docMenighetsbladet for Hammerfest Menighet 2010
download 
Report Transcription
Menighetsbladet for Hammerfest Menighet 2010
Andaktstelefonen 38091700 44 årgang. ✦ Nr. 3. ✦ september 2010 Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Foto: Helge R.Johnsen Hammerfest kirkekontor Kirkegata 21, P.boks 70 9615 Hammerfest Vår nye kirketjener er: Tlf.: 78 40 29 20 - Faks: 78 40 29 21 Knut Harald Karlsen 44 år. Født og oppvokst på Fuglenes her i Hammerfest. Gift med den beste kvinnen på vår jord. Tove Mette Karlsen. Knut har et godt humør er utadvendt og sosial. Hobby Musikk og foto. Jeg er utdannet barnevernspedagog. Liker å treffe nye mennesker. Ps: Jeg er også verdensberømt på (Fuglenes) Det viktigste i livet etter familien er musikk og prosa. mitt livsmotto er: Tider skal komme! Kontortid: Mandag – fredag kl 0900 – 1500 Lunsj: kl 1100 – 1130 Svein Sivertsen..............Daglig leder [email protected] Hans Bock .....................Prost hans.bock@c2inet Jon Atle Birkeland . ........Sogneprest [email protected]. Jon Arne Tandberg,.........Kapellan [email protected] Einar Tesdal....................Kapellan [email protected] Elena Brovold.................kantor Foto: Helge R. Johnsen Mvh Knut H Karlsen Kirketjener [email protected] Elena Fredriksen. ...........Organist [email protected] Berit Randi Oskarsen ....Menighetspedagog [email protected] Ingvill Ulveseth ..............Diakon [email protected] Berit Pihl Johansen........Konsulent [email protected] Eva Bjørgve.....................Sekretær [email protected] Per-Kristian Fyhn. ...........Kirkegårdsarbeider Trond M. Sivertsen.........Kirkegårdsarb. Hans Arne Dahl .............Klokker/kirketjener Knut Harald Karlsen.......Kirketjener Menighetsrådsleder: Anne-LIne Nora Menighetsbladet Kirkegata 21, Boks 70 9615 Hammerfest Tlf.: 78 40 29 20 Telefax: 78 40 29 21 Redaksjonen: Anne-Line Nora, red., Økonomi: Svein Sivertsen. Montasje/Layout Helge R. Johnsen. Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv. Opplag: 4600 Utkommer: 4 ganger årlig. Distribusjon: Posten. 2 Hammerfest menighetsblad Menighetspedagog Hei. Jeg heter Berit Randi Oskarsen og er nylig blitt ansatt i ett års vikariat som menighetspedagog i Hammerfest kirke i 60 % stilling. Før denne ansettelsen så har jeg kun jobbet med konfirmantene i kirka, spesielt på bo-hjemme leiren i helgene. Jeg har jobbet på Breilia skole som ungdomsarbeider og lærer i ca. 10 år. Ellers kan jeg si at jeg er født i Karasjok en sommer for 49 år siden. Jeg er nummer 7 i en søskenflokk på 9. Vi bodde på et lite småbruk ved Karasjokelva, ca 10 km fra bygda mot Tana. Vi ble tidlig vant til å gå i kirka med mor. Hun var et troende menneske og deltok også ofte på de læstadianske møter på bedehuset i Karasjok. Der syntes vi ungene at det kunne bli for heftig og langtekkelig. Nå i voksen alder synes jeg det er naturlig å gå i kirka av og til. Jeg flyttet til Hammerfest i 1977 for å gå på handelskolen og her Foto: Helge R. Johnsen har jeg vært siden. Jeg er gift med Odd og vi har 4 barn og 2 barnebarn Mitt ønske for dette året her er at jeg kan være med på å skape en naturlig møteplass mellom innbyggerne i byen og kirka. Kom å spør om omvisning i kirka, ta en prat med oss eller bare en kopp kaffe når dere har tid. Kanskje just du er interessert i litt frivillig arbeid. Leder ANDA K T Sommeren er over med sine farger, lys, lukter og lyder… Høsten er her, - høst har en molltone i seg, med en varmende fargeprakt, lys i alle nyanser og luft som kjennes frisk og kjølig. På hver sin måte skaper de to årstidene god stemning og et mangfold av opplevelser. Haustmåned ble september kalt i deler av landet i gammel tid. Fiskemåned var et annet navn, det hadde sammenheng med at den livsnødvendige høstsilda ble fanget i denne tiden. Denne måneden skulle buskapen i hus, kornet berges, og det var viktig at det var vann nok ved møllene, når kornet skulle males. En travel tid. Vi har det også travelt; vi høster rikelig av naturen i denne måneden, og mange håndgrep skal gjøres før den første snøen kommer. Høsten er årstiden hvor mange innendørs aktiviteter er i gang igjen, det samme for de gode tiltak utendørs. Her kan man velge i mange gode tilbud og arrangement, for den som ønsker å delta aktivt, - eller ha stor glede av å være publikum. I menighetsbladet kan dere lese hvilke tilbud og arrangementer som er i regi av kirken denne høsten og frem mot jul. Redaksjonen har gitt ”nyorgelet” mye spalteplass helt fra planleggingsstadiet. Det har vært spennende og følge det omfattende arbeidet for tilslutt å se hvor flott orgelet fremstår nå. Vi kan med glede og forventning se fram til det første musikalske høydepunkt søndag 21. november på innvielseskonserten. Da får vi til fulle høre hvordan orgelet lyder. Før denne konserten, samme dag, blir orgelet vigslet. Tre organister vil ved den anledning gi musikalsk liv til gudstjenesten. Bekjennelsen av Jesu navn ekjennelsen har hatt og må ha en sentral plass i den kristne tro. Og ikke bare det. Den er helt avgjørende. Hver søndag bekjenner vi i kirken troen på en treenig Gud. ”Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.” (Romerne 10,10) Folkemeningene om Jesus var og er mange. Millioner har vitnet om ham som sin Herre og Frelser, og andre igjen fornekter hans navn. Før sin død stilte Jesus sine venner noen spørsmål: - Hvem sier folk at Menneskesønnen er? Det visste disiplene. De hadde på sine vandringer snappet opp mye om folkemeningen. Mennesker har til alle tider forsøkt å danne sitt eget gudsbilde, ved å plassere Jesus inn i sin egen religiøse og moralske tankeverden. Mange elsker å diskutere religiøse spørsmål, og har klare meninger om hva kirken skal stå for og lære. Heller det enn å ta et personlig standpunkt. Velkommen til allehelgensminnegudstjeneste Hammerfest menigheten ønsker spesielt alle som har mistet en av sine i vår menighet velkommen til minnegudstjeneste kvelden på allehelgenssøndag 7. november. I år fornyer vi denne gudstjenesten litt ved å flytte den til Hammerfest kirke i stedet for Hauen kapell hvor den har vært holdt de siste år. Det vil bli musikk, gudstjeneste og anledning til å tenne lys til minne om de som er gått bort. Jesus sier: Kom til meg alle, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt 11,28 Gje meg handa di, ven Tekst: Sondre Bratland/melodi: fra Irland 1600-tallet Gje meg handa di, ven, når det kveldar det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og venlege tankar fylgje oss inn i draumars land. Varme tankar og hender som trøystar er som sol over frosen jord. Kjenne varrmen frå ein som er nær deg gjev langt meire enn store ord! Refreng: Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt. Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. Refreng: Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt. Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. Velkommen til kirka! Vi har mange fine høstdager foran oss, - nyt dem. Visdomsord Cicero: Anne-Line Nora, redaktør Hvis godhet og vennlighet ble tatt bort fra livet, hva har vi da tilbake? Goethe: All begynnelse er lett, de siste skritt de vanskeligste – og bli sjelden tatt. E. Lawrence: Selv om noe fremdeles er ugjort, må en hver ta seg tid til å sitte ned og se løvet skifte farge. Hammerfest menighetsblad 3 Knøttesang Knøttesangen er i gang – onsdager fra kl 1745 – kl 1830 i kirkestua. Glad sang – lek – servering. Musikalsk leder: Organist Elena Fredriksen. Velkommen! Høstleir i Repparfjord Tradisjonen tro arrangerer vi høstleir for 10 – 13 åringer på Ungdomssentret. Tidspunkt: 1. – 3. oktober. Her skal vi ha det gøy – og gjøre mange aktiviteter sammen. - Hilsen leirsjef Ingvill. Avskjedsgudstjeneste Søndag 21. november er det avskjedsgudstjeneste for prost Hans Bock. Biskop Per Oscar Kjølaas vil være tilstede. Murmansk kirkekor deltar. Murmansk kirkekor Avholder konsert i Hammerfest kirke lørdag 20. november. Tid for konserten annonseres senere. Familiegudstjeneste Søndag 17. oktober Under denne gudstjenesten ønsker vi å gi flest mulig 4-åringer den koselige 4 års boka. Det vil bli sendt ut invitasjon. Konfirmanthelg I kirken fra fredag 29. til søndag 31. oktober. Her deltar konfirmantene med ulike oppgaver. Lysvåken – Lysmesse Er du 10 eller 11 år, inviterer vi deg til å overnatte i kirken – i kirkerommet fra lørdag 27. til søndag 28. november. Aktivitetene er mange – og vi forbereder også søndagens lysmesse – første søndag i advent. Julespill for barnehagene I uke 49 inviterer vi alle barnehagene til julespill i Hammerfest kirke. Alle ansatte i kirkestaben deltar. De av barna som har lyst, kan være med som gjetere, engler eller lystennere. Julegudstjeneste for skolene Til jul har vi tilbud til alle skolene om julegudstjeneste i kirken. Det skal etter planen foregå i uke 50 – 51. 4 Hammerfest menighetsblad Innvielseskonsert i kirken Søndag 21. november ser vi med glede frem til å ønske menigheten velkommen til innvielseskonsert av det nye orgelet med organist/ orgelkonsulent Bengt Norbak-ken. Tidspunkt for konserten vil bli kunngjort i Finnmark Dagblad. Gave til menighetsbladet Vennligst sett det inn på konto nr. 7592.05.13026. Vi sender gjerne menighetsbladet til familiemedlemmer eller venner. Ring kirkekontoret tlf. 784 02920. Godvillig og oppegående På denne tiden av året er vi atter i gang med forskjellige aktiviteter i kirken. Derfor trenger vi noen ekstra hjelpende hender, og vi spør: – Er det noen av dere, uansett alder, rimelig oppegående, som gjerne godvillig har ”forferdelig” lyst til å være behjelpelig med for eksempel kirkekaffen, være med på Knøttesang, være med på Babysang, eller... ? Ta en ”spontan” avgjørelse, ring kirkekontoret!! A.L. Rypefjord kirkeforening Første møte etter ferien blir torsdag 30. september. Vanlig tid og sted. Vi ønsker små og store hjertelig velkommen. styret Juleverksted og risengrynsgrøt Vi planlegger å lage et juleverksted med servering av risengrynsgrøt for små og store i kirkestua – i adventstiden. Babysang i trosopplæringen Vi holder på å planlegge babysang for barn mellom 0 – 12 mnd. Oppstarten vil bli annonsert i Finnmark Dagblad i god tid før oppstarten. Men vi kan si såpass at babysangen blir på formiddagene, men tid og sted er enda ikke bestemt. FØLG MED! Strikkeglade damer Har du garn og tid til overs, hadde det vært kjempefint om du kunne bidra med enten sokker, votter,. Lue, skjerf eller annet til spe-/småbarna på sykehuset i Okhaldhunga. Det hadde vært givende å kunne sende en stor pakke fra menigheten i svært god tid før jul. Vi sier også tusen takk til sokker, votter, eller annet håndarbeid til vårt julelotteri. Lotteriets formål: Barna i Okhaldhunga, og tilstelning for menighetens barn og unge. A.L. Minneord om Kjell Hægdahl Det var trist å få høre at Kjell hadde forlatt oss den 08. juni i år. Vi var klar over at Kjell var alvorlig syk, og da den triste meldingen kom om at han var godt bort så går tankene våre først og fremst til de som sto han nærmest. Kjell ble ansatt som kirketjener av menighetsrådet i 2000. Kjell var pliktoppfyllende, og var opptatt av orden og ryddighet, og ikke minst det å være profesjonell i sin måte og møte menigheten på. Kjell hadde en fin og lun humor. Smilet var alltid på lur. Høsten 2008 merket vi at ikke alt var som det skulle være med han Kjell, men vi regnet ikke med at det var noe alvorlig. Det kom derfor som et sjokk for oss alle da vi i febr. 2009 fikk den triste meldingen om at Kjell var alvorlig syk. Vi lyser fred over Kjell`s minne. Svein Sivertsen Selv om det begynner å bli noe sent på året med stellet på gravstedene, så vil jeg allikevel minne alle som besøker kirkegårdene og fjerner rusk, glass, blomster m.v. om å kildesortere i rette container/ søppeldunk. Utenpå hver container står det helt greit hvor du skal legge avfallet. Grunnen til denne påminnelsen er selvsagt at det er mange som putter avfallet i feile dunker, og dette medfører mye ekstra arbeid for kirkegårdsarbeiderne. De må sortere etter deg, noe som er meget tidkrevende. Den tiden kunne de ha brukt på helt andre oppgaver, som for eksempel mer stell på kirkegårdene, noe som er etterspurt. Når alle sorterer riktig, kommer det alle til gode! A.L.N. Salmen jeg velger... Barnegospel for deg mellom 6 og 9 år øver på onsdager klokka 17.30 – 18.30 Vi er det beste barnekoret i hele byen! (og det eneste… Ledere: Ingvill og Elena Men klokka 18.15 starter vi ”10-syng” (arbeidstittel) for barn mellom 10 og 12 år. Vi øver fram til klokka 19.00 Vi sees. Syng, syng, syng og vær GLAD!!!!! Er du en av dem som kommer på Barnegospel eller ”10syng” i høst, så har vi en kjempe spennende gave. Vi for lov å delta på musikalen ”Å så vakkert” sammen med Nordlys barnegospel fra Alta. Konserten blir i Hammerfest kirke lørdag 6. november klokka 17.00. HURRA! Kom, kom og hør et gledens ord... Jeg ble bedt om å skrive en salme jeg liker, og da måtte det bli denne. Ved sitt ord tenner Gud sitt lys for oss, slik at vi kan se vår synd og elendighet. ”Den blinde ser og slaven får sin frihet ufortjent”. Før jeg tok imot troen, var jeg plaget av angst. Men tenk for en stor nåde at vi kan tro våre synder å være forlatt i Jesu navn og ved hans blod. Min bror døde av kreft, i troen på syndenes forlatelsens nåde. Også da fant jeg trøst, da vi sang denne salmen i begravelsen. Anna Helene Olsen Kom, kom og hør et gledens ord, for Gud sitt lys har tent! Den blinde ser og slaven får sin frihet, ufortjent. Guds nåde lyser angsten bort, og troen kommer inn og varmer det som før var kaldt av tvil og tankespinn. Og derfor gir jeg ham mitt ja og kaller ham min Far, for han vil gi meg evig liv og alt han er og har Tekst: B.Schjeldrup, 1973fritt etter John Newton 1779. Melodi: Virgina Harmony, 1831 Hammerfest menighetsblad 5 Lars Levi Læstadius Utsmykningen på orgelgalleriet i kirken viser 11 felt med malte bilder. Felt nr. 10 viser bilde av prest og botaniker Lars Levi Læstadius. På bildet ser vi lederstjernen med en blomst. Lederstjernen er symbolet på en samekvinne som fikk Læstadius til å se lyset og predikere på en slik måte at folket forsto budskapet. Blomsten symboliserer at han var botaniker. i er mange her i Finnmark som har hatt familiemedlemmer og kjente som var læstadianere. Selv var mine besteforeldre på farssiden det, - de var innvandrere fra Finland, - og slo seg ned i Vadsø. Helt fra 1700-tallet og fram til første verdenskrig kom det flere bølger av finsk innvandring til Finnmark og NordTroms. Denne innvandringen gikk særlig til Lyngen, Alta og Tana. Den største innvandringen var fra 1860-årene. Da var det også svært vanskelige forhold i Nord-Finland. Det rike fisket og mulighet til jordbruk i fjordene og dalene lokket mange. I denne omgangen dro de helst til Øst-Finnmark, til Varanger og Pasvik. Her kunne man etter hvert snakke om nesten 100% finskspråklige bygder. De kom hovedsakelig fra læstadianske bygder i Nord-Finland og Sverige. Mange av dem sluttet seg til vekkingen også etter at de kom til Norge. Læstadianismen kunne spille en rolle som identitetsfaktor og motkraft mot presset fra norsk språk og kultur. Etter en god del år oppsto det flere retninger/fraksjoner innen den læstadianske bevegelse, som også førte til strid, splittelser og uenighet om lærespørsmål. Men felles for alle 6 Hammerfest menighetsblad slips, juletre og all unødvendig stas, både klesplagg og i hjemmet var utelukket. Barn, ungdom og studier Bildet er utført av maler og treskjærer Eva og Knut Arnesen. Foto Helge R. Johnsaen retninger er at de vil være strengt lutherske. Min bestefar (Karl Sirkka) ble i 1920-årene leder for de førstefødte. Denne fraksjonen vokste til å bli den dominerende retningen i ØstFinnmark, og den fikk fotfeste flere steder i Vest-Finnmark bl.a. i Porsanger og Nordkapp. På samme tid i Alta og Talvik var det felles motstand mot førstefødtedogmet, under leder Petter Posti. Denne motstand spredte seg også til Hammerfest, hvor de vaklet mellom gammellæstadianisme og de førstefødte. Etter Posti’s død, flyttet lærer Ananias Brune til Hammerfest og overtok som leder, og Hammerfest ble senter for gammel-læstadianer fraksjonen. En fellesnevner for hele vekkelsesbevegelsen var sterke fromhetskrav-/ forbud: mot røyking, alkohol, dans, kortspill, kino med mer. Også pynt, Lars Levi Læstadius ble født i 1800 i Jäkkvik, seks mil nordvest for kirkestedet Arjeplog i svensk Lappland. Han var det første barnet i en fattig nybyggerfamilie. Faren, Carl Læstadius, var av presteslekt. Forfedrene hadde siden andre halvpart av 1600-tallet vært prester i Arjeplog. Moren, Anna Magdalena Johansdotter var fra Storsele og av svensk-samisk opphav. Hun var den andre kona til Carl Læstadius. Barndomshjemmet var preget av stor fattigdom, også etter at de flyttet til Arjeplog. Faren var drikkfeldig og brutal mot moren når han var full. Erfaringene med både fattigdommen og alkoholen sine virkninger kom til å prege Lars Levi Læstadius sine holdninger. Fattigdommen kom til en viss grad til å forfølge han hele livet, og kan nok ha skapt en mindreverdighetsfølelse hos han. Denne følelsen var i så fall kompensert ved å gjøre fattigdommen til et ideal og et uttrykk for rikdomsforakt. Trass i disse forholdene i hjemmet synes foreldrene å ha lagt stor vekt på å gi han og den to år yngre broren Petrus en solid undervisning. Det er sagt at de kunne lese i fem årsalderen. I 1808 flyttet familien til en sønn fra farens første ekteskap, Carl Erik(d. 1816), som var prest i Kvikkjokk. Der hadde brødrene det bra på alle vis, men da halvbroren døde, måtte de greie seg selv som gymnasiaster i Härnösand. Ved hjelp av sparsommelighet og flid klarte de seg gjennom også studietiden i Uppsala. Læstadius var interessert i botanikk, og valgte å studere det. Etter en tid brøt han likevel tvert av, og begynte å studere teologi. Årsaken til dette er uklar, men et råd han fikk med den sterke slektstradisjonen, var trolig avgjørende. Begge brødrene avla preste-eksamen og ble vigslet samtidig i 1825. Lars L. Læstadius kom likevel til å drive med botaniske studier hele prestetiden sin. Han ble kjent som en av de fremste ekspertene i samtiden på den nordiske fjellfloraen. For innsatsen sin på dette feltet ble han medlem av den Kongelige svenske vitenskapsakademiet. Etter å ha fulgt en fransk vitenskapelig ekspedisjon fra Alta over Kautokeino til Sverige i 1838, fikk han tildelt den franske æreslegionen sin ridderstjerne. Han publiserte en del artikler om botanisk emner i svenske fagtidsskrift. Han fikk en fjellvalmueart oppkalt etter seg. Dette er en svært sjelden plante som er funnet noen få steder i Troms og på Pältsafjellet i Nord-Sverige. Prest og misjonær i Lappland Læstadius ble først ansatt som hjelpeprest i hjembygda Arjeplog og var samtidig misjonær i Pite lappmark. Året etter ble han av biskopen plassert som sogneprest i Karesuando. Dette var det nordligste soknet i Sverige. Her var han nødt til å lære seg tornesamisk og finsk, siden nær sagt ingen av soknebarna forsto svensk. Det var særlig finsk som kom til å bli det språket Læstadius prekte på. Detter er nok noe av årsaken til den nær sakrale rollen dette språket siden har hatt i Læstadianismen. 1827 giftet han seg med en nybyggerdatter han kjente fra barndommen, Brita Catarina Alstadius(1805-88). De fikk 12 barn og av disse levde 11 opp. Også som prest og senere prost var Læstadius fattig. Den store barneflokken krevde sitt. Han var ikke for streng til å kreve inn tiende, som skulle være lønnen hans, av de fattige soknebarna. Gjestfriheten var stor i prestehjemmet. Det var ofte fullt av folk som fikk både mat og losji. Det skal ikke ha manglet noe på hans iherdighet i tjenesten, også før det åndelige gjennombruddet. Han fartet flittig omkring i det vidstrakte soknet. Særlig var han opptatt av å forbedre opplæringen av barna i den såkalte konfirmantskolen. Et av de største problemene han møtte i arbeidet sitt, var drukkenskapen blant folk. Med dette fulgte kvinneog barnemishandling, usedelighet, kriminalitet og fattigdom. Læstadius prekte strengt mot dette, men med liten fremgang, ifølge han selv. Sommeren 1843 tok han den såkalte pastoraleksamen i Härnösand, noe han måtte ha om han ville være prest utenfor Lappland. Hans latinske pastoralavhandling Crapula Mundi hadde voldsomme angrep på de rådende kirkelige forhold og det profane kulturliv. Sitt åndelige gjennombruddet fikk Læstadius i 1844, etter å ha vært prest i 18 år. Dette kom ikke uten kriser og kamp over lang tid. Han hadde vært plaget av sykdom og dødsfall i nær familie. Han mistet en sønn i 1839 og broren Petrus i 1841, noe som førte han inn i en tid med angst og samvittighetskvaler. Samme året som han tok pastoraleksamen, ble han utnevnt til fylkesprost og visitator for alle sokn i Lappland. På den første visitasjonsreise traff han i Åsele en ung samejente, Maria. Samtalen med henne i sakristiet etter gudstjenesten var ifølge Læstadius selv det som fikk det til å lysne for han. ”Den kvelden fikk jeg kjenne en forsmak på gleden i himmelen!, har han skrevet. Samtidig har han fått en forståelse av at arbeidet som prest var mer et personlig kall og ansvar enn før. Etter visitasjonsreisen tok en ny epoke til både i hans liv og soknet hans, faktisk på hele Nord-kalotten. Vekkingen Forkynningen, som nok hadde vært streng før også, ble nå skarpere. Nåden ble forkynt klarere for de som kom i sjelenød. Mange reagerte mot det grove språket. Læstadius var på bølgelengde med sine tilhørere, samtidig som han hadde evne til å konkretisere de kristne sanninger med bilde fra naturen, og folk sitt daglige liv. Med undring, uro og til dels spott reagerte de dannede på de nye tonene i forkynningen. Vinteren 1846 ble starten til en ny vekkelsestid som kom til å endre folkelivet i Karesuando helt. Det strømmet nå mennesker til kirka, også langveis fra, for å høre den ”gale” presten. Vekkingens ytringer var nokså påfallende. De omvendte kunne ha syner og fikk åpenbaringer når Læstadius prekte. Det mest egenartede var det som ble kalt ”rørelser” (på finsk liikutukset). Det var når folk kom i sterk affekt under gudstjenestene, og ga uttrykk for dette ved hopping, omfavning, gråt og høye rop. Læstadius så på dette som tegn på levende tro, og prøvde ikke å stanse slike ytringer. nder denne vekkingstiden vant kampen over brennevinet en stor seier. Han sendte ut avholdsarbeidere som et viktig middel mot drukkenskapen. Enda viktigere skulle de såkalte misjonsskolene bli. Læstadius startet den første skolen i 1848. Formålet med skolene var å gi barn og unge kristen kunnskap og motvirke all drikking. Her ble hans prekener lest. Den typiske læstadianske lekmannsforkynningen ble utformet på dette viset. Strid og vansker I 1849 ble Læstadius utnevnt til sogneprest i det nyopprettede soknet Pajala. Også der skulle vekkingen gripe om seg raskt. Han møtte nå en sterkere og mer utholdende motstand enn før. Pajala var et annet og mer sammensatt samfunn. De negative holdningene han hadde til de rike og overklassen, hindret han i å vise nødvendig varsomhet. Med kraftig og utfordrende forkynning terget han ”herskapsfolket” på seg. Dette førte med seg mange feider, klager og meldinger til kirkelige og verdslige overordnede. På toppen av det hele kom de tragiske hendelsene i Kautokeino i 1852, som svekket hans navn. Etter mange år med hardt arbeid og nerveslitende strid, merket Læstadius at kreftene minsket. Han fikk store plager med syn, smerter i bryst og mage. Han døde i 1861. Gravferden i Pajala ble en sørgehøytid som rørte ved hele Nordkalotten, og et vitnemål om hvor langt og vidt vekkingen hadde nådd. Det var samlet folk fra tre riker og av fire språk, for å ta farvel med denne ”ødemarksprofeten” og ”lapplandsapostelen”, som skapte den største religiøse folkebevegelsen i nord. Kilde: Per M. Aadnanes A. L. Nora Hammerfest menighetsblad 7 Foto: Helge R. Johnsen ”Orgeltrailer” på plass Klar til avlasting Jens Zahcariassen og sjåføren Normann, legger kondukterne (luftrør) på benken. Vifteskapet heises opp ... Fra venstre: Jon Nilssen, Ole Jensen og Jens Zachariassen. Kaos i midtgangen 8 Hammerfest menighetsblad Kirka måtte stenges for besøkende. Bent Jepsen bærer taket til hovedverket i orgelhuset Snekkerarbeidet på orgelgalleriet er utført av Nyboloft. Ullpapp er lagt på gulvet, Bent Jepsen og Ole Jensen markerer midtlinja. Svellehuset begynner å ta form. Belgen og vifteskapet på plass. Bunnramme er lagt og vatres opp. Tårnet til svellehuset heises opp. Rulleventilen regulerer luften til belgen i hovedverket. Huset til hovedverk føres opp... Svellehuset er reist og pedalhuset under oppføring Orgelmontørene Bent Jepsen, Ole Jensen og Jens Sachariassen førte opp ”husene” uten hjelp av tegninger. Malermester Tomm Hansen har stått for maling av orgelhuset. (Foto. Fred Davidsen) Orgelhuset ferdig til maling... Hammerfest menighetsblad 9 Kirkegårdstreff i Mefjord Tekst og bilder: Alvin Vaséli I forbindelse med fiskeog friluftsfestivalen i Akkarfjord på Sørøya i begynnelsen av juli ble det arrangert kulturminnetreff på den gamle kirkegården i Mefjord. Det er mange hundre år siden det har vært så mange mennesker samlet på kirkegården. Mefjord var frem til slutten av 1600-tallet hovedstedet for hele Hammerfestområdet. Kirken som ble bygget omkring 1500, var blant de første som ble bygget i Finnmark. Fra Mefjord var det kort vei til fiskefeltene utenfor Sørøya, og på det meste kunne det bo flere hundre mennesker på stedet under vårfisket. Men katastrofen rammet Mefjord omkring 1650, da ti båter med 40-50 fiskere ble borte på havet samtidig etter en storm. Igjen på stedet var det enker og barn. Kirken forfalt, og i 1674 ble kirkens verdier flyttet til Hammerfest, som da ble hovedkirke for området. Kirkegården frem fra glemselen Mye har skjedd i Mefjord siden den gang, og de siste tiårene har stedet bare hatt en fastboende innbygger. Den gamle kirkegården er det lenge siden noen har vært begravd i, og de siste hundre årene har den ligget gjengrodd og glemt. I vår ble det tatt initiativ fra folk i Akkarfjord i samarbeid med stedets eneste innbygger, Petter Ness, for å få dette kulturminnet frem fra glemselen. Store gresstuer ble hogget vekk og gammelt gress ble brent. Etter en 10 Hammerfest menighetsblad Karen Lorentzen fra Hammerfest bidro med kirkelig tale og velsignelse Organisten Teun fra Holland spilte på et gammelt vandreorgel runde med gressklipperen før kirkegårdstreffet, dukket konturene av de gamle kirkegårdsmurene, gravene og selve kirken frem igjen. Gudene var fornøyde Gudene må ha vært fornøyd med at det gamle kirkestedet ble minnet igjen. Mens folk kom vandrende over fjellet fra Akkarfjord og Gamvik, og båter fra Hammerfest kom sigende inn fjorden, la sommeren seg varm og blid over Mefjord. Nesten sytti mennesker møtte opp på kirkegården. Et gammelt vandreorgel var skaffet frem for anledningen, og igjen lød det orgelmusikk på det gamle kirkestedet, spilt av en organist fra Holland. Sykehusprest Karen Lorentzen fra Hammerfest bidro med kirkelig tale og velsignelse. Fire jenter fra Akkarfjord og Tyskland med saksofon og klarinett bidro med mer vakker musikk, og de fremmøtte fikk også en kort gjennomgang av Mefjords histo- hva er Av Jon Arne Tandberg vorfor har vi det som kalles nattverd så ofte i kirka egentlig? Så å si hver søndag rundt omkring i kirker i Den norske kirke feires det nattverd under høymessen kl 1100. Så også i vår menighet her i Hammerfest, nesten hver søndag løftes det kalk og beger med vin og brød, og ordene ’Dette er Jesu blod’ lyder over vinen, og ’Dette er Jesu legeme’ lyder over brødet. Hvis man tenker over det, er nattverd egentlig ganske rare greier. Hvis en venn av meg hadde rakt meg ei brødskive og sagt at dette var hans kropp, så hadde jeg vel med rette spurt hvordan det sto fatt med ham. Det er slik med nattverden, at den har så lang historie i vår kultur og er så tett forbundet med gudstjeneste og høytidelighet, at den opprinnelige situasjon den oppsto i ikke er så lett å få øye på. Ja for hva er egentlig nattverd? Når vi har konfirmantundervisning om kirkerommet, om alle symboler, ting og gjenstander som hører til der, så kommer vi til slutt til alteret. Da spør jeg konfirmantene om hva dette egentlig er. Da får vi som regel mange gode svar: F.eks det stedet der presten står (helt riktig), et sted der man ber (helt riktig), der lysene og bøkene ligger (også helt riktig). Så må jeg spørre rie. Og hva var vel mer naturlig enn at kulturminnetreffet ble avsluttet med en salme av den kjente nordnorske prest og salmedikter Petter Dass fra 1600-tallet. Petters vafler Som alle kirketreff, ble også dette avsluttet med kaffe og kaker. Siden det hadde kommet langt flere på kirkeplassen enn initiativtakerne hadde regnet med, så ble det hektisk for Petter Ness som hadde ansvar for kaffe og varme vafler. Og mens sola fortsatte å varme og måsene videreførte sangen, vandret folk hjem igjen langs Petterveien over fjellet. nattverd? også vi i dag sitte og være deltagere på linje med Peter, Jakob, Johannes, Fillip og alle de andre rundt Jesus selv. Jesus sa også om brødet og vinen han løftet, at det var hans kropp og hans blod. Det betyr at han også er til stede i brødet og vinen i dag, når vi feirer nattverd. Derfor er det egentlig ikke videre hva alteret ser ut som, presten som innstifter og hva det ligner. Etter litt fram og deler ut nattverd, det er tilbake så kommer vi frem til at det Jesus selv som innstifter ligner et bord, og da er vi framme og gir av seg selv til oss. ved poenget. Det er jo det alteret Er Jesus til stede helt virkelig er, et spisebord. Veldig konkret i brødet og vinen, mange altere rundt omkring i kirker er det lettere å forstå er så utsmykket at symbolikken Pauli ord i Korinterbrevet: med spisebord ofte blir borte. Men Velsignelsens beger som grunnleggende sett, er et alter i vi velsigner, gir ikke det oss en kirke der for å være det bord del i Kristi blod? Brødet som Jesus feiret det siste måltidet som vi bryter, gir ikke det med disiplene. Da Jesus spiste del i Kristi kropp? Fordi det påskemåltidet med disiplene, sa er ett brød, er vi alle én han følgende ord: kropp. For vi har alle del i Mens de holdt måltid, tok det ene brød. 1 Kor 10,16Jesus et brød, takket og brøt det, 17 Er Kristus til ga disiplene og stede i brødet, da sa: «Ta imot og blir også vi som spis! Dette er deltagere rundt ”Jesus var min kropp.» Og hans bord en sammen med syke og han tok et beger, del av hans friske, rike og fattige, takket, ga dem kropp. Slik blir mektige og svake...” og sa: «Drikk alle kirken Kristi av det! For dette kropp i verden. Der er mitt blod, paktens får vi fellesskap, der blod, som blir utøst for får vi tilgivelse, der får vi mange så syndene blir tilgitt. … håp, der får vi liv. Jeg pleier Gjør dette til minne om meg. å tenke om nattverden Matteus 26-28 og Lukas 22,19 som en himmelbro. Et sted Det siste verset fra Lukas der himmelen bryter inn viktig. Jesu bud om å holde dette i min verden. Nattverden påskemåltidet han holdt med er som ett punkt i mitt liv, disiplene til minne om ham, var hvor tid og rom oppheves grunnen til at de første kristne og hvor den himmel som samlet seg rundt fellesskapet rundt skal komme, er nå. Og nattverdfeiring med hverandre jeg får nye krefter til å gå og bønn til Gud. Rett og slett det ut i verden i igjen. Slik gir vi i dag kaller for gudstjeneste. nattverden oss mot til å I Apostlenes gjerninger står det leve og mot til å tro. om den tidligste kirke: De holdt Til slutt et viktig poeng. seg trofast til apostlenes lære og Nattverden er for alle fellesskapet, til brødsbrytelsen og døpte, absolutt alle! Ikke bønnene. Apg 2,24 for de rene, ikke bare for de Slik er det den dag i dag, det er som går ofte i kirka, men dette vi gjør når vi har gudstjeneste, for syndere slik som deg vi gjør Jesu siste måltid på nytt, til og meg. Jesus var sammen minne om han som sa Gjør dette til med syke og friske, rike og minne om meg. Slik blir en kristen fattige, mektige og svake, gudstjeneste å samle seg rundt det er han også i dag. det bordet som Herren selv satt Velkommen til nattverd sammen med sine venner. Der får neste gang du er i kirka. Gaver til menighetsbladet ANDAKTSTELEFONEN 380 91700 Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag 42. årgang • Nummer 1 • Mars 2008 GOD PÅSKE! Astrid Marie Eriksen’ Strandgatens vel, Liv Gully Berg Juliussen, Ingrid Oline Hansen, Jenny Karin Brovold, Svetlana Viktorovna Holm, Roger Nikolai Loretnsen, Albert Kristian Brox, Bjørg Opdahl, Sonja Håkonsund, Ella Karin Kristensen, Janne Bartholdsen Hansen, Bjørn Kåre Kristiansen, Ellen M Berg-Hansen, Ulf Hansen, Gerd Bang Brevik, NN, Samuel Andreas Samuelsen, Paula Brun Larsen, Arnhild og Arnulf Sjursen, Sissel K Berg Røstvik, Olaug og Enok Mauseth, Nelly Nordnes og Greta Olaussen, Aase og Birger Weile, Lillian P Martinsen, Tove Holm, NN, Ingrid K Gebhardt Reite, Claus Normann Johnsen, NN, Unni Simonsen, Solveig Løkke Knudsen, Kirsti E S Nilsen, Anne Brodahl, Arvid Johnsen, Reidun Henriette Rognlid, Elin B Strand, NA Danbolt Mjøs, Ragnhild og Fritz Størdal, NN, Jessie og Kjell Planting, Aud Brox, NN, Kitty og Hans Pettersen, NN, Harry Johansen, NN, MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG NN, Aud og Frank Wæraas, NN, Hildegunn Hansen, Aud Sundquist, Inger Albrigtsen, BorghildJohansen, Nanne Heggelund, Mildred Natalie Samuelsen, NN Kari Birgitte Hegle Tessem Sigrunn Pedersen Åse Meedby NN Egil T Hagen Kåre Johansen NN, NN, Bjørg Albrigtsen Inger Marie Albrigtsen NN Åse Kathleen Nylund. Hjalmar Paulsen Karin Mauno Johansen NN Arna Marie Pedersen Silje Hansen Bjerring Ragnhild Moe Skadal Ruth Fredriksen, Ella og May Rønquist, Gunnar T Holm, Inger Britt Nilsen, NN, Gerd B og Per Spein, Klara Jakobsen, Gerd Nathalie Brenden Lund, Eva Milch, NN, NN, Hedvig Andreassen, Ingrid og Reidar Bekkavik, Solveig Irene Vinsrygg, Liv Østreim, Sigurd Andreas Størdal, Else Mathisen, Bodil Dahlbom, Karen-Lise Gjetmundsen, Sverre Eliassen, Else Marie Svendsen, Solveig Sandvik, NN, Anne og Ivar Johansen, Oddmund Larsen, Elsa Henriksen, NN, Randi M. Karlsen, Margit Bruun Løkken, Ellinor J. Riise, Britt Strandeng, Aslaug Rodal, Kari Hagen, Margot Lyngvoll, Gunvor Gustavsen, Ann Sylvi Jensen, Gerd-Inger Selnes, Ingeborg Pedersen, Liv Aas. Inger Marie Amundsen, Sigrunn Henriksen. I alt 27 700,Mange tusen takk! Hammerfest menighetsblad 11 Utdrag fra Menighetsblad for Hammerfest, Sørøysund og Kvalsund, nr. 2 1954. Skrevet av Kaare BergHansen. En kan ikke unngå å legge merke til de to gamle lysekroner i messing fra eldre tid. Den ene er forholdsvis enkel, og det har ikke vært mulig hittil å bringe på det rene hvor gammel den er. Den har ingen inskripsjon eller fabrikasjonsmerke. Den andre lysekronen er atskillig rikere utstyrt og har følgende inskripsjon med snirklede bokstaver: Eph: 5 Cap: V. 8 I vare fordum Mørket, men nu et lys udi Herren Omgaas som Lysets Børn: -Givet af Claus Christian Kielstrup til Guds ære Og Kirkens prydelse, samt til en Amindelse om Hans 2de hustroer: Else Boye og Friderica M. Kildal, og 2de Børn, Else M. Kielstrup og Andreas C. Kielstrup, som herunder ligger begravne. 1763 Giveren av denne vakre lysekrone. C.C. Kielstrup, var sokneprest i Hammerfest fra 1751 til 1767. På alteret ligger de bøker som var i bruk i den brente kirke, alterbok, tekstbok og messebok. Også altersalmeboka er i behold. Her er også et kjært minne fra innvielsen av den brente kirke. Det er en vakker bibel, trykt i Christiania 1891. Den er i gullsnitt og har to messing- penner. På forsiden et kors og på tjenestene i gravkapellet i den første baksiden en kalk i gulltrykk. I bibelen tiden etter krigen. Derfor hører de er følgende inskripsjon i gull på naturlig med her. forsatsbladet: Gave ti Hammerfest kirke fra Medhjælper Hans Emanuel Olsen 1893. H.E. Olsen var i en årrekke fra 1860 knyttet til kirken som medhjelper. To store lysestaker i sølv pryder Gi ærlig og oppriktig ros. Mange alteret. Kommer en nær til, får menneskers liv ville kanskje vært en se at det er overmåte vakkert endret hvis bare noen hadde maktet håndverksarbeid med kunstferdige å gi vedkommende følelsen av å være verd noe. Når du selv får ros, siselering. Lysestakene har på foten så avbryt ikke. La det ikke gå til en inskripsjon: Til Hammerfest kirke hodet, men til hjertet. Ros er en fra Aage Aagaards enke. Kjøpmann vidundermedisin, og den utretter Aage Aagaard døde i 1846. Hans grav mirakler. er i familiegravstedet på Hammerfest Når du er raus med ros vil også mye kirkegård. av virkningen falle tilbake på deg selv. Av nyere dato er to vakre, litt Ved å rette søkelyset mot andre, vil mindre lysestaker i sølv. De er også gjenskinnet bestråle deg mer enn om minnegaver til kirken, som det fremgår du bare hadde rettet søkelyset mot av inskripsjonen: Foræret Hammerfest deg selv. Å rose andre er en form for kirke i 1917 av Toralv og Gunnar Hagen. holdning, en slags livsstil. Til minde om deres far bokhandler og Når skrøt du sist av en kollega? kirkeværge Arbeidskolleger som får ros av deg, vil ikke ha noe imot å samarbeide G. Hagen, født i Rendalen 26-2med deg. Gi ros til din familie og 1826, død i Hammerfest 6-5-1914. venner så ofte du kan. Med ros vil Kirkeværge fra 1874 til 1908. du spre glede omkring deg. Prøv Bokhandler G. Hagen, grunnleggeren med ros, hvor du enn går. Ingen blir av firmaet, kom som ung lærer til ødelagt av å få for mye ros, men Hammerfest. Han er begravet i familiens hvert minutt dør noen på innsiden av gravsted på Hammerfest kirkegård. mangel på den. Foruten disse lysestakene brukes E. Solbakk også to lave i tinn. De er anskaffet av søster Lydia Johansen til guds- Legende om blomster Det er spesielle mennesker som er kjære og har vært der bestandig. Som gir næring til minner så dypt og inderlig. Mennesker fra min fortid er en del av mitt liv og en del av meg. Jeg vil ikke at de skal forsvinne. Det er hyggelig å kunne ta frem minner. I tankene lever de opp igjen, de årene som gikk, med en som har mange av de samme minnene. Vi kan holde på i det uendelige med våre ”husker du”. Jeg vil alltid bevare minnene om stunder vi har delt. Hente frem erindringsbilder fra sinnets arkiv. Skarpe og uretusjerte bilder. Fra en felles livs epoke. Nostalgi er å huske gledene, uten å gjenoppleve smertene. Gode minner og erindringer er som roser utpå høsten. Det gjelder å huske på at det er minner, og de må ikke få gripe inn i hverdagens krav. Da kommer man til å leve i en slags drømmeaktig uvirkelighet. Man skal ikke klamre seg til minner, men betrakte dem som vakre opplevelser på livsveien. Det gjør ikke sinnet så trist, og da blir man i stedet takknemlig for det man har fått. E. Solbakk 12 Hammerfest menighetsblad Da Gud skapte blomstene, fikk hver og en av dem velge hvor de helst ville vokse. Vannliljen valgte tjernene og vannene, der overflaten ville reflektere dens skjønnhet som i et speil. Linneaen valgte skogen, der de store, mørke trærne ville framheve dens slanke form. Valmuen valgte engen, der den ville bli beundret av hver eneste vandrer som kom forbi. Men røsslyngen holdt seg litt i bakgrunnen og da de andre blomstene hadde gjort sine valg, spurte Gud hvor hun ønsket å blomstre. ”Om du ønsker det, Herre, så vil jeg gjerne vokse på de karrige åsene og de steinete fjellknattene”. Gud gledet seg stort ved dette ydmyke ønsket, og svarte: ”Der skal du få vokse. Og som takk for ditt uselviske ønske skal jeg pryde deg deg med utallige små fargesprakende blomster”. -Og dette er grunnen til at røsslyngen lyser med slik glød og fargeprakt overalt der den vokser. Døde i perioden Døpte i perioden 24.05.-10 – 29.08. -10 22.05. -10- 31.08 -10 Navn....................................Født Leif Lomaas....................... 1938 Elise Olive Solvang............. 1911 Harald Pedersen................ 1931 Kjell Andor Hægdahl........... 1949 Ole Leonart Dahl................ 1932 Nina Krane Altmann........... 1961 Odd Heitmann.................... 1936 Britt Johanne Jensen.......... 1932 Else Sundby....................... 1955 Olga Agnethe Strømme....... 1917 Leif Kristian Samuelsen...... 1935 Ernst Hauboff..................... 1950 Hans Richard Olsen Rotvik.. 1971 Dina Alberta Hansen.......... 1918 Willy Arnfinn Weile.............. 1932 Ruth Gundersen................. 1914 Åse Arnesen...................... 1933 Reidun Karine Olsen........... 1948 Sigvart Erling Johannessen. 1950 Østa Olaug Alise Mølmann.. 1918 Gudrun Nilsen.................... 1917 Olea Alvilde Jensen............ 1914 Oddbjørg Marie Lysmen...... 1937 Arna Edith Østvik................ 1923 Død 26.05.2010 29.05.2010 29.05.2010 08.06.2010 15.06.2010 15.06.2010 20.06.2010 24.06.2010 25.06.2010 27.06.2010 09.07.2010 10.07.2010 11.07.2010 22.07.2010 22.07.2010 25.07.2010 29.07.2010 29.07.2010 06.08.2010 21.08.2010 21.08.2010 25.08.2010 26.08.2010 14.08.2010 ”Den trøst er likevel den siste, den tro består til sist. Hva var det vi måtte miste – vi får tilbake hist. Til undergang ei skaptes endog det minste frø: Det var kun skall som taptes, livskjernen kan ei dø.” Døpt....................................................... Dåpsdato Sted Ruben Holmgren Fagerthun......... 24.05.2010 Emma Elise Jensen.................... 24.05.2010 Audun Rikstad Rønning.............. 24.05.2010 Oda Kristine Holmgren Wirkola.... 24.05.2010 Ingrid Borge Gjefsen................... 30.05.2010 Alvin Leander Mortensen............ 30.05.2010 Tord Kjetil Heggelund.................. 13.06.2010 Ellinor Mathisen......................... 13.06.2010 Haakon Moe.............................. 13.06.2010 Isabell-Mari Nilsen..................... 13.06.2010 Adrian Ringstad-Johansen........... 13.06.2010 Maja Røbekk............................. 13.06.2010 Eirik Bjørnø................................ 27.06.2010 Marius Aleksander Eliassen........ 27.06.2010 Sander Johansen Jensen............ 27.06.2010 Saga Indianne Jørgensen............ 27.06.2010 Martine Elise Mikkelsen............. 27.06.2010 Emilie Kristin Andersen Steiro......................... 27.06.2010 Sofie Linnea Magnussen-Lauvlund.................. 04.07.2010 Kristian Nilsen........................... 04.07.2010 John-Fredrik Færseth Pettersen..................... 04.07.2010 Simon Martinsen Valen.............. 04.07.2010 David Mateo Pedersen Vargas..... 04.07.2010 Nils Johan Dagsvold................... 18.07.2010 Kathrine Paulsen Haugen........... 18.07.2010 Joachim Jonasson Rønbeck........ 18.07.2010 Sivert Solhaug........................... 18.07.2010 Nathaniel Rene Hægdahl............ 24.07.2010 Sebastian Strømme Mortensen................................ 01.08.2010 Mina Berntsen........................... 08.08.2010 Mathilde HeggelundDanielsen.................................. 08.08.2010 Charlotte Adelen Solvang............ 08.08.2010 Edvardt Havnerås....................... 14.08.2010 Jone Marelius Ring Hoff.............. 22.08.2010 Sofie Amalie Hansen.................. 29.08.2010 Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Røa kirke Oslo Rypefjord kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest sykehuskapell Hammerfest kirke Herren er din vokter 1 Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? 2 Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. 3 Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. 4 Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. 5 Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. 6 Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. 7 Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. 8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Halsa kirke, Meløy Kokelv kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Hammerfest kirke Vigde Salmenes bok 121 En sang ved festreisene. Hammerfest kirke 26.06.10 03.07.10 03.07.10 17.07.10 17.07.10 17.07.10 17.07.10 21.07.10 23.07.10 24.07.10 31.07.10 31.07.10 31.07.10 06.08.10 14.08.10 14.08.10 Kirsti Samuelsen og Jan Olaf Mølmann Bente Johansen og Jørn Stian Barstad Stine Mari Johansen og Øystein Eriksen Hanne Hjellnes Pedersen og Harald Magnus Lyder Irene Kvam Rønning og Espen Olaussen Nilsen Christine Olufsen og Bjørn-Tore Kristoffersen Tove Lill Wahlberg og Hans Morten Olafson Kari Elisabeth Harbakk og Rolf Reinertsen Maiken Engstad og Alf-Egil Eriksen Elin Irene Zachariassen og Geir Arne Andersen Lena Marie Fredheim og Steve Sørnes Astrid Ann Balto og Birger Magnar Olsen Lena Riise og Rune Holmgren Sandra Karlsen og Christian Krüger Olsen Karina Johannessen og Gjøran Havnerås Anniken Mansika og Ole Andreas Gagama Ingvardsen Hammerfest menighetsblad 13 Ved Okhaldhunga sykehus, som støttes av Normisjon, i landsbyen Sobru i Nepal, har de gjennomført en stor miljøaksjon og kan nå erklære at landsbyen er ren. ▼Av Lillian Dombestein I landsbyen Sobru i Nepal ligger Okhaldhunga sykehus, en barneskole og en helseskole. Ansatte og elever her kjøper lunsj i de små tesjappene i landsbyen og har hatt som vane å kaste emballasjen, papir og plastikk, rett på bakken. Nylig ble det gjennomført en stor miljøaksjon i Sobru som nå kan erklæres som ren. Godt eksempel I vår besøkte Nordfjord folkehøgskole Okhaldhunga sykehus i forbindelse med deres støtteaksjon for sykehuset. Elevene derfra reagerte på forsøplingen av landsbyen og gikk foran med et godt eksempel da de begynte å rydde opp. Det inspirerte Sobrus skoler, staben ved sykehuset og landsbyrådet. - Kurver ble flettet, plakater malt og vi satte opp 25 kurver med slagord for miljøet, sier Normisjons utsending ved Okhaldhunga sykehus, Kristin Bøhler. 70 mennesker fra skoler og landsby var med på å rense stier og skråninger for store mengder søppel. Landsbysjefen og venner i Okhaldhunga samlet rundt en av 25 søppelkurver. Denne har fått plakaten, ”Ren landsby - Gjør det sjøl” Sykehusdirektør Tuk Bahadur går foran Entusiastiske barn viser fram sine nye miljømed et godt eksempel og samler søppel vennlige matpakkeposer. sammen med en student Satser på lokalt helsearbeid Sykehusdirektør Tuk Bahadur går foran med et godt eksempel og samler søppel sammen med en student. Miljølunsj Kristin Bøhler sier at noe av årsaken til at Sobru har vært så forsøplet ligger i at 150 barn spiser sin kjeks-/ nudelpakke hver dag. Det er en særdeles lite sunn matpakke og en stor utgift for foreldrene. Derfor har staben fra ernæringssenteret ved Okhaldhunga sykehus laget fine matpakkeposer til alle barna med en smakebit av sunn matpakke bestående av ristede soyabønner og hvetekorn. Billig og sunn fattigmannskost ble løftet fram med hjelp av dukken Prem Bahadur (se bildet under.) Oppskrift: En håndfull soyabønner + en håndfull korn = Matpakke. 14 Hammerfest menighetsblad I løpet av de to Helsecamp-dagene ble det trukket 180 tenner. En del av landsbyhelsestaben vår har utviklet en imponerende teknikk. ▼Av Lillian Dombestein Nylig fikk to landsbyer i Okhaldhunga distrikt i Nepal oppleve en ”helsecamp”. I løpet av to dager snakket helsepersonell med 576 pasienter. 180 verkende tenner ble trukket ut. Helsestasjoner i flere landsbyer skal nå rustes opp med støtte fra Normisjon og Norad. Ny lege i Okhaldhunga Alle barn som kom til helsecampen ble veid, fikk supermel og ernæringsveiledning. Etter helsesjekken fikk barna ballonger. Foto: Arkivfoto, Nils Magnar Sture Normisjon støtter et samfunnshelseprogram i Okhaldhunga distrikt. Prosjektet har som mål å særlig forbedre kvinners og barns helsesituasjon i ti kommuner i dette distriktet. Ingen steder i Sør-Asia har kvinner en så vanskelig livssituasjon som i Nepal i følge internasjonal statistikk. FOR LANGT I et område langt unna Okhaldhunga besøkte de den statlige fødestuen. Der kom de med en svært syk kvinne. Tre uker tidligere hadde hun født en dødfødt gutt. Jordmoren på fødestuen hadde ingen steder å henvise kvinnen. Det er for langt å bære henne i to – tre dager til sykehuset i Okhaldhunga, og de var altfor fattige til å kunne frakte henne til hovedstaden Kathmandu. KVINNER Landsbyhelsearbeidet skal derfor styrke og utruste lokale helseposter og landsbyhelsearbeidere. Særlig blir det viktig å dyktiggjøre lokale kvinneledere fordi kvinner lettere søker hjelp fra kvinner. Men ved sykehuset i Okhaldhunga er det nå et ventehjem hvor gravide kan være den siste tiden før en fødsel. Et av målene er derfor å bygge relasjoner til kvinner slik at de i tide kan komme til ventehjemmet for gravide. Det er tryggest å føde på sykehus. Alle barn som kom til helsecampen ble veid og fikk ”supermel” laget av soya, mais og hvete. Det er for langt å bære mange syke helt til sykehuset i Okhaldhunga. Derfor må det i større grad satses på lokale helsestasjoner. Foto: Kristin Bøhler Den tretten år gamle gutten kom krypende til helsecampen. Han var syk i et halvt år som seksåring og har ikke kunnet rette ut hofteledd eller knær siden det. Det er vanskelig å stille diagnose i ettertid, men ganske sannsynlig at han er et av Nepals siste polioofre. Nå prøver de å hjelpe han via behandling i Kathmandu. Foto: Kristin Bøhler I forrige nr. av menighetsbladet presenterte vi menighetens nye misjonsprosjekt, Pasientstøttefondet og barnehelse/-ernæring ved Okhaldhunga sykehus i Nepal. De to artiklene i denne nr. forteller om annen virksomhet som utføres av de sykehusansatte. All virksomhet ved sykehuset støttes av Normisjon, som har to utsendinger på stedet, hhv. helsearbeider og lege Kristin og Erik Bøhler. (Misjonærparet er tidligere omtalt). Erik Bøhler forteller i en mail at de har fått en ny ung lege på sykehuset. Denne legen, Vijay Sha, tok selv kontakt og spurte etter jobb. Vi ble både overrasket og glad da han søkte. - Det er det ikke mange velutdannede leger som gjør, siden sykehuset ligger svært usentralt til sier ekteparet Bøhler. De ble kjent med Sha da de bodde i Kathmandu og han studerte medisin der. 35 år gamle Vijay Sha er gift , og har en datter på to år. Han har en tøff historie å fortelle fra sin barndom og ungdom. Jeg tar med noe av den. ”Jeg har to søstre og en bror. For 25 år siden ble det oppdaget at alle tre var smittet av lepra. De ble alvorlig syk, og det var tydelig å se på hender og føtter hva som feilte. I min landsby er det noe av det verste som kan skje. De ble betraktet som urene og uverdige. Naboen jaget dem fra landsbyen. Fortvilet reiste far sammen med dem. Mor ble hjemme og passet på meg som var frisk. Far og søsknene mine endte til slutt på Anandaban, et leprasykehus nær Kathmandu. Der fikk de behandling og ble tatt godt hånd om. Etter hvert fikk de hjelp til å finne jobber, og de kom til en kristen tro. Det gode de opplevde på sykehuset, er det fineste jeg har sett. Etter det ønsket jeg å bli slik som dem; jeg ble derfor lege,” forteller han. Han forteller videre om bakgrunnen til kona Urmila og seg selv. ”Ikke bare er vi fra forskjellige kaster, men kona mi er av fjellfolk og jeg av slettefolk. Så vi er på hver vår side av den eldste og farligste konflikten i Nepal. Vi møttes i kirken i Kathmandu. Familiene våre aksepterer og støtter oss, men det har vært vanskelig i forhold til naboene på begge sider. Vi har opplevd trusler fra dem som ikke tåler at noen gifter seg på tvers av grenser mellom folkeslag.” Vi kan bare ønske familien Sha gode år i Okhaldhunga. A.L.Nora Hammerfest menighetsblad 15 Kirkens SOS åpner chat-tjeneste De sterke og de svake Det er de sterke som vinner! Det er de tøffe som er noe! Det er de flinke som når lengst! Det er dem folk hører på! Mange må tøffe seg for å virke sterke. Andre er svake og usikre. De tør ikke si meningen sin, de tør ikke skille seg ut. Kanskje vi skulle prøve å ikke sammenlikne oss så mye med hverandre? Kanskje vi selv har egenskaper vi kan være glad for, og takke for. Kanskje vi kunne forsøke å glede oss mer over alt det Gud har skapt, også naturen. Et regndrypp, en solstråle, gresset som verner om markblomstene. Kanskje ville vi bli lykkeligere sammen med andre mennesker om vi fikk flere slike tanker? Takk til Gerd Inger Selnes for gode ord. Jeg elsker deg Jeg elsker deg fordi du tar min hånd når jeg er trett og trenger til litt trøst. Jeg elsker det at du vil ha meg sånn skjønt jeg er gammel, og det går mot høst. Jeg elsker hver en rynke på ditt kinn og ditt litt pistrete og tynne hår. Jeg elsker tanken på at du er min og frykter tomheten hver gang du går. Jeg elsker ståket når du kommer hjem, den forte klemmen fra ditt kalde kinn, avisen, rotet, som du finner frem og hjemmets ro når du er kommet inn. Jeg elsker lengselen når du er langt av lei og tanken på at du er ensom der og kanskje går og lengter efter meg og ønsker deg at jeg var mer nær. Men nettopp når du borte er, - som nå, er sjelen din meg enda mer nær. Da møtes våre tanker i det blå. Og aldri hadde jeg deg mer kjær. Fra 1. september klokken 18. 30 vil det bli mulig å chatte med Kirkens SOS. Hensikten er å nå ut til flere som har behov for en å snakke med. – Vi er både spente og glade over å kunne lansere en SOS-chat, sier fungerende generalsekretær i Kirkens SOS, Kåre Dag Mangersnes, til Kirkens SOS sine hjemmesider. Chat-tilbudet er helt nytt og kommer som et tillegg til krisetelefon og meldingstjeneste. Chatten er anonym over internett. Frivillige medarbeidere vil svare umiddelbart i andre enden av chatten. Chatten vil være åpen hver onsdag kveld, og åpningstidene Den Lengste vil bli utvidet etter hvert. Reisen Hjem KPK Møbler med stil og fra polarlandets kvalitet egen møbelfabrikk ✓ Solid og funksjonell kjøkken. ✓ Furu kjøkkeninnredninger laget etter mål. ✓ Vi skreddersyr kjøkkeninnredningen til deg. Kunne du tenke deg et slikt kjøkken i huset eller på hytta? Skikkelig furu tvers igjennom. Kun håndplukket tørket materialer. Alt lages etter ditt kjøkken og DINE ønsker. Kvalitet tvers igjennom. Fornøyde kunder – vår beste reklame! Vi restaurerer Deres gamle kjøkken... Alfon Danielsen’s Snekkeri Tlf. 784 32 666, 9550 Øksfjordbotn Aud Halsen Myhre Den leverandøren som ønsker mest å selge minst kraft til sine kunder. w w w. i s h a v s k r a f t . n o Kolpus Tannklinikk Hammerfest AS Tlf. 784 11193 Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf. 986 26 061 - 917 61 147 16 Hammerfest menighetsblad Det ble den lengste reisen hjem. En reise som nesten ikke er til å tro. En siste seilas på den evige reise. Den lengste reisen hjem. Det jeg reiset i fra vil jeg ikke vende tilbake til. Jeg tok en enveisbillett ut av Helvete! Den evige seilas. Valget som ble større enn livet. Valget som ble livet for meg. Se, det er den lengste og hardeste reisen i mitt liv. Den lengste reisen hjem. Når stormen kom den aftenen og dro forbi, kom avgjørelsen. Avgjørelsen om den hardeste reisen hjem. Valgene som kommer fra hjerte er endelige. Den legnste reisen hjem til DEG! Av Knut Karlsen 2010 Tilbakeblikk… Illustrasjon Fred Davidsen Ny kirke planlegges Da arkitekt Bjarne Lous Mohr la frem sin reguleringsplan for ”nye” Hammerfest etter krigen, hadde han flyttet kirketomten fra sin gamle og kjente plass. Nå skulle kairken ligge på Hauen og på den måten knyttes nærmere byens kirkegård. Flyttingen av kirkebygget skapte debatt I ettertid er det vel få som var misfornøyd med stedsvalget. Det skulle gå hele 16 år fra ødeleggelsen av gammelkirken til gjenreisningen av den nye var ferdig. Årsakene til at det tok så lang tid er flere, men hovedgrunnen var nok det faktum at gravkapellet var i behold og fullt brukbart til kirkelig arbeid. Gravkapellet fungerte som interimskirke fra sommeren 1945 og fram til juli 1961. Byggekomiteens arbeid Formann for byggekomiteen var kontorsjef Jan Hermansen. Det skulle vise seg at arbeidet med å bestemme det endelige utseende på bygget ble et møysommelig arbeid. Hele 6 arkitektutkast ble lagt fram før den endelige bestemmelse ble foretatt. At kirken fikk sitt særegne og originale arkitektoniske preg skyldes en tilfeldighet. Utkast nr 5 fra arkitekt Hans Magnus sin hand ble først valgt. Bygget var opprinnelig ment å skulle bli en firkantet langkirke med tårn. Men ved en tilfeldighet fikk byggekomiteen greie på at arkitekten også arbeidet med en ide om et kirkebygg med en helt original form. Ideen var hentet fra kirkebygg i Finland, og ikke fra de tradisjonelle fiskehjellene som mange siden har trodd. Dette forslaget ble i første omgang oppfattet som dristig og for moderne, men etter en ny runde i komiteen bestemte man seg for å satse nytt og dristig. Opprinnelig var det meningen at det skrå taket skulle helt ned til gulvet innvendig i kirken. Dette ble imidlertid forandret på og man fikk istedenfor søyler på utsiden av kirken som markerte den triangulære ide med bygget. blant byens befolkning. Prosten, menighetsrådet og biskopen gikk i mot den nye plasseringen. Det ble blant annet foreslått å legge kirken på Gammelhjemstomten på Molla. Ingenting kunne imidlertid rokke ved den beslutning som var fattet, og kirken ble liggende på Hauen. Byggeperioden Det var Hammerfestfirmaet Rachow og Henriksen som fikk det store oppdraget med å bygge Hammerfest nye kirke. Bygningsleder var Rolf Harlew Jensen og arbeidet tok ca 2 år. Noen få ting var bevart fra det gamle bygget. Blant annet var en av kirkeklokkene tatt vare på under evakueringen, og den ble hengt opp i tårnet sammen med to nylagde klokker. Finansieringen av bygget beløp seg til 1.555.000. Disse pengene ble i hovedsak skaffet tilveie gjennom krigserstatning og statlige tilskudd. Kommunen bidro med ca 130.000. Vigslingsseremonien Den 23. juli 1961 var det klart for vigsling av Hammerfest nye kirke. Daværende biskop Alf Wiik ledet an prosesjonen bestående av ordfører Ørjan Østvik, kirkestatsråd Helge Sivertsen, menighetsrådets formann Hans B. Hansen og geistlige fra distriktet. Prosesjonen gikk fra interimskirken på Hauen, gjennom kirkegården og inn i den nye ”katedralen”. Ordfører Ørjan Østvik minnet i sin tale om hvordan man på silhuettbilder alltid så en by markert med et kirketårn som hevet seg over all annen bebyggelse. Det var med glede og ærbødighet han på vegne av Hammerfest by mottok bygget fra byggherren. ”Hammerfest er igjen blitt en by med sjel”, fortsatte Østvik. Prost Berg-Hansen hilste den overfylte kirken med to vers fra Esra 3. ”Det var en gang da folket kom tilbake og fant alt ødelagt… Han knyttet disse versene til befolkningens egne opplevelser. Domorganist Helmer Telnes trakterte det nye Jørgensenorgelet, mens byens musikkrefter var i høyeste grad også representert. Hammerfest blandede kor sang, med Enok Mauseth som dirigent, og med fru Jenny Johnsen som solist. Prostinnen Bibbi Berg-Hansen hadde laget en egen prolog i anledning innvielsen. Kirkekunstneren Jardar Lunde Selv om kirken sto ferdig til innvielsen sommeren 1961, betydde ikke dette at arbeidet med Hammerfest kirke var fullendt. Det som har gjort bygget til et ”klenodium”, er sammensmeltingen av original arkitektur og spennende kirkekunst. Kunsten i kirken er omfattende og knyttet til kunstneren Jardar Lunde. Han døde 18. september 1990, og utsmykningen i Hammerfest kirke blir sett på som et av hans hovedverker. Han startet med å lage kors og antementsale i Ravennamosaikk. Etter dette gikk han i gang med glassmaleriet, som i dag er et av landets mest kjente. Han arbeidet intenst med dette i hele to år. Utsmykningen av kirkerommet fortsatte helt til begynnelsen av 80-tallet, med mosaikkmalerier i norsk naturstein, glassmalerier i kirkens sidevinduer og dekorasjon av prekestolen. Lunde jobbet med kirkerommet i over 20 år og hans ide var at kunsten skulle forsterke det budskapet som ble forkynt i kirkens rom. Det som gjorde det økonomisk mulig å iverksette det gigantiske utsmykkingsarbeidet i kirken, var det arbeidet Hammerfest kirkeforening satte i gang i 1961. Helt fram til foreningen ble nedlagt, har mange av de samme menneskene stått i spissen for foreningens arbeid, og uten dette arbeid hadde kirken i dag sett annerledes ut. Kilde: Frode Wigum Hammerfest menighetsblad 17 - e n joy y o u r d r iv e ! – V i leverer va rene! Ted Rune Paulsen Daglig leder ALT I BLO M S T ER Fjordavein 32, telefon 78 41 82 55 Pb. 12, 9615 Hammerfest Tlf. 78 41 33 01. Mob. 41 10 53 82 Org. nr. 985645954 tlf. 784 22020 Faks.: 784 22025 www.hammefestenergi.no - f ro d i g e b l o m s t e r å re t r u n d t Strandgata 67 & Nisssen Hammerfest Senter Tlf. 78 41 49 75 Tlf. 78 41 73 30 www.finn-ress.no Finnmark Ressursselskap AS Postboks 543 - 9615 Hammerfest Tlf. 48 09 66 00 18 Hammerfest menighetsblad T idligere H ammer fest begr avel sesbyr å Telefon 78 40 72 05 www. jol stad. no Kirken er et sted hvor man synger og spiller for den treenige Gud. Kirkemusikken kommer til uttrykk på forskjellige måter: i gudstjenester og kirkelige handlinger, i korvirksomhet og konserter, i hjemmet og i forskjellig pedagogisk virksomhet. DIAKONALT OG INKLUDERENDE PERSPEKTIV Musikk i diakonalt perspektiv handler om å være til hjelp i ulike faser i livet, til trøst og oppmuntring i sorg og glede i gode tider. Sangen og musikken har en viktig funksjon på institusjoner, for mennesker som ikke har et verbalt språk å uttrykke seg med. I musikken møter de noe gjenkjennelig, som ofte kommuniserer bedre enn ord og tale. Den norske kirke er en av de største aktørene innen kunst og kultur i det norske samfunnet. På den ene siden er kirken en stor kulturleverandør gjennom det omfattende arbeidet som gjøres, og på den andre siden tar kirken imot impulser fra det som skjer i samfunnet og i den verdensvide kirken. Dette er med på å forme kirkens uttrykk innenfor kunst og kultur. I menighetene finnes et bredt spekter av kulturelle tradisjoner: Kunsthåndverk, arkitektur, billedkunst, ordkunst og skapende og utøvende formidling av musikk. Til denne rike arven hører også de religiøse folketonene og stemmer fra den samiske kirken, med dens livsrytme og hverdag. Musikk bygger broer mellom forskjellige kulturer. Når menigheten tar i bruk nye og fremmede musikalske uttrykksformer, blir musikken en viktig del av det interkulturelle arbeidet. Musikken er med på å skape forståelse og respekt og bryte ned fordommer mot andre kulturer. Musikken kan også være med på å bygge broer mellom generasjoner gjennom å skape møtesteder for mennesker i ulike faser av livet. MUSIKALSK VIRKSOMHET IMENIGHETEN Musikken gjør livet rikere, dypere og mer fargerikt. Det gjelder også det livet som utfolder seg i kirken. Kirken er en del av samfunnet og har blant annet som oppdrag å bygge gode relasjoner. Kirkemusikken er en ressurs på flere områder: TROSOPPLÆRINGSPERSPEKTIV Trosopplæringen i Den norske kirke skal sikre at alle døpte mellom 0 og 18 år får systematisk opplæring i den kristne tro. Det er et kjennetegn ved kirken som læringssted at den rår over et mangfold av utrykk- og samværsformer som innebærer læringspotensial. Kirkemusikk- og kulturvirksomhet gir et godt grunnlag for at barn og unge kan være deltakere og ressurser for menigheten som lærende fellesskap. Dette fellesskapet er en god arena for læring av bibeltekster, liturgi og salmer. GUDSTJENESTER OG KIRKELIGE HANDLINGER Den kristne kirke er en syngende kirke. På en særlig måte har den lutherske kirken kirkemusikalsk arv i form av salmer og sanger som blir brukt ved gudstjenester og kirkelige handlinger. I salmebøkene finner vi mangfold av tekster og musikk som speiler kristen tro gjennom mange hundre år og frem til vår tid. Salmeskatten vår er en kilde til inspirasjon og fordypning. Å skape nye uttrykk for gudstroen gjennom sang, er en kontinuerlig prosess. Den gudstjenestefeirende menigheten må få anledning og motivasjon til å ta helhjertet del i gudstjenesten. Ikke alle gudstjenestedeltagere kjenner liturgien og et vidt repertoar av salmer. Ved vigsler og gravferder blir det ofte gjort tradisjonelle valg av salmer og musikk. I mange tilfeller ønsker de pårørende eller brudeparet, musikalske og verbale innslag, som gir den gudstjenestlige handlingen personlighet og særpreg. Dette kan skje gjennom ulike former for musikalsk medvirkning fra kirkemusikeren eller andre. Her har kirkemusikeren en oppgave i å gi rettledning om hva som kan passe i den aktuelle sammenhengen. INSTRUMENT Orgelet og andre instrumenter Sangstemmen er kirkens viktigste instrument. Det er tradisjon for å støtte sangen i gudstjenesten med instrumentalmusikk, da særlig ved hjelp av orgelet. De fleste kirkebyggene i Norge er utstyrt med pipeorgel. Mange av disse orglene egner seg også svært godt til konsertbruk. Orgelet har en tradisjon og utbredelse som har gitt det en sentral plass i menighetens liv. Det er et av kirkens fremste kulturelle varemerker. Med den store spennvidden orgelet har når det gjelder klang, har det vist seg velegnet til en lang rekke musikalske oppgaver. Orgelet alen kan uttrykke en stor musikalsk variasjon. Et orgel blir tilpasset det rommet et skal stå i, og er således ikke et masseprodusert instrument. Orgel blir bygget svært forskjellig med hensyn til stemmer, klangfarge og dynamisk spenn. Instrumentet skal egne seg til liturgisk bruk. Det skal støtte menigheten og dekke ulike behov for akkompagnement. Ved at stadig flere stilarter får komme til uttrykk i kirkerommet, blir det i økende grad brukt andre instrument enn orgel ved gudstjenester, kirkelige handlinger og konserter. Disse instrumentene blir brukt både i samspill med orgelet og i stedet for orgelet. Kilde: Kirkerådet NORD Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord. Rolf Jacobsen Hammerfest menighetsblad 19 Returadresse: Hammerfest kirkekoontor, Pb. 70, 9615 Hammerfest 50 års konfirmanter 1960 -- 2010 1. rekke fra venstre: Dagny Strømsnes, Inger Mari Sjursen, Kari Siira, Greta Pettersen, Solveig Nilsen, Eili Risto Næss, Eva Henriksen, Inger Gjøvik Hansen, Kari Strand Rasmussen Lerch, Jan Halvorsen. 2. rekke fra venstre: Prost Hans Bock, Bodil T. Hansen, May Rønquist, Kirsten Nikolaysen, Maren-Anne Planting, Ruth Jensen. 3. rekke fra venstre: Ingrid Bøe Pedersen, Ernst-Kristian Thomassen,Bodil Pettersen,Alf Harald Hansen, Kitty Røeggen Hellerud,Monika Meiland,Ragnhild Antonsen,Kirsten Nordhus. 4. rekke fra venstre: Knut Arntzen, Britt Strandeng, Reidun Johansen, Ruth Næss Nielsen, Laila Løkke Johansen, Reidar Evensen, Åge Christian Jacobsen. Kjell Heggelund var ikke tilstede da bildet ble tatt. ▼ Tekst. Hans Arne Dahl/ Foto Stian Knudsen Dette tradisjonelle jubileet i Hammerfest ble arrangert lørdag 24.juli og søndag 25.juli. Jubilantene var invitert til Hauen kapell lørdag klokken 18.00. Godt humør hadde alle og viste glede ved å møte hverandre igjen. Prost Bock ønsket velkommen og hadde andakt.Un- der sangen spilte organist Elena Fredriksen. Fotograferingen i år som i fjor var ved Stian Knudsen. I kirkestua var det dekket på med hvite duker og lys,å smørbrød. Prosten med noen gode historier som vanlig,og alle så ut til å trives. Smørbrød og pynting i kirkestua hadde søstrene ,Terttu Dahl og Hellevi Jørgensen tatt seg av. Konfirmantene deltok på søndagens Gudstjeneste, og kirkekaffen med hjemlagde bløtkaker. Takk til Hans Bock som har hatt ansvaret for disse jubileene i mange år,han slutter desverre i november. Men sikkert er det at tradisjon fortsetter. Takk til konfirmantene, håper dere koste dere.
