Magasinet for Skanska

Transcription

Relasjon
Magasinet for Skanska-ansatte | 01/2012
Innledning
Illustrasjonsbilde: Fra prosjektet Arneberg Hage.
2
Innledning
Forutsigbar
og lønnsom
Året vi har lagt bak oss endte med røde regnskapstall, noe jeg er særdeles misfornøyd med. Nå
handler alt om å igjen bli forutsigbare og lønnsomme. Strategien frem mot 2015 står ved lag, selv
om det kan virke utfordrende å nå resultatmålene vi har satt oss. For å igjen bli forutsigbare og
lønnsomme må vi ta lærdom av det som gikk galt i 2011. Vi må bli flinkere til å velge ut de rette
prosjektene; vi må bli flinkere til å bemanne prosjektene med de rette folkene; og vi må sikre at vi har
kontroll på risikoen gjennom hele prosjektets levetid.
Det viktigste enkelttiltaket vi iverksatte i 2011 var implementering av Skanskas prosjektmodell.
Følger vi denne modellen, og har god kvalitet på utsjekkingen før hver ny fase prosjektet går inn i,
vil vi med stor sannsynlighet unngå tapsprosjektene. Modellen er nå tatt i bruk i alle regioner, og vi
forventer både full etterlevelse og god effekt av den.
De mange tapsprosjektene gjør at det er fort gjort å glemme alt som fungerer i selskapet vårt.
Organisasjonen består tross alt av mange av de samme folkene som har levert gode resultater de
siste årene. Alt er ikke svart. Langt derifra. Mange enheter og enkeltprosjekter leverer meget gode
resultater, men vi kan ikke lukke øynene for situasjonen vi er kommet opp i. Situasjonen er alvorlig.
Vi bare må bli forutsigbare og lønnsomme igjen.
Skanska er mer enn en entreprenør. Vi er en kompetansebedrift, og grunnlaget for vår prestasjon
ligger i vår kompetanse. Vi har en unik og bred kompetanse i selskapet vårt, men vi har ikke evnet
å få full uttelling for denne kompetansen det siste året. Noe har imidlertid gått veldig bra. De store
bygg- og anleggsprosjektene vi vant i fjor, vant vi fordi vi klarte å bruke vår brede kompetanse til å
utkonkurrere våre konkurrenter. Vi utkonkurrerte de så ofte at vi til sammen kontraherte prosjekter
for hele 15,2 milliarder kroner i løpet av 2011. Ordrereserven vår var ved utgangen av året hele 54 %
større enn den var ved inngangen av året. Dette er bra. Men det er også kompetansen eller rettere
sagt mangelen på kompetanse som gjør at driften ikke gikk like bra. Enhver kompetansebedrift må
være i konstant utvikling. Skal vi lykkes i årene fremover må vi derfor utvikle kompetansen vår videre.
Våre omgivelser er i endring og våre leveranser er i endring. Vi tar flere store prosjekter, vi tar flere
totalentrepriser og vi tar flere prosjekter med krevende miljø- og energimål. Derfor må både hver
enkelt av oss, og vi som organisasjon, utvikle kompetansen vår. Individuell og organisatorisk læring
er grunnlaget for å prestere. Vi må være nysgjerrig på nye metoder og teorier og vi må hente inspirasjon og erfaring fra andre.
Et av de viktigste områdene organisasjonen må lære mer innen er prosjektledelse. Det at vi har gjennomgående høy kompetanse på prosjektgjennomføring er vårt aller viktigste konkurransefortrinn.
Dette er grunnen til at vi satser stort på kompetanseutvikling innen prosjekt-, prosjekterings- og
produksjonsledelse gjennom utdanningsprogrammet GNIST Prosjekt. Jeg er sikker på at alle de 66
som gjennomførte programmet i 2011 utviklet kompetansen sin videre. Programmet er det beste
og mest anerkjente prosjektutdanningen i norsk bygg- og anleggsbransje. I 2012 vil ca 280 personer
gjennomføre GNIST Prosjekt, i tillegg utvider vi også satsningen med egne programmer for baser
og virksomhetsledere. Dette er en ambisiøs satsning på kompetansebygging, og det krever mye av
deltagerne, men det å styrke vår prosjektprofesjonalitet er avgjørende for konkurransekraften vår i
fremtiden.
Dette er siste gang jeg skriver en leder i Relasjon. Den 2. april i år slutter jeg som leder i Skanska
Norge. Da tar Anders Danielsson over stafettpinnen etter meg. Anders er en dyktig leder som har
ledet Skanska Sverige med særdeles gode resultater siden 2008. Det var jeg, som den gang hadde
ansvaret for Norden, som ansatte Anders, og jeg kjenner han godt. Når jeg først skal gi stafettpinnen videre så kunne det ikke bli til en mer kompetent person enn han. Selv om Anders riktignok er
svensk er jeg sikker på at han har det som skal til for å gjennomføre den snuoperasjonen selskapet
nå trenger. Jeg håper dere tar godt imot han og hjelper han slik at vi igjen kan bli forutsigbare og
lønnsomme. Jeg har hatt mange fine år i Skanska og har fått mange gode kolleger. Det er derfor ikke
med lett hjerte jeg nå har valgt å forlate selskapet. Takk for meg.
Petter
RELASJON NO 01 / 2012
3
Redaktørens hjørne
Innhold
06
Trimmet bygging
Trimmet bygging og involvering av fagarbeiderne i planleggingen er rett vei å
gå. Les mer om hvordan Skanska skal bli mer effektive.
De første 125
Vi feirer i år de første 125 år. Selskapet vi er en del av i dag ble etablert i 1887 i Skåne i Syd Sverige, og
fikk navnet Skånska Cementgjuteriet. Et navn selskapet bar frem til 1984, hvor den internasjonale ekspansjonen gjorde det nødvendig å forlate, blant mye, også den nordiske Å`en.
Ingen i Norge eller Norden kan vise til tilsvarende historie i byggenæringen. Nå får man ikke minnesmerke av å bli gammel alene, man må også ha prestert noe unikt. Det har Skanska gjort til gangs.
Minnesmerkene våre er mange og de befinner seg over hele verden. Vi har også betydelige bautaer i
Norge; Hotell Continental i Oslo, Tyholttårnet i Trondheim og Ishavskatedralen i Tromsø er bare noen
eksempler. Jeg og mange med meg er stolt av hva vi har bygget. Stoltheten er viktig for den gir organisasjonen en selvtillit som er grei å ta med seg, men først og fremst er det erfaringen og kompetansen vi
har klart å flytte fra generasjon til generasjon, som er det sentrale å huske på når vi nå markerer et jubileum. Vi skal fortsette å gjøre store ting.
10
Helstøpt betongkunnskap
Skanska besitter betongkunnskap i toppklassen internt i selskapet. Les mer om
fordelene dette gir.
Slagordet til jubileet er ”de første 125 årene”. Vi passerer med andre ord bare en rundetid. Vi skal fortsette med samme entusiasme og stolthet, og vi skal videreutvikle vår allerede høyt utviklede kompetanse mot stadig nye milepæler. Våre verdier skal ligge til grunn for alt vi gjør, og vi skal holde fokus på enkeltmenneskene. Sammen skal vi skape bygg og anlegg til glede for nasjonen også de neste 125 årene!
Pål P Syse
12
Fornebus nye arkitektperle
Statoils nye storstue på Fornebu blir et landemerke i Oslo. Se bilder fra det
unike kontorbygget.
www.skanska.no
Forside: Statoils nye bygg på Fornebu. Foto: Tove Lauluten
41
2
Ansvarlig redaktør: Pål P. Syse.
Redaksjon: Pål P . Syse, Arnt Olav Hønsvik,
Sissel L. Carlsen, Anders K. Orset, Rune Stene
og Christopher Griffith.
Grafisk design: Involve Advertising
Trykk: Nr1 Trykk Lillestrøm
Redaksjonen avsluttet 15. mars 2012
Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60,
Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo.
tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30
M
IL JØ
MERKE
T
TRYK ERI 71
K
Tips oss om smått og stort
fra hverdagen i Skanska
Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf. 98 21 01 80,
faks 23 27 17 44 eller [email protected]
7
Relasjon 1/2012
18
Portrett
Anne Mette Moen er et kjent ansikt i Skanska Norge. Bli kjent med den dyktige
HR-sjefen som til tross for unge alder har rundet 25 år i selskapet.
4
Aktuelt
Lanserer
fagarbeiderblogg.skanska.no
Tillitsmannsapparatet i Skanska
lanserer nå en ny digital informasjonskanal i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen. Kanalen er
et bindeledd mellom fagarbeiderne,
tillitsmannsapparatet og resten av
selskapet.
Ønsker tilbakemeldinger
Kanalen er tilgjengelig både via mobil og pc på
fagarbeiderblogg.skanska.no.
– Vi mener at alle fagarbeidere trenger informasjon og opplysning om regelverk, nyheter,
aktuelle saker og lignende - like enkelt som
funksjonærene. Det er dette som er fremtiden og
informasjonskanalen for fagarbeiderne, sier tillitsmann og blogger Bjarte Finnesand.
Åpen for alle
Finnesand vil gjerne ha tilbakemeldinger på ting
som bør inn i bloggen.
– Kom gjerne med synspunkter på ting som
bør legges inn. Det er viktig for oss i hovedtillitsmannsutvalget at alle ansatte hos oss får den
informasjonen de trenger, sier han.
BVT samlokaliseres i Holmestrand
Regiondirektør Are Eliassen i BVT har nå samlet
alle de tidligere distriktskontorene til ett BVT
i Holmestrand. Drammen og Sem-kontoret
er lagt ned, mens regionen har beholdt satelittkontorer i Porsgrunn og Kongsberg med
samme adresse som tidligere.
Besøksadresse: Skanska Norge AS,
Tordenskjoldsgate 5, 3080 Holmestrand
Postadresse: Postboks 283, 3081 Holmestrand
Felles sentralbord: 4000 2382
Telefaks: 33 38 10 10
SEOP Prestasjonsaksjer
Bloggen vil ligge allment tilgjengelig på nettet, i
tråd med Skanskas verdier om åpenhet, ydmykhet
og helhetstenkning. Dette gjør bloggen tilgjengelig også for utenforstående som er interesserte i
Skanskas indre liv.
– Vi har valgt å legge bloggen åpent tilgjengelig. Slik viser vi at vi er en åpen organisasjon, sier
redaktør for digitale medier i Skanska Norge,
Anders Orset.
2009 var resultatmessig et godt år for Skanska
Norge. Dette medførte at vi klarte å oppnå målene for outperform i SEOP-programmet. Fra
15. februar og månedlig ett år fremover, vil alle
ansatte som investerte i programmet i 2009 få
overført lojalitets- og prestasjonsaksjer til SEOP
kontoen sin.
De fleste vil få 1 ekstra aksje for hver aksje som
de kjøpte i 2009. Dette blir skattlagt som lønn
på samme måte som lojalitetsaksjene vi har
mottatt i 2011.
Utbytte aksjer
Det er fremdeles en del som ikke har resertifisert skatteskjema W-8 BEN. Skjemaet er
gyldig i 3 år. Dersom du gikk inn i SEOP i 2008
og fremdeles eier aksjer må du fylle ut dette
skjemaet på nytt (selv om du ikke sparer i dag).
Du unngår da ekstra skatt på 28 % på utbytte.
Siste frist for registrering/ innsendelse er 31.
mars.
Dersom du er i tvil om hvordan dette skal
gjøres, se tidligere meldinger, eller gå inn på
nettet: http://one.skanska/Nyheter/DisplayNews/?newsid=l4MVxp5g
Skanska AB har foreslått et utbytte på kr 6 pr
aksje for 2012.
Endringer av ansvarsområdene i
vår organisasjon
- Det er godt å registrere at vi har kompetente
og fleksible ledere i selskapet som medvirker
til at hull fylles når noen slutter, og at overgangen fra den ene stillingen til andre kan skje på
en smidig måte til beste for selskapets ambisjoner, sier nytiltrådt HR-direktør, Knut Olav
Nyhus Olsen.
Vant sykkel
Forskalingssnekker ved prosjektet Høgskolen i
Bergen, Håkon Norvoll, vant konkurransen som
ble sendt ut på
den nye e-postløsningen for fagarbeidere. Over 200
fagarbeidere deltok i konkurransen
om en sykkel.
Jeg ble kjempeglad da jeg vant
konkurransen,
og gleder meg til
mange fine sykkelturer, sier den glade vinneren til
Relasjon.
Riktige svar:
1. Skanska feirer jubileum i 2012. Hvilket jubileum er det?
125 år.
2. Hvor mange ansatte har Skanska i Norge?
ca 4300
3. Hvor mange ansatte har Skanska totalt i
verden?
ca 53 000
Ole Gudbrand Johnsen har overtatt som
leder/prosjektsjef for Masseflytting i region
Samferdsel/Energi.
Arve Sande går fra 1. juni inn i ny stilling
som prosjektsjef i region Bergen, inntil det
tidspunkt fortsetter han som regiondirektør i
samme region.
Jørn Johannessen har ønsket å fratre sin stilling som DK-sjef i Møre & Romsdal. Han fratrer
1. april. Inntil videre fungerer regiondirektør
Jomar Grøtan i stillingen.
5
Trimmet bygging
Reisen vår mot beste praksis har vi valgt å ikke definere tydelig. Vi har en ide om hvor vi skal, men veien
videre skal basere seg på erfaringene vi nå gjør med
å etablere en felles praksis i Skanska, samt at det vil
bli kjørt en rekke pilotprosjekter i de enhetene som
har kommet lengst i utviklingen. Det er altså erfaringene vi gjør fremover som skal vise oss veien til beste
praksis innen Trimmet Bygging.
Hva er Trimmet Bygging?
Trimmet bygging er god gammeldags planlegging
kombinert med akademiske modeller fra USA, og
elementer fra japansk bilindustri. Grunntanken er
at alle parter, fra byggherre til den enkelte fagarbeider skal gå inn i et samarbeid hvor alle parter skal
være mest mulig likeverdige. - Det handler i bunn
og grunn om at rammebetingelsene i prosjektet er
kommunisert og godt kjent i hele prosjektorganisasjonen, og at tilrettelegging og problemløsning skjer
nærmest mulig produksjonen. Dette er kanskje en
litt teoretisk beskrivelse. En enda enklere og vel så
treffende beskrivelse er at Trimmet Bygging egentlig
handler om trivsel, sikkerhet, lønnsomhet og kvalitet, forteller Wenche.
Flyt i produksjonen
›› Konserndirektør
Johan Arnt Vatnan i
styringsgruppen for
Trimmet Bygging.
Trimmet bygging
Alle regioner i Skanska Norge identifiserte økt operasjonell effektivitet som
et viktig middel for å lykkes med vekststrategien til selskapet.
I begynnelsen av 2011 ble det derfor startet opp et sentralt styrt prosjekt
under endringsområdet Operasjonell Effektivitet. Prosjektet fikk tittelen
Trimmet Bygging. Nå er utviklingsfasen over, og Trimmet Bygging er klar for
implementering i hele selskapet.
Tekst: Geir Nordal Linge
Involverende planlegging
- Et godt prinsipp i all planlegging er å involvere de
som skal gjennomføre oppgaven. Dette er ikke noe
nytt verken i Skanska eller i bransjen, men nå ruller
Skanska ut en felles måte å jobbe med involverende
planlegging på. Det er utviklet en basispakke som
skal bli Skanskas mal for hvordan vi skal jobbe med
involvering av fagarbeidere i planleggingen, forteller
konserndirektør Johan Arnt Vatnan, som sitter i styringsgruppen for prosjektet Trimmet Bygging.
Fra ulik praksis til felles praksis
Wenche Ødegårdstuen er prosjektleder for Trimmet
6
Bygging i Skanska. Hun forteller at Skanskas ulike
enheter er på et veldig ulikt nivå når det kommer
til involverende planlegging. - Noen har gjort mye
og er langt fremme, mens andre har et stort rom for
forbedring. Ambisjonen for prosjektet er å forsøke å
bevege oss fra ulik praksis, til felles praksis. For noen
krever det mye omstilling, for andre mindre. Målet
er selvsagt ikke å stoppe utviklingen til de beste
enhetene, disse kan ta nye utviklingssteg innenfor
trimmet bygging konseptet. Når vi har etablert en
felles praksis i Skanska skal vi utvikle oss videre mot
god praksis, og etter hvert beste praksis i næringen.
I perioden 2006-2008 ble det gjennomført en rekke
produktivitetsmålinger i Skanska. Disse viste at fagarbeiderne bruker et sted mellom 30 og 40 prosent
av arbeidsdagen på å kompensere for dårlig planlegging. Det er faktisk kun 60 prosent av arbeidsdagen
som er produktiv tid. – Implementeringen av trimmet bygging skal bidra til å gjøre noe med dette, forteller Johan Arnt Vatnan. - Vi skal redusere ventetid,
leting etter utstyr, unødvendig materialhåndtering,
usikkerhet rundt tegningsgrunnlag og så videre.
Trimmet bygging skal med andre ord sørge for flyt
i produksjonen og en systematisk og åpen forbedringskultur. Gjennom prosjektet Trimmet Bygging
har vi definert hva vi i Skanska mener med begrepene Trimmet Bygging og Involverende Planlegging.
Vi har standardisert en rekke prosesser og verktøy
basert på erfaringer fra Skanska-prosjekter som har
jobbet målrettet med dette, samt at vi bygger på teori
og forskning på området. Det at vi lykkes med implementeringen av trimmet bygging er avgjørende
for vår konkurransekraft i fremtiden, avslutter Johan
Arnt. •
Trimmet Bygging
Basispakke 2012
Med felles praksis for Trimmet bygging vil vi standardisere et utvalg av prosesser og verktøy. For å
få til dette, har Skanska definert en basispakke for
Trimmet Bygging som inkluderer tiltak innen tre
områder:
1) Felles praksis for å sikre kvalitet på fremdriftsplaner, inkludert møtemetodikken bakoverplanlegging, ukentlig fremdriftsfront med
korrigerende tiltak, samt utsjekk av 7+1 forutsetninger for produksjon
2) Felles praksis for faste møter og
3) Prosjektbutikk.
Vil du ha mer informasjon om basispakken og
implementering av Trimmet Bygging i Skanska,
kontakt prosjektleder Wenche Ødegårdstuen:
[email protected]
Trimmet bygging
›› Produksjonsleder Øyvin Sivertsen og distriktssjef Lars Brovold tror begge at Trimmet Bygging er fremtiden.
Dette er fremtiden!
Skanska i Stavanger har samarbeidet med NTNU om temaet involverende planlegging, og distriktssjef Lars Brovold
ser at effekten har vært stor. - Fokus nytter, det er det ingen tvil om. Trimmet bygging via involvering av fagarbeiderne i planleggingen er rett vei å gå. Dette er fremtiden!
Foto: Jo Horve
Skanska i Stavanger har samarbeidet med NTNU om
temaet involverende planlegging, og distriktssjef Lars
Brovold ser at effekten har vært stor. - Fokus nytter,
det er det ingen tvil om. Trimmet bygging via involvering av fagarbeiderne i planleggingen er rett vei å
gå. Dette er fremtiden!
I april 2011 gjorde NTNU en undersøkelse i Region
Rogaland hvor motivasjon i arbeidet, stressbelastninger, fysiske belastninger, forutsigbarhet, tempo støtte
og oppfølging av produksjonen ble kartlagt. Funnene
i undersøkelsen dannet grunnlag for en rekke tiltak
som allerede nå begynner å vise effekt i enkeltprosjekter.
Involvering
- For å øke kvaliteten på tegningsgrunnlaget har vi
jobbet mye med å forbedre prosjekteringsfasen. På
visse stadier tar vi nå inn basene i prosjekteringsfasen, slik at de er med og får kommentert detaljer og
løsninger på et mer optimalt tidspunkt i prosjekteringsfasen, forteller Lars Brovold.
Regionen har også jobbet målrettet med å få fagarbeiderne til å føle seg informert og som en viktig del
av prosjektteamet. Ett av tiltakene som er gjennomført i flere prosjekter er faste lagsmøter hver mandag.
- Disse faste møtene bidrar til at alle får vite hva de
skal gjøre, man får komme med innspill til hvordan
ting skal gjøres, og gjennom at man blir involvert og
orientert, får man også en bedre forståelse for hvor
viktig hver enkelt er for at prosjektet skal lykkes, forteller Lars.
Alle tenker planlegging
Øyvin Sivertsen er produksjonsleder for tømmer og
har høstet svært gode erfaringer med faste lagsmøte
på prosjektet Grannesparken i Stavanger.
Kort fortalt skjer følgende:
Basen setter seg ned sammen med laget på fredagen
og lager et ukast til treukersplan med hovedfokus på
første uken. Produksjonsleder Øyvin diskuterer planen med basen og legger den inn på data, og så diskuterer basen planen med laget på det faste lagsmøtet
på mandagen. Slik blir hele laget involvert i planleggingen. - Det er gutta selv som angir hvor lang tid de
trenger på en operasjon, og alle i prosjektet tvinges
på denne måten til å tenke planlegging. Jeg opplever
at de bare blir mer og mer engasjert og tenker mer og
mer planlegging og optimalisering av produksjonen.
Ingen har jo lyst til å sitte hver mandag å fortelle at
planen ryker denne uken også, forteller Øyvin.
Lavt sykefravær
- Alt ble bedre på prosjektet Grannesparken etter
hvert som vi fikk en god form på de faste lagsmøtene
med tilhørende involvering i planleggingen. Alle på
prosjektet jobbet mot samme mål; kommunikasjons-
klimaet ble bedre; trivselen gikk opp og sykefraværet
gikk markant ned. Det er nok ikke mange som kan
vise til tilsvarende reduksjon i sykefraværet som vi
så på Grannesparken i perioden etter at vi begynte
med involverende planlegging, forteller Øyvin. Også
Øyvin er overbevisst om at Trimmet bygging er
fremtiden. - Erfaringene fra Grannesparken viser at
dette fungerer, og jeg tror involverende planlegging
og Trimmet Bygging er avgjørende for at vi skal lykkes i fremtiden. •
Samarbeid med NTNU
Skanska samarbeider med NTNU
Samfunnsforskning i arbeidet med Trimmet
Bygging. NTNU har gjennomført en spørreundersøkelse om involverende planlegging i regionene Rogaland, Midt-Norge og Industri, Bro
og Marine. Funnene i undersøkelsen danner
grunnlag for å jobbe mer med involvering, rolledeling og kunnskapsutveksling mellom fag og
yrkesgrupper. NTNU har også utviklet en egen
modell med omvendt møtestruktur for å oppnå
arbeidsdeling i tid. Grunntanken er at problemstillinger i inneværende uke skal løses i laget,
mens basene skal tilrettelegge for uke 2 og 3,
øvrige ledernivåer skal tilrettelegge for uke 4
og framover. Prosjektet Sjøkvartalet i Rogaland
har testet ut modellen siden juni 2011, mens
prosjektet Toppen boliger i Midt Norge startet
uttesting i 2012.
7
Trimmet bygging
Utveksler erfaringer jevnlig
›› Deler erfaringer: Leonard Hovden har gode erfaringer med bakoverplanlegging. I bakgrunnen: fremdriftsplanen.
I Skanska møtes prosjektene fra Aust- og Vest-Agder jevnlig for å diskutere
hvordan de kan bli enda bedre på planlegging og trimmet bygging.
Tekst og foto: Anders K. Orset
Mens befolkningen ellers i de to fylkene sa nei
til samarbeid og fylkessammenslåing i fjor høst, er
holdningen en annen blant Skanska-ansatte. Her
møtes de nemlig jevnlig for å utveksle erfaringer og
bli bedre sammen.
Ta vare på gode erfaringer
Relasjon var til stede ved et slikt møte, arrangert av
trimmet bygging-rådgiver John Skaar i Agder. Her
var Skanskaprosjekter fra begge sider av fylkesgrensen representert.
– Vi gjør dette fordi vi prøver å få lik praksis
mellom prosjektene. Det skal være gjenkjennelig
hvordan vi jobber. Det andre er at alle jobber på sine
fronter. Dette er en veldig grei måte å trekke på erfaringer og justere hverandre, slik at de gode erfaringene blir tatt videre i de andre prosjektene, sier Skaar.
Han forteller at de skal ha møter annenhver måned fremover for å fortsette erfaringsutvekslingen.
8
Helhetstenkning i fremdriftsplanen
Under denne erfaringsutvekslingen ble
Dvergsnesprosjektets tolkning av trimmet bygging
gjennomgått. Det førte til at gruppen ble enig om å
få overordnede prosedyrer mer tydelig
frem i egne planer.
– Spesifikt kom det frem at vi burde
få prosjektmodellen og ”Slik Gjør Vi
Det”-dokumentene inn i framdriftsplanen, sier Skaar - om resultatet av møtet.
jobbet med det. Nå har vi bedre oversikt, og vi involverer folk på en bedre måte, sier han. •
Bedre oversikt
Dvergsnesprosjektets framdriftsplan
ble gjennomgått av produksjonsleder
Leonard Hovden. Han har bare gode
erfaringer med trimmet bygging.
– Jeg var veldig skeptisk i utgangspunktet da jeg ble presentert for bakoverplanlegging. Men jeg har blitt
positivt overrasket ettersom jeg har
›› Deltakere fra hele Agder: Fra venstre: Frode Haaversen, Torben
Johansen, Kai Valthyr-Hansen, John Skaar, Alfred Fjellheim og Atle
Haugenes.
Trimmet bygging
Mer penger og bedre stemning
Trimmet bygging har gitt bedre akkord og bedre samarbeid på boligprosjektet Dvergsnes i
Kristiansand.
Trimmet bygging og bakoverplanlegging har vært
både lønnsomt og bra for miljøet, ifølge fagarbeider
Thomas Madsen og basen Rune Håland.
- Det blir mer produktivt, sier Thomas. – Uten
lagsmøte (møte om morgenen for å planlegge dagen,
red. anm.), må du gå rundt og lete etter folk og ting.
Med møtene får du mer produksjon i løpet av en
dag, sier han.
- Akkorden har også økt markant, skyter Rune
inn. – Du ser det best på konkurrentene. Vi har hatt
en større økning i akkordene.
Det hele går ut på at planleggeren tar utgangspunkt i hva som skal være på plass når bygget står
ferdig og dele jobben opp i mindre bolker. Lagsmøtet
er møtet der det blir tatt opp hva som skal gjøres den
dagen eller den uken.
Bedre tid og oversikt
Og det har ikke bare hjulpet økonomisk for arbeidslaget. Det har også gitt mindre stress i hverdagen.
– Med bakoverplanlegging kjører vi på med høyere bemanning på et tidligere stadium, det hadde vi
ikke turt uten bakoverplanlegging. Erfaringen er at
du alltid må legge inn en buffersone, siden det alltid
vil dukke opp noe. Med bakoverplanlegging er det
lettere å se dette, slik at ting blir mer forutsigbart,
sier bas Rune Håland.
Rune tar lagsmøte når det trengs. Der tar han og
laget opp fremdrift, ting de trenger, rasjonell fremdrift og problemer som måtte oppstå.
›› God stemning: Fagarbeider Thomas Madsen har blitt mer effektiv med trimmet bygging.
– Det tar litt tid om morgenen, men det henter vi
inn igjen. Du får mer flyt og får bestilt det du trenger. Du får rett og slett bedre oversikt over hva du
skal gjøre.
Bedre samarbeid
Formann Alfred Fjellheim forteller også om bedre
samspill. Han mener forholdet mellom betong og
tømmer har blitt bedre på grunn av en større forstå-
else for hverandres fag og utfordringer.
– Produksjonslederen for tømmer setter opp
noen stikkord for hva som er viktig, og så prøver vi
å imøtekomme det. Vi har også en felles logistikkansvarlig slik at vi samkjører oss bedre enn tidligere,
sier han.
– Da vi begynte med trimmet bygging, var guttene negative. ”Enda noe nytt?”, fikk jeg høre. Nå vil
de både ha det og spør etter det, sier han. •
Finner det de trenger i
prosjektbutikken
Bas Rune Håland og fagarbeider Thomas Madsen er storfornøyde med
egen selvbetjent butikk på prosjektet.
Prosjektbutikk reduserer forbruk og svinn, tidsbruk og lagerkostnader. I tillegg har det blitt lettere å
finne det en trenger.
– Det går veldig greit med prosjektbutikken. Vi tar ut ting etter frokost og middag. Det er mye
greiere å ha ting på prosjektet, da har du det du trenger innen kort tid, sier fagarbeider Thomas
Madsen.
Sikker levering
›› Selvbetjening: Bas Rune Håland er
storfornøyd med prosjektbutikken.
Null hastebestillinger er også et godt tall for Hallvard Hinlo, som er prosjektleder for prosjektbutikkene i Skanska.
– Erfaringene er at vi kommer med et produkt som tilfredsstiller behovene i produksjonen.
Tilbakemeldingene er at dette fungerer og at vi har sikrere levering, sier han, og får støtte av basen
Rune Håland.
– Enig, veldig enig, legger Håland til.
9
Fire gode
kunder
Frode Berg, prosjektsjef Region Midt-Norge
›› Avdelingsleder Sverre Smeplass og
prosjektingeniør Oliver Berget Skjølsvik i
Betongteknologiavdelingen, foran rester
av Bispelokket i Oslo.
10
Vi bygde en jernbaneundergang i Steinkjer og søkte råd
hos Betongteknologiavdelingen.
Konsulenten hadde dimensjonert feil fugeoppdeling og
Skanska fikk berget gulvet med endret fugeoppdeling
etter samarbeid med betongavdelingen. Vi i prosjektet
kjørte et lite betongkurs med byggherre og våre fagarbeidere, og prosjektet ble vellykket med en fornøyd
byggherre.
Når Skanska skal i gang med nye prosjekter
som innbefatter betongbruk, har selskapet
tilgang på intern kunnskap konkurrentene
misunner. Betongteknologiavdelingen i
Skanska har kjente bransjenavn i stallen
som får de fleste til å lytte til deres råd.
redusert risiko, økt kvalitet og bedre økonomi, selv
om vi gikk utover kravene OSLs rådgiver hadde satt
til betongen. Det er ikke nødvendigvis slik at det blir
dyrere å gjøre produktet bedre enn det som kreves.
Dette bør klinge bra både hos kunden og i Skanska,
sier Smeplass.
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
Unngå konflikter
- Kompetansen avdelingen sitter på er bygd systematisk opp gjennom mange år, helt siden Steinar
Helland fattet interesse for betongteknologi på slutten av 70-tallet. Dette har gitt oss og våre ansatte et
rykte i bransjen, som i noen tilfeller har bidratt til at
vi har fått prosjekter som vi ellers ikke hadde fått. Vi
opplever ofte at vi kan reglene knyttet til bruk av betong bedre enn rådgivere og byggherrer, siden vi har
førstehånds tilgang til den nyeste kunnskapen, sier
leder av Betongteknologiavdelingen i Skanska Norge,
Sverre Smeplass.
Skreddersydd betong
I tillegg til å lede avdelingen med stø hånd,
er Smeplass ansatt i 20 % stilling hos NTNU
i Trondheim som Professor II på Institutt for
konstruksjonsteknikk. Denne stillingen har
Skanska besatt i tjue år før Smeplass tok over,
sist av Magne Maage. Gjennom denne stillingen
og deltagelse i de viktigste bransjearenaene, som
Norsk betongforening og Standard Norge, bidrar
Betongteknologiavdelingen til å drive utviklingen på
området. Gjennom et tett samarbeid med betongleverandørene kan Skanska sette seg ned og skreddersy
betongblandingene til de ulike prosjektene.
En del av regionene og avdelingene i Skanska er
hyppige brukere av avdelingen, men i følge Smeplass
har enkelte regioner mye å gå på i forhold til å bruke
betongkompetansen. Han vil at avdelingen skal brukes strategisk til utvikling og planlegging i tidligfase,
og ikke til brannslukking.
- Det har vært en tendens til at vi blir kontaktet
når et problem har oppstått med betongen. Vi bistår
mer enn gjerne her også, men vi ønsker i større grad
å bli involver tidligere slik at disse problemene kunne
vært unngått. Blir vi med i produktutviklingsfasen
blir den tekniske kvaliteten bedre og risikoen mindre. For eksempel kan dårlig rådgivende ingeniørarbeid oppdages og rettes før vi kommer i konflikt.
Vi er mer effektive når vi kan unngå brannslukking,
mener Smeplass.
- Anleggsprosjektene i Skanska er dyktige til å
bruke kunnskapen vi sitter på. Byggprosjektene våre
skulle jeg gjerne hatt tettere dialog med, spesielt i
planleggingsfasen. Når vi er med å planlegge ser vi
at kvaliteten blir bedre, driften blir mer rasjonell og
valgene av betongløsninger blir riktige. Vi har et mål
om å være tilgjengelige. Vi er på mobil og nett stort
sett hele tiden, oppfordrer Smeplass. •
- I samarbeid med leverandøren utvikler vi
produkter og løsninger til de unike prosjektene. Et
eksempel er bassengkonstruksjonene vi nå bygger
på Gardermoen, der betongen har bedre tilpassede
egenskaper enn det som opprinnelig var spesifisert.
Produktet vi leverer med godkjenning fra OSL gir
Alf Inge Eltervaag, prosjektleder Skanska
Xchange
Jeg har mange gode erfaringer fra bruk av betongavdelingen. En av disse forløp omtrent som følger: Som
kalkulatør for betong får jeg oppgaven med å prise et
tilbud på leveranse og utstøping av tungbetong, det vil
si med en egenvekt på 3,5 (tonn/m3) Denne betongen
skulle brukes som ballast i en offshore konstruksjon og
utstøpingen skulle skje fra verft i Stavanger. Startet med
å regne litt på hva vi kunne få til med tett tung armering
og det ble fort veldig dyrt og komplisert. Tar så en telefon til Sverre Smeplass. Jeg presenterer saken og det blir
stille i den andre enden (så pass lenge at jeg lurte på om
jeg nå hadde tatt meg vann over hodet) så kommer to
kremt og følgende beskjed; Itteno problem.
Betongteknologiavdelingen
Sverre Smeplass
Magne Maage
Oliver Berget Skjølsvik
Steinar Helland
Eirik Haram
›› Prosjektsjef for Dronning Eufemias gt i Oslo, Olav
Ytrehorn (til venstre), støtter seg på Sverre Smeplass og
Oliver Berget Skjølsvik (til høyre) i de fleste betongspørsmål. Oliver følger til daglig opp betongjobbene på det
kompliserte veiprosjektet midt i Oslo.
Olav Ytrehorn, Prosjektsjef, Region Industri,
Bro og Marine (ansvarlig for Dronning
Eufemias gt. og VEAS-tunnelen)
- Min erfaring med å benytte Betongavdelingen, allerede fra anbudsfasen, er at vi reduserer betydelig risiko
og sikrer kvaliteten. Vi involverer dem i kontakten med
byggherrene og benytter deres kompetanse i forhandlingene med leverandører. Vi har også eksempel på
prosjekt vi ikke hadde greid å gjennomføre uten deres
kompetanse. VEAS-tunnelen på Majorstua er et eksempel på et komplisert betongprosjekt som ikke hadde latt
seg gjennomføre uten Betongavdelingens støtte. Dette
har vært et suksessprosjekt på alle måter, sier Ytrehorn.
Kjell Roar Nordvik, prosjektsjef Region
Bergen
Har hatt god hjelp fra betongavdelingen i mange
prosjekter, men kanskje spesielt prosjekt militært treningsanlegg MTA på Haakonsvern i 2009 med blant
annet store utfordringer med betongteknologi for en
vanntett bunnplate og en kjeller 4 m under havoverflaten for to store svømmebassenger for Forsvaret.
Betongavdelingen ved Sverre Smeplass og hans kolleger bisto med gode råd og oppdatert kunnskap og
kompetanse i forbindelse med resepter, støpeteknikk,
planlegging og optimering av støpeetapper samt kvalitetssikring/KS og oppfølging under bygging.
11
Fornebus
Statoil Fornebu
Nytt regionkontor for Statoil
Mengder:
• 3500 tonn bærestål
• 2000 m2 glass
• 3000 m2 steinbelegg
• 8000 m2 parkett
• 33.000 m2 teppefliser
• 6000 m2 vinyl
• 15000 m2 flyttbare elementvegger
• 30000 m2 lydhimling, type T-profil
• På det meste er 600 mennesker i arbeid på
samme tid i byggefasen.
›› Anleggsleder Peter Blume og prosjektleder Jon Johnsen har det travelt frem mot overlevering. Det spesielle kontorbygget skal være ferdig i september i år.
12
nye arkitektperle
Statoils nye storstue på Fornebu blir et landemerke som skiller seg ut. I arbeidet med oljegigantens nye regionskontor
i Oslo har arkitekten A-lab latt seg inspirere av norsk offshoreteknologi, noe som blir tydelig gjennom de enorme stålkonstruksjonene. Prosjektet er ekstremt komplekst og har en stram byggetid.
Tekst: Arnt Olav Hønsvik
Foto: Tove Lauluten
Skanska bygger for IT-Fornebu som leier ut bygget
til Statoil. Dette er en av de største byggekontraktene Skanska i Norge har hatt noen gang. Totalt
består bygget av drøye 66.000 m2 i tillegg til en
parkeringskjeller som rommer nesten 2000 biler.
Kompleksiteten og størrelsen på prosjektet gjør at
byggetiden på 20 måneder er en utfordring i seg selv.
- Den største utfordringen utenom selve kompleksiteten er den korte byggetiden. Vi får det travelt fram
mot ferdigstillelsen som er i september i år. Vi er i
rute men er sårbare i forhold til uforutsette hendelser, sier prosjektleder i Skanska, Jon Johnsen.
Johnsen og anleggsleder Peter Blume tar oss med på
en rundtur i det enorme kontorbygget som skal huse
cirka 2500 ansatte. Bygget består av fem like lameller
på 140 meter lange og 23 meter brede. Hver lamell
er tre etasjer høy. Til å heise på plass de enorme stålkonstruksjonene ble Nord-Europas største mobile
kran tatt i bruk.
- Noe av det som er spesielt her i bygget er at alle
etasjer er nøyaktig like høye og likt utformet. Det
gjør bygget veldig fleksibelt ved at de kan opprette
og flytte møterom og stillerom som de vil. Man kan
rett og slett flytte og sette opp veggene der man vil,
forteller Johnsen.
De cirka 2500 Statoil-ansatte som i dag er fordelt på
kontorer på Vækerø, Skøyen, Majorstua og Sandvika
får boltre seg i topp moderne lokaler ved strandkan-
ten, ved siden av Telenor og Aker Solutions. Bygget
skal oppfylle kravene til BREEAM Very Good og
energiklasse B. Grunnen til at prosjektet ikke går
for den høyeste sertifiseringen er at de må kjøpe
fjernvarme fra en leverandør som har konsesjon fra
Bærum kommune.
Skanska på sin side gjennomfører prosjektet ut ifra
Skanskas eget konsept, grønn arbeidsplass. Dette er
Skanska Norges egen miljømerking av byggarbeidsplasser. Ambisjonen er å redusere energiforbruk for
blant annet belysning og oppvarming i byggefasen.
Dessuten stilles det miljøkrav til kjøretøy og kjemiske produkter under produksjon. •
›› Fem lameller på 140 meter utgjør Statoils nye spesielle regionskontor på Fornebu.
13
Strategisk satsning på tekniske fag
Strategisk
satsing på
tekniske fag
14
Strategisk satsning på tekniske fag
En ytterligere satsing på tekniske fag er en sentral del av
vekststrategien frem mot 2015. Etter måneder med forberedelser går satsningen nå over i en ny fase. Fra 1. januar
2012 ble den nye regionen; Tekniske fag, formelt etablert.
Bedre totalpakker
Leder for den nye regionen er Espen Steinsrud. Han
har jobbet en rekke år i byggebransjen, både som
teknisk prosjektleder, salgssjef og leder. Han begynte
i Skanska i mai 2011 og har de siste månedene ledet
strategiarbeidet rundt tekniske fag. Nå er han mer
enn klar til å ta arbeidet inn i en ny fase; nemlig
implementering. Espen forteller at den nye regionen
skal ha kompetanse og kapasitet innen utvikling,
kontrahering og styring av tekniske fag i alle faser
av verdikjeden. – Det at vi har et helhetlig fagmiljø
internt innen tekniske fag gjør at vi kan tilby enda
bedre totalpakker til våre kunder med utgangspunkt
i deres behov, forteller Espen. Vi bygger videre på
den kompetansen og kapasiteten Skanska allerede
har, og integrerer gradvis de forskjellige tekniske miljøene inn i regionen. Skanska Tekniske Entrepriser er
med fra starten.
Stort marked
Markedet for tekniske fag er stort, og Espen har
ambisjon om å forsyne seg av denne kaken. - Av det
totale norske bygg- og anleggsmarkedet står markedet for tekniske fag for omtrent 26 % av den totale
omsetningen, det vil si hele 62 milliarder kroner.
Andelen av tekniske fag i bygg- og anleggsmarkedet
har også vært stigende de siste årene, og det forventes å stige videre blant annet som følge av fokuset på
rehabilitering og miljøriktige prosjekter. Vi i Skanska
ønsker gjennom denne etableringen å ta en større del
av dette markedet enn vi har klart til nå. Markedet
for tekniske fag er fragmentert og kjennetegnes av
mange små lokale aktører som enten leverer EL, ventilasjon eller rør. Dette skaper blant annet et sterkt
behov for grensesnitt og koordinering. Når Skanska
nå satser på tekniske fag vil vi bli en samlende kraft,
som kan levere full bredde av fag i totalpakker over et
større geografisk område.
Fra festtaler til praktisk handling
Skanska bygger entreprise 2 på delstrekningen
Slomarka – Kongsvinger, ny firefelts Rv 2 mellom
Kløfta og Kongsvinger.
I februar signerte Statens vegvesen sammen med
Skanska Norge AS et felles samhandlingsdokument,
som gjennom 8 punkter forplikter byggherre og entreprenør til et målrettet samarbeid, og i tillegg gir
dokumentet føringer for hvordan partene skal finne
løsninger på de utfordringer som prosjektet vil stå
›› Espen Steinsrud er leder for den nye
regionen, Tekniske fag.
Samspill
Regionen skal være et tverrfaglig kompetansemiljø,
som skal jobbe på tvers av fag og i et tett samspill
med bygg- og anleggsenhetene i Skanska. - Tekniske
fag skal være en helhetlig og integrert del av totalleveransen til Skanska. Dette er ”Ett Skanska” i praksis.
Samarbeidet mellom teknisk kompetanse og andre
enheter i Skanska skal basere seg på likeverdighet,
samarbeidsprinsipper og samarbeidsavtaler som
fremmer og forenkler samarbeidet, forteller Espen.
Landsdekkende
Regionen skal på sikt være landsdekkende og jobbe
sammen med alle regioner i Skanska. I tillegg til eksisterende tekniske miljøer vil det bygges opp ytterligere kompetansemiljøer på det sentrale Østlandet,
Stavanger og Bergen.– Vi skal ansette mange folk
over hele landet i tiden fremover, så dersom noen har
tips til kandidater er det bare å ta kontakt, avslutter
Espen. •
ovenfor under byggingen av ny bru over Glomma.
Fokus på HMS er et annet viktig tema som tas med i
samhandlingsdokumentet.
Både Skanska og vegvesenet mener de har gjennomført nybrottsarbeid gjennom denne fasen, som
resulterte i det omtalte dokumentet.
Skanska Norge AS er meget godt fornøyd med at
vegvesenet har tatt grep om de utfordringer som
erfaringsmessig ligger i utførelsesfasen, og vegvesenet vil på sin side berømme Skanska for den evne
og vilje de har vist når det gjelder å fremme gode
forslag for å forebygge tradisjonelle konflikter i utførelsen. - Nå er fundamentet lagt, og nå gjenstår
det harde arbeidet for å lose prosjektet trygt i havn,
sier Geir Ståland i Skanska.
Tekst: Statens vegvesen
›› Vegvesenet og Skanska har i to måneder jobbet
seg gjennom kontrakten for å enes om detaljene
før selve arbeidet tar til. Bak fra venstre: Lars Erik
Lindberg, Skanska, Grzegorz Gucwa, Skanska, OlePetter Jensen, Statens vegvesen. Foran fra venstre:
Geir Jensen, Statens vegvesen og Geir Ståland,
Skanska. (foto: Statens vegvesen)
›› Clarion Hotel & Congress er et av prosjektene som benytter
produkter fra Stålfabrikken på Øysand.
Næringspris
til Skanska
Stålfabrikken
Skanska Stålfabrikken i Øysand er tildelt Melhus kommunes næringspris
for 2011.
. – Det er skikkelig hyggelig at de ser jobben vi gjør.
Jeg føler at vi har lyktes med investeringa vi har gjort,
og jeg ser at vi klarer å konkurrere med de baltiske
land, sier regionsjef Jomar Grøtan til Trønderbladet.
I begrunnelsen heter det at bedriften nettopp har tatt
i bruk et stort og tidsmessig tilbygg, og har investert i
topp moderne maskiner. Videre at de er konkurransedyktige i forhold til utenlandske konkurrenter med
lavere prisnivå, og at bedriften har klare ambisjoner
om en sterk omsetnings- og lønnsomhetsvekst de
neste årene.
– Dette er en stor og seriøs aktør som tar sats i
Melhus. Den har mange arbeidsplasser, og mange ansatte bor i Melhus, sier varaordfører Sigmund Gråbak
(H) til Trønderavisa.
Stålfabrikken har effektivisert produksjonen betydelig, kapasiteten i fabrikken er doblet og de står klare
til å levere stålprodukter til hele landet.
Stålfabrikken leverer bæresystemer til alle typer bygg
og anlegg. Bæresystemene leveres med knutepunktsdetaljer som er forberedt for skrudde forbindelser.
Stålfabrikken har et mål om 80 % bearbeiding av
produktene før de fraktes til mottaker. Slik slipper
prosjektene store sveisejobber på byggeplass. •
15
Bolig
Skanska Bolig satser på
fremtidens hjem
Hva er passivhusteknologi?
Passivhusteknologi hindrer varmetap, gjenvinner ventilasjonsluft og minker behovet
for oppvarming av boligen.
Skanska Boligs fire første passivhus på Villenenga i Ski hadde salgsstart i februar. Tre av fire hus ble solgt samme kveld!
• Isolasjon, husets ullgenser – tykkere
isolasjon i gulv, vegger og tak og bedre
vinduer enn i vanlige hus
Tekst og Foto: Christian Ekker Larsen
• Vindsperre, husets anorakk – sperre
mellom isolasjonen og ytterkledningen
for å hindre at kald luft blåser inn i boligen
- Dette er morgendagens hjem som bygges i dag.
Passivhusene er komfortable, miljøvennlige og lønnsomme boliger, og vil være slik nye hus skal bygges i
fremtiden, sier prosjektleder for grønn forretningsutvikling i Skanska Bolig, Eline Rølles Friis.
Allerede ved sju-tiden på morgenen stilte den
første kjøperen seg i kø. Salgsstarten var arrangert
som et informasjonsmøte om passivhusstandard
med prosjektleder Jan-Helge Friling fra Skanska
Bolig som foredragsholder. Dette fungerte veldig bra,
og åpnet for mange interessante spørsmål om denne
måten å bygge hus på. Det ga også en indikasjon på
kunnskapsnivå og interesse for «framtidens bolig»
blant boligkjøperne.
Rekkehusene på 106 m2 skal bygges med passivhusstandard og stå ferdige i siste kvartal i 2012. På
spørsmål om det var hustypen, prisen og størrelsen
som gjorde utslaget, eller om interessen for passivhus
var avgjørende, svarte samtlige av de frammøtte at
passivhusstandard oppleves som en «added value»,
som virket positivt for beslutningen om å kjøpe nettopp det.
Det ble uttrykt et ønske fra Skanska Bolig om
å lære mer og samtlige huskjøpere var positive til
å samarbeide med Skanska Bolig for felles læring.
16
Ideen er at denne første passivhuspiloten på Finstad
skal gi svar på noen av de spørsmålene vi har rundt
produktet passivhus. Familiene som skal flytte inn i
passivhusene vil få tett oppfølging.
- Skanska Bolig vil stille sine fremste eksperter
på passivhus til disposisjon, slik at familiene lærer
å bruke husene på den mest energieffektive måten.
Dette vil gi dem et komfortabelt, miljøvennlig og
lønnsomt hjem, sier Friis.
Med god og relevant informasjon, ikke minst om
lavere utgifter til oppvarming, øker interessen for
passivhus. For denne hus-størrelsen er besparelsen
på cirka 20 000 kroner i året, forutsatt kr 1 per kWh.
Passivhusene er utformet med tekniske løsninger
som balanserer ventilasjonen og skaper et sunnere
inneklima enn i vanlige hus.
Skanska Boligs ambisjon er at over halvparten av
boliger som prosjekteres etter 2015 skal være med
passivhusstandard.
- Med en høy befolkningsvekst og klimautfordringer må vi tenke nytt om boligbygging. Vi ønsker
å bygge energigjerrig og miljøriktig, og legge til rette
for at beboerne kan bruke mindre energi og være en
mindre belastning for miljøet, legger Friis til. •
• Dampsperre, husets omvendte regnjakke – sperre som hindrer fuktig luft fra
boligen å trenge ut i isolasjonen
• Ventilasjon – balansert ventilasjon som
gjenvinner varme fra avtrekksluften
Fordeler med passivhusteknologi
• Boligene har redusert forbruk av energi
og er dermed kostnadseffektive og mindre sårbar økonomisk for svingninger i
energipriser
• Boligene er komfortable med godt inneklima og behagelig varmestyring
• Passivhus har robuste løsninger med
lang levetid
• Passivhusteknologi sikrer deg økt verdi
på boligen i fremtiden
Bolig
Tore H. Mjaavatn ny
administrerende direktør
i Skanska Bolig
Tore Hulberg Mjaavatn (45) ble utnevnt til ny administrerende direktør i
Skanska Bolig i februar. Han kommer fra stillingen som markedsdirektør.
- I Skanska har vi mange dyktige medarbeidere
som jobber hver dag for å utvikle gode, funksjonelle
hjem som tilfredsstiller fremtidens krav til boliger. Vår
visjon er å ”forbedre folks liv”, sier Mjaavatn.
Kundene i fokus
- Jeg er opptatt av at vi skal ha kundefokus i alt vi
gjør, og vi har gått foran i bransjen da vi sommeren
2011 introduserte 10 års reklamasjonsrett på våre nye
boligprosjekter. Det å kjøpe et nytt hjem er en av livets
største investeringer, og da er det vårt ansvar å bygge
kvalitet og skape trygge forutsetninger for våre kunder.
Vi skal hele tiden ha kundens opplevelser i fokus, vi
skal være kundens førstevalg.
Hvor er Skanska Bolig om tre år?
- Vi har styrket vår rolle som en av de store boligutviklerne i landet. Om tre år har vi posisjonen som
den mest kundeorienterte boligutvikleren i bransjen.
Vi har vist dette ved å gå foran når det gjelder reklamasjonsrett og ved å ha den beste ettermarkedsavdelingen i bransjen sammen med Skanska Norge. Vi
har de beste medarbeiderne, bygger mest effektivt, er
i forkant når det gjelder miljø og tjener mest penger.
Det skal være en fryd å kjøpe av oss, og det skal være
en fryd å jobbe her.
Hva tror du blir suksessfaktorene for å lykkes?
- Vi må være 100 % dedikerte til vår visjon om å
forbedre folks liv. Vi er i ”menneskebransjen” - det å
skifte hjem er som oftest en positiv endring i livet, og
vi må forstå at vi leverer både et produkt og en opplevelse. Når det er sagt, uten et fremtidsrettet produkt
bygget på en kostnadseffektiv måte, vil vi ikke lykkes.
Men det er jeg sikker på at vi vil få til sammen med
gode kolleger i Skanska Norge.
Vi utvikler prosjekter for fremtiden og tar
samfunnsansvar
- Funksjonelle, grønne og moderne hjem er kjernen i vår virksomhet. Vi har satt strenge miljøkrav til
alle våre prosjekter, og lanserte i februar fire passivhus
i Ski som et viktig første skritt på veien mot en grønnere fremtid. Like viktig er utviklingen av fremtidsrettede bomiljøer, vi utvikler store områder og ønsker
at våre prosjekter skal være like attraktive i fremtiden
som i dag.
- Som en del av Skanska er vi også en viktig samfunnsaktør, og alt vi foretar oss skal gjenspeile dette. Et
eksempel er vår støtte til Kirkens Bymisjon, et engasjement som ikke er kommersielt begrunnet, men vår
måte å gi noe tilbake til mennesker som trenger en ny
sjanse i livet.
Hva tror du om utviklingen i boligmarkedet?
- Jeg tror det underliggende behovet for nye boliger
i Norge vil holde markedet i gang i mange år fremover.
Men, vi er ikke garantert mot at det vil komme markedskorreksjoner, og da må vi ha et solid fundament
slik at vi klarer en periode med et tøffere marked.
Mjaavatn har en mastergrad i internasjonal økonomi og ledelse fra SDA Bocconi i Italia og en Executive
MBA i merkevareledelse fra BI. Han er gift, har to gutter på fem og sju år og er bosatt på Bærums Verk. På
fritiden går det mye i ski og fotball, og han er opptatt
av reiseopplevelser.
Hva er du mest fornøyd med i din karriere i Skanska?
- Jeg er stolt av hva vi har fått til med vår kundeservice og den profesjonaliteten vi nå har innenfor mange
fag. Jeg tror på det tverrfaglige samarbeidet, og tror
kolleger med forskjellig bakgrunn utfyller hverandre
og gjør vårt totalprodukt bedre.
Hvorfor boligutvikling og Skanska Bolig?
- Jeg synes det er gøy å jobbe med noe som betyr
masse for kundene. Jeg har lang erfaring fra reiselivet,
og fellesnevneren er at nordmenn er veldig opptatt av
både reiser og hjemmet sitt. I Skanska Bolig fikk jeg
muligheten til å jobbe med kundeperspektivet i en ny
bransje, og det er gøy å være med å utvikle noe som er
veldig konkret.
Gleder du deg?
- Absolutt, jeg synes det har vært veldig spennende
å vikariere i stillingen en stund og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med et dyktig team i Skanska
Bolig!
Tore Hulberg Mjaavatn tar over etter Magnus Aune
Hvam, som høsten 2011 valgte å fortsette karrieren
utenfor Skanska. Mjaavatn har fungert i stillingen
siden august 2011, og kom til Skanska Bolig fra SAS i
april 2010 som markedsdirektør og ledet kundefunksjonen, inkludert markedsanalyse, salg og markedsføring, kunderådgivning og ettermarked. •
17
Portrett
Betatt av
bransjen
Det var politi hun skulle bli, og plassen på politiskolen var sikret. Men så
ble Anne Mette bitt av anleggsbasillen. Det var synd for politiet.
Tekst: Ann-Mari Langsrud
Foto: Anders Orset
En kald januardag i 1986 står ei spent ungjente
utenfor Selmer-brakka på Værnes. Hun er på vei til
sin første jobb og vet ikke helt hva som venter henne
innenfor døra. Det er ikke så farlig heller, tenker hun.
Jeg skal jo bare være der noen måneder…
- Jeg husker den dagen veldig godt. Jeg var ansatt
som prosjektsekretær, eller en slags kontorleder på et
flyplassprosjekt på Værnes, og var veldig glad for å ha
fått jobben. Det var et veldig mannsdominert miljø
jeg kom inn i, og jeg husker at nesten alle røkte, men
det gjorde ikke så mye den gangen. Jeg husker bare at
jeg ble tatt veldig godt imot. Anlegget var i gang, og
jeg hadde en rolle å fylle som alle var positive til, sier
Anne Mette Moen, nå HR-sjef i Region Midt-Norge.
En enslig pc
På kontoret i brakka på Værnes sto en ny og merkelig maskin, et fremmedelement for de fleste - en
pc. Den eneste på hele prosjektet. – Kan du noe med
den der, spurte de. Det kunne hun. På et påbygningsår på handelsgym etter artium hadde Anne Mette tatt
it-studier. Her var hun helt i forkant. Det likte hun.
- Planen var at jeg skulle jobbe på prosjektet fram
til høsten. Jeg hadde søkt Politiskolen og fått plass,
men da høsten kom, greide jeg ikke slutte. Det var så
mye spennende og interessant som skjedde. Anlegget
var jo så vidt i gang, og det var planer for hele prosjektet. Jeg var nysgjerrig. Jeg ville oppleve mer, vite
hva som skjedde videre, så jeg tenkte at jeg kanskje
kunne utsette studiene et år.
Prosjektlivet fascinerte
Det som først og fremst appellerte til Anne Mette
var at så mange dyktige mennesker jobbet sammen
mot et felles mål. Ikke bare Selmers folk, men alle
på anlegget. – Det var så spennende! Alle de menneskene, og alle de ulike oppgavene som skulle gjennomføres til en viss tid. Og alt det vi greide å utføre i
løpet av den tida! Det fascinerte meg.
Da et år til var gått, visste hun at det var dette
hun ville. Det ble ikke mer snakk om Politiskolen. ›› - Jeg er stolt av å jobbe i Skanska, sier HR-sjef Anne Mette Moen. Det gjør rekrutteringsarbeidet lett for henne.
18
Portrett
Jobben på Værnes var så variert og ga meg stadig nye
utfordringer. Her fikk jeg anledning til å utvikle meg.
Samtidig fikk jeg jobbe på et annet prosjekt også, på
Rica Hell Hotel. Anne Mette ble til begge prosjektene
var ferdig. Da hun etterpå ble spurt om å bli med
til kontoret i Trondheim, var det ikke nei i hennes
munn. Den gangen lå det på Sluppen, i dag ligger
kontoret på Tunga.
Heldig med ledere
- Uten de lederne jeg hadde de første ti årene i
Trøndelag hadde jeg aldri vært HR-sjef i Skanska i
dag, sier Anne Mette. - Jeg hadde folk som så meg
og trodde på meg fra første stund. De så at jeg kunne
brukes til noe mer enn vanlige kontoroppgaver. Jeg
fikk være med på så mye, og fikk også tekniske oppgaver, noe som gjorde at jeg fikk innblikk i hele byggeprosessen. Det gjorde jobben interessant. Det var
ingen der som holdt meg tilbake. Andre ville kanskje
sagt, gjør jobben din du, så skal nok vi klare vår, men
slik var det ikke. Mine ledere så at jeg hadde noen
egenskaper som kunne videreutvikles, og de var villig
til å slippe meg fram. Uten dem hadde jeg nok ikke
blitt 25 år i selskapet. Jeg var nok veldig heldig med
folkene rundt meg, sier hun ettertenksomt.
Det var på Trondheimskontoret Anne Mette fikk
begynne å jobbe litt med personalarbeid.
- Dette var på slutten av åttitallet, og det var dårlige tider i bransjen. En av mine første oppgaver var
å redusere arbeidsstokken med 10-15 personer. Det
var en tøff prosess, men lærerik, og helt nødvendig i
den tiden vi var oppe i.
På rett spor
Med personalarbeidet var en spire sådd. Nå var
hun på rett spor. - Da personalsjefen i Trondheim
gikk av med pensjon, sa han til meg at nå kan du
nok. Nå kan du ta over jobben min.
Så enkelt var det imidlertid ikke. Omtent samtidig
gikk nemlig Anne Mette ut i sin første svangerskapspermisjon. Nå kastet hun ikke bort tiden, men utdannet seg mot yrket ved å ta noen fag på Høyskolen
på Lillehammer via fjernstudier. Vel tilbake på kontoret fikk hun jobben som lokal personalansvarlig
i Midt-Norge med ansvar for håndverkerne innen
enheten. Etter en ny svangerskapspermisjon noen år
senere, ble hun HR-sjef for Midt-Norge. Det har hun
vært siden.
Ledere må se sine medarbeidere
HR-sjefen er i dag i den situasjon at hun kan gi
andre ledere råd, og Anne Mette er veldig opptatt av
at andre skal få slike muligheter internt som hun har
fått. - Jeg snakker mye med ledere om det. Jeg forteller at de må kjenne sine medarbeidere godt, vite hva
de er gode på, vite hva de tenker om sin egen situasjon framover og la dem få oppgaver og utfordringer
i forhold til det. Da er sjansen stor for at de blir værende i selskapet, mener hun.
Selv er hun etter hvert godt kjent i hele landet
og i hele selskapet. Selv om hun er HR-sjef for Midt
Norge (Trøndelag og Møre og Romsdal) har hun
også jobbet med flere andre regioner, både Rogaland
og Nord-Norge, og også med Skanska Bolig. Det
innebærer mye reising. I Oslo er hun minst én gang
i uka.
- Det har faktisk gått kjempegreit, selv da barna
var små, sier hun. Og forteller om mye god oppbakking hjemmefra, både fra mannen og foreldre som
bor i nærheten. Sistnevnte har ikke minst steppet
inn ved stengte barnehager. - Men god planlegging
er også viktig! Jeg har kunnet planlegge reisene selv,
og da tar jeg også hensyn til det som skjer på hjemmebane.
Mer strategisk HR-jobbing i dag
Anne Mette har nå snart vært HR-sjef i 15 år.
Hun medgir at jobben har forandret seg mye i løpet
av disse årene. - I dag jobber vi mye mer strategisk i
forhold til virksomheten. Vi er mer i forkant og jobber i dagens marked ikke bare med å rekruttere, men
også med å utvikle og beholde menneskene som jobber rundt omkring i Skanska.
Akkurat dette regnes hun for å være veldig god
til. Det er i det hele tatt bare godord å høre om Anne
Mette Moen av dem som har mest kontakt med henne i Skanska. Ord som ekstremt Skanska-lojal, flink
til å tenke helhet, veldig samvittighetsfull, leverer i
tide, kunnskapsrik, klok, ærlig og pålitelig går igjen.
Mange fremhever også at hun er flink med mennesker, god til å kommunisere og er en konfliktløser.
Rolig og trygg
Hun virker uberørt av rosen. - Jeg ser ikke på
konflikter som et problem, men som en utfordring,
sier hun og smiler. Og utfordringer er hun glad i.
Hun mener ellers selv at hennes største styrke er at
hun er god til å lytte, og at hun har evnen til å se hva
som bor i den enkelte.
Anne Mette virker i det hele tatt trygg og sikker. Det skyldes erfaringen, mener hun. - Jeg er nok mye
mer trygg i dag enn i begynnelsen. Jeg er veldig oppmerksom på hva som er min rolle, og hva andre skal
gjøre, og jeg har nok blitt bedre på det med åra. Det
er lederen som har personalansvaret. Jeg skal være en
rådgiver og en støttespiller. Samtidig forsøker jeg å
spille på dem jeg kan spille på.
46 år gammel regnes hun som en av seniorene
innen HR-arbeid i Skanska, og med sin strategiske
plassering i Midt-Norge er hun Skanskas hovedkontakt mot NTNU. Det ryktes at hun er god til å kapre
nyutdannede ingeniører til Skanska. Hva er det med
Anne Mette?
Selger troverdig
- Jeg forsøker å selge Skanska som den gode arbeidsgiveren Skanska er, sier hun med trykk, som for
å slå det fast en gang for alle. - Og så har jeg fokus
på alle mulighetene en nyutdannet har i Skanska.
Her kan de gå i én retning og spisse seg, eller utvikle
seg mer i bredden om de velger det. Og så forteller
jeg om de etiske retningslinjene som vi har innført
globalt. Det betyr mye for mange unge. Og at de hos
oss kan få muligheter til å prøve seg internasjonalt.
Skanska jobber jo i mange land.
Som rekrutterer tror hun også det er en stor fordel å ha jobbet ute i et prosjekt slik hun har gjort.
- Jeg kjenner virkeligheten, hverdagen på et anlegg
og de ulike rollene. De nyutdannede stiller med sin
teoretiske bakgrunn og har noen tanker om hva de
vil jobbe med, men så ser hverdagen kanskje litt annerledes ut.
Tøff og sporty
Det er nok heller ingen ulempe i rekruttering av
unge ingeniører at hun fremstår som ungdommelig
tøff og sporty. Med sin høye, slanke skikkelse stiller
hun til intervjuet i sorte, blanke trange bukser, svært
høye støvletter, kort Ola-jakke utenpå genseren og
skjerfet tullet moteriktig uryddig rundt halsen. Hun
følger med i tiden, og det synes.
Det røffe sporty inntrykket bedrar heller ikke.
Som tenåring var hun aktiv langrennsløper, og konkurranseinstinktet har hun i behold. Hun er blant
annet kjent som en racer til å kjøre snøscooter av de
som har vært på team-building med henne. - Det
kommer av settingen, ler hun. - I slike situasjoner
hvor vi kiver med hverandre, da trår jeg til.
Fortsatt er hun svært glad i å gå på ski, men nå
hjelper hun døtrene frem i deres idrett i stedet. –
Ting går ikke av seg selv. Har man unger som vil
være med på fritidsaktiviteter, må noen organisere.
Det har Anne Mette tatt konsekvensen av og er aktivt
med i styre og stell både her og der. I mange år har
hun blant annet vært både lagleder og arrangementsansvarlig i håndballklubben hvor døtrene deltar.
25-årsjubilant
Med sine 46 år var hun blant de yngste 25-årsjubilanten som nylig ble feiret i Skanska. Det gir
henne muligheter for 24 nye år i selskapet. - Blir du
så lenge?
- Ikke nødvendigvis. Jeg blir så lenge jeg føler at
det er riktig for meg å bli. Jeg blir i Skanska hvis jeg
fortsatt får utfordringer og får utvikle meg og jobbe
med saker som jeg synes er interessante, sier Anne
Mette Moen. •
Anne Mette Moen (46)
• HR-sjef for Region Midt-Norge og Region Tekniske Fag i Skanska, bor i Stjørdal utenfor Trondheim.
• Jobber også med andre sentrale HR-oppgaver, bl.a. Mobility, et tilbud til ansatte som vil søke seg til andre Skanska-enheter for kortere eller lengre perioder.
• Samboer med Trond (46) og har døtrene Julie (19) og Janne (16).
• Veldig idrettsinteressert, selv aktiv i langrenn som ung.
• Bidrar i dag på ledernivå i døtrenes lokale håndballklubb.
19
Norge rundt
Frydenberg
Eidsvollbyfningen
Dronning Eufemiasgate
Drammensveien, Yara
Tiedemannsbyen
Norge rundt
Her presenteres prosjekter i de ulike delene av landet vi har virksomhet i.
Formålet med dette er å vise bredden i aktiviteten Skanska til en hver tid har
i Norge. Aktivitetene er delt inn etter byggregionene, og anleggsvirksomhetene innen de samme områdene blir tatt med her.
Arneberg Hage
Tidligere har vi presentert regionene Bergen, Rogaland og Nord, nå er
det Oslo-området som står for tur.
Oslo-regionen
Skanskas strategi både nasjonalt og globalt har et spesielt fokus på de store byene i våre
geografiske markeder. For oss i Skanska Norge blir derfor Oslo med omegn viktig, ikke
minst i å samle vår kompetanse for å vinne de for oss rette prosjektene. Dette har vi gode
eksempler på i blant annet prosjektet Dronning Eufemias gate, hvor mange Skanska
enheter har bidratt til at vi vant jobben - og nå til at vi gjennomfører den i henhold til
planen. Når vi nevner ”med omegn”, så er dette inkludert det nyetablerte distriktskontoret for Asker/Bærum, som er en del av byggregionen i Oslo.
Schweigaardsgate 21 - 23
Hele Oslo-regionen vil i år få en omsetning på bortimot 3 milliarder
kroner - når all aktivitet summeres.
Skøyen, bygg B
Her er noen utvalgte, pågående prosjekter i regionen, nylig
igangsatte eller prosjekter som vil bli igangsatt i løpet av kort
tid. Listen er ikke uttømmende og de minste prosjektene
i de ulike virksomhetene er ikke tatt med. Prosjektene
med stjerne (*) er prosjekter hvor flere av entreprenørenhetene er inne, UCO er heldigvis å finne på de
fleste.
Bygg- og anleggsaktivitetene i Oslo-regionen vil
preges av blant annet stort behov for boliger og infrastruktur i årene fremover, og vi skal vokse i dette
markedet. Nummer én posisjonen vår skal det ikke
herske tvil om i 2015! •
Fornebu
Region Nord
Region Midt-Norge
Region Øst
Region Oslo og Akershus
Region BVT
Region Agder
Region Rogaland
Region Bergen
20
Norge rundt
Byggprosjekter
Anleggsprosjekter
Eidsvollsbygningen
Rehabilitering
Grunnarbeider Statoil *)
Kunde: Statsbygg
Kontraktsverdi kr 133 mill
Ferdigstillelse: Nov 2013
Hagaløkkveien 28 Asker
Kunde: Hagaløkkveien 28 AS
Kontraktssum: 400 mill
Ferdigstillelse: 15. mai 2012
(bygg)/28.jul 2012 (infrastruktur)
Statoil Fornebu *)
Kunde: IT Fornebu
Ferdigstillelse: 1. sept 2012
Schweigaardsgate 21-23 *)
Kunde: Rom Eiendom AS
Ferdigstillelse: 15. okt 2013
Drammensveien 131
– Hovedkontor Yara
Kunde: Berner Gruppen v/Oslo
Ridehus AS
Kontraktssum: 248,5 mill
Ferdigstillelse: 1. mars 2014
Skøyen bygg B
Kunde: Fram Eiendom
Ferdigstillelse: 27. juni 2012
Tiedemannsbyen, felt C
Kunde: Ferd/Skanska Bolig AS
Ferdigstillelse: Q2 2013
Frydenberg felt C, B2 og
D1
Kunde: Skanska Bolig AS
Landingsveien
Infrastruktur, div betong arbeider,
samt terrengog planeringsarbeider.
Kunde: Skanska Region Oslo
Kontraktssum: ca 30 mill
Ferdigstillelse: sommer 2012
Område 8.9 Fornebu
Grunnarbeider for byggetrinn 1
og 2.
Ferdigstillelse: desember 2012
Storøya ParkvillaerFornebu
Grunnarbeider Byggetrinn 1
Terminal Gjenvinning
Fornebu
Gjenvinning og knusing av masser
for Fornebu utbyggingen.
Kunde: Fornebu Utvikling
Kontraktssum: ca 15 mill pr år.
Skanska Mobil
Pukkproduksjon
Knusing av BA materialer til
interne og eksterne kunder/prosjekt. Kontraktssum: ca 15 mill
pr år
Maskindrift Høvling
Høvling av veier og snøbrøyting
for interne og eksterne kunder/
prosjekt. Sum ca 6 mill pr år.
Tiedmannsbyen *)
Infrastruktur for Tiedemannsbyen
felt D
Kunde: Tiedemannsbyen DA
Ferdigstillelse: april 2013
VEAS-tunnelen under
Majorstua
Idrettssvingen
Permanent tetting
Kunde: Oslo Kommune VA-etaten
Ferdigstillelse:: Fase 1 = april 2012,
fase 2 = mai 2017
Etablering av nytt VA anlegg
Sted: Lørenfallet
Kunde: Sørum Kommunaltknikk
KF
Ferdigstillelse: september 2012
Dronning Eufemias gate *)
Tiedemannsbyen, felt D *)
AF = Utbygging Bjørvika
Kunde: Statens vegvesen
Ferdigstillelse: juni 2015
Infrastruktur nytt boligområde
Kunde: Skanska CBO
Ferdigstillelse: oktober 2012
AF = Grunnarbeider
Kunde: Rom Eiendom
Ferdigstillelse: Høst 2013
Nytt høydebasseng NRV
Sted: Leirsund
Kunde: Nedre Romerike Vannverk
Ferdigstillelse: våren 2012
Taksebaner, bassenger og
banestasjon
Sted: Gardermoen
Kunde: OSL
Ferdigstillelse: høsten 2013
Marthinsen &
Duvholt AS
Midgardsormen delprosjekt G *)
AF = M&D, Skanska CBO og
E-service
Kunde. VAV Oslo kommune
Kontraktssum: ca 65 mill (M&D
andel)
Ferdigstillelse: 2014
Utleiecompagniet AS
(UCO)
UCO bidrar på alle prosjekter for
Skanska og datterselskaper. 50 % av
omsetningen i UCO kommer utenfra
Skanska, og Skanska bidrar til utleie
hos mange av sine UEr, noe som gir et
godt bidrag til eksternomsetning. Ny
rød avtale vil sannsynligvis ikke påvirke
forholdet mellom Skanska og UCO
nevneverdig, men blir oftere bedt om
å bidra tidlig i prosjektfasen.
Deltar i pågående prosjekter i Osloområdet:
Hent: Flere prosjekter, spesielt K2 og
Sandaker Skole. Komplette leveranser.
Optimo Prosjekt: Flere prosjekter, spesielt riggfag.
AF Gruppen: Flere prosjekter, hovedsakelig stillas.
Vedal Entreprenør: Flere prosjekter,
hovedsakelig byggvarme.
Entreprenørservice AS
Normalt er det E-service sin fundamenteringsavdeling som har mest oppdrag i
Oslo-området, men for tiden har de også
noe innen grovhullsboring og betongrehabilitering. Noen av de pågående
prosjektene i Oslo-området til en verdi
over 6 mill:
Rehabilitering av bruer
Kunde: Jernbaneverket
Kontraktssum: ca 5mill
Ferdigstillelse: mars 2012
AF = M&D, Skanska CBO og
Skanska IBM
Kunde: Statens vegvesen Region
Øst
Kontraktssum: ca 60 mill (M&D
andel)
Ferdigstillelse: 2014
Arneberg have *)
Oksenøya Marina
Midgardsormen *)
Kunde: OBOS Nye Hjem
Ferdigstilltelse: Q3 2012
Infrastruktur (vei/va, uttak av
tomter)
Kunde: Skanska Norge AS
Kontraktssum: ca 12mill
Ferdigstillelse: april 2012
AF med Skanska Citybuilder og
Marthinsen & Duvholdt:
Kontraktssum: ca. 45 mill
Koksabukta, trinn 1, 2 og 3
Midgardsormen *)
AF = Avløpsledning fra Grønland
til Cuba
Kunde: Oslo Kommune VA-etaten
Ny adkomstvei fra Forneburingen
og fram til utbyggingsområdet for
marinaen
Sted: Oslo/Fornebu
Kunde: Oksenøya Marina AS/
Rambøll
Ferdigstillelse: medio 2012
Kunde: OBOS Nye Hjem
Arneberg Hage
Kunde: Skanska Bolig AS
Piloten
Storøya Parkvillaer
Bruarbeider 2011
Schweigaardsgate *)
AF = Utlasting av tomt, ca 40
000m3 råmasser
Ferdigstillelse: mars 2012
Sørenga
UE for AF anlegg
Kontraktssum: ca. 20 mill
UE for Skanska
Kontraktssum: ca 75 MNOK
Borg Park
UE for Ole K. Karlsen
UE for Skanska
I sluttfasen
21
Jubilantfeiring
›› 25-års jubilanter Kjell Roald Hansen og Geir Asle Sandsæter.
Få ord, men mye glede
etter 25 års kompaniskap
Det var felles vanskelig å finne ord på det hele, da 140 jubilanter var tilstede for å motta gullklokker og medaljer
under Skanska Norges jubilantfeiring i Oslo, fredag 20. januar.
Blant dem var Kjell Roald Hansen og Geir Asle
Sandsæter med 25 års tjeneste på Husfabrikken. Og
med lenger tid i selskapet enn et gjennomsnittlig ekteskap, var det vanskelig å finne ordene.
- Fint å være her, sa Kjell Roald.
- Supert, supplerte Geir Asle.
Det var tydelig mange minner fra en lang tid i
selskapet som samlet seg opp da vi traff dem. Og
vanskelig å trekke ut noe.
- Det er så mye, sa Geir Asle.
- Vanskelig å si, koret Kjell Roald inn.
De var ikke de eneste som hadde vanskelig med
å finne ordene. Under utdelingsseremonien var det
nemlig få som ville trekke frem historier, da seremonileder Pål P. Syse åpnet for det.
22
Følelsesladet
For det var et tydelig rørt korps av ansatte som
tok imot gullklokkene på scenen. Mange år i samme
selskap skulle oppsummeres og feires på en dag, og
det hele symbolisert med en gullklokke eller en medalje for lang og tro tjeneste.
- Medarbeidere som har vært her lenge er selve
grunnlaget i vår kompetansebase. Derfor er det viktig at vi stopper opp en gang i året og hedrer de som
har jobbet her en stund, sa administrerende direktør
Petter Eiken under utdelingsseremonien.
God arbeidsplass
Blant dem som ble hedret, var Lillian Nybø og
tunnelformann Harry Reiersdal. Harry med 40 års
fartstid og Lillian med 25.
- Dette er en veldig trivelig arbeidsplass, sier
Lillian, som jobber som kokke.
- Hun er ei flink kokke også, brøt Harry inn da vi
traff dem før utdelingsseremonien.
– Hun har hatt meg i kosten.
Selv har Harry vært i selskapet i 40 år og trives
fortsatt.
- Det er et tegn på at man trives godt når man har
vært her så lenge, sa han.
Han får støtte av Stavangermannen og 30-årsjubilanten Nils Johan Eintveit som var kommet med kollegaene Kjell-Harald Fjellstad og Asbjørn Hegreberg.
- Det beste med Skanska er frihet under ansvar.
De som har det, får en god arbeidsplass. Det er i
hvert fall min erfaring, sier Nils Johan.•
Jubilantfeiring
›› 25-års jubilant Venche Dalberg.
›› 25-års jubilant Lillian Nybø.
›› 40-årsjubilantene.
›› 40-års jubilant Harry Reiersdal.
›› 30-års jubilant Asbjørn Hegreberg, 25-års jubilant Nils johan Eintveit og 30-års jubilant Kjell-Harald Fjellstad.
23
Aktuelt
Skanskaprosjekt fra A til Å
›› Skanskafolk, fra venstre: Stein Johnsen, Kjetil Hjellnes, Geir Dyrhaug, Harald Gude, Cato Setsaa, Jan Hagen, Lars Gustavsen, Ida Martine Strøm, Eva Gareid, Gunnar Irby, Arne Amundsen,
Kristin Ingebrigtsen, Kristine Midtsem
29 februar ble det nye Aibel-bygget
i Asker åpnet. Prosjektet er et
Skanskainitiativ fra planlegging til
overlevering.
Tekst og Foto: Anders Orset
Skanska identifiserte selv tomten, foresto reguleringsprosessen og utviklet prosjektet i dialog med
Asker kommune. Dette innebar at tomten ble definert til å være sentrum/by og Skanska fikk til en
høyere utnyttelse.
– I dette prosjektet har vi oppfylt vårt mål om å være
foretrukket både som utvikler og entreprenør, sier
administrerende direktør Petter Eiken om prosjektet.
Mer enn vanlig kontorbygg
Prosjektet har en entreprenøromsetning på rundt
485 millioner kroner, og er resultat av et samarbeid
mellom Skanska Eiendomsutvikling, region Oslo og
City Builder. Oppdragsgiver er Ferd Eiendom med
oljeserviceselskapet Aibel som leietaker.
– Vi ville bygge noe mer enn et vanlig kontorbygg.
Aibel ville ha et moderne bygg, og Ferd var interessert i å bygge noe som kunne skape varige verdier,
sier prosjektsjef Knut Tolo i Ferd Eiendom.
God miljøsertifisering
Bygget vil få sertifiseringen BREEAM ”Very Good”,
og er utrustet med 3-lagsvinduer og fasader med
tetthet på passivhusnivå. Bygget forsynes også med
jordvarme via 36 geobrønner 200 meter ned i bakken, noe som senker energiutgiftene drastisk.
Med på reguleringen
Skanska har også vært med på reguleringen av området. ”En attraktiv kontorpark med gode miljøkvaliteter som en naturlig utvidelse av Asker sentrum” var
målet da Skanska regulerte tomten i samarbeid med
Asker kommune.
– Det er gledelig at bygget er nominert som årets
bygg i Byggindustrien, sier Svein Eriksen i Skanska
Eiendomsutvikling. •
Dronning
Eufemias gate
første anlegg
med Grønn
arbeidsplass
Skanska Norge har nå sertifisert sin første Grønne
arbeidsplass i anleggsvirksomheten. Veiprosjektet
fikk sertifiseringen etter å ha oppfylt minstekravet
med god margin.
Arbeidene med den nye gaten mellom Prinsens gate
og Bispegata i Oslo oppfyller nemlig kriteriene med
blant annet solavskjerming på kontorbrakkene, elbilparkering med lademulighet og et mål om 90 %
sorteringsgrad på avfallet. Dette ble markert med
flaggheising av det grønne flagget 15. mars i år.
24
›› Heiser det grønne flagget: Fra venstre: Lars Petter Lingjærde (Skanska), Dan Solbrekken (Skanska), Tom Dønåsen (Skanska), Daniel
Kristiansen (Skanska), Helge Svee (Skanska), Bente Ulfseth (SHA-koordinator, Statens Vegvesen), Geir Sorte (Byggeleder, Statens
Vegvesen), Børge Johansen (kontrollingeniør, Statens Vegvesen), Olav Ytrehorn (Skanska), Geir Monsen (Armeringsservice AS),
Øystein Løes (Skanska), Marit Røer Ellefsen (Skanska).
Prosjektet kunne da vise til flere innovative tiltak:
- Tilrettelegging for bysykkelstativ nær riggen
- Plan om hele 67 % reduksjon av CO2-utslippet ved
transport av masser
- CO2-kvoter for Skanskas ukependlere
- Investering i sykler for de ansatte
Konseptet Grønn arbeidsplass begynner å bli godt
innarbeidet i vår øvrige virksomhet. Etter at de første
prosjektene ble sertifisert i april 2010, har 20 byggeprosjekter og tre kontorer kastet seg på den grønne
bølgen. Dronning Eufemias gate er det første prosjektet i anleggsvirksomheten med sertifiseringen. •
Fokus på mennesker
Gratulerer me
d 60 år
8/4 Knut
9/4 Odd Harald Hansen
9/4 Hansvar Nybø
12 /4 Inge M. Rørvik
13/4 Åsm bjørn Bigset
18 /4 Mar und Nilsen
18 /4 Mady Ann Kolbeinsen
19/4 Annes Moen
21 /4 Mor Grete Stor fjell
21 /4 Ar vidten Sagvolden
28 /4 Arne Bjarne Schultz
5/5 Helg Mar tin Eriksen
10/5 Paul i Birgisson
13/5 HansElliot Jensen
20/5 Tom Mar tin Hansen
28 /5 Hans Skjæveland
30/5 Eina -Petter Helland
31 /5 Svei r Diseth
4/6 Svei n Dagfinn Nilsen
4/6 Helgn Myhra
8/6 Tore e Schiager
12 /6 Svei Nybråten
12 /6 Per n Nilsbakken
14 /6 RoarMagne Banne
15/6 Geir Gulhaugen
17/6 Igno Sæther
19/6 Stur r Rottem
la Grande
Gratulerer me
d 50 år
1/4 Bill
Gøran Anders
7/4 Knud
son
8/4 Stei Dehle Andresen
na
r
St
øl
an
10/4 Lena
10/4 Ther Andersson Teigen
10/4 Håvaese Gravdahl
18 /4 Roar rd Haarstad
22 /4 Terje Bech
22 /4 Leif Olsen
Jakobsen
24 /4 Gudm
30/4 Geza und Dyrland
4/5 Glen Børøcz
7/5 Mag n Lima
10/5 Tiit ne Tung
11 /5 TronLaanela
18 /5 Olg Mikkelsen
23/5 Berner Inge Dahl
24 /5 Bjør hard Huun Eikesdal
25/5 Helgn Slåttedalen
1/6 Jan- e Sivertsen
1/6 IreneMagne Fylkesnes
7/6 John Beathe Hafstad
14 /6 Geir -Arild Røset
16/6 Bjør Jarle Stølås
16/6 Ove n Mannes
19/6 JohnHannisdal
19/6 Odd Petter Holtmon
19/6 HansArne Hoksrud
21 /6 Eina Olav Rød
26/6 Stei r Solheim
n Mor ten Lille
27/6 Pette
strøm
30/6 Bjør r Vennes
30/6 Per n Haugen
Jansson
19/3
Tom A. Johans
21 /3
Halvor Fredrik en
23/3
Nils Olav Gransen
dalen
Leder for prosjektstøtte i Innkjøp
Morgan Falck overtok 1. november lederansvaret for Prosjektstøtte (PS) Norge etter Glenn Andersen.
PS fungerer som bindeleddet mellom prosjektene og Skanskas nordiske innkjøpsorganisasjon, Nordic
Procurement Unit. PS bistår prosjektene både i kalkulasjons- og mobiliseringsfasen gjennom innkjøpsledere i samtlige regioner.
Morgan er utdannet sivilingeniør ved Chalmers og
har mange års erfaring fra NCC, både fra veiprosjekter i Norge, Sverige og Polen. Fra 2005 var Falck med
på å bygge opp innkjøpsorganisasjonen for NCC i
Sverige, med fokus på internasjonalt innkjøp. Siden
har han jobbet med innkjøp. Falck beskriver dette
som et naturlig skritt, ettersom han gjennom hele
hans karriere har vært mye involvert i prosjektinnkjøp. – Jeg har alltid vært fascinert av innkjøpsprosessen i entreprisene.
Falck poengterer gjentatte ganger viktigheten av
innkjøp i Skanskas entreprenørvirksomhet, og han fremhever tillit og samarbeid mellom selskapets ulike
funksjoner som to av de viktigste nøkkelordene i arbeidet fremover.
- En velbrukt, men dekkende klisje er at vi alle spiller på samme lag. Det handler om å stole på at lagkameratene dine håndterer sine spesifikke arbeidsoppgaver, og at man på den måten blir bedre enn summen av sine deler. Etter min mening er et godt samarbeid mellom innkjøp og prosjektene avgjørende for
at Skanska skal lykkes, og jeg føler meg sikker på at vi er på rett vei.
tør i Bergen
Ny regiondirek
tre år i
i Bergen etter
regiondirektør
r
vå
m
so
g
in
prosjektsjef.
r ønsket avløsn
ed videre som
Arve Sande ha
tansen blir
et ja til å bli m
kk
ta
er for at kompe
r
rg
ha
sø
og
et
vå
ni
tte
stillingen,
de
ets ledelse,
på
ap
re
tasjon i selsk
pris på at lede
m å bidra til ro
no
- Vi setter stor
en
gj
t,
es
m
n trengs
benyttet der de
geniør fra
stadmo.
utdannet sivilin
ktør Trond Krog
ire
nd
er
ns
ko
rektør. Han er
di
gang i rolsier
on
n
gi
de
re
6,
ny
00
ir
-2
ad (48) bl
i perioden 2000
a
sk
Bybanen
Jostein Fjærest
an
r
Sk
fo
i
n som direktør
tidligere fartstid
nå fra stillinge
NTNU, og har
er
m
m
ko
n
ktleder. Ha
len som prosje
petanse i vimed min kom
rgen.
Be
i
g
in
gg
anska og bidra
Sk
Fjærestad.
Utby
til
n
ei
ke
st
ba
Jo
til
r
e
til å komm
Vestenfjells, sie
n
jo
sis
po
- Jeg ser frem
ds
ke
ar
av selskapets m
dereutvikling
Ny konserndirektør HR
Knut Olav Nyhus Olsen (39), startet i Skanska 5. mars og gikk umiddelbart
inn i selskapets ledergruppe. Lars Bjørklund skal bistå Knut Olav i introduksjonsfasen og ledergruppen i forbedringsprosjektet ”Kraft” frem til 1. mai
2012. Deretter kommer Lars til å gå over i en ny stilling i Skanska i Gøteborg.
Knut Olav er 39 år, utdannet cand.jur fra universitet i Bergen og har de siste
9 årene hatt sentrale stillinger i ISS. De siste årene som konserndirektør med
ansvar for HR og HMS.
- Jeg gleder meg til å starte i Skanska og har valgt å takke ja nettopp fordi
jeg har opplevd Skanska fra utsiden som en svært interessent og profesjonell virksomhet, hvor menneskene er den aller viktigste ressurs, sier Knut
Olav Nyhus Olsen.
Ny SHA direktør
Vigdis Bjørlo (47) har jobbet i Statoil siden 1994, de
siste seks årene som HMS direktør for Statoil Fuel &
Retail Norge. Hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU
i 1989.
- Vi hadde mange
godt kvalifiserte
søkere til stillingen
og vi er glad for
at vårt førstevalg,
Vigdis Bjørlo, takket ja til å lede
vårt HMS arbeid
fremover, sier Petter
Eiken. Hun tiltrer
stillingen senest 1.
juni, i mellomtiden
er Arild Berglund
fungerende leder
25
Nye prosjekter
Her finner du de fleste nye prosjektene (over 10 mill
kroner), som er kontrahert siden forrige nummer
av Relasjon. Kontraktene har en samlet verdi på ca
1,5 milliarder kroner. Prosjektene er også oppført i
Byggeindustrien, og legges inn i Skanskas prosjektdatabase til bruk for referanser og kontaktinformasjon.
Midgardsormen BA-entreprise, del G24, Oslo
For Oslo kommune VAV skal Skanska utføre en BA-entreprise som omfatter alle
arbeider med legging av rør fra innløpet av Akerselva-kulverten på Vaterland og
opp til Midgardsormens yttergrense ved Arkitekthøgskolen. Entreprisen omfatter
også bygging av tradisjonelle kummer, samt flere plassbygde og tilpassede kumog overløpskonstruksjoner. Delstrekning 1: Kum A3 til A11. På denne strekningen
skal det legges et rør med en spesiell ”maul”-profil med dimensjon tilsvarende
Ø2000mm delvis under Akerselva og delvis langs elvebredden. Arbeidene inkluderer fire mindre elvekryssinger til eksisterende kummer på østbredden, samt
Midgardsormens hovedkryssing under elva mellom A10 og A11. Delstrekningen
omfatter også kryssing over t-banekulverten med en spesialtilpasset ledningsprofil.
Arbeidene med denne delstrekningen vil være den mest kompliserte rent driftsmes-
Kvernbakken 3,
Stavanger
C5 Eiendom, Forus/Stavanger
For byggherre C5 Eiendom AS, skal det bygges nytt hovedkontor for leietaker Apply Sørco.
Bygget vil romme seks etasjer med plass til 1000
nye kontorplasser, inklusiv parkeringsplasser og
servicerom i underetasjen. Tomteform og byggets
beliggenhet vil sørge for et særegent bygg med
trekantform. Bygget blir sertifisert i energiklasse
B og skal tilknyttes fjernvarme og fjernkjøling.
Kontraktssum 333 mill og et totalt areal på ca
25 000 kvm. Byggeperiode fra februar 2012 med
overlevering innen januar 2014.
Prosjektet består av nye, sentrumsnære boliger
ved sjøen. I tillegg skal Vikelva opparbeides.
Boligene får en gjennomgående høy standard,
med parkering i parkeringskjeller. Første faste
bestående av 7200 kvm parkeringskjeller og 70
leiligheter skal stå ferdig i første halvår av 2013.
Totalt areal på ca 15 000 kvm. Prosjektet er prosjektert i fem faser. Byggherre er Ranheimsfjæra
Utbyggingsselsakp (RUS). Kontraktssum ca 230
mill og en beregnet produksjonstid fra desember
2011 til mai 2013.
Søndeled Skole, Risør
For Risør kommune skal en fløy
av eksisterende Søndeled skole
rives og så skal det oppføres
et nytt bygg på ca 2000 kvm.
To klasserom i eksisterende
bygg skal i tillegg bygges om
til helsestasjon/garderober
samt kontor for vaktmester.
Nybygget er i to etasjer. Første
etasje inneholder klasserom
for to avdelinger samt sløyd og
tekstilrom. I senter av bygget
lages et amfi som er tilknyttet
musikkrommet. Andre etasje
inneholder rom for husstell,
klasserom for én avdeling samt
skolens administrasjon og lærere. Kontraktssum ca 40 mill,
med beregnet ferdigstillelse i
juni 2013.
26
Ranheimsfjæra Boliger, fase 1,
Ranheim/Trondheim
Ved Stemmenvannet på
Kverneland i Time kommune
skal det stedbygges 31 rekkehus fordelt på syv rekker. Totalt
areal ca 3900 kvm. Byggherre
er Skanska Bolig, og har en
kontraktssum på 56 mill kroner. Beregnet byggetid er 20
måneder.
Terminalkai Sør, Bodø
For Bodø kommune skal det bygges en spuntkai med stag til betong friksjonsplate. Denne
ligger på en steinfylling i sjøen fra -6 meter.
Hovedmengdene er 18 000 kubikkmeter lette
fyllmasser mot spunt og ca 334 000 kubikk innkjørt fra deponi. I tillegg skal det mudres til kote
-10 på utsiden av kaia, og mengden her utgjør
ca 17 000 kubikkmeter med lettere forurenset
masse. Kontraktssum ca 56 mill og beregnet ferdigstilt i midten av oktober 2012.
Gamle Torvallé (Gjetergata), Drammen
Dette er et passivhusprosjekt som består av åtte leiligheter med garasjekjeller
i sentrum av Drammen. Totalt areal med en BTA på ca 1000 kvm. Byggherre er
NorgesEiendom AS og kontraktssummen er på ca 14 mill. Beregnet ferdigstil i desember 2012.
Nye prosjekter
Verksgaten 62/Hotell – Scandic Stavanger City
Skanska er tildelt oppdraget med å bygge nytt hotell i Stavanger for
Verksalmenningen Eiendom AS. Scandic er leietaker. Hotellet skal bygges i tilknytning til et eksisterende bygg. Første etasje i eksisterende bygg inngår også i hotellet
med restaurant, kjøkken og møterom. Den nye bygningsmassen omfatter underetasje med hovedsakelig parkering, samt fire overliggende bygninger med 226
hotellrom. Totalt areal ca 12 030 kvm BTA. Resepsjon og foaje i første etasje er på
ett plan og knytter sammen eksisterende og nytt bygg. Kontraktssum ca 247 millioner kroner og er et samarbeid mellom region Rogaland og Spesialprosjekt Bygg.
Oppstarten er lagt til mai og ferdigstillelse er beregnet til overgangen 2013-14.
Arkitekt for bygget er Kosbergs Arkitekter, Molde.
Kvernevik Renseanlegg, Bergen
Arbeidet består i sprengning av tunnel inklusiv
sikringsarbeider; 22 900 kubikkmeter samt utsprengning av haller inklusiv sikringsarbeider;
123 200 kubikkmeter. Kontraktssum er ca 117
mill, med beregnet produksjonstid på ca 12 måneder. Byggherre er Bergen kommune.
AL 6 OV-anlegg, Bergen
For Avinor AS skal det bygges en ny avisningsplattform for fly på Bergen Lufthavn. I
forbindelse med dette skal Skanska bygge utslippsledning fra oppsamlingsbasseng ut
til sjø. Arbeidet består av ca 200 meter sjøledning, ca 400 meter grøft i dagen og boring fullprofil under rulle- og taksebane. Lengde borehull er ca 475 meter i diameter
1,4 meter. Rør trekkes gjennom hull etter boring, føres i grøft til sjø og legges ut til
kote -35 i sjø. Arbeidet utføres i samarbeid med Skanskas spesialistselskaper, Vassbakk
og Stol AS og Entreprenørservice AS. Kontraktssum ca 36 mill og er beregnet ferdigstilt i september 2012.
Landviktun omsorgsboliger,
Grimstad
For Grimstad kommune skal det bygges 16 omsorgsboliger på ett plan fordelt på to avdelinger.
Totalt areal ca 1620 kvm. Kontraktssum ca 21
mill og med beregnet byggetid på 12 måneder.
Arkitekt er Egerdahl & Nordbø AS, Kristiansand
Rehabilitering Lundavang sykehus,
Molde - rammeavtale
Skullerud Torg, Oslo
Det skal oppføres tre boligblokker inneholdende henholdsvis 19, 24 og 35
energieffektive leiligheter med balansert ventilasjon med varmegjenvinning.
Leilighetsarealene varierer fra 46 til 96 kvm. Garasje i kjeller med heis opp til hver etasje i blokk B og C. Blokk A og B har takterrasser. Leilighetene leveres med vanlig standard utstyr samt hvitevarer. Totalt ca 10 600 kvm. Næringslokale i underetasje (Rema
1000). Utomhusarealet mellom blokkene får universell utforming, i hovedsak over
næringslokale. Byggherre er Stor-Oslo Prosjekt AS. Kontraktssum 135 mill. Beregnet
oppstart i mars/april 2012, og beregnet ferdigstilt i 2014.
For Helse Møre og Romsdal HF er det tegnet
rammeavtale for nødvendige utbedrings-/ombyggingsarbeider ved sykehusene i Romsdal og
Nordmøre, primært Molde sykehus. Et totalt areal
på ca 25 000 kvm. Dette i påvente av avklaringer
vedrørende bygging av nytt sykehus. I tillegg til
kontraktssum på ca 47,6 mill, vil rammeavtalen
bl.a. bli tiltransportert utvidelse av helikopterlandingsplasser i Molde og Kristiansund N. Bygge- og
produksjonstiden er fra januar 2012 til januar
2016.
Tastarustå B5, felt A,
Stavanger
For Skanska Bolig skal det
oppføres to blokker, hver på
fire etasjer med underliggende
parkeringskjeller samt 20 rekkehusleiligheter. Totalt areal ca
6478 kvm. Kontraktssum ca 198
mill og med beregnet byggetid
på 24 måneder. Arkitekt er TAG
Arkitekter.
Oppgradering Ytre
Sandviken avløpsrenseanlegg, Bergen
Arbeidet består i sprengning i
dagen; ca 1600 kubikkmeter.
Det skal lages 180 meter ny adkomsttunnel, to nye fjellhaller
for renseanlegg (totalt
24 000 kubikk fast fjell) og
grop for omløp/målestasjon;
300 kubikk. Sprengning av
grøft; 100 lm samt levering av
oppheng tunnelduk; 4500 kvm.
Kontraktssum er ca 34 mill, og
en beregnet produksjonstid
på ca 8,5 måned. Byggherre er
Bergen kommune og prosjekteringsleder er Cowi AS.
27
Relasjon
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
Powerhouse
Powerhouse One på Brattørkaia i
Trondheim blir et nyvinnende kontorbygg med ny miljøvennlig teknologi og
tekniske løsninger. Det skal produsere
mer energi enn det bruker.
Les mer på www.powerhouse.no
www.skanska.no

Magasinet for Skanska

Transcription

Similar documents

Ferdmagasinet

Full versjon med vedlegg . - Sovjetiske

Vær etisk bevisst

Dag 2-05 Skanska

«Det var ikke helt planlagt at vi skulle ha barn med

Hvilke erfaringer har vi gjort oss? - Breeam

SOLID, ATTRAKTIV OG NYSKAPENDE

Vedlegg 1 - Litteraturstudie

Statoil case story_2014_NO.indd

Program for samlingen

Veidekke Magasin 4 2011

Kursbrosjyre - Lean Communications