Skarpheten i bildet

Skarpheten i bildet
Oet ubehandlede bildet fra bildebrikken er noe ullenr, selv med den mest
skarptegnende oprik.k.. Dette skyldes at de flesrc digiralkameraer er utstyrr med et
filter Foran bilclebrikken sam blanc annet hindrer at terre, regelmessige m011srre
framstar sam fargerike skjolder i bildene, kaIr moare. Filteret blokkerer ogsii
uonsket srraIing, sam ultrafiolett og infrarodt lys. Ulempen er at bildene fra
kameraet ikke bIir fullt sa skarpe sam uren et slikt filter. Et annet forhold er at
0yet og hjernen opprerrcr synlige kOl1rurer [undt skiller med en viss !contrast n~ir
vi berrakrcr verden rundt oss, mens bildebrild;:cn avbilder morivcr l1ten at slike
konturer dannes. Taper av skarphet kan rcrres opp i kameracr, eller senefe ved
bildebehandling, sIik at de fetdig behandlede bildene framst<ir sam riktig skarpe
og fine, og med stor detaljrikdom.
Den sam gar over fra ct kompakrkamera til cr speilreRekskamera, overraskes
gjerne over at bildene fra speilreAekskameraet er berydelig mer diffuse enn fra
kompakrkameraer. Mange blir skuffcr, og tror kanskje dec er feil pi kameracr,
eller mistenker at de ikke har stilt fokus riktig. Farskjellen skyldes at skarpheten i
bildene fra kompalnkameraet erekr ganske mye i kameraer fora gi er godr innrryk.k,
mens bildene fta speilreAekskameraet er tilpasset digital etterbehandling.
Med speilreRekskameraer kan vi selv velge graden av skarpher nar vi rar
bildene. Velger vi ingen eller lav skarphet, appnar vi st0rre spillerom ved digital
etterbehandling. Generelt er de behandlede bildene fra et speilreAekskamera
rikere pa deraljer og renere i fargene enn bildene fra er kompaktkamera med like
storr anrall sensarer i bildebrildcen.
For bilder sam skrives ur direkte, eller leveres til fatografen eller laboraroriet
for kapiering, stilles kameraet pa normal skarpher. Skal bildene behandles i
datamaskinen, appnar vi betydelig bedre kantrall med oppskarpingen av bildenc
under bildebehandIingen. Velg i sa fall ingen skarphet, eller det laveste nivaet for
skarpher sam kan sri lIes i kameraer.
Skarphet i det digitale bi/det er iltke det sammt'
sam fokns. Det nbehfllldlede bildet fa bildebrikkm er 1I0e II/Iel/t.
Skarpheten kan n·ttes app i kamemet, eller denne
prosessen kiln utfores under bilddJeiJil1ldling.
Skarphet, se side
104
ag 107
ORDLISTE
Skarphet
HvirbaJanse
Sharpness
White balance
Motiv og linjef0ring
, Vannrett linje. horisont Lodd..ett lin)e
For at et bilde skaJ vekke oppmerksomhet. b0r de< vrere bygd opp rundt et hovedmotiv. Bilder uten et rydelig interessepunkr krever gjerne berydelig mer vakenhet
hos betrakteren enn bilder hvor det bildemessige innholdet apenbarer seg
0yeblilckelig. Bilder uten et rydelig interessepunkt kan vrere syrett interessante. selv
om mange vil avfeie de som kjedelige eller direkte innholdsl0se. Men et fotografi
er jo aldri innholdsl0st. Det handler i stor grad om hvordan vi selv m0ter bildet.
Motivet kan gjerne besra av Here elementer i bildeHaten. men elementene bm
ha en tilknytning til hverandre i form av innhold. komposisjon og belysning.
Noir hovedmotiver utgj0f der dominerende elemenrer i er bilde. framsroir bildet
direkre og rydelig. uten s"'rlige barrierer for berrakreren. Vi oppfatter suaks bildeinnholder. En komposisjon som tyinger 0yet til a vandre over bildeRaten. gjerne
gjennom en linje eUer kurve. skaper spenning i bildeRaten. samridig som bilder
oppleves som mer rilralende. Berralueren bruker mer rid ved er slikt bilde. fordi
der innbyr ril a uttorske en s",rre del av bildeHaren.
Illusrrasjonene ril h0yre viser en relcke klassiske skjemaer for komposisjon. sam
med heU lean brukes for a skape spensr i bildeRaren. Blikl<er f01ger uvilkarlig
rydelige linjer. derfor er slike linjer urmerker for a lede "yer gjennom bildeHaten.
Ved hjelp av Here interessepunkrer i bilder 1<aI1 der opprettes «usynlige» linjer
som har samme virkning som synlige linjer. Ikke-symmetriske skjemaer for
komposisjon lean narurligvis speilvendes.
Det er ileke meningen at linjef0ringen i slejemaene skal f01ges slavisk. snarere skal
de gi en pekepinn pa visuelle f0ringer sam fungerer. For eksempel lean punk rene
i trekanren fordeles mindre srarisk i bilddlaten enn det skjemaene an ryder. eUer
den value S-linjen kan variere ganslee mye i form uren a miste sin virkning.
I
Diagonallin)e
~
ShoJI,,; draperi
j
Med wen-lin)e
Radiale lin)er
LS
L-formet lin)e
S-formet lin)e
6'\7
Hvilende h~kant
o
Sirkel
Balanse1~nde
trekant
+
Det gylne mitt
MELLOMFORlvlATKAMERAET
Mellomformatkameraet bruker film i formater fra 4,) x 6 em til 6 x 9 em, eller det
er ursryrt med en digital bildebrikke. Kameraer i denne klassen finnes bade som
m:ils0kerkameraer med fast ellcr utskiftbart objekriv, og !TIed speilreAeksseker.
En del speilreAekskameraer for film i mellomformaddassen kan utsryres med ct
digitalt baksrykke. Slike kameraer bmkes ofte i profesjonelle srudioer, til portrettfotografering og prodllktbilder, og til arkitektur og inreri0rfotografering. En del
naturfotografer bruker digitale mellomformarkameraer, pi grunn av den mcgee
h0ye tekniske kvaiircrcn sam denne h~s ningen giro
Til disse kameraene leveres vanligvis et bredt llrvalg av objekriver og 0vrig
tilbeh0r. Kjopesummen er hoy for de digitale losningene.
STORFORMATKAMERAET
Dette er spesialkameraer for maksimal forograflsk kOIlrroll, opprinnelig urvikler
for bruk med glassplarer, og senefe rilpasscr film skaret i ark, i st0rrelse 9 x 12 em
og oppover. En del slike kameraer lean Lltsryres med baksrykker for rllllfilm, med
bildeformat 6 x 9 em - og ogsa digitalt bakstykke.
Fokusering av srorfofmarkameracr skjer ved hjelp av en marrskive i film planet,
eller pa dataskjermen nar et digitalt bakstykke brllkes.
Tekniske kameraer s",rmerkes med at for- og baksrykket kan vippes og
forskyves uavhengig av hvel'andre (tilt & shift), som vist til heyre. Dermed kan
perspektivforskyvning rettes opp fer fotografering, skarphetsplanet kan forskyves
slik at bildene far sv;crt liten eller stor dybdeskarphet, og s;i videre.
Oet leveres lllike digitale baksrykker til storformatkameraer. Noen krever
tilknytning til datamaskin og styres fra en dacaskjerm, andre hal' innebygget skjerm
og lagringsmllligheter for bildene, slik at kameraet kan brukes uavhengig av en
datamaskin. Srorformatkameraet brllkes til portrener, grllppebilder og teknisk
forografering hvor det stilles sva:rt h0ye krav til den fotografiske gjengivelsen, som
arkirekwr, indllsrri, interi0r, produktbilder, med mer.
f!l
!!
Perspektivkontroll met! st01formlltkamemet.
B)gningell <rfollen) ikke lellger bllkovel:
•
Fol'-' og bnlmykket knll vippes, ,,,inge, og beves
IIllvhengig IlV IJtJermllire. Perspektivet forslcyves
J
og Ma. kiln ,klll'p/;et,pillllet kOlltl'ollem.
]llsrere perspektivct. sc ogsa side
202.
17
Formler for blenderen
Ved
a dividere objektivets
brennvidde (f) med Iysapningens diameter (d), firmer
() (m
vi objektivets apningsforhold eller blenderverdi. For et objektiv med brennvidde
50 mm og Iysapning 25 mm blir regnesrykket slik:
mm dividerr med 25 mm
Apningsforholdet er fi2
50
= 2
Blenderverdi beskrives sam br0ken av apningsforholdcr, sam er
2
For det samme objektivet og Iysapning 6,25 mm blir regnesrykket slik:
j14 - brellllvidden erfire ganger l)'slipllhzgen.
50 mm dividert rued 6,25 mm
Apningsforholdet er f/8
()
=
S
Blenderverdi beskrives sam bmken av apningsforholdcr, sam er 8
Blenderverdien
«:~
Fondler hvor mange ganger Iysapningens diameter gjf opp
brennvidden. Ved a dividere brennvidden med blendertallet for et objektiv, nnner
vi Iysapningen for enhver blenderverdi. For et objektiv med 50 mm brennvidde
og blenderverdi 8 far vi:
fiB - bn'1I1lViddl'JI er dtte gauger 0lsliplliJ1gen.
50 mm dividerr med S = 6,25 mm
For det samme objektivet og blenderverdi 5,6 far vi:
50 mm dividert med 5,6 = 8,93 mm
En gitt blenderverdi gir samme mengde Iys til bildebrikken, uavhengig av om vi
bruker et vidvinkelobjektiv eller et teleobjektiv. Stiller vi blenderverdien til 8 for
begge objektivene, vil bildebrikken registrere samme Iysintensitet.
I
Dybdeskarphet, so side 68
Mange objekriver, og spesielr vidvinkelobjekrivene. har lange storre diameter
po fronrlinsen enn den faktiske Iysapningen skulle tilsi. Detre er nodvendig forst
og fremst for a silere nok Iys til hjornene av bildebrikken, slik at bildene blir jevnr
belyst, men ogsa for a korrigere for brytningsfeil i dec opriske glasser.
ORDLISTE
Brennvidde
Fokus
42
Focal length (f)
Focus
19,
ler
let
lits
lYSF0lS0MHET
Lav
Middels
H0Y
Meget h0Y
Lavere enn ISO
ISO 100- 200
ISO 200-800
Hoyere enn ISO
100
800
;er,
po
m.
ces
els
lm
en
Iys
Iys
es,
res
~e­
let
an
en
Ire
Med digitale kameraer gir bruk av hoye ISO-verdier
0kt mengde stay. 095a bruk av meget lange lukkertider kan gi synlig redusert bildekvalitet i form av
digital stoy. Dette skyldes at bildebrikken ogsa
registrerer varmestraling.
Disse signalene har samme karakter sam lyse!,
09 kan derfer ikke ski lies (ra bildedataene. KvaJitetstapet kan heller ikke til fulle gjenopprettes ved
databehandling.
a
Det finnes flere teknikker for dekke over synlige
defekter sam forarsakes av digital stoy. Vanligst
er digital stoyfjerning i kameraet. Dette er databehandling sam trer i virksomhet naf digital
St0Y ellers ville bUtt for synlig i bildene.
Det finnes dataprogrammer sam kan redusere digital
St0Y i bildene etter at de er overf0rt til datamaskinen.
Se ogsa side 224-225.
or I ISO og eksponeringstrinn, se side 45
, u-eK~ponerlng
~.iff~ets eksponeringsautomatikk s0rger for a regulere Iysmengden som faller pa
ro'li'cikken. sUk at Iysintensiteten samsvarer med bildebrikkens lysf0lsomher. De
tlW~Jurbredte valgene for automarisk eksponering er programmert automarilde.
'iitk.~j;prioriterr auromatikk og blenderprioritert automatikk. De Heste kameraer
tillegg mulighet for manuell d<sponeringskontroll. er valg som fra tid ril
kan kamme godt med nar vi 0nsker mal<Simal komroll.
'i""'i;.<__ symbol for programmerr automatikk. Kameraer velger selv luldcertid og
Loecipning. og i svaltr Iys prioriteres kart lukkertid. Detre er en tut-og-kj!l>r:i1.\tiitilling. som fungerer utmerket til det meste av vanlig fotografering. Ved sa
luldeertider at det kan vrere vanskelig a holde kameraer rolig pa frihand vises
~;!nugvis et varsel i kameras0keren. og kanskje gis det ogsa er lire Iydsignal.
~.E..~.;\':;'. A er symbol for blenderprioritert auromarikk. Fotografen velger blenderapning~
'._ kameraet velger selv den luldcertiden som gir korrekt eksponering. Blender:
.:'prioritert auromatikk gir fotografen kontroll med dybdeskarpheten.
S og T er begge symboler for luldcerprioritert automatikk. Nar vi "nsker a
.- arbeide med en fusr luldcertid. er luldcerprioritert automatikk det riktige valger.
· for eksempel nar vi skal fryse huttige bevegelser. Vi velger lukkertid. og kameraet
· velger selv den blendecipningen som gir riktig el<sponering.
· M er symboler for manuell innstilling ay kameraer. Auromatikken fungerer
vanligvis uforskarnmer godr. men der kan oppsci situasjoner som den ikke raider
fullgodr. Morlyssituasjoner kan vrere utfordrende for en del kameraer. Iikesa
forografering med manuelle blirser. som srudioblirser. Vi "nsker kanskje a oppna
besremte resulrater. og velger derfor a oversryre automarikken.
Med er digitalt kamera kan vi sjille eksponeringen ved hjelp av bildeskjermen.
slilt at vi kan korrigere eventuell feileksponering umidddbart.
" k __ c_
<41
Bi!det er tatt mtd l"kkerprioritert a"tomatikk.
Dermed .,. l"kkertidm /dst, i date tilftllet til lang tid
for d gjmgi bevegelsene i $olref/eksene og vannet.
EKSPONERINGSKONTROLL
P (Program) = Programmert automatlkk
A (Aperture) = Blenderprioritert automatlkk
5 (Shutter) = Lukkerprioritert automatikk .
T (TIme)
= Lukkerpriorltert automatlkk
M (Manual) = Manuell Innstiliing
Ut over dette kan kameraet ha egne programmer for
sport. nCErfotografering, portretter, nattbilder osv.
Velger vi et av dlsse automatlserte programmene, vII
kameraet kanskje overstyre noen av fotografens valg,
som ISO, blldekvalitet, fargemodell, og sA vldere.
for mye Iys glr overeksponerte bllder uten detaljer
I de lyse partiene, og for lite Iys glr undereksponerte
bllder uten detaljer I de m0rke partiene. Ved kraftlg
overeksponering viskes det meste av bildet ut, mens
det Ikke bllr noe bllde i det hele tatt ved kraftlg
undereksponerlng.
ORDLISTE
Eksponering
Program
Blender
Lukker
Manuell
..... --~ ...~, E
Exposure
Program
Aperture
Shutter
Manual
._t=~=,.~._'!"'1-< "' .
Lyset er hovedfaktoren.
Fotografi betyr a tegne med Iys.
Lavt sidelys gir gode bilder, med mye liv i, men andre ganger gir motlys den beste effekt,
mens Iys bakfra, og ovenfra (fiatt Iys) ofte gir kjedelige bilder uten skygge og lite kontrast.
Men husk; Det er ingen regel uten unntak.
Vi begyner med kameraets 4 grunnelementer:
ISO-ASA-DIN.
Dette er betegnelsen for filmens - brikkens f01somhet for Iys.
Lavt tall gir liten f0lsomhet, men fine detaljer.
H0yt tall gir stor f01somhet men grove detaljer.
Blenderen er apningen som slipper inn Iyset. 1 ,- 2,8 er st0rste blenderapning og slipper
inn mest Iys, men gir dybdeskarphet pa ett sma It felt. 32 er minste apning og gir skarphet
over ett langt felt.
Lukkeren er tiden du eksponerer pa. Og er inndelt i sekunder og hundredels sekunder.
Ved lenger lukkertid enn 1/30 b0r en bruke stativ.
Disse tre er synkronisert, slik at ett hakk opp pa ett av dem, tilsvarerett hakk ned pa en av
de andre. Og motsatt.
Avstanden er malet i meter eller fot, fra kamera til motivet. Moderne kamera har innbygd
avstandsmaler.
Linjer er det brerende element i bildets komposisjon
Den horisontale Iinje gir ro og harmoni. Eks; horisont, smab0lger, og lignende.
Horisontale Ifnjer i forkant, kan virke sperrende, spesielt vist de gar ut av bildet.
Den vertikale Iinje er kraftig og dominerende og gir stor spenning. Store trrer, store
fasader, mot sma mennesker. Kan dele et bilde dersom den gar ut av bildeflaten.
Diagonalene gir dybde, og leder oss innover i bilde, og slynger den seg blir bildet ofte
svrert harmonisk.
Trekanter med spissen opp gir ro (fjell i horisonten) Trekanter med spissen ned.
Gir angst, spenning og opphisselse.(Fareskilt.)
Sirkelen er en kraftig komposisjon. Den sentrerer og fanger blikket.
Korset og krysset er end a sterkere, det som Iigger bak blir nesten ikke til gjengelig.
Det gylne snitt, gir ro og harmoni, og det samme gj0r portharmoni,
Spenning og dramatikk far vi nar vi gar ut mot kantene.