utgitt av - trenerforeningen.net

Transcription

utgitt av - trenerforeningen.net
BALt:
JUNI 1989
3.6rgang
TRENEREN
UTGITTAV:
O'EALLhn-l996
Til trenereoslasledere
klubbendin:
Planlegger
* Treningsleir
* Turneringsdeltakelse
* Kombinertferie &
treningsopPhold
i:
Vi kan tilby mangeog rimeligealternativer
*
*
*
*
Danmark
Sverige
Nederland
m.fl.
England
vArc rttsuo ;IELDER,+ttNtvAmoG ALDERSTRINN
KONTAKT
,-$f'
rV-
ir
os?rb-.
\
V
'o ?BlillL""
v.,;r
REISEBYRA A/S,,::;;:;'?:'T}
t#
F,ihtsALL:.
- TRENERE
rr.2juni1989
UTCITT
AVNORSK
FOTBALL.TRENERFORENNA
Skeid,022228 A2 (a)
Lrd€i ANDERSF,€CRI,
TrcNi|ar. 54, I 500 MOSS,
09 25 21 44la),27 1A62\Pt).
Nestledec BJARNE BERNTSEN
4332 flCAJO,
04-5281 l7(a),67 00 38(pr)
TltaksledenEClLOLSEN,
Kirkegt 2l , 6004 ALESqND
07129 452
OkonomiledeiRoNETITLESTAD
VaLhalih.3b, 1412SOFIE],1YR
02-22 2A A2<a),AO63 53lptl
Intoleds ARFINNINGJERD,
Stoylerdsa
I3, 6065ULSTEINVIK,
0?0 i l 866(pr),12 00o(a).
I . vafa: ELI LANDSOV\,
Kkkerudvn.
50, 1473Skarcr,
029? 189a(pr)
2. vara lLS S\ERRE hAOQ,
Rusdv4,3670 NOTODDEN,
036.r0 200(a).l2 749(pd.
JoRrDrsKRADGvEto
CANNARMARTINruENNER
Nordrest.2,0505OSLO5
02.716090
NFT! ADIIINIATRASJON:
RONETITLESTAD/
ESPENJoHANSFN
NFI c/o Skeid,CreIsn, Postboks5,
0409oslo 4
02222882
"FOTBALL.TRENEREN'3,
ADMINISTRASJOII
ARNFINNINCJERD
Srotler6e 13,6065oLSTEIN\4K
07011866(pr,I2 000(a).
Fo6id€:GeirHasund( 13)
Scod lor Hodd,
Foto: \4XEBLADET
Kongen€t. 25, I 500 f4oss
6065 ulsieinvik
N r 3 , m a n u s f r i sIt9 . , l t g i s L l 0
N r . 4 ,m a n u d s t l 5 . 1 l . , u t g i s1 5 . 1 2
ACENT FOR,FOTBALL.TRENEREN,
Da.mark Carl Nicolai*n, DFIS
Sverige Ced Pe6en, SFI
INNHOLD
NR.2.89
STORD'SVEI
MOTTOPPEN
OTIIKL]NCAV
ENKELTSPELARAR
DET \lKTICASTE
DETN\€B.KURSET. ..
s.21
BYCDAOCBALLEN
s.22
s.6
.
KOMMUNIKASJONSi]TV]KLINC
s.10
IFOTBALL
s.24
s.12
TA BECREPENE
ALVORLIG
s.26
Av KanHen.ikSt.andabo
OMRESTITIISJON....
RAPPORTFRAKEEPER.
SEA1INAR
s.14
I,,/[email protected]
OC
SOSIALTSAASALL .. s.27
FOTBALLOCJUS .,
Av Cunnafl4anin Klenner
SLIKINGVARSERDET
.. s.17
MIDTBANESTMTEGEN
HANI,AUT\4KLES ..
FRAHELTTlLSYNDEBUKK
PA6 K,a"^4PER
s.29
ola rneg
v€re ung...D
"La meg vere ung,Ia meg vare ifred" sang
Wenchemyhrei en poplatpa sluttenav 60 tallet.
Sangenvar neppemy,ntetpa 90'6rasfotballspillere,
men
den [email protected] godt utgangspunl<tfor
talentutvikling.
Vi larvSreungespillerevare i fred,svarteenjugoslavisktrener
pA sporsmSlom hvorforde uMldet s6 mange keative spillerei
hansland.
nResultatorientert
ungdomsfotballskaperdarligefotballspille.
re fordiutdannelsenbliraltforensidig.Barnskalhalovtila bevare
lekenog gledenved6 sparketil en ball,,,sa SeppPiontek,dansk
landslagssjefsiden
1979,iet inteNjumed Informationi 1985.Og
gjentar
vi
det gjerneher,fordi det er det talentuMklinghandler
om: a gimulighetentila utviklesinteknikkog sin kreativitet.
Derfor er det viktig for alle fotballtrenerei aldersbestemte
ldasser
med respektfor segselvog bal'
len,at individuellspillerutvilding
er viKigere enn resultater,l(q
og bilde i lokalavisen.Bruk
NFFS retningslinjerfor barne'
fotball.Legg forholdenetil rette
for ofte og god trening' men la
de ungeuMlde segi fred.
God sommer!
KI/ERE IREIYERKOLLEGA!
FoLballenruller igjen rundt amkring pa de mange
banet LL)efthngstrakte land. AkliDiteten aker Ar far er,
nae som bekrefterfotballensPlass I det norckesam'
funnet Mediadekningen er star far fotballspiLletog
dens ulike deltakergruppea bede pe bkaLpLanag riks'
plan. UttaLelserfra trenere blir s6tt stai opp Dct Lrirker
ofte sam om slike forhold er mere interessantstoll enn
Admp et4 dteraq u d tJp?ndPAor,mentat e' DPter det
tor u,t<Lig"t
u ont2, iutiahpttit eurldtpo\'etuiIda
s,ar beiissL Nal<lernoq tldmltk aurderingseDne,ras til
motstande ag, lagalitet i forhald tiLtrenerkoLlegaerog
beui"\tgjaring,rr tatb.tltdgtige L)iFnlingerbat pregedt" utltotel'it Dere,uiktigat u som laotot\ ct m?d p;
e op?pioriterc fatballspillet som fag, spilLermessigog
undethaldningsmessig,slik at mediabildetogse prc'
qes
ao dette. Dette er ogse en del ao treneiobben var
-ongaFg
mpd aq bphandtiFgar nedh me adtt \un
lorpa; De iourndli\tPn.Aemi.ser. B;dP tten?roqjour
narh hai 'tn ioob A uttatc h"'or 'am.pill aq qje'-d'g
respekt ma danne basis-
lmpulsvirksomhet
I forbindelse med landskampen mat Kgpros ble det
alholdt en impulssamling i Oslo. Dette oar en fatball'
taolio \amlno tom in nohotdl en d Pl aqeelenent et l k'
t,unn" oq'\ oelta.aniue 'p'lle,e rkee'
^in1ate--le,
perc) aarpa ph/a.ss,
samtidig somprogrammetholdt seg
til ett hoaedtema med [email protected] til fardgpning
Bede dellaketlaLlet(ca. 85) ag responsenunder og et
rcry; trJda p; at deue falt , godio'd. vi t il intPn:ioe]P
tnput\tiuaApne i;r. a9 hepetp; toasattgad deltahPl,e.
Reqiondlptmpulttiltan me og\; ahes.<liKal dPn tdgli'
gp aq holleaialedpt.nau{areFing\tankenbgg?.ut DPI
et t ihtqmed iFtiat;L)titlla( mcn l;Ked|lig m?dqod
og engasjerendedeltakelse.AIIe kreftermA farenesi
arbeidet med e bringe norsk fatbalL Didere.
Stureti N.F.T.arbeidetmed mulighetenfar en stucLie
tur i host, reltet mottrenere som arbeider pe bpp plan
Peen slikstudieturuil det seljsagtbLigod tid til diskus
jon og utoeksling aLterfaringer og meninger, nae som
er like L)iktigsom kun e oufuerekallegaer'sarbeid. ln'
udtiDog enge bidtdg brinae' hL)' enkellappP; Pthav
, t.tagligniue Dd et tilbeq'en.etodLn fot not'klotbdlt
at oi sitter i hL)erL)er"botg, og tDihalder pa egne " hem
meligheter".
Arets sesong har selangt igjen belgst behaL)etfor e
arbeide hardl DLderemed folgende ta fothold:
trenere ma Lkketillate slurL)i denne Diktige detalien. Ar'
et.rundttreningpe gode underlag blir en nodoendig
konsek]ensfar e kunne foNentefrcmgang.Forbedring
pA disseta amredene heaer ikke bare ferdighetsniaaet
undeholdningstJerdienstigerogse.Like Diktiget detat
spillernetrioesbedre ag bedrc Iardi de mesttetstadig
DenskeligereoppgaL)eraftere ag oftere. Spillemes mat'
iDasjonfar trening og kamp me fokusetes pe e beher'
skestadig nue utfordringer, og e bli stabile pe et se hogt
spillemessig niL)Asom mulig. AggressiDitetog kreatioi'
rctmegahendi hend.
Rekrutteringen i norsk fotball.
HL)isDistuderettroppenetil de ulike aldersbeslemte
landslaqblir en oftefotundretouerhDormangespillere
som i di ltngsk ersklassenekommer fra smiklubber.
Detteer et beuispe det gode rektutteingsarbeidetsam
driL)esrundt omkring, og sam er en DesenlLigbidragsg
rcr il e heoe norsk tappfatbaU.Det er dag uildg at da
gen' IoppAl,,bbe,ar t eAtutt4 ing'arbedel alDotlig DeI
kdn I t,pntiden L)ereta"n'am paLit,k\ ; utu,,.l. kam
mende top\pillere selL).Dgktige trenere bAt settesinn
klasset,slik at god trepe de ulike lag i aldersbestemte
ningspeDirkning skapes tidlig og ofte. lnubbene bal
agse ha en rekrutteringsplanfor sine trenerei de aL
dersbestemteesklasser,med stldige skaleringstilbud
og akende uttotdtinoPr.\prrlprc\om gir \eo pi { 'dds
niu; er en t.\"ur'qruppc som alfor alte lat \Dinr.t lra
kLubbene.Mange aa disseburde appmuntres I e b
klasse,.
lrcnerutdanningag a L)irkei de aldersbestemte
Herfinnerdeofteen starag u|ardrende oppgaae,samtidigsamde har mge A bidra med.
NEI s medlemsmasseakerieant og trutt.Dettebe
krefter farcningens berettigelse.vi me arbeide hardt for
e behaLdemedlemmene,ag stadig bli fler. vi trenger
serlig akttilsig ao kainneligekollegaeLMisjonerlitt lor
1) Utoikling aD hutig teknikk i sbrt spiLltempo.
treneforeningenpe dittlakaLplan,la iniatiL)til impuLsDet er Dildige oke tempaeti norskfotbalL,bede km- L)irksonhet,mat opppe kamperog diskuterfatball La
pouersl,ng. )ap,renpa og tpmry oq lel,ni,.^ liga"t pa N.F.T.s medlemmerslns i hDerdagen:det er .ler det
at det iAkebdr?blir 'L.t stArstearbeidet ulf1res.
nogpnlund 'amme n'L);..1;K
og kjaPlotball. Ballbehandlingi stotttempa (pasning,
la oss sammen arbeide til bestefor narsk fotbalL;
moitak, medtaE Dending,fating, finter ag dribling ) me oare aktiue og beoisste i L)ettarbeid. Jeg h+per pa en
pA a e niDa.
stesentralti treningsarbeidet
gad fatballsommetfar narsk fatball generelt,ag lar
DECspesiellt.
2 ) Aoslutningsferdigheten me bedrcs.
Den prose-ntuiseitngtlelsen au skapk mebianser
me 6kes. KL)alitetskranetme hele tiden holdes i heL)d;L)i
Stillingsinstrukser
styremedl.i NFT
lnstruksen er vedtatt 15.2.89 og
gjortgjeldendeha sammetdspunkt.
spesielt; forhold til tiltak innenfor
t.ene.seldoren ior a gi informasjon
om NFT og pavirke til NFT-med.
LEDER,
.
utvikle NFT. delegere oppgaver,
motivere og inspirere styremed.
lemmeneog andremedspillere.
* holde kontaktenmed detjuridiske
stotteapparat og v€ere NF"l"s trls.
mann utad i tvistesaker.
. ansvarlig for informasjon og kon.
tald med NFF og spesiellddri\,er til
Oktsatsing pa toppfotball.
* mote i NFF'STrenerkomite.
' holde kontakt med UEF.
' kontakte trenerforeninger i andre
serforbund.
i and.
kontal{ medtrenerforeninger
+ pavirkeNIF og andfe organisasjoner innenforomradetpermisjoner
og ansiennitetssporsmal.
TILTAKSLEDER.
vare ans\arlig for info.masjon til
det enkelte st)remedlem ; de sakene vedkommende styremedlem
har s€dig ansvarfor,
[email protected]€NFT s repres€ntantiYoldgifu* innkalleog ledestyemoter.
. vare medansvadig;Askafferpon'
sorcr/samarbeidspartneretjl NFT.
NESTLEDER
" holde seg og NFT ajour fotballfag'
lig, nasjonaltog internasjonalt.
* vare hovedansvarligfor s€ntraletit
tak av faglig karalderi henholdtjl
framlagte planer for hvert 6r.
* vare hovedansvarligfor den direlde
kontalden med r€gionaletrenerfoF
eningernerdetgielderfaglige
tiltak.
' veereNF I-s kontald overfor NIH.
* vuere medansva.lig til 6 pavirke
NFF tjl okt satsingpAtoppfotball.
OKONOT4ILEDER.
" vEre ansva ig fof regnskap og
budsjett.
* holde Okonomiskoversikt.
' vare hovedansvadig for a skaffe
sponsorer/samarbeidspartnereog
andreinntektsbringende
tiltak
* to gangeri eret uderdigeen medlemso!€rsild til stlrets Olrige med
* IedemedlemsveMngen.
holde kontalft med Serieforeningen * vare fast sekretar p6 styremotene.
og delta i moter etter behov.
INFO.LEDER,
vere ansvarlig fbr kontakten mel
lom NFT og klubb og krets (For- * v€ereredaldor av "FOTBALL-TREbundsinstruldo.og Trenerkomite),
NEREN",
TVISTESAK
Per Mossgaard- SK I(VIK Halden
NFF v/Ankeutvalget ga PerMosga.
ard medhold i det prjnsipielleat ar.
pa
beidsmiljoloven
kom til anvendelse
trenerkonkakten
mdlom han og klubPerMo€aard har trent SK KMK si' ben. Ankeutvalget uttalel "Bestemden 1986, forst i en 2-ersperiode
for melsene i arbeidsmiljolovenstiller
sesongene1986og l9B7.1september strengekav til arbeidsgive.
vedr.oppI 987 ble det inng6tt ny 2-ersavtalefor sigelseog avskjed.Det er pa det reneat
sesongene1988og 1989.For konflik arbeidsforholdetble bragt fil opphdr
oppsto,var parteneenige om at kon- med O)€blikkeligviC<ning,og med
tralden kun skulle l6pe ut 6ret I 988.
bakgrunni bestemmelsene
i arbeids.
Trene.engasjementettil Per Mosga' miljoloven ma Ankeutvalgetgi Pe.
ard ble bragttil opphorav klubben16. mosgaard medhold i at det fra SK
august1988,folgeligfor sesongenvar LOIK'Ssideer gitt avskjedigelse
fra stil.
slutt.PerMosgaa.dgjo.degjeldendeat lingen.Arbeidsmilj0lovens
S66,plC.5,
klubbenikke haddegyldiggrunn til6
bestemmer at ved urettsmessig avga til oppsigelseetter arbeidsmiljolo. skjedigelseskal erstatningfastsettestil
vensS 60, og at det langtfra fore6 av' det belop som rettenunder hensyntil
skjedsgrunneretter S66.
det Okonomisketap, arbe;dsgiveren
Norges Fotballforbund,Andelrtvalget.
avsa 21.2.89avgjorelseiMsten mel.
lom ovennevnte,
i hht. NFF5 lov kap.
vere ansvarligforgene.euINFOfra
NFTfiI medlemmerog andre.
holde kontaldmed redakto.eneav
de svenske og danske trenerfor
eningsbladene.
vare varamann til formannen i
Voldgiftsnemndaog talsmannfor
NFT i Wistesaker,
dersomformannener forhind.et.
aldlt ge inn for 6 fe NFl-medlemmer til e skive fo. -FOTBALL.
TRENEREN,.
I. VARAMANN.
* vare NFf's representant inn mot
kvinne/jentefotballen\€d e
' pavirke l$innelige trenere fil a
meldes€ginn i NFT.
- pavirke tfenere for kvinne/jente.
fotball til e skrive i "FOTBALL.
TRENEREN,. skaffe INFO om kvinne/jentefotball til "FOTBALL-TRENEREN,.
v€re tiltaksleder behjelpelig med
sentraletiltak og i kontaktenmed
regionaletrenerforeningernar det
erdnskelig.
vare nestleder behjelpelig med
kontakt mellom NFf og Hubb og
kretsn6r det er Onskelig.
fungere som sakforbereder i en.
keltsakersom blir palagt av styret.
2. VARAMANN.
'
ha ansvar for NFIS stip€ndordningvare NFT'Skontaldpersoni forhold
til saker som angar skoleverket.
ha samme inskuks som 1. varamann ne. det gielder de tre siste
punl(ene.
og arbe;dstagerens
forhold, og om.
stend;ghetene
fo.dvrig,finnerrimelig."
Iz denne ga NFF Per Mosgaa.d
grunnlagi
medholdpa det pr;nsipielle
Msten.Da PerMosgaardblebebreidet
at han haddeuttaltsegt'l en lokalavis
p5 en slik mete at samarbeidsforholdeneblegjortserdelesvanskelige,
ble
imidlertjd erstatningsbelOpetsatt la\t.
Dette ove$kygger imidleiid ikke
det prinsipieltmeget interessante
og
vildige,nemligat NFF leggertilgrunn
at Arbeidsdljoloven komme. til an.
vendelse pe en trenerkontrakt som
TORD'S
Deimot toppen
Hensikten
medfotbasDfllet
eri scoreflercrna enn
motstanderen
PAbakffi avdettebanal€
faldrmog
rneddethiennskapetl4hard k,atlteten
bhntnorske
foballsplerc,harvi arb€idetrnedfolgende
fte howdomrader
desiste4 1/2 Srene
Brede Skistad. Stord
41er.
Yrkei Lerer
Bakgrunn: Spiller i Mjdndalen IF 196578,
1.,2. og 3. di9.
Trenerbakgrunnt Kristiansand. i 1980,
Djeru 1919 1981"1985(fgrteWetfra 4. n
2. dioisjon), trener i Stord 198189 (har
ogsefdrt Stord fra 4, til 2. dibi,sjonff)
Av BrcdeSkistad
1.Spllernes
hdiriltuelleogfunksjondle
td{r|ild!
2. Sp €rnesfelhsJortstaelse
ogsarnhandling.
3.Angepetbal.fd.
. Avsllrb|inger.
Rulleringsmetodikk
Det vi trener pA i Stord ; dag, er ikke
det samme som vi t.ente pe i I 985. \4
Om e gfipedet vesentlige
innbillerossat spillernehaf gjorl frem.
Hvert av disse fire laringsfeltene inskitt og har pa en mate kunnet legge
neholderenormt med treningsmessi' steinp6 ste;n.Men samtidigharvi erge muligheter.Egentlige. detbarefan' fart at det stad;g e. nodvendig a komtasiensom begrenseross.
Derforharvi me tilbaketil momentervitroddevaret
heletiden vert nodt tl a vebe. Velge, tilbakelagt stadium. lkke minst pa
prioritere-og\,elgebort.Folgeligharvi samspillsidenma vi om igien og om
hele veien m6ttet sporre: Velger vi rik.
igjen repeteregammel leerdom.Prak
tig? Legger vi vel( p6 det grunnleg. sis' dvskamperog kampliknendet.e.
gende, eller kastervi bort tiden pa uve. ningssituasjoner
avsldrerat gamlefer.
sentligheter? Fasitsvaret pb disse digheterslett ikke alltid sittersom de
sporsmalenefArvi aldri.Vikanbaretro
og hipe.
En liknendeerkjennelse
liggerogs6
pb siti
Eftersomfotballpedagog;kk
bak det vi har valgt a kallerulledngs.
beste. i likhetmedallannenlaring pa
metodikki t.eningen.Det beq,rat vj er
sitt beste- er en prosessder man kon. innom fleremomenterilop€t aven t.e
tinuedig wrderer og re,"urdererdet
ukerten menedspe.iode.\4 SjOross
man holderpe med,har vi ogs6justert altshikkedonn ferdigmed ett l€rings.
kursen undeMes.Men hovedmelene omrade(leks. forsvarsspill)
for vi gar
har heletiden'"ert de samme.
over til det neste.M lul{er pA og sma.
ker pe og l€rer oss a beherskeslnn
noenlunde det vi holder pi med - og
gar s6 videre til neste post pa pro.
grammei.Forstved Eerdeellerfemte
eller tjuende sangs gjennomgaebe fo.
ler spiuerneat de mestrerdet de har
Ovdpa. Tankegangenbak denne tre.
ningsmetodikken
er at detgodefotbalIaget L€hersker mange delfe.digheter
samtidig. Det gode fotballsp;llet karalderis€res
vedallsidighel
Treningser€t
Treningenhar i alle ar v€rt organi.
- egentrening/smagruppetrening
- fellest.edng
Vi ha. lagt egentreningsdelen
til tiden frem til 1. februar I denne perioden har vi prio.itert basisteknikkog av.
slutningstening.Etter dettetidspunktetha.samspilltreningen
krevdsEmye
tid at den individueltorganisertetre'
ningenhar begrensetsegselv.
Vi haralltidvertto ellertretreneretil
stedeunder fellestreningene,
Det har
gjortat spillernehar blittgodt tatt vare
pa i treningssituasjonen.
Hapervi. Og
vi har alltidhatt en trenersom ha. tatt
segspesieltav keeperne.
Treningsovelser
i. Teknikk
Hervekslervi heletidenmellomtre'
ning alene/ i smagrupp€og i kamplik'
nende situasjoner.Vi spiller pe sme
baner (nestenalltid med store mal)
med mangeellerfa spillere- ofte med
ett ellerto beroringer,trenermotkk/.
medtak/vend'ng,hodespill,d6dig fot,
sod fot, dribling/fi nter/forbipassering,
(endelovelserhengenerellballfolelse
tet fra WielCoerver),pasningsspill,
uli'
ke typer firkantspill osv. osv. Alle Ovelser forsokestil enhvertjd 6 tillempes
Sentralebegrepe.e. det vi harvalgt
den enkeltesspes'ellebehovog lageis akaie generell bebegebe (a gjdre seg
spillbar,Fortrinnsvisi ang.epsretnin.
Sen) og spesilikke beDegekesfor.
Et ovingseksempel
Med spesifikke bevegelsesformer
menervi at spillerneskal bevegeseg
pB bestemte mater i bestemte situasjonerPoengeteratspillerne
mAtrene
s6 mye sammen (ogs6 bevissthets.
fremmende trening) at alle kjenner
larrw
Organisenng:
Banestorrelse:
16mx 16m
Ant. spillere:4.4 eller3:3
4 smemel,hvert lag forsvarefto mel,
angrjpermotto mal.
Bet'ngelser:
fritt spillellermaks.to beronnge..
Hensild:Hurtigteknikk pe smAflater,
trekket klart, vending av spillet.
2. Fellesforcdelse/samhandling.
Ca.80%av treningstiden
brukestjla
utvikleden innbyrdesfor*eelsen.For
tiden arbeidervi med 12.15 momen,
ter. De flesteav disseer gamle kjen,
ninger,4.5 momenterer nye av eret.
Hovedvekten
er lagtp6 situasjonerder
vi selvhar ballen(e. i angrep).
Haugesundsauis
igjensituasjonstlpene
og bevegerseg
i oveaensstemmelsemed dem. Det er
altsasituasjonensom kommuniserer
med spillerne,vi snakkerom den si
tuaei onsbestemte samtale.
Trenerf
oreningens
modeller
somer beskrevet
i tidligereutsendt
skrive-og bestillingsliste
KLUBBOVERALLEN!
POLYESTER/BOMULL
Kornbla/hvit
Rod/hvit
Gr0nn/hvit
Kornbld./gul
Sol?hvit
Gul/sort
BEOMVARNYEMTALOG!
Qukq
gF "#fi ".". reeron
'*,""o"*r
25
034
o0o
Tideninnefor TRENERLISTEN
SaertideninneforAtenkepetreneF
listenigjen.NFT introduserteden sakalte trenerlisteni fjor og 56 trenerc
skrevsegpe. Iarventervien [email protected]
::l::::-l:i:i:-i:l:l
i1i3.1i:ii
-
^
;!1,1;:;r
;;';lil;,;,;:j-;::::;- y:r*.;
.
*Ut*.j=t._'Liili*:J:j :;:;;r:.;;---;.. . ;.
Hensildenmed en trenerlisteer e
gjore det Ietiere fo. klubblederea
komme i kontaid med norskefotball
trenere.Om en l.dubbOnskerAansette
en utenlandsktrener,s6 skal ikke det
skje p6 grunn av manslendekjenn'
"'::t"r*,';;
skaptil norsketrenere.
Listendistribuerestilalle klubbenei
detfe Overstedivisjonene,
og alleand.
re f6r frjtt tilgangtil I'stenved 5 hen.
vende seg til NFf-adminisirasjonen.
Nltt i ar er et sporsmelom noen @n.
skertrenerjobbi utlandet.NFTvilvere
behjelpeligmedAknyttekontakteri ut
landet,og da fodrinnsvisi Sverigeog
Danmark.
Detdu skalgjorefor6 komme med
pAtrenerlisten,
ere l,lle utslippen un.
der, og sendeden til NFT.administra.
sjoneninnen 1. august,og listensendesklubbenefa dagerinn iaugust.
Om du harkoniraktut dete aretder
5.?:i':.ji:.-;;";;
dujobber ne, og du kanskjeskalfoft.
sette,kanskjeikke,sa er v6lt r6d:Setr
deg pa trenerlisten,du har ikke noe 6 SliksAtrene.listenut ifjor. 16r foNenteslangtflereenn56 p6 dennelisten.
tapepa det.
-,u,*',i;i;:::::'
[email protected];i -r*:"1r,;',:l;-..;;;"'-
'""
iit*ii::-:: -"--.-'--'.1-:
_
[$*i.:;:"];,;;;
--:....
.';
;...;j
rll ;; -,"_;;;;;:Fl;,":,e= __ -_;;'-"ti;3:;i
"'-::-"-r';;-;-;.-;
---:-:--&:4ii:"
i-ii-ii;,;;=r:::
,'ii'r
i1''::-;:;;;;;;--"';;;.;-....
....
e-!U!li.
s;:ir..;;:
-
----';;;:;;;;;-....__,._-,.
i!;4;:;;i.:;"'
i'..i
rRElYERLlSTEN
Fglles ut au NFf-medlemmer som er ledige for nae opp&ag i 1990,
Naun:
Adresse:
AIder:
Telefon:
Sisteklubb:
[email protected]
diL)isjonfor lidligete llenerjobb:
Fotballutdannelse:
Flgttbar:JaE
.Neitr
Anskerogsdtrenejobb i utlandet:Ja E
Sendestil: NFT,c/o Seid, Boks5, Arefsen0409 OSLO4
innen 1.8.89
Nei D
Som trenarpAguttelagr
Mktigaste utuikleenkeltspelarar
lang tid vore status e spelefotballfor
__D€t h_ar.i
Hddd.Klubbenharvorekjendfordet godemilioet
sitt. Jan Age Fjortoft sa til domes i eit inteMu fpt.
gjande:
"Ddeg b1'rja3 spelefotballi Cursken,vardet ein
BAKCRANN:
Ka Hens k Strandabo (39)
arbeider som la,rar i bam4
skulen i Alslein|ik Han er B.
trenar (sqkt pet C-kurs dette
eret), sryleetaringa er liten,
har spelt pd aLdercbestemte
lag i HOdq pluss 2.3 sesongar
r o./ r. atu. r Kogaana. 5trandabd har 10.11 ars tenarcrfa.
ring med HOdd sine gutte.og
smeguttelag. Han har i denne
peioden tent fftm I landslagsspelarar,
Av Karl Henrik
Strandabp
Hal'"partenav 6rets [email protected]
har
hatt fedre som har speltfor ldubben,
og det er ein foreldr€enerasjonsom
naddelangt i si kaniere,nemleq 1. di.
visjon.Mangeavdessehar etteravslut
ta aldivkarrieregAtt inn som leiarar/
trenararildubben,noko som igjenhar
fort ein hOgstandafdvidare.
Individualistar
Det viktigastei mitt arbeid er e fa
ffam godeenkeltspelarar.
Deteraltfor
f6 individualisi,ar
i norskfoiballi dag.I
alltreningleggeg vekt pe tekniskeog
ting som stod klinkandeklart for meg, nemleg6
bli god nok til e spelefor HOdd.Det i scoreii
Hpddvotl.stik som eg haddesett Kjetit(Hasuni)
gjerefleiregonger,varverkelegnokb alobbefram
mot".
offensive kvalitata.. Fors\arstrening,
lagorganisering
og systemtrening
har
sveertlav prjofitet hos meg. Berre i
sambandmed kamparblir det snakka
litt om dessetinga.
Ettermimeininger detidag mykje
viktigare5 skolereungespelarariden
oppbyggandeog avslittande delen av
fotballspelet. Dette prega. mine tre,
ningar. Og eg prover a s\,rke dette
gjennoma la dei bestespelarane
spele
p5 ulikeog {utviklande}plassarpA la.
get.Deibestespelaranespelarp6sen.
traleplassarframoverpe bana.Egvinn
/taper hellerein kamp med 5.3 enn
med 1.0. Diverrehar eg ofte sett at
klubbarnltia r dei sto.stetalentasinei
defensiveroller pa dei aldersbestemte
laga.,Men dette e. ein korisiktigge.
og eg h3parogtrurat
},ngrealdersteg,
7.ar fotbdllenvrl vere t,l sod hjelp p5
Eg gi.-spelarane
mine lovtite vege;
prdve pa nye tinq. Finier, ta initiatjv
sjolve,gjereting med ballen;iderheile:
fantasi.Hellereifinte for mykjeenn ei
[email protected]
talentafa. hovetile spele
p6 laget over (sm6guttespelarar
p5
guttelagetosv.)Men dessekan godi
spelepe to bg dersom ein styrerdei
godt.Fof dete.vjldigatdei harkontald
med det sosialemiljoet sitt og jamnaldringanesine, i alle fall i enkelte
kampar eller tumeringar.Da fer dei
ogs6eitfinthovetila utfaldeferdighei
Eigentrening
Ein borikkjeskolerespelararpeguf
Men dei vjktigastei arbeidet miit
te- eller smaquttenivAette. seniofot
mellomdei ungespelarane,
era fa dei
ballensintaktisketenkemete.Dettevil til e forsd verdienav eigentren;ngog
nemleglett kunnehindredei.a indivi- motive.edeitil dette.Eg la. dei heller
duelleutvilding. ikkjeminsrteknisk.
ofre ei fellestreningpr. veke dercom
dei [email protected]
eigentreninga
si tilfredsstil.
L6st i systemtenking
lande.Eigentreningane
er delvissiyrte
Vi se. ofte at spelarane,ofte i ung al' ff6 miside,os klubbenhar lastforhol'
der, lett blir l6ste i "s)stemtenking,. da sv€rt godttilrettefor sliktrening.
Spelarein i backrekka,se tenke. ein
berre defensilt og er vanskeleg 6 fe
framover pa bana. Etter mi meining Cod kantakt med spiLLene,et nae aDdet
mAdettearbeidasimykjemeirmed pa Strandabapioteterer [email protected]!ti sidtenetunke.
l:l.situasjoner
Medbakgrunnitanken om e uwilde
individualistar,spelara. med hog ei.
genferdigheit,brukareg mykje l:i si.
tuasjonarpb treningane.Og all trening
gdr fore seg med ball. Eg bruker f6
dvingar, slik at spelaranebl;r godi
kjendemed dei, noko som osse lettar
[email protected] bor vere
funksjonelle.men sjolv om fotball.
opplaring er ulikevariantarav kampli.
ke situasjonar,
er det nodvendiga tre.
ne detalja.i meir isolerteformer. D6
bor deiovastog sjaastisamanhens.
Mda.e la. eg tren;nganeinnehalde
mykjespeltreningiulike former,betin.
ga elle. friti. Korte perjodarmed hog
Strandaboi teknisktrening i gtupperpA
intensitet(6.8minuti).Eg n),ttarofte3. Romsdal.Den andre e. Norwaycup. lire os firespiLlere(Fata:Arntinntnsjed).
lags modellen, eventuelt4 nar vi er Dessutanspelar dei beste spelarane
mange p6 t.ening, og spelar m,4!e Ketskampar.
seskarspelaren
mot to mal Men har ogs6 spel utan
ifi :;sleAvarrantane
mAlfor e "haldeballen; laset,.
Blikk framover
Positiv rettleiing
Filosofienmin er at rettleiingaskal
ga fore seg i ein positivtone. Derfo.
prover eg 5 forsterkedet spela.anegjef
bra istadenfore maseom deifeiladei
gjer. Eg driv personlegfeihetting;det
vilseieateg diskuierermedden enkel.
te spelar pAtomannshand og vurderer
dei svake og sterke sidene hans. Eg
sdr aldri pa sidelinjaog skriktil spela.
rane!
Eg har tru pa medbestemmelse
og
folgjer gjeme gode r6d fr6 spelarane
mine.ldetheileharegstortru pd effek.
ten av eit godt og trygt miljo. Dettee.
viktigforalllering. Og bbdespelarane
og eg skalha det goy pa trening.
For 6 kome vidare ma qufte- oa
smeguttespelara.
fa hdle til 6 tren;
meir pAgras,forstog fremstmed tan.
ke pe den tekniskeutvildingaav spela.
|ane.1HOddharvi nohovetila priorite.
re dette sterkarei og med at klubben
denne sesongentar i bruk grasbane
Ellessaknareginformasjonog opp.
folging fr6 Norqes Fotballforbundsi
sidenardet gjeldtreningav lag ialder
bestemte ldasser. Temaet talentutvikling bOri storreg.ad kome pi dags,
ordenenog isiorregradblidiskusjons.
tema innanfor norskfotball.
o
o
x
o.
O spelarensom s6r ballen skal i ng
posisjan,ein aDdei to andte tat hans
pLass.
X skal ha kontroll oDerballen
og kome seg ut au firkanten [email protected]
4jent brudd.
Treningsdvelser
Sjolve ovinganeeg brukar er nok
kjent fo. dei fleste.Underoppvarminga
Treningsplan
stafta.alle med kvar sin ball med for.
A1ltrening96r fore seg ute pa grus skjellegeleikbetonteovingar.mange
ellersno (gras).I periodenoldobeFde. hentetfra Courver.
sembe. koyrereg to frivilligefellestre
ningar pr. veke. Denne periodenfar
spelararmed (og utan)ambisjonarfra
andrenarliggandeklubbartrenemed
.
Ao-,-'4o
o
HOdd.Nokreavdessemelderseginn i
ldubben.
Eks.A s6l]ar
til B, tilbake til A. A til D.
Fra januar til april har laget3 felle- osj. A og B, C og D bgtter plass (SLA
st.eningarpr. veke.I denne perioden os CA).
spelar vi 2-3 innand0.stume.ingar. Denne modellen kan brukast til
Samtidig t.enar dei storstetalenta fast sveertmange tekniskedelovingar:
elleriperiodermed lagetover,itillegg .
kort og langpasning
til ketssamlinga.som det etter kvart . pasning
langsbakkenog i lufta
har vorte mangeav Eigentreningane .
press
med
og
uten
blir i denneperiodenj usterteetterbe. .
finte.i 1 mot I situasjonar
lastningaelles.
vendingar
I kampsesongen(ma''september) .
vendingar+finte
[email protected]
eg 2-3treningarpr. veke.Totalt .
holdeballeni lutta
spelaflaget 18 seriekamparog deltar .
pA2 kvalitetsturnengar.Eiavdesseer . headingar
ballovertakelse
HOdd si eiga turnering der klubben .
veggspel
p.Over6 samledeibestelagaiMOreog
s4l.-;-"-"
o
b v b *
6 mot6+ 2 keeperel/2-bane, eDenL
30 x40 m.
Spill to lag med ulike reglan
a) ta tilsLagpe ba\en
b) b tilslag og fritt ner det fLnteseller
dribles
c) skal/borfinte, utfordre og gd t'orbi
en motstandet far pasning
d) fritt spel (alle bar ha scora i lopet
aDtreninga).
@VELSE:
l/2-bane. 3 lag aD 4 spelarar.2 lag
mat I tiLdei gjer feil, eUer2.3 min. Al
beider med beoegelserag pasningar.
Farre bom
med skikkeleg
restitusjon
Treningsbelastningen
har i de aller
flesteidretterOketde siste8ra.I mange
har
idretterhardkningenvert stor.PatopplairEt
nok mange utovere kommet i nerheten av et
metningspunktfor treningsbelastningen
med de
restitusjonsmetodersom blir benyttet.Det er her
trolig at ytterligereokning i treningsbelastningen
forst kan skje etter at restitusjonsmetodeneer
forbedret.
Trolighar uMklingenav kvalitativtgoderestitusjonsmetoder
kommetlangti landsombruker
storeressurserp6
idrett.Vi kanikkesebortifraat
toppnasjonene
i idretthar opparbeidet
et storre
forsprangpd restitusjonssiden
enn p6 belastninossiden.
Av AsbjornCjerset
En optimal utforming av restitu.
sjonsperiodenem6 ta individuelle
hensyn,den borbyggepa hvordanres.
titusjonenfodoper.hvor lang tid den
tar, og hva som er gunstig restitu
Restitusjonen96r fort ; den fo|ste
tida ette. belastninga,slik at i lopetav
halverestitusjonstida
[email protected]
ten borte.NytreningsOld
medmoderat
eller lav belastning,eller ha.d trening
fo. and.e egenskaperellerdelerav or
ganismen,kan derfor utfOresisiste
halvdelav resiitusjonstida.
Dettebetyr
at dersom belastningog tfen:ngsmal
for [email protected]
velgesmed
omtankeut fra rcstutusjonshensyn,
sa
kan det trenes ved nedsatt presta.
sjonsevneuten at dettevil ha negativ
innflJ,telse
verkenpatreningenskvanti.
tetellerkvalitet.Deterhervikfige pase
at den delenav kroppensom har blitt
utsattfor en viss belastning,mA fa til.
strekkeligrestitusjonfor en ny tilsva.
rendebelastningpafores.
vil i sior grad vare
Restitusjonstjda
avhengigav intensiteten
og varigheten
til forutgaendetreningsold,utoverens
(b5isk
treninsstilstand
os helsetilstand
og psykisk),og hvaslagrestitusjonstil.
Restitusjonenbeglnner umiddelb.
an etier en treningsstimulering.De
ldrettens
treningslare
som
Den nye treningsl.ereboka,
NINCSLT€RE,,og som utgis av
Universitetsforlaget,
er et samafbeidsprosjel( mellom flere forfattere. [email protected]
av boka er Asbjorn
Gjerset.
Boka e. deli inn i tre hovedem
grunnleggen.
1. Treningslaerens
2. Treningsplanlegging
3. Praktisktrening
Treningslarebokaer skevet for
trenereog aldive
idrcttsstudenter,
idrettsuiovere.
Denvilvare i hande
len [email protected]
1989.
Med tillatelse fra redaktorcn og
forlaset, har "FOTBALL{RENE.
REN, f6tt anledningtil 6 trykkeul
drag av boka.Kapitletom restitua.
sjon er skrevetav Asbjom Cjerset.
prosessenesom reParererden slita.
sjen som treningenhar pbfort orga.
nismen,beglarnerderforalt undertre.
ninsa. Sarlis gjelder dette nar tre.
ninssokten inneholder forskjellige
treningsstimuleringer
og lokaliserin
gen avtr€ningspavirkningene
skfter.
Fota:Vikebladet
Detallermesteav restitusjonen
skjer
likevelide [email protected]
da in.
tensitetener lav,og [email protected]
ta efslutt.ldennesammenheng,
og da
serlig med tankepAde idrettsutovere
som trenefofteog mye,vildetvare in'
teressanta vite hvor lang tid en full
stendig restitusjontar etter ulike treningsbelastninger.Dette [email protected] vere
med pe 6 bestemmehvordande en.
keltetreningsformene
bor kombineres
i et treningsprcgram.Det finnesdes.
svere fe objeltive kiterier som gir
grunnlagfor 5 fastslano)€ktigrestitu
sjonstidereiterbestemtebelastnjngef.
Likevelkanen ut fra lysiologiskekunn.
skaper,et mindreantallvjienskapelige
undercokelser,
og erfaringfra praldisk
trening,utarbeidenoenoversi}(ter
som
visernormal rcstitusjonstid
etterulike
belastningstyper.
V skal her referere
det vesentligsle
fra disseatbeidene.
Figurenpa nesie side gir en grov
oversil( over 6rsakeneiil trotthet og
normal restitusjonstidetter ulike tre'
ningstorme.og trcningsbelastninger.
ettea anstrengelsen,Denne "straks,.
resiitusjonenbenltter vi oss av ved 6
ufore flere serie/drag i samme tre,
[email protected]
nar intensiteten
[email protected]
hoy at lengre sammenhengendear.
beid vil vere umulig.Pausenesvarig.
het ma i slil{ intervallarbeid
[email protected]
ut
f ra individuelle
og situasjonsa\hengige
forhold, som f.eks. treninqstilstand,
tasei sesongforberedelsene,
trenings.
intensitet,
treningstid,overskudd,mor
ivasjonm.m. Som grunnreglefkan
f||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||omal
f$trrugonstid erter ul ike trninsslottd
ag treningsbelastninger.
Restitusjonstiden
ettertreningsom
hovedsakelig
har aerobvirkning.som
for eksempellop, svomming,sykling,
langrennog roing,er svan kort til ca.
1.5 [email protected] belastriingen.
Ved lav intensitetskjeren fortlopende
.estiiusjonmens treninga pagar. En
stadigt'lforselavoksygenog nadngs.
stoffertildearbeidendemusldenemu
[email protected]
@kes intensitetenttl 75%.90%av
maks o2-opptak.oppnas90.95grestr.
tusjonca. l2 timer etteren treningsokt
med normal varighet.Ondersokelser
loretatt blant [email protected] syldister
visteat evnentil maksimalto2.opptak,
samtlungeventilasjonen
og sukker-og
melkesyreinnholdet
i blodet,var resti
tuert til 90-95%av ut€angsvedienei
lopet av 10.12timer etter en stor trcningsbelastning.
Med en tilsvarende
treningsbelastning
oppnArfull .estitu.
sjonetter1-1.5dogn.
Er treningen spesielt langvarig
tommes glykogenlagrene.
Med en in.
tens;tetpa 70'80%av maks. 02.oppiak
er lagreneoppbruldette. 1.5-2time..
Med en kost som er rik p6 ka.bohydrate.vil lagrenevere byggetoppigjentil
utgangsverdienetter12-24timer. Fortsetter en med karbohydratkost og ingen ellerbarele$trening,vil glykogen.
lagreneide belastedemusklenefylles
ove. utgangsverdien
i lopet av de 2,3
f0lgendedagene.
Itreningsom har en blandingavae.
rob og anerob trening, som for eksempellop,svommingog syklingmed
varierende intensitet,foregSf ingen
fortlopende restitusjon.Men umid.
delbart etter at a.b€idetslutter,skjer
dei vi kan kalle for en "straks-resiitu.
sjon. A!4allsproduklenef ra stoffskiftet,
som har samletsegimuslilene,blirhe.
delvisfjernet,og noenavde oppbrukte
energireservene
fylt opp igjen. Hvor
lengedenne "straks-restitusjonen
varereravhengigavtidensom trengstila
normalt 1.5-2
leme oksygengjelden,
timer
90-95%restitusjonettertreningder
virkningener en blandingavaerobog
anerob,iar ca. 12 timer. Fullstendig
restitusjonoppnesette.l-2dogn.
Hartreningeni storgraden anaerob
virkning,trengs det ca. 2 timef til a
oppnb en "straksrrestitusjon.12.18
timer for 90-95%restitusjon,
og det vil
96 2.3dOgnfor en er fullt.estituert.
Tilsvarendetiderfor maksimalstyF
ketreninger 2-3 fimer,ca. 18 timer og
3-3.5dogn. Ondersokelser
ha. visrat
hosvektlofteretok det 18 timere ooD
nA 90.959 restiojsiona," hovedmu
skelgruppene.
Onder hurfighetstreningskjer en
foitlOpende restitusjondersom belast.
ningeneer korteog pausenelange.90.
95%restitusjonette.en kevende hur.
tighetstreningsold
oppnasetterca- 18
timer, og full restitusjonetter ca. 3
dogn.
\4 hafforannevniat detforegar.esti.
tusjon mens ireninga[€96r, og at .e.
duksjonenav irdtthet er sarl;g rask like
Jostein no (til hogre) ail ha staTe
heLett e ge forbi OLeDqrstadom
pen et skthketLgresttluet
.jo hoyereintensitetdesslengre
pauser,og
med forbedrettreningstilsiand
forkortespausene,
Deter ogsaen hovedregelaten vjss
aldivitetipausenegir bed.erestitusjon
enn helt hvile.Detteskyldesat en foF
bedret blodsirkulasjonbade tilforer
mer oksygen og naringsstoffer og
transportere. bort nedbrytningspro.
dulder i storre grad enn n6r blod.
strommener liten.UndersOkelser
har
f.eks.vist at melkesy,renettef anaerobt
arbeid le.nes best fra musldene etter
en arbeidsintensitet
pa ca.60% av
maksimalt02-opptak.
Akliviteteni pausenem6,tiltrossfor
dennehovedregelen,
likevelvurderesi
det enkeltetilfelle.I situasjoner
der det
stilles store kav tjl konsent.asjon, re
aksjon,hurtighet,motorisklaring, ko.
ordinasjon, maksimal kaftinnsats
m.m-,bor pauseneha mest mulig ro
og hvile
Fons.
s.34
PAkeeperseminarmed FransHoek:
Lagetsviktigstespiller
- ogsedenvanskeligste
FOTBALL"TRENERENhar tidligere (l /89)
ForanVM.kampenmot Kypros(somVI vant 3presentert
keeper.seminar
21.
mai),
holdt
NFT
noe av det Frans Hoek stdr for. Her
I sondag
med Frans Hoek pi Skeid-banen.En inspireren- kommer noenut$ilendekommentareri tekst og
bilder.
de opplevelse. akkuratsom Kypros-kampen,
Av Arnfinn Ingjerd
.Keeperener lagetsvildigstemann,
men samtidigden spillersom byr p5
storstproblemerf or trenefen.sa Frans
Hoek,og sa det som detflestetrenere
selvhar folt p6 koppen. Alene p6 tre
ning med 15 uiespillereog 2 keepere
sA er det som ofiest lagetsviktigste
mann som fer minstveiledning.Ogsa
forditrenerensom oftesthar minstfag.
lig innsikti keeperen,blantannetfordi
irenerenselv haf sin erfa ng som en
utespiller.Og fordi treneren under
plassering
pa
kamp haren sveertdArlig
benkentilS vurdereog hjelpekeep€r.
F.ans Hoek har gjon denne mangel
hos fotball'irenere
til sitt levebrod.Iti}
legg til 6 vare keeper'trener
i Ajax og
for det hollandskelandslagt.arange.
rer han keeper-skolef
overhele Euro'
pa,ogsaiNorge.
Keeper-oppvarming
Hoek gjorde ei stort poeng at all
keeper'oppvafming
skullever€ spesi.
fikk for keepef.Hanstaftetsinetrenin.
ser med 20 min. uten ball. Kjedelis,
men nodvendig. for a uwildekoordi.
nasjon,balanseog Mme.
@velseseksempleri
1. Sidelenqsbevegelse, b6de mot
ho!'re og venstre,klar til skudd.
Stoppp6 signali riktigutgangsposisjonrOngdepunldovert€rne. rett
[email protected]
boy ikner
og hofie. Hoekvilleat handflaiene
skuUevisesmoi ballen,mens vi i
Norgeer vantiil6 siai de skalvises
mot hverandre.Ola By Risekom
menterteda ogsAat en slik vis ng
av handflatenemot ballenfor ham
villevere unaturlig.
2. Som 1,bevegelsefram
og tilbake.
3. Opp.hopp:i r)4me,strekkerister
100%,[email protected] kroppen
og opp (i trangesituasjoner
kandef
te vare den enesie mulighet for
keepertilafa armeneopp),armene
gripeballenforanhodeog ikkebak
0fr.foto 1).
4. Opp.hopp m. motstande.: [email protected]
sving-fot nermest mot motstan.
der. Dettefor a sikresegselvog fa
bedrebalanse.Straksmye vanskli.
gered skubbekeeperutav balanse
ved 6 brukesving{otmot motstan
der. (jfr. foto 2). De flestekeepere
har bareen satsfotog en sving{ot.
Dettehindrerkeeperi6 kommeseg
opp og fram i mange situasjoner,
plussdArligbalanse.
Oppvarming med ball- @velsesek
l. Keeperi m5l. Skudd fra trener,vaderendevansklighetsgrad.
MAI:se
hurtigfotarbeidat keeperikketren
(tapertid, [email protected] for
ger A fa11-.
returer)og unng6 reiurer.Om det
gis returer skal de hentes straks.
Trenerbevegetseg rundtslikat av.
standog vinlderble ulike.
2. Som 1. iG| hende.og kropp bak
ballen,men ikke ned pa kne (taper
iid, kan ikke beskltte seg eller bevegesegpEkne).(fr. foto 3).
3. Skuddfra treneri hjornenefra ulike
vinlderog avstande..
Momentrkutte
ballbanensidelangs,ikke bakover,
hand bak ballen,ikke sla ballen i
bakken: retur,gripe ballenforan
segog rcsldinn ifavnen4. Avsluiieralltidoppva.mingenmed
en ovelseder keeperi m6l skalv€e.e
forberedt p6 alt. Momeni: opp,
merksomhet,[email protected] rildig, uf
gangspos'sjon,
plasse ng igoalen.
'[email protected] ballen er rildig fo.di
keeperlikevelkan se alt,fordi han hal
da.figsttid pe "fo.ste,og fordi han vil
tapetidpa xforste"vede siii sidelengs,
sa Hoek.
Plasseringen
i meletvar etternorsk
standard.Hoekvilleat narmestemidf
stopper skulle vere ansvarligfor 5
stoppeinnleggmot nermesie stolpe.
Hoek gjennomforteflere Ovelserfof
keeper ved innlegg.Jfr. FOTBALL.
TRENERENnf. 1/89.
Skuddtrening
Hoekavsluiteialle keeper-treninger
med skuddtren'ngfra ulikevinlderog
Keepervedinnlegg
[email protected]
mot ballen,sa FransHoek,
(jft. foto 4) os sjorde noe helt annet
enndetvi norsketrenereer oppl.erttil.
Vi sier at fotteneskal peke mer elle.
mindre rett utove. ved innlegg for A
kunnese hel feltetog slippe6 bevege
segbakovervedinnleggpe,4engste".
avstander,og da helst i konkuranse
mellom keepereneeller mellom kee
perog trenerfor pe den metenfe en ar
tig avsluttning
p6 treningen.
Keeper-bok
Sammen med Joe Machinik,har
Frans Hoek utgitt en svart detaljen
bok om ieknikk,taktikkog treningfor
keeper.Bokenheter"Sonowyouarea
goalkeepep,og kan bestillesfra NFT.
Merom [email protected]
Arbeidsmiljoloven
og denbetydningfor trener
kontrakterharvert temai en rekkeavmineartikler i FOTBALLTRENEREN.
Tidligereharjeg berOrtsporsmebtom arbeidsmiljdloven
i det hele
tatt kommer til anvendelsepe trenerkontrakter,
Av Cunnar-Martin
Kjenner
Min bestemte oppfatning er at tjln€rmet alletrenerkontralcea
som inngas. ihvertfallpa etvjsstsportslig
niv6er tidsbegrensede.
Klubbenog trene'
ren blifenigeom niirtrenerenskalbe'
gynnesittvirkeiklubben,og de er like.
ledesenige om ndr samarbeidetskal
avsluttes. Dette er gjeme fastsatttil en
bestemtdag ellerved sesongensslutt.
Kontrakteneinng6sgjernefor1, 2eller
3 6r av gangen.Lengrea,vtalerstOter
man pa bare rent unntaksvis.A\taler
uten tidsbegrens'nghar jeg 'kke stott
pa; min praksis.
Jeg mener denne klare praksisen
med 6 tidsbegrensetaenerkontmkter
m6 seesi et historisklys.
Opp gjennom6renehardetv€ertlite
fokuseringpAat trenerneskulleha noe
Tidlige
sa.lig sterktoppsigelsesvem.
re folte nok mange klubber seg berettigettilS siopp trenerenn€rmest uten
grunn, f.eks.ner dArligesportslige.esultatervisteseg,Forsti de senere6r .
og sedig etteretableringenav Norsk
FotbalfTrenerforening - og med ;nnfo'
ring av standardkontrdlGr som fo.ut
sette. at arbeidsmiljoloven sjelder for
fotballtrenere, - har trenerne tatt nevneveadigtil motmeele,Den konsekvenkontrafder
te bruk av tjdsbegrensede
kan troligseespa dennebakgrunn.
Dei kanvare god rettsliggrunntila
prove gyldighetenav slik tidsbeg.ensing av kenerkontralder. For fiden
oppfatter jeg situasjonen slik at dette
ikke er et sarlig aktueltsporsm6lfor
foreningen,[email protected]
erjuridisk
;nteressant,
og vilnokmedtid og stun.
der mefte fe en rettslig avklaring.
NArpanenehar inngatttidsbegrenset trenerkontrald og har innrettet seg
etterdet,er sporsmaletom sliktidsbe'
grensede kontralcer i det hele tatt kan
bringes til opphor i a,"laleperioden
med mindredet forel'ggerheltseerlige
grunner.
Sporsmaleter jur'disk wilsomt.Ny.
ere forskninghellertilden oppfatn'ng
gyldighetenav tidsbegrensedea!'taler, og om
konfliktsldsning,Dennegang skal jeg redegiOre
litt n€ermerefor virkningene av at en trenerkontrakt er tidsbegrenset,sett ilys av arbeidsmiljolo
venog trenerensoppsigelsesvern.
disk terminologikallestorce m4jeure.
En slik ldausuler f.eks.inntatti NFFS
standa.davtalefor kontraktspillere,S5.
Herer nevnteksemplerd bordallsom
alvorligsykdomi sp;llerensnarmeste
familie,eksamenssemester,
foreldres
reelle fl'ttjng etc. Om det foreligger
force majeure,vil normaltbedommes
ganskest.engt,og deter ikkevanliga
kunne peberopeforce majeure der.
som man unde. kontralGinngaelse
kunne ha innsettden omstendighet
som dnskespaberopt.Da bor man i
stedetta dette fobeholdet direlde inn i
Hovedbegrunnelsenfor ovennevnte
standpunld om tidsbestemte avtaler
ikke oppsigelserpa vanlig mate er at
verkentrcnerenellerklubbenerunder.
lagt de vanligereglersom gjeldeffo.
arbeidsforholdna. man inngar en
tidsbegrenset
avtale.VedutlOpetav av.
at detfOlgeravalminnelige,
avtaleretts- taleperioden
starUubbenfrittt'l 3 !elge
lige regleratpartene.dvr. b6deklub- nytrene.,og trnerenst6rfritttila sOke
ben og treneren- er bundet av den trene.engasjement
i en annen klubb.
inngAttea\,tale se bnge al'tale a'"tale' Ner man pA denne m8te setter ar
per;oden varer. Det betyr at verken [email protected]
alminneligeoppsigklubbenellertrenerenkanga tiloppsi- elsesverntil side,blir den rettligekon.
gelseav kontralden,med mindre det sekvens at partene er bundet av den
foreliggerheltspes;elle
forhold.For at altaledeharinng6tt:atdenskalgjelde
klubbenskal kunnebrjngetrenerkon. fra en datoog tilen annendato.
tral(en tjl opphor,ma det itilfellefore.
Selv med dette utgangspunld om at
ligge uesentlig mlslighold fra trene. a.'talener bindende i den altalte peric
rens side,dvs. grunnerosm vanligvis de. og uten alminneligeoppsigelses
krevesfor a bringe en arbeidsavtaletil adgang,erdet adgangfor partenetile
opphor ved avskjed.Det er slike foF autaie at trenerkontralden likevel skal
hold som attrene.enkommerberuset fallebort elleropphoreetternarmere
petreningog kamper,[email protected] al'talte kriterier. En slik altab me vare
prcsistiltreningog kamp€r,fleregan- skiftlig. Det kan da a,,lalesb6de under
ger er uetterretteligeller gro\t illojal hvilkefaktskeomstendiheter
en avtale
overforklubbenog spilleme.
skal bringes til opphor, og med hvilke
PAden annensideer ogsatreneren frister(oppsigelsesfrist).
bundetiavtaleperioden
n6rdet er innJeg vil imidlertidadvaremot at den
gett tidsbegrenseta\,tale.Trenerenkan enkeltetrener innga. avtalesom gir
imidlertidbringealtalentjlopphorhvis ldubbenadgangt e brjngearbeidsav.
klubben uesentl€rmisligholder sine talenfilopphor for utlopetav den tidsplikteroverfortreneren,f. eks.unnlater bestemteperiode,med m;ndretrene5 [email protected] rett tid, 'kke st'ller ren gjor seg sl$ddigi vesentligm;sligmateriell til radighet som avtalt, osv. holdt.Detvilapenbanstyrketrenernes
LikeledesmAdetv€re muligfor rene. stillinggenereltomden enkeltetrener
ren 6 komme ut av kontraiden om det viserfastheti sine forhandlingermed
inntrerforholdsom trenerenikkekun. klubben p6 dette punkt, og krever at
ne forutsepa forhand- det som ijuri
Fods nesleside
GE
raskt
o
t angrep
Eg har tidlegarehevdabetydningen
av a gi
I denneartikkelenskal egbeskive metenvi har
raskti angrep;og at norskespelarar/lag
kan ut- forsokta uMkledettemedA-landslaget.
vikle seg pe dettefeltet.
Utgangspunldet er at vi moter lag
kommer med tidsnok.Medgod
som spelar3.5,2 med 2 markeringskvalitet vjl motstandaren f6 pro.
stopparar og sweeperbakerst.
blemermede fa sikringpa plass
Det andre utgangspunkteter at sen.
i ride.,rllotsatt
spissog flankegAr
tral midtbanespelar
far ballkontrolli ein
med lorinnlegg.Restenav lager
faseder motstandarerpAveg; angrep.
sklir over for e "byggebak bat
Motstandarligg de igjen med markering pe vere2spjssarogmed sweeper
bakerst.Dettegir ossmulighetenfor a Alt.2rPasningut til flanke
som ger i
skape ubalansei motstandarensforstor fad inn e bana for 6 utfordre
svar. Skal defte lykkast mi vi passere
sentralt. Spissen pa same side
midtbaneleddettil motstandar raskt
ufordrer bakommet mens simed ballenog med lop.
debackger langs kanten.Flan.
kespelarhar dei sammealternaM satsarpa dessealternativa:
tivasom alt. 1.
Alt. 1: tang ballopp til mdtandespjss.
Detervildigatpasningurtitflan.
Flankege. inn pe bana;gir kort
ke er hard og prcsisog at kvalitestdttetil spiss.Han tar med seg
ten i mottaket er slik at han
balleni storttempo og udordrar
kommer bak motstanda.ens
sweepereller han kan sE ut pa
midtbaneledd.
Bevegelsen
titdei
sida til sidebacken om han
andre spelaranevert som i alt. I .
Mer om arbeids...r.", ro
a,vtalenskal gjeldefullt ut hele avtateKonklutjon pA ovenstaende er at
det er juirdisk forsvarfiga innta det
standpunktat trene&ont.aldersom er
inngatt med tidsbegrensetvadghet
ikkeer gjenstandforvanligoppsigelse
i a\taleperioden.
med mindrepartene
ha. avtalt noe annet. Trenerkontralden
kan bare bringes til opphor de.som
den annen part har begAttvesentlig
mislighold,eller det foreligserforce
majeure.
At flankespelar
og sidebacke. tidteq
ute iovergangsfasen
vil vereavoierani
de for kvaliteti angrepsspeterbesse
spelaranebor tjuvstartedvs.sianseDe
at ballenvert erobra.Ofte kan ein ;ie
tidlegat vi vil vinneballen:reaksjonen
Dorkomme p6,invitasion,medvurde.
ring av kalkulentsiko.
SjA pe detre som ein mate 6 utvikte
angrepsspeletpA med stor qrad av
strukturedng.Variasjonog im-provisa.
sjoner like vikige delerav eit godt angrepsspel.Det ejnebdr jkkje utetukke
|ry" Lh/4/-r"
MIDTB
STRATEGEN han
IngvarStadheimer pejakt
etteren midtbanestrateg,
Forelopig
harhanikkefunnet
ham,Devokserikke patrer.
Hvaer en midtbanestrateg?
Finnesdetdyktige
midtbanestrateger
i Norge?
Hvilkekravstillestil en
midtbanestrateg?
HvordanuMklesspilleretil a bli
midtbanestrateger?
I denneartikkelenskaljeg
forsokee svarepe disse
sporsmelene.
Ikkeslikatjeg
tarfor megett og ett sporsmal
og girfasitslar.Detvildreie
segom tankerog
spekulasjoner
rundten
problematikk
som opptar
mangetrenerei dettelandet.
Av Egil Olsen
r*
Ordet,midtbanestrateg,
ef ikkenoe
selvfolgeligvalg. Bede midtbanedirigentog sentralmidtbanespiller
kunne
v€ertbruln.Men strateger me.eksklu.
sivi,og detpasserbmpa den spilleren
jeg skal snakkeom. Han er eksklusiv,
han skillersegut,og ikke barede! han
skillerseg ut med karakteristikasom
har hoystatus.Detdreiersegom lede.
fegenskaper,
intelligens,ro, fantasiog
overblikkkombinertmed slepentek.
nikk
Detdreiersegom spillerensom ser
de gjennombruddsmul'ghetene
som
andre ikke ser. Som ser og uinytter
mulighetenselv om han er side,v€ndt
eller endog feilvendti forhold til angrepsretdngen.Som lar vare 5 sl6
gjennombruddspasningen dersom
sjansenfor a lykkeser fo. liten.Som
l0peropp og avskjerermotstandemes
pasningermed sel"folgelighetog a.,
roganse.Som tacklerse det gnjstrer
nardet en sjeldenganger [email protected]
Tid, rom og bevegelser
Tam Sundbu - eksenwl pa skadel norek midtbanestrateg
(Fato: Teie Pedetsen,A pressen).
Selvspilleremed utme.ketteknikk
malderofte ikke alt dette.De mangler
evnentila foretade rildigewrde.inge,
ne av tid, rom og bevegelsersom er
grunnlagetfor de rilnige og kreativeIOs.
ningene.Det er vanskelige balansere
meuMkles
mellom jakten pe det genialepA den
ene sidenog dumdristighetenp6 den
andre. Midibanestrategen kjenner
denne balansen.Den sittef i kroppen
hansog er resultatavenlangog man.
gesidigerfa.ing.
Na horesdetkanskjeutsom denne
spillerenhar alt og at han ikke finnes.
Deter ikke riktig.Han er f.eks.ofteikke
spesielthurt'g
og erlitevilligtil6talop
uten ball. Andre ma kompenserefor
slike kvaliteteri et lag. Og han flnnes
selvom hanaltseer mangelvare.
Seer
det ogs: lett6 blinostalgisknardeter
snakk om midtbanest.ateger.
Hvem
husker ;kke Bobby Charlton,Riviera,
Overath,Peleog litt senereSokatesel,
lerenAatini.INorgeharvihattenOlav
Nilsen,DutleBergog littsenereHallvar
Thoresen.Listakunnevart gjort lang,
sarlig nbr det gjelder utenlandske
na'"T.M vil ogs6 se at selvom de spilleme som er nevnt,og som kunneha
vert nevnt, har mange av de ovennevntefelleskjennetegnene,
sa repre,
sentererde ogsAforskjeller.Det gl'Or
ogsAdagensmidtbanestrateger.
Man.
ge landhar en ellerto midtbanesirate.
gersom BrianRobsonog clen Hoddte
i Englandf.eks.Andreland slitermed
6 finne ham. M hadde nylig Sverre
Brandhaugog Tom Sundby p6 det
norskelandslagelNa erbeggeute og
det er uvisstom de noensinnekom.
mer tilbake som midtbanestrategpa
det norske landslaget.Svene var i
overkantdristig,og liti fo. svakdefen.
sM, men pe sitt beste demonst.erte
han kreativekvalitetersom ingen an.
nen norsk fotballspiller.
Tom var noe
mindre keativ, men bedre defensilt
og med laverefeilprosentenn Svere.
.S;trt-'--,.,.
-.
Ingennorsk i dag
Bak disseer det ingensom hafldad
a fylle kravenesom stillestil en midf
banestrategpa landslagsniva.Ingen
harden nodvendigeautoriteiog stabi
litet,og stabiliteteret vildigkjennetegn
hos en midtbanestrateg.
Innimellom
sl6r han rikignok feilpasninger,men
det ertordihan tar sjanserpe vanskelige gjennombruddspasninge..Men
feilproseniener liten og de enkle pa.
sningenesl6s aldri feil. Det er derfor
haner skateg.NAr feilprosenten
blirliti
for stor, se har vi ikke lenger6 gjore
med en midtbanestrateg,
men meden
dykiig og eventuelten lovendemidt.
banespillersom ieks. KjetilOsvolde|
[email protected]
Bers.
Dag Ribna:' KongsDinger,framtidas nidtbanesttaLeltz f r"t:, atiiiat.nl
Hvordanskapeshan?
Hvordanskapesmidtbanestrateger?
Et [email protected]
spOrsm6l
deter vanskeliq
a svarep6.En studieav n6verendeoq
tidligere midtbanestmteger
ville kanskje gitt oss noen holdepunke. lor 6
svare.En ide for oppgaveskrivere
pa
NIHelterpe D kurs??
Da det d.eier seg om spille.emed
fantasi og e\areiil e styre spillet,vil
mange av de samrnefaktorenesom
bidrartil6 utviklekeativespillereogse
Steldeher. ltillegg viljeg spesielthen.
lede oppmerksomhetenpe det jeg i
mangelavetbedreord vi1kalletiminq
problematikk.P6detteomr6deter dit
nemligmidtbanestrategen
sarlig viser
sjn storhetsom spiller.Hvordantrener
man opp disse egenskapene?
| spi @velserog
i kampernatu.ljqvis.
Mener
vi flinkenok til e [email protected]
spilterne
her?Ved a forsterkegode tosninger?
Be4sad Uja d n dt 'L M|aMiltu
)
Bu4s'.r',LiLzk.tt&*
rlla - Mltttt tl.titn ar
a,aad tuldktjlr,Dant
kTt trld 6 Abftis
,un itte.h
Tbillrnrful
su l4trns otklt.
Bulruad ,An t t InQ.b asl,nlujhelt ,re,Fdlpa4l
i bPPlturq '3 naeau d8tth. A?1.
it d lft taene Pd,t* 'Ikil
Ma,ultouit,tk.
BtnJgt.,ll 93a. d ulhklitlA6,l
tftEt
., ati,td d.t ,r,ioh
deat &qr ta
ta!? Lbhd. Et ag\ihtlis hn Lpdd itu
,Lr krt akl ,i b!1j!k. B.,lxzdln hd t
nN ,*lg tru"btJAlt
; la*i|irt
1t|t.r6j(
DET LAGET SOM VINNER FLEST DUELLER,
VINNER KAMPEN
Dc!finnessikke.ttusedvhavteorierombvasomgior llfolbaUspilrelere1ilet vi.n€rlag.En avdeenklesle
ogbestelommeliinger.eglene
lererseglilmannmo1-mann-ducllene:
Det hg€tsomvinnerflettdueller,detrimer kampen,
giorspillernelysisksierke.EnannenviktigetMuskelstyrket.ening
fckl er et hunigerel&ktomslag(det er ikke akkura!vanskelga scat
vnker ogsiiska'
styrke!)Riklig brukav styrke!rcnjns
sprinleretrener
no.skrolalleverandor
av utryr tor inneF
Bodygu d cr cn ledende
Verefle61asj
one6styrketreninev
do6 kondisjons-og sryrketrening.
av hoykvaliletogslor g.adavfleksibi'
appa.ater(Muliigyn)erpreget
lit€i. Apparateneer lite plasskrcrende,
og burdelere et trlbudsom
het€idrertshg€tkandra nytteav. Mellod veremangebrukeretinner
du? no6ke toppklubber.
Jegl.orjeg kan oppklaredel neslea! detdu mal1elurepe.
elosfotballprat
Ring (04) 67 58 00 forenhysselistreninslersendinnsvarslippen.
'7Q^^
vehhlirhileh
lY:L
J r"^ | tL i t;ni
l-lei"
er inreresen i yuerlieereinforma\jon um r
- c n l c d e n d reo r a l l e r e r a n d"o' r ' r . " ' * , -
l ;:ti"i#
|
| ,,,,,,n*o*n"'n,
I
l"*,
I
I
Psrnr./.sred:
I
IiJi;;;;."; ""0,""J1','o*'..0
'". i.. I
I lXiiii','ff:""'
**'cs
Errc'
dukan
rinse
di
l
EBI|DYGIIARII'
WNIM FRArcLEND DBSAS
DetnyeTrener-l/B-kurset:
Spennende,
krevendeog lrererikt
- ogsefor [email protected]
DetgamleB-kursethaddeordpAsegforEvare
For en som tok pd B-kursfor mange3r siden,
et brafotball-kurs.
Neer detgjoft ennabedre.Ny og siden hartatt bedeC og D-kurs,sA er det nye
litteratur,delMsnytt innholdog noe begrenset kurset ogsa lererikt. Innholdeter oppdatertog
omfanghargjortkursetennemerinteressant. presentasjonener glimrendei forholdtil tidligere.
menkrevende
erdetselvfolgelig
fortsatt.Deter
jo "Mords"som harlagetdet.
Av Arnfinn Ingjerd
Innholdetidet nye B.kursetser slik
Delkurs I
Aklivitetslederkurset
tf r. FOTBTL
TRENEREN1/89). Delkursetsir inn.
sild i fotbaualdiviteterog hvordan opp.
Delkurs2
Fotballferdighet:
TEKNIKK.Delkur.
set gir innsiktihvordan man kan'"ari.
fremmele.
e.e treningsinnholdetfora
ring av teknikk,og hvordaninst.ue.e
og retilede.
Delkurs3
Fotballferdighet:
TAKTIKK.Delkur
set gir innsikt i sentraletaktiskela.
ringsmomenter,
ellersagtpa en annen
mate:hvordanplasseresegog bevege
segiet samspill.
Delkurs4
Planlegging av [email protected]
ul a foteos forkLatesinebercselser,er noearjdet somunderstrekes
i
Delkursetgir innsikt i vildige holde' A hjetpeutauercn(Fota:
det ngeB.kurse|
vikebLadet).
punlderfor hvordanman som trener
skal planlegge fotballoppl.eringfor
. Cjennom bevisstgjoringsproses.
Morisbak, Te.je Skarsqord, Thor
ulikealde.sgrupper.
sen (erfaring/treningog feedback)
og SverreDreier.
Hvertdelkursbestdrav15timer.To' [email protected]
vil man byggeopp ferdighetsfores'
ialt60timer,mot 75t'meridet gamle
tillingsevnen
B.kurset.
Ivlyenytt
. En vildighensiktmed den ytrefe'
Mye e. nltt i det nye B.kurset.Det
[email protected] e bevisstgjoreut
som spesielterlagtvek p6,erhvordan
Litteratur
OvernetilS brukesittegetsanseap
treneren
reftlederog gir tilbakemel
parat
Det er utarbeidetegneelevheftertil
(feedback).Disse momentene
-PAvirkeutovernetil: [email protected],se,for.
hvert av delkursene.I iillegg brukes ding
griperinn ialle delerav kursetfolgendefem boker:
klareog giuttrykkfor sinebevegel.
gjeldertilbakemelding(fe
"[email protected] Nar det
edback),saskrevNilsJohanSembom
.Kan skjebl.a.ved a [email protected] aktivitetsledere,
defte i egen artikkel i FOTBALL-TRE"FOTBALLFORSTAELSE,
"GLADEFOTBALLBARN.m6l os NERENnr.4 i i987.
. Hvaskjedde?
Hervilvigietliteuidragavkjerneni
rAdfor barnefotballen,
. Hvortraffdu ballenn6?
det
nye
B.kurset.
Otdragene
er
hentet
"COD FOTBALL.FERDIGHET
tra teksjon7 idelkurs2l
.Varstandfotenvedsidenav ballen?
Lar taldikk teknikk,
. Visuellytrefeedbacker trolig ver.
"UNCDOMSFOTBALL Planles
- Alle har en viss forestillingom
bal ,tre feedbackoverlegen,uan.
ging av god fotballoppl€ring,
hvordan ferdigheten/ferdigherssett
alderog ferdighetsnivS.
Bokene er utarbeidet av Andreas
monsteretskaludores
Bygdaog ballen
*Egvil v6ga A p6sti at inga histodsk hending,
ingaverksemdellerenkeltpersonhar qjort SogndalsbygdisAvidekjent i heilelandetsom fotballaget.DSa Ordforaren i Sogndal mens kommunestyret ga fotballen staande applaus. Dette var i
1976 da Sogndalspiltecupfinalemot Brann (1.
2r.
Deter sterkttatt i n6rslagetvedFimreitefann
Lerum
stadi kommunen,som ogseproduserer
syltetoy.Og nerbygdaharfostraCjestBaardsen,
Iliell Bondevikog OlavStedje,Ivlendet er sannslnlegvis rett. Fotballen plasserteSogndal pe
Noroeskartet.
Her er Roll NaDarsetea9
g)ein Bakke med ball mellom epletre,
med basdi og Aorden i bakgrunnen.
AvAndreasHompland
(Fra"Sos'olosi
i das,3/a4)
1206 19?6ble;eitn)ater0 iSogndal.
vendingar
1sjolironiskeog sarkastiske
blei tida etterpaomtalap6 denne m3ten: ,Nar sogndolenekom saman til
sokallalystiglag etter3r null,so hadde
dei alltid med seg fotbadlabiletepa
boks som dei s',nte for kvarandre.Et.
terp6 g.et dei stille saman., (Hom.
pland,198212).
Deigrei overeit kjart minne,overe'
storhendingsom aldr;skullekoma att.
Dei hadde faft slanpati som den vesle
som avog tilkanvjsaaidete.muliga
sE segfram mellom deistore.Eit slil{t
finne erkjeri, men se.L
Derfor va. opprykket til fo.stedivi.
sjon si vildig.Sensasjonicupen er ein
ting. A arbe;daseg tabellvegenopp ;
forstedivjsjoner noeanna.
var godt .6stoff
Sogndalsfotballen
for mltedanning.M!,teneliggdersom
hosossalle,og
ferdiglagaforestillingar
i va. norske m,y,tekretser det fa som
overgerAskeladden-Med plassi [email protected]
divisjonva.Askeladdeniferd meda bli
vaksen.The underdog hadde fatt legi.
tim plassfor e eta kjrseb€r med dei
L, ossgaliti djupareinn idennema.
"Sogndalhar gjort ein vildg kultur.
politiskog distriktspolitisk
innsatsi til. Totem og metafor
I ant.opologiskteori om totedsme
leggtil den .eintsportsligebragda.Det
hjelpertil a styrkasamkjenslaog sj61. ertotemeteitytreteikn pa det indreso'
kjenslai fylket v6rt, sa fylkesordfora' sialefellesskapelNar eigruppe tilber
ren. Det er store ord i eit rylke som har eit totem, dlrkar dei ikkje totemet, men
vore matra av vegkigar og sjukehus- [email protected]
eit s',rnbolsom startoversamfunnslist.id mellomfogde.ia.
Personalet ved Folkeuniversitetet i vet og dr det meining og legitimitet.
1964).
Hordalandsamla inn 10.000 koner (Levj.Strauss,
lvart mode.nesamfunnlagarvioss
som stipendtil fotballklubbeni Sogn.
,Sogn- ikkjetotem,men vi har andres),rnboldalmed dennegrunngjevinga:
lagand
dal symboliserar
og samhald ske hjelpemiddelsom fangar inn og
pa lokalplanetog kanve.a e;n inspim. teiknarbildetav samfunnet.Gjennom
Vi ta. Sogndal spraklige metaforar fo.st6r V kven "vi,
sjontjl distdldskulturen.
fotballklubbspositiveuwiklingsom eit er.(Doouglas,1975)(Sorhaug,1984).
Eg pasternAat lotballenhar karaksymbolpa at d;str;ldetkan hevdaseg
pe riksplanetner det samlarsine res. ter av eit totem iSogndal,og atballen
sursar,nereindraasamanog spelarpa er e'n metaforfor bygda.Det er i s6
mate narligsandee bruka "stamme*
lag., (BergensTidende,18/6 1982).
tjl Sogndalbl' altse modellen for 6 forsta fobalhtuala
Fotballbragdene
ejt s!,rnbolfor lokaltsamhaldog regio- badepa og rundtbana.(Morris,1982).
nal sqake. Fotballen blir elt uttrykk for Fotballenformar eit "vi, som blir belokalsamfunnetpe den nasjonaleare- krefta gjennom mediaformidlasym.
na. med eller utan alle dei [email protected] bolprodksjonog gjennomeignet.ibu.
neopplevingar), (Cohen, 1976:29)
(@sterberg
og Engelstad.19a4i86og
443.
Andre akiivitetar, syTnbolog institu.
sjonar kunne hatt same funksjonog
hardet i andrekontekstar:
Hardingfela,
Mackol og m6segg,SaronsDal, Bu.
naden,PolitiskForum, Mjosa,[email protected]
spannhiving,
Blandakor.
men fotballenhar noe som konkur
rentaneikkjehar.Fotballensymbolise.
rer ikkjedei sereigne,det partikularis.
tiske,men noe [email protected]
Fotballenkan demonstrerakor god
ein erpA eitomrededer mangegjeme
vil veradet. Fotballenss\.rke som in'
tern metaforer at .deiandre,som st€r
utafbrkan wrdera betyningog d)4dghet.Deisom ervildigfor(oss',og som
"vi, er gode til, er ogsa attrdverdigfor
"dei,. Ritualae. hellerenkle,og bud(Turner:367)
skapeter univercelt.
LR
Bygda,banaog ballen
Det slmbolske veggspeletmellom
gar igjeni
fotbalienog lokalsamfunnet
den lokale retorikken-(Paine,1981)
Bokstavrimetbygdlball er grunnleg.
gande i den lokale sjOlviorsteeben:
"Detereinsigefforossalle.for lagetog
for bygd',, var gjennomgangsmelodi
en de fotballldubben
leiraopprykketril
[email protected]
divisjon.
I Sogndaltilfelleter den retoriske
samanvevingaav ballenog bygdasd
tett at dei er symbolskeehnvalentar.
Bygdaer ballen,og omvendt.Slmbo
likkenpregarikkje barelydkken,men
ogsa andre meiningsberandemedia
og den kommersielleikonografi.Du
f6r ikkje ein plasibereposei Sogndal
utan bilde av bygda pa eine sida og
fotballlagetp6 denandre.,Butikk"kan
ogsA koplast pa bokstawimetpe B. Sogndal patrioter i sDing under cupfinaLenpa UUeDAli 1976
De. kjem ogs6 "bank, og hengerseg
pe. BAdefordi bankensponsarfotbal
len,og lordisjolve(otemdyret,isogn- ogsa bygdaverdig,ettersom bygd/.
innflyttar.Det sparer v6re eigne for
dalskfotballermarkedsforar
i banken. ballerein slmbolskslmbiose.
skammaog stillerikkjesporsm6lsteikn
Han markedsforerbankenved 5 vera
Deitegjeld i enda skrkare grad for
ved"oss,og ver dylirighet.
ein framsteanderepresentantfor bal. fotballspelarar.
De.som det er belas'
I Sogndaierfotballi aldersbestemte
len,
hndea bli plasserti kategorien"innfl},t' ldasser det dominerandetilbod for
tar,',finnestdet ingen raskarem&e a
barn og unge.bede siatusmessig,i
mista stempelet pa enn ved vem ein
oppsluiningog p6 leiarsida.Det betla
Fotball og innflytting
dyktig fotballspelar.Ein sunnfjording at fotballenintegrererbarn med ulik
Pa t'lskuarsidainnbyrballentii del. som lagarmangem6l,blirgodiattsom
geografisk bakgrunni bygdasdomine.
taking ; enkle rituale.Det er overkom. ein [email protected]@rv6rsesongener ove.. randesosialeaktivitetog sjol"forst6el.
melig e tileig na seg uttrykksmatanefor Ytinganepa fotballbanablir vitdigare
fellesopplevingar.
Eintilhengartribune enn eigenskapen
e verafr6 bygda,for
I andre innflyttingsomrade
kan fot.
ereitstortVl,meneit relati\topevi.Def dei er bygdasom far€ra.
ballenWertimot lOratil storreorganisa.
kan ogsAein av DEIfallainn nArhan
Men innflytta..kategorien
ligg der la,
torisk og slmbolsk avstand.Dersom
viser at han deler dei slrnbolskeveF tent. Den kan plukkastfram att nAr dei lokale rckutteringsmekanismane
dianeved6 deltairituala.
sunnfjordingen
ikkjefArdet til pa bana er sd kompakteat sportsligekvalifikaPBleiarsidaerviljetla gjeraeinjobb 300 AJagskamparseinare.Nar mot.
sjonarikkjeer nokfor 6 koma med pa
samtidigei hyllingav den lokalesym- gangen melderseg og poengaikkje
laget,kandetsementera
segregeringa.
bolikk.Ein innflyttarsom fartillitsverv stroymerinn. er det behovfor synde.
som har med ballena gjera,viserseg bukkar.D6 er det greit 6 gripa til ein
Kommunikasjonsutvikling
i fotball
Tittel og problemstillinge.pa min
oppgaveble som [email protected]:
nttel:
Om systematisk bruk ao kommu.
ni kasjon i trc neryj er nl ngen,
fore dettetil et fotbaUagsom et teddi
en "mentalopprustningsprosess,.
Fal
kum skriver flg. om o\erforingsverdi-
Vedr. ko.nmunik,,sjon:
Utoverpresisedngav malsettingvjl
Problemstrlllnger:
kommudkasjoni storgruppenuMkle
1. Hvordankan trener,spillereog le. segfritt,utenfastenormerellerregler.
dere utviklekommunikasjongjen. Defleste,elleralledeltakere,
vil pAet elnom forumet "ustruldurert stor
ler annet tidspunktfinne det hustregruPPe,?
rendeellervanske[ge kommuniserei
en s6passstor gruppe.Som .egeltar
1. Hvordankan konflildermdlom tre- det ogs6tid [email protected] gruppe
en
kan uMlde
nerog spillerebearbeides
gjennom en skikkeligd'alog.
Det vil ogsa va.e
systematiskbruk av kommunika. vanskelig6 forstealt
som skjerien slik
sjon?
gruppe pa en gang. Tendensentil e
3. Hvo.dan kan trene. gjennom trekkesegtilbakevilvEeretil stede,det
kommunikasjon utvikleepenhetog er opp til hverenkeltdeltakerhvordan
trygghet hos s€ selv, og dermed en vil forholde seg. Ved at alle deltakerne er med og opplever hvordan
sty&e sin egen selvfolelse?
gruppen som helhet fungerer, og
hvordan den enkeltedeltakerforholder
Hvaer en storgruppe?
segtil dennespesiellesituasjon,vil be
I Sunndalorganisertevi storgruppa
vissthet
skapes om systemets regenpi fls. m6te:
{ltgangspunktet for dn D.kurs
fungering".
Oftevil dennefungeringen
oppgave,"?rerfaringerjeg hostetsom
a) Samtfigespillerei A-stallen,trener i
storgruppen gjenspeile hvordan
trenerfor SunndallLs Alag ; 2. divi. og hjelpet.ener og stlret deltok i stor.
klubbs),stemet,f.aksjone. av systemet
sjon sesongene1987 og 1988.Isam- gruppa, dvs., bare hah?arten av st',ret
eller individenefungerer,eller kom.
a.beid med lege og pslkiater L€if Roar deltok av ulike Srsaker.L€if Roar Fal
munise.er,utenforstorgruppemotene.
Falkum gjennomfone A-lagetog stlret
kum vargmppeleder.
Bevissthetom dette vil skapegrunnlag
i 1988 "STORECRUPPEPROSJEKTb) Deltakernesatt; ringi et dertilegnet
for vekst, utvikling og eventuell nodSoNNDAL,,et prosjeldsom blant an'
lokale,ansikttil ans;ktmed hverandre.
vendig forandring. Vanlige konflilder/net tok siktepe a forbedrekommuni' c) Motene\,artealltidi 1,5time. I startomrdde. som vil bli synliggjortgjen.
kasjonenmellomtrener,spille.eog le. fasen kjorte vi moter lordag og sOndag
nom dennekommunikasjonen
er for.
derei klubben.
med 6 ukers mellomrom (p.g.a.Falhold
omking
autoritet
og
kontroll,
"STORECRoPPEN SUNNDAL, kums reiseavstand
Nittedal.Sunndals. avhengighet,
individualitet
og identitet,
hadde flere malsettinger,og de ufike Orc),seneregikk vi overtil ett mote pr.
. til,
kampflul{tfeaksjoner,
deltlkelse
malsettingerer blitt bel)st i min opp. 3. uke.
baketrekking,
tendenser
ti1
dannelse
av
gave.Likeveler analysenav storg.up. d) Motenehadde'kkenoefastlagtpro,
undergmpper,
indentifikasjon
av
og
peprosjektetbare en del av min opp- gram,dvs.at kommunikasjonen
skulle bruk av ressurrer,fantasier
og mlte.
gave.Jeg har forsokta foretaen analy' flyte fritt.
gruppelederl
se av den totale kommunikasjon e) Vedr.
mellom trener,spillereog ledere,en
Moteneskal ha en gruppeleder(Fal- Vedr.ekspressMtet:
anal],seom hvordankonflikterkan be. kum).C.uppelederskalikkedomine.e
Kommunikasjonvil inneb€re ut.
arbeides,og om hvo.danentrenerkan motene,Cruppelederskalviderellate, vekslingav meninger.tankerog ideer.
uMkle apenhet og trygghet hos seg
tolke,anal)sereog obseNere,og vide. Ogsa folelservil vare knrtiet til me.
selvgjennomkommunikasjon.
re hjelpe sto.gruppa med a forste hla
ningene,tankene
og ideene.PAdenne
Som trenerehar v: alle brukt og Llt
som skjer i gruppa,hvjlke prosesser mdtenvil storgruppemotene
v€re et
vikletforshiellige
f ormerfor kommuni- som utviklersegosv-Cruppelederskal forum for "ekspressivitet,. Dette vil i
kasjon, sa som personligesamtaler, ogs6pAseat rammenefo. gruppabl;r segselvvare n)4tig,og kanha en ove..
spillermoter,moter med styret etc. holdt,dvs.atallemoterpresist,at loka. foringsverditil den idrettsligeaktivitelet er trivelgog skjermetfor stOy.
Som mangearigtrener i Sunndalpa
ten tordi fotballogsa er en slagseks,
gutte,junior og seniornivafolte jeg at
malsetting,dvs. hensik. pressivaKivitet.
0 Proq'el<tets
kommunikasjonog apenhetmellom ten med storgruppa,skullevare kjent
trener,spillereog ledereburdeutvildes pAforhandfor deltakerne.
Om melsetting f ot,STO RGRUPPE
og forbed.es,for derigjennoma kunne
Storgfuppemoter har forst og PROSJEKTSUNNDAL',
hevedet sportsligeniv6.
fremst veertbenlttet innen psykiatrien, 1. Prosjektetskal bidra til at Sunndal
og det kan saledesvi.kedristige ove.,
lls A.lagn6rsinesportsligemel.
Av Jarl Torske
2. Prosjeltetskal fore til sb/rketsam.
frrt!i_iJ,
f(l
hold og lagfolelsei hele ldubbsys
temet (dvs.trener,spillereog lede
3. Prcsjektetskal oke hver enkelts
sel!,iillitog s\ake lolelsenav individualitet.
4. Prosjeketskal bedre kommunika.
sjonenmellom alle ledd og alle in.
divideri klubbsystemet.
5. ProsjektetskalfOretil 0ld bevissthet
angaende
a) Sunndalssportsligemelsetting
b)Pefsonligansvarog frihet
c)[email protected] klima
d) Sammenhengenmellom sosialt
miljo/klima og sportslige presia'
n,.:"
/t(. .,
Jt!-.t
ia
t5
r.l.;.'-r:l
3, t.
6. Prosjekletskal fore til mer kunn'
skap om forun,et "ustrukturen
Dentabellen
sonJarl Totske(t.u)
agLeilAunnarFalklm,medSlnndatpj sl;p/a.ss.
stofgruppe,
er et egnetmiddeltil6 Tabellen
etfta enpetiademidl /sesongen(Fata:A'nfinntngietd).
stimulere ei fotballags sportslige
gruppavar det forumethvorvi hadde ledessamhotdet.pAen rekkefetterbte
uwikling.
en 6pen kommunikasjon, slik at
ikke mSlsettingenmed .siorgruppe
Analyse i forhold til hovedpro- kommunikasjonentil styrctvjlle vert prosjektetSunndal,,nedd.
blemstillinger.
sv€ft litenhvisviikke haddehatt storgruPPa.
1. Hoordan kan trene\ spillere og
2. Hoordan kan konfliktet mellom
Iedere utrJikle kommunikasjon
trener og spillere beatbeides gjen.
Vedr- mebetting 5:
gjennom forumet (ustruktwert
nom sgstemaLiskbruk aD kommua) [email protected] noen Oldbe
storgtuppe,?
nikasjon?
vissthet angAendelagets spodslige
I dennedelenbelystejeg malseitin. mAlsetting.
a) Kommunikasjongir [email protected] 5
gen for "Storgruppeprosjektet
Sunn b) Ved..ol<tbevisstheim.h.t.hveren. v€re ajour. Cjennom konrinue ig
dal,'i forholdtil bl.a.det A uiviklekom
kelts personligeansvarog frihet, sa
kommunikasjoni siorgruppaog pa
munikasjonmellomtrener,spillereog kom vihellerikkesAmyelengerp6def
[email protected]
og analysert.Alle fikk komme med
c)Visnakketmle om dettemed ldima sine slnspunktef.lfellesskapstaketV
Vedr. melsetting 1:
Klubbenn6ddeikke sine sportslige og [email protected],og vi vaf opptatteav
betydning€nav det-Ingenav deltaker
Ogse utenom storgruppaog spil.
mal.
ne i storgruppamente at d5.lig miljo
lermotenehadde vi en kontjnuerlig
vararsaktil spodsligfiasko.
Ved. mebefing 2:
kommunikasionav mer uformell art
Samholdmellom spilierne,og mel. Likevel:Miljoetrundi helefoiballfamili. hvorvijobbet oss gjennomvanskelis
lom trenerogspillereble styfket.Sam en (spiliere.ledere,trenefmedeldefef hetenevihadde.
holdmellomledereog trenerogledere lerog barn)blejkkevidereutvikletnok. b) Kornmln kasion skaDertrvoohet
og spillereble ikke st,rket i samme d) Vi var helle. ikke nok bevisstepa
bEdefor spilere oq trenei.v'rori.-o"
gtad.
samm€nhengenmellom sosjaltklima tryggepd hverandrefordi vifikk hevet
og sportsligeprestasjoner.
takhoyden.Vi kunneviseaggr€sjon
og
VedL meketting 3:
braseut uten at noen ble stott av den
For de flestesvedkommendevar Vedr. melsetting 6:
grunn. Og vi lerte a akseptefehve.
dette en malsettingsom det var van.
Tvil haf det ogsi v.eft om hvoNidt randresvarem6te i sterkeregrad.De
skelig ; si noe om hvoMdt vi hadde rustrukturertstorgruppe,er et egnet lleste av oss v6get etterhvefta v€re
lykkes med. "Vet ikke, var svaretde middel til 5 stjmulere et fotballags seg selv,noe som jeg besremtmener
fleste ga. Noen mente storgruppa sporisligeutvikling.Herfordelersvare. \aseIat det ef skapten form for trygg.
haddegitt dem sg,rketseh4illit,andre ne segomtrentliktp5,ja,,"nei,',og "vei nerrorqanrsaslonen,
mente at den ikke haddegjort det.Ot
ika de svaf som ble avgiit er det iite
At kun et lite mindretallsvad€be
3. Haordan kan trener gjennom
som tydef p3 atfolelsenav indjviduali. kreftendepa at de villegAinn for et lig
kommunikasjon utDikle epenhet og
tet ble styrketgjennomdetie prosjek- nendeprosjekihvis
detvaraktuelti39 tt
Agghet, og dermed stg tke si n egen
sesongen,
visefvelai sveertmangefOl
selDfdlelse?
te de fikk lite ut av prosjekret,til tross
Vedr. melsetting 4:
tor en rekke positiveutsagnvedr.en- a)Jeg ieire meg a iab kjtikk
b)Jeg lzeiree ta , harde"[email protected]
Kommunikasjonmellom spillerne keltesidervedpfosjeldet.
.l
Kommunikasjonqa .neq [email protected]€
blebedre,lik€sa
mellomtrenefogspjl Konklusjon i henhold til hoDedprc.
av
trygghet,folelseav fellesans,,?rsam
lere.Kommunjkasjonmellom spillere blemstiLling 1:
og styret.og mellom trenerog styret
Kommunikasjonenmellom enkelte
ble neppevidereutvildet.
Likevel:Stol ledd iorganisasjo.enble styrket.Like.
Fafts.side33
mer alvorlig!
Ta begrepsbruken
Hvilkekravma vi stilletilvert fagsprakog oss som brukereavdet? Erdet godt nok e skrike
vi onskermerav?
foranballforeren
pe mernbevegelse"
nerdeter dybdelop
I denneartikkelenOnskerjega berOrenoensentraleemnerder begreperog begrepsbrukvilv€ere
avgj0rende.
systemen ov€rordnetstillingiden tor
standat han lar systemomfatie s6vel
Menshankal
formasjonsom spillestil.
tot en
ler spillernesutgangsposisjoner
formasjon.Den praktiske,d),namiske
anvendelsen
av formasjonenvil utgio.
.Det m6 kunnepekesp6 hvasom e.
uesenrliglor e /oi.srAet begrep.altsa
hvasom er "vitsenmeddet,:hensilden
med spillepdnsippetbeoegelseet A
beskrivehandlingefsom kanbidratil b
skaperom for gjennombrudd.slik at
man kan komme til en avsiuiningog
Av KjetilElvebakken
leverog
Denverdenvi fotballtrenere
virkeripreges mer og mer av Iniorma'
utdannelseog faglig'
sjonsutveksling,
via
massekommunikasjon
sjoring,
eter. og skiftlige media.Det meste '
ogs6 innenvertfelt.beskrives.under'
Begrepel _som
[email protected] analyseres.
redskap lat tanke ag kommunika'
sjon ervikligeb kjenneog brukehen
sildsmessignar feedbackskal gis og
skaluweksles.
foiballkunnskap
Begreperog kommunikasion
Hvilkekrav bor vistilletilfotballfag
ligebegrepe.?
Klartsprek= klare tanke\ hevAel
av oss
Finn Erik \4nje (1979).A4ange
haf velogseerfartat vi trengera iorso'
ke osspd a fofmulerehvavi"mener',
for heltafatakpAhvavarm€ningvirke'
lig er.
Nar vi brukerbegrepenem6 vistill-'
Skal det ske,"ne og talte framste
som klart,er dei en absoluttfordelat
en term bare sgmboliserer ett be'
grcp: i fotball bot otdet ,press, bate
brukes om 1. forsvarerensoppgaver,
og ikke om atet lag ien periodehar ei
.ovenak,pAdet andre.
Alle begreperbor kunne aDgr€n'
skaldeti fotball
sesldaftf.a hverandre:
vare meningsfyllt6opereremedbed'.
begrepenesustemog /ormasion ma
man kunne peke pa hva som skiller
disseto. Egil Olsen(1981)girf.eks.
Ni erikke allediskusjonerbegreps.
det v€re ra.
diskusjoner.Faldisk\111e
sjoneltatsa litetid som mulig ien me'
gikk med tjl begreps
ningsutvekslinq
klarqioring.Menl Begfepeneer helt
fof kvalitetenP6 tanke og
[email protected]
ord. Derforer dett.ista se all .harelab
ben"nardetgjelderdefineringog bruk
l an detinererog
av fotballbegreper.
forldaref,ogsAi artikleri ,,Fotballtreneren,,uten6 viseiil kilder og bakgrunn
for begrcpet.Ofte brukesandrekom.
pliseftebegreperi en deiinisjon,uten
at disseer definerttidligefe.Alle. verst
er kanskjede som ikke en sang bryl
segom A klargjorc et komplisenbe
grep de bruker,eller redegjorefor et
men baredfof.
nltt uttrykkde [email protected],
ier i vei mens leserensitter def med
sinesporsmal.
Det finnesingen autorisertfoba&
ordliste/begrepsliste. Rildignok har
Dfeier/Morisbak(1980) presenterten
god begynnelse,men kallefden selv
"pe ingen mAte fullstendis"(s. 172).
Defeslistebestarav55begreper.Selv
hafjeg etterca. 2 arc innsamlingfore'
[email protected] rundt 500 forskjellig-.
termersomdeter naturlig6 tenkeseg
viseftil endelferre begrepef.Jeg har
funnet atskillig ferre begrepsdefini.
sjoner,enn dei jeg har funnet av ter'
mer.Imitt materialesom byggerpb ei
bredtuwalgavnorsk,svensk,danskog
engelskfotballlitteratur,har jeg hittil
samleica. 200 begreperdefinerieller
forklart-Ln meg som et eksempelpe
alle
hvasom ere finnebarepresentere
tefmef jeg har funnet som begynner
pe bokstavenK (valgtpga. de er for'
holdsvisfa) . de begrepenejeg har
funnet definert i kildene,er markeri
med forf. ettemavnog utg.ar:
-Et emneomradesom Onsker5
hevdesegselvsom et fag - med prak.
sis,teoriog forskning mev€re i stand
til 5 sgsrematsere begrcpenesine i
en t€rminologirhvilkeemneomr;der
sarpregerfotballi forholdtil andreid
Fotballtermi.
retter og (lag)ballspill?
nologienm5 gjenspeilespilletskarak
ter og beg.epsbehov.
.Selvsagi m6 en fagterminologi
bygge pA ebble bruk og begrcper
som har vist sin bfuksverdi.Bare ner
det er helt nodvendigm6 vi fofkaste
begrepersomervanligeibruk mange
menerbegrepetoppdekning("opbakning, Peitersen,1983) er uheldig slik
det blandes sammen med Press'si
I danskfotball.littera
kling.markering.
tur er begrepeidefineftsom en slags
ma*ering av rom bak 1. forsvareren.
Ofte kan det v€re at kompleket
term ' begrep ma .evidercs.Det kan
vare selveor.dbrukensom skaperfor
virdng,selvomtanken baker bra.For
eksempelbmker man ordet .marke
ring, om bbde 1., 2. og 3. fo.svarers
oppgaver.
SelvsagteI det "lov, 5 v.ere uenig
om saksforhold,men detelikke loIJ,
e Dare uklar og bli mi4orstettlDet'
termino.
for trengervi en sysiematisk
bekjenner
logi som alle fotballirenere
segtil,slikatvikan bliriktigforst6ttnar
vi er unige i syneipa fotball.Man kan
gjerne kalle det "fellestrafikkreglel".
Hvor viktig dette er opPlevdevi blant
annet under striden om .sysiemfot
En stordelav
ball,'kontra"gladfotball,'.
debattengikk med iil [email protected]'
.inger.Man var spesieliusike p6 det
vage gladlotballbegrePet.(,Fotball"
nr.3.85,Olsen1985m.a.)
kamufle ng
kantspiller
kick-and.run
stil
ldarere Dreier/Morisbak1980
ldareringsspark
konsentreringWorthington1975
morisbak1978
kontrins Dreier/Morisbak
1980
kontroll
koftehjornet Peitersen1983
Fafts.s.35
L,€RINGSMILJO
OG
SOSIALTSAMSPILL
Norskfotballtreningshverdag
i deflestenorske te sentralespillereer nsynsereo,
entenav
seniorlagi de 34 overstediv: Trenerenforteller egen lyst, eller dratt inn etter initiativ av
ogviserhvordanog hvorfor,ispeddnermerepre- treneren.
Treneren
dominerer.
siseringer.
Dettegiorhanoftesvart godt.- Enkel-
Av FrankSourza.
Spillerensom ressurs.
Mange forskjelligespillert)?erhar
ulikeferdigheterog holdninger,mens
meningeneikke alltid kommer fram.
Dei bor derfor v€re et vildig mal for
bl.a.trenerne6 fe til fleNeiskommunikasjon mellom spillerne,og mellom
spillerneog trcneren.En slik kommu.
nikasjonvil ofte dannegrunnlagetfor
bedresamhandlinger
senere,b6dep6
og utafor bana. Tillitslorhold kan ska'
pes som igjen kan gi trygghet og
6penhet.Spilleremed derligselvb;lde
kan fa okt seNtillit, mens andre kan fa
nye utfordr;nger ved at lista legges
hoyere. Poenget er at spillerne gjennom samtalerog handlingerfdleratde
selv er med p6 prosessen, at deres
meninger tjl hverandreog t.eneren tel.
ler med og blir s),ri[ge.Vi]dg e. det derfor at flere tor oftere, uten at alle bidrar
like godt og ofte. Pe den maten kan
qjensidig pevirkning skapes.
Krav og frihet
kunne stimulereog stlrke vifolelsen
gjennomtillittilsegselvog andre,som
heverlagetsprestasjoner.
Herer noen
faseJorslag:
Fase1: Trenerendannersegetb;lde
av mennesket i spilleren
gjennom observasjoni ulike
sosialesammenhenger.
Fase2: Alenesamtalemed sp'lleren.
\4ktig at samtalentilpasses
mennesket ?en.
Fase3: Treneren stimulerer og
oppmuntrer til meninger.
Kommenterer
sjelden
umiddelbart,
men forsokera
lokke fram synspunlder hos
de som ikke er blant de mest
talefdre/taleglade. Telmo.
dighet og respeld for ulike
menneskety'perkan ikke un.
derstrekesnok.
Fase4: Det samme som under 3,
men na flyttes praten inn i
garderoben,
utepe treningen
(gjeme under spillovelser),
pAspillermoter
osv.
Fase5: [email protected]
apenheter skapt.Den
nye utforddngen for treneren
blir 6 stlre og avgrense me.
ningene.Treneaenhar hove.
dansvaretfor dette - og a sile
og sorterede mange in.put
fra spilleme. Det endelige
forslaget kommer fra trene.
Det som her er nevnt forer ikke til at
vi unnlater a $lle kav innenfor bestemterammer som begrenserfrihe.
ten.Frihettil utfoldelsema stimuleres
tidlig, men frihet til inntgtelse ma ut.
viklesovertid. Det kan vere gunstig6
beg!,nne med relativ sneverfrihet (tre.
nersq/rt)med stor ldarheti rammebe. Fase6: Ette.hvertblir miljdet preget
av trygghet, a godta, ikke alltingelsene,
fo. sa a ga overtilsto.refri.
tid av erliqhet. men nesten
het (samsp;ll)og mindre klarhet i
alhidav betdelis APENHET.
rammer.Samtidiger det vildig a un.
Spillernetor a vu.de.e hve.
derstrekeat ol(t frihet uten ol{te krav og
randreog segselvmedpluss
ansvargir ingenmening.Mertreningtil
og
minus. Fleretor 6 blivur.
medansvar
5 foleog trenesopptil6 ta
dert apent.
kreverb6detidog innsild.Kanskjekan
vi omprioriterte
dentidenvi trenereofte
brukerfila p.ate til sp;llerne?Kanskje
kan spillernefe bd til e gi hverandre
vurderinger? Kanskje kan vi l',tre og
snakkemed spillerneoftere?
Gradvisbevisstgjoring.
Det finnes uMlsomt flere konkete
og teknikke.som vil
framgangsmSter
FaseTi Trcneren og spillemelarer
segtilatdeternaturlig
atvjtil
tider er uenige og enige.
Sterke verbale slosskamper
kan forekomme, uten at
noen blir saft ut av laget av
den grunn.Trenerenblir hel
ler ikke sparket av samme
grunn. SA kan lista legges
hoyere,med [email protected], og
storreansvarb6de pa og ut
aforbana.
Noenegneerfaringermed
tilpasset opplegg.
Cjennom en positiv prdvings.og fei.
lingsperjodede to [email protected]
Srene(86 og
87) r tnngevegLL.r3.div.,menerieqat
oppleggetga god uttelling; 1988.M
var ' utgangspunldetunge og sv€ert
uferd;gei I 986. ^4angelortalte ossat vi
skulleganed en divisjon,allehe ara.l
1988stab'liserte
vi ossiperioderavse,
songen i den @'"rehalvdel, og slo ofte
de beste.Vi fohe at vi oftere kunne dra
sammen,ofterei motgangenn imed.
gang. En direkte, sveertap€ntone forte
iil at vj var t.ygge.epa hverandreenn
tidligere Ar.Det var et tidkrevende,men
jnteressantopplegg,som anbefales.I
denseneretidhardetkommeilite.atur
om disse,og naf beslektede
emner,f.
PerBjdrn Forosl
Ansvarog fellesskap
i skolen.lnnvolve.
ringspedagogikk.(lniversitetsforlaget
1986.
SchouAndreasse/Wadel:
Ledelse,
temaarbeidog temautvilding
i
fotballog arbeidsliv.
S€ekforlasA7S.Rekkefjord1989.
ReidarThingstadfikk usparken"i Verdal:
Fra helt til
syndebukkpa 6 kamper
Av Otto Ulseth
Hosten 1988:Verdalsherrclasvin
ner 4. divisjon.TrenerReidafThings.
tad geniforklaresog reengasjeres,
til
irossfor at andreog endameratirakti.
ve ldubber ogsa bgger sin elsk pa
ham.
V6ren 1989r Det samme laset tar
storre problemerenn i alle fall klubbens styre hadde kalkulet med i se.
songsiarien.Trener ReidarThingstad
disponerermannskapetfeil,han leder
laget for dArhgi kamp og ireningen
"holderikkemali forholdtil 3. divisjon."
Endeligi langt inne i den tredje se
songeni klubbengar det opp for Ver.
dals handlekraftige
fotballstyreat Rei
dar Thingstadikke er dyktignok som
Sd forMDn r den !S(roden her! T-ngsldd
vare Ld9 kdn .le9 b"rc a, de besre iL.esr er rr t h.a.
OeL nar ikl,e ve!L noen ro.n ror sc!drberdsprtu!d
6.]1on spillele
oq t.ener. etleli le.ielse 09 tlener.
tted d€ 5po.t5lj9e re5ulcdrer son er oppnadd ror vare I.9 rd vr
qi de beste anbefdljnger ove.(or evenL .''6 r'--, i: ^
a r b e r d s qi v e ! e .
Dette skrct)fatballfalmannenRolf Baglo 22.12.AA.Sek kampel
seneteuat Tingsrad ubtukelig !!!
rykke opp, i alle fall ikke samme se'
songen.
Men i [email protected] noen er kan det
komme til e ge bra med de ldubbene
som ertelmodige,de klubbenesom er
stanoktilikke6 giseg imotgangen,de
klubbenesom vurderersinelederelike
[email protected]
som sinetrenereog spillere,
de ldubbenesom siker seg ledere
som taransvarogkanskjeiilogmeder
voksne nok til e *6 til rette for sine
handlingerog mishandlinger.
I6tte ogsaVerdalengangblien slik
klubb.
Og ikkedi.eldeoverraskende;
sq,ret
fortsettersom for. Det samme sqaet
som alts6gjordeet kupp da det siket
seg ReidarThingstadunderskrifthos.
ten for, etter to suksessrikeAr i klub.
Historienef ikkeoriginal,denefikke
den er ba.etla grine
underholdende,
Men pe Ve.dalfellesingenterer.Fo.
ldubbenhartattmalavsegtil 6 bli besti
Nord.Trondelag,
mA vite.Undedegne.
de tegner seg hervedsom medlem i
[email protected]
for alleandreidubber
med sammemAbetting.
MatteVerdaldlatesnedgjennomdi
visjonssystemet.
og forbli langt der
nedetil ldubbenfArsegnyttog voksent
styre. Her var det ikke bare dei at
Thingsiad plutselighadde beg),nta
disponere mannskapet feil, hadde
glemt det han tidligerekunneom trening, haddebegyntmed d6digkampforberedelseog ikke lenger kunne
kunstene ledelagetikamp.
Forholdettil spillernevar ogs6 blitt
noe €nsirengt,.Styrethaddeikkenoe
valg.
Hdrtden f0.?
Crunntil6tfo atvif6r horeden isjen?
Realistisk
setrja.
Reidar Thinqstad, ex. Vetdal.
Sa kan vi samlesi hapeiom at Ver.
dal skal tapehverenestekamp heretter, det vil neppeskje.for ifotball96r
detsom kjentopp,og (dettee.enspe.
sialfor Verdalslederne)
i ned.MenfOrst
og fremst kan vi hApe at det skal ge
godt med de klubbenesom forstarat
om noen skalvinneifotball,m6 noen
andre nodvendigvistape - og at alle
klubberikkekanvinnesamtidig.
Med andfe ord (og ne blir sikkear
Verdalstederne
helthimmelfallen)r
det
erikkeengangmuligforalleklubber6
- Jeg har ikke bruk for advokat
jeshal best€mtmeg for a si sann,
Sogndalb.ukl som dome pe ar idret
fram ei priorite ngstistemed nytt idten skuvar andre kulturakiivitetarut
rettsanleggnede pa tiandeptass.
Fot.
over sidelinai det uividakutturbegre. bailfofmannenkom til meg og ba
om
hjelp.Det enda med ein hestehandel
Idrettsaktiviteiar
"Fin,.kulturenstalsmenn framsto mellom oss:
har eit ston poten.
Sogndalopp ifOrstedivj
sialetil sosialog symbolskintegrasjon. som deisvake,the underdogssom alt. sjon mot topp prioritet
lor jdrettsan
Aen det antydersamtidigat nettopp tid kom sisrtil maifatet.Deifekkfortite legga.,
dedor er det ogsastorfareforaiidretr pengaroqingentjngbl€ilagtritr€ttefor
Sogndal,o.dfOraren
sa dette i [email protected]
kan verka sosialtisolerandeog sym. dei. Ballen kasta morke stagskuggar og srgersrus,
men utsegnadekkerein
bolskekskluderande.
For at den sym ov€r srneslmbotskeog ofganisatori. vildigrealiteti iokalpotitikken:
Det kan
bolskekoplingamellombygdaog bal- ske konkurrentari det lokalekutturti ikkjedrivast
iokalpolitikkp6rversav id.
len skal halda,set det krav iil begge
rettens,og sarlig ikkjepAwersav fot,
partar.D€n slmbolske slmbiosen er
Dette nasjonaltmediaformidlabil.
ballensinteresserBAdesom akrivisr
p.ekar. t-a osssj6pe eitdome der ko. detfekkeindfallandev.i iden tokatot
og medlemsorganisasjon
dominerer
phngamellomlokalsamfunnog fotbatl fentligheti debattensom folqde.Kon- den i bygda.
harvorelikesterksom iSogndal,men flikten blej omfortolka os tbssert i
Kommunestyretvar lengegodt be.
der ho har brotesaman,elle. er iferd andrekaiegoriar:
nEgbleiforbanneda sett med [email protected]
for jdrettenetter eit
med a brytasaman.
€g hoyrdedesseinflyttarane
mkkaned
val.kuppforno-.nersidan.Fteireavdei
VSlerengen
er ein stadiOsto,og det pa idrettenog bare klagaover at dei
som kom inn den gongen.
er eit fotballlag. Dei to har vore eitt, sjol fekk for lite,, var ein t),piskinfor. att,men idrettenspolitiskeharfalleui
oosisioner
plassertpe Sota.hjornetaust for etva
ikkje sarlig svekka.N6r ia.ett"n. ".n
b6degeografisk og sosialt.(Johansen.
lngenavdeisom uttaltesegpaveg- nersetseg
isving,fafdeidetsomregel
1983).
ne av kulturstyre.kunstforenrnqoq
som deivil:Orviding
avskuten.
ny bar.
Sotahjorneter bliit eittrafikk-helvete dessljkesnakkasoqnamotN6rderi til
nenage,oppru5tingav vegnertet,nltr
der ingen kan diskuterafotballlenger. legg hadde brodd mot iorbalten,det
bibliotekog samfunnshus att dene
Mendet er ikkjededorSota.hjomethar lokale totem, stilte dei seq utanfor. flyttaformannskapet
bak ny idretrsba.
mistasi kaft som metalorlorV6leren Dermedblei innflyttarsratusan
a|divis. ne. [email protected]
gens fotballklubb.Ingen av dagens eirlora gjerautsegneneillegitime.Dei
linga pa denne mAten:"tngenandre
spelararhar noen gong st6ii p6 Sota. kunneappelleratil eit nasjonaltpubti. iormannskap
i landetville vel ha sett
hjornetsamanmed fansen [email protected] kum ut fra nasjonalestandardar,men
opp eislikliste,nardenOkonomiske
sieller eiter kampen.Dei kjem til kam, deihaddeingensjansetitAbq,tagjen. tuasjonenersom
denef.Menmeer no
pen fra drabantbyane
ellerVestfoldog nom den lokalesjolforsiSelsen
oq den
lift spesielle,
so...,
Ljllestromder deier kjoptfr6 og bur.
srmbolskekoplingameltombygdaog
Med
17
mot
11 royster bekefta
Etterp6drar dei kvartil sitt ellef ger ballen.Angrep p; ballenvar samtjdiq .Kommunestyfet
at deivitteveraspesiel.
pa Hawk-club,mens klubbensqamle eit angrep p6 den vjldiqasie metafore;
le.Med 17 mot 11 roysterutrrykredei
gardeer i ferdmed 6 hamnape alderc. for bygda,og mette derfor bli totka dermed
ogse sidlslutningril fotba en
heim. Deiraplasser overtattav nnyrike som e,itangreppAbygda,e r angreppa
som totem. Med 17 mot 11 [email protected]
spradebasser
med rosadresser"([email protected] "oss'rra,dei, og deiraallieneutanfr;.
sluttadeiopp om den [email protected]
vik, 1984) og administrative
profesjo.
Eit ste.ld slmbotsk qj, set sosiale inga som ligg i den symbotskeslm.
grensar.Jo viktigaredet er 6 hoyfaiil
biosenmellombygdog balt.
Sota-hjomefretorikkenvar seigliva. ivi,€t, og jo meiravgierande
det er for
ldebattensettedei 17 ikkjeeingong
l en ein retorikksomgar pe tomgang den-sosaiestatus,
jo vansketigare
opp idrettsbanemot deiandreoDooa,
er
og ikkjehar noefaktiskgrunn,me doy. det a etablerakonkurrerande
"vi, som
vene Ein undergrevikkjeaet s;otsig'te
D6 gar det sosialeopphavetsomsym. gir lokalposisjon.
ved svmbolamed 3 gjeradeieksptisii
bolikkenkvilerpa overtil 6 bli ein be.
Ut fra s\,rke kunne fotba forman. te. Om ei nreressegruppe
tyrtiloffent
svergelse
og eindraum.NordreSvings nen kommenterasakamed nedlaian- rigretorikk,erdetofteeitteikn
peai ho
VlF.sanggiross nettoppdetbilde|Der de velvilje:,Es tykkjerdeterkjeklatern ikkjeharlykkasti6
naframtanssandre
"et
er Vel renga bliii til
Shangrila et del av dei andrekulturakivitetane,
rak. og meif effektivekanatari den lokate
ke vere SIL og foiballen, fer n\,tte ke,
forhandlingsokonomien. (Newbv,
menav massemedia.
avisene.
radiooo
1919:254).
ry, til6 fremjasinesaker_
Detvonard
Detvar dei 11 som mattegjeramoi.
Sportog kultur
er til fofdel for deira sak.At der ko;
setninganeeksplisitte.
For 6 argumen
ldretter ein del av det utvidakultuF lram mange dirclde
mistolkinaarod
tera for barnehageog bibliotek og
begrepet.Sogn og Fjordane under, gale opptys:ngarvet
es 6 overs]6.D;i
brygge, matie dei argumenteramot
st.ekadetmed 6 gje kulturprisentileii rlest€soqndoleneveitom
,
reatitetane
ballen.Dei matte angripaba ens dofotball.lagog e'n [email protected]
(sD,1/3,82).
mrnans,men med detogse det ballen
Na. idrettene.ein delavkulturen,er
Det er dei andre som me Ena dei
swnboljserer bygdaog bygdasposr.
den ogsa ein del av kulturbudsjetta. presisje-tunge
fotballmetaforane.
sjon oq sjolbjlde.Der var ej fSfenqd
De
De|somidrettenfer mye,blirdet mind. kunstforcninga
opna nye]okale,graiu. oppgave.
re til andre.Dei aktivitetarsom har to. lerte varaordforaren
med at galle.iet
Det s),rnbolske sveva. ikkje taust
kal posisjon,blir mest tilgodesett.Dei varkomeopp i forste
divisjon.
omking
i ein sfere av honnorordoa
kulturformer som slmboUsererden
faner.Dei dominantestmbola gir poprestisje
lokale
' nasjonalsamanheng,
sisjontildeisom hyllarsymbola.Sym.
har gode sjansartil 6 ta brorpadenav Fotballog politikk
Do|a smorer rekrufteringskanalar
og
"mangeibygda fekk seg ein srokki
rar
organisatoriske
nedslaq.
Dermed
I eitTV.prosram(PAN,19/8.82)btei iivetda kommuneadministrasjonen
la
,rbds.sidc J /
Bygda og ballen i-' z-';
Hddds nye juniorl..dslag$pelar
Tor Arild fladdal har kjalei!m
ier "kje8ti-. A^aken ril der!e
T .( i n n g e n b d r t a r
M A N D A G : F e h a b l r l e r i n ! s t r a n i n o e f l c rd c tm , d d aogc hn l o i n a l i o n
klockar16.30ochoppbrollel
skcr!rd
skal verc at hai diA.n eler
s ai d J U ! nnsi a r c h0 v nn q a r rbdD r ol r' e lpl d
s p e l a r n a s l y sorcsIkprs V k i ssllaa t u s0 c t ! al e r 2 03 0l d e r .
kontirnosjo.e. rekre til Ale.
a l rs p o i ba o ns b g q p r o d ! kol ec rh
0NS0AG
i Undsdena lsvenska
' rn
s u . d r o r , k j s p e k j e s l e r s o nh
qtvs
trdrrherss!nrptorn
Dclheaavslutas!an
varonsdaqen
envrodag
incdni0speroden
v
i
s
n
e
k
u
n
n
c
b
r
u
k
.
i
h
a
g
c
n
.
du
6
sp!lare)rtaD
slore
h
i
r
t
[
4
e
n
inodsrrdlaqsspc
D e a r n a l i d r 0b ac .acs l a t s
e l r e r s osm
{5
90
t r r l 0 nl os l l r r i r r i r oIrr r n D l a n6 0o { r h
h o n r n r anl l n l l i r d r t l L i l l l . or rc k sdacr r k ! i l l .
foresten al ent !v kea i haAenril
0cr l' B
l eir! a o n ) un8e
D
" Ldarhbdardna' Ac ronane{ lsi sdorsnd0sskd1olldc'lpnar kr dt ai ur ln
e d herr H3ddal heirer Ker'in
I I S D A Gl h: ! v ! d s a k e t t t sy ks t p a ssso b d r l a r
" l ba n da ro v n i D g airnndai v r d u e l l
ae
s n bolc
n r e du p p v a r n r n 2
n0
gm i n u t eHr l i r a g n d
T dr90minutel
anpassade
h u v u d s a k l r q a l i dl iei lntidj tln r i qo y N n a sk l
byggspd
ochkladralcnLdpdeld'
T0RS0AG:Erttaknskttraninsspasssonbygqer
IqheVaternatvl specr{ikl
bputhS
pAdenkonrmande
'natchenUppliiqgrhgenh&
DEMENTI
ochstyrkaunder20 25
stubbhetsprogram
ingasrii(evariarroner
ulanidllerr srorlsett
I foftige nlmmer av H ODDi n n u t eS
. e d abnl r r d estp e l { 6 lm
t aa n i v a r raeo ) s a m mnaa l l . l J d r shr a n d l 0 sp a sd e le q n a
pahalvpkn medrilslagsbegrdnsnms.
Trdnal|ra anhlsspelel.
D€lblnskuqqspelst.iin
ngulan
AVISA forblde vi al'l or Arild
passochdetiagsomldrlorat
iiiknaranralet
soeare.
morslandare
elermedlatreii'rsla.ande
s l 6 t i a s n r c d a f i n h a v n i n g a r e l l e r e n v L s Akt
s v leterna
medslvrketriinin!
efter
avsLulas
ronrmdjoNF.Ede
sine.
koefliclenr.
Delbelyder
Inleve
seoch
tisdaqsmodel
en.ldr 105120mrnuter
rriinngenbl r pr€srigebunden. tBEDAGi
en0aqemang,
pi
Deue
;1
unge
Haddal
det
medhdglrekvens.
lnlensitetspass
r e d e n [,,ly.letlav]ngsmomr'rl,
S p € e t s k e r iei r u a l l { o 3
m. 5m i n l t em
oflaslolLtiiving
sterkanedemenrere-H isroriaer
4 5 adnqer
minltsv la.Delhelaupo.epas
Pt
S e d d n g n u q q a s l d s r a eer rul rai lo,hod , n o rl e
15.20n'inoter
Eflektiv
nmrchrid
blr unqelar
iir
6ken),d;ireftefspel.
Naslainslag
l.rsparkarp6
p
a
!
a
i
i
e
s
d
a
S e d arne d u c s al asq e n t L l l ymr a n
paacc€leralionssnabbhet, Tor A.ird w l2 ar d, han
enlbpdel
sonrbvqqer
o c hs D e l D d m i n d r H
e yatras.k e r k o i c e i l m l r o nl e
n
..bre til ALesundror A kjape
l av s l u l a s
b
p
s
k
o
l
n
n
g
o
c
o
h
r
k
don a to n .D e t h € a
p 6 h i i gr t e n sl e t o c ha g g r e s sr ei vt s a m t s n a b b a
planbredd
dAromsorgen
med
sp€lp6
reducerad
jure3iw tlmora. Men i shden
genoml0rs
dvninqar
i laq0sv d deralJe.
avsl{tnin0a(
0cksedessa
malch.
knulna
liLlsijndagens
btukle ba. alle pensanept
inreryallorr5.0peroderii3 nrDute.Efterdl
r ige ds k i v s t i nA
qndra
b l rd r ls r y r k e t d i i n
kjesler,si on ddbhijulcgi€
nesunda
matcherna
sker
S0N0AG:vid
hor.enl:buk .ch ry0govnDoaL
der edwil ikrje vi nokoon.
m
m
e
i
d
r
e
k
l
l
6
1
5
d
,
!
s
1
,
4
5
l
s
a
i
n
i
i
g
e
n
15.20
mnrter,
Styrkeprogrdnrnret
somlar
slarenliinare
avspa*tdrstpAdaqordninaen
Men no er i alle tau his.oria
sterchnq lolalttar
avsurasmcdnogqrafln
I kaochuppvarlnninq.
blrr senohgt'9,sodan
t sda0slriiirnq€nc
ikaNat nrnrarochscdai
korekl HODD AVISA er lei
S
s
R
.9
{
FOTBOLLMAGASINET
3/89
MASTERTRAINER
Magnetisktusitavlesom gior flipover,
filttavlero.l.overflodige
"Et meser eile klivt htelpemiddel i all I renerv rksomhet" ultaler landslagssjetenIngar
S t a d h e i m e l t e r ah a t e s t e ld e n n V e l o t b a l t a v l e n
F o t b al l o r b u n d ehl a r s k a l l e l 3 l a ve r - t i a n d sa O e n e o g l i l u l d a n n q .
T i t a v l e n ek a nv i o O s A l e v e r e e n l r a n s p o r t bsa iok,a l d e nl e l t k a nm e d b r i n g e s l i l b o r l e _
kamper,treningssaml nger, kurs osv
Priser:
- [,4astertrainer
{60x90cm)
medspillermagneter,
5 tusjer,tusjholder
og svamp
Kr.1.045,- Polstrettransportbag Kr. 565,_
- Kompl.I\lastertrainer
Kr.1.500,og bag
Ja takk,vi vil mote besi muligtorberedttil kampene
E Onskermer informasjonom N,4astertrainer'
t<)
C Vi bestiller
stk,Mastertrainer.
E Vi bestiller
+ bag.
stk.lvastertrainer
Kardex Syslem AS
P.B507,Senirurn
0 1 0 5 0 s 1 o1
9640
T i.02-41
KARDEXS/5TEM
t':"
Orden/PlanLegging/Sikkerhel
Spennende,
krevende...
Troliggunstiga brukeden en god
del naren skalbevisstqiore
sentrale
dekljer i teknikkdelenav ferdighe-
VURDERINC
AV METODEN
.Utoverneblir p6 en mateoppford.
ret trl sto||e ansvafog selvstendig,
Oppsummering av vesentlige
het iforhold til lerinoen
forhold ved feedback i ferdig- / Denproblemlosende
Kan veeretidkrevendehvis den
'
hets-/teknikkopplaringen
ikkestyrcsitilstrekkeliggrad
arbeidsmAte
. F€mgangsmek der laringsmoBevisstbyggeopphos [email protected]
Kan gi laringen en ekstraaldivis.
en
detaljeftog rett bevegelses,/ferdig. menteneer byggetinn i aldviteten
erendeog engasjerende
dimensjon
slikatutovemeforstogffemstlarer
hetsforesiilling (.eferanseramme)
gjennom stimulering til reflekte
gjennomde drava]<tiviteten
av den rii{tigeferdighetellerteknjkk
stiller
renbdeog vurderendetenking
("idealbilde,)
- Denrettestydngenmoiden qette,
Utove.neblif stiliovedofoppgaver
' [email protected]
som skallosesutenat detblirvistel,
pa e bruke
f erdighetsutforelsen
kreveratirene
lerforklanhvofdandei skalgjores
srfteget sanseapparat.egen/indre
ren hargod innsjkiide senirale1€
- [email protected] av aktiviteie.
feedback.spesielide visuelleog ki.
ringsmomentene
i en ferdighet
([email protected])
nestetiske
.Troiig gunstig5 bruke den pA
san
ne idelkursJ
. Utoverneme selv reflektereover
grovkoordineringsstadietfor teCunsiige gi utoverneobjeldv og
knikkutforelsefor de minst erfarne
muligel0sningersomfinnes
noyaktigytrefeedbackellersa noy
- Utovernema selvvelgeden eller
aldig subjektiv'tre feedbacksom
.Kan godtbrukessom et alternativ
de losningersom gir det bestefe.
mulig
til
sulktet
eller som en awekslingtil den
.UtovernemAselvvere spesieltak.
meddelendemetodei taktikkdelen
av fe.digheien
tive n6r losningerskal velges og
Problemlosning
0ndeMsningsmetoder
som byggerp6 a
' Trenerengriper i liten grad inn
styremot den "rette,[email protected]
ljg.
ger i grenselandetmellorn pro,
Instruksjonsmetoden
mens alirivitetenp6g6r, men for
blemlosning og meddelendeun
sierkerleringen gjennomspormel
. Framgangsm6teder trenercn i
deMsning
og arbeidsoppgaver
under naturli.
stor g.ad veiledergjennom 5 vise
ge stopp i aldiviieten
og ibrklarc slik at l€ringsmomen.
Probleml0sning
i fotballoppl.ering
tenekommerf ram i aktiviteten.
bor styresmot a finne eller bruke
M6tera meddelesegpa
den"rette,[email protected]
eller
Trenerenviserellerdemonstrerer
teknikken
. Aldivitetsvalgetkan s\,.e
- Girderetierveiledningunderveis
Arbeidsoppgavevalgetkan styre
- Oppmunirer rit(ige bevegelser.
' Retningslinjer
for gjennomforing
sod udorelse
av en aldivitetkan styre
.Korrigererfe'l
Ledendesporsmalkansq4e
. Trenerennltier en utoverelleren
person
god
annen
med
ferdighettil
Bygdaog ballenr.., zs
.Cunstignerhenerenikkekanutfo.
set symboldominansen
ogsasinema
re ferdighetengodt selv
.T.enerenmeddelersegbaremed teriellesporgjennomdeipolitiskep.io
ntenngane.
.M6tenfrarAdes
. Spesieltunge utOverehar!"nske
lig for a dannesegetOvingsbilde
et
meddelelse
ved hjelpavAV-midler
-l4eddelelse
ved hjelpav [email protected]
VURDERINC
AVMETODEN
- En typisk"fraiifmetode,dertrene.
ren leder utovernemot de riktige
[email protected]
Tidsbesparende
forditiden benlr.
tes tilovingog ireningog ikkerilek,
sPerimentenng
og utprovingavfor
skjelligel0sninger
- K.everattreneren
hargod innsikti
og forstaebe fo. de sentrale le.
ringsmomentene
i en ferdighet
S)rynbolog obiekt
Lokal identitetog lokal tilhoyrighet
blirutiryktogforstattgjennomteiknog
symbol.Tilhoy.ighetereitsosialt,men
ogs6 eit symbolskfenomensom kan
uttrykkastpa [email protected]),rjghet
m6 stadfestasigjennom fellesopple
vingarsomheltliv imetaforaneog for
nyartilhoy gheia.Det er dette eg har
bruktfotballens
plassi Sogndatog den
sogndalskeretorikkensom dome d.
Siyrkentilden dominemndesymbo.
likken far [email protected],okonomisk,
organisatoriskog poiiiisk. (Cohen,
1976:5).Dei verkartilbakeog stlakar
symbolikkensposisjon. Angrcp pe
sianboletblir eii angfepp6 det symbo
l€t si;r fo..
Fordi symbolikkenverkarstyrande
jnn pa omstrjddeprioriier
ngar.blir
ogs; symbolikkenomstridd.Dersom
den bljr for eksplisittutnltta, kan den
Fotballeni Sogndaler ikkje eit fe
nomenalleibygdasluttaropp om ellel
er gladeforat symboliserer
deiraloka
le identitei.Menein [email protected]|.
fritt og pa individueligrunnlaq . kva
slag slmbol som teiknarden lokalitet
ein hoyrerti1.Symbolproduksjon
erein
kollektivprosess.Slmbolforstaelse
er
eit kollekti\,tfenomen. I-ilhoyrighetas
symbol teiknar medlemmene. Ein
kjem lre fotballbygdaenteneinvite er
ikkje,enteneinhar settejnfoiba kamp
ellefik4e, enteneinerf otballhatar
etter
ikkje.
Symbol og objeld g3r over i kva.
Og pe dette punklei veit eg k,,aeg
snakkarom,foreg ef frASarcnsDat.
DELTAKEREPA
Annrsc-oc D-KURy
Deltakere
trenerlll/D-kurs 1989/90
Deltakeretrener-ll/C-kursRISSA1989
Deltakere trenerll/C-kurs
1989.
BARDUFOSS
Jon Pe$ersen,MOSS, Jan l-arsen, Ulf lnge Andersen,ALTA, Tore Turi,
STOREN,Ole Erik Fremo, TROND' MASI, Steinar Fossan, IAKSVATN,
HEIM,AndreasSoraker,BJ0GN,l ar' Cunnar Camst, TROMSDALEN,
tin Jakobsen, SJETNEI4ARKA, Roar Bjorn.Lasse Haug, MORTENHALS,
Ceir M. [email protected], Knut Hogtun,KROKEL\DALEN,Jan
Maao,TRONDHEIM,
Bror Blichfeldt,FILLAN,Johan Kjen Helge Jensen, B(IRFJORD,Per Jo'
nerud,AFJORD,Tor tnngseter, RIS- hansen,SJORSNES,Egil Jens Petter'
SA,ArveAspaas,HUNDHAMMAREN, sen,[email protected],La.s Bang,FA0SKE,
Trond Yssen,OSLO,Tom E. Kr'sten' Jakob Klette,[email protected],Odd EinarFos'
OlavEide,EIDE, sum, [email protected],Trond [email protected],
sen,OLSO,Ragnvald
PaulWilson,SKIEN,TorbjornMo lver' [email protected],Nils Hugo Skoglund,HALSA,
RoyK. Torkild' John Andersen, HARSTAD, Pettet
sen,SJETNF-|,aARKA,
sen, SJETNE/v1ARKA,Kjetil Hosoyen, @stvik,HARSTAD,Cunnar Eilertsen,
HEIMDAL,l4asnar Rabl'is, NESNA, KANEBOCEN, Leiv Johnsen, HARJoar Lor' 5lAD, lOr Hnar >venosen!\Jw1'
BjornArve lndby,SPILLUM,
vik, STEINKJER,Kjell tune Aas,EID' TANGEN, Bard Flovik, HARSTAD,
InstruktoreR
Skule Stdland,OSLO, odd Terje Swahn, [email protected],Erik Menr
Erling Mathisen,Andreas Morisbak, SVOLL,
zen,[email protected],A.neM.Jacobsen,OSLO,
Hansen,
[email protected]\€NSTAD.
lnge
TerjeSkarsfjord,EvenPellerud,Sve;n
[email protected]
CeorsW. Christiansen.
lvar Sigernes,Sverre Dreier, lngvar
lnstruktorer:
Stadheim,
Be.nt Helland. (kursl.),Kjell Dlpvik, Inatruktorer:
Tore Lindseth.
SteinarH0gArveHoltstad(kursleder),
Holmvik
tun,Arnsiein
trenerll/C-kurs'
OSLO,RoYArild
KarsienPedersen,
Fossum, &JONEROA, Jon fosse,
HArr4AR, Herben Scherer, BASMO,
Edgar Sandvik,SKOCN,Kjell R. Ner
vold, SAND\4KA. Hans Knutsen,
ASKER, Jostein S. Johannessen.
HAUGESUND,Stein Cisle Alvestad,
BRATIVAC, Per Rich Hunstad, ALE'
SoND, Tho.bjorn Gravklev,SKIEN,
Knut Fr. Nilsen, SKIEN, Harry Ove
Hanssen,[email protected],Tom R Jacob
sen,TJODALYNC,Svein-ErikFigved,
ASCARDSTRAND,wggo Karlsen,
SALTNES
Deltakere
Elverum1989
Pal Mnje Simensen,LILLEHAMMER,
HA lAR, Kjetil Elve'
Trond [email protected],
vold, LILLEHAIW\ER,Kjell [email protected],
[email protected],Amt Kortsaard,[email protected]'
DALEN, Kjell Einar Winge, DRAM'
MEN, SveinArild Havikhagen,NEDRE EGGEDAL, Ceir Ove Riksfjord,
KLEIVE,JaneSiri Eikas,0LSET,Jarle
Gulbrandsen,EIDSVOLL,Jarle Lundsvoll,SKEDSMOKORSET,BenteKris'
tiansen,RASTA,TerjeSandmel, ME'
MKER, Johnny K- Pettersen,No'
TODDFN, Espen Joachim Olsen,
KOLSAS, Mdar Davidsen, EIDSI4ARKA, Thor Anders Sognli, EL\ERUM,
Morten E. Karlsen,MOELV,Tommy
Nystuen,HERNES,Hans R. OPsahl,
RA0FOSS, Knut Fossen, F0RNES,
Elias Kjosbakken. [email protected], Trond
Sundby, ASKER, Fredleiv Fosse,
SOCNDAL
Instruktorer:
(kursl.),Odd Wlhelm
Krist.Kalseeg
sen,HaraldSoluk
trenerll/C-kurs
Deltakere
Deltakeretrener-ll/C-kursHAOGESOND1989.
Arne Lrrsen @kland,BRYNE,Olav OLSTEINVIK1989.
SveinHarald Jon Olav Kr;ken,@RSTA,RoarBlindHeimdal,HAUGESUND,
Vgresta4,ECERSUND,Kjetil @stlro, heim, [email protected],Einar MyNold,
SYKKYL
HoNDVAC, Alf lnge Bemtsen, FIC' @RSTA,BjornIngeDrabIOs,
Ro' VEN,KarlH. Straldabo,ULSTEIN\4K,
CJo, ole Soyland,STAVANGER,
aldMoland,ORRE,LivarValdemarsen, YngveOmenes.ALESUND,Stig Cj€i
HELLMK, Vdar Sorensen,SA0DA, hammer, LANCEVAG,Einar l4agne
lvar Ske;de, oLSTEIN\4K, Alf Furland,
CRlNDAFJORD,
[email protected],
H, RiiseJULSTEIN.
0.dal, ECERSUND,Harry Skulerud, ALESUND,HaTaId
Olav
ELNESVACEN,
Nygaard,
VIK,
Roy
Croven,
SANDEID, Roy Svandal
TMNBY, Hans T. Wilhelmsen, ThoNaldsen,[email protected], Ge;r Thorsen,
KONCSBERC,Trond Smogeli, SKl, LAKSELV,Aqe Hareide,MOLDE, Sai.
clomnes,
L?rs @istad,CARDERMOEN,Trond hou Sarr,[email protected],Torbjorn
\4dar
Halland,
SKEI
Cunnar
Bekken,
DEKNEPOLLEN.
Bjerke, IAR\4K,
JarleAarvgll,SOCNDAL,
TJODALYNC, Thore Hoffen, OSLO, I [email protected],
Sigmund Ruud, OSLO, Torkild An- Ceir AsmeNik,IANDAS, Erik Beteldreassen,TISTEDAL,ReinertVikan. sen, NYBORC,Halvor @wevik,S,4'
Jan-BjonCare,DRAN' [email protected]\4K.BjdrnV. Klovstad.MUFOSS.
SARPSBORC,
HansM.Ramen.OYLO,En deltakerer
GEDAL,Jan Rob,K\4NESDAL.
fl)tret til Elverum Fredleiv Fosse
(Sognog Fjordane)
Instruktorer:
kursl.,SveinHam.
TrondTengesdal,
Instruktorer:
mero,JanCunna.Hult
HansGisleHolstad,ld.,ReidarV6gnes,
Arnfinnlnsjerd.
Storrd'svei mot toppen
lx2)6 avgjore annen spiller litt bak pe banen) har
. Deter opp [email protected]
hva som skal skie. Noe som rgjener
[email protected]
sittbaKra,ferflikkenfrax2
avhengigav hvilkebevegelsesinitiativ
(etiangrepsbilde): som
Ett ovingseksempel
tasog av den siiuasjonensom ut,
CjennomlopningenbaKm arbeider
viklerseg(motstandereer ogsemedt). vj na med pe fen'rte6ret (oc kommer
Selvom vi har en det stike fasie
tilt bh ferdqr).Vansketighet€n
-aldri
rammer (knagger)som V prover e
rggerLaa!passe{,time pa urenland.
henge spillet pa, vil den intelliqente sk) /0p oq iidspunktet/oghastigheten
spilleralltidse behoverfor6vetgenye
pa hemspjlloq flkk. Stadrgfinner vi
og bedrelosningereftersom situasio. trem til nye wier, og gl€nnomioperen
nene forandrerseq.A finne batansin
blir ikkesjeldenb:de 4. og 5. angriper.
mellom faste rammer og improvis.
asjon,blir derforhelt avgjorendefor e
4.Avslutninger.
kunneprodusereog utn],tteegnem6f
Hertrenerspillemeentenaleneeller
x; _,={r "l
sjanserDei erviktigat imprcvisasjons- isama.beidmedandre.Deterviktiqat
[email protected]
ikke [email protected], de holderpAlengeog far et s6hOytin.
men opptattesriktig av alle involverte tall konsentre(egjentakelser
som mu
*
^3
spillereog glir inn som en naturligdel
lig. Pa kortestmutig tid. Sved manqe
av det totalespillet.
av samspillovelsene
er orqanisenstjk
at a.,,slutninger
er en innebygddel av
3.AngrepbaKra.
5_
&
Detie er ogsa en t)?jsk samhand
ljngssakog kanseledesgodroppfattes
som en naturligdelavpkt.2,innblrdes
Organiseringl
forsteelse.
Nervi like!€lhar skitrut der
Banestorrelse:Full bredde,3/4 teng.
te som egethovedpunkt,
er det fordivi
de ellerfull lengde.
har
brul<t
spesielt
mye
pa denneva.
tid
Ant. spillere:Fra6til 10 utespiUere.
Ant. motspillere:Farre ellerlike man.
I hovedsakharvikonsentrertossom
ge.
overlappinger,
veggspiU,opplopnin
Beiingelser:
Enten helbetinging(nes. ger.
gJennoml0pninger
og kontringer..
ten ingenmotstand)ellerdelDisbetin
ging (ingen motstandi deler av ovet
Ett ovingseksempel:Gjennomlop.
sen,full motstnadellers)ellersing€n
ning bakfta..
betinging(fullmotstandheteveien).
Hensikl a) komme fr' pe midtbanen.
b) @veinn gode gjennomb.uddsalter.
Fo*Iaing:
Indre midtbanespiller(x1), mottar
x.1(ro,grlper)
ballenbakha,men er stengtav motrl
sp'tleri ryggen,kan ikke snu opp og
bevegerseg i stedet skret fremovef
rrx
mot sin kantspiller(x2). Denne har
, l+,ui
gjenkjentsituasjonen(ang.epsbildet),
f_1
starteroppimotsattretningog tar over
ballen fra x1. Xl fortsetter topet sitt
tremover(erblittny breddeholdet.Da
har vi (forh6pentligvis)
oppneddat x2
har kommet helt ellerdelvisfri i midr.
o
sonen,og vi kan forbe.edegjennom.
bruddet.X2 (med ball) kan na vetse Organiseing:
mellomflerealternativer
[email protected]:
Storellerlitenbane.
a) spillegjennombruddspasnino
tit x 1. Ant spillere:MangeetlerfA spj ere
b) spille gjennombruddspasnlng
til Betrnqelser:
Friit sprll.men bareqod
motsattkantspller(x3)
kjentscor ng etterflikktjl3 anqriper.
c) sp'llegjennombruddspasninq
til x4 Henslkt:Kommei scoringsposisjon.
ellerx5 (midtspisser)
ForkLaing: Ballfdtet - uansett hvor
d) spille pasningpe en av spi erne i haner p6 banen.er atltid1. anqdDer.
f.oni, som igjeneventueltkan spi e vi. Flikker er 2. angriper. Cjennom.
deretilensom gerpAqjennombrudds bruddsmannen
er 3. angriper.
lopellersom er i avslutnrng
5postsjon.
Ballenspillesfraxl (ellerfrahvitk€n
e) bruke x4 eller x5 L veggjennom som helsiannenspiller)til x2 (e er til
hvilkensom helstannenspi er iflikke
f) andremuligheter.
posisjon).X3 (ellef hvilkensom hetst
Kommunikasionsutuiklingi fotball r.,, z:
d) KommunikasjonuMklet en positiv
autoritetsiblelse,
dvs.at detvarletteree
vaereautorit€r fordi vi i lettesskap
haddelaqtpremissene.
e) Kommunikasjonga positiveopptevelsertrl tross for sporrsliqmotodno.
lPosit,veopplevetseisoml.eks Lri.
hold,enkelteglimrendekamper,detvis
god kvalitetitreningaog folelsenavat
det ikke varet lag iopplosningsom til
sluttrykketned i3. div.)
Konklusjon
Kommunikasjonen ble uMktet
gjennom stofgruppa.Det at mange
satt 'Oen med positivefolelsersom
t.eks.trygghetog [email protected],
bid.o
til d styrkekommunikasjonenspilterne
imellom,og mellom spillereog trener.
mangevil sikkedsi at den ledemlosoijensom jeg har skisserti min opp
gavevitnerom svakhetog usikkerhet.
Personlqmenerjegdet motsane Der
a toreog kommuniserepden
slikapen
og arlig mdtemed spillerne,vjtnerhel.
ler om styrke.Dei kostermye e kaste
maska.Det har liksom alltid veir s6
trygte sd pAsidelinja,[email protected]
betyd.
ning.iforholdtilspillerne,
dvs.at man
siort sett har hatt enveiskomnrunika.
sjonfratrenertrlspillere
og at manpa
livog [email protected]
avsr.ndtitspi er
ne.mangenorske,
og kanskieendafle.
.e utenlandsketrenerc,har utelukken.
de snakkettil spillernei stedetfor 6
snakke m€d dem.
Ferre bom med
skikkelig.. r-.. r.;
Tiltak etter treninga/
konkurransen,
B6deavhensyntil prestasjonsevnen
underveisog restitusjonmellom tte
ningsOktene,
er detdedor megetviktig
5 tilfore koppen nok mineralstoffef.
Dettebor normaltsikresgjennomden
dagligekosten.Ved store treningsbe.
lastninger,og ellersi enkeltepe oder,
kan det av og til v€e.ebehov for ek€tra
inntakavjem,kalium.kalsium,sinkog
magnesium.Det viktigstemine.aleti
denne sammenhenger je.n. S€rlig
kvinnerog ungdomivektsom samti.
dig driverhard irening,kan ha behov
for ekst€ tilskuddavjem.
.Byggeopp igjenkalbohydratlagrene.
Etteren fullstendigtomming vil det
ta ca. 3 [email protected] normaliserekarbohy'
Vi har forannemi at restitusionsme' dratreservene
dersomen spiservanlig
rundtom i ulike
todenesom benJ,ttes
kost.Derimotvil en kost med
blandet
idretrsmiljoertrolig et noe forskjellig. karbohydrater(brod, kornblandinger,
Og at hjelpemidlenesom brukeskan
m.m.)gi
poieter,ris,frukt,[email protected]
vare av ulik k"?litet.Dettekan di.elft
gjenoppbyggingav glyko
en
raskere
pa den belastningenen
ha innfl)aelse
genlagrene.Etter ca. 1 dogn kan ut'
utoverkantilforeorganismen,og ogsa gangsnivaetv€ere
nAdd.Ca.2 dogn et'
[email protected]@r
prestasjonsuwildingen.
ter [email protected] de v€eretylt over
detv€re etmelafi nneframtilbestmu
utgangsniv6et.Noen dagers trening
for den enkel
lig restitusjonsmetode.
mediomme [email protected]
begynnervil normaligi ekstrastorela'
Det er kjentat mangeanvenderdo'
Vitaminer.
ge. etter2.3 [email protected]
pingmidlertil bl.a.6 peskynderestitu'
En tilstrekkeligtilforselav vitaminer
Detervikdgaspiserelatilt€sldetter
sjonen,og dermedgjore restitusjons' den enkelteireningsold.Selvom mat' er ogs6 vildig bade for prestasjonsev.
meioden kortere.(Eks. pd slike do'
Ved hardtty.
lystenikkeer pe topp meddeisamme, nen og for restitusjonen.
pingsmiddeler anabolesteroiderog
kosi tas inn like et sisk arbeidblir behovetfor vitamin B
bor karbohydratrik
bruk av sukkerlosninger).
[email protected]
ter treninga.Dettevil setiefart i restiiu. og C s.e.ligstort I sjeldnetilfellerkan
Slikebrudd pa deetiske.egleneinnen sjonenog forkon restitusjonstida.
Re' det v€ere behov for ek€tra tilforsel av
idfettenmAen klantasterkavsiandfra. lati\4mange mSltider(4..6),som ikke
Bare tillattemetodermA ben!,ttesen'
erforstore.erldartbedreennfa og sto'
ten detgjelderAskapebelasiningeller
Avspenning.
a fa god restitusjon.
finnes
Avtillatterestitusjonsmetoder
Dette*e r sent.altblantde tiltaksom
Erstattevesketap.
mangemed god effekl
gir god rcstitusjon.Noen anerhiente
Cjennom svetrc og Pusiing forsvin' metoder for a skaffe seg avspenning
For 6 understreke vildighetenav be
ut av krop'
ner
store vaeskemengder
som
resiitusjons'
lastningsvariasjon
middel,putterviinnnoenord om dette pen. Intensiteten,,,ttertemperaturen Cod sdDn erden besteform for av.
uker og beldedningener viktige fakorer spenning,og den girkoppengod res
[email protected]
som p5virker vasketap€t. Deite v€'
og dager plassertmellom tyngre pe'
titusjon.Den som t.enerhardtbor sol
rioderer en fundamentallaldor m.h.t. sketapet,som kan vare PAflereliter, gefofnoksovnslikat behoveddekkes.
mA erstattes.Om mulig bor dette i Sdvnbehovetoker med treningsbe'
restitusjoni et treningsoppleggDe let
te periodenegir mulighettil storlebe_ noen grad skje underveis,og fullsten' lastningen.PasseligiempeEtur og fri'
Detersvenvik
dig etterbelastningen.
lastningeri de tunge fasene,de gir
sk luftvilp6virkeso,"neni gunstig.et.
,vEske
inn straks etter ning.
tas
ska'
tig
at
mye
de
vilnormalivirke
og
overskudd,
trening/konkur.ansen.
Na overtil listamed
deiorebyggende.
Autogen treningog andreirenings
en rekke iiltak som for noens ved
former der en forsokera oppn6 psy'
kommendesettesinn med festiiusjon Mineraler.
kisk avspenningved hjelp av konsen.
som et klad hovedmalog der andre
(f.eks.meditasjonsprcgram),
trasjon
Sammen med vesken kan en del
har restiiusjonsom et mindredelmal.
qi en god effektpa restitu.
vil
normalt
(natrium,
kalium,kalsi.
mineralstoffe.
[email protected]/konkurransen.
um, magnesium,jern. jod m.R.)for. sjonen.Ut fra ai det er en meget nar
- Hensildsmessig
ern€ring.
svinne fra koppen. Disse sioffene er sammenheng mellom psykiske og
. Inntakavtilstrekkelig
vaske.
for varenerve og kroppsligeforhold,vjl t.eningslorme
absoluitnodvendige
.Oppvarming.
muskelfunkjoner, og ofte indirekte ne gi Oktbede psykiskog muskul€r
vildige for de kjemiske reakjonene avspenningog ok psyksk hvile.Det
kan vare n\4rig6 lare seg, og e an.
Psykiskinnstilllng.
som skjerivaft stoffskifte.
sow.
Vesketapet,sammenmedtaPav de vende slike teknikkerder en bevisst
.A4iddagslur.
stoffenesom forsvinnefutav kroPpen bringefseg selvinn ien avslappetog
av
medvEsken,f0rcrtilen fo6k)^r'ning
Tiltak undertreninga/
S6kalt.dorming,pa sengaellerso
blir at flere
vaskebalansen.
Resultatet
med hjelp av behageligmusikk
faen
konkurransen.
funksjoneri ofganismengar datligere.
vilogsA
nofmalthaen nlttig effeld.
.Pausefmed lavintensiteteller
hvile.
tilen
blodforBlantannetkan [email protected]
Litenvariasjoni treningog tritidssys'
'Nedjogging. Dettegif en god gjenn' tykningmed en.eduseriperifergjenn.
som
omblodningi musldene,samtidjg
omblodning.Transportenav oksygen ler kan vere 6rsak til anspenthetog
tre'
Blodsirkulasjonen
blir de ig hvile.B)'tieav treningssted,
belastningener lav.
og neringsstoffertilmuskelcellene
om
ireningsgruppe.
ningsform,
qemer nedbMningsprodulder,
og en
av
nedbM
og
bodtmnspoden
d6rlig,
m.m.,kangjoregodt.Ki
fer normalt en bedre rcstitusjonenn
ningsprodukter forstyrres. Presta- gangsvenner
eller
teaterkveldkan ogsS
nobesok
vedfullhvile.
sjonsevnen96r dedor ned.Andre tekansiesom
vere
bra
her.
Detsamme
.Toyns.
aksjoner kan v€re muskelkrampe,
luft
og
iilsvarende.
mye
frisk
turgaing,
. Inntakavka.bohydrater
kvalmefor'
hodepine,
svjmmelhei,
m-m.
nemmelser,skjelvingog stigendemu'
[email protected]
Fysikalske tiltak.
Diversefysikalske
tiltakkansiese ha
mye tjl felles med det som er nevnt
over. MassasJ?er et slikt tiltak som
normaltvilvirke gunstigpa restitusjo
nen,og dermedha en positiveffektpe
treningsutbyttet.l4assasje vil Oke
[email protected] i musklene.
Spennjnger forsvinner og nedbr),t.
ningsproduktertransponeresboir_Er.
faringtyderpa at det er mestgunstiga
utfore restitusjonsmassasjen
noen timer ettertreningen,og at det er sarlig
vikig 6 masserei muskel/sene-overgangen.
Massasjeer s.erlig verdifull i ire,
ningsperiodermed mye intensivtre
ning der innslagetav anaerobtafbeid
Derimotervi kritisktil voldsombruk
av massasjetor topputoverei konkuF
ransesammenheng.En del utovere
synes6 brukemassasjesom en metode tilS leggeansvaretfor egetresultat
overpA andre(massgren),og fokuse.
rersterKp6 massasje,
massasje,
mas.
sasje.Dettee. i de flestet'lfelleruhel.
dis.
Egenmassasje
er et alternativogei
supplementtil ai andreutforermassa
sjen.Den [email protected] seg egen.
massasjeog utforedette ettertrenin.
gene.
VekseLDarmtbad der en veksler
mellom varmt og kaldtvann,vil ogsa
oke gjennomblodningen,
og derved
forbedreborttransporten
ava#allsstof-
Ta begrepsbruken
meralvorlig ras.26
se .ldfettsterminologi,
1975og Morisbak/Dreier/Skarsfjord1986).Heldis.
vis horervi n6 oftereog oftereutsagn
som ,se p6 ballen" os "treff ballen
narmere bakken,,istedenfol"du slcy,
terfor myeover,. iforbindelsemedvei
lednjngav uioveresom trenervolley.
Leserenkan sikkertutvidelistamed skudd.Dettebareett eksempelp6po.
flereiermerpa k!Men hvormangebe s itia, ko nkre t f eedback.
greperkan han umiddelbandefinere?
Desverekan detvere lette falleiilOg hvor mangekan med full rett for. baketil slurvi en opphetetkampsitua.
svareen plasssom fagbegreper?
sjon.Ta lor eksempelbegrepet(mar.
Svenske,danskeog engelskeordlis- kerins, igjenr"Na m6 vi markerebed
terjeg har kommei overhar k'"?liiets- rel",horesseintog tidlig om mer enn
messigikkevert pAhdydemed lisratil 3.forsvarerens
oppgaver.EkstralorviF
Dreier/Morisbak.
rende vil dette v€re hvis t.enerens
Nettopppa grunn av mangelenpe praksisharvartvaklendeogs6pEtre.
bredeoggodebegreps-Iisterog kldef, ning.Selvsagtvil beskjedenv€re mot,
burdevi vare dobbeltnoyaktigemht. satt klargjdrendehvis vi har a gjore
derineing og kiLdehenoisning n6f vi med en trenersom har vert noye og
bruker vanskelige begreper i fag- konseh)ent med A bruke "markere,
kun om 3.forsva.eren.
Fe Ermer og
enpresisrrukavdisseeren stOft nar
feedbackskalgis understress.Serlig
Begreperog feedback
gjelderdetteiforhold til unge.
Dettevar noen raskebetraldninger
Allinformasjonutoverenmottarpe
rundet
fotballbegreperog van forhold
grunnlag av en bevegelsesutforel.
til
dem.
Tankeneer inspireirav atjeg
se. (Utoverenvil alltid motta infor
fortiden
holderF med en hovedfags,
masjon fm eget sanseapparat
(egenindrefeedback).I iilleggkan oppgaveved NIH derjeg tar for meg
1 m'it arbeid @nsker
informasjon gis fra ytre kanaler foiballbegreper.
a
fat
rl,eg
b
mekr e dele begrc.
.
)eg
(trener, video mm.) s6kalt ltre
pene
grupper
inn
pe(kabgotiseting
i
(Semb
fremmedfeedback)."
198?)
av en iermiKanskjee. vi som trenerenedd len. som ledd i utarbeidelsen
nologi).Jeg
ga narme6
onskerogs6
ger n6r det gjelderkravenet va. be.
p6
re
inn
analys€re
gruppe
og
en
be.
grepsbruk n6. vj gir feedbacktil ut
- begreper knyttet til fotballfer.
greper
overne,enn vi ef n6dd i skriftligkom.
munikasjon. V har lan d bruke [email protected] med ba en
Er du interessedi,og har synspunk
konkrete begreperfor e gi konkrete
. "Fotballtre.
p6, fotballbegrepene
ter
arbeidsoppgaverner vi veilederi te,
knikk og ferdighet(ikke synonymer!: neren"har min adressel
koripasning
keaiMtet Olsen1985
kroppsfinte
ModsbalvDreie/.
Skarslord1986
krysslop
kwinnefotball
Andre lignendetiltaksom ogsahar
en vissrestitusjonsvirkning,
er jonisert
bad, badstu, dampbad, kaftad, bo.
blebad, klimaaeksling, ultr{iolett
6€stliitingog and.emeioder.I idfetter
der mye [email protected] ireningen
m; badstuikkeoverdrives
Aktivitetmed lav intensitet.
Kone treningsoktermed svad lav
jntensitetvil oftestha en god restituerendevirkning.
Kontrollav restitusjonstilstand.
Resstitusjonstilstanden
[email protected]
leresvedhjelpavtester,observasjone.,
medisinskekontrollerm.m.
lvlidtbanestrateqen....
Ved 6 papeke lrvorfof mislykkede for
s0kblemislykket?
Vardetteknikkeneller vurderingenav andresbevegelser
som !"r for darbg?Personligmener
j€ detogs6er en dela henteiovetser
hvore\,11re
til rjl<tigtiming st6rifokus.
@ktekrav
V m6 huskepe at kraveneiil midt.
banestktegenhar O1{ti takt med tem.
[email protected]
i spillet.KjetilOsvoldhar
mindretid til a foretasineanlyserenn
hvaOlavNilsenog DutteBerghadde.
Dessutener omgivelsene(med- og
motspillere)
i storrebe\€gelse.
Potensielle midtbanstrategerme
oppmuntres.De me paleggesans."ar.
De m6 bevisstgjores
av irener p6 de
spesiellekvalitetenesom kreves.De
mAgjoresnysgjer.igepa degenialelO.
sningeneog sa lengede er unge ma
ikke farene ved dumdistigheten un:
derstrekes
for ofte.Ingentingkommer
av segsjol.hznskjeen av grunnenetil
at Ingvarn6 strevermed 6 finne en
midtbanest.ateg,
finnes i v6r (trener.
nes) manglendeinnsatsfor a utvikle
ham.
PS.Jeg ber om unnskyldningfor at
jeg konsekventhar brukl han,og ikke
hun ellerhun/han.Delsfalltdet natLrr.
lig 5 brukehan pga.deihisrorisk€per,
speKivet og torovrig vet jeg ikke om
det finnesnoen kvinneligemidtbane.
slraleger.
Adrcssefo|andrinsme meaes til NTFadministnsionen
Retur.adresse:NTF,c/o Skeid. Boks 5, Crefsen, OlO9 OSLO 4
rssN o802.o906
nrrrlF
L'L'
FOR ALLE
FOTBALI.,ISPESIALISTEN
g
10drsj ubileumskatalo
rekemdl
medpopulere repriserog nyeinteressante
DWS SPORTSREISER
NS
Telefoner: (041)43 444
Bol<s333
(02)6068 58
PerPettersen:
4891GRIMSTAD
Telex:21560
SportN Telefar (M1) 44 537

Similar documents

utgitt av - trenerforeningen.net

utgitt av - trenerforeningen.net Og hvaskalvi da med et nyttsystem? NFF-brosjlrenom det nye serieforslaget(les selvs.30) innehof der en del Onskemel,men fi argumenter.Pistandenom at toppen blir bedreved a "slanke"toppen er ikke do...

More information