Nr. 1 - Supermarine Spitfire Mk.IX

FLY BRUKT AV
DET NORSKE
LUFTFORSVARET
HEFTE NR. 1
Spitfire LF Mk. IXe
Olve Dybvig
Innhold
Innledning
3
Spitfire i Norge
4
Farger - Merking - Koder
7
331 skvadron
17
332 skvadron
19
Liste over fly
20
Bilder
30
Profiler
55
Teknisk informasjon
58
Kilder
61
Vedlegg
62
- Rundskriv LTE 3 februar 1948
Merkingsbestemmelser for Luftforsvarets fly
- TO nr 83 LTE 8 oktober 1948
Merking av nødutganger luker og utløsningsanord
ninger
Forsidebilde: 331 skvadronens Spitfire Mk. IX over Bunnefjorden på slutten av 40 årene
2
Innledning
Dette hefte er laget med tanke på modellbyggere og andre med historisk interesse om
temaet. Hovedvekten av innholdet er farger og merking av flyet. I tillegg er relevant historisk
informasjon forsøkt samlet. Heftet er ikke laget for videresalg men for gratis nedlastning via
internett. På denne måten kan ny informasjon raskt legges inn og en oppdatering kan være
klar for brukerne på en enkel måte.
Innholdet er ikke nødvendis 100% riktig, men inneholder det vi vet i dag. Det oppfordres
derfor til å komme med innspill, kommentarer, kritikk, nye bilder m.m. slik at historien blir mest
mulig korrekt
Et slikt hefte er som oftest et sammarbeid mellom entusiaster, som på hver sin side har samlet bilder og informasjon om temaet. Jeg vil derfor takke følgende personer for deres bidrag til
at dette hefte var mulig å lage:
Bjørn Hafsten
Per Einar Jansen
Per-Jarle Sogn
Nils Mathisrud
Bengt Stangvik
Historie og bilder
Bilder
Bilder
Historie, informasjon og nødvendig korrekturlesing
Bilder, profiler og info
Bergen mars 2007
Olve Dybvig
[email protected]
3
Spitfire i Norge
331 Squadron og 332 Squadron kommer hjem til Norge i samlet formasjon 22 mai 1945
Maleri av Mark Postlethwaite
Spitfire til Norge
Den første tiden hjemme
De norske pilotene i RAF No 331 Squadron og
RAF No 332 Squadron ble avløst den 22 april
1945 på flyplassen B 106 ved Twente i Nederland
nær grensen til Tyskland. De overlot flyene og
annet materiell til to andre skvadroner. 24 april
reiste personellet til North Weald i England. Krigshandlinger på kontinentet var over for de norske
pilotene og bakkemannskapet.
Det hersket tvil om de tyske styrkene som var
stasjonert i Norge ville gi seg uten kamp ved
en eventuell kapitulasjon på kontinentet. Derfor
forberedte 331 Sqn og 332 Sqn seg på operasjoner over Norge. Avdelingene fikk nyoverhalte Spitfire Mk IXe for denne oppgaven. Det
ble opprettet et eget alliert ekspedisjonskorps
som skulle settes inn i Norge. De flystyrker som
inngikk ble samlet i No. 88 Group (Fighter Command), etablert i Edinburgh den 10 april 1945.
De tyske styrker i Norge kapitulerte 9 mai 1945 i
ordnete former og nordmennene kunne forberede
seg til en fredelig overføring hjem. I påvente av
dette ble de overført til Dyce i Skottland.
Overføringen skjedde den 22 mai 1945 fra Dyce,
via Sola til Gardermoen. Vel fremme ble de 36
Spitfire flyene mottatt av HKH Kronprins Olav.
I den første tiden etter hjemkomsten var avdelingene underlagt RAF kommando. Tjenesten for
Spitfire pilotene besto hovedsaklig av eskorte for
VIP transporter, oppvisninger og beredskapsflygning.
Den 21 november 1945 trakk No. 88 Group seg
ut av Norge og dermed ble 331 Skvadron og 332
Skvadron formelt innlemmet i Det Norske Luftforsvar
Under Norsk kommando
Etter overtagelsen ble Spitfire skvadronene mer
eller mindre nedlagt med en gang. Personellet ble
dimmittert over en lav sko og man hadde ikke mulighet til å drive noe aktiv flyvning. Begge jagerflyskvadronene gikk inn i en dvale
Det Luftforsvaret som kom til Norge sommeren
1945, var knapt et Luftforsvar i mer enn navnet.
De norskbemannede avdelingene hadde under
krigen operert som integrerte elementer i RAF
og var ikke utviklet som en enhetlig styrke som
kunne drive autonome operasjoner. Man kan si
at det var fragmenter av et luftvåpen som kom
hjem i 1945. Den massive demobilisering gjorde
ikke saken bedre. Krigsveteraner med lav formell
4
offisersutdanning hadde problemer med å få stillinger tilsvarende det de hadde hatt i England. Veteraner med flyerfaring eller teknisk kompetanse
var etterspurt i det sivile markedet.
For å bygge opp igjen Luftforsvaret utarbeidet
forsvarsdepartementet treårsplanen 1946-49.
Planen var å ha tre Spitfire skvadroner, men
endte opp med to.
Da mannskaps- og utstyrsmangelen bedret seg
i 1947 og 1948 ble det blåst liv igjen i jagerflyskvadronene. 331 og 332 skvadron var oppsatt
med Spitfire IX til flyene ble faset ut i 1952 mens
fotovingen beholdt sine Spitfire XI til 1954. Jetalderen var allerede kommet til Norge
Engangsanskaffelsen
I juni 1945 ble det fra norsk side initiert forhandlinger med britenes Air Ministry for å sikre rimelig
materiellhjelp til oppbygging av et selvstendig
norsk flyvåpen. For jagerfly ønsket man å anskaffe 78 Spitfire Mk. IX (inkludert de 36 som kom
til landet 22 mai) og 8 Spitfire Mk. V.
Senere ble ønsket om Spitfire Mk. V droppet og
man anskaffet 3 stk Spitfire PR XI fotorekognoser-
ingsfly istedet.
De tidlige planer var å ha en skvadron Spitfire
på Gardermoen, en skvadron på Værnes og en
skvadron på Bardufoss. På grunn av mannskapsmangel ble planene om en skvadron på Bardufoss ikke realisert. Dermed sank behovet for antall
Spitfire fra 78 til 68.
31 Spitfire ble hentet fra England og 1 ble overtatt
i Norge. Denne ene var en maskin som den engelske 165 Sqn lot være igjen da de forlot landet
i november. I tillegg til de allerede eksisterende
36 fly i 331 og 332 Skvadron ble det altså foretatt
totalt 32 nyanskaffelser..
I en rapport fra 24.6.1947 slås følgende fast:
31 Spitfire LF IXe (commitment 321)
6 allerede levert
6 for leveranse i juni 1947
6 for leveranse i august 1947
6 for leveranse i oktober 1947
7 for leveranse i januar 1948
3 Spitfire PR IX (commitment 326)
2 for levering i juni 1947
Line up av 331 skvadron og 332 skvadron på Værnes 1952
5
1 for levering i august 1947
30.5.1948
Av de 31 leverte Spitfire, hadde 14 stykker ikke
bombefeste under vingene.
6.3.1948
Flyene fra A-AC til A-CO og A-ZA til A-ZC står
lagret på Gardermoen uten merking
I rapporter fra Kjeller står følgende leveringsmengde fra England slik ut:
Mai 1947:
Juni 1947:
Juli 1947:
Aug. 1947:
Sept 1947:
Okt/nov 1947:
Mai 1948:
Sept 1948:
6 Spitfire IX
3 Spitfire IX
1 Spitfire IX
2 Spitfire IX
3 Spitfire XI
4 Spitfire IX
7 Spitfire IX
6 Spitfire IX
1 Spitfire IX
Bortsett fra 3 fly som kom til Norge i november
1947 er serienumre på ankomne fly ikke gitt
Fordeling av fly den 20.5.1949
331 Skv. Gardermoen:
13 Spitfire IX
1 Spifire XI
Lagret på Gardermoen:
2 Spitfire IX
2 Spitfire XI
Lagret på Kjevik:
8 Spitfire IX
Lagret på Værnes:
16 Spitfire IX
12 Spitfire IX
332 Skv. Værnes:
332 skv. Bardufoss:
3 Spitfire IX
Totalt 57 Spitfire IX
Fordeling av fly den 30.6.1950
Lagret på Kjevik:
5 Spitfire IX
14 Spitfire IX
Lagret på Værnes:
331 skv. Værnes:
12 Spitfire IX
332 skv. Bardufoss:
8 Spitfire IX
1 Spitfire IX
Lagret på Gardermoen:
Reparasjon Kjeller:
4 Spitfire IX
Totalt 44 Spitfire IX
Line up av 331 skvadron og 332 skvadron på Værnes 1952
6
Farger - Merker - Koder
Spitfire IX FN-C,PT 934 på Kjevik i 1946. Standard RAF Kamuflasje
Farger
Nasjonalitetsmerker
Da Spitfireflyene ankom Norge i 1945, var de malt
i standard 1942 Day Fighter Scheme med fargene
Ocean Grey og Dark Green på oversiden. Undersiden var malt Medium Sea Grey. Spinneren og
båndet rundt flykroppen var malt i fargen Sky. I
tillegg var forkanten av vingene malt gule.
Da de nye norske kodene ble innført i august 1946
ble all tidligere RAF standarder fjernet og flyene
ble etterhvert malt i de nye norske fargene; Grønn
og Grå på oversiden og med fargen Lys Grå på
undersiden. Mønsteret fulgte stort sett det gamle
RAF skjemaet som flyene hadde fra før, men en
del frihånds- variasjoner kan sees. Den nye fargen Grønn er en smule grønnere enn den britiske
Dark Green og fargen Grå er en tanke lysere enn
Ocean Grey. Vedlagte bilder gir et inntrykk av
dette. Fargen Lys Grå til bruk under flyet er sannsynligvis lysere en fargen Grå.
Ved ankomsten til Norge var alle fly merket med
standard britiske RAF rundeller: 56” diameter C
rundell oppå vingen, 36” diameter C1 rundell på
flykroppen og 32” diameter C rundell under vingen
Da Luftforsvaret overtok flyene i november 1945
ble de nye norske nasjonalitetsmerkene (som ble
valgt etter en konkurranse) malt direkte oppå de
britiske. En del variasjon på størrelsen forekom
tydeligvis da noen er like store som de originale
RAF rundeller mens noen er mindre og de gamle
er overmalt. På oversiden av vingene malte 331
skvadron 56” rundeller oppå de britiske (like store)
mens 332 skvadron malte 36” rundeller over og
dekket resten til med kamuflasjemaling.
Denne endringen skjedde offisielt 1. desember
1945 og alle tidligere RAF merker og flaggstriper
ble forbudt. Mht til flaggstriper ble dette forbudet
ikke alltid fulgt.
7
Spitfire Mk.IX og PR XI til overhaling på Kjeller.
Det viste seg at rundellens blå ring var dårlig
synlig på mørk bakgrunn. For å bedre dette ble
diameter for flykroppen og 900mm for vingene
(både over og under). I tillegg skulle det være en
50mm hvit ring utenfor den blå fargen. Noe som
gir en 700mm bred total ring.
Koder
Britisk C1 Rundell Norsk 600mm rundell
det innført en bestemmelse om at det skulle være
en hvit ring utenpå den blå. Dette gjaldt på mørk
bakgrunn. Men ble også tydeligvis malt på lys
bakgrunn (undersiden) av flere. En tidlig standard var å male den hvite ringen like bred som
den blå på flykroppen, mens på vingene ble den
halvparten av den blå sin bredde. En del variasjoner kan likevel sees
I 1947 - 48 ble størrelsen på de norske rundellene
standardisert. Rundellen skulle være 600 mm i
331 og 332 skvadronen brukte standard RAF
koder fram til august 1946. Kode FN for 331
skvadron og AH for 332 skvadron. Bokstavene
var 24” (609mm) høye og malt i fargen Sky. Det
kan se ut som om 331 hadde koder som var litt
mindre, dvs 22” (558mm). Flyets individuelle
bokstav var også malt under på neseseksjonen,
rett under spinner
15.8.1946 ble en ny merking innført. Avdelings
koden ble byttet ut med en bokstav. Hver flytype
fikk hver sin bokstav. Spitfire fikk tildelt bokstaven
A mens f.eks Vampire fikk bokstaven B. Denne
bokstaven ble etterfulgt av to bokstaver som
skulle identifisere hvert fly. Det første flyet skulle
ha koden AB, så AC, AD til AZ (AA ble ikke brukt).
Neste bokstav kombinasjon var BA - BZ osv.
Bokstavene skulle være 500 mm høye og hadde
en relativ tykk font i hvit farge. Bokstavene
J,Q,Æ,Ø og Å ble ikke brukt. En kode var unikt
8
for hvert fly og ble ikke brukt flere ganger.
Flytypens bokstaven være til venstre for rundellen
på begge sider av flykroppen, mens det individuelle bokstavparet skulle være til høyre. Hele
merkingen, kode og rundell, skulle plasseres rett
overfor hverandre på hver side av flykroppen.
Dette medførte at selve rundellene ble plassert
asymmetrisk på hver side av flykroppen.
Det individuelle bokstavparet, ble ofte gjentatt
under på neseseksjon i mindre størrelse.
Denne type merking var lite populært da man
mistet avdelingstilhørigheten på flyene. Etter mye
press ble kodingen endret i januar 1951. I tillegg
ble alle flyene malt opp på nytt. Man gikk tilbake
til den tidligere måten med å ha tobokstavskode
for hver avdeling. 331 fikk tilbake FN og 332 fikk
tilbake AH. Denne gangen ble avdelings koden
plassert bak rundellen mens flyets indivudielle
bokstav ble plassert først. Dermed ble plasseringen av rundellen symetrisk igjen. Bokstavene
skulle være 600mm høye og hvite. I tillegg ble
flyets individuelle bokstav malt foran under nesen
Nr. 1 Fotorekognoseringsving beholdt A kode systemet fra 1946. Dette pga at den ikke ble definert
som 1. linje avdeling .De tre flyene fikk kodene
A-ZA, A-ZB og A-ZC for sine tre fly.
Standard RAF merking for 331 Suadron
Norsk merking etter 1. desember 1945
Serienummer
Standard RAF serienummerpraksis ble brukt fram
til august 1946. Serienummeret var plassert bak
på flykroppen i høyde med det skyfargete båndet. Tallene var 8” høye og hadde svart farge. På
mange av flyene var serienummeret også malt
på undersiden av vingene. På langvingete fly var
størrlsen 24”, mens på kortvingete fly var de 12”.
Etter reglene fra august 1946 skulle serienummeret males på halefinnen og på flykroppen foran
cockpiten. De skulle være 100mm høye og ha fargen svart. Serienummer under vingene forsvant.
Med de nye reglene fra januar 51 ble serienummeret igjen plassert på flykroppen som på den
tidligere måten. Denne gangen med en høyde på
200mm og i svart farge
Norsk merking etter 15 august 1946
Flaggstriper
Før flyene reiste hjem i mai 1945 ble alle flyene
påmalt en flaggstripe på spinneren og på sideroret. På spinneren ser det ut som alle feltene er
like brede, men en viss variasjon kan sees. Den
forsvant mer eller mindre med de nye reglene av
aug 46.
I løpet av den første perioden i Norge erstattet
331 skvadron flaggbåndet på sideroret med et
Norsk merking etter januar 1951
9
flaggbånd som var malt over det Sky fargete RAF
båndet, dog noe bredere (som var 18” (457mm
bredt). Mens 332 skvadron malte en flaggstripe
på halefinnen og fjernet det på sideroret. Alle
flaggbånd ble derimot forbudt etter reglene fra
15.8.1946
Spesielle koder
Noen fly hadde pilotens initialer istedet for avdelingskode etter tidligere RAF tradisjon.
Kjente spesielle koder for Spitfire:
SerienrKjennetegn
PT536
Flyger
JR
HM
Jon Rygh
Helge Mehre
I tillegg L-TS = Luftforsvarets Tekniske Skole
Et bilde som viser 332 skvadron sine mindre
rundeller enn de originale britiske oppå vingen.
Resten er overmalt
332 skvadron på Gardermoen mai/juni 1945. Standard RAF utseende med norsk flaggbånd .
Spitfire Mk.IX AH-S, NH550 i forkant ble brukt helt frem til utrangering i 1952.
Fikk senere kodene A-BO og AH-Z
10
Standard plassering av 32” rundell under vingen.
Samme plassering for norske rundeller
Ved bruk av serienummer av 24” størrelse ble
rundellen plassert helt på tuppen for å få plass til
den. Ikke alle fly hadde serienummer under vingene, så noe variasjon kan sees
På kortvingete fly ble eventuelle serienummer
malt i 12” størrelse for i det hele tatt å få plass til
rundellen
11
To bilder som viser store serienummer under vingene og den norske rundellens plassering
12
Standard 1942 RAF Day Fighter Scheme
med fargene Ocean Grey og Dark Green
på oversiden. Undersiden var malt Medium Sea Grey.
13
Omtrentlig mønster med norske farger.
En del variasjoner sees på forskjellige fly
14
Spitfire Mk.IX på Gardermoen sommeren 1945. 331 skvadron sin flaggstripe rundt skroget.
FN-L ble overtatt av Luftforsvaret 21.11.1945 og fikk senere koden A-AI
Spitfire Mk.IX AH-S fra 1946 . 332 skvadron sin flaggstripe på halen. Norske rundeller overmalt
de tidligere RAF rundellene
15
Spitfire Mk.IX A-AR (tidligere FN-X) 331 skv. på Gardermoen. Merking etter standard fra
15.8.1946. Noen fly med hvit ring rundt rundellen noen uten. Ble ikke standard før
1947-48. Serienummer på hale.
Spitfire Mk.IX FN-T (tidligere A-BH). Merking etter standard fra januar 1951. Standard
rundell med 50mm hvit ring Serienummer på flykropp bak
16
331 Skvadron
331 skvadron på Værnes 1951. FN-D, FN-J og FN-T på line
Etter å ha blitt stasjonert på Gardermoen ved
hjem- komsten til Norge den 22. mai 1945, fortsatte 331 skvadron som en avdeling av RAF fram
til den 21 november 1945. Da kom den offesielle
overgang til Luftforsvaret.
Virksomheten fortsatte med Gardermoen som
base. Et større antall mannskaper ble etter hvert
dimittert fra luftforsvaret, og det medførte et relativt stort overskudd på flymateriell og lite grunnlag
for å holde operative jagerskvadroner igang. Det
ble derfor bestemt att 331 skvadron midlertidig
skulle nedlegges og materiellet overføres il Feltflyvingen, eller Feltflyskolen. Denne var en avdeling
som skulle vider- utdanne flygere fra Flygeskolen
til operative jagerflygere.
Den 22. november 1945 var nedleggelsen et faktum, og 331 skvadron var i dvale fram til 27. mars
1947. Da ble den gjenopprettet, ble Feltflyskolen
ble nedlagt og 331 skvadron begynte å virke som
Operational Training Unit (OTU) skvadron. De
første nyutdannete piloter etter krigen begynte å
dukke opp. A vingen hadde base på Gardermoen
mens B vingen med tre fly flyttet til Kjevik
I 1948 gikk Norge inn i jetalderen, Da mottok vi
de første jetjagerne, idet 12 de Havilland Vampire
F,Mk. III ankom i periden mai samme år til januar
året etter. 331 skvadron fikk først prøve disse
flyene. Skvadronen ble delt i en Spitfire-ving og
en Vampire-ving. Etter ca et år (1 juli 1949) ble
Vampire.vingen (også kalt C-vingen)skilt ut for
å danne 336 skvadron. 331 skvadron deltok på
mange store øvelser dette året. I oktober 1949
ble 331 og dens Spitfires flyttet fra Gardermoen
til Værnes. Fra 21. oktober 1949 var avdelingen
operativ på Værnes
Fortsatt ble 331 benyttet som overgangs- skvadron for nye flygere inntil de kom over på jetfly.
Skvadronen hadde derfor flere Harvard fly til
denne oppgaven. Luftforsvarets 336 og 337
skvadron opererte nå Vampire fly.
1950 medførte mye skyte og bombeøvelser på
Tautra og skvadronen dro på tur til Østersund i
Sverige.
I mai 1950 hadde avdelingen 13 Spitfire, to Harvard og to Fairchild til disposisjon
331 skvadrons eget flymateriell begynte å dra på
årene. Spitfirene var langt fra moderne lenger, og
flere ble satt på bakken etterhvert som annet materiell kunne overta. Flyging med Spitfire ble mer
17
og mer nedtrappet, og i 1951 sto typen for endelig
utrangering i Flyvåpenet. I forbindelse med dette
ble det bestemt at skvadronen skulle nedlegges
midlertidig den 20 november 1951.
Avdelingen ble gjenoprettet 15 juli 1952, og ble nå
satt opp med F-84G jetfly
Skvadronsjefer:
Major Nils A. Ringdal
03.03.45–31.07.45
Major Reidar Isachsen
01.08.45 – 01.01.46
Major John Ryg
01.01.46 – 20.10.48
Major Olav Ullestad
20.10.48 – 01.12.51
331 Skvadronens FN-K (PT 882) på Gardermoen våren/sommeren 1946
18
332 Skvadron
Spitfire LF Mk.IX AH-Y, PT529 på Bardufoss 1952
332 skvadron etablerte seg på Gardermoen sammens med de andre norske avdelingene i No 128
Wing i maidagene 1945. Avdelingen ble i juni flyttet til Værnes der de byttet plass med den britiske
No 129 Squadron.
Utover høsten ble de fleste av mannskapet dimmitert og 1 januar 1946 ble avdelingen nedlagt.
Den 12 april 1948 ble 332, som et ledd i Luftforsvarets 3 årsplan, igjen aktivisert på Værnes. En
stor del av personellet ble tilbeordret fra sivile
stillinger, nærmest på repitisjonsøvelsesbasis.
Planen var å overføre 332 skvadron til Bardufoss,
men det ble stadig utsatt. Avdelingens B-ving ble
detasjert dit fra den 20 juni 1948 og ut på høsten
samme år. Peride på Værnes bar preg av stor
aktivitet og deltagelse i en rekke større og mindre
militærøvelser. Spesielt i samarbeid med Marinen. Flyparken var nå ganske nedslitt og stadig
tekniske problemer førte til avbrekk i flygingen.
Da 331 skvadron ble overført til Værnes i oktober
1949 og overtok rollen som OTU, ble 332 skvadron midlertidig nedlagt.
Året etter ble var 332 skvadron på vingene igjen.
Nå fra Bardufoss som den første av Luftforsvarets skvadroner med fast stasjon i vår nordligste
landsdel.
En ny periode med mye flyging fulgte, men samarbeidspartner var nå byttet til Hæren.
Det var nå klart at Spitfire var ikke lenger brukbar
som jagerfly. Flyene ble avskrevet bare ved det
minste lille tekniske problem. 332 skvadron ble så
igjen nedlagt den 1 juli 1952.
23 februar 1953 var avdelingen på vingene igjen.
Denne gangen med F-84G på Gardermoen
Skvadronsjefer:
Major Ola G. Aanjesen
03.04.45 - 06.10.45
Major Eivind Tjensvoll
12.04.48 - 01.11.49
Major Martin Gran
01.11.49 -10.01.51
Major Eivind Tjensvoll
10.01.51- 01.07.52
19
Individual aircraft histories (Made by Bjørn Hafsten)
The list is arranged according to the aircraft serial number. Identification letters in brackets indicate that the letters were issued
but never used. Serial numbers marked with an * indicate that this aircraft served with one of the two Norwegian squadrons
331 or 332 earlier during WW II.
RAF
Ser.No.
Taken
over in
UK or
Norway
JL361
07.08.47
Identification
letters
1945-46
Identification
letters
1946-51
Identification
letters
1951-54
A-CD
FN-D
AH-D
FN-M
Written
off
MH350
. .45
AH-V
A-BM
MJ217*
19.07.45
FN-B
A-AT
MJ409
10.09.48
A-CW
09.02.50
MJ418
26.06.47
A-BY
29.08.51
MJ471
30.04.45
MJ633*
.05.47
A-BR
MJ792
09.05.47
A-BS
MJ855
15.11.45
(SK-Z)
A-BL
MJ931
10.05.45
FN-L
A-AI
MJ951
17.05.45
FN-S
A-AO
MK304
. .45
FN-
-
MK631
.05.45
FN-E
A-AD
FN-V
A-AP
FN-B
30.09.49
FN-E
AH-F
31.07.49
Aircraft movements and accidents
Originally a Spitfire Mk.Vc converted to LF IX in April 1943. From storage to 331
skv. in July 1948. Returned to storage in January 1952. To 332 skv. in May 1952.
WFU from 332 skv. for storage at Værnes i July 1952. Total airframe hours 554:40.
From storage to 331 skv. in December 1950. Minor accident during taxiing 05.02.51.
WFU from 331 skv. for storage in December 1951. Total airframe hours 168:20.
Ex. No. 165 Sq. RAF. To No. 128 Wing and 331 Sq. 19.07.45.
Accident 01.07.48 at Gardermoen. Engine problems during gun practice caused the
plane to make a forced landing. No damage to plane or pilot, ltn. Harby. The aircraft
belonged to 331 skv.
Accident 03.07.48 at Fornebu airfield when making a forced landing due to engine
problems.
Major accident 30.09.49 at Gardermoen. During take-off for a navigational training
flight, the egnine lost power. The pilot, sgt. Per Holter-Sørensen, did not manage to
stop before the end of the runway and the aircraft passed the end of runway 29 and
was turned over on its back. The pilot escaped unhurt. The aircraft belonged to 331
skv. Total airframe hours 458:30.
Delivery from UK delayed due to engine change. From storage to 332 skv. in May
1949.
Major accident 05.12.49 at Bardufoss. Due to malfunction in the hydraulic system,
major Martin Gran had to land A-CW without the use of flaps or brakes. High
landing speed caused the undercarriage to collapse and the plane crashed. The
aircraft belonged to 332 skv. and was later used for spares.
From storage to 332 skv. in March 1949.
Major accident 30.08.50 at Værnes. Ltn. Frithjof Torkehagen was taxiing up to
hangar 3 at Værnes airfield having returned from Bardufoss with six other Spitfires,
when his left wing hit a truck parked close to the runway. The plane turned left and
the left main undercarriage broke. Pilot and plane belonged to 332 skv.
Minor accident at Gardermoen 14.08.45. During taxiing the plane hit a small hole in
the taxiway. Pilot: C. Christensen. Aircraft belonged to 331 Sq.
Accident 17.08.47 at Værnes airfield. When landing at Værnes, one of the main tyres
punctured causing the aircraft to swing off the runway and on to the grass where it
nosed over. The pilot, captain E. Tjensvoll, was unhurt. The aircraft, that belonged
to 331 skv., had logged a total of 434:30 at the time of the accident.
Minor accident 05.05.48 at Værnes airfield. The pilot, fenrik K. Aagaard, tried to
make a wheels up landing but discovered the mistake in the last second before touchdown. He managed to gain some height and got the wheels properly down. The only
damage was to the propellar.
From storage to 332 skv. in March 1949. From 332 skv. to storage in September
1949. From storage to 331 skv. in April 1951. WFU from 331 skv. for storage in
January 1952. Total airframe hours 576:10.
Written off and used for spares. Not in squadron service. Total airframe hours
315:55.
Issued to 331 skv. B-flight at Kjevik prior to June 1948. To RNoAF technical
training center (LTS) at Kjevik in August 1948. To Kjeller Air Depot in March 1951.
To 331 skv. in June 1951. Returned to storage in January 1952. To 332 skv.
Bardufoss in March 1952. WFU from 332 skv. for storage at Værnes in July 1952.
Total airframe hours 385:20.
Left by 165 Sq. RAF at Værnes in November 1945. Taken over by RNoAF. WFU in
September 1949 and used for spares. Not known to have been in squadron service in
RNoAF. Total airframe hours 321:30.
Minor accident 03.05.46 at Gardermoen. During landing after a training flight, sgt. E.
Magnussøn came in with high speed. He did not manage to stop the aircraft before
the end of the runway and continued into a sandy area causing the aircraft to nose
over. The pilot was unhurt. Total airframe hours at the time of accident was 219:30.
Major accident 16.12.47 at Gardermoen when hit by Spitfire A-AU taking off.
WFU from 331 skv. and written off. Cause not known, but proably for use as spares.
No accident reported. Total airframe hours on 30.06.48 was 563:20.
Major accident 21.09.45 south of Gjøvik. Belly-landed during a forced landing after
loss of power.
Major accident 11.08.47 at Værnes airfield. A-AD flew as No. 2 in a two-plane
formation on a normal practice from Værnes. During pull-out from a simulated attack
on two Catalina aircraft moored at Hommelvik, the pilot noticed that something was
wrong with the engine, that stopped completely shortly after. At first he wanted to
bale out, but then decided to make a forced landing at Værnes. On the first run the
plane came in too high and the pilot had to go around once more from the opposite
20
MK671
.05.45
FN-M
MK799*
14.12.47
MK839
30.04.45
MK866
.05.48
MK886
10.05.45
FN-J
A-AG
MK897
01.05.45
AH-
A-AX
MK904*
29.08.47
MK983
10.05.45
MK997
01.05.48
ML132
30.04.45
AH-
A-AV
ML178
12.05.45
AH-K
A-BB
AH-E
ML363
12.05.45
AH-
A-BC
FN-C
MT741?
. .45
FN-
-
NH171*
15.11.45
AH-Z
A-BK
FN-K
NH193
14.12.47
A-CI
FN-I
FN-X
A-AK
AH-H
A-CK
AH-N
A-AR
A-CR
AH-B
29.08.51
FN-X
09.05.51
A-BX
AH-
A-BG
08.09.49
A-CP
02.12.51
26.06.52
direction. The plane had now lost altitude and did not reach the runway but touched
down some 18 meters in front of this. It continued about 100 meters before making a
50 m jump. After one more jump, the plane continued over the taxi-way and finally
ended on the tarmac in front of hangar no. 3. During the landing, the engine had
started up again. The pilot, ltn. Egil Stokstad, received only minor injureies. In the
accident report, the plane is listed as belonging to Trøndelag Air Command, Værnes
airfield. At the time of the accident, the plane had logged 299:15 hours.
Minor accident 16.04.48 at Gardermoen. The plane had been on a practice flight over
the Oslo-fiord, and was completing its sortie by making some practice landings at
Gardermoen. During the third landing the engine cut forcing the pilot to make a
forced landing on the grass in front of the communication building. The pilot, major
Tharald Weisteen, received no injuries. At the time of this accident, the plane
belonged to 331 skv. and had logged 293:05 hours. Repaired and brought back to
service with 331 skv. From 331 skv. to storage in May 1950. From storage to 332
skv. in April 1951. WFU from 332 skv. for storage i June 1952. Total airframe
hours 568:50.
Issued to 331 skv. prior to June 1948.
Minor accident 04.08.49 at Gardermoen. During taxiing for take-off, the plane
suddenly nosed over and the propellar was damaged. The pilot, ltn. K. BjørgeHansen, was not injured. The plane belonged to 331 skv.
From 331 skv. to storage in September 1950. From storage to 332 skv. in April 1951.
WFU from 332 skv. Bardufoss to Værnes for storage in July 1952. Total airframe
hours 617:05.
Minor accident 17.12.48 at Gardermoen. During take-off from runway 02 at
Gardermoen, the propellar touched the surface and was damaged. The pilot, ltn. T.
Ludvigsen, landed immediately without further damage to the plane or pilot. The
aircraft belonged to 331 skv.
From 331 skv. to storage in June 1950. Returned to 331 skv. in July 1951. To Kjeller
for major overhaul in November 1951 and finally to 332 skv. at Bardufoss in March
1952. WFU from 332 skv. for storage in July 1952. Total airframe hours 570:50.
From storage to 332 skv. in March 1949. WFU from 332 skv. and delivered to
Kjeller Air Depot for storage in July 1952. Total airframe hours 654:40.
Minot accident 03.09.45 near Gardermoen. Propellar tip broken during training
flight. Pilot: B. Ringstad. The aircraft remained a part of 331 skv. and Feltflyvingen
throughout. WFU from 331 skv. in May 1950 and used as spares.
From storage to 331 skv. in September 1950.
Major accident 12.04.51 på Værnes. Nosed over during take-off due to exessive use
of power. No injuries to personnel. Aircraft belonged to 331 skv. Total airframe
hours 427:35.
From storage to 332 skv. in March 1949.
Major accident 09.03.50 at Andsvann field airstrip in Northern Norway. Due to oil
spill on the front window, the pilot had to land with very limited visibility. He
touched down some two meters in front of the runway and when trying to get the
plane on a straight course, one wheel hit a snowdrift. The plane was turned
completely over and crashed. The pilot was unhurt. The aircraft belonged to 332 skv.
Minor accident 06.12.48 at Værnes. Damage to propellar and left wing-tip when
skidding off the runway during landing. The pilot, sgt. Frithjof Torkehagen, was
unhurt. Aircraft and pilot belonged to 332 skv.
Major accident 19.02.49 på Værnes. When landing A-BG with very high speed, the
pilot did not manage to stop before reaching the end of runway 19 at Værnes. He
continued onto the grass where A-BG turned over on the nose and then on its back.
The pilot, sgt. Frithjof Torkehagen, was unhurt. Aircraft belonged to 332 skv. It was
decided to scrap the aircraft for use as spares. Total airframe hours at the time of the
accident was 319:55.
From storage to 331 skv. in February 1950.
Major accident 04.08.50 in Samsjøen near Værnes. Fenrik Finn Thorstensen was
practicing low-flying with A-CP from Værnes under perfect weather conditions. Just
after entering the low-flying area south of lake Selbusjøen, the plane hit the surface of
lake Samsjøen with full power and exploded. The pilot was killed instantly. The
cause was believed to be misjudgement of altitude over still water. The aircraft and
pilot belonged to 331 skv. The aircraft had logged 263:50 hours at the time of the
accident.
From storage to 332 skv. Bardufoss in July 1948. WFU 332 skv. in December 1949
and placed in storage. Allocated to LTS (Air Force Technical School) at Kjevik for
use as instructional airframe.
Minor accident 13.07.45 when the aircraft touched high voltage cables crossing a
river north of Grue near Kongsvinger. Pilot: Ltn. Egil Stigset.
From storage to 332 skv. in January 1951. WFU from 332 skv. for storage in May
1952. Total airframe hours 343:55.
From storage to 331 skv. in February 1951. WFU from 331 skv. for storage in
January 1952. Total airframe hours 306:00.
Major accident 14.08.45 at Gardermoen. RAF Ser.No. MT741 was never issued and
must be a reporting error.
Taken over from 165 Sq. RAF at Værnes and assigned to 332 skv. From storage to
331 skv. in June 1951. WFU from 331 skv. and transferred to Kjeller Air Depot in
November 1951. Possibly used for spares. Total airframe hours were 396:30.
WFU from 331 skv. to Værnes for storage in January 1952.
21
Spitfire Mk. IXe PT658, A-AW.
To 332 skv. Bardufoss in July 1948. Major accident 30.10.48 at Bardufoss airfield. Following
a 30 minutes training flight, A-AW was cleared for landing back at base. When making a very
thight turn before levelling out, the aircrafts left wing touched ground just before the runway. The
pilot, fenrik Odd Haabet, did not manage to level out again, and the plane was thrown around
twice before it came to rest on the grass along the runway. The pilot was unhurt. The aircraft
belonged to 332 skv. B-ving at Bardufoss. Total airframe hours 201:55.
Spitfire Mk. IXe MK983, A-BG
Major accident 19.02.49 på Værnes. When landing A-BG with very high speed, the pilot did not
manage to stop before reaching the end of runway 19 at Værnes. He continued onto the grass
where A-BG turned over on the nose and then on its back. The pilot, sgt. Frithjof Torkehagen, was
unhurt. Aircraft belonged to 332 skv. It was decided to scrap the aircraft for use as spares. Total
airframe hours at the time of the accident was 319:55.
22
NH208
09.05.47
A-BT
AH-W
NH213
09.05.47
A-BZ
AH-V
NH253
01.05.48
A-CU
AH-C
NH261
.09.47
A-CB
AH-K
NH316
01.05.45
NH357
31.07.47
NH372
29.04.45
NH401
15.11.47
(A-CN)
NH423*
04.09.47
A-CE
NH460
10.05.45
AH-
A-BH
NH475
30.04.45
AH-F
A-AY
NH485
.06.45
AH-R
-
NH520
13.05.48
A-CV
NH540
01.05.48
A-CT
NH550
10.05.45
NH576
05.09.47
NH584
29.04.45
PL185*
26.06.47
AH-O
(A-BD)
A-BV
AH-D
AH-S
AH-
23.03.46
AH-X
A-BN
FN-T
29.07.49
FN-V
23.08.49
A-BO
AH-Z
A-BW
FN-F
AH-R
A-BE
A-CA
Issued to 331 skv. B-Flight at Kjevik prior to June 1948. To LTS at Kjevik in August
1948. To Kjeller Air Depot in March 1951. To 332 skv. in April 1951. WFU from
332 skv. in June 1952. Total airframe hours 417:20.
Wrongly marked A-BO to 06.03.48. From storage to 332 skv. in June 1950. WFU
from 332 skv. at Værnes for storage in July 1952. Total airframe hours were 272:40.
From storage to 332 skv. in March 1949. WFU from 332 skv. in May 1952. To
Komm.ving Bardufoss (Comm.Flight LKN at Bardufoss) for delivery to Værnes for
storage in July 1952. Total airframe hours 639:40.
Used as trials aircraft for "Cocoon-treatment" at Kjeller 08.06.48 - 06.03.50. From
storage to 332 skv. in January 1951. WFU from 332 skv. for storage at Værnes in
July 1952. Total airframe hours 495:35.
Major accident 20.02.46 at Værnes airfield. As leader of a formation of two Spitfires
from 332 skv. (AH-N and AH-O), ltn. H. W. Rohde in AH-O collieded with the
antenna mast on the airfields fire station when making an illeagal low-pass thus
damaging the propellar. The plane crashed during the following forced landing which
was made on snow covered grass. The left wing was ripped off and the planed ended
up on its back after some 100 meters. Ltn. Rohde was the oldest pilot and acting
squadron leader of 332 skv. at the time of the accident. He escaped without injuries.
Total airframe hours was 169:00.
From storage to 331 skv. in May 1950. From 331 to 332 skv. in June 1950. WFU
from 332 skv. in July 1952 for storage at Værnes. Total airframe hours 428:55.
Accident 23.08.45 at Værnes. The plane hit a bird while performing low level attack
training against shipping. Pilot: E. Anonsen.
Accident 31.01.46 at Værnes. The pilot, ltn. Thor Werner, was taxiing out for takeoff when the propellar of AH-D hit a snow-drift. The pilot did not take notice and
flew for some 15 minutes before he felt that the engine was shaking. He landed
immediately without further problems. The airframe hours at the time of the accident
was 135:15.
Major accident 30.06.49 when damaged during landing at Værnes. Used for spares.
Total airframe hours 135:15.
Major accident 09.03.48 at Kjeller. The plane was ferried from storage at
Gardermoen to Kjeller by major John Ryg for servicing. Due to icy runway at
Kjeller, the plane swung off the runway and into a snowdrift. The aircraft belonged
to the Flylagringssveiten (Aircraft storage unit) and was devoid of any markings.
Total airframe hours 291:00.
From storage to 332 skv. Værnes 29.04.1949. WFU from 332 skv. in May 1949 and
used for spares. Total airframe hours 269:30.
Minor accident 18.11.48 at Værnes airfield. Due to much snow on the runway, A-BH
swung off during landing and received minor damages. The pilot, sgt. Frithjof
Torkehagen, was unhurt. Aircraft and pilot belonged to 332 skv.
Returned to storage in September 1949. To 331 skv. in May 1951. To storage in
December 1951. Allocated to 332 skv. 28.04.52 and was probably not given AH code
letters. WFU from 332 skv. for storage in July 1952. Total airframe hours 425:50.
From storage to 332 skv. in July 1948. To 332 skv. Bardufoss in March 1949.
Major accident 05.07.49 at Bardufoss. When landing after practice bombing east of
Bardufoss, one of the main wheel brakes failed. The plane stayed on the runway but
then the wheel-leg broke off causing the aircraft to turn 180 °. The pilot, fenrik N.
Rødberg-Nilsen, escaped without injuries. The aircraft belonged to 332 skv. B-ving
at Bardufoss. Total airframe hours 258:15.
Major accident 11.08.45 during landing at Fornebu airfield. The aircraft overshot the
runway and went over on its back. The pilot, sgt. B. Djupvik, escaped unhurt.
Stored at LTS Kjevik in June 1948. To the Kjeller Air Depot in September 1948. To
331 skv. in January 1949.
Minor accident 14.12.50 at Værnes airfield. During landing at Værnes, the pilot lost
control as he came in the slip-stream of the aircraft landing in front of him. He hit a
snowdrift but attempted to try and go again for landing. During this manouvre, the
ving hit the snow again and the plane nosed over. The pilot, fenrik Jan Sandvik, was
unhurt. The plane belonged to 331 skv.
WFU from 331 skv. for storage in December 1951. Total airframe hours 420:10.
Written off for use as instructional airframe at the RNoAF Technical School at
Kjevik. Never in squadron use.
From storage to 332 skv. Bardufoss in July 1948. WFU from 332 skv. for storage at
Værnes 29.05.52. Total airframe hours 465:25.
Issued to 331 Skv. B-Flight at Kjevik before June 1948. To LTS Kjevik for storage
in August 1948. To 331 skv. in June 1951. To storage in January 1952. To 332 skv.
Bardufoss in March 1952. WFU from 332 skv. in July 1952 and transferred to Kjeller
Air Depot. Total airframe hours 243:10.
Major accident 15.06.48 near Ydstines in Stjørdal, some 2 km east of Værnes airfield.
A-BE was taken on a short test-flight by ltn. Kristian Aagaard after having gone
through a 150 hours periodical check. After about 30 minutes, the pilot reported
engine problems that shortly after resultet in full stop and fire. The plane was in the
finals for landing about 2 km’s from the runway, when the whole aircraft was
engulfed in flames. It turned over to the right and crashed into the ground from about
600 – 800 feet. The pilot was killed instantly. The aircraft belonged to 332 skv. and
had a total of 249:13 airframe hours at the time of accident.
Major accident 04.05.48 near Sandnes, some 15 km south-west of Risør. Major John
Ryg was flying A-CA from Gardermoen to Kjevik when the engine suddenly stopped
23
Spitfire Mk. IXe MK904, A-BX
Major accident 09.03.50 at Andsvann field airstrip in Northern Norway. Due to oil spill on
the front window, the pilot had to land with very limited visibility. He touched down some
two meters in front of the runway and when trying to get the plane on a straight course, one
wheel hit a snowdrift. The plane was turned completely over and crashed. The pilot was
unhurt. The aircraft belonged to 332 skv.
Spitfire Mk. IXe PT949, A-HA
Major accident 11.07.51 at Bardufoss. The plane had been on a navigational practice flight
when it came in for landing at Bardufoss airfield. The pilot leveled out too high and the
plane stalled and fell down on the runway from 3 to 4 meters. AH-A continued off the runway and on to the grass where it sank into the soft ground and turned over. The pilot, sgt.
Jan Steen Härum, escaped without injuries. The aircraft belonged to 332 skv. but the pilot
came from 331 skv. on temporary posting as O.T.U. trainee. Total airframe hours at the time
of the accident was 315:20.
24
PL187
.05.45
FN-Z
A-AS
PL221
10.05.45
FN-N
A-AL
PL226
PL255
12.05.45
01.05.48
AH-A
A-BA
A-CS
PL327
28.08.47
PL408*
05.05.45
AH-
A-BF
PL448
. .45
FN-T
A-AU
PL463
04.09.47
PT396?
.05.47
"L-TS"
PT399
26.06.47
A-BU
AH-A
PT529
10.05.45
AH-G
A-AZ
AH-Y
PT536
10.05.45
JR
FN-D
A-AC
AH-S
AH-L
A-CC
22.07.48
FN-F
A-CF
24.08.51
30.11.49
when about 5 km north-west of the western bay of Killefjorden near Kragerø. Ryg
managed to re-start the engine but it was then shaking violently and smoking heavily.
He decided to bale out. Having turned the aircraft on its back, he dropped out of the
cockpit but the parachute had hooked in the hood. He managed to get loose and
landed safely in the sea south-west of Risør. Ha climbed onto a rock and was soon
after picked up by a boat. The plane had crashed in an old farm building at Olaf
Ellingsens farm near Sandnes in Søndeled. The aircraft belonged to 331 skv. and had
logged a total of 280:20 hours at the time of the accident. However, on the aircraft
movement card, A-CA is listed as part of the aircraft storage unit at Gardermoen
(Flylagringssveiten).
Major accident 22.06.49 in lake Soneren in Sigdal. The pilot, sgt. Jostein Hoset, was
on a low level navigational training flight at about 500 ft., when the engine started to
loose power. He managed to climb up to 1.500 fett and parachuted successfully. The
aircraft belonged to 331 skv. The pilot also landed in the lake, some 100 meters from
the shore. He was picked up after a few minutes. Total airframe hours 349:30.
Accident 30.04.46 at Gardermoen. Following a local training flight, sgt. M. Sandvik
landed FN-N at Gardermoen airfield. Some 50 meters after touch-down, the plane
turned off the runway and on to the grass. It ended up on the nose when stopped by a
small ditch. The pilot received no injuries. The plane belonged to Feltflyvingen at
the time of the accident.
Major accident reported in September 1948. The plane was at this stage not issued to
any squadron. Accident report has not been found. Total airframe hours 138:15.
WFU from 332 skv. for storage at Værnes in August 1952.
From storage at Kjevik to 331 skv. in May 1951. To 332 skvadron in November
1951. Returned to storage in January 1952 and then to 332 skv. in March 1952.
WFU from 332 skv. for storage at Værnes in July 1952. Total airframe hours 131:40.
Minor accident at Kjeller air depot (date not known). During landing at Kjeller the
plane swung off the runway and into a snowdrift causing the plane over on its nose.
The pilot, ltn. O. Harby, escaped without injuries. The aircraft belonged to the
aircraft storage unit at Gardermoen and had not yet been issued to a squadron.
Major accident 06.07.48 near Domkirkeodden at Hamar. The engine stopped
suddenly and the plane went into a dive from about 2000 feet. The pilot, fenrik Per
Marum, managed to jump but the parachute opened too late to save him and he was
killed instantly. Aircraft belonged to 331 skv.
From storage to 332 skv. in March 1949. Returned to storage in September 1949. To
331 skv. in January 1951.
Major accident 09.08.51 in Trondheimsfjorden some 1500 meters north-west of Ekne.
FN-F was part of a formation of Spitfires practicing camera drill north of Værnes
airfield. Sgt. Leif Lyngby in FN-F, experienced engine problems after about 25
minutes in the air. Finally the engine cut completely and Lyngby decided to bail out
and set course over open sea. He turned the plane over on the side and parachuted
sucessfully. He was picked up after some minutes in the dinghy. FN-F crashed in the
sea at about 400 meter depth in the Trondheimsfjorden off Ekne between
Vestrumholmen and Ytterøy. The aircraft belonged to 331 skv. and had the word
"Donald" and a Donald Duck-head painted on the fuselage.
Allocated to 130 Sq. RAF 17.05.45. Diverted from this unit to 331 Sq. at a later date.
No. 130 Sq. was stationed at North Weald together with 331 Sq. in April/May 1945
and transferred to Kjevik, Norway, in June.
Major accident 16.12.47 at Gardermoen when colliding with A-AI during take-off.
The plane caught fire and burned out completely, killing fenrik Knut Urdahl. Aircraft
belonged to 331 skv.
From storage to 332 skv. in March 1949. Minor accident 08.08.49 at Værnes. During
take-off the plane hit a sea-gull that damaged the radiator. The pilot, sgt. Frithjof
Torkehagen, managed to land safely. A-CF belonged to 332 skv. The plane was
written off and used for spares.
Allotted by RAF to RNoAF as instructional airframe. Categorised by RNoAF as
instructional airframe 03.05.47 for use by the technical school (LTS)at Kjevik. Given
the unofficial code letters L-TS and the name "Asbjørn". The plane had been used by
331 Sq. while on the continent in the autumn of 1944. Most sources quote this serial
number as allotted to the Italian Air Force 26.06.1947 with Ser.No. MM4025.
Accident 01.06.48 near Lillesand. A-BU had been transferred from 331 skv. at
Gardermoen to the units B-Flight at Kjevik near Kristiansand on 31.05.48. Shortly
after take-off for the return flight to Gardermoen, the pilot, ltn. Herfjord, experienced
engine problems. He managed to land safely at Kjevik. It proved that the mishap was
due to faulty spark plugs. A representative from the Rolls Royce factory, Mr. Archer,
was sent to Kjevik to investigate. Until the cause was cleared, all RNoAF Spitfires
and Mosquitos were grounded.
From 331 skv. to LTS at Kjevik in August 1948. To Kjeller Air Depot in February
1951. To 331 skv. in June 1951. To storage in December 1951. To 332 skv.
Bardufoss in March 1951. WFU from 332 skv. in July 1952 for storage at Værnes.
Total airframe hours 193:15.
From storage to 331 skv. in September 1950. From 331 to 332 skv. in December
1950. WFU from 332 skv. for storage at Værnes in June 1952. Total airframe hours
314:55.
Code letters JR = major John Ryg (ex. W/Cdr. Flying No. 132 (N) Wing).
Major accident 02.10.48 according to the aircraft card issued by the
Flyfordelingskontoret (Aircraft distribution Office) at Kjeller Air Depot. However,
25
Spitfire Mk. IXe MJ418, A-BY
Major accident 30.08.50 at Værnes. Ltn. Frithjof Torkehagen was taxiing up to hangar 3 at Værnes
airfield having returned from Bardufoss with six other Spitfires, when his left wing hit a truck parked
close to the runway.
The plane turned left and the left main undercarriage broke. Pilot and plane belonged to 332 skv.
26
PT658
10.05.45
AH-
A-AW
PT727
09.05.45
FN-F
A-AE
PT775
12.05.45
AH-R
-
PT827
29.04.45
AH-M
-
PT833
09.05.45
FN-A
A-AB
AH-D
PT858
09.05.47
A-BP
AH-T
PT882
10.05.45
PT884*
09.05.47
A-CG
FN-G
PT912
14.12.47
A-CL
FN-L
PT934
30.04.45
PT937
22.11.47
FN-K
FN-C
27.06.49
A-AH
22.11.49
A-CH
26.06.52
AH-J
03.10.51
no such accident has been traced in the records of the RNoAF for the period 19451954. Total airframe hours 117:35.
To 332 skv. Bardufoss in July 1948. Major accident 30.10.48 at Bardufoss airfield.
Following a 30 minutes training flight, A-AW was cleared for landing back at base.
When making a very thight turn before levelling out, the aircrafts left wing touched
ground just before the runway. The pilot, fenrik Odd Haabet, did not manage to level
out again, and the plane was thrown around twice before it came to rest on the grass
along the runway. The pilot was unhurt. The aircraft belonged to 332 skv. B-ving at
Bardufoss. Total airframe hours 201:55.
Major accident 10.05.49 north-west of Väderöerna in Skagerak during exercise
"Svenor". A formation of two Spitfires from 331 skv. took off from Gardermoen for
a sortie in connection with this joint Norwegian-Swedish exercise. About 20 km
west-sout-west of the Sör-Koster island off the Swedish west-coast, sgt. Olav Tradin
in A-AE reported engine problems. Then all contact was lost. Ltn. Opaker in the
other Spitfire searched as long as the fuel allowed, but finally had to return to
Gardermoen with a negative result. Later the same day, the search was continued
with Mosquitos and Vampires, but without result. Later findings proved that the
plane had crashed into the sea with sgt. Tradin still in the cockpit. The cause was
believed to be engine failure. This lead to a full check on all Merlin engines in the
RNoAF inventory with the aid of specialists from Rolls Royce. At the time of the
accident, the plane had logged 285:35 hours.
Major accident 17.06.45 at Gardermoen. The hood blew offf during take-off. The
pilot throttled back and the plane went off the end of the runway and crashed.
Major accident 14.06.45 near Askim. During an unauthorised display over the pilots
home town, the aircraft spun into the ground. The pilot, sgt. Wilmar Wik, was killed.
The aircraft belonged to 332 skv.
From storage to 331 skv. in August 1950. To 332 skv. in December 1950.
WFU 332 skv. 29.03.52 and transferred to Kjeller Air Depot for storage.
From storage to 332 skv. in October 1950. WFU from 332 skv. for storage at Værnes
in July 1952. Total airframe hours 266:45.
Minor accident 08.01.46 at Gardermoen. A formation of Spitfires fom 331 skv. had
been on a flight to Tønsberg but experienced fog on return to Gardermoen. The pilot
of FN-K, fenrik Egil Stigseth made two abortive landing attempts, and had just
enough fuel left to make a third landing. He made a wheels up landing and the plane
stopped after some 50 meters.
Minor accident 30.04.46 at Gardermoen. After an hour of local flying, the pilot of
FN-K, sgt. Per Jansen, exprienced problems when landing back at base. He made
another attempt but had difficulties with the landing gear handle. The plane touched
down with the undercarriage only partly down. He managed to keep the plane
straight on the right wheel only until loss of speed forced the aircraft down on the
belly. The plane belonged to the Feltflyvingen at Gardermoen.
Major accident 23.09.49 at Kjevik. During landing the plane swung off the runway
due to strong sidewind combined with heavy breaking by the pilot. The aircraft
belonged to 331 skv. It had the name "Unni" painted on. It was transferred to the
RNoAF Technical School at Kjevik as instructional airframe 21.02.50. Total airframe
hours 202:00.
From storage to 331 skv. in March 1950.
Major accident 27.05.51 some 8 km east-northeast of Steinkjær. A section of two
Spitfires took off from Værnes at 22.45 hours on 26.05.51 to participate in the local
excercise ”Stiklestad”. The purpose was to fly over the air watch posts in Northern
Trøndelag. Sgt. Ivar Strøm, the pilot of FN-G, reported engine problems to his
wingman after some time in the air. Shortly after, he reported that the engine had
stopped completely and that he was going to bale out. The plane continued in straight
flight for another three minutes before going into a spin from about 3.500 feet. The
plane hit the ground between Bruem farm and Offenåsen with the pilot still in the
cockpit. The time was just after midninght on 27.05.51. The aircraft belonged to
331 skv.
Issued to 331 skv. prior to June 1948. From 331 skv. for storage in June 1950. Back
to 331 skv. in March 1951. WFU from 331 skv. for storage at Værnes in December
1951. Total airframe hours 437:55.
Major accident 15.07.45 at Gardermoen when the plane hit a truck parked on the
runway while taxiing. Pilot: O. Roald. Delivered to the RNoAF Technical School at
Kjevik as instructional airframe during the spring of 1946.
Minor accident 11.06.48 at Gardermoen airfield. Captain Eirik Sandberg was to land
the plane at Gardermoen, having flown there from Kjeller to test a new rudder, when
he forgot the let down the undercarriage. The plane bellylanded and continued some
500 meters down the runway. Apart from a splintered propellar, there was little
damage to the aircraft. Captain Sandberg escaped without any injuries. The plane
belonged to the Aircraft storage unit at Gardermoen.
From storage to 331 skv. in July 1948.
Minor Accident 15.11.50 at Værnes airfield. Sgt. John A. Larsen landet at Værnes as
part of a four-aircraft formation from 331 skv. He came in with high speed and
touched down well down the runway. At the end of runway 28, A-CH made a
ground-loop. Total airframe hours at the time of the accident was 172:15.
To 332 skv. in November 1951. From 332 to storage in January 1952. To 332 skv.
Bardufoss in March 1952. WFU from 332 skv. and transferred to Værnes for storage
in July 1952. Total airframe hours 216:25.
27
Spitfire Mk. IXe SM668, AH-F
Major accident 04.02.52 at Bardufoss. Due to pilot error the undercariage collapsed during
landing. The aircraft belonged to 332 skv. It had the name “Bente” painted on. The plane
had logged 466:25 hours at the time of the accident.
Spitfire Mk. IXe
Unknown accident, Værnes 1947
28
PT940
30.04.45
FN-P
A-AM
FN-A
PT942
PT949
22.11.47
22.11.47
A-CM
A-CO
AH-A
30.11.49
01.08.51
PV190
14.05.45
FN-R
(A-AN)
PV215
19.06.45
AH-M
A-BI
SM668
12.05.45
FN-H
A-AF
AH-F
28.03.52
From storage to 332 skv. in March 1949. Returned for storage in September 1949.
To 331 skv. in April 1951. WFU from 331 skv. for storage in January 1952. Total
airframe hours were 361:10.
Written off and used for spares. Never in squadron use.
From storage to 332 skv. Værnes 29.04.1949.
Minor accident 02.06.49 at Værnes airfield. Sgt. Einar Weisteen landed at Værnes as
no. 2 in a two-plane formation. His speed was higher than the first aircraft (Sgt.
Oddvar Lien in A-CU), and to avoid collission, Weisteen had to make a violent
manouvre. This caused some damage to the propellar and one wing-tip.
To 332 skv. Bardufoss in October 1949.
Major accident 11.07.51 at Bardufoss. The plane had been on a navigational practice
flight when it came in for landing at Bardufoss airfield. The pilot leveled out too high
and the plane stalled and fell down on the runway from 3 to 4 meters. AH-A
continued off the runway and on to the grass where it sank into the soft ground and
turned over. The pilot, sgt. Jan Steen Härum, escaped without injuries. The aircraft
belonged to 332 skv. but the pilot came from 331 skv. on temporary posting as O.T.U.
trainee. Total airframe hours at the time of the accident was 315:20.
Major accident 06.02.46 på Gardermoen. During take-off, the right wingtip hit a
snow remover parked at the end of the runway. The plane was slung around and
crashed. The cause was bad visibility when taking off as the number two aircraft in
the snow drifting from the no. one plane (FN-B). The pilot of FN-R, sgt. B. Ringstad,
escaped unhurt. The aircraft belonged to Feltflyvingen.
Stored at the Aircraft storage unit at Værnes 25.10.47 – 08.03.50 when issued to 331
skv.
Major accident 26.09.50 at Bardal gård in Beistad, some 70 km north-west of Værnes.
After having performed high altitude training for some 45 minutes, the pilot of A-BI
reported engine problems when about 11.000 feet over the town of Steinkjær. He was
ordered to bale out, but all contact was then lost. The pilot, sgt. Asbjørn Andreas
Thunes, was killed when he was trying to make a forced landing. The aircraft
belonged to 331 skv.
From 331 skv. to storage in August 1950. To 332 skv. in April 1951.
Major accident 04.02.52 at Bardufoss. Due to pilot error the undercariage collapsed
during landing. The aircraft belonged to 332 skv. It had the name "Bente" painted
on. The plane had logged 466:25 hours at the time of the accident.
29
Bilder
FN-C, PT934 Kjevik 1946
.
332 skvadron på linje sannsynligvis Værnes 1946
30
AH-K, NH261 i luften
AH-M, PV215 på Værnes. Senere A-BI
31
AH-S, NH550. Senere A-BO og AH-Z
Spitfire IX fra 332 skvadron Værnes 1945
32
FN-H, SM668,Bente senere A-AF og AH-F
FN-H, SM668 Gardermoen
33
FN-N, PT882. Gardermoen. Senere A-AH
FN-N, PL221. Gardermoen. Senere A-AL
34
FN-Z, PL187. Gardermoen. Senere A-AS.
Under samme fly med norsk merking. Gul vingeforkant
35
Flyet til Major John Rygh; med personlig kode JR. Serienr PT536. Gardermoen juni 1945
Opprinnelig kode FN-D, senere merket A-AC
Flyet til Marius Eriksen sett fra undersiden
36
Luftforsvarets Tekniske Skole sin Spitfire IX, merket L-TS. Også kalt Asbjørn
37
A-AO, MJ951 under motorkjøring. Tidligere FN-S
38
A-AR, MK839. Tidligere FN-X Gardermoen. 332 skv.
39
A-AV, ML132. Avgitt til Luftforsvarets Tekniske Skole. Fargen på flyet er ukjent
40
Ukjent Norsk Spitfire IX
A-BS, MJ792 Kjevik 1948. Senere FN-E og AH-F
41
A-CD, JL361. Værnes 1950. Senere FN-D og AH-D
A-CH PT937. Kjeller 195?. Senere AH-J
42
A-CI, NH193. Senere FN-I
A-AH, PT882. Tidligere FN-K
43
A-CO, PT949. Senere AH-A
A-BS, MJ792. Kjevik
44
Spitfire IX fra 331 skvadron vinteren 1945/46. Gardermoen?
FN-E og FN-V er mulig å se på bildet
Spitfire IX FN-V fra 331 skvadron vinteren 1945/46
45
FN-S, MJ 951, Senere A-AO
46
AH-X, NH357, Tidligere A-BV. 332 skvadronsmerke på halen. Her med stort sideror
AH-Z, NH550, Tidligere A-BO og AH-S.
47
AH-H, MK671, Tidligere FN-M og A-AK. Kjeller
48
FN-I, NH193, Tidligere A-CI. Værnes 1951
49
Leif Lyngby entrer cockpit på FN-M,MH350. Tidligere AH-V og A-BM
50
Leif Lyngby varmer opp motot på FN-M,MH350. Tidligere AH-V og A-BM
AH-X, NH357, Tidligere A-BV. Bardufoss. Her med lite sideror
51
FN-M, NH350
52
FN-K, NH171 Tidligere AH-Z og A-BK
Ukjent
53
FN-F, PL408. Tidligere A-BF. Værnes. Donald navn og hode ved cockpit
Flyet havererte i Trondheimsfjorden 9-8-1951. Pilot Sjt Leif Lyngby hoppet i fallskjerm. Ingen personskade
FN-M, MH350 Tidligere AH-V og A-BM. Bildet er tatt i 1958
54
Profiler
Spitfire LF Mk.IXe, NH550, AH-S. RAF 332 skvadron 1945
Slik så flyet ut ved ankomsten til Norge 22 mai 1945. Standard RAF farger og merking. Fin-Flash på
halen var malt over og flaggstriper var påført sideror og spinner
Spitfire LF Mk.IXe, NH550, AH-S. RAF 332 skvadron 1945
I løpet av den første perioden i Norge ble flaggstripen på sideroret overmalt og flyttet til halefinnen
Spitfire LF Mk.IXe, NH550, AH-S. RAF 332 skvadron sent 1945
Ved overtakelse til Luftforsvaret ble britiske merker og tidligere flaggstriper fjernet. Norske kjennetegn
ble overmalt direkte over de britiske. Fjerning av flaggstriper tok tydeligvis noe tid
55
Spitfire LF Mk.IXe, PL187, FN-Z. 331 skvadron 1945
Slik så flyet ut ved ankomsten til Norge 22 mai 1945. Standard RAF farger og merking. Fin-Flash på
halen var malt over og flaggstriper var påført sideror og spinner
Spitfire LF Mk.IXe, PL187, FN-Z. 331 skvadron 1945
I løpet av den første perioden i Norge ble flaggstripen på sideroret overmalt og en flaggstripe ble malt
over det britiske Sky RAF båndet
Spitfire LF Mk.IXe, PL187, FN-Z. 331 skvadron 1945
Etter overtagelsen til Luftforsvaret 21 november 1945 ble alle britiske kjennetegn fjernet og norske rundeller ble malt oppå de originale britiske. Flaggstriper ble forbudt
56
Spitfire LF Mk.IXe, NH193, A-CL. 331 skvadron
Dette flyet ankom Norge i 1947 og er malt i de nye norske fargene, og har fått merking etter 1946 standard
Spitfire LF Mk.IXe, NH193, FN-I. 331 skvadron Værnes 1951
Samme fly, men nå med merking etter 1951 standard
Spitfire LF Mk.IXe, PT912, FN-L. 331 skvadron Værnes 1951
57
Teknisk informasjon
Spitfire LF Mk.IXe
Da den tyske jageren Fw 190 A entret scenen i
1941 viste det seg at den var totalt overlegen
Spitfire Mk.V som var standard modellen da.
Etter at en Fw 190 A landet ved en feil i England fikk RAF muligheten til å inspisere flyet
nærmere. Resultatet var at man begynte å utvikle Spitfire model Mk.VII og Mk.VIII. Begge
med en Merlin 61 motor. Disse modellene
kunne møte en Fw 190 under like vilkår.
Det ville imidlertid ta noe tid å utvikle disse
modellene, da skroget måtte forsterkes. Som
en midlertidig løsning, monterte man da en
Merlin 61 motor på en uforsterket Spitfire
Mk.V. Dette viste seg å være en utmerket
løsning og modellen fikk betegnelsen
Spitfire F Mk.IX. Spitfire Mk.V skrog under
bygging fikk denne motoren og operative fly
fikk byttet motor ved anledning. Senere monterte man en Merlin 66 motor på flyet og det
fikk dermed like flyegenskaper i lave høyder
som en Fw 190 A.
Fly med Merlin 61 og 63 motorer fikk betegnelsen F Mk.IX og fly med Merlin 66 motor fikk
betegnelsen LF Mk.IX. HF Mk.IX var utstyrt
med Merlin 70 motor.
De første Mk.IX hadde den vanlige C vingen, mens den nye E vingen ble introdusert sent i 1944. Forskjellen var plasseringen av våpen. C vingen hadde 4 stk
Browning 7,62 mm maskingevær i hver
ving i tillegg til en 20 mm Hispano
maskinkanon. E vingen byttet disse fire
maskingeværene med et 12.7mm Browning maskingevær. Denne kombinasjonen
viste seg å være mer effektiv. Alle norske
spitfire fly var av denne typen; LF Mk.IXe
(LF = Low altitude Fighter)
De norske Spitfire flyene ble levert med en
blanding av vingetupp og siderortyper.
Man kan se to vingetupp varianter: Vanlig
rund vingetupp som var standard siden
den første Spitfire modellen og avkortet
vingetupp som skulle gi flyet bedre roll
egenskaper i lav høyde.
To sideror typer ser man også; Vanlig og
stor
58
De to vingetupp typene; Vanlig og kort
Spitfire LF Mk.IXe
med vanlig sideror og bombeoppheng
59
Modell
L.F.IX(e)
Type
Singe-seat, single-engine fighter aircraft
Engine
1 x Rolls Royce Merlin 66 12-cyl. V-engine rated at 1705 hp maximum output with a Stromberg type 8D/44/1 injection carburator.
Span standard wing
11,25 m
Span clipped wing
9,93 m
Length
9,56 m
Height with tailwheel on ground
3,86 m
Height in flight
3,49 m
Propellar
4-bladed Rotol R 12/4F5/4. Diameter 3,28 m
Fuel tank capacity
Upper main tank 208 l. Lower main tank 168 l.
Drop tanks
30, 45, 50, 90 eller 170 gallons
Oil tank capacity
34 liters
Armament
2 x 20 mm Hispano Mk.II canons.
2 x 0,5' Browning MG Mk.II machine guns.
Max. bombload under wings = 2 x 500 lbs.
Max. bombload under fuselage = 1 x 500 lbs.
Maxumum overall bombload was 1000 lbs (454 kg.)
Empty weight
2558 kg.
Max. loaded weight for all types of
flying
3587 kg.
Max. take-off weight for restricted
flying
4313 kg.
Take-off speed
160 km.h.
Landing speed
145 km.h.
Cruising speed for max. endurance
274 km.h.
Max. diving speed
724 km.h.
Take-off run
400 m
Landing run
700 m
60
Kilder
Fra Spitfire til F-16 !
!
!
!
!
Bjørn Hafsten et.al
Oslo 1994
331 skvadron 50 år!
Jubileumsbok 1991
331 skvadron 45 år!
Jubileumshefte! 1986
717 skvadron!
Jubileumshefte! 1987
!
Supermarine Spitfire Part 1 Merlin Powered
SAM Publication Robert Humphreys 2000
Farging og merking på norske militærfly
Upublisert! !
Nils Mathisrud
61
Vedlegg
- Rundskriv LTE 3 februar 1948
Merkingsbestemmelser for Luftforsvarets fly
- TO nr 83 LTE 8 oktober 1948
Merking av nødutganger luker og utløsningsanordninger
62
63
64
65
66