Labyrint 2009

Transcription

Labyrint 2009

Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø
2009 • nr. 2
De nye
Polarheltene
14. PORTRETT:
Mads Gilbert
8. CYBER-OPERA:
Duett på nett
10.
FORNYBAR KRAFT
i Nord
4
Ny viten
6
Vergils økologi
Leder
8
Fred eller rettferdighet
Labyrint
uit.no/nyheter – 77 64 40 00
Kunnskapsmagasin utgitt av
Universitetet i Tromsø
«All eyes north»
Nummer 2/2009, 3. årgang
Opplag: 9000
ANSVARLIG REDAKTØR:
Kommunikasjonsdirektør
Asbjørn Bartnes
[email protected]
Tlf.: 77 64 53 54
Det var tittelen på forsida til trend- og
kurere den. For havet og naturen i Arktis
reportasjemagasinet Monocle ei tid tilbake.
er også hjemstedet for ørsmå organismer
Innimellom finanskrise, de siste møbelmed store krefter. Hvordan overlever de
trendene, eksotiske reisetips og teknoloekstreme temperaturer? Hvordan takler de
ginyheter setter det internasjonale magaevig, totalt mørke? Hva er det som holsinet fokus på aktuelle problemstillinger
der dem oppe der de klamrer seg fast til
i arktiske strøk, og i Nord-Norge spesielt.
iskanten? De egenskapene disse ekstreme
Seinere har mange fulgt opp: I løpet av et
organismene har, kan avdekkes, analyseres
vanlig nyhetsdøgn i
og – i noen tilfeljuni finner vi artikler
ler – overføres til oss
om nordområderelemennesker gjennom
«Nordområdene har
vante problemstillinutvikling av ny meger i Jamaica Observer,
disin. Den bittelille,
kildene til et reinere og
Reuters India, CNN,
merkelige og ekstresunnere liv, og medisin
Bloomberg, Washingmofile organismen
mot det som likevel gjør som driver viljesløst
ton Post, New York
Times og flere tyske
med havstrømmen
oss syke»
medier. Hva ser de
mellom Finnmark og
etter?
Svalbard, bærer den
på en kur mot kreft?
Nordområdene har noe store deler av
Dette er våre nye polarhelter. I framtida
verden skriker etter: rein, fersk, naturlig
kan de få like store overskrifter som de
mat høsta fra et stort sett velregulert og
gamle.
bærekraftig ressursgrunnlag; rein energi
fra utømmelig kilder som vind, tidevann,
Nordområdene har kildene til et reinere og
bølger og rennende vann; storslått og urørt sunnere liv, og medisin mot det som likevel
natur som gir rom og tid til rekreasjon,
gjør oss syke. I dette nummeret av Labyopplevelse, spenning og utfordring.
rint presenterer vi noe av den kunnskapen
vi produserer for å realisere potensialet i
Vi har det mange forbinder met et godt liv,
nord.
kilden til god helse og sunnhet. Like fullt
vil kanskje den største oppmerksomheten
God fornøyelse!
Asbjørn Bartnes
Ansvarlig redaktør
i framtida vies sykdom, og det som kan
2
••• Labyrint 2/09 – Universitetet i Tromsø
ADRESSE: Labyrint,
Avdeling for kommunikasjon og
samfunnskontakt,
Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø
Design: H*K
Layout: Lars Nordmo, UiT
Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS
ISSN: 1890-565X
Neste nummer kommer oktober 2009
Medarbeidere
Maja Sojtarić
Thoralf Fagertun
Bidragsytere
Askild Gjerstad
Torgunn Wærås
Torbein Kvil Gamst
Omslagsfoto:
Bjørn Gulliksen
Abonnere?
Det er gratis å abonnere på Labyrint.
Send e-post til
[email protected], ring
77 64 49 82, eller skriv til
Labyrint
Avdeling for kommunikasjon og
samfunnskontakt
9037 Tromsø
Labyrint trykkes på miljøvennlig
papir
10
Utnytter ikke kraftpotensialet
18
14
Duett på nett
Portrett: Mads Gilbert
Innhold: Labyrint nr. 2 • 2009
Aktuelt:
6
Dristige dikt:
Vergils økologi
8
Uganda:
Fred eller rettferdighet?
10 Fornybar energi i Nord-Norge:
utnytter ikke potensialet
18 Cyber-opera:
Duett på nett
36 Cellesøppel:
Lev lenge og lykkelig
44 Darwinåret:
En lang kjede av menneskehet
Tema:
NORDOMRÅDENE
24 Jonas Gahr Støre:
Med blikket mot nord
26 Marin bioprospektering:
De nye polarheltene
28 Banebrytende teknologi:
Våker over nordområdene
Kronikk:
48 Heidi Grande Røys:
Det handler om å dele
Reportasje:
40 Et sjeldent syn:
Selkoloniene i vestisen
Portrett:
16 Mads Gilbert:
Fortelleren
Spalter:
42Bildedokumentar
35 Arkitektur i nord-norge
34 Fotografiet
50 Leksikon
51Rektors hjørne
51Eksperimentet
30 Arktiske diskurser:
Den hellige nasjonalmyten
32 Nytt norsk territorium:
God på bunnen
Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 •••
3
24
Tema: Med blikket mot nord
26
Tema: De nye polarheltene
28
Tema: Våker over nordområdene
Ny VITEN
Kreftpasienter mister
fingeravtrykk
Barnemordere er ikke
psykotiske
Kan få problemer med å slippe inn i USA.
Foreldre som dreper sine egne barn, er ikke
mer psykotisk forstyrret enn andre mordere.
Immigrasjonsmyndigheter i
USA holdt igjen en kreftpasient i fire timer på flyplassen
før han slapp inn i landet.
Grunnen: den mye brukte
kreftmedisinen capecitabine.
En mulig bivirkning av medisinen er at fingeravtrykkene
hos pasientene forsvinner på
grunn av hevelser, sårdannelFoto: wikimedia.org
ser og avskallinger i huden.
Nå ber engelske onkologer
om at alle brukere av medisinen som vil reise til USA, tar med
seg en legeerklæring som forklarer bivirkningen.
Kilde: Oxford University Press.
Det er ofte vanskelig å fatte at en mor eller far kan
drepe sitt eget barn. Tidligere har man antatt at slike
drap skyldes en psykotisk forstyrrelse hos foreldrene.
Finske forskere har derimot funnet ut at foreldre som
dreper sine egne barn, ikke skiller seg nevneverdig fra
andre mordere. Forskere fant heller ingen bevis for
psykopati blant barnemorderne.
Noen forskjeller finnes det: barnemordere er sjeldnere beruset i gjerningsøyeblikket, og de hadde sjeldnere en kriminell fortid i forhold til andre mordere.
Halvparten av foreldre som utfører barnedrap, forsøker å ta sitt eget liv på åstedet.
Kilde: BMC Psychiatry
iPhone på samlebånd
Fyllekalas øker kreftfaren
En gruppe finske menn har i 17 år vært en del av en større
helseundersøkelse utført av Universitetet i Kuopio.
Undersøkelsen viste at høyt alkoholinntak var assosiert med
større risiko for lungekreft blant de som røkte i en sammenhengende periode på ett år til 30 år. Dette hadde ingen sammenheng
med hvor mye de røkte – til og med smårøykende alkoholkonsumenter var mer utsatt for lungekreft. Høyt alkoholinntak var ikke
knyttet til økt risiko for kreft blant ikke-røykere.
På fremtidens samlebånd vil en iPhone være et
like vanlig verktøy som en skruetrekker.
Dette vil være aktuelt først og fremst i bilindustrien.
Kravene til håndtering av store instruksjonsmanualer
er økende for arbeidere som jobber med bilmontering på samlebånd. iPhone-teknologi vil få samlebåndet online og gjøre behovet for keitete papirdokumenter mindre. Prototypen heter MyCar og er laget i
samarbeid med Volvo.
Kilde: Vetenskapsrådet
Kilde: Academy of Finland
4
32
42
30
34
Tema: God på bunnen
Fotografiet
Måler vannkvaliteten med fosiler
Tema: Arktisk diskurs
Ny VITEN
Hvorfor dør flaggermusene?
Seks populasjoner av flaggermus i USA holder på å bli utslettet av
white nose syndrom – en hvit soppinfeksjon som forskere vet lite om.
Det er uvisst om soppen er årsaken eller symptomet på pesten som forårsaker massedødsfallet blant flaggermusene i USA. Men det haster å finne
en løsning: Allerede har 500.000 insektetende flaggermus dødd av pesten.
Dette betyr at 1
million kilo insekter
ikke ble spist. Hvis
flaggermusene fortsetter å dø i samme
raten er hele arten
i fare - og dermed
kan også store
økosystem komme i
ubalanse.
Ørken full av
drikkevann
Der er ikke i den tørre sanden du kan
finne vann a ørkenen. Det er i den fuktige
lufta. I Negevørkenen i Israel er luftfuktigheta 64 prosent. Det vil si at det i hver kubikkmeter av luft finnes 11,5 milliliter med vann.
Nå har tyske forsker funnet på en måte å
utvinne denne ressursen på uten bruk av
eksterne energikilder som kan være vanskelig tilgjengelige i ørkenmiljø. Teknologien
baseres på vanntårn hvor saltløsninger som
fanger fuktigheten. Saltet skilles så fra vannet ved hjelp av oppvarming via solenergi.
Slike vanntårn kan lages for både personog storskalabruk.
Kilde: Fraunhofer-Gesellschaft
Kilde: Scienc, New York
Times
Foto: wikimedia.org
Down beskytter mot kreft
Down syndrom er vanligvis knyttet til mange helseproblemer. Kreft er ikke et av dem. Nå har
forskere funnet ut hvorfor.
Det er en genetisk mekanisme som gjør at mennesker med Down er beskyttet mot kreft, eller
rettere sagt svulstdannelse. Den vanligste forekomsten av syndromet skyldes en ekstra kopi av
kromosom 21 - folk med Down har tre i stedet for de vanlige to utgaver av dette kromosomet.
Dette betyr at de også har en ekstra kopi av de 231 genene på dette kromosomet.
Blant disse genene er DSCR1, som inneholder et protein som forstyrrer utviklingen av blodkar,
ifølge blant annet forskerne ved Johns Hopkins University i Baltimore, USA. Svulster trenger
blodkar for å utvikle seg. Siden folk med Down syndrom har et ekstra DSCR1-gen, er de bedre
beskyttet mot svulstdannelse. I fremtiden håper forskerne å bruke denne kunnskapen for å
hemme svulstdannelse også hos de som ikke har Down.
Kilde: Science
Foto: wikimedia.org
5
35
Arkitekturguiden
36
Autofagi – Lev lenge og lykkelig
40
Selkoloniene i Vestisen
Vergils økologi
Vergil var en yndet figur i de romerske mosaikkene. Foto: wikimedia.org
6
44
Darwinåret
48
Kronikk: Det handler om å dele
50
Leksikon
AKTUELT
Tekst: Maja Sojtarić
Vergil ble fotfulgt i
Romas gater av skarer
av beundrende fans.
Diktene hans ble
brukt som graffiti i
gladiatorenes brakker.
– Vergils dikt var
lekende og dristige,
sier Tim Saunders som
nylig skrev en bok om
dikteren.
tikeren Paul Alpers blir Bucolica faktisk
kalt for det viktigste dokumentet i poesiens historie. Bucolica er en samling av
såkalte ekloger, mer kjent som pastoraleeller hyrdedikt, en sjanger som ifølge
Saunders mange unge diktere begynner
sin karriere med.
Vergil levde i første århundre før Kristus
og hans popularitet i Romerriket var
stor. Vers og skikkelser fra hans dikt er
å finne på veggmalerier, mosaikker og
sarkofager fra Storbritannia til Lille-Asia.
Han kjente de mektigste menn, og en av
hans beskyttere var en av keiser Augustus’ nærmeste venner Maecenas. Vergil
skrev Æeniden, den mytiske fortellingen
om Romas grunnleggelse – et epos om
helten Æneas som skulle måle seg med
Illiaden og Odysseen – og ble dermed
Romerrikets nasjonalskald.
Har sett humoren
– Poesi på den tiden var som kino i dag,
forteller Timothy Saunders som er post.
doc. i litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han har nylig skrevet en
nytenkende bok om Vergils hyrdedikt.
Vergils karriere som dikter ble innledet med ti hyrdedikt, samlet i Bucolica,
inspirert av Idyllene den greske dikteren
Theokrit. Diktene er bygget opp som
sanger mellom hyrder. Av litteraturkri-
Slike dikt har ofte blitt betraktet som
naive, sentimentale og nostalgiske idealiseringer av naturen – de har blant annet
også blitt kalt for landskapsdiktning på
grunn av de romantiserende naturbeskrivelsene. Saunders mener at det ikke
nødvendigvis er melankoli og sorg over
det fortidige, tapte som preger Vergils
diktning.
Saunders er en av få som har sett humoren i Vergil, mener Mathilde Skoie,
førstamanuensis i antikk litteratur ved
Universitetet i Oslo.
– Alle studier av antikk litteratur starter
med disse diktene. De har ofte fått mer
oppmerksomhet i våre naboland enn i
Norge: Evert Taube var blant annet påvirket av dem. Men de er gåtefulle for de
fleste litteraturforskere i dag, fortalte hun
via video på boklanseringa i Tromsø.
Fjerner barrierer
Han mener at man kan tolke naturens
verden i disse diktene uten å henfalle til
romantikernes nostalgiske tilnærminger. I romantikken ble pastorale brukt
som en tidsmaskin som skulle bringe
leserne til de uskyldige tider – ofte til
den idealiserte antikke Hellas. Saunders
forsøker heller å bringe antikkens mester
til nåtiden, og fremtiden.
Eklogene representerer et dynamisk
samspill ed den naturlige verden, mener
han. Dette understreker han i boka hvor
han med hjelp av økologiske modeller
tilnærmer seg miljøet i diktene via astronomi, geografi, topografi – tilnærminger
som alle gjør diktene mer leservennlige.
– Hvorfor må man forstå eklogene i den
opprinnelige konteksten? Vi er ikke de
opprinnelige romerne, vi bærer alle med
oss våre egne miljøer. Men det er ikke
dermed sagt at disse miljøene ikke kan
samordnes med tekstens miljøer, sier
Saunders og påpeker at det ikke er en
uoverkommelig barriere mellom disse
2000 år gamle diktene og den moderne
leseren.
Kilde: Timothy Saunders, Bucolic Ecology. Virgil’s
Eclogues and the Environmental Literary Tradition.
– Man antar at disse diktene er banal virkelighetsflukt, men de er modige, innovative, ambisiøse og lekende. Vergil skrev
dikt fulle av referanser og koder som var
forankret i den fysiske verden, men var
såpass tydelige at publikum i hans tid
knekte de lett. Det er derfor viktig å finne
en ny måte å se på naturbegrepet når
man leser Vergil, sier Saunders.
7
Pabbo flyktningleir i Nord-Uganda.
Foto: Scanpix/James Akena
fred eller
rettferdighet
8
Aktuelt
Det er et tungt valg
som folk i Nord-Uganda
er stilt overfor etter
20 år med krig. Hvis
de vil ha fred må det
gå på bekostning av
rettferdighet.
Krigen mellom rebellgruppen Lord’s Resistence Army (LRA) og den ugandiske
statsmakten har pågått i 20 år og har
drevet 80 prosent av befolkninga på flukt
og inn i såkalte beskyttede leire.
LRA er en kristen rebellgruppe som
ledes av den selverklærte profeten Joseph
Kony og har drevet med omfattende geriljavriksomhet i området. Trolig består
LRAs hær av om lag 80 prosent barnesoldater. 25 000 barn har blitt kidnappet de siste 20 årene, og blitt brukt som
sexslaver og soldater.
For å få slutt på massebortføringene satte
regjeringen opp såkalte beskyttede leire,
der lokalbefolkningen ble tvunget til å
bo. Men leirene endte opp som yndede
mål for LRA-angrep.
Under lokk
Det er en ukjent konflikt for oss i Vesten,
men den har vært Afrikas lengstvarende
krig.
– Det er ikke bare i Vesten at dette har
vært en ukjent konflikt. Også i andre
deler av Uganda har vi vært ganske
uvitende om omfagnet av krigen. Vår
president var flink å holde det under
lokk, forteller Mabel Turyagenda som
er en av studentene i det første kullet fra
mastergradsprogrammet Human Rights
Practice ved Universitetet i Tromsø (se
faktaboks)
Den nåværende presidenten i Uganda,
Yoweri Museveni, kom til makta ved et
statskupp og har vært den ubestridte
lederen for landet siden 1986.
– I 2003 måtte han se seg nødt til å be
om internasjonal intervensjon i konflikten med LRA, da sistnevnte drepte 5000
mennesker i en av flyktingleirene, forteller Turyagenda.
graden etter at hun som frivillig i en
FN-organisasjon møtte mange praktiske
problemstillinger vedrørende menneskerettigheter som hun ikke visste hvordan
hun skulle løse.
International Crime Court (ICC) kom til
landet, men problemene var ikke dermed
over.
– Dette faget har vært en lang, men
fruktbar reise for meg, sier hun og understreker at hun lærte like mye fra sine
medstudenter som av selve faget.
Ofrer rettferdigheten
Turyagenda har skrevet sin masteroppgave om tradisjonelle konflikthåndteringsmetoder i forhold til statlige og
internasjonale domstoler i forbindelse
med denne krigen.
Studentene har skrevet varierte oppgaver
som spenner fra Svartskogen-saken og
helsearbeidernes rolle i det siste angrepet
på Gaza til De internasjonale fredsbrigader i Columbia.
Og en ting kommer frem av de mange
intervjuene hun har gjort i sitt hjemland:
De fleste vil ofre noe av rettferdigheten
for å få en sjanse for varig og stabil fred.
Sidsel Saugestad som er en av veilederne
på faget her i Tromsø er fornøyd med
kvaliteten på studentenes arbeid.
– Hva rettferdighet er avhenger av hvem
det er du spør. Den internasjonale domstolen har en oppfattning som kolliderer
med den nasjonale, og tradisjonelle
oppfatninga. Dette har en destabiliserende effekt på fredsprossessen fordi det
tvinger flere rebeller til å fortsatt holde
seg i skogen og fortsette å angripe.
Lokalbefolkningen ville heller sett at det
gis noe form for amnesti til mange av rebellene, men de ser gjerne at toppsjiktet
bli forfulgt. Særlig den store mengden av
barnesoldater i LRA gjør rettferdighetsdefinisjonen vanskelig.
Har det vært vanskelig for deg å få lokalbefolkningen i tale?
– Lokalbefolkninga har ingen hemmeligheter rundt dette. Særlig de voldtatte
kvinnene snakker gjerne ut om sine
erfaringer. Men selv de som kom seg ut
av rebellgruppene vil snakke: Noen for å
unnskylde seg og noen for å innrømme
at de nøt å være med på det, sa Mabel
Turyagenda.
Det første kullet
Turyagenda er en av 22 studenter som i
juni ble uteksaminert fra det første kullet
innenfor Human Rights Practice. Som
mange andre søkte hun seg til master-
– Jeg har lært mye fra disse studentene,
og har fått fordype meg i spørsmål
angående kjønnslemlesting i Uganda og
konflikten mellom hinduer og muslimer i Gujaratprovinsen i India, forteller
Saugestad.
Og det å lære om menneskerettigheter
og deres praktiske implikasjoner, blir
lett studentenes andre natur. De ser seg
om på T-banestasjoner for å se om de er
tilrettelagt for funksjonshemmede, og de
får gode argumenter i diskusjoner om
statenes brudd på menneskerettigheter.
– Det som er skjønnheten med menneskerettserklæringa er at når du ser på et
problem fra dette perspektivet, så er du
nødt til å ta side for menneskerettighetene og mot bruddene på disse, forteller
Saugestad.
Kilder: FN Sambandet, ICC, Redd Barna, guardian.co.uk.
Human Rights Practice er et samarbeid
mellom UiT, Roehampton University (UK) og
Göteborgs Universitet om et 2-årig masterprogram i menneskerettigheter. Programmet er
finansiert av EU gjennom det prestisjetunge
Erasmus Mundus programmet. Studentene har
fulgt et studieløp med 1. semester i Göteborg,
2. semester i London og 3. semester i Tromsø.
4. semester har studenten tilhørighet ved det
universitetet der de har sin veileder. De får en
såkalt multippel grad ved alle tre institusjoner.
9
Aktuelt
Tekst: Torgunn Wærås
Tekst: Askild Gjerstad
Utnyttar ikkje
kraftpotensialet
Kjøllefjord vindpark. Foto: Statkraft
10 ••• Labyrint – Universitetet i Tromsø
Nord-Noreg har
eit potensial for
fornybar energi som
få regionar kan måla
seg med. Kvifor vert
det ikkje produsert
meir fornybar energi i
landsdelen?
Tidleg i juni arrangerte miljøstiftinga
Zero konferansen «Fornybar energi
i Nord-Noreg» i Tromsø, med 105
deltakarar frå heile landsdelen. Konferansen samla mange av aktørane som er
involvert i satsinga på fornybar energi.
Produksjonen av vasskraft i Nord-Noreg
er på nesten 19 terawattimar (Twh),
det utgjorde omlag 17% av Noreg sitt
elektrisitetsforbruk i 2007. Twh er ei måleeining for energi, og dei tre nordlege
fylka sitt totale forbruk av elektrisitet var
omlag 13,4 Twh i 2007.
Vind-, hav- og bioenergi vert berre utnytta i marginal grad i landsdelen i dag.
Fysikaren Kaja Nordby, som er rådgjevar
i Zero, meiner at Nord-Noreg har heilt
spesielle føresetnader for å auka produksjonen av fornybar energi.
- Nord-Noreg har eit heilt unikt potensiale for fornybar energi gjennom
vindkraft i Finnmark og Troms, og
gjennom småkraft i Nordland og Troms.
Sidan Nord-Noreg har så store areal,
kan me dessutan ta oss råd til å velja dei
prosjekta som er minst i konflikt med det
biologiske mangfaldet, seier Nordby.
Vil skapa arbeidsplassar
Nordby har skrevet rapporten Vindkraft i
Nord-Norge for Zero, som er ei miljøstifting med regionkontor i Tromsø. Eit av
Zero sine svar på klimautfordringa er ei
rask oppbygging av den fornybare energiproduksjonen, og organisasjonen blir
ofte skulda for å ta for lite omsyn til verneinteresser. I rapporten hevdar Nordby
at produksjonen av fornybar energi i
Kaja Nordby er forsker hos Zero. Foto: Cato Buch
Nord-Noreg kan bli nesten like stor som
vasskraftproduksjonen i landsdelen, dersom det blir lagt til rette for vindkraftutbygging i nordnorske kommunar.
- Eg meiner at det er realistisk at NordNoreg kan byggja ut minst 12,6 Twh
vindkraft dersom den politiske viljen er
der. Dette vil gje mange arbeidsplassar,
truleg arbeid til 12 000 i anleggstida og
200 faste jobbar. I tillegg kjem arbeidsplassar knytt til utbygging av linjenettet.
Dessutan vil ei slik utbygging gje god
tilgang på rein energi til næringsutvikling og eksport frå landsdelen.
Nytt klima for fornybar energi
Hovudårsakene til at det ikkje har blitt
bygt ut meir småkraft frå vassdrag og
vindkraft fram til i dag, er lokale verneinteresser og mangel på støtteordningar
for vindkraftprosjekt, som ikkje er lønsame utan statleg støtte.
- Med dei store utfordringane samfunnet har med å redusera klimautsleppa
drastisk, samtidig som folk ynskjer å
oppretthalda dagens velferdsnivå, er me
nøydd til å byggja ut fornybar energi der
anlegga ikkje kjem i konflikt med det
biologisk mangfaldet.
Dei siste to åra har endra det politiske
klimaet i høve til energispørsmål, til
dømes er satsing på fornybar energi ein
sentral del av den sokalla klimaforlik
i Stortinget, som vart inngått i januar
2008. Nordby har stor tru på at fornybar
energi kan bli ein viktig del av framtidig
næringsutvikling i Nord-Noreg.
- Me meiner at ei satsing på fornybar
energi vil føra til mykje av det same
som å satsa på oljeindustri når det gjeld
arbeidsplassar og infrastruktur. Den viktigaste forskjellen er at fornybar energi
er berekraftig, og at arbeidsplassane er
meir varierte, seier Kaja Nordby i Zero
til Labyrint.
Mange utfordringar
Forskingssjef i NORUT, Eirik Mikkelsen,
var ein av deltakarane på konferansen «Fornybar energi i Nord-Noreg».
NORUT er eit nasjonalt forskingskonsern med ståstad i Nord-Noreg. Mikkelsen trur at dei dårlege rammevilkåra
er årsaka til at Nord-Noreg ikkje har
utnytta fornybar energi i større grad
fram til i dag.
11
Aktuelt
– Vindkraft er langt dyrare per Twh
enn den straumen me brukar i dag. Ein
strengare miljøpolitikk i Noreg og internasjonalt, med høgare avgifter på klimagassutslepp, påbod om meir fornybar
energiproduksjon, og støtteordningar for
utbygging, vil gjera vindkrafta meir konkurransedyktig. Noko av dette kjem no,
men det er også mange uavklarte saker,
slik som utbygging av linjekapasiteten
og korleis konfliktar knytt til vindmøller
vert handterte.
Ei av utfordringane knytt til omstilling
frå fossil til fornybar energiproduksjon,
er å få fram gode forskingsmiljø på fornybar energi. Ved Universitet i Tromsø
er utdanninga «Miljø og energi i nord»
starta opp ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Fagmiljøet fekk i vår
tildelt tre stipendiat knytt til forsking på
fornybar energi. Mikkelsen trur at universitetet og landsdelen kan byggja opp
viktige forskingsmiljø på fornybar energi
i åra framover.
– Då forskingsrådet no nyleg utlyste
midlar til sentre for fornybar energi, vart
institusjonar i Nord-Noreg nærast fortalt
at det ikkje var nokon vits å søkja. Med
vidare utvikling i landsdelen av ulike
typar fornybar energiproduksjon, bør
det likevel vera gode sjansar for å byggje
ut nordnorsk forskingskompetanse. Det
krev uansett samarbeid og satsing frå
fleire aktørar. Både frå universitetet, høgskulane, forskingsinstitutta, næringslivet
og ikkje minst frå det offentlege, seier
Eirik Mikkelsen til Labyrint.
Vinden som redda Lebesby
- Vindmølleparken
har skapt aktivitet
og positive framtids
utsikter i ein liten
kommune som dei
siste åra har slitt med
tilbakegang i både
arbeidsplassar og
innbyggjartal, seier
ordførar Harald Larssen
i Lebesby kommune.
Ein av dei to kommunane i Nord-Noreg
som har satsa på kommersiell vindkraftutbygging dei siste åra, er Lebesby kommune på Nordkynn -halvøya i Finnmark.
Lebesby har i overkant av 1300 innbyggjarar, og er med sine 3458 km2 den
åttende største kommunen i utstrekning i
Noreg. Etter ti års arbeid med å få utbygt
vindkraft i kommunen, opna «Kjøllefjord
vindpark» i 2006 med ein produksjon på
0,15 Twh/år. Det gjev straum til omlag
7500 husstandar. Ordførar i Lebesby,
Harald Larssen frå Arbeidarpartiet, er
ikkje i tvil om at vindkraftutbygginga har
12
vore svært positiv for kommunen.
- For det fyrste har vindparken skapt
stor aktivitet i lokalmiljøet så vel i byggjefasen som i driftsfasen. I byggjefasen
hadde lokale bedrifter kontraktar for
34 millionar kroner. I driftsfasen er det
tre faste arbeidsplassar på anlegget, i
tillegg kjem tilreisande som arbeider på
anlegget i kort tid eller berre er på besøk.
Dessutan brukar kraftselskapet lokale
tenester til brøyting og vedlikehald. Alt
dette skapar aktivitet i ein liten kommune med få arbeidsplassar.
I tillegg til den auka aktiviteten for næringslivet i Lebesby, mottek kommunen
2,1 millionar kroner årleg i eigedomsskatt for dei 17 vindmøllene. Larssen kan
ikkje koma på nokon ulemper vindkraftutbygginga har ført med seg. På førehand
frykta nokre at utbygginga ville koma i
konflikt med reindriftsnæringa i Lebesby,
men problema har ikkje vore store.
- Reindriftsnæringa merka nok at det
var mykje aktivitet i området i utbyggingsfasen, men dette har neppe påverka
næringa i stor grad. No i driftsfasen har
eg inntrykk av at vindmølleparken har
svært liten påverknad på reindriftsnæringa.
Det har vore hevda at utbygging av
vindmøller langs Finnmarkskysten vil
øydeleggja for turismen i Nord-Noreg,
fordi turistane vil sjå urørt natur. Kommunesenteret i Lebesby, Kjøllefjord, er
stoppestad for Hurtigruta, og kommunen sine erfaringar skil seg frå dei mest
pessimistiske spådommane.
- Vindmølleparken er i seg sjølv blitt ein
attraksjon for mange av turistane, fordi
dei synes det er flott at me kan bruka
våre naturlege fordelar til å produsera
rein kraft. Når dette er sagt, ville turistane sjølvsagt har reagert om det vart
bygt vindmøller på Nordkapp-platået.
Å bruka store fjellareal som dei me har i
Lebesby er uansett utelukkande positivt
for både lokalbefolkning og turisme.
Den positive stemninga for vindkraft i
Lebesby viser igjen på at tre nye vindkraftprosjekt er under planlegging i
kommunen, om alle blir realisert vil
kommunen produsera nesten 4 Twh årleg. Ifølge ei undersøking gjort av Norsk
gallup, var 84% av innbyggjarane i kommunen positive til utbygginga før den
kom i gang. Larssen meiner at stemninga
er endå meir positiv i dag, fordi vindkraftutbygginga har vore med på å endra
Illustrasjon av ein turbinplatform som utnyttar krafta
frå havstraumane. Fra Hydra Tidal
synet på framtida i Lebesby.
- Vindmølleparken har skapt aktivitet
og positive framtidsutsikter i ein liten
kommune som dei siste åra har slitt med
tilbakegang i både arbeidsplassar og innbyggjarar, seier ordførar Harald Larssen
til Labyrint.
Havstraumkraft i Harstad
Medan vindkraft har vore produsert
kommersielt i mange land i fleire tiår,
satsar Hydra Tidal i Harstad på å utvikla
ein heilt ny teknologi for å utvinna
energi frå tidevatn og frå havstraumane.
Svein Henriksen, som er dagleg leiar i
Hydra Tidal, meiner at denne teknologien har mange fordelar.
- Det er eit enormt potensial i energien i
havstraumane utanfor norskekysten, og
potensialet er spesielt stort frå Lofoten
til Senja fordi den norske kyststraumen
smeltar saman med nordatlantiske
havstraumen der. Dessutan er turbinplattformene som utnyttar krafta frå
havstraumane, langt mindre synlege i
landskapet enn til dømes vindmøller.
Hydra Tidal ynskjer å få støtte til eit prosjekt som om 20 år vil produsera 10 Twh,
det er omlag 8% av Noregs elektrisitetsforbruk i dag. Eit slikt prosjekt vil kosta
70-80 milliardar fordelt på tjue årlege
innskot på 3,5-4 milliardar. Til gjengjeld
vil prosjektet gje 1500 arbeidsplassar fordelt på to store industrianlegg, som kan
plasserast der det er mykje tilgjengeleg
arbeidskraft.
- På sikt er me ikkje i tvil om at desse
kraftverka kan bli meir enn konkurransedyktige med vindkraft når det kjem
til kostnader i høve til energiproduksjonen. Dessutan har denne teknologien
eit enormt eksportpotensial, seier Svein
Henriksen.
Vindkraft i
Nord-Noreg
• Fire anlegg i drift i dag. To i
kommersiell drift, eit i Lebesby
og eitt i Måsøy kommune. Totalt
årleg produksjon av vindkraft i
Nord-Noreg i dag: 0,25 Twh.
• Ytterlegare fire prosjekt har konsesjon for bygging, men er endå
ikkje bygt ut.
• 14 prosjekt har søkt konsesjon,
men har ikkje fått svar.
• Om alle 22 prosjekta vert bygd
ut, vil energiproduksjonen bli
omlag 6,2 Twh/år
• I tillegg er det sendt melding for
ytterlegare 22 prosjekt. Desse
ventar på å få søkja konsesjon.
Den samla energiproduksjonen
frå desse 22 prosjekta vil bli 13,5
Twh/år.
Kjelde: Nordby, Kaja: Vindkraft i Nord-Norge, Zero,
2009.
13
Portrett
Mads Gilbert
Foto: Torbein Kvil Gamst
fortelleren
Mads Gilbert
14
«Jeg har vært konsekvent i 35 år og folk vet hvor jeg står»
Permen er full av
tettskrevne sider som
snart går i trykken.
Mads Gilbert skal rive
våre hjerter i stykker
med fortellingen om
Gaza. Dette er den mest
ekstreme i et liv full av
uvanlige fortellinger.
Jeg har tilbrakt de første 10 minuttene
av vårt møte med å småspringe to meter
bak Mads Gilbert gjennom gangene
på Universitetssykehuset Nord-Norge
sykehuset. Han har hilst på alle. Innimellom har han opplyst meg om at han har
snakket med Al Jazeera senest i går og
skal på CNN eller en annen gigantkanal i
morgen. Og ja, han har googla meg. «Seff
har jeg googla deg». Her leker vi ikke
skole, Gilbert kan mediehåndtering.
På kontoret åpner Gilbert brev, ber
arbeidskolleger på sjøørretfiske på
Dåvøya – paradiset i havgapet hvor han
drar for å koble av – og tar imot artikler
som skal publiseres. Alt mens han roper
shukran («takk» på arabisk) og kako ste?
(«hvordan går det?» på mitt morsmål) til
forbipasserende.
Og så snakker han som en tykje (hans
ord), og det er vanskelig å avbryte han.
Heldigvis er Gilbert en mann som setter
pris på en god fortelling, og jeg har tatt
med meg en som jeg har hørt fra en av
hans studenter.
Fortellinga om de seksten
De ser de seksten kistene. Noen av dem
husker lite og noen husker godt. Men alle
ser kistene dekket med Norges flagg, og
de ser Kong Olav gjøre honnør. Det er
stille i rommet. Mads Gilbert forteller om
de seksten, om fåfengte forsøk på å gjøre
ugjort skaden etter raset.
Da han begynner å gjengi Kongens ord
på minnehøytiden blir stemmen hans
tykk, men kontrollert. Og han forteller
om Kongen. De ser han, gamle Kong Olav
som om noen få år skal få minneord lest
opp over sin egen kiste, stå i vinterkulden
i 1986. Han er sliten og i sorg og ordene
faller tungt.
Navn: Mads Gilbert
Alder: 62
Yrke: Lege og professor
Det er seksten kister på rad foran han, og
Kongen er liten og tragedien er stor.
Mads Gilbert forteller, og det er stille i auditoriet. Ingen ser på hverandre, men de
som tør høre etter, hører at naboen sitter
urolig i stolen, at han bak stille tørker tårene, at hun foran snufser. De hører etter,
de kjenner på sorgen som kommer av å
ikke klare å redde et liv, seksten liv. De er
på tur til å vokse opp. Og de skal bli leger.
– Jøss, nå ble jeg tykk i stemmen igjen.
Det var kjempesterkt. Det er noen år
siden jeg fortalte om Vassdalen. Han har
tatt av seg brillene og sitter endelig i ro.
Under en NATO-øvelse 5. mars 1986
omkom 16 soldater i et snøskred i
Vassdalen. Mads Gilbert var på stedet og
ledet den medisinske innsatsen i skredområdet.
– Der ser du: Den gode fortellinga fortalt
med følelser, den sitter så uendelig mye
lenger enn en million skoleflinke power
points som flerrer over tavla som en
snøstorm av kurver og grafer.
Gilbert mener at en god historie setter
noe i bevegelse i alle som lytter, også
studentene.
– Kanskje vil de da som doktorer se også
følelsesmessige behov hos pasienten, se
resurssene hos familiene. Dette står ikke
i motsetning til det vitenskapelige, tvert
imot. Det som gjør vitenskap utilgjengelig er at man pakker det inn i arroganse
for å kompensere for sin egen usikkerhet,
holde avstand eller beholde en maktposisjon.
Anskueliggjør ikke denne fortellinga også
den maktesløsheta man kan møte som
lege?
– Jo, det er klart. Men denne fortellinga
formidler vel så mye medisinens grenser.
Selv vi mest ekstreme akuttmedisinere
er ikke herrer over liv og død. Og det er
heller ikke målet. Gilbert er opptatt av at
studenter lærer at det også er grenser for
hvor langt de skal strekke sin skyldfølelse.
– Vi doktorer er rekruttert fra en spesiell
personlighetstype som er preget av
lydighet, oppofrelse, streng oppdragelse,
forventningsfulle foreldre og betydelige
narsissistiske forstyrrelser, forteller Gilbert med noe som kan være et innsiktsfullt smil.
15
ut. Det er de som bor i distriktene som
skaper maten vår. Hva i svarten skal folk
i byene leve av hvis vi ikke har noen som
er villig til å bo i distriktene og produsere mat? Skal vi bare gå på møter og ete
penger?
Liker du å være i opposisjon?
– Nei, ikke nødvendigvis. Men jeg står
for kollektive løsninger og sloss mot
løsninger som samler rikdom og makt på
få hender. For meg går det et dypt skille
mellom egoisme og fellesskap.
Mads Gilbert er ikke lydig, men han sier
at han er lojal i forhold til de demokratiske beslutningene som tas på sykehuset.
Fortellinga om Anna
Lydighet er kanskje ikke det attributtet
som passer best til Mads Gilbert (mer
om dette senere). Ekstrem akuttmedisiner er han derimot i aller høyeste grad.
– Den 20. mai feiret vi tiårsdagen for
gjenopplivingen av Anna.
Gilbert spretter opp og gir meg Lancet
– artikkelen som gjorde Annas gjenoppliving verdenskjent.
Medisinstudenten var på skitur utenfor
Narvik med to venner da hun gikk gjennom isen med hodet først. Vennene klarte å holde fast i henne, mens kroppstemperaturen sank til umulige 13,7 grader.
Hun var klinisk død. Gilbert forteller om
en kombinasjon av teamarbeid, kunnskap, erfaring, instinkt og fandenivoldskhet som førte Anna tilbake til livet.
Nå er hun i rekordboka, og hun er lege
på UNN. En perfekt ulykke, skrev Der
Spiegel.
– Det er ikke nok å overleve, man skal
også ha et meningsfylt liv. Vi må ikke
drive medisinen inn i en amoralsk
absurditet der vi gjenoppliver folk til en
meningsløs livskvalitet. Det er et moralsk
tankekors at rehabilitering og langsiktig
oppfølging er noe av det som ryker først
når det skal spares penger.
16
– Anna har betalt tilbake til samfunnet,
og vel så det, men det visste vi ikke da
vi startet gjenopplivinga. Du får ikke
private sykehus til å drive så omfattende
og kostbar gjenoppliving som dette, som
man ikke vet om vil lykkes. Privatisering
er søppel, sier Gilbert og gjør Annas
skjebne til nok et argument for et sterkt
offentlig helsevesen.
Fortellinga om opposisjon
Det er politikk i alle Gilberts fortellinger. Og han er skråsikker på at man
ikke kan skille politikk og medisin. Han
snakker om statsmaskineriet som svikter
enkeltmennesket og om legens plikt til å
kjempe for de som ikke kan kjempe selv.
Blikket mitt vandrer opp på et skilt på
hyllen vis a vis: «Hvis dere oppførte dere
skikkelig så hadde vi ikke hatt behov for
kommunisme».
Gilbert var en av motmeldingslegene
som kjempet mot sykehusreformen av
2001 som gjorde sykehusene til statlige
foretak. –Alle våre spådommer har gått i
oppfyllelse, sier Gilbert. Han er forarget
over at produksjonsbegreper har funnet
veien inn på sykehuset. Og han gremmes
over nedleggelse av ambulansestasjonene
i distriktene.
– Det er helt katastrofalt. Ambulansetjenesten bidrar til at forskjellene i helsetilbudet mellom distrikt og by jevnes
– Her må jeg også kjenne mitt ansvar
som leder. Men jeg bruker alle midler
innenfor demokratiets rammer til å slåss
for det jeg mener er rett. Lojalitet står
ikke i motsetning til ytringsfrihet.
Fortellinga fra grønnsaksmarkedet
Det er takket være hans heftige bruk av
ytringsfriheten at hele Norge nylig fikk
ta del i den mest ekstreme fortellinga i
Mads Gilberts liv. Den foregår dessverre
fortsatt på et par små striper med land
i Midtøsten. I årevis har solidaritetsarbeidere forsøkt å få opinionen til å
vende i palestinernes favør. Men det siste
angrepet på Gaza og en desperat SMSfortelling fikk begeret til å renne over.
De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80
skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa.
Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn, gravid kvinne. Jeg har
aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi
tanks. Fortell videre, send det videre, rop
videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi
lever i historieboka nå, alle!
Alle medier skulle ha tak i han og hans
kollega Erik Fosse – de hvite, vestlige
stemmer fra Gaza. Gilbert var ikke redd
for å rope høyt for å bli hørt, men er
likevel betenkt over at man ikke hørte
på hundrevis av palestinske journalister
som var i Gaza.
Portrett
I alle Norges byer veltet menneskemassene ut på gatene i tusentall for å vise sin
støtte til palestinerne.
– Alle bortsett fra Siv Jensen. Heldigvis.
Heldigvis?
– Hun valgte å vise solidaritet med Israel.
Og det er helt greit. Vi ville selvfølgelig
behandlet enhver israelsk soldat med
samme etikk og standard som vi behandlet palestinerne. Mens vi dro til Gaza og
valgte palestinernes side, gråt hun sine
tårer i Ashkelon. Helt greit, men hun må
respektere at noen har andre sympatier.
Hvordan kan man finne en løsning på
situasjonen i Midtøsten?
– Det er ikke så komplisert. Problemet er
den israelske okkupasjonen av Palestina.
Der er jeg enig med Hamas, selv om jeg
ikke støtter Hamas eller Fatah. Jeg støtter
det palestinske folket. De er utsatt for
folkemord og krigsforbrytelser, og ser
Vestens dobbeltmoral som tillater Israels
overgrep i tiår etter tiår. Det er ingen folk
i hele verden som vil leve ufrie liv som
okkupert, det hadde ikke vi heller gjort.
Gilbert slår neven i bordet.
President Obamas standpunkt om en
tostatsløsning, med et delt Jerusalem og
stans i de israelske bosetningene mener
Gilbert kan føre til det radikale vendepunktet regionen trenger.
– Men palestinerne må ha rett til å vende
hjem, også flyktningene og diasporaen!
Du har et uvanlig, sterkt engasjement? Er
du individualist?
– Overhodet ikke! Team er tingen. Ingen
kan forandre verden alene. Men av og til
må noen stikke nesa frem, og det er jeg
ikke redd for. Og der er jeg pragmatisk
og kynisk på hvordan jeg bruker media
som megafon.
Snakker man i overskrifter kommer også
kontroversene. Hans uttalelser etter 11.
september har fulgt ham i årevis.
– Jeg har aldri forsvart terror mot sivile,
for svarte! Men jeg prøvde å få folk til å
forstå hvorfor det skjer. En selvmordsbomber er et uttrykk for en dyp desperasjon som man selvsagt må fordømme,
men også prøve å forstå.
Klarer du å se nyansene, eller er alt bare
svart/hvitt?
– Klart jeg ser nyansene. Jeg håper at jeg
ikke er dogmatiker. For eksempel skriver
vi i boka også om opposisjonen i Israel
og motstanden som finnes blant mange
jøder mot det som skjer i Gaza. Det er
livsfarlig å demonisere israelerne og
jødene, akkurat som det er feil å demonisere palestinerne. Det er de politiske
lederne og staten Israel som er skyldig.
Midøstenfortellinga til Gilbert startet
faktisk med at han nesten havnet i kibbutz i 1967 fordi han ville støtte Israel
under seksdagerskrigen. Ebba Wergeland, også hun lege og aktiv palestinavenn, overbeviste han til å bytte side.
Du har blitt kalt for propagandist av
blant annet Siv Jensen. Tror du at engasjementet ditt går på troverdigheten løs?
- Nei! Jeg tror folk ser på summen av det
man gjør og det blir til syvende og sist
det man dømmes etter. Jeg har vært konsekvent i 35 år og folk vet hvor jeg står.
For høyresiden er jeg nok en plagsom
propagandist. I likhet med det de selv er.
Epilog
Igjen småløper vi i gangene, Gilbert synger på noe av full hals og diskuterer kamerautstyr med fotografen. Jeg kommer
på at jeg ikke har fått stilt det spørsmålet
jeg kom for å stille.
Hva er drivkraften din?
- Eventyrlyst, brennende politisk og faglig engasjement og så vil jeg sove godt
om natta.
Fra Shifa-sykehuset i Gaza januar 2009. Foto: NORWAC
Fortellinga om nyanser
Jeg ser rundt på kontorets vegger, som er
et tettpakket arkiv over alle fortellingene
vi ikke får plass til her: Mineskadesenter,
barfotleger, en bok om førstehjelp for
norsk ungdom. Og han hopper mellom
fortellingene, lar seg lede av bildene –
det er utropstegn i alle setningene. Nå
snakker han tamilenes sak «Singalesere
har lært av Israel. De bomber og sulter
ut sivilbefolkningen, slipper ikke pressen
inn og nekter humanitære organisasjoner fritt leide i Tamil Eelam!» – alltid på
barrikadene.
17
Institutt for informatikk har utviklet en skjerm stor som en vegg. Den
lar førsteamanuensis John Markus Bjørndalen forholde seg til operasangerinne Lise Granden Berg som om hun var i rommet. Foreløpig står
hun stille, men målet er direkteoverføring. Foto: Thoralf Fagertun
Duett på nett
18
Aktuelt
Tekst: Thoralf Fagertun
En operaduett: To
mektige stemmer
synger om kjærlighet
og død. Det er intenst,
det er sterke følelser.
Men disse sangerne
befinner seg ikke på
samme scene. De er
ikke en gang i samme
by.
Faktisk står den ene sangeren i New
York, mens den andre lar sin vibrato
gjalle fra Tromsø. Noen av musikerne i
orkesteret akkompagnerer fra Sydney,
andre fra London. Publikum sitter ved
en av scenene eller hvor som helst i verden og følger med via dataskjermen sin.
Ved å forene opera og teknologi vil professor Niels Windfeld Lund lage verdens
mest storslåtte forestilling. Du har aldri
opplevd opera på denne måten før. Velkommen til en helt ny kunstart.
Å skape noe nytt
Dette er historien om et høyst uvanlig forskningsprosjekt, som forener
dokumentasjonsvitenskap, operasang
og informasjonsteknologi. Prosjektet,
som kalles Verdione, involverer mange
forskere i mange land. Vi begynner
likevel vår beretning i Tromsø sentrum,
på biblioteket. Det er lunsjtid og litterær
matpakke. Folk har kommet for å spise
skivene sine, mens de hører på Niels
Windfeld Lund. Han er professor i dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i
Tromsø. Windfeld Lund og er her for å
snakke om opera.
– Opera ble til fordi noen ønsket å skape
noe nytt, en ny kunstart, forklarer professoren og tar oss med tilbake til 1500-tallets Italia, til Firenze, operaens fødested.
Fra en World Opera-prøve i Struer, Danmark: Niels Muus dirigerer, Jan Ole Christiansen er pianist, Lars Fosser (med
ryggen til) synger duett med Jessica Harrison, som er med på storskjerm fra New York. Foto: Otto Anshus
– Der fantes det en gruppe som kalte
seg «Camerata». Gruppen som besto av
musikere, filosofer og naturforskere som
eksperimenterte med nye kunstformer.
De utviklet blant annet det vi i dag kaller for opera, ved å prøve seg frem med
forskjellige måter å kombinere bilder, lyd
og bevegelse på en scene.
Fruktbar kominasjon
Noen uker senere har jeg Windfeld Lund
på tomannshånd. Vi er på Musikkonservatoriet. Han forteller om bakgrunnen
for prosjektet Verdione.
– Telemedisin, sier Winfeld Lund.
– Jeg er involvert i et prosjekt ved Tromsø Telemedicine Laboratory, et såkalt
Senter for forskningsbasert innovasjon.
Vi lager elektroniske pasientjournaler.
Disse journalene er vesensforskjellige
fra dagens papirjournaler. Elektroniske
journaler kan inneholde informasjon
som hjertelyd og røntgenbilder.
De nye journalene er et resultat av
overbevisningen om at det kan lønne seg
å kombinere ulike fagfelt. Å eksperimentere – er det ikke det som er forskning?
Windfeld Lund ønsket å overføre tankegangen til opera. I 2005 reiste han til
University of California, Berkeley for å
drive på med eksperimentell dokumentanalyse.
– Jeg hentet frem en libretto jeg hadde
hatt liggende i mange år. Den handler
om en dansk kjøpmann som levde for
200 år siden. Hans høyeste ønske var å
kunne fly, så han konstruerte vinger til
seg selv. Kjøpmannen er forresten en
fjern slektning av meg, forteller Windfeld
Lund.
Mediet er avgjørende
Det lages opera av librettoen, en opera
som er eksperimentell i verdensmusikalsk forstand. Windfeld Lund engasjerte
fire komponister som lagde musikk til
hver sin akt. Variasjonen var stor, fra
kinesisk antikk til amerikansk jazz.
– Jeg ville vise hvordan den samme
historien kunne fortelles på mange
måter. Mediet er avgjørende for hvordan
historien kommer til uttrykk. Slik sett er
det ingen forskjell på opera og pasientjournaler. Måten journalene er bygd opp
på er avgjørende for hvordan pasienten
blir behandlet, sier professoren.
19
Aktuelt
Teknologien må la operasangerne mane frem like sterke følelser som Ingebjørg Kosmo
(som Carmen) og Aleksandrs Antonenko (som Don José) viser her. Foto: Erik Berg, Den
Norske Opera & Ballett 2009
I 2006 ble første akt av operaen oppført under en workshop ved Berkeley.
Hovedrollen ble sunget av en tenor fra
Malmö, de øvrige sangerne og musikerne
var fra Tromsø, San Francisco og Torino.
Windfeld Lund dro tilbake til Norge med
inspirasjon, kontakter og et helt nytt
konsept: World Opera.
– The International World Opera er en
organisasjon som består av teknologiforskere og kunstnere, som er gjensidig
avhengig av hverandre. Målet er å lage
ny kunst, ved hjelp av ny teknologi, altså
World Opera, forteller Windfeld Lund.
Teori vs praksis
I Tromsø var ikke alle like begeistret for
World Opera. Windfeld Lund: – Innenfor humaniora er man ikke vant til å drive på med praktiske eksperimenter, tvert
imot, man har gjennom kunstkritikk de
siste 100 årene utviklet en tradisjon for
20
å skille klart mellom kunstfortolkning
og selve den praktiske utformingen og
utøvelsen av kunsten.
Han setter seg godt til rette i kantinestolen på Musikkonservatoriet. Her er klimaet annerledes. Her utøves det kunst.
– Jeg skrev til en kollega på Stanford
University. Han var interessert. Siden tok
vi kontakt med teknologilaber, operahus
og operautdanninger flere steder i verden, i Skandinavia og i Canada og USA.
Folk så potensialet i ideen.
Et kryptisk risikoprosjekt
Windfeld Lund vant frem. I mars 2008
bevilget Norges forskningsråd (NFR) 24
millioner kroner til prosjektet «Virtually
Enhanced Real-life synchronizeD Interaction – ON the Edge», mest kjent gjennom kortformen Verdione. Prosjektet
er nært knyttet til World Opera og skal
forsøke å løse de tekniske utfordringene
den nye kunstarten møter.
I likhet med World Opera er Verdione
et samarbeid mellom ulike fagområder.
Både de involverte forskerne og NFR
innrømmer: Verdione er et risikoprosjekt. Det finnes ingen garanti for å
lykkes.
Institutt for informatikk, Universitetet i Tromsø:
Jeg treffer instituttleder Tore Larsen og
førsteamanuensis John Markus Bjørndalen. Sammen med professor Otto J.
Anshus (tilknyttet samme institutt),
forskere hos Telenor og ved Universitetet
i Oslo, har de ansvaret for å fremskaffe
teknologi som lar operasangere, orkestre
og publikum være en del av den samme
forestillingen uten å befinne seg på
samme sted.
– Kommunikasjonen mellom de ulike
aktørene må skje over nettet. Men nettet brukes til alt mulig, så av hensyn til
sikkerhet er all informasjon som sendes
over internett kryptert. Krypteringen
lager forsinkelser, forklarer Larsen.
Og her ligger hovedproblemet. Hvordan
blir konsertopplevelsen hvis stemmen
fra San Fransisco er to sekunder forsinket, fiolinlyden fra Sydney tre sekunder
forsinket og klaveret i København seks
sekunder forsinket? Operaen vil da fremstå som støy.
– Koordinering er åpenbart et nøkkelproblem. Det er ikke mulig å hindre
forsinkelse totalt, men vi må redusere
problemet så mye som mulig, sier Bjørndalen.
Inspireres av dataspill
IT-forskerne er vant til å koordinere ting
i tid. Bilen du kjører inneholder mengder av teknologi som kan være relevant
for Verdione-prosjektet, det gjør også
kampflyet du ser på TV. En annen naturlig inspirasjonskilde er MMORPG-spill
(massively multiplayer online roleplaying game). World of Warcraft er den
mest kjente representanten for denne
genren.
– Her kan spillere over hele kloden spille
mot hverandre samtidig. Teknologien er
ikke god nok for operaforestillinger, men
det er et startpunkt, mener Bjørndalen.
Siden teknologien ikke kan kurere nettet
for forsinkelse, krever Verdione-prosjektet at teknologien integreres i kunstverket. Larsen rygger ikke tilbake for en slik
raseblanding.
– Komponistene vil bli nødt til å ta
hensyn til forsinkelse i utformingen
av kunstverket, de må lage verkene på
en slik måte at de ikke er så følsomme
for forsinkelse. Det er ikke noe kontroversielt i at teknologien blir en del av
kunsten, tvert i mot, teknologi og kunst
hører sammen; film er teknologi og det
finnes en rekke kunstinstallasjoner som
inneholder video eller annen teknologi,
påpeker instituttlederen.
En helt ny kunstart
Men hva blir resultatet når man blander splitter ny informasjonsteknologi
med opera? Jeg spør viseforstander ved
Operaakademiet i København, Kim von
Binzer, som også er styreleder for The
International World Opera. Akademiet
vil la sine sangere være prøvekaniner for
World Opera og Verdione, og von Binzer
tror prosjektene kan føre operagenren i
en ny retning.
– Dette kan være starten på en helt ny
kunstart. Det vil fremdeles være snakk
om opera, om tradisjonell bruk av stemmer og instrumenter, og om en dramatisk handling som uttrykkes blant annet
gjennom musikk og sang. Men det vil
ha helt nye dimensjoner og et helt nytt
aspekt i måten å kommunisere på, sier
von Binzer.
– Det å kommunisere over så lange avstander kan gi en uhyre nærhet. Å være
så å si i samme stue som mennesker som
befinner seg tusener av kilometer unna,
gir en opplevelse som ikke kan sammenlignes med noe vi tidligere har prøvd.
Opera snakker til følelser i mennesker –
og jeg tror at dette mediet kan forsterke
og utvide det følelsesbombardementet
som er operakunstens essens.
Krever egne verk
Operasangere er vant til å forholde seg
til medspillere som de kan ta og føle på,
om de ønsker det. I den nye kunstarten
vil det være umulig. Hva krever det av
sangerne? Von Binzer:
– Det å kommunisere med medspillere
og publikum via skjermer og kabler er
ganske annerledes enn å befinne seg i det
samme fysiske rommet. Det er nok en av
de største utfordringene de kunstneriske
medarbeiderne vil bli stilt overfor.
– Av samme grunn tror jeg at det er av
avgjørende betydning at vi gjør det klart
at dette ikke er snakk om tradisjonell
opera, som bare overføres via internett
over store avstander til skjermer andre
steder, men at vi kunstnerisk må arbeide
med avstanden som et sentralt element i
det aktuelle verket og i hele den dramatiske oppbygningen av produksjonen.
I følge Von Binzer kan vi ikke bare overføre Tosca, La Bohème, Figaros Bryllup
eller andre operaer til den nye formen
for operaforestilling.
– Det ville ikke gi mening og vil bare
resultere i en presentasjon av de tekniske
hjelpemidlenes muligheter, noe som er
imponerende, men uten reell kunstnerisk verdi. Det skal skrives egne verk
til denne spesielle formen for opera,
verk hvis kunstneriske idé bygger på de
fysiske avstandene og kommunikasjonen
via de nye mediene, sier han.
Verdens mest storslåtte forestilling
Det første verket skapt etter de prinsippene Von Binzer beskriver, er under
produksjon. Operaen er basert på Ludvig
Holbergs roman Nils Klims reise til den
underjordiske verden og hvis alt går etter planen kan den oppfylle en av Niels
Windfeld Lunds barndomsdrømmer.
– Arkitekter liker å skape flotte bygninger, jeg liker å skape flotte forestillinger, det har jeg gjort siden jeg var
barn. Opera utgjør de mest storslåtte
forestillingene du kan tenke deg, opera
kombinerer ballett, musikk, sang, scenografi, billedkunst, det er stort sett ingen
kunstarter som ikke kan presses inn i en
opera, sier professoren.
21
Tema: Nordområdene
Foto: R. A. Johansen
22
polarheltenes nye
ansikt
Nordområdene er i fokus. Siden 2005 har vi vært «Norges viktigste
strategiske satsingsområde». Men nordområdenes mange ansikter har
fascinert forskere i hundrevis av år.
Noen av ansiktene er skjeggete og værbitte. De sitter på kroppene til
polarheltene våre. Andre ansikter er rosa og har øynene på stilk. De
tilhører organismer på havbunnen, de nye polarheltene som kan redde
menneskeliv. Satellitter og ubemannede forskningsfly har kanskje ikke
ansikter, men de har øyne som ser godt og kan følge med de enorme
områdene som ligger under norsk herredømme. For hvordan har det seg
egentlig at 7/8 av Norge befinner seg i havet?
Kunnskap er navet i nordområdesatsingen. Hvordan denne kunnskapen blir
til, er sentrum for oppmerksomheten i dette nummeret av Labyrint.
23
Tema: Nordområdene
Med blikket mot
Nord
Rektor ved Universitetet i Tromsø Jarle Aarbakke og utenriksminister Jonas Gahr Støre er veldig enige i at nordområdene bør satses på. Foto: Kaja Baardsen
Oppmerksomheten
er kanskje ny, men
det er lenge siden
nordområdene ble
viktige.
«Nordområdene er Norges viktigste
strategiske satsingsområde» erklærte
den norske regjeringen i slutten av 2005.
Det markerte starten på en ny æra for
24
folk i nord. Fra å ha levd våre liv nokså
skjermet fra nasjonal og global oppmerksomhet, befant vi oss nå i sentrum av
begivenhetene.
I mars 2009 gjentok regjeringen sin påstand da de la fram strategidokumentet
Nye byggesteiner i nord: «Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde». Lille Tromsø rant over av
statsråder som alle fortalte hvor enorm
betydning Nordområdene har for Norge
generelt og for Nord-Norge spesielt.
Hvordan ble nordområdene så viktige?
I emning lenge
Skiftet fra strategisk periferi til sentrum
overrasket mange, men ikke Universitetet i Tromsøs rektor Jarle Aarbakke. Han
hadde ventet på det lenge.
Bondevik II-regjeringen nedsatte et offentlig utvalg ledet av polarekspert og daværende direktør ved Norsk Polarinstitutt Olav Orheim, som skulle gjennomgå
nordområdenes situasjon etter opphøret
av den kalde krigen. Orheim-utvalget
kalte sin rapport fra 2003 «Mot nord!»,
forteller Aarbakke.
«Mot nord!» anbefalte på det sterkeste
at Norge etablerte en eksplisitt nordområdestrategi, med fokus på kompetanseutvikling og internasjonalt samarbeid:
«Nordområdene er mulighetenes land.
Utvinning og transport av energiressurser i Barentshavet ventes å utvikle
seg til en dominerende faktor både i
politisk, næringsmessig og miljømessig
perspektiv for Norge. Det er påvist store
petroleumsressurser i nordområdene,
og ytterligere funn ventes» heter det i
rapporten.
gens nordområdesatsing og introdusere
et nytt perspektiv på nordområdene, et
perspektiv som plasserte nordområdene
i sentrum.
– Om Norge er mulighetens samfunn,
så er det nordlige Norge mulighetenes
landsdel. Det er inspirasjonen bak mitt
foredrag her i ettermiddag. Skal vi lykkes, så må vi greie å trekke sammen, i
hele landet. I juni sa Nelson Mandela
til konsertpublikum i Tromsø at alle
her kan kalle seg afrikanere. Det er det
perspektiv over. Da kan vi samtidig alle
her samles i fokus på nordområdene,
enten vi kommer fra Majorstua eller
Kvænangen.
– Orheim-utvalget trakk i gang nordområdedebatten, forteller Aaarbakke.
Jarle Aarbakke likte talen og stilte seg til
disposisjon for regjeringen.
I 2005 la Bondevik II-regjeringen fram
en stortingsmelding om nordområdepolitikk. Samme år gikk den rødgrønne
regjeringen til valg med nordområdene
sentralt på sin politiske agenda.
– Jeg erklærte der og da at vi er mange
og at vi ville påta oss ethvert nasjonalt
oppdrag som fokuserte på nordområdene. De tok meg på ordet, og noen dager
senere fikk jeg en telefon fra utenriksministeren, forteller Aarbakke.
Tiden var moden
Hvorfor gjorde de det? Utenriksminister
Jonas Gahr Støre kjenner svaret bedre
enn de fleste.
– Fordi tiden var moden. Arbeiderpartiet
hadde lenge ønsket en helhetlig nordområdepolitikk. Det ble gjort veldig mye
nyskapende arbeid på 90-tallet, blant annet samarbeidet med Russland, men de
siste 10 årene hadde det vært stillstand,
sier Gahr Støre til Labyrint.
– Regjeringen Bondevik la riktig nok
frem en nordområdemelding helt på
slutten av sin Stortingsperiode, men det
var en havmelding. Vi ønsket å sette et
bredt nordområdefokus. Menneskene
lever sine liv på land, understreker han.
Tok Aarbakke på ordet
1. desember 2005 gikk Gahr Støre på
talerstolen i Auditorium 1, Universitetet
i Tromsø. Han skulle presentere regjerin-
Kunnskap er navet
Fra 1. januar 2006 til 31. desember 2007
ledet Aarbakke Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene. Utvalgets
oppdrag var å definere konkrete oppgaver for regjeringens nordområdesatsing.
I sin sluttrapport skriver ekspertutvalget:
«Ekspertutvalget ser kunnskap som et
helt sentralt verktøy i den videre utviklingen av nordområdene, og har vektlagt
betydningen av samspillet mellom forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert
kunnskap og kultur».
Regjeringen tok utvalgets anbefalinger
på alvor og Universitetet i Tromsø får en
enda tydeligere rolle som kunnskapsmotor i nordområdene.
læreanstalt i Nord-Norge, kunnskaper
skapes i hele landet, påpeker Jonas Gahr
Støre.
– UiT er en sentral aktør. Vi ligger sentralt til og besitter en unik nordområdekompetanse. Vi har drevet med nordområdeforskning siden UiT ble etablert.
Det er svært gledelig at det de siste år er
kommet et betydelig nasjonalt politisk
trykk med en overbygging formet av
utenrikspolitikk og innenrikspolitikk,
mener Aarbakke.
Tidlig krøkes
Den politiske nordområdesatsingen
begynte ikke med den rødgrønne regjeringen og vil ikke opphøre om det blir et
maktskifte i Norge. Derfor kan Aarbakke
trygt gi UiT et enda sterkere nordområdepreg i fremtiden.
– Vi utvikler en ny generasjon ungdommer med nordområdeekspertise. UiT vil
bli et nav i utviklingen av nordområdene.
Vi skal utvikle relevant kompetanse for
næringsliv og forskningsinstitusjoner,
sier rektoren, som med stor tilfredshet
ser at videregående skoler i landsdelen er
i ferd med å utvikle nordområderelatert
undervisning.
– Elever vil komme ut av videregående
skole med spesielt gode forutsetninger
for å bidra til utviklingen av nordområdene.
– Målet for oss er å skape arbeid, verdiskapning og satse på miljø og kultur i
nord. Nordområdesatsingen er ikke en
satsing som kan fordeles på ett budsjett,
det er et generasjonsprosjekt. Det er det
tverrpolitisk enighet om, forsikrer Gahr
Støre.
– Når det gjelder kunnskap og forskning
er det veldig viktig å styrke kunnskapsmiljøene i nord. Samtidig er det viktig å
understreke at vi ikke bare skal styrke en
25
Tema: Nordområdene
Epimeria loricata. Foto: MarBank/
R. A. Johansen
De nye
polarheltene
Hvis du trodde Børge
Ousland var barsk,
har du ikke møtt
organismene som lever
på havbunnen utenfor
Svalbard.
Norskehavet og Barentshavet. Kalde og
gufne steder på overflaten, desto mer
krevende på havbunnen. Her holder de
til; verdens tøffeste organismer, de nye
polarheltene.
Et liv helt ned mot frysepunktet gjør at
organismene må jobbe mye hardere for
å overleve. Hvert protein i disse organismene er 50-500 ganger mer aktiv enn
tilsvarende proteiner lenger sør, forteller
Trond Jørgensen, professor ved Universitetet i Tromsø og direktør for MabCent.
26
MabCent er et senter for forskningsdrevet innovasjon. Her legges heltene under
mikroskopet og forskerne leter etter de
kjemiske forbindelsene, molekylene, som
gjør at organismene mestrer de ekstreme
forholdene på ishavsbunnen. Molekylene
er meget verdifulle, og noen av dem skal
bli virkestoffer i fremtidens medisiner.
– Blir du syk om ti år, kan det utmerket
godt være molekyler fra nord som hjelper deg å bli frisk, sier Jørgensen.
Mer potent enn søringer
Marin bioprospektering er i ferd med
å bli et velkjent begrep. Det beskriver
prosessen med å hente ut kjemiske
forbindelser fra organismer i havet. Forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø
har i over 25 år studert blant annet enzymer fra kuldetilpassede organismer og
utviklet en unik kompetanse på området.
– Biokjemien hos disse organismene ser
noe annerledes ut enn hos tilsvarende
organismer i varmere strøk. Organismene som fungerer ned mot frysepunktet,
produserer molekyler som generelt er
meget potente. Mange av disse organismene har utviklet seg gjennom 600-700
millioner år og tilpasset sin biokjemi
for å beskytte seg mot bakterier, virus
og rovdyr og for å kjempe til seg den
plassen på den steinen hvor de ønsker å
tilbringe sin tilværelse, sier Jørgensen.
– De organismene som finnes på
havbunnen utenfor Svalbard i dag, har
utviklet den rette overlevelsesstrategien.
Alle biologiske synteser er energiavhengige. Ved lave temperaturer går prosessene saktere. Derfor må de nordlige
organismene utvikle molekyler som er
potente nok til å gjennomføre prosessene selv ved lave temperaturer, samtidig
som de beskytter organismen mot fare.
De nordlige organismene må derfor forholde seg til et ekstra seleksjonsledd, en
ekstra ufordring, for å overleve, forklarer
Jørgensen og legger til:
– Jeg kan ikke bevise at det er derfor de
nordlige organismene er tøffere, men det
virker som en rimelig teori.
Kan kurere kreft
Det Jørgensen og hans kolleger kan
bevise, er at supermolekylene hemmer
bakterievekst og derfor kan brukes til
produksjon av antibiotika, de kan drepe
kreftceller og de hemmer betennelsesreaksjoner. I tillegg har noen av molekylene egenskaper som kan brukes til
industrielle formål.
Men hvor mange molekyler har egentlig
MabCent fått ferdigidentifisert og tatt
patent på? Foreløpig er det kun noen få,
men det kommer til å bli flere, allerede
i år. Og selv om havet er stort, finner
forskerne stadig nye molekyler som kan
vise seg å ha superheltkrefter.
– Det er som å lete etter nåla i høystakken, men vi leter med en viss hastighet og det finnes mange nåler i denne
høystakken, påpeker Jørgensen.
– Uendelige muligheter
Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen for
venter at marin bioprospektering skal gi NordNorge et løft.
Regjeringen vil etablere en nasjonal
satsing på marin bioprospektering,
heter det i Nye byggesteiner i nord,
regjeringens strategidokument for
nordområdesatsingen. Hva innebærer
det?
– Marin bioprospektering byr på
uendelige muligheter. Troen på at det
er et potensial for å legge til rette for
nye arbeidsplasser og verdiskaping
er hovedgrunnen for at regjeringen
nå arbeider med en egen strategi for
marin bioprospektering, sier Pedersen
til Labyrint.
– StatoilHydro har allerede funnet organismer dypt nede i borehullene som
kan bidra til at de kan utnytte oljereservoarene bedre, forteller hun.
Viktig rolle for Tromsø
Når regjeringen nå satser på marin
bioprospektering, vil Universitetet i
Tromsø og assosierte forskningsmiljø
spille en sentral rolle.
– Men det er en lang vei fra innhøsting
av organismer på 1000 meters dyp til
utvikling av kommersielle produkter.
Vi må derfor være realistiske i forhold
til hvor mange arbeidsplasser dette vil
generere på kort sikt. Det tar tid å etablere bedrifter. Forskningskompetanse,
kommersialiseringsevne og kapital
er kun noen av faktorene som må til,
påpeker hun.
– Regjeringen arbeider nå med en strategi for marin bioprospektering. Denne
skal være ferdig til høsten. Der vil vi
komme nærmere inn på hvilke virkemidler og strategisk grep regjeringen
mener må settes i verk for at Norge skal
kunne utnytte de mulighetene som
ligger i marin bioprospektering. Strategien vil være nasjonal og bygge på
de sterke miljøene som eksisterer ved
våre universiteter– og Tromsø vil ha en
viktig rolle, sier Pedersen og utdyper:
Bra for næringslivet
– Jeg har imidlertid tro på at en satsing
på marin bioprospektering er en
mulighet for Norge og Nord-Norge
spesielt. Det er allerede blitt etablert
en rekke bedrifter med utgangspunkt
i marine molekyler og organismer,
blant annet her i Tromsø. Jeg tror
også at dette er et område der våre
– Også den marine biobanken MarBank vil ha en sentral rolle, og Fiskeriog kystdepartementet har tidligere
varslet at vi vil bevilge ytterligere fem
millioner kroner til MarBank for å styrke
deres rolle som en nasjonal marin
biobank.
Marin bioprospektering ved
Marin bioprospektering kan defineres som leting
etter biomolekyler fra marine kilder, – søken etter
nye og unike bioaktive komponenter med potensial for kommersielle anvendelser.
Dypvannsamphipode Amathillopsis-spinigera. Foto:
MarBank/R. A. Johansen
eksisterende næringer vil dra nytte av
kunnskap fra marin bioprospektering,
sier Pedersen.
MarBank er en del av bioprospekteringsprogrammet som hører inn under Universitetet i Tromsø.
MarBanks oppgave er å samle inn, artsbestemme,
katalogisere og lagre marine organismer.
MabCent (The Marin Biocentre in Tromsø) er en
paraplyorganisasjon for det marin-bioteknologiske miljøet i Tromsø. Organisasjonen er en felles
kunnskapsbase, og koordinerer arbeidet med å
danne felles strategiske og teknologiske plattformer. MabCent fokuserer på marin bioteknologi
og bioprospektering, og konsentrerer seg spesielt
om stoffer med helsefremmende og immunstimulerende effekter.
Kilder: Norges forskningsråd, MabCent og Havforskningsinstituttet
27
Tema: Nordområdene
En kunstners bilde av ESAs satellitt Proba-2. På sikt
ønsker Norge at de nordiske landene skal samarbeide om
egne satellitter. Illustrasjon: ESA/P. Carril
Våker over
Nordområdene
Det er ikke enkelt å
holde oversikt over de
enorme områdene i
nord, men noen øyne
observerer bedre enn
andre.
28
Et skip går på grunn og et oljeflak truer
kysten. Hvilken retning tar det? Hvor i
flaket befinner den verste oljen seg, den
tykke og mest skadelige? Hvis flaket treffer land, hvor treffer det? Hvilke steder
er mest presserende å sende ryddemannskaper til?
Eller: Vi befinner oss på land et sted i
Nord-Norge. Det har snødd mye. Kanskje står kraftlinjene i fare for å bukke
under for snømassene. Hvordan undersøke linjene? Hvordan finne de svake
punktene før strømmen går?
Forskere ved NORUT og Universitetet i
Tromsø ønsker å besvare disse og mange
flere spørsmål med de to samme ordene:
Fjernteknologi og jordobservasjon. I
praksis:
– Med forbedret satellitteknologi og
ubemannede forskningsfly, sier Rune
Storvold, seniorforsker i NORUT.
Skarpt blikk fra høyden
Hvis finansieringen går i orden, skal forskningsprosjektet «Arctic Earth Observation and Surveillance Technologies»
starte opp til høsten. Prosjektet er et
samarbeid mellom en rekke nordnorske
(og enkelte internasjonale) aktører.
– Vi fokuserer på overvåkning ved hjelp
av satellitt og fly. Vi ønsker å utvikle teknologi som gir bedre overvåkningsmuligheter og som lar data fra satellitt og fly
utfylle hverandre på en bedre måte enn
i dag, sier Torbjørn Eltoft, professor ved
Institutt for fysikk og teknologi ved UiT.
I dag kan satellittbilder identifisere
gjenstander med en størrelse på 10 meter
eller mer. Ubemannede fly (UAV) kan
identifisere gjenstander på 10 centimeter. Forskerne ønsker å gi bildene enda
høyere oppløsning, slik at de kan løse
en rekke overvåkningsoppgaver. Både
satellitter og UAVer kan dessuten frakte
sensorer, som kan måle nær sagt hva det
skulle være.
– Teknologien har blitt mye bedre på få
år. Mulighetene er store og bruksområdene mange, sier Storvold.
Fra isfjell til gasslekkasjer
Prosjektet ønsker å svare på et behov
uttrykt av næringslivet i nord, et behov
for overvåkning. Skipsfart og petroleumsindustri er to av de mest åpenbare
målgruppene. I utredningen «Nordisk
samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk» skriver Thorvald Stoltenberg om
overvåkningsbehovet:
– Et satellittbasert system i nord som
både observerer og sikrer kommunikasjon, kan bli et viktig element av forvaltningen av økosystemene og fiskeriene i
havområdene. Det vil også være viktig
for å kunne følge skipstrafikken, deriblant den fremtidige skipstrafikken over
Polhavet.
Fordi Norge har så store ubebodde områder, kan ubemannede forskningsfly få boltre seg. – Det gjør oss verdensledende
innen UAV-teknologi, forteller Rune Storvold. Foto: NORUT
– Når det blir mindre is, blir det også
flere skip. De trenger å følge med på
hvor isfjell befinner seg og hvor havisen
beveger seg. Dessuten er det viktig å ha
mulighet til å kartlegge forurensing, i
forbindelse med ulykker i Norge eller
lenger øst, understreker Storvold.
Samarbeidet mellom satellitt og UAV
kommer til sin rett når det oppstår en
situasjon som krever oversyn over store
arealer, samtidig som det behøves analyser fra mindre deler av helheten. Skulle
det for eksempel skje en ulykke StatoilHydros anlegg på Melkøya, kan overvåkningssystemene til forskningsteamet
raskt kartlegge omfang, hvilke områder
som er verst rammet og på hvilken måte
de er rammet.
– Teknologien kan også brukes til å overvåke utviklingen av isbreer på Svalbard
og fastlandet eller finne ut hvilke skip
som til en hver tid befinner seg i norsk
økonomisk sone, foreslår Storvold.
Vil ha egen satellitt
Nord-Norge har de siste årene utviklet
høy kompetanse innen jordobservasjon og fjernteknologi. Institusjoner
som UiT og Høgskolen i Narvik sender
stadig flere kompetente fagfolk ut til et
næringsliv som tar imot, for eksempel:
Kongsberg Satellite Services, Kongsberg
Spacetec, NORUT og Norsk Polarinstitutt. Produktene selges til tunge aktører
som Eni Norge, ConocoPhillips, Statoil,
BG Group og Shell.
– Industrien etterspør kunnskap og da
er det viktig at forskermiljøet følger opp.
UiT er en viktig bidragsyter, blant annet
gjennom studier som masterprogrammet
i energi og miljø i nord, påpeker Eltoft.
Selv om den nordnorske miljøet er verdensledende innenfor sine fokusområder, må de fremdeles kjøpe tjenester fra
romfartsorganisasjoner som eier satellitter. På sikt ønsker Norge å samarbeide
med resten av Norden om egne satellitter. Thorvald Stoltenberg argumenterer
for at en slik investering på sikt kan
lønne seg økonomisk, men påpeker også:
– De nordiske landene kjøper i dag
primært kommunikasjonstjenester fra
satellitter i stasjonær bane rundt ekvator.
Slike satellitter gir ikke en tilfredsstillende dekning nord for 71 grader nord.
– Det er enighet om at dette er noe vi
trenger for å overvåke nordområdene på
en god måte. En nordisk satellitt vil kunne styres av og laste ned data til Tromsøbedriften KSAT, enten fra Tromsø eller
fra Svalbard, sier Storvold.
29
Tema: Nordområdene
den hellige
nasjonalmyten
Romanen Nansen og Johansen. Et vintereventyr kom ut i 2002. Klaus Rifbjerg
hadde skrevet en historie om Fridtjof
Nansen og Hjalmar Johansens ferd mot
Nordpolen på 1890-tallet. I stedet for
å fokusere på mennenes viljestyrke og
dramatiske kamp mot naturen, forteller
dansken om et erotisk forhold mellom de
to barskingene. Nansen og Johansen var
elskere, skriver Rifbjerg.
– Romanen vakte enorm oppstandelse
i Norge, forteller Silje Solheim Karlsen,
som er stipendiat ved Det humanistiske
fakultet, Universitetet i Tromsø. Hun
forsker på hvordan Rifbjergs roman ble
mottatt blant kritikere og publikum.
– Det ble debatter i radio og aviser. Både
litteraturkritikere og historikere gikk i
strupen på romanen. En lege rykket ut i
pressen og slo fast at forholdet mellom
mennene var umulig, fordi kjønnsdriften
stanser i ekstrem kulde.
Rifbjergs roman er en roman. Den gjør
ingen krav på å bli oppfattet som sannhet. Så hvorfor reagerte Norge så sterkt?
Den mandige helten
Solheim Karlsens forskningsprosjekt omhandler også boken Fram over Polhavet,
skrevet av Nansen selv i 1897. I denne
boken skildres ikke erotiske møter mellom mannfolk. Her skildres mannfolk.
Forsker Silje Solheim Karlsen med en førsteutgave
av Fridtjof Nansens Fram over Polhavet. Foto:
Thoralf Fagertun
Fridtjof Nansen, en av våre største nasjonalhelter,
hadde et erotisk forhold til Hjalmar Johansen. Det
måtte en danske til for å tenke tanken.
30
– Den klassiske polarhelten er en vel
innarbeidet mannsmyte, og representerer mannen som erobrer og oppdager.
Manndom og maskulinitet er altså
sentrale faktorer i vår oppfatning av polfarere og ishavsfarere, forklarer Solheim
Karlsen.
– Nansen bygger opp en myte om Norge
og nordmenn som stolte og staute oppdagere. Han er opptatt av norske menns
plikt til å utforske polare områder og
skriver seg selv inn i historien som en
moderne sagahelt, sier hun.
Behovet for å være
polarnasjon
Myten om den norske polarhelten har
slått kraftig rot i norsk selvfølelse. Derfor
ble det rabalder da Rifbjerg forkludret
det maskuline glansbildet.
– Han bryter ned en nasjonal helligdom.
Det er interessant, fordi det utfordrer
den kunnskapen vi som nordmenn har
om våre nasjonalhelter, påpeker Solheim
Karlsen.
Hun får støtte av Anka Ryall, førsteamanuensis i engelsk ved Universitetet
i Tromsø (UiT) og en av tre ledere av
forskningsprosjektet «Arktiske diskurser», som Solheim Karlsens prosjekt er
en del av.
– Vi har en tendens til å heroisere de
gamle polarheltene. Myten om dem
svarer på et behov vi har for å fremstille
Norge som en polarnasjon, og derfor
lever den videre også i dag, sier Ryall.
Forestillinger skapt av litteraturen
Arktiske diskurser er et stort prosjekt
som involverer forskere fra nesten samtlige litteraturfag ved UiT. Formålet har
vært å undersøke den arktiske litteraturen med utgangspunkt i et stort og
mangfoldig tekstmateriale som representerer ulike genrer, skrivemåter og
framstillingsformer, både skjønnlitterære
og dokumentariske.
– Vi har spurt oss: Hvilke bilder av det
nordlige skapes i litteraturen? Hvilke
oppfatninger er det som skapes og videreføres, og hvilke endres? forteller Ryall.
Dette trekket blir påfallende i postdoktor
Cathrine Theodorsens forskning. Hun
har tatt for seg både reiseskildringer og
romaner skrevet av den tyske forfatteren
Theodor Mügge (1806-1861).
– Både reiselitteraturen og romanene
skildrer samene, men det ser ut som om
genren bestemmer på hvilken måte de
skal skildres, sier Ryall.
– I romanene er samene romantisert og
framstår som opprørere mot kolonimakten Norge. I reiseskildringene beskrives
de bare som barbarer.
Sentrum for nordområdelitteratur
Theodorsen og Solheim Karlsen er bare
to av et tjuetalls forskere som har bidratt
til Arktiske diskurser. Prosjektet er nå
inne i en avslutningsfase, men Ryall og
hennes kolleger har oppdaget at den
arktiske litteraturen er atskillig mer omfattende og interessant enn først antatt.
I tillegg har forskerne ved UiT knyttet
kontakter med eksperter på det nordlige
og nordområdelitteratur over store deler
av verden.
– Vi har planer om å videreføre samarbeidet i en eller annen form, slik at
miljøet vi har bygd opp ikke går i oppløsning, understreker Ryall.
– Vår ambisjon er at Universitetet i
Tromsø skal være et sentrum også for
nordområdelitteratur, ikke bare for
polarhistorie og de naturvitenskapelige
delene av nordområdeforskningen, sier
hun.
”Rifbjerg håper åpenbart at vi nordmenn raser.
Men med et for lengst utdatert freudiansk-seksualisert verdensbilde, innpakket i patos og med malplasserte bilder er det bare sitt eget forfatterskap
han rammer. Boka er et parodisk skrekkeksempel
på en sjanger som i realiteten tillater alt, og der
jeg ikke ser noen vesensforskjell mellom Rifbjergs
homoerotiske fantasier og en såkalt «seriøs»
romanbiografi.”
Cathrine Krøger, Dagbladet, 12.03.2003
Den norske legen, forskeren og grønlandsfareren Asle T. Johansen skrev en kommentar til
boken i Weekendavisen november 2002 hvor
han påpeker at kjønnsdriften stopper under
ekstreme kuldeforhold, og videre:
”Skal det være så enkelt å rokke ved nasjonalhelligdommer ved å ta utgangspunkt i en av
våre største polare skatter og skru den ned i
romanformen og fantasere over hvordan det
kunne ha vært? Hva med vernet om historien og
vernet om personen? Problemet er at man senker
usikkerhetens tunge lodd langt ned i den norske
folkesjel. Skulle boken komme ut på norsk og diskusjonen fortsette, blir fremtidens bilde av Nansen
og Johansen påvirket av en danske som sitter på
solterrassen i Spania og fantaserer.”
Men om Fram over
Polhavet sa de:
”overlegent Digterblik», «livlig lunebevinget Pen»,
«[...] denne [boken] vil stille ham [unge menn]
Ansigt til Ansigt med en stolt og fribaaren Natur,
et vamt Hjærte og en overlegen Vilje, et Ideal for
en videlysten og virkelysten nordisk Ungdom.»
Niels Wiig, Tiden 07.07.1897
”Hvert Øjeblik er det en virkelig Digter, der bryder
igjennem i Dagbokens Stemningsudbrud, i de
storslaaede Naturskildringer, i de smaa Karakteristiker af den lille Menneskeverden, det berømte
«Fram» rummede. Hæfte efter Hæfte glæder man
sig voer den sjældne Iagttagelsessans, den store
Deskriptionsevne, de plastiske Situationsbilleder,
den ægte, menneskelige Lyrik i Længselssukkene
efter Hjemmet, efter Hustru og Barn, efter Fædreland og det gamle Samfund.”
Danebrog, 17.05.1897
”Thi Sport er ikke det Samme alle Steder. Den Danske Sport kan være meget net, men den egner sig
vist næppe til at uddanne Folk til Nordpolsture. En
Bicycletur gennem det flade Danmark med Kroer
ved hver Omdrejning af Vejen, en lille Rotur i vore
Blinde Farvande [...]. Men den Sport, der i Norge
udøves af Mænd som Nansen og Sverdrup, er efter
alt at dømme af en meget anden Art.»
Fantastisk eller forferdelig
Forskningsprosjektet har konsentrert seg
om litteratur som har blitt til etter romantikken, altså fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Grovt sett framstilles
Arktis på to ulike måter.
– Enten som noe fantastisk og utopisk
eller som noe forferdelig og dystopisk,
forklarer Ryall.
Dette sa kritikerne om Nansen
og Johansen. Et vintereventyr:
Politiken, 06.04.1897, Poul Levins anmeldelse
Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen vinker farvel til
resten av mannskapet og legger optimistisk i veg mot
Nordpolen i februar 1895. Ingen tvil om at de to karene
var barske, men kan de også ha vært elskere? Foto: Universitetsbiblioteket i Tromsø
31
Tema: Nordområdene
god på bunnen
50˚00’
85˚00’
45˚00’
De skraverte områdene viser Norges nye eiendom,
tildelt oss av Kontinentalsokkelkommisjonen i New
York. Områdene i Polhavet nord for Svalbard, i
Barentshavet mellom fastlands-Norge og Svalbard og
i Norskehavet mellom fastlands-Norge og Jan Mayen
utgjør et areal på størrelse med Storbritannia. Kart:
Utenriksdepartementet
W
e
Na ste
ns rn
en
Ba
sin
40˚00’
35˚00’
30˚00’
30˚00’
85˚00’
25˚00’
25˚00’
20˚00’
20˚00’
15˚00’
15˚00’
10˚00’5˚00’ 0˚00’ 5˚00’10˚00’
Y
Pl er
at ma
ea k
u
80˚00’
BARENTS
SEA
nd
80˚00’
75˚00’
Loop
Hole
Gr
ch Ridg
Knipovi
ee
nla
Svalbard
75˚00’
GREENLAND
Bjørnøya
e
SEA
70˚00’
R
id
ge
65˚00’
65˚00’
SEA
e
ur on
Sp e Z
g
r
rin ctu
Vø Fra
en
ay
M
Plateau
NORWEGIAN
n
Ja
Iceland
Jan May
Micro Coen
ntinent
Jan Mayen
Bana
na H
ole
M
oh
ns
70˚00’
Norway
Basin
60˚00’
50˚00’
Lofoten
Basin
45˚00’
Russian Federation
Vøring
Plateau
40˚00’
Iceland
Finland
ga
way
Sto
reg
60˚00’
30˚00’
15˚00’
land
Shetland
10˚00’
Alf Håkon Hoel vet sånt. Han er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT) og forsker på
internasjonale havrettsspørsmål.
15˚00’
10˚00’
5˚00’
Visste du at norsk
fastland er 324 000
kvadratkilometer,
men at landet er
hele 2,5 millioner
kvadratkilometer hvis
man inkluderer norsk
kontinentalsokkel?
25˚00’
20˚00’
Main
Islands
20˚00’
30˚00’
Sweden
Nor
Faroe
25˚00’
32
35˚00’
0˚00’
5˚00’
– Utgangspunktet for grensetrekking til
sjøs er Havretten og særlig Havrettskonvensjonen – «havets grunnlov». Denne
avtalen ble forhandlet frem i årene 1974
til 1982 og fastlegger prinsipper for at
kyststater kan forhandle sjøgrenser med
sine naboland, sier Hoel.
Hovedprinsippet er at kyststaten har rettighetene til naturressursene i havområdene til og med 200 nautiske mil (en
nautisk mil er 1 852 meter) utenfor sin
egen kyst. I mange tilfeller er det imidlertid mindre enn 400 nautiske mil mellom to land, og grensene må forhandles.
– Det har Norge gjort, og vi har etablert
de fleste av våre grenser, forteller Hoel.
En grense igjen
På landjorden grenser Norge til tre land.
Til havs har vi åtte grenser: mot Sverige,
mot Danmark, mot Storbritannia, mot
Færøyene, mot Island, mot Russland og
to ulike grenser mot Grønland (en for
Jan Mayen og en for Svalbard).
Grensen mot Russland er ikke ferdigforhandlet og partene er uenig om hvordan
grensen bør trekkes. Utenriksminster
Jonas Gahr Støre er ikke bekymret over
det.
– Forhandlingene vil være ferdige når de
er ferdige, ikke fordi det haster. Vi tar det
skritt for skritt, og selv om prosessen har
pågått lenge, har det skjedd mye positiv
utvikling de siste årene, sier Gahr Støre
til Labyrint.
Hoel synes grenseforhandlingene både
med Russland og resten av våre naboer
bærer preg av en god tone.
– Grenseforhandlingene demonstrerer
at det internasjonale rettssamfunnet
fungerer. I stedet for et kappløp om
ressurser og konflikter om rettigheter,
følger landene en prosedyre som er
fastlagt gjennom internasjonal avtale og
som gir en fredelig løsning på vanskelige
spørsmål.
Måtte overbevise FN
Grenser i vann er en ting, men vi har
også grenser på selve havbunnen. Fordelingen forløper fredelig også i dette
elementet, men foregår på andre måter
enn på overflaten.
Hoel: – Når det gjelder kontinentalsokkelen er situasjonen en litt annen.
Havrettskonvensjonen gir kyststatene
rettigheter til naturressursene på og i
sokkelen også utover de 200 nautiske
milene de eier ressursene i havet.
Hvor mye større område et land kan
kreve, blir fastsatt ved hjelp av komplekse geologiske beregninger. Jan Sverre
Laberg er maringeolog ved UiT og har
forsket på undervannsskråningen Bjørnøyvifta i Norskehavet i to tiår. Laberg
ante ikke at forskningen hans kunne
bidra til å utvide Norges grenser, før han
ble spurt om å sitte i et ekspertutvalg
som skulle overbevise FNs Kontinentalsokkelkommisjon i New York om å gjøre
blant annet Bjørnøyvifta norsk.
– Det var en opplevelse utenom det vanlige, forsikrer Laberg.
– Vi jobbet hardt for å forberede dokumentasjonen som skulle presenteres for
kommisjonen. Så foregikk møtene med
kommisjonen i en eller to dager, de ga
oss tilbakemeldinger og stilte spørsmål.
Deretter måtte vi jobbe videre mot neste
møte.
Hvor stopper skråningen?
Laberg ble sendt til New York tre ganger
i perioden 2008 – 2009. I midten av april
kom nyheten om at norsk kontinentalsokkel har vokst betraktelig. Hva var
det egentlig det norske utvalget hadde
bevist?
I ethvert havområde går det et eller annet
sted en grense mellom dyphavsslettene
og veien ned mot disse. Veien ned til
dyphavsslettene kalles kontinentalskråningen. Havrettskonvensjonen har slått
fast at et land kan eie naturressursene
oppå og i kontinentalskråningen helt til
det punktet hvor den møter dyphavssletten.
Når det gjelder Bjørnøyvifta var dette
punktet vanskelig å finne, fordi helningsgraden på skråninga i dette området er
på mindre enn én grad.
– Skråninga er mindre bratt enn helningen på en fotballbane. Vi la frem dokumentasjon på hvor foten av skråninga
befant seg, ved å vise hvor langt sedimenter fra toppen av skråninga hadde
forflyttet seg nedover. Der sedimentene
hadde stoppet, var foten av skråninga,
for å si det veldig enkelt, forklarer Laberg.
Bonusområde
Havrettskonvensjonens regler sier dessuten at et land kan tildeles havbunn 60
nautiske mil fra det punktet som bestemmes som foten av skråninga. Dermed
fikk Norge en verdifull bit av havbunnen
i Norskehavet med på kjøpet, den såkalte
spredningsryggen der det dannes ny
havbunnsskorpe ved at vulkansk materiale kommer opp fra jordas indre.
– Dette er et veldig interessant område. Her finnes organismer som lever
under ekstreme forhold i områder med
vulkansk aktivitet. Det kan være interessant i forbindelse med bioprospektering,
forteller Laberg.
Fakta
I Norskehavet og Barentshavet finnes det
flere områder som defineres som såkalt
«fritt hav». Her har ingen land råderett
og ressursene kan benyttes av alle. Det
stilles imidlertid krav til at havets frihet må
benyttes under tilbørlig hensyn til andre
staters interesser og på en slik måte at det
unngås forurensning. Fiske er regulert
også i soner med fritt hav.
Havbunnen er ikke fritt hav. De delene av
havbunnen som ikke tilhører noen stat,
forvaltes av FN-organet International
Seabed Authority (Den internasjonale
havbunnsmyndighet). Ressursene anses
som menneskehetens fellesarv og forvaltes varsomt.
Selv om Norge har stor kontinentalsokkel,
finnes det land som har atskillig større.
Frankrike har over 10 millioner kvadratkilometer innenfor 200 nautiske mil fra sin
egen kyst, mens Australia krever 3,4 millioner kvadratkilometer utenfor grensen
på 200 nautiske mil. Norges samlede kontinentalsokkel (både utenfor og innenfor
200-milsgrensen) er på cirka 2 millioner
kvadratkilometer.
Kilder: Store norske leksikon (snl.no),
International Seabed Authority (isa.org),
Regjeringen (regjeringen.no)
Grunnforskningens
betydning
Dette er en fortelling om hvordan ren
grunnforskning fører til resultater av
uventet betydning. Den maringeologiske
forskning ved Universitet i Tromsø begynte midt på 70-tallet med undersøkelser av istidens utvikling i Barentshavet. Ti
år senere inviterte geologene ved Statoils
Harstad-kontor til et samarbeid med professor Tore O. Vorren og hans gruppe med
det formål å finne en forklaring på hvorfor
mange av letebrønnene i Barentshavet var
tørre. Det viste seg at mye av forklaringen
ligger i at det under istidene var store isbreer i Barentshavet som eroderte vekk og
dermed fjernet tykke bergartslag. Dette
førte til at mye av oljen lekket ut.
I sammenheng med etableringen av Norges grenser under vann skulle det vise seg
at produktene fra denne erosjonen var av
avgjørende betydning. Erosjonsproduktene eller sedimentene fra istidenes breer
ble ført fram av breene helt til toppen av
kontinentalskråningen og skled deretter
ned i dyphavet. Disse sedimentene stopper først ved overgangen til dyphavsletten. Forsker Jan Sverre Laberg som var
med på forhandlingene i New York var
med på å overbevise kommisjonen at
Norges nye grense under vann måtte
ligge her.
Kilde: Jan Sverre Laberg
33
Fotografiet
Tekst og foto: Maja Sojtarić
Tekst og foto: Arve Elvebakk, dagleg leiar ved Tromsø arktisk-alpine botaniske hage
Evolusjon i ekspressfart
Ein av dei mest staselege hageplantane
i nord er kjempevalmuesøster som er
ein hybrid mellom Meconopsis grandis
og tibetvalmuesøster (M. betonicifolia).
Hybridar er stort sett mindre stabile enn
foreldreartane, men denne planten blei
stabilisert gjennom kromosomfordobling, set rikeleg med frø og oppfører seg
som ein nydanna art.
34
Dette er vanleg innan nordlege plantar.
Raudsildre og gulsildre kryssa seg på
Aust-Grønland, og avkommet nathorstsildre (Saxifraga nathorstii) blei stabilt ved
kromosomfordobling.
Det spesielle med kjempevalmuesøster
er at prosessen fann stad i britiske hagar,
og planten heiter no derfor Meconopsis
’Lingholm’ etter hagen der ein trur det
skjedde.
Men oftast tar evolusjonen tid. Det eldgamle tempeltreet (Ginkgo biloba, som
man også kan finne i Botanisk hage) har
enno frø med ei illeluktande frøkappe, i si
tid ei tilpasning til spreiing med åtseletande dinosauriar.
Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard
Tekst og foto: Ingebjørg Hage
Direktørboligen
– Glomstua i glomfjord
Glomstua ved Lille
Glomvann i Glomfjord
på Helgeland ble
bygd i 1919 som
Glomfjord smelteverks
direktørbolig.
Bygningen er nå
gjestebolig for tidligere
Norsk Hydro som
overtok smelteverket i
1947.
Glomstua bærer preg av god økonomi
og både evne og vilje til å gi bedriftens
direktør en standsmessig bolig. Beliggenheten på et stort parkareal ved vannet,
størrelsen, romfunksjonene og detaljeringen, for eksempel den storslagne
inngangen, tyder på dette.
Glomstua ble tegnet av arkitekt Morten
Anker Bache i Trondheim. Den store trebygningen ble planlagt med herskapsboligens kjennetegn for sin tid – store stuer
med brede dører og plass for tjenerskap
og guvernante. I fløyene var det tegnet
inn skolestue og lekerom, samt rom for
å holde både gris og høner. I andre etasje
var det to baderom, og i hele huset var
det sentraloppvarming med radiatorer
da huset ble bygd, og som kunne fyres
både med kull og elektrisitet.
Nybarokken rundt 1920
Bygningen er blitt karakterisert som "en
staselig trønderlånpreget" trebygning,
noe en umiddelbart kan være enig i.
Backe brukte ofte tradisjonelle norske
bygninger som forbilder eller inspirasjon. Byggeskikken på Nordlandskysten
hadde også mange fellestrekk med byggeskikken i Trøndelag, særlig gjelder det
handelsstedene. Her er bygninger som
Det fint utformete inngangspartiet, med halvsøyler og
overstykke prydet med medaljong og guirlander, er også
sterkt preget av den nybarokke stilretningen.
gjerne er fint proporsjonert og detaljert,
som på handelsstedet Ørnes, som ligger
ytterst i Glomfjorden.
Det er imidlertid tre karakteristiske
trekk ved Glomstua som knytter den
nærmere til nybarokken som hadde sin
blomstringstid i Norge rundt 1920. Det
er bygningens tredelte form med en fløy
på hver side av hovedbygningen, den
symmetriske oppbyggingen rundt en
midtakse samt midtbygningens dimensjon med to rom i bredden.
Den nettbaserte Arkitekturguiden for Nord-Norge og Svalbard
gir innblikk i og smakebiter på landsdelens arkitektur:
• Internettadresse (http://www.
ub.uit.no/baser/arkinord).
• Utarbeides av Det humanistiske
fakultet og Universitetsbiblioteket i samarbeid med Nord-Norges Arkitektforening.
• Antall objekter i guiden er omlag
310, det utvides stadig og målet
er over 600.
35
Cellesøppel
Lev lenge og lykkelig
36
Tekst: Torgunn Wærås
Forsker på kroppens søppelanlegg
Forskere i Tromsø har
gjort funn som vil
kunne få betydning
for hvordan vi kan leve
lengre, unngå fedme
og holde sykdommer
som kreft, ALS,
Parkinson og Alzheimer
på avstand. Det
handler om hvordan
menneskekroppen
håndterer cellesøppel.
P62 og NBR1 er kryptiske forkortelser
for de fleste av oss, men for professor
Terje Johansen og hans forskerkolleger
er dette stikkord for hvordan risikoavfall
brytes ned i cellene våre. Å bli kvitt cellesøppel kan være en kamp på liv og død.
Fakta
Proteinet p62 fins nesten overalt i
kroppen og har vist seg å være svært
viktig for autofagi-prosessen. P62
klarer å gjenkjenne celledeler hvor
«datostemplingen» har gått ut. Slike
ubrukelige, utslitte celledeler blir
merket med et spesielt protein kalt
ubiquitin, og dette proteinet klarer
altså p62 å kjenne igjen. I likhet med
de fleste andre proteiner, har p62
også mange andre funksjoner; gjenkjennelsesevnen er bare én av dem.
Opprinnelig drev Terje Johansens forskergruppe ved Det medisinske fakultet
ved Universitetet i Tromsø utelukkende
med kreftforskning på cellenivå. De
studerte proteiner involvert i blant annet
regulering av gener, men i 2002 så de
noe oppsiktsvekkende som gjorde at de
begynte å interessere seg for autofagi. Da
Søppel i celler som dyrkes i laboratoriet. Cellene i bildet er farget for proteinet p62 (grønt) som sitter i proteinklumper.
De sterkt fargede cellene har ikke den samme evnen til å bryte ned proteinsøppel ved autofagi som de mindre fargede
cellene som ses i øvre venstre hjørne. Disse cellene kommer fra en dame som døde av kreft i 1951. Cellene hennes lever
imidlertid videre i mange laboratorier verden over. Bildet er fra Terje Johansens forskningsgruppe.
fant de nemlig at proteinet p62 er i stand
til å gjenkjenne hvilke legemer i cellene
som skal brytes ned, og hvilke som ikke
skal brytes ned. Resultatene ble presentert i 2005 i en artikkel i Journal of Cell
Biology, og ble lagt merke til internasjonalt.
menssykdommer. Demenssykdommene
kommer gjerne når vi er blitt godt opp
i årene fordi det tar tid for proteinsøppelet å bygge seg opp. Hvis autofagien
fungerer normalt, vil cellesøppelet bli
fjernet i tide slik at disse sykdommene
ikke oppstår.
Fjerner risikoavfall
Autofagi er en prosess som foregår i cellene våre og sørger for at risikoavfall blir
fjernet. Det kan for eksempel være ødelagte celledeler, eller proteiner som har
klumpet seg sammen. Flere sykdommer
skyldes at autofagien ikke fungerer slik
den skal. Når proteinklumpene ikke blir
fjernet, virker de som gift for kroppen og
cellene dør.
I motsetning til de fleste andre typer
celler i kroppen, blir ikke nerveceller
fornyet. Derfor er autofagi særlig viktig
for nerveceller og har stor betydning
for nevrodegenerende sykdommer som
ALS, Parkinson, Alzheimer og andre de-
Slik kan cellesøppel se ut. Bildet viser en nervecelle i
hjernen fra en pasient med Parkinsons sykdom med en
stor proteinklump, et såkalt Lewy-legeme (pila). Kilde:
University of California, San Francicso.
37
− Dette er en oppdagelsesferd som det er artig å få være med på, sier Terje Johansen. Han og hans samarbeidspartnere studerer proteiner på cellenivå, og har gjort interessante funn
for proteinene p62 og NBR1 knyttet til autofagi. Foto: Bjørn-Kåre Iversen.
Påvirkes av kaloriinntak
De færreste av oss har nok hørt om autofagi, til tross for at prosessen har vært
kjent siden tidlig på 1960-tallet. Noe som
derimot er forholdsvis nytt, er kunnskap
om genetikk knyttet til autofagi.
− Vi vet fra studier på modellorganismer
som gjær, bananflue, rundorm og mus, at
mutasjon i gener som styrer autofagi, har
dramatiske konsekvenser. Uten autofagi,
dør individet, forklarer Terje Johansen.
Ved økt alder, reduseres autofagiprosessene. Men den øker ved å redusere inntaket av kalorier inntil et visst nivå. Sagt
med andre ord, ser det ut at de som spiser moderate mengder mat, vil holde seg
friskere og bli eldre enn de som spiser
mye mat. Eksperimenter med bananfluer
og rundorm har vist at hvis man øker
evnen til autofagi ved hjelp av genmanipulering, lever individene lenger.
Autofagi og genetikk
For om lag 10 år siden klarte forskere
i Japan å identifisere ca. 30 ulike gener
Fakta
Forskere studerer celler fra mennesker og mus. Forskerne endrer på
proteinene slik at det blir mulig å avdekke hvilke proteiner som gjør hva. De gjør
dette ved å endre på genene som inneholder oppskriften på proteinene. Etter endringen puttes genene tilbake igjen i celler for å se hva som skjer når de
endrede proteinene kommer til uttrykk. De har også mulighet for å tilsette gener
som hemmer andre gener, og slik kan de «slå av og på» ulike gener og med det
også funksjonene til genene.
38
i gjær knyttet til autofagi. Dermed lå
det godt til rette for å kunne lete etter
lignende gener i dyr og mennesker. Et
viktig poeng med denne genjakten er å
få ny kunnskap slik at man kan påvirke
autofagiprosessen.
− Selve livsløpet i antall år er én ting, en
annen ting er å kunne øke livskvaliteten
de årene man lever ved å holde sykdommer på avstand, kommenterer Terje
Johansen.
Kanskje er det mulig å finne fram til
medikamenter eller et kosthold som gjør
at autofagi som prosess holdes i drift lenger og dermed forebygger eller utsetter
sykdom? Dersom man finner et effektivt middel mot overvekt ved å påvirke
autofagiprosessen, ville det uten tvil være
mange interesserte brukere. Det samme
gjelder dersom man skulle finne midler
for hvordan man kan påvirke autofagien
slik at aldringsprosessen blir utsatt.
Oppdaget en ny søppelfjerner
Forskerne i Tromsø har nylig funnet et
protein som ligner på p62 (se faktaboks)
og som også kan gjenkjenne uiquitinmerkede legemer. Dette proteinet heter
NBR1, man på begynnelsen av 1990-tallet fant ut at NBR1 ikke hadde noe med.
NBR1 ligner i oppbygning på p62 og
kan også binder seg til sistnevnte slik at
proteinene kan samarbeide om søppelfjerninga. I år kom en ny artikkel i Molecular Cell hvor sammenhengen mellom
autofagi NBR1, ble påvist for første gang.
− Det er ennå mange åpne spørsmål om
til hvordan disse proteinene samarbeider.
NBR1 er et så stort protein at det helt
sikkert også har en del andre interessante funksjoner. P62 viser seg i stadig
nye sammenhenger, og selv om det ikke
er så stort, har det mange egenskaper det
er verdt å studere nærmere, sier Terje
Johansen.
− Jeg gjetter på at det fins flere slike
proteiner som kan gjenkjenne merkede
proteiner, sier han.
aktuelle stoffer for å fremme eller hemme
autofagi. Resultater fra denne forskningen er ennå ikke publisert.
Forskningen på disse proteinene foregår
i samarbeid med forskere i Tyskland,
Japan og Israel .
− Det vi holder på med, er grunnforskning, det må vi ikke glemme. Vi kan
forklare hvordan ting foregår i cella og se
etter mål som kan utnyttes i behandling
seinere. Men vi er bare i begynnelsen av
denne forskninga, og vi må være ydmyke. Det er muligheter for feiltolkninger,
minner professor Johansen oss på.
Stort potensial
Forskning på autofagi er et voksende felt
internasjonalt nettopp fordi det fins så
stort potensial i forhold til hvordan ny
kunnskap innen feltet kan brukes.
Farmasøytisk industri er interessert i
autofagi både for å kunne utvikle medikamenter for å forebygge og behandle
nevrodegenerende sykdommer og kreft.
Med tanke på å utvikle nye legemidler,
er det interessant å lete etter stoffer som
kan fremme eller hemme autofagi.
Ved UiT forskes det nå på hvordan man
kan måle autofagi-aktivitet, noe som vil
være gunstig med tanke på å lete etter
− Hva er din motivasjon for å forske på
autofagi?
− Nysgjerrighet! Å finne ut mer om
hvordan det fantastiske universet vi
bærer med oss i form av celler faktisk
fungerer. Det er veldig spennende, og det
skjer noe nytt hele tida, med artikler og
resultater hver uke. Dette er en oppdagelsesferd som det er artig å få være med
på, slutter Terje Johansen.
Autofagi og kreft :
et tveegget sverd
Autofagi er et svært
interessant felt for
kreftforskere fordi
den kan forebygge
kreft, men paradoksalt
nok også kan gjøre
kreftsvulsten mer
levedyktig hvis kreft
først har oppstått.
Effektiv autofagi i cellene hindrer
kreftsykdom. Dette tror man skyldes at
skadde bestanddeler i cella fjernes effektivt ved autofagi før det fører til endringer i genene som kan resultere i kreft.
Men har man først fått kreft, kan kreftcellene utnytte autofagiprosessen til sin
fordel. En kreftsvulst som begynner å
vokse, må klare seg uten oksygen og lite
næring inntil svulsten danner egne blod-
årer. I perioden fram til kreftcellene kan
klare å ta opp næringsstoffer fra omgivelsene på normal måte, «kjøper» kreftcellene seg tid gjennom autofagi. Kreftcellene
kan klare seg uten næring og lite oksygen
en periode ved å resirkulere egne molekyler for å skaffe seg næring. Kreftcella
bryter da ned også friske celledeler og
spiser altså litt av seg selv. Autofagi betyr
da også selvspising.
et komplisert forhold
Autofagi kan også gjøre kreftcellene mer
motstandskraftige mot kreftbehandling
som for eksempel cellegift og stråling,
siden kreftcellene fortløpende kan kvitte
seg med de celledelene som blir skadet
av kreftbehandlingen.
Autofagisk celledød betyr at celler dør
fordi autofagien har løpt løpsk og cella
spiser for mye av seg selv. Ved kreftbehandling er dette gjerne noe man vil få
til.
det i noen tilfeller være gunstig å gi cellegift eller stråling og samtidig forsøke å
hemme autofagien. I andre tilfeller kan
man ønske å stimulere autofagien, for
eksempel etter stråling, slik at kreftcellene dør lettere.
Dette kompliserte forholdet gjør økt
kunnskap om autofagi meget interessant
med tanke på behandling av kreft, og da
særlig i forbindelse med kombinasjonsterapi. Det vil være meget viktig å vite om
en skal hemme eller stimulere autofagi i
en gitt behandlingssituasjon der man gir
cellegift eller stråling.
Forskergruppa til Terje Johansen i
Tromsø har i flere år samarbeidet med
forskere ved Radiumhospitalet om forskning rundt p62-proteinet og autofagi.
Avhengig av den enkeltes tilstand, kan
39
Aktuelt
Selobduksjon er ikke et vakkert syn. Foto: Andrea von Zadow
Selkoloniene
i Vestisen
Hvordan kan ishavs
selen leve mesteparten
av sitt liv i iskaldt vann?
For å finne det ut må
forskere fange selen,
som en sjelden gang
dukker opp fra havet.
Vestisen, drivisområdet mellom øya Jan
Mayen og Grønland, er hovedyngleplass
for klappmyss og grønlandssel. Noen få
uker i mars og april kommer tusener av
40
seler kommer opp av vannet, og samles
i store kolonier for å kaste (føde) sine
unger.
Ellers tilbringer disse selartene måneder
i kald ensomhet i Det arktiske hav.
I over 20 år har Lars Folkow og kolleger
fra Avdeling for arktisk biologi ved UiT
forsket på selen på Vestisen. De siste
årene har de opplevd at isen har trukket
seg mer og mer vestover, samtidig som
iskvaliteten er blitt dårligere.
– Første gang jeg var med på et tokt til
Vestisen, traff vi på drivisen ved Jan
Mayen, som er på 8-9 grader vest. Nå må
vi til 14-16 grader vest for å finne isen.
Vi observerer i tillegg mindre flerårsis,
som er den mest stabile istypen. Vestisen består i større grad av årets is som
er skjørere og bryter lettere, forteller
Folkow.
Skjør is i kombinasjon med barske
værforhold kan gjøre livet dramatisk
på Vestisen. Etter fire dager på isen i
år, opplevde forskerne at det kom en
nordøstlig storm med orkan i kastene
over det isgående forskningsfartøyet Jan
Mayen. De måtte forlate isen. Når de
kom tilbake var både isen og et stort kast
av grønlandssel borte. Mange av ungene i
dette kastet gikk nok tapt, mener Folkow.
Stoppet i dopingkontroll
Det er selenes fysiologiske egenskaper
som forundrer forskerne og som får de
til å reise ut til Vestisen år etter år.
– Selene kan oppholde seg i åpen sjø i
månedsvis, i løpet av de verste vintermånedene i Arktis. Samtidig er de jevnvarme med en kroppstemperatur på 37
grader, akkurat som oss. Vi ville derimot
ikke overlevd mer enn fem minutter i det
iskalde vannet. Hva gjør at selene overlever? Hvilke triks har de? Dette ønsker
vi blant annet å får svar på gjennom vår
forskning, sier Folkow.
En del av forklaringa er naturligvis
spekklaget som selene er utstyrt med.
Selen har også et sinnrikt system for
varmefordeling i kroppen som gjør at
den ikke fryser i hjel i det kalde vannet.
Hørsel, syn og øvrig sanseapparat er
forskerne også interessert i, i tillegg til å
finne ut hvordan selen klarer å dykke så
lenge og dypt.
– Selen har ikke større lunger enn oss,
men en enorm kapasitet for oksygenlagring i blodet og muskulaturen. For mye
luft i gassform ville gjort det vanskelig å
dykke og ført til dykkersyke. Musklene
til selen er også spesielle. De er svarte
på grunn av høye verdier av myoglobin.
Myoglobin er et lite, jernholdig protein
som kan binde oksygen på samme måte
som hemoglobin. Myoglobin fungerer
som et oksygenlager, et slags «kriselager», som kommer til anvendelse ved
betydelig oksygenmangel.
– I tillegg har selen to til tre ganger så
mye blod i forhold til kroppsvekt som et
menneske. Blodet er nesten som sirup i
konsistens, fordi det er så rikt på hemoglobin. Om selen hadde vært en idrettsutøver ville den blitt stoppa i dopingkontroll, humrer Folkow.
En kall på lur
I tillegg til fysiologien får forskerne en
anledning til å se på selens sosiale liv. I
løpet av den korte tiden på drivisen rekker selen å kaste årets unge og unnfange
neste års.
– Klappmyssen tar vare på ungen sin
i fire dager og så blir den overlatt til
seg selv. På de fire dagene dier ungen
konstant og dobler vekta si fra 20 til 40
kilo. Hunnen er da beskyttende overfor
ungen og veldig agressiv mot hættakallen
(klappmysshannen) som ligger på lur. Så
snart ungen er ferdigdiet mister hun interessen for den, og lar seg villig bedekke
av hannen, sier Folkow.
Studenter med på tur
For å forske på sel må
man nødvendigvis
avlive noen dyr. Det
kan være sterk kost for
studentene.
For fjerde år på rad tar Lars Folkow og
hans kollega Arnoldus Schytte Blix med
seg 18 studenter i arktisk biologi til Vestisen. De fleste kommer fra europeiske
land hvor selfangst ikke akkurat har et
godt rykte.
– Vi forbereder studentene på det de vil
oppleve, og vi er klar over at selen har en
spesiell status mange plasser i Europa.
Om det er noen som ikke tåler å se blod,
så er ikke dette en tur for dem, forteller
Folkow, som understreker at ingen studenter har klaget på at enkelte dyr avlives
til forskningsformål.
Avlivet syv
I år avlivet forskerne syv dyr. Avlivinga
skjer på samme måte som hos veterinæren, ved at dyrene får en overdose med
sovemiddel.
For spanske Paula Aldaz Donamaria
og franske Nicolas Hellequin gjorde
nærkontakten med selungene på isen det
største inntrykket.
– Jeg liker ikke selfangst og syns det er
unødvendig, men det er noe annet når
seler avlives til forskningsformål. Men
det var vanskelig for meg å se på når de
avlivet de første dyrene, spesielt siden vi
først så de i livet, sier Paula.
For Nicolas var det verst å se ungene:
de kunne ikke overleve uten moren
og måtte også avlives. Noen selunger
kom til Tromsø i spesiallagete kasser og
svømmer nå i bassenget på Avdeling for
arktisk biologi.
– Det ble litt ufrivillig morsomt med den
ene selungen når det stormet som verst.
Kassen gikk i stykker og det tok oss en
hel dag å finne rakkeren, forteller Paula
som selv ikke følte seg helt hjemme på
FF Jan Mayen: Dette var faktisk den første gangen jenta fra Pamplona overnattet
på en båt.
Anbefales sterkt
Selv om avliving av sel ikke gjorde et dramatisk kinntrykk på Paula og Nicolas,
anbefaler de kurset til andre. Slik de selv
ble anbefalt det av de som gikk årene før.
For Folkow er dette en triumf i kampen
om å rekruttere flere til realfagene.
– Det å kombinere forskning med undervisning virker som en magnet på studentene. Det at de får lov til å være med
i en setting hvor det genereres kunnskap
er motiverende for dem, forteller han.
Paula Aldaz Donamaria er enig.
– Jeg føler meg heldig som har fått lov å
være med på noe så spesielt som dette.
41
Bildedokumentar
Studentene i arktisk biologi reiste ut i Vestisen i år. For de fleste av dem var dette en
enestående opplevelse. Her er noen av de mange bildene de tok på turen.
En iskald opplevelse om bord Universitetet i Tromsøs
forskningsfartøy Jan Mayen. Foto: Andrea von Zadow.
Når klappmyssen skal fanges bruker forskerne nett, men også hakapiken må frem. Dyrene er ikke veldig farlige, men
moren kan gjøre aggressive utfall for å forsvare seg selv og ungen. Foto: Andrea von Zadow.
Også ungen må fanges fordi den ikke kan overleve uten moren. Foto: Elin A.
M. Olsson.
42
Studentene matte å gjennomgå et sikkerhetskurs før
avgang fra Tromsø. For de fleste var dette toktet det første
møtet med arktiske hav. Foto: Lars Folkow.
Selkoloniene i Vestisen. Tekst: Maja Sojtarić
Lungen til de dyptdykkende selene er ikke veldig stor. Her har studentene blåst den opp for å se på lungekapasiteten. Selen lagrer det meste av oksygenet i blodet og musklene. Foto
Andrea von Zadow.
Klappmyssmoren fanges i nettet før den skal heises om bord skipet
og avlives med en overdose sovemiddel. Foto: Elin A. M. Olsson.
Klappmyssungen drikker over 10 liter melk om dagen og mer enn dobler fødselsvekten sin under den fire
dager korte dieperioden. Klappmyss produserer den feiteste melka som er registrert for noe pattedyr, med
en fettprosent på over 70. Foto: David Izguierdo Gomez.
Klappmyss er ikke flokkdyr og det er i kasteperioden man finner
mange av dem på en plass. Dette har lenge vært grunnlaget for
fangst. I 2007 og 2008 var det ingen kvoter på klappmyss på grunn
av usikkerhet rundt størrelsen på bestanden. Foto: David Izguierdo
Gomez.
43
Darwin-året
En lang kjede av
Illustrasjon: Maja
Sojtarić/Lars Nordmo
menneskehet
Forestill deg at du står i parken foran Tromsø
Domkirke og lager en kjede hvor alle forfedre av
din slekt er lenker som holder hender. Hvor lang
tror du denne kjeden blir hvis du går helt tilbake
til menneskets opprinnelse?
Det kan være ganske fjernt for oss å
tenke på menneskeheten i evolusjonsbiologiske begreper. Tidsaspektet er altfor
langt, vi har et opphav som strekker seg
til så langt som fem eller seks millioner
av år tilbake i tid. Det er en uendelighet
44
av parringsleker, samleier, og fødsler som
har gjort oss til det vi er i dag.
Så for å eksemplifisere det enorme tidsspennet som er fra, din første forfader
(en du har til felles med blant annet sjim-
pansene) til deg, Homo sapiens bruker vi
romlig avstand.
Hvis alle forfedre i din slekt, 5 millioner
av år tilbake i tid fra din eksistens hadde
holdt hender ville den første forfar vært å
finne i Fauske - altså rundt 480 kilometer
unna. Forutsatt at man følger E6 vel og
merke.
Nå hadde ikke din forfader vært i Fauske,
men heller på en frodig savanne i Afrika.
Men selv med 5 millioner av års avstand
mellom din forfader på savannen og deg
i det arktiske Tromsø er du ikke nødvendigvis uberørt av hans preferanser. Den
parken du står i er et ideallandskap som
viser at vi bærer savannen med oss – fra
Fauske til Tromsø: hele veien.
– Vi har veldig mye med oss fra vår
opprinnelses morgen kodet inn i vårt
genetiske materiale, som vi ikke er klare
over, sier Ivar Folstad.
Tidens uhåndgripelige inngrep
Tidens rolle i alt dette er noe av det mest
vanskelige å gripe fatt i for lekfolk som
forsøker å skjønne seg på evolusjonen.
Men som den berømte evolusjonsbiologen Richard Dawkins påpeker, er det tiden som gjør evolusjonen enklere å fatte.
I sin mestselgende, enormt populære, og
tidvis kontroversielle bok Det egoistiske
genet, skriver han følgende.
«En av de overraskende konsekvensene av
den moderne versjonene av Darwins teori
er at tilsynelatende trivielle, ørsmå innflytelser på sannsynligheten for å overleve
kan ha meget stor innvirkning på utviklingen. Dette kommer av den enorme tiden
som står til rådighet for at slik innflytelse
skal gjøre seg gjeldende.»
Vår eksistens skyldes mange tilfeldige variasjoner i det genetiske materialet, som
kan være så ubetydelige mens de pågår
at vi ikke kan sette dem i perspektiv. Det
er sikkert slikt at disse endringene også
pågår her og nå. For hvordan et menneske kommer til å være om en million
år er det ingen som vet. Hvis vi eksisterer
i det hele tatt, påpeker Folstad.
levde samtidig med hverandre, dog ikke
på de samme geografiske områdene.
Neandertalere og våre nærmeste forfedre
delte både land og tid.
Vi har på langt nær alle lenkene i denne
store kjeden av menneskehet lagt foran
oss i lineære lettfattelige måter.
– Om vi finner eller mangler fossile
rester fra en tenkt forfader så er det ikke
slik at man kan forkaste hele den menneskelige evolusjonen. Du vil aldri ha en
heldekkende teppe av fossiler tilbake til
det opprinnelige mennesket, eller noen
dyr og planter. Men vi har DNA som
langt på vei viser oss hvordan mennesket
er i slekt med andre nært- og fjernstående arter, sier Ivar Folstad.
Det er ikke nødvendigvis veien som er
interessant, men måten vi kom oss frem
på. Kjernen i vår evolusjon ligger i måten
vi forplanter oss på. Vi kunne gjort det
som bakterier og multiplisert oss i milliardtall ved hjelp av lettvint kopiering.
Seksuell seleksjon
Men vi mennesker forplanter oss på en
meget ineffektiv, energikrevende og uøkonomisk måte. Aseksuell reproduksjon
er langt mer effektiv en den seksuelle.
Teorien ble senere utdypet og forklart fra
et genetisk perspektiv.
– Velger man en feil partner så har man
etterlatt seg langt færre gode gener til
neste generasjon. Og som sagt så er vi
koda med preferanser: Gutter foretrekker
jenter med en hormonprofil som viser
høy fertilitet og da gjerne jenter som er
yngre. Jenter foretrekker menn som ser
ut til å ha gode gener mot infeksjonssykdommer og det vurderes ved blant annet
symmetri. Et usymmetrisk ansikt, om så
bare en nesetipp som er forskjøvet lett til
den ene siden, kan senke vår attraktivitet
betraktelig, forteller Folstad.
Darwin-året
I 2009 er det 200 år siden Charles Darwin ble
født og 150 år siden han ga ut On the Origin
of Species by Means of Natural Selection, or the
Preservation of Favoured Races in the Struggle
for Life (1859), på norsk Om artenes opprinnelse
gjennom det naturlige utvalg eller de begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen.
En lang og kronglete reise
Slik som E6 har vår reise fra et apelignende hårete vesen i Fauske til et apelignende hårløst vesen i Tromsø vært en
kronglete og ujevn tur. Vi skilte veier fra
sjimpansestamfaren vår og utviklet oss
til Homo habilis for ca. to millioner år
siden. Og derfra gikk det slag i slag. Men
avgrensningene i vårt slektstre er kompliserte, og mange arter av Homoslekten
Det er et rent massedrap av sædceller i
hvert forsøk på befruktning, eggløsninga
er relativt sjelden og svangerskapet langt
og energikrevende – bare det å velge den
rette partner kan være utmattende! Den
som var en bakterie da… Det er Darwins
teori om seksuell seleksjon som spiller
inn her. Den ble presentert i hans andre
bok The Descent of Man, and Selection in
Relation to Sex, og fokuserte på menneskelig evolusjon, et tema han glatt
unngikk i Artenes opprinnelse.
Artenes opprinnelse var ikke den første kilden
som beskrev evolusjonsteorien, men den
inneholdt så sterke bevis at teorien for alvor
ble anerkjent. Darwins bok forklarte at evolusjon skjer gjennom naturlig seleksjon, en ny
og banebrytende tanke i 1859.
Foto: J. Cameron, 1869
150 år etter utgivelsen er Darwins oppdagelser fremdeles aktuelle, engasjerende og
provoserende. Labyrint markerer Darwin-året
ved å fokusere på ringvirkningene av Artenes
opprinnelse i dagens forskning. Universitetet i Tromsø – Labyrint 2/09 •••
45
Darwin-året
Gode gener
Grunnpoenget er: Tiltrekkende trekk hos
det motsatte kjønn betyr lite sykdom. Så
et symmetrisk ansikt er et stempel for
god helse. Variasjonen som man får ved
seksuell forplantning, som altså er sammenføyning av to forskjellige genetiske
enheter, skaper gode gener som lettere
kan motstå infeksjoner og sykdom.
– Vi skaper et uforutsigbart miljø for
sykdomsorganismene. Jentene velger de
guttene som har gener som komplimenterer deres slik at avkommet får det beste
av to verdener. Jenter er også i stand til
å identifisere de guttene som har best
genetisk resistens mot de infeksjonsorganismene som eksisterer i deres miljø,
sier han
Richard Dawkins svarer på spørsmålet
om vår eksistens og evolusjon på denne
ganske enkle måten: Kroppen er en
maskin som genene fraktes med. Den
sterkestes overlevelse handler egentlig
om de sterkeste genenes overlevelse. Det
er bare genene som overlever gjennom
generasjonene – og det er kroppens jobb
å forplante seg slik at genene får overføres. Når man tenker på det slik så er det
ikke vanskelig å forestille seg en fjern
slektning i Fauske – selv om han er en
hårete ape.
Kilde: Richard Dawkins, Det egoistiske genet
Faktaboks: Ida – den tapte lenken
I det siste har fossilen Ida vekt stor interesse for vår opprinnelse. Ida markedsføres som The Link, med klare referanser
til The missing link. Dette er ikke mange
evolusjonsbiologer fornøyde med. Ivar
Folstad har sammen med fire andre
norske biologiprofessorer kritisert dette
i en kronikk Aftenposten.
«Evolusjonsbiologene har strevet i over
100 år med å få bukt med vrangforestillingen om at vi mangler bestemte
mellomledd. Det gjør vi ikke – tvert
imot har man funnet veldig mange, og
finner stadig flere. Begrepet oppsto på
1800-tallet da det ble hevdet at vitenskapen manglet mellomleddet mellom
mennesker og andre organismer. I dag
er menneskets slektskap med andre dyr
solid dokumentert med fossiler og ikke
minst moderne DNA-analyser. Begrepet
'missing link' er meningsløst i moderne
evolusjonsbiologi» står det i kronikken.
Kilde: ”Ida er oversolgt”, Aftenposten.
Paradokset homofili
Det store paradokset
i seksuell seleksjon er
kanskje homofili, hvor
det attraktive hos den
potensielle partneren
er blant annet at de er
av samme kjønn.
Homofili har ikke noen åpenbare forplantingsmessige fordeler. Noen evolusjonsbiologiske fordeler må det nok ha,
ellers hadde det ikke vedvart over tid.
46
– Homofili har lenge blitt sett på som
noe som ikke stemmer med evolusjonsteorien, sier biologen Philip Skau.
– En av de tidlige teoriene rundt homoseksualitet var at det at man selv avstår
fra reproduksjon hjelper ens søsken fordi
man deler de samme genene med dem.
Og de søsken som ofrer seg på denne
måten ville bruke egne ressurser til å bistå familien sin i beskyttelsen og oppdragelsen av barna, forteller Skau.
Men det er et problem med denne
forklaringa: Homoseksuelle er ikke noe
flinkere å bidra til sine familier enn
heteroseksuelle.
Ligner kvinnehjerner
Et nytt gjennombrudd kom på 1990-tallet da forskere begynte å se på genetikk
og hjernestrukturer i sammenheng med
kjønn og seksualitet. Den amerikanske
hjerneforskeren Simon LeVay fant blant
annet ut at der det er forskjell mellom
mannlige og kvinnelige hjernestrukturer
så ligner homofile menns hjerner mer på
kvinnelige hjerner.
Dette ble opphavet til en forskningsmodell som er ganske fruktbar i forklaringen av homofili i et evolusjonsbiologisk
perspektiv, mener Skau.
– For eksempel så orienterer menn seg
etter tredimensjonale strukturer i rommet, mens kvinner har et todimensjonal
orientering. Homofile menn er mer lik
kvinner enn heterofile menn på dette
området, sier han.
Forskjellig fra lesbiske
Lesbiske kvinners hjerner ligner ikke
signifikant på heterofile menns. Skau tror
at utviklingen av homofili hos menn og
kvinner kan skyldes forskjellige mekanismer. Og disse mekanismene oppstår i
fosterlivet.
– Nyere forskning har vist at sannsynligheten for å få et homofilt guttebarn øker
med antallet gutter moren har født. Hvis
det er åtte guttebarn i en søskenflokk så
er sannsynligheten for at nummer åtte er
homofil mye større enn for nummer en.
Det koster morens kropp mer å bære
frem et guttebarn enn et jentebarn.
Grunnen ifølge Skau er det lille fremmede mannekromosomet Y som immunsystemet til moren reagerer på.
I utgangspunktet er alle fostre kvinner,
men etter hvert skjer det et valg i livmora
som gjør at de forandres til guttebarn.
Immunologisk hukommelse som alle
kropper har gjør at moren reagerer sterkere for hver gang hun venter et nytt guttebarn – og kan få en raskere og større
reaksjon. Skau tror at det er som følge av
denne reaksjonen at man kan forestille
seg at endringen til homofil legning kan
komme.
– I prosessen fra kvinnelig til mannlig foster skjer det noe i hjernen og det
er her at man kan utvikle seg som gutt
fysisk, men beholde en kvinnelig orientering, hvor man da også kan få en seksuell
interesse for andre menn, forteller Skau.
Skau er tydelig på at det skal mye mer
forskning til for å kunne bestemt si hva
det er som fører til homofili og hvorfor.
Også kvinnelig homofili i Norge er det
Foto: wikimedia.org
ingen som gjør forskning på dette i en
større sammenheng.
– Men i USA forskes det og publiseres
en del på dette feltet. Og de aller fleste
mener at denne modellen har noe for
seg, så jeg tror at forklaringen etter hvert
vil bli godt underbygd.
Så kanskje vil en dag snart denne modellen hjelpe oss å forstå hvorfor og hvordan
homofili passer inn i det store evolusjonsbiologiske bildet.
Evolusjonsbiologene ser mye på det store
bildet, og er ikke alltid like mye opptatt
av slike detaljer som denne modellen
forklarer, men det er flere vinkler man
kan se på bildet og til syvende og sist
passer de sammen, mener Skau.
47
Kronikk
Foto: flickr.com/Patries_71
Det handler om
a dele
Internettpioneren Vint Cerf sa for ei tid tilbake
at internettet sin sosiale påverknad og suksess
kan forklarast gjennom internettets arkitektur
og design, der tre gylne reglar gjeld: Ingen
eig nettet, alle brukar det og alle kan leggje til
tenester. Eg synest det er godt sagt.
Framveksten av det sosiale nettet har
vist at informasjonssamfunnet ikkje er
eit spegelbilete av den analoge verda.
Delingskulturen på Internett utfordrar
korleis vi har innretta oss på mange
område. Delingskulturen skaper verdiar,
men den utfordrar òg politikken på
mange område.
Den utfordrar forvaltningspolitikken.
Når statsministeren oppretter profil
på Facebook, så skaper det fagnad i
vide krinsar, men det skaper uro i det
byråkratiske etablissementet. Er det
statsministeren som er på Facebook, eller
er det privatpersonen Jens Stoltenberg,
og kven er det som har ansvar for å svare
på spørsmål og meldingar? Dersom
det er statsministeren, korleis påverkar
dette forholdet til reglane og rutinane i
forvaltninga?
Den utfordrar personvernpolitikken vår.
Korleis skal vi sikre at ungar i tiårsalderen ikkje krenkjer klassekameratar,
venner eller seg sjølve når dei publiserer
og deler bilete og tekst på nettet?
Den utfordrar næringspolitikken. Korleis
kan offentlege data, register og informasjon gi grunnlag for næringsutvikling
og nye elektroniske tenester til innbyggjarane?
Heidi Grande Røys, statsråd Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Og som fildeling generelt, og Pirate Baysaka spesielt, illustrerer, den utfordrar
kulturpolitikken. Treng vi å tenkje nytt
rundt opphavsrett og distribusjon av lyd
og bilete?
Det er i brytninga mellom teknologi og
menneske at utvikling og innovasjon
skjer. Det kan sjå ut som brukarane og
teknologien ligg eit hakk føre marknaden. Med tenester som til dømes iTunes,
Spotify og Platekompaniets MP3-butikk
ser vi teikn på at marknaden mognar. Vi
er vitne til fleire og fleire innovative og
berekraftige forretningsmodellar.
IKT-politikken er overgripande og den
møter difor stadig andre politikkområde.
I dette spenningsforholdet vert politiske
løysingar til. Samtidig er det mykje vi
ikkje veit, erfaringar som ikkje er kjende,
kunnskap som ikkje er delt. Eg ynskjer
debatt og ordskifte om IKT-utviklinga
generelt, og dei ulike problemstillingane
rundt bruk av sosiale medium spesielt.
Eg ynskjer å stimulere til eit betre
kunnskapsgrunnlag om utviklinga, og
ikkje minst å teste ut viktige element ved
denne delingskulturen i praksis. Eg har
difor nyleg lansert ei debattbok som er
kalla Delte meninger. Om nettets sosiale
sider og ein nettstad www.deltemeninger.
no, der desse tema vert diskuterte.
Erfaringane så langt har vore gode. Sidan
16. april, då nettstaden vart lansert, er
nær 500 debattinnlegg komne på og meir
enn ti tusen lesarar. Innspela har vore
nyanserte og kunnskapsrike. Eit døme er
diskusjonen om kva slags digital kompetanse vi skal utstyre barn med, slik dei
kan bruke nettet kreativt og trygt. Mange
har òg gitt gode refleksjonar rundt deling
og gjenbruk av offentlege og offentleg
subsidierte data. Og medan fildelingsdebatten ofte vert ein skyttargravskrig mellom fastlåste posisjonar, registrerer eg
mange konstruktive innspel om korleis
ein kan skape berekraftige forretningsmodellar på nettet. Dette er nyttig for oss
som skal forme ny politikk.
Heidi Grande Røys. Foto: Tanja Heiberg Storm
Samtidig er ikkje alle røyster like godt
representerte i slike fora. Medan menn
og teknologimiljø til no har vore aktive
på deltemeninger.no, har kvinner og
kultursektoren vore lite tilstades. Det
vert spennande å sjå om dette endrar seg
etter kvart som nye tema vert diskuterte.
Mi erfaring er at målretta bruk av sosiale
medium er verdifullt for oss politikarar.
Det er ei kommunikasjonsform og ein
lyttepost vi skal ta alvorleg og utforske
vidare.
I boka har vi teke nokre nye grep. Heile
boka er gitt under ein :creative commons-lisens, slik at alle artiklane fritt
kan gjenbrukast. Vi har allereie sett eit
døme på at ein artikkel har blitt publisert
på nytt på ein annan nettstad. I staden
for å kjøpe inn bilete til boka engasjerte
vi ein kunstfotograf som fekk i oppdrag
å leite etter gode bilete på Flickr. Dette
er døme på kva vi kan oppnå dersom vi
deler meir.
Oppmodinga mi er derfor - del meir,
både bilete, artiklar og meiningar!
Heidi Grande Røys (født 6.
mai 1967 i Kalvåg i Bremanger) er
en norsk politiker (SV). Røys har
bakgrunn som barnehagestyrer og
lokalpolitiker i hjemfylket.
Hun ble innvalgt på Stortinget fra
Sogn og Fjordane i 2001. I 2005 ble
hun utnevnt til statsråd i Fornyingsog administrasjonsdepartementet i
Jens Stoltenbergs andre regjering.
49
LEKSIKON
Foto: wikimedia.org/US government
Influensa er en betennelse i luftveiene
forårsaket av influensa-virus. Tilstanden
gir seg vanligvis utslag i nedsatt allmenntilstand, slapphet, feber, hodepine og
muskel-/leddsmerter. Sesonginfluensa
kommer hver vinter og skyldes virus som
er bare litt forskjellig fra tidligere års virus
slik at mange vil være delvis immune.
Pandemisk influensa er betegnelsen på
en influensasykdom som skyldes et helt
nytt virus som ingen er immune mot.
Fossiler er naturlig begravde rester, avtrykk eller spor etter organismer som er
bevart i jord, sand- eller steinlag. Fossiler
omfatter både skalldeler, skjelett, planterester, avtrykk og spor etter organismenes aktivitet som graveganger, fotavtrykk
og ekskrementer.
Kilde: Institutt for geologi, UiT.
Allemannsretten er retten til fri ferdsel
til fots og på ski, og opphold i utmark og
på dyrket jord når marka er frosset eller
snøbelagt. Omfatter ikke ferdsel med
motorkjøretøy. Overnatting under åpen
himmel eller telting er tillatt i utmark,
men ikke nærmere enn 150 meter fra hus
eller hytte. Skal man ligge mer enn to
døgn på samme sted, må grunneieren gi
tillatelse. Uten grunneiers samtykke kan
man telte når dette skjer lang fra hus og
på høyfjellet.
Kilde: Folkehelseinstituttet og Pasienthåndboka.
Kilde: Direktoratet for naturforvaltning
Tropenatt er en natt hvor minimumstemperaturen er 20 grader eller
mer. Betegnelsen er særnorsk og er ikke
definert internasjonalt. Selv om de høyeste temperaturene om dagen forekommer i innlandet, er tropenetter vanligst
langs kysten. Færder fyr i Vestfold er
registrert med flest tropenetter.
Kilde: Meteorologisk institutt
Uran, grunnstoff. Har den høyeste atomvekten av alle naturlig forekommende
stoffer. Det finnes totalt mer uran enn
sølv på jorda. Brukes som brensel i kjernereaktorer, og i
panserbrytende
ammunisjon i anriket form.
Foto: wikimedia.org
Kilde: Caplex
Foto: wikimedia.org
50
Rektors hjørne
Infrastruktur i nordområdesatsingen
Nye byggesteiner i nord er en ambisiøs
satsing fra Regjeringen som vil komme
den nordnorske befolkningen til gode. Vi
som har ansvar for høyere utdanning og
forskning er opptatt av å møte behovene
i store og små lokalsamfunn. I dag er det
ett universitet og seks statlige høgskoler
i Nord-Norge. Infrastruktur omfatter
ikke bare vei, jernbane, kommunikasjon,
bredbånd og kraftforsyning, men også
høyere utdanning og forskning. Kunnskap og kompetanse som er godt til-
Barnehjørnet
003-072 Xlustbok del1(Klar):Xlustbok del1(Klar)
Rektor Jarle Aarbakke
gjengelig for befolkningen er nødvendig
for både små, levedyktige lokalsamfunn
og de større byene og regionsentrene.
Universitetet i Tromsø og høgskolene
i landsdelen er eid av Staten gjennom
Kunnskapsdepartementet. Nye og viktige
oppgaver som styringen av de regionale
forskningsfond legges til fylkeskommuner og regionale samarbeid mellom flere
fylkeskommuner. Nord-Norge er delt i
tre fylker. Et særdeles viktig spørsmål
blir derfor: hvordan samhandler vi i
nord? Hvordan utnytter vi de statlige
resurssene på en best mulig måte? Hvordan kan vi bli et enda viktigere redskap i
og for Nye byggesteiner i nord?
07-12-07
11:54
Universitetet i Tromsø innleder nå en ny
runde med dialoger med våre søsterinstitusjoner i Nordland,Troms og Finnmark
om et mer et forpliktende samarbeid og
med det mål å være en foretrukket samarbeidspartner
fra Nesna i sør
til Kautokeino
i nord. Det vil
styrke landsdelens kunnskapsproduksjon og
bidra til å bevare
Nord-Norge som
den mest spennende landsdelen i Norge.
Side 41
Kilde: Nordnorsk vitensenter
Du trenger:
To plastbegre,
gjerne tomme yoghurtbegre
Fyrstikker
Slik gjør du:
• Lag et hull i bunnen av hvert beger.
• Stikk tråden inn fra utsiden av begeret og
knyt fast tråden med en fyrstikk på innsiden.
Gjør det samme med det andre begeret ved
den andre enden av tråden.
• Spenn opp telefonledningen mellom deg og
vennen din og hold løst med fingertuppene.
Nå kan dere hviske og likevel høre hva
den andre sier!
En lang, sterk tråd
+ en venn
Hva skjer?
Når du prater i begeret begynner det å vibrere
(svinge) i takt med stemmen din. Vibrasjonene fortsetter gjennom tråden, og til slutt vibrerer det andre
begeret på samme måte. Da kan vennen din høre hva
du hvisker!
43
www.vitensenter.no
51
Avsender: Avd. for kommunikasjon og samfunnskontakt
Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø
abonnÉr gratis på Labyrint!
Send e-post til
[email protected]
ring
77 64 40 00
eller skriv til
Labyrint
Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt
9037 Tromsø
og du vil få magasinet gratis tilsendt fire ganger i året.
Kunnskapsmagasinet Labyrint
Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt
Universitetet i Tromsø – 9037 Tromsø
Telefon: 77 64 41 66 / 77 64 49 81
E-post: [email protected] / [email protected]
Internett: http://uit.no/nyheter

Labyrint 2009

Transcription

Similar documents

Presentasjon

programmet - Nordahl Grieg videregående skole

NBS_nytt_3_2013.pdf 7102KB Nov 10 2014 04:57:12 PM

kunstprosjektene i operahuset art projects in the

Hefte/Booklet (1,5MB PDF)

Stemmer - Festspillene i Bergen

Turkatalog for

Last ned magasin - Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

Jørn Utzon and The Sydney Opera House

2009 Årsmelding på norsk

Bulletin 2012 - 1700

Kompendium

Lærerutdanninger i endring. Indre utvikling