ANIMATED VOLDA STiV: MER ENN BARE VAFLER

OKTOBER 2012
STUDENTAVISA I VOLDA
SVØMMEDYKTIGE VSI
STiV: MER ENN BARE VAFLER
•
TO VÅTE NETTER
•
ANIMATED VOLDA
Peikestokken er eit puslespel som blir lagt på
nytt kvart semester. Haustens første utgåve er
sett saman av over 50 heilt nye bitar, kombinert
med nokre få viktige brikker som har vore med i
avisa tidlegare. Saman har vi laga ei studentavis
som vidarefører Peikestokken slik mange
kjenner den utsjånadsmessig, men vi har fylt
sidene med meir leiken journalistikk.
6
Vår visjon er å gje studentane på høgskulen viktige nyheitssaker som angår deira kvardag. Derfor er campus vårt primære dekningsområde.
Saken om Studenttinget i Volda er eit eksempel
på at vi lar studentane sine ansikt kome til syne
i viktige saker. Det er ganske paradoksalt at få
studentar veit kva STIV, organisasjonen som
skal jobbe for oss studentar, eigentleg driv med.
2
16
22
Volda
animationfestival
Målet er at Peikestokken skal vere ei avis alle
studentane i Volda vil lese. Vi håpar det skapar
leselyst at personar frå nesten alle linjer og frå
alle årstrinn ved høgskulen på ein eller annan
måte er med i avisa – som denne gongen har ein
tredjedel på nynorsk.
Vi håpar du kjenner deg igjen i noko av det vi
skriv, og at vi har klart å spegle studentlivet i
Volda. Kan du tenke deg å vere med og bidra i
Peikestokken? I tilfelle har vi god plass til fleire
bitar med engasjement.
Nettredaktør
Kjetil Høiby
[email protected]
Nyhetsredaksjonen
Nyhetsredaktør: Oda Marie Midbøe
[email protected]
Petter Winther, Eirik Tufteland Kroken, Synnøve
Nyheim, Hege Bjørkedal, Anita Grønningsæter Digernes, Linn Løwe
Isabelle Sjøgren, Amalie Nygård Jakobsen,
Ingeløw Elise Kopperud, Marianne Fegth,
Gina Elisabeth Rudsrud, Heather Eliassen, Silje
Patricia Stevens
Anna Kvarberg Ekre, Petter Fløttum, Markus
Odland, Kine Steensohn Risvold, Solveig
Frøysa, Mone Celin K. Skrede, Hilde Aalvik
Sportsredaksjonen
Sportsredaktør: Hans Ola Hevrøy
[email protected]
Eirik Løkkemoen Bjerklund, Christine Skarstein,
Sigrid Skjerdal, Even Emberland
International
Ansvarleg: Kryståf Diatka
[email protected]
Katja Akulenko, Eduardo Garcia, Mia
Niederwesterg, Mariya Khanamiryan, Zane
Logina, Helena Hrstková, Renata Hladná, Yana
Schevchenko
OKTOBER 2012
SPORT
Ansvarleg redaktør
Wibeke Nord Haugland
[email protected]
siste
scoring
GOD PLASS: Eirik Steinberg har ofte lesesalen for seg selv, på tross av at høyskolestudenter statistisk sett
bruker mer tid på studier enn universitetsstudentene.
Foto
Fotoredaktør: Marius Dalseg
[email protected]
Stian Raa, Caroline Dokken Wendelborg, Gina
Næss Korslund, Silje Slålien Thoen, Ole Andreas
Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Jessi Heppni
Illustratørar
Eduardo Garcia, Josefine Svenkerud
Layoutavdelinga
Layoutansvarleg: Alice Søvik Røskar
Line Rosvoll Holmen
[email protected]
Ingrid Emilie Holmquist Aamodt, Andrea
Olaussen Jensen, Kristin Lindhardt Norheim,
Karoline Backe, Aurora Bratli Brunvoll, Silje
Ljødal, Anne Grethe Olavsdatter Vold, Fredrik M.
Arnesen, Tuva Bjordal
Korrekturavdelinga
Korrekturansvarleg: Solveig Frøysa
Økonomi
Økonomiansvarleg: Torgeir Strandberg
[email protected]
Dagleg leiar
Petter Winther
Forsidefoto
Marius Dalseg
Mens lesesalsplasser ved flere norske høyskoler og universiteter er mangelvare,
står lesesalen i Volda nesten tom.
Det er helt stille i det
store rommet. Stolene
står pent lent inntil de
ledige pultene. Nesten
innerst i lokalet bak en
Tekst:
bokhylle, sitter det to
Linn Enger Leigland
studenter med nesa i
hver sin bok. En av de
er Eirik Stenberg som
studerer barnevernspedagogikk.
– Jeg er her to til tre ganger i uken, og stort
sett får jeg ha lesesalen i fred, forteller han.
kun disponerer 34 rene lesesalsplasser.
Lesesalen i Volda har kapasitet også i
eksamenstiden.
– Vi ser at den benyttes mer i
eksamenstiden. På det meste er nærmere
halvparten av plassene i bruk, forteller
biblioteksleder Bente Gunn Lien.
Lien har ingen forklaring på hvorfor
Voldastudentene ikke bruker lesesalen, og
stiller spørsmål ved om det kan skyldes at
studiene i Volda er mer praktisk orienterte
enn teoretiske.
Høgskulen i Volda har 78 lesesalsplasser
tilgjengelig for de drøyt 3600 registrerte
studentene inkludert nettstudenter, men det
er ingen rift om lesesalsplassene som ved
flere andre høyere utdanningsinstitusjoner.
Studvest meldte tidligere i høst om at
2200 studenter ved Høgskolen i Bergen
Førstelektor Jan Einar Flø ved institutt for
sosialfag, mener den tomme lesesalen kan
ha flere årsaker, blant annet studentenes
bosituasjon.
– Til forskjell fra mange andre studiesteder
bor studentene i Volda nær skolen, så mange
Leser for lite
KAN BLI BEDRE LESESALTILBUD
Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for
god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig
avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av
Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i
presseetiske spørsmål.
ØMERKE
ILJ
T
M
Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg
rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige
Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot
pressen i presseetiske spørsmål.
FOTO: Gina Næss Korslund
ALENE PÅ LESESALEN
Halvfullt på det meste
Kulturredaksjonen
Kulturredaktør: Aina Fladset
[email protected]
REDAKSJON
Kapteinens
30
Wibeke Nord Haugland
Ansvarleg redaktør
[email protected]
To
netter
i telt
INTERNATIONAL
Dei andre sakene har fokus på andre sider ved
studentlivet. Timane vi brukar på trening eller
på Rokken er minst like viktige som dei vi
tilbring på skulen. Peikestokken skal ikkje berre
opplyse, men også engasjere og få folk til å le.
Derfor har vi lagt vekt på å legge inn pusterom
med humorstoff.
Ingen vet
hva STiV
gjør
KULTUR
SPEILBILDE AV
STUDENTANE
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
NYHEITER
LEDER
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
Skolen håper at flere og større
grupperom og datamaskin-avlukke
vil trekke studenter til lesesalen.
Ettersom lesesalen jevnt over blir lite brukt er det nå
planer å bygge om for å gi et bedre tilbud til studentene.
– Vi ønsker å dele opp lesesalen slik at det blir en del
hvor studentene kan benytte datamaskin, og en del
der det skal være helt stille. Vi vil også bruke noe av
plassen til å bygge flere grupperom, forteller biblioteksleder Bente Gunn Lien.
Lien forteller at grupperommene på biblioteket
er mye brukt, og bakgrunnen for forslaget er
blant annet å gi et bedre tilbud til studentene
som benytter datamaskin. Med mindre lesesaler
og nye grupperom kan dermed det totale antall
lesesalsplasser blir noe lavere enn i dag, men
imøtekomme flere behov. Høgskulen er imidlertid
avhengig av penger før planene kan realiseres, og
dersom det går i orden kan Voldastudentene få
nye lesesaler neste skoleår.
drar nok hjem for å lese, tror Flø.
Han har inntrykk av at norske studenter
generelt leser lite i forhold til at studiene
skal være en heltidsjobb, og mener disse
tendensene viser seg spesielt før eksamen.
– Det kan se ut som mange da prioriterer å
lese alene fremfor å jobbe med andre. Dette
er en dårlig strategi ettersom det er viktig å
utvikle en forståelse heller enn å bare gjengi
pensum.
– Krever ikke så mye lesing?
Eirik Stenberg leser kun på lesesalen. Han
synes det er for mye støy på biblioteket, og
hjemme blir det for mange distraksjoner.
– Når jeg først er hjemme er det så mye
annet å gjøre. På lesesalen er det lettere å
konsentrere seg, sier han.
Stenberg er usikker på hvorfor lesesalen i
Volda alltid står tom, men tror som Lien at
praktiske fag kan være noe av årsaken.
– Mange av studiene legger mer vekt på
praksis enn teori, kanskje de dermed ikke
krever så mye lesing? undrer han.
Studentenes lesevaner
Den norske heltidsstudenten bruker
gjennomsnittlig 31 og en halv time på studier
i uken. Av den tiden går 17 timer til selvstudier.
De fleste studerer totalt mellom 25 og 40 timer i
uken. Høyskolestudentene bruker litt mer tid på
studier enn universitets-studentene.
Kilde: Eurostudent undersøkelsen, 2011.
«Studiesituasjon og studentøkonomi» NIFU.
OKTOBER 2012
3
| NYHEITER |
INGEN AV DISSE VET HVILKE KONKRETE
SAKER STIV JOBBER MED
LES SAKEN PÅ NESTE SIDE
BRA INNBLIKK: Lærerstudent Fredrik Raknes meiner at lærerutdanninga i Volda gjev et bra innblikk i korleis skulen fungerar.
Fra venstre Bjørn Helge Reiten, Fredrik Raknes, Marene Førde og Lillian Hamstad.
4
FOTO: Caroline Wendelborg
5
FLEIRE LÆRARSTUDENTAR
FULLFØRER I VOLDA
Elles i landet hoppar nesten halvparten av dei som byrjar på lærarutdanninga
av studiet. – Vi trivst i Volda, seier lærarstudentane sjølv.
Tekst:
Synnøve Nyheim
– Det kan vere den tette kontakten mellom
faglærarar og studentar som gjer at Volda
kjem så godt ut, seier Odd Helge Tonheim,
studieleiar ved grunnskuleutdanninga på
høgskulen. Med eit fråfall på elleve prosent
har Volda fleire studentar som fullfører det
fireårige lærarstudiet enn mange andre
lærarskular i landet. Det kjem fram i ein rapport frå Kunnskapsdepartementet.
Godt rykte
– Vi trivst i Volda, seier lærarstudentane
Bjørn Helge Reiten, Fredrik Raknes, Lillian
Hamstad og Marene Førde. Dei har av ulike
grunnar valt Volda som studiestad, men alle
har til felles at dei har høyrt bra ting om byg-
OKTOBER 2012
da.
– Både studentmiljøet og lærarlinja har jo
eit godt rykte, seier Hamstad.
Førde er einig, og legg til at ho snakka med
folk som hadde gått lærarskulen tidlegare då
ho skulle velje studiestad.
– Det stod mellom Volda og Sogndal, men
fleire sa til meg at mange studentar i Sogndal
går frå førelesingane før tida. Eg fekk høyre
at undervisinga i Volda er meir interessant.
Tidleg fråfall
Kombinasjonen av eit godt studentmiljø og
bra undervisingskvalitet gjorde at Fredrik
Raknes kom til Volda. Han meiner at lærerutdanninga i Volda gjev eit bra innblikk i korleis skulen fungerer.
Dei fire studentane synest det er positivt at
mykje av undervisinga er obligatorisk, sjølv
om det kan vere ein grunn til at fleire sluttar
undervegs i studiet. Allereie no har fleire på
kullet deira droppa ut.
Studentar vel feil
– Det er store variasjonar, seier studieleiar
Tonheim. I fjor låg vi omtrent på landsgjennomsnittet når det gjeld lærarstudentar som
droppa ut etter første året. Tradisjonelt har
vi vore under landsnivå, så vi jobbar med å
kome ned igjen.
Det er eit kjenneteikn ved lærarutdanninga
at det er mange fleire som byrjar enn som
fullfører, og Tonheim meiner at hovudgrunnen til dette er at studentane finn ut at dei
har valt feil.
– I Volda spør vi alle som sluttar om kvifor, og dei aller fleste svarer at læraryrket var
annleis enn det dei såg føre seg. Dei finn ut at
det ikkje er noko for dei likevel.
Tonheim trur at lærarutdanninga kan vere
eit typisk val for dei som ikkje er heilt sikre
på kva dei vil bli.
– Men det meiner eg er eit sunnhetsteikn.
Vi kan ikkje ha som mål at alle skal fullføre,
seier Tonheim.
OKTOBER 2012
| NYHEITER |
| NYHEITER |
STiV: MER ENN BARE VAFLER
Studenter i Volda vet lite om hvilke saker Studenttinget jobber med. Kun
14 prosent brukte stemmeretten ved årets valg.
Tekst:
Petter Winther
– Studenttinget i Volda, er det ikke?
– Hva driver de med da?
– Eh… man kan spørre de om hjelp… hvis
man trenger det?
6
De står ofte på stand i kantina og deler ut
gratis vafler. Men få studenter vet hva Studenttinget i Volda (STiV) jobber med. I Peikestokkens miniundersøkelse om studenters kjennskap til STiV og deres arbeid, var
svarene mange og varierte, men én ting hadde de til felles: Av 50 personer som ble spurt
om hvilke konkrete saker STiV jobber med,
svarte 45 studenter at de ikke kunne nevne
en eneste konkret sak.
14 av 100 brukte stemmeretten
Ved studenttingvalget i fjor stemte 143 personer. Det tilsvarer rundt syv prosent av skolens nærmere 2000 campusstudenter.
– 143 stemmer er ikke mye. Men vi har passert fjorårets valgdeltakelse, understreker
nyvalgt leder i STiV, Media, IKT- og designstudent Margrete Holøyen.
I årets valg som ble avholdt i september,
hadde studentene mulighet til å avlegge
stemme på nett via Fronter for første gang.
Ifølge Holøyen gjør dette at terskelen for å
stemme blir lavere. I år har antall avgitte
stemmer blitt doblet.
– Vi fått inn 287 stemmer. Det er ikke kjempebra, men kurven går oppover, sier hun.
– Mangel på engasjement
For Studenttinget selv er det en kjent sak
at studentene ikke engasjerer seg i arbeidet
deres.
– Få studenter vet hva vi jobber med og
hvordan vi jobber. Vi kan ta det litt på vår
kappe at så få vet hva vi driver med, sier hun.
Holøyen mener mangel på gode informasjonskanaler og lite engasjement fra studentene selv utgjør problemet.
– Informasjonen vi gir, går inn det ene øret
og ut det andre. Det er veldig få som bryr seg.
Vi kan faktisk ikke tvinge noen til å høre på
oss.
Fadderveka, rådgivning og klager
STiV er det øverste studentdemokratiske
organet ved Høgskulen, og jobber for studentenes rettigheter. Det kan handle om
hvordan studentene skal klage på eksamenskarakterer, rådgivning hvis en elev befinner
seg i konflikt med en lærer, eller forbedring
av skolens tilbud, som kantina eller biblioteket. Dessuten er det Studenttinget som
arrangerer Fadderveka og forskjellige kurs,
deriblant akademisk skrivekurs. (se faktaboks).
– Vi har også en viss mengde velferdsmidler
som vi deler ut til organisasjoner og prosjekter drevet av studenter hvert semester,
STIV JOBBER MED:
Leder Margrete Holøyen.
FOTO: Jessica Pipping
OKTOBER 2012
• Fadderveka
• Diverse kurs som akademisk skrivekurs og gründerkurs
• Studentprisen
• Veiledning og hjelp ved konflikter på skolen
• Utdeling av penger til studentlag og organisasjoner
• Det sosiale miljøet på skolen
• Skolens tilbud (blant annet kantine og bibliotek)
forklarer lederen.
Vil bli mer synlige
Den labre interessen rundt Studenttinget
jobbes det kontinuerlig med fra organets
side. På Studenttingets nettside finnes mye
informasjon om STiV og deres arbeid. Her
finnes til og med en strategiplan som strekker seg over fire år, fra 2010 til 2014.
Et av hovedpunktene her går ut på å arbeide
for større engasjement rundt Studenttinget.
Dette skal gjøres ved å arrangere informasjonskampanjer og ved å synliggjøre arbeidet
som blir gjort. Det står uttrykkelig at det er
viktig å vise frem resultatene av arbeidet
deres.
– Bry deg om studiehverdagen
– Det er veldig vanskelig å få ut informasjon.
Vi er både på twitter og facebook, i tillegg til
at vi har en egen nettside som oppdateres
ganske ofte. Likevel opplever vi at det er vanskelig å nå ut, sier Holøyen.
Av den grunn ønsker hun at studenter ved
Høgskulen vil komme innom STiV-kontoret
hvis de har noe på hjertet.
– Er det noe på skolen du vil ta opp, enten
om det er dårlig kantinetilbud eller hvis du
leser en sak i avisen om studenttilværelsen
og du lurer på hvorfor det ikke er slik på Høgskulen i Volda, er det bare å komme innom.
Bry deg om studiehverdagen, oppfordrer
hun.
FOTO: Marius Dalseg
1. HVA JOBBER STIV MED?
2. NEVN EN KONKRET SAK
7
CHRIS- HÅVARD BERGE,
MEDIA, IKT OG DESIGN
1) Kjemper for studentenes
velferd og beste.
2) Hehe. Ehhh. Burde vite noe. Dette er flaut, men det står helt stille.
SIRI PALLESEN,
JOURNALISTIKK
1) Ehhhm. De jobber vel for
studentene?
2) Vet ikke noe konkret de
har gjort. De deler ut vaf-
ler. Kunne tenkt meg mer rømme på.
SIGRID KANUTTE KÅRSTAD,
LÆRER 5-10
1) Bidra til et godt stu-
dentmiljø.
2) Nei, det vet jeg ikke.
VIKTORIA WOLD,
PR, KOMMUNIKAJSON OG MEDIA
– De sørger for at alle har det bra!
STIV INFORMASJON:
• Studenttinget består av tolv personer
• Arbeider for studentenes rettigheter
• Det øverste studentdemokratiske organet ved høgskolen.
• Styret jobber på daglig basis og velges av Studenttinget
• På nett: voldastudentting.no/ @STiVolda/ Studenttinget i Volda
MALIN ERIKA JOHNSEN,
JOURNALISTIKK
1) De tar seg vel av saker, og arrangerer ting som
kan skje, har møter
om skoleting og sånn?
2) De har sånn valg og velger leder og sånn.
MARI MARDAL,
OLE HENRIK KIPPERUD,
TORGEIR BRU,
1) De skal vel gjøre det bedre for studentene?
2) Er ikke sikker.
– Jeg vet seriøst
ingenting.
1) Er ikke helt sikker. Antar de gjør som regjeringen.
Vedtar ting og gjør det bedre for høyskolen. Et slags studentstorting.
2) Aner ikke.
BARNEHAGEPEDAGOGIKK
MUSIKK
LÆRER 5-10
OKTOBER 2012
| NYHEITER |
| NYHEITER |
å køyre.
– Dei veit ikkje sitt eige beste. Eg står opp
kvar morgon og luftar hunden min, uansett
om det er dritvêr. Det gjer godt og gjer meg
opplagt og klar for skuledagen.
Klar over situasjonen
Både Åse og Simon skulle ønskje parkeringsplassen til skulen kunne bli utvida, men ingen av dei har særleg tru på at noko kjem til
å bli gjort.
Driftssjef ved Høgskulen, Leif Roar Strand,
er klar over situasjonen. Han har meldt frå til
Statsbygg, eigaren av parkeringsplassen og
BK-bygget, at noko må gjerast.
– Men då får vi til svar at vi må betale for
det, seier han.
Statsbygg på si side vil gjerne forbetre parkeringstilbodet. Dei ser utbyggingspotensiale
for fleire plassar, men meiner at etterspørselen vil auke i takt med tilbodet. Driftssjefen
er einig og stiller seg derfor spørsmålet:
PARKERINGSKAOS: Simon Wester Tostrup vil fortsetje å køyre sine 390 meter til skulen trass for at pendlarar
slit med å finne parkeringsplass.
8
– Skal vi utvide slik at vi har plass til alle på
dei verste dagane av året, eller kanskje innsjå
at nokre dagar går det greitt, medan andre
byr på kaos?
Driftsteknikar Rolf Liaskar fortel at dei ikkje
har kapasitet til å bøtelegge dei som parkerar
feil. Huse er ikkje imponert over tiltaka skulen har gjort til no.
– Dei bør finne ei anna løysing enn å drive
med skremselspropaganda, som å taue vekk
bilen, sidan dette tydelegvis ikkje skjer, seier
ho.
Ifølgje Liaskar førte opninga av Eiksundsambandet i 2008 til stor auke av pendlande
studentar til Høgskulen. No er han spent på
korleis Kvivsvegen, som opna 22. september,
vil påverke parkeringssituasjonen.
– Kjempestort problem
Med tanke på bilar som står parkert langs vegen inn mot BK, er det fleire som er bekymra
for tilkomst av utrykkingskøyretøy i tilfelle
brann eller andre ulukker, spesielt på vinteren.
Brannsjef i Volda, Roy Inge Heltne, har ikkje vore klar over parkeringssituasjonen ved
høgskulen. Han konstaterer at utrykkingskøyretøy er større enn vanlege personbilar,
og krev dermed betre plass.
– Høgskulen har installert eit bra system
med automatisk brannvarsling. Det vil vere
veldig synd om feilparkerte bilar hindrar
brannbilen å kome fram, seier brannsjefen.
Brannsjefen meiner noko burde gjerast:
– Kanskje spesielt med å informere lærarar
og studentar om konsekvensane av feilparkering.
Parkerer ikkje bilen
Idrettsstudenten Simon Wester Tostrup
seier at han likevel vil fortsetje å køyre bil
til skulen. Han kunne gjerne tenkt seg å
parkere i sjølve klasserommet.
– Det hadde vore supert, seier han og ler.
ALLE FOTO: Ole Andreas Vevke
9
FEMTEN SEKUND
MED LATSKAP
For idrettsstudenten Simen Wester Tostrup tek det fire minutt å
gå frå studenthyblane Heltne til skulen. Likevel vel han å køyre.
Parkeringskaos. Sjansen er stor for å møte ein full parkeringsplass om ein ikkje kjem tidleg på skulen
DÅRLEG SKILTING
TIL LEDIGE PLASSAR
Tekst:
Anita G. Digernes
Tekst:
Hege Bjørkdal
– Eg rekk så vidt å gire opp i tredje før eg
kjem til rundkøyringa, og då er eg jo framme,
seier Simon Wester Tostrup og ler.
Kvar dag køyrer han dei 390 metra frå
studenthyblane Heltne til skulen. Det tek
kring 15 sekund. Peikestokken tok beina fatt.
Det tok nesten fire minutt. Men vi slapp å
leite etter parkeringsplass.
OKTOBER 2012
Mangel på parkeringsplassar
Åse Huse er forseinka og beklagar i det ho
møter oss i kantina på BK. Ho hadde problem
med å finne parkeringsplass.
– Og no er klokka over 12, og dei fleste er
ferdig på skulen, seier ho oppgitt.
Dei siste fire åra har Huse pendla frå Nordfjordeid. I år bur ho i Ørsta. Som pedagogikkstudent er ho mykje på skulen, og er framleis avhengig av bil. Men det som ofte møter
henne er ein full parkeringsplass, med ein
liten grasflekk som siste utveg.
– Eg rekk ikkje alltid køyre rundt skulen for
å sjå om der er ledig andre plassar, seier Åse.
Simon på si side innrømmer at han ikkje har
tenkt så mykje over dei som pendlar, men
medgir at det er ei interessant problemstilling. Sjølv vart han overraska over kor mange
studentar som køyrer, og fleire han kjenner
tyr også til hestekrefter på skulevegen.
– Veit ikkje sitt eige beste
Simon tykkjer bilen er god å ha, sjølv for korte avstandar. Spesielt på vinteren.
– Eg veit ikkje korleis det er for andre, men
for meg er bilen ein del av kvardagen, seier
han.
– Eg har råd til det, og brukar derfor bilen
til alt. Huse har derimot lite til overs for dei
som har kort skuleveg, men som likevel vel
Trass i full parkeringsplass mellom
BK og Strøm er der opptil fleire
ledige parkeringsplassar bak Strøm
og C-paviljongen.
Rolf Liaskar, driftsteknikar på Høgskulen
i Volda trur mange studentar ikkje er klar
over parkeringplassen, som kanskje ligg litt
i skuggen.
– Det er kanskje for dårleg skilta. Mange nye
studentar veit nok ikkje om den, seier han.
Samstundes trur han enkelte studentar er
fullt klare over at der er plass, men at dei rett
og slett ikkje gidd køyre dit.
– Studentane no til dags vil helst parkere
rett utanfor døra, legg han til.
Liaskar fortel og om ein diskusjon han og
kollegane har hatt om å setje opp skilt til
parkeringsplassen. På denne måten ville den
blitt meir synleggjort og eit håp om at fleire
nyttar den.
Strand, han oppfordrar studentar og tilsette
ved Høgskulen i Volda til å tenkje seg om to
gonger før dei sett frå seg bilen.
Latskap
– Eg såg ein student som parkerte nærast
rett utanfor inngangsdøra, fortel driftssjef
Leif Roar Strand om ein episode for nokre år
sidan.
Strand spurde kvifor studenten ikkje parkerte på ein av dei ledige plassane lengre
borte, men fekk som svar frå studenten at
han kunne vel like så godt stå der - sidan dei
andre plassane kom til å bli fulle i løpet av
dagen likevel.
– Dette er eit klart teikn på latskap, seier
OKTOBER 2012
| NYHEITER |
| MÅNADENS SPØRSMÅL |
FAGBOK DYRAST I PRISTEST
Til tross for at det kan vere pengar å spare på netthandel, kjøper mange
studentar pensumbøker på Fagbok.
Korleis
får du med deg
Ida Moltu
– Eg ville ha smiska litt
og blafra litt med auga.
nokon heim frå
Rokken?
Runa Røed
– Problemet er ikkje å få
dei heim, men å få dei til
å bli heile natta.
Malin Flusund
– Veit ikkje heilt… Jau,
eg tek fram tequila.
OKTOBER 2012
Vilde Steen Holvik
– Har prøvd mykje
forskjelleg, alt frå nattmat
til limboshow. Endå ikkje
fått napp. Tips?
Atle s. Syversen
– Eg brukar å spele litt
«hard to get» dei første ti
minutta, og etter det er eg
desperat. Kanskje spele litt
dum... Det har ikkje fungert
så langt.
Guro Høyrdal
– Spør om dei vil sjå den
kjøtetande planta mi.
Undersøking:
B R U R Å S
Etikk
for
journalister
– Ventar på at dei kjem
til meg. Det har fungert
så langt.
Thomas Kleppe
– Har du sett Zoolander?
Damene sier aldri nei
til min versjon av «Blue
Steel».
Espen Hansen
– Brukar sjarm. Og spør:
Vil du vere med heim og
prøve fotbadet mitt?
Ida Strengen
– Spør: Vil du vere med
meg heim og trylle?
Stine V. Olsen
– Smile pent og vere blid.
Vere deg sjølv. Eller kjem
det ikkje til å funke.
Alexander Ingulfsen
– Eg får kompisen min Fredheim til å sjarmere dama.
Når han blir drittsekk tek eg
over.
Filip G. Andersen
– Eg lar naturen gå sin
gang. Kan friste med reflekterte og gode samtalar om samfunnet.
Gabriella Blazkova
– There needs to be a connection, and I have to be
drunk.
Nikolay Dimov
– Ask her to watch a
movie.
Fagbok – Haugenbok.no – Akademika.no
Journalistikk:
Svein Brurås – Etikk for journalister
Prisar:
Fagbok – 509,- minus 10% = 458,Haugen Bok – 458,Akademika – 381,-
Tekst:
Anita G. Digernes
Tekst:
Hege Bjørkedal
Skriv du inn «fagbøker på nett» i søkemotoren din, kjem det opp omtrent 27 400
resultat. Det er altså tusenvis av moglegheiter for å finne pensumbøkene dine til dette
skuleåret. Mange har nok allereie kryssa ut
dei fleste bøkene frå pensumlista, medan andre kanskje ventar. Peikestokken har samanlikna prisar på Fagbok og nettleverandørane
Haugen bok og Akademika.
Martine Bore
– Nei, det er berre å dra
ned toppen litt ekstra det,
så er det «sealed deal».
Funkar kvar gong.
Therese Fylling
– Dinglar med ei bok føre
fjeset hans som lokkemat.
Carmen Simonsen
– Spør om han vil vere med
heim så vi kan prøve den nye
yogamatta mi saman. «I’m
bringing sexy back!»
VOLDASYNDROMET
Ulla K. Rafaelsen
– Det du kan gjere er å
kjøpe mange drinkar til ein
fattig student. Vere ein ordentleg «Money Mama».
S V E I N
4 . U T G AVE
Mari Buckholm
– Vil ikkje ta med meg
nokon frå Rokken!
10
Mathias Lilestøl
Til fordel for studentane
Sjølv om Fagbok vanlegvis ikkje kan by på
dei billigaste bøkene, går overskotet deira tilbake til studentane gjennom
Studentsamskipnaden.
- Vi har pensumlister til alle studium ved
skulen, og bestiller inn kompendium som
berre er å finne her, seier Fred Igland på Fagbok.
På vakt mot frakt
Frakt kan òg fort auke prisen på nettbutikkane, sjølv om dei lokkar med bra tilbod.
Haugen bok leverer derimot fraktfritt til dei
som er busette i Volda, og ein får som regel
bøkene same dag eller dagen etter.
Lars-Ove Hammer trur at grunnen til at nett-
Lærarutdanning:
P. Haug, M. Postholm, R. Krumsvik, E.
Munthe: Lærerarbeid for elevens læring
5-10
Prisar:
Fagbok – 399,- minus 10% = 359,Haugen Bok – 359,Akademika – 299,-
Idrett:
Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen, Per Holmstad:
Treningslære
Prisar:
Fagbok – 593,Haugen Bok – 593,Akademika – 593,-
butikkar ofte er billigare, er fordi dei konkurrerar med heile landet, i motsetning til lokale
bokhandlarar med mindre kundekrets.
MENN SØKES
Voldasyndromet: Det er hardt å være singel jente i Volda når kjønnsfordelingen er 70/30-jente/gutt. You do the math.
Gutten vi ser på som kjip og kjedelig på byen
hjemme, blir rene Johnny Depp i
Volda. I to år har vi strevd med å overleve
singellivet i denne bortgjemte bygda
med for få gutter. Så fra to single jenter til
andre, her er våre metoder:
1. Ikke sov alene. Fra nå av er Mac’en eller
PC’en din beste venn. Med den
kan man sove i skje med hvem man vil.
Hvem er vel deiligere å spoone med
enn Brad Pitt eller Channing Tatum?
2. Hold deg unna kjærestepar. De er bare
kvalme og minner deg om alt som er
feil i verden. Spesielt når de omtaler alt de
gjør som «vi», og når de begynner å
snakke om «det skjer når du minst venter
det». Det er til å spy av.
3. Se på Unge Mødre. Du vil føle deg som et
nytt og bedre menneske. «Knocked up» og
16 år? Andre har det verre enn deg.
4. Få deg en hobby. Vi for eksempel er skikkelig god på å stalke. Prøv deg frem
på de kjekke 3.klassingene eller andre
nåværende avstandsforelskelser, og
STALK I VEI. Det er nesten som dere er
kjærester når du til slutt sitter på all
mulig informasjon om han. Han vet gjerne
ingenting om deg, men i slike
situasjoner er det kanskje like greit.
5. Gjør kjærestesøndag om til feitesøndag. Dette er en kjent gjenganger hos
oss. Ett nytt og sunnere liv begynner alltid
på mandager.
6. Start din egen hatgruppe. Noen dager
hater vi veldig mye, spesielt folk som
hashtagger på instagram. Det er på fjortisspråket; skikkelig kleint. #Hæsj
7. Sett pris på gratispølse (fra Betel). Den
er kanskje det eneste du får med
deg hjem på lørdager.
Disse tipsene hjelper til en viss grad, og vi
har heldigvis klart å holde oss unna
kattedamealternativet der vi må dele seng
med 13 katter istedenfor en mann. Så
om du er singel, go for it! Hvis ikke håper vi
du søren meg setter pris på det du har.
XOXO Magda og Kjerringa
Les bloggen: www.voldasyndromet.no
Illustrasjon: Josefine Svenherud
OKTOBER 2012
11
| HEIME HOS |
TO VÅTE NETTER
To jenter, to netter og eitt telt. Adrenalinet pumpar. No er det ingen veg tilbake – den
alternative bustaden skal testast.
PÅLEGGSENTUSIAST: Rektor Per Halse synest det er viktig med makrell i tomat, fårepølse og brunost i kjøleskapet.
12
«SALAT ER FOR DAMER»
13
Men rektor Per Halse dyrkar sine eigne grønsaker, og lagar syltetøy av bær frå hagen.
Tekst:
Synnøve Nyheim
Foto:
Gina Næss Korslund
– Eg heiv ein osterest som hadde blitt gammal før de kom, innrømmer han. Som sjef for
over 3000 studentar og fleire hundre
tilsette ved Høgskulen i Volda har han eit
stort ansvar. Heime slappar han av når han
lager mat på kjøkkenet.
Heimelaga syltetøy
– Handtaket har vore øydelagt i fleire år. Heldigvis har vi ein slik, seier Per Halse og opnar
kjøleskapet med ein pedal. På øvste hylle står
fleire glas med syltetøy.
– Syltetøyet har eg laga sjølv ja, seier
rektoren som har eit variert utval av pålegg.
Det viktigaste, seier han, er å alltid ha rikeleg
med makrell i tomat, fårepølse, og brunost.
Halse har nemleg alltid med seg matpakke
på jobb. Frå skapet finn han fram ein matboks
med bilete av Luther på. Ein venn kjøpte den
til han i Tyskland. Han er ikkje i tvil om kva
som er det beste pålegget.
– Nybakt brød med brunost. Det er deilig,
det! Eg er ikkje så opptatt av lavkarbo. Eg er
glad i brød og poteter.
OKTOBER 2012
«Salat er en dameting»
Sjølv om rektoren kanskje ikkje følgjer
lavkarbodiettar, prøver han å ha ein sunn
livsstil. Han drikk tran i alle månader som
har R i namnet, og dyrker sine eigne grønsaker i hagen. Salat derimot, det meiner han
er ein dameting.
– Eg veit jo at det er sunt, men eg hadde
aldri funne på å kjøpe så mykje av det sjølv,
seier Halse.
«Utgått dato er brukbart»
Halse er ein ekte Sunnmøring. Kanskje er det
nettopp sunnmøringen i han som ser nytta i
marsipanpølsa som innerst i kjøleskapet ligg
igjen frå jul i fjor. Han håper den held seg til
desember. Kremfløyta som gjekk ut på dato
i slutten av august, er òg brukbar om han
skulle finne på å lage vaflar eller sveler ein
dag.
Mann på kjøkkenet
Halse og «fruen», som han kallar kona, pleier
å dele på matlaginga. Om han skal lage noko
ekstra godt til ho, blir det gjerne ei gryte med
finnbiff. Det vart han glad i då han budde i
Nord-Norge. Eller kanskje steikt makrell som
han har fiska sjølv. Det tradisjonelle norske
går igjen i både innreiinga i huset og inne i
kjøleskapet. Halse trekk fram ei morrpølse.
– Tørr morr er supert attåt graut!
Aldri smakt Fjordland
Det er ikkje berre lokal mat i kjøleskapet.
Mexico har også funne sin plass i eit glas med
tacosaus. Halse er glad i Burritos. Han har
aldri spist noko frå Fjordland, men innrømmer at ein ferdigpizza kan vere godt av og til.
– Men eg kjøper meg heller middag i kantina enn å ete ferdigmat, fastlår han.
Langvarig øl
Nedst i ei skuff i kjøleskapet ligg tre boksar
med Heineken.
– De treng kanskje ikkje ta med alt, seier
Halse til Peikestokken.
Det var svigerfaren hans som kom med dei
frå Nederland, sidan han meiner at øl er for
dyrt i Noreg. Fem boksar fekk rektoren i sommar, og trur at dei tre han har igjen kjem til å
halde fram til jul.
– Der har nok studentane noko å lære, smiler han.
Halse trur ikkje studentane har noko
spesielt dårlig kosthold. Han seier at det
kanskje er mange studentar som ikkje et så
variert mat, men at det ikkje verkar som om
voldastudentane har så dårleg råd.
– Dei har i alle fall råd til å ha bil. Parkeringsplassen er jo full kvar dag!
OKTOBER 2012
| KULTUR |
| KULTUR |
Tekst:
Solveig Frøysa
Tekst:
Silje Patricia Stevens
Foto:
Gina Næss Korslund
Iført militærgrøn feltbukse og med ein 100
liters sekk på ryggen, kjempar Solveig seg
fram mellom buskar og kratt. Fem meter bak
går Silje med byrjande mjølkesyre i armane.
Ho har på seg eit par skinny-jeans i burgunder og ber på minst seks handleposar i tillegg
til ei tøyveske. Mørket kjem sigande og dei to
jentene kjenner presset.
– Her e’ ein goe plass, e’ d’ikkje? ropar Silje.
– Nei, det e litt for kupert, svarar Solveig
bestemt.
– Satan.
Leitinga held fram litt til.
– Her skal oss vere, seier Solveig etter ei
stund.
Ho har stoppa i ei lita lysning ved turstien
som går rundt Rotevatnet. Det er først no
Silje innser alvoret i prosjektet. Her skal dei
to jentene sove ikkje berre ei, men to netter.
I telt. Åleine.
14
«Resten av morgonstellet er
fort gjort, med eit par sveip
av Asan intimserviettar og
eit strøk deodorant, før dei
to jentene stig ned i
gummistøvlane.»
Møtet med naturen
Regnet dalar og det same gjer kroppstemperaturen. Solveig tek fram eit stormkjøkken og
tenner på med vante rørsler. Silje får utdelt
ein plasttallerken og ein smørkniv. Ho har
fått i oppgåve å skjere pølser. Etter mykje om
og men er maten klar. Magane til Peikestokken sine utsendte har rumla lenge og no kan
dei endeleg flykte inn i teltet og ned i
soveposane.
Med raude og vindpiska hender vert den
vassne retten fortært som om det stod om
livet. Etter middagen skal dei to på trening,
og Silje må ta i bruk namnet til mannen der
nede for n-te gong. Dei diskuterer litt seg i
mellom om det er verdt det.
– Det e’kje plass å skifta på her inne, seier
Silje og slår ut med armane.
Valet er enkelt. Treninga vert sett på vent og
Solveig hentar fram godteposen.
Snigel og intimserviettar
– Æsj! utbryt Solveig.
– Ka e’ det? vil Silje vite.
Solveig peikar på den ubudne gjesten mellom dei. Silje trekk på smilebandet.
– E’ han så ille då? Han va jo søt.
– Æsj. Syns du snigla e’ søte?
OKTOBER 2012
– «Snigla»? Seie du «snigla»? Du e rar, ler
Silje.
Solveig opnar teltdøra og plukkar eit blad.
Ho gjer sitt beste for å ikkje vere nær det slimete uhyret når ho pakkar det inn og kastar
det ut. Klokka er åtte, og alarmen på mobilen
har akkurat ringt. Medan Silje loggar seg inn
for å sjekke ulike sosiale medium, strekkjer
Solveig på kroppen og kjenner etter. Ho kan
konstantere at tua, som ikkje verka så verst
mjuk i går kveld, har skulda for den stive
ryggen og vonde skuldra.
– Me har fått «likes», meddelar Silje med
eit glis.
Teltkameraten har nettopp kjøpt seg ny
telefon og sørga for å få både fargeskjerm
og gode tastar. «Likes» høyrest ut som noko
positiv også for henne.
Resten av morgonstellet er fort gjort med
eit par sveip av Asan intimserviettar og eit
strøk deodorant, før dei to jentene stig ned i
gummistøvlane. Morgontrøytte og noko motlause traskar dei i retning skulen. Tannkost
og sminke ligg klart i sekkane.
Partytelt
Tilbake i campen er tona munter. Heile dagen har friluftskroppane fått nyte godt av
varmen på biblioteket og i garderobedusjen
på idrettsbygget. Dei såg slett ikkje fram til å
kome tilbake til den våte heimen sin. Men no
er det klart for vorspiel kombinert med middagslaging, før dei vender nasa mot Rokken.
«DJ-Sil-J» imponerar kokken når den eine
låten etter den andre ljomar frå jakkelomma
og byr opp til dans.
På turstien passerer sprekingane i bygda.
Dei helsar og nikkar, og nokre stoppar opp
og pratar. Trass i den høge partyfaktoren
vert vêret verre. Lysglimta og brakinga over
himmelen tvingar vorspielet inn i teltet. Vêrsituasjonen gjer sitt for at party-teltarane til
slutt skuggar unna moderne menneske sitt
uteliv. Dei tek heller til takke med den einaste
døgnopne nattklubben i verda; skogen.
Ei utrygg natt
Plutseleg høyrer dei ein lyd. Eit lite lys skin
gjennom teltduken.
– Døkk får ikkje lov å verra her, seier ei
streng stemme utanfrå.
Deretter kjem eit langt brøl. Silje sett i ei
sanselaus hyling, medan Solveig prøvar å roe
henne ned. Ho har skjønt kven det er.
Rett som det er står ein glisande klassekamerat utanfor teltopninga. Vedkomande er ute
og trenar til Birken og etter hyggeleg konversasjon spring han derifrå lett på tå.
Festen held fram, men dei elles så glade natteravnene er trøytte. Skvaldringa dabbar av.
Solveig er etter kvart langt på veg inn i
draumeland. Men Silje held vakt. Frykta frå
det tidlegare besøket sit i henne enno, og ho
vert liggjande med alle sansane skjerpa. Ho
høyrer kvar regndråpe som fell på duken,
kvart vindkast som får trea til å knake og
kvar rørsle frå turkameraten. Ho dreg sov-
eposen over hovudet, men får ikkje søvn på
auga.
Med eitt endrar lyset seg utanfor teltet.
– E’ det ei gatelykt?
Silje prøvar å tenkje rasjonelt.
– Ånei! Her e’ det jo’kje gatelykter. Satan!
Silje ruskar i turkameraten.
– Solveig! hveser ho.
Solveig vaknar forvirra. Så ser ho lyset, og
frys til. Utanfrå kjem det grovmåla rop,
nesten som knurring. Silje misser fatninga og
sett i å skrike. Då bikkar det for Solveig, og ho
stemmer i.
«Privilegium som vassklossett, elektriske steikeplater,
varmevatn og tørt
inneklima har tidlegare vore
strengt undervurderte.»
Nachspiel
Over hyla høyrer dei lattermild jubel. Nokon
dreg opp glidelåsen inn til teltet og tre
smilande fjes tittar inn.
– Vi har snop, kunngjer dei glisande fjesa.
I ei blanding av glede, adrenalin og komikk
ler også dei to vettskremde – høgt og lenge.
Etter kvart klarer dei å kome ut av
krisemodus, og puttar kvar sin godteting i
munnen. Sødmen breier seg, og gradvis gjer
tryggleiken det same.
Dei skuldige er slett ikkje skumle. Berre tre
kjente med fandenivoldske planar. Marianne,
Hans og Gjermund sørga for eit knakande
godt og intimt nachspiel.
Telting året rundt
Dagen derpå held tømmermennene seg
borte og det tek ikkje lange stunda før teltet
er pakka ned. Medan jentene står og pussar
tennene på skulen er dei godt nøgde med
gjennomføringa av prosjektet.
Ei jente som skal bu i telt heile skuleåret, er
animasjonsstudent i Volda, Margrethe Danielsen. Saman med ein kompis har ho slått
opp camp oppe i fjellsida, og vi undrar på kva
i all verda som driv henne til det.
– Det er utruleg kjekt å ikkje ha Internett.
Det gjer at eg kan kople ut, seier ho. På
spørsmål om teltlivet er verdt strevet, er
Margrethe sitt svar blotta for tvil:
– Ja, heilt klart!
Dei to prøvekaninene til Peikestokken har
derimot ei litt anna oppleving av det. Dei er
nøgde med eksperimentet og har hatt mange
aha-opplevingar gjennom dei to siste døgna.
Men privilegium som vassklossett, elektriske
steikeplater, varmevatn og tørt inneklima
har tidlegare vore strengt undervurderte. Og
dei slitne jentene ser fram til å kunne nyte
desse godene i næraste framtid. Silje er einig
i Solveig sin konklusjon:
– Kvardagen i telt e´stress.
1
15
3
4
5
2
1 Silje Patricia Stevens og Solveig Frøysa testa studentlivet i telt. 2 Middagsekstase med spaghetti og pølse i sos. 3 Siste middagen er
undervegs. 4 Silje Patricia Stevens under teltduken 5 Der det er hjarterom er det husrom. (f.v) Hans Ola Hevrøy og Gjermund MIdtbø
OKTOBER 2012
| KULTUR |
| KULTUR |
HØYE HÆLER,
Ved Høgskulen i Volda studerer det
1600 flere jenter enn gutter. På
Gabrielle-konserten kom
«Voldasyndromet»
til overflaten.
MYKE TEKSTER
16
17
Tekst:
Hilde Olsen Aalvik
Foto:
Gina Næss Korslund
– Det var flest jenter på konserten. Kanskje
har det noe å gjøre med balansen mellom
gutter og jenter i Volda? Er det ikke noe som
kalles «voldasyndromet»? spør Gabrielle
med et smil.
Kanskje plukket bergenseren opp
uttrykket da de to jentene bak bloggen
«voldasyndromet» tvitret til Gabrielle før
konserten i Volda. Meldingen var at hun
«synger om alt som er fakta». Flest jenter
deler nok Gabrielles ønske om at en gutt
skal ringe tilbake. At Rokken var dominert
av ett kjønn denne fredagen, var ikke et
sjokk.
Ujevnt
Tekstene sitter. Dialekter stilles om til
OKTOBER 2012
bergensk. Gabrielle forteller at det varierer
mellom antall jenter og gutter på konsertene
hennes.
– Jenter kjenner seg vel kanskje lettere
igjen i tekstene mine enn gutter, men
kjærlighet er jo et tema som berører alle.
Derfor tror jeg både gutter og jenter lar seg
engasjere, sier Gabrielle.
Men det var flest lyse stemmer som
krevde «handling foran ord» sammen med
bergenseren. Guttecapsen og den oversized
jakka hun stod med på scena, virket mest
som et image. Selve sangtekstene er
myke. Hun synger om å være fortapt. Om
å miste bakkekontakten og føle seg gal.
Hennes ønske om å bli oppringt har blitt en
landeplage. I Volda var det få gutter til stede
til å høre på sangbudskapene, men slik er
det ikke alltid, forteller Gabrielle.
– Av og til har jeg sett mange flotte
mannfolk som har sunget ivrig med
på sangene mine. Det er jo flott, ler
bergensartisten.
Østrogen
På fremste rad foran Gabrielle var det bare
krøller og armbånd å se. Med en ujevn
fordeling av kjønn råder det en viss fare for
å bli truffet av det såkalte «voldasyndromet»
i Volda. Av et totalt antall på 3822 studenter,
dette inkluderer nettstudenter, går det
2716 jenter og 1106 gutter på høgskulen. Få
gutter og mange jenter kan gi en noe høyere
takhøyde for hva man forventer av en gutt.
Martine Ott Haavi, som var på konserten,
sier hun har merket fenomenet.
– Jeg merker at jeg ofte snur meg etter
gutter jeg kanskje ikke ville ha snudd meg
etter hjemme i Oslo. Alle blir kjekkere her,
siden det er så få av dem, sier Martine.
For Martine gjør det likevel ingenting at
det er flere jenter enn gutter i bygda. Da får
hun tid til andre ting.
– På en måte er det litt kjedelig, men
samtidig får jeg mye mer tid til venninner.
Det blir liksom ingen gutter å legge fokuset
på, ler hun, og ser ikke ut til å bry seg om at
Gabrielle har tiltrukket seg mest østrogen til
Rokken denne kvelden.
Personlige tekster
Folk roper, synger og danser til musikken.
Armbånd og neglelakk er bare centimeter
fra mikrofonen til Gabrielle, som er
imponert over hvor livlige Volda-publikumet
er.
– Det er ikke alltid en dans på roser å
dra på turné, men Volda stiller opp med et
fantastisk lokale, og publikum er rå, sier
Gabrielle.
Musikken blir stadig høyere, allsangen
falskere og dansetrinnene mer
ukontrollerte. Karoline Evju var blant de
som digget musikken blant publikum.
– Jeg synes hun har mange fengende
sanger. Det går absolutt an å danse til
dem. Hun har en del opp-tempolåter. Mange
danser, men jeg selv foretrekker
egentlig å «digge» musikken mens jeg
synger litt med, sier Evju.
– Jeg sang med på noen av sangene hennes.
Jeg kjenner meg ganske mye igjen i tekstene,
sier Evju med et smil.
Følsom inspirasjon
Tekstene til Gabrielle var i starten
inspirert av kjærlighetssorg. Bruddet med
ekskjæresten gikk hardt inn på henne.
Følelsene fikk Gabrielle spille ut gjennom
musikken.
– Jeg hadde det tungt etter bruddet med
kjæresten. Det var da jeg begynte å skrive.
Jeg har brukt de følelsene som inspirasjon.
Låtene handler nødvendigvis ikke om ham,
sier Gabrielle.
I senere tid har tekstene fått en annen
karakter.
– Det forandrer seg. Nå handler noen av
tekstene om at jeg er ferdig, og vil gå videre,
sier artisten.
Kjærlighet
Lysene danser, akkurat som publikum.
Gabrielle synger. Publikum responderer
på alle hennes bevegelser. Et svett håndkle
blir kastet ut til en av jentene. En av guttene
som møtte opp på konserten, Eirik Fure, er
fornøyd med kvelden.
– Jeg har hatt det kjempebra på konserten.
Dette er en av de beste kveldene her i Volda
så langt. Vi ladet opp med et bra vorspiel og
konserten toppet det. Gabrielle levde opp til
forventningen, forteller Fure.
Han hadde ingenting imot å være en del av
en minoritet denne kvelden.
– Personlig synes jeg «voldasyndromet» er
morsomt. Det er på en måte ganske mystisk.
Jeg kan nok si på vegne av gutta at det er
kult, forteller han.
Kvelden går mot slutten. Publikum tar med
rytmen ut i natten. Kanskje «høster» de flere
gode opplevelser i timene etter.
– Det er så mye kjærlighet her i Volda. Det
bare pumper meg opp. Volda er helt spesielt.
Det er det ingen tvil om, sier Gabrielle.
OKTOBER 2012
| KULTUR |
sKjeggspalten
| ANMELDELSER |
AV: SILJE PATRICIA STEVENS
En sommer på 60-tallet avtaler en tolv år
gammel jente å møte sin brevvenn. Suzy og
Sam har en pakt om å rømme hjemmefra
sammen, og dette planlegger de gjennom
sin brevveksling. Med et felles mål om å finne
«Moonrise Kingdom» legger de ut på en reise.
Turen blir likevel dramatisk og tøff ettersom de
to barna ikke bare har speidertropper og politiet
i hælene, men også sine foreldre.
Før man har sett filmen kan den fremstå som
barnslig. Dette vil jeg argumentere imot. En
kan gjerne referere til Roald Dahl, ettersom
karakterene i «Moonrise Kingdom» kan minne
litt om karakterene i hans bøker. Barna er
portrettert som intelligente, samtidig som
de ikke er foruten de kvaliteter som gjør dem
barnslige. Av og til fremstår de som mer
intelligente enn sine forsørgere. Det som er
flott med både Dahl og Anderson, er at de lager
historier som appellerer til både voksne og
barn. Filmen har en nydelig og varm stemning
over seg, samtidig som den er tøff og vittig.
«Moonrise Kingdom» er en sjarmerende
kjærlighetsfortelling med en original vri.
Tekst av Ingeløw Elise Kopperud
UNDER DODØRA
18
Jente 1: Øy, må du bimmelim eller bommelom?
Nr 1 eller 2 liksom?
Jente 2: Blir bare bimmelim, tør ikke tømme
ryggen blant folk.
Jente 1: Jooo, bare sett på vasken. Null stress!
Eller vil du jeg skal synge for deg?
Gjennom høylytt jentekakling høres kraftig
hosting og snufsing.
Jente 1: Host-host! Jeg er ikke syk asså, jeg er
bare så innmari full av slim!
Jente 2: Ikke rart hvis du blir syk da, du går jo
bare med sånne tynne gummisko.
Her jeg sitter «undercover», med spissede ører,
klarer jeg så vidt å høre hva de forskjellige
samtalene utenfor handler om. Men jeg klarer å
fange opp noe av grunnen til at jentene i Volda
muligens er syke.
Jente 1: Herregud, har du bare på deg shorts?
Jeg fryser jeg! Og jeg har på meg bukse og
genser liksom!
Jente 2: Jo, det er kaldt, men jeg hadde ikke noe
annet rent!
I mellomtiden på guttetoalettet går det i
penissnakk og andre interessante ting. «Øy,
sjekk DEN harde strålen a!» Mens gutta er travelt
OKTOBER 2012
BOK: FVOK AV ERLEND LOE
AV: GINA ELISABETH RUDSRUD
Hovedkarakteren Fvonk er veldig usosial. Faktisk
har Fvonk ingen venner og den eneste han har
kontakt med i verden, er sin egen datter. En dag
banker det en kvinne på døren til Fvonk. Hun
kommer fra myndighetene og spør om Fvonk
kan tenke seg å ha en leieboer hos seg i hybelen
han har i kjelleren. Dette sier han ja til. Den nye
leieboeren heter Jens og er Norges statsminister.
Det viser seg at Jens er overarbeidet, utslitt og
trist. Fvonk er også trist fordi han har mistet
jobben sin i Gang og Mosjonsforbundet. Jens
og Fvonk blir bestevenner og følger hverandre
gjennom tykt og tynt. Erlend Loe er kjent for
sine vittige karakterer og noe sære humor. Med
sin lekne språkbruk og treffende kommentarer
klarer Erlend Loe nok en gang, på en merkelig
måte, å fortelle en god historie. Med et smil
om munnen, og fra tid til annen latter, kommer
man seg lett gjennom denne småfilosofiske og
underholdende romanen.
opptatt med å snakke om penis, snakker
jentene om gutta.
jente 1: Jeg har funnet mannebeinet
mitt i kveld ass!
Jente 2: Han der med den røde
capsen, ikke sant? Han er syyykt
digg!
Jente 1: Jeg er klar, for å si
det sånn!
Noen få av gutta klarer
heldigvis i løpet av kvelden å
rette oppmerksomheten
sin mot noe annet enn sitt
eget underliv.
Jente 1: Han som stod i inngangen
vil ha deg ass! Han stirra deg opp
og ned!
Jente 2: Neeei, hold opp a! Han
gjorde ikke det. Eller, haha, er du sikker?
Jente 1: Ja, han stirra skikkelig! Go for it!
Dørene rundt meg har gått opp og igjen
kontinuerlig den siste timen.
Nummer ti i rekken av tissetrengte jenter
hamrer på døra: Ferdig snart?
Skjeggete og stolt trønder anmelder aktuelle skjegg
I 2012 forsøkte en norsk kostymeavdeling å
gjenskape prestasjonen. Pål Sverre Valheim
Hagens hake, kinn og hals spilte Heyerdals
skjeggparti. Resultatet var et hån mot alt
eventyreren sto for og trodde på. Ingen med
kjennskap til skjeggets kulturelle verdi og fysiske
manifestasjon kan ha trodd på de pålimte fillene
i Valheim Hagens ansikt. Et hån!
Skal man utfordre etablissementet og motbevise anerkjente teorier med livet som innsats bør
man ha et skjegg, eller i det minste en bart. Man
bør ha ansiktshår å gjemme seg bak når verden
blir for hard, når alt ser ut til å være tapt. Glattbarbert hud oppdager ikke nye kontinenter.
Heyerdals skjegg ved flåteferdens ende er et av
de klareste symbolene på hans manndom og
mot. Og dette skjegget ble tatt lett på av KonTiki-filmens skapere. En hån, sier jeg! En jeg kjenner karakteriserte filmskjegget som «blåst på».
Det største symbolet på Heyerdals suksess, og
det var «blåst på».
APP: SONGPOP
AV: MARIANNE FEGTH
Den siste tiden har musikkspillet SongPop
spredt seg som en farsott på smarttelefoner
og Facebook. Prinsippet er enkelt. Du hører et
klipp av en låt, og får deretter fem alternativer til
enten tittel eller artist. Man får poeng etter hvor
raskt man svarer, samt bonuspoeng for flere
riktige svar på rad. Spilleren som starter runden
får velge kategori som for eksempel klassisk
rock, 80-talls og moderne hits. Begge spillerne
får samme oppgave og den med flest poeng
har vunnet runden. Det enkle konseptet gjør
det fengende og konkurranseinstinktet vekkes
umiddelbart. Om du likte tegnespillet «Draw
Something», skal du ikke se bort i fra at dette
er noe for deg. Men som med så mange andre
spill man blir hekta på, er det muligens bare
et tidsspørsmål før man blir lei. Spesielt siden
mange av de samme sangene går igjen. Spillet
krever høy lyd, og er dermed ikke like diskret
som for eksempel Wordfeud. Det er altså ikke
noe man kan drive med hvor og når som helst.
Det er allikevel ingen tvil om hvorfor SongPop
har blitt så populært. Det er for gøy til å ikke
lastes ned.
Det er torsdag kveld på Rokken.
Partyblærene fylles, og rundt
klokken tolv er det rushtid
på jentetoalettet. Lyden av
menneskelige høytrykksspylere
høres fra båsene rundt meg.
Gammel øl skal ut, ny
øl skal inn. Innimellom
ølfontenene høres
jentefnis, diskusjoner og
sladder.
Få skjegg har opplevd så store prøvelser som
Thor Heyerdals gjorde i 1947. I fire måneder drev
det vestover fra Peru. Stekende sol, fryktinngytende bølger, sultne haier og aggressive hvaler
– skjegget sto i mot alt som ble kastet dets vei.
Det sto i mot. Sto i mot og vokste.
Neste gang et mektig skjegg portretteres på
film, forventer jeg at skuespilleren velges ut på
bakgrunn av evne til å vokse et naturlig, sterkt
skjegg. Neste gang Heyerdal er å se på
skjermen, forventer jeg at det er med Kristofer
Hivjus hake i hovedrollen!
av Petter Fløttum - skjeggete og stolt
Vidar J Vartdal @problop
Blei førstemann ombord i bussen i
Volda. Fekk ikkje premie. #bussliv
Hege Andreassen @Hegguera
Idag skjedde de!! Stoppa for verdens finaste, søtaste
og penaste gut på overgongsfelte... Og det i VOLDA
city!! E de muuli! #åh #fin
Christina Andersen @christinalisell
Fuck Volda-syndromet med sine 78% jenter, hallais
Trondheim! Jeg har savnet normale tilstander!
#ekstase
Johan Hallesby @johanal
Fordi samferdel gjør seg best gangnam style i Ørsta/
Volda #internvideo
Mathias BratzQueseth @BratzQueseth
Det virker som om alle de peneste jentene i landet av
en eller annen grunn har reist til Volda for å studere
PR.
Gabrielle Leithaug @HonDerGabrielle
Kem hadde trodd at Volda hadde noen av de mest
hardcore fans´a som helst? Hot Damn. Usikker på om
Molde topper dette i måren. Load ya guns!
linn©athrin @lisjekrollje
Merker det er onsdag her i Volda. Jeg prøver å sove,
men hører fnisende/hylende jenter like bortenfor.
Pernille Garshol @PernilleGarshol
her i volda e vi glade får 2 måna me drittvær so lenge
vi fe ei veke me sol:D vi sette pris på sola vi!
19
Korrespondanten
FILM: MOONRISE KINGDOM
Det historiske hån
På framand jord
I Peikestokkens faste spalte «På framand jord», forteller studenter i Volda om livet
på utveksling. Sosionomstudent Ingar Flø Olsvik befinner seg i India og forteller
om den første tiden i utlandet.
Etter en snau uke
i Mangalore, på
vestkysten av India,
har jeg fått noen
inntrykk av hvordan
livet i India er, eller
blir om du vil. I Mangalore, som er en
liten by etter indisk
standard med en befolkning på 600.000
mennesker, er det
regntid for øyeblikket. Vi kan våkne
opp til strålende sol,
men plutselig kan
det bokstavelig talt
slå til fra blå himmel. Og når det regner i India så bøtter
det ned! Det som du har opplevd om sommeren i Norge, er lett yr
her nede.
Som i en zoologisk hage
Det er med blandede følelser jeg sier at det er godt å være «hvit» i
India. Vi får god service overalt hvor vi går - alle er snille, vennlige
og imøtekommende. Men jeg føler også til tider at jeg er et dyr
i zoologisk hage. For eksempel kan en gruppe på ti til 25 indere
stirre på deg, og noen snur seg helt rundt for å følge deg med
blikket. Dette kan kanskje høres litt kult ut eller at
jeg overdramatiser situasjonen, men dette gjelder uansett hvor
vi befinner oss i offentligheten, og tro meg - det blir travelt i
lengden.
Mannsdominert
Det er også litt spesielt å bli møtt med benevnelsen «Sir» eller
«Boss» uansett hvor man går. Dette er nok for å være høflig, men
er litt vanskelig å venne seg til. Jeg føler også at kvinnerollen i India er meget tydelig. Den kommer spesielt til uttrykk når vi er ute
og spiser, og jeg som eneste mann rundt bordet blir spurt hva alle
skal ha å drikke. En annen litt festlig situasjon var når vi var på en
lokal Vodafone-butikk for å kjøpe internett og SIM-kort til mobil,
hvor en av de ansatte kom bort til meg og spurte meget høflig om
han fikk lov av meg å ta et bilde av mine to kvinnelige medstudenter, som om dette bare var min avgjørelse.
Uvante toalettvaner
Noe som er litt spesielt med India, og sikkert Asia generelt, er at
dopapir er andrevalget når man skal vaske seg bak. Istedenfor
er der en liten dusj som henger på alle toaletter. Det resulterer i
vann på alle toalettgulv. Som du kanskje kan skjønne er det noe
udelikat for oss fint-folk fra nord.
OKTOBER 2012
| KULTUR |
| KULTUR |
1
2
3
4
DRØMMENES
FESTIVAL
20
21
Det blanke lerretet ble fylt med visuell kreativitet under animasjonsfestivalen Animation Volda.
FOTO: Simen Ø. Krubbfelt
Tekst:
Anna Kvarberg Ekre
Tekst:
Marianne Fegth
– Geniene er mennesker de også, smiler Margrethe Danielsen, som sammen med Jon Petter Vorren er leder for Animation Volda.
De er fornøyde med at festivalen gir publikum en mulighet til å komme tettere på
stjernene.
Filmvisning, samtaler og fest fant sted på
Volda Filmteater da studenter ved høgskulen
arrangerte animasjonsfestivalen Animation
Volda. Dette er sjette gang festivalen blir arrangert. I år fra 20. til 22. september.
Store navn innen animasjon som Danny
Antonucci, Marc Roels, Daniel Suljic og David O’Reilly var blant gjestene. De er prisvinnende kunstnere innen en sjanger som
omfatter alt fra barne-TV, reklame, musikkvideoer og kunstvideoer.
Rundt samme bord
For mange inneholder festivallivet som regel
et par glass med både øl og vin. Animasjonsfestivalen i Volda var intet unntak. Det oppstod en liten krisesituasjon da vinlageret ble
tømt på Kulturnæringshagen. Animasjonslærer, Gunnar Strøm, var kanskje den som
tok mest på vei. Han reddet dagen med en
OKTOBER 2012
sang.
– Harn itt brennvin e det sorg, da vil ein legg
sæ ned og dø, trallet han.
Festivaldeltakerne hadde ingenting imot å
forflytte seg til kinoen.
Festivalens tre dager ble alle avsluttet
med en real fest. Der var det åpent for gode
samtaler, og mystiske dansetrinn. Det var alt
fra swing til noe som lignet mer på avkledd
performance art.
– Animation Volda er en intim festival. Alle
sitter rundt det samme bordet, forteller Jon
Petter Vorren.
Margrethe Danielsen ønsker at folk flest
skal se verdien av animasjon. Hun mener det
er en sjanger som ofte forteller historier man
ellers ikke får se i typiske Hollywood-filmer.
– Vi ønsker å fortelle noe som gjør at man
blir god og varm i hjertet, sier hun.
Faglig glede
Festivalen handlet selvsagt ikke bare om festligheter. Dens faglige og kunstneriske program var innholdsrikt, og det ble arrangert
flere foredrag med de internasjonale gjestene.
– Egentlig liker jeg ikke ordet foredrag, det
er litt negativt ladet, sier Margrethe med et
smil.
Tanken var at animatørene skulle fortelle
om sitt arbeid og sin karriere, etterfulgt av
en spørsmålsrunde fra publikum. Det var i
tillegg et tettpakket program med filmer laget av studenter fra ulike land.
Under åpningen ble det delt ut en pris til
årets industrianimasjonsfilm. Vinnerne ble
Ola Nielsen og Kristian Haukeland fra Hyper,
med filmen «Building Bridges». De var glade,
men svært overrasket over prisen. Ikke minst
fordi de ikke visste at de var nominert.
– Vi skjønte ikke hva vi hadde vunnet eller
hvor vi skulle, smiler Nielsen
De visste ikke hvor Volda var, men skryter
likevel uhemmet av folk fra animasjonsstudiet ved høgskulen.
– Det kommer mange flinke folk herfra som
er innom oss i reklamebransjen, understreker vinnerne.
Arild Ørnholdt var en av de som bidro med
flere filmer til studentprogrammet. Han
syntes det var gøy å få vist filmene sine. Det
ligger mye arbeid bak det store lerretet.
– Man blir jo veldig kritisk til eget arbeid når
man ser det slik, men det er gøy å se publikums reaksjoner, forteller han.
«Ed, Edd and Eddy»
En av festivalens mest prominente gjester
var Danny Antonucci. Han har jobbet som
animatør i over 30 år, og har medvirket på
serier som «Scooby Doo» og «Flintstones».
Mest kjent er han nok som mannen bak
suksessen «Ed, Edd and Eddy» på Cartoon
Network. Antonucci forteller at han ikke var
vond å be da han ble spurt om å være gjest på
Animation Volda.
– Jeg hadde hørt gode ting om festivalen
og den fantastiske skolen som ligger her på
denne lille plassen, forteller han og innrømmer at fjord og fjell også var et trekkplaster.
Antonucci tror arrangementer som dette
er viktig for å styrke animasjonens posisjon.
I tillegg bidrar det positivt til å nå ut til et
bredere publikum. Han mener mange muligens har et litt feilaktig syn på animasjon og
ønsker at folk skal se på det som en kunstform.
– Animasjon er «fine art», et håndverk. Ikke
alle jobber kun databasert. Selv gjør jeg alt
for hånd, sier Antonucci.
Eventyrverden
Animasjonsfestivalen markerte også åpningen av Europas første animasjonsmuseum.
Kreative sjeler har malt finurlige mønster og
kruseduller på de mørkeblå veggene. Midt i
rommet har det dukket opp et tre som man
kan henge ønskene sine på. I møblementet
fra 70-tallet satt folk henslengt og drakk vin
under festivalen.
– Jeg vil at vi skal feire kunstformen animasjon, sier Dave King, førsteemanuesis ved
animasjonslinjen, under åpningen av utstill-
ingen. Originaltegningene til A-has musikkvideo «Take on me» har blitt lagt i en montér. Forskjellige lysinstallasjoner er satt opp.
Det var som å komme inn i en eventyrverden.
– Dette er et storyboard for en permanent
utstilling. Starten på en drøm, sier Dave King.
Han ønsker en permanent utstilling «in the
middle of nowhere, Norway´s Twin Peak».
Han mener at det vil passe seg med et animasjonsmuseum i Volda, på grunn av det
voksende animasjonsmiljøet.
– Det er noe med norsk animasjon som er
verdt å ta vare på, sier King.
Gunnar Strøm, som var en av initiativtakerne bak festivalen, mener at animasjonsfilm
blir sett på av mange som litt sært selv om
det er publikumsvennlig.
– Vi er flokkdyr. Det tok noen år før Dokumentarfilmfestivalen tok av også. Billig øl
trekker folk, men det vet de ikke at finnes
her, for det er nytt av året, sier Strøm, med
engasjerte gestulikasjoner.
Studentene bak festivalen var fornøyde med
årets arrangement.
– Alt har gått over all forventing. Det har
vært veldig mye publikum. Festivalbåndene
ble utsolgt, og vi måtte kjøpe inn nødbånd.
Alle gjestene koste seg, vi koste oss, det har
vært en kjempekjekk festival, sier Jon Petter
Vorren.
BILDETEKSTER
1 Kjelleren til Kulturnæringshagen har fått et
midlertidig ansiktsløft. Det finnes planer om en
permanent animasjonsmuseum.
2 Danny Antonucci har over 30 år bak seg i annimasjonsbransjen.
3 Vinnerne av industrianimasjonsprisen Ola
Nielsen, (t.h.) og Kristian Haukeland.
4 Lederne av Animation Volda Jon Petter Vorren og Margareth Danielsen. Her med styremedlem Julia Scura (t.v)
5 Danny Antonuccis tegning til Peikestokken av
Ed fra serien «Ed, Edd and Eddy».
5
OKTOBER 2012
| INTERNATIONAL |
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
CULTURAL SHOCK
Could it be less painful? And if so, how?
No booze on sundays. No more than 4.7 percent of alcohol in beverages in grocery stores. No beer after
8 pm. Naked people on top of mountains. Welcome to Norway.
Text:
Mariya Khanamiryan
ANIMATION IS HARD WORK: This is on the set of “But milk is important”
22
PHOTO: Simen Ø. Krubbfelt
ANIMATED VOLDA
For 50 NOK you can either get one beer in Rokken or you could have gained admittance to a spectacular parade of animation work. You decide what is better.
Text:
Mia Niederwesterg
In three blocks of forty-nine animated student movies, we saw projects not only from
Norway, but other states such as Denmark,
Sweden, Lithuania, Estonia or Finland. Additionally movies from the United Kingdom,
Czech Republic and Zanzibar were screened.
Approximately 250 minutes of enjoyable
animated movies in three days. For example
«But milk is important» by Eirik Bjørnsen
and Anna Mantzaris from Norway or «12
drawings a day» by Denis Chapon from Denmark.
Importance of a sketch book
Sitting in classes, absorbing theory or being lectured by people actually working in
the field are two completely different things.
During the festival we have been lucky
enough to get our hands on the second option. Marc Roels, Emma Sweaf and the Cana-
OKTOBER 2012
dian Danni Antonucci are only a few examples of lecturers.
It was really interesting to hear how they
reached the point they are at right now. One
tip I really found useful for my future career
was given by Danni Antonucci. He spoke
about the importance of sketch books during
job interviews:
– That is where I can see, who you are: Your
style and the way you see the world. If an applicant does not have a sketch book he can
leave.
Straight forward questions during all the
parties and the boat trip were of course much
more useful than those during lectures. This
was the time when visitors and future animators had the chance to get a glimpse into the
world they are aiming for.
You should volunteer
Volda is a small town and the University is
not really big either. Still the quality of the
animation festival is rather surprising. But
that works with every event happening at
the University of Volda. Against all the odds
it usually is a well prepared and well realized
project which always depend on the volunteer work of students.
Concluding this I would recommend every
international student to volunteer in any
happening of their interest. Norwegians, despite what seems like cold receiving nature,
always welcome new blood to their projects.
It is a good way to socialize with people of
your profession and gaining new experiences. And of course every volunteering usually
comes with admittance to parties, which is
welcomed.
Strange alcohol laws and public nudity could
be a source of culture collisions. Read some
cases international students have been a part
of staying in Norway.
Strict law
– I was on my way to the party on a friday
night. I looked at my watch and it was 9 pm.
I still have time to pop into the store and buy
beer I thought, says Matěj Švec from Czech
Republic.
A couple of minutes later he found himself
standing hopelessly by the counter.
– No beer after 8 pm on weekdays and none
after 6 pm on Saturday. What the heck, says
Matěj Švec.
For an exchange student from the stronghold of liberal approach towards alcohol,
where you can buy hard liquor on a gas station on 3 am, this can be described only by
one word: shocking. The norwegian alcohol
law feels crazy for many foreign students.
Naked on mountains
In many cultures, a dive in the snow after
a good couple of hours in the sauna is very
popular. But is it so in Norway?
– When I was in Norway for my first year,
my friends and I decided that after a sauna
with a couple of beers, a dip in the snow
would be a very good idea. The next thing
we remember is running down the streets
of the small village, completely naked except
for a sombrero and a guitar over our «family
treasures». «Fortunately» for us we met our
neighbor across the street. He was, to our
great surprise, a man with a relatively open
mind. First he was shocked, but a second
later we heard a great laugh, says Nikolay Dimov from Bulgaria.
It seems that Norwegians tend to be quite
open minded about nudity. Go through Facebook or Instagram profiles of almost any
Norwegian and you will find at least one picture of that person naked on a mountain top.
Quite shocking for a foreigner.
Safe way out
Considering all those examples, the safe way
out of cultural misunderstanding is to remember that people are different. Everyone
experience a cultural shock while adapting
in a new environment. The best solution to
avoid universal awkwardness is to simply
ask. It is important to not be afraid. Instead:
be curious. After all we would rather prefer
to be labeled as people who are curious then
rude.
Fun, ideas, opportunities
– For me it was a great opportunity to meet
other animators from different countries and
take a brief look into the animations made in
Norway, Eduardo Garcia says.
The animation festival was three days
packed with fun, great movies, new ideas and
many opportunities of connecting with people in the business. I can recommend this festival to everyone. If you have not been there
this year, you should try to make it next year.
OKTOBER 2012
23
| INTERNATIONAL |
| INTERNATIONAL |
Students fight
for Solution
International students have been coming to Volda for about
twenty years now, but they still have to play riddles with the
SfS web page to find information in English.
Text:
Zane Logina
24
Text:
Krystof Diatka
illustration:
Eduardo Garcia
Every year dozens of young people from all
over the world come to study at Volda University College. Even if they only stay here for
one semester, and spend a lot of time in the
student dorms, they call it home.
It is hard to find information at the web page
since you have to navigate trough all the norwegian information to look for links to a document, explaining the information in English.
To find out how to wash your clothes you
need to look through all the norwegian text,
until you find a link which says «manual in
English» – without saying what the manual
is about. This means that the international
students need to guess what every document
is about.
What is SfS
Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS)
is a service and welfare organization for
students at Volda University College. The
organization works to provide the best possible social, cultural, and material conditions
for the students.
The aim of the organization is to provide
a secure and effective study situation. But
SfS is the only organization in Volda which
provides that kind of services. For the international students with no connection to the
norwegian culture, society and language before they arrive in Volda, the SfS is probably
the only way to get adequate living conditions.
When one organization takes care of all of
these matters - does the international students get the best living conditions during
their stay? Some international students have
experienced miscommunication with SfS and
felt that the meaning of the word «best» is
very debatable.
Information in Norwegian
The information which international students get from SfS before they come to Volda
is only a form. There they have to choose
what kind of apartment they want to live in.
Then there is a web page, which is mostly in
Norwegian.
OKTOBER 2012
Discussion about rent
Rent is another matter international students
feel they have experienced some miscommunication with the SfS. Evgenia Danilova from
Russia says she arrived in Volda on the 20th
of August.
The rules of SfS, says that if you arrive after the 15th of the first month you stay, you
pay just half of the rent. However, Evgenia
Danilova claims she had to pay full rent. She
states that when she attempted to solve the
problem with the SfS receptionist, she was
assured that it was not possible.
Peikestokken asked the manager of SfS why
she should pay for the whole month, if she
lived there for only ten days? Property manager at SfS Rune Ertesvåg was surprised by
the question.
– I can not understand that this is correct. If
someone has arrived after the 15th of
August and paid for the whole month, they
should get their money back. That person
should come and talk to us, says Rune Ertesvåg.
he asked those working in the reception of
SfS if they said something like that, and they
claimed not to.
– We try to help the international students
as best we can. I honestly can not believe that
someone gave out that kind of information,
claims Ertesvåg and encourage students to
talk to Sfs if they need help with student matters.
Cleaning instructions
Paying a cleaning deposit in the beginning of
a stay is an ordinary process. A check out
inspection when you move out is normal.
However international students ask for a list
of instructions in which state the apartment
should be, before the student leaves, so
misunderstandings could be avoided.
SfS asks why there needs to be a list of cleaning instructions if everything just has to be
clean?
Evan Spaulding from USA stated that last
year he and his girlfriend spent three days
cleaning their apartment, but they had to
leave before the check out inspection took
place. They were not there when SfS checked
the apartment, and claims that he afterwards
received a bill from SfS and proclaims that he
did not get his deposit back.
– We know places in the dorms which students usually does not clean, like behind the
refrigerator. That is the places we check carefully, explains Rune Ertesvåg.
International students inquires a list in
English pointing out exactly what needs to
be cleaned, to prevent misunderstanding
between tenants and SfS. It turns out there
exist a list like that, but property manager
Rune Ertesvåg is not sure why the international students do not have that list. It certainly does not solve any miscommunication
when it is placed only in his office. However,
he promise to do something about that.
– I promise that the international students
will get the English booklet with cleaning
information long before they have to be
thinking about moving from Volda, says Rune
Ertesvåg.
Laundry trouble
– We know that it is hard to find information
at the web page, so we know we have great
potential for improvement. This is something
we are going to focus on, says Rune Ertesvåg,
property manager at SfS.
Ertesvåg point out that SfS is happy to get
suggestions from international students
how SfS can make the web page more understandable for foreign students.
The new laundry system which requires an
internet payment has also caused problem
for international students.
– We are moving towards the future. Everybody works with internet these days, so it
saves a lot of work for us, says Rune Ertesvåg
in SfS.
The problem is that not all international
students have cards which are designed for
international internet payments. Eduardo
Garcia from Cuba is an international student
who has had problem doing his laundry because of the internet payment. He claims
that SfS office workers suggested he should
handwash his clothes because there was no
way to proceed the payment for laundry in
cash. Property manager Rune Ertesvåg says
Financial difficulties and
hand washing
By Krystof Diatka
25
OPINION
International students find themselves
in a difficult situation when they plan their
stay in Volda. They find themselves in a
uniformed environment where most of the
directions are given in Norwegian. There is
basically only one possibility of housing. This
opportunity is offered by SfS. This gives that
organization a vast advantage because there
is basically no competition, for internationals it is almost impossible to enter the private
market in Volda. Considering this SfS should
provide more international-friendly environment, starting with the web page. Exchange
students have been coming to Volda for many
years now and SfS should have noticed that.
But the web page offers only basic information in English and it is difficult to navigate
on the site since it is dominated by Norwegian.
The property manager of SfS claims that
the check out inspection carefully control
spaces which students usually do not clean.
If you consider that one of those places is
behind the fridge, you must admit that it is
insidious. For a Norwegian this might be a
common thing but most of the international
students would not even think about taking
out the fridge. The list with cleaning instructions might just wipe out this problem in the
same manner as we would wipe the area behind the fridge.
As you can read in the article, dealing with
SfS brings some financial difficulties. When
you are an exchange student in Norway you
have enough money problems already. Short
budget force us to save on basic needs such
as food. So SfS as an organization should be
supportive on that matter, and at least not
make foreign students pay more than they
really have to. But this pays of not only to
internationals in Volda but on Norwegians
as well, since nobody really wants to pay
more than they have to. The
international crew of Peikkestoken hope for
a better future with reasonable
communication between SfS and students –
and a future where we do not need to wash
our dirty clothes in the sink.
OKTOBER 2012
| EIT VOLDAAUGEBLIKK |
| INTERNATIONAL |
26
The Good Deal Meal
27
It is not a surprise that almost every student tries to eat as cheap as possible.
Being international in Norway makes it even harder to
challenge the prices at the grocery stores.
How to make it?
Text:
Mia Niederwestberg
Soon you will realize that the First Price
products are the cheapest things to buy. But
in this case cheap does not always mean
bad, you will see that even cheap products
can reveal a healthy meal. I will teach you
how to make a homemade pizza. Which is
much better and healthier than frozen pizza,
boring potatoes, tuna fish with pasta or
instant noodles. Yes, it might take some time
to cook it, but once you have done it right
you enjoy a really delicious meal, which you
can even share with your friends. That is
definitely worth a try. If you want to keep
some of the slices for another day, it is no
problem to freeze them and later heat them
up in the oven again.
What will you need for the dough?
400g flour
250 ml lukewarm water
50 g yeast
1 pinch salt
OKTOBER 2012
First, choose a bowl big enough for everything and pour the flour in it. Place the yeast
into a small amount of the water, better use
another bowl or a cup, and wait until it is
completely dissolved. Now, pour the water
with the dissolved yeast into the flour and
mix it well. Gradually add the rest of the
water. If you have a blender you are lucky.
If not it is totally fine to use a spoon or even
your hands to stir everything. But be careful
the dough might be a little bit sticky. Keep
kneading until the dough seems to be in a
good condition, not too sticky or too dry.
This might be the point when it becomes
more of a work out than cooking.
Now place the dough in a warm place for
about 20 minutes. You will notice that the
dough is rising. Do not hesitate to share your
progress on Facebook - mainly the Pangaia
group - to make sure that every hungry
international student gets jealous. While
you wait for the dough to rise, you can cut
everything you want to put on the pizza into
small pieces. Now, roll out the dough on a
baking tray, but do not forget to use baking
paper underneath. If the dough is still kind
of sticky use some extra flour on it. If you do
not have a rolling pin, an empty wine bottle
would work.
Covering the pizza
Once the dough is rolled out you can start
to cover the pizza. The best thing to start
with is some kind of pizza sauce. After that
it is up to you. Ham, salami, pepperoni, corn,
tomatoes, onions, olives and pepper are
probably the most common things. But also
fish or nuts can be delicious. You can get the
ingredients from First price and it is very
cheap.
Baking
In the end, cover everything with a layer of
cheese and put it in the oven at 200°C or
180°C, at top and bottom heat. If the oven
was preheated it should take about 25 to 30
minutes until your pizza is ready. Now you
can either enjoy your success all by yourself
or share with your friends, they will like you
even more afterwards.
Estimated price of the whole meal (6-4
servings) 150 NOK
Enjoy!
Rotevatnet | Kl. 05.00
Foto | Marius Dalseg
OKTOBER 2012
| SPORT |
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
Under overflaten
på VSI
Sosialt fellesskap, et variert tilbud og lave kostnader gjør at
Idrettsbygget fylles hver dag i løpet av uka.
28
29
Tekst:
Eirik L. Bjerklund
Foto:
Marius Dalseg
I svømmehallen plaskes det i det 25 meter
lange bassenget. I gymsalen høres gnikking
fra skosåler, høye stemmer og en ball som
går raskt langs gulvet.
– VSI er en drøm. Tilbudet er strålende, sier
journaliststudent Eivind Tveter.
22-åringen tar av seg svømmebrillene og
gnir forsiktig på den våte plastikken.
– Vann på innsiden av brillene, det er lite
som er mer irriterende, ler han.
Hver kveld fra mandag til torsdag
organiseres det ulike aktiviteter for
voldastudenter i regi av VSI. Tveter har snart
tre år på baken i studentbygda og benytter
seg aktivt av tilbudet til VSI.
OKTOBER 2012
Lavterskeltilbud
Det gjør også Malene Nordnes. Hun går
lærerutdanning for 1.-7. klasse, og kan både
høres og sees i Idrettsbygget flere ganger i
uka. Først og fremst når det spilles fotball,
innebandy og volleyball.
− Det er veldig gøy, og ikke minst utrolig
sosialt, sier lærerstudenten i det hun knytter
på seg skoene før volleyballtreninga.
− Organiserte tilbud er dyre. Her koster det
400 kroner. Det er ingenting, forteller idrettog friluftslivstudenten, Ole Martin Kobnes.
Både han og Malene Nordnes trekker frem
prisen som noe positivt ved tilbudet. For en
årlig kontigent på 400 kroner kan du delta
i mange aktiviteter, og kan benytte deg av
svømmehall og styrkerom. Nordnes har
valgt bort organisert idrett til fordel for VSI,
og berømmer fellesskapet på kveldstreningene.
− Det er useriøst og enkelt. Vi spiller for
gleden, forteller hun.
Idrett for alle
Leder for VSI, Inger Marie Nyland, lyser
opp når hun får høre tilbakemeldingene fra
studentene.
− Alle skal kunne møte opp selv om de
aldri har drevet med idretten før. Dette er
muligheten til å lære nye idretter, sier hun
entusiastisk, men legger til at VSI ikke er
strålende fornøyd med styrkerommet.
− Vi har ikke prioritert å forbedre styrkerommet. Vi vil heller satse på lagidrett og
arrangere turneringer. Jeg vet ikke om vi
hadde fått flere medlemmer om
styrkerommet hadde blitt bedre. Mange har
også treningskort hos andre treningssentre,
sier hun.
Nylund mener VSI fungerer som et supplement til de kommersielle treningssentrene,
og tror derfor ikke at treningstilbudet til VSI
konkurrerer om studentenes svettedråper.
Markedsføring står ikke på toppen av prioriteringslisten til VSI, som ikke får ha stand
på høgskulen i Fadderveka. Men antallet
medlemmer har doblet seg i løpet av få år.
– Vi har gått fra hundre til over to hundre
medlemmer de siste årene, konstaterer
lederen fornøyd.
Fisken i vannet
Nettsiden henger imidlertid igjen i fortiden.
Timeplanen som ligger ute er markert
med skoleåret 2010-2011. VSI-lederen har
forståelse for at dette kan være forvirrende
for studenter.
– Det er uheldig at vi ikke har fått oppdatert den, men det jobber vi med, understreker hun.
Treårig medlem av VSI, Eivind Tveter, er
derimot ikke forvirret. Han trives som fisken
Om VSI
«Alle skal kunne møte
opp selv om de aldri har
drevet med idretten før. »
- VSI-leder Inger Marie Nyland om
Studentidrettslagets tilbud.
• VSI står for Volda
Studentidrettslag
bordtennis og styrkerom.
• Medlemmer:
ca. 200
• Leder:
Inger Marie Nyland
• Aktiviteter: Fotball,
håndball, volleyball,
innebandy,
svømming,
• Se deres
Facebook-gruppe for
mer informasjon
Timeplan
i vannet i svømmebassenget.
– Det finnes ikke bedre form for trening
enn svømming. Muligheten til å svømme i
rolige omgivelser er herlig, sier han.
Svømming
Volleyball
Fotball
Tirsdag 18.45 Mandag 20.15 Mandag 17.15
Onsdag 15.45 Tirsdag 17.15 Onsdag 15.45
Torsdag 18.45 Torsdag 21.45 Torsdag 17.15
Håndball
Mandag18.45
Tirsdag 20.15
Innebandy
Torsdag 20.15
Bordtennis
Onsdag 15.45
OKTOBER 2012
| SPORT |
| SPORT |
VINNERSMIL: Jubelen står i taket i Voldahallen. Kaptein Stine Jensås Andersen scorer det siste målet og setter et foreløpig punktum for sin egen håndballkarriere.
30
Slutt på leken
En tåre triller ned på hennes venstre kinn.
– Det er dritkjipt at dette var min siste kamp, sier Stine Jensås Andersen.
Tekst:
Christine Skarstein
Tekst:
Even Emberland
Foto:
Simen Ø. Krubbfelt
Det er 17 sekunder igjen av kampen. Volda
overtar ballen og får tid til et siste angrep.
Ballen blir kastet til strekspiller Stine
Jensås Andersen. Hun står seks meter fra
mål. Alene med keeper. Det er det siste som
skjer i kampen. To armer går rett til værs.
Gliset er bredt. Alle på Voldabenken reiser
seg. Lagkameratene hyler og publikum
jubler. Hele hallen gleder seg med Stine.
Student ved Høgskulen
22-åringen smiler og er engasjert. Stine er
trønderjenta som i 2010 flyttet til Volda for
å spille håndball og studere media, IKT og
design.
– Det var håndballen som gjorde at
jeg flyttet til Volda. Jeg hadde egentlig
skoleplass og hybel klar i Drammen, men
OKTOBER 2012
jeg ombestemte meg i siste liten. Treneren
ville ha meg med på satsingen her i Volda.
Det overbeviste meg, forteller den blide
håndballjenta.
I 17 år har Stine spilt håndball. Siden hun
var fem. Hun elsker det. Øynene lyser og
ansiktet smiler. Det er snart tid for det som
kan være hennes siste håndballkamp.
«Stine er en fantastisk kaptein,
som sprer masse glede. Hun tar i
mot alle med åpne armer...»
- Lagvenninne om Stine
Kaptein med stor K
– Hun er hele laget! Selv om hun ikke skal
spille framover, så er hun alltid med oss,
sier trønderens lagvenninne, Eva Bjørk
Hødversdottir.
– Stine er en fantastisk kaptein, som sprer
masse glede. Hun tar i mot alle med åpne
armer og hun var en av dem som gjorde
at jeg følte meg velkommen, forteller 17
år gamle Rita-Kristin Rise. Hun begynte å
spille på elitelaget til Volda i fjor.
Under oppvarmingen ser man at Stine er
kapteinen på laget. Det er serieåpning, og
voldastudenten løper rundt på banen i en
oransje t-skjorte. Hun styrer og bestemmer, snakker med treneren og setter i gang
en ny oppvarmingsøvelse. Kapteinen er oppglødd og tent. Denne kampen skal vinnes.
– Jeg var kaptein forrige sesong også. Det
er en utrolig spennende rolle i laget, og jeg
liker det. Laget vårt er som en stor familie,
og vi henger sammen på fritiden også. Jeg
har ikke opplevd maken til det lagmiljøet vi
har her, og å være kaptein for det er ekstra
gøy, forteller hun.
Skademarerittet
Men håndballivet er ikke alltid like lett for
strekspilleren. En skeivstilling i venstrebeinet gjør at hun snart må på operasjonsbordet.
– I fjor spilte jeg selv om jeg var skadet.
Det har tatt tid å få plass på et sykehus,
men nå håper jeg å få operere i oktober.
Derfor er dette min eneste kamp denne
sesongen, sier Stine.
Skaden har hemmet sesongoppkjøringen
31
FRA SJEF PÅ BANEN TIL STØTTE FRA BENKEN: Etter kampslutt takket Stine et applauderende publikum for kampen. Selv om en operasjon setter håndballkarrieren på vent, vil
hun fortsatt bidra på laget.
hennes. Derfor har hun ikke kondisjon til
å spille en hel kamp. Som et siste farvel
til håndballen, håper hun å få spille fem
minutter av kveldens kamp.
– Skaden og operasjonen er alvorlig. Hele
denne sesongen ryker. Legene har sagt at
jeg kanskje aldri får spille aktivt håndball
igjen, men...
Resten av setningen dør i stillhet. Hun tar
baggen og rusler sammen med lagvenninnene som har kommet inn i garderoben.
Det er en drøy time til kampstart.
Andre oppgaver for laget
Selv om Stine skal spille sin siste kamp for
ei stund betyr ikke det at hun gir slipp på
håndballmiljøet. I tillegg til å være kaptein
på banen, er hun også Facebook-sjef. Det
kommer hun til å fortsette å være.
– Vi hadde lenge ei fanside på Facebook,
men vi hadde jo ingen følgere eller likes.
Da tok jeg et tak, og fikk ansvar for å vise
oss fram. Det har vært kult og jeg har fått
masse positiv respons. Særlig fra studenter
ved høgskulen. Folk i Volda har peiling på
håndballaget vårt. Det har ikke studentene.
På Facebook er det lett tilgjengelig for dem
også, forteller Stine.
Begynnelsen på slutten
Lagene står klare til kamp. Speakeren vier
Stine ekstra oppmerksomhet når spillerne
presenteres, og hele hallen vet plutselig at
dette er hennes siste kamp. Hun får desidert størst jubel når speakeren går gjennom
lagene. Både fra publikum, lagvenninner og
motstandere.
Motstanderen er Sverresborg 2. Klubben
hun selv spilte for de siste fem årene før
hun flyttet til Volda.
Klokka viser ni minutter igjen. Volda tar
time-out. De har full kontroll på kampen og
leder komfortabelt. Stine står ved benken
og tripper opp og ned. Det er nå det skal
skje. Time-outen er over. Hun kommer på
banen. Som kaptein. Hun blir møtt med
jubel og applaus fra tribunen.
Trist og vemodig
I løpet av fem minutter setter Stine ballen i
mål to ganger. Gleden lyser i ansiktet til kapteinen. Hun scorte Voldas mål nummer 41
i serieåpningen. Med det satte hun punktum i kampen og kanskje også i hennes
egen håndballkarriere.
Etter kampen kommer Stine ut fra garderoben med blanke øyne. Det er slutt. Den
siste håndballen er kastet. Et par tårer
triller stille ned på kinnet hennes, men
stemmen er klar og presis.
– Det er dritkjipt og kjempetrist. Det er
vemodig og ikke kunne spille mer håndball
med denne fantastiske gjengen. Men jeg
skal jo fortsatt være med laget, sitte på
benken og styre Facebooksiden vår. Dessverre blir det ikke det samme når jeg ikke
kan spille, sier hun.
Operasjonsbordet venter. Stine krysser fingrene for at det skal gå bra, slik at hun kan
gjøre comeback for Volda neste sesong.
– Jeg håper at det ikke er slutt for godt.
Om jeg ikke kan spille håndball igjen, vet
jeg ikke hva jeg gjør etter vårsemesteret.
Men kan jeg spille håndball blir jeg boende
i Volda. Da fortsetter jeg satsingen sammen
med de andre jentene og treneren.
Det er slutt for kapteinen. For denne gang.
OKTOBER 2012
32
33
Studenttilbud
Gratis Polar pulsklokke til alle nye
medlemmer.
Kun kr. 350,- pr mnd*
eller
Kontant kr. 3990,- for 1 år
18:33
Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande
i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med
gode råd - ikkje berre tal og pengar.
Tilbudet gjelder tom. 15. oktober
* forutsetter min 12 mnd avtaleperiode
Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging
frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs
konkurransedyktige vilkår.
Banken er alltid nær - same kvar du er!
OKTOBER 2012
Bank. Forsikring. Og deg.
OKTOBER 2012
DEN SERIØSE SEXSPALTEN
| SMÅGODT |
| VOLDA ALUMNI |
PIKANTE PATRICIA
hører dine seksuelle bønner
Jeg foretrekker politikere rent seksuelt,
men er ikke sikker på hvilke partifeller jeg
bør gå for. Noen råd?
tidig pirrende offentlig. Dersom du først er i kantinen, kan det gjerne være hyggelig å be opp en
av de kantineansatte til en «kjappis»?
- Politiskinteressert89
Send inn spørsmål på peikestokken.no
Hvorfor vil ingen ha sex med meg?
Velger du fra Senterpartiet kan du forvente et
rungende «Velkummin te gards» idet klimaks
nås. Foretrekker du seksuell nytelse med flere,
bør du heller velge partifeller fra Rødt. Jeg har
hørt at de liker å dele. En stødig høyremann slår
selvsagt heller aldri feil, om du liker misjonærstillingen og grynting.
Jeg kunne tenke meg å ha sex på Høgskulen, men mangler både sted og partner. Hjelp!
- Ensomguttivolda
Mest sannsynlig fordi du ikke eksponerer deg
selv nok. Det lureste å gjøre i slike situasjoner er
å la folk vite, dog på en ikke-desperat men sensuell måte, at du er klar for dem. Et godt råd er å
få øyekontakt med en potensiell make i høgskolens kantine. Hold blikket i tre sekunder, for så å
spankulere bort til din utkåredes spisebord. Legg
deg deretter sidelengs på bordet – uten å bryte
blikkontakten – og smil eplekjekt. Du vil være
uimotståelig.
Animasjonstudentene må virkelig være noe for
deg. De tilbringer mange timer på datamaskinen, og lengter etter litt menneskelig kontakt
i slutten av dagen. Mest sannsynlig klarer de
heller ikke legge sine kreative ideer igjen på
skolen, noe som kan resultere i svært spenstige
sengeopplevelser. Husk at animasjonsguttene
har muligheten til å eksperimentere med ulike
sex-posisjoner på Mac’en før de prøver det ut i
virkeligheten:
Erfaring er sexy!
- Anonym
QUIZ
Jeg har hørt rykter om at det er et koselig lagerrom for diverse tørrmat inne i selve kantinen (bak
disken/på kjøkkenet), og ser for meg at det kan
være en god plass å lage elskov. Privat, men sam-
2. Hvor mange
fagområder tilbys på
Høgskulen i Volda?
A) 9
B) 10
C) 11
VOLDA ALUMNI #1
Navn: Jan Fredrik Bjørntvedt
Alder: 35
Studerte i Volda: TV-journalistikk fra 2006-2008
Jobber som: Sportsreporter i NRK Sporten og
programutvikler i samme kanal
Aktuell med: TV-serien «Min Idrett» og planlegger
«Sommeråpent» 2013
- medlysetpå87
3. Hvor lenge er
biblioteket åpent på
onsdager?
A) 10.00 - 22.00
B) 8.30 - 17.00
C) 8.30 - 22.00
4. Hvilken butikk i Volda kjemper kampen
mot kjedelig mat?
A) Spar
B) Rema
C) Rimi
5. Hvilken temperatur
var det på den varmeste dagen i Volda i
august?
A) 25
B) 23
C) 21
6. Hvor mange
barneskoler finnes i
Volda?
A) 11
B) 12
C) 13
7. Hvilken kjede har
tatt over Tren?
A) Aktiv
B) Spenst
C) Stamina HOT
8. Hvor mye koster Kiwis Go’helg-produkt?
A) 16,90,B) 15,90,C) 14,90,-
9. Hvor mange
kilometer er det fra
Spinneriet i Volda til
Amfi i Ørsta?
A) 10
B) 11
C) 12
10. Hvem møter Volda
fotball på hjemmebane 13. oktober?
A) Surnadalen
B) Sunndal
C) Hødd
FOTO: Marius Dalseg
− De to beste årene i mitt liv
Jan Fredrik Bjørntvedt har gjort det til en kunst å skape minneverdige
TV-øyeblikk. Grunnlaget la han i Volda.
SVAR: 1) B 2) C 3) C 4) A 5) B 6) A 7) C 8) A 9) A 10) B
34
1. Hvor lenge er det
søndagsåpen butikk i
Volda?
A) 10-22
B) 10-23
C) Ingen har søndagsåpent
Jeg er elev ved Høgskulen og leter etter en
gutt som er kreativ, sexy og god i senga.
På hvilken linje finner jeg flest av disse?
INSTAVOLDA
TAG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA!
− Hva er ditt beste studenttips?
Tekst:
Eirik Løkkemoen Bjerklund
− Hvorfor journalistikk i Volda?
− Jeg lagde et ukentlig TV-program for Sandefjord Fotballklubb, og møtte en nåværende
NRK-journalist som sa jeg burde begynne å
studere i Volda. Han fortalte meg hvilket fantastisk studiested Volda er, og mente at jeg
burde komme meg dit med en gang. Men det
var all praksisen og mulighetene til filming
og redigering som gjorde at jeg valgte å dra
dit.
− Hvordan var livet i Volda?
− Det var de to beste årene i mitt liv. Jeg
husker veldig godt den aller første festen i
fadderveka, hvordan det bare sa klikk med
alle i klassen. Det var ikke før jeg kom ut i
arbeidslivet at jeg virkelig oppdaget hvor
bra Volda var. Jeg trodde jeg bare skulle ha
et vanlig studentliv i Volda, og spille fotball
ved siden av. Men sånn ble det ikke. Det var
frihet, godt miljø og veldig mange gode opplevelser. Jeg fikk nye venner som jeg fortsatt
holder kontakten med.
OKTOBER 2012
– Ikke jobbe så mye du kan, men heller få så
mye erfaring du kan! Vær med på forskjellige
prosjekter, som studentradio og student-TV.
Spesielt for de som studerer mediefag er
erfaring og studierelatert moro du har vært
med på noe som gjør deg bedre rustet til arbeidslivet. Som Volda-student var jeg ikke på
så mange forelesninger. Men jeg var mange
timer ute og filmet, og i redigeringsrommet.
Det er viktig å få mengdetrening på det praktiske.
− Hvilket triks fra utdanningen tar du med
deg på jobb hver dag?
− Å tenke annerledes og tenke utenfor boksen. Jeg bruker å spørre meg selv: Hvordan
skal jeg gjøre dette på en annen måte enn de
som har gjort dette før meg?
− Hva er ditt villeste minne?
– Jeg var på jobb i NRK og skulle fly tilbake
til Volda bare for å være med på eksamensfesten. Det ble en vill natt. Jeg skulle ta flyet
tilbake til Oslo tidlig neste morgen, men var
nok ikke edru da jeg satte meg på flyet. Det
merket jeg midtveis i flyturen. Plutselig ble
jeg syk og måtte legges i stabilt sideleie. Jeg
hadde problemer med å puste og fikk oksy-
gentilførsel. Måtte rett til legevakten da vi
landet. Der sendte jeg melding til sjefen om
at jeg ikke kom på jobb den dagen. Jeg har en
følelse av at alle på jobben har en teori om
hvorfor jeg var borte.
«Som Volda-student
var jeg ikke på så
mange forelesninger.»
Jan Fredrik Bjørntvedt om prioritering av skolearbeidet
Jan Fredriks mest legendariske festminne
– Beste fest var da vi hadde konsert med studentbandet vårt på Rokken. Vi spilte coverlåter av Britney Spears og Åge Aleksandersen, og det låt jo helt forferdelig. Likevel var vi
rockestjerner for en kveld, og jentene kastet
både det ene og det andre opp på scenen. Det
tok helt av. En annen gang tok vi turen til TVstudioet på skolen etter en fuktig kveld på
Rokken. Der spilte vi inn en sending og det
ble mye bar overkropp. Har alltid lurt på om
det finnes opptak av dette, og om lærerne
noen gang har funnet det ut.
OKTOBER 2012
35
KVA SKJER
I VOLDA
*
OKTOBER/NOVEMBER
4.
KONSERT Askil Holm på Rokken
FILMVISNING Fri Flyt FIlm Tour
2012 på Rokken
MUSIKK «Inger-Lise elsker
70-tallet», Sjøborg kulturhus,
Ulsteinvik
DJ Akai & Beekay på Det Grøne
Treet
UTELIV Cuban night på Rokken
MUSIKK Hyllest til Erik Bye:
«Tilbake til Sangene!», Sjøborg
kulturhus, Ulsteinvik
MUSIKK Daft Club på Det Grøne
Treet
5.
KONSERT Vinni m/band på
Rokken
KONSERT Mat Eilertsen, «SkyDive», Ørsta kulturhus
OPERA Madama Butterfly, Operahuset Nordfjord (også 6., 9.,
10., 12. og 13.
oktober)
17.
KVISS/KONSERT med Highaskite på Rokken
KLUBB Mittwoch på Det Grøne
Treet m/gjeste-DJ
6.
FOTBALL 3. div menn: Hareid Volda
KONSERT «Elton John», Stryn
kulturhus
MUSIKK «Yngstemann snurrer
fete svisker og forteller ingen
vitser» på Det Grøne
Treet
36
10.
KVISS på Rokken
KLUBB Mittwoch på Det Grøne
Treet m/gjeste-DJ
11.
KONSERT med Kari Bremnes,
Ørsta kulturhus
RADIOBINGO på Det Grøne
Treet
12.
NATURA Grotte- og buldretur
Sandsøy/Dolsteinhol
KONSERT John Olav Nilsen og
Gjengen på Rokken
13.
NATURA Grotte- og buldretur
Sandsøy/Dolsteinhol
FOTBALL 3. div menn: Volda Sunndal, Volda kunstgras
16.
UNDERHOLDNINGSSHOW
Talentjakten på Rokken. Opent
for alle.
18.
TRENING Spinnmaraton på Tren
med innsamling til TV-aksjonen
21. oktober
KONSERT Susanne Sundfør på
Rokken
MUSIKK Funk you på Det Grøne
Treet
19.
KONSERT Audrey Horne på
Rokken
20.
NATURA Stormtur til Runde
FOTBALL 3. div menn: Bergsøy Volda, Fosnavåg
KONSERT Susanne Sundfør,
Stryn kulturhus
MUSIKK Saturday Sessions
med DJ Marieke Mulders og VJ
Dujmusic
21.
NATURA Stormtur til Runde
BOKFEST Familiedag på Ivar
Aasen-tunet
24.
LITTERATUR Arnfinn Kolerud les
og samtalar om boka «Kom ikkje
inn i mitt hus»,
Ivar Aasen-tunet
KVISS/KONSERT Hundred
Streams, Rokken
KLUBB Mittwoch på Det Grøne
Treet m/gjeste-DJ
KONSERT Déjà vu - ein hyllest
til Crosby, Stills, Nash & Young,
Ørsta kulturhus
25.
UNDERHOLDNING Henrik Thodesen – ein torsdagskveld på
Sjøborg, Ulsteinvik
MUSIKK Top of the Rocks på
Det Grøne Treet
27.
KONSERT Karpe Diem, Rokken
MUSIKK «Min song og
hjarteskatt», Beate Slettevoll
Lech, Ulstein kyrkje
FILM Daves Movie Night på Det
Grøne Treet
28.
HANDBALL 2. div damer: Volda Meldal, Voldahallen
31.
KVISS på Rokken
KLUBB Mittwoch, Det Grøne
Treet m/gjeste-DJ
KONSERT Kurt Nilsen, Sjøborg
kulturhus, Ulsteinvik
1.
KONSERT Dumdum Boys på
Rokken
KLUBBKVELD på Det Grøne
Treet
2.
KONSERT Sondre Lerche på
Rokken
KONSERT Ida Jenshus, Ørsta
Kulturhus
3.
KONSERT Kurt Nilsen, Operahuset Nordfjord
4.
MUSIKK Ulstein mannskor,
Cabaret med Evert Taube,
Sjøborg kulturhus,
Ulsteinvik
* og andre stadar
OKTOBER 2012
Illustration | Eduardo Garcia