DRØMMEN OM PODKAST • WORLD HEALTH DAY

APRIL 2013 STUDENTAVISA I VOLDA
Par I hjerteR
DRØMMEN OM PODKAST • WORLD HEALTH DAY • FOTBALLPOTETEN
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
LEDER
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
NYHEITER
Pass på! Demokratiet kan fungere!
Forelesning på podkast
Høgskulen i Volda holder forelesninger på gamlemåten, mens
utenlandske universiteter lar deg sitte hjemme og lytte til
podkast.
Lang ventetid på psykolog
Stor pågang skaper lange ventetider på psykologtjenesten hos
Studentsamskipnaden for Sunnmøre.
En får værra som’n er
Som ekte Hedmarksjinte med L-er så tjukke at det å
si «ridiculously difficult» faktisk er latterlig vansk’lig,
så er det itte allti’ like lett å gjørra seg forstått ta
ælle dessa sunnmøringa. Skjønne du å je mene? Det
værste ta ællt er vel de gonga n’dræg hemmat og kjem
tellbasjat tell Volda – da sie folk «HÆ?!» oftere enn
dom nikke og sie seg enig.
Je har latt spalltistene i Peikestokken få værra som
dom er denna vår’n, og flere ta dom har tatt utfordringa
med å skrive på dialekt, og det er arti’. Probblemet er
bære at’n blir så gæli språkforvirra når’n studdere
mæ så mange folk som prate både trøndersk og
sogndalsdialekt, her midt i nynorsklænd. Det er itte
allti’ så lett å skjønne å ælle mene.
2
Det kan vere vanskeleg ikkje å blande saman alle
dialektane ein høyrer kvar dag. Ofte legg ein til ord
som «shø» og plutseleg byter ein ut alle K-ane sine
med G-ar. Sogneguten Torbjørn og sexspaltistane Amy
og Ceci får vere som dei er og skrive slik dei ønskjer.
For som journalist kan språket ofte bli umåteleg
uoriginalt, anten så skriv ein på nynorsk, eller så skriv
ein på bokmål. Nei, ikkje i Peikestokken, her får ein
skrive på sognemål om ein vil!
Som østlending er jeg godt opplært i bokmål når det
kommer til det skriftlige språket, og det å skrive på
dialekt var faktisk vanskeligere enn jeg hadde sett for
meg. Det måtte litt Alf Prøysen og Gaute Ormåsen til
før jeg kom helt hjem til Ringsaker. Etter en tur hjem i
påsken så skal i hvert fall jeg bli flinkere til å holde på
de tjukke L-ene mine. Det er jo litt kult å kunne si «en
hælv kælv lå i ælva å flaut» mens sunnmøringene står
der som spørsmålstegn.
REDAKSJON
Ansvarleg redaktør
Marte Pritzlaff
[email protected]
Nettredaktør
Ole Andreas Vekve
[email protected]
Nyhetsredaksjonen
Nyhetsredaktør: Kaja Skatvedt
[email protected]
Amanda Dahlberg-Knudsen, Anita G. Digernes, Anna
K. Ekre, Haakon Stensrud, Erik Tufteland Kroken, Hans
Ola Heverøy, Hege Bjørkedal, Marianne Feght, Marie
Tefre Birkeland, Marthe Njåstad, Petter Winther,
APRIL 2013
KULTUR
Welcome home, Lise
Volda-student Lise Marit Syftestad har etablert organisasjonen
Malawifriends for å hjelpe befolkningen i Chikwawe.
Fem dramatiske år
Drama- og teaterlinja ved Høgskulen i Volda fyller fem år, og
den skal feires på ekte drama-vis.
AINTERNATIONAL
World health day
The 7th of April the World Health Organization celebrates the
World Health Day. Peikestokken looks at the both aspects of
sports and excercise.
To the students, from the students
This semester the international students of Volda University
College brought with them a new student organization; the
International Students’ Union Volda..
3
SPORT
Tindevegsledere på verdensnivå
Fra høsten 2013 blir tindevegsstudiet på Idrettshøgskolen
flyttet til Høgskulen i Volda.
Fra elisteserien til Voldamålet
Alexander Hovdevik har gått fra fotballdrøm på benken i
Rosenborg, til fulltidskeeper i Volda.
Randi Elise Midtskog, Runa Røed, Ståle Grut, Synnøve
Nyheim, Thomas Lien, Elisabeth Engebretsen, Maria
Andersen Rosenberg, Joakim Andreas Yksnøy
International
Ansvarleg: Curtis Coombes
[email protected]
Kulturredaksjonen
Kulturredaktør: Susanna Alicia Taylor
[email protected]
Rafael Domínguez García, Darya Yanitskaya,
Vaida Ražaityte, John Carlon, Valentin M Gâtlan,
Urte Milkintaite, Agnese Zīle, Indre Urbaite, Ivana
Polácková
Anja Storbråten, Amalie Nærø, Aurora Bratli Brunvoll,
Marit Lundby, Elise Farestveit, Synne Lykkebø Hafsaas,
Torbjørn Selseng, Nina Rundsveen, Ingeløw Elise
Kopperud, Cecilie Sandvik, Charlotte Oliversen, Sigrid
Skjerdal, Hilde Olsen Aalvik, Gina Elisabeth Rudsrud,
Erle Slagsvold, Heather Ørbeck Eliassen, Amalie
Nygård Jakobsen, Isabel Haugjord, Julie Christensen
Valla
Sportsredaksjonen
Sportsredaktør: Gjermund Midtbø
[email protected]
Jens Garratt, Line Marie Fosser Vogt, Sigrid Skjerdal,
Christine Skarstein
Foto
Fotoredaktør: Gina Næss Korslund
[email protected]
Ole Andreas Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Haakon
Stensrud, Emilie Helgesen, Kjetil Høiby, Henriette
Gauteplass Rygg, Ståle Grut, Una Brännström
Sverdrup
Layoutavdelinga
Layoutansvarleg:
Marit Lundby, Aurora Bratli Brunvoll
[email protected]
Hanne Margrethe Hoel, Heather Ørbeck Eliassen, Silje
Slålien Thoen, Emilie Helgesen, Karoline Evju, Silje
Ljødal, Isabel Haugjord.
Illustratørar
Oda Lykke Mortensen, Jon Petter Vorren, Sebastian
Holsen, Margrethe Danielsen, Ivan Dujmusic, Linn
Marita E. Hallås
Korrekturavdelinga
Korrekturansvarleg: Hans Ola Hevrøy
Økonomi
Økonomiansvarleg: Christine Støre
[email protected]
Dagleg leiar
Petter Winther
Ansvarleg for sosiale medier
Randi Elise Midtskog
Forsidefoto
Gina Næss Korslund
Baksideillustrasjon
Oda Lykke Mortensen
Tekst:
Harald Skotheim
Illustrasjon:
Oda Lykke Mortensen
Valgkampen før stortingsvalget er godt i
gang, og vil nok som ifjor temaene eldre,
innvandring og skatt. Spesielt var invandring
sentralt i 2009. Folket var rasende etter saker i
mediene om overfallsvoldtekter, NAV-svindling
og ulovlige innvandrere. Fremskrittspartiet
fløt på en medgangsbølge og var på vei mot
et brakvalg. Arbeiderpartiet så seg nødt til å
skjerpe lovverket for innvandring om de skulle
gå mot fire nye år i regjering. Folket krevde det!
Dette selv om det har vært innvandringsstopp
siden 1975.
Fire år etter valget, er alle forferdet over at
syvåringen Nathan Eshete står i fare for å bli
kastet ut av landet. Nathan er født i Norge,
har aldri bodd noe annet sted og snakker
kun norsk. Med andre ord er han er som alle
andre norske barn. Nathan er ikke alene,
det er 600 andre asylbarn i landet. Det er
familien til Nathan som ikke har fått innvilget
asyl, og nå pågår en høyesterettssak hvor
Utlendingsnemda er motparten. Nathan følger
bare med som en del av flyttelasset.
Nathan kan bli en vekker
Nå krever folket at han skal få bli i landet.
Paradokset er at mange som krevde strengere
innvandringslover for fire år siden, er de
samme som nå krever at han skal få bli i
landet. Det er et problem at mange ikke ser
konsekvensene av hva de stemmer. Vi hiver
oss over forenklede poenger fra polariserte
debatter i mediene, som igjen er ute etter
gode opplags- og seertall. Mange av de samme
politikerne og partiene som var for strengere
innvandringslover før forrige valg er nå på TV,
og krever at asylbarna skal få bli. En definisjon
av politikk er makt til å fordele byrder og
goder. Mange politiske partier er villig til å gå
ganske langt for å oppnå denne makten.
Nathan har blitt symbolet for asylbarna, men
han burde også bli symbolet for at det er lurt
å undersøke hva man egentlig stemmer på når
man går til valgurnene. Partiprogrammene
til de forskjellige partiene er lett tilgjengelig
på deres nettsider. Der kan man lese hva
partiene vil arbeide for, og kanskje er hverken
innvandring, eldre eller skatt det viktigste for
deg når du skal stemme. Et demokrati kan kun
fungere hvis vi tar velbegrunnede valg ut i fra
den utviklingen vi ønsker for samfunnet. For
å ta rasjonelle valg må man da ta ansvaret for
å sette seg inn i hva de forskjellige partiene
mener om viktige saker, og deretter prioritere
ut i fra hva man ønsker fremtiden skal bringe.
Framtiden sniker seg innpå oss
Det er mange saker nå som kan være med
å bestemme hvilken framtid vi vil Norge
skal ha. Er man for eller i mot oljeboring i
nordområdene, skal vi arbeide mot et CO2nøytralt samfunn eller er klimaet inne i en
naturlig bølgedal? Hvordan mener du at
man best løser eldrebølgen eller hvordan
skal vi forvalte den enorme sparebøssen vi
kaller oljefondet? Vi står foran et veiskille.
Mange gamle grenser er i ferd med å viskes
ut. I verdensøkonomien vokser det fram nye
stormakter, mens andre opplever nedgang.
Det er stor befolkningsvekst i deler av verden,
og det er velstandsøkning i land som tidligere
ble betegnet som u-land. Hvordan Norge skal
posisjonere seg i den nye verden er opp til
oss alle, og da må vi ha kunnskap til å foreta
rasjonelle valg.
Ikke bli forundret hvis det du stemmer for er
den politikken som blir gjennomført de neste
fire årene.
APRIL 2013
| NYHEITER |
| NYHEITER |
Du kan sitte hjemme i din egen stue og se forelesninger fra Harvard, men for å høre forelesninger
fra Høgskulen i Volda må du være på rett sted til rett tid. Vi gjør det på gamlemåten.
ILL
Ma UST
rg RA
ret SJ
he ON
Lu :
nd
sg
aa
4
Tekst:
Kaja Skatvedt
Tekst:
Ståle Grut
Podkasting av forelesninger har blitt en het
potet i det siste. Flere store utenlandske
universiteter har startet med podkasting i stor
skala. I Norge er det de største universitetene
som har startet med dette, men kun i liten
grad. På Høgskulen i Volda podkastes ingen
forelesninger.
– Det hadde ikke vært noe vanskelig å få det til.
Podkast er en enkel løsning. Vi på IT er veldig
interessert i å innføre nye formidlingsmetoder
som innebærer ny teknologi, men det krever
at de faglig ansvarlige ønsker det, og ser
nytten av å gjøre det, sier Stig Flåskjer, IT-sjef
ved høgskolen.
APRIL 2013
Moden for bruk
Norgesuniveristet har laget en liste på 22
argumenter som taler for podkasting av
forelesninger. De nevner repetisjon, universell
utforming, sykdom og dyslektikere som
noen av argumentene for podkasting. Den
unge rektorkandidaten ved Universitetet i
Oslo, Torkil Vederhus har hatt podkasting
som en av sine fanesaker. Han mener vi må
bruke ukonvensjonelle kanaler for å drive
utdanningssystemet fremover.
– Podkast må til, fordi det å legge ut lyd
og bilde på nett gir muligheten til å nå
ut til så mange flere. Kjerneoppgaven til
utdanningsinstitusjoner er å spre, formidle og
produsere kunnskap. Podkasting kan hjelpe
oss med de to første. Teknologien har kommet
langt og er moden for bruk, sier Vederhus.
Flåskjer forteller at høgskolen har satset på
andre programmer, som inneholder video,
men dette er i en liten skala og er heller ikke
fritt tilgjengelig. Han mener initiativet må
komme fra forelserne selv, fordi det er de som
har det pedagogiske ansvaret.
– Det er ikke noen vits i å lage et nytt teknisk
opplegg om det ikke er noen interesse for å
bruke det, sier han.
Vederhus er uenig i at det er den enkelte
foreleser som bør ta ansvaret for å løfte
undervisningen inn i dagens teknologi, fordi
det tar lang tid før podkast blir vanlig og
allment i bruk som læringsmiddel.
– Ved mange universiteter og høgskoler
er man prisgitt enkeltinitiativ fra travle
forelserere. Da tar det lang tid før vi er der vi
burde være, sier Vederhus.
Stemning uten handling
På Høgskulen i Volda mener IT-sjefen det har
vært økt stemning for å ta opp temaer om
bruken av moderne teknologi i undervisningen
de siste årene. Han mener også at det er stor
forskjell mellom de ulike linjene.
– Historieseksjonen har vært veldig ivrig.
Jeg vet at norsk- og mediefag har prøvd seg
med videoforelesninger. Dette er så klart
noe annnet enn podkast, men det viser en
positivitet til ny teknologi, sier Flåskjer.
Å kunne laste ned forelesningen som video
eller lydfil hjemme på sin egen hybel, har
han forståelse for at studentene ønsker seg.
Blant foreleserne summer problemer om
opphavsrett og følelsen av å ufrivillig måtte
legge seg selv med sitt livsverk ut på internett,
delelig for alle.
– Lovene på det området er nok ikke helt
tilpasset nåtiden, men mulighetene er uansett
veldig mange, sier Vederhus.
Flåskjer er ening i at lovverket ikke er
problemets kjerne.
– Om man vil, så får man det til, sier han.
Ansikt til ansikt
Et argument mot podkast har vært frykten for
at studentene vil gå mindre på forelesning.
Vedhus er uenig og mener podkast kan ha en
markedsførende effekt.
– Det kan skape konkurranse mellom studier
som finnes flere steder, sier han.
Han tror også podkasting kan øke
interaktiviteten mellom foreleser og student,
fordi det å notere så blekket spruter, ikke
lenger blir nødvendig, og det vil være større
anledning til å ha en dialog og stille spørsmål
til foreleseren.
– Ingenting tyder på at podkasting vil gjøre
ansikt til ansikt-undervisning irrelevant, sier
Vederhus.
Vil ikke være først
– Podkast har det ikke vært så mye fokus
rd
Da
5
nie
lse
n
på, men det kan jo hende det blir det, om
studentene viser engasjement. Det kunne vært
gøy å teste ut et podkastopplegg, sier Flåskjer.
Han mener det er naturlig at høgskolen
ikke kan være noen utforskningsarena for ny
teknologi.
– Universitetene har hele avdelinger som
legger til rette for ny teknologi. På slike
avdelinger har de med både teknikere og
pedagoger. En slik situasjon kan vi bare
drømme om. Det er også dyrt å være først ute,
legger han til.
Podkast
• Et digitalt opptak av lyd eller lyd og bilde,
som gjøres tilgjengelig for nedlastning på
internett. Ordet podkast er opprinnelig en
sammensetning av merkevaren iPod og ordet
kringkasting (broadcast).
APRIL 2013
| NYHEITER |
| NYHEITER |
Lang ventetid for
PSYKOLOGHJELP
Studentane i Volda må førebu seg på å vente lenge
viss dei vil nytte seg av SfS si psykologiske helseteneste.
Tekst:
Marthe Njåstad
Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) har
tilbod om psykologsamtale for studentar, men
ventetida er no svært lang. I dag kan ein måtte
vente i opptil fem månader før ein får hjelp.
Spesialist i klinisk psykologi og førstelektor
ved Institutt for sosialfag, Vidar Myklebust, er
koordinator for psykologtilbodet i Volda. Han har
delteke i psykologtenesta sidan 1986, og fortel at
han aldri har opplevd at ventetida har vore så lang
som no.
– Det som har oppstått dette skuleåret er at to
av dei som jobbar for oss gav beskjed ved oppstart
sist haust, at dei ikkje kunne ta nye pasientar på ei
stund. Seinare på hausten slutta ein psykolog fordi
vedkomande reiste frå vårt distrikt, seier han.
Samskipnaden har ikkje eigne studentpsykologar, men nyttar seg av psykologar i
distriktet som også jobbar i det offentlege eller
private. Myklebust er likevel ikkje sikker på at
det å ha eigne studentpsykologar ville ha løyst
problemet.
– Ein fast psykolog ved samskipaden kunne nok
ha vore bra, men det hadde vore svært sårbart viss
denne personen slutta og ein hadde slitt med å få
inn ein ny psykolog. Det hadde vorte ein vanskeleg
situasjon for dei som nytta seg av tilbodet, seier
han.
6
Psykologerstatning: Ann-Kristin Myklebust
er rådgiver, men mange studenter ender opp
med en samtale med henne, når de egentlig
ønsker å snakke med en psykolog.
Foto: Haakon Stensrud
APRIL 2013
Stor mangel på psykologar
Det er generelt stor mangel på psykologar i Noreg.
Fleire av psykologane ved studentpsykologtenesta
i Volda jobbar over 100 prosent.
– Systemet er allereie overbelasta, og meininga
med denne tenesta er også at det skal lette presset
på det offentlege helsetilbodet. Der er også
ventetida lang, seier han.
Myklebust fortel at ein er avhengig av tilgong på
psykologar i området som ein kan knyte til tenesta.
Det vert vanskeleg når det offentlege alt slit med å
dekke sitt eige behov.
– Siste året har særleg psykisk helsevern for
vaksne ved sjukehuset i Volda slite med å få inn
nye psykologar i ledige stillingar, seier han.
Ein har nyleg tilsett ein ny psykolog i
studenttilbodet. Dette håper Myklebust vil
redusere ventetida noko, men han er redd ein vil
slite med eit etterslep i lang tid.
– Det ser ikkje ut til at ein vil kunne starte med
blanke ark og null ventetid til hausten, slik som ein
vanlegvis gjer, seier han.
Rådgjevar blir psykologvikar
Studentrådgjevar ved SfS, Ann-Kristin Myklebust,
fortel at det er mange studentar som kjem til ho
fordi dei treng nokon å snakke med. Sidan 2009 har
det vore ei tredobling i talet på rådgjevingstimar.
– Det er svært mykje, seier Myklebust.
Ho trur større openheit rundt psykiske vanskar,
og meir aksept for det å be om hjelp er nokre av
dei sentrale orsakene til den store pågongen, men
den lange ventetida hjå psykologtenesta spelar òg
ei stor rolle.
– Det er klart at den lange ventetida på psykolog
gjer at fleire studentar vender seg til meg. Eg
fungerer til tider som ein reservepsykolog, seier
ho.
Studentrådgjevar Myklebust har no bedt om at
stillinga hennar vert auka frå 60 til 80 prosent, for
å kunne klare å handtere pågongen.
Viktig tilbod
Psykologtilbodet til SfS er viktig. Studentar finn
seg i ei særleg sårbar fase i livet, med flytting,
oppbrot av nettverk og eit krav om å prestere.
– Depresjon, angst og andre psykiske vanskar
går raskt utover konsentrasjon og energi, og
dermed arbeid med studia. Lesing og andre
aktivitetar knytt til det å vere student krev høg
grad av konsentrasjon, og det skal ikkje mykje til
av psykisk uro eller nedsett funksjon til før folk
byrjar å slite med studia, seier Vidar Myklebust.
Myklebust opplever at det er lågare terskel for
studentane å nytte seg av SfS sitt tilbod, enn det er
å måtte gå til lege for å bli tilvist vidare i systemet.
– Klart at det å komme opp her til meg på
kontoret kjenst mindre vanskeleg enn å måtte
fyrst gå til legen. Den psykologsiske sperra vert
merkbart mindre, seier han.
APRIL 2013
7
| NYHEITER |
| NYHEITER |
Vil bli hørt
Barnevernsstudent Jonas Østvik mener studentene må bli bedre
hørt av høgskolen dersom utdanningen skal kunne få en høyere
kvalitet og bedre omdømme.
Tekst:
Runa Røed
8
Sosionomog
barnevernutdanninga
er en av høgskolens dårlig økonomisk
stilte linjer. Studentene har obligatorisk
oppmøte, strykprosenten har vært
svært høy, samtidig som studiet har hatt
ekstremt lave søkertall.
Hvordan bli en superstudent
Som studenter blir vi møtt med alt fra instruksjonsbøker til apper for hvordan vi skal
oppnå de beste resultatene. Finnes det snarveier til A på eksamen?
Tekst:
Synnøve Nyheim
Foto:
Ole Andreas Vekve
– Man må alltid jobbe for å få gode karakterer,
men det finnes smarte måter å jobbe på, sier
Arnt Maasø, førsteamanuensis på Institutt for
medier og kommunikasjon ved Universitetet i
Oslo.
Han har skrevet «Bachelorboka», utgitt i
2009, sammen med Dag Asbjørnsen. De ble
bedt om å skrive en hjelpebok for studenter,
fordi Universitetsforlaget merket at det var et
marked for det i Norge.
– Det finnes flere utenlandske bøker om
studieteknikk som er oversatt til norsk, men
det var nok et behov for en bok som var
tilpasset det norske utdanningssystemet, sier
han.
Boken, som handler om både studieteknikk
og hvordan et norsk bachelorstudie er bygd
APRIL 2013
opp, blir kalt en «overlevelsesguide» for
bachelorstudenter. Den tar blant annet for seg
måter å finne frem til informasjon, og hvordan
man kan angripe en eksamensoppgave.
– Det er nok ingen snarveier til gode
karakterer, men fordelen med en slik bok er
at man finner måter å fokusere på. Det er så
mange studenter som virrer rundt og ikke vet
hvor de skal begynne, sier Maasø.
Toppkaraktersystemet
På flere høgskoler og universiteter i Norge
er det vanlig å holde kurs i studieteknikk for
nye studenter i begynnelsen av semesteret.
Her får man gjerne beskjed om at det er
viktig å komme på alle forelesningene, at
man må begynne å lese pensum tidlig, og
unngå skippertak. Toppkaraktersystemet,
som besøkte Høgskulen i Volda i høst,
består av Pål R. Hetland og Nikolai G. Høibo.
Sammen har de besøkt universiteter og
høgskoler over hele landet, og skrevet
boken «ToppkarakterSystemet». Ifølge deres
nettsider, toppkaraktersystemet.no, skal
boken hjelpe deg å bli en «superstudent», uten
at du skal trenge å ofre fritiden din på studiene.
De hevder at tre strategier, ni taktikker og
tjuesyv teknikker kan hjelpe hvem som helst
til å få toppkarakterer på eksamen.
– Vi har fått fantastiske tilbakemeldinger,
sier medforfatter Nikolai Høibo.
Han forteller om folk som har gått fra å
stryke til eksamen til å få toppkarakter ved
hjelp av deres teknikker. De har også utviklet
en iPhone-app, «Hurtigleseren», som skal
tredoble lesehastigheten til studentene
Hvordan skiller ToppkarakterSystemet seg fra
andre bøker om studieteknikk?
– Den er basert på universelle prinsipper, og
kan derfor hjelpe alt fra barneskoleelever til
medisinstudenter, svarer han.
Bevisstgjøring
– Hardt arbeid og mye lesing er det eneste
som har hjulpet meg til å få bra resultater, sier
Voldastudent Linn Leigland.
Hun var og hørte på Toppkaraktersystemet
da de holdt foredrag i Volda, men opplevde
ikke at hun fikk så mange konkrete tips
som hun har kunnet bruke senere i
eksamenslesingen.
– Jeg fikk følelsen av at de blåste opp noe
som egentlig er veldig selvsagt, men man blir
jo mer bevisst på hvordan man arbeider med
pensum. Jeg lærte for eksempel at det kan
være lurt å lese gjennom innholdsfortegnelsen
og overskriftene i en bok først. Jeg har så lett
for å henge meg opp i ting, så det var et godt
tips, sier hun.
Ifølge Høibo handler det mye om å lære
hvordan man fokuserer. Skal vi tro forfatterne
kan dette være den viktigste boken du kjøper
dette semesteret, men den kommer med en
advarsel:
– Den eneste kritikken vi har fått er fra
folk som tror at de bare kan lese boken og få
gode karakterer. Det er ikke magi, man må
fremdeles gjøre jobben selv.
Jonas Østvik synes ordningen med
obligatorisk oppmøte er negativt.
– Mange sitter i timen og vil gå ut, fordi
de føler man kunne lest seg til stoffet selv.
Alle lærer forskjellig, og mange blir fratatt
tid man kunne brukt på å lære ting bedre.
Vi må kunne stille krav til kvaliteten når
det er en obligatorisk ordning.
Østvik har flere tanker om hva som
kunne forbedret kvaliteten på utdanninga.
– Det kunne vært gruppearbeid,
kollokvieordninger og veiledningstimer i
stedet for. Det er jo rart i et pedagogikkfag
at når man skal lære noe så må man
tilpasse seg selv til læremåten. Læring
er individuelt, og da bør det legges opp
til forskjellige former. Folk som leser
best selv må ha muligheten til det, og det
obligatoriske hindrer dette.
Tror på omdømme
Østvik tror man må jobbe med ryktet
til utdanninga for å bedre inntaket ved
linjene.
– Skolen sliter med rekruttering. Den
beste måten å gjøre noe med dette på er
gjennom positiv omtale. Det kan man få
av å ta studentene med i planlegginga og
lytte til de. Da vil man få mer fornøyde
studenter, og det blir lettere å rekruttere.
Dette er selvfølgelig et langvarig prosjekt
som ikke er gjort på ett år. Det krever tid
og en god prosess.
Billig løsning og stryk
Dekan Ketil Jarl Halse ved avdeling for
samfunnsfag og historie forteller at
økonomien har sitt å si for at situasjonen
ved sosialfagene er som den er.
– På høgskolen er vår avdeling den
som får minst penger per student, og
tradisjonelt sett er sosialfagene billige
storforelesningsfag.
Halse sier også at den obligatoriske
ordningen i sin tid var en billig måte å
jobbe mot høy strykprosent på.
– Hadde vi hatt råd er det mange
ordninger vi kunne tenkt oss. Behovet for
individuell oppfølging, for eksempel, er
umettelig.
«Skolen sliter med rekruttering. Den
beste måten å gjøre noe med dette
på er gjennom positiv omtale.»
Den dårlige økonomien kommer delvis
av at sosialfagene tidligere hadde lave
søkertall.
– Før var vi et såkalt resttorg-fag, og da
blir det mindre penger, forteller Halse.
Han kan likevel fortelle at søkertallene i
det siste har snudd, og at det ikke er helt
usannsynlig at økonomien snur seg.
– Hvis søkertallene holder seg så høye
som de er nå, er det rom for å ansette flere
og gjøre endringer i utdanninga, sier han.
Jonas Østvik tror likevel det kan gjøres noe
her og nå.
– Skolen må se på studentene som en
ressurs. Vi må mer inn i selve faget og bli
hørt. Det kan også øke lærelysten.
APRIL 2013
9
| KULTUR |
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
Christoffer Thunes Hansen
– Har ikke gjort så mye bra
enda, så må begynne nå.
Ida Theodorsen
– Kjøpte ratt og pedaler
til Playstation, kjæresten
ble fornøyd.
10
Karianne Hol
– Arrangerte overraskelsesmiddag for søsteren min
da hun kom hjem fra Afrika.
Begge to begynte å grine.
Ann-Kathrin Røsberg
– Gjør noe fint hver dag,
hjelper den som ikke har det
så bra. Det er viktig å ha et
åpent øye i hverdagen.
Joakim Tevldal
– Overrasket søsteren min
da jeg kom hjem på perm
fra Forsvaret.
Linn Therese Belseth
– Lagde frokost til hun jeg
bor sammen med.
Silje Granning
– Kjøpte alle sesongene
av «Sex and the city» til
venninnen min.
Julia Tatarinova
– I was teaching children
for free.
Lord Christian P. A. Alhaug
– Vært meg selv. Det er det
fineste noen kan oppnå.
Sisi Zheng
– I have been to Norway
before and I came back to
all of my friends.
Uhjelp
Hva er det FINESTE du har gjort for noen?
Nickolay Dimov
– I wrote a valentinescard
for my ex.
Stine Mørk Kvamme
– Jeg tok sistevakt for en på
jobben som skulle på date,
hadde jobbet hele dagen
fra før av.
Kai Are Kristiansen
– Jeg cashet ut for en
Romatur for hele klassen.
Fikk penger tilbake da.
Eilen Ekeland
– Å komme til verden.
Kristin Haugseth
– Var forlover, så ordnet
utdrikningslag med spa og
forskjellig.
11
Welcome Home, LisE
Landsbyen ligger øde. Omgivelsene er vakre.
Forventningene er store. Sammen med faren
ankommer Lise Marit Syftestad landsbyen
Chikwawe i Malawi for første gang.
Siri Anna Strøm
– Jeg spurte en gammel
dame som holdt på å måke
snø om hun ville ha hjelp,
men hun sa nei.
APRIL 2013
Øystein Venås Sørensen
- Jeg jobbet et halvt år på
et dagsenter for gatebarn
i Uganda.
Simon Åkre
– Jeg kjørte en kompis til
flyplassen i Ålesund, Vigra .
Jens Haumann
– Jeg og en kompis
arrangerte overraskelsesbursdag for en venn her
forleden.
Daniel Strand
– Jeg kjøpte en vinylplate
til en kompis bare fordi jeg
ville at han skulle få høre
den.
APRIL 2013
Foto: Gina Næss Korslund
| KULTUR |
| KULTUR |
1
2
3
4
12
13
Foto: Gina Næss Korslund
1) MALAWIFRIENDS: Armbånd til organisasjonen. 2) HJELP: Barn og voksne i Malawi får hjelp av organisasjonen.
Tekst:
Gina Elisabeth Rudsrud
En mann roper etter dem mens han kommer
løpende i deres retning. Han omfavner Lise
Marit og ønsker henne velkommen hjem.
– Det føltes ut som om vi hadde kjent
hverandre hele livet.
Ovenfor meg sitter Lise Marit. Hun snakker
ivrig i vei om Malawifriends, en veldedig
organisasjon som hun har startet opp helt selv.
Hun er bare 19 år og jeg kan ikke bli annet enn
imponert der jeg sitter og noterer i forrykende
fart. Lise Marit har mye på hjertet.
– Å dra til Malawi, å få hjelpe til og se at man
gjør en forskjell, var virkelig helt fantastisk,
forteller hun.
Sammen med faren dro Lise Marit i fjor til
Malawi og landsbyen Chikwawe for å møte
de seks familiene organisasjonen hjelper.
Med glød i øynene og et smil om munnen
APRIL 2013
forteller Lise Marit stolt om hvordan de fikk
være med på å hjelpe til å kjøpe inn materialer
til nye boliger, skaffe det som trengs for å
dekke grunnleggende behov og ikke minst
arrangere en festdag for vennene sine i den
lille landsbyen.
Drømmen om Afrika
Historien Lise Marit forteller begynner ikke
her. Vi må tilbake til 1999 og møte Lise Marits
bestefar; mannen som la ut på en utrolig reise
og dermed setter standarden for resten av
fortellingen.
– Bestefar la ut på en motorsykkelreise
som gikk fra Norge til Sør-Afrika som han
kalte «Drømmen om Afrika». På denne reisen
besøkte han 24 land på 6 måneder, forklarer
Lise Marit.
Hun forteller at han på denne reise besøkte
Malawi og den lille landsbyen Chikwawe.
Der ble bestefaren kjent med mennesker han
ble venn med og knyttet nære bånd til. Han
bestemte seg for at disse menneskene, de ville
han hjelpe.
3) EN GOD KLEM: Barna i Malawi er takknemlige for hjelpen de får. 4) WELCOME HOME: Varm velkomst fra vennene i Malawi.
– Igjennom oppveksten min fikk jeg høre
masse om bestefars reise og ikke minst
vennene han hadde fått i Malawi, sier Lise
Marit.
Hun tar en kort pause, før hun fortsetter:
– I 2003 døde bestefar av Malaria. Det var
kjempetrist for familien vår selvfølgelig, men
det var også veldig trist for de menneskene han
hadde blitt kjent med og hjulpet i Chikwawe.
Et steg videre
Det Lise Marit forteller gjør inntrykk. Det er en
sterk historie. Etter bestefarens død fortsatte
familien hennes å hjelpe vennene i Chikwawe,
men Lise Marit ville gjøre det til noe større.
Noe betydelig større. I fjor etablerte hun
organisasjonen Malawifriends.
– Det føltes ut som et kall, sier hun og smiler.
Lise Marit var russ, revysjef og skoleelev.
Likevel tok hun seg tid til å starte opp en
veldedig organisasjon. Hun brukte store
deler av russetiden på å samle inn penger til
Malawifriends.
– Overskuddet fra russerevyen vår gikk til
Malawifriends.
Til sammen samlet Lise Marit inn mellom
40 og 50 000 kroner som hun tok med seg til
Malawi.
– Turen til Malawi var utrolig inspirerende
og ga meg ny giv til å fortsette å jobbe med
organisasjonen, forteller Lise Marit.
Ingen begrensninger
Lise Marit har drømmer: både for
Malawifriends og seg selv. Hun vil at
organisasjonen skal kunne hjelpe flere
mennesker enn det den gjør i dag. Hun
gestikulerer og forklarer. Forteller at dette
bare er en begynnelse for Malawifriends. At
organisasjonen nå er noe lite og nytt, men at
hun håper og tror at den skal vokse seg større
i fremtiden. Hun ser ingen begrensinger.
– Jeg brenner særlig for å kunne gi unge
muligheten til å gå på skole. Det er de som
er fremtiden. Jeg vil også hjelpe kvinner med
deres rettigheter og valg.
Selv vil Lise Marit bli journalist. Hun håper
utdanningen kan hjelpe til med å fremme
Malawifriends. Hun har innsett at hun ikke
kan leve av Malawifriends, men at det alltid
kommer til å være en stor del av henne.
Drøm ble til virkelighet
Snart skal Malawifriends bli viden kjent i Volda
også. Lise Marit planlegger et arrangement til
inntekt for organisasjonen i løpet av våren. Helt
konkret hva det går ut på er fortsatt usikkert.
Hun er hemmelighetsfull, men avslører at det
kanskje kan være snakk om en konsert. Lise
Marit forteller at hun er avhengig av familie og
gode venner som støtter henne for at hun skal
kunne jobbe med prosjektet.
– Jeg har fått gode venner her i bygda som
støtter meg og prosjektet mitt. De skal også
hjelpe meg med det kommende prosjektet,
forklarer hun.
Malawifriends er Lise Marits hjertebarn.
Med sin spesielle bakgrunn og historie vekker
historien følelser hos de fleste. Hun smiler
igjen. Innrømmer at det er kult å drive sin egne
veldedige organisasjon når hun er så ung.
– Jeg har alltid hatt en drøm om å gjøre noe
Foto 2, 3, 4: Lise Marit Syftestad
mer ut av det arbeidet bestefar begynte. Nå
har drømmen gått i oppfyllelse.
Malawifriends
• Malawifriends ble opprettet i 2012 av Lise
Marit Syftestad.
• Organisasjonen følger retningslinjene «Help til
selvhjelp» og «Midler som skaper vekst».
• Pengene som blir samlet inn går uavkortet til
de som trenger det, og ingenting av det som
blir samlet inn går til drift eller administrasjon.
• Du kan støtte prosjektet ved å sette inn
penger på konto eller kjøpe et armebånd
for 100 kroner.
• Hjemmesiden er malawifriends.com
APRIL 2013
| KULTUR |
| KULTUR |
FILM
ALBUM
MAGASIN
EVA AND THE
Tyyl! - K.O.
Zero Dark Thirty
Usignert*
Av: Erle N. Slagsvold
Av: Torbjørn Selseng
Av: Aurora Bratli Brunvoll
Den prisbelønte regissøren Kathryn Bigelow
bringer igjen harde realiteter til lerretet. Denne
gang med filmen Zero Dark Thirty som følger den
intense jakten på Osama Bin Laden, i et spenn på
over ti år.
Tyyl! prøver seg på knock out, men lykkast ikkje i
første runde. Det betyr på ingen måte at albumet
er dårleg.
Hvis du liker band som Arcade Fire, Band of Horses
og Belle & Sebastian kan Usignert* være noe for
deg. Forfatterne bak magasinet er alle frivillige,
musikkinteresserte sjeler. Deres visjon er å sette
søkelyset mot kjent og ukjent musikk innen indieog alternativsjangeren. Fokuset ligger altså ikke kun
på usignerte artister, men de ønsker å løfte frem
mindre kjente artister, og har en forkjærlighet for
norske musikere.
Gjennom øyene til en kvinnelig CIA-agent føres
vi gjennom personlige så vel som offentlige
nederlag, og den konstante kampen mot
terrorisme, styresmakter og til slutt med seg
selv. Dette er en sterk skildring av en hittil
hemmeligholdt aksjon, som trenger inn i et lukket
system og viser oss drivkraften i enkeltmennesket.
Om det samfunnsbevisste og humanitære
aspektet ikke er grunn nok til å investere i
et kinobesøk, briljerer filmen med utsøkte
skuespillerprestasjoner, hovedsakelig fra Jessica
Chastain som ble nominert til Oscar for beste
kvinnelige hovedrolle. Dette er et mørkt kunstverk
du ikke vil gå glipp av.
Ut frå kårstova på garden til Håvard Øyrehagen
i Sogndal dundra høglydte gitarriff og skremde
både sauer og naboar sommaren 2011, då
Tyyl! spelte inn «K.O.» i sitt heimesnikra studio.
Nesten to år seinare er albumet tilgjengeleg
for alle som vil ha seg eit slag i trynet. Høglydt
riffbasert eigenlaga rock på Sognemål – det
har vore oppskrifta sidan debutskiva i 2010. Det
nye albumet tek det eitt steg lenger, med meir
kompliserte riff og ein tøffare vokal, og difor tek
det eit par lytt før albumet sit. Men når det sit, so
sit det fast.
Det er rett frå levra post-grønsj i god Foo
Fighters- og Pearl Jam-stil. Berre høyr Eddie
Vedder-refrenget på låta «Maskin»!
MAKER
På første rad strekker jentene armene mot scenekanten, og
samtidig som ti fingre plasseres på tangentene begynner to
hundre par hender å klappe i takt. I fargespillet fra lyskasterne
danser en velkjent hvit kappe med eieren sin. Eva and the
Heartmaker er på turné igjen, og denne gangen starter de i Volda.
I siste utgave av Usignert kan du blant annet
lese anmeldelser av album fra Mikhael Paskalev,
Tuba Tuba og Heyerdahl, samt en rekke
konsertanmeldelser fra By:Larm.
Forfatterne bak Usignert* er flinke til å finne frem til
ukjente, men spennende artister. Det er derfor ikke
usannsynlig at du leste om den neste store artisten
for første gang nettopp i Usignert*. Magasinet kan
du laste ned gratis på usignert.wordpress.com.
14
15
ORD I NATTEN
Drøm: Silje Ljødal Tydning: Ingeløw Elise Kopperud
Foto: Marius Dalseg
meg, for han var mye mer opptatt av Lola. Jeg
prøvde å imponere han ved å løpe ned en bakke
og lande på surfebrettet. Det fungerte ikke.»
«En annen gang var jeg en elefant. Jeg var på
tur med elefantfamilien min ved dammen ved
Arnestad skole. Plutselig ble mammaelefanten
spist opp av en kjempestor og gul larve. Men
egentlig var den ute etter meg! Jeg søkte ly
hjemme i stua og la meg flat på gulvet, siden
larven var rett utenfor. Mamma skjønte ingenting
og fortsatte med å bake boller.»
Drømmetydning
Hva kan symbolene i drømmene bety?
Når man lukker øynene og sovner inn, reiser tankene langt av sted. Mitt navn er Silje,
og jeg har lenge skrevet ned en samling av mine bisarre drømmer. Her er et lite
innblikk i min noe spesielle drømmeverden:
«Jeg var en gnu som løp rundt på en savanne. Jeg
prøvde å jage vekk en bisonmamma og babyen
hennes, men de nektet å flytte på seg. Siden de
ikke flyttet seg, kom løvene og tok babyen. Da
angrep bisonmammaen meg. Hun førte meg til
en sti som gikk inn i skogen, der hadde løvene
et lager med kadaver. Jeg hadde stor medfølelse
APRIL 2013
for et sebraføll som lå for døden. Plutselig var jeg
en jente som ble spist på, og løvene hadde blitt
til vikinger. De førte meg inn i et rom der jeg ble
brukt som sexslave.»
Død betyr først og fremst en endring i livet. Har
man vansker med å løpe, har man liten selvtillit.
En løve symboliserer begjær, mens en elefant
symboliserer styrke, hardt arbeid og intelligens.
En kjendis betyr at man oppfører seg unaturlig.
Drømmer man om en skole bør man prøve å lære
noe nytt. Spising betyr økning av kunnskaper eller
sensualitet. Spiser man ved et bord uten duk, lider
man av misunnelse.
Underbevisstheten til Silje prøver å fortelle henne
at hun ikke må være redd for å være mer sensuell.
Om hun følger sin lengsel og indre drift mot dette
feltet, skal man ikke se bort i fra at mulighetene
åpner seg for en lettkledd fotoseanse i nærmeste
fremtid.
«En natt var jeg sammen med Nate fra Gossip Girl,
men han ville egentlig ikke være sammen med
APRIL 2013
| KULTUR |
| KULTUR |
1
1)TURNéSTART: Eva and the Heartmaker gjestet Rokken 1.mars. 16
Tekst:
Elise Farestveit
Tekst:
Marit Lundby
– Herregud, herregud, herregud. Jeg kommer
til å bli starstruck!
Hun er én av de som kan alt om Eva. Alt. Det
er fredag, og bandet har akkurat kommet seg
til Rokken. Jeg har dratt henne med meg på
intervju. Helt ærlig kan jeg relativt lite om
duoen med kjærlighetsnavnet, og føler behovet
for eksperthjelp. Med en bunke spørsmål
skriblet ned på blokka, og et lettere euforisk
uttrykk i ansiktet dumper hun ned på setet ved
siden av meg.
– Herregud! Jeg holdt på å krasje med Eva!
Ååh! Se! Thomas!
Øynene flytter seg fra Eva til Thomas og tilbake
igjen. Diverse «iiik» og «ååh» unnslipper. Eva
kommer bort og setter seg, klar for intervju. På
scenen står ektemannen og roper «Yeah, Yeah.
Ouh, ouh, yeah» inn i mikrofonen. Lydsjekk. Hva
som foregår inne i hodet til Elise akkurat nå er
ikke vanskelig å tenke seg til.
Starstruck
Eg stressar inn på Rokken. Tre kvarter for
tidleg og likevel livredd for å komme for seint.
Snøen har lagt seg som eit tynt, vått lag i
APRIL 2013
Alle foto: Gina Næss Korslund
ansiktet mitt, og eg er redd det ser ut som eg
er så nervøs at eg sveittar.
Endeleg seier kalendaren 1. mars! Klokka er
halv fire og eg skal møte eit av mine største
idol. Sånn passe bra nervøs, kan du sei. I det eg
trampar av meg snø under støvlane mine, pip
telefonen. «Nå er hun her..... ikke skrik når du
kommer inn i storsalen». I det eg ser opp frå
telefonen, hoppar hjartet over eit par slag. Eg
blir mildt sagt starstruck. Der står Eva, midt i
døropninga. Det er like før eg går rett på ho.
Det skulle tatt seg ut.
«Eg kan alle tekstane på det siste
albumet til Eva & the Heartmaker.
utan ein gang å ha googla etter
«lyrics», fordi eg har høyrt alt så
mange gongar!»
Det er akkurat som ho har ein glorie over
hovudet. Kvinna i mine draumar. Eg mister
nesten pusten. Kroppen stivnar. Eg har lyst til
å pirke henne forsiktig på skuldra, sei at eg er
hennar største fan. I storsalen riggar Thomas
klart til konsert. Han drar det lange håret
bakover, også har han så flott skjegg. Eg som
er så svak for skjegg.
Eg kan alle tekstane på det siste albumet
til Eva & the Heartmaker, utan ein gang å ha
googla etter «lyrics», fordi eg har høyrt alt så
mange gongar. Nerd, tenker du kanskje? Men
det er faktisk verdas finaste songar. No sit
eg i same rom som dei to genia bak songane.
Hjartet pulserer hardt. Det er vanskeleg å sitte
stille, men eg gjer verkeleg alt eg kan for å
halde meg roleg. «No skal du vere journalist,
Elise. I kveld på konserten kan du vere fan»
seier eg til meg sjølv om og om igjen. Plutseleg
står ho framfor meg.
– Eva
Dei gråblå augene smiler vennleg. Akkurat
som eg ikkje visste kva ho heitte frå før. Eg
strekk ut ei skjelven, svett hand. Ikkje rart ho
finn fram den vesle flaska med antibac etter å
ha tatt helserunden, liksom. Så utruleg søt og
nydeleg denne kvinneskikkelsen er. Perfekt
må være definisjonen.
Albumet har dei jobba med i to år, og Eva
fortel at ekteparet er inne i ei rutine der dei er
annakvart år i studio og på turnè.
– No er vi dritlei av å vere i studio, og
superklar for å reise rundt å spele, seier Eva
Sjølv er dei einige med musikk-kritikarane:
Dette er den beste skiva deira så langt.
– Men det meiner vi forsåvidt kvar gong vi gir
ut nytt album, ler ho.
– Det er forskjell på alle platene. På den
første skreiv eg alt. Dette var låter eg hadde
hatt liggande i mange år, og etter kvart som
Thomas kom inn i biletet prøvde han seg som
2
3
2) TRACES OF YOU: Bandet ga i 2013 ut sitt fjerde album, og er nå klare for turné. 3) IDOL-EVA: Eva weel Skram ble opprinnelig kjent gjennom sangkonkurransen Idol.
produsent på det uferdige låtmaterialet. Han
hadde aldri jobba i studio før, og i byrjinga
kunne han bruke halvanna time på å få lyd i
mikrofonen, ler Eva.
Etter kvart som hjartemakaren lærte seg
teknikken gjekk ting lettare, og Stenersen har
produsert alle fire platene til ekteparet.
– Derfor er det stor forskjell på albuma våre,
smiler det forelska paret.
For ekteparet Eva Weel Skram og Thomas
Stenersen har Eva & the Heartmaker blitt ein
livsstil.
– Vi har vore saman i åtte år, budd saman i
åtte år og hatt prosjektet Eva & the Heartmaker
i åtte år. Vi veit ikkje om noko anna enn å jobbe
så tett saman. Det føles heilt naturleg, smiler
vakre Eva.
Ho har ei minst like vakker, klokkeklar
stemme.
For at heilheita ikkje skal bli for silkemjuk,
likar Thomas å «skitne» det heile litt til.
– Eg likar å legge inn litt støy som gjer at
stemma til Eva blir enda penere. Det er som
du har ein kanonfin bil, sant, og så har du ein
stygg ved sida. Då blir den fine bilen endå
finare, seier han og sender Eva eit lurt blikk.
Ho fniser tilbake. Eg kjenner eg blir lettare
sjalu på ekteparet som framleis ser ut til å vere
like stormforelska.
Rokkens lykkelegaste jente
Timane har flydd avgårde sidan eg prata med
dei sist. No står favorittparet mitt på Rokken
scene. Eg har tatt på meg kappa mi som
matchar Eva si og stilt meg opp heilt fremst.
Rett framfor sjelevennen min. Superparet
dundrar i gang med førre albums store hit
og tittelspor Dominoes. Dette kjem til å bli
tidenes konsert! Eg søler litt vin på golvet i det
eg hoppar i takt med trommene, men har aldri
før brydd meg så lite om litt sløst vin.
«Det er som du har ein kanonfin bil,
sant, og så har du ein stygg bil ved sida.
Då blir den fine bilen endå finare.»
Thomas Stenersen
Før det har gått to minutt av konserten er eg
Rokkens lykkelegaste jente. Så kjem Traces of
you. Eg elsker denne låta så høgt at eg nesten
begynner å grine, men innser at dette ikkje er
riktig tidspunkt for tårer.
Eg skjønner godt kva Eva meinte tidlegare då
ho snakka om alle fordelane ved å både vere
gift og lage musikk saman. Det som føregår på
scena no er skjønn og pur magi.
Etter å ha spelt dei største hitsa og vel så
det, spring bandet bak scena og gøymer seg
i gardinene. Skuffa over at det heile er over
ropar eg etter meir for full hals. Det er for
så vidt overraskande at stemmebånda mine
har meir å gi, men eg bidreg det eg kan til at
favorittparet mitt kjem tilbake på scena og gir
oss to siste songar.
– Har dikka sett dobbeltgjengaren min, eller?
Eva peikar plutseleg på meg frå scena. Salen
jublar. Eg får tårer i augene, og må tørke vekk
litt fuktig mascara. Ho deler ut ein highfive før
ho trippar av scena. Den treff handa mi. Eva
Weel Skram har gjort kvelden min komplett,
og gjort meg til eit lykkeleg menneske. Ikkje
berre er ho kvinna i Thomas sitt liv. Eg trur
pokker meg ho er kvinna i mitt liv òg.
Dobbeltgjengaren
På første rad står Elise og gliser til popmusikken
som forsiktig smyger seg inn i sjela og får pulsen
til å øke. På scenen står ekteparet som utgjør
Eva and the heartmaker.
– Ikke en åtte til fire jobb akkurat, smilte Eva
litt tidligere på dagen.
I kveld er de på Rokken og publikum synger,
roper og strekker seg etter vokalisten i
hjertebandet. En av dem har en hvit kappe på
seg. Hun roper høyere, og smiler bredere enn de
fleste i salen. Plutselig roper Eva «Har dikka sett
dobbeltgjengaren min her ikveld, eller?» Og jeg
siterer Elise: «Den beste kvelden i mitt liv!»
APRIL 2013
17
| KULTUR |
| KULTUR |
Du finner deg selv
Du blir utfordret
Bra klassefester!
Du får være kreativ
Bachelor i drama og
teater fyller FEM ÅR!
Hvorfor
drama?
I tillegg er studiet blitt mer tverrfaglig.
Studentene har for eksempel emnet «From
script to screen» sammen med Media, IKT
og design, hvor de samarbeider om å lage
kortfilmer.
18
Du får pushet
komfortsonen din
Lærerne er dyktige
Det er lov å
være litt gal
Trygt og godt
klassemiljø
Du blir
samfunnsbevisst
Fem dramatiske år
Alle foto: Haakon Stensrud
Tekst:
Erle Slagsvold
Tekst:
Julie C. Valla
– Jeg tenker at drama/teater handler mye om
det å finne sin egen plass i samfunnet. «Hvem
er jeg?».
– Man finner sin egen plass i sitt eget liv, og
man lærer veldig mye om samarbeid, empati,
og veldig mange aspekter som er viktig med
det å være menneske.
Vibeke Preus Bech sitter i enden av kontoret.
APRIL 2013
Rundt oss ser vi teatermasker, og plakater
fra mange av hennes tidligere forestillinger.
I bokhylla står både Shakespeare og Ibsen.
Vibeke er lektor ved dramaseksjonen, og det
er tydelig at hun brenner for det hun driver
med. Hun er engasjert når hun forteller oss om
hva hun mener drama betyr for samfunnet.
En utdanning i utvikling
Da drama/teater fikk en mindre rolle i
lærerutdanningen, var det mange som la ned
studiet. Høgskulen i Volda derimot, gjorde det
motsatte.
– Vi har som mål å være den beste høgskolen
i drama/teater! Vibeke oser av optimisme.
Studiet drama/teater har vokst mye
siden det ble dannet en egen avdeling for
kulturfag. Vibeke forteller at dramaseksjonen
måtte begynne å gå alternative veier for å
fremme studieretningen. Dette resulterte
i bachelorgraden, som nå feirer fem år, til
Vibekes store fornøyelse. Studiet startet med
90 studiepoeng, men etter stor etterspørsel
fra studentene, som ville ha flere drama/
teater-emner, har bachelorgraden i dag 150
studiepoeng. Nå kan derfor studentene ved
drama/teater ta et semester i utlandet, og
de har fått flere ulike emner å velge mellom.
Hva kreves det av deg?
Hva kreves av studentene dine?
– Det kreves ganske mye.
Vibeke lener seg tilbake i stolen, og fortsetter.
– Det er i stor grad oppmøte og aktiv
deltagelse som er viktigst. Å være tilstede er
ingen komplisert sak, men det å være tilstede
og faktisk bidra er noe helt annet.
Vibeke vil ha studenter med egne meninger,
og som ikke er redde for en diskusjon eller to.
Hun er ikke på jakt etter det rette svaret, men
etter tanker og meninger som blir satt til live
slik at det blir et aktivt og levende miljø.
– Du kan komme et stykke på talent, men
hvis du ikke er villig til å jobbe hardt, hjelper
det ikke. Med interesse og hard jobbing kan
man derimot utvikle et talent.
Hva blir man?
En bachelor i drama/teater kan brukes til
så mangt. Vibeke forteller oss om hennes
tidligere studenter. Vi ser at hun bryr seg, og at
hun følger spent med på hva som har skjedd,
og hva som skjer, i livene deres. Hun ramser
opp yrker som livscoach, lærer i kulturskole,
skuespillere, og til og med revyinstruktør
i fengsel. Hun forteller også at mange
kombinerer bachelorgraden sin med et annet
yrke. Vibeke mener at det finnes mange steder
i samfunnet hvor man ser at drama/teater
passer inn, og at den kunnskapen man sitter
inne med fra dette studiet, kan være et stort
pluss i hvilken som helst jobb.
Den typiske dramaklassen
Vibeke har jobbet flere år i drama-/
teaterseksjonen, og har mye erfaring med
dramastudenter.
Hvordan ser en typisk dramaklasse ut?
– En dramaklasse er som oftest av den
sosiale typen og de finner på mye morsomt
sammen, både på skolen og i fritiden. Vi ser
at studentene bryr seg, og at de er der for
hverandre til enhver tid. Det er viktig med et
trygt miljø når man skal gjøre noe så krevende
som å gi av seg selv foran andre.
Drama er alt!
Vi er nysgjerrige på hva drama/teater har
betydd for Vibeke, og på hvorfor hun har valgt
akkurat dette yrket. Hun smiler, og stopper et
lite sekund, før hun svarer:
– Må dere spørre om det? Det er jo så
vanskelig å svare på.
Men her er det skam å snu, og hun blir nødt til
å svare. Vibeke forteller at hun tidlig begynte å
interessere seg for drama.
– Drama ble for meg så mye mer. Jeg vokste
som person – gjennom drama.
Hun er også glad for å få lov til å kunne
hjelpe mennesker med å finne sin plass her
i livet, slik hennes lærere har gjort for henne.
– For meg er vel egentlig drama alt, sier
Vibeke før hun begynner å le.
– Drama er løsningen på alt!
Vi snakket med tidligere bachelorstudent
Raymond C. Knutsen (2007-2010)
Hvordan opplevde du studiet?
– Vi var jo det første kullet og det var utrolig
spennende å være med på noe helt nytt.
Studiet var variert med åpning for faglig og
kunstnerisk diskusjon og veldig praktisk
rettet. Vi fikk besøk av kjente skuespillere,
regissører, forskere og andre bransjefolk.
Dette forberedte meg godt på livet etter
skolen.
Hva slags utbytte har du fått av
bachelorgraden?
– Bachelor i Drama og Teater har betydd
alt for hva jeg har gjort etter skolen. Jeg er
leder og mentor på et fritidstilbud for barn og
unge, Nye Fyllingdalen Teaters Teaterskole.
Jeg er videre involvert som regissør og
teaterpedagog i to andre ungdomsgrupper,
samt utøvende skuespiller.
Hva slags funksjon har drama og teater i
dagens samfunn?
– Dramafaget er bredt. Det inneholder
elementer
som
kan
hjelpe
psykisk
utviklingshemmede å bli mer selvstendige,
umotiverte ungdommer å finne sin plass i en
gruppe og hos seg selv, og voksne travere i å
tenke mer kreativt i et vanskelig miljø. Drama
har en viktig funksjon i samfunnet når det
først blir tatt på alvor hos dem som sitter med
pengesekkene.
Teaterjubiléet
• Teaterjubileet går av stabelen 19. april.
• Det er rundt 100 påmeldte.
• Lærerne i dramaseksjonen skal starte det
hele med et kunstnerisk innslag.
• Stand-up med lærerne og gjestene:
«Hvem er vi, hva brenner vi for, hvor vil vi».
• Workshop i oppvarmingsleker.
• Visning av utdrag fra tidligere
oppsetninger.
• Festmiddag med taler og underholdning.
• Tidenes dramafest i teatersalen.
• Susanne Ozten holder foredrag/workshop
om å lage teater for og med barn og unge.
APRIL 2013
19
| KULTUR |
SKJØNNA DU
KE EG MEINA
| VOLDAAUGEBLIKK|
Tekst: Torbjørn Selseng
Foto: Kjetil Høiby
Nei, følelsa, da va nåke kvinnfolki dreiv med.
Viss du hadde vore borti nabokjeringi førr
eksempel, so vart da ofta mykje føling. Inuittkaradn, derimot, dei vakje so nøyne pao da. Dei
lagde seg nåki artige skikka mens dei sat pao
isn og kulan og knaska raoe fisk: Når dei fekk
besøk ao folk frao andre folkegruppe, so vart dei
besøkande oppfordra te å prøva ut inuittkonedn
deiras. Du kan ikkje ha mykje følelsa dao.
Skjønna du ke eg meina?
Da e i vert fall ikkje nåke tvil om atte jente ha
følelsa.
Men lure du pao keleis eg lerde meg atte menn
ha da? Da va tantao mi so sa da, faktisk. Ho sa atte
addle menneske e delt inn i fira element: Luft,
ild, jord og vatn. Ild-persona ha eit brennande
engasjement, dei lika å vera i sentrum og teke
ofta eindel plass. Ha du jord so ditt element, e du
lojale og kjenslemessigt stabile. E du vatn-typen
so e du kreative og kulturelle med ein utsøkt
smak. Og luft-folk, dei e teinkande menneske og
ofta meir følsomme enn andre.
Eg lerde meg om følelsa her førr
ikkje so leinge siao. Visste du atte
menn ha følelsa åg?
Da hadde alder egentle slege meg. Altso, du
ha klumpen i magen, dao. Eg e med pao dan.
Og sommarfugla, sjølsagt. Og hjerta i halsen.
Da hende du bli litt raude i kjakadn av og te.
Tomme i blikket. Ser i bakken. Rynka pannao.
Grine pao nasn.
20
UNDER DODØRA
Men følelsa?
Eg veit i vert fall atte før i tidn hadde ikkje menn
følelsa. Før i tidn hadde ikkje menn bruk førr
følelsa. Dei hadde bruk førr breie skuldra og ein
skapple kniv. Skulle dei ha gaott rundt i skogen
med kniven i håndi og bogen pao ryggen og
teinkt: «So einsomme eg e», «kjeringi førrstaor
meg ikkje» og «kefør e da alltid eg so mao
jakta?», so hadde ikkje folk hatt mat pao bordet
(les: jordgolvet inne i holao).
So sa ho atte eg va luft.
Dao vart eg skikkele lei meg. Og litt sinte. Og
so vart eg litt letta. Før eg te slutt vart egentle
ganske glad.
Skjønna du ke eg meina?
21
Tekst: Ingeløw Elise Kopperud
Illustrasjon: Margrethe Lundsgaard Danielsen
Det er kø inn på Rokken,
kø i baren, kø i garderoben
og det er som alltid kø på
jentetoalettet. Utenfor
de opptatte båsene deles
hemmeligheter, alkoholens
visdomsord og frustrasjon.
Jente 1: Å, herregud!!!
Jente 2: Huuh? Hva er det?
Jente 1: Fyyyy faen. Nå klarte jeg
å sende melding til mamma i
stedet for Magnus!!!
Jente 2: Og HVA stod det?
Jente 1: JEG HAR SÅ LYST PÅ DEG!
Jente 1: Hahaha, er det mulig?
Det var en som prøvde å danse
skikkelig dirty på dansegulvet.
Og så prøvde jeg å filme det og
sende det på Snapchat! Men
så kom jenta bort til meg og sa:
«Unnskyld meg, men det er ikke
så veldig kult at du filmer.»
Jente 1: Han fyren jeg satt med
nå var så jævlig klein. Han bare:
«Er du singel?» Og jeg bare: «Nei!»
Og han bare: «Vi får se på det etter
hvert!» Herregud.
Jente 1: Øy, har ikke du jobba på
Kiwi?
Jente 2: Jo, åssen det?
Jente 1: Du er jo kjapp, trygg og
billig?
APRIL 2013
Vegg-i-vegg snakker gutta bare
drit...
Jente 1: Det er viktigere at
guttene vasker seg på henda enn
jentene. De tar jo på tissen!
Helt om dagen, helt om natten?
Noen av jentene har tatt seg en
shot eller to for mye.
Jente 1: Jeg må fortelle deg noe...
Jente 2: Åh, hva da?
Jente 1: Jeg er sååååå full...
Jente 2: Haha, det er ikke lov å si. Jente 1: Kan jeg synge da?!
Jente 2: Jeg skjønte det egentlig
bedre når du bare sa det...
Jente 1: Du er altfor full, drikk litt
vann.
Jente 2: Jaaaaaadaa, jeg skal
drikke.
Vasken skrus på, men det er for
sent. Sikkerhetsvakt: Hei, nå skal vi
to ta oss litt luft vi. Jeg har fått
beskjed om å komme og hente
deg.
Når man ikke kommer seg ut på
egenhånd er nok ikke kvelden
ment for å erobre Rokkens
dansegulv, men natten er ikke
over. Etter et par glass vann kan
man fortsatt vinne nachspielet!
ROTSETHORNET/FOLKESTAD 5. FEBRUAR 2013/13. JANUAR 2013
FOTO: OLE ANDREAS VEKVE
APRIL 2013
| INTERNATIONAL |
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
Theme:
World Health Day
Sport:
The other side
Doing sports is considered to be one of the main prerequisites for healthy
living in modern society. When taken carefully and moderately, it is a source of
energy and stamina. However, like everything else, sport has two sides: positive
and negative. A workout can be an essential part of one’s daily routine, while
professional sports can conceal serious risks to one’s health.
22
Text:
Darya Yanitskaya
Illustration:
Oda Lykke Mortensen
In this issue, Peikestokken will look at the two
sides of sport through the eyes of Physical
Education students coming from one of the
most sport-driven countries in Europe –
Spain. Having connected with sports from
early childhood, they have a lot to say about
their two-sided sport experience.
On the 7th of April each year the world celebrates the anniversary
of the World Health Organization (WHO) being found in 1948. It is
called the World Health Day, and each year a theme is selected for
the celebration to highlight a priority area of public health concern
in the world. This year the theme is high blood pressure, a serious
condition that can lead to heart attacks, stroke and kidney failure.
Junk food, too much salt and alcohol, and a stressful life are all
factors that can make your blood pressure rise to a critical level. In
addition, age is also an increasing factor: People in their 50s often
have higher blood pressure than people in their 20s. According to
APRIL 2013
WHO, one in three adults worldwide has high blood pressure and
combined with diabetes the condition can lead to blindness and
heart failure. However, high blood pressure is both preventable
and treatable. By eating a balanced diet, reducing your salt intake
and avoiding too much alcohol, the risk of high blood pressure
is seriously reduced. Adding physical activity into the mix can
help to calm your blood pressure even more. In the next article,
Peikestokken looks at both the positive and negative aspects of
sports and exercise. It can become too much of a good thing, you
know?
Healthy drug
– Everything in my life started with sports.
All of the friends that I met in my hometown
I met through sports, and now sport is my
career. I chose to do sports after two years
of doing Engineering. Every day back then, I
was not happy, but after I chose sports as my
career I am happy, says Rafael Roldan.
Indeed, for many people sport is at the
root of their life. Being, first and foremost, a
lifestyle, and only then a future profession,
physical exercise becomes a healthy drug that
moves your life forward. Exercise influences
both your physical and emotional state.
– They say you need at least 30 minutes
of sports per day to stay physically healthy.
What is equally important is that doing
sports also influences your mood a lot in a
good way, says Micaela Basualdo.
With regular exercise, a form of healthy
sports addiction develops. Doing sports
grows from a regular activity into a habit and
then into a way of life.
– When you are busy with exams and cannot
do sports, you feel that your brain is busy.
You start to get nervous and feel bad with
yourself. You need to relieve the pressure,
and sport is a good way to do that, Roldan
says.
The ugly side
– As a sportsman you have an expiration
date. Doing sports professionally puts
great pressure onto your body, mostly your
joints. So the results of overdoing sports will
become visible in the future, Lopez says.
Doing sports as a hobby has different
implications than those of professional
sports. Risky both as a hobby and an
occupation, sports represent still a greater
risk for those who decide to enter the elite.
– That is the problem with professional
sports, that they don’t give you time to fully
recover in the case of an injury, and sportsmen
start practicing again prematurely. The
results of such actions may not be visible
immediately, but later sportsmen have to pay
a price for it, Lopez says.
According to Basualdo, unlike playing
games in the back yard with friends, doing
professional sports can also affect your social
life negatively.
– When you do sports professionally, you
have to sacrifice part of your social life. You
spend most of your time training, rather than
going out and socializing as your peers.
From ugly to beautiful
– Sport was a reason for my injury, but a
reason for my recovery as well, Roldan says.
A foot broken in a handball practice a couple
of years ago and very short rehabilitation
led to yet another fracture and seven steel
patches in his foot. However, he recalls it
with a smile and humorously calls his foot
a «Robocop foot». Sport helped him greatly
to recover after the injury and he agrees he
wouldn’t have got into shape so fast without
physical practice.
Like for Roldan, for millions of people sport
has become a passion. Even though it has an
ugly face from a professional perspective, the
advantages overweigh the disadvantages.
The secret to follow is keeping to the golden
mean.
APRIL 2013
23
| ANNONSE |
| INTERNATIONAL |
TO: THE STUDENTS
FROM: THE STUDENTS
This semester the international
students of Volda University College
brought with them a new student
organization; the International
Students’ Union Volda.
18:33
Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande
i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med
gode råd - ikkje berre tal og pengar.
Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging
frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs
konkurransedyktige vilkår.
HELP: A group of international students have created an organization to help other students.
24
Any institution of higher education wants to
give their students fond memories, and the
International Students’ Union is there for just
that. This is something new, interesting and
exciting for international students that will
help them have the best time possible here
in Norway.
APRIL 2013
Get involved
All international and Norwegian students can
be members of International Student Union
of Volda University College, so get involved!
Do you have ideas that you want to share? Do
you have project that you want to create? or
have any academic or welfare problems, that
you want to resolve? Come, and ISU team will
try to help you!
The ISU can be found on Facebook (ISU
Volda) and information is scattered
throughout the university!
Banken er alltid nær - same kvar du er!
Bank. Forsikring. Og deg.
DA
L
Rikke Andersen, Public Relations officer in
ISU activities in Volda
A few weeks ago the organization had their
committee elections and now has seven
board members who represent international
students, which means that now activities in
ISU of Volda can start. The organization wants
to integrate all of the university’s students
by arranging different social, cultural and
intellectual events.
– We are simply students, who want to use
the opportunity to create events and help
each other out with things regarding being a
student in Norway and going out for studies
abroad, says ISU of Volda president Natasza
Bogacz.
She emphasizes that integration is the
one of the main points of living in another
country, as it is of having students coming
to your country. International students can
offer their experience and diversity, taking
part in the famous Norwegian democratic
process.
– As part of a national organization, we have
more possibilities (and plans) to apply for
funds for specific locally-based projects, too.
Through co-operation, we get to learn about
the Norwegian organizational culture and
eventually about Norwegians themselves,
says Natasza.
She invites all interested students to
participate and bring ideas to ISU meetings.
VO
What is ISU?
International Student’s Union of Volda
University College (VUC) is a part of ‘ISU of
Norway’, a non-profit organization that is
committed to the interests of international
students all over Norway. The ISU of Norway
started in 1970s and now has 31 branches
all over the country. It does not matter if you
are international or Norwegian student – ISU
embraces diversity, keeping the ISU open
for everyone. The ISU of Norway cooperates
with many different organizations in
Norway which gives international students
the opportunity to have the best and most
memorable time possible here.
ISU Kongsberg tells, that being part of ISU
gives her opportunity to be active in both
societies – international and Norwegian.
– I would advise everyone to be active in
their student society. You gain so much more
back from the time and energy you give in
experiences, skills and fun.
R
Photo:
Valentin M. Gatlan
TE
Text:
Zane Logina
S KISE
N
Det tek faktisk berre ni minutt å køyre frå Høgskulen i Volda til Volda skisenter. (Kjelde: Google.)
Soldnedgangen sett frå toppen av trekket, medan du ser ferja krysse fjorden er ei oppleving du
seint vil gløyme.
Kveldskøyring i flomlys
Helgeope
kl 18.00 - 21.00 tysdagar, onsdagar og torsdagar.
kl 10.00 - 16.00 laurdagar og søndagar.
Hovudsposor
APRIL 2013
25
| SPORT |
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
Fra eliteseriebenken til Voldamålet
Å være 20 år og allerede ha spilt for Rosenborg er noe mange bare kan
drømme om. Alexander Hovdevik har oppfylt drømmen, og nå er han klar for
å stenge Volda-buret i sin første hele sesong.
Tekst:
Christine Skarstein
Foto:
Ole Andreas Vekve
– Jeg liker måten de måker banen for snø her
i Volda, ler Alexander Hovdevik.
26
Det er en blid fotballspiller som møter oss på
Volda Stadion. Vi setter oss ned på tribunen
og ser på mens brøytebilen måker bort
snølaget på banen. 13. april sparkes serien i
gang akkurat her. Forandringene er store fra
livet i Norges mestvinnende klubb til det som
ble nedrykksstrid i 3. divisjon forrige sesong.
«Jeg har vært alt mulig
rart, en potet som de
kaller det»
APRIL 2012
2013
Store forskjeller
Selv om han var overrasket over hvor gode
Volda egentlig er, merker han store forskjeller
på kvaliteten.
– Spesielt på teknikk, hurtighet og
utholdenhet blant spillerne er det naturlig
nok et annet nivå. Men fotball er jo artig
uansett hvor jeg spiller, smiler han.
Den største forskjellen er likevel
treningsmengden. I Rosenborg var rundt
tretten økter i uken vanlig, mens hans
nåværende lag bare har fem. Hovdevik er
uansett ikke redd for å få for lite trening.
– Jeg studerer idrett på høgskolen og er
heldig som får mye trening gjennom studiet.
Derfor trener jeg sikkert mer her enn jeg
gjorde i Trondheim, men kanskje litt mindre
fotball, sier 20-åringen.
Tilfeldighet
Til tross for sin unge alder har Alexander
opplevd mye på fotballbanen. Allerede
som femåring tok han på seg sin første
fotballdrakt. Da var Åheim i Vanylven laget og
hjemplass. Turen gikk etter hvert videre til
Selje og spill i 6. divisjon, men som 16-åring
fikk karrieren et hopp.
− Faren min ringte for å høre om det
var mulig å få prøvespille for juniorlaget.
Da jeg kom opp måtte jeg steppe inn på
A-lagstrening, forteller han.
Der gjorde han et såpass godt inntrykk
at trønderklubben inviterte han opp til
nytt prøvespill senere på høsten. Vinteren
2009 lå et kontraktstilbud på bordet.
Hovdevik signerte for tre år, og drømmen
var et faktum. Helt til tippeligabenken bar
det for vanylvingen, men stort sett ble det
spill for andrelaget og juniorlaget. Etter
at halvårskontrakten han skrev under
på i januar i fjor gikk ut, var tida over i
Trondheim. Alexander gikk fra å sitte på
benken i Tippeligaen til å kjempe mot
nedrykk i tredjedivisjon.
Potet
Selv om han nå er en av Møre og Romsdals
mest lovende keepere, har ikke alltid målet
vært Alexanders favorittposisjon.
– Helt til jeg flyttet til Trondheim spilte jeg
mest ute, i alle posisjoner. En potet som de
kaller det, smiler han.
Poteteten trives nå absolutt best i mål.
− Jeg er keeper nå, og det kommer jeg nok
alltid til å være. Jeg er dum nok til å hoppe
etter den ballen også, sier han og får oss
begge til å dra på smilebåndet.
Optimistisk
Volda har enda til gode å imponere i
treningskampene denne vinteren. Det betyr
ikke nødvendigvis at laget er dårlig stilt før et
nytt år i tredjedivisjon blåses i gang.
– Jeg skal i hvert fall gjøre alt jeg kan for at
vi skal prestere bedre enn i fjor. Avdelingen
er tøff, men jeg har troa på at vi kan plassere
oss høyere på tabellen dette året.
Hovedtrener Rikard Vestre er også
optimistisk med tanke på sesongen.
– Det blir en tøff sesong med et ungt lag, men
vi håper vi skal klare å holde oss i divisjonen.
Ennå er det litt vanskelig å si hvor vi ender
siden laget ikke er helt samspilt. Men det er
en fin gjeng, og vi håper på en god sesong,
sier Vestre.
Den store drømmen
En drøm er allerede oppfylt, men fortsatt har
Alexander uoppfylte fotballdrømmer. Nå er
det bare én favorittklubb som mangler på
CV-en.
– Rosenborg-supporter har jeg vært hele
livet. Nå har jeg spilt for de og fikk fullført én
drøm, så kanskje det skjer med United også.
Hvis jeg trener hardt nok. Alt er mulig, mener
han.
Han tror også at erfaringen fra Rosenborg
kan hjelpe han videre i fotballkarrieren, men
hva som skjer videre og hvor lenge han blir i
Volda er han usikker på.
– Jeg valgte Volda mer på grunn av skolen
og det gode studentmiljøet. I tillegg får jeg
også bo nærmere familie og gamle venner,
men hvor lenge jeg blir kommer helt an
på hvor jeg kommer inn på skole neste år,
forteller han.
Selv om fotball er noe 20-åringen elsker og
ønsker å leve av, har han en plan B hvis han
ikke ender opp som fotballproff.
– Da blir jeg nok lærer som resten av
familien min. Eller politi. Jeg har ikke bestemt
meg enda, smiler Hovdevik mens han ser
utover den nesten ferdigmåkte banen.
APRIL 2013
27
| SPORT |
| SPORT |
«Mange studenter finner det
vanskelig å innfri kravene vi stiller»
Njål Sætre, leder Volda Fotball
28
29
FOTBALL: Av alle idrettene VSI tilbyr, er fotball den som trekker flest studenter. FORETREKKER VSI: Charlotte Oliversen valgte bort det lokale fotballaget til fordel for fotballtreningene arrangert av VSI.
VELGER BORT LOKALIDRETTEN
Alt fra fotball og tennis til judo og skiskyting tilbys av lokale idrettslag i Volda.
Likevel velger de fleste studentene å drive idrett gjennom VSI.
Tekst:
Line Marie F. Vogt
Foto:
Simen Ø. Krubbfelt
Innenfor dørene i Idrettsbygget hyler
skosålene når de møter gulvet. Korte, men
presise meldinger blir utvekslet og små
smell høres når utstyret får gjennomgå.
Latteren runger. VSI har trening.
Rundt 200 av de 2702 studentene som til
APRIL 2013
daglig bor i Volda, benytter seg av tilbudet til
Volda studentidrettslag (VSI). Alle ukedager
fra mandag til torsdag kan studentene velge
mellom fotball, svømming, bordtennis,
volleyball, innebandy og håndball. Bortsett
fra innebandy, finnes det lokale varianter av
alle VSIs tilbud. Disse har på langt nær like
høy oppslutning av studenter.
Startet, men sluttet
Både Charlotte Oliversen
og
Victoria
Hjertaker Wold prøvde seg hos Volda Fotball
da de startet studiene i Volda høsten 2012.
Oliversen gav seg etter kun én trening, mens
Wold fortsatte ut første semester.
– Det var mange av spillerne som var en
del yngre enn meg. I tillegg var jeg én av få
studenter på laget, forteller Oliversen.
– Jeg hadde rett og slett ikke tid. De satset
veldig og jeg klarte ikke å kombinere skole
og trening, sier Wold.
– Vanskelig å innfri kravene
To av Voldas største idrettslag, Volda Fotball
og Volda Handball, har til sammen 13
studenter fordelt på sine dame- og herrelag.
Svært få spillere kommer fra andre steder i
landet enn Søre Sunnmøre.
– Jeg tror mange studenter finner det
vanskelig å innfri kravene vi stiller til våre
utøvere i henhold til oppmøte på treninger
og kamper, forteller Njål Sætre, leder i Volda
Fotball.
Per dags dato har klubben ingen eksterne
studenter blant sine medlemmer. Det har
imidlertid Volda Handball.
– Vi satser stort på damesiden og har derfor
hentet spillere utenfra for å forsterke stallen.
Noen av disse studerer også, informerer
lederen i Volda Handball, Arild Bakke.
Studentene viktig for lokalidretten
Flere studenter Peikestokken har snakket
med forteller at kravene de lokale klubbene
stiller til trenings- og kampoppmøte, ikke er
forenelig med en travel studiehverdag.
I Volda Fotball er det forståelse for at tiden
ikke alltid strekker til for studentene.
– Vi har andre tilbud til de som ikke
ønsker å satse for fullt og markedsfører
derfor muligheten for andrelagsspill, sier
klubbleder Sætre.
Klubben ønsker seg flere studenter, men
Sætre legger vekt på at studentene ikke kan
utgjøre for stor del av spillermassen.
– Vi opplever at mange studenter slutter
etter hvert og da risikerer vi å stå igjen med
for få spillere.
Volda Handball har ikke opplevd å miste
spillere på samme måte som Volda Fotball.
Klubbens leder, Arild Bakke, forteller at få
av studentene som melder seg inn i klubben
slutter.
– Studentene er faktisk våre mest stabile
spillere. Lokalbefolkningen reiser fra Volda
etter endt skolegang, mens mange studenter
er her i tre år. Lenger enn det er det ikke
vanlig å ha spillere på topplan.
Vil prøve seg hos VSI
Mens Victoria Hjertaker Wold har gitt seg
med fotball, har den tidligere lagvenninnen
Charlotte Oliversen lyst til å prøve seg på
studentidrett hos VSI.
– Jeg tror det blir gøy. Der er det mange
jeg kjenner og jeg kan spille uten for mye
press. Det er det som er det viktigste for meg,
avslutter hun.
APRIL 2013
| SPORT |
| SPORT |
Norges høyeste utdanning for fjellførere flyttes fra Norges
Idrettshøgskole til Høgskulen i Volda fra høsten 2013.
NATURMESTER: Det krever blod, svette og tårer å bli blant verdens beste fjellførere. Det prestisjefylte fjellførerstudiet skal nå bli en del av høgskolen. Tekst:
Kaja Skatvedt
30
Å lede en gruppe mennesker på turer i
utfordrende fjellområder krever stor psykisk
og fysisk styrke. Holde hodet kaldt, gjøre alt
rett og veilede, slik at ingen trår feil og ulykken
blir en sjeldenhet.
Tindeveiledere på
VERDENSNIVÅ
APRIL 2013
Tindevegslederstudiet i Norge skal fra høsten
ligge under Høgskulen i Volda, og er Norges
eneste utdanning for ferdsel i krevende fjell.
Forbundet for Norske tindeveiledere, Nortind,
har ansvaret for denne utdannelsen og følger
en internasjonal standard. For å komme inn på
studiet, krever det at man bevisst trener mot
det i flere år.
– Jeg hadde besøk av en gutt her om dagen,
som ønsker å søke. Han er særdeles god på ski.
Han klatret også godt, men ikke godt nok. Jeg
anbefalte ham å trene mye på klatring ett års
tid og søke tindeveilederstudiet først neste
år. Jeg mener det må til, om han skal kunne
komme inn, forteller Ola Einang, president i
Nortind.
Studiet er drevet av Nortind siden 1980, men
fra 1990 har studiet ligget under Norges
Idrettshøgskole (NIH). Studiet har hele tiden
vært drevet av Nortind, men Idrettshøsgskolen
har hatt det overordnede faglige ansvaret og
gjort det mulig for studentene å få studielån,
og har samtidig gitt studiet status som høyere
utdanning.
Hvorfor til Volda?
Volda var en kandidat også på 90-tallet, men
Nortind følte da at Idrettshøgskolen var et mer
passende valg. I dag er situasjonen slik at flere
av de store ekspertene på ferdsel i krevende
fjell i Norge jobber nettopp ved Høgskulen i
Volda. Flere andre ansatte på høgskolen har
også sterk kompetanse for ferdsel i krevende
fjellområder. Derfor var Volda et naturlig
valg da Norges Idrettshøgskole følte de ikke
lenger hadde ansatte med den nødvendige
kompetansen til å ha et overordnet ansvar for
studiet. Når de formelle papirene er i orden,
vil Norges hardeste friluftsstudium være
lokalisert i mellom Sunnmørsalpene.
– Det ligger ikke noen økonomisk gevinst
i å ha et slikt studium, men det er masse
prestisje i det, sier Einang, som i tillegg
til presidentstillingen i Nortind jobber på
friluftslinjen ved Høgskulen i Volda.
Han mener prestisjen kommer fordi dette er
et studium med internasjonal annerkjennelse.
I flere land kreves det denne typen utdannelse
for å få lede grupper i fjellet. I Norge kan i
prinsippet hvem som helst lede grupper i
fjellet. Reiseselskaper ønsker likevel ofte
gudier med denne utdannelsen, fordi det er en
kvalitetssikring som minsker faren for ulykker.
Fjellfolkets nåløye
Det kommer årlig inn mellom ti og femten
studenter. Det treårige studiet består av
femten ulike kurs, som holdes på diverse
steder rundt om i landet eller utlandet, alt
etter hvilken ferdighet som skal trenes.
– Vi holder blant annet et ski- og brekurs i
Alpene, men flere reiser ned på egenhånd i
Alle foto: Sverre Hjelmeland
tillegg, for å få stabile forhold til å trene, på
blant annet breklarting, sier Einang.
Eksamen avlegges praktisk. Studentene
testes i ulike ferdigheter. Er man ikke god nok,
må prøven tas på nytt ved et senere tidspunkt,
og det er mulig å bruke opp til fem år på
studiet.
– Ingen består før vi i Nortind mener de er
gode nok. Kravene følger en internasjonal
standard og kan på ingen måte lempes på, sier
Einang.
Krever mye egentrening
Studentene må selv ta ansvar og dokumentere
egen aktivitet og fremgang. I tillegg til de
femten fastsatte kursene må man ha en
praksisperiode i fjellguiding sammen med
en guide som alt har bestått det treårige
tindevegslederkurset. Høgskolen godkjenner
studieplanen og organiserer en avsluttende
eksamen, men har ellers ingen aktiv rolle i
studiet.
– Det krever spesielt høye ferdigheter og
erfaring for å kunne undervise på dette kurset.
Vi i Nortind er nødt til å ha all styring og
ansvar, sier Einang.
Studiet har problemer med rekruttering av
jenter. Nortind mener det er rart at man ikke
har sett en større økning av kvinnlige søkere
de siste årene, fordi de mener mange jenter i
dag er på nivå med gutta. De siste årene er kun
fire jenter som har tatt det treårige kurset.
– Vi har altfor få kvinnlige søkere. Det er
en stor utfordring å skulle lede en gruppe
under risikofylte forhold, som for eksempel
en isklatretur, men det er mange jenter som er
gode nok, sier Einang.
APRIL 2013
31
| SPORT |
| NESTE UTGÅVE |
Tekst/Foto: Susanna Alicia Taylor
TUR TIL Kometland
32
33
Alle som er glad i å være ute har kjent på rastløsheten. Behovet for å komme seg ut på tur
etter det som kjennes ut som en eviglang skoleuke. Rotsethornet ligger tungt over bygda,
og jeg tar meg selv i å lengte etter åpent hav og vidder. Det er klart for en ny helgetur.
Av og til frister et par øl på en lørdagskveld
mer enn det å reise på helgetur. Da er det fint
at vi har fantastiske turområder rett utenfor
døra. Kleinesøndag kan da tilbringes ute i
naturen, uten at du trenger verken bil eller
bussruter.
På sørsiden av Volda ligger det velkjente
Rotsethornet. Hundrevis av studenter går i
sauetråkk opp de 649 høydemeterene hvert
år, og naturopplevelsene får du sjeldent
ha i fred. Snur du deg derimot 180 grader,
slik at nesa peker nordover, oppdager du et
nettverk av stier som få studenter tar i bruk.
Øverst i Kleppevegen ser du en liten
fotballbane på venstre hånd. Derifra går
en opplyst grusveg oppover i skogen.
Etter den første bakken går en skiltet sti
videre mot Gildrehammaren. Turen opp
til Gildrehammaren tar bare en halvtimes
tid, og derifra er det bare tiden og energien
APRIL 2013
som setter grenser. Fortsetter du videre rett
oppover kommer du til Tverrberget. Det er
her søndagsfølelsen endelig kommer.
Plutselig er du ute av den tette og trange
skogen. Lufta er annerledes her, uten skogens
fuktige lukt. Kaldere. Renere. Du ser ned på
bygda. Den ligger inneklemt i en dal blant
høye fjell. Her oppe er det mer rom. Mer rom
til å tenke, mer rom til å puste. Torvmyra
surkler under skoene. Gårsdagen på Rokken
begynner sakte å slippe taket i kroppen.
Skuldrene senker seg. Tankene begynner å
gå saktere.
Landskapet innover er relativt flatt, og byr
ikke på de store fysiske utfordringene etter
Tverrberget. Med mindre du velger å fortsette
via Vardehornet og helt opp til Melshornet,
som ligger nordøst for Tverrberget.
Fortsetter du vestover i stedet, over Niven
og videre langs stien, kan du gå helt ned til
Ørsta sentrum. Går du tilbake samme vei
som du kom bør du følge stien videre forbi
Gildrehammaren langs rekkverket. Når du
møter en bred sti skal du ta til høyre. Du
ender da opp ved Kometland, og på den
samme grusstien som du startet på.
Kometland
- Kometland er verdens største privateide
amatørobservatorium med «roll off roof».
- Astronomiobservatoriet er eid og
finansiert av Knut Aarseth.
- Består av fire observatorier og ett
kometmuseum.
Traktor eller lipstick?
De skeive jentene i Volda har fått mye oppmerksomhet i det siste. De ble blant
annet et eget tema i årets vekerevy, men finnes det så mange skeive jenter i
Volda at de kan kategoriseres?
Vi sjekker ut saken i neste utgave av Peikestokken!
- Kometmuseet skildrer oppdagelsen av
kometen Aarseth-Brewington fra 1989.
- Brukes blant annet av skoleklasser i
undervisningen, og skal nå åpnes for
cruise-turister.
APRIL 2013
| SMÅGODT |
VOLDA STUDENTRADIO
MÅNDAG
18:00 – 19:00
Tre Typer Mahogny
19:00 – 20:00
Prevensjonsmafiaen
20:00 – 21:00
Dvergmål
| SMÅGODT |
GLASURPIKENE
GÅ INN PÅ WWW.VOLDASTUDENTRADIO.NO FOR Å LYTTE OG LESE OM PROGRAMMA.
TYSDAG
18: 00 – 19:00
In Vino Veritas
19:00 – 20:00
Sport er ALT
20:00 – 21:00
Alt kan kringkastes
ONSDAG
18:00 – 19:00
Betrevitarane
19:00 – 20:00
Musikkseksjonen

TORSDAG
18:00 – 19:00
Husmorporno
19:00 – 20:00
Glasurgenerasjonen
20:00 – 21:00
Musikkdepartementet
TEKST: Cecilie Sandvik og Amalie Nærø
BILDE: Henriette G. Rygg og Una B. Sverdrup
FREDAG
18:00 – 19:00
Filmfudge
19:00 – 20:00
BrADIO
20:00 – 21:00
Elektrosjokk
Amy og Ceci stiller seg til disposisjon
for DEG! Er det noe du lurer på om
sex? Vel, ikke vær sjenert. Send en
mail med dine spørsmål til:
[email protected]
Hei. Jeg lurer på om dere jenter
har et tips på kordan få bedre kontroll
over eigen ereksjon? Jeg spør for en
kompis. Anders K
Ceci: Hei Anders, det kan ofte vær godt å vær
tidlig ute, men selvfølgelig ikke for tidlig!
Poenget med å lær og kontroller sin egen
utløsning, e å ha kontakt med kroppen sin,
og kjenn etter ka som skjer. Vi vil anbefal dæ
og kompisen din til å prøv og hold tilbake
utløsninga ved å tenk på ubehagelige ting.
For eksempel det å ha seksuell omgang med
dokkers egen bestemor? Vel, kem har vel
lyst til det. For håpentligvis ikke dokker. La
34
INSTAVOLDA
fantasien sprell, gutta!
Hei Ceci. Du, jeg har lenge strevd med å få
guttene jeg møter til å bruke kondom
når vi skal ha sex. Har du noen tips på
hvordan jeg kan få guttene til å bruke
kondom? Maria
Ceci: Kjære Maria. Det e synd det at du bruka
tia di på disse guttan. Æ foreslår du ber dem
over på en tv-kveld, og slår på ”Unge Mødre”
på tv3. Etter dokker har sett det programmet
kan æ lov dæ de vil vær frista til å bruk
kondom. Om ikke det hjelp, slå gjerne på
pinlige sykdommer på NRK.
Si meg en ting! Hvordan i svarte natta
finner jeg klitoris i en bollemus?
Gutt 24
Amy: Hello rude boy!
Nummer 1: Skru på lys.
TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA
Nummer 2: Fjern eventuelle rosine.
Nummer 3: Bjynd øverst til høgre. Beveg
dej 20 cm ned mot midten. Då nærma du
dej det vi kalla ekvator. Under vil du føle
golfstrømmen. Ikkje la dej rive med her, hold
dej litt over ekvator. Push hard baby, og dama
di vil elske dej i evig tid.
Hva er den vanligste sexfantasien?
Anders
Ceci: Kjære Anders! Her i Volda e det å få
sej nåke i det heile tatt den villaste fantasien
for dei aller fleste. Ellers i verden e det
Agalmatofili som e det mest trendy akkurat
no. Ditte går ut på at en føle ei seksuell
tiltrekning til statue, dokke og/eller andre
lignande figura. Den kan også gå ut på at du
blir seksuelt opphissa av tanken på å sjøl
være ei slik dokke. Med andre ord: Slipp
tankane fri og ta dej en tur i en av dei hundre
klesbutikkane vi he her i Volda (Neida).
Illustrasjon: Sebastian Holsen
APRIL 2013
APRIL 2013
35
KVA SKJER I
VOLDA?
1.
KONSERT
David Guetta, Rokken
3.
KLUBB
Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet
4.
KONSERT
BigBang, Rokken
5.
KONSERT
Clinton Experience, Det Grøne Treet
6.
KLUBB
Night of The DJ’s, Det Grøne Treet
7.
IDRETT
Sunnmørsstafetten, Volda skisenter
TEATER
Samson og Roberto, Ørsta kulturhus.
10.
KONSERT
MIO, Rokken
KLUBB
Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet
11. – 14.
X2-FESTIVALEN 2013
11.
KONSERT
Padawan, Rokken
KONSERT
Mikhael Paskalev, Rokken
12.
KONSERT
Lars Sagstuen, Det Grøne Treet
KONSERT
Egil Olsen, Festivaltelt X2
DJ
Didrik Morits, Festivaltelt X2
13.
KLUBB
DJ Thomas Marriaga &
Christian Parkstad, Rokken
KONSERT
Lars Sagstuen, Det Grøne Treet
KLUBB
Night of The DJ’s, Det Grøne Treet
15.
PC-TID
Søknadsfrist for samordna opptak
17.
KLUBB
Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet
19.
KONSERT
Alina Devecerski, Rokken
KLUBB
DJ Rune Rotevatn, Det Grøne Treet
20.
TUR
Vårskitur til Olaselet, Natura
KLUBB
Night of The DJ’s, Det Grøne Treet
21.
KONSERT
Sigvart Dagsland og Garness,
Ørsta kulturhus.
24. - 28.
DOKFILMFESTIVALEN 2013
24.
TEATER
La Bête, Ørsta kulturhus.
KLUBB
Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet
26.
KONSERT
Trubadur Grodås, Det grøne Treet
27.
KLUBB
Night of The DJ’s, Det Grøne Treet