Drektighet og fødsel hos katt

Transcription

Drektighet og fødsel hos katt
Et informasjonshefte fra Namsen Dyrehospital
Brunst
Brunst
Katten kommer i brunst flere ganger i løpet av brunstsesongen.
Eggløsning skjer først når katten pares eller stimuleres på lignende måte,
såkalt indusert ovulasjon. Lengden på brunstsyklus er derfor avhengig av
om katten er paret og eggløsning har funnet sted, om den blir drektig og
hvor lenge ungene dier.
På grunn av indusert ovulasjon kan kull kan ha flere fedre. Dette kalles
Superfecundatio.
Hos katten er det angitt at det under drektigheten kan forekomme brunst
rundt 21.-24. drektighetsdag, hvor hun kan la seg pare og unnfanger et
nytt kull. Det betyr at en katt kan føde et nytt kull med unger som følge
av en paring som ble foretatt mens den ennå gikk drektig med det forrige
kullet. Dette kalles Superfetatio.
Lengden på drektigheten varer normalt fra 57 til 69 dager. Det er stor
variasjon innen ulike raser. Rasekatter har vanligvis noe lenger
drektighetstid enn vanlige huskatter. Drektighetstiden er også noe kortere
ved store enn ved mindre kull.
Er katten drektig?
Mellom 2. og 3. drektighetsuke forandrer spenene form og farge. De går
fra å være helt bleke, til å få en tydelig rosa farge. De blir større, fastere
og mer struttende. Katter som får innbildt svangerskap vil også få
forandringer, men det skjer noe senere enn hos en drektig katt.
Når omtrent halve drektighetstiden har gått begynner bukomfanget å øke,
og vil etter hvert få en appelsinform. Like før fødsel (1 til 4 dager), synker
livmoren ned mot bukveggen og katten får en pæreform.
Abdominal palpasjon
Bukveggen hos en katt er tynn, og det er derfor lett å palpere
fosterblærene. Disse kan kjennes mellom dag 20-30.
På grunn av den tynne bukveggen må man være forsiktig, og dette bør
gjøres av veterinær.
Ultralyd
Man kan ved ultralyd se fosterblærer og hjerteaktivitet, og kan benyttes
fra dag 18. Man vil ikke kunne se eksakt antall fostre ved ultralyd.
Røntgen
Ved røntgen kan ikke fostre påvises før det har skjedd en mineralisering
av knoklene. De ulike knoklene mineraliseres til ulik tid. Røntgen kan
gjøres fra dag 40.
Komplikasjoner under drektigheten
De fleste katter går gjennom drektigheten uten problemer, men iblandt
kan det oppstå komplikasjner av ulike slag.
Fosterdød
Hos katt vil fostre som dør før eller omkring tidspunkt for mineralisering,
bli oppsugd av kroppen. Dette kalles resorpsjon. Grovt sett kan man si at
fostre som dør før dag 40 vil resorberes, mens fostre som dør etter dag
40 vil aborteres eller fødes som mumifiserte fostre til normal tid sammen
med eventuelle levende kattunger.
Fosterdød kan ha mange årsaker, og de vanligste nevnes her.




Unormale fostre kan forårsakes av blant annet uheldige
genkombinasjoner, kromosomfeil eller milømessig påvirkning.
Ernæringsmessig ubalanse kan føre til fosterdød eller svakfødte
unger.
Ulike infeksjoner kan forårsake fosterdød eller lite levedyktige
unger.
Blødninger i livmoren kan skyldes løsning av morkake og kan
forekomme fra 2. til 8. drektighets uke. Blødninger i større
omfang innebærer risiko for at drektigheten avbrytes.
Uterustorsjon (livmoren vrir seg)
Vridning av livmoren kan oppstå i den siste delen av drektigheten eller i
forbindelse med fødselen. Det kan angå hele livmoren, et horn eller deler
av et horn. Det vil oppstå stopp av blodtilførsel til den vridde delen, og
graden av sirkulasjonsforstyrrelser vil være avgjørende for om vridningen
kan rettes kirurgisk og drektigheten fortsette, eller om det bør foretas
sterilisering.
Fôring under drektighet og diegiving
I motsetning til hunden, begynner katten å bygge opp energilageret
allerede fra begynnelsen av drektigheten, og har en nærmest lineær kurve
for vektøkning fram til fødselen. Under fødselen vil katten miste omtrent
40% va det den har lagt på seg under drektigheten. De resterende 60%
er kroppsfett som katten tærer på under diegivingen.
Katten bør få et fôr av god kvalitet som er beregnet for drektige katter
(vanligvis kattungefôr). Fôrmengden økes gradvis fra den andre
drektighetsuka.
Diegivingen krever mye av katten og det er derfor viktig at fôret
inneholder tilstrekkelig energi. Katten bør ha fri tilgang på fôr både under
drektigheten og diegivingen.
Fødsel
De siste dagene før fødsel er katten mindre aktiv enn før. Den kan iblant
være rastløs, snur seg stadig vekk og foretrekker ofte å sitte i stedet for å
ligge på grunn av bukpresset. Selvstendige katter vil gjerne gjemme seg
bort og søker et mørkt, varmt sted hvor ungene kan fødes i fred. Katter
som har et nært forhold til sine eiere søker gjerne kontakt og tar ofte i
mot hjelp under fødselen.
Man bør lage en fødeplass, enten en kasse eller en kurv på omkring
45x30x25 cm og la katten venne seg til denne i god tid før fødselen.
Under selve fødselen er det viktig med ro, og mange personer eller andre
dyr bør ikke være tilstede.
Fødselen inndeles i tre stadier;
Blokkingstadiet
Utpressingsstadiet
Etterbyrdsstadiet
Blokkingsstadiet
Her skjer en oppmyking av fødselsveiene. Et par dager før fødselen er
kjønnsåpningen stor og hoven.
Temperaturen hos de fleste katter vil synke ca. 1oC og stiger først mot
slutten av blokkingsstadiet. Det er ofte vanskelig å ta temperaturen på
katt uten å påføre katten unødvendig stress, og blir dermed sjelden gjort
hos katt i forbindelse med fødsel.
Katten blir urolig og hopper ofte inn i kassen, krafser litt i teppet, hopper
ut og setter seg på doen og trykker uten at det kommer noe.
Matlysten kan variere fra katt til katt.
Det er stor variasjon i lengden på blokkingsstadiet og på symptomene og
intensiteten på disse. Vanligvis varer dette stadiet i 6-12 timer, men kan
variere fra et par timer til over et døgn.
Utpressingsstadiet
Katten får pressveer, og ”vannet går”. Denne væsken er vanligvis luktfri,
fargeløs og vannaktig. Enkelte ganger kan den ha en svak grønnlig farge,
uten at dette anses som unormalt. Den første kattungen fødes vanligvis
ved hjelp av 3-4 veer i løpet av like mange minutter. I enkelte tilfeller kan
det gå 30-60 minutter før den første ungen fødes uten at dette indikerer
at noe er galt, med mindre katten har kraftige veer.
Når ungen er født, vil moren bite hull på fostersekken, slikke ungen
intenst og bite over navlestrengen.
Enkelte rasekatter ser ut til å ha mindre utviklet instinkter og må ha hjelp
til å navle. Dette gjør man forsiktig ved hjelp av en sløv saks samtidig
som man passer på å ikke dra i navleområdet, på grunn av risikoen for
navlebrokk. Blør det, kan man knyte en kokt bomullstråd ca. 1 cm. fra
navlen.
De neste ungene kommer med ulike intervaller, vanligvis fra 5 minutter til
1 time.
Fødselen er som regel over i løpet av 2-6 timer. Hos enkelte katter skjer
det imidlertid en pause i fødselen etter at en eller noen få unger er født,
og fødselen starter ikke igjen før etter 12-24 timer. Veene opphører,
katten steller ungene, sover og spiser litt og oppfører seg som om
fødselen var over.
Superfecundatio og superfetatio kan medføre at katten kan føde unger,
både levende og døde, etter første paring, for så å føde levende unger i et
nytt kull atskillige dager senere. Dette kan også gi kattunger av svært ulik
størrelse.
Etterbyrdstadiet
Etterbyrden (morkake og fostersekker) kommer gjerne i løpet av et par
pressveer like etter at ungen er født. Kommer det to unger like etter
hverandre, kan begge etterbyrdene komme samtidig. Hos enkelte katter
kommer alle etterbyrdene etter at alle ungene er født. Katten spiser ofte
etterbyrdene, og dette er helt normalt.
Komplikasjoner under fødselen
Det er fire forhold som indikerer at katten er i fødsel;
 Temperaturen har steget til normalt nivå
 Katten har pressveer
 Vannet har gått
 En eller flere unger er født, men det er flere igjen (kan også skyldes
superfetatio).
Om et eller flere av disse forholdene er tilstede, men ingen unge blir født
eller fødselen stopper opp, kan man følge disse retningslinjene;
 Kommer det mørkebrun utflod uten at det kommer noen unge, er
det et tegn på at morkaken løsner. Ungen vil dø i løpet av få timer,
og katten bør derfor ha hjelp innen kort tid.
 Et foster vil vanligvis ikke overleve mer enn 2-3 timer etter at
fostervannet har gått.
 Dersom katten har svake og uregelmessige veer, kan man vente i 23 timer før man tar den til veterinær.
 Hvis katten har sterke, regelmessige veer uten at det kommer noen
unge, er det et tegn på at noe er galt. Årsaken kan være for stort
foster, stillingsfeil, misdannelser eller to fostre kan være på vei ut
samtidig, eller fødselsveien kan være for trang av ulike grunner. I
slike tilfeller bør man ikke vente i mer enn 30 minutter før man tar
katten til veterinær.
Blir katten liggende lenge med sterke pressveer, vil den slite seg ut,
og risikoen for at mange eller alle ungene dør øker.
Det er mange mulige årsaker til komplikasjoner i forbindelse med fødsel
hos katt. De vanligste er manglende eller svake veer eller misforhold
mellom foster og fødselsveier.
Er man som eier usikker på noe under fødselen er det viktig at man ringer
en veterinær.
Keisersnitt
Dersom kattungene ikke kommer ut på normal måte, må det et keisersnitt
til. Et keisersnitt er et bukinngrep, med de risikoer det måtte innebære. I
de aller fleste tilfeller viser det seg å være en ukomplisert affære.
De nyfødte kattungene bør vies stor oppmerksomhet. Ved en normal
fødsel vil fosteret bli presset ut gjennom en trang fødselskanal og vil
utsettes for et kraftig trykk over hjerte/lungeområde. Ved keisersnitt får
det ikke den massasjen gjennom fødselsveiene. Den nyfødte må derfor
masseres godt og kraftig for å få lungene i funksjon. Det er viktig å ikke gi
opp, selv om kattungen ikke puster med en gang.
Varme er viktig for de nyfødte. De bør legges i en eske med varmelaken
eller varmeflaske (for eksempel gummihansker fylt med vann), som er
dekket med et teppe.
Det anbefales at det ikke går mer enn maks 2-3 timer før de får i seg
næring. Det er viktig at et første kattungen får i seg av mat er råmelk.
Råmelken inneholder antistoffer som er viktige. Disse antistoffene
reduseres gradvis, slik at den første melka er viktig.
Det er viktig at katten i forbindelse med en fødsel får i seg lett omsettelig
energi, f.eks Hills a/d.
Uvillighet til å ta seg av ungene
Enkelte katter viser liten interesse for å ta seg av ungene, mens andre
rett og slett kan være ondskapsfulle og prøve å skade dem. Årsaken kan
være rent psykisk, iblant forårsaket av stress eller overraskelse ved å
finne ungene hos seg etter keisersnitt, etter en lang og smertefull fødsel,
eller det skyldes sykdom. Problemet forekommer oftere hos
førstegangsfødende enn hos katter som tidligere har hatt unger. Det er i
disse tilfellene viktig å la katten få ro. Man kan også sette en FeliWay
diffuser i stikkontakten, et beroligende feromon som nedsetter stress hos
katter.
Det er oppgitt at behandling med progesteron kan ha effekt hos enkelte
katter.
Kattungen
Kattunger fødes blinde og døve. De første ukene dreier livet seg om å
spise og sove. Lukt- og følesansen er godt utviklet fra starten av, slik at
ungen kan finne patten.
Temperaturreguleringen er dårlig utviklet hos en nyfødt kattunge, så det
er viktig at rommet hvor ungene er, holder en jevn temperatur, ca. 25-30
grader. Underlaget i kassen må til alle tider være tørt, da fuktighet
nedkjøler ungene.
Ungene er avhengig av at kattemor stimulerer dem slik at de kan tisse og
ha avføring den første uka. Gjør ikke kattemor det, må man hjelpe til. En
bomullsdott fuktes med parafin eller vann, og det masseres forsiktig fra
navleområdet og bak mot endetarmen til urin og avføring kommer.
Fra 2 til 3 ukers alder begynner øregangene å utvikle seg, og hørselen
kommer. Øynene vil også åpne seg. Skjerm ungene for sterkt lys like etter
at de har åpnet øynene, da de ser forholdsvis dårlig.
De vil stadig bevege seg mer og mer. Det er viktig med menneskelig
kontakt i korte perioder, flere ganger om dagen.
Før man selger en kattunge
Alle kattunger skal være sammen med moren til de er 12 uker gamle!
Ungen lærer at den er katt gjennom søsken og moren. De bør også
ormebehandles mot spolorm jevnlig og gjerne få en helsesjekk hos
veterinær.
Behandling mot innvollsorm
Etter fødselen smittes ungene med spolorm gjennom morsmelken. Første
ormebehandling bør gis når ungene er 2 uker, deretter annenhver uke til
de er 12 uker. Kattemor skal behandles sammen med ungene. Etter 12
ukers alder, når ungene har fått nye eiere, bør de behandles en gang per
måned frem til de er 6 måneder gamle. Deretter følger man ordinær
anbefaling.
Vaksinering og Id-merking
Vaksinering av alle katter er viktig. Ved å vaksinere katten, blir den
beskyttet mot visse infeksjonssykdommer. For flere av disse finnes det
ikke effektiv behandling. Vaksinasjon er et viktig, effektivt og rimelig
forebyggende tiltak.
Kattungene kan vaksineres fra de er 9 uker gamle. Ved grunnvaksinering
må katten ha to injeksjoner med 3-4 ukers mellomrom, deretter
revaksineres det en gang i året.
Kattunger bør ha begrenset kontakt med uvaksinerte katter eller katter
med ukjent vaksinestatus før de selv er vaksinert.
Ved id-merking blir en mikrobrikke på størrelse med et riskorn implantert
under hunden. Denne brikken inneholder et nummer som er personlig for
katten og eieren. Hvis katten skulle bli borte og funnet av noen andre, vil
dette nummeret koble eiers kontaktopplysninger til katten i en sentral
database. Id-merkingen er ikke smertefull og gjøres hos veterinær uten
bruk av bedøvelse.
Når du leverer fra deg en kattunge til ny eier, bør du oppfordre til
vaksinering, id-merking, samt at katten blir kastrert/sterilisert når den er
ca. 6 mnd. gammel.
Holmenvegen 9, 7820 Spillum
E-mail: [email protected]
www.namsen-dyrehospital.no
Tlf: 74405270

Similar documents