3. Refleksjonssirkelen

Refleksjonssirkelen
1. sirkel: Behovet til et barn utsatt for overgrep
Refleksjonssirkelens grunnprinsipp er at vi må starte med å se på hva barnet trenger. Først registrerer vi personens atferd. Ta et skritt tilbake og spør hva slags følelser denne atferden er uttrykk for. Se smerteuttrykket, ikke bare atferden. Hva trenger barnet da?
2. sirkel: Min være-­‐kompetanse
Hva er min spontane refleksreaksjon på denne oppførselen? Et skritt tilbake. Når jeg har regulert egne følelser, hva tenker jeg da? Jeg må bli bevisst egne følelser, og overstyre disse. Ikke bli i impulsfølelsen, men finne roen før jeg handler
3. sirkel: Min gjøre-­‐kompetanse
Hvordan vil jeg spontant handle i denne situasjonen? Ta et skritt tilbake og reflekter. Hvordan kan jeg møte den andres behov, og samregulere med den andre? Hva kan jeg gjøre som vil hjelpe den andre best mulig. Når jeg har regulert meg selv, hvordan vil jeg da møte barnet? Hva sier og gjør jeg?
4. sirkel: Samarbeidskompetanse
Hvem kan hjelpe meg i denne situasjonen? Ta et skritt tilbake og spør deg selv: Hvem kan jeg involvere for å hjelpe dette barnet? Hvilke gode samarbeidspartnere fins, hvem av kollegaene kan jeg involvere, hvilke av de pårørende, hvem kan jeg støtte meg på, og hva har vi av prosedyrer og rutiner som kan hjelpe?
Arbeid sammen to og to. Vi skal nå fokusere på samarbeidet. 4. Sirkel.
CASE: Ole(14) kommer fra skolen oppløst i tårer. Han har slått ned en lærer. I samtalen kommer det fram at læreren har tullet med Ole i gymmen. Ole forteller plutselig at han ikke synes det var okay, for en lærer han hadde på barneskolen gjorde drit med han. Han hadde fått Ole til å suge på tissen sin. Hva gjør dere? Hvem samarbeider dere med? Hvem kontakter dere? Hvilke forskrifter bruker dere?