docPresentasjoner 2011
download 
Report Transcription
Presentasjoner 2011
Lasse Dahl Brusetkollen skole og ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Karmøy PPT Dahl & Hansen 2011 Skoleplass for elever bosatt på barnevernsinstitusjon Skoleplass for elever fra Oslo kommune på 8 ukers utredningsopphold Ressurssenter for Oslo-skolene i forhold til: ◦ Arbeid med enkeltelever som viser utfordrende atferd ◦ Læringsmiljø i klasser/trinn ◦ Hele skoler Dahl & Hansen 2011 PALS – Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen Marte Meo veiledning De Utrolige Årene ◦ Skole- og barnehageprogrammet (”Lærerprogrammet til Webster Stratton”) ◦ Dinosaurusskolen Tradisjonell veiledning Kurs og seminarer Dahl & Hansen 2011 Kontaktutvalget for spesialpedagogiske tiltak Veiledningsteamet PALS Skole og barnehageprogrammet til Webster Stratton Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Majorstuteamet, Oslo Pedlex forlag Dahl & Hansen 2011 Faktorer som påvirker elevenes læringsutbytte Faktorer som påvirker omfanget av problematferd i skolen Konkrete verktøy og metoder for å hjelpe skoler med å snu en negativ trend ◦ Stort omfang av lærings- og undervisningshemmende atferd ◦ Jentekonflikter og et utrygt klima ◦ Utfordringer på fellesareal, kantine. Dahl & Hansen 2011 Flere eksempler på endringsprosesser på skoler Hvordan jobbe konkret og systematisk med enkeltelever Hvordan jobbe forebyggende og langsiktig Bruk av forskningsbaserte metoder Dahl & Hansen 2011 Hva forventer du å få ut av disse tre dagene? Dahl & Hansen 2011 Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Godt læringsmiljø på skolen Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Støttende relasjoner mellom lærer og elev Støttende samarbeid med foresatte Kollektive regler og forventninger Undervise og øve sosiale ferdigheter ◦ Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike arenaer Relasjonsorientert og forebyggende ledelse ◦ Tydelig klasseledelse ◦ Tydelige rammer og rutiner for undervisning ◦ Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og tilbakemeldinger Planlagte reaksjoner ◦ Forutsigbar bruk av negative konsekvenser Kjetil Andreas Hansen 08.06.2011 12 Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning: ◦ Skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte ◦ Organisering som nivådifferensiering , åpne skoler/åpen undervisning, aldersblanding, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning har tilnærmet ingen effekt, enkelte av faktorene har negativ effekt på læring. (T. Nordahl) Dahl & Hansen 2011 Område Effektstørrelse Effektvurdering Lærerens tilbakemelding til elevene, (positiv, støttende og konstruktiv) 0,73 Stor effekt Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen 0,71 Stor effekt En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,72 Stor effekt Kognitive strategier; dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering 0,74 Stor effekt (T. Nordahl) Da hl & Ha ns en 20 11 Område Effektstørrelse Effektvurdering Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring 0,53 Middels effekt Foreldre med tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang 0,51 Middels effekt (T. Nordahl) Da hl & Ha ns en 20 11 Klasseledelse Relasjon lærer/elev Direkte instruksjon og støttende dialog Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning Dahl & Hansen 2011 Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008) Kjetil Andreas Hansen 08.06.2011 17 Hva konkret gjør den gode læreren i sine møter med elevene? Dahl & Hansen 2011 Faktoren som skiller terapeuter som fortsetter å utvikle seg fra de som stagnerer og blir ”utbrente” er kontinuerlig profesjonell refleksjon. (Skovholt og Rønnestad, følgeundersøkelse av 100 terapeuter Hva konkret gjør den gode PP-rådgiveren i sine veiledningsmøter med lærere? Dahl & Hansen 2011 Atferdsproblemer synes å ha økt i intensitet og frekvens Mange elever viser manglende sosiale ferdigheter, og responderer ikke som forventet i læringssituasjonen Lærere rapporterer at elever med alvorlig el. svært alvorlig problematferd er forstyrrende el. truende for alle elevers læringsmiljø Disiplinproblemer og manglende motivasjon oppleves som ett av de alvorligste problem lærere står overfor (Ogden & Lindberg, 2001) Dahl & Hansen 2011 Elever som ◦ ◦ ◦ ◦ drømme seg bort i timene bli lett distrahert av andre ting er urolig og bråkete i timene forstyrre andre elever i timene Den vanligste problematferden, 30-60% av elevene rapporterer at de av og til, ofte eller svært ofte viser slik atferd Like mange jenter som gutter Svakt stigende tendens med stigende klassetrinn og økt skolestørrelse Signifikant knyttet til klassemiljø og undervisningsledelse 08.06.2011 Brusetkollen skole og ressurssenter K.A.H L.D - Dahl & Hansen 2011 22 Elever som ◦ ◦ ◦ ◦ føler seg ensom på skolen er usikre eller engstelige er triste eller deprimerte er alene i friminuttene, har få eller ingen venner 10-30 % av elevene rapporterer at de av og til, ofte eller svært ofte opplever dette Ikke særlige kjønnsforskjeller, svakt stigende med klassetrinnene 08.06.2011 Brusetkollen skole og ressurssenter K.A.H L.D - Dahl & Hansen 2011 23 Elever som 12-30 % av elevene rapporterer slik atferd av og til, ofte eller svært ofte Hyppigst blant gutter, mest i 5.klasse ◦ bli fort sint på skolen ◦ svarer tilbake når lærer irriterer eller irettesetter eleven ◦ krangler med andre elever ◦ sloss med andre elever Omfanget av fysisk utagerende atferd er synkende med klassetrinnene, mens verbalt utagerende atferd er økende. 08.06.2011 Brusetkollen skole og ressurssenter K.A.H L.D - Dahl & Hansen 2011 24 Elever som ◦ ◦ ◦ ◦ ◦ ◦ viser en tydelig norm- og regelbrytende atferd: med vilje ødelegge ting som tilhører skolen truer eller plager medelever stjeler ting som tilhører skolen eller medelever har med kniv eller slagvåpen på skolen være påvirket av alkohol eller narkotika på skolen Et omfang på 1-5 %, 4 ganger så mange gutter som jenter Er stabilt over klassetrinn 08.06.2011 Brusetkollen skole og ressurssenter K.A.H L.D - Dahl & Hansen 2011 25 Lite faglig og emosjonell støtte fra de voksne Lite/ingen positiv respons på forventet god, positiv atferd Uklare forventninger, regler og rutiner Begrenset voksen oppfølging/ tilsyn Inkonsekvent bruk av utvisning fra klassen (”inn/ut”) Manglende hensyn til individuelle forskjeller Manglende støtte i personalet Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Mye bråk og uro i klassen, vanskelig å få flyt i undervisningen Konflikter mellom elevene stjeler tid og blusser stadig opp igjen Mobbing; konkrete saker og en usikker stemning i hele elevgruppen Lærerteam som sliter med samarbeidet Enkeltelever som viser mye utfordrende atferd Opprørte foreldre, skolen opplever press Dahl & Hansen 2011 Er regler og forventninger definert? ◦ Er de positivt formulert og angir de ønsket atferd? ◦ Er de tilstrekkelig spesifisert? ◦ Er de synlige i klasserommet? ◦ Er de voksne enige? ◦ Blir de referert til i hverdagen? ◦ Regulerer de utfordringene i klassen? Er det faste rutiner for oppstart, overganger og avslutninger på timene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne og elevene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne? Hvordan er klima i klassen? Hvordan er samarbeidet med foreldrene? Dahl & Hansen 2011 Har lærerne et opplevd behov for veiledning? Hvor stor er den emosjonelle ”blokkeringen”? Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Har lærerne et opplevd behov for veiledning? Hvor stor er den emosjonelle ”blokkeringen”? Hva anser ledelsen som sin rolle? Å ha ledelsen godt koblet på er helt avgjørende for å få til en endring! Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Hva gjør elevene som forstyrrer undervisningsaktivitetene for seg selv eller andre? Hva gjør elevene mot medelever eller voksne som er krenkende? Hva gjør elevene som bryter med dine personlige normer? Dahl & Hansen 2011 Snakker med medelever tvers over rommet mens lærer underviser Vandrer Lager lyder, trommer med penner, hender Kaster lapper til hverandre, ofte med krenkende innhold Flørter Forlater denne verden og går inn i musikken, ipod Sitter og blir opptatt av andre ting, drømmer seg bort Maser på lærer om endring av planen for timen Dahl & Hansen 2011 Kommentarer om kropp, utseende, faglig fungering etc Sender lapper med krenkende innhold Ler av andre Stenger ute, inviterer ikke inn i samtale Dytter, ”lekeslåss” Skjeller ut lærer Kaller hverandre (hore, homo) Truer andre Dahl & Hansen 2011 Kaster søppel på gulvet Lyver Språkbruk Dahl & Hansen 2011 Tøm posens innhold i en gryte Tilsett 7 desiliter vann Kok opp under omrøring La suppen koke på svak varme i 10 minutter Ikke hell innholdet i posen utenfor gryta Unngå å ta for mye eller for lite vann Ikke glem å røre mens du koker opp Ikke spis suppen før den er ferdig Dahl & Hansen 2011 Se på atferden du har beskrevet som uønsket og formuler de positive forventningene atferden bryter med Eksempel: ◦ Kommer for sent Kom presis ◦ Vandrer rundt i klasserommet Følg trafikkreglene i klasserommet ◦ Avbryter medelever Snakk når det er din tur Dahl & Hansen 2011 Vis Vis Vis Vis Vis god orden god arbeidsro god arbeidsinnsats godt samarbeid med voksne godt samarbeid med medelever Dahl & Hansen 2011 Vis god orden: Kom presis om morgenen og etter friminutt Plasser yttertøy, caps /lue og sko i garderoben Hold orden på skolesakene dine Pass godt på dine egne og skolens eiendeler Dahl & Hansen 2011 Vis god arbeidsro: Rekk opp hånden og vent på tur før du snakker Bruk lav stemme inne Sitt rolig ved arbeidsplassen din La andre arbeide i fred Spis og drikk når det er spisepause Dahl & Hansen 2011 Vis god arbeidsinnsats: Gjør arbeidsoppgavene dine så godt du kan på skolen Gjør leksene dine så godt du kan hjemme Legg igjen leker og andre ting som forstyrrer deg hjemme Dahl & Hansen 2011 Vis godt samarbeid med voksne: Snakk hyggelig til voksne Gjør det de voksne gir deg beskjed om Si fra til en voksen hvis du ser at noen trenger hjelp Bruk datamaskinene slik de voksne ber deg om Dahl & Hansen 2011 Vis godt samarbeid med andre barn: Snakk hyggelig til andre barn Snakk pent om andre barn Hold hender og føtter for deg selv Løs problemer fredelig, be om hjelp fra voksne hvis du trenger det La alle være med i lek eller gruppearbeider Respekter hverandre uansett kjønn, hudfarge og lignende Dahl & Hansen 2011 Være raskt ut når vi har vakt Gi mye ros og oppmuntring Minne om hva vi forventer Hilse på alle om morgenen Etc. Dahl & Hansen 2011 Regler og forventninger Foreldresamarbeidet Observasjon og ukerapport Elevsamtaler med positivt fokus Godt tilsyn Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Sosial struktur i jevnaldringsmiljøer (S. Størksen, Senter for atferdsforskning) Periferien Gråsonen Kjernen Dahl & Hansen 2011 Hvilke kjøreregler ønsker vi at elevene skal mestre? ◦ 1. Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? ◦ 2. Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team – skriftliggjør innspillene Dahl & Hansen 2011 Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): ◦ 1. Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? ◦ 2. Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig? Det er viktig at elevene kan se spor etter sine innspill i klassens nye regler Utarbeid 3-6 klasseregler som er knyttet opp mot sosialt samvær, arbeidsro og orden Dahl & Hansen 2011 Komme presis til timene Sitte på plassen og rekke opp hånda Være klare med bøker til timene Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre Det skal være trygt å snakke høyt i grupa Dahl & Hansen 2011 Elevene får følgende spørsmål som de svarer skriftlig på: ◦ Hva må vi huske på dersom vi skal klare å følge reglene vi har laget? Dahl & Hansen 2011 Tipsplakat 1 Når du skal komme presis til timen: Tipsplakat 3 Når du vil følge beskjeder fra voksne: •Stå opp og gå hjemmefra i god tid •Pakk sekken kvelden i forveien •Ta med bøker for de to neste timene •Husk skapnøkkel •Sjekk klokka ute/fellesrommet •Lytt når beskjeder gis •Se dit beskjeden kommer fra •Følg reglene til de grønne, gule og røde tavleskiltene når de brukes •Ikke snakke unødig i timen •Ikke snakke i munnen på andre Tipsplakat 4 Når du skal holde orden: •Rydd opp etter deg etter økter, spising •Sett bord og stoler på plass •Ta opp søppel fra gulvet •Ikke gjør hærverk Dahl & Hansen 2011 Tipsplakat 6 Det skal være trygt for alle å snakke i klassen • • • • • • • • Tenk på ansiktsutrykket ditt og kroppspråket ditt Dersom du er uenig trenger du ikke å vise det Dersom du er enig vis det ved å smile eller nikke Oppmuntre andre til å snakke Ikke hvisk med sidemannen når andre snakker La være å himle med øynene Har du ikke noe hyggelig å si, til stille Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig Dahl & Hansen 2011 Elevinvolveringen Foreldremøtet Elevsamtalene Tilbakemeldingen fra elevsamtalene Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Følg køen Hold hender og føtter for deg selv Forlat kantina hvis du skal spise ute Rydd opp etter deg hvis du har spist/drukket inne Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Dahl & Hansen 2011 Lasse Dahl og Morten Hendis 2010 64 Gutt 9. trinn ◦ vegrer seg for å starte på arbeid, forstyrrer og krangler med medelever, vandrer ut og inn av klasserommet, oppsøker andre klasser for å ”hente” kompiser som ofte blir med, følger i liten grad beskjeder fra lærer, benytter vold i konflikter med medelever og ved konfrontasjoner fra lærere, samarbeider noe bedre med undervisningsinspektør og blir tatt med til hans kontor ofte Historikk med opposisjon og fysisk utagering siden barnehage, svak skolefungering hele veien ADHD-diagnose, uavklart medisinering Skolen ber om veiledning til å skjerme eleven i et 1-1, eventuelt 2-1 tiltak med uklar tidsramme og målsetning Lasse Dahl og Morten Hendis 2010 65 Uforpliktende kartleggingsmøte med ledelse, kontaktlærere og faglærere på trinnet. ◦ Info om elevens problematferd bekreftes av alle lærere, det legges til at eleven oppleves som ”vanskeligere” siste halvdel av dagen ◦ Eleven beskrives som populær blant både jenter og gutter på trinnet i fritiden, hovedsaklig ”de kule” ◦ Klasse med mye bråk og uro og en del konflikter mellom elever, mobbeproblematikk på trinnet, vanskelig å få oversikt ◦ Klasse med enorm spredning i faglig nivå, lærere som uttrykker frustrasjon over vansker med å ”treffe alle” ◦ Lite utviklet samarbeidskultur mellom lærere på trinnet ◦ Uklare rutiner rundt håndtering av problematferd i klasserommet Lasse Dahl og Morten Hendis 2010 66 Periferien Gråsonen Kjernen Lasse Dahl og Morten Hendis 2010 67 Veiledningsavtale om trinntiltak før ny vurdering av elevens behov for skjerming ◦ Etablere regler og rutiner for systematisk oppfølging av regler (3 møter, 1 time av gangen) ◦ Observasjon av klassen knyttet til tilpasning til regler ◦ Rutinemøte med alle lærere og ledelse, gjennomgå observasjonsresultater og enes om aktiviteter og rutiner som kan bidra til mestring (2 møter, 1 time av gangen) ◦ Foreldrekontaktmøte og foreldremøte, tydelige forventninger til støtte ◦ Oppstartsdag og øvedager ◦ Elevsamtaler (kartlegging og individuelle avtaler) ◦ Veiledningsmøter med lærerteamet og ledelse ”Vedlikehold” – eks: ”Hvordan fungerer signalene for lyd og trafikk nå?” ”Oppussing” – eks: ”Hvordan kan vi utnytte ressursene på hele trinnet til å differensiere undervisningen i matematikk og engelsk?” Lasse Dahl og Morten Hendis 2010 68 Bygger på en kunnskapsbasert forståelse av hvordan problematferd oppstår og opprettholdes Fokuserer på risikofaktorer og beskyttende faktorer Innebærer en systematisk og planlagt innsats over tid for å skape en varig endring Fokus på de hvordan de voksne samspiller med barn Dahl & Hansen 2011 Nordahl, T. m.fl: Forebyggende innsatser i skolen, Utdanningsdirektoratet 2006 Finnes på www.forebygging.no Innsatser med dokumenterte resultater Innsatser med sannsynlighet for resultater Dahl & Hansen 2011 ART Connect/Respekt Skole og barnehageprogrammet ”De utrolige årene” (Webster Stratton). Du og jeg og vi to (Kari Lamer) LP modellen – læringsmiljø og pedagogisk analyse PALS Olweus Zero Zippys venner Dahl & Hansen 2011 Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008) Dahl & Hansen 2011 Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer Dahl & Hansen 2011 Elevenes opplevelse av sin relasjon til læreren har en sammenheng med omfang av læringsog undervisningshemmende atferd. Elevenes opplevelse av emosjonell støtte. Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. Dahl & Hansen 2011 A review of research carried out by Joyce and Showers shows that the traditional model of staff training has no effect on the classroom practice of the participants B Showers et al 'Synthesis of research on staff development' Educational Leadership (Nov 1987) Dahl & Hansen 2011 Teori (kunnskap): forklar og gi rasjonale for den nye måten å gjøre det på Demonstrasjon: Vis/modeller hvordan det kan gjøres i praksis Øvelse (praktisere): la lærerne prøve den nye måten å gjøre det på Tilbakemelding: gi lærerne tilbakemelding på sine førsøk på å gjøre det på den nye måten Coaching: hjelp lærerne å finne ut hvordan de skal jobbe for å forbedre sine forsøk på å gjøre det på den nye måten Dahl & Hansen 2011 Komponenter Resultat Resultat Resultat Kunnskap Ferdigheter Overføring til praksis Teori/ Kunnskap 10 5 0 Demonstrasjon 30 20 0 Praksis (øvelse) 60 60 5 Tilbakemel ding og Coaching 90 95 95 Joyce & Showers, 2002 Dahl & Hansen 2011 Råd og veiledning om implementering av forbedrede lærerstrategier ”A blame-free culture”: forsøk hvor lærer ikke lykkes tas lett på og ses på som uunngåelige, og som verdifulle læringsmuligheter Synliggjør hvordan ideer kan fungere ”på ekte” (som seksåringen kaller det) Lærere går fra coaching-møtet med fordoblet tro og besluttsomhet Dahl & Hansen 2011 What the teacher THINKS about teaching determines what the teacher does when teaching Teachers are likely to keep and use new strategies and concepts if they receive COACHING Competent teachers with high SELF-ESTEEM usually benefit more from training Individual teaching styles do not often affect teachers' abilities to learn from staff development Initial enthusiasm for training is reassuring to the organisers but has relatively little influence upon learning What does matter is the TRAINING DESIGN not where it's done or who does it Dahl & Hansen 2011 There is more to coaching than advice and guidance on the implementation of improved teaching strategies however. A good coaching session is inspiring, it fosters a blame-free culture where initial failures are laughed off as inevitable, and seen as valuable learning experiences. It in the challenging shows how to make ideas work reality of the workaday teaching situation, and it reconfirms the goals and content of the training. Teachers often leave coaching sessions with their determination to succeed redoubled. Dahl & Hansen 2011 Systematisk egenvurdering og oppfølging www.udir.no Klikk på lenken ”Læringsmiljø” Klikk på ”Helhetlig arbeid med læringsmiljø” Klikk på lenken ”Klasseledelse” Gå til side 19 av 55; skjemaet ligger til nedlasting under overskriften ”Ressurser” Dahl & Hansen 2011 Bergkastet, Dahl, Hansen Lærerne besvarer skriftlig hver for seg: ◦ 1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen ◦ 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre Teamet samarbeider om å utarbeide en skriftlig liste over felles rutiner innenfor de 5 områdene: ◦ ◦ ◦ ◦ ◦ Ryddighet Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur Bergkastet, Dahl, Hansen Elevene sitter én og én på rekker, fiskebeinsmønster /faste plasser Elevenes plass i klassen er valgt ut fra hva som totalt sett skaper minst atferdsproblemer i klassen. Hyllene bak i klassen er merket med navn eller bumerke og organisert etter samme system som elevene sitter i klassen. Alle uønskede stimuli er minimalisert (irrelevante plakater og gjenstander), og alle ønskede stimuli er maksimert (bokstaver, tall og klasseregler). Bak i klassen er det et skap med spill, bøker, tegneutstyr, osv Ekstra utstyr som sakser, lim, og hullmaskin, står alltid på det samme stedet i klasserommet, i skapet foran i klasserommet. Bergkastet, Dahl, Hansen Vær presis til timen og hils elevene inn i rommet Ha et fast startpunkt når timen begynner Benevn hvordan du vil ha det – klasseregler og tipsplakater. Gi oppmerksomhet til de som er raskt på plass og klare med bøker og utstyr. Alt du trenger til undervisningen må være på plass (cd, kritt, svamp, kopier, bøker osv.) Sjekk at sko og yttertøy ikke benyttes i undervisningsrommet Sjekk at alle elevene sitter slik klassekartet sier Bergkastet, Dahl, Hansen Gi til kjenne sine forventninger til timen. Bruk røde, gule og grønne ark for å signalisere ønsket atferd fra elevene. o Rødt ark – stilletid, lytt til læreren, rekk opp en stille hånd og vent på ordet, vær på plassen din o Gult ark – arbeidstid. Jobb på plassen din. Du kan snakke stille med sidemannen om arbeidsoppgaver, du kan gå rett til hyllen din og tilbake på plassen. o Grønt ark – pausetid. Du kan lese bøker, blader, du kan spille spill, tegne osv. Gi få og korte beskjeder om hva de skal jobbe med og skriv de på tavla Dersom alle skal hente noe i hylla samtidig, la en og en rekke gå av gangen. Gi respons til elevene om hvordan oppstarten har vært. Bergkastet, Dahl, Hansen Oppsummere hva timen/timene har handlet om. Evaluer økta med fokus på det som gikk bra, og på hva vi må hjelpe hverandre med for å gjøre det bedre neste gang. Sjekk at viktige beskjeder er oppfattet og minn elevene på lapper og lignende. Gi spesifikke beskjeder omkring rydding Minn på ønsket atferd for friminuttet og tips til gode valg Avslutt timen i felleskap på en markert måte og la elevene gå en etter en når de er ferdige med sine oppgaver/har ryddet sin pult. Husk at ordenselevene skal gjøre sine oppgaver. Dette må de minnes på. Liste over oppgaver og elever må henge i klasserommet. Bergkastet, Dahl, Hansen Avslutt timen i tide og minn elevene på hva de skal ha i neste time. La de få tid til å rydde og hente nye bøker. Forespeil elevene på hvilke feller det er mulig å gå i ved flytting til et annet rom (gymsal, samlingssal, annet klasserom osv.) Gå igjennom tipsene til lure valg for å mestre overgangen Minn elevene på å gå på do og fylle opp vannflaske Vask tavle Bergkastet, Dahl, Hansen Lærerne ”går på jakt” etter positiv atferd og forstørrer dette opp for elevene. Gi respons til elever fra andre lærere. Har du hørt noe positivt om elever, oppsøk gjerne disse ved inspeksjon, i gangen og gi utrykk for at du vet… Bruke naboros for å ”hekte på” enkeltelever. Gjør det lettere å ignorere uønsket atferd. La elevene få høre at du bryr deg om dem, at du syns det er synd at de glemmer seg, men at dette ikke er farlig.(”vi har et helt år på oss til å samarbeide..”) Bergkastet, Dahl, Hansen •Læreren tegner opp på tavla hvor i skolegården den aktuelle leken kan praktiseres. •Læreren går gjennom reglene for den aktuelle leken. •Kritiske punkter i leken blir i detalj forklart, f.eks. måten å berøre hverandre i sisten. •Mulige problemer under praktiseringen drøftes, f. eks. sjefete og egoistisk atferd. •Læreren velger et minimalt antall elever som får i oppgave å demonstrere leken foran klassen, f.eks. ved at fire elever skal leke hinkesisten foran i klassen (praksisfasen). •Løsninger og takling av kritiske punkter og konflikter blir rollespilt. •Deretter får en større gruppe elever praktisere leken foran klassen. Hele klassen leker leken dersom dette er praktisk mulig. Bergkastet, Dahl, Hansen Sett av tid på teamtid til å reflektere over: ◦ Klarer vi å hjelpe elevene til å ta riktige og lønnsomme valg? ◦ Hva kan vi gjøre for å sikre oss at elevene får til? ◦ Er det enkeltelever som utfordrer? ◦ Hvem har erfart positive måter å hjelpe eleven på som resten av teamet kan ha nytte av? ◦ Trenger vi å forsterke rutiner for å sikre at elevene mestrer oppstart/overganger/avslutninger? Bergkastet, Dahl, Hansen Bygger på samme prinsipp om støttende og positiv kommunikasjon for hele elevgruppa Brukes som et pedagogisk verktøy som læreren har ansvar for og tar initiativ til Brukes for å: ◦ Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev ◦ Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser ◦ Tilpasse opplæringen og hjelpe eleven til å finne nye strategier (korrigere atferd) Bergkastet, Dahl, Hansen Etablere kontakt, ”tilby” øyekontakt Aktiv lytting; Tid til pause, vent på eleven/de foresatte. Nærvær; bemerk og vær oppmerksom på elevens/de foresattes initiativ og respons. Bruk informasjon du har om eleven. Bruk navn. Viktig med åpne og undrende spørsmål. Unngå hvorfor, men og jammen. Unngå ”du-budskap”, bruk jeg-utsagn. Omforming, reformulering Speiling og oppsummering Bergkastet, Dahl, Hansen Hvilke spørsmål er gode for å: * skape tillit? * kartlegge? * korrigere/veilede? Bergkastet, Dahl, Hansen Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: ◦ 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 23 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen ◦ Foreldre må sees som en ressurs/samarbeidspartner og ikke en trussel: hva tenker dere kan være lurt for deres barn? ◦ ”Catch the child being good” – og ring hjem! Bergkastet, Dahl, Hansen Skriv til hjem med mulighet for hjemmet til å komme med forslag til saker de ønsker å ta opp. Møte med foreldrekontakter Saksliste ferdigstilles Ta imot de foresatte Start møtet i rett tid Elevarbeider –spor av elevenes læring Kjøreregler og tipsplakater på veggen Bergkastet, Dahl, Hansen Navnelapper på pultene gir rask oversikt over foreldregruppa. Hold møtetiden Hold deg til møteagendaen Legg vekt på betydningen av at de foresatte viser positive holdninger til skolen. Instruer hvordan de skal melde fra om det er noe de er misfornøyde med eller undrer seg over. De foreldrene som ikke kommer på foreldremøte; direkte kontakt i etterkant Bergkastet, Dahl, Hansen Hva gjør vi når elever utfordrer vårt lederskap? Bergkastet, Dahl, Hansen Bergkastet, Dahl, Hansen Hva gir vi oppmerksomhet til? Når kobler vi oss på? Bergkastet, Dahl, Hansen Sikre oppmerksomhet Gi ”gjøre”-beskjeder (dødmannsregelen) Unngå spørsmål Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt ”Det første først, det siste sist” Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil Bergkastet, Dahl, Hansen Sikre oppmerksomhet – gå 15 skritt Ha passe nærhet til den du gir beskjed til. Søk blikkontakt. Gjør det privat. Målet er samarbeid – vær vennlig og bestemt Si hva du vil at eleven skal gjøre, ikke hva han/hun ikke skal gjøre Unngå spørsmål Formuler deg enkelt og tydelig, vis gjerne til en regel eller forventning Gi ros når eleven følger beskjeden Bergkastet, Dahl, Hansen Med negative følelser Med for mange ord Med argumentering og forklaringer Med for mange beskjeder på en gang Uten å sikre seg elevens oppmerksomhet Med usikkerhet Med uhøflighet Uten oppfølging fra de voksne Bergkastet, Dahl, Hansen Bergkastet, Dahl, Hansen Vær spesifikk Vis entusiasme Gi ros og oppmuntring til elevens forsøk og fremgang Bygg opp under elevens evne til å rose seg selv Unngå å kombinere ros og irettesettelser Gi ros og oppmuntring til sosial og faglig fremgang Gi ros til elever med atferdsproblemer oftere enn andre Ros sidemannen (proksimal ros) Bergkastet, Dahl, Hansen Regulere egne følelser Overklassifisering For ambisiøse mål Bergkastet, Dahl, Hansen Bergkastet, Dahl, Hansen Denne læreren havner i lignende situasjoner daglig. Snakk sammen med en ved siden av deg om hvilke råd dere kunne gitt henne til neste gang. Bergkastet, Dahl, Hansen Observer atferd – hva er dette? Ignorere? Engasjere medelever Gi en god beskjed ________________________________________________ Gjenta beskjed med en advarsel Gjennomføre avtalt, logisk konsekvens Bergkastet, Dahl, Hansen Avtalte med elever og foreldre Milde Naturlige eller logiske Nært knyttet i tid til atferden Brukes når voksne har kontroll på egne følelser Tap av goder / privilegier Bergkastet, Dahl, Hansen Dynamisk-mulighet for presis lokal tilpasning Involverer hele gruppen i opplæringssituasjonen Sparer tid Øker sjansen for praksisendring hos deltagerne Komponenter Resultat Resultat Resultat Kunnskap Ferdigheter Overføring til praksis Teori/ Kunnskap 10 5 0 Demonstrasjon 30 20 0 Praksis (øvelse) 60 60 5 Tilbakemel ding og Coaching 90 95 95 Joyce & Showers, 2002 Eget forhold til rollespill Deltagernes forhold til rollespill Sikre at deltagerne opplever å lære noe av øvelsene Kall det øvelse, start tidlig Lag klare kjøreregler for øvelsene som sikrer god tilbakemelding og god kultur Gå fra enkelt til mer komplisert, men sørg for tydelige rammer for hva som skal øves Situasjonskort ”Vis oss” Problemløsning; definere problemet, teste ideer Individuell støtte; øve på tiltak som skal settes i gang Klargjør hva dere skal øve på Modeller øvelsen for deltagerne Lag klare roller (lærer, elev, medelev, observatør, etc) Følg ”manus”, unngå ekstrem improvisasjon La den som øver kommentere egen innsats først La den som er elev kommentere sin opplevelse etterpå La de andre gi tilbakemeldinger på det som fungerte før de gir forslag om endring La den som øver velge hvilke endringer som ”passer” La den som øver få prøve igjen Alle har fått beskjed om å ta opp matteboka. Alle bortsett fra Jens gjør det. Et samarbeids- og planleggingsverktøy for lærere Dahl & Hansen 2011 Sparsomt Lærerpyramiden Konsekvenser Påminnelser Tegn, signal Klare grenser, klasseromstruktur Vær raus Ros, oppmuntring, incentiver Positive lærer-elev relasjoner Leke, lytte involvering, empati The Incredible YearsBergkastet, Training Series Dahl, Hansen 3/00 Elevens navn:___________________ Startdato for bruk av planen:________ Plan utarbeidet av:____________________ Dato for evaluering av planen:__________ Beskrivelse av negativ atferd (beskriv den konkrete atferden). Hva oppnår eller unngår eleven ved den negative atferden? Beskrivelse av ønsket atferd (vær realistisk i forhold til elevens forutsetninger). Eleven vandrer i klasserommet uten tillatelse. Eleven går ut av klasserommet uten tillatelse. 1. Unngår frustrasjonen som kommer når han må være i ro og jobbe med oppgaven sin. 2. Gir utløp for uroen som eleven kan føle. 1. Be om tillatelse til å gå fra plassen. 2. Sitte på plassen og jobbe med oppgaven sin i 5 min. 3. Oppmerksomhet fra lærer, assistent og medelever Hva kan lærer/assistent gjøre for at eleven skal velge den ønskede atferden? 1. Hjelpe eleven med å rydde vekk distraksjoner. 2. Gi hjelp til å forstå og starte på oppgaven. (Gi oppgaver som sikrer 70% mestring). 3. ”Sekundere” eleven underveis i oppgaven med nøytrale beskrivende kommentarer, for å holde eleven på sporet. 4. Plassere timeglass eller stoppeklokke synlig for eleven, men utenfor ”pellevidde” 5. Opprettholde nødvendig ro i klassen. 6. Gjøre avtale med eleven om belønning. Bergkastet, Dahl, Hansen Hvordan kan lærer/assistent forsterke den ønskede atferden? 1. Muntlig og non-verbal ros og oppmuntring (positive kommentarer, tommel opp, smil etc.) 2. Avtale om pauseaktivitet etter 5 minutters selvstendig jobbing. 3.Avtale om belønningssystem: jobbe på plassen i 5 minutter gir 1 stjerne på øvekortet. 10 stjerner kan veksles inn i goder/privilegier man avtaler med eleven. Elevens navn:___________________ Startdato for bruk av planen:________ Plan utarbeidet av:____________________ Dato for evaluering av planen:__________ Beskrivelse av negativ atferd (beskriv den konkrete atferden). Hva oppnår eller unngår eleven ved den negative atferden? Beskrivelse av ønsket atferd (vær realistisk i forhold til elevens forutsetninger). Hva kan lærer/assistent gjøre for at eleven skal velge den ønskede atferden? Hvordan kan lærer/assistent forsterke den ønskede atferden? Nedsettende kommentarer til andre Oppmerksomhet fra medelever og lærer. Kontroll på kommentarer (Holde igjen på sure kommentarer) Opprettholde ro i klassen – klassetiltak. Kartlegge faglig nivå. Etablere et samarbeid med eleven Lage en avtale Starte opp Sjekk inn – Sjekk ut Etablere et samarbeid med hjemmet. Gi tilstrekkelig faglig støtte, gi han arbeidsøkter på 20 minutter med mulighet for støtte. Spesifikk ros og oppmuntring gjennom hele dagen Privat Små non-verbale tegn. Tilbakemeldinger gjennom Sjekk inn – sjekk ut kortet etter hver time Tilbakemeldinger på slutten av hver dag. Tilbakemeldinger på slutten av hver uke sammen med foreldre, kontaktlærer, sosiallærer og veileder. Forlater plassen sin og forstyrrer andre elever. Unngår oppgaver han ikke forstår eller syns er vanskelige. Være på plassen sin Bergkastet, Dahl, Hansen Litteratur: ◦ Webster Stratton: Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn, Gyldendal. ◦ Arnesen, Ogden, Sørlie: Positiv atferd og støttende læringsmiljø i skolen, Universitetsforlaget. ◦ Ogden: Klasse- og undervisningsledelse, hefte i småskriftserien til Bedre skole. ◦ Andresen, Bergkastet: Læreren - lagleder og veiviser, hefte fra Pedlex. ◦ Nordahl, Sørlie, Manger, Tveit: Atferdsproblemer blant barn og unge, Fagbokforlaget. ◦ Bergkastet, Dahl, Hansen: Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter, Universitetsforlaget (2009) Opplæringsprogram for skolens personale: ◦ Systematisk tilsyn og veiledning; dvd, veiledningshefte for ledelse og annet materiale, bestilles på www.atferdssenteret.no Dahl & Hansen 2011
