Klikk HER for å lese hele artikkel fra Budstikka lørdag 25. sept. 2010

DEKOR: Disse selvlysende insektene er mest
til pynt. Morsomme interiørelementer som
også lyser opp en ellers litt trist vegg.
Et glimrende alternativ til et bilde, mener
Berit Egge.
KLASSISK DANSK: Dekorlampe Pantella,
design Verner Panton. Gir jevnt og godt lys,
men står mest til pynt på en hylle i stuen
hjemme hos Egge. Finnes også som gulvlampe.
Tid for
opplysning
Berit Egge, lyskon­
sulent og daglig leder
hos ­Brødrene Kolstad
Belysning på Stabekk,
har lampedilla.
Caroline Paulsberg og Eva Groven (foto)
H
vor mange lamper og lyspunkter hun har i boligen sin er uvisst, men hjemmet hennes preges ikke av veldig mange mørke kroker. Det
er lamper i tak, på vegger, på gulv, på bord,
i bokhyller ...
De lyser opp eller ned, kaldt eller varmt, kaster
smale eller brede lysstråler, gir små eller store skygger. Og de fleste er selvfølgelig råkule. Men for Berit
Egge og hennes kollegaer i bransjen handler ikke lys
først og fremst om kule lamper.
– Lys handler om livskvalitet, fastslår Egge.
12
Lørdag 25. september 2010
LYSKULTUR:
­ dministrerende
A
direktør Petter Haug.
teresserte, og et betydelig kunnskapssenter for lys.
Organisasjonen er blant annet initiativtager til landets eneste lysdesignutdanning – et treårig fulltidsstudium ved Høyskolen i Buskerud.
– Opp til 80 prosent av alle våre sanseinntrykk
kommer gjennom øyet – som for øvrig utvikles hele
livet, opplyser han.
– En 40-åring trenger dobbelt så mye lys som en
20-åring, lys er sånn sett en kontinuerlig prosess. Lysmengden hjemme bør justeres med årene. Og vi er
altså ikke bare avhengige av godt lys for å kunne
se, men også for å trives og ha det bra. Ifølge Haug
påvirker lys oss på et ytre og et indre plan. Den ytre
påvirkningen er den mer estetiske, prikken over i-en
for interiøret og stemningen man ønsker å skape i
et rom. Den bidrar selvfølgelig også til økt trivsel.
Den indre påvirkningen henger sammen med fysiologien:
– Hvor opplagte og våkne vi er har direkte sammenheng med hvor lyst vi har det rundt oss. Vi er
biologiske vesener som er skapt til å følge en døgnrytme fra naturens side – kjemiske prosesser i kroppen bidrar til at vi har mest energi i fullt dagslys,
GODE RÅD GULL VERDT: Det kan lønne seg å få
nylig innkjøpte Bourgie gull, Kartell – en skulpturell
noen ekspertråd før man drar på lampeshopping. Den kuleste lampen gir ikke nødvendigvis det lyset du trenger. Berit Egge viser stolt frem sin
og veldig trendy lampe.
minst i mørket. Lys påvirker også humøret vårt. Og
vår evne til å prestere, til å lære.
Haug forteller om en omfattende amerikansk
undersøkelse som viser at barns evne til å lære kan
øke opp til 30 prosent hvis de sitter på vindusrekka i
klasserommet. Men det hjelper dessverre ikke stort å
sitte på vindusrekka i november her i Norge. Derfor
er det særlig viktig for oss nordboere å kompensere
med god, riktig og tilstrekkelig kunstig belysning.
Men det er ikke så lett. For skal lampa lyse opp
eller ned? Sitte på veggen eller i taket? Skal vi bruke
halogenpærer? Sparepærer? Eller lysstoffrør? Og hva
i all verden er LED?
Det er en jungel der ute. For full oversikt trengs faktisk
en treårig bachelor i lysdesign, så det er ikke rart
hvermannsen sliter med å skaffe seg god og riktig
belysning hjemme.
– Folk kan lite om lys og går lett i åpenbare feller.
Altfor mange kjøper den sinnssykt kule designlampen de bare må ha. Først når den henger på
plass i taket oppdager de at den slett ikke
lyser opp rommet som de trodde. Slike feil
s
– I mørketiden er det særlig viktig at vi kompenserer for manglende dagslys med nok – og ikke minst
riktig – kunstig belysning. Bransjekollega og administrerende direktør for Lyskultur på Lysaker, Petter
N. Haug, er enig. Lyskultur er en åpen medlemsorganisasjon for ulike lysaktører og belysningsin-
SALGSEFFEKT:
Lysdesigner Kari
Aaberg.
NORSK RETRODESIGN: Tøff
stålampe i 50-tallstil, «Oslo
Wood» fra Northern Lighting.
Finnes også i sort.
PEN PYNT: Denne lampen gjør
ikke særlig nytte, men fungerer
som et spennende interiør- og
dekorelement.
BAD: Det vanskeligste og viktigste rommet å lyssette riktig. Berit
har lysstoffarmaturer over speilet, det gir mye, godt og ganske
naturlig lys. I taket har hun kraftige downlights med pærer som gir
et kraftig og rettet lys.
Lørdag 25. september 2010
13
blir ofte dyre, advarer Egge. Og oppfordrer alle til
å søke hjelp hos en lyskonsulent før man går i gang
med å shoppe lys og lamper.
At lys er et sterkt og viktig virkemiddel, bekreftes av
interiør- og lysdesigner Kari Aaberg. Hun driver eget firma
på Jar og har prosjekter for både private boliger, hytter
og offentlige rom. Hun har lang erfaring med blant annet
lyssetting av matvareforretninger. Her blir effekten av lys
satt i kommersiell sammenheng og bidrar til at vi – ubevisst –handler mer.
– Lys har stor innvirkning på vår opplevelse av eksempelvis ferskvarer. I fiskedisken brukes en kald lyskilde som
fremhever blå og grønne fargetoner og dermed tilfører fisken friskhet. Kjøtt ser ferskere og mer innbydende ut under
en rødlig lyskilde, og bakevarer ser herlig nystekte og fristende ut i et gyllent lys, påpeker Aaberg. Og tilføyer at en
sportsbutikk nok ville solgt langt mindre hvis den var belyst
med et varmt, gyllent lys.
– Det er helt feil i forhold til en sportsaktivitet som gjerne
foregår i frisk luft utendørs.
Lys påvirker oss altså mer enn vi aner. Også hjemme. Godt
EFFEKTFULL DEKOR: Gulvlampe i Iceglobe-serien fra
Lumen Center Italia. Et flott
interiørelement som gir
­spisestuen til Berit Egge et
ekstra løft.
lys på frokostplassen øker for eksempel sjansene betraktelig
for at vi kvikner til før lunsj en regntung dag i november.
– Bruk av lys kan definitivt bidra til en lettere høst for
mange, bekrefter Berit Egge. Som etter lysmengden i huset
sitt å dømme bør være en energibombe i perlehumør hele
mørketiden gjennom.
– Jeg vet ikke det, akkurat. Men jeg kan nok ikke skylde
på manglende lys hjemme når jeg har dårlige dager. Vi har
mye, godt og riktig lys her, sier hun og peker inn på kjøkkenet. Vi observerer downlights i taket. Spotter under skapene over kjøkkenbenken. Og to pendler over øya midt i
rommet. Det er åpent mot spisestuen og videre inn i stuen,
og her flommer lyset fra downlights i taket, en lekker taklampe signert Louis Poulsen over spisebordet, en lysende
kunstinstallasjon borti bokhyllen, noen selvlysende insekter
på veggen, nok en designlampe på et bord, en leselampe
ved den ene sofaen og en stålampe ved den andre. Bare
for å nevne noe.
– Poenget er så mye og så jevnt lys som mulig. Uplights
på veggen kan også gjøre nytten. Lyset som da treffer taket
reflekteres og går tilbake til rommet. Videre bør veggflatenes karakter avgjøre valg av lyskildens styrke og grad av
fargegjengivelse. Der ... hun peker på flisene mellom kjøkkenbenk og overskap ...
– ... der har jeg lys grå fliser med bitte litt rødt i. Hvis jeg
hadde hatt et varmt lys i de pærene ville flisene blitt gule
... Videre er det viktig at allmennlyset kan dimmes. Man
vil ikke ha full belysning hele tiden, det er viktig å kunne
variere etter tid på døgnet og ulike anledninger. Variasjon
i lysstyrke egner seg også godt for å definere ulike soner i
åpne planløsninger og store allrom med ulike bruksområder. Selv har jeg dette styringspanelet hvor jeg har lagt inn
forskjellige scenarier ...
Hun har forhåndsprogrammert lyssettingen for alle rom
i huset. Hver morgen trykker hun på en knapp og vips har
hun full belysning der hun ferdes under morgenstellet. Og
trykker hun «fest», bidrar lyset til den rette stemningen
på et blunk.
Ti tips
1) K
ontakt en lyskonsulent/ rådgiver før du
Bør plasseres i taket for best mulig effekt.
drar på lampeshopping. Fagfolk på et par
Grunnbelysning er utrolig viktig både for
timers hjemmebesøk er som regel en god
generell trivsel og maksimal romfølelse.
investering. Bygger du nytt, eller holder
4) T
enk så på punktbelysning. Arbeidslys
på å pusse opp tenk lys så tidlig som muder barna gjør lekser, leselys der dere
lig. Jo raskere en fagperson involveres, jo
leser, godt arbeidslys der det jobbes på
smartere løsninger kan du få. Ikke minst
kjøkkenet, et samlende lyspunkt over
gjelder dette for plassering av strømutspiseplassen, ekstra godt lys ved frokosttak, skjuling av lyspunkter og så videre.
plassen ... Del to av punktbelysningen går
Finnes også mange smarte «innebygde»
mer på interiør/ arkitektur. Har du en kul
løsninger.
sofa du ønsker å fremheve? En skulptur?
2) Har du kun behov for bedre belysning
Et bilde? En tøff takvinkel i stuen? Valg
uten andre endringer i boligen, starter
av denne typen lys/ lyskilde avhenger av
prosjektet med en grundig kartlegging
hva du faktisk skal belyse.
av familiens hverdag. Hvor spiser dere
5) Dekorbelysning. Her handler det i stor
frokost? Hvor leser dere? Hvor gjør barna
grad om lamper som også kan være et
lekser? Hvor spiser dere middag?
interiør/ dekorelement i seg selv – med
3) Tenk først allmennlys/ grunnbelysning for
lys som bonus.
alle rom. Her er poenget mye lys, som må 6) Lag forskjellige lyssoner i huset ditt – varikunne dimmes. Downlights, skinner eller
erer lysmengde i ulike soner ved å dimme
vaier (krever takhøyde!) egner seg godt.
opp og ned. Dette har særlig mye for seg
14
Lørdag 25. september 2010
ITALIENSK: Pendel
i Iceglobe-serien fra
Lumen Center Italia. Pris
varierer med størrelser. Her 30 centimeter:
LUMEN CENTER ITALIA
3.060,-. THAI: Mysinge pendel i
thaisilke. Passer over spisebord, salongbord eller
avlastningsbord. Her 45
centimeter. Pris: 1.380,-.
FOTO: BELID
TRANSPARENT: Romeo
Moon S2. Design Philippe Starck i 1996. En
flott pendellampe. Pris:
4.525,-.
FOTO: FLOS
OVER BORDET: Pendel i
Flowerpot-serien. Design:
Verner Panton. Kommer i flere sterke farger.
Pris:1.795,-.
FOTO: UNIQUE COPENHAGEN
ARBEIDSLYS: Over kjøkkenøya henger det to pendler som gir godt arbeidslys, et viktig supplement til
rommets ellers meget gode grunnbelysning med downlights i tak og spotter over kjøkkenbenk.
s
PENDEL SOM PUNKTLYS:
Et punktlys over spiseplassen
har god, samlende effekt. Berit
Egge har valgt Collage i hvitt
fra Louis Poulsen som gir et
nydelig lys, særlig når man dimmer litt. Finnes i flere farger.
THAI: Pop thaisilkeskjerm i plommefarge, 58
centimeter. Brukes som
pynte- og stemningslys.
Skjerm kan byttes. Pris
FOTO: Belid
750,- Lamper
i skuddet
Årets lamper preges av sterke, klare farger og spennende teksturer. Designklassikere kommer i flere
farger enn tidligere og mange produsenter kombinerer de to trendene – farge og tekstur – i en og samme
lampe. Vi finner en del skjermer i nye tekstiler, for
eksempel thaisilke. Enkelte tar teksturtrenden til et
nytt nivå og presenterer lamper i betong, bronse og
gull. Sistnevnte er et must hvis du virkelig ønsker
å henge med. Stikkord er fargerikt, blankt og glorete.
Vi ser også tendens til at røffe armaturer med lysstoffrør som lyskilde (foreløpig mest brukt i offentlige
bygg) nå finner veien inn i privatboliger. Tanken her
er at det er lyset som er viktig, ikke armaturet i seg
selv. Slike løsninger gir godt, jevnt lys og lar seg lett
kombinere med andre typer armaturer og lyskilder.
Det gir rom for variasjon og spenning. Ser også nye,
spennende LED-løsninger og design tilpasset denne
nye teknologien, blant annet lange, slanke lysprofiler som kan integreres i vegger og tak og bli en del
av arkitekturen.
STEMNING: Bordlamper i AJ-serien, design Arne Jacobsen. Passer som lese- og skrivelampe
FOTO: LOUIS POULSEN
eller stemningslys/ dekor. Pris: 4.945,-. Se flere tips på Budstikka.no
for boliger med store allrom der det er
åpent mellom kjøkken, spisestue og stue.
Kjøkken må kunne lyse for seg. Stuen for
seg. Jo større fleksibilitet her, jo bedre.
7) Tenk stil og helhet! Et tips er å være noe
diskret i valg av armaturer for grunnbelysningen og heller markere punktbelysningen mer. Husk – less is more, også når
det gjelder lamper. Det er viktigere hvordan lyset faller enn hvor mange lamper
du har!
8) Ha en langsiktig plan for belysning av boligen din. Lys kan fort bli dyrt, men det er
ingenting i veien for å ta det i etapper.
9) Tenk kvalitet! Det blir fort dyrt å handle
billig i dette markedet, dette gjelder
særlig for lyskilder og alt som skal inn i
veggen. Kjøp av LED-pærer på nettet er
eksempelvis ingen god idé.
10) Tenk miljø og velg energibesparende løsninger.
GIPS: Skygarden fra Flos,
design Marcel Wanders
i 2007, inspirert av et
antikt gipstak. Pris 60
centimeter:16.400,- Pris
90 centimeter: 26.750,-.
FOTO: FLOS
INDUSTRIELL: Smithfield
fra Flos. Design av Jasper
Morrison i 2009. Inspirasjon fra et marked i London som heter Smithfield.
FOTO: FLOS
Pris: 7.475,-. METALLISK: Miss K,
design Philippe Stark i
2003. En unik bordlampe
med skjerm som fremstår som metallisk. Pris:
FOTO: FLOS
2.175,-. KLASSIKER: 2097/30, en
klassiker fra Flos. Design:
Gino Sarafatti i 1958.
Lysekrone som gir fantastisk stemning. I krom
til 11.125,- eller messing:
FOTO: FLOS
13.125,-. PÅ BORDET: Taccia
bordlampe med lyskilde i
basen, lyser dermed oppover. En moderne designklassiker. Pris: 17.500,-.
FOTO: FLOS
Lørdag 25. september 2010
15