Kystkultursamlingen i Tananger - Tanangers tredimensjonale
Transcription
Kystkultursamlingen i Tananger - Tanangers tredimensjonale
Kystkultursamlingen i Tananger Tanangers tredimensjonale historie Stiftelsen Kystkultursamlingen i Tananger Stifte lsen ble etabien i oklOber 1991 i henhold til Lov av 23. mai 1980 om stifte lser. Fonnålct med stiftelsen er 1\ bidra til styrking av distriktets lokale identitet gjen no m aktiv historie- og tradisjonsformidling. Alle h.lI.h .... berom ~i&htle< r..ib ul: sdn .....u XJ!oj ~U"ur.lllllllllll" I TI ...llt!t' an.r.... f"""",,""'I: "- ~ T.....: 8;- Ale<" "'-' "'-,..!o I,U.6.7.1 Of 9. J. T_ G/Impo """ ,...Jet>l .... ~ 1I}øm FuIo"'" lO. K;Cl l l 11_ T<yH.! IndttoArilJ)U AJ~ Krane ~~~~ En Melingsjøhuset bygd i 185 1 gjenstand forteller mer enn ord og bilder Tenk deg historien fonalt bare med ord. Våre forfedres liv redusen tillrykksvene og papir. Ingen gjenstander å ta på. Ingen hånd fasle bevis. Tenk deg viki ngeliden fonalt ulen Osebergskipet. uten tusen år gamle smykker, skjold og sverd. Tre sjøhus på Melingsholmen Utstilling og arkiv på Storevarden skole 30 eldre bruksbåter 17 gamle båtmotorer med byggeår fra 1910 til 1950 Mclingnaustct gjenoppbygd vinteren 1993/94 Den gamle losskøyta "Tananger" bygd i Risør i 1955 Flere naust på Melingsiden TmulIIger hm'" fOlOgrafert wlller \·tlrsifdjiskl'l i /9/3. Flere tusen lokalhistoriske gjenstander fra tiske, fangst, sjøfart, handel og jordbruk. Tananger har i dag over 6.000 innbyggere. De aller n esle har nynet hit eller al «oljåJ+ kom. Svæn r kjenner ved selvsyn den idylliske fi skehavnen som i r 1900 husct 186 mennesker og p. S IUIICIl tlV 1960· tallcl omkring 500. Når o ljei ngeniøren skuer Ul over ledn inger, ror. mudlanker og forsy· ni ngsski p. kan del være vanskel ig for ham å se for seg Tananger e n vårdag med havnen tettpakket med b. ter under sildclisket. Eller de små losb. tene som kappseilte o m oppdmg. I)(mdcnc som tjente gode penger på et eventyrlig hummcrli ske eller b!lIcn som solac lilnukt j den eneste nodhavnen mel lom Egersund og Stavanger. Kystkullursmn lingen skil l prove. gi oss et innblikk i det som var. Gjens bpe opplevelser. Hjelpe oss til .' slå rO! og røle oss hjemme her. Og - ikke minst - gi tilbud om 1\ være med og videreutvikl e samlingen. skape noe. Tre saltvannsakvarier Trankokeri Tanangers tredimensjonale historie Melingsjøhuset 5 seksæ ringer 20-22 fot, bygge,ir 1840- 1890 2oseh 'ere M e l ing sj~:i h use t ble bygd av Ole T orgersen Meling. Pi'i e n av bjelkene i andre etasje står del al byggearbeidet ble fullf()11 i 185 l. Huset er p& tre etasjer pluss [o fl. og har vært brukt 15 og 22 1'01. bygge:ir 1907 og 19 10 2 gavl briter 20 og 30 fol. bygge!\r 1925 og 1944 2 nordlandsbriter 18 fot. byggdr 19 14 og 1920 l pram 9 fol. bygge!\.r 1930 l lH o t orb~ t 19 fot. byggeår 1920, med 3 hk Sle ipner blant annet til handelssted. fiskemOllak. trankokeri og sildesa lteri . I fiskesesongenc har tilreisende fi skere ovcnmltet på sjøhuset. og det har vært i bruk som lager og verksted for fiskeut s tyr og mindre båter. Det har også væ n bøkkerverksled på Meiingsjøhuset. I 1992 fikk Kysl kullurs<tmlingcn avta le med e ierne av sjohuscl om å Losskøyta «Tananger» disponere det. A vtalen gjelder for 40 år framover. og gjtjr Mei ingsj(jhuscI ti l del naturlige midtp unktet for sa mlingen. Akvariene T re sa lt vann sakvarier. hvert på ca. 3000 lilcr horer til saml ingen. Bestanden i akvariene best.ir ~v loble fi s kesl~g og livet i fjæra. Her fin ner d u torsk, sei, lyr. b låstål. rød nebb. sandflyndre. hUlllmer og en og :mnen stei nbit blant andre slag. Den 3\' fJel er kO/llmet liv ixjell i Samle stI/eli INI Mefingsjo,hllsN. Med bi/i/et er Tl)'.l;l'e Sekse. l/t'1I AI/ders KristilIllselI. III!fer M arie Meling (eier al' M elil1,1pjollllset) og Il1gr;l/ Sekse. de gamle båtene: I gu rnb' t for v; rsildfisket 30 fol. byggc:"tr ca. 1820 8 færinger 15- 18 fo t. bygge,ir 1840- 1926 TfI//fIl/W',. l/f/l'jr" 8"I11/luo/, I'(ert "loslJl'ell ", Lmbåler I/{Ir 'i 200 år l'(ut en dd (Il ' (wl'l1ebild('/. (1 )1 SkoYIa ble bygd på Sauv ik b!itbyggeri i Ri sør i 1955, Hun har gjort tjeneste som losbåt mange steder langs kysten, I 1992 overtok Kystku ltursamlingen henne fra Kystverket. Skøyta er en sentral del av samlingen og brukes til med ieIllsturer til Ro ll og andre steder. Hun gjor også tjeneste som slepebåt og støttefa n oy nflr s;:l1n li ngens mi ndre se il bflter skal de lta ved arrangementer andre steder en n i Tananger, Da hun b le bygd i 1955. ri kk hun navnet «Ås vær» og ble stasjonert utenfo r Sandnessjøen. Senere ko m hu n til Skrova under navnei «Skrova». til Ande nes med na vnet «Andenes» og ti l Hestvika i Trondheimsfjorden under na vnet «Trondheim », Tanangers tredimensjonale historie holmcn)f til allc manns cie. Et forry· kende uvær blåste opp da fyrvokteren og h a n ~ sønner Ansgar ~ tte og To rvald p. ti r var på ve i hje m eller • ha sei h kona til Tananger. Dc kull · se iltc på vci inn til holmcn. Dettc så sostrene Ester og Bertine. som fikk S.lII b:\t pa van net i e t forsøk på å hjel pe dem. I e n vill kamp mo t sjoens krcfter tapte fa rcn og Torvald . mcns de to jen tene klarte å berge livet til Ansgal'. Flathohne n er ikke en del av Kyslk ultursam lingcn. men likevcl tctt kn ytlcttil sa mlingcn. Flcre av gjcn:-.wndc nc fra fyrct og fyrvoktcr· boligen er g itt til sam lingen. Losene konkurrcrtc om oppdrag I gu mle dager var l o~ in gc n av skip lil og fra havn bascn pr. fri konkurranse. Det forte til al ]oM:ne jaktet p. kunder. ~o m de k;:tppscilte ut ti l for fl tilby sine tjcnc!llcr. Jo skarpere konkurransen var. desto lenger til havs trakk losene for:\ mOle skipene. Losene var fra gam melt av M: lv forpliktet ti l ;\ holde b.tcr. Denne ordningen varte helt fram ti l 1950. da s taten overtok ansvaret for;\ ho lde losbåter. Tananger har fra gwnmclt av vært loshavn. I den før~ lc tiden var losvirk~omhelcn en bigeskjeft for bonder og fiskere. Ut over på 1800tallet ble det mer og mer Cl heldags- arbeid. sa mtidig som antallet loser gikk ned. På begynnelsen av 1800lallet var innt il 27 loser knyllclli l Tananger. mens det i J 909 var to loser i T ananger. 10 p Rolt og en IX Vigde!. l dag er det 17 loser tilknyttct losstasjonen i Tammger. Hummcrhavnen Tananger ptJ tredje etl/sje i M eli1l8_90lmset er l/el slImlei fisAeretl.d.lIf} liV forskjellig sllIg. Tre {/I' tie ;,·";ge "efemnene i Kyslkullflrsl/mli/lgeu i lIrileit! med "elJ/ikel/Old: Li"s K,·inne.dwul. Kar'ltell flelle~to og KriSfia/l Kr;stillmell (bak). Flatholmen fy r Bare o mkring en nauti sk mil fra ligger den sagnom· suste Fl :llho lmen. 24. jan uar 1994 var det 100 år siden ulykken. som lenge sto i 01111<1 1t i Nordah l Ro lfsens lese· bok og gjorde «Jcntene p. Flat· M c l ingsj{) h u~cl Hlllld.morer I"(lr el til' de "iktigsre ji.,·kemeuxleue i gl/mil' (Illger. n.aken ti l at T anangcr i det hc le tau ble bebygd. er hummeren. T ananger har e n lun og trygg havn for fiskerne. her er jOrdbruksland innenfo r. og i sjoe n bor hummeren. Det gjevcste hummerfisket i Roga land har alltid foreg:\n i farvmmet omk ring Ran og Håstc inc n. Da var T ananger den Il<lturlige «hummerhavnenl+. Hummeren ga si kre inntekter som ingenting annet. samtidig som det he ller ikke krcvde mye og dyn utstyr: fi ske humIller. T einer var det hollenderne som læ rte bøndene i T ananger ~ bruke. Fø r de n tid ble klyper Illed langc s kaft brukt som fangstreds kap. Tanangers tredimensjonale historie Den aller rørste snurpenota i 1876 store mengder sild. Me n det gikk e nnå lange tider for ideen ble tall opp igjen. Først i 1905 korn snurpenota i bruk fo r a"ror. (Ki lde: Rogaland fi skarsoge. O . Indrehus. 1939) De n førsle som skal ha prøvd seg med snurpenot hcl' i landet. var den kjente notbasen O le Hodne i Tanan- gcr. Senhøstes 1875. da han var Restaurering av gamle båter hje mme igjen etler somrner- og 1i" ~ lfi ~ kt.!1 nordpå. gikk han i gang med li o marbeide landnote ne sine til !'J llurpenOl . Han fulgte fremgangsmå- Restaure ring av gamle båtcr som kom me r ti l Kystkultursamlinge n er e n viktig de l av virksomheten. Ve rk ~ tøy og utstyr til dette bruket Cl' og"!!. e n de l av samlingc n. og arbeide t blir gjort i I. etasje i Mclingsjphuset. ten slik den var beskrevet i Cl amerikansk magasin . og fikk utrustningen klar til sildcl1 skcl begynte februar 1876. Del for.;te kaste t gjorde h:m 3-4 Kar.we;1I Hell('~/O //lell IwllikellOltJ i mbeM I'erkw)'e/. (H' M!il og vekt nautiske mi l utenfor Skudeneshavn. M ål og \'Ckl var viktig i gamle dager også. og p:' Me li ngsjohusct fin ncr du e t rikt ut va lg av bismervekter og mål ~ både fo r å måle sildefan gste r og til bruk for andre formål. Utsettingen a v no ta g ikk fint. og til li begynne med gi kk del greit :'I. snurpe den inn ogs:'\., Været var tint og nota så rull al s ilda stundom skumpiskct havnata i nota. Men så skar snurpelina seg fast i en a v ringene. og det var plem umu lig 1\ hale inn mer, Fottøy I gamle dager val' skotøyet til ar~ beidsfo lk il V et ganske annet g rovt s lag c nn det vi e r vallt med i dag. På bildet til venstre ~er vi skikke li ge tresko. lærsko og lærslOvler med trebunn. Det var ikke uvanlig å skiftc overlær opp til fl ere ganger p:i de samme trebunnene. S:Ullmc hvor mye de prpvde. Del e ndte med at de måtte kappe li na og hale nO(:l om bord. 12 tpnne r s ild var alt de klarte: berge. Sl itne og skuffet dro Hodne og 1l1:mnskapet tilbake til Tananger. der han satte karene sine i gang med å gjøre no ta om til landnøter igjen. Det førs te forsaket med snurpeno t var gjort ~ og mislykkel. Hodne hadde gjort o pptakten til den metode n som for a lvor gjorde dc t mulig å ta opp Pell.~jollel1 {' Il fYI1'okter Karstell !-felle.wo i arbeid //In! ilO/bIil jrCl !-fQrtla/(lI/{! has/eli /993. Tanangers tredimensjonale historie Håndsnører tallet skaptc fi ske. h:mdel og sjofan myc li v og arbeid , På dct mcstc V;lr det fire butikker og lire bakeri her. Ikke minst Gabriel Monsen visste ;\ utnytte dc godc tidcnc. Handelcn svingtc seg opp. i b:lkcrict ble dct arbeidcl nall og dag på 10 skift . og han hadde skuter både på I.mgfan og i trafikk langs kysten. Ettcrhvcn fikk s ildcfi skct storrc og SlOrrc betydning til del kuli minen c i 1920. da statcn fjcrnct l1li n ~ lepri~c ne. I bcgynncben av dette århu ndrct var både fangstenc og fonjenc sten evcntyrl ige. H. ndsTloI"C var ct av de vikti gMc fi !o.k.cmclodcnc i g~'lT1lc dager. Da hadde de ikke nyloll . men betydelig grovere S!lOI"C. Likevel fikk de fisk. ikke minsl fordi de Vlir gnmnkjcnt IX fiskefeltet. De brukte vnbcin. som blir feslet på ripa slik at snoret skal gli over med min..l mu lig friksjon og l>lil:lsjc. b:'l.dc på snore og b!h ripc. Bøkkerverkstedet På Mcling-.johuscl cr del J.:l1I opp ct komplett bokkcrvcrkl>lcd. der det cr mulig å bygge Wnncr og Ilytclllcrkc r ;IV tre virke slik det ble gjort helt fmlll til plasll11.ucrialcne tok over. Åttringen fra Fraljord Blokker, taljer og jomfruer I1ringcn fra Fmfjord. en garnbåt for v. n;i ldfis ket fra ca. 1820. cr rest,lUren og gion sjødyktig på Mclingsjohusct p5 begynnelsen av 1990-tallel. Ut valget sto re og ncrsk5rnc blokker og jomfruer stammer fra Cl cngcbk (:Inoy som forliMc og til s lutt sank utenfor Tananger. Alt sammen horer til riggen fra fartoyet. Blokkene I lIringell er en m' kYSllwllllr.'il,II/lingens stollheler. Her er 111m I'd !on'art i Melillg.~jollllft'l. sommt'r.f l id IWI/ du ofte .\ I! dell /IIU e l/ll 150 tir gtllll h' bårelI ,mder .I-dl/xl fjordelI. bmkes til : str.unmc tau . men.'> jomfruene (de med Irc hull) tjener til :\ stramme og feste tau i vanter og stag. Vi har ogs nocn av de kjempestore blokkcne som blc brukt til kjolhaling. Gode tider i Tananger O ljcindustrien har skapt oppsving som ald ri fpr i Tananger. Men det har v:.en gode tidcr og stor vi rksomhet her for også. Rundt midten av I HOO- Aage HagelI .ffllrter den swr.ffl! ( Il ' bå tmotorene i .mmlingell, ell JO· "l'.fIU.I' U"ion. I !orgrlllll/('11 .f/llr ('Il (Il ' de t'!dsll! 1I1010rl!IIt', ell IJolil/(in fm 19/0. SOlli 11(11' I'ært hmkr .WIII .frll.\jollær lII%r IN/Ill/Ill. Gamle båtmotorer Kystkultursnmlingen har mange gamle b! tmotorer, ocn av dem er dctli v i. og III let er, res taurere alle til driftsklar stand. Tananger Coastal Culture Collection Welcome to the history or Tananger The Coastal Culture Collection The Coastal Culturc Collection in The \Vork of building up the Coastal Tananger is built up by l<>cal Cuhurc Collcctio n sl ~l ncd in 1982. whcn the rClired cuslolllS o rficcr. Kristian Kri stiansen. began collccling old objccls which he fc'Lred wOli ld o thcrwise be losl in the rapid induslrial developmcn t o f Tananger. Today Tananger is orway's largest o il base. Some tc n years aftcr Mr. Kristiunsen staned his work. Ihe collcclion has bccomc a foundati on ",ith its associated suppon group. The Me ling boathousc contains the main pan of the colleclion and form!'> the ccntre of thc activitics. The aim o f the CO<L~l al Culture Collection is lO rem ind LI S of the past. It is o.Lpositive. environ me nt,,1 elemen t in Ihis busy industri:!1 area - 10 be enjoyed by both the loc'll residents and visitors lO Ihe di strict. volun tecrs. The purpose of the collection i~ to givc you an idca of how peoplc in Ihis district li vcd in carlier times. Jf you are vis iling. spend an hour or two at the eol/celio n. enjoy a c up o f coffcc and warm wurnes. or join the pilo t 00<11 011 a trip to the island o f ROll. Jf yO ll are a loenl resident. we also in vitc you to take pan in the activity of nmning the col lcclion. The Meling boathouse The piclurcs o n these twa pages provide an idea of how Tananger lookcd some 100 yem!) .. ga. Thcy abo show some of the objecis and aCli vi ties in the Me ling boathousc: the centre of the COllcclion. Die Dreidimensionale Geschichte von Tananger Wcrfcn Sic cinen Blick in die Geschichte von Tananger Die in viclen freiwilli gcn Arbeitsstunden entstandenc KUstenkultursammlung soll dell Bcsuchern eincn Eindruck vom f.iihcrcn Lcbcn in und Tananger vCn11il1c1n. Verbri ngen Sic 1·2 Stunden in dicsem klcinc n Museum. lassen Sie sieh eine T~l ),~e Karrec und eine frischgebacke ne \Vaffel schmcd:cll lIlll lind nmehen Sic evenIlleli die Fuhn lill LOlscnbool naeh ROll mit. Alle. die hier wohnen. Illtk: htCll wi .. 3uffordcrn. sieh an der Enlwicklu ng der SanlTulung I.lI bctci li gcll . "Melingsjøhuset" Die Bilder auf diesen beidcll Seilen sollen einen kleinen Einclruck vcrm ittcln. \Vie es vor fast 100 Jahren in Tananger aussuh. Abgcbildcl sind auch cinigc Gcgcnst;inde und Ttiligkcitcn illl f-I auptgcbtiudc und Zcnlrum der Sammlungcn. dem ·'Mclingsjohusef '. Die Kiistenkultursammlung Die Kiistenkultursammlung gcht auf e ine private Iniliative des pens ion~ ierten Zol lbeamlen Kristian Kri s lian~ sen zurUck. Er begann 1982, Gcgcllstlindc lU sammein. von dcnen er befiirchtetc . sie ko nnten durch die starke Industrieenlwicklung verl o re n ~ gehen . Heule iSI Tananger namlich Norwegcns groGtcr ErdOlslliIzpunkt, Gut J O Jahre nach dicser In itiati ve ist die Kli s t e nkuhursa ml1l ~ lung llulllllchr e ine Stiftung. dcrcn Arbci t von c inclll F5rdcrvc rc in unters tO tl t wird. Die Kiisten kultu rsammlung soll an die Vergangcnhcit erinnem und da~ Lcben in cinem hektischen In dll~lrieol1 bcrcichern ~ l ur Frcudc der Einwohner und G:iste von Tananger. Tanangers tredimensjonale historie Dette er noen av båttypene vi har: Oseiver Færing den cr bygd av bare trc bord p5 hver !<o ide. Det er en smekker farkost som kan være b de færing og sehæring. og være rigget med sneisei l. spriseil eller i noen tilfeller bennudase il. som er moderne utstyr. Osclvcren Slammer fnl Os i Sunn- hordland . Karaklcri sli sk for den. cr :li Rob:'h med lire rtrer: derav navnet. Valliigvi'i 14- 18 fot lang og rigget med sneiseil eller spri.~ei l - eller råsei l hvi:.. del cr en nordlandsbål. Seksæring Gavlbåt Ro båt for innt il sek.; årer. $ tOlTc lscn Ro· ellcr sci lbåt byggct tvcrr akter· med gavl. der det står en rull ti l å trekke fiskebruk over. er oftest 18-26 (ot. og riggen er sne iseil. spri sei l e ller rå'icil. Åttring Pram Nå er vi o ppe i åtte to lleganger i Liten flatbunnet farkost. gjerne bare 8-9 rot. brukt som lettbåt til større rarlOycr. båten. og fartoyet er gjeme omkring 30 fO( eller stolTe. Riggen er snei<;c il. spri seil eller rå<;cil. Fra imn'(lIIdrer(/agell" i SUII'(mger; jUlli / 993. Alle smil blir //led i l'emu'! oren;lIgl'lI fiJI' llllledlli"s fil " bli mel/,M dim.' armllgell/efllelle, som er ril ...,01' gfl'de Ixlde for lie .mm de/Itu og tll'I/I I'; ht'w,Åt>r. FÆRING SEKS ÆRING ArrRING OSELVER GAV LBÅT Kystkulturens venner Kystkulturens venner er stiftet som en organisasjon for de som støtter arbeidet med kystkultursamlingen. Medlemskap gir fri adgang ti l samlingen og anledning ti l å være med og bruke samlingens båter. Ikke minst oppfordres medlemmer av venneforeningen til å bli med på dugnader - til glede for seg selv og til "yue for samlingen. Skaff deg en hobby som er både samfun nsnyttig, interessant og mOT- som. Bli medlem! Nye gjenstander til samlingen Hvis du har gjenstander som du tror passer i samli ngen. tar vi gjeme imot. og lover å la godt vare på det vi får. Vi er interessert i utstyr fra handel, sjøfart og fiskerier, eldre verktøy av fo rskjellig slag, møbler. fotografier, eldre bØker og så videre. Ta kontakt! Einar Bjelland Trygve Ers land Aage Hagen Bjørn Aage Krane Kjell Kristiansen Tore Kristiansen Per T. Sekse 51 696753 51696538 5 16991 75 51690103 5 1 699729 51699477 51699362 • Stiftelsen Kystkultursamlingen i Tananger Havnealleen 2, 4056 Tananger