Nr.2 2013 - Foreningen for kroniske smertepasienter

Transcription

Nr.2 2013 - Foreningen for kroniske smertepasienter
Nr. 2 - oktober 2013
MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013 – 1
www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no
Å velge oss, har mange fordeler for deg med kroniske
smerter. - Vi tar kroniske smerter på alvor!
14
Skann* denne QR-koden, og meld deg inn som
medlem i dag. Velkommen som nytt medlem!
Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no
3 Redaktørens hjørne
4 Leders spalte
6 Litteratur
7 Fag
8 Aktuelt
Leders
20 Smerteklinikker i Norge
hjørne
21 Glimt fra lokalavdelingene
24
Matoppskrift
ved Sentralstyrets leder Birger Aam
26 Humorsiden
Sommeren har vært fin i år, landet sett under ett. Håper
dere
nyte noen fine dager i solveggen på hytta,
27har kunnet
Kryssord
båttur i skjærgården, i hagen eller på terrassen hjemme.
Nå ligger
høstfjellet
alle regnbuens vakre farger.
28
FKS
styreder,
ogi lokallag
Himmelen er høy og klar, og det er merkbart kjøligere i
lufta.
Det er tid for planlegging
og igangsetting av aktiviteter
Månedens ordtak:
Medlemsbladet GLIMT er vår viktigste budbringer. Man«Å være forberedt betyr mye, å være i stand til betyr
ge av medlemmene har kun Glimt som kontakt med orgamer, å passe
på det
riktige
øyeblikket
betyr
alt».arbeinisasjonen.
Bladet
utgis
4 ganger
pr. år, men
til dette
Arthur
Schnitzler
det
trenger
vi en REDAKTØR! En person med erfaring fra
trykkeribransjen, som kan samordne innlegg og bilder, og
være en kontaktperson mellom trykkeri og organisasjon.
Følg oss på:
Og hva skal vi fylle bladet med?
• Nytt fra Sentralstyret
• Reportasjer og bilder fra lokalforeningenes aktiviteter
• Legespalte
• Advokaten svarer
http://www.facebook.com/kroniskesmerter
•
Intervju med en smertepasient
• Behandlingsreiser
• Presentasjon av alternative behandlingsformer
• Og mye, mye mer
Ansvarlig redaktør
Frode T. Strømø
Seminar
FKS har årvisst holdt et seminar, hvor medlemmer er invitertVifor
av kunnskap
temaer. Sentralstyerpåfyll
i en årstid
nå somfradeaktuelle
fleste opplever
som positivt.
retDet
treffer
styremedlemmer
og
andre
interesserte
hele småer grønt de fleste steder og du kan hørefra
masse
landet.
Det
skapes
relasjoner
oghals.
trygghet
Et verkfugler
som
synger
for full
Barebygges.
det å sette
seg ned
sted som blir en «tumleplass» for kunnskap og ideer.
Sommer og sol
å høre på kvitringen og bruke tid på det er nok en god
meditasjon
for de fleste. Allerede har nok noen fått jobbet
Bli
kjent
og medlem
gjort den
penere, og ikanskje
dem med
Jegute
hari hagen
sittet som
i Sentralstyret
noen år,har
og har
iden
forbindelse
lagt
merke
til
at
reisevirksomheten
til
båt fått sjøsatt den for sommeren. I allefall har vile-kunnet
derglede
har vært
hva gjelder
i lokalavdelingene
ossminimal,
med finværet
som besøk
har vært
og vi får håpe den
rundt om i landet. Dette vil jeg gjerne endre på. Det koster
vil fortsette.
penger å reise, det er vi alle klar over, men vi skal ikke utelate lokalavdelinger av den grunn. Jeg vil gjerne komme!
Som dere sikkert har fått med dere, fylte foreningen vår
Nye
25lokalavdelinger
år 7. mai i år. Ved de ulike lokalavdelinger vet jeg at
I 2012
ble det
igangsatt
arbeid jubileumet
for å få en ny
lokalavdede fleste
av dem
har feiret
med
stor kake for
ling
på
Sunnmøre.
Anne
Siri
Lorentzen
fra
Ålesund
var i
anledningen. Mer om historikken bak kan du lese
sammen med oss på Landsmøtet i Haugesund. Det ble
lederens spalte.
skapt kontakt mellom nystartet lokalavdeling, Sentralsty-
ret og medlemmer fra foreningen for øvrig.
IArbeidet
denne utgaven
har en
vi ny
fåttavdeling
Akupunktør
med å starte
tar langOle
tid, Dag
og detLøkoster
penger.
Å
ha
kontakt
med
en
smerteklinikk
eller
levehaug fra Din akupunktør til å skrive om akupunktur
gerved
(sykehus
og/eller
almennpraktiserende)
som
er
spesielt
kroniske smerter. Ifølge Verdens Helseorganisasjon
opptatt av smerter og smertebehandling betyr mye i dette
(WHO) har de laget en lang liste over tilstander som
arbeidet.
viser
positivarbeider
effekt videre
av akupunktur.
Sentralstyret
med å starte nye lokalavdelinger flere steder i landet.
Klarer utgave
vi detteav
arbeidet
Nei,utvii september,
trenger hjelpog
av har
Neste
Glimtalene?
kommer
DEG.
dere noe om stort og smått fra Norges land som er av
Store og små
oppgaver
engjerne
hånd for
bli redaksjonen
gjort,
interesse
for andre,
så trenger
send det
innå til
det være seg i lokalavdelingene eller Sentralstyret.
Ser frem til å treffe dere igjen!
Til slutt vil jeg på vegne av foreningen ønske dere alle
en riktig god sommer.
Ha en fin høst!
Med vennlig hilsen
Frode Tangedahl Strømø
http://twitter.com/kroniskesmerter
Fung.
Sekretær: LenaSigurd
Mangen
Sentralstyreleder:
Seim
Kasserer:
Linda
M. Lintunen
Nestleder:
Hildur
Larsen
Ansvarlig
redaktør:
Birger
Aam
Sekretær:
Åse Skarde
Høiland
Grafisk
design:
Nr1Trykk
Grefslie
Kasserer: Birger Aam
Medlemsbladet Glimt
Glimt utgis
utgis av:
av:
Trykk:
Nr1Trykk
Grefslie
Medlemsbladet
Ansvarlig
redaktør:
Frode T. Strømø
Foreningen for
1.200
Foreningen
forKroniske
kroniskeSmertepasienter
smertepasienter Opplag:
Grafisk
design: Frode T. Strømø
Holan 22,
4373
Egersund
Annonsesalg:
Kontakt redaksjonen
Postbok
154
Nesttun,
5852 Bergen
Trykk: UnitedPress
Trykkeri
Telefon:
974
77 918
Mobil: 46 77 06 68
Opplag: 1500
E-post:[email protected]
[email protected]
Annonsepriser:
Epost:
Forsidefoto: yaymicro.com
Omslag:
8.000,- Kontakt redaksjonen
Web: www.kroniskesmerter.no
Annonsesalg:
Sentralstyreleder: Birger Aam
Helside: 4.000,Nestleder: Inger-Brith Kjærland
Halvside: 2.000,www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012
Kvartside:
1.000,Annonser:
Redaksjonen kan være
Støtteannonse,
stor:
behjelpelig
med800,grafisk produksjon
Støtteannonse,
liten:
400,- artikler står for
av annonser.
Signerte
Signerte
artikler står for artikkelartikkelforfatterens
regning.
forfatterens
regning.er ikke ansvarlig for artikRedaksjonen
Redaksjonen
er ikke ansvarlig for
kelens innhold.
artikkelens
innhold.
Innlegg
og artikler sendes i digitalt
Innlegg
og
artikler
sendes i digitalt
format til redaktøren.
format til redaksjonen.
Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.
Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
–3
3
Innhold:
3 Leders hjørne
4 Innhold / Bokanmeldelse: Uflaks
5 Osteopati i helse-Norge
9 Å leve med smerte
10 Kjempet for uføretrygd i 5 år
11 Medikamentavhengighet
15 Du spør – Smerte-Medisinsk Institutt svarer
18 Kjernejournal
20 Til Sydpolen
22 Landsmøtet 2013
25 Sentralstyret 2013-2015
27 Lokallagsstoff
31 Kryssord
Bokanmeldelse:
Uf laks
av Ståle Fredriksen
(Gyldendal, kr 335,-)
Jakten på god helse tar knekken på oss! Daglig
dynges du ned av helseråd. Budskapet er enkelt:
Alt er opp til deg. Hva du spiser, hva du gjør, hva
du puster, hva du tenker, hva du vasker klærne
i. Alt må være riktig. Blir du syk er det din skyld.
Eller?
Men det er ikke sant. Du får ikke helse som fortjent. Uflaks er den viktigste årsak til nesten all
4 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
sykdom. Det slår lege Ståle Fredriksen fast i boken «Uflaks». Han tar et oppgjør med tanken om
at syke mennesker er skyld i sin egen sykdom. For
eksempel har vi ingen kontroll over to av de viktigste faktorene som påvirker helsa vår, nemlig
gener og oppvekst. Og, hvem kan gardere seg
mot ulykker? Derfor er det både meningløst og
uheldig å pålegge den enkelte det fulle ansvar
for sin egen helse. Og, ikke minst, er det meningløst å gi oss inntrykk av at vi kan leve et liv uten
sykdom og plager, bare vi gjør alt riktig. En slik
holdning gjør samfunnet hardt og ubarmhjertig.
På denne måten gir Ståle Fredriksen begrepet
uflaks en ny dimensjon. Det er ikke lenger bare
et ord man kan ty til i møte med hverdagens
små problemer - uflaks kan også gi nye tanker
om oss selv og våre medmennesker. Han oppfordrer oss til å senke skuldrene, forsone oss med at
livet aldri har vært, og neppe vil bli, rettferdig.
Osteopati
i helse-Norge
Tekst: Trond Teet, Osteopat og Fysioterapeut – FASiA Osteopati, Avd. Bergen
Osteopati er det eldste av de manuelle behandlingsdisiplinene og er en del av
komplementær medisin på lik linje med fysioterapi, kiropraktikk, manuellterapi etc.
Den amerikanske legen Andrew Tylor
Still lanserte de osteopatiske prinsipper allerede i 1874. Selv om første
Norske osteopat ble utdannet i Kirksville, USA så tidlig som 1904, jobbet
osteopatene gjerne som fysioterapeuter i Norge og det var ikke før i 1992
at osteopatiutdanningen i Norge ble
etablert.
Osteopati er en manuell behandlingsform, der osteopaten bruker
hen­dene til å undersøke og behandle
med. Faget baserer seg på naturvitenskapelige fag som anatomi, fysiologi,
biomekanikk (læren om hvordan fysikkens lover og prinsipper gjør seg
gjeldende i kroppen), nevrologi, patologi (sykdomslære) mm. Forståelsen av den biomekaniske funksjonen og kunnskapen om anatomi gjør
oss i stand til å oppdage endringer
i kroppen som kan gi pasienter plager/smerter og i enkelte tilfeller sykdommer.
En osteopat skiller seg fra andre
manuelle behandlere på grunn av
den helhetlige undersøkelsen og behandlingen. Evnen til å jobbe helhetlig gjør at osteopaten kan behandle
årsaken til pasientens plager, i stedet
for symptombehandling. Osteopater undersøker og behandler altså
et bredere spekter av kroppen. Av
denne årsak behandles ofte andre
deler av kroppen enn der symptomene
oppstår.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
–5
Osteopati i helse-Norge
Hvordan jobber en osteopat
Osteopater er en primærkontakt for
sine pasienter i dag. Selv om mange
legesenter, helsestasjoner og andre
anbefaler osteopatisk behandling for
sine pasienter, oppsøker de fleste osteopater etter anbefaling fra venner og
kjente, eller de har funnet informasjon
på internett eller andre steder.
Sikkerheten står alltid i fokus hos
en osteopat og vi vil alltid vurdere
om en pasient er egnet for osteopatisk behandling, eller om det er andre
instanser som er bedre egnet til å ivareta pasientens helse. En osteopat gjør
derfor en grundig anamnese (tidligere
sykehistorie) og en grundig undersøkelse. Dersom det ikke er mistanke
om alvorlig sykdom på den medisinske screeningen (hjertesykdom, lungersykdommer, prolaps etc), vil osteopaten gå videre med en undersøkelse
for å finne mulige årsaker som kan
forklare pasientens plager.
Hva kan en osteopat
gjøre for smertepasienter
Det er flere årsaker til smerte og som
osteopat behandler vi hver enkelt pasient helt unikt. Det vil si at alle får
en tilpasset bahandling som er optimal for hver enkelt. Osteopater jobber
også sammen med andre behandlere,
slik at dersom pasienten går til f.eks
fysikalsk behandling vil vi tilpasse
behandlingen slik at behandlingene
utfyller hverandre. Det betyr at en os6 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
teopatisk behandling kan supplementere andre behandlinger for å gi et optimalt resultat.
Osteopater har særlig god kunnskap om bindevevet og det er et område som ofte må behandles hos smertepasienter. Bindevevet er et kontinuerlig nettverk gjennom hele kroppen
og det omslutter alle muskler, organer
og hulrom i kroppen. Vevet har også
åpninger for nerver, blod- og lymfeårer, og dersom det er spenninger i bindevevet vil strukturer kunne komme
i klem og skape smerter eller ødem
(hevelse). Immunforsvaret kan også
kunne få redusert funksjon i deler av
kroppen, slik at vedvarende betennelsestilstander kan oppstå. Ved å frigjøre spenninger i bindevevet rundt
sirkulasjonsbaner og/eller nervebaner
vil funksjon bedres og pasienten opplever en helsegevinst i form as redusert smerte.
Diaphragma eller mellomgulvet er
et annet område som er viktig å adres-
sere i behandlingen. Behandling av
denne strukturen kan gi gode forbedringer på smerter og helsen for øvrig.
Mellomgulvet er pustemuskelen og
påvirker funksjoner som: pusten, fordøyelsen, oksygentilførsel til muskler
samt annet vev. Denne muskelen er
også en viktig pumpe for blod, lymfe
og væske (som ligger nesten overalt i
kroppen). Denne muskelen er sentral
for å opprettholde likevekt i væskebalansen i armer, bein og resten av kroppen. Økt spenning i mellomgulvsmuskelen gir økt trykk i magen, som igjen
gir økt væskeansamlinger. Dersom det
er høy spenning vil osteopaten med
ulike teknikker dempe spenningen i
denne muskelen. Dette vil redusere
trykket i magen og pasientens helse
vil optimaliseres.
Eksempel på en osteopatisk behandling er Fru.Hansen 52 år som
kommer inn i klinikken og søker hjelp
for smerter i venstre skulder- og nakke, i tillegg til hodepine. Hun nevnte
En smertepasients erfaring
Jeg har gått til behandling jevnt hos Trond Treet i ca 1 år. I tillegg
har jeg gått til fysioterapeut, og drevet med en del aktiv trening,
alt i samarbeid med begge behandlere. På meg har dette hatt
en veldig god effekt, ikke minst når det gjelder smerter. Jeg har
målbart en bedre hverdag enn jeg har hatt på lenge.
Mvh. Turid Leganger, Avd. Bergen og Omegn
Osteopati i helse-Norge
også at hun var litt plaget med venstre
hofte, men at det gikk «greit» med den.
Hos denne damen fant jeg muskulære
spenninger i skulder og nakke som ble
behandlet, men det var også spenninger i venstre «flanken»/i bindevevet på
innsiden av de nedre ribbene. Videre
var den venstre hofteleddsbøyeren
stram og den var med på å øke trykket
i venstre hofteledd, som hun var «lett»
plaget med. I tillegg oppfattet jeg at
hofteleddsbøyeren og bindevevet forårsaket spenningsdrag opp til venstre
skulder. Fru Hansen hadde prøvd andre behandlingsformer, men hadde
ikke blitt helt bra. Etter at vi hadde
behandlet venstre «flanke» og venstre
hofteleddsbøyer, avtok smertene hennes i skulder og nakke merkbart og
hodepinen lettet.
Det at vi som osteopater undersøker så grundig og behandler helhetlig, gjorde at jeg i fru Hansens tilfelle
anså venstre hofteleddsbøyeren som
hovedårsaken til hennes plager. Årsaken var i hennes tilfelle et annet sted
enn der smertene var. Spenningene
som hun hadde ville kunne utvikle
seg om hun ikke hadde fått behandlet
årsaken til plagene. Hofteleddsmerter
ville tiltatt, det ville kanskje oppstått
knesmerter og det kunne blitt redusert
sirkulasjon i begge bein. Dette kunne
resultert i økte væskeansamlinger som
igjen kunne kunne gitt generell smerte- og tyngdefølelse i beina.
Når vi behandler mennesker med
smerter så er det veldig målbart for
pasienter om behandlingen virker. Det
vil si at man skal merke reduksjon av
smerte når man får osteopatisk behandling.
Osteopater i Norge
Det er i dag ca 270 osteopater i Norge.
De fleste har tidligere jobbet i Fysikalske institutter eller andre helseforetak,
og har i så måte ikke vært så synlig i
helsenorge. Trenden i Norge er nå at
stadig flere osteopatiklinikker etableres og vi er fire osteopater som har gått
sammen og etablert Norges første osteopatikjede.
FASiA Osteopati er Norges første
osteopatikjede og består i dag av seks
klinikker; Bergen, Elverum, Hamar,
Larvik, Nøtterøy og Stavanger. Vårt
mål å bli en landsdekkende kjede slik
at mennesker får tilgang til osteopatisk behandling i sitt nærmiljø. Flere
klinikker kommer etter hvert og informasjon om nye klinikker kommer på
hjemmesiden www.fasia.no og på vår
facebook side.
På NOF (Norsk Osteopati
Forbund) sin hjemmeside
www.osteopati.org finner
man øvrige osteopatiklinikker
og andre osteopater som er
medlem i forbund.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
–7
Mundipharma
Smerteforum
Tekst: Finn Corneliussen
I underkant av 220 leger og 50 sykepleiere var andre helgen i mars 2013 samlet til det
årlige Mundipharma Smerteforum. Fra FKS Avdeling Oslo og Omegn var styremedlem
Inger-Lise Tønnesen og tidligere FKS leder Dag Simonsen invitert som observatører
lørdag formiddag.
Under konferansen, som ble arrangert
av Mundipharma, kom det kritiske
røster fra legestanden som mente at
smertetilbudet ikke var så godt som
det helseforetakene rapporterer inn til
departementet.
– I oppdragsbrevene til helseforetakene har det stått tydelig at det
skal være tverrfaglige smerteklinikker i alle helseforetak, og at disse skal
samhandle med primærhelsetjenesten.
Dette er ikke etterlevet så langt, sier
professor Petter Borchrevink som er
leder i Norsk smerteforening.
Han legger vekt på at lindrende
smertebehandling for kreftpasienter
har hatt stor fokus i sykehus og kommuner, men at de kroniske non-maligne smertene ikke har fått samme oppmerksomhet.
– Mens vårt naboland Sverige har én
tverrfaglig smerteklinikk per 220.000
innbyggere, har vi bare én klinikk per
840.000 innbyggere i Norge. Vi trenger en større innsats på dette området,
fordi vi vet at smerte forårsaker 30
prosent av uførepensjonene i Norge,
sier Borchrevink.
Som oppspill til den helsepolitiske
debatten, la møteleder og lege Nils
Moe vekt på at 30 prosent av nord­
menn rapporterer at de opplever smerter, mens tallene for Danmark og Sverige ligger på henholdsvis 16 og 18
prosent. – Samtidig behandler vi minst i forhold til våre naboland. En dansk undersøkelse fra 2002 viser at man kan
spare 23 milliarder kroner hvert år ved
at folk går til smerteklinikker. Samtidig viser en dansk doktorgrad fra 2004
8 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
at man får to kroner tilbake for hver
krone man investerer i smerteklinikker, sier Moe.
– Smerte er et felt hvor det er store
geografiske forskjeller og hvor folk
ikke får den behandlingen de skal ha.
Her er det åpenbart mangler og en
jobb som må gjøres.
Det sier statssekretær Kjell Erik
Øye (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet under den helsepolitiske
debatten på Smerteforum 2013. Han
innrømmer at det er vanskelig å få en
fullstendig oversikt.
– Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som er et veldig viktig startpunkt. Vi har ikke nok kompetanse
om denne pasientgruppen, og derfor
er det vanskelig å få oversikt over den.
Men jeg kommer til å gå nærmere inn
i dette, sier Øye.
Professor Audun Stubhaug ved
Universitetet i Oslo ville ikke legge
skylden for manglende smertetilbud
utelukkende på politikerne.
– Ansvaret ligger også på foretaksnivå. Ressursene har en tendens til å
gå til områder hvor det er veldig synlige mangler. Derfor vinner «blålysmedisinen» hele tiden, mens smertebehandling taper, sier Stubhaug som
også mener man må se nærmere på
refusjonsordningen. – Jeg bruker alt for mye tid på å skrive refusjonssøknader, sier Stubhaug
som ikke er alene om dette.
En undersøkelse slår nemlig fast at
fastleger ikke er tilfreds med den eksisterende ordningen med individuell
refusjon for sterke smertestillende legemidler. Mange fastleger reagerer på
at ordningen er tungvint og byråkratisk og at de er avhengig av en kvalitetssikring av spesialist for kunne søke
for sine pasienter.
Mange mener derfor det bør vurderes hvorvidt det kan gis forhåndsgodkjent refusjon for visse sterke smertestillende til utvalgte pasientgrupper
som tradisjonelt responderer godt på
slik behandling.
– Det kan godt være at reglene skal
bli enklere, sier statssekretær Kjell
Erik Øye.
Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) mener også at
ordningen med individuell refusjon
har blitt en sovepute. Under den helsepolitiske debatten mente hun også at
politikerne må ta mer stilling til prioriteringene på helseområdet.
– Politikken må ut av Helsedirektoratet. Det tas for mange beslutninger
på embetsnivå som burde løftes opp på
politisk nivå. Samtidig må politikerne
se flere budsjetter i sammenheng.
Sat­ser man økte summer på smertebehandling, så vil administrasjons­
ministeren få redusert kostnader på
sitt budsjett, sier Bekkemellem.
Både hun og Stubhaug er enig i at
det kreves en satsing på kompetanse.
– Det viktigste er menneskene som
møter pasientene, og den kompetansen dette helsepersonellet har. Det
blir for enkelt og bare se på medikamenter, fordi vi har ikke noen tall som
viser effekten av dette over lang tid.
Derfor trenger vi mer kompetanse på
dette behandlingsområdet, og ikke
bare enkle skjematiske løsninger, sier
Stubhaug.
Å leve
med smerter
Gjengis etter avtale med Anne-Kari Neste, medlem FKS Avdeling Oslo og Omegn
Det startet med en operasjon i en tå. I ettertid har Anne-Kari Neste utviklet regionalt
smertesyndrom, med intense, brennende smerter som ikke vil slippe taket.
I august 2007 fikk Anne-Kari Neste
(49) problemer med den ene stortåen. Feilstilling i leddet (hallux valgus) førte til smerter og hovenhet.
Fra problemet oppsto i august 2007,
til tåen ble operert i november 2007,
hadde grunnleddet i tåen forskjøvet
seg 2 cm.
Operasjonen gikk fint, men da
gipsen ble fjernet, kom smertene. I
begynnelsen tålte jeg ingenting. Det
gjorde veldig vondt bare noen kom
borti huden min, sier Neste. Foten
hovnet opp, og smertene gikk fra ankelen og ut til tærne. Hun fikk kramper, og foten stivnet. I tillegg skifter
foten farger i perioder. Den kan gå fra
å være blå og glovarm, til å være rød
og iskald. Neglene har jeg ikke klipt
siden 2007, de har sluttet å vokse. Jeg
har også fått økt hårvekst i området
som er rammet, sier Neste.
Uvanlig tilstand
Siden smertene startet har jeg vært
gjennom en rekke tester. Blant annet
EMG-test og termotest med varme
og kulde på Rikshospitalet. I februar
2008 fikk jeg diagnosen - komplekst
regionalt smertesyndrom -, også kalt
refleksdystrofi (CRPS). Sykdommen
er uvanlig, og årsaken er ikke helt
klarlagt. Den kan skyldes forstyrrelser i det sympatiske nervesystemet.
Oftest er regionalt smertesyndrom
forutgått av en større skade mot en
arm eller en legg, men den kan også
’’
Det kjennes ut som om
noen sitter inni der med en
høygaffel og vrir den rundt.
utløses av slike ting som et hjerteinfarkt eller en mindre skade som du
ikke engang kan huske. Hele livet ble
snudd på hodet.
Jeg gikk fra å være en aktiv person,
som jobbet fulltid som skoleassistent
og spilte håndball i 3.divisjon, til å
være hjemme og tygge smertestillende, sier Neste. Når smertene er på
det verste, kan jeg ikke komme borti
de smertefulle områdene. I perioder
må jeg bedøve med spray for å kunne
ta på seg dyne eller klær.
Når smertene tiltar svir, stikker
og brenner det inni foten min. Det
kjennes ut som om noen sitter inni
der med en høygaffel og vrir den
rundt. Det var ikke en slik hverdag
jeg hadde sett for meg før jeg ble 50,
sier Neste.
Frykter at nye operasjoner
vil føre til spredning
I begynnelsen fikk jeg kjempestore
doser av en annen type smertestillende medisin enn jeg får i dag. Da følte
jeg meg nærmest ikke tilstedeværen-
’’
de, sier Neste. Jeg har ingen følelse
i foten hvor smertene først rammet,
derfor bruker jeg også dropskinne.
At jeg ikke klarer å bruke foten skikkelig, har ført til slitasjegikt i kneet.
Egentlig burde jeg vært operert for
det, men ingen tør operere meg. De
frykter at det vil føre til at smertesyndromet vil spre seg også til kneet, sier Neste. Frykten er ikke uten
grunn. I 2009 fikk hun problemer
med den smertefrie foten. Det viste
seg å være en beinsvulst. Svulsten
måtte opereres bort, men operasjonssåret ville ikke gro, og hun måtte til
slutt re-opereres. Deretter fikk hun de
samme smertene også der.
Egentlig har jeg jo sykdommen i
hele kroppen. Den følger nervebanene. Det er derfor de er så redde for å
operere meg. Forskere vet enda ikke
hvorfor enkelte får det, eller hvorfor
det oppstår. Kanskje hadde jeg en
skade da jeg var barn, kanskje har jeg
hatt et hjerteinfarkt som jeg selv ikke
har merket. Årsaken er uviss, sier
Neste.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
–9
§
i 5 år
Kjempet for
uføretrygd
Kilde: NRK – Helse-forbruk og livsstil
Over halvparten av pasienter med kroniske muskelsmerter som får avslag i
Nav og Trygderetten får medhold når de anker til lagmannsretten. Nå ber
Fibromyalgiforbundet myndighetene om å vurdere praksisen. En del
pasienter opplever problemer med å få uførepensjon i Nav og
Trygderetten, selv om de har støtte både fra leger og andre
medisinske eksperter.
En gjennomgang av alle dommer
siden 1998 viser 23 ankesaker der
kronisk muskelsmertesyndrom eller fibromyalgi var en sentral del av
sykdomsbildet. I 13 av disse sakene,
over halvparten, fikk pasienten medhold.
Blant de 13 er Kari Mikalsen. Hun
elsket å gå på jobb i en lederstilling
med stort ansvar. Så tok smertene
overhånd. Diagnosen var fibromyalgi
og kronisk muskelsmertesyndrom.
– Jeg har jo hørt «du ser jo så frisk
ut». Det hadde vært ille om jeg hadde
sett ut slik som jeg føler meg. Smertene bare øker på utover dagen. Mer
og mer uutholdelig, sier hun.
I vinter fikk Kari og advokaten
hennes endelig gjennomslag i lagmannsretten for retten til å få uførepensjon. Da hadde Kari fått avslag
hos Nav på to ulike nivå, i tillegg til
avslag i Trygderetten. En kamp som
har pågått siden 2008.
– Jeg klarte ikke slå meg til ro med
at jeg skulle bli behandla på den måten. Jeg mente at det ikke var riktig
at det skulle stå uimotsagt, da. Jeg
veide for og imot. Det var en veldig
belastning å ta det for retten, men jeg
følte at jeg måtte ha oppreisning, sier
hun.
10 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
Tallene viser at de som orker å gå
til lagmannsretten etter avslag i NAV
og Trygderetten ofte vinner fram,
men at belastningen kan være stor.
– Det er ruinerende for mange
fibromyalgipasienter eller kronisk
smertepasienter å gå gjennom NAVsystemet, for de blir ikke ivaretatt.
Det er ruinerende både helsemessig,
juridisk og økonomisk, ser vi nå, sier
Inger Cecilie Thunem, generalsekretær i Norges Fibromyalgi Forbund til
NRK.
– Og så har du de pasientene som
ønsker å anke til lagmannsretten,
men som ikke har ressurser. Det er på
grunn av sviktende helse, sviktende
pågangsmot og sviktende økonomi.
Det viser at man sannsynligvis bør
kontakte advokat for å få, og motta,
de rettmessige og de lovfestede rettighetene man har i Norge, sier hun.
Statssekretær Cecilie Bjelland i
Arbeidsdepartementet sier de vil se
nærmere på sin praksis etter de har
fått tallene fra Fibromyalgiforbundet
som viser at 56 prosent av klagesakene får medhold i retten. Både Nav
og Trygderetten ligger administrativt
under Arbeidsdepartementet. Statssekretær Cecilie Bjelland mener
disse sakene ofte er vanskelige å vur-
dere. Statssekretæren mener antallet
ikke er så veldig høyt, målt mot antall søknader om uførepensjoner.
– I disse sykdommene er det
skjønns­messige vurderinger som
skal legges til grunn. Så da skal vi
være glad for at vi har et system som
gjør at det er mulig å klage og omgjøre dersom det er gjort en feil, sier
hun.
– Det er 13 saker i løpet av de 14
siste årene, og vi mottar utrolig mange søknader hvert eneste år om uførepensjon. Det er en fin balansegang
akkurat det, på den ene siden sikre at
folk får de rettighetene de skal ha og
på den andre siden sikre at vilkårene
er oppfylt. Linjen er jo at vi ønsker
å få folk tilbake til arbeid igjen, sier
Bjelland.
Lover å se nærmere på saken
– Har målet om å få alle tilbake i
jobb blitt så stort at det rammer de
som faktisk er sjuke?
– Det håper jeg ikke. Her balanserer vi hver eneste dag, og det må
være skjønnsmessige vurderinger
som foretas i disse sakene. Og akkurat den gruppen vi her snakker om er
ofte vanskelige å vurdere, sier hun.
Medikamentavhengighet
– en erfaring
Gjengis med tillatelse fra Bente Roshauw
Jeg er jurist, ingen medisinsk fagperson, men jeg har en personlig erfaring
med bruk av opiater og benzodiazepiner knyttet til egen smertebehandling.
Jeg skrev en kronikk i Aftenposten i
mars 2012 bl.a. om konsekvenser av
opiatbehandling. Det medførte mange reaksjoner, de fleste positive. De
eneste som angivelig skal ha reagert
negativt, var en del smertemedisinere.
Det var ikke overraskende for meg.
KORT om meg
Jeg hadde 2 mislykkede ryggoperasjoner i 1996. Inntil operasjonene var
jeg i full jobb, jeg var (og har alltid
vært) fysisk aktiv og hadde mange
interesser. Jeg hadde ingen historie
omkring alkoholmisbruk, jeg erin-
drer fortsatt de to gangene i mitt liv
da jeg ble full. Det skjedde i studietiden, på 70-tallet. Det var ingen god
opplevelse
I ca 2000 måtte jeg gi opp jobben min som lagdommer på grunn
av smerter. Omtrent på denne tiden
ble jeg henvist til smertemedisinsk
behandling. Jeg ble behandlet ved en
privat smerteklinikk og senere ved
Rikshospitalet. Jeg tror jeg var en
helt alminnelig smertemedisinsk pasient da jeg kom til behandling, sterkt
fokusert på smertene, men neppe
unormalt deprimert. Det ble starten
GENERELT OM
AVHENGIGHET
ut fra et medisinsk ståsted,
basert på den hjerne- og
rusforskning som foreligger i dag.
Avhengighet angis etter 3 kriterier:
1
2
3
på mitt livs helvete. Jeg kommer tilbake til konsekvensene av min medikamentbruk.
Jeg var til behandling for medikamentavhengighet sommeren 2011
og jeg har siden interessert meg for
dette feltet. Og det er to ting som har
fanget min helt spesielle oppmerksomhet: Leger vet svært lite om konsekvensene av medikamentavhengighet og deler av behandlingsapparatet
vet svært lite om medisinsk forskning
omkring avhengighet. Det er uheldig
og kan være skjebnesvangert for de
pasientene det gjelder.
Toleranse og abstinens > såkalt nevroadapsjon,
det man kaller fysisk avhengighet.
Alle her vet hva det er. Det går normalt inn under begrepet «dependant»
Dopamin > svekket lystsignal med utvikling av
en følelse av tomhet og ulyst når bruken opphører.
Sensitisering > (biologisk prosess) som innebærer at hjernen er tilvendt å reagere på en bestemt måte på bestemte stimuli.
Punktene 1 + 2 + 3 utgjør det som kalles «addiction» (rusavhengighet i behandlingsterminologi).
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 11
Medikamentavhengighet – en erfaring
For smertepasienter inntrer normalt
ikke alle tre kriteriene, de fleste av
oss ender opp som «dependant» (fysisk avhengige), ikke som rusavhengige (addicted). Jeg kan i dag si at jeg
ikke i 1 sekund etter at jeg ble fri fra
disse medisinene ønsket meg tilbake
til dem. Ikke har jeg hatt rusassosiasjoner heller. Årsaken er antakelig at
jeg ikke inntok disse stoffene for å
oppnå RUSeffekt (lystfølelse), men
for å motvirke smerter. Det var ikke
RUSvirkningen jeg var motivert av.
Det ga meg en fordel; når russtoffene
var ute av kroppen, opplevde jeg ikke
den tvangsmessige rusgiftsøkende adferden som ellers vederfares de som
er blitt avhengige på grunn av ønske
om RUS.
Jeg er kjent med avhengighetsdiagnosene som er utarbeidet for smertepasienter. Det er ikke vanskelig å
forstå behovet for disse i praktisk
smertearbeid. Men de gir igjen informasjon om fysisk avhengighet og
konsekvensene av dette. De omhandler bare rusavhengighet og adferd hos
pasientene som bidrar til å avdekke
slik avhengighet. For skal man avdekke rusavhengighet (addiction), vil
man som ofte måtte trekke slutninger
av pasientens adferd. Og diagnosene
gir definitivt en del kriterier som viser
at medikamentene har overtatt styringen av pasientene. Selv tror jeg man
kommer adskillig nærmere de reelle
problemstillingene ved å bruke rusforskningens definisjoner, for det er
slik realiteten oppleves for dem som
rammes av avhengighet. Jeg ble mildt
sagt overrasket over den uforsonlige
12 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
tonen som har preget debatten mellom
de to legespesialitetene.
Jeg har adskillige ganger møtt PÅSTANDEN OM AT SMERTEPASIENTER IKKE BLIR AVHENGIGE
hvis de bruker opiater i behandlingen.
Det er en forferdelig påstand og en
livsfarlig påstand. For ALLE som blir
satt på opiatbehandling over tid, depot
eller ikke, blir fysisk avhengige (dependant). Noen utvikler i tillegg total
avhengighet (addiction).
Behandlingskonsekvenser
Da jeg kom til smertebehandling ble
jeg satt på opiater som Oxycontin, Ketorax og benzodiazepiner som Rivotril
og Imovane. Det
føltes helt greit… en
stund. Smertene ble
mindre, oppmerksomheten omkring
smertene avtok, jeg
følte at jeg mestret
livet til tross for tapet av jobben. Jeg
kunne drive noen
fritidsaktiviteter, jeg gikk på ski og
jeg padlet. Jeg var ikke deprimert. Jeg
drev med litt styrketrening og fikk fysioterapi. Men hvor lenge var Adam i
Paradiset… Jeg utviklet nokså tidlig
toleranse (uten å kunne angi tid) og
medisindosene økte. Og økte. Over år.
Smerteøkning og frykt
Den neste konsekvensen var at hver
gang toleranseutviklingen førte til at
smertene kom tilbake, ble smertene
forsterket. Det er ikke min oppgave å
svare på hvorfor, men det er kjent at
disse medikamentene kan fremkalle
mersmerter, det er kjent at abstinenser
kan medføre fysiske smerter og det er
kjent at frykt styrker opplevelsen av
smerter. Hvilke av disse som gjorde
seg gjeldene i «mitt» tilfelle, vet jeg
jo ikke. Kanskje var det alle. Smertene styrte hele min tilværelse, og selv
i min omtåkete bevissthet, husker jeg
godt de vanvittige smertene jeg hadde da legen (etter ca 8 års opiatbruk)
Jeg ble suicidal. Livet var
’’meningsløst,
jeg kunne jo
ikke «brukes» til noen ting.
’’
Hukommelse
Jeg vet ikke akkurat når hukommelsen begynte å svikte, men jeg mener
at det inntrådte allerede på et nokså
tidlig tidspunkt. Det er en rar opplevelse. Jeg oppførte meg nok som
relativt «tilstedeværende» og ble
nok også oppfattet slik, men i ettertid husker jeg bare brøkdeler av det
som skjedde over en 10-årsperiode. I
dag fremstår det for meg som om jeg
flyttet inn i en helt annen virkelighet,
jeg oppfattet den der og da som helt
normal, men etter at jeg ble kvitt stoffene, er det som om hele den virkeligheten er borte. Døren er lukket og det
er bare små vinduer inn til den virkeligheten. I juridisk terminologi ville
vi kalt det for en alvorlig bevissthetsforstyrrelse.
prøvde å rengjøre meg. Det var helt
umulig for ham, for mannen min og
for meg å komme igjennom.
Det smertehelvete som jeg etter
hver opplevde var et sammensurium
av smerter og fryktopplevelse. Når
smertene kom tilbake, økte frykten,
som igjen økte smertene og runddansen var i gang. Det eneste som kunne
«stoppe» smertene og frykten var….
mer medisiner. Det fantes ikke en
eneste fysiologisk skadeforklaring på
de økte smertene, jeg ble undersøkt av
all verdens spesialister for å avklare
det spørsmålet. Men når denne frykten
og disse smertene styrte livet mitt, utviklet jeg karaktertrekk som ikke var
en del av meg før behandlingen:
Tap av sosial mestring
Frykten ble ikke bare knyttet til de fysiske smertene, den styrte også andre
sider av min virkelighet. Jeg ble redd
for å være alene, redd for sosiale sammenhenger, redd for å dumme meg ut,
redd for fysiske utfordringer. Kort og
godt redd for det meste. En opplevelse
som ikke akkurat var særlig sentral hos
Medikamentavhengighet – en erfaring
en person som meg, som har bedrevet
klatring og seiling, vært utpreget sosial, holdt foredrag og forelesninger, og
som har prosedert hundrevis av saker i
lagmannsrett og Høyesterett. Jeg tapte
enhver form for mestring av livet og
også disse psykiske faktorene påvirket
behovet for mer medisiner.
Depresjon
Med frykten og tap av mestring kom
så depresjonen. Jeg ble suicidal. Livet var meningsløst, jeg kunne jo ikke
«brukes» til noen ting. Alt var meningsløst. Og på daglig basis kunne
jeg begynne å grine omtrent for alt. Siden jeg ikke liker å shoppe, bruker jeg
nesten bare «faste» butikker. En av de
ansatte i en slik butikk fortalte meg for
kort tid siden at jeg plutselig begynte å
gråte inne i butikken fordi en kunde sa
at jeg ikke var så fin i grå klær… Bare
et lite eksempel. Jeg hadde 2 seriøse
selvdrapsforsøk.
Selvmedlidenhet og sinne
Det overrasker neppe noen at den
mest sentrale personlig egenskapen
jeg hadde i disse årene var selvsentrerthet og selvmedlidenhet. Det fantes knapt noe i denne verden som var
av noen betydning annet enn meg selv.
Og så sint som jeg ble, alle tok feil,
ingen hadde rett. Jeg irriterte meg over
alt og alle og ble uutholdelig flink til
å sette folk opp mot hverandre for å få
tilfredsstilt min vilje.
Jeg ble pasient på Rikshospitalet da
min smertelege ga meg opp. Det var
sommeren 2009. I løpet av sommeren
hadde jeg på egen hånd trappet ned til
halve medisindosen. Ytterligere nedtrapping var nytteløst. Legen min fikk
meg ned i medisindoser, men smerter,
frykt, uro, depresjon, sinne, avmakt og
selvmedlidenhet styrte mitt liv, og jeg
økte dosene og pøste på med alkohol
når jeg var gått tom for medisiner. Det
ble begynnelsen til slutten, i løpet av
1 ½ år var jeg mer død enn levende.
Jeg holdt på å miste familien min, jeg
fikk ikke se mine barnebarn. Ingen
«vanlig» behandling nyttet. Incognito
klinikk prøvde å hjelpe meg, Vinderen
psykiatriske prøvde det samme. Jeg
gikk til privatgasjert psykolog. Kon-
klusjonen alle steder var den samme;
hjernen min var som dekket av teflon,
ingen ting satte seg fast der. Det var
ikke mulig å behandle meg for min
avhengighet gjennom terapi slik jeg
var blitt. «Ikke tilgjengelig for behandling», sto det i en av journalene.
«Ingen kognitive evner» sto det i en
annen.
– Ja, jeg kom ut av det for egen
maskin. Det har vært en tøff opplevelse både fysisk og psykisk. Det
har vært nesten 2 år med store søvnproblemer, hormoner i ubalanse,
svettetokter, og ved en anledning
ble jeg fraktet til Tønsberg sykehus i
bevissløs tilstand etter et kraftig
krampeanfall. Og nei, det er fortsatt
ikke over.
– Ja, jeg har fortsatt smerter og
kramper som jeg må håndtere. Det
er også en utfordring. Men kort kan
jeg jo nevne at jeg aktivt bruker fysisk styrketrening og kognitiv terapi.
I tillegg har jeg brukt tiden til å fordype meg i den teorien som ligger til
grunn for den behandlingen jeg fikk på
klinikken jeg var på.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 13
Medisinliste
Kilde: helsenorge.no/Nasjonal pasientsikkerhets-kampanje)
Be fastlegen din om en liste med oversikt
over de medisinene du bruker, det kan redde
livet ditt. En nasjonal kartlegging viser at om
lag 44.000 pasienter skades hvert år, og feil
medisinering er en av de viktigste
årsakene til at pasienter skades.
Har du liste over
medisinene dine?
En medisinliste forebyg
ger feil og misforståelser
.
Den gir trygghet for deg
og de som behandler deg
.
•Befastlegendinskriveutenlisteove
rmedisiner
dubrukeroghuskåop
pdatereden
elp...
•Oppbevarlistenilommebokenelle
rvesken
•Visframlistenhvergangduoppsøk
duhentermedisinerpå
apoteket
erlegeognår
anværeetgodtalternativ!
Plakat_medisinlisteA5.
indd 1
Fastlegen, sykehuset, sykehjemmet, hjem­me­tjenesten,
eventuelle på­rø­rende og pasienten selv har ikke all­tid samme oversikt over medisi­nene pasienten bruker. Dermed
øker risikoen for feilmedisinering.
Problemet er særlig aktuelt hos pasienter med kronisk
sykdom og eldre som ofte er i kontakt med ulike deler av
helsetjenesten. Inn­­­­sats­­­­om­rådet «Samstemming av lege­
middellister i den na­­sjo­­na­le pasientsikkerhetskampanjen»
skal innføre tiltak for å forhindre slike feil. Målet
med innsatsområdet er at pasi­en­ter skal ha en fysisk
legemiddelliste som gjen­nomgås og oppdateres etter hver
kon­takt med helsetjenesten.
Pasienter spiller en viktig rolle i å endre rutiner for samstemming av medisinlister. Be derfor fastlegen din om å
skrive ut en liste med oppdatert informasjon om hvilke medisiner du bruker fast. Og bær alltid lista med deg i lommeboka eller håndveska.
Ved at pasientene og pårørende etterspør medisinliste,
vil de ulike partene i større grad ha samme, oppdaterte
oversikt over medisinene pasienten bruker.
1/19/12 5:14:30 PM
Det er jo litt rart…
Det er jo litt rart at vi lever,
vi som vokste opp den gang,
i en annen tid. Hvor alt var
enkelt og gleden var stor, og far
faktisk var gift med mor.
Da kjærlighet var det å sette grenser,
og omsorg var bedre enn en merkegenser.
Hvor «Pampers» bleier var fremmedord,
og huden var robust og ingen fikk fluor.
Lykkelig forskånet fra psykologer,
og en passe avstand til skolens pedagoger.
Den gang barnehagen var nesten tom,
og søsken oppdrog den neste som kom.
Innhold:
Bad var særsyn og ute var doen,
3og klærne
Redaktørens
hjørne
vi hadde var
arvet av noen.
varspalte
aldri vår barnevakt,
4Et fjernsyn
Leders
fantasien var rik med sin skapertrang.
6 Litteratur
jobber, kan til og med lese og skrive,
7Vi
Fag
kun sju år på skolen holdt oss i live.
8det erAktuelt
jo litt rart, ifølge eksperter,
burde vi hatt stor psykiske smerter.
20
Smerteklinikker i Norge
21
Glimterfra
lokalavdelingene
Og hvorfor
ingen
av eldre årgang
«værsting» og «tagger» med narkotrang?
24
Matoppskrift
Vi ble ikke sivblad og bortskjemte pyser,
vi lærte
oss ansvar, fikk avsky for «klyser».
26
Humorsiden
27
Kryssord
Med stolthet jeg føler at vår generasjon
har livsverdi
som tilleggspensjon.
28
FKS styre
og lokallag
Historiens gang blir nok helt ignorert,
i dag er jo alt så vannvittig komplisert.
Ukjent
Månedens ordtak:
«Å være forberedt betyr mye, å være i stand til betyr
mer, å passe på det riktige øyeblikket betyr alt».
Arthur Schnitzler
Følg oss på:
Vi e
Det
fugl
å hø
med
ute i
båt f
gled
vil f
Som
25 å
de fl
anle
lede
I den
veha
ved
(WH
vise
Nest
dere
inter
http://www.facebook.com/kroniskesmerter
14 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
So
Til s
en r
?
«Du spør –
Smerte-Medisinsk
Institutt svarer»
Skriv til oss om hva du lurer på, og en av spesialistene
hos Smerte-Medisinsk Institutt vil gi deg svar.
Sist gang SMI besvarte spørsmål fra
Glimt sine lesere var i 2006. Vi har
derfor valgt ut et spørsmål som er
hyppig forekommende blant SMIs pasienter når de kommer til klinikken for
første gang.
Spørsmål: Hvorfor er det så mange
som jobber ved Smerte-Medisinsk
Institutt? Er det ikke nok med en
smertelege?
Svar: Pasienter som henvises hit for
smertebehandling har nesten alltid
mer enn en smerte og i tillegg mange
følgetilstander til langvarig smerte.
For å forklare det nærmere må jeg si
noe om begrepet smerte. Smerte er en
individuell og personlig opplevelse
av stekt ubehag som fører tanken mot
sykdom og vevsødeleggelse. Smerte
virker skremmende og er det symptomet som oftest fører pasienter til lege.
Det er imidlertid viktig å skille mellom akutt smerte og kronisk smerte.
Akutt smerte er det vi opplever når vi
skader oss. Slik smerte er oftest lett å
forstå og årsaken er ofte synlig. Når
vi f.eks. brenner oss på en varm kokeplate, fører det til at man føler smerte
og raskt trekker seg unna det skadelige eller farlige. Akutt smerte har
altså en logisk alarmfunksjon. Langvarig smerte, eller kronisk smerte, har
ofte en årsak som ikke er synlig i form
av sykdom eller skade. Den kan være
forårsaket av sykdom eller skade som
for lengst er helet, eller smerten har
ingen forklaring i det hele tatt. Årsaken til smerten er altså ikke åpenbar
eller synlig.
Likevel er smerten reell for den
som føler den. Langvarig smerte har
heller ingen alarmfunksjon for individet og er bare forstyrrende.
Pasienter med langvarig smerte føler seg ofte mistenkeliggjort av samfunnet. Mange kroniske smertepasienter utvikler depresjon og angst. Jeg
kaller det for den psykiske smerten.
Mange får redusert livskvalitet, dårlig søvn, og mange opplever isolasjon
fordi de ikke orker eller tør å delta i
det sosiale liv. Mange faller ut av arbeidslivet og opplever tap av venner
og arbeidskollegaer. Mange får en følelse av mindreverd. Jeg kaller det for
den sosiale smerten. De fleste smertepasienter opplever dårlig økonomi,
både fordi trygdene er lavere enn lønnen og fordi det er dyrt å være syk. Jeg
kaller det for den økonomiske smerten. Kroniske smertepasienter føler
også ofte skam og lurer på hva de har
gjort galt og tenker på smerten som en
straff. Jeg kaller det for den eksistensielle smerten. Smerte er altså en sammensatt og komplisert opplevelse.
I moderne smertebehandling anser
man det som viktig å forsøke å hjelpe
pasienten med alle aspekter ved smerte. Det skjer best gjennom en flerfaglig eller multidisiplinær tilnærming.
Det er ikke slik at alle smerter kan
fjernes helt, men den kan oftest lindres. Gjennom tverrfaglig samarbeid
mellom flere disipliner ser man lettere
pasienten som en helhet og ikke bare
som et medisinsk fenomen som kan
Send en e-post til:
[email protected] eller
Skriv til:
Foreningen for Kroniske Smertepasienter
Holan 22, 4373 Egersund
Merk. med: «Spør smertelegen»
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 15
Spør smertelegen?
hjelpes med piller og sprøyter. I smertemedisin er bl.a. psykiater, nevrolog,
fysikalsk medisiner, allmennmedisiner og anestesiologer (smerteleger)
viktige. Fysioterapeutene og psykologene er uunnværlige, særlig når det
gjelder å gi pasientene verktøy til å
mestre smerte uten for høyt medikamentinntak. Akupunktur er et viktig
redskap i smertebehandling og bidrar
også til å redusere medikamentbruk.
Ernæringseksperter kan hjelpe pasienter som har uheldig kroppsvekt eller uhensiktsmessig kosthold som kan
bidra til ytterligere smerte. Den viktigst resursen i smertebehandling er,
slik jeg ser det, pasienten selv. Derfor
arbeider Smerte-Medisinsk Institutt
med pasientgrupper som sammen lærer smertemestringsstrategier (Smertemestringsskole) og vektkontrollstra­te­gier (Lett-Nok prosjektet) .
Derfor er mitt endelige svar:
Nei, det er ikke nok
med en smertelege!
Smerte-Medisinsk Institutt (SMI)
Norges største private multidisiplinære smerteklinikk, ble etablert i 1994 og er lokalisert på
Majorstuen i Oslo. Alle legene ved SMI har driftshjemmel og man belastes derfor med
«vanlig» egenandel.
Senteret drives av legene Tore Hind
Fagerlund Dr.med., Dr. Wenche Sabel
og adm. leder Berit Lie.
Klinikken består av Anestesiologer
– Nevrolog – Psykiater – Genetiker Psykologer – Nevropsykolog – Fysioterapeuter - Akupunktør – Ernæringsveileder – Anestesisykepleiere.
Når det gjelder driftsavtale/avtale
med Helse Sør Øst, så gjelder det føl-
16 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
gende behandlere: Fagerlund, Sabel,
Helgesen, Bjørgo, Högström, Tanum, Monstad, Rosén og Jacobsen.
For å komme som pasient ved
SMI må en ha vanlig legehenvisning.
Henvisninger som bør være fyldige,
vurderes av legene ved SMI. Pasienter får deretter tilsendt et smerteskjema samt tilbud om time hos lege
ved SMI.
For spørsmål og henvendelser til
klinikken ta kontakt med:
SMI,
Administrativ leder Berit Lie,
Majorstuveien 38, 0367 Oslo
Telefon 23 33 42 50
E-post: [email protected]
Tannhelseundersøkelse
for eldre fra 75 år
Kilde: helsenorge.no
Nå får eldre over 75 år dekket deler av utgiftene til tannhelsekontroller. Denne støtten er ny
fra 1. juli 2013, og ytes hvert annet år med 800 kroner. ​Stønaden dekker selve undersøkelsen,
men også nødvendige røntgenbilder, diagnostikk og eventuelt behandlingsforslag.
Dette gir HELFO
støtte til:
Stønaden omfatter
• sykdomshistorie
• undersøkelse
• nødvendige røntgenbilder
• diagnostikk
• eventuelt behandlingsforslag
Formålet med den nye stønaden er å
avdekke og diagnostisere sykdomsutvikling på et så tidlig stadium som
mulig. Dermed kan man forhindre
videre sykdomsutvikling og begrense omfanget av nødvendig behandling, og dermed også begrense kostnadene til tannbehandling. Stønaden
gis kun når undersøkelsen utføres av
tannlege.
Må kontakte tannlege
For å få stønaden må pasienten kontakte en tannlege og bestille en time
for slik undersøkelse. Det er lurt
av pasienten å spørre tannlegen om
vedkommende har avtale om direkte
oppgjør med HELFO. Da slipper pasienten å legge ut for behandlingen
selv.
Hvis tannlegen ikke har avtale om
direkte oppgjør, må pasienten selv
legge ut for behandlingen, ved å betale full pris til tannlegen, og deretter søke HELFO om stønad. Pasi-
enten må sende HELFO et skjema
som tannlegen fyller ut. Pasienten
må huske å oppgi kontonummer på
skjemaet, slik at pengene fra HELFO
kommer rett inn på konto.
Den nye stønadsordningen gjelder fra 1. juli 2013, og gis med inntil
800 kroner hvert annet år fra og med
det kalenderåret du fyller 75 år. Det
innebærer at du får stønaden det året
du fyller henholdsvis 75 år, 77 år,
79 år osv.
Vær oppmerksom på at tannlegens
pris kan være høyere enn folketrygdens takster.
Hvis undersøkelsen avdekker behov for behandling, vil tannlegen på
vanlig måte vurdere om også selve
behandling blir dekket av HELFO etter de eksisterende reglene som gjelder for stønad fra folketrygden.
Reglene er slik at de fleste må betale tannlegeutgiftene sine selv, men
det finnes noen unntak. Be tannlegen om en vurdering av dine rettigheter.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 17
Kjernejournal
– for tryggere helsehjelp
• Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger i én kilde.
• Kjernejournal skal bidra til tryggere helsehjelp, bedre samhandling og økt pasientmedvirkning.
• Kjernejournal er spesielt nyttig hvis du trenger helsehjelp raskt.
Slik er dagens situasjon
I dag har du én journal ved hvert sted
du har fått behandling. Trenger du
helsehjelp raskt, vil helsepersonell
ofte ikke ha tilgang til disse helseopplysningene. De fleste døgnopphold
på sykehus er ikke planlagt. Informasjon om pasienten er da ikke sendt i
forkant. Verdifull tid kan gå med til å
lete etter viktige opplysninger om legemiddelbruk og helsetilstand.
Kjernejournal prøves ut
høsten 2013
Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu er pilotkommuner som prøver ut
kjernejournal fra høsten 2013. Dette
gjelder:
• innbyggere med folkeregistrert
adresse i kommunene
• legevakt og fastleger i kommunene
• akuttmottaket og AMK-sentralen,
St. Olavs Hospital i Trondheim
Slik vil det bli med kjernejournal
Kjernejournal samler viktige opplysninger om helsen din og gjør dem tilgjengelig for helsepersonell på en rask
og sikker måte.
Etter planen skal kjernejournal utprøves i Stavangerområdet i 2014. Kjernejournal skal innføres nasjonalt etter
at man har evaluert erfaringene fra pilotkommunene.
Kjernejournal er et av
flere tiltak som skal bidra til:
• tryggere helsehjelp
• bedre samhandling
• økt pasientmedvirkning
Kjernejournal er ikke en fullstendig
journal. Den inneholder begrenset informasjon.
Hovedinnhold i kjernejournal
De fleste opplysningene i kjernejournal hentes automatisk fra offentlige
registre, andre må legen registrere i
samråd med deg. Noen pasienter har i
tillegg viktige helseopplysninger som
bare behandlende lege kan registrere
(kritisk informasjon). Pasienten kan
18 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
selv legge inn enkelte opplysninger
som vil være synlig for helsepersonell.
Opplysningene i kjernejournalen
din hentes fra følgende kilder
Personalia og pårørende:
Folkeregisteret.
Informasjon om fastlege:
Fastlegeregisteret.
Legemidler utlevert på resept:
Apotek/reseptformidler.
Tidligere kontakt med sykehus
(kun tid og sted):
Norsk pasientregister.
Alvorlige allergier, overfølsomhetsreaksjoner, implantater eller annen kritisk informasjon som legen bør
kjenne til for å gi riktig helsehjelp:
Behandlende lege registrerer, i samråd
med deg.
Opplysninger du selv registrerer:
Du registrerer (via helsenorge.no)
Kjernejournal er tilgjengelig via
lokal elektronisk pasient­jour­nal
(EPJ) med en egen indi­ka­­tor (et ikon
merket «KJ»).
Kjernejournal-indikatoren viser status for
pasientens kjernejournal på følgende måte: Grå indikator: pasienten har ikke kjernejournal
Blå indikator: pasienten har kjernejournal uten at det er registrert kritisk info Rød indikator: pasienten har har kjernejournal med kritisk info registrert Kjernejournalen
fylles gradvis
med
informasjon
August 2013:
Personopplysningene dine blir registrert. Systemet registrerer reseptpliktige legemidler du får utlevert fra apoteket.
November 2013:
Navn på fastlege samt tid og sted for
tidligere kontakt med sykehus blir registrert. Leger kan registrere kritisk
informasjon om helsen din. Behandlende helsepersonell kan gjøre oppslag i kjernejournalen din når du får
behandling. Kjernejournal vil inneholde mer informasjon på sikt.
Reservasjon
Du får automatisk kjernejournal hvis
du ikke aktivt reserverer deg. Du kan
reservere deg når som helst. Det innebærer at alle helseopplysninger om
deg slettes, og at nye opplysninger
ikke samles inn. En reservasjon vil
kun gjelde kjernejournal. Reserverer
du deg, vil ikke helsepersonell kunne
se opplysningene i kjernejournal når
du får behandling. Du kan alternativt
reservere deg slik at du ikke kan logge
på kjernejournal via helsenorge.no.
Da er kjernejournalen kun tilgjengelig fra datasystemene som helsepersonell bruker.
• Personer med hemmelig adresse
blir automatisk reservert fra kjernejournal.
Sperring
Du kan sperre hele eller deler av kjernejournalen din slik at helsepersonell
må be om samtykke for å se opplysningene. Sperringen kan åpnes dersom det er fare for liv eller alvorlig
helseskade.
• Sikkerheten overvåkes kontinuerlig
og sikkerhetsbrudd blir anmeldt.
Sikkerhet og personvern
• Kun godkjente virksomheter i helsetjenesten får tilgang i et lukket
helsenett.
• Kun autorisert helsepersonell får
slå opp i kjernejournal, og bare når
de gir deg helsehjelp.
• Helsepersonell må identifisere seg
på høyeste sikkerhetsnivå og all aktivitet loggføres.
• Du kan selv følge med på hvem
som har gjort oppslag i kjernejournalen din.
• Kun du får tilgang til helseopplysningene dine på helsenorge.
no. Du må identifisere deg på høyeste sikkerhetsnivå og all aktivitet
loggføres.
Hva kan DU gjøre med
kjernejournalen DIN?
Fra august 2013 kan du logge deg inn
på «Min helse» via det offentlige nettstedet helsenorge.no. Her får du mulighet til å:
• legge inn informasjon om personer
du ønsker skal bli kontaktet hvis du
blir syk
• opplyse om spesielle kommunikasjonsbehov (døv, blind, trenger tolk
m.m.)
• reservere deg eller sperre opplysninger.
Fra november 2013
kan du i tillegg:
• legge inn flere opplysninger om
helsen din
• se hva som er registrert om deg
• se hvem som har gjort oppslag i
kjerne­journalen din.
www.helsedirektoratet.no
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 19
Til Sydpolen
– hundre år etter
Tekst og redigering: Finn Corneliussen
Asle T. Johansen har som første polfarer kopiert Amundsens bragd,
med Amundsens eget kart, utstyr og ånd.
20 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
Til Sydpolen
V
år venn i nøden, anestesilegen som driver SMERTETERAPI AS i Oslo,
byttet som Amundsen
nord med sør og befant
seg høsten 2011 på vei mot Sydpolen med hickoryski, bambusstaver og
beksømstøvler – nøyaktig 100 år etter
Amundsen.
Etter lang tids bearbeiding, fikk
FKS avd. Oslo og Omegn til slutt
klarsignal fra Asle at han ville komme
på vårt medlemsmøte ultimo april og
fortelle om sin sydpolsekspedisjon «i
Roald Amundsens fotspor».
Engasjert og struttende av fortellerglede startet han med å berette om
forberedelser med mange motbakker å
forsere, problemer med å få produsert
identisk utstyr, å skaffe sponsormidler, avvisning fra Norsk Polarinstitutt
m.fl. om å benytte hundespann som
trekkdyr i Antarktis og ikke minst å
få med ytterligere 2 erfarne ekspedisjonsmedlemmer.
Tolv år tidligere, i 1988, var eventyreren Asle med på å gjenskape
Nansens berømte ferd over innlandsisen på Grønland. Dette ga tydeligvis
mersmak, og allerede i 1991 fikk han
den vanvittige ideen om å reise fra pol
til pol – fra Nordpolen til Sydpolen.
Planen var, tjue år seinere, å gjennomføre en historisk ekspedisjon som
skulle rekke fram til Sydpolen – på
100 årsdagen etter at Amundsen nådde sydpolspunktet 14. desember 1911.
Under planleggingsfasen fikk
han verdifull informasjon og gode
råd fra andre norske eventyrere som
Thor Heyerdahl, Monica Kristensen,
Børge Ousland m fl. Dyktige fagfolk
ble engasjert for å kopiere og produsere samme utstyr som Amundsenekspedisjonen benyttet, bla. de tunge
2 ½ meter lange hickoryskiene med
selskinn under (som erstattet skismøring), bambusstaver, beksømstøvler,
all bekledning i vadmel, seilduksstoffer til telt, reinskinn til soveposer, og
ikke å forglemme – skikjelkene på
22 kg.
Med utgangspunkt fra Chiles sydligste punkt «Punkta Arenas» ble ekspedisjonen bestående av Asle T Johansen, Gaute Grindhaug og Agnar
Berg 28. oktober lastet inn i et gammelt russisk transportfly som i løpet
av 4 timer tilbakela første etappe på
4110 km med mellomlanding på Union Glacier hvor deltagerne ble møtt
med knallblå himmel og 35 kuldegrader. Det ble satt opp telt og
en siste gjennomgang av utstyret som skulle være med
på kjelkene ble kontrollert. I «teltlandsbyen»
møttes ulike personligheter med felles mål;
å nå sydpolspunktet
14/12 – 100 år etter Amundsen, bla.
«Jubileumsekspedisjonen» med Vegar Ulvang, Stein P
Aasheim, Jan Gunnar Whinter og Dag
Harald Hjølle foruten
en del norske og utenlandske mindre ekspedisjoner.
Etter et par dagers tilvenning i 35 minusgrader gikk
ferden videre med en DC-3
maskin til ekspedisjonens utgangspunkt på 82 grader 49 minutter. Asle
beskrev de første dagene som et møte
med en helt ny verden. Foran dem lå
flere titalls mil og ventet, en bitende
motvind og 25 kuldegrader.
Ekspedisjonen gjen­­nom­­lev­­de nær­­me­re
50 døgn i samme klær, sove­pose og telt
under polarhimmelen. Umenneskelig
slit over Axel Hei­bergbreen, storm
og stort snøfall. Den 10. desember
befant ekspedisjonen seg på nær 86
grader sør, – bare 38 mil igjen til sydpolen, men med bare 4 dager til den
magiske dato 14/12. Statsminister
Jens Stoltenberg skal avduke en byste
av Roald Amundsen. Eneste løsning
på å rekke sydpolpunktet er en Twin
Otter fra ALE.
«Velkommen
til 1911 herr Stats­
minister, der de står
nå er 1911, sier jeg med
et lunt smil». Han tar av
seg skiene og et par kjappe hopp så er han inne i
historien. Jeg tar ham i
hånden.
«Ja nå er jeg der
sier han med et glis –
gratulerer Asle,
dette er stort».
(sitat fra boka Til sydpolen – 100 år etter, side 185).
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 21
Landsmøtet 2013 ble avholdt 26.–28. april på Park Inn Haugesund Airport Hotell i Haugesund.
Det var 54 påmeldte deltagere, og vi var så heldige å få leid Harald Dahle (kjent fra NRK)
som ordstyrer. Hans-Erik Nygård var bisitter.
Landsmøtet 2013
Tekst: Hildur Larsen
Velkommen til Landsmøte.
Innregistrering forgikk som vanlig
fredag ettermiddag, og etterpå ble det
guidet sightseeing med buss på Haugalandet. Her ble vi fortalt om den spesielle gamle arkitektturen man finner her.
Vi fikk sett en del av de fine landemerkene som finnes i og rundt Haugesund,
som utkiksposten på Steinsfjellet, Haraldstøtten, Rådhuset, Kaien, osv.
22 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
Første kvelden ble avsluttet med
middag og uformelt sosialt samvær.
Lørdagen startet med besøk av vikinger som avholdt «Ting» for oss.
Der vi fikk en innføring i hvordan
man løste tvister i datiden. Den offisielle delen av Landsmøtet ble så åpnet
av Kari J. Solås, leder for avdelingen
i Haugesund og Omegn, som ønsket
velkommen til Haugesund. Og så ønsket Sentralstyrets leder, Sigurd Seim,
oss velkommen til Landsmøtet 2013.
Landsmøtet ble konstituert og forhandlingene kunne begynne.
1.ste dag ble saker som Styrets årsberetning 2011 og 2012, Regnskap for
2011 og 2012, Budsjett for 2013 og
2014, samt fastsettelse av medlems-
Landsmøtet 2013
Utsikt fra Steinsfjellet.
kontingent for de neste 2 år behandlet.
Disse sakene ble behørig debattert og
vedtak ble gjort. Man lykkes i å komme frem til stor enighet om vedtakene.
Vedtektene og Handlingsplanen for
de neste to årene ble selvfølgelig behandlet og debattert. Men det ble kun
vedtatt små endringer i begge.
Det var kommet inn et forslag om at
man burde se på statuttene for æresbevisninger. Og disse ble nå vedtatt revidert og bedt lagt frem for Landsmøtet
i 2015.
Det var lagt inn en lang lunsjpause
i programmet. Og i denne pausen var
det tilbake i bussen for en tur til Vikingmuseet (Nordvegen Historiesenter) på Karmøy. Her ble det vist en
film som er laget om historien rundt
vikingområdet og Olavkirken på Avaldsnes. På Avaldsnes hadde Harald
Hårfagre hovedgården sin. Og Karmsundet utenfor var hovedfartsåren for
handel, derfra kommer navnet Nord-
Samling for filmvisning om Harald Hårfagre.
vegen. Ved kirken her på Avaldsnes
finner vi også den berømte bautasteien
«Maria synål». Sagnet om denne bautaen sier at når spissen treffer kirkeveggen da er det verdens undergang.
Vi fikk en guidet tur rundt i senteret.
Kjempespennende. Så var det tilbake
til Landsmøteforhandlingene.
Landsmøtelørdagen ble avsluttet
med festmiddag. Under og etter middagen var det utdeling av Ærespriser. Sentralstyrets avtroppende leder
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 23
Landsmøtet 2013
Avtroppende leder Sigurd Seim tildeler FKS Æresmedalje til påtroppende leder Birger Aam.
Sigurd Seim delte ut flere Æresme­
daljer og Fortjenestemedaljer.
Æresmedalje ble tildelt Birger
Aam. Fortjenestemedalje ble tildelt
Turid Leganger, Grethe Olsen og Hildur Larsen. Hans Erik Nygård og Frode Tangedahl Strømø ble tildelt isfjell.
Denne sekvensen ble avsluttet med at
Sigurd Seim fikk tildelt Æresmedalje
for sin årelange innsats for foreningen. Etter middag var det musikk og
dans for de som ønsket dette. En flott
kveld for oss alle.
Søndag var vi klar for Landsmøtets
siste dag og valg av nytt styre.
Styret som ble valgt var en god
blanding av folk som fortsatte og nye
styremedlemmer. Noe som er en ressurs for foreningen i tiden fremover.
24 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
Disse ble valgt:
Leder:
Birger Aam
Styremedlemmer:
Rune-Armand Strømberg
Linda M. Lintunen
Inger Britt Kjærland
Reidun Westergren
Åse Skarde Høiland
Inger-Lise Tønnesen
Varamedlemmer:
Lena Mangen
Dagmar Nilsen
Turid Leganger
Hildur Larsen
Landsmøtet avsluttes med trekning
av landslotteriet, og blomsteroverrekkelse til alle som hadde bidratt under
møtet, vertsavdelingen og avtroppende styremedlemmer. Alle lokalavdelingene fikk tildelt bordfane med
foreningens logo som gave fra Sentralstyret. Disse ble overrakt av Sigurd Seim. Nyvalgt leder Birger Aam
overrakte foreningens Isfjell til Avd.
Haugesund og Omegn ved leder Kari
J. Solås, som takk for at de var verter
for årets Landsmøte.
Sentralstyret
2013–2015
Her kommer en kort presentasjon og litt informasjon om det nye Sentralstyret. Hvilken visjon hvert enkelt medlem har for jobben i styret, er også beskrevet kort.
Tekst: Lena Mangen
Leder:
Birger Aam (65)
fra Egersund
Driver sitt eget
regnskapskontor.
Medlem i FKS fra oppstarten av lokalforeningen i
Egersund og omegn i
desember 1991.
Har sittet to perioder i
Sentralstyret. Første gang
i 8 år, og nå siden 2009.
Har lang erfaring fra flere
landsdekkende humanitære
organisasjoner.
Ønsker å bygge en sterkere og
større organisasjon, ved å øke
medlemstallet og bygge flere
lokalavdelinger som vil gjøre
oss sterkere i kampen for smertepasientene. Ønsker at vi skal
øke kompetansen i bruk av IKT,
og at vi ytterligere skal bedre
kvaliteten på medlemsbladet
GLIMT.
Styremedlemmer:
Inger-Brith Kjærland, nestleder (68) fra Haugesund.
Pensjonist, jobbet for ISS i
nesten 20 år.
Medlem i FKS siden 1990-92.
Har sittet i styret i
FKS Haugesund og Omegn
i mange år.
Medlem av Sentralstyret siden
2008/2009. Sitter også i styret
for Frivillig sentralen, og er styreleder i borettslaget. Har også
innehatt flere andre styreverv, bla. i Sanitetsforeningen.
Ønsker at FKS skal komme ut til folket med gode tilbud.
Linda M. Lintunen, kasserer
(35) fra Oslo. Utdannet sykepleier og innen helseledelse på
BI. Medlem i FKS i 1 år,
sekretær i FKS Oslo og
Omegn. Har også jobbet og
vært frivillig i Norges
Migreneforbund.
Ønsker å jobbe for en samlet
og sterk forening.
Rune-Armand Strømberg,
IKT-ansvarlig (55) fra Oslo
Medlem i FKS siden 2007. 4 år
som styremedlem i FKS Oslo
og Omegn. Gjør også en del
frivillig arbeid for LHL.
Ønsker å jobbe for at FKS skal
komme opp på et nivå som
passer et samfunn som bruker
IKT, samt å få med den yngre
generasjonen.
Reidun Westergren,
Likemann (62) fra Kristiansand.
Har vært hovedtillitsvalgt og
leder av Utdanningsforbundet,
og rektor på Beito skule. Har
leder- og organisasjonserfaring,
og har også vært politisk aktiv
i en årrekke. Etter at hun fikk
lymfekreft var hun med på å
starte lymfekreftforeningen, som
hun overtok som leder i 2010.
Medlem i FKS siden 1994 da
hun var med å starte opp FKS på Sørlandet, og ble medlem
av Sentralstyret for første gang. Hun er nå også leder i
Likemannsutvalget i Kreft­foreningen og sitter i Representantskapet der. Ønsker at foreningen satser på likemannsarbeid, og at foreningen skolerer mange nye likemenn som
kan være gode samtalepartnere for nye pasienter og
pårørende som rammes av kronisk smerte.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 25
Sentralstyret 2013–2015
Inger-Lise Tønnesen,
Arrangementansvarlig (70) fra
Oslo. Har i sitt yrkesaktive liv
drevet med regnskap og vært
regnskapsansvarlig.
Medlem av FKS Oslo og
omegn i mange år og sitter
i styret der i tillegg til
Sentralstyret.
Vært frivillig i 25 år i
Røde Kors.
Turid Leganger,
varamedlem 3 (65) fra Bergen
Utdannet sykepleier, og har
jobbet både som operasjonssykepleier og på sykehjem.
Ble medlem i FKS i 2000, og
har vært leder i lokalavdelingen i Bergen og
Omegn siden 2006.
Ønsker at FKS skal vokse
som forening, og være et
sosialt møtested for
smertepasienter.
Åse Skarde Høiland, Sekretær fra Stavanger
Permisjon pga. sykdom
Varamedlemmer:
Lena Mangen, fung. Sekretær
og varamedlem 1 (47) fra Oslo
Jobbet som lederassistent i
Aker Kværner
(Aker Solutions).
Ny som medlem og i
Sentralstyret i FKS, men har
lang er faring fra
organisasjonsarbeide.
Er også medlem av
redaksjonskomiteen til Glimt.
Ønsker å jobbe for en større,
sterkere og mer samlet forening, slik at FKS kan bli en forening med tyngde i helsenorge.
Dagmar Nilsen, varamedlem 2
(68) fra Fredrikstad
Medlem i FKS Østfold og
Omegn siden 2007. Er nå
nestleder i lokallaget samtidig
som hun sitter i Sentralstyret.
Har også innehatt mange ulike
verv i Norges Fibromyalgi
Forbund og i FUNKIS
(Funksjonshemmedes
Studieforbund) i Østfold.
Ønsker at FKS skal være et
viktig talerør for alle med
kroniske smerter, både lokalt
og sentralt.
26 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
Hildur Larsen,
varamedlem 4, (51)
fra Haugesund. Utdannet
døvetolk. Jobbet i sitt
arbeidsføre liv med
funksjonshemmede,
som assistent.
Har vært politisk aktiv i
kommunepolitikken i 25 år,
men har nå trappet ned pga.
helsen/smerteproblematikken.
Er nå medlem i Menighetsrådet og Fellesrådet, og
nestleder i Sveio Bygdelag.
Har vært medlem i FKS siden
tidlig på 1990-tallet, og har
vært vara i FKS Haugesund
og Omegn i 2 år. Har sittet i
Sentralstyret i 6 år, 4 av disse
som nestleder.
Ønsker å bidra til å få fokus på
arbeidet som må gjøres for at
kroniske smertepasienter skal
få det bedre i dagens
helsenorge.
På tur i det blå
med Oslo & Omegn
Tekst og foto: Finn Corneliussen
Finnskogen Kro.
Vårjevndøgn var passert, men vinterens grep var enda ikke forsvunnet
da Osloavdelingen i samarbeid med
«Berits Reisebyrå» inviterte til årets
første blåtur. Onsdag 10. april ankom
vår «luxusbuss», med Roy i fører­setet
oppmøteplassen ved hotell Opera i
Bjørvika, og plukket opp resterende av
25 påmeldte deltagere. Hvoretter GPS’n
først viste retning nord- og deretter østover. Hvor ville dette bringe oss?
Etter å ha passert Kongsvinger var
det nok enkelte som fikk en blågul
følelse, – i tidligste laget –, for bussens første stopp ble Finnskogen Kro,
der det ble servert formiddags kaffe,
påsmurte rundstykker og wienerbrød.
Etter en passelig pause med tid til
røyk, litt snoking i Finnskogen Lærhandel og litt småjogging på parkeringsplassen, fortsatte vi videre på
smale skogsbilveier med en finsk­ættet
guide inn i det han betegnet som utvandrede finnlenderes nye hjemland
fra tidlig på 1700-tallet. Med kyndig
informasjon fra guiden om fortid- og
nåtid, næringsvei og utvikling kjørte
vi gjennom «kjokke skauen» i en drøy
time før vi passerte grensegaten til de
«blågule». Etter en kort handlestopp
hos Finnskogen Ostaffãr forsatte turen
til Torsby med tilgang til alles ønsker
om handel.
Under returen til Finnskogen Kro,
hvor det ble servert en deilig middag,
fortalte en engasjert guide historier og
skrømt om menneskene i området opp
gjennom tidene, om den selv­be­stal­
tede Finnskogen republikk, der han
selv var statsminister, – deres forholdog forhandlinger med kommuneadministrasjonen, og alt republikken hadde
oppnådd av bygningsmessige- og
sosiale tiltak.
Mett av inntrykk og servering
retur­nerte deltagerne hjemover utpå
ettermiddagen, og de fleste var nok
hjemme til kveldsnyhetene etter et
blåtur-opplegg som fikk mange godord for en annerledes opplevelsesreise.
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 27
Golsfjellet
kaller
Tekst og foto: Finn Corneliussen
Helgen 7.–9. juni var valgt som egnet tid til Osloavdelingens
sesongslutt med et alle tiders opphold på Oset Høyfjells-
hotell, og utover fredagen forflyttet 22 av våre medlemmer
seg nordover de 22 milene til hjertet av Golsfjellet. Som vanlig når Marit velger reisemål, hadde hun inngått avtale
med værgudene så vi opplevde fjellheimer fra sin beste side
med periodevis sol og finfint turvær.
Oset fjellkirke
Oset høyfjellshotell.
Vi ble ønsket velkommen av «daglig
leder Kjersti», som under hele oppholdet var påpasselig og viste oss raushet
og omsorg. Denne rausheten gikk også
igjen blant personalet for øvrig som
levde opp til hotellets slagord fra 1952
– «kom til Oset og vær deg selv».
Hotellet, som har vært i familien
Hesla sin eie i 5 generasjoner fra tidlig 1880, er i dag et moderne høyfjellshotell, 900 meter over havet med 106
rom med 220 komfortable senger, stort
svømmebasseng, konferansesaler, Gildehall i underetasjen stappfull av antikviteter fra bygdene i Sør-Norge, stor
28 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
luftig spisesal og flere barområder. Et
steinkast unna hotellet er det satt opp en
uvigslet liten fjellkirke med plass til 50
personer, som vi var så heldige å bli invitert inn i, og vi fikk en dypfølt historieberetning fra Kjersti om kirkens betydning for mange mennesker som hadde
hatt uforglemmelige opplevelser der.
Lørdagen var satt av til turer, allsang
av- og for hotellets gjester og FKS-leker, og vi har tydeligvis fått et nytt medlem med «champion-gener» som riktig
satt oss andre deltagere grundig på plass
både i ringspill og pilkast. Men Torill
tok hevn når det dreide seg om å rive av-
isstrimler med selbuvotter – godt over
5 meter som trolig er ny rekord. Vinnerne ble behørig hedret og premiert i
«baren» lørdagskvelden – og etterpå var
det dans.
Helgen gikk utrolig fort, og både
frokostanretning, lunch-buffeen og
middag var fantastisk og uforglemmelig – hotellet har virkelig et topp kjøkken som kan det å tilberede gourmetretter.
Vi kan nok godt tenke oss en weekend til der dersom «ledelsen» på et seinere tidspunkt skulle være i beit for et
godt reisemål.
Sommertur
med Bergen og Omegn, 16. juni 2013
Tekst: Mette Hofstad
Sommerturen i år gikk via Knarvik, Osterfjorden, Modalen, Eksingedalen,
Evanger og tilbake til Bergen.
Bussen startet fra Festplassen kl.10.00.
16 påmeldte medlemmer fikk en opplevelsesrik tur! Turid hadde klippet
og limt et kart som dekket hele turen.
Servering i bussen hadde hun også
ordnet. Været var varmt og fint med få
dråper i luften!
Bussen kjørte langs Osterfjorden
gjennom Eikefettunnelen og til Ro­
mar­heim. Her tok vi av mot Modalen.
Første delen av veien er ganske ny.
Siste delen er gammel og smal og med
mye svinger. Da vi kom til Modalen
svingte sjåføren ned mot sjøen og vi
fikk strekke på føttene. Turen gikk videre gjennom tunnelen til Eksingedalen. Denne tunnelen er ca. 3 km lang
og ble bygget på -70 tallet. Ikke noen
tofeltsvei, kun et par møteplasser! Vel
gjennom tunnelen traff vi guiden som
fulgte bussen hele dalen til Nesheim.
Hun fortalte om hvordan menneskene
hadde levd her og hvilke utfordringer
de hadde hatt å stri med uten vei. Dalen hadde 4 stier å gå over fjellet til
Modalen. Hun fortalte om et Kommunestyremedlem som syklet ned dalen
et stykke for så å gå over fjellet til Modalen hvor han fikk låne en sykkel og
syklet til Mo. Da kommunestyremøtet
var ferdig bar det samme veien tilbake.
En kan gå over fjellet både mot Voss
og Evanger. BKK har store anlegg i
fjellet her. Byggingen av disse gikk ut
over fiskebestanden i elven. Nå er det
laget flere anlegg for å rense vannet, så
fisket nå er godt! Neste stopp var samfunnshuset på Nes. Her ble vi servert
middag. Hjemmelaget pølse av sau!
Guiden fortalte videre om hvordan
livet kunne være vintersdagen med
glatte veier og ras. Et år hadde hun
kjørt med hundespann til jobb. Hun
stolte på at hundene oppfattet hvis det
oppstod fare! Bekymringen i dag er
avfolkning. Mange eldre mennesker,
ubebodde gårder og gårder som blir
brukt til ferieboliger. Barnehagen har
foreldrene lagt ned og på skolen er det
færre og færre barn. Butikken er åpen
4 dager i uken utenom sommerstid.
Noen har likevel satset med ny driftsbygning, produksjon av storfekjøtt,
hyttetomter og turisme. Dalen er et
godt utgangspunkt for turer i Stølsheimen. Turen gikk videre til Nesheim.
Her takket guiden for seg og bussen
kjørte videre over Nesheimsfjellet til
Evanger. Denne veien ble bygget på
70-tallet. Heldigvis er veien utbedret
og sjåføren dyktig. Vi hadde et kort
stopp i Teigdalen på vei mot Evanger.
Det var skyfri himmel da vi gikk av
bussen kl.17.00 i Bergen.
En vellykket tur!
Takk til alle!
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 29
30 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no
Kryssord
2/2013
TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING:
Vi trekker tre vinnere som får 3 flaxlodd hver. Send oss en e-post
eller et postkort med løsningen til redaksjonen innen 10. november 2013.
Løsningen sendes til [email protected] eller i post
til FKS - Glimt redaksjonen, Holan 22, 4373 Egersund. Husk å skriv
ditt navn og adresse også.
STAT
STEDLIG
HØYLYDT
BARN
=
NORGE
VEKK
FUGLEN
YTRET
PIGG
ATOM
PLAGGET
KVINNE
SOM
LAGER
MAT
GRØSS
ALENE
DRETTE
RYGG
RETNING
UKOKT
DYR
UNDERHOLDNING
MØBEL
FOTTØY
?????
ELLER
POP
MYLDRENDE
KVINNENE
DESSERT
PLASSERTE
TYSTER
DRIKKEN
DANNE
BELEGG
KLOKKESLETT
ODDE
ANSER
BAMSE
VOKSE
LETTE
TURDRIKK
SMSAKTIVITET
FRUKT
ENSPORET
FYR
FROST
HISSE
DIKT
MESTERSKAP
MALER
KLAGEN
RYDDE
BRUKE
PIGGER
BETENNELSE
RUNDT
RØR
???NØTT
FJÆRKRE
TIDL.
POL.
PARTI
DUKKEMANN
KJENNSGJERNINGER
DYR
TO LIKE
FORANDRE
FLIRTE
INSTRUMENT
BIT
VERN
BIB.NAVN
KONGE
FRA
EGYPT
MÅLTID
FISK
SLÅ
TRESLAG
JEG PÅ
DIALEKT
FUGE
GRIPE
AVIS
SENG
SATT
SEG I
GJELD
ADVERB
EGEN
BESTANDIG
LUKT
OMRÅDE
KANTENE
HVILTE
DRIKK
ANFALL
DESILITER
IKKE
RAGET
MIDDELMÅDIG
UTROP
BYGDEN
www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013
– 31
RETURADRESSE:
RETURADRESSE:
FKS v/Birger
Aam
FKS
Holan
22
Postboks 154 Nesttun,
4370 5852
Egersund
Bergen
Neste nummer av Glimt kommer i desember 2013
– SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 10. NOVEMBER
RETURADRESSE:
FKS Sentralstyre 2013 – 2015
Avdeling Sunnmøre og Omegn:
Varamedlem 3:
FKS
Leder: Anne Siri S. Lorentzen
Turid
Leganger
Styreleder: Birger2011
Aam - 2013
FKS sentralstyre
FKS lokalavdelinger Postboks 154 Nesttun,
Postadr.: Storevågen 23
Strandgaten
19,
5013
Bergen
5852
Bergen
Holan 22, 4373 Egersund
Styreleder:
Sigurd
Seim
Avdeling
Tromsø
og
omegn:
Avdeling
Oslo og omegn:
6020 Ålesund
Tlf:
55
23
16
08
/
93
00
98
78
Tlf: 51 49 52 00 / 97 47 79 18
Myravegen
1,
5231
Paradis
Leder:
Ellinor
Os
Leder:
Marit
Telefon:
93Grønhaug
45 16 39 Sætre
E-post:
[email protected]
E-post: [email protected]
Neste
nummer
Glimt
kommer
september
2012
RETURADRESSE:
E-post:Gamle
[email protected]
Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332
Postadr.:
Boks 2216,av
9268
Tromsø
Postadr.:
Leirdalsvei 16,
FKS
SISTE
FRIST
FOR
INNLEVERING
AV
STOFF
ER
8.
AUGUST
2012
Varamedlem
4:
Hildur
Larsen
Epost: [email protected]
Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86 Postboks 1541081
Oslo
Nestleder: Inger-Brith Kjærland
Nesttun,
Avdeling
Tromsø
og
Omegn: Leiteveien
3,
5550
Sveio
Fjellvegen 25, L.507,
Epost: [email protected]
5852 BergenTlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96
Leder:
Ellinor Os
Tlf: 53 74 01 55 / 97 60 32 76
5532Hildur
Haugesund
Nestleder:
Larsen
Epost:
[email protected]
FKS sentralstyre 2011 - 2013 FKS lokalavdelinger
Postadr.:
2216, 926816,
Tromsø
E-post:
[email protected]
Tlf.3,
525550
71 64Sveio
14 / 93 08 35 75
Leiteveien
GamlePb.
Leirdalsvei
1081 Oslo
Avdeling
Bergen
og omegn:
Neste
nummer
av Glimt
kommerAdr.:
september
2012
Styreleder:
Sigurd
Seim
Avdeling
Tromsø
og
omegn:
Avdeling
Oslo
og
omegn:
Telefon:
77
61
80
67
/
97
66 66 86
[email protected]
Tlf.: 53 E-post:
74 01 55/
976 03 Myravegen
276
Tlf.:
94
88
46
42,
Epost:
[email protected]
Leder:FRIST
Turid Leganger,
- SISTE
FOR
INNLEVERING
AV STOFF
ER
8.
AUGUST
2012
1, 5231 Paradis
Leder:
Ellinor Os
Leder:
Marit
Grønhaug
Sætre
E-post:
[email protected]
FKS
lokalavdelinger:
Epost: [email protected]
www.smerter.org
Postadr.:
Myrdalskogen
35, 2216,
51189268
Ulset
Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332
Postadr.: Boks
Tromsø Internett:
Postadr.:
Gamle Leirdalsvei 16,
Sekretær: Åse Skarde
(perm.)
Avdeling
Bergen
og80
Omegn: Epost:Høiland
[email protected]
Tlf.:
77 61
67,
1081 Oslo
Tlf.: 55
23 162013
08,
mobil:
93
00mobil:
98 7897 66 66 86
FKS sentralstyreLeder:
2011 -Turid
FKS
lokalavdelinger
Avdeling
Omegn: Ramslandssmauet
2,
4014
Stavanger
Leganger
Epost:
[email protected]
Tlf.: 67Østfold
53 71 40,og
mobil:
99 72 80 96
Sekretær: Åse Skarde Høiland
Epost: [email protected]
Leder:
Jorunn
Arnesen
Tlf: 97 76 20 22 Nestleder: Hildur
Larsen
Epost:
[email protected]
157
Sentrum,
Styreleder:
Sigurd SeimPostadr.: Postboks
Avdeling
Tromsø og omegn:
Avdeling
Oslo og omegn:
Ramslandssmauet2, 4014
Stavanger
Besøksadr.:
Johan
Hjortsvei
48,
FKS
sekretariatet
1, 5231
Paradis
Leder:
Ellinor
Leder:
Grønhaug
Sætre
Postadr.:
Pb.Marit
227,
1620 Gressvik
Leiteveien 3,Myravegen
5550 Sveio
Adr.:
Gamle
Leirdalsvei
16, 1081 Oslo
Avdeling
Bergen
ogOs
omegn:
E-post: [email protected]
5804 Bergen
Tlf.: 977 62 022
Tlf.:
55
91
13
41/
970
03
332
Postadr.:
Boks
2216, 9268 Tromsø Telefon:
Postadr.:
Gamle
Leirdalsvei
16,
5081 Bergen
Tlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276
Tlf.:
94
88
46
42,
Epost:
[email protected]
Leder:
Turid
Leganger,
69
33
23
20
/
92
23
17 56
Tlf. 55 23 16 08 /Tlf.:
93 77
006198
Epost: [email protected]
8078
67, mobil: 97 66 66 86
1081
Oslo
Postboks
154
Nesttun,
5852
Bergen
Epost: [email protected]
Epost: [email protected]
Internett:
www.smerter.org
Postadr.:
Myrdalskogen
35,
5118
Ulset
E-post:
[email protected]
Kasserer: Linda Marie Lintunen
E-post: [email protected]
Epost: [email protected]
Tlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96
77 06 68
Tlf.: 55
16 08, mobil: 93 00 98 78 Mobil: 46
Avdeling
Egersund
og23
omegn:
Nestleder: Hildur
Larsen
Epost: [email protected]
Midtåsen 26c, 1166
Oslo
Besøksadr:
Johan
Hjortsvei
48
Sekretær: Åse
Skarde
Høiland
Epost:
[email protected]
Epost:
[email protected]
Leiteveien 3, 5550
Sveio Birger Aam Avdeling Bergen og omegn:
Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo
Kasserer:
Leder:
Tlf:Birger
93 62 Aam
58 15 Ramslandssmauet2,
5081 Bergen
Redaksjonskomitè
Glimt
4014
Besøksadr.:
Hjortsvei 48,
Tlf.: 53 74 01
55/Stavanger
976 03 276
Tlf.:www.kroniskesmerter.no
94
88 46 42, Epost: [email protected]
FKS
sekretariatet
Leder:Johan
Turid Leganger,
Internett:
Holan 22,
4370
Egersund
Postadr.:
Holan
22,
4370
Egersund
E-post: [email protected]
Tlf.: 977 62 Epost:
022 [email protected]
5081 Bergen
Internett: www.smerter.org
Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 [email protected]
154 Nesttun, 5852 Bergen
Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 Epost:
918 [email protected]
Egersund
og
Omegn: Tlf: 51Avdeling
49 52 00,
mobil:
47
Tlf.:97
55 23
1679
08,18
mobil: 93 00 98 78 FinnPostboks
Corneliussen
Mobil:
46
77 06 68
Sekretær:
Åse
Skarde
Høiland
Epost:
[email protected]
Avdeling
Egersund
og
omegn:
Leder:
Birger
Aam
Epost: [email protected]
IT og web ansvarlig:
Epost: [email protected]
Telefon: 22 26 75 19 / 48 27 40 24
[email protected]
Ramslandssmauet2,
4014 Stavanger Leder: Besøksadr.:
redaksjonen
Johan Hjortsvei 48, GlimtEpost:
Kasserer:
Birger
Aam
Birger
Aam
FKS
sekretariatet
Postadr.:
Holan
22,
4373
Egersund
Rune-Armand Strømberg Tlf.: 977 62 022
E-post:
[email protected]
5081
Bergen 4370 Egersund
Internett:
www.kroniskesmerter.no
Holan 22, 4370 Egersund
Postadr.:
Tlf: 97
47 79
18, Sandnes
51Holan
49 5222,
00
Postboks
154 Nesttun, 5852 Bergen
Østbyveien
10,Britt
0687
Oslo
Styremedlem:
Inger
Kjærland
Epost: [email protected]
Ansvarlig
Redaktør:
Kjetil
Enlien
Avdeling
Stavanger,
og
omegn:
Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918
Tlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18
Mobil: 46 77 06 68
Avdeling Egersund og omegn: Frode
[email protected]
Tlf:25,
41 60
88 665532
Telefon:
920 17 845
Fjellvegen
L. 507,
Haugesund
Tangedahl
Strømø
Leder:E-post:
Åse Hagen
Epost:
[email protected]
Epost: Leder:
[email protected]
Epost: [email protected]
Kasserer: Birger Aam
Birger Aam
Glimt
redaksjonen
[email protected]
E-post:
[email protected]
Tlf.: 52 E-post:
71 64 14/
930 83 575
Wergelandsgate
12,
5531 Haugesund
Internett:
www.kroniskesmerter.no
Postadr.:
Postboks
193,
4001
Stavanger
Holan 22, 4370 Egersund
Postadr.:
22, 4370 Egersund
Avdeling Haugesund
ogHolan
Omegn: Britt
Kjærland
Ansvarlig
Redaktør:
Avdeling
Stavanger,
Sandnes
og
omegn:
Anne
Siri
S.
Lorentzen
Tlf.:Inger
51 49 52
00/Mobil:
974 77 918
Tlf:
51
49
52
00,
mobil:
97
47
79
18
Epost: [email protected]:
Mobil:
46
76
89
44
40 84Kari
59 15,
Leder:
J. Solås
FjellvegenTønnesen
25,
L. 507,
5532 Haugesund
Frode93
Tangedahl
Epost:
[email protected]
Leder:
Åse Hagen
[email protected]
Arr.ansvarlig: Inger-Lise
Telefon:
16 39Strømø
Epost:[email protected]
Glimt 45
redaksjonen
Mobil
(FKS):
90
67
08Epost:
39
Tlf.:
52
71
64
14/
930
83
575
Wergelandsgate
12, 5531 Haugesund
Postadr.:
Pb.
311,
5501
Haugesund
Postadr.:
Postboks
193,
4001
Stavanger
Tjernsrudveien
22,Strømø
1358 Jar
E-post:
[email protected]
Styremedlem:
Frode T.
Styremedlem: Inger
Brit[email protected]
Kjærland Mobil:Avdeling
Ansvarlig
Redaktør:
Epost:
Stavanger,
Sandnes og omegn: Mobil:
Epost: [email protected]
46 76
89 44
40
84
5963
15,19
Tlf.
52
83 03
12
/
94
86
Tlf: 67gate
53 42
/ 95Haugesund
02 85 09
LenaEpost:[email protected]
Mangen
Fjellvegen 25, L. 507, 5532 HaugesundMobil Leder:
Frode Tangedahl Strømø
Wergelands
12,28
5531
(FKS):Åse
90 Hagen
67 08 39
[email protected]
Tlf.: 52 71 64 14/ 930 83E-post:
575
Wergelandsgate
E-post: [email protected]
Postadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger
Telefon:
920 999 6512, 5531 Haugesund
Grasrotmottakere
Styremedlem:
Frode
T.
Strømø
Epost: [email protected]
Tlf.: 467 68 944
Avdeling Haugesund
og omegn:
Epost: [email protected]
Mobil: 46 76 89 44
Mobil:
40 84 59 15,
E-post:
[email protected]
Wergelands gate 12, 5531 Haugesund
Epost:[email protected]
Epost:[email protected] Leder:Avdeling
Mobil (FKS):
90 67 08 39
Kristiansand
og Omegn: Kari J. Solås
Org. nr.
for Grasrotandelsmottakere:
Grasrotmottakere
Tlf.: 467 68 Styremedlem:
944
Likemannsansvarlig:
Avdeling
Haugesund
og omegn:
Frode T. Strømø
Epost:
[email protected]
Leder:
Leni
Irene
Borø
Postadr.:
Postboks
311,
5501
Haugesund
FKS
Bergen
ogforomegn
: 983543553
Epost:[email protected]
Leder:
Kari
J.
Solås
Org.
nr.
Grasrotandelsmottakere:
Reidun Westergren
Wergelands gate 12, 5531 Haugesund
Grasrotmottakere
Grasrotmottakere
Postadr,:
Eikeheiveien
20,
4640
Søgne
Styremedlem:
Andor
Helge
Sagstad
Tlf.:
52
83
03
12,
mobil:
94
86
63
19
Tlf.:
467
68
944
FKS
Haugesund
og
omegn
: 979698690
Postadr.:
Postboks
311,
5501
Haugesund
FKS
Bergen
og
omegn
: 983543553
Avdeling
Haugesund
og
omegn:
Toftelandsveien 2, 4640 Søgne
Org.FKS
nr.
fornr.Grasrotmottakere:
Epost:[email protected]
Tlf.
38 05 02
0552/Leder:
90 03
10Kari
99mobil:
Styremedlem:
Andor Helge
Sagstad
J.47
Solås 94 86 63 19 FKS Stavanger
Org.Haugesund
for
Grasrotandelsmottakere:
Tlf.:
83
12,
og
omegn
: 979698690
Kopervikgate
3
B,
5529
Haugesund
Epost:
[email protected]
og
omegn
:
984228813
Tlf: 90545078
FSKFKS
Bergen
og og
Omegn:
98
35 43 553
Postboks 311, 5501 Haugesund
FKSStavanger
Bergen
omegn
Kopervikgate 3 B, 5529 Haugesund
Epost: Postadr.:
[email protected]
og
omegn : 983543553
: 984228813
E-post: [email protected]
Tlf.: 906E-post:
90 [email protected]
FKS
Oslo
og
omegn
:
983983219
Styremedlem:
Andor
Helge
Sagstad
Tlf.:
52
83
03
12,
mobil:
94
86
63
19
FKS
Haugesund
og
omegn
:
979698690
FSK
Haugesund
og
Omegn:
97
96 98 690
Tlf.: 906 90 893
FKS Oslo og omegn
: 983983219
Epost: [email protected]
Kopervikgate 3 Avdeling
B, 5529 Haugesund
Epost:
FKS Stavanger og omegn : 984228813
Kristiansand
[email protected]
omegn: og omegn:
Epost: [email protected]
Avdeling
Kristiansand
FSK Stavanger
og Omegn: 98 42 28 813
Avdeling Oslo
og Omegn: Tlf.: 906 90 893
FKS Oslo og omegn
: 983983219
Varamedlem 1og
Leder:
Leni
Irene
Borø,
Leder:
Leni
Irene
Borø,
FSK
Oslo
og
Omegn:
98 39 83 219
Epost: [email protected]
Leder: Marit G. Sætre
Avdeling Kristiansand og omegn:
Varamedlem
1:
Reidun
Westergren
Postadr.:
Eikeheiveien
20, 4640 Søgne
Varamedlem
1: ReidunLena
Westergren
fung. Sekretær:
Mangen
Postadr.:
Eikeheiveien
20,
4640
Søgne
Leder:
Leni
Irene
Borø,
Telefon: 67 53 71 40 / 99 72 80 96
Toftelandsvegen
2, 46401:Søgne
38Postadr.:
05 02
mobil:
10 4640
99 47Søgne
Varamedlem
Reidun38
Westergren
Levretoppen
1346
Gjettum
Eikeheiveien
Toftelandsvegen
2, 72,
4640
Søgne
Tlf.:
05 [email protected]
05,Tlf.:
mobil:
9005,
10
99 4790 20,
E-post:
Tlf.: 905 45 Toftelandsvegen
078
2,
4640
Søgne
Epost:
[email protected]
Tlf.:
38
05
02
05,
mobil:
90
10 99 47
09 99 65
Tlf.: 905Tlf:
4592
078
[email protected]
Postadr.:
Gamle Leirdalsvei
16, 1081 Oslo
Tlf.: 905 45 078 Epost:
Epost: [email protected]
E-post: [email protected]
Varamedlem 2: Åse Hagen
Telefon: 94Avdeling
88 46 62Østfold:
2: Åse Hagen
Østfold:
Dalveien 28,Varamedlem
4070 Randaberg
Varamedlem 2: Åse Hagen
Leder: Avdeling
Jorunn Arnesen
Avdeling
Østfold:
E-post:
[email protected]
28, 4070 Randaberg
Leder:
Jorunn
Arnesen
Varamedlem
2: Dagmar
Tlf.: 408Nilsen
45Dalveien
915
Postadr.:
Boks
227,
1620
Gressvik
Dalveien
28, 4070 Randaberg
Tlf.: 408 45 915 Leder: Jorunn Arnesen
Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik
Epost:
[email protected]
Th.
Kollersvei
7B,
Tlf.:
69
33
23
20,
mobil:
92
23 17 56
Avdeling
Stavanger,
Sandnes
og
Omegn: Epost:
[email protected]
Tlf.: 408 45 915
Tlf.: 69
33 23 20, mobil:
92 23 17 56
Postadr.: Boks 227,
1620
Gressvik
Epost: Epost:
[email protected]
1637
Gml.Fredrikstad
[email protected]
Leder:
Tone
Høiland
Epost: [email protected] Varamedlem
Tlf.:
69
33
23
20,
mobil:
92
23
17
56
3: Rita Lill3:Storås
Varamedlem
Rita Lill Storås
Tlf: 48 09 99 14
Postadr.:
Pb. 193, 4001 Stavanger
Edderdunvegen
301, 9013Epost:
Tromsø
Edderdunvegen
301,
[email protected]
Tromsø
E-post: [email protected]
Telefon:
90
67 08 39
77 69 75
91 08/992
77 69 91Tlf:
08/992
863 75 863
Varamedlem 3: Rita LillTlf:
Storås
Epost: [email protected]
http://www.facebook.com/kroniskesmerter
Epost: [email protected]
E-post:
[email protected]
http://www.facebook.com/kroniskesmerter
Edderdunvegen 301, 9013 Tromsø
Tlf: 77 69 91 08/992 75 863
28
Epost: [email protected]
Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no
http://www.facebook.com/kroniskesmerter
28
Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no