docProtokoll - Utdanningsforbundet Landsmøtet 2015
download 
Report Transcription
Protokoll - Utdanningsforbundet Landsmøtet 2015
Protokoll Utdanningsforbundets landsmøte 2012 Lillestrøm, 5.–8. november 2012 Innhold Møtetider .................................................................................................................................... 3 Åpningsmøtet ............................................................................................................................. 3 Delegater .................................................................................................................................... 4 Sak 1 Konstituering .................................................................................................................. 10 Sak 1.1 Godkjenning av innkalling og fullmaktane til representantane............................... 10 Vedtak: ............................................................................................................................ 10 Sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar .......................................................... 10 Vedtak: ............................................................................................................................ 10 Sak 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden .................................................................... 11 Vedtak: ............................................................................................................................ 11 Sak 1.4 Godkjenning av møtereglement .............................................................................. 13 Vedtak: ............................................................................................................................ 13 Sak 1.5 Godkjenning av valreglement ................................................................................. 15 Vedtak: ............................................................................................................................ 18 Sak 1.5.1 Val av ein eller to nestleiar(ar) ............................................................................. 21 Vedtak: ............................................................................................................................ 21 Sak 1.6 Val av møtefunksjonærar ........................................................................................ 22 Vedtak .............................................................................................................................. 22 Sak 2 Valg ................................................................................................................................ 24 Sak 2.1 Valg av leder ........................................................................................................... 24 Vedtak: ............................................................................................................................ 24 Sak 2.2 Valg av 1. nestleder ................................................................................................. 24 Vedtak: ............................................................................................................................ 24 Sak 2.2 Valg av 2. nestleder ................................................................................................. 24 Vedtak: ............................................................................................................................ 24 Sak. 2.3. Øvrige sentralstyremedlemmer ............................................................................. 25 Vedtak: ............................................................................................................................ 26 Sak 2.4 Møtende vara til sentralstyret .................................................................................. 26 Vedtak: ............................................................................................................................ 26 Sak 2.4.1. Ikke møtende vara til sentralstyret ...................................................................... 27 Vedtak: ............................................................................................................................ 27 Sak 2.5 Valg av representantskap 2013–2015; 19 medlemmer ........................................... 27 Vedtak: ............................................................................................................................ 27 Sak 2.6 Valg av personlig 1. vararepresentant for perioden 2013–2015 ............................. 28 Vedtak: ............................................................................................................................ 28 Sak 2.7 Valg av personlig 2. vararepresentant for perioden 2013–2015 ............................. 29 Vedtak: ............................................................................................................................ 29 Sak 2.8 Valg av kontrollkomité 2013–2015......................................................................... 29 Vedtak: ............................................................................................................................ 30 Sak 2.12.1 Valg av valgkomité for 2013–2015 .................................................................... 30 Vedtak: ............................................................................................................................ 30 Sak 2.12.2 Valg av varamedlemmer til valgkomiteen ......................................................... 31 Vedtak: ............................................................................................................................ 31 Sak 3 Organisasjonssak ............................................................................................................ 32 Sak 3.1 Kontingentordninger og ressursfordeling................................................................ 32 Vedtak: ............................................................................................................................ 34 Sak 3.2. Organisasjonsutvikling ........................................................................................... 36 Vedtak: ............................................................................................................................ 40 1 Sak 3.3 Vedtektsendringer ................................................................................................... 42 Sak 4 Lærarrolla – samfunnsmandat, ansvaret og vilkåra........................................................ 53 Sak 4.3 Lærerrolla, kunnskap, utvikling og kvalitet ............................................................ 53 Vedtak .............................................................................................................................. 53 4.4 Lærarrolla – styringsstruktur, utdanningsleiing og medråderett .................................... 53 Vedtak: ............................................................................................................................. 55 4.5 Lærarrolla – løn og arbeidsvilkår ................................................................................... 55 Vedtak: ............................................................................................................................ 56 Sak 5 Profesjonsetikk i praksis................................................................................................. 60 Vedtak: ............................................................................................................................ 61 Sak 6 Utdanning for bærekraftig utvikling .............................................................................. 63 Vedtak: ............................................................................................................................ 64 Sak 7 Melding, årsberetning, regnskap .................................................................................... 65 Sak 7.1 Melding ................................................................................................................... 65 Vedtak .............................................................................................................................. 65 Vedtak .............................................................................................................................. 65 Sak 7.2 Årsberetning og regnskap........................................................................................ 65 Vedtak .............................................................................................................................. 65 Uttalelser .................................................................................................................................. 66 Vedtak .............................................................................................................................. 66 Vedtak .............................................................................................................................. 67 Vedtak .............................................................................................................................. 67 Permisjoner............................................................................................................................... 69 Avslutning ................................................................................................................................ 70 2 Møtetider Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: kl. 09.30–21.30 kl. 09.00–23.25 kl. 09.00–22.30 kl. 09.15–17.45 Åpningsmøtet Åpningsmøtet ble holdt på Thon Hotell Arena, Lillestrøm mandag 5. november 2012, kl. 9.30. 1. 2. 3. 4. Musikalsk innslag ved Fargespill fra Bergen Hilsen fra Ole Jacob Flæten, ordfører i Skedsmo Hilsen fra Lene Hammergren Stensli, fylkesleder i Akershus Åpning av landsmøtet av Mimi Bjerkestrand, leder av Utdanningsforbundet Andre hilsener i løpet av landsmøtet Jan Davidsen Eva-Lis Sirén Kristin Halvorsen Anders Rusk Christopher Beckham Stein Grøtting Anders Folkestad Dag Thomas Gisholt Ronnie Smith Solveig Kopperstad Bratseth Axel Fjeldali Sigrun Vågeng 3 Delegater Utdanningsforbundet Østfold Skyvulstad, Terje Børresen, Trond Andre Flom, Kirsten Tone Grini, Halvard Hansen, Reidun Høyning, Christer Lundsvoll, Dagrun Martinsen, Jeanette Ratvik, Bjørg Sørmo, Dag Utdanningsforbundet Akershus Stensli, Lene Hammergren Abrahamsen, Gro Iren Aga, Ingvild Bleie, Erlend Danielsen, Marit Fulland Gabrielsen, Ine-Lill Hjelm Martinsen, Eyvind Ravn, Else Ingeborg Ringnes, Cecilie Stagrum, Anne Margrethe Stenhamar, Halldis Thoresen, Steinar Vigstad, Franciska Waaler, Kent Inge Utdanningsforbundet Oslo Vilno, Terje Andersen, Aina Skjefstad Baumann, Eva Brunvoll, Hanne Dahle, Hanne Fehn Fagerhaug, Therese Thyness Folkvord, Jorunn Garaas, Sissel Holte, Hans Kanestrøm, Ann-Ingjerd Krogh, Marianne Lang, Rune Christian Sund, Stine Utdanningsforbundet Hedmark Fjørtoft, Tore Anderssen, Sissel Andreassen, Oddny Olsen, Jarle Brun Reinemo, Egil Sørhus, Frode Hov, Lise Beathe Hølmo, Tore Utdanningsforbundet Oppland Forberg, Ingebjørg Dijk, Toril Walby van Kvam, Aud Irene Lerberg, Terje Skeie, Eivind Skreprud, Dagfrid Lystad Synstnes, Mogunn Theisen, Rannveig Utdanningsforbundet Buskerud Heien, Anne Lise Søgnen Aagaard, Johannes Aass, Merete Lysebo Holseth, Mette Heieren Hultgren, Grethe Jambak, Thom Mathiassen, Hanne Ustad, Marit Vamnes, Einar Utdanningsforbundet Vestfold Andersen, Petter Borg, Stine Bru, Marie Hovland, Bente Mari J. Mo, Mette Loddengaard Olsen, Rune Rygh, Anne Yun Sørensen, Fred Undseth, Monica Utdanningsforbundet Telemark Johansen, Harald Hustoft, Ole Kleiv, Morten Lia, Berit Lindhagen, Heidi Oterholt, Ida Kaspara 4 Støa, Hege Dordi Stordal Thorsrud, Nora Utdanningsforbundet Aust-Agder Knutsen, Marianne Moen Fodstad, Anne Cathrine Grimsrud, Torkild Hansson, Hanne Jacobsen, Trude Røyneland, Renee Christin Tveit, Bjørn Olav Utdanningsforbundet Sogn-Fjordane Haugsbø, Gunn Marit Aasen, Anne Marit Hessevik, Jarle Hovland, Rune Karlsen, Torill Marie Kufaas Myrstad, Alf Reidar Utdanningsforbundet Vest-Agder Løvdal, Åse Aarøe, Frode Holljen-Thon, Maj-Britt Mykland, Adelheid Oanes, Atle Olsen, Svein Ove Råbu, Tor Anders Tjørnhom, Marianne Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Moe, Borghild Aandahl, Hilde Holmeide Bergset, Anne Marie Brattli, Gerd Botn Rutle, Gunnar Rødal, Kjell Arthur Sandbakk, Sindre Schrøen, Bjørn Thore Selliseth, Anne Grethe Spange, Mette Utdanningsforbundet Rogaland Bøe, Kristian Dybdahl, Geir Gulbrandsen, Bjørn Leiv Haraldsen, Inger Grødem Holum, Pia Karlstrøm Myge, Andreas Olufsen, Anita Russdal-Hamre, Brit-Helen Rønningsen, Margareth Vatne Sæstad, Eva Sirevåg Wathne, Karin Elisabeth Kaald Westlye, Gro Meltzer Ødegård, Rita Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Strickert, Lisbet Amundsson, Agneta Kielland, Pål Heide Henriksen, Brynhild Lieng, Hans Johan Snuruås, John Ola Strøm, Mona Swensen, Just Andreas Uthus, Trond Preben Pettersen Venås, Nina Hågensen Øyum-Jakobsen, Kirsti Utdanningsforbundet Hordaland Torsvik, John G. Bjørnsvik, Kari Løkensgard Blom, Magne Hartveit, Gro Herfindal, Torunn Hofvind, Trond Ingebrigtsen, Grete Myrland Jensen, Nina Beate Karlsen, Tove E Jørgentvedt Knapskog, Anita Olsvold, Bjarne Mohn Opheim, Åse Severud, Jon Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag Wiik, Bjørn Aalberg, Bente Kristiansen, Baard Skoglund Lein, Hilde Lindstrøm, Anders Løvli, Ellen Seem, Inger 5 Utdanningsforbundet Nordland Simonsen, Gerd-Inger Aasegg, Bitte Karina Bærug, Inger Marie Jensvoll, Maja Henriette Knutsen, Terje Mobakken, Arne Eilif Nikolaisen, Heidi Line Nordlund, Steinar Olsen, Frank Helge Solvoll, Rolf Kristian Utdanningsforbundet Troms Nordgård, Thomas Bolle, Nina Eggenheim, Gro Haugen, Jon Arvid Leistad, Ole Ragnar Lorentzen, Ann Mari Milo Rennemo, Morten Richardsen, Anita Sentralstyret Bjerkestrand, Mimi Bakke, Anita Rose Blankholm, Reidun Børresen, Tove Marie Eldegard, Solveig Eriksen, Evy Ann Handal , Steffen Holst, Haldis Margrete Lied, Ragnhild Opstad, Gunnar Rydland, Magne Valås, Hege Elisabeth Ødegaard, Kolbjørg Pedagogstudentene Ellingvåg, Jan Ola Rønning, Bjørnar B. Thu, Linda Sentralstyrets varamedlemmer Bergli, Frank Utdanningsforbundet Finnmark Lium, Kari Didriksen, Tove Henriksen, Sissel Breie Hovland, Eskil Hoholm Jensen, Arnt Holger Mjøen, Bjørnar Kontrollkomiteen Svendsen, Kristia Henden, John Arne Karlsen, May Erna Lautin, Lise Sletten, Kari Valgkomiteen Dammen, Runar Martin Gjerstad, Tone S. Parr, Grethe Hovde Stigum, Ellen Sæter, Rolv Veim, Sjur Inge Styret, pensjonistene Nærby, Eva M. Strømnes, Odd Arne Pettersen, Torgeir 6 Sekretariatet Cathrin Sætre Marianne Frydendal Milena Adam Paal Chr. Carlsen Liss Nordberg Lajla Blom Brit Adam Marianne Aagedal Naomi Aas Girardeau Arnhild B. Larsen Stig K. Brusegaard Nina Hulthin Einar O. Standal Almir Delkic Nina Anstensen Stian Skaar Eli Kristine Korsmo Ole Andreas Pedersen Anne Karin Sæther Vigdis Sandmo Eriksen Turid Pettersen Arne O. Kristensen Tom Chr. Axelsen Lena Jahr Tone Ribbing Else Myhre Line Gjersø Karianne S. Basteson Ottar Næss Aleksander Johnsen Kyle Arumugam Imran Aslam Heli Kananen Jorun Dahl Norgård Bjørg Sundøy Gun Aamodt Trond Harsvik Marianne L. Lewin Henning F. Hansen Geir L. Strøm Aashild Ravnanger Marit Eeg Knut Hovland Rikke Bjurstrøm Laila Folde Ragnhild Midtbø Astrid Bach Kari Tømmerås Lasse Kolstad Torbjørn Ryssevik Karin E. Torp Kari Andersson Kjetil Måseide Per Sververmoen Synnøve Maaø Ingrid Convery Yaw Frimpong Kathrine Blyverket Jens Garbo Roar Grøttvik Turi Pålerud Liv Solberg Synnøve Solheim Einar Lid Berit Eliassen Marianne Brun Erik Løvstad Rasmus Gjestland Tore Morten Viland Lena Stegarud Ryland Rune Fimreite Paal Svendsen Jørgen Jelstad Marianne Ruud Thomas V. Bergerengen Martin Petterson 7 Gjester Anders Folkestad, Unio Arild M. Olsen, Private Barnehagers Landsforbund Arne Johannesen, Politiets Fellesforbund Axel Fjeldavli, Elevorganisasjonen Christopher Beckham, FUG Dag Thomas Gisholt, Utdanningsdirektoratet Elisabeth Dale, Kunnskapsdepartementet Grethe Hovde Parr, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Gunnar Mindestrømmen, Presteforeningen Hege Merete Dahl Sjurseth, bidragsyter – heftet "Profesjon og politikk" Ingjerd Hovdenakk, Unio Jan Davidsen, Fagforbundet Jan Sivert Jøsendal, KS Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet Lars Gunnar Lingås, bidragsyter «Profesjonsetikk i praksis» Ole Jacob Flæten, Skedsmo kommune Per Engebretsen, Unio Per Kristian Sundnes, KS Sigrun Vågeng, KS Simon Malkenes, bidragsyter – heftet "Profesjon og politikk" Stein Grøtting, Skolenes landsforbund Trine Skei Grande, KUF-komiteen Vidar Raugland, Advokatfirma Raugland as Øivind Eriksen, Skatterevisorenes Forening Øyvind Brandt, Norsk Folkehøgskolelag Utenlandske gjester Anders Bondo Christensen, DLF, Danmark Anders Rusk, OAJ/NLS, Finland Birgitte Conradsen, BUPL, Danmark Bo Jansson, Lärarnas Riksförbund, Sverige Dan Johansson, Finlands Svenska Lärarförbund FSL, Finland Dennis Shirley, Lynch School of Education Boston University, USA Dorota Obidniak, ZNP, Polen Dzokoto Nestor, GNAT, Ghana Earl Wiman, National Education Association (NEA), USA Eva-Lis Sirén, EI/Lärarförbundet, Sverige Hans Ole Frostholm, DLF, Danmark José Campos Trujillo, EI/FE.CC.OO, Spania Jörgen Lindholm, Lärarförbundet, Sverige Lars Hallenberg, Lärarnas Riksförbund, Sverige Mick Lyons, NASUWT, England Pedro Gonzalez, FE.CC.OO, Spania Renata Broniarz (følge), Polen Roberto Leao, CNTE, Brasil Ronnie Smith, ETUCE, England Slawomir Broniarz, EI/ZNP, Polen Stephen Henry, National Education Association (NEA), USA 8 Sören Holm, Lärarförbundet, Sverige Thordur A. Hjaltested, Kennarsamband Íslands, Island Vienyo Veni Demanya, GNAT, Ghana 9 Sak 1 Konstituering Leder Mimi Bjerkestrand stod for konstitueringa under sak 1.1 Godkjenning av innkalling og fullmaktane til representantane og sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar. Dokumenter: Utstedte landsmøtedokument Sak 1.1 Godkjenning av innkalling og fullmaktane til representantane Innkallingen ble sendt til delegatane 24. august 2012. Leiaren spurte om landsmøtet hadde merknader til innkallinga. Framlegg: Frå sentralstyret: (sjå vedtak) Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Innkallingen og fullmaktane til representantane vert godkjend. Sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar Framlegg: (sjå vedtak) Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Frå sentralstyret Desse blir valde som dirigentar: • Tom Chr. Axelsen • Vigdis Sandmo Eriksen • Arne Olav Kristensen • Lena Jahr • Turid Pettersen Desse blir valde som protokollunderskrivarar: • Erlend Bleie, Akershus • Toril Walby van Dijk, Oppland • Christer Høyning, Østfold • Maj-Britt Holljen-Thon, Vest-Agder 10 Sak 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden Framlegg: 1. Frå sentralstyret (sjå vedtak) 2. Frå Mildrid Beate Kronborg Økland, Utdanningsforbundet Hordaland Linje 69 Gruppearbeid knytt til sak 4, Lærarrolla, blir kutta til fordel for plenum 3. Frå Kari Lium, Utdanningsforbundet Finnmark (sjå vedtak) Votering: 1. Flertall for utsetting av votering av sak 1.3. til etter lunsj mandag 5.11. 2. Framlegg 3 frå Kari Lium ble vedtatt 3. Prøvevotering, framlegg 2 falt 4. Framlegg 1 frå sentralstyret ble enstemmig vedtatt Vedtak: Landsmøtet godkjenner framlegg til sakliste for landsmøtet 2012 og tar framlegget til dagsorden til orientering. Sakliste: LM-sak 01/12 Konstituering • Godkjenning av innkalling og fullmakter • Val av dirigentar og protokollunderskrivarar • Godkjenning av sakliste og dagsorden • Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene • Godkjenning av valreglement • Val av møtefunksjonærar LM-sak 02/12 Val LM-sak 03/12 Organisasjonssak • 3.1 Kontingent og ressursfordeling • 3.2 Organisasjonsutvikling • 3.3 Vedtektsendringer LM-sak 04/12 Lærarrolla – samfunnsmandatet, ansvaret og vilkåra LM-sak 05/12 Profesjonsetikk i praksis LM-sak 06/12 Utdanning for bærekraftig utvikling 11 LM-sak 07/12 Melding, årsberetning og regnskap • 7.1.1: Melding for perioden 1. august–31. desember 2009 • 7.1.2: Melding for perioden 1. januar 2010–31. juli 2012 • 7.2: Årsberetning og regnskap Måndag 5. november Opning kl. 09.30 kl. 10.30 Leiars tale kl. 11.15 Sak 1 Konstituering kl. 12.30 kl. 13.30 kl. 14.15 kl. 16.15 kl. 16.45 kl. 20.00 kl. 21.00 Lunsj Sak 7 Melding, årsberetning, regnskap Sak 3 Organisasjon Organisasjonsutvikling Pause Sak 5 Profesjonsetikk i praksis Middag Kveldsmøte om det trengst Tysdag 6. november kl. 09.00 kl. 12.00 kl. 12.30 kl. 13.30 kl. 17.00 kl. 19.00 kl. 20.15 International Developments in Education – fagseminar med Dennis Shirley, Petter Aasen og Ingegerd Tallberg Boman Helsingstale – kunnskapsministeren Lunsj Sak 4 Lærarrolla. Innleiing. Parallellsesjonar. Delegasjonsmøte Sak 2 Val Leiar- og nestleiarval. Forhandlingane held fram – sak ikkje fastsett Middag Kveldsmøte. Sak 4 Lærarrolla. Plenumsdebatt Onsdag 7. november kl. 09.00 kl. 09.10 kl. 11.00 kl. 11.45 kl. 12.45 kl. 13.50 kl. 14.20 kl. 15.15 kl. 16.30 kl. 17.00 kl. 17.45 kl. 19.00 kl. 20.00 Kulturelt innslag Sak 3 Organisasjon. Organisasjonsutvikling – vedtak Sak 3 Organisasjon. Kontingent og ressursfordeling Lunsj Utdanningspolitikk på norsk – partipolitisk debatt Sak 3 Organisasjon. Kontingent og ressursfordeling Sak 4 Lærarrolla. Vedtak Sak 2 Val: SST + vara, kontrollkomité, representantskap + vara Pause Sak 2 Fleire val Sak 3 Organisasjon. Vedtektsendringar Møteslutt Middag/Akershus-kveld Torsdag 8. november kl. 09.00 kl. 09.10 kl. 10.00 kl. 11.00 kl. 11.30 kl. 12.30 kl. 13.00 Kulturelt innslag Sak 3 Organisasjon. Kontingent og ressursfordeling – vedtak Sak 2 Val: SST + vara, kontrollkomité, representantskap + vara Pause Sak 3 Organisasjon. Vedtektsendringar – vedtak Sak 2 Val: SST + vara, kontrollkomité, representantskap + vara Lunsj 12 kl. 14.00 kl. 14.15 kl. 15.45 kl. 16.30 kl. 18.00 kl. 20.00 Sak 2 Val. Resultat av val Sak 6 Utdanning for bærekraftig utvikling Utdeling av klima- og miljøprisen Helsingstalar Møteslutt Landsmøtemiddag Oversendes sentralstyret til behandling: Framlegg 3, frå Kari Lium, Utdanningsforbundet Finnmark Lønns- og arbeidsvilkår er den fagforeningssaken som Utdanningsforbundets medlemmer er mest opptatt av. Landsmøtet ber derfor Sentralstyret å ha som mål at dette saksfeltet normalt synliggjøres som egen sak, med eget saksnummer, på kommende landsmøter. Sak 1.4 Godkjenning av møtereglement Framlegg: Frå sentralstyret (sjå vedtak) Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Landsmøtet 2012 godkjenner møtereglementet. Retningslinjene for arbeidet i redaksjonsnemndene blir tatt til orientering. Møtereglement 1. Leiar opnar møtet og leier forhandlingane under godkjenning av innkalling og val av dirigentar. Dirigentane leier dei vidare forhandlingane. 2. Representantar med røysterett er dei valde utsendingane frå fylkeslaga og medlemmer av sentralstyret. Sentralstyret har ikkje røysterett i dei sakene som gjeld meldinga frå sentralstyret og rekneskapen. Desse representantane har tale- og forslagsrett: • Varamedlemmer til sentralstyret. • Éin representant for Sami Ossodat / samisk utval. • Tre representantar frå Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. • To representantar frå det sentrale styret for pensjonistar. • Landsmøtet kan gi andre talerett. 3. Representantane har røysteplikt. Alle representantar med røysterett har plikt til å delta i alle forhandlingane. Representantar som er ute i oppdrag for landsmøtet, blir normalt kalla inn i salen for å vere med og røyste. 4. Representantar som ønskjer ordet, gir skriftleg melding om dette til dirigentane, underskriven med namn, delegatnummer og delegasjon. Saksinnleiarar og sentralstyremedlemmer kan få ordet utanom talarlista for å svare på spørsmål eller gi saksopplysingar. 13 5. Alle representantar som ber om ordet til dagsordenen, forretningsordenen eller til saksopplysing, får ordet straks og har maksimum eitt minutts taletid. 6. Dei som ber om ordet, må tale frå den faste talarstolen i plenumsdebattar. Taletida er normalt avgrensa til tre minutt. Saksinnleiarar kan få utvida taletid. Til kvart innlegg er det høve til tre replikkar, kvar på maksimum eitt minutt. I tillegg har talaren eitt minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikkje høve til replikk til replikk. 7. Dirigentar og representantar kan komme med forslag om ytterlegare avgrensa taletid eller om at det skal setjast strek. Slike forslag blir straks tatt opp til røysting. 8. Når ei redaksjonsnemnd har lagt fram ei innstilling til vedtak, får berre dei ordet som skal setje fram endringsforslag, halde fast på det opphavlege forslaget sitt eller kommentere den framlagde innstillinga frå redaksjonsnemnda. Taletida er avgrensa til eitt minutt. 9. I plenumsdebattar skal forslag setjast fram skriftleg og vere underskrivne med namn, delegatnummer og delegasjon. I tillegg skal forslag leverast elektronisk i det nettverket som er sett opp for møtet. Forslag blir viste på storskjerm og blir normalt ikkje kopierte til møtedeltakarane. I gruppedrøftingane i sak 04/12 skal det ikkje fremjast forslag frå delegatane. Eventuelle forslag med korte grunngivingar kan setjast fram elektronisk etter gruppedrøftingane. Det blir fastsett frist for dette. Forslaga går vidare til redaksjonsnemnda. Landsmøte har tilgang til desse forslaga via landsmøtet sitt intranett. I sak 06/12 må eventuelle forslag med korte grunngivingar fremjast elektronisk. Det blir fastsett frist for dette. Forslaga går vidare til redaksjonsnemnda. Landsmøtet har tilgang til desse forslaga via landsmøtet sitt intranett. 10. Alle forslag skal gjerast kjent før det blir sett strek. Nye forslag kan ikkje fremjast i ei sak etter at strek er sett. Forslag kan då heller ikkje trekkjast 11. Alle forslag blir vedtatt med simpelt fleirtal dersom ikkje vedtektene krev noko anna. Når det er likt røystetal, skal det haldast ny røysting. Dersom det framleis er likt røystetal, blir røysta til leiaren avgjerande, men ikkje ved val. 12. Landsmøtet avgjer voteringsmåten. Når det er mogleg, skjer votering med elektronisk voteringssystem samtidig med handsopprekking. 13. Eventuell søknad om permisjon blir levert dirigentane og blir behandla av landsmøtet. Representantane leverer nummerskiltet sitt når dei forlet møtesalen under forhandlingane. 14. Dersom ein representant melder avbod til landsmøtet før konstitueringa, kan det setjast inn vararepresentant. Det kan ikkje setjast inn vararepresentantar for delegatar som må forlate møtet medan forhandlingane er i gang. 15. Landsmøtet er ope for gjester og media såframt møtet ikkje gjer anna vedtak. Retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene: • Redaksjonsnemndene på LM12 skal ha tre, fem eller sju medlemmer. Talet på medlemmer og kven som skal vere leiar i dei ulike nemndene, blir vedtatt under konstitueringa i sak 1.5. • Sentralstyret skal vere representert i alle redaksjonsnemndene med éin eller to medlemmer. 14 • • • • • Alle redaksjonsnemndene skal ha hjelp av éin eller to sekretærar frå sekretariatet. Desse skal ha godt kjennskap til det aktuelle saksfeltet. Leiar i nemnda kallar inn til første møtet i redaksjonsnemnda i første pause i forhandlingane etter at nemnda har fått oppdraget sitt av landsmøtet. Det blir då sett opp ein møteplan for nemnda. Det blir oppretta ”møterom” på landsmøtet sitt intranett for kvar redaksjonsnemnd for kommunikasjon mellom sekretæren/sekretærane og medlemmene mellom møta. Leiar i nemnda legg forslag frå nemnda fram for landsmøtet. Ved usemje i nemnda skal alle syn presenterast for landsmøtet. Redaksjonsnemndene har fullmakt til å utforme eigne forslag til vedtak. Sak 1.5 Godkjenning av valreglement Framlegg: 1. Frå sentralstyret Valreglementet for landsmøtet 2012 blir godkjent. Generelt om vala Vala gjeld for landsmøteperioden: 1.1.2013–31.12.2015. Alle val med unntak av val i konstitueringssaker skal vere skriftlege. Dirigentane kan likevel, i samråd med landsmøtet, gjennomføre open votering, dersom det er eit samrøystes forslag frå valkomiteen, og det ikkje ligg føre andre forslag. Det kan også nyttast elektronisk votering, der det er formålstenleg. Det kan ikkje røystast på andre enn dei kandidatane som er foreslått. Røystesetlar som inneheld andre namn, blir forkasta. Kandidatar som er foreslåtte, er: 1. Forslag frå valkomiteen (punkt 1–7) eller sentralstyret (punkt 8) 2. Kandidatar som er foreslått frå talarstolen. Blank røystesetel blir rekna som avgitt røyst. Oversyn over val på landsmøtet – kronologisk rekkjefølgje: • dirigentar, protokollunderskrivarar, teljekorps og redaksjonsnemnder • leiar og nestleiar(ar) • medlemmer til sentralstyret • varamedlemmer til sentralstyret • representantskapet • kontrollkomité • valkomité Første kulepunktet over gjeld val i konstitueringssaker og blir ikkje tatt opp her. 15 Gjennomføring av vala på landsmøtet Vala blir gjennomførte i den rekkjefølgja som går fram av nummereringa nedanfor. Landsmøtet skal informerast om kva medlemsgruppe alle kandidatane tilhøyrer, og om eventuell bakgrunn som leiarmedlem. 1. Val av leiar Leiar skal veljast ved særskilt val. Den kandidaten som får meir enn halvparten av røystene, er vald. Om ingen av kandidatane får meir enn halvparten av røystene, skal det haldast omval. Dersom det er fleire enn to kandidatar, går kandidaten med lågast røystetal ut. Nytt val blir halde mellom dei kandidatane som står att. Dette prinsippet blir følgt til berre to kandidatar står att. Ved omval mellom dei to kandidatane, er den vald som har fått flest røyster. Får kandidatane likt røystetal i to valomgangar, vert det trekt lodd mellom kandidatane. 2. Val av nestleiar(ar) Alt.1 Landsmøtet skal velje éin nestleiar etter dei same valreglane som i punkt 1. Alt.2 Landsmøtet skal velje to nestleiarar. Dei skal rangerast som 1. og 2. nestleiar og blir valde separat der 1. nestleiar blir vald først. Dei same valreglane gjeld som i punkt 1. 3. Val av medlemmer til sentralstyret Etter valet av leiar og éin eller to nestleiarar skal det veljast ti eller elleve medlemmer til sentralstyret. Ved val av desse medlemmene skal røystesetelen innehalde namn på ti eller elleve kandidatar eller innehalde markering for at innstillinga frå valkomiteen blir følgd (ev. med retting etter føregåande val). Valet skjer etter vedtatte kvoteringsreglar slik at samansetjinga av det nye sentralstyret medfører at: • Alle medlemsgrupper skal vere representerte i sentralstyret, og minimum éin av kandidatane skal vere leiarmedlem. • Inga medlemsgruppe åleine skal ha meir enn 50 % av medlemmene. • Ut frå samansetjinga av dei som alt er valde (leiar og nestleiar(ar)), blir det informert om kor mange kvinner det minst må vere for å komme ut med rett kvotering (etter kjønn) for resten av sentralstyret. Røystesetlar som ikkje fyller desse krava, blir forkasta. 4. Val av varamedlemmer til sentralstyret Det skal veljast tre fast møtande varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje. Desse skal veljast fritt i særskilt val etter dei same reglane som i punkt 1. Dersom det skal veljast fem andre varamedlemmer, veljast desse i prioritert rekkjefølgje. Dei skal veljast fritt i særskilt val etter dei same reglane som i punkt 1 og 2. 16 5. Val av nitten medlemmer til representantskapet (plenum) Røystesetelen skal innehalde namn på det rette talet på kandidatar eller innehalde markering for at innstillinga frå valkomiteen blir følgd (ev. med retting etter føregåande val). Ut frå samansetjinga (etter medlemsgruppe og kjønn) av dei trettito medlemmene av representantskapet (sentralstyret + fylkesleiarar) som alt er valde, blir det informert om kva samansetjing (etter medlemsgruppe og kjønn) representantskapet har så langt, og kva som skal til for å komme ut med rett kvotering for dei andre medlemmene av representantskapet. Deretter får representantane melding om at alle røystesetlar skal ha denne samansetjinga. Valresultatet må sikre at kvoteringsreglane i § 15 er oppfylte – etter kjønn og slik at inga medlemsgruppe har meir enn 50 % av medlemmene. 6. Val av personlege vararepresentantar til representantskapet For kvar av representantane som er valde under punkt 5, skal det veljast to personlege vararepresentantar i prioritert rekkjefølgje. Dette valet blir delt i to: a) Val av 1. vararepresentant for kvar representant. b) Val av 2. vararepresentant for kvar representant. Kvar av dei to valomgangane skal gjennomførast på same måten som ved val av medlemmer til representantskapet. 7. Kontrollkomité Valkomiteen foreslår fem medlemmer (inkludert leiar og nestleiar i komiteen) og to varamedlemmer til kontrollkomiteen. Alle skal veljast på fritt grunnlag. Leiar og nestleiar i kontrollkomiteen skal veljast særskilt, etter dei same reglane som for val av leiar og nestleiar, jf. punkt 1 og 2. Dei tre andre medlemmene blir valde samla. Kvar røystesetel skal innehalde tre namn, av desse det talet på kvinner som må til for å oppnå minst 50 % kvinnerepresentasjon i kontrollkomiteen. Dei kandidatane som får flest røyster under voteringa, er valde så sant det totalt er valt minimum tre kvinner. Dersom det ikkje er tilfelle, vil det talet på kvinner som kvoteringsreglane tilseier, bli prioritert etter røystetal. Det skal veljast to varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje. Dei skal veljast fritt (utan omsyn til kjønn og medlemsgruppe) i særskilt val etter dei same reglane som ved val av varamedlemmer til sentralstyret, jf. punkt 4. 17 8. Valkomité Sentralstyret foreslår elleve medlemmer og åtte varamedlemmer til valkomité for perioden 1.1.2012–31.12.2015. Samansetjinga skal følgje reglane for kvotering (§ 15 i vedtektene). Det skal vere minst seks kvinner og minst éin medlem frå kvar av medlemsgruppene. Minst éin skal vere leiarmedlem. Ved val av valkomité skal røystesetelen innehalde namn på minst seks kvinner og vere i tråd med dei andre kvoteringsreglane. Eventuelle endringsforslag bør ha som mål å ta vare på den totale balansen i forslaget. Valresultatet må sikra at kvoteringsreglane i § 15 er oppfylte. Varamedlemmene skal veljast i prioritert rekkjefølgje. Valkomiteen vel sjølv leiar og nestleiar på det konstituerande møtet sitt. 2. Frå Gerd-Inger Simonsen, Utdanningsforbundet Nordland Linje 186, 211, 213 Endringsforslag: Nytt kulepunkt: Fem medlemmer av sentralstyret som er kontaktpersonar for medlemsgruppene Nytt kulepunkt: Øvrige medlemmer til sentralstyret Endringsforslag (211): Etter valet av leiar og ein eller to nestleiarar og fem kontaktpersonar for medlemsgruppene, skal fem eller seks medlemmer av sentralstyret velges Endringsforslag (213): Ved val av desse medlemmene skal røystesetelen innehalde namn på fem eller seks kandidatar eller innehalde markering for innstillinga frå valkomiteen blir følgd (ev. med retting etter føregåande val). 3. Frå Just Andreas Swensen, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Linje 213, 214, 215, 230 a) 213: Ved val av desse medlemmene skal røysteseddelen innehalde namn på ti eller elleve kandidatar. Linje 214 og linje 215 strykes. b) 230: Røystesetelen skal innehalde namn på det rette talet kandidatar. Resten av linje 230 strykes og linje 231 strykes. Votering: 1. Framlegg 2 frå Gerd-Inger Simonsen falt med 79 stemmer 2. Framlegg 3 a frå Just Andreas Swensen, ble vedtatt med 108 stemmer 3. Framlegg 3 b frå Just Andreas Swensen falt. 4. Valreglementet ble vedtatt med vedtatt endring Vedtak: Valreglementet for landsmøtet 2012 blir godkjent. Generelt om vala 18 Vala gjeld for landsmøteperioden: 1.1.2013–31.12.2015. Alle val med unntak av val i konstitueringssaker skal vere skriftlege. Dirigentane kan likevel, i samråd med landsmøtet, gjennomføre open votering, dersom det er eit samrøystes forslag frå valkomiteen, og det ikkje ligg føre andre forslag. Det kan også nyttast elektronisk votering, der det er formålstenleg. Det kan ikkje røystast på andre enn dei kandidatane som er foreslått. Røystesetlar som inneheld andre namn, blir forkasta. Kandidatar som er foreslåtte, er: 1. Forslag frå valkomiteen (punkt 1–7) eller sentralstyret (punkt 8) 2. Kandidatar som er foreslått frå talarstolen. Blank røystesetel blir rekna som avgitt røyst. Oversyn over val på landsmøtet – kronologisk rekkjefølgje: • dirigentar, protokollunderskrivarar, teljekorps og redaksjonsnemnder • leiar og nestleiar(ar) • medlemmer til sentralstyret • varamedlemmer til sentralstyret • representantskapet • kontrollkomité • valkomité Første kulepunktet over gjeld val i konstitueringssaker og blir ikkje tatt opp her. Gjennomføring av vala på landsmøtet Vala blir gjennomførte i den rekkjefølgja som går fram av nummereringa nedanfor. Landsmøtet skal informerast om kva medlemsgruppe alle kandidatane tilhøyrer, og om eventuell bakgrunn som leiarmedlem. 1. Val av leiar Leiar skal veljast ved særskilt val. Den kandidaten som får meir enn halvparten av røystene, er vald. Om ingen av kandidatane får meir enn halvparten av røystene, skal det haldast omval. Dersom det er fleire enn to kandidatar, går kandidaten med lågast røystetal ut. Nytt val blir halde mellom dei kandidatane som står att. Dette prinsippet blir følgt til berre to kandidatar står att. Ved omval mellom dei to kandidatane, er den vald som har fått flest røyster. Får kandidatane likt røystetal i to valomgangar, vert det trekt lodd mellom kandidatane 2. Val av nestleiar(ar) Alt.1 Landsmøtet skal velje éin nestleiar etter dei same valreglane som i punkt 1. 19 Alt.2 Landsmøtet skal velje to nestleiarar. Dei skal rangerast som 1. og 2. nestleiar og blir valde separat der 1. nestleiar blir vald først. Dei same valreglane gjeld som i punkt 1. 3. Val av medlemmer til sentralstyret Etter valet av leiar og éin eller to nestleiarar skal det veljast ti eller elleve medlemmer til sentralstyret. Ved val av desse medlemmene skal røystesetelen innehalde namn på ti eller elleve kandidatar. Valet skjer etter vedtatte kvoteringsreglar slik at samansetjinga av det nye sentralstyret medfører at: • Alle medlemsgrupper skal vere representerte i sentralstyret, og minimum éin av kandidatane skal vere leiarmedlem. • Inga medlemsgruppe åleine skal ha meir enn 50 % av medlemmene. • Ut frå samansetjinga av dei som alt er valde (leiar og nestleiar(ar)), blir det informert om kor mange kvinner det minst må vere for å komme ut med rett kvotering (etter kjønn) for resten av sentralstyret. Røystesetlar som ikkje fyller desse krava, blir forkasta. 4. Val av varamedlemmer til sentralstyret Det skal veljast tre fast møtande varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje. Desse skal veljast fritt i særskilt val etter dei same reglane som i punkt 1. Dersom det skal veljast fem andre varamedlemmer, veljast desse i prioritert rekkjefølgje. Dei skal veljast fritt i særskilt val etter dei same reglane som i punkt 1 og 2. 5. Val av nitten medlemmer til representantskapet (plenum) Røystesetelen skal innehalde namn på det rette talet på kandidatar eller innehalde markering for at innstillinga frå valkomiteen blir følgd (ev. med retting etter føregåande val). Ut frå samansetjinga (etter medlemsgruppe og kjønn) av dei trettito medlemmene av representantskapet (sentralstyret + fylkesleiarar) som alt er valde, blir det informert om kva samansetjing (etter medlemsgruppe og kjønn) representantskapet har så langt, og kva som skal til for å komme ut med rett kvotering for dei andre medlemmene av representantskapet. Deretter får representantane melding om at alle røystesetlar skal ha denne samansetjinga. Valresultatet må sikre at kvoteringsreglane i § 15 er oppfylte – etter kjønn og slik at inga medlemsgruppe har meir enn 50 % av medlemmene. 6. Val av personlege vararepresentantar til representantskapet For kvar av representantane som er valde under punkt 5, skal det veljast to personlege vararepresentantar i prioritert rekkjefølgje. Dette valet blir delt i to: a) Val av 1. vararepresentant for kvar representant. b) Val av 2. vararepresentant for kvar representant. 20 Kvar av dei to valomgangane skal gjennomførast på same måten som ved val av medlemmer til representantskapet. 7. Kontrollkomité Valkomiteen foreslår fem medlemmer (inkludert leiar og nestleiar i komiteen) og to varamedlemmer til kontrollkomiteen. Alle skal veljast på fritt grunnlag. Leiar og nestleiar i kontrollkomiteen skal veljast særskilt, etter dei same reglane som for val av leiar og nestleiar, jf. punkt 1 og 2. Dei tre andre medlemmene blir valde samla. Kvar røystesetel skal innehalde tre namn, av desse det talet på kvinner som må til for å oppnå minst 50 % kvinnerepresentasjon i kontrollkomiteen. Dei kandidatane som får flest røyster under voteringa, er valde så sant det totalt er valt minimum tre kvinner. Dersom det ikkje er tilfelle, vil det talet på kvinner som kvoteringsreglane tilseier, bli prioritert etter røystetal. Det skal veljast to varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje. Dei skal veljast fritt (utan omsyn til kjønn og medlemsgruppe) i særskilt val etter dei same reglane som ved val av varamedlemmer til sentralstyret, jf. punkt 4. 8. Valkomité Sentralstyret foreslår elleve medlemmer og åtte varamedlemmer til valkomité for perioden 1.1.2012–31.12.2015. Samansetjinga skal følgje reglane for kvotering (§ 15 i vedtektene). Det skal vere minst seks kvinner og minst éin medlem frå kvar av medlemsgruppene. Minst éin skal vere leiarmedlem. Ved val av valkomité skal røystesetelen innehalde namn på minst seks kvinner og vere i tråd med dei andre kvoteringsreglane. Eventuelle endringsforslag bør ha som mål å ta vare på den totale balansen i forslaget. Valresultatet må sikra at kvoteringsreglane i § 15 er oppfylte. Varamedlemmene skal veljast i prioritert rekkjefølgje. Valkomiteen vel sjølv leiar og nestleiar på det konstituerande møtet sitt. Sak 1.5.1 Val av ein eller to nestleiar(ar) Votering: Framlegget om to nestleiarar ble vedtatt. Vedtak: Landsmøtet velger to nestleiarar. 21 Sak 1.6 Val av møtefunksjonærar Framlegg: Frå sentralstyret (sjå vedtak) Votering: Einstemmig vedtatt Vedtak Val av møtefunksjonærar blir godkjent. Fullmaktskomité: Eva Baumann, Oslo Berit Lia, Telemark Pia Karlstrøm Holum, Rogaland Bjørnar Mjøen, Finnmark Teljekorps: Astrid Bach Redaksjonsnemnder: Sak 3.1 Kontingent og ressursfordeling: Tove Marie Børresen, sentralstyret (leiar) Erlend Bleie, Akershus Morten Kleiv, Telemark Gro Meltzer Westly, Rogaland Nina Beate Jensen, Hordaland Sak 3.2 Organisasjonsutvikling: Reidun Blankholm, sentralstyret (leiar) Stine Sund, Oslo Rannveig Theisen, Oppland Stine Borg, Vestfold Jon Haugen, Troms Sak 3.3 Vedtektsendringer: Hege Valås, sentralstyret (leiar) Reidun Hansen, Østfold Terje Lerberg, Oppland Trude Jacobsen, Aust-Agder Bjørnar Mjøen, Finnmark Sak 4 Lærarrolla – samfunnsmandatet, ansvaret og vilkåra: Kolbjørg Ødegaard, sentralstyret (leiar) Frank Bergli, sentralstyret Ingvild Aga, Akershus Therese Fagerhaug, Oslo 22 Mildrid K. Økland, Hordaland Agneta Amundsson, Sør-Trøndelag Maja H. Jensvoll, Nordland Sak 5 Profesjonsetikk i praksis: Solveig Eldegard, sentralstyret (leiar) Hanne F. Dahle, Oslo Hanne Hansson, Aust-Agder Anita Olufsen, Rogaland Alf Reidar Myrstad, Sogn og Fjordane Sak 6 Utdanning for bærekraftig utvikling: Gunnar Opstad, sentralstyret (leiar) Bjørg Ratvik, Østfold Svein Ove Olsen, Vest-Agder Mette Spange, Møre og Romsdal Andreas B. Lindstrøm, Nord-Trøndelag Sak 7 Melding, årsberetning og regnskap: Magne Rydland, sentralstyret (leiar) Marit Ustad, Buskerud Inger Marie Bærug, Nordland 23 Sak 2 Valg Dokument: a) Utsendte landsmøtedokument b) Kandidatopplysninger Sak 2.1 Valg av leder Framlagte forslag: Fra valgkomiteen (se vedtak) Votering: Ved akklamasjon Vedtak: Ragnhild Lied ble valgt som leder. Sak 2.2 Valg av 1. nestleder 192 stemmeberettigede Framlagte forslag: 1. Fra valgkomiteen (se vedtak) 2. Fra Thomas Nordgård, Utdanningsforbundet Troms Steffen Handal Votering: 1. Terje Skyvulstad, 135 stemmer 2. Steffen Handal, 57 stemmer Vedtak: Terje Skyvulstad ble valgt som 1. nestleder Sak 2.2 Valg av 2. nestleder 1. Fra valgkomiteen (se vedtak) Votering: Ved akklamasjon Vedtak: Steffen Handal ble valgt som 2. nestleder 24 Sak. 2.3. Øvrige sentralstyremedlemmer Framlagte forslag: 1. Fra valgkomiteen G G (L) G G (L) B B (L) V V FAS UH Kolbjørg Ødegaard Tore Fjørtoft Anne Løkse Berthinussen Øyvind Sørreime Hege Valås Nina Beate Jensen Evy Ann Eriksen Gunn Lisbeth Nordstrøm Nils Kristian Sklett Larsen Brit-Helen Russdal-Hamre Møre og Romsdal Hedmark Troms Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Telemark Nord-Trøndelag Vest-Agder Rogaland 2. Fra Hans Johan Lien, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Solveig Eldegard (V) 3. Fra John Torsvik, Utdanningsforbundet Hordaland, Gro Hartveit (FAS) 4. Fra Thomas Nordgård, Utdanningsforbundet Troms Reidun Blankholm (G) 5. Fra Bjarne Mohn Olsvold, Utdanningsforbundet Hordaland Kari Anne Gimse (V) Votering: 193 stemmeberettigede 1 blank 2 forkastede Hege Valås, 189 stemmer Brit-Helen Russdal-Hamre, 189 stemmer Nina Beate Jensen, 186 stemmer Tore Fjørtoft, 178 stemmer Kolbjørg Ødegaard, 176 stemmer Evy Ann Eriksen, 174 stemmer Øyvind Sørreime, 157 stemmer Gro Hartveit, 146 stemmer Reidun Blankholm, 131 stemmer Anne Løkse Berthinussen, 116 stemmer Solveig Eldegard, 110 stemmer Gunn Lisbeth Nordstrøm, 54 stemmer Nils Kristian Sklett Larsen, 46 stemmer Kari-Anne Gimse, 46 stemmer 25 Vedtak: G G (L) G G (L) G B B (L) V FAS UH Kolbjørg Ødegaard Tore Fjørtoft Anne Løkse Berthinussen Øyvind Sørreime Reidun Blankholm Hege Valås Nina Beate Jensen Evy Ann Eriksen Gro Hartveit Brit-Helen Russdal-Hamre Møre og Romsdal Hedmark Troms Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Telemark Hordaland Rogaland Sak 2.4 Møtende vara til sentralstyret Framlagte forslag: 1. Fra valgkomiteen (se vedtak) 2. Fra Bjørn Leiv Gulbrandsen, Utdanningsforbundet Rogaland Inger Grødem Haraldsen (B, L) 2. møtende vara 3. Fra Hans Johan Lieng, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Solveig Eldegard (V) 4. Fra Jarle Hessevik, Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane Connie Hamre (G) Votering: Solveig Eldegard, ved akklamasjon Frank Bergli, 103 stemmer Inger Grødem Haraldsen, 89 stemmer Anita Rose Bakke, 146 stemmer Connie Hamre, 47 stemmer Vedtak: 1. møtende vara 2. møtende vara 3. møtende vara V B (L) V Solveig Eldegard Frank Bergli Anita Rose Bakke Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland 26 Sak 2.4.1. Ikke møtende vara til sentralstyret Framlagte forslag: 1. Fra valgkomiteen: 1. G Connie Hamre 2. V Gunn Lisbeth Nordstrøm 3. B Anders Lindstrøm 4. FAS Nils Kristian Sklett Larsen 5. UH Randi Moxnes Karlsen Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Vest-Agder Sør-Trøndelag 2. Fra Thomas Nordgård, Utdanningsforbundet Troms Bjørn Christian Nilsen (UH) 3. Fra Bjørn Leiv Gulbrandsen, Utdanningsforbundet Rogaland Inger Grødem Haraldsen (B, L), 3. ikke møtende vara Votering: Connie Hamre, ved akklamasjon Gunn Lisbeth Nordstrøm, ved akklamasjon Anders Lindstrøm, 91 stemmer Inger Grødem Haraldsen, 102 stemmer Nils Kristian Sklett Larsen, ved akklamasjon Randi Moxnes Karlsen, 132 stemmer Bjørn Christian Nilsen, 58 stemmer Vedtak: 1. ikke-møtende vara: G 2. ikke-møtende vara: V 3. ikke-møtende vara: B (L) 4. ikke-møtende vara: FAS 5. ikke-møtende vara: UH Connie Hamre Gunn Lisbeth Nordstrøm Inger Grødem Haraldsen Nils Kristian Sklett Larsen Randi Moxnes Karlsen Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Rogaland Vest-Agder Sør-Trøndelag Sak 2.5 Valg av representantskap 2013–2015; 19 medlemmer Framlagte forslag: 1. Fra valgkomiteen (se vedtak) 2. Fra Just Andreas Swensen, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Hans Johan Lieng (V) Votering: Ved akklamasjon Vedtak: 1 2 3 Kent Inge Waaler Hanne Hansson Marit Ustad G G G Akershus Aust-Agder Buskerud 27 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Tove Didriksen Lise Beathe Hov Anita Knapskog Jon Kjartan Bjorøy Terje Knutsen Anders Lindstrøm Terje Lerberg Aina Skjefstad Andersen Karin Elisabeth Kaald Wathne Torill Marie Kufaas Karlsen Hans Johan Lieng Berit Lia Nina Bolle Svein Ove Olsen Stine Borg Reidun Hansen FAS B G UH V B V G B B V G B V G B Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sak 2.6 Valg av personlig 1. vararepresentant for perioden 2013–2015 Framlagte forslag: Fra valgkomiteen (se vedtak) Votering: Ved akklamasjon Vedtak: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Ingvild Aga Anne Cathrine Fodstad Merete Lysebo Aass Bjørnar Mjøen Egil Reinemo Torunn Herfindal Anne Marie Bergset Karen Strandenæs Inger Seem Toril Walby van Dijk Hanne Brunvoll Eva Sirevåg Sæstad Anne Siri Bentsen Olaug Myklebust Morten Kleiv Ole Ragnar Leistad Maj-Britt Holljen-Thon Anne Yun Rygh Bjørg Ratvik B V B (L) V (L) G UH G G G B B G G FAS V G V V V Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold 28 Sak 2.7 Valg av personlig 2. vararepresentant for perioden 2013–2015 Framlagte forslag: Fra valgkomiteen (se vedtak) Votering: Ved akklamasjon Vedtak: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Steinar Thoresen Renee Røyneland Thom Jambak Sissel Breie Henriksen Frode Sørhus Kari L. Bjørnsvik Gerd Botn Brattli Rolf Solvoll Bente Aalberg Aud Irene Kvam Vidar Webjørnsen Pia Karlstrøm Holum Alf Reidar Myrstad Geir Røsvoll Ida Oterholt Morten Rennemo Tor Anders Råbu Cathrine Iversen Kirsten Tone Flom V B V V G V V G G (L) G FAS V V G B G G B G Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sak 2.8 Valg av kontrollkomité 2013–2015 Framlagte forslag: Fra valgkomiteen (se vedtak) Votering: 1. Lars Bleie, ved akklamasjon 2. May Erna Karlsen, ved akklamasjon 3. Kari Sletten, ved akklamasjon 4. Tor Egeberg, ved akklamasjon 5. Astrid Pia Stensaker, ved akklamasjon 6. Johan Søfteland, ved akklamasjon 7. Lisbeth Bakkevig, ved akklamasjon 29 Vedtak: Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Varamedlem Varamedlem Lars Bleie May Erna Karlsen Kari Sletten Tor Egeberg Astrid Pia Stensaker Johan Søfteland Lisbeth Bakkevig Hordaland Vest-Agder Nordland Østfold Troms Telemark Rogaland Sak 2.12.1 Valg av valgkomité for 2013–2015 Framlagte forslag: 1. Fra sentralstyret (se vedtak) 2. Fra Tore Fjørtoft, Utdanningsforbundet Hedmark Tone Stangnes Gjerstad Votering: Åse Løvdal, 187 stemmer Toril Walby van Dijk, 163 stemmer Karin Elisabeth Kaald Wathne, 168 stemmer Gunn Marit Haugsbø, 187 stemmer Ellen Stigum, 190 stemmer Halldis Stenhamar, 189 stemmer Bente Aalberg, 190 stemmer Mildrid Kronborg Økland, 190 stemmer Bjørnar Mjøen, 190 stemmer Maja Henriette Jensvoll, 190 stemmer Vidar Webjørnsen, 190 stemmer Tone Stangnes Gjerstad, 56 stemmer Vedtak: Åse Løvdal Toril Walby van Dijk Karin Elisabeth Kaald Wathne Gunn Marit Haugsbø Ellen Stigum Halldis Stenhamar Bente Aalberg Mildrid Kronborg Økland Bjørnar Mjøen Maja Henriette Jensvoll Vidar Webjørnsen B (L) B (L) B G G G G V V (L) UH FAS Vest-Agder Oppland Rogaland Sogn og Fjordane Østfold Akershus Nord-Trøndelag Hordaland Finnmark Nordland Oslo 30 Sak 2.12.2 Valg av varamedlemmer til valgkomiteen Framlagte forslag: Fra sentralstyret (se vedtak) Votering: Unni Hegstad, ved akklamasjon Rune Bakkejord, ved akklamasjon Ingvild Aga, ved akklamasjon Trude Jacobsen, ved akklamasjon Anne Lise Søgnen Heien, ved akklamasjon Stine Sund, ved akklamasjon Ingvild Mestad, ved akklamasjon Gunnar Opstad, ved akklamasjon Vedtak: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Unni Hegstad Rune Bakkejord Ingvild Aga Trude Jacobsen Anne Lise Søgnen Heien Stine Sund Ingvild Mestad Gunnar Opstad V G B G V B UH FAS Sør-Trøndelag Troms Akershus Aust-Agder Buskerud Oslo Nord-Trøndelag Rogaland 31 Sak 3 Organisasjonssak Dokument: Utsendte landsmøtedokumenter Sak 3.1 Kontingentordninger og ressursfordeling Framlagte forslag: 1. Fra sentralstyret 3.1.1 Kontingentordninger 3.1.1.1 Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer Yrkesaktive medlemmer betaler 1,35 % av brutto lønn. Med brutto lønn menes den lønnsytelsen som overføres til post 111-A i lønns- og trekkoppgaven, og som skriver seg fra arbeid innenfor Utdanningsforbundets innsatsområder. Medlemmer har ett års kontingentfritak første år etter avsluttet grunnutdanning, eller direkte påfølgende heltids videreutdanning. Sentralstyret fastsetter nærmere retningslinjer for praktisering av regelen om fritaksordningen. Minstekontingent (minimumskontingent) for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer settes til kr 85 per måned. For medlemmer ved norske skoler i utlandet gjelder en kontingentsats på kr 170 per måned. Satsen for månedlig maksimalt kontingentbeløp reguleres per 1.1. hvert år, tilsvarende rammen i lønnsoppgjøret i kommunal sektor for forutgående år. Første regulering etter denne bestemmelse gjøres 1. januar 2014. Medlemmer som arbeider utenfor Utdanningsforbundets innsatsområder og som betaler minstekontingent samt medlemmer ved norske skoler i utlandet, kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet til å ivareta arbeidstakerinteressene overfor arbeidsgiver. Medlemmer som ellers betaler minstekontingent er: • medlemmer i ulønnet permisjon • arbeidsledige medlemmer • andre som står uten ordinært arbeid • medlemmer som får sine ytelser utbetalt av NAV. 3.1.1.2 Medlemmer utenfor yrkeslivet Studentmedlemmer har gratis medlemskap. • Studentmedlemmer som arbeider 20 % eller mer i stilling i barnehage eller skole ved siden av studiene, og som velger å betale ordinær kontingent av denne inntekten, har rett til hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. Studentmedlemmer som er medlemmer av annen fagforening i slikt arbeidsforhold, kan velge å opprettholde dette medlemskapet og ikke betale kontingent til 32 Utdanningsforbundet. Disse kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. For fulltids alders- og uførepensjonister (varig uføretrygd) settes satsen til kr 39 per måned i 2013. Satsen indeksreguleres deretter i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp. Indeksering av satsen for 2014 bygger på endringen per 1. mai 2013, og tilsvarende reguleres beløpet for 2015 med den prosentuelle endringen per 1. mai 2014. 3.1.1.3 Fullmakter, målsetting Landsmøtet gir sentralstyret fullmakt til: • å øke kontingenten med en ekstrakontingent for et avgrenset tidsrom, om situasjonen gjør det nødvendig. Sentralstyret bestemmer hvordan merinntekten som følger av et gjennomført økt kontingenttrekk skal fordeles mellom organisasjonsleddene. Landsmøtet gir representantskapet fullmakt til: • å regulere kontingenttrekket med inntil 0,1 prosentenheter av kontingentgrunnlaget § 20 20.1 20.2 20.3 20.4 20.5 KONTINGENT Landsmøtet fastsetter kontingentsatser for landsmøteperioden, jf. § 29.1.4.1. Landsmøtet vedtar prosentvis fordeling av kontingenten til fondsoppbygging og mellom organisasjonsnivåene, jf. § 29.1.4.2. Representantskapet fastsetter kriterier for innbyrdes fordeling av kontingent innenfor organisasjonsnivåene, jf. § 32.1.4. Representantskapet har anledning til å skrive ut ekstrakontingent innenfor rammer fastsatt av landsmøtet, når situasjonen gjør det nødvendig. All kontingent skal kreves inn av organisasjonen sentralt. Forslag til ny § 20 KONTINGENT 20.1 Landsmøtet fastsetter kontingentsatser for landsmøteperioden. Representantskapet kan regulere kontingenttrekket med inntil 0,1 prosentenheter av kontingentgrunnlaget jf. § 29.1.4.1. 20.2 Landsmøtet vedtar prosentvis fordeling av kontingenten til fondsoppbygging og mellom organisasjonsnivåene, jf. § 29.1.4.2. 20.3 Representantskapet fastsetter kriterier for innbyrdes fordeling av kontingent innenfor organisasjonsnivåene, jf. § 32.1.4. 20.4 Sentralstyret har anledning til å skrive ut ekstrakontingent innenfor rammer fastsatt av landsmøtet, når situasjonen gjør det nødvendig. 20.5 All kontingent skal kreves inn av organisasjonen sentralt. 33 3.1.2 Ressursfordeling Av kontingentfordelingsgrunnlaget fordeles det til organisasjonsleddene: Fylkesnivå (med Oslos lokallagsressurs) Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos lokallagsressurs) Sentralplan Fondet 2013–2015 25,7 % 26,4 % 42,5 % 5,4 % Fordelingen mellom fylkes- og lokalplan fanger opp kostnadene ved fylkeslagenes ivaretakelse av medlemmene i fylkeskommunalt område, samt kostnader fylkeslaget har ved administrasjon av regnskap, lønnsinnberetning og revisjon for lokallagene. Dette skal derfor ikke kompenseres på annen måte. 2. Fra Morten Kleiv, Utdanningsforbundet Telemark 3.1.1.1 Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer Linjene 16–18 strykes 3. Fra Ole Hustoft, Utdanningsforbundet Telemark 3.1.2 Ressursfordeling Endring av kontingentfordelingsgrunnlaget: Lokalplan med klubbnivå styrkes med 1% til 27,4 %. Sentralplan reduseres med 1% til 41,5%. 4. Fra John Torsvik, Utdanningsforbundet Hordaland 3.1.2 Ressursfordeling Fylkesnivå 26,2 % Lokalplan 27,0 % Sentralplan 42,8 % Fondet 4,0 % 5. Fra Berit Lia, Utdanningsforbundet Telemark Oversendes sentralstyret (se vedtak) Votering: 1. Forslag 2 fra Morten Kleiv falt 2. Forslag 3 fra Ole Hustoft falt med 7 stemmer 3. Forslag 4 fra John Torsvik ble vedtatt med 139 stemmer 4. Forslag 5 fra Berit Lia oversendes sentralstyret 5. Forslag 1 fra sentralstyret med de vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt Vedtak: 3.1.1 Kontingentordninger 3.1.1.1 Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer Yrkesaktive medlemmer betaler 1,35 % av brutto lønn. Med brutto lønn menes den lønnsytelsen som overføres til post 111-A i lønns- og trekkoppgaven, og som skriver seg fra arbeid innenfor Utdanningsforbundets innsatsområder. 34 Medlemmer har ett års kontingentfritak første år etter avsluttet grunnutdanning, eller direkte påfølgende heltids videreutdanning. Sentralstyret fastsetter nærmere retningslinjer for praktisering av regelen om fritaksordningen. Minstekontingent (minimumskontingent) for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer settes til kr 85 per måned. For medlemmer ved norske skoler i utlandet gjelder en kontingentsats på kr 170 per måned. Satsen for månedlig maksimalt kontingentbeløp reguleres per 1.1. hvert år, tilsvarende rammen i lønnsoppgjøret i kommunal sektor for forutgående år. Første regulering etter denne bestemmelse gjøres 1. januar 2014. Medlemmer som arbeider utenfor Utdanningsforbundets innsatsområder og som betaler minstekontingent samt medlemmer ved norske skoler i utlandet, kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet til å ivareta arbeidstakerinteressene overfor arbeidsgiver. Medlemmer som ellers betaler minstekontingent er: • medlemmer i ulønnet permisjon • arbeidsledige medlemmer • andre som står uten ordinært arbeid • medlemmer som får sine ytelser utbetalt av NAV. 3.1.1.2 Medlemmer utenfor yrkeslivet Studentmedlemmer har gratis medlemskap. • Studentmedlemmer som arbeider 20 % eller mer i stilling i barnehage eller skole ved siden av studiene, og som velger å betale ordinær kontingent av denne inntekten, har rett til hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. Studentmedlemmer som er medlemmer av annen fagforening i slikt arbeidsforhold, kan velge å opprettholde dette medlemskapet og ikke betale kontingent til Utdanningsforbundet. Disse kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. For fulltids alders- og uførepensjonister (varig uføretrygd) settes satsen til kr 39 per måned i 2013. Satsen indeksreguleres deretter i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp. Indeksering av satsen for 2014 bygger på endringen per 1. mai 2013, og tilsvarende reguleres beløpet for 2015 med den prosentuelle endringen per 1. mai 2014. 3.1.1.3 Fullmakter, målsetting Landsmøtet gir sentralstyret fullmakt til: • å øke kontingenten med en ekstrakontingent for et avgrenset tidsrom, om situasjonen gjør det nødvendig. Sentralstyret bestemmer hvordan merinntekten som følger av et gjennomført økt kontingenttrekk skal fordeles mellom organisasjonsleddene. Landsmøtet gir representantskapet fullmakt til: • å regulere kontingenttrekket med inntil 0,1 prosentenheter av kontingentgrunnlaget Ny § 20 KONTINGENT 20.1 Landsmøtet fastsetter kontingentsatser for landsmøteperioden. Representantskapet kan regulere kontingenttrekket med inntil 0,1 prosentenheter av kontingentgrunnlaget jf. § 29.1.4.1. 20.2 Landsmøtet vedtar prosentvis fordeling av kontingenten til fondsoppbygging og mellom organisasjonsnivåene, jf. § 29.1.4.2. 20.3 Representantskapet fastsetter kriterier for innbyrdes fordeling av kontingent innenfor organisasjonsnivåene, jf. § 32.1.4. 35 20.4 20.5 Sentralstyret har anledning til å skrive ut ekstrakontingent innenfor rammer fastsatt av landsmøtet, når situasjonen gjør det nødvendig. All kontingent skal kreves inn av organisasjonen sentralt. 3.1.2 Ressursfordeling Av kontingentfordelingsgrunnlaget fordeles det til organisasjonsleddene: 2013–2015 Fylkesnivå (med Oslos lokallagsressurs) Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos lokallagsressurs) Sentralplan Fondet 26,2 % 27,0 % 42,8 % 4,0 % Fordelingen mellom fylkes- og lokalplan fanger opp kostnadene ved fylkeslagenes ivaretakelse av medlemmene i fylkeskommunalt område, samt kostnader fylkeslaget har ved administrasjon av regnskap, lønnsinnberetning og revisjon for lokallagene. Dette skal derfor ikke kompenseres på annen måte. Oversendes sentralstyret: Forslag fra Berit Lia, Utdanningsforbundet Telemark 3.1.2 Ressursfordeling Linje 15, et tillegg: Større deler av organisasjonens midler flyttes fra sentralt nivå til arbeidsplassnivå. Sak 3.2. Organisasjonsutvikling Framlagte forslag: 1. Fra sentralstyret: 3.2.1: § 23 Strukturforsøk (Se vedtak) 3.2.5: Fireårig landsmøteperiode – gjeldende fra 2015 3.2.5.1: § 28. Landsmøte (se vedtak) 2. Fra redaksjonsnemnda (Forslag fra sentralstyret, Haldis Stenhamar, Utdanningsforbundet Akershus, Morten Rennemo, Utdanningsforbundet Troms, Hanne Brunvoll, Utdanningsforbundet Oslo, Nina Beate Jensen, Utdanningsforbundet Hordaland, Gro Meltzer Westlye, Utdanningsforbundet Rogaland, Hans Holte, Utdanningsforbundet Oslo, Jarle Hessevik, Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, Terje Vilno, Utdanningsforbundet Oslo, Mette Spange, Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, Terje Lerberg, Utdanningsforbundet Oppland, Anne Lise Søgnen Heien, Utdanningsforbundet Buskerud, Stine Sund, Utdanningsforbundet Oslo, Anita Richardsen, Utdanningsforbundet Troms, 36 3.2.2: Det igangsettes et strukturforsøk for perioden 2013–2015 som omfatter følgende områder: 3.2.2.1: Vertikal kommunikasjon; sentral rådsstruktur Kontaktforum barnehage Kontaktforum barnehage ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan i tillegg supplere forumet for å sikre deltakelse av medlemmer med lederbakgrunn fra medlemsgruppen og gi plass til ev. hovedtillitsvalgte på nasjonalt nivå. Kontaktforum grunnskole Kontaktforum grunnskole ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan i tillegg supplere forumet for å sikre deltakelse av medlemmer voksenopplæringsbakgrunn og lederbakgrunn fra medlemsgruppen. Kontaktforum videregående opplæring/fagskole Kontaktforum videregående opplæring /fagskole ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet for å sikre deltakelse fra medlemmer med fagskolebakgrunn, voksenopplæringsbakgrunn og lederbakgrunn fra medlemsgruppen. Kontaktforum for universitet og høgskole Kontaktforum for universitet og høgskole ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag fra dette medlemsområdet. Fylkesstyrer uten medlemmer fra universitet og høgskole deltar med en tillitsvalgt fra området. Der dette ikke er mulig, oppnevner fylkesstyret en representant fra fylkesstyret. Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem ledes av en representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet for å sikre nødvendig faglig bredde og gi plass til hovedtillitsvalgte på nasjonalt nivå. Sentralt lederråd Sentralt lederråd ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant med lederbakgrunn fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet med flere medlemmer for å sikre mangfoldet. 3.2.2.2 Vertikal kommunikasjon; utvikling av ekstranettet Det igangsettes et arbeid med å videreutvikle ekstranettet til å bli et attraktivt nettsted for medlemmer og tillitsvalgte. Nettstedet skal bygges opp som et sted der medlemmer og tillitsvalgte finner og deler intern informasjon og et åpent debattforum for alle medlemmene. Dette vil styrke den vertikale kunnskapen om hva organisasjonen på alle nivåer er opptatt av til en hver tid. Som en del av arbeidet med å gjøre Utdanningsforbundets politikk mer tilgjengelig og tydelig, vurderes muligheten for å utvikle et stikkordbasert politisk oppslagsverk. 37 Vertikal kommunikasjon; kontakt mellom sentral- og lokalplan Kontakten mellom sentral- og lokalplan skal videreutvikles og styrkes i perioden. På den bakgrunn utarbeides en plan som gjensidig forplikter organisasjonsnivåene til å gjennomføre dette. En slik plan skal utvikles i samarbeid mellom nivåene. Landsmøtet støtter intensjonen i følgende forslag, som oversendes til sentralstyret som et innspill til forberedelsene til landsmøtet i 2015: Prosessen i forkant av årsmøter og landsmøter må være slik at flest mulig medlemmer kan sette seg inn i forslagene og delta i debatten. 3.2.2.3: Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte • Organisasjonen på alle nivå skal i perioden 2013–2015 prioritere arbeidet med å etablere ordninger slik at alle medlemmer får en stedlig tillitsvalgt. • Tillitsvalgtordningen for barnehager, små arbeidsplasser og små medlemsområder skal ha spesielt fokus. • Det utvikles et sentralt introduksjonskurs for nye hovedtillitsvalgte. • Det skal legges til rette for etablering av regionale nettverk for avtaletillitsvalgte der det er naturlig. • Det skal arbeides videre med å etablere hovedtillitsvalgte overfor eiere som har virksomheter i flere fylker/kommuner. • Organisasjonen skal i denne perioden undersøke tillitsvalgtrepresentasjonen fra ulike medlemsgrupper på alle nivåer. Der hvor man ser at det er vanskelig å rekruttere tillitsvalgte fra enkelte medlemsgrupper, vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes 3.2.2.4: Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet • Alle lokallag og fylkeslag skal innen 1.1.2013 opprette lederforum og legge til rette for regelmessige møter i disse. • I løpet av landsmøteperioden 2013–2015 nedsettes en prosjektgruppe som får i oppdrag å utrede ledernes posisjon i organisasjonen og legge en strategi for å styrke Utdanningsforbundet som organisasjon for ivaretakelse, politikkutvikling, synlighet og opinionsdannelse for ledere. Prosjektets størrelse, sammensetning og varighet fastsettes av sentralstyret. 3.2.2.5: Medlemmer i voksenopplæringen • Det iverksettes tiltak for tillitsvalgte i voksenopplæringen i tråd med vedtakets pkt. 3.2.2.3 (Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte) • Det gis tilbud om årlig sentralt kurs for tillitsvalgte i voksenopplæringen. • Det opprettes et eget område for voksenopplæring på forbundets nettsider. • Sentralstyret vurderer om et av sentralstyrets medlemmer skal ha et særlig ansvar for voksenopplæringsfeltet. 3.2.3: Sentralstyret gis fullmakt til å utarbeide detaljene i forsøket og gjennomføre en evaluering som gjøres kjent i organisasjonen før landsmøtet i 2015. 3.2.4: Sentralstyret oppnevner en gruppe som skal fungere som styringsgruppe for forsøksarbeidet. 38 3.2.5: Fireårig landsmøteperiode – gjeldende fra 2015 3.2.5.2: Konsekvensene for øvrige vedtekter og årsmøteperiodene for lokallagsnivået de andre nivåene utredes i perioden og fremmes for landsmøtet 2015. Gjeldende vedtekter § 44 ÅRSMØTE 44.5 Ordinært årsmøte innkalles hvert tredje år i mai. Redaksjonsnemndas forslag til endring § 44 ÅRSMØTE 44.5 Ordinært årsmøte innkalles hvert fjerde år i mai. Nytt pkt. 3.2.7 fra Petter Andersen, Utdanningsforbundet Vestfold Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for politisk innflytelse. Representanter for fylkes- og lokallag involveres 3. Forslag fra Svein Ove Olsen, Utdanningsforbundet Vest-Agder Endre teksten til Kontaktforum for universitet og høgskole til følgende: Kontaktforum for universitet og høgskole ledes av representant fra sentralstyret, og består av en representant fra hvert fylkeslag i dette medlemsområdet. Fylkesstyrer uten medlemmer fra universitet og høgskole oppnevner annet fylkesstyremedlem. 4. Forslag fra Torunn Herfindal, Utdanningsforbundet Hordaland 3.2.2.1 Nytt punkt 3.2.2.6. Få på plass en sentralt oppnevnt person som skal arbeide spesielt med saker som berører medlemmer ved universitet og høyskoler 5. Forslag fra Inger Grødem Haraldsen, Utdanningsforbundet Rogaland 3.2.2.2 Landsmøte ber sentralstyret i perioden arbeide for en styrking av lokallagslederens rett til fri etter hovedavtalens bestemmelser. 6. Forslag Harald Johansen, Utdanningsforbundet Telemark 3.2.2.4 Slettes i 517: "lokallag og" Tillegg: Lokallag oppfordres til å legge til rette for møteplasser for ledermedlemmer 7. Forslag Gunnar Rutle, Utdanningsforbundet Møre og Romsdal 3.2.5.2 Etter linje 537, skal det legges inn et nytt punkt: "3.2.6 Sentralstyret starter et arbeid med sikte på at neste landsmøte vedtar et handlingsprogram for Utdanningsforbundet." Votering: 193 stemmeberettigede 1. § 23.2 ble enstemmig vedtatt 2. § 28.7 ble vedtatt med 146 stemmer 3. 3.2.2.1 Forslag 3, fra Svein Ove Olsen ble vedtatt med 125 stemmer 4. 3.2.2.1 Forslag 4, fra Torunn Herfindal falt med 86 stemmer 5. 3.2.2.2 Forslag 5, fra Inger Grødem Haraldsen falt med 81 stemmer 6. 3.2.2.4 Forslag 6, fra Harald Johansen falt med 85 stemmer 39 7. 3.2.5.2 Forslag 7, fra Gunnar Rutle ble vedtatt med 105 stemmer 8. 3.2.5.2 § 44.5. Redaksjonskomiteens forslag ble vedtatt med154 stemmer 9. Redaksjonsnemndas forslag med de vedtatte endringer ble vedtatt med 191 stemmer Vedtak: 3.2.1: § 23 Strukturforsøk 23.2 Representantskapet eller landsmøtet kan, med 2/3 flertall, vedta strukturforsøk på sentralt nivå eller som omfatter flere fylkeslag. Forsøk sentralt, må være avgrenset til resten av landsmøteperioden. Forsøk som gjelder lokallag eller ett eller flere fylkeslag må være avgrenset til resten av årsmøteperioden, eller forlenget til å gjelde ut landsmøteperioden. 3.2.2: Strukturforsøk 3.2.2.1: Vertikal kommunikasjon; sentral rådsstruktur Kontaktforum barnehage Kontaktforum barnehage ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan i tillegg supplere forumet for å sikre deltakelse av medlemmer med lederbakgrunn fra medlemsgruppen og gi plass til ev. hovedtillitsvalgte på nasjonalt nivå. Kontaktforum grunnskole Kontaktforum grunnskole ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan i tillegg supplere forumet for å sikre deltakelse av medlemmer med voksenopplæringsbakgrunn og lederbakgrunn fra medlemsgruppen. Kontaktforum videregående opplæring /fagskole Kontaktforum videregående opplæring /fagskole ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet for å sikre deltakelse fra medlemmer med fagskolebakgrunn, voksenopplæringsbakgrunn og lederbakgrunn fra medlemsgruppen. Kontaktforum for universitet og høgskole Kontaktforum for universitet og høgskole ledes av representant fra sentralstyret, og består av en representant fra hvert fylkeslag i dette medlemsområdet. Fylkesstyrer uten medlemmer fra universitet og høgskole oppnevner annet fylkesstyremedlem. Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem ledes av en representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet for å sikre nødvendig faglig bredde og gi plass til hovedtillitsvalgte på nasjonalt nivå. Sentralt lederråd Sentralt lederråd ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant med lederbakgrunn fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet med flere medlemmer for å sikre mangfoldet. 40 3.2.2.2 Vertikal kommunikasjon; utvikling av ekstranettet Det igangsettes et arbeid med å videreutvikle ekstranettet til å bli et attraktivt nettsted for medlemmer og tillitsvalgte. Nettstedet skal bygges opp som et sted der medlemmer og tillitsvalgte finner og deler intern informasjon og et åpent debattforum for alle medlemmene. Dette vil styrke den vertikale kunnskapen om hva organisasjonen på alle nivåer er opptatt av til en hver tid. Som en del av arbeidet med å gjøre Utdanningsforbundets politikk mer tilgjengelig og tydelig, vurderes muligheten for å utvikle et stikkordbasert politisk oppslagsverk. Vertikal kommunikasjon; kontakt mellom sentral- og lokalplan Kontakten mellom sentral- og lokalplan skal videreutvikles og styrkes i perioden. På den bakgrunn utarbeides en plan som gjensidig forplikter organisasjonsnivåene til å gjennomføre dette. En slik plan skal utvikles i samarbeid mellom nivåene. 3.2.2.3:Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte • Organisasjonen på alle nivå skal i perioden 2013–2015 prioritere arbeidet med å etablere ordninger slik at alle medlemmer får en stedlig tillitsvalgt. • Tillitsvalgtordningen for barnehager, små arbeidsplasser og små medlemsområder skal ha spesielt fokus. • Det utvikles et sentralt introduksjonskurs for nye hovedtillitsvalgte. • Det skal legges til rette for etablering av regionale nettverk for avtaletillitsvalgte der det er naturlig. • Det skal arbeides videre med å etablere hovedtillitsvalgte overfor eiere som har virksomheter i flere fylker/kommuner. • Organisasjonen skal i denne perioden undersøke tillitsvalgtrepresentasjonen fra ulike medlemsgrupper på alle nivåer. Der hvor man ser at det er vanskelig å rekruttere tillitsvalgte fra enkelte medlemsgrupper, vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes. 3.2.2.4: Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet • Alle lokallag og fylkeslag skal innen 1.1.2013 opprette lederforum og legge til rette for regelmessige møter i disse. • I løpet av landsmøteperioden 2013–2015 nedsettes en prosjektgruppe som får i oppdrag å utrede ledernes posisjon i organisasjonen og legge en strategi for å styrke Utdanningsforbundet som organisasjon for ivaretakelse, politikkutvikling, synlighet og opinionsdannelse for ledere. Prosjektets størrelse, sammensetning og varighet fastsettes av sentralstyret. 3.2.2.5: Medlemmer i voksenopplæringen • Det iverksettes tiltak for tillitsvalgte i voksenopplæringen i tråd med vedtakets pkt. 3.2.2.3 (Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte). • Det gis tilbud om årlig sentralt kurs for tillitsvalgte i voksenopplæringen. • Det opprettes et eget område for voksenopplæring på forbundets nettsider. • Sentralstyret vurderer om et av sentralstyrets medlemmer skal ha et særlig ansvar for voksenopplæringsfeltet. 3.2.3: Sentralstyret gis fullmakt til å utarbeide detaljene i forsøket og gjennomføre en evaluering som gjøres kjent i organisasjonen før landsmøtet i 2015. 41 3.2.4: Sentralstyret oppnevner en gruppe som skal fungere som styringsgruppe for forsøksarbeidet. 3.2.5: Fireårig landsmøteperiode – gjeldende fra 2015 3.2.5.1: § 28 Landsmøte 28.7 Ordinært landsmøte blir holdt hvert fjerde år innenfor perioden 20. oktober–20. november. 3.2.5.2: Konsekvensene for øvrige vedtekter og årsmøteperiodene for lokallagsnivået utredes i perioden og fremmes for landsmøtet 2015. § 44 ÅRSMØTE 44.5 Ordinært årsmøte innkalles hvert fjerde år i mai. 3.2.5.3 Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for politisk innflytelse. Representanter for fylkes- og lokallag involveres. 3.2.6 Sentralstyret starter et arbeid med sikte på at neste landsmøte vedtar et handlingsprogram for Utdanningsforbundet. Følgende forslag oversendes sentralstyret: Fra Stine Sund, Utdanningsforbundet Oslo: 3.2.2.2 Vertikal kommunikasjon; utvikling av ekstranett Landsmøtet støtter intensjonen i følgende forslag, som oversendes til sentralstyret som et innspill til forberedelsene til landsmøtet i 2015: Prosessen i forkant av årsmøter og landsmøter må være slik at flest mulig medlemmer kan sette seg inn i forslagene og delta i debatten. Sak 3.3 Vedtektsendringer 1. Forslag fra sentralstyret 3.3.1 Tema 1: Pensjonistenes rettigheter § 28 LANDSMØTE 28.5. Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Oslo og Telemark (se vedtak) 3.3.7 Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret 28.5, 31.4, 33.2, 33.3 Forslag fra sentralstyret (se vedtak) 42 3.3.2 Tema 2: Valgbarhet for studentmedlemmer m.fl. (§§12, 16B) 12.2. Forslag fra sentralstyret (se vedtak) 3.3.3 Tema 3: Kjønnskvotering (§ 15.1) 15.1 Forslag fra Berit Lia, Utdanningsforbundet Telemark Første setning i § 15.1 erstattes med: Det skal være en kvinneandel på minst 40% i alle valgte organisasjonsledd og det skal tilstrebes en andel på 40% menn. 3.3.6 Tema 6: Kontaktfora for øvrig – utvalg (§§ 38.1, 38 A) 38.A Forslag fra Utdanningsforbundet Hedmark Ny 38A 3 Kontaktforum er rådgivende og kan ikke fatte vedtak på vegne av organisasjonen. 3.3.7 Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret 28.5 Forslag fra sentralstyret (se vedtak) 31.4 Forslag fra sentralstyret (se vedtak) 33.2 Forslag fra sentralstyret (se vedtak) 33.3 Forslag fra sentralstyret (se vedtak) § 35 og § 49 (Nye) Forslag fra sentralstyret (se vedtak) 3.3.8 Tema 8: Nominasjoner og kandidater til valg på landsmøtet § 51.6, 45.1.6.6, § 58.1.6, § 59.1.3, § 73.3 Forslag fra sentralstyret (se vedtak) 3.3.9 Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer) § 14 Besluttende organisasjonsledd Forslag fra sentralstyret (se vedtak) 43 § 23 Dispensasjon fra vedtektene Forslag fra sentralstyret (se vedtak) § 38.1 Utvalg, råd og fora Forslag fra Utdanningsforbundet Oslo og Akershus Ny paragraf 38.1.5 Utvalg for likestilling § 41.2 Kontrollkomite Forslag fra Utdanningsforbundet Buskerud Kontrollkomiteen skal påse at sentralstyret og fondsstyret forvalter Utdanningsforbundets midler i samsvar med vedtekter og landsmøtevedtak. Kontrollkomiteen avgir uttalelse til sentralstyrets melding til landsmøtet. Kontrollkomiteen skal hvert år avgi uttalelse til sentralstyrets årsregnskap. På forespørsel skal også fylkesstyrene legge fram melding og regnskap for kontrollkomiteen. Kontrollkomiteen skal fortolke vedtekter. Videre foreslår Buskerud innsatt i Kontrollkomiteens retningslinjer (vedtas av landsmøtet): Om det oppstår ulik fortolkning av vedtektene i organisasjonen, er det Kontrollkomiteens fortolkning som gjelder. Uenighet om vedtektsfortolkninger mellom sentralstyret og underliggende organisasjonsledd kan bringes inn for Kontrollkomiteen av alle parter. 3.3.10 Tema 10: Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) §53 Ledermøter (fylkeslagene) Forslag fra Utdanningsforbundet Vest-Agder Fylkesstyret skal innkalle lokallagslederne til ledermøter. § 57.3 Årsmøte (lokallag) Forslag fra Utdanningsforbundet Østfold Ordinært årsmøte innkalles normalt hvert år innen utgangen av april, unntatt i år med fylkesårsmøter. Da avholdes årsmøtet innen utgangen av mars. Etter årsmøtevedtak kan årsmøtene avholdes hvert 2. år. Lokallaget kan etter årsmøtevedtak søke fylkesstyret om å få avvikle årsmøte hvert 3. år slik at årsmøtene sammenfaller med år for fylkesårsmøter og landsmøter. § 58.4 Årsmøtets oppgave Forslag fra Utdanningsforbundet Hedmark Årsmøtet kan med 2/3 flertall vedta å behandle saker som ikke er satt opp på saklisten. Vedtak i slike saker krever også 2/3 flertall*. *Fotnote: Et mindretall på lokallagets årsmøte, kan når disse utgjør minst 20 % av de stemmeberettigede, få protokollført at vedtak i saken oversendes fylkesstyret for etterprøving. Fylkesstyret kan godkjenne vedtaket, alternativt sende saken tilbake til lokallaget for fornyet behandling på ekstraordinært årsmøte. § 62.8 Lokallagets oppgaver Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland (Lokallaget skal) organisere nettverk for alle arbeidsplasstillitsvalde. 44 § 74.1 Tillitsvalgt og klubbstyre Forslag fra Utdanningsforbundet Østfold Det skal velges tillitsvalgt på alle arbeidsplasser. I tillegg skal det velges varatillitsvalgt i klubber med minst 3 medlemmer. 3.3.12 Tema 12: Merknader til vedtektene Forslag fra sentralstyret (se vedtak) 2. Fra redaksjonsnemnda Tema 1: Pensjonistenes rettigheter § 2 Formål Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oslo, Telemark, Østfold: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjonsog arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. § 3 MEDLEMSKAP Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Nordland, Oslo og Telemark: 3.1.4 (se vedtak, oversendes sentralstyret) § 13 PENSJONISTMEDLEMMER Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Oslo og Telemark: 13.2 (se vedtak, oversendes sentralstyret) Forslag fra Utdanningsforbundet Østfold: 13.2 (se vedtak, oversendes sentralstyret) § 31 REPRESENTANTSKAP Forslag fra Utdanningsforbundet Aust-Agder, Hordaland og Oslo: 31.4 (se vedtak, oversendes sentralstyret) § 33 SENTRALSTYRE Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland og Telemark: 33.3 (se vedtak, oversendes sentralstyret) Forslag fra Utdanningsforbundet Oslo: 33.3 (se vedtak, oversendes sentralstyret) 45 Forslag fra redaksjonsnemnda § 38.5 Utvalg, råd og fora (se vedtak) § 44 ÅRSMØTE (FYLKENE) Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland og Oslo: 44.3 (se vedtak, oversendes sentralstyret) Forslag fra sentralstyret: 44.3 (se vedtak, oversendes sentralstyret) § 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Nordland, Oslo og Telemark: 47.3 (se vedtak, oversendes sentralstyret) Forslag fra Utdanningsforbundet Aust-Agder: 47.3 (se vedtak, oversendes sentralstyret) Forslag fra sentralstyret: 47.3 (se vedtak, oversendes sentralstyret) § 52 Utvalg, råd og fora (fylkeslag) 52.2. (se vedtak) § 66 Utvalg, råd og fora (lokallag) 66.2 (se vedtak) 3.3.13. Fullmaktsvedtak Landsmøtet gir sentralstyret og representantskapet fullmakt til å gjøre de vedtektsendringer som er nødvendig som følge av endringer vedtatt av landsmøtet Votering: 1. Tema 1. § 28.5 Forslag fra Hordaland, Oslo og Telemark ble enstemmig vedtatt 2. Tema 7: § 28.5, § 31.4, § 33.2, § 33.3. Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt 3. Tema 2: § 12.2 Studentmedlemmer. Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt 4. Tema 3: Prøvevotering. § 15.1 Kjønnskvotering. Gjeldende vedtekt ble satt opp mot de innsendte forslag og fikk 92 stemmer 5. Tema 3: Realitetsvotering. § 15.1. Forslag fra Telemark falt med 101 stemmer 6. Tema 4: Prøvevotering, § 16A Gjenvalg av tillitsvalgte. Hedmarks forslag falt med 35 stemmer 7. Tema 4: Prøvevotering, § 16A Gjenvalg av tillitsvalgte. Sentralstyrets forslag ble vedtatt med 116 stemmer og godkjent som vedtatt 46 8. Tema 6: Kontaktfora for øvrig – utvalg (§§ 38.1, 38A) Forslag fra Hedmark falt med 7 stemmer 9. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 28.5. Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt 10. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 31.4. Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt 11. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 33.2. Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt 12. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 33.3. Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt 13. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 35 og § 49. Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt 14. Tema 8: Nominasjoner og kandidater til valg på landsmøtet, § 45.1.6 og 45.1.6.6, § 58.1.6, 59.1.3, § 73.3. Forslagene fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt. 15. Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer) § 14. Forslaget fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt. 16. Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer) § 23. Forslaget fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt. 17. Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer) § 38.1. Forslaget Akershus og Oslo falt med 90 stemmer 18. Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer) § 41.2. Forslaget fra Buskerud falt med 16 stemmer 19. Tema 10. Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) § 53.1. Forslaget fra Vest-Agder falt med 23 stemmer 20. Tema 10. Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) § 57.3. Forslaget fra Østfold falt med 17 stemmer 21. Tema 10. Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) § 58.4. Forslaget fra Hedmark falt med 10 stemmer. 22. Tema 10. Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) § 62.8. Forslaget fra Hordaland falt med 18 stemmer. 23. Tema 10. Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) § 74.1. Forslaget fra Østfold falt med 13 stemmer. 24. Tema 12: Merknader til vedtektene. Forslaget fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt. 25. Tema 1: § 2 Formål. Forslaget fra Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oslo, Telemark og Østfold falt med 88 stemmer. 26. Tema 1: § 3, 13, 31, 33 oversendes sentralstyret. Enstemmig vedtatt. 27. Tema 1: § 38.5. Redaksjonsnemndas forslag ble enstemmig vedtatt 28. Tema 1: § 44, 47 ble enstemmig vedtatt oversendt sentralstyret 29. Tema 1: § 52. 52.2 og § 66, 66.2. Redaksjonsnemndas forslag ble vedtatt med 189 stemmer 30. Tema 6: § 38 og § 66. Redaksjonsnemndas forslag ble enstemmig vedtatt 31. Fullmaktsvedtak ble enstemmig vedtatt 47 Vedtak: 3.3.1. Tema 1: Pensjonistenes rettigheter § 28 LANDSMØTE 28.5: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 29.1.2. § 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.5 Sentralstyret oppnevner et sentralt styre for pensjonistmedlemmer. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer på fylkesnivå. Et sentralstyremedlem oppnevnes som kontakt for det sentrale styret for pensjonistene. § 52 UTVALG, RÅD OG FORA (FYLKESLAG) 52.2 Fylkesstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på lokallagsnivå. Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjonistene i fylket. § 66 UTVALG, RÅD OG FORA (LOKALLAG) 66.2 Lokallagsstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, eventuelt en pensjonistkontakt. Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Dersom det er oppnevnt et pensjoniststyre som nevnt i første punktum, skal et styremedlem i lokallaget oppnevnes som kontakt for dette pensjoniststyret. 3.3.2. Tema 2: Valgbarhet for studentmedlemmer m.fl. (§§ 12, 16B) § 12 STUDENTMEDLEMMER 12.2 Studentmedlemmer i arbeid i utdanningssystemet som betaler kontingent i sitt arbeidsforhold, har fulle rettigheter og plikter som arbeidstakermedlem i ansettelsesforholdet. Sentralstyret vedtar retningslinjer som utdyper denne bestemmelsen. 3.3.7. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 28 LANDSMØTE 28.5 Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 29.1.2. 48 § 31 REPRESENTANTSKAP 31.4: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, leder av studentorganisasjonen og én representant for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare medlemmene av representantskapet, jf. § 31.1. Sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 32.1.2. Sentralstyret kan innby andre som observatører. § 33 SENTRALSTYRE 33.2: Sentralstyret har 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, én eller to nestledere, og øvrige styremedlemmer, alle valgt etter gjeldende kvoteringsregler, jf. § 15. I tillegg velges tre fast møtende varamedlemmer og fem øvrige varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis landsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder. 33.3: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. § 35 OPPRYKK I SENTRALSTYRET (NY) Dersom et medlem av sentralstyret trer ut for seks måneder eller mer, og dette fører til at bestemmelsene i § 15.2 om representasjon fra medlemsgrupper ikke kan overholdes, trer det høyest prioriterte varamedlemmet fra den aktuelle medlemsgruppen inn dersom det er valgt varamedlem(mer) fra denne medlemsgruppen. § 49 OPPRYKK I FYLKESSTYRET (NY) Dersom et medlem av fylkesstyret trer ut for seks måneder eller mer, og dette fører til at en medlemsgruppe mister sin representasjon i fylkesstyret, trer det høyest prioriterte varamedlemmet fra den aktuelle medlemsgruppen inn dersom det er valgt varamedlem(mer) fra denne medlemsgruppen. 3.3.8. Tema 8: Nominasjoner og kandidater til valg på landsmøtet § 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER [FYLKESLAG] 45.1.6 Valg 45.1.6.6 Forslag til kandidater til sentralstyret, representantskapet og sentral valgkomité. § 58 ÅRSMØTETS OPPGAVER [LOKALLAG] 58.1.6 Valg § 59 VALGMØTE 59.1.3 Forslag til kandidater til fylkesstyret og til valgkomiteen i fylkeslaget. 49 § 73 VALGMØTER 73.3 Klubben kan foreslå delegater til fylkesårsmøte og kandidater til lokallagsstyre. 3.3.9. Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer) § 14 BESLUTTENDE ORGANISASJONSLEDD 14.2 [ny] Dersom et styre ikke er i stand til å ivareta sine oppgaver etter vedtektene, kan overordnet organisasjonsledd vedta å løse styremedlemmer og varamedlemmer fra sine verv, og oppnevne nye styremedlemmer og varamedlemmer. Slikt vedtak fattes av lokallagsstyret når det gjelder klubber, fylkesstyret når det gjelder lokallag og sentralstyret når det gjelder fylkeslag. Sentralstyret vedtar retningslinjer som utdyper denne bestemmelsen. § 23 DISPENSASJON FRA VEDTEKTENE Sentralstyret kan, med 2/3 flertall, dispensere fra disse vedtektene når det gjelder forhold på fylkesnivå og under. Representantskapet kan, med 2/3 flertall, dispensere fra disse vedtektene når det gjelder forhold som omfatter sentralt nivå eller mer enn ett fylkeslag. Slik dispensasjon gis for en avgrenset periode. Sentralstyret fastsetter nærmere regler for saksbehandlingen ved slike saker. 3.3.10. Tema 10: Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) 3.3.12. Tema 12: Merknader til vedtektene § 24 VEDTEKTSENDRINGER 24.1 Endring av disse vedtektene kan bare vedtas av et landsmøte. 24.2 Vedtak om endring av vedtektene krever minst 2/3 flertall av det samlede antall landsmøterepresentanter. 24.3 Vedtak om endring av vedtektene har øyeblikkelig virkning, så sant ikke annet framkommer i vedtaket. 24.4 Fotnotene til vedtektene har samme vedtektstatus som formuleringer i selve paragrafene. 3.3.13. Fullmaktsvedtak Landsmøtet gir sentralstyret og representantskapet fullmakt til å gjøre de vedtektsendringer som er nødvendig som følge av endringer vedtatt av landsmøtet. Følgende forslag oversendes sentralstyret: Påfølgende paragrafer oversendes til sentralstyret til behandling i tråd med vedtak i sak 3.2 Organisasjonsutvikling, 3.2.5.3. (Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for en politisk innflytelse. Representanter fra fylkes- og lokallag involveres). 50 § 3 MEDLEMSKAP Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Nordland, Oslo og Telemark: 3.1.4 Pensjonister og trygdede som var medlem da de gikk av som yrkesaktive. § 13 PENSJONISTMEDLEMMER Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Oslo og Telemark: 13.2 I tillegg skal det oppnevnes pensjoniststyrer på sentralt nivå og på fylkesnivå og så vidt mulig opprettes egne styrer for pensjonistmedlemmer på kommunalt eller interkommunalt nivå. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå og kan selv legge frem saker for fellesstyrene. Forslag fra Utdanningsforbundet Østfold: 13.2 I tillegg skal det oppnevnes pensjoniststyrer på sentralt nivå og på fylkesnivå og så vidt mulig på kommunalt nivå. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå. § 31 REPRESENTANTSKAP Forslag fra Utdanningsforbundet Aust-Agder, Hordaland og Oslo: 31.4 Varamedlemmene av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat/ samisk utvalg, leder av Pedagogstudentene og to representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare medlemmene av representantskapet, jf. § 31.1. Sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 32.1.2. Representantene for Sami Ossodat/samisk utvalg, Pedagogstudentene og pensjonistene har stemmerett i saker som angår egen medlemsgruppe. Sentralstyret kan innby andre som observatører. § 33 SENTRALSTYRE Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland og Telemark: 33.3 Varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av Pedagogstudentene og en representant for det sentrale styret for pensjonistene med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. Forslag fra Utdanningsforbundet Oslo: 33.3 Varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av Pedagogstudentene og leder for det sentrale styret for pensjonistene med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er 51 ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. § 44 ÅRSMØTE (FYLKENE) Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland og Oslo: 44.3 Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Pedagogstudentene og to representanter for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i § 45.1.2. Representantene for Pedagogstudentene og pensjonistene har stemmerett i saker som angår egen medlemsgruppe. Forslag fra sentralstyret: 44.3 Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig én representant for studentorganisasjonen og én representant for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i § 45.1.2. § 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Nordland, Oslo og Telemark: 47.3 Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles en representant for Pedagogstudentene og en representant fra fylkeslagets pensjoniststyre med tale- og forslagsrett når det behandles saker som vedrører disse medlemsgruppene. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. Forslag fra Utdanningsforbundet Aust-Agder: 47.3 Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg kan til vanlig innkalles en representant for studentorganisasjonen og en representant for pensjoniststyret med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. Forslag fra sentralstyret: 47.3 Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til vanlig en representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. 52 Sak 4 Lærarrolla – samfunnsmandat, ansvaret og vilkåra Dokumentar: Utsendte landsmøtedokumenter Sak 4.3 Lærarrolla, kunnskap, utvikling og kvalitet Framlegg: 1. Frå redaksjonsnemnda (sjå vedtak) 2. Frå John Torsvik, Utdanningsforbundet Hordaland Landsmøtet legg gjeldande vedtak frå landsmøtet 2009 i sakene «Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet» og «Morgendagens barnehage og skole», til grunn for Utdanningsforbundet sin politikk i neste periode. Punkta under overskrifta «Innsatsområder i landsmøteperioden» vert revidert/supplert med det som følgjer av vedtak fatta på årets landsmøte. 3. Forslag frå Utdanningsforbundet Hordaland og Oslo (sjå vedtak) 4. Frå Marianne Krogh, Utdanningsforbundet Oslo Stryk punktet om sertifisering: kvaliteten i barnehage og skole blir styrket ved at det arbeides for en nasjonal standard for veiledning av alle lærergruppene første arbeidsår etter endt utdanning. Det må være et krav at veiledere skal ha veiledningskompetanse. Samtidig vil Utdanningsforbundet i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og styresmaktene arbeide for økt kvalitet i lærerutdanninga ved styrkede praksisordninger. Votering: 1. Framlegg 2 frå John Torsvik enstemmig vedtatt 2. Framlegg 3 frå Utdanningsforbundet Hordaland og Oslo ble enstemmig vedtatt (frå redaksjonsnemnda.) 3. Framlegg 4 frå Marianne Krogh, Utdanningsforbundet Oslo falt Vedtak Sjå samlevedtak Frå redaksjonsnemnda: 4.4 Lærarrolla – styringsstruktur, utdanningsleiing og medråderett Utdanningsforbundet skal i komande landsmøteperiode arbeide for: • ein offentleg utdanningssektor der nasjonale standardar i lov og styring av økonomiske ressursar til utdanning sikrar likeverdig opplæring på tvers av kommunegrenser. Slike standardar må, i tillegg til å sikre barnehagar og skular forsvarleg kompetanse gjennom krav til grunnbemanning, lærartettleik, pedagognorm og leiingsressurs, også innehalde fysiske rammevilkår og eit godt utbygd fagleg53 • • • • • • administrativt støtteapparat. Det vert arbeidd for at sanksjonar vert brukt som verkemiddel når tilsyn avdekker at den einskilde styresmakt eller arbeidsgjevar ikkje følgjer lov og forskrift. Sanksjonane skal handhevast av frittståande tilsynsstyresmakter. å utvikle strategiar for å møte auka privatisering i utdanningssektoren og gje sterkare signal mot konkurranseutsetting og privatisering av velferdstenester. Barnehageloven skal utformast etter modell av privatskuleloven slik at alle offentlege tilskot kjem barna til gode. Finansieringssystemet for barnehagane i offentleg og privat sektor vert gjennomgått, og det må leggjast til rette for kvalitet, snarare enn innsparing i sektoren. at system for kvalitetsvurdering i barnehage og skule omfattar heile breidda i samfunnsmandatet og støttar opp under profesjonen sitt arbeid. Systema må omfatte både struktur-, prosess- og resultatkvalitet og tilpassast eigenarten i barnehagar og skular. Barn og unge si utvikling og danning kan ikkje synleggjerast i tal. Måling av kvalitet skal ikkje gå på kostnad av dei ressursane som skal prioriterast til sjølve læringsarbeidet. På kommunalt nivå må styringsinformasjon tilpassast skilnader i storleik og kompleksitet barnehagar og skular imellom. Bruk av karakterar som del av vurdering på barnesteget er ikkje til gagn for elevane. Når nasjonale prøver, testar og kartleggingar i skuleverket skal gje naudsynt informasjon for forsking og styring, er det tilstrekkelig med eit representativt utval. Kartlegging i barnehagen skal berre skje dersom pedagogane finn det naudsynt. Byråkratidrivande testing og kartlegging som middel til marknadsrangering av barnehagar, einskildskular eller kommunar er uakseptabelt. å vidareutvikle undervisningsvurdering med utgangspunkt i profesjonen sine eigne faglege og etiske krav til yrkesutøving slik at ho kan medverke til refleksjon og vidareutvikling av yrkesutøvinga hos læraren og medvitet hos elevane om eiga læring. Vurderinga må følgjast opp av leiar og gje rett til rettleiing og etter- og vidareutdanning når det er naudsynt. at krav om utdanning og praksis som lærar for leiarar i skular og barnehagar må igjen takast inn i lovverket. I tillegg må det stillast krav om leiarutdanning. Innhaldet i rektorutdanningane og styrarutdanningane må vektleggje kompetanse i pedagogisk leiing. at finansieringsmodellen for høgare utdanning vert revidert, slik at ein betre sikrar kvalitet i forsking og undervisning gjennom føreseielege tilhøve og rammevilkår for vitskapleg tilsette. at den tillitsvalde som ressursperson vert akseptert gjennom gode rammer som gjer medråderetten reell for å oppfylle målsetjingane i hovudavtalen på alle nivå der avgjerder vert tekne. Kompetansen til dei tillitsvalde skal styrkast i samsvar med nye oppgåver og auka ansvar og slik at dei, i samarbeid med leiarar, kan utvikle kvaliteten i dei oppgåvene som skal løysast. Det må òg vurderast om avtaleverket må endrast for å kunne tilpassast rådande styringsstrukturar og sikre at tillitsvalde på alle nivå har fulle rettar i drøftingar rundt fagleg-pedagogisk utviklingsarbeid. 5. Framlegg frå Grete Myrland Ingebrigtsen, Utdanningsforbundet Hordaland Punkt 3 Linje 581 osv vert endra til at undervisningsvurdering må gjøres i tillit til lærernes profesjonelle rolle og må skje med utgangspunkt i profesjonen sine eigne faglege og etiske krav til yrkesutøving, Føremålet er å medverka til refleksjon og vidareutvikling av den profesjonelle yrkesutsutøvinga. Det er eit leiaransvar å følgje opp vurderinga. 54 Punkt 4 Linje 590 Siste setning strykes Kompleksiteten i leiarrolla.... Punkt 5 nytt punkt linje 590 Avtaleverket må endrast slik at dei tillitsvalde på alle nivå også har fulle rettar i drøftingar rundt fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid. Dei må og ha gjensidig plikt til kompetanseheving i høve til dette. Nytt kulepunkt: å redusere byråkratiseringa slik at ressursane i størst mogleg grad går til kjerneoppgåvenene Nytt punkt Å samle alliansar i ein offensiv mot målstyringsideologien 6. Forslag frå Heidi Lindhagen. Utdanningsforbundet Telemark (sjå vedtak) Votering: 1. Framlegg 5 frå Grete Myrland Ingebrigtsen, Utdanningsforbundet falt 2. Prøvevotering. Framlegg 6 frå Heidi Lindhagen fikk103 stemmer 3. Realitetsvotering. Framlegg 6 frå Heidi Lindhagen ble vedtatt med 130 stemmer Vedtak: Sjå samlevedtak 4.5 Lærarrolla – løn og arbeidsvilkår Frå redaksjonsnemnda (sjå vedtak) 7. Framlegg frå Steinar Nordlund, Utdanningsforbundet Nordland Punkt 3: aktivt å bruke lønsforhandlingar, både sentrale og lokale, for å nå målet om høgare løn. Gjennom sentrale avtalar må det sikrast at lokale forhandlingar går føre seg mellom likeverdige partar og er basert på kriterium som er føreseielege og kan etterprøvast, og som den tilsette kan innrette seg etter. Kriterium for lønsdanning skal understøtte profesjonsrolla og yrkeslang profesjonskvalifisering og medverke til kvalitet i barnehage og skule. Kriteria skal fremje læraren si faglege og profesjonelle utvikling, profesjonelle autonomi og ansvaret for kollektiv måloppnåing. Løns- og stillingssystem må tilpassast behovet for faglege karrierevegar. I stedet for strykningen tilføyes: Skjerpe kampen mot lokale pottforhandlinger i kapittel 4. 8. Framlegg frå Bjørn Olav Tveit, Utdanningsforbundet Hordaland kriterium for lønsdanning skal løfte fram verdien av kjerneoppgåvene, og såleis medverke til kvalitet i opplæringa.Kriteria skal byggje på prinsippa i kompetanselønssystemet og ha legitimitet i vår profesjon. All avlønning skal tilpassast prinsippa i kompetanselønssystemet. 9. Framlegg frå Bjørn Olav Tveit, Utdanningsforbundet Hordaland Det skal utarbeidast ein strategi for å avvikle lokale forhandlingar på KS-området 55 Votering: 1. Framlegg 7 frå Steinar Nordlund, Utdanningsforbundet falt med 87 stemmer 2. Framlegg 8 frå Bjørn Olav Tveit, Utdanningsforbundet Hordaland falt med 77 stemmer 3. Prøvevotering på framlegg frå Gunnar Rutle fekk 58 stemmer 4. Framlegg 9 frå Bjørn Olav Tveit falt med 90 stemmer 5. Voteringsmetoden med å stemme prikkpunkt for prikkpunkt falt med 44 stemmer 6. Heile sak 4 Lærarrolla med vedtatte endringar blei vedteke mot 7 stemmer Vedtak: Landsmøtet legg gjeldande vedtak frå landsmøtet 2009 i sakane «Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet» og «Morgendagens barnehage og skole», til grunn for Utdanningsforbundet si politikk i neste periode. Punkta under overskrifta «Innsatsområder i landsmøteperioden» vert revidert/supplert med det som følgjer av vedtak fatta på årets landsmøte. 4.3 Lærarrolla – kunnskap, utvikling og kvalitet Utdanningsforbundet skal i komande landsmøteperiode arbeide for: • at det med utgangspunkt i kravet vårt om lærarutdanning på mastergradnivå, også vert etablert ei lærardoktorandordning. Det skal leggjast til rette for at lærarar som ønskjer det, kan søkje om å ta doktorgrad samstundes som dei står i læraryrket, og at dei så vert verande i barnehage og skule. Målet med ordninga er at ei sterkare kopling mellom profesjon og forsking skal styrkje kunnskapsgrunnlaget vårt til beste for barn, unge og vaksne sin leik, utvikling og læring. • at organisasjonen definerer og bidreg til at det vert utvikla faglege karrierevegar i barnehage og skule. Karrierevegane skal medverke til å rekruttere og halde på lærarar i utdanningssektoren og til å fremje kvaliteten i utdanninga ved å stimulere til kontinuerleg utvikling av yrkesutøvinga, fagleg fordjuping og spesialisering. Faglege karrierevegar skal utformast slik at dei fremjar samarbeid og erfaringsdeling innanfor og på tvers av barnehagar og skular. Dei må òg utviklast i samarbeid med statlege og kommunale styresmakter og sjåast i samanheng med sentralt avtalte løns- og stillingsstrukturar. • at det som ledd i styrkinga av kvaliteten i barnehage og skule vert etablert ei nasjonal, forpliktande ordning som sikrar ulike lærargrupper ei kontinuerleg profesjonskvalifisering. Ordninga skal utformast med bakgrunn i profesjonen sitt behov for fagleg utvikling og oppdatering og føreset ei tett involvering av medlemmar på alle nivå i organisasjonen. Ordninga må bygge på ei solid lærarutdanning, rett og plikt til rettleiing for nyutdanna lærarar samt rett og plikt til etter- og vidareutdanning. • at det med utgangspunkt i erfarings- og forskingsbasert kunnskap og dei etiske og faglege krava som profesjonen sjølv set, vert initiert eit arbeid med å utvikle felles og overordna kjenneteikn på kvalitet i profesjonen sitt arbeid med leik, læring, utvikling og danning. Kjenneteikna skal, med utgangspunkt i det breie samfunnsmandatet for barnehage og skule, fungere som ein meiningsfull rettesnor i utøvinga av yrket, og som grunnlag for vidare kvalifisering. Dei skal medverke til ei kvalitetssikring av profesjonen sitt eige arbeid og sjåast i samanheng med dei mange og ulike rammefaktorane som saman med solid yrkesutøving mogleggjer likeverdig utdanning av høg kvalitet. 56 4.4 Lærarrolla – styringsstruktur, utdanningsleiing og medråderett Utdanningsforbundet skal i komande landsmøteperiode arbeide for: • ein offentleg utdanningssektor der nasjonale standardar i lov og styring av økonomiske ressursar til utdanning sikrar likeverdig opplæring på tvers av kommunegrenser. Slike standardar må, i tillegg til å sikre barnehagar og skular forsvarleg kompetanse gjennom krav til grunnbemanning, lærartettleik, pedagognorm og leiingsressurs, også innehalde fysiske rammevilkår og eit godt utbygd faglegadministrativt støtteapparat. Det vert arbeidd for at sanksjonar vert brukt som verkemiddel når tilsyn avdekker at den einskilde styresmakt eller arbeidsgjevar ikkje følgjer lov og forskrift. Sanksjonane skal handhevast av frittståande tilsynsstyresmakter. • å utvikle strategiar for å møte auka privatisering i utdanningssektoren og gje sterkare signal mot konkurranseutsetting og privatisering av velferdstenester. Barnehageloven skal utformast etter modell av privatskuleloven slik at alle offentlege tilskot kjem barna til gode. Finansieringssystemet for barnehagane i offentleg og privat sektor vert gjennomgått, og det må leggjast til rette for kvalitet, snarare enn innsparing i sektoren. • at system for kvalitetsvurdering i barnehage og skule omfattar heile breidda i samfunnsmandatet og støttar opp under profesjonen sitt arbeid. Systema må omfatte både struktur-, prosess- og resultatkvalitet og tilpassast eigenarten i barnehagar og skular. Barn og unge si utvikling og danning kan ikkje synleggjerast i tal. Måling av kvalitet skal ikkje gå på kostnad av dei ressursane som skal prioriterast til sjølve læringsarbeidet. På kommunalt nivå må styringsinformasjon tilpassast skilnader i storleik og kompleksitet barnehagar og skular imellom. Bruk av karakterar som del av vurdering på barnesteget er ikkje til gagn for elevane. Når nasjonale prøver, testar og kartleggingar i skuleverket skal gje naudsynt informasjon for forsking og styring, er det tilstrekkelig med eit representativt utval. Kartlegging i barnehagen skal berre skje dersom pedagogane finn det naudsynt. Byråkratidrivande testing og kartlegging som middel til marknadsrangering av barnehagar, einskildskular eller kommunar er uakseptabelt. • å vidareutvikle undervisningsvurdering med utgangspunkt i profesjonen sine eigne faglege og etiske krav til yrkesutøving slik at ho kan medverke til refleksjon og vidareutvikling av yrkesutøvinga hos læraren og medvitet hos elevane om eiga læring. Vurderinga må følgjast opp av leiar og gje rett til rettleiing og etter- og vidareutdanning når det er naudsynt. • at krav om utdanning og praksis som lærar for leiarar i skular og barnehagar må igjen takast inn i lovverket. I tillegg må det stillast krav om leiarutdanning. Innhaldet i rektorutdanningane og styrarutdanningane må vektleggje kompetanse i pedagogisk leiing. • at finansieringsmodellen for høgare utdanning vert revidert, slik at ein betre sikrar kvalitet i forsking og undervisning gjennom føreseielege tilhøve og rammevilkår for vitskapleg tilsette. • at den tillitsvalde som ressursperson vert akseptert gjennom gode rammer som gjer medråderetten reell for å oppfylle målsetjingane i hovudavtalen på alle nivå der avgjerder vert tekne. Kompetansen til dei tillitsvalde skal styrkast i samsvar med nye oppgåver og auka ansvar og slik at dei, i samarbeid med leiarar, kan utvikle kvaliteten i dei oppgåvene som skal løysast. Det må òg vurderast om avtaleverket må endrast for å kunne tilpassast rådande styringsstrukturar og sikre at tillitsvalde på alle nivå har fulle rettar i drøftingar rundt fagleg-pedagogisk utviklingsarbeid. 57 • en betydelig økning i forskriftsfestet og avtalefestet minsteressurs til leiing i barnehage og skole. 4.5 Lærarrolla – løn og arbeidsvilkår Utdanningsforbundet skal i komande landsmøteperiode arbeide for: • at dei økonomiske rammene for tarifforhandlingar i offentleg sektor minst skal vere på tilsvarande nivå som for industrien samla sett (arbeidarar og funksjonærar). Innanfor dei økonomiske rammene skal lønsutviklinga for yrkesgrupper med høgare utdanning i offentleg sektor minst vere på linje med lønsutviklinga for tilsvarande yrkesgrupper i industrien. • at sentral lønsdanning og kollektive avtalar er berebjelken ved fastsetjing av løns- og arbeidsvilkår for lærarprofesjonen. Sentralt avtalt lønsnivå basert på utdanning, kompetanse og ansvar skal sikre god rekruttering av lærarar og leiarar i barnehage og skule, lærarutdannarar og tilsette i fagleg-administrativt støttesystem i heile landet. I tariffoppgjera skal ein til vanleg prioritere prosentvise generelle tillegg og lønsjusteringar for stillingsgrupper. Løns- og stillingssystem må tilpassast behovet for faglege karrierevegar. • aktivt å bruke forhandlingsordningane mellom tariffoppgjera for å nå målet om høgare løn. Gjennom sentrale avtalar må det sikrast at lokale forhandlingar går føre seg mellom likeverdige partar og er basert på kriterium som er føreseielege og kan etterprøvast, og som den tilsette kan innrette seg etter. Det må sentralt klargjerast kva for verkemiddel som kan brukast i den lokale lønsdanninga. Utdanningsforbundet skal motarbeide uønskte lønsskilnader og lønstillegg basert på resultat- og prestasjonsvurdering. Kriterium for lønsdanning skal understøtte profesjonsrolla og yrkeslang profesjonskvalifisering og medverke til kvalitet i barnehage og skule. Målet skal vere å fremje læraren si faglege og profesjonelle utvikling, profesjonell autonomi og lærarkollegiet sitt felles ansvar for det heilskapelege samfunnsoppdraget. • sentrale arbeidstidsavtalar for lærarprofesjonen i heile utdanningssystemet. Avtalane må sikre eit profesjonelt handlingsrom, vern mot for høg arbeidsbyrde og setje lærarar og leiarar i stand til å ivareta samfunnsoppdraget og dei profesjonsetiske forpliktingane. Lærarar må få auka innverknad på organiseringa av arbeidet og kva arbeidstida skal brukast til, gjennom sentrale avtalar som sikrar tid til blant anna individuelt for- og etterarbeid, samarbeid, fagleg ajourføring og kompetanseutvikling. Arbeidstidsavtalane må byggje på at den einskilde arbeidsplass er sikra ressursar gjennom forskrift og lovverk som står i forhold til talet på barn og elevar og deira lovfesta krav til opplæring. Vitskapleg tilsette må ha sentral arbeidstidsavtale som sikrar tid til forsking og undervisning. • at lov- og avtaleverk som direkte og indirekte regulerer løns- og arbeidsvilkår for lærarprofesjonen, vert sett i samanheng. Det er derfor behov for eit tillitsskapande, forpliktande og systematisk samarbeid mellom staten, arbeidsgjevarane og arbeidstakarorganisasjonane ved utvikling, fastsetjing og praktisering av avtalar om arbeidstid, kompetanseutvikling, rettleiing av nyutdanna, stillingssystem, karrierevegar og løn for lærarprofesjonen. • Rekruttering av gode lærarutdannarar og høgt kvalifisert personale i det faglegadministrative støttesystemet føreset løn som minst svarar til lønsnivået for andre tilsette med tilsvarande utdanning, kompetanse og ansvar i offentleg sektor. 58 Følgende forslag oversendes sentralstyret: Forslag frå Ole Hustoft, Utdanningsforbundet Telemark at all undervisning foregår med pedagoger. I dette arbeidet må målet være å få ned antallet ufaglærte som driver undervisning, herunder spesialundervisning, og få på plass eit lovverk som som slår fast at ufaglærte bare kan brukes til tilsyn når det er umulig å få tak i faglærte vikarer. Lærere skal ikkje drive veiledningstjeneste overfor ufaglærte. 59 Sak 5 Profesjonsetikk i praksis Dokumenter: Utsendte landsmøtedokumenter Framlagte forslag: 1. Fra redaksjonsnemnda Alt A Et profesjonsetisk råd etableres. Medlemmene i rådet skal ha profesjonsetisk kompetanse og bestå av lærerutdannere, lærere og moralfilosofer. Mandat og sammensetning utredes og legges fram for representantskapet. Alt B Mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd utredes i inneværende landsmøteperiode, og behandles på landsmøte i 2015. Utdanningsforbundet har vedtatt lærerprofesjonens etiske plattform. Utdanningsforbundet vil i neste landsmøteperiode ta ansvar for å forvalte og videreutvikle profesjonsetikken sammen med de andre lærerorganisasjonene. Utdanningsforbundet skal være en pådriver for at lærerprofesjonens etiske plattform blir tatt i bruk på arbeidsplassene og i lærerutdanningene. Det avklares hvordan organisasjonen skal bistå medlemmer i etiske dilemmaer de møter i sitt arbeid i barnehage og skole. Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013–2015 som behandles i representantskapet. Utdanningsforbundet skal understøtte og videreutvikle profesjonens etikk-kompetanse blant annet gjennom implementeringen av lærerprofesjonens etiske plattform. Dette skal gjennomføres ved at: • alle nivåer i organisasjonen bidrar • profesjonsetikken inngår i tillitsvalgtsopplæringen • Utdanningsforbundet samhandler med andre lærerorganisasjoner, Pedagogstudentene, lærerutdanningene, myndigheter og arbeidsgiver om implementeringen av lærerprofesjonens etiske plattform. • lærerprofesjonens etiske plattform revideres i samarbeid med andre lærerorganisasjoner Utdanningsforbundet vil evaluere tiltakene som gjennomføres i landsmøteperioden. 2. Fra Marit Fulland Danielsen, Utdanningsforbundet Akershus Linje 236–238 Rådet må bestå av medlemmer med god profesjonsetisk kompetanse. Flertallet må komme fra profesjonen. Rådet kan uttale seg fritt, prinsipielt og med faglig tyngde. 3. Fra Bjørn Olav Tveit, Utdanningsforbundet Hordaland Linje 12 styrke profesjonens etikk- og varslingskompetanse og definisjonsmakt i spørsmål knyttet til forsvarlighet 60 Votering: 1. Prøvevotering. Redaksjonsnemndas forslag alternativ A fikk 97 stemmer og alternativ B fikk 95 stemmer. 2. Realitetsvotering. Alternativ B ble vedtatt med 100 stemmer 3. Forslag 2 fra Marit Fulland Danielsen falt med 54 stemmer 4. Forlag 3 fra Bjørn Olav Tveit falt med 67 stemmer 5. Redaksjonsnemndas forslag med alternativ B ble vedtatt med 191 stemmer Vedtak: Utdanningsforbundet har vedtatt lærerprofesjonens etiske plattform. Utdanningsforbundet vil i neste landsmøteperiode ta ansvar for å forvalte og videreutvikle profesjonsetikken sammen med de andre lærerorganisasjonene. Utdanningsforbundet skal være en pådriver for at lærerprofesjonens etiske plattform blir tatt i bruk på arbeidsplassene og i lærerutdanningene. Det avklares hvordan organisasjonen skal bistå medlemmer i etiske dilemmaer de møter i sitt arbeid i barnehage og skole. Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013–2015 som behandles i representantskapet. Utdanningsforbundet skal understøtte og videreutvikle profesjonens etikkkompetanse blant annet gjennom implementeringen av lærerprofesjonens etiske plattform. Dette skal gjennomføres ved at: • • • • • alle nivåer i organisasjonen bidrar profesjonsetikken inngår i tillitsvalgtsopplæringen mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd utredes i inneværende landsmøteperiode, og behandles på landsmøte i 2015. Utdanningsforbundet samhandler med andre lærerorganisasjoner, Pedagogstudentene, lærerutdanningene, myndigheter og arbeidsgiver om implementeringen av lærerprofesjonens etiske plattform. lærerprofesjonens etiske plattform revideres i samarbeid med andre lærerorganisasjoner Utdanningsforbundet vil evaluere tiltakene som gjennomføres i landsmøteperioden. Oversendes sentralstyret: Forslag til innspill fra landsmøtet til strategisk plan Utdanningsforbundet skal arbeide for å • • • • • • videreutvikle yrkesetikken i lærerutdanningen slik at den fremstår som en tydelig del av førskolelærer og grunnskolelærerutdanningen støtte opp om en forsvarlig praksis i barnehage, skole og lærebedrift videreutvikle kompetanse og bevissthet knyttet til barn og elevers rettigheter videreutvikle kompetanse og bevissthet knyttet til varslings- og avvikshåndtering arbeide for at det ukentlig avsettes tid til å ta opp et profesjonsetisk dilemma på alle arbeidsplasser. Det kan skoleres egne etikkansvarlige i fylkeslag og lokallag for å støtte og drive fram etikkarbeidet både regionalt og lokalt. 61 • • • Det kan skoleres egne etikkansvarlige i fylkeslag og lokallag for å støtte og drive fram etikkarbeidet både regionalt og lokalt. Det er også en mulighet for på sikt å gjøre forsøk der en oppretter kommunale etiske komiteer som kan gå inn i vanskelige saker i kommunenes utdanningsinstitusjoner. Slike komiteer vil ha Lærerprofesjonens etiske plattform som utgangspunkt og grunnlag for sitt arbeidet. styrke profesjonens etikk- og varslingskompetanse og definisjonsmakt i spørsmål knyttet til forsvarlighet på arbeidsplassene, spesielt med tanke på å styrke lærernes kompetanse til å identifisere og håndtere etiske dilemma knyttet til kritikkverdige rammeforhold Forslag til innspill til mulig mandat og sammensetning av profesjonsetisk råd. • • • • • Rådet må bestå av medlemmer med god profesjonsetisk kompetanse. Flertallet må komme fra profesjonen. Rådet kan utale seg fritt, prinsipielt og med faglig tyngde. Rådet skal opprette samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonene Stryk: "Foruten å uttale seg prinsipielt i dagsaktuelle saker bør rådet også sette agenda" Rådet må være autonomt. Det bør ha en så fri stilling som mulig og ikke styres av Utdanningsforbundets politiske virksomhet, selv om vi påtar oss ansvaret for å opprette rådet og drive det økonomisk i samarbeid med de andre aktørene innen utdanningssektoren. Rådet bør være relativt lite (5–6 medlemmer), med god profesjonsetisk kompetanse. Det er naturlig å se for seg lærere, lærerutdannere og moralfilosofer som kan uttale seg fritt, prinsipielt og med faglig tyngde. 62 Sak 6 Utdanning for bærekraftig utvikling Dokumenter: Utsendte landsmøtedokumenter Framlagte forslag: 1. Fra redaksjonsnemnda: (se vedtak) 2. Fra Rune Olsen, Utdanningsforbundet Vestfold neste landsmøteperiode vil Utdanningsforbundet særlig legge vekt på arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i utdanningsløpet. Vi vil i dette arbeidet følge opp våre forpliktelser og formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. Vi vil bistå tillitsvalgte i deres arbeid og sikre at de har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne bringe temaet opp i møte med arbeidsgivere og medlemmer. Myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og skoleeiere må legge forholdene til rette, blant annet gjennom styringsdokumenter, arbeidstidsordninger, grunn-, etter- og videreutdanning og tilstrekkelige ressurser, slik at medlemmer kan bidra til å realisere målene om utdanning for bærekraftig utvikling. 3. Forslag fra Ine-Lill Hjelm Gabrielsen, Utdanningsforbundet Akershus a) Utdanningsforbundet viderefører sitt engasjement i klima og miljøspørsmål. Sammen med andre aktører vil vi ta ansvar for å arbeide for et grønnere samfunn. Vi vil bidra både som yrkesutøvere og ansvarlig samfunnsaktør. Vi vil stille krav til myndigheter, skole- og barnehageeiere og egen organisasjon om å sikre kunnskap og vilkår som gjør det mulig å realisere forpliktelsene. I neste landsmøteperiode vil Utdanningsforbundet særlig legge vekt på arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i utdanningsløpet. Vi vil i dette arbeidet følge opp våre forpliktelser og formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. Vi vil bistå tillitsvalgte i deres arbeid og sikre at de har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne bringe temaet opp i møte med arbeidsgivere og medlemmer. b) Utdanning for bærekraftig utvikling skal være tema for tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og skoleeiere må legge forholdene til rette, blant annet gjennom styringsdokumenter, arbeidstidsordninger, grunn-, etter- og videreutdanning og tilstrekkelige ressurser, slik at medlemmer kan bidra til å realisere målene om utdanning for bærekraftig utvikling. c) Alle fylkeslag skal bli miljøfyrtårn i kommende landsmøteperiode. Votering: 1. Forslag 2 fra Rune Olsen falt med 59 stemmer 2. Forslag 3 a) fra Ine-Lill Hjelm Gabrielsen falt med 58 stemmer 3. Forslag 3 b) fra Ine-Lill Hjelm Gabrielsen falt med 26stemmer 4. Forslag 3 c) fra Ine-Lill Hjelm Gabrielsen falt med 18 stemmer 5. Redaksjonsnemnda forslag ble vedtatt mot 1 stemme 63 Vedtak: Utdanningsforbundet viderefører sitt engasjement i klima og miljøspørsmål. Sammen med andre aktører vil vi ta ansvar for å arbeide for et grønnere samfunn. Vi vil bidra både som yrkesutøvere og ansvarlig samfunnsaktør. Vi vil stille krav til myndigheter, skole- og barnehageeiere om å sikre kunnskap og vilkår som gjør det mulig å realisere forpliktelsene. I neste landsmøteperiode vil Utdanningsforbundet særlig legge vekt på arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i utdanningsløpet. Vi vil i dette arbeidet følge opp våre forpliktelser og formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. Vi vil bistå tillitsvalgte i deres arbeid og sikre at de har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne bringe temaet opp i møte med arbeidsgivere og medlemmer. Myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og skoleeiere må legge forholdene til rette, blant annet gjennom styringsdokumenter, arbeidstidsordninger, grunn-, etter- og videreutdanning og tilstrekkelige ressurser, slik at medlemmer kan bidra til å realisere målene om utdanning for bærekraftig utvikling. 64 Sak 7 Melding, årsberetning, regnskap Dokument: Utsendte landsmøtedokumenter Sak 7.1 Melding 7.1.1 Melding for perioden 1. august−31.september 2009 Framlagte forslag: Fra sentralstyret: (se vedtak) Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak Landsmøtet tar sentralstyrets melding for perioden 1. august−31. desember 2009 til etterretning. 7.1.2 Melding for perioden 1. januar 2010−31. juli 2012 Framlagte forslag: Fra sentralstyret: (se vedtak) Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak Landsmøtet tar sentralstyrets melding for perioden 1. januar 2010–31. juli 2012 til etterretning. Sak 7.2 Årsberetning og regnskap Framlagte forslag: Fra sentralstyret: (se vedtak) Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak Landsmøtet tar til etterretning årsberetning og årsregnskap for Utdanningsforbundet med tilhørende virksomhetsområder for 2009, 2010 og 2011. 65 Uttalelser Framlagte forslag: 1. Forslag til uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslo: (se vedtak) Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak Utdanningsforbundet kan ikke godta at EØS-avtalen svekker arbeidstakeres faglige rettigheter • Utdanningsforbundet kan ikke akseptere at EØS-avtalen griper inn mot norske tariffavtaler. • Utdanningsforbundet kan ikke akseptere at EØS-avtalen svekker våre faglige rettigheter eller den norske arbeidsmiljølovgivning. • Utdanningsforbundet kan ikke akseptere at EØS-avtalen har bestemmelser som har fortrinnsrett framfor ILO-konvensjoner som Norge har ratifisert. • Utdanningsforbundet kan ikke akseptere at nye direktiv og EU-vedtak undergraver norsk lov- og avtaleverk eller begrenser muligheten til nasjonal lovgiving i arbeidslivet. På arbeidslivets område har det de siste årene blitt tydelig at EØS-avtalen har langt større konsekvenser enn hva partene i arbeidslivet og myndighetene ga uttrykk for da avtalen ble iverksatt i 1994. Hvilke konsekvenser avtalen kunne få for arbeidslivets spilleregler var et viktig tema i debatten i forkant av avtaleinngåelsen. EØS-avtalens forsvarere gikk høyt på banen og ga garantier om at avtalen ikke skulle svekke grunnleggende faglige rettigheter. Avtalen skulle ikke være til ulempe for fagbevegelsen. På arbeidslivets område skulle fortsatt norsk lovgivning og forhandlinger mellom partene være avgjørende for avtaler og ordninger som ble etablert. I 2012 er virkelighetsbildet endret. Etter 2007 har det kommet fire EU-dommer som har snudd rettstilstanden til ulempe for fagbevegelsen i EU/EØS. EØS-avtalen bygger på EUtraktatens fire friheter; fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital samt den frie etableringsretten. I EU-dommene ser det ut til at EU-domstolen har valgt å sette EUs fire friheter over organisasjonsfriheten og retten til kollektive aksjoner. Derfor ble svensk fagbevegelse bøtelagt for å bruke et lovlig middel som blokade for å oppnå tariffavtale med et utenlandsk firma(Laval-dommen). Derfor fikk en tysk delstat i 2008 en EU-dom mot seg fordi delstaten krevde at offentlige byggeoppdrag bare kunne tildeles selskaper som betalte lønninger i samsvar med lokale tariffavtaler(Rüffert-dommen). Kravet delstaten stilte er for øvrig i samsvar med ILO-konvensjon 94 – en konvensjon bl.a. Norge har ratifisert. Bestemmelsene fra ILO-94 er i Norge tatt inn i en egen forskrift som regjeringen vedtok i 2008. Illustrerende for endret rettstilstand på arbeidslivsområdet er det at overvåkningsorganet i EØS, ESA, nå har engasjert seg for å endre den norske forskriften fra 2008. Det er viktig at regjeringen gjør det den kan for å utnytte handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å motvirke svekking av faglige rettigheter. 66 Det er helt uakseptabelt at ordninger som partene i arbeidslivet har forhandlet seg fram til eller lovgivende myndighet i de enkelte land har bestemt, blir endret av en domstol hvor tilpasningen til EUs fire friheter er avgjørende. Svekkingen av faglige rettigheter kommer også på et tidspunkt hvor europeisk fagbevegelse er under hardt press gjennom utstrakt kuttpolitikk. Å svekke faglige rettigheter i en situasjon hvor arbeidsløsheten er stor i Europa, hvor nedskjæringer og sosial dumping er utbredt får alvorlige virkninger med redusert velferd og økt fattigdom som resultat. I en slik situasjon er det viktig at Norge kan vise at vi opprettholder de ordningene lovgivende myndigheter har bestemt og arbeidslivets parter har framforhandlet – at disse bestemmelsene ikke settes til side av EUs markedsfriheter. Uttalelsen sendes Regjeringen, Stortinget, arbeidsgiversammenslutninger og Unio 1. Fra sentralstyret (se vedtak) Votering Enstemmig vedtatt Vedtak Landsmøtet i Utdanningsforbundet vil uttrykke sin helhjertede støtte til de ni streikende tannhelsesekretærene ved Colosseumklinikken i Trondheim. De ni, som er medlemmer av YS-forbundet Parat, streiker for å opprette tariffavtale. Bedriften har avvist kravet. Deres begrunnelse er at innføring av Avtalefestet pensjon blir for dyrt. At bedriften Colosseumklinikken motsetter seg AFP som en del av tariffavtalen, er helt uakseptabelt. Også medlemmer av Unio har måttet streike for å oppnå tariffavtale med AFP. Kampen er avgjørende viktig fordi dere streiker for en grunnleggende faglig rettighet. Landsmøtet gir derfor de streikende tannhelsesekretærene vår fulle støtte og oppfordrer alle våre medlemmer til ikke å bruke Colosseumklinikken så lenge kravet ikke er innfridd. 2. Fra sentralstyret (se vedtak) Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak Utdanningsforbundet krever respekt for faglige rettigheter og menneskerettigheter Uttalelse fra Utdanningsforbundets landsmøte 5.–8. november 2012 Utdanningsforbundets landsmøte fordømmer arrestasjonen av Mahdi Abu Dheeb og Jalila al Salman, leder og nestleder i lærerfagforeningen BTA i Bahrain. De ble fengslet da de deltok i demonstrasjonene som fant sted i arabiske land våren 2011. De er gjentatte ganger blitt fengslet på nytt etter løslatelse ved kausjon. I fengslingstiden er de blitt utsatt for tortur og nektet medisinsk hjelp. Den 21.oktober i år ble Mahdi Abu Dheeb dømt til fem år og Jalila al Salman til et halvt år i fengsel, beskyldt for å ha oppfordret til streik og for oppvigleri mot myndighetene. Det foreligger ingen bevis for at de har oppfordret til eller har brukt vold. 67 I Tyrkia har prosessene mot tillitsvalgte og aktivister i lærerfagforeningen EGITIM-SEN pågått i flere år. De får tunge fengselsstraffer og utsettes for psykiske og fysiske krenkelser. Fagforeningsaktivister har fått reiseforbud, er blitt nektet arbeid i offentlig sektor og har fått lønnskutt. Tillitsvalgte er blitt nektet å delta i nasjonale og internasjonale fagforeningsmøter. Lærerorganisasjonen har tatt til orde for alle barns rett til undervisning på eget morsmål, og dette er trolig bakgrunnen for myndighetenes trakassering. I retten anklages de for å ha bånd til kurdiske organisasjoner som av tyrkiske myndigheter defineres som terrororganisasjoner. Det er imidlertid ikke funnet noe bevis for at det eksisterer en slik tilknytning mellom lærerfagforeningen og reelle eller antatte terrororganisasjoner. På bakgrunn av disse grove krenkelsene av grunnleggende rettigheter, vil Utdanningsforbundet rette en henvendelse til myndighetene i Bahrain og Tyrkia der vi krever • at forfølgelsen av tillitsvalgte og fagforeningsledere opphører • at alle fengslede fagforeningsmedlemmer løslates umiddelbart og uten vilkår • at internasjonale konvensjoner overholdes og at menneske- og fagforeningsrettigheter respekteres 68 Permisjoner 1. Valgkomiteen, Gunn Marit Haugsbø, Maja Henriette Jensvoll, Åse Løvdal, søker permisjon mandag 5. november under sak 7 pga. arbeid i valgkomiteen. 2. Pål Heide Kielland, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, søker permisjon tirsdag 6. november fra kl. 17.50–19.00 pga. obligatorisk nettprøve i forbindelse med videreutdanning 3. Frode Wollberg, Utdanningsforbundet Hordaland søker om permisjon tirsdag 6. november fra kl. 20.15 og resten av dagen pga. sykdom. 4. Magne Rydland, sentralstyret, søker permisjon tirsdag 6. november fra kl. 20.15–21.00 pga. sykdom. 5. Terje Knutsen, Utdanningsforbundet Nordland søker permisjon tirsdag 6. november fra kl. 21.00 og ut dagen pga. sykdom. 6. Valgkomiteen, Gunn Marit Haugsbø, Maja Henriette Jensvoll, Åse Løvdal, søker permisjon onsdag 7. november fra kl. 14.15 pga. arbeid i valgkomiteen. 7. Tove Marie Børresen, sentralstyret, søker permisjon torsdag 8. november pga. begravelse. 8. Merete Lysebo Aass, Utdanningsforbundet Buskerud søker permisjon torsdag 8. november pga. sykdom 9. Heidi Lindhagen, Utdanningsforbundet Telemark søker permisjon torsdag 8. november fra kl. 15.00 og ut landsmøtet pga. sykdom. 69
