papirutgave her (pdf)

Transcription

Mitt tips | 20 Vurdering i system Reportasje | 22 Med døden på timeplanen
Reportasje | 26 Realfagsløft med Teach First Portrettet | 28 Førsteklasses
20
2. DESEMBER 2011
utdanningsnytt.no
Hovedsaken Fire som minstekrav
Lærerutdanning
for skoleflinke
Redaksjonen
20
2. desember 2011
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
William Gunnesdal
Journalist
[email protected]
Innhold
12
Hovedsaken: KaraKter: Minst 4
minimum karakteren 4 i matematikk, norsk og engelsk. det skal
ungdom som vil bli lærere ha, mener Høyre. Lærer-elev-forholdet
er imidlertid undervurdert, mener flere forskere.
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Lena Opseth
Journalist
[email protected]
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
Inger Stenvoll
Grafisk formgiver
[email protected]
Tore Magne Gundersen
Grafisk formgiver
[email protected]
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
Gylne øyeblikk
Barna i Røkeberg kultur- og naturbarnehage overrasket bandet «Plumbo» med å
synge med av full hals under en framføring
av bandets låt «Møkkamann».
Helga Kristin Johnsen
Markedskonsulent
[email protected]
Randi Skaugrud
Salgskonsulent
[email protected]
Berit Kristiansen
Salgskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Ståle Johnsen
Markedskonsulent/
korrekturleser
[email protected]
2 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011
Innhold
Aktuelt
Aktuelt navn
Aktuelt
Temasaken
Kort og godt
Ut i verden
Mitt tips
Reportasjer
Portrett
Friminutt
Frisonen
Bøker
4
10
11
12
18
19
20
22
28
32
33
34
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling ledig/
kunngjøringer
Dilemma
Lov og rett
Fra forbundet
36
40
46
50
54
55
56
20
Mitt tips
Ved Rosenvilde videregående skole i Bærum i Akershus arbeider elever og
lærere sammen om å vurdere både undervisning og egen innsats.
Utdanning på nettet
Leder
På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no
Utdanning
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2011: 145.512
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
Trykk
Aktietrykkeriet
28
Portrettet
Vegard Markhus er forfattar og lærar i førsteklasse og har gjerne seks- og sjuåringar i tankane både når han lagar bøker og elles. Sist han
las høgt på biblioteket, sat det ei jente der på
halvtanna år som tydeleg likte seg godt.
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens
regler for god presseskikk. Den som
likevel føler seg urettmessig rammet,
oppfordres til å ta kontakt med
redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
Forsidebildet
Høyre vil kreve at søkere
har minimum 4 i norsk, matematikk og engelsk for å slippe
dem til i lærerutdanningen.
Forskere og Pedagogstudentene bringer imidlertid helt
andre synspunkt til torgs.
Illustrasjon: Lars Aurtande
24
Døden på timeplanen
På Begravningsmuseet i Ljungby i Sverige lærte
klasse 6 A frå Lidhult skole både om klokkeringing, dødsannonsar, kister og likvake.
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
KS og kvalitet i skolen
I oktober sendte Kunnskapsdepartementet ut et forslag
om lovregulering av lærertetthet, og dette er nå til høring.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har snakket
varmt om forslaget lenge, blant annet på Utdanningsforbundets landsmøte for drøyt to år siden. Det er med andre
ord på høy tid at det også kom på papiret, og vi håper det
får bred tilslutning i høringsrunden. Blant elever, foreldre,
lærere og skoleledere er det i alle fall ingen tvil om at flere
lærere innebærer bedre muligheter for oppfølging av hver
enkelt elev og dermed også økt kvalitet i skolen. Rundt 2500
nye lærerstillinger vil bli effekten av forslaget.
Norske kommuner og fylkeskommuner er også opptatt av
kvalitet, de gir i alle fall uttrykk for det i ulike sammenhenger. Hva det innebærer i praksis, er vi mer usikre på, og
vi ble ikke det minste overrasket da KS vendte tommelen
ned for departementets forslag. – Det finnes ingen bevis
for at tiltaket med flere lærere vil gi bedre læringsresultater. Da er det underlig at regjeringen satser på det og ikke
snakker om hva som fungerer best for å øke kvaliteten,
sier områdedirektør Helge Eide i KS til NRK. En ordfører
uttrykte forståelse for at 30 elever på én lærer kan være en
tøff utfordring, men likevel syntes han høringsforslaget er
dårlig. Kommunene og hver enkelt skole må få bestemme
selv, er omkvedet fra lokalpolitikerne.
Etter at Bondevik-regjeringen fjernet klassedelingstallet
for 7–8 år siden, fikk vi en utvikling som innebærer at det
blir stadig flere elever per lærer. Andelen grunnskoler hvor
gjennomsnittlig gruppestørrelse er 20 elever eller mer, har
økt fra 10 til 25 prosent de siste ti årene. På enkelte skoler
har hver lærer opp mot 30 elever. Denne utviklingen ble det
tidlig advart mot, uten at det hjalp så mye. Det var tydeligvis viktigere med lokalt selvstyre enn å sikre elevene nok
lærere. Derfor er det gledelig at Kristelig Folkeparti, som var
med på å fjerne klassedelingstallet mens de satt i regjering,
nå vil støtte forslaget om å få inn en ny minstenorm. Det
samme bør skolepartiene Venstre og Høyre gjøre.
Skepsisen ute i kommunene bør regjeringen kunne dempe
ved å garantere en fullfinansiering av reformen. Det er
meget trange budsjetter mange steder i landet, og kommunene kan ikke bli pålagt nye oppgaver uten at det følger
penger med på lasset. Regjeringen har også en annen stor
utfordring den må løse: Det må utdannes langt flere nye
lærere i årene som kommer. Det er blitt satset mye på Gnistkampanjen, men vi tviler på om det er tilstrekkelig.
Leder Mimi Bjerkestrand
1. nestleder Haldis Holst
2. nestleder Ragnhild Lied
Sekretariatssjef Cathrin Sætre
Aktuelt
Reipslagerfaget etableres som nytt lærefag
Reipslagerfaget skal etableres som nytt lærefag, har Kunnskapsdepartementet bestemt på bakgrunn
av en søknad fra Hardanger fartøyvernsenter. Faget vil bygge på videregående trinn 1 design og håndverk og skal tilbys som særløpsfag, det vil si ett års opplæring i skole etterfulgt av tre år som lærling i
bedrift (1+3-modellen).
Barnehager
Arbeidstilsynet
vil forebygge mer
«Føre var»prosjektet
Gjennomføres av
Arbeidstilsynet i perioden 2010–2011.
Forebygging av muskelog skjelettplager er særlig vektlagt.
Fase 1 er tilsyn innenfor
bygg/anlegg, verftsbransjen, mekanisk industri
og barnehager.
Fase 2 er tilsyn innenfor
industri og produksjon (inkl. prosessindustri) og hotell- og
restaurantbransjen.
Arbeidstilsynet vil samarbeide nært med partene
i barnehagesektoren om
arbeidsmiljøet.
ILL.FOTO KRISTIN ELLEFSEN
Arbeidstilsynet tar initiativ til
møte mellom partene i barnehagesektoren tidlig i 2012.
TEKST Merethe Ruud
– Et møte mellom partene vil være viktig for å
finne ut hvordan vi kan fokusere på forebygging av
muskelog skjelettplager, også i barnehagene som
vi ikke har gjennomført tilsyn med i «Føre var»,
sier prosjektleder Morten S. Hoel i Arbeidstilsynet.
I løpet av første kvartal 2012 regner Arbeidstilsynet med å ha klar en rapport fra tilsynene i
barnehagene. Eventuelt veiledningsmateriell ut til
barnehagesektoren er også noe som kan bli aktuelt.
Felles innsats
Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand
ønsker Arbeidstilsynets oppfølgingsplaner velkommen.
4 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011
– Barnehageeierne må ansvarliggjøres, sier hun.
Bjerkestrand ser gjerne at Arbeidstilsynet tar initiativ til et møte med partene i barnehagesektoren
for å utfordre til og bidra til felles innsats.
Hun mener det er viktig at Arbeidstilsynet i prosjektet ikke bare har gitt pålegg om utbedringer,
men at de også har bidratt med konkret veiledning
i barnehagene.
Vurderer gjenbesøk
Mer enn 80 prosent av de besøkte barnehagene i
det landsomfattende prosjektet fikk en eller flere
anmerkninger. Arbeidstilsynet vurderer gjenbesøk
i barnehagene, fordi man ser en viss forbedring.
Over 90 prosent av barnehagene har gjennomført
tiltak etter tilsyn.
Barnehagene var med i prosjektets fase 1, som
varte fra medio januar 2010 til 30. april i år. 1068
tilsyn ble gjennomført i offentlige og private
barnehager, og i noen familiebarnehager. 18.565
barnehageansatte over hele landet var med i pro-
sjektet, som hadde deres arbeidsmiljø i fokus.
I prosjektet kontrolleres hva arbeidsgiver gjør for
å forebygge at ansatte får muskelog skjelettplager
som følge av fysiske, organisatoriske og mellommenneskelige risikoforhold i arbeidsmiljøet, og at
arbeidsgiver samarbeider med de ansatte om dette.
Et annet viktig formål i kampanjen var å bidra med
kunnskap og øke forståelsen for hvordan forebygge
muskelog skjelettskader.
PBL positive
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er meget
positive til et møte for partene.
– Det er svært viktig at det utarbeides veiledningsmateriell som gir god og riktig informasjon til
de barnehageansatte på individnivå. Dette muliggjør en god dialog mellom ansatte og arbeidsgiver
før og under fravær. I tillegg er det viktig å synliggjøre hvordan man kan forebygge muskelog
skjelettplager i barnehagene generelt, sier administrerende direktør Arild M. Olsen.
Åpner observatoriet for ungdommen
Færre «yrkesprogramelever» i sverige
Det restaurerte observatoriet i Oslo gjenåpnes 18. november med eget opplegg for 7.-klassinger. Observatoriet gjenoppstår som arena for opplevelse,
nysgjerrighet, refleksjon, utprøving og læring og å gi skoleelever forståelse
av realfagenes samfunnsmessige nytte og relevans, skriver UiO på sine egne
nettsider.
Antall nye «yrkesprogramelever» i Sverige har gått ned med fire prosentpoeng
siden forrige skoleår. Ifølge Lärarnas tidning er årsaken at studieretningene
ikke gir rett til høyere utdanning. Flere skoler gir nå elevene som fullfører yrkesprogram full studiekompetanse, og dermed rett til å ta høyere utdanning.
Læreryrket
– Framstår som altfor stivt
For å få lærere til å holde seg
i klasserommet må man gjøre
noe med inntrykket folk har av
yrket: stivt, kjedelig, ensformig og uten utvikling, mener
ntnU-professor.
tekst Paal M. Svendsen | [email protected]
Denne uka er det ventet en rapport som TNS Gallup
har gjort for Kunnskapsdepartementet om lærere
som har valgt å gå over til et annet yrke. Professor
Torberg Falch ved Institutt for samfunnsøkonomi
ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim mener det viktigste er å
rekruttere bedre inn til utdanningen. På den måten
får man bedre nyutdannete lærere ut i arbeid.
– Lærerne framstår som veldig stive. Alt skal være
sentralisert og rigid. Derfor framstår yrket som et
lite dynamisk yrke med små utviklingsmuligheter
for den enkelte.
– Hvorfor er det slik?
– Jeg tror det handler om lærerens arbeidsoppgaver. Mange yrker har en form for karriereutvikling
hvor man får nye oppgaver og personlig utvikling.
Læreren jobber i et klasserom med et visst antall
elever og timer, og det gjør man til man er pensjonist. Det er lett å forstå at det er fristende å prøve
noe annet, sier Falch.
– En styrke for utdanningen
Ifølge en framskrivning fra Statistisk sentralbyrå
vil det mangle mellom 14.000 og 18.000 lærere i
2020 hvis rekrutteringen og yrkesavgangen fortsetter som i dag. For å motvirke dette mener Falch
man kommer et godt stykke på vei ved å gjøre
yrket mer fleksibelt.
– Det må åpnes opp for å gjøre karriere, lærerne
må få varierte oppgaver og selvfølgelig er lønn også
viktig. Jeg tror imidlertid det er for enkelt å si at lønn
er eneste løsning, sier han, og fortsetter:
– Se på dagens ungdom. Hva slags jobb er det de
vil ha? Hva er det som er attraktivt? De vil ha jobber hvor de kan utvikle seg. De vil ha variasjon og
spenning, og nettopp dette synes det å være lite av
i læreryrket.
Mer varierte oppgaver og bedre karrieremuligheter er viktig for å gjøre læreryrket mer attraktivt, mener professor
Torberg Falch. arkivFoto MArIAnne rUUD
Det er ikke uvanlig at personer går inn i andre
yrker enn de er utdannet til. Det gjelder for eksempel ingeniørutdanningen
– Nettopp det er en styrke for den utdanningen,
og noe som trekker ungdom til utdanningen. Lærer-
utdanningen kvalifiserer jo også bredt, så kanskje
det er et kort å spille på for å gjøre utdanningen mer
attraktiv, sier han.
Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no
oppfølging og arbeidsbetingelser
– Det er fire punkter som står sentralt for å holde
lærere i yrket, og det handler om forberedelse til
yrket, vi må ta godt vare på dem som kommer fra
utdanningen, arbeidsbetingelsene underveis og
seniortiltak, sier John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet Hordaland.
For å rekruttere inn dem som har best forutsetning for å lykkes som lærer, er det klart at lønna
betyr noe, mener han.
– Det nytter ikke bare med reklamekampanjer for
å få dem til å søke yrke. Det må også være et yrke hvor
de som er der, bidrar. Lønnsnivået må gjenspeile det.
Han vil også ha et bedre mottakssystem for
nyutdannete.
– Et system med gode rammevilkår, både for
dem som får og gir veiledning, sier Torsvik, og
minner om at mange av dem som forsvinner, forsvinner de første årene.
– Er læreryrket kjedelig?
– Nei, det er det ikke. Den beste motivasjonen
for en lærer er å lykkes, men det er dessverre for
mange som opplever at de ikke lykkes.
Aktuelt
Norges hus i Paris gjenåpnet
Statsråd Tora Aasland gjenåpnet nylig Norges hus i den internasjonale studentbyen i Paris. Huset tilbyr
blant annet hybler til norske studerende i Paris-området, og har vært stengt fra høsten 2009 for grundig oppussing. Studentbyen ble skapt for fred og forståelse mellom nasjonene etter første verdenskrig
og rommer rundt 40 hus fra ulike land.
Yrkesfag
Foreslår mer norsk og
mindre engelsk
6. desember er høringsfrist for et forslag fra
Utdanningsdirektoratet om å endre fag- og timefordelingen i yrkesfag. Utdanningsforbundet
mener det er for tidlig å konkludere.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
Forslaget som Utdanningsdirektoratet har sendt på
høring, går ut på å øke timetallet i norsk i yrkesfag
med 56 timer, og redusere timetallet i engelsk tilsvarende med 56 timer.
Målet med endringen er mer yrkesretting av fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, en
styrking av grunnleggende ferdigheter i norsk muntlig
og skriftlig, samt at flere fullfører og består de yrkesfaglige programmene.
Utdanningsforbundet støtter de målene departementet har satt opp, men endringsforlagene ønsker
ikke forbundet å ta stilling til nå.
- Vi er nødt til å se fag- og timefordelingen i de ulike
utdanningsprogrammene i en sammenheng. Det blir
galt å gjøre endringer i de yrkesfaglige programmene
nå, uten at vi vet hva evalueringsrapportene fra Kunnskapsløftet sier. Vi ønsker ikke flikking. Det kan også
være at det trengs mer spesifikk forskning om hvordan vi skal få til bedre yrkesretting av fellesfagene, noe
videregående skoler har slitt med helt siden Reform
94 ble innført, sier nestleder i Utdanningsforbundet,
Ragnhild Lied, til Utdanning.
Endringen av fag- og timefordeling i yrkesfag sto på
sakskartet da Utdanningsforbundet holdt sentralstyremøte 23. og 24. november. Etter en kort debatt ble
det konkludert med at sentralstyret ønsker å vente på
resultatene fra evalueringen av Kunnskapsløftet, som
er ventet våren 2012, før de vil gi Utdanningsdirektoratet råd om ny fag- og timefordeling i de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene.
Vurderer overgangsordninger
Den foreslåtte endringen av fag- og timefordelingen
på videregående trinn 1 (vg1) og vg2 har Utdan-
Yrkesfagelevene i videregående skole skal få 56
flere timer i norsk, men 56
færre timer i engelsk. Slik
er forslaget Utdanningsdirektoratet har sendt på
høring.
ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN
ningsdirektoratet samarbeidet med Kunnskapsdepartement om. En eventuell endring vil også få
konsekvenser for fag- og timefordelingen på vg3
påbygging til generell studiekompetanse og for studieforberedende vg3 i naturbruk og medier og kommunikasjon.
Endringene skal ses i sammenheng med revidering av fellesfagene og reviderte læreplaner som skal
foreligge fra og med skoleåret 2013-14. Overgangsordninger skal vurderes, skriver Utdanningsdirektoratet
på sin nettside.
Departementet foreslår dessuten lokalt gitt eksamen i engelsk i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Samtidig melder departementet at det fortsatt
bør være felles læreplaner for studieforeberedende og
yrkesfaglige utdanningsprogram.
Utdanningsdirektoratet ber høringsinstansene
vurdere to alternativer. I begge alternativene avsluttes engelsk på vg1 og faller bort på vg2. I alternativ
1 legges økning i norsk til vg1. Det betyr at naturfag
flyttes til vg2. I alternativ 2 legges økningen i norsk
til vg2, og det blir ingen konsekvenser for andre fag.
entreprenørskap i utdanning setter spor
– norge har ikke nådd eUs forskningsmål
De som har drevet Ungdomsbedrift har 30 prosent høyere etableringsrate
enn de øvrige i samme aldersgruppe, viser en ny undersøkelse som Østlandsforskning har gjennomført.
Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3
prosent av bruttonasjonalproduktet skal gå til forskning og utvikling, ifølge
Forskerforbundet. Ifølge forskningsinstituttet NIFU er andelen i Norge 1,7
prosent.
Videregående opplæring
I Utdanning nr. 17 fortalte
Christopher Frost om
hvordan han fikk hjelp av
oppfølgingstjenesten. Men
mange andre ungdommer
som er i ferd med å slutte
i videregående, blir ikke
fanget opp av systemet.
arkivfOtO ErIk M. SUNDt
Elisabeth Aspaker (H)
vil styrke Oppfølgingstjenesten.
arkivfOtO MarIaNNE rUUD
– 3000 flere bør
fullføre innen 2015
Én av fire ungdommer som var
utenfor skole eller arbeidslivet i fjor var ukjente for
Oppfølgingstjenesten. i en
interpellasjonsdebatt på stortinget satte kristin Halvorsen
som mål at 3000 flere ungdommer fullfører videregående opplæring i 2015.
tekst Jørgen Jelstad | [email protected]
Utdanning hadde i oktober et oppslag om at Oppfølgingstjenesten (OT) forrige skoleår ikke klarte å
finne 4711 av de ungdommene som hadde falt fra
i videregående skole. Det er store fylkesvise forskjeller når det gjelder hvor godt ungdommene
følges opp. Enkelte fylker fikk kun tak i litt over
halvparten av ungdommene som falt fra, mens i
andre fylker var det under fem prosent av ungdommene de ikke fikk fatt i.
Oppslaget var noe av bakgrunnen for at Høyres
Elisabeth Aspaker tok initiativet til interpellasjonsdebatt i Stortinget om temaet 22. november, og hun
viste til en Sintef-rapport fra 2010.
– I 2004 hadde 60 prosent av fylkene egne tilbud
til ungdom som droppet ut av videregående skole.
I 2009 hadde bare 36 prosent egne tilbud, med de
konsekvenser det kan få. Forskerne mener oppfølgingstjenesten gjør det den skal når det gjelder å få
kontakt med ungdommene, men konkluderer med
at ressursene til å sette inn overfor ungdommene, er
marginale, sa Aspaker.
Roser oppfølgingstjenesten
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mente mye
var gjort den siste tiden for å bedre situasjonen og
sa at andelen ukjente ungdommer er halvert til
under 5000.
– Vi har funnet 5000 ungdommer i løpet av ett år.
Jeg mener oppfølgingstjenesten i fylkene har gjort
en kjempejobb. Dette er én av søylene i vår innsats, Ny giv, for å sikre at vi nettopp klarer å følge
opp ungdom og sørge for at flest mulig kommer seg
gjennom videregående opplæring, sa Halvorsen.
Hun vedkjente imidlertid at det fortsatt er store
fylkesvise forskjeller.
– Fra statistikken ser vi eksempler på at ett fylke
har tre ganger så mange OT-ansatte som et annet,
noe som kanskje forklarer hvorfor det ene fylket har
ti ganger flere ukjente og langt færre tiltak enn det
andre. Det første fylket har satset på en oppfølgingstjeneste som har hender nok til å gjøre jobben. Vi
har eksempler på fylker som har full oversikt over
sine ungdommer. For eksempel har Oppland fylke
ingen ukjente, sa Halvorsen.
Hun sa til slutt at det var et mål å få gjennomføringsgraden i videregående opp til 75 prosent innen
2015. I dag er den på 70 prosent.
– Da er det 3000 flere ungdommer hvert år som
fullfører videregående opplæring, sa Halvorsen.
Frafall i videregående
Undersøkelsen Education at a Glance viser at kun
57 prosent av norske ungdommer fullførte videregående på normert tid. Det er høyest frafall på
yrkesfag.
Hvis andelen som fullfører videregående opplæring
øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige
gevinsten bli 5,4 milliarder per kull ifølge rapporten
«kostnader av frafall i videregående opplæring».
Aktuelt
tone Mørk direktør for statped
Utdanningsdirektoratet har ansatt Tone Mørk (58) som direktør for Statlig spesialpedagogisk
støttesystem (Statped). Mørk kommer fra jobben som direktør for Nordens Välfärdscenter ved
Nordisk Ministerråd i Stockholm.
Språkfag
Beste skoler i
fremmedspråk
Sabina C. Sagre Thackwell
og Vilde Norheim Evensen
fra Oslo katedralskole
under presentasjonen som
ble belønnet med førsteplass i spansk.
foto UTDANNINGSETATEN
Nettredaktør Paal M. Svendsen tok imot prisen, som ble
delt ut av konferansier Richard Bowers og Irene Sætre,
kreativ leder i Itera Gazette.
foto ITERA GAZETTE
Utdanning ble
hedret med pris
Utdanning er tildelt prisen «Årets redaksjonelle» under itera gazette awards 2011.
oslo katedralskole, Hovseter og kastellet gikk til topps da oslos
beste elever i fremmedspråk ble kåret for første gang.
tekst Lena Opseth | [email protected]
Elever fra Hovseter vant Språkiaden i tysk, elever
fra Kastellet i fransk og Oslo katedralskole i spansk
da 92 elever fra 10. trinn og videregående trinn 1
konkurrerte 18. november om å være beste Osloelever i 2. fremmedspråk.
Utdanningsetaten arrangerer Språkiaden for å
gi elevene i Oslo en anledning der det lønner seg å
være god i språk. Å øke den faglige gløden for språk
er et annet mål med konkurransen.
Fagjuryen besto av studenter og lærere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo i tillegg til representanter fra Goethe
Institutt, Institut Francais, Spanias ambassade og
fremmedspråksenteret.
Førstepremien var tur for tyskvinnerne til Berlin, franskvinnerne til Paris og spanskvinnerne til
Madrid sammen med lærer.
Det var hektisk aktivitet på Elvebakken videregående skole dagen da konkurransen fant sted. Elev-
ene hadde hele dagen på seg til å løse oppgaven:
Å lage et reiseprogram for TV med tanke på unge,
internasjonale seere på sitt 2. fremmedspråk.
Oppgaven måtte løses på egen hånd, lærerne
fikk ikke komme før til framføringen, og det var
fire elever på hvert lag.
– Og vi vil ikke vinne andrepremien! lød det fra
lagene. De jobbet iherdig for førstepremien, en tur
til henholdsvis Berlin, Paris eller Madrid, alt etter
språket de lærer.
Det har vært over 300 påmeldte til konkurransen,
der altså 92 elever fordelt på 24 lag gikk videre til
finalen.
Utdanningsetaten og Oslo kommune har som
mål at flest mulig skal velge to fremmedspråk fra 5.
trinn. Ifølge tall fra Utdanningsetaten har antall skoler som tilbyr fremmedspråk på 5.–7. trinn økt de
siste årene. Videre har andelen elever på videregående trinn 2 som får opplæring i fremmedspråk på
nivå to, økt fra 19 prosent i 2009 til 34 prosent i 2011.
Prisen «Årets redaksjonelle» er en av sju priser som ble delt ut under tilstelningen i Oslo 17.
november. Utdanning har samarbeidet med Itera
Gazette siden i vår om ny design på bladet, nettbrett- og mobilversjon av bladet.
– Et engasjert prosjektteam hos vinneren har
bidratt i en tett og intensiv prosess med fokus på
høy kvalitet. Det redaksjonelle står i fokus. Designe
er modernisert og funksjonaliteten i løsningen er
enkel, brukervennlig og nyskapende, sier juryen.
Utdanning var nominert sammen med «TINE for
sin tematisk gjennomførte årsrapport på print og
web, Helsedirektoratet for fagmagasinet Psykisk
og SOS-barnebyer for magasinet til sine mange
bidragsytere og støttespillere».
Nettredaktør Paal M. Svendsen tok imot prisen
under prisutdelinga i Oslo. Ansvarlig redaktør Knut
Hovland sier at samarbeidet med Itera Gazette både
har vært spennende og utfordrende. Og resulatet er
blitt veldig bra!
Utdanning på nettbrett
Du kan lese Utdanning på nettbrett på to måter:
1. Åpne m.utdanningsnytt.no i nettleseren på Ipad
eller annet nettbrett.
2. Åpne App Store, søk på Utdanning og last ned.
App-en er gratis.
Utdanning blir også tilgjengelig i Android Market i
løpet av desember.
førskolelærerutdanning utsatt
nytt statlig fagfelt
Oppstarten av ny førskolelærerutdanning er utsatt til studieåret 2013/2014.
Dette gjøres for å styrke kvaliteten på førskolelærerutdanningen ytterligere,
ifølge Kunnskapsdepartementet.
Kunnskap om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) blir et eget
statlig fagfelt med et eget nasjonalt ekspertsenter. Ressurssenteret er lagt til
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Leksehjelp
Aktivitetsansvarlig
Tor-Erik Isaksen (f.v.)
med 17-åringene Amir
Baker, Ahmed Ibrahim
og Kamar Hassan.
Pensjonister søkes
Røde kors er på leting etter
pensjonister som vil stille opp
på leksehjelp.
tekst og foto Merethe Ruud
– Lærerbakgrunn er ikke en forutsetning for å bli
leksehjelper. Pensjonerte lærere har mer prestasjonsangst og legger listen altfor høyt, sier Gunnar
Lindeman.
Han ble leksehjelper hos Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (Orkis) etter at han ble pensjonist for fire
og et halvt år siden. Lindeman anbefaler vennene å bli
leksehjelpere, men lykkes ikke med det. Pensjonister
er redde for å miste friheten og for at de ikke kan nok
– noe som er en misforståelse, sier han.
Lindeman mener at betegnelsen leksehjelper
er litt feil siden lekser ikke er obligatorisk ved alle
skoler. Noen skoler legger i stedet opp til prosjektarbeid, eller at elever gjør leksene på skolen.
– «Skolehjelper» ville vært riktigere. Det man
gjør er å hjelpe med skolearbeidet, sier Lindeman.
Få lærere
Organisasjonen har et stort behov for å utvide
leksehjelpsordningen og ser gjerne at godt voksne
med lang livserfaring hjelper barn og ungdom med
skolearbeidet.
Lærerutdannede Tor-Erik Isaksen er ansvarlig på
fulltid for leksehjelpen ved Orkis og for nettstedet
digitalleksehjelp.com. Han forteller at få lærere er
leksehjelpere noe han tror skyldes tidspress. Isaksen sier at fordelen med å være lærer når man er
leksehjelper, er at man har en pedagogisk bakgrunn
Leksehjelp
Orkis startet med leksehjelp i 1992 etter initiativ
fra pedagogisk konsulent og kursholder Odd Erik
Germundsson.
Fokus i starten var på frafallet på videregående
skole og spesielt på ungdomsskoleelever med
innvandrerbakgrunn.
Nå omfatter tilbudet alle barn og unge fra 5. trinn
og ut videregående skole som ønsker leksehjelp.
Orkis har ca. 3000 elever registrert pr. semester
og det er like mange jenter som gutter.
På landsbasis bruker ca. 5500 elever leksehjelpen
og det er ca. 1300 leksehjelpere.
Leksehjelperne bruker gjerne et par timer en
gang i uken.
og utdannelse. I tillegg får leksehjelperne tid til å
sette seg ned med enkeltelever, noe som ikke er lett
i en stressende skolehverdag.
– Det viktigste for leksehjelperne er allikevel å
ha en fagkunnskap som de stoler på, sier Isaksen.
Sentralstyremedlem Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener at det er en svakhet at ingen
kvalitetssikrer leksehjelpen. Da kan man ikke vite
noe om kvaliteten på den.
– Det finnes gode leksehjelpsordninger, men det
finnes dessverre ikke et nasjonalt system som sikrer
den nødvendige kvaliteten, sier Steffen Handal til
Utdanningsforbundets nettside.
Forbedrer karakterene
Kamar Hassan har brukt leksehjelpen i to år og
har fått med seg skolekameratene Ahmed Ibrahim
og Amir Baker til Orkis. 17-åringene fra samme
andreklasse på Berg videregående skole i Oslo sier
at leksehjelpen er bra for prøver.
– Vi lærer for oss selv og målet med å gå hit, er å
forbedre karakterene våre. Det er viktig å sikre at
man har forstått stoffet skikkelig, sier Hassan.
Aktuelt navn
Halvorsens
høyre hånd
Lisbet Rugtvedt oppdaterer seg på de 13.000 siste årene i
menneskehetens historie. Men lappen har hun ikke fått tid til ennå.
tekst Jørgen Jelstad | [email protected]
foto Bjørn Sigurdsøn, Scanpix
Lisbet
Rugtvedt (44)
Hvem
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Aktuell
Går nå av som statssekretær etter seks år.
Hvorfor går du av som statssekretær?
Jeg har fått tilbud om en spennende jobb som generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Og seks år som statssekretær er kanskje nok.
Hvilke saker er du mest fornøyd med å ha vært
med på?
En av de første sakene vi kastet oss over i 2005, var
å gjenvinne styringen med privatskoleetablering, og
det har hatt stor betydning for hvordan skolelandskapet i Norge ser ut. Også arbeidet med full barnehagedekning har vært spennende, og Ny Giv som
gjør at vi har fått en systematisk satsing på bedre
gjennomføringsgrad i videregående skole.
fordel når jeg har en jobb hvor det egentlig ikke er
noen grenser for hvor mye man kan jobbe.
Hvilke lag og foreninger er du medlem av?
SV, Amnesty International, Regnskogfondet, Redd
Barna, Munch-museets venner. Og så må jeg se å få
meldt meg inn i Nasjonalforeningen for folkehelsen,
hvor jeg skal begynne som generalsekretær.
Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?
Da må jeg si «ABC til førerprøven». Jeg begynner å
innse at barna mine kommer til å få lappen før meg.
Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner?
Da går jeg langt og fort.
Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?
Jo Røislien, som er programleder i Siffer, skulle jeg
gjerne hatt som matematikklærer. Det var et fag jeg
sleit mye med å motivere meg for, og det var først
og fremst fordi jeg veldig tidlig fikk innprentet en
oppfatning av at jeg ikke var et mattemenneske.
Hvem ville du gitt straffelekse?
«Jeg er opptatt av
å ta individuelt
ansvar også, men
det er politikken
som er det aller
viktigste.»
Fremskrittspartiets Siv Jensen bør få i straffelekse
å skrive hundre ganger: «Jeg skal gjøre mer for å
bekjempe hat, rasisme og intoleranse mot innvandrere».
du får holde en undervisningstime for den
norske befolkning. Hva handler timen om?
Hvorfor det er viktig å bruke stemmeretten. Mange
mennesker har ofret sine liv i kamp for retten til å
stemme fritt, og jeg synes det er ille at det i Norge er
mange som ikke bruker den rettigheten. I kommunevalget i høst var det 64,5 prosent valgdeltakelse,
og det synes jeg er veldig dårlig.
Hva liker du best med deg selv?
Jeg er god til å administrere meg selv. Det er en
Hvem er din favorittpolitiker?
Kristin Halvorsen er en dyktig politiker, samtidig
som hun er flink til å snakke så folk forstår.
Jeg vil også nevne Malalai Joya, som er omtalt som
Afghanistans modigste kvinne. Hun har talt krigsherrer midt imot, og som medlem av det afghanske parlamentet ble hun kastet ut fordi hun var så
frittalende.
Hvilke tvangshandlinger har du?
Jeg liker å ha rutiner og vaner, men tror ikke jeg har
noen tvangshandlinger. Men jeg er veldig glad i å få
med meg P2s nyhetsmorgen hver dag og å lese på
sengekanten. Akkurat nå leser jeg «Våpen, pest og
stål» som tar for seg de siste 13.000 årene av menneskehetens historie.
Hva er ditt bidrag for å redde verden?
Å stemme på et parti som er opptatt av miljø og
internasjonal solidaritet. Jeg er opptatt av å ta individuelt ansvar også, men det er politikken som er
det aller viktigste.
Aktuelt
Utdannings- og forskningsråd i Moskva
Da regjeringen la fram sin nordområdemelding i Bodø nylig, offentliggjorde statsråd Tora
Aasland at det opprettes en ny utdannings- og forskningsråd i Moskva. Utdannings- og
forskningsråden skal arbeide for å styrke, formidle og utvikle kontakten mellom russiske og
norske høyere utdannings- og forskningsmiljø.
Undervisningsevaluering
Felles oppskrift
Nå foreligger en «kokebok» i undervisningsevaluering – en enkel oppskrift på hvordan
lærere og elever kan samarbeide om å vurdere
undervisningen for å gjøre den bedre.
TEKST Lena Opseth | [email protected]
Det er Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, KS og Utdanningsdirektoratet som står bak det åtte sider
tynne heftet som i disse dager sendes
alle landets videregående skoler og
skoler med ungdomstrinn.
– Jeg er veldig glad veiledningsheftet nå er kommet. Det er tenkt som
et redskap for elever og lærere i egen
klasse. Heftet viser hvordan begge
parter kan bidra til å forbedre undervisningen i det enkelte fag ved å vurdere opplæringen og deretter følge
opp resultatene som kommer fram
i vurderingen, sier Ragnhild Lied,
nestleder i Utdanningsforbundet.
– Det er flott at det er kommet en
faglig god og kvalitetssikret veileder i
hvordan man kan jobbe med undervisningsevaluering i klassen. Nå får
elever og lærere en veileder som er
trygg å lene seg på. Elevene kan ta
med seg veilederen til læreren sin og
si at slik vil vi gjøre det, sier Andreas
Borud, leder i Elevorganisasjonen, og
fortsetter:
– I mange klasserom fins ingen
kultur for dette – samtidig som vi
vet at lærere vil ha tilbakemeldinger
og elevene har lyst til å gi det. Med
veilederen har elever og lærere fått en
metode for å sparke i gang et kvalitetssikret arbeid.
Pålagt arbeid
Lied peker på at ifølge Læringsplakaten skal elevene delta i både
planleggingen, gjennomføringen og
vurderingen av opplæringen i fag.
De skal reflektere over læringsmål,
læringsstrategier, innhold og organiseringen av timene og komme med
innspill. Målet er å få til en god dialog
om undervisningen der hensikten er
å forbedre opplæringen i klassen.
– Mange har etterlyst råd og hjelp
til hvordan de skal komme i gang
med arbeidet. Særlig har våre tillitsvalgte i flere fylkeskommuner etterlyst dette, sier Lied, som håper skoler
og lærere vil la seg inspirere av heftet
og komme i gang med arbeidet. Samtidig understreker hun at flere skoler
og lærere allerede har gode ordninger
for slik evaluering, og selvsagt må de
kunne fortsette å bruke disse.
– Det viktigste er å få en slik god
samtale om undervisningen til å fungere innenfor klasserommet. Skoleledelsen har likevel det overordnede
pedagogiske ansvar, og bør tenke
gjennom hvorvidt skolen har gode
systemer for undervisningsevaluering.
Lied peker til slutt på at OECD flere
ganger har pekt på at det er dårlig tilbakemeldingskultur i norsk skole og
at Norge har fått et klart råd om å få et
system for undervisningsevaluering
på plass.
Nestleder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied
og leder av Elevorganisasjonen Andreas Borud
er glade for heftet om
undervisningsevaluering
og håper skoler lar seg
inspirere til å komme i
gang med arbeidet.
FOTO: HARALD WOLLEBÆK
Ny undervisningsevaluering
I heftet gis konkrete råd om hvordan lærer og elever kan
jobbe med undervisningsevaluering på en systematisk måte.
Heftet gir en oppskrift på prosedyrer man kan følge for å få
til en god dialog mellom lærere og elever om undervisningsvurderingen. Det listes opp regler det er viktig å følge for
å få til en god kommunikasjon. Videre beskrives metodene
dialog, observasjon, logg og spørreskjema, som kan anvendes i
undervisningsvurderingen.
Ny organisasjon for
fagskolestudenter
I begynnelsen av november samlet 80 fagskolestudenter seg for å danne sin første studentorganisasjon. Det første interimsstyret i den nye
studentorganisasjonen er valgt, og de skal jobbe
mot et formelt stiftelsesmøte som vil bli avholdt
tidlig neste år, skriver Vest-Agder fylkeskommune
på sine nettsider.
Fagskoleutdanningen bygger på videregående
skole og er et alternativ til høgskole- og universitetsutdanning innen fag som bygg og anlegg, helse
og sosialfag, kreative fag med videre. Utdanningen
har en varighet fra et halvt til to år. Det finnes i dag
mer enn 1300 godkjente fagskoletilbud fra over 100
skoler, som dekker cirka 16.000 studenter.
Hovedsaken
LÆRERUTDANNING
Karakterkuren
Høyre vil kreve at lærerstudenter skal
ha minst karakteren 4 i matematikk,
norsk og engelsk. Men tror forskerne at
vi får bedre lærere av det?
12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
lærerutdanning
– Jeg har aldri hørt en eneste klage på en norsk
lærer fordi han er for dum. Men jeg hører stadig
klager på lærere som er for dårlige til å undervise,
sier Terje Ogden.
tEKSt Jørgen Jelstad | [email protected]
iLLUStraSJOn Lars M. Aurtande
Opplæring av lærere
de
lærde
strides
om
lærerkrav
Terje Ogden er professor i psykologi ved Atferdssenteret på Universitetet i Oslo og har gjennom flere
år jobbet med hva som kjennetegner en god lærer.
– Det er lite forskning som støtter påstanden om
at læreres fagkunnskap er så viktig som noen vil ha
det til, sier Ogden, som har vært kritisk til et ensidig
fokus på fagkunnskap blant norske lærere.
– Sett i lys av internasjonal forskning spør jeg om
ikke norske lærere allerede kan nok. Spørsmålet
er om ikke kunnskapsløftet heller bør rettes mot
pedagogiske ferdigheter, og at vi trenger et lærerløft
fremfor et kunnskapsløft, sier Ogden.
Han viser til utdanningsforsker John Hatties
enorme analyse av hva som faktisk påvirker elevenes læring.
– I den analysen ser det ut til at lærerens faglige
kompetanse ikke betyr så mye for elevenes prestasjoner som det man har trodd, sier han.
Mer om Hattie senere. Først litt historie.
Sjokkerende og vanvittig
– Ingen bør komme inn på lærerutdanningen med
et karaktersnitt på under fire, sa Høyre-politiker
Inge Lønning i 2001. Han mente det var urovekkende lett å komme inn på lærerutdanningene.
Samtidig viste de internasjonale PISA-undersøkelsene at norske elever gjorde det dårlig i basisfagene.
Diagnosen syk skole og for dårlige lærere ble
stilt i gjentatte oppslag og opphetede diskusjoner i
de store mediene tidlig i det nye tusenåret. Daværende utdanningsminister Trond Giske sa til VG at
Lønnings uttalelser var «sjokkerende», «vanvittig» og «elitetenkning». Få år senere satt Giske
i en ny regjering som villig forsvarte karakterminstekrav på lærerutdanningen. Utdanningsminister Kristin Clemet fra Høyre var imidlertid den
gjennomførende kraften.
«Clemet vil ha karakterkrav for lærerstudenter», skrev NTB i 2004, og snart gikk forslaget ut på
høring. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
(Nokut) skrev i sin høringsuttalelse at det manglet dokumentasjon på feltet, og at det var svært
usikkert om nye opptakskrav ville gi bedre lærere.
«Diskusjonen om
undervisning er mer
avgjørende enn
diskusjonen om lærere.»
Professor John Hattie, «Visible Learning»
Mange fryktet nedleggelser av distriktenes lærerutdanninger som ikke hadde god tilgang på studenter
med gode nok karakterer.
Forslaget om karakterminstekrav på 3 i norsk
og matematikk fikk imidlertid bred støtte, også fra
Utdanningsforbundet. Høsten 2005 var lærerutdanningen, som eneste høyere utdanning, i gang med
å sile studenter basert på et karakterminstekrav.
«Én av fire av dem som begynte på lærerskolen i
fjor, ville ikke kommet inn i år», skrev Aftenposten
samme høst. Med de nye opptakskravene var rundt
25 prosent av søkerne ukvalifiserte. En evaluering
av lærerutdanningene fra Nokut meldte samme år
om umotiverte studenter og dårlig lærekultur.
– Hadde jeg vært statsråd med ansvar for dette
området, ville jeg fått hodepine, sa Per Ramberg,
leder for lærerutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) til
Adresseavisen.
Den syke skolen skulle kureres med karakterkrav til lærerstudentene.
Terje Ogden mener politikerne har hengt seg opp
i testresultater og at de tenker for snevert når de tror
at manglende fagkunnskap hos lærerne er det som
gir dårlig læringsutbytte for elevene.
– Feil diagnose, feil medisin, sier Ogden.
Så var det denne John Hattie. Hvorfor er han så
viktig?
«Læringens hellige gral»
Hattie er professor ved University of Melbourne i
Australia, og han har gjennomført verdens største
utdanningsstudie, som ble publisert i 2008. I sin
analyse «Visible Learning» har han tatt for seg
«norske lærere er velutdannede og
kunnskapssterke så det holder.»
Professor terje Ogden
Opptakskrav
til lærerutdanningen
Minimum karakteren 3
i matematikk og norsk
fra videregående skole.
Minimum 35
skolepoeng.
«de som kommer inn på lærerhøyskolen i dag, har for svake
karakterer.»
Professor Kjell g. Salvanes
over 800 metaanalyser fra forskningen om hva som
påvirker elevenes læringsutbytte. En metaanalyse
er regnet som gullstandarden for å oppsummere og
vurdere forskningen innen et område. Hatties analyse omfatter studier som til sammen tar for seg mer
enn 80 millioner elever, og det anerkjente britiske
tidsskriftet Times Education Supplement har kalt
undersøkelsen «læringens hellige gral».
Hatties analyse konkluderer med at læreren er
den desidert viktigste faktoren for elevenes læring.
Kvaliteten på læreren handler imidlertid om pedagogikken, ikke om fagkunnskap eller lærerutdanning. Kontakt og interaksjon mellom lærere og
elever er viktigst.
«Det er vanskelig å finne bevis for at fagkunnskap er viktig», skriver Hattie. Han mener det er
mulig at alle lærere stort sett har tilstrekkelig fagkunnskap, og det kan være derfor dette ikke slår ut i
forskningen som viktig for elevenes læringsutbytte.
Selve lærerutdanningen har heller ikke særlig effekt
på hva en lærer får ut av elevene. Isteden viser analysen at det først og fremst er hva læreren gjør, ikke
hva han kan, som er avgjørende.
Det finnes få undersøkelser i Norge som ser på
betydningen av lærerens fagkunnskap for elevenes
resultater, men det finnes i alle fall én som er nokså
fersk.
Lektoreffekten
Forskerne bak rapporten «Lærerkompetanse og
elevresultater i ungdomsskolen» fra Senter for økonomisk forskning i Trondheim i 2008 undersøkte
sammenhengen mellom antall lærere med høyere
utdanning og elevenes prestasjoner. De fant en sammenheng mellom graden av utdannelse hos lærerne
på skolen og elevenes resultater i matematikk og
norsk.
«Lektoreffekten er nesten like stor som betydningen av at mor har høyere utdanning i forhold til
kun grunnskoleutdanning», skriver forskerne. Og
effekten var «forholdsvis stor». Men de fant også
at «det ser ikke ut til å spille noen rolle hvilke fag
lærerne har studert ved universitetet».
«dersom du har 2 i matematikk fra
videregående, bør du tenke på å
gjøre noe annet enn å undervise i
matematikk.»
Forsker thomas dahl
«det er ikke så veldig interessant
å diskutere karakterkrav så lenge
man fortsatt sliter med å fylle opp
de studieplassene som finnes.»
Førsteamanuensis
thor arnfinn Kleven
– Hvis læreren hadde høyere utdanning i religionshistorie, fikk de fortsatt bedre resultater i matematikk. Dermed er det ikke lærernes glimrende
matematikkferdigheter som slår ut. Da må det heller
være at de som tar lektorutdanning i utgangspunktet kanskje har litt bedre intellektuelle og verbale
forutsetninger for å undervise, sier Terje Ogden.
Forskerne bak rapporten påpeker at dette resultatet må tolkes med spesiell forsiktighet, men resultatet støttes av Hatties analyse. Han skriver at effekten
kan komme av at lærere som tar høyere utdanning,
har en mer generell intellektuell orientering som
virker inn på elevenes læringsutbytte uavhengig av
den spesifikke fagkunnskapen.
Ogden sier han blir bekymret hvis de som søker
lærerutdanningen, ender opp med å ligge helt på
bunn av karakterskalaen, for det finnes en grense,
men han mener den er et stykke unna.
– Norske lærere er velutdannede og kunnskapssterke så det holder. Det er ikke så mye mer å hente
på dette området, sier Ogden.
Han mener andre ting er viktigere. I stortingsmeldingen « … og ingen sto igjen» fra 2007 står det at
norske elever ikke har «utpreget gode relasjoner til
sine lærere sammenlignet med elever i andre land»,
nettopp det Hattie mener er det aller viktigste for
elevenes læring.
– Lærerne er for lite bevisste når det gjelder å
bygge opp gode og trygge relasjoner til elevene, og
vi har ikke hatt nok fokus på det, sier Ogden.
Men ikke alle forskere er enige med Ogden. Over
til Bergen.
Lærermangel
Norge trenger rundt
18.000 flere lærere i
grunnskolen de neste ti
årene, ifølge Statistisk
sentralbyrå (SSB).
Kunnskapsdepartementet startet Gnistkampanjen for å øke
rekrutteringen.
Lærerutdanningene
har siden 2008 fått
flere søkere, men
opptakskravene gjorde
at 34,5 prosent av
årets søkere ikke var
kvalifiserte.
Flere lærerutdanninger
sliter med å fylle opp
studieplassene grunnet
mangel på kvalifiserte
søkere.
Fint med 4
– De som kommer inn på lærerhøyskolen i dag, har
for svake karakterer, sier Kjell G. Salvanes.
Han er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole og presenterte nylig forskning som
viste at de som blir lærere nå, har lavere snittIQ enn de som ble lærere for noen tiår siden.
IQ-scoren til lærerne ligger fortsatt over snittet i
befolkningen, men den har falt over tid. Salvanes forteller at jo høyere IQ-scoren er, dess bedre >
Hovedsaken
lærerutdanning
«Når vi finner at lektorandelen er positivt relatert til elevprestasjoner, kan
vi ikke utelukke at det skyldes at lærerutdanningen eller rekrutteringen til
læreryrket har endret seg over tid i en negativ retning.»
Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen, 2008
karakterer har normalt sett eleven.
– Dette er et uhyre sentralt yrke, og samfunnsutviklingen er
helt avhengig av gode lærere, sier Salvanes.
Han synes imidlertid det er vanskelig å si hva karakterkravet
bør være.
– 4 virker ikke urimelig, men da må det også gjøres mer attraktivt å bli lærer. De som har 4 i norsk og matematikk, har mange
gode alternativer i arbeidslivet med bedre lønns- og arbeidsforhold, sier Salvanes.
Studien som viser nedgang i IQ-resultatene til norske lærere
over de siste tiårene, viser at skolen er blitt tappet for lærere med
høyt karaktersnitt.
– De forsvinner enten ut etter en tid eller begynner aldri. Jeg
tror skolen, og andre arbeidsplasser for den saks skyld, er avhengig av at det er noen som er særlig dyktige og kan være drivere i
et fag og heve nivået, sier Salvanes.
– Finnes det forskning som viser at høye karakterer gir gode lærere?
– Problemet er at dette vet vi lite om. Det finnes ikke karakterstatistikk i Norge fra før 2001, og da bare fra ungdomsskolen. Men
det forundrer meg om det ikke er en sammenheng, sier Salvanes,
som legger til at det selvsagt også er andre faktorer som avgjør om
man blir en god lærer.
2 og 4 og alt imellom
– Man skal ikke så mange tiår tilbake i tid før det var veldig vanskelig å komme inn på lærerutdanningene, fordi langt flere elever
med bedre karakterer fra videregående skole søkte seg dit. Og
skoleresultater samsvarer med IQ, sier Thomas Dahl, daglig leder
og forsker ved NTNU Skole- og læringsforskning, når han kommenterer resultatene fra IQ-studien.
Samtidig sier han IQ-tester måler en begrenset form for intelligens. Han mener enkelte yrkesstudier med svært høye karakterkrav, som for eksempel legeyrket, ikke automatisk gir mye bedre
yrkesutøvere.
– Det er noen som i sin yrkesutøvelse nok burde hatt høyere
score på emosjonell intelligens enn det de har. Det er andre ting
enn gode karakterer alene som avgjør om noen blir gode yrkesutøvere, sier Dahl.
Han er imidlertid tilhenger av at det på noen områder bør være
minstekrav.
– Dersom du har to i matematikk fra videregående skole, bør
du tenke på å gjøre noe annet enn å undervise i matematikk, sier
Dahl.
– Men man kan kanskje være flink til å undervise i engelsk selv om man
er dårlig i matematikk?
– Det er selvsagt mulig, men det er ofte samsvar mellom karakterene fra videregående. Jeg mener ikke at man som underviser
må ha 4 i matematikk uavhengig av hva man skal undervise i.
Jeg er for en minstekarakter i et utvalg basisfag. Dermed bør det
være ordninger hvor man kan testes også for de som ikke oppfyller minstekravet, men som har arbeids- og livserfaring. Det bør
ethvert profesjonsstudium ha, sier Dahl.
– Tror du karakterkrav vil gi bedre lærere?
– Det kan være med å sikre at lærerne har en viss grad av evne
til å sette seg inn i de fagene de underviser i. Men om man har 4
eller 6 i matematikk fra videregående, tror jeg ikke kommer til
å være avgjørende for hvor god du blir til å undervise. Derimot
tror jeg forskjellen på å ha karakteren 2 eller 4 faktisk kan bety
noe, sier Dahl.
Men allerede da høringsforslaget om karakterkrav ble sendt ut
fra Kristin Clemets kontor i 2004, var det et stort problem som
dukket opp. Hvis man satte minstekrav om karakteren 4 i norsk
og matematikk, ville 70 prosent av de som søkte lærerutdanningen, ikke komme inn.
Norge vil rett og slett ikke få nok lærere.
Pragmatisme og praksis
– Det er ikke så veldig interessant å diskutere karakterkrav så
lenge man fortsatt sliter med å fylle opp de studieplassene som
finnes, sier førsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt
på Universitetet i Oslo, Thor Arnfinn Kleven.
Samtidig som Kleven fastholder at elevene tjener på å ha faglig dyktige lærere, mener han at mange litt svake elever først og
fremst lar seg inspirere av lærere som de har et godt forhold til.
– Så forskjellige som elevene i skolen er, er det ingenting som
tyder på at det er de samme læreregenskapene som er viktigst
for alle elevene. Derfor kan en del andre egenskaper hos læreren
være like viktige som faglig dyktighet, sier Kleven, som ikke tror
man får flere gode lærere i skolen ved å hindre personer med
dårlige karakterer i å ta lærerutdanning.
Han mener man istedenfor å fokusere på opptaksordningen,
bør satse maksimalt på å gi en best mulig utdanning til de lærerstudentene som tas opp.
– De må gis en god opplæring både i skolefagene og i pedagogikk, og jeg mener det aller viktigste er at lærerstudentene blir
best mulig forberedt på de utfordringene de vil møte i sitt praktiske undervisningsarbeid sammen med elevene, sier Kleven.
Bekymring Down Under
Rett før deadline på saken tikker det inn en e-post fra University
of Melbourne i Australia. Den er fra professor John Hattie.
- Det bekymrer meg veldig at fagkunnskap har så lite innvirkning på kvaliteten på lærernes innflytelse, skriver han til
Utdanning.
For det burde jo ha en effekt, mener Hattie. Han tror grunnen er at lærerne ofte underviser på et overflatenivå, hvor
grundig fagkunnskap ikke er nødvendig.
- Men tenk deg hvilken påvirkning lærerne kan ha, hvis de
underviser på en måte som krever grundige fagkunnskaper.
Til tross for sine egne funn mener han at politikken bør
bygge på en antakelse om at studenter med sterke fagkunnskaper har større potensial som lærere, og at lærerutdanningen må sørge for å få utløst dette potensialet.
- Men det finnes lite forskning på utvalget av studenter inn
i lærerutdanning, fordi det meste av forskningen er gjort med
utgangspunkt i resultatene deres når de går ut, skriver Hattie.
Han mener man bør se på «hvordan vi underviser», slik at
undervisningen vokser på at lærere har bedre fagkunnskap.
- Verbal forståelse og tallforståelse har sammenheng med
IQ. Men det er allikevel vanskelig å hevde at det dermed er
en forløper til spesielt gode egenskaper i å undervise. Det er
en god predikator, men ikke nødvendigvis essensielt, skriver
Hattie.
Motstanderen
Forkjemperen
– Det er andre ting enn karakterer fra
videregående som bestemmer om man
blir en god lærer eller ei, sier Ida
Sandholtbråten, leder av
Pedagogstudentene.
– Dette handler om kvaliteten på fremtidens lærere, sier
Elisabeth Aspaker, utdanningspolitisk talskvinne i Høyre.
De har alltid vært mot
karakterkrav.
– Lærerutdanningen bør
ha samme opptakskrav som
andre utdanninger. Det må
være den generelle studiekompetansen som er kvalitetsstempelet. Slik det er nå,
er dette den eneste utdanningen som har et karakterminstekrav for å komme
inn, sier Sandholtbråten.
Hun mener kvaliteten på
selve lærerutdanningen må
være det viktige.
– Vi må tette igjen i andre
enden, på hvem som kommer ut. Vi kan ikke gjøre
inntaket smalere. Karakterer fra videregående skole
er ikke riktig grunnlag for å
veie hvem som kan bli gode
lærere eller ikke, det må
skje gjennom utdannings-
Ida Sandholtbråten
arKivFOtO PerNiLLe AdoLFSeN
løpet. Det er andre ting som
kanskje er viktigere – som
relasjonskompetanse, samhandling med elevene og
kommunikasjon. I tillegg er
det feil å ha minstekrav for
enkeltfag som matematikk,
norsk og engelsk. Mange
lærere skal aldri undervise
i enkelte av disse fagene, og
derfor blir det galt å sile ut
på bakgrunn av enkeltfag,
sier Sandholtbråten.
Høyre er det partiet som
sterkest har argumentert
for å gjøre karakter 4 til
minstekrav i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen.
– Vi bør begrave ideen
om at lærerstudenter som
ikke forstår brøkregning
når de kommer inn på studiet, skal se lyset i matematikk i løpet av utdanningen.
Vi må ha andre ambisjoner
for lærerutdanningen enn å
måtte reparere faglige hull
fra videregående og grunnskole, sier Aspaker.
Hun sier hun har sett
noen av forkursene lærerstudentene går gjennom før
studiestart, og hun synes
nivået på oppgavene har
vært skremmende lave.
– Det stemmer at vi ikke
har masse forskning på
dette feltet, men i forskning
på tall fra StudData konkluderes det med sterke
sammenhenger mellom
kompetanser og prestasjoner i videregående skole og
i hvilken grad man fullfører
allmennlærerutdanningen
med gode resultater. Jeg
synes derfor ikke vi skal
fortsette å ta sjansen på at
svake fagkunnskaper er
noe som går seg til i løpet
av lærerutdanningen, sier
Aspaker.
Hun sier karakterkravene bare er ett av mange
tiltak de ønsker for å heve
læreryrkets status, som nye
karriereveier tilknyttet økt
lønn, avlastning av administrativt arbeid og økt
satsing på etterog videreutdanning.
– Men med høyere opptakskrav vil det i dag være umulig
å få det antall lærere Norge har
behov for?
– Vi har ikke sagt vi skal
gjennomføre dette i løpet
av ett eller to år. Men vi
må sende signalene tydelig inn i elevmassen i vide-
Elisabeth Aspaker
arKivFOtO høyre
regående skole, slik at de
som tenker på å søke seg
inn ved lærerutdanningen
vet at de ikke kan kose seg
gjennom videregående, sier
Aspaker.
– Og dere vil gjennomføre
dette hvis dere får regjeringsmakt?
– Ja, vi mener alvor med
politikken vi legger fram.
Når vi har sagt det vi har
sagt om minstekrav, må
vi legge til rette for at det
skal gjennomføres hvis vi
kommer i posisjon til det,
sier Aspaker.
Kort og godt
«Vi er alle oppdagelsesreisende i livet, hvilken vei vi så
enn følger.»
Fridtjof Nansen (1861-1930)
Tittel
Ungdommens kritikerpris
Nominasjonene er klare
De neste fire månedene skal over 200 ungdommer
i videregående skole lese og vurdere det kritikerlagets jury, bestående av Ane Farsethås, Leif Ekle
og Sindre Hovdenakk, anser som årets åtte beste
bøker. 1. mars entrer ungdommene scenen på
Litteraturhuset og utroper vinneren. Samme dag
deles kritikerprisen ut.
Det er et fly av denne typen, F-5 Freedom Fighter, som er overlevert til Skedsmo videregående skole. Flyet på
dette bildet tilhører USAs flyvåpen.
FOTO WIKIMEDIA COMMONS
Videregående skole fikk jagerfly
Flyfagavdelingen ved Skedsmo videregående
skole er en av fem avdelinger i landet som får
et F-5 jagerfly å øve på.
Daværende forsvarsminister Grete Faremo
overleverte flyet 26. oktober.
– Flyene er komplette og i god teknisk stand.
Jeg håper at de kan bidra til tilgangen på teknologisk oppdatert undervisningsmateriell,
sa Faremo da hun overleverte jagerflyet til
Skedsmo videregående skole, ifølge Akershus
fylkeskommunes nettsider.
Flyet er ett av til sammen fem F-5-fly som
blir gitt bort til Universitetet i Agder, Skedsmo,
Bardufoss, Bodø og Sola videregående skoler,
som undervisningsmateriell i flytekniske fag.
Forsvaret håper at dette bidraget til undervisningen skal gi grunnlag for rekruttering av nye
flymekanikere i årene fremover.
Fylkesordfører Nils Aage Jegstad holdt takketale på vegne av skoleeier, og avdelingsleder
Ole Bigum takket på vegne av flyfagavdelingen.
– Dette er en flott mulighet for elevene ved
flyfag til å få jobbe med et fly som består av
høyteknologi, sa Bigum.
Flyet ble sist flydd i 2007.
Støtten fra Lånekassen strekker ikke til
Mange studenter jobber ved
siden av studiene og forklarer
dette med at støtten fra Lånekassen ikke strekker til. Seks
av ti studenter har jobb ved
siden av studiene, og disse
jobber i snitt åtte timer per
uke. De fleste arbeider i helgene og på kvelds- og nattetid
på hverdager. Flertallet oppgir
at de jobber fordi støtten fra
Lånekassen ikke strekker til.
Det går fram av rapporten
«Levekår blant studenter
2010», som er utført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag
fra Kunnskapsdepartementet.
Bare tre av ti studenter oppgir
at jobben de har, er svært relevant for studiet. Dette antallet øker med alder og antall
semestre man har studert.
Gjennomsnittsstudenten
bruker 13 timer i uken på
organisert undervisning, 17
timer til selvstudium og to
timer til studiegrupper eller
kollokviegrupper – totalt 32
timer. Seks av ti studenter har
jobb ved siden av studiene, og
disse jobber i snitt åtte timer
per uke.
Sitat fra
skolehverdagen:
Oppgave for 6. trinn:
Les salme 23 og lag en
tegning som viser hva
dette handler om.
Elev: – Jeg skjønner ikke hva
jeg skal tegne.
Lærer: – Hva sto det der?
Elev: – Han lar meg ligge i
grønne engler?
Innsendt av Nina Warloe,
Vestfold
De nominerte er:
• Ingvild H. Risøi: Historien om Fru Berg. Gyldendal
• Tomas Espedal: Imot naturen. Gyldendal
• Øyvind Rimbereid: Jimmen. Gyldendal
• Marit Eikemo: Samtale ventar. Samlaget
• Merethe Lindstrøm: Dager i stillhetens historie.
Aschehoug
• Ragnar Hovland: Stille natt. Samlaget
• Anders Bortne: Ismannen. Tiden
• Stig Sæterbakken: Gjennom natten.
Cappelen Damm
Det er det syvende året at Ungdommens kritikerpris skal kåres. Foreningen Les står bak prisen.
Kjemi-OL
Til topps med nesten full pott
19 år gamle Tiantian Zhang fra St. Hallvard videregående skole i Lier ved Drammen gikk til topps i
den første norske runden av kjemi-OL.
– Jeg er godt fornøyd med resultatet, men ergrer
meg litt over den ene feilen, som var en ren slurvefeil, sier Tiantian Zhang, ifølge Buskerud fylkeskommunes nettsider.
Det var til sammen 30 oppgaver, og prøven er
laget slik at ingen elever skal klare alt i løpet av de
90 minuttene som prøven varer.
Tiantian Zhang fikk 97 av 100 mulige poeng i
første runde av kjemi-OL. Nå er hun klar for andre
runde i den norske konkurransen, som skal arrangeres i januar. Til slutt vil fire norske deltakere bli
tatt ut til finalen, som arrangeres i Washington i
USA i juli neste år.
Kjemi-OL er en internasjonal konkurranse for
kjemi-elever i den videregående skolen. Det
er nå mer en 70 land som deltar. De som skal
representere Norge, velges ut gjennom flere
Ut i verden
Kort fra kloden
Pakistan
Læring til tross for bombing
En jenteklasse undervises utenfor ødelagte
Government Girls Primary School No. 3, som
ble bombet 13. november i Swabi, Khyber
Pakhtunkhwa-provinsen i Pakistan. Pakistanske Taliban vil nekte
jenter skolegang og har
bombet hundrevis av
skoler siden 2007, da
USA gikk inn med støtte
til regjeringen.
FOTO FAISAL MAHMOOD, REUTERS / SCANPIX
Verden
Zimbabwe
Funksjonshemmede
barn får ikke utdanning
Foreldre tvinges til å
betale skolepenger
Hvert tredje barn som
ikke har tilgang til
undervisning, har en
funksjonshemming,
ifølge forskning gjort
av hjelpeorganisasjonen Sightsavers,
melder BBC. Hjelpeorganisasjonen, som
arbeider for å redusere
blindhet, melder at de
23 millioner funksjonshemmede barna det
gjelder, utgjør et stort
hinder for tusenårsmålet om utdanning
for alle barn innen
2015. Sunit Bagree
fra Sightsavers sier
at målet umulig kan
oppnås så lenge så
mange funksjonshemmede barn ikke får gå
på skole.
Zimbabwes foreldre
betaler rundt 2 til 5
dollar per måned til
hver lærer. Ordningen
ble innført av myndighetene for to år siden
for å spe på den magre
lærerlønna. Mange
foreldre melder nå at
de ikke lenger har råd
til dette, skriver Al
Jazeera. Utdanningsminister David Coltart
kaller ordningen et
nødvendig onde for at
lærere skal bli i jobben. Mange har uttrykt
bekymring for at
lærerne ikke underviser
elever hvis foreldrene
ikke betaler pengene.
Den regjeringsvennlige
Zimbabwe Teachers
Association (ZIMTA)
har uttalt at ordningen
må opphøre.
65,-
Ny trafikkbok!
✔ Grunnbok i trafikkopplæring
for 1.- 4.trinn
✔ Tematisk inndelt
✔ Gratis nedlastbare elevoppgaver og lærerveiledning
✔ Skolen trenger bare ett klassesett
✔ Detaljrike illustrasjoner
Ta kontakt hvis du vil ha et gratis eksemplar til din skole.
Bøkene kan kjøpes her: www.tryggtrafikk.no/nettbutikk
Mitt
tips
Heidi Bakkeli
Amundsen
Hvem
Norsklærer ved
Rosenvilde videregående skole i Bærum,
Akershus
Aktuell
Har gode
erfaringer med at
elevene deltar i
undervisningsevalueringen og
-planleggingen.
Undervisningsevaluering
Utdanningsforbundet har sammen med
Elevorganisasjonen,
KS og Utdanningsdirektoratet utarbeidet
et veiledningshefte for
lærere om elevmedvirkning i vurderingen
av fagundervisningen.
Rosenvilde videregående skole i Bærum har
arbeidet slik siden
slutten av 1970-tallet.
Har du et tips som du vil dele med andre?
Send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips»
Vurdering i system
Elevene og lærerne ved Rosenvilde videregående skole i Bærum i
Akershus vurderer sammen hvordan undervisningen fungerer og gir
tilbakemeldinger. Elevene deltar også i planlegging av undervisningen.
tEKSt Og FOtO Lena Opseth | [email protected]
Marie Hoelseth og Sondre Angard Siljehaug i
3. videregående studiespesialiserende med
forming mener ordningen er nyttig og motiverende. De er i ferd med å avslutte en firetimers
økt i norsk med faglærer Heidi Bakkeli Amundsen. Elevene får utdelt oppgaven med lærerens
kommentarer og vurderinger.
– Hva tenker dere om oppgaven i retorisk
analyse? spør hun.
– Litt rotete. Det var vanskelig å forstå hvordan oppgaven skulle løses, lyder det fra flere.
– Vi valgte å holde kurs for dere på to nivåer i
emnet. Hvordan likte dere det? spør Amundsen
videre.
– Det hadde vært bedre om bare du som kjenner oss best, hadde hatt klassen samlet på et
gjennomsnittsnivå, svares det fra klassen.
– Hvordan lærer dere best av tilbakemeldingene dere får? spør læreren.
– Vi lærer best med muntlige tilbakemeldinger, mener flere.
– Det har jeg dessverre ikke tid til, sukker
Amundsen og ser ut over klassens 25 hoder.
Deretter ber hun elevene tenke gjennom hvor
fornøyde de er med besvarelsen. Hva kunne de
gjort annerledes? Hvor plasserer de egen tekst
sammenlignet med kjennetegnene for måloppnåelse av oppgaven?
Nyttig for elevene
Elevene Marie Hoelseth og Sondre Angard
Siljehaug utdyper gjerne hvordan elevene deltar i undervisningsvurderingen ved Rosenvilde
videregående. I mindre fag med under fire timer
ukentlig er ordningen slik at to elever fra hver
klasse møter faglærerne på trinnet jevnlig til
undervisningsplanlegging og -vurdering. Elevrepresentantene kommer med egne meninger
samt tilbakemeldinger fra klassen på hvordan
undervisningen har fungert, hva som kan gjøres
bedre, med mer. Skolen har beholdt en timeplanlagt elevmedvirkningstime der elevene i
forkant kan drøfte undervisningen slik at elevrepresentantene snakker på vegne av klassen.
I de større fagene med mer enn fire timer
ukentlig gjøres undervisningsvurderingen og
-planleggingen i samlet klasse, slik som miniversjonen i norsktimen med Amundsen.
– Før vi starter med et nytt fagemne, er vi
med på å diskutere kompetansemål for opplæringen, hvordan undervisningen bør være
og vurderingskriterier. I etterkant vurderer vi
«Vi kan ikke
bare klage på
læreren om
ting skjærer
seg. Det er
også opp til
oss at ting
fungerer.»
Marie Hoelseth
sammen med læreren hvordan det hele fungerte, sier Marie Hoelseth.
– Hvordan blir kritikk av undervisningen mottatt?
– Lærerne vil jo at vi skal få mest mulig ut
av undervisningen og lytter til hva vi synes
fungerer/ ikke fungerer. Ønsker vi bedre gjennomgang av et fagemne, eller mener vi at
undervisningen er for ensformig, er de interessert i å finne fram til bedre metoder, sier Sondre
Angard Siljehaug.
– Er ikke dette tidkrevende?
– Vi tror det er mer tidkrevende å ha undervisning som ikke fungerer, sier Marie Hoelseth.
– Hva er fordelen med å jobbe slik?
– Undervisningen blir mer lystbetont når vi
får være med på å planlegge og vurdere. Vi føler
oss hørt og sett. Samtidig gir det oss ansvar. Vi
kan ikke bare klage på læreren om ting skjærer
seg. Det er også opp til oss at ting fungerer.
– Er ordningen arbeidskrevende?
– Det er nyttig å ha lest læreplanen og kjenne
til kompetansekravene og vurderingskriteriene,
men det må sies at ikke alle elever engasjerer
seg like mye. Det hender vi sier at læreren kan
bestemme alene, sier Sondre Angard Siljehaug.
Tradisjon med elevmedvirkning
Studieleder Marianne Dahl sier at Rosenvilde har
jobbet med elevmedvirkning fra den gangen skolen var en yrkesfagskole på slutten av 1970-tallet.
Ordningen er videreført i den nye videregående
skolen. Hver høst kurses elevene i elevmedvirkning og undervisningsvurdering. De lærer om hva
de kan medvirke i, og hva det er mest hensiktsmessig å påvirke. De lærer også at med medbestemmelse følger ansvar.
Norsklærer Heidi Bakkeli Amundsen er glad for
å jobbe ved en skole som tar elevmedvirkning og
undervisningsvurdering alvorlig.
– Når elevene er med på laget som her, opplever
jeg å være mindre av en privatpraktiserende lærer.
Elevene gir jevnlig og ofte tilbakemeldinger, noe
som gjør at jeg raskt kan foreta små justeringer av
undervisningen.
– Tar ikke arbeidet mye tid?
– Dette går rett inn i det viktigste arbeidet en
lærer gjør. Det er vesentlig for meg å vite hva elevene mener om min undervisning og hva de lærer
av, for at jeg skal utvikle meg videre.
– Undervisningen blir
mer lystbetont når
elevene får være med å
planlegge og vurdere, er
Sondre Angard Siljehaug
og Marie Hoelseth enige
om.
Reportasje
Sverige
Med døden på timepla
Elevane kilar seg inn i det tronge utstillingsrommet. Nokre gutar legg
merke til fotografia av døde barn i kista – og gyser. Vi er med klasse 6 A
frå Lidhult skole på Begravningsmuseet i heimkommunen Ljungby, til
nyleg det einaste gravferdsmuseet i Sverige.
tEKSt Og FOtO Ingebjørg Jensen
Dei 17 tolvåringane er her saman med engelsklærar Sara Ståhlgren for å høyre om svenske gravferdsskikkar. Ho har sett av tid til samtale med
elevane etter besøket, slik at dei kan få lufta spørsmål og tankar etter ein del sterke inntrykk. Guiden
vår er den lokale presten, Martin Lennartsson. Han
kjem farande på sykkelen og står klar til å ta imot
klassen når dei kjem nokre minutt seinare. Allereie før dei set foten innafor døra, riv han dei med
Litt ekkelt med dei livaktige dokkene, synest Rikardsson
(t.v.) og Robin Ahlgren. Saman med klassekameratane er
dei på besøk på gravferdsmuseet i Ljungby i Småland.
anen
i forteljinga om kyrkja som museet ligg i. Ho har
blitt flytta landet rundt, og kom hit til Ljungby i
Småland frå Göteborg, kjøpt av kyrkjelyden i 1975.
I 2004 blei ho gjort om til gravferdsmuseum, det
første i Sverige. Det kan dei takke den tidlegare
kyrkjegårdssjefen for: Han hadde som hobby å
samle på gamle gravferdsminne.
Set i gang kjensler
– Er det nokon her som har vore i gravferd? spør
Lennartsson. Mange hender blir rekte i vêret.
– Og korleis kjendest det?
– Sørgjeleg og vanskeleg, svarar elevane.
– Kven var det som fortalde det til dykk? held
Lennartsson fram.
– Foreldra våre, svarer dei fleste, og Lennartsson fortel at før i tida var det vanleg å gå frå dør
til dør med dødsbodskap, eller sende ut brev med
svart sørgekant.
– Sidan blei det vanleg å bruke telefonen. Men
før det var klokkeringing det første teiknet på
at nokon var død. Eg har sjølv fått melding om
dødsfall på SMS, legg Lennartsson til, før han set
fingeren på ein knapp: Klokkene kimar, og sjølv
om han forsikrar elevane om at det er ei innspeling, kjenner fleire likevel trong til å kjenne litt på
klokka i taket. For her får dei ikkje berre høyre og
sjå, men også røre. Dei får vite hensikta med ringinga: Å varsle om at nokon i soknet var død, men
det skulle også hjelpe den døde vidare til himmelen. Rett nok skilde kiminga mellom høg og låg:
Jo kraftigare og lengre ringing, jo høgare på strå
var den avlidne. Storklokka for menn, vesleklokka
for kvinner. Og sidan ringing kosta pengar, blei dei
fleste fattige gravlagd utan eit einaste klemt.
Morosam dødsannonse
«Af Gud, genom en stilla död, i dag till sig hemkallad min högt älskade maka, f.d. borgmästaren och
riddaren ...» Elevane studerer den første dødsannonsen i lokalavisa Smålandsposten, frå januar
1886.
– Kors i dødsannonsane kom midt på 1900talet, og den første blomen i 1977, fortel presten,
og viser fram ei tavle med ei rad ulike symbol, alt
frå blomar i ulike fasongar, til sykkel, bamse, jeger
med rifle og hund, tangodansande par, hockeyspelar, fotball, ja, til og med Øresundsbrua kan pynte
ein dødsannonse!
Når vi ser dødsannonsen til den siste unionskongen, Oscar II, smilar vi og tenker på sardinar i
I røysa står namnet til bror til ein av elevane. Urna er sett
ned i jorda like bak. Frå venstre prest Martin Lennartsson
og elevane Anna Rikardsson, Minou Bergström, Felicia
Brunke og Alma Svensson. Bak presten: Maja Galvig
Strandahl.
tomat. Men elevane smiler mest av dødsannonsen
frå 2009 som fleire svenske aviser sa nei til: Over
namnet Iris Fransson, død 79 år gamal av blodkreft, stod ein rosa munn, og teksten innleia slik:
«Puss på Er alla från
Iris Fransson»
Under stod spesielle helsingar til dei næraste, og
eit dikt som oppmoda gravferdsdeltakarane til å
kjenne på livslysten. Ingen blei vel overraska over
at Iris hadde vald seg rosa kiste med englevenger!
Likstrå og gravøl
Dei naturtru vaksfigurane i neste rom, mannen i
kista og den triste gamle kona som sit ved sidan av,
synest elevane er litt ekle å sjå på. Presten forklarar skikken med å liggje på likstrå i heimen fram
til gravferda. Glaset er dekka med kvite laken, og
verdslege bilete tatt bort frå veggene. Vegguret har
stogga, og ein duk dekker spegelen. På golvet ligg
grannåler og einebærris. Alt er klart til at familie
og grannar kan kome og halde likvake.
– Har nokon av dykk vore med på å ta farvel
med ein som ligg død slik? spør Lennartsson. Og
også det har fleire av tolvåringane vore med på –
for dei fleste galdt det besteforeldre.
I neste rom er bordet dekka med det finaste
porselen, sølvkanne og blautkake. Sannsynlegvis var det slike gravferdsskikkar i heimbygda
til elevane. Og gravøl var slett ikkje så ulikt ein
bryllaupsfest. Høyr berre om dette i 1880: Gravferdsdagen starta med felles frukost i huset til dei
sørgjande. Etter jordfestinga gjekk alle igjen dit for
å ete og feste, og slik heldt dei 150 gjestene på i tre
dagar til ende. Alle måtte ha med seg noko, mellom anna blei det medbrakt to kalvar og to ferdige
kalvesteiker, 150 kveitebrød, egg, smør, puddingar,
150 kaker, mjølk, graut og ost, og snaps til mennene. Slekta måtte også skrape saman pengar til å
betale kokka, til saman 9 kroner og 25 øre.
Motar kring døden
Dei fleste elevane skundar seg fort til neste rom
utan å få auge på bileta som heng inst i kroken
mellom romma: døde barn i kiste, ein skikk som >
Reportasje
var populær rundt 1900. Dei som ser dei, fortel
det til klassekameratane sidan. Nifst, og merkeleg
at foreldra ville ta bilde av dei døde barna sine,
synest klassekameratane.
Etter kvart skjønar barna at mote er eit ord som
også kan knytast til døden. I neste rom er veggene
fylde med minnetavler i glas og ramme, ein mote
som heldt seg på heile 1800-talet. Her står namnet
til den avdøde, og gjerne eit lite, sentimentalt minnedikt, og pynta med teikningar av englar, urner
og krossar.
– Sjå, her står namna på tre småjenter, eitt, tre
og fem år gamle. At små barn døde, var vanleg før
i tida, minner Lennartsson.
No set elevane seg på dei blåmåla benkene i
kyrkjekoret, og presten trykkar igjen på ein knapp.
Ut strøymer «Bred dina vida vingar», som fleire
av elevane kjenner igjen. Her er kista, pynta med
blomar, med høge lys på begge sider, og Lennartsson viser dei korleis presten kastar jord på kista. I
bakgrunnen står ein prestefigur med svart kappe
og kvit krage, og ei enke med svart slør og svart
60-talskjole. Ein av gutane vil straks vite kvifor
kvinna går med slør.
Nokre av gutane har fått auge på ei merkeleg,
båtforma kiste. Straks dreg dei fingrane over rillene på sida, og snart vil alle prøve. Imens forklarer
Lennartsson kva dei er for, dei underlege røyra på
veggen:
– Det er «begravningstrummor». Ofte var det
slik at presten ikkje kunne kome når den døde
måtte i jorda. Då senka dei kista, men sette nedi
desse røyra, før dei kasta på jord. Når presten då
endeleg nådde fram, kunne han likevel få strødd
jord på kista og seie «frå jord er du komen, til jord
skal du bli…».
Skremmande likvogn
– Ligg det nokon her? spør elevane når vi kjem til
kroken som skal vise ei vanleg grav. Same spørsmålet har han fått for kvar kiste dei har kikka på.
Lennartsson svarer tolmodig at nei, her ligg det
ingen. Men lovar at dei etterpå skal ta ein runde på
gravplassen der dei døde verkeleg ligg.
Men først skal dei sjå på urnene. Han spør om
elevane veit kva kremering er, og nokre nikkar. I
Sverige tok ein for første gong i bruk kremasjon i
oktober 1887, noko som førde til ein heit debatt –
for kyrkja var det ein ukristeleg praksis. I Norge var
kremering forbode, og sjølvaste Edvard Grieg måtte
sendast til Göteborg for kremering då han døydde
i 1907!
Imens har likvogna blir senter for all merksemd.
Den var i bruk i kommunen frå 1926 til 1959. Der
og då morar nokre av elevane seg med å prøve
hatten til likvognkusken, men i etterkant synest
Både sjå og røre: Filip Persson og Omar Mosleh (bak) får lov å plukke litt på treverket til den spesielle kista.
fleire at vogna var litt skremmande. Lennartsson
fortel korleis kusken Fritz Linnér utan å ville det
skremde eit soknebarn:
– Det regna fælt, og Fritz likte ikkje å sitje på
kuskesetet utan tak. Så han sette seg bak ved kista,
og styrde hestane derifrå. «Eg har sett likvogna –
ho kom køyrande utan kusk!» skreik den vettskremde mannen som såg vogna fare forbi!
No set Lennartsson kursen mot kyrkjegarden,
med heile klassen på slep. På vegen tittar dei inn
i ei anna gamal likvogn, denne gongen ein Volvo
PV445 frå 1956, i bruk heilt fram til 1985.
«Møte igjen dei kjære»
Vi fortar oss etter presten, rakt forbi dei vanlege
gravene, til minnelunden, ei ny oppfinning i
svensk gravferdsskikk, og framleis ukjend i Norge.
Her får ingen liggje i eiga grav, forklarer han.
– Kva gjer de med dei då, kastar dei berre nedi
der? spør ein av gutane, og peiker på ei luke til eit
hol i jorda.
Nettopp slike spørsmål gjer at Lennartsson synest
det er spesielt kjekt å ha med barn på museet, sjølv
om han også viser rundt vaksne og ungdommar:
– Du kjem nær barna, nettopp fordi dei er så
direkte og spontane. Dei stiller spørsmål vaksne
ikkje vågar å stille.
– Nei, urnene blir sett ned der borte på marka,
men utan namneskilt, svarer Lennartsson, og viser
dei korleis folk kan tenne lys til minne om sin
eigen kjære. Vi går vidare til urnerøysa. Også her
ligg urnene i marka, men namna på ei minneplate
i ein røys av runde steinar.
Det blir stille i elevflokken når dei ser namnet
med berre ein dato – ei lita jenta som døydde under
fødselen. Det skjedde også med kusina til Miranda i
klassen, får dei vite. Ein gut peiker på eit anna namn:
Namnet til broren hans, død berre 18 år gamal.
Museumsbesøket har fått elevane til å tenke
meir på at vi alle skal døy.
– Kva trur de skjer etter døden?
– Vi kjem til ein stad der vi kan møte igjen dei
vi er glade i, seier ei jente, og alle jentene rundt
ho stemmer i.
– Det er vel godt å tenke på?
– Ja, det er vel derfor vi trur det, svarer ei av dei.
Reportasje
Senhøstes roing
Å lære å ro er ikke gjort på en dag. Men du verden så
moro det er å prøve!
TEKST OG FOTO Lena Opseth
– Hvor mye lenger skal vi være her?
– Én time til, hutrer lærer Mette
Brodal ved Vahl skole i Oslo. Hun
varmer seg ved bålet, vel i land etter
første roøkt. Været er kaldt, rått, vått.
– Ikke mer? sukker ivrige elever
oppgitt.
Elevflokken har samlet seg ved
bålet, griller pølser og koser seg.
Småpraten går. Om et øyeblikk skal
de til vanns igjen. Til en ny runde
med roøvelser i tradisjonsbåter.
– Har dere rodd før? spør Utdannings utsendte.
– Nei, men vi har vært med Frigo
på kanotur – litt vannvante er vi,
kommer det fra flere.
om bord med muntre kommentarer:
– Frisk sjøluft, tang og tare, regn og
blåst er ikke å forakte.
Ikke fryser de heller. De har vært
ute i kaldvær før og erfart at det er
lurt å kle seg etter forholdene.
– Hiv ohoi, det er viktig å holde
takta og å samarbeide, instruerer
Løkse.
Han synes det er vesentlig at unger
lærer om tradisjonsbåter, om robåtenes historie og om kystkultur.
– Dessuten er roing fabelaktig
friluftsliv, sjøsprøyt og kroppsutfoldelse, tilføyer han, og håper at prosjektet blir etablert som et fast tilbud.
– Hiv ohoi, lyder det fra båtene.
Det går nok framover, men Color Line er kanskje å anbefale for lengre turer?
Pilotprosjekt
Friluftssenteret i Gamle Oslo (Frigo)
har i høst arrangert roing for elever i
Osloskolen i samarbeid med Roklubben Åretak med Marius Løkse som
hovedinstruktør.
Frigo er kommunalt drevet og
arrangerer hovedsakelig friluftsaktiviteter, ofte i samarbeid med
Oslo-skoler. Senteret har også et
utstyrslager der skoler kan leie friluftsutstyr.
Høstens roing i tradisjonsbåter
er et pilotprosjekt. Til sammen har
elever fra 15 skoler i Gamle Oslo i
høst fått prøve seg til sjøs i samarbeid med Frigo.
Fredag 27. oktober, da sjuendeklassingene fra Vahl skole fikk
heldags roopplevelse i hustrig vær,
var desidert siste rodag med elever.
Påfølgende mandag skulle båtene
trekkes på land for vinteren.
I vinter skal pilotprosjektet evalueres. Høstens erfaringer vil vise om
det blir etablert som et fast tilbud.
– Fabelaktig friluftsliv
Matpausen ved bålet er forbi. Elevene
skal uti båtene igjen. De stavrer seg
Hiv ohoi og hoops. Marius Løkse har sin fulle hyre med å instruere.
Reportasje
Realfagsløft
med Teach First
Ikke bare ballonger stiger til værs på Rommen skole i Oslo. Etter at skolen har fått
tre Teach First-lærere med mastergrad i realfag, er håpet at elevenes kunnskaper
i matematikk og naturfag vil stige tilsvarende.
TEKST OG FOTO Lena Opseth | [email protected]
Rektor Trond B. Karlsen ved Rommen skole er strålende fornøyd
med ordningen.
– Bakgrunnen for at vi fikk to Teach First-lærere i fjor og én ny
i år, er at skolen har dårlige eksamensresultater i matematikk, og
at det i tillegg er vanskelig å rekruttere lærere i realfag.
Etter at de tre ble tilsatt, er alle realfagstimene på ungdomstrinnet dekket opp med kvalifiserte realfagslærere, sier han. Nå håper
han at resultatene i matematikk og naturfag vil bedres og at de tre
lærerne fortsetter ved skolen.
Rommen skole i Groruddalen øst i Oslo er en av byens største,
med 743 elever, 210 på ungdomstrinnet, og 99 prosent tospråklige.
– Forsøk og eksperimenter er det morsomste
På det velutstyrte naturfagrommet i nybygde Rommen skole fylles
ballongene ytterligere med gass, og 8.klassingene jubler.
– Å drive med forsøk og eksperimenter er det morsomste vi
gjør i naturfag, sier Sidrah Athar Latif ivrig.
Teach First-lærene Maren Grindstad og Lene Sveen overvåker
og veileder. Til tross for flammer og gassbrennere i aksjon hersker
ro og orden.
Grindstad, med mastergrad i astrofysikk, er entusiastisk og
tålmodig. Sveen, med mastergrad i biokjemi, er ivrig medspiller.
Takket være Teach First-ordningen har skolen økt lærertimetallet
i både naturfag og matematikk, slik at tolærer-system kan praktiseres oftere og elevene kan fordeles på mindre grupper.
– Vi kunne ikke gjort så mange eksperimenter i naturfag uten
å være to lærere, sier Sveen.
Hun synes det er flott at skolen bruker ekstra ressurser på realfag: Elevene trives med å drive forsøk. Dessuten trenger mange
ekstra hjelp med å forstå tekstene i naturfagboka, som er full av
vanskelige begrep og sammensatte ord.
Grindstad og Sveen har, med sine ulike mastergrader, kompetanse i å undervise i de fleste emner innen matematikk og naturfag på ungdomstrinnet, mener de.
I år er de dessuten fullverdige lærere med tittel lektor. Teach
First-ordningen innebærer at de det første året som lærere må ta
pedagogisk-praktisk utdanning ved siden av lærerjobben. Både i
fjor og i år får de dessuten lederopplæring samt veiledning underveis i lærerjobben.
Lærerikt for begge parter
Både Grindstad og Sveen er overrasket over elevenes lærelyst:
Elevene er nysgjerrige, spør og graver, vil gjerne lære.
– Det er en morsom, meningsfull og viktig jobb å undervise.
Dessuten er jeg en yrkesmodell innen realfag, sier Grindstad.
Sveen tilføyer at elevene gir mye tilbake.
– De er ærlige og modige når det gjelder å gi tilbakemeldinger.
Jeg lærer mye om meg selv i møtet med dem.
Å være Teach First-lærer har vært både mer gøy, slitsomt og
givende enn de tenkte på forhånd.
Nyttig erfaring
På naturfagrommet er lufta i ferd med å gå ut av ballongene, takket være kaldt vann. Alle har greid forsøket. Ansiktene smiler om
kapp.
– Nå er det ryddig, og dernest opp med bøkene! sjefer Grindstad.
Etter vel overstått time møter Utdanning de tre Teach Firstlærerne til en prat. Tredjemann er Torgeir Bryge Ødegården med
mastergrad i teknisk fysikk.
– Vil dere fortsette som lærere etter Teach First-perioden?
– Mye annet lokker. Jeg har lyst til å prøve noe nytt, en jobb som
er nærmere utdannelsen min, sier Bryge Ødegården.
Grindstad er usikker: Hun har 8. klasse i år og trives som lærer.
– Jeg overveier å følge elevene ut 10. trinn.
Sveen har ikke bestemt seg.
Alle tre synes det er en nyttig erfaring å ha vært lærer i en ungdomsskole med utfordringer.
– Vi kom rett fra et skjermet studentliv. På Rommen har vi fått
et kjempelærerikt møte med virkeligheten, sier Bryge Ødegården.
Lærer Maren Grindstad
(i midten) trer støttende
til. Sidrah Athar Latif til
venstre og Warsame Kayse
Hashi lytter og lærer.
Teach First
er et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsetaten i Oslo kommune, Institutt for lærerutdanning (ILS) ved Universitetet i Oslo, Statoil og
Teach First, England.
Målet er å rekruttere lærere til skolen og
ledere til næringslivet gjennom et toårig
lederutviklingsprogram.
Kandidatene, med mastergrad i realfag, skal
arbeide i fulltid i en skole med utfordringer i Oslo
øst og gjennomføre pedagogisk-praktisk utdanning ved ILS samt kurs i administrasjon og ledelse
i Statoils regi. Kandidatene er sikret fast jobb i
skolen og garantert jobbintervju i Statoil etter
prosjektperioden.
I fjor ble 18 tatt opp av over hundre søkere.
I år ble 17 tatt opp. Pilotprosjektet varer tre år.
Teach First er prøvd ut i England gjennom ti år,
rundt halvparten av lærerkandidatene er blitt i
skolen.
NYHET!
DRIVSTOFFRABATT
50
øre
Esso MasterCard er mer enn
gode rabatter på drivstoff.
Det er også et fullverdig
kredittkort uten årsavgift,
som sparer deg for penger.
Les mer om alle fordelene
på nettsiden vår.
fra første liter
Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.
Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62%
Portrettet
Vegard Markhus
Førsteklasses
– Eg teiknar og tenkjer meg framover i livet.
tEKSt Kirsten ropeid | [email protected]
Foto Silje Katrine robinson
Og takk for det! Teikninga og tankane til Vegard
Markhus resulterte i at boka «Timothy finn seg
sjølv» vann prisen for beste nynorske barnebok
i 2010. Sjølv er vinnaren mest oppteken av at første- og andreklassingane i Stavanger kåra boka
til «Årets bok 2010» i ei omfattande kommunal
kåring.
– Eg er lærar i førsteklasse og har framfor alt
seks- og sjuåringar i tankane både når eg lagar
bøker og elles. Da er det stas at desse ungane likte
boka. Men sist eg las høgt frå boka på biblioteket,
sat det ei jente der på halvtanna år som tydeleg
likte seg godt. Sjølv har eg sagt at boka høver frå
dei som er rundt tre og oppover, seier han.
Hovudpersonen i boka er ein godt vaksen mann
som altså mistar seg sjølv. Heilt bokstaveleg. Tenner, armar og bein dett av.
– Mannleg førtiårskrise har vore eit svart hol
i barnelitteraturen, reflekterer den snart 28 år
gamle forfattaren.
– Nei, han kjenner eg ikkje. Eg veit berre at han
har skrive og teikna to bøker, svarte folk ved ulike
litteraturinstitusjonar da eg ringde rundt for å lære
litt meir om Vegard Markhus før intervjuet. Nå har
forfattaren ingen litteratar kjenner, plukka meg
opp frå flybussen inne i Bergen sentrum ein grå
haustmorgon.
– Fire år med lærarutdanning og på det tredje
med lærarjobb, alt i Bergen, har ikkje gjort meg
til bergensar. Eg kjem vel alltid til å vere harding,
konstaterer han medan vi går i småregn og vind
langs Lille Lungegårdsvann.
– Men kven er du?
– Lærar ved Midtun skole i Bergen. Framfor alt
det. Difor kjenner eg ikkje desse litteraturfolka,
og dei kjenner ikkje meg. Teikning, skriving og
musikk, det er berre slik som går som eit evig surr
i bakgrunnen av lærarvirket. Eg har åtti prosent
lærarstilling og har difor ein dag i veka da eg kan
konsentrere meg om dette surret. Eg trur jo at å
skape bøker gjer meg til ein betre lærar, og at skolekvardagen gjer meg til ein betre bokformidlar,
seier han.
Legg til at han er oppvaksen i Norheimsund i
Hardanger, er gift med ei som han seier er sjukepleiar frå Sogn og ei bra dame, og har ei dotter på
halvtanna år, så veit vi noe meir.
Vegard Markhus og eg har passert statuen av Ole
Bull og er på veg opp Marken, mot Den Nationale
Scene. Men så fører han meg til venstre og inn på
Café Opera. Intervjuobjektet har fått i oppgåve
å velje møtestaden. Vel på plass fortel han at vi
hamna på Opera av di klassen har arbeidd med
bokstaven o den siste tida. Å arbeide med nye
bokstavar i første klasse er omfattande saker som
involverer dei fleste sider ved å vere menneske,
forstår eg. Ikkje minst for læraren. Han lever så
sterkt med o at bokstaven påverkar både tankeunivers og kvardagshandlingar.
– Eg lagar blant anna leselekse til kvar bokstav.
Da gjeld det å finne noe med snert, noe som er
Vegard
Markhus
Yrke
Lærar ved Midtun
skole i Bergen og
barnebokforfattar
Bakgrunn
Lærarutdanning frå
Høgskolen i Bergen,
Viken Folkehøgskole
>
– Eg er framfor alt lærar, seier Vegard Markhus.
Men bøkene han både skriv og teiknar, engasjerer barn langt ned i barnehagealder.
Portrettet
Som liten var eg aktiv i
sirkusbransjen. Her frå
ei framsyning i kjellaren i
Norheimsund.
Foto PriVat
Teikning frå då eg sjølv
var seks år. Med førskulelærar Berit sine utfyllande
kommentarar.
Foto PriVat
«Å vere lærar
for dei minste
skolebarna er å
øve seg på å
fortelje historier til
barn eller å lytte
til historier frå
barn heile dagen.»
verdt å lese, seier han og fortel at han nå førebur
seg på å la seg hylle inn av n og a.
– Du debuterte 25 år gammal med boka «Redd». Kva
var bakgrunnen for det?
– Eg fekk lyst til å lage ei barnebok, og så gjorde
eg det.
– Gi deg. Dei fleste som drøymer om å gi ut bøker, øver
seg først lenge på bohemlivet. I tillegg skal dei lære seg
om teikning eller skriving eller båe delane og bli refusert
ein del gonger. Så kjem i beste fall den første boka. Har
du hoppa over alt det?
– Eg har som sagt teikna og tenkt mye støtt. I
tillegg har eg vore mye saman med barn, mellom
anna arbeidde eg mye i barnehage ved sida av
studiet. Faga norsk og kunst og handverk i lærarutdanninga lærte meg små triks til å utvikle det
eg hadde øvd på lenge. Å bruke datateknologi når
eg lagar bilde, til dømes. Med hjelp frå dei to faga
vart det lettare å gå vidare sjølv. Eg vart vippa over
ei grense slik at eg kan gjere dette, seier han, og
held fram:
– Å vere lærar for dei minste skolebarna er å
øve seg på å fortelje historier til barn eller å lytte
til historier frå barn heile dagen. Samstundes har
eg alltid tilgang til eit testpanel for dei historiene eg
vurderer å gå vidare med. Mange idear blir skrinlagde eller omarbeidde etter å ha blitt prøvd mot
det panelet, seier han.
– Har du vore barn sjøl, eller er du så oppteken av
barndom av di du har noe å ta att?
– Eg har vore masse barn. Og eg likar barneting
framleis. Å teikne, fantasere, leike. Men eg hugsar ikkje så mye frå tida på barneskolen. Eg har
snakka om det med ein barndomskompis som
også teikna barndommen igjennom. Vi var einige
om at det var som om vi sat inni ei teikneboble.
Nå, som eg er så mye saman med barn, hugsar eg
gradvis meir, smiler han.
Dei to brørne er ti og femten år eldre, faren
døydde medan han gjekk på barneskolen.
– Men mamen og eg held fortet, seier, seier han,
og held fram:
– Det var ein barndom sterkt prega av bordtennis!
– Det høyrest ut som ein kristeleg ungdomsklubb!
– Det var kristeleg ungdomsklubb og, men ikkje
saman med bordtennis. Bordtennis i Norheimsund
Bordtennisklubb var mye hard trening og turnering i inn- og utland. Eg var reserve på laget til
Norheimsund Bordtennis så seint som i fjor, og det
var artig å merke at sjølv utan trening var det mye
som sat framleis.
– Kva likte du å lese sjølv som barn?
Nå vrir Vegard Markhus på seg.
– Eg trur eg hadde likt mine eigne bøker. Eg er i
grunnen heilt sikker på det. Elles hugsar at eg likte
å høyre når dei las Anne-Cath. Vestly, men eg veit
ikkje om det var forteljinga eller det å bli lest for
som var det mest morosame. Og så likte eg han i
blåbærskogen, Putte. Eg hugsar svært godt ei bok
eg ikkje likte. Det vil seie, eg hugsar ikkje kva for
ei bok det var. Men eg hugsar at boka vende seg
svært direkte til lesaren. Det syntest eg var feil,
for det braut heile illusjonen, seier han og tar ein
liten pause.
– Eg hugsar fragment og interessante detaljar
frå bøker eg liker. Boktittel og forfattarnamn vert
diverre fort viska ut. Teorien min er at det blir slik
av di store delar av minnet er okkupert av eigne
idear og tankar som eg liker å samle på.
– Kvifor er nynorske barnebøker så gode? Dei får langt
fleire litterære prisar enn storleiken på den marknadsdelen dei har skulle tilseie.
– Det veit eg ikkje. Eg veit berre at det er naturleg for meg å skrive nynorsk.
– Er pedagogikk drepen på god barnelitteratur?
- Kvifor det?
Han ser oppriktig forundra ut.
På båttur med dottera
Selma. timothy i den siste
boka mister kroppsdelar.
Når han skal reparere,
limer han dei fast på feil
stad. Då eg såg dette
biletet, såg eg tydeleg kva
som er i ferd med å skje.
Håret mitt forsvinn frå
hovudet og dukkar opp
andre (av og til uventa)
stader. Me er nok ganske
like, eg og timothy.
Foto PriVat
«Det er
lett å bli
rockestjerne
i førsteklasse.»
– Sjølv har eg til nå konsentrert meg om dei
fantasifulle forteljingane. Men det treng ikkje bli
dårlege bøker av ein tydeleg pedagogisk agenda.
Kanskje eg får det for meg ein dag at eg vil lage
ei biletbok for å lære ungane noe svært konkret.
– OK, meir presist: Korleis kan noen tru at ungar får
lyst til å lære å lese ved å bli dytta på uendelege mengder
lettlestbøker? Sjølv om det rett nok finst gode lettlestbøker,
har litteraturkritikarane levert sterk dokumentasjon for
at det er langt mellom dei.
– Jau da, det er ei stor og viktig oppgåve for lærarane å hjelpe ungane til dei rette bøkene. Oppgåva
kan sikkert verke overveldande for mange lærarar,
men ikkje minst biblioteka er svært flinke med råd
og hjelp. For eigen del lagar eg som sagt leseleksa
sjølv til dei minste. Lenger oppover i klassane har
eg lita erfaring med. Men eg ser kor overveldande
det er for ein seks-sjuåring å lese dei første meiningane, seier han.
Det er på tide å følgje opp det siste av treeininga
teikning, skriving og musikk Vegard Markhus
vedkjende seg tidleg i samtalen:
– Ifølgje nettsida di er du musikar også. Men er det
mest i ditt eige hovud? Har det offentlege sett mye til
musikaren Vegard Markhus?
- Det var godt sagt at han finst mest i mitt eige
hovud. Og så finst han i førsteklasse. Det er lett
å bli rockestjerne i førsteklasse. Eg har eit band
saman med ein kamerat, det vart stifta mest som
terapi for unge menn som ikkje torde syngje. Men
den angsten er òg noe du blir kvitt i førsteklasse,
seier han. Trass smålåtne ord skaper han likevel
forventningar om at også musikaren Markhus
snart skal fram i det offentlege:
– Eg har aldri daudtid. Det er alltid noe å tenkje på: leksehistorier, barnesongar, vaksensongar,
mumlar han, kanskje mest for seg sjølv. Så fortel han at året etter vidaregåande vart tilbrakt på
Viken folkehøgskole i Gjøvik, ein folkehøgskole
for musikk.
– Forlagsredaktøren din seier at bøker frå deg kjem fiks
ferdige på e-post. Det skjer aldri med andre forfattarar.
– Eg sender ikkje frå meg ting som ikkje er ferdig. Er det noe som manglar, så rettar eg på det. At
eg kan lage både tekst og bilde er ein fordel når eg
vil presentere ein heilskapleg idé, seier han trygt.
– Redaktøren bad meg helse og seier forlaget gler seg
til ny bok. Dei ser ikkje for seg at det ville bli ein bestseljar
og ein hylleveltar, men eit stykke viktig barnelitteratur
likevel.
– Takk for det. Det kan godt hende det kjem noe
snart. I tida etter at dottera vårt vart fødd, stilna
dette surret av tankar og idear noe. Men nå er det
tilbake att i fullt monn. Heldigvis har eg ein rektor
som meiner det er verdfullt at vi lærarar utviklar
oss på mange felt og som heile menneske. Så nå
har eg fått fri for å reise med Timothy og Den kulturelle skolesekken i Trøndelag i to veker før jul.
Det gler eg meg til. Også har eg denne fridagen
kvar torsdag. Eg planlegg dagen nøye gjennom
heile veka, så når han kjem, er det travelt. Alt i alt
blir det ein perfekt balanse mellom alt det eg likar
å gjere, seier han nøgd.
Det er denne dagen Utdanning har fått av. Nå er
det tid for neste punkt. Programmet er ikkje lagt
strengare enn at Vegard Markhus står på Torgallmenningen og lurer på om han skal gå nordover og
til ein ven for å spele inn ein julesong, eller sørover
og heim for å skrive. Eg går min veg og veit ikkje
kva han vel. Men eg har ein sterk mistanke om at
han rekk båe delane.
Spørsmålet
eg gjerne
ville blitt stilt
Det nærmar seg jul. Har du
eit julegåvetips?
Hmm. Det var eit godt
spørsmål. Like vanskeleg
kvart år. Eg ville nok gått
for den siste boka av
Vegard Markhus: timothy
mister seg sjølv. Eller eit
par Ullvangsokkar.
Viss nokon eg kjenner, les
dette: Sjølv ønskjer eg
meg ei plenrive. Det kjem
eg ikkje til å få av kona,
sidan ho meiner ein ikkje
treng slikt i burettslag.
Eg meiner dei aller fleste
treng ei OK plenrive, og
håpar denne «annonsen»
gjer susen.
Friminutt
Tilbakeblikk
For 25 år siden
10 millioner billigere
enn beregnet
Petit
Dansende kamel
Etterpå neide hun dypt og ble stående å vente.
Hilde Eskild
skribent og lærer
ARKIVFOTO: PRIVAT
På Udir sin nettside, under vurdering for læring,
ligger det noen filmsnutter fra praksis ved ulike
skoler. I den ene filmen skal elevene bygge en bro.
De har klare krav å forholde seg til. En av gruppene bruker tiden de får til overs på å gjøre broa
fin. Det viser seg å være dumt. De ender med å
kritisere seg selv for å ha vært kreative. Det ble de
jo ikke bedt om.
Filmsnutten får meg til å ville slutte i skolen. Er
det slik det skal være, gidder jeg ikke mer! Mine
litt mindre temperamentsfulle og mer reflekterte
kolleger har nyansert budskapet for meg, men det
hjelper liksom ikke. Det som hjelper meg, er en
fin liten kamelhistorie som jeg fikk av en dansk
forteller på Island for noen år siden:
av Jorunn Hanto-Haugse
PERSONALROMMET
Det var en gang en kamel som elsket å danse ballett! Hun bestemte seg for å holde en forestilling
for de andre kamelene i ørkenen og satte i gang
å øve. Hver dag danset hun under den brennende
ørkensolen, og hun ble stadig flinkere. Så en dag
syntes hun tiden var inne. Hun kjøpte seg et flott
ballettskjørt og sendte ut invitasjoner. Og kamelene kom. De stilte seg i en ring rundt henne, og
hun satte i gang. Hun ga dem sitt livs forestilling.
Alt stemte! Hun følte seg lett og elegant og grasiøs.
Det var helt stille. Ingen sa noe. Alle stirret alvorlig på henne. De vekslet urolige blikk. Så steg den
eldste kamelen fram og sa:
- En kamel har mange oppgaver. Å danse er ikke
en av dem! Dette var rett og slett pinlig! Du blir
ikke flink til å danse av å ta på deg et skjørt! Vi går!
Kamelen sto tilbake og så etter alle kamelene som
beveget seg bortover sanddynene med hodene
arrogant hevet i en behersket pukkelrekke. Hun
svelget tungt og blunket fort. Men så rettet hun
seg opp, justerte ballettskjørtet litt og sa høyt og
bestemt:
- De tar feil! Jeg kan danse! Jeg har øvd og øvd.
Jeg har fint skjørt. Jeg elsker å danse!
«Det er dere som forandrer
verden og sprer undring og
begeistring.»
Kamelen fortsatte å danse hele sitt liv. Til stor glede
for seg selv. Hadde hun nådd noen kunnskapsmål?
Det vil jeg så absolutt si! Men det kommer an på
hvordan man definerer kunnskap.
Ja til dansende tusenbein! Hurra for dansende
kameler! Det er dere som forandrer verden og
sprer undring og begeistring. Ikke la padder og
forståsegpåere ta knekken på dere!
– I de 17 årene jeg har
vært fylkesskolesjef i
Akershus, har jeg hatt
gleden av å innvie en
ny videregående skole
hvert år. Denne er et
av de mest moderne
nybygg i hele fylkeskommunen. Slik
karakteriserer fylkesskolesjef Olaf Kortner
den nye Skedsmo
videregående skole.
(…) Skolen er heller
ikke blitt overvettes
dyr - bare 66 millioner
kroner eller
10 millioner mindre enn
kostnadsberegnet.
Skoleforum
nr. 22/1986
For 50 år siden
Alistair MacLean:
Inferno i hvitt
Både den varme og
den kalde krigen har
gitt stoff til utallige
mer eller mindre vellykte bøker. Den skotske læreren Alistair
MacLean er en av dem
som har fått mest
ut av emnet. Han ble
verdensberømt på sin
debutbok «Ulysses,
lett krysser i Murmansk-konvoi». (…)
Med «Inferno i hvitt» vil
han skaffe seg et enda
sterkere grep på sine
norske lesere og vinne
mange nye.
Norsk skuleblad
nr. 48/1961
Gylne øyeblikk
I denne spalten forteller lærere og førskolelærere om
noe de har lyktes særlig godt med.
«Møkkamann» fikk
barna i ekstase
Bente Witsø forteller om hvordan tilfeldigheter ga
barna i Røkeberg kultur- og naturbarnehage en
uforglemmelig opplevelse.
TEKST OG FOTO William Gunnesdal | [email protected]
Bente Witsø
(50)
Hvem
Pedagogisk leder
Røkeberg kultur- og
naturbarnehage i
Vestfossen, Buskerud
Godt å tenke på:
Hvor viktig det er å ta
ungene alvorlig, prøve
ut nye ting og gjenta
det som har vært
vellykket.
En dag i våres kom ei jente og fortalte at hun hadde
hørt en sang på YouTube om en «møkkamann»,
og hun hadde lært seg refrenget. Sangen handlet
om en mann som gikk rundt i skogen «på leit etter
kona», som hadde stukket av fra mannen sin til
fordel for en annen mann. Og Møkkamannen luktet ikke godt. Bandet som framførte sangen, het
«Plumbo».
- I barnehagen lette vi på nettet og fant sangen
der. Ungene syntes den var litt skummel, men
likevel kjempefin. Vi spilte den av flere ganger,
også med flere av gruppene i barnehagen til stede.
Ja, til og med to- og treåringene sang med, forteller
pedagogisk leder Bente Witsø, som understreker
at sangen ikke er «slem».
- Midt i juni i år så vi i avisene at «Plumbo»
skulle opptre ei uke senere på et lokale i Vestfossen, «Onkel Thor». Vi ringte til en i bandet og fortalte om ungenes begeistring for «Møkkamann»,
og vi spurte om ikke de kunne komme til barnehagen og synge den sangen for ungene. Og vi fikk
positivt svar, forteller Witsø.
Bandet dukket opp i turnébuss til avtalt tid. De
fire musikerne stilte seg opp på inngangstrappa til
den nedlagte barneskolen, der barnehagen hadde
sine lokaler. Ungene var litt skeptiske med det
samme. De fire i bandet begynte å synge, men ble
nokså paffe da alle ungene stemte i for full hals i
refrenget: «for det er møkkamann som er ute /
han er på leit etter kjerringa si / han lokker på a
med fløyte / men dama er rein fantasi». Stor var
også overraskelsen da de eldste barna også kunne
alle versene. «Møkkamann» ble avsunget hele
tre ganger, og ungene sang entusiastisk med hver
gang.
I tida etter «Plumbo»-besøket ble det en del
spørsmål fra ungene om igjen å få synge om Møkkamannen.
– Nå i ettertid ber ungene av og til om vi kan
sette på opptaket vårt av sangen. Foreldrene synes
også dette opplegget har vært morsomt, forteller
Witsø.
Lederen mener det er viktig å bruke øyeblikkets
muligheter pedagogisk. Det kan dukke opp uforutsette ting som ikke umiddelbart går inn i planene,
slik som for eksempel besøket av «Plumbo». Det
blir ofte mest vellykket, det som ikke er planlagt.
I arbeidet med barna må man være både kreativ
og impulsiv.
Hun synes ikke hun kan unngå å nevne at barnehagen for et par år siden fikk 100.000 kroner
fra Utdanningsforbundet til kompetanseheving av
personalet. Personalet har arbeidet med kompetanseheving innen relasjonsbygging – både relasjoner mellom de ansatte og mellom de ansatte
og barna.
– Disse pengene har vi brukt godt. Vi er jo både
natur- og kunstbarnehage. Vi har hatt kunstnere
som sammen med barna har utformet kunstverk
som står rundt i den gamle skolegården. To ganger på rad har barnehagen fått en pris på 10.000
kroner fra «Nasjonalt senter for kunst og kultur i
opplæringen» for utpreget kreativt arbeid i barnehagen.
På tavla
Bøker
Aktuell bok anMELdt aV Inge Eidsvåg,
forfatter og lektor ved Nansenskolen på lillehammer
Totalitære sinn og
samfunn
ideologi og terror.
totalitære ideer og
regimer
Av Øystein Sørensen,
Bernt Hagtvet og Bjørn
Arne Steine
247 sider
Dreyers forlag
Etter tragedien den 22. juli sitter mange igjen med
en følelse av ikke å forstå. «Det er ufattelig», sier
vi om terrorhandlingene som ble begått. Vi bør
imidlertid ikke stanse der. Vi har en moralsk forpliktelse – ikke minst vi som arbeider i skolen – til
å forsøke å begripe hvilken tenkemåte det var som
drev gjerningsmannen.
Her kan vi få hjelp av ei bok som nettopp er
kommet ut. Den handler om den totalitære tenkning og terrorens ideologi. Den er redigert av
Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne
Steine, alle tilknyttet Universitetet i Oslo.
Boka gir en nyttig innføring i begrepet totalitarisme, slik den er blitt utmyntet i fascismen,
nazismen, kommunismen og islamismen. Disse
tenkemåtene har viktige fellestrekk: de oppsto
tidlig i det 20. århundre som svar på sosiale og
politiske spenninger; de mente alle å ha oppskriften på det perfekte samfunn, der også privatlivet
ble overvåket og kontrollert; det nye samfunnet
skulle skapes med alle midler – også vold om
nødvendig.
Med dette som bakteppe kan vi lese utdypende
og gode artikler om filosofen Hannah Arendt og
hennes klassiske studie om totalitarismens opprinnelse (The Origins of Totalitarianism); om fascisme og modernitet; om forskning om nazismen
fra krigen til i dag; om nazismens estetiske tiltrekningskraft; om islamisme og motstand mot denne;
om iranske kvinners kamp for sine rettigheter. I
etterordet drøfter Bernt Hagtvet sammenhengen
Boka «Ideologi og terror» fanger inn fellestrekk mellom lenins og Stalins Sovjetunionen, mussolinis Italia, Hitlers
Tyskland og islamisme. Her ser vi en parade i 1939 i anledning Adolf Hitlers 50-årsdag. FOtO E: BERlIN, AKG ImAGES/SCANPIX
mellom ideologi og terror i den totalitære tenkemåten.
Etter å ha lest denne boka, skjønner jeg bedre
enn før hvor dødbringende den totalitære tenkemåten er. Mennesker som tror de handler i tråd
med Historiens eller Naturens nødvendighet,
kan få seg til å gjøre de mest forferdelige ting. En
komplisert virkelighet blir enkel, det finnes bare
én sannhet – og framtida vil vise at de som har
fattet denne, har rett.
Denne tenkemåten har også en veldig fascinasjonskraft. Nazismen ville skape harmoni og
gi menneskene skjønnhet og glede. Det skjedde
gjennom et besvergende språk («Kraft durch
Freude», «Schönheit der Arbeit») – og gigantiske
massemønstringer. Få ting viser dette bedre enn
Leni Riefenstahls storslagne filmer, blant annet
fra partidagene i Nürnberg (1934) og de olympiske
leker i Berlin (1936). Skjønnhetskult, ritualer og
barbari blandet til et livsfarlig brygg.
Dette er ei bok som gir innsikt. Spesielt etter 22.
juli bør den leses av mange. Den vil kunne bidra
til å vaksinere oss mot en tenkemåte som en gang
forførte illgjerningsmannen fra Utøya – og som
fremdeles appellerer til mange.
legendenes
havstrøm
Havsvelget i nord
Av Sigri Skjegstad
lockert
188 sider
Orkana Akademisk
I sundet mellom moskenesøy og Værøy ytterst
i lofoten i Nordland er
det grunnere enn havet
både øst og vest for
øyene. De topografiske
forhold gjør at det her
tidvis går en sterk tidevannsstrøm. Den danner
virvler, og inntrykket er
at vannet blir skrudd
nedover. I tidligere
tider trodde en at her
strømmet havet ned
til en stor underjordisk
grotte – havsvelget. Hit
ned kunne også båter bli
trukket. Fartøyer som
skulle passere området, holdt seg derfor
langt unna de fryktede
virvlene.
mye av det som er
dokumentert om denne
strømmen, er nå samlet i boka «Havsvelget i
nord», skrevet av historikeren Sigri Skjegstad
lockert.
moskstrømmen,
som fenomenet i dag
kalles, var antagelig det
som ble beskrevet av
Pytheas allerede 300
år f. Kr. Den svenske
presten Olaus magnus
var den som gav oss det
første mer presise stedet der dette «svelget»
er. Det er i hans kjente
kartverk «Carta marina»
(1539), og i bokverket
som på svensk heter
«Historien om de nordiska folken» (1555).
Fenomenet ble også
kalt en malstrøm, etter
ordet male, som også
kan bety kverne/knuse.
Forfatteren forteller
om de ulike historiske
beretningene som er
bevart om denne beryktede strømmen. Når den
går på det sterkeste, gir
den fra seg «slikt et bulder at landet og jorden
skjelver». Petter Dass,
som sannsynligvis aldri
var nordom Helgeland,
skriver om denne støyen
i Nordlands Trompet:
«Da høres omkring
en forfærdelig Gnye,
At Haaret paa Hoved
maae ryste, Og ofte
saa skrækkelig tager
af Sted at landet og
Husene skielve derved».
Historikeren forteller at mytene omkring
strømmen har gått i
bølger. Forfattere som
Edgar Allan Poe, Jules
Verne og Herman melville har gjennom deres
diktning holdt liv i de
gamle historiene.
Og strømmen, den er
farlig for mindre båter
den dag i dag. Den er
blitt en del av lofotens
identitet og av europeisk mytologi.
Temaet moskstrømmen må være et lærerikt og spennende
«særemne» i skolens
historieundervisning.
Omtalt av
WIllIAm GUNNESDAl
Nidarosdomens
«biografi»
nidarosdomen
Av Atle Næss
329 sider
Gyldendal
I boka «1000 Sacred
Places» har Nidarosdomen fått plass, sammen
med Gamle Aker kirke
i Oslo og fire stavkirker. Det er kommet
mange norske bøker
om Nidarosdomen,
noe som kildelisten i
Atle Næss’ ferske bok
«Nidarosdomen» viser.
Næss har tidligere
høstet godord for sine
bøker, kanskje spesielt
for biografiene. Hans
siste bok, om domkirka
i Trondheim, forteller
ikke bare historien om
selve kirkebygget slik
det står der i dag, men
også om de bygninger
som har vært der tidligere. Olav den hellige
ble drept under slaget
på Stiklestad i 1030,
og kista hans ble ført
til Nidaros. Undrene
begynte å skje i tilknytning til kirka der kista
til helgenkongen ble
oppbevart. I 1152 ble
Nidaros erkebispesete.
Da ble det nødvendig
å utvide den eksisterende kirka. Domen har
flere ganger vært rammet av brann, den mest
ødeleggende fant sted
i 1531. Det har vært
utført et nærmest kontinuerlig restaureringsarbeid på kirka, også i
våre dager – vi mener
å huske at det nå er om
lag 25 steinhuggere
tilknyttet kirka. Domen
har ikke stått upåvirket
av de kriger og tvister
som opp gjennom
hundreårene har forekommet mellom Norge,
Danmark og Sverige
– under sjuårskrigen
(1563–70) skal den ha
vært brukt som stall!
I dag framstår
domen i en presentabel form. Ja, Næss
beskriver den 50 meter
brede og 30 meter
høye vestfasaden som
en «fjellside i kunstferdig uthogd stein»
Et besøk i domen vil gi
mye større utbytte hvis
en på forhånd har lest
denne boka.
Omtalt av
WIllIAm GUNNESDAl
Hvor står din
skole i forHold
til ikt?
www.skolementor.no
gratis nettressurs
som støtter skolen i arbeidet
med digital kompetanse.
Innspill
Distriktsfiendtlig grunnskolelærerutdanning
Kirsten Limstrand
dosent ved Universitetet i
Nordland
FOTO PRIVAT
Anne Grete Solstad
dosent ved Universitetet i
Nordland
ARKIVFOTO BIRGIT RØE MATHISEN
«… vi spør oss om noen
ville drømme om å sette
Høgskolen i Levanger og
Høgskolen i Oslo i samme
region …»
Høsten 2010 markerte slutten på
en lang tradisjon i norsk lærerutdanning, nemlig at utdanningen,
som hadde økt i omfang i takt
med forlengelsen av obligatorisk skolegang, skulle gi generell
undervisningskompetanse for
hele det tiårige skoleløpet.
Med innføringen av de nye grunnskolelærerutdanningene høsten 2011, ble denne tradisjonen
brutt og utdanningene delt i to løp, en utdanning for grunnskolens 1. til 7. trinn og en for 5. til
10. trinn. Bakgrunnen for endringen var nedfelt
i St.meld. 11 (2008-2009) Læreren – rollen og
utdanningen, hvor det ble pekt på svakheter i den
daværende allmennlærerutdanningen sammen
med forslag til hvordan denne kunne forbedres.
Bekymringene kunne også sees i sammenheng
med elevresultater på internasjonale tester og
håpet om at en bedre lærerutdanning kunne rette
på dette.
Fra departementets side ble det understreket at
de to utdanningene skulle gjennomføres separat
uten felles undervisning eller overlapping, og som
et sammenhengende fireårig løp. Dette gir som
konsekvens at lærerstudenter ikke lenger kan gå
«den omvendte vei» og ta et studiefag i forkant
av lærerstudiet for så å bygge det inn i løpet. Det
betyr også at alle studiefagene må tilby separate
kurs for de to løpene.
Etter snart to års strev og erfaringer med å organisere studiet og fagene i to løp, sitter vi igjen med
en rekke spørsmål og kommentarer.
Fagvalg og regionalt samarbeid
Vi lurer på om departementet visste hva de satte
i gang når de er uvillige til å la utdanningsinstitusjonene slå sammen klasser. På de store institusjonene med stor søkning og høyt studenttall
betyr det muligens lite at samme fag må tilby to
kurs rettet mot hver sin utdanning. For de mindre
institusjonene får dette store konsekvenser.
Vi kan eksemplifisere dette. Ved vår institusjon
er det rundt 80 førsteårsstudenter fordelt ca. halvt
om halvt på de to utdanningsveiene. Når disse skal
velge fag hver for seg, og et teoristudium trenger
rundt 30 studenter for at det økonomisk skal
«lønne seg», blir resultatet enten få valgmuligheter eller økonomisk nedtur for institusjonen.
Departementet mener imidlertid at dette
problemet vil løses gjennom det såkalte SAKsamarbeidet (Samarbeid – Arbeidsdeling – Konsentrasjon). Innenfor høyere utdanning er landet
delt inn i sju SAK-regioner. Ideen er at utdanningsinstitusjonene skal samarbeide om studietilbud
for på den måten å bli mer robuste. Region 5 består
for eksempel av høgskolene i Sør-Trøndelag og
Nord-Trøndelag. Mellom de to lærerinstitusjonene i Trøndelag er det 8 mil, noe som skulle tilsi
at samarbeidet ikke burde by på noe stort problem. Også i region 1 og 2, som omfatter Oslo med
nærliggende fylker, er det godt mulig å bevege seg
med tog eller bil mellom samarbeidende høgskoler innenfor en tidsramme av et par timer.
Undertegnede holder til i region 6, som dekker lærerutdanningsinstitusjoner i Nord-Norge:
Nesna, Bodø, Tromsø og Alta. Avstanden mellom
dem tilsvarer ca. 120 mil i kjørestrekning over
fjell og rundt fjord. Fra Nesna til Bodø kan man
komme seg med hurtigbåt eller tog/buss. Det tar
ca. fem timer. Skulle eksempelvis en student fra
Nesna ønske å ta samfunnsfag, som bare tilbys i
Alta, innebærer det fly fra Bodø via Tromsø. Det
blir en kostbar reise, både i tid og penger. Reisen
er lengre enn mellom Levanger og Oslo, og vi spør
oss om noen ville drømme om å sette Høgskolen
i Levanger og Høgskolen i Oslo i samme region og
vente at studentene i Oslo skulle dra til Levanger
for å få for eksempel naturfag i sin fagkrets.
Når departementet avviser bekymringer om at
det blir vanskelig å tilby aktuelle fag ved de små
institusjonene og begrunner dette med at regionene må samarbeide, vitner det om arroganse
og lite kunnskap om unge menneskers liv med
samboer, barn, hus, barnehage, økonomi med mer.
Alternativt kan alle studiene gjøres nettbaserte,
slik noen institusjoner har valgt å løse problematikken. Da spiller det liten rolle hvor studentene
bor. Men det spiller en ikke uvesentlig rolle for de
«usynlige» kompetansene som følger i kjølvannet av møtene, debattene og etablering av varige
vennskap og nettverk på studiestedene. I det
levende studiemiljøet møter studentene mange
praktiske og etiske dilemmaer fremtidige lærere
må kunne takle.
Avvikling av Distrikts-Norge?
Samtidig med inndelingen i to separate utdanningsveier, lever de små høgskolene med trusselen
om avvikling hvis de ikke lykkes med samarbeidet. Nedlegging av de lærerutdanningsinstitusjonene i Utkant-Norge som ikke makter å oppfylle
forpliktelsene sine med nok studenter og tilfredsstillende fagtilbud, vil kunne få som konsekvens
g?
at det blir enda vanskeligere å få utdannete lærere
i distriktene. Fire år i sentrale strøk med etablering
av samboerforhold, kanskje barn og hus, reduserer
sannsynligheten for at de kommer tilbake til Lurøy
og Gryllefjord, Sørvågen, Storsteinnes og Vadsø. Og
hva skjer i disse bygdene hvis de ikke får lærere?
Kanskje departementet kan svare?
Når det ryktes at de mindre institusjonene ikke
kan tilby fag på studiestedet, er det ikke urimelig at de største universitetene og høgskolene,
som har et bredt fagtilbud, vil komme til å «støvsuge» distriktene for studenter. I Nord-Norge kan
vi påviselig se dette ved at Høgskolen i Nesna og
Høgskolen i Alta har svært få søkere og har i inneværende år måttet innskrenke studietilbudet på
lærerutdanningen ved å tilby bare ett av studiene
(1.-7.-studiet). Det vil i neste omgang si at Distrikts-Norge får et dårligere utdanningstilbud enn
tidligere, ved at de ikke lenger kan utdanne lærere
for grunnskolens ungdomstrinn. I tillegg har det
liten hensikt for disse høgskolene å tilby generelle
årsstudier, så lenge disse ikke lenger kan godkjennes som del av den fireårige lærerutdanningen.
Kjønnsperspektivet
En annen utfordring knyttet til organiseringen
av de nye utdanningene, er kjønnsperspektivet. Vi var mange som fryktet at 1.-7.-studiet
ville kunne bli et rent «jentestudium», en slags
forlengelse av førskolelærerutdanningen. Vi var
redde for at få gutter ville «låse seg fast» på barnetrinnet uten mulighet til å lukte på ungdomstrinnet. Dette ble påtalt i høringen, men ble ikke
tatt hensyn til. Resultatet ser vi nå for andre år på
rad. På 5.-10.-studiet er det rimelig god kjønnsbalanse, mens den mannlige andelen på 1.-7.-studiet utgjør ca. 15 prosent. Dette forholdet vil også
i sin tur ramme Distrikts-Norge, ikke minst når
små høgskoler bare kan tilby utdanning for 1.–7.
trinn. Dersom distriktene skal kunne tiltrekke seg
mannlige lærere, er det neppe noen god idé å differensiere lærerutdanningen.
Veien videre
Den differensierte lærerutdanningen virker
lite gjennomtenkt. I høringene ble det blant
annet fremmet forslag om å la 1.-7.-studiet og
5.-10.-studiet starte med et felles første år, for
deretter å velge studieretning. Det virker unaturlig
at studentene skal tvinges til å velge utdanningsretning før de har fått sjanse til å bevege seg ut
i praksisfeltet og kjenne hvor de trives best. Det
er vel ingen som venter at eksempelvis en legestudent skal velge spesialisering før han/hun har
«smakt» på utdanningen. Det er også unaturlig at
man nærmest må «velge for livet» i starten, hvis
interessene skulle endre retning etter hvert som
man blir varm i lærertrøya.
Begge de to utdanningene skal ha praksis på
5.–7. trinn første året. Desto mer unødvendig
burde det være å skille de to utdanningene dette
året. For enkelte fag, for eksempel faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL), finner vi i forskriften bare én eneste setning som antyder forskjeller
mellom de to studiene 1.–7. og 5.–10. Ettersom
begge gruppene skal utøve pedagogisk virksomhet
overfor den samme aldersgruppen på mellomtrinnet, burde det være mulig å organisere studiet med
et felles første år.
Vi foreslår at det allerede fra høsten 2012 blir tillatt å ta opp studenter til et felles første studieår. At
studentene etter dette året velger løp, kan sikkert
være greit, samtidig må det kunne være lov til å
emnebasere studiefagene på en slik måte at deler
av disse kan passe for begge studiene. Likeledes
mener vi at de «gamle årsenhetene» må kunne la
seg innpasse i de nye utdanningene. Det vil være et
nederlag om lærere, etter å ha gått tre år i den nye
grunnskolelærerutdanningen, ikke kan anvende
sin didaktiske kompetanse til å undervise i et fag
han/hun tok før påbegynt lærerutdanning. En slik
ordning vil også kunne bidra til at ungdom som
trenger litt tenketid etter videregående skole, kan
bli lærere uten at de mister et helt år.
Det er ikke for sent å snu når man ser hvor dette
bærer. Å snu etter kritisk å ha evaluert nye tiltak,
representerer den kompetansen vi forventer at
lærere skal utøve når de prøver ut nye tilnærminger i klasserommet. Kunsten er ikke å forsvare det
som er vedtatt, bare fordi det er vedtatt, men våge
å gjøre vendereis. Det handler bare om litt kreativitet og velvilje.
ÅRETS JULEGAVE
Norges gladeste kryssordblad, Kryss i taket, er
gaven til alle som liker lek med ord.
På www. kryssitaket.no finner du utsalgssteder
og hvordan du
kan bestille
eller gi bort et
abonnement.
Kundeservice
abonnement:
23 36 19 75
En morsom
måte å
holde hjernen i trim
på.
Oppgaver
som passer
for alle!
Innspill
Skuleutvikling; går det likar no?
Asbjørn Geithus
pensjonert lektor
FOtO PRIVAT
Panta rei, alt flyt/er i rørsle, skal
den greske naturfilosofen Thales
ha sagt for 2600 år sidan. Norsk
skule er vel også underlagt naturlovene, men mange lærarar har
opplevd at deler av flyten har gått
galne vegar. Deler av skuledebatten synest for meg no å gå rette
vegen.
Eleven som kunde
«Ein kjem aldri bort ifrå at
læring krev innsats, og ein
må aldri innbille seg at det
kan finnast opp noko lurt
som gjer slutt på slitet.»
Skuleleiinga hadde vore på indoktrineringskurs og
kom heim att og kunne orientere om store og nye
tankar som skulle gje dei rette grepa for å skape
ein ny dynamikk i skulen; Mange med meg kjende
ein flau smak i munnen då vi fekk høyre at no
skulle vi sjå på eleven som ein kunde. Dette fjaset
var langt frå vår skulekultur, vårt menneskesyn og
vårt syn på tilhøvet mellom skule/lærar og elev.
Marknadsstyring heldt på å kome på moten, og
i direktorat og departement må der ha kome inn
forvilla sjeler frå Handelshøgskulen og BI. Denne
nytalen visna vekk etter ei tid, så no er elevane
elevar att. Men marknadsfundamentalistane har
fått feitare beite der dei skal gjere helsevesenet
meir marknadsstyrt.
– Kunnskap i hovudet er ikkje viktig
Utviklinga innan datateknologien imponerte, og
med god grunn. Mange fekk store vyar om korleis framtidsskulen skulle kunne bli. Mange vituge
folk, også lærarar, meinte dei hadde tileigna seg
stor innsikt og forkynte med iver om att og om att:
Det er ikkje viktig å ha kunnskap i hovudet, men
det er viktig å vite kvar du skal finne kunnskapen.
I stor grad skal du gå til nettet for å bli klok.
Digitalt sløvsinn
Eit forsøk utført av Sparrow, Liu og Wegner: Forsøkspersonar vert presenterte for 40 trivielle
opplysningar. Ei gruppe får beskjed om at opp-
lysningane vert lagra på data, medan den andre
gruppa får beskjed om at opplysningane vert
sletta. Resultat: Den siste gruppa hugsar opplysningane dobbelt så godt som den første. Kor godt
ein hugsar, heng saman med kva innstilling ein
har til å måtte hugse sjølv. Forsøket påviser direkte
samanheng mellom nettbruk og dårleg hugs. Nettbruk sløvar hugset.
Lærebok eller nettet
Læreboka vart sett på som avleggs. No kunne kvar
elev finne fram til så mykje betre og tilpassa lærestoff via nettet. Gje eleven tilgang til hundretusen
millionar sider, og han/ho vert verkeleg flink i
faget. På eit skuleår skal eleven gjennom dei og
dei faga. Eleven kan ikkje sitje ved datamaskinen
i uendeleg mange timar med kvart fag. Kor mykje
tid skal ein elev måtte bruke for å finne fram til
stoff, tekst, bilete, oppgåver, og setje det saman til
dømes til eit kurs i historie? Kan kvar elev gjere
dette betre enn ein røynd lærebokforfattar, eller
kanskje to, tre som samarbeider?
Eigen hjerne er levande og dynamisk
Hjernen vår er eit levande nettverk. Dette kognitive nettverket utviklar seg, og til meir som kjem
inn, til meir lever med i den dynamiske hjernen.
Kunnskapen vi tileignar oss, verkar via assosiasjonar saman med anna vi har i hovudet. Det er
følgjeleg viktig å ha omfattande kunnskapar på
plass. For å tolke og forstå må ein kunne setje
informasjon inn i ein kontekst. Tom hjerne og full
datamaskin gjev ikkje god læring, og slett ikkje
forståing. Forsking om medvit og hjerne gjer store
framsteg.
Radikal tavlefjerning
Den radikale riv opp rota, radix. Først når rota er
borte, kan noko heilt nytt vekse fram i staden.
Ei radikal pedagogisk tenking meinte at mykje
godt kunne vekse fram, berre ein vart kvitt tavla.
Tavleundervisning vart framstilt som noko stivt,
stereotypt og elevpassiviserande. Men tavla kan
brukast svært fleksibelt og aktiverande, kan takast
i bruk på eitt sekund, og ein treng aldri assistanse
av teknisk støttespelar for at den skal verke. Kjenner nokon til at læringa har vorte betre ved å kaste
ut tavla?
PC – eit vedundermiddel til det
meste?
Finland er på botn i OECD når PC-bruken vert
kartlagd, men er framleis på toppen når ein måler
kunnskap. Berre tre prosent av elevane i «verdas
beste skule» er dagleg framfor PC-skjermen i skuletida. Skulle det vere så vanskeleg å sjå at lærebok
og tavle er suveren til sitt bruk, og datamaskinane
suverene til sitt. Eg voks opp med robåt med segl.
Vi ville ha ledd godt av «vismenn» som ville leggje
vekk enten årane eller seglet.
Kva lærer ein ved å kopiere?
Nokon kvar har opplevd å få innlevert elevarbeid
der heile eller deler av teksten har eit solid akademisk språk, som ein veit eleven ikkje meistrar.
Søkjemotorar gjer det overkomeleg å søkje fram
stoffet eleven har kopiert. Men det er lite motiverande å måtte bruke tid på å arrestere juksemakarar. Som lærar ønskjer vi å leie eleven i arbeid for
personleg utvikling.
Så godt som alt vi lærer, er å kopiere/lære kva
andre har skrive/framstilt. Men det er stor skilnad
på kva vi utviklar i vårt eige hovud dersom vi slit
og strevar med å lære/forstå eit stoff samanlikna
med å finne fram til noko på nettet som er godt
skrive, og så enkelt kopiere det ein kan bruke i
«sitt eige» arbeid. Alle kan kopiere kva Einstein
har skrive, men kva forstår ein ved det då?
ei vurdering av kvar tidstjuv. Set eit kryss ved dei
som no skal vekk eller skal reduserast, så lærarane
kan sjå.
Individet og fellesskapen
Kloke hovud fann ut at kvart einskilt menneske
lærer og utviklar seg best når det får alt tilpassa
til nett seg sjølv. At elevane var samla i klassar,
måtte difor bort. Omgrepet klassestyrar forsvann
saman med klassen. No vart elevane inndelte i
grupper, leia av ein gruppeleiar. Læringa vart då
mykje betre, sjølvsagt! Universitetslektor Nina
Helgevold i Stavanger har skrive doktorgradsarbeid om «Å lære å kommunisere i det moderne
klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet». Ho har, som
rimeleg er, funne at klassefellesskapet er viktig
for læring og sosialisering (å lære å leve/fungere
saman), og argumenterer for ei revitalisering av
klassefellesskapen. Det er godt å få understreka
at mennesket også er eit sosialt vesen. Faste, gode
sosiale rammer betyr mykje for kven vi blir og for
kva vi lærar. Godt sosialt samspel gjev god læring.
Praksis er målestokken
Ei elementær innsikt: Ein har drive på og har
lært noko og har nådd eit visst nivå. Vil ein verte
ståande på eit visst nivå, så må ein overlære ein
god del slik at når gløyminga flatar ut, så har ein
inne nivået ein skal ha. Repetisjon(ar) må også
til. Gjeld ikkje denne innsikta lenger? Å lære er
hardt arbeid; terping og overlæring er naudsynt
på sine felt.
Korleis skal ein så sortere mellom godt og dårleg?
Svaret er praksis! Eg trur mykje toskeskap kunne
ha vore unngått i skulen, og elles også for den del,
dersom dei som føreskriv det nye, sjølve vart nøydde til å praktisere det nye ei tid, til dømes ved å
arbeide eit år i skulen. Gjennom praktisk erfaring
og ved diskusjonar med kollegaer ville det vere
råd å sortere mellom kva som gav framgang og
kva som burde leggjast vekk att. Jesus skal ha sagt:
«Tilgje dei, for dei veit ikkje kva dei gjer.» Det kan
vere ein rimeleg tanke, men for skulen er ikkje
tilgjeving eller ikkje det viktige, men at skulen vert
påført skade fordi så mange som set ting i gang,
ikkje forstår konsekvensane.
Reduserte tidstjuvar
Lærarrolla
Kritikken mot alle slags tidstjuvar skulestyremakter har pålagt dei seinare åra, er omfattande
og tvingar fram at ansvarlege går på defensiven.
Ein kan ofte lese om både minister og andre som
seier at det må bli nok tid til undervisning/faglæring. Rett tenkt og sagt. Eit framlegg: Lag ei liste
over alle tidstjuvar som har kome sidan 1994. Gje
Kva pregar den gode læraren? Svaret vil vere mangesidig. Viktige deler av svaret tek det til å verte
stor semje om. Læraren må ha solide fagkunnskapar. Dette vert viktigare etter som elevane
vert eldre og læringa meir fagleg krevjande. At
læraren er fagleg engasjert og har solide kunnskapar, skårar høgt ved forsking på kva som er viktige
Terping der det trengst
kvalitetar for å nå gode resultat. Samstundes skal
læraren vere medmenneske. Den kanskje viktigaste sida ved læraren er at han/ho set pris på
elevane sine. Med det utgangspunktet har ein eit
godt grunnlag for at både elevar og lærarar kan
utvikle seg. Samarbeid reduserer ikkje at eleven
og læraren har ulike roller, der læraren har autoritet både i kraft av sin fagkunnskap, sin stilling
og innsikt i mange sider av skulesamfunnet, og
storsamfunnet også.
Læring krev innsats
Nokre har lett for det og lærer mykje, medan andre
må arbeide hardt for å greie å lære mindre. Læremiddel og arbeidsmåtar spelar inn på læringsresultat. Ein skule som strevar medvite for å lage
gode læringsmiljø, vil truleg oppnå framgang. Og
trivsel gjer godt for læring. Betre forståing av korleis hjernen fungerer vil vere nyttig for korleis ein
utformar læringsarbeid. Men ein kjem aldri bort
ifrå at læring krev innsats, og ein må aldri innbille seg at det kan finnast opp noko lurt som gjer
slutt på slitet. Slit kan gje tunge stunder, men også
positive opplevingar. I det norrøne visdomskvadet
Voluspå finn vi eit sterkt uttrykk for mennesket
sin draum om å kunne sleppe unna slit. Ragnarok
er over, jorda har sokke brennande i havet. Men
så kjem jorda opp av havet att, og no i ein idealtilstand. Vi kristne norske kjenner vel betre til
Paradis-førestellingane enn vi kjenner førestellingar i vår nordiske arv. Den norrøne bonden
visste kva slit det var å skaffe mat. Når jorda stig
opp frå havet etter Ragnarok, er ho grønkledd. «Då
mun åkrar usådde veksa», står der. Kan eit hardt
arbeidande bondefolk ha vakrare draum? Ein del
av tenkinga om skuleutviklinga har vore prega av
vakre draumar: Elevane skal bli likare kvarandre,
helst lære like mykje. Motsetnader i samfunnet
skal ikkje prege skulen. Men så ser ein at samfunnet avspeglar seg i skulen trass i draumane. Kanskje kan draumane om det ideelle likevel føre til
at ein kjem det ideelle litt nærare. Men draumen
om åkrar som veks usådde, må ikkje få oss frå å
halde fram med å bli flinkare og flinkare til å lage
til åker, så og stelle han fram til hausting. Og når
ein etter godt arbeid, også med slit, kan hauste rik
grøde, vil ein oppleve ei stor glede.
Debatt
● Meiningar på nettet
Tryg reiseforsikring
Reiseforsikring og
underbuksekvitteringer
i et nummer av Utdanning leste jeg
et innlegg fra en som ikke var helt
fornøyd med tryg reiserforsikring.
Det er ikke jeg heller og vil komme
med en kommentar.
På toget mellom Oslo og Holmestrand forsvant en stor ryggsekk
med diverse innhold. Jeg varslet NSB
og anmeldte tapet til politiet med
opplysninger om innhold og senere
krav til forsikringsselskapet. Det
gikk to måneder før jeg hørte noe,
Ta vare på underbuksekvitteringene, råder
innsenderen. FOTO SXC
og da skulle jeg fylle ut et detaljert
skjema: Gjenstand-merke-kjøpt nårkjøpt hvor- ny-brukt-gave-pris. Originalkvitteringer for de mista tingene
og prisbekreftelse skulle følge med.
Jeg hadde jo ikke alt dette og trodde
at litt sunn fornuft kunne brukes.
men jeg ble så ringt opp, og dama
begynte å gå i detaljer om sekk, barbermaskin, klær med mer. Da sprakk
det for meg, jeg sa fra at dette orket
jeg ikke, det måtte da være grenser!
Og klasket på røret.
Jeg har vært medlem i Norsk
Lærerlag / Utdanningsforbundet i
over 40 år og betalt forsikringspremie. Hva om forsikringspremien ikke
ble betalt på 2-3 måneder? Purring /
inkasso? men å få noe igjen er svært
omstendelig og vanskelig. Jeg overlever nok uten, men det er bittert.
råd til medlemmer: ta vare på
underbuksekvitteringene slik at det
kan dokumenteres i skjemaet! Da er
det kanskje et lite håp.
Kjell Jonasmo | medlem i
Utdanningsforbundet
Leksehjelp
Ansvarsfordeling,
innhold og tid
Å bruke tiden til all slags skolearbeid er fint, men de minste elevene
kan ikke selv finne oppgaver de skal
gjøre. Hvem har ansvaret for dette?
Skal den ufaglærte assistenten som
har tilsyn i lekselesingsperioden
gjøre dette, eller skal kontaktlærer/
faglærer bruke tid på å forberede
ekstraarbeid for elever på lekselesing, og skal disse «ekstraleksene»
da også gis de barna som gjør lekser
hjemme? Skal alle disse ekstraoppgavene rettes i tillegg? Finnes det
retningslinjer for hvor lang tid lekselesingen faktisk skal foregå? For
det er ikke lett å fylle én time med
1.-klasselekser (når leksen er «ta
med en ting med ukens bokstav» ... ),
og skal i det hele tatt en førsteklassing sitte en hel time med lekser?
Marianne Olsen
redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er
plass til i bladet. men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.
no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar:
Hvorfor vil ingen være rektor i oslo?
Er det rart at det er vanskelig å få kvalifiserte til rektorstillinger i Osloskolen? Nei, det er ikke det, slik Utdanningsetaten nå jobber, skriver rolf
melheim. [18.10.]
Høstens vakreste eventyr: nasjonale prøver – et positiv bidrag til
elevers motivasjon
matematikk er sannelig mer enn faglige kunnskaper, måloppnåelse og årsplaner, skriver Hege Sandholm. [15.11.]
Mot stortingsvalget 2013
Fortsatt behov for
mobilisering
Høstens kommunevalg ga motstridende signaler. De største endringene
skjedde innenfor henholdsvis den
rødgrønne blokken og sentrum-høyresiden – med Høyre og ap som valgvinnerne, og FrP og SV som taperne. De
rødgrønne lyktes dårlig i kampen om
storbyene. trondheim ble holdt, men
tromsø gikk tapt, og forsøkene på å
erobre flertall i Oslo og Bergen mislyktes helt. Erfaringene både fra trondheim og Fredrikstad viser imidlertid
at det er der fagbevegelsen sterkest
påvirker innholdet i valgkampen, at de
rødgrønne vinner.
Oppmøtet ved årets valg fikk ikke
noe løft, slik mange hadde antatt i den
stemningen som vokste fram etter
terroraksjonene 22. juli. Det bør føre
til en revurdering av de utallige kampanjene om å stemme, som har vært
en voksende tendens gjennom flere
valgkamper – ikke minst i fagbevegel-
sen. Det er lite som tyder på at disse
avpolitiserte oppfordringene spiller
noen viktig rolle. Nå som før er det nok
slik at det er politikkens innhold som
kan mobilisere – eller demobilisere.
Valgresultatet varslet noen nye
problemer for den rødgrønne alliansen. Selve sjelen i dette prosjektet
var jo et resultat av en venstredreining av ap og en polarisering mellom
venstre og høyre i politikken. Hva som
vil skje fram mot stortingsvalget i
2013, vil derfor i stor grad avhenge
av fagbevegelsens og de folkelige
kreftenes evne til å mobilisere for
omfordeling og en radikal velferdspolitikk, samt i hvor stor grad kaoset
fortsatt vil prege sentrum-Høyres
samarbeidsambisjoner.
For velferdsstaten
Asbjørn Wahl | leder
Les mer debatt på
utdanningsforbundet.no
Til «Blir det streik, kan du få ekstra kontingent» på utdanningsnytt.no 25.10
Hvorfor
streike?
For det første har streikene Utdanningsforbundet/Lærerlaget har
gjennomført, vært helt tullete.
Ingenting har kommet ut av dem.
For det andre betales det inn ca. kr
6000 x 140.000 i medlemskontingent per år. Det skulle bli noe sånt
som 840 millioner kroner. Det må
jo stå noen milliarder på bok etter
mange tiår med sparing. For det
tredje bor vi i en korporativ stat
hvor staten bestemmer lønnsfastsettelsen. Nå med et EU i krise vil
snart ordet moderasjon dukke opp,
selv om pengefolket tjener penger
som aldri før. Det nytter heller ikke
å streike på alvor. Ingen lærer har
råd til å stå et år i streik. Nei, streik
er bare noe ledelsen setter i verk
fordi de ikke vet hva de skal gjøre
for å bedre lønns- og arbeidssituasjonen for lærerne.
Kai Bråthen
Lekeforening?
For det første er en streik i vår bransje
en gavepakke til KS og deres medlemmer. Vi går altså ut i streik med medlemmer som ikke påfører en eneste
samfunnsmessig konsekvens. For, vi
aksjonerer i ferien (sic)! I tillegg vil en
streik hos oss føre til at tredjepart
ikke berøres på annen måte enn at
terminkarakterer fra 1. termin blir
gjeldende som standpunkt. altså en
vinn-situasjon for de fleste elevene.
Dessuten lever vi i en økonomisk virkelighet der lønnskrav i 2012 for en så
stor sammensatt gruppe som vår, og
som skal likebehandles(?), neppe kan
imøtekommes. at vi gjør en viktig jobb
og at vi bør ha en mer anstendig lønn,
det kan vi sikkert være enige om. men
med et sprik mellom arbeidsbyrder –
hvor mye rettearbeid har en del yrkesfaglærere kontra norsklærerne – og
hvor store krav er det til å være 100
prosent oppdatert på nyhetsbildet
for alle våre medlemmer? men la det
ligge. Vårt fagforbund burde kanskje
heller se på hvem man tar ut i streik
Hva går kontingenten til?
Vi betaler allerede en svært høy kontingent. Jeg trodde noe av grunnen til
dette var at forbundet har gjennomført kostbare streiker (uten at det har
hjulpet oss) tidligere. Jeg er enig med
dem som sier at dette blir for drøyt.
Anne-Lene Iversen
Intern
opprydding
Sterkere
ryggrad
Hvis dagens kontingent ikke strekker til med tanke på en storstreik
i ny og ne, er det nok på tide å se
på drifta av Utdanningsforbundet.
Penger avsatt til streikefond må
økes litt innenfor dagens kontingent, også før noe annet reduseres.
Jeg betaler gjerne litt ekstra, men
da må man vente at forbundet har
en sterkere ryggrad enn ved tidligere forhandlinger. Utbytte av tidligere forhandlinger er til å le av.
Arild Andreassen
hvis streik er for kostbart for streikekassas størrelse. Videre bør man
kanskje tillate seg å tenke litt utenfor
boksen. Hva med å flytte (det må selvsagt forhandles om) tidspunktet for
forhandlingene. Forhandlinger i oktober/november med påfølgende streik
er mye mer effektivt. midt i skoleåret
oppstår en konflikt mellom oss og
arbeidsgiver. Skadene for tredjepart
blir markant større, reparasjonskostnadene for arbeidsgiver kan faktisk
bli betydelige. Det er selvsagt kjipere
og kaldere å stå streikevakt. I en tenkt
parentes bemerket; det er ikke bare vi
som stiller krav i forhandlingene. Jeg
minnes arbeidstidsavtalen. Krav om
tilstedeværelse ble i første omgang
stilt med et betydelig høyere timetall
enn det vi endte opp med. Og medlemmene? Da «forjævligserings-forslaget» ble redusert, syntes flertallet at
«det kunne vært verre». Ærlig talt, er
det ikke ganske tafatt?
La oss flytte tidspunktet for forhandlinger
og eventuelt streik til oktober/november.
Skadene for tredjepart blir markant
større, skriver innsenderen. Her ser vi en
demonstrant – i mai måned.
arkiVFoto WILLIam GUNNESDaL
Svein Tore Thorsen
Hva får vi
igjen?
i mine 11 år i barnehage har jeg ikke
vært i streik. Jeg har vært medlem
i 15 år og kan ikke si jeg har mye å
skilte for i utbytte fra streiker og
lønnsoppgjør. Generelt føles det
stadig mer som om Utdanningsforbundet er en fagforening for lærere
og nedprioriterer barnehage og
førskolelærere. Da er det greit at
Fagforbundet har signalisert at de
ønsker førskolelærere velkommen,
og de er etter hva jeg kan se godt på
høyde både når det gjelder kostnad
og tilbud.
Ekstra
streikebidrag
Eg synes at vi allereie betaler ein
svært høg kontingent og har liten
forståing for ekstrakontingent. Oppgjeret i år bør dessutan vere svært
moderat slik dei økonomiske utsiktene no er rundt omkring i Europa
– og det vil påverke oss i Noreg
etterkvart. Eg synes ikkje streik bør
vere aktuelt i år.
Kjell P. Wiik
Marit Nordås
Raymond Londal
Debatt
Ungdomstrinnet
Språk
Valgfag med Nynorsk og populisme
læringskrav
Fra neste høst innføres det valgfag
på ungdomsskolen. Disse vil knyttes
til læreplanmålene fra andre fag.
Slik vil det bli stilt krav til elevene
og lærerne, samtidig som man kan
gjøre ungdomsskolen mer variert og
motiverende.
Noen husker kanskje valgfag fra
tiden før 1997. De nye valgfagene
vil være betydelig annerledes: klare
ambisjoner om læringsutbytte,
og vekt på at elevene skal arbeide
praktisk.
De nasjonale fagplanene for åtte
av fagene er klare. til sammen vil det
bli 12–15 nye fag, men ikke alle skoler vil tilby alle fagene. Fagene spenner fra sceneproduksjon og design
til informasjonsarbeid, teknologi og
entreprenørskap.
Valgfagene vil ha et nasjonalt
bestemt innhold, men det skal gis
rom for stor variasjon i tema og
arbeidsmetoder for den enkelte
skole. Denne måten å tenke undervisning og læring på vil kreve flere
lærere, fordi elevene vil arbeide i
mindre grupper. midler til dette er
prioritert i 2012-budsjettet, og vil
fortsette å bli prioritert fremover.
Valgfagene skal gradvis innføres
fra skoleåret som starter høsten
2012, og to skoletimer i uka skal
brukes på disse fagene.
For arbeiderpartiet er det viktig
at elevene får gode grunnferdigheter. De må mestre å lese, skrive og
regne. Samtidig må elevene oppleve
at de utvikler seg som mennesker.
alle elever må ha noe å strekke seg
etter – uansett ferdighetsnivå. Dette
må valgfagene ivareta.
Hadia Tajik | stortingsrepresentant
(ap), medlem i Kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen
i Utdanning 17/2011 skriver rolv
Sæter at det er populisme å påstå at
få har brydd seg om hva elever med
nynorsk som hovedmål skal lære i
norskfaget.
Nynorskbrukere skal selvsagt
beherske nynorsk både skriftlig og
muntlig, samtidig som bokmålsbrukere skal beherske bokmålet
skriftlig og muntlig. På den måten
bevarer vi respekten for de to norske
skriftspråkene.
alle skal selvsagt lære å lese både
bokmål og nynorsk. men sidemålsstilen kan gjerne være en del av et valgfag eller norsk fordypning. målet for
oss alle er vel å få flest mulig til å bli
glade i språket vårt og bruke det best
mulig. Hvis noen kan vise meg hvordan
nynorskstilen kan hjelpe bokmålselever til å bli bedre i skriftlig norsk, vil
jeg med glede studere det nærmere.
tenk om vi heller kunne brukt tiden på
å lese gode nynorskfortellinger. Det
ville blitt en vinn-vinn-situasjon.
I mine unge år lærte jeg at den stør-
ste usaklighet i en debatt var å si at en
motdebattant var usaklig. tilsvarende
er det med ordet populisme. Det viser
mangel på respekt overfor den kunnskap og innsikt motparten har. med
30+ år som norsklærer i ungdomsskolen er det ikke ut fra populisme jeg
mener at sidemålsstilen er skadelig
for norskfaget. Det bunner i 30 års
erfaring. Ikke har jeg behov for sutring
heller. Det er det andre som tar seg av.
Truls Kjellesvig
Til Truls Kjellesvigs innlegg: «Nynorsk og populisme»
Nynorskstilen avgjer
Eg har hatt bokmål som hovudmål
i heile min skulegang, heilt til eg
begynte som lærar i ein nynorsk
kommune. Utan sidemålsstilen
hadde eg ikkje hatt nok kunnskap om
nynorsk til å begynna som lærar på
ein skule med nynorsk som hovudmål. Ein kan ikkje læra eit skriftspråk
Kronikk
Emnar du på ein kronikk, er det lurt å
presentere ideen for redaktør Knut
Hovland [email protected].
Utgangspunktet er at temaet må
vere interessant og relevant – og
språket godt og forståeleg – for ei
brei lesargruppe. Stoff som byggjer
på forsking, må vere popularisert. Det
betyr blant anna at forskingsresultatet er det sentrale i teksten, og at
det som handlar om metode, har ein
mykje mindre plass. Lengda kan vere
mellom 12.500 og 17.000 teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og
referansar må vere inkluderte i talet
teikn. Eventuelle illustrasjonar må
ikkje sendast limt inn i wordfila, men
separat som jpg- eller pdf-fil.
utan å skriva det. Eg hadde sannsynlegvis heller ikkje oppdaga kor godt
språket er og kor naturleg det fell
for meg. Eg hadde mest sannsynleg
ikkje valt nynorsk som valfag om det
hadde vore alternativ i grunnskulen.
Eg har oppdaga og fått kunnskap
i mange fag, nettopp fordi det har
vore obligatorisk i skulen. alle lærarar veit at det er sånn det er. Eg er
til dømes glad for at eg måtte læra å
spela blokkfløyte på skulen, sjølv om
eg ikkje er blitt musikar og attpåtil
stundom får høyra at eg syng falskt.
Wenche Haugen Havrevoll
To mål tomt
dialekter og mange språklige nyanser
i et land er selvsagt i og for seg verdifullt – men mest hensiktsmessig er det
vel at alle lærer ett (og samme) skriftspråk grundig og så får kjennskap
til/høre om, resten av vårt nasjonale
ordtilfang?
muntlige fortellinger levert fra en
person av kjøtt og blod har alltid har
vært og vil fortsatt være et ubetinget
gode for våre indre liv. målføret blir da
en del av innholdet. men norskfaget er
fullstappet allerede, og sidemålsstil-
tiden bør heller vies andre språk. Fram
for engelsk, tysk, fransk og kinesisk
med mer fra barnehagen! Undersøkelser viser at tospråklighet fra barnsben
skaper smartere barn. men da snakker
vi ikke om nynorskinger versus bokmålinger. Der kjenner jeg ikke til at det
har vært gjort noen undersøkelser ...
La sidemål være en valgfri sak.
Åsmund Eilert Støren | lærer siden
1973
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre
debattinnlegg, innspel og kronikkar. men det er trongt om plassen. Difor går det
ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal
på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. redaksjonen set
retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei
lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Virkelighetsfjerne professorer
Hvordan få professorer, som gjerne
Utdanningsdirektoratet lytter til
når de skal lage nye læreplaner, til
å forstå at opplæringen i sidemålet
ikke fungerer etter intensjonene? Jeg
var på et såkalt kurs i «revisjon av
norskfaget» nylig. En av de inviterte
professorene skulle snakke om «sidemålets plass i det nye norskfaget».
Det som ble sagt, hører ikke hjemme
i en ny norsklæreplan, men i et land
som heter Utopia. Professoren snakket varmt for kulturarven vår som vi
må bevare, og det er vel ingen som
er uenige i det, men for bedre å ta
vare på den, hevdet hun at sidemålet
måtte inn allerede i barneskolen! Slik
ville barna få et mer naturlig forhold
til språket. Det var ikke så nøye om
de behersket formverket. Professoren var egentlig ikke så opptatt
av sidemålsstilen eller av at det som
ble skrevet var rett eller galt, men
det viktigste var at sidemålet ble et
bruksspråk! Siden kritiske innspill
ble avfeid, fikk vi aldri noe nærmere
forklaring på utspillet.
Det bekymrer meg imidlertid virkelig
at mennesker som sjelden setter beina
sine i et klasserom med elever (og da
mener jeg elever, og ikke studenter,
for det er en annen situasjon) har så
liten respekt for den jobben norsklærerne gjør. Vi sliter virkelig med å
få elevene til å beherske det nynorske
formverket (ja, jeg sier nynorsk, for
det er sidemålet der jeg jobber og i de
fleste steder i landet), og så slenges
det ut en ureflektert kommentar som
avslører at professorene egentlig ikke
er så opptatte av sidemålsstilen, men
mest av å få realisert sine drømmer
og vyer om et tospråklig Norge. Dette
viser at de som ikke har sin daglige jobb
som norsklærer i ungdomsskolen eller
videregående skole, ikke har den fjerneste anelse om hva den obligatoriske
sidemålsstilen gjør med både elever og
lærere. Når skal disse professorene og
andre høyt utdannete forstå at teori
Tvang ødelegger. Hvis nynorsken skal overleve, må sidemålsstilen avskaffes fortest
mulig, skriver innsenderen. arkiVFo INGEr StENVOLL
og praksis er to forskjellige ting, og når
skal de begynne å høre på dem som vet
hvor skoen trykker?! Det finnes utallige
eksempler på at tvang ødelegger. Hvis
det er et ønske om at nynorsken skal
Kommentar til Ane-Lin Strømholm
Teoriskole kan opplevast som tvang
det norske skolesystemet har element av tvang i seg uavhengig av
sidemålsstilen. Dei 30 prosent av
elevane i vidaregåande skole som
sluttar, opplever vel heile undervisningssituasjonen som meir eller
mindre tvang.
Når det gjeld norsk, er det eit fag
med to jamstelte målformer med dei
utfordringar og krav det medfører.
Den negative haldninga til sidemålet
er vel nokså relativ, men vert lett
forsterka av eit miljø som stadig irriterer seg over alt «det unyttige» som
må lærast, det gjeld vel av og til også
matematikk.
Elevar i vidaregåande skole som
satsar på ein akademisk karriere,
er ofte svært motiverte for å læra
sidemålet. Det er også elevar som
har kome med utsegner om at dei har
fått betre utbytte av norskundervisninga etter at dei lærte seg nynorsk,
fordi dei da vart meir medvitne om
språket som system.
Skolar som har satsa på norskfaget, kan visa til at karakterane har
gått opp i begge målformer, både
bokmål og nynorsk. Dette dreier seg
dessutan om elevar som har dysleksi.
Elevar har da høve til fritak i sidemålet, men har fått så god undervisning
i norsk at dei gjerne vil få fullverdig
eksamen.
Sjølvsagt er det all grunn til at
elevar med omfattande dysleksi
får fritak for sidemålet. Her bør vel
også retten til fritak i matematikk
på grunn av dyskalkuli vurderast.
Dagens skole har eit svært teoretisk
retta innhald for alle elevgrupper.
Kanskje tida er inne for å skilje mellom dei elevane som ynskjer ein
akademisk karriere og dei elevane
som vel ein meir praktisk orientert
utdanning/karriere. Her er neppe det
norske skolesystemet godt nok.
Det er ikkje rart at elevar vert
demotiverte når dei vert slusa gjennom ein teoretisk skole. For desse
elevane vil vel dei fleste teoretiske
faga opplevast som tvang? Og det er
det vel i stor grad?
overleve og ikke minst leve et godt liv,
må sidemålsstilen avskaffes fortest
mulig!
Ane-Lin Strømholm
Til «Staten tar mer av
regningen» på utdanningsnytt.no 27.10
Hva med
førskolelærere?
Jeg synes det er flott at staten tar
mer av regningen, sånn at flere får
muligheten til å ta videreutdanning.
men hva med førskolelærerutdanningen? Jeg synes ofte at lærere blir
prioritert mer ...
Camilla Skogsrud
Jan-Magne Rinde
Debatt
Lønn
Arbeidstid
Et søtt arrangert
kveldstillegg
Jeg er en gammel lærer som har sagt
ja til å undervise deltidsstudenter på
kveldstid fra 16.30 til 20. Dette gjelder
normal undervisning, som heltidsstudenter følger på dagtid.
med andre ord innebærer det forberedelse, prøver, retting med mer,
akkurat som for undervisning på dagtid. Grunnen til at jeg likevel tok på meg
denne jobben, var at den ubekvemme
arbeidstida (etter kl. 17.00) hittil har
gitt litt ekstra bonus i lønn.
Denne bonusen er nå sterkt redusert,
så vidt jeg forstår med Utdanningsforbundets velsignelse. For det første
skal timer ikke lenger regnes som 45
minutter, men som klokketimer, slik
at det som før betydde fire 45 minutters timer, nå er blitt tre. men dette er
ikke alt. timetillegget for arbeid etter
kl. 17.00 skal ikke lenger være en gitt
prosent av normallønn. Nei, nå utregnes
det etter en gitt prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn!
Dette kan synes demokratisk og
solidarisk søtt, men rimer vel ikke helt
med andre lønnsgrep velsignet av
Utdanningsforbundet – som for eksempel lokale lønnstillegg, eller diverse
tillegg for skoleledere, for sistnevnte
beregnes vel ikke etter gjennomsnittlig
industriarbeiderlønn?
Bjørn Høvik
Politiet
Stopp razziaene i
Oslo-skolen
For ikke mange dager siden ble
Skøyenåsen skole i Oslo utsatt for
razzia av over ti politifolk, som blant
annet brukte hunder under razziaen.
mange av elevene opplevde dette som
skremmende og stigmatiserende.
Politiet unnskylder seg med at
dette er en del av samarbeidet med
Utdanningsetaten i Oslo kommune. Nå
lurer jeg veldig på hva dette samarbeidet går ut på. Selv om politiet nekter å
kalle dette en razzia, slutter det ikke å
være en razzia. Jeg ber nå utdanningsbyråd torger Ødegaard øyeblikkelig
om å stanse samarbeidet med politiet
og redegjøre for hva slags hjemmel de
har hatt for å ha razzia.
Dette er en juridisk feil som Elevog lærlingombudet tok opp med politiet nylig, men også veldig dumt når
det gjelder elevenes tillit til politiet. Å
få klasserommet sperret og at det så
stormer ti politifolk inn, som senere
tar med politihunder, er ikke særlig
tillitskapende. Spesielt når dette skjer
uten noen grunn. Elever med cynofobi,
altså angst for hunder, får valget mellom å sitte igjen i klasserommet med
en hund i, eller at hele skolen tror at
eleven hadde narkotika på seg under
politirazziaen.
til slutt oppfordrer jeg klasser som
utsettes for lignende razziaer til å gå
ut av klasserommet når politiet gir
dem tilbud om det. Det eneste man
er pliktig å oppgi til politiet, er navn,
alder og bosted. man har rett til ikke
å uttale seg og trenger spesielt ikke å
svare på spørsmål om hvorfor man vil
forlate klasserommet under razziaene
– razziaene som politiet utfører både
uten mistanke om noe kriminelt, og
uten juridisk hjemmel til det.
Jakob Pedersen Nygård | leder i
Oslo rød Ungdom
Friske lærere med
motivasjon og overskudd
Har det vært vanskelig å skaffe nok
kvalifiserte og dedikerte lærere til nå
i en del kommuner, blir det garantert
ikke enklere om vår arbeidstid ved
neste korsvei blir utvidet og oppgavene
vi skal utføre blir flere. mange av oss
som er litt eldre, begynner allerede å
glede seg til å gå av så snart de kan.
raset blir nok enda større hvis våre
arbeidsforhold ytterligere forverres.
Oppgavene en kontaktlærer har i dag
sammenlignet med for 10–20 år siden,
kan overhodet ikke sammenlignes. Jeg
mener derfor at Utdanningsforbundet
har riktig fokus foran de forestående
forhandlingene med KS. KS skyter seg
selv i foten ved å tvinge gjennom krav
lærerne ikke har krefter eller vilje til å
gjennomføre. Er noen tjent med å ha en
stort sett sykemeldt eller umotivert
lærerstand?
Er KS tjent med å ha en stort sett sykemeldt eller umotivert lærerstand? spør
innsenderen. Foto SXC
Bjørn Andresen
Organisasjonen
Flere kvalifiserte lærere
betyr mer lønn
Jeg forstår ikke at denne lønnskampdiskusjonen kan være så
vanskelig. Gi et likt tillegg, så det
monner, til alle lærere, adjunkter og
lektorer.
Jeg er luta lei av å drite meg ut i
streiketog som ikke ender opp med
annet enn knapper og glansbilder.
Det er rett og slett flaut. Folk ler av
Utdanningsforbundet. Ja, jeg er fortsatt medlem. Hvorfor?
med så mange medlemmer er det
en skam at vi ikke har klart å henge
med i lønnsutviklinga. Utdanningsforbundet mangler guts og stayerevne. Forbundet gir altfor lett etter
for KS’ krav. Jeg går ikke en centimeter ut i streik før jeg får garantier for
at ledelsen i Utdanningsforbundet
står på krava.
Lønna er det eneste som kan gjøre
yrket mer attraktivt og høyne statusen. Jeg vet om flere som hadde
søkt lærerutdanning dersom lønna
var bedre.
Snart er heldagsskolen et faktum,
og Utdanningsforbundet står med
lua i hånda og sier ja takk til knapper
og glansbilder. Hvor skal det ende?
Kjetil S. Larsen
Rett
på sak
Matematikk
Kalkulator
må tillates
Elever med erklært dyskalkuli bør
selvsagt få bruke kalkulator til prøver og eksamen. Ellers kan hun/han
like gjerne la være å gå opp.
Dyskalkuli er en type funksjonshemning, som dysleksi også er det.
En elev med dysleksi kan skrive
en innholdsmessig intelligent og
god oppgave, og må ikke stilles på
sidelinjen på grunn av forbud mot
retteprogram. Vår tid forlanger
ikke lenger perfekte, håndskrevne
tekster eller utregninger i hodet – så
lenge den som skriver og regner er i
stand til på egen hånd å betjene hjelpemidler. Det er mangt funksjonshemmete ikke kunne ta del i hvis
hjelpemidler skulle forbys.
Studenten kan selvsagt fylle ut et
skjema om eventuelle hjelpemidler
som er brukt til eksamen. For min
egen del fikk jeg spolert en ellers
god poengsum til artium fordi matematikk var et obligatorisk fag. Jeg
har dyskalkuli. Heldigvis var ikke min
førskolelærerutdanning avhengig av
særs gode matematikk-kunnskaper,
og jeg tror heller ikke andre med
dyskalkuli vil velge seg yrker der
man er avhengig av strevsomme
regneferdigheter.
men det er en viktig evne å kunne
mestre de hjelpemidler som finnes
til rådighet. Det er mange måter å nå
ulike mål på, og initiativ og tiltakslyst er viktige egenskaper!
Beth Boysen | spesialpedagog og
pensjonist
Foto SXC
Pensjonistene i Utdanningsforbundet
Pensjonistribbe
på kjøttvekta
Torgeir Pettersen
medlem av styret for pensjonistene
arkiVFoto KarL NOrmaNN BErG
I den økonomiske tildelingsnøkkelen for fylkeslagene og lokallagene teller antallet pensjonister
like mye som et vanlig yrkesaktivt medlem. Hvorfor utnyttes
ikke kjøttvekta også i kompetansesammenheng?
Enhver som har vært medlem i en organisasjon
gjennom et langt yrkesliv, føler en nær identitet til sin organisasjon. Ute i hele landet sitter
24.400 pensjonistmedlemmer, hele 16 prosent
av den totale medlemsmassen. Disse er personer
med erfaring, kompetanse og ikke minst tid –
langt ut over gjennomsnittet.
Trenger vi en pensjonistavdeling i Utdanningsforbundet? For meg er svaret et klart ja,
men hvilken reell innflytelse og medbestemmelse vi skal ha, får det være opp til landsmøtet å bestemme. Når man først har ønsket å ha
denne gruppen innenfor organisasjonens vegger,
blir det neste spørsmålet like naturlig: Hvorfor
utnyttes ikke disse ressursene bedre?
Pensjonistene er en sterkt voksende gruppe i
Utdanningsforbundet. I skoleringen av arbeidsplasstillitsvalgte må også kommende pensjonistgrupper sees på som en naturlig del av
organisasjonens skoleringspolitikk. De som tar
på seg verv i styrene for pensjonistene, har selvsagt behovet for kursing, oppdatering og møteplasser som øvrig del av forbundet.
I formålsparagrafen til Utdanningsforbundet
er ikke pensjonistgruppens rolle nevnt i det hele
tatt. Hvis vår gruppe skal kunne utgjøre den res-
sursen og det uutnyttede potensialet som vi kan
være, må gruppen ha en skikkelig plass i vedtekter og retningslinjer.
Ikke bare vedtektene må endres, men også
holdninger. Jeg har gleden av å være kontaktperson for våre pensjonister i de tre nordligste
fylkene. På mine besøk til pensjonistmøter i
fylkeslag og lokallag blir jeg møtt av interesserte og utålmodige medlemmer. Spørsmålene
er mange: Hvor er vi på Utdanningsforbundets
nettsider? Hva skal vi med «bladet», det står jo
ikke noe om oss? Hvordan skal vi forholde oss
til lokallaget? Hva har vi av midler til drift av
pensjonistarbeidet? Hvordan påvirker vi «systemet»?
Informasjonsflyten fra de forskjellige ledd,
hvor stopper den opp? At alle også er opptatt
av trygdeoppgjør, skatt og pensjoner bør også
nevnes. Hva gjør Utdanningsforbundet og Unio
i denne forbindelse? Å komme med gode svar
på alt dette er ikke like lett, for på noen områder
har jeg ikke gode svar.
Nå har de fleste lokallag enten opprettet egne
pensjoniststyrer eller en pensjonistkontakt blant
pensjonistene. Men i vårt langstrakte land er det
store forskjeller. Vi har lokallag med bare to–tre
pensjonistmedlemmer og andre med flere hundre. Noen steder er vi nå i ferd med å utprøve
regionlag. I praksis vil det si at små lag med få
pensjonister knytter seg til et større i geografisk
nærhet eller at flere små lag går sammen.
Hvilken vei vil Utdanningsforbundet trekke
opp for denne medlemsmassen?
Hvor skal vi pensjonister i Utdanningsforbundet søke samarbeid, er vi oss selv nok? Kan det
tenkes at en paraplyorganisasjon for pensjonistene i Unio er en vei å gå? Dette spørsmålet må
i alle fall opp til debatt.
Kronikk
Resultater og læring
Hilde Dahl
Lønstad
rektor, lærerutdannet
med master i pedagogikk
og rektorskolen ved
Universitetet i Oslo
Står resultatstyring i veien for
gode skolefaglige prosesser som
vurdering for læring?
iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | [email protected]
FOtO PRIVAT
Som mange andre rektorer opplever jeg at krav
om resultater og økt læringsutbytte har blitt en
del av hverdagen min. I denne artikkelen skal jeg
ta for meg forholdet mellom kravet om resultatstyring og intensjonen om vurdering for læring.
Jeg vil drøfte om det er et motsetningsforhold mellom disse og hvilke utfordringer jeg møter. Spørsmålet jeg stiller, er om resultatstyring står i veien
for gode skolefaglige prosesser som vurdering for
læring. Videre drøfter jeg hvordan rektor kan legge
til rette for gode skolefaglige prosesser som bidrar
til bedre læringsresultater.
I artikkelen bruker jeg min egen kommune
og til dels min egen skole som eksempel. Jeg tar
utgangspunkt i resultater og oppfølging av undersøkelser, kartlegginger og nasjonale prøver.
Skolens «oppdrag»
I læreplanverket for Kunnskapsløftet står det at
målet med opplæringen er å fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter, faglig
og sosialt. Erling Lars Dale (2008) sier at skolens
samfunnsoppdrag er å integrere alle elevene i
gode skolefaglige prosesser, og å utvikle et felles
kvalitetsansvar. Videre sier Dale at elevene skal
få tid nok til å utvikle seg på sitt eget nivå, og at
det er ønskelig at elevenes mestring, inkludering
og tilpasset opplæring står i sentrum for læringsarbeidet.
Det er lett å se at det fort kan oppstå et spenningsforhold mellom intensjonen om inkludering
og tilpasset opplæring på den ene siden og kravet
om prestasjoner og resultater på den andre siden.
Jeg vil bruke denne artikkelen til å belyse dilemmaet som rektor står i. Samtidig vil jeg også trekke
fram muligheter som finnes i dette spenningsfeltet.
Rektor i spenningsfeltet
Jorunn Møller (1996) beskriver spenningsforholdet
mellom tradisjon, forvaltning og profesjon som en
rektor står i. Rektor må ta valg og beslutninger i
dette spenningsfeltet. Ofte kan to motstridende
forhold være ønskelig på samme tid, eller man
må gjøre valg mellom alternativer som begge er
utilfredsstillende. Forholdet mellom resultatstyring og elevvurdering er et eksempel på et slikt
spenningsforhold.
Fra politisk hold kommer det krav om resultater.
Politikere, utdanningsmyndigheter og media skal
ha innsyn i skolene. Fra faglig hold settes det stadig
større trykk på elevenes læringsprosess gjennom
blant annet arbeid med vurdering som utgangspunkt for å fremme læring. Tradisjonen representerer i stor grad arbeid med summativ vurdering,
fra gammelt av blant annet med den hensikt å sluse
ut elever som ikke skulle ha akademisk utdanning.
Kunnskapssamfunnet og velferdsstaten gir oss nye
utfordringer. Vi har nå som mål å få alle elever gjennom et 13-årig skoleløp. På sikt vil det være svært
få jobber tilbake som ikke krever utdanning. Samtidig har vi en stor andel elever som ikke lykkes i
å gjennomføre videregående skole. Prosjektet Ny
GIV, skissert i St.meld. 44 (2008-2009) Utdanningslinja, omfatter en tettere oppfølging av den enkelte
elev og er et direkte resultat av at for mange elever
dropper ut av videregående opplæring. Vi som jobber i grunnskolen, skal gjennom intensivopplæring
siste halvdel av 10. trinn medvirke til at de ti prosent
lavest presterende av elevene kan øke sine grunnleggende ferdigheter gjennom mer tilpasset undervisning. På denne måten skal vi bidra til at flere
elever fullfører videregående skole. I Stortingsmelding 22 (2010-2011), Motivasjon – mestring –
muligheter, vises det til at grunnskolepoengene har
stor innvirkning på frafall og gjennomføring i videregående skole. Frafall har også en stor samfunnsøkonomisk konsekvens. Rapporten «Kostnader
av frafall i videregående opplæring» (2010) viser
at dersom andelen av et kull som fullfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent, kan
den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder
kroner for hvert kull.
Jeg opplever at både resultatstyring og vurdering
for læring kan ha samme mål for øye, nemlig å øke
elevenes læringsutbytte. Disse to styringsverktøyene, som vi kan kalle dem, kan imidlertid bli sett
på som to svært ulike innfallsvinkler for å jobbe
med elevenes læringsutbytte.
Kunnskapsløftets fokus på mål og
resultater
Evaluering av blant annet L 97 viste at det offentlige
hadde liten innsikt i skolenes virksomhet. Offentligheten visste lite om skolens måter å jobbe på og >
47 | Utdanning nr. 15/23. september 2011
Kronikk
«… eksamensresultater
(viser) kun i liten grad et
riktig bilde av elevenes
kompetanse.»
om skolenes resultater. Den hadde til en viss grad
oversikt over skolens input i form av økonomiske
rammer og læreplaner, men hadde liten eller ingen
oversikt over skolens output eller resultater.
Videre viste resultater fra internasjonale undersøkelser som Timss, PISA og Pirls på begynnelsen
av 2000-tallet at norske elever skårer dårlig i forhold til sammenlignbare land, også sett i forhold til
den innsats og de ressurser som legges ned, Norge
bruker store ressurser på skole.
Reformen Kunnskapsløftet fra 2006 innebærer
økt styring basert på mål og resultater.
Resultatstyring kan sies å ha sitt utspring i økonomiske teorier hentet fra markedsliberalisme
og fra styringsfilosofien New Public Management
(NPM), som har preget samfunnet de siste tiårene.
Accountability, eller resultatstyring, medfører at
rektor og skolen ansvarliggjøres for resultater i
langt sterkere grad enn tidligere. NPM representerer en større lokal frihet. Skolene har i dag stor
frihet til å velge innhold, metoder og læremidler.
Med større lokal frihet følger økt kontroll. Det
nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skoleporten.no kom i 2004 som en følge av at det skulle
gis større innsyn i skolens virksomhet, mål for
opplæringen og at en skulle kunne føre kontroll
med resultater.
Resultatene viser imidlertid en begrenset del av
virkeligheten. Et eksempel på dette er at eksamensresultater kun i liten grad viser et riktig bilde av elevenes kompetanse. Resultater varierer fra år til år og
må sees over tid for å kunne vise en trend. Forskere
mener at vi må følge resultater så lenge som fra seks
til ti år for å kunne si noe om utviklingen.
Dilemmaer som følger av forholdet mellom
resultatstyring og vurdering for læring kan være
at grunnskolen ikke bare skal være et likeverdig
tilbud til alle elever, den skal også være effektiv.
Et annet dilemma kan være om vi bør innrette
undervisningen slik at elevene gjør det bra på tester, «teaching to the test». Noen vil også lure på om
fokus på resultater vil gå på bekostning av prinsippet om tilpasset opplæring og vurdering for læring.
Forskrift om vurdering fra 2007
I 2007 kom en ny forskrift om vurdering. Forskriften har fokus på vurdering for læring, elevmedvirkning og egenvurdering. Den representerer en
grunntanke om at vurdering skal fremme læring.
Prosesser underveis i opplæringen, underveisvurdering, med økt dialog mellom elev og lærer
skal virke læringsfremmende. Stortingsmelding
31 (2007-2008), Kvalitet i skolen, viser til Black og
William fra 1998 og Shute fra 2008 som slår fast at
«Tilbakemeldinger underveis i opplæringen, det
vil si tilbakemeldinger som er ikke-evaluerende,
støttende, spesifikke, og blir gitt i situasjoner hvor
arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring». John Hatties
metastudie i «Visible learning» (2008) kan sies å
vise det samme. Hattie analyserer og drøfter 138
variabler med betydning for elevens læringsutbytte. Positive, støttende og konstruktive tilbakemeldinger fra lærer til elev er av de variabler
som Hattie mener har stor betydning for elevenes
læring, det samme har elevens evne til selvevaluering; evne til å bedømme egne prestasjoner.
I Norge har samtalene mellom lærer og elev hittil i liten grad vært preget av eksplisitte og klare
faglige tilbakemeldinger. De har mest vært preget
av ros, og ikke brukt som pedagogisk virkemiddel. Dette er en av grunnene til at forskriften om
vurdering ble endret.
Læringsfremmende samtaler mellom lærer og
elev fordrer et inkluderende klima der dialogen gir
grunnlag for gode prosesser. Tilbakemeldingen skal
fremme elevens lærelyst og nysgjerrighet. En må
kjenne eleven for å kunne skape en trygg ramme
rundt dialogen og vite noe om hva som motiverer
den enkelte. Hattie mener at en positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer, og tydelighet og struktur i undervisningen, er faktorer som
har effekt for læringsprosessen til elevene. Læreres relasjonelle og faglige kompetanse er i denne
sammenhengen derfor svært viktig (Nordahl 2010).
Implementering av vurderingsforskriften i Gjøvik kommune
Gjøvik kommune er en tre-nivåkommune med et
skolekontor som har bredt sammensatt kompetanse. Skoleutvikling er høyt prioritert i kommunen, og skoleeier har gjennom mange år hatt fokus
på pedagogikk. I 2003 fikk kommunen skoleeierprisen for sitt arbeid med å utvikle et systematisk
kvalitetsvurderingssystem. Kommunen kan sies
å ha god beredskap i den forstand at skoleeier og
skolene er i forkant og i stand til å ta initiativ, fange
opp signaler og raskt innføre nye tiltak som kommer fra utdanningsmyndighetene. Skoleeier evner
også, etter min oppfatning, i stor grad å skape helhet og sammenheng i arbeidet ved å implementere nye tiltak i allerede eksisterende praksis.
De siste 15 årene har skolekontoret initiert utviklingsarbeid på en rekke områder som skoleledelse, relasjonell kompetanse, lesing, matematikk,
veiledning og vurdering. Tre tydelige kommunale satsingsområder danner i dag utgangspunkt
for skolenes utviklingsarbeid i Gjøvik; elevenes
læringsutbytte, vurdering og relasjonell kompetanse. Kommunen har også lagt ned betydelig
innsats i å skape gode kommunale administrative
systemer som avlaster den enkelte skole.
Kvalitetsvurdering gjennom Gjøvikmodellen – læringsprosesser i skolene
Gjøvik kommune har hatt en modell for kvalitetsvurdering i skolene siden 1999, Gjøvik-modellen.
Etter at det nasjonale vurderingssystemet kom i
2004, sees disse to i sammenheng når det gjelder
rapportering og evaluering i Gjøvik-skolene. Det
nasjonale kvalitetsvurderingssystemet innbefatter
ståsted- og organisasjonsanalyse, foreldreundersøkelsen, elevundersøkelsen og standpunkt- og
eksamensresultater i tillegg til nasjonale prøver. Vår lokale modell inneholder i tillegg lokale
brukerundersøkelser, kartlegginger, medarbeiderundersøkelse og -samtale, helse-, miljø- og
sikkerhetsundersøkelser, elevsamtale og foreldresamtale. I tillegg kommer også trinnenes årlige
vurderingsmøte og styringsdialog mellom nivåene.
Skoleledelsen på den enkelte skole holder resultatmøter med lærerne etter kartlegginger, nasjonale
prøver og elevundersøkelsen. Vi drøfter resultatene
på trinn- og elevnivå og avdekker utfordringer for
elevenes videre læring. Videre diskuterer vi tiltak
og finner ut hvor vi eventuelt bør sette inn ekstra
ressurser for å kunne gi elevene gradert læringsstøtte, som Dale (2008) uttrykker det. Kritisk
grense når det gjelder kartlegging i lesing og nivå 1
og 2 på nasjonale prøver fungerer som varsellamper for oss. I etterkant av resultatmøtet bør lærerne
optimalt møte elever og foreldre for å snakke om
resultatene og læringsprosessene framover slik at
vurderinga kan føre til bedre læring.
Fra Gjøvik-modellen vil jeg trekke fram elevsamtalen, foreldresamtalen, medarbeidersamtalen og samarbeidet skole/hjem. Jeg opplever at
dialog gir meg som skoleleder informasjon om hva
som ligger bak tallene vi får gjennom prøver, kartlegginger og undersøkelser. Sammen med resultatmøtene med lærerne får jeg et samlet overblikk
over skolen. Informasjonen er viktig når jeg skal i
styringsdialog med skolesjef. Skolesjef er i sin tur
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut
Hovland [email protected].
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket
godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger
på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en
svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn
inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i
antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen,
men separat som jpg- eller pdf-fil.
den som legger resultatene fram for politikerne.
På denne måten føler jeg meg trygg på at jeg som
rektor «eier» informasjonen om resultatene ved
min skole. Jeg kan selv velge hva jeg fokuserer på
og samtidig si noe om de tiltak som settes i gang
på bakgrunn av resultatene.
Et viktig dokument i Gjøvik-modellen er skolens
egenvurdering. Her samles og evalueres inntrykk
og resultater fra undersøkelser, kartlegginger og
prøver etter endt skoleår. Skolens ansatte reflekterer over resultatene og kommer slik fram til
nødvendige tiltak som framstilles i virksomhetsdokumentet for det kommende skoleåret.
Den samlede oversikten jeg får over virksomheten min gjennom Gjøvik-modellen gir meg et
godt styringsgrunnlag og en mulighet til å bruke
resultatene i lærende sammenhenger.
Hvordan balansere forholdet mellom
resultater og vurdering
Forskning, faglitteratur og offentlige dokumenter
som stortingsmeldinger gir oss stadig mer og bedre
informasjon og kunnskap innenfor områder som
elevvurdering. Vi reflekterer, drøfter, studerer og
samtaler og skaffer oss ny innsikt. Erfaringene
brukes når nye planer legges og nye tiltak drøftes.
Vi forbedrer oss. Ny innsikt fører til at vi får konkrete argumenter i debatten. Rektor vil slik også
kunne møte krav og press fra politikere, media,
foreldre og skoleeier med faglige argumenter.
Skaalvik og Skaalvik (2011) har gjennomført en
stor undersøkelse som tar for seg elevers motivasjon for skolearbeid. Undersøkelsen viser at for
sterkt fokus på resultater kan føre til lavere motivasjon for elevene i læringssituasjonene. Undersøkelsen bør være en tankevekker og gir oss enda
større grunn til å være bevisste på balansegangen
mellom en læringsorientert og en prestasjonsorientert skole. Undersøkelsen viser at norske elevers
motivasjon er lavest på 10. trinn. En prestasjonsorientert skole virker ikke fremmende på elevenes
motivasjon, konkluderer Skaalvik og Skaalvik.
Støttende lærere fremmer elevenes motivasjon og
trivsel. Min skole har en utfordring i at læringsresultatene er lave. Vi må jobbe for å forbedre elevenes læringsprosesser slik at resultatene bedres.
Jeg er opptatt av å ivareta skolens oppdrag, som jeg
mener innebærer at vi i grunnskolen skal gi hver
enkelt elev et så godt utgangspunkt som mulig for
videregående skole og livet for øvrig. Skolelederne
har et overordnet ansvar for skolens utvikling og
en indirekte påvirkning på de læringsprosesser
som skjer i klasserommene (Møller).
Oppsummering
Vi som er skoleledere i grunnskolen, må etter min
mening tolke resultater og reflektere over resultatene for å kunne gjøre gode prioriteringer. Vi må
evne å balansere fokus og ha langsiktige mål for
utviklingsarbeidet i skolen. Skoleleders balansering,
innsikt og evne til å informere er sentral i møte med
elever, foreldre, lærere, media og skoleeier.
Vurdering kan fremme elevenes læringsresultater. I Stortingsmelding 22 (2010-2011) understrekes
det at tilbakemeldinger som sier noe om kvaliteten på elevens arbeid, og som gir råd om hvordan eleven kan forbedre seg, er med på å fremme
elevens læring. Elevene bør, gjennom dialog med
lærer og medvirkning, få et forhold til egne mål,
resultater og læringsprosesser. De må lære seg å
sette ord på læringsprosessen og å vurdere seg selv.
Lærere, foreldre og elever kan gjennom dialog om
læring, vurdering og resultater sammen bli i stand
til å forstå hva eleven trenger for å komme videre i
læringen sin. Lærer vil kunne gi eleven en læringsstøtte som virker fremmende på elevens utvikling.
På denne måten vil resultater kunne brukes aktivt
i elevenes læringsarbeid.
Skoleleder bør sørge for at lærernes kompetanse
innenfor vurdering økes kontinuerlig.
Erfaringsdeling, kommunal satsning og kurs er
eksempler på dette. I tillegg vil det være ønskelig å samarbeide med fagmiljøer innenfor høgere
utdanning..
Det behøver altså ikke å være motsetning mellom vurdering for læring og krav om resultater.
Resultater kan brukes som en innfallsvinkel for
dialog om læring. Jeg mener at rektor trenger styringsinformasjon, også i form av resultater, for å
kunne ta gode skolefaglige beslutninger. Rektor
kan gjennom pedagogisk ledelse fremme gode
skolefaglige prosesser, og bidra til å sette balanserte mål for resultater,
Referanser
Thomas Nordahl omtaler John Hatties Visible learning. Bedre skole 04/2010.
Dale, E. L.: Fellesskolen. Skolefaglig læring for alle.
Oslo: Cappelen Damm AS (2008).
Falch, T., Johannesen A.B. og Strøm, B.: Kostnader
av frafall i videregående opplæring (2010).
«… for sterkt fokus på
resultater kan føre til lavere
motivasjon for elevene i
læringssituasjonene.»
Engelsen, B.U.: Kan læring planlegges? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (5.utg, 2006)
Kunnskapsdepartementet: Læreplanverket for
Kunnskapsløftet(2006).
Lillejord, Sølvi: Ledelse i en lærende skole. Oslo:
Universitetsforlaget (2003).
Møller, J.: Lære og/å lede. Dilemmaer i skolehverdagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag as
(2. opplag, 1998).
Møller, J og Sundli, L. (Red): Læringsplakaten –
skolens samfunnsmandat. Oslo: Høyskoleforlaget
(2007).
Sivesind K, Langfeldt, G, Skedsmo G.: Utdanningsledelse. Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS (2006).
Skaalvik, S. og Skaalvik E. M: Motivasjon for læring
(2011).
Stortingsmelding 30 (2003-2004): Kultur for
læring
Stortingsmelding 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen
Stortingsmelding 44 (2008-2009): Utdanningslinja
Stortingsmelding 22 (2010-2011): Motivasjon –
mestring – muligheter
Annonser Øst-Norge
Fredrikstad er med sine vel 74.000 innbyggere Norges sjette største by,
sentralt beliggende i Østfold ved utløpet av Glomma. En urban bykjerne
i et innbydende og vidstrakt kulturlandskap strekker seg mot skjærgård og
hav. Fredrikstad er kjent for sitt rike kulturliv og sine historiske tradisjoner.
Gamlebyen er nordeuropas best bevarte festningsby – en levende bydel.
Sommerbyen, Teaterbyen, Fotballbyen, Plankebyen, Mediebyen og Skutebyen
forteller om et mangfoldig tilbud. Fredrikstad gir et godt bolig- og tjenestetilbud
til befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår. Fredrikstad har et variert miljøog teknologibasert næringsliv. Rygge flyplass når du på 20 minutter, Oslo på en
time og Gøteborg på vel to timer. Det er et mål at alle i Fredrikstad kommune
skal oppleve nærhet, likeverd, trygghet og trivsel.
Undervisningsinspektør ved
Borge ungdomsskole
Kan norske skoler bli bedre til å utnytte
digitale hjelpemidler i undervisningen?
få ut potensiale relatert til bruk av IKT. Den rette personen har
Borge Ungdomsskole ligger sentralt på Østsiden i Fredrikstad, nær
sentrum og offentlig kommunikasjon. Skolen har ca 520 elever og
49 årsverk. Andelen minoritetsspråklige elever utgjør ca 15 %. Borge
ungdomsskole ble åpnet i 1965 og står nå foran en omfattende
ombygging og rehabilitering av bygningsmassen. Skolen satser
spesielt på kompetanseheving innen lesing, realfag, klasseledelse og
IKT. Elevmassen er mangfoldig, og det legges vekt på at den enkeltes
egenart og kulturbakgrunn er verdifull og viktig.
Søknadsfrist: 12. desember 2011
Microsoft
er sterkt
engasjert
innen norsk utdanning og har stor fokus på
Microsoft
søker
pedagogisk
hvordan digitale verktøy benyttes. Vi ser nå etter en person med erfaring fra
ansvarlig/Partners
in Learning
pedagogisk
arbeid og god kjennskap
til det norskeManager
skolesystemet som ønsker
en sentral rolle med å få ut potensiale relatert til bruk av IKT. Den rette
Microsoft
utdanning og
og fremstår
har stor
personen
hareretsterkt
bredt engasjert
nettverk, erinnen
god pånorsk
historiefortelling
som
engasjerende.
fokus
på hvordan digitale verktøy benyttes. Vi ser nå etter en
person medsøker
erfaring
fra pedagogisk arbeid og god kjennskap
Microsoft
pedagogisk
Synes
dette virker
interessant?som ønsker en sentral rolle med å
til detdunorske
skolesystemet
ansvarlig/Partners
in Learning Manager
Ta kontakt med Bjørnar Hovemoen på tlf 905 36 763
Ved Borge ungdomsskole er det f.o.m. snarest ledig stilling som
undervisningsinspektør.
Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på:
www.fredrikstad.kommune.no.
digitale hjelpemidler i undervisningen?
Microsoft søker pedagogisk
digitale hjelpemidler
i undervisningen?
ansvarlig/Partners
in Learning
Manager
eller send en epost til [email protected]
Microsoft
sterkt engasjert
norsk utdanning og
stor fokus
et bredternettverk,
er godinnen
på historiefortelling
og har
fremstår
sompå
hvordan
digitale verktøy benyttes. Vi ser nå etter en person med erfaring fra
engasjerende.
Du
kan også gå inn på våre karrieresider, lese mer om rollen
pedagogisk arbeid og god kjennskap til det norske skolesystemet som ønsker
og laste opp din søknad, www.microsoft.no/karriere
en sentral rolle med å få ut potensiale relatert til bruk av IKT. Den rette
personen
bredtvirker
nettverk,
er god på historiefortelling og fremstår
Synes har
du et
dette
interessant?
Søknadsfrist:
15. desember
2011
som
Ta engasjerende.
kontakt med Bjørnar Hovemoen på tlf 905 36 763
Synes du dette virker interessant?
Ta kontakt med Bjørnar Hovemoen på tlf 905 36 763
Du kan også gå inn på våre karrieresider, lese mer om rollen
ogkan
laste
dinpå
søknad,
www.microsoft.no/karriere
Du
ogsåopp
gå inn
våre karrieresider,
lese mer om rollen
og laste opp din søknad, www.microsoft.no/karriere
Søknadsfrist:
15. desember
Søknadsfrist:
15. desember
2011
2011
Rektor og prosjektleder
– Hurdal skole og kultursenter
Hurdal kom mune l igger i
Akershus f ylke, en t ime n ord
for Oslo o g m ed k ort v eg t il
Gardermoen.
Kommunen har e n næ rhet t il
skog og natur, og byr på mange
flotte na turopplevelser hele
året.
Vinterstid tr
ekker
alpinanlegg og s kiløyper tilreisende f ra fj ern o g nær o g
Hurdalssjøen r egnes f or å v ære
en av landets flotteste sjøer.
Det pr ivate o g o ffentlige
service-tilbudet e
r go
dt
utbygget. Med ny barnehage og
skole u nder planlegging, sa tses
det p å økt be folkningsvekst.
Det e r la gt til r ette med flere
regulerte bo ligområder m ed f in
og sentral beliggenhet.
Kommunene er i nne i
ei
spennende t id med fokus p å
utvikling, m en hv or vi o gså
ønsker å
særpreg.
be
vare
bygdenes
Rektor i den nye skolen vil få utvidet funksjon og være en sentral deltager i utformingen og planleggingen av det indre
livet i skolen og kultursenteret. Derfor tilsettes rektor/prosjektleder allerede fra januar 2012. Frem til skolestart 2013 vil
stillingen bestå av samordning av arbeidet av driften ved dagens 3 skoler og prosjektledelse av arbeide med få på
plass ny planer, organisering og kultur ved den nye skolen. Fra og med oppstart 1. august 2013 vil stillingen være en
100 % rektorstilling ved Hurdal skole og kultursenter.
Vi søker en person som:
 har masse energi og arbeidslyst
 kan inspirere og samle kollegier fra 3 skoler, 1
kulturskole og bibliotek
 som har formell lederkompetanse, fortrinnsvis
rektorerfaring
 som har erfaring fra prosjektarbeid og pedagogisk
utviklingsarbeid
 som kan vise til tidligere gode og oppnådde resultater i
jobb
 som er opptatt av tverrfaglig samarbeid
 som er opptatt av et godt arbeidsmiljø og samtidig kan
utnytte ressursene optimalt
Vi kan tilby:
 En utrolig spennende jobb med mange muligheter
 Lønn etter avtale.
 God pensjonsordning.
Søknadsfrist: 15.12.11. For nærmere opplysninger kan du kontakte rådgiverne Nils-Ragnar Myhra, tlf 916 25 273/
[email protected] eller Øyvind Drangsland, tlf. 918 32 891/[email protected]. Elektronisk søknadsskjema finner du på
www.hurdal.kommune.no.
Ta gjerne en uforpliktende og konfidensiell kontakt om
du ønsker en samtale om stillingen.
www.skc.no
Vi forventer du har:
 Strukturert, initiativrik, tydelig, fleksibel og liker
utfordringer.
 God økonomiforståelse.
 God forståelse for prosessarbeid.
 Samarbeidsorientert og gode kommunikasjonsferdigheter, muntlig så vel som skriftlig.
 Serviceinnstilt og vant til å jobbe selvstendig så vel
som i team.
 Godt humør som bidrar til et godt arbeidsmiljø.
VIL DU LÆRE MEIR OM FOLKEMUSIKK?
Vinje kommune treng medarbeider. Vinje kommune treng medarbeider. Vinje kommune treng medarbeider ved tenestetorget i Åmot.
Vinje kommune treng medarbeider. Vinje kommune treng medarbeider.
Skulesjef ved Edland skule – id 861
Stillinga som skulesjef(rektor) ved Edland skule er ledig
frå neste skuleår. Edland skule ligg i Vinje kommune i
Vest-Telemark. Sjå fullstendig lysingstekst på heimesida
til kommunen www.vinje.kommune.no
Vinje skal
kommune
treng
medarbeider.
Vinje kommune treng
Søknad
sendast på
elektronisk
skjema
www.vinje.kommune.no
medarbeider ved tenestetorget i Åmot. Vinje kommune.
LÆRARAR
Vinje kommune
Søknadsfrist:
3. januartreng
2012 medarbeider ved tenestetorget i
Åmot. Vinje kommune treng medarbeider ved teneste-DÅ ER FIRE HELGER I RAULAND NOKO FOR DEG
torget i Åmot. Vinje kommune treng medarbeider ved 26. – 29. januar 2. – 4. mars 20. – 22. april 11. – 13. mai
tenestetorget i Åmot.
Folkemusikkstudiet i Rauland, Høgskolen i Telemark, startar opp
deltidsstudium i folkemusikk for musikklærarar. Målet er at studentane
Kontakt kommunalsjef Espen Askeladd tlf. 1234 1234skal få meir praktisk og teoretisk kunnskap om norsk folkemusikk
Søknadsfrist: 25.02.2005.
og dans og om korleis ein best kan bruke denne kunnskapen i
Rektor ved St. Franciskus skole
grunnskolen. Ein vil arbeide med praktisk repertoar, bl.a. song og dans
som kan nyttast i undervisninga. Ein vil også få kunnskap om korleis
Skolen søker rektor (daglig leder) fra 1. februar 2012 eller etter avtale.
ein kan tileigne seg meir repertoar. Studiet gjev ei oversikt over dei
St. Franciskus skole er en katolsk barne- og ungdomsskole med ca 220
norske folkemusikktradisjonane slik dei er i dag og ei forståing av dei
Vinje kommune
treng
medarbeider.
treng forholda som har skapt dei.
elever. Skolen er organisert
i klasser med
to klasser
på hvert trinnVinje
8.–10.kommune historiske
klasse og en klasse
på hvert trinn fra
1.–7.
klasse. Skolen har
egen SFO.
medarbeider
ved
tenestetorget
i Åmot.
Vinje kommune
Gjennom praktisk tilnærming skal studentane oppleve, diskutere
For å se hele utlysingsteksten,
gå inn på skolens
hjemmeside. treng medarbeider.
treng medarbeider.
Vinje kommune
og prøve ut korleis ulike emne kan formidlast med tanke på
www.st.frx.no.
kompetansemåla i musikkfaget. Stoff frå dei regionane som er
Kontakt
kommunalsjef
Espen
Askeladd
tlf.
1234
1234
For mer informasjon, kontakt:
relevante for studentane blir prioriterte.
Søknadsfrist:
25.02.2005.
fungerende rektor,
Geir Nyborg, 472
68 842
Studiepoeng: 15
Påmeldingsfrist: 6. januar 2012
skoleråden i OKB, Gjermund Høgh, 918 85 945 eller
skolestyrets leder,___________________________________________________
Dineke Heck Tingstveit, 988 48 157
For fullstendig studieplan, sjå Innføring i norsk
LÆRARVIKARAR
Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/Kunngjøringer
Vinje kommune
folkemusikk på www.hit.no/folkekultur eller ring
35 95 29 00 eller send e-post til [email protected]
Søknadsfrist: 31.desmeber
2011
[email protected]
• www.vinje.kommune.no
3890 Vinje • tlf. 3506 2300 • fax 3506 2391
KLASSETUR MED
CLUB ENGLAND
Spansk fjernundervisning –Nettspansk
For alle som ønsker kompetanse i spansk språk tilbyr UiB
følgende emner basert på elektroniske læringsressurser og
kommunikasjon via Internett:
CL
YEAR
NYE TILBUD!
Fordypningsemner à 15 sp
• spansk språk
• latinamerikansk kulturkunnskap
• latinamerikansk litteratur
Nytt grunnemne, 15 sp
• Kultur og samfunn i Spania med vekt på muntlig kompetanse,
inkl. en ukes studieopphold i Murcia, Spania
Øvrige grunnemner à 15 sp
• Latinamerikansk litteratur
• Latinamerikansk historie
• Språk og oversettelse
• Kultur og samfunn i Latin-Amerika
Spansk begynnerkurs, 10 sp
For mer informasjon se via.uib.no
40
D
AN
EN
UB GL
S
Velkommen på klassetur med Club England! I 40 år har de fleste
skoler besøkt oss, mange år etter år.
Lærerike programmer med dyktige guider. 3-10 dager fra kun 1695,pr. elev og gratisplasser for foresatte og lærere*. Vi hjelper gjerne
klassen med flyreisen. Velg mellom koselig pensjonat, vertsfamilier
eller hotell.
Bli med oss til fantastiske England og få et klasseminne for livet!
Brighton
Scarborough
Spennende og solfylt ferieby nær York,
med Englands råeste fornøyelsespark.
Klassetur-favoritten i 40 år.
Stor og berømt badeby nær London,
som vi besøker på dagstur. Et populært og
fantastisk reisemål.
York
Edinburgh
Verdenskjent kulturby med The Viking
Centre og den mektige katedralen.
Skottlands imponerende hovedstad er
et annerledes reisemål med rik historisk arv.
www.clubengland.net
[email protected]
* Priseksempel for arrangement i England.
Gratis lederplasser avhengig av gruppens størrelse.
22 11 13 33
55 56 02 02
90 02 23 10
Annonser Kunngjøringer
Utdanning
Skolen som arena for
psykisk helse?
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
Samlingsbasert kvalifisering:
Regionsenter for barn og
unges psykiske helse
Midt-Norge, NTNU
tilbyr frittstående kurs
med studiepoeng.
For annonser – kontakt:
Stillings-/kunngjøringsannonser:
Berit Kristiansen - [email protected]
Produktannonser og bilag:
Randi Skaugrud - [email protected]
Nettannonser:
Helga Kristin Johnsen - [email protected]
Ønsker du å ta
videreutdanning eller master
i barn og unges psykiske helse?
Eller kompetanseheving på
spesifikke områder?
Les mer om våre
samlingsbaserte deltidskurs og mastergrad på
www.ntnu.no/rbup
Nytt kurs vårsemesteret 2012:
I forbindelse med Helse- og
utdanningsdirektoratets satsning på
psykisk helse i skolen tilbys dette
kurset:
Relasjon og spesifikke vansker
som utfordring for psykisk helse
i skolen (MDV6233) 7,5stp
6 samlingsdager fra jan.-mars 2012.
Kurset vil omhandle lærer/elevrelasjonen, klasseledelse og
foreldrearbeid. Dessuten vil det
belyse utfordringer med psykiatriske
problemområder på skolen som
arena.
Målgruppe: Lærere og andre som
arbeider direkte med barn og unge.
Søknadsfrist: Kvalifiserte søkere vil
tilbys ledige plasser fortløpende.
Mer informasjon og søknadsskjema:
www.ntnu.no/rbup/studier
Valg av språkfag
Språkvalg er nært forestående for
elever i grunnskolen og vgs.
Ta kontakt med Fremmedspråksenteret
for å få tilsendt informasjonsmateriell!
www.fremmedspraksenteret.no
[email protected]
OPPLAG:
145.512
Tips oss:
[email protected]
www.utdanningsnytt.no
Min favorittlærer | 20 – Vår store mor Fotoreportasje | 24 Skole på sjøen
Frisonen | 29 Bandmusikere Realfagskonkurranse | 22 – En dag vi vil huske for livet
17
Mitt tips | 20 Hvordan mestre oppgaver fra dagliglivet Portrettet | 22 Lederen av 78 grader nord
Inneklima | 28 Skole kan bli stengt Libya | 30 Her skal det nye Libya ta form
18
21. oktober 2011
4. november 2011
utdanningsnytt.no
utdanningsnytt.no
19
Hovedsaken
Skolenedleggelse
Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens uke
Intervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp
Skjebnetid
for grendeskole
Mitt tips | 20 Vurdering i system Reportasje | 22 Med døden på timeplanen
Reportasje | 26 Realfagsløft med Teach First Portrettet | 28 Førsteklasses
20
18. november 2011
2. desember 2011
utdanningsnytt.no
utdanningsnytt.no
Hovedsaken Fire som minstekrav
Hovedsaken Lærere og IKT
Hovedsaken
Digitale utfordringer
Oppfølgingstjenesten
Lærerutdanning
for skoleflinke
klarer ikke
hanke inn alle
SKOLE-NORGES
VIKTIGSTE KILDE
TIL NYHETER OG INFORMASJON
Abonnement:
[email protected]
Produktannonser/Bilag:
[email protected], tlf 24 14 20 61
Stillings-/kunngjøringsannonser:
[email protected], tlf 24 14 20 62
Dilemma
I denne spalten retter ulike bidragsytere innen
utdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiske
problemstillinger som de er opptatt av.
Profesjonsetikk i Utdanningsforbundet – noen utfordringer
SpørSmål: Hvordan få til et kontinuerlig
arbeid med etikk?
For å kunne arbeide med etiske spørsmål i skole
og barnehage må vi først klarlegge hva som er
etikkens vesen. Når vi handler ut fra et etisk
ståsted, handler vi ut fra det som er rett og ikke
hva som lønner seg. Vi handler ut fra en ensidig
betraktning om hva som vil tjene den andre. Etikk
er preget av ensidighet og ikke gjensidighet.
Profesjonsetikk innebærer å ta inn dette perspektivet i profesjonsutøvelsen. Dette forutsetter igjen at
vi klarer å formulere essensen i læreryrket. Et bud
på dette kan være følgende: å være lærer eller førskolelærer innebærer at vi er gitt den tillit at vi skal
føre den livsviktige samtalen om hvordan vi skal
leve et liv. Førskolelæreren og læreren skal vekke
barn og unge som mennesker, noe som innebærer
at vi som arbeider i barnehage og skole, må trå varsomt, for her blir det mennesker til. Rammen for
denne dannelsen er lærerens og barnets møte med
et innhold. Dette er profesjonsetikkens vesen i et
nøtteskall.
Vi arbeider følgelig ikke med etikk for å oppnå
bedre omdømme, bedre rekruttering eller høyere
lønn. Da blir vi ikke troverdige. Profesjonsetikk i vår
sammenheng dreier seg om å handle rett overfor
barn og unge, overfor foreldre og overfor kolleger.
Profesjonsetikk handler om at lojaliteten i vår profesjon skal ligge hos barn og unge. Profesjonsetikk
handler om makt og avmakt, underordning og frigjøring. Profesjonsetikk handler om bevisstgjøring
av menneskesyn og verdisyn der etikkens kjerne
er basert på personlig ansvar for egne handlinger
og verdiforankret refleksjon.
Når Utdanningsforbundet nå skal få profesjonsetikk
på dagsordenen er det enkelte utfordringer man vil
måtte håndtere.
For organisasjonen blir det viktigste selve arbeidet med prosessen, å få til et kontinuerlig arbeid
med etikk, et arbeid som ingen ende vil ta. Dette
arbeidet må selvsagt knyttes til utviklingen av et
innhold. Problemet er at det lett blir kun innhold
i form av en plakat eller plattform som overlever
organisasjonens arbeid med etikk. Det blir kun
ord. Utfordringen er å få levendegjort de gode
ordene på den enkelte skole og barnehage.
Profesjonsetikkens historie i vår sammenheng kan
sees tilbake til 1973, da det ble reist forslag til yrkesetikk, som til de grader falt på stengrunn. En viktig
grunn for dette utfallet var at yrkesetikk, slik det
her ble formulert, ble betraktet som et angrep på
radikale lærere. Sentralt her sto forslaget om oppretting av et yrkesetisk råd med rett til å ekskludere
medlemmer. På 1990-tallet ble nye forsøk gjort på
å belyse etikk i barnehage og skole. Denne gangen
uten motstand fra de radikale lærerne, tvert om.
Profesjonsetikk ble sett på som en mulig måte å
forsvare humaniteten i skole og barnehage på. Det
ble innledet til debatt på skoler, barnehager, lokallag
og fylkeslag. Det ble diskutert og oppsummert, og
oppsummeringen ble sendt oppover i systemet til
organisasjonene som vedtok hver sin yrkesetiske
plattform. Hva skjedde? Det var stor interesse for
temaet på barnehage- og skolenivå. Men kraften,
gløden og dynamikken forsvant på vei oppover i
systemet. Den samme erfaringen ble gjort i forrige
periode da etikk var på dagsordenen, og her ligger
kimen til den store utfordringen i organisasjonens
arbeid med profesjonsetikk.
Etikk er kontekstavhengig. I alle oppsummeringene
oppover forsvinner konteksten, og temaet blir mer
og mer generelt. Denne erfaringen tilsier at det å få
til gode prosesser som kan ivareta engasjementet
over tid, er vår største utfordring. Det betyr selvsagt
ikke at innholdet er uviktig.
Men for å lykkes med å få til levende og relevante
etikkdebatter, der man tør å ta opp de dilemmaene
og vanskelige valgene man står overfor, tror jeg man
er avhengig av å operere med egne etikkansvarlige
på ulike nivå. Ansikt-til-ansikt-relasjonen må ivaretas. Folk må få anledning til å snakke sammen.
Dette innebærer at det er helt avgjørende å få med
seg styrer og skoleledergruppen. Her bør det tenkes
mye og godt. Det er lett å strukturere bort debatten.
Vi er helt avhengige av at det skapes tid og rom i
skolehverdagen til etikkdebatter. Ledelsens betydning i denne sammenheng kan neppe overvurderes.
Til slutt: I tillegg til de nære tiltak er det også viktig å ha et sentralt organ som kan være pådriver og
inspirator i etikkarbeidet, som kan initiere debatter
og se sammenhenger mellom utdanningspolitikk og
etikk. Etikken skal leves ut både på arbeidsplassen,
i tillitsvalgtsystemet og ellers i organisasjonen. Det
er dette som er utfordringen.
Per Arneberg
seniorkonsulent
Utdanningsforbundet
Foto Bethen SteenBuch
«Førskolelæreren og
læreren skal vekke barn og
unge som mennesker, noe som
innebærer at vi som arbeider
i barnehage og skole, må trå
varsomt, for her blir det
mennesker til.»
Juss
Kirsten Bache Dahl |
Advokat i Utdanningsforbundet
FOTO ERIK M. SUNDT
Lov
og
rett
Yrkesskade
Med yrkesskade menes en personskade,
en sykdom eller et dødsfall som skyldes en
arbeidsulykke.
Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som en person har vært utsatt for i arbeidet, det vil si i
arbeidstiden, på arbeidsplassen under utøvelse av arbeid. Som
arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.
Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder
lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger
eller belastninger over tid.
Ellers er visse sykdommer som skyldes påvirkning i arbeid,
likestilt med yrkesskade. Disse er nærmere definert i forskrifter
til folketrygdloven.
Det er Nav som tar stilling til om en hendelse eller en påvirkning kan godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom. Slikt
vedtak fattes etter at den skadedes arbeidsgiver har sendt inn
skademelding til Nav, noe arbeidsgiver er forpliktet til, dersom
arbeidstakeren mener at han eller hun har vært utsatt for noe
som kan godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom. Frist
for å melde skade til Nav er ett år fra skadetidspunktet, men
senere meldte skader kan også godkjennes dersom det er åpenbart at det forelå en yrkesskade.
Det kan være av vesentlig betydning å få fastslått av Nav at man
har vært utsatt for en yrkesskade eller likestilt yrkessykdom,
idet man vil kunne ha noen særfordeler etter folketrygdloven
fremfor om lidelsen ikke skyldes yrkesskade.
De viktigste særfordelene er at
– man vil få dekket egenandeler i forbindelse med legehjelp,
tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler
– man kan få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon ved
55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
ervervsmessig uførhet helt ned til en uføregrad på 30 prosent,
mot normalt 50 prosent
– man vil kunne få en ménerstatning dersom skaden har medført varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.
En godkjent yrkesskade eller likestilt yrkessykdom vil også
kunne danne grunnlaget for erstatning fra det forsikringsselskapet som arbeidsgiver har tegnet yrkesskadeforsikring for sine
ansatte i. Skaden må derfor også meldes forsikringsselskapet i
tillegg til Nav. Her gjelder ingen meldefrist, men det er alltid en
fordel at skader meldes så fort som mulig.
Krav om erstatning fra forsikringsselskapet behandles etter
yrkesskadeforsikringsloven. Dersom vilkårene for erstatning
er til stede, vil tapt inntekt som følge av yrkesskaden, fremtidig inntektstap, nødvendige og dokumenterte utgifter, samt en
varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent, kunne inngå i
erstatningssummen.
«... det er
alltid en
fordel at
skader
meldes
så fort som
mulig.»
Lærere og førskolelærere og andre arbeidstakere som er omfattet av tariffavtaler som har bestemmelser om dekning ved
yrkesskade, vil ha rett til ytterligere erstatning fra forsikringsselskapet, dersom erstatningen etter tariffavtalen er gunstigere
for arbeidstakeren enn erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.
Forsikringsselskapene tar i utgangspunktet selvstendig stilling
til godkjenningsspørsmålet og til graden av ervervsmessig uførhet og medisinsk invaliditet. Normalt vil de følge Navs avgjørelser. Men dette skjer ikke alltid.
Forsikringsselskapet er imidlertid bundet av Nav avgjørelse
når det skal behandle et erstatningskrav etter hovedtariffavtalen
på KS-området.
Klage på forsikringsselskapets avgjørelse kan bringes inn for
Forsikringsklagenemnda.
Utdanningsforbundet bistår medlemmer med råd og eventuelt
støtte i yrkesskadesaker. Dersom du har behov, tar du kontakt
med din tillitsvalgte.
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Haldis Holst | nestleder
foto TOM EGIL JENSEN
Er forskning arbeid?
Dette spørsmålet blir reist på et
seminar arrangert av Unio denne
uka.
Bakgrunnen er at flere undersøkelser viser at
ansatte på universitet og høgskoler må ta helger
og ferier i bruk for å få utført sitt forskningsog
utviklingsarbeid (FoU).
Dette til tross for at institusjonene er pålagt å
drive med FoU, og at undervisningen på universitet
og høgskole skal være forskningsbasert. Hvorfor
behandles viktig arbeid på denne måten – er det
fordi det ikke betraktes som arbeid, men som lidenskap eller hobby?
Sammenhengende tid til forskning og utviklingsarbeid er mangelvare for de ansatte i lærerutdanningene. Selv om mange har arbeidsplaner som tilsier
at de har en viss prosent avsatt til FoU-arbeid, blir
hverdagen ofte fylt opp av undervisning, veiledning
og møtevirksomhet. Når disse aktivitetene brer seg
ut over ukeplanen, blir det bare løsrevne tidsbrokker igjen. Arbeidet med forskning og utvikling er av
en slik karakter at det ikke kan puttes innimellom
all annen aktivitet, det krever konsentrert tid.
Flere administrative oppgaver ser ut til å være et
problem også i universitets- og høgskolesektoren.
Studentenes rettigheter blir stadig flere, og dette er
i utgangspunktet bra. Problemet er at det kan føre til
tidkrevende ordninger i tilknytning til for eksempel
eksamen og annen vurdering. Byråkratiske ordninger begrunnes med nye krav til dokumentasjon som
skal hindre mulige rettslige konflikter. Studentenes
rettigheter er viktige, og de må følges opp med tid
til å utføre arbeidet på en ny måte.
Forskningsbasert undervisning er et krav som
er nedfelt i universitets- og høgskoleloven. Det er
ingen luksus å få avsatt tid til å drive forskning og
utvikling, det er en plikt som våre medlemmer i
lærerutdanningene har. Det er mange gode grunner
til dette. Den viktigste er selvsagt at undervisning og
innhold i lærerutdanningene skal ha høy kvalitet og
være oppdatert om utviklingen i barnehage, skole
og arbeidsliv. Men FoU-aktiviteten skal også sørge
for at lærerutdannerne selv kvalifiserer seg. Vi har
som mål at alle som arbeider i lærerutdanningene,
skal ha kompetanse på doktorgradsnivå. Det er lang
vei igjen før vi kommer dit, og hvis ikke tid til FoUarbeid prioriteres, blir veien enda lengre.
Alle lærerutdanningene er i støpeskjeen. Grunnskolelærerutdanningen har fått en ny rammeplan,
alle de andre lærerutdanningene er i ferd med å få
nye, reviderte rammeplaner. Slik reformeres det i
norsk lærerutdanning – og vi får håpe at utviklingen
blir til det bedre. Lærerutdannerne er like viktige for
kvaliteten på lærerutdanningene som lærerne er det
for skolen. Skal reformene lykkes, er vi avhengige av
at våre medlemmer får arbeidsvilkår som fremmer
forskning og utvikling.
Hvorfor er det stadig vanskeligere å rydde tid til
forskning? Både Utdanningsforbundet og Forskerforbundet har gjort undersøkelser som peker på
mangelen på sammenhengende tid. Men myndighetene har ikke villet gå inn i diskusjon om oppfølging av disse undersøkelsene. Den forskningen
som blir lagt fram på Unios seminar denne uken,
er gjort av Arbeidsforskningsinstituttet. I skrivende
stund vet vi ikke hvordan Tora Aasland vil kommentere resultatene fra denne undersøkelsen. Men
vi må gjøre en jobb for å skape en forståelse både
hos myndigheter og institusjonsledelse for at mangel på tid er et problem. Så må vi sammen begynne
å jakte på løsninger, slik vi vanligvis gjør når viktig
arbeid ikke prioriteres.
«Både Utdanningsforbundet
og Forskerforbundet har gjort
undersøkelser som peker på
mangelen på sammenhengende tid.»
Utdanningsforbundet
Tove Marie Børresen | Medlem av sentralstyret
utdanningsforbundet Telemark
Liegata 6, 3717 Skien
Tlf.: 35 58 34 40
e-post: [email protected]
foto WILLIAM GuNNESdAL
Konkurranse på avveie!
Hvis man googler «Norges beste
skole» får man nesten en halv
million treff.
På første side vil man se at kommuner som Drammen, Vågå, Trondheim, Nittedal og Stordal mener
at de enten har eller utvikler Norges beste skole.
«Norges beste barnehage» gir «bare» i overkant av
30.000 treff, til gjengjeld finnes det mange kåringer.
For eksempel er Ekeberg Idrettsbarnehage kåret til
tredje beste barnehage av magasinet «Foreldre og
barn».
Søker du på «verdens beste skole» kommer du rett
til en kronikk forfattet av Norges statsminister. Han
mener at målet for norsk skole ikke kan være mindre enn å bli verdens beste. I neste treff ser man at
denne ambisjonen deles av Høyre.
«Norges beste elever» er objektet for et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark. Heldigvis
er oppslagene i denne sjangeren betydelig færre enn
i konkurransen for skole og barnehage.
Hvorfor snakkes det stadig oftere om utdanning
som om det er en olympisk idrettsgren? For hvem
er det viktig at skoler, land og elever kan rangeres
etter prestasjoner? Hvilke prestasjoner er i ferd med
å bli olympiske grener? Det er vanskelig å tenke seg
at barn og unges ferdigheter kan bli en olympisk
gren. Vi må ikke glemme at i konkurranser er det
ikke bare vinnere, men også tapere.
I dag har vi tilgang til enorme mengder forskningsog erfaringsbasert kunnskap om læring. Derfor er
det viktig at vi tar i bruk det vi vet virker best på
læring og sosial utjevning. Vi må sørge for at kartleggingsprøver, tester og nasjonale prøver brukes
slik de er ment, for å fremme læring.
Telemark fylkeslag
Utdanningsforbundet
Torild Flåterud, leder
Tlf.: 35 58 34 49 / 41 40 61 90
Ole E. Hansen, nestleder
Tlf.: 35 58 34 50 / 90 75 56 22
Det er dessverre slik i dag at politisk begrunnede
læringstiltak ofte vinner over de faglig begrunnede
læringstiltak som bygger på erfaring og forskning.
De politisk begrunnede læringstiltak som rår i barnehage og skole, er sjelden forankret i verken erfaring eller forskning. Mange kartlegginger og tester i
skole og barnehage er læringstiltak som er politisk
begrunnet. Offentliggjøring av skolens resultater og
tester med påfølgende rangering og konkurranse
mellom skolene er eksempler på dette.
Ida Oterholt, kontaktperson barnehage
Tlf.: 35 58 34 47 / 93 00 47 10
Det bør være udiskutabelt at det er førskolelærerne,
lærerne og lederne som skal samarbeide om å utvikle felles mål for læringsarbeidet. Det er profesjonen
selv som vet hva som virker best på barnas og elevenes læring og hva som virker best for å redusere
sosiale ulikheter. Spørsmålet er hvordan vi skal
unngå at politiske beslutninger om læring fattes på
partiideologisk grunnlag.
Berit Lia, kontaktperson grunnskole
og vevkjerring
Tlf.: 35 58 34 43/ 90 09 83 39
Det er ikke nok å ha læringstrykk på det som
måles. Både barnehager og skoler må utvikle en
balansert prioritering av de mange målene i det
komplekse samfunnsmandatet som de har fått. Det
handler om å utvikle mennesker slik at de kan få et
rikt liv. Resultatet kan vanskelig uttrykkes kun i tall.
Arbeidet i barnehage og skole handler om danning,
kunnskap, læring og utvikling. Dannelsesoppdraget er en viktig del av samfunnsoppdraget. Derfor
må slike verdier løftes fram. Det er viktig i en tid
der disse aspektene ved vårt utdanningsoppdrag
nærmest drukner i et offentlig ordskifte – som er
dominert av utsagn knyttet til test- og måleresultater og hvordan barnehager, enkeltskoler, kommuner
og landet som helhet plasserer seg på rankinglister.
Rankinglister passer i idrett og idolkonkurranser, ikke for læring som har som mål å utvikle hele
mennesker!
Knut Skau, kontaktperson ledere,
faglig-administrativt støttesystem
Tlf.: 35 58 34 51/ 91 19 84 57
Harald Johansen,
kontaktperson videregående opplæring /
hovedtillitsvalgt 3 videregående opplæring
Tlf.: 35 58 34 45 / 35 50 32 00 / 90 53 00 16
Morten Kleiv, videregående / hovedtillitsvalgt 2 videregående opplæring
Tlf.: 35 58 34 46 / 90 73 02 02
Nora Thorsrud, grunnskole
Tlf.: 35 58 34 47 / 91 10 13 52
Hans-Otto Jagels, videregående,
hovedtillitsvalgt videregående opplæring
Tlf.: 35 58 34 44/ 35 90 58 50 / 99 16 07 04
Hilde Holte, grunnskole
Tlf.: 35 58 34 40 / 47 75 70 26
Katrine Bull, barnehage
Tlf.: 95 25 75 10
Anne Wangensten Norstrand,
kontaktperson høyskole, 1. varamedlem
Tlf.: 35 02 63 71/ 99 26 86 58
Kristin Gaarder, barnehage, 2. varamedlem
Tlf.: 35 58 34 52 / 35 05 13 52 /91 51 66 87
Gitte Kristoffersen, grunnskole,
3. varamedlem
Tlf.: 90 05 82 22
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Eli Kristine Korsmo og Anne Karin Sæther.
Elevene trenger
flere lærere
Utdanningsforbundet jobber for
å få på plass en minstenorm for
lærertetthet, og har med seg både
elevene og foreldrene på laget.
Utdanningsforbundet har i mange år kjempet
for at Norge skal få en minimumsstandard for
hvor mange lærere det skal være i forhold til
antall elever på skolene.
En slik minstestandard kan bidra til å sikre
kvalitet i utdanningen, og legge til rette for at
flere elever kan lykkes i skolen.
Mye gjenstår
Den rødgrønne regjeringen har lovet at det skal
komme en minstenorm for lærertetthet, men
seieren kan likevel ikke hales i land riktig ennå.
Flere avklaringer gjenstår, deriblant hvordan
minimumskravet skal defineres på ulike alderstrinn, og hvorvidt kravet skal møtes på skolenivå eller kommunenivå.
I oktober sendte Kunnskapsdepartementet
ut et forslag om lovregulering av lærertetthet i
grunnskolen, med høringsfrist 3. januar 2012.
Utdanningsforbundet samler nå inn innspill fra
sine fylkeslag og vil i løpet av desember skrive
ferdig sin høringsuttalelse.
Store forskjeller mellom skoler
Utdanningsforbundet ønsker å ta vare på den
nasjonale fellesskolen i Norge. For Utdanningsforbundet er derfor like muligheter til god
utdanning det sentrale målet med en minstenorm for lærertetthet.
– Mange elever får ikke den oppfølgingen de
har krav på fordi det er for få lærere på skolen
deres, sier Utdanningsforbundets leder, Mimi
Bjerkestrand.
– Flere steder er bemanningen bra, men det er
store forskjeller fra skole til skole. Med en minstenorm vil alle skolene ha mulighet til å følge
opp lovens krav om opplæring tilpasset hver
enkelt elev. Det vil bety mye for mange elever,
sier hun.
Utdanningsforbundet ønsker å sikre flere
lærerressurser på skoler med for få lærere i forhold til elevtallet, og går derfor inn for at minstenormen skal gjelde for hver enkelt skole – og
ikke hele kommuner sett under ett.
Støtte fra elever og foreldre
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
støtter forslaget om en minstenorm, og vil etter
det Utdanningsforbundet kjenner til gå inn for
at minimumskravene skal gjelde på skolenivå.
Også Elevorganisasjonen deler Utdanningsforbundets syn på saken:
– En ressursnorm for lærere er helt avgjørende
for å gjennomføre tilpasset opplæring – og for
at hver enkelt elev skal få den oppfølging de har
behov for, sier leder Andreas Borud.
– Vi er også klare på at normen må ligge på
skolenivå, sier han.
Motvillige kommuner
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), som representerer kommunene, som eier barne- og ungdomsskolene, er
på sin side motstander av hele forslaget om en
minstenorm for lærertetthet.
Utsetter ny førskolelærerutdanning
– Dette er en riktig beslutning for å
lage en god og fremtidsrettet utdanning, sier Mimi Bjerkestrand.
få lengre tid slik at institusjonene kan gjøre et
grundig og faglig solid arbeid, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet.
Reell kvalitetsheving
Kunnskapsdepartementet melder om at oppstarten av ny førskolelærerutdanning blir utsatt
til skoleåret 2013/2014.
- Dette er i tråd med innspill og råd til statsråden fra Utdanningsforbundet. Våre medlemmer i lærerutdanningen har uttrykt behov for å
For å sikre at morgendagens barnehage får den
kompetansen som trengs, vil Kunnskapsdepartementet at kvaliteten på førskolelærerutdanningen skal styrkes ytterligere, ifølge en
pressemelding fra departementet.
- Skal vi få de ønskede endringer i førskole-
lærerutdanningen, er det viktig at vi gir oss selv
tid. Nå får institusjonene mulighet til å foreta de
gjennomgripende endringene i utdanningen
som skal til for å få en reell kvalitetsheving. Det
hviler et tungt ansvar på alle berørte om å bruke
tiden godt, sier statsråd for forskning og høyere
utdanning Tora Aasland.
Deles inn i kunnskapsområder
Kunnskapsdepartementet vil foreslå å organisere førskolelærerutdanningen i kunn-
Nyheter
Sammen for bedre læring
Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet har gått sammen om en
veileder om undervisningsevaluering.
– God dialog mellom lærer og
elever er en viktig forutsetning
for å gjøre opplæringen bedre,
sier Ragnhild Lied, nestleder i
Utdanningsforbundet.
Hun håper at veilederen vil hjelpe
og inspirere lærere og elever til
sammen å evaluere undervisningen
og reflektere over hva som skaper
god læring. Initiativet ble tatt for to
år siden. Med på laget er også Utdanningsdirektoratet og KS. Veilederen
har fått tittelen «Undervisningsvurdering – en veileder for elever og
lærere». Utdanningsdirektoratet
sender den ut til alle landets videregående skoler og ungdomsskoler i
løpet av de nærmeste dagene.
Last ned veilederen på www.udf.no
KS har imidlertid tatt stilling til spørsmålet
om kommunalt nivå eller skolenivå, og gjort
det klart at organisasjonen foretrekker at lærertettheten måles på kommunalt nivå. Kommuner
som har et godt gjennomsnitt, med mange lærere
på noen av sine skoler, vil dermed kunne slippe
unna å gjøre noe på de skolene som mangler
lærerkrefter.
Utdanningsforbundet mener at en ressursnorm
på kommunenivå ikke tar hensyn til elevenes
behov, ikke er et målrettet tiltak og ikke gir det
nødvendige lokale handlingsrom på den enkelte
skole.
skapsområder og samtidig legge til rette for at
utdanningsinstitusjonene kan lage egne profiler
på utdanningene, ifølge pressemeldingen.
Utdanningsforbundet deltar i utvalget som skal
komme med forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen.
Departementet melder også at de vil opprette
en følgegruppe som skal følge institusjonenes
utviklingsarbeid tett.
Det blir stadig
flere elever per
lærer. Andelen
grunnskoler hvor
gjennomsnittlig
gruppestørrelse
er 20 elever eller
mer, har økt fra
10 til 25 prosent
de siste ti årene.
Foto: OLE WALTER JACOBSEN
Vil skaffe kunnskap om
nettmobbing
Utdanningsforbundet ønsker å se
nærmere på elevers mobbing av
lærere på nettet.
Dagbladet presenterte fredag
18. november en internasjonal
undersøkelse om elevers mobbing
av lærere i sosiale medier. Undersøkelsen ble først presentert i Norton
Online Family Report for 2011.
Den viser at i land som Sverige og
Danmark sier henholdsvis 10 og 14
prosent av lærerne at de har opplevd
digital mobbing i sosiale medier.
– Om dette gjenspeiler virkeligheten også i Norge, er det alvorlig,
sier nestleder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet til Dagbladet.
Hun sier til avisen at forbundet
ønsker å gjøre en tilsvarende undersøkelse blant medlemmene.
Les mer på www.udf.no
Ny strategi for etterog videreutdanning
– Utsettelsen er
i tråd med våre
råd, sier Utdanningsforbundets
leder, Mimi
Bjerkestrand.
Foto: CF-WESENBERG
Utdanningsforbundet har undertegnet en ny strategi for etterog
videreutdanning.
Vi mener avtalen forplikter KS og
skoleeierne til å sørge for etterog
videreutdanning for sine lærere og
skoleledere. Staten skal heretter
dekke 50 prosent av kostnadene til
vikarmidler for lærernes videreutdanning. Kommunene skal dekke 25
prosent, mens den enkelte lærer selv
skal bidra med 25 prosent. Lærernes
bidrag betyr at de blir frikjøpt i 75
prosent av normert studietid for det
studiet de skal gjennomføre.
Ny forskning om barnehage
Nå er skandinavisk forskning om
barn i alderen 0–6 år i barnehage
samlet på nett.
Forskningen finner du i den lett tilgjengelige databasen Nordic Base of
Early Childhood Education and Care.
Databasen er et bidrag i myndighetenes forskningsformidling omkring
barnehagefeltet.
Når utdanning møter yrke
Lærarutdanningskonferansen
2012 blir arrangert den 23. januar
i Lærernes hus. Tema: Kva er god
praksisopplæring? God kontakt
mellom lærarprofesjonen og lærarutdanninga kan gje betre barnehage
og skole- og lærarutdanning. Korleis
foregår den gode samhandlinga?
Kven definerer godt samarbeid og
kven eig praksisopplæringa? Dette
er spørsmål som blir lyfta fram på
lærarutdanningskonferansen 2012.
Frist for påmelding er 21. desember.
Les mer på www.udf.no/kurs
www.Udf.no
Utdanningsforbundet
B-POSTABONNEMENT
Returadresse:
Utdanning
Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo
NYTTIG
KUNNSKAP
RETT HJEM
NR. 3 - OKTOBER 2011 - ÅRGANG 55
FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING
Ingen feilmarginer
4
Vanskelig å bli gullsmed
9
Håndverk på frimerker
24
Stein er gammel kultur
36
Spesialpedagogikk, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
I neste nummer kan du bl.a. lese om:
06spesialpedagogikk
2011
årsabonnement kr 450,–
04 Medvirkning og mestringsopplevelser for barn med hørselshemning og autismespekterforstyrrelser 16 Dysleksi og læring 44 Fosterbarn med tilknytningsvansker
52 Identifisering av psykososial risiko hos små barn
Dysleksi og læring
Vi minner om at dere på linje med øvrige
medlemmer av Utdanningsforbundet kan
velge et gratis abonnement av Bedre Skole,
Første Steg eller Yrke.
barnehager. Hun har også utdanning innen veiledningspedagogikk, psykisk helse og administrasjon og ledelse. Hun er spesielt
opptatt av samspills- kommunikasjons- og språkutvikling og fysisk aktivitet og sanseopplevelser. Helg Fottland er utdannet
allmennlærer og spesialpedagog, har hovedfag i spesialpedagogikk, doktorgrad i pedagogikk og mange års praktisk erfaring fra
vanlig grunnskole, spesialskole, voksenopplæring og universitet og høgskole. Hun benytter kvalitative metoder i sin forskning og
har gjennomført intervju- og kasusstudier, klasseromsforskning og aksjonsforskning. Hun formidler ofte sine forskningsresultater
gjennom narrativer som i denne utgaven av Spesialpedagogikk. Arne Ødegaard er ernæringsfysiolog, skribent, steinerskolelærer
og redaktør i Pengevirke. Han har utgitt bøkene «Hyperaktive barn, kosthold og tilsetningsstoffer» og «Mennesket er usynlig».
Elinor Hasli er utdannet logoped, nevropedagog og cand. ed. Hun har jobbet i barnepsykiatrien, grunnskolen, PPT, spesialskole
for barn med sentrale språkskader (Elton) og jobber nå på Øverby kompetansesenter. Hun har vært spesielt opptatt av barn
med traumatiske hodeskader og barn med hjerneslag og er også med i et tverrfaglig kunnskapsformidlingsteam ved Øverby
som holder seminarrekker om hjerne og atferd og nevropedagogikk. Charlotte U. Johannessen er cand.polit. og arbeider som
pedagogisk psykologisk rådgiver i PPT i Bærum kommune med førskolebarn. Hun har også utdanning som Marte Meo veileder
og har spesialisering innen sped- og småbarns psykiske helse. Hun er i tillegg prosjektleder for et kompetansehevingsprogram
for førskolelærere i kommunen om omsorgssvikt av barn i førskolealder i et forebyggende perspektiv. Vigdis Hegg er
barnevernspedagog og cand.paed. spec. Hun har skrevet mange bokmeldinger, særlig knyttet til barnevern og opplæring.
Medvirkning og mestringsopplevelser
bidragsytere: Bjørg Hinze er utdannet førskolelærer med master i barnehagepedagogikk og har lang erfaring fra arbeid i
06 Spesialpedagogikk 2011
Til våre
pensjonister
Basebarnehager og stress hos barn: May Lise Kismul arbeider som
spesialpedagog ved et pedagogisk fagsenter tilknyttet PPT i Bergen. Opplæring i
intervensjonsprogrammet Pivotal Respons Training for foreldre til barn
med autismespekterforstyrrelser: Kenneth Larsen, Anne Ekrheim, Merete Haugen og
Kate Alice Mandal-Hergot er alle ansatt ved Glenne regionale senter for autisme. Kritisk
blikk på diagnostisering av Aspergers syndrom hos ungdommer og voksne:
Børge Holden er sjefpsykolog ved Sykehuset innlandet, Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Aspergers syndrom og spesielle interesser: Nils Kaland er førsteamanuensis ved
Høgskolen i Lillehammer, avd. for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap. Jeg føler
jeg har veldig lite ordinær undervisning i den klassen: Eirik S. Jensen har gjort
en intervjuundersøkelse der han har spurt åtte lærere hva de legger vekt på ved tilpasset
opplæring.
Interessert i mer nyttig lesestoff?
Kontakt [email protected]
Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens uke
Intervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp
19
18. november 2011
utdanningsnytt.no
I tillegg kan dere også
få Spesialpedagogikk
til medlemspris –
kr 150.
Utdanning på lesebrett!
Utdanning som pdf
Last ned Utdanning som app i
App Store eller m.utdanningsnytt.no
Last ned Utdanning som pdf.
www.utdanningsnytt.no
Mitt tips | 20 Bruker belønning og oppmuntring Portrettet | 26 – Jeg er ikke omstridt
Gylne øyeblikk | 31 Kaldt, vått og gyllent Chile | 22 Kjemper for gratis utdanning
16
7. oktober 2011
utdanningsnytt.no
Hovedsaken Lærere og IKT
Digitale utfordringer
Hovedsaken Kroppsøving
– Må legge vekt på
innsats

papirutgave her (pdf)

Transcription

Similar documents

Utdanning nummer 18 2012

Utdanning nummer 14 2010

Utdanning 8 2015

Sammen i kampen mot hatet

– skolemekler fordi det funker > medisin mot

Medlemmene avgjør

Mer informasjon og bilder

Fotoreportasje | 26 Dykking som valgfag Frisonen

utdanningsnytt.no

XXXXXXXXX XXXXX

Les rapporten her fra 2013

Protokoll - Spesialpedagogikk

SFS 2201 - Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

Les omtale i Aura Avis - Nordmøre spelmannslag

Elevhefte skoleåret 2014-15 - KVS

Protokoll - Utdanningsforbundet Landsmøtet 2015

DE MEST LØNNSOMME HOTELLENE RESuLTaTMaRgiNER på 20

Elevrådet ved Stryn vgs og Stryn ungdomsråd

Plattformen på 1-2-3_A4_07.03.14.indd

informasjonsheftet her - Heimdal videregående skole

PIL –PROSJEKTET, UNIVERSITETET I TROMSØ: ”LÆRING