– skolemekler fordi det funker > medisin mot

Transcription

14
9. september 2011
www.utdanningsnytt.no
10 veljarar spår
side 12–17
> – skolemekler fordi det funker > medisin mot praksissjokk > foreldrelederen >
Utdanning > nr. 14/9. september 2011
leder.
Skolebyråden som alltid vet best
> I forbindelse med skolestarten i august kom Magnus Marsdal med
sin bok «Kunnskapsbløffen» hvor han blant annet trekker fram at
lærere i Oslo-skolen presses til juks for å få best mulig resultater på
de nasjonale prøvene. Enkelte skoler endrer timeplanen i forkant av
prøvene og fokuserer spesielt på det elevene skal testes i. Det fortelles
også om at det blir gitt ekstra tid i forbindelse med prøvene, og at det
blir gitt hjelp til å peke ut rett svar. Noen elever får psykiske problemer
av alt resultatjaget, mens andre elever har fortalt at de er blitt fritatt fra å
delta – selv om de selv ønsket å være med. NRK var i kontakt med rundt
20 lærere i Oslo i forbindelse med et nyhetsoppslag de laget om boken,
bare en av lærerne ville stå åpent fram. De andre bekreftet likevel det
Marsdal trekker fram, men var redde for negative konsekvenser dersom
deres navn ble kjent.
Lederen i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, sa i en kommentar at
han ikke har noen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i det som kommer fram i «Kunnskapsbløffen». Vilno representerer flere tusen lærere
i grunnskolen og i videregående opplæring og kjenner godt til det som
skjer i Oslo-skolen, etter lang fartstid som tillitsvalgt. – Mye av det som
kommer fram, har vi allerede hørt fra våre medlemmer og meldt videre.
Vi har støttet de nasjonale prøvene siden de kom, men nå er tiden
kommet for å revurdere om vi skal fortsette å gjøre det, sier Vilno til
Dagsavisen. Lederen for Oslo-lærerne mener det som skjer, bidrar til å
gi et uriktig bilde av nivået til elevene.
stad som utstillingsvindu for sin skolepolitikk og har ikke latt være å
peke på resultatene i de nasjonale prøvene. I tillegg har Oslo også sine
egne prøver. Da passer det dårlig med negativ fokusering i media og
beskyldninger om juks, men skolebyråd Ødegaard vet råd: Han nekter
å innrømme at dette er noe problem og karakteriserer det som kommer
fram i boken, som «det rene vrøvl». Det lederen for Oslo-lærerne sier,
avfeier han som løse påstander. At lederen i Utdanningsforbundet sentralt, Mimi Bjerkestrand, også har uttalt seg kritisk om det som foregår,
gjør heller ikke nevneverdig inntrykk på byråden.
Hvilket signal dette gir til lærere både i Oslo og i landet for øvrig, er
det ikke vanskelig å gjette seg til. Nesten samtlige partier – ikke minst
Høyre – har i løpet av valgkampen kommet med klare hyllesterklæringer til lærerne, men det er tydeligvis ikke så viktig å høre på det de har å
si. I alle fall ikke når de peker på noe som er kritisk eller negativt. For at
norsk skole skal utvikle seg i riktig retning, må lærerne tas med på råd
– og de må tas på alvor. Det bør også skolebyråden i Oslo snart lære.
Knut Hovland
> Ansvarlig redaktør
For Høyre og for skolebyråden i Oslo, Torger Ødegaard, er det som
kommer fram lite hyggelig – for å si det mildt. Partiet som liker å
framstille seg som skolepartiet framfor alle andre, har landets hoved-
UTDANNING
www.utdanningsnytt.no
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Ansvarlig redaktør:
Knut Hovland
Nettredaktør:
Paal M. Svendsen
Desk:
Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk
Journalister:
William Gunnesdal, Sonja Holterman,
Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk,
Lena Opseth, Kirsten Ropeid,
Marianne Ruud
Formgivere:
Inger Stenvoll,
Tore Magne Gundersen
Redaksjonskonsulent:
Hege Neuberth
2
Markedssjef:
Synnøve Maaø
Markedskonsulent:
Helga Kristin Johnsen
Salgskonsulenter:
Berit Kristiansen, [email protected]
Randi Skaugrud, [email protected]
Design: Gazette
Besøksadresse:
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse:
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse:
[email protected]
Godkjent opplagstall:
Per 1. halvår 2010: 143.516
issn: 1502-9778
Trykk: Aktietrykkeriet
Abonnementsservice:
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter
Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler
seg urettmessig rammet, oppfordres til å
ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler
klager mot pressen. PFUs adresse er
Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.
Forsidebildet:
Det er ikkje sikkert at dei sakene som
blir profilert i valkampen, vinn fram i
budsjettdebatten.
Ill.foto: Inger Stenvoll
Leder:
Mimi Bjerkestrand
1. nestleder:
Haldis Holst
2. nestleder:
Ragnhild Lied
Sekretariatssjef:
Cathrin Sætre
innhold.
SIDE 17
Tema:
Kommuneval
12
14
15
16
17
....
....
....
....
....
«Det blir berre valflesk!»
– Vinn valet, taper budsjettet
Skolenedlegging utan kamp
Drøymer i valkampen
– Ikkje feig
SIDE 12–17
Aktuelt:
Virke og viten:
4 ..........
5 ..........
6 ..........
7 ..........
8 ..........
9 ..........
22 ........Hotelldirektør på gjestejakt
24 ........Tolv vekers medisin mot «praksissjokk»
27 ........Sommarøy-elever først i landet med Marmelpasset
31 ........Halvparten fritatt for prøver
32 ........Forsker vil nyansere om alkohol
62 ........– Pensjonen kraftig redusert i Finland
Går i nedlagt klasse
16-åringar til urnene
Nekter å svare TV2
Gransker høyt frafall i nord
Inviterer til etikkdebatt
Ventet 21 måneder på spesialundervisning
SIDE 34
SIDE 40
SIDE 28
Rett fram:
10
42
44
45
46
51
52
........
........
........
........
........
........
........
Aktuell profil: Dag Thomas Gisholt
Innspill: Verste skulestart på 40 år
Innspill: Bør avvises – kort og kontant?
Innspill: Forebygging i «fredstid»
Debatt
Rett på sak: Elisabeth Aspaker
Kronikk: «Basis» – tilrettelagt grunnskole
for voksne innvandrere
Faste spalter:
18 ........ Litt av hvert
20 ........ Mitt tips: – Skolemekler fordi det fungerer
28 ........ Portrettet: Loveleen Brenna
34 ......... Fotoreportasje: Skolehverdagen som teater
38 ........ Kort om bøker
39 ........ Aktuell bok
40 ........ Lett
41 ........ Gylne øyeblikk
Stilling ledig/kunngjøringer: 56–61 Forbundssider: 63–67
aktuelt.
> Tilrettelagt opplæring
Går i
nedlagt
klasse
Etter sommerferien møtte Anders (17) opp på en
videregående skole som egentlig var lagt ned. Og
nå går han i en klasse som egentlig ikke finnes.
Tekst: Sonja Holterman og Jørgen Jelstad
> En av de få fylkeskommunene som har en egen
skole for barn og unge som ikke håndterer normal skolehverdag, er Rogaland. Anders bor ikke
på barnevernsinstitusjon, men får tilrettelagt opplæring på Møllehagen skolesenter i Stavanger. Da
Utdanning møtte ham før ferien, var han optimist
på egne vegne: – Det er kjempefint her. Nå kommer jeg til å klare videregående, sa Anders siste
skoledag.
Han er en av de 30 elevene som tar videregående ved skolesenteret. Mange av elevene sliter
med angst eller andre psykiske problemer som
gjør at de har droppet ut av vanlig skole.
I løpet av ferien vedtok imidlertid inntaksnemnda i Rogaland fylkeskommune at Møllehagen ikke lenger skal ha et videregående tilbud.
Avdelingsleder Solveig Eidsaunet fikk nyheten
om nedleggelsen i sommer.
– Vi er nå her, og elevene er her, men rent
praktisk er legitimiteten til undervisningstilbudet
Bakgrunn:
> Flere hundre barn og unge i barnevernsinstitusjoner får ikke den skolegangen de har rett til og behov for. I en fersk
brukerundersøkelse fra Bufdir svarer én
av fire ungdommer i barnevernsinstitusjoner at de ikke går på skole. Rapporter fra fylkesmennene i 2008 bekrefter
inntrykket om manglende skolegang for
disse ungdommene.
> Flere forskere er bekymret for det manglende tilbudet. Ifølge Mari Trommald,
direktør i Bufdir, ser de «svært alvorlig» på
problemene rundt skolegang.
Les hele saken i Utdanning 13/2011.
blitt borte, sier Eidsaunet.
Heller ikke rektor Svein Nossum har fått noen
forklaring på hvordan vedtaket skal etterfølges.
– Det er en vanskelig situasjon. Så lenge det
ikke er kuttet i personalressursene, fortsetter vi å
gi elevene våre et tilbud, sier han.
– Bare elever som er innlagt
– Møllehagens klasseressurs er nå tatt bort. Alle
elever skal søke vanlig videregående skole. Kun
elever som er innlagt i medisinsk eller sosial institusjon, skal få undervisning på videregående nivå
ved Møllehagen, sier Ståle Wold, seksjonssjef for
inntak og yrkesveiledning i Rogaland fylkeskommune.
Møllehagen har de siste to årene hatt et system der elever som ønsker å gå på Møllehagen,
må søke en annen videregående skole, takke ja til
plassen, og så be om å bli overført. Nå som klassen «tilrettelagt opplæring med utvidet praksis
ved Møllehagen skolesenter» er lagt ned, er det
usikkert om dette vil være mulig lenger.
– Møllehagen er ingen videregående skole og
kan ikke tilby programfagene. Hvis du for eksempel går kokkelinja, får du ikke matfagene der. De
kan ikke tilby annet enn fellesfagene, sier Ståle
Wold.
– Men Møllehagen skal fortsatt ha en videregående klasse?
– Det blir feil å kalle det en klasse. Dette er
elever i forskjellig alder og på ulikt nivå, sier
Wold.
– Men hvis de har søkt videregående og kommet
inn, kan de overføres til Møllehagen?
– Det er en sak mellom rektor på den videregående skolen de egentlig går på, og Møllehagen.
Få fylkeskommunale skoler
Få fylkeskommuner har egen skole
for barn og unge som faller utenfor
den vanlige skolen.
> Som Rogaland er Østfold et av få
fylker hvor fylkeskommunen selv
driver en egen fylkeskommunal
skole som følger opp ungdommene
i barneverninstitusjoner.
– Er det noen som helst mulighet til å få dem inn i nærskolen,
skal det prøves først, sier rektor Erik
Lind ved Østfold fylkeskommunale
grunnskole i Fredrikstad.
Skolen har 193 elever. 102 av
elevene kommer fra barnevernsinstitusjoner, og rundt halvparten av
disse går på den lokale nærskolen.
4
Resten får opplæring på Østfold fylkeskommunale grunnskole.
– Hvor viktig er skolegang for at
disse ungdommene skal kunne lykkes
i voksenlivet?
– Det er alfa og omega, sier Lind.
– Store forskjeller
Rektoren og de andre ansatte
Utdanning snakker med, mener at
Østfold fylkeskommune har skapt
et system hvor ungdommene på
barnevernsinstitusjon får skikkelig
oppfølging med skolegang. Lind
synes de kommunale grunnskolene
i fylket er flinke til å inkludere og
tilrettelegge for elevene som bor på
barnevernsinstitusjoner.
– Dette til tross for at de på de
vanlige grunnskolene, i tillegg til å
få ansvaret for en elev fra institusjon, også har ansvaret for alle de
andre elevene og alt annet på skolen. Her hos oss er vi jo privilegerte
som kan ha fokus på én ting, sier
han.
Fylkesmennenes rapporter viser
at flere kommuner og skoler delvis
har satt bort ansvaret for opplæring
til institusjonene, slik at enkelte
elever har fått langt mindre skolegang enn de har rett til.
– Det er et tankekors at de mest
sårbare ungdommene kan bli satt
ut til private aktører. Det er underlig at ikke det offentlige har tatt et
Erik Lind
Foto: Jørgen Jelstad
mer overordnet ansvar for disse
ungdommene, sier Lind.
> Kommunevalet
16-åringar
til urnene
– Eg har full tillit til at 16-åringane gjer like
reflekterte val som eldre veljarar, seier undervisningsinspektør Knut Konstali ved Gjesdal
ungdomsskole.
Anders (17) går i en nedlagt klasse. Ståle Wold, seksjonssjef for inntak og yrkesveiledning i Rogaland fylkeskommune, har ikke villet svare på Utdannings spørsmål om hva som skal skje med
ham og hans medelever ved Møllehagen skolesenter i Stavanger. Foto: Tommy Ellingsen
Dersom den skolen ikke klarer å gi dem et tilbud,
kan de bli overflyttet.
– Hva med de elevene som ikke er innlagt, og som
i dag går på Møllehagen?
– Loven er klar. De skal være innlagt eller
under behandling, i en eller annen form, sier
Wold.
I intervjuet Utdanning gjorde med Wold, lyktes det ikke, trass i gjentatte spørsmål, å få svar
på hva som nå vil skje med elevene etter at ovennevnte vedtak er gjort.
Avdelingsleder på Møllehagen, Solveig Eidsaunet, sier imidlertid at ingen av videregåendeelevene ved Møllehagen er langtidsinnlagte, fordi
disse stort sett ikke er i stand til å gå på skole.
– Ved tung psykisk sykdom er faglig og sosial
funksjon som kreves i en studiesituasjon, som
regel ikke tilgjengelig for den syke, sier Eidsaunet.
Usikker framtid
Anders går andre året på Møllehagen nå. Planen
er å gå der i tre år til. Da Anders gikk i niende
klasse, fryktet han at det ikke kom til å bli mer
skole på ham.
– Jeg var hjemme i store deler av niende. Etter
hvert fikk jeg et opplegg med en lærer, sier han.
Etter å ha fått undervisning stort sett alene skulle
han begynne på vanlig videregående skole. Det
gikk ikke.
Møllehagen skolesenter med færre fag og
elever ble løsningen.
– Det har gått veldig bra. Dette er livredderen,
sier Anders.
Han er bekymret for framtida, for seg selv og
de andre i klassen.
– Hva gjør du dersom linja blir lagt ned?
– Det vet jeg ikke.
> Gjesdal i Rogaland er ein av dei 20 kommunane der 16- og 17-åringane skal få stemme som
ei prøveordning ved dette valet. Gjesdal ungdomsskole arrangerte difor prøveval for tiandeklassingane i vår. Før valet var lokalpolitikarar på
skolen og hadde debatt. Konstali kallar det heile
svært vellykka.
– Både elevane og politikarane syntest det var
spennande, seier han.
– Du bur sjølv i Gjesdal. Syns du det er skremmande at så unge menneske skal vere med og påverke
politikken i kommunen dei neste fire åra?
– På ingen måte. Eg kjenner jo desse ungdommane frå skolen og er overtydd om at dei er
like seriøse og reflekterte som eldre veljarar, seier
Knut Konstali til Utdanning.
Osen i Sør-Trøndelag er den minste kommunen som er med i forsøket. Der aukar veljarmassen med 25 personar når to nye årskull
slepp til ved urnene. Åfjord vidaregåande skole
tar imot elevar frå Osen, men rektor Astrid Witsø
seier dei ikkje har planlagt noko spesielt opplegg
for å motivere og kvalifisere ungdommane til å
stemme.
– Dårlig løsning
> Terje Ogden, professor i psykologi og forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, er kritisk til at alle de
vanskeligstilte elevene samles på ett sted.
– De bør inn i vanlig skole. Der er de omgitt
av normalitet. Da slipper man uheldige gruppedannelser og gjengproblematikk. Egne skoler
for disse ungdommene er en veldig dårlig løsning, sier Ogden.
Han sier at mange av disse elevene har et
tidlig metningspunkt for vanlig teoretisk undervisning, noe som gjør det vanskelig å følge
skoledagen som alle de andre elevene. Det problemet blir ofte løst med å la dem holde på med
alternative aktiviteter som for eksempel turer,
jobbing i verksted eller lignende tiltak.
– Og det fører til at de lærer mindre. Samtidig er det ikke bare å pøse på med undervisning
for disse elevene. Det vet alle lærere som jobber
tett med dem. Når disse elevene bestemmer seg
for at nok er nok, er det slutt for den dagen,
sier Ogden.
I Norge blei stemmerettsalderen sett ned til 18
år i 1978. I år stemmer nokre 16- og 17-åringar
i ei prøveordning i 20 kommunar.
Ill.-/arkivfoto: Anne L. Flavik
Rettelse
> I forrige nummer av Utdanning stod det dessverre feil fornavn på lederen i Elevorganisasjonen. Det riktige navnet er Andreas Borud.
5
aktuelt.
> Media
Nekter å svare TV2
Rektor Øyvind Sørreime i Stavanger mener at TV2 har forsøkt
å presse ham til å svare på en
spørreundersøkelse.
Tekst og foto:
Elisabeth Rongved
> Rektoren ved Skeie skole mener
TV2 har brukt en trussel om innsynsbegjæring som pressmiddel
for å få ham til å delta i en landsomfattende spørreundersøkelse om
skoleforhold.
Etter å ha takket nei tre ganger
til å delta i undersøkelsen, som ble
sendt ut i juni, mottok Sørreime
nylig en e-post fra TV2-journalist
Steinar Figved, der han for fjerde
gang blir bedt om å svare. Figved
antyder i e-posten at det kan bli
aktuelt å be om en innsynsbegjæring og på den måten få informasjon om forhold ved skolen dersom
Sørreime fortsatt er uvillig til å delta.
– Jeg finner det utidig og ufint
av TV2 å trekke frem offentlighetsloven på denne måten og nærmest
true meg med at de vil vurdere en
innsynsbegjæring, for å presse meg
til å svare, sier rektoren.
Uenige om veiledningsplikt
– Norge har lovverk som skal sikre
en mest mulig åpen forvaltning.
Jeg har bare påpekt at loven gir
offentlige forvaltningsorganer plikt
til å gi parter og andre interesserte
veiledning innen sitt saksområde,
sier Steinar Figved i TV2.
Nestleder hos skolesjefen i Stavanger, Bjarne R. Birkeland, sier
imidlertid at en spørreundersøkelse
av denne typen neppe faller inn
under veiledningsplikten til kommunen.
– Selv om veiledningsplikten
skal tas alvorlig, så kan ikke TV2
«pålegge» kommunens ledere å
svare på en konkret spørreundersøkelse. Slike undersøkelser kan være
problematiske, blant annet fordi de
tenderer mot å be om meninger
heller enn fakta. Det kan diskuteres om rektors meninger vil være å
Spørsmålene fra TV2 var ikke relevante for elevenes læringsutbytte, mente rektor Øyvind Sørreime. Derfor ville han
ikke svare.
forstå som veiledning, altså om de
omfattes av forvaltningslovens veiledningsplikt.
Birkeland sier at rektorer som
ikke vil delta i spørreundersøkelse,
i stedet bør vurdere å svare på spørsmål direkte fra journalister.
Steinar Figved sier TV2 er villig
til å innhente opplysninger på andre
måter enn via spørreundersøkelser.
– Vi har stor forståelse for at rektorer har mye annet å gjøre enn å
svare på spørsmål fra media. Vi har
heller ingen rett til å kreve at Sørreime eller andre bruker en tilsendt
lenke og registrerer opplysninger
slik vi ber om. Men vi mener det
er mest praktisk, da det sparer alle
parter for dyrebar tid, sier Figved.
Ingenting om læring
For Sørreime er det imidlertid
tematikken snarere enn selve
undersøkelsen som veier tyngst når
han av prinsipp er uvillig til å delta.
– Undersøkelsen dreide seg i
stor grad om praktiske forhold som
lærertetthet, materielle forhold, økonomi og så videre. Min bestemte
oppfatning er at dette ikke er avgjørende for elevenes læringsutbytte.
Det viser også forskning. Jeg har
sett meg trett på holdningen om at
det som kan telles, organiseres og
vedtas, er de viktigste forutsetningene for læring. Denne undersøkelsen ville være med på å sementere
den oppfatningen, og det vil jeg ikke
være med på.
Figved er uenig i at undersøkelsen ikke omhandler det som er viktig i norsk skole.
– Sørreime sendte meg en e-post
der han skrev at han lot undersøkelsen ligge fordi han mente spørsmålene ikke i stor nok grad handlet
om elevenes læring. Jeg påpekte at
spørsmålene vi gjerne ville ha svar
på, nettopp handlet om forhold
knyttet til elevenes læring. Men
Delta i debatten: utdanningsnytt.no
6
skulle journalistikk kun basere seg
på svar fra dem som likte spørsmålene vi stilte, ville det blitt mye dårlig journalistikk.
– Har TV2 valgt en enkel løsning i
denne undersøkelsen fordi det blir for
komplisert å sette seg inn i mer skolefaglige spørsmål?
– Jeg er enig med Sørreime i at
denne type undersøkelse har svakheter. Derfor har jeg også tatt i bruk
andre metoder som jeg håper skal
kunne belyse problemstillingene i
kommende reportasjer. I TV-journalistikk er vi likevel dessverre nødt til
å kunne telle, veie, måle eller i det
miste kunne se det vi dokumenterer, sier Figved.
Om undersøkelsen:
> TV2 har sendt den nevnte
undersøkelsen til samtlige norske
grunnskolerektorer. 2153 rektorer har svart. Opplysningene fra
spørreundersøkelsen skal brukes
i fremtidige reportasjer om norsk
skole.
> Videregående
Forskere vil se på regionale
forskjeller for å finne ut hvorfor
frafallet fra videregående skole
er spesielt høyt i Troms. Her
Nordkjosbotn videregående
skole i Balsfjord.
Foto: Kirsten Ropeid
Gransker høyt frafall i nord
Elever i Troms dropper ut av videregående skole
mye oftere enn elever andre steder i landet. Nå
skal forskerne Gry Paulgaard og Unn-Doris
Bæck finne ut hvorfor.
Tekst: Birgit Røe Mathisen
> – Vi skal blant annet lete etter regionale forklaringer på at frafallet er høyere i nord enn andre
steder i landet, forteller forsker Unn-Doris Bæck
til Utdanning. Sammen med prosjektleder Gry
Paulgaard ved Institutt for lærerutdanning og
pedagogikk ved Universitetet i Tromsø jobber
hun med Prosjekt frafall. Det ble satt i gang i
januar og skal gå over tre år. Prosjektet har fått
regionale forskningsmidler fra Troms.
Tredelt mål
Målet er tredelt. Det ene er å få forskningsbasert
kunnskap om hvorfor frafallet er spesielt høyt i
Troms. Et annet mål er å opprette et felles nettverk for praksisfeltet og forskere.
– Ofte er det lang avstand fra oss som forsker,
og ut til praksisfeltet. Vi ønsker å få et fast møtepunkt, der man kan få gjensidig informasjon og
utveksling av erfaringer, sier Bæck. Første anledning blir et felles fagseminar senere i høst. Siden
skal praksis og forskning møtes en gang hvert
semester.
Det tredje målet er å få oversikt over hvilke
tiltak som virker, og lage en ressursbank der skolene kan hente ideer til hvordan de skal arbeide
med å forebygge frafall.
– Det er prøvd ut mange enkeltstående prosjekt for å forebygge frafall. Men det er i liten
grad gjort systematiske analyser av hva som
virker, sier Bæck.
– Det er forsket mye på frafall i videregående tidligere. Hva er det nye dette prosjektet skal bidra med?
– Mye av den tidligere forskningen har vært
mer opptatt av individuelle faktorer. Det er viktig
for oss også, men vi vil ha mest oppmerksomhet på det regionale aspektet og hvorfor frafallet er høyt i Troms. Et viktig moment kan være
næringstilknytningen. Mange unge kommer fra
lokalsamfunn der det finnes arbeid til dem selv
om de ikke har utdanning. Mange av dem som
dropper ut av skolen, går rett ut i jobb på hjemstedet. Det gjelder særlig gutter på yrkesfag, som
er ei gruppe spesielt utsatt for frafall. I sentrale
strøk er tilgangen på denne typen jobber mindre,
sier Unn-Doris Bæck.
Andre regionale forklaringer kan ligge i spredt
bosetting og lange avstander.
– Vi vet at risikoen for frafall er høyere blant
elever som bor på hybel, enn blant hjemmeboende, sier Bæck.
Tidligere erfaringer
Dataene skal hentes inn i Troms fylke og vil bestå
av både tallmateriale og dybdeintervjuer med
elever og ansatte.
– Frafall er ikke noe som plutselig oppstår i
videregående. Vi skal også se på hvilke erfaringer elever som dropper ut, har fra barneskole og
ungdomsskole, sier Bæck.
Selv om datamaterialet samles inn i Troms,
mener hun forskningen vil ha overføringsverdi
til andre deler av landet.
– Vestlandet har for eksempel mye av den
samme problematikken som Troms, sier Bæck.
Viktig for ressursbruk
Kunnskapen fra prosjektet kan bli viktig for
politikernes beslutninger om ressurser til skolen, ifølge Kent Gudmundsen (H), fylkesråd for
Utdanning i Troms.
> – Nå er vi ferdige med å behandle skolestrukturen i Troms fylke, det er bare skolene i Tromsø
som gjenstår. Men kunnskapen vil være viktig
når vi skal prioritere ressurser, og når vi skal
avgjøre hvilke tiltak vi skal sette inn, og med hensyn, klassestørrelse, svarer han på spørsmålet om
hva denne type forskning betyr for de politiske
beslutningene, for eksempel om skolestruktur.
Rektor Ingebrigt Myrvoll ved Breivik videregående skole i Tromsø mener mangelen på lærlingplasser i nord er ei stor utfordring.
– Overgangen fra skole til lærlingplass er et
kritisk punkt, der mange elever faller fra. Fylkeskommunen har plikt til å skaffe lærlingplasser,
men det private næringsliv har ingen plikt til å
opprette disse plassene. Det er vanskeligere å
få lærlingplasser i nord enn i resten av landet.
Næringslivet består av mindre enheter, og det blir
mer sårbart. Vi merket godt at antallet lærlingplasser ble redusert etter finanskrisen, sier han.
7
aktuelt.
> Profesjonsetikk
– Vi vil vite kva
folk opplever
som aktuelle og
relevante etiske
problemstillingar
i yrkeskvardagen, seier Mimi
Bjerkestrand.
Inviterer til etikkdebatt
Ei etisk plattform for alle lærarar er målet for
debatten som Utdanningsforbundet no dreg i
gang.
Tekst og foto: Harald F. Wollebæk
> – Grip sjansen og gje ditt bidrag, oppmodar
leiaren i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand.
Kva er kjernen i oppdraget ein pedagog har
fått frå styresmaktene? Korleis skal ein opptre
overfor elevane? Kva skal ein gjere dersom ein
kollega gjer noko som er uetisk?
Dette er døme på problemstillingar Bjerkestrand og Utdanningsforbundet ser fram til å få
diskutert. Debatten vil mellom anna skje på ein
eigen nettportal på forbundet sine nettsider.
Mimi Bjerkestrand understrekar at den etiske
plattforma skal gjelde heile utdanningsprofesjonen: lærargruppene, barnehagestyrarar, skuleleiarar og lærarutdannarar. Difor går invitasjonen
med å bidra vidare ut enn berre til forbundet sine
eigne medlemmer.
– Alle som på ulike vis arbeider med utdanning, er inviterte til å bidra.
Planen er at sentralstyret i Utdanningsforbundet skal vedta ei profesjonsetisk plattform i siste
halvdel av 2012. Bjerkestrand er oppteken av at
plattforma ikkje må verte for snever.
– Vi kan ikkje berre vedta retningsliner som
viser kva som er rett og gale i alle moglege
situasjonar. I staden må det vere ei dynamisk
plattform som skal gje grunnlag for etiske refleksjonar. I den første fasen er det særleg viktig å
få fram døme på kva folk opplever som aktuelle
8
og relevante problemstillingar frå kvardagen sin,
seier Mimi Bjerkestrand, som vonar yrkesetikk
vil bli tema på mellom anna planleggingsdagar.
Ho meiner tida er mogen for at lærargruppene no samlar seg om ei sams yrkesetisk plattform.
– Vi er utsette for ei stadig sterkare styring,
både nasjonalt og lokalt. Mange lokalpolitikarar
erklærer mellom anna at «vi skal verte best». Då
er det viktig at vi vert tydelegare og sterkare i våre
faglege vurderingar av kva det å vere god inneber.
Politikarane skal ha ambisjonar på vegner av barnehagar og skular, men vårt oppdrag er å tolke
heile oppdraget styresmaktene gjev oss, og setje
barnet og eleven i sentrum, seier Bjerkestrand.
Den profesjonsetiske debatten vil òg skje i
spaltene til bladet Utdanning. Frå og med neste
utgåve skal bladet ha eit fast innlegg om etikk for
lærarar og førskulelærarar under den nye vignet-
ten «Dilemma». Her vil ulike bidragsytarar innan
utdanningsfeltet rette søkjelyset mot yrkesetiske
problemstillingar som dei er opptekne av.
Arbeidet med den etiske plattforma er ei
oppfølging av debatten og vedtak på Utdanningsforbundet sitt landsmøte på Lillehammer
i november 2009.
Leiar Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag
meiner ei sams etisk plattform kan bringe både
profesjonen og utdanningssystemet vidare.
– Lærarar står ofte overfor etiske dilemma
som ein vanskeleg kan løyse med skulepolitiske
slagord, slik vi no ser fleire døme på i valkampen.
Ein debatt om profesjonsetikk kan gå i djupna
på dei grunnleggjande problemstillingane som
vi møter i skulen, seier Paulsen til Utdanning.
[email protected]
«Nytt» Utdanning på papir og brett
> Fra og med neste utgave av Utdanning kommer bladet i en fornya form. Layouten blir
endra, og nye spalter blir lansert, blant andre
«Frisone» om hva lærere og førskolelærere finner glede i å gjøre på fritida. Først ut i denne
spalten blir læreren Pål U. Rønningen fra
Stange i Hedmark som deler med leserne sin
pasjon for fuglekikking.
Samtidig blir det gjensyn med velkjente
vignetter fra noen år tilbake i en ny form, som
«Min favorittlærer», der kjente personer forteller om eller møter en lærer som de satte ekstra
stor pris på. Dessuten vil Utdanning fortsette å
følge utdanningsfeltet tett gjennom nyhetssaker
og andre reportasjer og satse på å fortsatt være
en viktig arena for debatt.
Helt nytt er imidlertid at Utdanning skal
kunne leses i en egen versjon for lesebrett og
mobiltelefon. Med de nye mulighetene og funksjonene dette formatet gir, håper redaksjonen å
gi leserne en ekstra spennende og utvida opplevelse av Utdanning. Følg med på Utdanningsnytt.no for oppdatert informasjon om lansering
av lesebrettversjonen.
> juss
Ventet 21 måneder
på spesialundervisning
I Rælingen kan det ta urimelig lang tid før
elever blir utredet hos pedagogisk-psykologisk
tjeneste, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fire elever venta i over ett år.
Ikke samsvar
I Fylkesmannens gjennomgang ble det funnet
eksempler på at det ikke er samsvar mellom praksis og skriftlig dokumentasjon, og at det er forhold
ved skolene som kommunen ikke kjenner til.
Fylkesmannen har også funnet at Rælingen i
liten grad vurderer informasjon om praksis fra
skolene. Kommunen er heller ikke aktiv med å
skaffe seg kunnskap om praksis for å kunne vurdere og gjenopprette lovlig tilstand.
> Tyskland
Krangel om
framandspråk
> Skal utgifter til framandspråkundervisning i barnehagen bli trekt frå skatten?
Diskusjonen går i Tyskland, der fleire barnehagar nå tilbyr leiktilnærma framandspråkstimulering. Skattestyresmaktene meinte
at denne delen av barnehagerekninga ikkje
skulle vere til fråtrekk. Men den saksiske
finansretten såg det annleis. Dei meinte at
foreldra kunne trekkje frå maksimalbeløpet
for barnehagekostnader uansett kva beløpet
inneheld, melder Frankfurter Rundschau.
Tekst: Fred Harald Nilssen
> Disse fire venta i henholdsvis 13, 16, 17 og 21
måneder fra de ble henvist til PP-tjenesten til sakkyndig vurdering forelå. Det går fram av ei liste
med sju eksempler på lang ventetid. I de øvrige tre
tilfellene var ventetida ni og ti måneder.
Fylkesmannen slår nå fast at Akershus-kommunen ikke har et forsvarlig system for å sikre
at elever får oppfylt rettighetene sine etter opplæringslovas bestemmelser om spesialundervisning.
Fylkesmannens tilsynsrapport viser til tilsyn
ved tre skoler. Formålet var å se etter at kravet om
å ha et forsvarlig system for å oppfylle kravene i
opplæringslova om spesialundervisning blir fulgt.
Ved en av skolene har ingen elever med spesialundervisning vedtak i samsvar med regelverket.
Ifølge kommunens handlingsprogram for 2011
–2014 opererer kommunen med en kvantitativ
måleindikator over blant annet antall elever som
er på venteliste hos PP-tjenesten. Men Fylkesmannen har ikke funnet planer eller rutiner for hvordan kommunen skal håndtere disse ventelistene.
I tilsynsrapporten er det en rekke kritiske
merknader som viser en rekke mangler. Disse må
rettes opp før system for spesialundervisning kan
erklæres forsvarlig.
Fylkesmannen mener også at Rælingen kommune ikke har et system som sikrer at organisasjonen som helhet har tilstrekkelig kjennskap til
gjeldende bestemmelser om spesialundervisning.
kort fra kloden
> usa
Lærartest stoppa
> Ein domstol slo nyleg fast at styresmaktene i staten New York i USA har tolka ein
ny lov om testing av lærarar feil. Lova opnar
ikkje for så omfattande bruk av testing som
styresmaktene legg opp til, heiter det i dommen. Lærarorganisasjonen New York State
United Teachers er svært nøgde med dommen, men styresmaktene vil anke, melder
The New York Times.
Rælingen kommune har ikke et forsvarlig
system for å sikre rettigheter om spesialundervisning, fastslår Fylkesmannen etter tilsyn.
Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt
Kommunalsjef John Kristoffersen beklager at
Rælingen har fått påtale for ikke å ha et forsvarlig
system.
– Det er flere grunner til problemene. Antall
søknader og henvisninger har vært økende. Rutinene for behandling av dem har ikke vært gode
nok. Bemanninga har vært lav, og stillinger har
stått ledige. I tillegg har vi hatt en del permisjoner
og sjukefravær, sier Kristoffersen.
– Tilsynet omfatter ikke kvaliteten på spesialundervisninga. Hvordan mener du den er?
– Den mener jeg er god, sier kommunalsjef
Kristoffersen.
Flere nyheter: utdanningsnytt.no
> sør-Korea
Forståing
> Unesco og Sør-Korea er blitt einige om
å gjenåpne Asia-sentret for utdanning for
internasjonal forståing. Senteret vart starta i
år 2000. Hovudformålet er å utdanne lærarar
som kan undervise i internasjonal forståing.
> Uganda
God hjelp
> Tyske forskarar skriv i det medisinske tidsskriftet JAMA om gode resultat av terapi for
barn og unge som har vore kidnappa av den
ugandiske geriljahæren Lord’s Resistance
Army. Terapien dei unge får, er ikkje leia av
ein ekspert utanfrå, men av ein person frå
nærmiljøet.
9
aktuell profil!
Hvem: Dag Thomas Gisholt (42)
> Ny direktør i Utdanningsdirektoratet
Aktuell med:
Ny jobb etter fire år som ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet.
!
Fra barnehage til skole
Gisholt går fra 1. september inn i et vikariat for
nåværende direktør i Utdanningsdirektoratet,
Petter Skarheim, som nå skal fungere som
ambassaderåd ved den norske delegasjonen i
OECD i Paris. Gisholt har inntil nå hatt barnehagesektoren som hovedarbeidsområde.
Tekst: William Gunnesdal
foto: Utdanningsdirektoratet
> Gisholt er utdannet statsviter. Han kom til
departementet for 14 år siden, og der har han
arbeidet innenfor ulike områder, blant annet
høgskole og universitet og i opplæringsavdelingen. Han har også stelt med budsjett og økonomistyring. De siste fire årene har han hatt
sitt virke i barnehageavdelingen. Han beskrives
som svært interessert i det han arbeider med,
og han utviser stor faglig bredde. Han er allsidig orientert og har en analytisk tilnærming
til oppgavene sine. Og utfordringer er han ikke
redd for å ta.
Stortinget vedtok 12. juni 2008 endringer i barnehageloven som innebar at «Kommunen har
plikt til å tilby plass i barnehage til barn under
opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen …». Denne plikten har ikke alle kommunene oppfylt. I Førde kommune sto femti
barn uten plass 1. september 2009, samtidig
med at det fra staten ikke var øremerkede midler til barnehageutbygging. Da forsøkte ekspedisjonssjef Gisholt å hugge over den gordiske
knuten ved å uttale: «Kommunene vil stå friere
til å prioritere sin ressursbruk. Vi håper at kommunene fortsetter å bygge barnehageplasser slik
at de som ikke har plass, får det.» Lakonisk føyer
NRK Nyheter til i en nyhetsmelding om dette på
nettet: «Les: Klarer ikke å innfri løftet.»
En strid har stått mellom Private Barnehagers
Landsforbund (PBL) og en del kommuner som
prøvde å påvirke hvilke prioriteringer de private
barnehagene skulle legge til grunn for inntak.
Her sendte Gisholt ut brev der det ble slått fast
at kommunene ikke hadde noen adgang til å
bestemme innholdet i kriteriene for de private
barnehagenes opptak. Vedtaket var hjemlet i
barnehageloven.
Gisholt har også vært en pådriver for rekruttering av førskolelærere og øking av kompetansen til de som allerede arbeider i barnehagen.
Under en konferanse om et prosjekt som nettopp hadde dette som tema, uttalte Gisholt:
«Målet er å styrke de ansattes kompetanse, og
å gi alle barn et likeverdig barnehagetilbud, og
å heve status for arbeid i barnehager, og å øke
rekruttering av ansatte med nødvendig kompetanse.» Og om veiledning sa ekspedisjonssjefen:
«Nyutdannede skal gjennom veiledning sikre
en best mulig overgang mellom utdanning og
yrke. Det er inngått en avtale mellom KD og KS
om å arbeide for at alle nytilsatte skal få tilbud
om veiledning i løpet av 2011/2012.» Nå er jo
snart tidspunktet kommet for å se om denne
avtalen er oppfylt.
Etter at det ble innført rammefinansiering av
barnehagene, ble det tidligere i år klart at noen
kommuner kuttet i tilskuddene til de private
barnehagene, opptil 15 prosent kutt noen steder.
Da skrev Gisholt til fylkesmennene at de måtte
rapportere til departementet hvordan overgangen til rammefinansiering hadde blitt håndtert
av kommunene.
På arbeidsplassen i departementet er Gisholt
høyt ansett, både som leder og som person.
Han er omgjengelig, allsidig, og han er godt
orientert. Derfor skal man være godt skodd for
å matche ham i quiz.
Privat er Gisholt aktiv i foreningsarbeid hjemme
på Sofiemyr utenfor Oslo. Her oppleves han
som ryddig og løsningsorientert, med gode og
konstruktive formuleringer når det skal utarbeides skriftlige vedtak.
[email protected]
«Gisholt har måttet påpeke de private barnehagenes rettigheter
til offentlige tilskudd for kommunene.»
10
Cuba - Karibias hjerte
HAVANNA
19.990,-
C UBA
Viñales
Pinar del Río Cienfuegos
Sancti
Trinidad Spíritus
Camagüey
Enkeltrom + kr. 1.590,-
El Cobre
Santiago
de Cuba
Rundreise blant Cubas høydepunkter med norsk reiseleder. 11 dager, avreise 23/2-2012.
Denne rundreisen gir deg Cubas høydepunkter fra øst til vest, fra vakker natur i Viñalesdalen til historie og karibisk stemning i Santiago de
Cuba. Du får Cubas største severdigheter servert på sølvfat, i tillegg til et eksklusivt besøk på en barneskole i Havannas gamle bydel.
Reisen starter i hovedstaden Havanna, som byr på original koloniarkitektur og sitrende stemning. Rytmisk musikk høres overalt, og
amerikanske 50-tallsbiler preger gatebildet. Vi avlegger Havannas universitetet et besøk og får en innføring i det cubanske skolesystemet.
Fra hovedstaden går turen vestover til Cubas vakreste naturområde, Viñales-dalen. I Pinar del Rio får vi lære kunsten å rulle sigarer – vi er
jo tross alt i sigarens hjemland. I Cubas østlige del besøker vi Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad. Byen spilte en viktig rolle i Fidel
Castros revolusjon på 50-tallet.
Vi besøker også småbyene Bayamo, Camagüey og Sancti Spiritus, hvor vi kommer tett på cubanerne og lar oss begeistre av deres
enestående livsglede. Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger som et levende museum ved det Karibiske hav.
Her blir det tid til både kultur og strandliv. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna.
Dagsprogram:
Dag 1
Dag 2
Dag 3
Dag 4
Dag 5
Dag 6
Dag 7
Dag 8
Dag 9
Dag 10
Dag 11
Oslo – Havanna.
Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans.
I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen.
Fantastisk natur i Viñales og sigarer i Pinar del Rio.
Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur.
Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo .
Byrundtur i Camagüey. Besøk i
Sancti Spiritus’ gamle bydel.
Vandretur i Trinidads vakre
gamle bydel og tid på egen hånd.
Cienfuegos. Byrundtur og lunsj.
Havanna. Tid på egenhånd,
hjemreise om kvelden.
Ankomst Oslo.
Prisen inkluderer:
• Norskreiseleder.
• FlyOslo–Havanna–Oslo.
• FlyHavanna-SantiagodeCuba.
• Utflukterifølgeprogram.
• Innkvarteringideltdobbeltrom
(tillegg for enkeltrom).
• Helpensjonframiddag dag 1 til frokost dag 10.
• Europeiskeskatterogavgifter.
Oppgi annonsekode
UTD ved påmelding
Booking og mer informasjon på [email protected] eller telefon 800 58 106
UTDANNING
Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Du kan også gå inn på www.albatros-travel.no/ut.
11
– Det blir
berre valflesk!
Knut Hageberg, ordførarkandidat for FrP i Nord-Odal, Hedmark
Utdanning > nr 14/9. sept. 2011
tema.
I kommunevalkampen skal dei politiske partia omsetje sin
utdanningspolitiske ideologi til praktisk lokalpolitikk. Samstundes
er kommunane sitt handlingsrom avgrensa av statlege reguleringar
og løyvingar.
Side 12–17 >
Illustrasjonsfoto: Kirsten Ropeid
tema.kommuneval
VA
TEKST: Kirsten Ropeid, [email protected]
– Vinn valet,
taper budsjettet
> Han er professor ved Universitetet i Tromsø og
har lokalt demokrati som sitt forskingsområde.
Samstundes sit han i sentralstyret i Senterpartiet.
Frå fleire av Utdanningsforbundet sine fylkeskontor har Utdanning registrert ønske om at
valkampen i kommunane konsentrerer seg om
fleire kvalifiserte pedagogar og færre barn per
pedagog i barnehage og skole.
– Krev dette ikkje i staden sentrale tiltak?
– Utdanning og eldreomsorg er dei to store
oppgåvene for kommunane og bør dominere
kommunevalkampen. Klarer dei som snakkar
om utdanning, å rope høgare enn dei som snakkar om eldreomsorg, så vinn dei.
– Kva kan ein kommune gjere med lærartettleik
og kvalifiserte pedagogar?
– Heile landet manglar fagfolk, kanskje med
unntak av kunstkritikarar. Med godt samspel i
kommunen kan ein finne ut kva som er proble-
met akkurat hos oss. Manglar ein kvalifiserte
pedagogar, kan ein forme tiltak for å konkurrere
ut nabokommunane i kampen om arbeidskrafta.
Er det pedagogtettleik, kan ein lage tiltak for
det. Da fungerer lokalpolitikken. Men så kjem
budsjettdebatten og tvingar fram kompromiss
mellom gode tiltak. Alle må fire, også dei som
har fått eit fleirtal med grunnlag i utdanningspolitikk. Kanskje kan ein ikkje ta i bruk den nye
sjukeheimen om ikkje personalutviding der blir
prioritert. Slikt gjer at mange nyvalde kommunepolitikarar blir skuffa og ikkje tar attval, seier
Aarseth og held fram:
– I utgangspunktet er det likevel ikkje grenser
for kva ein kommune kan gjere i utdanningspolitikken. Og vi skal vere glade for at kommunane
avgjer, for tilhøva er svært ulike landet rundt,
seier Nils Aarsæther.
SYMJE
DRA
FLEIRE
KOMMUNE
ØKONOMIE
ER SKR
ETTER
KUTT
– Dei som skrik høgast i valkampen, vinn. Men det er likevel ikkje
sikkert dei vinn kommunebudsjettet, seier Nils Aarsæther.
LEKSEHJE
FÆRR
EIT VI
HANDLING
– Lokalpolitikken viktigare for barnehagen
– Barnehageforeldre og tilsette vil i valkampen
krevje oss for svar om barnehagepolitikken,
seier Mette Gundersen, ordførarkandidat for
Arbeidarpartiet i Kristiansand.
> Kommunevalet i år er det første etter at barnehagane ikkje lenger får det meste av pengane
direkte frå staten. No kjem pengane gjennom
kommunane. I Kristiansand starta politikarane
valkampen budde på at barnehagespørsmål vil
prege valkampen sterkare enn før.
– Det ideologiske spørsmålet er balansen mellom private og kommunale barnehagar, seier
14
Mette Gundersen, noverande varaordførar i byen.
– Ingen er imot private barnehagar. Men
Kristeleg Folkeparti og venstrepartia meiner det
er viktig å balansere dei mot kommunale barnehagar. Dei andre partia oppfattar eg ikkje er
oppteken av dette, berre av nok plassar, seier ho
til Utdanning.
I vår meinte dei private barnehagane dei fekk
altfor lite pengar, og det vart til slutt løyvt ei tilleggsløyving på 20 millionar.
– Men dei kutta dei private barnehagane
hadde fått før tilleggsløyvinga, samsvarte med
dei kutta dei kommunale fekk i fjor. Nå har fleire
av dei private hatt ope i ferien, noe dei kommunale ikkje har hatt høve til. Det er eit døme på
spørsmål som kan problematisere om kommunale og private barnehagar i byen nå gir det same
tilbodet. At vi ikkje kan gå inn i rekneskapane til
mange av dei private barnehagane og sjå korleis
pengane blir brukt, gjer det dessutan vanskeleg å
samanlikne private og kommunale verksemder.
Barnehagane dannar eit sært brokete bilete som
gjer det vanskeleg å manøvrere politisk, seier ho.
Også Espen Saga frå Høgre i oppvekstutvalet
i kommunen ser på barnehagar som ein viktig
valkampsak.
ALMENY?
ELP HAND
LEKRAFT
EBASSENG M
AUMELÆR
A
R
FØRSKOL
ELÆRARA
R
EEN
LÆRARTETTL
E
T
E
S
T
AR
RAL
IK
/VATN
GRENDESK
OLAR
RUTDANNIN
G
RE ELEVAR
P
ISST
GSROM
ER LÆRAR
FLEKSIBILITET
– Klart det, familiar har rett til barnehageplass, men staten løyver for lite pengar til
barnehagane. Da vil veljarane stille krav til lokalpolitikarane, seier han.
– Kan ein kommunevalkamp sikre meir pengar?
– Veljarane kan presse oss til å prioritere barnehagar. Men det seier seg sjølv at slike prioriteringar fort blir vanskelege, seier Saga.
Men ei rundspørjing til Utdanningsforbundet
sine fylkeskontor gir ikkje inntrykk av at det er
eit generelt trekk at barnehagane blir meir sentrale i valkampen.
– Eg trur ikkje folk heilt har forstått at meir
kommunalt ansvar for barnehagane er ein del
av den nye finansieringsordninga. Difor ser dei
heller ikkje at dei kunne tatt opp fleire barnehagespørsmål i kommunevalkampen, seier Jon A.
Haugen i fylkesstyret i Troms.
I Møre og Romsdal har fylkeslaget hatt utspel
i pressa for å få barnehagepolitikken med i valkampen. Da Utdanning var i kontakt med fylkesstyret, var den sterkaste reaksjonen på utspelet
kome frå barnehagestyrarar som var takksame
for det.
Skolenedlegging
utan kamp
Skolenedlegging er ikkje eit heitt tema i valkampen, trass i at 181 skolar er lagt ned sidan førre
kommuneval. På Skjervøy har ordførarkandidaten frå SV tilrådd privatskole.
> Varaordførar og barneskolelærar Ingrid Lønhaug (SV) i Troms-kommunen innrømmer at
det gjorde vondt å tilrå innbyggjarane i Årviksand skolekrets å starte arbeidet for privatskole.
– Sidan tidleg på nittitalet har Årviksand skole
vore trua av nedlegging. Vi har klart å halde han
oppe dei siste fire åra. Men i rådmannen sitt budsjettframlegg er han ikkje med. Og korleis vi skal
spare på andre område for å sikre skolen pengar,
kan eg ikkje sjå. Difor tilrådde eg og ordføraren
frå Kystpartiet privatskole under eit folkemøte i
Årøysand, seier ho til Utdanning.
Ifølgje NRK er 181 skolar lagt ned sidan siste
kommuneval. Men kvar femte skole står opp att
som privatskole.
Jofrid Rye Hestenes har representert Stryn
Senterparti i utdanningskomiteen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane denne valperioden.
Ho seier ho og Senterpartiet står på for dei små
skolane.
– Så sant ikkje elevtalet blir uforsvarleg lågt,
understrekar ho likevel sterkt og seier ikkje kva
«uforsvarleg lågt» er.
Elevtalet i vidaregåande skole i Sogn og Fjordane vil falle kraftig i framtida. Alle ser at det
må få konsekvensar for skolestrukturen i fylket.
– Men Stryn vidaregåande skole er godt etablert i miljøet og samarbeider flott med det lokale
næringslivet. Skolen må få halde fram under
gode vilkår, seier Jofrid Rye Hestenes.
I Møre og Romsdal konstaterer fylkesleiaren
i Utdanningsforbundet at små skolar fell som
fluger. Men det vekkjer omtrent ikkje diskusjon.
– Elevtalet i utkantane går ned, og kommuneøkonomien er skral. Da er det ikkje lett å
argumentere for dei minste skolane. Også vi i
Utdanningsforbundet prioriterer kvalitet i skolen
framfor skolestrukturen, seier fylkesleiar Rolv
Sæter. Frå fleire andre fylke melder fylkesleiarar
at det er lagt ned fleire skolar dei siste åra, eller at
skolar truleg vil bli lagt ned med det første, utan
at dette fører til særleg debatt.
>
15
tema.kommuneval
Drøymer i
valkampen
«Draumelæraren» er Høgre si
skolepolitiske satsing i valkampen. Alle Høgre-ordførarane
har spelt inn filmsnuttar der dei
skildra sin kunnskapsrike og
menneskekjære favorittlærar.
FrP i Nord-Odal hadde ikkje fått igjennom
hjartesakene sine sjølv med reint fleirtal.
Ill.foto: Inger Stenvoll
– For lite kommunalt
handlingsrom
– Korleis ein driv valkamp i ein Robek-kommune? Det er det beste spørsmålet eg har fått
på tjue år i lokalpolitikken, seier Knut Hageberg.
> Hageberg er ordførarkandidat for Frp i NordOdal i Hedmark, ein av kommunane på Robeklista.
Robek er eit register over kommunar og fylkeskommunar som må ha godkjenning frå Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne ta
opp lån eller langsiktige leigeavtaler. Kommunen
hamnar på lista når økonomien er særleg svak.
Etter siste oppdatering i juli er 52 kommunar nå
på Robek-lista.
Ifølgje Knut Hageberg har politikarane i ein
Robek-kommune svært lite handlingsrom.
– Å stå på torget og love utbetra idrettsanlegg,
til dømes, det blir berre valflesk. Vi har ikkje
sjanse til å gjennomføre det, seier han.
I dag er Framstegspartiet nest største parti i
Nord-Odal. Sjølv med reint fleirtal meiner Hageberg at partiet hadde trengt heile valperioden på
fire år på å få gjennomført si høgt prioriterte
kampsak om å kutte eigedomsskatten. Å ta bort
skatten med ein gong har dei som Robek-kommune ikkje handlingsrom til.
Å kutte i kommuneadministrasjonen er sentralt i Nord-Odal Framstegsparti sin politikk for
å kome ut av uføret. For utdanningspolitikken
tyder det å ha ein rektor for både ungdomsskole
og barneskole, og å kutte etatsleiarar for barnehage og skole.
– Ved å kutte sjefar og sameine ville vi ikkje
berre spare. Samarbeidet mellom skole og barnehage ville òg bli betre, seier Knut Hageberg.
Partiet vil òg ha driftsstyre med foreldrerepresentasjon i skolen.
16
> I tillegg har partileiar Erna Solberg hatt innlegg i mange aviser om den fagleg kompetente
læraren med stor innlevingsevne og handlekraft.
Høgre vil ha fram at det viktigaste for skolekvaliteten er kvaliteten på læraren.
– Dei lærarane de skildrar, treng korkje nasjonale
eller kommunale testar for å vite om kva for ungar
som treng spesiell støtte eller om undervisninga er på
rett veg. Det ligg i deira kvalitetar å vite slikt. Kvifor
er da testing så viktig for Høgre sin skolepolitikk?
– Vi treng testane for at vi politikarar skal
få kunnskap om skolen, og for at ungane skal
vete kor dei står, slik at dei kan løfte seg. I Høgre
ønskjer vi lokal utvikling av arbeidsmåten i skolen, i tillit til skolen og lærarane sin profesjonalitet. Men måla med undervisninga må vere
faste, svarar Erna Solberg frå Høgre sitt møterom
i Stortinget, der ho møter Utdanning. Så held
ho fram:
– Vi ser at dei kommunane som har tatt tak i
skolen og løfta han, dei har gjort det etter at dei
har fått resultata av testar. Dei ser at dei scorar
dårleg, og gjer noe med det.
– Kunne ikkje kommunane tatt desse krafttaka
utan testar først om ein hadde høyrt på lærarane sine
skildringar av godt og dårleg?
– Jau då, men nettopp difor er testane viktige.
Eit anna gode ved testane er at dei kan styrkje leiarrolla ved skolane og på det viset skolekvaliteten.
Svært mye er ulikt i norske klasserom, og banal
samanlikning er ein for enkel kvalitetsmåling.
Men vi veit også at det underviser lærarar i kvar
sitt klasserom på same skole der svært mye er
likt. Likevel er læringstrykket vesentleg større i
det eine klasserommet enn i det andre. Det må
vi ta tak i. Og eg trur ikkje ein lærar går til sin
rektor og seier «dette får eg ikkje særleg bra til».
– Kampanjen «Draumelæraren» ser fram mot år
2030. Kvifor er dette ein del av kommunevalkampen
i år?
– Blant mye anna av di kommunevalet vil få
konsekvensar for samansetjinga av KS, kommunane si interesseorganisasjon. Og KS er heilt
sentral for denne satsinga på læraren. Alternative
karrierevegar ei eit stikkord for det. Etter- og vidareutdanning er eit anna.
– Svært mange lærarar krev eit tak på kor mange
elevar dei skal ha ansvar for. Det stør ikkje Høgre.
Kvifor?
– Av di vi er redde rigide reglar vil gjere det
vanskelegare å gi dei svakaste det ekstra dei
treng. I ein kommune kan det vere ein skole
som fungerer godt, og ein som slit. Da er det
rett at dei som har det vanskeleg, får ein høgare
lærartettleik. Strenge reglar kan øydeleggje slik
fleksibilitet.
– Men Høgre vil ikkje ha liknande fleksibilitet i
barnehagesektoren. Kommunar som vil bruke pengar
på eit problem i dei kommunale barnehagane, må
løyve tilsvarande sum til dei private utan at dei har
meldt om same problemet der. Gjer det dei private
barnehagane til lause kanonar i kommunebudsjettet?
– Nei. Er det problem i dei kommunale barnehagane som dei private løyser betre, burde jo
kommunen først sjå om det er noe å lære der. Det
viktige for Høgre er at barnet er sikra rett til barnehageplass uavhengig av eigarskap. Vi inviterte
dei private til dugnad for full barnehagedekning.
Mange pantsette husa for å vere med. Vi skuldar
dei private barnehagane føreseielege økonomiske
vilkår som går over år, seier Erna Solberg.
Så dreg ho, med Utdanning på slep, til Ulsrud
vidaregåande skole i Oslo for å vere hovudattraksjonen på Unge Høgre sin stand på valkamptorget. Der må ho svare på spørsmål om bruk av
hijab og om lekser og karakterar. Men på vegen
opp kjem ho på noe:
– Vi har ikkje snakka om eleven. Nå får eg vel
kjeft frå Elevorganisasjonen for det.
– OK. Kvifor tar de ikkje omsyn til at elevane
hatar testar?
– Krav kan føre til prestasjonsangst, men også
til prestasjon.
– Ikkje feig
– Det er kommunane som har lønna, ikkje eg,
seier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Ho
går ikkje med på at kommunevalkampen dreier
seg om det rikspolitikarane ikkje har fått til.
Robin nyttar høve til å spørje Erna Solberg om
skolepolitikken da partileiaren deltok på valtorget på Ulsrud vidaregåande skole i Oslo.
Vil ikkje
møte lærarar
Byråd Torger Ødegaard i Oslo vil ikkje at lærarar
skal diskutere med partileiar Erna Solberg med
Utdanning til stades.
> Utdanning bad om å få lage ein reportasje der
høgreleiar Erna Solberg besøkte ein skole og
diskuterte skolepolitikk med eit lite knippe av
lærarane. Erna Solberg sin stab avslo dette etter å
ha konsultert Høgre sin utdanningsbyråd i byen.
«Begrunnelsen er at vi (Høyre), som skoleeiere
og arbeidsgivere, ikke ønsker å øve press (om så
utilsiktet) ovenfor skolene om at deres lærere må
vise sine politiske holdninger», skriv stabsleiar
Håkon Dagestad i ein e-post. – Den omsorga
treng eg ikkje. Eg mistenkjer heller at byråden
ikkje vil vi skal kome fram med kva vi meiner
om skolepolitikken i byen, seier Ann-Berit Aa.
Breder, lærar ved Hovseter skole. Ho har fleire
sanningsord ho gjerne skulle sagt til den politiske leiaren til utdanningsbyråden.
– Og til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, understrekar ho.
I kveldsutgåva til Aftenposten 23. august skriv
Breder blant anna i eit lesarinnlegg: «… skolene
får tildelt ressurser ut fra antallet elever, ikke lett
da å si nei til én elev til i gruppen. Men for læreren betyr antallet svært mye, for arbeidsmengden, trivselen og utførelsen.» Ho peiker på at
i skolen som i andre yrkesgrupper fører fleire
«kundar» til meir arbeid.
> SV, der kunnskapsministeren er partileiar,
gjekk til stortingsvalet for to år sidan med krav
om færre elevar per lærar i skolen, og hadde
rekna ut at det vil koste 1,6 milliardar kroner.
Utdanning møter ho i dei provisoriske lokala til
Kunnskapsdepartementet rett før valkampen tar
til for alvor.
– Nå lovar lokalpolitikarane fleire lærarar til
kommunen. Men dei 1,6 milliardane har ingen sett
noko til. Er ikkje det ganske feigt av rikspolitikarane?
– Nei. Vi tar sikte på å leggje fram eit lovforslag om dette til hausten. Det er ei viktig, men
komplisert sak som krev god utgreiing. Vi må
til dømes sikre oss at konsekvensen ikkje blir at
vi trekk lærarar frå distrikta og inn til sentrum.
Når det gjeld tiltak i barnehagane, ventar vi på at
barnehagelovutvalet leverer innstilling 1. desember. Men kommunane treng ikkje vente om dei
ønskjer å betre pedagogdekkinga. Det er dei som
sit på lønnsmidlane, ikkje eg.
– Har dei råd til det?
– Ja. Alle kommunar har eit visst handlingsrom. Asker kommune i Akershus har sett seg
som mål å ha to pedagogar på kvar barnehageavdeling og har blant anna starta eit samarbeid
med Høgskolen i Sogn og Fjordane for å nå det.
Kommunane kan også gjere mye for å støtte
barnehagetilsette som ønskjer førskolelærarutdanning eller fagbrev. Halvparten av dei med førskolelærarutdanning arbeider ikkje i barnehagen,
og viser kommunen fram ein barnehagesatsing
med driv, er det von om å lokke fleire tilbake.
På skolesida er etter- og vidareutdanning gode
døme på tiltak som ikkje alle kommunar bruker
i den grad dei kan og bør. Å gi tilsette høve til
å utvikle seg i jobben er å satse på utdanning i
kommunen.
– Barnehagane er ikkje lenger finansiert med
øyremerking frå staten, så dette er første kommunevalet der skole og barnehage slåst om dei same
pengane. Har det uheldige sider?
– Dei offensive tenkjer samanheng. Ein god
barnehage støtter opp under ein god skole.
– Men kva med barnehagen om veljarane har
brukt valkampen til å presse fram løfte om symjebasseng og symjeundervisning hos sine lokalpolitikarar?
– Jau då, ein har ikkje alltid råd til alt. Da gjeld
det å ha ein langsiktig plan for det som ikkje kan
prioriterast først.
– Høgre i Oslo har gitt opp karakterar i barneskolen som valkamptema av di du ikkje vil gi løyve
til forsøk. Vil du punktere andre satsingar på å sanke
røyster i lokalvalet ved å love karakterar for sjuandeklassingane?
– Ja. Lova er heilt klar, det skal ikkje vere
karakterar i barneskolen. Vil Høgre ha munnlege karakterar på sjuande trinn, må dei gjere
framlegg i Stortinget om lovendring.
– Kva ønskjer du deg av valkampen for utdanningspolitikken sin del?
– Det er viktig at vi på lokalplan diskuterer
kva vi vil med skole og barnehage. Ikkje alt det er
viktig å ta stilling til, krev pengar. Kor viktig testar
skal vere, til dømes, er eit ideologisk, ikkje eit
økonomisk spørsmål. Veljarane kan også utfordre politikarane på å underskrive manifestet mot
mobbing. Ikkje alle ordførarar har gjort det, seier
Kristin Halvorsen.
Ein veljar i Oslo tar plankeveggen i bruk for å skildre sin tvil.
17
Utdanning > nr 14/9. september 2011
litt av hvert.
Kan spise seg til gode
resultater
Bananer og annen frukt inneholder mye folat, et vitamin som skal
være gunstig for hjernen.
Ill. foto: SXC
Læreplan på høring
> Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
skal revideres. Det skjer fordi Stortinget har vedtatt å innføre obligatoriske avsluttende prøver både i norsk og i samfunnskunnskap.
Forslaget til revidert læreplan som Vox, nasjonalt organ for kompetansepolitikk, har sendt på høring, inneholder flere endringer. Høringsfristen er 20. september. Vox ber høringsinstansene kommentere og gi
innspill til endringene som er gjort i forslaget til ny læreplan. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere å sende høringsbrevet til underordnede instanser som ikke står på lista over høringsinstanser. Forslaget til
revidert læreplan har følgende endringer:
l Kompetansemål i samfunnskunnskap
l Utvida omtale av den første lese- og skriveopplæringa
l Digitale ferdigheter som en del av norskplanen
l Språklige forenklinger og omformuleringer
l Nye veiledende sluttmål på de tre ulike sporene
l Endra oppsett
Den reviderte læreplanen vil bli fastsatt som forskrift til
introduksjonslova.
Samtale om alkoholvanar
> Det er i gråsona mellom arbeid
og fritid at alkoholbruken i samband med jobben er størst, anten
det er på sommaravslutningar,
i baren etter konferansar eller
andre uformelle møte mellom
kollegaer. Men det er sjeldan at
kolleger snakkar ut om korleis
dei tykkjer alkoholkulturen der
dei jobbar bør vere. Alkovettor-
> Ungdommer som spiser mat
med mye folat, lykkes bedre i
skolen. Det viser en svensk studie
som er publisert i det ansette
tidsskriftet Pediatrics. Forskninga
er gjennomført ved Karolinska
institutet og Örebro Universitet.
Ifølge Torbjörn Nilsson, som har
ledet forskninga, kan maten og
måltidskulturen i skolen spille en
like viktig rolle for skoleresultatene som ulike organisasjons- og
driftsformer som det blir mest
lagt vekt på i skoledebatten. Nilsson er professor i biomedisin ved
Örebro universitet og overlege ved
Universitetssjukhuset Örebro.
I studien sammenlignet
forskerne blant annet inntak av
folat og skoleresultater blant 386
svenske 15-åringer. Forholdet mellom et høyt inntak av folat og gode
karakterer var tydelig også når
forskerne korrigerte for andre faktorer, som for eksempel elevenes
sosioøkonomiske bakgrunn.
– Hjernen og de kognitive
18
evnene blir utviklet i tenåra, men
det er ikke tidligere undersøkt om
inntak av folat påvirker studieevnene blant ungdommer, sier Nilsson i ei pressemelding fra Örebro
universitet.
Forskerne har imidlertid funnet ut hvilke ferdigheter som blir
mest påvirket av folat.
– Det er faktorer som virker
inn på elevenes resultater, som
minne, oppmerksomhet og språkevne. Vi må ha en helt annen
type studier for å kunne definere
eksakt hvilke mekanismer det
handler om, sier Anita HurtigWennlöf, forsker i biomedisin ved
Örebro universitet.
Hun opplyser at det finnes
mest folat i grønnsaker, frukt og
bær, juice og fullkornbrød, lever og
bønner. Folat finnes også i mindre
mengder i andre matvarer.
Folat er et B-vitamin som
forekommer i en rekke forskjellige former i grønnsaker og ulike
meieriprodukter.
ganisasjonen Av-og-til har no laga
eit digitalt program som er tenkt
som eit utgangspunkt for ein slik
diskusjon, til dømes: «Kvar går
grensa for det som er morosamt
for alle, for nokre og for berre deg
sjølv?»
Programmet er tilgjengeleg på
nettstaden: www.avogtilprat.no
«Det å være småbarnsmor er det mest rocka
jeg har vært med på.»
Kari Bremnes (1956–), artist
> Frå 1. august har Kunnskapsdepartementet justert reglane
om politiattest i samsvar med ny
politiregisterlov. Det vert innført
føresegner om politiattest for
skoleliknande aktivitetstilbod.
Kravet om politiattest skal i
samsvar med noverande rett
gjelde både fast og mellombels
tilsetjing. Ikkje berre seksuelle
Ill. foto: SXC
lovbrot, men òg grove valds-,
rans- og narkotikalovbrot skal
no takast med. Heimelen gjeld
likt for musikk- og kulturskolar,
skolefritidsordninga, leksehjelp
og «skoleliknande aktivitetstilbod». Det er slike tilbod i regi av
skoleregionen, med tilknyting
til skolen og som har karakter
av opplæring. Døme på det siste
er sommarskole. Det gjeld òg
assistentar, men ikkje foreldre/
pårørande.
Etter framlegget er verkeområdet utvida til også å gjelde
vidaregåande skole for andre
som regelmessig oppheld seg
der. Politiregisteret inneheld
opplysningar om alle som har
vedteke førelegg eller vert sikta,
tiltala eller dømde.
Reglane gjeld så vel opplæringslova som privatskolelova.
Lær om atomvåpen
> Fra Norske leger mot
atomvåpen foreligger nå
et norsk nettbasert læringsverktøy om atomvåpen:
www.atomvapen.no/.
Norske leger mot atomvåpen har oversatt,
bearbeidet og tilrettelagt
til norsk sidene «Lær
om atomvåpen» som
opprinnelig ble laget
av Svenske leger mot
atomvåpen og Svensk
freds- og voldgiftsdomsforening. Som læringsverktøy passer sidene godt for
skoleungdom.
Har du tariffavtale?
> Utdanningsforbundet lanserte i vår en funksjon på sine nettsider der
medlemmer kan sjekke om arbeidsplasser har tariffavtale med forbundet.
Test funksjonen her. www.udf.no/tariff
Levende bøker
gir levende læring
øving:
r
p
t
u
s
i
t
Gra
bok.no
t
r
a
m
s
.
www
Smartbok er den nye, levende læreboka
på nettet. Den kombinerer bokas gode
pedagogiske struktur med muligheten
for interaktive oppgaver, lyd og video.
Prøv den selv på www.smartbok.no
www.ludensreklame.no
Utvida reglar om politiattest
19
mitt tips.
> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være
tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om
skolemekling.
– Skolemekler fordi d
– Vi ser at det virker!
Det er Benjamin Sandbergs og
Phanida Meesins svar på hvorfor de er skolemeklere ved Sogn
videregående skole i Oslo.
Tekst og foto: Lena Opseth
> – Det ligger i meg å forsøke å ordne opp i
konflikter. Jeg liker å ha fred og ro rundt meg,
forklarer Benjamin Sandberg. Han går i 2.
videregående på linja Kjøretøy med bare gutter
i klassen. Sandberg synes det er enkelt å mekle
i gutters problemer.
– Gutter blir fort sinte. Da er det om å gjøre å
få dem til å roe ned, slappe av, løse problemene,
shake hands og gi en klem. Det er mye verre å
mekle mellom jenter!
Phanida Meesin, som går frisørlinja, er enig
i det. Konfliktene er ikke like opp i dagen, med
mye «blikking», skjult mobbing og elever som
holdes «utafor».
– Jeg må ta opp ting, være direkte, hjelpe partene til å møtes for å snakke sammen og finne
en løsning. Selv om ikke alle vil ordne opp, ser
jeg at det virker. Jeg opplever også at elever kommer til meg med problemer de har, sier hun.
Sandberg og Meesin er enige om at skolemekling bidrar til et godt klassemiljø og til å
holde konfliktnivået ved skolen nede.
I 2008 fikk Sogn videregående skole Benjamin-prisen for sitt mangeårige arbeid med
konflikthåndtering og skolemekling.
Sandberg og Meesin er meklere på andre
året, fordi det er lærerikt og en god ballast å ha
med seg videre i livet. De har fått solid opplæring og har mer kursing i vente.
Avtaler som inngås ved mekling, holdes, slår meklingskoordinator Berit Follestad fast. Hun
anbefaler skoler og lærere å
sette i gang med skolemekling.
20
– 32 elever meldte seg til å være skolemeklere
i fjor etter det obligatoriske innføringskurset. Å
være skolemekler er frivillig, men populært, sier
meklingskoordinator Berit Follestad. Hun har
jobbet med skolemekling på Sogn siden 1994.
Phanida Meesin på frisørlinja
velger å være skolemekler på
andre året fordi det virker –
selv om ikke alle elevene hele
tiden vil ordne opp.
Benjamin Sandberg på Kjøretøy fortsetter også som mekler.
– Det er interessant, lærerikt
og bidrar til å roe gemyttene.
Hun er glad Sandberg og Meesin fortsetter
som meklere nok et skoleår. Rundt halvparten
av elevmassen skiftes årlig ut ved Sogn, som har
1200 elever. En viss stabilitet gjør godt.
Ved hver skolestart får alle elever og lærere
ved Sogn et obligatorisk kurs i skolemeklingens
tenkning og praksis. Elevene som velger å bli
skolemeklere og lærere som ønsker det, får
ytterligere opplæring.
– Målet er å heve elevenes sosiale ferdigheter og bidra til trygghet og trivsel på skolen. Et
inkluderende, positivt læringsmiljø der krenkelser, mobbing, vold og rasisme har dårlige vilkår,
kan være helt avgjørende for å hindre frafall, sier
Follestad og tilføyer:
– Skolemekling er et systemtiltak som omfatter alle på skolen og brukes i mange klasserom.
Alle får en grunninnføring i kommunikasjon,
konfliktforståelse og konflikthåndtering. Det
legges vekt på aktiv deltagelse, samarbeid,
respekt, toleranse og ansvar for fellesskapet.
Til syvende og sist handler skolemekling om
å bidra til å utvikle gode samfunnsborgere og
det fungerer
For barneskolen
Skolemekling :
> Sogn videregående skole i Oslo har satt
opplæring i skolemekling i system, og
alle elever og lærere får opplæring. Det
er utarbeidet materiell og planer for skolemekling og konflikthåndtering. Målet er å
gjenopprette en tenkning og praksis som
fremmer god dialog og kommunikasjon
i arbeidet med å forebygge og håndtere
konflikter, en tenkning som demmer opp
for misforståelser og fordommer, og som
gir håp, trygghet og kvalifikasjoner i møte
med mennesker og samfunnet.
Har du et tips ...
... som du vil dele med andre?
Send det til [email protected]
Merk e-posten «Mitt tips».
Sogn videregående skole i Oslo har satt skolemeklingsmetodikken i system og fikk for tre år
siden Benjaminprisen for arbeidet.
Illustrasjonsbilde
demokrati, noe opplæringsloven gir god dekning
for å jobbe med.
66 meklingssaker
Sandberg og Meesin forteller at konflikter som
ikke løses i klasserommet, går til miljøarbeider,
rådgiver eller meklingskoordinator. Hver sak
håndteres individuelt etter en fastlagt plan med
blant annet individuelle forsamtaler der konflikten kartlegges. Noen ganger løses saken før
mekling, andre ganger meldes den til mekling.
– I fjor ble det meklet i mer enn 60 saker,
opplyser Follestad. Sakene kan være alt fra mindre konflikter mellom elever, mellom elev og
lærer, og til større saker der politiet er involvert.
– Avtaler som inngås ved mekling, holdes.
Resultatet er vanskelig å måle, men innebærer
at handlingsmåter endres, og at elevene lærer å
reflektere over egen væremåte.
– Hvorfor bør skoler sette i gang med dette?
– Jeg sier som elevene: Fordi det virker.
Enkeltlærere eller skoler kan få veiledning og
hjelp til å skaffe seg kompetanse og komme i
gang ved å henvende seg for eksempel til lokalt
konfliktråd. Det er lurt å starte i det små og legge
en plan for framtida.
– Hvorfor er ikke skolemekling mer utbredt?
– Etter tre nasjonale skolemeklingsprosjekt
på 1990-tallet der 600 skoler deltok, ble initiativet overlatt skoleeier. I dag er det trolig bare
Utdanningsetaten i Oslo som har et nettverk for
skolemeklingsskoler, der 40 skoler deltar.
– I fjor ble imidlertid Norsk Forum for Skolemekling stiftet i etterkant av en vellykket konferanse om skolemekling. Jeg har tro på en ny
giv: I Oslo 19. og 20. september skal det for
første gang holdes en nasjonal konferanse om
skolemekling. Folk fra mange land har meldt sin
interesse. Det er større behov for å styrke ungdommens demokratiforståelse og bygge positive
fellesskap enn noen gang, avslutter Follestad.
Finn morsom kunnskap
om bondens arbeid,
planter, dyr og mat
fra landbruket!
Bestill elevhefter i
nettbutikken på:
bondelaget.no
Nyhet!
Kunnskapsspill
på nett
bondelaget.no/spill
[email protected]
21
reportasje.
Ny direktør på gjeste
Hurdalsjøen hotell og konferansesenter opplever at kampen om kundene hardner til. Å gå aktivt ut og
hente gjester er derfor en prioritert oppgave for den nye direktøren Håkon Asmundsvaag.
Tekst og foto: Harald F. Wollebæk
> Hurdalsjøen hotell og konferansesenter, som
ligger helt nord i Akershus, eies av Utdanningsforbundet gjennom Utdanningsforbundets
fond. I fjor hadde hotellet et negativt resultat
på 262.000 kroner. Det møter konkurranse
blant annet fra hotellene rundt Gardermoen,
som forsyner seg godt av konferansemarkedet.
Håkon Asmundsvaag understreker at Hurdalsjøen hotell og konferansesenter har et solid
økonomisk fundament, men erkjenner at det
har vært noe motbakke den siste tiden.
– Derfor kommer jeg til å være veldig fokusert
på salg. Vi skal satse aktivt på å hente inn gjester
og utvikle nye tilleggsprodukter. Naturen og beliggenheten gir gode muligheter for å tilby gjestene
opplevelser utenom det vanlige, sier Asmundsvaag til Utdanning. Han lover mye action, både i
skogen og på innsjøen Hurdalssjøen.
– Når man er med i ei gruppe i et ukjent ter-
reng og gjør noe sammen, får man ofte et helt
anna forhold til hverandre etterpå. Slike aktiviteter har vi svært gode muligheter til å legge til
rette for, sier Asmundsvaag.
– Men vil ikke konferansearrangører legge mer
vekt på nærhet for eksempel til Gardermoen enn
naturen omkring?
– Til flere av hotellene rundt Gardermoen
må gjestene uansett ta buss fra flyplassen. Da
spiller det mindre rolle om de må sitte på bussen i 10 eller 30 minutter. Samtidig ser vi at
høyfjellshoteller sliter fordi gjester ikke ønsker
å reise så langt. Sånn sett har Hurdalsjøen en
perfekt plassering, poengterer Asmundsvaag.
Han mener dessuten at hoveddelen av gjestene ikke kommer med fly, men fra det sentrale
østlandsområdet.
– For to år siden åpna Utdanningsforbundets
konferansesenter Lærernes hus, som ligger ved siden
av forbundets hovedkontor i Oslo sentrum, og mange
møter og konferanser holdes der. Er dette en konkur-
rent for Hurdalsjøen hotell og konferansesenter?
– Det er det, og jeg skjønner at det er attraktivt å være i Oslo sentrum med så gode fasiliteter som Lærernes hus har. Jeg håper likevel at vi
vil få et godt samarbeid med Utdanningsforbundet som innebærer at når møter og konferanser
holdes utenfor Oslo, legges de først og fremst
til Hurdalsjøen.
– Trygge arbeidsplasser
Med 30 årsverk er Hurdalsjøen hotell og konferansesenter en av de største arbeidsplassene i
Hurdal kommune.
– Er det trygge arbeidsplasser?
– Jeg mener arbeidsplassene er trygge.
Avtroppende direktør Tore Steen har gjort en
kjempejobb og sørga for at økonomien er bunnsolid. Dette vil jeg videreføre.
– Hvilke forventninger har du til Utdanningsforbundet som eier?
– Det blir spennende å jobbe for Utdanningsforbundet, som jo egentlig driver i en helt annen
bransje enn å drive hotell. Det tror jeg skal gå
bra, selv om jeg både forventer og håper at vi får
en del diskusjoner.
Håkon Asmundsvaag er 40 år og opprinnelig
fra Hønefoss. Han har hotellutdanning fra både
Stavanger og Sveits og erfaring fra flere hoteller. De siste årene har han vært avdelingssjef
i Select Servicepartner, som blant anna driver
spisesteder på Gardermoen. Dessuten har han
vært vikarlærer i ett år.
– Det var ei flott tid. Men samtidig skjønte
jeg at det er hotell som er min greie, sier Håkon
Asmundsvaag og ler.
[email protected]
– På vei opp igjen
1. august overtok Håkon Asmundsvaag som direktør ved Hurdalsjøen hotell og konferansesenter,
som eies av Utdanningsforbundet.
22
> Styreleder Per Aahlin i Utdanningsforbundets
Fond, som er den direkte eieren av Hurdalsjøen
hotell og konferansesenter, har forventninger til
at Håkon Asmundsvaag vil sette inn tiltak for å
øke belegget ved hotellet.
– Dette er et problem mange hoteller i dette
området sliter med. Jeg har god tro på at han
vil lykkes.
I 2010 gikk Hurdalsjøen hotell og konferansesenter i minus for første gang på mange år.
– Et sammenfall av finanskrisen og overkapasitet gjorde at bunnen trolig ble nådd. Nå
er hotellet på vei oppover igjen, mener Aahlin,
som vil takke avtroppende direktør Tore Steen
for innsatsen gjennom mange år.
ejakt
FaKta.
Hurdalsjøen hotell og konferansesenter
> Hotellet ligger på vestsida av innsjøen Hurdalsjøen i Hurdal
kommune i Akershus. Det ble innvia i 1969 med Norsk Lektorlag som eier.
> Hurdalsjøen hotell og konferansesenter eies i dag av Utdanningsforbundet gjennom Utdanningsforbundets fond.
> Antall ansatte: 30 årsverk.
> etter mange år med overskudd hadde hotellet et negativt
ordinært resultat på 262.000 kroner i 2010. selskapets egenkapital ved årsskiftet var nesten 50 millioner kroner.
– Viktig arv
Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand
erkjenner at det ikke er en selvfølge at et fagforbund skal drive hotell.
> – Men vi ser på det som en styrke for organisasjonen at vi har dette stedet til å drive skolering av
tillitsvalgte og for å avvikle møter på en god måte.
Vi er også med å bære arven videre fra våre forgjengere i lærerorganisasjonene. Deres ønske var å ha et
sted der man kunne samle tillitsvalgte i hyggelige og
vakre omgivelser, med en betjening som har ryddige
og gode arbeidsvilkår, sier Bjerkestrand.
Hotellet og konferansesenteret ble innvia i 1969
og var fra starten eid av det daværende Norsk Lektorlag, som senere gikk inn i Lærerforbundet og
deretter i Utdanningsforbundet.
Bjerkestrand understreker imidlertid at sentralstyret i Utdanningsforbundet vurderer fortløpende
hvilken nytte og økonomisk gevinst forbundet har
av å eie hotellet.
– Vi har valgt å tilsette en ny direktør med ambisjoner om å øke effektiviteten og tilbudet. Der vi er
nå, mener jeg at pila peker i positiv retning.
– Konkurrerer Utdanningsforbundet med seg selv
når det arrangeres konferanser både i Lærernes hus
i Oslo sentrum og på Hurdalssjøen?
– Jeg mener det ikke er en konkurranse, men
at de to stedene utfyller hverandre. Lærernes hus
passer perfekt til dagsmøter, men har ingen fasiliteter for overnatting. Til møter og kurs over
flere dager er Hurdalssjøen perfekt. I motsetning til Lærernes hus har hotellet dessuten flere
mindre grupperom, sier Mimi Bjerkestrand.
DU FIKSER REISEFØLGET.
VI FIKSER RESTEN.
Ta med firmaet, vennene eller foreningen. Flybilletter, transfer og hotell • Billetter til ulike arrangementer • Restaurantbestillinger og inspirasjonstips • Reisemål over hele verden • Alltid kostnadsfritt pristilbud
gruppe & konferan
se
REISEFEbER GRUppE & KoNFERaNSE
Velkommen med din forespørsel. Telefon: 815 52 820. Mail: [email protected]
23
reportasje.
Tolv vekers medisin
– Som nyutdanna får eg eit mykje betre grunnlag og er meir klar
for realitetane i skolen enn dei som har hatt vanleg praksis, seier
Anders Veggeland, snart i gang med det tredje året av lærarutdanninga.
Tekst og foto: Ingebjørg Jensen
> Veggeland har følgt skolebasert allmennlærarutdanning (Salu) ved Høgskolen i Bergen.
På tredje året held han fram med praksisen på berre to skolar, 12 veker per skoleår i
tre år, med ein rettleiar delt på to i staden for
fire studentar, og meir tid med undervisning,
utan rettleiaren til stades. I bytte får lærarane
fem dagars undervisningsfri per semester. Det
tredje året blir avslutta med ei praksisrelatert
bacheloroppgåve.
– Vi kjem ikkje til å få praksissjokk, seier
Veggeland, som meiner mange medstudentar
kjenner som han blant dei som dei siste to åra
har hatt dobbelt så mykje praksis som vanlege
lærarstudentar.
No skal Høgskolen i Bergen fletta inn nokon
av erfaringane frå Salu-prosjektet i det faste opplegget sitt.
Det var rektorane Atle Myking ved Søreide
skole og Arne Larsen ved Skranevatnet skole
halvannan kilometer unna som først la fram
tankar om korleis ein kan gjere meir praksis
til realitet i skolen. Begge skolane hadde lenge
Meir praksistid gjer lærarstudentane betre
rusta til å handtere situasjonar i skolen, meiner
student Anders Veggeland (t.v.) og rektorane
Atle Myking, Søreide skole, og Arne Larsen,
Skranevatnet skole i Bergen.
Fakta.
vore praksisskolar. I bakhovudet hadde dei to
rektorane 2006-evalueringa av allmennlærarutdanninga frå Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen (Nokut). Den viste at lærarstudentane synest det er for lite praksis i den vanlege
allmennlærarutdanninga. Myking og Larsen
meinte at så lite praksis som er vanleg i dag,
gjer dei nyutdanna dårleg rusta som klasseleiarar, i kunnskap om organiseringa av skolen og
i møte med foreldra.
Meir enn berre undervisningsfaga
I 2006 blei tankane lagt fram i det formelle
samarbeidsforumet med HiB. Skoleåret 2009–
2010 blei Salu sett i gang i ein høgskoleklasse.
Søreide og Skranevatnet skolar har praksisansvar for denne klassen, dei andre sju klassane
har vanleg praksis. Lærarane frå dei to skolane
har samarbeidd med HiB om fagplanar i alle
fag, og både dei og fleire lærarar frå dei to skolane underviser no studentar i profesjonsfaget.
Det blei kniving om plassane i prosjektklassen, her telte karakterane, og Anders Veggeland
var ein av dei som fekk vere med.
– Å vere lærar er meir enn berre fagkunnskap. Derfor har profesjonsfaget blitt så viktig
i prosjektet, og også for høgskolen. I vår del av
den teoretiske utdanninga, som vi har for studentane kvar onsdag i praksisperioden, legg vi
vekt på profesjonsfaget, spesialpedagogikk og alt
som er viktig for yrket, til dømes elevvurdering,
noko som er heilt sentralt i den nye læreplanen
om kompetansemål, seier Larsen.
Det første året hadde ikkje onsdagsundervisninga så mykje samanheng med praksisen,
og det var heller ikkje heilt klårt kva innhaldet
skulle vere, fortel Veggeland:
– Så kom vi med tilbakemeldingar, og det
blei justert. På høgskolen er elevvurdering
gjerne eitt eller to døme, og så fasiten. Her får
vi prøve først, så blir det diskusjon kring vurderinga etterpå, til dømes med ein lærar frå ung-
Slepp å skifte praksisplass
Veggeland synest det er ein stor føremon at
studentane slepp å skifte praksisplass i løpet
av studiet, slik dei andre studentane gjer. Gjennom studiet blir praksisen for Salu-studentane
Skolebasert allmennlærarutdanning – Salu
> I vanleg allmennlærarutdanning (Alu) har studentane 17 vekers
praksis i løpet av dei tre første åra. I skolebasert allmennlærarutdanning (Salu) har dei 36 veker.
Høgskolen i Bergen har rundt 55 praksiskolar for lærarstudentar.
24
domstrinnet og ein frå barnetrinnet.
Blant desse er Søreide skole i Bergen med 530 elevar frå 1. til 7.
trinnet og Skranevatnet skole i Bergen med 650 elevar frå 1. til 10.
trinnet.
mot «praksissjokk»
– Når du får undervise utan faglæraren til stades, får du prøve ut korleis du ville gjort det på din måte, og du slepp deg meir fri, meiner student og
medlærar Anders Veggeland, her saman med elevar frå Søreide skole.
avgrensa til to skolar, og slik blir dei godt kjende
både med skolane, kollegaene og elevane. Dei
deltek på konferansetimar og foreldre- og lærarmøte, og dei har også fleire undervisningstimar
enn andre studentar. Som følgje av det får lærarane på dei to skolane fem undervisningsfrie
dagar kvart semester medan studentane tar klassen åleine. Unnataket er det første semesteret,
der dei får ein langsam opptrapping av undervisningstimar, men med rettleiar til stades.
– I kvart semester har vi evaluering saman
med studentane, for vi veit jo at dei kjem tilbake
til oss. Studentane er veldig opne om kva som
kan bli betre, og det er nyttig for oss, seier Larsen, medan Veggeland set pris på dialogen og
at dei er færre studentar per rettleiar:
– Vi kan heile vegen få kome med innspel.
Til dømes går vi gjennom veka saman med rettleiaren. Når eg snakkar med andre studentar,
fortel dei at dei ofte berre sit og observerer. Dei
er veldig misunnelege på oss når eg fortel at eg
har undervist 50 timar per semester. Eg lagar
lekseplan og vekeplanar for klassen, men sjekkar sjølvsagt med faglærar. Kvar onsdag når vi
har teori, anten på høgskolen eller med lærarane
frå ein av skolane, må faglæraren inn. Då er det
viktig at dei veit kva vi held på med.
– På dei to praksisskolane blir studentane
kalla medlærarar. Når dei underviser utan faglæraren til stades, skjer det slik: Rettleiaren har
til dømes fire fag som dei to studentane tar over
og deler mellom seg. Etter tre veker bytar dei.
Veggeland er svært nøgd med å få rå grunnen i
klasserommet åleine.
Salu-klassen har også fått prøve ut eksamen
i samspel med elevane som ein del av eksamen,
både dramaeksamen og eksamen i profesjonsfaget med elevane som medspelarar, med sensor
til stades.
>
25
reportasje.
Realitetsorientert i
læraryrket
Motverkar praksissjokk
Spørsmålet er kor mykje vekt praksisen skal ha i høve til teorien, meiner Veggeland:
– Lærarfaget er eit handverk, og
studentane må øve seg på klasseleiing og relasjonsbygging. I Nokutrapporten blir det peika på at den
delen har vore for liten. Studentane får «praksissjokk» og er ikkje
budde på mange av situasjonane
som oppstår i skolen. I den vanlege modellen blir dei flytta rundt,
ofte tilfeldig, og får ikkje sjå korleis skolen fungerer. Dei har nok
med å hanskast med elevane. Vi
har tre viktige mål: Vi må bli fagleg sterke, gode til å formidle, og
kjenne yrkesetikken.
– Då den nye grunnskolelærarutdanninga (Glu) kom i 2010,
var det mykje diskusjon nettopp
kring meir praksis. Det skulle vere
større vekt på praksis, men så blei
Se alle våre tilbud. Bla i katalogene på nettet. www.sloyd-detaljer.no
Materiell til skoler
og barnehager i 50 år.
Av 34 Salu-studentar har seks
slutta. Rektor Myking synest det er
bra, for med så mykje praksis veit
studentane tidlegare om dei kan
stå løpet ut. Veggeland er samd: –
Dei fleste studentane seier at det
er i praksisen dei merkar om dei
passar i yrket eller ikkje. Vi har
mange fleire timar med praksis i
veka. Ein kan ikkje sluntre unna,
men det var bra at vi fekk starte
gradvis, seier han.
Men ikkje alt er ideelt slik Salu
fungerer i eit treårsløp, påpeiker
Veggeland: Pensum for klassen
er berre litt forkorta. Haustsemesteret startar med tre vekers teori,
så kjem seks praksisveker, og til
slutt berre to–tre veker skole, så
eksamen. Dermed blir det mykje
lesing om kveldane og i haustferien. Rektor Myking meiner praksisen ikkje blir reell når dei ikkje
har same kvardag som ein vanleg
lærar. Alle tre meiner at studentane
burde hatt meir tid til å studere fag.
– Det ville gått betre med fire
år, og då kunne vi kanskje også
hatt tid til å dytte inn eit ekstra fag.
Når du er på skolen frå åtte til fem,
og så skal skrive oppgåve etterpå,
blir det ganske hektisk, seier Veggeland.
det ikkje det. Årsaka kan vere at
teoridelen veg tyngst, seier Larsen,
medan Myking peiker på det politiske presset på at den teoretiske
delen skal vere viktigast, og dermed får praksisen lide.
– Det er viktig at lærarane er
fagleg dyktige, men handverket er
like viktig, meiner Myking.
Myking og Larsen synest det er
leitt at Salu no går inn i sitt siste av
tre år. Men dei er glade for at i alle
fall HiB har tatt inn mykje av Saluprosjektet i den nye Glu-planen.
HiB betalte alt sjølv
Høgskolen i Bergen (HiB) har
sjølv betalt for Salu-prosjektet,
som er dobbelt så dyrt som vanleg
praksisopplæring. To gonger søkte
skolen Kunnskapsdepartementet
om støtte, men fekk nei.
Holsfjordvegen 16 3410 Sylling Tlf. 32 85 63 93
Faks. 32 85 64 94 [email protected]
26
«Hugsar du kva eg heiter?», spør elevane, og det gjer Anders Veggeland.
Det er gjensynsglede utafor klasserommet til 6c på søreide skole, men
neste år skal han konsentrere seg om elevar på ungdomstrinnet.
> – Vi ville gjerne køyre vidare
med Salu, men har ikkje råd,
fortel Magne Eide Møster, programansvarleg ved avdeling for
lærarutdanning ved HiB.
HiB har tre større forskingsprosjekt knytt til Salu, og dei endelege
konklusjonane er enno ikkje trekt.
Men dei vil føre vidare fleire element frå Salu i den nye Glu-planen, fortel Møster:
– Prosjektet stadfestar kor viktig det er for kvaliteten i lærarutdanninga å samarbeide tett med
praksisskolane og å ansvarleggjere
praksisskolane som lærarutdanningsinstitusjonar. Det vi førebels
har lagt inn i Glu-planen, er fire
dagars praksisveke med ein inte-
greringsdag midt i, med praksisbasert fagopplæring, relatert til
den pågåande praksisopplæringa.
Tre til fire skolar får studentar frå
same klasse i tre år. Vi prøver også
å få desse skolane til å danne eit
partnarskap kring lærarutdanning,
i kontakt med høgskolen, slik at vi
kan lære av kvarandre.
– Bør HiB sitt opplegg bli innført i
lærarutdanninga i heile landet?
– Eg vil ikkje vere så arrogant
at eg svarer ja. Det finst mange
gode lærarutdanningar og prosjekt
rundt om i landet. Eg trur mange
ser at lærarutdanninga blir betre
når ein samarbeider godt og nært
med skular som engasjerer seg i
lærarutdanning, og som ser verdien av det både for studentane og
for eige personale. Praksis er viktig, men å lære fag er også viktig,
og det ligg ei stor utfordring i å
kombinere desse i ei praksisbasert
fagopplæring.
aktuelt.
Først med
«kystkultur-pass»
7. klasse ved Sommarøy skole i Vesterålen er den
første skoleklassen i Norge som er blitt innehaver
av Marmelpasset, en dokumentasjon på at de vet
mye om kystkultur.
Tekst og foto:
Svein-Arne Nilsen
> Marmelpasset er en dokumentasjon på at elevene har vært igjennom
tolv forskjellige oppgaver om kystkultur. Kravene til passet har alle i
7. klasse ved Sommarøy skole som
den første i landet nå klart. Blant
oppgavene finner vi roing, garnbøting, knuteknyting, skreimøljekoking,
sjøvett, kunnskap om livet i fjæra,
fiskeslag, gamle båter og sagnet om
marmelen. Slik har de tilegnet seg
kunnskap som de trolig aldri ville
ha fått ellers. Prosjektet er kommet i
stand gjennom et samarbeid mellom
skolen og Øksnes kystlag.
– Dette har vært spennende og
morsomt å være med på. Vi har
jobbet hele året, og medlemmer
fra kystlaget har besøkt skolen for å
lære elevene om eksempelvis knuteknyting og garnbøting, kunnskap
vi lærere ikke har bakgrunn for å
kunne undervise i. Samarbeidet med
det lokale kystlaget har vært av stor
betydning, sier klassestyrer Ruth W.
Holm.
Tolv oppgaver
Marmelen skal ifølge et lokalt sagn
være en liten mann som lever i
havet, og som bringer lykke hvis
man tar på ham. Ideen bak Marmelpasset kom fra Øksnes-kvinnen
Hilde J. Hansen. Norsk kulturråd,
Nordland fylkeskommune, Den
verdifulle kystkulturen og Øksnes
kommune har bidratt med midler
til prosjektet. Målet med passet er
å gjøre elevene kjent med kystkulturen. Det startet med båten M/K
«Lykken», en båt fra 1939 med en
spesiell historie, som Øksnes kystlag har restaurert. Man har ønsket
at elever i grunnskolen skulle bli
kjent med fartøyets historie. Senere
er kravene utvidet til Marmelpasset på tolv oppgaver. Man må klare
åtte av de tolv oppgavene for å få
stempel i passet.
– Vi synes det er viktig å ta vare
på vår kystkultur, og at den oppvoksende slekt får ta del i den, slik at
den ikke dør ut. Dette har vært et
prøveprosjekt som jeg føler vi har
lyktes med, og som vi ønsker å føre
videre, sier leder av Øksnes Kystlag, Jan Einar Andersen.
Nye kandidater velkommen
6. klasse ved Sommarøy skole er
allerede i gang med å kvalifisere
seg til Marmelpasset og skal fortsette å jobbe for å bli innehavere
av det neste skoleår. Øksnes kystlag
ønsker også barn og ungdommer
fra andre kommuner velkommen
til å ta Marmelpasset. Slik vil kunnskap om kystkulturen spres til den
oppvoksende slekt.
Jan Antonsen og
Svein Hansen fra
Øksnes kystlag
viser Victoria
B. Rødset (til
venstre), Celine
Storvik og Mats
Hermansen
hvordan man
knyter forskjellige
knuter.
27
portrettet.
Foreldreledere
Hun er flerkulturell, flerspråklig, foreldreleder, forfatter og forbilde. I åtte
år har Loveleen Brenna (43) ledet Foreldreutvalget for grunnopplæringen.
Tekst: Marianne Ruud
Foto: Bo Mathisen
> Etter to fireårige perioder som leder for landets
rundt en million foreldre har Loveleen Brenna
varslet at hun går av ved årsskiftet.
Fram til juni i år mottok utvalget hun leder 335
henvendelser fra foreldre om råd og hjelp i skolesaker, mot fjorårets 406. De fleste henvendelsene
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
får, dreier seg om organisering av klassen eller
undervisningen. På annenplass kommer spørsmål om rollen som foreldretillitsvalgt.
Sakene om mobbing opptar Brenna.
– Mange foreldre fortviler over at rektorer
og skoleeiere ikke griper inn i alvorlige saker.
Dessverre er det skoler som bagatelliserer eller
benekter at det foregår mobbing. Mange foreldre
opplever avmakt i møte med skolen. De føler at
verken de eller barnet tas alvorlig, sier hun.
Sammen med Barneombudet krevde hun at
skoleledere som ikke er seg sitt ansvar bevisst,
bør miste jobben. Da møtte hun motbør, men
Brenna står på sitt. For også det felles nasjo-
nale tilsynet i regi av Utdanningsdirektoratet
har avdekket alvorlige mangler. I 2010 ble det
avdekket 235 brudd på mobbeloven etter tilsyn
på 99 skoler.
Hun etterlyser sanksjonsmuligheter.
Som FUG-leder har Brenna samarbeidet tett
med Utdanningsforbundet i flere år.
– Jeg har invitert tidligere leder Helga Hjetland hjem flere ganger. Jeg håper hun tar seg tid
en dag, sier Loveleen.
Trebarnsmoren er snart klar med en mastergrad i utdanningsledelse. Hun skriver bøker,
blogger, holder foredrag og har en rekke verv i
tillegg til å være FUG-leder.
Loveleen er født i India og kom til Norge som
fireåring.
– Når noen sier til meg «du er jo så godt integrert», da svarer jeg «takk i like måte». Det finnes
like mange måter å være integrert på som det
finnes nordmenn, sier Brenna.
– Man trenger ikke komme fra en annen kultur for å være annerledes, legger hun til. – Også
de som har en funksjonshemning eller en annen
Hvem: Loveleen Brenna (43)
Yrke: Leder for FUG, forfatter og
foredragsholder.
Bakgrunn: Utdannet i pedagogikk,
psykologi og sosialpedagogikk med
videreutdanning i migrasjon og flerkulturell forståelse. Driver eget konsulentfirma for flerkulturelle spørsmål.
Har vært rådsmedlem i Verdikommisjonen og fikk Ole Vig-prisen for sin
brobyggerinnsats i 1997.
Aktuell: Gir seg som FUG-leder etter
åtte år.
28
seksuell legning, er annerledes.
FUG-lederen har i hele sitt voksne liv arbeidet
for et rausere og mer tolerant samfunn. Hun har
vist oss hvordan vi skal lete etter likhetstrekk før
vi peker på forskjeller, og skrevet flere fagbøker
om dem hun i sin første bok kalte «mulighetenes
barn».
Hun tar imot Utdanning en fredag ettermiddag hjemme på Jessheim. Det er nøyaktig en
måned siden 22. juli, datoen som for alltid har
brent seg inn i hukommelsen vår etter terroraksjonen i regjeringskvartalet og massedrapene på
AUFs sommerleir på Utøya. Sammen med ektemannen, Johnny Brenna, var Loveleen på ferie i
Ungarn denne spesielle dagen.
På bloggen skriver hun: «Vi har fått et oppdrag av de som har forlatt oss: Skap et samfunn
uten vold og hat, et samfunn basert på likeverd og
nærvær. Vi må ransake våre holdninger, hvordan
vi snakker om hverandre, om naboen og om folk
som ikke ligner oss selv. Vi må begynne med oss
selv.»
– For meg fikk terroren raskt et ansikt. Håvard
Vederhus, som jeg hadde samarbeidet tett med
som FUG-leder, var blant de savnede, sier Loveleen Brenna. Vederhus hadde vært leder av Elevorganisasjonen og var leder for AUF i Oslo da
han ble drept på Utøya.
– Skolene har et ansvar for å ta opp debattene
om terror, drap og hets på en måte som skaper
trygghet og fellesskap. Ledelse og ansatte må
reflektere over språkbruk, holdninger og elevsyn
og ta et oppgjør med kulturer som skaper skiller
mellom elevgrupper. Dessuten må foreldrekontakter og kommunale foreldreutvalg trekkes inn.
Skoleledelsen må lage planer for et inkluderende
fellesskap. Vi må se mennesket bak alt som skiller oss, sier Brenna.
– Sist gang jeg intervjuet deg, snakket vi om barn
med adferdsproblemer. Da sa du at «det finnes ikke
svarte får». «Jo da, Loveleen, det finnes svarte får»,
sa mannen din. Tenker du det samme etter 22. juli?
– Jeg tenker nøyaktig det samme, sier hun og >
en
Loveleen Brenna lukker
døren til FUG og åpner
en ny som rådgiver og
veileder for kvinner med
minoritetsbakgrunn.
portrettet.
ser meg i øynene.
– Du mener at ingen blir født som svarte får,
skyter ektemannen inn. Han har akkurat kommet inn i rommet. – Da er jeg enig med deg,
slår han fast.
– Etter 22. juli er jeg mer overbevist om hvor
viktige førskolelærere og lærere er i barns liv i
tillegg til oss foreldre, sier Loveleen og lener seg
ettertenksomt tilbake i stolen.
Som leder for Brenna-utvalget var Loveleen med
på å stake ut den politiske kursen for tilbudet til
barn i førskolealder. Som leder for Kvinnepanelet viste hun at heller ikke Norge har oppnådd
full likestilling:
– Kvinner tjener i snitt 85 prosent av menns
lønn, påpeker hun.
Det manglet ikke på kritiske spørsmål da hun
redegjorde for Kvinnepanelets forslag om deling
av menns tjenestepensjon samt å frata voldelige
menn samværsretten. Men Brenna lar seg ikke
skremme til taushet av kommentarer om «supperåd» og «snakkeklubb».
– Altfor mange er kun opptatt av de voksnes
rettssikkerhet. Samtidig vet vi at få kvinner tør
anmelde menn for vold. Likevel vet både barnevernet og skolen hva som foregår, sier Brenna
og legger til:
– Jeg har alltid hatt barnas beste i tankene når
jeg har sittet i råd og utvalg.
Huset vi er invitert inn i, er som en eventyrverden med møbler og gjenstander fra Italia, India,
Marokko og Dubai. Her finner vi lekre italienske
fliser, lyse skinnmøbler, lysekrone, elefanter og
engler. På veggen henger et brudebilde i helfigur av Loveleen og hennes barske mann. Den
tidligere politispaneren Johnny Brenna er kjent
blant annet for sin innsats under oppklaringen
av NOKAS-ranet og som TV2s tidligere krimekspert. Samtidig er tøffingen observert på konferanser tålmodig vandrende rundt med parets
lille datter på armen under mammas foredrag.
Drømmemann, hviskes det.
Loveleen er kjent for å starte dagen med en
kopp kokt vann og yogaøvelser. I likhet med ektemannen ser hun misunnelsesverdig ung, sunn
og sprek ut. Ikke rart eks-politimannen falt for
denne kvinnen på et politiseminar i Haugesund
i 2000.
Selv om de to kan virke forskjellige, har de
mye til felles:
– Her i huset samles vi rundt måltidene. Både
i familien og når vi inviterer gjester, står måltidet
sentralt. Jeg elsker å lage mat, sier Loveleen.
Drar ekteparet på ferie, må det være til et sted
med god mat og gode bokhandler.
«Vi må se
mennesket bak alt
som skiller oss.»
30
Langt vanskeligere for Loveleen og søsteren
var det å takle ulike forventninger hjemme og på
skolen. Hjemme ble de oppdratt til å bli lydige og
flittige indiske kvinner. I skoletimene skulle de
stille kritiske spørsmål.
Loveleen som førsteklassing på Mosby skole.
Loveleen fant lykken da hun møtte Johnny
Brenna.
Loveleen vokste opp i Kristiansand med fire søsken, faren som er sikh, og moren som er hindu.
Å vokse opp med to kulturer og tre religioner ga
henne erfaringer hun har delt med foreldre og
pedagoger landet rundt.
Etter at faren på 1960-tallet hadde giftet seg
og fått to døtre, forlot han Punjab i India mot
foreldrenes vilje. Med 11 dollar i lomma og en
drøm om et bedre liv for familien og seg, dro han
til Dubai. Deretter vandret han til fots gjennom
16–17 land. Underveis tok han strøjobber.
– I Danmark fikk han tilbud om jobb i Norge,
forteller Brenna. Etter ett år i Oslo ble han tilbudt
jobb ved Høie fabrikker i Kristiansand. Med jobben fulgte også leilighet. Da sendte han bud på
Loveleen, søsteren og moren. Det var i 1972.
– Hvordan var skoletiden i Kristiansand?
– Jeg har stort sett bare positive minner om
den. Lærerne likte meg. De gjorde ikke forskjell
på meg og de andre, bortsett fra litt ekstra norskopplæring. Du må gjerne trekke fram læreren
min i barneskolen som eksempel på en virkelig
god lærer, sier hun entusiastisk. – Han heter Teis
Risnes. Jeg fikk nylig kontakt med ham igjen via
Facebook.
Som ung drømte Loveleen om en karriere som
sosionom. Det fantes ikke sosionomutdanning i
Kristiansand, og det å flytte på hybel i en annen
by var utenkelig for foreldrene. Faren mente
ekteskap kunne være løsningen. Da hun som
15-åring var i India, traff hun for første gang
mannen familien ønsket hun skulle gifte seg
med. Hennes foreldre kjente hans familie. De
to skrev brev til hverandre, og som 18-åring inngikk Loveleen arrangert ekteskap. Siden mannen ikke snakket norsk, var hun både tolk og
familieforsørger. Litt etter litt mistet hun kontakten med sine norske venner. I 1997 valgte
hun å forlate sin indiske mann. Etter en opprivende skilsmisse, der hun både følte seg utstøtt
av det indiske og det norske miljøet, klarte hun
etter hvert å stake ut en ny kurs for seg selv og
barna.
– Ser du at du ved å dele din historie kan være et
forbilde for andre?
– De mange brevene jeg har fått, viser at
mange som vokser opp i Norge i dag, opplever
lignende konflikter, sier Loveleen.
Idet Utdanning kommer på besøk, er hun i
ferd med å planlegge framtiden sin. Hun har
nettopp avviklet et møte rundt kjøkkenbordet
med to kvinner hun skal starte firma med. Firmaet «Seema» – et ord som blant annet betyr
grense på hindi og vakkert på persisk – skal jobbe
for å gi kvinner med flerkulturell bakgrunn selvtillit til å kunne stå på egne bein og gjøre sine
selvstendige valg.
– Jeg satt bak et par jenter fra videregående på
bussen. Kanskje kom de fra Pakistan. Den ene
sa til den andre at det holder med en toer for å
bestå. Hva slags ambisjoner er det? Sånne jenter
har jeg lyst til å jobbe med nå, sier hun engasjert.
– Kunne du tenke deg å engasjere deg politisk når
du nå går av som FUG-leder?
– Nei, jeg tror ikke partipolitikk passer for
meg, sier Brenna og lener seg tilbake i den høye,
lyse skinnstolen. – Men å engasjere meg i samfunnsdebatten vil jeg fortsette med.
[email protected]
Spørsmålet jeg gjerne
ville blitt stilt:
– Hva er du mest fornøyd
med å ha fått til i løpet av
den tiden du har vært leder
i FUG?
– At vi lyktes i å gjøre FUG
synlig, sette foreldrestemmen på dagsordenen og
bevare foreldreorganene i
norsk skole.
aktuelt.
Halvparten
fritatt for prøver
Nesten halvparten av elevene på femte trinn med spesialundervisning
blir fritatt for nasjonale prøver.
Tekst: Fred Harald Nilssen
> Det viser ei sammenligning Utdanning har
gjort av tall fra Grunnskolens informasjonssystem (gsi) og statistikk over dem som ikke gjennomførte prøvene høsten 2010.
Fritaket er størst blant elevene på 5. klassetrinn. Utdanningsdirektoratet publiserte før
forrige helg en beskrivelse av hva de nasjonale
prøvene er. Den inneholdt en prosentvis oversikt
over hvor mange elever som ikke gjennomførte
de nasjonale prøvene høsten 2010. Her topper
elevene på 5. trinn statistikken. Mens 4 prosent
ble fritatt fra leseprøva, er det henholdsvis 3,4
og 2,7 prosent som ble fritatt fra engelsk og regning.
Ifølge tall fra gsi var det 8,4 prosent av elevene på 5. trinn på ordinære grunnskoler som
hadde enkeltvedtak om spesialundervisning.
På 8. og 9. trinn ble flest elever fritatt fra
lesing, henholdsvis 2,2 og 2,3 prosent. Fritatte
elever fra regning er for begge trinnene på 1,4
prosent. 1,5 prosent ble fritatt fra engelsk på 8.
trinn. Tallene fra gsi viser at én av fem elever
med spesialundervisning på ungdomstrinnet
ble fritatt.
Direktoratets oversikt viser også prosentvis
hvor mange elever som ikke deltok på prøvene.
Fraværet var størst på 9. trinn, hvor 1,5 prosent
av elevene ikke deltok. På de andre prøvene var
fraværet fra deltakelse fra 0,3 til 0,8 prosent.
Dekker forskjeller
– Kan ikke en nasjonal statistikk dekke over store
lokale forskjeller i omfanget av elever som ikke deltar
på nasjonale prøver?
Det er skoleeier og fylkesmennene som tilsynsmyndighet som skal sikre at regelverket blir
fulgt. Er det grunn til å tvile på at kommunene
følger regelverket, skal fylkesmannen føre tilsyn, sier avdelingsleder for vurdering 2, Solveig
Brustad.
Hun understreker at det ikke er noen automatikk i at elever med spesialundervisning skal bli
fritatt for nasjonale prøver. Skolene skal vurdere
i hvert enkelt tilfelle om elever med enkeltvedtak
vil ha nytte av å delta på prøvene. Brustad mener
sammenligning av statistikkene for nasjonale
prøver og omfanget av spesialundervisning gir
inntrykk av at dette fungerer etter intensjonen.
8,4 prosent av elevene på femte trinn får spesialundervisning. Fire prosent av elevene er fritatt for
den nasjonale leseprøva. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt
– Med den støyen som har vært omkring prøvene i Oslo, burde det ikke være på sin plass med
et tilsyn her?
– Tallmaterialet vi har og analyser vi har gjort,
tyder på at Oslo har en restriktiv holdning til
fritak.
Brustad opplyser at direktoratet verken har
lokal statistikk eller oversikt over mange elever
med spesialundervisning som ikke deltar på
prøvene.
– Det kan hende at skoleeiere og store skoler
kan ha det.
– Bør ikke direktoratet ha slik statistikk?
– For den enkelte skoleeier kan det være nyttig.
– Hvordan forklarer du at det er flest elever på 5.
trinn som blir fritatt for leseprøvene?
– Det kan være at en del av disse elevene ikke
har lært nok norsk. Siden det er færre elever på
ungdomstrinnet som blir fritatt, kan det skyldes
at vurderinga på dette trinnet er annerledes enn
på barnetrinnet, sier Brustad.
31
reportasje.
Forsker vil nyansere
Noen hevder at foreldre aldri bør nyte alkohol i samvær med barn, mens andre har gitt uttrykk for mer
nyanserte synspunkter. En profilert talsperson for det siste er forsker Hilde Pape ved Statens institutt
for rusmiddelforskning (Sirus).
Tekst: Jan Bredo Nerdrum
Illustrasjon: Mia Nerdrum
fordi en god del forskere mangler tiltro til journaliststanden.
> For en tid tilbake kunne man lese i en rekke
aviser at Pape tilsynelatende fastslo at det ikke
bare er «helt greit», men til og med «problemfritt» at voksne drikker alkohol i samvær med
barn.
– Dette har jeg naturligvis aldri sagt eller
ment, understreker Hilde Pape. Jeg ble forferdet
over den unyanserte framstillingen i media – en
reaksjon jeg deler med mange sinte innringere:
«Det er alt annet enn greit at foreldrene drikker
når det går ut over barna», skriver jeg i et avisinnlegg etterpå.
– Misforstår pressen deg?
– Jeg er innforstått med at media ofte spisser
saker, men her burde journalisten ha forholdt
seg til det jeg faktisk sa, og ikke basert seg på
fri diktning. Mange forskere arbeider med saker
av stor samfunnsmessig betydning, men mange
viktige forskningsfunn når aldri offentligheten
– Temaet alkohol bør prioriteres høyere i skolen
– Nyere forskning ved Statens institutt for
rusmiddelforskning har kommet fram til at
50.000 til 150.000 norske barn bor sammen
med voksne som har et risikofylt alkoholkonsum. Det er høye tall, sier Pape.
– Hva skjer når barn ser voksne som drikker tett?
– Det er godt dokumentert at barn som vokser opp i alkoholbelastede hjem, er mer risikoutsatt på mange livsområder. Det er ikke mulig
å kombinere barneomsorg med fyll.
– Kan barnehagen og skolen gjøre noe for at slikt
ikke skjer?
– Barnehagen og skolen er svært viktige
medspillere for å sikre barn en trygg oppvekst.
Lærere har dessuten en plikt til å gripe inn ved
mistanke om omsorgssvikt, og i slike saker er
foreldrenes uvettige omgang med alkohol ofte
en del av problemet. Samtidig er alkohol et tema
som bør gis høyere prioritet i undervisningen av
barn og unge, sier Pape.
– Nyanser, ikke svart-hvitt
– Likevel er bildet ikke svart-hvitt, men fullt av
nyanser. Å oppleve at ens egne foreldre drikker
i moderate mengder av og til, er neppe forbundet med problemer eller belastninger for barna.
Meg bekjent finnes ingen dokumentasjon for at
det er tilfellet.
– Noen mener at all bruk av alkohol innebærer
en fare for både barn og voksne?!
– Foreldrene er normalt de viktigste rollemodellene for barna. Norske helsemyndigheter oppfordrer derfor foreldre og foresatte til et
reflektert forhold til eget alkoholinntak, særlig
når de er sammen med barn. Å mane til totalavhold kan derimot være uklokt og i utakt med
«levd liv».
– Gjør du narr av dem som går inn for totalt
avhold?
– Nei, slett ikke, men om lag ni av ti voksne
i den norske befolkningen drikker alkohol mer
eller mindre regelmessig, og det er en kjensgjerning som vi må forholde oss til.
Hilde Pape. Foto: Privat
32
– Mengden og styrken avgjør
– Jeg tror at mange vil være enige med meg i at
det er måten foreldre drikker på som er avgjørende: hvor mye de drikker, og hvor ofte og i
hvilke sammenhenger det skjer, fortsetter Pape.
– For mange er alkohol forbundet med kultur
og tradisjon, og å vokse opp med foreldre som
har et moderat alkoholkonsum, er neppe skadelig. På den annen side opplever altfor mange
barn alkoholens skyggesider på nært hold.
Foreldrenes formidling
– Mange forskningsrapporter har dreid seg om alkohol, foreldre og barn og om foreldrenes formidling av
alkohol til unge og den fare for ukontrollert drikking
dette kan medføre. Hva er din mening?
– Det er riktig, sier Pape, – men foreliggende
forskning om temaet er nyansert! En undersøkelse blant osloungdom viste at de som aldri
fikk alkohol hjemme, og de som var blitt skjenket noen få ganger, drakk omtrent like mye.
Det var først når foreldrenes langing nådde et
visst omfang, at de unges alkoholinntak skjøt i
været. Studien avdekket dessuten at det ikke er
tilfeldig hvem som gir mindreårige ungdommer
alkohol. De foreldrene som gjorde det gjentatte
ganger, skilte seg ut ved at de drakk mye selv.
Generelt sett var de også mindre omsorgsfulle
og ivaretakende overfor barna sine.
Forebygging i skolen
– Alle er enige i at forebygging er bra, men virker
skoletiltak mot alkoholbruk slik de skal?
– Forskningslitteraturen gir liten grunn til
optimisme når det gjelder effektene av rusforebyggende tiltak i skolen. I 2006 forelå rapporten fra en forskningsgruppe som hadde vurdert
en rekke slike tiltak, ettersom helse- og utdanningsmyndigheter ønsket å kunne gi faglige råd.
Forskningsgruppens konklusjon var at bare ett
program – Unge & Rus – kunne anbefales, da
en effektstudie hadde vist at det bidro til redusert tenåringsdrikking.
– En nøyere og mer kritisk gjennomgang
avdekket imidlertid en rekke svakheter ved
denne studien. Om programmet faktisk bidrar
til redusert tenåringsdrikking eller ikke, er derfor høyst uklart. Dette er blant annet beskrevet
i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2007. Skolens viktigste oppgave på
dette feltet er å formidle kunnskap om alkohol
og annen rusmiddelbruk. Å påvirke de unge til
å holde seg unna rusmidlene ved hjelp av skole-
om alkohol
baserte forebyggingstiltak har derimot vist seg å
være svært vanskelig, sier Hilde Pape.
– Det er mye ugjort i kampen mot ungdomsfylla. Og som jeg avslutter i mitt avisinnlegg
tidligere i år: Framfor å diskutere feilaktige
påstander i media, bør vi ta en bred og åpen
debatt om temaet – i all sin nyanserikdom. Bladet Utdanning er uten tvil et viktig forum for
denne type debatter.
«Å oppleve at ens egne foreldre drikker i
moderate mengder av og til, er neppe forbundet
med problemer eller belastninger for barna.»
Hilde Pape, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
33
fotoreportasje.
foto: Erik M. Sundt/tekst: Jørgen Jelstad
Lærere for livet
> Da Stockholm Stadsteater satte opp stykket «Lärare för livet», ble det så
populært at teateret måtte flytte forestillingen til en større scene. 8. september har den norske versjonen av komedien om «de som aldri slutter
på skolen» premiere på hovedscenen på Oslo Nye Teater.
På bildet sitter skuespillerne Kari-Ann Grønsund, Bartek Kaminski, Ola
G. Furuseth og Håkon Ramstad i pauserommet i ivrig diskusjon under
leseprøvene før dagens øving. Lærer Håvard Tjora, kjent fra TV-serien
«Blanke ark», setter seg ned med en kaffe. Han har vært konsulent, slik
at overføringen til den norske skolehverdagen skal bli så autentisk som
34
mulig. Selv om stykket er en komedie, mener Tjora at det også tar opp
mange sentrale spørsmål om hva skolen bør være.
– Hun som har skrevet dette stykket, har åpenbart vært mye på lærerværelset, for det er små detaljer som er veldig gjenkjennelige, sier Tjora.
Blant annet ble han spurt om det stemte at lærerne har faste kaffekopper, og det vet han av egen smertelige erfaring at det gjør.
– Jeg har selv opplevd å komme som ny vikar og tatt feil kopp på lærerværelset og møtt de blikkene man får da. Du skal ikke bølle med de faste
koppene til lærerne, sier Tjora og gliser.
Tilbake til skolen
> Rytmisk musikk fyller salen, og en dansende ungdom beveger seg opp
de klassiske skoletrappene som er bygget opp på kryss og tvers på scenen
på Oslo Nye.
– Petter Johansen er tilbake, utbryter en av lærerne, som står i et scenerom fylt med velkjent lærermøblement.
Slik åpner «Lærere for livet», og de forskjellige lærertypene i stykket
har vidt forskjellige løsninger på hvordan man bør håndtere situasjonen
med den vanskelige eleven, spilt av Yasin Habil Tatby, som vanker på
skolens område.
– Det her er hverdagsproblematikk. Da jeg så dette stykket på scenen i
Sverige, ble jeg slått av hvor gripende hverdagen er på scenen, og hvor lite
vi har gjort av slikt teater de siste årene, sier regissør Marit Moum Aune.
Hun forteller om hvordan hun satt blant publikum i salen i Stockholm
og plukket ut hvem av dem som var lærere på bakgrunn av hva slags
scener de lo av. Aune sier det er en ny bølge i teatermiljøet å lage stykker
fra hverdagen.
– Og lærere har en arbeidsplass som er et bilde på hele det eksisterende
samfunnet, og det er også her de lager det nye samfunnet, sier hun.
35
fotoreportasje.
Vekslende sympati
> – Dette er et stykke hvor vi holder med alle karakterene på ett eller annet
tidspunkt. Det viser jo hele kompleksiteten i politikken, sier regissør Marit
Moum Aune og vifter engasjert med hendene til høyre i bildet.
Lærerkarakterene i stykket har vandret inn på scenen én og én, og de
er inne i en opphetet replikkveksling. Her er den konservative pedagogen,
reformpedagogen, den unnvikende rektoren som ikke orker evalueringer,
og læreren som mener skolen først og fremst er en sosialiseringsprosess.
– Improviser med de der papirene, sier regissør Aune henvendt til
Håkon Ramstad, som står i den klassiske lærerposituren hengende over
en kopimaskin hvor alt har gått i krøll, mens Birgitte Victoria Svendsen i
36
blå kjole legger en trøstende hånd på skulderen hans.
I salen sitter Håvard Tjora og ler høylytt av de gjenkjennbare situasjonene og diskusjonene.
– Jeg husker den tiden da yrket vårt innebar å få respekt, sier Eli Anne
Linnestad, som spiller læreren Margaret, fra sin plass midt i trappen når
scenen starter opp igjen.
I samme øyeblikk slås musikken på, og problemeleven Petter Johansen
danser bortover trappegangen.
Streng rektor
> Den kommende rektoren, spilt av Ola G. Furuseth, tar tak i problemet
Petter på sin egen måte.
– Karakteren min har krigsskolebakgrunn, er veldig høyrevridd, og han
kommer inn i skolen med ganske mange fordommer. Han vil ha respekt,
disiplin og folkeskikk, sier Furuseth.
Han mener det er klare likheter mellom det å være skuespiller og det
å være lærer.
– Det er en sårbar posisjon, for det er ikke hver dag du vil at 500 publikummere, eller 40 elever, skal sitte og se på deg på jobb, sier Furuseth.
Skuespillerkollega Birgitte Victoria Svendsen nikker samtykkende.
– Både lærere og skuespillere må være grundig forberedt, samtidig
som de må kunne improvisere. Men ikke minst må læreren være sann
og være seg selv for å få med seg elevene i undervisningen, og det må en
skuespiller også, sier Svendsen.
Etter premieren i Sverige skrev Expressen at «Lærere for livet er både
komedie, satire, tragedie, symbolsk og psykologisk drama». Svenska Dagbladet mente at «Lærere for livet er lysende pedagogikk» og skrev at noen
fortjener et eple.
Nå gjenstår det å se om stykket blir en like stor suksess i Norge som
i Sverige.
37
kort om bøker.
Ny innsikt i pedagogikk og
elevkunnskap
> Forfatternes vurderinger av en
rekke spørsmål av juridisk og
etisk art vedrørende dokumentasjon i barnehage og skole preger
denne boken, som er spesielt
skrevet for blant annet den nye
styrerutdanningen ved Høgskolen
i Oslo (HiO). Ved HiO er den alt
tatt inn på pensum.
Formålet med Grunnlag for
læring er å fremme forståelsen
for hensiktsmessig dokumentasjon i barnehage og skole. Forfatterne Sidsel Germeten, professor
ved Høgskolen i Finnmark, og
Eva Skogen, førstelektor ved HiO,
er i tillegg opptatt av at det som
dokumenteres er korrekt (naturligvis), men også etisk forsvarlig.
De vil hjelpe leserne, studentene,
til en praktisk tilnærming til
dokumentasjon. De understreker
at dokumentasjonsarbeid ikke må
skje på bekostning av det å være
sammen med barna.
Boken tar blant annet opp
juridiske og etiske perspektiver
ved dokumentasjon. Visste du at
du kan være bundet av taushets-
> aktuell bok
Grunnlag for
læring
Dokumentasjon
i barnehage og
skole
Av: Sidsel
Germeten
og Eva Skogen
176 sider
Fagbokforlaget
plikten i 60 år etter at du sluttet
ved arbeidsplassen?
Forfatterne påpeker at lovverket som regulerer juridiske
spørsmål i dokumentasjonssaker
av og til er selvmotsigende, slik
at mange spørsmål ikke kan
konkluderes, men heller blir stående som momenter til diskusjon
i personalgruppen. Dette kan for
eksempel gjelde oppbevaring/
arkivering av ømfintlig materiale.
Av Arne Solli, Første steg
Om traumer
> «Barn og traumer» er tittelen
på Atle Dyregrovs håndbok som
nå kommer i andre utgave; den
første kom i 2000. Dyregrov er
spesialist i klinisk psykologi. Han
avviser myten om at barn ikke
påvirkes av traumatiske hendelser, som beskrives som overveldende psykiske påkjenninger. Vi
finner beskrivelser av situasjoner
et barn kan være i og som kan
gi traumer. Mellom ti og tjue
prosent av alle barn opplever vold
mellom foreldrene, noe som kan
resultere i en kumulativ traumatisk opplevelse. Dette kan gi seg
svært negative utslag i de unges
atferd. Fagfolk er enige i at gutter
viser mindre negative reaksjoner
på sterke påkjenninger enn
jenter, men guttenes reaksjoner
kommer til gjengjeld i større grad
ut i form av negativ atferd. I boka
finner vi mange gode råd for
38
Kjedelig med kjedefortelling
> Alfabetreisen handler om Alf
og Beth, som reiser på kryss og
tvers i Norges land i bobilen sin.
Det som styrer reiseruta deres,
er alfabetet. Via alfabetet tar de
seg fram til ulike fylker, byer,
fjorder og fjelltopper. Reisen
starter i Arendal og ender opp
i Ålesund. Boka er bygget opp
som en kjedefortelling hvor
hver setning begynner med siste
ordet i setningen foran. Bak i
boka er det 111 ulike oppgaver
som elevene kan løse ved å lese,
skrive, lete på Internett, tegne
og framføre.
Lærer Olav Furre på Bømlo i
Hordaland har laget boka med
ideer og tegninger fra elever på
mellomtrinnet. Å følge alfabetet
er en god idé. Men å bygge boka
opp som en kjedefortelling gjør
at du får en litt stakkato rytme,
og leseflyten uteblir. Samtidig
blir setningsoppbygningen
enkelte ganger veldig konstruert, og det blir mye hopping i
tema, for eksempel fra å skrive
om gruvedriften på Røros, som
varte i 333 år, til å gå over på året
som har 365 dager. Dette for at
> aktuell bok
Alfabetreisen
Av: Olav Furre
86 sider
Vormedal Forlag
du skal starte med siste ord i
setningen foran, som er år.
Likevel kan boka være et greit
supplement til andre læreverk på
mellomtrinnet. Den gir lesetrening og geografikunnskaper.
Boka er utgitt på både bokmål og
nynorsk.
Av Lise-M. Vikse Kallåk
Gode tips til realfaglærere
> aktuell bok
Barn og
traumer
Av: Atle
Dyregrov
252 sider
Fagbokforlaget
hvordan en skal møte barn som
har hatt traumatiske opplevelser.
Et eget kapittel er viet traumer
og skoleprestasjoner og hvorfor
skolen bør ha en beredskap for
slike situasjoner.
Av William Gunnesdal
> I realfagsundervisningen gjøres
ofte de samme trygge forsøkene
som man gjorde i fjor og i forfjor.
Kari Folkvord og Grethe Mahans
bok «Engasjerende realfag» kan
imidlertid inspirere til å få nye
pedagogiske vinklinger på undervisningen. Det er lærere i biologi
og kjemi videregående skole som
er målgruppen for boka. Forfatterne legger vekt på at elevene må
få snakke fag.
Kunnskapsløftet har gitt
lærerne metodefrihet. Metodene
som anvendes, må etter forfatternes mening være slik at elevene
trekkes mer inn i undervisningen. Et annet moment som
vektlegges, er identitetsbyggende
arbeid – elevene må få erfare
at det de lærer på skolen, også
er viktig utenfor skolen. Én av
mange ideer er å ta elevene
med til steder der realfagkunn-
> aktuell bok
Engasjerende
realfag
Av: Kari Folkvord
og Grethe Mahan
160 sider
Cappelen Damm
skap brukes i daglig arbeid, for
eksempel besøke et meieri for
å informeres om hvordan noen
mikroorganismer bekjempes,
mens andre dyrkes. Elevene skal
på forhånd ha gjort spørsmål
klare.
Av William Gunnesdal
AKTUELL BOK.
Nærljos mot ein mektig nabo
Russland kan ein ikkje forstå,
landet er for stort og uklårt til
det. Men i detaljane finn ein både
gudar og djevlar.
> Fleire av NRK-korrespondentane
i Moskva har skrive bøker frå Russland: Jan Espen Kruse: «Skjebnetid
for Russland» (1995), Hans-Wilhelm Steinfeld: «Frihetens bitre
tiår» (2001), Jahn Otto Johansen:
«Mitt liv med moder Russland»
(2009), og i tillegg Morten Jentoft
som i 2001, 2005 og 2008 kom
med bøker om tilhøva på Kola for
dei norske der før, under og etter
andre verdskrigen. Desse bøkene
har kvar for seg gjort det mogleg å
forstå den store naboen betre. Steinfeld plar henta fram poeten Fjodor Tjuttsjev (1803–1873) når han
vil åtvara oss mot å forstå Russland:
«Russland kan ikkje forstås med
fornufta.» Hugs no at landet rekkjer over 11 tidssonar og har over
hundre folkeslag.
Arne Egil Tønset var ein lågmælt
korrespondent då han frå 2003 til
2007 var NRK sin mann i Moskva.
Lik Marit Christensen makta han
få fram korleis den vesle kvinna
og mannen og deira born kunne
ha det. I boka «Russland i farger»
deler han opplevingane sine med
oss. Det starta då han som journalist i NRK Finnmark drog på reise
til Murmansk, namnet kjem forresten frå det lokale ordet for «nordmann». Året var 1984, og krigen
var kald. Spaninga slår straks til:
«Sonen vi skulle passere på veg fra
grensa til Murmansk, var den gangen som nå et av verdens sterkest
militariserte områder.(…)Vi hadde
nærmest en følelse av å være bak
fiendens linjer.»
Råskapen
Tønset har på kloss hald fått med
seg korleis nabolandet har gått frå
å være ein grå og gold koloss til å
bli eit fargerikt teppe. Allereie på
den fyrste reisa såg han bak fasadane korleis folket kjempa for å
halde på livsgleda og sjølvvørd-
naden. Den unge journalisten (f.
1959) kasta seg ut i det, lærte seg
russisk og gjekk grundig til verket, audmjuk og nyfiken. Lagnaden til enkeltmenneske stig fram,
sterkt og rått. Historia til Marina
Mikhailovna Konova fortel korleis
kvinnene i Russland er ryggrada i
landet «mens mennene konspirerer rundt makt og penger og tyr til
alkoholen når livet går dem i mot
…»
Mikhail Gorbatsjov var mannen som skulle få Sovjetunionen
på føtene att. Supermakta var rusta
i senk, og då den 54-årige partisekretæren i 1985 tok over leiinga i
Kreml, hadde han framføre seg
den verste oppgåva som tenkjast
kunne. Tønset skriv ikkje så mykje
om Gorbatsjov, men om dei som
hadde vorte ofre for ein nådelaus
og skammeleg politikk. Offiseren
Sergej (f. 1925) vart ein av desse, og
ein desemberdag i 1979 blei han på
kort varsel kommandert til krigen
i Afghanistan. Gjennom forteljinga
om Sergej forstår vi betre enn noka
historieskriving kor vonlaus den
sovjetiske politikken hadde vore.
Krigen i Afghanistan stadfesta at
Sovjetunionen var ved vegs ende,
konstaterte general Aleksander
Lebed, som hadde ansvaret for tilbaketrekkinga av soldatane frå landet. Samstundes var Sovjetunionen
framleis farleg for opposisjonelle
og minoritetar; fortida og Stalin
levde i kulissane:
«Rasismen har fått leve uten noe
opprivende oppgjør som skulle gi
nasjonen dårlig samvittighet for å
ha behandlet etniske minoritetar, i
særdeleshet jøder og tsjetsjenere,
på usedvanlig lite ærefullt vis.»
Men korleis skal ein forstå at
Vladimir Putin er vorte så populær?
Folk som får si vesle løn og statspensjon, skapar ikkje revolusjon.
Det skjer der kvinnene ser ned i
tomme kjøttgryter.
Dei store reisene
Skildringa av dei lange og store
reisene som Tønset har vore med
på, er høgst fascinerande. Han krydrar teksten med små forteljingar
som kallar på både lått og gråt. Han
fortel i høgspaning til dømes om
reiser på Kamtsjatka-halvøya. Jakta
på Miss Kamtsjatka er fornøyeleg
inntil det absurde. Her høyrer
det med at hotellivet i Russland
kan vera alt anna enn ein fest. Og
korrupsjonen sit djupt: «Det er så
mange avgrunner i dette landet, og
du vil bare høre et fjernt ekko om
du stiller deg på kanten og roper.»
Kunnskap om Russland vil verte
naudsynt om Noreg skal utvikle
samarbeidet med naboen. Altfor
få norske unge lærer seg språket,
og få studerer i Russland. Gjennom
Arne Egil Tønset si bok kjem du
inn bakdøra til Russland. Då ventar
> AKTUELL BOK
RUSSLAND
I FARGER
Opplevelser
i vårt største
naboland
Av: Arne Egil
Tønset
243 sider
NRK Aktivum
overrasking og spaning. Undring:
Tønset skriv ikkje om terrordramaet på skulen i Beslan i 2004
som han dekka og fekk pris for.
Omtalt av John Gustavsen
Studie- og gruppereiser
KILROY group travel er spesialister på å arrangere studieturer med høyt faglig innhold.
Vi skreddersyr alt av program for våre grupper og tilbyr et variert og spennende utvalg av
både kulturelt, sosialt og faglig program. Kontakt oss i dag for et uforpliktende forslag!
Amsterdam...........
Athen...................
Barcelona.............
Beijing..................
Berlin...................
Brussel................
Budapest .............
Dublin..................
Edinburgh.............
Istanbul................
fra kr. 2 730,fra kr. 3 885,fra kr. 3 025,fra kr. 6 555,fra kr. 2 230,fra kr. 2 740,fra kr. 2 320,fra kr. 2 645,fra kr. 2 820,fra kr. 3 130,-
London.................. fra kr. 2 180,Lisboa................... fra kr. 3 505,Madrid.................. fra kr. 3 965,Mexico.................. fra kr. 6 625,New York .............. fra kr. 6 565,Roma.................... fra kr. 2 380,Paris..................... fra kr. 2 495,Praha.................... fra kr. 1 680,Reykjavik .............. fra kr. 3 500,Krakow.................. fra kr. 2 340,-
NB! Prisen inkl. fly fra Oslo, 4-5 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter.
Prisen gjelder for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra
reisedato, og vi har tatt utgangspunkt i billigste reiseperiode. Forbehold tas for prisendring og plassproblemer ved reservasjon.
Les mer på www.kilroygroups.no
Tlf.: 23 10 23 40
[email protected]
39
lett-side.
Knuste vinduer
Privat foto
Petit:
Av: Hilde Eskild
> lærer, forteller og forfatter
> Ei lita jente tuslet rundt utenfor
domkirka i Kristiansand. Hun
hadde lagt ned en rose til minne
om de falne i Oslo og på Utøya og
hoppet glad og fornøyd videre og
beundret lys, blomster og hilsener.
En TV-journalist fanget henne inn
og spurte om hun visste hvorfor
det var så mange blomster der.
«Ja!» svarte hun ivrig og forklarte:
«Det er fordi det har knust et
vindu i Oslo.»
For en stund siden ble det gjort
forsøk på å innføre «Det norske
hus» som et begrep. Uttrykket
appellerte aldri til meg, og det
fikk vel heller ikke helt feste i det
norske folk. Likevel dukket det
opp i bevisstheten min etter det
fine lille intervjuet med sommerjenta.
«De vet og visste at de er og var i stand til å gjøre en
viktig forskjell i tilværelsen.»
av Jorunn Hanto-Haugse
Personalrommet
I den nasjonale minnehøytideligheten ble alle navn lest opp og
bildene av de myrdede vist. Hvert
bilde var som en knust rute i Det
norske hus. Jeg satt foran TV-en
og gråt og tenkte på mine år som
folkehøgskolelærer; på første
skoledagen da alle navn ble lest
opp og elevene kom smilende og
litt usikre frem foran de andre. Et
helt folkehøgskolekull er borte.
40
Tilbakeblikk:
Rutene i Det norske hus er knust
og grunnmuren skaket, men den
har ikke slått sprekker. Tvert imot.
Firmamentet er mer solid plantet
i jorden, og blomstene vokser i
hagen.
Ungdommene på Utøya har og
hadde en urokkelig tro på en bedre
verden. De vet og visste at de er og
var i stand til å gjøre en viktig forskjell i tilværelsen. Vi omgås barn
og unge hver dag. Vi kan ikke lære
dem noe viktigere enn akkurat det.
Lenge har jeg ikke hatt ord. Jeg
som lever av ord. Det har vært
helt stille. Men andre har hatt
ord. Ord som har vært gode å
høre på. Ord som har gjort meg
– en stum TV-titter og avisleser –
stolt og rørt.
Ungdommene på Utøya var
opptatt av at Det norske hus skal
ha både vinduer og dører åpne for
dem som trenger det. Det har vi
råd til. Det kan vi våge så lenge
grunnmuren er solid.
Men vi har fått en altfor dyrekjøpt påminnelse om det gamle
ordtaket: «Lykken er en vindusrute, skjebnen er en stein.»
For 25 år siden:
Nå skal det tas et
krafttak i norsk skole
Skolestart ved fylte 6 år med 30
timer i uka allerede i 1. klasse
og obligatorisk skolegang i 10 år
er sannsynligvis det mest kontroversielle i den utvalgsinnstilling
som Høyres skoleutvalg nylig la
fram. Grunnskolen foreslås her
inndelt i tre trinn: småskoletrinnet fra barna er 6 år til de er 10,
deretter et mellomtrinn på tre år
til barna fyller 13. Disse skal gå
på samme skole.
Skoleforum nr. 16/1986
For 50 år siden:
Australia
For å sammenligne undervisning ved fjernsyn med tradisjonell undervisning skal det nå i
staten Victoria gjennomføres et
stort eksperiment. 2000 elever
fra de høgre skoler i Melbourne
skal få matematikkundervisning ved fjernsyn, mens andre
2000 elever skal undervises på
vanlig måte. Bak eksperimentet
står Det australske kringkastingskompaniet og undervisningsdepartementet i Victoria.
Norsk skuleblad nr. 28/1961
GYLNE ØYEBLIKK.
> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lykkes
særlig godt med.
Husker de kritiske
studentene
Høgskolelektor Brit Nordbrønd er ikke så
glad i at studentene bare tror på alt hun
sier.
TEKST: Jørgen Jelstad
FOTO: Privat
> – Pedagogisk filosofi og kritiske perspektiver har
dannet grunntonen for meg, sier Nordbrønd.
Hun er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo, og
nylig ble hun kåret til årets barnehageinspirator av
Private Barnehages Landsforbund. Det var hennes
egne studenter som nominerte henne til prisen, og
møter med kritiske studenter har gitt henne flere
gylne øyeblikk i arbeidshverdagen. Hun husker særlig godt en hendelse for over ti år siden, da hun hadde
hatt en rekke forelesninger for studentene om kritisk
teori og det å være aktør i egen utdanning og praksis.
– Jeg jobbet med sentrale begreper hos filosofen Hans Skjervheim, verktøy for å kunne tenke selv
og unngå å bli manipulert eller selv å manipulere, sier
Nordbrønd.
Etter siste forelesning spør hun studentene om hva de har
fått ut av disse, og én av dem rekker opp hånden.
– Du har jo nå faktisk manipulert oss over en lang periode,
sier studenten med glimt i øyet.
De andre studentene reagerer spontant med å forsvare foreleseren,
men Nordbrønd blir nysgjerrig og spør hva han mener med det.
– Du har så mye kunnskap om stoffet, og du har fremført dette så
engasjerende at det ikke er én i salen her som klarer å være uenig med
deg, sa studenten.
Nordbrønd husker hun ble imponert, fordi hun syntes studenten hadde
fanget essensen av det hun forsøkte å formidle som et grunnproblem i
pedagogikken.
– Som lærere står vi alltid i fare for å manipulere, og jo mer engasjert
og oppslukt en er, jo farligere kan det være. Det kreves mye kunnskap og
kritisk tenkning for ikke å bli forført, sier Nordbrønd i dag.
Hun har også et lignende studentmøte hun husker særlig godt. Da
hun tok førskolelærerutdanningen, ble hun kritisk til utviklingspsykologien som dominerende teori i utdanningen. Men da hun selv ble lærer
Hvem: Brit Nordbrønd (63)
> Høgskolelektor i pedagogikk ved avdeling for lærerutdanning og
internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo. Har tidligere jobbet i
grunn- og videregående skole og i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Godt å tenke på:
Et levende demokrati fordrer kritiske deltakere, og å bidra til
dette er et hovedansvar for lærere på alle nivå i utdanningssystemet.
på samme utdanning, måtte hun også undervise i utviklingspsykologi,
hvor Jean Piaget er en sentral psykolog og filosof. Mot slutten av en av
disse forelesningene sier en sint student at hun er blitt kjempeprovosert
av Nordbrønd, som tross alt er så opptatt av å være kritisk og unngå å
opptre manipulerende.
– Men nå karikerer du utviklingspsykologien. Du tar den ikke alvorlig,
sier studenten.
Nordbrønd skrev ned episoden i sin loggbok, og etter å ha tenkt over
saken fant hun ut at det stemte at hun bar med seg en negativ holdning
til dette teorigrunnlaget inn i undervisningen.
– Jeg hadde gått i den fella jeg advarer andre mot. Jeg hadde vært tendensiøs, og jeg hadde karikert Piaget. Jeg hadde på en måte presentert
sannheten om utviklingspsykologien, sier Nordbrønd.
– Du liker å få kritikk?
– Jeg liker å bli møtt med kritiske spørsmål. Jeg er 63 år, og det er en
gave å få bli med studenter på reiser som disse kritiske spørsmålene tar
meg med på. Det utfordrer meg, sier Nordbrønd, og det blir en kort pause
i telefonen før hun avslutter:
– Du kan ikke sovne, vet du.
[email protected]
41
innspill.
> Vi må setja oss ned og prøva å forstå kva som har hendt. Den første
oppgåva er å spørja elevane kor mykje dei veit om åtaket. Deretter blir det
ei øving i innleving i kva for påkjenningar pårørande har i desse dagar.
Slike erfaringar kjem ein ikkje gjennom, men ein må leva med dei. Korleis kunne dette skje? Kva kan vi som skulesamfunn gjera for at det ikkje
skal skje igjen?
Menneskeleg vondskap har alltid vore eit viktig tema både i historie
og litteratur. Departementet har sendt eit skriv til skulane om krisepedagogikk. Dei rår til at vi nyttar omgrepet «feiltankar» om det breivikske
manifestet. Eg er ikkje så sikker på om det er rett, men det gjev likevel
grunnlag for ein god klassediskusjon.
Pedagogisk bakteppe
Eg har vore i undervisning i 40 år, både i Noreg og i andre land. Viktig
erfaring er frå lærarutdanning, litteratur, læreplanutvikling, FN, menneskerettar, flyktningar og samfunnsfag. Det beste læraren kan gjera, er å
bruka ein tverrfagleg metodikk for å opna «sekken med vondskap». Men
ein skal òg opna opp alle dei andre kjeldene med oppbyggande tekstar
skulen har rikeleg med.
Det beste skuledokumentet er læreplanen sin generelle del, Broen.
Her ligg ein skatt av gode referansar. Den beste overskrifta er «Det tenkjande mennesket». For oss i skulen er denne formuleringa viktig for å
ta eit oppgjer med det norske sjølvbiletet. «Fredsnasjonen» Noreg er eit
vanskeleg omgrep. Eg har i fleire samanhengar uttrykt at sjølvbiletet vårt
er basert på: «Norwegian Mentality: Why They Always Think They Do
It The Best Way». Referansen til denne og andre førelesingar finn de på
http://ernstagejohnsen.no
Skjønnlitteraturen er eit godt utgangspunkt for å analysera menneskeleg vondskap og forklara kva han består av. Det beste psykologiske portrettet av ein skrudd person er Johan Borgens «Lillelord». Wilfred Sagen
minner om Breivik. Begge er oppvaksne i eit trygt vestkantmiljø i Oslo.
Vidunderbarnet Wilfred manipulerer alle rundt seg, og spesielt mora,
til å få i stand farlege eksperiment. Han kamuflerer intelligensen sin og
ser kva han får i stand utan å verta lagt merke til. Borgen sitt uhyggelege
portrett av Wilfred får oss til å forstå at han med intelligens og manipulasjon kan skjula eigne tankar.
Sambygdingen min frå Sauda, Kjartan Fløgstad, er enno betre i sine portrett av vondskap. Berre Shakespeare gjer det betre. I «Grand Manila» lagar
Fløgstad eit portrett av lyrikaren og kulturmennesket Erik Gutenfeld. Det er
vel verdt å lesa. Berre i «Grense Jakobselv» overgår han seg sjølv i portrettet
av Paul von Damaskus. Kva kan elevane læra av dette? Dei ser at mennesket
er eit samansett vesen med stort potensial for både godt og vondt. I romanen
lanserer Fløgsad læresetninga «Ingenting er slik det ser ut til å vera».
Her er vi tilbake til spørsmålet om sjølvbiletet både for oss nordmenn
og andre nasjonalitetar. Denne læresetninga minner oss om Shakespeare
sine hekser som seier: «Fair is foul and foul is fair.» Rett og gale, vondt
Foto: Tor Egil Kvæstad Hoftun
Verste skulestart på 40 år – men
sekken med vondskap skal opnast
Av: Ernst Åge Johnsen
> cand.philol
og godt vert sette opp mot kvarandre slik at mennesket mistar taket på
røyndomen og på kva som er godt og vondt. Terroren i Oslo har òg plutseleg fått oss til å mista trua på våre eigne definisjonar, både av oss sjølv
og andre.
I norsk litteratur kjem ein heller ikkje forbi Bjørneboe si «Ondskapens
historie» og «Haiene». Her finn elevane gode diskusjonstekstar omkring
menneskeleg vondskap.
I skrivande stund sit Breivik i fengsel utan evne til anger eller skuldkjensle. Shakespeare si Lady Macbeth prøver òg lenge å stålsetja seg for
å stå imot skuldkjensla, men greier det ikkje.
Ho vert galen og byrjar å gå i søvne med forferdelege mareritt der ho
drøymer at ho ikkje klarer å vaska blodet av fingrane sine etter mordet.
Ho greier ikkje å leva med skulda og blir desperat: «Will all Neptune’s
oceans wash this blood clean from my hands?»
Det finst mange skjønnlitterære tekstar som gjev elevane gode høve til
å diskutera både skuld og tilhøvet mellom rett og gale og godt og vondt.
Etiske diskusjonar i mange fag hjelper oss og kan vera god terapi til hausten. Teorien om at «føremålet helliger middelet» er òg eit viktig debattema.
Richard Wright sitt portrett av den afroamerikanske guten Bigger
Thomas i «Native Son» er eit uhyggeleg portrett av monsteret og kva det
kan gjera. Han er vond, og klassen kan diskutera kvifor han vart slik, og
kanskje òg korleis han kunne ha vorte annleis.
«Feiltankar» eller grums?
Den norske black metal-kulturen har greidd å utvikla seg til ein «stoverein» genre. Eg har i fleire år arbeidd med tekstane i skulen og syns
det er viktig å laga språklege analysar av innhaldet og nærlesa tekstane.
Dersom ein til dømes tek føre seg tekstar av gruppa Mistur, «Dominion
of Satyricon» på side 14 og 18, «Black Winds» på side 15 , og «The New
Kingdom» på side 16, gjev dei høve til å stilla seg kritisk til innhaldet og
få i stand gode diskusjonar. Referansane over er til førelesinga mi, «Black
Metal» D 126, på http://ernstagejohnsen.no.
Genren har fått sterk appell internasjonalt, men inneheld mykje grums,
eller det som Kunnskapsdepartementet no vil kalla «feiltankar». Eg er redd
«feiltankar» er upedagogisk og kan føra til at ytterleggåande synspunkt
blir slått ned på. Det er verre enn å ta dei opp til seriøs klassediskusjon.
«Eg er redd «feiltankar» er upedagogisk og kan føra til at ytterleggåande
synspunkt blir slått ned på. Det er verre enn å ta dei opp til seriøs klassediskusjon.»
42
Mi erfaring i klasserommet er at fleire ytterleggåande elevar meiner dei
har vorte straffa med negative karakterar av lærarar i skulen. Dersom
dette er sant, gjer det berre vondt verre. Ein av mine gamle pedagogiske
heltar på sekstitalet, lektoren Trygve Bull, sa noko viktig om det å møta
ytterleggåande synspunkt i klassen: «Når jeg møter en klasse med sterke
konservative synspunkt, lener jeg meg til venstre på kateteret, og når jeg
møter en sterk venstrevridd klasse, lener jeg meg til høyre på kateteret.»
Her uttrykkjer Bull ei viktig pedagogisk læresetning, sjølv om vi ikkje har
kateter i skulen lenger.
Språkleg sjølvforsvar som metodikk
I arbeid med rasisme og flyktningar har eg introdusert omgrepet «språkleg sjølvforsvar». Det betyr at utsette elevar får i oppgåve å formulera
rasjonelle argumentasjonsrekker mot rasistiske åtak utanfrå. Det hjelper
både språkleg og psykologisk. Slike tekstøvingar har eg stor tru på i møtet
med ytterleggåande synspunkt. Dei elevane som er sterkast utsette, er
nemleg ofte dei med svakast språk både munnleg og skriftleg. Dei treng
å byggja opp eit språkleg sjølvforsvar meir enn dei skuleflinke. Slik blir
det òg lettare å opna sekken med all vondskapen.
Kva anna kan ein gjera?
Som konklusjon nemner eg at ein i kampen mot vondskapen òg skal
bruka dei positive tekstane om menneskerettar og gode val. Her er det
unødvendig å gje lærarane råd. Dette veit dei betre enn andre. Skulen er
full av slike tekstar som vi brukar kvar dag. Det er desse som gjer oss til
«tenkjande menneske».
Politisk bevisstgjering av elevane er viktigare no enn før. Det er vanskeleg å få til, men terroren i Oslo får truleg ein positiv verknad. Møt òg
fjesboka i sosiale medium. Eg viser elevane kva for eit viktig instrument
dei er på både godt og vondt. Fjesboka har vore skuffande på mange måtar
i Noreg. Det er spesielt skuffande når ein i arabiske land har brukt desse
til viktig politisk arbeid for frigjering. Men vi har endra oss til det betre.
Det er godt å lesa korleis fjesboka her til lands plutseleg har endra seg til å
bli ein møteplass for flotte initiativ både til sorgarbeid og gode initiativ til
fakkeltog. Eg trur at tragedien som har ramma så mange av oss, vil endra
både sjølvbiletet vårt og evna vår til å laga ein betre skule. Det skuldar vi
alle ofra. Lukke til med det nye skuleåret.
Studier på nett
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Pedagogikkårsstudium,60stp.
Spesialpedagogikk,30stp.
Karriereveiledning,7,5stp.
GLSMforførskolelærere,30stp
Småbarnspedagogikk,30stp.
Mediepedagogikk,15stp.
Biologi,30stp.
Pedagogiskutviklingsarbeid,15stp.
Statsvitenskapårsstudium,60stp.
Sosiologiårsstudium,60stp.
www.nks.no/skole
43
innspill.
Bør avvises – kort og kontant?
Av: Sissel Rimehaug Weydahl
> spesialpedagog
Privat foto
> Innlegget er en reaksjon på lederen i Utdanning nr. 8, som dreiet seg
om kontantstøtte. I lederen karakteriseres de som mener kontantstøtten
er en god ordning, deriblant navngitte politikere fra Kristelig Folkeparti, i
svært så dømmende ordelag. Jeg forventer at lederen i et fagforeningsblad
holder seg partipolitisk nøytral og kan se en sak fra flere sider. I lederen
skinner det tydelig gjennom et verdisyn som sier at det offentlige kan
best og vet mest om hva de minste barna trenger. Foreldrene fratas både
dømmekraft og kompetanse på egne barn.
Selv om jeg står i fare for å bli satt i bås og tillagt et sett meninger
som jeg ikke har, våger jeg meg på et innlegg for å nyansere bildet. Så
jeg presiserer med det samme: Mange ettåringer har det helt utmerket i
barnehager med dyktig og stabilt personale, og foreldrene kan være i jobb
slik de ønsker. De har ikke behov for kontantstøtte.
Kontantstøtten kom til for å utjevne forskjellsbehandlingen av småbarnsforeldre og gi foreldre støtte til å kunne velge egen omsorg for de
aller minste. Jeg har sjekket KrF sitt landsmøtevedtak, og det går ut på at
kontantstøtten for ettåringer skal utgjøre halvparten av offentlige utgifter
til barnehageplass, noe mindre til 2-åringer. De som har barnehageplass,
mottar via barnehagen ca. 15.000 kr i måneden i offentlig støtte. Det er
altså ikke slik at de som velger å være hjemme med 1–2-åringen sin «mottar tusenvis av kroner», mens alle andre ikke får noe. En barnehageplass
koster kommunen mye mer.
At fagmiljøene uttaler seg utelukkende positivt til ettåringer i barnehage, er en drøy påstand. Ettåringene er i en følsom alder for atskillelse, og
barnet kan ikke forestille seg at foreldrene er et annet sted og vil komme
tilbake om en stund. Barnet har ikke språk for å uttrykke seg om følelser
og egne behov. Normalt sett kjenner foreldre barnet sitt best, er eksperter
på å tolke sitt eget barn og vurdere hvordan det vil takle atskillelsen. En
fast tilknytningsperson i barnehagen er avgjørende for at atskillelsen skal
bli mindre vanskelig for så små barn. Mye sykefravær blant personalet og
stadig skifte av voksenpersoner kan gi uheldige virkninger. Mange barnehager mangler pedagoger, minst 4000 for hele landet er siste prognose.
En kan derfor ikke slå fast at alle barnehager er bra for barns utvikling.
Foreldre må ha mulighet til å velge å ta seg av sin egen ettåring dersom
barnehagetilbudet ikke er tilfredsstillende.
Det er mange foreldre som kan gi barn et utmerket utgangspunkt uten
barnehagens hjelp. Mange barn som begynte i barnehage i 3–4-årsalderen, har i dag landets høyeste utdanning. Det kommer så klart an på den
voksenpersonen barnet er sammen med hjemme. Samfunnet kan ikke
bestemme at alle barn må i barnehagen fordi noen få ikke er gode nok
omsorgspersoner. For disse må helsesøstre og barnevern aktivt inn, og
foreldrene må tilbys gratis barnehageplass som tiltak.
At alle innvandrerbarn må i barnehage fra de er ett år for å lære norsk,
er også en slik opplest og vedtatt sannhet. Det er ikke grenser for elendighet som beskrives, de vil bli tapere på skolen, avslutte utdanningsløpet
etc. Jeg minner igjen om at det er snakk om ettåringer som er i ferd med
å lære å snakke. Ettåringen skal lære sitt eget morsmål som fundament
for et nytt språk. Et viktigere tiltak vil være å sikre at alle voksne lærer
norsk. At kontantstøtten opphører og disse barna må i barnehage fra
2–3-årsalderen, er det knapt uenighet om.
Den siste nyansen gjelder helse. Ettåringene lærer verden å kjenne
gjennom å putte alt i munnen. De er derfor svært utsatt for smitte, og
mange ettåringer er mye syke det første året i barnehage. Foreldre klager
over at sykedagene de har rett til, brukes opp før året så vidt har begynt.
Astma- og allergiforbundet anbefaler barn som er disponert for astma, å
vente med oppstart i barnehage til de er to år, da gjentatte luftveisinfeksjoner kan trigge utbrudd av astma. Det er derfor urimelig at foreldre ikke
skal kunne gjøre slike vurderinger om sitt eget barns beste.
Kontantstøtten kan gi foreldre et reelt valg når det gjelder omsorgsform
for de aller minste. Noen velger kontantstøtte og en mindre god økonomi
for å kunne ta omsorg for de aller minste selv.
«Kontantstøtten kan gi foreldre et reelt valg når det gjelder omsorgsform
for de aller minste.»
44
Forebygging i «fredstid»
«Ungdom i alvorlig trøbbel, som
drar vanskene med seg inn i
voksen alder, har ofte det felles at
problemene starter tidlig.»
Av: Vigdis Foss og
Arne Klyve
Foto: Løtvedt
Privat foto
> En god startpakke i livet beskytter mot de fleste typer
skjevutvikling, og noen barn er definitivt mer heldige
enn andre. Allerede på stellebordet kjenner de seg
velkomne gjennom pludring, smil, taktile berøringer
og nødvendig overbeskyttelse. Etter hvert deles gjerne
omsorgsoppgavene og danningsoppdraget med barnehagen, som ideelt sett skal ha god kapasitet og høy kompetanse. I barnehagen blir barn lest for og lekt med, og
de får stimulert sitt potensial for medfølelse, empati og
solidaritet. De finner seg til rette i et større fellesskap og
mestrer etter hvert sosiale spilleregler gjennom velutviklet sosial kompetanse. Det er slike innganger til livet som ofte gir rød løper
inn i skolefritidsordningen (SFO) og skolehverdagen.
Kvalitetstilbudene og de positive forbindelsene mellom barn og voksne
i hjemmet, barnehagen, SFO og skole har verdi i seg selv. Det skulle være
unødvendig å omtale det som forebygging. Hvorfor skal alt det fine som
skjer her og nå, legitimeres ved at det gir utsikter til et bedre liv seinere?
Ikke desto mindre er det robust og tidløs kunnskap at en fremtidig tilværelse i fellesskapets ytterkant som regel kan tilbakeføres til forsømmelser,
bulker og savn i oppveksten. Kunnskapstørsten og kvaliteten på relasjonene mellom voksne og barn som skapes i «fredstid» (0–12 år), gir stor
avkastning seinere i livet. Barnehagen og SFO er omsorgsarenaer som
i prinsippet møter foreldrene daglig, med alle de muligheter det representerer. Ikke minst av den grunn er det sentralt å fokusere på kvalitet i
innhold og rammevilkår nettopp her.
Ungdom i alvorlig trøbbel, som drar vanskene med seg inn i voksen
alder, har ofte det felles at problemene starter tidlig. Allerede i barnehagealder er de gjerne i strid med seg selv og omverdenen. Majoriteten av
norske barn går i barnehage. Når det gjelder femåringene, er barnehagedekningen over 97 prosent. Barnehager med høy kvalitet gir trolig barn
store fordeler, særlig barn i utsatte livssituasjoner. I 2010 ble det nedfelt
i barnehageloven at sosial utjevning er en av barnehagens samfunnsoppgaver, men det er likevel ingen grunn til å tro at barnehagen fungerer
sosialt utjevnende i seg selv. Det gjenstår en del arbeid med å avklare hva
sosial utjevning i barnehagen konkret innebærer, og at de ansatte utvikler
kompetanse i å fortolke og realisere dette oppdraget.
«NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst» fremhever betydningen av
gode overgangsordninger mellom barnehage og skole. For de aller fleste
er dette et ukomplisert brudd og en naturlig overgang. For noen få ser det
likevel ut til at overgangen er negativ og har uheldige konsekvenser for
videre skolegang og utvikling. De beste skoleforberedende ferdighetene
barn kan ha med seg fra barnehagen over i skolen, er sosial kompetanse.
Skolen er et sosialt samfunn der det er nødvendig å kunne omgås andre
på en hensiktsmessig måte, både for barnas trivsel, læring og samhandling. Sosial kompetanse handler om evnen til å ha og vise empati og å
kunne hjelpe hverandre. Det handler om å mestre lekekodene som gjør
at man får tilgang til og fungerer i samspill med andre, får venner og finner seg til rette i en gruppe. Barn som av ulike årsaker ikke har tilegnet
seg denne kompetansen før skolestart, risikerer å møte flere utfordringer
> høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen,
avdeling for lærerutdanning
> undervisningssjef ved
Bergensklinikkene
enn andre. Da er det lovende å registrere et økende fokus på samarbeid
mellom barnehage og skole. Det bør være et mål at barnehage, SFO og
skole blir likeverdige parter i et samarbeid om overgangene.
Nær to tredjedeler av alle 1.–4.-klassinger deltar i SFO. Dette betyr
at tiden der utgjør store deler av skolehverdagen for svært mange barn
over flere år. Særlig for 1.-klassinger begynner og slutter «skoledagen» på
SFO. For mange er SFO det første møtet med skolen etter sommerferien.
Hel plass i SFO utgjør 25 timer per uke, altså flere timer enn de som
tilbringes i klasserommet. Vi har grunn til å tro at tiden på SFO har betydning for barns liv, og at ordningen fortjener langt større samfunnsmessig
oppmerksomhet som en sentral oppvekstarena enn den hittil er gitt. Vi
trenger kunnskap om hva SFO og den tiden barn tilbringer der betyr i og
for deres liv. Det betyr ikke at SFO «skal bli skole», men det betyr at barn
og ansatte trenger gode rammevilkår. Barn i SFO trenger tilstrekkelig
med voksne rundt seg som har tid og kompetanse til å se, anerkjenne og
støtte dem i lek og samspill.
Bergen kommune har gjennom utvalgte barnehager, barne- og ungdomsskoler i tre bydeler inngått et langvarig samarbeid med kompetansesenteret ved Bergensklinikkene, som involverer foreldre med barn i
alderen 1–16 år. Målet er å forløse mer foreldrekraft ved å forsterke forhold
som kan beskytte barna mot uønskede outsiderhverdager som overdreven
rusbruk, kriminalitet eller likegladhet. Overgangene i barns liv vies stor
oppmerksomhet. I møte med foreldre drøfter vi ideer til beredskap for å
kunne håndtere krevende situasjoner som vil kunne inntreffe hjemme.
Enda viktigere er alt det skjulte «forebyggingsarbeidet» som eksempelvis
handler om å utøve autoritativ foreldrestil, kjennetegnet av både varme og
fasthet. Ikke minst dreier det seg om viktigheten av at voksne setter nok
inn på «den sosiale konto», slik at det er noe positivt å ta ut i tenårene. Det
er i «fredstid» en kvalifiserer seg til å bli betydningsfulle samtalepartnere
når utforskningsårene (13–16) inntreffer. Et annet kjernebudskap er at
forskjellssamfunn gir økt uhelse, kriminalitet, rusproblemer og ungdomsproblemer. Sammenhengskraften forvitrer i samfunn der de rikeste løper
fra de ubemidlede. Ulikhet gir utrygghet for alle.
De siste årene har mange skoler og barnehager utviklet samarbeidsrutiner for overgangen. Det er viktig at dette arbeidet følges opp i fortsettelsen,
også på politisk nivå. Blant annet er det nødvendig at rammevilkårene for
samarbeid er gode. Samarbeidet om overgangen fra barnehage til skole
inkluderer møter, observasjoner og kartlegging. Det er grunn til å vurdere
prioritering av arbeid som trekker førskolelærerne bort fra samværet med
barna i barnehagen, der de regnes med som voksenressurs hele dagen.
Kunnskapsdepartementet anbefaler i veilederen «Fra eldst til yngst» at
lærere i barnehage og skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer og kompetanseutvikling. Vi vil peke på lærerutdanningen som et
velegnet første møtested. I lærerutdanningen finnes også muligheter til å
gi grunnskole- og førskolelærerstudenter verdifulle praksiserfaringer både
i skole, barnehage og SFO. Vi tror det er positivt holdningsskapende at
lærerne som skal ha ansvaret for barna på ulike oppvekstarenaer, allerede
i utdanningen møtes til drøftinger og utveksling av kunnskap.
45
debatt.
> Barnehage
Plass til alle
> I en rekke medieoppslag det
siste halvåret har det vært hevdet
at tusenvis av barn står i fare for å
stå uten barnehageplass fra høsten. Det har også vært fremholdt
at dette har direkte sammenheng
med at ansvaret for tildeling av
midler til barnehagene fra 1.
januar ble overført fra staten til
kommunene.
For å ha et tilstrekkelig faktagrunnlag har KS bedt samtlige
kommuner med mer enn 25.000
innbyggere melde inn hvor mange
barn som vil stå uten barnehageplass fra høsten. Dette er de
kommunene som har sterkest
befolkningsvekst og dermed også
størst behov for utvidelse av barnehagetilbudet.
Resultatet er meget oppmuntrende: Nesten alle barn med rett
Nesten alle barn med rett på
barnehageplass får plass innen
utgangen av august, skriver
innsenderen og viser til statistikk
fra alle kommuner med mer enn
25.000 innbyggere.
Arkivfoto: Kristin Ellefsen
til barnehageplass får plass innen
utgangen av august. Tromsø er
eneste kommune der noen må
vente, men en måned senere har
alle der også barnehageplass. Det
store flertallet av kommunene
rapporterer videre om høyere dekningsgrad – til dels betydelig høyere – enn i 2010. Dette er jo svært
gledelige tall, og de står i skarp
kontrast til påstander som er fremkommet i pressen. Det er først og
fremst viktig for foreldrene. Men
jeg håper også at både statsråder
og andre politikere tar dette innover seg og kanskje blir litt mer
varsomme med både å foreslå og
å true med øremerking og statlig
detaljstyring. Det gir ikke en krone
ekstra, bare mindre handlingsrom
for kommunene. Og det er kommunene som kjenner behovet best.
Sigrun Vågeng
> administrerende direktør i KS
SALABY HAR NÅ 100 000
*
46
> Undervisningskvalitet
Ropet etter gode lærere
> Erna Solberg har ropt etter gode
lærere. Kristin Halvorsen vil også
ha det. Mente de alvor, ville de ha
uttrykt seg helt annerledes. Implisitt i ropet etter gode lærere ligger
det selvsagt et slags premiss om at
skolen slett ikke har gode lærere
i dag. Med et slikt utgangspunkt
risikerer politikerne fallitt på nytt.
For skolen er full av gode lærere,
også de som er gode i klasseledelse.
Trivselsstatistikken for elevene viser
det til fulle!
Hva er det da som mangler? Først
og fremst skikkelig styring av hele
skolen og hva den skal inneholde.
Men her driver de fremdeles bare
og pusler. Men også, jo, lærere med
solid faglig utdanning! Og hvorfor
klarer de ikke å få sagt dette klart?
Er det fordi det da vil bli åpenbart at
politikerne selv, både på høyresiden
og venstresiden, har det hele og fulle
ansvar for at så ikke er tilfelle? De
har selv avskaffet lærerne med de
solide fagkunnskapene gjennom en
rekke administrative grep. De gjorde
i sin tid enhver lærerskoleutdannet
kvalifisert til å undervise i alle fag i
ungdomsskolen. Samtidig svekket de
også de faglige kravene i lærerskolen.
Gradvis har de også svekket den faglige tyngden hos universitetsutdannede lærere, blant annet gjennom
å sidestille høyskoler og universitet,
gjennom å innføre bachelorgrad,
med mer. Verst er det allikevel at de
samtidig med dette svekket lærernes
lønn, slik at det lenge ikke har vært
attraktivt å ta lang utdanning for å
bli lærer. Det har rett og slett vært
direkte ulønnsomt å bli en god lærer!
Og Kristin Clemets kuppoverføring,
i samarbeid med ledende kretser i
Arbeiderpartiet, av lærerne fra staten
til kommunene, har videreført denne
linjen kraftig: Kommunene ansetter
i dag de billigste lærerne (de med
minst utdanning) og har utviklet et
system der de i stor grad også benytter assistenter i stedet for lærere. Det
vil ta tid, og det vil koste store penger,
å snu dette. Og jeg tror ikke dagens
politikere vil klare å løse oppgaven,
for de ser ikke ut til verken å ha viljen, innsikten eller makten til det,
slik de agerer.
Det ender nok opp med en skole
i markedsliberalismens drakt: Framtidens elever (les foreldre) må nok
velge mellom dyre skoler som gir
solid faglig utdanning, og billigere
og helt billige skoler, der de siste
blir mer som fritidstilbud å regne.
Jeg ser flere og flere tegn på at det er
dit Høyre og Fremskrittspartiet vil.
Slik at vi igjen kan få en snever og
mektig overklasse, og en tallrik, føyelig og lettbrukt underklasse.
Magnar Husby
> Yrkesliv
Skift jobb!
> Til forfatterne av debattinnlegget
«Ivaretar Utdanningsforbundet våre
interesser også?» i Utdanning 13/2011:
Det er alltid interessant å lese om
kollegaer som rettmessig klager over
elendig lønn og desto svakere utvikling av den.
Skift jobb hvis dere er drittlei!
Verre er det ikke!
Vidar Kilde
INNBYGGERE!
47
debatt.
> Pedagogikk
> Kommunevalget
Skal vi regne?
Løsningene
ligger i
kommunene
> TV-programmer hvor amatører eller kjendiser viser fram
sine ferdigheter og konkurrerer
om gjeve priser, er blitt svært
populære de siste årene. Et av
de mest populære er TV2s «Skal
vi danse?». Man kan mene mye
om underholdningsverdien av
B- og C-kjendisers krumspring
på dansegulvet, det lar jeg ligge.
De pedagogiske prinsippene bak
programmets design, synes jeg
derimot er svært spennende og
interessante. Her er det nemlig
mye å lære for noen hver, ikke
minst for de av oss som jobber i
skole- og undervisningssektoren!
Jeg vil illustrere dette ved å
relatere «Skal vi danse?»-designet
til leksedebatten i norsk skole,
eksemplifisert gjennom matematikkfaget. Debatten har tre dominerende spørsmål: 1. Hvorfor skal
elevene gjøre lekser? 2. Hvem
bør støtte dem i leksearbeidet? 3.
Hvilke tilbakemeldinger bør elevene få på leksearbeidet sitt?
La oss se på hvordan dette gjøres i «Skal vi danse?» Hvorfor må
kjendisene trene i ukevis? Jo, for
å bli bedre til å danse. Dette virker så banalt at det nesten skulle
være unødvendig å påpeke: Man
blir god i det man trener på! Vil vi
at norske elever skal forbedre sin
matematiske kompetanse, må de
«trene matematikk»!
Kjendisene i dansetreningen
får tett individuell oppfølging
under inntrening av dansetrinnene, det vi kaller «tilpasset
opplæring», av en faglig dyktig
person. Skal våre elever bli gode i
matematikk, må de ha tett oppfølging av lærere med fagspesifikk
undervisningskompetanse!
Fredagen testes kjendisenes
danseferdigheter ut. Et ekspertpanel vurderer hver enkelt
deltagers prestasjoner. Dette er
et underholdningsprogram, og
noen utsagn kan selvsagt være
litt flåsete. Likevel, de aller fleste
kommentarene er konkrete og
spesifikke. Kjendisen får vite hva
han/hun gjør bra, og hva det må
trenes mer på. Dette er en svært
48
Målet om å videreutvikle en konkret kompetanse og ferdighet er felles
for både «Skal vi danse»-programmet i TV2 og skolen, dansepedagogene
i TV2 viser vei! skriver innsenderen. Foto: SXC
god vurderingsmåte dersom
man ønsker at kjendisen skal gis
mulighet til å videreutvikle sine
danseferdigheter. Ønsker vi at
våre elever skal utvikle sin matematiske kompetanse, må de få
klar beskjed om hva de har lyktes
med, ros, men også konstruktive
tilbakemeldinger om hva de må
jobbe mer med. Generelle uttrykk
som «kjempebra», «så fint» eller
«flott» har liten verdi dersom de
ikke konkret relateres til de faglige utfordringene.
Dansegulvet vil nok alltid
framstå som mer glamorøst og
sexy enn leksepulten. Rammevilkårene for skolen er også selvsagt
trangere enn for et reklamefinansiert underholdningsprogram.
Men målet om å videreutvikle en
konkret kompetanse og ferdighet
er likevel felles for begge arenaer,
og dansepedagogene i TV2 viser
vei!
Ole Kristian Bergem
> Høstens valg handler om bedre
lokale løsninger der folk bor. Med
en flertallsregjering på autopilot
som konsekvent avviser gode forslag fra Venstre og opposisjonen,
er det nå opp til kommunepolitikerne å sørge for at skole, klima
og næringsliv får gode vilkår i
norske kommuner.
Venstre har i hele denne
stortingsperioden prioritert en
målrettet satsing på områder hvor
det er avgjørende at vi får en mye
mer offensiv og tydelig kurs enn
det regjeringen legger for dagen.
Dette gjelder spesielt en nødvendig satsing på kunnskap, en
nyskapende næringspolitikk, en
ambisiøs miljø- og klimapolitikk,
og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse. Nå fortsetter
vi kampen i kommunene.
På alle disse punktene er det
nemlig mulig for kommunepolitikere å gjøre mye bra, selv når
regjeringen svikter. Kommunevalget til høsten vil derfor være
helt avgjørende for om vi skal
klare å kutte klimagassutslippene,
få på plass en skole som setter
kunnskap først, et velferdstilbud
som prioriterer og ser dem som
trenger hjelpen mest, og en
fortsatt vekst i norsk økonomi der
næringslivet får rom til å vokse.
Når regjeringen svikter, er det
opp til velgere og lokalpolitikere
å ta makten tilbake. Vi kan gjøre
Norge bedre, løsningene ligger i
kommunene.
Trine Skei Grande
> leder av Venstre
Har du mykje på hjartet?
> Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang
tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (= tal på teikn
inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass.
For innlegg på innspel-plass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og
17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
> terrorhandlingene
Tanker etter 22. juli
> Tida etter udåden i regjeringskvartalet og på Utøya har vært
uvirkelig. Vi har levd med sjokket
over terroristens bestialske handlinger og vil ha vonde minnebilder i oss så lenge vi lever.
Først følte vi vel tvil og mistro.
Dette kunne da ikke være sant!
Så fikk vi se TV med alvorlige
journalister, grusomme bilder og
skremmende lyder, og vi måtte
ta inn over oss den uvirkelige
virkeligheten. Djup fortvilelse og
medfølelse med dem som hadde
opplevd brutaliteten og overlevd,
seg innover oss. Deretter kom
sorgen over så mange tapte unge
liv. En sorg vi bærer med oss som
en sår klump i hjertet i tida etter
at iskald ondskap invaderte vårt
lille land.
De første dagene etterpå forsto
vi at Norge hadde endret seg, og
at vi må leve videre i ei annerledes nåtid og framtid. Begrepet Vi
ble utvidet til et Vi som innebar
en positiv og god fellesskapsfølelse, og vi forsto at demokratiske
grunnprinsipper er mer verdifulle
og mer sårbare enn vi hadde
tenkt over. Statsminister Jens
Stoltenberg, kongen, kronprinsen, Oslo-ordfører Fabian Stang
og mange andre hjalp oss med
den forståelsen, og deres ord, ro
og verdighet lindret litt vår sorgtunge fortvilelse.
Vi har hørt mange hjerteskjærende beretninger om ungdommer som unnslapp ved å gjømme
seg eller svømme vekk, og vi har
hørt om campingturister som
med fare for egne liv reddet vettskremte ungdommer opp fra van-
NYHET!
DRIVSTOFFRABATT
50
øre
net i båtene sine. Medlemmer av
Røde Kors Hjelpekorps og Norsk
Folkehjelp gjennomgikk den traumatiske påkjenningen det må ha
vært å delta i redningsaksjonen.
Alle som hjalp til, fortjener vår
beundring og vår takk.
«Vi er så få her i landet, hver
fallen er bror og venn», skreiv
Nordahl Grieg.
En ny nasjonalitetsfølelse har
oppstått blant oss. Vi forstår at
samhold og fellesskap på tvers av
religiøse, politiske og kulturelle
skillelinjer er viktig, og vi håper
at de holdningene er sterke nok
til å nedkjempe ondskapen som
terroristens forskrudde ideologi
står for.
Vi følte vel alle en vemodig
glede og en stolthet over at folk
møtte opp med blomster og lys i
nesten alle tettsteder. Landet vårt
ble et sørgende blomsterland,
roseland og fellesskapsland med
mye lys og varme.
Og nå må vi prøve å leve normalt igjen. Vi skal delta i valget og
stemme på det partiet som hevder
våre egne synspunkter på beste
måte. Vi har lov til å ergre oss
igjen, til å klage på vær, bensinpriser og kjedelig TV. Og så må
vi begynne å le uten å skamme
oss. Det er å håpe at Oslo igjen
kan bli byen der unger skratter på
Karl Johans gate slik de gjorde da
Cornelis Vreeswijk var på besøk
for noen år siden.
Gerd Nyland
Esso MasterCard er mer enn
gode rabatter på drivstoff.
Det er også et fullverdig
kredittkort uten årsavgift,
som sparer deg for penger.
Les mer om alle fordelene
på nettsiden vår.
fra første liter
Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.
Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62%
49
debatt.
> Kommunevalget
> gjensitting
Vårt politiske manifest
Fysisk makt
> Massakren på Utøya og terrorangrepet på våre demokratiske
institusjoner har skapt en svært
spesiell ramme rundt kommunevalgkampen. Vi har mistet ufattelig mange flotte unge politiske
aktivister. Mange av de overlevende
er såret for livet, og enda flere
har opplevd grusomme scener.
Familier, venner og bekjente sitter
igjen i bunnløs sorg og savn. Men
i sorgen og ettertanken skal vi ikke
glemme at udåden var politisk
begrunnet. Gjerningsmannen
etterlot seg et omfattende tekstsammensurium der kjernen er en
blanding av islamofobi, konspirasjonsteorier, reaksjonær politikk
og kristenfundamentalisme samt
et utilslørt hat mot den politiske
venstresida.
Vi er enige med dem som
understreker at den beste måten å
møte dette groteske angrepet på, er
med mer demokrati, mer åpenhet, mer toleranse, samhold og
solidaritet. Hundretusener av oss
viste at det er dette vi vil, da vi tok til
gatene og møtte terrorangrepet med
blomster, samhold og kjærlighet.
Når vi nå går inn i en valgkamp
som nettopp dreier seg om hvilket
samfunn vi ønsker å utvikle, er tida
inne til å konkretisere hvordan vi
styrker demokratiet, åpenheten og
toleransen.
> Kommentar til «Kan ikke
tvinges til gjensitting», www.
utdanningsnytt.no 15.08:
Skolen er ikke en straffeanstalt
hvor elever som ikke følger regler
og retningslinjer, skal straffes, det
er klart for alle.
Men – det viser seg gang på
gang at det dessverre ikke er
tilstrekkelig med ressurser å sette
inn når ting går på tverke. Med
ressurser mener jeg tid og ekstra
hjelp for å avlaste den læreren
som har problemer med én eller
flere elever.
A4-elevene går det greit med,
men det ser ut som det blir flere
og flere elever som ikke greier å
innrette seg like greit i dagens
skole og i skolesammenheng, på
grunn av et flerartet og endret
samfunn med nye og til dels
vanskelige utfordringer som man
ikke greier å takle så bra som
man ønsker.
Da må vi også erkjenne at de
siste tiårene, med økt markedsmakt, privatisering av velferdstjenester og økende sosiale og
økonomiske forskjeller, har bidratt
til å svekke demokrati og åpenhet
og skapt større avstand mellom
velgerne og dem vi velger. I den
rødgrønne regjeringens tiltredelseserklæring 2005 ble dette utvetydig uttrykt: «Folkestyret er under
press. Beslutningene overføres i
økende grad til aktørene i markedene, til kapitalsterke privatpersoner, organisasjoner, byråkrater
og andre som ikke står til ansvar
overfor folket i valg. Dette fører til
sviktende tillit, avmakt og mindre
engasjement og deltakelse i samfunnsspørsmål hos folk flest.»
Skal vi utvide demokratiet og
åpenheten, må vi foreslå reformer
og tiltak som endrer strukturene,
og som trekker befolkningen, brukerne og de ansatte langt sterkere
med i prosessene for samfunnets
organisering. Da må vi sikre oss
at befolkningen og våre folkevalgte organer har kontroll over og
styring med våre skattefinansierte
tjenester og fellesskapets eiendom.
Det har vi ikke dersom regnskaper
og styringsdokumenter omgjøres
til bedriftshemmeligheter gjennom privatisering og konkurranseutsetting.
De siste tiårene, med økt markedsmakt og økende sosiale og
økonomiske forskjeller, har bidratt
til å skape større avstand mellom
velgerne og dem vi velger, skriver
innsenderen. Foto: SXC
Følgende tre områder er
avgjørende dersom vi skal bruke
kommunevalget til å utvide
demokratiet, styrke åpenheten og
samholdet i vårt samfunn: Ja til
faste ansettelser, nei til Adeccosamfunnets utrygghet; For en
kommune uten private sugerør;
Ta tjenestene tilbake – sats på de
ansatte og brukerne.
Asbjørn Wahl
> daglig leder For velferdsstaten
> Arbeidsliv
Stans angrepet på uføre
> Den uførereformen som nå
ligger på trappene, er et stygt
og uverdig angrep på en gruppe
som allerede har dårlig råd. LOkongressen i 2009 sa blant annet
nei til levealdersjustering for uføre
og krevde at uføre skal få skatte
som pensjonister når de har fått
innvilga uføretrygd. Regjeringa
innfrir ikke disse kravene. Levealdersjustering av alderspensjon
er galt uansett hvem det gjelder.
Det er ekstra ille for uføre. Ingen
50
gruppe har dårligere muligheter til
å motvirke de negative konsekvensene av levealdersjustering ved å
jobbe lenger enn nettopp uføre. De
er jo uføre. Det er jo dessuten slik
at uføre som gruppe har en lavere
gjennomsnittlig forventa levealder
enn resten av befolkningen.
Rødt går imot uførereformen.
Vi sier nei til levealdersjustering av
alderspensjonen for uføre. Uføre
må få beholde full opptjening til de
er 67 år. Det behovsprøvde barnetil-
legget må komme på plass som en
varig ordning, også for midlertidig
uføre. Uføre må videre få beholde
fribeløpet på 1G (grunnbeløpet i
folketrygden) i året. Det må også
i framtida være pensjonistskatt på
uføretrygd.
Uføre får allerede for lite. Nei til
uførereformen!
Anders Hamre Sveen
> landsstyrerepresentant i Rødt
Terje Karlsen
Makt og
tvang
> Kommentar til «Kan ikke
tvinges til gjensitting», www.
utdanningsnytt.no 15.08:
Gjensitting er uansett et dårlig
virkemiddel! Jeg har lest skrivet fra
departementet, og jeg synes det er
klart om at vi kan bruke makt for
å hindre at elever skader seg selv
eller andre.
Mer trenger ikke jeg i mitt daglige virke. Problemet er at mange
lærere heller ikke i slike situasjoner tror de har lov til å utøve makt
– og da overtar vanskelige elever
styringen.
Jan Nordstrøm
rett på sak.
Nye karriereveier – i klasserommet!
Av: Elisabeth Aspaker
> utdanningspolitisk talskvinne for Høyre
Foto: [email protected]
> Lærerspesialist. I det møysommelige arbeidet for å heve lærernes status
kan skolen hente inspirasjon fra sykehussektoren. Pedagoger med spisskompetanse innenfor skolefag, grunnleggende ferdigheter eller veiledning
av nyutdannede må kunne kalle seg spesialister. Videreutdanning må
lønne seg. Sammen med nye yrkestitler vil lærere som gjennomfører kompetanseheving, kunne bygge sin egen karriere med lønnsmessig uttelling.
For Høyre er nye karriereveier i skolen et naturlig skritt på veien for å
gjøre læreryrket mer attraktivt. Faglig sterke lærere som oppmuntres til
å dyrke fagene sine, har som regel et større repertoar å spille på i møte
med en mangfoldig elevflokk.
Skolens samfunnsmessige betydning er udiskutabel. Også for individet
er det viktig å lykkes på skolen, fordi det åpner flere dører ved fremtidig
yrkesvalg og debut i arbeidslivet. Derfor er det oppløftende at skolen også
ved dette valget er blitt et sentralt tema.
matematikk, realfag eller i språk. En annen mulighet er lærere som fordyper seg i pedagogikk. Ved å skape disse mulighetene vil flere lærere se
mulighetene til å gjøre karriere i klasserommet. Dette skal bidra til en
skole i verdenstoppen.
Både norsk og internasjonal forskning viser at elevenes læringsutbytte
avhenger av lærernes kompetanse. Resultatene fra disse forskningsrapportene viser at elever som har dyktige lærere, utvikler seg tre ganger så
raskt faglig som elever med dårlige lærere. Når vi vet dette, skylder vi
elevene å sette inn mottiltak for å sikre alle elever et like godt skoletilbud.
Høyres klare prioritering i årets valgkamp er å satse enda mer på læreren
– og vi har foreslått en lærerpakke med fem konkrete tiltak for å heve
læreryrkets status:
1) Høyre vil gi læreren nye karrieremuligheter.
2) Høyre vil stille høyere krav for å bli lærer.
3) Høyre vil styrke kompetansen til dagens lærere.
4) Høyre vil at lærerne skal bruke mest mulig tid på å være lærer.
5) Høyre vil utvikle en sertifiseringsordning av lærere for å sikre elevene
gode og kvalifiserte lærere.
Vi har mange eksempler fra andre land hvor de har utviklet nye karriereveier for lærere. Det er bare å se til England, Australia, Shanghai
eller Sverige. Alle disse landene har innført, eller er i ferd med å innføre,
forskjellige karriereveier for lærere. Fellesnevneren er at de vil gi lærerne
insentiver til å styrke sin kompetanse og forbli i klasserommet. Dette
gjøres ved å etablere karrierestiger som lærerne kan følge.
Et av de viktigste grepene nå vil være å gi læreren flere karrieremuligheter.
Vi må bort fra tendensen til at dyktige lærere går ut av undervisningsstillinger og over i mer administrative funksjoner. De flinkeste lærerne må
bli i klassen. Det er et stort rom for faglig fordypning i yrket ved å velge
å fortsette å undervise. Vi kan ha lærere som blir spesialister i lesing,
Gjennom solid lærerutdannelse, etterutdanning, bruk av erfaring og nye
karriereveier, vil vi gjøre læreryrket til det yrket norske ungdommer drømmer om å utdanne seg til. Ambisjonen må være at det er så meningsfullt
å være lærer at de som starter i yrket, ikke drømmer om å forlate skolen.
«De flinkeste lærerne må bli i
klassen.»
51
kronikk.
«Basis» – tilrettelagt grunnskole
for voksne innvandrere
Som barn fikk Nimo Ionis (24 år) avbrutt skolegangen på grunn av krigen i Somalia. Nå tar hun
grunnskolen i Oslo. Målet er å bli sykepleier.
«Ved å gå her kan jeg hjelpe ungene mine med leksene», forteller Jawahir Hashi, 39 år.1
52
Av: Vibeche Holte og
Reidunn Aarre Matthiessen
Privat foto
Privat foto
> For første gang i Norge er det laget en helhetlig
lokal læreplan som kombinerer grunnskoleopplæring og norskopplæring for voksne med liten eller
ingen skolegang. Utdanningsetaten i Oslo har tatt
opplæringsloven alvorlig ved å utarbeide en lokal
læreplan i basiskompetanse for innvandrere med
liten eller ingen skolegang fra hjemlandet.
Målet med planen er å gi norskopplæring i kombinasjon med grunnskolefag for å styrke foreldrerollen,
kvalifisere til eksamensrettet grunnskole og videre
opplæring, forberede til yrkesliv og skape grunnlag
for større samfunnsdeltakelse.
I Oslo går det om lag 6000 innvandrere i norskopplæring per år.
Mange av deltakerne mangler allmennkunnskaper som gjør dem i
stand til å fungere som fullverdige samfunnsborgere og til å hjelpe sine
barn med skolearbeidet. I tillegg til gode norskkunnskaper krever det
moderne samfunnet at innbyggerne har den nødvendige basiskompetansen / de grunnleggende ferdighetene som vi kjenner fra Kunnskapsløftet.
Opplæringslovens paragraf 4a-1 sier tydelig at voksne som har
behov for grunnskoleopplæring, har rett til opplæring på grunnskolens
område. Dessverre er det slik at mange kommuner i landet unngår å
opplyse om dette eller kun tilbyr grunnskole til voksne med konkrete
utdanningsplaner, og som de anser vil klare å tilegne seg tilstrekkelige norskkunnskaper for å ta grunnskoleeksamen i fem fag.2 Jamfør
reportasjen i Utdanning nr. 7, 8. april 2011 «Kommuner bryter lov om
voksenopplæring».
I tillegg til at «Basis»-planen er et spennende pedagogisk utviklingsog nybrottsarbeid, er det spesielt at planen er utarbeidet av lærere
med lang erfaring fra voksenopplæring. De samme lærerne inngikk
i et pilotprosjekt der man prøvde ut planen i undervisningen i en
treårsperiode før planen ble evaluert og redigert. Den første utgaven
av læreplanen i «Basis» forelå i 2008. Den hadde fire basisfag (norsk,
matematikk, samfunnskunnskap, naturfag) i tillegg til informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) som en grunnleggende ferdighet. Planen hadde fem nivåer. Den siste versjonen har et ekstra nivå, nivå seks
(tidligere ettårig forberedende grunnskole), som fører til eksamensrettet
grunnskole. Denne versjonen ble ferdigstilt høsten 2009. «Basis»planen er nå godkjent i driftsstyret i Oslo voksenopplæring (VO), og fra
august 2010 ble planen obligatorisk for all opplæring på spor 13 i Oslo
VO. Det betyr at det ikke lenger tilbys «bare norskopplæring» på spor
1 i Oslo. Den opplæringen de lavt utdannete deltakerne nå får, er en
> tidligere prosjektmedarbeidere i
«Krafttak for norskopplæring»,
Utdannings-etaten i Oslo
kombinasjon av grunnskolefag og norsk og samfunnskunnskap. Planen
kombinerer således Kunnskapsløftet og Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.4 Planen tilsvarer ikke opplæringen i
norsk grunnskole, men er et utvalg av fag og emner spesielt tilrettelagt
for voksne med liten skolebakgrunn. I tillegg til de fire grunnskolefagene fra Kunnskapsløftet er det laget en modul med temaer spesielt
rettet mot voksne i et moderne IKT-samfunn.
Eksempel fra planen:
Eleven skal kunne motta og sende e-post. Eleven skal kunne bruke
Internett til å bestille billetter, betale regninger og lignende. Eleven skal
kunne skrive enkle søknader og CV. Eleven skal kunne åpne og fylle ut
digitale skjemaer.
Nivå 1 Samfunnsfag, kommunikasjon og kulturforståelse: Eleven
skal kunne følge rutiner og innordne seg skolehverdagen.
Nivå 6 Samfunnsfag, kommunikasjon og kulturforståelse: Elevene
skal kunne kort sammenligne ulike kulturer knyttet til demokrati og
samfunnsdeltakelse.
Temaene er hentet fra 1.–7. trinn i Kunnskapsløftet og tilpasset
voksnes behov. Kunnskaps- og ferdighetsmålene i IKT bygger på Vox’
rammeverk for basisferdigheter (www.vox.no). Ferdighetene beskrevet
i muntlig norsk har også elementer fra rammeverket for muntlig norsk
(www.vox.no). Læreplanen er nå på høring i Oslo voksenopplæring. Det
vil i løpet av våren 2011 bli foretatt en siste revidering av planen.
«Basis» har integrert fire grunnskolefag og IKT. Engelsk er ikke tatt
med i planen. Forskere strides om hvorvidt nybegynnere i ett målspråk
også har forutsetninger og utbytte av å lære seg et fremmedspråk i tillegg. I Oslo er dette løst ved at engelsk, på flere nivåer, er valgfritt ved
siden av basisfagene. Erfaringene viser at engelsk er et populært fag, og
at selv elever uten særlig skolebakgrunn har behov for å lære muntlig
engelsk, for eksempel for å kommunisere med kunder på en arbeids- >
53
Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no
kronikk.
> «Basis» – tilrettelagt grunnskole for voksne innvandrere
plass. I tillegg til engelsk og matematikk er det populært å lære IKT.
I verden i dag er det om lag 750–800 millioner voksne analfabeter.
Vi vet at 75 prosent av disse er kvinner. Mellom 18 og 20 prosent av alle
innvandrerne i norskopplæringen mangler grunnskole fra hjemlandet
sitt, de aller fleste er kvinner.
FNs tusenårsmål for utdanning ble vedtatt i Dakar i år 2000. Det
viktigste målet er at alle barn skal ha tilgang til utdanning innen 2015.
Et av målene går ut på å sikre utdanningsbehovet for ungdom og
voksne. Et annet mål er å doble antallet voksne som lærer å lese, og særlig øke innsatsen blant kvinner. Tusenårsmålene vil øke kvaliteten på
utdanning og sikre læringsutbytte med særlig tanke på lesing, skriving,
regning og helse (Education for all, EFA, Global Monitoring report
2011, Den skjulte krisen, Væpnet konflikt og utdanning).
De som ikke har fått sikret utdanningsbehovet sitt (fire års grunnskole) i hjemlandet, bør vel da kunne få mulighet til det når de kommer
til Norge?
I dag er det rundt 1500 elever i «Basis»-opplæring i Oslo. De som går
i opplæringen, er voksne med liten skolebakgrunn (på spor 1 og 2). I tillegg kommer de som har søkt grunnskole for voksne, men som har for
svake kunnskaper til å greie det eksamensrettete løpet. De testes med
hensyn til forkunnskaper og plasseres inn på riktig nivå i «Basis»-løpet.
På de laveste nivåene (1–4) er det flest tidligere analfabeter (6), og på
nivå 4 til og med 6 er det deltakere som har noe skolebakgrunn fra før.
De har som regel grunnskoleeksamen som mål. Siden starten i 2008
har Oslo hatt en jevn økning i søkningen til inntak til «Basis»-opplæring med en foreløpig topp høsten 2010. Per april er det 1253 aktive
deltakere i «Basis»-opplæring i Oslo. Flertallet, om lag 60 prosent, er
kvinner over 40 år. De fleste kommer fra Afghanistan, Somalia, Pakistan og de kurdiske områdene. «Basis»-opplæringen gir dem mange
muligheter for både utdannelse og yrkesvalg. «Basis»-planen er viktig i
et demokrati- og likestillingsperspektiv, fordi planen styrker innvandrerkvinners mulighet til deltakelse i samfunnet.
I henhold til opplæringlovens paragraf 4a-1 har alle voksne som har
behov, rett til grunnskole. Opplæringen skal være gratis. Det er kommunenes ansvar å overholde opplæringsloven og gi voksne et tilbud.
Rapporter Vox har utarbeidet, viser at mange kommuner unnlater å
opplyse om retten til grunnskole, dette for å holde utgiftene nede. I dag
går ca. 5 prosent av kommunenes driftsutgifter til grunnskoleopplæring
for voksne. I Norge er det årlig rundt 26.292 innvandrere i norskopplæring (8300 i Oslo). Av disse er det 3879 i grunnskolen. Ifølge Adult
Literacy and Lifeskills Survey (ALLS, 2005) har 61 prosent av ikke-vestlige innvandrere i Norge leseferdigheter og tallforståelse som av OECD
er definert som utilstrekkelige i forhold til kravene for å mestre dagens
samfunns- og arbeidsliv. Dette er høye tall. «Basis»-planen kan være et
virkemiddel for å heve utdanningsnivået hos voksne innvandrere og
utjevne sosiale forskjeller.
I 2007 fikk Oslo for første gang et samlet inntak til all voksenopplæring ved Oslo VO Servicesenter på Helsfyr. Da fikk senteret 120
søknader om grunnskole. Blant søkerne var det mange «svake søkere»,
som man anså ikke ville greie å gjennomføre den eksamensrettete
grunnskolen og få vitnemål. Det oppsto et behov for å opprette et tilbud
«Rapporter Vox har utarbeidet, viser
at mange kommuner unnlater å
opplyse om retten til grunnskole,
dette for å holde utgiftene nede.»
54
til denne gruppen, og Oslo VO Servicesenter fikk denne oppgaven. En
læreplangruppe ble nedsatt med lærere fra alfaundervisning opp til
eksamensrettet grunnskole. De tre voksenopplæringssentrene i Oslo
opprettet pilotklasser som ble med i utprøvingen av læreplanen.
I 2008 besluttet byrådet i Oslo en stor satsing over en treårsperiode
for å bedre kvaliteten på opplæringen for voksne innvandrere. Denne
satsingen ble kalt «Krafttak for norskopplæring».
Blant mange og viktige satsingsområder er utarbeidelsen av «Basis»tilbudet trolig det aller viktigste. Dette fordi det kommer så mange lavt
utdannete til gode.
Da «Basis»-planen var laget, opprettet «Krafttak for norskopplæring»
et informasjonsteam som besøkte voksenopplæringssentrene i Oslo,
alle Nav-kontorer, de private aktørene og Sogn videregående skole med
informasjon om planen. Informasjonsteamet har også besøkt mellom 40 og 50 kommuner og voksenopplæringssteder rundt i landet.
Interessen for planen er stor. I april 2010 ble det avholdt en konferanse
om erfaringene med «Basis». Deltakerne kom fra hele landet, 100 i alt.
Rundt om i landet har stadig flere voksenopplæringssentre laget sin
lokale versjon av planen.
«Basis» er pedagogisk utviklingsarbeid og nypløyd mark. Lærernes
kompetanse er hovednøkkelen for å lykkes. I krafttaksperioden ble det
tilbudt gratis etterutdanningskurs til alle lærere i basisfagene matematikk, naturfag og IKT. I november 2010 ble «Basis»-lærerne i Oslo
invitert til en lokal erfaringsdelingskonferanse. Målet var å dele praksiserfaringer og lære av hverandre. Det var mange gode eksempler på
«best practice». Til sammen 80 lærere fra hele Oslo deltok, og mange
delte sine opplegg og ideer med andre kolleger.
Det foreligger ennå ingen egne læremidler i «Basis», heller ikke kartleggingsmateriell/nivåtester på de ulike nivåene. Det er en stor utfordring for lærerne som underviser etter «Basis»-planen. De må derfor
klippe, lime, låne og hente fra grunnskolebøker skrevet for barn. Dette
er et merarbeid som lærerne påpeker er krevende. Dessuten er det utilfredsstillende at det ikke foreligger lett-norsk-versjoner av fagbøker med
relevant innhold. Men fordi nytteverdien for deltakerne er så god, og
fordi motivasjonen ser ut til å øke med innføringen av «Basis», er det få
lærere som ønsker seg tilbake til det gamle systemet. Med bakgrunn i
mangelen på egne læremidler i «Basis» er det opprettet et eget «Basis»rom i læringsplattformen til Oslo-skolen, Fronter. «Basisrommet» er
felles for Oslo-skolen. Rommet er viktig i det pedagogiske utviklingsarbeidet som fortsatt pågår. Men etter hvert har også forlag fått øynene
opp for den nye planen. Håpet er at det nå kan startes en prosess med å
utvikle egne lærebøker i grunnskolefag for voksne lavtutdannete.
Får deltakerne et likeverdig «Basis»-tilbud? På de tre voksenopplæringssentrene i Oslo varierer timetallet mye. Det er ingen øvre grense
for hvor mange timer et senter kan tilby. Derfor får analfabeter på de
laveste nivåene tilbud om 16 timer i uka på ett senter og 25 timer i uka,
5 timer per dag, på et annet senter i byen. Et tredje sted tilbyr «Basis»
tre kvelder i uka, 9 timer totalt. Dette er et meget populært tilbud for
deltakere som jobber på dagtid, og som har behov for å øke sin kompetanse. Etterspørselen etter «Basis» på kveldstid er stort.
Variasjonen i timetallet som tilbys, er uheldig, da deltakerne i
utgangspunktet har krav på et likeverdig tilbud uansett hvor de får sin
opplæring. Det bør på sikt utarbeides retningslinjer for omfang, varighet og ønsket progresjon i «Basis»-opplæringen.
Deltakernes progresjon varierer mye, avhengig av alder, skolebakgrunn, kultur og individuelle forhold. I «Basis» settes det ikke noen øvre
tidsfrist. Men det er ikke ordninger som sørger for livsopphold mens
deltakerne går i basis. «Basis»-opplæringen gir ikke grunnlag for lån og
stipend i Statens lånekasse for utdanning. Derfor er det nødvendig med
et samarbeid mellom Nav og voksenopplæringen for å finne løsninger
på dette. Når deltakerne når nivå 5 i planen (hvis de når så langt!), velger
de mellom et yrkesrettet løp eller et skolerettet løp (med eksamensrettet
grunnskole som mål). På «nivå-5-arbeid» skal «Basis» kombineres med
arbeidspraksis. Her må samarbeidspartnerne finne fram til en modell
som kombinerer de to elementene, gjerne med kurspenger fra Nav.
Utdanningsetaten har engasjert Fafo for å evaluere prosjektet «Krafttak for norskopplæring» og dermed også «Basis». Fafo har foretatt analyser av statistikk, gjennomstrømning og resultater. Statistikken viser at
det var noen flere som besto Norskprøve 2 i pilotklassene til «Basis» enn
i «de vanlige norskklassene». Men til sammenligning hadde jo «Basis»elevene hatt mange flere timer i uka enn de andre deltakerne (mer
intensiv opplæring, selv om andre kunne ha gått lenger i norskopplæringen). Fafo har også gjennomført kvalitative intervjuer med deltakere i
«Basis». Her kommer det frem at motivasjonen for å lære fagene er høy,
og at særlig matematikk, IKT og engelsk (frivillig) har høy status.
Trenger alle voksne grunnskole? Enkelte har stilt spørsmål ved om
det er riktig å tilby alle innvandrere som mangler grunnskole opplæring
i dette. De hevder at det ikke er grunnskoleopplæring som avgjør om
innvandrerne får seg jobb eller ikke, men norskkunnskapene. Til dette
er det å si at ikke alle voksne trenger vitnemål fra grunnskolen, men at
opplæringen er så grunnleggende at den basiskompetansen man tilegner seg gjennom «Basis»-læreplanen, er nødvendig for at voksne skal
kunne mestre det moderne samfunnslivet i dag.
«Basis»-opplæringen er et kjempeløft for målgruppen vår. Det er
første gang at norskopplæring og grunnskole kombineres fra dag én.
«Basis» gjør det mulig å ta opplæring opp til ulike nivåer, bygge videre
på kompetansen og oppnå grunnskolekompetanse mens man er i
arbeid. Idealet om livslang læring bør også gjelde lavt utdannete, da
det er de som i utgangspunktet har størst behov for å øke sin kompetanse og skape seg en bedre fremtid. Ved å bygge språkkompetanse og
basiskompetanse samtidig øker forståelsen og deltakelsen i samfunnet
de lever i. Vi vet også at de som faller utenfor arbeidsmarkedet, er de
foreldre som har de største utfordringene med å følge opp egne barn i
barnehage og skole.5 Gode norskkunnskaper og basisferdigheter åpner
for mange nye muligheter, både til utdannelse og yrkesvalg. «Basis»planen legger til rette for en bedre fremtid og et rikere liv for grupper
som ikke ofte målbærer sine behov i samfunnsdebatten.
Østbergutvalget foreslår at Oslo kommunes lokale læreplan i basiskompetanse følges nøye for å se om planen kan utvikles til en nasjonal
modell.6 Vox, nasjonalt fagorgan for voksnes læring, har også fulgt
utviklingen av «Basis» og ønsker å tilby lærere i norskopplæringen
etterutdanning i «Basis».
Tilrettelagt grunnskole er viktig for den enkelte deltakers livskvalitet
og mulighet til å realisere sine drømmer. Utdanning for alle er også
viktig for nasjonens økonomi.
«Med basisplanen er gruppen analfabeter tatt på alvor. Man har tro
på denne gruppas muligheter og ressurser» (Torild Løfwander, Quo
Vadis).
Fotnoter
1 «Tar igjen tapte skoleår», Aftenposten 03.11.2010.
2 Opplæringen i norsk er delt inn i tre spor avhengig av deltakernes skolebakgrunn og forventet progresjon, spor 1 er for analfabeter.
3 www.oslovo.no/basis
4 Vox 2005
5 ALLS, 2005
6 S. 265 i NOU 2010:7 Mangfold og mestring
Kronikk
Emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut
Hovland, [email protected].
Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant - og
språket godt og forståeleg – for ei brei lesargruppe. Generelt er det viktig
å hugse at sjølv om vi ønskjer grundig, forskingsbasert stoff, som for
eksempel byggjer på ei masteroppgåve, er vi ikkje eit forskingstidsskrift.
Stoffet må populariserast. Det betyr blant anna at det er resultata vi er
interessert i. Det som handlar om metode i oppgåva, bør ha ein mykje
meir beskjeden plass enn resultatet. Lengda kan vere mellom 12.500 og
17.000 teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og referansar må vere
inkludert i talet teikn.
Planlegger dere Gruppetur?
Vi har lang erfaring med å arrangere studieturer for lærere, og i
tillegg til fly, overnatting og kulturelt program kan vi også hjelpe
med et faglig opplegg som f.eks besøk på en skole eller bedrift.
Her er et utvalg av våre reisemål:
Praha fra kr. .....................2.550,- London fra kr. ............ 2.995,Riga fra kr...........................2.945,- Berlin fra kr. ................. 2.880,Budapest fra kr. .........2.475,- Istanbul fra kr. .......... 3.360,NB! Prisene inkl. fly fra Oslo i midtuke, 4 overnattinger i dobbeltrom på 3* hotell i sentrum, frokost,
samt alle skatter og avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet
tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar
forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer
samt valutasvingninger.
Vi hjelper med alle typer gruppereiser som f.eks
lærertur, firmatur, vennetur, kortur, julebord osv. For mer
informasjon – ta kontakt med oss
Telefon: 23 10 23 19
Kirkegata 32, 0153 Oslo
[email protected]
Gruppetur.no - et selskap i KILROY konsernet
Lenke til planen: www.oslovo.no. Under Skolens tilbud finner man Basis.
55
annonser: Øst-Norge
Skedsmo kommune
Gjerdrum kommune
Ledig stilling som avdelingsleder for
1. til 4. trinn ved Gjerdrum barneskole
Styrer ved Kjeller barnehage
Kjeller barnehage, ligger like i utkanten av Lillestrøm og holder til i nye,
moderne lokaler. Vi har 169 barn og 40 voksne fordelt på 3 soner. Barna er
delt inn i små vennegrupper slik at det enkelte barn skal bli sett og hørt.
Gjerdrum barneskole Motto: Her er alle venner, her er alle med.
På Gjerdrum barneskole søker vi å utvikle elever som er kompetente,
inkluderende, engasjerte og gode forbilder
Vi setter pedagogisk utviklingsarbeid, et godt foreldresamarbeid og
teamarbeid blant ansatte i fokus.
Gjerdrum barneskole er en skole i rivende utvikling, i øyeblikket har
skolen ca. 320 elever fordelt på 16 basisgrupper. Skolen har totalt 43
ansatte fordelt på skole, SFO, Base for multifunksjonshemmede.
Barnehagen har en egen pedagogisk veileder og ansatte kan få
veiledning fast en gang i uka, både individuelt og i grupper.
Vi er i raskt vekst, elevtallet stiger og i løpet av de kommende årene vil
skolen bli bygget ut ytterligere – eller det vil bli bygget ny skole.
Mer informasjon om barnehagen finner du på barnehagens hjemmeside:
http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Barnehage-og-Skole/
Barnehage/Kommunale-barnehager/kjellerbarnehage/
Vi søker
Til stillingen som er ledig fra 01.10.11, søker vi en styrer som er
samlende, handlekraftig og tydelig og som involverer personalet
i utviklingsprosesser som skaper gode forutsetninger for barnas
sosiale utvikling og læring. Vi legger videre vekt på initiativ og
gjennomføringsevne, en strukturert arbeidsform, ryddighet og innsikt i
økonomistyring. Relevant ledererfaring er nødvendig.
Krav til kompetanse
Det stilles krav om utdanning som førskolelærer eller annen
høgskoleutdanning som gir barnehagefaglig og pedagogisk kompetanse.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til assisterende
kommunaldirektør Gerd Ebbesen, tlf 66 93 83 46/400 67 848.
Inspektører ved Brånås skole og Vigernes skole
Brånås skole ligger på Skedsmokorset og har ca 430 elever på 1.–7.
trinn. Skolen ble etablert i 1998 og har vært gjennom to utbygginger/
ombygginger.
Vi har ledig stilling som avdelingsleder med ansvar for 1. til 4.
klassetrinn.
Den ledige stillingen inngår i skolens lederteam som består av rektor,
avdelingsleder for 5. til 7. trinn og SFO leder.
Mer informasjon om stillingen på : www.gjerdrum.kommune.no
henvendelse til rektor Anne Reidun Kjærstad, tlf. 66 10 61 51 eller 416 12 310
Ansettelsen skjer for øvrig på de vilkår som følge av gjeldende lover,
reglementer og tariffavtaler. Det må fremlegges godkjent politiattest
før tiltredelse.
Vi oppfordrer til å bruke vårt elektroniske søknadsskjema. Søknader
i papirformat med CV sendes til Gjerdrum kommune, Postboks 10,
2024 Gjerdrum eller [email protected]
Søknadsfrist: 20. september 2011
Vennligst merk søknaden med 11/945 - 423
Lærerne er organisert på trinn og har et godt trinnsamarbeid.
Skolen jobber systematisk og grundig med å opprettholde og utvikle
et godt læringsmiljø. Skolen har et spesielt fokus på å utvikle elevenes
grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det pedagogiske
utviklingsarbeidet i skolen ivaretas i et samarbeid mellom ledelse,
plangruppe og storteam på 1.–2., 3.–4. og 5.–7. trinn.
Skolens lederteam består av rektor, inspektør og SFO-leder.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor Inge
Bø, tlf. 63 87 05 05.
Vigernes skole ligger i Lillestrøm og har ca 470 elever på 1.–7. trinn.
Skolen ble rehabilitert i 2002 og har gode fysiske forhold og et stort
uteområde. Lærerne er organisert på trinn. Skolen jobber aktivt med å
etablere et godt trinnsamarbeid.
Skolen jobber systematisk og grundig med å opprettholde og utvikle
et godt læringsmiljø. Skolen har et spesielt fokus på å utvikle elevenes
grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det pedagogiske
utviklingsarbeidet i skolen ivaretas i et samarbeid mellom ledelse,
plangruppe og stortrinn på 1.–4. og 5.–7. trinn.
Skolens lederteam består av rektor, inspektør og SFO-leder.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor
Pål Kristiansen, tlf. 63 80 46 20 .
Vestby kommune
Rektor Brevik skole
Rektorstillingen ved Brevik skole er ledig fra 01.01.2012.
Brevik skole er en 1 – 7 skole som ligger på Store Brevik i Son.
Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside:
www.vestby.kommune.no
Søknadsfrist 23. september 2011.
Felles for begge stillingene:
Vi har ledig 100 % stilling som inspektør med tiltredelse 1. januar 2012.
Krav til søker
• Sterkt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater
• Vilje og evne til skoleutvikling, samarbeid og selvstendig arbeid
• Engasjert, stabil og pålitelig
• Gode kommunikasjonsevner i forhold til ansatte, elever og foreldre
• God kjennskap til IKT-baserte lederverktøy
Formell lederutdanning og ledererfaring er ønskelig. Personlig egnethet
vektlegges.
Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på kommunens
hjemmeside, www.skedsmo.kommune.no
Søknadsfrist 18. september 2011.
56
Stillingsannonse i Utdanning
kontakt Berit Kristiansen
[email protected]
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
Mandal kommune
BroAschehoug er en selvstendig enhet i
Aschehoug forlag som tilbyr kompetanseutvikling for ansatte i barnehage, grunnskole
og videregående skole. Vi er i vekst og søker
etter flere nye medarbeidere:
Ledig 100 % fast stilling som
inspektør ved Furulunden skole
avdeling Skriverhaven
• Fagansvarlig videregående opplæring
Furulunden barneskole ligger sentralt i Mandal med ca. 500 elever
fordelt på 30 klasser/grupper. Skolen har SFO og spesialavdeling
Skriverhaven.
• Barnehagekonsulent
• Daglig leder/rektor Aschehoug fagskole
Vi har utfordrende og spennende satsingsområder knyttet til sosial
kompetanse RESPEKT og vurdering for læring. Skolen tar imot
studenter fra Universitetet i Agder.
• Informasjons- og salgskonsulent
Furulunden har 80 ansatte derav rektor/enhetsleder, tre inspektører, to
sekretærer og SFO leder.
Vil du være en del av et hektisk, morsomt og
spennende arbeidsmiljø i Aschehoug forlag?
Avdeling Skriverhaven gir et særskilt tilrettelagt undervisningstilbud til
elever med generelle lærevansker/multihandikap. Avdelingen har 22
ansatte fordelt på 8,5 lærer- og 4 assistentårsverk. Det er for tiden 26
elever på skolen, som er inndelt i 6 grupper fra 1.–10 trinn. Alle elever
har en individuell opplæringsplan, som vektlegger den enkelte elevs
utvikling, opplevelse og mestring. Skolen drifter en universelt utformet
hytteeiendom m. båt. som benyttes i undervisningen.
For fullstendig utlysning se:
www.aschehoug.no
- miljøbevisst og inkluderende
Pedagogisk-psykologisk tjeneste søker etter leder i
100 % stilling fra 1. januar 2012.
For ytterligere opplysninger om stillingen kan leder, PPT, Kirsten
Wolden (tlf. 62 95 67 43) eller kommunalsjef Tor Frigård kontaktes
(tlf. 62 95 66 23) [email protected].
Se www.asnes.kommune.no for fullstendig stillingsutlysning.
frantz.no
2. gangs utlysning
Furulunden skole er på jakt etter en engasjert person
med høyskoleutdanning innen spesialpedagogikk, med
undervisningskompetanse 1.–10. trinn, stor arbeidskapasitet og
ledererfaring. Ca 30 % av stillingen er undervisning på 1.–10. trinn
avdeling Skriverhaven.
ÅSNES KOMMUNE
LEDER
annonser: Øst-Norge/sør-norge
Mandal kommune, en perle på Sørlandet, er Norges sydligste
by med ca. 15.000 innbyggere. Mandal er en by i vekst og
utvikling. Vi har et variert næringsliv, blomstrende kulturliv,
god barnehagedekning og et rikt spekter av friluftsliv. Alt
arbeid i Mandal kommune bygger på verdiene respekt, tillit
og service. Kommunen er nytenkende, brukerorientert og
effektive leverandører av kommunale tjenester.
Furulunden skole vil tilsette en inspektør som:
– ønsker en utfordrende og krevende lederstilling med budsjett og personell ansvar
– har evner og egenskaper som kan bidra til å utvikle et godt
spesialpedagogisk lærings- og samarbeidsmiljø og bygge opp
samhørighet og identitet
– kan ta ansvar for en god og rasjonell drift og utviklingsområder
– kan være en tydelig leder og lede det daglige arbeidet på avdeling
Skriverhaven
– har svært god relasjonskompetanse og godt humør
– er strukturert, resultatorientert og systematisk
Stillingen er ledig fra 01.11.2011 med søknadsfrist 25. september 2011.
For stillingen gjelder gjeldende lover og avtaleverk for pedagogisk
personale, samt regler og retningslinjer for ansatte i Mandal
kommune. Pensjonsordning i Statens Pensjonskasse.
Åsnes kommune, 2270 Flisa
Det utarbeides offentlig søkerliste for stillingen. Ved ansettelse kreves
politiattest. Det vil bli lagt stor vekt på personlige egenskaper.
Ledig stilling
Du er velkommen til å søke stillingen. Søknaden sendes på elektronisk
søknadsskjema som finnes på www.mandal.kommune.no
LEDIGE STILLINGER SOM LÆRER
Merk søknaden med STID 594
Lunner kommune har ledig en midlertidig stilling som lærer
i norsk og samfunnskunnskap samt behov for kveldslærer og
vikarer ved Gran og Lunner Vo.
frantz.no
ved Gran og Lunner voksenopplæring!
Mer informasjon om stillingen kan du få ved å kontakte rektor
Marianne Fjeldsgaard Schau, tlf. 38 27 32 30 eller 905 33 664.
For nærmere opplysninger se www.lunner.kommune.no,
eller kontakt rektor Vibeche Holte på telefon 61 32 43 61.
2740 ROA. Tlf.: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09.
www.lunner.kommune.no
57
Stord kommune
Lødingen er geografisk sentrum i Hålogaland, Nord-Norges mest folkerike
område. E6 og E10 knyttes sammen i Lødingen og er innfallsport til Lofoten,
Vesterålen og Harstadregionen. Evenes lufthavn, Harstad, Narvik, Sortland og
Svolvær er 50-90 min. biltur unna.
Sosial og førebyggjande tenester
PP-rådgjevar (ID 598)
Det er ledig stilling som PP-rådgjevar med 50% leiarfunksjon.
Lødingen tettsted har 1.800 innbyggere. Miljøet er småbypreget, med tjenester
og servicetilbud nært oss. I gåavstand finner du forretninger, kafètilbud, skoler,
barnehage, idrettsanlegg og båthavn. Jada, vi har digitalkino med 3D også.
Badestranda Bankfjæra, lønnetrærne, parkområdene og trehusbebyggelsen
rammer inn et sosialt folkeferd. Vi lever det gode liv i Lødingen.
Fullstendig informasjon om stillinga finn du på
www.stord.kommune.no
Søknadsfrist: 1. oktober 2011
Oppvekstleder
Topplederstilling med ansvar for barnehager, grunnskole,
voksenopplæring og integrering i Lødingen kommune.
K o n t a k t p e r s o n er :
Assisterende rådmann Arne Mæhre (tel 76 98 66 03
eller 909 39 711) eller rådmann Per Gunnar Johnsen
(tel 76 98 66 02 eller 900 13 649).
Brønnøysund
videregående skole
Brønnøysund videregående skole har i dag følgende
utdanningsprogrammer: Studiespesialiserende, Helse- og sosialfag,
Bygg- og anleggteknikk, Medier og kommunikasjon, Design og håndverk,
Elektrofag, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, og Teknikk og
industriell produksjon. Skolen tilbyr også voksenopplæring i regi av Den
Åpne skolen. Brønnøysund videregående skole har til sammen 460
elevplasser og ca. 100 ansatte i hel- og delstillinger.
Kvinner oppfordres til å søke.
Fullstendig utlysing på:
www.lodingen.kommune.no
REKTOR
Postboks 83 - 8411 Lødingen - Tlf. 76 98 66 00 - Faks 76 98 66 40
p o s t m o t t a k @ l o d i n g e n . k o m m u n e . n o - w w w. l o d i n g e n . k o m m u n e . n o
Vi søker en leder til Brønnøysund videregående skole
med motivasjon og kompetanse til å lede den videre
utviklingen av skolen.
I Nordland fylkeskommune er ansvar, særlig innen
økonomi og personalforvaltning, i utstrakt grad delegert
lokalt. Dette stiller krav til målrettet og systematisk
ledelse, men gir samtidig et lokalt handlingsrom. Med
henvisning til kompetansekravene i opplæringsloven,
søker vi etter en rektor som er tydelig, handlekraftig,
målrettet og kan utøve et inkluderende lederskap.
Tiltredelse etter avtale.
Søknadsfrist: 1. oktober 2011
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til
personalsjef Bjørnar Nystrand eller til
fylkesutdanningssjef Jorulf Haugen, tlf. 75 65 00 00.
-
Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på www.nfk.no/jobb
Kurs og hospiteringsopphold for tysklærere
I samarbeid med Utdanningsforbundet
arrangerer Deutsche Auslandsgesellschaft (DA)
seminar, etterutdanningskurs og
hospiteringsopphold for tysklærere, i Tyskland.
Seminar i Lübeck: Litteratur, Medien, Jugendkultur, mars 2012
Etterutdanningskurs i Lübeck:
• Deutschland und die Deutschen heute, juni 2012
• Aktuelle Landeskunde intensiv (hotell), november 2012
• Aktuelle Landeskunde intensiv, november/desember 2012
Hospiteringsopphold: Schulalltag in Süddeutschland, juli 2012
Kontaktinformasjon: Kontakt [email protected]
eller tlf. 24 14 22 17 for å få tilsendt nærmere informasjon om de
enkelte kursene, program og søknadsskjema.
Se også www.utdanningsforbundet.no.
Søknader som kommer innen 16. desember 2011 blir først prioritert.
58
Konferanse om læreres profesjonelle usikkerhet
Sted: UiS, Stavanger, tid: Fredag den 28. oktober 2011
Arrangør: Senter for atferdsforskning
Skolen krever innsats og kompetanse på mange områder, og ansatte
møter barn og unge med ulike behov og forutsetninger. Dette kan føre
til usikkerhet i arbeidet. Men kan den faglige skråsikkerheten også være
et hinder?
Vi vil belyse dette temaet og trekke spesielt frem 3 områder som vi vet
det er knyttet mye usikkerhet til i skolen:
– begavede barn – emosjonelle vansker – aggressive elever
For påmelding og mer info:
http://saf.uis.no/
Påmeldingsfrist: 17. oktober 2011
«Når tall går i ball og bare blir tull»
Hva gjør vi når tiltak skaper «tall i ball» og
«hallelujamatematikken» får råde?
Årets matematikkonferanse for lærere på alle trinn, ledere, rådgivere,
spesialpedagoger, PPT og andre interesserte arrangeres på
Rica Park Hotell i Sandefjord mandag 21. november kl. 09.00 – 15.00.
Pris: 650,- pr. pers. (550,- for medl. av Dysleksi Norge) inkl. lunsjbord.
Påmelding innen 1. november til
Dysleksi Vestfold v/Trine Aakermann på: [email protected].
«Meld på 3 og betal for 2» ved påmelding innen 1. oktober.
Forelesere: Olav og Karin Lunde
frantz.no
Sø k n a d s e n d es elek t r o n is k in n en 19. s ep t em b er
frantz.no
annonser: Vest-norge/nord-norge/Kunngjøringer
Stord er ein kommune i vekst og utvikling. Byen Stord har
ca. 18.000 innbyggjarar, er regionsenter i Sunnhordland og
ligg mellom Bergen og Stavanger.
Gyldendal kurs og kompetanse inviterer lærere og ledere
i ungdomsskolen til todagers konferanse
annonser: Kunngjøringer
En motiverende og
tydelig læringsarena
Ungdomsskolekonferansen 2011
27. - 28. oktober 2011, Thon Hotel Oslo Airport
Innhold
• Stortingsmeldingen om ungdomsskolen
• Ungdom i kunnskapssamfunnet
• Læreren er viktigst: om klasseledelse og gode relasjoner
• Om selvfølelse, nederlag og mestring
• Lei av å lære eller lei av å ikke lære?
Hør blant andre
Ivar Frønes, Kjell Lars Berge, Inger Bergkastet , Mette Bunting,
Lene Heibø Knudsen og Marco Elsafadi m.fl.
Vol.
Hurtigrabatt ved påmelding innen 17. juni.
Påmelding og informasjon:
www.gyldendal.no/ kompetanse
tlf 22 99 04 64 – mob 911 36 709
Guri Jermstad AS • Foto: UKMs nettredaksjon
Uke 44
Uke 45
Uke 46
Uke 47
1. nov
2. nov
3. nov
08. nov
09. nov
10. nov
11. nov
15. nov
16. nov
17. nov
18. nov
15. nov
16 .nov
17. nov
18. nov
22. nov
24. nov
25. nov
Tromsø
Bodø
Sandnessjøen
Oslo
Oslo
Oslo
Oslo
Førde
Bergen
Kr.sand
Stavanger
Stord
Skien
Sarpsborg
Hamar
Molde
Trondheim
Levanger
Med valgfagene tilbake i ungdomsskolen øker også mulighetene
for å styrke sangen! Dokumentert forskning viser at korsang virker
gunstig både for åndedrett, nervesystem, hjerte og muskulatur,
og ikke minst er det med på å bygge fellesskap! Velkommen til
en dag med friskt og variert repertoar, tilrettelagt for lærere i
kultur- og grunnskole og alle andre sangglade.
Uke 46
Nordisk
forskerkonferanse om
Spesialundervisning i
matematikk
med egen førskoleog lærerdag
15 m/CD
engtet
En etterl
nyhet!
AL
TI’ DIGIT
KOR AR
rarti.no
www.ko
Kursholdere: Bård Hestnes, Morten Huuse,
Bjørn Sigurd Skjelbred, Ingrid Almås, Ragnhild Skille,
Kai L. Johansen, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar
Kristiansand, 2. - 4. november 2011
Pris pr. deltaker kr. 1390 – inkl. materiell (hefte/komp. CD) og lunsj.
Konferansen er aktuell for forskere, lærere,
spesialpedagoger
og andre interesserte
Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig.
Senest to uker før kursstart.
Se program og påmelding på nettet:
www.uia.no/norsma6
www.kulturskoleradet.no [email protected]
7491 Trondheim
T: +47 73 56 20 00 F: +47 73 56 20 01
59
Har din skole investert i
?
annonser: KuNNgjØriNger
Sørg for at dere har kompetanse til å bruke verktøyet!
Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter for SMART Board interaktive tavler.
Våre SMART sertifiserte kursholdere holder kurs på alle nivåer.
Kursdager i SMART Board på Sollerud i Oslo høsten 2011
Kursdato
22. sept
29. sept
18. okt
28. okt
16. - 17 nov
22. nov
Målgruppe
Pris pr. pers*
Lærere i grunn-/vgs
1 250.Lærere i grunn-/vgs
1 250,Lærere i grunn-/vgs
1 250,Lærere i grunn-/vgs
1 250,Lærere i grunnskole
2 000,Vgs/høyskolelærere
1 250,*Inkludert lunsj og kursmateriell.
Les mer om kursinnhold på www.smartboard.no/kurstrening
Velkommen til SMART Board inspirasjonsseminar 6. desember
SMART Board som læringsverktøy i undervisning, 6. desember kl. 14.00 - 16.30
Se og lær muligheter på SMART Board i forhold til de ulike læringsstilene; auditiv, visuell og kinestetisk.
Bruk SMART Board tavlen til å skape interaktivitet i undervisningen etter elevers ulike behov. Pris: 300 kr pr person.
Smartskole.no
del dine erfaringer
Påmelding til [email protected]. Begrenset antall plasser. Alle kurs og inspriasjonsseminaret holdes i våre
lokaler i Drammensveien 288 (Gjensidigebygget), 0277 Oslo. Telefon 67 51 99 20.
Vi holder også kurs på din skole, kurs på alle nivåer og spesialtilpassede kurs: se www.smartboard.no/kurskatalog
Følg oss på: www.smartskole.no - en portal for deling av erfaringerer og undervisningsopplegg
Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler
Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er
det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig.
En liste over autoriserte forhandlere finner du på www.smartboard.no/forhandlere
www.smartboard.no
Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.
Nordisk konferanse om barns språk
Observasjon og tiltak hånd i hånd
– i barnehage og skole
Sted:
Tidspunkt:
Påmeldingsfrist:
Målgruppe:
Thon Hotel Oslo Airport
1. og 2. desember 2011
30. september 2011
Fagpersoner fra barnehage,
skolens barnetrinn, PPT,
universitet og høgskole
Formålet med konferansen er å sette fokus på
betydningen av tidlig observasjon og tilrettelegging for
god språkutvikling i barnehage og skole.
Sentrale forelesere fra inn- og utland vil presentere
aktuelle tema om barns språk fra forskning og praksisfeltet.
I forbindelse med konferansen vil revidert utgave av
TRAS bli presentert. Et nytt materiell OBS (Overgang
Barnehage Skole) for aldersgruppen 5-8 år vil også bli
presentert.
60
Konferanseavgift:
Alt. 1: kr. 2 800,(inkl. lunsj begge dager)
Alt. 2: kr. 3 800,(inkl. overnatting m/frokost,
lunsj begge dager og
middag torsdag kveld)
For påmelding - se www.statped.no/vest eller
www.lesesenteret.no
Spørsmål vedr. påmelding rettes til Cecilie Kaarbø
e-post: [email protected]
eller tlf: +47 93 46 38 00/55 9234 17
Arrangører:
Lesesenteret
Det humanistiske fakultet
Senter for adferdsforskning
NORDISK KONFERANSE
Kurstittel
Tid
SMART Board/Notebook for nybegynnere
7t
SMART Board/Notebook for nybegynnere
7t
SMART Board/Notebook for brukere
7t
SMART Board/Notebook for brukere
7t
Avansert bruk av SMART Board/Notebook
14 t
SMART Board/Notebook i videregående skole 7 t
Kurs:
Kursholder:
Odd Haugstad (forfatter av boka «Den
grunnleggende lese- og skriveopplæringen»
og skrevet leseverk for 1. – 7. trinn)
Sted:
Tid:
Oslo
19. sept. (0830-1500): Begynnerlesing
20.-21. sept. (0830-1500): Videregående lesing
Program:
Begynnerlesing
–
–
–
–
–
annonser: kunngjøringer
Begynnerlesing/
Videregående lesing
Språk og lesing
Lesemetoder
Begynnerlesemetodikk
Bokstavlæring/lydsammentrekking
Skriveskrift og bokstavtyper
Videregående lesing
–
–
–
–
–
–
Hvordan skape lese- og skriveglede?
Tekstbyrde og lesemotivasjon.
Minstekrav til en tekst.
Leseflyt og lesetempo.
Leseforståelse.
Muntlighet
Lunsj alle
dager
Påmelding: Tlf. 92 66 29 45 – fax 38 04 55 52 –
e-post: [email protected]
Kursavgift: Begynnerles. kr. 1000,-, Videreg. lesing kr. 1400,-
KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE
21.–23. november 2011
Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 21.–23. november 2011
kurs for samfunnsfaglærere.
Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon
og arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i
norsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vil
det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- og
opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt).
Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly
fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige
utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv.
Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De
som søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle
tre dagene.
Søknadsfrist: 26. september 2011.
Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på
www.stortinget.no/kurs
Nærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 44
eller e-post: [email protected]
61
aktuelt.
– Pensjonen kraftig
redusert i Finland
Ulla Bäck, finsk lærerpensjonist fra Vasa, forteller til Utdanning at situasjonen
for pensjonistene i Finland er katastrofalt dårlig. Pensjonen justeres årlig opp
med 80 prosent av prisindeksen og 20 prosent av lønnsindeksen. Utregningsmåtene gjør at pensjonen år for år reduseres i verdi.
Tekst og foto: William Gunnesdal
Vil påvirke gjennom Unio
> Bäck er medlem av Undervisningssektorns
seniororganisation (Veteranlärare, med 18.000
medlemmer). Hun sier at hvis du gikk av med
pensjon i 1995 i Finland utgjorde pensjonen da
66 prosent av lønna du da hadde. I dag utgjør
den om lag 40 prosent av lønna du ville ha hatt
om du hadde vært i jobb.
Undervisningssektorns seniororganisation er
en underavdeling i Undervisningssektorns fackorganisation i Finland (OAJ, med 120.000 medlemmer). I tillegg til pensjonistene organiserer
OAJ yrkesfaglærere, barnehagelærere, universitetslektorer, lærerstudenter og allmennlærere og
Finlands Svenska Lärarförbund – i alt 95 prosent
av lærerne i Finland.
Et frynsegode som pensjonist er at du har
gratis medlemskap i organisasjonen OAJ etter
fylte 75 år.
Eva Nærby, leder i det sentrale pensjoniststyret i
Utdanningsforbundet, har vært tillitsvalgt i organisasjonen på heltid i 15 år. Flere ganger har hun
deltatt på de nordiske pensjonisttreffene.
– I årets treff i Sigtuna kom den største delegasjonen med 36 deltakere fra Norge. Er grunnen til
dette at økonomien til norske lærerpensjonister er
ganske god?
– Jeg vet ikke. Det er jo ikke utpreget billig å
delta, men en får mye igjen for pengene gjennom et slikt treff, sier hun.
Både kjente og nye fjes dukker opp på treffene, ifølge Nærby. Hun mener det er nyttig å
treffe nordiske kolleger for å få kjennskap til pensjonistenes situasjon der. Gjennom å delta får en
også impulser og ideer til aktiviteter i eget land.
– Vi lærer også Norden bedre å kjenne. Arrangementet i Sverige var prikkfritt og interessant,
sier hun.
Nærby har som tillitsvalgt selv deltatt i nordisk
– Pensjon i dag lik lønn for tjue år siden
Danske Tage Mølgaard kommer fra området ved
Aalborg i Danmark, og han har vært pensjonist
i litt over tjue år.
– Da jeg begynte som lærer i folkeskolen, ble
jeg trukket et beløp til pensjon. Og da jeg sluttet i skolen, var pensjonen min 75 prosent av
lønnen jeg da hadde. I dag mottar jeg i kroner
samme beløp i pensjon som jeg hadde i lønn
den gangen jeg sluttet i skolen. Kontingent har
jeg betalt til lærernes pensjonsforening som er
representert i Folkeskolelærernes hovedstyrelse,
og der har foreningen stemmerett, forteller den
danske pensjonisten.
Han synes han blir behandlet godt av sin
kommune.
– En gang i året kommer noen fra kommunen og undersøker om jeg har det bra. Jeg blir
spurt om det er noe jeg er utilfreds med. Og da
må jeg svare: «Ja, jeg er litt glemsk.» Da sendte
de en demenssykepleier til meg, og jeg ble tatt
med for å gå gjennom mange prøver, blant annet
hjernescanning. Min sønn spurte meg spøkefullt
om de i det hele tatt fant noe i hjernen min. Og
jeg måtte meddele ham at de ikke fant noen skader, bare alminnelig aldring, humret han lunt.
62
Ulla Bäck forteller til
Utdanning at i 1995
utgjorde pensjonen i
Finland 66 prosent av lønn
ved avgang. I dag utgjør
den om lag 40 prosent av
lønna du ville hatt i jobb.
samarbeid i Nordiska Lärarorganisationers Samråd.
– Hva vil de norske lærerpensjonistene arbeide
videre med i tida framover?
– Gjennom Unio vil vi påvirke forholdene
for pensjonistene til det bedre. Det er imidlertid
ikke lett å endre noe etter «pensjonsforliket». Vi
er 23.000 medlemmer og må få bedre muligheter til å synliggjøre oss. Dette er én oppgave
mot neste landsmøte i Utdanningsforbundet i
2012. Ett av målene er stemmerett på landsmøtet
i saker som angår oss. Vi er ikke representert i
forbundets sentralstyre, slik Pedagogstudentene
er. I styret vårt skal vi fordele alle landets fylker
mellom oss og besøke fylker som inviterer oss. Vi
prøver også å stimulere lokallagene til å få i gang
aktiviteter for pensjonistene. Dette er et kontinuerlig arbeid, sier Nærby.
Neste års pensjonisttreff for nordiske lærere
skal finne sted i Vasa i Finland. I 2014 skal Norge
være arrangør.
[email protected]
Tilhørerne lytter ivrig når guiden forteller om livet i Hammarby den gangen Carl von Linné brukte
det til sommersted.
minneord.
Frode Martinsen Heien
> 11. juli i sommer var Frode Martinsen Heien og en kamerat ute og seilte
utenfor Hvaler. En vaier røk, Frode for baklengs ut i bølgene og forsvant.
En forferdelig tragedie. Frode ble bare 43 år.
Frode hadde de siste fem årene vært ansatt ved Etterstad videregående
skole i Oslo, hvor han også var tillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Før
det hadde han jobbet fra 1998 ved Vålerenga skole (den gang skolen hadde
både barne- og ungdomstrinn), deretter fire år på Jordal ungdomsskole og
en kortere periode på Hersleb.
11. august, en måned etter tragedien,ble det holdt minnegudstjeneste i
Grønland kirke, og deretter var venner og familie samlet på restauranten
Asylet i nærheten. Asylet var i mange, mange år Frodes deltidsarbeidsplass.
Der kunne han påtreffes bak disken et par kvelder i uka. I tillegg tok Frode
nattevakter ved Kirkens Bymisjon Enga.
Frode underviste i historie, samfunnsfag, norsk og engelsk. Han var en
dyktig lærer og særlig opptatt av at elever med ulik etnisk bakgrunn skulle
lykkes faglig. Rasisme og fremmedhat var noe Frode avskydde. Da det ble
hevdet i mediene tidligere i år at lærerne vek unna å bekjempe tilfeller av
jødehets i skolen, sto Frode fram som en lærer som nettopp ikke vek unna,
men deltok aktivt i debatten om minoritetsungdom og antijødiske ytringer.
Som fagforeningsmann var Frode meget klar på hva som var en fagforenings viktigste mål og kampsaker, og nådeløs kritiker av «målstyringsskolen» og personlige lønnstillegg. Han syntes nok Utdanningsforbundet var
svak og ettergivende i mange saker, men han ga ikke opp organisasjonen
av den grunn. Tvert imot sto han på for dem som hadde valgt ham, og ble
gjenvalgt år etter år.
Frode var en spennende person. Han maktet å være både marxist og
kulturkonservativ, antirasist og internasjonalist, med Palestina som kjernesak, men også stolt av den nasjonale kristne kulturtradisjonen; av og til
elitistisk i sine holdninger og samtidig glødende og uhemmet Strømsgodset-fan. Døtrene skulle helst spille både klassisk musikk og fotball. Som
Strømsgodset-tilhenger hadde han ikke mye sans for Vålerenga, men var
tvert imot med og sparket liv i den gamle sportsklubben Sterling, som i sin
tid (1920-tallet) var VIFs proletariske rival.
Det går ikke nettopp tretten på dusinet av en type som Frode.
Frode var en engasjert mann, nærtagende og sta, oppofrende og
omsorgsfull.
Han var familiemann og en venn du kunne stole på. Han var enestående
til å stille opp for venner. Da hadde han alltid tid. «Frode kjørte meg helt
hjem» var tittelen på et dikt av venn og tidligere kollega Bjarne Rønning
som ble lest i kirken. Han hadde en svært sammensatt og bred vennekrets.
Frode var politisk aktiv i Rødt, lokalhistorisk engasjert i Gamlebyen og
en belest mann, særlig innenfor historie. Han elsket å snakke med folk og
var en god forteller. Det blir ikke alle til del å få gode minneord om seg selv
fra sin ekssvigermor. Det fikk Frode.
Frode forgudet sine to tenåringsdøtre Ane og Ellisiv. Våre tanker går til
dem, kjæresten Iselin og resten av familien.
Terje Skaufjord
Christer Wibe
Fridtjof Bernt Lande
> Vår nære venn og tidligere kollega fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærerutdanning, førsteamanuensis Fridtjof Bernt Lande, døde 23.
august, knapt syttifem år gammel.
Både vi og han selv visste hvor det bar hen etter at diagnosen ble stilt,
spredning ble konstatert og cellegiften ikke beit. Den siste tiden ble tilbrakt
i hjemmet, omgitt av sine kjære. Slik han var djerv gjennom livet, var han
heller ikke redd for å dø, og han beholdt roen til det siste.
Fridtjof kom fra et jordbruksmiljø i Ytre Sandsvær ved Kongsberg. Der
hadde han røtter som han var stolt av, og som han ofte kom tilbake til. At
han var praktisk anlagt, kom godt med da han kjøpte og renoverte en falleferdig bygård. Men det var ikke bonde, kroppsarbeider eller snekker han
skulle bli. Hans kjærlighet til språk førte ham fram til norsk hovedfag.
Men først gjorde han sin debut som forfatter. I 1965 kom «Ukjent nazist»,
og i 1968 «Panserpadden», begge med strålende kritikker. Bøkene var et
oppgjør med noe av det han tok sterk avstand fra: krigssvermeriet, volden
og autoritetsdyrkingen på den ene side, og forbrukerverdens materialisme
og inhumanitet på den andre side.
Hans ønske om å forstå og forandre samfunnet forklarer hans dragning mot pedagogikken; først tok han lærerutdanning, deretter hovedfag i
pedagogikk. Fra 1972 var han ansatt ved Trondheim lærerhøgskole, der han
underviste i pedagogiske disipliner gjennom flere tiår. I særlig grad bidro
han til å bygge opp spesialpedagogikken som studiefelt. Gjennom noen år
var han også tilknyttet Pedagogisk Senter i Trondheim. Slik har han vært
med å sette sitt preg på mange lærere og på midt-norsk skole generelt. Han
hadde også et opphold ved Barnevernsakademiet i Oslo.
Han søkte også permisjoner for å utforske verden sammen med Gerdi,
og de reiste på kryss og tvers både i Asia, Afrika og i Sør-Amerika, og de
holdt seg gjerne utenfor de store turiststedene. Det langvarige kjærlighetsforholdet ble kronet med giftermål i Madrid i januar 2009.
Fra første ekteskap har han sønnen Oleg, som han også har hatt oppdrageransvaret for. De har i stor grad tatt del i hverandres liv. Etter hvert er det
blitt både barnebarn og oldebarn, det yngste med navnet Fridtjof.
For sytten år siden fikk Fridtjof en alvorlig kreftdiagnose, men han ble
frisk og oppfattet seinere disse årene som ren bonus. Etter det siste utbruddet av kreft, som ble slått fast så seint som i februar, ble det vanskelig å bo i
leiligheten på toppen av den gamle bygården. De tok sikte på å flytte ned i
sin gamle sokkelleilighet. Her ønsket Fridtjof å få sine siste levedager. Det
ble med den ene.
Gerdi og Oleg, barnebarnet Kristian og stedatter Benita har gjort alt til det
beste for Fridjof gjennom den perioden han har vært syk, i samarbeid med
lindrende avdeling ved St. Olavs Hospital, som Fridtjof ikke fikk fullrost nok.
Vi minnes Fridtjof i takknemlighet. Han vil alltid være i våre hjerter.
Birger Bertheussen
Per Bjørn Foros
Bjørn Sigmund Nilsen
63
LOV&RETT.
Tilsattes ytringsfrihet
lelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir
uttrykk for arbeidstakerens egne
oppfatninger, vil det vanligvis
være anledning til å komme med.
Begrensninger i ytringsfriheten bør, som generelt utgangspunkt, bare gjelde ytringer som
påviselig skader, eller påviselig
kan skade, arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte. Bevisbyrden for slik skade bør ligge på
arbeidsgiver.
Som et utgangspunkt vil en
«ekstern ytring» lettere anses
som illojal enn en «intern ytring»,
men grensen mellom de to kan
være vanskelig å trekke. Uansett
har offentlig tilsatte atskillig spillerom med hensyn til å uttrykke
egne meninger, også om forhold
på egen arbeidsplass.
Sivilombudsmannen har i
flere uttalelser de senere år lagt til
grunn at en arbeidsgiver ikke har
adgang til å reagere på ytringer fra
en tilsatt, med mindre det foreligger en påviselig risiko for skade på
arbeidsgiverens legitime og saklige
interesser. Dette må da vurderes
fra sak til sak.
I en nylig avsagt uttalelse fra
ombudsmannen fant ombudsmannen at arbeidstakers ytringer
ikke medførte en åpenbar risiko for
skade på kommunens legitime og
saklige interesser, og det var ikke
grunnlag for å ilegge noen form
for skriftlig irettesettelse. Den tilsatte hadde sendt ut et e-brev til 22
personer, der hun ga uttrykk for at
hun følte seg urettferdig behandlet i forbindelse med at flere hadde
kritisert tilsettingen av henne i
kommunen.
Slik brevet var utformet, mente
ombudsmannen at det fremsto
som klart for en leser at det hovedsakelig var arbeidstakerens egne,
Av: Kirsten Bache Dahl
> advokat i Utdanningsforbundet
Foto: Erik M. Sundt
> Begrensninger i ytringsfriheten
bør, som et generelt utgangspunkt,
bare gjelde ytringer som påviselig
skader, eller påviselig kan skade,
arbeidsgivers interesser på en
unødvendig måte. Arbeidsgiver
kan ikke slå ned på ytringer som
oppfattes som uønskete, uheldige
eller ubehagelige.
Den alminnelige ytringsfriheten
er rettslig beskyttet i Grunnloven
paragraf 100 og Den europeiske
menneskerettskonvensjon (EMK)
artikkel 10. Tilsattes ytringsfrihet er omfattet av dette alminnelige vernet om ytringsfriheten,
og utgangspunktet er at de har
ytringsfrihet på lik linje med alle
andre.
Ytringsfriheten for offentlig
tilsatte ble styrket ved grunnlovsendringen som ble vedtatt 30. september 2004. Grensen for tilsattes
ytringsfrihet følger nå direkte av en
tolkning av Grunnloven, og det må
antas at vernet om tilsattes ytringsfrihet er styrket etter endringen i
2004.
Ytringsfriheten gjelder ikke helt
uten grenser. Det er alminnelig
akseptert at arbeidstakere har en
lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren, og at den kan medføre at de
må legge bånd på sine uttalelser.
Lojalitetsplikten er forankret i
arbeidsforholdet og innebærer en
plikt for den tilsatte til å unngå å
ytre seg på en måte som skader
arbeidsgivers legitime og saklige
interesser. Arbeidsgiver har likevel
ingen generell adgang til å regulere
tilsattes ytringer, verken på forhånd
eller i ettertid. Lojalitetsplikten går
for øvrig begge veier. Arbeidsgiver
har også en lojalitetsplikt overfor
de tilsatte. Arbeidsgiver kan med
andre ord ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskete,
uheldige eller ubehagelige. Utta-
subjektive meninger som ble ytret.
Brevet kommuniserte en følelse av
å være urettferdig behandlet. Slike
subjektive ytringer må generelt
ha et sterkt vern så lenge det ikke
fremsettes uriktige påstander om
faktiske forhold, mente ombudsmannen.
Ombudsmannen mente at det
var forståelig at arbeidstakeren
ønsket å fremstille sin versjon overfor dem hun antok kjente til, eller
ville komme til å høre om saken.
Selv om hun i brevet henviste til
at hun følte seg «dolket i ryggen»
av personer som sto henne nær,
fremsto brevet – etter ombudsmannens skjønn – ikke som særlig
støtende, verken i form eller innhold. Ombudsmannen mente derfor at det måtte være ganske klart
at brevet falt innenfor grensen for
arbeidstakerens ytringsfrihet.
Foto: SXC
«Arbeidsgiver har likevel ingen generell adgang til å regulere tilsattes
ytringer, verken på forhånd eller i ettertid.»
64
fra forbundet.
Digital mobbing –
fra vondt til verre?
> Tema for årets kampanje mot mobbing
5.–11. september er digital mobbing. I takt med
utbredelsen av digitale medier tyder flere undersøkelser på at mobiltelefoner og datamaskiner
i økende grad brukes til mobbing, spesielt av
barn og unge. Tradisjonell mobbing som for det
meste foregår ansikt til ansikt, eller i det minste
med fysiske virkemidler, kan være svært belastende for ofrene. Ulike typer digital mobbing
kan være minst like ille.
En del av den digitale mobbingen foregår ved
at mobberne invaderer og overtar mobbeofferets identitet. Dette skjer ved at mobberne
på utspekulerte måter får tak i offerets passord
eller oppretter profiler på nett i offerets navn. På
denne måten kan mobberen framstille offeret
i lyd, bilde og skrift som en person som offeret
ikke kjenner seg igjen i og tar sterkt avstand fra.
Slikt identitetstyveri fører til at offeret opplever
sterke traumer og stor grad av hjelpeløshet.
Digital mobbing kan i stor grad forebygges gjennom kunnskap. Det hviler derfor et ansvar både
på foresatte og på lærere om å tilegne seg og
videreformidle kunnskap om hvordan barn og
unge kan beskytte seg mot digital mobbing. I
tillegg må selvsagt både foreldre og lærere fungere som gode forbilder i egen bruk av digitale
medier.
og i stadig nye former. Profesjonelle lærere har
derfor et stort ansvar både som kunnskapsformidlere og som veiledere på dette området.
Dette handler både om allmenndannelse og om
oppdragelse av det samarbeidende mennesket
som er beskrevet i den generelle delen av læreplanen. I tillegg har lærerne et stort ansvar for å
veilede elevene om hvordan de kan beskytte seg
mot digital mobbing. Mange gode råd og mye
kunnskap blir formidlet i det materialet som er
laget og samlet i forbindelse med kampanjen.
Lærerne bør også sette temaet på dagsordenen
i foreldresamarbeidet. Mange barn og unge har
fått lov å opptre helt på egen hånd på Internett,
et sted som rommer en hel verden på godt, men
også på vondt. Også i denne verden må man
opptre forsiktig og ikke utsette seg for unødvendig fare. Man trenger kunnskap om kjøreregler
og beskyttelsesmekanismer. Både foreldre og
lærere bør føle samme type ansvar for å gi barn
og unge nødvendig ballast for å ferdes like trygt
i denne verden som i den fysiske.
Frarøving av egen identitet og sjikane på nettet
er vanskelig å takle, også for voksne. For barn og
unge kan det oppleves som knusende. Å hjelpe
våre elever til å hjelpe seg selv mot slike farer er
en viktig del av vårt oppdrag.
Haldis Holst
> 1. nestleder i Utdanningsforbundet
Foto: Tom-Egil Jensen
«Mange barn og unge
har fått lov å opptre
helt på egen hånd på
Internett.»
Veldig mange gir uttrykk for meninger og
synspunkter på nettet som om dette var et
muntlig medium. Et utsagn kan oppfattes veldig
forskjellig avhengig av om det uttrykkes muntlig
eller skriftlig. I muntlig kommunikasjon bruker
vi flere virkemidler som kan dempe eller tydeliggjøre en bestemt tolkning av utsagnet. Når man
uttrykker seg skriftlig, overlates et mye større
tolkningsrom til leseren. Ett og samme utsagn
kan derfor oppfattes som mye sterkere i skriftlig
enn i muntlig form.
God kommunikasjon er en form for livskunnskap. Den blir stadig viktigere. Vi kommuniserer med våre omgivelser stadig oftere
65
fra forbundet.
Tariff 2012:
> Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Siste valginnspurt –
sjekk nettsida!
> Nå er lokalvalget rett rundt hjørnet. Valgsidene våre har vært flittig brukt i valgkampen,
både av tillitsvalgte, medlemmer, journalister,
politikere og andre. På valgsidene finner du
mye og god informasjon om hva Utdanningsforbundet mener om sentrale temaer innen
barnehage, grunnskole og videregående.
Vi oppfordrer våre medlemmer og tillitsvalgte til å bruke sidene som et verktøy for
å gjøre skole til et viktig tema nå i valgkampinnspurten! Du finner spørsmål du kan stille
politikerne i din hjemkommune, og dessuten en
grundig oppsummering av de største partienes
barnehage- og skolepolitikk.
Når valget er overstått og «nye» og «gamle»
kommune- og fylkespolitikere trer inn i vervene
kan det kanskje være en idé og gå tilbake og
sjekke om de
faktisk holder
det de har
lovet i valgkampen?
Gå inn på
www.udf.
no/valg2011
15.000 på
Facebook!
> Liker du Utdanningsforbundet på Facebook?
Utdanningsforbundet har nå 15.000 tilhengere
på Facebook. Så mange har altså klikket «Liker»
på vår Facebook-side.
Vi setter stor pris på at vi har så mange ivrige
tilhengere. Det er flust med gode kommentarer
og debatter, og vi kan ofte bruke Facebook som
en temperaturmåler i viktige saker.
Takk til alle som følger med og bidrar!
Bli tilhenger på www.facebook.com/
utdanningsforbundet.
Nytt temanotat
> I temanotatet Finansiering av barnehagene
– politiske utfordringer kan du lese om konsekvenser av overgangen til rammefinansiering
av barnehagesektoren, som ble innført fra 1.
januar i år. Last ned fra www.udf.no/temanotat
66
Si din mening o
tariffoppgjøret!
Å arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår er en kjerneoppgave for
Utdanningsforbundet. Som medlem inviteres du til å si din mening om
hvilke krav vi bør stille i forhandlingene om nye tariffavtaler våren 2012.
> Vi har laget egne høringshefter for hvert
av tariffområdene KS, Oslo kommune, PBL-A/
FUS, Staten, HSH, Spekter og KA. Tillitsvalgte i
klubber, lokallag og fylkeslag må ta ansvar for
å sette seg inn i de særlige utfordringene som
er beskrevet for hvert tariffområde. Vanlige
medlemmer kan først og fremst forholde seg til
spørsmålene. Høringsheftene finner du på vår
nettside: www.udf.no/tariff2012.
Høringen skal foregå i perioden september
– oktober. Lokallag/fylkeslag vil sette frister for
når svarene må sendes inn. Du vil få nærmere
beskjed fra din tillitsvalgt om hvordan høringen
gjennomføres i din klubb.
– En hovedutfordring er at vår profesjons
lønnsnivå og lønnsutvikling ikke reflekterer at vi
har samfunnets viktigste jobber. Godt kvalifiserte
og motiverte førskolelærere, lærere, ledere,
ansatte innen universitets- og høgskolesektoren
og et sterkt faglig støtteapparat er avgjørende
for at vi skal ha et utdanningssystem med høy
kvalitet, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet og leder av Unios forhandlingsutvalg i KS-området.
Likelønn
Den største likelønnsutfordringen ligger i det
store lønnsgapet mellom universitets- og høgskoleutdannede i offentlig sektor og yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå i privat
sektor. – Derfor må de økonomiske rammene
for lønnsforhandlingene i offentlig sektor de
neste årene være større enn i privat sektor,
og innenfor disse rammene må yrkesgrupper
med høyere utdanning prioriteres, sier Mimi
Bjerkestrand.
Hva er viktigst?
Før tariffoppgjøret skal Utdanningsforbundet
konkretisere og prioritere sine krav. Vårt hovedspørsmål til deg er derfor: Hvilke krav er viktigst
for deg? Aktuelle krav kan være lønn eller andre
Kampanje mot digital mobbing
> Alle kommuner er invitert til å bli med på
en årlig kampanje mot mobbing i uke 36, altså
5.–9. september. I år er temaet digital mobbing.
Mobbing på nett er et økende problem, som
byr på store utfordringer for de som jobber med
barn og unge.
Tips om hvordan voksne kan bekjempe
digital mobbing:
1. Øk din kompetanse om mobbing og om
digital mobbing.
2. Ha selv en anstendig nettadferd. Si fra til
andre som ikke har det.
3. Finn ut om personvern og etiske spilleregler – og fortell om det til barn og ungdom.
4. Lær andre nettverksreglene – og forklar
hvorfor disse er viktige.
5. Nettet er ikke farlig når det brukes riktig.
Bidra til digital kompetanse.
6. Arbeid forebyggende og bygg inklude-
rende miljøer med gode relasjoner mellom alle
aktører.
7. Les mobbeveilederne og bruk anbefalte
framgangsmåter for aldersgruppa.
8. Ha høy mobbeberedskap når du ber barn
og unge om å si fra til nettmobbing. Sørg for at
arbeidsplassen har en oppdatert handlingsplan
mot digital mobbing.
9. Spill på lag med foreldrene. Norske foreldre er opptatt av å beskytte egne barn på
nettet.
10. Skolens ordensreglement bør ha klare
konsekvenser ved digital mobbing.
Et nytt mobbemanifest for 2011-2014 ble
undertegnet i januar, av blant andre Utdanningsforbundet. Materielle hjelpemidler og
lenker finnes på udir.no/mmm. Mer om mobbemanifestet finnes på www.udf.no og www.
regjeringen.no >KD >Manifest mot mobbing.
om
Høringsheftene finner du på vår nettside: www.udf.no/tariff2012.
omstendigheter som regulerer dine arbeidsforhold.
Etter at medlemmene og klubbene har svart,
vil lokallag og fylkeslag gi råd til sentralstyret om
hvordan det bør prioriteres mellom ulike krav. De
endelige kravene som fremmes overfor arbeids-
giver utformes – for de fleste tariffområders del – i
de ulike forhandlingsutvalgene i Unio.
Ditt engasjement
Vi håper at tariffhøringen vil bidra til gode
Ny nettside om profesjonsetikk
I disse dager lanserer Utdanningsforbundet en
flunkende ny nettside som handler om profesjonsetikk. Hvilket felles verdigrunnlag hviler
vårt arbeid på?
> Dette spørsmålet ønsker vi at alle er med på
å diskutere. Utdanningsforbundet skal utvikle
en profesjonsetisk plattform for førskolelærere,
lærere og ledere. Målet med det er å vise hva
vi står for, skape profesjonell samhørighet, og
tydeliggjøre at vi er en profesjon som kan korrigere og styre oss selv. Arbeidet med profesjonsetikk er langt fra nytt i organisasjonen eller i
profesjonen vår. Men det er viktig – og vi ønsker
derfor å fremheve de verdiene som alltid har
ligget til grunn for det arbeidet vi som profesjon
gjør.
På nettsiden kan du lese mer om arbeidet,
hvorfor det er viktig med et slikt felles verdigrunnlag en plattform vil bli, hva den kan brukes til og hva den kan inneholde. Du vil også
finne videosnutter av førskolelærere, lærere
og ledere som forteller om etiske utfordringer
i sin hverdag, relevante lenker og tekster som
illustrerer hvilke utfordringer vi som profesjonsutøvere kan møte i barnehage og skole.
Sammen skal vi bygge vår profesjonsetiske
plattform- og da trenger vi ditt engasjement!
Hva mener du er de grunnleggende verdiene
for det arbeidet vi utfører i barnehage og skole?
Hva mener du er det viktigste en slik plattform
må omfatte? Vi håper nettsidene kan være et
godt verktøy for diskusjon ute på de enkelte
arbeidsplassene.
Besøk vår nye side www.udf.no/profesjonsetikk nå!
debatter i klubber og på andre møteplasser i
organisasjonen. Din deltagelse og ditt engasjement er nødvendig for at Utdanningsforbundet
skal lykkes med å nå fram til gode resultater på
de ulike tariffområdene i 2012.
Ingen streik
i HSH
> Det ble meklingsløsning i HSH Spesialisthelsetjenesten. Partene møttes hos Riksmeklingsmannen den 29. august, og kom til enighet 30.
august.
Resultatet ble en pott til lokale forhandlinger
på om lag 1,3 prosent, som gir en ramme i oppgjøret på om lag 4,3 prosent.
Beregningsutvalg i HSH HUK skal innhente
lønnsstatistikk for å etablere en felles forståelse
av lønnsutviklingen på Landsoverenskomst for
spesialisthelsetjenesten.
Se www.udf.no/tariff
67
B-Postabonnement
Returadresse: Utdanning
Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo
dt
g go
ig o
nytt ert.”
t
e
g
d
”Me oppdat le, Grimsta
o
a Sk
olvig
re H
Lære
Skoleplan.no - Hvem beskytter
jentene? – Plan Norge
Bygg landet på ny!
– Sosialistisk Ungdom
Dette nummeret av Skoleplan.no har et spesielt fokus
på barns beskyttelse, utdanning og vold mot jenter.
Stoffet er tilpasset kompetansemål i flere fag i videregående skole. Kan brukes som selvstendig arbeidshefte
eller sammen med ressurser på nettsiden. 40 sider.
Sosialistisk Ungdoms manifest ”Bygg landet på ny”
handler om hva Norge skal leve av i framtida og hvordan framtidas arbeidsliv skal se ut. Manifestet spør:
Hvordan kan arbeidslivet bli mer demokratisk? Hva skal
vi jobbe med når vi blir voksne? Hvordan kan framtidas
produksjon bli mer miljøvennlig?
Om Leger Uten Grenser
– Leger Uten Grenser
Skitne penger - kampen mot skatteparadisene – ATTAC
Leger Uten Grenser er en av verdens største uavhengige
humanitære organisasjoner. Denne brosjyren beskriver
hvordan tusener av internasjonale feltarbeidere arbeider
side om side med titusener av lokale kolleger for å gi
medisinsk hjelp til mennesker i krig, krise og konflikt.
Brosjyren er på totalt 20 sider, og passer for alle fra ungdomsskolen og oppover.
Omtaler skitne penger, skatteparadis, multinasjonale
selskaps skatteunndragelse - fra U-land og fra Norge.
Presenterer også løsninger. Gode illustrasjoner. Heftet
inneholder også en kort presentasjon av Attac, tips om
videre lesning og informasjon til lærere. Heftet passer
for videregående skole. 20 små sider.
Miljøagentrapporten nr 4/2011
– Miljøagentene
Alt du trenger å vite om kviser
– Galderma Nordic
Miljøagentrapporten nr 4 har tema transport. Her kan
du lære mer om NSBs nye miljøtog, ta miljøquiz og i
tillegg finne ut hvilke partier som er mest miljøvennlige.
Det følger også med et hemmelig oppdrag og et Gå til
skolen- refleksklistremerke i hvert blad!
19 av 20 ungdommer er på et eller annet tidspunkt plaget
av kviser. Det er så vanlig at det regnes som en del av
puberteten. Til tross for dette er det mange som tror at
det ikke er hjelp å få, eller som tar i bruk metoder som
egentlig ikke har noen effekt. Denne brosjyren inneholder
en rekke fakta om kviser – hva du kan gjøre for å bli kvitt
dem og dermed forhindre både fysiske og psykiske arr.
Radikalt Europa – Europabevegelsen
Urettferdighetskartet – Hei Verden
EU har blitt den viktigste arenaen for de jobber for menneskerettigheter, miljøvern, velferdsvekst og solidaritet
mellom folk i Europa. EU gir muligheter det gamle
Europakartet ikke kunne gi. I denne boka fortelle en
rekke politikere og aktive i interesseorganisasjoner fra
hele Europa hvilke muligheter de ser innenfor EU.
Et verdenskart som illustrerer forskjeller i levekår etter
Verdensbankens inndeling i rike, middels rike og fattige land. Kartet måler 1 x 0,7 m, og har humoristiske
illustrasjoner. Mrk Kartet er beregnet på prosjekt-eller
gruppearbeide. 8.-10.trinn, Samfunnsfag.
Undervisningsmateriell skal være bra og gratis!
Bestill gratis tilleggslitteratur om forskjellige emner på
www.subjectaid.no
Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt.
utdanning_14_2011.indd 1
2011-08-31 15.17

– skolemekler fordi det funker > medisin mot

Transcription

Similar documents

ukeinfo 4-2015 - Utdanningsforbundet

Leseliste, VG2 YF, NOR1219 norsk muntlig

Fortsatt medlemskap betyr: Pensjon: Forsikringer: Pensjonist i

Mer informasjon og bilder

Skjema for Reiseregning, PDF

Verv, utvalg, ordninger Utdanningsforbundet Finnmark 2015

Sammen i kampen mot hatet

Utdanning nummer 14 2010

papirutgave her (pdf)

Utdanning 8 2015

Medlemmene avgjør

Konstituering - Utdanningsforbundet

Les rapporten her fra 2013

Utdanning nummer 18 2012

Protokoll - Spesialpedagogikk

SFS 2201 - Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

Master gjør mester?

Fotoreportasje | 26 Dykking som valgfag Frisonen

utdanningsnytt.no

XXXXXXXXX XXXXX

Valg og nominasjoner - Utdanningsforbundet

Sissel Eriksen Exploration Ingrid Sølvberg Development and