Utdanning nummer 14 2010

Transcription

14
10. september 2010
www.utdanningsnytt.no
Barnehageøkonomi
på tegnebrettet
side 12–17
> ferdigheter i fremmedspråk > festivalfikseren > ferske lærerstudenter >
Utdanning > nr 14/10. september 2010
leder.
Jubilant med store
oppgaver foran seg
> Kunnskapsminister Kristin Halvorsen rundet nylig 50 år og hun ble
varmt omtalt – både av politiske venner og politiske motstandere. Det
er ingen tvil om at SV-lederen er en politiker som nyter stor respekt i
mange leire, uansett hva man ellers måtte mene om politikken hun
står for. Som finansminister i de fire første årene med den rød-grønne
regjeringen høstet Halvorsen mange lovord, etter snart ett år som kunnskapsminister er det ikke fullt så mange lovord å hente. Det er en utsatt
ministerpost den erfarne politikeren valgte å innta i fjor høst, kanskje
enda mer utsatt enn det hun trodde på forhånd.
Det er nemlig ingen enkel oppgave å ha hovedansvaret for at norske
barn og unge skal få et fullgodt pedagogisk tilbud fra de er rundt ett
år gamle til de går ut av videregående opplæring mange år senere.
Kristin Halvorsen understreker i nesten alle debatter hun deltar i at
det skjer veldig mye bra i norske barnehager og skoler, og hun er også
raus med rosen til dem som arbeider der. Samtidig er det klart at det
norske utdanningssystemet sliter, enten man velger å legge internasjonale målinger til grunn eller om man legger mer nasjonale og lokale
kriterier til grunn. Det er fortsatt et altfor stort frafall i videregående
opplæring, og det er også store forskjeller mellom skoler i ulike deler
av landet og i ulike deler av de større byene. Det kan ikke en profilert
SV-statsråd og SV-leder være bekjent av.
Hun har i løpet av de fem første årene med rød-grønn regjering nådd
ett av sine største politiske mål: Full barnehagedekning over hele landet.
Det kom riktignok noe senere enn hun opprinnelig lovet velgerne, men
nå er det i alle fall i boks. Ikke minst takket være stor innsats fra private
barnehageutbyggere som opplevde den rene Klondyke-stemningen fra
barnehageforliket ble inngått i 2003 og fram til i år. Nå ønsker Kristin
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Ansvarlig redaktør:
Knut Hovland
Nettredaktør:
Paal M. Svendsen
Desk:
Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk
Journalister:
William Gunnesdal,
Kjersti Mosbakk, Lena Opseth,
Kirsten Ropeid, Marianne Ruud,
Liv Skjelbred
Formgivere:
Inger Stenvoll,
Tore Magne Gundersen
Redaksjonskonsulent:
Hege Neuberth
2
Halvorsen og regjeringen å stramme inn på fortjenestemulighetene, og
der har de vår støtte. Men det må komme et opplegg som sikrer at ikke
de private eierne legger ned eller «flagger ut» – i likhet med en kjent
skipsreder vi ikke trenger nevne navnet på.
Den aller største oppgaven 50-årsjubilanten – som har forespeilet oss
«50 nye år» – har foran seg, er etter vår oppfatning å sikre økt lærertetthet. Det har vært en flaggsak for skolepartiet SV helt siden regjeringsdannelsen for fem år siden, og det ble lagt stor politisk prestisje
i å også få det med etter valget i fjor høst. En oversikt Utdanning laget
i forrige nummer, viser at det er minst 300 flere lærere som nå går ut
av skolen hvert år enn dem som kommer inn. Alle forstår at det ikke
kan fortsette slik, og den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet
er også smertelig klar over det. De kan gjerne juble over økte søkertall
til lærerutdanningen, men det er fortsatt en lang vei fram til vi er på et
tilfredsstillende nivå.
Vi ønsker kunnskapsministeren lykke til med det videre arbeidet! Det
trenger hun.
Knut Hovland
> Ansvarlig redaktør
Markedssjef:
Synnøve Maaø
Markedskonsulent:
Helga Kristin Johnsen
Salgskonsulenter:
Berit Kristiansen, [email protected]
Randi Skaugrud, [email protected]
issn: 1502-9778
Trykk: Aktietrykkeriet
Abonnementsservice:
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Design: Gazette
Besøksadresse:
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85
Postadresse:
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse:
[email protected]
Godkjent opplagstall:
Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009:
142.113
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter
Redaktørplakaten og Vær
Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg
urettmessig rammet, oppfordres til å ta
kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler
klager mot pressen. PFUs adresse er
Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.
Forsidebildet:
Daniel Tveit maler i Soria Moria barnehage i Arendal. Bak står barnehageeier
Linda Øygarden. Foto: Kristin Ellefsen
Leder:
Mimi Bjerkestrand
1. nestleder:
Haldis Holst
2. nestleder:
Ragnhild Lied
Sekretariatssjef:
Cathrin Sætre
innhold.
SIDE 12–17
SIDE 17
Tema:
Private barnehager
12
14
16
17
....
....
....
....
Harde tak om overskuddet
– Barnehagemarkedet blir rasert
Frykter ikke nedleggelse
Dolker de private i ryggen
Aktuelt:
Virke og viten:
4
5
6
7
8
9
22
23
27
32
.........
.........
.........
.........
.........
.........
– En modig beslutning
Etterlyser større trykk fra departementet
Fikk rapport om folkehøgskolene
I klinsj om karakterene
Tidlig innsats hindrer frafall
Karakterløs skole verst for jenter
SIDE 28
.......
.......
.......
.......
Felles insats for fremmedspråkene
Realfagsløft med rakett
Uke seks er viet sex
Johan Turi – ein samisk vismann
SIDE 48
SIDE 20
Rett fram:
Faste spalter:
10 ....... Aktuell profil: Julie Brodtkorb Voldberg
38 ....... Innspill: Kast læreplanene og lag nye!
40 ....... Innspill: Teach to test:
ein trugsel mot barnehagen sin eigenart?
42 ....... Debatt
47 ....... Rett på sak: Stine Hjerpbakk
48 ....... Kronikk: Vyer i tomme landskap
18 ....... Litt av hvert
20 ....... Mitt tips: Ferdigheter i fremmedspråk
24 ....... Portrettet: Festivalfikseren
28 ........ Fotoreportasje: Semesterstart ved Høgskolen i Oslo
34 ....... «Langskudd»
35 ....... Kort om bøker
36 ....... Lett
37 ....... Gylne øyeblikk
Stilling ledig/kunngjøringer: 52–55 Forbundssider: 56–59
aktuelt.
> LikeLønn
sFO-leder på
Rødsmyra på kråkerøy i Fredrikstad,
else Mari nygaard,
kan puste lettet ut
etter at hun fikk medhold i at hun skal ha
samme lønn som sine
mannlige kolleger i
teknisk etat.
Foto: Geir A. Carlsson,
Fredriksstad Blad
Tre års kamp er over
Fredrikstad kommune har lyttet til likestillings- og diskrimineringsnemnda slik at en
leder i skolefritidsordningen nå får samme
lønn som sine mannlige kolleger i teknisk etat.
– En modig beslutning, sier nestleder Haldis
Holst i Utdanningsforbundet.
TeksT: Paal M. Svendsen
> – Dette er en politisk riktig og modig beslutning av administrasjonsutvalget i kommunen,
som tar imot beslutningen fra nemnda, sier
Holst til Utdanning.
– Urettferdig
SFO-leder på Rødsmyra på Kråkerøy i Fredrikstad, Else Mari Nygaard, kan nemlig puste lettet ut etter at hun fikk medhold i at hun skal ha
endrer forslag
om inndragning
> Regjeringens forslag til nytt finansieringssystem betyr at private barnehageeieres mulighet til å ta utbytte begrenses og at kommunene
får deler av overskuddet hvis barnehagen selges
eller opphører. Ifølge administrerende direktør
Arild Olsen i Private Barnehagers Landsforbund
rammes de rundt 40 prosent av de private barnehagene som er drevet på ideell basis særlig hardt
av disse forslagene.
Nylig meldte imidlertid Aftenposten at kilder
i departementet bekreftet at det vil bli vesentlige
endringer i forslaget om inndragning, selv om
forslaget om utbytteregulering beholdes i hovedsak. Se også side 12–17 i dette nr. av Utdanning.
4
samme lønn som sine mannlige kolleger i teknisk etat. Siden begynnelsen av 2007 har hun
kjempet en lang kamp for å få samme lønnen
som sine mannlige kolleger i teknisk etat i Fredrikstad kommune. Nå har hun vunnet.
– Under en samtale skjønte jeg plutselig at jeg
tjente mellom 25 og 30.000 mindre enn fagarbeiderne på teknisk gjorde. Det er for det meste
menn som jobber på teknisk, og jeg syntes det
var urettferdig at en mann skal tjene mer når han
utfører en jobb på samme nivå som meg, sier en
lettet og glad Nygaard til Fredriksstad Blad.
Administrasjonsutvalget i kommunen
avgjorde 31. august at hun skal få samme lønn
som sine kolleger. Saken har vært innom både
Likestillings- og diskrimineringsombudet og
-nemnda. Sistnevnte vedtok i vår at Fredrikstad
kommune bør gi SFO-lederen samme lønn som
mannlige ledere i teknisk etat.
– Dette må jo være en viktig seier, også for Utdanningsforbundet?
– Det er prinsipielt veldig positivt, selv om
flere medieoppslag i det siste viser at ombudet
kan mene noe uten at det gjelder i praksis. Derfor
vil jeg gi honnør til Fredrikstad kommune som
følger anbefalingene og gratulerer til både SFOlederen og kommunen, sier Haldis Holst.
Lønnsjusteringer
Ifølge rådmannen i kommunen har denne avgjørelsen allerede fått betydning for lønna til fire
andre SFO-ledere i Fredrikstad kommune.
– Hvor prinsipielt viktig er dette for andre i
grunnskolen landet over?
– Alle slike saker har en vesentlig smitteeffekt
og vil kunne sees i relasjon i tilsvarende stillinger.
Nå er SFO forskjellig fra kommune til kommune,
men vi håper dette vil få en smitteeffekt. Vi har
jobbet i mange år og med flere slike saker, så her
er det bare å ta av seg hatten for kommunen som
gjør en politisk og riktig beslutning, sier Holst.
Nygaard er overbevist at lønnsforskjellene
skyldes kjønn.
– Det har helt klart med kjønn å gjøre. Det er
urettferdig at menn som jobber på samme nivå
som meg, og som også er fagarbeidere, skal ha
høyere lønn enn meg. Jobben til ombudet og
nemnda var å bevise at stillingene har lik verdi,
sier hun.
[email protected]
– en seier for alle
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva
Ørstavik mener det er en seier for alle som legger
vekt på at «ansvar for mennesker er like viktig
som ansvar for maskiner.»
> – Dette er gledelig, og det er all grunn til å
gratulere Else Mari Nygaard, en modig kvinne
som sto i kampen i tre år. Denne saken vil også få
betydning for mange andre, sier Ørstavik.
De fire andre ledere i skolefritidsordningen i
Fredrikstad kommune som også vil få en lønnsjustering er SFO-ledere med bakgrunn som fagarbeidere og med høyskoleutdannelse.
– Allerede ser vi at denne saken er viktig for
flere. Den vil gi store ringvirkninger. Jeg er sikker på at vi i tiden fremover vil se betydning av
denne saken langt utover Fredrikstad kommune,
sier likestillings- og diskrimineringsombudet til
Fredriksstad Blad.
> LæreruTdanning
etterlyser større trykk
fra departementet
I lærerutdanningen for 1.–7. trinn står 265
plasser tomme, mens plassene for 5.–10. trinn
er fylt opp. Leder for lærerutdanningen ved
NTNU, Per Ramberg, etterlyser større trykk fra
myndighetene.
TeksT: Lena Opseth
> Per 6. august har 1394 takket ja til 1659 plasser
i 1.–7.-lærerutdanningen, mens 1433 har takket ja
til 1146 plasser i 5.–10.-læreutdanningen.
Per Ramberg ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) etterlyser større
trykk fra departementet for å øke rekrutteringen
til 1.–7.-lærerutdanningen.
– Norge må utdanne ganske mange lærere de
nærmeste årene sett i forhold til tallene fra Statistisk sentralbyrå som viser at Norge vil mangle
opp mot 18.000 lærere om ti år. Det må settes i
gang ekstraordinære tiltak for å rekruttere flere
til denne utdanninga, sier Ramberg. Han er nestleder i Nasjonalt råd for lærerutdanning og leder
av lærerutdanningen ved NTNU.
Det var på Nasjonal opplæringskonferanse i
Trondheim nylig at Ramberg tok opp problemstillingen med de lave søkertallene til 1.–7.-lærerutdanningen.
– Motsatt i Norge
– I Finland kom bare 13 prosent av søkerne inn
på klasselærerutdanningen for 1.–6. trinn i år.
Lærerne som jobber med de minste barna i Finland, har høyest status. Tenk hva det betyr for en
nasjon å ha de beste lærerne der, sa han.
– I Norge kommer alle søkerne med karakteren 3 i norsk og matematikk samt 35 studiepoeng
inn, og dette er ikke akkurat noe toppskår. Det er
langt færre søkere enn ønskelig, og hele 38 prosent av søkerne til den nye grunnskolelærerutdanningen i høst var ukvalifiserte, sa Ramberg.
Kunnskapsdepartementets mål har vært å
få 60 prosent av studentene inn på den mer
klasselærerorienterte 1.–7.-lærerutdanningen
og 40 prosent inn på den faglærerorienterte
5.–10.-utdanningen. Nå blir fordelingen nærmere
50/50, siden 265 plasser i 1.–7.-utdanningen står
ledige. Det er ennå usikkert hvor mange som faktisk møter opp av dem som har fått plass.
Vil ha sentra for lærerutdanning
Til Utdanning sier Ramberg at det er svært viktig
å høyne statusen til de lærerne som arbeider med
de minste barna, for eksempel ved å opprette en
lektorutdanning ved noen utvalgte institusjoner
skolen vil mangle lærere, hvis ikke søkninga til lærerutdanninga for 1.-7.-trinn bedres.
Arkivfoto: Marianne Ruud
som har forutsetning for å kunne tilby dette,
eventuelt i samarbeid med andre institusjoner.
– Norge har 30 lærerutdanningsinstitusjoner.
Finland har 11 og jobber for å redusere antallet
fordi de hevder at det er vanskelig å opprettholde
faglig kvalitet ved så mange institusjoner. Skottland har sju.
– Det nytter ikke politisk å legge ned institusjoner i Norge, men departementets regionalisering av lærerutdanningen kan være en vei å gå.
Da kan en få seks-sju regioner som hver for seg
har ansvar for all lærerutdanning. Institusjoner
må da bidra med det de er sterkest i. Nå søker
færre seg til de mindre institusjonene og tilbudet
bygges gradvis ned uten at det tas skikkelig grep,
sier Ramberg.
Foran oppstart av den nye lærerutdanningen
i år har departementet krevd minst 20 søkere til
hver av de to utdanningsretningene for å starte
studiet. Departementet har imidlertid trukket
kravet siden mange av de mindre utdanningsinstitusjonene har færre enn 20 søkere. Også
de større høgskolene sliter med å fylle plassene i
1.–7.-utdanningen. Høgskolen i Vestfold har fylt
opp 40 av 60 plasser, Høgskolen i Hedmark har
fylt opp 84 av 100, men da er 50 plasser samlingsbasert.
[email protected]
Bekymret over søkersvikt
– Vi må jobbe for å skaffe flere søkere til
1.–7.-lærerutdanningen. Vi må ha mange
nok og gode nok lærere til tidlig innsats på
småskoletrinnet, sier statssekretær Kyrre Lekve
(SV) i Kunnskapsdepartementet.
> Han sier at departementet i Gnist-samarbeidet vil drøfte tiltak for å øke rekrutteringen til
1.–7.-lærerutdanningen. Han tilføyer at man
likevel ikke må glemme at utdanningen er ny, at
det er opprettet flere plasser i lærerutdanningen
enn tidligere, og at det også er flere søkere.
Han påpeker at det åpenbart har skjedd et
betydelig klimaskifte i synet på lærere: Lærere
omtales mer positivt, det skjer positive ting i
Skole-Norge.
Lekve sier at han ikke vil utelukke Rambergs
forslag for å øke rekrutteringen til 1.–7.-lærerutdanningen: – En stipendordning kan være
et godt tiltak. Departementet har for eksempel
allerede innført en avskriving av studielån for
lærere som velger matematikk og naturfag og
språkfag. Og når det gjelder regionalisering av
lærerutdanningsinstitusjonene, er arbeidet allerede i gang, sier Lekve.
5
aktuelt.
> PoliTikk
fikk rapport om
folkehøgskolen
Personlig modning, utvikling av selvverdet,
sosial læring og forberedelse til videre utdanning er noe av det elever lærer på folkehøgskolene, viser en ny rapport.
TeksT og foTo: Marianne Ruud
> 27. august fikk kunnskapsminister Kristin
Halvorsen overlevert rapporten «Som en sang
i sinnet – som et eneste sollyst minne». I rapporten har man gjennom spørreundersøkelser
sett på elevenes utbytte av folkehøgskole.
Geir Karlsen, professor ved Program for
lærerutdanning ved Norges naturvitenskapelige universitet (NTNU) og seniorforsker Agneta
Knutas leverte rapporten til kunnskapsministeren. De har faglig ansvar for rapporten. I tillegg
har førsteamanuensis Trond Solhaug analysert
resultatene.
– Faglig læring, sosialt engasjement og demokratisk deltakelse er noe av det som særpreger
folkehøgskolene, sa Karlsen som fortalte at det
har vært drevet lite forskning på folkehøgskoleelevens utbytte av studiene.
Knutas sa at i folkehøgskolene møtes mennesker, ideologier og tenkemåter. I noen grad
er dagene preget av en slags sokratisk dialog.
Bakgrunnen er at folkehøgskolene bygger på
den Grundtvigske tradisjon.
I rapporten heter det: «Den norske folkehøgskolen står i en tradisjon med Grundtvigske fortegn hvor begrepet danning står sentralt.
Det som kjennetegner Norges folkehøgskoler er
internatoppholdet og at enkeltmennesker blir
utfordret faglig og i sosiale fellesskap.»
Knutas, som er svensk og har sin utdanningsbakgrunn fra Örebro, kunne fortelle at det
også i Sverige nylig er gjennomført et lignende
forskningsprosjekt om folkehøgskolene. Rapporten ble publisert i 2009. Folkehøgskolene i
Sverige og Norge har mye felles, sa hun.
– For mange elever representerer folkehøgskolen kunnskaper som kan benyttes som et
våpen mot vanen. Studieoppholdet kan ofte
representere et brudd med det en elev er født
inn i. Det kan være utfordrende, samtidig som
det utvikler ansvarsfølelse, sa Knutas og fortsatte:
– Folkehøgskolene representerer på mange
måter en byggestein i demokratiet, tradisjoner
som føres videre til neste generasjon. Livet på
folkehøgskolene er et slags minisamfunn, der
fellesskapet, og hensynet til fellesskapet har stor
betydning, sa hun.
6
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa at
hun vil lese rapporten med interesse. Hun har
dessuten lovet å delta på «Folkehøgskolekonferansen» 4. november. Den arrangeres i Lærernes hus i Utdanningsforbundet i Oslo. Der vil
innholdet i rapporten bli presentert.
[email protected]
stor søking til
folkehøgskulane
> Det er nesten 900 fleire elevar på folkehøgskular 1. august i år enn på same tid i fjor.
6919 elevar var på plass 1. august. 11 prosent
av norske 19-åringar går i år på folkehøgskule,
skriv Nationen. – Auken frå i fjor til i år er berre
på tre prosent, men det skuldast at det ikkje er
fleire plassar å ta av, seier Marit Ashei, informasjonskonsulent ved Folkehøgskolekontoret.
Folkehøgskulane ligg utanfor systemet til Samordna opptak, men eit fåtal plassar er ikkje fylte,
viser eit sveip innom heimesidene.
kunnskapsminister kristin Halvorsen fikk nylig overrakt en rapport om elevenes utbytte av folkehøgskole. T. v. geir karlsen, professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU.
Troms-skole er landets beste
> Barne- og ungdomsskolen i Lavangen i Troms er kåret til den beste skolen i landet, skriver Kommunal Rapport. Kriteriene har vært elevenes karakterer, lærertetthet, om undervisningen gis av
godkjent personell, utgifter til undervisning og andelen ansatte i skolefritidsordningen med utdannelse. Skolen har mellom 120 og 130 elever.
– Dette kommer av et langsiktig og godt arbeid. De som i første omgang skal æres, er de som
utdanner elevene våre, sier rådmann Erling Hanssen.
Fire av skolene på topp 15-lista ligger i Nordland. Ingen skoler på Østlandsområdet (Vestfold,
Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark) er blant de 15 beste.
> PoliTikk
i klinsj om karakterer
Karakterer fra 7. trinn og offentliggjøring av resultater var blant
stridstemaene da kunnskapsminister Kristin Halvorsen møtte
byråd for kultur og utdanning
i Oslo, Torger Ødegaard, til
utdanningspolitisk duell i regi av
tankesmien Civita nylig.
TeksT og foTo:
Marianne Ruud
> Ødegaard ønsker forsøk med
karakterer fra 7. trinn i Oslo-skolen.
Han viste til en ny svensk studie
som viser at særlig elever fra lavere
sosiale lag vil tjene på å få karakterer.
– Vi fikk avslag på en søknad om
å få starte forsøk med karakterer fra
7. trinn i Oslo. Nå har vi utformet
en ny søknad, så får vi se hva statsråden svarer, sa han.
Statsråden sa at karakterer er
en snever måte å måle resultater i
skolen på. Hun vil i stedet at elever
skal få konkrete skriftlige tilbakemeldinger på sitt arbeid. I tillegg
skal skolene sette inn tiltak straks
de merker at en elev strever faglig.
Ødegaard har langt mer tro på hyppige tester, karakterer og åpenhet
om resultatene: – Først da vi fikk
innført et system for å samle inn
resultater fra den enkelte skole og
var åpne om dem, kunne vi hjelpe
ledelsen ved skoler som slet. Det
har bedret læringsresultatene på
disse skolene.
Ødegaard ønsker at resultatene
fra hver enkelt skole publiseres
åpent, og han hevder elever og foreldre har krav på det. Men han får
ikke gehør for dette hos statsråden.
– Vestkantskolene
drar snittet opp
Halvorsen åpnet med å fortelle
hvorfor hun ikke har lansert nye
reformer i skolepolitikken:
– Jeg har brukt denne første
tiden som kunnskapsminister til å
reise landet rundt og møte førskolelærere, lærere og elever for å danne
meg et bilde av utdanningsfeltet.
sV og Høyre i duell om utdanningspolitikk, personifisert i kunnskapsminister kristin Halvorsen og byråd for kultur
og utdanning i oslo, Torger Ødegaard.
Mange reformer de siste årene
har gått i en trekant mellom Stortinget, Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet, uten å
føre til store forandringer i skoler
og barnehager, sa hun.
– Det første jeg er blitt oppmerksom på, er at klasseskillene i den
norske skolen er mye større enn vi
har likt å tro til nå, og aller størst
i Oslo. Både Ødegaard og utdan-
ningsdirektør Astrid Søgnen skryter av Oslo-skolens gode resultater,
men da tar de for seg resultatene for
alle bydeler samlet. De minoritetsspråklige elevene scorer litt bedre i
Oslo enn andre steder i landet, men
det som drar snittet opp i Oslo, er
skoler på vestkanten, der elevene
har ressurssterke foreldre og med
få eller ingen minoritetsspråklige
elever, sa Halvorsen.
Hun viste til at forskningen har
pekt på at ennå er elevenes sosiale
bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå de viktigste faktorene for
elevenes resultater.
Den skjeve fordelingen av minoritetsspråklige elever på skolene i
Oslo ble også tatt opp, uten at noen
av debattantene kom med forslag til
løsning på problemet.
[email protected]
– Høyre er uenige med seg selv
– Høyre i Oslo vil beholde teoridelen
i yrkesfagene, mens Høyre på Stortinget mener disse elevene har for
mye teori, sa Kristin Halvorsen.
> I videregående opplæring er
kunnskapsministeren særlig opptatt
av å få ned frafallet. Fortsatt fullfører
kun 70 prosent av elevene i løpet av
fem år.
– Dersom vi får 80 prosent av
elevene til å gjennomføre, i stedet
for 70, sparer vi samfunnet for mellom 5 og 9 milliarder kroner, hevdet
den tidligere finansministeren.
Halvorsen vil hindre frafall gjennom praktiske valgfag i ungdomsskolen, mer praksisrettet teori i
videregående og et løft for fagarbeidernes status:
– Altfor få velger yrkesfag når vi
ser på hva slags arbeidskraft Norge
trenger framover. Skolen er blitt
for akademisk for mange unge.
Løsningen er læringsformer som
appellerer til de praktiske elevene,
sa Halvorsen og fortsatte: – Det
har lenge ryktes at yrkesfagplanene
inneholder masse Shakespeare og
diktanalyse som disse elevene ikke
trenger. Jeg har lest fagplanene. De
inneholder mye teoretisk kunnskap,
men kunnskap elevene har bruk for.
Dagens fagarbeidere må kunne mye
yrkesteori og kunne lese en bruksanvisning på engelsk.
Ødegaard svarte ikke på om
Høyre er enige med seg selv, men
en møtedeltaker viste til at partiet
har lansert «Yrkesfagløftet», som
de er skuffet over at Halvorsen ikke
kommenterte.
Hva mener du om karakterer fra 7. trinn? [email protected]
7
aktuelt.
> UTdanningsløpeT
Tidlig innsats
hindrer frafall
Innsats i overgangen mellom ungdomsskole og
videregående skole er spesielt viktig for å redusere frafallet i videregående, ifølge en rapport
fra Nova.
TeksT og foTo: Paal M. Svendsen
> Den aller viktigste årsaken til at mange faller
fra i videregående skole er svake karakterer i
slutten av grunnskolen, heter det i rapporten fra
Nova og Rambøll Management Consulting.
– Frafall kan være et sluttprodukt på en
lengre fase, sa Stian Olsen i Rambøll da rapporten ble presentert i Oslo 26. august.
«Fordi årsakene til frafall ofte ligger i tidlige
oppvekstfaser og problemer der ofte er enklere å
få tak i enn i senere faser, er det viktig med tidlig
innsats i opplæringen. Ettersom årsakene til frafall kan oppstå i ulike faser av oppveksten er det
også viktig med tidlig innsats i hver enkelt fase,
særlig i overgangsfasene», ifølge rapporten. Det
er også brakt på det rene at familiebakgrunn og
særlig foreldrenes bakgrunn har mye å si for
hvordan et barn lykkes i utdanningsløpet.
Tiltak som kan forebygge frafall er særlig
språkstimulering i barnehagen, sammen med
tallforståelse, bruk av mapper, fokusert læring
og trygghet. I grunnskolen ses kartlegging som
et vesentlig tiltak, men også tilrettelagt opplæring, fokus på læringsmiljø og å styrke rådgivningstjenesten.
Som tiltak både i ungdomsskolen og videregående mener forskerne at kommunikasjon
mellom ungdomsskolen og videregående er
avgjørende.
– I Verdal har et basisteam fulgt opp barn i
risikosonen og bringer dem inn på riktig spor
tidligere. Det har fungert, sier Olsen.
utdanningsnytt.no
Flere skoler har hatt prosjektet Ressurs =
Ungdom + Lærer + Foresatte (RULF), blant annet
Ringsaker videregående skole i Hedmark.
– Dette går blant annet ut på å ha en inntakssamtale mellom elever, foresatte og lærer når
elevene begynner i videregående. Man blir blant
annet enig om at lærere skal ringe foresatte ved
fravær og det skrives også kontrakter signert av
de tre partene med konkrete mål for skoleåret,
sier Olsen.
Administrerende direktør i KS, Sigrun
Vågeng, sier til Utdanning at de hadde håpet å
få bekreftet at tidlig innsats virker.
– Da ville vi ha noen eksempler til inspirasjon. Funnene, særlig dette med språkutvikling
understreker for eksempel hvor avgjørende det
er at foreldre leser for barna sine og at barnehagene jobber med språkopplæring, sier direktør
i KS, Sigrun Vågeng til Utdanning.
– Når man på forhånd kjenner svaret på spørsmålene, hvorfor bruke tid og energi på å lage en slik
undersøkelse?
– Vi hadde en antakelse, men når vi ber om
å få informasjon og forskning om dette er det
for å få vitenskapelig bevis på hvordan det ser
ut, sier Vågeng.
Nå sender KS ut et inspirasjonshefte til landets kommuner for å spre nyheten og gi ny glød
til alle som jobber med barn og unge.
– Å bli inspirert til å sette i gang med dette
er avgjørende. Noen sier «videregående er ikke
obligatorisk». Det er riktig. Å droppe ut er lov,
men ikke lurt, sier Vågeng.
– Er dette et lite spark til landets politiske
ledelse?
– Det er egentlig en dytt til alle. Vi må se
dette i en sammenheng, sier Vågeng.
[email protected]
Tiltak som
kan forebygge
frafall, er særlig
språkstimulering i barnehagen, sammen
med tallforståelse, bruk av
mapper, fokusert læring og
trygghet, ifølge
en rapport om
frafall presentert av stian
olsen, Rambøll.
8
Flere bruker privatlærer
Et voksende profesjonelt marked av privatlærere vokser fram i landet, og stadig flere
elever benytter seg av dem, skriver Aftenposten. [03.09.]
Tiltak for trygge Oslo-skoler
Utdanningsetaten i Oslo gjennomfører
flere tiltak etter en rekke episoder med tilnærmelser og overgrepliknende situasjoner,
melder etaten via sitt nettsted. [03.09.]
Fagblader og nettet viktigst
Ledere fordyper seg fortsatt i fagblader.
Men det er en økende tendens til at de
gjerne tar fordypningen digitalt – samtidig som internett som informasjonskanal
spiller en stadig viktigere rolle, melder
www.fagpressenytt.no [02.09.]
Manglet voksne
– sendte elever hjem
2. september måtte rektor ved Ålgård skole
i Rogaland sende hjem 7.-klassinger fordi
skolen manglet voksne. – Dette skjer fordi
vi mangler voksne som kan ta seg av barna,
sier rektor Bente Johnson til Stavanger
Aftenblad. [02.09.]
Politi i kantina
Hver onsdag møter politibetjent Fredrik
Lykken opp i kantina på Gjøvik videregående skole. Målet er at hans tilstedeværelse
skal føre til færre problemer og mindre kriminalitet, melder NRK. [02.09.]
Mer mobbing i Møre og Romsdal
Skolene i Møre og Romsdal opplever mer
mobbing enn skoler andre steder i landet
– spesielt blant gutter i første klasse i videregående, viser en oversikt som Møre og
Romsdal fylkeskommune har utarbeidet
for 2009, ifølge NRK. [02.09.]
– Barnevernet blir budsjettvinnere
Ifølge sentrale regjeringskilder skal barnevernet i kommunene styrkes gjennom økte
bevilgninger pluss ordninger som sørger
for at pengene ikke blir brukt på andre
formål, ifølge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
[01.09.]
> Pedagogikk
korT fra kloden
> saudi-arabia
Protest mot
jobbmangel
en årsak til at jenter rammes hardest når karakterer fjernes, kan være at karakterer retter opp et
negativt selvbilde som mange jenter sliter med, heter det i en ny svensk studie.
Ill.foto: Tom-Egil Jensen
karakterløs skole
verst for jenter
Barn, og spesielt jenter, med foreldre med lav
utdanning taper på ikke å ha karakterer.
TeksT: Paal M. Svendsen
> En svensk studie slår fast at avskaffelsen
av karakterer i barne- og mellomtrinnet i den
svenske skolen på 1970-tallet fikk langsiktige
konsekvenser for noen av barna. Blant de lavutdannetes døtre klarte færre gymnaset uten
karakterer i grunnskolen. For gutter er effekten forskjellig ut fra familiebakgrunnen. Men
sannsynligheten for å klare gymnaset blir likevel
mindre jo mindre utdanning foreldrene har.
Gutter av foreldre med høy utdanning ser
derimot ut til å ha klart seg godt uten karakterer. Denne gruppen har stort sett gått gjennom høyskole- og universitetsstudier og har
fått jobber med høy inntekt, viser undersøkelsen «Betygsatta barn – spelar det någon roll i
längden» som er skrevet av Anna Sjögren ved
Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering (IFAU) og publisert nå i høst.
I Sverige som i Norge er bruk av karakterer
i skolen omstridt og har vært det i mange år.
Motstanderne sier at karakterer fører til usunn
konkurranse og at karakterer skader de svakere
elevene. Forkjemperne sier på sin side at karakterer er en forutsetning for å kunne følge opp
ungene og hindre at de havner i bakleksa.
«Teoretisk kan man tenke seg at karakterer
kan ha både positive og negative virkninger på
barns innlæring, og at virkningene ikke er de
samme fra barn til barn. Karakterer kan ses på
som en form for belønning for oppnådde resultater. De kan derfor være motiverende og lede til
positive innlæringseffekter for den som med litt
anstrengelse kan streve etter en høyere karakter.
Dersom lista ligger for høyt, eller for lavt, kan
den motiverende effekten derimot utebli», heter
det i rapporten.
I rapporten pekes det også på at karakterer
kan formidle informasjon. Delvis kan karakterer
tydeliggjøre sammenhengen mellom innsats og
resultat, og delvis kan karakterer avsløre elevens
styrker og svakheter.
I rapporten slås det også fast at det mangler
solid empirisk forskning på dette tema.
«Dessverre sier ikke denne rapporten noe om
hvilke mekanismer som ligger bak resultatene.
Det gjenstår altså å finne ut hvorfor utdanningssvake grupper ser ut til å ha en ulempe av at
karakterer i skolen fjernes. En årsak kan være
at den kvalitative informasjonen som formidles
gjennom samtaler med lærer er vanskeligere å
tolke for foreldre med lavere utdanning enn for
foreldre med høy utdanning», står det i rapporten.
I rapporten sies det ingenting om årsakene
til at jenter rammes hardest når karakterene
fjernes, men en årsak som nevnes kan være at
karakterer retter opp et negativt selvbilde som
mange jenter sliter med.
[email protected]
> Mer enn 200 arabisklærere demonstrerte ved Utdanningsministeriet i Riyad
hele 28. august mot jobbmangel. – Selv
om ingen i ministeriet ville møte oss, er
vi hørt av media og våre problemer er nå
offentlige. Å protestere er nytt for mange,
men vi venter at flere lærere slutter seg
til oss, sier Badr, en av demonstrantene
til arabnews.com. Protesten, som samlet
lærere fra hele Saudi-Arabia, ble avsluttet
fordi disse måtte vende hjem. De vil imidlertid komme tilbake etter Eid-feiringen.
> new Zealand
refser lærerne
> Lærerorganisasjonen Post Primary Teachers Association i New Zealand planlegger en endagsstreik 15. september i protest
mot myndighetenes tilbud i lønnsoppgjøret, en lønnsvekst på 1,5 prosent. Men
lærerne møter ingen sympati hos statsminister John Key fra høyrepartiet National
Party. – Dette viser hvor lite kontakt de
har med virkelighetens verden, sier han,
ifølge nyhetsbyrået New Zealand Press
Association. Lærerorganisasjonens krav
er 4 prosent.
> sverige
gir blaffen i gym
> Mange svenske elever dropper gym,
viser en rapport fra den svenske Skolinspektionen som gjengis på svt.se, Sveriges Televisions nettside. Skolinspektionen
besøkte i vår 300 kroppsøvingstimer på
ungdomstrinnet uanmeldt. I tre av fire
undervisningstimer var ikke alle elevene
med. I hver time deltok bare mellom 50
og 70 prosent av elevene i undervisningen.
Generaldirektøren for Skolinspektionen,
Anne-Marie Begler sier hun er overrasket
over at så mange ikke deltar.
9
aktuell profil!
Hvem: Julie Brodtkorb Voldberg (35)
> leiar for Høgres kvinnepolitiske forum
Aktuell med:
Vart i mai leiar for Høgres kvinnepolitiske forum. Meiner Likestillings- og diskrimineringsombodet må arbeide på ein heilt annan måte enn i dag.
!
kvinnepolitikk
på høgt nivå
Julie Brodtkorb Voldberg ligg på 87. plass på
lista bladet Kapital sette opp i sommar over dei
mektigaste kvinnene i landet. Likestillings- og
diskrimineringsombodet ligg to plassar under.
TeksT: Kirsten Ropeid
FoTo: Høgre
> Ombodet Sunniva Ørstavik var målet for eit av
dei første utspela frå den nye leiaren for Høgres
kvinnepolitiske forum.
– Likestillings- og diskrimineringsombodet er
blitt eit meine- og synseorgan, seier Voldberg til
NRK. Difor meiner Voldberg at ombodet ikkje
gjer jobben sin, som ifølgje Voldberg er å jakte
på systemfeil som rammar vanlege folk.
Korleis den nye kvinneleiaren sjølv profilerer slikt som rammar vanlege folk, var sentralt i
kommentarane etter valet av Voldberg.
I Nettavisen seier valanalytikar Anders Todal
Jenssen at for Høgre er au pair måten å løyse likestilling i praksis. Om partiet vil ha fleire veljarar
lik dei dei alt har, er Julie B. Voldberg eit godt
val som kvinnepolitisk leiar. Vil Høgre ha fleire
veljarar som ikkje har råd til au pair, kan dei ha
fått eit problem, ifølgje Jenssen.
For Julie Brodtkorb Voldberg har vore gift med
investoren Tore Aksel Voldberg, som informerte
kjelder meiner har ein formue på fleire hundre
millionar kroner. Trebarnsfamilien har budd på
Skøyen hovedgård, eit slott på 2000 kvadratmeter, som Tor Aksel Voldberg kjøpte for 25 millionar kroner i 1997, og som er restaurert for fleire
gonger den summen. Der har ein kokk og tre
10
hushjelper tatt hand om det praktiske i kvardag
og fest. Men i løpet av sommaren er paret separert. Det er kanskje grunnen til at når Utdanning
prøver å spørje i krinsen kring Julie Voldberg om
mennesket bak mediebildet, så er det bom tyst.
Alle, Utdanning inkludert, blir mistenkt for sensasjonsfryd, og skittentøyet skal paret få ha for
seg sjølv, meiner dei som kjenner ho.
Men eit dykk i tekstarkiva syner at ho var glad
i det eksklusive alt før ho vart slottsfrue. Som
23-åring kjøpte ho seg ein lenge etterlengta raud
sportsbil, Mazda MX-5 Cabriolet. Men ho selde
han att, og det med forteneste. Fortenesta kom
av at ein kjærast hadde lakka om bilen for ho før
salet. Så kan vi lure på om vi skal sjå det som
eit resultat av å kople gammaldags kvinnelist til
utdanning som siviløkonom: Søt jente får kar
med godt handlag til å jobbe for seg, og sikrar
avansen.
Ved valet i fjor haust styrka Høgre seg særleg blant kvinnelege veljarar. Sjølv om det var
før Julie B. Voldberg vart kvinnepolitisk leiar, får
ho mye av æra. Hans Geelmuylden kalla Høgre
si valkamp «two women-showet til Voldberg og
Erna Solberg», der dei parkerte Venstre og Frp og
vart ein av vinnarane i valet. Voldberg var stabssjef for Erna Solberg og kommunikasjonssjef i
Høgre under valkampen, og svært mange seier
Voldberg var avgjerande for valresultatet.
– Erna Solberg var bedre trent enn noensinne.
Årets eksil-GK-er gikk smilende i kulissene, før
de farter landet rundt fra studio til studio fra
folkemøte til folkemøte. De satset på inkludering, i stedet for ekskludering, i forhold til regjeringspartnere, sa Hans Geelmuylden da han
utnemnde Voldberg til «årets eksil-GK-er», den
tidlegare tilsette i firmaet Geelmuylden Kise som
hadde gjort det best i året som gjekk.
Og Julie Brodtkorb Voldberg fniste og sa at det
var ho som stod i bakgrunnen på alle bilde som
vart tatt av Erna Solberg.
Med vervet som kvinnepolitisk leiar er
Voldberg sjølv blitt politikar. Ho er medlem av
arbeidsutvalet i Høgre, saman med leiaren, dei
to nestleiarane og eit landsmøtevald medlem, og
svarar «om partiet vil» når det blir spurt om stortingsnominasjon.
Til Dagens Næringsliv seier ho at som dyslektikar vart ho tidleg overtydd om at einskapsskolen
til Arbeidarpartiet ikkje er vegen å gå. Barn og
unge må bli møtte som individ. Det første utspelet hennar som politikar gjaldt anoreksi hos
gutar. Ho sa til VG at dei mannlege modellane på
Oslo Fashion Week var «sykelig tynne». Da fekk
ho eigne argument attende: Dette er lett identifiserbare gutar som skal bli møtt som individ, ikkje
som ein sjukeleg flokk.
[email protected]
«Vil Høgre ha fleire veljarar som ikkje har råd til
au pair, kan dei ha fått eit problem.»
Klassiske Egypt
Vinterferien 2011
Kun 14.990,-
Enkeltromstillegg kr. 2.590,-
Kulturrundreise i vinterferien med de største severdighetene i Kairo, Luxor og Aswan
og cruise på Nilen. Skandinavisk reiseleder, 11 dager fra 22. februar 2011
På vår store Egypt-kulturreise opplever du de klassiske høydepunktene. Du får et avslappende og opplevelsesrikt
cruise på Nilen med helpensjon, togreise fra sør til nord og innkvartering på gode hoteller. Vi begynner med de fantastiske pyramidene i Giza, der den gåtefulle sfinxen vokter over pyramidenes hemmeligheter. Vi reiser i faraoenes
fotspor i Luxor med Kongenes Dal og det imponerende Karnak-templet. I Aswan seiler vi mellom klippeøyene og
opplever Isis-tempelet. I Kairo utforsker vi Det Egyptiske Museum, der vi blant annet besøker Tut Ankh Amons
gravskatter og basaren der vannpiper, te og eksotiske, svalende drikker bidrar til eksotisk stemning.
Dagsprogram:
Dag 1
Dag 2
Dag 3
Dag 4
Dag 5
Dag 6
Dag 7
Dag 8
Dag 9
Avreise Oslo – Kairo.
Sfinksen og pyramidene ved Giza, Sakkara og Memphis.
Kairo – Luxor. Innsjekking om bord. Utflukt til Østbredden.
Cruise Luxor – Edfu. Utflukt til Vestbredden.
Cruise Edfu – Aswan. Utflukt til Edfu- og Kom Ombo-templene.
Cruise Aswan. Isis-tempelet, Aswan-demningene.
Vi mønstrer av. Den Ufullendte Obelisk, Det Nubiske Museum.
Aswan på egenhånd, tog til Kairo. Mulighet for tur til Abu Simbel.
Kairo. Det Egyptiske Museum, Citadellet, det islamske Kairo,
Khan el-Khalili-basaren.
Dag 10 Kairo på egenhånd. Mulighet for kjøp av utflukt til Alexandria.
Dag 11 Hjemreise Kairo – Oslo.
Prisen inkluderer:
• Skandinavisk reiseleder
• Fly Oslo – Kairo – Oslo og fly Kairo - Luxor
• Sovetog Aswan - Kairo med enkel middag og frokost
• 5 netter på hotell i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom)
• 4 netter på cruiseskip i delt dobbeltlugar (tillegg for enkeltlugar)
• 1 natt på sovetog i delt dobbeltkupe (tillegg for enkeltkupe)
• Frokost på hotellene i Kairo og Aswan
• Helpensjon på Nilbåten, fra lunsj dag 3 til frokost dag 7
• All transport med fly, tog og buss i følge program
• Utflukter og entréer i følge program
Vennligst oppgi annonsekode UTD 13 ved påmelding.
Booking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106
UTDANNING
Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Du kan også gå inn på www.albatros-travel.no/ut.
Harde tak
om overskuddet
Utdanning > nr 14/10. sept. 2010
tema.
Private barnehageeiere truer med å stenge barnehagene dersom regjeringas forslag om å begrense uttaket av verdier blir gjennomført. Men
politikerne i regjeringspartia frykter ikke nedleggelser.
Side 12–17 >
Linda Øygarden er en gründer som brenner for gode
oppvekstvilkår. Men hun vil også ha økonomisk utbytte
av barnehagen hun eier. Regjeringa vil begrense
mulighetene til overskudd. Foto: Kristin Ellefsen
TeKsT: Kirsten Ropeid og Marianne Ruud, kr@utdanning
– Barne
blir rase
– Jeg tror barnehagemarkedet
blir rasert på tre måneder om
lovendringa som foreligger, går
igjennom, sier Linda Øygarden,
barnehageeier og styreleder i
Private Barnehagers Landsforbund.
Kan det graves opp penger av barnehagedrift? Og hvem skal i så fall ha pengene? Regjeringa og private
barnehageeiere er uenige. Arkivfoto: Erik M. Sundt
Fakta.
Barnehager og utbytte
> Regjeringa vil fra nyttår innføre regler for å begrense muligheten til å ta ut verdier
ved privat barnehagedrift. Kommunen skal ha rett til å kreve at barnehager der driften opphører betaler tilbake verdier bygd opp ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Utbytte det enkelte år kan maksimalt utgjøre en avkastning på egenkapital
tilvarende 10 årsstatsobligasjonsrente pluss risikotillegg på to prosent.
14
> Hun slår det fast fra en behagelig stol i det
delikate administrasjonsrommet i sin egen Soria
Moria Barnehage Eydehavn i Arendal:
– Barnehageeiere vil være desperate etter å
selge. Jeg kommer til å være den første som stenger i en politisk aksjon, men den siste som gir meg
for å kjempe for gode barnehager, sier hun.
Går Linda Øygarden til kamp med alt hun har,
er ikke det lite: Ledervervet i Private Barnehagers
Landsforbund, politisk erfaring som kommunestyrerepresentant for Høyre i Arendal kommune,
energi som en maur og snakketøy som en radioreporter på ishockeykamp. Kjapt bytter hun rolle
med journalisten:
– Hvem tror du kommer til å kjøpe alle de små
og mellomstore barnehagene som blir lagt ut for
salg?
– Kommunene?
– Kommunene hadde ikke penger til å bygge
dem, og kommer ikke til å ha penger til å kjøpe
dem. Så kjøperne blir de store aktørene. Fem, seks
store barnehageeiere vil dominere markedet på en
helt annen måte enn i dag. Ønsker kunnskapsminister Kristin Halvorsen det? De store aktørene
driver eiendomsselskap i tillegg til driftsselskap
og kan overføre verdier mellom selskapene, det
kan ikke mindre enheter. Jeg mener mangfoldet av
små og store aktører har vært et suksesskriterium
i barnehagesektoren.
– Når det offentlige bestemmer innhold, utgifter og
inntekter, hva er da insitamentet for å drive en privat
virksomhet?
– Dette, svarer Linda Øygarden og slår ut med
armene.
tema.private barnehager
gsnytt.no, [email protected]
ehagemarkedet
ert
– Vi har investert, investert i den framtidige
pensjonen vår, sier hun, og forteller historien om
Soria Moria Barnehage, som i dag er fem barnehager i Arendal kommune med i alt 225 barn.
Interesse for oppvekst
– Barnehagen her på Eydehavn starta i 1998.
Den er morbarnehagen, som eier de fire andre,
begynner hun, men legger raskt til at egentlig
begynte det med at hun fikk sitt første barn som
syttenåring. Hun valgte bort videre utdanning,
men å få barn så ung stimulerte interessen for
oppvekstvilkår. Da hun fikk barn nummer to,
startet hun familiebarnehage. Dermed var barnehagedrifta i gang. Linda Øygarden eier i dag
alle aksjene i Soria Moria Barnehage. Fram til
2008 var dette eneste aktiviteten. Da ble ektemannens interiørfirma tatt inn i konsernet. Firmaet har alt vedlikeholdsarbeid i barnehagene,
men de tar også oppdrag utenfor barnehagevirksomhet.
Gründer
– Jeg er gründer og kunne i prinsippet drevet
med hva som helst. Men jeg brenner for barns
oppvekstvilkår, sier Linda Øygarden.
I barnehagen ferdes både barn og ansatte i stilrent og lekkert interiør. Uteområdet er uten tradisjonelle lekeapparater, men med høns, kaniner
og geiter, og knauser, humper og vegetasjon til
å klatre, huske og gjemme seg i, ei skogsglenne
som til fulle lever opp til navnet Soria Moria.
– Jeg driver ikke A4-barnehager, da legger jeg
heller ned, sier Øygarden.
Hun argumenterer fra flere innfallsvinkler for
de utsøkte omgivelsene. De støtter opp om peda-
«Barnehageeiere
vil være desperate
etter å selge.»
Linda Øygarden,
barnehageeier og styremedlem i Private
Barnehagers Landsforbund
– Jeg stilte huset mitt som sikkerhet da jeg bygde denne barnehagen. Den risikoen vil jeg ha igjen
for, sier Linda Øygarden, barnehageeier og leder i Private Barnehagers Landsforbund.
Foto: Kristin Ellefsen
gogikken barnehagen driver, med stor vekt på
friluftsliv, kreativitet og estetikk. Samtidig er hun
forberedt på ei framtid der det blir hard kamp om
barnehagebarna.
– Skal foreldre velge oss i framtida, må vi være
«best», slår hun fast.
– Kan vi komme tilbake til dette med pensjonen?
– Da vi starta opp i 1998, stilte jeg og samarbeidspartneren min de første åra husa våre
som sikkerhet. Vi tok en stor, økonomisk risiko.
Siden har jeg jobba. Jeg har ansvar for alt det
økonomiske og mye av det administrative ved
barnehagene, styrerne kan konsentrere seg om
pedagogikken, barn, foreldre og personaloppfølging. I tillegg er vi aktive eiere som gjør mye av
arbeidet når vi starter, etablerer og vedlikeholder
barnehagene. I hele sommer har jeg og min
mann stått sammen med håndverkerne og pussa
opp barnehage.
Da Arendal kommune skulle bygge ny barnehage, kosta bare forprosjekteringen en million kroner. Det inspirerte meg til å sette opp
eget regnskap for tida vi brukte på å planlegge
og koordinere vårt siste prosjekt. Vi brukte ca.
1200 timer. De timene kommer i tillegg til daglig arbeid som eier og leder. Den dagen jeg gir
meg, vil jeg ha verdiskapinga av denne innsatsen. Hadde jeg brøyta snø kunne jeg stukket
gevinsten av salget av min egen brøytemaskin
i lomma når jeg slutter. Ikke å kunne gjøre det
samme med mine egne barnehager aksepterer
jeg ikke.
– Ifølge offentlig ligning hadde du ei inntekt i fjor
på nivå med en statsråd. Betyr ikke det at du alt har
tjent mye på barnehagene?
– Har jeg hatt en årslønn som statsråd, har
jeg hatt timelønn langt under. Jeg pleier å si at
alle kan bli rike her i landet bare de jobber, og
det gjør jeg. I Soria Moria Barnehage har vi ikke
noe eiendomsselskap å overføre penger til, og vi
tar ikke ut utbytte. Men jeg tar ut en grei lønn
for den jobben jeg gjør. Så må en også skille
hva som kommer fra barnehagedrift og andre
biinntekter.
– Bør ikke offentlig støtte gå til å bedre kvaliteten
i barnehagene, ikke til utbytte og fortjeneste?
– For det første har PBL bedt om at utbytte
knyttes opp mot kvalitetskrav. Ønsker regjeringa
at pengene skal komme helt fram til barna, må
dette sikres med krav til kvalitet. Det trengs for
eksempel økt kunnskap og forskning om hvordan barnehagen ivaretar de minste barna best
mulig. Når full økonomisk likeverdig behandling >
15
tema.private barnehager
> – Barnehagemarkedet blir rasert
er innført, bør andre kvalitetskrav være knytta til
like lønns- og arbeidsforhold, areal, bemanningsnormer og så videre.
– Det hadde betydd uendelig mye mer for kvaliteten enn å jakte på de 0,7 prosentene av omsetningen i barnehagesektoren som går til utbytte.
For det andre sier loven alt i dag at det ikke kan
tas ut urimelig overskudd av barnehagedrift.
– Vi hører historier både om barnehageeiere som
tjener grovt og om vanskelig barnehageøkonomi som
ikke gir rom for ordna lønn- og arbeidsforhold. Hvordan skal vi forstå dette?
– Som sagt: Vi har allerede lovverk som kan
hindre urimelig høyt utbytte. Jeg vil likevel minne
om at tretti prosent av barnehagene i PBL går
med underskudd i dag. De har ikke råd til avtalefesta lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Den
dagen de private barnehagene får fullt ut økonomisk likeverdige vilkår, forventer vi i PBL at alle
medlemmer ordner med tariffavtaler, sier Øygarden, og minner om landsmøtevedtak som sier at
da skal PBL bare være en arbeidsgiverforening.
– Lovforslaget åpner for å ta ut utbytte av kapital, men ikke av drift. Er det praktisk mulig å dele
dette?
– For meg og andre private vil det kreve svært
detaljert dokumentasjon av innsats fra år tilbake.
Uten store administrative utvidelser skjønner
ikke jeg hvordan Arendal kommunes barnehageadministrasjon, med 1,6 stillinger, skal kunne
kontrollere slik detaljert dokumentasjon. Kommunene vil få merarbeid, og de tør ikke stole
på at penger kommer fra regjeringa til å utføre
arbeidet. Når har kommunene opplevd en reform
som er fullfinansiert fra staten, avslutter Linda
Øygarden.
På vei ut følger ei hvit høne Utdannings
utsendte til porten. Hun klukker fornøyd. Vi
reflekterer over om høna kan duge som fredsdue
i barnehagepolitikken, men konkluderer ikke.
«Reint kommersielle
aktører på barnehagemarkedet ønsker jeg
ikke.»
Gunn Karin Gjul (Ap),
leder for Stortingets familie- og
kulturkomité
16
Frykter ikke nedleggelse
– Nei, jeg er ikke redd for at begrensningene i
å ta ut utbytte vil føre til barnehagenedleggelse
og mangel på plasser, sier Gunn Karin Gjul i
Arbeiderpartiet.
> Lederen for Stortingets familie- og kulturkomité tar imot i en sommerstille parlamentsbygning: Vindkulene er over etter tidligere statsråd
Bjarne Håkon Hanssens lobbyframstøt for å få
partifellene til å avvise framlegget fra regjeringa
om å begrense utbyttemulighetene ved privat
barnehagedrift.
– Ikke én eneste foreldredrevet barnehage blir
lagt ned, ikke én barnehage drevet av frivillige
organisasjoner og ikke én starta av førskolelærere
som skaper sin egen arbeidsplass, spår hun trygt,
og fortsetter:
– I en virksomhet der all inntekt kommer fra
offentlige tilskudd og foreldrebetaling, skal ikke
eierne kunne ta ut overskudd fra inntektene.
Overskudd skal tilbake til virksomheten til beste
for unger og arbeidstakere.
– Vil noen bruke pengene sine på å starte barnehage hvis de gir mer avkastning i banken?
– Begrensningene på utbytte gjelder ikke
utbytte på egenkapital. Men de aller fleste private
barnehagene er starta med en svært høy grad av
offentlig finansiering. OK, kanskje firmaer som
Espira, eid av det finske fondsforvalterselskapet
CapMan, trekker seg ut. Reint kommersielle
aktører på barnehagemarkedet ønsker jeg ikke.
Det verdifulle med det private barnehagemarkedet er framfor alt mangfoldet av alle de ulike,
små ikke-kommersielle barnehagene. Fra årsskiftet får de bedre økonomi enn noen gang,
med offentlige tilskudd lik det de kommunale
barnehagene får.
– Hvorfor tror du da at kommunenes interesseorganisasjon KS går imot begrensningene i å ta ut
utbytte?
– Det er det rareste i denne saka. Jeg forstår
det ikke. Arbeiderpartiets ordførere har gitt klar
melding om at begrensning av utbytte er svært
viktig. Så jeg tillater meg å lure på hvor representativ uttalelsen fra KS er. Dessuten tror jeg at
når kommunene får ansvaret for tilskudda til de
private, vil de ikke finne seg i at penger fra kommunekassa går til utbytte.
– I en utredning fra Handelshøgskolen BI står det
at barnehagekvaliteten kan lide hvis eier mister motivasjonen fordi utbyttet faller bort. Kommentar?
– At en så teoretisk innfallsvinkel må en til BI
for å forstå. Den foreldredrevne barnehage blir
ikke dårligere av dette.
– Har ikke Private Barnehagers Landsforbund
levert troverdig dokumentasjon for at den økonomiske
situasjonen er tøff i mange barnehager?
– PBL dekker delvis til at mange barnehager
har en god finansiering. Det gjelder særlig dem
som er bygd etter 2003. Men de har rett i at noen
kan ha det vanskelig. Ordninga som trådte i kraft
i 2003 hadde en uheldig effekt for barnehager
som hadde et dårlig år akkurat dette året.
– Hvorfor har dere sett på det i sju år uten å
gjøre noe?
– Likt offentlig tilskudd til kommunale og
private barnehager er det vi gjør. Men vi prioriterte nok barnehageplasser før vi tok tak i dette
problemet.
– Ifølge BI går 0,7 prosent av omsetningen i de
private barnehagene til utbytte. Er det verdt denne
kampen?
– 0,7 prosent er 100 millioner kroner!
– Hva sier du til at Ailin Aastvedt fra Telemarkforskning ifølge NRK meiner reglene ikke er gode nok
til å hindre eierne i å ta ut utbytte?
– Aastvedt var medforfatter av rapporten som
viser at eiere kan flytte penger mellom ulike selskap for å omgå regelverket. Får vi belegg for at
regelverket ikke er godt nok, får vi forbedre det.
– Dolker de private i ryggen
Forslaget som begrenser utbyttet i private barnehager, dolker de private barnehageeierne i
ryggen, hevder styreleder i den private barnehagekjeden Espira, Bente Slaatten.
Århaug barnehage i Rogaland er en av barnehagene det finske selskapet CapMan, som står
bak barnehageselskapet espira, kjøpte for å
selge med fortjeneste. Foto: Barnebygg
– Kommunene sliter med å utføre det barnehagetilsynet de er pålagt. Hvordan skal de kunne kontrollere dette i tillegg?
– Dette er bare begynnelsen. Økonomisk likebehandling forutsetter at kommunene bygger
opp igjen og styrker sin barnehageadministrasjon. Den vil få mye å gjøre. Nå har vi starta
forarbeidet til en skikkelig barnehagelov. Den vi
har, er jo fra 1970-tallet, og den har for eksempel
de svakeste bemanningsnormene i Europa. Vi
trenger et lovverk som sikrer kvaliteten i barnehagene på en helt annen måte enn lovene gjør i
dag. Det vil bli krevende for kommunene.
– Vil de få penger til det?
– Jeg kan jo ikke love penger over bordet her,
men dette må vi få til.
– Å begrense overskudd på privat barnehagedrift
framstår som åpenbar rødgrønn politikk. Hvorfor
tok det seks år med flertallsregjering før forslaget
kom?
– Det var naturlig å ta det i rekkefølgen: Nok
barnehageplasser, så legge tilskuddene inn i
rammeoverføringene til kommunene, og til slutt
begrense mulighetene til å ta ut utbytte. Ingen
bør være overraska. I odelstingsproposisjon
nummer 57 fra 2007–2008 sier medlemmene
fra regjeringspartia pluss Kristelig Folkeparti
at det bør vurderes om det trengs tiltak som
begrenser urimelig utbytte eller godtgjørsle, sier
Gunn Karin Gjul.
Både tidligere kunnskapsminister
Bård Vegar solhjell, sV, og leder
for familiekomiteen på stortinget, Gunn Karin Gjul, Ap, meiner
alle burde være forberedt på at
regjeringa ville ønske å begrense
mulighetene for å ta ut utbytte i
private barnehager.
Foto: Knut Falch/Scanpix
> Slaatten var tidligere leder i Norsk Sykepleierforbund og forhandlingsleder i Unio. I dag er
hun styreleder i Espira.
– Som i all annen næringsvirksomhet skal
investeringer, som for eksempel oppgradering
og kvalitetsheving, gi avkastning. Enkelt sagt: Det
skal være mulig for eierne å få mer tilbake enn
om de hadde satt pengene i banken. Når denne
muligheten tas bort, er konsekvensen at våre
eiere ikke lenger motiveres til å investere ekstra
i virksomheten, sier Slaatten.
Espira-barnehagene eies 70 prosent av det
nordiske eierfondet CapMan. I intervju med
Utdanning i 2008 sa seniorpartner Kai Jordahl at
når CapMan går inn i tjenesteytende virksomheter, forventes en driftsmargin på 5 til 10 prosent.
Han opplyste at de eier selskapene i fem til sju
år og bygger dem opp for så å selge dem med
fortjeneste.
– Har du som styreleder i Espira i dag samme
tidsperspektiv, det vil si planer om å selge etter fem
til sju år?
– Med full barnehagedekning er det kvalitet,
innhold, involvering og arbeidsmiljø som er
avgjørende for å være attraktiv for ansatte og foreldre. Dette ville ikke være mulig uten en profesjonell eier. Fem til sju år er forholdsvis langsiktig
og gir mulighet for å drive systematisk utviklingsarbeid. Dersom nåværende eiere selger seg helt
eller delvis ut, er det lagt et meget solid grunnlag
for nye eiere som vil drive barnehagene videre.
– Regjeringen vil begrense, ikke forby, å ta utbytte.
Vil ikke private barnehager da være tilstrekkelig lønnsomme å drive?
– Dersom svaret på spørsmålet er myndighetenes forslag, lurer jeg på hva spørsmålet er.
Hvordan få private ut av sektoren? Forslaget svarer ikke på hvordan man skal sikre kvalitet for
barna og faglige rettigheter for de ansatte. Jeg
mener det er mulig å få til tre ting på en gang:
sikre kvalitet i barnehagene, sikre ansattes faglige
rettigheter og begrense muligheten for utbytte
dersom disse kravene ikke oppfylles.
– Er det rimelig å ta ut utbytte fra noe som er 100
Barnehagekjeden espira satser på å selge barnehagene etter fem til sju år. Ifølge styreleder
Bente slaatten er det et langsiktig perspektiv.
Foto: Espira
prosent finansiert av offentlige midler?
– Politikerne trengte drahjelp for å nå målet
om full barnehagedekning. De inviterte private
inn på rammevilkår fastsatt av et bredt flertall på
Stortinget. Forslaget er derfor å dolke de private
i ryggen, sier Slåtten.
Overrasker ikke
– Det kan umulig overraske at en rødgrønn regjering foreslår utbyttebegrensning, sier tidligere
kunnskapsminister og nåværende parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell, som svar på
kritikken fra Espira.
Regjeringen har jobbet med spørsmålet lenge,
blant annet i forbindelse med forrige statsbudsjett og i diskusjonen rundt likebehandling av
private og offentlige barnehager. De som mener
forslaget om utbyttebegrensning er nytt nå, har
fulgt dårlig med, ifølge Solhjell.
– Fører lovendringen til massenedleggelser
av barnehager, har vi selvsagt et stort problem.
Vi er helt avhengige av de private barnehagene.
Men de aller fleste private barnehagene er små og
drives på idealistisk grunnlag, ofte med et stort
innslag av dugnadsinnsats. Kun et fåtall eiere har
tatt ut store utbytter. Det dreier seg i første rekke
om de store kjedene. Men hvis deres eneste målsetting er et stort økonomisk utbytte, må vi spørre
oss om vi er tjent med slike eiere, sier Solhjell.
– Men er en lovendring nødvendig? Kan dere
ikke bare appellere til de private barnehageeiernes
samvittighet?
– Samvittighet er flott det, men vi har sett at
det ikke har vært nok. Enkelte eiere har tatt ut
store utbytter. Det er bakgrunnen for lovendringen, sier Solhjell.
Utdanning spør også Øystein Djupedal, som
var kunnskapsminister før Solhjell, om hvorfor
lovendringen som begrenser private barnehageeieres mulighet til å ta utbytte ikke kom mye
før.
– Jeg vil ikke kommentere diskusjonen rundt
regjeringens lovforslag, og stiller meg hundre
prosent bak den barnehagepolitikken som ble
ført i min tid som statsråd, er kommentaren fra
Djupedal, som nå er fylkesmann i Aust-Agder.
17
litt av hvert.
Sjeldan døveskole
i kjømda
Konferanse om IKT i skolen
> Stiftelsen IMTEC og samarbeidspartnere holder konferanse om
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen i Bergen
25.-26.10. Til konferansen er forskere, lærerutdannere, politikere,
lærere, skoleledere og elever invitert til å holde foredrag. Nytt av
året er et seminar 2. dag, der deltakerne kan fordype seg i et tema
i en lengre arbeidsøkt.
Temaer for konferansen blir blant annet: Teknologi og moderne
hjerneforskning, Hvilken vei går vi i den digitale utviklingen?
Hvordan ivaretas «digital dannelse» i opplæringen? Hvordan skal
vi forholde oss til digital mobbing? Hvordan kan barnehage og
skole utnytte teknologien til å øke motivasjon og læringsutbytte hos
barn og unge? Hvordan skal læreren få «kontroll» i klasserommet
når elevene sitter foran hver sin bærbare PC? Hvilke gode digitale
hjelpemidler og undervisningsprogrammer finnes i barnehage og
skole? Se www.imtec.org/ for mer informasjon og påmelding.
Unio har vorte Miljøfyrtårn
Ein lærar i arbeid med ein døv elev i Kabul. I samarbeid med ei amerikansk organisasjon bygger ei afghansk organisasjon ein skole i Kabul for
tunghørte barn, som elles sjeldan lærar å kommunisere eller får utdanning. Foto: Tony di Zinno/AP/Scanpix
Les meir på
> Mange artiklar i Utdanning
kan du finne vesentleg lengre
versjonar av på Utdannings
nettstad, www.utdanningsnytt.
no. Særleg gjelder dette nyhende
og debatt. Nyheitsbilete i skule
og barnehage vert oppdaterte
dagleg, og med langt fleire artiklar enn kva vi får plass til i bladet.
På nettet kan du også følgje med
og delta i aktuell debatt.
Legg inn Utdanning som
startside, så vil du automatisk
få nettstaden opp når du opnar
18
nettlesaren. Korleis du gjer det,
avheng av nettlesaren du har. Her
er oppskrifta for Internet Explorer
og Firefox.
Explorer: Gå til nettstaden.
Klikk på «Verktøy», klikk på
«Alternativer for Internett», klikk
på «Bruk gjeldende» under fanen
«Generelt».
Firefox: Gå til nettstaden. Klikk
på «Verktøy», klikk på «Innstillinger», klikk på «Bruk åpen nettside» under fanen «Hovedside».
Du kan også lagre Utdanningsnytt som favoritt. Dette gjer du
ved å klikke samtidig på «Ctrl»
+ «D» mens du er på nettstaden.
Dette fungerer i dei aller fleste
nettlesarar.
Problem? Ta kontakt med nettredaktør Paal M. Svendsen (tlf. 24
14 22 09, e-post [email protected]).
> Etter ein kvalifiseringsprosess som har vore i gang sidan januar 2010,
vart Unios sekretariat kvalifisert som Miljøfyrtårn i sommar. Verneombod Reidun Karlsen har leia arbeidet saman med Unios sekretariatssjef,
Ingjerd Hovdenakk.
– Vi er veldig glade for miljøsertifiseringa. No utfordrar vi alle
medlemsforbund til å bli Miljøfyrtårn, seier Hovdenakk.
Stiftinga Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og
offentlege verksemder til å drive lønnsamt og miljøvennleg. Verksemder som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte
bransjekrav, vert sertifiserte som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er eit norsk,
offentleg sertifikat.
Årets TV-aksjon
> Midla frå årets TV-aksjon 24.
oktober skal gå til Flyktninghjelpen, som hjelper menneske på
flukt frå krig og konflikt. 43 millionar menneske er i dag på flukt,
og halvparten er barn og ungdom.
Flyktninghjelpen er ein norsk
organisasjon med 2600 tilsette
som driv leirar, gjev ut mat og
nødhjelpsutstyr, gir husly, utdanning og fri rettshjelp. Organisasjonane har prosjekt i rundt 20 land
i Afrika, Asia, Amerika og Europa.
Alle prosjekta vert styrte direkte
frå eit lite og effektivt hovudkontor
i Oslo. Flyktninghjelpen samarbeider nært med FN og andre
organisasjonar, både ute i verda
og i Noreg. Unio har samarbeidsavtale med Flyktninghjelpen.
TV-aksjonen har vore gjennomført
årleg sidan 1974. Flyktninghjelpen
får aksjonen for femte gong.
Barn og mor fotografert under registrering av nyfødde flyktningar i ØstAfrika. Arkivfoto: Ingrid Hancke Øgstad
Miljøspill til elever
> Spillet «Jakten på Kartongmeterskatten» fra Grønt Punkt
Norge skal motivere barn i barnehager og skoler til å skylle, brette
og stappe drikkekartonger hver
dag i skoleåret.
– Barn er generelt enda flinkere
enn de voksne og tar gjerne med
seg både gode kildesorteringsvaner og miljøbudskap hjem, sier
markedssjef Kari-Lill Ljøstad i
Grønt Punkt Norge.
Spillet består av et Norgeskart
med 32 byer og steder inkludert
Svalbard. Oppgavene er kildesortering og kunnskapstesting. Tema
er dyr som trues av klimaendringer, jakt, overfiske eller modernisering av landbruket. Mot slutten
av skoleåret trekkes det en hovedpremie på 20000 norske kroner
samt 20 WWF-fadderskap.
– Alle Norges barneskoler får
ett eksemplar tilsendt. Flere kan
bestilles på nettet. Målet er at
100.000–120.000 barn vil delta i
Gratis kurs
Vi kan hjelpe
deg til å bli en
bedre kokk.
Markedssjef Kari-Lill Ljøstad i
Grønt Punkt Norge håper at barn
daglig skal spille «Jakten på
Kartongmeterskatten».
Foto: Grønt Punkt Norge
spillet hver dag, sier Ljøstad.
For mer informasjon kontakt
Grønt Punkt Norge ved Arve
Martinsen tlf. 473 89818 /
[email protected] eller
Kari-Lill Ljøstad tlf. 950 63805 /
[email protected].
Burka-bok
> Det er godt man kan spøke med
det meste, ikke minst hvis spøken
ikke er ondsinnet. I et slikt lys
velger jeg å se den lille boka som
bærer tittelen «Burka». Det dreier
seg her ikke om det svenske ordet
’burka’, som betyr å legge mat på
boks, det vil si hermetisere. «Burka»
(hinduisk) er en rekke stilistiske
tegninger av den tyske kunstneren
Eva Schwingenheuer som viser
kvinner ikledt det svarte plagget
som dekker hele kroppen, men
unntak av ei åpen spalte foran
øynene. Det norske forlaget forteller at det ikke er så godt kjent at
såkalte burkavitser florerer i en del
muslimske land.
I boka finnes blant annet korpulensburka, burkaludo, punkeburka, ’baburka’, albinoburka,
hutreburka, hetetokterburka,
fangeburka, vårkolleksjonen – alle
som harmløse, humoristiske svarte
figurer. «Tegneren trekker det
svarte teltet – og dets beboere – ut
Kanskje også
en bedre lærer?
Nå starter vi gratis Fiskesprellkurs for lærere i mat og helse i
grunnskolen. Fiskesprell er et undervisningsopplegg
tilpasset 5.–7. trinnet og 8.–10. trinnet. Kurset går over en dag
fra kl. 0900-1500 og er praktisk og teoretisk innføring
i undervisningsopplegget.
Vi lover deg en spennende samling med mange gode tips
og et opplegg som elevene både liker og trenger.
Alle skoler som gjennomfører Fiskesprell, får kr 20,- per elev
til innkjøp av råvarer.
Les mer på fiskesprell.no
Her er årets kursplan
fra skyggetilværelsen og hodestups inn i det moderne dagliglivet», skriver forlaget (Pax).
Av William Gunnesdal
«Du skal ikkje kaste svar i hovudet på ein
som ikkje har spurt.»
Kinesisk ordtak
Alta
05.05.2011
Arendal
16.02.2011
Askøy
12.11.2010
Bergen
10.11.2010
17.03.2011
Bodø
20.01.2011
Bryne
12.01.2011
Bærum
02.02.2011
03.02.2011
Sarpsborg
01.10.2010
08.04.2011
Drammen
27.10.2010
27.04.2011
Skien
29.09.2010
06.04.2011
Førde
11.11.2010
Stavanger
Hamar
29.10.2010
29.04.2011
22.09.2010
23. 09.2010
Stjørdal
19.01.2011
13.01.2011
Stord
16.03.2011
Kristiansand 17.02.2011
Tromsø
24.02.2011
Lillehammer 28.10.2010
28.04.2011
Trondheim
10.02.2011
11.02.2011
Lørenskog
Tønsberg
30.09.2010
07.04.2011
Haugesund
03.11.2010
04.11.2010
Molde
24.11.2010
25.11.2010
Oslo
20.10.2010
21.10.2010
26. 01.2011
27. 01.2011
23. 03.2011
24. 03.2011
Påmelding på fiskesprell.no
19
mitt tips.
> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være
tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om
språkopplæring på mellomtrinnet.
Lærerne har laget et spill, en boks
fylt med lapper med bilder på. eleven
trekker en lapp og skal si ordet på tysk.
klarer han det, får han beholde lappen,
i motsatt fall må han gi den til motspilleren. Her ser vi Amund og Vilde spille.
ferdigheter i fremme
«God dag, Åse Lill og gjestene!»
25 sjetteklassinger står ved pultene og hilser oss i kor på bergensk. Elevene på Nattland skole
i Fana bydel i Bergen imponerer
ikke bare med god folkeskikk,
men også med ferdigheter i
fremmedspråk. De har hatt tysk
fra 4. trinn.
taler fra første stund. De fikk hver sin bok med
blanke ark som de etter hvert fylte med dikt, sanger og regler på tysk, forteller Haugstvedt.
Utdanning snakket med elevene Vilde,
Amund, Fredrik, Tiril, Markus, Nikolai, Ingrid,
Sjur, Sara Elise, Fredrik og Aurora og spurte hva
de syntes om å lære tysk. «Gøy» var et ord som
gikk igjen hos alle. Noen hadde slektninger som
kunne tysk og som de var stolte av å kunne kommunisere med. Andre svarte at det var «overraskende lett» å lære og kunne tenke seg mer enn
den ene uketimen.
TeksT: Liv Skjelbred
foTo: Bjørn Erik Larsen
Lærer med sang
> Det begynte i 2005 med et forsøk for 4. klasse
som skulle vare i tre år.
– Barna var så motiverte. Det ble så vellykket at
vi ville fortsette, sier lærer Åse Lill Haugstvedt.
– Hvordan klarte dere å motivere?
– Vi startet ikke med grammatikk. Vi la opp til
at de skulle snakke mest mulig, med små sam-
20
Dette skoleåret har Nattland skole satt i gang
forsøket «Den skal tidlig krøkes» som Utdanningsdirektoratet har godkjent. Det innebærer
at 6.-trinnselevene får en ekstra time i tysk eller
fransk.
Lærernes utfordring er at det ikke finnes
lærebøker i fremmedspråk som passer for denne
aldersgruppen. Haugstvedt oppsøkte bokhandlere og fant en tegneseriebok med tekster formet
som samtale mellom to personer. I tillegg bruker elevene Den europeiske språkpermen som er
utarbeidet av språkeksperter, også denne basert
på dialoger. Replikkene er på norsk, elevene skal
finne ut hva det heter på fransk, engelsk og tysk.
De lærer også om andre land.
Sanger og regler på tysk hører med, og elevene
FrEmmEdSpråk på
mELLomtrINNEt:
> Nattland var en av tolv skoler som
deltok i forsøk med tysk og fransk på
mellomtrinnet 2005–2007. I høst starter et
nytt forsøk i regi av Utdanningsdirektoratet. Forsøket varer i to år. Elevene på
6. trinn får en time ekstra i fremmedspråk
i uken.
Åse Lill
Haugstvedt (t.v.),
Marianne Jerad
og Hilde Melkeråen samarbeider
tett om fremmedspråkundervisningen.
en DrÅpe
lyser opp
jorDen
– Lærer lett
edspråk
stemmer gjerne i for gjestene.
– Sangene lytter elevene først til på CD. Senere
synger de og lærer utenat. Etter hvert lærer de hva
ordene betyr, forklarer hun.
Haugstvedt samarbeider med Hilde Melkeråen som underviser i tysk i en annen klasse.
– I fremmedspråkopplæringen har det blitt
mye større fokus på muntlig kompetanse enn
vi har vært vant til. Elevene blir bevisst hva de
kan og hvorfor de lærer en sang. Etter hvert skal
de lære å presentere seg selv, sin familie og sitt
hjemsted muntlig på en datafil. Da får de behov
for å lære seg de ordene som er nødvendige. Alle
opplever mestring, framholder Melkeråen.
Marianne Jerad underviser i fransk.
– Vi har samme opplegg i fransk. Uttalen er
nok vanskeligere, men mange ord er gjenkjennelige, sier hun.
– Innlæringen av ett språk styrker innlæringen av et annet språk. Elevene lærer å se sammenhenger. Vi tenker at dette er framtidsrettet.
Dette prosjektet skal følges opp av Telemarksforskning, sier Haugstvedt.
– Noen mener det er for vanskelig for 10–12-åringer
å lære fremmedspråk.
– Der tar de feil. Poenget er at det må være
enkelt og praktisk. På mellomtrinnet kan du få
alle med. Tilpasset undervisning skal vi jo ha i
alle fag, sier Haugstvedt.
– Barn lærer lettere språk i 10–12-årsalderen
enn når de blir eldre. De er friere og tør å snakke,
sier Melkeråen.
– Vi vet at vi forsterker hjernefunksjonen med
det vi gjør mye av, legger rektor Hanne-Guri Hellevang til.
– Er det ikke lett å blande språk når de må lære
flere samtidig?
– At de blander tysk og fransk gjør ikke noe.
Det faller på plass etter hvert. Dette ser vi jo hos
tospråklige barn. De snakker norsk når de leker
med norske barn, men skifter språk når de kommer over dørstokken hjemme, forklarer rektor.
De unike GrIp
fargeblyantene har gripesone
og vannoppløselig fargemine
Motiverte lærere viktig
I høstferien drar tysklærerne til Berlin for å gå på
kurs. Comenius-prosjektet dekker reise og opphold. I sommerferien gikk de også på kurs, det
får de igjen i form av avspasering.
– Det koster litt, men skolen får noe igjen. En
kan ikke vente at lærerne gjør dette på fritiden. Vi
kan ikke bare be om idealisme, sier rektor Hellevang.
Lærerne har fått en time nedsatt lesetid for å
jobbe med fremmedspråkundervisningen. Det
gir motivasjon til å fortsette.
– Det er et stort arbeid som legges ned. Vi er
helt avhengig av lærernes motivasjon i hverdagen
for å få en god skole, sier rektor.
[email protected]
Har du et tips ...
... som du vil dele med andre?
send det til [email protected].
Merk e-posten «Mitt tips».
A.W. Faber Castell Vertrieb GmbH
Salgskontor i Norge:
Gyldenløves plass 1, 3044 DRAMMEN
Tlf.: 32 83 12 80 / Fax: 32 89 15 13
www.Faber-Castell.com
21
Colour GRIP 065x265 norweg.indd 1
01.03.2010 16:44:47
aktuelt.
felles innsats for språk
Spansklærerne, fransklærerne og tysklærerne går nå sammen i en felles aksjon for å få flere ungdomsskoleelever til å velge et fremmedspråk.
TeksT og foTo: Liv Skjelbred
> I skoleåret 2009–2010 valgte 32 prosent av
elevene på 8. trinn spansk, 26 prosent tysk og 15
prosent fransk. De øvrige valgte enten engelsk
eller norsk fordypning, ifølge tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI). Det tilsvarer om
lag tallene fra året før.
Antall elever som velger spansk, har økt sterkt
i Norge, både på ungdomstrinnet, i videregående
skole og ved høgskolene og universitetene.
– Dette ser vi i Den norske spansklærerforeningen positivt på, men det gir også grunn til
bekymring. Økningen har ført til et stort underskudd av kvalifiserte spansklærere i grunnskolen og i videregående skole. Det utdannes for få
spansklærere, sier José Maria Izquierdo, leder
for Den norske spansklærerforeningen.
Tysk har hatt 20 prosent nedgang og fransk
5 prosent nedgang i elevtallet på 8. trinn fra
2001. Ved Universitetet i Oslo er studenttallet
i fransk halvert de siste 10 årene. Lærere som
slutter, erstattes ikke. Situasjonen for tyskfaget
er ikke bedre. Ved samordnet opptak i år søkte
kun 1600 studenter, altså 1,54 prosent av studentmassen, et fremmedspråk, engelsk ikke
medregnet. Ved Universitetet i Stavanger har
styret vedtatt å legge ned årsstudiene i fransk,
tysk og spansk og gå over til nettbasert språkutdanning.
Fremmedspråklærerne mener Kunnskapsdepartementet ikke har fulgt opp det som var ett
av målene i Kunnskapsløftet: å styrke fremmedspråkene i skolen. I fellesskap vil de nå legge
press på myndighetene for å snu utviklingen.
Norsk Tysklærerforbund/Tyskforum, Fransklærerforeningen og Spansklærerforeningen som
alle er med i Landslaget Moderne Språk (LMS)
gjør et felles informasjonsframstøt overfor skoler, foreldre og lærere for å få flere til å velge 2.
fremmedspråk i ungdomsskolen og følge det
opp i videregående.
– Er samarbeid mulig når fremmedspråkene
konkurrerer om elevene?
Leder for Tyskforum, Signe Bøhn forsikrer at
det ikke er noen konkurranse mellom de ulike
språkforeningene, og at de vil samarbeide mer
i framtiden. Samarbeidet mellom språklærerne
startet for et år siden med en felles språkdag der
hovedtemaet var praktisk tilnærming til fremmedspråk. Fellesarrangementet fikk stort frammøte og vil bli gjentatt i 2011, ifølge Bøhn.
– Vi ser med stor bekymring på den lave prioriteringen fremmedspråkene har i skoleverket,
som forplanter seg videre i høyere utdanning og
i samfunnet for øvrig. Dette skjer til tross for at
politikere stadig understreker hvor viktig det er
at Norge har mennesker som kan bruke fremmedspråk i kontakt med bedrifter, institusjoner
og enkeltmennesker i andre land. Snart er det
bare engelsk som beherskes, men heller ikke det
på høyt nivå, sier Bøhn og får støtte fra de andre
språkforeningene.
– Utdanningsmyndighetene taler med to
tunger. Intensjonen i Kunnskapsløftet var at
det skulle satses på språk. Men myndighetene
har undergravd dette ved å gjøre fremmedspråk
frivillig på ungdomstrinnet fordi de ser på språk
som for vanskelig å lære for alle, sier Sonja Skjer,
styremedlem i Spansklærerforeningen.
språklærerne mener myndighetene undergraver fremmedspråkene. f.v. signe Bøhn, Tysklærerforeningen; sonja skjer, spansklærerforeningen; kari Aaser Quarré, LMs; José Maria Izquierdo,
spansklærerforeningen; Anne-Berit Leganger, LMs og André Arias, fransklærerforeningen.
22
– Hva vil Norge? Være en del av en globalisert verden eller ikke? Nå innfører Frankrike
en ny skolereform der 2. fremmedspråk blir et
fellesfag. Jeg lærte tre fremmedspråk på skolen,
ingen spurte meg om det var vanskelig, sier Kari
Aaser Quarré, styremedlem i LMS.
André Arias, leder i Fransklærerforeningen,
foreslår at skoler i små kommuner kan dele språklærere: – Små kommuner har ofte bare tilbud i
ett fremmedspråk, og fransk forekommer som
regel bare i byene. En språklærer kan undervise
ved to nærliggende skoler, mener han.
Fra dette skoleåret settes det i gang undervisningsforsøk i alle fremmedspråk på 6. og 7.
trinn i noen kommuner. Viser det seg at man
klarer å opprettholde motivasjonen for å lære
fremmedspråk hos yngre elever, kan det bedre
situasjonen i ungdomsskolen, heter det fra
språkforeningene.
– Valgfriheten
skal ikke røres
> Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ikke
reversere valgfritt annet fremmedspråk på ungdomstrinnet.
– Vi ønsker valgfrihet nettopp fordi elevene også skal kunne velge fordypning i norsk/
samisk eller engelsk, skriver Halvorsen i en
e-post til Utdanning.
– Gjennom et forsøk prøver vi også nå ut et
arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk
og språklig fordypning. Vi vil gi flere elever
større mulighet til å arbeide praktisk og prøve
ut yrkesfaglig opplæring. At færre tar tysk og
fransk må også ses i sammenheng med at
mange flere nå tar spansk, melder hun.
– Hvordan vil du styrke informasjonen til elever
og foreldre slik at flere velger fremmedspråk?
– Fra skoleåret 2010–2011 setter vi i gang et
toårig forsøk der 45 kommuner deltar med obligatorisk fremmedspråk på 6. og 7. trinn. Målet
er at erfaring med fremmedspråk på barnetrinnet skal motivere elevene for språkfag, slik at de
får gode holdninger til språkfag og kan ta bevisste valg senere. Fremmedspråksenteret har som
én av sine oppgaver å informere om språkvalg til
skoler, elever og foreldre, sier Halvorsen.
[email protected]
reportasje.
Realfagsløft med rakett
Å få være aktive deltakere i en rakettoppskyting er ikke hverdagskost for norske lærere. Og for lærer Joshua Paul Schmidt ble det
ekstra spennende.
TeksT og foTo: Marthe Strickert
> Schmidt er til daglig lærer ved Kjelle videregående skole på Bjørkelangen i Akershus. I midten
av august var han, sammen med 21 andre lærere,
med på Nordic Teacher Space Camp (NTSC)
hos Nasjonalt senter for romrelatert opplæring
(NAROM) og Andøya rakettskytefelt. Og som
operasjonsleder fikk han ansvaret for at hele
rakettoppskytingen skulle gå etter planen.
– Det har vært en veldig bra uke, der jeg har
fått mye faglig påfyll, sier Schmidt.
I løpet av uka har han vært med på forelesninger og praktisk arbeid.
– Vi har hatt mye praktisk arbeid, og i min
gruppe skulle vi beregne hastighet, akselerasjon,
brenntid for drivstoffet, rekkevidde og høyde på
raketten, forteller Schmidt.
Bygger nyttelast
ludensreklame.no
Ved et stort arbeidsbord sitter to deltakere og
konsentrerer seg om den viktige jobben de har
fått med å koble måleinstrumentene på et panel
som skal være inne i raketten.
– Nyttelastgruppa er en veldig interessant
gruppe å være i. Det er mye pirkarbeid og
mye smått, og jeg har lært mye som jeg gleder
meg til å lære bort til elevene mine, sier Thore
Nordahl fra Tyrifjord videregående skole i Hole
i Buskerud.
Ved siden av ham sitter Lene Naustdal fra
Kirkenes ungdomsskole. Hun var ferdig utdannet lærer i fjor og ble med på NTSC fordi hun
syntes det hørtes spennende ut.
– Ved å være her denne uka har jeg fått ny
inspirasjon og føler meg tryggere i faget. Når jeg
nå skal undervise 8. klasse om verdensrommet,
er det positivt både for elevene og meg at jeg har
lært mye på forhånd og kan gi elevene mine
mulighet til å gjøre noe praktisk innen faget. Nå
vil jeg inspirere ungdommene jeg underviser til
å studere realfag, sier hun.
Nasjonal satsing på realfag
For norske myndigheter er det viktig at lærere
som Naustdal blir inspirert til å lære bort faget
sitt slik at elevene deres vil satse på realfag. Som
en av flere nasjonale aktører er NAROM (Norsk
Senter for Romrelatert Opplæring) med på en
realfagstrategi som myndighetene har. Det er
gjennom denne strategien at de blant annet
arrangerer NTSC i samarbeid med Utdanningsforbundet, og med støtte fra Kunnskapsdepartementet.
– Gjennom å gi lærerne faglig påfyll gjennom foredrag og arbeid håper vi at vi skal klare
å tenne gnisten for realfag, teknologi og romfart, sier Arne Hjalmar Hansen, daglig leder
ved NAROM.
Han påpeker at internasjonale studier viser
at verdensrommet er et tema som engasjerer
ungdom i alle land, og som dermed egner seg
– Dette var gøy, synes Joshua Paul schmidt.
veldig godt i undervisninger for å få elevene
interessert i realfag.
– Vi har fått veldig positive tilbakemeldinger
fra år til år, og vi ønsker at når lærerne reiser
hjem, så skal de ha noe som de kan bruke i klasserommet fra første dag, sier Hansen.
«3 – 2 – 1 – fire!»
Det er torsdag formiddag og tid for rakettoppskyting. Operasjonsleder Schmidt sitter klar i
kontrolltårnet.
– Jeg er veldig spent. Det er veldig mye å
holde oversikt over. Det er mitt ansvar å sørge
for at alt går som det skal, og da må jeg ha god
kommunikasjon med alle de andre, sier han.
For sikkerhets skyld får han veiledning av Andøya rakettskytefelts operasjonsleder, Kjell Bøen.
Klokka nærmer seg 11.30.
– 3 – 2– 1 – fire, sier Schmidt, og raketten
skyter til værs. Alt gikk etter planen, og Schmidt
kan puste lettet ut. Nå vil han anbefale elevene
sine å søke på European Space Camp, som er
for elever, til neste år.
– Dette var nemlig gøy!
VINN GRATIS SKOLELISENS TIL SALABY!
Salaby er et digitalt læringsunivers som dekker alle fagene
for 1.– 4. trinn i barneskolen. Meld deg på nyhetsbrev og bli
med i trekningen av en årslisens for din skole.
www.salaby.no/nyhetsbrev
23
portrettet.
Festivalfikseren
– Hadde jeg ikke havnet i kino- og kulturverdenen, ville jeg vært lærer, sier Gunnar Johan
Løvvik. Direktøren for Den norske filmfestivalen
synes det er kjekt å formidle – på tross av
sceneskrekk.
TeksT: Lise-M. Vikse Kallåk
FoTo: Grethe Nygaard
> Den 28. filmfestivalen er i gang i Haugesund.
Det er midten av august, sola varmer fortsatt når
den stikker fram mellom seilende skyer. Gatelangs trasker innfødte og tilreisende, bransjefolk
og publikum. Med festivalpass i rødt bånd rundt
halsen. På veg fra den ene kinosalen til den andre.
Vi smetter inn bakvegen til byens kulturstue Festiviteten hvor flere av årets nykommere blir vist, i
tillegg til Edda kino. Opp ei trapp i andre etasje,
bort en korridor står det Gunnar Johan Løvvik på
ei dør. Døra er åpen, stemmer høres. Ut kommer
selveste direktøren.
– Eh, ja … Han tar et steg bort fra kontoret,
ombestemmer seg, og legger tyngden på den
andre foten. Den travle mannen vipper fram og
tilbake som selveste Fred Astaire, før han tar en
lynkjapp bestemmelse og inviterer oss inn.
– Vil du ha kaffe? Jeg skal i hvert fall ha,
sier han og forsvinner. Kommer tilbake med to
pappkrus og setter seg ned ved det runde konferansebordet. Plasserer mobilen ved siden av
kaffekoppen.
– Må nesten ha den på, sier han unnskyldende.
– Hvordan har du det akkurat nå?
– Rimelig hektisk. Høy puls, som det skal
være like før. Vi er i gang, fastslår han med stjerner i blikket. Han forklarer at det er mye arbeid
på forhånd.
– Sommeren og våren er intens, men jeg har
lært meg å ta sommerferie.
Festivaldirektøren forteller at han har fått et
bedre apparat rundt seg de siste årene. At festivalen er et stort teamarbeid med engasjerte parter
både i hovedstaden og hjembyen Haugesund.
Han har det med å peke på andre når æra skal
fordeles, ifølge byens ordfører Petter Steen jr.,
som mener at uten festivaldirektørens store engasjement ville ikke Filmfestivalen og Amanda-prisen blitt etablert i Haugesund i 1981. Løvvik spilte
også en vesentlig rolle da New Nordic Film ble
grunnlagt for 15 år siden. Hensikten var å kunne
presentere ny norsk og nordisk film, og filmskapere, samt dra i gang felles nordiske prosjekter.
– Vi har sju til åtte ulike program, 100 filmer,
250 forestillinger, arrangementer og seminarer,
ramser Løvvik opp, som legger forholdene til
Hvem: Gunnar Johan Løvvik (63)
Yrke: Direktør for Den norske filmfestivalen og kultursjef i Haugesund kommune.
Bakgrunn: Utdannet siviløkonom ved
BI, Oslo i 1972. Jobbet deretter to år i
Haugaland data. Kultursekretær/kinosjef og senere kultursjef i Haugesund
kommune. Administrativ leder av Haugesund teater A/S, direktør i Haugesund
kultur- og festivalutvikling fra 1995.
Direktør for den Norske Filmfestivalen
A/S, leder av Amanda-komiteen og
24
leder for Fartein Valen-stiftelsen. Har
også hatt en rekke styreverv i film- og
andre kulturinstitusjoner og stiftinger.
Har også jobbet ett år som lærervikar
ved Rossabø barneskole og i to år vært
timelærer i film og kommunikasjon ved
Vardafjell videregående skole.
Aktuell: Direktør for Den norske
filmfestivalen.
spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:
– Har blitt stilt de fleste spørsmål.
Kommer ikke på flere.
n
– Jeg har en jyska kjekke jobb, konkluderer Gunnar Johan Løvvik, sjef for filmfestivalen i Haugesund.
rette, organiserer og budsjetterer.
Festivalen har også to filmprogram for barn og
unge og har et nært samarbeid med skole og barnehage. Hvert år inviteres ulike klassetrinn for å
se film og bearbeide disse i undervisningen.
Løvvik tror det er viktig at barn og unge, som
bruker mye tid på levende bilder, får øvd seg i å se
film med et kritisk blikk. Slik at de kan få et intellektuelt forhold til film, og ikke sluke alt rått.
– Elevene møter forfattere, de har lært å lese
og skrive. Film er også et språk. Har en ikke lært
noe om dette, har filmskaperen et enormt overtak, fastslår Løvvik, og trekker fram at film er
både dans, musikk og ord.
– Det er lettere å forføre med film enn med ei
bok i feil retning.
Gunnar Johan Løvvik ser film først og fremst
med hjertet, så kommer hodet etterpå.
– Film beveger meg, gjør meg nysgjerrig.
Han innrømmer at han ikke ser så veldig
mye film. Dét tar programsjefen og kinosjefen
seg av.
63-åringen forteller at han så mye film i studietida da han bodde ved Gimle kino i Oslo. – Italienske klassikere var jeg veldig glad i og franske
filmer, men jeg syns òg det er jysla gøy å se James
Bond.
Han løfter armene opp og folder hendene
bak hodet samtidig som han utbasunerer he,
he, he i lettere stakkato. Nok en innrømmelse
kommer. Kultursjefen er like glad i musikk. Løvvik har blåst trombone i skolekorpset og byens
Janitsjarorkester. Da han trakk i kongens klær
spilte han i militærorkesteret på Lillehammer,
og senere gladjazz i studentorkesteret i Oslo. I
tillegg dro han belgen på trekkspill og klimpret
på gitar.
– Jeg har også sunget litt, var med og etablerte
revyscenen i Haugesund.
I den forbindelse lagde han melodi til teksten
«Haraldsgatå» ført i pennen av Kolbein Falkeid. >
25
portrettet.
Gunnar Johan Løvvik sammen med Liv Ullmann og Jan erik Holst, Norsk Filminstitutt.
Foto: Privat
Gunnar Johan Løvvik som filmregissør på
midten av 1970-tallet i Haugesund. Filmen het
«Risøy mi øy», med den markante skolestyreren
Anders Velde (t.v.) fra Haugesund i hovedrollen. Britisk kameramann til høyre.
Foto: Privat
Ivo Caprino (t.v.), Gunnar Johan Løvvik og
kona Margit Helén, og Bitten Linge, den gang
lektor ved Molde videregående skole.
Foto: Privat
En populær og velkjent sang blant byens borgere.
– Seniorfestivalen «Eldredagene» starter alltid med den, sier Løvvik, og pumpeler: – He, he,
he.
Han har også selv stått på scenen i Festiviteten,
og gjestespilt både på Rogaland Teater og Ole Bull
teater i Bergen med teatertroppen fra hjembyen
sin. På scenen i hjembyen meldte sceneskrekken
seg. Han kom ut av teksten i en sang.
– Det var grusomt. Løvvik tror det er årsaken
til at han gruer seg til å holde taler.
– Jeg er redd for å få jernteppe, men har funnet ut at det er lov til å ha manus.
Myke toner triller fra mobilen. Han kikker
ned, og spør seg selv hvordan han skal få den av.
Et tastetrykk og det blir stille.
– Jeg måtte lære å bli glad i opera, sier Løvvik,
som satt i styret med Ingrid Bjoner i Den Norske
Opera. Som aktiv styremedlem i Sildajazzen har
han også blitt mer og mer glad i jazz.
– Men det er ingenting som kan forføre mer
enn Mozart og Beethoven.
Haugesund – Oslo i et halvt år, før han gikk lei
reisingen. Da han fikk tilbud om å bli kultursjef
under vinter-OL på Lillehammer i 1994, takket
han nei av samme grunn.
– Det var en fryktelig vanskelig sak å si nei til,
og fryktelig dumt, sier en angrende Løvvik, som
mener han hadde hatt godt av jobben.
– Folk sto i kø. Det er «once in a lifetime» …
Sportsinteresserte unger var ikke nok til at de
ønsket å flytte østover, samtidig var han i ferd
med å bygge ut filmfestivalen internasjonalt.
Hadde han ikke havnet der han er i dag,
kunne han godt tenkt seg å bli lærer. Han trives
med ungdom. Men da måtte han hatt utdanning.
Han har for stor respekt for yrket og lærerne, og
fnyser av dem som sier at lærerne har mye fri.
Med egne øyne har han sett hvor mye kona legger
ned i forberedelser og etterarbeid.
og dra på hytta i Tysvær. Han er glad i å klatre i
trær, skjære ned greiner, mure og snekre. Og så
liker han å reise.
– Jeg er heldig som må dra til Roma noen
ganger i året for å se film.
Han samarbeider også med den norske
ambassaden i den italienske hovedstaden og
landets ambassade i Norge. Han liker seg i Italia
og Cannes i Frankrike, ved Middelhavet. I ti år
dro familien på biltur når ungene var små til Villa
Faraldi, en italiensk fjellandsby hvor blant annet
Pål Bang-Hansen og norske kunstnere, blant
annet Inger Sitter holdt til.
– Jeg trives alltid på ferie med familien.
– Har det vært noen vendepunkt i livet ditt?
– Venner som har falt fra har gjort inntrykk,
og da min nevø, min søsters eneste sønn døde av
kreft 18 år gammel.
Løvvik har fått en annen glans i øynene nå.
Han fikler med hanken på pappkruset.
– Det sitter i kroppen, du tenker på det, reflekterer over det.
Hans egen familie har vært skånet.
– Det gjør at jeg klarer å holde humøret oppe,
sier familiefaren, som av kona beskrives som
snill og omtenksom. Da hun skulle starte med
ny førsteklasse i høst, hjalp han henne med noe
praktisk som skulle ordnes på skolen kvelden før,
selv om han hadde hendene fulle med filmfestival.
Kultursjefen kan også bli rød i toppen, ifølge
ordføreren.
– Jeg liker en god diskusjon, sier Løvvik. Hvis
han føler han har gått for langt, ber han om en
oppfølgersamtale.
– Det går an å si sorry. Ikke alltid jeg har rett,
sier han.
– Når trives du best? Det er fristende å svare:
– Når smaker en Tuborg best? Glimtet er tilbake
i øynene når han svarer på sitt eget spørsmål.
– Alltid!
Han er utdannet siviløkonom for næringslivet.
Da kona Margit Helén var ferdigutdannet ved
Sagene Lærerhøgskole i Oslo, dro de tilbake til
Haugesund.
– Me blei gravide og dro hjem for å fø, sier
Gunnar Johan Løvvik, som har tre voksne barn og
to barnebarn. Da stillingen som kinosjef/kultursekretær ble ledig tre år senere, søkte han.
– Jeg tenkte hvorfor ikke, det handler om å
administrere.
Planen hans var å bli i byen noen år, for så å
dra ut i verden.
Han fikk stillingen som senere ble gjort om
til en hel kultursjefstilling. Deretter ble også
stillingen som direktør av Den norske filmfestivalen opprettet. Gunnar Johan Løvvik ønsket å
gjøre festivalen om til det norske Cannes. Som
direktør ledet han også filminstituttet og pendlet
– Jeg har en jysla kjekke jobb. Får møtt fryktelig masse spennende mennesker, sier han. På
den ene veggen på kontoret henger det foto av
Løvvik sammen med både Kong Harald V og
Liv Ullmann, ærespresident for Den norske
filmfestivalen.
– Noen bekjentskaper har utviklet seg til vennskap, sier Løvvik, og peker på sistnevnte person.
Kongen har han også møtt flere ganger. Ikke
minst da han for to år siden ble utnevnt til Ridder
av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs
Orden for sin innsats for kultur generelt og for
filmkultur spesielt.
– Det kom fryktelig overraskende og var veldig
gøy, sier festivaldirektøren, som ble hedret med et
stort arrangement i Haugesunds rådhus.
– Hyggelig å dra inn på slottet og ha passiar
med kongen, sier han.
– Hva er det som driver deg?
– Jeg synes det er gøy å jobbe. Skulle jeg ha
startet i dag, hadde jeg ikke gidda, sier han plutselig.
Han har fått smaken på å gå tur, sykle, bade
«Film er også et språk. Har en ikke lært noe om dette,
har filmskaperen et enormt overtak.»
26
aktuelt.
Uke seks er viet sex
Uke seks i 2011 tilbys alle skoler
et gratisopplegg i seksualundervisning for 7.–10. trinn som
foreningen Sex og Politikk står
bak, med støtte fra Helsedirektoratet.
konseptet for Uke sex
er basert på og faglig forankret i et dansk
undervisningsopplegg
som er gjennomført i tre
år med stor suksess, ifølge
foreningen sex og politikk.
Foto: SXC
TeksT: Lena Opseth
> Undervisningsopplegget kan selvsagt benyttes
utenom uke seks, men opplegget i selve kampanjeuken – Uke Sex – vil gi god anledning til å
undervise i seksualitet i flere fag og i fellesskap
med andre.
– Konseptet er basert på og faglig forankret i et dansk undervisningsopplegg som er
gjennomført i tre år med stor suksess. Det er
utprøvde og kvalitetssikrede metoder og oppgaver som tilbys, sier prosjektleder Gry Stordahl i
foreningen Sex og politikk.
Nyttig og morsomt
– Materialet gir konkrete øvelser og metoder til
Utdanningsdirektoratet står bak. Heftet er blitt
undervisning og dialog med elever om prevenkritisert blant annet fordi det ikke nevner at den
sjon, seksualitet og kjærlighet, tilføyer hun.
seksuelle lavalderen i Norge er 16 år og for å ha
en antiheteroseksuell agenda.
Materialet til uke Sex inneholder en stor variStordahl sier at Uke Sex er et annet opplegg
asjon av undervisningsmetoder, fra dialog, rolmed nyttige og morsomme undervisningsopplespill og quiz, til aktiviteter på egen nettside.
legg for å nå kompetansemålene i læreplanen.
En egen nettside med guide, råd og blogg
publiseres også i uke seks. Det er tenkt å kunne
brukes av eleven alene og i felles undervisPåmelding
ning.
Informasjon om Uke Sex blir sendt skoler og
Stordahl opplyser at undervisningsopplegget
helsesøstre før sommerferien. I høst sendes
Uke Sex ikke har noe med ressursheftet beregdet ut ny informasjon med mulighet for påmelnet
for
lærere
om
seksualundervisning
som
ding.
Esso_Annonse(B197x85H)_Ut-forbundet(ny):Esso_MC_annonse_1-4s
11.06.10 16.36 Side 1
Sex og Politikk har i vår
hatt et pilotprosjekt i gang
med støtte fra Helsedirektoratet der opplegget er prøvd
ut.
«Det er mange gode
grunner til å gi unge seksualundervisning. En omfattende og rettighetsbasert
seksualundervisning utsetter
seksuell debut og motvirker
ubeskyttet sex. Det gir videre
økt bruk av prevensjon, minsker antall partnere, reduserer antall aborter, uønskede
graviditeter og mindre smitte av seksuelt overførbare sykdommer», heter det i en pressemelding fra foreningen.
Sex og Politikk
Foreningen Sex og Politikk ble grunnlagt i 1969
under navnet Norsk forening for familieplanlegging. Foreningen er sekretariat for Stortingets
tverrpolitiske nettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Se også www.sexogpolitikk.no
[email protected]
Med Esso MasterCard får medlemmer:
8
8
8
8
40 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris
20% rabatt på bilvask
Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp
Valgfri PIN-kode
Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET
og din E-POSTADRESSE til 2290
(eks: UTDANNINGSFORBUNDET [email protected]),
så sender vi deg et søknadsskjema.
Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.utdanningsforbundet.no
Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.
27
Fotoreportasje.
Foto: Svein Erik Dahl tekst: Marianne Ruud
Faddere i gule ledertrøyer
> Mellom 3000 og 4000 nye studenter var samlet til studiestart på Høgskolen i Oslo 17. august. De rundt 1000 fadderne som skal ta seg av de
ferske første uka, er kledt i gule T-skjorter. En fadder har klatret høyt over
forsamlingen og holder en plakat der det står «Grunnskolelærere». En
annen holder en plakat med påskriften «Førskolelærere». Andre faddere
samler journalist-, bibliotek-, ergoterapi-, økonomistudenter og andre.
For nye lærerstudenter blir dette studieåret spesielt spennende. Denne
høsten ble den nye todelte lærerutdanningen innført over hele landet.
Allmennlærerutdanningen er delt i to løp og studentene må velge å satse
28
på 1.–7. trinn eller 5.–10. trinn. Grunnleggende fagkompetanse er sentralt i lærerutdanningen rettet mot 1.–7. trinn. Matematikk og norsk er
obligatoriske undervisningsfag. I tillegg velger studentene normalt to
andre undervisningsfag. I utdanningen rettet mot 5.–10. trinn legges det
vekt på større faglig fordypning. Søkerne kan velge mellom fagene norsk,
matematikk og engelsk. I tillegg velges to eller tre andre undervisningsfag
etter studiestart.
kapret koritzinsky
> Studiestarten åpnet med trompetfanfarer, fortsatte med en minikonsert
med høgskolens egne jazzmusikere i «Storbandet» og ble avsluttet med
hard gitardreven rock fra bandet Howl, hvis medlemmer også har studert
på høgskolen. «Dette er det tidligste vi noen gang har spilt en konsert»,
konstaterte vokalist Simen Lund i Howl før bandet fyrte løs. «Lykke til og
prestér», oppfordret han da Howl gikk av scenen til dundrende applaus.
Litt stillere gikk det for seg med «Storbandet». En av bandets musikere,
Theo Koritzinsky, gikk av som 1.-amanuensis ved allmennlærerutdanningen ved høgskolen i vår. I høst gjør han comeback, ikke bare for å spille,
men også som 1. amanuensis for å undervise. «Jeg kommer til å forelese
mye», bekrefter Koritzinsky, som var litt misfornøyd med lyden. Når vi
møter ham på vei inn til studentene, er han i gang med et stridstema:
manglende svømmeopplæring i skolen, noe som ifølge Koritzinsky ikke
skyldes manglende opplæring av lærerstudentene. Det er kommunene
som ikke legger forholdene til rette, hevder han. «Foreldre bør saksøke
skolen hvis barna ikke får den svømmeopplæringen de har krav på,» oppfordrer han.
29
Fotoreportasje.
Fører ferskingene fram
> Når åpningsseansen er over, flokker studentene seg rundt fadderne. Så
ledes de inn i hver sine bygninger og rom. Inn gjennom hovedinngangen, forbi resepsjonen, ned en trapp til kjelleretasjen og gjennom flere
korridorer føres de ferske lærerstudentene før de ender i en gymsal. Her
venter faddersjefen, dekan Knut Patrick Hanevik, og mange forelesere på
dem. De får mye informasjon både om studiene, studentlivet og hvor de
kan henvende seg. Men den nye lærerutdanningen nevnes ikke. Dermed
er det opp til fadder Even Fremmergård og andre faddere å informere de
to ferske studentene Tina Harsheim og Maria Marcussen (i midten) om
30
det. Fremmergård er fadder for tredje gang og ferdig allmennlærer til
våren. Da skal han søke seg jobb i skolen eller studere et år ved universitetet. «Som fadder ser jeg det som en viktig oppgave å bidra til et godt
klassemiljø. I klassen jeg har ansvar for er vi tre faddere som har ansvar
for 44 studenter. Denne første uka er jeg blitt kjent med alle fjesene, men
jeg husker ikke alle navnene,» innrømmer Fremmergård.
– Velg studier med hjertet
> Årets hovedtaler Dilek Ayhan ble i media denne våren kjent for å ha
stjålet en klem fra USAs president Barack Obama. På høgskolen rådet
hun studentene til å engasjere seg i mer enn det rent faglige. Næringslivet
etterspør mer enn faglige ferdigheter, hevdet Ayhan.
Hun er daglig leder for Alarga, en organisasjon som jobber for å
styrke konkurransekraften til norske bedrifter gjennom å tilføre mer
flerkulturell kompetanse. Hun har også vært leder for en tyrkisk
ungdomsforening og er prisbelønt for sitt engasjement for ungdom
med minoritetsbakgrunn. Ayhan, som er utdannet ingeniør, har aldri
søkt en jobb. Jobber har hun fått på bakgrunn av sitt engasjement.
Hun oppfordret studentene til å skaffe seg nye venner og nye nettverk
og til ikke å være redde for å være synlige. «Studietiden er en unik anledning til å bli kjent med andre kulturer og språk,» sa hun. Med tanke på
studievalget hevdet hun at det er viktig å følge hjertet. Leder for Studentparlamentet, Daniel Massie, oppfordret studentene til å engasjere seg i alt
fra kampsport til publiv. «Still spørsmål og vær nysgjerrig,» sa han.
31
bokhistorie.
Johan Turi
– ein samisk vismann
Samane bør i år minnast Johan Turi, som for hundre år sidan utga den fyrste samiske boka. Men ein
bør også heidra ho som hjelpte ham fram i verda, den danske målarinna Emilie Demant Hatt.
TeksT: John Gustavsen
> Seinsumaren 1904 går nokre menneske av
toget frå Riksgränsen mot Kiruna då det stoggar
i Torneträsk. Blant passasjerane er det ein same
med hunden sin og to unge kvinner. Undervegs
har dei smått kasta blikk på kvarandre. I den
vakre kvelden kjem dei i kontakt. Dermed er det
gjort. Det vesle vengeslaget frå sommarfuglen
skapar sterke kjensler.
Dei to kvinnene er Marie og Emilie Demant,
som har reist heilt opp til Lappland. Emilie
Demant (1873–1958), som studerer biletkunst og
vil bli målar, har det for seg at ho vil læra samane
å kjenne. Men ho vil også måla det vakre ljoset,
det vide landskapet med fjell og vidder. Mannen
dei snakkar med, er Johan Turi (1854–1936);
kjend for å vera ein framifrå ulvejeger og forteljar.
Dei kan knapt skilja lag, og dei lovar å skriva
til kvarandre. Problemet er at Johan Turi korkje
forstår dansk eller kan skriva. Men ho vil gjerne
koma attende når ho har lært seg litt av språket
hans. Turi har fortalt ho noko om samane sitt liv
og at dei svenske styresmaktene trur dei er dyr.
Han skal hjelpa til, så dei forstår vanskane som
folket hans har.
Heime går Emilie Demant i gang med å studera samisk, med tanke på den komande studiereisa. Etter ei tid kjem det brev frå Turi.
Omslaget av skuleutgåva til «Muittalus sámiid
birra» («Forteljinga om samane»). Boka er
omsett til fleire språk, men ikkje norsk.
32
årene, og ror så vatnet sprutar inn i båten. Men
dei er ikkje redde, mannen er så trygg og munter.
Ei livsferd
Den 19 år yngre emilie Demant inspirerte
Johan Turi til å skrive bok om samefolket.
Foto: Borg Mesch
Ei minnestund
4. desember 1940. Ved ein lapplandsafton i Nordiska Museet i Stockholm er Emilie Demant Hatt
hovudgjest. Ho er tildelt Artur Hazelius-medaljen
for sin innsats blant samane. Ho fortel:
«Sommeren 1904 traf jeg for første gang
Johan Turi. Det var i et malmtog mellom Riksgrændsen og Torneträsk. Vi følte os raskt tiltrukket av hinanden, men kunne ikke tale sammen
før en finsk medrejsende traadte til som tolk.»
Men kvifor hadde ho tatt den uvanlege lange
vegen mot nord?
«Jeg fik da forklared den aldrende Lap med
de livlege øjne, at mit store ønske lige fra barndommen af, var at leve et Aar hos nomaderne.
Lappen blev forundret og betraktede mig prøvende, før han svarede at det ønske kunde nok
opfyldes, hvis det var opriktigt ment; han vilde
da skaffe mig redelige Lapper at bo hos, naar den
tid kom.»
36 år etter det tilfeldige møtet og fire år etter
Turis død takker kvinna for meir enn en medalje:
«Jeg havde det mærkelige held at være truffet
på af en intelligent mand, som tilmed havde en,
for sit folk, mærkelig interesse for mennesker og
fremmede forhold.»
Johan Turi inviterer dei to kvinnene til å bli
med til sommersiidaen (siida: «by»). Dei går
om bord i den smale elvebåten som skal frakta
dei over den store sjøen, Torneträsk. Turi sit ved
Etter ei tid i dei vakre traktene, der haustfargane
tar til å dominere i landskapet, vender dei to kvinnene heim. Emilie er no fanga av den ferda ho
har tatt ut på. I København er ho så heldig at
professor Vilhelm Thomsen ved universitetet den
påfølgjande vinteren undervisar i samisk. Etter
nokre veker kjem det livsteikn frå høga nord. I
eit nesten uleseleg brev på svensk og finsk står
Turi fast ved kva han har drøymt om: «Jag skriva
bok laplivet».
To år med lesing og korrespondanse går. Så
tek ho vegen mot nord att, åleine. Ho har med
seg den samiske ordboka. Ho får bu hjå broren
Aslak.
Den sjenerte Turi ser ho lite til den fyrste tida.
Ulvejegeren er ute på oppdrag. Rovdyra er plagsame. Men så vender han attende, klår til det han
har lovt ho, å skriva bok.
Turi har skaffa til vegar ei gamal stove som
vart nytta av gruvebolaget LKAB, Luossavaara
Kirunavaara AB. Det er nye tider i samane sitt
land. År 1900 vart Kiruna by grunnlagt, og to år
seinare rulla dei første toga på Ofotbanen.
Så kjem hausten, og der sit dei to i ei lita stove
i den store fjellheimen. Turi er meir oppteken
av geværet på veggen og ulvane som ular om
nettene enn av papir og penn. Han stikk stadig
unna.
Nokon enkel vinter vert det ikkje. Ho strevar hardt med å få den halvgamle mannen til
å skriva. Ho høyrer underlege ord om han, han
kan snakka med ramnane. Men han syner ho
naturen som ei biletbok og samane sitt liv er
sjølvaste læreboka. No skriv han laust og fast om
livet deira, om jakt og fiske, fødsel og daud, mat
og drikke, plantar og medisin, om det å tenkje
klårt på høge fjelltoppar og dunkelt i lukka rom.
Ord og bilete
Johan Turi si verd var underlege teikningar og
bilete. Han hadde også si svartebok med skildringar av plantar, og han hadde laga kart over
stjernehimmelen. Livet på jorda var mykje større
enn som så, det var både eit liv under jorda og eit
tilvere over, slik ein kunne sjå på sjamanen sin
goavdi, trolltromme.
> FakTa
n
JOhan OlOFsOn Turi (1854–1936)
Forteljar og ulvejeger,
teiknar og forfattar
f. 12. mars 1854 i Kautokeino
Bøker:
Muittalus sámiid birra, København 1910
Från fjället, Lund 1933
Johan og Per Turi:
Lappish Texts, København 1918–1919
Johan Turi skreiv den første boka som vart utgjeven på samisk. Portrett frå 1910. Foto: Borg Mesch
Biletkunstnaren Emilie Demant må ha vore
ein dugande pedagog. Ho forstod at bokstavar
også er små bilete, og ho lærte analfabeten Turi
kunsten å dra bokstavane saman. Etter kvart
kom det fram eit klårt skriftbilete. Turi hadde
ofte snakka med folk om sine «forfattarplanar»,
men ingen trudde dei ville lykkas. No stod han
midt oppe i eit gjennombrot. Han kunne skriva
i timevis, og falle saman. Eller så stakk han til
fjells utan at ho visste kor han var, for så å kome
attende med rype og rev i sekken, klår for bokstavane. Han byrja kalla henne mu cáppes rieban,
«min vakre rev». Hennar replikk var kjapp og
klår, boares nauti, «gamle ulv».
Etter ein krevjande vinter der mykje hende
mellom to, som hadde sterke kjensler for kvaran-
dre, reiste Emilie attende til København – med
eit uferdig manuskript.
Lapplandskongen
Under opphaldet i Kiruna var Emilie Demant
bortimot blitt overfallen ev ein mektig herre med
pels om halsen, sjølvaste disponenten for LKAB,
Hjalmar Lundbohm (1855–1926). Lundbohm
hadde høyrt om denne kvinna som budde blant
samane og gjekk i deira klede. Han var ugift, og
på jakt etter ei kvinne å dela livet med. Han var
dessutan ven med Turi.
Lundbohm var utdanna geolog, men hadde
også eit hjarte for kunst og kultur. Han hadde
reist mykje rundt om i verda, og studert korleis
gruvebyar såg ut. Han ville byggja ein moderne
og venleg by for dei som skulle arbeida i gruvegangane. Men han ville også nytta overskotet frå
LKAB til å gje ut ein skriftserie. Han påtok seg
å finansiera utgjevinga av Turi si bok. Etter sju
korrekturar godtok forlaget manuskriptet med
tittelen Muittalus sámiid birra, «Forteljinga om
samane». No kom samane si fyrste bok.
Før jul 1910 var boka ferdig, med Turi sine ord
og bilete og kart over stjernehimmelen. Utover
vinteren blei denne boka en sensasjon. Ho kom
både på samisk og dansk. I 1911 kom Turi og
Lundbohm til Kongens by. Turi gjorde store auge.
Kyrkjene tente som vekkarklokke, på sirkus fekk
han sjå menneske som flaug som fuglar gjennom lufta og kvinner som dansa nakne under
teltduken. Slik var det ikkje i Sámieana.
Etter bokutgjevinga slutta folk som hadde
gjort narr av Turi, med å le. Han møtte fagnad for
sine store kunnskapar og forteljarstil. Mannen
som fyrst korkje nytta punktum eller komma,
skrev på ein straum av minner om det meste.
Han som hadde sove på høge fjelltoppar med ein
stein under hovudet eller i pesk under snøfonna,
hadde også teke plass i bokhyllene i borgarlege
heimar. Han vart invitert til dei store byane, og
nomaden sa ikkje nei. To gongar kom han til Berlin, og han vitja Nordvest-Russland. Etter kvart
skulle boka hans bli gjeven ut på mange ulike
språk, men aldri på norsk.
Johan Turi hadde lenge von om at Emilie
Demant skulle bli hjå han. Hjalmar Lundbohm
fortalde ein slektning at endeleg hadde han funne
kvinna som han ville gifta seg med. Men Emilie
fant seg ein annan mann, den 11 år yngre etnografen Aage Gudmund Hatt (1884–1960). Dei
gifta seg i 1911. Sjølv om dei to kirunaherrane
vart djupt vonbrotne, heldt dei kontakten med
målarinna. Men Emilie Demant Hatt var også
ei dugande forfattarinne, og ho forsvarte ikkje
minst samane sitt liv til det siste. Nils Aslak Valkeapää gav i 1995 ut brevvekslinga mellom Turi
og Demant Hatt, eit fascinerande dokument med
rikelege illustrasjonar. Tittel: Boares nauti (DAT
OS 1995)
Vismannen Johan Turi vart ein vegvisar for
samane. Emilie Demant Hatt viste han vegen
mot den litterære verda. Dei skapte litteraturhistorie. Johan Turi sin fødsel vert ofte minna av
familie, forfattarar og forskarar. I år er det hundre
år sidan han gav ut den underlege boka si.
33
«langskudd»
> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi
i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår
ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og
nikker det pent inn.
Makten i all evighet?
> Selv om mobiliseringsdatoen varierer litt på
landsbasis, må samtlige foreldre med barn i skolepliktig alder, litt etter medio august, avbryte
hva de enn måtte holde på med, ferie inkludert, for å innfinne seg på skolemoen med sine
bevæpnede barn. Den lange freden, ferien, er
over. Norges Junior Bataljon er på plass for et
nytt år hvor de skal bevise at de er kampdyktige
i utdanningsløpet på veien for å erobre kompetansesamfunnet. Sånn er det bare.
Blant foreldre til over en halv million barn, er
det bare ett hundre som har valgt å søke om
dispensasjon for å drive sin egen hjemmefront
ved å legge trening til privat eiendom. Det vil si
at skolen har all makten over nasjonens barn og
foreldre i ti samfulle, pliktige år.
Ikke all makt? Skolen finner det i år nødvendig
å true en del foreldre allerede før skolestart. Det
er de som av ulike grunner tror de kan ta barna
med på en ekstraperm, en uke eller to i løpet
av skoleåret. Snille offiserer som ikke har hatt
mot til å hevde at ti skoledager er mye viktigere
enn en tur til Brasil med mamma og pappa og
lillesøster, må nå stålsette seg. De må ha mot til
å si nei, for generalkommisariatet har satt foten
ned for slike utglidninger. Barna kan få store
huller. Og turen med besteforeldre eller foreldre til New York eller Gran Canaria er akkurat
for det å regne. Et hull. Og huller er som kjent
tomme, og det blir et mareritt å etterfylle dem.
Det dreier seg altså om barnets beste.
To ganger har det vært krig mellom foreldre og
skole nettopp om feriens lengde. Først var det
den gang bøndene, som var i flertall, kjempet
mot at skolen kalte inn arbeidskraften deres
allerede i begynnelsen av oktober og slapp den
ikke fri igjen før i slutten av april. Utviklingen
snudde opp ned på denne problematikken. De
moderne foreldrene med fire ukers ferie ville
ha barna innrullert på skolen når de selv måtte
tilbake til fronten. Skolens Oppbevarings Sted
(SOS) ble et akseptert kompromiss.
Foto: Borja Suarez/Reuters/Scanpix
Apropos «barnets beste» – det er et begrep vi
ikke kan sjonglere med som vi vil. Det er selve
førersetet til Barnekonvensjonen. Alle avgjørelser, særlig i dilemmaer hvor barneinteresser
står opp mot vokseninteresser, skal avgjøres til
barnets beste. Det vil si at skolen nå tar overtaket
på forhånd ved at den har bestemt hva som er til
det beste for barnet, nemlig null hull. Dette har
foreldre full rett til å bestride. Samtidig må vi
ikke glemme en hørbar tredjepart, nemlig barnet selv. Ikke bare står det i Barnekonvensjonens
artikkel 12 at de skal høres i alle administrative
saker som gjelder dem, men skolen skal generelt fremme barns medvirkning og, hele tiden,
demokrati. Det er ikke slutt med det: Før even-
Ordet æren var ikke med i overskriften. Men vi
vil likevel til slutt spørre om skolen med æren i
behold kunne hevde at alle dager, i alle år for alle
skolebarn, alltid er til barnets beste og derfor
kan ødelegges av et hull? Vi hadde ikke tenkt å
svare for skolen, men bare ha spørsmålet hengende på utklippstavlen fra skolestart.
«… turen med besteforeldre til (…) Gran Canaria
er akkurat for det å regne. Et hull. Og huller er
som kjent tomme, og det blir et mareritt
å etterfylle dem.»
«langskudd»
Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz
Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet
Senter for krisepsykologi i Bergen.
Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter
om Vold og Traumatisk Stress.
34
tuell avreise midt i skoletiden skal foreldrene,
ifølge den nye Barnelovens paragraf 30, høre
barnas mening om dette. Hvis skolen og barnet
er i flertall – bør foreldrene bli hjemme? Men
hvis skolen er i mindretall? Vi foreslår at leder
for Foreldreutvalget for grunnskolen, Loveleen
Rihel Brenna, tar denne saken.
kort om bøker.
Entusiastisk myteformidler
> Terje Nordby har en stor
tilhørerskare når han kåserer
om myter i radioen. Allerede
for 11 år siden ga han ut «Forvandlinger – et moderne møte
med greske myter», som nå er
kommet i en ny og utvidet utgave
med tittelen «Gresk mytologi».
I den sistnevnte boka forteller
han innledningsvis om sin egen
vei fra først å oppfatte myter og
legender som tåpeligheter til en
mer moden forståelse, der han
ser den visdom som er formidlet
gjennom mytene. Nordby mener
et viktig kjennetegn på en myte
er at den fester seg i det kollektive minnet, og den lever lenger
enn religionen. Ja, den kan
hoppe fra religion til religion.
Dette er ei omfangsrik bok,
som er illustrert med gjengivelser av kunstverker av mytiske
skikkelser slik de er blitt oppfattet av kunstnere gjennom tidene.
Bak i boka finnes en oversikt over
> aktuell bok
Gresk mytoloGi
Av: Terje Nordby
410 sider
Andresen &
Butenschøn
de viktigste mytiske skikkelsene i
den greske gudeverden, inkludert en liten orientering i hva de
representerte.
Gedigen ordbok
> Fra før av fins italiensk-norsk/
norsk-italienske ordbøker og
ulike parlører for turister som
besøker Italia, slik at de kan lære
seg nødvendige høflighetsfraser,
bestille mat og spørre etter retningen til jernbanestasjonen.
For den som vil ha et redskap
som gir den virkelig gode hjelp
i å finne fram i en italiensk
tekst eller navigere fra norsk til
italiensk, er det nå kommet et
utmerket hjelpemiddel, nemlig
«Italiensk blå ordbok». Den har
sine røtter helt tilbake til 1959,
med en redigert todelt utgave
på 1980-tallet. Den nye ordboka
inneholder 80.000 oppslagsord,
en enkel uttaleveiledning og
en italiensk minigrammatikk.
Denne voluminøse boka egner
seg normalt ikke å ta med i turistbagasjen.
Ordboka er et viktig hjelpemiddel for den som vil gå
grundig inn i dette gamle kul-
Krydder til historietimene
> Som bidrag til 250-årsjubileet
for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og 100-årsjubileet
for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er to gamle
værrapporter trykt opp. Den ene
er Gerhard Schønings beretning
(1761) om uår og misvekst i
Trondhjems stift. Den andre er
Ole Nordgårds rapport «Åringene Trøndelag» (1920). Tittelen
«Grønår og skinår» angir henholdsvis år da kornet ble stående
grønt og umodent, mens det siste
angir tørke der kornet skinte bort
i solvarmen. I tidligere tider var
det ikke uvanlig at isen lå mellom
Danmark og Norge, og en kunne
ferdes på den. Mellom Danmark
og Lübeck var det etablert vertshus
på isen der en kunne overnatte. I
uåret 1591 var det bare røk fra tre
skorsteiner mellom Trondhjem og
Dovre. Det hendte at folk i si nød
begikk kollektivt selvmord.
Historielærere landet over kan
> aktuell bok
Grønår oG
skinår
92 sider
NTNU/Tapir
selv ellers oppfordre sine elever
til å lese lokal bygdelitteratur for
å finne ut om det som skrives om
gode og dårlige år lokalt samsvarer med det en kan lese om været
i Trøndelagsfylkene.
Historien om ei bygd
> aktuell bok
italiensk blå
ordbok
Red.: Kolbjørn
Blücher, Geir Lima,
Diana Haakonsen,
Magnus Ulleland
1700 sider
Kunnskapsforlaget
turspråket, som har fjernet seg
minst fra latin, og som tales av
om lag 60 millioner mennesker.
> Alf Salangi er oppvokst på
Bugøynes – Pykeijä på finsk.
Stedet ligger på sørsida av Varangerfjorden, fem mil fra grensa
til Russland. Han arbeider som
faglærer ved Kirkenes videregående skole og har skrevet
bok om «Lille-Finland», som
bygda kalles. Hans bestefar og
oldefar kom fra Finland på slutten av 1800-tallet.
I boka kan en lese om den
store innvandringen fra Finland,
om den gangen finlenderne
ikke fikk kjøpe jord hvis de ikke
behersker norsk. De fikk heller
ikke eie båt, og de oppfattet kven
som en negativ betegnelse. Etter
hvert utviklet det seg en egen
finsk dialekt på stedet. Og lokale
begreper, som f.eks. norske navn
på fisk ble finske «nyord»: torsk
= dorska, rognkjeks = rånko,
lommetørkle ble til næsdugi.
Salangi presenterer utdrag av
tidligere beskrivelser av stedet
> aktuell bok
buGøynes –
Pykeijä
Finsk bygd ved
ishavet
Av: Alf Salangi
128 sider
Hugin forlag
og folket der, og han har viet
mye plass til gamle fotografier.
Jeg savner et bedre kart over
området.
Lærere på mindre steder
burde ønske seg ei slik bok som
dette om sitt nærområde til hjelp
slik at elevene kunne bli bedre
kjent med stedets historie.
35
lett-side.
Verdensherredømme
Privat foto
Petit:
Av: Hilde Eskild
> lærer, forteller og forfatter
> Vi var i Barcelona, og uansett
hva vi besøkte, var det minst én
skoleklasse der. Uryddige rekker
av ungdomsskoleelever fikk meg
til å nyte vinterferien enda mer
intenst. Ryddige rekker av små
barn fikk meg til å tenke på James
Bond.
Vi sto under søylene i Güellparken og betraktet minst femti
små ranselbehengte mennesker
med plastkort rundt halsen. Min
mann lo høyt og lenge av mitt
tankeeksperiment: Hans kone
med ansvar for ørtifnørti småunger i den katalanske hovedstaden.
Jeg hadde nok gått samtlige
norske geitekillinger en høy gang
når det gjaldt telling. Tvi vøre! En
grunn til at jeg holder meg til de
store elevene, er at de er lettere å
telle. Dessuten trives jeg best når
elevene kan holde styr på meg.
Vi betraktet fascinert en
bebrillet, blid lærer som formante
barna til å klappe med to fingre
mot håndflaten. Jeg kom på at det
lærte jeg at jeg skulle lære barn da
«Han ville blitt oppdradd før han rakk å si Martini.»
av Jorunn Hanto-Haugse
Personalrommet
jeg i ungdommelig dumdristighet
tok årsenhet i musikk. (Musikk
er mitt mest hemmelige fag. Ikke
si til noen at jeg har 60 studiepoeng!) Barna skulle snart få høre
gitarmusikk, og de to fingrene
skulle sikre at den eldre gitaristen
ikke ble overdøvet. De talte friskt
36
Tilbakeblikk:
til fire, tror jeg, (kan ikke spansk)
og så begynte han å spille.
Ungene la seg bakover mellom
søylene og så på det fantastiske
kaleidoskoptaket til den genialgale Antoni Gaudí, mens lærerne
deres så ut som om de hadde en
fridag.
«Så like de er,» tenkte jeg,
«barneskolelærere over alt.»
Det er noe med systematikken,
ordenen og roen. Det virker helt
aldeles uoppnåelig på meg, og er
en annen grunn til at jeg lar min
lærergjerning gå ut over de store.
Og hva har så James Bond
med dette å gjøre? Jo, tanken slo
meg. Hvis verdens småskolelærere bestemte seg for å ta over
verdensherredømmet, hadde
ingen klart å stoppe dem. Det
hadde skjedd mens vi sang og
klappet med to fingre, eller mens
vi gikk to og to og leide hverandre. James Bond ville neppe ha
likt en slik overmakt, men han
ville vært sjanseløs. Kampen mot
disse maktovertakerne hadde
aldri endt i hans favør. Han ville
blitt oppdradd før han rakk å si
Martini. Og han ville garantert
blitt både shaken og stirred.
For 25 år siden:
Krafttak for
skolebibliotekene
Danmark får seks ganger så
store bevilgninger til skolebiblioteket pr. elev som Norge
– og utlånet er seks ganger
større. Norge er på jumboplass
i nordisk sammenheng når det
gjelder ressurser til skolebiblioteket. – Våre skolebibliotek er ikke
en kulturnasjon verdig. Vi må
ta et krafttak for skolebibliotekene og begynne å sette pris på
bøker. Dette sier Skribentorganisasjonene ...
Norsk Skoleblad nr. 25/1985
For 50 år siden:
Hjelpebok i nynorsk
Vi venter fremdeles på en
ordentlig ordbok BokmålNynorsk som er noe mer enn
en «fornorskingsordbok». Meget
av det vi finner i dem, gjør at vi
tvinges til å betrakte dem som
raritetskabinetter for antikverte
språklige snurrepiperier. Det vi
trenger, er en ordbok med gode
eksempler på bruken av orda
i et ledig, moderne nynorsk.
En av de alvorligste hindringer
for bokmålsfolk som med de
beste intensjoner prøver å lære
å skrive et godt nynorsk, ligger
nettopp i denne mangel.
Tidsskrift for handelsutdannelse
nr. 4/1960
GYLNE ØYEBLIKK.
> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkes
særlig godt med.
Fikk rusket vekk
Solveig Leonardsen arbeidet som lærer da det gylne
øyeblikket hun vil dele med Utdannings lesere, åpenbarte seg for oppunder halvannet år siden. Da
hadde klassen og hun jobbet lenge med språkbruk og oppførsel.
TEKST: Ylva Törngren
FOTO: Bjørnar Leonardsen
> – Ja, for hvordan er det vi er mot hverandre?
Spør hun i telefonen. Og svarer selv:
– Fra tid til anna er det noe rusk som foregår.
Hun forteller at de var blitt enige om at det ikke var lov
å være stygg i munnen om for eksempel andres utseende
eller deres familie.
– Og vi ble enige om at hvis det ble brudd på reglene,
skulle ungene selv ringe hjem til sine foreldre og fortelle
hva de hadde gjort. Så skulle de skrive unnskyldningskort til
den eller dem som de hadde forulempet.
Dette ble nedtegna i et skriv og sendt til alle hjem.
To-tre dager før sommerferien kom en gjeng av Solveigs
5.-femteklassinger bort til henne. Rake i ryggen og med alvorlig
oppsyn ba de om å få være borte noe tid fra timen og også noe tid
fra friminuttet.
– Det fikk de lov til.
Siste skoledag, under oppstillinga fra pause på vei inn i klasserommet,
spør de samme elevene om de kunne få ha et lite skuespill?
– Selvfølgelig får de det!
Bak i klasserommet ryddes det plass. Resten av klassen følger straks
spent med uten å si noe.
Og skuespillerne trer fram i ’skolegården’. Der får en litt dukknakket
en skyllebøtte av to andre. «Så stygg og dum du er! Dumma! Og se de
stygge klærne!»
Men straks kommer andre elever til og vil ta vare på den som fikk gjennomgå. «Vi skal hente Solveig.»
En henter ’Solveig’ som forhører seg om hva som har skjedd. Den som
henter forteller.
Hvem: Solveig Leonardsen (54)
> spesialpedagog ved Fuglenes skole i Hammerfest i Finnmark
Godt å tenke på:
At arbeidet vårt med hvordan vi skal være mot hverandre
hadde gått hjem.
’Solveig’ sier til den mobbede:
«Jeg hører at du har vært utsatt for stygge ting.»
«Ja, jeg er blitt kalt dum og stygg.»
’Solveig’ henter de to mobberne.
«Jo. Det stemmer at vi har vært med på dette her.»
’Solveig’ spør:
«Hva er det vi er enige om da skal skje?»
«Nei! … Det vil vi ikke! Mamma blir jo sååå sint når hun får høre om
dette her.»
Etter litt argumentering blir mobberne med ’Solveig’ på kontoret. Der
ringer de hjem, begge to, og forteller snufsende «i dag så har det skjedd
noe på skolen.»
Solveig Leonardsen fortsetter:
– Og da mobberne forteller hva de hadde gjort til foreldrene, og lover
dem at de skulle skrive unnskyldningsbrev, bryter rungende applaus løs
i klassen. Jeg hadde tårer i øynene, det må jeg innrømme. Jeg skjønte at
de hadde forstått. Jeg synes det var så stort!
[email protected]
37
innspill.
Allmennfag på yrkesfag:
> Eg har ei fortid som akademisk læreplanforskar og har i seks år vore
tilbake i kvardagen i vidaregåande og ser kva yrkeselevane vert utsette for.
Det skremmer. Dei fleste av oss allmennlærarar er lukkeleg uvitande om
motsetnadene mellom fagkrava i programfag på yrkesfag og allmennfag.
Forstår lærarane problemet?
Heldigvis skjønar nokre allmennlærarar poenget. Kvifor er dette eit problem? Svaret er at om lag 55 prosent av elevkulla på over 60.000 ungdomar i Noreg vel yrkesfaglege programfag innanfor yrke så forskjellige
som elektro, media, industri, helse- og sosial eller logistikk/transport. Faga
norsk og engelsk er i skulen rekna som viktige reiskapsfag. Det betyr at
dei er heilt sentrale for alle yrke. Har styresmaktene greidd å gjera dei til
viktige reiskapsfag? Eit reiskapsfag som norsk og engelsk skal brukast til
dagleg kommunikasjon i arbeidslivet for å løysa vanlege problem, som
til dømes konfliktar og ulike måtar å takla kollegaer og arbeidsoppgåver
på. Konklusjonen min er eintydig nei. Læreplanen er mest vinkla mot
tekstanalyse, genreteori og andre akademiske disiplinar.
Vokabular i norske læreplanar
Er læreplanane relevante nok? Eksamensoppgåvene – som læreplanane
– er dominerte av akademiske termar som vist nedanfor i utdraga frå
eksamensoppgåvene. Den sterkt allmenne vinklinga på både oppgåver
og vokabular gjer det nær sagt umogleg å evaluera elevane etter same
kriteria på tvers av programfaga. Den urettvise eksamensforma viser lite
respekt for dei ulike yrkestradisjonane i vidaregåande – i alt 100 ulike
programfag- der elevane utgjer fleirtalet i vidaregåande skule. Dei har òg
størst språkvanskar under læringa.
Sauda vidaregåande tek utfordringa om å endra læreplanar og eksamen.
Som nyvald medlem i Utdanningsforbundet sitt utdanningspolitiske
utval i Rogaland ser eg det som mi oppgåve å ropa eit varsku. Her er
oppropet vårt frå skulen:
«Språket er altfor akademisk. Ein må ta omsyn til at målgruppa for
læreplanen både er elevar og lærarar. Etter vår vurdering må måla setjast
fram i eit meir klart og enkelt språk.
«Ja, la oss sabotera
Utdanningsdirektoratet!»
38
Foto: Tor Egil Kvæstad Hoftun
Kast læreplanane og lag nye!
Av: Ernst Åge Johnsen
> cand. philol.
Justeringane som er gjort, er minimale. Ein har kutta ut ord frå ei
setning etc. Dette er ikkje nok til at læreplanmåla skal fungera for den
yrkesfaglege elevgruppa.
Generelt kan ein seia at måla er altfor akademiske og lite tilpassa det
yrkeslivet desse elevane vil møta i framtida.»
Overgrep i læreplanar og eksamensoppgåver
Når ein les både eksamensoppgåver og læreplanar, ser ein ennå klårare
kva problemet er. Utdanningsdirektoratet ser ut til å skjøna noko – og vel
å flikka på læreplanane for å tilpassa dei yrkesfaga på ein betre måte. Sjå
illustrasjon under om korleis Utdanningsdirektoratet i sitt høyringsbrev
av 6. april 2010 tenker å løysa problema i norsk og engelsk. Her er nokre
godbitar av endringar i utdrag:
«Norsk
• mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv foreslås endret til
• mestre ulike skriverroller som finnes i skole, samfunns- og arbeidsliv
Begrunnelse: «Skolens offentlighet» er et unødvendig fremmedgjørende
begrep.
…
Engelsk
Nåværende kompetansemål i hovedområde språklæring:
• utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å
lære seg engelsk
Forslag til endringer i hovedområde språklæring:
• bruke relevant terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer»
Er eksamensoppgåvene like håplause som læreplanane?
Eksamensoppgåvene i vidaregående trinn 2 (vg2) i norsk og engelsk
er og sterkt prega av akademisk tenking:
«Norskeksamen vg2 17.11. 09:
Ein lengre versjon av dette innspelet vart publisert på Utdanningsnytt.no 7. juni. Som ein respons på det fekk innspelforfattaren denne e-posten frå
kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Oppgåve 1
Skriv ein artikkel med tittelen: «Modernismen – kunst utan meining?»
Bruk nokre av dei vedlagde tekstane som eksempel i argumentasjonen din.
Om du vil, kan du i tillegg trekkje inn andre kunstuttrykk du kjenner til.
Oppgåve 5
Vedlegg: «La det norske språket få dø ut» av Meisen (Aftenposten
07.04.2008)
Skriv ein artikkel der du drøftar nokre av problemstillingane i innlegget
til Meisen.
Engelskeksamen VG2 27.11.09
OPPGÅVE 1 / OPPGAVE 1
Read the text «Here is a really Conservative idea: learn poetry»
(Vedlegg 1).
Consider the headings below. Match one statement to each numbered
paragraph in the text.
Use each statement only once. List your answers on your answer sheet
like this:
Statements:
A. Pupils ought to be made to learn several poems by heart every year.
B. Not one pupil was able to recite a poem.
C. True Conservatives should fight to preserve poetry.
D. Johnson’s teachers made him learn poems by heart.
E. The English have produced the best poetry in the world.
F. A poem can be useful in many situations.
Task 2a
Presenting a profession
Write a short text where you present the positive and negative sides of
a trade/occupation of your choice. You must include these points: pay,
working hours, job satisfaction, stress, safety and prestige.»
I begge døma over ser ein korleis andre oppgåve i bold/utheva er
uttrykk for eit desperat forsøk på å la dei yrkesfaglege elevane finna ein
redningsplanke. Det høyrer med til sanninga at alle dei andre fire eller
fem vala til eksamen òg er umoglege å svara på for yrkeselevane. Faktum
er at ca 30–40 prosent av yrkeselevane slit med lese- og skrivevanskar og
kjem til vidaregåande skule med sekken fulle av skulenederlag og sviktande sjølvtillit.
Torer vi å gjera opprør mot overgrep mot yrkeselevane?
Det er som å banna i kyrkja, men kva om vi bestemde oss for sivil
ulydnad og nekta å nytta oppgåvene, forkasta læreplanane eller valde å
vurdera elevane ulikt? Kva om vi foreslo å gå tilbake til ordninga med at
lokale lærarar lagde oppgåver som var meir tilpassa programfaga elevane
på yrkesfag møtte? Ja, la oss sabotera Utdanningsdirektoratet!
Følg denne nettlenka for å lesa resten av artikkelen: http://ernstagejohnsen.
no/lecture 167.
39
innspill.
Kartlegging i barnehagen i eit fagforeiningsperspektiv:
Teach to test …. ein trugsel mot barneh
Av: Berit Evelyn Dale
> nestleiar seksjon barnehage, Hordaland
Foto: Privat
> Som fagforeining er det til ei kvar tid eit overordna prinsipp å kjempe
for gode løns- og arbeidsvilkår. Stortingsmelding nr 41, Kvalitet i barnehagen, er vedteken, og i det som omhandlar innhald i barnehagen, har
kartlegging fått stor merksemd og skapt engasjement og til tider høg
temperatur hjå medlemmene våre.
Det vert i stortingsmeldinga presisert at kartlegginga i barnehagen
skal utførast av kvalifisert pedagogisk personale, og i den samanhengen
opplever eg eit stort sprik mellom intensjon og den reelle kvardagen i
barnehagen. Det aukande talet på dispensasjonar vekkjer uro hjå meg, og
konsekvensane det vil få for utøvinga av kartlegginga i barnehagane. Tida
ein pedagog har til råde saman med borna er i dag på veg til å verta marginalisert, og med ei slik ordning vil det forsterka den negative utviklinga.
«Barnehager som ikke har tilgang på kvalifisert pedagogisk personale,
må få hjelp fra kommunen til å få gjennomført kartleggingen og støtte
i videre oppfølging og språkstimulering.» (St.meld. 41.) Korleis skal
dette gjennomførast reint praktisk? Kva med problematikken omkring
kommunale – ikkje kommunale barnehagar som manglar kvalifisert
pedagogisk personale? Her ser eg klare utfordringar som må løftast
fram, og drøftast i lys organisasjonen sine utfordringar knytt til løns- og
arbeidsvilkår. Eit anna viktig moment i denne samanhengen er tid til å
utøva eit kvalitativt godt arbeid i barnehagen. Den tida pedagogane har
til føre- og atterarbeid strekk ikkje til i dag. Auka arbeidsmengd, storleik på barnegruppene og færre vaksne medfører eit stort arbeidspress,
som igjen har ført til ei urovekkjande flukt frå yrket. Pedagogar ønskjer
at tida saman med borna i langt større grad må vernast. Meirarbeidet med kartlegging av alle born vil ikkje kunna etterleva dette ønskje.
Nasjonal kartlegging – tryggleik for den einskilde førskolelærar eller
styring og kontroll? Det er vanskeleg å unngå tanken, og spørsmålet om
det auka fokuset på kartlegging av språk i barnehagen, er ein konsekvens
av den internasjonale skuletesten PISA og Noreg si dårlege skåring på
dette området. Kan det at norske born skårar lågare enn ønskjeleg på
internasjonale testar medført til å styrkja kontrollen over borna si utvikling allereie i barnehagen ved hjelp av kartlegging?
Den norske barnehagetradisjonen har vore tufta på eit heilskapleg
syn på omsorg, leik og læring. I yttarste konsekvens ser eg ei fare i
vektlegginga av kartlegging i barnehagen lett kan medføra at ein målar
kvaliteten av innhaldet opp imot kva skår einskild borna får i testane.
Kartlegging i barnehagen i lys av eit profesjonsperspektiv
Eit kjenneteikn på førskulelæraren er evna til å vera fleksibel og ta ting på
sparket. Dette er ein viktig eigenskap å ta vare på i møte med borna sin
spontanitet og deira umettelege behov for å gjera nye oppdagingar. Eit
sentralt moment i denne samanhengen er evna til å vera her og no, og
gripa borna sine eigne spontane initiativ til å tileigna seg ny kunnskap.
Kva følgjer kan ei tids- og ressurskrevjande kartlegging i barnehagen
«Vaksne med blikk for kva eit born til ei kvar tid manglar, og treng
«trening» på, vil svekkja eit grunnleggjande prinsipp i møte med det
einskilde born, og barnehagen sin eigenart.»
40
hagen sin eigenart?
få med tanke på spontaniteten i borna si læring, vekst og utvikling? Med
eit slikt utgangspunkt er den evidensbaserte praksisen på fullt inntog
i barnehagekvardagen til borna. Er det draumen om ein standardisert
praksis, basert på vitskapeleg beviste resultat som skal vera styringsreiskapen vår i barnehagen?
Nasjonal kartlegging av treåringar sitt språk kan ikkje gjennomførast utan at barnehagen sitt innhald vert snevra inn.
Som konsekvens av eit auka fokus og vekting på kartlegging, må ein
velja vekk noko anna ein gjer saman med borna. Eg er redd for at denne
kostnaden må borna ta sjølve, med mindre tid til den frie spontane
leiken. Kartlegging i barnehagen vil krevja ein meir strukturert kvardag
der dei vaksne legg til rette aktivitetar som underbyggjer kravet om å
få gjennomført kartlegginga av einskild borna. I yttarste konsekvens
vil ei kartlegging av språk medføra eit fokus på born sine manglar, og
eventuelle seinutvikling. Som følgje av kva «skår» borna gjer i kartlegginga, lyt ein leggja til rette for at borna får «trena» i det som er vorten
avdekka. Kva syn på mennesket gjenspeglar ei slik haldning? Eg ser
med stor uro på at haldningar som «teach to test» skal få rotfeste i barnehagekvardagen vår! Vaksne med blikk for kva eit born til ei kvar tid
manglar, og treng «trening» på, vil svekkja eit grunnleggjande prinsipp
i møte med det einskilde born og barnehagen sin eigenart. Moglegheit for leik og utvikling av sosiale dugleikar er viktige område barnehagen bør vektlegga for å fremja born si læring og utvikling. Leik og
venskap har ein stor eigenverdi hjå borna. Kan eit einsidig fokus på
det som omhandlar språk kasta skugge over andre viktige område eit
born treng hjelp og støtte til? Vil ein som pedagog få tid til å ivareta
det einskilde born sine mange og ulike behov for tilrettelegging? Det
er ei erkjenning at det kan vera ei utfordring å oppdaga at born har
språkvanskar, og at dei treng ekstra hjelp og støtte for å komme over
ei kneik i utviklinga deira. Denne utfordringa speglar òg av dei krevjande arbeidstilhøva ein som pedagog må forholda seg til i barnehagen.
Bemanning med få vaksne, i tillegg til mange og utfordrande oppgåver,
er viktige moment å nemne her. Born som slit med språkutviklinga, vert
oppdaga raskt av dyktige pedagogar. Det å kartlegge alle for å leita etter
framtidige feil og manglar hjå nokre born, stel ressursane frå dei som
verkeleg har behov for ekstra oppfølging. I dag er det viktigare meir enn
nokon gong å kjempa for at barnehagen skal framstå som ein verdi i seg
sjølv og ikkje bare som ein «ventestasjon» og førebuing til at borna skal
verta klar for skulen.
Kartlegging i barnehagen i lys av eit etisk perspektiv
Rettar ein blikket mot etiske refleksjonar i det som omhandlar kartlegging i barnehagen møter ein mange utfordringar. Yrkesetisk kompetanse
vil i denne samanhengen seie vår eiga evne til å reflektera over barnehagen sitt verdigrunnlag, over eigne verdiar, haldningar og veremåter, og
over etiske utfordringar i yrket. Kartlegging av alle born i barnehagen er
ei etisk utfordring. Kartlegging må aldri bli eit mål i seg sjølv.
Like viktig som eit godt kartleggingsverktøy, er gode prosedyrar for
tiltak som imøtekjem eit born sitt behov for ekstra hjelp og støtte. Eg
meiner det er viktig å halda fast på eins eige profesjonelle skjønn, og
ha ei medviten haldning til dei mange og ulike pedagogiske, og didaktiske retningane som er i vinden til ei kvar tid. Det å vera trygg i rolla
som utøvande pedagog inneber at ein vågar å setja preg på utviklinga
i yrket, samstundes som ein styrkjer eigen kompetanse i det å tileigna
seg ny og forskingsbasert kunnskap. Barnehagen har fått eit klarare
samfunnsmandat som læringsarena. I det ligg det at utdanning i barnehagen skal tuftast på leik, og borna skal vere med å forma sin eigen
kvardag i barnehagen.
Born sin rett til medverknad, til å møta ein kvardag med læring og
utvikling, til å oppleva gleda av å meistra, til å oppleva å vera ein viktig
del av eit sosialt fellesskap, må til ei kvar tid vera viktige og grunnleggjande prinsipp å etterleva i barnehagen.
Kartlegginga sitt omfang og aukande fokus kan utfordra desse grunnleggjande verdiane som arbeidet vårt skal ha sitt utspring i.
41
debatt.
> Videregående skole
Uløselig oppgave i eksamen i kjemi
> Hvordan forholder de ansvarlige seg når en eksamensoppgave
er uløselig? Dette er aktuelt i forbindelse med eksamen i kjemi 2,
gitt 20.11.2009. Ved Bergen Katedralskole hadde vi ingen elever
oppe til denne eksamenen, men
vi fikk oversendt eksamensoppgavene. Det ble stor forskrekkelse
da ingen av skolens kjemilærere
klarte å løse oppgave 5 b, underpunkt 3, som lød:
Behandling 3: Behandling med
FLUX (ZnCl2∙nNH4Cl) eller
behandling med hydrogengass
(H2)
3) Behandling 3 skal fjerne
nydannet jernoksid som dannes
på overflaten etter syrebadet.
Forklar kjemien ved behandling med hydrogengass for å fjerne
nydannet oksid.
Vi spurte andre kjemikere,
blant annet ved Universitetet i
Oslo. Ingen kunne gi noe tilfredsstillende svar. Vi undres over
hvordan sensorene har vurdert
besvarelsene. Har de gitt rett på
alle svar eller på det de har trodd
var rett?
29.1.2010 sendte en av skolens
lærere et brev til Øyvind Raanes,
seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet. I brevet etterlyste vi svaret
på oppgaven. 11. mars kom et svar
som ikke forklarte noe om hvordan oppgaven var tenkt løst.
4. april kom nok et svar fra Raanes, sitat: «Som nevnt i telefon-
Redaksjonen i Utdanning tek
imot langt fleire meiningsytringar
enn det er plass til i bladet. Men
nokre publiserast i nettutgåva
vår, www.utdanningsnytt.no. Her
følgjer presentasjon av nokre
meiningsytringar:
Darwin og ulike tolkninger
av Bibelen
Utdanningsdirektoratet prøver å skjule at det er gjort en feil med en
eksamensoppgave i kjemi, mener innsenderen. Foto: Inger Stenvoll
samtale har vi tatt din henvendelse
til etterretning. I oppgave 5b fra
høsteksamen 2009 som nå ligger
ute på nettet er teksten noe justert
slik at oppgaven forhåpentlig blir
klarere.»
Fremdeles intet om hvordan
oppgaven var tenkt løst. Derimot
en helt ny formulering av oppgaveteksten. Den lyder nå:
Behandling 3: Behandling med
FLUX (ZnCl2∙nNH4Cl)
3) Behandling 3 skal fjerne
nydannet jern (II) hydroksid (Fe
(OH) 2) som dannes på overflaten
etter syrebadet. Skriv reaksjonslikningen som viser hvordan NHCl4
reagerer med Fe (OH) 2
Istedenfor å komme med en
løsning av oppgaven, er problemstillingen endret. Riktig nok står
det med små bokstaver på s 3 og
s 8: «Korrigert mars 2010», mens
oppgaven er på s 6 og s 11. Men
hvordan kan det være mulig å
endre en eksamensoppgave som
allerede er gitt? Er det historieforfalskning?
Kandidatene har vært oppe til
eksamen. De er stilt et spørsmål
de overhodet ikke har forutsetning
for å svare på. Det eneste riktige
må ha vært å innrømme at det var
gjort en feil og ikke å kamuflere
feilen på denne måten.
Utdanningsdirektoratet er
ansvarlig for eksamensoppgavene.
Eksamen er helt avgjørende for
mange elevers videre utdannelse.
Da er det helt uakseptabelt at
uløselige oppgaver blir gitt og enda
verre at det skjules, slik det her er
gjort.
Kari Larsson
> lektor med fagene kjemi
og matematikk
Bergen Katedralskole
> organisasjonen
Pensjonistenes plass i forbundet
> Vi viser til landsmøtevedtak om
medlemsgrupper i Utdanningsforbundet og har merket oss at pensjonistene ikke har fått egen plass
i organisasjonen. Pensjonistene er
en stor medlemsgruppe med egne
utfordringer som skiller seg klart
ut fra alle nåværende medlemsgruppers utfordringer.
Det er også frustrerende å gå
inn på «medlemsgrupper» på
42
Meiningar
på nettet
hjemmesidene til Utdanningsforbundet sentralt og på fylkesplan
og ikke finne oss i det hele tatt.
Der finner vi bare grupper for de
yrkesaktive.
Styret for pensjonister i Utdanningsforbundet Hamar mener
at pensjonistene bør ha en egen
medlemsgruppe i organisasjonen
og ber om at saken utredes i landsmøteperioden og fremmes som
sak på landsmøtet i 2012.
Vi mener også at pensjonistene må være representert i de
besluttende organer der saker som
berører pensjonistene blir behandlet. Det må gjelde både lokalt,
fylkesplan og sentralt nivå.
Berit Slaatten
> leder for styret for pensjonistene i
Utdanningsforbundet Hamar
Satt på spissen kan vi skille mellom dem som ser på Bibelen som
ei naturfagbok og dem som ser
på Bibelen som et trosvitnesbyrd,
skriver Petter Haagensen. [25.05.]
Charles darwin. Foto: KQED.org
Den vanvittige norske
skoledebatten
Masse vås fortsetter i skoledebatten etter Brennpunkt og diverse
andre programmer. Ikke minst i
NRK og andre steder, av journalister som ikke vet filla av hva
de snakker om, skriver Magnar
Husby. [18.05.]
Pensjonistene i
Utdanningsforbundet?
Av og til dukker det opp brev
i Utdanning fra pensjonister
tilknyttet Utdanningsforbundet hvor de etterlyser tiltak for
pensjonistene i organisasjonen.
Også jeg har etterlyst svar fra
Utdanningsforbundet på dette,
men ble elegant (arrogant) henvist til fylkeslaget som riktig nok
kontaktet meg og orienterte om
de personene på det nivået som
tar seg av pensjonistsaker, skriver
Halvdan Haug. [29.07.]
Refleksjoner rundt ledelse
Mange faktorer spiller inn med
henblikk på ledelse av en skoleklasse med ungdommer eller
ledelse av mennesker generelt,
skriver Espen Øverkil Åsland.
[28.07.]
kr 225,–
ISBN 9788202284114
NYHET!
> sVar til innlegget «Vårens Vakreste eVentyr»
juni 2010
Om tariff og synlighet
> Dette er et svar til pedagogene i
Sentrum Barnehageenhet, Kristiansand v/fagleder Heidi Haugen,
som skrev innlegget «Vårens
vakreste eventyr?» i Utdanning
nr. 13.
Først en takk for brev med
viktige tilbakemeldinger.
Vi tar med oss at opplevelsen
deres er ikke å komme til syne.
Og vi erkjenner at når mange har
Ansiennitet (år):
en slik opplevelse, er noe av det
viktigste
vi kan
gjøre
forsøke
å
Kap 4B4
Stillinger
med å
krav
om
styrkehøgskoleutdanning
vår innsats nettopp med å
få fram alle våre viktige medlemsgrupper i media.
Så skal det også sies at under
tarifforhandlinger, streik og
mekling er det ikke Utdanningsforbundet som opptrer. Da opptrer
alle medlemsforbundene samlet,
som Unio, vår felles hovedorganisasjon. Der er vi mange flere enn
lærere og førskolelærere. Selv om
jeg er vår forbundsleder, opptrer jeg
derfor som forhandlingsleder for
førskolelære, lærere, sykepleiere,
ergoterapeuter og fysioterapeuter –
for å nevne de største gruppene.
Vi har lagt vekt på å nevne
yrkesgruppene i flere sammenhenger, og hvilket grunnleggende
viktig arbeid de utfører. Noen
ganger ved å benevne enkeltgrupper særskilt, andre ganger ved å
bruke samlebetegnelser og nevne
arbeidsplassene. Likevel tar vi til
etterretning at det ikke oppleves
som godt nok.
Til det dere sier om krav og
mekling: Ingen er glemt. Og det
ble stilt krav for alle. For stillingskoden der vi finner førskolelærere
og pedagogiske ledere, så kravene
slik ut:
0
335 000
4
351 000
8
10
37 1000
380 000
16
400 000
Foran dette oppgjøret hadde
regjeringen skapt forventninger
om særskilte midler til en likelønnspott. Førskolelærerne var en
særlig prioritert gruppe innenfor
våre likelønnskrav. Så innfridde
ikke regjeringen disse forventningene. Dermed måtte vi i en
avsluttende mekling ta stilling til
et tilbud som ikke imøtekom alle
våre opprinnelige krav. Men med
en lokal pott som vil gi resultater
for mange førskolelærere, fordi
det ligger føringer på likelønn,
prioritering av kvinnelige ledere
og lønnsmessig uttelling for etterog videreutdanning.
Mimi Bjerkestrand
> leder i Utdanningsforbundet
> reaksjoner på tariffoppgjøret
Pinglete forhandlere!
> Nok et dårlig lønnsoppgjør,
men likevel ingen bombe. Større
tro har vi ikke til våre forhandlere.
Oppgjøret holder til en lettøl i uka
etter skatt. Hva med Oslos lærere,
som fra før ligger langt under
landet ellers? Får vi tillegget på
5000? Våre pinglete forhandlere
godtok jo «tilbudet» før vi fikk
snudd oss!
Wenche Solveig Melbye
Har du mykje på hjartet?
> det er du ikkje åleine om. Utdanning mottek store mengde kortare og
lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plass.
difor gjeng det ofte lang tid før tekstene kjem på trykk, nokre gangar så
lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 anslag (= tal på teikn inklusive mellomrom), er
sjansen større for å få plass – på debattsidene: [email protected]
Videregående
skole
Mye mer enn en
ordliste!
GJØR DET ENKLERE Å SKRIVE RIKTIG NYNORSK
for alle som har bokmål som hovedmål, enten man
er ansatt i skolen eller er elev i videregående skole.
Her kan man slå opp på bokmålsordet og finne riktig
nynorsk ord.
•
•
•
•
•
•
•
Over 31 000 oppslagsord
Detaljerte opplysninger om bøyning
Mange eksempler og uttrykk
Rammer med norske ordtak
Minigrammatikk og kart
Lett og raskt å slå opp på riktig ord
Tillatt å bruke på eksamen
LES MER OG BLA I ORDBOKEN, se www.cdu.no
43
debatt.
> likelønn
Var Soria Moria II bare dunkel tåkeprat?
audun lysbakkens og resten av
regjeringens løfte om å bidra til
likelønn virker bare som dunkel
tåkeprat, mener innsenderen.
Foto: Marianne Ruud
> I sin 8. mars-tale i Bergen i år
sa barne- og likestillingsminister
Audun Lysbakken (SV): «Både
i Soria Moria I og Soria Moria
II satte regjeringen likelønn
på dagsorden. Det heter i Soria
Moria II at regjeringen er beredt
til å gå i dialog med partene om
likelønn.
Regjeringen har bedt partene
avklare:
– om det er grunnlag for et
særskilt likelønnsløft i offentlig
sektor
– utarbeide forslag til hvilke
grupper som skal omfattes
– utforme nødvendige og
tilstrekkelige mekanismer for å
oppnå varig utjamning
Dette er helt i tråd med Likelønnskommisjonens forslag til et
likelønnsløft i offentlig sektor.
Alle er enige om at lønnsutvikling og lønnsforhandlinger
er partenes ansvar. Men en slik
prosess som skissert i Soria Moria
II, må nødvendigvis gripe inn
og berøre grensesnittet mellom
partenes ansvar (og domene) og
myndighetenes ansvar.»
Lysbakken mener altså at
regjeringserklæringen Soria
> pedagogikk
Moria II sier at regjeringen skal
bidra til et «særskilt likelønnsløft»
i offentlig sektor. Sist jeg sjekket,
satt Lysbakken i samme regjering
som statsminister Jens Stoltenberg.
Til Dagbladet sier Stoltenberg
at han ikke har penger til kvinnene likevel. Da kan man bare
konkludere med at Soria Moria II
ikke var alvorlig ment, og at Stoltenberg mener at dunkel tåkeprat
er alt regjeringen hans har å bidra
med i likelønnssaken.
Geir Lyngstad Strøm
> Utenlandsskole
Om læreplan og eksamen i biologi 2 Uroen
på Gran
Canaria
> Etter tre år med den nye læreplanen etter Kunnskapsløftet har
jeg gjort meg noen tanker.
Vedrørende læreplanen: Elevene lærer mye om molekylærbiologi og genetikk, men fint lite om
naturen. Riktignok skal det arrangeres en ekskursjon med undersøkelse av et økosystem, men det
er ikke lenger noe minstekrav
til størrelsen av objektsamling.
Mye er opp til læreren. Det er
fullt mulig å få toppkarakter til
eksamen i Biologi 2 uten å kunne
noe som helst om planter og dyr
i naturen. Det samme gjelder
Biologi 1 og naturfag. Det er altså
overlatt til lærerne i grunnskolen
å undervise om planter og dyr, og
det står og faller på den enkelte
lærer der. Elever kan ta biologi
2 uten å ha tatt biologi 1. Jeg har
elever i Biologi 2 som ikke kan
noe om formering hos frøplanter.
Hvordan skal den oppvoksende
slekt bli interessert i biologisk
mangfold og verdien av å ta vare
på naturen når den ikke vet noe
eller lite om hva de ser rundt seg?
Spesielt med tanke på den
økende andelen minoritetsspråklige elever, som naturlig nok ikke
kan mye om norsk natur, må
noe gjøres med læreplanen. Eller
44
kanskje må et nytt, obligatorisk
fag i grunnleggende, klassisk biologi i første klasse i videregående
skole opprettes. Det kan kalles
«Biologisk mangfold» og omfatte
at elevene lager en objektsamling.
Min erfaring fra ekskursjoner i
Biologi 2 er at elevene synes det
er veldig motiverende å fotografere planter og dyr. Med en
god mobiltelefon eller et digitalt
kamera er det nå en enkel sak
å ta gode bilder, også gjennom
mikroskop.
Vedrørende eksamen: Som
kjent er nå eksamen delt. Del
1, som er uten hjelpemidler, er
en multiple choice-prøve. Min
erfaring er at minoritetsspråklige,
som ikke behersker alle nyanser i
vårt språk, ofte kommer uheldig
ut her, fordi flere av de alternative
svarene kan synes veldig like. I
del 2 er alle hjelpemidler tillatt,
bortsett fra mobil og internett.
Elevene leter etter svar i bøkene
og mange skriver av flotte
formuleringer og tror at de gjør
en bra jobb. Det er ikke lett for
lærer å evaluere slike oppgaver,
og det er en kjempejobb å lage
nye oppgaver, både i del 1 og del
2, til heldagsprøver. Jeg mener
av nevnte grunner at den gamle
jeg har elever i Biologi 2 som
ikke kan noe om formering hos
frøplanter. Hvordan skal den
oppvoksende slekt bli interessert i
å ta vare på naturen når den ikke
vet noe om den, spør innsenderen.
Foto: Stan Shebs/Wikipedia
eksamensordningen uten bruk av
hjelpemidler var bedre. Når det
gjelder muntlig eksamen mener
jeg at presentasjonen av et oppgitt
emne må sløyfes, fordi eleven
kan få andre til å lage presentasjonen for seg, eller reduseres
til en times forberedelse rett før
eksamen, og da uten kontakt med
andre.
Inge Jørgensen
> lektor ved Oslo voksenopplæring
Sinsen
> Svar til artikkelen «22 lærere
mister jobben» i Utdanning nr.
12. Sakens kjerne: Lærere har i
årevis mottatt svarte penger ved
skolen her på Gran Canaria. Det
første ny rektor, Sven-Erik Rise,
gjorde, var å sette en stopper for
ulovlighetene. Veldig bra, men
sånt blir man ikke populær av!
Som mor til elev på skolen er jeg
glad for at det blir ryddet opp. Det
er på grensen til fornøyelig når
jeg noterer meg at en av lærerne
uttaler at «vi har jobbet for å bli
kvitt svarte utbetalinger siden
2004». Jaha, de har virkelig jobbet effektivt for å slippe å motta
svarte penger i lønningsposene
sine. Seks år! Det tok ny rektor en
– 1– måned å gjøre den jobben.
Gry Woxholth
Delta i debatten:
utdanningsnytt.no
Lingit
Stortingsmann på
gjengrodde stier?
> Hordalands Per Rune Henriksen (Ap) melder følgende i
Bergens Tidende 3. juni: – Vi kan
ikke på sikt ha en utvikling der
offentlig ansatte har en større
lønnsvekst enn konkurranseutsatt
industri. Han mener «det vil være
negativt for landet dersom en
legger seg på et for høyt kostnadsnivå i offentlig sektor», men «har
likevel stor forståelse for kampen
de streikende fører for de lavtlønnede». Det siste er utmerket, men
ellers drar han frem gamle og
gjengrodde argumenter. Per Rune:
Norge kan ikke konkurrere med
lave lønninger som våpen. Det er
kompetanse, moderne miljøvennlig teknologi og sosial stabilitet
som er Norges muligheter. Da
trengs en bunnsolid offentlig
sektor, godt utdanningssystem og
velferdsstat så det rekker. Kompetanse og kvalitet er mer enn
fyndord. Jeg minner om noen tall
som beskriver en virkelighet som
krever endringer: arbeidstakere
med universitets- eller høyskoleutdanning, til og med fire år tjener
151.000 kr mindre i kommunene
«i alt» enn i industri «i alt». Differansen er enda større for dem med
lengre utdanning. Arbeidstakere
med universitets- eller høyskoleutdanning lengre enn fire år, tjener
228.000 kr mindre i skoleverket
enn i industrien.
Ikke fall de kvinnedominerte
utdanningsgruppene i kommunene
i ryggen, Per Rune Henriksen!
sca npa r t ner. no F oto: Ø ys te i n E . He r m s tad
> politikk
“I stedet for å gjøre mitt beste, hører
jeg de andre skrive. Hører bokstavene våkne,
bli til ord, setningene ta form.”
Trond Hofvind
> seksjonsleder grunnskole,
Utdanningsforbundet Hordaland
> praksisVUrdering
Å bli bedømt
> Jeg avsluttet mitt førskolelærerstudium i juni 2009. I løpet av
de fire årene med deltidsstudier
har jeg gjort meg noen tanker om
det å bli bedømt. Jeg har avlagt
muntlige gruppeeksamener,
skriftlige gruppeeksamener og
individuelle skriftlige eksamener.
I alle disse eksamener har det
vært to sensorer. Det har også
vært adgang til å klage på karakteren, noe som kan være viktig hvis
man ikke har bestått.
Når man er i praksis, stiller
dette seg helt annerledes. Her
gjelder det også å få bestått for å
kunne gå videre i studiet. Det kan
få både praktiske og økonomiske
følger hvis man ikke består. Men
hvordan er «rettssikkerheten» for
studenten når man er i praksis?
Studenten blir vurdert av en
øvingslærer. Det er ikke snakk om
at to pedagoger skal gjøre dette.
Studenten har heller ikke anledning til å klage på avgjørelsen.
Det lyser «makt» i dette forholdet.
Slik jeg ser det, er studenten
helt rettsløs uten mulighet til å
bli vurdert av andre en denne
ene øvingslæreren. Studenten
har ingen mulighet til å klage, og
dette kan få store konsekvenser
for studenten. Øvingslærere har
blitt gitt altfor stor makt og egenrådighet ut fra mitt syn og mine
erfaringer – noe jeg også har hørt
i samtaler med andre studenter.
Ut fra hvordan rettssystemet
virker i samfunnet for øvrig,
med blant annet en forsvarer, en
mekler eller en ombudsmann,
mener jeg at denne ordningen
må forandres. Studenter må få
samme beskyttelse og rettigheter
som «vanlige» borgere så langt
det er mulig.
Elisabeth Otter Fjeld
> pedagogisk leder i Trollskogen
Naturbarnehage i Moss
Lingit Skolepakke er lese- og skrivestøtte som består av
Lingdys (norsk-norsk) og Lingright (norsk-engelsk).
Programmene er enkle å bruke og har mange funksjoner
som ikke finnes i vanlige retteprogram. Blant annet kan
de tilpasses brukerens dialekt og problemtyper.
Med Lingit skolepakke kan skolen tilby det beste hjelpemidlet for elever som ikke er diagnostiserte dyslektikere,
men som likevel har behov for lese- og skrivestøtte.
Les mer om fordelene med Lingit Skolepakke, priser
og betingelser, på www.lingit.no/skolepakke
LingitSkolepakke
– en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker
45
debatt.
> nasjonale prøVer
Uformell vurdering og rangering av lærere?
> Nasjonale prøver skal brukes
til å kartlegge elevenes ferdigheter. Hensikten med prøvene er å
synliggjøre overfor skolene hvilke
elever som ikke har nådd forventede læringsmål.
Resultatene skal komme elevene til gode i form av tilrettelegging av undervisningen. Så langt
er alt greit. Det har vært mange
diskusjoner og innlegg rundt
offentliggjøringen av resultatene
av disse prøvene utad, det vil si
hvordan resultatene rangerer
skoler og kommuner i forhold til
hverandre. Det har vært få ytringer
om hvordan resultatene virker
internt på den enkelte skole.
Hvis det er slik at resultatene
blir offentliggjort i form av poeng
eller framstilt som grafiske kurver
i fellestid, legges det også til rette
for en uformell og taus vurdering
av lærernes kompetanse og en
sammenligning lærerne imellom.
Dette er det vanskelig å sette ord
på fordi det i utgangspunktet ikke
er denne rangeringen det handler
om. Likevel vil denne formen for
intern offentliggjøring legge til
rette for nettopp slike rangeringer
og vurderinger. Dette kan i verste
fall virke som en uthenging av
lærere med dårlig resultat der
kriteriene for vurdering kun er
antall poeng. Det er vanskelig å
ta til motmæle mot en slik bruk
av resultatene av kartleggingsprøvene. Ingen er vel ikke mot
vurdering og læring?
Jeg undrer meg over at dette
ikke blir snakket og skrevet om
blant lærere. Da kunne vi kanskje
sammen ha diskutert hva vi kunne
endret ved vår undervisning for
å bedre læringsresultatene til
våre elever og finne alternativer
til alle mestringsgruppene rundt
omkring.
Unni Johnsen
> praksis
> replikk
Læreplasser – et sosialt ansvar?
Etterutdanning
> Formidlingen av elever til læreplasser i arbeidslivet går i år tregere enn vanlig. Vi ser mange tegn
på stagnasjon i markedet, særlig
i byggfagene der bare 23 prosent
av tømrere, 11 prosent av rørleggere og 16 prosent av murere var
formidlet til læreplass pr. 28. mai.
I kommunale fag har kommunene
begynt å ta inn flere helsefagarbeidere, men økningen skyldes dessverre at antallet formidlede barn
og ungdomslærlinger går ned.
Antall helsefagarbeiderlærlinger er
fremdeles langt under samfunnets
behov. En radikal økning må til
for at behovet ikke skal dekkes av
ufaglært arbeidskraft og arbeidsinnvandring.
Et stort antall lærlinger i barn
og ungdomsfag ser ut til ikke
å få læreplass i Akershus i år. I
kontorfag og informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT)
er situasjonen også alvorlig. Pr.
28. mai var bare 14 prosent av
søkere til kontorfaget og 23 prosent av søkerne til IKT formidlet.
De aller fleste kommunene er
langt unna KS’ mål om én lærling
pr. 1000 innbyggere og det kan
virke som om det er liten vilje til å
nå målet med det første.
Antallet elever som søker
læreplass i Akershus er 1243, litt
større enn i fjor. Økningen skyldes
antagelig økning i elevtallet fra
46
det bør være et krav til offentlige aktører om å ta sosialt ansvar i spørsmålet om læreplasser, skriver innsenderen. Arkivfoto: Bo Mathisen
2009 til 2010. Antallet lærlinger
på landsbasis var 36.000 i oktober
2009, en nedgang på ca. 6 prosent fra oktober 2008.
Vi mener det bør være et krav
til offentlige aktører om å ta sosialt
ansvar i spørsmålet om læreplasser. Alle bedrifter har bruk for fagfolk, og noen må utdanne disse.
Vi mener det hviler et ansvar på
aktører innen utdanningssektoren
å gå foran med et godt eksempel.
Så vidt vi vet har ingen politiske
partier, med mulig unntak av
Arbeiderpartiet, lærlinger på partikontorene i Oslo. Utdanningsforbundet har heller ikke lærling.
Hvis vi ser på YS, NHO og Nav er
også tallene dårlige. LO har også et
klart forbedringspotensial.
Elever som ikke får læreplass
får tilbud om ett ekstra år på
skolen for å få dekket rettighetene
sine. Tilbudet er ofte allmenn
påbygg. Allmenn påbygg er et
teoretisk krevende skoleår, og
strykprosenten er derfor over 40.
Et år allmenn påbygg er ikke i
disse elevenes interesse, det er
fagutdannelse de vil ha.
Kommuner, fylke, stat og
offentlige organisasjoner må gjøre
noe med mangelen på læreplasser
i offentlige fag. Private bedrifter
må også ta et ansvar for å øke
antallet læreplasser. Det er i alles
interesse at samfunnet utdanner
nok fagfolk innen praktiske yrker.
Hvis ikke lærlingsituasjonen
endres ganske raskt, har Norge
snart underskudd på fagfolk innen
en rekke yrker.
> Svar til innlegget «Manglende
lærevilje i lærerstanden» på
Utdanningsnytt.no 01.06. Jeg
synes det er flott at det satses på
etterutdanning av oss lærere –
vi trenger det. Problemet er at
ansvaret skyves over på universitetene og høyskolene. Det tilbudet
vi får derfra er jo svært dårlig og
milevis fra det som er vårt behov.
Det er klart at når etterutdanningskurs skal tilbys, må kursene
nødvendigvis legges i skoletida.
Det betyr at skoleeier må dekke
vikaromkostningene – hos oss
har jeg ennå ikke opplevd å få
den muligheten. Nå har heller
ikke Universitetet i Agder satt
sammen nevneverdig aktuelle
kurs heller, da, men ettersom
jeg forstår er de svært flinke til
å bruke opp pengene (i all fall
mange av dem) uten at de kommer oss til gode. Det er kanskje
det som også er meningen – lage
kurs som er høytflygende og uinteressante. Slik tilføres institusjonen midler, og på papiret er nok
et kurs tilbudt!
Arne J. Løvland
Finn Thoresen
> rådgiver i Fagopplæringen
Akershus fylkeskommune
rett på sak.
La studenter være studenter!
Vi blir ikke de beste lærerne og førskolelærerne ved å sitte i kassen
på Rema 1000. Vi blir de beste lærerne ved å bruke tiden på studiene
våre. Vi vil ha verdens beste skole, og da må man også vise dette ved å
satse på dem som i fremtiden skal jobbe der. Studiefinansieringen må
gjøre det mulig å være heltidsstudent, noe som ikke er realiteten for
studentene i dag.
I Statens institutt for forbruksforskning beregner de standardbudsjett for
hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå. De beregner de månedlige
kostnadene for en enslig kvinne i tjueårene til å ligge på kr 7280. Denne
summen skal dekke mat og drikke, klær og andre nødvendige utgifter,
men inkluderer ikke husleie. Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse for 1. kvartal viste at gjennomsnittlig månedlig leie er kr 5812.
Altså en total sum på kr 13.092. Tar man utgangspunkt i summer som
dette, kommer man ikke langt med de 6700 kronene som blir utbetalt i
måneden fra Lånekassen. Det burde ikke være nødvendig å be om hjelp fra
foreldre, og denne muligheten er det heller ikke alle som har. Muligheten
til å ta høyere utdanning skal være der for alle, uavhengig av hvilken sosial
og økonomisk bakgrunn man har.
I dag får man som student kr 89.000 fordelt på 10 måneder. I juni og juli
er det ingen utbetalinger. Siste utbetaling skjer den 15. mai, men det betyr
ikke at sommerferie eller sommerjobb starter da. Etter Kvalitetsreformen
har mange studier fått lengre semestre, og mange studenter har sine siste
eksamener i slutten av juni. De kommer seg derfor ikke i jobb før i juli
måned, og det blir harde tider til lønningen kommer. Mange studenter ser
seg derfor nødt til å jobbe ved siden av eksamenslesingen, og også ellers
i studietiden fordi studiestøtten ikke strekker til.
I forkant av stortingsvalget hadde alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet,
programfestet 11 måneders studiestøtte. Da de rødgrønne gikk av med
seieren, så det lyst ut i og med at det hadde blitt lovt fra alle kanter at dette
ville bli en høyt prioritert sak. Men den gang ei. Regjeringserklæringen
Soria Moria 2 ble lagt frem, men her så man ingenting til løftet som hadde
blitt gitt studentene.
Av: Stine Hjerpbakk
> nestleder for Pedagogstudentene
Foto: Pernille Adolfsen
> «Jeg jobbet hardt i studietiden jeg – på Rema!». Dette er situasjonen
for mange studenter i dag. Mye av tiden brukes på en ekstrajobb for å få
endene til å møtes. Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse for studenter fra 2005 viste at hele 62 prosent av studentene jobbet ved siden
av studiet.
Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, møtte Pedagogstudentenes
landsstyre i mai nå i år. Hun kunne fortelle at studentene ikke kunne vente
seg mye når det gjaldt 11 måneders studiestøtte: «Ingen er imot å gi mer
penger til studentene, men andre som må prioriteres først». En mulig løsning kunne, ifølge Pedersen, være å ha elleve utbetalinger i året, men med
de samme rammene. Hvordan dette kan la seg gjøre samtidig som man
er heltidsstudent og skal ha et godt liv, stiller jeg spørsmål ved. Greit nok,
man trenger ikke leve som Petter Stordalen eller John Fredriksen når man
studerer. Nudler og tomatbønner blir i grunnen bare bedre og bedre med
tiden. Men innimellom hadde det vært greit å ha hatt til salt i sårene!
11 måneders studiestøtte har lenge vært en kampsak for studentene. Under
flere demonstrasjoner har studentorganisasjonene spurt: «Hvor er studentene?» og fått til svar: «Jo, de er på jobb!». Når vi i fremtiden spør samme
spørsmålet, la da svaret være: «De jobber med studiene, er på lesesalene
og på forelesningene». Nettopp fordi politikerne endelig klarer å gjøre
noe mer enn å prate i store ord og vendinger, men vise med handling at
studentene skal satses på. Det er vi som er fremtiden!
Man skal jo gjerne avslutte med kjente sitater eller utsagn som et siste,
kraftfullt poeng. Jeg velger denne gangen å avslutte med et sitat fra Arbeiderpartiets nettsider etter deres landsmøte: «For at alle skal gis like muligheter,
er utviding av antall måneder med studiestøtte nødvendig. Kun på denne
måten sikrer vi alle lik rett til høyere utdanning, uavhengig av økonomisk
og sosial status.» Det er på tide at dette blir mer enn tomme løfter!
«Innimellom hadde det vært greit å
ha hatt til salt i sårene!»
47
kronikk.
Vyer i tomme landskap
Læreplanmålene er mye mer et uttrykk for voksnes surrealistiske drømmer enn for noe elever
uproblematisk kan tolke og forholde seg til. De forstår ofte rett og slett ikke hva de skal mestre.
Manglende konkretisering
I direktoratets tilsvar i Klassekampen heter det videre: «Eksamen skal
gjenspeile og måle elevenes kompetanse i forhold til målene i læreplanene på en så bred måte som mulig». For dem som daglig omgås
disse læreplanmålene, dukker det opp en rekke innvendinger. Det er nå
fem år siden Kunnskapsløftet ble vedtatt, og fortsatt sliter mange med
48
Av: Jarle Sandanger
> lektor ved Åsane videregående skole
Privat foto
> I Klassekampen den 6. mai 2010 kommer Solveig Carelius Brustad
og Siv Hilde Lindstrøm i Utdanningsdirektoratet med et krast svar
på en kronikk, skrevet av Kaare Skagen i samme avis 4. mai, der han
tar opp de mange, uheldige sidene ved de nye eksamensordningene
i videregående skole. I disse forskriftene åpnes det for fri bruk av
hjelpemidler under prøver og eksamen. I realiteten, mener Skagen, er
det Utdanningsdirektoratets hovedmål å fjerne eksamen fullt og helt,
og de nye ordningene er ifølge ham beviser på det. Følgene av dem er
at svært mange elever ikke går inn for å arbeide og lære det de skal,
men stoler på at de kan bruke lærebøkene og hjelpemidlene. Når de
har forberedelse hjemme i 48 timer, er det i tillegg en favorisering av
dem med høyt utdannede foreldre, eller med andre hjelpere i miljøet.
De som skal sensurere, kan dermed umulig vite hva som er egenprodusert av elevene.
Svaret fra avdelingsdirektørene i direktoratet er arrogant og nedlatende samtidig som det prøver å argumentere med Reform 94 og
Kunnskapsløftets viktigste mantra: kompetanse. Dette er, i direktoratets
nokså klønete språkdrakt «evnen til å mestre en kompleks utfordring
eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave.»
Å løse komplekse oppgaver har til all tid vært målet for all skolering. De fleste oppgaver et menneske tar for seg, er, og har alltid vært,
mer eller mindre komplekse. Når menneskeheten har nådd dit den
er i dag, er det nettopp på grunn av kompetanse – i like høy grad hos
steinalderens knivmaker som hos dagens satellittbyggere. Kompetansen utvikles, når mennesket har mulighet og vilje til det, gjennom hele
livet. Begrepet kompetanse kan bedre defineres som evnen til å handle
adekvat overfor et problem som krever en løsning. I det hele tatt er det
tidligere Kunnskapssenterets og det nåværende Utdanningsdirektorats
kontinuerlige strøm av nytale og uortodoks bruk av velkjente ord med
veldefinerte betydninger, tegn på at disse institusjonene fullstendig har
gått bort fra et pragmatisk syn på opplæring og språk til fordel for en
idealisme uten kontakt med den virkeligheten skolen og samfunnet
rundt må forholde seg til.
å konkretisere læreplanmålene. Disse er svært generelle, uten konkret
innhold og kan i mange tilfeller karakteriseres som euforiske skyer av
englestøv uten enhver relasjon til en normalelevs tilværelse.
Ta for eksempel læreplanen i norsk for videregående trinn 1 (vg1),
Studieforberedende. Under kapittelet Sammensatte tekster finner
vi: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – tolke og vurdere
samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,
bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold,
form og formål».
Er ikke dette litt mye forlangt av en 16–17-åring? Skal et slikt arbeid
ha en form som det er mulig å vurdere ut fra felles kriterier, må eleven
i løpet av seks sju måneder ha tilegnet seg et begrepsapparat knyttet
til alle de oppramsede elementene. Kan en elev som ikke aner noe om
tonearter og musikalske uttrykksformer si noe fornuftig om samspillet
mellom farger, grafikk, koreografi og musikk i en ballettforestilling?
Eller skal vi godta liksomanalyser og vagt, løst snakk som svar på oppgavene.
Eller hva skal man si om punkt fire under Språk og kultur?
Eleven skal kunne:
• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med
andre språk.
Dette ser jo veldig kult ut, men for en filolog som prøver å være
seriøs, er det lett å se at dette er mål som hører til på et høyere nivå.
Det kreves gode kunnskaper i grammatikk og semantikk/pragmatikk
for å kunne si noe meningsfullt. For det står forklare, altså beskrive og
tydeliggjøre. Uten begrepsapparat, blir det hele kvasifilologi, der alle
later som, mens elevene gulper opp, eller skriver av, ferdige formularer
fra et på forhånd gitt skjema fra læreboken, uten egentlig å forstå hva
de snakker om. Grunnen til at det er slik, er g0anske enkelt at gram>
49
Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.blogspot.com
kronikk.
> Vyer i tomme landskap
matikk og den slags kunnskap er tabu i norsk skole og blir av såkalte
pedagoger sett på som skadelig og irrelevant for språkopplæringen. Å
ikke ha et begrepsapparat, som for eksempel grammatikken gir, tar fra
en muligheten til å beskrive språklige fenomener med et metaspråk
som er allment akseptert. Den felles begrepsforståelsen mangler, og
redegjørelsen blir vag, ufaglig og umulig å vurdere.
Realiteten er at læremålene er utformet av mennesker med lite forståelse for språkene og deres kompleksitet, med lite innsikt i elevenes
kunnskapsnivå og kulturbakgrunn, og med særlig liten forståelse for
dem som har valgt yrkesfag. Forfatterne har så lite kunnskap at de ikke
er i stand til å begripe innholdet og kravene i sine egne formuleringer.
Det er like meningsløst som når Derrida snakket om Gödels teorem,
eller Lacan om topologi.
Kunnskapsbase
Læreplanmål i alle fag lider mer eller mindre under slike idealistiske
meningsløsheter.
I et av Vestens viktigste filosofiske verk, «Kritikk av den rene
fornuft», hevder Immanuel Kant at det er tre elementer i vårt sinn
som avgjør om vi er i stand til å forholde oss til og handle overfor
omverdenen på en adekvat måte. Det første er kunnskap. Denne får vi
gjennom å lære, enten gjennom bøker eller erfaring, egen eller andres.
Det andre er evnen til å resonnere logisk, som ligger nært opp til det
vi kaller IQ. Det tredje er dømmekraft. Den er bestemt av livserfaring
og følelser. Mange historiske personer har vist sviktende dømmekraft.
Vidkun Quisling var svært kunnskapsrik og hadde de beste resultatene
noensinne på Krigsskolen. Finn Gustavsen var venn av Erich Honecker
i Berlin og skjønte ikke hva som foregikk da muren falt. Det var det inntrykket man fikk da han ble intervjuet i november 1989 på NRK. Hos
disse sviktet dømmekraften på grunn av ideologi. Følelser av andre slag
kan også influere. Kvelden den 8. april 1940 kunne ikke den sprenglærde utenriksminister Halvdan Koht dy seg for å krype under dyna til
elskerinna på tross av alle alarmerende meldinger om at Norge trolig
var utsatt for et militært angrep. Det hjalp ikke stort å stå på Elverum og
grine (ifølge øyenvitner) sammen med Nygaardsvold noen timer etter. I
Utdanningsdirektoratet har kunnskapsløsheten om fag, barn og unge,
koblet med ideologi, tatt rotta på dømmekraften.
Vår kunnskapsbase bygges opp møysommelig. Kunnskap krever
endringer i hjernen. Har mennesker evne til å lære, er kunnskapen
som kan lagres nesten ubegrenset. Den er materialet resonnementene
og dømmekraften bruker. Uten kunnskap går hjernen på tomgang og
mennesket framtrer som floskelproduserende, jf. Opplæringsloven.
Man merker fort om noen ikke har greie på det de snakker om.
Kunnskapsløshet ser man mer og mer av i norsk skole. Mange elever
i videregående trinn 3 klarer ikke å produsere en langsvarsoppgave på
mer enn 400–600 ord. Spør man om hvorfor, er det vanlige svaret
«Uten kunnskap går hjernen på
tomgang og mennesket framtrer
som floskelproduserende,
jf. Opplæringsloven.»
50
at de ikke har noe å skrive om. Da undertegnede begynte som lærer i
8. klasse i ungdomsskolen i 1976, var det sjelden jeg mottok stiler på
under 800 ord. I dag får jeg kanskje en slik et par ganger i året i en vg3klasse. På heldagsprøver begynner de fleste å skrive etter femten minutter og er ferdige etter halv tid. Noen sitter med lærebøkene på knærne
og bruker mest tid på å skrive av. Det ferdige produktet mangler som
oftest innledning, disposisjon og avslutning. Noen stiler (av norske
elever) har så mange feilformuleringer og ortografiske feil at de knapt
er forståelige. En opplevelse jeg sjelden hadde som lærer i ungdomsskolen, som jeg var i fram til 1989. Der skrev de for hånd og brukte blekk.
Leser ikke for å lære
Årsaken ligger mye i måten de har lært å lære på. Når de får spørsmål
knyttet til et stoff, eller vi arbeider med oppgaver i timene, skanner
svært mange sidene etter stikkord og skriver ordrett av setningen der
ordet står, eller modifiserer den litt for å tilpasse svaret spørsmålet. De
leser ikke for å lære. De har fullt og helt adoptert Utdanningsdirektoratets begrepsforvirring når det gjelder kunnskap og informasjon. De kan
ofte fryktelig lite, og de er avhengige av hjelpemidlene. De ser ikke ut til
å være klare over hva som må til for å lære. Hvordan kan man i fremtiden «mestre en kompleks utfordring» med et tomt hode? Det hjelper
ikke å vite hvor informasjonen er, det er det som er mellom ørene som
gir resultatet. Uten kunnskap er man ikke i stand til å vurdere informasjonen. Man vil ta feil beslutninger på feil grunnlag.
Og det er noe som slår en sterkt når man slår av en uformell prat
med elever, det er deres nesten ubegripelige kunnskapsløshet. De vet
nesten ingenting om politikk og politiske problemstillinger. I geografi
er de nesten totalt blanke. Prosentregning av enkleste slag regnes som
heksekunst, for ikke å snakke om algebra, «det er umulig å forstå». Jeg
var i noen år på en skole en times reise fra Bergen. Ett år var der en
russekonkurranse der det gjaldt å plassere ti oppgitte byer på norgeskartet. Ingen av dem kunne plassere Bergen en times biltur borte,
heller ikke Oslo. Byen havnet ulike steder på Østlandet. Et par ganger
har jeg tatt håndsopprekning på hvor solen står opp og svaret har ikke
vært langt fra 50/50 mellom øst og vest. Mange elever kan ikke navnene
på landene i Vest-Europa eller norske fylker, og spør man om land,
hav eller verdensdeler utenfor, himler de med øynene. Det samme
gjelder historie. Kunnskapene er minimale. Når PISA-undersøkelsen
2006 kom fram til at 22 prosent av norske 15-åringene er funksjonelle
analfabeter, er undertegnede på ingen måte sjokkert. Det er realiteten vi
møter hver dag.
Svada i loven
I Utdanningsdirektoratets svar til Skagen er begrepet kunnskap brukt
flere ganger, og i Opplæringsloven er kunnskap understreket som viktig
og nødvendig. Det er til og med presisert som konkret kunnskap – en
av mange meningsløsheter vedtatt av Stortinget. Men opplæringsloven
er også det beste eksempelet vi har på patetisk svada i Norges lover. På
skryteseddelen til Kunnskapsdepartementet står det at loven er oversatt
til kinesisk og delt ut i over tre millioner eksemplarer – av en totalitær
stat som stilte 600 millioner mennesker uten menneskerettigheter
til disposisjon for grådige vestlige kapitalister og korrupte hjemlige
partipamper og som gir to av de verste totalitære regimene vi vet om,
Nord-Korea og Burma, full støtte i alle ugjerninger. Man lukter Maos
politiske svada.
«Uten kunnskap er man ikke i
stand til å vurdere informasjonen.»
I loven er der ingen grenser for hva en norsk elev skal kunne og mestre. Ja, det er så fantastisk at man lurer på om det er en konspirasjon på
gang i hele grunnskolen. For mitt inntrykk, etter vel tretti år i skolen, er
at elevene knapt har vært svakere enn de siste årene. De mangler kompetanse på helt elementære områder. Flertallet kan ikke bruke en enkel
ordbok, heller ikke på nett, siden de ikke forstår terminologi og forkortelser. De kjenner ikke til helt sentrale begrep som er nødvendige for å
forstå undervisning eller tekster. De forstår ofte ikke normale avistekster
på grunn av dårlig ordforråd eller manglende kunnskap, og noen vet
ikke hva «ordforråd» betyr engang når de begynner i vg3. Svært mange
gir opp om de får den minste kritikk knyttet til rettledning om hvordan
de kan bli bedre. Jeg har inntrykk av at jeg er den aller første som stiller
krav til dem. Men det er jeg selvfølgelig ikke, det er bare det at ingen har
rett til å stille reelle krav. Og det tror jeg forteller alt om norsk skole. For
å komme fram til vg3 og bli russ stilles det ingen krav. Elever med tre
eller flere enere fra vg2 vil ha studiekompetanse. Det sier seg selv at den
eneste virkelige drømmen de har, er å bli russ. For de er blitt advart av
profesjonelle rådgivere.
først og fremst at de har glemt at de har vært kalver. Men de viser også
at de ikke er i stand til å stille den idéløse populistiske kløen på andre
måter enn å overlate avgjørende politisk makt til barn som de ikke tør
fortelle faktisk er barn.
Ingen krav
Vet lite om ungdommer
Elevene jeg hanskes med, kommer fra yrkesfaglige linjer. De har ikke
ofte akademikere som foreldre, men det er ikke årsaken. Noen arbeider
utenfor skolen i opptil tjuefem timer i uken og tar seg sydenferie når
det passer dem. Mellom sytti og nitti prosent gjør aldri vanlige lekser,
i enkelte kull har denne prosenten vært hundre. Vi har altså laget et
opplegg i norsk skole som er absolutt uten insitament hvis ikke familiene står bak og presser. Det er realitetene. Skolen virker derfor som en
kraftig forsterker av sosial ulikhet.
Når ingen stiller krav, hvordan skal man da følge opp? Læring er en
aktiv prosess og hvis ikke eleven har et genuint ønske om å lære, nytter
det ikke. Og det gjør ikke situasjonen bedre å bli stilt overfor læremål
som er hinsides enhver fornuft og så fjernt fra interesseområdene til
dem som går på yrkesfag at de gir opp før de har begynt.
I tillegg til disse innvendingene kommer den nye kunnskapen om
den biologiske modningen hos mennesker. Gjennom de siste årene
har det foregått intens forskning på utviklingen av hjernen hos unge
menn og kvinner. Man har brakt på det rene at de modnes mentalt langt
seinere enn tidligere antatt. Nå anser man at hjernen hos en gjennomsnittsperson er ferdig utviklet i tjuefemårsalderen. For det er først i
denne alderen de unge klarer å bedømme ulike situasjoner og inntrykk
riktig. Man har testet dem på mange områder, for eksempel på hvordan
de oppfatter og reagerer på ulike trafikksituasjoner eller på ansiktsuttrykk og funnet at de ofte tolker ansiktsuttrykk feil osv. Forklaringen er
at hjernen ikke blir ferdig sammenkoblet før man er midt i tjueårene.
Før denne sammenkoblingen skjer, trekker man ofte feile konklusjoner,
rett og slett fordi de ulike delene av hjernen ikke samarbeider godt nok.
Forskere mener at de mange ulykkene unge mennesker er utsatt for,
trolig kan forklares med denne nye kunnskapen. Og det ligger nært å
slutte, når man ser hvilke problemer elever sliter med når det gjelder for
eksempel tolkning av tekster, at dette også er synlig på slike områder. Å
gi unge elever oppgaver og læremål som krever evne til å se svært kompliserte sammenhenger og som krever mobilisering av kunnskaper på
mange ulike fagfelt, er ikke det bare pedagogisk feil, men psykologisk
sett er det svært uheldig fordi vi tar fra elevene mestringsfølelsen som er
så viktig for interessen for å lære.
Når norske politikere foreslår stemmerettsalder på 16 år, viser de
Læreplanmålene for videregående skole viser med all tydelighet at forfatterne i mange tilfeller ikke har kjennskap til unger eller ungdommer.
De har lite kunnskap eller nesten ingen kunnskap i fagene de har laget
mål til, samtidig som de er ute av stand til å relatere målene for læring
til den målgruppen det er snakk om – eleven.
Den tyske filosofen Axel Honneth drøfter i sitt filosofiske arbeid
hvordan mennesker blir tilpasset et samfunn, eller hvilke normer som
må legges til grunn for at et individ skal føle seg som fullverdig medlem
av det samfunnet det er medlem av. Han mener at mennesket er deltaker i tre sfærer. Den første er intimsfæren, der en blir gitt nødvendig
omsorg og kjærlighet. Uten den får mennesket aldri den nødvendige
indre trygghet til å fungere fullt og helt. Den andre er rettssfæren, som
må bekrefte at man er et likeverdig samfunnsmedlem med samme
rettigheter og plikter. Det tredje er sfæren for sosial verdifastsettelse der
man blir vurdert etter det bidraget man yter i forhold til fellesskapet.
Det er anerkjennelsen i dette siste området som gir mulighet til «selvverdisetting». Denne er grunnlaget for menneskets verdighet.
Vi har stort frafall i norsk skole, alt fra ungdomsskolen. Mon tro dette
skyldes at vi totalt underkjenner elevenes egen kultur og bakgrunn? Vi
forteller dem fra første dag av at ikke alle foreldre er like mye verdt, ikke
alle subkulturer er like fine. Vi har en opplæringslov skapt av idealister
som tror alle tenker som middelaldrende, kvinnelige Nemi-lesende
byråkrater. Vi har omgjort hele utdanningssystemet til en tumleplass
for teoretiske og livsfjerne akademikere og akademikeravkom som
ikke aner hva livet er for en som er oppvokst med en driftig rørlegger
som far, eller en sliten vaskehjelp som mor, med kulturer som er helt
forskjellige fra den som blomstrer på pedagogiske institutter. Vi overser
dem og anerkjenner dem ikke og tvinger dem til å lese Shakespeare –
på originalspråket.
Vi som er lærere prøver så godt vi kan å få elevene til å lære noe. Men
saken er at vi føler oss konsekvent motarbeidet av Utdanningsdirektoratet, som er bemannet med folk uten erfaring fra næringsliv eller skole.
Endelig: Når politikere oier seg over hvor dårlig det står til, må de
være klare over at det er de og deres forgjengere som har bestemt hver
smitt og smule i norsk skole. Det er på tide de tar bjella på og gjør som
katten. Han lærer av sine feil.
51
05_Øst-Norge
annonser: øst-norge
Rygge kommune
Stilling ledig
Regionen Nord-Gudbrandsdal er kommunane Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom
og Skjåk. Kommunane er omkransa av nasjonalparkane Rondane, Dovrefjell,
Reinheimen, Breheimen og Jotunheimen. Området har varierte kultur- og
aktivitetstilbod med gode vilkår for jakt, fiske og andre naturopplevingar.
Halmstad barne- og ungdomsskole:
Enhetsleder/Rektor
Søknadsfrist: 1. oktober 2010
Vi oppfordrer alle til å benytte elektronisk søknadsskjema.
Full utlysningstekst kan leses på: www.rygge.kommune.no
Telefon: 69 26 43 00 E-post: [email protected]
Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste,
Nord-Gudbrandsdal
Leiar av PPT i Nord-Gudbrandsdal
St.id: 761
Er du logoped?
Ønsker du å jobbe med taleflytvansker?
Bredtvet kompetansesenter har ledig fast rådgiverstilling
for en logoped som kan tenke seg å jobbe i et dynamisk
og interessant fagmiljø.
For mer informasjon: Sissel Holten 22 90 28 42/
www.statped.no/bredtvet/ledigstilling
Nord-Gudbrandsdal har ei felles gjennomgåande PPT teneste
for dei 6 kommunane og den videregåande skulen i vår region.
Tenesta skal ivareta heile det 13-årige skuleløpet og barnehagane,
og har til saman 13,8 årsverk. Sel kommune er arbeidsgjevar
etter vertskommunemodellen og leiar rapporterer direkte til
administrasjonssjefen i Sel kommune. Hovedkontoret for tenesta er
på Otta, men vi har kontor både i Lesja, Dovre, Vågå, Lom, Skjåk og i
vidaregående skule.
Det er etablert eige fagråd for tenesta med representantar frå
kommunane og fylkeskommunen.
Søknadsfrist: 30.09.2010
Vår teneste har ein klar arbeidsprofil. PPT NG skal vere mest mogleg
synlege ute i skular og barnehagar. Ny leiar må dele denne ideologien.
Vi søkjer etter ein engasjert strukturert person med gode
leiareigenskapar, som har kunnskap om og evne til heilskapeleg
tenking om det 13-årige skuleløpet både på individ- og systemnivå.
Stokke kommune
Rektor/virksomhetsleder Stokke ungdomsskole
Fra 1. februar 2011 er det ledig stilling som rektor/virksomhetsleder ved
Stokke ungdomsskole.
Det vises til full utlysningstekst på kommunens hjemmesider;
www.stokke.kommune.no
Søknadsfrist 24. september 2010
Vidare må du:
– Ha evne til samarbeid med mange aktørar, vere fleksibel og ha
evne til sjølvstendige faglege vurderingar.
– Ha erfaring innan fagområdet og frå økonomisk og administrativ
forvaltning.
– Ha høgare utdanning.
– Ha godt humør og evne til å knyte positive relasjonar i nettverk.
Ved tilsetjing vil det bli lagt stor vekt på evne til å leie ein organisasjon
og å kunne samarbeide kring oppgåver både retta mot enkeltindivid
og organisasjonar. Tilsetjing på kommunale vilkår etter dei til kvar tid
gjeldande avtalar, reglement og lovverk.
Rådmannen
Søkjarar vert bedne om å nytte elektronisk søknadsskjema på
www.sel.kommune.no Evt. skriftlege søknader skal sendes til Sel
kommune, Botten Hansensgt. 9, 2670 Otta.
Søknadsfrist: 8. oktober 2010
Parallellannonsering
på www.utdanningsnytt.no
uten ekstra kostnader
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
52
Spørsmål kring stillinga kan rettast til leiar Jan Egil Fossmo,
tlf. 901 32 335, eller Morten Andre Sletten, tlf. 458 59 405
eller e.post: [email protected] eller
[email protected]
Beredt-gruppen er en av over 100 bedrifter i
Norge som spesialiserer seg på å gi arbeidstakere
en ny sjanse i arbeidslivet. Virksomheten omfatter
kompetanseutvikling, internt og eksternt, bistand til
bedrifter under omstilling, og programmer for å få langtidssykemeldte tilbake
i arbeid. Beredt har også egne virksomheter innen catering, transport, møbel
og interiør, kurs og konferanse og autorisert bilverksted. Beredt-gruppen er i en
spennende utvikling, og flyttet i juni 2005 inn i nye og lyse lokaler på Apeltun.
Selskapet har solide eiere og trygg økonomi.
Scandinavian School of Brussels ønsker å tilsette lærere som kan
undervise fra 1.–7. trinn.
Vi søker lærere som:
• kan undervise i fådelte grupper
• kan undervise i basisfagene norsk, matematikk, rle, naturog samfunnsfag
• ser at elevenes klassemiljø og trivsel er like viktig som deres faglige
utvikling
• har kunnskaper og erfaringer i spes.ped
• har gode ferdigheter i IKT og erfaring med læringsplattform
• kan arbeide sammen med kollegaer i et multinasjonalt team
• ønsker å bo i utlandet noen år (min. 3 år)
Lønn settes individuelt etter avtale, botilskudd og flyttekostnader dekkes.
For flere opplysninger, ta kontakt med Kristy Lundström på mail eller
telefon; [email protected], tel: 0032 23 57 06 82
SPESIALPEDAGOG
F.o.m. 15.09.2010 t.o.m. 30.07.2012 100% stilling i vikariat. Dagtid.
Lønn etter avtale.
Vi har ledig et 2 års vikariat med muligheter for forlengelse. Beredt as
er en attføringsbedrift med hovedkontor i Rådal, Bergen. Vi har videre
kontorer i Trondheim og Oslo.
Vi ønsker å tilknytte oss en spesialpedagog med gode
kommunikasjonsferdigheter og evne til strategisk planlegging. I ditt
daglige virke vil du møte mange personer det kan være vanskelig
å kommunisere med, og tålmodighet og forståelse er en naturlig
forutsetning. Du må også ha kjennskap til hvordan mennesker
fungerer, være glad i å omgås mennesker og like å hjelpe de som
har ekstra behov for det. Du må like å undervise ungdom/voksne
med spesielle behov. Beredt as er i startfasen av mange spennende
prosjekter hvor du vil få delansvar.
Vi minner om
Bildebokkonferansen
torsdag 30. september 2010
Den utfordrende bildeboka
Du vil delta i det faglige felleskap med bedriftens rådgivere. Du må
ellers være engasjert, strukturert, resultatorientert og en positiv,
tydelig voksen. Godt humør, fleksibilitet og gode samarbeidsevner
er nødvendig, samt et reflektert forhold til læring og utvikling. God
kommunikasjon med samarbeidspartnere og personlig egnethet for
øvrig vil bli vektlagt.
- motstand og fasinasjon
For påmelding og informasjon, se
www.hit.no/Bildebokkonferansen2010
eller ta kontakt på e-post
[email protected]
Kunngjøring
For mer informasjon kontakt:
Daglig leder Torolv Onarheim, tlf.: 926 16 688
E-post: [email protected] www.beredt.no
HØGSKOLEN I BODØ
Vi bygger
Universitetet i Nordland
Ved Høgskolen i Bodø er det ledige stillinger:
• Professor i folkehelsearbeid
• Professor i norskdidaktikk
• Professor i kunstdidaktikk – visuell kunst
• Professor i pedagogikk/generell didaktikk
Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til dekanus
Arne Fjalstad tlf. 75 51 75 15, [email protected] og fagdekan Ann Gøril
Hugaas tlf. 75 51 77 39, [email protected]
annonser: Vest-norge/nord-norge/Utlandet/KUnngjøringer
Norske klasselærere (kontaktlærere)
på barnetrinnet (100% stilling):
Se fullstendig utlysing og søk stillingene elektronisk på vår
hjemmeside www.hibo.no under ”Ledige stillinger”
frantz.no
Søknadsfrist: 30. september 2010
53
Vi gjør mennesker produktive, derfor attraktive!
annonser: KUnngjjøringer
Lese og skrivevansker?
Foreldrekurs i hjelpemidler for skole- og leksearbeid
&
Lærerkurs i digitale hjelpemidler i undervisning
Foreldre kveldskurs: 30. sept. kl. 17:30-20:45
Pris: 950 kr. (familie inntil 2 voksne og 2 barn)
Lærerkurs dagtid: 27. sept. kl. 09:00-15:00
Pris: 1100 (inkl. lunsj og dokumentasjon)
ikt-huset as
Jerikoveien 26, Oslo, Tlf. 22 82 15 00 • [email protected], www.ikt-huset.no
Kr. 5.000,-
iko!
- ingen økonomisk ris
til klassen for hvert solgte sett!
( 200 poser á 4 doble kort med røde konvolutter )
Julekortsalg til familie, venner
og kjente.
Elever/klassekontakter tar ingen økonomisk
risiko, - betaler kun returporto for usolgte kort
Korthuset
Pb.547, 2203 Kongsvinger, Tlf. 62 81 45 69, E-post: [email protected]
-oppgjør 15.jan. 2011
mer info på: www.reisekassa.no
KURS I
STORTINGSKUNNSKAP
22.–24. november 2010
Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 22. – 24. november 2010
kurs for samfunnsfaglærere.
Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon
og arbeidsformer, Grunnloven og parlamentarismen, skillelinjer i
norsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vil
det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- og
opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 –Valget er ditt) og nettsider
(stortinget.no og ungdomssidene tinget.no).
Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested
(fly fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på
kr. 500,– til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo.
Øvrige utgifter må deltakerne/skolene selv dekke.
Antall deltakere vil være ca. 30.
Søknaden må begrunnes. Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når
deltakerne tas ut. De som søker, må være sikre på at de vil få permisjon.
Søknadsfrist: 25. oktober 2010.
Søknad sendes (elektronisk) til:
[email protected]
Nærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 79.
54
annonser: KUnngjøringer
CLUB ENGLAND
Elever med utviklingshemming i skolen
- ressurs eller belastning?
Utdrag fra programmet:
2000-tallet: Tilbakeslag for inkludering i Norge?
Praktiske erfaringer med inkludering på en
barneskole
Overgangen fra skole til arbeidsliv – hva sier
forskning?
11.-12. november 2010 i Oslo
Foredragsholdere:
Vinneren av Dronning Sonjas skolepris for
inkludering og likeverd 2009, Kåre Willoch,
barneombud Reidar Hjermann, Jens Petter
Gitlesen, statssekretær Lisbet Rugtvedt m.fl.
Program og påmelding:
www.statped.no/torshov/torshovseminarene2010
Kurs høsten 2010
28. september Tilpasset opplæring i matematikk
på ungdomstrinnet
30. september I begynnelsen er berøringen!
(om multifunksjonshemming)
14. oktober Kurs i LOC + Tegne Regne Prøven
20. oktober Innføringskurs i NUBU 4-16
21. oktober Mobbing – et komplekst tema
27. oktober Klasseledelse
4.-5. november Kurs i testen Leiter-R
19. november Oppdateringskurs i Job-match
9.-10. desember Innføringskurs i testen Bayley III
Les mer på www.statped.no/torshov/kurs
I 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer til
England. Velg mellom mange spennende og populære reisemål.
Les mer på: www.clubengland.net og klikk på kontaktskjemaet.
Scarborough med York
Brighton med London
Feriebyfavoritt med nasjonalpark,
«Aidensfield», diskoteker,
shopping, bading, fotballkamper,
Englands råeste fornøyelsespark
og utflukt til vikingbyen York.
Brighton er Englands største og
kuleste badeby med sol, sjø og
shopping. Her treffer du ungdom
fra hele verden. Utflukter til
London, bare en time unna.
• Arrangement i England:
fra kr. 1695,-* pr. elev
• Gratis plasser* for foreldre og lærere
• Kjemperabatt ved tidlig bestilling
• Fly, båt eller egen transport
• Turer fra 3-10 dager
• Koselige pensjonater, vertsfamilier,
ungdomsherberger eller hoteller
www.clubengland.net
[email protected]
22 11 13 33
55 56 02 02
90 02 23 10
Trygghet gjennom 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum
* Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet.
Lærerkurs om
naturmangfoLd
FN-sambandet, SABIMA og Den naturlige skolesekken
arrangerer i høst seks regionale lærerkurs. Kursene passer
best for lærere i ungdomsskole og videregående skole.
Ta kontakt med ditt nærmeste FN-sambandskontor
(se FN.no/distriktskontor) for påmelding og spørsmål.
Informasjon og program vil også bli lagt ut på
FN.no, sabima.no og natursekken.no
12. okt
20. okt
26. okt
10. nov
19. nov
23. nov
oslo
Bodø
Bergen
Brekstad (Ørland)
Stavanger
Kristiansand
Torshov kompetansesenter
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
55
Torshovseminarene 2010:
Inkludering i en ulvetid
DEN EKTE KLASSETUREN
lov og rett.
For mye utbetalt lønn
Det forekommer fra tid til annen
feil i lønnsutbetalinger. Hvordan er
situasjonen dersom man blir kontaktet av arbeidsgiver med krav om
tilbakebetaling av for mye utbetalt
lønn?
> Det er ikke gitt at en arbeidstaker er forpliktet til å tilbakebetale
for mye utbetalt lønn. Reglene om
tilbakebetaling av pengeytelser er
ikke lovregulert, men har utviklet
seg over tid. Hvorvidt man er forpliktet til å tilbakebetale en uriktig
pengeytelse, beror i henhold til
rettspraksis på en konkret rimelighetsvurdering.
Hovedhensynene som ligger til
grunn for en slik vurdering betegnes som oppgjørshensynet og
korreksjonshensynet. Oppgjørshensynet bygger på tanken om at
når en betaling har funnet sted bør
den anses som endelig slik at mottakeren skal kunne innrette seg
etter dette. Korreksjonshensynet
derimot, bygger på en tanke om at
feil må korrigeres.
Hvilket av hensynene som er
mest tungtveiende vil bero på en
konkret rimelighetsvurdering hvor
flere momenter vil spille inn. Det
skal understrekes at oversikten over
relevante momenter som skisseres
her, ikke er uttømmende.
Et moment som har vært vektlagt i rettspraksis, er hvorvidt mottakeren var klar over eller burde
vært klar over at man har fått en
urettmessig pengeytelse. Dette vil
kunne være tilfellet dersom det er
vesentlig avvik mellom en lønnsutbetaling og det man vanligvis
får. Dersom man innen rimelig
tid oppdager dette og forstår at det
er feil, er det et moment som taler
for tilbakebetaling. Svært ofte er
imidlertid lønnsutbetalinger sam-
«Reglene om tilbakebetaling av pengeytelser er ikke
lovregulert, men har utviklet seg over tid. Hvorvidt
man er forpliktet til å tilbakebetale en uriktig
pengeytelse, beror i henhold til rettspraksis på
en konkret rimelighetsvurdering.»
mensatte med blant annet overtidstillegg med videre, slik at det ikke
er gitt at dette er noe som oppdages
eller burde blitt oppdaget.
Partenes profesjonalitet er også
et moment som spiller inn. Det
kan ofte forventes at en profesjonell part er den nærmeste til å
oppdage feil, og at det derfor gjennomgående kan sies å være rimelig at feilen som er blitt gjort går
ut over den profesjonelle part. I en
situasjon hvor det er snakk om for
mye utbetalt lønn vil man kunne
si at det er arbeidsgiver som profesjonell part som er den nærmeste
til å ha orden i lønnsutbetalingene,
og at dette er et moment som taler
mot at arbeidsgiver har et tilbakebetalingskrav.
Ved spørsmålet om plikten til å
betale tilbake for mye utbetalt lønn,
er det videre et poeng at det er tale
om en ytelse som har fremstått
som bidrag til leveomkostninger,
og at det vil kunne ramme mottakeren urimelig hardt dersom dette
skulle tilbakebetales.
Et særlig tungtveiende moment
i vurderingen er naturlig nok tidsmomentet. En korreksjon av et
oppgjør vil kunne få langt mer
uheldige konsekvenser for en mottaker dersom det har gått lang tid,
og vedkommende har innrettet seg
på at et oppgjør var endelig. Spesielt vil dette få betydning i forhold
Av: Vidar Raugland
Foto: Erik M. Sundt
> advokat
56
Det er ikke gitt at en arbeidstaker er forpliktet til å tilbakebetale for mye
utbetalt lønn. Arkivfoto: Inger Stenvoll
til lønn, hvor pengene normalt har
blitt forbrukt.
I mange tilfeller inneholder
lønnsslippen et forbehold om at
arbeidstakeren skal tilbakebetale
ved feil. Generelt kan man si at dersom det tas forbehold, så er dette
noe som gir mottakeren signaler
om at oppgjøret ikke er endelig,
noe som svekker oppgjørshensynet. Rent rutinemessige forbehold
på eksempelvis en lønnsslipp vil
imidlertid ikke bli tillagt særlig
vekt.
I tillegg til forbehold om at feilutbetalinger skal rettes opp, er det
vanlig at det er inntatt i arbeidsavtaler at arbeidsgiver kan trekke
arbeidstaker i fremtidige lønnsutbetalinger dersom feil oppdages.
Arbeidsmiljølovens paragraf
14–15 annet ledd, setter et generelt
forbud mot at det foretas trekk i
lønn. Et unntak fra forbudet er
dersom det på forhånd er fastsatt
ved skriftlig avtale. Spørsmålet har
da vært om en slik generell regu-
lering i arbeidsavtalen kan sies å
oppfylle kravet.
Det er lagt til grunn blant annet
i en uttalelse fra Sivilombudsmannen at en slik generell regulering
om trekk ikke kan anses for å være
en slik avtale, og dermed ikke
grunnlag for unntak fra hovedregelen om trekk i arbeidsmiljøloven.
Dersom arbeidsgiver mener at
det er utbetalt for mye lønn, må
arbeidsgiver altså inngå særskilt
avtale med arbeidstakeren knyttet
til den bestemte feilutbetalingen,
eller gå til rettslig inndrivelse av
kravet.
fra forbundet.
Barnehagekvalitet – hva er det?
> Mange fine og ambisiøse ord er sagt om
kvaliteten i barnehagene i de rødgrønnes
regjeringstid. Da Bård Vegar Solhjell lanserte
Stortingsmelding nr. 41 om Kvalitet i barnehagen, proklamerte han at nå er tiden kommet for
et kvalitetsløft. Kristin Halvorsen sørget for full
barnehagedekning, og hun er ikke snauere, hun
tar mål av seg til å skape verdens beste barnehage!
Haldis Holst
> 1. nestleder i Utdanningsforbundet
Foto: Tom-Egil Jensen
Politikere har oppdaget barnehagens fortreffelighet. Tidlig innsats skal skape gode skoleresultater, hindre frafall i videregående opplæring
og sikre landets økonomiske framgang. En god
barnehage legger til rette for læringsaktiviteter,
samtidig som den gir omsorg og rom for barns
lek og vennskap. En god barnehage planlegger,
gjennomfører og vurderer sine pedagogiske
aktiviteter, samtidig som den gir rom for barns
medvirkning og spontane initiativ. Dagens barnehager strekker seg for å levere pedagogisk
kvalitet, under vilkår som ikke samsvarer med
kvalitetskravene.
«Dagens barnehager strekker seg for å levere
pedagogisk kvalitet, under vilkår som ikke
samsvarer med kvalitetskravene.»
Barnehager er ikke bare første leddet i landets
utdanningssystem. Barnehager er også butikk.
Avisoppslag viser med jevne mellomrom at barnehagene har kommet i en helt annen situasjon enn tidligere når det nå er full dekning og
flere steder konkurranse om barna. Vi vil derfor
komme til å oppleve helt nye diskusjoner om
hva som er kvalitet i barnehagen. Fokuset på
innholdet i basistilbudet kan komme til å bli
overskygget av kreativiteten og oppmerksomheten om tilleggstilbudene som dansetimer,
yoga og ridning.
Det er barnehagens basistilbud som skal ha vårt
fokus. Tid, plass og kompetanse har førskolelærerprofesjonen snakket om siden barnehageloven ble innført i 1975. I år, 35 år senere, opplever
vi at Stortinget endelig er opptatt av de samme
kvalitetselementene. Selv om stortingsdebatten
om kvalitetsmeldinga aldri ble en reell kvalitetsdebatt, har innstillingen fra stortingskomiteen
viktige og gode kvalitetsføringer som regjeringa
må ta tak i, raskt. Her finner vi støtte for en mer
ambisiøs pedagognorm, for høyere generell
kompetanse, for mindre barnegrupper og en
høyere bemanningsnorm.
Disse vedtatte politiske ambisjonene må følges
opp – også lovveien. Skal vi få til et kvalitetsløft
som gir oss verdens beste barnehage, er det virkelig på høy tid å børste gammelt støv av barnehageloven. Den trenger ikke bare oppussing,
men full renovasjon. Viktige kvalitetsbestemmelser i loven har blitt tøyd og uthult for å komme i
havn med full barnehagedekning. Utbyggingen
har gått på bekostning av kvaliteten.
Rammeplanen om barnehagens innhold er god,
for barna. Den bør ikke endres. Planen kan ikke
realiseres uten vesentlige forbedringer av rammeverket rundt driften, og det må skje gjennom
lovverket og finansieringsordningene. Det må
stilles spesifikke kvalitetskrav som betingelser
for likeverdig økonomisk behandling. Det er
derfor uheldig at finansieringen legges om før
loven er skjerpet. Vi mener derfor at kommunene gjennom forskrift nå må gis anledning til å
stille helt konkrete kvalitetsbetingelser hva gjelder bemanning, leke- og oppholdsareal, lønnsog arbeidsforhold og ledelsesressurs.
Vårt arbeid for høyere faglig kvalitet kommer
til å bli utfordret av behovet for kommersielt
begrunnede markedsføringstiltak hvor den
enkelte barnehage skal profilere seg med særskilte tilbud for å bli synlig i markedet.
57
fra forbundet.
Må lovfeste m
> Disse sidene er utarbeidet av informasjons
avdelingen i Utdanningsforbundet.
Forhandlingsnytt
> Mekling i KA er fastlagt til 23. og 24.
september. Unio og KA brøt forhandlingene i
august. Bakgrunnen for bruddet var krav om
et resultat på linje med årets KS-oppgjør.
Mekling i PBLA skjer først 19. og 22. oktober på grunn av kø hos meklingsmannen.
Inntil nytt avtaleverk er forhandlet fram, gjelder fortsatt avtalen for perioden 2008–2010.
Bruddgrunnlaget var for liten økonomisk
ramme, som var mindre enn i KS. I tillegg
ønsket PBL-A uakseptable endringer i fellesbestemmelsene pkt. 8. PBL-A avviste også
kravet om assisterende styrer i store barnehager i tillegg, styrerepresentasjon samt krav om
å foreta kontingenttrekk.
Forhandlingene i FUS AS starter etter at
oppgjøret i PBL–A er i havn. Også her gjelder
fortsatt avtaleverket for perioden 2008–2010.
Lokale forhandlinger i staten skal gjennomføres innen 31. oktober.
Mer informasjon om forhandlingene finner
du på utdanningsforbundet.no.
Medlemsundersøkelsen 2010
> Utdanningsforbundet skal gjennomføre
en ny medlemsundersøkelse for å kartlegge
medlemmenes forhold til forbundet. Undersøkelsen sendes ut elektronisk i oktober til et
bredt representativt utvalg av yrkesaktive
medlemmer. Spørsmålene er i store trekk de
samme som i 2003 og 2007 slik at vi også
får et bilde av endringer som skjer over tid i
medlemsmassen.
Parallelt med medlemsundersøkelsen vil
det gå ut spørsmål til et representativt utvalg
av medlemmene i Pedagogstudentene
(PS) om deres forhold til PS og kjennskap til
Utdanningsforbundet.
Er du en av dem som får spørreskjemaet i
din mailboks, er vi takknemlig om du tar deg
tid til å besvare skjemaet.
Medlemsundersøkelsen 2007 finner du på
www.utdanningsforbundet.no.
58
Nye nettsider!
Mandag 27. september skal Utdanningsforbun
dets nye nettsider lanseres. Våre medlemmer
og tillitsvalgte er de viktigste målgruppene.
> På de nye sidene skal det bli:
l enklere å finne det du leter etter innenfor ditt
arbeidsområde
l enklere å finne ut hva Utdanningsforbundet
mener
l mer innhold for tillitsvalgte og ledere
l enklere å finne ditt fylkeslag og ditt lokallag
l enklere å finne og melde seg på kurs
l enklere å bruke Min side
l en bedre oversikt over våre medlemsfordeler
l diskusjonsforum for medlemmer og tillitsvalgte
Vi kommer med mer informasjon om de nye
sidene i neste Utdanning og på nettet.
Kompetanseheving
Nestleder i Utdanningsforbundet, Ragnhild
Lied, mener det haster å gjøre noe med mange
len på læreplasser samt kompetanseheving av
yrkesfaglærerne.
> Ragnhild Lied holdt innlegg i forkant av en
debatt med politikere, LO, NHO og Elevorganisasjonen på den årlige opplæringskonferansen
om videregående opplæring i Trondheim.
Tittelen på konferansen var «Stø kurs, eller
behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?» Lied framhevet tre viktige punkter hvor
Utdanningsforbundet mener det haster å ta
grep: Kompetanseheving av yrkesfaglærerne,
tett oppfølging av elevene og mangelen på
læreplasser.
minste lærertetthet
Utdanningsforbundet mener en lovregulering av minste lærertetthet må
være på plass ved skolestart neste år. Læreren er den viktigste faktoren
som medvirker til elevenes læring.
> – Vi er svært utålmodige og mener at en
lovregulering av maksimalt antall elever per
lærerårsverk på den enkelte skole må være på
plass fra skoleåret 2011/2012, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand.
– I det siste har det pågått en debatt om
sammenhengen mellom læringsresultater og
gruppestørrelse.
24 prosent av alle elever går nå i grupper der
det er mer enn 20 elever. På ti år har det vært en
tredobling. I videregående skole har antall elever
per lærer- og lederårsverk økt med 15 prosent
siden 2001.
Maks 15 elever
Utdanningsforbundet har lenge jobbet for en
lovfesting av minste lærertetthet per elev. I Soria
Moria II fikk vi gjennomslag for våre krav, der
heter det at regjeringen skal:
«Legge til rette for flere lærere gjennom styrket
kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på
elever per lærer på hver skole.»
Lærertettheten har holdt seg stabil siden de
rødgrønne fikk makten, det vil si at den fortsatt
er på 16,7 elever per lærerårsverk i grunnskolen.
Under den forrige regjering ble den redusert.
Utdanningsforbundet mener SVs forslag om
lærertetthet virker fornuftig, maks 15 elever pr.
lærerårsverk på trinn 1–4 og maks 20 elever på
trinn 5–10.
Utdanningsforbundet har lenge jobbet for en
lovfesting av minste lærertetthet per elev.
Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsen
Læreren viktigst
– Læreren er den viktigste faktoren som påvirker
elevenes muligheter for å oppnå gode læringsresultater. Forskning viser at elever som sliter og
står i fare for å falle fra, trenger tett oppfølging.
På mange skoler er det alt for mange elever pr.
lærerårsverk til at tett oppfølging er mulig. Dette
undergraver elevenes rett til likverdig opplæring
slik det står i opplæringsloven, sier Bjerkestrand.
Andel elever som får spesialundervisning har
økt sterkt de siste årene. Hver tiende 10.- klassing får nå spesialundervisning. Det indikerer at
mulighetene for å følge opp elever som har ekstra
behov innenfor den ordinære undervisningen, er
sterkt begrenset.
Skolebudsjettene ryker først
En tredjedel av kommunene sier at de vil kutte i
skolebudsjettet. Undersøkelser som Utdanningsforbundet har fått gjennomført for de fire siste årene
viser at når kommunene må kutte i sine budsjetter, så er det skolen som blir salderingspost.
Kunnskapsminister Halvorsen sier til NRK at
hun mener kommunene har fått nok penger,
men prioriterer feil.
– Det viktigste vi kan investere i er barn og
ungdom. For å gi skolen drahjelp i kampen om
kronene i kommunene, så trenger vi en endring
av dette lovverket, sier Kristin Halvorsen.
Utdanningsforbundet minner om at timetallsøkningen på barnetrinnet som de rødgrønne
har gjennomført har vært fulgt opp med ekstra
penger – uten at det har gitt flere lærerstillinger.
Om lag 400 millioner kroner, som skulle gå til å
styrke tidlig innsats blant annet ved økt lærertetthet på 1.– 4. årstrinn i fagene norsk og matematikk, har heller ikke gitt utslag i økt lærertetthet.
– Dersom vi skal sikre at pengene blir brukt slik
de er tenkt for å styrke skolen så må det en sterkere nasjonal styring til, sier Mimi Bjerkestrand.
Utdanningsforbundet kommer i disse dager
med et nytt temanotat om lærertetthet. Følg med
på nettsidene!
g av yrkesfaglærere
Mulighet for etterutdanning
– Det viktigste nå er å få på plass et system som
fanger opp behovet for kompetanseheving. Det
haster å få til etterutdanningstilbud for yrkesfaglærerne, sier Lied.
Under konferansen ble Utdanningsforbundet
utfordret på hva de mener om hospitering. Forbundet har vært med å initiere ei kartlegging
om hospitering som ble gjennomført av FAFO,
og mener hospitering er en annen strategi for
kompetanseheving av yrkesfaglærerne.
Uten læreplass
Av totalt 15 769 søkere til læreplass, står 6455
uten. Det er det offentlige som har ansvar for å
oppdrive lærerplasser.
– Det er mulig vi har den beste fagopplæ-
ringsmodellen i verden, men vi har ikke den
beste fagopplæringa i praksis, sier Lied. Utdanningsforbundet foreslår at det blir utprøvd ulike
modeller for et toårig praksisbasert løp i regi av
skolen for de som ikke får læreplass.
Spennende forskningsfunn
Mange spennende forskningsresultater ble
presentert under konferansen. Professor Andrew
Hargreaves mener at testing og undersøkelser
må tones ned. Det må etableres en samfunnsmessig forståelse for hvor viktig utdanning er.
Forsker Eifred Markussen fra NIFUSTEP har
sammenlignet de nordiske landenes tiltak mot
frafall i skolen, og sett på hvilket av landene
som lykkes best.
Per Ramberg, leder for lærerutdanninga
ved NTNU, har i sitt innlegg spurt om norsk
utdanningspolitikk dikteres fra Brussel (EU) og
Paris (OECD), og om hvem som har skylda for at
norske skoleelever skårer dårlig i internasjonale
målinger.
Nye publikasjoner
Faktaark 12:2010 om tankesmier
Faktaark 13:2010 om den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2009
l Ressurshefte om internasjonale trender i
utdanning
Alle publikasjonene finnes på utdanningsforbundet.no under «publikasjoner».
l
l
59
B-Postabonnement
Returadresse: Utdanning
Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo
!
kene for
rebø
t
til læ gspunk Aid
le
n
t
ia
r
a
ate
utg . Subjec ggsm t som
ns
off
t tille terielle ningsst
mfun et
a
d
s
o
a
h
p
til
”G
er m til fordy bidrar er mulig
k
u
r
b
s
Jeg joner og ema som ig gir le in skole
t
e
s
t
id
u
disk er gode og samt er.” Hås
velg
emn
ent
sjem
ing i
enga fordypn
til
Om Leger Uten Grenser
– Leger Uten Grenser
Zink - et metall i naturens kretsløp
– Nordic Galvanizers
Leger Uten Grenser er en av verdens største uav
hengige humanitære organisasjoner. Denne brosjyren
beskriver hvordan tusener av internasjonale felt
arbeidere arbeider side om side med titusener av
lokale kolleger for å gi medisinsk hjelp til mennesker
i krig, krise og konflikt. Brosjyren er på totalt 20 sider,
og passer for alle fra ungdomsskolen og oppover.
Her beskrives hvordan metallet zink utvinnes samt
dets bruksområder i samfunnet. Zink forekommer i
mange ulike produkter, fra vitaminer og sårsalver til
rustbeskyttelse av stål. Mennesker, dyr og avlinger
behøver zink for å overleve, forplante seg og ha det
bra. 24 sider. Fra klassetrinn 9 i grunnskolen, tekniske
og naturvitenskapelige gymnasprogram.
Astmakontroll
– Norges Astma og Allergiforbund
En annen verden er mulig – ATTAC
Astma er en kronisk betennelsessykdom i luftveiene.
Les hva som skjer når luftveiene tetner til på grunn
av astma, om symptomer, forebygging og behand
ling. Videre om ulike typer medisiner som benyttes i
behandlingen og forhold i hverdagen som kan gi økte
sykdomssymptomer så som røyk, forurensning og
kulde – og om tilrettelegging. Handler om astma hos
barn, unge og voksne.
Hunden, menneskets beste venn –
Skolepakke – Norsk Kennel Klub
Barn + hunder = sant Bedre mestringsevne, empati
og forståelse for dyr og mennesker er bare noen av
verdiene barn kan få gjennom samvær med hunder.
Våre firbeinte venner er en naturlig del av dagens
samfunn og har mange nyttige og viktige oppgaver.
Gjennom NKKs skolepakke får barn grunnleggende
kunnskap om hunder og hvordan man trygt skal
omgås dem.
Premiss – Tidsskrift for EU-debatt –
Tema Solidaritet – Ungdom mot EU
Premiss nr. 2/2009 har tema Solidaritet og tar for seg
EU i et solidaritetsperspektiv. Bidragsytere er blant
annet Helene Bank, Jonas Gahr Støre, Lars Sponheim
og Ingeborg Gjærum.
Et hefte som presenterer Attac bevegelsen sin his
torie med oppstarten i Frankrike i 1998 og i Norge
i 2001. Heftet beskriver også hva Attac mener er de
store problemene i dagens globaliserte verden og
skisserer løsninger på disse problemene. Passer for
videregående skole. Heftet er på 12 små sider.
Skoleplan.no – Plan Norge
Skoleplan.no er Plan Norges skolemagasin, og inne
holder artikler og oppgaver om barns rettigheter og
levekår i verden. Stoffet er tilpasset kompetansemål
for fag i videregående skole. Dette nummeret har
et spesielt fokus på barns beskyttelse og vold mot
jenter. Kan brukes som selvstendig arbeidshefte eller
sammen med ressurser på nettsiden. 36 sider.
Undervisningstilbud VGS
– Norsk Teknisk Museum
Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknikk,
industri, vitenskap og medisin. Mer enn 20 utstillinger
med unike gjenstander, fortellinger og interaktive
elementer stimulerer til forskertrang og nysgjerrighet.
Undervisningen tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet.
Museet har pedagogiske tilbud for flere fag innen
temaer som spenner fra astronomi, industri og tekno
logi til energi, medisin og helse.
NYHET i SEP og OKT: ”Dødens ingeniører –
ovnsbyggerne i Auschwitz”.
Undervisningsmateriell skal være bra og gratis!
bestill kostnadsfritt over 75 ulike materiell på
www.subjectaid.no
dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt.

Utdanning nummer 14 2010

Transcription

Similar documents

Nyhetsbrev 6/2015

Fortsatt medlemskap betyr: Pensjon: Forsikringer: Pensjonist i

Mer informasjon og bilder

– skolemekler fordi det funker > medisin mot

Sammen i kampen mot hatet

Skjema for Reiseregning, PDF

papirutgave her (pdf)

Utdanning 8 2015

Utdanning nummer 18 2012

Medlemmene avgjør

Fotoreportasje | 26 Dykking som valgfag Frisonen

Konstituering - Utdanningsforbundet

Les rapporten her fra 2013

Master gjør mester?

utdanningsnytt.no

Protokoll - Spesialpedagogikk

XXXXXXXXX XXXXX

SFS 2201 - Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

Rapport fra Prosjekt “Ett – åringen”

periodeplan for soria moria høsten

arsplan2015 - Sandeåsen barnehage

Stillasbygging - i fremmedspråk og engelsk