docutdanningsnytt.no
download 
Report Transcription
utdanningsnytt.no
Min favorittlærer | 22 Forskjellen i Lommedalen Reportasje | 24 – Jeg ble nedgradert Fotoreportasje | 30 Fire lærlinger på flyttefot Frisone | 34 En ekte Brucilla 4 21. FEBRUAR 2014 www.utdanningsnytt.no XXXXXXXXX XXXXX KRYSSPRESS Kampen i Sandefjord Ut_01.indd 1 13.02.14 13.14 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør [email protected] 4 21. FEBRUAR 2014 utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal M. Svendsen Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Sonja Holterman Journalist [email protected] Innhold Hovedsaken: STRID OM SKJEMAER Lærerne Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen satte jobbene sine på spill da de nektet å evaluere elevene sine i et nytt skjema, med 70 avkrysninger i tre fag hvert halvår, innført av Sandefjord kommune. 12 Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Lena Opseth Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Marianne Ruud Journalist [email protected] Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected] Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist [email protected] Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser [email protected] Synnøve Maaø Markedssjef [email protected] Frisone May Wenche Dahle har tretten konserter med Bruce Springsteen og bandet hans bak seg og gleder seg vilt til den fjortende. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent [email protected] Randi Skaugrud Markedskonsulent [email protected] Berit Kristiansen Markedskonsulent [email protected] Hilde Aalborg Markedskonsulent [email protected] Carina Dyreng Markedskonsulent [email protected] Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 20 Ut i verden 21 Min favorittlærer 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisone 35 På tavla 36 Innspill 38 Debatt Kronikk Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet 44 50 54 71 72 22 Min favorittlærer – Både sterke og svake elever løfter seg hvis de får holde på med det de er flinke til, mener Marit Hærnes, her avbildet i 1981. Hun er universitetsrektor Mari Sundli Tveits favorittlærer. 2 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_02.indd 2 13.02.14 13.18 Utdanning på nettet Leder På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse [email protected] Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: 148.711 issn: 1502-9778 30 xx Fotoreportasje Kristina Gazo (20) går i lære i Kontor og administrasjon hos Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Hun har allerede vært innom arkiv, regnskap og resepsjon, men avdelingen har ingen jobb til henne etter fullført fagbrev om to og et halvt år. 24 Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Opp mot 70 kryss for måloppnåelse i norsk, matematikk og engelsk per elev hvert halvår. Det ble vedtatt som enda en oppgave for Sandefjordlærerne, men førte til voldsom motstand. Foto: Kari Oliv Vedvik Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Gjensidig tillit og respekt Bruddet i forhandlingene om arbeidstid for lærerne har satt sinnene i kok i Skole-Norge. Den steile og arrogante holdningen til KS har provosert lærerne, og flere og flere gir nå uttrykk for at de vurderer å finne seg noe annet å gjøre dersom ledelsen i KS ikke tar til vettet. Andre snakker om å pensjonere seg så snart som mulig. Det er i stor grad den sentrale ledelsen som kjører konfrontasjonslinjen, ellers i landet er det andre og mer nyanserte bilder som kommer fram. Det ser vi for eksempel i fylker som Aust-Agder og Sogn og Fjordane. I Aust-Agder har gruppelederen for Arbeiderpartiet i fylkeskommunen, Tellef Inge Mørland, tatt initiativet til en uttalelse hvor det blant annet heter: «De fleste yrker har sine spesielle forutsetninger, dette gjelder også undervisningsyrkene. Derfor har det historisk vært slik at lærerne har et komprimert arbeidsår, som man tar ut i avspasering senere. Vår oppfatning er at dette i all hovedsak har vært en god og fornuftig ordning. Vi vil derfor be KS revurdere sin strategi for arbeidstidsforhandlingene, der organisasjonen har bedt om en utvidelse av arbeidsåret til inntil 45 uker. Vi mener at en utvidelse av arbeidsåret ikke er det rette tiltaket, i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i skolen.» Uttalelsen har fått støtte fra flere ordførere, varaordførere og gruppeledere i kommunene i Aust-Agder. De understreker at de ikke uttaler seg på vegne av sine respektive kommuner, men det veier uansett tungt. Uttalelsen blir avsluttet med følgende oppfordring: «Vi vil be KS revurdere sin strategi for arbeidstidsforhandlingene, der organisasjonen har bedt om en utvidelse av arbeidsåret til inntil 45 uker. Vi mener at en utvidelse av arbeidsåret ikke er det rette tiltaket, i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i skolen.» I Sogn og Fjordane viser en rundspørring avisen Firda har gjort i 12 kommuner, at ingen av dem har gjort noe vedtak om lærernes arbeidstid. Fylkeslederen i KS mener likevel at det «er brei semje i kommunane om å endre arbeidstida til lærarane». Hun viser også til en undersøkelse et konsulentfirma har gjort for KS, både i 2013 og tidligere. Vi synes det, med respekt å melde, virker tynt og håper kommunene rundt om i landet i stedet slutter seg til signalene fra AustAgder: «For å skape en god skole, er en av forutsetningene god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den må basere seg på gjensidig tillit og respekt. Vi har tillit til den jobben lærerne utfører.» Sa hva hun mente om spesialundervisning Åse Bøe Saltbones mener hun ble fratatt en kontaktlærerstilling på grunn av at hun sa sin mening. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_03.indd 3 13.02.14 14.40 Aktuelt – Nettsider som rangerer studier har kommet for å bli Nettsider hvor studenter kan si sin mening om studiet er kommet for å bli, sier rektor ved Universitetet i Nordland, Pål Pedersen, i en kommentar til Utdanning om nettstedet studiebarometeret.no, hvor studenter kan si sin mening om studiet de går på. Skolene i Oslo Støy, dårlig luft og trekk I Oslo er det meldt om 1700 avvik ved inneklimaet i skolene. Nybygde skoler er ikke i orden, og én av tre skoler trenger rehabilitering, viser en ny oversikt. Kuben Yrkesarena stod ferdig i august. Ifølge Utdanningsetaten har skolen «store driftsproblemer» med inneklimaanlegget. TEKST OG FOTO Torkjell Trædal I en kartlegging i 2013 fant Utdanningsetaten et massivt antall feil ved mange av skolene i Oslo. Etter pålegg fra Arbeidstilsynet er en handlingsplan sendt tilsynet i desember, med vurderinger av inneklima fra Utdanningsetaten, hovedverneombudet for byens skoler og Undervisningsbygg Oslo KF, samt skolenes innmeldinger. Utdanningsetaten prioriterer nå tiltak som bør følges opp. Et overslag fra Undervisningsbygg, som har ansvaret for bygging og vedlikehold, viser at tiltak vil koste rundt 800 millioner kroner og være klare på alle skolene først i 2025. – Vi skulle gjerne ha gjort alt i år, men forholder oss til de budsjettene vi har, Inneklima i Oslo-skolen sier Kjell Richard Andersen, assisterende direktør i Utdanningsetaten. Han er mest bekymret for de eldre byggene. I mars skal Utdanningsetaten melde fra til Arbeidstilsynet hvordan tiltakene skal gjøres, deretter venter årlig rapportering. Eiendomsdirektør Tore Fredriksen i Undervisningsbygg innrømmer at eldre bygg gir utfordringer. Med endrete krav må blant annet ventilasjonsanlegg skiftes. – Hvorfor har flere nye skoler og nye ventilasjonsanlegg feil? – Nye skolebygg er teknisk komplekse med mange anlegg som skal fungere sammen, sier Fredriksen. I år har kommunen satt av 300 millioner kroner til rehabilitering og etterslep. Rundt 1700 avvik. Én av tre skoler trenger rehabilitering. Nesten halvparten av skolene har driftsproblemer som gir verre inneklima. Mange nybygde og rehabiliterte skoler har feil og mangler. Kilde: Handlingsplan for 163 av Oslos 177 læresteder – Noen lurer Oslo kommune Bevisst juks og slurv i byggeprosessen fører til dårligere skolebygg, mener hovedverneombudet for skolene i Oslo. Hovedverneombud Knut Myhrer forteller blant annet om feilrapportering. – Vi ser i målerapporter at en viss mengde luft strømmer gjennom en del av et lufteanlegg, men sjekker vi, ser vi at delen aldri har vært i bruk. Forglemmelser skjer, men vi ser altså eksempler på at noen lurer oss bevisst, sier han. Han mener selskapene bak arbeidet må kontrolleres nøyere av Undervisningsbygg. Problemer med varme og kulde, støy, luftkvalitet og trekk er gjengangere. Og ventilasjon. – Flere skoler er splitter nye eller har moderne ventilasjon. Omtrent alle disse har mangler, sier Myhrer. – Man velger billige løsninger og sparer 30 kroner i strøm, men må betale 3 millioner i rehabilitering og helseutgifter senere. Å rydde opp vil koste milliarder, mener han. Eiendomsdirektør i Undervisningsbygg, Tore Fredriksen, sier til Utdanning at de styrker kontrollen av entreprenørene, for å sikre at anleggene er ferdigstilt, testet og fungerer som forutsatt. Andreas Halse (Ap), nestleder i Kulturog utdanningskomiteen i Oslo, mener byrådet bør se til andre byer: – I Trondheim er målet at alle skoler tilfredsstiller forskriftene for helsevern. Det bør også være Oslos mål, sier han. Tross flere henvendelser har ikke Utdanning fått kommentarer fra den politiske ledelsen i Oslo kommune. Hovedverneombud Knut Myhrer 4 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_04.indd 4 14.02.14 12.53 Foto: Dreamstime sisteskrik.no sisteskrik.no Norges fremtid sitter i klasserommet. Vil du ha faglig påfyll som lærer, ta videreutdanning! Neste studieår kommer det nye videreutdanningstilbud i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Inntil 2 600 lærere kan delta i vikarordningen i Kompetanse for kvalitet. Fra neste studieår kan også ca 450 lærere delta i en ny stipendordning der man kan søke om 100 000 kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag, eller 50 000 kroner for å ta 15 studiepoeng. Les mer på udir.no/videreutdanning og ta en prat med rektor for å høre hvilke muligheter du har! Søk videreutdanning før 15. mars. udir.no/videreutdanning Ut_05.indd 5 13.02.14 09:59 Aktuelt Etisk plattform i stillingsbeskrivelsen I forbindelse med at alle stillingsbeskrivelser i Ås kommune i Akershus skulle revideres, heter det nå i samtlige at de «plikter å forholde seg til lærerprofesjonens etiske plattform», skriver Utdanningsforbundet.no på sitt nettsted. Forhandlingsbruddet KS får kritikk fra sine egne Flere lokallag og fylkesstyrer i partiene er kritiske til KS’ ønske om endring i arbeidstidsavtalen. KS sentralt ønsker ro i rekkene. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] Fylkesstyret i Aust-Agder Arbeiderparti er blant dem som har vedtatt at de ønsker en ny kurs i arbeidstidsforhandlingene og ber KS revurdere sin strategi. – Vedtaket var enstemmig, og uttalelsen har fått unison støtte, sier Tellef Inge Mørland til Utdanning. Han er gruppeleder for Arbeiderpartiet i AustAgder fylkeskommune og partiets representant i styret til Aust-Agder KS. – Må være politisk forankret Mørland sendte fylkesstyrets uttalelse til Aps fremste tillitsvalgte i kommunene i Aust-Agder, og tolv av dem har skrevet under, blant annet tre ordførere og tre varaordførere i seks forskjellige kommuner. Han sier det er delte meninger blant politikerne i kommunene om endringer i arbeidstidsavtalen er noe KS bør forsøke å presse gjennom: – Mange i Ap er ikke komfortable med KS’ linje, sier han. KS har flere ganger uttalt at ønsket om endringer i avtalen er solid forankret i kommunene. Da avisen Firda kontaktet 12 kommuner i Sogn og Fjordane, viste det seg at ingen av kommunene hadde behandlet saken politisk. – Har mange kommuner i Aust-Agder behandlet dette spørsmålet politisk? – De tilbakemeldinger jeg har fått, er at veldig få har diskutert dette politisk i forkant av årets oppgjør. Det holder ikke at politikere i en kommune har tatt den diskusjonen for flere år siden, dette må være forankret i de nåværende folkevalgte, sier Mørland, som er bekymret for at KS nå ønsker å svekke de sentrale forhandlingene gjennom mer lokale forhandlinger. – Dette avgjøres i forhandlinger mellom partene. Hvorfor skal politikere blande seg i denne debatten? – Når det blir skapt et inntrykk av at dette nærmest er et enstemmig krav fra kommunene til KS, er det viktig å vise at det er ulike oppfatninger. Det må gjennomføres skikkelige prosesser om dette i kommunene før man kan konkludere med hvor Forhandlingsmøtet mellom Utdanningforbundet og KS om arbeidstidsavtalen i skolen 24. januar endte med brudd. Fra v.: Norsk Lektorlags leder Gro E. Paulsen, forhandlingsleder i KS Per Kristian Sundnes, Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied og leder for Skolenes Landsforbund, Anne Finborud. FOTO PAAL M. SVENDSEN viktig spørsmålet bør være i forhandlingene, sier Mørland. Uro i rekkene Flere lokallag og fylkesstyrer har vedtatt uttalelser mot KS-utspillet mot dagens arbeidstidsavtale. Sør-Trøndelag SV uttaler at de støtter lærerne «fullt ut i kampen for ei anstendig arbeidstid, og krever at KS gir seg», og Haugesund Venstre ønsker at KS legger bort kravet om endringer i arbeidstidsbestemmelsene. Arbeiderpartiet i Bergen vedtok nylig en uttalelse hvor de ber KS legge «åpenbart helt urealistiske forhandlingskrav til side og tilstrebe en konstruktiv dialog med lærerorganisasjonene». Aps lokallag i Trondheim og Ålesund har vedtatt lignende uttalelser. Politikerne i Hedmark fylkeskommune ber også KS om å revurdere sin posisjon i forhandlingene. Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS sier til avisen Østlendingen at et flertall av kommunene ønsker endring, og at han ikke er glad for den åpne uenigheten blant KS-medlemmene. – Jeg hadde gjerne sett at diskusjonene ble tatt internt, og at det var ro utad, sier han til Østlendingen. – Har en jobb å gjøre Arbeidstidsforhandlingene er ett av temaene under Strategikonferansen for KS Agder. Regiondirektør i KS Agder, Jan-Inge Tungesvik, sier at ønsket om en endring i avtalen jevnlig har vært tatt opp fra kommunenes side de siste årene. – Det er nå relativt mange utspill, hvor KS ikke helt kjenner igjen sin posisjon i dette spørsmålet. Det er skapt en frykt hos lærerne basert på alle utspillene, og vi føler at vi har en jobb å gjøre for å få fram KS’ utgangspunkt på en god måte overfor politikerne, sier Tungesvik. – Hva er KS’ utgangspunkt? – Det fremstilles nå som om KS har bestemt at lærerne skal fratas en frihet, men vi ønsker bare mer spillerom til å ta avgjørelser lokalt. Selv om det blir en endring i arbeidstidsavtalen, vil mange kommuner drive akkurat som nå, mens andre vil bli enige lokalt om litt andre løsninger, sier han. – Føler du deg trygg på at ønsket om endring i arbeidstidsavtalen til lærerne er godt nok forankret ute i kommunene i Agder-fylkene? – Det er derfor vi holder strategikonferanser, for å sjekke forankringen. Vi har en normal demokratisk prosess om dette, og da vil det komme innspill 6 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_06-07.indd 6 14.02.14 12.52 SV-leder maner til skoleopprør Spanderte tur og bading på skuleelevar frå Lærdal Tilbake fra pappapermisjon oppfordrer SV-leder Audun Lysbakken til skoleopprør mot Solberg-regjeringens skolepolitikk, ifølge NTB. Det overrasker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som viser til at regjeringen prioriterer et stort lærerløft. Luster kommune og Utdanningsforbundet Luster inviterte nyleg skuleungar frå den brannråka nabokommunen Lærdal til Lustrabadet. Alle dei rundt 250 grunnskuleelevane i Lærdal fekk oppleve basseng, stuping, sklier, varmekulpar og badstove, melder NRK Sogn og Fjordane. Bakgrunn Medlemmene forventer at KS skal arbeide for å endre dagens arbeidstidsavtale, ifølge KS. KS viser til en undersøkelse gjort av Rambøll i 2013: Svarprosent: 53. Svar på påstanden «Det er ikke ønskelig å endre gjeldende avtale»: Skoleeiere kommune: 67 prosent helt eller delvis uenig / 14 prosent helt eller delvis enig. Skoleledere grunnskole: 52 prosent helt eller delvis uenig / 28 prosent helt eller delvis enig. Skoleeiere fylkeskommune: 91 prosent helt eller delvis uenig / 8 prosent helt eller delvis enig. fra forskjellige hold. Hvis vi opplever at medlemmene mener KS bør justere sin posisjon før forhandlingene, vil vi melde det videre, slik at KS går til hovedforhandlingene med en mest mulig riktig posisjon, sier Tungesvik. Skoleledere videregående skole: 64 prosent helt eller delvis uenig / 20 prosent helt eller delvis enig. – Ut av skyttergravene SVs Audun Lysbakken og Arbeiderpartiets Trond Giske har begge uttrykt bekymring for det de oppfatter som en konfrontasjonslinje fra KS. Ivar Johansen (SV) er medlem av hovedstyret i KS, og han vil ta opp saken på et møte der. Lysbakken har sendt brev til partilederne i Ap, Senterpartiet, Venstre og KrF for å gjøre dem oppmerksomme på initiativet. «På tide å gå ut av skyttergravene og finne en løsning», skriver han og ber partilederne videreformidle Johansens initiativ til sine kommunalpolitikere. Han viser til at politikere fra disse fire partiene, sammen med SV, utgjør et flertall i KS’ hovedstyre. Johansen ønsker selv ikke å kommentere saken før den er behandlet. – Hovedstyret har gitt et mandat, og de kan også korrigere mandatet, sier han til Utdanning. – Arbeidsgiver bør bestemme over arbeidstiden Skolesjefen i Eidsvoll kommune krever å få bestemme over lærernes arbeidstid. Hun møter sterk motbør. TEKST Sonja Holterman og Harald F. Wollebæk | [email protected] og [email protected] – Det er viktig å få fram arbeidsgivers røst i dette, sier Marlen Faannessen, skolesjef i Eidsvoll kommune, som i et leserinnlegg krever å få bestemme over arbeidstiden til lærerne (se side 47). Hun hevder at arbeidsgiver i dag bare har kontroll over mellom en fjerdedel og en tredjedel av arbeidstiden. – Jeg har fått reaksjoner, men mange støtter meg også, sier hun til Utdanning. Faannessen støtter KS’ krav om lokale avtaler som tillater kommuner å bestemme hvor mye en lærer skal undervise og hvor mange dager i året de skal være på skolen: – Slik gis bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte lærer og elevene, sier hun. Hun mener altså ikke at lærerne nødvendigvis skal arbeide i 45 uker, i stedet for 39 som i dag. – Må følge elevenes skoleår Lene Hammergren Stensli, leder i Utdanningsforbundet Akershus frykter at skal arbeidsåret strekkes over flere uker, får ikke lærerne gjort det de skal i de ukene elevene er på skolen. – I så fall må antall undervisningstimer reduseres, påpeker hun Marlen Faannessen. FOTO PRIVAT – De fleste skoler har bundet opp tre firedeler av lærernes arbeidstid. Ved uenighet om arbeidstidavtalen kan man prøve å oppnå en tvisteløsning. Derfor er jeg overrasket over at endring av arbeidstidsavtalen er blitt så viktig for KS nå, sier hun. Også i Utdanningsforbundet Eidsvoll er man forbauset over skolesjefens utspill. – Mange tror fortsatt vi har sommerferie i to måneder, men halvparten av dette er jo avspasering fordi vi jobber rundt 43 timer i uka i skoleåret, sier leder Ragnar Lillehagen. Lokallaget frykter at en beslutning om å endre arbeidstiden er basert på antagelser. >Les mer om konflikten om arbeidstid på utdanningsnytt.no 7 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_06-07.indd 7 14.02.14 12.52 Aktuelt Utdanningsforbundet fortsetter i Gnist Skolenes Landsforbund har trukket seg fra Gnist-samarbeidet på grunn av bruddet i forhandlingene med KS om ny arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet velger å fortsette. – Jeg ser ikke at det vil være tjenlig å trekke seg fra en viktig dialogarena der utdanningskvalitet skal diskuteres, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad. Språkkartlegging Tvilsom sitering Forskning feilsiteres i Oslo kommunes dokument om språkarbeid i barnehagen. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] «Forskning viser at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte, overses når de observeres i barnehagen uten språkkartleggingsverktøy», heter det i «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling». Den ble lagt fram i desember 2013 og beskriver hvordan språkarbeidet skal være i de kommunale barnehagene. Det er påbudt å følge «Oslostandarden». Referansen for sitatet er en pressemelding fra Danmarks Evalueringsinstitutt fra 2011. Obligatorisk eller ved behov Men sitatet er ikke korrekt. Det riktige er at tre av fem barn oversees i barnehager når språkkartleggingsverktøy blir brukt etter pedagogenes skjønn, men å bruke språkkartlegging ikke er obligatorisk. Tallet bygger altså ikke på en sammenlikning av å bruke Tone Kvernbekk, professor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo. FOTO UIO kartleggingsverktøy eller ikke, som det påstås i «Oslostandarden». I Danmark var det obligatorisk å tilby språkkartlegging av alle barnehagebarn fram til 2010. Forskerne har sammenliknet tall på barn som er registrert med språkproblemer før og etter omleggingen. I pressemeldingen fra det danske instituttet står det at ved obligatorisk bruk av språkkartleggingsverktøy oppdager barnehagene at 8,2 prosent av barna har språkvansker. Når pedagogene skjønnsmessig vurderer bruk av språkkartleggingsverktøy, registrerer de 6,2 prosent. Forskjellen på andelen som ble oppdaget med og uten obligatorisk språkkartlegging er ikke referert i Oslostandarden. Det danske instituttet har som forutsetning at 15 prosent av barna trenger ekstra språkstøtte. Utdanning har spurt Byrådsavdelingen i Oslo, som er ansvarlig for veilederen, om hvordan dette er definert. Informasjonsavdelingen i Byrådsavdeling i Oslo har svart ved å vise til at det danske språkvurderingsmaterialet er standardisert slik at det på landsbasis plasserer 15 prosent av barna i ei gruppe med behov for oppfølgende språkinnsats. Den danske undersøkelsen det refereres til, er gjort blant ettspråklige barn, mens de flerspråklige barna i stor grad blir brukt i argumentasjonen for språkarbeidet i Oslo kommune. – Ingen enighet om språkproblemer – Å si at tre av fem barn med språk- problemer ikke blir oppdaget, forutsetter at det er en entydig andel barn som har slike problemer. Det igjen forutsetter blant annet at det er enighet om hvordan språkproblemer forstås. Men det finnes ikke noen slik enighet. Generelt blir det i offentlig debatt ofte argumentert med en normalitet som med nærmere ettersyn viser seg å ikke eksistere, sier Tone Kvernbekk, professor ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og medlem av forskningsetisk utvalg ved universitetet. – Sitatet brukes slik at jeg oppfatter at med kartleggingsverktøy oppdages svært mange flere språksvake barn enn uten. Er det greit å ikke ta med at forskjellen er liten mellom obligatorisk og skjønnsmessig bruk av kartleggingsverktøy? – For den som vil manipulere med forskning, er det svært viktig hva en utelater av den forskningen en siterer fra. Ett eksempel på det kan trolig være å ikke ta med forskjellen på antallet barn som blir avdekket med og uten obligatorisk bruk av kartleggingsverktøy. Måtte fatte oss i korthet Eli Aspelund, prosjektleder for Oslobarnehagen, mener Dansk Evalueringsinstiutt er sitert på en god måte. – Bak det dere har sitert, er det forutsetninger som det ikke er enighet om, Dere siterer ikke disse forutsetningene. Kan det skape et fordreid inntrykk av sitatet? – Vi måtte fatte oss i korthet i vår trykksak, men siterer som sagt det statlige danske instituttet. Hvis man vil lese mer om analysen, kan man finne interessante ting i referansen vi henviser til, sier Aspelund. Utdanning har snakket med en av de danske forskerne, men vedkommende ville ikke siteres. 8 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_08-09.indd 8 14.02.14 11.58 Foreldre bekymret for bemanning Barnehagesatsene økte mest i kommunale barnehager Uro over dårlig bemanning toppet statistikken for henvendelsene til Foreldreutvalget for barnehager i 2013, ifølge utvalgets nettsider. I løpet av fjoråret mottok Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) 88 henvendelser om dårlig bemanning, i 2012 45. Fra januar 2013 til januar 2014 økte foreldrebetalingen med 3,3 prosent i kommunale barnehager og 2,6 prosent i private barnehager, etter at Stortinget i fjor vedtok å heve maksimalsatsen for foreldrebetaling. Tallene er fra Statistisk sentralbyrå. Vurdering – Barn skal ikke måles på denne måten Fagfolk er sterkt kritiske til den omstridte vurderingspraksisen i Sandefjord kommune. TEKST Jørgen Jelstad og Kari Oliv Vedvik | [email protected] og [email protected] Knut Roar Engh. FOTO PRIVAT Henning Fjørtoft. FOTO GRETE WOLDEN Utdanning har latt eksperter på vurdering se på skjemaene kommunen bruker. – Skjemaene fremstår som et 70 punkts karaktersystem. Barn skal ikke måles på denne måten, sier Knut Roar Engh, dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. Han er tidligere koordinator i Utdanningsdirektoratets nettverk for elev- og lærlingvurdering og har veiledet mange skoler. – Disse skjemaene forteller bare hvordan læreren opplever det eleven har mestret til nå, sier Engh. Han mener praksisen utelukker elevene fra en deltakelse de ifølge vurderingsforskriften har krav på. – Hvordan burde vurderingsskjemaene vært utformet? – De delene av skjemaet som uttrykker framovermeldinger, hadde antakelig vært nok. Det er en misforståelse å tro at denne formen for målstyring fører til læring. Mangt kan ikke måles, for eksempel kompetanse, kreativitet, kommunika- «Et 70 punkts karaktersystem», sier én forsker til Utdanning om vurderingspraksisen i skolene i Sandefjord. En annen benekter at skjemaene kan sammenlignes med karakterer. FOTO KARI OLIV VEDVIK sjonsevne, kritisk sans og samarbeidsevne. Trenger de ikke slike elever i Sandefjord? spør Engh. Saken oversendes formannskapet og bystyret.» Arbeiderpartiet foreslo at den nye evalueringen skulle vurderes av et høyskole- eller universitetsmiljø, men dette fikk ikke flertall, ifølge Sandefjords Blad. Høyres representant Bente Foshaug argumenterte med at det er vanskelig å ha tillit til at forskere fra universitets- og høyskolemiljøene kan vurdere systemet objektivt fordi de etter hennes syn har vært partiske i saken. naturvitenskapelige universitet er en av bidragsyterne til forskningsprosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen. Til spørsmålet om skjemaene kan sammenlignes med karakterer, sier han: – Nei. En gradering fra lav til høy er vanlig når man beskriver hvor godt en elev mestrer et kompetansemål i læreplanen. – Er dette en hensiktsmessig halvårsvurdering? – Den største svakheten i dokumentet er termene «under forventet», «tilfredsstillende» og «over forventet» måloppnåelse». Disse forklares ikke, og det er vanskelig å forstå hva de betyr i de ulike fagene og læringsmålene. Han tror heller ikke mange foreldre vil forstå begreper som «ikke-standardiserte målenheter» eller «enkle polyeder». > Les mer på utdanningsnytt.no/sandefjordsaken > Les mer på side 12–19 – Vanskelig å forstå Førsteamanuensis Henning Fjørtoft ved lærerutdanningen ved Norges teknisk- Avkryssingsskjemaene blir valgfrie 12. februar vedtok skole- og barnehageutvalget i Sandefjord at det nå skal bli opp til lærerne om de vil sette kryss eller ikke. I vedtaket heter det: «Dagens system for halvårsvurdering videreføres ikke i nåværende form. Våren 2014 benyttes dagens system for halvårsvurdering uten krav til avkryssing. Forslag til ny halvårsvurdering framlegges skole- og barnehageutvalget etter en prosess skissert i saken. 9 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_08-09.indd 9 14.02.14 11.58 Aktuelt navn Læreren som sa opp i avisa «Jeg kan ikke lenger leve med mistilliten og kontrollbehovet fra arbeidsgiveren min», skrev Kristoffer Robin F. Kirkhus i kronikken «Dette er en oppsigelse». TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] FOTO Privat Kristoffer Robin F. Kirkhus (29) Hvem Adjunkt med videreutdanning ved Notodden videregående skole i Telemark. Underviser i norsk, samfunnsfag, sosiologi og spansk. Aktuell Har fått svært mange reaksjoner, også fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, på kronikken «Dette er en oppsigelse» i Bergens Tidende. Der går han sterkt imot de økende kravene om dokumentasjon og kontroll i skolen. Du jobber fortsatt, var tittelen på kronikken en bløff? Jeg gir meg når skoleåret er slutt. Da har jeg vært tre år ved Notodden videregående skole, og arbeida tre år som ungdomsskolevikar i Bergen under studietida. Men etter oppfordring fra arbeidsgiver har jeg formelt ikke levert inn oppsigelsen ennå. Du skriver i kronikken at arbeidsgiver ikke gir lærerne ryggdekning. Hvordan det? Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Avdøde forfatter og professor Georg Johannessen. Han hadde en evne til å vri språket slik at det snudde tankene dine. Han har for eksempel sagt at Knut Hamsun er Norges største forfatter på samme måte som VG er Norges største avis. Kravene i arbeidstidsforhandlingene viste at arbeidsgiver ikke tror vi arbeider dersom de ikke binder oss til kontorplassen og sender oss på mer eller mindre meiningsløse kurs om sommeren. Hvem ville du gitt straffelekse? Hva er galt med at gode lærere dokumenterer at de er gode? Hvilken bok har du ikke fått lest? Nitide dokumentasjonskrav bygger på premisset at lærere ikke gjør noe hvis de ikke kan dokumentere det. At vi handler ut fra interesse og omsorg for elevene, utelukkes. Det er skremmende å forestille seg skolen hvis det virkelig blir slik. Jeg ville pålagt KS-toppene og toneangivende skolepolitikere å sitte musestille i ti minutter og tenke seg tilbake til hvordan det var å være skoleelev. «Ubehaget i skolen» av Jon Severud. Hva liker du best med deg sjøl? Fælt spørsmål! Men det må være min evne til å inspirere og videreformidle ekte interesse for mine fag til elever. Hva har du lagt ut på Facebook i det siste? Har du en favorittpolitiker? Jeg har lagt ut artiklene og kommentarene som er kommet etter kronikken min. Jeg velger Wayne Morse, som var amerikansk senator fra 1945 til 1969, og som meinte folk er fullstendig i stand til å ta tak viktige beslutninger sjøl, hvis de bare blir godt informert. Hva synes du om statsrådens kommentar? «Nitide dokumentasjonskrav bygger på premisset at lærere ikke gjør noe hvis de ikke kan dokumentere det.» Vi blir angrepet for forhold som ikke bunner i de reelle problemene i skolen. Jeg tror han er oppriktig i sitt ønske om å forbedre skolen, men når han vil avdekke tidstyver, burde han henvendt seg til lærerne, ikke til kommunenes organisasjon KS. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Utdanningsforbundet, Herbjørnsruddagene og Noveller på Notodden, som er en liten lokal litteraturfestival, og Stakken badeklubb i Bergen. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva skal den handle om? Hva gjør du for å få ut frustrasjon? Retorikk. Jeg ville vist hvor mye makt som ligger i framstillinga av ei sak. Det er lærerne utsatt for nå. Jeg snakker med gode kolleger og venner, men til slutt holdt det ikke lenger. Derfor sier jeg opp. 10 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_10.indd 10 13.02.14 14.37 www.morsmal.no Tema MorsmŒ l driftes av NAFO, Nasjonalt senter for flerskultruell oppl¾ ring. Nettstedet formidler l¾ ringsressurser for barnehager og skoler pŒ 12 ulike sprŒ k. Du finner ogsŒ nyheter og informasjon om flersprŒ klighet i barnehage, skole og samfunn. Klikk pŒ FLERSPR• KLIGE FORTELLINGER og la barn med ulike morsmŒ l fŒ gleden av Œ se og lytte til fortellinger som formidles pŒ norsk og andre morsmŒ l parallelt! Klikk pŒ MATEMATIKKBEGREPER og gi elever muligheter til Œ bli kjent med matekatiske begreper pŒ bŒ de norsk og morsmŒ l! Klikk pŒ FILMER og la deg inspirere til Œ utvikle en likeverdig praksis for alle i barnehager og skoler! Tema MorsmŒ l har tosprŒ klige menyer og artikler for bŒ de grunnskole og barnehage GRUNNSKOLE GRUNNSKOLE Polsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag RLE BARNEHAGE Sanger og musikk Rim og regler Les og lytt til en bok LŒ n en bok Buddysm - et undervisningsopplegg i RLE 1.- 4. trinn Tema: Buddisme KompetansemŒ l: Elevene skal kunne fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvŒ kning som Buddha. Beskrivelse: L¾ remateriellet er tilpasset 3.-4. trinn og bestŒ r av en utskriftlig vennlig tekst med oppgaver som handler om Siddhartha Gautamas liv. Det f¿ lger ogsŒ lenker til temaet. Temat: Buddysm Plan wynikowy: Uczen umie opowiedziec o zyciu Siddharthy Gautamy i jego oswieceniu jako Budda. Opis: Ponizszy material przeznaczony jest dla klas 3.-4. Zamieszczony jest tu tekst z zadaniami do wydruku, w kt— rym opis zycia Siddharthy Gautamy. Zalaczone sa tu takze linki zwiazane z tym tematem. Hatteselgeren - en digital billedbok pŒ urdu og norsk Her kan dere lytte til fortellingen om "Hatteselgeren". Historien fortelles parellelt pŒ urdu og norsk. Det betyr at barn som kan urdu og norsk eller bare ett av sprŒ kene vil ha glede av Œ lytte til fortellingen sammen. Klikk pŒ bildet og f¿ lge med i den digitale billedboken. Klikk pŒ lydfilen under og lytt til fortellingen. یہ کہانی بیک وقت ا ُرد واور نار ویجن میں ُسنائی. ٹوپیاں بیچنے والے کی کہانی ُسن سکتے ہیں یہاں آپ تصویر پر دبائیں.چے اکٹهے اس کہانی سے محظوظ ہو سکتے ہیں ّ ارد ویا نار ویجن سمجهنے والے ب.گئ ہے سنیں ُ نیچے آ واز والے خانے کودبائیں ا ورکہانی.ا وراس ڈیجٹل تصویری کتاب کو دیکهیں www.morsmal.no Ut_11.indd 11 http://nafo.hioa.no 13.02.14 10:01 Hovedsaken STRID OM VURDERING I halvårsvurderingene i Sandefjord kommune skulle lærerne i barneskolen evaluere elevene med opp mot 70 kryss for måloppnåelse i norsk, matematikk og engelsk. Kategoriene var «Under forventet måloppnåelse», «Tilfredsstillende måloppnåelse» og «Over forventet måloppnåelse». Ut_12-19.indd 12 13.02.14 10:08 Opprøret i Sandefjord To lærere nektet å vurdere elevene med kryss fordi de mente det var skadelig for elevene. Det endte med advarsler og advokater, frustrasjon og fakkeltog – og nasjonal oppstandelse. Ut_12-19.indd 13 13.02.14 10:08 Hovedsaken STRID OM VURDERING Det er fredag den trettende, og på et kontor i Sandefjord rådhus skyves en rød mappe over bordet. TEKST Jørgen Jelstad og Kari Oliv Vedvik | [email protected], [email protected] FOTO Kari Oliv Vedvik | [email protected] Lærerne som nektet I mappen ligger fire sider fra advokatkontoret BA-HR. Et av de «tyngste fagmiljøene innen arbeidsrett», slik assisterende rådmann i Sandefjord kommune senere skal formulere seg. På sidene, som har kostet kommunen 20.000 kroner, står det ord som «ordrenekt», «grovt pliktbrudd» og «lydighetsplikt». BA-HR konkluderer med at forholdene kan «kvalifisere til avskjed, og således også til oppsigelse.» Lærerne Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen ser over bordet på assisterende rådmann Lars Petter Kjær og skolesjef Simen Seeberg. – De spurte om vi kjente til forskjellen mellom avskjed og oppsigelse. Det var det de var opptatt av å si, sier Volden. På møtetidspunktet har de to lærerne ennå ikke vært i VG, NRK, TV2 eller Klassekampen, ikke opplevd støttende Facebook-grupper eller telefoner fra opprørte damer på Majorstuen. Men det ulmer på lærerværelsene i Sandefjord. De to skal bli symbolet på et opprør. Fredag 13. desember 2013 er det ingen på kontoret som aner hva som kommer. Facebook-tommelen i papp som står som et flagg på Kjærs pult, gir neppe muntrere stemning. – Man får en trøkk i trynet av å få noe sånt, sier Volden. Sandefjordskolen har som mål å bli blant de ti prosent beste i Norge. Hvordan endte det slik? PricewaterhouseCoopers Rett før jul i 2007 skriver leder av skole- og barnehageutvalget i Sandefjord, Anne Gro Olafsen, innlegget «Hva er det med norsk skole?» i Sandefjords Blad. Hun ramser opp internasjonale tester som er «nedslående lesing», og påpeker at Sandfjord-skolene ligger litt under gjennomsnittet på nasjonale prøver. «Det kan vi ikke leve med», skriver Olafsen. Hun etterlyser verktøy for skoleledere og lærere som «jevnlig tar pulsen på kunnskapsnivået i egen skole». Ett år senere ansettes Simen Seeberg som skole- og barnehagesjef. 44-åringen er lærerutdannet, kommer fra det private næringslivet, og nå skal han lede en omfattende omorganisering i skolene i Sandefjord. – Allerede i utlysningen til stillingen som skolesjef var det tydelig at man ønsket endring, i tråd med den vinden som blåste over Skole-Norge etter PISA-resultater og reformen Kunnskapsløftet, sier Seeberg. 2008-tall viste at rundt 40 prosent av elevene på flere skoler i Sandefjord var på kritisk nivå i basisfagene, kommunen var på bunnivå i gjennomsnittlige grunnskolepoeng, og fullføringsprosenten i videregående var lav. Mot slutten av 2009 sender kommunen en bestilling til et av verdens største revisjons- og konsulentfirmaer, PricewaterhouseCoopers (PwC). Oppdrag: forslag til en ny struktur for administrasjon og oppgaver i skolesektoren. Prislapp: 200.000 kroner. – Vi fulgte reglene for offentlige anskaffelser og forespurte flere aktører. PwC har levert skoleutredninger for blant annet KS og Utdanningsdirektoratet, og det var blant annet deres skolefaglige kvalifikasjoner som medførte at de vant anbudet, sier Seeberg. PwC foreslår flere ledere, en egen «enhet for mål- og resultatoppfølging» og at «styring bør skje i forhold til kommuniserte og kjente resultatmål, effektmål og prosessmål». Politikerne vedtar at de innen 2015 skal bli en av landets beste skolekommuner. Første varsel Bystyret vedtar en ny ledelsesstruktur i Sandefjordskolen, og høsten 2010 siger resultatstyring inn i skolene. May-Bente Jansson er da lærer og tillitsvalgt ved Framnes skole og merker at noe skjer. – Det var uro fordi mange i skolene mente det gikk mot for mye resultatstyring, sier Jansson. Rektoren på skolen vil ikke innordne seg det nye regimet og slutter. Jansson skriver leserinnlegget «Hvor går vi og hvor vil vi?» i lokalavisen. – Da ble jeg kalt inn til skolesjefen. Han fortalte meg hva jeg hadde rett til å si og hva jeg ikke kunne si, sier Jansson, som like fullt karakteriserer samtalene med Seeberg som «helt greie». Leder av skole- og barnehageutvalget, Anne Gro Olafsen, svarer i avisen at dette ikke er noe å diskutere, for «veivalget er allerede gjort!». At det politiske vedtaket må følges, er et argument som skal gå igjen i stadig sterkere grad. Det er også kjernen i innholdet i den røde mappen tre år senere. Jansson sender tidlig i 2011 en varslingssak med 17 punkter til kommuneadvokaten, støttet av Utdanningsforbundet i Sandefjord. Ett av hovedpunktene er at lærerne ikke føler de blir hørt i innføringen av reformen. Kommuneadvokaten uttaler at det er «åpenbart at kommu- Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen med den røde mappen som inneholder advokatkontoret BA-HRs vurdering av om det er «ordrenekt» og «grovt pliktbrudd» at de nekter å vurdere elevene sine med kryss. 14 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_12-19.indd 14 13.02.14 10:08 nen her har et forbedringspotensial» og derfor sliter med «å skape begeistring» for reformen i skolene. På samme tid møter 180 lærere opp på et åpent møte, hvor lederen av skole- og barnehageutvalget opplever buing fra salen. Uroen er bare en forsmak på hva som er i vente. År 0 Høsten 2011 setter den nye modellen inn for fullt. Det fører til ti nye lederårsverk og 28 færre undervisningsårsverk i løpet av to år. – Samtidig som vi gjennomførte endringene, er skolebudsjettene redusert med 20 millioner kroner. Omleggingen er gjort innenfor det eksisterende skolebudsjettet, sier Simen Seeberg. Samtidig iverksetter kommunen det som to og et halvt år senere ender med en rød mappe på rådhuset: en prøveordning med halvårsvurdering med kryss. Lærerne på barneskolene skal evaluere elevene i et krysskjema. I norsk, engelsk og matematikk skal det settes opp til 70 kryss for hver elev om de ligger på lav, middels eller høy måloppnåelse. Krysset for lav gir rød farge, middels gir gul og høy gir grønn. Som et trafikklys. Rødt endres snart til oransje etter påtrykk fra lærerne. På Haukerød skole bestemmer lærer Marius Andersen at dette kan han ikke være med på, for det strider mot all kunnskap han har om vurdering. – Ungene reduseres til en rekke små ferdigheter i dette systemet. Det er ingen helhet i vurderingen. Helt fra første klasse skal ungene fragmenteres i små deler hvor de er under eller over forventet måloppnåelse. De blir som objekter på et samlebånd. Man lager båser, og ungene blir puttet inn i dem, sier Andersen. Han gir elevene sine skriftlig halvårsvurdering, men uten kryss. Gokstad-brevet 10. januar 2012 sender lærerne på Gokstad skole ut det som skal få navnet Gokstad-brevet. «Vi opplever det som pedagogisk uetisk å utsette barn ned til 6 år for denne type vurdering,» skriver de 24 lærerne. De anser hele systemet som «det samme som karakterer», noe som er ulovlig på barnetrinnet. Brevet sprer seg, og snart har over 300 av de 500 grunnskolelærerne i Sandefjord skrevet under. Det følges av en rapport fra en arbeidsgruppe bestående av lærere og rektorer kommunen har nedsatt for å evaluere halvårsvurderingen. Åtte av de ni medlemmene mener rapportering på «grad av måloppnåelse» bør ut av systemet. I april sender like fullt stabssjefen på skolekontoret en e-post til Utdanningsdirektoratet hvor de ber om en vurdering. Direktoratets svar er at de «ikke tar stilling til hvorvidt dette systemet er en god løsning». De skriver at elevene skal få tydelige faglige tilbakemeldinger, men at «det kan gjøres på mange andre måter enn å begrense seg til å kommunisere måloppnåelse med et tall eller en nivåbetegnelse». Direktoratet håper de kommer fram til en god løsning «sammen med skolene og lærerne». I juni vedtar politikerne at avkryssingsskjemaet innføres fra høsten 2012. Lav, middels og høy måloppnåelse er nå byttet ut med under, over eller tilfredsstillende måloppnåelse. Det skal også få konsekvenser hvis lærerne nekter å sette kryss. Kryssnekterne Før julen 2012 sitter lærer Joakim Bjerkely Volden med en vond klump i magen. Han krysser i skje- > 15 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_12-19.indd 15 13.02.14 10:08 Hovedsaken STRID OM VURDERING – Det er blitt et kontrollregime uten tillit til oss som pedagoger, sier lærer Inger Johanne Gran ved Gokstad skole. Til venstre for henne sitter kollegaene Gunnar Hansen, Sigrid Vindenes, Pål André Viken og Therese Tyslum. De står bak protestbrevet «Gokstad-brevet». maet for den første av femteklasseelevene sine. Innerst inne lurer han på hva han driver med. – Det gjør noe med deg som person. Hva er den faglige dekningen for å gjøre noe sånt? Alt jeg kjenner fra faglitteraturen, sier at en slik vurderingsform ikke er bra. Det er skadelig, sier Volden. Skjemaene med de grønne og oransje kryssene sendes i posten til foreldrene med kryss på mål som «bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster» og «uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, sang og andre estetiske uttrykk». - Det er ikke tvil om at det er vanskelig for mange foreldre å skjønne hva ungene kan og ikke kan ut fra disse skjemaene, sier Volden. Det er første og siste gang han krysser. På samme skole nekter Marius Andersen fortsatt å krysse. Han får første advarsel om at det ikke aksepteres av skolekontoret. – Jeg har tilbudt kommunen å skrive en skriftlig vurdering for hvert punkt i skjemaet, men uten å krysse. Det var ikke godt nok. Hvis jeg ikke krysset, ble det regnet som ordrenekt. Jeg skal skrive disse vurderingene for elevene, men jeg føler at jeg skriver dem for skoleeier, slik at de kan ha kontroll, sier Andersen. – De skrives i alle fall ikke for fem og et halvt-åringen som nettopp har begynt på skolen, sier Volden. Til sommeren 2013 klarer heller ikke han å forsvare å krysse. – Hvilken mestring får en seksåring av disse kryssene? Mitt ansvar som lærer er å sette elevene først, sier Volden, som også får en første advarsel. – Mener dere at skolene ikke bør ha mål å jobbe etter? – Det er forskjell på å jobbe etter mål, og mål- og resultatstyring. Vi skal selvsagt jobbe etter mål, men det innebærer å ha fokus på læring og utvikling for elevene, ikke prestasjon, sier Andersen. Siste dag før sommerferien får de beskjed om at de vil bli kalt inn til møte på skolesjefens kontor rett over ferien. 27. september er de på Simen Seebergs kontor, med noen minutters mellomrom, og får beskjed om at det de gjør, ikke er akseptabelt. I brevs form får de en «muntlig advarsel». Konsekvenspresisering Sandefjords Blad har fått snusen i at to lærere står i fare for oppsigelse. For å unngå spekulasjoner står de fram i avisen i oktober under overskriften «Trosser risiko for oppsigelse» og forklarer hvorfor de ikke ønsker å krysse. Klokken 22:18 onsdag 11. desember tikker det inn en e-post fra assisterende rådmann Lars Petter Kjær: «Innkalling til samtale personalsjefens kontor, fredag 13.12». Kjær skriver at de har fått «en juridisk vurdering», og at kommunen i møtet vil «presisere utfallet saken kan få, og hvilke konsekvenser det kan få for den enkelte.» Marius ser e-posten mens han skriver halvårsvurderinger for sjette klasse. Uten kryss. Han ringer Joakim litt over klokken ett på natten. – Jeg tror vi er innkalt til et møte med advokater, så jeg blir nokså stresset, sier Marius. Joakim sover knapt den natten. – Jeg tenkte på jobben, som jeg ikke ville miste. Måtte jeg slutte som lærer? Det kvernet i hodet. Torsdag får de beskjed fra hovedtillitsvalgt at det kun er Kjær og Seeberg de skal møte. – Da ble vi litt oppmuntret. Vi tenkte at de kanskje endelig ville høre vår side av saken, og at vi skulle diskutere det saken gjaldt, nemlig vurderingssystemet, sier Joakim. – Isteden får vi dette skjøvet over bordet, sier han og peker på den røde mappen. Begge lærerne er nå sykemeldt. – Det toppet seg med den røde mappa. Da kjente jeg alt presset som hadde tårnet seg opp. Det kom innover meg med full tyngde, sier Joakim. Han får en jul preget av usikkerhet og uro. – Det er litt uvirkelig. Jeg har jobbet i alle år uten en sykemelding, så skjer dette. I november i fjor gikk lærere og støttespillere i fakkeltog gjennom Sandefjords gater for å protestere mot avkryssningsskjemaene i barneskolene. FOTO OLAF AKSELSEN, SANDEFJORDS BLAD Foreldre på Facebook På Draaben i Sandefjord sitter Øyvind Nordhagen og nipper til svart kaffe en kveld i januar. Det har vært hektiske uker for mannen som har en sønn i første klasse. – Dette er en ekstremt viktig sak. Det har så mye å si for barna våre. Utviklingen i Sandefjordskolen har pågått lenge, men det toppet seg med denne personalsaken. Nå er det riktig timing for å sette det på dagsorden, sier Nordhagen. Han kjenner Marius Andersen og visste tidlig hva som rørte seg under overflaten. Sammen med Pernille Berg, som også har barn i skolen, oppretter han tidlig i januar Facebook-siden «Foreldre mot målstyring». «Vi sier nei til mål- og resultatstyring i Sandefjord-skolen – et politisk prestisjeprosjekt gjennomført tross manglende støtte blant foreldre og lærere», er beskrivelsen. – Sandefjords befolkning har valgt disse politikerne – må man ikke da godta politikken? – Lærere skal kunne forsvare sine handlinger faglig og etisk overfor elevene, foreldrene og staten. Da holder det ikke å si at Øyvind Nordhagen. 16 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_12-19.indd 16 13.02.14 10:08 Lars Petter Kjær, assisterende rådmann. kommunen har bestemt det. Det skulle bare mangle at de reagerer, sier Nordhagen. Etter en drøy uke liker over 4000 den ferske Facebook-siden. – Slitne og frustrerte På Gokstad skole forfatter lærerne Gokstad-brevet II. Alle de faste lærerne på skolen skriver under det åpne brevet til bystyret. – Det er anspent stemning på skolene. Tillitsforholdet til ledelsen bekymrer. Folk er slitne og frustrerte, sier lærer og tillitsvalgt Inger Johanne Gran. Rundt bordet sitter fem lærere fra Gokstad med samlet sett over hundre års erfaring fra Sandefjordskolen. De forstår at kommunen trenger kartleggingsverktøy. – Men nasjonale prøver forteller noe om læringsresultatene, og vi har også andre kartlegginger. Hvorfor skal vi ha dette i tillegg, sier Pål André Viken. – Det er blitt et kontrollregime uten tillit til oss som pedagoger, sier Gran. Alle de fem har måttet krysse. – Det er forferdelig å ha en elev med kjempeframgang i noe eleven sliter med, men så må du krysse oransje fordi eleven fortsatt er under forventet måloppnåelse. Hva slags motivasjon er det for en som har jobbet hardt og hatt masse framgang? Jeg har ofte vist vurderingen i svart-hvitt til eleven og sendt fargekopien kun til foreldrene, sier Viken. – Har noen av dere vært redd for å miste jobben? – Jeg tenkte i våres at jeg ikke kunne la være å krysse. Jeg har unger, og jeg er avhengig av å ha jobb, sier Therese Tyslum. – Så ombestemte du deg? – Nei, jeg bestemte meg vel heller. Da fjernet jeg alle kryssene. Det føltes godt, sier Tyslum. Sigrid Vindenes nikker. – Jeg har jobbet her i 40 år, og dette er første gang jeg har måttet si nei til noe jeg er pålagt, sier hun. Det er nå 40 lærere som nekter å vurdere med kryss. Andre protesterer gjennom å sette alle kryssene i midten. Etter nok en sak om de oppsigelsestruede lærerne i Sandefjords Blad, er snart NRK, TV2, VG og Klassekampen på saken. Kunnskapsministeren uttaler at det er uaktuelt å innføre et nasjonalt system som minner om det i Sandefjord. Lokalavisen drukner i leserinnlegg. Den profilerte kommentatoren Sven Egil Omdal skriver at Erna Solbergs drømmelærere fra nyttårstalen er funnet i Sandefjord. Det har vært fakkeltog i gatene, og snart er det støttekonsert for de to lærerne med protestviser av Bob Dylan. På rådhuset i Sandefjord ser de en sak ute av kontroll. – Dette er komplisert Assisterende rådmann Lars Petter Kjær sitter bakoverlent ved det klassiske kommunebordet på kontoret. Handlingene til de to lærerne «presser fram en eller annen reaksjonsform», mener han. – Det politiske vedtaket sier klart og tydelig at halvårsvurdering skal utføres på en bestemt måte. Så sier enkelte lærere «nei, det ønsker vi ikke, fordi vi mener politikerne tar feil». Det setter hele kommunen i en veldig utfordrende situasjon at ansatte nekter å følge lovlig fattede vedtak, sier Kjær. – Hvorfor hentet dere inn hjelp fra BA-HR? – Vi kontaktet et av de ledende fagmiljøene i Norge på arbeidsrett. Vi ønsket å gi deres vurdering til de to lærerne, slik at de kunne få en vurdering og svar fra Utdanningsforbundets advokater. Det vi har sagt til de to er: «Dette er alvoret i saken, dette er hva som potensielt kan skje». Vi gjorde det også veldig klart at vi ikke har gått til sak mot dem, men at et av de tyngste fagmiljøene innen arbeidsrett mener dette, sier Kjær. – Hvorfor trengte dere ekstern advokathjelp for det? – Fordi dette er komplisert. – Lærerne mener halvårsvurderingen er til skade for barna, og at dette derfor strider mot deres profesjonsetikk? – Det er ikke holdbart at våre fagfolk selv velger hvilke pålegg de skal følge eller ikke følge. Nå skal ordningen med halvårsvurdering evalueres, og det tror jeg er veldig bra. – Er det ikke et skremmende tegn at så mange lærere nekter å krysse? – Derfor er det ekstra viktig at vi nå kommer inn > 17 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_12-19.indd 17 13.02.14 10:08 Hovedsaken STRID OM VURDERING – Helt vilt, og høyst kritikkverdig, mener forsker Siv Måseidvåg Gamlem fra Høgskulen i Volda om avkrysningsskjemaene. Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen snakker med journalistene utenfor formannskapssalen i Sandefjord rådhus. Bak døren avgjøres deres jobbfremtid. FOTO JØRGEN JELSTAD i en prosess hvor det skapes ro i rekkene, sier Kjær. – Høyst kritikkverdig Det året kryssene innføres, er kommunen valgt ut til den nasjonale satsingen Vurdering for læring, hvor målet er bedre vurderingspraksis i skolene. Siv Måseidvåg Gamlem fra Høgskulen i Volda har snart fullført doktorgrad på vurdering og er blant foreleserne under samlingene. – Dette systemet er helt vilt og høyst kritikkverdig, sier hun om halvårsvurderingene fra Sandefjord. – Et slikt system rangerer elever i barneskolen og skaper vinnere og tapere. Barn helt ned på første trinn får vite at de ikke mestrer, men får lite hjelp til å bli flinkere. Hva er hensikten? spør Gamlem. Hun mener systemet i Sandefjord ikke handler om bedre læring, men at kommunen ønsker dokumentasjon. – Dette er ikke vurdering for læring, det er vurdering av læring. Kommunen ønsker å dokumentere, men god vurderingspraksis som fremmer læring, er umulig å dokumentere gjennom skjemaer, fordi det handler om kvalitet i den daglige interaksjonen med elevene. – Hva tenker du om at lærere nekter å krysse? – Jeg forstår at de ikke er enige i dette. Alle lærere vil elevene sine vel og sørge for bedre læring, mens dette virker hemmende på læring. Er det da dette de skal bruke tiden på, sier Gamlem. Ryggrad I slutten av januar er Utdanning hjemme hos Joakim Bjerkely Volden. I innboksene til de to lærerne renner e-postene inn. Støtteerklæringer fra lærere, professorer og forskere. En 81 år gammel dame fra Majorstuen i Oslo ringer fordi hun knapt tror det hun leser i avisen. Et støttebrev har en tegning av et monster som drar ut ryggraden på et menneske. Blomster leveres på døra fra foreldre og elever. En 8. klasse med tidligere elever av Marius har nylig hatt i oppgave å skrive om en betydningsfull person. Læreren ble forbauset da det kom inn historier om Marius. – All støtten gjør utrolig godt, sier Volden. Saken avgjøres i administrasjonsutvalget om en uke. – Vi lever i et vakuum. Alt vi får vite, kommer gjennom media, og der snakker politikere om at det må «sterke sanksjoner» til mot oss. Men hva er sterkere sanksjoner enn å miste jobben? spør Volden. Han ser ut vinduet hvor det snør store kladder. Han har nettopp vært til legen for oppfølging, og Marius er snart på vei til oppfølging hos psykolog. – Det skremmer meg at jeg er så utenfor som jeg er nå. Jeg vil jo jobbe. Bare det å stikke nedom skolen, ta en kaffe og kanskje jobbe litt. Nå klarer jeg ikke det en gang, sier Volden. – Trusler og pisk Flere lærere har trukket seg ut av Sandefjord-skolen på grunn av målstyringsreformene. – Jeg måtte bort på grunn av systemet og en ledelse jeg ikke kunne stå inne for. Det var blitt mer styring enn ledelse, sier May-Bente Jansson, som nå jobber i nabokommunen Re. Hun var 14 år i Sandefjordskolen. – Jeg har ikke tro på lederskap gjennom trusler og pisk. Man må bygge tillit, sier Jansson, som Utdanning møter på Kulturhuset i Sandefjord. Datteren gjør leksene ved nabobordet. – Jeg har sagt til skolen at mine barn ikke skal ha kryss. Da fikk jeg beskjed om at det var kryss eller ingenting, men nå har de snudd i akkurat den saken. Det er like fullt symptomatisk for ledelsen i Sandefjordskolen, sier Jansson. Hun er enig i at det trengs kartlegging, men mener avkryssingsskjemaet er et ubrukelig system som tar enormt med tid. – Jeg kjenner ingen lærere som mener denne avkrysningen er fornuftig. De aller fleste er fryktelig frustrerte og lei seg, sier hun. Samboer Stig Ring Johansen rusler inn og overhører samtalen. – Jeg er også en av lærerne som sluttet. Jeg nektet å krysse fra dag én. Det var meg og Marius. Så jeg har også vært inne til sånne avhør, sier han og rister på hodet. – Jeg måtte bort. Jeg orket ikke mer av de greiene der. Én etasje opp begynner et møte i formannskapet hvor tilstandsrapporten for Sandefjordskolen behandles. Det går ikke stille for seg. Politikerne i formannskapet lytter til et innlegg fra skolesjef Simen Seeberg til høyre i bildet. – Vi er definitivt på riktig vei, sier leder av skole- og barnehageutvalget, Anne Gro Olafsen, som sitter helt til venstre med hånden mot haken. May-Bente Jansson, lærer. – Omdømme? I formannskapssalen henger en enorm lysinnretning som en flyvende tallerken over det runde bordet. Skolesjef Simen Seeberg kommer hastende inn med en åpen laptop i hånden og en mobilpropp i øret. – Hovedtrekkene er at det går fremover med læringsresultatene. Vi kan glede oss over resultatene, ordfører! Vi er definitivt 18 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_12-19.indd 18 13.02.14 10:09 – Plikter å følge vedtak – Vi har fått tydelige tilbakemeldinger på at halvårsvurderingen oppleves som kontroversiell. Det tar vi til etterretning og tar nå noen kloke grep for å få ro i skolen, sier Anne Gro Olafsen (H). på riktig vei, sier leder av skole- og barnehageutvalget, Anne Gro Olafsen. SV-politiker Frode Anmarkrud lener seg fram over bordet. – Det er rimelig fantastisk å beskrive noe som så såre vel, sett i lys av all oppmerksomheten i media om tilstanden i Sandefjord-skolen, sier han. I hjørnet tygger Seeberg så smått på brillene. – Media er ikke noe jeg lar meg styre av når jeg diskuterer denne rapporten, svarer Olafsen. Arbeiderpartiets representant Morten Istre er bekymret for omdømmet. – De som leser om det som skjer i Sandefjord, må jo lure på hva som foregår, sier han. Olafsen sukker og hvisker til sin sidekvinne: – Omdømme? Fremskrittspartiets Vidar Andersen tar ordet. – Jeg er av dem som er tilfreds, og mer enn tilfreds, med resultatene tilstandsrapporten viser, til tross for den lille interne uro vi har opplevd, sier han. Den «lille uroen» som har nådd de største nasjonale mediene, kunnskapsministeren og spørretimen på Stortinget, får snart en første avgjørelse. Fattede vedtak 3. februar 2014. 5563 liker Facebook-siden «Foreldre mot målstyring». Klart for vedtak i administrasjonsutvalget. 1. Administrasjonsutvalget kan ikke akseptere at ansatte nekter å gjennomføre lovlig fattede vedtak. 2. Administrasjonsutvalget går ikke til oppsigelse av lærerne. Administrasjonsutvalget har tillit til at punkt 1 følges og med den forutsetningen avsluttes saken. På gangen kommenterer Vidar Andersen at halvårsvurderingene skal evalueres og endres, og han håper de to lærerne snart er tilbake i undervisning. – Så håper jeg resultatene fra evalueringen er noe også de to kan leve med, slik at halvårsvurderingen av elevene i 2014 kan bli gjort på en god måte, sier han. På spørsmål om de har klart å inkludere lærerne godt nok i endringsarbeidet, svarer skolesjef Simen Seeberg: – Det er åpenbart at det ikke oppleves sånn blant mange av lærerne. De signalene tar vi selvfølgelig på alvor, og vi ønsker å få i gang prosesser som i større grad sikrer at de føler seg hørt. Samtidig er det forskjell på medbestemmelse og bestemmelse, så vi må også avklare de forskjellige rollene i dette arbeidet, sier Seeberg. Joakim og Marius føler de har levd i et vakuum i ukevis. – Akkurat nå er det bare helt tomt, sier Marius. Feber Dagen etter ringer Marius for å svare på et tilsendt spørsmål. Etter vedtaket om sin jobbframtid har han hatt feber hele natten. Skiftet sengetøy tre ganger. Han forteller at søsteren hans nå har fått brev fra Sandefjordskolen i posten. Det er ny ukeplan for elevene i andre klasse «med fokus på måloppnåelse i 3 nivåer» som skal vurderes med kryss på grønt, gult og rødt. - Jeg blir helt matt, sier Marius. Det kan bli flere røde mapper i Sandefjord. Lederen av skole- og barnehageutvalget sier lærerne er pålagt å ha tett oppfølging av hvor elevene står i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Hun opplever at det er enighet om behovet for et felles vurderingsverktøy, men uenighet om hvordan det skal se ut. – Lærere har protestert, og evalueringsgruppa ønsket ikke disse kryssene. Hvorfor vedtok dere allikevel å innføre det? – I behandlingen av halvårsvurderingen vektla det politiske flertallet muligheten for kontinuerlig oppfølging av elevenes læringsutvikling. Vedtaket ble fattet med et punkt om at evaluering av modellen skulle fremlegges skole- og barnehageutvalget våren 2014, sier Olafsen. – Hvis en vurderingsform kan være hemmende for elevenes læring, bør allikevel lærerne føye seg etter politiske vedtak? – Vi kommer til å gå bort fra måten halvårsvurderingen gjøres på i dag, så det er ikke noe tema lenger. Men den vurderingsmodellen som nå blir valgt, vil være en modell de ansatte i skolen må forholde seg til og følge. – Dere sa også det om den eksisterende modellen? – Ja, men nå har vi løst den situasjonen med vedtaket i administrasjonsutvalget. I prinsippet er det slik at arbeidstaker plikter å følge de vedtakene som blir gjort av skoleeier, sier Olafsen. Hun sier de i evalueringen vil ha en bred høring blant lærerne. Les mer Les lengre intervjuer med skolesjefen og leder av skole- og barnehageutvalget på utdanningsnytt.no/sandefjordsaken 19 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_12-19.indd 19 13.02.14 10:09 Kort og godt «I rollespillet som er kjent som den virkelige verden, er «Streit hvit mann» den aller laveste vanskelighetsgraden.» John Scalzi, amerikansk forfatter, kritiker og skribent (1969-) Utdanning i Innlands-Norge Elevkonkurranse Vant med energiløsning for framtidens skolebygg Kongsvoll-elevene Kristoffer Hamre Renaas, Kristine Andrea Sjøsted, Helene Krogh Eilertsen, Oskar Dønnum og Rubesh Thirumeny gikk til topps i den nasjonale energifinalen i Trondheim. Sonja Holterman FOTO UNGT ENTERPRENØRSKAP NORGE. Jørgen Jelstad Kirsten Ropeid Elever fra Kongshavn videregående skole i Oslo vant konkurransen «Energi for framtiden». Høsten 2013 deltok nær 3500 elever fra videregående skoler i Norge på lokale gründercamper, der de løste oppdrag om energi og klima. 5. februar vant Oslo-elevene finalen blant 119 deltakere i Trondheim, heter det i en pressemelding fra Ungt Entreprenørskap. – Det har vært helt fantastisk. Vi må takke læreren vår som er helt på gråten nå, strålte Kristoffer Hamre Renaas da de mottok prisen. De fem vinner-elevene er fra programområde studieforberedende med realfag og entreprenørskap. I siste runde fikk elevene 24 timer til å finne løsninger for nye Heimdal skole. Byggingen tar til i 2017, og Enova ønsket et bygg som setter standard for utforming av norske skolebygg de neste ti årene. – Vi har arbeidet intenst og lært at samarbeid er alt, og vi har lært mye om energieffektivisering. Det var nok lurt å bruke god tid på å tolke oppgaven, mener Kristin Andrea Sjøsted om seieren. Helhetlige, gjennomførbare innovative tekniske løsninger, presentert godt og engasjerende, med kreativ materialbruk og framtidsrettet arkitektur, var ord juryen brukte i sin begrunnelse. Dette er sjette året Enova og Ungt Entreprenørskap utfordrer unge innen energi og klima. Elever fra Lillestrøm vgs i Akershus tok 2. plass mens elever fra Heggen vgs i Troms kom som nr. 3. Marianne Ruud Barn samlet inn nesten seks tonn aluminium Fra november til og med januar har over 30.000 barneskoleelever og barnehagebarn over hele Norge samlet inn nesten seks tonn aluminium i form av telyskopper. Det tilsvarer nok aluminium til å lage 1208 sykler. Telysjakten arrangeres av WWF og Ikea i samarbeid med Grønt Punkt, Syklus og Hydro. – Vi ønsker å bidra til at skole- og barnehage- barn lærer om gjenvinning av aluminium. Samtidig gjør elevene et viktig miljøarbeid, sier Nina Schefte fra Ikea i en pressemelding. Resirkulering av aluminium sparer 95 prosent av energien som var nødvendig for å lage metallet i utgangspunktet. 5. trinn ved Rødtvet skole i Oslo samlet inn 816 telys per elev, totalt 18 .774 telys, og ble dermed fylkesvinnere. Et eget temanummer vil bli produsert i etterkant. I tillegg håper vi å ha med oss mange historier vi kan krydre flere av vårens utgaver med. Vi kommer også til å være å treffe på Hamar den uka. Sted og tidspunkt legger vi ut på vår nettside og Facebook-side når det nærmer seg. Tips oss! Paal M. Svendsen Kari Oliv Vedvik Miljøvern I andre uke i mars flytter redaksjonen i Utdanning fra Oslo til InnlandsNorge. Da vil vi dra rundt til skoler, barnehager og andre utdanningsinstitusjoner i Oppland og Hedmark. Redaksjonen har allerede mange planer for uka, men vi tar gjerne imot gode tips. Har du en sak fra din barnehage, skole eller hjemsted, send oss en mail. Ingenting er for lite eller for stort, vi vil høre hva du har lyst til at vi skal skrive om fra din landsdel. Utdanning i sosiale medier: facebook.com/utdanningsnytt og Twitter.com @utdanningsnytt Tips fra Midt-Norge: [email protected] 20 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_20-21.indd 20 13.02.14 10:13 Ut i verden Latvia Mindre russisk i skulen I 2018 skal det aller meste av undervisninga i alle skular i Latvia skje på latvisk. Den nyutnemnde utdanningsministeren Ina Druviete frå det liberal-konservative partiet «Einskap» har terga på seg den store russiske minoriteten i landet ved å setje som mål at minst 80 prosent av undervisninga skal skje på latvisk. Til no har 60 prosent latvisk og 40 prosent russisk vore regelen. Rektor Anna Vladovaja ved ein av dei mange russiskspråklege skulane i landet seier til nettavisa Freecity at Latvia har grunn til å vere stolt av korleis landet har handtert tospråklegheit i skulen, og at styresmaktene heller burde konsentrere seg om å heve nivået i til dømes matematikk, skriv det russiske nyhendebyrået Regnum. Malaysia Lærarar protesterer mot elevvurdering Eit system der lærarar skal vurdere elevar på ein skala frå 1 til 6, fører til noko så sjeldan som ei protestmarkering frå malaysiske lærarar. TEKST Harald F. Wollebæk Det er svært sjeldan at lærarar i Malaysia protesterer i gatene, sidan dei er offentlege tenestepersonar. Men 22. februar har lærarorganisasjonen SGMM planlagt demonstrasjon framfor utdanningsdepartementet i Putrajaya utanfor hovudstaden Kuala Lumpur, skriv nettavisa The Malaysian Insider. Evalueringssystemet, som vart innført i 2011, inneber at lærarane kvar dag må leggje inn i eit datasystem kor godt elevane ligg an i kvart fag, på ein skala frå ein til seks. Lærarane meiner dette er vanskeleg å gjennomføre i praksis, på grunn av mange elevar per lærar og vage kriterium. Dessutan er kapasiteten på datanettverket så dårleg at lærarar ofte står opp klokka tre på natta for å gjere denne delen av jobben, sidan det er då trafikken på nettverket er minst. Utdanningsminister Datuk Seri Mohd Idris Jusoh lovar lærarane at veikskapane skal rettast opp. – Dette er alt i alt eit system som det malaysiske samfunnet ønskjer. Det inneber å fjerne seg frå det gamle systemet som berre var basert på eksamenar. Vi vil ikkje berre ha elevar som er gode til å ta eksamen, men som klarer seg godt på mange ulike område, seier han til avisa. India Mannlege lærarar ut av jenteskular Eit databasert system for elevevaluering møter motbør frå lærarar i Malaysia, fordi det er tidskrevjande, tungvint og har vage kriterium. FOTO FRED DE NOYELLE/GODONG/NTB SCANPIX I den indiske delstaten Punjab får ikkje mannlege lærarar lenger undervise på reine jenteskular. Årsaka er faren for seksuell trakassering, skriv det indiske nyhendebyrået One India News. Utdanningsministeren i delstaten, Sikandar Singh Maluka, gjer det klart at rundt 800 mannlege og kvinnelege lærarar no må byte jobbar med kvarandre, slik at dei berre skal undervise elevar av same kjønn som dei sjølve. Lærarorganisasjonen reagerer kraftig, og no skal leiaren for delstatsregjeringa sjå på saka på nytt. Bestill vurderingseksemplar av nye læremidler nå! CAPPELEN DAMM LANSERER NYE LÆREVERK OG NYE UTGAVER I EN REKKE FAG I 2014 Som faglærer i videregående skole kan du forhåndsbestille gratis vurderingseksemplar. Du vil dermed få læreboka automatisk tilsendt så snart den er ferdig. På samme måte melder du din interesse for digitale nyheter i dine fag. Kryss av i listen med nyheter på Ut_20-21.indd 21 cdu.no/vgs Nyheter 2014! Gratis! 21 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 13.02.14 10:13 Min favorittlærer Forskjellen FOTO NMBU Eleven Hvem Mari Sundli Tveit (39) Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Norges yngste universitetsrektor og første kvinnelige rektor ved universitetet på Ås. Professor i landskapsarkitektur. FOTO BÆRUMS VERK SKOLE Læreren Hvem Marit Hærnes (67) Lærer ved Bærums verk skole, tidligere ved Lommedalen skole, begge i Bærum i Akershus. Flere oppdrag for FN og Norsk Folkehjelp, mest i Afrika. Tillitsvalgt i Norsk Lærerlag. i Lommedalen Ifølge Mari Sundli Tveit er det sammenheng mellom første klasse på Lommedalen skole i 1981, og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i dag. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] – Det er troen på at vi kan utgjøre en forskjell, sier den relativt ferske rektoren. – I Lommedalen sto Marit Hernæs tydelig for dette. Hun fikk oss til å forstå at ved å engasjere oss og sette oss inn i ting, så kunne hver og en av oss skape en forskjell. Ingen er for liten til å bidra, sier Mari Sundli Tveit. – De var en gjeng sterke jenter i den klassen, minnes Marit Hernæs om klassen hun hadde gjennom hele barneskolen, fra første klasse høsten 1981 til ut sjette klasse. Nå har Marit begynt på sin siste vår i klasserommet. Til sommeren blir hun pensjonist. Likestillingsklubb – I klassen leste vi «Jentene gjør opprør» av Frøydis Guldahl, og den satt. Jentene stiftet Likestillingsklubben, med Mari, ti år, som leder. Der laga de vedtekter, hadde møter med innkalling og referater, og de hadde viktige prosjekter. – Og dette fikk de holde på med i skoletida? – Det skal jeg love deg at de fikk. Både sterke og svake elever løfter seg hvis de får holde på med det de er flinke til. Jeg har alltid arbeida etter to prinsipper: Individuell tilpassing og fellesskap. I dag er det for liten oppmerksomhet om fellesskapet. Tilliten til at barn kan utvikle noe uten streng individuell styring er blitt for svak, sier den erfarne læreren. Mari Sundli Tveit trekker også fram likestillingsklubben: – Vi skrev til likestillingsombudet og fikk brosjyrer og informasjon, og vi hadde andre prosjekter. Vi samla inn medlemsavgift og sendte til et godt formål i utlandet. Engasjementet var stort, vi hadde møter både på skolen og hjemme, forteller hun. – Hadde det ikke vært mer naturlig å la dere avansere i skolefaga i stedet? – Vi fikk da det også, jeg husker ingen motsetning mellom aktiviteter som likestillingsklubben og mer klassiske skoleoppgaver. Sjøl syntes jeg det var veldig moro å få ei ny mattebok når jeg hadde regna ut den jeg hadde, og den nye boka fikk jeg uavhengig av hvor langt de andre i klassen var kommet i sine. Jeg regna fort og gjerne, og det ble mange mattebøker. Ingen gjorde noe vesen av at jeg fikk ny bok så ofte, jeg bare fikk det jeg trengte, sier Mari Sundli Tveit. – En god lærer ser hver elev og gir hver og en det den har bruk for. Det var nettopp det Marit gjorde. Våre initiativ ble oppmuntra og integrert i undervisninga, understreker hun. Marit Hernæs reflekterer over om frøene de prøvde å så i ungene, om respekt for naturen og et miljø i balanse, egentlig var nødvendige for Mari. Hennes egen drivkraft her hadde vært sterk uansett, konkluderer læreren. 22 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_22-23.indd 22 13.02.14 10:23 Marit Hernæs tar imot sin nye førsteklasse på Lommedalen skole i 1981. Mari med rød sekk midt på bildet. FOTO PRIVAT Fikk troen – Jeg husker at jeg gikk Krokskog-rennet sammen med Marit, sier eleven. – I det hele tatt var vi veldig mye ute. Når vi skulle ha svømming, gikk vi først en drøy skitur til svømmehallen, og så den samme drøye turen tilbake, forteller hun. – Som rektor ved NMBU er du også rektor for en lektorutdanning i miljø- og biovitenskapelige fag. Er det noen av dine egne opplevelser fra barneskolen du ønsker skal være med og forme den utdanninga? – Målet for vårt universitet er å utgjøre en forskjell. Vi skal være vesentlige for løsningen av de store utfordringene, som nok og trygg mat til 10 milliarder mennesker, som energiforsyning og miljøproblemer. I norske klasserom skal våre lektorer utgjøre en forskjell på disse livsviktige områdene. Troen på at dette er mulig, den kommer fra Lommedalen skole og Marit Hernæs, sier Mari Sundli Tveit. Marit Hernæs holder 1. mai-tale og markerer Norsk Folkehjelp. En kommende universitetsrektor i startgropa: Mari Sundli Tveit, første skoledag. FOTO NORSK FOLKEHJELP FOTO PRIVAT Hjelp til å lese. Hjelp til å skrive. Sjekk www.lingit.no/kurs 23 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_22-23.indd 23 13.02.14 10:23 Reportasje Åse Bøe Saltbones (61) fikk nok av kutt i spesialundervisning: – Jeg ble degradert Barneskolelærer og tillitsvalgt Åse Bøe Saltbones sa hva hun mente om at færre elever skal få spesialundervisning. Det snudde opp ned på lærerjobben i Sarpsborg og førte henne til en fjord i Nordland. TEKST OG FOTO Torkjell Trædal Visthus er et rolig sted. Fjellene ligger stille med snø hvilende på toppene. Fjorden har trukket seg tilbake, og sandbunnen ligger bar. Åse Bøe Saltbones speider opp mot fjellet, der sola er i ferd med å stå opp klokken elleve på dagen. Nede mellom fjæresteinene kaster tre barn i parkdresser stein på isen. Det er sånn det ser ut når Åse og de tre elevene, det vil si hele Visthus barneskole, har friminutt. – Vi er ikke så mange, forklarer Åse om bygda uten veiforbindelse i Vistenfjorden på Helgelandskysten. – Og du kommer deg ikke noe sted på kveldstid. Men det gjør at du roer deg. Åse snakker østfolddialekt. Hun kom nemlig ikke nordover før i fjor sommer. Fram til da var hun lærer ved en barne- og ungdomsskole i Sarpsborg. Og i fjor vår ble den jobben alt annet enn rolig. Bekymret for elevene Vinteren i fjor ble Åse, som tillitsvalgt på skolen, bekymret. Bystyret i Sarpsborg hadde vedtatt at elevene skulle få færre timer spesialundervisning, og at skolene heller skulle legge vekt på tilpasset opplæring. – Det ville kreve store ressurser og tilpasning. Og samtidig fikk vi beskjed om at vi var fire lærere for mange på skolen. Vi skulle altså få flere elever som trengte ekstra hjelp inn i klassen og færre lærere, forteller Åse. Hun sier hun tok det opp med rektoren sin, men fikk beskjed om å vente med saken til lederen for pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen hadde vært på skolen. Åse ventet, men følte ikke at hun fikk flere svar. Hun sa ifra. – Jeg tenkte at jeg var tillitsvalgt og at min jobb var å tenke på lærerne. At dette ikke bare måtte få passere og at vi måtte snakke om det. 11. mars fikk Åse og de andre tillitsvalgte en invitasjon til en debatt, der de ble spurt om skolen har nok ressurser til å gi elevene hjelp, eller om fokuset ved skolene kun er sparing. Åse sendte et svar på invitasjonen til lærerne på skolen sin og de andre tillitsvalgte i Sarpsborg. Der oppfordret hun andre lærere til å gå på møtet, men skrev at hun selv ikke orket å bruke en kveld på et så «deprimerende tema». Hun skrev også at kommunelederne i dårlige tider «har en sekk de kan putte pedagogiske problemer oppi. Den heter tilpasset opplæring». I løpet av kvelden sendte noen e-posten videre, og dagen etter hadde den havnet i innboksen til rektorer og ledere i kommunen. Da ble det bråk. Trakk tilbake kontaktlærerstilling Uken før Åse sendte e-posten, hadde rektor spurt henne om hun kunne være kontaktlærer for en av klassene. En liste over forslag til kontaktlærere Utdanning har fått tilgang til, viser dette. Åse ble glad og takket ja. Hun hadde vært kontaktlærer de fleste av de 38 årene hun hadde vært lærer. – Men dagen etter jeg sendte e-posten, ble jeg kalt inn på rektors kontor. Der fikk jeg beskjed om at hun ikke lenger hadde tillit til meg som kontaktlærer. E-posten var uforenlig med å være kontaktlærer, forteller Åse. Og formiddagen etter sto ikke Åses navn lenger på den endelige listen over kontaktlærere på skolen. – Jeg regnet med å få en reprimande fra rektor. Men den beskjeden jeg fikk gjorde meg skjelven 24 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_24-26.indd 24 13.02.14 10:27 og stum. Likevel var det tøffeste da jeg så jeg var strøket fra lista. At e-posten var uforenlig med å være kontaktlærer, fikk Åse beskjed om på nytt fra rektor senere. Truet med oppsigelse Også leder for Utdanningsforbundet i Sarpsborg, Mariann Christensen, fikk reaksjoner. Kommunesjef for oppvekst i Sarpsborg, Uno Larsen, skrev i en krass e-post til Christensen at e-posten fremstår som useriøs og lite profesjonell, og han bad Utdanningsforbundet gjøre det klart for Åse at e-posten var et «gedigent overtramp». Han skrev at det dreide seg om Åses holdninger. Mariann Christensen i Utdanningsforbundet forteller at også andre tillitsvalgte ved andre skoler har fått beskjed om at e-posten ikke var akseptabel. – En annen av våre tillitsvalgte ble kalt inn til sin rektor. Der kom beskjeden om at dersom vedkommende hadde skrevet en slik e-post, ville det vært det samme som å skrive under på sin egen oppsigelse. Hun mener det tyder på at saken til Åse har blitt tatt opp blant rektorene. – Det er helt klart at e-posten Åse sendte ut, i kraft av å være tillitsvalgt, fikk en konsekvens for Kontrasten mellom fjæresteinene i Vistenfjorden og lærerjobben i Sarpsborg er stor Åse Bøe Saltbones. Hun mener hun ble fratatt en kontaktlærerstilling på grunn av at hun sa sin mening. henne, ved at hun ikke kunne være kontaktlærer likevel. Det er rektor som bestemmer dette, men det er ingen tvil om at Åse var tiltenkt funksjonen. Verken vi eller Åse har fått noen annen forklaring, slår Christensen fast. Rektoren på skolen har tidligere vært statssekretær, varaordfører i Sarpsborg og nestleder i LO-forbundet Skolenes landsforbund. Åse sier hun opplever at ingen i kommunen har spurt rektoren > 25 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_24-26.indd 25 13.02.14 10:27 Reportasje om hva som faktisk har skjedd. – Og når jeg har spurt henne tydelig skriftlig og i møter, har jeg blitt møtt med taushet. E-posten frikjent Førsteklassingen, annenklassingen og tredjeklassingen på Visthus skole stiller seg opp ved pultene sine i det lille klasserommet. – Good morning, pupils, hilser Åse høflig. – Good morning, teacher, svarer de i kor og setter seg. – Her får jeg virkelig drevet med tilpasset opplæring, og det er så deilig, smiler Åse. I begynnelsen av juni i fjor søkte hun permisjon fra jobben i Sarpsborg, fordi hun fikk muligheten i Visthus. I løpet av våren hadde rådmannen slått fast at e-posten var innenfor ytringsfrihetens grenser og at den ikke skulle ha konsekvenser for jobben. Ved et møte i kommunen i september ble det også presisert at personalet på skolen også skulle få vite at de kunne ytre seg og hva slags spilleregler som gjelder. Åse Bøe Saltbones underviser en førsteklassing, en annenklassing og en tredjeklassing. Og hun kan tilpasse undervisningstempoet til hver enkelt elev. Står for innholdet Selv om e-posten ble frikjent av rådmannen, beklaget Åse en av formuleringene hun selv omtaler som sleivete, og at hun navnga lederen for pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen i e-posten. Men innholdet står både Utdanningsforbundet Sarpsborg og hun bak. - Er det ingen holdninger i den e-posten som ikke passer med å være kontaktlærer? – Nei, jeg kan ikke se at det er det. Bekymringen min gikk på at vi får ikke til jobben de vil vi skal gjøre alene i klassen. Den bekymringen har lærere. – Men har du ingen forståelse for at noen synes det er illojalt å sende ut en sånn e-post? – Nei. Som leder må man tåle det jeg skrev. Og rådmannen har slått fast at den var innenfor ytringsfriheten. Mariann Christensen i Utdanningsforbundet sier lokallaget prøvde å løse saken på skolen, men at de ikke nådde fram. Da tok de den til rådmannen. - Bør ikke en leder kunne vente seg lojalitet fra en kontaktlærer? – Den lojaliteten som kreves, er lojaliteten til elevene og opplæringsloven, ikke først og fremst til skoleledelsen. Alle lærere, også de som ikke er kontaktlærere, må kunne si ifra. Spesielt tillitsvalgte har plikt til å si ifra om forhold som bekymrer, og derfor er det viktig at de er trygge på at vervet ikke får konsekvenser for dem i jobben, sier Christensen. – Min siste lærerjobb På lærerværelset med grønne vegger og bare én arbeidsplass står Åse med hendene i siden. – Jeg ble degradert og jeg kunne mistet selvtilliten som lærer. At jeg endte opp her, blir for meg et eksempel på at det vanskelige noen ganger kan bli til noe bedre, tenker hun høyt. – Jeg trives og føler jeg får brukt meg optimalt som pedagog. Her kan jeg tenke meg å avslutte tiden som lærer. Rådmannen: – Ytringsfrihet gjelder også jobben Rådmannen i Sarpsborg kommune, Unni Skaar, sier til Utdanning at saken til Åse er behandlet grundig både lokalt og i kommunen, i flere møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. Hun vil ikke uttale seg om enkeltsaken utover det, men presiserer at alle medarbeidere i Sarpsborg kommune har ytringsfrihet. – Dette er et prinsipp som står sterkt i kommunen og som har blitt ytterligere forsterket de siste årene. Sarpsborg skal være en åpen kommune, og dette gjelder selvfølgelig også tillitsvalgte, som har samme vern som andre ansatte når det gjelder ytringsfrihet, sier Skaar. Ifølge rådmannen har bystyret slått fast at åpenhet er en av kommunens grunnverdier, og det understrekes i kommunens pressereglement. – I kapittelet som omhandler ansattes uttalelser som privatpersoner, står det tydelig at medarbeidere kan gi opplysninger til pressen og uttale seg offentlig, også om forhold som berører kommunens aktivitet og eget arbeid. Dette gjelder også om vedkommende er uenig i kommunens syn, slår Skaar fast. Rådmannen sier videre at kommunen hadde fokus på ytringsfrihet i fjor, og at det er gitt informasjon til alle ansatte i kommunen om regelverket gjennom oppslag på kommunens intranett. Kommunen har både gjennom skriftlig materiale og annet arbeid ytterligere understreket ytringsfriheten for alle ansatte, mener Skaar. – Det er etablert møteplasser der slike spørsmål kan drøftes. Flere ansatte er i kommunens store tillitsvalgtapparat fritatt arbeidsoppgaver for å kunne ivareta de ansattes rettigheter. To ganger i året blir det gjennomført anonyme medarbei- derundersøkelser, og medarbeidersamtaler skal gjennomføres jevnlig. Hun understreker at kommunen oppfordrer ansatte til å melde fra om kritikkverdige forhold, at det kan gjøres under anonymitet, og at kommunen har rutiner som sikrer at ansatte ikke skal måtte være redde for at det får konsekvenser. – Sarpsborg tar dette temaet på alvor, og jeg kan forsikre at vi ønsker en god og åpen dialog både med hovedtillitsvalgte og lokale tillitsvalgte. Da må vi av og til tåle at vi er uenige i sak, selv om vi har et felles mål om å arbeide for gode tjenester for kommunens innbyggere, sier Skaar. Kommunesjef for oppvekst, Uno Larsen, har ingen kommentarer utover det rådmannen har sagt. Rektoren ved skolen der Åse Bøe Saltbones jobbet, vil ikke si noe annet enn at hun mener saken ikke er noe for media. 26 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_24-26.indd 26 13.02.14 10:27 Reis med Utdanning og Albatros Travel Israel & Jordan FRA KR. 16.998,Ajloun Jerash Jeriko Qumran Fra Jerusalem til Petra En reise gjennom historien i Israel og Jordan, inkl. besøk i den røde klippebyen Petra – med Albatros-reiseleder, 10 dager Denne reisen begynner i Jerusalem og slutter i Jordan ved Dødehavet. På veien ser vi en kavalkade av religionshistorie, korsridderborger og storslått ørkenlandskap: I Jerusalem ser vi blant annet Klagemuren og Klippemoskeens gullkuppel, og vi møter de gamle romerne i klippefestningen Masada. Et av reisens absolutte høydepunkter er den hemmelighetsfulle oldtidsbyen Petra, som ble gjenoppdaget i 1812 etter å ha vært glemt i hundrevis av år, og vi skal selvfølgelig oppleve den åndeløst vakre Wadi Rum-ørkenen, der Lawrence of Arabia kjempet under Første verdenskrig. En ekte eventyrreise gjennom Israel og Jordan! AMMAN Jerusalem Betlehem Madaba Masada Dødehavet ISRAEL Karak JORDAN Shobak Petra Eilat Rødehavet Aqaba SAUDIARABIA DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo – Tel Aviv og videre til EGYPTEN Jerusalem. Oljeberget Dag 2 Jerusalem. Oljeberget og den gamle bydelen med bl.a. Klagemuren og Tempelhøyden Dag 3 Jerusalem – Betlehem – Vest-Jerusalem Dag 4 Jerusalem – Jeriko – Qumran – Masada – Aqaba, Jordan Dag 5 Byrundtur i Aqaba – Wadi Rum-ørkenen – Shobak – Petra Dag 6 Petra. Tempelet el-Khazne, kongegravene, Petras sentrum Dag 7 Lille Petra – Karak – Amman Dag 8 Amman. Ajloun – Jerash – byrundtur i Amman Dag 9 Amman. Jesu dåpssted, strandliv ved Dødehavet, Nebo-fjellet Dag 10 Hjemreise Avreise 8. oktober 2014 Kr. 16.998,- Enkeltromstillegg kr. 2.998,- Prisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Amman t/r, transport i luksusbuss, utflukter ifølge program, innkvartering på mellomklassehoteller i delt dobbeltrom, halvpensjon, skatter og avgifter, avreiseskatt fra Israel, visum til Jordan. Medl. DK RGF. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger. Les mer på www.albatros-travel.no/UT [email protected]. Vennligst opplys reisekode LR-UTD Åpent man–fre 8:30–17:00. Helgeåpent jan–mar 10:00–15:00. Ring på tlf.: 800 58 106 Ut_27.indd 27 13.02.14 10:28 Reportasje Tove E.J. Karlsen, nestleiar i medlemsgruppe barnehage i Utdanningsforbundet Hordaland, vil høyre kva denne gruppa meiner om rammeavtalen. Mariken Ørnegård (t.v.), Bjørn Lasse Bjørnsson og Hege Elin Ekerhov er nøgde med at rammeplanen meislar ut tydelege ansvarsområde. Debatt om rammeplan og arbeidstid: Tøff kritikk frå Hordaland Det blei korkje salmesong eller gudsord i Tabernaklet i Bergen 3. februar. Over 100 barnehagetillitsvalde frå Hordaland hadde kome for å kurse seg i rammeplan og arbeidstid. TEKST OG FOTO Ingebjørg Jensen 21. februar presenterer utvalet som har jobba med to nye kapittel i rammeplanen frå 2011, sitt endelege forslag. Til hausten blir det ein brei høyring, og går det slik departementet vil, blir planen vedteken i januar 2015. Detaljstyring Rammeplanen fekk ros for tydeleggjering av ansvaret til dei ulike personalgruppene. Men snart sette nokon fingeren på den usynlege styraren, som ikkje er nemnd i utkastet. Derimot er det flust med setningar som «barnehagelærer skal …» og «hele personalgruppen skal…». Mange røyster løfta seg mot spesifisering og detaljstyring i dokumentet, medan Hege Valås, sentralstyremedlem og innleiar, meinte utvalet her har gått langt ut over mandatet sitt. Barnehagelærarane skal «delta i aktiviteter med barn og utforske hvilke interesser, kunnskaper og ferdigheter barn har for å støtte og stimulere til videre læring», men heile gruppa skal ikkje det, for dei skal «ta vare på barns nysgjerrighet og samarbeide med barna om å finne ny kunnskap og innsikt…», og «engasjere barn til å gjøre nye erfaringar. Har dette noko i rammeplanen å gjere i det heile tatt? Kanskje det heller skal leggjast vekt på det personalansvaret og det overordna ansvaret vi som pedagogiske leiarar har, foreslo Gunn Jakobsen, medan Kjersti Hauso Bernes meinte at slik spesifisering høyrer heime i barnehagelova, men berre kort, og innleiingsvis. Siren Risti på si side lurte på om setningar som «barnehagelæraren skal …» kan bidra til at barnehagelæraren si rolle blir meir tydeleg. – Burde ha brote Sentralstyremedlem Hege Valås innleidde om nemndsdommen som set rammene for korleis barnehagelærarane skal bruke dei fire timane dei har til administrasjon. Etter gruppediskusjonane fekk både Valås og forbundet på pukkelen av Line Elmore: - Det hadde vore betre for forbundet å seie at dette er for dårleg, og ta det vidare til hovudforhandlingane. Eg er ikkje lenger tilsett i ein kommunal barnehage, men eg er redd for korleis det skal gå med forhandlingane med dei private når forbundet har ein slik defensiv haldning, sa Elmore. I grupper diskuterte deltakarane korleis dei skal kunne vurdere kvart einskilt barn, når det ikkje er nok vaksne med ungane. Det er styrar sitt ansvar å leggje til rette for det, anten ved å flytte barn over til andre grupper, eller sjølv gå inn i gruppa. Men i praksis skjer det ikkje, seier Britt-Lise Bjånes, som ofte har jobba med vurderingar på eiga fritid. Det siste halvåret har ho berre hatt høve til å forlate barnegruppa ein gong. Dei andre i gruppa nik- kar attkjennande; berre ein av fire gonger der dei hadde trengd å gå, har dei fått det til, seier fleire. – Vi må få slutt på at det å gå ut av avdelinga er så belastande. Det er i alle si interesse at barn som treng det, blir tilmeldt pedagogisk-psykologisk teneste. Det er eit rammespørsmål som styrarane må ta med kommunen, seier Line Elmore, om arbeidssituasjonen ho hadde då ho jobba i kommunal barnehage. Økonomiske rammer Fleire av debattantane etterlyste meir merksemd på dei økonomiske rammene som må vere på plass før ein krev at «barnehagelærer skal» og «hele personalet skal». - Eg blir fortvila, for her kjem det stadig fleire krav ovanfrå og ned. Rammene har ikkje vore gode, men korleis skal vi klare det med endå dårlegare rammer enn vi har hatt, spurde Bernes, som illustrerte problemet ved å ta fram lista over oppgåver som skal gjerast dei tre veketimane ho har att til administrasjon etter at ho har brukt ein time til samarbeid: – Språkgruppe to gongar i veka: Førebuing, etterarbeid, kommunikasjon, kvalitetsoppfølging. Kartlegging, tverrfagleg samarbeid med helsesøster, barnevern og PPT, telefonar, organisering, studentar, oppfølging av einskilde barn, årsplanar, langtidsplanar, førebuing til møte, meir telefonar, personalmøte og førebuing til dei, leiarutvikling, kompetanselyft, foreldremøte, referatskriving, foreldresamtalar». Om fem år er eg ikkje pedagogisk leiar dersom det ikkje skjer noko fantastisk med arbeidstilhøva, sa Kjersti Hauso Bernes. 28 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_28.indd 28 13.02.14 10:30 Reportasje Makthaver møtte debattant Etter å ha skrevet en kronikk om læreryrket, ble Terje Angelshaug invitert på lunsj i Oslo av statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Det endte med et varmt møte og en kald kaffe i Bergen. TEKST Marianne Ruud | [email protected] Terje Angelshaug skrev en kronikk i Bergens Tidende om hvordan han opplevde å komme tilbake til læreryrket etter mange år i journalistikken. Kronikken fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å invitere ham til lunsj i Kunnskapsdepartementet. Et par måneder senere sitter statsråden i lobbyen på et hotell i Bergen sentrum og venter på Angelshaug. Denne dagen har han allerede besøket en grunnskole, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og en offshorebedrift med mange lærlinger. Lunsjtiden er for lengst over. – Er du ferdig for dagen? spør Isaksen. – Med den bundne tiden, ja, kommer det kjapt fra Angelshaug. Nedvurdert Angelshaug er ungdomstrinnlærer på Askøy utenfor Bergen. – Hvordan mener du læreryrket har endret seg siden du var lærer på 1980-tallet? spør statsråden. – Kollegene mine føler seg nedvurdert som yrkesgruppe. Deres virkelighetsbeskrivelse tas ikke alvorlig. Hvordan det er å være lærer i skolen i dag, tror jeg bare det er mulig å skjønne hvis man prøver, sier Angelshaug, som har sett sine unge dyktige kolleger slite seg helt ut. – Nevn noen utfordringer, sier Røe Isaksen. – Elever som sliter psykisk. Barn med ulike diagnoser. Som lærere har vi verken tid eller kompetanse til å ivareta alle godt, og støtteapparatet er for langt unna. Vi samarbeider med pedagogiskpsykologisk tjeneste, barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Men systemene «Skal de ordinære skolene ta seg av alle elever, må hver enkelt skole ha et apparat for det.» Terje Angelshaug, lærer Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får råd fra lærer Terje Angelshaug: – Det bør arbeides mer systematisk med overgangen fra 7. til 8. trinn. rundt elevene er altfor byråkratiske, og tiltak settes inn for sent. Statsråden lytter interessert. Kaffen er i ferd med å bli kald. – For eksempel ba vi om hjelp med en elev på 8. trinn. Først midtveis på 9. trinn kom hjelpen. Denne gutten er ikke det eneste eksempelet. Elevene kan gjerne være teoretisk sterke. Skolene trenger flere lavterskeltilbud, sier Angelshaug. – Hvor var disse elevene i 1986? spør Isaksen. – Mange var nok i spesialskoler. Skal de ordinære skolene ta seg av alle elever, må hver enkelt skole ha et apparat for det, for eksempel helsesøster og vernepleier, sier Angelshaug. Forskjell mellom kommuner Han mener dessuten at det er for store økonomiske forskjeller mellom kommunene, og mellom kommunenes prioritering av skolebudsjettene. – Hva med å lære av kommuner som prioriterer godt? foreslår statsråden. – Kom gjerne med eksempler på såkalt «best practice». Vi har behov for å lære av hverandre, og i skolesektoren har vi ikke vært flinke nok til det, sier Angelshaug. – Å pøse på med penger hjelper ikke uten de rette tiltakene, sier Røe Isaksen. – Det er vi enige om, men økonomi er viktig. På mange skoler, som på vår, er romkapasiteten sprengt. Da har vi færre pedagogiske valg, sier Angelshaug og fortsetter: – Skal vi oppnå gode faglige resultater, er det behov for å dele elevene inn i mindre grupper etter nivået deres. Enhetsskolen er et viktig prinsipp, men elevene skal være likeverdige, de er ikke like. Han mener også at det bør arbeides mer systematisk med overgangen fra 7. til 8. trinn. Han hevder at ungdomstrinnet og karakterer kommer som et sjokk på mange elever. – Vekten på det faglige bør inn tidligere og innarbeides gradvis, foreslår han. Beholde flinke lærere I tillegg mener Angelshaug at skoleeier må bli bedre i ledelse, at de ofte glemmer mulighetene de har til å åpne opp for mer fleksible løsninger. – Skolen skal ivareta de svake og inspirere de flinke, sier Angelshaug, før stoler og bord skal flyttes i lobbyen. De to må flytte seg til en annen del av lokalet for å avslutte. Der snakker de om rekrutteringen til læreryrket, om vurdering, eksamen, nasjonale prøver og PISA. – Når du tenker på skolen og læreryrket framover, er du optimist eller pessimist? spør Isaksen. – Av legning ser jeg mørkt på ting. Jeg mener de klokeste av oss er sånn. Men hvis de flinke og dedikerte lærerne blir i skolen, er jeg optimist, avslutter Angelshaug. Isaksen sier han gjerne vil ha flere innspill fra Angelshaug. De to blir enige om å holde kontakten. Kanskje blir det lunsj i Kunnskapsdepartementet en dag. 29 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_29.indd 29 13.02.14 12:07 v Fotoreportasjen Fire lærlinger på flyttefot Elever som velger yrkesfag, må ofte pendle eller flytte for å få læreplass og jobb. Utdanning har møtt fire elever på Service og samferdsel. TEKST Marianne Ruud | [email protected] FOTO Tom-Egil Jensen Læreplass, men ikke jobb Kristina Gazo (20) valgte Service og samferdsel da hun begynte på videregående skole i Sandefjord. Det andre året valgte hun reiselivsfag, deretter ett år med studieforberedende. Hun fikk ikke læreplass innen reiseliv. I stedet begynte hun i august 2013 i lære i faget Kontor og administrasjon. Hver dag pendler hun fra Sandefjord til Tønsberg med tog. Hos Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune har hun allerede vært innom arkiv, regnskap og resepsjon. Fagprøven er om to og et halvt år. Kristina stortrives og synes jobben er variert og interessant. Vi treffer henne på trykkeriet. Avdelingen har ingen jobb til henne etter fullført fagbrev. Hva slags jobb hun skal søke, har hun ikke bestemt ennå. 30 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_30-33.indd 30 13.02.14 10:39 ot – Alle oppgaver i samme hus Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune tar inn én ny lærling hvert år og har alltid to lærlinger samtidig. – Det er blitt færre rene kontorjobber her de siste årene. De fleste av jobbene her krever høyere utdanning. Derfor har mange av lærlingene tatt høyere utdanning etter avlagt fagbrev, sier Lisbeth Husebæk. Hun har ansvar for at lærlingene gjennomgår det som kreves i fagplanene. Det ansvaret har hun hatt i ti år. Ifølge Husebæk finnes det få læreplasser i offentlig sektor. Derfor har Utdanningsavdelingen villet gå foran med et godt eksempel. – Dette er en stor arbeidsplass der lærlingene får mulighet til å utføre alle oppgaver i samme hus. For eksempel innen dokumentasjon, resepsjon, regnskap, personal og lønn, sier Husebæk. Her med lærling Miriam og kollega Bente Grorud. – Blir behandlet som kolleger – Miljøet her er veldig inkluderende. Vi lærlinger er med på møter og blir behandlet som kolleger. Lurer vi på noe, er det bare å spørre, forteller Miriam Elise Haukelidsæter (19). Hun pendler fra Horten til Tønsberg med buss og har snart to års læretid ved Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune bak seg. Fagprøven er i juni. Miriam gikk på Service og samferdsel ved Horten videregående skole det første året. Andre året valgte hun Salg, service og sikkerhet. Hennes seneste jobb har vært å lage en brosjyre om «Prosjekt til fordypning», som nå er til godkjenning i kommunikasjonsavdelingen. Heller ikke hun får jobb her når hun er ferdig. 31 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_30-33.indd 31 13.02.14 10:39 Fotoreportasjen Buttons – Slik vil Vestfold fylkeskommune framstå for brukerne, forklarer Miriam. Men fylkeskommunen har altså ingen jobb å tilby lærlingene etter avlagt fagprøve. De må flytte på seg når de er ferdig utdannet. I rommet for ankomst og avskjed I resepsjonen til Horten videregående skole finner vi Jenny Pedersen (19). Hun begynte som lærling i faget kontor og administrasjon for ett og et halvt år siden og skal opp til fagprøven i juni. Mange søkte læreplassen, fem ble innkalt til intervju. To av de andre søkerne gikk i Jennys klasse. Jenny gikk på Service og samferdsel ved skolen første året, andre året tok hun Salg, service og sikkerhet. Som lærling har hun hatt oppgaver innen økonomi, lønn, regnskap, resepsjon og sentralbord. På jobben møter hun på både medelever og lærerne sine. Det synes hun bare er koselig. Av og til spiser hun lunsj med elevene og av og til med lærerne. Jenny mangler studiekompetanse, men det tenker hun å ta senere. Enn så lenge har Jenny gangavstand til jobb, men skolen har ingen fulltidsjobb å tilby henne, så når hun er ferdig, regner hun med å måtte flytte på seg. 32 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_30-33.indd 32 13.02.14 10:39 Valgte yrke som fireåring – At jeg skulle bli yrkessjåfør, har jeg visst siden jeg var fire år, forteller Fredrik Davidsen (19). Da var han med i pappas bil. Faren er også yrkessjåfør. Fredrik pendler fra Larvik til Sem utenfor Tønsberg, der han er lærling hos Tine. Han gikk på Teknisk og industriell produksjon (TIP) på Thor Heyerdahl videregående skole i hjembyen Larvik første året. Andre året valgte han Transport og logistikk. – Kollegene sier Fredrik er interessert og lærer kjapt, sier sjef og veileder Morten Gabrielli. Fredrik tok sertifikat for å kjøre tunge kjøretøy på Notodden videregående skole. Sertifikatet er et krav for å få læreplass. Han er oppe kvart på fire hver dag og på jobb kvart på seks. Tine har tatt inn to lærlinger årlig i ti år. Alle har klart fagprøven, og alle har fått fast jobb. Nå har bedriften fire lærlinger, to av dem er jenter. 33 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_30-33.indd 33 13.02.14 10:39 Friminutt Tilbakeblikk For 50 år siden Jenter og sko Petit Alle alltid og ingen aldri Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO: PRIVAT Ingen skal ha kalkulator på første del av tentamen, var beskjeden. Så satt det jo likevel noen der med kalkulator, og da jeg ville ta den, ble de sure, så jeg måtte undersøke, og så viste det seg at alle var ikke riktig alle likevel for akkurat disse skulle ikke ha karakter og de hadde egne oppgaver og for dem var det et poeng å bruke kalkulator. Ja vel! Ingen skal slenge rundt i gangene i timene. Det er vi veldig nøye på. Vi skal ikke ha såkalte «svivere». De skal snakkes til og sendes til klasserommet. Men så møtte jeg jo på en kar og sa han måtte gå til klasserommet, men da ble han sur, så jeg måtte undersøke, og så viste det seg at ingen var ikke helt ingen likevel, for han hadde krav på en timeout i ny og ne. Ok! Ingen skal spise og drikke i timene. Vi skal ha ro og konsentrasjon om fag. Så satt det jo likevel ei der og stappet i seg, og da jeg sa hun måtte ta bort maten, ble hun sur, så jeg måtte undersøke og så viste det seg at det gjaldt ikke henne for hun hadde diabetes. Akkurat! Ingen skal løpe i gangene. Men så møtte jeg ei i fullt firsprang. Da jeg stoppet henne, ble hun sur, for hun var så forferdelig tissetrengt. Oi sann! «Ingen gjelder bare noen og alle gjelder aldri alle.» Ingen og alle er svært relative begreper i grunnskolen. Ingen gjelder bare noen og alle gjelder aldri alle. Det må vi bare leve med. Til og med utdanningsdepartementet vårt er enig i det, og de uttrykker det slik: «Samfunnsutviklingen genererer et behov for lærerkompetanse midt i variasjonsbredden som alle barn og unge samlet på ett sted vil representere. Skolen er primært en fellesskapsarena og det er departementets syn at tilpasset opplæring først og fremst handler om å skape en god balanse mellom individ- og fellesskapsløsninger.» Jeg tror jeg oppsummerer det slik: Alle mennesker må få lov til å være mennesker. Alltid! Norsk Skoleblad nr. 6/1964 For 25 år siden Biologifaget dør I en tid da alle snakker om miljøtrusselen, dør biologifaget i skolen. Politikerne gjør spørsmålet til en viktig del av valgkampen, og daglig blir folk bombardert med snakk om sur nedbør, ozon, radon, alger, selinvasjon og drivhuseffekt. Men RVOs undersøkelse viser at bare 2353 elever valgte biologi linjefag på VK II i 1988. Til sammenlikning var det over 8000 som valgte matematikk. Skoleforum nr. 4/1989 av Jorunn Hanto-Haugse PERSONALROMMET Alle skal ha bind på bøkene. Men så satt det jo en der med helt nakne bøker, og da jeg skrev anmerkning, ble han sur, så jeg måtte undersøke og så viste det seg at han hadde to sett med bøker, ett hjemme og ett på skolen og de bøkene som bare lå på skolen, kunne han jo ikke legge bind på. Da så! Byggenemnda for det nye skoleanlegget på Voss har bedt skolestyret om å sørge for at det blir forbudt å bruke sko med stiletthæler i gymnastikksalen ved denne skolen. Golvet er av lakket gran og tåler ikke påkjenningen, sier byggenemnda. Ullensaker skolestyre har samtykket i at Orkesterforeningen får bruke aulaen i den nye Nordby ungdomsskole til øvingene sine på vilkår av at de ikke røyker og ikke bruker stiletthæler i lokalet. 34 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_34.indd 34 13.02.14 10.47 Frisonen I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. En ekte Brucilla – Jeg må beherske meg når det gjelder å bruke musikken hans i timene, sier lærer May Wenche Dahle. Les mer Marc Dolan: «Bruce Springsteen – et liv med rock 'n' roll», Stein Østbø: «Blodsbrødre – Bruce Springsteen og oss», Clarence Clemons & Don Reo: «Big Man». Fakta og fiksjon om saksofonisten Clarence Clemons, og om livet med E Street Band og Bruce. Mine tips May Wenche Dahle (36) Hvem Lærer i engelsk, matematikk og livssynsfag ved Belset skole i Bærum i Akershus TEKST Ylva Törngren | [email protected] – Elevene skal jo ikke overøses, ler hun, men sier likevel at Bruce Springsteens låter har så mye som kan brukes i engelskundervisningen. Selv har hun 13 Bruce Springsteen-konserter bak seg. Hittil. Som barn hørte hun mye rock, i en familie med stor musikkinteresse: – Den elleve år eldre søstera mi spilte låtene til Bruce, slik ble jeg ble kjent med dem, sier Dahle. Første konsert hun prøvde å få billetter til, fant sted i Oslo sommeren 1999, men den gang ei: – De ble utsolgt på to sekunder, sier hun. Fire år senere opplevde hun sin første konsert, i Oslo, men det var først under neste, i 2008, at det tok helt av. Hva Bruce Springsteen-fan Dette trenger du: Visa, MasterCard eller AmEx-kort. Tålmodighet: for køer, lange konserter og nye cd-er. Stemme (Allsang er nemlig et «must»). – Synger til deg personlig – Hva er det ved hans verk som griper deg? – Alt fra de helt enkle kjærlighetsballadene til de samfunnskritiske tekstene. Hvert album har en visjon og en historie, sangene danner en rød tråd. I både lydbilde og tekst hører man desperasjonen og oppgittheten på «Wrecking Ball» og en søken etter det ukjente og ønsket om å komme vekk på «Darkness on the Edge of Town». To konserter i løpet av to kvelder gir gjerne to helt forskjellige erfaringer, ifølge May Wenche Dahle: – Men du vet at det blir bra! sier hun. – På konsertene føler du at han synger til deg personlig, og at han og bandet gir alt. Foran slik innlevelse og kvalitet, bøyer jeg meg i støvet. Og blir småforelsket, igjen og igjen, ler Dahle. For fulle ører I Bergen i 2012 ventet May og gjengen utenfor hotellet for å få et glimt av «The Boss», som Springsteen også kalles: – Ikke husket jeg å ta bilde eller be om autograf. Det gjaldt å kaste seg om halsen på ham og få en klem, ler Dahle. Oslo 2013: «The Boss» drar May Wenche Dahle opp til dans. FOTO PRIVAT – KS vil at lærerne skal jobbe og ikke avspasere om sommeren. Får du reist på konserter da? – Permisjon uten lønn fungerer bra, ler Dahle. I april-mai 2013 tok hun én slik uke og nøt for fulle ører: to konserter i Oslo og to i Stockholm, men det stoppet ikke der. 15. juni var hun på plass på Wembley Stadium i London, for en femte konsert. – I Oslo sto vi helt forrest, i oransje T-skjorter påtrykt «I’m a Brucilla». Kanskje gjorde det at han la merke til skiltet mitt om å få lov til å komme opp på scenen for å danse. Da jeg var vel nede igjen, ga fansen meg den samme gode ståplassen som før. Å være Bruce-fan er en livsstil Sånn sett har hun to familier: én nær, og én fra nesten hele verden. For fansen er solidariske, ikke minst i kampen om billetter. Som regel er billettene utsolgt på ett minutt. – Men fansen selger sine ekstrabilletter til vanlig pris eller billigere, sier Dahle, og røper hvordan kjøpet går for seg: – Vi sitter med én til tre pc-er hver, pålogga minst én time før salget starter. Hver kan kjøpe opptil fire billetter. Da kjøper vi det vi kommer over, sier hun. Dahle har det aller meste av musikken, DVD-er og bøker av og om sin store helt. Håndleddet hennes prydes av tatoveringen: «Jersey Girl», en av de første sangene hun lærte. – Egentlig laget Tom Waits den, men den er blitt kjent gjennom Springsteen, sier hun: – Målet er å få signert den tatoveringa. 35 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_35.indd 35 13.02.14 10.49 På tavla Kultur Aktuell film OMTALT AV John Gustavsen Viktige budskap fra viddas folk Den siste nomade? (2013) Dokumentarfilm Språk: norsk og samisk – tekstet til norsk Lengde: 50 minutter Produsent: Siivet AS v/Anstein Mikkelsen Regi: Alf Johansen Reindrifta har i hundrevis av år utnyttet viddenes ressurser, men er alvorlig truet. En film om dette hører hjemme i skoleverket. Filmen «Den siste nomade?» har fått et grunngitt spørsmålstegn. Alf Johansen, som er hovedansvarlig for prosjektet, har gjennom erfaring og erobret kunnskap fått innsikt i hva det dreier seg om: å overleve i det farlig rike Norge i det andre tiåret av det 21. århundret. Johansen har ti års erfaring fra presse og TV. Som ung entret han redaktørkrakken i Finnmarksposten. Her viste han grunnlaget for god presse: å oppsøke folk der de er, se deres hverdag, slit og gleder. Reindrifta har tapt både areal og juridiske rettigheter i etterkrigstida. I filmen dukker rettshistorikeren dr. juris Kirsti Strøm Bull opp. Hun blir spurt: – Har vi god beskyttelse (av reindriften) i lovverket? Svaret hennes er kontant: – Nei! Villreinen er bedre beskyttet enn tamreinen. Filmen viser hvordan reindriftsfolk i Norge, Sverige, Finland og Russland har tapt terreng, både når det gjelder areal og rettigheter, i 60 år etter den annen verdenskrig. Det er flere grunner til at denne filmen er så viktig: (1) Den viser oss historiske scener fra øst-, nord- og sørsamisk reindrift. Alf Johansen er både regissør og figurerer foran kamera i dokumentarfilmen «Den siste nomade?» (2) Den viser hvor viktig og samtidig hvor vanskelig det er for den unge generasjonen å gå inn i næringa. (3) Den er poetisk fortalt, pedagogisk tydelig og bygd på fakta. (4) Det visuelle blir balansert opp mot det spirituelle: fortellingene, joiken og sangen. (5) Filmen er alt annet enn sentimental, men nærmest brutal når det gjelder å få fram sannheten. Alf Johansens fi lm handler om hva som står på spill. Skal vi finne oss i at mennesker dopet av altfor mye penger og store selskaper skal kjøre over vår samtid for å skape en usikker framtid? En liten urfolksnæring må nå føre en avgjørende kamp for framtida, forteller filmskaperen. I filmen kommer unge mennesker til orde, også gjennom joik. Dermed er den også et lærestykke. Problemene er mange, blant annet forsyner rovdyr seg av reinflokken. Mens Johansen for 30 år siden fikk erstattet tap av én rein, var tallet økt til 100 i fjor. Storsamfunnet øver press på arealene gjennom gruvedrift, kraftutbygging, hyttelandsbyer og vindmølleparker. Overbeiting, spesielt i indre Finnmark, er velkjent og har ført til alvorlige interne konflikter. PRESSEFOTO – Dette var en film om viddas universitet av kunnskap som en må ut for å lære, sa en tilhører fra fjellet etter presentasjonen på Nordkapp filmfestival i september. Den viste også hvordan oljen under havet skaper problem når veger skal bygges, kraftlinjer må forsterkes og hamner sprenges ut. Var nå dette et nedslående filmdokument? Det viser oss hvordan Alf Johansens egne barn har gått inn i reindrifta og vil være i stand til å drive den videre. Den forteller om reindriftsutøvere for eksempel i Kiruna-traktene som tross motgang har holdt ut. Verre er det for skoltesamene i Finland, som slåss med ryggen mot veggen. Men én stemme og ett ansikt som gjør ekstra dypt inntrykk, kommer fra sørsamisk område. Marja Helene Fjellheim Mortensson viser oss en minoritet i minoriteten som står opp for sitt folk, med vakker sang og tydelig tale. Spørsmålet er: Har en nomadisk næring som samisk reindrift en mulighet til å overleve i et moderne samfunn? Ja, er svaret, forutsatt at vi slutter solidarisk opp om dem som her slåss med ryggen mot veggen. Filmen bør derfor vises og diskuteres for eksempel i videregående skole. Ved at unge mennesker kommer til orde, ser vi at det er håp. Måtte denne filmen bli vist i TV, og det i beste sendetid. 36 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_36-37.indd 36 13.02.14 10.44 Aktuell bok ANMELDT AV Kirsten Flaten, Høgskulen i Sogn og Fjordane / Sogndal barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk Med mestringen i fokus Den positive psykologiens metoder Forsking, kartlegging, testing, utviklingsarbeid og intervensjon Av Frans Ørsted Andersen og Gerd Christensen (red.) Gyldendal Akademisk, 2013 Oversatt av Ane Sjøbu. 259 sider Lærere vil ha god nytte av denne boka, som konkret viser hvordan de kan få fram de sterke sidene, både hos elevene og hos dem selv. De senere årene har begrepet positiv psykologi bredt mer og mer om seg. Martin Seligman og Mihaly Csikszentmihalyi er de mest kjente navnene innenfor temaet, og de regnes som aktive grunnleggere av positiv psykologi. Boken viser at fagfeltet omfatter langt flere fagpersoner, blant annet også norske Joar Vittersø. Positiv psykologi er beslektet med Antonovskys salutogenese – man bør se på ressurser og rette fokus mot det man kan og får til, fremfor å fokusere på feil og mangler som må rettes opp. I en slik tankegang er det heller ikke naivt å ha tro på at mennesker i all hovedsak vil vel, og at man skal dyrke håp og optimisme. Fordi vi sitter så fast i psykologiens teorier og fokus på det som er dysfunksjonelt og vanskelig, kan positiv psykologi ved første øyekast virke overflatisk. Tradisjonell psykologi er fokusert på å rette opp skader og dempe patologiske symptom, mener Seligman. Denne boken er en god motvekt til en slik holdning. Her er grundige forklaringer av ulike element innenfor positiv psykologi. Begrepet «flyt» – tilstanden som oppstår når vi arbeider med oppgaver som er akkurat nok utfordrende til at vi må jobbe for å få det til, men samtidig ikke så komplisert at det blir umulig for å oss å mestre. Her aner vi en overlapping til Lev Vygotskijs «Zone of Proximal Development» (nærmeste utviklingssone). Flyt beskrives som en herlig tilstand der læring oppleves som behagelig, og den blir en opplevelse som er med på å bygge opp selvtilliten vår. I boken blir flytopplevelse flyttet inn i en skolekontekst, og det understrekes at de positive emosjonene som utløses, utvider elevenes kognitive beredskap. Det er interessant å lese undersøkelsen om nyutdannede lærere og deres mentorer, og hvor ulikt veiledningen oppleves. Mentorene mener de gir langt mer psykososial støtte, i form av positive tilbakemeldinger, enn det de nyutdannede lærerne mener at de mottar. Skal man gi psykologisk støtte, må man treffe den andres nivå for å nå frem. Her antydes det at nyutdannede lærere har et langt høyere stressnivå og mindre selvtillit når det gjelder deres egen yrkesutøvelse og at de ikke klarer å ta imot de positive signalene som mentor mener å gi. Helt uten terapeutisk tenking er ikke boken. Det er ganske konkret beskrevet hvordan man jobber for å bygge opp ressursene hos en person, og derigjennom har boken en ren pedagogisk verdi. Karakterstyrke deles inn i fem hovedområder. Kunnskap og visdom bygges gjennom å styrke kreativitet, nysgjerrighet, vurderingsevne, ønske om å lære, og perspektiv. Når overordnede begreper, eller «dyder» som det kalles i boken, deles opp i mer konkrete punkter, kan det også overføres til en pedagogisk hverdag. Man får også en nettadresse der egen karakterstyrke kan kartlegges. Alt er del av det å se hvor man har sine fremste egenskaper. Boka tar også barrierer som kan hindre en i å få utviklet sine styrker – et nyttig og positivt perspektiv når man skal samtale med en person om hvordan få utnyttet egne ressurser. Her ser man også hvordan den positive psykologien har sin berettigelse inn i en skolehverdag. Det er langt mer oppbyggende med konkrete tilbakemeldinger om hvordan man kan få utvikle sine gode sider og jobbe vekk noen hindringer, enn direkte fokus på egenskaper eller atferd som virker negative både for omgivelsene og personen selv. Kollektive biografier eller erindringsarbeid, dette å skape en fortelling om hvordan gruppen eller den enkelte er, blir lite utnyttet i pedagogiske institusjoner. Her reflekterer man over hvordan egne reaksjoner er med på å forme en kollektiv bevissthet. Positiv psykologi er opptatt av hvordan flyt og trivsel ser ut til å være to sider av samme sak, og dermed viktige i et læringsmiljø. For lærere er dette en nyttig bok, og den er svært konkret i hvordan man kan utvikle både egne og elevenes sterke sider. Flere eksempel hentet fra klasserommet er med på å støtte den pedagogiske effekten. Har skolen eller dere som samarbeider med skoler lyst til å jobbe med bærekraftig utvikling skoleåret 2014/2015? - da kan dere nå søke midler fra Den naturlige skolesekken! Midlene kan søkes av grunnskoler og videregående skoler, Vg1, og aktører som samarbeider med skoler. Les mer på om skoleprosjekter og utlysningen på natursekken.no. Søknadsfrist 15. mars 2014. 37 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_36-37.indd 37 13.02.14 12:26 Innspill Forbud mot religiøse plagg eller symboler i jobb Øyvind Røyneberg saksbehandler i Jussformidlingen FOTO JUSSFORMIDLINGEN Ved nyttår trådte en ny lov mot etnisk og religiøs diskriminering i kraft. Den trekker blant annet opp grensene mellom lovlig og ulovlig forskjellsbehandling. Jussformidlingen er et gratis rettshjelpstiltak som bistår privatpersoner innenfor alle rettsområder med unntak av strafferett, odelsrett, skatteplanlegging og barnefordeling. I 40 år har Jussformidlingen hatt som mål å arbeide for de gruppene som ikke har hatt tilgang til tilfredsstillende rettshjelp. Et flertall av våre klienter har lav inntekt, er utenfor arbeidsmarkedet eller er på andre måter ute av stand til å skaffe seg rettshjelp. I det følgende vil vi gi en kort redegjørelse for arbeidsgivers adgang til å nedlegge et forbud mot religiøse plagg eller symbol i jobbsammenheng. Kort om de aktuelle rettsregler «Hovedregelen i norsk arbeidsliv bør være at man kan kle seg slik man ønsker og markere sin religiøse identitet.» I arbeidslivet har arbeidsgiver en styringsrett overfor arbeidstaker. I kraft av sin styringsrett kan arbeidsgiver som utgangspunkt bestemme hvordan en arbeidstaker skal fremstå og opptre under utførelsen av arbeidet. Styringsretten begrenses likevel av lovgivning. Retten til å bære religiøse plagg eller symboler i jobbsammenheng beskyttes i dag av den alminnelige diskrimineringslovgivningen. Lovgivningen er omfattende og vanskelig tilgjengelig. Sentrale bestemmelser er Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) bestemmelser om religionsfrihet og forbud mot diskriminering, sett i sammenheng med diskrimineringsloven og likestillingsloven. EMK gjelder som norsk lov og skal ved motstrid gå foran øvrig norsk lovgivning1. Dette innebærer at intern norsk rett som er til ugunst for individet, må settes til side dersom den er i strid med EMK. Det er lite norsk rettspraksis hva gjelder forbud mot religiøse plagg eller symbol. Det vil av den grunn være særlig aktuelt å se på praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) knyttet til EMK. 1. januar 2014 trådte en ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn i kraft. Loven er i det vesentlige en videreføring av gjeldende rett og skyldes i hovedsak et ønske om å gjøre lovteksten mer tilgjengelig2. Vi vil ta utgangspunkt i den nye loven i den videre gjennomgangen. Hovedregelen: Diskriminering er forbudt Den alminnelige hovedregel er at diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt, jamfør paragraf 6. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig forskjellsbehandling eller positiv særbehandling. Positiv særbehandling går vi ikke nærmere inn på i denne artikkelen. Direkte forskjellsbehandling er en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes religion. Eksempelvis kan dette være at arbeidsgiver forbyr enkelte religiøse plagg eller symbol, men tillater andre arbeidstakere som praktiserer andre religioner å bruke tilsvarende plagg eller symbol. Ved indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av religion. Et eksempel på dette kan være at arbeidsgiver forbyr arbeidstaker å benytte hodeplagg i arbeidsutførelsen. Lovlig forskjellsbehandling All forskjellsbehandling er som nevnt ovenfor ikke forbudt. Det følger av paragraf 7 at forskjellsbehandling er tillatt når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere. Hvorvidt forskjellsbehandling er lovlig eller ulovlig, avhenger 38 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_38-39.indd 38 13.02.14 11.01 i jobbsammenheng av en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering av de tre kriteriene3. Adgangen til å forskjellsbehandle i arbeidsforhold vil være særlig snever4. Saklig formål Forbud mot bruk av religiøse plagg eller symboler må ha et saklig formål. Av ordlyden følger det at begrunnelsen som gis, må angå forhold ved det aktuelle arbeidet eller yrket. Hensynet til sikkerhet, helse og hygiene eller behovet for kommunikasjon eller identifikasjon vil være saklige formål5. EMD har ansett det som saklig å nekte arbeidstaker å bære korssmykke på jobb fordi dette brøt med måten arbeidsgiver ville fremstå på6. I andre saker har EMD lagt vekt på påvirkningskraften en lærer har i undervisningssituasjonen, behovet for religiøs nøytralitet i undervisningen og det sekulære systemet i de aktuelle statene, og av den grunn akseptert forbud mot religiøse plagg hos undervisningspersonale7. Nødvendigheten av inngrepet Det er ikke nok at begrunnelsen for forbudet er saklig – det må være begrunnet i forhold som gjør det nødvendig å iverksette et forbud mot religiøse plagg eller symboler. Har arbeidsgiver tidligere tillatt bruk av religiøse plagg eller symboler, vil det være vanskeligere å begrunne hvorfor det nå må nedlegges et forbud8. Det må også innfortolkes et krav om at det ikke skal være andre egnete måter å oppnå formålet på, der forskjellsbehandling ikke oppstår9. Det kan eksempelvis tenkes situasjoner hvor et pålegg fra arbeidsgiver om å skjule symbolet vil være et tilstrekkelig tiltak og at et forbud derfor ikke er nødvendig10. Forholdsmessighetskravet Det må være et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere. I den ene vektskålen er den enkeltes rett til å uttrykke sin religion gjennom plagg eller symboler. I den andre vektskålen ligger den saklige begrunnelsen arbeidsgiver har for sitt forbud. Er det tale om forskjellsbehandling i arbeidsforhold, skal det generelt mye til for at forskjellsbehandlingen kan anses som forholdsmessig11. Som nevnt ovenfor har EMD lagt vekt på påvirkningskraften en lærer har i undervisningssituasjonen, behovet for religiøs nøytralitet i undervisningen og det sekulære systemet i de aktuelle statene. Det er tvilsomt om de to sistnevnte hensyn gjør seg gjeldende i Norge. Det gjelder i dag ikke noe generelt forbud mot bruk av religiøse plagg og symboler innen skolen. Det har heller aldri vært en tradisjon i Norge for religiøs nøytralitet eller et sekulært system. Tvert imot, frem til 2009 skulle skolen gi elever «ei kristen og moralsk oppseding», jf. den dagjeldende formålsparagrafen i opplæringsloven. I dag heter det blant annet at «[o]pplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som […] verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn[…]», jf. opplæringslova paragraf 1–1 annet ledd. Med en slik formålsparagraf er det etter vårt syn vanskelig for en arbeidsgiver i skoleverket å finne en saklig grunn som vil gjøre det forholdsmessig å nedlegge et generelt forbud mot bruk av religiøse plagg eller symbol for en ansatt. Vi vil imidlertid bemerke at det ikke er utenkelig at et forbud i visse tilfeller må kunne aksepteres12. Vårt syn Jussformidlingen mener at hovedregelen i norsk arbeidsliv bør være at man kan kle seg slik man ønsker og markere sin religiøse identitet. Ved enkelte stillinger og offentlige myndighetsroller må imidlertid et forbud aksepteres, så lenge forbudet er begrunnet i saklige formål. Jussformidlingen mener videre at den nye lovreguleringen øker tilgjengeligheten, men at det burde vært en egen bestemmelse som gjaldt bruk av religiøse plagg og symbol i jobbsammenheng. Etter vår oppfatning bør arbeidsmiljøloven eksplisitt fastsette en rett til å gi uttrykk for religion og livssyn gjennom klesdrakt og lignende, såfremt det ikke finnes saklige grunner til å begrense dette. Noter 1 Se lov om menneskerettigheter § 3 og Rt. 2000 s. 996. 2 Prop. 88 L (2012-2013). Diskrimineringslovgivning (diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) s. 11. 3 Prop. 88 L (2012–2013) s. 17 og 176. 4 Prop. 88 L (2012–2013) s. 170, jf. s. 177. 5 NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn s. 149 og Prop. 88 L (2012–2013) s. 17. 6 Se Eweida og andre mot Storbritannia (Sak 48420/10, 59842/10, 51671/10 and 36516/10) 7 Se Dahlab mot Sveits (Sak 42393/98) 8 Se Eweida og andre mot Storbritannia. Her bemerket EMD at arbeidsgiver tidligere hadde tillatt både turban og hijab og at det ikke var bevist at dette hadde hatt noen negativ innflytelse på deres omdømme eller merkevare. Det faktum at arbeidsgiver tidligere hadde tillatt tilpassing av uniformen, ble også ansett som et bevis på at forbudet ikke kunne være nødvendig. 9 Prop. 88 L (2012–2013) s. 17. 10 Illustrerende er Eweida og andre mot Storbritannia. I denne saken påpekte EMD at arbeidsgiver hadde åpnet for bruk av smykke dersom dette ble skjult under en høyhalset genser, men at saksøker ikke anså dette som tilstrekkelig i hennes religionsutøvelse. 11 Prop. 88 L (2012–2013) s. 17. 12 Den 11.09.2007 avga Justisdepartementets lovavdeling en uttalelse hvor det ble antatt at det er adgang til å nedlegge et forbud mot elevers bruk av niqab og burka av pedagogiske hensyn. 39 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_38-39.indd 39 13.02.14 11.01 Innspill Skjemaer mot mobbing Kjartan Eide utdannet sosialantropolog, tidligere høyskolelektor, daglig leder av «Trivelsprogrammet» Under overskriften «Ber elevene navngi mobbere» på NRKs nettsider 16. januar 2014 angripes mobbeforsker Erling Roland og programmet Respekt. Kjetil Hasselberg lektor, forfatter av Snakk Med Meg-metoden FOTO PRIVAT «Er det ikke bedre å ta praten med en gang?» Mobbeforsker Roland og programmet angripes fordi de vil innføre skjemaer som elevene skal fylle ut, hvor de oppgir navn på mobbere, både elever som mobber dem og elever som mobber andre. Blant annet er Datatilsynet skeptisk til registreringen. Det er dog andre grunner til at vi mener slike elevskjemaer til egenutfylling ikke er optimalt for å kartlegge mobbing, og vi vil redegjøre for noen av dem her. Norske skoler er pålagt å kartlegge og stoppe mobbing. Det er derfor mange gode grunner til systematisk å forhøre seg blant elevene om dette. Vi mener imidlertid kartleggingen bør gjøres på en mer nennsom måte enn å la elevene fylle ut skjemaer med navn på (antatte) mobbere. Da den ene forfatteren av dette innspillet, Kjetil Hasselberg, var inspektør på en barneskole i 2008/09, utviklet han «Snakk Med Meg»-metoden, der skoleledelsen intervjuer hele elevtrinn for å avdekke mobbing. Deretter følger dybdesamtaler med elever som føler seg utsatt eller er blitt nevnt som (mulige) mobbere. Skoleledelsen skal altså selv, i tillegg til de obligatoriske elevsamtalene som kontaktlærerne har, gjennomføre intervjuer med hver elev. Skoleledelsen får med dette et bedre innblikk i elevenes hverdag og kan utfylle kontaktlærerens kjennskap til egen klasse, trinn og skole. Sånn sett får vi følelsen av at Rolands opplegg med å dele ut skjemaer til egenutfylling preges av en «quick-fix»-tankegang. Den internasjonalt anerkjente mobbeforskeren Erling Roland vet imidlertid utmerket at det ikke finnes snarveier i kampen mot mobbing. En viktig innvending mot at elevene skriver opp sine tanker om (mulige) mobbere, er at jo mindre skriftlig kompetanse eleven har, jo vanskeligere blir det å uttrykke hvor skoen trykker. På Sørumsand skole i Akershus gjennomfører skoleledelsen «Snakk Med Meg»-metoden helt ned på 2. trinn, det vil si blant sju- og åtteåringer. Også eldre elever kan imidlertid slite med å uttrykke seg skriftlig, men de fleste elever kan uttrykke seg muntlig. Også av denne grunn vil en muntlig kartlegging gi mer presis informasjon, innberegnet den innledende fasen. En annen styrke ved å intervjue elevene, fremfor å levere ut skjemaer, er risikoen for bevisst feilrapportering. Hvis flere elever kollektivt bestemmer seg for å si noe negativt om en elev «bare på tull», vil dette lettere kunne avsløres når man sitter ansikt til ansikt med den voksne enn hvis man skal oppgi navn på en lapp. Noe som også er viktig å lære elever, er at man i «voksen kommunikasjon» formidler personlige, negative karakteristikker om andre muntlig. Positive tilbakemeldinger kan man derimot (også) ta skriftlig. Å skrive negativt om andre kan føre til misforståelser med mer. Derfor bør man snakke om negative ting og følelser. Ca. 40 prosent av elevene i norsk grunnskole går i dag på en skole tilknyttet «Trivselsprogrammet», grunnlagt av innspillforfatterne. Med «Trivselsprogrammets» opplegg har elevene kun lov til å omtale andre elever skriftlig på én måte, nemlig på lappene der de skal nominere elever som er spesielt vennlige og hjelpsomme mot andre. Altså det motsatte av det Respekt her legger opp til. Vi kan ikke se at Erling Rolands kollega Tove Flack i sin innsiktsfulle bok «Innblikk», om intervjuer med elever, legger opp til at intervjuskjemaet skal krysse bordet slik at elevene selv skal skrive ned sine tanker. Også der står den gode samtalen i sentrum. Når det gjelder elevenes trygghet, er det bedre at den voksne velger hva han noterer , hvis noe noteres, der han sitter på et eget rom med eleven. Før læreren rekker å samle inn lappene i et hektisk klasserom, kan elevenes signerte påstander havne både på gulv og i sekker. Og andre elever kan snike seg til en titt. Derfor, når Roland i NRK-artikkelen parerer med at de skriftlige skjemaene skal komme i tillegg til samtaler, er det jo naturlig å spørre hvorfor man i det hele tatt skal ha elevskriftlighet. Er det ikke bedre å ta praten med en gang? 40 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_40-41.indd 40 13.02.14 11.12 Åpent brev til KS’ hovedstyre Bjarne Mohn Olsvold leder i Utdanningsforbundet Bergen Geir Røsvoll leder i Utdanningsforbundet Trondheim Merethe Handegaard-Scheie leder i Utdanningsforbundet Stavanger Arnulf Andersen leder i Utdanningsforbundet Kristiansand Halldis Stenhamar KS’ hovedstyre, med avdelingsdirektør Per Kristian Sundnes i spissen, har etter vår oppfatning gjennom sine krav i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale kommet med et alvorlig angrep på lærerne og skolen. leder i Utdanningsforbundet Bærum Grete Theodorsen leder i Utdanningsforbundet Tromsø Odd Espen Høili leder i Utdanningsforbundet Fredrikstad Hans Fredrik Hansen leder i Utdanningsforbundet Sandnes Gunn Kristin Brekke leder i Utdanningsforbundet Drammen Dere hevder det ikke bør komme som noen overraskelse at KS krever en endring av lærernes arbeidstidsavtale. Overraskelse er vel en av de følelsene vi har kjent minst på de siste ukene. Helt siden KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i 2004, har dere drevet skolen i en retning som verken tjener elevene, profesjonen eller nyrekruttering til yrket. Kommunene har redusert overføringene til skolen, dere har gjennom tariff-forhandlinger sørget for at lærerne har hatt en mindrelønnsutvikling, og dere har gjentatte ganger angrepet lærernes arbeidstidsordninger og gjennom dette prøvd å innskrenke lærernes profesjonelle handlingsrom og autonomi. Vi er derfor ikke overrasket over standpunktene dere nå fremmer, men vær klar over at lærerne ikke er enige med dere. De er i klasserommet hver dag. Vi ber dere imidlertid om å være tydelige. Hvorfor trenger lærernes arbeidstidsordning en endring? Mener dere de endringene dere krever, er til elevenes beste, eller er dere ute etter enda større handlingsrom for å kutte i overføringene til skolene? Vi skal være helt tydelige. Vi kjemper for våre faglige rettigheter. Lærerne har gjennom over hundre år kjempet frem maksgrense for undervisning, fleksibilitet i arbeidstidsordningene og autonomi til å gjøre jobben tuftet på faglig kompetanse og dyktighet. «Realiteten er at tiden til å følge opp elevene vil bli kraftig redusert.» Det som imidlertid er det mest alvorlige i kravene fra dere i KS, er at den arbeidstidsordningen dere krever, vil ramme elevene hardt. 225 arbeidstimer som lærerne i dag bruker på å forberede seg til undervisning, til å rette prøver, til å samtale med foreldre, til å se og tilrettelegge for hvert enkelt barn, vil dere flytte til de ukene elevene ikke er på skolen. Det er temmelig opplagt at tiden der elevene er på ferie, ikke kan brukes til slikt arbeid. Realiteten er at tiden til å følge opp elevene vil bli kraftig redusert. Lærerne opplever at dere i KS ikke har forståelse av hva det vil si å være lærere. Tror dere lærerrollen utøves kun i undervisning og ved etter- og videreutdanning? Ønsker dere virkelig at lærerne skal bruke mye mindre tid på forberedelser, etterarbeid og individuell tilpasning, eller handler dette egentlig om noe mye verre? Mistenker dere at vi ikke gjør jobben vår? Dere ønsker å fjerne begrensningene for hvor mye en lærer skal undervise. Å undervise 26 timer i uken med seksåringer som alle skal ha tilpasset opplæring, krever svært mye for-, mellomog etterarbeid. Spørsmålet er om dere mener vi underviser for lite, eller om det heller er sånn at dere vil fjerne begrensningen dere har til å kutte enda mer penger. Leseplikten, det antall timer hver lærer skal undervise, er den siste ressurssikringen som ligger i skolen i dag. Uten denne er det fritt frem for både ostehøvelkutt og andre kutt. Vi som skriver under på dette, representerer over 16.000 lærere i landets største kommuner. Vi vet at flere politikere og byråkrater i kommunene våre har sans for en arbeidstidsordning som legger til rette for større fleksibilitet i ressurstilgangen til skolene. Vi vet imidlertid også at lærere, foreldre og elever fortjener bedre. Vi mener dere må vise vilje til å gi vår profesjon tillit og gi lærerne mulighet til å utføre jobben sin i tråd med sine faglige vurderinger. Vi ønsker ikke konflikt med KS, men vi opplever dette som et angrep på vår profesjon, våre rettigheter og vår trygghet til å utføre jobben vår. Mest av alt mener vi at dere angriper kvaliteten i norsk skole. Til slutt er det barna det går ut over. Det kan vi ikke akseptere. 41 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_40-41.indd 41 13.02.14 11.12 Innspill Neste års statsbudsjett: Unio krever en mer sosial profil Erik Orskaug sjeføkonom i Unio FOTO UNIO Også i vårens lønnsoppgjør vil vi høre at vi må løfte blikket utover egne landegrenser, ta de økonomiske problemene inn over oss og innse at det er behov for moderasjon. Så enkel er ikke verden. Unio utarbeider hvert år et samlet innspill til regjeringen før arbeidet med statsbudsjettet for kommende år starter. Alle Unios medlemsforbund får her spille inn sine viktigste krav til regjeringen. Sammen med kravene sender Unio også en analyse av internasjonal økonomi som påvirker norske forhold, og en politisk vurdering av hvilke budsjettmessige grep Unio mener regjeringen må ta for å ha en riktig profil på statsbudsjettet – sett med våre øyne. I årets innspill har ikke Unio kunnet unngå å påpeke de internasjonale forholdene som er preget av rekordhøy arbeidsledighet hos mange av våre handelspartnere og de store sosiale kostnadene denne fører med seg. Mange arbeidstakere og pensjonister opplever et kraftig fall i inntekt og levestandard, og i flere land vokser det fram antidemokratiske krefter og bevegelser. Dette er alvorlig og brukes naturlig nok som et argument for moderasjon. «Verdens arbeidstakere har i en årrekke tapt kampen om verdiskapingen … Nesten all produktivitetsvekst har tilfalt kapitaleierne.» Men det er en annen side av dette bildet som er verdt å merke seg: Verdens arbeidstakere har i en årrekke tapt kampen om verdiskapingen, ifølge FN-organisasjonen ILO (Global Wage Report 2013). Nesten all produktivitetsvekst har tilfalt kapitaleierne. Både i Europa og ellers i verden ser vi at lønningene holdes nede for å bedre konkurranseevnen i det enkelte land. Tyskland har fulgt denne linjen i mange år. En slik politikk er ikke opprettholdbar. En oppnår mer stabilitet og rettferdighet om arbeidstakerne tar ut sin del av produktivitetsveksten slik vi er vant til i Norge. Mindre til arbeidstakerne og mer til kapitaleierne har i stor grad bidratt til krisa mange land i dag sliter med. ILO foreslår at lønningene framover må følge veksten i produktiviteten fordi dette er mest rettferdig, men også fordi det vil gi en jevnere økonomisk vekst. De motstridende interessene i Europa er sterke. Tyskland må innse sitt medansvar for krisa og ikke bare tukte de udisiplinerte landene i sør. Her har budsjettkuttene flere steder gått for langt. Europa trenger en samordnet politikk for å stimulere aktiviteten og stoppe den kraftige utvandringen av unge mennesker fra sør som på sikt kan svekke produksjonsgrunnlaget i de gjeldstyngede landene. Ensidige innstramninger må erstattes av en kraftig balansert budsjettendring på europeisk nivå i form av skatteøkninger som brukes på offentlige investeringer og offentlig forbruk, kunnskap og forskning. Mange EU-land har i tillegg store muligheter til å øke veksten ved å få flere i arbeid. I Italia er for eksempel bare 56,8 prosent av befolkningen i alderen 15–64 år i arbeid. I Norge var den tilsvarende sysselsettingsandelen 75,8 prosent i 2012. Norsk økonomi går på sin side relativt bra, og er ennå ikke i særlig grad påvirket av forholdene rundt oss. Husholdningene er likevel mer forsiktige. Vi sparer mer, noe som gir seg utslag i svakere forbruksvekst. Petroleumsinvesteringene, som har vært den andre viktige driveren for veksten i fastlandsøkonomien de siste årene, ventes å bidra betydelig mindre framover med vekstrater på 5 prosent i år og null i 2015. Svakere bidrag til lønnsveksten fra leverandørindustrien i frontfaget og høyere prisvekst grunnet svakere krone gir redusert reallønnsvekst. Likevel antas den årlige reallønnsveksten å ligge på halvannen prosent de nærmeste årene, om lag som veksten i produktiviteten. Solberg-regjeringen økte i 2014 oljepengebruken med 4 milliarder kroner sammenliknet med Stoltenberg-regjeringens forslag. Denne økningen tilsvarer fjerningen av arveavgiften og reduksjonen i formuesskatten. Samlet gis det en skattelette på 8 milliarder kroner i 2014. De fordelingspolitiske virkningene av skattelettelsene er svært skjeve og bryter etter Unios mening en trend de siste årene hvor inntektsfordelingen i Norge har bedret seg noe. Budsjettet for 2014 er ellers preget av klarere prioriteringer på utgiftssiden enn det vi har vært vant til de siste årene. Omprioriteringer finansierer nye satsinger på vei, forskning, helse og politi. Flere av utgiftsreduksjonene har imidlertid en klar negativ sosial profil. Bedre helsetjenester, eldreomsorg, infrastruktur, utdanning og forskning og større vekt på forebygging og trygghet må prioriteres framfor store skatteletter til næringslivet og de som har store formuer. Dette er hovedessensen i Unios innspill til statsbudsjett neste år. Den sterke befolkningsveksten krever en forsert utbygging innen utdanning, helse, omsorg og infrastruktur bare for å opprettholde tjenestetilbudet per innbygger på dagens nivå. Skal kommunene kunne tilby bedre helse-, omsorgs- og utdanningstjenester, må de frie inntektene til sektoren økes mer enn den demografiske utgiftsveksten. Ytterligere skattelettelser i milliardklassen vil stå klart i veien for en slik satsing. 42 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_42-43.indd 42 13.02.14 11:02 Tar grep i Vennesla Gustav Hårtveit Media Vennesla ofte ikke har ventelister til sine utdanningsprogram, men tvert imot er avhengig av å ta inn elever som ikke har kommet inn på sine førstevalg til omkringliggende skoler. Tar målrettede grep Øyvind Høie Media Vennesla Jone Nyborg Media Vennesla FOTO TOM KNUDSEN Framfor å sitte og se på at utviklingen går sin gang, har Vennesla videregående skole valgt å komme utviklingen i forkjøpet. Målet har vært å utvikle et utdanningsprogram som tilbyr den kompetansen som næringslivet vil etterspørre de kommende årene. Ettersom næringslivet i større grad etterspør kandidater med en breiere mediekompetanse enn tidligere, må studiet tilpasses dette. Rent praktisk har man tonet ned tradisjonelle emner som foto, lyd og grafisk en del, og erstattet disse med retorikk, nye medier (blant annet sosiale medier), og informasjon/PR. I tillegg har skolen valgt å tilby elevene på videregående trinn 2 kurs i apputvikling. I disse dager blir den første appen lagt ut på App Store, kanskje den første appen i Norge utviklet av elevene selv? Samarbeid og eksterne oppdrag Medier og kommunikasjon har på landsbasis opplevd en stadig lavere søking til utdanningsprogrammet. Vennesla videregående skole tar grep for å tilpasse medier og kommunikasjon (MK) til den nye mediehverdagen. Utdanningsprogrammet har nok over tid i for stor grad vektlagt en kompetanse som i stadig mindre grad etterspørres i næringslivet. Som et yrkesfaglig løp over to år har fokuset i stor grad vært å utdanne elever med grundig kompetanse i foto og grafisk design, to fagområder som stadig etterspør færre lærlinger. Resultatet har derfor i praksis vært at omkring 95 prosent av alle elevene fortsetter på det tredje året, noe som gir dem generell studiekompetanse. MK har på landsbasis opplevd en stadig lavere søking til utdanningsprogrammet. Dette kan nok i en viss grad tilskrives at nyhetens interesse er over, men samtidig er det klart at den tunge kampanjen som over flere år er kjørt fra myndighetene og NHO for å få elever til å velge realfag, har medvirket vel så sterkt til søkernedgangen. I tillegg er det nå klart at fra sannsynligvis 2016, vil utdanningsprogrammet endres radikalt, og sannsynligvis ende opp som et rent studieforberedende løp. En ytterligere nedgang i søkertallene med påfølgende nedlegging av klasser og skoler som tilbyr medie- og kommunikasjonsfag er et fryktet, men ventet scenario som følge av denne utviklingen. Dette vil spesielt kunne ramme utkantskoler som Vennesla videregående skole, som Et annet grep som er gjort, er en ytterligere satsing på samarbeid med næringsliv og offentlige etater. En samarbeidspartner som det er knyttet store forventninger til, begge veier, er Fullriggeren Sørlandet. Her skal elevene lage innhold til stiftelsens Facebook-side, med det enkle målet å øke aktiviteten på siden radikalt. Som belønning vil noen elever til sommeren få muligheten til å seile med skipet! App-utviklingen ved skolen har heller ikke gått upåaktet hen, og det er derfor allerede inngått avtale med Vennesla kommune om utvikling av apper etter bestilling fra kommunen. Nevnes kan også en avtale med fylkeskommunen hvor elever fra MK skal lage rekrutteringsvideoer for personalavdelingen i fylket. Disse og mange andre oppdrag medvirker til at elevene får ekstra motivasjon til å yte sitt beste under de ulike prosjektperiodene de har. Medieseminar Nytt av året er også et medieseminar som fant sted i slutten av januar. Her fikk elevene ulike oppdrag både i forkant av og under selve seminaret. En gjeng reiser til Oslo for å gjennomføre intervjuer med utvalgte mediemiljøer som ikke hadde muligheten til selv å delta på seminaret. Andre hadde ulike ansvar under selve seminaret, i tillegg til at de arbeider med ulike innslag som vil bli vist under selve seminaret. Noe av formålet med seminaret var å synliggjøre det mediemiljøet som finnes i Vennesla, og forsøke å bygge relasjoner og samarbeid med næringsliv og det offentlige der det er mulig. I tillegg var et viktig mål å synliggjøre hva MK går ut på for potensielle søkere, nemlig tiendeklassingene. Det var derfor et allsidig program som ble tilbudt. Før lunsj var målgruppen elever fra ungdomsskolen, som fikk en enestående sjanse til selv å skape seg et inntrykk av hva man kan bli ved å velge MK. Tidligere elever som nå driver innen blant annet foto- og den grafiske bransjen, er noe av det som sto på programmet, og nevnes her kan Ingeborg Smiseth, som er en svært lovende fotograf. Stor spenning var det også knyttet til Dagny Regine Rosenberg, som holdt en fin forelesning om «ung sorg i sosiale medier». Etter lunsj var det tid for næringsliv, og her kunne skolen blant annet friste med Strømmestiftelsen, som fortalte om hvordan de har brukt sosiale medier i markedsføringen. Vi fikk også høre om tankene bak en svært vellykket kampanje for en tid tilbake. Samarbeid med gladlakser For å hente inspirasjon og kunnskap av andre miljøer, har MK ved skolen innledet et samarbeid med Laksevåg videregående skole, en skole som ligger en god mil utenfor Bergen sentrum. Denne skolen har sin egen mediefestival, Lax mediefestival, og har gladelig delt av sine erfaringer med lærerne fra Vennesla. Skolene er på mange måter like. Begge skolene ligger i utkanten av en storby, og begge skolene har svært oppegående mediemiljøer, og derfor en stor andel av skolenes totale elevtall, samtidig som de begge opplever tilbakegangen i søkertallene til MK. Nå arbeider begge skolene med å snu denne utviklingen, og deling av erfaringer og framtidige strategier er derfor viktig. Media Vennesla For bedre å visualisere den endringen som er foretatt, og konkretisere den, har MK utviklet begrepet «Media Vennesla». Dette er en samlebetegnelse på det fagmiljøet skolen har innen medier- og kommunikasjonsfag, og resultatet av de arbeidene dette miljøet produserer. Ved å framstå som en merkevare, med eget design og egne verdier, er det enklere å bygge tilhørighet og identitet blant elever og lærere. I arbeidet med å gjøre MK til et mer relevant og attraktivt utdanningsprogram, er elevene vel så viktige ambassadører som lærerne. Om en måneds tid er søkertallene for videregående trinn 1 neste skoleår klare. Disse vil gi en god pekepinn på om Media Vennesla fortsatt er liv laga. Det kan knapt herske noen tvil om at elevene trenger et alternativ til å fordype seg i teorifag på studiespesialiserende. At behovet finnes blant elevene, gir likevel ingen garanti for suksess. Produktet må også være det rette, og det må kommuniseres på en god måte som treffer målgruppen. Ettersom myndighetene i stor grad fokuserer på realfagene, betyr dette at andre utdanningsprogram må ta skjeen i egen hånd, og selv sørge for at tilbudene blir kommunisert på en måte som gjør at elevene og foresatte kan ta de beslutningene som er best tilpasset den enkelte elevs interesser og forutsetninger. Det er i alle fall slik man tenker på Media Vennesla. 43 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_42-43.indd 43 13.02.14 11:02 Debatt ● Meiningar på nettet Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Tanker fra bakerste benk Bakerste benk er pensjonistens komfortable stol, og jeg reflekterer over nyttårstalen til Erna Solberg, regjeringen og politikken. Slik jeg vurderer det, er det kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som har minst mulighet til å lykkes, og det selv om han er minister for ett av Høyres to store satsingsområder, skriver Trygve Ellingsen. [30.01.] Tar du utfordringen, Per Kristian Sundnes? Jeg er alvorlig bekymret for en arbeidsgiver som ikke ser og forstår skolens egenart. Skolen er ikke en fiskeribedrift eller et samlebånd. Derfor er det vanskelig å se for seg en skole som KS ønsker, skriver Håvard Moe. [30.01.] Kampen om lærernes arbeidstid – Røe Isaksens egentlige utfordring. Det er et uutholdelig paradoks at det aksepteres en forhandlingssituasjon som reproduserer en konflikt mellom lærerne og deres arbeidsgivere år etter år, skriver Tormod Korpås. [23.01.] Konkurransedyktige lærere Dagens debatt om hvordan norsk skole skal bli bedre, får for tiden mange snodige innspill. Mange av dem er interessante fordi de forteller at flere av våre samfunnstopper ikke har fulgt med i egen danningstime, skriver Dag Sørmo. [14.01.] Prestasjonslønn Karrièresteg og lønnstrinn for lærerne NHO-direktør Kristin Skogen Lund vil gi de beste lærerne høyere lønn. Tanken er god, men det kan ikke være elevenes karakterer som skal bestemme størrelsen på lønningsposen. I dag er det små lønnsforskjeller mellom lærerne i den norske skolen, og mange vil nok mene at det er grunnleggende positivt. Samtidig er det problematisk at lærere som står på og yter litt ekstra, ikke får betalt for innsatsen. Muligheten for økt lønn kunne motivert flere lærere til å yte mer, holde seg faglig oppdatert og utvikle seg som fagpersoner. Dette kunne også gjort læreryrket mer attraktivt, styrket rekrutteringen og kommet elevene til gode i form av bedre og mer motiverte lærere. Derfor er KrF positive til mer individuell lønnsfastsettelse i skolen, men hvilke lærere skal få ekstra betalt? Det er problematisk dersom lønnen knyttes direkte til elevenes karakterer og faglige resultater. En slik ordning vil gjøre det mer attraktivt å jobbe med de sterkeste elevene, og lærerne kan bli fristet til å gi bedre karakterer for å øke sin egen lønn. I tillegg vil det skape et ensidig fokus i skolen, der faglige resultater verdsettes høyere enn arbeid med å skape et godt læringsmiljø, motarbeide mobbing, bygge gode holdninger og annet arbeid som også er viktig i skolen, men som ikke lett lar seg måle. Lønnsplasseringen bør heller ta hensyn til kompetanse, innsats og vilje til faglig oppdatering. Ved å innføre flere karrièresteg i skolen, med tilhørende lønnstrinn, kan man gjøre læreryrket mer attraktivt for dem som står foran et karrièrevalg. En slik ordning vil også gjøre det mer interessant for lærerne å utvikle seg videre gjennom karrièren. Det vil være en fordel med mest mulig forutsigbare kriterier for lærernes lønnsplassering. Samtidig bør det være mulig for rektor som personalleder å foreta individuelle vurderinger, og belønne ekstraordinær innsats blant lærerne. Med en slik ordning vil rektorene få et økt ansvar, også for tettere oppfølging og veiledning av lærerne. Anders Tyvand Stortingsrepresentant for KrF PISA-undersøkelsene Lønn er viktig for gode resultater I disse PISA-tider er det prisverdig at mange er opptatt av kvalitet i skolen, det er også jeg, men for hver gang en journalist, politiker, eller andre bruker begrepet den «gode» læreren, så faller statusen til lærerne ytterligere et hakk. Som for alle andre yrkesgrupper; leger, økonomer, meklere og journalister, er ikke lærerne en homogen gruppe, der kun de beste er med på laget. Det betyr imidlertid ikke at en økonom eller lege ikke er kvalifisert til sitt arbeid. Det bør derfor heller fokuseres på om lærerne er kvalifiserte eller ukvalifiserte, på samme måte som man gjør med andre yrkesgrupper. Det er derfor på tide å ta litt igjen! For å lykkes som lærer skal du helst være faglig dyktig, ha gode pedagogiske evner, mye empati med mer. Du skal helst være en mester på alle disse områdene. Ingen er motstandere av at man burde ha godt kvalifiserte lærere, og det er heller ikke der slaget står. Er det et allment ønske om å rekruttere fremtidige lærere blant de beste, er det bare én medisin som virker, og det er høyere lønn. Ser man på de store internasjonale undersøkelsene, så ser man at i land som lykkes med forbedringer i utdanningssektoren (SørKorea, Taiwan, Singapore og Finland) er det spesielt én faktor som skiller de suksessrike fra dem som ikke har suksess, og det er lønn. Oppskriften på flere gode lærere er derfor gitt av at statusen økes, og for at det skal skje, må lønnen betydelig opp. Da vil det naturlig medføre at lærerutdanningen får de beste søkerne, så enkelt er det! Dagens ungdom ser utelukkende på lønn og status som de viktigste insitamentene når de skal velge yrkeskarrière. Med mine seks år med høyskole- og universitetsutdanning har jeg sammenlignet med mine to gode «naboer» (den ene arbeider offshore med to års yrkesfagutdanning og den andre er allmennlege) er min lønn under en tredjedel av disses. Mye kan sies om matematikkresultatene i norsk skole, men dette regnestykket er det åpenbart at dagens 19-åringer har forstått. Det kan kanskje være noe å tenke på, spesielt for journalister, meklere og økonomer, for vi har jo omtrent de samme utgiftene. Her burde vi kanskje også nevnt politikerne som slipper unna lønnsdebatten, ved å vise til at dette er en sak mellom fagforeningene og arbeidsgiverne. Så enkelt burde det ikke vært! Til sist har også Utdanningsforbundet et stort ansvar. Vi kan rett og slett ikke akseptere at lønnsnivået i utdanningssektoren i Norge skal ligge under OECD-gjennomsnittet. Skal Utdanningsforbundet være en forening for lærere også i fremtiden, må Utdanningsforbundet bli langt tøffere når det skal forhandles om lønn og arbeidsvilkår. Frank-Erik Reinholtsen 44 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_44-49.indd 44 13.02.14 11:38 Spesialundervisning: Se Forskjells-Norge Mot et lilla Norge Til kartene over spesialundervisning i Norge (se utdanningsnytt.no/ spesialundervisningskart), der lilla farge betyr flest elever som mottar spesialundervisning, publisert på utdanningsnytt.no 14. januar, vil jeg si følgende: Med begrenset tid til for- og etterarbeid grunnet at lærerne må drive med mye som kun er perifert relatert til elevene, er tilstrekkelig tilpasning vanskelig. Mange er veldig umodne ved skolestart. Ikke alle begynnerklasser har lærere med nok kunnskap om hvordan små barn lærer best. Mange utsettes for en måte å lære på som de ikke er modne for, og det lærestoffet som skolestarterne i «gamle dager» ble møtt med som sjuåringer, blir nå tredd ned over hodet på fem- og seksåringene. Da sier det seg at et større antall ikke er skolemodne. Dermed må skolen være «barnemoden», som det het så flott på høyskolen der jeg studerte. Jeg trykket det fine ordet til mitt bryst og lovte meg selv å bli en lærer som bidro til å gjøre skolen barnemoden, slik at ungene fikk oppleve, oppdage, modnes og lære i sitt tempo ut fra sine forutsetninger. I praksis har jeg ikke klart det godt nok. Spesielt ikke etter at Kunnskapsløftet, nasjonale prøver, utvidet testkultur og rangering av skoler og lærere ble vår ledestjerne. Til tider utsettes elevene for et råkjør. Særlig de yngste. De har fått Til «Tidlig innsats på stedet hvil» på utdanningsnytt.no/41213 Hvorfor er det ingen endring i forhold til tidlig innsats? Seks år etter reformen Kunnskapsløftet foregår ennå 75 prosent av spesialundervisningen etter 5. trinn, ifølge Grunnskolens informasjonssystem (GSI), skriver utdanningsnytt.no. Kanskje vi bør legge ned både departement og direktorat og overføre de sparte pengene til å kjøpe materiell til ungene i småskolen. Så hadde det også vært lønnsomt å la være å kjøpe lærebøker for 1.–4. klasse i matematikk. Det går ikke an å arbeide vettugt med lærebøker på småtrinnet. Videre må det bare være lærere som kan arbeide uten lærebøker på småtrinnet i matematikk. Det hjelper ikke med doktorgrader i matematikk dersom du ikke vet hva du skal gjøre med begynneropplæringen. Dernest må alle assistenter holde seg langt unna pedagogiske oppgaver knyttet til matematikk. Det samme gjelder folk uten faglig kompetanse i faget. 1. klasse må inneholde det vi ble enige om i L 97. Det skulle utvikles en type førskoleklasse som var forskjellig fra den gamle typen 1. klasse. Dette prinsippet vil oppfylle kravet til tidlig innsats bedre. Dermed vil behovet for spesialundervisning minke på begynnertrinnet. Så må det utarbeides et innhold for 1. klasse som lærere kan bruke som kokebok. Til slutt vil jeg sterkt anbefale å fjerne all testing av elevene. Det fører ikke noe godt med seg. «Teaching to the Test» er dårlig opplæring. Kai Bråthen utvidet skoledag og utvidet mengde lærestoff. Når det stopper opp for en liten kropp, er oppskriften tilmelding og spesialundervisning. L 97 hadde et bedre opplegg for de yngste, med læring gjennom lek og aktivitet. Elevene skulle få erfaringer. Vi må ikke glemme at læring er en indre prosess. Det er lov å håpe at læringen skal finne sted innen et gitt tidspunkt, og skolen skal selvfølgelig legge til rette så godt som mulig, men å bestemme: «Eleven skal ha lært ...», det rår vi ikke med. Det skaper både elever, foreldre og lærere med dårlig selvbilde. Selvfølgelig kan spesialundervisning være det eneste rette for mange, men noen hadde klart seg mye bedre om de hadde fått «modnet i fred», før de ble utsatt for kunnskapstrykket. Man kan nesten si at det er mangelen på kunnskap hos voksne som «trykker dem ned». Det er utopisk å tro at alle kan lære alt i Kunnskapsløftet. Noen blir superdyktige innen områder som ikke ligger innenfor skolen. Ved å utvide skoledagen med det mål å få alle til å passe i samme form, fratar man disse barna muligheten til å virke og utvikle seg i det de er gode i. I stedet må de være på skolen og gjøre mer av det de ikke får til. Kjør på med mer kunnskapstrykk og lengre skoledager, og hele Norge lyser lilla. Edith Nybakk Arbeidstid KS sitt tidsran frå elevane KS sitt krav i arbeidstidsforhandlingane vil føre til korte og hektiske dagar når elevane er på skulen, åtvarar innsendaren. FOTO MARIE VON KROGH Norske politikarar vil gjerne ha mindre byråkrati for lærarane. Dei ønskjer at læraren si arbeidstid i hovudsak skal nyttast elevrelatert. Det betyr at lærarane må vere til stades på skulen lange dagar i elevane sitt skuleår. Det er då elevane treng læraren. Det er då lærarane må planleggje undervisninga/skuletimen neste dag. Det er då dei må ta inn elevarbeid og vurdere det. Det er då dei må skrive evalueringar og ha kontaktmøte med elev og foreldre, og det skal skrivast vekeplaner. Difor er det urealistisk å tru at ein skal rekke alle nødvendige oppgåver på ein arbeidsdag frå kl. 08.00 til 15.30 dei dagane elevane er på skulen. Like fullt er det det KS vil. KS ønskjer å ha lærarane på skulen i 45 veker i staden for 39 veker som no. Dermed må lærarane vere til stades på skulen seks veker mens elevane har fri, mens det blir korte hektiske dagar når elevane er på skulen. Dette må vel seiast å vere tidenes tidsran frå norske elevar. Kristoffer Moen 45 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_44-49.indd 45 13.02.14 11:38 Debatt Tilbakeblikk Då læraryrket var ettertrakta og statusen god I lokalavisa Hardanger i august 1945 stod ein notis med følgjande overskrift: «700 søkjarar til Stord lærarskule». Vidare kom det fram at studentlina hadde plass til 60. Her var 500 søkjarar. På fireårig line var det plass til 20. 200 søkte! Ikkje uventa at dei som kom inn, var evnerike folk som markerte seg i skule, organisasjonsliv og politikk. Harry Solberg Det var hard kamp om plassane på Stord lærarskule rett etter krigen. Her er skulen avbilda rundt 1900. FOTO FYLKESARKIVET I SOGN OG FJORDANE Arbeidstid Vil regjeringen godta at KS knuser målet om å rekruttere dyktige lærere? Vil regjeringen godta at KS knuser målet om å rekruttere dyktige lærere? Regjeringen har mange målsettinger om en bedre skole ved å satse på bedre lærere. Jeg undres om regjeringen og støttepartiene vil sitte stilltiende og observere at KS med sitt krav i disse forhandlingene vil rasere alle deres ønsker og målsettinger. Skulle KS få gjennomslag for sine krav, vil regjeringen stå fjernere fra målsettingen om bedre lærere og økt rekruttering enn noensinne. Flink ungdom søker seg ikke til yrker hvor lønnen er lav og arbeidsgivers holdninger oser av manglende tillit. Kanskje på tide for sentrale politikere å innse at samfunnet ikke vil få, og knapt nok beholde dyktige lærere så lenge som KS får beholde arbeidsgiveransvaret. Ledelsen i Utdanningsforbundet bør ikke strekke seg for langt i å inngå kompromisser. Ta kampen nå! Det er for sent når yrkesgruppa ikke lenger synes de har noe å forsvare. Paul Erik Karlsen Evner og modenhet Hvorfor tier så mange lærere om det selvsagte? Det er naturligvis bra at den norske skolen krever at lærerne er elevvennlige og viser en stor grad av tillit til elevene på de fleste områder. Det er likevel ikke det samme som å behandle elever ut fra troen på at alle har evner og selvdisiplin til selv å finne fram til relevant læringsstoff, sette seg inn i det og kunne nyttiggjøre seg det på et vis samfun- net ser som ønskelig. Fornuft og hjerneforskning tilsier at uhyre få elever har slike muligheter. Likevel krever skolemyndighetene gang på gang iverksatt opplegg som nettopp er basert på evner og modenhet elever beviselig ikke har. Bare for å nevne noen få: kritikkløs frislipp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som «læringsplattform», baseskoler og såkalt stasjonsundervisning. Avisartikler og forskning om elevers tidsbruk på ikke-faglig stoff via nettet burde etter hvert vekke selv folk i Utdanningsdirektoratet når det gjelder det første. Her er dessuten lenker til den seneste forskning om baseskoler og såkalt stasjonsundervisning. De fleste av funnene synes selvsagte for en rela- tivt oppegående lærer, men kanskje skyldes manges taushet frykt for å miste lokale lønnstillegg om man flagger skepsis til motepålegg ovenfra? Baseskoler gir dårlig læringsmiljø og stasjonsundervisning fungerer dårlig for svake elever. Bjørn Høvik Følg oss på twitter: @utdanningsnytt 46 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_44-49.indd 46 13.02.14 11:38 Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected] Debatt-dikt: Spørreskjematisk Å, gjer meg ei beine før dagen går med Berre gjer meg. Så eg kan få ro av det Ei beine frå gårsdagen det blir trofé Bikkja villa vori så lett å be Beine, o beine! Gjer meg det da Gjer meg ei beine eg ser Eg lengtar mot glede Vi er så få Trøyst meg, så byrjar eg le Gje meg eit skjema før sola går ned O fli meg. Så eg kan få fred, få fred I dag må eg vite at alt er tatt med Eit skjema frå gårsdagen det blir passé Skjema, o skjema! Gje meg det no Fli meg utgåva til bruk Eg lengtar mot slutten og snart er eg blå Fli meg. Så legg eg det ved Helge Rykkja poet og pensjonert lærar Lukka i livet er å ha eit skjema å fylle ut. ILL. FOTO HARALD F. WOLLEBÆK Arbeidstid Jeg vil bestemme over lærernes arbeidstid! 24. januar ble det brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstid. Jeg synes det er trist at dette dermed blir tema i årets tariffoppgjør, og kan ikke annet enn å forberede meg på en eventuell lærerstreik til våren. I dag er det slik at arbeidsgiver ikke har styring på 1/3 av arbeidstiden til lærerne. Som skolesjef ønsker jeg å ha retten til å bestemme hvor lenge og hvordan mine ansatte jobber. Vi vet at elever i den norske skolen må bli bedre i blant annet lesing, skriving og regning. Hvordan kan skolen som organisasjon sørge for at kvaliteten i undervisningen blir bedre? Vi vet at utvikling og forbedringsarbeid krever tett samarbeid mellom lærere, skoleledere og skoleeiere. Samarbeidet må bygge på klare mål, felles rolleforståelse og gjensidig tillit. Det betyr at vi i fellesskap må sette oss inn i anerkjent skoleforskning. I kombinasjon med egen erfaring vil dette kunne prøves ut og etter hvert føre til praksisendring. Det må reflekteres og evalueres i fellesskap, og det må prøves ut på nytt. Et slikt fellesskap utvikler god praksis i klasserommene. Hvordan kan rektorene ha resultatansvar for hele skolen når 1/3 av arbeidstiden til lærerne er utenfor rektors styringsrett? Felles forbedringsarbeid krever at mer arbeidstid utføres i fellesskap. Dette er vanskelig å koordinere med dagens arbeidstidsordning. Dette handler ikke om mangel på tillit til lærerne, det handler om at skolene må prestere bedre. Et så stort ansvar må bæres av fellesskapet! Jeg har ikke tro på at all kompe- tanseheving og alt utviklingsarbeid legges utenom elevåret. Praksisendring krever at man er tett på praksis. Men jeg har tro på at skoleeier, skoleledere og lærere i samarbeid kan gjøre forbedringer, og jeg mener at arbeidsgivere må gis en reell mulighet til å bære det største ansvaret i dette. Marlen Faannessen skolesjef i Eidsvoll kommune Svar til Marlen Faannessen Mangler KS tiltro til de gode lærerne? Skolesjef i Eidsvoll kommune, Marlen Faannessen, støtter KS sitt forslag om mer bundet tid og avvikling av avspasering i sommerferien for lærere. Som lærer i barneskolen kan jeg ikke forholde meg stille til dette. De fleste lærere gjør en utmerket jobb. De skaper gode relasjoner til elever og foresatte, de utfører god klasseledelse, gir konstruktiv underveisvurdering og har fokus på læring i timene. Så har vi også uegnete lærere. De sliter med klasseledelse og skaper lite fokus rundt læring. Disse vil KS nå gripe tak i, uten å direkte uttale dette. Men er det riktig å innføre et system som ødelegger en god skolehverdag for elever og lærere generelt? Rask tilbakemelding og forberedelse til timer må skje i tilknytning til undervisning – ikke midt på sommeren, når elevene har ferie. Økt kontroll, men mindre tid med elevrettet arbeid, er ikke løsningen. Løsningen er rektorer som stiller krav, skjerper lærerne og får de – slik som de gode lærerne gjør med elevene – til å arbeide mot konkrete mål. KS ønsker enda mer tid til samarbeid og møter. Men hvorfor alle disse møtene? Hvorfor ikke litt sunn konkurranse? Hvorfor ikke fortelle «dårlige» lærere at de må skjerpe seg, eller finne på noe annet? Man må gi råd, følge opp de som ikke presterer eller ikke får elevene til å prestere bra nok. Drøyt ti timer i uka skal lærere forberede timer, rette oppgaver og prøver, vurdere, jobbe med klassemiljø med mer. Vil KS og Faannessen redusere disse ti timene? Skal lærere bruke enda mer tid til samarbeid – skal de ha mindre tid til egen klasse? Jeg håper på svar! Lars Mæhlen lærer 47 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_44-49.indd 47 13.02.14 11:38 Debatt Arbeidstid Slepp lærarane fri Debatten om lærarane si arbeidstid er i gang igjen. KS vil endre arbeidstidsavtalen til lærarane, spreie arbeidstida over fleire veker, jobbe meir i sommarferien enn i skoleåret. Kommunane vil ha meir rapportering. Ordføraren i Sandefjord vil ha rapportar frå skolen på same måte som Ein mindre del av lærarane si arbeidstid må brukast på papirarbeid, meiner innsendaren. ILL. FOTO VIDAR LANGELAND for andre etatar. Skolen er ikkje meir spesiell enn parketaten, seier han. Så feil går det an å ta! Ein kan ikkje måle skolen på same måte som parketaten eller industrien. Då eg i yngre dagar studerte organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen, sa ein professor: Det blir heilt feil å måle dei som arbeider i skolen med industriarbeidarar og liknande. Lærarane blir meir å samanlikne med kunstnarar. Dei har individuelle måtar å møte elevane på og brukar ulike opplegg både i møte med klassen og enkeltelevar. Lærarane i skolen er i dag pålagt svært mange energi- og tidkrevjande oppgåver i samband med rapportering, evaluering og kontroll. Fleire fagfolk hevdar at mykje av dette er unødvendig for å få gode resultat i skolen. Det blir mindre tid til den enkelte elev. Går det an å måle all kunnskap og kvalitetar vi vil skape hos elevane? Det blir lagt stor vekt på PISA-prøvane. Er gode resultat her garanti for ein god skole? Måler dei alle gode kvalitetar hos eleven? Nei. Det er heller ikkje vanskeleg å drille elevar til å få gode resultat i PISA-prøvane. Men kva tapar ein då? Har det nye forslaget frå KS til formål å få meir kontroll med lærarane si arbeidstid? Eller få betre resultat? Det må då vera viktigare å bruke tid og energi på elevane den tida dei er på skolen enn når dei ikkje er det. Nei, slepp lærarane fri, slik at dei i fullt mon kan bruke sine skapande krefter på elevane, at dei kan få igjen inspirasjon og arbeidsglede. Dette vil gi betre resultat enn å «drukne» lærarane i skjemavelde og rigide tidsrammer. Det er ikkje talet på arbeidstimar på skolen som avgjer om ein lærar gjer ein god jobb, men kva engasjement han eller ho har, og haldning til arbeidet sitt. står på spill. Arbeidsåret i skoleverket er ikke annerledes enn for mange andre fordi det tjener lærerne. Det er annerledes av hensyn til elevene, og fordi det gjør at lærerne har mulighet til å gjøre jobben sin på en skikkelig måte. Lærerorganisasjonene og Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) er tilsynelatende enige om én ting; Lærerårsverket utgjør 1687,5 timer. De er derimot uenige om hvor mange uker timene skal fordeles på og om lærerne skal ha en reell sikring av tid til for- og etterarbeid i avtalen. Lærerne mener at normalarbeidsuken på 37,5 timer ikke strekker til når elevenes behov skal imøtekommes, og de ønsker et fortsatt komprimert arbeidsår der årsverket sammenfaller med elevens undervisning. Har du tenkt gjennom hva det vil bety for deg og ditt barn om lærerne ikke lengre har tid til å tilpasse undervisningen etter evner, forutsetninger og behov underveis i skoleåret. Lærerne kjemper en kamp for ditt barn i disse dager. Spørsmålet du som forelder bør stille deg er; Hva vil jeg for mitt barn? Torstein Torbjørnsen Karmøy Arbeidstid Hva vil du for ditt barn? Tenk deg følgende: Ditt barn er på vei til sin første skoledag. Du lurer på hvordan dette skal gå. Du håper skolen skal se ungen din som det unike individet han er og gi han muligheter til å vokse i forhold hans evner og forutsetninger. Selvsagt vil du at barnet ditt skal ha venner og fungere i fellesskapet i klassen. Noen barn trenger ekstra utfordringer som de kan strekke seg etter, mens andre trenger forenklinger for å forstå. Alle trenger å bli sett hver dag. Alle trenger å føle seg verdifulle. Vi trenger tilbakemeldinger på det vi har gjort. På godt og vondt. Lærerne skal se hvert enkelt individ og bry seg om det. Tilpasset opplæring skjer både underveis i møtene med elevene og i tida mellom dem: Når læreren tar konsekvensen av den kunnskapen han tilegnet seg i forrige møte med elevgruppa, og tilpasser opplegget for neste time slik at det blir bedre. Tilpassing er også å gi elevene nøyaktige tilbakemeldinger slik at de mestrer oppgaven bedre neste gang. Tilpassing foregår når læreren vurderer, forbedrer og eventuelt forkaster de planene som til enhver tid har lagt, og dette må skje kontinuerlig i skoleåret. Det er tida til å gjøre nettopp dette lærerne nå kjemper for. Det er tida til å se hver enkelt elev, og til å gjøre noe med det man ser som nå Preben Pettersen Uthus lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. 48 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_44-49.indd 48 13.02.14 11:38 Rett på sak Arbeidstid Regjeringspartiene hviler ikke på sine laurbær De oppsummerte sine første 100 dager med kake og fokus på hvilke saker de har fått gjennomført. Lista inneholdt to punkter regjeringen mener skal heve kvaliteten i barnehagen. Regjeringen satser 10 millioner kroner på lederutdanning for styrere. Det er viktig med kompetent ledelse, men samtidig mangler vi ca. 6000 barnehagelærere. Den andre satsingen til regjeringen er å gjøre noe med forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private barnehager. Skal dette kunne gi kvalitet, må de private barnehagene også underlegges de samme kravene som de offentlige barnehagene. Nye forslag kommer tett som hagl på alle områder, dette gjelder også skole og barnehage. Det ene regjeringspartiets skolepolitiske talsperson vil ha enda ett årskull inn i skolen. Skolepolitisk talsperson for det andre regjeringspartiet vil ha et årskull ut av skolen og gjeninnføre ni-årig obligatorisk skole. Jeg vil minne regjeringen om at de i regjeringens politiske plattform sier de skal heve kvaliteten i barnehagen. Skjer det noe med kvaliteten ved henholdsvis å ta ett årskull inn i barnehagen eller ett årskull ut av barnehagen? Kommune-Norge har trange rammer og gjennomfører store innsparinger på drift av barnehagene sine. Gir dette hevet kvalitet? Sørg for å få utdannet nok barnehagelærere og få på plass nok ansatte i barnehagene. Da kan vi sammen heve kvaliteten i barnehagene! Just Andreas Swensen fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Ikke ødelegg drømmen vår! Bjørnar B. Rønning nestleder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet FOTO PEDAGOGSTUDENTENE Mange lærerstudenter søker i disse dager jobb eller har akkurat signert drømmejobben. Men hvilken hverdag møter de til høsten? legg, ha tid til foreldre, samarbeide med kolleger om tverrfaglighet prosjekter og utflukter eller forestillinger. Drømmen om å se et barn knekke lesekoden eller en elevs engasjerte presentasjon av hvordan en forbrenningsmotor fungerer og vite at det var min ekstra tilrettelegging og motivasjon som var det som skulle til. Etter 18 år på ulike skolebenker og snart to år som tillitsvalgt er jeg klar for å ta fatt på drømmejobben. Jeg skal bli lærer! Jeg ønsker å utgjøre en forskjell. Se hver enkelt elev og gi de mestringsopplevelser hver dag. Tilrettelegge undervisningen for flere læringsmetoder og gi elevene frihet til å lære på sin måte og i sitt tempo. Støtte dem som trenger litt ekstra tid og utfordre dem som for lengst er ferdig. Jeg vil møte foreldre og bidra til en trygg og god oppvekst for den kommende generasjonen. Som nyutdannet lærer er det ekstremt viktig å få tid til å være nyutdannet. Hvis planleggingen skal foregå om sommeren uten at elevene er til stede, er det mange spørsmål som dukker opp. Hvordan skal jeg legge planer for en klasse jeg ikke har møtt, i en hverdag jeg ikke kjenner? Hvordan skal jeg få tid til å tilpasse og følge opp enkeltelever, når jeg trenger litt lengre tid til å planlegge undervisning enn de mer erfarne lærerne? For ikke å snakke om kontakten med foreldre. Har jeg samvittighet til å si nei til foreldre som tar kontakt etter klokken fire? Hvis jeg bruker all min tid til å planlegge undervisning, hvordan skal jeg da få tid til å få veiledning? Og hvordan skal en veileder få tid til å veilede den nyutdannete? Skal man samle opp all veiledningen til feriene? Dette er kanskje naivt, men vi er mange nyutdannete med denne innstillingen som er klare for å starte i jobben som lærere i skolen. Vi vet jobben krever ekstremt mye, og at tid er den ressursen som er mest dyrebar. Allikevel har vi en forventning og iver til yrket som bør verdsettes og tilrettelegges for. Men hva er det som vil møte oss til høsten i vår første jobb? Årets hovedoppgjør ligger an til å bli omfattende. Arbeidstidsforhandlingene endte med brudd og KS ønsker ikke å bygge opp under lærerprofesjonens autonomi og profesjonsutøvelse, men endre tiden vi har til å gjøre en god jobb. De vil opprettholde tid til for- og ettarbeid, gi mer tid til etter- og videreutdanning samtidig som de vil strekke arbeidsåret ut over 45 uker. Hvordan er det mulig når elevene ikke får lengre skoleår? En god grunn til at det er et komprimert arbeidsår, er at man får tid til å realisere drømmer. Drømmen om å gi elevene mestring, se hvert enkelt barn, gjennomføre gode undervisningsopp- Norge trenger mange dyktige lærere i årene som kommer. KS ser tydeligvis ikke at en dyktig lærer trenger tid til å forberede seg, og at nyutdannete trenger tid til veiledning. Nyutdannedes møte med skolen kan ikke baseres på gode intensjoner, men rammer som legger til rette for god og konstruktiv veiledning. Jeg er redd jeg ikke klarer en jobb hvor jeg ikke får tid til å forberede meg godt nok, og hvor jeg kan ende opp med en konstant følelse av å ikke strekke til. Samtidig vil jeg ikke bli en del av den allerede store andelen av nyutdannete lærere som slutter i løpet av de første fem årene i arbeid. Kjære KS! Gi oss tid til å bli de superlærerne vi drømmer om! 49 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_44-49.indd 49 13.02.14 11:38 Kronikk Å lage ein god skule Asbjørn Geithus pensjonert lektor FOTO PRIVAT Mange med skral heilskapsforståing vil styre skulen. Og all styring har sin verknad. ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected] Psykologien lærer oss alt langt framme i grunnboka at ein kan påverke korleis val vert tekne ved å bruke straff eller vederlag. I forskingslaboratorium fungerer dette godt med rotter, så kvifor skulle det ikkje fungere for lærarar i skulen? No seier alle at læraren er den viktigaste faktoren i skulen. Då må læraren styrast til å gjere slike val at han blir lærar, blir verande lærar, og ein god lærar. Vi veit at lærarar ikkje let seg styre av pengar, av om løna er låg eller høg, men der er mykje anna som kan trekkje folk til læraryrket. Lærarutdanninga har vore fireårig sidan 1992. No er det stor semje om å gjere den femårig og nå masternivå. Det er neppe viktig at løna går opp slik at dette ekstra året er ei god investering for den unge læraren. Alle veit at til lengre utdanning, til større vørdnad får den som utdannar seg. Unge menneske, særleg dei mest ressursrike, vil nok strøyme til denne nye femårige vørdnaden. Dei som kostar på seg endå lengre utdanning for arbeid i skulen, vil truleg oppleve endå større vørdnad. Sjølv har eg med mine sju år på universitetet, mitt hovudfag i norsk og min lektortittel levd med vørdnad på topp, og løn ein del lengre ned på stigen. Men så pass truande er eg at eg veit at pengar er uvesentleg samanlikna med å få leve eit rikt åndeleg liv. Skrøpeleg vesen «Alle dei som har fått innført systemet med mål- og kontrollstyring, har dei fått på plass dette systemet for sine eigne arbeidsplassar?» Eg har lese i ei stor bok at mennesket er eit skrøpeleg vesen. Slik ville Skaparen ha det. Ein kan mistenkje dei som lagar planar for skulen å ta for lett på at svært mange vil tilpasse seg dei systema dei møter ut frå det dei opplever som sine eigne interesser. Også moralen kan måtte tilpassast! Nokon kvar har lese om skular som syter for at svake elevar er «sjuke» på dagar når viktig måling går føre seg. Slikt hjelper på snittet og plasseringa på lista over kvalitetsskular. Det vert ikkje mindre freistande å jukse dersom resultatet får innverknad på tildeling av ressursar til skulen. For nokre år sidan sat eg saman med ein som hadde tilgang til all karakterstatistikk for heile landet. Vi leitte etter juks og fanteri. Vi fann ein privatskule der alle elevane i ein stor samfunnslinjeklasse hadde karakteren 6 i kroppsøving. Bortimot fysisk umogeleg, men karakteren var heilt sikkert kvalitetssikra, sett av ein kompetent faglærar, kanskje med mild rettleiing frå rektor. Karakterar frå sentralt sensurerte fag viste at skulen hadde eit godt fagleg nivå, men karakterar skulen sjølv hadde kontroll med, var generelt mistenkeleg gode. «What Did You Learn in School Today?» Skulen skal byggje på høgverdige verdiar. Ikkje minst er det viktig at den etiske standarden er høg. Alle elevane skal kome ut frå skuleverket med ein høgverdig etikk; i alle fall med høg etisk kompetanse. Læraren skal difor ha høg etisk kvalitet, og har ansvar for at eleven får leve under påverknad frå denne høgetiske kvaliteten. Prokuratorknep var i alle fall før eit minusord, men no veit eg ikkje. «What Did You Learn in School Today?» song Tom Paxton og mange andre. Tenkt tilfelle: Karakterane er sette. Eleven har fått sin rettferdige karakter. Men så har læraren vore for einsidig opphengd i fagleg dugleik og har ikkje passa på jussen. Føreskrivne varsel har ikkje vore sendt innanfor fristen. No kan familiens advokat kome på bana. Etikk trumfar sjølvsagt ikkje jus, og læraren må kanskje setje ein betre karakter enn eleven er god for. Og spørsmålet ein kan stille: «What Did You Learn in School Today?» Samfunnet forventar lærarar med høg etisk standard. Men kva skjer med etikk og moral dersom dei må tilpasse seg ein skule styrd av økonomar og juristar, eit styringssystem med konkurranse på ein perfekt marknad som modell? Eleven som kunde Eg hugsar ubehaget då rektor hadde vore på eit svært viktig kurs, berre for rektorar. Han trudde neppe på den nye bodskapen, men han gjorde som han var befalt, samla alle lærarane på skulen og sa: Eg kjem til dykk med bod om ei stor glede: Heretter er ikkje eleven lenger elev, men skal tenkjast på og omtalast som kunde. Vi skjønte at no hadde endå ein gong ein haug misjonærar kome i posisjon for å laga store og viktige framtidsplanar for skulen. Vi kjende slett ikkje noka stor glede, men kunne berre vone at heller > 50 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_50-53.indd 50 13.02.14 13:56 Ut_50-53.indd 51 13.02.14 11:25 Kronikk ikkje denne nye læra vart for langvarig. Marknadsliberalismen var i framgang som dagens mote, og har i mange år rota mykje til. Presise, individtilpassa planar Elevkunden skal få tilbod om maksimal måloppfylling. Mange og skreddarsydde planar skal gje kvar skreddarsydde elev maksimal læring. Dersom ein i dei gode, gamle dagar hadde ein solid plan for faget for heile året, hadde læraren eit godt grep. No må ein ha tre planar for kvar klasse, tilpassa til ulike elevar, ulike nivå. Kanskje det ikkje er så unormalt med læraren som skreiv i eit lesarinnlegg at han hadde sju planar i faget i ein klasse for at alle elevar skulle ha ein optimal plan. Ein far gjekk gjennom alle plandokument for sonen i åttande klasse, og fann at sonen skulle innretta seg etter 296 mål. Og eleven skal ha eit medvite forhold til målpunkta under skulearbeidet sitt. Nokon kvar skjønar at dette er urealistisk. Men for Herren, og for herrar som er vande med å styre via skrivebordet, er ingenting umogeleg. Dei ser klårt at for å nå alle måla er kontroll avgjerande, kvalitetskontroll. Eg las nett om kontraspionasjearbeid i USA, i FBI. Ein som sat med kontrollarbeid, fortalde at han på skrivebordet sitt kvar dag fekk levert ein stabel på over ein halv meter med rapportar og oppsummeringar. Hans oppgåve var å komprimere dette og formidle det vidare. Han kunne kome gjennom maks 10 cm gjennom ein flittig arbeidsdag. Den stakkars mannen hadde mist trua på systemet. Men forbausande mange held fast ved trua at i deira verd vil meir kontroll føre fram. Reaksjonar på kontroll Riksrevisjonen skal passe på mangt, også passe på mange byråkratar. Ein forskar har funne ut at byråkratane vert hefte ved arbeidet kontrollane frå riksrevisjonen pålegg dei, og at dei byråkratane som vert oftast kontrollerte, reagerer mest negativt. Utruleg kva forskarar kan finne ut! Men i sku- «Norsk skule skårar høgt på elevtrivsel, og det er flott. … Eg ønskjer meg like mykje og god forsking på lærartrivsel.» len skal auka rapportering og kontroll ha ein sterk positiv effekt. Gjer mot andre det du vil at andre skal gjere mot deg, sa ein klok mann. Med ein liten vri kan ein seie: gjer mot deg sjølv slik du gjer mot andre. Alle dei som har fått innført systemet med mål- og kontrollstyring, har dei fått på plass dette systemet for sine eigne arbeidsplassar? Vi veit at masochistar finst, men har dei det? Misjonærar ser ofte i svart-kvitt Historia syner at i periodar slår mykje nytt gjennom. Vår tid opplever akselererande endringar på mange felt. Det er uunngåeleg at i slike periodar tenkjer mange: Bort med alt det gamle! Nokre med stor innverknad fann ut at klassar med klasserom var forkasteleg. Berre individet fekk vere individ, så «ville alt gå så mye betre». Lag opne landskap, vekk med veggar! Meir uro, meir støy, bråk og dårleg konsentrasjon burde ikkje vere uventa resultat. Tavler var passé. Vekk med dei! Den store fleksibiliteten ved tavlebruk, der læraren formidlar, eller der elevar skriv og moment vert diskuterte i klassen, vart føysa vekk av misjonærane som såg bruken av tavla utan konkurransekraft med det nye. At leverandørar av nytt og dyrt utstyr hadde sine eigne interesser når dei framstilte kor fantastisk alt skulle bli, vart lite vektlagt. No skulle datamaskinar ta over. Når kvar elev hadde si berbare maskin, ville menneskeslekta nå nye høgder. Eg ser av debattinnlegg om skule at klasserom vert oppretta att. Og at ei meir edrueleg vurdering av korleis ein kan bruke datamaskiner og mobilar kjem fram. Tekst-TV 29. des. 2013: «Unge Høyre vil fjerne ordninga med å gi PC-er til alle elever. De mener feil IKT-bruk gir konsentrasjonssvikt og dårlige resultater.» Den som først no har kome fram til denne konklusjonen, og truleg med tilgang på berbar datamaskin gjennom mange år, er jammen treg. Men ære til Unge Høyre; betre seint enn aldri! No må ein ikkje gå i den andre grøfta og tape av syne dei mange og store moglegheitene datateknologien opnar for i skulen. Ut frå ei grunnhaldning om fleksibilitet må vi bli flinke til å bruke kvar metode, kvar reiskap til det den er best til. Albert Einstein sa: «Det er umogeleg å løyse problema ved hjelp av den tenkinga som skapte dei». Med denne innsikta som grunnlag bør ein gå gjennom utviklinga i skulen siste tiåra. Eitt av mine ønskje for 2014 og endå vidare er at fleire og fleire, også mellom politikarane og byråkratane, forstår at Einstein har rett, sjølv om dei ikkje forstår relativitetsteorien. Regjeringa har ansvar For få byrjar på lærarutdanning. For mange avbryt utdanninga. For få startar som lærarar etter ferdig utdanning. Og for mange sluttar etter kort tid i skulen. Men no kjem nye kostar, med nye fokus. Regjeringa er tydeleg; Kvaliteten på lærarane skal opp. Lærarutdanningsinstitusjonane må altså levere frå seg studentar med meir solid kunnskap. Slikt er lett å seie. Så får vi sjå korleis målet skal verte realisert. Dei lærarane som alt er utdanna, må bli betre. Dei må difor få etter- og vidareutdanning så det monnar. Det skal bli spennande å sjå kor store forbetringsbitar som vert laga til dei yrkesaktive lærarane. Helgesamlingar duger neppe til eit slikt storverk. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen sa i Utdanning for november 2013 at «Vi har oppdaget at ambisjonene våre på etter- og videreutdanningsfeltet er større enn det systemet kan levere». Statsråden skal ha ros for å ha oppdaga dette. Eg kan ikkje hugse at han sa dette før valet. Kanskje han ikkje forstod dette før valet? Eg vonar han likevel held fast på ambisjonane og syter for at det vert satsa det som skal til for å realisere dei. Han greier nok å overtyde finansminister Siv Jensen til å stille med nok pengar. Kommuneøkonomi Lærarar kan brukast til mangt. I tider då det er lett å finne arbeid, og då dei som treng arbeidskraft, er villege til å betale godt for god arbeidskraft, kan mange både potensielle og fungerande lærarar velje noko anna enn å vere lærar. I nedgangstider med stor arbeidsløyse vil ledige jobbar vere meir 52 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_50-53.indd 52 13.02.14 11:25 Kronikk Emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant – og språket godt og forståeleg – for ei brei lesargruppe. Stoff som byggjer på forsking, må vere popularisert. Det betyr blant anna at forskingsresultatet er det sentrale i teksten og at det som handlar om metode, har ein mykje mindre plass. Lengda kan vere mellom 12.500 og 17.000 teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og referansar må vere inkluderte i talet teikn. Eventuelle illustrasjonar må ikkje sendast limt inn i wordfila, men separat som jpg- eller pdf-fil. attraktive, også jobbar i skulen. Økonomiske nedgangstider gjer det altså lettare for kommunar og fylkeskommunar å finne kvalifisert arbeidskraft. Media fortel om frustrerte kommunestyrerepresentantar utover heile landet, som skar ned budsjettet i fjor og må skjere ned endå meir i år. Skulen er ein så stor del av kommuneøkonomien at skulen ikkje kan skjermast for nedskjeringar. Færre lærarar skal gjere same jobben som før. Der vert meir stress for alle i skulesamfunnet. Tilstanden i kommuneøkonomien i Noreg for tida gjev såleis ikkje noko god grunn for potensielle lærarar til å velje skulen. Og truleg vil nedskjeringane få fleire til å forlate skulen. Framtidsutsiktene for kommuneøkonomiane er det få som ser optimistisk på, men Oslo Børs set stadig nye rekordar. Karriere og rettar Den nye regjeringa signaliserer at det no skal bli mogeleg å gjere karriere i klasserommet for dei flinke lærarane. Det står att å sjå om alle lærarar får opprykk dersom alle er flinke. Dei som satsar på slik karriere, vil vel anstrenge seg for å sikre seg plusspoeng som er relevante for avansement. Eg kan berre håpe at dette ikkje svekkjer den kollegiale solidariteten, der ein stør og hjelper kvarandre utan å tenkje på kva som gagnar eigen karriere. Og at alle framleis vil delta i ulike sosiale aktivitetar skulen skipar til, viktige aktivitetar som ikkje gjev karrierepoeng. Lærartrivsel Norsk skule skårar høgt på elevtrivsel, og det er flott. Det er sikkert kjekt å forske på elevtrivsel og å kunne formidle positive funn frå Noreg når forskarane frå mange land møtest. Eg ønskjer meg like mykje og god forsking på lærartrivsel. Eg skal ikkje ta på meg å svare for alle lærarar om kva som er viktig for å trivast, men eg kan svare for meg sjølv, og det skulle ikkje forundre meg om fleire tenkjer i mine baner. At skulen har fokus på det faglege og pedagogiske arbeidet utan å forsøme det sosiale. At samarbeid i kollegiet fungerer på alle felt med mål om at alle skal gjere framsteg. «Vi må gjere kvarandre gode», sa Nils Arne Eggen, utdanna lektor i norsk, i Rosenborg. At leiarressursane er innretta på å stø opp om det faglege og pedagogiske arbeidet, både ved rettleiing og deltaking i ulike utviklingsprosessar. At dei såkalla tidstjuvane vert minimerte. Godt byråkrati trengst, men lat skulen ha passe mykje oppgåver for byråkratar. Lat ymse leiarar få bruke tida si til å leie utviklinga på skulen, både det pedagogiske arbeidet og det faglege læringsarbeidet. Lat dei få tid til å leie særleg nykomarar. Lat dei vere viktige som pådrivarar med mål om å utvikle ei ambisiøs grunnhaldning på alle felt. Å høyre til Det er kjekt å sjå at ein del skular tek grep og finn attende til å vektleggje fellesskap. Dei erfarer at med klasseorganisering går det betre med ro og orden, og elevane kan betre rettleiast. Arbeidskonsentrasjonen vert betre. Å høyre til ein stad er viktig. Å ikkje høyre til nokon stad er skadeleg, skadeleg også for læring. Om alle høyrer til i ein klasse, er det fullt mogeleg å få til fleksible opplegg tilrettelagde for elevar med ulike kapasitetar. At elevar som har ulike kapasitetar, lever i lag, er på ulike måtar utviklande for alle. Alt kan bli gift om ein overdoserar Du kan øydeleggje all god mat med for mykje sukker, og med for mykje salt. Kva ingrediensar skal skulen innehalde, og i kva mengder, for å få ein god skule? Det går an å få mange variantar av ein god rett ved at mange har sin måte å lage den på. Men ein rett må ha visse rammer. Også skulen vert best ved at der er fleire variantar, alle laga av folk med høg kompetanse og stort engasjement. Og så kan smakinga og utprøvingane gå. Alle vert ikkje einige om kva som smakar aller best. Innanfor ramma kan diskusjonen og utprøvinga gå; Kva er passe målstyring og passe kontroll? Svært mange vil nok seie ja til at der må vere meir rettleiing enn det er no. Rett til å uttale seg Men eg ser teikn på at lærarstanden sine ønskje om ein god skule kan bli overkøyrde av slike som veit best, og som har makt til å påtvinge skulen stor skade. Per Kristian Sundnes frå KS svarar slik på spørsmål frå Utdanning i nummeret for desember 2013: Spørsmål: Ett av kravene er å gi lærerne mindre tid til selvstendig arbeid. Hva er bakgrunnen for det, når lærerne sier de allerede har for knapp tid til å utføre de lovpålagte oppgavene? Sundnes svarar: Vårt poeng er at vi ikke bør ha en arbeidstidsavtale som står i veien for å finne den beste disponeringen av arbeidstiden, slik at alle oppgavene kan bli løst til beste for elever, lærere og skoleledelse. Så flott! Dersom KS kan få bort arbeidstidsavta- len, i alle fall slik den er sett saman for tida, så kan alle oppgåver bli løyste! Mao Tse Tung sa: Den som ikkje gjer undersøkingar, har ingen rett til å uttale seg. Kva undersøkingar, eigne eller andre sine, byggjer Sundnes på? Legg desse fram! Har noko land fjerna alle avtalar slik Sundnes vil, og så har dei mirakuløst fått tid til å utført alle oppgåvene? Praksis er kriteriet på sanning Dette er også eit Mao-ord. Det er nok ikkje berre lærarar som opplever at folk som ikkje utfører arbeidet på grunnplanet, veit best korleis ting skal gjerast. Det er lett å planleggje storverk på papiret. Og for all del; planar har vi bruk for. Det avgjerande er likevel korleis planane fungerer i praksis. Eg har ein kjepphest; At alle skuleplanlagarar måtte prøve ut planane sine i eitt år i skulen. Om det var slik, ville mykje tyleskap vore unngått. Samarbeid eller konfrontasjon Også den som underviser, treng undervisning, sa filosofen Heraklit for 2500 år sidan. Hans grunntanke om at alt endrar seg passar godt til vår tid. Så får vi sjå om Høgre i regjering får til kvalitetsheving av lærarstanden. Eg reknar med at dei forstår at alt utviklingsarbeid må skje i samarbeid med dei som gjer arbeidet, for dei ser best korleis det og det vil fungere i praksis. Kanskje KS stiller til forhandlingar med slike haldningar at «Vårt poeng er at vi ikke bør ha en arbeidstidsavtale som står i veien for å finne den beste disponeringen av arbeidstiden, slik at alle oppgavene kan bli løst til beste for elever, lærere og skoleledelse». Då vel dei full konfrontasjon. Utdanningsforbundet må slipe sine våpen. Det er mykje mogeleg det vert bruk for dei. Mitt favorittmål Når ein les gjennom alle dei målformuleringar som har vore styrande for norsk skule, så ser ein mykje og ulik tenking. Eg finn livsrøynsle og god vilje i det meste. Dersom eg av alle slags målpunkt gjennom skulehistoria skulle velje eitt einaste, så ville det bli at alle skal bli «gagns menneske i heim og samfunn». Men slik tenking er sjølvsagt både umoderne og uambisiøs og kan ikkje måle seg mot dei hundrevis av punkt den oppveksande slekt skal formast etter. 53 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_50-53.indd 53 13.02.14 11:25 Annonser Øst-Norge Spydeberg kommune Fra 1. august 2014 vil det bli ledige stillinger som lærer i grunnskolen i Spydeberg. Skolen i Spydeberg er en virksomhet og består av to barneskoler og en ungdomsskole. Den totale elevmassen i skolen er ca 700. Ungdomsskolen sto totalrenovert i september 2010. Vi søker deg, positiv og engasjert lærer, med gode faglige kvalifikasjoner, gjerne innenfor spesialpedagogikk. Du liker utfordringer og er en god klasseleder. Du jobber godt i team og setter eleven i fokus. Det vi kan tilby i gjengjeld er en spennende hverdag full av utfordringer, gode kolleger og et godt arbeidsmiljø. Felles satsingsområder i Spydebergskolen: Leselos som planleggingsverktøy for undervisning. Ungdomstrinnet er med i første runde av statlig satsning på skolebasert kompetanseheving. Spydeberg skole 1.-7. trinn: Kontaktperson: Rektor May Kirsti Heggelund tlf. 69 83 55 00 eller ass. rektor Ole Morten Grindahl tlf. 69 83 37 20 Hovin skole 1.-7. trinn: Kontaktperson: Rektor May Kirsti Heggelund tlf. 69 83 55 00 eller assisterende rektor Tiina Sørensen tlf. 69 83 38 50 Spydeberg ungdomskole: Kontaktperson: Rektor May Kirsti Heggelund tlf. 69 83 55 00 eller assisterende rektor Magne Tronstad tlf. 69 83 55 00 Søknadsfrist: 1. mars 2014 Er dette noe for deg, se Spydeberg kommunes hjemmesider: www.spydeberg.kommune.no for mer informasjon og elektronisk søknad. LEDIGE STILLINGER I ASKIMSKOLEN 2014/2015: Kraftkommunen Askim er et regionalt senter i Indre Østfold. Det bor om lag 16.000 mennesker i kommunen og 60.000 i hele regionen. Byen byr på et yrende kulturliv, et spennende boligmarked og naturopplevelser rundt Glomma. Kjente hjørnestensbedrifter er Glava, Gresvig, Askim Frukt- og Bærpresseri og Østfoldbadet. Askim kommune har ca. 1200 ansatte og tilbyr interessante og varierte arbeidsoppgaver innen en rekke områder. Askim har 1 ungdomsskole og 5 barneskoler med til sammen ca. 1800 elever. Minoritetsspråklige elever utgjør 15-20 % av elevmassen. Askim kommune deltar i første pulje av skolebasert kompetanseheving for ungdomstrinnet. Vi er ambisiøse med tanke på å sikre et godt oppvekstmiljø gjennom et målrettet, helhetlig og forebyggende arbeid. Tidlig innsats er et overordnet fokusområde i Askim. Skolene i Askim er organisert i en virksomhet – Askimskolen. Askimskolen har følgende satsningsområder: - Elevens læring og mestring, med fokus på grunnleggende ferdigheter - Vurdering for læring - Skolen som lærende organisasjon Nå søker vi gode medarbeidere til følgende stillinger fra 01.08.14: - Rektor ved Moen skole - Lærere og tospråklige lærere - Miljøarbeider/spesialpedagog med kompetanse og erfaring fra arbeid med «tegn til tale». Søknadsfrist for alle stillinger er 15.03.14 Se fullstendig utlysning for alle stillingene på kommunens hjemmeside www.askim.kommune.no Rygge kommune Rygge kommune er en sentralt beliggende kommune i Østfold, med noen av Oslofjordens vakreste kystlinjer. Attraktive boligområder med nærhet både til yrende bymiljø og frodig natur, gjør derfor Rygge perfekt for deg som ønsker å bo landlig, men likevel sentralt. Samtidig gjør den meget sentrale beliggenheten, med kort avstand til motorvei, jernbane og flyplass, Rygge til en ideell kommune å jobbe i. Rygge kommune søker Norges beste rektor til Norges beste skole. Rygge ungdomsskole er under planlegging og er beregnet ferdig høsten 2016. Rektor skal tilsettes fra 01.08.2014. Fullstendig utlysning og søknadsskjema finner du på: http://rygge.kommune.no Undervisningsinspektør, Finstad skole, 100 % Finstad skole i Ski kommune har ledig stilling som undervisningsinspektør fom 01.08.2014. Skolen søker en som trives med varierte og utviklende oppgaver i samarbeid med barn og voksne. Finstad skole er en fremtidsrettet skole og har fokus på faglig kvalitet, kreativitet og et godt læringsmiljø. Finstad skole er en PALS-skole og kjerneverdiene er ansvar, omsorg, respekt og åpenhet. I 2010 stod skolen nyoppusset og utbygget, og er i dag stilfullt og moderne innredet med flotte klasserom, foaje med kantine, musikkrom, datarom og spesialrom for kunst & håndverk og mat & helse. Skolen har pr. i dag kapasitet til å ta i mot ca. 500 elever. Velkommen som søker! Søknadsfrist 14. mars 2014 Telefon: 69 26 43 00, E-post: [email protected] Søknadsfrist: 9. mars 2014 www.ski.no/ledigestillinger for full utlysning. 54 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 54 12.02.14 09.28 Velkommen til Oppegårdskolen! satser vi på deg! Vi trenger flere dyktige barnehagelærere Pedagogisk leder Førskolelærer II Vi ønsker deg som: - er faglig dyktig - er god til å lede - er engasjert - er fleksibel - er leken Søknadsfrist: 11. mars 2014 Ønsker du deg en skolehverdag i et godt miljø sammen med faglig sterke elever, kan Oppegårdskolen være noe for deg! Fra 1. august 2014 er det ledige lærerstillinger. Annonser Øst-Norge Satser du på oss, Vi har fokus på skole og satser sterkt på videreutdanning. Her er det mulighet for å være med i ulike typer nettverk og prosjekter, nasjonalt og internasjonalt. Fullstendig utlysningstekst finner du på våre nettsider. Søknadsfrist: 27. februar 2014 Se ledige stillinger i kommunen, eller ta kontakt med Kjersti Westre Fremmegård på tlf. 61 81 90 90, hvis du har spørsmål. www.oppegard.kommune.no www.oppegard.kommune.no ledende og Spennende lederstillinger i videregående opplæring Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminnevern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører. Akershus fylkeskommune arbeider for at barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier. Vi er landets største skoleeier innen videregående opplæring og nå har vi ledig stilling som: • virksomhetsleder ved veiledningssenteret Asker og Bærum • rektor ved Hvam, Rosenvilde og Ås videregående skoler • rektor ved Romerike folkehøgskole Utlysningstekst og søknadsskjema finnes på www.akershus.no/stillinger. Søknadsfrist: 26. februar 2014 55 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 55 12.02.14 09.28 Annonser Øst-Norge Frogn kommune Spennende oppgaver som lærer i Frognskolen Har du lyst på nye utfordringer i en spennende og flott kommune ved Oslofjorden? Frogn kommune med senter i idylliske Drøbak er en attraktiv skolekommune, blant de aller beste i Norge når det gjelder resultater for elevenes læring. Kommunen satser tungt på vurdering for læring, klasseledelse, lesing og matematikk, og har som mål å bli enda bedre! Kommunen søker nå rause, dyktige lærere som vil være med å utvikle våre skoler videre gjennom å lede klasser og grupper til gode læringsresultater. For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, se www.frogn.no Søknadsfrist 7. mars 2014 Vil du være med å påvirke framtidas norskfag? Daglig leder (50 %) Vi søker deg som: • brenner for norskfaget og norskundervisning • ønsker å bidra til den stadige utviklingen av faget • kan arbeide strukturert og selvstendig • har gode samarbeids- og kommunikasjonsevner • har norskfaglig utdanning og undervisningserfaring For mer informasjon om stillingen, kontakt daglig leder Kjersti Rognes Solbu (930 67 693) eller styreleder Lars August Fodstad (979 53 429). Full stillingsannonse ligger på vår hjemmeside: www.norskundervisning.no Søknadsfrist: 6. mars LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling På vegne av våre barn og unge søker vi: LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE MED STORE TANKER OM SMÅ MENNESKER I Fet kommune tror vi på at vi har mye å lære hverandre! Vi kan tilby veiledning, oppfølging og stor takhøyde for søkere med samarbeidsevne, initiativ og gnist. Elektronisk søknadsskjema: www.fet.kommune.no Referansenr. skole 302 Referansenr. barnehage 301 Følg med på utdanningsnytt.no – daglig oppdaterte nyheter 56 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 56 12.02.14 09.28 - på historisk grunn inn i fremtida PEDAGOGER I SKOLENE Eidsvoll kommune har behov for å få flere dyktige lærere med på laget. Vi har flere ledige stillinger fra 01.08.14. Vi søker derfor deg som har formell kompetanse til å undervise i grunnskolen. Vi har plass både til deg som har erfaring, og for deg som er nyutdannet. I Eidsvoll tilbyr vi gode og stimulerende læringsmiljøer, spennende utviklingsprosjekter og kollegaer som støtter hverandre. Nyutdannede får oppfølging gjennom eget program. På vår hjemmeside vil du finne flere opplysninger om våre 11 grunnskoler, hvilket tilsettingsbehov de har og kontaktinformasjon. Fullstendig utlysningstekst med søknadsskjema (Obs! Kun elektroniske søknader da disse er direkte knyttet til våre søkelister): www.eidsvoll.kommune.no/ledige-stillinger. Søknadsfrist 2. mars 2014 Lenker til den enkelte skole: www.eidsvoll.kommune.no – snarvei: Skoler og SFO Oslo kommune Utdanningsetaten Lærerlivet 2.0. Annonser Øst-Norge Eidsvoll kommune Det som ender opp som de beste tingene i livet er ofte det du ikke forestilte deg på forhånd. I Nittedal har vi derfor spurt lærerne våre hva de synes er det beste med jobben. Honnørord som elevmedvirkning, klasseledelse og kompetanseheving ble selvsagt nevnt – men ikke først. Derimot nevnte de tid til å se den enkelte elev. Å ha naturen rett utenfor klasserommet og ha rammer til å bruke den aktivt i undervisningen. Å kunne reise mot rushet for å komme til jobben – som ligger 20 minutter fra Oslo sentrum. At ledelsen tydelig viser at de setter pris på lærerne og jobben de gjør. Å ha frihet til å være kreativ og undervise slik en tror er best for elevene sine. Men en annonse som dette er en ting – du bør jo heller snakke direkte med lærerne våre. Det kan du gjøre på www.facebook.com/laererlivet. Der finner du også stillingsannonsene. Bli vår nye kollega! e k k i r e m m – Vi gle ! n e r e r æ l e den god Er du: • faglig sterk • engasjert • kontaktskapende Osloskolen trenger deg! Jobb i Osloskolen: www.osloskolen.no 57 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 57 12.02.14 09.28 Annonser Øst-Norge KS er kommunesektoren sin organisasjon. Alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer i KS. KS arbeider for at medlemmene skal utvikle gode lokalsamfunn med lokalt tilpassede velferdstjenester. KS er den største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor. AvDELIngSDIREKtøR KS UtDAnnIng vi søker etter ny avdelingsdirektør i KS Utdanning. Avdelingsdirektøren leder avdelingens interessepolitiske arbeid gjennom tett kommunal og fylkeskommunal medlemskontakt, god dialog med nasjonale utdanningsmyndigheter innenfor skole- og barnehageområdet og med andre viktige organisasjoner innenfor samfunns- og næringsliv. Arbeidsoppgaver • Faglig, budsjettmessig og personalmessig ansvar for avdelingens arbeid • Dialog og samarbeid med kommunale og fylkeskommunale barnehage- og skolemyndigheter • Dialog og samarbeid med nasjonale utdanningsmyndigheter • Initiere og følge opp FOU- oppdrag innen området i nær kontakt med relevante forskningsmiljøer • Strategisk videreutvikling av skole- og barnehageeierrollen gjennom kunnskapsformidling, kunnskapsutvikling og utviklingsarbeid for - og i samarbeid med - sektoren • Utøve en faglig og interessepolitisk koordineringsrolle i samarbeid med KS-regionene og effektiviseringsnettverk for skole og barnehage Kvalifikasjonskrav • Høyere utdannelse • Bred erfaring og kunnskap om barnehage – og skoleledelse i kommunesektoren fra sektoren, FOU-miljøer eller fra nasjonale utdanningsmyndigheter • Relevant ledererfaring • Forståelse for politiske prosesser både nasjonalt og lokalt på avdelingens fagområder Personlige egenskaper • Initiativkraft og gjennomføringsevne • Evne til å engasjere, lytte til og involvere medarbeidere Det må påregnes noe reisevirksomhet. Lønn etter avtale. KS er opptatt av mangfold og vi oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke stillingen uavhengig av alder, funksjonshemming eller etnisk bakgrunn. Mer informasjon om stillingen kan fås ved henvendelse til områdedirektør Helge Eide, tlf. 905 67 722, epost [email protected] For ytterligere informasjon om KS og søke stillingen innen 7 mars, gå inn på: www.ks.no/jobb Lillehammer kommune Rendalen kommune Rådmannen Rendalen kommune ligger i Hedmark fylke og er en del av Fjellregionen. Rendalen kommune har ca. 1900 innbyggere og er den største landkommunen i SørNorge med sine 3178 km2. Rendalen karakteriseres av mange som et levende bygdesamfunn med et rikt kulturliv. UNDERVISNINGSSTILLINGER 2014/2015 Fra 01.08.14 kan det bli ledig et antall undervisningsstillinger i grunnskolen. For fullstendig annonsetekst og for å søke stillingen brukes Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, se www.lillehammer.kommune.no og ”ledige stillinger”. Rendalen kommune har ca. 250 ansatte og vi jobber etter disse verdiene: Respekt – Nyskapende – Lagfølelse VIRKSOMHETSLEDER FAGERTUN SKOLE For fullstendig utlysningstekst www.rendalen.kommune.no SØKNADSFRIST: 28. februar 2014. Søknadsfrist: 2. mars 2014 58 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 58 12.02.14 09.28 Sør – Odal er en kommune med ca. 7800 innbyggere. En desentralisert bosettingsstruktur med sju bygdesentra, godt utbygde barnehager, skoler og varierte fritidstilbud gjør at folk trives. Kommunen tilbyr ferdigstilte boligområder som omfatter både enebolig, rekkehus og terrassehus. Sør-Odal ligger sentralt på Østlandsområdet, men utenfor støysonen fra Oslo lufthavn Gardermoen. Avstandene er korte - 60 min. til Hamar, 50 min. til Oslo, 40 min. til Gardermoen og 45 min. til svenskegrensen. Sander skole – en levende skole – tilpasset alle Hurum kommune med sine ca 9 000 innbyggere ligger i landlige omgivelser på halvøya mellom Drammens- og Oslofjorden med kort avstand til byene. Uansett hvor man befinner seg i Hurum er man aldri langt fra sjøen og et maritimt miljø. Hurummarka med sin fantastiske natur er det andre hovedtrekket befolkningen setter stor pris på. Hurum har også Norges høyeste årlige gjennomsnittstemperatur. Med Oslofjordforbindelsen er veistandarden i området forbedret og reisetiden til byene ytterligere forkortet. Annonser Øst-Norge Hurum kommune Hurumskolene har ca 1100 elever fordelt på barneskolene Filtvet, Folkestad, Sætre og Tofte og ungdomsskolene Grytnes og Hurum. Skolene er gode opplæringsarenaer med fokus på læringsutbytte, trygghet og trivsel og oppleves som gode arbeidsplasser, med flotte elever og et dyktig og inkluderende personale. Kommunen har egen pedagogisk IKT-veileder. Barnetrinnet satser på god begynneropplæring gjennom bruk av digitale verktøy. Det legges stor vekt på klasseledelse. Hurumnaturen med fjorden og skogen som nabo gir oss unike muligheter i skole og fritid. LÆRERSTILLINGER I HURUM KOMMUNE - ID NR. 68. Det blir ledig et visst antall lærerstillinger i Hurum kommune fra 01.08.2014. Dette vil være årsvikariater/faste stillinger på barne- og ungdomstrinnet. Rektor Vi søker etter ny rektor ved Sander skole og SFO fra 1.8.2014, da skolens nåværende rektor går av med pensjon. Sander skoles visjon er å videreutvikle en levende skole, tilpasset alle. Skolens beliggenhet er på Sander, kort vei fra E-16, midt mellom kommunesenteret Skarnes og Kongsvinger by. Skolen er kommunens nest største barneskole med ca 160 elever. Vi kan tilby arbeid sammen med et godt kvalifisert og engasjert personale i gode lokaler. Som en av seks rektorer inngår du i ei samarbeidende skoleledergruppe med faglig og administrativ støtte. Sør-Odal kommune søker etter en rektor med gode pedagogiske kvalifikasjoner, som kan lede, organisere og administrere. Vår rektor må kunne analysere og vurdere, ta initiativ og ha gjennomføringsevne. Den som tilsettes må kunne arbeide i et fellesskap og være god til å samhandle med alle parter i organisasjonen for å nå felles mål. Vedkommende må også kunne uttrykke seg tydelig, og være en lyttende og reflekterende leder. Vi ønsker å videreutvikle den lærende organisasjonen og viskolen, hvor gode læringsresultater oppnås ved hjelp av god klasseledelse, vurdering for læring og tilpasset opplæring. Rektors evne til både egenutvikling og personalutvikling blir vesentlig. Vi ønsker en stabil leder som kan fortsette det gode arbeidet med å støtte og oppmuntre personalet. Personlig egnethet vil bli tillagt vekt. Rektor må ha pedagogisk utdanning, og gjerne erfaring og utdanning innen utdanningsledelse. Rektor er også enhetsleder med personalansvar og budsjettansvar, og kommunen setter krav til budsjettstyring. Våre grunnverdier er respekt, lojalitet og tillit. Lønn etter kvalifikasjoner og avtale. Nærmere opplysninger ved kommunalsjef for oppvekst og kultur Olaug Jeksrud, tlf 932 54 605/62 96 80 16, e-post [email protected] . Vi har behov for: På ungdomstrinnet har vi behov for allmennlærere/ faglærere med fordypning i norsk, engelsk, realfag, tysk og spesialpedagogikk. På barnetrinnet er det behov for allmennlærere og spesialpedagoger både på småskoletrinnet og mellomtrinnet. Tilsatte må kunne dekke kontaktlærerfunksjonen på en god måte. Lønn og tilsettingsvilkår i h.h.t. lov, reglement og tariffavtale. Kontaktpersoner: Filtvet skole: Anne Askheim 32 27 84 10 Folkestad skole: Helge Aabøe 32 27 81 30 Sætre skole: Hilde Stavdal/ Norunn Åsbø 32 27 83 30 Tofte skole: Sverre Knutsen 32 27 82 90 Grytnes ungdomsskole: Åshild Kallevik 32 27 81 70 Hurum ungdomsskole: Ole-Jørgen Røyert 32 27 80 30 Lønn og tilsettingsvilkår i h.h.t. lov, reglement og tariffavtale. De som tilbys stilling for å yte tjenester til barn eller utviklingshemmede vil bli avkrevd politiattest. Søknaden sendes på elektronisk søknadsskjema som ligger på Hurum kommunes nettside, www.hurum.kommune.no, påført ID nummer 68 Søknadsfrist: 16. mars 2014 Attester og vitnemål returneres ikke. Elektronisk søknad merket 14/206: https://min.e-kommune.no/sor-odal_kommune Søkerfrist: 04.03. 2014. Les mer på: www.sor-odal.kommune.no 59 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 59 12.02.14 09.28 Annonser Øst-Norge Larvik kommune Buskerud fylkeskommune er en kompetanseorganisasjon som har ansvar for viktige samfunnsoppgaver innen regional utvikling, videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, kultur, tannhelse og folkehelse. Buskerud fylkeskommune er ansvarlig etter Opplæringsloven for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i statlige helseinstitusjoner og i barneverninstitusjoner. I Buskerud Fylkeskommune er ansvaret delegert til Drammen videregående skole. Opplæringsansvaret ivaretas av en egen avdeling under skolen, Lerberg skole- og kompetansesenter, ved hjelp av egne lærere samt partnerskap med kommuner og andre. Ledig stilling grunnskole Drammen videregående skole Avdeling Lerberg skole- og kompetansesenter Grunnskoleopplæring i statlige helseinstitusjoner og i barneverninstitusjoner Lærerstillinger Larvik kommune har til sammen 21 barne- og ungdomsskoler. Skolene er, sammen med barnehagene, inndelt i tre oppvekstområder med en resultatenhetsleder i hver enhet. Hver skole har sin rektor. En av skolene er tillagt spesialfunksjoner. I tillegg har vi enhet for opplæring av voksne innvandrere, voksne med mangelfull lese- og skriveopplæring og mottaksklasse for innvandrerbarn. Fra 1.8.2014 vil det bli ledige lærerstillinger ved grunnskolene i kommunen, både hel- og delstillinger, barne- og ungdomstrinnet. De fleste stillingene er vikariater, men der hvor hjemmel blir frigitt, foretas fast tilsetting. Menn oppfordres til å søke. Ungdomsskolelærer 100 % stilling Politiattest må fremlegges før tiltredelse. Stillingen er ledig fra 01.08.2014 For fullstendig utlysingstekst: Se www.larvik.kommune.no. Søknadsfrist 21. mars 2014 Søknadsfrist 7. mars 2014 Utfyllende stillingsannonse og elektronisk søknadsskjema finner du på vår nettside: www.bfk.no LEDIGE STILLINGAR I ÅL KOMMUNE, HALLINGDAL Kultur- og fjellkommunen midt mellom Oslo og Bergen. Vi har stort fokus på læringsutbytte i oppvekstmiljøet vårt, med satsing på tidleg innsats og skulebasert kompetanseutvikling. Vil du bli med på laget? Oppvekstsektoren har fylgjande ledige stillingar frå 01.08.14: • Lærarar til grunnskulen • Pedagogiske leiarar til barnehagane • Spesialpedagogar til både barnehagane og skulane Andebu kommune ligger i hjertet av Vestfold og er en kommune med rundt 5600 innbyggere. Det er kort avstand fra flere av Vestfold-byene hit. I kommunen er det et variert kulturliv og mange muligheter for friluftsaktiviteter. Ledige stillinger i Andebu kommune Rektor Andebu skole - ledig fra 1. august Vil du være med å videreutvikle skolene i Andebu i et inkluderende og samarbeidende fellesskap? Skolens satsingsområder er bl.a.vurdering for læring, læringsresultater, lærerrollen med skolevandring som metode og styrking av basisfag, bl.a. med systematisk bruk av SOL som verktøy. Inspektør Andebu ungdomsskole - ledig fra 1. august Ønsker du spennende utfordring på en ungdomsskole med stort fokus på læringsresultater, vurdering for læring og læringsledelse? Skolen profilerer seg også innenfor valgfaget «Sal og scene» med blant annet store revy- og teateroppføringer. Stillingen er tillagt undervisningsplikt. Lærere - Det vil bli ledig et antall lærerstillinger, faste og For informasjon om skulane og barnehagane i Ål og fullstendig utlysingstekst, sjå kommunen si heimeside www.aal.kommune.no Søknadsfristen er 1. mars 2014. Søknadsfrist: 8. mars 2014 vikariater fra og med 1. august 2014 Kun søknader som kommer inn via vårt elektroniske søknadssenter vil bli behandlet. Vitnemål og attester medbringes på intervju. Fullstendig annonsetekst og elektronisk søknadsskjema for stillingene finner du på www.andebu.kommune.no. Jobbdirekte AS Ål kommune har fem barnehagar, fire barneskular og ein ungdomsskule som samarbeider mot felles mål gjennom oppevekstplanen Betre læring. Felles kompetanseheving med dei andre kommunane i Hallingdal. Andebu kommune - i hjertet av Vestfold www.andebu.kommune.no Kommunen i KUNNGJØRING/MØT 60 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Teknisk utvalg Møte på herredshuset tirsdag 7. juni kl. 1 Helse- og sosialutvalget Møte på Andebu sykehjem tirsdag 7. jun Ut_54-70.indd 60 12.02.14 09.28 Oppvekst- og kulturutvalget Tinn kommune har ca 6000 innbyggere og ligger øverst i Telemark ved Hardangervidda med tettstedet Rjukan som kommunesenter. Kommunen har et variert næringsliv, et godt utdanningstilbud og kan by på et allsidig tilbud innenfor kulturliv, idrett og friluftsliv. Reiselivet i kommunen er i sterk utvikling med en rekke enestående attraksjoner. Tinn kommune søker lærere til faste stillinger og vikariater for skoleåret 2014 – 2015 Vi kan tilby: – Utviklende og godt skolefaglig miljø – Moderne skoleanlegg – Positivt og godt arbeidsmiljø – Ekstra lønnstillegg for lærere med utdanning innen matematikk, norsk og engelsk – Hjelp til å skaffe bolig Satsingsområde: grunnleggende ferdigheter, klasseledelse og læringsmiljø. Ungdomsskolene starter GNIST-programmet med vekt på regning. Vi ønsker oss lærere som har: – Formell kompetanse - særlig innenfor fagene norsk, matematikk, engelsk og spesialpedagogikk – Stort engasjement og arbeidsglede – Vurderings- og relasjonskompetanse – Lyst og evne til å bidra i en lærende organisasjon – Tydelig klasseledelse – God kompetanse i bruk av IKT i undervisningen Ynskjer du å flytta til Ullensvang i Hardanger? Då ynskjer me deg velkomen som søkjar på ledige stillingar hjå oss. Ledige pedagogiske stillingar 2014/15 Frå 01.08.14 er det ledig fleire stillingar i grunnskule og barnehage i heradet. Ullensvang herad har 5 barnehagar og 4 skular (herav 2 kombinerte skular). Sjå vår nettside www.ullensvang.herad.no, for nærare opplysningar om desse stillingane og andre ledige stillingar. Gode pensjons- og forsikringsordningar. Flyttegodtgjersle etter reglement. Søknadsfrist 7. mars 2014 Annonser Øst-Norge /Sør-Norge/Vest-Norge Ullensvang herad Tilsetjing i veke 12 Søknadsfrist 10. mars 2014 Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema er tilgjengelig på www.tinn.kommune.no Kvinnherad kommune 2014/2015 GRUNNSKOLE Fra 1.8.2014 vil det bli ledig et antall lærerstillinger innenfor grunnskolen. BARNEHAGEENHETEN Fra 1.8.2014 vil det også bli ledig et antall stillinger innenfor barnehageenheten Vi vil gjerne at du går inn på Kvinesdals kommunes hjemmeside, www.kvinesdal.kommune.no , for å se ledige stillinger! Rektor/Verksemdsleiar ved Undarheim skule Ser du etter ei spanande utfordring innan skuleleiing kan dette være rette jobben for deg. Kvinnherad kommune treng ny rektor som kan leia den største barneskulen vår i ei spanande tid med faglege og organisatoriske utfordringar. Det er endå usikkert korleis skulestrukturen vil sjå ut i framtida, og det kan koma endringar innan kort tid. Vi ynskjer oss ein tydelig, men fleksibel leiar som kan leia skulen vidare. Meir om skulen finn du her: www.undarheim.skule.no Sjå fullstendig utlysing på www.kvinnherad.kommune.no Søkjarfrist 1. mars 2014 61 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 61 12.02.14 09.28 Annonser Vest-Norge Solund kommune Ved innløpet til Sognefjorden ligg øykommunen SOLUND. I tillegg til vår vakre natur kan vi by på spanande stillingar der du både kan bruke og utvikle din faglege kompetanse, personelege engasjement og kreativitet. Vert betre kjent med oss og føl linken http://www.youtube.com/watch?v=E3RbqQhfrQQ Vi har ledige stillingar til PEDAGOGISK LEIAR MED SJØSTØVLAR OG GODT HUMØR LÆRAR MED FJELLSKO OG MOT Fullstendig utlysingstekst www.solund.kommune.no Spørsmål? Ta kontakt med rådgjevar Gunnlaug Olsvoll Røed, tlf. 908 55 224 eller e-post [email protected] Søknad vert å sende Solund kommune, 6924 HARDBAKKE innan fristen 28. februar 2014. www.hivolda.no | T: 70 07 50 00 | P.B. 500 | 6100 Volda STUDIELEIAR FOR GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE - ST. NR. 1/2014 Fast 100 % stilling frå 1.8.2014. STUDIELEIAR FOR PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNING, PPU - ST. NR. 2/2014 Fast 50 % stilling frå 1.8.2014. FØRSTEAMANUENSIS/ FØRSTELEKTOR/ HØGSKULELEKTOR I PEDAGOGIKK - ST. NR. 3/2014 Inntil 6 faste stillingar og/eller engasjement, frå 1.8.2014. FØRSTEAMANUENSIS/ FØRSTELEKTOR/ HØGSKULELEKTOR I NORSK - ST. NR. 4/2014 Fast 100 % stilling frå 1.8.2014. FØRSTEAMANUENSIS/ FØRSTELEKTOR/ HØGSKULELEKTOR I NORSK (NORDISK) SPRÅK - ST. NR. 7/2014 Engasjement i 100 % stilling 1.8.2014 – 31.7.2015. FØRSTEAMANUENSIS/ FØRSTELEKTOR/ HØGSKULELEKTOR I MATEMATIKKDIDAKTIKK/ MATEMATIKK – ST. NR. 8/2014 Inntil 3,5 stillingar fast eller mellombels frå 1.8.2014. Søknadsfrist: 27. feburar 2014. Kontakt: Dekan Arne Myklebust | tlf. 70 07 50 95 | 951 66 367 Sjå fullstendig utlysingstekst på hivolda.no/stilling. Flora kommune har ca. 11.500 innbyggjarar. Det særeigne bysenteret heiter Florø. Vi har gode kommunikasjonar (fly, bil og båt), eit variert nærings- og arbeidsliv i Sunnfjordregionen, gode oppvekstvilkår, gode kultur- og fritidstilbod. Ledige stillingar som pedagogiske leiarar i Florabarnehagen frå 01.08.2014 Flora kommune eig og driv 12 barnehagar; dette er store baseorganiserte barnehagar, tradisjonelle avdelingsbarnehagar og store og små barnehageeiningar knytt til skule og SFO. Vi søker deg som: • set barnet i sentrum • er oppteken av å bygge relasjonar • har gode samarbeids- og kommunikasjonsevner • har gode leiareigenskapar • er fagleg oppdatert • er engasjert, fleksibel og løysingsorientert • er sjølvgåande og endringsvillig Vi kan tilby: • topedagogordning • kompetanselønssystem • fagnettverk • 5 planleggingsdagar i året • systematisk kompetanseutvikling Alle barnehagane i Flora deltek i ulike nettverk for barnehage- og skuleutvikling. Det er krav om fullført førskulelærarutdanning. For alle stillingane gjeld vanlege tilsetjingsvilkår. Sjå utvida utlysingstekst på kommunen si heimside; www.flora.kommune.no , der du også finn elektronisk søknadsskjema. Søknadsfrist: 13. mars 2014 Flora kommune har ca. 11.500 innbyggjarar. Det særeigne bysenteret heiter Florø. Vi har gode kommunikasjonar (fly, bil og båt), eit variert nærings- og arbeidsliv i Sunnfjordregionen, gode oppvekstvilkår, gode kultur- og fritidstilbod. Lærarstillingar i Flora kommune frå august 2014 - Faste stillingar og vikariat på ulike trinn Felles: • Vi treng deg som er oppteken av å skape gode lærings- og utviklingsvilkår for barn og ungdom. Du er oppteken av di eiga læring og utvikling og trivs i eit miljø som gjev deg høve til dette. • Vi er med i lokalt og regionalt nettverksarbeid og i ulike utviklingsprosjekt. • Startpakke, coaching og rettleiing for nytilsette. • Kontaktlærargodtgjersle pt kr. 30.800 pr år. • Utvida kompetanselønssystem lokalt. Du får vite meir om dei aktuelle stillingane i Floraskulen, ved å kontakte den enkelte skule direkte eller via www.flora.kommune.no, der du også finn det elektroniske søknadsskjemaet du skal nytte. Stillingsannonsen ligg også på www.kommunaljobb.no og på www.framtidsfylket.no Søknadsfrist: 13. mars 2014 62 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 62 12.02.14 09.28 VIL DU VÆRE MED Å UTDANNE FREMTIDENS LÆRERE? Ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST er det ledig inntil 5 stillinger som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor. Vi er Norges største grunnskolelærerutdanning og tar opp ca 400 studenter hver høst. REKTOR 2. GANGS UTLYSNING Avdelingen tilbyr 2-årig mastergrad i matematikkdidaktikk i tillegg til matematikk innenfor grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn. Vi har også egne studietilbud i realfagslærerutdanning, og en omfattende videreutdanningsportefølje i vekst. Saltdal videregående skole er en kombinert skole med yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Skolen har ca. 70 ansatte og 225 elevplasser. Vårt matematikkmiljø utmerker seg med fremragende matematikkdidaktisk kompetanse og er i forskningsfronten nasjonalt. Fagmiljøet får svært gode tilbakemeldinger fra våre lærerstudenter og er en etterspurt tilbyder også innenfor etter- og videreutdanning. Tilsetting skjer på åremål. Åremålsperiode på 6 år, med mulighet til reengasjement i en periode. Til deg som er: • genuint interessert i studentene • initiativrik i forhold til kunnskapsutvikling • glad i å samarbeide også på tvers av fag Tilbyr vi: • 1200 engasjerte studenter • 120 gnistrende kolleger • En ledelse som gir det de har og litt til Søknadsfrist: 15. mars 2014. Annonser Midt-Norge/Nord-Norge Førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i matematikk/matematikkdidaktikk Saltdal videregående skole Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til fylkesutdanningssjef Tone Vangen, tlf. 75 65 02 02 eller rektor Kjell Magne Johansen, tlf. 75 65 23 02. frantz.no HiST - Kunnskapen du trenger I framtida må viktige samfunnsoppgaver løses smartere. Høgskolen i Sør- Trøndelag har kunnskaper som trengs på de fleste samfunnsområder. Vi har kompetanse innenfor teknologi, informatikk, lærer og tolk, økonomi og ledelse og sosialfag. Våre studenter har yrkesnær praksis i samarbeid med offentlige og private arbeidsgivere. HiST er landets nest største høgskole og er et spennende studie- og arbeidssted. Søknadsfrist 27. februar 2014. Se www.hist.no/stillinger for fullstendig utlysningstekst, og for å søke på stillingen. Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim - Tlf.: 73 55 90 00 Kunnskapen du trenger HiST - Kunnskapen du trenger I framtida må viktige samfunnsoppgaver løses smartere. Høgskolen i Sør- Trøndelag har kunnskaper som trengs på de fleste samfunnsområder. Vi har kompetanse innenfor teknologi, informatikk, lærer og tolk, økonomi og ledelse og sosialfag. Våre studenter har yrkesnær praksis i samarbeid med offentlige og private arbeidsgivere. HiST er landets nest største høgskole og er et spennende studie- og arbeidssted. Doktorgradsstipendiat i pedagogikk Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er det ledig en stilling som doktorgradsstipendiat i pedagogikk. Arbeidssted er Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT). Planlagt startdato er 1.08.14. Stipendiaten vil normalt tilknyttes en av de eksisterende forskningsgruppene ved seksjonen. Stillingen ønskes besatt av en person med mastergrad/hovedfag innenfor pedagogikk eller tilsvarende. Søknadsfrist: 1. april 2014. Se www.hist.no/stillinger for fullstendig utlysningstekst, og for å søke på stillingen. Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på www.nfk.no/jobb Grunnskolen i Bodø UNDERVISNINGSSTILLINGER FRA 01.08.14 Bodø kommune er en aktiv og målrettet skoleeier. Vi har høye mål for: - Læringsutbytte, gjennom økt bruk av elevaktive arbeidsmåter som fremmer faglig og sosial læring - Læringskompetanse, gjennom økt bruk av problemorienterte læringsmetoder og digitale verktøy - Ansvar for fellesskapet, gjennom økt samhandling på ulike læringsarenaer Vi ønsker oss pedagoger med samarbeidsevne og endringsvilje som ser nye læringsmåter og organiseringsformer som spennende utfordringer. Gjelder alle stillingskategorier i kommunens 24 barne- og ungdomsskoler samt Bodø voksenopplæring som vi får behov for fra 01.08.14. Søknadsfrist: 17.03.14 Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim - Tlf.: 73 55 90 00 Kunnskapen du trenger 63 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 63 12.02.14 09.28 Annonser Nord-Norge /Svalbard/Utlandet Den Norske Skole Gran Canaria Sør-Varanger Den Norske Skole Gran Canaria er en godkjent norsk privatskole med rett til tilskudd etter privatskoleloven, og som gir opplæring etter norsk læreplan, Kunnskapsløftet. Den Spanske stiftelsen, La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria, eier og driver skolen. Vi tilbyr alle trinn i grunnskolen og videregående skole, utdanningsprogram for studiespesialisering. - en grensesprengende kommune 10.000 innbyggere med Kirkenes som kommunesenter http://www.svk.no/ Sør-Varanger kommune ligger i Finnmark fylke, helt nordøst med Kirkenes som kommunesenter. Sør-Varanger kommune er landets 4. største kommune i utstrekning, og har vel 10.000 innbyggere. Reiselivsnæringen har hatt en kraftig vekst de senere år, og service er en viktig næring i kommunen. Det er gode muligheter for friluftsliv, jakt og fiske på vidstrakte vidder i flott turterreng. Vi har et levende og allsidig idretts og kulturtilbud. Finnmark har for tiden en ordning med ettergivelse av studielån til Statens lånekasse med 10 %, maks. kr 25.000,- pr. år, samt lavere skatt og høyere barnetrygd. For skoleåret 2014/2015 har vi følgende ledige stillinger: Et antall lærerstillinger Med forbehold om endring i elevtall og gruppedeling blir det et antall ledige lærerstillinger for skoleåret 2014/2015. Vi skal til sammen dekke alle grunnskolens fag samt fag for videregående, utdanningsprogram for studiespesialisering. Undervisningsstillinger Vi har spesielt behov for allmennlærere til vår grunnskole med fordypning i følgende fag: - Matematikk - Norsk - Engelsk Vi har ledig undervisningsstillinger i våre Barne- og ungdomskoler for skoleåret 2014/2015. • • • • Kontaktlærer Allmennlærer Undervisningsstillinger knyttet til enkeltelever Faglærer i fagene matematikk, engelsk, naturfag, samisk, finsk, kunst og håndver, kroppsøving og musikk Til videregående skole vil vi ha behov for lærere med undervisningskompetanse i følgende fag: - Alle realfag - Politikk og menneskerettigheter - Rettslære - Historie - Norsk - Medie- og informasjonskunnskap Søknadsfrist: 14. mars 2014 Fullstendig utlysning vil du finne på www.svk.no Jobbnorge.no Vi tilbyr flyttegodtgjøring etter avtale. LEDIGE STILLINGER PÅ SVALBARD Longyearbyen lokalstyre har ansvar for barnehagedrift, grunnskole, videregående opplæring, skolefritidsordning, kulturskole, PPT og norsk for minoritetsspråklige voksne. LONGYEARBYEN SKOLE LÆRERSTILLINGER Et antall vikariater og faste stillinger er ledige i 80 – 100 % fra 1.8.2014 Søknad og CV sendes til [email protected] Søknadsfrist: 15. mars 2014 På vegne av læresteder i utlandet lyser SIU ut: Utenlandslektorater i norsk språk og litteratur Se www.siu.no/utenlandslektorat for komplette utlysningstekster. Skolen søker medarbeidere med undervisningskompetanse i grunnskolen og på videregående nivå. Det er spesielt behov for: Kontaktlærere (1.-4, 5.-7 og u-trinn), lærere med spespedkompetanse i grunnskolen, musikklærere 1.-10.trinn (stillingene kan kombineres med stilling i Kulturskolen) i tillegg til lærere med realfagskompetanse i videregående/og evnt. ungdomstrinn, samt faglærer i TIP på Vg1-nivå. Ytterligere informasjon og elektronisk søknadsskjema finner du på www.lokalstyre.no. Søknadsfrist: 9. mars 2013. 64 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 64 12.02.14 09.28 Lærerike kurs for barnehagepersonell i Oslo og omegn. Eventyrcompaniet ønsker å inspirere personell i barnehager og de første årene i grunnskolen til å jobbe mer kreativt og fantasifullt omkring barns innlæring. Vi fokuserer på språk, lek og barns kreative tanker. Gjennom våre kurs, ønsker vi å bidra til å skape mange spennende og morsomme lærings øyeblikk mellom barn og deres personale. For øyeblikket tilbyr vi følgende kurs: Eventyr og historier Dette er et kurs som fører deg inn i eventyrenes magiske verden. Med utgangpunkt fra rammeplanen får du som pedagog tips og idéer på hvordan du kan benytte eventyrenes fortellinger som et redskap til å stimulere barns språklige, sosiale og matematiske evner. Lek og kreativitet Kurset fokuserer på hvordan barnehagen og skolen kan skape miljøer som lokker frem lek og aktivitet hos barn, samt betydningen av at voksne deltar aktivt i leken hos barna. Det skal være gøy å språke! Hvordan kan barnehagen og skolen skape et språkstimulerende miljø som gjør det lystbetont og gøy for barna å lære seg å ”språke”? Kva må gjerast med skriveopplæringa? Dagskonferanse om skriving i opplæringa. Torsdag 10. april i Språkrådet sine lokale, Observatoriegate 1B, Oslo Kl. 10.00 – 16.00. Registrering frå 09.30. Annonser Kurs Eventyrcompaniet Målgruppe: lærarar i grunnskule og i vidaregåande opplæring, skuleleiarar Foredrag ved Kjell Lars Berge (Universitetet i Oslo), Synnøve Matre (Høgskolen i Sør-Trøndelag, NORM-prosjektet), Camilla Dahlen (Skrivesenteret) og Tone Vindegg (Utdanningsdirektoratet). Les meir om konferansen på www.skrivesenteret.no og www.sprakradet.no Ikkje konferanseavgift. Påmelding innan 27.3. til [email protected] Hånddukken som et pedagogisk hjelpemiddel i barnehagen Barn lærer gjennom lek og lystbetonte aktiviteter. Vi kan benytte hånddukken som et pedagogisk hjelpemiddel til å lokke frem barns lek, fantasi og kreativitet. Besøk oss på vår hjemmeside og les mer om våre kurs tilbud www.eventyrcompaniet.no - tlf: +47 478 14 940 Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling for lærarutdanning og idrett tilbyr to masterutdanningar med studiestart hausten 2014 Master i læring og undervisning Opptakskrav er lærarutdanning med fagleg fordjuping på 60 sp i eitt av faga norsk, matematikk eller kroppsøving. Studiet er samlingsbasert, og kan takast på heiltid eller deltid. Studiestad er Sogndal. Master i idrettsvitskap Studiet er i samarbeid med Norges Idrettshøgskule. Opptakskrav er bachelor med minimum 120 sp idrettsfag, der 60 sp er fagleg fordjuping. Du vel fordjuping innan kroppsleg læring eller fysisk aktivitet og folkehelse. Studiet er heiltidsstudium med Sogndal som studiestad. Meir informasjon om masterutdanningane finn du på heimesida www.hisf.no Har du spørsmål? Ta kontakt med rådgjevar Solfrid Kjoberg på tlf. 57 67 62 04 eller epost [email protected] Søknadsfrist er 15. april 2014 hisf.no 65 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 65 12.02.14 09.28 Annonser Kurs Konferanser i april 2014 DEN FLERKULTURELLE SKOLESEKKEN 2014: Hvordan bygge på de positive ressursene? Tid og sted: 7.–8. april, Lærernes hus, Osterhaus’ gate 4A, Oslo Pris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem) Målgruppe: Lærere, ansatte i PP-tjenesten barnevern, flyktningtjenesten, helse- og sosialsektoren og andre som jobber med ungdom i flerkulturelle miljø. Kurset inngår i kursrekken til Utdanningsforbundets spesialiseringsutdanning i pedagogisk-psykologisk rådgivning Foredragsholdere: Thomas Hylland Eriksen, Hildegun Sarita Selle, Francois Elsafadi m.fl. Problem eller ressurs? Innvandrerbarn og innvandrerungdom forståes ofte i et problem- eller kriseperspektiv i den offentlige debatten. På denne tverrfaglige konferansen vil vi se på hvilke ressurser disse ungdommene bærer med seg. Konferansen er et samarbeid mellom Utdanningsforbundet og KLM-Lahnstein. UTDANNINGSPOLITISK KONFERANSE 2014: Perspektiver på profesjon og kvalitet Tid og sted: 23. april, Lærernes hus, Osterhaus’ gate 4A, Oslo Pris: 1000 (medlem), 1800 (ikke-medlem), 600 (student) Målgruppe: Lærere, skoleledere, skoleeiere, barnehagelærere, styrere, lærerutdannere og tillitsvalgte Alle er for kvalitet i utdanningen, men hva legger vi i begrepet? Svært mange aktører er på banen for å definere hva som gir den gode barnehagen og skolen. Utdanningsforbundet ønsker å løfte frem ulike perspektiver og stemmer knyttet til kvaliteten i utdanningen. Hva sier forskningen og praksisfeltet? Hva mener politikerne? Møt Torbjørn Røe Isaksen, Jan Kampmann, Tomas Kroksmark, Monica Seland, Simen Spurkland, Trine Anker, Øyvind Kvalsnes og Ragnhild Lied m.fl. Konferanse for kroppsøvings- og naturfaglærere: Friluftsliv Tid og sted: 28. april, Lærernes hus, Osterhaus’ gate 4A, Oslo Pris: Konferansen er gratis Målgruppe: Kroppsøving- og naturfaglærere og andre interesserte Foredragsholdere: Liv Arnesen, Gunnar Breivik, Lise- Berith Lian, Petter Erik Leirhaug, Lene Flagestad, Wilhelm Egeland, Eldri Scheie, Majken Korsager og Jorun Reikvam. Friluftsliv er et sentralt og viktig tema i fag som kroppsøving og naturfag. Hvordan får vi det til i praksis i en travel skolehverdag? Hvordan kan fagene samarbeide for å få til mer? Meld deg på og la deg inspirere av Gunnar Breivik om jakten på det gode liv, lær om allemannsretten, få tips om undervisningsopplegg, gode gratis ressurser og møt polfarer Liv Arnesen! Konferansen er et samarbeid mellom Utdanningsforbundet, Klima- og miljødepartementet og Landslaget Fysisk Fostring i Skolen. For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs Kurspåmelding og spørsmål: [email protected] – eller tlf.: 24 14 20 00 66 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 66 12.02.14 09.28 Dette skoleåret kan du studere Matematikk 2, 5. – 10. trinn, 100% nettbasert f(x) = x3 - x2 - x + 1 2 Foto: Coulorbox.com 2 3 = 6 +3 2 x= ! x x-3+ st å x 6 La Studiet gir deg: Muligheten til å studere uten å være borte fra jobb Digitalt læringsfellesskap via datamaskin, nettbrett og mobil Store skippertak før eksamen 2-ukers leksjoner med oppgavefrister Videoundervisning med dyktige lærere fra ulike fagmiljø Store digitale utfordringer Alt på nett, inkludert eksamen x-3= Annonser Kurs Har du lyst til å bli en enda bedre matematikklærer? Har du lyst til å studere når du vil og hvor du vil? Har du lyst på kr 100.000,- i utdanningsstipend? Mer info: hil.no/skole Nordic Teachers’ Space Camp 2014 Et spennende og inspirerende sommerkurs for lærere fra hele Norden. Campen er for realfagsinteresserte lærere i grunnskolen og videregående skole. Mange skoleeiere i Norge har stipendplasser - sjekk med din skole om du får dekket deltakeravgiften! Og du får 50% reisestøtte. Professorer og ingeniører vil sørge for at dagene på rakettskytefeltet blir lærerike, inspirerende og uforglemmelige. Det blir forelesninger i spennende romrelaterte emner av Norges fremste eksperter innenfor romfart. Det blir gruppearbeid, hvor kunnskapen om matematikk, fysikk og teknologi settes ut i praksis. Det absolutte klimaks på Nordic Teachers’ Space Camp, er oppskyting av en rakett med nyttelast som deltakerne selv har satt sammen og klargjort, slik får deltakerne ta del i de unike nasjonale ressursene som finnes på Andøya Rakettskytefelt. Deltakerne får også delta på ulike opplevelser og aktiviteter på Romskipet Aurora, et nytt lærings- og opplevelsessenter knyttet til virksomheten på Andøya Rakettskytefelt. Opplevelsessenteret passer for besøkende i alle aldersgrupper. Målet med Nordic Teachers’ Space Camp er å inspirere realfagslærer til å ta i bruk romrelaterte emner og teknologi i undervisningen. Opplæringen blir tilpasset deltakernes faglige nivå. Det sosiale vil også bli ivaretatt, blant annet i form av fellesaktiviteter og hvalsafari. Deltakerne bor på hotellfløyen ved Andøya Rakettskytefelt, hvor det serveres frokost, lunsj og middag. Flere skoleeiere i Norge (både grunnskole og videregående skole) har egne stipendplasser på campen som lærere har muligheten til å søke på. Disse stipendplassene dekker deltakeravgiften. Ta kontakt med din skoleeier eller NAROM for mer informasjon om stipendplasser: [email protected] Tid: 10.–15. august 2014 Sted: A ndøya Ra kettskytefelt i Nordland Påmelding: www.narom.no [email protected] Påmeldingsfrist: 1. mai. Deltakeravgift: kr 3000,(inkluderer kost, losji) Stipendplasser: Mange skoleeiere har stipendplasser som dekker deltakeravgiften Reisestøtte: Deltakere fra Norge får dekket 50% av reisen MELD DEG PÅ I DAG!! Begrenset antall plasser Sommerkurset arrangeres av NAROM i samarbeid med Utdanningsforbundet. Arrangør: NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) i samarbeid med Utdanningsforbundet. Målet med samarbeidet er å skape kunnskapsrike, interesserte og entusiastiske lærere som kan vekke interesse og sikre rekruttering til real- og teknologifagene, samt gi økt kunnskap om og skape interesse for nytten av romvirsomhet. 67 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 67 12.02.14 09.28 Annonser Kurs wwww Kurs i stortingskunnskap for lærere 19. – 21. mars 2014 Stortinget arrangerer kurs for samfunnsfags- og historielærere på ungdomstrinnet og i videregående skole 19. – 21. mars 2014 1–2 NYTT matematikkverk for grunnskolen Gunvor Sønnesyn KURS Våren 2014 Kurs i begynneropplæring i matematikk med hovedvekt på begrepsinnlæring: metodikk og praktisk tilrettelegging i klasserommet. Kurset gir et innblikk i politisk historie, samt Stortingets arbeidsform og rolle i samfunnet. Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- og opplevelsessentre, MiniTinget og 2050 − Valget er ditt. Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested. I tillegg gis det et tilskudd på kr 500,- til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv. Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De som søker må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle tre dagene. Søknadsfrist: 9. mars 2014. Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på www.stortinget.no/kurs Nærmere opplysninger: Claus Olav Thorbjørnsen tlf. 970 17 199, [email protected] eller Håvard Knoff, [email protected]. GOD START MED ABEL 1–2 • • • • Fokus Fokus Fokus Fokus på på på på begrepsundervisning tall- og antallsforståelse matematisk kompetanse deltakende og aktive elever SØKNADSFRIST: 1. MARS «Metoden egner seg spesielt godt i klasserom med barn fra ulik språk- og kulturbakgrunn.» Tid og sted: 02.4. STAVANGER Rica Park Hotel 07.4. BERGEN Comfort Hotel Holberg 09.4. OSLO Rica Helsfyr Hotel 10.4. TRONDHEIM Quality Hotel Augustin 28.4. BODØ Thon Hotel Nordlys 06.5. HAMAR Scandic Hamar 08.5. ARENDAL Clarion Hotel Tyholmen 12.5. ÅLESUND Rica Parken Hotel Tidspunkt for kursene er 15.00 – 18.00. Servering. Kursene er gratis. Påmelding: www.tell.no / tlf. 66 78 09 18 / [email protected] TELL FORLAG MASTERSTUDIUM I NYNORSK SKRIFTKULTUR Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø. Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg. Det formidlar innsikt i skriftkulturen generelt og i den nynorske skriftkulturen særskilt. Studiet tilsvarar 120 studiepoeng og kan takast på heiltid eller deltid. Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det er også opning for utanlandsopphald. Fullført mastergrad gir høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram. Kontakt: Stig J. Helset | 70 07 51 59 | [email protected] Roger O. Rangsæter | 70 07 50 16 | [email protected] Les meir på www.hivolda.no 68 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 68 12.02.14 09.29 Annonser Kurs Bygg en kreativ og framtidsrettet skole. Styrk kompetansen din med unike og spennende masterstudium fra Høgskolen Stord/Haugesund. Master i IKT i læring Norsk cøliakiforening arrangerer Seminar om glutenintoleranse Hotel Bristol – Oslo – lørdag 26. april – 10.00–16.00 Bli oppdatert og hør siste utvikling om glutenintoleranse og ernæring av våre fremste kapasiteter. Påmeldingsfrist: 11. april (send påmelding til [email protected]) Pris: Medlemmer: 490,- inkl. lunsj Ikke-medlemmer: 850,- inkl. lunsj Velg mellom teknologisk, allmenndidaktisk eller norskfaglig profil. Master i Kreative fag og læreprosesser For mer informasjon, se www.ncf.no Den norske legeforening: Kurset er godkjent med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanning. Norsk cøliakiforening Velg mellom fagprofiler i kunst og håndverk, musikk eller norsk. Mer informasjon om våre masterutdanninger: www.hsh.no Søknadsfrist: 15. april Søknad: www.hsh.no/sok Bli oppgra de fra lær rt er til lektor! Tlf. 53 49 13 00 - e-post: [email protected] Les Utdanningsnytt på mobiLen: 1 Åpne nettleseren på smarttelefonen din. 2 Skriv utdanningsnytt.no i adressefeltet. 3 Les nyheter og debatt på Utdannings nettutgave. 69 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 69 12.02.14 09.29 He ir • Eng Håvard Moe utdannin har bred real faglig g i matema og har skrevet lærer vedtikk i flere år. lærebøker Han er Sandness gående jøen vide skole og matema undervise re tikk, fysik r k og kjem i i. ese th • Mo e • Bo rga Odd Heir geofysik har hovedfag i k petanse og undervisn ingskom i Han har fysikk og mat ematikk. lærebokf i en årrekke vært orfatter Til dagl og kurs lærer, ig unde holder. matikk ved Oslo rviser han i mate Handels gymnasi um. Ørnulf Borg Matemat an er professo isk insti r i Oslo, tutt, Univ ved der viser om han forsker ersitetet og Borgan statistiske met under har et oder. sterkt for stati enga stikk og regning sannsynl sjement ighets han har i skolematem atikken, gitt en drag for rekk og e kurs lærere og fore i videregå ende skol e. Odd Hei r Joh n Eng ese th Håv ard Moe Ørn ulf BOKM Bor gan ÅL n M at em www.lok us.n John Engeseth har i mange år vært forfatter av matematikkbøker for yrkesfag og studieforberedende. Han har bred undervisnings praksis fra videregående skole og var i flere år leder av opp gavenemda i Oslo for lokalt gitt eksamen i matematikk. Til daglig underviser han ved Elvebakken videregående skole. Håvard Moe har bred realfaglig utdanning og har skrevet lærebøker i matematikk i flere år. Han er lærer ved Sandnessjøen videre gående skole og underviser i matematikk, fysikk og kjemi. 34513-5 1P 345135 Matematikk 1P www.lokus.no/direkte/matematikkforyrkesfag/basis I tillegg vil vi vise fram våre reviderte læreverk til matematikk 1T, 1P, 2P og påbygging. Nytt av året er at verkene inkluderer en gratis digital elevressurs, og at lærebøkene fins som Lærerens digitalbok – en digital og levende utgave av læreboka. Læreboka – alt i ett Læreboka er delt inn i ti oversiktlige kapitler med konkret innlæringsstoff, hverdagsnære eksempler og oppgaver som ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Oppgavene er differensiert i to nivåer. Digitale ressurser På lærerressursen finner du yrkesrettet stoff som på en fleksibel måte kan bidra til å gjøre undervisningen mer praktisk. Her ligger det også bl.a. kapittelprøver og terminprøver, samt lærerens digitalbok. På den digitale elevressursen Matematikk for yrkesfag – Basis finner du interaktive oppgaver og innlæringsressurser. Matematikk 1P Matematikk for yrkesfag følger læreplanen Matematikk 1PY (2013). Læreverket består av altiettbok, forenklet tilleggsbok, lærerressurs med lærerens digitalbok inkludert, samt flere digitale elevressurser. De digitale ressursene finner du på Lokus.no. Heir • Engeseth • Moe • Borgan Matematikk 1P atikk 1T 1T 978-82-03- Matem Håvard Moe Matemati kk for yrke forenklet sfag følge Ørnulf Borgan tilleggsbo r læreplan De digit k, lære en Mate ale ress rressurs matikk ursene med 1PY (201 finner du på Loku lærerens digit 3). Lærebok albok inklu Læreverket s.no. a består Læreboka – alt i ett dert, sam av alti t flere ettbok, BOKMÅL oppgaver er delt inn i digitale ti over elevressu som ivare siktlige rser. Ørnulf Borgan er professor ved tar de grunnleg kapitler med Digit konkret gende Matematisk institutt, Universitetet ale ress ferdighet innlærings urse På lære ene. Oppg i Oslo, der han forsker og under stoff, hver rressurs r avene dagsnære mer en er diffe finner viser om statistiske metoder. praktisk. eksemple rensiert du yrke Her digitale srettet i to nivåe r og Borgan har et sterkt engasjement elevressu ligger det også stoff som r. rsen bl.a. på en fleks for statistikk og sannsynlighets Matemati kapi ibel måte kk for yrke ttelprøver og Direktele regning i skolematematikken, og kan bidra terminprø nke til sfag – Basi Mate til ver, å s finne matikk han har gitt en rekke kurs og fore r du inter samt lærerens gjøre undervisn for yrke sfag – aktive drag for lærere i videregående skole. Basis: oppgaver digitalbok. På ingen www.loku den og innlæ s.no/dire ringsress kte/mate urser. matikkfo ryrkesfa g/basis ISBN 9 788 203 1T atikkfor yrkesfag /basis Odd Heir John Engeseth ati kk Odd Heir har hovedfag i geofysikk og undervisningskom petanse i fysikk og matematikk. Han har i en årrekke vært lærer, lærebokforfatter og kursholder. Til daglig underviser han i mate matikk ved Oslo Handelsgymnasium. 1T e/matem Ma tem ASCHEHOUG har gleden av å invitere matematikklærere i videregående skole til heldagskurs. Vi byr på faglig innhold som oppdaterer deg på justerte læreplaner, ny eksamensordning og bruken av GeoGebra og andre digitale verktøy i matematikk. at ik k o/direkt Heir • Engeseth • Moe • Borgan Annonser Kurs Heldagskurs i matematikk John Eng eseth har i man forfatter ge av yrkesfag matematikkb år vært øker for og stud Han har iefor bred unde beredend praksis rvisnings e. fra vide og var regående i flere skol år lede gavenem r av opp e eksamen da i Oslo for loka i mat videregå underviser han ematikk. Til lt gitt ende skol daglig ved Elve bakken e. Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan BOKMÅL 2P Direktelenke til Matematikk for yrkesfag – Basis: www.lokus.no/direkte/matematikkforyrkesfag/basis Matematikk 2P ISBN 978-82-03-34513-5 9 788203 345135 Matematikk 2P Gled deg til en matematikkdag med faglig påfyll og kollegialt samvær! Program 09.30 - 09.45 Registrering, kaffe og velkomst 09.45 - 10.30 Læreplanendringene i 1T/1P/2P/ 11.30 - 12.30 Lunsj 12.30 - 13.15 Praktisk bruk av Lærerens digitalbok påbygging og de nye bøkene 10.30 - 10.45 Pause 10.45 - 11.30 Bruk av GeoGebra og andre digitale verktøy og gratis digitale elevressurser 13.15 - 13.30 Pause 13.30 - 14.00 Ny eksamensordning – nye eksamensoppgaver 14.00- 14.15 Avslutning Dato og kurssted Onsdag 23. april Torsdag 24. april Mandag 28. april Onsdag 30. april Mandag 5. mai Tirsdag 6. mai Onsdag 7. mai Scandic Hotel Hamar, Hamar Radisson BLU Hotel, Ålesund Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Radisson BLU Royal Hotel Bryggen, Bergen Clarion Hotel & Congress, Trondheim Rica Park Hotel Stavanger, Stavanger Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo John Engeseth, lærer og forfatter Odd Heir, lærer og forfatter Håvard Moe, lærer og forfatter Kurset er gratis. Bindende påmelding på aschehoug.no Anne Bjørnestad, lærer og kursholder Frist for påmelding 19.03. Ta kontakt med Line Holst på [email protected] for mer informasjon 70 | Utdanning nr. 4/21. februar 2014 Ut_54-70.indd 70 12.02.14 09.29 Juss Ellen A. Gooderham | Advokat i Advokatfirma Raugland FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Advarsler i arbeidsforhold Dersom en ansatt ter seg på en måte som arbeidsgiver anser som uakseptabel, har arbeidsgiver rett til å reagere på det. Det kan være forsentkomming, manglende utførelse av arbeidsoppgaver eller upassende atferd mot kolleger. Som regel vil det være tilstrekkelig at arbeidsgiver tar dette opp med den det gjelder gjennom en samtale. Noen ganger er det imidlertid uønsket atferd over tid eller alvorlige enkelthendelser hvor arbeidsgiver mener det er behov for å formalisere tilbakemeldingen til den ansatte. Det er strenge krav for å gå til oppsigelse av en arbeidstaker, og det er ikke nødvendigvis det arbeidsgiver ønsker i første omgang. I slike tilfeller gis gjerne det som omtales som en advarsel. Det fi nnes ingen lovbestemmelser om advarsler, men det er en del av en etablert praksis på arbeidsrettens område. Innholdsmessig vil de normalt bestå av en del hvor det påpekes nærmere hva arbeidsgiver anses for å være uakseptabel atferd, og en del hvor det klargjøres at gjentakelse vil kunne få konsekvenser for arbeidsforholdet. I praksis vil det være enklere for arbeidsgiver å dokumentere saklig grunn for oppsigelse dersom det tidligere er gitt advarsel for samme eller lignende forhold. Mange av de sakene vi får i Advokatfirma Raugland, gjelder lærere og barnehageansatte i kommunal sektor. Innenfor stat og kommune opereres 71 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 Ut_71.indd 71 det gjerne med begrepene tjenstlig tilrettevisning og advarsel om hverandre, uten at det nødvendigvis innebærer noen realitetsforskjell. Her må man imidlertid trekke grensen mot det som må anses for å være en ordensstraff i tjenestemannslovens og forvaltningslovens forstand. Dersom tilrettevisningen eller advarselen i realiteten representerer en ordensstraff, så følger det av forvaltningsloven paragraf 2, annet ledd, at det er å anse som et enkeltvedtak. Da er det krav om forhåndsvarsel, begrunnelse og om at det opplyses om klageadgang. Sivilombudsmannen har i en rekke uttalelser behandlet hvorvidt det som er betegnet som en tilrettevisning eller advarsel, i realiteten er et vedtak om ordensstraff. I uttalelsene påpekes det at det må foretas en skjønnsmessig totalvurdering av de reelle forhold når dette skal bedømmes. Med en tilrettevisning menes først og fremst en klargjøring fra arbeidsgiver om hvilke forventninger man har til den ansatte. En ordensstraff i form av en skriftlig irettesettelse er derimot først og fremst en sanksjon for overtredelse eller tilsidesettelse av «I praksis vil det være enklere for arbeidsgiver å dokumentere saklig grunn for oppsigelse dersom det tidligere er gitt advarsel for samme eller lignende forhold.» tjenesteplikter. Normalt vil det måtte fremgå av tilrettevisningen eller advarselen at gjentakelse vil få konsekvenser for arbeidsforholdet for at det skal anses som en ordensstraff. Dersom en ordensstraff er ilagt uten at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er fulgt, kan en virkning bli at vedtaket blir kjent ugyldig, men det er ingen automatikk i det. Som all hovedregel vil en advarsel eller lignende bli lagret i personalmappen til den ansatte. Dersom man er uenig i grunnlaget for denne, er vårt råd at man nedtegner sine innsigelser og ber om at de lagres på samme sted. Dette for å sikre balanse i fremstillingen for ettertiden. Vi får ofte spørsmål om det er noen grense for oppbevaringstid. Det er ikke noe fasitsvar på det. I henhold til personopplysningsloven skal personopplysninger ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Dersom det er reagert på forsentkomming og det har gått lang tid siden siste forgåelse, vil man kunne argumentere for at formålet med advarselen er oppfylt, og at lagring derfor ikke er nødvendig. Datatilsynet har uttalt at de anser at en tidsgrense på 2 år kan tjene som en pekepinn for hvor lenge etter siste forgåelse en advarsel eller lignende kan oppbevares. Uavhengig av om advarselen slettet, er det klart at dens betydning i vurderingen av eksempelvis en oppsigelsessak svekkes med tiden. Innenfor offentlig sektor gjelder tilleggsbestemmelser om lagring i arkivloven, noe som vil kunne få betydning for arbeidsgivers adgang til å slette personopplysninger. 71 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 71 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 13.02.14 14.35 v Fra forbundet Utdanningsforbundet Ragnhild Lied | leiar FOTO TOM-EGIL JENSEN Profesjon og styringspress «Sterke allianser mellom politikere som vil hindre at «alt overlates til tilfeldighetene» (les: alminnelige barnehager med alminnelige førskolelærere), og fagmiljøer som oppnår faglig prestisje ved å gi politikerne det de vil ha, forklarer langt på vei hvorfor mange kommuner pålegger barnehagene å bruke standardiserte kartleggingsverktøy.» Slik skriv førstelektor Mari Pettersvold og førsteamanuensis Solveig Østrem i kronikken «Problembarnehagen» (Klassekampen 11/2-2014). Fenomenet Pettersvold og Østrem her presist omtalar, finst i heile utdanningsfeltet. Det handlar om kommunal overstyring av profesjonelt skjønn. Det mest omtalte dømet i det siste har vi hatt i Sandefjord, der lærarar har nekta å fylle ut eit kommunalt elevvurderingsskjema. Utdanning er tungt inne på den samfunnspolitiske dagsordenen, både på riks- og kommunenivå. Mange ønskjer å heve kvaliteten. Det er i og for seg utmerka, men vert komplisert når politiske og administrative aktørar, med ståstad utanfor barnehagen og skulen, ikkje nøyer seg med rollen som støttespelar og tilretteleggjar: Dei har i stigande grad også presise meiningar om kva som skal til og lager detaljerte planar, som så blir vedtatt politisk, om kva som skal gjerast og kva dei skal oppnå. Så vert det bygd målstyringsregime som skal sjå til at resultata blir som i vedtaka. Dette er ei farleg utvikling. Ho underminerer mulegheita til å arbeide som profesjonell skjønnsutøvar for leiarar og lærarar i barnehage og skule. Ho truga med å etablere styring på område der det profesjonelle skjønn skal rå grunnen. Det er den enkelte barnehagelærar og lærar si profesjonelle plikt heile tida å finne sitt svar på korleis forventningane som finst i lov og planverk kan bli følgde opp i den daglege yrkesutøvinga. Forventningane skal fortolkast, den aktuelle situasjonen skal fortolkast, og læraren må avgjere kva som lyt gjerast. Så enkel og så vanskeleg er profesjonsrolla til lærarane. Det er dette som er profesjonell skjønnsutøving. Det er dette staten delegerer til lærarane å setje i verk. Og det er dette leiarane skal kvalifisere og støtte sine lærarar i. Då trengst ein tett, ambisiøs og kritisk dialog mellom leiarar og lærarar. «Profesjonsrolla er lærarane sitt fundament for samspelet med sine leiarar.» Det som ikkje trengst, er at denne type tillitsfull profesjonell dialog vert erstatta med styring. Profesjonsrolla er lærarane sitt fundament for samspelet med sine leiarar. Som profesjonsutøvarar er vi alle – både lærarar og leiarar – forplikta på dei mål og intensjonar som ligg i lov- og læreplan og andre sentrale styringsdokument utleia av desse. Våre grunngjevingar i den profesjonelle dialogen må hentast frå desse kjeldene. God leiing vil seie å etterspørje og utfordre, men også å stimulere og støtte, nettopp til dette. Slik leiing vil lærarar ha. Slik leiing skapar gode barnehagar og skular. Alternativet blei skarpt formulert av professor Per Fugelli i Aftenposten 6/2-2014: «I år viet NHO sin store årskonferanse til «Læringslivet» og forlangte på vegne av næringslivet: «bedre styring av utdanningsstrømmene i høyere utdanning». Hører dere tonen av stim og oppdrett?» Pettersvold og Østrem konstaterer at profesjonelt skjønn vert framstilt som at «alt overlates til tilfeldighetene». Styringsivrige politikarar, heia fram av NHO, ivrar for å erstatte dette med «stim og oppdrett». Slik opplever mange lærarar situasjonen. Den vil ikkje tene barn og elevar. Den vil heller ikkje tene verken nærings- eller samfunnsliv. Derfor reagerer dei. Vi vil ganske sikkert sjå fleire konfliktar som den vi har sett i Sandefjord. 72 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_72.indd 72 13.02.14 14.34 Nyheter Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Redaksjonen: Eli Kristine Korsmo, Nina Ansteensen og Stig Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet – Røe Isaksen bør fange tidstyvene Tittel Xxxx Xxxx – Vi vet allerede mye om hvilke tidstyver som finnes i skolen. Det er virkemidlene som mangler, sier Steffen Handal. Les mer Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er i ferd med å sette i gang et nytt prosjekt for å finne www.udf.no Utdanningsforbundet tidstyvene i skolen. Xxxx Etterlyser handling www.nettside.no Steffen Handal, nestleder i UtdanningsforbunXxxx det, er i utgangspunktet positiv til alle tiltak som Xxxx kan redusere tidstyvene i skolehverdagen, og han håper det nye prosjektet kan bidra til dette. Samtidig mener han at det allerede finnes mye informasjon om tidstyvene i skolen. – Tidsbrukutvalgets rapport fra 2009 ga et godt bilde av situasjonen, og den ga også en del anbefalinger som ikke er fulgt opp. Vi etterlyser handling i stedet for enda flere rapporter om tilstanden i norsk skole, sier Handal, og fortsetter; – Ett av innspillene fra Tidsbruk-utvalget var at nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon, og at skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven. Ministerens utfordring er å finne virkemidler som gjør at kommunene følger opp disse anbefalingene. Mange av våre medlemmer reagerer kraftig på at kommunene, også høyrestyrte kommuner, pålegger dem stadig mer rapportering, Tittel Xxxx ikke mindre. Det kan se ut som om det er en manglende vilje til å skaffe seg de nødvendige virkemidlene. I stedet for bare å peke på tidstyvene, må vi begynne å fange dem, oppfordrer Handal. Vil ikke presse I Klassekampen torsdag 6. februar sier Røe Isaksen at «målet er at det skal gå helt ned på enkelte skoler for å finne ut hvordan vi kan kutte i byråkratiet». Samtidig sier han til avisen at han ikke kommer til å stramme inn på regelverket og presse kommunene til én bestemt måte å gjøre ting på. I Stortingets spørretime onsdag 5. februar fikk han mange spørsmål om Sandefjord og saken om målstyring som pågår der, ifølge Klassekampen. To lærere i Sandefjord risikerer oppsigelse fordi de ikke vil følge kommunens pålegg om å bruke et omfattende avkryssingsskjema for å vurdere elever på barneskolen. Røe Isaksen har tidligere sagt at dette ikke er regjeringens politikk, og presiserer dette på nytt i avisen torsdag. Ferdig til jul Prosjektet som nå settes i gang, skal se på rapportering både på lærer-, skoleleder- og skoleeiernivå, heter det i pressemeldingen fra departementet. De Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener det finnes mye informasjon fra før om tidstyver i skolen. FOTO UDF/TOM-EGIL JENSEN samlede rapporterings- og dokumentasjonskravene på alle nivåer i skolen vil bli vurdert. Sluttrapporten fra prosjektet skal være ferdig innen 1. desember 2014. Materiell til Barnehagedagen Nå kan barnehagene bestille materiell til Barnehagedagen. La barna lage sin «egen grunnlov» på en av plakatene som er vedlagt i pakken. Vi har også laget en film fra en barnehage som lager sin egen grunnlov. Den legges ut på nettsiden vår i nær framtid. Temaet for årets barnehagedag er demokrati og barns medvirkning – og slagordet er Jeg har noe å si! Bakteppet for temaet er 200-års jubileet for Grunnloven. Les mer og bestill materiell (frist 25. februar) på udf.no/barnehagedagen 73 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_73-75.indd 73 13.02.14 13.33 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet – Gambler med hverdagen til barna Konkurranseutsetting av kommunale barnehager i Oslo svekker kvaliteten og går utover barn og foreldre. Oslo kommune har vedtatt at driften av syv kommunale barnehager skal konkurranseutsettes. Senere skal ytterligere ti barnehager selges. Prøveprosjektet som skal igangsettes er en del av budsjettforliket de borgerlige partiene i Oslo inngikk i 2012. Grunnbemanningen som sier at det skal være én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år gjelder for kommunale barnehager. Dette bortfaller dersom barnehagene konkurranseutsettes. Det er uro i fagmiljøene i barnehagene det gjelder, og mange søker seg nå bort. - Man gambler her med hverdagen til barna og foreldrene. Bemanningsnormen er det som gir grunnlag for å skape kvalitet i barnehagen. Uten nok voksne til stede er det vanskelig å ha tid nok til det enkelte barnet, sier nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet. Samtidig mister de ansatte pensjonsrettighetene i Oslo pensjonsforsikring og muligheten til å opptjene Afp m.m. Barnehagene som konkurranseutsettes vil i tillegg få mindre tilskudd enn andre barnehager. Vil se på dagens finansieringsordning I Oslo er det stor mangel på barnehagelærere, og Skyvulstad mener konkurranseutsettingen gjør det motsatte av å legge forholdene til rette for attraktive arbeidsplasser. Han mener også at det er grunn til å se på finansieringsmodellen som gjelder for barnehager i dag. - Det kan ikke være sånn at det skal være lønnsomt for en kommune å svekke kvaliteten på tjenestene de tilbyr innbyggerne, sier han. Skyvulstad understreker at dette ikke er et angrep på private barnehager. - I barnehager som er private og der folk har valgt å jobbe, har man pensjonsopptjening. Vi er ikke negative til private barnehager, men til det som skjer når barnehager konkurranseutsettes og selges, sier han. Sinte foreldre mobiliserer Guro Reyes Simonsen har to barn i Asperud barnehage i bydel Søndre Nordstrand. Hun sier til Aftenposten: - Jeg ligger våken om kvelden og tenker «hva med ungene mine?» Skal de være sånne forsøksdyr for å se om man kan spare noen penger? Jeg blir så utrolig sint. Fakkeltog mot privatisering Nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet mener det er på tide å se på hvordan barnehager finansieres. FOTO UDF/TOM EGIL JENSEN Det er stort engasjement blant foreldrene som er bekymret for at ansatte søker seg bort og at det vil gå utover barna. «Foreldregruppa mot konkurranseutsetting av barnehager» arrangerte blant annet fakkeltog i forkant av et møte i bystyret i Oslo der saken igjen ble behandlet. Foreldrene håper å få stanset anbudsprosessen. Byråd Anniken Hauglie (H) har hatt møte med foreldrerepresentantene for de syv barnehagene og utsatte anbudsfristen til 27. februar slik at foreldrene kunne få komme med skriftlige innspill innen 14. februar. Ap, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om at anbudsprosessen skulle legges bort, men de fire borgerlige partiene avviste forslaget. Det var Frp som fremmet det opprinnelige forslaget om å konkurranseutsette og selge 74 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_73-75.indd 74 13.02.14 13.33 Etisk tenketank HVA MENER DU? arna og foreldrene Hva skal en logoped jobbe med? Elsa jobber som logoped i 50 prosent stilling på en barneskole. For ikke lenge siden begynte en ny elev i 3. klasse ved skolen, Kristoffer. Han stammer og har hatt logopedhjelp ved skolen han kom fra. I rapporten fra logopeden ved den forrige skolen står det helt klart at han trenger fortsatt hjelp til stammingen sin. Elsa ser behovet og ønsker å prioritere Kristoffer. Dessverre er hun på kollisjonskurs med rektor, som mener at logopedressursen ved skolen bare skal brukes til utredning av lese- og skrivevansker og ikke til direkte behandling av stamming. l Hvordan håndterer du som fagperson dette? l Hvem bør Elsa være lojal mot; rektor eller barnet som stammer? Hva innebærer ordet lojalitet i en slik sammenheng? l Hvordan kan Elsa gå fram for å sikre Kristoffer hjelpen han trenger? l Hvem kan Elsa eventuelt henvende seg til/alliere seg med for å få hjelp? l Hva kan Elsa risikere hvis hun insisterer på å jobbe med Kristoffer? Se alt om profesjonsetikk her: udf.no/profesjonsetikk Tips: Norsk Logopedlag har også egne yrkesetiske retningslinjer: www.norsklogopedlag.no/om-nll/yrkesetikk Kurs i Utdanningsforbundet Praktisk kursdag for norsklærere. I samarbeid med Landslaget for norsk-undervisning inviterer Utdanningsforbundet til en praktisk kursdag for norsklærere i videregående skole. Ledelse av skoleutvikling. Utdanningsforbundet holder kurs i ledelse av skoleutvikling 11. mars i Lærernes hus i Oslo. Omvendt undervisning. Metoden «Flipped Classroom» er tema på kurset i Stavanger 20. mars. Her snur man rett og slett om på tradisjonell undervisning – elevene får i lekse å se teorien på video hjemme, og jobber så aktivt med oppgaver på skolen. Se alt om kurs i Utdanningsforbundet på www.udf.no/kurs Søknadsfrist for videreutdanning Foreldregruppa mot konkurranseutsetting av barnehager ønsker ikke at Oslo kommune skal konkurranseutsette syv kommunale barnehager. FOTO UDF/STIG BRUSEGARD kommunale barnehager. Høyre, Venstre og KrF støttet forslaget. De syv barnehagene det i første omgang gjelder, er Frydenlund, Smedbakken og Ospa (Alna bydel), Bjørnåsen og Asperud (Søndre Nordstrand bydel) og Rønningen og Grindbakken (Vestre Aker bydel). Er du lærer og ønsker videreutdanning i studieåret 2014/2015? Da er søknadsfristen 15. mars. Det tilbys 147 studietilbud fordelt på 27 studiesteder. Du finner mer informasjon om søknadsprosessen og hvilke studier som tilbys på www.udir.no Forsikringer i Utdanningsforbundet Enkel betaling av dine regninger. Nå kan du betale forsikringsfakturaene dine fra Utdanningsforbundet med eFaktura eller AvtaleGiro. Begge alternativer er enkle, miljøvennlige og du beholder full oversikt. Se mer på forsikring.utdanningsforbundet.no 75 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014 Ut_73-75.indd 75 13.02.14 13.27 B-POSTABONNEMENT Returadresse: Utdanning Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo NKUL14 eim , 7.– 9. ma i 20 14 Re alf ag by gg et NT NU , Tr on dh Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring IKT konferansen for lærere Norges viktigste møteplass for oss som er interessert i hva IKT kan gjøre for læring. 3 dager med faglig påfyll sammen med kolleger. Pris for lærere og førskolelærere ved påmelding innen 9. april: kr. 2.100,- www.nkul.no Ut_76.indd 76 13.02.14 11:26
