XXXXXXXXX XXXXX

Transcription

XXXXXXXXX XXXXX

Intervju | 20 Game over i Wimbledon Portrettet | 26 Våghalsen
Gylne augeblikk | 31 Opptur med flatbrødpakke Kronikk | 46 Bomskudd frå Skogen Lund
3
7. FEBRUAR 2014
www.utdanningsnytt.no
Strid
om
veivalg
XXXXXXXXX
for flerspråklige
XXXXX
Ut_01.indd 1
30.01.14 15.10
Redaksjonen
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Innhold
3
7. FEBRUAR 2014
utdanningsnytt.no
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Lena Opseth
Journalist
[email protected]
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
Kari Oliv Vedvik
Journalist
[email protected]
12
Inger Stenvoll
Grafisk formgiver
[email protected]
Hovedsaken:
OMDISKUTERT SMÅBARNSLÆRING
Byrådet i Oslo vil ta initiativ til å endre barnehageloven for å få tydelige læringsmål for barna. Men barn
lærer best gjennom emosjon og engasjement, mener
kilder Utdanning har snakket med.
Tore Magne Gundersen
Grafisk formgiver
[email protected]
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
[email protected]
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
Gyllent augeblikk
Denne gongen kjem det gylne lyset frå ei
historie om ein yrkesfagelev som fekk fart
på seg gjennom ei elevbedrift.
Helga Kristin Johnsen
Markedskonsulent
[email protected]
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
[email protected]
Berit Kristiansen
Markedskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Carina Dyreng
Markedskonsulent
[email protected]
Innhold
Aktuelt
Aktuelt navn
Hovedsaken
Kort og godt
Ut i verden
Intervju
Aktuelt
Reportasje
Portrettet
Frisone
Gyllent augeblikk
På tavla
4
10
12
18
19
20
23
24
26
30
31
32
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling ledig/
kurs
Minneord
Lov og rett
Fra forbundet
34
40
46
50
60
63
64
20
Mellom to land i London
Ved Den norske skolen i London må rektor følge med på to lands lover: – Vi må
oppfylle krav fra både engelske og norske myndigheter for å ha rett til statsstøtte, sier Geir Johansen, som takker av som rektor til sommeren.
2 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014
Ut_02.indd 2
30.01.14 15.13
Utdanning på nettet
Leder
På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2013: 148.711
issn: 1502-9778
34
xx
Portrettet
Frank Rossavik er velutdannet, velformulert og
engasjert, men at han skulle ende som journalist
og forfatter, er ingen selvfølge.
Design
Itera Gazette
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav og er svanemerket,
CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens
regler for god presseskikk. Den som
likevel føler seg urettmessig rammet,
oppfordres til å ta kontakt med
redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
46
Forsidebildet
Abdusalaam Waticha Hassan
fra Fjeldlund barnehage i Oslo
er mann for sin bok. Bibliotek
er imidlertid ikke et ord i Oslo
kommunes nye norsksatsing
for barnehagebarn.
Foto: Tom- Egil Jensen
Bomskot frå Skogen Lund
NHO-direktør Kristin Skogen Lund meiner
«gode» lærarar bør få ein større del av lærarlønspotten, og underforstått bør lærarar ho
oppfattar som mindre «gode», diskriminerast
lønsmessig. Utspelet luktar sterkt av privat
synsing og taylorisme, skriv Ingvald Straume.
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Drømmelæreren
forsvinner i det blå
Den nye regjeringen satser tungt på kunnskap og skole,
og statsminister Erna Solberg (H) holder knapt en tale uten
å understreke lærernes betydning for den gode skole. Et
begrep som går igjen i alle talene, er «drømmelæreren».
Statsministeren fortalte om sin egen drømmelærer fra Bergen her i Utdanning for noen år siden, nå ønsker hun at
elever i hele landet skal få oppleve det samme. Problemet
er bare at lærerne Erna Solberg snakker så varmt om, nå
har fått et solid skudd for baugen gjennom utspillene KS
har kommet med i arbeidstidsforhandlingene. Flere sier
rett ut at de vurderer å slutte i læreryrket dersom det går
slik KS ønsker. Bruddet i forhandlingene 24. januar gjør at
arbeidstid blir et hett tema ved vårens hovedtariffoppgjør.
Det er nesten rørende å lese innlegget fra styreleder i KS,
Gunn Marit Helgesen (H), i Aftenposten nylig. Hun forsøker
så godt hun kan å argumentere for at lærernes arbeidstid
bør fordeles på inntil 45 uker i stedet for dagens 39 uker.
«Poenget fra vår side er at dette vil gi skoleleder mulighet
til å disponere lærernes arbeidstid ut ifra behovet på skolen,
og på den måten bidra til kvalitet i opplæringstilbudet. Det
vil også gi større rom for samarbeid, kompetanseheving og
faglig utvikling – samtidig som det kan gjøre læreren mer
tilgjengelig for elevene».
Større mulighet for kompetanseheving og faglig utvikling er
kjempefint, men ikke forstår vi hvordan lærerne blir mer tilgjengelige for elevene ved å være mer på skolen når elevene
ikke er der. Og det er elevene lærerne i første rekke er der for.
Et annet poeng som ledelsen i KS muligens ikke har sett,
er at dersom arbeidstiden skal fordeles over flere uker enn
i dag, blir det også færre timer til undervisning per lærer og
uke. Det blir en naturlig konsekvens når det samlede antall
arbeidstimer skal være det samme på årsbasis. For det er
vel ikke slik at KS går med tanker om å øke antall undervisningstimer per lærer – slik som i Danmark? Hvis de er
så brennende opptatt av kvalitet som de hevder at de er, er
det i tilfelle helt feil vei å gå. Det blir ikke bedre kvalitet av
at lærerne får mindre tid til for- og etterarbeid, til å gjøre de
gode forberedelsene til hver enkelt time.
Formelt sett har ikke regjeringen, statsministeren eller
kunnskapsministeren noe med forhandlingene om arbeidstid i skoleverket å gjøre. Men det er de som kommer til å sitte
med den politiske belastningen dersom dette ender med en
storkonflikt i skolene mot slutten av skoleåret. Sinte og frustrerte lærere er det siste Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen
trenger for å kunne nå målene i sitt hovedprosjekt.
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
Ut_03.indd 3
31.01.14 13.29
Aktuelt
To svenske ungdommer dømt for vold mot medelev
To 18 år gamle elever som har stått tiltalt for å ha påført en 14-årig medelev brannskader, ble fredag
dømt for legemsbeskadigelse. 14-åringen ble brent med strykejern. Han fikk alvorlige brannskader
på ryggen og måtte behandles på sykehus. De to 18-åringene ble dømt til å betale bøter på 2.000
kroner hver. De er også dømt til å betale erstatning på 19.400 kroner til 14-åringen.
Barnehage
– Gratis kjernetid er
feil pengebruk
På NHOs konferanse «Læringslivet», foreslo
økonomiprofessor Mari Rege gratis kjernetid i
barnehagen for alle fireåringer og femåringer.
Feil bruk av penger, mener kunnskapsministeren.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
FOTO Erik M. Sundt
– Allerede i dag går 97 prosent av femåringene i
barnehagen. Det gjør de uten at gratis kjernetid
er brukt som virkemiddel. Da blir spørsmålet om
vi skal bruke så mye penger på å nå de siste tre
prosentene Det mener jeg vi ikke skal, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Utdanning.
– Mari Rege mener økt satsing på barnehagen er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt. Er du uenig?
– Jeg tror Rege har helt rett i at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på gode barnehager.
Men jeg vil likevel ikke gå inn for gratis kjernetid
til alle fireåringer og femåringer. Det er ulike grunner til at de siste tre prosentene ikke går i barnehagen. Det behøver ikke være begrunnet i dårlig
økonomi blant foreldrene, sier Røe Isaksen.
– Rege er bekymret for at opptrappingen av kontantstøtten går ut over de minst ressurssterke. Deler du den
bekymringen?
– Jeg har stor tro på barnehagen, men jeg vil at
tilbudet fortsatt skal være frivillig.
Foreslår gradert betaling
– Rege mener de barna som ikke har gått i barnehage
er mer utsatt for å klare seg dårlig på skolen, droppe ut
av videregående og få problemer på arbeidsmarkedet
senere. Er du enig?
– Det har hun sikkert rett i. Men da har jeg mer
«Jeg har stor tro på barnehagen, men jeg vil at
tilbudet fortsatt skal være
frivillig.»
– Det er ulike grunner til
at de siste tre prosentene
ikke går i barnehagen. Det
behøver ikke være begrunnet i dårlig økonomi blant
foreldrene, sier kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen.
FOTO ERIK M. SUNDT
tro på målrettete tiltak rettet mot lavinntektsgruppene. Ett av tiltak vi kommer til å foreslå, er gradert betaling i barnehagen. Dessuten mener jeg det
er fornuftig med et tilbud om gratis kjernetid for
enkelte barn. I Oslo har tilbudet om gratis kjernetid til noen barn vist seg å være en suksess, sier
kunnskapsministeren.
– Tenker du deg en form for behovsprøving av betalingsevnen?
– Ja, behovsprøving i en eller annen form. Samtidig ser jeg utfordringene med å finne de rette kriteriene. Det må jo ikke være sånn at foreldre står i
fare for å miste barnehageplassen i det øyeblikket
de får seg en bedre betalt jobb, sier Røe Isaksen.
Ikke fornøyd med Glød
– Rege sa også at det er viktig å satse på kvalifisert personale. Hun mener at det i dag er for store
forskjeller på hva barna lærer fordi mange barnehager mangler kvalifisert personale.
– Det har Rege rett i. Derfor jobber vi aktivt med
å rekruttere flere barnehagelærere, samt gi tilbud
om videreutdanning slik at flere assistenter og
barne- og ungdomsarbeidere kan kvalifisere seg
til å bli barnehagelærere, sier Røe Isaksen.
– De siste søkertallene fra høgskolene viser at søkningen til barnehagelærerutdanningen har gått ned. Betyr
det at rekrutteringskampanjen Glød ikke virker godt nok?
- Glød ga en god effekt de første årene gjennom å satse på kampanjen «Verdens fineste stilling ledig». Siden kontrakter er inngått allerede,
kommer vi til å satse på Glød fram til 2015. Men
da må vi vurdere hvordan vi skal drive rekrutteringsarbeidet videre. En kampanje er tydeligvis
ikke nok.
Ser sammenheng mellom lønn og
rekruttering
– Rege foreslår også økt lønn til barnehagelærere. Hva
er din kommentar?
– Vi har frie lønnsforhandlinger i Norge. Jeg tror
Utdanningsforbundet er enig med meg i at det
fortsatt bør være sånn. Samtidig innser jeg jo at
status, lønn og rekruttering henger sammen. Det
som er spesielt for Kunnskapsdepartementet, er at
vi nå både jobber med Gnist, som har som mål å
rekruttere flere lærere og med Glød, som har som
mål å rekruttere flere førskolelærere. Her slåss vi
nok litt med oss selv om de samme målgruppene,
sier Røe Isaksen.
Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no/29114
Ut_04.indd 4
31.01.14 10.08
sisteskrik.no
Nelson Mandela
Norges fremtid sitter i klasserommet. Vil du ha faglig påfyll
som lærer, ta videreutdanning! Neste studieår kommer
det nye videreutdanningstilbud i matematikk, naturfag og
regning som grunnleggende ferdighet.
Inntil 2 600 lærere kan delta i vikarordningen i Kompetanse
for kvalitet. Fra neste studieår kan også ca 450 lærere
delta i en ny stipendordning der man kan søke om 100 000
kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag,
eller 50 000 kroner for å ta 15 studiepoeng. Les mer på
udir.no/videreutdanning og ta en prat med rektor for å høre
hvilke muligheter du har!
Søk videreutdanning før 15. mars.
udir.no/videreutdanning
Ut_05.indd 5
31.01.14 09.22
Aktuelt
Delte ut kristen bok i barnehagen
Et ikke-troende foreldrepar i Evje og Hornnes kommune ba om klargjøring i et brev til Kunnskapsdepartementet etter at barnet deres mottok «Min 4 kirkebok», skriver avisa Dagen. Fylkesmannen i
Aust-Agder vil ikke ta stilling, men sier man må ordne opp lokalt.
Forhandlingene om lærernes arbeidstid
– Større fare for konflikt
Utdanningsforbundet har brutt arbeidstidsforhandlingene med KS.
– Dermed øker faren for at vårens oppgjør går til mekling. Så vet jo alle hva som skjer hvis mekling
ikke fører fram, sier Ragnhild Lied.
TEKST OG FOTO Paal M. Svendsen | [email protected]
Utdanningsforbundet og KS’ siste forhandlingsmøte om arbeidstidsavtalen i skolen 24. januar
endte med brudd. Dermed dras arbeidstidsforhandlingene inn i hovedtariffoppgjøret til våren.
– Mengden det skal forhandles om, øker. Betyr det
kompromisser som man ellers kunne unngått?
– Dette øker uansett faren for at hovedtariffoppgjøret også i år kommer til mekling. Så vet jo alle
hva som skjer hvis en ikke får til noe hos Riksmekleren, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild
Lied, til Utdanning.
Skolelederforbundet brøt imidlertid ikke med
KS.
– Mer undervisning
Lied understreker at man med en mekler iblant
klarer å komme til enighet.
– Hvordan er nyheten mottatt av medlemmene?
– De ble kraftig provosert da de så det forrige
tilbudet fra KS. De har skjønt at avstanden mellom
partene er stor. Jeg tror de er glade for at vi ikke
takket ja til tilbudet, sier Lied.
Hun minner om at kommuneøkonomien er noe
av hovedproblemet. En omfattende undersøkelse
fra i høst viser at svært mange kommuner planlegger å stramme inn økonomien.
– Vi har tro på at rektorene ønsker å legge til
rette for en god skoledag, men de presses av krav
om å kutte i budsjettet. Ifølge KS-forslaget vil
man kunne pålegge lærerne mer undervisning
når bestemmelsene om tid til for- og etterarbeid
er fjernet, sier hun.
Frykter ikke danske forhold
Hun frykter at dette kan resultere i at kommunene
reduserer antall lærere på hver skole.
– Hver lærer vil måtte ta mer undervisning, og
da kan det komme til at man igjen reduserer antall
lærerstillinger, sier hun.
– Frykter du tilstander i Norge som i Danmark, hvor
arbeidsgiver fikk full kontroll over arbeidstiden til lærerne
etter lockouten?
– Per Kristian Sundnes (direktør for arbeidsliv
i KS, red. anm.) poengterer at det ikke er aktuelt.
Det velger vi å tro på. Vi ser for oss reelle forhandlinger i tariffoppgjøret. Vi er klare til å ta enhver
situasjon slik den utvikler seg, sier hun.
– Bør regjeringen blande seg inn?
– På toppen av KS sitter politikere som gir KS et
mandat, så dette er allerede et politisk spørsmål.
Her kan regjeringen gjøre en jobb, sier Lied.
– Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt
at han ikke vil blande seg inn i dette, men blir elevenes
læringsforhold dårligere, er vel dette i høyeste grad en
politisk sak?
– Statsminister Erna Solberg har sagt at flere
elever skal møte sin drømmelærer. Dette som skjer
nå, gjør ikke det enklere.
KS-direktøren er skuffet
– At arbeidstidsforhandlingene går inn i tariffoppgjøret, vil vanskeliggjøre forhandlingene til våren.
Brudd i
arbeidstidsforhandlingene
KS har forhandlet med Utdanningsforbundet,
LO og Unio om lokal styring av arbeidstiden for
lærerne. Forhandlingene ble brutt 24. januar.
● KS vil fjerne alle sentrale bestemmelser om
lærernes arbeidstid og overføre dette til den
enkelte rektor. Videre vil KS at lærernes arbeidsår
skal utvides fra 39 uker til opptil 45. Lærerne
skal ha samme antall arbeidstimer og ferieuker
som før, men arbeidsåret «strekkes» ved at
lærerne jobber færre timer per dag og får færre
avspaseringsuker.
● Lærerne mener en slik nyordning vil føre til at de
pålegges flere undervisningstimer og flere oppgaver, noe som kan gi kommunene mulighet til å kutte
i vikarbudsjetter og stillinger. ©NTB
●
Ingen av partene er tjent med det, sier Per Kristian
Sundnes til Utdanning.
Direktøren for arbeidsliv i KS sier han er skuffet, men langt fra overrasket: – Denne runden har
vi hatt fordi vi i forrige runde, for to år siden, ble
enige om å forlenge den gjeldende avtalen til ut
2013. Våre standpunkter har vært kjent i mange
år, men her har det ikke vært bevegelse overhodet.
Derfor ble det brudd, sier han.
– KS’ forslag handler verken om å spare penger eller å presse lærerne til mer arbeid. Det er en
tydelig beskjed fra våre medlemmer og fra et klart
flertall av skolelederne, at arbeidstidsavtalen er et
hinder for å bruke ressursene best mulig på den
enkelte skole, til beste for elevene. Den viktigste
kompetansen i å drive skole ligger i skolen selv, hos
lærere og skoleledere. Da bør også de kunne organisere sin hverdag til elevenes beste, sier Sundnes.
– Vi opplever det siste kravet fra KS som en ren provokasjon, sier Ragnhild Lied. KS-direktør for arbeidsliv
Per Kristian Sundnes er skuffet over bruddet.
Truer med å slutte som l
– Kommer det en dag da jeg må jobbe 45 uker
uten at det blir gjort noe med lønna, da slutter
jeg som lærer, sier Geir Lundekvam.
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
En av dem som reagerer på
KS’ forslag, er Geir Lundekvam, som er lærer ved Mo
skole i Modalen kommune i
Hordaland.
– Jeg har jobbet i skoleverket siden i 1998 og trives
Geir Lundekvam. FOTO JARLE MIDTUN
Ut_06-07.indd 6
31.01.14 10.17
Fortsatt nedgang i barnehagelærerutdanningen
Barnehageansatte skal avdekke flere barnevoldssaker
Søkertallene til barnehagelærerutdanningen minket med 15 prosent i fjor.
Dette til tross for at Kunnskapsdepartementet brukte 26 millioner kroner
på en rekrutteringskampanje. Den har pågått siden 2011, men har hatt liten
effekt, skriver studentavisen Universitas.
Ved hjelp av et nettkurs skal ansatte i barnehagene i Tromsø kommune
avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. Kurset utarbeides av Regionalt
ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS
Nord, og skal være klart til bruk til våren, melder NRK.
Studentene gir full
støtte til lærerne
– Et samlet landsstyre gir sin fulle støtte til Utdanningsforbundets krav i arbeidstidsforhandlingene,
sier leder for Pedagogstudentene, Arnt Gunnar
Johansen, i en pressemelding.
– Som lærerstudenter opplever vi i bunn og grunn
at Utdanningsforbundets krav handler om lærernes
muligheter for å være gode lærere for elevene sine.
Dette støtter Pedagogstudentene, sier han.
– KS ber om trøbbel
– Dette bygger seg opp til et stort risikoprosjekt i KS-regi. Det er alltid illevarslende å gå i
hovedforhandlinger med en konflikt hengende
over seg, sier Unio-leder Anders Folkestad
ifølge Unio.no.
Folkestad mener KS ber om trøbbel: – KS har vist
liten respekt for kjernen i læreryrket. Resultatet
er at dette spørsmålet går inn i hovedforhandlingene, med tilhørende streikefare. Dersom lærernes
arbeidsavtale endres, vil det være en katastrofe for
statsminister Erna Solbergs satsing på kunnskapssamfunnet. KS stiller seg i spissen for trøbbel med
arbeidstakerne, sier Folkestad til NTB.
Utdanningsforbundet er det største forbundet i
Unio med over 156.000 medlemmer. Medlemmene
kommer fra hele utdanningssystemet. Unio er landets nest største hovedorganisasjon med 320.000
medlemmer, der de fleste jobber i offentlig sektor.
e som lærer
veldig godt. Ett av få goder er at vi jobber mye i
perioder mot å få friperioder senere. At det å skulle
være på skolen når elevene mine har fri, kan gi
bedre læring, skjønner jeg ikke, sier han.
– Går KS’ forslag igjennom uten en betydelig
lønnsøkning, finner jeg meg en annen jobb. Den
største fordelen med yrket er uten tvil det komprimerte året og muligheten til å være sammen
med barna sine i ferier, sier Lundekvam, som selv
er fembarnsfar.
KS vil også fjerne alle sentrale bestemmelser
om undervisningsmengden og heller ha en setning i avtalen om at lærerne skal ha «tilstrekkelig
tid» til forberedelser og etterarbeid.
– Kommunene er gjerne fornuftige hvis de har
penger, men i kommuner med svak økonomi vil
det skje innsparinger og innskjerpinger, tror han.
– Dette får ikke flere til å velge
læreryrket
– Rekruttering til yrket er vel allerede utfordrende
nok. Jeg tror mange velger yrke og velger å stå i
yrket på grunn av det komprimerte arbeidsåret.
Går KS’ forslag gjennom, må nok KS gi en drastisk økning i lønnsnivået for å ha godt kvalifiserte
lærere, sier Lundekvam, og fortsetter: – Dårlig
lønn, stressende dager og ikke anledning til å lade
batteriene: Jeg kan ikke skjønne at dette vil få flere
til å velge læreryrket. Jeg tror egentlig at KS selv
vet at dette er idioti, men at de bruker det som et
kort i lønnsforhandlingene. KS håper nok at vi skal
bukke og neie og si oss så fornøyd med å beholde
arbeidstiden at vi ikke krever noe lønnsøkning.
– Ingen tid til forberedelser
– En vanlig 7,5 timers dag vil gi liten eller ingen
tid til forberedelser. Retting må skje på hobbybasis. Skal en tilby et bra undervisningsopplegg,
må lærerne ha tid til å forberede seg. Jeg skjønner ikke hvordan de har tenkt at vi skal få til det.
Regjeringen må vise at de har noenlunde vett og
rettlede KS til å slutte å prøve å rasere skolen. Kanskje bør faktisk lærerne tilbake til statlig tariff og
forhandle med staten. KS har ikke vist seg tilliten
verdig, avslutter Lundekvam.
Ut_06-07.indd 7
31.01.14 10.17
Aktuelt
Politiet griper inn mot mobbing på Snapchat
Ledelsen ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole i Lom reagerte så sterkt på krenkende atferd i
det sosiale mediet Snapchat at de valgte å koble inn politiet, skriver lokalavisa Fjuken. – Politiet har
nå vært på skolen og snakket med elevene, sier rektor Kristin Undseth.
Endringer i privatskoleloven
– Offentlige
skoler kan
forsvinne
Trond Giske (Ap) er kritisk til at regjeringen
vil endre privatskoleloven. Han hevder
Torbjørn Røe Isaksen blinker til venstre og
svinger til høyre.
TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected]
Kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen leverte 10. januar inn et
forslag om å fjerne kravet til at privatskoler kun kan godkjennes på
«særskilt grunnlag». Forslaget er
sendt på høring med kortest mulig
frist, seks uker.
– Tenk dere at en privatskole nå
kan få «rett til statsstøtte», dersom
kunnskapsministeren godkjenner
den. En slik «rett til statsstøtte» har
ikke offentlige skoler. På sikt vil en
slik lovendring få store konsekvenser
for skolestrukturen, advarte Trond
Giske, leder av kirke, utdannings- og
forskningskomiteen.
Giske tok opp temaet på et kurs for
tillitsvalgte i Utdanningsforbundet
Østfold i Oslo 30. januar.
Torbjørn Røe Isaksen har under-
streket at loven fortsatt skal praktiseres strengt, og at det ikke skal være
lov for skoleeier å tjene penger. Men
Giske er ikke beroliget.
– Kunnskapsministeren blinker
til venstre og svinger til høyre, sier
Giske.
Nedleggelser
Han minnet om at det lå inne søknader om godkjenning av 1300 plasser i private videregående skoler i
Sør-Trøndelag da Kristin Clemet fra
Høyre var utdanningsminister. Alle
disse var i Trondheim.
– Hadde skoleplassene blitt godkjent, måtte vi kanskje lagt ned firefem videregående skoler i distriktene,
sa Giske og la til: – Privatskolene kan
velge hvilke elever de vil ta inn. Kan-
– Oppsiktsvekkende sterke ord
Høyres utdanningspolitiske
talsperson, Henrik Asheim, synes
Giske bruker oppsiktsvekkende
sterke formuleringer om forslaget
til lovendring.
– Vi vil at det faglige innholdet skal
avgjøre om man får opprette en privat skole, ikke en morgenandakt. Vi
ønsker ikke at det skal komme inn
skoleeiere som utelukkende vil ta
ut utbytte. Det har vi formulert klart
i forslaget, sier Henrik Asheim til
Utdanning.
– Dette var som musikk i våre ører, var fylkesleder Dagrunn Lundsvolls kommentar til
Trond Giskes foredrag for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Østfold.
skje vil også dyktige lærere søke seg
dit, fordi det er morsomt å jobbe med
de flinkeste elevene.
– På sikt truer lovendringen fellesskolen. Vi ser hva som er skjedd
i Sverige. Der har fri etableringsrett
med statsstøtte ført til en omfattende
privatisering. I noen kommuner er
opp mot halvparten av skolene private. Vi har også sett at PISA-resultatene er blitt dårligere i Sverige. Nå
vil Sverige gjerne endre sin politikk,
men de klarer ikke å snu. De er havnet i en enveisgate.
Giske mener det er alvorlig hvis
skoler som er aksjeselskaper, går
konkurs.
– Hvem skal da ta over elevene, sa
han.
– Mer ensretting med
privatskoler
Han problematiserte også bruken av
ordet «ensretting» om enhetsskolen.
– Hva er ensretting? Det er at vi får
en skole for rike barn og en for fattige.
En for kristne og en for muslimer. På
fellesskolen går vaktmesterdatteren
sammen med legesønnen. Det er den
skolen jeg vokste opp med. Vi tenkte
aldri over at elever hadde ulik sosial
bakgrunn.
– Er det en ting vi trenger i 2014, så
er det fellesskolen.
Ut_08-9.indd 8
31.01.14 15.30
– Det var feil å innføre 10-årig skole
Stor avstand mellom partene i Oslo-barnehagene
– Det finnes ingen belegg for at land med tiårig skole gjør det noe bedre enn dem
som har niårig eller kanskje til og med åtteårig, sier tidligere utdanningsminister
for Høyre, Kristin Clemet, til Klassekampen. Hun er uenig med partikollega og
utdanningsbyråd i Oslo, Kristin Vinje, som vil ha skolestart for femåringer. (NTB)
Partene i forhandlingene om arbeidstid for barnehagelærere i Oslo kommune
slår fast at det er stor avstand mellom dem, ifølge udf.no. Særavtaleforhandlinger blir i mars, og her kan arbeidstidsavtalen bli et tema. Blir de ikke enige i
mars, kan arbeidstidsavtalen bli en del av hovedtariffoppgjøret til våren.
Språk
Gutter har best utbytte
av barnehage
Gutters språkutvikling blir
klart mye bedre av at de går
i barnehage, viser norsk
forskning.
Ifølge en studie er jenters språkutvikling imidlertid like god uansett om de går i barnehage eller er
hjemme. Studien er gjennomført av forskere ved
Atferdssenteret for Utdanningsdirektoratet, og
rundt 1.000 barn i fem kommuner på Østlandet
har deltatt. Studien avslører systematiske kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter i barnehagen
når det gjelder språkutvikling, skriver Aftenposten.
Gutters språkkompetanse ved fireårsalder varierer betydelig etter hvor lenge de har gått i barnehage. Jenters fartstid i barnehage har ingen effekt
på språkkunnskapene.
– Innenfor språkforskningen er det en del funn
som tyder på at gutter er mer sensitive enn jenter
for påvirkning når det gjelder språk, som dette
også kan være et utslag for. Gutter trenger mer
stimulering enn jenter for å utvikle språket sitt,
sier én av de fire forskerne som står bak studien,
Hans Daae Zachrisson.
Resultatet fra undersøkelsen kan være et
utgangspunkt for å se om barnehagene i større
grad også kan gi jenter den samme gevinsten av
Gutter trenger mer stimulering enn jenter for å utvikle språket sitt, ifølge ny norsk forskning.
ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN
barnehage som gutter har, mener forskeren. Samtidig utelukker han ikke at foreldre oppdrar barn
ulikt etter hvilket kjønn de har.
Utdanningsdirektør Petter Skarheim mener
forskningen er spennende og at den bekrefter
barnehagenes viktighet for språkutvikling. Det
overraskende er at barnehagene ser ut til å ha liten
effekt på jenters språkutvikling, mener Skarheim.
Han varsler at studien skal følges opp med mer
forskning, blant annet ved å følge de samme barna
videre i skoleløpet for å se om dette har effekt på
lengre sikt. (©NTB)
Forhandlinger for Oslo-lærere i mars
I mars skal Utdanningsforbundet forhandle om arbeidstid
for Oslo-lærerne med Oslo kommune.
TEKST Paal M. Svendsen | [email protected]
Terje Vilno.
ARKIVFOTO TORE BRØYN
Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno, sier til Utdanning at forhandlingene starter i mars.
– Det er litt annerledes i Oslo enn i KS. Særavtalen er en del
av det ordinære tariffoppgjøret. Vi skal derfor ha preliminære
forhandlinger i mars. Da vil vi få vite mer hva Oslo kommune
mener, sier Vilno.
Han presiserer at de har samme utgangspunkt som i KS-området, bare med krav som er tilpasset Oslo.
– Frykter dere et tilbud fra Oslo kommune som likner det KS kom med?
– Vi har ikke fått noen signaler om hvordan Oslo kommunes
tilbud vil se ut, sier han.
– Oslo kommune har vel en tendens til å følge KS?
– Oslo kommune fulgte ikke opp den forrige endringen i KSområdet, så jeg opplever ikke at vi må gjøre som i KS, sier Vilno.
Forhandlingene med Oslo kommune tar til 10. mars. Blir de
ikke enige, kan arbeidstid for lærere i Oslo bli en del av tariffoppgjøret til våren.
Ut_08-9.indd 9
31.01.14 15.30
Aktuelt
Privatiserer flere barnehager i Oslo
Det er dyrt for Oslo kommune å drive kommunale barnehager. Derfor har bystyret bestemt at private
aktører skal overta flere av barnehagene. Bystyret legger til grunn en rapport fra Price Waterhouse
Coopers, der det heter at kommunen vil kunne spare flere hundre millioner kroner hvis de dyreste
barnehagene privatiseres.
Benjamin-prisen
Heder til «Vi-skolen»
Utdelingen av Benjaminprisen for 2013.
Fra venstre juryleder Guri
Hjeltnes, elevrådsleder
Tonje-Malin Zineb Hjelle
Rhrich, rektor Gro Tveten,
FAU-leder Erik Try og
kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen.
Skolen har en plan for arbeidet
mot rasisme og diskriminering.
Både elever, lærere og foreldre
er involvert hele året. Derfor
mottok Brandengen skole i
Drammen Benjaminprisen.
TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected]
– Jeg føler meg både ydmyk og rørt over at
Benjaminprisen går til Brandengen skole, sier
rektor Gro Tveten.
29. januar tok hun imot elever, lærere, juryen,
kunnskapsministeren og andre gjester på skoletrappa.
– Jeg er stolt av å være rektor her og over den
jobben elever, lærere og foreldre gjør hver dag. På
vår skole har alle noe å bidra med uansett språk,
kultur og bakgrunn. Her er vi fargeblinde. Vi er et
fellesskap som ser hvert enkelt barn, sier Tveten.
Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen,
som ble drept 15 år gammel, 26. januar 2001. Drapet var rasistisk motivert.
Lurt å si
I 2013 tok lærere, foreldre og elever på Brandengen
skole initiativ til kampanjen «lurt å si».
- Du vet hva du skal si når du vil ha en venn. Du
vet hva du skal si når noen er lei seg. Du vet hva
du skal si når noen blir plaget, sa elevrådsleder
Tonje-Malin Zineb Hjelle Rhrich.
– Denne prisen hadde ikke vært mulig uten
kloke voksne som fokuserer på dette viktige
arbeidet og hver eneste dag minner oss elever på
hvordan vi skal vise ansvar, respekt og omsorg. Vi
er stolte over å gå på en skole som blir anerkjent
på denne måten, sa hun.
Det var etter at skolen hadde opplevd en
del banning, rasistiske ytringer og seksualisert
språkbruk blant elevene at det ble gjennomført
en språkkampanje der elever og lærere diskuterte
seg fram til hva krenkende språkbruk er.
Kampanjen rettet seg både mot elevers og læreres språkbruk. Denne kampanjen ble spesielt
trukket fram i juryens begrunnelse for å dele ut
Benjaminprisen til Brandengen skole.
- Mange gode kandidater
Ifølge juryleder Guri Hjeltnes var det mange gode
kandidater i år, blant annet Sjøvegan videregående
skole i Salangen i Troms og Bjørnholt skole i Oslo.
– Det som fikk oss til å velge Brandengen, er at
skolen oppfyller samtlige av de kriteriene juryen
legger vekt på, sier Guri Hjeltnes til Utdanning.
Hun er direktør for Senter for studier av Holocaust
og livssynsminoriteter.
– Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering
er forankret i skolens langsiktige arbeid. Her er
både elever, lærere og foreldre involvert. Dessuten
er de gode til å synliggjøre arbeidet på skolen og i
lokalmiljøet, sier Hjeltnes.
Hun viser til at skolen har søkt seg inn i flere
prosjekter der antirasisme og interkulturell læring
står sentralt, blant annet gjennom Unesco og
Comenius. I samarbeid med skoler i Tyskland,
Romania, Irland og Spania gjennomfører Brandengen skole et undervisningsopplegg som belyser antirasisme og flerkultur.
Rettelse
I Utdanning nr. 1 skrev vi om fire menn i Tanzania
som fikk lange fengselsstraffer for å ha stjålet
verdier fra en skole. Det skjedde imidlertid en feil i
omregningen til norske kroner. 21 millioner tanzanianske shilling tilsvarer rundt 80.000 kroner.
Ut_10.indd 10
31.01.14 13.32
Aktuelt navn
Kjemper seg tilbake
Syklonen Haiyan forårsaket massive ødeleggelser på Filippinene.
Sammen med de 68 Erlend Johannesen hadde reddet, måtte han
kjempe for å finne mat og sikkerhet.
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
FOTO Kjell A. Olsen
Erlend
Johannesen
(30)
Hvem
Grunnlegger av
hjelpeorganisasjonen
«Streetlight», som
siden 2005 har kjempet for å hjelpe barn og
unge i byen Tacloban på
Filippinene.
Aktuell
Ble kåret til Årets
trønder for sin innsats
med å redde barnehjemsbarna da den
kraftigste syklonen
som noensinne er blitt
målt over land, rammet Filippinene før jul.
Reddet 68 mennesker,
deriblant ett spedbarn,
en mann uten føtter og alle barna på
barnesenteret.
«Jeg er glad i evnen
min til ikke
å gi opp.»
Hva betyr støtten du har fått fra Norge?
Hva er din favorittbok?
Det betyr alt. Én ting er økonomien i seg selv,
men selve oppbakkingen som de fantastiske
skoleelevene i Trøndelag, folk på gaten, barnehager, venner som stopper oss, sender, som sier
«dette skal vi klare sammen», er bare overveldende! Og helt nødvendig for oss i denne perioden.
Det er fort gjort å bli overveldet over jobben som
ligger foran oss.
Jeg venter som oftest til den kommer på kino.
Hva er ditt neste mål?
Vi har mistet alt. Det er vanskelig å hjelpe når en
selv trenger hjelp. Målet nå er å komme opp igjen.
Når det er sagt, har vi 238 mennesker som vi gir
mat, vann, skolesaker, klær med mer. Dette er
utenom de 68 som vi evakuerte, som er under vår
omsorg til vanlig. Men målet er å hjelpe flere og å
komme tilbake sterkere og bedre enn før katastrofen traff oss.
Hva har du lagt ut på Facebook denne uka?
Bildet av listen over mennesker som vi hjelper her
nede i Tacloban akkurat nå.
Du får holde en undervisningstime for det
norske folk. Hva handler timen om?
Medmenneskelighet og menneskets evne til å
overkomme det meste, om en står sammen.
Hvem ville du gitt straffelekse?
Jeg kan ikke komme på noen i farten.
Hvem er din favorittpolitiker?
Høyrepolitikeren Marvin Wiseth. Kul fyr, omsorgsfull og med føttene godt plantet på jorden.
Hvilke tvangshandlinger har du?
Kommer du alltid til å bo på Filippinene?
Akkurat nå? Bygge, bygge, bygge ...
Alltid er en lang tid, men sommeren 2013 tok
familien min og jeg et valg om å bli. Så vi er her
og blir her i mange år fremover.
Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon?
Sport, musikk og harpunfiske uten oksygentank.
Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?
Jeg ville hatt kong Olav. Som liten ble jeg så imponert over alle avisene han leste hver dag. Han har
alltid fascinert meg som en meget vis, omsorgsfull
og jordnær kar som på én time kunne ha lært bort
mye fornuftig.
Hva liker du best med deg selv?
Jeg er glad i evnen min til ikke å gi opp. Jeg kan
ikke si at jeg har gjort så mye for å få den, men jeg
er veldig glad for at den er der.
Ut_11.indd 11
31.01.14 14.09
Hovedsaken
NORSKOPPLÆRING
70 prosent av de tospråklige barna
i Oslo som begynner i første klasse,
har behov for ekstra støtte i norsk.
Det vil byrådet i Oslo at barnehagene skal få slutt på. Tiltakene
skaper debatt.
Anje Yesse og Lana Nazmi
Alshihabi er med barnehagen på
Holmlia bibliotek.
Jakten på den beste
12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Ut_12-17.indd 12
30.01.14 13.49
te språkopplæringa
Ut_12-17.indd 13
30.01.14 13.49
Hovedsaken
NORSKOPPLÆRING
Byrådet i Oslo vil:
● ta initiativ til å endre barnehageloven for å få tydelige mål for hva barn skal lære i barnehagen
● skaffe hjemmel for innsamling av individdata i barnehagesektoren
● bruke 15 millioner på ledelsesutdanning i barnehagene
● bruke 7 millioner på utvikling av språkkartleggingsverktøy
● bruke tre millioner på språkstimuleringsmateriell i barnehagene
Viktige dokument for
barnehagepolitikken i Oslo:
Oslostandard for systematisk oppfølging av
barns språkutvikling
● Oslostandard for godt språkmiljø i barnehager
●
Kilde: Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole
Språkrace
Byrådet i Oslo vil ta
initiativ til å endre
barnehageloven for at
barna skal lære norsk
fortere. Barna på Holmlia
går på bibliotek.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
FOTO Tom-Egil Jensen
Hjemmevant entrer ungene fra Fjeldlund barnehage Holmlia bibliotek i bydel Søndre Nordstrand.
Stolt iakttar bibliotekar Sigrun Aas hvordan de
kaster seg over bøkene og finner seg til rette.
Oslo kommune vil ha en pedagogisk offensiv i
barnehagene. «Kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehagene varierer for mye og har ikke
nok fokus på barnas språkutvikling og læring»,
står det i byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole. Bedre norskkunnskaper
er det viktigste. Småbarnslitteratur og bibliotek er
ord som ikke nevnes i dokumentene for den pedagogiske offensiven.
«I Oslo er det en stor utfordring at mange barn
ikke kan nok norsk til å følge ordinær opplæring
skolen. Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslobarnehagene kan bidra til å gi alle
barn en god språkutvikling», heter det i « Oslostandarden for godt språkmiljø i barnehagen».
Språkpedagog Vivi Ann Hansen Midttun i Fjeldlund barnehage vil også at alle barn skal få en så
god språklig og helhetlig utvikling som mulig.
Urealistiske forventninger
– Urealistisk, sier språkpedagog Vivi Ann Hansen Midttun
til forventningene om kjappe resultater av barnehagens
språkarbeid. Her sammen med Hanna Marie Wiborg Bolstad, Iman Begum Khattak og Betol Rasmi Altai.
– Men vi kan ikke trylle. Å vente at vi skal sette
alle flerspråklige barn i stand til å møte på skolen
med norsk som et aktivt «tenkespråk» er urealistisk, sier hun, og viser til at det er gunstig å få
undervisning på et språk som det også er naturlig
å tenke på.
Tilbake i barnehagen etter bibliotekturen lurer
både hun og styrer Elisabeth Jensen på hva forfatterne av «Oslostandard for systematisk oppfølging
av barns språkutvikling legger i «ekstra språkstøtte», som er det barnehagepersonalet skal sette
inn når et barn ikke har tilfredsstillende språklig
utvikling. Standarden, som er svært detaljert på en
del områder, sier lite om dette.
– Byrådet vil bruke tre millioner til innkjøp av språkstimuleringsmateriell i barnehagene. Er ikke det et konkret tiltak?
De to slår ut med armene: – Er det noe vi har
nok av i barnehagen, er det snakkepakker og
språkpakker, sier Elisabeth Jensen.
– Naturligvis kan det være nyttig å arbeide med
støtte i slikt materiell. I slike språkgrupper kan
barna framstå som flinke, og for eksempel flytte
rundt på gjenstander slik jeg ber dem om, sier Vivi
Ann Hansen Midttun.
– Tilbake på avdelinga er de likevel ikke i stand
til å fortelle noe som helst om hva vi har holdt på
med. Det viktigste for å lære barna språk er å få
dem med i samtaler som er vesentlige for dem,
og som engasjerer følelser, som samtaler over ei
bok. Alle situasjoner må utnyttes maksimalt til å
få barn med i samtaler. Vi må snakke, over alt, i
garderoben, ute og inne, hele tida, og være tørre i
munnen når arbeidsdagen er slutt, sier hun.
Gutten i skogen
– Når du har hatt språkgruppe, kan du krysse av
for at du har jobbet med språk. Da er det lett å
glemme den viktigste delen av språkarbeidet, sier
Elisabeth Jensen og forteller historien fra forrige
uke om gutten i skogen:
– Barnehagen ligger i skogkanten. Gutten har
hørt og brukt ordet skog kanskje flere ganger om
dagen, men så oppdaga jeg at han ikke klarte å
snakke om hva som er i en skog. Han visste ikke
hva en skog var. Kanskje han trodde det var et
egennavn, eller et begrep for å være ute. Svært
mange barn kan bruke ord tilsynelatende rett,
uten å vite hva de betyr. For å gi innhold til begrepene må vi snakke og snakke med hver enkelt,
sier Elisabeth Jensen.
– Samtidig må foreldrene oppmuntres til å lese,
snakke og være aktive med barna. På morsmålet,
vel å merke. Har barnet først begreper på morsmålet er det ikke så vanskelig å overføre dem til
norsk. Problemet er når begrepene mangler, legger
Vivi Ann Hansen Midttun til.
De to i Fjeldlund barnehage er på linje med
veilederen fra Utdanningsdirektoratet om språk-
Rett til særskilt norskopplæring
Ifølge byrådet i Oslo får 70 prosent av de flerspråklige barna på 1. trinn vedtak etter paragraf
2.8 i opplæringsloven: «Elevar i grunnskolen med
anna morsmål enn norsk og samisk har rett til
særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg
dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa
i skolen.»
Ut_12-17.indd 14
30.01.14 13.49
– Språkgrupper og
snakkepakker kan føre til
at vi glemmer den viktigste
delen av språkarbeidet, sier
styrer Elisabeth Jensen, her
med Helene Angelica Diaz
Borchgrevink.
«Det viktigste for å lære
barna språk, er
å få dem med
i samtaler som
er vesentlige
for dem, og
som engasjerer
følelser.»
Vivi Ann
Hansen Midttun,
språkpedagog
arbeid i barnehagen. I den understrekes at alle
hverdagens situasjoner er den viktigste arenaen
for språkarbeidet, språkgrupper bør bare være et
supplement.
– Skal vi intensivere arbeidet ytterligere, trenger
vi flere ansatte som har god kjennskap til språkutvikling og som kan være rundt barna og prate
og leke og lese med dem, sier Vivi Ann Hansen
Midttun før hun haster inn på avdelingen for å
snakke mer.
På telefon fra barnehagelærerutdanningen ved
Høyskolen i Vestfold sier professor Liv Gjems dette
om hva ekstra språkstøtte kan være:
– Små barnegrupper med en barnehagelærer som kan skape situasjoner der barna finner
mening i å bruke og høre språk. Små barn glemmer fort det de lærer når de sitter i ring og blir
fortalt ting. De lærer gjennom emosjon og engasjement, sier hun.
– Læringsmål motarbeider læring
Er det lurt å endre barnehageloven for å sette opp
tydelige læringsmål, slik Oslo kommune vil? Ikke
hvis målet er at barna skal lære konkret kunnskap,
skal vi tro professor ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger, Eva Marianne
Johansson.
– Mål i barnehageloven er mål for det de ansatte
skal strebe fram mot i sitt arbeid. Det er ikke mål
barna skal nå. Vi er sikre på at dette best sikrer
forutsetningene for små barns læring og utvikling,
sier hun når Utdanning spør.
– Hvorfor?
– Det aller viktigste for barnehagebarn er å lære
hvordan de kan lære. Kunnskap om og evnen til å
leve seg inn i barns tankemåter og resonnement er
helt essensielt for å hjelpe barn til lærdom. Jo mindre aktivt språk barnet har, jo viktigere er dette.
Å sikre at barnehageansatte har denne evnen og
kunnskapen er det viktigste vi kan gjøre for god
læring i barnehagen, sier hun, og fortsetter:
– Faste læringsmål kan motvirke denne typen
læring. Observasjoner tyder på at voksne oftere
snakker i en undervisningstone til minoritetsspråklige barn enn til majoritetsspråklige. Den
danske forskeren Charlotte Palludan problematiserer hva dette gjør for barns språkutvikling. Barn
med minoritetsbakgrunn blir ikke møtt ut fra hva
de kan, men hva de ikke kan. Indirekte forteller de
voksne barna at de er mindre kompetente enn de
majoritetsspråklige, sier Eva Marianne Johansson.
>
Ut_12-17.indd 15
30.01.14 13.49
Hovedsaken
NORSKOPPLÆRING
– Kvalitetssikrer ikke
norskopplæringen
– Politikere og skolemyndigheter må innse
at Norge kommer til å forbli et flerspråklig
land. Tar vi gode faglige valg, er ikke flerspråklighet noe å være redd for, sier Finn
Aarsæther.
Han er prodekan ved Fakultet for lærerutdanning ved Høgskolen
i Oslo og Akershus og har forsket på flerspråklighet og utdanning.
I dokumenter fra Oslo kommune står det flere steder at en
fjerdedel av førsteklassingene, det vil si 70 prosent av de flerspråklige barna i byen, ikke kan godt nok norsk til å ha utbytte
av ordinær undervisning.
Ved informasjonstjenesten hos byrådet får Utdanning forklart at dette er de barna som får vedtak etter paragraf 2.8 i
opplæringsloven. Der står det at flerspråklige barn har rett
til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig dyktighet
i norsk til å følge vanlig opplæring
– Bør vi være bekymret når så mange barn får tilkjent rettigheter
etter denne paragrafen?
– Med en god flerspråklig undervisning kan barna utvikle
seg svært godt, sier Aarsæther.
– Vi har visst det siden 1961, da en canadisk forskningsrapport dokumenterte gode resultater av god flerspråklig
undervisning. Seinere er dette blitt bekrefta igjen og igjen,
sier Aarsæther og fortsetter:
– I Norge, derimot, la vi bort læreplanen i norsk som annetspråk i 2006. Det kan hevdes at praktiseringa av planen for
ofte ikke var god, men planen i seg sjøl var god. Byrådspolitikerne i Oslo var sterke pådrivere for å fjerne planen. Skal vi
tro dagens byråd, som er fra samme partiet som i 2006, har
det ikke ledet til noe. Katastrofeoverskriftene er de samme.
Nå står vi på mange måter uten noen overordnet tenkning og
strategi for flerspråklig utdanning, sier Aarsæther.
– Hvorfor er du ikke mer bekymra for at skolestartere har mangelfull
norsk?
– At barn eksponeres for norsk tidlig, er en stor fordel. Likevel vil det ta fem til sju år å utvikle norsk som tenkespråk.
Barna skal gå ti år på skolen, så skolen har lang tid til å utvikle tenkespråket. Med god undervisning trenger ikke annen
utvikling stå på vent mens språket utvikler seg. Det jeg er
bekymret for, er at skolene ikke i tilstrekkelig grad kvalitetssikrer den særskilte norskopplæringen elevene har krav på.
– Hva er god flerspråklig undervisning?
– Tidligere var leseundervisning de første åra i stor grad
avkoding. Nå brukes mye tid også til definisjon og begrepsforståing. Det er et eksempel på undervisning flerspråklige
barn svært stort utbytte av, sier Aarsæther.
«Inntrykket er
at det er store
forskjeller i
hva skolene
gjør.»
Aina Skjefstad
Andersen,
tillitsvalgt
Ingen oversikt
At barn som begynner på skolen er flinkere i andre språk enn norsk,
trenger ikke være noe problem, sier Finn Aarsæther. På bildet Jon Axel
Pagalin Punzalan.
Hva skjer med barn som begynner i Osloskolen med krav
om særskilt norskopplæring? Utdanning har henvendt seg
til flere Osloskoler om dette, men rektorene har ikke vært
særlig villige til å svare.
– Vi mistenker at mange skoler har lite system og struktur
over oppfølgingen av disse barna, sier nestleder Aina Skjefstad Andersen i Utdanningsforbundet Oslo.
– Inntrykket er at det er store forskjeller i hva skolene gjør,
og at ingen har samla oversikt over innhold og organisering
av denne undervisninga, sier hun.
– Hvilket norskspråklig nivå har barna som får vedtak etter paragraf 2.8?
– Skolene, sammen med foreldrene, bestemmer om et barn
skal inn under paragrafen eller ikke. Vårt inntrykk er at skolene vurderer svært ulikt, sier Aina Skjefstad Andersen.
«Skolene
kvalitetssikrer
ikke i tilstrekkelig
grad den særskilte
norskopplæringen elevene
har krav på.»
Finn Aarsæther,
prodekan
Ut_12-17.indd 16
30.01.14 13.49
Kontroversielt krav om valg av verktøy
Oslo kommune pålegger barnehagelærere å bruke språkkartleggingsverktøyet Tras.
I «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling»
står det at ved behov for språkkartlegging er det Tras som skal brukes.
Terskelen for å ta i bruk verktøyet skal være lav.
Professor Yngve Skjæveland ved barnehagelærerutdanningen Høgskolen Dronning Mauds Minne understreker imidlertid overfor Utdanning at
valg av kartleggingsverktøy ligger innenfor metodefriheten som barnehageloven og barnehagenes rammeplan sikrer.
I Utdanningsdirektoratets veileder «Språk i barnehagen – mye mer enn
bare prat» står det at i hvert enkelt tilfelle av språkkartlegging skal pedagogen gjøre et valg om hvilket verktøy som skal brukes. Ikke noe verktøy
var egnet til alt. Derfor må pedagogen velge verktøy ut fra problemet som
skal belyses. Bakgrunnen er råd fra et ekspertutvalg i 2009, leda av Peter
Østergaard Andersen fra Københavns universitet. Om Tras sa utvalget at
det var lite egnet til å kartlegge norskkunnskapene til flerspråklige barn.
Pia Elisabeth Paulsen i Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at veiledning er råd som direktoratet ikke kan sette krav bak.
Mener Tras er best
– Vi er klar over at bruk av kartleggingsverktøy blir diskutert, sier
byråd for kunnskap og utdanning
Anniken Hauglie (H).
Utdannings journalist har dratt til byrådens kontor høyt opp i Østre tårn i Oslo rådhus for å spørre
om hvorfor Oslo kommune ikke lar pedagogene
velge kartleggingsverktøy.
– Vi har oppfattet at Tras er det verktøyet som
kommer best ut i vurderingene, sier Anniken
Hauglie.
– Vi veit at dette diskuteres. For få dager siden
møtte jeg barnehagestyrere som var svært skeptiske. De deltok på den etterutdanningen som er
en del av kommunens innsats for bedre språkarbeid. Men etter foredraget om Tras viste de en helt
annen optimisme, sier Hauglie.
– Hvorfor vil Oslo kommune utvikle et nytt kartleggingsverktøy, slik det er nedfelt i byrådets strategi for
mobilitet gjennom barnehage og skole?
– Det er en del av tiltakene for bedre språkarbeid. Barn født og oppvokst i Norge begynner på
skolen uten god nok norsk til å følge undervisning.
For mange av disse vil gapet i ferdigheter øke gjennom skoletida. Derfor er målet at alle lærer norsk
før skolestart, sier Hauglie.
– Hvorfor tror dere barna blir flinkere i norsk hvis dere
får endret barnehageloven og innfører læringsmål i barnehagen?
– Ønsket om læringsmål hører vi fra flere og
ulike hold, som NHO, og fra faren med innvandrerbakgrunn som jeg nylig møtte i en barnehage.
Det er også uenighet i fagmiljøet, og vi politikere
lytter til fagpersonene og tar stilling. Naturligvis er
det barnehager som også i dag lar barna leike med
tall, ord, rim og bokstaver. I andre barnehager er
det mest frileik uten særlig voksen innblanding.
Målet er ikke at barnehagen skal bli skole, men vi
skal ikke være redde for systematisk opplæring i
barnehagen.
– Dere sier at barn ved behov skal få ekstra språkstøtte,
men ikke hva det skal være. Kan du konkretisere?
– Det er opp til barnehagene. Det kan for
eksempel være språkrom og språkkroker for systematisk arbeid, slik mange har. Jeg har vært i en
bydel der de har en egen språkpedagogressurs.
Dette kan være mye forskjellig.
– Små barnegrupper og kunnskapsrike voksne er
stikkord fra teoretikere og praktikere om det som vil
monne mest i en språkoffensiv. Hvorfor øker dere ikke
bemanningen?
– Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl fra
Høgskolen i Hedmark er fagansvarlig for den ene
etterutdanningen vi nå har for barnehagelærere i
Oslo. Han fortalte at bemanningen i norske barnehager er relativt høy sammenlignet med andre
land. Samtidig understreket han at for språkutviklingen er det svært vesentlig hvordan man snakker
med barn. Og nå skal vi altså ha til sammen 4000
styrere og pedagogiske ledere på kurs i løpet av
en toårsperiode. Vi har også skjerpet kravene til
norskkunnskaper for ansettelse i barnehagene og
har norskkurs for dem som alt er ansatt.
– Læreplanen i norsk som annetspråk blei avvikla i
2006 med byråden fra Oslo Høyre som sterk pådriver.
Høyre har styrt utdanningspolitikken i Oslo siden, men
problembeskrivelsen er den samme. Var ikke dette så
viktig som dere trodde?
– Planen var for lite ambisiøs på vegne av de
tospråklige barna. Men situasjonen i 2006 kan ikke
sammenlignes med nå. Innflyttingen til Oslo har
vært stor siden, og ni av ti innflyttere er utlendinger.
– Er overordna tenkning om hvordan barn med rett
til særlig norskundervisning blir tatt hånd om i skolen
et savn?
– Nei, Oslo har tydelige planer, det viktigste er
at skolen sjøl finner metode og organisering som
best hjelper den enkelte elev.
– Det har vist seg vanskelig å få et inntrykk av hva
skolene i praksis gjør. Veit du?
– Dette har jeg ikke oversikt over, men du skal
få informasjon, sier byråden.
Alle skal lære norsk før skolestart, sier utdanningsbyråd
Anniken Hauglie i Oslo kommune.
FOTO KARI OLIV VEDVIK
Og dagen etter intervjuet mottar vi en e-post
fra Utdanningsetaten i kommunen som forteller
at skolene får ekstra midler til særskilt opplæring. Summen varierer etter antall elever. Skolene
bestemmer sjøl bruken av midlene. Etaten har
utvikla et verktøy for å avdekke aktuelle elever,
og undervisningsråd. Det arbeides med annet
materiell.
– Byrådet lover et intensivert språkprogram for 1. til
4. klasse. Kan du fortelle hvordan det skal legges opp?
– Nei, det er ikke klart ennå. Det jeg veit er at vi
ikke venter på at problemene barn skal rette seg
av seg sjøl, sier Anniken Hauglie.
«Målet er ikke at barnehagen skal bli skole, men
vi skal ikke være redde for
systematisk opplæring i
barnehagen.»»
Anniken Hauglie (H)
byråd for kunnskap og utdanning
Ut_12-17.indd 17
30.01.14 13.49
Kort og godt
«Ikke gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg.
Det er ikke sikkert dere har samme smak.»
George Bernard Shaw, irsk forfatter (1856–1950)
Arbeidstid
SFO
Fjernet betalt spisepause uten varsel
Foreldre krever ferieåpent
Ingen foreldre i skolekretsen Austre Vågan i
Lofoten har ferieavvikling som er tilpasset skoleruta. Derfor krever de at skolefritidsordningen
holder åpent i høst- og vinterferien.
FAU-leder Egil Pettersen ved Digermulen skole
sier til Lofotposten at de er gjort oppmerksomme
på at SFO-tilbudet i Digermulen skal følge skoleruten. Men foreldrene i Raftsundet og Austre
Vågan mener dette ikke er heldig fordi ingen foreldre i kretsen har ferieavvikling som er tilpasset
skoleruten i Vågan-skolene.
– Derfor krever man som et minstetilbud at SFO
i Digermulen holder åpent både i høstferien og i
vinterferien for Våganskolene, skriver han i et brev
til Vågan kommune.
Ifølge rektor Gunnar Aarstein ved Digermulen
skole vil det koste 12.000 kroner ekstra i personalutgifter å imøtekomme kravet.
Alf Prøysen
Fagforbundet varsler tvistesak mot Stjørdal kommune etter at kommunen
fjernet ordninga med betalt spisepause for ansatte i barnehagen. Ordningen
ble fjernet i et kommunestyremøte med 21 mot 20 stemmer. – Nå setter vi ned
foten, sier Roar Øverås, leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Stjørdal, til
bladet.no, nettutgaven til Stjørdalens Blad.
Barnehage
Stjørdal kommunestyres vedtak om å
fjerne betalt spisepause i barnehagene
møter sterk motstand.
FOTO NASJONALBIBLIOTEKET/
WIKIMEDIA
COMMONS
ILL.FOTO YLVA TÖRNGREN
Folketallet
«Bolleaften» ble stor suksess
Vi er færre enn vi trodde
For snart ett år siden inviterte en barnehage på
Sjælland til «bolleaften». Den lille stasjonsbyen
med litt over 700 innbyggere ville så gjerne skape
nytt liv i egnen. Derfor arrangerte Røde Korsbarnehagen i Kirke Eskilstrup, syd for Holbæk,
en såkalt «bolleaften» («bolle» er på dansk et
gammelt uttrykk for å ha sex, red.anm.). Barna ble
passet av pedagoger, mens foreldrene fikk tid til å
pleie kjærlighetslivet.
Ifølge tv2east.dk ble bolleaftenen tilsynelatende en suksess. Det er flere barn i barnehagen
enn på samme tid i fjor, og samtidig viser prognosene at flere barn er på vei. Leder i Røde Korsbarnehagen, Winnie Petersen, forteller at de vil
gjenta arrangementet, skriver tv2east.dk.
Den reelle folkemengden i Norge er lavere enn
det offisielle tallet. Det kan skape problemer når
man skal planlegge skoler og barnehager. Ifølge
Statistisk sentralbyrå bor nesten 5,1 millioner
mennesker i Norge. Men det reelle folketallet er
trolig lavere. Årsaken er at mange ikke melder fra
til folkeregisteret når de flytter fra landet. Ingen
tør tippe hvor mange færre innbyggere Norge har,
melder NRK.
– Det gjør at vi kanskje ikke har det grunnlaget
for samfunnsplanlegging som vi burde hatt, sier
skattedirektør Hans Christian Holte.
Dette kan få store konsekvenser for alt fra
trygdeutbetalinger, boligbygging og skatteinntekter. Hovedårsaken til at folketallet i Norge trolig
er overestimert, er den manglende registreringen
av utvandrere fra Norge.
– Det er ingen sterke insentiver for å melde flytting ut slik systemet er i dag. Dette er nok noe av
problemet, sier han.
Ny Prøysen-bibliografi på nettet
I anledning av Alf Prøysen-jubileet i år lanserer
Nasjonalbiblioteket og høyskolebiblioteket på
Hamar en bibliografi over hans forfatterskap.
– Målet er å lage landets mest omfattende og
komplette Prøysen-bibliografi. Her vil en finne
alt som er skrevet av og om Alf Prøysen, teaterprogram, oversettelser, noter, musikk, filmer,
lydopptak og mer, sier seksjonsleder ved Nasjonalbiblioteket, Hege Stensrud Høsøien. Hun tror
bibliografien vil være av interesse både for Prøysen-forskere og for den interesserte allmennhet.
Det aller meste av materialet som er med i bibliografien, er nå digitalisert. Prøysen-bibliografien
finner du på nb.no.
Ut_18-19.indd 18
30.01.14 13:57
Ut i verden
Kenya
Vil sparke rektorar
for dårlege resultat
Den kenyanske lærarorganisasjonen KNUT i
provinsen Garissa trugar
med å lamme utdanningssystemet dersom
guvernør Nathif Jama gjer
alvor av trugsmålet om å
omplassere 400 rektorar.
USA
Lærarar protesterer
mot reglar for utsjånad
Lærarane i det mest folkerike fylket i delstaten Vest-Virginia, Kanawha, kan om kort tid
få reglar for korleis dei skal sjå ut på jobben.
Framlegget er ikkje klart, men ifølgje nettavisa The Daily Caller er dei lokale skulestyresmaktene særleg merksame på klede som
syner for mykje av kroppen, mistenkjelege
tatoveringar og piercing i andletet.
– Eg har sett lærarar med skjørt som var
så korte at det trakk til seg merksemd, fortel
skulestyremedlem Becky Jordon.
Christine Campbell, leiar for The American
Guvernøren meiner
dei må ta ansvaret for
dårlege resultat ved
avgangseksamen i fjor.
Federation of Teachers i delstaten, meiner
kleskode er i strid med den grunnlovsfesta
retten til å uttrykkje seg. Campbell vil heller halde fram med dagens praksis, der ein
vurderer kvart tilfelle for seg, og ho åtvarar
særleg mot strenge reglar for tatovering og
piercing.
– Vi freistar å trekkje til oss nye og unge
lærarar, og for mange unge er dette måten dei
uttrykkjer seg på. Ingenting av dette går ut
over eit barns evne til å lære eller ein lærars
evne til å undervise, seier ho.
Lærarar i Vest-Virginia kan få
reglar mot mellom anna å ha
piercing i klasserommet.
ILL.FOTO SXC
KNUTs generalsekretær i
provinsen, Ibrahim Atosh,
meiner det er gale å leggje all skulda på skulen.
– Utdanning er eit kollektivt tiltak som involverer
alle i samfunnet, sa han
på ein pressekonferanse,
ifølgje den kenyanske
avisa The Star.
GOD LESEFERDIGHET
Grunnskole og v.g.s
REPETERT LESING
Repetert lesing virker
Øyer ungdomsskole, 9. trinn:
Tekstheftene Artikler 1-6 i serien
Oppgavemiks har vært et vidunderredskap for å forbedre leseferdigheten
til elever på 9. trinn (Sundby / Andresen).
Vi har følgende serier:
Repetert lesing A,B,C,D og E
1. og 2. trinn
Repetert lesing 1, 2 og 3
3. og 4. trinn
Repetert lesing 4,5,6 og 7
5.–7. trinn
NB! D, E og 7 er nye hefter.
Oppgavemiks Artikler 1-6
7.-10. trinn og v.g.s
72 artikler for repetert lesing
Pris kr 400,- + mva pr. hefte
(inkl. papir- og digital utgave)
Bokmål og nynorsk. Kop. or.
JEG VIL LÆRE Å LESE
Jeg vil lære å lese 1-4, 1 trinn
Revidert
utgave er
nå i salg
Dobbelt så mange oppgavesider.
Bokmål og nynorsk. Pris kr. 50,- pr. bok
Serien er utvidet
Jeg vil lære å lese 5-7, 2. trinn
Jeg vil lære å lese
Rev
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Hefte nr. 5
Elg
Hest
Hefte nr. 6
Bokmål
ISBN: 978-82-93008-55-2
Ivar Topstad
ISBN:978-82-93008-56-9
Ivar Topstad
Bokmål
Hefte nr. 7
ISBN:978-82-93008-57-6
Ivar Topstad
Hovedvekt
på leseforståelse
Bok 5 og 6 er klare for salg. Bok 7 kommer medio mars.
Bokmål og nynorsk. Pris kr. 50,- pr. bok
Arbeid med ord læremidler A/S
Tlf: 38033002
E-post: [email protected]
www.arbeidmedord.no
Ut_18-19.indd 19
30.01.14 13:57
Intervju
Game over i Wimble
Når Geir Johansen til sommeren gir seg etter fem år som rektor ved Den norske skolen
i London, har han satt rekord. Det er den lengste rektortida i skolens 30-årige historie.
TEKST Anne Grethe Norbeck
FOTO Kari Næss, sekretær ved Den norske skolen i London
Den norske skolen i London ligger i forstaden Wimbledon, der den berømte turneringen i tennis finner sted. FOTO EIRIN HURUM, AFTENPOSTEN / NTB SCANPIX
Ut_20-22.indd 20
30.01.14 11:56
bledon
Da Geir Johansen kom til den norske skolen i
London-bydelen Wimbledon, opplevde han det
som svært annerledes enn hjemme.
– I osloskolene har man en stor etat, Utdanningsetaten, i ryggen. Den har støttefunksjoner og
kommer med ulike planer. I London kom jeg til en
liten privatskole der det meste ordnes internt. Det
er opp til hver skole å ordne sitt. Det er en mangfoldig jobb.
Han erfarte at det tok tid å sette seg inn i ting.
– Styret legger opp til at ny rektor settes inn i
ulike saker av avtroppende rektor på forhånd. For
min del jobbet assisterende rektor videre, og hun
var en støtte for meg. Jeg følte at jeg kom fort inn i
nye systemer og rutiner, men ting tar tid i begynnelsen, sier han.
Den norske skolen har et tospråklig arbeidsmiljø.
– De fleste lærerne forstår norsk, men vi står
likevel med et bein i hver kultur, sier han.
– Hva vil du ta med deg fra din tid som rektor ved
skolen?
– Å jobbe som rektor på en fådelt privatskole
har gitt meg mye rent yrkesmessig. Man må være
selvstendig og selvgående. Å bo utenlands gjør
også at man får en annen forståelse for folk som
flytter til Norge. Det å diskutere fag med lærere
som ikke snakker norsk, krever dessuten at man
bruker en del tid på å tolke begreper sammen og
ikke bare oversette dem direkte. Det gir en økt forståelse for egen virksomhet, sier han.
Da rektorstillingen i London ble ledig, jobbet
han som rektor ved Rustad barneskole i Oslo.
– Å være rektor ved en norsk skole i utlandet så
jeg på som en attraktiv jobb, sier han.
To lands lover
Å være rektor i London innebærer at man må oppfylle to lands regelverk.
– Vi må følge med på to lands lover. Vi må oppfylle krav fra engelske myndigheter, men også fra
de norske, om vi skal ha rett til statsstøtte. Skolen er godkjent som
Independent School,
men vi må følge
norsk undervisning,
vurdering og læreplan, sier han.
Det kommer blant
annet til uttrykk i
skolens inntaksregler.
– Norske myndigheter begrenser hva
vi kan spørre om i forRektor Geir Johansen.
FOTO THOR-IVAR GULDBERG
bindelse med inntaket
For mange betyr første skoledag her at både skole, by, land og språk er nytt. Kontaktlærer Martin Wollert-Nielsen,
Aasa Møllen, Elisabeth Holter og de andre lærerne ønsker elevene på mellomtrinnet velkommen.»
The Norwegian School in London
Den private grunnskolen med barnehage er godkjent etter den norske privatskoleloven. Det undervises
etter norsk læreplan, Skolen er underlagt tilsyn fra både Merton Council, den lokale bydelen Ofsted og
det norske Utdanningsdirektoratet. Øverste organ er styret med seks medlemmer, der fire oppnevnes
av stiftelsen og to av foreldre til barn i skolen.
Skolen holder til i et villaområde i Wimbledon sørvest i London.
Kilde: Wikipedia
og krever at alle søkere skal stilles likt. Engelske
myndigheter, på den annen side, har omfattende
krav til spørsmål som de pålegger oss å stille, blant
annet om delt foreldrerett og behov for spesialundervisning, sier han.
Derfor gjennomfører skolen inntaket i to
omganger, noe Utdanningsdirektoratet har godkjent.
– Vi tar først en runde med norsk regelverk for
å avgjøre hvem som får komme inn. Deretter tar vi
en ekstra runde der vi ber om tilleggsopplysninger. Det dreier seg ikke om å sile ut elever, men å
tilpasse opplæringen, sier han.
– Urealistiske forventninger
Ved alle ansettelser, kontrakter og det formelle
rundt ansettelse gjelder det engelske regelverket.
– Likevel skal lærerne ha arbeidsvilkår tilsvarende offentlig norsk skole i Norge. Det er et krav
for å få norsk statsstøtte. Vi har arbeidstidsavtaler
som ligger nært opp til det norske og bruker KS’
regulativ som utgangspunkt for grunnlønn. Utover
det får alle ansatte, uavhengig av stilling, et fast
London-tillegg på nærmere 4200 pund i året, sier
han.
Han mener at mange lærere som kan tenke seg
et opphold ved skolen, har urealistiske forventninger til hva dette innebærer.
– Noen tenker kanskje at det kan være greit
med ett års avveksling, men vi trenger noen som
kommer for å gjøre en jobb. Det blir i grunnen
mest hverdag. Det er krevende å komme til en ny
skole som attpåtil er i utlandet. Man må snakke
engelsk. Å tilegne seg et faglig ordforråd er mer
krevende enn mange tenker i utgangspunktet,
sier han.
Stor utskiftning av elever
– Er det mye gjennomtrekk ved skolen?
– Blant lærerne har det vært ganske stabilt. Fra
skolen startet i 1982, var det mange utskiftninger
på ledersiden, men de ti siste årene har også det
vært stabilt, sier han.
Blant elevene er det en god del utskiftninger.
– 30–50 prosent skiftes ut hvert år. De fleste
er her minimum et halvt år, noen er to-tre år, og
noen er lenger. Det er sjelden noen går hele løpet,
sier han.
– Ikke blande roller
Ofte er den ene av barnas foreldre hjemmeværende. Dette bidrar til å skape en veldig tett kontakt mellom skolen og foreldrene.
– Jeg opplever et veldig høyt engasjement blant
foreldrene. De følger gjerne barna til skolen hver
dag. Terskelen for å ta kontakt er lav, og foreldrene
stiller opp på mye frivillig arbeid.
– Kan det være slitsomt med nærgående foreldre?
>
Ut_20-22.indd 21
30.01.14 11:56
Intervju
Mat og helse er populært på alle klassetrinn. Praktiske aktiviteter gir også god språktrening. Her er Ingvill McIntyre på skolekjøkkenet med elever fra mellomtrinnet: Amalie,
Eliah, Brynmor, Vetle, Rafael, Zoe, Mina, Elise og Iben.
– Jeg opplever det både som støttende og utfordrende. Vi har et godt samarbeid med foreldrerådets arbeidsutvalg og foreldregruppen, men det er
viktig å tenke på hvem man snakker med, når og
hvor, og i hvilke roller, sier han.
Pensjonsordninger
– Hva mener du er det viktigste som er utrettet ved
skolen i din tid som rektor?
– Fra august 2010 ble det innført pensjonsordninger som omfatter alle ansatte. Tidligere var det
hovedsakelig norske lærere med medlemskap i
Statens pensjonskasse som hadde pensjonsord-
Ludvig og Karoline fra ungdomstrinnet forbereder jula sammen med rektor.
ning; nå har alle ansatte uansett stilling tilgang til
pensjonsordning, sier han.
– Det er lagt rutiner for jevnlig oppdatering av
personalhåndboka der ansatte medvirker. Den ble
revidert i 2012 og skal revideres igjen våren 2014.
Dessuten har det vært satset på etter- og videreutdanning, blant annet med flere lærere som har
deltatt på studietilbud innenfor den statlige ordningen, sier han.
Når Johansen nå slutter, ønsker styret en rektor
som har et perspektiv på minimum fem år.
– Det er viktig for kontinuiteten, både overfor
ledere, lærere og andre ansatte, sier Geir Johansen.
92 elever
Skoleåret 2013–2014 har grunnskolen (1.-10.
trinn) 92 elever og barnehagen (3-5 år) 32 barn.
Skolen har i alt 26 ansatte / rundt 20 årsverk,
i ledelse og administrasjon 4, i barnehage 6, i
grunnskole: 14 lærere og 2 assistenter. Om lag en
fjerdedel av de ansatte er britiske.
Kilde: Den norske skolen i London
I gang med opprydding
Etter et tilsyn av Utdanningsdirektoratet våren 2012 har
skolen ryddet opp i lovbruddene
bortsett fra to.
TEKST Ylva Törngren | [email protected]
De to sakene som gjenstår, handler om barnehagen skolen driver og om undervisning av utenlandske elever.
– Dere er bedt om enten å legge ned barnehagen eller
skille den ut som et eget rettssubjekt. Er det gjort?
– Styret søkte om godkjenning til å drive barnehage etter privatskoleloven, men direktoratet
avslo dette. Avslaget er anket til Kunnskapsdepartementet, og vi venter nå på avklaring. Saken
ble oversendt dem i september 2012, svarer rektor
Geir Johansen i en e-post.
Tidligere drev flere privatskoler barnehager,
men etter lovendringer for noen år siden krever
dette godkjenning. Det kan gis, dersom det er nødvendig eller formålstjenlig for å nå læreplanmålene, ifølge Johansen.
– Vi mener at barnehagen er viktig for at barna
skal lære seg best mulig norsk før de begynner på
1. trinn, nettopp slik at de kan nå læreplanmålene,
skriver han.
Ønsker også utenlandske elever
– Når det gjelder undervisning av utenlandske
elever, er alle nåværende elever norske statsborgere. Styret har imidlertid søkt om godkjenning til
å ta inn elever som er utenlandske statsborgere,
slik det praktiseres ved for eksempel svenske
utenlandsskoler. Saken ble sendt Kunnskapsdepartementet i mai 2011, men er ikke behandlet
ennå, forteller han.
Idet Utdanning gikk i trykken, var klagesvarene
rett rundt hjørnet.
Statstilskudd tilbakebetalt
Ifølge Utdanningsdirektoratet har skolen ryddet
opp i resten av påleggene: Styret involverer seg nå
for å se til at skolen drives etter regelverket. Det
jobbes slik det skal med det psykososiale miljøet,
og skolens økonomiforvaltning er i orden. I opplæringen er blant annet fast nivådeling i engelsk
fjernet, og antall timer musikk, kunst og håndverk
og religion, livssyn og etikk (RLE) er økt.
Skolen ble pålagt å betale tilbake 183.006 kroner
i statstilskudd. Barnehagedriften ga i regnskapsåret 2011 denne summen som underskudd, og det
ble dekket fra skolens resultat. Ifølge privatskoleloven skal imidlertid alle offentlig tilskudd og skolepenger komme elevene til gode.
Ut_20-22.indd 22
30.01.14 11:56
Aktuelt
Kraftig fall i rapportering
av spesialavdelinger
Stadig færre skoler rapporterer at
de tar ut elever i spesialgrupper og
spesialskoler.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
til Utdanning at de har gjort flere grep i årets
rapportering for å forbedre denne statistikken.
Blant annet er fylkesmennene bedt om å ta dette
spesifikt opp med kommunene i forkant av GSIinnsamlingen, og Utdanningsdirektoratets etterkontroll av tallene førte til en økning på 200 elever
i faste avdelinger.
Ulike forklaringer
I 2011 rapporterte 479 skoler at de hadde elever
med fast tilhørighet i en forsterket avdeling for
spesialundervisning. To år senere var tallet gått
ned til 348.
I 2012 kartla Utdanning omfanget av elever
som har fast tilhørighet i spesialgrupper og spesialskoler. Det eksisterte da ikke noen god oversikt
på området, og kartleggingen baserte seg på de
479 skolene som gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI) hadde innrapportert en
fast avdeling for spesialundervisning (forsterket
avdeling).
Kartleggingen viste at over 5000 grunnskoleelever tas ut i spesialgrupper og spesialskoler i størstedelen av skoletiden. Det var dobbelt så mange
elever som da de statlige spesialskolene ble lagt
ned for over tjue år siden.
100 avdelinger «forsvant»
Antallet elever i slike faste avdelinger kan ses som
et mål på hvor inkluderende den norske skolen er.
Jo færre elever i slike spesialgrupper og spesialskoler, jo mer inkluderende fremstår den norske
skolen.
I fjorårets GSI-rapportering hadde over hundre
slike faste avdelinger plutselig forsvunnet ut av
statistikken på bare ett år. Utdanningsdirektoratet uttalte da at de ville «gå en ekstra runde på
dette neste år».
I årets GSI-rapportering er det 348 skoler som
oppgir at de har en fast avdeling for spesialundervisning, og antallet elever i slike avdelinger er
nå 3969, ifølge GSI. Det er over tusen færre elever
sammenlignet med Utdannings kartlegging for to
år siden.
– Må se tallene i sammenheng
Avdelingsdirektør på statistikkavdelingen i Utdanningsdirektoratet, Kjetil Digre, skriver i en e-post
Skoler som førte opp en fast avdeling forrige skoleår, men ikke i år, har gitt flere forklaringer på det.
– At avdelingen er nedlagt eller flytta, at de ikke
har elever i fast avdeling dette skoleåret, at det var
en feil at de førte elever i fast avdeling i fjor eller at
elevene er ført på alternativ opplæringsarena i stedet for fast avdeling dette skoleåret, skriver Kjetil
Digre i en e-post til Utdanning.
Et eget felt i GSI-skjemaet handler om «alternativ opplæringsarena». Det gjelder elever som er
utplassert én eller flere dager i uken utenfor ordinær opplæring.
– I veiledningen til GSI har vi presisert at elever
i fast avdeling for spesialundervisning ikke skal
føres her. Det betyr at elevene som er registrert på
alternativ opplæringsarena, kommer i tillegg til
elever i fast avdeling. Disse to feltene bør altså sees
i sammenheng hvis en ønsker et samlet tall for
elever i segregerte tilbud. Til sammen utgjør dette
5278 elever, som ligger tett opptil tallet Utdanning
har referert til tidligere, skriver Digre.
– Vi kan ikke se bort fra at den oppmerksomheten som
har vært på dette, kan føre til at skolene har endret praksis for faste avdelinger for spesialundervisning, sier Kjetil
Digre i Utdanningsdirektoratet. ARKIVFOTO KARI OLIV VEDVIK
– Nedgang i spesialundervisning
Han påpeker også at det har vært en generell nedgang i antall elever med spesialundervisning.
– Vi kan heller ikke se bort fra at den oppmerksomheten som har vært på dette kan føre til at
skolene har endret praksis for faste avdelinger for
spesialundervisning, skriver Digre.
Han mener man må se alle de forskjellige GSIdataene på dette feltet i sammenheng.
– GSI inneholder store mengder data, og vi klarer ikke å fange opp alle eventualiteter og detaljer. Vi mener likevel at tallene for fast avdeling
og alternativ opplæringsarena, sammen med
spørsmålene om organisering av spesialundervisningen, til sammen gir en god indikasjon på
omfanget av elever i segregerte tilbud, skriver
Digre.
Les detaljerte svar fra Utdanningsdirektoratet på utdanningsnytt.no/eleveneutenfor
Avdelingene som «forsvant»
● I skoleåret 2011/12 rapporterte 479 sko-
ler til GSI at de hadde «fast avdeling for
spesialundervisning».
● I skoleåret 2012/13 rapporterte kun 373 skoler
om en «fast avdeling for spesialundervisning».
Over hundre avdelinger var forsvunnet fra statistikken på bare ett år.
● Utdanning avdekket en rekke feilrapporteringer
i GSI-rapporteringen for 2012/13, blant annet var
det rene spesialskoler som ikke var rapportert inn.
● Les alle sakene om «Elevene utenfor»:
www.utdanningsnytt.no/eleveneutenfor
Ut_23.indd 23
30.01.14 11:59
Reportasje
Store sprik i spesialund
Forskjellene mellom kommunene er svært store. I enkelte kommuner
får hver femte elev spesialundervisning, mens det i andre kun er én av
tjue som får.
og Sonja Holtermann | [email protected]
I årene før Kunnskapsløftet lå andelen elever i
grunnskolen med spesialundervisning stabilt på
rett under seks prosent. Men etter innføringen
av Kunnskapsløftet i 2006 var det en dramatisk
økning av elever i spesialundervisning frem til
toppåret 2011, da 8,6 prosent av elevene i Norge
fikk spesialundervisning. Det utgjorde 53.000
elever.
– Det er ikke noe nytt fenomen at det er store
forskjeller mellom fylker og kommuner på dette
feltet, sier Stein Erik Ohna, professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger.
– Må se på innholdet
– Det er ikke overraskende at det er store forskjeller
mellom kommunene, mener pedagogikk-professor Stein
Erik Ohna. FOTO ELISABETH TØNNESSEN/UIS
Spesialundervisning
● Andelen elever med spesialundervisning
økte med 45 prosent de første fem årene etter
Kunnskapsløftet.
● 209 kommuner ga over ti prosent av elevene
spesialundervisning i skoleåret 2012/2013. Da
Kunnskapsløftet ble innført i 2006 gjaldt det kun
70 kommuner.
● 311 kommuner ga over åtte prosent av elevene
spesialundervisning i skoleåret 2012/2013. Da
Kunnskapsløftet ble innført gjaldt det kun 136
kommuner.
● Landsgjennomsnittet i skoleåret 2013/2014
er 8,3 prosent. Tallene på kommunenivå for
2013/2014 er ennå ikke tilgjengelig i Kostra
(SSB).
Han mener at det er mer interessant å se på innholdet i spesialundervisningen enn på prosenttallet.
– De aller fleste av dem som får spesialundervisning, får det i grupper utenfor klasserommet. Hva skjer i disse gruppene? Får elevene den
ekstra hjelpen de trenger der? Slike spørsmål må
man finne svar på, mener Ohna.
De siste to årene har det vært en liten tilbakegang i andelen elever med spesialundervisning,
og de siste tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at landsgjennomsnittet
i 2013 lå på 8,3 prosent.
At flere kommuner nå klarer å få spesialundervisningen ned, mener Ohna kan skyldes økonomiske føringer.
– Det blir lagt administrative føringer på kommunenivå. En nedgang i spesialundervisningen
kan være besparende, sier Ohna.
– Kommunene sparer penger
Han får støtte av professor i pedagogikk på
Høgskulen i Volda, Peder Haug.
– Å få ned andelen elever som får spesialundervisning trenger ikke å være positivt, sier Haug.
Han mener vi sannsynligvis vil se en utflating
og nedgang i spesialundervisningen de kommende årene.
– Både fordi det fra utdanningshold har vært
mye oppmerksomhet på dette og fordi kommu-
nene må spare penger, sier Haug, som mener
økningen i spesialundervisning skyldes økte krav
til elevprestasjoner etter Kunnskapsløftet.
– De økte kravene skulle kompenseres med
tilpasset opplæring i klasserommet, men det har
man ikke klart. Resultatet ble at elever som ikke
presterer godt nok, som altså viser at de ikke har
tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning,
blir tatt ut av klasserommet og gitt spesialundervisning, sier Haug.
Endring til det bedre?
Nå ser det ut til at trenden er i ferd med å snu i
flere kommuner, men forskerne er usikre på hva
som skjer med elevene som ikke lenger får spesialundervisning.
– Om skolene får til mer tilpasset opplæring
innenfor den ordinære undervisningen, er usikkert, sier Haug.
Han er i gang med et stort forskningsprosjekt
hvor han ser på hva som skjer i timene med spesialundervisning, og hva som skjer i klasserommet når elevene er der. Ikke alle rektorene som
viser til en nedgang i antall elever med spesialundervisning, er like fornøyde.
– Flere rektorer sier at de har flere elever
Ut_24-25.indd 24
30.01.14 12:01
undervisningen
Andelen elever med spesialundervisning har økt siden 2006, og det er betydelige forskjeller kommunene imellom.
med behov for spesialundervisning enn de har
mulighet for å gi det til. For ikke å bryte loven
må de da fatte enkeltvedtak om tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning,
sier Haug.
Kartene over viser andelen elever som får spesialundervisning i alle landets kommuner. Jo mer
rødt og lilla kartet er, jo flere elever får spesialundervisning. Kartet til venstre er situasjonen
i skoleåret 2006/2007, mens kartet til høyre er
situasjonen i skoleåret 2012/2013. I halvparten av
landets kommuner får over ti prosent av elevene
spesialundervisning.
I de grønne kommunene får under fem prosent av elevene spesialundervisning, mens det i
de røde og lilla kommunene er over åtte prosent.
I skoleåret 2012/2013 var det knapt grønne kommuner igjen på kartet.
På utdanningsnytt.no/spesialundervisningskart
kan du se bruken av spesialundervisning i
hver enkelt kommune de siste årene.
Løfter forskning på spesialpedagogikk
Forskere innen spesialpedagogikk føler seg
nedprioritert. Nå skal 28 millioner kroner bøte
på det.
I en ny rapport fra Nifu sier flere av de tolv intervjuede forskerne innen det spesialpedagogiske
feltet at det ikke satses på dem. Dette til tross for
at spesialpedagogikk i 2011 ble løftet fram som et
satsingsområde i «Læring og fellesskap», den viktigste stortingsmeldingen på området.
Nifu-rapporten viser at norske forskere innen
spesialpedagogikk hevder seg godt internasjonalt.
De publiserer mye, blir ofte sitert av andre forskere,
og det har også vært en positiv utvikling på forskningsfeltet i Norge de siste årene. Til tross for dette
er forskerne misfornøyde med manglende satsing.
I januar lanserte Forskningsrådet Finnut, et tiårig forskningsprogram for hele utdanningsfeltet.
28 millioner kroner er øremerket forskning på
spesialpedagogikk og spesialundervisning.
– Sett opp mot at allmennpedagogisk forskning
tildeles nærmere 170 millioner kroner gjennom
programmet, er ikke 28 millioner en veldig imponerende sum, men det er definitivt ikke bare et
skuebrød. Det vil komme noe ut av disse midlene,
sier Terje Ogden, forsker og medlem av programstyret i Finnut.
Terje Ogden. FOTO JØRGEN JELSTAD
Ut_24-25.indd 25
30.01.14 12:01
Portrettet
Våghalsen
Han har levd farlig. At den prisbelønte journalisten og forfatteren
Frank Rossavik har overlevd dødsleken, er tilfeldig.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
FOTO Erik M. Sundt
Akkurat som mannen han nettopp har utgitt biografi om, tidligere DN-redaktør og TV2-sjef Kåre
Valebrokk, skal Frank Rossavik nå pendle. Som
nytilsatt konstituert politisk redaktør i Bergens
Tidende skal han være to dager i Bergen og tre i
Oslo.
Jeg slår meg ned i resepsjonen til Schibsted
forlag og venter på mannen som nylig uttalte følgende, i et intervju med nettstedet han selv var
med på å starte, «Gaysir»: «Jeg er ofte generelt
misfornøyd og irritabel og er ikke vennligsinnet
overfor noen som tar kontakt.»
Jeg frykter det verste idet heisdørene går opp.
Ut kommer en tøff kar kledt i jeans og hettegenser. Rossavik rekker fram hånden og hilser. Men
smiler ikke.
I desember 2013 skrev han en kronikk i Bergens
Tidende, «Å ligge med døden». Den ble delt av
22.000 på Facebook og fikk 59.000 likes. NRK
skulle vise svenske Jonas Gardells TV-serie «Tørk
ingen tårer uten hansker». TV-serien bygger på
Gardells trilogi «Kjærligheten», «Sykdommen» og
«Døden». Før TV-serien har Rossavik lest «Kjærligheten». I kronikken skriver han: «Det er ikke
så rart at Gardell treffer, for han skriver fra egen
erfaring. Jeg nikket meg gjennom sidene i boka og
halvt fortrengte episoder sto plutselig midt i livet
mitt igjen».
Gardell skildrer ungdomstiden sin i homsemiljøet i Stockholm, homsenes møte med hiv-smitte
og aids-død, samfunnets og familienes fordommer mot dem og skammen de ble påført. I januar
uttalte prest Karsten Isachsen på Dagsrevyen at
kirken burde be de homofile om unnskyldning.
Rossavik skriver: «Hvorfor slurvet så mange av
oss med kondombruk og andre forholdsregler også
etter at vi visste hvordan sykdommen smitter?»
Han gir selv svaret: «Det er snakk om en slags
dødsdrift, i alle fall en forakt for livet».
Rossavik var en ung mann på 1980-tallet. Han
var åpen homofil og oppdaget som alle andre at
sykdommen smitter gjennom det som skal gi
glede: sex og kjærlighet.
«Hva gjør det med deg? Du blir ikke glad i
livet,» skriver han.
– Hvorfor valgte du å være så åpenhjertig i kronikken?
– Miljøet Gardell skildrer, er veldig likt det jeg
selv var en del av på samme tid. Skulle jeg først
skrive, var jeg nødt til å være ærlig, sier Rossavik.
Vi har benket oss på barkrakker inne på et kombinert kjøkken og møterom.
– Flere av mine tidligere sexpartnere er døde av
aids, forteller han.
Én av dem så han på et innrammet portrett i
Nasjonalgalleriet i Oslo. Han beskriver episoden
slik: «Jeg nikket til ham der han hang på veggen.
Jeg visste du var syk, sa jeg til ham, men det var
god sex.»
Rossavik var seks år da homoseksualitet ble
avkriminalisert i Norge, i 1972.
Frank
Rossavik (48)
Yrke
Kommentator og
politisk redaktør
i Bergens Tidende.
Bakgrunn
Tidligere medlem av
Kringkastingsrådet.
Forfatter av boka om
SVs historie og biografier om Einar Førde og
Kåre Valebrokk.
>
Ut_26-29.indd 26
30.01.14 14.00
Ut_26-29.indd 27
30.01.14 14.00
Portrettet
Frank Rossavik forteller
at han var sterk og robust.
Derfor klarte han seg så
godt gjennom skoletiden.
Her er et portrett tatt i
1977 eller 1978.
FOTO PRIVAT
– Helt fra jeg begynte å kjenne på fysisk tiltrekning, var det til mitt eget kjønn. Jeg har aldri vært
i noe skap. Jeg var åpent homofil allerede på ungdomsskolen, sier Rossavik.
– Var det vanskelig å fortelle hjemme at du er homofil?
– Det er ikke noe vinnerlodd å være homofil,
selv ikke i dag. Men mine foreldre tok det greit.
– Mange homofile lærere tør ikke å stå fram. Det
samme gjelder elever. Hva er ditt råd?
– Jeg har ingen spesielle råd, men jeg har tro på
åpenhet. Jo flere lærere og elever som står fram, jo
enklere blir det å følge etter, sier Rossavik.
Rossavik er velutdannet, velformulert og engasjert, men at han skulle ende som journalist og
forfatter, er ingen selvfølge.
– Jeg er døv på det ene øret og har det aller sterkeste høreapparatet på det andre, forteller han. Når
han lytter, lener han seg over bordet og vender sitt
hørende øre til.
– Når bestemte du deg for å bli journalist?
– Det har jeg aldri bestemt meg for. Det bare
ble sånn. Det finnes mange andre jobber som ville
passet bedre for meg.
– Hvordan opplevde du skoletiden?
– Jeg pleier å si at jeg er blitt mobbet for alt
mulig. Jeg var overvektig og hadde tykke briller.
Jeg har norsk far og tysk mor. Fra 1. til 3. trinn
gikk jeg på Kannik skole i Stavanger. Så flyttet vi
til Nordsjælland i Danmark. På Hørsholm skole
ble jeg mobbet for å snakke norsk. Da vi flyttet
tilbake til Stavanger, og jeg begynte på 8. trinn på
St. Svithun ungdomsskole, ble jeg mobbet for å
snakke dansk. I tillegg er jeg homo. Men jeg pleier
å si at siden jeg hører så dårlig, gikk jeg glipp av det
meste av det som ble sagt, sier Rossavik og smiler.
FOTO PRIVAT
– Hvordan overlevde du i skolemiljøet?
– Jeg var stor og kraftig og psykisk sterk. Når
jeg forteller om mobbing, er det med glimt i øyet.
Jeg har ikke dårlige minner fra skoletiden. Jeg likte
skolen.
Han husker godt sin første danske lærer, Gerda
Schubert.
– Hun syntes jeg var så god til å uttale ordet sirkus, at hun ba klassen lytte til nordmannen.
Som politisk redaktør i Morgenbladet skrev Rossavik om kampen mellom overjeget og underjeget
sitt: «Beskjeden fra overjeget for drøyt ti år siden
var at nei, Frank, nå må du holde hodet kaldt: Innvandring er ikke til å komme utenom. Dessuten
er bare få muslimer ekstremister. De aller fleste
er aldeles fredelige, mange er sekulære og liberale
og egentlig ikke mer muslimer enn du er kristen».
- Jeg er ikke religiøs, men jeg har det i slekta.
Redaktøren har vært leder for Sosialistisk ungdom, pressesekretær for SV på Stortinget og skrevet bok om SVs historie. I dag lar han seg ikke så
lett plassere.
– I januar 2002 skrev du en artikkel i Blikk med tittelen «Den muslimske fare». Hva var bakgrunnen for det?
– Jeg kunne blitt en Fjordman light, sier Rossavik og sikter til den høyreradikale bloggeren Peder
Nøstvold Jensen.
– I alle fall tenkte jeg en stund på å stemme
Fremskrittspartiet.
Det begynte egentlig i 1989, da ayatollah Khomeini utstedte en fatwa mot forfatter Salman
Rushdie. Så kom striden om Muhammed-karikaturene i 2005–2006.
Rossavik var sjokkert over at folk han så på som
radikale og liberale, mente religionskritikk måtte
dempes av hensyn til de troendes følelser. Dessuten
leste han om hvordan immigrantungdommer kastet flasker og stein på homoparaden i København i
2001. På den tiden var han korrespondent i Brussel.
– Mange av mine homofile venner var redde for
å bevege seg i bydeler dominert av innvandrere.
Hatkriminalitet var utbredt. Det skjedde heldigvis aldri noe med meg, men jeg var redd for å bli
banket opp, sier Rossavik.
Rossavik er stadig på barrikadene for ytringsfriheten, også meningsmotstandernes.
Han ble tildelt pris som «Årets meningsbærer» av Oslo redaktørforening i 2010. Han er også
styremedlem i stiftelsen Fritt Ord. Før han kom
inn i styret, forsvarte han tildelingen av Fritt Ords
pris til Nina Karin Monsen. Da hisset han på seg
homoaktivist Kim Friele. «Silkehomsene» har
glemt hvor de kommer fra, uttalte Friele til VG
med adresse til blant annet Rossavik. Friele kalte
Rossavik en arrogant gratispassasjer.
– Friele har rett i at vi kom til dekket bord. Men
jeg har vært med i homobevegelsen siden jeg
meldte meg inn i 1983. Da homofili ble avkriminalisert, var jeg bare seks år, sier Rossavik.
Han fikk Brageprisen i 2007 for «Stikk i strid. Ein
biografi om Einar Førde». Nå har han skrevet «En
god story», en biografi om Kåre Valebrokk.
Rossavik beskriver Valebrokk som en rendyrket
liberalist, en bås han ikke vil være i, selv om han
var på nippet til å stemme Frp.
– Jeg er liberaler, sier han. – Nå velger jeg ved
loddtrekning. Jeg plukker ut de partiene jeg er
mest enig med, skriver partinavnet på en lapp og
trekker. Frp står ikke på noen av lappene.
Ut_26-29.indd 28
30.01.14 14.00
Frank på fisketur med
onkel Børre. Bildet er tatt i
1973 eller 1974.
Klassebilde fra Hørsholm
skole på Nordsjælland
i Danmark skoleåret
1975/76.
FOTO PRIVAT
«Det er
ikke noe
vinnerlodd
å være
homofil,
selv ikke
i dag.»
Rossavik har et annet fellestrekk med den
kjederøykende TV2-sjefen. Han vandrer gjerne
gatelangs med en sigarillo og er en beinhard motstander av røykeloven.
– Jeg er vel en av de siste, sier han.
En annen lov han vil ha opphevet, er sexkjøpsloven. «Det er få lover som provoserer meg mer,»
sa Rossavik da han nylig ble invitert til debatt om
sexkjøpsloven i Studentersamfunnet i Bergen. Han
kom også uoppfordret med følgende opplysning:
«Det ligger langt tilbake i tid. Men selv har jeg både
solgt og kjøpt sex.»
- Hvordan arbeidet du med biografien om Valebrokk?
– Jeg jobbet journalistisk. Jeg tok kontakt med
en rekke kilder og avtalte en times intervju med
en halvtimes mellomrom. Så skrev jeg ut samtalen. Jeg liker den arbeidsformen mye bedre enn
lydopptak. Da er det ofte vanskelig å få folk til å
være åpenhjertige. Jeg lot alltid dem jeg intervjuet,
lese igjennom samtalen i ettertid. Sånn sett er det
ikke noe i mine bøker som kommer overraskende
på kilden.
– Mange journalister mener de gir fra seg kontrollen
når de sender manus til godkjenning?
– Jeg ser det ikke sånn. Det hendte av og til at
noen ville fjerne en setning eller et avsnitt. Da forhandlet jeg. For eksempel foreslo jeg å ta ut noe
annet. Også når jeg skriver sakprosa, forholder jeg
meg til det etiske regelverket i journalistikken, sier
Rossavik.
Et annet dilemma er opplysninger fra møter der
det kun har vært to personer til stede.
– Jeg kunne valgt å utelukke slike opplysninger.
I stedet valgte jeg å vurdere kildenes troverdighet.
Ofte er slike opplysninger viktige for å få fram et
riktig bilde.
Valebrokk valgte selv Rossavik som biograf. De
to rakk kun et par møter før Valebrokk døde.
– Hva var vanskelig?
– Jeg skulle skrive om en person som knapt
var i jorda. Valebrokks styrke som journalist og
redaktør var godt kjent. Det samme var hans alkoholforbruk. Men alkoholforbruket hadde større
betydning enn jeg hadde trodd, sier Rossavik.
Etter å ha vært borte fra Facebook i tre år, melder
Rossavik seg på igjen 27. november 2013: Den 21.
desember kan vi lese: «Ikke alt er ulogisk her i
verden. For eksempel er det helt naturlig at jeg er
født på årets mørkeste dag. Jeg pleier å markere
aldringen med ett minutts stillhet hvert runde år.
Det blir altså ingenting i dag.»
- Jeg liker best å twitre, sier Rossavik. Der er jeg
mer personlig.
Mange har fulgt Rossaviks skarpe og vittige
kommentarer på Twitter. Men få dager etter at
Utdanning har gjort dette intervjuet, skriver han
«Lei av meg selv (og mange andre) på Twitter.
Har talt på knapper i noen måneder, nå sletter jeg kontoen. Takk – og kanskje på gjensyn».
Politisk kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil
B. Alstadheim skriver i en kommentar: «Twitter
uten @rossavik er som Snehvit og de syv dvergene
uten Grumpy».
Alstadheim sier Rossavik har fremstått som en
gretten gubbe med sin form for humor.
– I kronikken skriver du «Det er ikke noe pluss å være
homo. Men det kunne vært verre. Jeg kunne for eksempel
ha manglet sans for humor». Har humor vært en overlevelsesstrategi?
– Ja, det kan du godt si, sier han og smiler.
Spørsmålet
jeg gjerne
ville blitt stilt
– Er det håp?
– Nei.
Ut_26-29.indd 29
30.01.14 14.00
Friminutt
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Det ekstraordinære
Landsmøtet
Petit
Fortsatt forsetter?
Hilde Eskild
lærer, forfatter og forteller
ARKIVFOTO: PRIVAT
Hvordan går det med nyttårsforsettene? Altså:
Det burde gå bra! Alle prinsippfasthetseksperter
sier at klarer du å holde ut en selvpålagt, ubehagelig forandring i tre uker, går det som en lek i fortsettelsen. Jeg aner ikke om de prinsippfaste blant
oss har rett, for jeg begynner på mandag, er flink
på tirsdag og så fornøyd med meg selv på onsdag,
at jeg slapper av igjen.
Når det nye året begynner, setter vi oss ned og
grubler: Hva er galt med meg? Hvor er jeg styggest? Hva er jeg dårligst til? Når vi så har kommet
fram til det vi liker aller dårligst ved oss selv, formulerer vi våre nyttårsforsetter. Dermed går vi inn
i det nye året med planer om å gjøre ting vi ikke
liker og har fokus på det vi synes er ille. Er det rart
det ikke funker? Det blir jo som å sette elever til
hele tiden å gjøre mer av det de er dårligst til og
liker minst. Det funker ikke det heller.
Så: Når alle ukeblader og tabloider er fulle av
slankekurer og trimmetips, vender jeg meg til
Oscar Wilde. Vi ligner litt på hverandre, har jeg
funnet ut. Av og til har vi ganske lik hårsveis, og vi
kan begge motstå alt unntatt fristelser. Det gjelder
ikke å bli mismodig over slikt, for vi er våre egne
djevler, og stort sett er det vi selv som gjør verden
til vårt eget helvete.
«Det blir jo som å sette
elever til hele tiden å gjøre
mer av det de er dårligst til
og liker minst.»
Det beste er, ifølge gode, gamle Oscar, å se på
verden som en teaterscene og le godt av til tider
elendig rollebesetning. Menneskeheten har nemlig
en lei tendens til å ta seg selv altfor alvorlig.
Og en ting kan det være verd å tenke på rett som
det er: Livet er aldri rettferdig. De fleste av oss bør
være takknemlige for det. Takk, Oscar!
Tidsskrift for handelsutdannelse nr. 1/1964
For 25 år siden
La barna bruke
personalrommet
Oppfinnsomheten synes
ikke ha noen grenser
blant politikerne når de
vil skaffe nok barnehageplasser. De ser gjerne
at barna tar i bruk personalrommene. I Høyre
gleder man seg over at
Arbeiderpartiet er blitt
mer realistisk når det
ikke lenger rir kjepphester i barnehagedebatten. Det er ikke lenger
tabu i partiet å snakke
om private barnehager,
og Høyre vil først og
fremst satse på offentlig utbygging.
Norsk Skoleblad
nr. 2/1989
av Jorunn Hanto-Haugse
PERSONALROMMET
Men hva funker, da? For oss uprinsippfaste? I
Aftenposten leste jeg at vi bør være mer takknemlige. Det gir bedre helse enn joggeturer vi gruer
oss til. Forskere mener at styrking av takknemligheten er den beste veien til et lykkeligere og
mer harmonisk liv. Dermed blir det lite smart å
begynne det nye året med å ergre oss over alt vi
er misfornøyde med. Det eneste misnøye er bra
for, er økonomien. Ikke vår egen, altså, men veldig
mange tjener enorme summer på at vi er misfornøyde med hud og hår og tenner og overkropp og
underliv og underkropp og overliv.
NHL (Norges Handelslærerlag, red.anm.) er
ikke blitt det vi som
stiftet laget, hadde
håpet og trodd. Det er
den nakne sannhet. Det
ekstraordinære landsmøtet bekreftet også
denne oppfatning. Et
tydelig flertall gikk inn
for å oppløse NHL og
danne to helt atskilte
organisasjoner: En for
handelsskolens og en
for handelsgymnasets
lærere.
Ut_30.indd 30
30.01.14 14.01
Gylne augeblikk
I denne spalta fortel lærarar og førskolelærarar om noko
dei har lukkast særleg godt med.
Opptur med
flatbrødtakke
– Norsk- og engelsklærarane såg nok mest på denne
guten som lat. Det var andre gongen han byrja på eit
grunnkurs.
TEKST Ylva Törngren | [email protected]
FOTO Privat
Øystein
Garfors (37)
Kven:
Rådgjevar og arbeidslivskontakt ved Flora
vidaregåande skule i
Florø i Sogn og Fjordane. Skulen har sju
studieretningar innan
studiespesialiserande og yrkesretta
utdanning
Godt å tenkje på:
Å sjå korleis elevar
veks ved at dei vert gitt
ansvar og at eg har ein
jobb der eg ser dette
ofte.
Har du opplevd eit gyllent augeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til [email protected].
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».
Slik innleier rådgjevar og arbeidslivskontakt
Øystein Garfors om den hendinga han har valt
seg som eit ekstra godt augeblikk frå yrkeslivet.
– Dette handlar om ein elev som gjekk hos oss
for fleire år sidan, held han fram. – Han var elev
på programfag for service og samferdsel og ikkje
akkurat pålogga i teorifag, og han kunne fort ha
droppa ut igjen, viss ikkje lagnaden hadde villa
det annleis.
– Saman med fire andre elevar skulle denne
guten setje i gang ei ungdomsbedrift, fortel Garfors.
– Det å starte og drive ei slik bedrift grip over
store delar av pensum, og som skuleprosjekt varer
det frå september til mai, forklarar Garfors.
Eit lys gjekk opp
Aller først skulle gruppa ha idédugnad om kva
føretaket skulle produsere. Guten var ikkje særleg
aktiv, men så melde han seg plutseleg på.
– Det gjekk med eit opp for han at «Her kan vi
faktisk tene pengar!» For i drifta av eit slikt føretak
er det lov å tene opptil 140.000 kroner for eit år.
Ideen han kom med, var frå bestemora si flatbrødbaking. Der hadde han sjølv vore med og
baka. Gjengen fekk låne flatbrødtakka til bestemora, og så skaffa dei seg endå ei takke og tok til.
Bestemora lærte dei tradisjonell flatbrødbaking, og
så baka dei flatbrød på kveldstid på eit av skulen
sine kjøkken.
Og sonesonen vart sjefen for ungdomsbedrifta
med namnet «Bestemors flatbrød».
– Bedrifta gjorde faga mykje meir
interessante
– Dette med elevbedrifta løfta han i dei aller fleste
faga, seier Garfors om guten.
Men ikkje nok med det. Årleg arrangerer Flora
vidaregåande skule kick-off for alle ungdomsbedriftene. Då kjem ordføraren og gruppeleiarar
frå bystyret, og helst to lokalaviser for å høyre på.
Alle får fem minutt til å fortelje om føretaket.
– Det var sterkt. Å sjå denne eleven som mange
hadde frykta skulle droppe ut, stå stolt på scena
og fortelje om ei vellukka bedrift han sjølv hadde
hatt ideen til, og som han sjølv var sjef for, hugsar
Garfors.
Og flatbrødet fekk bedrifta avsetning for, seier
Garfors. Han fortel korleis gjengen vitja julemesser
i nabobygdene, spreidde reklame i postkasser og
dreiv direkte sal ved å gå frå hus til hus. Mesteparten av salet skjedde rundt juletider. Dei selde til
rundt påske og avvikla føretaket etterpå. Dei fekk
inn 40-50.000 kroner, meiner Garfors å hugse.
– Å sjå korleis elevar vert trigga til læring og å
sjå korleis dei veks når dei får ansvar, er svært tilfredsstillande, avsluttar Øystein Garfors.
«– Det var sterkt.»
Ut_31.indd 31
30.01.14 14.02
På tavla
Bøker
Aktuell bok
ANMELDT AV Ole Kallelid
Gavepakke til
historieinteresserte
Krig og fred i det lange
20. århundre
Hilde Henriksen Waage,
Rolf Tamnes og Hanne
Hagtvedt (red.)
Cappelen Damm
Akademisk 2013
210 sider
«Krig og fred i det lange
20. århundre» er en svært
lesevennlig framstilling av nyere
tids historie.
Når det henvises til hendelser på 1900-tallet,
brukes ofte kriger som referansepunkter i tidfestingen. Episoder plasseres gjerne i tid i forhold
til enten første eller andre verdenskrig, eller til
mellomkrigstiden eller den kalde krigen. Bare
det som skjedde i det første og det siste decenniet av det 20. århundre, inngår ikke i denne
faseinndelingen. Disse to tiårene har dermed
ikke fått krigsrelaterte periodenavn. Perioden
1900-1914 omtales ofte som «siste halvdel av
imperialismens tidsalder» eller knyttes til stormaktsrivalisering, opprustning og økt internasjonal spenning. Årene etter 1991 refereres gjerne
til som «tiden etter Sovjetunionens fall».
Den britiske historikeren Eric Hobsbawm
måtte ta stilling til dette «vakuumet» i historiefagets faseinndeling da han for ti år siden ga ut
en oversiktsbok over 1900-tallets politiske og
ideologiske historie. Hvordan kunne utviklingen
i et århundre dominert av krig skildres når det
ble innledet og avsluttet med fred mellom stormaktene? Hobsbawm valgte å begynne framstillingen i 1914 og slutte med sin egen samtid.
Boka The Age of Extremes. The Short Twentieth Century 1914-1991 ble svært godt mottatt og fikk raskt
klassikerstatus blant historieinteresserte.
De gamle fiendene Frankrike og Tyskland ble mot slutten av 1900-tallet nære samarbeidspartnere og allierte. I
1984 mintes den franske president Fran çois Mitterand og den vest-tyske forbundskansleren Helmuth Kohl falne
soldater i de to verdenskrigene i Verdun. FOTO DPA/NTB SCANPIX
Når flere av Norges fremste eksperter innenfor internasjonal historie nå utgir en oversiktsbok over det internasjonale maktsystemet de
siste hundre årene, velger de motsatt strategi av
Hobsbawm. I stedet for å «forkorte» 1900-tallet,
forlenges århundret i begge ender. Framstillingen
starter med tiden omkring 1870, og den strekker
seg helt fram til våre dager. I denne nyutgivelsen
blir 1900-tallet dermed til «det lange 20. århundre». Dette er et godt valg. Analysen av årene
mellom 1900 og 1914 blir mer stringent når det
først er gjort rede for Tysklands samling i 1871.
De 15 tekstbidragene i boka er omtrent like
lange, og de er formet etter samme lest. De
aller fleste bidragsyterne er historikere, men
rekruttert fra ulike nasjonale og internasjonale
forskningsmiljø. Innfallsvinkler og analyseapparat varierer dermed fra det ene kapitlet til
det neste. Dette forstyrrer ikke sammenhengen
eller flyten. De mange stemmene gir tvert imot
presentasjonen variasjon og dynamikk. Forfatternes stoffutvalg og resonnementer vil i positiv
forstand kunne overraske selv den mest beleste.
Det bør spesielt bemerkes at alle deler av verden er inkludert i framstillingen, også den ikkevestlige delen.
Den ensartede formen i boka kan snarere ha
vært en hemsko for bidragsyterne, spesielt med
hensyn til den gjennomførte formen på kapittel-ingressene. Alle ingresser inneholder tre-fire
spørsmål som presenteres fortløpende. Dette
har en åpenbar formidlingsmessig funksjon:
Spørsmålene skal selvsagt forberede leseren på
innholdet i den følgende teksten. Resultatet blir
imidlertid noe tvungent. Leseren blir på overtydelig måte fortalt at «vi skal her se på...», og
ingressene blir dermed noe skoleoppgaveaktige.
Dette er likevel en bagatellmessig innvending.
Med denne boka har redaktørene og forlaget lyktes i å sy sammen en svært leseverdig framstilling
av nyere tids historie. Forfatterne øser av kunnskap om sine spesialfelt, uten at dette forutsetter
at leseren har mer enn generell allmennkunnskap. Boka vil dermed kunne være til god nytte
for studenter fra nær sagt alle studieretninger, og
den vil være til berikelse for alle med interesse
for den komplekse internasjonale samfunnsutviklingen de siste hundre årene. For historie- og
samfunnsfaglærere i alle skoleslag vil boka være
en ren gavepakke.
Ut_32-33.indd 32
30.01.14 14.03
Aktuell bok
MELD AV Kirsten Flaten, Høgskulen i Sogn
og Fjordane / Sogndal barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk
De sensitive
blant oss
Særlig sensitiv
Av Elaine N.
Aron
Cappelen Damm
2013
288 sider
Omsett av
Nina Kraft
Ei nyttig bok om eit viktig tema ligg
endeleg føre i norsk språkdrakt.
Boka til Aron kom først ut i 1996 i
USA («The Highly Sensitive Person»),
så det er ikkje heilt nye tankar som
kjem fram her. Mange års forsking
ligg bak teorien om at menneske
kan vere fødde med eit særskilt sensitivt nervesystem, og at dette er ein
ressurs for enkeltpersonen sjølv og
samfunnet som heilskap. Aron lener
seg tungt på mellom andre Jerome
Kagan og Mary Rothbart, som begge
har gitt gode bidrag inn i temperamentsforskinga.
Boka har eit tydeleg uttalt normalitetsperspektiv på det å vere stille og
reservert, og er eit tydeleg motsvar
mot ei verd som i aukande grad set
likskapsteikn mellom det å rope
høgt og det å vere vellukka. Aron vil
ha fram alle ressursane som fort kan
verte oversett fordi personen sjølv
ikkje ropar høgt om alle sine flotte
eigenskapar. Her kan eg leggje til at
ved siste revisjon av det psykiatriske
diagnosesystemet (DSM -V) vart det
vurdert om det å vere sjenert skulle
takast med som ein psykiatrisk diagnose, noko det heldigvis ikkje vart. Å
vere sensitiv er ikkje berre lett «i vår
tids ikke altfor sensitive verden» (s
21), eit sitat som viser Aron sin motivasjon for å skrive boka.
Aron er psykolog og forskar, noko
som gir bakgrunn for forfattarverksemda. Det er òg ei svært personleg
bok, og Aron skriv at det tok tid før ho
forstod at ho sjølv er ein svært sensitiv person, eller Highly Sensitive
Person (HSP), ei forkorting som vert
nytta gjennom boka og i denne bokmeldinga. Omgrepet sensitiv kan lett
verte oppfatta som kjenslevar, men
Aron utvidar det til å omfatta også
observant og skjønnsam. Ei heller uformell kartlegging gjennom ei
telefonutspørjing konkluderte med
at 20 prosent rekna seg som svært
sensitive, 22 prosent som moderat
sensitive. Og så er det 42 prosent
som oppgir å ikkje vere sensitive i
det heile. Aron påpeikar at det er den
sistnemnde gruppa som lagar mest
ståk, viser mest att og dermed set ein
standard for kva som er rett åtferd. Er
det naudsynt å seie kva Aron meiner
om det? Tala høver elles med kva som
kjem fram i kartleggingar av temperamentstrekk, og ein finn like mange
kvinner som menn i gruppa HSP.
Omgrepet overstimulert får òg
mykje plass i boka. Det er nøkkelordet for å forstå vanskane ein HSP
kan oppleve. Å verte overstimulert
er å verte bombardert med inntrykk, og for ein person som vert
påverka, inneber det ei overbelastning som fører til at alt går i stå. Det
vert umogeleg å tenke klårt og finne
gode måtar å handle på. Eit tema som
òg kjem att fleire gonger, er behovet
for å ha det stille og roleg rundt seg,
å få trekkje seg attende til omgivnader med få eller ingen stimuli. Aron
nemner det å få trekkje seg attende
til eit mørkt og stille rom, der ein kan
vere åleine. Her kan HSP få høve til
å dempe reaksjonane på bombardementet av stimuli som ein vanleg
kvardag inneber. Trekkjer ein dette
inn i ein skulekvardag, ser ein at
elevar som er HSP har få stader der
dei får høve til å hente seg inn att.
Eksempla i boka dekkjer heile
aldersperspektivet, frå nokre månader til inn i pensjonsalder. Slik sett
kan boka både vere ei fagbok om kva
tilrettelegging eit born treng, og ei
bok der ein får auka forståing for seg
sjølv, mellom anna gjennom fleire
kartleggingsskjema. Boka vekslar
mellom fagperspektiv og praktiske
erfaringar, og er såleis ikkje ei tung
fagbok, men heller ikkje særskilt
lettlesen. Her krevst noko fagbakgrunn; det er utstrakt bruk av namn
og omgrep som høyrer heime i psykologifaget. Det er dessutan ei svært
personleg bok, då Aron brukar egforma og gir dermed ein intimitet
og nærleik inn i teksten. Ho nyttar
òg mange eksempel som det går an
for lesaren å kjenne seg att i. Samanlikninga av ein HSP-kropp og
eit spedbarn var eit eksempel som
denne lesaren opplevde som heller
platt, men kanskje det gir ein anna
lesar ei aha-oppleving.
Det er ei nyttig bok som tek opp
eit viktig tema – det å få lov å vere
reservert og stille, og fornøgd med
å vere slik. Innleiinga viser at HSP
med si åtferdsmessige nøling er i ei
risikosone for å verte mobba. Menneske med sensitive sinnelag er
ressursar, og dei skal ikkje pressast til å leve etter ein utagerande
mal. Dei skal heller ikkje plasserast
i ein angstkategori, noko som lett
skjer no når forståing og beskriving
av normal psykisk helse låner så
mange omgrep frå psykiatrien. Slik
sett er Aron si bok med på å utvide
omgrepa vi har i å beskrive ein psykisk helsefaktor med eit positivt og
normaliserande språk. Forståing for
og innsikt i temaet psykisk helse
treng vi alle å verte betre skulert i.
GJØR STUDIEREISEN
EN KLASSE BEDRE!
-blimedfordel VårfaSTekunde
Studie-&
fagligebesøk
Voksengrupper
Trygghet&
sikkerhet
Erfarne
reiseeksperter
Spar tid • Spar penger • Styrk det faglige • Sikker avvikling av reisen
Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer,
gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en
sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den
beste service og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele
prosessen.
Som fast kunde får du gode vilkår & fleksibilitet, blandt annet:
• Èn fast reisespesialist som kjenner deres behov og ønsker
• Solid produktkunnskap. Vi finner de beste og billigste løsningene raskt.
• Fakturaavtale/kredittløsninger • Rabatter • Gunstige vilkår og regler
• Internasjonalt studentbevis (ISIC) og lærerbevis
Kontakt for mer:
• 23102340•[email protected]
WWW.KILROYGROUPS.NO
Ut_32-33.indd 33
30.01.14 14.03
Innspill
Lekser uten mening?
Av Kari Mogstad
pensjonist, tidligere lærer
og tillitsvalgt
FOTO PRIVAT
Hva når elevene får lekser de ikke
har mulighet for å utføre?
Jeg har vært leksehjelper i regi av Røde Kors et
par år, og det er et frivillig arbeid som jeg synes er
meningsfullt. Jeg har tidligere jobbet som lærer i
40 år, og trivdes med det. Nå synes jeg det er flott
å ha tid og mulighet til å hjelpe ungdommer med
leksene. Ikke minst synes jeg det er fint å ha tid til
å hjelpe én, to, tre eller fire elever av gangen og ikke
skulle hjelpe en full klasse alene.
På lekselesingen møter vi altfor ofte elever som
har fått lekser de ikke har noen forutsetning for å
klare. Noen ganger skyldes det at de mangler forståelse for hovedbegrepene i leksen, andre ganger
at leseteksten faglig sett er mer enn krevende. I
tillegg er det en del av elevene som mangler den
basiskunnskapen som skal til for å kunne utføre
oppgavene/leksene.
Jeg vet av egen erfaring at en lærer har utallige
arbeidsoppgaver, men kanskje kan noen av problemer løses relativt enkelt. Læreryrket er krevende,
og all ære til den gode lærer og til skoler med et
godt læringsmiljø!
Jeg vil komme med noen eksempler jeg har møtt
på lekselesingen, og antyde noen mulige endringer.
Naturfag
I forrige uke skulle jeg hjelpe elever både på 8. trinn
og på videregående skole med naturfaglekser om
celler. I noen partier var elevboken for videregående skole mer forståelig enn den for 8. trinn, selv
om begge var krevende! Etter min mening må
læreren først skaffe seg kunnskap og oversikt over
fagstoffet og deretter forklare og forenkle det for
elevene ved hjelp av enkle ord, sammenlikninger
og illustrasjoner, – kanskje ved bruk av nettsted
som naturfag.no. Dessuten spør jeg om elevene
virkelig må lære og kunne forklare begreper som
mitokondrier? Allerede i 8. klasse? Energiproduksjon i cellene, ja, men begrepet? Det er uendelig
mange slike eksempler, og det hjelper ikke at det
er en opphoping av vanskelige ord i mange av tekstene i lærebøkene.
Samfunnsfag
Et annet fag som volder særlige vanskeligheter
for elever som ikke har maksimale forkunnskaper og optimale norskkunnskaper, det vil si for de
fleste elevene, er samfunnsfag. Hvorfor får elevene ikke en forforståelse av emnet mens de er på
skolen? Det gjelder for eksempel begreper som
«den kalde krigen». Er det ikke nesten en «kald
krig» som foregår i eller utenfor skolegården når
to elevgrupper truer hverandre med sterkere og
sterkere ord? Det kjente og gode læringsprinsippet «fra det kjente til det ukjente» kan være nyttig
for noen hver.
Matematikk
Det er kanskje særlig i matematikk at basiskunnskapene mangler. Tidligere i høst skulle jeg hjelpe
noen gutter i 8. klasse med matteleksen. Regneoppgavene besto av divisjon med desimaltall, blant
annet 3,05:5 og 0,46:3. Disse guttene kunne ikke
regne ut 305:5, og heller ikke 848:4 eller 84:4. De
kunne ikke algoritmen for divisjon. De kunne ikke
divisjonsoppstilling, og hadde heller ingen tanke
om hvordan de selv kunne løse den enkleste av
oppgavene over. Selvfølgelig burde de kunnet dette
i 8. klasse, men når de nå likevel ikke kunne det, vil
jeg også si: Selvfølgelig hadde de fått en meningsløs lekse! Hvilke muligheter har disse guttene?
De kunne si fra på skolen at de trenger hjelp på et
enklere nivå, skrive av en annen elevs lekse, finne
svaret på en kalkulator og droppe føringen eller
droppe leksene og bråke i mattetimene for ikke å
avsløre sin kunnskapsmangel. Eller de kunne møte
en lærer som ser deres problem og hjelper dem der
de er faglig sett, og gir dem lekser de kan mestre.
Andre ganger har jeg møtt elever som ikke
engang kan finne fellesnevner i enkle brøkoppgaver, og ikke kan løse enkle likninger, men som
har fått mattelekser med likninger som inneholder
blandede tall og brøker.
Tilpasset undervisning? Lekser med mening?
Dette er ikke minst et spørsmål om bruk av lærerressurser, altså også skoleledelsens problem.
For lenge siden fantes det noen o-fagbøker for
barneskolen som tok differensiering på alvor. Det
var bøker der emnet var beskrevet på to nivåer,
ett for de fleste, og ett enklere. Siden denne differensieringen var skrevet på de samme sidene i
disse ulike bøkene, kunne alle elevene få de samme
sidene i lekse. Så lurt. I noen år fikk mine elever
med annet morsmål enn norsk en del fagstoff
enkelt formidlet før de fikk opplæring sammen
med resten av klassen. Krevende, men effektivt.
Nå kan elevene ofte velge nivå for læringsmålene. Det kan være bra, men da bør hjelpemidlene
og undervisningen også tilrettelegges for ulike
nivåer. Først enkelt, og så med en påbygning for
dem som er i stand til å ta imot det. Når elevene har
noen forkunnskaper, er det også enklere for dem å
skaffe seg mer kunnskap via nettet.
Jeg har fremdeles tro på lekser, men jeg håper at
elevene får lekser de har mulighet for å mestre, ved
hjelp av forforståelse og nødvendig differensiering.
La lærere være lær
Oppropet «La lærere være
lærere» fokuserer på alt byråkratiet lærere ofte bruker mye
tid på, i tillegg til at de også
skal levere god undervisning.
I voksenopplæringa opplever
lærere også et stadig større
press på å skulle utføre andre
oppgaver.
Kommuner som tar imot flyktninger, registrerer som regel at det er flere oppgaver enn
norskopplæring som skal til for å komme i
videre utdanning og arbeid. Det å skulle bo og
fungere i Norge krever kunnskap om mange
ting, blant annet språk, demokrati og sosiale
forventninger, som pauseprat og småprat og
det å stille opp på dugnader. Det krever også
kunnskap om det papirveldet vi skal respondere på i Norge, hvordan vi bor og bruker elektriske artikler, og viktigheten av punktlighet,
for å nevne noe.
De av elevene våre som har tatt imot et tilbud om introduksjonsprogram, skal få hjelp
til mange av disse oppgavene her. Tanken er
at med intensiv og tilrettelagt innsats tidlig,
kan flere bli bidragsytere i samfunnet. Mange
kommuner har tatt innover seg at vi i dette
arbeidet trenger fagfolk på flere områder. Både
boveiledere og programrådgivere gjør i mange
kommuner en uvurderlig jobb.
I tillegg er det i mange kommuner miljøarbeidere og andre som er med i det viktige integreringsarbeidet. Integrering er jo, som vi vet, noe
som foregår i et sosialt samspill. For at elevene
våre skal se at de er på vei til å bli en del av et
samfunn, må de eksponeres for mange personer som har ulike roller i samfunnet vårt.
Det kan i de fleste tilfeller være en lang prosess for elevene våre å bli en aktiv deltaker i
dette samfunnet, og vi trenger å være mange
rundt dem, med ulike funksjoner. Lærerne i
voksenopplæringa har erfaring med tilrettelegging av undervisning. Det gjelder både den
undervisningen som forgår i klasserommet på
skolen, eller ute på språktreningsplassen, for
de kommunene som ønsker å bruke penger på
en-til-en-undervisning.
Dessverre er det også noen kommuner som
har en noe mer lettvint holdning til dette,
Ut_34-35.indd 34
30.01.14 14.03
e lærere – også i voksenopplæringa!
og som tvert imot mener at lærere må kunne
brukes til litt av hvert. Det finnes eksempler på
kommuner som lager en slags multikombinasjonsstilling, der lærere skal løpe rundt og gjøre
alt annet enn å jobbe for å levere det de kan best:
God undervisning.
Noen kommuner leser også introduksjonsloven
slik at det skal være norskopplæring helst 45
uker i året. Det er en billig og dårlig måte å løse
integreringsutfordringene på, og vi som lærere
må ikke på denne måten overta hele ansvaret
for programmet. Det er ikke mer av oss som gir
bedre integrering. Her har vi lærere en viktig
jobb foran oss i å si: Nei, takk! Jeg er ikke ansatt
som altmuligmann i voksenopplæringa, jeg er
ansatt som lærer i kommunen. Vi mottar lærerlønn og vi har arbeidstid som lærere.
Arbeidsgiverne våre har ansvar for å bruke
oss til det vi er ansatt som. Vi, på vår side, må
tørre å sette foten ned og si at flere oppgaver må
kommunen løse på annet vis, så skal vi levere
strålende undervisning.
Vi jobber for elevene våre, vi ser at elevene våre
trenger folk med ulik kompetanse rundt seg. Vi
ønsker å samarbeide med de andre aktørene i å
lage et best mulig program for elevene våre. La
oss gjøre det vi kan best, la lærere være lærere!
Solveig Hals
lærer i voksenopplæringa og fylkesstyremedlem i
Utdanningsforbundet
Telemark
FOTO : PRIVAT
«Arbeidsgiverne våre har
ansvar for å bruke oss til det
vi er ansatt som.»
MELD
DEG PÅ FØR
14. FEBRUAR OG FÅ:
– Kr. 300,- i rabatt
– Førsterett på
valg av hotell
BRUKERKONFERANSE
Scandic hotel, Bergen, 7. – 9. april 2014
7. – 9. april 2014 arrangerer itslearning sin tiende
brukerkonferanse. Vi ønsker hjertelig velkommen til
tre spennende dager i itslearnings hjemby Bergen.
Du kan melde deg på allerede nå.
www.itslearning.no – #itsbk14
INNHOLDSRIKE DAGER I BERGEN
HOVEDFOREDRAGSHOLDERE:
• Praktisk pedagogisk bruk av itslearning
• Ferske eksempler fra lærerhverdagen med TeachMeet
• Sosiale aktiviteter som Stoltzen, Byvandring og PubQuiz
• Buffè, festforestilling og bankett
Will Richardson – Forfatter og blogger fra USA
Teo Härén – Forfatter og motivator
Karin Fevaag Larsen – Energibombe og
humørspreder
Ut_34-35.indd 35
30.01.14 14.03
Innspill
Sviket - 27 år med nærmiljøskular i fritt fall
Torodd Fagerheim
rådgjevar i LUFS –
Landslaget for
nærmiljøskulen
FOTO PRIVAT
I 1986 blei norsk grunnskule
omgjort frå ein danningsarena til
ei økonomisk slagmark. Det nye
inntektssystemet vart innført.
Berre eit fåtal skjøna då kva det
gjekk ut på. Men alle parti røysta
for.
Sidan har New Public Management fått herje
fritt i byråkratia frå rådmannskontor til departement. Nokre år overlevde teksten i skulelova om
å skape «gagns menneske i heim og samfunn».
Men Rattsø-modellar, teoretiske vekter og tabellar overtok i praksis all styring. Det som ikkje kan
teljast, har ikkje lenger verdi.
På desse åra har 1200 nærmiljøskular gått med
i dragsuget. Dei var også små kulturhus og knutepunkt. Like mange lokalsamfunn sit skadeskotne
att. Ein heil generasjon av den oppveksande slekta
i desse bygdene har betalt – og betalar prisen. Til
saman fleire hundre tusen born.
Eit grenselaust svik. For det er inga naturkatastrofe. Ho er menneskeskapt. Ein meir effektiv strategi for avfolking av distrikta finst knapt.
Barnefamiliar og næringsliv etablerer seg ikkje på
stader utan skule i nærmiljøet. Landet blir sakte
mørklagt.
Historia viser at alle regjeringar og storting aktivt
har medverka i raseringa – gjennom økonomistyring og forvaltingsapparat. Vantru stiller nokre
spørsmålet: Er dette verkeleg ei vilja utvikling?
Lovnaden
I 1950- og 60-åra hadde landet vårt opplevd ei sterk
sentraliseringsbølgje. So minka skulenedlegginga i
omfang. Gjennom 1970- og deler av 1980-åra var ho
så å seie umerkande. Tvert om: auka desentralisering
av ungdomssteg prega distrikta.
Mange åtvara mot at det nye inntektssystemet for
kommunane på nytt skulle endre situasjonen dramatisk. Kjell Magne Bondevik var då ansvarleg statsråd i Kyrkje- og undervisingsdepartementet. Under
debatten i Odelstinget 13. mai 1985 sa han m.a. at
KUD «har vært svært opptatt av at vi også ved det
nye inntektssystemet kan bygge ut og opprettholde
et skoleverk med god standard over hele landet.»
Statsråden lova òg at «Nasjonale myndigheter
vil måtte følge utviklinga nøye for å sjå til at vi
framleis vil ha et likeverdig og desentralisert skoletilbod i alle landets kommunar og fylkeskommunar.»
Dette vart altså uttala av ansvarleg statsråd. På
talarstolen i Noreg sitt øvste folkevalde organ. I tida
etter har kommunane fått fjerne 1 200 nærmiljøskular. Utan plagsam innblanding frå «nasjonale
myndigheter».
Professor Rune Kvalsund kallar det «den store,
stille skulereforma». Likevel har Stortinget aldri
drøfta korkje «reforma» eller konsekvensane. Det
ligg ikkje føre eit einaste vedtak frå nasjonalforsamlinga som heimlar ei slik rasering.
Oppvakninga
Det er nok rett å seie at Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) i 1988 vart skipa av og for skulefolk.
Dei fyrste åra krinsa tenking og aktivitet, naturleg
nok, mykje om spørsmål som galdt pedagogiske
og metodiske emne. Ein var kanskje van med å
slåst for nye lærebøker i norsk og delingstimar i
engelsk. Men ikkje for livet.
For fram til 1986 hadde staten ansvaret for
grunnskulen. Kommunane hadde då lita økonomisk interesse av å sanere skular. Dei fekk automatisk dekt storparten av kostnadene sine med dei
skulane dei hadde. Seks elevar var grensa. Rektorar,
skulesjefar og skulestyre fekk ro til å skape ein så
føreseieleg, trygg og pedagogisk god nærmiljøskule
som mogeleg. Skuledirektørane vakte nitid over at
midlane vart forvalta slik departementet føreskreiv.
Det nye inntektssystemet reiv teppet vekk
under heile dette byggverket. Pengesekken er
no plassert åleine i sjefsstolen. Finanseliten sine
bedriftsøkonomiske teoriar, rammer og tilhøyrande pengar blir spydde ut til kommunane. Den
«pedagogen» dirigerer skulekvardagen i praksis.
Prat om kvalitet greier ikkje skjule hestehoven:
at det heile dreiar seg om pengar, pengar og atter
pengar. Rådmenn fôrar politikarane med uskjønlege talkolonnar og innsparingskrav.
Skulenedlegging blei på nytt eit tema. Dei
avgjerdsprosessane er ikkje hyggjelege teselskap,
der alt blir ordna til beste for alle. Det er ein beinhard kamp der sentrum blir sett opp mot utkant.
Og kjøtvekta har alltid fleirtalet i kommunestyra.
Måpande lokalpolitikarar får velje mellom ostehøvel eller øks. Men ostehøvelen går då ut over alle?
Skal vi verkeleg dele på ulempene også? Nei, det er
for gamaldags. Slik kan vi ikkje ha det. Samhald og
solidaritet er ute. No gjeld reglane frå hønsegarden.
Finn den veikaste – og bruk øksa ! (So får vi andre
gå fri – ei stund.)
Slik oppnår sentralmakta at distriktskommunane sjølve tek bøddel-rolla. Statsministrar,
kunnskapsministrar og partia sine skulepolitiske
talspersonar kan stå uskuldsreine fram, og «vil
ikkje blande seg inn». Endå dei sjølve har lagt alle
føringane i dette svarteperspelet.
Ein snunad kjem
LUFS lyt berre stå på. Vi veit at ei endring vil tvinge
seg fram. Med velvilje ser vi allereie gode teikn
på det i «snudde» saker: I laupet av eit års tid har
bygdefolk og politikarar hindra vidtgåande nedleggingsframlegg i Sør-Varanger, Balsfjord, Porsanger, Gjøvik, Lindesnes, Kvinnherad og Fræna.
LUFS har hjelpt dei gode kreftene lokalt det vi har
makta.
Men ei større vending kjem. Ho må kome.
Når oljen minkar, kan ikkje det vi treng berre
bli køyrt og floge til oss frå alle verdshjørne. Folk
kringom i verda vil òg i aukande grad gjere krav
på sine eigne ressursar. Distrikts-Noreg blir på
nytt grunnpilaren. Dei tette, små miljøa vil krevje
sitt livsrom. Dei ligg nær verdiane som alltid er
berande for menneska: Vatn, hav, jord og skog.
Slik er landet vårt skapt. Lokalsamfunna ligg der
framleis – spreidde. Nett no er dei vanakta av styresmaktene. Men folk vil måtte finne attende til eit
naturleg livsgrunnlag. Tufta på sunn mat, frisk luft
og giftfritt vatn. Slik framgang vil ikkje kome i dei
ressursslukande byane. Desse får vekse uhemma i
dag. Men dei produserer lite å leve av. Likevel trur
mange bybuarar nett no at dei er navlen i tilværet
– og forpaktar all rett. Det vil snu seg.
Derfor kjem den dagen då vi lyt ta i bruk att dei
nedlagde nærmiljøskulane.
Dei livsnære skulane. Då må vi renovere dei –
og byggje nye i fleng. Samfunnsøkonomane vil
bli lytta til. Slektene etter oss kjem til å riste på
hovudet av Rattsø og påfunna hans. Og av elevane
Stoltenberg, Solberg, Clemet og Halvorsen.
Historia sin dom over sviket vil verte nådelaus.
Innspelet er eit utdrag av ein større artikkel i LUFS si
jubileumsbok «Motstraums - 25 år i kamp for skule i
nærmiljøet».
«Dei tette, små miljøa vil
krevje sitt livsrom. Dei ligg
nær verdiane som alltid er
berande for menneska: Vatn,
hav, jord og skog.»
Ut_36-37.indd 36
30.01.14 14.04
Frå Nordfjord til Nairobi
Tone Flem
Ulvestad
Eid vidaregåande skule
FOTO PRIVAT
Her var metallporten overvaka døgnet rundt, og
eigendomen var omkransa av høge murar, piggtråd
og elektrisk gjerde. Etter skytinga ved kjøpesenteret
Westgate i Nairobi kort tid før vi skulle reise, var vi
ekstra merksame på tryggleik, og vi fekk sjå mange
døme på at ein tok dette på alvor i Kenya, både i
kjøpesenter, hotell og ved attraksjonar.
Sjiraffar og elefantar
Anita Hunvik
Eid vidaregåande skule
FOTO PRIVAT
I haust var to elevar og to lærarar frå Eid vidaregåande skule på
besøk til ein skule i Nairobi for å
lære meir om hjelpearbeidet dei er
med i.
Afrika får oss oftast til å tenkje på sjiraffar, elefantar
og andre spennande dyr, og på måndagen besøkte
vi The David Sheldrick Wildlife Trust; Elephant
Orphanage og The Giraffe Centre. Her fekk vi sjå
foreldrelause elefantar som dei bergar og fostrar
opp. Mange av desse elefantane er blitt foreldrelause grunna krypskyting, som er eit stort problem
i Kenya. Ved The Giraffe Centre fekk vi sjå Rothschild-sjiraffar. Dette er ein særleg utryddingstrua
art.
Om ettermiddagen besøkte vi eit fotballag i
Maringo-gettoen. Her kosa vi oss i ettermiddagssola, delte ut fotballsko og drakter og fekk sjå dei
spele. Ida og Ørjan leika med ungane på sidelinja,
og stemninga var god!
Bøker
Eid vidaregåande skule i Nordfjord har i mange
år drive hjelpearbeid i Mbala i Zambia, men i 2011
kom skulen i kontakt med Britt Lødøen frå Hornindal, som sidan 2000 har drive hjelpearbeid og
samla inn pengar til ein skule i Mathare-slummen
i Nairobi i Kenya.
Elevrådet ved skulen syntest dette ville vere eit
godt prosjekt for skulen å ta del i, og frå 2012 går
pengane frå aksjonsdagen ved Eid vidaregåande
skule til Loving Concern Education Centre (LCEC)
i Nairobi.
I haust var to elevar, Ida Etterdal og Ørjan Ryland,
og to lærarar, Tone Flem Ulvestad og Anita Hunvik,
på besøk til skulen i slummen, for slik å lære meir
om hjelpearbeidet. I haust har vi i tillegg arbeidd
med innsamling av klede, sko og skulesaker.
Vi sende brev til ulike organisasjonar og bedrifter
i nærområdet, der vi bad om materiell og pengar
til tur. Fleire svarte ja, og vi ende opp med å vere
rimeleg fullpakka då vi sette nasen sørover natt til
19. oktober 2013.
Lokalkunnskap
Nairobi er ein stor by med om lag 4,2 millionar innbyggjarar. Britt hadde bestilt bil med sjåfør til oss
for heile veka, og hennar lokalkunnskap var gull
verdt for oss på tur. Ikkje minst det at ho snakkar
swahili og kjenner den kenyanske kulturen gjorde
at vi følte oss i trygge hender heile vegen. Vi vart
innlosjerte på eit «pensjonat» i utkanten av byen.
Tysdag var vi i bokhandelen og fylde handlekorgene
med skjønnlitteratur til skulen. Vi kjøpte også bøker
om mellom anna geografi, mat, helse, hygiene og
idrett. Biblioteket på skulen fekk då utvida samlinga si frå tre til seks hyller. Dit får elevane følgje
ein lærar og sitje og lese ein time.
Torsdagen etter skulebesøket fekk vi med oss
lister frå lærarane med ynskjer om fagbøker og
utstyr. Ynskja var mange, og vi måtte prioritere.
Vi kjøpte bøker til lesing, matematikk og engelsk
for alle klassetrinn, samt ein del lærarrettleiingar,
tavlelinjalar og passarar. Skulen manglar det meste
av det vi ser på som sjølvsagt i eit klasserom, så alt
var kjærkome.
Skulebesøk
Onsdag var første dag vi skulle besøke skulen. LCEC
held til i ei smal murbygning med kjellar og tre etasjar. I kjellaren driv dei ein enkel helseklinikk der
dei hjelper så godt dei kan med enkle middel. Før vi
skulle besøke klassene, gjekk vi ein runde i slummen. Dette var vi mest spent på. Vi fekk vite at det
var litt mindre folk der enn vanleg, av di det hadde
vore fleire drap der nokre dagar tidlegare. Å gå
rundt i slummen var spesielt. Smuga er tronge, det
ligg søppel overalt, og kloakk renn midt i «vegen».
Vi vart invitert inn i heimane nokre stader, sjølv om
det gjerne ikkje var plass til oss alle på ein gong. Det
kjendest ikkje berre greitt å vere kvit og rik med fint
kamera, når dei vi trefte hadde det så fattigsleg. Det
var vanskeleg å fatte at folk faktisk bur slik heile
tida. Vi var på besøk i ein time, og hadde Nordfjord
å reise heim til – mykje ettertanke her ...
Tilbake på skulen møtte vi «Babyclass» og 1.–8.
klasse i ei bygning som neppe ville blitt godkjent
som skule heime. Inne vart vi likevel møtt av glade
fjes, song og «Welcome». Alle klassene hadde
budd seg til besøket, og dei song og dansa for oss.
Stemninga i bygningen var god, men intens. Sidan
det ikkje er dører innvendig i bygget, var lydnivået
høgt. Mykje av undervisninga skjer ved at elevane
repeterer høgt det læraren går gjennom, og lyden
bar godt mellom romma. Vi fekk pakka ut bøkene
vi hadde kjøpt, og gjort oss kjent i skulen. «How are
you?» runga gjennom romma når vi kom innom
eller gjekk forbi, og alle var blide og interesserte.
«Eg følte meg nesten som ein kjendis», sa Ørjan.
Dagen etter skulle vi «underhalde». Ida og Ørjan
hadde med bilete av norsk natur, dyr, nasjonaldrakter, skulen vår, Eid, og snø. Elevane lytta interessert
og spurde om mange ting, mellom anna om vi har
slum i Noreg. I første klasse fekk dei fargeleggje det
norske flagget. Vi hadde med kopiar og fargeblyantar, og dei gjekk til oppgåva med stor iver! Det er
ikkje ofte dei får drive med slikt. I dei andre klassene lærte vi bort «Hovud, skulder, kne og tå», så
no kan elevane frå 2.–8. klasse ein song på norsk.
Safari og bading
Grytidleg fredag for vi på safari i Nairobi National Park, der vi fekk sjå både sjiraffar, løver, sebra
og krokodille. Om kvelden besøkte vi Carnivore
Restaurant, ein verdskjend restaurant der vi prøvde
både struts og krokodille. Siste dag i Nairobi besøkte
vi eit hotell der vi bada og sola oss – det var godt.
Vi var ganske slitne etter ei veke full av opplevingar
og inntrykk utanom det vanlege. Vi hadde fått sett
Afrika på godt og vondt, og samstundes verkeleg
sett at det nyttar å hjelpe, sjølv om det vert som ein
drope i havet.
Målet med årets aksjon 14.–15. november er å
samle inn nok pengar til at ein kan byggje ein etasje til på skulen, slik at dei får plass til opp mot 450
elevar, få kjøpe fleire skulebøker og meir materiell,
halde fram med å gi elevane eit måltid kvar dag, og
gjerne få til ein enno betre helseklinikk. Vi håpar
vi når målet!
«Vi hadde fått sett Afrika på
godt og vondt, og samstundes verkeleg sett at det nyttar å hjelpe, sjølv om det vert
som ein drope i havet.»
Ut_36-37.indd 37
30.01.14 14.04
Innspill
Drømmen om universitet
Clas Jostein
Claussen
førsteamanuensis ved
Høgskolen i Oslo og
Akershus
FOTO JOHN ROALD PETTERSEN
Flere statlige høyskoler har
ambisjoner om å bli
universiteter.
Høyskolene i Bodø, Agder og Stavanger er allerede blitt det. De fleste av dagens høyskoler satser
nå store ressurser på framtidig universitetsstatus.
Til tross for at den nye regjeringen er skeptisk til
å opprette flere universiteter, synes dette i liten
grad å ha hatt virkning på satsingsiveren. Om
man bruker landets største høyskole, Høgskolen
i Oslo og Akershus, som eksempel, vil man se at
høyskolens virksomhet i minst like stor grad som
tidligere rettes inn mot universitetssatsing. Ut fra
viktige samfunnsinteresser bør folkevalgte i langt
sterkere grad forholde seg til dette.
Universitetssatsingen begrunnes ofte ut fra
ønske om større faglig og institusjonell frihet og
fleksibilitet, som middel for å sikre god kvalitet.
Ønske om høyere status anses som en gevinst,
ikke bare for studenter, men også for ansatte. Man
har også brukt konkurranseforhold som avgjørende argument: Universitetsstatus vil i større
grad trekke til seg studenter, hevdes det.
Det siste argumentet kan verken bevises eller
avvises. Men det er liten grunn til å tro at studenter eller arbeidsgivere i særlig grad vil være
opptatt av om utdanningen er gjennomført ved
et universitet eller ved en høyskole. Det er neppe
slik at for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus har mistet mange søkere fordi disse heller
har ønsket å studere ved Universitetet i Nordland eller Agder. Faglig renommé og beliggenhet
sammen med andre forhold teller nok langt mer
enn tillagt status.
Argumentet om at man vil sikre bedre kvalitet,
er høyst tvilsomt. Det finnes ikke forskning som
på noen måte godtgjør at sosialarbeidere, lærere
eller sykepleiere som utdannes ved et universitet,
holder høyere kvalitet. Man har heller ikke forskning som viser eller indikerer at økt satsing på
doktorgradsprogrammer og vitenskapelig publisering i internasjonale tidsskrifter gir slik effekt.
Man kan selvsagt argumentere mer eller mindre
overbevisende for dette. Men en slik argumentasjon bør ha som utgangspunkt det samfunnsmessige behov man ønsker dekket og de behov og
forutsetninger studentene som søker utdanning,
har.
Dagens høyskoler utdanner først og fremst fotfolket i velferdsstaten og utdanningssamfunnet.
Den viktigste oppgaven for høyskoler er, eller
burde være, å utdanne mest mulig kompetente
bachelor-kandidater i sykepleie, barnehagepedagogikk, fysioterapi med mer, til en akseptabel kostnad. I tillegg bør høyskolene tilby god
etter- og videreutdanning.
Universitetsstatus medfører større satsing
på forskning og forskningsutdanning og at de
ansatte skal bruke mer tid på forskning. Dette
medfører mindre undervisning og omfordeling
av ressurser, fra bachelorstudier til forskning og
forskningsutdanning. En slik (om-)prioritering
framstår som uheldig. Det er tvilsomt at dagens
høyskolestudenter greit kan klare seg med mindre undervisning og veiledning, uten at dette går
ut over deres forutsetninger som yrkesutøvere.
Selv om variasjonene kan være store, er det mye
som tyder på at en stor andel av studentmassen,
i større grad enn tidligere, har behov for mer
undervisning og veiledning. Betydelig frafall fra
en del av studiene kan også tyde på dette. Det
faktum at for eksempel (fulltids) sykepleiestudenter og lærerstudenter kun bruker 24–26 timer
til studier per uke tilsier at det er behov for mer
undervisning, veiledning og oppfølging.
Ønske om universitetsstatus har naturligvis
kostet en god del penger. Fusjoner, omorganiseringer og påvirkningskampanjer koster. Det
samme gjør satsing på forskning innenfor institusjoner som primært er innrettet mot undervisning og veiledning, på bachelornivå. Ressurser
som brukes til å ansette forskningsmedarbeidere,
kan ikke brukes til veiledning og undervisning,
men tas derfra. Det er et tankekors at man i betydelig grad har styrket administrative funksjoner
og veiledningsfunksjoner i tilknytning til forskning, mens man ikke har gjort tilsvarende når
det gjelder undervisning og veiledning.
Ettersom denne prosessen muligens lever sitt
eget liv og vil være vanskelig å stoppe, er det
viktig at politikere og flere samfunnsaktører enn
NHO engasjerer seg i debatten. En åpen debatt
burde være et varemerke både for høyskoler og
universiteter.
«Argumentet om at man
vil sikre bedre kvalitet, er
høyst tvilsomt.»
Ut_38.indd 38
30.01.14 14.39
«Drømmelæreren» er
den kompetente, engasjerte lærer
Anniken Hauglie
skolebyråd i Oslo (H)
Jeg ønsker meg ledere og lærere
som sikter høyt.
FOTO TERJE HEIESTAD/MILLIMETERPRESS
Nylig arrangerte ungdomsskoleklassen min
25-årsjubileum. Læreren, som fortsatt er lærer,
hadde børstet støv av gamle klasseprotokoller og
sto for høytlesning av tekst som aldri ble skrevet
med tanke for høytlesning. Det var tid for latter
og mimring fra timer og turer. Det slo meg at jeg
alltid har vært heldig med læreren. Flinke lærere
med engasjement for sine elever. Disse vil jeg ha
enda flere av. Jeg er enig med Knut Hovland som i
Utdanning nr. 1/10 skriver at det ikke er nok bare
å snakke pent om lærerne, vi må aktivt gjøre noe
gjennom handling og initiativ.
Resultater kommer ikke av seg selv. I løpet av
mine måneder som skolebyråd har jeg besøkt flere
skoler. De er ulike på mange måter, men noe er
felles: tydelig skoleledelse og klasseledelse, klare
forventninger til elever og tett oppfølging av elever
og lærere. Skal skolen lykkes i sitt oppdrag, er dette
grunnleggende forutsetninger. Faglige resultater og
gode læringsmiljø kommer ikke av seg selv. Oppdaterte lærere, godt arbeidsmiljø og sosialt miljø
gjør heller ikke det. Det kreves målrettet innsats
og systematisk arbeid fra alle.
Jeg vil ha de beste og mest engasjerte skolelederne og lærerne til Osloskolen, de som sikter høyt
både for seg selv og for sine elever. Målet er at alle
skal være «heldige med læreren». Og vi trenger
mange flere av dem. I dag har vi mer enn 80.000
elever. I løpet av de neste ti årene vil det være
18.000 flere elever enn i dag. Hver og en har rett
til en utdanning som setter dem i stand til å stå på
egne ben den dagen de går ut av skolen. Osloskolen har gode lærere i dag, og jeg vil ha enda flere
av dem i årene fremover.
kandidater som skal bidra til nettopp det. Skolelederutdanningen er et viktig verktøy for å ruste
lederne våre til oppgaven. Samtidig stiller vi store
krav til lærerne. Derfor må vi tilby opplæring og
veiledning som står i forhold til de kravene vi
stiller, Ved enkelte skoler som er særlig krevende,
tilbys ekstra lønn til nytilsatte lærere, ekstra oppfølging og veiledning og praktisk-pedagogisk
utdanning betalt av arbeidsgiver. Det gir resultater.
Flere dyktige lærere ønsker seg til faglig krevende
skoler. Det kan utgjøre en forskjell for elevene som
er særlig utsatt.
Faglig fordypning og veiledning
I Osloskolen får alle nyutdannete lærere tilbud
om et eget 50-timers kurs, i tillegg til veiledning på egen skole. Jeg tror få utenfor skolen er
klar over den lederkompetansen som kreves av
den som står i klasserommet hver eneste dag.
Denne kompetansen skal vi sikre og videreutvikle. Enkelte av realfagslærerne følger et krevende
utdanningsprogram som inkluderer intensiv
opplæring i England, formell lærerkvalifisering,
kompetanseutvikling i regi av Statoil og tett oppfølging av veiledere. Forsterket lærerutdanning og
videreutdanning skal bidra til å sikre at de viktigste områder i Osloskolen blir prioritert. Nå ser
vi også på andre opplegg som skal tilby lærerne
faglig fordyping, etter- og videreutdanning, som
for eksempel et eget sommerakademi.
Vi har mange dyktige lærere i Osloskolen i dag.
Dem vil jeg beholde. I tillegg ønsker jeg å rekruttere enda flere for å møte de behovene byen vår
står overfor både faglig og sosialt. Målet er at vi
klarer å gi barna våre et godt fundament å stå på
den dagen de går ut i voksenlivet. Gode, motiverte
lærere er viktigst for å nå målet.
Samfunn i miniatyr
Hver eneste skole er i realiteten store, komplekse
virksomheter og den daglige arbeidsplassen til
mange hundre elever og lærere. Kompleksiteten hadde jeg reflektert lite over før jeg selv fikk
skolebarn. Elever med ulike utgangspunkt og
forutsetninger, både faglig og sosialt. Dette krever gode skoleledere og klasseledere med faglig
tyngde og sosiale antenner. I Oslo tilbyr vi en egen
skolelederutdanning til motiverte og talentfulle
«Målet er at alle skal være
'heldige med læreren'.»
Ut_39.indd 39
30.01.14 14.05
Debatt
Til leiaren i Utdanning på utdanningsnytt.no/612131
Typisk norsk å vere kommunalt fattig
Tidlegare kommunalminister Erna Solberg sveltefôra kommunane til brestepunktet. Difor lukkast
ikkje dei raudgrøne sin ambisjon om å etterutdanne lærarane. Kommunane kunne rett og slett
ikkje innfri sine økonomiske plikter i lærarsatsinga. Svært få lærarar fekk delta på etterutdanning. Men no ligg det kanskje noko meir pengar i
potten frå staten, slik at ein del lærarar kan ta del
i etterutdanning. Kva så med kommunal fattigdom
og PISA-resultat? Desse PISA-resultata fortel
knapt noko som helst fornuftig. Er finsk ungdom
meir produktiv for sitt land enn kva norsk ungdom
er? Er den finske arbeidsstokken meir produktiv
enn den norske? Har Finland eit overtak på Norge i
dagens internasjonale bilete? Eg skjønar ikkje kva
slags profitt Finland har av å trone øvst på denne
PISA-rankinga. Etter mitt skjøn klarer Noreg seg
Sjølv om Finland gjer det betre på PISA-rankinga, klarer
Noreg seg like godt som Finland i verdssamfunnet, skriv
innsendaren. ILL. FOTO JØRGEN JELSTAD
like godt som Finland i verdssamfunnet. Så kva er
poenget med finnane si topp-plassering? Ein kan
like godt overlate til idretten å lage resultatlister.
Det å drive utdanning er trass alt noko anna enn
toppidrett. I utdanning er alle med, frå dei svakaste til dei sterkaste. I internasjonal toppidrett
er berre dei beste med. Prestasjonsranking i
utdanning er ganske absurd, iallfall når vi tenkjer
på at i norsk skule er alle med, frå dei psykisk
utviklingshemma til genia. Det burde ærleg tala ha
vore mogleg å jobbe seriøst med hjelp til alle norske elevar, utan å bli eksponert på ei internasjonal
rankingliste. No blir vi stappa hovudet fullt om at
norske elevar er analfabetar i matematikk, mens
realiteten er at mange norske studentar går ut frå
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU) og andre universitet med kompetanse til å
ta fatt på komplekse oppgåver i Nordsjøen eller i
fastlandsindustrien.
Kristoffer Moen
Til «Lærere gjør det dårligere på IQ-tester» på utdanningsnytt.no/1012131
Har NTB feilsitert Gunnar Salvanes?
NTB har fått massiv publisering av artikkelen sin
om lærarar og IQ. Eg stussar imidlertid på setninga: «Mannlige lærere gjør det dårligere på forsvarets IQ-tester enn resten av befolkningen.» Eg
trur denne setninga er eit feilsitat av to grunnar:
1) Lengre ned i artikkelen står dette: «Salvanes
mener altså at én av årsakene er at kvaliteten på
lærerne har falt. Salvanes viser til at mennene
som rekrutteres til læreryrket, har scoret stadig
lavere på IQ-testene sammenlignet med resten av
den mannlige befolkningen.» Denne siste setninga
er noko tvetydig. NTB har tolka det som at resultatet dei kommande lærarane fekk på IQ-testane
er lågare enn resten av den mannlege befolkninga,
at dagens lærarar har lågare IQ enn gjennomsnittet. Eg vil berre gjere merksam på at setninga
truleg heller betyr at differansen mellom IQ-en til
lærarspirene på 1950-talet og i dag er større enn
for andre yrkesgrupper. Mistanken min blir forsterka av ein artikkel (http://www.nrk.no/norge/
norske-laerere-mindre-intelligente-1.7830674)
frå oktober 2011 der Salvanes seier: «Lærerne
skårer relativt høyt i forhold til gjennomsnittet av
befolkningen. Men det at de skårer så mye dårligere enn tidligere, er relativt dramatisk».
ker, er at de har fått skryt eller oppmuntring. Det
kan ha skjedd for 30, 40 eller 50 år siden. Da slår
det meg at jeg kunne ha skrytt mye mer av mange
av de flotte ungdommene jeg har hatt. Det betyr
mye mer for dem i den alderen de er enn vi i en travel hverdag tenker over. Derfor er dette innlegget
en påminnelse til dere som arbeider i skolen i dag.
Vær rause med skryt og oppmuntring. Det skal ikke
så mye til før en litt trasig dag blir en god dag.
Magnhild Storøygard
Pedagogikk
Jeg angrer
Fra 1962 til 2006 arbeidet jeg i forskjellige skoleslag, lengst i videregående skole (28 år). Når jeg nå
ser tilbake på alle disse årene, er det særlig én ting
jeg angrer på. Jeg ga for lite ros og oppmuntring
til mine elever. Iblant når jeg treffer på tidligere
elever, sier de: «Jeg husker du sa ...», og det de hus-
Joralv Loe
Støren
Ut_40-45.indd 40
30.01.14 14.06
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,
innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane
kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du
debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større
for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Til «Om å ha ein utsett post i samfunnet» på utdanningsnytt.no/131213
Lykke til, Gro Johansson
en samleform for språket i en rekke områder av
landet.
Vis fram den lydlige skjønnheten i nynorsk.
Språkformen har langt hyppigere bruk av tydelige vokaler, som a, enn bokmål (flertall av mange
hankjønnsord: gutar – gutane, presens og preteritum av mange svake verb: hoppar – hoppa).
Sammenlign med svensk, et språk mange nordmenn syns er vakkert og med god grunn. Nynorsk
har flere fellestrekk med svensk, ikke minst den
hyppige bruken av sangbare vokaler. Mange svensker som synger på svensk, slår godt an i Norge.
Fortell hvilken betydning sangbare vokaler
Offentlig tjenestepensjon
NHO-sjefen tar feil
Erik Orskaug
sjeføkonom i Unio
AKTIVE KLASSETURER MED
CLUB ENGLAND
G
EN L A
D
i jobb. Endringene i folketrygden
legger ensidig vekt på økonomiske
virkemidler for å øke avgangsalderen. Det er ikke i samme grad
tilfelle i offentlig tjenestepensjon
hvor tidligpensjonsordningen AFP
er videreført. Fra 2010 til 2012
har antallet 63-åringer på AFP gått
ned med neste 15 prosent.
Det vi «ofret» i tariffoppgjøret
i 2009 var at ingen vil kunne få en
høyere pensjon enn to tredeler
av sluttlønn. Det lever vi godt
med. Vi fikk videreført en AFPordning som ivaretar sliterne og
en alderspensjon som gir disse en
god pensjon fra 67 år, men med full
levealdersjustering som det ville
vært i ethvert annet alternativt
system, også det som var regjeringens modell i 2009.
Bjørn Høvik
N
NHO-sjefen hevder stadig at de
offentlige tjenestepensjonsordningene ikke er tilpasset pensjonsreformen. Dette er feil. Offentlig
tjenestepensjon ble tilpasset pensjonsreformen i tariffoppgjøret i
2009. Det lønner seg for offentlig
ansatte å stå lenger i arbeid.
Fra 2011 har det vært full levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon. Fra 2011 er offentlig
tjenestepensjon underregulert
sammenlignet med lønnsveksten,
på samme måte som folketrygden.
De viktigste innstramningstiltakene er altså innført likt som i
folketrygden.
NHO-sjefen mener videre at
ytelsesordningene er spesielt
dyre for eldre ansatte. Feil igjen.
I offentlig tjenestepensjon er de
alders- og kjønnsnøytrale premiene beregnet som gjennomsnittspremier i et stort kollektiv. En
arbeidsgiver kan derfor ansette
en eldre person uten å pådra seg
ekstra pensjonskostnader.
Det er et mål for pensjonsreformen å få ansatte til å stå lenger
har i sangkulturen, at tekster med mange a-er
var uttrykk for kjærlighet allerede på latin og
ikke minst i operalitteraturen (italiensk), mens
for eksempel mer lukkete lyder som å og i var
uttrykk for tvil og problemer.
Og masse annet fint har du allerede nevnt.
Lykke til!
CLUB
Forklar at Norge i forhold til folketallet er frodig
på dialekter, og at nynorsk ligger nærmere de
fleste dialektene enn bokmål, at man ikke skal
mange mila utafor Oslo-gryta før dialekten har
bøyningsmønstre som ligner mer nynorsk enn
bokmål. For eksempel har Østfold og Vestfold
bilær – bilane (nynorsk bilar – bilane) og a i fortid
av svake verb (hoppe – hoppa) som nynorsk, og
ikke så ulike sterke verb heller skreiv – skrivi,
skøyt (skaut) – skyti (skoti/e) og mange andre).
Opplys om at Norge har gjort en dyd av å inkludere mangfold og ulikheter. Da er det ikke mer
enn rett og rimelig at man lærer nynorsk, som er
JUBILEUMSRABA
JUBILEUMSRABATT
VERDI KR. 1000,- PR. ELEV
Perfekt som start eller avslutning på 10. klasse. Gratis for ledere. Vær
raskt ute hvis klassen vil reise i juni eller om høsten 2014. Ring oss nå!
Scarborough med York
Brighton med London
Spennende og trygg ferieby med
flotte strender og Englands råeste
fornøyelsespark. Besøk den
verdenskjente kulturbyen York med
The Viking Centre. Kan kombineres
med London eller Skottland.
Englands største og mest berømte
badeby - nesten en forstad til
London, som vi besøker på flere
dagsturer. Et fantastisk reisemål
hvor dere treffer ungdommer fra
hele verden.
www.clubengland.net
[email protected]
90 02 23 10
22 11 13 33
55 56 02 02
Ut_40-45.indd 41
30.01.14 15.08
Debatt
Skolegudstjeneste
Julegudstjeneste og livssynsmangfold
Jeg hørte på minneseremonien for Nelson Mandela 10. desember. Ett av innslagene var bønn ved
representanter for forskjellige religioner. Dette var
helt i Mandelas ånd. Mandela ønsket å samle nasjonen ved å gi alle en stemme.
Hvordan kan vi i skolen gjøre det samme, i stedet
for den uærlige «nøytraliteten»? Ingenting er «nøytralt» livssynsmessig. Når religion stenges ute, får
en fort inntrykk av at religion er noe sært, noe en
må passe seg for.
Jeg er enig i at en skolegudstjeneste ikke bør
være avslutningen på skoleåret, men den bør være
et helt naturlig innslag i førjulstida. Det samme bør
feiring av de viktigste høytidene til de store religionene, i det minste de som er representert i elev-
massen på skolen. Ingen blir «omvendt» av å delta
i en religiøs seremoni én gang i året, og ingen tar
skade av det. I stedet får ungene et naturlig forhold
til at vi er forskjellige, har forskjellig kultur og forskjellig tro. Også livssyn som sekulær humanetikk
bør få komme til orde. Slik får alle vise seg fram på
egne premisser.
«Ingen av læringsmålene heter forkynnelse»
– Nei, men læreplanen ønsker at vi på mange
måter skal lære barna toleranse og forståelse for
forskjellighet. Det oppnår vi ikke ved å forby skolegudstjenester, men ved å la alle komme til orde
etter tur! Mandela var en klok mann!
Per Lunde
Ingenting er «nøytralt» livssynsmessig. Gudstjeneste
bør være et helt naturlig innslag i førjulstida, mener
innsenderen. ILL. FOTO YLVA TÖRNGREN
Lærerutdanning
Rekruttering av lærere
Gjør arbeidsgiver store endringer i lærernes arbeidstidsavtale, vil mange lærere forlate yrket, skriver innsenderen.
ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN
Norge mangler lærere som vil jobbe i skolen. Ifølge
statistikken har 37.000 utdannede lærere valgt
andre arbeidsplasser enn skolen. Søkerlistene til
ledige stillinger blir kortere og kortere, når det
kommer til søkere som har de nødvendige kvalifikasjonene. Hvorfor?
En bekjent sa til meg her om dagen:
– Det er mange som misunner dere å ha lang sommerferie, høstferie og alle de andre feriene.
– Ja vel, svarte jeg, – kan du vise meg hvor den
lange køen begynner?
Det kunne min bekjente selvsagt ikke vise meg,
for det fins for tiden ingen slik kø. Ting kan selvsagt
snu, og det haster at det snur snart, fordi:
1) Mange av dagens lærere nærmer seg pensjonsalder. 2) Mange av dem som i dag er under
utdanning, kommer aldri til å arbeide som lærere,
eller de kommer til å gi seg etter noen få år. Det fins
det også dessverre statistikk som viser.
Hvordan skal vi så rekruttere og beholde lærere i
yrket? Hvilke virkemidler/lokkemidler skal til?
I disse dager pågår det forhandlinger mellom
lærernes arbeidstakerorganisasjoner og Kommunenes sentralforbund (KS) om ny arbeidstidsavtale
for lærerne. Det er stor avstand mellom tilbud og
krav. KS har gitt sitt svar på de ti vanligste spørsmålene de er blitt stilt om lærernes arbeidstid. Da
jeg hadde lest både spørsmål og svar, ringte jeg en
kollega av meg som er rektor og spurte:
– KS vil gjøre store endringer i lærernes arbeidstidsavtale. Hva synes du om det?
– Da tror jeg mange lærere kommer til å slutte i
yrket, svarte rektoren.
– Ønsker du at mer av lærernes arbeidstid skal
avgjøres lokalt, og at du, som skoleleder, får styringsretten over mer av lærernes arbeidstid?
– Jeg har mer enn nok å holde på med allerede,
slik det er i dag, svarte rektoren.
– Vil kvaliteten på elevenes undervisning bli
bedre når lærerne skal gjøre mer av arbeidet sitt i
den perioden av året elevene ikke er på skolen?
– Det lærerne trenger er tid: til å forberede god
undervisning, vurdere elevenes arbeid og gi elevene
tilbakemelding på det arbeidet de har gjort. Dette
må i all hovedsak skje i løpet av de ukene elevene er
på skolen.
– Vil en slik endring i arbeidstidsavtalen som KS
ønsker rekruttere mange nye til yrket vårt?
– Det kan jeg rett og slett ikke tenke meg, svarte
rektoren.
Får denne rektoren rett i sine svar, vil KS’ forslag
til ny arbeidstidsavtale for lærerne være mer som
en spiker i kista, framfor et nytt trinn i stigen for
behovet for rekruttering til læreryrket.
Magnar Magnussen
lokallagsleder
Utdanningsforbundet Ørland
Ut_40-45.indd 42
30.01.14 14.06
Delta i debatten på utdanningsnytt.no
Økonomi
Verre for pensjonistene
Pensjonistenes økonomi har dessverre forverret
seg de seinere årene. Langt fra alle har det så flust,
jamfør dagens priser på bolig, enten du eier eller leier.
Og eiendomsskatten blir innført i kommune etter
kommune som en dyd av nødvendighet, hvis den da
ikke er innført for lenge siden. Vi fikk en avkorting av
pensjonene i 2009 for alle med pensjon over 318.000
kroner. Dette skulle komme minstepensjonistene til
gode. Ingen misunner dem en økning, men prinsippet
er noe spesielt. Hva ville legene si hvis de fikk mindre
lønn for at sjukepleierne skulle få mer?
Året etter ble minstefradraget kraftig redusert.
I år (2013) er det 40 prosent for yrkesaktive og 24
prosent for pensjonister, en klar forskjellsbehandling.
I 2011 ble særfradraget for alder på 19.386 kroner
fjernet. Samme år ble underreguleringen vedtatt.
Det betyr at pensjonistenes lønnsutvikling blir 0,75
prosent mindre enn de yrkesaktives. Dette gjelder
ikke bare årets pensjonsøkning, men av hele den nye
pensjonen!
Avgiften til folketrygdens helsedel ble økt i 2012,
uten noen spesiell begrunnelse, fra 3 prosent til 4,7
prosent, og skal igjen øke med 0,4 prosent i 2014.
Dessuten ble skattefradrag for store sykdomsutgifter fjernet i 2013.
Den nye regjeringen har tanker om samordning
mellom offentlig og privat pensjon, noe som etter
alle solemerker vil gå ut over offentlig pensjonister.
I denne forbindelse kan en nevne at de offentlige
ansatte alle er kraftig samordnet mellom folketrygden og Statens pensjonskasse/ Kommunal landspensjonskasse. Lønnsnivået for utdanningsgruppene i
offentlig og privat sektor er heller ikke det samme.
Mange tjener mye bedre i privat sektor. I tillegg må
en huske på at i motsetning til de yrkesaktive har
pensjonistene ikke forhandlingsrett, men bare drøftingsrett. Nok en forskjellsbehandling!
Disse forhold bekymrer Landslaget for offentlige
pensjonister (LOP), hvor undertegnede er medlem.
Organisasjonen krever foran årets drøftinger blant
annet at tannbehandling for eldre over 67 år dekkes
av folketrygden når utgiftene overstiger 3000 kroner. Dessuten gjentas kravet om at statens tilskudd
til sykehjem øremerkes.
Nils Tore Gjerde
pensjonist
BLI MED KARSTEN OG PETRA
PÅ ÅRETS SOLSIKKEAKSJON
Gratis materiell til barnehager!
Innhold
Presentasjon
av SOS-barnebyer
og Juliaca i Peru
Lydboken
«Løveungen og frøken
Kanin på eventyr i Afrika.».
Lest og sunget av Inger Gundersen. Melodi
Øyvind Denstad, tekst Tor Åge Bringsværd,
arrangement Henrik Skram. Gjengitt med
tillatelse fra Cappelen Damm.
RD
RINGSVÆ • ANNE G. H
GE B
OL
T
RÅ
TO
N+P
KARSTE ETRA
Solsikken er SOS-barnebyers symbol for barn som h jelper
andre barn, på tvers av landegrenser. A lle barneh ager som
er med på årets Solsikkeaksjon får flott materiell om Karsten
og Petra, laget for SOS-barnebyer.
Nytt i år er filmer og spennende ressursmateriell om fem
år gamle Ruvimbo fra Zimbabwe.
S olsi k k eak sjonen er en i nnsam li ng sak sjon f or b arnehag er.
A lle i nntek tene g å r ti l S O S - b arneb y ers arb ei d i Z i m b ab w e.
Meld på din barneh age på
sos- b arneb y er. no/ solsi k k eak sjonen
og motta alt materiell gratis.
Ut_40-45.indd 43
30.01.14 14.06
Debatt
Læreryrket
Hvor lenge?
Jeg er lærer. Jeg har gått på skole i 20 år. Norsk har
jeg blitt undervist i på barneskolen, ungdomsskolen,
i videregående skole og på høgskolen. Religion har
jeg blitt undervist i på barneskolen, ungdomsskolen,
videregående og høgskolen. Tysk har jeg blitt undervist i to år på ungdomsskolen, tre år på videregående
og fire år på universitetet. Ifølge både universitetet
og høgskolen er jeg skikket til å jobbe som lærer.
Politikerne sier noe annet. Jeg trenger etterutdanning for å få lov til å fortsette i jobben min (legg
merke til at jeg unngikk å bruke ordet «profesjon»,
da jeg tydeligvis ikke er profesjonell).
Til sammenligning: En rørlegger har gått på skole i
12 år, kun tre av dem er relatert til det hennes/hans
profesjon (ja, de er profesjonelle) handler om. De
trenger ikke faglig påfyll.
Hvor mange år skal jeg studere fagene jeg underviser i for å bli skikket nok til å kalle læreryrket min
profesjon? Og til å bli godtatt som verdig lærer av
politikere og den gemene hop?
Jørgen Hordnes
Prestasjonslønn for lærerne
Venstre avviser prestasjonslønn
for lærerne
Venstre mener forslaget om prestasjonslønn
for lærere basert på resultater er lite målrettet og vil føre til økt skolebyråkrati. Lønn er et
viktig virkemiddel for å rekruttere flere flinke
folk til læreryrket, men prestasjonslønn basert
på resultater kan fort føre til mer byråkrati og
dokumentasjonskrav i skolen. Vi bør heller åpne
for lønnsdifferensiering ved å sørge for at det
opprettes flere akademiske karriereveier for
lærerne og at lærerne i større grad gis mulighet
til og stimuleres til å ta etter- og videreutdanning. Derfor vil Venstre at vi skal ha et system
som stimulerer lærere til å strekke seg etter
fagene sine i løpet av en yrkeskarrière. Derfor
vil vi ha flere med doktorgrader inn i skolen og
er villig til å bruke økt lønn for å rekruttere flere
med doktorgrad.
Venstre foreslo i fjor å opprette flere karriereveier i skolen, en modernisering av stillingskate-
goriene i skolen og en ordning med lønnstilskudd
for doktorgradsutdannede personer. Forslaget
fikk den gang kun støtte fra KrF, men i ettertid
har den nye regjeringen åpne for ny karriereveier
i skolen. Det høye antall ikke-kvalifiserte lærere
i skolen og lærermangelen bør dessuten være
en større bekymring også for NHO. Vi må heller sørge for å kvalifisere de ikke-kvalifiserte
lærerne og gi lærerne et statusløft. Det handler
om femårig lærerutdanning, det handler om jevnlig faglig oppdatering, og det handler om lønn.
De tre viktigste grepene i skolepolitikken er å
sikre mange nok kvalifiserte lærere, å øke kompetansen hos lærerne og kutt i skolebyråkratiet.
Trine Skei Grande
leder i Venstre
Til «NHO ønsker en tredje vei for skoletrøtte 16-åringer» på utdanningsnytt.no/6114
Skuffet over skepsis fra Utdanningsforbundet
Jeg er svært skuffet over den skepsisen leder i
Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, gir uttrykk
for overfor initiativet fra NHO. Deres forslag om en
tredje vei som gjøres søkbar må tas mot med åpne
armer. At NHO går inn for 5000 nye lærlingplasser,
fortjener begeistret støtte. La skoletrøtt ungdom
oppleve mestring og modning i et voksent arbeids-
miljø som stiller krav til dem, og legg til rette for at
de siden kan bygge på med teori. Og frigjør fellesfagene på yrkesfag fra den tvangstrøya som felles
læreplaner med studiespesialisering er, både for
yrkesfag og studiespesialisering. Yrkesfagene har
sin egenverdi, det er mange måter å oppnå danning
på. Norsk videregående skole er altfor strømlin-
jeformet. Vår fagforening må bidra til å utvikle
mer fleksible løp. Når skal Utdanningsforbundet
begynne å ta yrkesfagene alvorlig?
Turid Sandvik
med 25 års erfaring fra fellesfag på yrkesfag
Arbeidstid
Da slutter jeg!
Hvis KS fjerner det komprimerte arbeidsåret, må lønnsnivået heves drastisk for å få godt kvalifiserte lærere.
Lykke til, KS, skriver innsenderen. ILL. FOTO INGER STENVOLL
Lærere har et relativt dårlig betalt yrke. Den
største fordelen med yrket er uten tvil det komprimerte året og muligheten til å være sammen med
barna sine i ferier. Det er jo ikke akkurat eneste
yrke med komprimert arbeidstid, men det er det
yrket som får oppmerksomhet om dette. Det er
et krevende yrke å stå i, med de utfordringene vi
møter i kontakt med barn og unge. Vi trenger faktisk tid vekk for å lade batteriene.
Rekruttering til yrket er vel allerede utfor-
drende nok. Jeg tror mange velger yrke og velger å
stå i yrket grunnet det komprimerte arbeidsåret.
Hvis KS fjerner det, må lønnsnivået heves drastisk for å få godt kvalifiserte lærere. Jeg er klar
for å finne på noe annet. Lykke til med å finne nye
lærere, KS.
Geir Lundekvam
Ut_40-45.indd 44
30.01.14 14.06
Rett
på sak
Rekruttering
NHO overser
den største
utfordringen
NHO har ment mye i det siste, men har hoppet
bukk over en av de aller største utfordringene for
Kunnskaps-Norge, nemlig rekrutteringen av faglig ansatte til høyskolene og universitetene. Den
største utfordringen for læringssamfunnet er
den store rekrutteringsutfordringen innen forskning og høyere utdanning. Det burde bekymre
NHO mer enn det ser ut til å gjøre.
Læringssamfunnet kan ikke diskuteres uten at
dette er tema. Det hjelper fint lite å belønne gode
lærere eller endre sammensetningen av studietilbudet dersom vi ikke har folk til å undervise og
følge opp studentene. Forskerforbundet har bedt
regjeringen gå sammen med sektoren i å lage en
helhetlig rekrutteringsstrategi.
Strategien må kartlegge behovene for arbeidskraft i universitets- og høyskolesektoren og inneholde tiltak som gjør akademia til et attraktivt
yrkesvalg. NHO har en klar egeninteresse av det
og burde derfor danne felles front med Forskerforbundet i denne saken,
Den siste bedriftsundersøkelsen fra Nav
anslår at Norge mangler 600 universitets- og
høyskolelektorer. Den viser også at undervisning er den sektoren av alle med største andel
virksomheter som har rekrutteringsproblemer.
En undersøkelse stiftelsen Nordisk institutt for
studier av innovasjon, forskning og utdanning
(Nifu) har gjort på oppdrag fra Forskerforbundet,
viser at nesten 30 prosent av den vitenskapelige
arbeidsstokken går av for alderen de neste ti
årene og må erstattes.
Akademia mangler folk allerede i dag, samtidig
som én av tre av dagens vitenskapelig ansatte
går av med pensjon innen ti år. I tillegg kommer
økte studentkull, behov for etter- og videreutdanning og ikke minst målet om økt forskningsinnsats. Til sammen utgjør dette et undervurdert
rekrutteringsproblem som på sikt gir NHOs medlemmer mangel på kompetent arbeidskraft.
Petter Aaslestad
leder av Forskerforbundet
Følg oss på Twitter!
@utdanningsnytt
Pensjonistane si rolle i
Utdanningsforbundet
Rolv Sæter
medlem av det sentrale pensjonistsyret I Utdanningsforbundet
ARKIVFOTO WILLIAM GUNNESDAL
Pensjonistmedlemmar kan
vere kandidatar og valbare til
alle verv i Utdanningsforbundet, berre ikkje tillitsvalde etter
hovudavtalane.
Landsmøtet 2012 vedtok at «Sentralstyret tar
et initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for en politisk
innflytelese. Representanter for fylkes- og
lokallag involveres». Elles gjorde landsmøtet
nokre mindre endringar i vedtektene som
vedkjem pensjonistmedlemmane i Utdanningsforbundet. Tidlegare har det sentrale
styret for pensjonistane hatt to representantar
på landsmøtet med tale- og forslagsrett, dette
blei utvida til tre representantar.
Vedtektene seier at det på kvart nivå blir
oppnemnt pensjoniststyre/kontaktperson
for pensjonistane. Men det er berre på sentralt
nivå at vi har «skalformulering», vedtektene
paragraf 38.5. På fylkes- og lokalplan er det
kan-formuleringar, paragrafane 52.2 og 66.2.
Dersom organisasjonen vil ha aktive medlemmar på alle nivå, treng organisasjonen skalformulering også lokalt, for i praksis viser det
seg at svært mange lokallag oppnemner korkje
pensjoniststyre eller pensjonistkontaktar. Og
det er lokalt at pensjonistmedlemmane finst,
og det er her mykje av medlemsaktiviteten
må vere.
Somme vil innvende at det er opp til pensjonistmedlemmane sjølve, om det skal bli
medlemsaktivitet lokalt. Rett til ein viss grad,
men organisasjonen har ikkje tradisjon for
at pensjonistar skal aktivisere seg meir enn
i sosiale aktivitetar. For min eigen del var
det først hausten 2011 at eg fekk klårgjort av
Utdanningsforbundet sentralt, at pensjonist-
medlemmar kan vere kandidatar og valbare
til alle verv i organisasjonen, berre ikkje tillitsvalde etter hovudavtalane. Dessverre lever
synet vidare hos svært mange i organisasjonen: Politisk organisasjonsaktivitet er berre
for yrkesaktive medlemmar. Mange er nøgde
med berre å delta i sosiale aktivitetar: «La
no dei andre styre og bestemme». Men dette
gjeld så visst også dei yrkesaktive, medlemsengasjementet i organisasjonen kan generelt
bli betre. Pensjonistmedlemmer har mykje å
tilføre organisasjonen, utover det som har med
pensjonsvilkår og pensjonsrettar å gjere eller
sosial og kulturell aktivitet.
Når det gjeld oppfølging av landsmøtevedtaket frå 2012, ser vi fram til rapporten frå den
sentralt oppnemnde arbeidsgruppa med stor
spenning. Frå lokalplanet er desse med: Geir
Helge Lindgren (lokallagsleiar Arendal) og
Torhild Hvidsten (pensjoniststyret Førde), frå
fylkesplanet: Gro Iren Abrahamsen (fylkesstyremedlem i Akershus) og Harald Alsvik (leiar
pensjoniststyret i Aust-Agder), og frå sentralplanet: Brit-Helen Russdal-Hamre (sentralstyret), Nina Beate Jensen (sentralstyret) og
Torgeir Pettersen (leiar for pensjoniststyret).
Gruppa har rapporteringsfrist innan utgangen
av mars månad 2014.
Mandat for gruppa er å vurdere: Korleis
forstår arbeidsgruppa landsmøtet sitt vedtak
om «å vurdere vilkårene for politisk innflytelse»? Kva for saker og arenaer er aktuelle
med tanke på politisk innflytelse? Vidare bes
arbeidsgruppa vurdere organiseringa av pensjonistarbeidet i Utdanningsforbundet samt
økonomifordelingen.
Eg håpar og trur at denne rapporten vil
gi eit godt grunnlag for debatt på alle nivå i
Utdanningsforbundet fram mot neste landsmøte, og at dette igjen kan gi oss ein endå
betre organisasjon.
Ut_40-45.indd 45
30.01.14 14.06
Kronikk
Bomskot frå Skogen Lund
Ingvald Straume
lærar i ungdomsskulen
FOTO PRIVAT
NHO-direktør Kristin Skogen
Lund sitt utspel om prestasjonsløn for lærarar tyder på at ho
veit for lite om skulesektoren.
ILLUSTRASJON Lars Aurtande | [email protected]
NHO-direktør Kristin Skogen Lund har vore i
media og uttala seg om «gode» lærarar, som ho
meiner bør få ein større del av den samla lærarlønspotten — og, underforstått, om lærarar som
ho oppfattar som mindre «gode» og som ho vil
at skal diskriminerast lønsmessig (pressemelding
6. januar). Utspelet luktar sterkt av 1: privat synsing, 2: taylorisme.
La meg ta det siste først: Frederick Winslow Taylor
(1856–1915) la grunnlaget for mykje av korleis
næringslivsleiarar tradisjonelt har tenkt om å
drive verksemder. Han meinte, populært forklart,
at arbeid stort sett består av enkle, keisame oppgåver som arbeidarane helst vil fri seg frå, og at leiing
(eng. «management») handlar om å overvake dei
tilsette, hindre dei i å sluntre unna gjennom å truge
med å straffe dei om dei gjer det, og motivere dei
med større materielt vederlag dess meir dei produserer. Taylor sin motivasjonsmedisin har vore
mykje brukt. I «Politisk kvarter» på NRK radio,
same dag som NHO publiserte pressemeldinga,
hevda Kristin Skogen Lund i eit ordskifte med
Utdanningsforbundet sin leiar, Ragnhild Lied, at
heile resten av arbeidslivet [bortsett frå skulen] er
tufta på dei prinsippa.
Best effekt har taylorismen hatt i verksemder der
utfordringa har vore å få lågt kvalifiserte fattigfolk til å bli produktive i rutineprega og skiftelause
arbeidsoppgåver blotta for menneskeleg meining,
som å stå ved det same samlebandet og stramme
til den same skruen på den same type bilmotoren
dag ut og dag inn.
« Like mykje som blodet er
ei vital væske i ein menneskekropp, er tillit vitalt i
skulen.»
I dagens komplekst kunnskapsintensive arbeidsliv er det annleis, særleg i sektorar og næringar der
dei tilsette arbeider med og for menneske (på eit
meir involverande plan enn å pushe salsvarer på
dei eller fakturere timar til dei). Løn og lønsdifferensiering er berre eitt av mange moglege verkemiddel for å motivere medarbeidarar. Og det er
ikkje alltid det beste. Lønsdifferensiering kan slå
negativt ut. Løn har verknad opp til eit visst nivå.
Deretter er det andre motivasjonsfaktorar som i
større mon avgjer om arbeidstakarar går inn for å
«levere god kvalitet» og får lyst til å bli verande i
jobben sin. Men for ein som berre har hammar, ser
alle problem ut som spikar.
I motstrid til NHO-direktøren sitt tayloristiske
tankesett om løn og prestasjonar, er eit nytt paradigme om leiing i ferd med å vekse fram, fundert
på ei forståing av at menneske i sin uforderva
naturtilstand har ein indre motivasjon for å gjere
så godt dei kan. Framståande talsmenn for denne
nye motivasjonsfilosofien er psykologiprofessorane Edward Deci og Richard Ryan, og forfattaren Daniel H. Pink. Sistnemnde har skrive New
York Times topp ti-bestseljarboka «Drive. The surprising truth about what motivates us». Dersom
dei tilsette i ein organisasjon eller ei verksemd har
eit arbeid der dei opplever meistring, autonomi og
meining, på toppen av at dei får ei tilstrekkeleg,
adekvat og rettvis grunnløn, framheld Pink, kan
den tayloristiske medisinen skade meir enn han
gagnar, i tillegg til at han er vanedannande og toleranseutviklande. Pink hevdar at Taylor sine idear
om «management» høyrer førre hundreåret til, og
at taylorisme fremjar kortsiktig tenking, hemmar
menneska si evne til å tenkje utanfor boksen og
løyse problem på nye måtar, reduserer trivsel, bryt
ned samarbeidsmoral, stimulerer til juksekultur,
og i verste fall — og rett som det er — verkar mot
siktemålet sitt ved at han drep den indre motivasjonen hos medarbeidarane.
Mange yrke er i dag, meir eller mindre, inkompatible med Taylors «management»-filosofi. Di
meir yrket fordrar av kompetanse og menneskeleg kløkt og høgre hjernehalvdel, dess meir
inkompatibelt er det. Læraryrket har alltid vore
det. Når norske lærarar så massivt og samstemd
vender tommelen ned for NHO sitt framlegg om
«bedre lønn til gode lærere», er det ikkje fordi vi
helst vil sleppe i frå å måtte arbeide så flittig vi
kan, og heller ikkje fordi dei fleste av oss er redde
for å bli avslørte som «ikkje gode» og bli straffa
med lågare løn. Det er fordi vi veit kor mangelfullt
tayloristisk medisin verkar i vårt yrke, og fordi vi
fryktar biverknadane. Dessutan skjøna alle med
ein gong at det Kristin Skogen Lund går inn for, er
å forskjellshandsame lærarar lønsmessig, ikkje å
auke lærarløningane jamt over til eit nivå som er
adekvat og rettvist samanlikna med andre yrkesgrupper som har like lang utdanning. Ho kunne
spart seg bryet med å pakke det inn i forsøksvis
fine formuleringar.
I pressemeldinga viser Skogen Lund til ein rapport frå ei internasjonal undersøking som ho meiner dokumenterer at norske ungdomsskolelærarar >
Ut_46-49.indd 46
30.01.14 14.08
Ut_46-49.indd 47
30.01.14 14.08
Kronikk
opplever mindre konsekvensar av kvaliteten på
arbeidet sitt enn lærarar i andre land. Med «konsekvensar» siktar både ho og rapporten snevert
til eksternt påførd løn eller straff frå arbeidsgjevar.
Når det kjem til å vurdere dei aktuelle spørsmåla i
undersøkinga som Skogen Lund meiner seg opplyst av, høver det å hente fram det gamle ordtaket:
Som du ropar i skogen, får du svar. I undersøkinga
skulle lærarane svare på kor einige eller ueinige
dei var i ei rekkje fråsegner, mellom anna denne:
«Slik jeg ser det, mottar de mest effektive lærerne
ved denne skolen de største økonomiske og ikkeøkonomiske fordelene». Her hadde det vore meir
nyttig om lærarane kunne krysse av på ein skala
for kor einige eller ueinige dei var i presupposisjonane i spørsmålet.
det er ei vital væske i ein menneskekropp, er tillit
vitalt i skulen. Det må vere tillit mellom lærarar og
elevar, mellom skule og heim, og mellom lærarar
og rektor for at skulen skal fungere godt. Dersom
det i utgangspunktet skortar på tillit mellom menneska i skulen, og ein går i gang med å måle på
ein måte som svekkar tilliten ytterlegare, kan det
gå rett ille.
Eit anna problem med det Kristin Skogen Lund
føreslår, er kva for parametrar ein skal leggje til
grunn og korleis ein skal måle om ein lærar er god
eller dårlig. I debatten mellom NHO-direktøren og
Ragnhild Lied i «Politisk kvarter» svara Skogen
Lund slik, ordrett sitert, då programleiaren spurde
henne om nettopp det:
«I skolen og i læreryrket så driver man tross
alt med ganske målbare ting. Det er mye ... jeg vil
påstå at det er lettere å vurdere hva en innsats en
god lærer enn for eksempel kanskje en god sekretær da, eller journalist for den saks skyld. Så jeg
kan ikke forstå de som sier at dette er så umulig.
Vi får det til i nesten hele resten av arbeidslivet, og
da må vi få til det i skolen også.»
3. Å måle er vanskeleg. Kristin Skogen Lund
veit ikkje kva ho snakkar om når ho påstår at
det er lettare å måle innsatsen til ein god lærar
enn ein god sekretær. Å måle rett og å måle det
rette er mykje meir innfløkt i skulen enn NHOdirektøren har forstått. Det er, som Ragnhild Lied
freista å opplyse henne om under radiodebatten,
nesten umogleg å identifisere kva slags lærarar
som påverkar ulike elevresultat. I skulen, som i
fotball, kjem sjeldan måla og sigrane berre av innsatsen til den som har siste fot på ballen. Men i
skulen, i motsetnad til i fotball, er det ikkje alltid
lett å få auge på kven som gjev dei målgjevande
pasningane, kven som har gjort førearbeidet, og
kven som har gått i forsvar og hindra baklengsmål. Dette veit alle som jobbar i skulen. Resultata
i skulen avheng også av faktorar utanfor skulen,
som sosiokulturelle omstende og heimetilhøve,
som lærarane ikkje rår over. Å korrigere for dette
krev kløkt og innsikt. Vidare er det slik at det
viktigaste av det ein lærar er sett til å gjere, er det
som er mest vidløftig å skulle måle: nemleg om
han eller ho evnar å hjelpe elevane så dei lukkast
med liva sine og blir gode samfunnsmenneske.
Om slike målingar lét seg gjennomføre i praksis,
ville tidsperspektivet uansett vore så langt at det
hadde vore uråd å nytte dei til det føremålet som
Kristin Skogen Lund har tenkt. Å oversjå dette, og
i staden fortape seg i å måle mindre viktige, men
meir «målbare ting», som til dømes resultata av
standardiserte avkryssingsprøvar, og legge det til
grunn for differensiering av lærarløningane, er
ei sikker oppskrift på å få skulen til å gå heilt av
hengslene.
Her demonstrerer sjefen for Næringslivets
hovedorganisasjon arrogant ignoranse. Eg vil
gjerne at Skogen Lund skal forstå (og eg forsøker
ikkje å vere arrogant tilbake): Det er tre hovudutfordringar med å måle kvaliteten på det lærarar
gjer i skulen. Desse gjeld uansett kva føremålet
med å måle er, anten det er å hjelpe oss til å bli
betre, eller det er å innføre eit prestasjonslønsregime. Dei to første gjeld generelt. Den siste gjeld
særskilt for skuleverket og institusjonar som har
liknande, langsiktige ideelle mål som handlar om
menneske:
1. Å måle er å endre. Det er umogleg å måle noko
utan å vekselverke med det ein måler. Stikk du
eit termometer ned i eit glas med vatn, vil temperaturen til termometeret påverke temperaturen i
vatnet. Eit gloheitt termometer vil påverke temperaturen i vassglaset så mykje at det som blir målt,
er noko anna enn det som var der i utgangspunktet. Dermed blir målinga upåliteleg. Endringa som
ei måling fører med seg, kan også vere skadeleg.
Lækjarar veit til dømes at det ikkje er klokt å ta
omfattande blodprøvar av ein pasient som nett har
lidd eit livstrugande blodtap. Like mykje som blo-
«Å måle rett og å måle det
rette er mykje meir innfløkt i
skulen enn NHO-direktøren
har forstått.»
2. Å måle krev ressursar. Ein må ha grunn til å
tru at ein vinn meir med å måle enn det målingane kostar, viss det skal vere nokon vits. Det kan
vere ein idé å starte med å måle kva det vil koste
å måle. For skulen kan det nemleg bli dyrt, både i
form av tidsbruken og merksemda til dei tilsette
og pengar.
Så, nokre alvorsord om privat synsing. Vi lærarar er vande til at lekfolk har ei oppfatning om
«gode» og «dårlege» lærarar og om korleis skulen
bør vere. Vi veit at vi er ei yrkesgruppe som blir
mykje samtala om — på godt og vondt — blant folk.
Årvisst skjer det at private synsarar som har ein
stor megafon, slik Kristin Skogen Lund har, nyttar
denne til å tale nedsetjande om skulen og lærarar
i media. Det finnest knapt noka yrkesgruppe som
så til dei grader blir fortald offentleg at dei ikkje
gjer jobben sin, og korleis dei burde gjere han, som
lærarar. Eg kan forstå at «Kvarmannsen» har ei
meining om skule og kva som er ein god lærar;
alle har opplevd sin egen skulegang og kan snakke
ut frå den. (Akkurat som at vi snakkar om korleis
vi synest ein god tannlege eller servitør bør vere).
Dei som har born i skulen, kan også snakke ut
frå slik dei opplever skulegangen til borna sine.
Men når politikarar skal ta avgjerder om skule og
utdanning, kan dei ikkje basere seg berre på sine
eigne eller andre amatørar sine private røynsler og
synse ut frå det. Dei burde lytte meir til ekspertisen i skulen, nemleg lærarane, og då helst til dei
lærarane som er ute i skulen — ikkje dei som har
funne seg noko anna å gjere. Og i denne saka bør
dei ikkje akte for mykje på plapringa til NHOdirektøren. For bortsett frå det ho nemner om
karrieremoglegheiter, er det ikkje meir fornuft i
det ho har sagt og skrive, enn det ein gjennomsnittleg pubgjest kan lire av seg. Det hjelper ikkje
at ho nyttar finare ord, som «konsekvenskultur».
To dagar etter medieutspelet og radiodebatten
hadde NHO sin årlege konferanse, om læring
denne gongen, under tittelen «Læringslivet».
Både NRK Dagsrevyen og TV2 hadde reportasjar
frå dagen. Og det var lett for meg å vurdere at NRK
sin journalist hadde gjort ein betre jobb enn TV2
sin, i alle fall med spørsmåla. (Men kven av dei
som ville fått høgast løn om det hadde vore opp
til NHO og Kristin Skogen Lund, er eg meir uviss
på.) For mens TV2 fokuserte overflatisk på glitter og glamour, greip NRK sin journalist fatt i det
påfallande at berre éin person med lærarbakgrunn
var invitert, nemleg Ragnhild Lied frå Utdanningsforbundet. Då NRK spurde NHO-direktøren om
kvifor det berre var éin lærar i dagens skuledebatt,
svara ho slik, igjen ordrett sitert:
«Ja, men asså det er jo ikke sånn at vi skal for
eksempel invitere hundre lærere fordi det handler
om det. Asså. Jeg håper hundre lærere er interessert i konferansen. Men da håper jeg at de kan ha
sett det på nett og deltatt på den måten.»
Det ville aldeles ikkje ha vore nokon dårleg idé
om NHO hadde invitert hundre lærarar til konferansen. Så kunne dei ha engasjert to–tre av lærarane som talarar og spreidd dei hundre jamt utover
som bordkavalerar til dei høge herrane og damene
under middagen. Meininga med dette måtte ikkje
ha vore at NHO skulle vise sitt storsinn mot allmugen ved at dei lét alminnelege lærarar menge seg
med fiffen for ein dag, men at samfunnstoppane
fekk høve til å lytte til og samtale med ekspertane
i norsk skule.
NHO-direktøren treng å bli klokare. Det blir ho
viss ho lyttar til lærarane sine motførestellingar i
denne saka.
I mellomtida uroar det meg at politikarane og dei
som styrer i skulen, nasjonalt og lokalt, kan kome
til å tru at NHO-direktøren sitt framlegg om resultatbasert lærarløn er gjennomtenkt og bra, og at
det kan inspirere dei til å finne på noko dumt i den
retninga som ho peikar. Når eg tek såpass kvast til
motmæle mot Skogen Lund som eg her gjer, er det
fordi eg er redd for dette, og ein ting til: Eg er redd
Ut_46-49.indd 48
30.01.14 14.08
«NHO-direktøren sitt utspel renn over av
ringeakt for oss lærarar som er i skulen i
dag.»
for at det ho har sagt og skrive, kan psyke ut ein
del lærarar, og at det kan ta frå oss autoritet. Ho
seier at det er viktig å gjere læraryrket attraktivt,
men nører opp under myten om den late lærar,
og meir enn ymtar om at det er mange «dårlege
lærarar» i norsk skule.
Læraryrket er krevjande, og det er somme gonger små marginar mellom å lukkast og å ikkje lukkast. Dei fleste lærarar har nok kjent på avmakt i
møte med pedagogiske og menneskelege utfordringar, som iblant er (for) store. Det viktige ein
lærar gjer, kan alltid gjerast betre. Slik er det når
vi arbeider med menneske. Eg trur det mange
lærarar ikkje er flinke nok til, er å tenkje: «godt
nok» om det dei sjølv gjer. Å rakke ned på lærarar
som yrkesgruppe — slik dei som synsar i media
om «gode» og «dårlege» lærarar, faktisk gjer — er
å gjere samfunnsugagn. At det kan tynge børa til
slitne lærarar og dei som kjempar langt framme i
fronten, er ille. Ille er det også at det øydelegg for
alle lærarar, fordi det undergrev lærarane sin autoritet, i den grad folk lèt seg påverke av medieomtalen. Autoritet er verktøyet vårt, på same måte
som skrutrekkar er det for ein elektrikar. Blir vi
fråtekne autoriteten vår, gjer vi ein dårlegare jobb.
Det går ut over oss. For vi vil gjerne gjere ein god
jobb. Men mest går det ut over elevane.
NHO-direktøren sitt utspel renn over av ringeakt for oss lærarar som er i skulen i dag. Viss
læraryrket skal bli meir attraktivt, må vi mellom
anna få slutt på slik verbal klasebombing av lærarstanden i media frå framståande personar med
ansvar i samfunnet.
Kjelder:
«Drive. The surprising truth about what motivates
us», Daniel H. Pink, Canongate 2011
NRK Dagsrevyen, onsdag 8. januar 2013
Politisk kvarter NRK radio 6. januar 2014:
http://radio.nrk.no/serie/politisk-kvarter/
nrep37000314/06-01-2014
Pressemelding på NHO si nettside: «Bedre lønn
til gode lærere», publisert 06.01.14, v/ NHO-sjef
Kristin Skogen Lund:
https://www.nho.no/Laeringslivet/Nyhetsarkiv/
Bedre-lonn-til-gode-larere/
«Å være ungdomsskolelærer i Norge. Resultater
fra OECDs internasjonale studie av undervisning
og læring (TALIS)». RAPPORT 23/2009. Nils Vibe,
Per Olaf Aamodt og Tone Cecilie Carlsten. http://
www.nifu.no/files/2012/11/NIFUrapport2009-23.
pdf
Ut_46-49.indd 49
30.01.14 14.08
Annonser Andre områder/Øst-Norge
Fredrikstad kommune
Prosjektstilling global undervisning
I 2014 skal Hei Verden utvikle undervisningsressurser om Bangladesh
til bruk i skolen. Sentrale tema i disse ressursene blir barns levekår og
retten til skole. Ressursene skal bestå av tekster, plakat, filmer m.m.
Hei Verden søker en person som kan ta ansvar for å utvikle disse ressursene. Vi leter etter deg som har god kjennskap til norsk grunnskole
og kan dokumentere at du er god på
skriftlig formidling til barn. Det er i
tillegg ønsker om at du har kunnskap
om bistand og nord-sør spørsmål.
Stillingen er et ettårig engasjement
(50-100%).
Full utlysningstekst og kontaktinformasjon på heiverden.no
Søknad sendes [email protected]
innen 21.02.2014
-I 40 år har Hei Verden-skolene organisert solidaritetsaksjoner
og tusenvis av elever har fått oppleve gleden av å gjøre en forskjell for andre. Ikke bare bygger Hei Verden skoler for barn
i fattige land – på egne skoler bygger vi solidariske holdninger,
engasjement og kunnskap. Slik kan ny kunnskap skape en mer
rettferdig verden.
En liten time fra Oslo, der hvor Glomma renner ut i havet
finner du Norges sjette største by, Fredrikstad. 78.000 blide
innbyggere, en urban bykjerne, et spennende og vakkert
omland og en vakker skjærgård gjør sitt til at Fredrikstad
er en av Norges mest attraktive byer å flytte til. Fredrikstad
er kjent for sitt rike kulturliv og sine historiske tradisjoner.
Gamlebyen er Nord-Europas best bevarte festningsby. Fredrikstad gir et
godt bolig- og tjenestetilbud til befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår.
Fredrikstad har et variert miljø- og teknologibasert næringsliv. Rygge flyplass når
du på 20 minutter, Oslo på en time og Gøteborg på vel to timer.
Fredrikstad kommune ønsker å være en arbeidsgiver hvor ulikheter og mangfold
er en styrke. Kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn og eller redusert
funksjonsevne oppfordres til å søke. Kommunens verdier er Modig, Engasjert,
Romslig og Kompetent.
MERK Fredrikstad - så andre MERKer det!
Undervisningsstillinger i Fredrikstad kommune
Fra 01.08.2014 vil det bli ledig et uspesifisert antall faste lærerstillinger/
årsvikariater i:
- 30 grunnskoler herav 6 ungdomsskoler, 4 barne- og ungdomsskoler
og 20 barneskoler.
Satsingsområder i Fredrikstad-skolen er lesing, regning/realfag,
klasseledelse og vurdering for læring.
Vi ønsker lærere som:
- Er opptatt av barn og unges læring og utvikling.
- Vil bidra til et godt læringsmiljø med gode relasjoner mellom
lærer og elev.
- Har fokus på klasseledelse og er gode på kommunikasjon.
- Bruker IKT som et naturlig verktøy i arbeidet med fagene.
- Er tydelige voksne, er løsningsfokuserte og utviklingsorienterte.
- Er fleksible og har gode samarbeidsevner.
- Fokuserer på elever og foresatte som vesentlige ressurser i skolemiljøet.
Formelle krav:
Godkjent kompetanse for tilsetting i undervisningsstillinger i
grunnskolen, gjerne med fordypning innenfor:
- Realfag
- Grunnleggende ferdigheter
- 2. fremmedspråk
Fordypning innenfor øvrige undervisningsfag, spesial-/sosialpedagogikk
og klasseledelse vil bli vektlagt etter skolenes behov. Skolene er
godt dekket med førskolelærerkompetanse og personer med denne
kompetansen vil ikke bli prioritert.
Pedagogisk psykologisk rådgiver
100 % fast stilling
Pedagogisk psykologisk tjeneste i Fredrikstad kommune har fra
1.3.2014 ledig en 100 % fast stilling som pedagogisk psykologisk
rådgiver. Det vil også kunne bli ledig vikariater.
Virksomheten innehar totalt 26 årsverk. PP-tjenesten i Fredrikstad yter
også tjenester til Hvaler kommune.
Hovedvekten av arbeidet er sakkyndig utredning og vurdering
av barn, ungdom og voksnes rett til spesialpedagogisk hjelp og
spesialundervisning, samt hvilket opplæringstilbud disse kan ha
størst utbytte av, og bistå barnehager og skoler med kompetanse- og
organisasjonsutvikling.
Den som ansettes må ha mastergrad innen pedagogikk, psykologi eller
spesialpedagogikk, samt utredningskompetanse. Relevant erfaring fra
arbeid i pedagogisk psykologisk tjeneste er ønskelig.
Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på:
www.fredrikstad.kommune.no
Søknadsfrist: 14. februar 2014.
Fredrikstad kommune kan tilby:
- Elever som ønsker seg gode lærere.
- Skoler som er aktive innenfor utviklingsarbeid for en kvalitativ
og god skole.
- Etterutdanning og veiledning.
- Begynnerlønn over tariff.
- Meget gode funksjonstillegg.
- Videreutdanning innenfor prioriterte områder.
Rektor er kontaktperson på den enkelte skole, og opplysninger om hver
skole finnes på www.fredrikstad.kommune.no.
Lønnsopplysninger:
Som et rekrutteringstiltak tilsettes adjunkt og adjunkt m./
tilleggsutdanning med begynnerlønn over tariff. Forøvrig gjelder
tarifflønn.
Arbeidstakere tilsettes i Fredrikstad kommune etter gjeldende
lover, reglement og tariffavtale, herunder pliktig medlemskap i
pensjonskasse. Prøvetiden er 6 måneder. Ved tilsetting må det leveres
politiattest ikke eldre enn 3 måneder. Tuberkuloseattest i henhold til
forskrift.
Søknad sendes
Fredrikstad kommune benytter elektronisk søknadsprosess. Gå inn på
www.fredrikstad.kommune.no under ledige stillinger/kunngjøringer.
Spørsmål vedrørende innlogging/søknadsprosess rettes til Marit
Elisabeth Johansen, tel. 69 30 61 67.
Kontaktperson
Anja Houmb, Personalkonsulent, tel: 69 30 61 25, mobil: 934 80 346,
[email protected]
Ut_50-58.indd 50
29.01.14 13.11
Fra 01.08.2014 vil det bli ledig et uspesifisert antall stillinger som
lærere til grunnskolen for voksne og norskopplæring for innvandrere
etter introduksjonsloven, ved Fredrikstad internasjonale skole (FRIS).
Det kan også bli behov for lærere til to-språklig fagopplæring i
grunnskolen (1.-10. trinn).
FRIS ligger i Gamlebyen i Fredrikstad, og har ca. 650 voksne
deltagere og 75 årsverk. Skolen har ansvar for opplæring i norsk og
samfunnskunnskap etter Introduksjonsloven og grunnskoleopplæring
for voksne etter Opplæringsloven.
Skolens visjon er «Vi åpner dører og setter spor – sammen».
Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på:
www.fredrikstad.kommune.no.
Undervisningsinspektør ved Follo barne- og
ungdomsskole, 100% fast stilling
Follo barne- og ungdomsskole er en hyggelig spesialskole for 61 elever
fra de 7 Follokommunene. Elevene her har store og sammensatte
lærevansker.
Annonser Øst-Norge
Undervisningsstillinger ved
Fredrikstad Internasjonale skole
Skolen er en 1.-10.skole. Elevene er delt inn i 9 grupper. Skolen har
SFO-tilbud til alle elevene.
Vi har et stort variert uteområde/nærområde, og skolen ligger i kort
gangavstand fra Ski sentrum og Ski jernbanestasjon.
Vi jobber etter verdiene respekt, åpenhet, trygghet og positivitet.
Vi ser etter deg som er en god leder, som er åpen og raus, har godt
humør og gode faglige kvalifikasjoner.
Søknadsfrist: 19. februar 2014
Saksnr.: 14/149
Tiltredelse: 01.08. 2014
Kontaktperson: Rektor Unni Hansen, tlf. 64 91 39 51 / 904 78 673
Ønsker du å bli bedre kjent med skolen se på hjemmesiden vår:
http://www.ski.kommune.no/Skoler/FBU/
Mer informasjon og full utlysningstekst finner du på
www.ski.kommune.no under ledige stillinger.
HOVEDUTLYSING LÆRERSTILLINGER
Ledige lærerstillinger i
Aurskog-Høland høsten 2014
Vi har skoler med god kvalitet – vil du bidra til at vi blir enda bedre?
I Vestby kommune er det behov for å tilsette et antall lærere på
barnetrinnet og ungdomstrinnet fra 01.08.14.
Fra høsten 2014 har vi ledig både faste stillinger og vikariater av ulik
størrelse.
REKTOR – BREVIK SKOLE
Viktige satsningsområder for skolene i kommunen er blant annet:
• Tett oppfølging av barn og unge
• Deltakelse i nasjonale satsninger som Vurdering for læring og GNIST
• Fokus på klasseledelse, læringsmiljø, vurderings- og
relasjonskompetanse
Rektorstillingen ved Brevik skole er ledig fra 01.08.14.
Brevik skole er en 1 – 7 skole som ligger på Store Brevik i Son.
UNDERVISNINGSINSPEKTØR
– BJØRLIEN SKOLE
Undervisningsinspektør ved Bjørlien skole er ledig fra 01.08.14.
Bjørlien skole er en 1 – 7 skole som ligger på Pepperstad nord i
kommunen.
Vi kan blant annet tilby:
• Nettverk for nyutdannede
• Gode forsikrings- og pensjonsordninger
• Ekstra lønnstillegg for nyutdannede lærere og for lærere med kort
ansiennitet
PEDAGOGISKE LEDERE/BARNEHAGELÆRERE
I kommunens barnehager er det behov for å tilsette pedagogiske
ledere/banehagelærere fra 16.08.14.
Fullstendig utlysing av stillingene på kommunens hjemmeside
www.vestby.kommune.no
Mer informasjon om stillingene ligger på kommunens hjemmeside:
www.ahk.no
Søknadsfrist 21. februar 2014.
Ut_50-58.indd 51
29.01.14 13.11
Annonser Øst-Norge
Eidsvoll kommune
- trivsel og vekst i grunnlovsbygda
Ledig stilling som skolefaglig
rådgiver i Eidsvoll kommune
I virksomheten Oppvekst skole er det ledig 100 % fast stilling som
skolefaglig rådgiver.
Er du rollemodellen for
fremtidens statsminister?
Vi søker etter en person med gode samarbeidsevner og fleksibel
innstilling som ønsker å bidra til å oppfylle ambisiøse målsettinger for
Eidsvollskolen.
… en som inspirerer og er engasjert i elevene og deres læring.
Kvalifikasjonskrav:
Relevant høyskoleutdanning.
Erfaring med skoleutvikling og bred erfaring fra skoleverket.
Skolene i Rælingen har behov for flere dyktige lærere til
skoleåret 2014-15.
Fem barneskoler og to ungdomsskoler har ledig faste stillinger
og vikariater i ulike størrelser.
Nærmere opplysninger ved: Virksomhetsleder Marlen Faannessen,
tlf: 66 10 70 25 /mobil: 908 34 016.
Søknadsfrist 23. februar.
Søknad og CV sendes via Eidsvoll kommunes elektroniske
søknadsskjema.
Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema:
www.eidsvoll.kommune.no/ledige-stillinger
frantz.no
Rælingen kommune har ca 16 000 innbyggere og ligger sentralt i
Akershus fylke med kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du
vil møte en moderne og utviklingsorientert kommune med nærhet til
både det urbane og det landlige.
Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finnes
på www.ralingen.kommune.no. Søkere kan ikke skjermes fra
offentlig søkeliste.
10219_Layout 1 23.01.14 09.10 Side 1
Nes kommune i Akershus har en visjon om "det gode liv der elvene møtes". Innbyggerne settes i sentrum gjennom medarbeidere
som oppviser god service, utviklingsvilje og stort engasjement. Kommunen har ca. 20.000 innbyggere og gode lokalmiljøer, rike frilufts-,
kultur- og fritidstilbud og et yrende fiske- og båtliv på Glomma og Vorma – elvene som møtes der kommunesentrum Årnes er lokalisert.
Dyktig lærer? Nes-skolen trenger deg!
Nes kommune satser på skolen. Barn og unges læring
står i sentrum for vår virksomhet. Kontinuerlig utvikling og
forbedring skal skape læring og glede i hverdagen.
Vi har 8 barneskoler og 2 ungdomsskoler i kommunen.
Fra skoleåret 2014/2015 vil vi ha behov for
et uspesifisert antall lærere i faste og
midlertidige stillinger.
Vi kan tilby:
• 4 års ansiennitet for nyutdannede lærere
• Gode kontaktlærertillegg
• Muligheter for relevant etter- og
videreutdanning innenfor prioriterte områder
• God tilrettelegging for bruk av IKT
i undervisningen
• God støtte og veiledning fra egen
Pedagogisk tjeneste, både på
system- og fagnivå
Du vil få mer informasjon om den enkelte
skole, fagbehov m.m ved å gå inn på
Nes kommunes/ skolenes hjemmesider:
http://www.nes-ak.kommune.no
Søkere oppfordres til å benytte elektronisk
søknadsskjema som finnes på kommunens
internettsider. Event. papirsøknad med
kopi av vitnemål og attester sendes:
Nes kommune, postboks 114, 2151 Årnes.
Søknadsfrist 24.02.14. Vennligst merk
søknaden med ref.nr. 2014/175 Id 929.
Velkommen til Nes-skolen!
Ut_50-58.indd 52
29.01.14 13.11
Annonser Øst-Norge
Vi søker drømm
e
lærere!
Glåmdalsregionen
kan tilby mange
spennende lære
og videregående
rstillinger innenf
skole
or ba
rnehage, grunns
SKOLE
BUSS
Glåmdalsregionen kan love deg gode kultur- og fritidstilbud, nærhet til
fantastisk natur og gode jakt- og fiskemuligheter. Vi har gode boliger til
fornuftige priser. Det er ikke langt til Sverige, Oslo og Gardermoen.
Det viktigste er at vi vil og skal satse på utdanning. Da trenger vi dyktige
lærere som vil satse med oss. Kanskje er nettopp du den vi leter etter?
Hvis du vil vite mer om oss, våre tilbud og våre ledige stillinger, besøk:
www.drømmelæreren.no
kole
Kongsvinger kommune
Eidskog kommune
Grue kommune
Våler kommune
Sør-Odal kommune
Nord-Odal kommune
Åsnes kommune
Hedmark fylkeskommune
Ut_50-58.indd 53
29.01.14 13.11
Annonser Øst-Norge
Skedsmo kommune
Skedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoen og har
51.000 innbyggere. Korteste reisetid fra Lillestrøm til Oslo er 10 min.
med tog. Kommunen er i en utvikling, hvor forskning, utdanning
og næringsutvikling er sentralt. Skedsmo er Norges messe- og
kongresskommune.
Utdanningssektoren gir gjennom 16 skoler og 19 barnehager et
pedagogisk tilbud til 6500 elever i grunnskolen og 1800 barn i
kommunale barnehager. Støtteapparatet rundt den enkelte skole og barnehage
legger til rette for en rekke organisasjons- og kompetanseutviklingstiltak.
HOVEDUTLYSING 2014-2015
Pedagogiske ledere
Vi har mange ulike barnehager – både i størrelse og organisering.
Vi trenger barnehagelærere som kan være med å utvikle kvaliteten i
barnehagene. Du har mulighet til å jobbe som pedagogisk leder for en
gruppe barn, eller jobbe sammen i team på tvers av barnegrupper og
fagområder.
Lønn for pedagogiske ledere er kr 388.100 – kr 466.700.
Lærerstillinger
I Skedsmoskolen arbeider ca. 550 kompetente lærere. Skolene har
brede og solide fagmiljøer og er gjennomgående nybygde og/eller
nyrenoverte.
Fra 01.08.14 søker vi undervisningspersonale til et antall hel- og
deltidsstillinger, faste og vikariater på barne- og ungdomstrinn.
Vi ønsker oss lærere med høy fagkompetanse som dekker alle
grunnskolens fag, allmennlærer eller adjunkt/lektor med godkjent
pedagogisk utdanning.
Fullstendige utlysninger og elektronisk søknadsskjema ligger på
kommunes hjemmeside www.skedsmo.kommune.no Der kan du lese
mer om våre skoler og barnehager, samt finne kontaktinfo til styrere og
rektorer.
Søknadsfrist: 26.02.2013.
Nordre Land kommune
ÅPEN- OFFENSIV - ANSVARLIG
Nordre Land kommune har ca. 6.700 innbyggere og ligger
sentralt i Oppland fylke, ca. 14 mil fra Oslo og kort vei til
Lillehammer og Gjøvik.
Administrasjonsstedet er Dokka. Kommunen har godt
utbygd skoleverk med videregående skole med mange studieretninger.
Kommunen har full barnehagedekning og byggeklare tomter.
Stedet har et rikt forenings- og organisasjonsliv. Det er gode muligheter for
friluftsliv med lett adkomst til fjell og innsjø.
Styrer i Dokka barnehage - 641/14
100 % fast stilling som styrer i deler av Dokka barnehage er ledig fra
11.08.2014.
Skole- og barnehageseksjonen
– ledige stillinger i grunnskolen og VO.
Hovedutlysning for skoleåret 2014/2015
Øvre Eiker kommune har høye ambisjoner for sine skoler, og
søker nå etter profesjonelle, motiverte og kvalitetsbevisste
lærere og assistenter. Skolene jobber langsiktig og kunnskapsbasert med utgangspunkt i strategi for økt læringsutbytte.
De tyngste innsatsene gjøres innenfor klasseledelse, vurdering
for læring, SOL-modellen og LP. Vi ønsker søkere velkommen
som synes dette virker interessant og utfordrende.
Følgende stillinger vil bli ledige:
Lærerstillinger i grunnskole/ voksenopplæring
Morsmålslærerstillinger
Assistent-/fagarbeiderstillinger i grunnskole/SFO
Søknadsfrist: 16. februar
Fullstendig utlysning finnes på kommunens hjemmeside.
Vi ber om at det søkes via vårt elektroniske søknadsskjema
som ligger på hjemmesiden.
www.ovre-eiker.kommune.no
S am
ig Øvre Eiker
kraft
s
v
i
l
i et
aper v
men sk
Modum kommune
REKTOR, SYSLE SKOLE
Modum kommune har fra 1.8.2014 ledig fast stilling som rektor ved
Sysle skole.
Sysle skole er en 1-7 skole med ca. 160 elever og ligger landlig til,
nord i kommunen, med et stort uteområde som gir rom for varierte
aktiviteter.
Ansvarsområdet vil bli en av disse barnehagene med administrativt,
personal- og faglig ansvar, samt prosjekt- og utviklingsoppgaver.
Vi søker en leder som har ledererfaring og/eller lederutdanning, og
som har
- evne og vilje til proaktiv, målrettet og helhetlig ledelse i en
utviklingsorientert skole
- evne og vilje til fleksibilitet og samarbeid
- et hjerte for alle elever i skolen
Opplysninger om stillingen ved barnehagestyrer/enhetsleder Lisbeth
Nygård, tlf. 970 33 990.
Fullstendig utlysningstekst finnes på kommunens hjemmesider –
www.modum.kommune.no
Søknadsfrist: 3. mars 2014
Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes:
Modum kommune, Postmottak, Postboks 38, 3371 VIKERSUND
Dokka barnehage består av Tonlia-, Furulund-, og Øygardsjordet
barnehager, med henholdsvis 3, 4 og 5 avdelinger.
For fullstendige utlysningstekst og elektronisk søknad, se vår
hjemmeside: www.nordre-land.kommune.no
Ut_50-58.indd 54
29.01.14 13.11
Drammensskolen
–her blir profesjonelle lærere tatt på alvor
Annonser Øst-Norge
Drammen 2036 – større, smartere og sunnere. Elvebyen Drammen ligger sentralt på Østlandet. Det bor 66 000 mennesker
i kommunen, men byen er regionshovedstad for et område med 160 000 innbyggere. Drammen er i vekst, har full barnehagedekning, et variert kultur- og næringsliv og et spennende og variert boligmarked. En flerkulturell befolkning setter et mangfoldig
preg på bybildet.
”En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske”.
I Drammen kommune er det 20 grunnskoler, fordelt på 13 barneskoler, 5 ungdomsskoler, 1 kombinert skole, 1 interkommunal
alternativ skole. Drammens- skolen har ca 7200 elever og 700 pedagoger. Skolene har lederteam som består av rektor, som
også er virksomhetsleder, og avdelingsledere. Skolene er selvstendige virksomheter. For skoleåret 2014–2015 har vi flere
lærerstillinger ledige.
Innhold i stillingen
• du skal bidra til at visjonen til Drammensskolen
oppfylles: “En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt
fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig
menneske”
• undervisning tilpasset den enkelte skoles behov for
fagkompetanse
• supplere dagens teamsammensetning ved skolene
Vi tilbyr deg
• introduksjonsprogram for nyansatte
• oppfølging og støtte til nyansatte i engasjerte fagmiljøer
• varierte og spennende utfordringer i en skole med høye
mål
• muligheter til å utvikle seg
• muligheter for relevant etter- og videreutdanning
• egen laptop til alle lærere
• en kommune som jobber aktivt med å skape helsefremmende arbeidsplasser
• ledere som gir deg gode utviklingsmuligheter
• rimeligere trening på Drammensbadet eller andre
treningssentre
Krav og ønsker til deg
• godkjent pedagogisk utdanning (NB! spesifiser utdanning
og antall studiepoeng i søknaden)
• kunnskap om lærerplanverket
• evne til å være en klar og tydelig klasseleder
• gjerne praksis fra nye varierte arbeidsmåter og skoleutvikling
• evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere ulike
opplæringstilbud for elevene
• evne til å tenke helhetlig rundt barns oppvekstmiljø
• evne til samarbeid
• initiativ og fleksibilitet
• evne til å arbeide løsningsorientert i et travelt miljø og
samtidig ha et godt humør
Du finner mer informasjon om stillingen ved å gå inn på
www.drammen.kommune.no/jobb
WWW.DRAMMEN.KOMMUNE.NO
Ut_50-58.indd 55
29.01.14 13.11
Annonser Øst-Norge/Sør-Norge
Modum kommune
UNDERVISNINGSETATEN
Ledige stillinger i grunnskole og barnehage i Numedal
KOMMUNALE BARNEHAGER
Pedagogstillinger
KOMMUNAL GRUNNSKOLE
Lærerstillinger
Fra 01.08.14 blir det ledig et antall pedagogstillinger i barnehage og
grunnskole; både faste og vikariater, hel- og deltid.
Fullstendig utlysingstekst og hjemmesider for barnehager og skoler
finner du på www.modum.kommune.no
Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes:
Modum kommune, Postmottak, Postboks 38, 3371 VIKERSUND
Søknadsfrist 21. februar 2014
Gode kompetansetilbud i et utviklende oppvekstmiljø
OM NUMEDALSKOMMUNENE:
- Interkommunalt samarbeid på flere områder
- Betydelig satsing på digitale hjelpemidler og Fronter som læringsplattform
- Høy lærertetthet – små elevgrupper
- Alle nyutdannede nytilsatte får veiledning
- MOT-kommuner
- Kommuner med rike muligheter for jakt, fiske og allsidig friluftsliv
- Alpinbakker og flere titalls mil med oppkjørte skiløyper
De som tilsettes må påregne å delta i interkommunalt samarbeid.
FLESBERG KOMMUNE
Det vil bli ledige stillinger i skole og barnehage fra 01.08.14.
Ytterligere informasjon om stillingene finner du på
kommunens nettsider: www.flesberg.kommune.no
ROLLAG KOMMUNE
Det vil bli ledige stillinger i skolen fra 01.08.14.
kommunens nettsider: www.rollag.kommune.no
NORE OG UVDAL KOMMUNE
Det vil bli ledige stillinger i skole og barnehage fra 01.08.14.
kommunens nettsider: www.nore-og-uvdal.kommune.no
SIGDAL KOMMUNE
Mandal kommune
Lærerstillinger
I Sigdalskolen kan det for skoleåret 2014/2015 bli et antall ledige
lærerstillinger, faste og vikariat, fra 1.8.2014. Det er ønskelig med bred
kompetanse innen fag som undervises i grunnskolen, deriblant 100 %
fast stilling med norsk på ungdomstrinnet. Personlig egnethet vil bli
vektlagt.
Grunnskolen i Mandal
Fra 1.8.2014 vil det være ledige
lærerstillinger, faste og vikariater
Henvendelse om stillingene kan rettes direkte til skolene ved
rektor: Nerstad skole: 32711458, Prestfoss skole: 32711992,
Eggedal skole: 32711461, Sigdal ungdomsskole: 32711456
eller til skolekontoret på tlf. 32711400.
Vi gjør oppmerksom på at det vil bli krevd politiattest ved tilsetting
slik Opplæringslovens § 10-9 krever. Sigdal kommune kan være
behjelpelig med å skaffe medarbeidere hus og barnehageplass. Vi
ønsker deg velkommen som søker til Sigdalskolen – en skole i utvikling!
ved flere av våre 6 grunnskoler og den kommunale
kvalifiseringsenheten.
Det kan også bli ledig stillinger som assistent/fagarbeider
Skolene i Mandal er teamorganiserte og har engasjerte og dyktige
administrative og pedagogiske personaler.
Det søkes etter lærere som har god faglig kompetanse, er initiativrike,
resultatfokuserte og med god evne til samarbeid.
Ved tilsetting vil det være sterkt fokus på grunnskolens basisfag.
Fullstendig utlysing og søknadsskjema finner du på
www.mandal.kommune.no.
Det utarbeides offentlig søkerliste.
Søknadsfrist 22. februar 2014.
Søknad med CV og kopi av attester/vitnemål sendes:
Rådmannen i Sigdal, 3350 Prestfoss, innen 25.2.2014.
Attester/ vitnemål returneres ikke.
Ut_50-58.indd 56
29.01.14 13.11
Annonser Vest-Norge/Utlandet
Foto: John Sirevåg
Vil du være med å skape en framtidsrettet skole? Vi vil videreutvikle
skolen som en lærende organisasjon for å gi elevene best mulig
læringsutbytte. Sammen skal vi skape et skolemiljø hvor læring står
i sentrum for alle.
Lærere - Sandnesskolen
Vi trenger flere dyktige og inspirerende lærere til våre skoler
fra 01.08.2014. Du blir med i et godt og sterkt fagmiljø som er
opptatt av god oppfølging, veiledning og relevant kompetanseutvikling.
Søknadsfrist: 16.februar 2014
Les mer og søk på
www.sandnes.kommune.no.
Selje kommune
Rektor Stadlandet oppvekstsenter
Stillinga som rektor ved Stadlandet oppvekstsenter er ledig frå
01.08.2014.
Stillinga er 100% fast stilling.
Stillings-ID er 220.01.
Sak 14/73.
Velkommen i eit godt rektorkollegium som er saman om å vidareutvikle
grunnskulen i Selje kommune! Rektorane i Selje kommune skal vere
med å gje retning, bygge relasjonar og ha pedagogisk leiarskap – der
kvaliteten i klasserommet og elevane sitt læringsutbyte står sentralt.
Grunnskulen i Selje kommune er god, og vi ynskjer å gjere den enno
betre!
KAN DU STYRKE
LAGET VÅRT I LONDON?
Stadlandet Oppvekstsenter er 1–10-skule og barnehage.
Skulen har om lag 100 elevar. Barnehagen har to avdelingar.
http://www.stadlandet.skule.no/index.php?page=framsida
Fullstendig annonsetekst og elektronisk søknadsskjema finn de på
www.selje.kommune.no
Vi søker dyktige lærere og assistenter
www.norwegianschool.org.uk
Ut_50-58.indd 57
29.01.14 13.11
Annonser Kurs
SØKNADSFRIST:
15. APR.
Norsk kulturskoleråd, Nasjonalt senter for kunst og kultur og
Rikskonsertene arrangerer i samarbeid med Universitetet i Tromsø
og Kultur i Troms konferansen KYKELIKY - kultur for de yngste.
MASTERSTUDIUM
I UNDERVISNING OG LÆRING
Invitasjonen går til ansatte i kulturskole, barnehage, grunnskolens
1. og 2. trinn, høgskole, universitet og andre som jobber
med kunst og kultur for aldersgruppen 0 til 8 år.
Vi tilbyr to hele dager spekket med spennende
foredrag, nyttige verksteder og torg for erfaringsdeling.
Programmet har også mange flotte kunstneriske
innslag - bl.a. Maj Britt Andersen og Geir Holmsen.
Spesialiseringar innan spesialpedagogikk, norsk og matematikk.
Omfang: 120 studiepoeng (heiltid eller deltid).
Masterstudiet gjev solid kompetanse for arbeid på dei respektive områda
i barnehage, grunnskule, VGS og PP-tenesta. Avsluttande sjølvstendig
forskingsarbeid (masteroppgåve). Studiet er samlingsbasert.
Det blir også tilbydd vidareutdanningar innanfor dei ulike spesialiseringane.
Sted og tid: RICA ISHAVSHOTELL, Tromsø 8. - og 9. april 2014
Kontaktar:
Fagansvarleg: Arne Kåre Topphol | T: 70 07 53 63 | [email protected]
Adm. ansvarleg: Ivar Hagen | T: 70 07 52 63 | [email protected]
Sørvistorget | T: 70 07 50 18 | [email protected]
Program, priser og påmelding: www.kulturskoleradet.no
Les meir på www.hivolda.no
Entreprenørskap i skolen
Kurs i stortingskunnskap for lærere
19. – 21. mars 2014
Kurs på Lesvos i Hellas 14.-21.juni 2014
Stortingets besøks- og formidlingsseksjon arrangerer kurs for
samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet og i videregående skole
19. – 21. mars 2014.
Kurset gir et innblikk i politisk historie, samt Stortingets
arbeidsform og rolle i samfunnet. Dessuten vil det bli
omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- og
opplevelsessentre, MiniTinget og 2050 − Valget er ditt.
Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra
skolested. I tillegg gis det et tilskudd på kr 500,- til de som må
ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige utgifter
må deltakerne eller skolene dekke selv.
Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne
tas ut. De som søker må være sikre på at de vil få permisjon og
kunne delta alle tre dagene.
Søknadsfrist: 9. mars 2014.
Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på
www.stortinget.no/kurs
Nærmere opplysninger: Claus Olav Thorbjørnsen
tlf. 970 17 199, [email protected] eller Håvard Knoff,
[email protected].
Målgruppe er lærere og skoleledere. Kurset
omhandler pedagogisk entreprenørskap,
aktuelle program og aktiviteter i skolen.
Deltakerne utarbeider en handlingsplan for
egen skole. Kurset kan inngå i et emne som
gir ti studiepoeng.
Pris kr. 5.000,-. Søknad innen 21. mars.
Begrenset plass.
Nærmere informasjon: www.uia.no/evu
E-post: [email protected]. Tlf.: 38 14 12 82. 58 | UTDANNING nr. 03/07. februar 2014
Ut_50-58.indd 58
29.01.14 13.11
Mitt ti
ps
Portre | 22 Lekend
e lette
ttet | 2
lign
8
En eff
ektiv
inger
Report
latsab
asje |
b R
24 De
eport
n mislu
asje |
34
kka
Blir ve
omsko
lering
jenno
a
m løve
n
nner g
10. JA
www.ut
1
NUAR
20
danning
14
snytt.n
o
Låst
i lære XXXX
plane XXX
XX
X r
XXXX
LES
UTDANNING DIGITALT:
1 Gå inn på utdanningsnytt.no/eblad
2 Velg utgave
3 God lesing!
Ut_59.indd 59
31.01.14 09.24
Minneord
Geir Stavik-Karlsen
Geir Stavik-Karlsen (1956–2014), som var professor i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU), Program for lærerutdanning, døde 16. januar 2014. Med
ham er en målbevisst institusjonsbygger, en kreativ fagperson,
og en raus og humørfylt kollega gått bort.
den stadig økende oppmerksomheten om realfagenes plass i
samfunnet. For å realisere sine og institusjonens ideer om større
vekt på de estetiske fagene i lærerutdanningen, bidro han til at
det ble opprettet et professorat for å bygge opp fagområdet ved
Program for lærerutdanning.
Hvem andre enn Geir kunne finne på å åpne et fagseminar i
utdanningsforskning med å komme dansende og syngende inn i
seminarrommet, mens han akkompagnerte seg selv på sjamantromme? Hvem andre enn Geir kunne den ene dagen sitte og
drøfte, med stor kunnskap og engasjement, lafting av tømmerhus, og så noen dager senere stille opp på ett av Europas mer
prestisjefylte universiteter og presentere et paper på et seminar
om utdanningsfilosofi? Hvem andre enn Geir kunne komme
på tanken om å reise seg under en konferansemiddag og synge
en sang for hele forsamlingen på russisk, et språk Geir selv ikke
behersket. Heller ingen av tilhørerne. Og det var kanskje derfor
Geir, med et glimt i øyet, framførte denne sangen med slik inderlig innlevelse at noen hver av oss som var til stede fikk en sterk
opplevelse av å forstå hva sangen handlet om. Enkelte ville kanskje omtale disse sidene ved Geir som kontrastfylte. Men Geir kan
bedre beskrives som en mangfoldig og fargerik person. Og det var
helhet og sammenheng i både tanke og handling som preget ham.
Geir var en av initiativtakerne til Kunstdidaktisk forum, som
samlet fagpersoner ikke bare fra NTNU, men også fra andre
utdanningsinstitusjoner til deling av kunnskap og diskusjoner om kunstfagenes betydning for den gode skole. Et synlig
resultat av virksomheten ved Kunstdidaktisk forum var boken
«Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling», som Geir var en
av redaktørene for. Å skrive sammen med Geir betød en utfordrende og inspirerende dialog om hvordan skole og utdanning
kan bli mer meningsfulle.
Geir trivdes i auditoriet og i seminarrommet. Hans forelesninger endte ofte med applaus fra studentene. Han hadde en
egen evne til å engasjere både studenter og kolleger med nye
vinklinger på viktige problemstillinger, og til å provosere både
kolleger og studenter når han tok et oppgjør med tilvante tenkemåter. Det gjorde han gjerne. Vi tror han likte det. Det var aldri
stille der Geir var til stede. Og de mange uformelle samtalene
han hadde med oss kolleger over en kaffekopp, om livets og
pedagogikkens store og små spørsmål, var aldri likegyldige. Vi
gikk fra møtene med Geir med en følelse av at vi var blitt både
opplyst og oppmuntret.
Det var møtet mellom mennesker som var Geirs viktigste prosjekt. Hans doktorgradsavhandling «Møtets etikk og estetikk:
betraktninger om et alternativt lærerideal» reiser spørsmålet
om hva slags ideer vi skal gi framtidige lærere, og hvordan vi
kan gjøre lærerutdanningen viktig slik at den bidrar positivt
til stadig å få fram gode lærere. Og det var dette prosjektet som
kom til uttrykk i mye av det Geir forsket på og skrev om også i
årene etter doktorgradsarbeidet.
Dette førte ham over på prosjekter som tok for seg betydningen av de estetiske fagene i skolen, som et vennlig korrektiv til
Det betød allikevel ikke at Geir sluttet å interessere seg for
andre sider ved hva den gode lærer skal være. Han så betydningen av god realfagsundervisning i skolen som en forutsetning
for framtidssamfunnet, og veien måtte gå gjennom bedre utdanning av realfagslærere. Han tok initiativet til et samarbeid med
til sammen 25 deltakerinstitusjoner fra 16 europeiske land, og
dette konsortiet etablerte et omfattende EU-prosjekt som Geir
ledet fra starten, og som gikk ut på hvordan en kan motivere
unge mennesker til å lære realfag, og hvilke metoder som gir
best læring i realfag.
De første årene i sin yrkeskarrière var Geir lærer i folkehøgskolen. Pedagogikken fra dette spesielle skoleslaget, med den
gode læreren og den engasjerte eleven i sentrum, opptok ham
gjennom hele karrièren. Han var interessert i å finne ut hva slags
utbytte tidligere elever satt igjen med, både faglig og personlighetsmessig, etter et år i folkehøgskolen. Prosjektet fikk støtte
fra Utdannings- og forskningsdepartementet, og resulterte i en
rapport med tittelen «Som en sang i sinnet – som et eneste sollyst minne», som Geir selv var med og overrakte statsråden.
Geir innså at forestillingen om den gode læreren stilte store
krav til lærerutdanningen. Lærerutdanningen måtte være både
praksisnær og forskningsbasert. De som utdannet lærere, måtte
få anledning til å utvikle sin vitenskapelige kompetanse, og
lærerutdanningen måtte engasjere seg mer i forskning i skolen. Det resulterte i opprettelsen av et kvalifiseringsprogram
for universitetslektorer, i en egen forskerskole for lærerutdannere i samarbeid med 23 andre lærerutdanningsinstitusjoner i
Norge, og i en seksjon for oppdragsforskning ved Program for
lærerutdanning.
Ut_60-61.indd 53
31.01.14 09.26
I alle disse prosjektene, og i flere enn de som kan nevnes her,
sørget Geir for å inkludere og involvere kolleger som ønsket å
være med. Han ville at vi skulle ha ett felles prosjekt: å utdanne
den gode lærer. På den måten var han med på å skape faglige
arenaer og et kollegialt fellesskap ved Program for lærerutdanning som vil leve lenge, selv om Geir ikke selv deltar lenger. Vi
har mye å takke Geir for, både for de stundene vi fikk sammen,
og for de dype sporene han har satt etter seg i norsk lærerutdanning.
Men vi vil savne ham. Vi vil savne de direkte og smått ertende
kommentarene han kom med, alltid med smilet på lur. Vi vil
savne den hjertelige latteren og den klare stemmen som var så
typisk for Geir, enten vi diskuterte eller sang sammen. Vi var
aldri i tvil om hva han mente.
Geir levde et meningsfylt liv. Men det gir ikke mening at vi
skulle miste ham så tidlig. Hadde vi spurt Geir om hvordan vi
skulle kunne leve med sorgen etter tapet av en så god venn,
ville han antakelig på sitt pragmatiske vis ha svart med Olaf
Bull: «For hver venn som dør, må man leve sterkere selv.»
Han ville sagt det med et glimt i øyet. Vi får prøve som best
vi kan.
Ove Kr. Haugaløkken
Per Ramberg
Anna-Lena Østern
Lærerutdannere ved NTNU
Geir Stavik-Karlsen
Geir Stavik-Karlsen, professor ved Program for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet døde
16.01.14 etter lengre tids sykdom.
Geir Stavik-Karlsen var en rå, varm og kjempende humanist
som aldri gikk av sporet for å spore til innsats – på helt særegent prosaisk og pragmatisk vis. Han fløy høyt og lavt, uten å
være høyttravende eller ureint travende. Han lå på hjul med alle
oss som møtte ham, og styrte mot mål langt framme. Han reiv
ofte skinnet av kaldgrauten – og viste oss at den beviselig var
spiselig. Geir gikk milene. – både i de akademiske gradene og
i kuldegradene. Geir Stavik-Karlsen kunne svare betimelig før
du visste at du skulle spurt. Han ville ha alle – det hele – med,
og bidro klart til at NTNU i dag sitter med landets bredeste fagportefølje for hele skolen. Et inkluderende pedagogisk opplegg
med allmennfag, yrkesfag, kunst- og estetiske fag – et godt faglig trekkspann for framtidas Skole-Norge. Han kan minnes som
PLUS åttende far – alltid utomhus.
Geir talte om faglig og sosial integrasjon med en selvsagt integritet. I hans vokabular var autoritet nært beslektet med det
autoritære, i den forstand at kritikken av autoritære holdninger
og systemer lå ham sterkt på hjertet. Autonomi fant for ham
rom i spennet mellom kritikk og konstruksjon. Den vellykkete
opponent måtte ha vilje til å være proponent av modne kompromiss, som bidrag til fortsatt utvikling. Det gode samfunn er
vårt felles ansvar, og Geir så lærerutdanninga som et naturlig
sted å legge løyper framover.
I en e-post på vårparten i forfjor hvor han – typisk erfaringsbasert «ut fra omsorgen jeg har for mine kolleger innstendig [ville]
oppfordre til hjelmbruk – også på korte turer», annonserte han
også navneskifte. Unge Stavik-Karlsen vil huskes for det han
tilførte oss. Leiken og lærd inkarnerte han mer enn begrepet
skolsk.
Geir var ikke lenger bare Geir Karlsen, GEIRK: – den ene ble
ett – med Anne og med familien. Geir var GEIRSK.
Kolleger på PLU minnes Geir og sender våre varme og støttende tanker til Anne og familien.
Gunnar Grut
Ut_60-61.indd 54
31.01.14 09.26
Minneord
Jon Anders Leer-Salvesen
Vi har mistet vår enestående venn og kollega etter kort tids
sykdom. Jon vokste opp som prestesønn i Kristiansand. Han
hadde beholdt sin barnetro og anså seg selv som 60 prosent
statskirkemann og 40 prosent katolikk. Som aktiv pilgrim hentet han styrke i troen når det røynet på.
Det var en svært kunnskapsrik fagperson vi hadde glede av på
vår avdeling. Han var den vi kunne spørre om gode råd, han
som alltid lyttet og kunne øse av sin erfaring.
FOTO PRIVAT
Det sies om oss lærere at vi alle er erstattelige i vår jobb, men
Jon er ikke erstattelig, ingen kan gjøre akkurat som han. Han
var den som virkelig så hver elev og forstod hvilken opplæring
som ville gagne den enkelte. Jon utstrålte tålmodighet, trygghet
og en stor hjertevarme. Hans beskjedne og milde personlighet
var av sjeldent slag. Jon viste stor respekt for mennesker rundt
seg, han var hjelpsom og til stede for oss.
Jon var født 30.12.1955 i Bergen, og tok eksamen artium på
Kristiansand Katedralskole i 1974. Han avtjente deretter siviltjenesten i FN-sambandet. Videre studerte han ved Universitetet
i Oslo og tok mellomfag i sosialantropologi i 1977 og mellomfag
i sosialøkonomi i 1989. Han hadde videre allmennlærerutdanning fra Kristiansand Lærerhøgskoles avgangsklasse 1981
med tilleggsutdanning i IKT fra 1984. Han tok hovedfag i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Stavanger i 2004 og oppnådde
graden cand. polit.
Av yrkespraksisen kan nevnes at han var lærer ved tre barneskoler i Vest-Agder i perioden 1981-1990. Fra 1990 til 1996
var han lærer og spesialpedagog ved Fiskå ungdomsskole. Fram
til 2000 var han ansatt ved Vigvoll Ungdomsskole ved Kristiansand og fram til 1. april 2007 var Jon Leer-Salvesen rektor
ved voksenopplæringen i Kristiansand. Etter det var han tilsatt som pedagogisk-psykologisk rådgiver for PPT for Birkenes
kommune.
Fra høsten 2009 fram til sin død var han ansatt som spesialpedagog ved avdeling for særskilt tilrettelagt opplæring ved
Hartvig Nissens skole, avbrutt av en permisjon skoleåret 2012/13
da han hadde stilling som seniorrådgiver i PPT-tjenesten for
utland, ved fylkesmannen i Oslo og Akershus.
I august 2013 gledet vi oss alle over at Jon endelig kom tilbake
til oss på Avdeling for tilrettelagt opplæring. Høsten begynte
med store prøvelser på det faglige feltet, men Jon gikk friskt
på med krum hals og løste de tyngste oppgaver. Derfor var det
vanskelig å begripe at alvorlig sykdom ubarmhjertig rammet vår
gode venn og kollega. Han skulle snart ha fylt 58 år. Jon ønsket
så inderlig å invitere oss alle hjem til seg, og han åpnet hjemmet
sitt for oss. Det ble en feiende flott fest med mange gode venner,
levende musikk og alt som hører til. Den ellers så beskjedne Jon
var midtpunktet, vi ønsket å støtte han i kampen mot kreften.
Bare 12 dager etter festen, mandag morgen den 16.12, døde han
fra oss. Det ble fort mørkt hos oss. Vi, elever og kolleger står
igjen i savn og vemod, men også i takknemlighet for tiden vi
fikk kjenne Jon.
Vi føler med Jons nærmeste, og særlig med de fire unge voksne
som har mistet en unik pappa, venn og mentor; Christine,
Maria, Thomas og Philip.
Trädet i skogen
Det växte en gång ett träd i skogen –
så skönt och mäktigt –
jag hade sett det.
Det reste sig över djupens dimmor
till jordens tinnar i enslig glans.
Nu får jag höra att blixten nått det.
Vad kan man göra
att åskor härja och blixtar slå?
Jag har ju sett detta träd i skogen
och skall det minnas
så länge sångernas fästen stå.
(Edith Södergran 1917)
For kollegene ved Hartvig Nissens skole,
ved lektor Bjørn Kåre Salvesen og lektor Liv Dokk Holm
Ut_62.indd 62
31.01.14 09.39
Juss
Marianne Gjerstad |
advokatfullmektig i
Advokatfirma Raugland AS
FOTO INGER STENVOLL
Lov
og
rett
Tilrettelegging for ansatte med nedsatt
funksjonsevne
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
forbyr diskriminering på bakgrunn av
nedsatt funksjonsevne og ilegger arbeidsgiver en tilretteleggingsplikt.
Arbeidstakere og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne har
ifølge loven rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass
og arbeidsoppgaver for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha
tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og
ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre.
Aktuelle former for tilrettelegging vil være fysisk tilrettelegging,
organisatorisk og miljømessig tilrettelegging, anskaffelse av individuelle hjelpemidler eller tilpasning av arbeidsoppgaver.
Med fysisk tilrettelegging skal arbeidsgiver først og fremst systematisk fremme universell utforming i virksomheten. Fysisk
tilrettelegging kan imidlertid også ha form av individuell tilrettelegging. For en ansatt som bruker rullestol, vil et eksempel på
individuell tilrettelegging kunne være at arbeidsplassen har reservert parkeringsplasser for bevegelseshemmede ved bygningens
inngangsparti.
For arbeidstakere med nedsatt psykisk funksjonsevne vil imidlertid universell utforming av det fysiske miljøet ikke være tilstrekkelig. De kan ha behov for individuell tilrettelegging utover dette
eller utformet på en annen måte, som for eksempel forutsigbarhet
og rammer i arbeidssituasjonen, som har betydning for at de skal
få brukt sin kompetanse. Mulighetene for fleksibel arbeidstid kan
også være en hensiktsmessig tilrettelegging. Da vil den ansatte
kunne bruke den ekstra tiden om morgenen som til tider er nødvendig for at vedkommende skal fungere godt fysisk.
Rigide og ofte unødvendige praksiser når det gjelder krav til
stillingsutførelse, vil kunne skape diskriminerende barrierer for
personer med nedsatt funksjonsevne. Tilsynelatende nøytrale krav,
som kanskje ikke er nødvendig for å oppfylle ansattrollen, kan
komme i konflikt med behov ansatte med nedsatt funksjonsevne
har for fleksibilitet eller tilpasninger på annen måte. Et eksempel
på dette vil være eksistensen av en uformell likhetsnorm som sier
at alle skal utføre en lik andel av den samme type arbeidsoppgaver, på samme tidspunkt på døgnet, på samme sted. I slike tilfeller
må arbeidsoppgavene tilpasses for en arbeidstaker med nedsatt
funksjonsevne.
Hensiktsmessig individuell tilrettelegging forutsetter at det er et
nært samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstaker
må bære konsekvensene ved manglende tilrettelegging dersom
hun eller han ikke bidrar til å avklare behov og ønsker å være i dialog om egnede løsninger. Arbeidsgiveren vil på sin side være den
med best kjennskap til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres og
hvordan disse kan tilpasses.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer
en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de
nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens
ressurser. Hva som er en uforholdsmessig byrde, må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle.
Utgangspunktet er at arbeidsgiver har plikt til å gjøre det som
er praktisk og økonomisk mulig for å sikre at en arbeidstaker eller
arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne får reelt like muligheter
som funksjonsfriske arbeidstakere. For vurderingen av hva som
kan kreves av tilrettelegging, har det betydning om arbeidsgiver
kan få dekket utgifter/deler av sine utgifter.
Det finnes ulike stønader for ansatte med nedsatt funksjonsevne. De fleste stønadsformer er knyttet til tekniske hjelpemidler,
transport, førerhund, høreapparat med mer. En mulig stønadsform
i forbindelse med dagliglivet er imidlertid tilskudd til opplæringstiltak. For nærmere informasjon om slike stønader kan Nav kontaktes.
«Utgangspunktet er at arbeidsgiver har plikt til å
gjøre det som er praktisk og økonomisk mulig for
å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med
nedsatt funksjonsevne får reelt like
muligheter som funksjonsfriske arbeidstakere.»
Ut_63.indd 63
31.01.14 10.09
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Steffen Handal | 2. nestleder
FOTO MARIANNE RUUD
Private skoler – igjen
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sendt på hastehøring et forslag som åpner for at myndighetene kan gjøre unntak
fra bestemmelsene om de vilkår som gjelder for at man kan drive
private skoler med offentlige tilskudd. Det kommer ikke som noen
bombe at Høyre-statsråden ønsker å følge opp regjeringsplattformens mål om å «åpne for at flere kan drive offentlig finansierte
friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til
formål erstattes med krav til innhold og kvalitet». Det er imidlertid
svært uklokt å gjøre dette gjennom en hastebestemmelse uten en
utredning og analyse av svakhetene i friskoleloven av 2003.
sen, klaget de aller fleste søkerne avslagene inn for departementet.
Og mens Clemet satt på oppsigelse etter valget høsten 2005, ble
alle klagene tatt til følge. Så sent som 11. januar i år forsvarer Clemet denne beslutningen med at fylkeskommunene ikke hadde
sannsynliggjort eller dokumentert negative konsekvenser for de
offentlige skolene godt nok. For det første er det tåpelig å kreve
dokumentasjon for et forhold som ikke er etablert. For det andre
ga lovforarbeidene ingen veiledning i hvilke kriterier som skulle
brukes for å tolke hva Stortinget hadde lagt i «negative konsekvenser».
Disse svakhetene er nøye forbundet med de forbehold i den tidligere friskoleloven som gjorde den akseptabel for et politisk flertall.
Disse foreslås gjeninnført. Det gjelder for det første at private skoler
med offentlig tilskudd ikke skal ha anledning til å ta utbytte av
driften. For det andre gjelder det bestemmelsen om at man kan
nekte godkjenning dersom dette fører til «negative konsekvenser
for det offentlige skoletilbudet».
Når statsråd Røe Isaksen nå foreslår en unntaksbestemmelse i
loven med de samme to forbeholdene, åpner han for en praksis
hvor det er umulig å vite om disse to forbeholdene får noen praktisk betydning. Departementet uttaler at unntaksbestemmelsen
skal praktiseres strengt og at bare skoler som «har et pedagogisk
tilbud eller organisering av undervisningen som er nyskapende
i forhold til eksisterende offentlige eller private skoler», vil få
dispensasjon. Typisk nok blir kriteriene for «nyskapende» ikke
utdypet. Dette framstår mer som om statsråden ønsker å gi seg selv
et «carte blanche» til å godkjenne de privatskolene han vil, enn
som et seriøst lovforslag. Noen burde viske statsråden i øret at han
uansett må forholde seg til et saklighetsprinsipp hvor kjernen er at
søkere skal behandles likt. Det er med andre ord umulig for Røe
Isaksen å kontrollere omfanget av nye skoler som unntaksbestemmelsen vil gjelde for, når han først har åpnet opp.
Disse forbeholdene virker tilforlatelige ved første øyekast. Men
i praksis har de vist seg veldig problematiske. Forbudet mot å ta
utbytte av driften er for det første veldig naivt, nærmest litt komisk.
I den virkelige verden finnes det få eiere av kapital som ønsker å
investere uten utsikt til utbytte. Selvsagt finnes det noen kapitaleiere som er interessert i utdanning med et idealistisk utgangspunkt.
Men de aller fleste av disse vil finne et formål for utdanningen
innenfor gjeldende lov. Erfaring med kommersielle eiere av privatskoler som fikk sin godkjenning under Kristin Clemets friskolelov,
er imidlertid ganske entydige. Flere av disse har prøvd å omgå forbudet mot utbytte gjennom kreativ organisering av virksomheter
som kjøper varer og tjenester av hverandre. Det er bra at noen av
disse har blitt avslørt, men det krever et stort og dyrt byråkrati av
kontrollører. Metodene som har blitt brukt, var varslet som sannsynlige følger før loven ble vedtatt.
Det andre forbeholdet, at man ikke skulle godkjenne private
skoler dersom det fører til negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, viste seg ikke å ha noen verdi i det hele tatt.
Da Utdanningsdirektoratet avslo eller reduserte antall plasser fra
flere søkere i 2004 og 2005 med bakgrunn i denne bestemmel-
«Flere private
skoler svekker
kjerneverdien
i norsk grunnopplæring:
fellesskolen.»
Den viktige diskusjonen om private skoler handler imidlertid
ikke om juridiske spissfindigheter. Den handler i første rekke
om at et økende innslag av private skoler svekker kjerneverdien
i norsk grunnopplæring, fellesskolen. Forskningen og erfaringer fra
mange land viser at privat frihet til å velge skole fører til økt sosial
segregering. Og sosial segregering gir et dårligere utgangspunkt
for å oppnå læringsresultater. I tillegg kommer faren for å svekke
kjerneverdier i det norske samfunnet som sosialt samhold, tillit til
hverandre og dannelse.
Parolen når det gjelder privatskoler, må være: Lær av hva som har
skjedd i Sverige, og se videre til Finland!
Ut_64.indd 64
31.01.14 10.11
Nyheter
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Redaksjonen: Arun Ghosh, Anne Karin Sæther, Eli Kristine Korsmo og Stig Brusegard
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Dårlig inneklima på flere skoler
Tittel
Xxxx
Xxxx
Tittel
Inneklimaet og vedlikeholdet på skolene blir dårligere viser en ny
undersøkelse.
Xxxx
– Dårlig inneklima skader barna og vi forventer nå en forbedring, sier nestleder i
Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad.
Les mer
230.000
www.udf.noskolebarn går på skoler
Utdanningsforbundet
som
kan ha dårlig inneklima eller
Xxxx
manglende
vedlikehold viser en ny
kartlegging av skolene i Norge gjort
www.nettside.no
på
oppdrag for UtdanningsdirektoXxxx
ratet og Helsedirektoratet. Andelen
Xxxx
skoler som er godkjente har gått ned
fra 68 prosent for tre år siden til 66
prosent nå. Godkjenningen gis skolene som har godt inneklima, bra
renhold og sanitære forhold og der
skolene er godt vedlikeholdt.
- Mange unge utvikler allergier og
helseplager av det dårlige inneklimaet på skolene deres. Disse tallene
viser at det har hjulpet lite med et
nasjonalt fokus så lenge kommuner
og fylkeskommuner ikke evner å
følge opp, sier Skyvulstad.
Han får støtte fra Kunnskapsdepartementet:
- Dette er tall som kommunene
ikke kan slå seg til ro med. Et godt
fysisk skolemiljø er avgjørende for
elevenes trivsel og god læring i skolen. Jeg forventer at kommunene tar
tak i problemstillingen og arbeider
aktivt med tiltak framover for å snu
denne trenden, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Dyrt å være fattig
Utdanningforbundets nestleder tror
likevel ikke at det er av vond vilje at
kommunen ikke prioriterer skolebyggene:
- Det å bruke for lite penger på
vedlikehold er dyrt i lengden. Når
kommunene velger å ikke bruke
nok på dette er det fordi de har for
dårlig økonomi. Deres økonomiske
rammer må økes, fastslår han.
Kunnskapsministeren mener at
Dårlig vedlikehold. Rektor ved Møhlenpris skole, Kjetil Damm, viser eksempel på dårlig vedlikehold. FOTO MAGNE TURØY
mye allerede gjøres for å bedre elevenes skolemiljø:
- Fra nasjonalt hold bidrar vi allerede med veiledningstiltak og den
statlige ordningen med rentefrie lån
til offentlige bygg. Vi vil nå, sammen
med Helse- og omsorgsdepartementet, vurdere anbefalingene fra
Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet om hvordan resultatene
fra kartleggingen kan følges opp.
Tiltak som kan bli aktuelle å vurdere
er bedre, mer tilpasset og oppdatert
veiledning til kommunene, samt
arbeid for å styrke tilsynet og tilrettelegge for bedre samarbeid mellom
tilsynsmyndighetene. Det er grunn
til bekymring når halvparten av skolene mangler en vedlikeholdsplan.
For å forebygge forfall av skolemiljøet er det avgjørende at kommunene
utarbeider og følger opp vedlikeholdsplaner, sier Røe Isaksen.
- Fortsett å melde fra
og føler seg motløse når rapporterte
mangler ikke utbedres.
-Jeg oppfordrer våre folk til å fortsette å melde fra om dette. Det er
også viktig at medlemmer og tillitsvalgte kjenner til avviksordningen og
at arbeidstilsynet også kan kontaktes
dersom ikke de vanlige fremgangsmåtene fører fram, avslutter Terje
Skyvulstad.
Utdanningsforbundets tillitsvalgte og
verneombud har hatt fokus på dårlig
vedlikeholdte skoler over mange år
Ut_65-67.indd 57
30.01.14 15.30
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet
Arbeidstid i skolen inn i hovedopp
Arbeidstidsforhandlingene for skolen blir en del av
hovedtariffoppgjøret til våren.
24. januar brøt Utdanningsforbundet forhandlingene med kommunenes organisasjon KS.
Utdanningsforbundet opplevde det siste kravet
fra KS som en ren provokasjon.
– Det var et angrep på lærernes mulighet til
å være gode lærere. Hvis KS får presset gjennom kravet sitt, blir det vanskeligere å være
den drømmelæreren som Erna Solberg snakker
så varmt om, sier leder i Utdanningsforbundet,
Ragnhild Lied.
Ikke noe lærerløft
– Vi registrerer at et Høyre-ledet KS svarer på
regjeringens ambisjoner om et kvalitetsløft i skolen med forslag til arbeidstidsordninger som vil
gjøre det langt enklere for kommunene å kutte i
skolebudsjettene, sier Lied.
Utdanningsforbundet kjemper for en arbeidstidsavtale som sikrer alle elever, uansett hvor i
Norge de bor, lærere som er godt forberedt og har
tid til å følge opp elevene sine.
Dårligere skole
KS har gått inn for å fjerne alle sentrale bestemmelser som sikrer lærerne tid til å være godt
forberedt og skape god, variert undervisning.
KS foreslår også at lærernes arbeidstimer spres
utover flere uker, fra dagens 39 til opptil 45 uker.
– Hvis lærerne skal være lenger på skolen om
sommeren, får de langt mindre tid til elevene
resten av året, sier Lied.
Hvis også sikringen av lærernes tid til for- og
etterarbeid forsvinner, åpner det opp for at hver
lærer kan pålegges flere undervisningstimer og
flere oppgaver. Dermed kan kommunene kutte
i vikarbudsjetter og stillinger.
– Dette handler om lærernes mulighet til å
være gode lærere for elevene sine. Med KS sitt
forslag kan norsk skole bli dårligere, sier Lied.
Utdanningsforbundet mener lærerne trenger
mer, ikke mindre, tid til for- og etterarbeid for å
gi elevene god undervisning.
Stryker i matte
KS og Utdanningsforbundet er enig i at antall
arbeidstimer skal være nøyaktig som før. KS
påstår også at tiden til for- og etterarbeid skal
være lik som før. Samtidig sier KS at det vil bli
mer tid til etter- og videreutdanning med deres
forslag. Her mener Utdanningsforbundet at KS
stryker i elementær matematikk.
– Hva hjelper det å flytte timer fra vinteren til
sommeren? Hvis du skal ha mer tid til etter- og
videreutdanning om sommeren må tiden tas fra
andre oppgaver i elevenes skoleår. Hva vil KS at
lærerne skal gjøre mindre av i elevenes skoleår
for å få dette regnestykket til å gå opp?
Tid til pedagogisk ledelse
KS hevder at makt over lærernes tidsbruk må
flyttes til rektor for å sikre bedre ledelse i skolen. Men løsningen ligger ikke her. Også lærerne
Skoleledere støtter Utdanningsforbundet
Skoleledere i Nedre Eiker støtter Utdanningsforbundets kamp for en god skole til beste for alle elever.
I et debattinnlegg i Drammens Tidende 28.
januar går Skolelederforbundet i Nedre Eiker ut
med støtte til Utdanningsforbundet. Skolelederforbundet er også part i forhandlingene, men de
ønsket ikke å bryte.
- Vi vil markere vår støtte til Utdanningsforbundet, og er uenige med Skolelederforbundet
sentralt, sier Åge Ryghseter til avisen. Han er rektor ved Krokstad skole.
«Medlemmene av Skolelederforbundet i Nedre
Eiker, har stor forståelse for at Utdanningsforbundet har brutt forhandlingene. Nåværende
avtale sikrer at lærerne får tilstrekkelig tid til
for- og etterarbeid til undervisningen, tilstrekkelig tid til vurdering av elevarbeider og tid til
samarbeid med hjemmene. Det er helt nødvendig
for lærerne å arbeide mer enn 37,5 timer per uke
for å gjennomføre dette. Det er lite hensiktsmessig at lærerne flytter arbeidstid til tider når skolen ikke er i drift.», skriver Skolelederforbundet
i Nedre Eiker.
etterlyser god pedagogisk ledelse, men dette krever at rektorene har tid til å prioritere denne helt
sentrale delen av jobben og ikke drukner i administrasjon, slik de gjør nå.
Forslaget fra KS tar ikke tak i dette, men åpner
tvert imot for kutt i ressursene.
Fleksibel avtale
Dagens arbeidstidsavtale er ikke optimal, men
svært fleksibel. Den åpner for at kommunene og
de ansatte kan forhandle seg fram til akkurat det
de ønsker, som fungerer godt lokalt.
– Det er direkte feil når KS gir inntrykk av at
dagens arbeidstidsavtale er rigid og gir lærerne
vetorett. Avtalen er fleksibel og det finnes overhodet ingen slik vetorett, sier Lied.
Konflikten som nå er skapt mellom lærerne
og KS er svært uheldig. Den norske skolen står
overfor mange utfordringer som bare kan løses
når nasjonale og lokale skolemyndigheter og
lærere spiller på lag.
«Dom» i barnehagen
Utdanningsforbundet brøt arbeidstidsforhandlingene for barnehagen også, men der endte saken
i en nemnd, fordi barnehagen har en annen tvisteløsning enn skolen. Nemnda har en nøytral
leder som bestemmer utfallet.
Det kunne vært mulig å avslå avgjørelsen eller «dommen» fra nemnda og trekke
arbeidstid i barnehagen inn i hovedoppgjøret, men avgjørelsen gjelder fram til oppgjøret
uansett om Utdanningsforbundet aksepterte
den eller ikke.
Om vårens store hovedtariffoppgjør ender med
brudd og mekling, ville kjennelsen lagt føringer
Arbeidstidsavtalen
SFS 2213 er en sentral arbeidstidsavtale som gjelder for lærere og skoleledere i kommunale grunnskoler og fylkeskommunale videregående skoler.
Avtalen gjelder i KS-området, det vil si alle kommuner med unntak av Oslo kommune.
Kommunesektorens organisasjon KS forhandler
for arbeidsgiverne.
I forhandlingene med KS har Utdanningsforbundet blant annet krevet:
l en reduksjon i undervisningstiden
l mer tid til veiledning av nye lærere
l en tydeliggjøring av kommunenes ansvar for å
sikre ressurser og handlingsrom til pedagogisk
ledelse av skolen
Ut_65-67.indd 58
30.01.14 15.30
oppgjøret
Etter at Utdanningsforbundet brøt arbeidstidsforhandlingene med KS har mange engasjert seg.
Her er noen av reaksjonene som er kommet på
Facebook:
Anlaug Tesdal Tungesvik: Det er ikkje berre eit
angrep på læraren sin muligheit til å vera ein god
lærar, men det er sannsynlegvis og slutten på Erna
sin tanke om draumelæraren. Kven vil søkja seg
til dette yrkje når verken lønn eller arbeidstid er
attraktiv? Når me i vårt yrke gir slepp på fleksibiliteten som alle yrkesgrupper jobbar mot? Kvifor
vera så redd for å stå på krava for yrkesgruppa vår?
Klart me vil det beste for elevane, men er ikkje det
beste for dei når me er tilfredse med yrket vårt og
rekrutterer dei beste folka? Då er løn og arbeidstid
alfa og omega!
Wenche Engebråten: Blir dette en realitet kommer
jeg sannsynligvis til å si opp. Elsker jobben men
kan ikke jobbe under forhold bestemt av folk som
neppe har arbeidet mer i skolen enn et halvt år som
ringevikar.
Amper stemning ved bruddet. Her er KS' direktør for arbeidsliv Per Kristian Sundnes og Utdanningsforbundets leder
Ragnhild Lied. FOTO ELI KRISTINE KORSMO.
på hva en mekler kan komme til å legge inn i sitt
forslag til løsning.
I hovedoppgjøret vil dessuten ikke prosessen kunne bli like lang og grundig som den
har vært foran nemndsbehandlingen, etter-
som oppgjøret inneholder mange andre tunge
tema, som lønn og pensjon. Derfor hadde ikke
Utdanningsforbundet tro på å trekke arbeidstid i barnehagen inn i hovedtariffoppgjøret
denne gangen.
Støtte også fra avisredaksjonene
Stavanger Aftenblad skriver på lederplass at KS
bør ta til fornuft. «Ein sint og demotivert lærarstand er det siste me nå treng. Den lange ferien har
alltid vore eit lettvint poeng for dei som har meint
at norske lærarar har det meir enn godt nok.»
I Dagbladet skriver kommentator Stein Aabø:
«Lærernes arbeidstid har flere ganger vært gjenstand for forhandlinger med myndighetene. Partssammensatte utvalg har beregnet hvor mye tid
lærerne bruker på forberedelser, evaluering, retting, møtevirksomhet og blitt enige om hva som
utgjør et arbeidsår. Ordet «leseplikt» definerer
hvor mye undervisning en lærer kan pålegges å
gjennomføre. I ungdomsskolen er utgangspunktet 24 skoletimer i gjennomsnitt per uke. Noen i
NRK vil kanskje tenke over hvordan det ville vært
å holde 24 talkshows i uka, uten stab.»
Samme avis advarer i en leder mot konsekvensene av en konflikt i skolen:
«Selv om regjeringen ikke direkte er part i forhandlingene, har KS en valgt leder fra Høyre, Gunn
Marit Helgesen. Hun har åpenbart bestemt seg for
å tvinge lærerne i kne. Kan hende lykkes hun i det,
men det kan bli en dyrekjøpt seier.»
Tor Justad Johansen: Hørte på radioen i dag en
«forståsegpåer» som mente det ville bli press fra
KS og ikke minst fra kommunene framover, fordi de
ville ha mer ut av ressursene de brukte! Det betyr
vel at de vil at lærerne skal jobbe mer for samme
lønn, ellers vil de ikke få mer igjen for ressursene
de bruker?
Dan E. Michelsen: Stå på krava!!
Berit Heimtun Gjøseid: Nå må organisasjonen
kjempe hardt og tøft for skolen framtid!!
Unni Mette Rian Bye: Utfordrende tider i møte! Stå
på for elevenes beste!
Sigrid Rennehvammen: Det var ikke annet å gjøre.
Dette må dere ikke finne dere i.
Siw Jorun Kristiansen: Det hadde passet meg helt
utmerket å ha arbeidstid fra 8-1530. For da kunne
jeg sagt NEI til alt jeg ikke rakk.
Leif Johan Mandelid: Stå på, her firer me ikkje ein
tomme.
Ut_65-67.indd 59
31.01.14 11.04
B-POSTABONNEMENT
Returadresse:
Utdanning
Postboks 9191, Grønland
0134 Oslo
E
ULIK –
ER
KILD
Å ET
P
T
AL
STED
Undervisningsmateriell
skal være bra og GRATIS!
TIL FORELDREMØTER
OPPDATERT OM KLIMA
FOR
BAR
NIN
G
NS R
ETTI
GHE
TER
ggsa tile ner.
r
b
t
e
m
Meg
ike e
r i ul ig og
u
t
a
r
l
kt
litte
versi riktig
En o
s
t
t
e id
meg masjon.
infor
KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL
Velg blant over 80 ulike materiell til deg og
dine elever. Du betaler ingenting for verken
materiell eller frakt.
Ut_68.indd 68
DYP
kostnadsfrie undervisningsmateriell
30.01.14 15.18

XXXXXXXXX XXXXX

Transcription

Similar documents

utdanningsnytt.no

Lærerhelsa: - Utdanningsnytt

Vinterprøve 1A 2 4 5 10

Utdanning nummer 18 2012

ADVENT!

17. mai 2014 - Stord kommune

KOMPETANSETILLITSVALGT - Papirbredden Karrieresenter

Medlemmene avgjør

papirutgave her (pdf)

Utdanning 8 2015

Utdanning nummer 14 2010

– skolemekler fordi det funker > medisin mot

Mer informasjon og bilder

View/Open

FAU-representanter og trinnkontakter Austrått skole