Det som skjer i dag er historie i morgen!

Transcription

Nr 2 mars 2012
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Sølv til Krogh Optikk
Internasjonal optometri
Økt lønnsomhet
Stor valgfrihet
Egen nettbutikk
Nordisk samarbeid
À la carte markedsføring
Fordelsprogrammet Privilegium
Kollegialt fellesskap
Faglig utvikling
Linseboksen
Få stjerner i øynene
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie
alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 130
forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance,
noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler.
Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i
form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling
og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy.
Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme
optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon,
ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
Innhold mars 2012
Nyheter
Mye synsergonomi på ergonomisk verdenskongress........................... 6
Hurra for optikerbransjen........................................................................ 8
Dyrt å være brillefin................................................................................. 8
Sølv til Krogh Optikk................................................................................ 10
Kunnskap er viktig................................................................................... 12
Er hjernen lettlurt?................................................................................... 14
Stor norsk pengedonasjon til Optometry Giving Sight (OGS)............... 14
Baruch de Spinoza.................................................................................. 16
c)optikk er 10 år....................................................................................... 16
Online refraksjon eller synsprøve via mobilen....................................... 18
En bauta er borte..................................................................................... 18
En unik versjon av optikkens grunnbok gjenfunnet i Norge.................. 20
Aller siste mulighet for å observere en Venuspassasje......................... 22
De regionale helseforetakenes oppfølging av slagrammede …........... 24
Omorganisering også i Finland............................................................... 52
Rapport fra Helsedirektoratet: Kartlegging av situasjonen til barn ….. 55
Prosjekt 2012/NOF/SI
Organisasjonene før og nå – hovedendringer........................................ 26
Kort presentasjon av ny foreslått styreleder i SI – Elisabeth N. Blix.... 28
Johan Baklund til SIs styre?................................................................... 29
Andreas Jacobsen til SIs styre?............................................................. 30
Gjenvalg på Jon Steinar Johnsen?......................................................... 30
Christian Haukebø til NOFs styre?......................................................... 31
Fagkonferansen 2012 – Nysjerrighet møter erfaring............................. 32
Prosjekt 2012 – Hvordan har vi tenkt i Prosjekt 2012?.......................... 33
Prosjekt 2012 – Optikeren spør utvalgte personer om deres mening... 34
6
I dette nummeret har vi enkelte innspill om internasjonal optometri,
men en av nyhetene har også internasjonalt preg. Her et februarbilde
fra Recife i Brasil hvor International Ergonomics Association holdt sin
18. verdenskongress – hvor også synsergonomi var tema.
Foto: Magne Helland
Minitema: Internasjonal optometri
I den store optometriverdenen............................................................... 36
WCOs strategiplan 2012-2014................................................................ 38
WCOs Scope of practice questionnaire og ECOOs Bluebook.............. 39
Stort og variert i Europa.......................................................................... 40
Artikler
Optometrisk Rehabilitering för 10:e gången.......................................... 42
Vision for All – Peru 2011........................................................................ 43
Fagartikkel
Hvilken kontaktlinse er den beste for min kunde?................................. 44
20
Optikkens grunnbok fra 1572 gjenfunnet på Nasjonalbiblioteket. Også
en nyhet med internasjonalt preg. En bok skrevet at den arabiske vitenskapsmannen Alhazan og med håndskrevne notater av engelskmannen Thomas Harriot. Foto: Magne Helland
Faste spalter
Leder: Det som skjer i dag er historie i morgen..................................... 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
Synsrelatert humor – hvem er Gerd-Marie Lange?................................ 41
Synsrelatert humor: Avslørende briller................................................... 41
Nytt fra NOF............................................................................................. 48
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 49
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 49
Nytt fra HiBu: Master i optometri og synsvitenskap.............................. 50
Nytt fra HiBu: Akkreditering for Europeisk Diplom................................ 51
Språkspalte: Vil De la Dem bebrille?...................................................... 53
Litt om forskning..................................................................................... 54
Bransjenytt............................................................................................... 56
Optos kasus: Hva er dette (2-2012)? ..................................................... 63
Forsidebilde: Krogh Optikk ble nylig kåret til en av landets aller beste handelskjeder på detaljnivå (se oppslag på side 10). Her tre stolte representanter for Kroghfamilien (fra venstre: Anne Krogh Ankerstad, Arild Krogh og Nicolai Krogh).
Foto: Inger Lewandowski.
43
Og her – enda mer internasjonal optometri! Fra «Vision for All – Peru
2011» ser vi her optiker Arne Aasrud prøve ut briller på en kvinne i en
landsby i Piuraregionen. Foto: Idun Nygard Egeli
Optikeren 2/2012
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
3/201204.05.201231.05.2012
4/201225.05.201225.06.2012
5/201220.07.201220.08.2012
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
«Det som skjer i dag er
historie i morgen!»
Av en eller annen grunn har min faglige
interesse endret seg noe etter et drøyt år
som redaktør for Optikeren. Det er ikke
det at det rent optometrisk faglige fortsatt
oppleves som spennende og interessant
– for det gjør det. Utviklingen går raskt
og hver måned leses en ny bunke med
optometriske fag- og bransjetidsskrifter
og vitenskaplige fagblader. Å lese om nye
undersøkelsesmetoder, nye behandlingsformer, nye instrumenter osv. er alltid fascinerende. Men av en eller annen grunn
har fagets utvikling og hva tidligere pionerer innen optikken og øyehelsefaget
gjorde av oppfinnelser og nybrottsarbeid
opptatt meg mer og mer. Om dette har
noe med redaktørjobben å gjøre, eller om
det er mer knyttet til at folk flest blir generelt mer interessert i historie med stigende alder – ja, det vites ikke.
Et par eksempler hentet fra vår nære
historie er omtalen av Oslo Optiske Instrumentmakerlaugs 100-års jubileum
i Optikeren 7-2011. Bare det å få lov til
å være til stede på et slikt arrangement
i ærverdige lokaler med historisk sus på
Håndverkeren i Oslo – det var en stor
opplevelse. Og der treffe flere av veteranene innen optikerfaget, og høre deres
fortellinger og anekdoter fra arbeidslivet
og yrkeskarieren – en helt uforglemmelig opplevelse. Og nå, mens jeg sitter og
skriver dette, leser jeg i nettversjonen av
Hamar Dagblad om «Mohn i Hamar i 100
år». Her forteller Kristian H. Mohn blant
annet om notater fra de gamle kassabøkene fra oppstartsåret i 1912.
Og nok et eksempel fra vår nære norske optikerhistorie så har jeg nylig hatt
gleden av både å lese boken «Fra optikk
til optometri» (Lewandowski og Bruun,
2005) og bla igjennom utallige gamle
nummer av Optikeren. Dette for å bidra
med noen innspill til «NM i optometri»
som skal avvikles på NOFs landsmøte i
Fredrikstad senere denne våren. Å sette
seg bedre inn i vårt fags forhistorie kan
absolutt anbefales. Mye spennende og
interessant lesing!
Som redaktør for Optikeren har jeg
også forsøk å få tak i en del bakgrunnsinformasjon for noen gamle historiske
notater og instrumenter. Dette for mu-
lige korte artikler til Optikeren. Dette
«research»-arbeidet har ført til besøk
både på Nasjonalbiblioteket i Oslo og
på Nasjonalt medisinsk museum som er
en del av Norsk Teknisk Museum, også i
Oslo. Og i forbindelse med en nylig privat tur til København fikk jeg også gjort
en avtale for å se gamle oftalmoskop på
et lager på Medicinsk Museion. Besøkene
på de to sistnevnte museene er knyttet
til norsk instrumentmakervirksomhet på
1880-tallet. Her er planen å skrive en kort
artikkel i et senere nummer av Optikeren.
For mitt besøk på Nasjonalbiblioteket
kan du lese en artikkel allerede i dette
nummeret av Optikeren (side 20). Det å
i det hele tatt få anledning til å bla i et
bokverk fra 1572, av enkelte omtalt som
«optikkens grunnbok», hvor i tillegg vitenskapsmannen Thomas Harriot på
slutten av 1500-tallet viser full forståelse
for lysbrytning gjennom håndskrevne
notater og figurer – en virkelig stor opplevelse.
Men hva er poenget med å dvele med
fortiden? Det er jo nuet og fremtiden som
betyr noe. Vel, de færreste tenker over at
hva de gjør i dag vil bli historie i morgen.
Involverte i de historiske begivenhetene
nevnt ovenfor tenkte neppe der og da –
at det som skjer nå vil folk om 10, 50, 100
år, eller enda lenger frem i tid, omtale og
reflekter over. «Det som skjer i dag er historie i morgen!»
På samme måte som det som nå skjer
av omorganisering og omlegging av den
norske optikerutdanningen vil bli nevnt
i optikernes historiebøker i fremtiden,
vil også avgjørelsene som skal tas i Fredrikstad i siste halvdel av april bli viktig
optikerhistorikk i fremtiden. Og apropos fremtiden – Konfucius skal ha sagt:
«Studer fortiden hvis du vil spå om fremtiden.»
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
23. mars (oppstartsdato)
KVALITATIVE METODER (5 sp) (Kongsberg,
HiBu/IFOS)
www.hibu.no/afos/kurs/kvalitativ
14. april
Utbildningsdag i Göteborg
Svenska Sällskapet för Optometri. För information
ring +4614140101
20.-22. april
European Academy 2012 (Dublin)
www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm
20.-22. april
NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad)
www.synsinformasjon.no/lm2012
28.-29. april
The 18th European Kraskin Invitational Skeffington
Symposium on Vision (Skælskør, Denmark)
Kontaktperson: Steen Saust
21.-23. mai
7. Nordiske Kongress for synspedagogikk
(Kolding, Danmark)
www.syndanmark.dk/nordisk_kongres/
4. juni (oppstartsdato)
Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og
miljø (10 sp) (Drammen/HiBu)
www.hibu.no/studietilbud/helsefag/videreutdanning/
revisjon
24.-26. juni
Advancing Optometry Worldwide (i regi av WCO)
(Chicago, USA)
www.worldoptometry.org.
Essilor informerer:
Visioffice med eyecode™
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
• Måler individuell avstand fra øyets
rotasjonspunkt til glasset.
– den nye teknologien mot dugg!
Optifog er den ultimate
beskyttelsen mot dugg,
og som fremdeles har den
beste beskyttelse mot riper,
reflekser og støv.
ACTIVATOR
Øverste lag har
duggavvisende egenskaper
activated by
Topcon setter standarden for øyebunnsundersøkelser
– scanning av både fremre og bakre segment.
Vi gir deg 100
000,-
funduskamera!
for ditt gamle
1. september (oppstartsdato)
International Master Visual Impairment (University of
Groningen, Nederland) www.rug.nl/prospectiveStudents/degreeProgrammes/mastersProgrammes/masters/croho66607vi
3D OCT-2000
599 000
– 100 000
= 499 000
3. september (oppstartsdato)
Optometrisk rehabilitering (7,5 sp) (Linnèuniversitetet,
Kalmar Växjö, Sverige)
http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP002
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
Lenses
Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera
19.-22. august
NES2012 - 44th Annual Conference of the Nordic
Ergonomics and Human Factors Society (Stockholm)
www.nes2012.se
20.-21. september
ProVista Seminaret 2012 (Synsfunksjoner og synstesting) (Voksenåsen kurs- og konferansehotell, Oslo)
www.provista.no
NEW
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Mye synsergonomi på
ergonomisk verdenskongress
International Ergonomics Association (IEA) (www.iea.cc) lar det gå
tre år mellom hver store verdenskongress. Den siste, og nummer 18
i rekken av «triennial” verdenskongresser, ble avviklet i Recife i Brasil
i februar i år og hele tre parallellsesjoner relatert til synsergonomi var
oppført i programmet.
Tekst og foto: Magne Helland
Å delta på en verdenskongress for ergonomi kan virke noe fjernt for en optiker.
Men i lys av at IEA har hatt en egen teknisk komité for synsergonomi fra tidlig i
2009, og allerede har hatt to verdenskongresser hvor synsergonomi har blitt satt
på dagsordenen så er det mye interessant
også for fagfolk med primær interesse for
syn og synsproblematikk.
Mye synsergonomi
På årets konferanse ble det avviklet to
sesjoner for visuell ergonomi med til
sammen 12 presentasjoner. I tillegg
hadde den tekniske komiteen for synsergonomi et samarbeid med en egen teknisk komité for arbeid med datasystemer
(«Work With Computing Systems») for
en separat sesjon med seks presentasjoner som berørte begge komiteers interesseområder. (I sistnevnte sesjon hold undertegnede en presentasjon med tittelen
«Visual challenges using Visual Display
Units (VDU) in office landscapes»).
Nytt for årets konferanse er at alle
fagfellevurderte og godkjente presentasjoner på konferansen også er publisert
til et spesialnummer av fagtidsskriftet
«Work: A Journal of Prevention, Assessment and Rehabilitation» (Volume 41,
Supplement 1/ 2012). Dette spesialnummeret med totalt 1055 enkeltartikler er
også tilgjengelig i fulltekst på nettet.
Hvordan definere synsergonomi
De fleste optikere er trolig kjent med
World Council of Optometry’s (WCO)
definisjon eller «konsept» for optometri.
Her heter det:
6
Optikeren 2/2012
«Optometry is a healthcare profession that
is autonomous, educated and regulated (licensed/registered) and optometrists are the
primary healthcare practitioners of the eye
and visual system who provide comprehensive eye and vision care which includes refraction and dispensing, detection/diagnosis
and management of the disease in the eye
and the rehabilitation of conditions of the
visual system.»
På tilsvarende måte har IEA en egen
definisjon av «ergonomi» på sine nettsider. Slik er det innenfor de aller fleste fagområder – det er greit å ha definert hva
ens eget fagfelt egentlig dreier seg om.
En kort og relativ presis definisjon, som
samtidig er såpass vid at en ikke utelukker vesentlige sidefelt. Hvordan lyder så
en definisjon av synsergonomi? Er det
mulig å oppnå en internasjonalt akseptert definisjon for området?
Her ble det for flere år siden starten
en prosess av fagfolk og forskere med interesse for feltet på nordisk nivå. Innen
Nordic Ergonomic Society (NES) (www.
nordiskergonomi.org), en sammenslutning
av de nasjonale ergonomi (eller «human
factors») foreningene, fikk man i fjor aksept for en foreløpig definisjon. Denne
lyder som følger:
«Visual ergonomics is the multidisciplinary
science concerned with the understanding of
visual processes as they affect humans and
the interactions between humans and other
elements of a system. It includes the application of related theoretical principles, methods,
and data for the design and assessment of
systems to optimize human well-being and
overall system performance. Relevant topics
include the visual environment, such as illumination and visually demanding work
and tasks, as well as visual system function
and dysfunction, visual performance, visual
strain and safety, and visual corrections and
aids.»
På konferansen i Recife ble denne definisjonen diskutert og godkjent som en
foreløpig internasjonal definisjon av IEAs
tekniske komité for synsergonomi.
Ergonomiens fremtid
På et helt overordnet nivå var et hovedtema på årets kongress fremtiden for det
ergonomiske fagfeltet. Her har man sett
en nedadgående tendens i svært mange
land, og internasjonalt utgjør feltet relativt få fagpersoner og forskere i forhold
til andre grupper som eksempelvis leger
og ingeniører. Her hadde IEA gitt et en
forskergruppe med nederlandske Jan Dul
i spissen i oppdrag å se på hvilke utfordringer som gjelder og sette opp viktige
strategiske punkter for fagfeltets fremtid
– et fagfelt hvor synsergonomi trolig vil
spille en stadig viktigere rolle. I tillegg til
at Jan Dul holdt et av hovedforedragene
på konferansen er nå også en artikkel
som oppsummerer arbeidet tilgjengelig i
fulltekst på nettet. Søk etter Jan Dul og
«A strategy for human factors/ergonomics: developing the discipline and profession».
Er strengt tatt databriller nødvendig
Med stadig hyppigere bruk av små laptop datamaskiner, nettbrett, iPads osv blir
nærsituasjonen mer og mer lik en tradisjonell «gammeldags» lesesituasjon. Altså
Nyheter
mer eller mindre lik det å lese en bok, et
ukeblad eller et fag- og bransjetidsskrift
(som du leser nå – dersom du sitter med
papirversjonen av Optikeren i hendene).
Og med mer og mer skjermbruk, av alle
typer, også på fritiden – blir ikke da det
å sørge for optimale brillekorreksjoner og
utnyttelse av synet en ren privatsak?
Basert på uttallige henvendelser til Arbetsmiljöverket i Sverige, relatert til databriller og dataarbeidsplasser, hadde
Christina Jonsson en presentasjon hvor
hun kritisk så på hensikten med «det Europeiske datadirektivet» og de nasjonale
tilpasningene til dette lovverket. Hun
mente at det var et skjevt overfokus på
briller, og at andre synsergonomiske forhold ofte ble forsømt. Videre mente hun
at det hovedsakelig var stasjonære dataarbeidsplasser og arbeidsplasser med flere skjermer som i dag var mer annerledes
enn hvordan folk benyttet skjermbaserte
dataverktøy privat. I den grad en ny gjennomgang av EU-direktivet og de nasjonale tilpasningene skulle bli aktuelt – så
er dette forhold som man trolig vil være
oppmerksomme på. Altså at det bør være
sterkere fokus på generell synsergonomi
og ikke «rett på databriller», og at kun
spesielt synskrevende dataarbeidsplasser
som er annerledes enn det datautstyret
som folk flest benytter privat, skal være
regulert i forskriften.
Hans Richter (Sverige), Jennifer Long (Australia) og Magne Helland (Norge) foran inngangspartiet til
messeområdet og konferansen. (Henholdvis Co-chair, påtroppene Chair og avtroppende Chair for
IEAs Technical Committee for Visual Ergonomics).
Christina Jonsson fra Arbetsmiljöverket i Sverige diskuterer «Visual ergonomics and computer
work – is it all about computer glasses?»
Psykolog og førsteamanuensis i psykologi Knut Inge Fostervold fra Universitetet i Oslo om arbeid i
kontorlandskap. Ikke bare positivt, men ikke relatert til synsergonomi denne gangen.
Optikeren 2/2012
7
Nyheter
Hurra for optikerbransjen!
Kjedemagasinet presenterte nylig en undersøkelse hvor servicen i
norsk detaljhandel ble testet. Her kom optikerbransjen aller best ut
av de totalt 15 bransjene som deltok. Krogh Optikk ble nest best av
totalt 84 kjeder.
Tekst: Inger Lewandowski
Gjennomsnittlig servicenivå i detaljhandelen i Norge er på 56 prosent leser vi i
Kjedemagasinet nr. 01-2012. Dette er
resultatet av en landsomfattende undersøkelse som Daymaker har lagd basert
på ”mystery shopping” målt i løpet av tre
uker før jul i fjor. Til sammenligning oppnådde optikerbransjen under ett et gjennomsnittlig resultat på 72 prosent. Krogh
Optikk oppnådde 82 prosent. Undersøkelsen ble gjennomført ved
såkalte ”mystery shoppers”, det vil si
”kunder” som er sendt ut av byrået for
å gjøre observasjoner av bestemte servicekriterier, og som skal krysse av på
svaralternativer ut fra egne opplevelser
i butikkene. Svarskalaen gikk fra 0 til
100, og den enkelte kunne også fylle ut
et fritekstsvar. I optikerbransjen hadde
kundene fått i oppdrag å være potensielle
kjøpere av en solbrille. 84 kjeder ble testet, og hver kjede fikk fem observasjoner/
besøk.
8
Optikeren 2/2012
Best på rask kontakt
Best skåret optikerbransjen på at selger
hilste innen 30 sekunder etter at kunden kom inn i butikken (90%), at selger
tok aktivt kontakt med kunden (93%) og
at selger ga kunden konkrete forslag på
produkter (90%). God behandling totalt
sett fikk også en skår på 90%. Litt overraskende var det kanskje at selgeren ikke
var like god til å forklare kunden fordeler/nytte med produktene (63%) til tross
for at de i henhold til mystery shopperne
hadde ”god produktkunnskap” (87%).
Dårligst på mersalg
Dårligst kom vår bransje ut på punktene
”Ble du tilbudt å kjøpe noe mer?” (7%)
og ”Forsøkte personalet å få deg til å ta
en kjøpsbeslutning?” (17%). Hvis det
er noen trøst, kan det bemerkes at alle
bransjene var dårligst på nettopp disse to
punktene. Daglig leder i Daymaker, Petter E. Austad, mener at dette delvis kan
skyldes at de ansatte ikke er flinke nok
til å tenke salg, og delvis at vi i Norge er
opplært til at vi ikke skal prakke ting på
folk og derfor kvier oss for å tilby mersalg.
Generelt sett er det de rådgivende
bransjene som kommer best ut. Etterfulgt
av optikerbransjen kommer fargehandel og sportsbransjen, alle bransjer hvor
kundene forventer å få gode råd og god
service.
Austad mener at detaljhandelen ligger godt an sammenlignet med andre
bransjer, men mener likevel at det ligger
et klart forbedringspotensial blant annet i
muligheten for mersalg og å oppmuntre
kunden til å ta en kjøpsbeslutning. – En
selgers jobb er selvfølgelig å selge mest
mulig, men samtidig sørge for at kundeopplevelsen blir best mulig, slik at kunden kommer tilbake, sier Austad til Kjedemagasinet.
Dyrt å være brillefin
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Dette er overskriften på en liten notis i
Tara nr. 3 2012.
Prisen for nye optikerbriller er så
høy at mange nordmenn velger å bruke
gamle briller med feil styrke eller som
de synes ikke kler dem lenger. Det viser
en undersøkelse gjennomført av YouGov
for Lensway blant 2000 personer fra hele
landet. 78 prosent synes at briller generelt
er alt for dyrt i Norge, og på grunn av de
høye brilleprisene sier 46 prosent av de
spurte at de bruker det de opplever som
gamle eller stygge briller. 15 prosent ser
seg til og med nødt til å bruke feil styrke.
– At folk opplever at det er dyrt å ta
vare på øyenhelsen er noe vi i Lensway
kjenner igjen fra undersøkelser også i andre skandinaviske land. Vi arbeider derfor
for at det skal bli lettere å få gjennomført
synsundersøkelser hos uavhengige optikere for i neste omgang få tilgang til langt
billigere briller ved å kjøpe dem på nett
sier markedsansvarlig Anders Holmstedt
for Lensway i Norge.
Gjennomsnittet for hva de spurte sist
betalte for et par briller var 2892 kroner.
Det kan fort bli dyrt, spesielt i faser der
synet forandrer seg eller i familiesituasjoner der flere i husstanden trenger briller.
For en familie på fire vil ett par nye briller
i året per familiemedlem tilsvare en utgift
på nesten 12 000 kroner.
Dermed er det mange penger å spare
ved å handle briller på nettet. Mens hele
82 prosent mener at prisen på briller hos
optikerbutikker er for dyrt, svarer bare 36
prosent det samme om briller kjøpt på internett.
1 av 3 nordmenn er bekymret for
sin øyehelse, og halvparten av oss går til
synsundersøkelse hvert andre år eller oftere.
Ikke overraskende er det kvinner som
har størst ønske om flere par briller (56
prosent mot 39 prosent), og kvinner er
også mer opptatt av å kunne veksle mellom fest- og arbeidsbriller enn menn som
tenker mer praktisk.
– Undersøkelsen viser at fleste ønsker
eller har behov for å bytte briller oftere.
Kilde: Tara nr. 32012
CV / HW / AIRN / PA / 120222 / NO
Det er overraskende
mange som sover med
kontaktlinsene på.
Nesten 1 av 2.
1
For disse bør du velge Air Optix® Night & DAy® AquA.
•
FDA-godkjent for kontinuerlig bruk i opptil 30 døgn*
•
Høyere Dk/t (175) enn noen av de andre myke
kontaktlinsene på markedet
•
Foretrukket blant optikere når de skal anbefale et
merke til brukere som sover med kontaktlinsene på2
Forskjellen er som natt og dag
*Ikke alle kan bruke kontaktlinser kontinuerlig i 30 døgn
Fotnot: 1. Brukerundersøkelse kontaktlinser, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Finland, Danmark. N=1800. Juni 2010. Prosent av de spurte sier at de minst
én gang i måneden sover eller sovner eller tar en lur med kontaktlinsene på. 2. Undersøkelse blant 203 amerikanske optikere, CIBA VISION data on file, 2011.
CIBA VISION Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, www.cibavision.no
Nyheter
Sølv til Krogh Optikk
Krogh Optikk ble kåret til Norges nest beste kjede blant 84 norske handelskjeder på detaljnivå – et utrolig bragd. Resultatet skyldes målrettet
arbeid over mange år, forteller markedssjef Anne Krogh Ankerstad.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Gratulerer! Dette er kjempebra, nest best av
84 kjeder på detaljistnivå!
Hvordan greide dere dette?
- Målrettet arbeid over lang tid, svarer
markedssjef Anne Krogh Ankerstad uten
å nøle.
- Ingen blir gode uten å ha fokus
over tid. Krogh Optikk ble på 1990-tallet kåret til Årets Handelsbedrift i Oslo.
Kort tid etter dette, det vil si for rundt 15
år siden, begynte vi med ”mystery shoppers” i egne forretninger. Den gangen var
dette noe nytt, og vi hadde fått inspirasjonen fra Shell. Siden har vi gjennomført en
til to slike undersøkelser hvert eneste år.
Her tester vi våre konkurranseparametre,
det vil si det vi i Krogh Optikk ønsker å
være best på og derfor fokuserer mest på.
Stadig kursing og øvelse
Anne Krogh Ankerstad forteller at resultatene av disse undersøkelsen aldri bare
har blitt lagt i en skuff, slik det lett skjer.
Nei, resultatene har blitt presentert internt, og gjennom disse har alle medarbeiderne fått en ny bevissthet rundt kun-
denes ønsker. Resultatene brukes også
aktivt i opplæringen.
- Trening, kursing og øvelse, øvelse og
øvelse, sier Anne. – Ingenting kommer av
seg selv, og langsiktigheten har hjulpet
oss. Likevel må vi alltid huske at ingen
er best hele tiden. Bjørn Dæhlie sa i sin
glanstid at ”ja, jeg er best i dag, men om
jeg er det i morgen vet jeg ikke”. Det gjelder å være sulten hele tiden og i hvert fall
ikke hvile på sine laurbær!
Anne forteller at hun og Krogh Optikk som oftest har sett til andre bransjer
for å få inspirasjon til å bli bedre. Hva gjør
de? Kan vi gjøre noe tilsvarende?
- Det heter at ”retail is detail”, sier
hun og bekrefter at der i gården terpes
det mye på detaljene. Ingen blir best uten
å være god på detaljer, det gjelder i skisporet og det gjelder i forretningen. – Å
være best betyr at vi må jobbe med å gi
kunden en god opplevelse, og da er kommunikasjon utrolig viktig. Kunder er forskjellige, og da må en god kunderådgiver
ha både kunnskaper, erfaring og trygghet.
- Og så er vi utrolig heldige som er i en
helsebransje, noe mange er svært opptatt
av. God øyehelse er viktig for gode opplevelser.
Høy fagprofil
Adm. direktør Nicolai Krogh forteller at
det er viktig å ha optikere med høyt faglig
nivå i forretningene. I Krogh Optikk har
nesten hver tredje optiker en mastergrad.
Dette har vært bevisst politikk, og de fleste har fått støtte av sin arbeidsgiver til å ta
denne videreutdanningen.
- Det gir stor grad av trygghet for
kunden å ha en profesjonell optiker med
seg gjennom hele prosessen, fra synsundersøkelsen hvor vi benytter markedets
beste utstyr, til valg av brille og kvalitetsglass, sier han. – Vi har entusiastiske
medarbeidere som hver dag har som
mål å finne de aller beste løsningene for
kundenes optimale synsopplevelser – vi
brenner for faget vårt i Krogh Optikk.
At Krogh Optikk nå ble kåret til landets nest beste kjede, synes adm. direktør
Nicolai Krogh og alle hans entusiastiske
medarbeidere er kjempeinspirerende.
- Og ved neste måling er vårt mål
å være aller best, sier han. – Vi ønsker å
være profesjonelle kundebehandlere, og
vi setter oss høye mål. Våre medarbeidere
opplever den kontinuerlige tilbakemeldingen som positiv.
- Det er viktig å ha det gøy på jobb,
presiserer Anne. – Vi må løfte frem de
gode historiene og vise begeistring. Det
fører også til begeistring hos kunden. Og
så er det viktig å bruke hjertet i kontakt
med andre mennesker, skape god stemning. Det er ikke nok å være korrekt.
I familiebedriften Krogh Optikk stiller alle opp
når noe skal gjøres. Nettopp nå pusses butikken i Karl Johansgate 2 opp, og far Arild Krogh
(i midten) er på plass for å bistå sin sønn adm.
direktør Nicolai Krogh og sin søster markedssjef Anne Krogh Ankerstad.
10
Optikeren 2/2012
Nyheter
Kunnskap er viktig
I Optikeren og på optikerne.no er det vist mange ganger at det er
stort fokus på kunnskapsbygging i bransjen. Arbeidsgiversiden har
tatt ansvar her. Det tilbys stadig mer faglig kunnskap hos de ulike
kjedene. Etter nyttår har Interoptik, c)optikk, Specsavers og Alliance
Optikk hatt fagdager.
Tekst og foto: Hans Torvald Haugo
Optikers kunnskap er kundens fordel
Det søkes om etterutdanningspoeng for
de fleste faglige kurs som holdes i Norge.
Interessen for både å gi og få poeng er
økende. Dette er positivt da fremtiden
sannsynelig vil kreve et sterkere fokus på
å vedlikeholde og tilegne seg ny kunnskap innen helseprofesjonene. Det snakkes tydelig fra myndighetene om krav til
resertifisering i fremtidige spesialiteter.
Settes det krav til spesialistene er det
sannsynelig at det også vil stilles krav i
forhold til å beholde autorisasjon. Derfor
er det godt at bransjen allerede i dag har
et klart fokus på dette.
Fremtidens kontaktlinser
Flere internasjonalt kjente optikere holdt
kurs i fremtidens kontaktlinser for optikere ansatt i Alliance Optikk sine butikker.
Optiker Martin Iversen, en kjent tilpasser
av presbyopikorreksjoner, snakket om
utfordringen med kontaktlinsetilpassning til den voksne delen av befolkningen. Optometrist Dr. Nick Dash skjerpet
kunnskapen rundt synskvalitet i sammenheng med kontaktlinsebruk. Linsedesign og linseparameternes betydning
for opplevelse av komfort kom optiker
MSc Henrik Bo Larsen med. Foredragene
ble avsluttet av Stein Mørken med et innlegg om effektiv kommunikasjon og kundepsykologi i forhold til linsekunden.
Bakre segment
Dr Murray Fingeret er kjent for mange
norske optikere. Han har vært en av de
internasjonale bidragsyterne til NM i
optometri, en konkurranseform han liker! Interoptik valgte å hente inn denne
kapasiteten på bakre segment for å få
solide presentasjoner rundt okulær patologi med glaukom i sentrum. Optikerne
Christine Hægstad og Marianne Mathisen holdt hver sin kasuspresentasjon.
Hægstad holdt kasus på netthinneløsning med komplikasjoner mens Mathisen snakket om glaukom. Interoptiks fagdag var en kombinasjon av klinikernær
informasjon via kasus til internasjonal
kompetanse gitt av spesialist på glaukom.
Drift og fag
c)optikk holdt fagdager med flere foredrag: økonomisk styring og kontroll
over egen drift, tørt øye – diagnose og
behandling, AMD – behandling og synshjelpemidler og til slutt lover og regler
som gjelder i bransjen. I tillegg til dette
var det to work-shops. Punktal plugging
ved Ingebret Mojord og Marie Eidhammer og linsevæskers påvirkning på tørt
Optiker PhD Bente Monica Aakre holdt foredrag om refraktiv kirurgi sammen med øyelege
Bjarte Dyste. Det var interessant for salen å
høre et impulsivt foredrag som dette der både
enigheter og uenigheter ble diskutert.
12
Optikeren 2/2012
øye ved Bo Lauenborg og Mette R Bruenech. Fagdagene 2012 var innledningen
til c)optikks 10 års jubileum.
Refraktive feil og
korrigeringsmetoder
Hele bransjen var velkommen til Specsavers fagdag. Professor Earl Smith snakket
om sin forskning på myopiutvikling. En
av hans teorier er at myopiutvikling trigges av perifer hyperopt defokus. Som et
ledd i å kunne begrense eventuell myoipiutvikling hos barn med myope foreldre,
anbefaler Earl Smith multifokale kontaktlinser. - Dette er veldig spennende og
viktig å kunne noe om når en skal formidle ovenfor foreldre som selv er veldig
nærsynte, for å forhindre dette ovenfor
deres egne barn. Mange vil kunne ha nytte av denne kunnskapen allerede mandag, sa optiker Åse Granlund Korssjøen
om foredraget. Etter Earl Smith holdt
Bjarte Dyste og Bente Monica Aakre et
felles innlegg om refraktiv kirurgi. Fagdagen ble avsluttet med fordrag fra Norges
Optikerforbund om henvisningsrutiner,
NPE og samhandlingsreformen.
Stort spekter
Spekteret på fagdagene er stort og godt:
fra drift av egen bedrift via korreksjon av
myope så til fremre og bakre segment.
Foredragene viser at optometrien har
spennende fasetter og at kunnskapsbygging innen de ulike områdene har fokus
i bransjen.
Sitater:
Åse Granlund Korssjøen
”Mye interessant - om forskning innen
hindring av myopi og hvordan en skal
stagnere dette når det først har startet”
Frode Stenersen
”Fantastisk bra! Jeg vil si at det er et lite
kvantesprang”
Vi har et nytt program som
støtter fremgangen din
Support 360 er:
Produktinnovasjon som gagner pasientene og praksisen din
Profesjonell utdanning, som ytterligere investering i
THE VISION CARE INSTITUTE®
Supportverktøy for praksisen, inkludert hjemmeleveringsprogram
Initiativ innen kundeservice, som flere ACUVUE® Account Managers
Kontakt din ACUVUE® Account Manager i dag om du vil vite mer.
ACUVUE® og TVCI ® er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Medical Ltd, som Johnson & Johnson Vision Care er en del av. ©Johnson & Johnson Medical Ltd. 2012.
Nyheter
Er hjernen lettlurt?
Optisk illusjon som påvirker pupillen viser at hjernen gjerne
lar seg lure!
Tekst: Gaute Mohn Jenssen
Som optikere kjenner vi godt til den normale pupillens raske reaksjon når den
blir utsatt for lys. I følge Forskning.no
skjer sammentrekningen svært raskt – i
løpet av 100 til 200 millisekunder. Man
har trodd at denne reaksjonen bare blir
utløst av stimuli fra økt lysstyrke som en
ren refleks fra kroppens side. En lignende
reaksjon som vi for eksempel får når vi tar
på en varm kokeplate. Da rykkes hånda
bort før vi får tenkt oss om. Dette skjer
fordi signalet fra fingrenes nerveceller i
første omgang kun går til ryggmargen og
ikke helt til hjernen.
Forskning.no sier at man har sett på
pupillesammentrekningen som en slik
automatisk respons hvor ingen høyere
hjernestrukturer er involvert. Det er viktig
at dette skjer rakst for å beskytte netthinnen fra skadelig lys.
Ny norsk viten
Norske forskere har nå dokumentert at
pupillene også trekker seg sammen når vi
ser på to figurer hvor den ene tilsynelatende er lysere enn den andre. Dersom vi
vekselvis betrakter de to figurene nedenfor har forskerne målt at pupillene trekker seg sammen når vi ser på den formen
som virker lysest (figuren med minst åpning i midten).
Førsteamanuensis ved Psykologisk
institutt ved Universitetet i Oslo (UiO)
Tore Endestad sier at det definitivt ikke er
mer lys som treffer netthinnen fra figuren
som forårsaker størst pupillesammentrekning.
Dette betyr at pupillen trekker seg
sammen når vi ser illusorisk lys, noe som
blant annet snur opp ned på tanken om
hva oppfattelsesfeil er. Tidligere har man
betraktet det som et sidespor i evolusjonen, men Endestad sier at vi nå ser på det
mer som tilpasninger og lærte fenomener.
Optikeren 2/2012
For få uker siden ble et stort
pengebeløp overført til OGS og
prosjektet i Malawi. Innsamlede
midler i regi av Norges Optikerforbund i 2011 utgjorde noe over
150.000,- norske kroner. Bare i
forbindelse med Verdens synsdag
2011 kom det inn over 90 000,-.
Tekst: Magne Helland
Bedre enn virkeligheten
Pupillene reagerer nesten øyeblikkelig på
det vi tror vi ser heller enn det vi faktisk
ser. Det tyder på at det er høyere hjernefunksjoner som er involvert i prosessen.
Hjernes fortolkning av verden ligger til
grunn for den lynraske sammentrekningen av pupillen ved illusorisk lys. Dette
kan i følge Endestad tyde på at vi konstruerer illusoriske oppfatninger som
hjelper oss å fungere bedre og mer presist.
Studiets hovedforfatter, professor
Bruno Laeng, også ved UiO sier seg enig i
dette, og tror at fenomenet med illusorisk
lys og sammentrekning har utviklet seg
for å skjerme øyet. Hvis hjernen oppfatter
at det kan komme sterkt lys i omgivelsene vil den veldig raskt være forberedt på
det.
Ny teori
De to forskerne mener at funnet kan
bidra til utviklingen av en ny teori om
hvordan mennesket fungerer i visuelle
sammenhenger. Det kan tenkes at ulike
lysfenomener hjelper oss med å se detaljer i omgivelsene bedre. Ulike optiske
illusjoner er tvetydige, noe også annen
visuell informasjon kan være. Det samme
bildet kan bety mange ting, men ofte vil
illusjoner reflektere den beste tolkningen
av visuell informasjon. Her responder
øyet på hvordan vi tenker at verden ser
ut og ikke kun på nivået av energi som
kommer inn igjennom pupillen. Laeng
mener at dette betyr at det er mye mer
interaksjon mellom sensoriske organer
og hjernen enn vi til nå har trodd.
Kilde:
http://www.forskning.no/artikler/2012/
januar/311708
14
Stor norsk pengedonasjon til Optometry
Giving Sight (OGS)
Styreleder i NOF og SI Anne Norvik Jervell er utrolig glad for all støtte fra kjeder,
optikergrupperinger og enkeltpersoner.
Norsk optometri bidrar i rikelig monn og
arbeidet til OGS er til virkelig god hjelp
for mange som trenger synshjelp og bidrag til å få styrket landets eller regionens
synshelsetilbud.
I følge januarutgaven av WORLD
FOCUS, nyhetsbrevet til World Council of Optometry (WCO), vil 2012 bli et
merkeår for optometri i Øst Afrika. Dette
da de aller første kullene med lokalt utdannet øyehelsepersonell vil avslutte sine
studier i Malawi, Mozambique og Mali.
Totalt vil seks optometrister bli uteksaminerte etter ett års program med opplæring og klinisk veiledning. De vil alle gå
inn i offentlige stillinger som øyehelsepersonell. I Malawi har utdanningen blitt organisert gjennom «the School of Optometry
Project», et samarbeid mellom OGS og
the International Centre for Eyecare Education (ICEE), Sight Savers International,
Mzuzu universitetet og the Malawi College of Health Sciences.
Norske optikere kan være stolte av å
ha vært med å gi han og hans kullkamerater denne muligheten gjennom deres
bidrag til Optometry Giving Sight. OGS
støtter opp om mange prosjekter i Asia,
Afrika og Latin Amerika hvor målet er
å sikre bærekraftig og varig synshjelp til
befolkningen.
Kilde:
Anne N. Jervell og World Focus
(januarnummeret 2012)
UV-EKSPONERINGEN KAN VÆRE
INNTIL 100 GANGER HØYERE
NÅR SOLEN REFLEKTERES
1
FRA VINTERSNØEN
RÅD KUNDENE DINE TIL Å BESKYTTE
ØYNENE HELE ÅRET VED HJELP AV
KONTAKT-LINSER FRA ACUVUE® MED
UV-BLOKKERING!*
Hvis øynene utsettes for UV-stråling, kan det
føre til både kortsiktige øye-problemer og
permanente øyeskader.2
De fleste solbriller beskytter ikke godt nok mot
stråler eller reflekser som kommer inn fra siden.3*
Kundene stoler på dine råd, og du må derfor
sørge for at de kjenner til fordelene ved det
høye UV-blokkeringsnivået som finnes i
hele ACUVUE®-sortimentet.
En tur i vårsnøen kan gi nesten 100 ganger høyere effektiv dose UV-stråling enn å spasere over en grønn plen. Sliney, David H. Intraocular and
Crystalline Lens Protection from Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 250-258.
Coroneo, M. Ultraviolet Radiation and the Anterior Eye. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 214-224.
3
Cullen, Anthony P. Ozone Depletion and Solar Ultraviolet Radiation: Ocular Effects, a United Nations Environment Programme Perspective.
Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 185-190.
* UV-absorberende kontaktlinser er ingen erstatning for UV-blokkerende solbriller, fordi de ikke fullstendig dekker øyet og områdene rundt.
1
2
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®, HYDRACLEAR®, LACREON® og SEE WHAT COULD BE®
er varemerker for Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012.
Du finner mer informasjon på
www.jnjvisioncare.no/uv_contact_lenses
Nyheter
Baruch de Spinoza
c)optikk er 10 år
Hva har en filosof fra 1600-tallets Europa felles med en norsk optiker
i dag? Muligens lite, men en felles interesse for hva som skjer med
lyset når det passerer optiske overflater er nok et felles multiplum.
Spinoza produserte selv sine glass, til briller og optiske instrumenter.
Dette var hans levebrød. Kanskje dette også førte til hans død?
Hva er mer naturlig en enn skikkelig fest når man fyller år? Gaver
hører også med, og Ciba, Optos,
Luxottica og Essilor hedret
jubilanten med å gi hele 10.000
kroner til Optometry Giving Sight.
Tekst: Hans Torvald Haugo
Omstridt filosof i sin samtid
Benedictus de Spinoza (født 24. november 1632, død 21. februar 1677) blir
sammen med René Descartes og Gottfried Wilhelm Freiherr von Leibniz regnet
som en av de store rasjonalistene i filosofien på 1600-tallet. Han var med på å legge et grunnlag for moderne bibelkritikk.
Hans fremste verk, Ethica (”Etikken”),
ble utgitt etter hans død. Her går han
imot Descartes’ sjel-legeme-dualisme.
Dette har skaffet ham anerkjennelse som
en av de viktigste bidragsytere til Vestens
filosofi.
Skriftene hans gjorde ham berømt. I
1673 ble han tilbudt et professorat i filosofi ved universitetet i Heidelberg, men
takket nei da han ville vie seg til sin egen
tenkning.
an avslo æresbevisninger, inkludert
H
prestisjefylte akademiske posisjoner. Familiearven gav han videre til sin søster.
Optikkens verden
Spinoza tjente til livets opphold ved å slipe og polere linser til briller, mikroskoper
og teleskoper. På denne tiden var dette et
nytt yrke. Han døde 44 år gammel, muligens av tuberkulose eller annen sykdom
i lungene grunnet det fine glasstøvet han
pustet inn i sitt yrke.
Mekanisk endring av glassflatens
form var også den tidens måte å skape
optiske egenskaper i glassmaterialet, som
i dag. Men ut fra beskrivelsen ble det
meste gjort manuelt den gang, ikke maskinelt som i dag.
Tilgjengelig på norsk
Inger Gjelsvik jobber som oversetter.
Hun tilrettelegger for at norskspråklige
lesere skal få tilgang til Spinozas tanker
og ideer. I boka er det også beskrivelser
av selve glass- og linseproduksjonen.
Dette gjorde at Gjeldvik måtte kontakte
optikerbransjen for å sikre at ordbruk og
terminologi ble så korrekt og forståelig
som mulig for leseren. Spinoza beskriver
i sin bok prosessen fra en klump råglass
til ferdig slipte produkt.
Bilde hentet fra Wikipedia:
Kilder:
Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Baruch_de_
Spinoza
Stanford Encyclopedia of Philosophy
http://plato.stanford.edu/entries/spinoza/
Store norske leksikon
http://snl.no/Baruch_Spinoza
16
Optikeren 2/2012
Det er 10 år siden c)optikk ble dannet.
Deres første annonse i Optikeren i 2002
lød:
”Blir du med? Fritt, enkelt, effektivt, lønnsomt, morsomt – slik er det og slik vil det
fortsette å være!”
- En ting er sikkert – morsomt har de
det og flinke til å lage fest er de, sier Anne
Norvik Jervell som var invitert som styreleder i NOF til å være med på feiringen.
Hun forteller om en fantastisk kveld med
mange hyggelige kollegaer, flott underholdning og veldig god stemning. Kvelden startet med nydelig a capella sang av
Ingebjørg Bratland. Daglig leder Helge
Jakobsen, hedret nåværende og tidligere
kolleger og takket for deres innsats og
naturlig nok fikk initiativtaker til c)optikk
Gunnar Kværnes ekstra honnør.
Da bandet Polyester med gjesteartist
Åge Sten Nilsen, bedre kjent som Glam
i WigWam, tok over scenen, ble det for
mange vanskelig å sitte stille og dansegulvet var fullt lenge før desserten ble
servert, forteller Anne.
Med flest medlemmer, en markedsandel på 20% og stadig økning i omsetning har c)optikk all grunn til å feire 10
suksessfulle år i bransjen. Og feiring ble
det til gangs!
Anne Jervell benytter anledningen til
å takke for at hun fikk være med å feire
10åringen og ønsker lykke til videre med
å skape mangfold til vår bransje. En spesiell takk retter hun til Ciba Vision, Optos,
Luxottica og Essilor som hedret c)optikk
på 10-årsdagen ved å gi en gave på hele
10.000 kroner til Optometry Giving Sight.
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge.
Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb
ser du deg om etter ny jobb?
SpecSaverS Søker partner
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere
dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av
markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes
for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har
litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen.
kontakt oss:
Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller
via e-post: [email protected]
Nyheter
Online refraksjon eller
synsprøve via mobilen
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Egenadministrert, online refraksjon er et
vanskelig emne. Denne måneden blir temaet diskutert i L&T og du kan lese mer
om det på deres nettsted. Selv om online
refraksjon ikke en realitet ennå, påpeker
redaktør Barry Santini i sin tankevekkende coverstory at ulike markedskreftene presser oss mot det, og teknologien
kan snart være tilgjengelig for å gjøre det
mulig.
Det å gjøre kundene våre i stand til å
refraksjonerer seg selv ved hjelp av online
hjelpemidler er et radikalt skritt som kan
ha omfattende konsekvenser for ordinering av synshjelpemidler. Det kan endre
vår hverdag som klinikere dersom kunden selv skal ordne refraksjonen. Dette
stiller selvfølgelig spørsmål rundt nøyaktighet av refraksjon og tilhørende brillesedler. Det gjør også at mange vil la være
å ta en omfattende synsundersøkelse fordi de feilaktig antar at en styrkeutmåling
er alt de trenger.
Ikke hvis men når
Barry mener det ikke er et spørsmål om
”hvis”, men ”når” online refraksjon vil
skje. Før det blir en realitet, må vi nøye
vurdere dens mulige virkninger og forberede oss for denne betydelige endringen i
levering av øyehelsetjenester
Barry Santini ønsker kommentarer på
20/20 sin blogg eller 2020andU.com.
å nettsiden tek.no kan du lese om forP
skere med tilknytning til Massachusets
Institute of Technology (MIT) som har
funnet opp en enklere og mye billigere
måte å teste synet på enn å gå til optiker.
Ved hjelp av mobilkameraet, en app og
et lite tilbehør av plast (et ”okular”) kan
du snart gjøre jobben selv. Selve okularet
koster etter sigende bare 10 kroner.
En app på mobilen?
Selve synstesten går ut på at du skal
sette sammen ulike linjer på mobilskjermen, og etterpå kalkulerer appen hvilken styrke som behoøves for å korrigere
brytningsfeilen. Dette skal kunne avsløre
både nærsynthet og langsynthet.
Synstest-prosjektet, som kalles EyeNetra,
er ment å gjøre synstestingen billigere,
særlig i utviklingsland. EyeNetra anslår
at rundt to milliarder mennesker med
nedsatt synsevne kan lettere få dette korrigert ved hjelp av rimelige synstester og
rimelige briller.
Selv enkle briller med styrke hevder
prosjektet det er mulig å produsere for å
så lite som 10 kroner per stykk. Kombinasjonen av billige mobilsynstester og billige briller kan altså utgjøre en betydelig
forskjell i fattige land.
Den mobile synstestløsningen ble
presentert i fjor sommer, og nå er EyeNetra i gang med å teste den ut i 14 land.
Mobilsynstesten til EyeNetra kan
også være nyttig i vår del av verden, i
alle fall for å avgjøre hvorvidt man trenger briller/linser i ung alder. Foreløpig er
imidlertid plast-okularet kun tilgjengelig
i de landene som nå tester ut løsningen,
så det kan bli vanskelig å få prøvd ut dette
i Norge med det aller første, i følge nyteknik.se.
Kilde:
w w w. 2 0 2 0 m a g . c o m / l t / t h r o u g h - m y lens/32227/
18
Optikeren 2/2012
En bauta er
borte
Dr. Irvin M. Borish (OD, FAAO), ofte kalt
den moderne optometriens far, er død.
Han døde 3. mars litt mer enn 99 år gammel i Boca Raton i Florida. Dette etter et
kort sykdomsforløp.
Han ble født 21. januar 1913 i Philadelphia. Hans foreldre var jødiske emigranter fra Litauen. Da faren ble rammet
av tuberkulose flyttet familien til Liberty
i staten New York. Her gikk Borish på Liberty High School. Han returnerte imidlertid til Philadelphia i 1930 for å studere
engelsk litteratur på Temple University.
I 1932 begynte han på Northern Illinois
College of Optometry i Chicago. Oppstarten på en meget lang optometrisk
karriere.
Hans bok «Clinical Refraction» har
hatt stor betydning for mange som har
studert optometri. Det er nok via denne
boken at mange norske optikere er kjente
med hans navn. Borish har vært sterkt
delaktig i å gi optometrien det pågangsmot og den styrken som har vært nødvendig for å få faget dit det er i dag. Selv
i en alder av 99 år hadde han fremtidsvisjoner for profesjonen.
Tidlig hadde Dr. Borish evnen til å se
hvor optometrien ville gå. Han var fremtidsvisjonær og brukte store deler av sitt
liv på å tilpasse, endre og forme optometrien som fagfelt. Dette både via skole og
utdanning, klinisk samt organisasjonsmessig på flere områder. Det sies at mennesker som han finnes det bare en av per
generasjon.
Selv om Dr. Borish har hatt base i
USA og gjort det meste av arbeidet der, er
han en kjent skikkelse over hele verden.
Han har blant annet gjestet Norge og
holdt foredrag om tilpassing av bifokale
formstabile kontaktlinser.
Hans Torvald Haugo og Magne Helland
voice.as
Impression® EyeLT
Vi har gjort det umulige
mulig!
Uten EyeLT
Med EyeLT:
opptil 25% bedre ytelse i nærdelen
Nye Impression® EyeLT gir for
første gang mulighet for ulike
cylindriske data for avstand
og nær.
• Merkbareforbedringervedalle
astigmatiskebrillesedler
• Betydeligeforbedringeri23%av
alle ordre
• Unngåavvikiakseretningmed
opp til 9°
• Unngåfeilicylinderverdipå
opptil 0,5D
FANTASTISK! JEG SER VIRKELIG BEDRE MED MINE
NYE PROGRESSIVE GLASS. ARBEIDET HAR BLITT
MYE MER MORO.
EvaKracker,grafiskdesigner,Berlin
BrukImpression® Consulting Tool
foråoverbevisekundenedine!
Nyheter
En unik versjon av optikkens grunnbok
gjenfunnet i Norge
Senhøstes 2011 ble boken «Opticae Thesaurus» fra 1572 gjenfunnet i Nasjonalbibliotekets samlinger.
Den hadde da vært «borte» og feilkatalogisert i 40 år. Det unike med boken er ikke at den er svært
gammel, eller at det kun finnes få eksemplarer av den i verden. Det aktuelle eksemplaret har tilhørt
den britiske vitenskapsmannen Thomas Harriot (1560-1621) og inneholder hans håndskrevne notater. Notater som viser at han forstod lysbrytning før Snellen lanserte sin brytningslov.
Tekst og foto: Magne Helland
I desember ble jeg kontaktet av en god
nabo og venn. Han hadde tatt vare på en
novemberutgave av Klassekampen og
lurte på om jeg hadde lest artikkelen om
en gjenfunnet bokskatt? En svært gammel bok som hadde med optikk å gjøre.
Dette ble oppstarten på en svært interessant prosess for meg. Og det hele endte
opp med et besøk på Spesiallesesalen –
Libri Rari – på Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Her fikk jeg en avtale i slutten av februar.
En utrolig opplevelse å få bla i «Opticae
Thesaurus», et bokverk fra 1572. En bok
man historisk sett kan betegne som den
store grunnteksten i optikk. Og ikke nok
med det – boken hadde unike håndskrevne notater ført i pennen av selveste
Thomas Harriot.
Lysbrytningsloven
Selv om optikere flest ikke tenker spesielt mye på lysbrytningsloven i sitt daglige arbeid, så er det nettopp lysbrytning
som ligger bak mye av det optikere steller
med. Hver gang lys møter en medieovergang mellom to lysbrytende medier med
forskjellig brytningsindeks blir det brutt
på en systematisk måte. Dette skjer når
lys kommer inn i øyet, og ved medieover-
ganger gjennom øyets brytende medier.
Det samme gjelder ved lysgjennomgang
i brilleglass, kontaktlinser og i sammensatte optiske systemer. Den nederlandske
astronomen Willebord Snellius (15801626) har fått full kredit for denne sammenhengen. I Norge omtalt som Snells
brytningslov. En lov som sier at forholdet
mellom sinus til lysets innfalls- og refleksjonsvinkel er lik forholdet mellom lysets hastighet i de to mediene. Men den
«beskjedne» britiske vitenskapsmannen
Thomas Harriot løste det lovmessige
bak lysbrytning allerede mot slutten av
1590-årene, et tiår eller to før Snellius.
«Opticae Thesaurus»
Av flere regnes denne boken som optikkens grunnbok. Utgangspunktet for
boken, en rekke enkeltnotater og dokumenter, ble skrevet av den arabiske vitenskapsmannen Alhazan tidlig på 1000-tallet. Dette materialet ble imidlertid ikke
samlet og trykket i boks form før i 1572.
Boken er skrevet på latin. Utgaven av
«Opticae Thesaurus» i Nasjonalbibliotekets samling er helt unik. Boken skal ha
kommet til Norge i 1811 som en gave fra
den danske kongen til det nye univer-
sitetet. Inntil slutten av 1950-årene var
boken kun gammel og interessant. Oppdagelsen av de håndskrevne notatene til
Thomas Harriot ble gjort av en gymnaslærer og hobbyforsker fra Flekkefjord,
Johannes Lohne (1908-1993). Etter dette
har boken vært helt unik!
Mystisk forsvinning
Da NRK P2 journalist Askild Aasarød begynte å lete etter boken for et par år siden viste det seg at den vanskelig lot seg
finne. I følge kartoteksystemene både på
Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket var boken sist registrert utlånt på
1970-tallet. Etter dette viste ingen hvor
den var. Aasarød ga seg imidlertid ikke så
lett og hans iver etter å finne boken førte
til slutt fram. Boken ble «gjenfunnet» i
slutten av oktober 2011 på Nasjonalbiblioteket i Drammensveien i Oslo. Her
dukket boken opp i samlingen for sjeldne
bøker – Libri Rari. I en liten bortgjemt
boks, i en grå pappeske, i en hylle nede
ved gulvet, lå boken. I samme rom som
mange førsteutgaver av Norges viktigste
bøker, «Sult» av Hamsun, «Uten en tråd»
av Jens Bjørneboe osv, i Norges aller sikreste boksamling ble «Opticae Thesaurus» gjenfunnet. Boka hadde med andre
ord forsvunnet i systemet!
Etter 40 år på «avveie» er nå boken tilbake i systemet. Her vil den med sikkerhet bli tatt særdeles godt vare på. Boken
er nå faktisk også skannet og tilgjengelig i sin helhet – side for side – på nettet.
Den finnes nå også i en digital versjon i
Universitetet i Oslo Bokskatter på nett –
minuskel (http://opes.uio.no/minuskel/
viewRecord.php?recid=190).
Nasjonalbiblioteket i Oslo hvor «Opticae
Thesaurus» inngår i samlingen med spesielt
verdifulle bøker.
20
Optikeren 2/2012
Nyheter
Det første vitenskaplige eksperiment
Som sagt var det Johannes Lohne som
oppdaget Thomas Harriots håndskrevne
notater. På slutten av 1950-tallet besøkte
han Oslo universitetsbibliotek. Lohne
oppdaget flere sider med håndskrevene
notater. Videre klarte han å koble notatene til Thomas Harriot. Dette blant annet
gjennom initialene, TH på side 453. Videre fant han ordet «Sion» øverst på siden
med håndskrevne lysbrytningsverdier
bakerst i boken. «Sion House» var navnet
på Harriots bolig i London hvor han bodde i mer enn 20 år. Øverst på siden med
lysbrytningsverdier er det også en liten
skisse. Her er en rett skråstilt strek tegnet
over og ned mot en horisontal strek. Under den horisontale streken fortsetter den
skråstilte streken både «ubrutt» og med
ny vinkel slik lys brytes i vann.
I følge professor emeritus Per Strømholm, som er sitert både i et oppslag i
Klassekampen og på NRK P2s nettsider,
er innholdet i denne dyrebare boken mye
større enn folk aner. Harriots notater dokumenterer en viktig hendelse i menneskets historie. Hans skriblerier bakerst i
boka skal være det første kjente eksempel
på en naturlov funnet gjennom en moderne vitenskaplig metode. Noe som av
enkelte betraktes som starten på den moderne vitenskap og moderne teknologi.
Notatet, skissen og tabellen bakerst i boken som viser Thomas Harriots vitenskaplige forståelse for
lysbrytning og sammenhengen mellom innfallende og brutt lys.
FAKTA
• «Opticae Thesaurus» - et bokverk
fra 1572
• Av enkelte ansett som optikkens
grunnbok
• En gave fra den danske kongen ved opprettelsen av universitetet i Oslo
• Den norske utgaven har håndskrev
ne notater av Thomas Harriot
• Notater som viser forståelse for
lysbrytningens natur og lovmessighet
• Gjenoppdaget etter 40 år på avveie
Kilder:
• Nyhetsoppslag i Klassekampen
19. november 2011 – «Bokskatt på
avveie»
• NRK Radio P2 Radiodokumentaren
19. november 2011 – «Jakten på
Thomas Harriots notater»
• Mailkorrespondanse med
matematikkhistorieprofessor
Reinhard Siegmund-Schultze,
Universitetet i Agder
Åpningssiden av «Opticae Thesaurus» av den
arabiske vitenskapsmannen Alhazan.
Det håndskrevne notatet som viser Thomas
Harriots initialer.
Her vises hele tabellen.
Optikeren 2/2012
21
Nyheter
Aller siste mulighet
for å observere en
Venuspassasje
Den 6. juni 2012 får jordens nålevende befolkning en siste
mulighet for å oppleve en Venuspassasje. Forrige gang var
8. juni 2004, og neste gang – etter den som inntreffer tidlig
i sommer – er 11. desember 2117. Også denne gangen er
det viktig å unngå øyeskader i form av solar retinopati.
Tekst og foto/illustrasjon: Magne Helland
Den kommende Venuspassasjen har allerede lenge vært rikelig omtalt på www.
astroevents.no – nettstedet for Astronomiske begivenheter. Her lyder det: «6.
juni 2012 får vi oppleve en verdensbegivenhet av virkelig historisk format. Tidlig
denne dagen inntreffer den siste Venuspassasjen på over 100 år. Fenomenet
kommer til å gå inn i historiebøkene og
er antagelig den viktigste himmelbegivenheten på Jorden i vår tid. Synligheten
fra Norge er den beste i Europa: I NordNorge sees hele, i Sør-Norge halvparten
av passasjen.»
Og kjenner vi astronom Knut Jørgen
Røed Ødegaard rett så vil det bli betyde-
lig medieoppstyr også i forkant av dette
«solfenomenet». Alle i Norge vil vite om
hva som kommer – og svært mange vil
stå opp ekstra tidlig denne dagen for å
få med seg passasjen. I nord hvor de har
midnattssol starter fenomenet rett etter
midnatt. Lenger sør i landet har passasjen allerede kommet et godt stykke på
vei ved soloppgang og varer deretter til
litt før klokken syv om morgenen.
Uten tvil et fascinerende astronomisk
fenomen, men som alltid ved solformørkelser og slike «planetpassasjer» (som
er mulig både for Merkur og Venus – da
de begge ligger mellom sola og jorden)
er det viktig å ikke utsette synet for far-
lig direkte stråling. Å prøve å få øye på
en liten «prikk» rett foran solskiven kan
være direkte skadelig for synet. I synsvinkel utgjør diameteren på Venus et drøyt
bueminutt – dette i motsetning til solas
drøye 30 bueminutter. Å se på sola ubeskyttet bør absolutt frarådes. Sikrest og
lettest tilgjengelig beskyttelse får en ved
å benytte solformørkelsesbriller (se f eks
www.astroevents.no/briller.html ).
For mer informasjon vises det til tidligere oppslag i Optikeren. I Optikeren
3-2003 hadde vi en artikkel om «Solar
retinopati» og i Optikeren 3-2011 gjenga
vi et intervju med «Astronom og astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard».
!"#$%&
Illustrasjon som viser hvordan planeten Venus
vil bevege seg over solflaten – fra venstre mot
høyre – tidlig på morgenen 6. juni.
Et eksempel på en solformørkelsesbrille.
22
Optikeren 2/2012
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge.
Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no
På utkikk etter ny jobb?
SpecSaverS Søker optikere
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere
dyktige medarbeidere. Denne gang søker vi optikere til fire av våre butikker. Det gjelder både hel-/deltidsstillinger for snarlig
tiltredelse. Du er en person med faglig engasjement, som også liker å veilede våre kunder i butikk. Vi er en arbeidsplass med høyt
tempo, stor takhøyde og hyggelige medarbeidere som gleder seg til å få nye kolleger. Ta kontakt i dag!
kontakt oss:
LofoteN
åLeSuNd avd Moa
HaMar
StokMarkNeS
Kontakt: Carl Gunnar Strøm
Kontakt: Svein Johan Nelvik
Kontakt: Erik Rodvang
Kontakt: Even Larssen
76
70
62
76
06
17
52
15
72
94
34
21
50
40
80
22
Skriftlig søknad sendes til: [email protected]
Nyheter
De regionale helseforetakenes
oppfølging av slagrammede med
synsforstyrrelser
Åpent informasjonsmøte i Helsedirektoratet 17. februar hvor Østlandsforskning presenterte
en helt fersk kartleggingsrapport.
Tekst: Gaute Mohn Jenssen
Drøyt 50 personer hadde møtt fram for å
høre Anne S. Lofthus og Vigdis M. Olsvik,
begge fra Østlandsforskning, presentere
rapporten ”Kartlegging av de regionale
helseforetakenes oppfølging av slagrammede med synsforstyrrelser”.
Truls Grøteig, fung. avdelingsdirektør
i Helsedirektoratet, ønsket velkommen.
Han gav ordet videre til synspedagog
Gunvor B. Wilhelmsen som innledet med
et foredrag om hvilke sysnforstyrrelser
som kan oppstå som følge av hjerneslag.
Gjennom spennende bilder og sin store
kunnskap på området klarte hun på en
glimrende måte å vise oss hvor kompleks
syns- prosessen er og hvor sårbar den er
ovenfor skader i hjernen. Både sensoriske
kvaliteter, øyemotorikk og visuell persepsjon er utsatte områder etter hjerneslag
og hjerneskader.
Den aktuelle rapporten er et resultat
etter en bestilling fra Helsedirektoratet,
avdeling for rehabilitering og sjeldne tilstander med bakgrunn i et brev fra Norges Blindeforbund til Stortinget. I dette
brevet ble det stilt spørsmål om ivaretakelsen av rehabiliteringstilbud og gode
henvisningsrutiner for den aktuelle pasientgruppen.
Helsedirektoratet ba om at følgende
hovedområder skulle belyses hos de regionale helseforetakene:
• Rutiner og praksis for implemente ring av de nasjonale retningslin jene for behandling og rehabilitering
av slag generelt, og anbefaling
knyttet til slagrammede med
synsforstyrrelser spesielt.
• Rutiner og kompetanse for kartleg ging og opptrening av synsfunksjo nen hos slagrammede med
synsforstyrrelser.
24
Optikeren 2/2012
• Rutiner og praksis for henvisning til
synstrening og helhetlig rehabili tering knyttet til synsforstyrrelsen
ved utskriving fra sykehus.
I følge rapporten rammer hjerneslag ca
15000 nordmenn årlig. To av tre vil overleve slaget og av disse er det estimert at
ca 6000 vil få forbigående eller varige
synsforstyrrelser. Rapporten slår også
fast at hjerneslag har fått økt nasjonal fokus i de siste årene. I 2010 kom Nasjonal
retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag. Imidlertid er det få
anbefalinger i denne som direkte omhandler synsforstyrrelser. Begrunnelsen
er at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne anbefale gjenopptrening av synsfeltet ved hjelp av stimuleringsteknikker. Retningslinjen anbefaler
likevel at alle slagrammede bør få vurdert
synsfunksjonen etter hjerneslag og at det
bør vurderes for henvisning til øyelege og
eventuelt optiker og/eller synspedagog.
I rapporten skriver man likevel at selv om
foreliggende forskning om synsforstyrrelser etter hjerneslag ikke har tilstrekkelig kvalitet til å understøtte entydige
anbefalinger peker alt mot at utredning
bør utføres og at gjenopptrening kan ha
effekt. Det sies videre at synsforstyrrelser
som ikke fanges opp og behandles kan
forsinke det helhetlige rehabiliteringsforløpet.
Ut i fra en totalvurdering av innsamlet materiale kommer Østlandsforskning
med blant annet følgende innspill til videre diskusjon:
• Avklare roller og forløp i
synsutredning hos slagrammede.
• Utfordre fagråd/faglige nettverk for
hjerneslag eller rehabilitering til å
bidra til bedre organisering av
tilbudet til slagrammede med
synsforstyrrelser.
I underpunkter her nevner man
betydningen av å samle den
kunnskapen og erfaringen som
foreligger for å sørge for et gene relt kunnskapsløft om synsforstyrrel ser ved hjerneslag. Man poengterer
også betydningen av å invitere
fagpersoner med særskilt synskom petanse med inn i nettverket. Her
nevnes fagpersoner som øyeleger,
øyesykepleiere, synspedagoger,
ortoptister, optikere, ergoterapeuter
og nevropsykologer.
• Definere forskjellen på synstrening
og synsrehabilitering.
I rapporten sies det også at de regionale
helseforetakene og tilhørende helseforetak ikke har bevisstgjort seg hvilken rolle brukerorganisasjonene har og hva de
kan bidra med i rehabiliteringsforløpet.
Dette gjelder også Statpeds tilbud innen
synspedagogikk. Selv om disse instansene har relativt liten kapasitet er de heller ikke invitert til erfaringsutveksling og
samarbeid med tanke på å videreutvikle
rehabiliteringstilbudet.
Avslutningsvis sa avdelingsdirektør
Grøteig at selv om den videre skjebne
til rapporten er uviss skal den ikke bare
”havne i en skuff”. Han og rådgiver Thomas Rannstad Haugen fra Helsedirektoratet ønsker nå at flest mulig med interesse for området skal få anledning til
å komme med innspill og kommentarer
til rapporten. Rapporten er tilgjengelig
fra Helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no eller telefon: 810 20 050 eller
direkte til Rannstad Haugen: 2416 3639).
Eventuell kommentarer må være sendt
innen 31.mars 2012 til: [email protected]
Kontaktperson: Stein-Erik Jacobsen,
tlf + 47 322 00 910
Organisasjonene før
og nå - hovedendringer
Hovedmotivet for den pågående omorganiseringsprosessen: Et ønske
om to organisasjoner (NOF og SI) med klart definerte arbeidsområder,
tilpasset dagens og fremtidens utfordringer.
Tekst: Inger Lewandowski og Magne Helland
Medlemskap Norges Optikerforbund
Før
• Optikere med norsk autorisasjon
(inklusiv pensjonister, assosierte
og passive)
• Optometristudenter
• Optikerforretninger (detaljister) som
hadde autorisert optiker medlem
NOF som faglig ansvarlig i bedriften
kan tas opp som medlemsbedrift.
Nytt fra 2012 (ved vedtak av foreslåtte
endringer på NOFs landsmøte):
• Optikere med norsk autorisasjon
(inklusiv pensjonister, assosierte
og passive)
• Optometristudenter
Medlemskap Synsinformasjon
Før
• Medlemmer NOF
• Optikerforretninger (detaljister)
• Leverandører (medlemmer Norske
Optikkleverandørers Forening)
Nysgjerrighet møter erfaring
- Kommunikasjon synliggjør faglighet
Quality Hotel Fredrikstad
20. - 22. april 2012
SI generalforsamling
NOF landsmøte
Fagkonferanse
Nytt fra 2012 (ved vedtak av foreslåtte
endringer på SIs generalforsamling):
• Optikerforretninger (detaljister)
Stemmerett
Landsmøtet NOF
Alle medlemmer hadde stemmerett før
og har det nå. Hvert medlem kan stemme
for en ekstra etter fullmakt.
Generalforsamlingen SI
Hvert medlem har en stemme, men en
person kan gis fullmakt til å stemme for
en eller flere andre medlemmer.
Styrene
Det vil bli en styreleder i NOF og en annen i SI, men det vedtektsfestes at styrelederne skal sitte i hverandres styrer.
De senere årene har det som oftest vært
samme styreleder i NOF som i SI, noe det
altså blir en endring på.
NOFs styre skal ha seks medlemmer:
Fem ordinære medlemmer pluss styrelederen i SI.
SIs styre skal også ha seks medlemmer: Tre fra den optometriske bransjen, to
ordinære medlemmer i NOF (fortrinnsvis
medlemmer av NOFs styre) pluss styrelederen i NOF.
Det kan ikke sitte flere enn 2 personer
fra en og samme kjede/gruppering i hvert
av styrene.
Avgiftene
Kontingentsystemet til NOF foreslås
uendret. I praksis heves den noe for deretter å indeksreguleres hvert år. (Fagtidsskriftet Optikeren vil fortsatt være en viktig bidragsyter på inntektssiden.)
Avgiften til SI foreslås endret til en
modell hvor innrapporterte årsverk til
Norsk Pasientskadeerstatning utgjør
grunnstammen. I tillegg til et likt grunnbeløp for alle medlemsbedrifter foreslås
26
Optikeren 2/2012
en avgift per optikerårsverk inntil et tak
på fire årsverk.
Noen konsekvenser av endringen:
NOF vil bli organisasjonen for enkeltmedlemmer mens SI vil være organisasjonen for optikerbedriftene. Bindingen mellom organisasjonene (pliktige
medlemskap ble borte i 2011, retten til
medlemskap blir borte i 2012) blir borte.
I henhold til styrene vil NOF gjennom
endringen bli bedre i stand til å rendyrke det fagpolitiske og profesjonsrettede
arbeidet, mens SI fortsatt vil bidra til at
medlemmene yter samfunnet best mulig
synshjelp.
Optikerforretningene er etter endringen de eneste som kan være medlemmer i Synsinformasjon. De aller fleste av
disse er medlemmer av en kjede eller en
sammenslutning. Eierkjeder som Krogh
Optikk, Brilleland og til dels Synsam har
en stemme for hvert av sine utsalgssteder
som er medlemmer i Synsinformasjon.
Den som eier egen bedrift har stemmerett for denne, men kan delegere til andre
å stemme for seg på generalforsamlingen.
Dette betyr at kjedene/sammenslutningene vil kunne få større innflytelse
enn før og i større grad kunne bestemme
hva organisasjonen skal gjøre. Tidligere
satt enkeltmedlemmer i NOF som medlemmer i SI og hadde betydelig innflytelse over hva som skulle prioriteres. De
personlige medlemmene hadde innflytelse på utgiftssiden, men ikke inntektssiden.
Nå har NOF-medlemmer verken
møterett, talerett eller stemmerett, hvis
de ikke representerer en optikerforretning som er medlem i Synsinformasjon.
Hva ville
du velge?
Mange øyeleger og optikere anbefaler pasienter
som lider av blefaritt/meibomsk kjertel
dysfunksjon/tørt øye syndrom å bruke fuktig,
varm klut over øynene. Fordi dette er upraktisk,
er det mange pasienter som ikke følger opp
behandlingen. De fleste pasientene gjør det ikke
godt nok eller ofte nok til å få nytte av det.
Den enkle og praktiske bruken av EyeBag gjør at
pasientene faktisk bruker den regelmessig. Når
den brukes sammen med kunstig tårevæske og
god øyelokkshygiene, vil 90% av de som lider av
blefaritt/meibomsk kjertel dysfunksjon/evaporativt
tørt øye rapportere om vesentlig bedring av
symptomene.
For mer informasjon se
www.eyebagcompany.com
eller send en e-post til [email protected]
Leverandør av MGDRx EyeBag i Norge:
Pro Cornea Spesiallinser AS
Tlf. 32 76 88 36
E-post: post @procornea.no
Mr Teifi James FRCP FRCS FRCOphth
Spesialist i øyesykdommer
Oppfinner av MGDRx EyeBag
Optikeren 2/2012
27
Kort presentasjon av ny foreslått
styreleder i Synsinformasjon (SI)
– Elisabeth Neergaard Blix
Her gis en kort presentasjon av optiker Elisabeth Neergaard Blix som er ansvarlig optiker
i familiebedriften Helgeland Synssenter AS i Sandnessjøen i Nordland. Hun er foreslått
som ny styreleder i det «nye» Synsinformasjon.
Tekst: Magne Helland Foto: Privat
Hvem er du? (utdanning, yrkesbakgrunn,
nåværende jobb, alder, familie etc)
Født i 1969. Gift med Bjørn-Ivar. Er mor
til Thea på 16 og Marie på 18 år. Utdannet på Kongsberg i 1992, og kontaktlinseutdanning året etter. Begynte å jobbe
i Sandnessjøen i 1992. Ansatt i begynnelsen, som fjerdegenerasjon, i familiebedriften. Kjøpte seg inn som hovedeier
i 2000. Helgeland Synssenter AS (www.
helgelandsyn.com) er med i c)optikk. I
april i år fyller bedriften faktisk 109 år.
Sammen med Elisabeth, som er ansvarlig
optiker, arbeider ytterligere en optiker og
fem øvrige medarbeidere i bedriften.
Hvorfor ønsker du styreverv i Synsinformasjon … eller hvorfor svarte du ja på spørsmålet om å stille til valg?
Har vært med i faget og bransjen i mange år. Startet som studenttillitsvalgt og
har vært med på organisasjonsarbeid
i flere sammenhenger. Tidligere også
vært med i to større strategiske planleggingsprosesser for NOF/SI. Er opptatt av
at organisasjonene skal ta fornuftige og
formålstjenelige valg også for fremtida.
Dette nærmest uavhengig av hva de store
kjedene måtte ha av strategier og komme
med av markedsføringsstrategier.
Hva er din mening om de organisasjonsendringene som nå skjer i NOF og SI? Er disse
nødvendige, evt hvorfor?
Endringene som er på gang er helt nødvendige. Og det er viktig at alle optikere
kan få være med i NOF. Sånn var det
ikke før bindingen mellom SI og NOF
ble borte, på Landsmøtet i fjor. Fagets videre utvikling må fortsatt ha hovedfokus
både i NOF og SI. Et samarbeid og noe
samkjøring mellom de to styrene i NOF
og SI må fortsatt være fruktbart. Det er
fagets styrke og tiltro hos våre pasienter
og myndigheter, som er grunnlaget for
suksess i alle norske optiske bedrifter.
Hva blir etter din mening Synsinformasjons
viktigste oppgaver i årene som kommer?
Det viktigste blir nok å sikre en fortsatt
god økonomi i organisasjonene. Videre
må SI styret finne en konstruktiv samarbeidsform, hvor vi respekterer ulikhetene
og lar opplysningsplikten om faget være
vår felles plattform. Selv om flere av styremedlemmene ikke har optikerfaget som
sin bakgrunn, tror jeg at alle vil ha forståelse for at vi først og fremst må tenke
fag. Ren markedsføring og kommersiell
drift vil kjedene og de store optikersammenslutningene stå for. I SI styret må vi i
større grad tenke seriøs synliggjøring av
faget og optikerstanden i befolkningen.
Selv om organisasjonene er forskjellige
er en del overordnede mål felles både for
NOF og SI. SI må fortsatt være en viktig
bidragsyter og være med på å holde faget
og bransjen samlet.
28
Optikeren 2/2012
Johan Baklund til SIs styre?
Administrerende direktør i Synsam Norge Johan Baklund er foreslått som nytt
styremedlem i Synsinformasjon. Vi har i
den forbindelsen stilt ham noen spørsmål.
Hvem er du?(utdanning, yrkesbakgrunn, nåværende jobb, alder familie etc)
• Siviløkonom fra BI
• 18 års erfaring fra lederjobber i Norsk
og Nordisk detaljhandel; Hakon
Gruppen/ICA, Statoil Detaljhandel,
Apotek1 og de seneste tre årene som
administrerende direktør i Synsam
• Jobben min i Synsam er å sørge for at
vi møter fremtiden med kompetente
og motiverte medarbeidere, samt et
oppdatert tilbud av både produkter
og tjenester som kundene er
fornøyde med. I tillegg må vi ha
en kjedestruktur som gir lavest
mulige administrasjonskostnader
(minst mulig sløsing) og mest mulig
fokus, ressurser og kompetanse til
å levere gode kundemøter
(verdiskapning).
• Jeg er 44 år, bor i Oslo, er gift med
Marianne og har tre barn på 7, 9 og
13 år. Vi er alle fem aktive og bruker
både Nordmarka og hytta på fjellet
mye til friluftsaktiviteter og trening.
• Jeg har kjøpt 9 par briller og 17
ganske feite solbriller de siste årene
så hjemme spøker de med at jeg
også burde få meg andre interesser
• • • vår nye bransjestruktur. Vi må sørge
for at det finnes både arenaer og
roller til optikeren og enkeltforetakene, men også de store kjedene.
Jeg tror samarbeidet mellom NOF og
SI må være tett også fremover, men
at de to kan ha litt ulike oppgaver og
roller i videreutviklingen av
rammebetingelsene for bransjen.
NOF som uavhengig faglig
tyngdepunkt og SI som utfordrende
og tilretteleggende i forhold til
rammebetingelser for bransjen og
alle virksomhetene i den.
Sammen kan vi jobbe med ulike
virkemidler og argumenter mot de
samme målene.
• SIs første oppgave må være å
sette en agenda som alle
virksomheter i bransjen kan kjenne
seg igjen i, føle seg trygge på og
inkludert i.
• Jeg har tre hjertesaker jeg vil foreslå
å få på SI’s strategiske agenda i den
sammenheng:
o Bransjen bør bli vesentlig mer
synlig i samfunnsdebatten for å
bygge bedre kunnskap og
bevissthet om det vi holder på
med og alt det vi kan hjelpe folk
med
o Vi må bidra til å modernisere
optikerutdannelsen slik at den er
relevant for det arbeidsmarkedet
vi som optikkvirksomheter
representerer
o Det bør jobbes med å videreut vikle vår rolle i helseverdikjeden
for å styrke vår plattform for salg
av produkter og tjenester til våre
kunder
Hvorfor ønsker du styreverv
i Synsinformasjon?
• Fremover må kjedene være med å
bære et stort ansvar for at bransjen
vår opprettholder og videreutvikler
sine rammebetingelser både faglig og
økonomisk, samt utvikler bransjens
rolle i helseverdikjeden.
• Jeg, som leder av Synsam ønsker
derfor å bidra aktivt til at optikk
bransjen og optikk faget spiller en
viktig rolle i folks hverdag også
fremover.
nødvendige, eventuelt hvorfor?
• Jeg mener de endringene som skjer
i NOF og SI nå er både riktige og
helt nødvendige for å tilpasse oss
Foto: Synsam
Optikeren 2/2012
29
Andreas Jacobsen til SIs styre?
Leder for Synoptik Norge Andreas Jacobsen er foreslått som nytt styremedlem i Synsinformasjon. Vi har i
den forbindelsen stilt ham noen spørsmål.
Tekst: Inger Lewandowski Foto: Privat
Hvem er du?(utdanning, yrkesbakgrunn,
nåværende jobb, alder familie etc)
• Handelsøkonom fra Handels akademiet/Oslo Handelshøyskole
• Har jobbet 20 år innenfor
konsumentvarebransjen
• Leder for Synoptik Norge siden 2009
• 49 år
• Datter på 15 og sønn på snart 12 år
Hvorfor ønsker du styreverv
i Synsinformasjon?
Synsinformasjon spiller en viktig rolle
som påvirker av de rammebetingelsene
vi har å forholde oss til som aktører i
optisk detaljhandel i Norge. Vi må være
forberedt på fortsatt ikke uvesentlige utfordringer i tiden fremover, og der spiller
Synsinformasjon en viktig rolle.
Jeg tror endringene er nødvendige
som følge av de endringene som skjer
i bransjen, og jeg tror at endringene vil
gjøre bransjen totalt sett bedre rustet til å
møte utfordringene som ligger foran oss
på en bedre måte.
Jeg mener Synsinformasjon skal fokusere på å forbedre de rammebetingelsene
som omgir alle de som driver innen optisk detaljhandel i Norge. Det er klart at
dette fordrer et godt og nært samarbeid
med NOF, men for meg er det også like
klart at SI bør ha en egen agenda som
er fokusert på det som gjelder bransjens
muligheter og eventuelle trusler rent forretningsmessig.
nødvendige, eventuelt hvorfor?
Gjenvalg på Jon Steinar Johnsen?
Administrerende direktør i Specsavers
Jon Steinar Johnsen er innstilt til gjenvalg
i Synsinformasjons styre.
På spørsmål fra oss om hva han
mener om endringene i Prosjekt 2012
og hvilke oppgaver som blir viktigst for
Synsinformasjon i årene som kommer,
svarer han som følger:
Jeg var i utgangspunktet tilhenger
av en organisasjon, men det at vi lettere
kommer i riktig dialog politisk og faglig
når en organisasjon som er kommersielt uavhengig står bak, er et svært godt
argument og absolutt en grunn til at jeg
skiftet mening og støtter to organisasjoner. Endringene som nå foreligger er
godt tilpasset dette. Kontingenten som
forandrer seg i SI er også nødvendig da
det er viktigere enn noen gang at kjedene
er med. Stadig flere blir helt eller delvis
filialstyrt av kjedeadministrasjonene. De
30
Optikeren 2/2012
må se at kostnaden står i forhold til hva
de kan få igjen ved medlemskap. Derfor
er tilpassingen nødvendig.
Optikerbransjen er fortsatt inne i en
brytningstid, og da er det overgangen fra
frivillig medlemseid kjede til filialstyrt jeg
har i tankene. Dermed får kjedekontorene mer makt over sine forretninger og
større innflytelse på drift, både faglig og
kommersielt. Å sikre at det ikke svekker
faget, anseelsen og respekten for optikerne i butikkene synes jeg er viktig.
Den balansen kan vi opprettholde gjennom arbeid med dette i SI. Derfor tar jeg
gjerne et år til akkurat nå. Hjelpe til med
å få 2012-prosjektet i havn er en drivkraft,
likeledes at det kommer nye mindre fagoppdaterte personer fra kjedene inn som
jeg ønsker å påvirke til å ikke svekke fagmiljøet.
Christian Haukebø til NOFs styre?
Optiker Christian Haukebø som nå jobber i familiebedriften Pibo Optikk AS i Harstad er
foreslått som ett av styremedlemmene i NOF. Her følger en kort presentasjon.
Tekst: Magne Helland Foto: Privat
Hvem er du? (utdanning, yrkesbakgrunn,
nåværende jobb, alder, familie etc)
Født i 1977. Utdannet optiker på Kongsberg hvor han var ferdig i 2001. Begynte
da å arbeide på Synssenteret Holmlia
Optometri rett utenfor Oslo. Etter dette
har han tatt linsekurs i 2002, kurs i adferdsoptometri på deltid hvor han var
ferdig i 2004, masterutdanning i Sydney
i Australia i 2005-2006. Samtidig med arbeidet på Holmlia Optometri hadde han
også en 20% deltidsstilling som optiker
på Huseby kompetansesenter. Parallelt
med dette har han holdt en rekke kurs
om binokulært syn og synstrening for
flere kjeder. I november 2011 hadde han
sine første arbeidsdager i familiebedriften
Pibo Optikk AS i Harstad (www.synsam.no). Her er nok planen at han skal
gradvis overta hovedansvaret etter sin
far, Hartvig Haukebø, også kjent i NOF/
SI-sammenheng, også som styremedlem
i organisasjonene. Gift med optiker Daghild V. Haukebø og har to små jenter.
NOFs klagenemnd og etikkomité. Han
har også sittet i styrer i de optikerbedriftene han har jobbet i og fungert som daglig leder.
nødvendige, evt hvorfor?
Endringene som er på gang er både positive og nødvendige. Organisasjonene vil
framstå som mer tydelige og bedre kunne
jobbe for sine medlemmer.
Det blir nok å fremme faget og bransjen
på en positiv måte og som en seriøs aktør. En for kommersiell vinkling kan være
ugunstig, men Christian tror ikke det vil
gå i en slik retning. Og selv om et flertall
av styremedlemmene i SI trolig ikke vil
ha et optikerfaglig ståsted vil nok saklig
argumentasjon og faglig seriøsitet vinne
frem.
Hvorfor ønsker du styreverv i Norges Optikerforbund, eller hvorfor svarte du ja på
spørsmålet om å stille til valg?
For en som er engasjert er det artig å kunne være med å påvirke. Er også nysgjerrig
av natur og liker å få innsikt i prosesser.
Jeg har fulgt med en stund og mange av
de sakene som NOF og SI har diskutert
opp gjennom årene har jeg vært interessert i. Christian har tidligere vært leder i
studentstyrer og også sittet som leder i
Optikeren 2/2012
31
Fagkonferansen 2012
Nysgjerrighet møter erfaring
- Kommunikasjon møter faglighet
Kjære kollega!
Velkommen til Fredrikstad og fagkonferanse 2012.
En blir ikke god uten virkelig å ønske å bli god. Ved bare å prøve
kommer en sannsynligvis ingen vei. Alle toppidrettsutøvere har
ofret noe på vei til topps. Det er solid fokus på det å bli god i
optikerbransjen også. Pasientene våre møter dyktige optikere i
hele vårt langstrakte land. Optikerne skaper sammen med sine
kollegaer team som samfunnet har glede av. Og det syns!
Jobben optikeren gjør er viktig for samfunnet.
Kommunikasjon er årets tema. Målet er å lære bort
kommunikasjonsferdigheter for å utnytte den
kunnskapen som allerede ligger der
– på en bedre måte.
Daglig kommuniserer vi med mange, på ulike plan. Ved å kjenne seg
selv bedre og ha forståelse for menneskene en møter vil en bli
tryggere i å informere og hjelpe andre å ta valg. Det kan være
direkte til pasienten under undersøkelse, i salgsøyemed,
med en kollega, med annet helsepersonell,
med leverandører og med arbeidsgiver.
Du har kunnskapen!
Ønsker du å bli bedre på å kommunisere den?
Spørsmålet er da
– er du bevisst?
Hvordan har vi tenkt i Prosjekt 2012?
-Informasjonsmøte med styrene fredag 20.4 kl. 09.00
Prosjekt 2012
Styrene ønsker å formidle sine tanker og informere om arbeidet med Prosjekt 2012 i informasjonsmøtet i
forkant av generalforsamlingen SI og Landsmøte NOF.
Under landsmøtet i 2005 deltok mange engasjerte optikere på Fremtidsverkstedet. Deltagerne var opptatt
av utdanning, kompetanse, bedre samarbeid med annet helsepersonell, direkte henvisningsrett, økt
styring av rammebetingelsene og sist men ikke minst av at det må bli mulig å leve av synsundersøkelsen.
Innspill, ideer og tanker fra den gang har fulgt organisasjonene i arbeidet som er gjort i ettertid. Styrene i
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon ønsker å skape levedyktige organisasjoner som kan hjelpe
bransjen å takle fremtidens utfordringer. Dette er kjernen i prosjekt 2012.
På landsmøtet og generalforsamlingen kommer styrene med forslag til nye vedtekter.
Styrene har hele veien vært opptatt av at din mening som optiker, fagperson, leder og medarbeider skal
komme frem, og har gjennom informasjonsmøter, spørreundersøkelser og intervjuer med aktører fra hele
bransjen skaffet seg en bred informasjonsplattform.
Vi er klare til å møte fremtiden i Fredrikstad!
Kommer du?
Du kan fortsatt melde deg på til fagkonferansen, landsmøtet og generalforsamlingen!
Gå inn på www.optikerne.no eller send en e-post til [email protected] så hjelper vi deg.
Prosjekt 2012 - OPTIKEREN spør
utvalgte personer om deres mening
Hva tenker to sentrale optikere om Prosjekt 2012? Og hva mener en tidligere sentral bedriftleder
som har fulgt bransjen gjennom svært mange år om de endringene som er på gang?
Hva mener du/dere om endringene som nå
skjer i prosjekt 2012?
Egil B. Stensholt
(optiker MSc, Tønsberg)
- Det er avgjørende for enhver organisasjon at alle dens medlemmer opplever
å ha fordeler av medlemskapet. På lang
sikt er det ingen tvil om at vi har hatt
store fordeler av det tette og nære samarbeidet. Dette til tross for mange ulike
interesser. Fra det rent optometrisk faglige til det hyper kommersielle. Som arbeidsgiver og arbeidstaker. Leverandør
og kjede. Privat og offentlig virksomhet.
Samt utdanningsinstitusjon og kursvirksomhet. Hver og en av disse ville på kort
sikt kunnet vektlegge og prioritere på en
annen måte, enn hva som er best for fellesskapet. Konsekvensene av ensidige
og kortsiktig prioriteringer for en enkelt
gruppe vil kunne få fatale følger for hele
bransjen.
- Vi skal ikke langt for å finne eksemplet på at arbeidsgivere i en organisasjon
og arbeidstagere i en annen, har ført til
betydelig problemer med å heve utdanningsnivået. Eller at de kommersielle
kreftene bruker synsundersøkelsen som
et middel for å øke salget av produkter.
Om de i tillegg ikke tar betalt for undersøkelsen vil det sikkert gi økt omsetning
på kort sikt, men det vil ødelegge en hel
bransje på lang sikt.
- Det blir neppe enklere å jobbe mot
bransjens felles langsiktige mål med
den nye organiseringen. Derimot blir
det enklere for NOF/SI og definere sine
arbeidsområder og prioritere disse. Jeg
skulle ønske alle innen vår bransje ville
stoppe opp og tenke seg om før hver ny
og viktig beslutning: Hvilke konsekvenser vil dette få, for alle i bransjen, om 10
år.
34
Optikeren 2/2012
c)optikks kommentarer til omorganiseringen styreformann Tommy
Jensen (optiker MSc, Mo i Rana)
- NOF som organisasjon er vi ikke bekymret for etter omorganiseringen. Der
vil man klare å beholde det store antall
medlemmer og kanskje få flere nye inn.
NOF kommer til å ha fokus på faglig utvikling til enkeltmedlemmenes beste.
- Vi tror at SI vil ha større problemer
med å synliggjøre overfor egne medlemmer viktigheten av medlemskapet. Hvorfor skal en butikk som er kjedemedlem
og HSH-medlem fortsatt betale for SImedlemskapet? At bedriften er ferdig organisert i NPE er ikke nok til at man betaler 10-15 t pr år. I dag er det for få saker/
nyheter som man kobler sammen med
SI. Dette gjør at man også har fått dårlig
oppslutning om generalforsamlingen i SI,
og det er få som vet hva SI virkelig jobber
med. Fram til generalforsamlingen 2012
bør man synliggjøre minst 5 gode grunner for at bedriftene fortsatt skal beholde
sitt medlemskap i SI.
Thor Egil Sæter (førstelektor/ siviløkonom MBA, HiBu, Kongsberg)
- Optikerbransjen var en fragmentert
bransje frem til 1995 med en tradisjonell
verdikjede (produsent, grossist, detaljist
og forbruker). Optikerkjedene vokste
raskt og med det også kjedenes forhandlingsmakt. Her finner vi mye av forklaringen på reduksjonen i avgift til SI. Så til et
annet viktig moment, nemlig overgangen
fra frivillige kjeder til filialkjeder og fra
norske til utenlandske kjeders innflytelse.
Denne utviklingen bidrar til at det stilles nye spørsmål om hva som skal betales inn til SI, hva man får tilbake, og til
å svekke de relasjonene som eksisterer
mellom aktørene på detaljleddet.
- Hvis vi ser på andre bransjer og ser
til andre markeder er det grunn til å anta
at bransjekonsolideringen vil fortsette.
Det betyr at de kommersielle interessene
vil bli sterkere, bransjen vil preges av færre og større aktører hvor markedsmakt,
effektivitet og lønnsomhet blir det sentrale. Denne utviklingen forsterkes av et
snart kommende generasjonsskifte og av
en stadig sterkere akademisering av optikerfaget. Kontrollen og premissene vil
bli lagt av sterke industrielle og finansielle aktører. Optometristen vil således bli
en innsatsfaktor i verdiskapningen, men
forhåpentligvis fortsatt betegnes som en
kritisk ressurs.
- Jeg synes målsetningen med Prosjekt 12 er fin, men den er for mye fundamentert på historien og et fortsatt ønske
om fred og likevekt mellom verdikjedens
aktører. Jeg tror ikke på en slik fremtid.
La kjedene styre butikken og bidra til at
optometristen har best mulig arbeidsvilkår og nødvendig innflytelse på sitt arbeidsområde. Mitt forslag er å etabler en
organisasjon, med ett styre hvis hovedformål er å samle, utvikle og ivareta profesjonen og den enkelte optometrist på
tvers av bedriftsgrenser. Jeg er også sikker på at det vil være områder, prosjekter
eller situasjoner som vil initiere samarbeidsprosjekter mellom profesjonen og
bedriftene. Da kommer også ressursene
på bordet. Mulighetene er kanskje til stede for å forplikte bedriftene noe sterkere
og mer permanent, men da som et merket satseområde i NOF organisasjonen
og utført av NOF organisasjonen.
- Min anbefaling er å unngå flere organisasjoner og flere styrer med overlappinger. Det blir dyrt og byråkratisk. I den
grad det eksisterer kapital i systemet så
bør den tilføres NOF som en nødvendig kapital i en endringsfase. Skulle ikke
NOF ha økonomiske rammer for egen
drift anbefaler jeg organisasjonen å søke
samarbeid med andre egnede fagforbund.
ID OFEM A1 022012
Nå finnes det en bedre måte å holde
d i n e k o n t a k t l i n s e r f u k t i g i 1 6 t i m e r. 1
Reference: 1. Data on file. Alcon Laboratories, Inc.
© 2012 Novartis
More moisture by design™
I den store
optometriverdenen
Tone Garaas-Maurdalen har nå ett år bak seg som president i optikernes verdensorganisasjon, World Council of Optometry (WCO). Her
trekkes de store linjene, og det arbeides på et overordnet plan. Tone
ser viktigheten av jobben og er stolt av fremskrittene som gjøres.
Jeg har tatt turen til Hamar for å møte
president Tone Garaas-Maurdalen hjemme. I nærmere ett år har hun vært heltids
sykemeldt og ikke å treffe på kontoret. Til
tross for dette har hun beholdt presidentvervet i WCO.
President tross sykdom
- Jeg har beholdt presidentvervet som jeg
føler er lystbetont, sier Tone, som har vært
generalsekretær i Norges Optikerforbund
i 14 år, noe som har slitt mer på kroppen
enn hun lenge var villig til å innrømme –
heller ikke overfor seg selv.
Rehabiliteringen som hun startet med
ved siden av 50% stilling for to år siden,
viste imidlertid at problemene satt dypere
enn som så. Det ble mange diagnoser før
diagnosen utbrenthet ble satt. I dag vet
hun ikke om hun noen gang kommer tilbake i jobb igjen. For lenge mistolket hun
kroppens signaler og lot viljen drive seg
framover.
- Jeg har jo elsket deler av jobben min,
sier Tone, - spesielt myndighetskontakten. Men ansvaret med å lede et lite kontor gjennom bemanningsendringer og
omorganiseringer ble ganske enkelt for
tøft.
Men presidentvervet i WCO har du beholdt.
- Ja, etter avtale med legen min har jeg
beholdt dette, men jeg har begrensninger
i utføringen av vervet. Reiser for eksempel ikke så mye som tidligere presidenter
har gjort, og delegerer mange oppgaver
til andre. Men optometrien er og har alltid vært nærmest mitt hjerte, og jeg kan
i dette vervet bruke kreativiteten min og
styre prosesser for å få igjennom vedtak.
Heldigvis har jeg et sekretariat i London
som gjør den fysiske jobben. Vi må heller
ikke glemme at WCO jobber på et overordnet plan. Her trekkes de store linjene
og her tas initiativ som får konsekvenser
for hele verdens optikere.
Effektivt arbeid
Alle som har deltatt i internasjonalt arbeid vet at dette er tungrodd og vanskelig. Møtene kan av kostnadsmessige og
praktiske hensyn stort sett gjennomføres
bare en gang i året, noe som betyr at det
tar tid å få gjort noe. Etter mange års arbeid i europeisk og verdensomspennende arbeid var Tone Garaas-Maurdalen
smertelig klar over dette da hun ble valgt
som president. Og alle som kjenner Tone
undres ikke over at dette var en av tingene som hun tok tak i aller først.
- En organisasjon hvor styret møtes
to ganger per år blir ineffektivt, sier hun.
– Jeg innførte derfor telefonmøter hver
annen måned, møter som naturligvis
refereres nøye. Mine egne telefonsamta-
36
Optikeren 2/2012
ler med sekretariatet i London blir også
loggført og sendt ut til hele styret. Det er
viktig at alle er orientert og at prosesser
går framover.
Rett kompetanse
på rett sted
- En annen fanesak for meg har vært å
få rett kompetanse på rett sted, fortsetter
Tone. - Tidligere var presidentvervet forbundet med mye prestisje, og presidenten
deltok på møter hvor det kanskje hadde
vært riktigere at en annen person med en
annen kompetanse deltok. Det har vi fått
gjennomført i mye større grad nå. Eksempelvis sitter engelske Bob Chappell som
WCOs representant i Verdens Helseorganisasjon (WHO) og gjør en utmerket jobb
der. Det er viktig med rett person på rett
sted! Jeg ser min rolle som president mer
som en person som fanger opp innspill
og ideer og bringer disse videre, og har
gjennomført det jeg lærte av Jan Erik Arnestad i NOFs styre – at alle skal komme
til orde, ikke bare de mest taletrengte! Jeg
opplever at det settes pris på det.
Hvordan defineres en optometrist?
- Den tredje saken jeg er opptatt av innen
internasjonalt arbeid, er definisjonen av
en optometrist, fortsetter Tone. – Hittil har vi hatt et konsept for optometri.
Det sier hvilke tjenester optikere/optometrister tilbyr, men det definerer ikke
optometristen. Jeg mener at WCO som
verdensorganisasjon må tørre å lage en
definisjon, selv om vi vet at dette vil få
konsekvenser for lovgiverne i de forskjellige landene. Derfor har jeg vært en pådriver i dette arbeidet, og nå har vi i WCO
endelig utarbeidet et forslag til definisjon.
Dette er jeg stolt av! Vi har også nedsatt et
utvalg som arbeider med å revurdere de
internasjonale kompetansestandardene.
Hva er forslaget til definisjon?
- Her defineres et minimum av hva en
optometrist gjør i henhold til kompetansestandardene. I dette minimumet er
ikke diagnostiske medikamenter en del.
De globale kompetansestandardene må
justeres i henhold til dette, men også i
forhold til at mye nytt har skjedd innen
faget.
Fornyet samarbeid med WHO
President Tone Garaas-Maurdalen er
veldig godt fornøyd med at WCOs formelle samarbeidsavtale med Verdens
Helseorganisasjon (WHO) nettopp er
blitt fornyet med tre år. Helt siden begynnelsen av 2000-tallet har WCO samarbeidet uformelt med WHO om Vision
2020 og Optometry Giving Sight. Dette
var ingen selvfølge. I utgangspunktet var
optikerne ikke velkomne verken i International Association for the Prevention
of Blindness (IAPB) eller WHO. Andre
yrkesgrupper blokkerte et nærmere samarbeid. Vision 2020 ble innført under Gro
Harlem Brundtlands tid som generalsekretær i WHO, og dette var utløsende
for at optikerne fikk innpass. I Norge var
NOF en av initiativtakerne til Vision 2020
og presenterte planene for norske myndigheter. Vi skal være stolte av at vi har en
Vision 2020-komité i Norge, mener hun.
For tre år siden ble den første formelle
avtalen mellom WCO og WHO skrevet,
en anerkjennelse av optikernes viktige
rolle i arbeidet for å eliminere unødvendig blindhet i verden, et arbeid som må
gjøres i samarbeid med frivillige organisasjoner og på tvers av profesjoner.
- Men avtalen med WHO koster penger, og det må jobbes strukturert med
fremlegging av planer og rapportering
av hva som har skjedd, forteller Tone.
– Nettopp nå er rapporten fra de siste tre
årenes arbeid i seks regioner i verden lagt
fram for WHO, og ny plan og søknad for
arbeidet de neste tre årene er lagt fram.
Kovin Naidoo og Bob Chappell bidro
med både rapportene og søknaden og la
dermed grunnlaget for fornyelse av samarbeidsavtalen.
- Samarbeidet med WHO er viktig for
optikerne verden over. I enkelte land er
optometrien fortsatt ikke velkommen i
Vision 2020, og i enkelte land står optometrien svært svakt. Hovedgrunnene
er motarbeidelse av andre profesjoner.
Samarbeidet med WHO underbygger
nødvendigheten av å ikke bare ha refraksjonister, og nasjonalt og lokalt har man
derigjennom fått bedre argumenter for å
utviklet optometrien.
- Det er utrolig viktig at optikerne nå
sitter ved bordet både i IAPB og WHO og
er med og påvirker arbeidet som gjøres.
For noen tiår siden fikk heller ikke NOF
delta i det nasjonale IAPB-arbeidet her i
landet. Den gangen ville de bare ha pengene våre, sier Tone.
Verden står ikke stille – heller ikke
optometrien
Noen her hjemme kan synes at arbeidet i
WCO kan bli litt fjernt. I Norge er optometrien anerkjent, og norske optikerne er blant
de best utdannede i verden. Hvilken nytte
har vi av WCOs arbeid?
- Verden og optometrien er jo hele tiden i
endring og kravene forandrer seg – også
hos oss. En enkelt organisasjon kan ikke
lenger utrette mye alene. Gjennom WCO
kan vi følge med på hva som skjer, få nye
impulser og kan utveksle erfaringer med
andre land. I USA hvor optometrien er
kommet lengst, ser organisasjonene nytten av å være med i WCO også fordi de
ser det som viktig at også resten av verden utvikles. Ny strategiplan for WCO
kan for øvrig leses på WCOs nettsider
(www.worldoptometry.org).
Tone forteller at Sør-Afrika nylig kom
til WCO med beskjed om at ”den gamle
bilen hadde begynt å skrangle”. Nå trengtes både sterkere motor og bedre kvalitet. De sammenlignet landets optometri
med en bil. Som kjent blir gamle biler fort
skranglete hvis de ikke vedlikeholdes og
fornyes. Et godt bilde, synes Tone.
- Men WCO skal naturligvis aldri bli
et slags utvidet sekretariat for de enkelte
landene, sier hun. – Det blir feil å forvente
det. WCO er et overordnet servicekontor
for de seks medlemsregionene i verden.
Jeg ønsker at WCO skal fokusere mer på
personer og organisasjoner som jobber
sammen for å oppnå noe, og at alle kan
samles om målsettinger, som for eksempel arbeidet i Vision 2020. Ideen bak dette
arbeidet er å utvikle solide prosjekter som
skaffer varige resultater. Da gjelder det å
legge langsiktige strategier med lokalt
engasjement.
Mye positivt skjer i verden
Hvor har du sett mest positiv utvikling for
optometrien de siste årene?
- Kanskje først og fremst i Tyskland og
Norden, men også i Øst-Europa, selv
om de der sliter og er avhengig av hjelp.
Tyrkiske optikere har fortsatt ikke lov å ta
synsundersøkelser, men positive ting er
på gang. I Afrika ser vi også en positiv utvikling. Det er likeledes positive signaler
i enkelte land i Sør-Amerika, som fram til
nå nesten ikke har hatt optometri i det
hele tatt.
- En del indiske optikere har fullverdig utdanning, men det finnes også noen
som bare har et ukeskurs. Gjennom blant
annet Vision 2020-prosjekter er det utviklet en landsomfattende strategi for å få
orden på dette. I Thailand er det nå tre
Optikeren 2/2012
37
nye skoler, som WCO skal bidra til å kvalitetssikre.
Nytt de seneste årene er at Midt-Østen har kommet inn i WCO som en egen
region. Her ønsker de å etablere optometri. Som en litt spesiell sak forteller Tone
at representanten fra Israel har hjulpet
Palestina med å etablere optometriutdanning. Dette til tross for at Israel av rent
praktiske årsaker fortsatt må være en del
av region Europa. Blant annet er det for
store problemer forbundet med å reise til
møter i de andre landene i Midt-Østenregionen.
- Sveits får nå en ny optometriutdanning og får dermed en sterk posisjon
innen faget. I Hellas har optikerne fått
rett til å refraksjonere. Det skjer altså mye
positivt.
Men skjer det også noe negativt?
- Ja, deregulering truer optometrifaget
enkelte steder, blant annet i en delstat i
Canada. Der er det nå kun refraksjoneringen som godkjennes, ikke lenger synsundersøkelsen. Dette er ingen hyggelig
utvikling, og man kan spørre hvorfor det
skjer. Jeg tror proteksjonisme kan være
et av svarene. Optikerbransjen må ikke
være for proteksjonistisk, sier hun ettertenksomt.
Mange tanker har blitt virkelighet
Når du ser tilbake på det arbeidet som er
gjort i WCO, hva er du mest fornøyd med og
hva har vært mest skuffende?
- Det positive er at mange av tankene vi
har hatt i mange år har blitt virkelighet.
Spørreundersøkelsen som det har blitt
jobbet med lenge, nærmer seg nå fullføring, mange av landene har besvart, og
resultatene kan etter hvert ses på nettet.
Denne har kommet til gjennom et samarbeid mellom Norge og England.
- Jeg synes også at det er positivt at
WCO nå endelig for første gang får en
valgkomité – det er en liten seier for vår
nordiske kultur. Jeg tenker politisk og
teknisk for at organisasjonen skal gjøre
en bedre jobb.
Savner Norden
- Det har for meg vært en skuffelse at
de andre nordiske landene ikke har vært
med og bidratt i WCO. Jeg hadde håpet
på det. Ellers er nok min egen helsesituasjon det mest skuffende. Den har påvirket
måten min å jobbe på, og det har uten tvil
vært skuffende eksempelvis ikke å kunne
ta imot en invitasjon fra Brien Holden om
38
Optikeren 2/2012
å diskutere fag og framtid i Australia. Det
er trist å måtte si nei. På den annen side
er det andre som kan gjøre denne jobben
istedenfor meg.
Er det vanskelig å være kvinnelig president i
WCO? Du er jo den første.
- Nei, jeg har ikke hadde følelsen av at
det har betydd noe nå. Var nok verre da
jeg var delegat og mannen min ble vist
inn i møtesalen og jeg ble forsøkt sendt
ut på ledsagertur! Men det har vært en
del fokus på kvinnelige ledere blant annet i USA hvor både American Academy
og American Optometric Association fikk
kvinnelige ledere samme året som jeg ble
valgt til president i WCO.
Tone Garaas-Maurdalens presidentverv i
WCO går ut våren 2013.
WCOs strategiplan
2012-2014
Vi gjengir her et utdrag av WCOs strategiplan. Hele planen kan leses
på www.worldoptometry.org.
WCOs visjon
En verden hvor optometrien gjør synshelse og øyehelse av høy kvalitet tilgjengelig for alle mennesker.
WCOs oppgave
For å nå vår visjon, blir vår oppgave å
legge til rette for utviklingen av optometri
rundt omkring i verden og å støtte optometristene gjennom å fremme øyehelse
og synsomsorg som en menneskerett
gjennom påvirkningsarbeid, utdanning,
politisk utvikling og humanitært oppsøkende arbeid.
WCOs målsetting
WCOs målsetting er å forbedre og bevare
menneskenes syn verden over. Dette kan
bety at vi skal
• fremme og utvikle førstelinje
synsomsorg foretatt av optometrister
• • • fremme en høy utdanningsstandard
og praksis for optometrister
gi støtte til hjelpeprogrammer rettet
mot øye- og synshelse
fremme utviklingen av den
optometriske vitenskapen
Strategiske temaer 2012-2015
1) øke antallet medlemmer og
maksimere effektiviteten i
organisasjonen til befolkningens
og profesjonens beste
2) stimulere til mest hensiktsmessig
pasientbehandling
3) utvide optometriens rolle i
helsevesenet verden over
4) god kommunikasjon med alle
aktørene
5) sørge for å bruke organisasjonens
midler mest mulig effektivt gjennom
god styrestruktur
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
World Council of Optometry’s
Scope of practice questionnaire
og ECOO’s Bluebook
Undersøkelser som gir kunnskap om forskjellene fra land til land er viktige for den videre
utviklingen av optometrien som profesjon og fag. WCO (World Council of Optometry) og
ECOO (European Council of Optometry and Optics) har begge omfattende spørreundersøkelser for å gi bakgrunnsinformasjon om det enkelte lands optometriske forhold.
Tekst: Per Kristian (Pelle) Knudsen
WCO har som beskrevet i Optikeren
6/2011 sin digitale Scope of practice questionnaire under utvikling, mens ECOO
publiserte resultatene av sin siste papirbaserte undersøkelse i 2008. For å spare
tid, og ikke minst ressurser, er det nå
bestemt at ECOO kan hente europeiske
tall fra WCOs undersøkelse. Undersøkelsen er i løpet av vinteren blitt tilpasset
ECOOs spørreundersøkelse fra 2008 slik
at tallene blir mer sammenlignbare.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom WCO, College of Optometrists i
London og Norges Optikerforbund. Per
dags dato har 32 land helt eller delvis
besvart undersøkelsen. I tillegg til det
enkelte lands besvarelser i undersøkelsen, hentes det data fra ulike offentlige
databaser om befolkning, som WHOSIS
(WHOs statistikkdatabase). Spørreundersøkelsesverktøyet gjør det mulig å
hente ut rapporter tilbake i tid i tillegg til
dagens øyeblikksbilde.
Arbeidet fremover vil i stor grad bestå i å få det enkelte lands organisasjoner
til å besvare undersøkelsen. Naturlig nok
vil Europa ha størst fokus i 2012, hvor vi
har som mål å presentere de første tallene
på ECOOs møte i Gøteborg til høsten.
Undersøkelsen vil også bli presentert på
WCOs møte i Chicago i juni med oppdateringene og tilpasningen til ECOO. Da
er også arbeidet med en spansk versjon
er ferdigstilt.
Mye av informasjonen vil bli publisert på en åpen nettside: www.pellesweb.
no/wew/, hvor det allerede ligger brukbar
informasjon. I tillegg vil det lages egne
rapporter basert på Bluebook-modellen
som medlemslandene vil kunne laste
ned. Nettstedet skal, i tillegg til å vise sta-
tistikker for det enkelte land, også være
en veileder og gi ressurser/lenker til f.eks.
autorisasjonskontor, organisasjoner, utdanningsinstitusjoner med mer.
Interaktivt kartutsnitt
som viser Europa.
Her er Norge ”klikket” på og statistikk/
informasjon for Norge
presentert.
Optikeren 2/2012
39
Stort og variert Europa
I EU-landene er det et konstant fokus på harmonisering. Eller sagt på en annen måte: Fremtidig
planlegging og tilrettelegging slik at ting skal bli likere eller likeverdige. Harmoniseringsprosessen pågår for fullt innen helsefag: Både innen utdanning og profesjonsutøvelse. Målet er et fritt
arbeidsmarked for alle i Europa. Fri flyt av arbeidskraft, også optikere.
Tekst og foto: Hans Torvald Haugo
Det er store skiller i Europa. Selv om
mange av Europas innbyggere klart identifiserer seg med hverandre, er det store
ulikheter blant annet innen kultur, religion, samfunnsstruktur og utdanning.
Helsevesenets oppbygning og struktur
varierer i stor grad. Optikeres yrkesutøvelse, offentlige aksept, lovregulering og
tjenestetilbud oppleves på en helt annen
måte i England enn i for eksempel Hellas.
Mange av de land som Norge ofte sammenlikner seg med når det gjelder helsevesenet, har til dels strenge lovreguleringer når det gjelder utøvelse av
helsetjenester. I Norge er optometri lovregulert på lik linje som andre helseprofesjoner. Det er en liknende regulering
i de andre nordiske landene, i England,
Tyskland og i de fleste andre nasjoner i
den vestlige delen av Europa.
Optometriske tjenester regnes som
helsetjenester og reguleres deretter. Jo
lenger øst en begir seg, jo mer diffus blir
den generelle lovgivning, og i særdeleshet lover og regler for helsetjenester som også burde regulere optometri.
I noen land er lovregulering av optometrien fraværende. Dette kan gi ulike
konsekvenser. Enten er markedet fritt og
hvem som helst kan utøve optometri, eller så stenger lovgivning for at andre enn
for eksempel leger skal utøve optometri.
Så selv om til dels streng regulering kan
oppfattes tungt, kan fravær av regulering
oppleves tyngre.
Variasjonene utfordrer
Harmoniseringsprosessen er i gang. Europa skal bli likere, på alle områder. Det
settes standarder for det meste i den hensikt at tidligere grenser og skiller ikke skal
ha samme betydning som før. Ideen er at
et større og friere marked vil skape økonomisk vekst.
I denne forbindelse arbeides det i European Council of Optometry and Optics
(ECOO) med ulike former for harmonisering. Europeisk Diplom setter en standard for optikers kunnskap. Diplomet vil
i fremtiden være en målgivende standard
for europeisk utdanning.
Når det gjelder selve yrkesutførelsen
finnes det ikke i dag kliniske retningslinjer som regulerer optometrien på tvers av
Europas befolkning. Arbeid med å se på
mulighetene for å sette felles standarder
for yrkesutførelsen innen optometri er i
gang. Her har norsk optometri engasjert
seg og sitter i en gruppe som arbeider
med forslag til fremtidens felleseuropeiske kliniske retningslinje innen optometri.
Utfordrende arbeid
De kommende kliniske retningslinjen
skal ta hensyn både til de gjennomregulerte og de ikke-regulerte. Det vil si at
optikere i for eksempel England og Danmark, som klart er regulert som helsepersonell, skal kunne leve med den samme
klinisk retningslinje som optikere i Hellas
eller Ukraina gjør, der optikere ikke er regulert som helsepersonell. Mange av de
landene som ikke har, eller som har en
dårlig regulering av optometri, ønsker seg
retningslinjer som kan bidra til at myndighetene ser nytteverdien i optometrifaget og derved ser et behov for lovmessige
endringer. De regulerte landene ønsker
selvfølgelig ikke å få felles retningslinjer
for Europa som svekker dagens yrkesutøvelse.
Norge har bidratt i utarbeidelsen av
Europeisk diplom, vår solide akademiske
utdanning vurderes for akkreditering i
vår og Norges fagpolitiske bidrag i Europa har vært stort. Dette gjør nå at vi blir
spurt om råd i denne prosessen. Et arbeid
som er viktig i fremtidig utvikling av europeisk optometri.
Samhandlingsreformen intensjon i
Norge viser at det er enorme utfordringer innen helsevesenet. Fremtidens behov ligger ikke og venter – det kommer!
Mange av de utfordringene Norge har
vil også komme i andre europeiske land.
Derfor kan en ikke tenke seg at en ensidig kan kjøpe seg ut av problemer.
Forflytning av helsekompetanse vil
bli en del av fremtiden. Men det er ikke
løsningen. En effektivisering og en standardisering av helsetjenestene vil bidra
til bedre samarbeid på tvers av helseprofesjoner. Samhandlingsreformens intensjon om helsehjelp lokalt gir mange
fordeler. Norsk optometri er klar for å
diskutere utfordringene: Både her hjemme og ute i Europa.
Bosporos-stredet deler byen Istanbul i en
europeisk og en asiatisk del. Områder lenger
øst enn dette regnes nå som en del av Europa.
Optometrien i Ukraina og Hviterussland har
andre forutsetninger enn i nord-vest Europa.
40
Optikeren 2/2012
Synsrelatert humor –
hvem er Gerd-Marie
Lange?
Synsrelatert humor
Mange av våre faste lesere har sikkert lagt merke til at spalten «Synsrelatert humor» som ble innført i 2011 fikk en ny og fast «stripetegner”
fra og med Optikeren 6-2011. Her gir vi en kort presentasjon av en av
våre egne.
Hånden bak de tegnede stripene som nå
kommer fast i hvert nummer av Optikeren tilhører Gerd-Marie Lange. Hun er
28 år gammel. Født i Orkdal, oppvokst på
Løvsøy på Sunnmøre og deretter i Stavanger. Hun jobber nå som daglig leder
for Brillehuset på Amfi Vågen i Sandnes,
men har tidligere også jobbet for Optikus
MON i Bergen.
Hun har en lang utdannelse innen
estetiske og samfunnsvitenskaplige fag,
og forvillet seg lykkeligvis inn i brilleverden en gang tidlig i studiene. Hennes
først kontakt med optikerbransjen fikk
hun etter et oppslag om ekstrajobb hos
optiker mens hun studerte på Universi-
tetet i Stavanger. En ren tilfeldighet med
andre ord!
Tegneren er inspirert av kjente øyeblikk fra hverdagen i en optisk forretning,
en utømmelig kilde til nye stripeideer.
Som mange andre har også Gerd-Marie
observert at kunder og pasienter som
kommer innom kan finne på å si og gjøre
de utroligste ting, Det er nesten umulig å
ikke bli inspirert til å visualisere alle fortellingene som deles over kaffekoppen på
bakrommet. Men for all del – skulle du
ha innspill eller ideer til nye striper, eller ønske å komme i kontakt med GerdMarie – send en melding til redaksjonen@
optikerforbund.no. Vi vil så formidle videre!
Gerd-Marie Lange – daglig leder for Brillehuset på
Amfi Vågen i Sandnes.
Foto: Gerd-Marie Lange
(webkamera på mac’en)
Optikeren 2/2012
41
Artikkel
Optometrisk Rehabilitering
för 10:e gången
Nu har det varit avslutning igen i Kalmar för kursen i Optometrisk
Rehabilitering. Den senaste kursen var den 9:e i ordningen och
avslutades den 11 januari. 12 personer fullföljde kursen medan fler
än 30 sökte den.
Tekst: Krister Inde, synspedagog, Karlstad
Veckan innan kursen skulle starta var 8
hugade tvungna att tacka nej, då deras
arbetsgivare och andra familjeskäl gjorde
att de inte kunde komma på den första
obligatoriska tvådagarssamlingen i slutet
av augusti.
- Vi är bestämda på att man måste
vara närvarande under de första
dagarna, eftersom kursen är
webbaserad och man behöver både
träffa varandra och få introduktion i
ämnet och tekniken, säger docent
Jörgen Gustafsson som hela tiden
varit kursledare för kursen
i Optometrisk Rehabilitering.
Kursens innehåll är uppbyggd kring de
delar av synrehabiliteringen som handlar
om optik och synträning för synsvaga i
alla åldrar, och inleds med ett avsnitt om
hur det är att leva med en synnedsättning. En av modulerna innehåller också
tankar kring teamarbete och multiprofessionellt förhållningssätt.
I den senaste kursen deltog 11 optiker
och 1 synpedagog. Deltagaren från Norge
var Hilde Tvedt Ryen. Hon är från Hamar
och arbetar som synskonsulent vid Huseby Kompetensesenter och samarbetar
med Hjälpmemiddelsentralen i Elverum.
Hon är positiv till att gå kurs i Sverige:
- Det är intressant att få sin
kompetens förstärkt och att lära sig
hur det går till i Sverige. Till trots
att vi är goda naboer, så är det
mycket vi inte vet om varandra.
Problematiken är dock densamma
for barn, vuxna och äldre som har en
synnedsättning och vi förstår gott
varandra både faglig och personligt,
säger Hilde.
I den förra kursen deltog optikern Egil
B. Stensholt och även danskar har varit
studenter i Kalmar och tidigare i Lund.
Kursen är indelad i flera moduler och
du finner mer information på http://lnu.
se/utbildning/kurser/4OP002. Man söker kursen via en ny hemsida som heter:
www.antagning.se.
Kursen startade i Lund vid Certec
under tiden som Jörgen Gustafsson disputerade 2004. Krister Inde var samtidigt
synpedagog och projektledare för barnprojektet SE MER och hade tidigare skrivit flera av den litteratur som används vid
kursen. Sedan kursstarten är de fortfarande knutna till kursen, nu tillsammans
med Gun Olsson, chef och synpedagog
vid syncentralen i Kalmar.
Under kursen genomför man också
intervjuer och auskulterar vid syncentraler på den plats som passar bäst.
Intresset har vuxit bland så kallade
butiksoptiker eftersom den åldrande befolkningen gör att man möter fler och fler
kunder med reducerad syn. Att gå en kurs
där både synpedagoger och optiker deltar är också berikande när man diskuterar
team, träning och de personliga förutsättningarna för människor som ska använda
hjälpmedel.
Nästa kurs startar höstterminen 2012
och avslutas i januari 2013 och då deltar
samma föreläsare och lärare som tidigare
- för 10:e gången. Man söker på www.
studera.nu mellan den 15 mars och 15
april.
Meget godt fornøyde kursdeltagere – her hele
kursgruppen sammen med tre av de kursinvolverte.
42
Optikeren 2/2012
Artikkel
Vision for All – Peru 2011
I år, som så mange år på rad, reiste ei gruppe glade Vision for All-erar
til Peru for å dele ut ein haug med briller. I år var me tre optikarar og to
assistentar frå Noreg, som kom til Lima med koffertane fulle av briller
og hovudet fullt av tankar på kva som skulle møte oss.
Flere
bilder
optikeren.org
Tekst: Idun Nygard Egeli Foto: Arne Aasrud, Idun Nygard Egeli og en velvillig der og da
Etter lange flyturar og slitsame sikkerheitskontrollar var me endeleg i Lima,
der me møtte vår lokalmann Mario. Han
har vore med i mange år, og fekk saman
med Cathrin ansvaret får brilleutdelinga.
Me var ei natt i Lima før me drog vidare
til Nord-Peru, til byen Piura. I distriktet
rundt Piura har Vision for All lenge har
arbeidd, så me fortsette i eit allereie godt
etablert prosjekt. I Piura vart me møtt av
Maple, eit peruansk energiselskap som
produserar etanol i dette distriktet. Maple har støtta Vision for All i mange år og
hjelper til med gjennomføringa av prosjektet i landsbyane, og gjev økonomisk
støytte.
Oppstart
I Piuraregionen vitja me fire landsbyar.
Fyrste landsby ut var El Arenal. Litt startproblematikk med å få inn dei spanske
glosene og ein vanskeleg autorefraktor,
før me kom ordentleg i gong og det meste gjekk på skinner. I år var me fire ferske
saman med Mario og ringreven Gunnar (leiar i Vision for All og Perufarar på
ørtande året). Ut i frå eit slikt perspektiv
gjekk det heile på skinner. Me vitja fleire
landsbyar Vision for All hadde vore i før,
men me fekk likevel god omsetjing på
brillelageret vårt. Dei resterande dagane
vart nytta i La Huaca, Viviate og Miguel
Checa. Det var i år og mykje solskader i
form av ptergyum, pinguecula og tidlege
og kraftige kataraktar. Me dela til saman
ut 228 lesebriller og 220 avstandsbriller i
dette distriktet.
Cajamarca
Etter fire dagar avslutta me i Piuraregionen og tok nattbuss opp i Andesfjella til
byen Cajamarca. Cajamarca er ein gamal
inkaby med rundt 215.000 innbyggarar.
Byen ligg på omtrent 2700 moh, så me
fekk lagt inn litt høgdetrening før skisesongen startar. Startproblema i Cajamarca var magerelaterte (ein optikar
med turistmage), men dei friske gjorde
ein strålande jobb og fekk i hamn nesten åtti undersøkingar fyrste dagen. Me
jobba som tidlegare år på barnesenteret
Casa Urambamba. Me fekk her god hjelp
av fleire lokale (nokre kunne til og med
engelsk!), mellom anna Olivia, drivar av
barnesenteret og den lokale eldsjela. Me
fekk her gjennomført til saman 334 undersøkingar. Me delte ut 229 avstandsbriller og 205 nærbriller, og tømte solbrillelageret.
Inntrykk og resultat
Til saman delte me ut 936 briller, derav
487 lesebriller og 449 avstandsbriller.
I hovudsak plussbriller, men aukande
mengde av minusbriller. Det vart delt ut
390 solbriller og 80 clip-on. Me produserte til saman 57 briller lokalt, i hovudsak på grunn av høge cylinderar. Me fekk
gjeve ut mykje briller og oppleve gleda
ved å gje ut briller til personar som går frå
visus fingerteljing på fem meter til VA 1.0,
og lesebriller til eldre som ikkje har gjort
nærarbeide på fleire år. Samtidig opplevde me det triste ved måtte å sei at me
ikkje kan gjere noko på grunn av høg katarakt eller annan patologi, sjølv om dei
aller fleste vart glade nok for ei solbrille.
Turen vart avslutta med Cusco og
Machu Picchu for dei som trong litt meir
høgdetrening, og Paracas for dei som
trong litt sjø og sol før turen gjekk tilbake
til Noreg. Me vil takke for ein kjempeflott
tur og sender ein stor takk til våre økonomiske sponsorar, alle som samlar inn
briller for oss og samarbeidspartnarane i
Peru som stilte med tolkar og god hjelp til
gjennomføring.
BLI MEDLEM!
VFA gjennomfører årleg prosjektreiser og
treng både optikarar og assistentar. Neste
tur er til Guatemala ved påsketider, og i
november går turen igjen til Peru. Ta kontakt om du ynskjer å verta medlem(også
støttemedlem), om du ynskjer å vera med
på tur, eller om det er noko lurar på. Sjå
VFA sine nettsider www.visionforall.no.
Leiaren i Maple i Piuraregionen, Idun (optikar), Cathrine (assistent), Gunnar (optikar), Arne (optikar),
assistent i Peru, Slavco (assistent) og Mario (assistent)
Optikeren 2/2012
43
Fagartikkel
Hvilken kontaktlinse er den beste
for min kunde?
Anna Sulley møtte den australske forskeren professor Noel Brennan på samlingen til ”Tear
Film and Ocular Surface Society” i Firenze for å diskutere hvordan den nyeste forskningen
kan gjøre det lettere å velge riktig kontaktlinsemateriale og -modalitet.
Tekst: Anna Sulley
Dette intervjuet med professor Noel
Brennan ble opprinnelig utgitt på engelsk
i Optician (241; 6292: 30-34) men er nå
godkjent for publisering i oversatt versjon
her i Optikeren. Artikkelens utarbeidelse
og oversettelse er støttet av Johnson &
Johnson Vision Care.
HOVEDPUNKTER
• Selv om oksygen er viktig for
hornhinnens fysiologi, er dette ikke
det viktigste kriteriet ved valg av
silikonhydrogellinser (SiH-linser)
• Oksygenforbruk er den beste
parameteren for måling av
oksygentilførsel, ikke oksygentrans missibilitet (Dk/t)
• Alle nåværende SiH-linser tilfreds stiller kravet til Dk/t-verdi for
dagbruk, og sørger da for 100%
oksygenforbruk sammenlignet med
det som er normalt for hornhinnen
• Andre linse- og materialegenskaper
som er viktige for kontaktlinsens
ytelse er overflaten (glatthet, eller
friksjonskoeffisient, og fukteevne),
modulus og linse- og kantdesign
• Komfort er den viktigste parameteren
for den som bruker kontaktlinsene,
og er relatert til en optimal balanse
mellom linseegenskapene
• Det er ingen sammenheng mellom
Dk/t og komfort, men det er en
sammenheng mellom komfort og
overflateglatthet, modulus og
vanninnhold, og den viktigste
faktoren knyttet til komfort er glatthet
Professor
Noel Brennan
44
Optikeren 2/2012
Hva er kontaktlinsenes viktigste egenskaper,
og hvordan kan linsetilpasseren bruke disse
til å velge den beste kontaktlinsen for brukeren?
Dette er tilsynelatende et enkelt spørsmål, men det har opptatt kontaktlinseforskere og linsetilpassere i flere tiår.
Siden tidlig på 80-tallet har Noel
Brennan vært en foregangsmann innenfor denne forskningen, og han har deltatt
i noen av de viktigste debattene vedrørende kontaktlinser, for eksempel: Har
oksygen noen betydning? Hvorfor er
noen linser mer komfortable enn andre?
Og hvordan kan vi gjøre kontaktlinsebruk tryggere? Siden hans første omtalte
publikasjon om oksygentilgjengelighet
under hydrogellinser i 1982, har Brennans navn vært å finne på mange av de
viktigste publikasjonene innenfor dette
området, sammen med en rekke fremtredende kontaktlinseforskere. Leo Carney, Irving Fatt, Brien Holden og Nathan
Efron er bare noen av hans mange samarbeidspartnere gjennom årene.
I sin Melbourne-baserte konsulentvirksomhet og praksis, der han arbeider
sammen med sin kone Chantal Coles,
har Brennan gjort forskningsarbeid for
de fleste større, multinasjonale produsenter av kontaktlinser og kontaktlinsevæsker, og han har publisert mer enn 300
vitenskaplige avhandlinger, informative
artikler og konferansesammendrag. Helt
fra hans tidlige forskning på oksygenegenskaper og initialkomfort, har mye av
Brennans arbeid dreiet seg om egenskapene til myke kontaktlinser. I den senere
tid har han hatt innflytelse i diskusjonen
om oksygentransmissibilitet (Dk/t) og det
påståtte behovet for kontaktlinser med
høyere og høyere Dk/t-verdi.
Oksygen: jo mer, jo bedre?
Selv om det er enighet om at silikonhydrogellinser (SiH) er bedre for hornhin-
nens fysiologi enn konvensjonelle hydrogellinser, er det ikke like stor enighet
om hvor høy Dk/t-verdien må være for
å oppnå et optimalt fysiologisk resultat. Noen forfattere mener at man bør
forvente stadig større fordeler ved å øke
Dk/t-verdien, mens andre mener det vil
være liten forskjell mellom de ulike SiHlinsene. Spesielt gjelder det ved dagbruk
når øynene er åpne. Så er oksygen, og
Dk/t, egentlig så viktig, og er det den
første faktoren man bør ta hensyn til ved
valg av linser?
”Jeg tror oksygentilførselen i og for
seg er viktig, men ikke så avgjørende som
vi trodde,” sier Brennan. ”Når SiH-linsene kom på markedet, trodde vi at den ekstra oksygentilførselen med disse linsene
ville løse problemet med infeksjoner ved
døgnbruk, og kanskje til og med problemet med infiltrater ved kontinuerlig bruk.
Det er ikke tilfellet.”Hvis høy DK/t-verdi
eliminerer rødheten på limbus og konjunktiva som vi ser ved bruk av hydrogellinser, og reduserer nivået av cellulære
endringer, for eksempel polymegatisme,
er det ikke da en fordel? ”Det er bra å ha
disse fordelene, og i det store og hele er
det bedre å ha dem enn ikke å ha dem.
Så det er absolutt best å velge SiH-linser
fremfor hydrogellinser.”
For Brennan er en av de største fordelene med SiH-linsene at de ikke gir
neovaskularisering. ”Neovaskularisering,
sammen med infeksjon, er en synstruende tilstand – skjønt kronisk, og ikke akutt.
Det er imidlertid ikke nødvendig med en
perifer Dk/t-verdi på mer enn rundt åtte
enheter for å unngå signifikant neovaskularisering ved dagbruk.”
“Hvis du ser på den perifere Dk/tverdien til hydrogellinser, oppnår de fleste av disse maksimalt rundt åtte enheter
for linser med minusstyrker. Det er noen
få som gjør det litt bedre, men en hydrogellinse som ACUVUE® 2, for eksempel,
Fagartikkel
vil sjelden gi signifikant neovaskularisering, selv ikke ved moderate styrker.”Men
han erkjenner at fordelen med å unngå
limbal og konjunktival rødhet (figur 1)
ved en høy Dk/t-verdi sannsynligvis
verdsettes høyere av linsebrukeren og
linsetilpasseren, fordi øynene generelt ser
hvitere ut.
Så er oksygen fremdeles det viktigste
kriteriet? Ikke nødvendigvis, sier Brennan, skjønt en god balanse mellom egenskapene er nødvendig ved valg av linser.
”Du kan ikke ha en linse med null oksygen – det er en terskel man må forholde
seg til. Denne terskelen er mye lavere enn
enkelte har antydet.”
“De angitte tersklene er etter min
mening svært misledende, og er heller
ikke godt nok underbygget vitenskapelig. En perifer Dk/t-verdi på litt over 30
er omtrent det som er nødvendig for dagbruk. Så snart du beveger deg inn i SiHkategorien, er du på dette nivået. Så langt
jeg kan se, har alle dagens SiH-linser en
Dk/t-verdi som samsvarer med dette.”
Hvilken metode er best
for sammenligning av
oksygentilførsel?
Debatten som har pågått i den senere tid,
har fokusert på de ulike måtene produsentene rapporterer oksygenytelse på,
fordelene og ulempene ved hver metode,
og hvilken metode som er mest relevant
og hensiktsmessig. Brennan har vært en
viktig deltager i debatten og har utfordret
den tradisjonelt angitte verdien.
“Dk/t er den mest kjente parameteren for måling. Irving Fatt introduserte
denne i 1969, og det tok ham 20 år å få
forskere og linsetilpassere med på laget.
Innen den tid hadde han erkjent at metoden ikke var så god som han hadde trodd.
Hvis hornhinnen befinner seg under en
linse med Dk/t på 200, så vet vi ikke om
den får dobbelt så mye oksygen som under en linse med Dk/t på 100. Sannsynligvis gjør den ikke det. Hvis du har en
kontaktlinse med Dk/t på 100, hvordan
fungerer øyet med denne linsen, sammenlignet med å være uten denne kontaktlinsen? Dette vet vi egentlig ikke.
”Fatt mente at oksygenfluks var en
måte å fastslå oksygentilførselen til hornhinnen på, men den er vanskelig å måle
og å beregne. Du må vite noe om hornhinnens gjennomsnittlige forbruk, eller
det partielle oksygentrykket under en
linse, for å gjøre slike beregninger.” (Tabell 1)
or Brennan virket beregningene som ble
F
brukt for fluks og forbruk relativt robuste,
men det som er viktig, er at forbruket
stemmer overens med de kliniske observasjonene. ”Grunnen til at forbruket er
den ultimate indikatoren, er at dette er
mengden oksygen som i realiteten metaboliseres, og det er derfor direkte relatert
til mengden energi som produseres for
hornhinnens funksjon. Det er avgjørende
at vi ser på det på denne måten hvis vi
ønsker å vite hva hornhinnen gjør fysiologisk. Slike beregninger gjør det også
mulig for oss å teste om eksperimentelle
resultater faktisk gir mening, og det viser
seg at ikke alle resultater har gitt mening
tidligere.
”Hvis oksygenforbruket er den beste
parameteren, hva sier dette oss om nåværende SiH-linser for dagbruk? ”Ved
dagbruk vil alle SiH-linser i alt vesentlig sørge for 100 prosent oksygenforbruk
over cornea sammenlignet med hva som
er normalt,” sier Brennan. ”Mot den perifere delen kan dette falle til 95 prosent for
linser med høy minusstyrke med en lavere Dk totalt, men et gjennomsnittlig forbruk på 95 prosent over hele hornhinnen
er sannsynligvis akseptabelt. Den sentrale delen av hornhinnens stroma kan få
mindre oksygen ved bruk av linser med
svært høy plusstyrke, men på grunnlag
av linsene vi har sett på så langt, opp til
+6.00D, er det normal hornhinnerespirasjon under alle silikonhydrogellinser.”
“Det er mange paralleller i forholdet
mellom oksygenforbruk og Dk/t, og mellom hornhinneødem og Dk/t. Over en
Dk/t-verdi på omkring 20 til 24 ser man
ikke hornhinneødem ved dagbruk (Holden & Mertz-kriteriet). Dette stemmer
svært godt overens med Dk/t-verdien der
hornhinnens oksygenforbruk under en
kontaktlinse er det samme som når det
ikke brukes kontaktlinse.
”Med tanke på at det tok 20 år før
Dk/t-metoden ble anerkjent, er Brennan
innforstått med at det kan ta litt tid før
linsetilpassere og forskere anerkjenner
forbruksmodellen, men han tror at mange er mottakelige for denne nye måten å
vise oksygenytelse på. ”I begynnelsen var
oppfatningen ’jo mer oksygen, jo bedre’.
Jeg tror folk nå har innsett at ved å praktisere dette, så må du kompensere når det
gjelder andre parametere.”
Han peker på at den første SiH-linsen som kom på markedet, fremdeles er
linsen med høyest Dk/t-verdi. Alle linser
som har kommet etter denne, har der-
Professors Noel Brennan og nå avdøde Irving
Fatt i en betydningsfull intellektuell debatt om
temaet oksygentransmissibilitet (foto stilt til
disposisjon av professor Nathan Efron)
med lavere Dk/t-verdier. ”Et annet viktig
motargument til høyere og høyere Dk/tverdier er at oksygennivået åpenbart ikke
er relatert til risikoen for infeksjon. SiHlinser reduserte ikke forekomsten av infeksjoner, noe som viser at oksygen ikke
er avgjørende,”legger han til. ”Det er sant
at vi pleier å se en redusert alvorlighetsgrad av keratitt med silikonhydrogellinser
sammenlignet med hydrogellinser, men
til dags dato ser vi ingen tegn til variasjon
innenfor denne kategorien på grunnlag
av Dk/t.”
Har SiH-linser redusert
forekomsten av inflammasjon
og infeksjon ved døgnbruk?
Om Brennans syn på oksygenbehov ved
dagbruk er tydelig, så er han mindre
sikker på om SiH-linser oppfyller alle
behovene ved døgnbruk. ”Med de høyeste Dk/t-verdiene vi har hatt så langt,
oppstår det fremdeles hornhinneødem
ved bruk av linser om natten. Vi vet ikke
nøyaktig hva dette betyr, men min personlige oppfatning er at vi sannsynligvis
bør unngå døgnbruk når den årlige risikoen for infeksjon fremdeles er 20 per 10
000 med SiH-linser. Dette ble ansett som
ikke-tilfredsstillende med hydrogellinser,
så hvorfor skal det være annerledes med
SiH-linser?”
Brennan stiller også spørsmål ved om
det har vært tilstrekkelig offentlig debatt
om dette temaet, og han fremhever at
forekomsten av inflammasjon ved døgnbruk er større med SIH-linser enn med
hydrogellinser. Så hva skal til for å redusere forekomsten av infeksjon og inflammasjon?
”Vi forsøkte med endagslinser i den
tro at tilsmussing av linsene skapte et
miljø der mikrober kunne formere seg og
øke risikoen for infeksjon. Endagslinser
Optikeren 2/2012
45
Fagartikkel
Tabell 1: Oksygentilførsel
• Oksygentransmissibilitet (Dk/t) er
mengden oksygen som kan passere
gjennom en kontaktlinse i luft
(per enhet partiell trykkforskjell over
linsen).
• Oksygenfluks er mengden oksygen
som i realiteten passerer gjennom
en linse på øyet.
• Ekvivalent oksygenpotensial eller
-prosent (EOP) forutsier det partielle
trykket av oksygen (dvs. trykket som
utøves av oksygen alene) på
hornhinnens fremre overflate.
• Hornhinnens oksygenforbruk er
mengden oksygen som i realiteten
forbrukes av hornhinnen.
og SiH-linser har en lang rekke andre
fordeler, men de løser ikke infeksjonsproblemet. Så nå beveger vi oss mot antimikrobielle overflater. Igjen er det gode
grunner til å tro at dette kan hjelpe, og
det er optimisme innenfor forskningsmiljøet.”
Ny forskning utført av Suzi Fleiszigs
gruppe har vist at tiden bakteriene blir
værende på øyet har innvirkning på virulensen. Brennan forklarer at Fleiszig
inokulerte baksiden av en kontaktlinse
med Pseudomonas, plasserte linsen på et
museøye og ventet for å se når det ville
oppstå infeksjon. ”Endelig, etter sju dager, ble øynene infiserte. Forskere hadde
ikke oppnådd dette før – det ser ut til at
de rett og slett ikke hadde ventet lenge
nok,” sier Brennan.
Forskerne tok så linsene fra de infiserte øynene, plasserte dem på friske
øyne og ventet for å se hvor lang tid det
tok før disse øynene ble infiserte. Utrolig
nok oppdaget de at bakterien hadde blitt
mer virulent av å leve i et okulært miljø.
Det tok nå kun to dager før det oppsto
infeksjoner. ”Så ved døgnbruk gir vi bakteriene muligheten til å bli i et miljø i en
lengre periode og gjennomgå endringer
som gjør dem mer virulente – og det er da
de angriper øyet. Med dagbruk der linsen
fjernes og desinfiseres virker det som om
man forhindrer dette.”
I overensstemmelse med resultatene
fra Fleszigs gruppe antyder enkelte at perioder med døgnbruk som ikke overskrider sju dager, for eksempel fleksibel bruk
noen få netter, kan anses som sikrere.
Tidlig forskning med hydrogellinser viste
en lavere risiko for infeksjon med færre
netter døgnbruk. Brennan sier han var en
sterk forkjemper for kortere perioder med
46
Optikeren 2/2012
utvidet bruk fra starten av. ”Døgnbruk eller fleksibel bruk en gang i blant kan være
nyttig.”
Figur 1: Limbal hyperemi (bilde hentet fra
Contact Lens Management Handbook)
Er det døgnbruk linsebrukere og linsetilpassere ønsker, eller er andre egenskaper,
for eksempel komfort, viktigere? I henhold til Brennan er det komfort og enkelhet brukerne ønsker seg.
Endagslinser er optimalt når det gjelder enkelhet. For de fleste brukere er det
ikke noe problem å sette inn og ta ut linsene. Det har vist seg at det er rengjøringen av linsene de fleste brukerne ønsker
å slippe.
”Vi fikk oss noen lærepenger da SiHlinsene ble lansert – behovet for døgnbruk var ikke så stort som vi hadde forventet at det skulle være. Linsebrukere
og linsetilpassere stod ikke i kø når dette
ble gjort mulig med SiH-linsene. Mye av
grunnen var tilbakeholdenhet fra linsetilpassernes side, men brukerne hadde
egentlig ikke så stort behov heller.”
Hvilke andre egenskaper
er viktige?
Faktisk kan høyere Dk-verdier i SiH-linser være forbundet med en rekke negative effekter, som en konsekvens av materialegenskapene som er nødvendige for
å oppnå høy transmissibilitet.
I tillegg til oksygen peker Brennan ut
modulus som den egenskapen som har
størst betydning. ”Det sier seg selv at modulus har en effekt. Jo høyere Dk, desto
høyere modulus – noe som medfører en
rekke potensielle bivirkninger. Både ”superior epithelial arcuate lesion” (SEAL),
konjunktival epitelial splitting, kontaktlinserelatert papillær konjunktivitt
(CLPC) og mucinballer er forbundet med
modulus, og det samme er redusert komfort.
”Materialets tykkelse bidrar i tillegg
til stivheten til en linse – husk at modulus
gjelder materialet, mens stivhet gjelder en
linse. Hvis du dobler linsens tykkelse, blir
den faktisk fire ganger stivere, og linser
med høy styrke er derfor betydelig stivere
og kan medføre refraksjonsendringer og
uønsket ortokeratologi.”
Det kan imidlertid være viktig å ha
riktig modulus, ettersom det gir tilstrekkelig stivhet til en linse slik at den kan
bevege seg ved blunking. ”Hvis den er
for myk, kleber den seg til øyet og vil ikke
bevege seg, noe som fører til utilstrekkelig tåreutveksling.” ”Linsebevegelse sørger også for å fjerne debris under linsen.
Dette er spesielt viktig ved døgnbruk,”
legger han til.
Overflateegenskaper er en annen
faktor som må vurderes, og som bestemmes av selve materialet. ”Enkelte
av overflatene er behandlet, andre er det
ikke, men det vi har funnet ut, er at overflateglattheten (friksjonskoeffisienten) er
en hovedfaktor når det gjelder komforten ved kontaktlinsebruk. Linseoverflaten kan også ha mekaniske effekter, som
for eksempel SEAL, mucinballer, CLPC
og blunkerelatert epiteliopati (LWE – lid
wiper epitheliopathy).”
Blant andre materialegenskaper har
vanninnholdet sannsynligvis bare betydning for modulus, og dehydrering er ikke
noe stort problem med SiH-linser, sier
Brennan.
Linsedesign er imidlertid en viktig
faktor, ettersom det er relatert til både
komfort og linsebevegelse. ”En dårlig tilpasset linse eller dårlig kantdesign fører
ofte til ubehag og synsproblemer. Jeg er
ikke sikker på om vi har kommet i mål
der ennå. Det finnes nye måter å designe
linser på hvis vi ser lenger enn hornhinnen. Om vi for eksempel ser på sklera ved
bruk av OCT (optisk koherenstomografi)
– vil dette gjøre oss i stand til bedre design i fremtiden.”
Hvorfor er noen linser mer
komfortable?
Okulær fysiologi vil kanskje fortsatt være
viktig for linsetilpasseren, men komfort
er den viktigste egenskapen for kontaktlinsebrukeren. Er komfort relatert til en
balanse mellom linseegenskaper, eller er
det bestemte egenskaper du må ta hensyn til for å velge de optimale linsene?
Brennan har sett på over 700 utprøvinger for å finne svaret på dette spørsmålet, og han sier det er myter om komfort han ønsker å avlive. ”Én myte er at
SiH-linser er mer komfortable enn hydrogellinser – dette er ikke alltid riktig.
En annen myte er at Dk/t og oksygen
Fagartikkel
påvirker komforten – dette er heller ikke
riktig. En tredje myte er at alle SiH-linser
har samme komfortnivå –forskningen vår
viser at det definitivt er forskjeller mellom
ulike materialer, og tilbakemeldingene fra
linsetilpassere støtter dette.
”I våre studier brukte testpersonene en rekke ulike linser i én måned, og
vi målte komfortforskjellen mellom de
ulike materialene. Det mest komfortable
materialet hadde en SiH-linse (senofilcon A, ACUVUE® OASYS®), men den
nest mest komfortable linsen var en hydrogellinse (etafilcon A, ACUVUE® 2).
Deretter så vi på materialegenskapene,
for eksempel modulus, Dk/t og overflateglatthet (dvs. friksjonskoeffisient), og
korrelerte hver av disse med komfortdataene.
”Vi fant ikke noe forhold mellom Dk/t
og komfort, men vi fant en sammenheng
mellom komfort og vanninnhold, modulus og overflateglatthet. Vi la alle resultatene inn i en multippel regresjonsanalyse
og fant at den egenskapen som viste seg
å ha mest å si for komforten, var glatthet.
Så min oppfatning er at når vi ser på hva
som gjør en linse komfortabel, så er det
overflaten som er viktigst.
Det har vært ulike teorier om hvilken
mekanisme det er som fører til ubehag,
men nyere forskning har endret vår tenkemåte, som Brennan forklarer: ”Én teori
var at tårefilmen ble forstyrret og førte til
uttørking av bulbære konjunktiva. Andre
teorier var at det var interaksjon mellom
linsekanten og øvre øyelokk, eller at fordamping fra kontaktlinsens forflate førte
til uttørking av hornhinnen.”
”Alle disse teoriene har eksistert en
stund, men jeg mener bestemt at det er
forholdet mellom palpebrale konjunktiva og kontaktlinsens overflate som fører til ubehag. Dette stemmer godt overens med arbeidet til Don Korb, som fant
en sterk forbindelse mellom staining av
konjunktivas blunkedel – ”lid wiper”
(LWE, figur 2) og komfort.”
”Tenk på hvor langt denne delen av
øyelokket beveger seg over linsen: 1 cm
opp og 1 cm ned for hvert blunk, 6–10
ganger per minutt, 60 minutter per time,
16 timer per dag, 365 dager per år – det
betyr at øyelokket beveges over 40 km
over linsens overflate på ett år. Tenk på
det, øyelokket gnisser mot en overflate i
40 km – selv om overflaten var helt ren og
glatt, er det skremmende mye. Hovedsaken er at overflaten må være glatt, svært
glatt. Vi har ikke innsett dette før, men nå
forstår vi hvordan det henger sammen og
gjør noe med det.”
Figur 2: Blunkrelatert epiteliopati (LWE)
(foto stilt til disposisjon av THE VISION CARE
INSTITUTE™)
et er ulike fremgangsmåter for å bedre
D
linseoverflatens fukteevne, for eksempel
overflatebehandling eller integrerte fuktekomponenter, men er det forskjeller
mellom de resulterende overflateegenskapene? ”Plasmaoverflatebehandling
virker, men er ikke alltid 100 prosent varig. Men uansett hva du gjør med overflaten, så er det reduksjon av friksjonskoeffisienten som ser ut til å gi det beste
resultatet.
”De siste funnene når det gjelder
komfort, kan gjøre det lettere å forutsi
hvilke pasienter som vil kunne bruke
kontaktlinser uten problemer. ”Vanlige
spaltelampefunn, for eksempel rødhet,
corneal staining og dårlig tårefilmkvalitet,
som vi tradisjonelt vurderer før tilpassing,
ser ikke ut til å kunne relateres godt til
komfort. Gode indikatorer er blunkrelatert epiteliopati (LWE) og øyelokkparallelle konjunktivalfolder. Se også på meibomske kjertler, ettersom ekspresjon av
kjertlene og øyelokkhygiene kan gjøre en
stor forskjell med hensyn til komfort,”bemerker han.
Innledende komfort er også en nyttig prediktor for hvem som kommer til
å slutte med linser etter 30 dagers bruk.
”Det er ganske pålitelig hvis du bruker en
innledende komfortskala som en indikator for forventet suksess. Hvis brukeren
gir linsene mindre enn 7 poeng på en
skala fra 0 til 10, skal du prøve en annen
linse.”
Hvilke materialforbedringer
kan vi forvente i fremtiden?
Linsetilpasserne forventer seg store fremskritt på kontaktlinsefronten i løpet av
hver tiårsperiode, så hva kan vi forvente
oss det neste tiåret? ”Man kan diskutere
om det har vært så mange store fremskritt de siste 30 årene,” sier Brennan. ”Vi
fikk myke linser, endagslinser og SiH-linser, men det viste seg at SiH-linsene ikke
var et så stort fremskritt som vi hadde
håpet – et viktig skritt, men ikke et stort
fremskritt.”
”Vi må få bedre multifokale linser, og
vi må bedre komforten og hindre at folk
slutter å bruke linser, ved å optimalisere
design og overflate. Antimikrobielle linseoverflater er nå under utprøving, men
vi vet ennå ikke om de kommer til å løse
problemet med infeksjon. Det er en lang
vei å gå før vi får epidemiologiske data
som sier at infeksjonsraten har falt. Men
hvis vi kan få kontaktlinsebruk med lavere forekomst av infeksjon og inflammasjon, så endrer det paradigmet ganske
betydelig.”
Det er også utsikter til nye anvendelsesområder for kontaktlinser. Brennan er
optimistisk når det gjelder den fremtidige
utviklingen innenfor ”myopibegrensning” som har potensiale til å forhindre
og behandle refraktive feil. Den siste
muligheten er medisinsk behandling
med kontaktlinser som gradvis avgir legemidler over tid. ”Dette har stor appell
– å kunne tilpasse kontaktlinser som kan
tilføre glaukommedisin, allergimedisin,
stereoider og andre antiinflammatoriske
midler. Vi har allerede kontaktlinser som
tilfører smøremidler, men vi trenger mer
avanserte metoder for å unngå at legemidlene avgis for raskt,” sier han.
”Det jeg har størst tro på i fremtiden,
er at det vil komme linser som eliminerer mange av de nåværende årsakene til
at folk ikke vil bruke kontaktlinser eller
slutter å bruke dem etter at de har begynt.
Inntil da er den beste måten for å oppnå
suksess, å velge linser med en optimal
balanse av egenskaper for den aktuelle
brukeren, for å minimere påvirkningen
på okulær fysiologi og sørge for et høyt
komfortnivå.”
Uansett hva fremtiden bringer så
kommer denne australske forskeren
sannsynligvis til å være en frontfigur når
det gjelder den videre utviklingen og utfordre dagens tenkemåter, akkurat som
han har gjort gjennom alle de store fremskrittene som har skjedd de siste tre tiår.
Om forfatteren
Anna Sulley er Clinical Affairs Manager
hos Johnson & Johnson Vision Care, Europa, Midtøsten og Afrika.
Optikeren 2/2012
47
Nytt fra NOF
Høringer
Europa ser til Norge
Norges Optikerforbund er for tiden involvert i to høringer. Den ene omhandler
den mye omtalte fastlegeforskriften. Den
andre handler om muligheter for å gi private helsevirksomheter som utfører tjenester på vegne av det offentlige, tilgang
til folkeregisteropplysninger via Norsk
Helsenett SF.
Legene har gått hardt ut mot forslagene skissert i høringen om fastlegeforskriften da de mener at legene vil få mindre tid til pasienten. Argumentene som er
kommet frem i media er at mange leger
ser for seg mange pålagte oppgaver ved
siden av pasienthåndtering, øket mengde
papirarbeid og muligheter for sterk styring fra den enkelte kommunen legene
jobber i. Flere ulike brukergrupper har
derimot stilt seg positive til flere av forslagene i forskriften.
Revidert fastlegeforskrift finner du her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/
hoeringer/hoeringsdok/2011/revidert-fastlegeforskrift/horingsbrev.html?id=667718
I European Council of Optometry and
Optics (ECOO) har det i mange år vært
arbeidet med det europeiske diplom. Diplomet er et bevis på solid faglig styrke
og kunnskap hos den enkelte optiker, og
regnes å være det kvalitetsstempel som
behøves for fri flyt av arbeidskraft i Europa innen optometri.
Det arbeides nå med å akkreditere
utdanningsinstitusjoner for at gjennomført utdanning skal gi diplomet uten ytterligere eksamen. Den norske utdanningen vil bli vurdert opp mot europeisk
diplom. Hvis utdanningen tilfredstiler de
kriterier som er satt, og utdanningen gir
diplomet, vil dette være et stort løft for
norsk optometri, men også viktig for andre europeiske utdanningsinstitusjoner.
Veien videre for mange som skal forbedre
eller etablere sin utdanning vil da være
mer konkretisert enn noen sinne. Norge
vil i så fall bli et forbilde for andre, noe
som også kommer til å gjøre den norske
klinikeren mer interessant i forhold til
kunnskapsformidling, det å holde foredrag internasjonalt med mer. Arbeid opp
mot myndighetene i Europa vil å så måte
også harmoniseres over tid, og det settes
standarder for yrkesutøvelse, rettigheter
og plikter.
”Den nordiske optikermodellen” vil i
så måte kunne bli en mal for andre land
innen ECOO. Denne modellen går i enkelthet ut på at optikeren skal beherske
de tradisjonelle håndverkselementene
som ligger til profesjonen, samtidig som
optikeren skal beherske optiske, synsfaglige og øyehelsemessige elementer.
Endringer i helsesektorens tilgang til folkeregisteropplysninger finner du her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/
hoeringer/hoeringsdok/2012/horing---endringer-i-helsesektorens-tilg.html?id=671013
Spesialistgodkjenning
som kontaktlinsespesialist
I ny ordning er det ikke lenger Norges
Optikerforbund, men Helsedirektoratet,
som står for godkjenning av kontaktlinsespesialistene. Forbundet er kjent med
at det er kommet inn søknader etter at
den nye ordningen er trådt i kraft da det
foreligger en konsulentavtale mellom
forbundet og myndighetene. Søknadene
vil behandles fortløpende. Det er viktig
at søkeren legger ved all relevant informasjon i søknaden, noe som forenkler
arbeidet. Søknad om spesialistgodkjenning vurderes ikke før innbetaling av satt
gebyr er foretatt.
48
Optikeren 2/2012
Vinteren – tid for
faglig påfyll
I løpet av vintermånedene har de ulike
kjedene holdt sine faglige kurs og konferanser. Fagsjefen har gitt mange gode og
fortjente etterutdanningspoeng til optikere som ser nytten i faglig oppgradering.
Interoptik, c)optikk, Synsam, Specsavers
og Alliance har hatt sine fagdager. Det
er stor aktivitet og god bredde på disse
arrangementene. En gledelig utvikling
er mer fokus på egen kompetanse innen
optometrien. Dyktige norske optikere
kan mye og er flinke til å vise det for kollegaer.
Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
Synsinformasjon håndterer totalt 1041,7
årsverk som er innberettet til NPE. 179,6
av disse er ikke-medlemmer i Synsinformasjon. Noen velger å innberette direkte.
28. november 2011 var det felles møte
for alle helsepersonellgrupper i privat
sektor med kollektivavtaler med NPE.
På møtet ble ulike tema rundt ordningen
diskutert. Det er til dels store variasjoner
i forhold til innrapporterte saker hos de
ulike helsepersonellgruppene. NPE mener at antallet saker hos de fleste i privat
sektor er lavt, men de ber samtidig alle
være klar over sitt profesjonsmessige ansvar. Norges Optikerforbund har begynt
å se på tallene og Fagrådet har gjort noen
vurderinger i forhold til fremtidig arbeid.
Forslag vil legge frem forslag for styret.
Det arbeides også med å få optikere
inn i likemannsvurderingene som gjøres
i de enkelte klagesakene. Ut fra klagesakenes karakter synes det helt nødvendig
å få optikere med på dette arbeidet.
Oculomotorius
inviterer til tur
Thomas Bergsaker inviterer på vegne av
Oculomotorius alle kjøretøyinteresserte
synsarbeidere fra alle yrker til å bli med
på helgetur til Haukeliseter Fjellstue fredag 15. til søndag 17. juni.
Fjellstua som tilhører DNT, Stavanger,
har en unik beliggenhet midt på fjellet mellom øst og vest på 1000 meters
høyde ved inngangen til Hardangervidda
Nasjonalpark. Den har godt utvalg av
rom, fra hotellstandard til sovesaler. Rom
må bestilles av hver enkelt på telefon
3506 2777 eller på internett www.haukeliseter.no.
Deltakerne møtes til felles middag fredag
og lørdag kveld. Hver og en kommer når
det passer best. Hjemreise søndag formiddag.
Påmelding skjer ved henvendelse til
Thomas Bergsaker innen 20. mai
på telefon 913 80 932 eller epost
[email protected]
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 1-2012 ble vi tipset av Christian Haukebø som tidligere arbeidet i Holmlia Optometri. Christian
har nå flyttet nordover og arbeider i Pibo Optik Synsam i Harstad. Han sendte stafettpinnen videre til Irene
Langeggen ved Hibu.
Nettstedets overskrift: Aniridi Norge,
Foreningen av og for oss med de ’mørke’
øynene
URL (nettadresse): www.aniridi.no
Kort om nettstedet: I arbeid med synshemmede har jeg funnet denne nettsiden
nyttig. Nettsiden inneholder informasjon
til både fagpersoner og til pårørende og
den som har aniridi. Denne kombinasjonen av målgrupper er bevisst. Aniridi
Norge er en landsdekkende interesseorganisasjon for mennesker med den
sjeldne diagnosen aniridi (manglende
iris/regnbuehinne) og deres familie/pårørende. Syndromene WAGR og Gillespie
er også tilhørende.
Hvorfor nyttig for optikere: Tilstanden
aniridi er sjelden. Denne nettsiden gir
informasjon om tilstanden, har mange
gode linker og gir tips innen habilitering
og rehabilitering av synshemmede. Nettsiden har link til medlemsbladet ”Iris” og
til boken ”Om å leve med Aniridi”. Boken
er skrevet til foreldre, ungdommer, voksne og eldre med aniridi, men også pårørende og andre innen hjelpeapparatet.
Optikere vil ha nytte av personlige skildringer og oversikter over støtteapparatet
innen rehabilitering av synshemmede.
Under Kapittel 7 er det en oversikt over
aktuelle stønader med tilhørende henvisning til Folketrygdloven.
Foreningen Aniridi Norge har lenge erkjent et behov for skriftlig informasjon
om denne sjeldne diagnosen og boken
ble støttet med midler fra Extrastiftelsen.
Eventuelt andre forhold: Aniridiforeningen er opptatt av forskning og
presenterer dette under linken http://
www.aniridi.no/nyheter/forskning/ . I tillegg
arrangeres Aniridikonferansen 8. – 10.
juni 2012 i Oslo, se www.aniridiaconference.org for mer informasjon.
Utfordringen til neste tips i Optikeren
3/2012 går til Frode Stenersen, Specsavers i
Kristiansand.
Godt nettsted for studenter
Nettsiden det tipses om denne gangen er spesielt nyttig for studenter som tar spesialistutdanning
i kontaktlinsetilpassing. Erfarne linsetilpassere vil også finne nyttige tips og innspill.
Nettstedets overskrift:
I-site Newsletter
URL (nettadresse):
www.netherlens.com
Kort om nettstedet: Nettstedet er mest
en påmeldingsside for å abonnere på et
månedlig digitalt nyhetsbrev. Disse nyhetsbrevene har hovedfokus på moderne
formstabile linser og tar oftest utgangspunkt i nylig publiserte forskningsrapporter og kasusbeskrivelser. Nettstedets
redaktør, Eef van der Worp hevder selv at
informasjonen som sendes ut er objektiv
og upolitisk. Van der Worp er fra Nederland og en meget erfaren og internasjonalt anerkjent optometrist og linsetilpasser.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Selv om det i kontaktlinseutdanningen
på Kongsberg er et betydelig innslag av
undervisning og klinisk virksomhet rundt
formstabile linser er det viktig at flere
unge tilpassere jobber mer med formstabile linser. Å abonnere på brevene fra
I-site Newsletter kan både gi nyttige tips
og innspill underveis i utdanningen, men
også inspirere ferdig utdannede linsetilpassere til oftere å benytte formstabile
linser.
Bente Monica Aakre
([email protected])
Institutt for optometri og synsvitenskap,
Høgskolen i Buskerud
Optikeren 2/2012
49
Nytt fra HiBu
Master i optometri og
synsvitenskap
I midten av september er det oppstart på den endrede mastergraden
ved Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS). Revidert studieplan
har nylig blitt godkjent av Høgskolen i Buskerud (HiBu) sitt utdanningsutvalg og søknadsfristen er 15. april via Søknadsweb (lokalt opptak).
Tekst: Rigmor Baraas
Master i optometri og synsvitenskap er
en §3 mastergrad av 120 studiepoengs
(sp) omfang i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift om krav til mastergrad og Nasjonalt organ for kvalitet
i utdanningen. I en slik mastergrad skal
det inngå selvstendig arbeid på minst 30
sp. Det må også inngå en metodedel samt
minimum 80 sp med fordypning innen
for optometri og synsvitenskap.
Arbeidet med innholdet i en endret
mastergrad har foregått over mange år
og Norges Optikerforbund (NOF) har
vært aktivt med i prosessen slik at det
var en stor glede for både IFOS og NOF
når vi både fikk flere statlige studieplas-
ser på mastergradsnivå og muligheten
til å starte opp en endret mastergrad allerede fra høsten 2012. Mastergraden er
bygd opp i forhold til en optikers eksisterende og forventede utfordringer innen
syn og øyehelse, og behovet for optikere
med spesiell kompetanse når det gjelder
ortoptikk, barn og syn, samt i forhold til
behandling av enklere sykdomstilstander
i øyets fremre segment og samhandling
når det gjelder oppfølging av enkelte sykdomstilstander i øyets bakre segment.
Master i optometri og synsvitenskap har
derfor to spesielle fordypninger: (1) Fordypning i ortoptikk og pediatrisk optometri og (2) Fordypning i allmenn-opto-
FORDYPNING I ORTOPTIKK OG
FORDYPNING I
PEDIATRISK OPTOMETRI
ALLMENNOPTOMETRI
Selvstendig arbeid
Masteroppgave
30
Selvstendig arbeid
Masteroppgave
30
Synstrening
15
Ortoptikk og pediatrisk
optometri
30
Visuell Ergonomi
15
Avanserte kliniske metoder
I og II
30
5
4
3
Metoder
15
2
Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing
30
1
AUTORISERT OPTIKER
MED REKVIRERINGSRETT FOR DIAGNOSTISKE MEDIKAMENTER
BACHELOR I OPTOMETRI
180
50
MODUL
MASTER I OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP (120)
Optikeren 2/2012
metri. Fordypning i pediatrisk optometri
og ortoptikk gir kompetanse til å undersøke og behandle barn med ulike synsproblemer. Her inngår også kompetanse
til å utøve en utvidet synsutredning samt
behandling i form av synstrening av barn,
unge og voksne med okulomotoriske og
perseptuelle synsvansker. Fordypning i
allmenn optometri gir kompetanse til å
undersøke og være forberedt på å kunne
behandle enklere sykdomstilstander i
øyets fremre segment og kunne samarbeide og samhandle i forhold til undersøkelse og behandlingsoppfølging av enklere øyetilstander relatert til diabetes og
glaukom. Her inngår også kompetanse
relatert til visuell ergonomi og arbeidsplassoptometri.
Begge fordypningene bygger på dagens bachelorgrad i optometri og en
må være autorisert optiker med rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter
for å kunne bli tatt opp. Det er også et
karakterkrav i henhold til Forskrift om
opptak til masterutdanning ved HiBu;
minstekrav for opptak er karakteren C
eller bedre. I tillegg er det et krav til at
loggbøker fra bachelorstudiet i optometri
(praksis og klinikk) og loggbok fra minst
åtte ukers praksis etter oppnådd bachelorgrad i optometri er godkjent. Den sistnevnte loggboken skal dokumentere et
minimum av 100 synsundersøkelser av
varierende art. Autoriserte optikere med
2- eller 3-årig høgskoleutdanning fra tiden før bachelorgraden ble innført, kan
søke og disse søkerne vil bli vurdert på
individuelt grunnlag.
Om du er autoriserte optiker som allerede har fullført en eller flere videreutdanninger i arbeidsplassoptometri, spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing,
eller pediatrisk optometri og ortoptikk
kan du søke om fritak fra deler av master-
Nytt fra HiBu
Akkreditering for
Europeisk Diplom
Årets to første måneder har vært særdeles hektiske for alle ansatte
ved Institutt for optometri og synsvitenskap. Her følger en kort
oppdatering på en pågående akkrediteringsprosess på HiBu som
nettopp er gjennomført når du leser dette.
Tekst: Bente Monica Aakre og Ellen Svarverud
gradsstudiet. Søknadene vurderes individuelt basert på innholdet i videreutdanningen og søkerens faglige prestasjoner.
Spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpassing vil være felles for de to fordypningene og vil dermed være en integrert
del av mastergraden. IFOS vil fortsatt
tilby Spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpassing som en modul en kan søke
om opptak på og gjennomføre uten at en
tar hele mastergraden. Dette tilbudet vil
bli opprettholdt så lenge det er behov for
det.
Den nye masterutdanningen har kun
vanlig semesteravgift uavhengig av hvor
mange studiepoeng du tar per semester,
det betyr at det ikke vil være kursavgift på
de modulene som inngår i mastergraden,
slik at Spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpassing vil fra høsten 2012 også
være uten kursavgift.
Det gjenstår en del arbeid i forhold til
planlegging av samkjøring av heltids- og
deltidstilbud på mastergraden og Spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpassing.
Dette vil også avhenge av antall søkere
på de ulike tilbudene og hvor mange som
takker ja til tilbudet de får. Ukeplaner og
opplegg for undervisning versus laborasjoner og klinisk arbeid vil derfor ikke
være klar før i mai/juni.
For mer informasjon om mastergraden, opptakskrav og søknad se IFOS sine
internettsider: www.hibu.no/studietilbud/
optometri/ma_synsvitenskap/
Omorganisering ved årsskiftet (se Optikeren 1-2012) og planlegging av nytt
masterprogram (se Optikeren 1-2012
og annet oppslag under ”Nytt fra HiBu”
i dette nummeret) har vært tidkrevende.
I mars får vi en ytterligere utfordring ettersom en akkrediteringskomité fra European Council of Optometry and Optics
(ECOO) kommer på besøk. Feike Grit
(Nederland), Robert Chappell, Adrian
Jennings (begge England) og Daniela
Nosh (Sveits) utgjør komiteen som vurderer om den norske optometriutdanningen tilsvarer Europeisk Diplom. Det
er bachelorstudiet, sammen med praksisåret og spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpassing, som skal veies og helst
finnes tungt nok!
IFOS har jobbet i flere år med akkreditering for Europeisk Diplom, og innholdet i utdanningen, spesielt vurderingsformene, har gradvis blitt tilpasset diplomet.
Komiteen har fått tilsendt rikelig med dokumentasjon på forhånd, og i løpet av tre
dager (13.-15. mars) skal den møte rektor
ved HiBu (Kristin Ørmen Johnsen), dekan for Fakultet for helsevitenskap (Heidi
Kapstad), ansatte og studenter ved IFOS,
studenter ved kontaktlinseutdanningen, tidligere studenter, praksisveiledere
og eksterne undervisere. Komiteen skal
observere undervisningen, både forelesninger, gruppetimer, veiledning på
optoteknikk, ordinær pasientklinikk og
kontaktlinseklinikk. Både ansatte og studenter er ganske spente, men ser samtidig fram mot besøket fordi vi er stolte av
det vi kan vise til og har tro på at utdanningen holder tilstrekkelig nivå innenfor
alle de emnene Europeisk Diplom består
av.
Hva er Europeisk Diplom?
Europeisk Diplom utgjør den kombinerte
totalen av all kunnskap, ferdigheter og
holdninger som medlemslandene i European Council of Optometry and Optics
(ECOO) mener er nødvendig for å utøve
profesjonen optometri på nivå 3, etter
World Council of Optometrys (WCOs)
definisjon slik den er beskrevet i dokumentet A Global Competency-Based
Model of Scope of Practice in Optometry:1
“Ocular Diagnostic Services, i.e. Optical
Technology Services, plus Visual Function
Services, plus Investigation, examination
and evaluation of the eye and adnexa,
and associated systemic factors, to detect,
diagnose and manage disease”. Faktaboks 1 lister opp emnene som er dekket i
Europeisk Diplom2.
Optikere i Europa kan ta teorieksamen og praktisk-/klinisk eksamen for å
få Europeisk Diplom for dermed å kunne bruke tittelen European Optometrist
(EurOptom). Denne tittelen vil gi rett
til å utøve optometriprofesjonen i europeiske land der optometri anerkjennes av
myndighetene. I de senere årene har flere
utdanningsinstitusjoner i Europa tilpasset studiene til Europeisk Diplom med
et mål om å bli akkreditert. Akkrediterte
studiesteder vil kunne tilby Europeisk
Diplom til uteksaminerte kandidater (se
faktaboks 2). Denne våren er det altså
IFOS som skal måles og veies. Vi ønsker
oss selv og norsk optometri lykke til! Følg
med i neste nummer av Optikeren om
hvorvidt norsk optometriutdanning ble
helt eller delvis akkreditert.
(Fortsettes neste side)
Optikeren 2/2012
51
Nytt fra HiBu
Faktaboks 1
Faktaboks 2
Hva er Europeisk Diplom?
- ABC for uinnvidde.
Hvordan får man Europeisk Diplom?
Europeisk Diplom beskriver de emnene,
læringsresultatene og kompetansene som
medlemslandene i ECOO har som målsetning at en optometrist skal inneha. Diplomet er delt i tre hovedkategorier, A, B og
C, som hver består av seks til ti emner.
Hvert emne er beskrevet i detalj og finnes
lett tilgjengelig på internett. 3
Part A: Optics and Optical Appliances
1: Geometrical Optics
2: Physical Optics
3: Visual Optics
4: Visual Perception
5: Optical appliances
6: Occupational optics
Part B: Clinical Investigation and
Management
7: Vision and Aging
8:Refraction
9: Low vision
10: Ocular motility and Binocular Vision
11: Contact lenses
12: Investigative techniques
13: Paediatric Optometry
14: Refractive surgery
Part C: Biological and Medical Sciences
15: Anatomy and Histology
16: Neuroscience
17: General Physiology and Biochemistry
18: General Microbiology and
Immunology
19: General Pharmacology
20: Pathology and General Medical
Diorders
21: Epidemiology and Biostatistics
22: Ocular anatomy and Physiology
23: Ocular Pharmacology
24: Abnormal Ocular Conditions
52
Optikeren 2/2012
I dag er det to måter å oppnå tittelen European Optometrist (EurOptom):
Autoriserte optikere med spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing kan ta
ECOOs sentralt organiserte eksamener.
For hver hovedkategori A, B og C er det
en skriftlig eksamen som består av 200240 flervalgsspørsmål (MCQ) som skal
besvares på fem timer. Disse eksamenene
går vanligvis i oktober hvert år i St. Etienne
i Frankrike.
For hver hovedkategori er det også en
stasjonsbasert praktisk-/klinisk eksamen.
I tillegg til eksamen i kliniske prosedyrer
har denne eksamenen såkalte VIMOCS
(Visual Identification and Managment of
Ocular Conditions) som består av kasuistikker der kandidaten svarer på flervalgsspørsmål. Det er VIMOCS-oppgaver
i del B og C, men ikke A som er en ren
eksamen i optoteknikk. Alle eksamener
arrangeres hvert år på vårparten: del A
og B i Køln, Tyskland, og del C i Utrecht
i Nederland.
Det vil også være mulig å få Europeisk
Diplom hvis man tar optometriutdanningen ved en institusjon som er akkreditert
av ECOOs komité for Europeisk Diplomakkreditering. Dersom norsk optometriutdanning akkrediteres av komiteen i mars
2012, vil dette for norsk optometriutdanning være etter bachelorutdanningen, dokumentert praksis og spesialistutdanning i
kontaktlinsetilpassing.
Referanser
1. World Council of Optometry (2005).
A Global Competency-Based
Model of Scope of Practice in
Optometry www.worldoptometry.org/
download.cfm/docid/1D1FB679-293B 4BB6-A6757BAFC22B688D. Lastet ned
28.02.2012.
2. Aakre BM, Daae KI (2008). Holder en
norsk optiker europeisk standard?
Optikeren 4, s 46-47
3. ECOO European Diploma of Optometry
(2007). Learning outcomes and
syllabus. www.ecoo.info/mm/Dipl_
E_LearningOutcomesandSyllabus.pdf.
Lastet ned 28.02.2012.
Omorganiseringer også i
Finland
På grunn av lite informasjon tilgjengelig på engelsk om optikerorganisasjonene i Finland er
vi ikke helt oppdatert. Men prosjektansvarlig og redaktør Taru
Korja i Optical Information Center
i Helsinki informerer om at det er
endringer på gang også hos dem.
Via en finsk optikerkollega ble jeg nylig
informert om at optikerorganisasjonene
i Finland var inne i en periode med betydelige endringer. Etter noe mailkorrespondanse med Taru Korja i Optical
Information Center ser følgende ut til å
være foreløpig status.
Den tidligere direktøren for både Optical Information Center og Association
of Optical Retail Outlets, Ilkka Liukkonen, gikk av for pensjon i mai i fjor. En ny
direktør, Panu Tast, har nå overtatt ledelsen og flere endringer er på gang. Blant
annet så er en tidligere administrativ stab
på totalt seks personer nå redusert til fire.
To har måttet slutte.
De er nå inne i en fase hvor mye skjer,
men det ønskede sluttresultatet skal etter
det vi er informert om å ende opp med
kun en organisasjon. De tre eksisterende
organisasjonene: Association of Optical
Retail Outlets in Finland, Finnish Association of Optical Wholesalers og Optical
Information Center vil med all sannsynlighet fusjonere til en organisasjon, som
foreløpig kan betegnes med Optical Field
in Finland.
Vi ønsker våre finske optikerkollegaer
lykke til med sitt omorganiseringsarbeid.
Kilder:
Mailkorrespondanse med Taru Korja og informasjon på www.optometria.fi
Nyhet for
astigmatikere
Språkspalte
Vil De la Dem bebrille?
Tekst: Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker, Høgskolen i Buskerud
Boka Fra Optikk til Optometri (Lewandowski og Bruun, 2005) inneholder mye
interessant lesing, som for eksempel optikerrelaterte ord og uttrykk som ikke er
så mye brukt i dag. Det aktuelle uttrykket
denne gangen er hentet fra en gjengivelse av et intervju med optiker Husebye
i Aftenposten i 1936. I intervjuet stilles
spørsmålet ”hvorfor er det så mange flere
bebrillede menn enn bebrillede kvinner”.
Fasinert av det enkle og en tanke gammelmodige ordet bebrillet, som simpelthen betyr å være utstyrt med briller, ga
jeg meg i kast med å finne ut om ordet
faktisk brukes i dag.
Forstavelsen be- er vi godt kjent med
i Norge. Denne forstavelsen kommer
fra lavtysk og er i dette tilfellet brukt for
å lage adjektiv av et substantiv. Bebrille
som ord fremkommer ikke i ordboken
på Språkrådets eller Riksmålsforbundets
nettsider, men finnes fortsatt blant annet
på dansk og tysk. Et søk på internett avslørte derimot at noen faktisk bruker uttrykket, og oppløftet av dette sendte jeg
en e-post til Aftenpostens språkspaltist,
Per Egil Hegge, som kunne fortelle at
mange ord med forstavelsen be- rett og
slett har blitt gradvis borte fra det norske
språk de siste 50 årene. Så kanskje er det
virkelig slik at ”bebrillede unge menn”
virkelig er noe som hører forgjengelige
tider til. Men kanskje finnes det en kryssordbok i en skuff et sted som oppmuntrer
til bruk av uttrykket?
For øvrig er intervjuet i boka Fra Optikk til Optometri (s. 29-31) vel verdt å
lese. Selv om det er 75 år siden intervjuet
sto på trykk, så er en del av de fagpolitiske
forholdene dagsaktuelle. For eksempel
oppfordres det til å gå til en ”… optiker
med fagkyndigheten og samvittighetsfullheten i orden … når det gjelder såkalte alderdomsbriller”. Videre hevdes det at
det stadig er flere som bruker briller, noe
som blant annet skyldes ”… at det moderne livs hektiske tempo, kinoene osv
sliter mer på øinene …”.
For Optikerens språkspalte – send gjerne inn
kommentarer og innspill til redaksjonen@
optikerforbund.no.
For å se filmen - last ned QR-kodeleser på
App Store eller Android Market
Litt om forskning
Kan nye komponenter i
linsevesker forhindre denaturering av tårefilmens
naturlige proteiner?
En forskergruppe har nylig testet ut en ny
flerfunksjonsveske for kontaktlinser (Biotrue, Bausch + Lomb Inc., Rochester, NY)
som inneholder proteinstabiliserende
kjemisk komponenter (hyaluronic acid,
poloxamine og sulfobetaine 10). Gjennom
laboratorieforsøk ble humane tårefilmproteiner utsatt for sodium dodecyl sulfate
(SDS) enten med eller uten en eksperimentell versjon av den nye flerfunksjonsvesken. Effekten av disse to kontrollerte
forsøkene ble så undersøkt med standardiserte avanserte analysemetoder, samt
antimikrobiell effekt mot Pseudomonas
aeruginosa og Staphylococcus aereus.
Resultatene viste en helt klar positiv effekt med den eksperimentelle versjonen av linsevesken. Denaturering av
fysiologiske nivåer av naturlige humane
tårefilmproteiner (lactoferrin og lysozyme)
ble forhindret samtidig som proteinene
opprettholdt sin naturlige funksjon.
Wright EA, Payne KA, Jowitt TA, Howard M,
Morgan PB, Maldonado-Codina C, Dobson
CB (2012: Preservation of human tear protein
structure and function by a novel contact lens
multipurpose solution containing protein-stabilizing agents. Eye Contact Lens. Vol. 38, No. 1,
36-42
Styrkejusteringer ved
ordinasjon av briller
I dette studiet var hovedformålet å undersøke eventuelle justeringer av de subjektive refraktive resultatene i en synsundersøkelse i forhold til anbefalt/ordinert
korreksjon.
Tallmaterialet er basert på refraktive
data fra pasienter som ble undersøkt på
utdanningsklinikken på School of Optometry på universitetet i Waterloo i perioden januar 2007 til januar 2008. Totalt
ble tallverdier for gammel/habituell brillestyrke, subjektiv funnet refraksjon og
anbefalt/ordinert ny styrke analysert for
5001 pasientjournaler for pasienter med
en alder på 7 år og oppover.
Studiets hovedfunn er at refraksjonen
ble modifisert for den endelige anbefalte/
ordinerte korreksjonen for minst et øye i
45 % av tilfellene. 27% av tilfellene hvor
det ble foretatt justeringer var relatert
til endringer i sfærisk styrke, 18% gjaldt
54
Optikeren 2/2012
endringer i sylinderstyrke, 25% endringer i sylinderakse, og 21% justeringer i
gitt addisjon. Ut fra disse resultatene ser
det med andre ord ut til at endringer i
forhold til de subjektivt målte verdiene
er forholdsvis vanlig. Dette spesielt for
relativt små justeringer – mer omfattende
endringer ble benyttet mer sjelden. Forskergruppen konkluderer videre med at
brilleordinasjoner basert på autorefraktometermålinger og subjektiv refraksjon
alene ikke er å anbefale. Dette da brilleordinasjoner i stor grad bør baseres på
betydelig klinisk skjønn.
Hrynchak PK, Mittelstaedt AM, Harris J, Machan CM, Irving EL (2011): Modifications Made
to the Refractive Result when Prescribing
Spectacles. Optom Vis Sci. (Nov 28). [Epub
ahead of print]
Påvirker ustabil akkommodasjon tidlig myopiutvikling?
Det publiseres mye opp mot myopiutvikling for tiden. Også ved HiBu foregår det
forskning på dette området. Nylig fikk
førsteamanuensis/optiker Trine Langaas
akseptert en artikkel sammen med Patricia M. Riddell ved University of Reading
i UK.
De har sammenlignet to grupper
unge mennesker, en gruppe emmetrope
og en gruppe med myope, med hensyn
på dynamisk akkommodasjon for tre forskjellige næravstander (0.25 m, 0.5 m og
4.0 m). Dette ble gjort to ganger med to
års mellomrom.
De fant en signifikant korrelasjon
både for målt synsfeil og grad av ustabil akkommodasjon mellom de to målesesjonene med to års mellomrom. For
gruppen med myope ble det funnet en
høyere grad av ustabil akkommodasjon
(0.38 D) enn for gruppen med emmetrope (0.26 D) ved første undersøkelse og
nærmeste betraktningsavstand (0.25 m).
Arbeidet konkluderer med at ustabil akkommodasjon forekommer mer hyppig i
tilfeller av myopiutvikling, men kan ikke
konkludere med at den ustabile akkommodasjonen er direkte årsak til myopiutvikling.
Langaas T, Riddell PM (2012): Accommodative
instability: relationship to progression of early
onset myopia. Clin Exp Optom. (Jan 29), [Epub
ahead of print]
Hvordan påvirker belysning og observasjonsvinkel resultatene ved van
Hericks metode for vurdering av forkammerdybde?
I denne undersøkelsen deltok 50 forsøkspersoner. For samtlige ble tangentvinkelen til hornhinnens overflate målt ved
temporale limbus. Deretter ble forkammerdybden i forhold til hornhinnetykkelse (AC:C) ved forskjellige belysningsvinkler vekk fra innfallende lys vinkelrett
på hornhinnen målt/anslått. Ulike observasjonsvinkler ble også analysert. I tillegg
ble en optisk modell konstruert i et dataverktøy (MATLAB) for å simulere parametere med sannsynlig påvirkning på
AC:C forholdet.
Gjennomsnittlig vinkel til en tangent til hornhinnens overflate/krumning
i temporale limbus ble funnet til å være
43.1 ± 5.3° (SD).
For klinikere er imidlertid følgende
viktigste konklusjon: Belysningstårnet
bør plasseres innenfor ± 10° vinkelrett
på hornhinnens temporale limbus ved
vurdering av AC:C. Betraktningsvinkelen
i forhold til retningen på belysningen er
ikke kritisk, men 60° anbefales.
Leung M, Kang SS, Turuwhenua J, Jacobs R
(2012): Effects of illumination and observation
angle on the van Herick procedure. Clin Exp
Optom. Vol. 95, No. 1, 72-77
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.
no.
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Rapport fra Helsedirektoratet:
Kartlegging av situasjonen til barn
og unge med sansetap
Denne rapporten, som er datert juni 2011 har ikke vært sendt NOF til høring. Vi mener likevel at våre
lesere kan ha nytte av å kjenne til den, og særlig da de som arbeider mye med barn og unge.
Tekst: Stein Bruun
Selve undersøkelsen rapporten er basert
på er utført av konsulentfirmaet Rambøll.
Hensikten var å kartlegge tjenestetilbudet til barn og unge med sansetap, i praksis syn og hørsel. Følgende 5 temaer ble
fokusert:
• Behov for tilpasning og tilrettelegging
• Tjenestetilbudet i et
habiliteringsforløp
• Samarbeide mellom tjenesteytere
• Individuell plan
• Overganger mellom opplærings og utdanningsinstitusjoner
I kartleggingen har det blitt benyttet
både kvalitative og kvantitative metoder. Kvalitative i form av casestudier i
seks kommuner. I hver casestudie ble det
gjennomført intervju med følgende informanter:
• Helsesøster
• Koordinerende enhet for habilitering
og rehabilitering
• Leder for PPT
• NAV Hjelpemiddelsentralen
• Statlig spesialpedagogisk
støttesystem – Statsped
• Barn med syns- og/eller
hørselsnedsettelse og/eller deres
foreldre.
Kvantitativt ble det benyttet en elektronisk spørreskjemaundersøkelse sendt til
alle landes kommuner.
Hovedfunn
1. Generelt ble det påvist at
kommunene har dårlig oversikt over
barn og unge med sansetap. Det var
bedre oversikt over de med medfødte
syn/hørselstap enn ved ervervede
typer.
Helsedirektoratet: Kartlegging av
situasjonen til barn og unge med
sansetap
2. Kommunens økonomi kan være en
begrensende faktor i utviklingen av
et godt tjenestetilbud
3. Det er relativt få barn med syns- og
hørselstap i den enkelte kommune.
Dette gir redusert kompetanse.
4. Flertallet av kommunene har ikke
tiltak ved sansetap i
kommuneplanen
5. Brukerne/pårørendes tilfredshet med
tjenestetilbudet viste store
individuelle variasjoner.
6. PP-tjenesten og NAV
hjelpemiddelsentralen så ut til å være
de mest sentrale tjenestene i
habiliteringstilbudet til barn med
sansetap. De fleste barn og unge har
kontakt med flere instanser, slik som
spesialisthelsetjenesten,
barnehabiliteringsteam, helsesøster,
PP-tjenesten, skole og Statsped.
Mye av rapporten dreier seg om samarbeidet mellom de forskjellige tjenesteytende instanser - meget relevant i disse
«samhandlingstider» (kommentar fra
S.B)
Rapporten bringer vel lite nytt for
dem som jobber med synshemmede barn
og unge til daglig. Den bekrefter det som
mange har erfart og kan således være
med i et beslutningsgrunnlag for videre
utbygging av tjenestene.
Optikere er som yrkesgruppe ikke
nevnt i rapporten. Indirekte kan optikertjenester komme inn under NAVsystemet eller innen spesialisttjenesten i
øyeavdeling på sykehus.
Optikere i privat virksomhet burde
også vært nevnt som en ressurs på kommunalt nivå.
Rapporten finnes i fulltekst på nettet!
Optikeren 2/2012
55
Bransjenytt
Easyclip 3D-forhengere
Porsche Design
feirer 40 år
A-Optikk har i en årrekke solgt Easytwist
briller fra Grimm Brillenfassungen, brillene som kan bøyes i alle retninger og som
tåler det! På opti ’12 fikk jeg demonstrert
dette igjen (se bilde) og det er umulig å
ikke la seg imponere. Men er elastisiteten
like stor etter to år, vil jeg vite. Ikke noe
problem er svaret. Dette må da være sva-
ret for alle som har en jobb eller en hobby
som går ut over brillene!
På opti ’12 fikk jeg i tillegg demonstrert
Easyclip – en forhenger med 3D-teknologi bygd på polariseringsteknikk. På storskjerm viste firmaet en film i 3D. Ved å se
gjennom Easyclip-forhengeren kunne
naturbildene nytes tredimensjonalt.
Arne Ryen-Holmsen ved siden av Grimms utvalg i Easyclip-forhengere. Over vises filmen i 3 D.
Trender kommer og går, men Porsche
Design forblir uendret. En rekke produkter under dette luksuriøse varemerket har
blitt rene klassikere i løpet av de siste fire
tiårene, og de er i dag fortsatt berømte
over hele verden. Et eksempel på dette
er verdens første solbrille med utskiftbare glass, P’8478. I anledning jubileet
presenterer Porsche Design Eyewear den
legendariske P’8478 i et begrenset antall
i spesialutgaven ”40Y”. For alle Porsche
Design Eyewears entusiaster og samlere
vil det også bli presentert to utsøkte bokser med eksklusive varer.
Ikonisk stil siden 1972
For 40 år siden utviklet firmaets grunnlegger, Professor Ferdinand Alexander
Porsche, den legendariske Chronograph
I, verdens første sorte klokke. Det andre
produktet fra Porsche Design fulgte i
1978, de såkalte ”eksklusive brillene”eller
P’8478. Det perfekte designet er uendret
siden det. Kun materialvalget har endret
seg i henhold til utviklingen, og nå brukes
ultralett titan. Porsche Design kommer
ut med P’8478 pilotbriller i en eksklusiv
spesialutgave i anledning 40-årsjubileet.
De er lagd av sandblåst titan i matt sølvgrå kombinert med brunfargede glass
med speileffekt. På denne måten er de
trofaste mot og understreker 70-årenes
motebilde. Et 40Y laseremblem – for 40 år
– på nesebroen og på innsiden av høyre
stang gjør at man ikke kan ta feil av denne spesielle modellen. Antallet P’8478
solbriller er begrenset til 10.000 og de kan
fås i størrelsene S, M, L og XL.
40 års trendsettende design
Porsche Designs filosofi har forblitt uendret og har til alle tider fått stor anerkjennelse – spesielt med flere enn 130 nasjonale og internasjonale priser.
Kilde: Pressemelding fra Rodenstock
og Porsche Design
Arne Ryen-Holmsen demonstrerer Easytwist-brillens bøyelighet. Både stenger og front har utrolig
fleksibilitet.
56
Optikeren 2/2012
Bransjenytt
Bransjeplukk
Flere synsundersøkelser i USA
Den amerikanske økonomien reiser seg
sakte og folk som har ventet med en
synsundersøkelse, begynner nå å gjøre
avtaler hos optikerne igjen. Det bemerkes likevel at optikerbransjen har kommet igjennom de vanskelige økonomiske
tidene på en god måte, antagelig takket
være at befolkningen eldes. (prweb.com
– IBISWorld)
Optikere i USA
Totalt er det 28.800 optometrister i
USA. I 2007 ble det utdannet 1200 fra til
sammen 19 optometriskoler i landet. Forventet lønn for en erfaren optometrist ligger på 103.000 US dollar (600.000 kr) per
år. (goarticles.com)
Større øyne med ”Sirkellinser”
Såkalte sirkellinser dekker ikke bare iris,
men også noe av det hvite. De ble introdusert av Lady Gaga, og er ulovlig i
Norge. Linsene får altså øynene til å virke
større. (timepoint.no)
Sex i prøverommet
I Australia har en optiker fått to måneders
suspensjon fra jobben etter sex med en
pasient på gulvet i prøverommet. Pasienten anmeldte mannen, men trakk siden
anmeldelsen. Likevel mente australske
myndigheter at dette var ”langt under
standard for hva man kan forvente av en
optometrist”. (smh.com)
Øyesjekk eller synsundersøkelse?
I England viser forskning at opp mot hver
fjerde person sier at de er mer motivert
til å sjekke sine øyne regelmessig hvis
det kalles ”øyesjekk” enn hvis det kalles
”synsundersøkelse”. Boots har tatt signalet og lanserer nå ”the Great Big Eye
Check”. (opticianonline.net)
Gunnar Optiks – igjen
I Optikeren nr 6-2008 uttrykte Gunnar
Horgen sin skepsis til databrillen til Gunnar Optiks, en brille med styrke +0,25 og
gulfilter. Men andre er begeistret. En ivrig
bruker av dataspill roste den nylig selv
om han synes at den er ”litt ukomfortabel
utenpå de vanlige brillene og hodetelefonene”… Dessverre fulgte det ikke noe
bilde med innlegget. (n4g.com)
Specsavers-gründer åpner skole
i Zambia
Mary Perkins, grunnleggeren av Specavers, har tatt initiativet til å bygge en
optometriskole i Zambia. Ansatte og
kunder samlet inn mer enn 300.000 pund
til prosjektet og nylig ble skolen offisielt
åpnet av Mary Perkins. (channelonline.tv)
Bilførere 40+ testes hvert 10. år
Fra og med nå må israelske bilførere over
40 år undersøke synet sitt hvert 10. år for
å kunne beholde sitt førerkort. Testen utføres av optometrister som har godkjenning fra helseministeren, og bilføreren
blir varslet tre måneder før. (israelnationalnews.com)
Nyansettelse
i Brinch AS
Optiker Stein-Erik Jacobsen har fra
januar i år posisjonen som optiker og
produktspesialist Diagnostiske/Refraktive instrumenter hos Brinch AS.
Stein-Erik er 44 år og har vært i optikerbransjen i over 25 år. Han har drevet
og eiet familiebedrift på Karl Johan i Oslo
i over 15 år, jobbet hos Nortime AS i 5 år
som optiker og salgssjef for TAG Heuer
eyewear i Norge.
BRINCH AS ble etablert i 1997 og
holder til sentralt i Drammen. Brinch AS
er en sentral aktør innenfor områdene
katarakt og refraktiv kirurgi. Våre typiske
kunder er i dag private øyeklinikker og
offentlig øyeavdelinger. Vi er også etablerte med utvalgte produkter i det svenske refraktive markedet.
Med vår brede plattform på instrumenter, innenfor refraksjon og diagnostikk, ønsker vi nå å etablere et bredere
engasjement i optikermarkedet.
Vi ønsker Stein Erik Jacobsen velkommen til oss.
Nyansettelse i Ciba
Vision Nordic
CIBA VISION Nordic ansatte den 2. januar 2012 Henrik Bo Larsen i stillingen
som Professional Affairs Manager. Henrik Bo Larsen skal nå sammen med Riitta
Kauranen ta seg av Professional Affairs
for CIBA VISION i hele Norden, med hovedansvar for Danmark og Norge.
Henrik er utdannet optometrist fra
Danish College of Optometry and Visual
Sciences og har en Master of Sciences i
klinisk optometri fra Pennsylvania College of Optometry. Han har tidligere hatt
ansvaret for Professional Services innen
kontaktlinsebransjen og har nå sist vært
Head of Product for Specsavers’ danske
selskap Louis Nielsen. Henrik har lang
erfaring både klinisk og kommersielt og
skal nå bruke kompetansen sin i stillingen som Professional Affairs Manager i
CIBA VISION.
”CIBA VISION har nettopp lansert
DAILIES® TOTAL1. Med introduksjonen av verdens første SiHy-dagslinse
med gradert vanninnhold, har vi styrket
sortimentet vårt av dagslinser ytterligere,”
sier Henrik Bo Larsen og legger til: ”CIBA
VISION er respektert av både kunder
og optikere for å levere kontaktlinser
og kontaktlinsevæsker av høyeste kvalitet, og jeg ser frem til å bidra til CIBA
VISIONs fortsatte suksess.”
Kontaktinformasjon:
Mobil: +47 908 66 757.
Henning Brinch
Optikeren 2/2012
57
Bransjenytt
Glimt fra opti ’12 i München
Framers kaller et tysk firma fra Berlin seg. De produserer briller både i
acetat og titan, og produksjonen foregår i Tyskland. Daglig leder Matthias Busche (bildet) forteller at det er mye håndarbeid. Brillen som han
har på er lagd av 1,2 mm tykke titanplater og designeren er kunstner og
optiker.
Markus T er et tysk firma som produserer i Tyskland. Materialet er plast
og fatningene støpes. Merk de elegante og patenterte hengslene. Også
innsetting av glassene foregår på en ny måte – selvsagt patentert!
Det tyske firmaet Funk International produserer store fatninger og
solbriller i metall og acetat. På bildet ser vi designeren med en av de nye
solbrillemodellene.
58
Optikeren 2/2012
Bransjenytt
Det svenske merket Oscar Magnusson som forhandles av Scandinavian
Eyewear, selger mye trillrunde briller – ikke bare til menn, men også til
kvinner. Det samme gjelder pilotfatninger. Materialet er acetat.
Her er designeren Oscar Magnusson selv med en av sine nyeste briller.
Carl Zeiss presenterte Zeiss officelens på opti ’12. Glasset har såkalt
”M.I.D.-teknologi”, hvor bokstavene står for ”Maximum Intermediate
Distance”, hvor nær- og mellomavstand kan bestemmes på individuell
basis ut fra kundens synsbehov.
C. K. Wong var også på messa med nye modeller av sine briller hvor
overflaten består av resirkulert papir. Solbrilleglassene var sponset av
Carl Zeiss Vision Sunlens.
Optikeren 2/2012
59
/////// lidenskap for design
Optiker søkes
til verdens beste kommune for naturglade mennesker.
1års vikariat, 100% stilling, med mulighet for forlengelse.
Istad Ur & Optikk AS søker optiker i full stilling,
med eller uten kontaktlinsekompetanse.
Vi har tett samarbeid med øyelege, har godt utstyrt synsprøverom
med bl.a. SLM med video, funduskamera, pachymeter og perimeter.
Vi er medlem av Alliance optikk.
Istad Ur & Optikk AS er en moderne kombinasjonsbutikk med optikk,
ur og gullsmedvarer sentralt beliggende i Åndalsnes. Butikken har
lyse og trivelige lokaler og ligger ikke i kjøpesenter. Vi er 7 ansatte,
herav 3 optikere, 2 m/ kontaktlinsekompetanse.
Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø
med varierte arbeidsoppgaver.
Åndalsnes er en liten by med unike muligheter innen friluftsliv, sport,
jakt og fiske, sommer og vinterstid. Her er det kort vei mellom fjord
og fjell! Festivaler som Norsk Fjellfestival og Rauma Rock finner du
her, og vi er en attraktiv cruisehavn om sommeren.
Mange kulturaktiviteter i nytt kulturhus. Nærmere presentasjon av
Åndalsnes på Rauma Kommunes internettside:
www.rauma.kommune.no og www.nordveggen.no
Har du lyst til å komme og hilse på oss før du bestemmer deg,
så spanderer vi turen på seriøse interessenter.
Forespørsler rettes til Geir Istad (elier/optiker): 90 11 65 91
eller
Ingrid Heinåli (optiker): 97 07 15 93
Tør du hoppe uT av boksen?
Vi søker optiker med kL kompetanse til sørlandets
indrefilet – Grimstad. 100/80% ett års vikariat med
store muligheter for forlengelse.
Er du den rette personen har du alle muligheter til å
skaffe deg en spennende, utfordrende og givende jobb
der du får være med å skape noe nytt og spennende.
Ta kontakt med daglig leder Åsmund A. Erøy
[email protected] / 48888850
Søknad på mail innen 10/4
Tlf: 37 04 96 22 www.grimstadoptikk.no
Søknadsfrist 20.04.2012
Søknad sendes pr. post eller e-post til
Istad Ur & Optikk AS
Postboks 273
6301 Åndalsnes
[email protected]
Butikk til salgs
Interoptik Lyngdal er en del av Interoptik kjeden med 70
butikker over hele landet. Vårt hovedfokus er øyehelse, det
optiske fag, høy kvalitet på varesortimentet og kundeservice.
Interoptik AS har en franchisebutikk til salgs i Lyngdal.
Butikken har et klart potensiale, og utgjør en unik
mulighet for den rette driveren. Butikken utgjør
sammen med de andre Interoptik-butikkene på
Sørlandet en sterkt lokal gruppering som besitter
ca 30% av markedet i Vest-og Aust-Agder.
Svenska Sällskapet
för Optometri
inbjuder till en utbildningsdag
i Göteborg den 14 april.
För information
ring +4614140101
60
Optikeren 2/2012
Interoptik støtter franchisetagerne med et profesjonelt
apparat med sterkt faglig og operasjonelt fokus, og
vil ved et salg av denne butikken bidra med gunstig
finansiering.
Overtagelse etter avtale.
Kontakt: Etableringssjef Hilde Stuland
Tlf: 90 86 81 96 eller e-post: [email protected]
Eyvind Lyches vei 19 A, Postboks 77, 1300 Sandvika
Tlf: 67 55 28 00. Fax: +47 67 56 53 64
www.interoptik.no
Interoptik søker optiker til
vår butikk på Amfi Steinkjer
Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med 69 butikker over hele
landet. Kjeden har en omsetning på 500 mill. kroner og en markedsandel
på 14 %. Vi er en del av Synoptik Norge som eies av Grand Vision, Europas
største selskap og verdens nest største innen optisk detaljhandel.
Interoptik Steinkjer har nye flotte lokaler sentral i første etasje i AMFI
Steinkjer. Vi er stolte av at våre kunder slipper å reise til storbyen for
å finne det nyeste på motefronten. Utvalget av brilleglass og kontaktlinser er stort og våre profesjonelle optikere er en stor del av vår
suksess. Interoptik setter også faget i høysetet og har som mål å
utvikle verdens beste øyepleie.
Vi vil strekke oss langt for at vår neste optiker vil føle seg velkommen
og en del av et team som jobber sammen mot felles mål i hverdagen.
Vi er svært stolte av vår samlede kompetanse og dyktige kollegaer og
tilbyr konkurransedyktige betingelser for den rette. Er du optiker med
relevant erfaring? Da ønsker vi å komme i kontakt med deg snarest.
Ta kontakt med Siv Aili Nøstvold på telefon: 74 16 10 72
Du kan søke stillingen via www.interoptik.no/jobb.
Alle søknader behandles konfidensielt.
Tiltredelse etter avtale.
Brilleland AS er Norges største kapitaleide optikerkjede med 67 butikker. Brilleland
er et stort foretak med rike muligheter for personlig utvikling. Uansett om dine evner
og kunnskaper ligger innenfor det optiske, det administrative, eller det salgsmessige.
Vi hjelper deg med den rette utdannelsen og opplæringen, slik at du kommer til rette
blant mange dyktige og hyggelige medarbeidere.
Karrieremuligheter i Brilleland
BUTIKKSJEF
søkes til vår avd. Kirkegaten i Stavanger.
Som butikksjef er du genuint interessert i den daglige driften
og salget, og du liker å skape gode resultater gjennom og
sammen med andre. Du kan dokumentere gode resultater fra
lignende stilling og har gjerne optisk utdannelse. Vi tilbyr gode
utviklingsmuligheter, konkurransedyktige betingelser og mulighet
for bonus. Søknadsfrist 20.04.2012. Tiltredelse etter avtale.
OPTIKER
søkes til vår avdeling i Narvik, Bergen,
Stathelle og Sandefjord/Tønsberg.
Som optiker har du stor interesse for faget og er opptatt av å yte
topp service. Du har god produktkunnskap og evne til å formidle og
veilede kunden på en lettfattelig og folkelig måte. Vi er opptatt av at
du skal ha mulighet til å utvikle deg videre både som optiker, selger
og menneske. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og mulighet
for bonus. Søknadsfrist snarest. Tiltredelse etter avtale.
Spørsmål om stillingene rettes til Frederik Strindberg
på tlf 920 90 900 eller e-post [email protected].
Søknad og cv sendes til [email protected].
www.interoptik.no
SCANDINAVIAN EYEWEAR
SÖKER DISTRIKTSCHEF
Ett av nordens ledande, äldsta och mest framstående glasögonföretag söker dig
som kan ta ansvar för försäljning och kundkontakter i säljdistrikt Hordaland - Sogn
og fjordane - Trøndelag og Hedemark/Oppland.
Scandinavian Eyewear är på stark frammarsch i Norge och med starka varumärken,
hög kvalitet och erkänt hög leveransservice ökar företagets försäljning och närvaro
på den norska marknaden. Vi är mycket optimistiska inför framtiden och söker nu
en ny eldsjäl som brinner för design och kundrelationer.
Skicka din ansökan till vår VD Joakim Brobäck senast 2012-04-06
email: [email protected]
För frågor är du välkommen att ringa densamma på +46 705 906035
Våra varumärken:
Företagsinformation
Scandinavian Eyewear, är ett genuint svenskt företag som gjort glasögon sedan 1948. Vår
styrka är att designa och utveckla bågar av högsta kvalitet, med eleganta designlösningar och
omsorg om de små detaljerna. Vi har flera starka varumärken i vår portfölj och blickar hela
tiden vidare och strävar efter att ligga i framkant oavsett om det gäller att utveckla material
och tekniker eller form och uttryck. Scandinavian Eyewear är en av marknadsledarna i Norden.
Företaget är sedan 1999 en del av Lammhults Design Group.
www.scandinavianeyewear.com
G E N U I N E
S C A N D I N A V I A N
E Y E W E A R
Optikeren 2/2012 61
S I N C E 1 9 4 8
Synsam er Nordens største kjede innen optikk.
I Norge er vi 90 forretninger. Hos oss står
service, kvalitet og mote i sentrum. Vi er
opptatt av å kombinere gode kundeopplevelser
med et spennende sortiment. I Synsam satser
>
vi på kompetanseutvikling for våre ansatte.
For oss er dette viktig for å nå vårt mål om å
være Norges ledende aktør innen utvalg av
design og merkevarer for optikermarkedet.
Dyktige optikere
og DriFtige butikkSjeFer
søkes til Synsam
Synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer.
Erduopptattavfagligutvikling,detåfinnegodeløsningerforkunden,samtåjobbemed
etspennendeproduktsortiment?Dakandetværeatdeterakkuratdegvierpåjaktetter.
Send oss gjerne en åpen søknad.
Du er også velkommen
til å søke på våre utlyste stillinger:
• Butikksjef–BisletOptiskeSynsam
• Optiker–SynsamDreckerOptikkAlta
• Optiker–SynsamNesodden
Fullstendige utlysninger finner du på
www.synsam.no/jobb
Synsam satser på kompetanse
og godt arbeidsmiljø, og vi kan tilby:
• Spennendejobbienkjedesomstadig
vokserogvidereutviklerseg
• Fagligogpersonligutvikling
• Godtogsosialtmiljø
• Konkurransedyktigebetingelser
oggodepersonalordninger
Har du spørsmål om jobb i Synsam
erduvelkommentilåtakontaktmedvår
HR-managerGjertrudLianpåtelefon23000564.
Dukanogsåkontakteosspermail:
[email protected]
62
Optikeren 2/2012
www.optikkpartner.no
Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen.
Hva er dette?
Endres ditt bemanningsbehov i 2012?
Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra
bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du
behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner,
sykdom eller lignende.
Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere
i vårt team
Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en
arbeidsplass. Vi kan også tilby jobb som optikerassistent eller
optotekniker. Fleksible arbeidstidsordninger.
Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en
telefon til oss.
Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse
forblir mellom oss.
Telefon: (+47) 91 31 47 29
Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn
Innsliping av brilleglass utføres
Bildet viser en tilstand i bakre segment. Hvilken tilstand mener
du dette er?
a) Melanoma
b) CHRPE
c) Lattice retinal degeneration
d) Chorioretinal Atrophy
Ønsker du å lese mer om tilstanden? Gå inn på www.optikeren.
org og les mer i egen artikkel. Du kan etter å ha lest artikkelen
fullføre en MCQ-test på 5 spørsmål. Oppnår du 4 av 5 korrekt gir
dette 0,5 EU-poeng i NOFEP-systemet.
MCQ
optikeren.org
Optikeren vil med Optos og Norges Optikerforbund øke muligheten for faglig oppgradering. I hvert nummer av bladet vil det
komme en kasus med tilhørende artikkel og MCQ som kan besvares. Ved 4 riktige får hver deltager kreditt i NOFEP-systemet.
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Fasit for forrige kasus i Optikeren 1-2012
Pasienten denne gang var en 52 år gammel
mann. Han hadde vært til synsundersøkelser på regulær basis siden 2001. Synsmessig
hadde han en interessant okulær historikk med
alternerende divergent strabisme som har gitt
nystagmus. Kjent høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Begge tilstander holdes under kontroll
med medikamenter. Det ble tatt Optomap-bilder av mannen i 2005 uten funn av retinoschise. Ved ny undersøkelse i 2008 gjøres det funn
ned og temporalt. Ca 5 % av befolkningen over
20 år har denne type retinale endringer. Det anbefales en oppfølgning hver 6-12 måned.
For mer informasjon, se: www.optos.com/Global/documents/uk_OptosCaseStudyDAusten.
pdf
Optikeren 2/2012
63
B - Economique
CV/DD/DTO1/PA/111208/NO
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
Det finnes komfort.
Og så finnes det komfort
som varer hele dagen.
GJENNOMSNITTSVURDERING
PÅ OPPLEVD KVALITET
OPPLEVD KOMFORT 1
10,0
9,6
9,5
9,2
Middelverdi
± SD
1,0
VED INNSETTING
I LØPET AV DAGEN
PÅ SLUTTEN AV DAGEN
Områdene vurdert i en klinisk studie i løpet av 4 uker, på en skala fra 1 til 10, der 1 = dårlig og 10 = overlegen.
DAILIES TOTAL1 ® SiHy-kontaktlinser med gradert vanninnhold gir en
eksepsjonell komfort hele dagen, fra morgen til kveld. Sammenlignet
med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser:
• den høyeste oksygengjennomtrengeligheten 2 (Dk/t 156 ved -3,00 D)
• overlegen glideeffekt 3
DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser gir en eksepsjonell komfort
hele dagen, fra morgen til kveld. Resultatene taler for seg selv,
men stol ikke bare på det vi sier. Prøv dem på kundene dine.
Vi tilbyr vår komfortgaranti* – pengene tilbake hvis du
ikke er fornøyd.
* Snakk med din salgsrepresentant for å få mer informasjon.
1
2
3
I en tilfeldig deltakerblind klinisk studie, CIBA VISION®-data registrert 2011.
Basert på linsens kvote av oksygengjennomtrengelighet, CIBA VISION® data registrert 2010.
Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan; signifikans påvist ved 0,05-nivået,
CIBA VISION®-data registrert 2010.
Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet.
COMFORT ENGINEERED TO LAST

Det som skjer i dag er historie i morgen!

Transcription

Similar documents

Optikeren 05-2011 - Norges Optikerforbund

Optikeren 03-2012

Det er på landsmøtet det skjer!

Landsmøte og fagkonferanse

Hva er dette? (4

OPTIKEREN 6-2013

Mindre gavmild med solbriller

OPTIKEREN 6-2012

Årsmelding Norsk Ornitologisk Forening 2014

Balanse mellom direkte og indirekte lys

TEMA: Pediatrisk optometri

NY PERSONELLORDNING - Norges Offisersforbund

Brev med bekymringsmelding fra NOF om Borrevannet naturreservat

Glaukom 2011 2 - Norsk Glaukomforening