docHva er dette? (4
download 
Report Transcription
Hva er dette? (4
Nr 4 juni 2011 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Minitema: Kundebehandling OPPLAGTE ØYNE Våre produkter fukter tørre og irriterte øyne og gjør dem opplagte igjen! neder! å m 6 i re a b d ol h r e e n e p NYHET! Øyedrå procornea.no @ st o p å p r e sk a fl e v rø p s Bestill grati idler! Helt uten konserveringsm Fins hos optikere og på apotek. Telefon: 32 76 88 36 • E-post: [email protected] • For mer info: www.medilens.se Innhold juni 2011 Nyheter Diplomer og priser på skoleavslutningen .............................................. 6 Fra 1. oktober søker du om spesialistgodkjenning i Helsedirektoratet................................................................................... 8 Irland innfører strengere synskrav til bilførere....................................... 10 Nærsynthet og miljø................................................................................ 10 Assistenter godkjent til å utføre synstest for førerkort.......................... 12 Fagblader leses mer................................................................................ 12 Ingen øye- og folkehelsespesialister...................................................... 12 Nesten alle hornhinner importeres......................................................... 14 Synsscreening av barn i USA og England.............................................. 16 600 000 nordmenn må fornye førerkortet............................................... 18 Argumenterer mot ukontrollert salg av kontaktlinser............................ 20 Nok en doktorgradsdisputas i Sverige................................................... 22 6 Tema: Kundebehandling l Leder: Kundebehandling og pasientkommunikasjon........................ 25 l Testkunder avslører late ansatte......................................................... 26 l Hva skjedde med brillen?.................................................................... 28 l Dårlige råd kan bli dyre....................................................................... 30 I sin fineste stas mottok årets nyutdannede optikere vitnemål og autorisasjon med kort for rekvirering av medikamenter. I strålende vær var det en god anledning for et bilde sammen med medstudenter. Foto: Inger Lewandowki l ”Kommunikasjon er ikke for amatører” ............................................. 32 l Kommunikation och framtiden redan idag......................................... 34 l Klagesaker i UK................................................................................... 35 l Kundebehandling – Et sammensatt virkemiddel................................ 36 l Dårlig pasientbehandling førte til klagesak........................................ 38 Fagartikkel Visuelle symptomer: Hvor vanlig er det?................................................ 40 Presentasjon av norsk optometrisk praksis Mest omfattende optikervirksomhet på en øyeavdeling....................... 42 32 Faste spalter Leder: ”Behold hovedfokus på pasienten”............................................ 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 Synsrelatert humor: LASIK@Home......................................................... 8 Språkspalte: Hvordan spesifisere en synsfeil?...................................... 14 Minitema denne gangen er relatert til kundebehandling og pasientkommunikasjon (fra side 25). En artikkel tar for seg et visualiseringsprogram. Her et skjematisk bilde av et snitt gjennom synsnerven (Eyemagnination LUMA™). Bokanmeldelse: Ny bok om hornhinnedystrofier................................... 46 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 47 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter.................................... 47 Nytt fra NOF............................................................................................. 48 Nytt fra HiBu: Wind of change................................................................ 49 Litt om mangt.......................................................................................... 50 Litt om forskning..................................................................................... 51 Bransjenytt............................................................................................... 52 Kasus....................................................................................................... 55 42 Forsidebilde: Kundebehandling og pasientkommunikasjon er viktig. Her forklarer optiker Tone H. Holmslet kontaktlinsebruker Halvor Kirkebøen Næss enkelte funn fra en linsekontroll ved hjelp av dataprogrammet Eyemagnination LUMA™. Foto: Magne Helland I dette nummeret av Optikeren presenterer vi landets mest omfattende optikervirksomhet på en øyeavdeling. En øyeavdeling med mange spesialrom. Her et rom med instrumentering for undersøkelse av øyets fremre segment. Foto: Magne Helland Optikeren 4/2011 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: [email protected] www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org [email protected] Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: [email protected] Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: [email protected] Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: [email protected] Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2100 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 5/201120.07.201119.08.2011 6/201020.09.201120.10.2011 7/201115.11.201114.12.2011 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: ”Behold hovedfokus på pasienten!” I dette nummeret av Optikeren har vi valgt ”kundebehandling” som minitema. Kundebehandling kan sikkert defineres på litt forskjellige måter, men det har unektelig med hvordan vi behandler våre kunder i forbindelse med en salgssituasjon å gjøre. Dette eksempelvis opp mot salg av ulike typer briller og kontaktlinser, men også opp mot andre varer i en optometrisk virksomhet. For våre faglige aktiviteter som autorisert helsepersonell, og for det som foregår av interaksjon mellom optiker og pasient i synsundersøkelsesrommet, er nok ”pasientkommunikasjon” et mer korrekt begrep. Og at kundebehandling og pasientkommunikasjon er viktig – det hersker det neppe noen tvil om. Ja, kanskje er god kundebehandling og pasientkommunikasjon det aller viktigste for å sikre fornøyde kunder og pasienter? Kanskje også såpass viktig som indirekte markedsføring at en heller burde fokusere mer på dette enn på annonsering av varer og tjenester? Uten formell utdanning i verken markedsføring eller bedriftsøkonomi er det kanskje dumt å uttale seg om slike ting. Men når en ser på hvordan mange optikervirksomheter i dag markedsfører seg, bør en kanskje allikevel reflektere litt rundt denne problemstillingen? I denne sammenheng leste jeg nylig en uttalelse fra en engelsk optometrist og innehaver av en frittstående optometrisk praksis i Essex. Dette som en del av en fast spalte i Optometry Today (OT) med overskriften ”OT Profile – 20 Questions”. Her stilles kjente optikere og aktører innen faget og bransjen 20 faste spørsmål. I et av marsnumrene av OT er det den meget faglig profilerte optikeren Bruce Evans, som også har drevet en praksis siden 1996 som svarer. I tillegg til å drive egen praksis er Bruce Evans blant annet gjesteprofessor på City University i London, og har ”lese- og skrivevansker ” og ”barn og syn” som spesialområder. Et av spørsmålene dreier seg om markedsføring: – Have you had any promotions that were especially successful? Hva svarer så Bruce Evans på dette (fritt oversatt)? Har du hatt en spesielt vellykket markedsføringskampanje? ”Nei! Som en del av vår kommunikasjonsstrategi inngår at vi ikke annonserer eller foretar noe som kan få våre pasienter til å tro at hovedårsaken til vår virksomhet er å tjene penger på dem. Selvfølgelig må vi tjene for livets opphold, men vår hovedmotivasjon for å gå på jobb hver dag er å sikre våre pasienter en best mulig øyehelse, og at de ser best mulig”. En litt naiv innstilling, vil trolig mange innvende. Men en kan faktisk oppnå stor grad av kundelojalitet og få særdeles godt fornøyde pasienter uten å legge ned store beløp i markedsføring. Og hva er bedre markedsføring enn lojale kunder og fornøyde pasienter? I dette nummeret av Optikeren berører flere artikler ulike aspekter ved kundebehandling og pasientkommunikasjon. Du kan også lese om den nylige skoleavslutningen for optometristudentene på Høgskolen i Buskerud, med høytidlige utdeling av vitnemål og priser, om optikervirksomhet på Norges største øyeavdeling, og en artikkel om forekomsten av visuelle symptomer. Og i tillegg videreformidler vi små og store nyheter innen faget og bransjen, og flere av våre faste spalter. God lesing – og GOD SOMMER! Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 1.-5. juli ICVS 2011 The 21st Symposium of the International Colour Vision Society (Kongsberg) http://home.hibu.no/~icvs2011/_icvs2011/Home.html 18. august - 28. oktober (4 kursdager) Synshemmede videregående kurs II a (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS) http://www.hibu.no/afos/optometrisk_rehab_av_synshemmede/ 29. august 2011 - 13. januar 2012 LNU-kurs: Optometrisk rehabilitering (Kalmar, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP002 2.-3. september Klinisk kortkurs: Binokulært syn (Kongsberg (HiBu, AFOS)) www.hibu.no/AFOS 8.-9. september 11. ProVista seminar (Tvedestrand) www.provista.no Essilor informerer: Visioffice med eyecode™ • Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». • En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». • Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt til glasset. ;SHULR SRODU LVHUW JODVV VW\UNHQ OLJJHU 30. september - 1. oktober Klinisk kortkurs: Funksjonstesting av optisk nerve (Kongsberg (HiBu, AFOS)) www.hibu.no/AFOS 3. oktober 2011 - 9. mars 2012 LNU-kurs: Synergonomi för optiker (Kalmar, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP001 9. oktober PAC Conference 2011 (Birmingham, UK) http://www.specsavers.com/pac/index.html Utvidelse av programmet 9L VHU DOOH IUHP WLO DW VROHQ LJMHQ KLPPHOHQ 0HQ VNDO VWn K¡\W Sn DOOH NMHQQHU RJVn JMHQVNLQQ IUD VROHQV VMHQHUHQGH YDQQ ELOHU RJ DQGUH EODQNH 3RODULVHUW JODVV RYHUÁDWHU IMHUQHU GLVVH VMHQHUHQGH UHÁHNVHQH RJ JLU NODUHUH IDUJHU RJ ÁHUH GHWDOMHU 0HQ RJVn VLNNHUKHWHQ GH IRUEHGUHU QnU YL IHNV HU XWH L WUDÀNNHQ ;SHULR HU (VVLORUV Q\H QDYQ Sn DOOH 'H NDQ OHYHUHV SRODULVHUWH VROEULOOHJODVV WLO GH ÁHVWH DY YnUH SURJUHVVLYH HQVW\UNHJODVV )RUHQNOLQJHQ RJ JM¡U IRUGHOHQH RJ VHOJH SRODULVHUWH GHW OHWWHUH n IRUNODUH JODVV WLO VROEULOOHNXQG HQH ;3(5,2 (5 3c 0$5.('(7 +<6(621* 67$57(5 1c )25 62/%5,//(5 3611 Kongsberg LIG GE R I DE TA LJ EN 75( *5811(5 7,/ c 9(/*( ;3(5,2 NW VLNNHUKHW 3RODULVHUWH JODVV UHÁHNVHU RJ EOHQGLQJ IMHUQHU VMHQHUHQGH IUD VROHQ VRP VLWXDVMRQHU XQGHU NDQ VNDSH IDUOLJH NM¡ULQJHQ ;SHULR UHDNVMRQVWLG JLU UDVNHUH (Q ELOLVW VRP NM¡UHU L NPW PHWHU WLGOLJHUH VWRSSHU HQQ HQ ELOLVW XWHQ SRODULVHUWH JODVV .ODUHUH IDUJHU RJ ¡NW NRQWUDVW BE ST NODUHUH RJ JLU 3RODULVHUWH JODVV GHQ EHVWH IDUJHJMHQJLY HU E PHG ;SHULR HU HOVHQ .RQWUDVWHQ SO LBRGE NE RA K¡\HUH HQQ PHG YDQOLJH VROEULOOHU ILL EG SJO N %HGUH NRPIRUW LAS EHVN\WWHOVH S .DQ OHYHUHV PHG PRW 89$ RJ 89% &UL]DO 6XQ PHG VWUnOHU PRW ULSHU VW¡Y PDNVLPDO EHVN\WWHOVH RJ UHÁHNVHU 6ROEULOOHEUXNHUH YLO YHG n YHOJH ;SHULR RSSOHYH NODUH IRUGHOHU '8 ),11(5 0(5 ,1)250$6-21 20 ;3(5,2 , %526-<5( 35(66(0(/',1 9('/$*7 * 2* 352'8.7.$7 $/2*(1 • Tlf. 32 72 60 00 • www.essilo r.no Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera Topcon setter ny standard for øyebunns-undersøkelse. Nytt innkjøp, vi fortsetter suksessen! Eks.: Vi gir deg 100 000,- funduskamera! for ditt gamle 3D OCT-2000 599 000 – 100 000 = 499 000 12.-15. oktober American Academy of Optometry Annual Meeting 2011 (Boston, Massachusetts) www.aaopt.org For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. AS • Kongensgt. 2, KE N • Leveres i materialene Stylis 1.67, Ormix 1.6, Airwear 1.59 og Orma 1.5. • Brun, grå og grønn. • Se lev. program på OrdreWeb. 10.oktober – 28. november (4 kursdager) Synshemmede videregående kurs II b (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS) http://www.hibu.no/afos/optometrisk_rehab_av _synshemmede/ 2012 20.-22. april NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad) www.optikerne.no $35,/ ST YR Essilor Norge 29. september - 2. oktober SILMO 2011 (Paris, Frankrike) www.silmoparis.com/1/home/ L GHWDOMHQH Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no E Nyheter Diplomer og priser på skoleavslutningen Så var dagen kommet som de har jobbet fram mot i tre år - dagen de har lengtet til, en gledens, men også sorgens dag. Glede fordi tre års utdanning er ferdig – sorg fordi man skal skilles fra gode venner. Tekst og foto: Inger Lewandowski Stemningen var avslappet og god på dagen for overrekkelser av diplom og priser. Eksamener og prosjektfremlegging var unnagjort. Alle hadde tatt på seg sin fineste stas og bare med å se på de forskjellige bunadene og klesdraktene forstår vi at de nyklekkede optikerne har sine røtter fra hele landet og enda litt til. Et flott skue! På en høytidelig dag hører både musikk og taler med. Dekan Janne Dugstad ønsket de fremmøtte velkommen, Kjell Inge Daae som nylig har trått inn i pen- sjonistenes rekker, holdt tale til studentene og minnet om alle mulighetene som ligger åpne for unge optikere. – Glem ikke at det er kompetansen dere skal leve av, sa han og oppfordret alle til å være aktive både innen faget og fagpolitikken. Student Laila Kristin Svare holdt tale på vegne av studentene og takket for tre fantastiske år. Student og cellist Michelle J. Lundström Fossum spilte sammen med sin mor Elbjörg Lundström (flygel) det nydelige musikkstykket Salut dámour av Elgar. Janne Dugstad ønsket høytidsstemte studenter og foreldre velkommen i et fullsatt auditorium. 6 Optikeren 4/2011 Så ble en etter en av de 59 kandidatene ropt fram for å ta imot sine diplom eller karakterutskrifter. Dekan Janne Dugstad kunne fortelle at et rekortstort antall studenter har bestått alle eksamenene i år. Kun 9 personer må ta opp igjen et fag, og Janne har stor tro på at disse vil få sine diplom i august i år. Diplom og vitnemål ble også overrakt optiker Trine Søyland som har fullført masterutdanning i synsvitenskap. Sist men ikke minst ble priser delt ut. Vi viser til bildetekstene. Nyheter Laila Kristin Svare mottok prisen som Beste forbilde. Dette er en pris som tildeles etter avstemning blant avgangsstudentene. Laila Kristin har også vært tillitsvalgt i tre år. Prosjektet ”Undersøkelse av sentrale retinale normalvariasjoner hos voksne ved hjelp av Topcon sentralt fundusfoto – variasjon mellom optikerstudenters vurderinger” fikk Specsavers’ pris for beste poster. Fra v. Ellen Hilde Hauge, Tone Engebretsen, Oddvar Rasmussen, Fredrik Farstad og Marie Hatten. Helt til høyre Trine Johnson fra Specsavers som delte ut prisen. Jonas Christopher Luhr-Pettersen mottok prisen som beste kliniker. Prisen sponses av Synoptik Norge AS, Interoptik og Brilleland og ble delt ut av Cecilie Onshuus Bjørset fra HiBu. Prosjektet ”Hvordan påvirker erfaring i bruken av tonometer fenomenet med fallende intraokulært trykk ved gjentatte målinger (massasjeeffekten)?” ble kåret til årets bachelorprosjekt. Fra v. Runar Forsmo, Lill-Carina Kasta, Yabin Feng, Kim Andre Solstad og Joanna Wood. Nærmest leder i Norges Optikerforbund, Anne Norvik Jervell som delte ut prisen. Christel Daae mottok prisen som beste student av Walter Malling fra Carl Zeiss AS Norge. En jublende glad Trine Søyland har fullført historiens andre master i synsvitenskap og fikk sitt vitnemål av studiekoordinator Rigmor Baraas (til h) og dekan Janne Dugstad (til v). Optikeren 4/2011 7 Nyheter Fra 1. oktober søker du om spesialistgodkjenning i Helsedirektoratet Helsedirektoratet overtar ansvaret for spesialistgodkjenning av leger, tannleger og optikere, og for resertifisering av allmennleger 1. oktober 2011. Oppgaven var tidligere delegert til private yrkesorganisasjoner, men er etter Stortingets beslutning tillagt Helsedirektoratet. Helsedirektoratet er opptatt av at du som søker skal oppleve omleggingen som positiv. I første omgang betyr overtakelsen at du får godkjenningen fra Helsedirektoratet og ikke fra yrkesorganisasjonen. – Den norske legeforening, Norges Optikerforbund og Den norske tannlegeforening har i mange år løst oppgaven på en svært god måte. Det er viktig for Helsedirektoratet med en god dialog og et godt samarbeid med yrkesorganisasjonene både før og etter overtakelsen, sier konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog. Årsak til overtakelsen Stortingets vedtak om endring av Helsepersonellslovens paragraf 53 fra 18.6.2009 innebærer at Helsedirektoratet ikke lenger kan delegere ansvaret for spesialistgodkjenning og resertfisering til de private yrkesorganisasjonene. Stortingets begrunnelse for vedtaket kan leses på www.lovdata.no. – Den nye ordningen blir mer i samsvar med andre lands praksis. Det er vanlig at helsemyndighetene har ansvaret for å godkjenne spesialister. Helsedirektoratet er landets helsefaglige myndighetsorgan på personellfeltet og fagligheten vil bli ivaretatt, sier Guldvog. Gradvis fullelektronisk Søknadene vil bli behandlet fortløpende og søknadsprosessen skal gradvis bli fullelektronisk. Søkerne vil etter hvert kunne følge hvor søknaden er i saksbehandlingsløpet. En elektronisk løsing kan gi en mer brukervennlig og raskere saksbehandling. Kilde: Pressemelding fra Helsedirektoratet Tegnet av: Ragnar Askeland Synsrelatert humor LASIK@Home? ”Affordable In-Home LASIK Surgery You Can Do Yourself!™”. Ja, på nettstedet www.lasikathome.com er dette den første setningen som møter deg. ”Prisoverkommelig hjemme-laserkirurgi du kan utføre selv”. Her har åpenbart en øyelege, en optiker, eller en annen med noe innsikt i refraktiv kirurgi og med en god porsjon humor, snekret sammen et artig nettsted. For 99,95 dollar, og inntasting av egen refraksjon, kan en bestille et komplett LASIK@ Home Kit. Laseren skal da være ferdig programmert for ditt syn. Riktig nok må du være 18 år og kun betaling med bankkort godtas! På nettstedet er prosedyren skjematisk forklar, og flere opererte pasienter uttaler seg om et vellykket resultat. En kan også kjøpe T-skjorter, kopper, capser osv med ”LASIK@Home”-logo og markedsføringsfigurer fra firmaet. Kanskje noe å stille opp med på neste firmafest. Men for all del, ikke skyld på undertegnede dersom varene aldri dukker opp! Magne Helland Slik kjenner vi dokumentet som bekrefter at en person har fått godkjenning som optiker med kontaktlinsekompetanse. Som et resultat av at Helsedirektoratet tar over godkjenningen fra 1. oktober vil også dette dokumentet forandre utseende. 8 Optikeren 4/2011 Nyheter Irland innfører strengere synskrav for bilførere Nærsynthet og miljø Irland har gjennom strengere synskrav for bilførere tatt viktige steg for å forbedre sikkerheten på veiene. Mors alder, mye lesing i ung alder og høyere utdanning gir større risiko for nærsynthet, mener forskere fra University College London. Tekst: Inger Lewandowski Fram til nå har synskravene i Irland gått ut på at synsskarphet og synsfelt skulle testes av lege eller optiker for å forsikre seg om at førerkortkandidaten tilfredsstilte synskravene. Førere av motorkjøretøyer måtte i en alder på over 70 gjennomgå en helseundersøkelse hos fastlegen for å sjekke om de var i stand til å kjøre. Praksis har ofte vært at fastlegen refererte saker i tvil til kontroll hos optiker. I februar i år implementert irske myndigheter EU-direktivet om førerkort. Dette betyr at førerkortgruppe 1 (biler og motorsykler) nå må gjennomgå flere synsundersøkelser når de søker om førerkort. Ved fornyelse av førerkortet settes det også nye krav til undersøkelser for dem som rapporterer at de bruker briller eller kontaktlinser, og for dem som er over 70 år. Fornyelse av førerkort vil skje hvert tiende år fram til man fyller 60 år og minst hvert tredje år for dem som er 70 og over. Førerkortgruppe 1 må nå få sjekket visus, synsfelt, dobbeltsyn og ”andre synsfunksjoner som kan komme i konflikt med trygg kjøring”inkludert kontrastsensitivitet når det er behov for dette, samt blending og skumringskjøring. Dessuten må førere i denne gruppen som har en diagnostisert progressiv øyesykdom eller som utvikler symptomer på dobbeltsyn, gå til jevnlige og stadige synskontroller for å kunne beholde førerkortet. Lege eller optometrist kan kontrollere og sertifisere førere i forhold til kravene som er satt. Det er påpekt at helsepersonell som foretar disse kontrollene må ha tilgang til passende utstyr. Dersom en erfaren fører ikke tilfredsstiller standardene, skal ytterligere synsundersøkelser foretas, fortrinnsvis av en øyelege, for å bestemme hvorvidt personen skal få beholde førerkortet. En endelig avgjørelse vil i slike tilfeller bli tatt etter en praktisk kjøreprøve. Førerkortgruppe 2 har strengere krav til visus og synsfelt og må ikke ha nedsatt kontrastsensitivitet eller dobbeltsyn. For første gang kan nå optometrister sertifisere at gruppe 2-førere tilfredsstiller disse kravene. Disse førerne må kontrollere synet sitt hvert femte år fram til de fyller 65 år og deretter hvert år. Kilde: opticianonline.net 07.03.2011 Tekst: Inger Lewandowski I studien som forskerne nylig har gjennomført, har nær 2500 briter på 44 år deltatt. Resultatene viser at blant annet mors røyking tidlig i svangerskapet, gode leseegenskaper som barn, utdanningsnivå og stillesittende yrker spiller inn. Også barn av foreldre med høy utdanning har større risiko for nærsynthet. - Det henger sammen med arv, men kan også komme av at barn i akademikerfamilier oppfordres til å lese mer og ta høyere utdanning, sier Magne Helland ved Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. - Arv er spesielt viktig hvis begge foreldrene er nærsynte, sier Anna Midelfart, professor i øyesykdommer ved NTNU. I USA økte andelen fra 25 til 42 prosent nærsynte i perioden fra 1972 til 2004. I Norge har man ikke kunnet påvise en tilsvarende økning i antallet nærsynte. Siste studie viser at omtrent hver tredje mellom 20 og 45 år er nærsynt. Bettina Kinge, øyelege og overlege ved Retinaklinikken har tidligere påvist en sammenheng mellom utdanning og nærsynthet. – Forekomsten av nærsynthet var høyere blant studenter enn blant tilfeldig utvalgte personer i denne aldersgruppen, sier Kinge til Dagbladet. Kilde: Dagbladet.no 28.03.2011 Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. [email protected] 10 Optikeren 4/2011 UPGRADE Tid for UPGRADE. I en ACUVUE®-verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde – hver dag! Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE. ACUVUE® og SEE WHAT COULD BE™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011. Nyheter Assistenter godkjent til å utføre synstest for førerkort Assistenter hos Specsavers Sweden AB får etter et todagers kurs godkjenning av Transportstyrelsen til å foreta synstester i forbindelse med utstedelse av førerkort. Tekst: Inger Lewandowski I samarbeid med Transportstyrelsens sjefslege og jurister har Specsavers Sweden AB utformet et todagers kurs beregnet på assistenter. Etter å ha gjennomført to eksamener og ha fått godkjenning og registrering hos Transportstyrelsen kan deltakerne gjennomføre synstest og utstede synstest i forbindelse med utstedelse av førerkort. Bakgrunnen for initiativet er i følge Jan-Erik Erixon, optiker og utdanningsansvarlig hos Specsavers, at det er et stort behov for å avlaste optiker. Assistentene læres opp til stadig å kontrollere med optiker, sier han og avviser at det kan være et problem for assistentene å vite når de skal sende en person videre til optiker etter kun to dagers kurs. Som en innledning til kurset skal deltakerne ha lest en del teori, og kurset Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto 12 Optikeren 4/2011 inneholder teori (førerkortforskriftens krav), anatomi/fysiologi, synsskarphet, grenseverdier, avvik og sykdommer som er til hinder for bilkjøring, det vil si tilfeller da det er nødvendig å henvise til optiker. Til slutt foregår en praktisk og en skriftlig prøve. Sist høst ble det gjennomført ett kurs med 14 deltakere og denne våren regner man med at det skal gjennomføres tre kurs til. Kjedens mål er å ha en assistent per butikk som kan gjøre synstester for førerkort. Redaksjonen er usikker på om dette er en praksis som man ønsker å kopiere i Norge, da norske optikere har gode muligheter til å delegere arbeid og selv beholde ansvaret. Kilde: OPTIK 2-2011 Fagblader leses mer Mens folk flest bruker mindre tid på å lese aviser og ukeblader, økte lesetiden til fagblader og tidsskrifter med 33 prosent fra 2009 til 2010. Dette viser tall fra Norsk mediebarometer. Selv tid brukt til lesing av bøker gikk ned med sju prosent fra 2009 til 2010, mens tid til avislesing gikk ned med åtte prosent og til lesing av ukeblader med hele 25 prosent. Ifølge Norsk mediebarometer var det 13 prosent av befolkningen som leste tidsskrift eller foreningsblad en gjennomsnittsdag i 2010. Det er fag- og foreningsblad som leses mest, og det gjelder både blant kvinner og menn. Kilde: www.fagpressenytt.no Ingen øye- og folkehelsespesialister Tekst: Inger Lewandowski Lederen i en av de engelske optikerorganisasjonene peker på viktigheten av å ha optikere i egne rekker som har spesialisert seg innen folkehelse. I desember i fjor utga britiske helsemyndigheter en hvitebok i folkehelse – uten at øyehelse var inkludert. Grunnen til dette var ifølge Jayne Rawlinson at ingen spesialister hadde snakket om viktigheten av øyehelse som en del av den generelle helsen, for uavhengighet og velvære og den økonomiske fordelen av å aksjonere tidlig for å unngå synshemning. Optikerne var heller ikke invitert til et forum for å vurdere de nye forslagene i hviteboka. ”Å utelate oss når vi har så mye å tilby kan ikke lede til god politisk utforming” sa hun. De britiske organisasjonene har nå tatt initiativet til en rundebordskonferanse for å diskutere hvordan det kan utvikles flere folkehelsespesialister i øyehelse. (Kanskje ville dette også være en idé i Norge?) Kilde: opticianonline.net så Nå og med g for dejeve sk nner i o h rnh LACREON™-teknologi for fuktighet som aldri tar slutt. 100 % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 80 60 40 Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk 20 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Tid (timer) Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM, LACREON™og SEE WHAT COULD BE™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011. Nyheter Nesten alle hornhinner importeres Det foregår en unødig import av hornhinner skriver Dagens Medisin på sin nettside. Mange nordmenn er positive til å donere, likevel importeres nesten alle. Tekst: Inger Lewandowski Tidligere kunne norske sykehus fjerne hornhinner fra døde pasienter i forbindelse med obduksjon uten samtykke fra pårørende. I 2008 ble dette endret, og helsemyndighetene satte krav til samtykke. Løsningen ble import. Seksjonsoverlege og professor Liv Drolsum ved Øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus (OUS) sier til Dagens Medisin at de ønsker å kunne ta ut hornhinner samtidig med at andre organer fjernes fra donorer, slik det gjøres i alle andre land i Europa. Men dette er en praksis som Helse- og omsorgsdepartementet ikke er enig i. De har gitt føringer om at ”virksomhet knyttet til donasjon av hornhinner skal organiseres atskilt fra annen organdonasjon”. Målet er at Norge skal bli selvforsynt med hornhinner, og helseregionene har selv fått ansvaret for dette, men lite har skjedd. I 2009 utgjorde norske hornhinner bare tre prosent av alle hornhinnetransplantasjonene som ble foretatt i Norge. Hornhinner ble importert ho- vedsakelig fra San Diego Eye Bank i California. Men slik import er ikke uproblematisk blant annet av smittevernhensyn. Derfor bør hvert land være selvforsynt. Liv Drolsum sier at det er viktig for helseforetakene selv å hente hornhinnene, fordi de da i tillegg til kvaliteten på materialet også får informasjon om giveren. Hun mener at import av hornhinner er etisk uforsvarlig. Hornhinnetransplantasjoner foretas i Norge på Oslo Universitetssykehus, Helse Bergen og St. Olavs hospital. Hornhinner fra om lag 70 prosent av befolkningen kan benyttes til transplantasjon, og donorene kan være opptil 90 år gamle (!). En del vanlige sykdommer som kreft er heller ikke noe problem, men infeksjoner og enkelte andre sykdommer diskvalifiserer. Åtte av ti nordmenn er positive til å donere hornhinner, men arbeidet er i dag altså ikke organisert godt nok. Kilde: Dagens Medisin, 7.4.2011 Språkspalte Hvordan spesifisere en synsfeil? Magne Helland Det blir kanskje litt feil å betegne det å spesifisere en synsfeil eller en brilleglasstyrke som ”språk”, men for optikere og øyeleger er nettopp slike spesifikasjoner noe som ofte må noteres ned. Ja, for en optiker utgjør nettopp det å spesifisere øynenes refraktive feil kanskje det aller viktigste for hver enkelt synsundersøkelse som foretas. Og problemet er ikke til stede så lenge en har et skjema, eller et skjermbilde, med egne felt for dioptristyrke, sylinderverdi, sylinderakse, eventuelle prismeforhold og addisjon for nærarbeid. Problemet dukker eventuelt opp først når en skal omtale en synsfeil i en epikrise, et henvisningsbrev, i en fagartikkel eller skriftlig i andre sammenhenger. Hvordan noteres eksempelvis synsfeilen for et nærsynt øye på minus tre og en kvart dioptri, kombinert med en minussylinder på en komme fem med akseretning i et hundre og syttifem grader? Her er noen alternativer som en kan komme over: –3,25 dpt sph, –1,50 × 175° cyl –3,25sf –1,50syl 175° ÷3,25 ÷1,50×175° –3,25DS/–1,50DCA 175° –3,25DS/–1,50DCA 175 –3,25DS/–1,50DC A 175 –3,25sf –1,50syl 175° -3,25/-1,50 A 175 Her er det åpenbart mange muligheter, og små nyanseforskjeller. Hva som er korrekt? Endelig ”fasit” kommer vi tilbake til ved en senere anledning, men et flertall i staben på Avdeling for optometri og synsvitenskap på HiBu holder på denne varianten: –3,25 DS / –1,50 DCA 175 Men viktigst av alt er at ”leseren” over hode ikke er i tvil, og at spesifikasjonen ikke lar seg misforstå eller mistolke. Bruk av grader som et tegn frarådes, fordi det kan mistolkes som en 0, slik at eksempelvis 15°, blir til 150. Og husk alltid å påføre toppunktsavstand ved høye styrker! Målet er at Norge skal bli selvforsynt med hornhinner. Foto: Inger Lewandowski 14 Optikeren 4/2011 God balanse mellom høy KOMFORT og langvarig VIRKNING Systane® ULTRA gir pasienter med tørre øyne: • høy komfort • øyeblikkelig lindring • langvarig beskyttelse • minimalt uklart syn ved drypping NY Y Nyheter Synsscreening av barn i USA og England I England er en forbrukerorganisasjon opptatt av at mange barn i førskolealder ikke blir synsscreenet, mens amerikanske optikere er opprørt over nye anbefalinger for screening av førskolebarn. Tekst: Inger Lewandowski I USA er American Optometric Association (AOA) i opprør over nye anbefalinger fra U.S. Preventive Service Task Force (USPSTF) for synsscreening av barn. ”Disse vil skade det arbeidet som amerikanske optometrister er engasjert i for å reversere synstap som kan forebygges blant barn i alderen fra 0 til 5 år,” tordner AOA i en pressemelding. Ifølge organisasjonen lider nå nær en av fire barn i skolealder av synstap som kan forebygges, og dette har direkte betydning for deres evne til å lære, vokse og fungere normalt. Det å foreta synsundersøkelser tidlig og med jevne mellomrom siden vil vise seg både å være kostnads effektivt for landet og nøkkelen til å møte og potensielt løse denne stadige krisen, mener den. AOA avviser fullstendig USPSTFs anbefaling om ikke å ta synsundersøkelser av amerikanske barn under tre år blant annet fordi et så lite barn ikke er i stand til å samarbeide. Både optikere og øyeleger har tilgang til utstyr og prosedyrer som gjør dem i stand til å foreta en evaluering av barns syns- og øyehelse ved under tre år. I henhold til AOA anbefaler USPSTF gamle metoder og screeningssystem Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto 16 Optikeren 4/2011 for å undersøke barn mellom 3 og 5 år og advarer mot ”falsk positiv screening” som kan føre til overforordning av briller. ”Disse anbefalingene ignorerer vitenskapelige data som viser at langt de fleste synsscreeningene for barn viser at det er et uakseptabelt høyt antall barn med synsfeil,” skriver AOA. ”Og like ille, mange av de som har feil får ikke riktig diagnose og oppfølging.” AOA oppfordrer nå USPSTF til en dialog og ber om at anbefalingen trekkes tilbake umiddelbart. England I England går forbrukerorganisasjonen ”Which?” ut med en undersøkelse som slår fast at minst 10% og kanskje så mange som 33% av alle barn ikke har tilgang til synsscreening i alderen fire til fem år. Dette betyr at en andel av denne gruppen vil gå gjennom skolen med amblyopi eller ukorrigerte refraksjonsfeil som ikke er oppdaget eller rapportert, heter det. Tallene kommer fra en undersøkelse blant 110 lokale avdelinger i den engelske primærhelsetjenesten. 11 av disse innrømte at de ikke tilbød noen synsscreening, men 42 unnlot å svare, så potensielt kan tallet være så høyt som at hvert tredje barn i England ikke har tilgang til organisert synsscreening. I de områdene hvor det tilbys screening gjelder heller ikke dette alle barna, men ofte bare en andel. Blant de som screenes rapporteres det om alt fra null til 39 prosent som ble henvist videre. Tallene fikk professor David Thomson på City University til å utbryte at ”screening er verdiløs hvis de barna som har problemer ikke får oppfølgende behandling. Et anslag på 10 til 20 prosent av barna har sannsynligvis signifikante synsproblemer som kan oppdages med en enkel treminutters test.” Et argument som har blitt brukt mot lovbestemt synsscreening av alle barn er at det ikke finnes forskning som kan bevise at amblyopi og ukorrigert visus har noen signifikant betydning for skolearbeidet og på barnas utvikling. Kritikerne av dette standpunktet hevder at det er umulig å forske på betydningen av dette uten med hensikt å hindre noen barn synshjelp, noe som aldri vil kunne godtas av noen forskningsetisk komité. Dessuten er det nok av anekdotiske bevis på at nedsatt syn ikke bare har betydning for skole og læring men også for sosial utvikling. Kilder: opticianonline.net 06.05.2011 og American Optometric Association Norge Og hvordan er dette i Norge? Ifølge Position Paper on Paediatric Eye Care fra European Council of Optometry and Optics synsscreenes hele 99 prosent av norske barn i førskolealder. Se www.ecoo.info. Screeningen foretas i forbindelse med den såkalte 4-årskontrollen. Dette er naturligvis bra. Mon tro om det finnes tall på hvor mange av disse barna som henvises videre til en grundigere undersøkelse? Det er jo også et spørsmålet hvorvidt det burde vært en ny synsscreening når barnet begynner på skolen. Vi vet at vår neste partner er en fantastisk dyktig person, men vi har ikke funnet deg ennå. Vi søker deg som er utdannet optiker. Specsavers vokser stadig, og trenger flere flinke optikere. I Norge er vi markedsleder og har 70 butikker over hele landet. Når du er partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om faget. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene Nå er vi på jakt etter optikere med kremmerånd som kan åpne nye butikker sammen med oss. Hvis du har lyst til å være med på suksessen, ta kontakt i dag. For ytterligere informasjon kontakt oss via e-post: [email protected] eller via vår rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com specsavers.no Nyheter 600 000 nordmenn må fornye førerkortet Over en halv million nordmenn skal i år fornye førerkortet for å kunne kjøre kjøretøy i tyngre klasser. Dette vil også optikerne merke. Tekst: optikerne.no Det er travle dager på trafikkstasjonene hos Statens vegvesen. I 2001 ble det innført overgangsordning med helsekrav for å kunne kjøre tyngre klasser (lastebil inntil 7500 kg). 600.000 nordmenn benyttet den gang sjansen til å få et stempel i førerkortet uten å gå opp til en førerprøve. Nå merker trafikkstasjonene at det haster for mange bilførere å få fornyet førerkortet. Hvordan berører dette optikeren? NRK Vestfold hadde nylig en nyhet rundt dette tema. Sekretariatet hos NOF og SI har også merket at det er interesse rundt dette med utfylling av skjema til førerkort (NA0202). Dette har selvfølgelig sammenheng med økende antall personer som i løpet av sommer og høst 2011 vil ha behov for fornyelse samt at det fra 1. juli 2010 kom nye krav i forhold til synsfelt (alle klasser) samt at det ble innført en liberalisering i forhold til visuskravene i de tyngre klassene (klasse 2 og 3). Myndighetene har gjort selve Førerkortforskriften lett tilgjengelig på nett. Det er også utarbeidet regler og veileder for å presisere den jobb som skal utføres av helsepersonell i forbindelse med førerkortsaker. Veilederen ”Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. – 2010” kan enkelt søkes opp på nettet. (Se også Optikeren nr 5-2010.) Endrede krav fra 2010 Som optiker er det verdt å merke seg at veilederens side 61 og 62 er spesielt interessante da disse forteller i pkt 13 om krav til synsfelt og i pkt 14 om visuskrav. Når det gjelder synsfelt er det kommet med en presisering rundt sentralt synfelt. Visuskravet i klasse 2 og 3 er liberalisert da laveste visus på dårligste øyet nå kan være 0.1 mot 0.5 tidligere. Se også punkt 14.2 som forteller om Donders som screeningstest i forhold til synsfeltundersøkelse. Er du i tvil eller har mistanke om sentrale synsfeltsdefekter skal det foretas mer nøyaktige undersøkelser av det sentrale synsfelt. Enten ved perimetri eller andre metoder, alternativt henvises det til andre optikere eller øyelege som kan foreta disse undersøkelsene hvis du ikke har utstyr eller kompetanse selv. Det anbefales å lese veilederen grundig for å oppnå en totalforståelse for det ansvaret en påtar seg i førerkortsaker. Optiker kan fylle ut synsdelen av NA0202 ved søknad om førerkort. Husk å stemple med godkjent stempel! Norges Optikerforbund er ikke kjent med at NA0202 skjemaet foreligger i oppdatert utgave, og det vil derfor være situasjoner der du kommer i konflikt med innholdet i skjemaet sett i forhold til nye regler fra 1. juni 2010. Det er kjent at det har vært saker der personer med godkjent syn etter nye regler har blitt underkjent hos lege. Disse har da gått til sin optiker som har måtte presisere ovenfor pasienter og lege at det er nye krav som gjelder. Som optiker må en være oppmerksom på at dette er situasjoner der en skal ha satt seg inn i det nye regleverket på en god måte. Mister en person førerkort i tyngre klasser på feil grunnlag kan denne påføres betydelige kostnader hvis det blir nødvendig å ta sertifikatet på nytt med ny førerprøve. Norges Optikerforbund har en dialog med myndighetene i forhold til nytt skjema som er tilpasset det nye regelverket. Temaet er også diskutert med øyelegene i NOF-NOF utvalget som deler optikernes syn på at det nå foreligger et regelverk som det ikke foreligger ferdig utarbeidede skjema for. Hvordan nye visuskrav og synsfeltskrav skal håndteres er også diskutert. Håndteres situasjonen som angitt ovenfor bør en være på trygg grunn. Denne artikkelen har tidligere blitt publisert på NOFs nettsted, www.optikerne.no Hele 600.000 nordmenn må fornye førerkortet i 2011 hvis de fortsatt skal kunne føre kjøretøy i tyngre klasser. Foto: Inger Lewandowski 18 Optikeren 4/2011 H DO ® WITh hIgh DEFINITION TM OpTICS CRYSTAL CLEAR VISION FOR ACTIVE LIFESTYLES I got my first SofLens® daily disposable lenses with High DefinitionTM Optics when I was 15 years old. Art student, 19 years WWW.bAuSCh.NO Nyheter Argumenterer mot ukontrollert salg av kontaktlinser I Sverige advarer øyeleger og optikere mot ukritisk bruk av partylinser kjøpt over Internet. Tekst: optikerne.no Sveriges Televisjon (SVT) har hatt tre innslag der øyeleger advarer mot konsekvensen av ukritisk bruk av såkalte partylinser. De informerer om at feil bruk av kontaktlinser kan gi øyeskader for livet. Øyelegene hevder at kjøp av kontaktlinser på nettet er så enkelt og at bruk av linser for moro skyld kan gi livsvarige øyeskader. Argumenter i arbeidet med salg av kontaktlinser: Paul Folkesson (leder av Optikerförbundet i Sverige) informerte ECOO på forrige møte om at det arbeides i Sverige med å skape en forståelse av at et helt fritt kontaktlinsesalg ikke er til kontaktlinsebrukernes beste. Det ligger urimeligheter i at optikere og øyeleger som tilpasser kontaktlinser i Sverige skal gjøre dette via fornuftige, men strenge regelverk, mens andre kan selge kontaktlinser uten noen form for kontroll. I Europa arbeides det med å skape en forståelse hos myndighetene for at modellen valgt i USA og England, der enhver som selger kontaktlinser må ta ansvar for å sikre seg at brukerne får de produktene de skal ha, samt at de kan dokumentere hva den enkelte faktisk har kjøpt. Eller sagt på en annen måte: Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto 20 Optikeren 4/2011 kontaktlinsebruk krever fornuftig oppfølging av øynene av optiker eller øyelege. Eva Karlsson (overlege og klinikksjef på øyeklinikken ved Universitetssykehuset i Örebro) forteller at de verste infeksjonene er i hornhinnen. Disse skadene kan lede til varig synssvekkelse forteller hun. Hun poengterer også at det er en holdningsendring blant kontaktlinsebrukerne. Ved enkle kjøp over internett kan mange tro at det å bruke kontaktlinser er en bagatell, sier hun. Øyespesialist Thiemo Rudolph ser mange øyne skadet av kontaktlinsebruk. Han forteller at det er ganske utbredt med mindre alvorlige problemer som kan relateres til kontaktlinsebruk. Problemet er, sier han, når de virkelige infeksjonene kommer sent inn til behandling. Det kan handle om uflaks, dårlige kontaktlinser eller dårlig hygiene forbundet med kontaktlinsebruk. I sammenlikning mellom kontaktlinser og laserbehandling sier Rudolph at laserbehandling også kan føre til alvorlige infeksjoner. Det er flere øyeleger i Sverige som har uttalt seg. - Jeg synes det er forskrekkelig at en kan markedsføre kontaktlinser bare for moro med tanken på den risikoen det er å benytte kontaktlinser, sier Bengt Svensson (overlege øyehelse). Han viser til endringen i juli 2010 som gjorde det mulig for alle å selge kontaktlinser fritt i Sverige. Johanna Susi selger kontaktlinser og mener at hun gjør dette på en god måte. – Den som kjøper linser får med et informasjonshefte. Så er det opp til kunden å følge instruksjonene, sier hun. Norges Optikerforbunds anbefalinger Norges Optikerforbund anbefaler alle kontaktlinsebrukere å gå regelmessig til kontroll av øynene og kontaktlinsene hos godkjente tilpassere. Hyppigheten av kontroller vil variere ut fra type kontaktlinser, hvordan disse brukes, kjent historikk og tidligere funn, kjennskap til tidligere bruk, generell helse, øyehelse og så videre. Det skal ligge en individuell vurdering i når tilpasseren anbefaler neste kontroll. De kliniske retningslinjene sier følgende: 14.2 Anbefalt hyppighet av kontaktlinsekontroller Bruk av kontaktlinser øker risikoen for øyeinfeksjoner. Kontaktlinser skal derfor jevnlig kontrolleres av optiker med spesialkompetanse i kontaktlinsetilpasning. Kontaktlinser er definert som medisinsk utstyr. Kosmetiske linser i plano styrke skal følges opp på samme måte som ordinære kontaktlinser. Oppfølgingsintervallet vil derfor variere – men en enkel tommelfingerregel er at bruker du kontaktlinser på døgnbruk vil kontroll hvert halvår være å anbefale. Brukes linsene på dagtid er kontroll en gang årlig normalt. Norges Optikerforbund kan ikke se at bruk av såkalte partylinser ikke krever oppfølging av øyehelsen. Denne artikkelen har tidligere blitt publisert på NOFs nettsted, www.optikerne.no Enklere å se mere med optomap ® Tel: +47 469 124 60 [email protected] www.optos.com Optos sin egenutviklede SLO-teknikk gir et bilde med inntil 200° dekning (82 %) av netthinnen. Bildene tas på under et kvart sekund og kan betraktes i et eget bildeprogram umiddelbart. Dilatasjon er normalt ikke nødvendig og bildene tas enkelt ned til 2 mm pupillediameter. Bildene bygges opp av reflekser fra en grönn (532nm) og en röd (633nm) laser. Det leveres utstyr med blå laser (488nm) i tillegg for angiografi. optomap® er et registrert varemerke som tilhörer Optos® plc Nyheter Nok en doktorgradsdisputas i Sverige Svensk optometri har over en periode på noen år fått flere optikere med doktorgrad. Og flere er på gang. Fredag 13. mai disputerte Marika Wahlberg Ramsay. På en fredag den 13. kunne en kanskje forvente litt problemer, men det gikk særdeles godt. Norsk optometri gratulerer den nye doktoren. Tekst og foto: Magne Helland Aulaen på St. Eriks Ögonsjukhus Den gamle ærverdige aulaen på St. Eriks Ögonsjukhus i Stockholm var full av mennesker rett i forkant av disputasen på formiddagen. Venner, familie, undervisere på optikerutdanningen på Karolinska Institutet (KI), optikerkollegaer, flere Marika Wahlberg Ramsay - alene på senen Professor Bruenech - på motsatt senekant 22 Optikeren 4/2011 øyeleger og representanter for optikertidsskriftene både i Sverige og Norge. I forkant av arrangementet hadde både en opponent, professor Jan Richard (Dick) Bruenech, og en bedømmergruppe satt seg meget godt inn i kandidatens arbeider. Bedømmergruppen ble ledet av dosent og øyelege Olav H. Haugen fra Øyeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Øvrige medlemmer var dosent og øyelege Heléne Hamberg Nyström fra Institutionen för klinisk neurovetenskap, Sektionen för ögon och syn, på KI og dosent og optiker Magne Helland fra Avdeling for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud. Kandidatens arbeid Marika Wahlberg Ramsay er ansatt underviser på optikerutdanningen på KI og har arbeidet under veiledning av dosent og optiker Rune Brautaset mer eller mindre siden senhøstes 2006. Doktorgradsarbeidet som skulle forvares under disputasen hadde tittelen ”Accommodation – Clinical and theoretical investigations”. I tillegg til en sammenstilling av tematikken og en omfattende gjennomgang av flere års arbeider bestod avhandlingen av fire omfattende fagartikler. Disse var skrevet i samarbeid med de forskergruppene som hadde forestått prosjektene. Artiklene, som alle er publisert, eller akseptert for publisering, i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter, hadde følgende titler: • Accommodation insufficiency in children: Are exercises better than reading glasses? • Treatment of accommodative insufficiency with plus lens reading addition: Is +1.00 D better than +2.00 D? • • Clinical importance of spherical and chromatic aberration on the accommodative response in contact lens wear. Accommodation in young adults wearing aspheric multifocal soft contact lenses. Et godt forsvart arbeid Innenfor en tidsramme på snaue tre timer ble Ramsays arbeider lagt fram og kritisk vurdert av både opponent og bedømmergruppen. Kort fortalt gjorde kandidaten en glimrende jobb. Til dels komplekse problemstillinger ble forklart på en meget pedagogisk og klar måte. Selv familiemedlemmer og venner fikk med seg mye om synsapparatets evne til å fokusere på forskjellige avstander, hva som kan gå galt, hvordan fokuseringsevnen kan undersøkes og måles osv. Komplekse forhold ved asfæriske kontaktlinser og linsekorreksjoner av presbyope inngikk også i arbeidene. På alt av spørsmål og kritiske kommentarer fra opponent og bedømmergruppen beholdt Ramsay roen og svarte utfyllende på en klar og behersket måte. Alt i alt – en imponerende doktorgradsdisputas. Vi kommer med sikkerhet til å høre mer fra Marika Wahlberg Ramsay innen skandinavisk optometri i årene fremover. (… og apropos en fredag den 13. hvor alt gikk bra … så fikk Marika beskjed, rett før disputasen, om at hennes søster hadde nedkommet med sitt første barn. Marika ble både ”moster” og ”doktor” på fredag den 13.). voice.as Kundebehandling på brilleglass – hva er det? Vanlige progressive Impression® Consulting Tool • Kompetanse • Trygghet • Kundeservice Mulitgressiv Ergo® PC Tema: Kundebehandling Kundebehandling og pasientkommunikasjon Med ”kundebehandling” som minitema har vi samlet flere oppslag og artikler som berører temaene kundebehandling og pasientkommunikasjon. Dette er to temaer som henger tett sammen. For kundebehandling er en kjøpssituasjon i fokus. Dette enten opp mot en vare eller en tjeneste. For pasientkommunikasjon berører vi kontakten mellom en autorisert helseperson og en pasient. I dette tilfellet er helsepersonen en optiker og pasienten en person med et synsproblem. Og skillelinjen mellom de to situasjonene og begrepene kan av og til være uklar. Et møte mellom to mennesker? For begge situasjoner har vi alle omfattende egenerfaringer. De aller fleste lesere av Optikeren er godt voksne mennesker. Og som godt voksne mennesker har vi gjennom mange år handlet både varer og tjenester. Av og til relativt billige småting, med noen hundrelapper eller tusenlapper i betaling, andre ganger kanskje en bil, en hytte eller til og med en bolig til flere millioner kroner. Her blir store beløp investert. Andre ganger har vi hatt bilen på verksted, hatt besøk av en elektriker eller en rørlegger, eller kanskje hatt en snekker i huset for å gjøre en liten utbedringsjobb. De fleste har også utallige besøk hos helsepersonell bak seg. Vi har vært hos en eller flere tannleger, kanskje vært på helsestasjon med barna, vært hos fastlegen eller blitt operert. Og en del av oss har også møtt en eller flere leger og sykepleiere på en legevakt eller ved et akutt helseproblem? Kjempefornøyd og meget godt behandlet? Hva kommer det av at noen ganger så blir en misfornøyd med varen eller tjenesten en har kjøpt? Og hvorfor har vi av og til en dårlig følelse etter et besøk hos en tannlege eller legespesialist? Er det kvaliteten på selve varen eller tjenesten som teller mest? Eller betyr prisen mye? Hva med merkevarer – er et anerkjent merke som vi vet mange liker – bedre enn noe litt ukurant? Betyr det vi har lest og lært før en eventuell ”uheldig episode” noe, og hva med den markedsføringen som vi har blitt eksponert for tidligere – betyr den noe for hvorvidt en blir veldig for- nøyd eller direkte skuffet? Og hva med ”førsteinntrykket” og ”personkjemien” mellom selger, håndverker eller helsepersonell og kunde eller pasient – kan det være avgjørende? Hva med hvordan den vi møter oppfører seg, hvordan hun eller han er kledd og det som sies under samtalen? Og hva med hvordan noe blir sagt og forklart? Er fagpersonen lyttende? Ser legen på en dataskjerm mer enn på deg? Her spiller åpenbart veldig mange faktorer inn. I dette nummeret av Optikeren har vi samlet flere artikler som nettopp belyser noen av de faktorene som spiller inn for å få fornøyde kunder og sikre at våre pasienter opplever optikerbesøk som noe positivt. Litt teoretisk om kundebehandling, håndtering av klagesaker på briller, en klagesak fra UK på håndtering av en akuttsituasjon i synsprøverommet, og bruk av et visualiseringsverktøy for å sikre god pasientkommunikasjon, er noe av det som blir belyst. Magne Helland Optikeren 4/2011 25 Minitema: Kundebehandling Testkunder avslører late ansatte Optometry Today kunne i april i år fortelle at en undersøkelse foretatt i England, avdekker at servicegraden i optiske forretninger er varierende. Tekst: Inger Lewandowski Undersøkelsen avdekket at mange ansatte var uoppmerksomme når testpersonene kom inn i forretningene, og at en rekke ansatte ikke brydde seg om å hilse på de potensielle kundene. Det kunne ta opptil ti minutter før de fikk oppmerksomhet. Det var et profesjonelt firma, Resound Training, som utførte testen, og 29 forret- ninger, 19 kjedeforretninger og 10 uavhengige, ble besøkt. Testkunder ble bedt om å notere tiden det tok før betjeningen tok kontakt med dem og observere og notere sitt førsteinntrykk av hver praksis. De avtalte også tid for en synsundersøkelse og spurte om prisen for dem selv, en 77-årig slektning og et 10 år gammelt barn. Resultater Testpersonenes førsteinntrykk var at 35% av forretningene var rotete eller lite attraktive, mens omtrent like mange ble vurdert som ”ok”, og 30% ble vurdert som lyse og attraktive. Når testpersonene kom inn i de forskjellige forretningene, var de fleste ansatte (35%) opptatt med andre kunder, mens 28% ordnet i hyller og utstilling, 20% pratet med kolleger og 17% observerte kundene. I 40% av tilfellene tok en av de ansatte straks kontakt med testkunden. I opp mot 15% gikk det to minutter før det ble tatt kontakt. I like mange tilfeller gikk det mellom tre og fire minutter, mens testkundene i 20% av tilfellene måtte vente fem minutter. I 10% av tilfellene måtte de vente i hele 10 minutter. Teater Analysebyrået Resound Training har også en teatergruppe som setter opp små stykker som bygger på opplevelsene til testkundene. I etterkant av optikerundersøkelsen ble det satt opp to scener på Optrafair-utstillingen. Den ene viser blant annet en person som prøver å sette kontaktlinser inn på øynene for første gang, men som sitter slik at han kan observeres av andre kunder. Optikerassistenten roper ting til ham som ”Prøver du fortsatt?”og ”Du må greie det selv, vet du. Jeg kan ikke være der om morgenen og sette dem på for deg”. Den andre scenen viser hvordan trykket på de ansatte for å selge kan slå ut. Den viser også hvordan testkundene opplevde dårlig kundebehandling og at ansatte ikke brydde seg om kundene. Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto 26 Optikeren 4/2011 Kilde: Optometry Today, 22.04.2011. Se også www.resoundtraining.co.uk model: 2382 MIKA G E N U I N E design: gustav kristensson S C A N D I N A V I A N www.scandinavianeyewear.com E Y E W E A R S I N C E 1 9 4 8 Minitema: Kundebehandling Hva skjedde med brillen? Rita Kjus er blant annet reklamasjonsansvarlig i brilleimportfirmaet Rebrico. Hun har over 20 års fartstid i bransjen og vet forskjellen på en reparasjon og en reklamasjon. - Spør alltid forbrukeren om hva som har skjedd, sier hun. Tekst og foto: Inger Lewandowski Foran esken med reklamerte solbriller og brillefatninger uttrykker Rita Kjus forundring over at noen optikerforretninger sender inn briller som tydelig er ødelagt av kunden selv. Hun tror det skyldes at man ikke spør kunden hva som faktisk har skjedd med brillen. – De aller fleste vil si det som det er, og har kunden selv kommet i skade for å ødelegge den, så er det jo ingen reklamasjon uansett om dette skjedde kort tid etter at brillen ble levert ut, sier hun. - Det aller beste ville være hvis alle kunne bruke det reklamasjonsskjemaet som Norske Optikkleverandører i sin tid utarbeidet og som ligger på NOLF.no (se bilde). Da ville de automatisk fylle ut de dataene vi trenger, og de vil bli minnet på å spørre Rebrico og Rita Kjus anbefaler alle å fylle ut og legge dette skjemaet ved alle briller som sendes inn som reklamasjon. Da blir vurderingen enklere. kunden om hva som har skjedd, noe som ville gjøre vår vurdering av reklamasjoner mye enklere, sier hun. Reklamasjonsfrister Er det mange som sender inn reklamasjoner på briller som er solgt for lengre tid siden enn to år? - Det forekommer, men de aller fleste vet at reklamasjonsfristen er to år. En annen sak er at reklamasjonsfristen fra oss til optiker jo egentlig begynner å løpe når varen selges fra oss. Hvis brillen deretter ligger noen måneder hos optikeren før den selges, gjelder jo forbrukerens reklamasjonsfrist to år fra det tidspunktet han kjøpte brillen. Men selv om reklamasjonsfristen kan ha utløpt fra oss, er vi likevel fleksible her og kan godta reklamasjoner i forhold til toårsfristen fra optikerens salg. Produsentene er strengere - Egentlig strekker vi oss langt for kundene våre, filosoferer Rita, - kanskje for langt av og til. Og det er ikke alltid så lurt, for våre leverandører har blitt mye strengere etter hvert. Før kunne de sende en helt ny brille hvis en stang var røket, nå gjør de ikke det lenger. De har såkalte ”quality departements” som vurderer hver enkelt reklamasjon med bakgrunn i våre beskrivelser og bilder av brillene. Og de strammer stadig inn. Faktisk er det slik at hvis eksempelvis ”strass” (pynt) har falt av en front eller en stang, så sender de ikke ny stang eller front, men bare ny strass som vi må klebe på brillen. Rita ler og forteller at det slett ikke er noen enkel sak å klebe strass på briller. Her må det jobbes med stødig hånd og pinsett. Hun har en kollega som er blitt ekspert! Reklamasjon vs reparasjon Er det vanskelig å avgjøre om det er en reparasjon eller en reklamasjon? 28 Optikeren 4/2011 - Noen ganger er det en typisk reklamasjon, andre ganger en typisk reparasjon, og så er det de tilfellene som er vanskelige å bedømme. Da lar vi tvilen komme kunden til gode. - Reklamasjoner er jo fabrikasjonsfeil, og som oftest vil de dukke opp ganske kort tid etter at brillen er solgt. Det hører med til sjeldenhetene at en fabrikasjonsfeil dukker opp to år etter at den er kjøpt. Men det kan selvsagt skje at en bestemt modell kan ha et svakt punkt som går igjen på flere briller. Da erstatter vi naturligvis alltid innenfor toårsfristen. - Men som sagt, jeg vet at denne vurderingen ville være mye enklere både for optikerne og for oss, dersom det ble en vane alltid å spørre kunden hva som har skjedd med brillen når han/hun reklamerer. Da kan man ofte der og da avgjøre om det er en reparasjon eller en reklamasjon. Rita forteller at det aller vanskeligste som hun kan oppleve er de tilfellene hvor optikerne samler reklamerte briller over en lang periode og sender dem til Rebrico i en plastpose uten nærmere informasjoner. – Det gjør jobben min forferdelig vanskelig, sier hun, og anbefaler alle å sende en og en brille sammen med et reklamasjonsskjema. Reklamasjonstyper Ser du ofte ødelagte briller som skyldes at kunden har tatt brilla av og på med én hånd og ikke to? - Nei, egentlig ikke. Det jeg ser mer av er briller som har blitt brukt som hårbøyle – kanskje særlig gjelder dette solbriller. Mange er jo relativt kostbare og da føler vel kunden at det er viktig å vise dem fram – også når de ikke er ute i solskinnet. Det som skjer er at stengene bendes utover og at brilla rett og slett blir for slakk og mister fasongen. Dette er ikke reklamasjon! - Ellers ser jeg relativt ofte at stenger mister farger. En hovedgrunn til dette er Minitema: Kundebehandling kjemikalier fra farging eller permanentbehandling av hår. Dette har jeg selv med hensikt testet ut på et par gamle briller jeg har, så det vet jeg hvordan ser ut, sier Rita. Hun forteller at heldigvis har mange frisører blitt oppmerksomme på dette og deler nå ut plasthylser til å tre på brillestengene til kunder som bruker briller. Hva skjer hvis brilla ligger på et varmt dashbord? - Da kan den ganske enkelt bli helt deformert. Som oftest skjer dette med solbriller! - Optikere og leverandører må stå sammen. Er det vanskelig å si nei til gode kunder? - Ja, det er vanskelig, men vi må tenke på hva vi selv kan få erstattet fra våre leverandører, sier Rita og forteller at det nok skjer at hun tilbyr kunden å dele på kostnadene til en ny stang eller front til sluttbrukeren selv om vedkommende ikke egentlig har krav på noen erstatning. – For jeg forstår jo også optikernes dilemma når de har inne en god kunde som det er vanskelig å si nei til, sier hun. – Optikerne må jo på samme måte som oss skrive noen erstatninger på egen konto for service. Tror det er viktig at optikerne og leverandørene jobber sammen og tar hensyn til hverandre. - Både vi og optikerne vet jo også at det finnes sluttbrukere som utnytter vår velvilje når det gjelder klager. Jeg har fått referert tilfeller hvor enkeltpersoner har funnet ødelagte solbriller på stranda som de har fått erstattet i en optikerforretning. Dette er jo ikke bra og viser at enkelte er for ”snille”. Jeg tror ikke at dette er god reklame for bransjen! - Dessuten er det også viktig å være oppmerksom på at briller og solbriller som har blitt kjøpt i utlandet, ikke kan reklameres i Norge. Det finnes dessverre ikke noe samarbeid over landegrensene Rita Kjus har lang erfaring i å behandle klager på briller. Hun kan vanligvis raskt vurdere hva som er en reklamasjon og hva som er en reparasjon. blant oss som driver egne importfirmaer. Mange kunder tenker ikke over dette, eller blir feilinformert, før de kjøper dyre briller i andre land for å spare noen kroner. Men vi kan skaffe deler slik at brillene kan bli reparert, sier Rita, - mot kostnad naturligvis. g før jeg går fra Rebricos hyggelige konO torer i Oslo, minner Rita Kjus meg igjen om at jeg må få med at optikeren ved reklamasjon må spørre kunden om hva som har skjedd med brilla og at reklamasjonsskjemaet bør brukes. Det er hermed gjort – enda en gang. Optikeren 4/2011 29 Minitema: Kundebehandling Dårlige råd kan bli dyre Det heter at gode råd kan være dyre, men det kan også dårlige råd bli. Særlig hvis rådene gjelder bruk og stell av synshjelpemidler. Ofte skyldes klagesaker fra forbrukere mangelfull og/eller feil informasjon om bruk, sier Knut Evanger hos Essilor Norge til Optikeren. Tekst og foto: Inger Lewandowski - De aller fleste klagene på brilleglass som vi ser, skyldes feil bruk av produktet, sier Knut Evanger, country manager hos Essilor Norge. – Og det skyldes nok igjen at vi ikke alltid er like flinke til å formidle produktinformasjon helt ut til forbruker eller gir ut ”Gode råd til kunder som henter sine nye briller”som vi har kalt vår informasjon. Han viser meg en blokk med et lekkert utformet ark inneholdende bruksanvisning (se foto) som optikerne kan dele ut til sine kunder. - Disse har vi benyttet i mange år og er gratis fra oss, sier han. – Her kan det ganske enkelt rives av et ark og deles ut slik at butikken kan dokumentere at de har gitt med en skriftlig anbefaling om riktig bruk og renhold av glassene. Men det er jo faktisk lovbestemt at optiker skal dele ut bruksanvisning med briller og kontaktlinser. Det er en følge av at disse produktene er definert som medisinsk enhet. - Ja, det er riktig. Alle er nok ikke klar over dette og enkelte synes ikke at det er nødvendig hvis kunden allerede har brukt briller i mange år. Da tas det for gitt at de vet hvordan de skal behandle dem. Men det skal i henhold til loven leveres ut hver gang sammen med et nytt produkt. Produksjonsfeil hos optiker Knut Evanger viser meg noen reklamasjonssaker som han og Essilor Norge har vært involvert i de siste årene. - I tillegg til brukerfeil hos kunden skyldes jo også noen reklamasjoner at optikerbutikken kan gjøre feil når de har laget brillen, sier han og viser meg en sak hvor brilleglasset i en garnityrbrille har røket ved stangfestet. - Denne forbrukerklagen skyldes rett og slett at glassene har blitt slipt med tynnere kant enn det som er tilrådelig for en glassbrille. Glassene ble bestilt slik for at kunden skulle få så lette og elegante glass som mulig. Men for plussglass som allerede er tynne i kanten, ble det her for tynt for montering i et garnityr! - Progressive glass har i alle år fasinert meg, og jeg har vært nysgjerrig på hva som er årsaken til at enkelte brillebrukere ikke blir fornøyde. Disse reklamasjonene skyldes svært sjelden at det er noe feil med glasset. En stor brilleglassprodusent som jeg besøkte i utlandet for noen år siden, mente de hadde god dokumentasjon på at mer enn 95% av alle reklamasjoner på progressive glass skyldes optikerfeil. Utsagnet har nok en kjerne av sannhet! I en tidligere artikkel i Optikeren (nr 4-2006) beskrev jeg 78 såkalte problemtilfeller der kunden var misfornøyd med progressive. Glassene var levert av fire ulike produsenter. Alle disse brillebrukerne fortsatte med progressive etter justering av styrken og/eller monteringen. Fargeskiftende glass Hva med fargeskiftende glass, spør jeg og husker et par glass i egne briller som etter en del år delvis mistet evnen til å bli mørke. Knut Evanger er leder for Essilor Norge og har i en årrekke vært opptatt av korrekt behandling av reklamasjoner. Det er viktig er å ta kunden på alvor – også når han klager, sier han. 30 Optikeren 4/2011 - Vi har i Norge et relativt stort salg av fargeskiftende plastglass sammenlignet med andre land i Norden. Det ligger på mellom 10-12% av den totale andelen av plastglass. Det betyr også at vi må forvente noen flere reklamasjoner på disse selv om de er forholdsvis begrensede i forhold til salget. De som behandler brillen riktig og unngår unødvendige riper i glassene, vil som oftest ikke oppleve problemer med den fargeskiftende effekten. Her igjen er det viktig å forebygge ved å gi god informasjon om produktet og veiledning om riktig bruk. - Som leverandør ønsker vi å gi god støtte til våre kunder dersom butikken kommer opp i en klagesak med forbruker. Ofte reflekterer klagen en skuffelse hos brillebrukeren som bunner i misforståelse om bruken. Vi har nok ved flere anledninger vært med på å gi erstatning for produkt, der årsaken opplagt skyldes brukerfeil, forteller Knut. - Når vi inspiserer glassene under stor forstørrelse finner vi som regel at midt i et område med fargefeil eller skjolder finnes dype riper. Slike riper er høyst sannsynlig ikke levert ut over disk når brillen var ny. De skyldes nok trolig at glassene i ettertid er påført en ytre skade, og at kunden har vært uheldig eller behandlet brillen feil. - Ikke puss med skjorta! Knut kommer igjen tilbake til det vi startet med – bruksanvisning og riktig informasjon til brukeren. - For noen år siden testet en gruppe avgangsstudenter forskjellige pussemetoder for brilleglass. De konkluderte blant annet med at forskjellen på å pusse med anbefalt pusseklut og med skjorta var minimal. Det tror jeg var en lite lur konklusjon slik det ble gjengitt av media. Vi opplevde fortvilte henvendelser og historier fra optikere der brillebrukere hadde sluttet å skylle glassene og behandlet brillene sine feil. Min erfaring som både optiker, Prosjekt3:Layout 1 09-06-09 11:00 Minitema: Kundebehandling Side 1 Daglig bruk av brillen • Ikke legg fra deg brillen med glassene ned. til kunder som henter sine nye briller • Utsett ikke glassene for temperaturer over 60º C (i badstue eller lignende). • Brillen skal oppbevares i eget etui når den ikke er i bruk. • Ikke gni av glassene uten først å ha skylt av harde partikler. For å få optimal glede av dine nye briller, er det viktig at du følger de råd og den informasjon som optikeren gir deg om riktig bruk og rengjøring av glassene. leverandør og brillebruker tilsier at det er lurest å pusse og stelle brillene med kluter og midler som er egnet til det, hvis en vil ha glede av brillen lengst mulig. Dette må det informeres godt om, muntlig og skriftlig, ute i optikerbutikkene. Som leverandør har vi gjennom vår informasjon til forbruker forsøkt å oppmuntre butikkene til det. - Ta kunden på alvor! Det er vel også viktig å ikke gjøre produktet bedre enn det er i kommunikasjonen med kunden? - Helt klart! Gi kunden korrekt informasjon om hva som kan forventes av produktet. Ikke lov mer enn du kan holde. Demonstrer for eksempel fargeskiftende glass slik at kunden kan bedømme fargen selv både i lys og i mørk tilstand. Alle butikker har i dag tilgang på UV-lamper og kan derfor enkelt demonstrere dette. Transitions avdekket i en undersøkelse at 8 av 10 forbrukere velger fargeskiftende glass dersom de får glasset demonstrert og skjønner bruken. Det hender optikere faktisk går helt ut på fortauet og demonstrerer fargede glass i riktig sollys. Da er det lagt et særdeles godt grunnlag for at brillebrukeren skal få realistiske forventninger til produktet! Er det flere reklamasjoner nå enn før? Er kundene blitt mer bevisst sine krav nå? - Nei, det er nok ikke flere reklamasjoner nå, men det skjedde noe pussig under finanskrisen. I en periode registrerte vi en økning i henvendelser fra optikere med misfornøyde brillebrukere. Hvorvidt dette skyldtes at forbrukerne eller butikkene var mer bevisste reklamasjonsmulighetene og forsøkte å spare penger, vet vi ikke. Knut forteller at det alltid finnes enkelte geskjeftige forbrukere, som vil stå på sine krav og utnytte sine rettigheter til det ytterste. Det er som regel de samme som henvender seg direkte til leverandø- Rengjøring og vedlikehold • Skyll glassene i rennende lunkent vann (ikke for varmt). • Rengjør med anbefalt rengjøringsmiddel (unngå sterke kjemikaler). • Skyll med rennende lunkent vann (ikke for varmt). • Tørk med anbefalt pusseklut. Din optiker: Essilor Norge har produsert slike blokker med bruksanvisninger som optikerne kan dele ut til sine kunder sammen med produktet. ren når de ikke når fram med sin klage til butikken de har handlet i. - Men det er viktig å tro at de færreste klager bare for å klage. Klagen kan selvfølgelig skyldes en mangel ved produktet, men da vil normalt feilen oppdages ganske raskt. Som oftest reflekterer klagene en blanding av brukerfeil, misforståelser om produktet og skuffelser hos forbruker. Forventningen har vært større enn opplevelsen. Det igjen kan ofte spores tilbake til feil eller mangelfull informasjon. At leverandørene ofte brukes som buffer for klager fra kundene har Knut Evanger forståelse for. Det er ikke alltid like lett å si nei til en god kunde i butikken. Det synes heller ikke Essilor Norge og Knut. – Vi strekker oss ofte langt for å løse problemer og for at våre kunder, optikerne, og deres kunder, forbrukerne, skal bli fornøyde, sier han, men innrømmer at det ikke alltid er riktig å være for snill i reklamasjonssaker. – Hvis vi gir en kunde nye brilleglass som han egentlig ikke har krav på, mister optikeren et salg av et nytt produkt. Derfor gjelder det å behandle klager så riktig som mulig. Er vi i tvil, lar vi nok ofte tvilen komme butikken og kunden til gode! Det er viktig at vi som leverandør opptrer mest mulig korrekt og blir oppfattet som rettferdig. Derfor gikk jeg for noen år siden til det skrittet å hyre inn en representant fra Forbrukerrådet i Oslo for å holde kurs for alle oss med kundekontakt på Essilor. Reklamasjonsgruppe og klagenemnd Skjer det at dere ber optikerne om å sende inn klagesaker til NOFs klagenemnd til vurdering? - Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt så mye på, men det kan sikkert være et godt alternativ. Kundeservice har hos oss stor frihet i å ordne opp i saker direkte i samarbeide med butikkene. Det innebærer å sette seg raskt inn i saken, finne en løsning, og om mulig snu en negativ hendelsen om til en positiv opplevelse for kunden. Å skape forståelse og gjøre en misfornøyd brillebruker fornøyd gir en stor glede. Essilor Norge har også en egen ”reklamasjonsgruppe”som vurderer reklamasjonssaker om nødvendig. Vi tror vi er rimelig godt kjent med regelverket, de forskjellige klagetypene og behandler disse sakene rettferdig. Vi vil rett og slett bruke minst mulig tid på dette og heller bruke energien på positivt salg, sier Knut Evanger som ikke ser bort i fra at de heretter vil sende enkelte saker til vurdering i NOFs klagenemnd. - Men helt til slutt kunne jeg ha lyst til å foreslå at noen i bransjen, gjerne SI på fagkonferansen, tilbyr kurs for butikkansatte og andre om aktiv kundebehandling. Det finnes mange spennende innfallsvinkler, og jeg gir gjerne tips om et par gode foredragsholdere, avslutter han og sparker ballen til organisasjonene. Optikeren 4/2011 31 Minitema: Kundebehandling ”Kommunikasjon er ikke for amatører” Et visualiseringsprogram er et nyttig hjelpemiddel! ”Eyemagination” har vært på markedet i 10 år. I vår praksis installerte vi programmet første gang for ca. 7 år siden. For 2 år siden kom en fornyet presentasjonsmåte gjennom ”Eyemaginations LUMA”. Det er dette vi bruker i dag hos Mojord & Thoresen. Tekst: Ingebret Mojord og Jon Thoresen (kommunikasjon: [email protected]) En kompis av meg, fremtidsforsker kaller han seg, underviser på Høgskolen i Østfold. Til ingeniørene fortalte han at: ”Kunnskap + Kommunikasjon = Suksess” Kunnskap uten kommunikasjonsevne er ikke suksess. Hvis du ikke er i stand til å formidle kunnskapene på en god måte, mister de verdi i forhold til den jobben du skal gjøre. Verden oversvømmes av informasjon. Derimot får vi aldri nok profesjonell informasjonsformidling mellom pasient og behandler med god forståelse for pasienten og godt kjennskap til den aktuelle problemstillingen. Den informasjonen må være målrettet og relatere seg til både nåtid og fremtid. Da kan den være forebyggende slik at pasienten (eller kunden) kan lene seg på den og ta selvstendige avgjørelser. Et bilde er verdt tusen ord Når det gjelder utdannelse eller informasjon til en pasient, er et bilde verdt tusen ord. Det forutsetter selvfølgelig at en velkvalifisert kommentar følger. Folk kan bruke elektroniske medier til å finne fakta om en diagnose eller en problemstilling. Det kan være vanskelig for de fleste å tolke denne informasjonen. Sosiale medier kan inneholde mye nyttig informasjon. En forutsetning for å kunne dra nytte av den, er at en profesjonell behandler trekker ut essensen og formidler innholdet slik at det blir riktig i forhold til helheten. ”Eyemaginations LUMA” En annen venn av meg jobber ved sykehusledelsen på et sentralsykehus. Hun sier at et av de største problemene i sykehusdriften er god og riktig kommunikasjon de profesjonelle imellom, men også mellom profesjonell og pasient. En norsk øyelege fortalte at hans kataraktpasienter ble mer fornøyde etter at han hadde benyttet kommunikasjonsprogrammet til ”Eyemaginations” før kataraktkirurgi. Pasientene var bedre forberedt på operasjonen (sykepleier på operasjonsstua merket det også) og forsto vurderingen som lå til grunn for inngrepet, samt prosessene rundt. Derfor ble sluttresultatet godt. Som optometrist kan du ikke gjøre en god jobb uten å ha gode grunnkunnskaper, være faglig oppdatert, kunne være en god observatør og ha evnen til å kommunisere med enhver pasient. God pasientinnsikt gir aha-opplevelser Det å foreskrive en myopikorreksjon uten å fortelle hva myopi er, hvordan den oppstår og hvordan den forventes å utvikle seg, er ikke å anbefale. Man bør ikke foreskrive før pasienten har forstått valgmulighetene, og hvis ikke alle korreksjonsmetodene er vist og diskutert. Likeledes forstår få pasienter hva presbyopi er og hva som egentlig skjer ved normal aldring, hva kan han eller hun velge i av korreksjon og ikke minst hvorfor synet ikke kan bli som før. Med LUMA™ kan akkommodasjon og aldring demonstreres i 3D og animert. Det gir en aha-opplevelse for pasienten som du som fagperson bør oppleve. Øyet og dets omgivelser 32 Optikeren 4/2011 Minitema: Kundebehandling Hvordan forklarer du om tørt øye, rennende øyne, tåreproduksjon, tåredrenasje og ikke minst de ulike behandlingsmetodene mot symptomet tørrhet? LUMA™ viser hvor tårene produseres, hva som skjer med øyet og hva som kan gjøres for å forebygge og for å behandle lidelsen slik at pasienten selv tar ansvar. Mange forbinder ordet katarakt med det å være syk. Det skyldes at de ikke vet hva som er en naturlig eller unaturlig utvikling av synet. En demonstrasjon av hvordan det sees for både pasient og optometrist, hva som er både patofysiologien og behandlingsmetoder, kan gjøres billedlig og enkelt. Noen av de vanlige symptomene vi plukker opp i en praksis er fotopsier og såkalte ”flytere”. Etter å ha undersøkt øynene, vurdert det indre øyet til å være normalt og sett at symptomene ikke skyldes neural aktivitet på hjernenivå – som migrene, en hjernetumor eller et drypp, kan både optometrist og pasient kjenne det svært tilfredsstillende å se hvordan det aktuelle indre øye ser ut (Optomap) og hvordan for eksempel flytere i vitreous kaster skygge på retina. Videre kan man elegant demonstrere hva slags risiko som er knyttet til bakre vitreousavløsning og øyepatologi som traksjoner på retina, retinahull og evt. avløsning av retina. Dette skaper trygge pasienter som ved nye symptomer vet akkurat hva som kan foregå og kontakter kvalifisert personell i riktig tid. En AMD-pasient er til undersøkelse. Vi gjør synsundersøkelsen, får overblikk med Optomap, utfører 3D-vurdering av overflaten på retina med Volklinse og spaltelampe, før OCT-skannet utføres ned til Brucks membran og choriocapilaris. Når da LUMA™ brukes til å demonstrere hva som har skjedd, mulig sykdomsprosess videre, behandlingsmuligheter, hva pasienten selv kan gjøre og hvorfor, sier ofte pasienten at han føler seg tryggere og ser bedre. Ofte sier oftalmologen at det er ingenting å gjøre. ”Du har fått forkalkning og du får komme igjen når synet er borte.”Dette sykeliggjør pasienten, noe som er helt unødvendig og selvfølgelig forkastelig. Tryggere pasienter Med aktiv bruk av et godt visualiseringsprogram, eksempelvis LUMA™ vil din praksis få høyere status, pasientene blir tryggere og ikke minst mer fornøyde. Det blir du også. De fleste av våre pasienter har sunne øyne og spør etter hva vi kan se og hva som er typisk i et ikke normalt øye. Her tar jeg oftest fram Optomapbilder, viser typiske sirkulasjonsproblematikk med opphav i systemiske problemstillinger (for eksempel diabetes og hypertensjon), makula-problematikk og retina-hull og netthinneløsning. Mange vil ha mer informasjon da de kanskje har en i familien som har AMD. Sykdomsprosessen i makula blir demonstrert med LUMA™. Hva skjer egentlig bak i øyet på nivå med pigmentepitellaget i retina? Forebyggende informasjon blir gitt og mulig hjelp for familiemedlemmet blir vist. Om dette tar lang tid? Nei oftest bare noen minutter ekstra og det hever kvaliteten på undersøkelsen svært mye. LUMA™ fra Eyemaginations er svært brukervennlig med masser av bilder, informasjon, demonstrasjoner, animasjoner omkring det meste innen optikk, optometri og oftalmologi. Du kan tegne på 3D-bildet på skjermen, og du kan også ha rulletekst og tale på det samtidig. Programmet kan vises på skjermer i et utstillingsvindu, i butikklokalet, på et venterom eller inne på undersøkelsesrommet. Du kan lage ulike sløyfer av informasjon som kan vises til fastsatte tider, for eksempel på et venterom. Du kan sette sammen sløyfer av informasjon som avpasses for en som har fått glaukom, AMD, skal ha kontaktlinser for første gang, henvises for kataraktkirurgi, skal velge solbriller eller skal velge nye progressiv brilleglass og lurer på hvilken kvalitet det er å velge i. Du kvalitetssikrer derfor at de valg som pasienten tar, er gjort på et best mulig grunnlag. Mange muligheter ”Eyemaginations” som grunnprogrammet heter, kan legges ut på en webside og være interaktivt. Det kan også vises i en PowerPoint-presentasjon. Jeg oppnår alltid meget god respons når jeg har holdt legmannsforedrag med dette kommunikasjonsprogrammet. Noen skoler bruker det i undervisningen. Ulike øyetilstandene kan vises både fra pasientens og undersøkerens side, dette sammen med alternative behandlinger eller korreksjonsmetoder. Bruk av et avansert kommunikasjonsprogram som LUMA™ vil skille din Forstørret forkammervinkel Snitt gjennom øyet Forstørret synsnerve ved forhøyet øyetrykk praksis fra andre optometriske praksiser. Du viser og demonstrerer at du faktisk ser og bryr deg om pasienten, tar ansvar og kan vise komplekse problemstillinger på en forståelig måte. LUMA™ fra Eyemaginations leies for et år av gangen og programvaren blir oppdatert regelmessig. Vi har en lisens til 10 maskiner. Tekst og stemme er på engelsk, men det følger med et oversettelsesprogram til norsk for både stemme og tekst. Det er vanskelig å være profesjonell fagmann uten. Om det koster mye? - Antagelig de best utnyttede markedsføringskronene du har investert. For mer informasjon vises det til firmaet nettadresse www.eyemaginations. com hvor vår kontaktperson har følgende e-postadresse: [email protected]. Optikeren 4/2011 33 Minitema: Kundebehandling Kommunikation och framtiden redan idag Under Johnson & Johnsons Upgrade-dag för svenska verksamma optiker och optikerstudenter höll leg optiker Peter Karvik föredrag om kommunikation och hur framtidens kontaktlinser kan tänkas se ut. Text: Mats Almegård Peter Karvik är en välkänd och omtyckt föredragshållare i branschen. Allt vi gör och säger avläses och tolkas av vår omgivning. Kommunikation handlar inte enbart om ord. Kroppsspråk och tonläge på det vi säger är minst lika viktiga. – Det går inte att inte kommunicera. På enbart 7 sekunder kan hjärnan skapa 11 olika uppfattningar om en person. Det är extra viktigt att tänka på i köpsituationen eller i undersökningsrummet. Kunden skapar sig en uppfattning om hela företaget utifrån den person han eller hon möter, säger Peter Karvik. Med tanke på detta lönar det sig verkligen att fundera kring kommunikation. De kliniska kunskaperna och produkterna är grundläggande. Men fungerar inte kommunikationen är det ändå stor risk att kunden blir missnöjd. – Den allra största orsaken till att kunder försvinner är att de upplevde att optikern eller personalen inte brydde sig om dem. Det är därför viktigt att kunderna känner att vi finns till för dem och att vi är intresserade att göra det bästa för dem och deras ögon. I Optikbranschen finns det ett ökande medvetande kring detta. Peter är numera en flitigt förekommande förläsare på konferenser, kurser och mässor. – Det är särskilt viktigt eftersom vi optiker är hälso- och sjukvårdspersonal. Patientsäkerheten beror inte enbart på vår kliniska kompetens utan till lika stor del på vår förmåga att kommunicera med kunderna. Förstår inte kunderna instruktionerna kan det leda till allvarliga problem. Framtiden inom kontaktlinser I sitt andra föredrag skissade Peter Karvik upp hur framtiden inom kontaktlinser kan se ut. Det handlade bland annat om möjligheten att kontrollera den stora ökningen av myopi i världen. Idag finns det 1,6 miljarder myoper i världen. Om 10 år beräknas siffran till 2,5 miljarder. – Det är redan ett folkhälsoproblem i Östasien, i länder som Taiwan är 84 procent av dagens 16- till 18-åringar myoper och följderna av myopin är där den främsta orsaken till blindhet. Myopin är också på frammarsch i Sverige. Vad beror det på? – Det är en kombination av genetiska förutsättningar och miljöpåverkan så som intensivt närarbete och mindre utomhusaktiviteter. Forskare tittar nu på olika möjligheter att påverka ögats myopiutveckling. Med ny optik i kontaktlinserna som inte bara korrigerar den befintliga myopin utan även det myopa ögats perifera hyperopi kan vi kanske reducera ögats myopiutveckling. Den svenske optikeren Peter Karvik på NOFs fagkonferanse på Kongsberg, hvor han også snakket om morgendagens kontaktlinser, slik som nylig på Johnson & Johnsons Upgradedag i Sverige. Foto: Inger Lewandowski 34 Optikeren 4/2011 Framtiden rymmer också kontaktlinser som korrigerar högre ordningens aberrationer. Peter menar att om de ska kunna ge en positiv effekt så måste de individanpassas. En realistisk användning för dessa linser är korrektion av personer med signifikanta aberrationer av den högre ordningen. För att reducera riskerna med linsbärandet så kan vi komma att se antimikrobiella kontaktlinser. – De antimikrobiella linserna måste ha bredspektrig förmåga, vara effektiva och icke-toxiska mot ögats vävnader. De ska ha minimal påverkan på ögats normalflora och vara kompatibla med linsvätskor. Vidare ska de vara ekonomiskt möjliga, komfortabla och optiskt klara. Det är en utmaning, men vi kommer snart se lösningar. Läkemedelsförmedlande linser som transporterar mediciner till ögat är en annan spännande möjlighet. Att kunna förse ögat med en mer konstant administration av läkemedel istället för den pulsadministration som ögondroppar ger. Lämpliga områden kan vara behandling av allergier och glaukom. Något som känns mer science fiction, men som faktiskt också redan är under utveckling, är smarta kontaktlinser: – Ett schweiziskt företag har utvecklat en engångslins som under 24 timmar mäter tryckförändringar i ögat med inbäddade sensorer och mikroprocessor. Eller vad sägs om linser som projicerar exempelvis mobilens display direkt på näthinnan så att upplevelsen blir att se displayen svävandes en halvmeter framför ögonen. Strömförsörjningen sker trådlöst från mobilens batteri. Fantasier? Kanske, men teknologin existerar redan. Framtiden verkar spännande? – Väldigt spännande! Kontaktlinsutvecklingen går hela tiden framåt. Minitema: Kundebehandling Klagesaker i UK I en årrekke har Optical Consumer Complaints Service (OCCS) behandlet klagesaker i UK. For 2009 var det blant annet en økning i antall klager fra forbrukere som har tatt synsundersøkelsen i én forretning og kjøpt brillen et annet sted. noe for deg? Tekst: Inger Lewandowski OCCS skriver i sin rapport at omtrent halvparten av alle henvendelser til dem ender i en klagesak. Det er en økning i antallet klagesaker fra året før på 8%, og hele 35% av alle sakene sendes nå inn via Internet. Her har organisasjonen en egen nettside (www. opticalcomplaints.co.uk) hvor publikum kan hente ned og skrive ut et eget klageskjema. Det er ikke alltid like enkelt å identifisere årsaken til en klage, skriver OCCS. Ofte faller klagesaker inn i flere enn en kategori og ofte kan årsaken først bestemmes når saken nærmest er løst. Optiske forretninger minnes på at de har plikt til å gi kunden en brilleseddel umiddelbart etter en synsundersøkelse. Dette er ikke noe som kunden skal være nødt til å be om å få. Selv om en forretning har lov til å nekte å ta en synsundersøkelse, kan den ikke forlange at en kunde skal kjøpe briller hos seg, selv om undersøkelsen viser at kunden trenger briller. En annen hyppig årsak til klager er at optikere nekter å måle pupilleavstanden (PD), noe kunder tror at optikere unnlater å gjøre fordi de vil ha salget i egen forretning. OCCS slår fast at optikere ikke er pålagt å måle PD hvis de ikke skal tilpasse briller, og at de, dersom de blir bedt om å gjøre det, bør ta seg betalt for det. Nær en tredjedel av irritasjonene blant forbrukerne skyldes brilleforordningene og 10 prosent av disse gjelder multifokale glass og verkstedarbeid, sa David Burt, leder i OCCS, på et seminar hvor nettopp klagesaker mot engelske optikere ble diskutert. Han forteller at flesteparten av de andre klagene kommer i diverse-gruppen. Her ligger blant annet et stadig økende antall klager på uregistrerte internettselgere. Når synsundersøkelse og brillesalg skjer hos forskjellige aktører, er det mye vanskeligere å fastslå hvorvidt feilen ligger i undersøkelsen eller hos den som lagde brillen, noe som gir grunn til klage. Et stort antall klager gjelder spørsmålet om hvor den profesjonelle og kommersielle delen av et optikerbesøk begynner og starter. Klager fremsettes, ofte på vegne av eldre, med påstand om at de eldre feilaktig har fått beskjed om at de må kjøpe nye briller. David Burt mener at årsaken til det økende antall klager, er at det skjer kulturelle endringer blant forbrukerne og strukturelle endringer i optikermarkedet. Folk har en styrket oppfatning av man kan og ikke kan klage på. Denne oppfatningen fører til flere klagesaker, mener han. Kilde: Optical Consumer Complaints Service, Annual Report 2009 (www.opticalcomplaints.co.uk) og opticianonline.net • Stor eller liten... Kontakt oss for en fortrolig prat. Blir du vårt neste medlem? Storgt. 6, 3. etg. Postboks 724, 3606 Kongsberg tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42 e-post: [email protected] [email protected] www.allianceoptikk.no Optikeren 4/2011 35 Minitema: Kundebehandling Kundebehandling – Et sammensatt virkemiddel Kundebehandling er et tema som de fleste av oss har meninger om og erfaringer fra. Temaet er stort og har mange innfallsvinkler. I denne artikkelen gir førstelektor Thor Egil Sæter ved Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap på Høgskolen i Buskerud en kort teoretisk oversikt og setter temaet inn i en videre sammenheng. Med lang fartstid innen faget og bransjen, både som tidligere mangeårig leder for Essilor Norge AS, leder for Essilors nordiske kontor og med flere sentral styreverv etc, er Thor Egil Sæter godt kjent for mange optikere. Tekst: Thor Egil Sæter ([email protected]) Kundebehandling, kundetilfredshet, kundeverdi og kundelojalitet er begreper som henger sammen og som ledere og ansatte i alle organisasjoner bør være spesielt opptatt av. Mange ledere setter disse temaene på dagsorden, men klarer ikke å etterleve sine egne mål og ønsker når det kommer til praksis. Det kan skyldes manglende forståelse eller kunnskap om temaene eller mangel på ressurser for å gjennomføre nødvendige tiltak. undeverdi kan defineres som forholK det mellom kundens forventninger og kundens opplevelse og som ett mål på kundetilfredshet. Høy grad av kundetilfredshet over tid fører som regel til økt kundelojalitet, men ikke alltid. Kundebehandling blir således et virkemiddel for å oppnå økt kundetilfredshet og dermed økt sannsynlighet for sterkere kundelojalitet. Peter Drucker (1973) skrev følgende: ”To satisfy the customer is the mission and purpose of every business”. Det betyr konkret å sette kunden i sentrum for virksomheten og erkjenne at både omsetning og resultat primært avhenger av bedriftens evne til å tilby produkter og tjenester som kundene verdsetter og av bedriftens evne til å få kundene til å kjøpe disse. Utfordringen blir således å forstå de faktorer som virker inn på kundens forventninger og kundens opplevelse og være i stand til å møte disse operasjonelt. Kundens forventninger skapes ved tidligere opplevde erfaringer, gjennom vareprat med venner, familie og kollegaer, gjennom bedriftenes eksterne kommunikasjon og påvirkning og ikke minst Thor Egil Sæter tidligere sentral leder i Essilor – nå førstelektor ved Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap på Høgskolen i Buskerud. 36 Optikeren 4/2011 ved kundens oppfatning av personlige behov. Selve opplevelsen skapes i interaksjon mellom aktørene i verdikjeden/ leveransesystemet og kunde. Kvaliteten av leveransesystemet er avgjørende for kundens faktiske opplevde verdi. Bedriftens resultat uttrykkes ofte gjennom parameteren ”EBITDA - Earnings before interests, tax, depreciation and amortization” som et mål på effektivitet og suksess. Det er ikke noe galt i det, men verdt å nevne at bedrifter som lykkes over tid, også har andre perspektiver på måling av effektivitet (Slater and Narver 1995). Slike perspektiver kan være måling knyttet til kundetilfredshet, interne rutiner og prosesser, ansattes jobbtilfredshet og ansattes kompetansenivå (Kaplan og Norton, 1996). Det handler kort og godt om å skape en bedriftsfilosofi/bedriftskultur basert på en gjennomgående aksept internt i bedriften for viktigheten av markedsorientering, kundeorientering og fortjenesteorientering. En slik orientering forutsetter et godt samspill mellom ledelse og ansatte i hele verdikjeden. En kundeverdibasert strategi innebærer at bedriften har definert klare markedsmessige mål, har beskrevet aktuelle markeds- og kundesegmenter, har utviklet et differensiert tilbud og har den tilstrekkelige evne til å forstå kundebehov og levere kundeverdi. Kunden vil da som regel velge den forretning som de synes tilbyr den største oppfattede totalverdi. Minitema: Kundebehandling Motiverte medarbeidere med selvtillit Kvaliteten av interaksjonen mellom kunde og ansatt Ledelsens kunnskap holdninger og normer mht. det som kreves i sannhetens øyeblikk Bedriftens evne til å lykkes økonomisk og markedsmessig Tilfredse kunder Figur 1 Drivere av kundeverdi Kundens vurdering av opplevd kundeverdi Økonomisk resultat Drivere av ansattes jobbverdi Ansattes vurdering av arbeidsgiver/arbeidssituasjon Figur 2 Dette omfatter pengeverdien av både økonomiske, funksjonelle og psykologiske fordeler av tilbudet. Kundeverdi kan ytterligere konkretiseres ved hjelp av en generisk modell ”The Customer Value Package”(Karl Albrecht). Her beskrives 7 ulike parametre som alle virker inn på kundeverdi med ulik påvirkning avhengig av bransje: • De fysiske omgivelsene som omgir produkt, tjeneste og transaksjon. • Den sanselige opplevelsen av omgivelsene (lys, lyd lukt, stemning). • Selve interaksjonen mellom kunde og ansatt (vennlighet, oppmerksomhet, innlevelse) og ikke minst hvordan den ansattes kompetanse kommer til synlighet i denne settingen. • Opplevelsen av selve prosedyren som kunden går igjennom fra begynnelse til slutt. • Opplevelse av selve produktet /tjenesten/leveransen.(funksjonelt, behagelig og estetisk) • At informasjonen er forståelig på alle viktige områder (behov, valg, bruk, pris, betaling, reklamasjon), slik at kunden får følelsen av å være kunde og ikke et gissel. • Prisen som kunden betaler for hele opplevelsen, ”Value for money” Alle produkt- og tjenesteleverandører bør forstå den tankeprosess som ligger bak en kundeverdi-modell og kontinuerlig stille spørsmål om hvordan egen in- teraksjon med kunden/klienten fungerer i et konkurransemessig perspektiv. Hvordan samspillet mellom bedrift, ledelse og ansatte påvirker kundeopplevelsen beskrives godt i boken ”Service Management” (Richard Normann, 2000). Her beskrives delene i et serviceledelsessystem, delens innbyrdes avhengighet og avhengighetens innvirkning på selve interaksjonen/kundeopplevelsen (”sannhetens øyeblikk”). Se figur 1. Et vellykket samspill med en påfølgende kundetilpasset leveranse gir økt tilfredshet både for kunde og bedrift. Det øker sjansen for gjenkjøp, er med å skape et godt omdømme og gjør det lettere å rekruttere og beholde gode medarbeidere. Altså en positiv og selvforsterkende effekt. Normann betegner serviceorganisasjoner som svært følsomme overfor ledelsens forståelse av de sammenhengene som er avgjørende for å skape kundetilfredshet, kundelojalitet og økonomisk resultater. En annen modell som beskriver noe av dette samspillet er en modifisert og forenklet kunde- og medarbeidermodell for servicevirksomheter av Velvin og Gulbrandsen (2010) som er utviklet på basis av en modell utviklet av Color Line i periode 2003-2008. Denne modellen peker grovt sett på parametre som driver kundeverdi og parametre som driver jobbverdi hos ansatte. Se figur 2. Sentralt i denne modellen også står de ansattes sterke innflytelse på kundens opplevelse og bedriftens økonomisk resultat. Ansatte har ulik faglig og sosial kompetanse. De kan ha ulik oppfatning av bedriftens servicekultur og ulik oppfatning av eget handlingsom. Motivasjonen er også varierende. Et godt samspill krever at ledelsen er sitt ansvar bevisst ved å sette mål, definere verdier, utforme prosesser og prosedyrer, skaffe til veie kritiske ressurser og utforme incentiver som belønner ønsket adferd. Hvis ledelsen i tillegg har evnen til å involvere de ansatte og velge gode partnere, ligger alt til rette for å skape både sterk kundeverdi og ønsket EBITDA. Innsliping av brilleglass utføres SpeSialiSt på innSliping av garnityrbriller, men tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: [email protected] Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Optikeren 4/2011 37 Minitema: Kundebehandling Dårlig pasientbehandling førte til klagesak General Optical Councils (GOC) Fitness to practise-komité behandlet i desember 2010 en sak mot en optometrist i forbindelse med en kontaktlinsekontroll, hvor det skjedde et uhell med bruk av feil væske. Vi gjengir hovedpunktene. Tekst: Inger Lewandowski En vurdering av GOCs Fitness to practise-komité kan på svært mange måter minne om rettsforhandlinger i en vanlig rettssal. Der er anklager og anklagede til stede med hver sine advokater i tillegg til spesielt innkalte sakkyndige, vitner og fem uavhengige jurymedlemmer bestående av optikere og legfolk. I tillegg deltar en representant for GOC og juryleder. Vanligvis er dørene åpne for publikum, bare i spesielle tilfeller kan en anklaget få medhold i at høringen bør være privat. Saken som vi skal referere denne gangen, gjaldt et uhell i forbindelse med en kontaktlinsekontroll. Høringen foregikk 8. og 9. desember i 2010 og ble referert ord for ord. Referatet er på hele 113 sider og kan leses på GOCs hjemmesider. Her blir både anklager, anklagede, sakkyndige og vitner utspurt av juryleder og jurymedlemmer. Saken dreide seg om pasient A, en kontaktlinsebruker gjennom 30 år, som var inne til etterkontroll i forbindelse med tilvenning av nye formstabile linser (RGP-linser) etter en operasjon. Optikeren, Karla Ramanah, var ferdig utdannet optiker 2005. Pasient A hadde brukt den praksisen hvor Karla Ramanah jobbet i over to år og hadde vært hos Karla flere ganger i denne tiden. Hendelsen som høringen dreide seg om, skjedde i august 2008. Pasienten var til kontaktlinsekontroll. Hun hadde linsene på da hun kom, men tok dem ut i løpet av undersøkelsen. Etter at optikeren var ferdig sa optikeren til pasienten at hun kunne sette linsene på igjen, hvis hun ville. Så langt er begge parter enige i forløpet. Pasienten forklarer at hun ikke hadde tatt med egen innsettings-/fuktevæske og at hun ønsket å fukte linsene før hun satte dem inn på øynene igjen. Ifølge 38 Optikeren 4/2011 henne sa optikeren at hun kunne bruke den væsken som stod ved siden av vasken. Optikeren på sin side sier at hun ikke visste at pasienten brukte noe fra en flaske som stod i undersøkelsesrommet. Men da pasienten satte den venstre linsa på øyet, ble det klart at hun hadde lagt linsene i en desinfeksjons-/rensevæske som ikke var egnet for direkte kontakt med øyet. Optikeren fjernet linsa og pasienten forklarer at hun løp til vasken for å skylle øyet med vann. Optikeren forklarer at hun ga pasienten en flaske med saltvann for at hun selv skulle skylle øyet, men at pasienten ikke syntes at dette hjalp og derfor sprang til vasken for å skylle. Begge er enige om at optikeren etter hvert ga pasienten ”blunkedråper” fordi hun fortsatt hadde smerter. Optikeren ba ikke pasienten å skylle øyet lenge nok (i 15 minutter). Optikeren undersøkte pasientens øye, men brukte ikke fluorescein, noe hun ifølge en av de sakkyndige nok burde ha gjort for bedre å kunne se skadene. Etter undersøkelsen skylte pasienten øyet igjen under vann og fikk blunkedråper med seg hjem. Hun fikk også beskjed fra optiker at hun skulle ta kontakt igjen hvis smertene ikke ga seg, noe de ikke gjorde. Hun ringte tilbake sent på ettermiddagen og mener da at optikeren sa at hun ikke hadde tid til å se på øyet hennes igjen. Optikeren på sin side hevder at hun ba pasienten om å oppsøke avdelingen for øyeblikkelig hjelp på nærmeste sykehus, da det var lite en optiker kunne gjøre i dette tilfellet. Optikeren ringte pasienten neste dag og la igjen beskjed da hun ikke fikk svar. To dager etter ringte pasienten og fortalte at hun hadde ventet til dagen etter hendelsen før hun kontaktet sykehuset. Der ble det slått fast at hun hadde fått en overfladisk skade (abrasion) tvers over øyet. Optikeren underbygde sine påstander om hendelsesforløpet med utskrift av journalen hvor alt var ført inn, også samtalene med pasientene senere på dagen og dagen etter. På forespørsel informerte hun om at nedtegnelsene var gjort umiddelbart etter hendelsen. Anklagene fra pasienten Anklagene mot optometrist Carla Ramanah var som følger: 1. Carla Ramanah har ikke gitt tilstrekkelig omsorg ved å forsikre seg om at pasienten brukte hensiktsmessig kontaktlinsemid del i forkant av at pasienten selv ønsket å sette på seg linsene etter kontroll av øynene uten linser på. 2. Etter at kontaktlinsen var satt på venstre øye med en uegnet linsevæske, forsikret optometristen seg ikke om at øyet ble tilstrekkelig skyllet ved at hun personlig foretok skylling av pasientens øye, eller ved at hun ikke anviste pasienten hvordan hun selv skulle skylle øyet. 3. Optometristen tilbød blunkedråper til pasienten uten å forsikre seg om at øyet var skyllet godt nok først. 4. Optometristen undersøkte ikke pasientens øye tilstrekkelig. Hun brukte ikke fluorescein, oppdaget ikke korneale endringer under spaltelampeundersøkelsen, og var heller ikke i stand til å kontrollere noen skade på pasientens øye eller å kontrollere hvorvidt det var behov for videre medisinsk behandling. 5. Før pasienten forlot klinikken ga optometristen henne ikke råd om å søke medisinsk hjelp hvis smerten i øyet fortsatte i mer enn fire timer. Minitema: Kundebehandling 6. I løpet av en telefonsamtale etter at pasienten hadde forlatt klinikken og pasienten informerte om at smertene fortsatt var der og ba om råd, henviste optometristen henne ikke til en lege, men informerte pasienten om at hun hadde det for travelt til å kunne se henne samme ettermiddag. Med bakgrunn i disse punktene konkluderte pasienten med at optometristens handlinger og unnlatelser ikke var i pasientens beste interesse og ikke av en standard som man kan forvente av en registrert optometrist. Svar på anklagene Carla Ramanah innrømmet fakta i saken, blant annet at hun ikke hadde skyllet pasientens øye eller benyttet fluorescein, men mente at dette heller ikke var nødvendig. Hun avviste beskyldningen om at hun ikke hadde forsikret seg at pasientens øye var godt nok skyllet, at hun ikke hadde bedt pasienten om å oppsøke lege hvis smertene fortsatte og at hun skulle ha sagt at hun ikke hadde tid til å se pasienten samme ettermiddag. Komiteens vurdering Komiteen hadde hentet inn to spesialister til å vurdere den faglige siden av saken. Mange av anklagene i denne saken er situasjoner som foregikk i konsultasjonsrommet og i telefonsamtaler mellom pasienten og Carla Ramanah, det vil si situasjoner hvor det ikke var andre vitner. Kartotekkortet er det eneste skriftlige materialet som finnes, men det er utfylt av en av partene og kan derfor ikke anses som nøytralt, uttaler komiteen. Komiteen kom til at påstanden om at optometristen ikke hadde vist nok omsorg ved ikke å forsikre seg om at pasi- enten brukte en hensiktsmessig innsettings-/fuktevæske (punkt1), var bevist. I forhold til punkt 2 uttalte komiteen at den oppfatter situasjonen som oppstod på synsundersøkelsesrommet som et nødstilfelle. Optometristen skulle personlig ha sørget for å skylle pasientens øye – enten med en saltvannsoppløsning eller med vann. Dette ble ansett som en klinisk nødvendighet i dette tilfellet. I nødstilfeller må pasientene være sikre på at en ansvarlig profesjon vil ta rask og effektiv affære for å håndtere et oppstått problem og dempe symptomene. Til punkt 3 uttalte de innkalte spesialistene at en effekt av ”blunkedråper” kan være at øyet får noe fuktighet, og dette anklagepunktet ble derfor strøket. Komiteen konkluderte med at det ikke var bevist at det ble gitt råd om medisinsk behandling før pasienten forlot klinikken, noe de fant kritikkverdig. En rimelig kompetent optometrist ville ha gitt et slikt råd under disse forhold. Når det gjaldt telefonsamtalen (punkt 6) konkluderte komiteen med at påstanden ikke kunne bevises. gjorde det skulle responsen vært rask og effektiv. Handlingene og unnlatelsene omfatter omsorgssvikt, svikt i rask skylling av øyet, svikt ved å unnlate å foreta en passende undersøkelse av øyet etter episoden, og en svikt ved å unnlate å gi medisinsk henvisning ved slutten av konsultasjonen. Disse unnlatelsene foregikk over en kort tidsperiode, men totalt sett fant komiteen at de medførte uriktig oppførsel, og de fant Carla Ramanah skyldig i yrkesforseelse (misconduct). Etter å ha gjennomgått alle forholdene samlet fant imidlertid komiteen at Carla Ramanahs skikkethet som optometrist ikke er svekket. Den fant heller ikke at det var nødvendig å gi henne en advarsel i dette tilfellet. Kilde: www.optical.org/en/our_work/Hearings Komiteens konklusjon Komiteen konkluderer med at optometristens handlinger og unnlatelser ikke var i pasientens interesse og ligger under standarden for hva som kan forventes av en registrert optometrist. Dårlig veiledning førte til en unngåelig og smertefull tilstand, fulgt av utilstrekkelig respons og behandling. Det var klart at pasienten var stresset og at den benyttede væsken kunne ha forårsaket overfladisk skade på hornhinnen. En rimelig kompetent optometrist burde ha vært mer omsorgsfull og burde tatt mer aktiv rolle for å forsikre seg at problemer ikke oppstod, men hvis det Optikeren 4/2011 39 Fagartikkel Visuelle symptomer: Hvor vanlig er det? Jeff Walline, O.D., Ph.D. (Artikkelen er skrevet med støtte fra Bausch & Lomb. Artikkelforfatteren har imidlertid ingen produkt- eller økonomiske forbindelser med firmaet. Artikkelen er oversatt til norsk av Semantix og korrekturlest av A. Hermelin. Artikkelen ble første gang publisert i Optician 04.02.2011) Når kundene sitter i undersøkelsesstolen, er det første spørsmålet optikeren stiller vanligvis: ”Har du noen problemer med øynene?” Dette er vanligvis det første spørsmålet fordi det bidrar til å fokusere undersøkelsen. Kunden får mulighet til å uttrykke sine mest presserende behov, og det er den viktigste delen av undersøkelsen. Ved å finne frem til hva kunden bekymrer seg mest for kan optikeren hjelpe kunden på en effektiv måte. Det meste av det som er igjen av undersøkelsen, vil bli brukt til å finne årsaken til problemet og utforme en behandlingsplan. Forekomst av visuelle symptomer Undersøkelsen Needs, Symptoms, Incidence, Global eye Health Trends (NSIGHT),1 en global online-undersøkelse som ble brukt til å vurdere kundenes symptomer, ble sendt ut til 3800 kunder med korrigert syn i alderen 15 til 65 fra Asia (36,8%), Europa (36,8%) og USA (26,4%). Av disse 3800 kundene brukte 78,9% hovedsakelig briller og 21,1% hovedsakelig kontaktlinser. Over halvparten (55,5%) var kvinner, 20,1% var i alderen 15 til 19 år, 25,4% var 20 til 30 år, 26,9% var 31 til 45 år og 27,6% var eldre enn 45 år. Deltakerne fikk utdelt en liste over 14 symptomer og ble spurt om hvilke av disse symptomene de opplevde nå, også i sjeldne tilfeller. Ni prosent av de som svarte, rapporterte ingen symptomer i det hele tatt, og 1% rapporterte at de hadde alle symptomene. Andelen europeiske kunder som lider av hvert av symptomene, vises i tabell 1. De tre vanligste symptomene (som hvert er rapportert av mer enn halvparten av deltakerne) var tretthet i øynene, anstrengte øyne og blending. Den største forskjellen i rappor40 Optikeren 4/2011 terte symptomer mellom besvarelsene fra hele verden og fra Europa, var tørre øyne (11,9% lavere forekomst i Europa) og sensitive øyne (12,2% større forekomst i Europa). Synsproblemer som blending, halo og uklart eller tåkete syn ble rapportert av mellom en firedel og halvdelen av kundene. Blending er det nestvanligste visuelle symptom av alle – tretthet i øynene er det aller vanligste (tabell 1). Disse tre visuelle symptomene utgjorde 35,3% av symptomene som er rapportert av de europeiske kundene, og alle symptomene oppleves ofte. Omtrent halvparten av deltakerne i undersøkelsen rapporterte at de hadde opplevd disse visuelle symptomene minst tre til fire ganger per uke (figur 1). Når de ble spurt om hvor plagsomme symptomene var, svarte 75% av de som rapporterte halo, at de var enten litt eller svært plaget av halo, 81% av blending og 88% av uklart eller tåkete syn (figur 2). Mer enn halvparten av deltakerne rapporterer at de for tiden ikke har en løsning, men de var interessert i å finne en løsning for blending (86,0%), halo (83,3%) og uklart eller tåkete syn (90,1%) (figur 3). De visuelle symptomenes kliniske betydning Nesten alle synskorrigeringskunder lider av symptomer, i det minste nå og da. Selv om briller og kontaktlinser korrigerer brytningsfeil på en tilstrekkelig måte og gir klart syn,2-4 er det fremdeles mange kunder som klager over visuelle symptomer, for eksempel halo, blending og uklart eller tåkete syn.5-7 Det er mange mulige årsaker til disse visuelle symptomene, men de vanligste er katarakt8, 9 og aberrasjoner av høyere orden.10 Katarakt-induserte synsendringer kan bare endres via ekstraksjon, men aberrasjoner av høyere orden kan korrigeres med kontaktlinser.11-13 Det kan produseres spesialtilpassede myke kontaktlinser som kan korrigere aberrasjon, for å korrigere. Referanser en enkelt persons optiske aberrasjoner.12,14 Eventuelt kan masseproduserte linser endre aberrasjoner, basert på befolkningsgjennomsnitt.15,16 ynskvalitet er svært viktig for kunder S når de skal velge produkter til øynene. Faktisk er synskvaliteten dobbelt så viktig som komfort og bekvemmelighet, og fem ganger viktigere enn personlig utseende og ytelse.1 Hvis kunder klager over blending, halo eller uskarpt syn, selv med en akseptabel kontaktlinsekorrigering, bør optikere vurdere aberrasjoner av høyere orden. Hvis optikeren ikke har aberrometer på kontoret, kan kunden utstyres med asfæriske myke kontaktlinser for å endre den sfæriske aberrasjonen i øyet og muligvis forbedre synskvaliteten for kunden. Konklusjon Når optikeren begynner å registrere anamnesen, kan spørsmål om synskvalitet og symptomer være en viktig indikator for riktig behandlingsplan. Det er ikke bare viktig for kunden, men mange kunder er ofte plaget av visuelle symptomer. Hvis aberrasjonskorrigerende myke kontaktlinser blir tatt med i vurderingen, kan det gi en sterk forbedring av hjelpen til kunden, fordi selv med dagens utvalg av brille- og kontaktlinsealternativer er omtrent halvparten av alle kunder svært eller ekstremt interessert i å finne en løsning for halo, blending og uklart syn. Referanser: 1. Needs, Symptoms, Incidence, Global eye Health Trends (NSIGHT) Study. Market Probe Europe. Desember 2009.Walline JJ, Bailey MD, Zadnik K. Vision-specific quality of life and modes of refractive error correction. Optom Vis Sci. 2000;77(12):648-652. 2. Walline JJ, Bailey MD, Zadnik K. Vision-specific quality of life and modes of refractive error correction. Optom Vis Sci. 2000;77(12):648-652. 3. Bailey MD, Walline JJ, Mitchell GL, Zadnik K. Visual acuity in contact lens wearers. Optom Vis Sci. 2001;78(10):726-731. 4. Ritchey ER, Barr JT, Mitchell GL. The comparison of overnight lens modalities (COLM) study. Eye Contact Lens. Mar 2005;31(2):70-75. 5. Allen RJ, Saleh GM, Litwin AS, Sciscio A, Beckingsale AB, Fitzke FW. Glare and halo with refractive correction. Clin Exp Optom. Mar 2008;91(2):156-160. 6. Nichols JJ, Mitchell GL, Zadnik K. The performance of the refractive status Fagartikkel and vision profile survey in a contact lens clinical trial. Ophthalmology. Jun 2001;108(6):1160-1166. 7. Schlote T, Kriegerowski M, Bende T, Derse M, Thiel HJ, Jean B. Mesopic vision in myopia corrected by photorefractive keratectomy, soft contact lenses, and spectacles. J Cataract Refract Surg. Jun 1997;23(5):718-725. 8. Babizhayev MA, Minasyan H, Richer SP. Cataract halos: a driving hazard in aging populations. Implication of the Halometer DG test for assessment of intraocular light scatter Appl Ergon. Mai 2009;40(3):545-553. 9. Lee JE, Fos PJ, Sung JH, Amy BW, Zuniga MA, Lee WJ, Kim JC. Relationship of cataract symptoms of preoperative patients and vision-related quality of life. Qual Life Res. Okt 2005;14(8):1845-1853. 10. Rae SM, Allen PM, Radhakrishnan H, Theagarayan B, Price HC, Sailaganathan A, Calver RI, O’Leary DJ. Increasing negative spherical aberration with soft contact lenses improves high and low contrast visual acuity in young adults. Ophthalmic Physiol Opt. Nov 2009;29(6):593-601. 11. Roberts B, Athappilly G, Tinio B, Naikoo H, Asbell P. Higher order aberrations induced by soft contact lenses in normal eyes with myopia. Eye Contact Lens. Mai 2006;32(3):138-142. 12. Dietze HH, Cox MJ. Correcting ocular spherical aberration with soft contact lenses. J Opt Soc Am A Opt Image Sci Vis. Apr 2004;21(4):473-485. 13. Hong X, Himebaugh N, Thibos LN. On-eye evaluation of optical performance of rigid and soft contact lenses. Optom Vis Sci. Des 2001;78(12):872-880. 14. Parker KE, Marsack JD, Elswick JD, Brunstetter TJ, Applegate RA. Controlled induction of spherical aberration with custom soft contact lenses. Clin Exp Optom. Mai 2009;92(3):283-288. 15. McAlinden C, Moore JE, McGilligan VE, Moore TC. Spherical aberration and higher order aberrations with Balafilcon A (PureVision) and Comfilcon A (Biofinity). Graefes Arch Clin Exp Ophthalmol. 6. aug 2010. 16. Lindskoog Pettersson A, Jarko C, Alvin A, Unsbo P, Brautaset R. Spherical aberration in contact lens wear. Cont Lens Anterior Eye. Aug 2008;31(4):189-193. Jeffrey J. Walline, OD PhD er assisterende professor ved Ohio State University College of Optometry. Han er Principal Investigator i flere pediatriske kontaktlinsestudier, med emner som varierer fra myopikontroll ved hjelp av kontaktlinser til effekten av kontaktlinsebruk på barns selvbilde. Han underviser i barns syn for tredjeårs optometristudenter og er klinisk instruktør i samsyn og pediatritjenester på College of Optometry. Figur 1: Andelen europeiske kunder som rapporterer at de opplever symptomene blending, halo og uklart eller tåkete syn hver dag eller 3-4 ganger per uke. Every day 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% Figur 2: Andelen kunder som opplever de visuelle symptomene blending, halo og uklart eller tåkete syn som plagsomme. 29% 27% 26% 23% 15% 10% 5% 0% 3-4 times per week Halo 24% 19% Glare Blurred or hazy vision Figure 1 The proportion of European patients who report the frequency of symptoms of glare, haloes and 100% 88% blurry day or 3-4 times per week 90% or hazy vision every81% 75% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 3: Andelen kunder som er spesielt interessert i å finne en løsning på hvert av de visuelle symptomene. Glare Blurry or hazy vision Figure 2 Proportion of patients who experience the visual Extremely symptoms glare, halo and blurred or hazy vision interested Very interested Quite interested to be bothersome 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Tabell 1: Andelen europeiske svarende som rapporterer at de opplever hvert av symptomene, selv om det bare skjer av og til. Uthevede celler angir visuelle symptomer. Halo 35% 28% 21% Halo 46% 38% 32% 32% 17% 12% Glare Blur Figure 3 Proportion of patients with specific interest levels for finding a solution for each of the visual Symptom Prosent av kundene symptoms som opplever symptomet Trøtte øyne 71.6 Blending 52.7 Anstrengte øyne 50.2 Sensitive øyne 47.9 Uklart eller tåkete syn 33.7 Kløe i øynene 32.8 Hodepine etter å ha arbeidet på nært hold 31.5 Røde øyne 29 Halo28.2 Svie i øynene 26.4 Tørre øyne 25.8 Rennende øyne 23.2 Hovne øyne 21 Smerter i øynene 19.5 Optikeren 4/2011 41 Presentasjon av norsk optometrisk praksis Mest omfattende optikervirksomhet på en øyeavdeling Denne gangen presenterer vi optikervirksomheten på Øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus HF (tidligere Ullevål sykehus). I dette fagmiljøet er det fire optikerårsverk, fordelt på totalt seks personer. Fire arbeider på øyeavdelingens poliklinikk og to optikere i forskerstillinger underlagt lederen for forskning på øyets fremre segment, professor Liv Drolsum. Tekst og foto: Magne Helland Introduksjon Det er to hovedaktører innen offentlig optikervirksomhet i Norge. På den en siden har vi fylkesvise hjelpemiddelsentraler innen NAV. Her har de aller fleste egen optikerstilling. I tillegg kommer øyeavdelinger på større sykehus. I Norge finnes slike øyeavdelinger blant annet i Ålesund, Arendal, Bergen, Bodø, Drammen, Førde, Haugesund, Kristian- sand, Molde, Namsos, Skien, Stavanger, Tønsberg, Tromsø, Trondheim og ikke minst Oslo. De aller fleste øyeavdelinger har også optiker med i teamet av helsepersonell. Omfanget her varierer fra deltidsstillinger (f eks en 20%-stilling i Bergen) opp til hele fire årsverk på Oslo Universitetssykehus HF. Her utgjør det øyefaglige miljøet landets desidert største øyeavdeling, en avdeling underlagt Klinikk for kirurgi og nevrofag. De har spesialkompetanse innen alle områder av øyehelsefaget. Avdelingen har tre landsfunksjoner og flere fler-/regionale funksjoner. Øyeavdelingen har en stab på ca. 220 personer, hvorav mer enn 50 leger og som allerede nevnt seks optikere. Stor avdeling Øyeavdelingen er delt inn i flere fysiske enheter. Her finnes blant annet en sengepost med 19 senger, en operasjonsavdeling (dagkirurgi) med i alt 9 operasjonsstuer, en stor poliklinikk fordelt på 2 etasjer med en lang rekke spesialrom for diagnostikk og behandling, og en egen forskningsavdeling med hornhinnebank. I tillegg har øyeavdelingen en egen undervisningsavdeling for medisinstudenter. Organisatorisk er avdelingen inndelt i fem fagseksjoner. En for ”Fremre segment” med hovedansvar for behandling i fremre deler av øyet – hornhinner, grå stær, glaukom, skader m.m., og en for ”Bakre segment” med hovedansvar for kirurgiske tilstander i øyets bakre deler – netthinneløsning, netthinneskader m.m. For barns øyesykdommer, eksempelvis skjeling, har de en egen ”Barneseksjon”. ”Oculplastisk seksjon” tar seg av kirurgiske tilstander i øyets omgivelser, som øyehule og øyelokk. Den siste seksjonen er for generell poliklinikk og medisinske tilstander i netthinnen. Optikere på poliklinikken Optikeren besøkte øyeavdelingen rett etter påske. På en av sine aller siste fulle arbeidsdager tok avtroppende 1. konsulent Stein Bruun (se evt. omtale i Optikeren 2-2011 side 22-23) oss godt i mot. Det ble en svært interessant omvisning og en kort prat med flere av optikerne. Et av 24 standard synsprøverom 42 Optikeren 4/2011 Presentasjon av norsk optometrisk praksis Forskningsoptiker Gunhild F. Sandvik Forskningsoptiker Marianne Råen Optikeren 4/2011 43 Presentasjon av norsk optometrisk praksis Poliklinikkens hovedinngang Men som for en typisk arbeidsdag var alle mer eller mindre travelt opptatt med å håndtere pasienter. Poliklinikken er for tiden bemannet av fire optikere, Kristin Svae-Jemblie, Kathinka Jeber, Mia Karabeg og Ann Solfrid Iversen. Her kan det meste av pasienter dukke opp, og optikernes ekspertise benyttes primært opp mot refraktive tilstander og øyets fremre segment. Optikertjenester benyttes mye i forbindelse med pre- og postoperativ refraktiv kirurgi. Mange konsultasjoner er videre, naturlig nok, knyttet til synsundersøkelser av barn og tilpassing av kontaktlinser på pasienter med litt spesielle refraktive feil og hornhinnetilstander. Og på poliklinikken er fortsatt Stein Bruun litt ”optiker” (til tross for en mangeårig administrativ stilling og en nylig overgang til pensjonistenes rekker). 1. konsulent (… og optiker) Stein Bruun – nå pensjonist! FAKTARAMME Drift Øyeavdelingens leder: Avdelingsoverlege Ketil O. Eriksen. Totalt antall årsverk i virksomheten: Ca. 220 Eget verksted: For øyeproteser Pris for en standard synsundersøkelse: Offentlige takster Tillegg for måling av IOP: Offentlige takster på delundersøkelser Driftsform: Offentlig virksomhet (Staten?) Sted: Oslo Nettadresse/URL: www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/oyeavdelingen Beliggenhet: Stort eget bygg på Oslo Universitetssykehus HFs område Etablert: Øyeavdelingen i sin nåværende form – ca. 1935 Praktisk-/klinisk virksomhet Antall synsundersøkelsesrom: 24 standardrom + en rekke spesialrom Førstevalg for rutinemessig fundusundersøkelser: (Volk + SLM) Journal-/kartoteksystem: PasDoc Ca. antall synsundersøkelser per dag: 5-7 pasienter/optiker Har optiker med rekvireringsrett: Ja Har optiker med kontaktlinserettigheter: Ja Standard oppsatt tid for synsundersøkelse: Ny pasient - 60 minutter 44 Optikeren 4/2011 Forskningsoptikerne Optikerne Gunhild F. Sandvik og Marianne Råen arbeider på fulltid med forskning relatert til øyets fremre segment. De er begge underlagt forskningsmiljøets leder, professor Liv Drolsum. For forskningsoptikerne er hverdagen variert med flere prosjekter som pågår samtidig. De må forholde seg til flere leger som er involvert i de forskjellige studiene. I tillegg har de begge egne prosjekter de styrer selv. De er med på hele prosessen i gjennomføring av studie. Alt fra forberedelse av prosjektet med skriving av forskningsprotokoll, innsamling av data og til slutt skriving av artikkel. Prosjektene som pågår nå inkluderer blant annet måling av hornhinnetykkelse hos pasienter; under behandling med collagen cross-linking (CXL), for langtidsoppfølging av kataraktopererte med pseudoeksfoliasjon, og pasienter med endoftalmitt etter kataraktoperasjon. Hornhinnetykkelse er også en variable for en studie med 2-års oppfølging av alle hornhinnetransplanterte ved øyeavdelingen, og pasienter som har fått limbal stamcelletransplantasjon. I tillegg holder både Gunhild og Marianne på med en master innen synsvitenskap på HiBu og er så heldige at de kan kombinere dette med prosjekter på jobb. DET SKJER på SILMO 1 400 merker - 900 utstillere En messe tilrettelagt dine faglige forventninger SILMO - Mondial de l’Optique Den internasjonale møteplassen for hele optikk- og brillebransjen i Paris En mEssE full av oppdagElsEr rEttEt mot dinE forvEntningEr Nye merker, innovasjoner, trender for optiske briller og solbriller, og dedikerte designere på “Village”- området En mEssE krydrEt mEd spEnnEndE arrangEmEntEr « utdanning » med Silmo Academy * Området « trender » med diverse fora * Området Området «Kommersiell dynamikk” med Atelier * Coach Merchandising En vElorganisErt mEssE mEd optimalE sErvicEtjEnEstEr Vennlig personale - symbolet på “The French Touch” For ytterlige informasjon, se på 3 silmoparis.com Kontakt i Norge: Tlf: 22 50 88 88 - [email protected] Bokanmeldelse Ny bok om hornhinnedystrofier Elleve internasjonale kapasiteter innen fagfeltet medvirker i denne boken til å avklare en del forvirringer og sammenblandinger som de siste årene har fremkommet rundt beskrivelse og klassifisering av hornhinnedystrofier. De har lagt ned et betydelig arbeid for å rydde opp i disse problemene, blant annet gjennom en ”International Committee Classification”. Histologiske ”kjennetegn” utgjør et tidlig kapittel, men det som gjør boken virkelig interessant er kapittelet om ”Clinical Landmarks of Corneal Dystrophies.” Dette blant annet basert på en fin samling med gode og relevante fargefotografier. Både her og på side 99, er “gelatinous drop-like dystrophy” beskrevet. Mye av dette stoffet er spesielt nyttig for kontaktlinsetilpassere og optikere involverte i refraktiv kirurgi. For erfarne spaltelampebrukere vil gjennomlesing av side 9 til 22 stimulere til enda mer omhyggelige undersøkelser egne pasienter for å avdekke mikrosyster, av ”fingeravtrykklignende” uklarheter og andre hornhinnefunn. Boken benytter relativt hyppig rundt 25 forkortelser på ulike hornhinnetilstander, som for eksempel CHED og PPCD, men her får leseren god hjelp innledningsvis i boken. Videre er tabell 1 (på side 120) og tabell 2 (på side 122) til god 46 Optikeren 4/2011 hjelp for forståelse og tolkning av slike forkortelser/tilstander. Å være oppmerksom på spesielle synsfeil og hornhinnetilstander som kan eksponere for problemer og komplikasjoner ved kontaktlinsebruk, kan være avgjørende for optimal behandling og korreksjon. Etter refraktiv kirurgi kan endringer både i retning hypermetropi, myopi og astigmatisme oppstå. Her bør en merke seg hypotesene som legges fram på side 135. Her blir genetisk påvirkning diskutert, og ulike klassifiseringssystemer for hornhinnetilstander sammenlignet. Fordeler med en klinikervennlig inndeling basert på anatomi blir vurdert opp mot en inndeling basert på genetikk. Her blir flere problemstillinger tatt opp, og fordeler med å benytte hornhinnen som modell for genterapi beskrevet. Det har vært mye uklarhet rundt slike spørsmål i litteraturen og denne boken er utvilsomt med å på rydde opp og rasjonalisere disse uklarhetene. Uviklingen på dette området er svært interessant! W. Lisch & B. Seitz (redaktører) Corneal Dystrophies Basel Karger, 2011 159 sider ISBN 978-3-8055-9720-3 Robert (Bob) Fletcher Professor Emeritus City University, London Department of Optometry and Visual Science [email protected] Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I forrige nummer ble vi tipset av optiker Gunnar F. Jacobsen om det amerikanske nettstedet PCONSuperSite. Han avsluttet med å utfordre Thor Magne Seland i Seland Optikk AS på Sandnes. Thor Magne er sporty og stiller opp, men han innvender at det mest brukte nettstedet de fire siste årene har vært www.sandnes. kommune.no. Som medlem i Sandnes bystyre, leder for Sandnes Høyre og fraksjonsleder for Høyre i utvalg for helse- og sosialsaker i Sandnes blir det mange innkallinger, sakslister og møteprotokoller, som alt hentes ned fra nettet. Og for saker relatert til folkehelse, samhandlingsreform og kommunale handlingsplaner kommer erfaringer og kunnskaper fra øyehelse og optikervirksomhet av og til godt med. Men nok om det – her kommer Thor Magnes tips! Nettstedets overskrift: Wills Eye Knowledge Portal URL (nettadresse): www.willseyeonline.org Kort om nettstedet: ”Wills Eye Institute” er et begrep innen amerikansk oftalmologi, på mange måter sammenlignbart med ”Moorfields Eye Hospital” i UK. Et øyesykehus etablert i 1832 i Philadelphia med et særdeles godt renommé også internasjonalt. Mange norske optikere med mastergrad i klinisk optometri har trolig allerede ”The Wills Eye Manual”i sitt fagbibliotek. ”Wills Eye Knowledge Portal”er sykehusets kunnskapsportal. Hvorfor nyttig for optikere: ”Wills Eye Knowledge Portal” inneholder en mengde oppdaterte artikler og fagforedrag om aktuelt fagstoff. Lette å navigere og alltid noen spennende temaer omtalt. Eventuelt andre forhold: Begynn gjerne med nettstedets ”Virtual Tour” hvor nettstedets innhold blir forklart. Deretter kan en gjøre seg kjent med mye av innholdet under ”Free Content”. For ordens skyld – i denne kunnskapsportalen er det mer oftalmologi enn optometri! Utfordringen til neste tips i Optikeren 5/2011 går til optikerekteparet Marianne Pleym og Frode Larsen i Interoptik Bømlo Optik AS. Godt nettsted for studenter Denne gangen tipser vi om en ”gammel” (1992) og tradisjonell papirbok som har blitt digitalisert og lagt ut på Internett. Boken og nettstedet er skrevet og tilrettelagt av den svenske øyelegen Rudolph Hahnenberger. Nettstedets overskrift: ÖGON UNDERSÖKNINGAR URL (nettadresse): www.eye.se Kort om nettstedet: Nettstedet gir en relativt kortfattet og ”rett på sak” klinisk innføring i svært mange tradisjonelle undersøkelsesteknikker. Mange teknikker er illustrert med enkle skjematisk figurer. Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Nettstedet er spesielt gunstig for optometristudenter av to årsaker. For det første tar nettstedet for seg svært mange aktuelle teknikker som er minst like viktige for optikere som for øyeleger. For det andre fremhever de skjematiske figurene på en veldig fin måte hva en skal se etter ved de teknikkene som er beskrevet. Dette fremkommer ytterligere ved at mange figurer i tillegg er animert. Altså at en kan krysse av for ”Animera” og da se hva som faktisk skjer når testen utføres på riktig måte. Eventuelt andre forhold: Dette nettstedet ble tilpasset for internett på midten av 1990-tallet. Dette betyr at de løsningene som er valgt kan synes til gammeldags. Men etter undertegnedes vurdering, så er det nettopp disse enkle løsningene, kortfattet enkel tekst og pedagogiske figurer og animasjoner, som gjør nettstedet nyttig for studenter. Magne Helland Optikeren 4/2011 47 Nytt fra NOF Prosjekt 2012 – en organisering for fremtiden Styrene i NOF og SI hadde 18. mai en egen samling der prosjekt 2012 var tema. Det ble lagt rammer for videre fremdrift i prosjektet. Arbeidet med innhenting av informasjon skal fortsette samtidig som det er satt i gang arbeid med å konkretisere problemstillingene som er trukket frem i prosjektet. –Det er mange utfordringer, sier styreleder Anne Jervell. Hun har stor tro på at prosjektet og diskusjonene skal gi bransjen et løft. Pelle Knudsen, daglig leder i SI, ser mange positive elementer i prosjektet. –Ved å klargjøre oppgavene vil det bli enklere å være mer handlekraftig, sier Pelle. Som bedriftsrepresentant sitter Øyvind Krogh med en tydelig bedriftstilnærming til utfordringene i Prosjekt 2012. Han ønsker tydelighet i forhold til nytteverdien, både i NOF og SI. Øyvind mener at en god oppslutning i forhold til organisasjonene bygges på en klar tillit til at fremtidens oppgaver løses på en god måte. Endelig beslutning i saken skal gjøres på kommende generalforsamling og landsmøte i Fredrikstad fredag 20. april 2012. Nytt styremedlem i SI Nytt styremedlem i SI, Unni Hammeren, møtte til sin første styresamling 18. mai. Unni kom inn i optikerbransjen i 1975. Hun har gått på grunnskolen for optikere. Unni arbeidet på Brillehuset i Kongsberg før hun startet med arbeid innen kontaktlinser hos Aspit Optikk AS. Hun arbeidet med Ciba Visions produkter som ble overført til Rodenstock da Spiten solgte Aspit Optikk AS til Essilor. Rodenstock var Unnis arbeidsgiver i 3 år frem til Ciba Vision dannet eget firma i Norge i 1991. Unni har hatt ulike roller i Ciba Vision Norge AS og er i dag Key Account Manager Nordic. Unni har via NOLF (Norske Optikkleverandørers Forening) hatt styreverv i SI tidligere. Med solid historisk kunnskap, store basiskunnskaper rundt optometri, solide kontaktnett samt iver for bransjen vil Unni tilføre styret i SI en viktig funksjon: det å forstå dagens plassering av optikeren sett i et historisk perspektiv. 48 Optikeren 4/2011 Ny nestleder Øystein Aamodt er for mange kjent i bransjen for ulike engasjement. Nå er han nestleder i NOF og i SI. Øysteins optikerkarriere startet hos optiker Teigland i Bergen før han flyttet til Østlandet og jobbet hos Brilleland. Øystein finner du nå hos SES Optikk i Oslo som optiker og medeier. Han har valgt å bruke mye av sin tid til nytte for bransjen, nå som nestleder. Fagrådet har vært en av utvalgene i NOF som Øystein har bidratt til. Som NOFEP-optiker er han en av de som gir av sin fagkunnskap til andre. Som optiker med kontaktlinsekompetanse, mastergrad, rettigheter innen diagnostiske medikamenter, arbeidsplasskompetanse samt eier og driver av egen butikk kjenner han faget og bransjen. Dette sammen med langvarig kjennskap til organisasjonene bør gjøre Øystein godt kvalifisert for nestledervervet. Fagrådet Det nye Fagrådet bestående av Siv Stordalen, Kathinka Jeber, Gro Vikesdal, Eirik Ross og fagsjefen hadde 25. mai sitt første møte. På agendaen var godkjenning av innkalling, godkjenning av referat, introduksjon av ny fagsjef, gjennomgang og diskusjon av mandat NOF og SI, prosessarbeidet rundt arbeidsoppgaver i Fagrådet, diskusjoner rundt ønske om å forenkle nettsiden, generell diskusjon rundt kliniske retningslinjer og retningslinjen om refraktiv kirurgi spesielt, poengvurderinger, diskusjon rundt kommunikasjon som tema på kommende fagkonferanse og en kort evaluering av siste fagkonferanse. Trafikk og syn Det har vært optikere som har stilt spørsmål rundt utfylling av NA0202 i forbindelse med førerkort. Det er laget 2 nyheter på optikerne.no som spesifikt tar opp emnet. Vegvesenet er kontaktet og purret opp i forbindelse med nytt NA0202 der synsdelen i dag er til å misforstå. Vegvesenet poengterer at det er helsepersonellets ansvar å gjøre jobben i forbindelse med førerkort korrekt – skjema er kun en hjelp. Dette gjør at optiker pålegges stort ansvar i dette arbeidet – spesielt frem til nytt NA0202 er tilgjengelig. Økt aktivitet på optikerne.no Siden mai er det jobbet med å øke aktiviteten på våre nettsider. Målet er å skape fornuftig aktivitet på nettsidene slik at de brukes mer av medlemmer og andre som er innom. Det har i perioden mai-juni blitt lagt ut ca 1,5 nyheter per dag. Ønsket er å synliggjøre NOF og bransjens syn på ulike nyheter og hvilke utfordringer som påligger bransjen og den enkelte optiker i forhold til yrkesutøvelse. Fagsjefen oppfordrer alle til å lese nyhetene! Per i dag er aktiviteten på Optometriforum lav – noe alle som kan logge seg på bør gjøre noe med. Det skal settes i gang med å forenkle tilgangen på informasjon i forhold til de rikholdige nettsidene. Mye av den gode informasjonen som er tilgjengelig kan være vanskelig å finne. NOFs sekretariat Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15 og 15.00 mandag – fredag Direkte kontakt kan nås på telefon eller mail: Tone telefon: 23 35 54 55 e-post: [email protected] Pelle telefon: 23 35 54 56 e-post: [email protected] Berit telefon: 23 35 54 51 e-post: [email protected] Hans Torvald telefon: 23 35 54 57 e-post: [email protected] Inger telefon: 23 35 54 54 e-post: [email protected] Magne telefon: 97 56 21 24 e-post: [email protected] NOFs styreledelse Leder Anne Jervell kan nås på følgende e-post: [email protected] Juridisk rådgivning Advokat Trygve Nodeland gir i henhold til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon til våre medlemmer. Benytt e-post nodeland@kindemco eller telefon 22 34 61 00 / 920 42 955. Nytt fra HiBu WIND OF CHANGE Parallelt med de endringene vi kan forvente i organisasjonsapparatet til NOF og SI i de neste årene, er optometri- og synsvitenskapsmiljøet på HiBu i store endringsprosesser. Dekan Janne Dugstad gir en kort statusrapport. Styrene i høyskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold har gitt sin tilslutning til å utrede en mulig fusjon fra 01.01.2013. Det arbeides nå i en rekke utredningsgrupper med den nye institusjonens faglige profil, visjon og strategi, styrings- og ledelsesstruktur, faglige organisering, administrative organisering og eksterne virksomhet. Samtidig arbeides det med å tilrettelegge for sikker drift i alle enheter under gjennomføringen av den mulige fusjonen, slik at studieprogrammene og annen faglig virksomhet i så liten grad som mulig påvirkes av selve sammenslåingen. På sikt er det selvfølgelig et mål at det kommer endringer i form av nye og tverrfaglige studietilbud, flere studieplasser, stor forskningsaktivitet og innovasjonsaktivitet knyttet til høgskolenes allerede praksisnære virksomhet. Arbeidet er bredt forankret med deltakelse fra studenter, ansatte, tillitsvalgte, administrasjonen og ledelsen og høyskolenes eier, Kunnskapsdepartementet, har gitt sin tilslutning til utredningen. Optometri og synsvitenskap vil i den nye høyskolen organiseres sammen med helsevitenskaplige fagområder som sykepleie, radiografi og forebyggende helsearbeid; muligens i et felles fakultet med sosialfag som barnevernspedagog, sosialt arbeid og vernepleie. Dette gjenstår å utrede. I løpet av 2011 utredes det internt i HiBu en mulig fusjon av Avdeling for optometri og synsvitenskap og Avdeling for helsefag til et fakultet for helsevitenskap. Denne mulige fusjonen skal styrebehandles i august/september etter en intern høringsrunde. Fusjonen vil eventuelt tre i kraft fra 01.01.2012. Det pågår nå et utredningsarbeid, som også er bredt forankret med representasjon fra alle involverte grupper. Det er en positiv framdrift i arbeidet. Optometri og synsvitenskap vil sannsynligvis organiseres i et institutt innenfor fakultetet, og det meste av dagens virksomhet vil videreføres i instituttet. Det vil være en overordnet fakultetsledelse med dekan og prodekaner, der instituttledere også deltar, som vil ha en større grad av samordning mellom fagmiljøene som et overordnet mål. Dette vil gi synergier i bachelorutdanningene, et bredere tilbud på masternivå som vil komme optikere til gode og større grad av tverrfaglighet i forsknings- og innovasjonsarbeid. Helsefagmiljøets nære samarbeid med kommunehelsetjenester og helseforetak innebærer spennende muligheter for optometrifaget og optikerprofesjonen. FAKTABOKS OM ET MULIG FAKULTET FOR HELSEVITENSKAP VED HIBU 90 ansatte (60 i Drammen og 30 på Kongsberg) 250 studenter innen optometri og synsvitenskap 60 studenter innen radiografi 430 studenter innen sykepleie 150 studenter på master i klinisk helsearbeid (Oppdragsbaserte kurs kommer i tillegg) FAKTABOKS OM DE TRE HØYSKOLENE De har til sammen over 12 000 studenter 2300 er studenter innenfor helsevitenskap og 650 innenfor sosialfag De har om lag 1200 ansatte De omsetter for om lag 1, 3 milliarder kroner årlig Les mer på: www.fusjonsutredningen.no Optikeren 4/2011 49 Litt om mangt Fargesynskonferanse på Kongsberg Da denne Optikeren gikk i trykken var forberedelsene fullt i gang til Fargesynskonferansen som avholdes på Kongsberg i tiden fra 1. til 5. juli. Det jobbes målrettet for å få fokus på fargesyn også i de store norske mediene. Og at det er et tema som fortjener oppmerksomhet, er det ingen tvil om når vi vet at 200.000 nordmenn har redusert fargesyn. Det betyr at hver tiende gutt har problemer med fargesynet. Årsaken er genetisk. Antallet fargesvake er faktisk høyere i Norge enn i andre land. Noen av verdens fremste forskere vil være til stede på Kongsberg og fortelle om sin nyeste forskning. Kilde: Rigmor Baraas, HiBu og Dag Øyvind Olsen, Newswire. Specsavers grunnlegger har øye for rikdom Grunnlegger av Specsavers Doug Perkins og hans kone Dame Mary forflyttet seg nylig fra 73. til 56. plass på Sunday Times liste over de rikeste i UK. Anslått formue er på 1,15 milliarder engelske pund, eller over 10 milliarder norske kroner. Mary og Doug Perkins traff hverandre da de begge studerte optometri ved Cardiff University i Wales, men bor nå på Guernsey. I 1984 grunnla de Specsavers-kjeden som nå mer har enn 1500 forretninger til sammen i følgende land: UK, Nederland, Sverige, Danmark, Norge, Spania, Australia og New Zealand. Dame Mary er blitt Storbritannias første kvinnelige self-made milliardær. Kilde: BBC News, www.bbc.co.uk Dame Mary Perkins 50 Optikeren 4/2011 Lærer blinde og synshemmede i Bhutan å bruke data Kanadiske optometrister utvider sitt arbeidsområde Normisjon har et prosjekt for å lære blinde og synshemmede i Bhutan å bruke data. Landets undervisningsminister lovpriser prosjektet som får 90% støtte fra NORAD, og hvor det norske firmaet MediaLT står for opplæringen. Fram til nå har et 30-talls voksne blinde og synshemmede og enda flere barn og unge gjennomgått kurs i bruk av data. Magne Lunde som leder MediaLT forteller at det nå er opprettet en egen ressursgruppe av bhutanesere som selv er kompetente til å stå for den videre opplæringen av alle synshemmede i landet og som kan følge opp i forhold til myndigheter og skoler i landet. Likevel ønsker landets myndigheter fortsatt samarbeid med Norge og Normisjon. De beskriver blindeskolen som ble opprettet av nordmannen Einar Kippenes i 1972 som et av de mest vellykkede prosjektene i landets historie. Kilde: Normisjon.no Optometrister i den kanadiske provinsen Ontario har fått sitt arbeidsområde utvidet til også å inkludere forordning av behandling for alt fra rutinemessig bakterielle øyeinfeksjoner til glaukom. Ordningen gjelder fra april i år. - De fleste av våre medlemmer har i årevis blitt utdannet og øvet i å foreskrive medikamenter, sier presidenten i Ontario Association of Optometrists (OAO) til Optician. I henhold til den nye forskriften kan optometrister i Ontario foreskrive medikamenter for behandling av øyesykdommer og tilstander som inkluderer infeksjoner som skyldes bakterier og virus, rødt øye på grunn av kontaktlinsebruk, øyelokkinfeksjoner og betennelser, betennelser i øyet, smerter i øyet, allergier som påvirker øynene, overflatiske fremmedlegemer og glaukom. Men bare optometrister som har vist at de handler i samsvar med OAOs terapeutiske farmasøytiske retningslinjer er autorisert for å foreskrive medikamentene som er listet opp i reguleringen. Kilde: opticianonline.no Robocop-briller finner skurker Computerworld kunne nylig fortelle at politiet i Brasil går nye veier for å holde orden på store folkemengder. Dette gjøres ved hjelp av nye høyteknologiske briller som er hentet rett ut fra den amerikanske fremtidsfilmen Robocop fra 1987. Det spesielle med disse brillene er at de er utstyrt med et lite kamera som benytter teknologi for ansiktsgjenkjenning, slik at personer som kan lage problemer i en folkemengde kan identifiseres av politiet. Kameraet kan skanne hele 400 ansikter i sekundet, og bildene sendes til en database som inneholder opptil 13 millioner ansiktsbilder. Hvis kameraet fanger opp et ansikt som tilsvarer kjente kriminelle i politiets database dukker et rødt signal opp på en liten skjerm koblet til brillene Kameraet kan brukes til å analysere ansikter i en folkemengde på 50 meters avstand, men kan angivelig zoome inn på spesifikke ansikter på en avstand på opptil 20 kilometer. Det opplyses at brillene visstnok skal brukes under VM i fotball i 2014. Kilde: Computerworld, idg.no/mobil/ computer Optometrisk treningssenter i Skottland Skottlands første optometriske treningssenter ble nylig åpnet i Edinburgh. Her skal kvalifiserte optometrister kunne delta på en klinikk for å undersøke og behandle pasienter som normalt henvises videre. Lothian Optometry Teach and Treat Clinic er bygd for å gi praktisk erfaring i vurdering av akutte øyeproblemer/ skader. Her vil pasienter få behandling og her vil optometrister kunne arbeide under tilsyn av NHS (National Health Service) Lothians oftalmolog-avdeling. Målet er at disse skal bli trygge i behandlingen av akutte tilfeller og at dette skal føre til at flere pasienter blir behandlet uten sykehushenvisning. Kilde: Optometry Today, 11.03.2011 Litt om forskning Alvorlige klager etter kataraktkirurgi i England Pasienter med kataraktproblematikk er hyppig forekommende i norsk optometrisk praksis. Dette både ved at optikeren viderehenviser enkelte av sine pasienter med linseendringer til videre medisinsk vurdering hos øyelege, og ikke minst ved at allerede opererte kommer tilbake for optimal optometrisk korreksjon og videre oppfølging. I denne sammenheng kan litt innsikt i alvorlige problemer etter kataraktkirurgi også være nyttige. I denne studien ble årsaker til alvorlige klager fra pasienter i England mellom 1995 og 2008 gjennomgått. Alt av klager til en sentral klageinstans (National Health Service Litigation Authority) over en 14-års periode ble analysert. Basert på totalt 324 klagesaker knyttet til kataraktkirurgi blir det konkludert med at antallet klager er veldig lavt i forhold til det enormt store volumet av slike inngrep. Uheldig kirurgisk utfall (inkludert hull/rift i bakre linsekapsel og nedfallen linsekjerne (dropped nucleus)) var hyppigste årsak til klager, mens redusert synsskarphet var den mest vanlige årsaken til klager postoperativt. Klagesaker som førte til de største erstatningsutgiftene var ufullstendig/mangelfull bedøvelse under inngrepet og perforasjon av øyeeplet. Ali N, Little BC (2011): Causes of cataract surgery malpractice claims in England 1995-2008. Br J Ophthalmol., Vol. 95, No. 4, 490-492 Belastningsskader og fysiske plager blant optikere? At lange dager i synsprøverommet kan ta på er noe alle optikere er kjent med. Men er dette noen gang kartlagt på en systematisk og vitenskaplig måte. Nei, trolig ikke før nå! Basert på svar fra drøyt 400 hundre optikere på et spørreskjema sendt ut til rundt 1700 australske optikere er en del viktige forhold nå kartlagt. De ble alle spurt om de opplevde jobbrelatert ubehag (grader av smerte, problemer med bevegelser og nummenhet) i en eller flere av åtte kroppsregioner? Videre skulle de angi hvilken form for ubehag de opplevde og gradere dette. I tillegg ble også forhold ved jobbsituasjonen, eventuelle sykefravær osv kartlagt. otalt hadde hele 82% en eller annen T gang opplevd jobbrelaterte fysiske plager. De mest utsatte kroppsområdene var nakkeregionen, skuldrene og nederst i ryggen. Det ble videre funnet en statistisk høyere forekomst av plager blant kvinner i forhold til menn. Kvinner rapporterte også et høyere antall plager. Videre hadde optikere som foretok et høyt antall synsundersøkelser per dag større risiko for plager. Å utføre hyppige gjentagende bevegelser og fortsette å arbeide dersom en allerede er plaget øker risikoen ytterligere for alvorlige plager. Long J, Naduvilath TJ, Hao LE, Li A, Ng W, Yip W, Stapleton F (2011): Risk factors for physical discomfort in Australian optometrists.Optom Vis Sci, Vol. 88, No. 2, 317-326 Bedre kunnskaper om øyelokkrandens anatomi og funksjon Vi gjør et unntak denne gangen og omtaler en fagartikkel i det meget prestisjetunge Journal of Anatomy. Her omtales kun sporadisk øyerelater anatomi, og da som regel kun i form av meget fagtung grunnforskning. Nå har imidlertid forskergruppen til Erich Knop publisert en artikkel som er basert på mikroskopiske studier av både menneskelig donormateriale (10 personer) og in vivo konfokal mikroskopi (Heidelberg HRT II) av åtte øyne. Artikkelen gir en detaljert oversikt spesielt over innsiden av øvre øyelokk nær øyelokkranden. Dette både med hensyn på anatomi og fysiologi, i tillegg til en omfattende diskusjon opp mot funksjonalitet. Artikkelen gir en fin forståelse for begreper spesielt kontaktlinsetilpassere og optikere som kommer mye i kontakt med ”tørt øye”-problematikk trolig kjenner til. ”Lid wiper”, ”Lid wiper epitheliopathy” (LWE), ”line of Marx” blir forklart, og artikkelen belyser hvorfor øyelokkrandens innside er så viktig opp mot tårefilmens kvalitet og fornying ved blunking. Denne artikkelen vil med stor sannsynlighet gå igjen som referanse i fremtidige studier om ”tørre” øyne, blunking, tårefilm og øyesymptomer. Knop E, Knop N, Zhivov A, Kraak R, Korb DR, Blackie C, Greiner JV, Guthoff R (2011): The lid wiper and muco-cutaneous junction anatomy of the human eyelid margins: an in vivo confocal and histological study. J Anat., Vol. 218, No. 4, 449-461 Om Horners i legetidsskriftet Fra tid til annen publiseres det fagartikler i Tidsskrift for Den norske legeforening som er relatert til synsproblematikk og øyehelse. En slik artikkel er oversiktsartikkelen om ”Ervervet Horners syndrom”. I denne artikkelen har Karl B. Alstadhaug, basert på erfaringer med egne pasienter og hele 22 relevante fagartikler/ referanser skrevet en kortfattet og klinisk rettet artikkel. Artikkelen tar for seg historikken bak ”Horners”, refleksbanenes anatomi og fysiologi, og utredning og diagnostikk. Artikkelen har også oversiktlige bilder og figure, og ligger tilgjengelig i fulltekst på legetidsskriftets nettsider på nettadressen www.tidsskriftet.no. Alstadhaug KB (2011): Ervervet Horners syndrom. Tidskr Nor Legeforen., Vol. 131, No. 9-10, 950-954 Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-, eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu. no. Samlet og skrevet av … Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) [email protected] Optikeren 4/2011 51 Bransjenytt Helly Hansen skal lage briller Sport- og fritidsmerket Helly Hansen lanserer sin første optiske brillekolleksjon. Kolleksjonen er utviklet av norske Trendoptikk, og inneholder briller med sporty look og høyteknologiske løsninger. Helly Hansens nye brillekolleksjon viderefører merkets egenskaper fra klesproduksjon - det vil si sporty, stilsikre briller med god funksjonalitet. Brillene er produsert i ulike lettvektsmaterialer, hovedsakelig titan, og med gode muligheter for individuell tilpasning til ansiktet. Dette sørger for optimal komfort gjennom hele dagen. - Brillene er spesielt tilpasset aktive mennesker med en sporty, skandinavisk livsstil og høye krav til design og funksjonalitet. De fungerer derfor like godt for en fottur i marka, som i et møte på jobben, sier Joumana Løvstad, markedsdirektør i Helly Hansen. Joumana Løvstad, markedsdirektør Helly Hansen [email protected] 90 71 53 93 TAG HEUER AVANTGARDE EYEWEAR VINNER IGJEN!! TAG Heuer Avant-Garde Eyewear er nok en gang vinner av den prestisjefylte Red Dot Design Award for deres fremragende L-Type LW. L-Type LW (light weight) er deres siste nyhet i high-end serien L-Type og en av de mest avanserte brillene TAG Heuer har produsert noen gang. Dette er tredje gangen TAG Heuer Eyewear vinner Red Dot Design prisen for deres design og utførelse. L-Type LW ble lansert våren 2011 og er håndlaget på fabrikken i Frankrike. Mange av de teknologiske komponentene kommer fra luftfart og bil industrien: Fiberarmert polyamid glass, titan bro og hengsel, keramisk-belagt 3D titan stenger, kalveskinn, alligatorskinn, pyton slangeskinn og elastomer endestykker. Den patenterte autoflex neseputen justerer seg selv til neseryggen og sikrer optimal komfort. De uknuselige Polyamid glassene er 100% UVA og UVB-beskyttet. Brillen er lett, sterk og sporty – L-Type LW sikrer enestående design med ultimat presisjon. Som alle TAG Heuer produkter lansert siden 1860, gjenspeiler brillen den helt unike sportslige arv og kompromissløse forpliktelse til avant-garde. Veil kr 9.990,Med vennlig hilsen Nortime v/Irena Markovska Presseansvarlig Tlf nr: 99 123 000 eller 938 57 037. Lengre holdbarhet Fuktdråpene i Hylo-serien er testet over lengre tid og har nå fått forlenget holdbarhet til 6 måneder (tidligere 3 måneder). Endringen gjelder altså Hylo-COMOD, Hylo-CARE og Hylo-GEL. Den nye holdbarhetsmerkingen innføres i Norge etter sommeren. Øyesalven VitA-Pos har samme holdbarhet etter åpning som tidligere (3 måneder). For mer informasjon, se vår nye hjemmeside for Hylo-produktene og VitA-Pos: www.opplagteoyne.no Gunnar Optiks – igjen Noen vil huske at vi i Optikeren nummer 5-2010 hadde en liten informasjon om Gunnar Optiks Eyewear – PC-brillene som skulle være veldig gode. I neste nummer av Optikeren, 6-2010, kritiserte Gunnar Horgen markedsføringen av de samme brillene som han mener ikke kan dokumentere at de løser alle problemer ved arbeid foran PC-en. Nå har Gunnar Optiks-brillene blitt testet av fire medlemmer av DinSideredaksjonen. De konkluderer med at skjermbildet får noe bedre kvalitet etter kort bruk, takket være en liten forstørring. Men gevinsten er liten, dessuten mener alle at det går over til å bli anstrengende etter lengre tids bruk av brillene. Dersom man jobber med grafikk og bildebehandling kan det i tillegg være problematisk med de gule brilleglassene fordi fargeforvrengningen blir alt for ekstrem. Kilde: dinside.no 52 Optikeren 4/2011 Interoptik Kongsberg søker optiker Vi søker en erfaren og dyktig optiker til vår forretning i Skolegata på Kongsberg. Vi legger stor vekt på høy faglig kompetanse og personlige egenskaper som gode kommunikasjonsevner, initiativ, salgsresultater og høy serviceinnstilling. Interoptik legger vekt på, og ønsker å være best på fag, mote og kundeveiledning. Vårt mål er å ha de mest tilfredse og lojale kundene og medarbeiderne. Motivasjon, trivsel og arbeidsglede er viktige faktorer. Spørsmål om stillingen rettes til Thorleif Nøkleby på 90 62 42 76. Søknad med CV og attester sendes til: [email protected] eller Interoptik Kongsberg, Pb 373, 3604 Kongsberg Optiker og butikkmedarbeider – heltid/deltid søkes! Til en av landets største optiske forretninger på Metro Senter i Lørenskog søker vi medarbeidere for snarlig tiltredelse. Teamet består per i dag av 9 dyktige ansatte i ulike aldersgrupper som sørger for stor faglig bredde. Som optiker bør du være engasjert, serviceinnstilt og fleksibel. I tillegg til synsundersøkelser og kundeveiledning i butikk vil du også arbeide en del på verkstedet. Hos oss sliper vi alle brilleglass selv. Vi søker fortrinnsvis butikkmedarbeider med erfaring fra optisk bransje. Dine arbeidsoppgaver vil bestå i salg og kundebehandling. Arbeidet medfører også en del dataarbeid, full opplæring vil bli gitt. Du bør være serviceinnstilt, engasjert, kreativ og fleksibel. Vi kan tilby utfordrende og varierte arbeidsoppgaver og høyt tempo i en veletablert forretning. Et team av positive medarbeidere ser frem til å møte deg! Kontakt oss: Søknad med CV sendes til [email protected] Spørsmål kan rettes til daglig leder Lars Ronny Lunderby, tlf. 67 97 43 60 Søknadsfrist: Snarest www.interoptik.no IO-Kongsberg-StAnn_86x125.indd 1 24.05.2011 20:54:53 Ønsker du å bli medlem i Norges optikerforbund? Årets landsmøte vedtok å oppheve bindingen mellom personlig medlemskap og bedriftens medlemskap, slik at alle autoriserte optikere nå kan være NOF-medlemmer. Vi tilbyr nå medlemskap for resten av året til spesialpris kr 790,-. Normal kontingent for et halvår er kr 1 000. Dersom du allerede har betalt abonnement på Optikeren i år, blir kontingenten enda 300 kroner lavere. Vi har følgende tilbud til tidligere og nye medlemmer: • Lavkontingentrestenavåret • NOFspopulæreryggsekkogbransjens historiebok i velkomstgave • AbonnementFagtidsskriftetOptikeren • Deltakelseietter-ogvidereutdan- ningsprogram • Gratisjobbannonsering • Juridiskrådgivingstjeneste • …ogenrekkeandrefordeler Ring oss på 23 35 54 50 eller send en e-post til [email protected], så tar vi kontakt med deg. Spesialprisen gjelderfor2011,ogmedlemskapetkan sies opp innen 1. desember. Ring oss på Telefon 23 35 54 50 eller send en e-post til [email protected] Optikeren 4/2011 53 Optiker søkes til det blide sørland Vi er en godt etablert bedrift med over 40 års fartstid. Vi holder til i nyoppussede og lyse lokaler på over 200 m2 sentralt i Vennesla. Der er gode bussforbindelser fra Kristainsand som ligger 15 km sør for Vennesla. Med bil tar det ca. 15 min til Kjevik flyplass. Flotte turområder sommer som vinter. Vi er en bedrift i stadig ekspansjon, som holder oss oppdatert både på utstyr og fag. I mars 2009 fikk vi installert Optomap og det har gitt en ny dimensjon til faget. Vi samarbeider også med Argus øyeklinikk angående forundersøkelser og oppfølging av våre pasienter som ønsker refraktiv kirurgi. Vi er partner i C-optikk. C-optikk er en kjede med over 145 partnere og har også et nordisk samarbeid med over 500 butikker totalt. Se www.coptikk.no. Vi tilbyr: • Gode betingelser • Utviklingsmuligheter • Uformelt og godt arbeidsmiljø • Normal/fleksibel arbeidstid (Man-ons, fre 9-16 / Tors 9-19 / Lør 9-14) Bedriften er eiet av tre søsken som alle har sitt daglige arbeid i bedriften. Én optiker med master, én urmaker og én daglig leder. I tillegg har vi tre ansatte: én optiker med kontaktlinsekompetanse og to butikkmedarbeidere. Vi fokuserer på kvalitet i alle ledd, fra kunden kommer inn døren, via synsundersøkelsen til det ferdige produkt. Derfor søker vi en optiker som også er en dyktig håndverker og som ønsker å utføre butikk og verkstedarbeid i tillegg til klinisk arbeid. Sentrumsvegen 55 - Vennesla - Tlf. 38 15 58 70 54 Optikeren 4/2011 CV med referanser kan sendes til [email protected] eller henvendelse direkte til Kåre Jarl Lundevold eller Tove Premak. Tlf.: 38 15 58 70 Kåre Jarl mobil: 917 55 452 Tove mobil: 996 02 022 Ønsker du å vite hvordan det er å jobbe hos oss så kan du ringe Maja på tlf. 930 11 826. Kasus Hva er dette? Carl Zeiss Vision AS styrker sin organisasjon i Norge og søker ny medarbeider: Selger Norge Vi søker en ny selger til vårt selgerteam i Norge. Pr. i dag er vi 2 selgere, og ønsker å forsterke vårt team med en person. Vi ønsker en person med følgende egenskaper: • Dokumenterterfaringfrasalgtilforhandler • Selvstendig • Dumåværegodtilåplanleggetidendin • Godrelasjonsbygger • Viønskerprimærtenpersonfraoptikerbransjen • Villigtilutstraktreising Jobben: • OppsøkendesalgmotoptikereiNorge • Planleggingoggjennomføringavsalgsaktiviteter og markedsaktiviteter • Messedeltakelse ViharkontorpåØkerniOslo,menbostederikke avgjørende.Hjemmekontorkanordnes. CarlZeissVisionNorgeASeretheleiddatterselskapav CarlZeissVision,somigjenerendelavCarlZeissAG.Vi markedsførerogselgerbrilleglasstiloptikereiheleNorge. Våreproduktereranerkjenteogavhøykvalitet. Interessert?RingMortenHelgesen,salgssjefNorgepå tlf+4790142700forenuforbindtligsamtale.Ellersenden e-post til : [email protected]. Diskresjonerenselvfølge. En 83 år gammel kvinne kommer til årlig kontroll. Hun føler seg i fin form, men har i løpet av det siste året fått problemer med å lese avisen og tekst med liten skrift. Hun synes også at synet generelt er dårlig. På spørsmål fra deg svarer hun at rette linjer har en tendens til å bli krokete. Gjør deg opp en mening om hva dette kan være og oppsøk en kort test basert på noen få utvalgte flervalgsspørsmål på www. optikeren.org. På Optikerens nettsted vil du også finne mer informasjon om denne pasienten og en hyperlink til en fagartikkel som belyser samme tematikk/tilstand. MCQ optikeren.org Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. [email protected] Pasientbeskrivelsen presenteres denne gangen i samarbeide med nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE, men vi er også interessert i pasientkasus fra optikere. Kontakt [email protected]. Fasitsvar kommer i neste nummer av Optikeren. Fasit for forrige kasus i Optikeren 3/2011 Pasienten og bildet i Optikeren 3-2011 var fra en frisk 25 år gammel kvinnelig medisinerstudent er som var fortvilet fordi hun ikke så så godt på lang avstand lenger, og måtte myse for å se tavla. Alt av anamnesedetaljer og funn, inkludert redusert fri visus og refraksjon, tyder på et typisk tilfelle av myopi, nærsynthet. Helt frisk og normal fundus, uten tegn til verken høygradig eller patologisk myopi. Optikeren 4/2011 55 B - Economique Blunkeaktivert fukting gir en mer staBil tårefilm*. vi kan ikke annet enn å si oss enige med forskerne. Da vi utviklet DAILIES® AquaComfort Plus®, hadde vi ett mål. Å utvikle markedets mest behagelige endagslinse. Derfor ga vi den tre fuktighetsgivende stoffer, ett i blisterpakningen for økt umiddelbar komfort, og to som frigjøres og fukter linsens overflate ved hvert blunk. Disse stoffene bidrar til resultatet: En mer stabil tårefilm som gir bedre komfort og skarpere syn fra morgen til kveld. DAILIES® PLUS™ – forbedret blunkeaktivert fukting som varer lengre Ikke-invasiv tårefilm BUT utenpå linsen (sekunder) 20 s. 15 s. 1•DAY ACUVUE® MOIST® SofLens® daily disposable 18,3** 16,3** 15,4 15,5** 14,1 13,4 13,1 12,4 11,5 10 s. 5 s. 0 s. 8h 12 h 16 h Tid siden linsen ble satt inn (timer) *Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. ”Objective clinical performance of ‘comfort enhanced’ daily disposable soft contact lenses”, Contact Lens & Anterior Eye 2010. **p<0.05 Det var vår oppfatning. Nå har vi fått det bekreftet av en uavhengig klinisk studie som ble gjennomført ved Aston University og publisert i Contact Lens & Anterior Eye. I studien målte forskerne tårefilmens stabilitet etter 8, 12 og 16 timers bruk. På grunn av den unike, blunkeaktiverte, fuktighetsgivende effekten og kombinasjonen av de fuktighetsgivende stoffene PEG og PVA, har brukere av DAILIES® Plus® en mer stabil tårefilm selv etter 16 timers bruk. Vi hjelper med andre ord ikke bare flere endagslinsebrukere til å se skarpt med høy komfort. Vi gjør det i tillegg over lengre tid – gjennom innovasjon og klinisk presisjon. Vil du vite mer? Følg utviklingen på ww.cibavision.no. CV/DD/FDSP/PA/110411/NO Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo
Similar documents
OPTIKEREN 6-2013
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Hans Torvald Haugo, Maria Jahr,
Inger Lewa...
OPTIKEREN 6-2012
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
...
ISSN 0333-1598
