Landsmøte og fagkonferanse

Nr 3 mai 2010
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
Landsmøte
og fagkonferanse
Som hovedsponsor for NM i optometri 2010
gratulerer vi vinneren
Tommy Jensen
fra Din Optiker i Mo i Rana
Hilsen servicekontoret og alle dine kollegaer i c)optikk
Kompetanse, valgfrihet og omtanke
Innhold mai 2010
Nyheter
Landsmøte og fagkonferanse: Sol bare sol!.......................................... 6
Tommy Jensen ble mesternes mester!................................................... 8
Praksisuke skaper forviklinger................................................................ 10
Kjempegod idé fra C-Optikk................................................................... 12
Brillekjøp i ferieland................................................................................. 12
NOFs leder om fortid og framtid............................................................. 14
Profil
Hans Bjørn Bakketeig: Anonym i Norge – heltestatus i Moldova......... 16
Fagkonferansen i Trondheim
8
Alexander Skau: Medisinske henvisninger............................................ 20
Trevor Warburton: Record keeping – How to stay out of trouble.......... 22
Trevor Warbruton: Screening and diabetic retinopathy......................... 22
Per Nordal: Øyelege-optiker: Samarbeid, grenselinjer
Tommy Jensen fra C-Optikk ble årets Norgesmester i optometri, men
så var det også han som stilte med størst og mest organisert heiagjeng. Les om konkurransen på side 8 Foto: Inger Lewandowski
og konfliktområder.................................................................................. 24
Ingeborg Camilla Sylling: Behandlingslinje strabisme
hos barn/ungdom.................................................................................... 26
Ingebret Mojord: Diagnose av refraktive og patologiske
anomalier ved hjelp av corneatopografi................................................. 26
Ingebret Mojord: Et rødt øye................................................................... 27
Rakel Aurjord: Hvordan jobber vi med barn i fremtiden?...................... 30
Espen Bakke: Øyets sirkulasjon............................................................. 32
Rehabilitering av svaksynte i Østerrike og i Norge................................ 34
Beste studentprosjekt 2009: Hornhinnedonasjon – har DU
informert dine nærmeste? ..................................................................... 36
Bildecollage fra fagkonferansen i Trondheim......................................... 28
16
Artikler:
Med briller i bagasjen til inkaenes rike................................................... 40
Fagartikler:
En innføring i bioinspirert design............................................................ 42
Hans Bjørn Bakketeigs drøm om et kompetansesenter for svaksynte
i Moldova ble virkelighet i 2009. Han selv (til h) og visesosialminister
Iurie Bucinschi klipper snora. Hans Bjørn Bakketeig ble tildelt NOFs
samfunnspris på landsmøtet i Trondheim og er profil i dette nummeret av Optikeren. Foto: Kåre Ness
Alt-i-ett-væskers påvirkning på tårefilmsprotein................................... 46
Faste spalter
Leder: Var alt så mye bedre før?............................................................. 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
For 20 år siden......................................................................................... 38
Nytt fra NOF............................................................................................. 48
Leserbrev................................................................................................. 49
Litt om mangt.......................................................................................... 50
Bransjenytt ............................................................................................. 52
Stilling ledig-annonser............................................................................ 54
20
Med vind i flaggene foran Rica Nidelven Hotel i Trondheim
Foto: Inger Lewandowski
På årets fagkonferanse i Trondheim kunne deltakerne samle
mange EU-poeng. Studenthjelperne passet på at alle fikk registrert sin deltakelse. Foto: Inger Lewandowski
Optikeren 3/2010
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
Telefaks: 23 35 54 40
E-post: [email protected]
www.optikeren.org
Redaksjon:
Inger Lewandowski (Redaktør)
Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.)
Redaksjon og annonseakkvisitør:
Inger Consult
Inger Lewandowski
Leira 15, 3300 Hokksund
Telefon: 32 75 09 30
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Inger Lewandowski,
Gro Horgen Vikesdal
og Bjørn Westerfjell
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2100
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Ann.frist
Utg. dato
4/2010
25.05.2010
24.06.2010
5/2010
20.07.2010
20.08.2010
6/2010
20.09.2010
20.10.2010
Meningsytringer i tidsskriftets ulike
innlegg er ene og alene forfatternes og
deles nødvendigvis ikke av redaksjonen
og NOF.
Veiledning til artikkelforfattere:
Faglige artikler bør ikke overskride
8 maskinskrevne sider (4000 ord).
Produktinformasjon bør ikke overskride
300 ord. Reise- og besøksreportasjer,
uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til
artiklene. Dersom en artikkel er publisert
tidligere, må det gjøres oppmerksom på
dette. Kommersielle egeninteresser eller
finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk
av referanser viser vi til artikkel om
emnet i Optikeren nr. 2/98.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
forkorte innlegg. Optikeren legges ut på
www.optikerne.no.
Var alt så mye
bedre før?
Vi som er kommet til sjels år og alder (hva
nå enn det måtte bety), har lett for å se
oss tilbake og sverme over alt som var
bedre før. Da jeg satt på årets landsmøteforhandlinger med det ærefulle vervet å
skulle referere, slo tanken meg igjen. Men
tro ikke at jeg synes landsmøtene var så
mye bedre før – i hvert fall ikke for en referent! Men morsommere var de kanskje,
og mer ”forhandlinger” var det nok også.
I år var det kun en innsigelse til fremlagte
forslag fra styret, og det gjaldt stedet for
neste års landsmøte. Fra styret var det
foreslått Gardermoen. Etter forslag fra
salen bestemte landsmøtedeltakerne at
det skal være Kongsberg!
Nå er det lenge siden sist landsmøtet endret på en innstilling fra styret, men
jeg husker godt langdryge landsmøteforhandlinger, hvor saker ble diskutert villig vekk. Og for riktig lenge siden fantes
det en eventuelt-post nederst på innkallingen. Der ble det skapt mye debatt og
stor røre, og det resulterte ikke sjelden i
at landsmøtet ikke ble ferdig samme dag
men måtte fortsette dagen etter! Mange
hadde hjertesaker som ble tatt opp gang
på gang. En optiker fra nord følte seg
hvert år kallet til, på vegne av kretsen han
kom fra, å foreslå opprettelsen av et reiseutjevningsfond – et system hvor de med
kort reisevei skulle sponse de med lang
reisevei. Det ble stemt ned hver gang. En
optiker fra Vestlandet hadde spesialisert
seg på å etterkalkulere alle regnskapene
som ble lagt fram – og han fant alltid feil!
Ergerlig – ikke minst for revisor. Andre
hadde andre hjertesaker – mange hjertesaker. Og så ble naturligvis den etterlengtede optikerloven diskutert. Man jobbet i
årevis for å få en optikerlov, men saken
satt langt inne, og det var stadige tilbakeslag.
På ett av de første landsmøtene jeg
deltok på ble det diskutert hvorfor så få
unge kom på landsmøtene. Den gangen
var man glad hvis totalt ett hundre personer, optikere og ledsagere, møtte, og
optikerne var hovedsakelig menn – alle
over 50 år. Det ble lagd spesielt ledsagerprogram for damene som var med. Men
hvorfor kom ikke de unge, nyutdannede
optikerne? Ingen hadde noe svar.
For 20 år siden skjedde det et paradigmeskifte – Jan Erik Arnestad var
nyvalgt styreleder og tok initiativet til
å samle bransjen i Haugesund. Og det
lyktes! Over 600 personer meldte seg på,
unge og gamle, ledsagere og leverandører. Siden har det blitt en tradisjon for
mange å dra på landsmøte og fagkonferanse, for fokuset har gradvis skiftet over
fra organisasjonsforhandlinger til fagdager! Det ser man tydelig - deltakelsen på
fagkonferansen er nå langt større enn på
årsmøtene.
En grunn til dette er naturligvis en
stor og stadig økende faginteresse, en annen grunn er at styrene har alt på stell!
Det er en tråd i arbeidet som gjøres, og
medlemmene informeres i mye større
grad løpende gjennom hele året blant
annet gjennom Optikeren. Ikke minst
på grunn av dette går landsmøtet og generalforsamlingen nå for tiden vanligvis
uten de store diskusjonene. Men dette
kan fort bli en sovepute for styret - litt
mer engasjement kunne vært ønskelig!
Årsmøtene skal jo være styrets korrektiv!
Konklusjonen må likevel bli at årsmøtene
ikke var bedre før, selv om de kanskje var
litt morsommere – i hvert fall sett i ettertid!
Inger
Lewandowski
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt
interessante arrangementer.
16.-20. juni
AOA Optometry´s meeting, Orlando, Florida
www.optometrysmeeting.org
21.-25. juli
AER International Conference 2010
Orientation & Mobility Division
Little Rock, Arkansas, USA
www.aerbvi.org/2010conference
2.-3. september
ProVista-seminar
Tvedestrand
www.provista.no
Essilor informerer:
14.-16. sept
23th China Int. Optics Fair
Beijing, Kina
www.ciof.cn
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
Visioffice med eyecode™
20.-22. september
World Congress of Refractive Error, Durban, Sør-Afrika
www.icee.org
22.-24. september
Sixth World Conference on Optometric Education,
Durban, Sør-Afrika
www.worldoptometry.org
•
•
•
•
Ny polarisert merkevare fra Essilor.
Utvidet program i progressive og enstyrke er lansert.
Leveres i materialene Orma 1.5, Airwear og Ormix 1.6.
Anbefalt behandling med Crizal Sun eller Hard.
23.-26. september
SILMO, Paris
www.silmo.fr
1.-3. oktober
Vision Canada,
Ottawa/Gatineau, Canada
www.vision-canada.ca
2.-3. november
Nordisk konferanse om lysbehov og tilrettelegging for
personer med nedsatt syn,
Høgskolen i Gjøvik
www.hig.no/academics/konferanser/lysbehov
3.-5. november
Hong Kong Optical Fair
www.hkopticalfair.com
• Super-hydrofobisk top-coat og hard-coat på forflaten.
• Ny AR på bakflaten, reduserer UV strålingen inn i øyet.
Essilor
slipesystem
• Eneste slipesystem som sliper
opp til basekurve 9.
• Slipp fantasien løs og slip
fasongen du vil med
17.-20. november
American Academy 2010 San Francisco
www.aaopt.org
Essilor Norge AS
Kongensgt. 2, 3602 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Landsmøte og fagkonferanse:
Sol bare sol!
Ett eneste ord kan oppsummere landsmøtet og fagkonferansen
i Trondheim: SOL.
Det var sol da vi kom og det var sol da vi dro, og i løpet av
helgen skinte solen både ute og inne. Hotellets personale strålte
som solen – det gjorde også konferansedeltakerne.
Stemningen, maten og foredragene var gode.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Sjelden har jeg hørt så mye positivt om et
hotell som jeg i løpet av Trondheimshelgen hørte om Rica Nidelven Hotel. Spesielt var det ros til maten og betjeningen.
For en del hadde reisen til Trondheim
blitt mer anstrengende enn opprinnelig
planlagt på grunn av ettervirkningene av
askeskyene fra Island. Ikke alle fly gikk
som planlagt, og noen satte seg i bilen og
kjørte fra Sør- og Østlandet. Andre, heldigvis veldig få, måtte dessverre avlyse
hele arrangementet, men for alle de som
kom ble det vellykket.
Prisutdelinger
Mest beklagelig var det at Hans Bjørn
Bakketeigs fly fra Bergen var innstilt. Han
kunne dermed ikke hente årets samfunnspris for arbeidet han har nedlagt
med å hjelpe synshemmede i Moldova.
Se intervju med Bakketeig annet sted
i dette bladet. Heller ikke Rigmor Baraas kunne være til stede og hente årets
innovasjonspris for det store arbeidet hun
nedlegger med å få tidsskriftet SJOVS
(Scandinavian Journal of Optometry and
Visual Science) opp og stå. Janne Dugstad mottok prisen på vegne av Rigmor.
Aller størst heder og ære gikk i år til
dr. med. Arne Aarås som fikk Norges Optikerforbunds hederstegn i gull for ”særlig utvist interesse og aktivitet til fremme
av faget”. I en årrekke har dr Aarås vært
opptatt av å inkludere optometrifaget
som en viktig del av bedriftshelsetjenesten, spesielt innenfor ergonomi og
muskelskjelettsykdommer, sa styreleder
Hans Torvald Haugo ved overrekkelsen.
Selv pekte Arne Aarås på viktigheten av
det gode samarbeidet med Hans Henrik Bjørset og Gunnar Horgen, og han
benyttet anledningen til å understreke
nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid.
– Ingen kan klare slike oppgaver alene, sa
han.
Tone Walberg var rørt og glad for pri-
sen som Beste forbilde blant annet på
grunn av sin sterke faginteresse, ved alltid å gå i spissen når nye fagfelt skal utforskes og gjennom sitt engasjement for
pasientene. Hun benyttet anledningen til
å takke mange av menneskene som har
vært rundt henne gjennom flere år – først
og fremst ektemannen Ola for at han har
tilrettelagt arbeidet i forretningen slik at
hun har hatt anledning til å engasjere seg
i det hun brenner for.
Landsmøtets lille opprør
For første gang på flere år stemte landsmøtedeltakerne ned et forslag fra styret
og viste at det faktisk er DE som bestemmer! Etter sterkt ønske blant annet
fra kjedelederne i bransjen foreslo styret
at neste års landsmøte skulle avholdes
på Gardermoen og ikke på Kongsberg,
slik det tradisjonen tro har vært hvert
annet år. Men det fant deltakerne seg
ikke i. Eirik Ross ba om ordet og foreslo
Kongsberg. Begrunnelsen hans var at
Kongsbergmøtene alltid har samlet svært
mange deltakere. Etter avstemningen
som fulgte, viste det seg at Ross hadde
fått flertallet i forsamlingen med seg. Resultatet viste 47 stemmer for Kongsberg
og 45 for Gardermoen. Seks personer avholdt seg fra å stemme. Styreleder lovte
at styre skulle gjøre det som står i dets
makt for å etterkomme landsmøtets vedtak, men måtte ta forbehold om at Grand
Hotell på Kongsberg har plass på denne
tiden. (Til lesernes orientering; dette ble
sjekket senere i løpet av helgen og viste
seg å være i orden. Grand Hotel hadde
Optometrist og direktør i Association
of Optometrists Trevor Warburton fra
Storbritannia var hovedforedragsholder
på fagkonferansen.
6
Optikeren 3/2010
Nyheter
hatt et lite håp om at optikerne likevel
skulle velge Kongsberg og hadde holdt
av hotellet for alle tilfeller. Det viste seg å
være et scoop!)
Bortsett fra dette ene punktet gikk
landsmøtet i NOF og generalforsamlingen i Synsinformasjon sin gang uten
motforestillinger eller kommentarer. Alle
så ut til å ha forståelse for at sakspapirene
fra og med i år sendes ut på e-post for å
spare penger, og ingen ble opprørt over at
kontingenter og avgifter blir som før, med
en liten justering i henhold til konsumprisindeksen.
Leder i spesialistgodkjenningskomiteen kunne fortelle at det nå er 644
optikere, det vil si rundt 50% av alle
praktiserende optikere i Norge, som har
godkjenning for å bruke diagnostiske
medikamenter.
Sponsorer og utstilling
Alcon, Essilor og Bausch & Lomb var
sponsorer for årets fagmøter og presenterte eget firma i for- og etterkant av annet program og hadde utstilling i foajeen.
Utstilling hadde også Rodenstock, InnZ,
Bergman og Medistim KirOp.
Fagkonferansen
Dyktige foredragsholdere fra inn- og utland hadde samlet nær opp til 300 deltakere på fagkonferansen. Temaet i år var
”diagnoser i optometrisk praksis”, og det
var vel ikke overraskende at man da også
hadde invitert øyeleger til å holde innlegg.
Først ut var leder i Øyelegeforeningen, Alexander Skau, som gjennomgikk
optikeres praksis ved henvisninger til
leger/øyeleger. – Det er viktig med klare
snittflater mellom de to yrkesgruppene, sa Skau, som også tok tak i generell
screening av befolkningen. – Dette er
ikke ansett som god medisin og er ikke
samfunnsøkonomisk! Nestleder i Øyelegeforeningen Per Nordals innlegg gjennomgikk konfliktområdene og grenselinjene mellom de to profesjonene, men
også samarbeidsmulighetene. Den tredje
øyelegen, Espen Bakke, som er både
øyelege og optiker, holdt to rent faglige
innlegg om øyets sirkulasjon og collagen
crosslinking.
Trevor Warburton, optometrist fra
London, var konferansens hovedforedragsholder og snakket om journalføring, screening og diabetisk retinopati og
funduskamera i praksis. Han fikk mange
lovord for gode foredrag av deltakerne.
Arne Aarås fikk Norges Optikerforbunds hederstegn i gull på NOFs landsmøte, mens Tone Walberg
fikk utmerkelsen Beste forbilde 2010.
Utstillingsområdet lå rett utenfor foredragssalen og ble flittig besøkt i alle pauser.
v våre egne foredragsholdere som alle
A
var svært dyktige, vil jeg her kun nevne
Jan Erik Arnestad. Med sin ærlighet, evne
til å se ting utenfra og sin fantastiske
måte å fremstille historien på, fikk han
forsamlingen til å smile både av seg selv
og av sine samarbeidspartnere. Sett i ettertid kan mang en konflikt synes underlig, selv om den var alvorlig nok mens det
stod på!
Og så var det dans etterpå!
Maten og det hyggelige og hjelpsomme
hotellpersonalet er allerede behørig rost.
På lørdag kveld fikk deltakerne svingt
dansefoten, og i år som i fjor og som året
før der og året før der, var det noen som
fortsatte festen helt ut i de små timer!
Kort sagt et vellykket arrangement på alle
måter!
Optikeren 3/2010
7
Nyheter
Tommy Jensen ble
mesternes mester!
Det hører etter hvert sammen: Nytt år, nytt landsmøte og ny Norgesmester
i optometri. I år ble det Tommy Jensen som trakk det lengste strået og slo Gro Horgen
Vikesdal og Ingeborg Camilla Sylling på målstreken.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Det var tre nervøse finalister som ønsket
hverandre lykke til før de tok plass i hver
sin bås på scenen. At det nå var alvor
forstod vi da selveste overdommeren, Ingebret Mojord, tok plass i ekte dommerkappe. Hege Steffensen ble utnevnt til
linjedommer og fikk hovedansvaret for å
se til at ingen tittet over i hverandres bås
og at tidsfristene ble overholdt.
Leder Hans Torvald Haugo testet
sirenene som Hege skulle bruke for å
markere at tiden var omme, og forventningen steg i salen. Spredte heia-rop for
finalistene var å høre. Tommys heiagjeng
hadde rop på rim, om enn ikke veldig avansert: ”Tommy, Tommy, hei, hei, hei! Vi i
C-Optikk heier på deg!” Pluss stort banner. Heiagjengene til Gro og Camilla var
ikke så organiserte, men like høylytte.
eder Hans Torvald Haugo redegjorde
L
for reglene og hadde en kort intervjurunde med finalistene. Ingen røpet at de
hadde noen spesiell taktikk. Camilla som
høygravid stolte tydeligvis på at minstemann ikke lot seg skremme av ståket i
salen. Alle sa at de stolte på flaksen! Hoveddommeren kom med noen mer eller
mindre trøstende visdomsord før lederen
tok opp spørsmålsbunken.
Og spørsmålene var ikke bare lette – vi i
salen hadde til dels problemer med å forstå dem, og vi følte med finalistene som
fikk max 20 eller 30 sekunder til å forstå
spørsmålet og å svare. Og ærlig talt vet
ikke jeg om Gro, Tommy og Camilla i alt
ståket holdt hodet så kaldt at de greide å
tenke rasjonelt, eller om de gjorde som de
hadde sagt på forhånd; stolte på flaksen.
Spent og nervøs stemning før det hele kommer i gang. Fra v Ingebret Mojord som overdommer,
leder Hans Torvald Haugo, Ingeborg Camilla Sylling, Tommy Jensen og Gro Horgen Vikesdal.
C-Optikk var hovedsponsor for NM i optometri.
8
Optikeren 3/2010
Det ene var kanskje like greit som det andre!
Lenge var stillingen jevn, men da den
ordinære spørsmålsrunden var over, var
det likevel en som hadde gått av med seieren! Tommy var blitt mesternes mester!
I tillegg til ære og berømmelse er førstepremien stor: Gratis fagpakke på neste
års landsmøte/fagkonferanse pluss to
overnattinger på hotell. De andre to finalistene får også gratis fagpakke på neste
års konferanse, men må selv betale oppholdet. Og det er jo i grunnen greit, siden
neste års konferanse er på Kongsberg og
Gro og Camilla bor der, mens Tommy
kommer fra Mo i Rana og trenger hotell!
Altså endte alt godt for alle og vi hadde
en god opptakt til kveldens festmiddag.
Mesternes mester, Tommy Jensen flankeres
av overdommer Ingebret Mojord (til v) og leder
Hans Torvald Haugo (til h).
Tilby kundene dine vår mest behagelige endagslinse
– med blunkaktivert komfort!
Tradisjonelle endagslinser
lm
Tårefi
1
Tårefilmen er mindre stabil over linsens overflate.
2
Linsen behandles med fuktgivende stoff som holder
seg inne i linsen, og effekten reduseres dermed raskt
i løpet av dagen.
e
ktlins
Konta
Øye
DAILIES® AquaComfort Plus™
lm
Tårefi
e
ktlins
Konta
Øye
1
Fukting av linsens overflate skjer hele dagen ved hjelp
av frigjøring av et blunkaktivert stoff fra linsen.
2
Fuktgivende stoff inne i linsen er ikke bundet fast.
3
Fuktgivende stoff frigjøres til linsens overflate med
ulik hastighet. De små PEG-molekylene frigjøres raskere,
mens de lengre PVA-kjedene avgis mot slutten av dagen.
Det unike Triple Action Moisture™-systemet smører,
fukter og frisker opp hver gang du blunker!
Nyheter
Praksisuke skaper
forviklinger
Videreutdanningskurset i pediatrisk optometri og ortoptikk
forutsetter en ukes avsluttende observasjonspraksis på en
øyeavdeling, men skepsis blant en del øyeleger har ført
til problemer med gjennomføringen.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Vinteren 2008 startet det første videreutdanningskurset i pediatrisk optometri
og ortoptikk ved Avdeling for optometri
og synsvitenskap (AFOS) på Kongsberg.
Utdanningen er tilrettelagt for autoriserte
optikere med minimum et års relevant
praksis og godkjenning til å praktisere
med diagnostiske medikamenter. Den
går over flere uker fordelt på to år, og skal
etter planen avsluttes med observasjonspraksis på en øyeavdeling.
- For de av våre deltakere som er ansatt på en øyeavdeling er dette ikke noe
problem, der ble avtale med øyeavdelin-
gene underskrevet før optikerne startet
på utdanningen, forteller dekan Janne
Dugstad ved AFOS. – Problemet har startet med de andre, under ti deltakerene,
som skal ha fem dagers observasjonspraksis.
Overraskende
Hun forteller at problemene kom overraskende. Vurderingene som ble gjort i
forkant av kurset av folk som jobbet på
øyeavdelinger, skulle tilsi at det å ha en
student som observatør i fem dager ikke
ville være noe problem for avdelingene.
- Studentene skal ikke delta i noe arbeid,
de skal bare observere forskjellige undersøkelser, se på ulike kasus og føre loggbok, sier Janne. – Det er heller ikke noe
krav om at disse fem observasjonsdagene
må følge etter hverandre. Likevel synes
øyeavdelingene at det ikke er gjennomførbart.
Janne Dugstad forteller at det er sendt
ut brev til 5 helseforetak med spørsmål
om de kan ta i mot en student. Svarene
har sprikt. Noen har sagt ja, andre har
sagt nei, mens atter andre ennå ikke har
svart.
- Jeg ble overrasket over at vår henvendelse til øyeavdelingene er blitt oversendt øyelegeforeningen til vurdering
og uttalelse, sier hun. – Det er nok svært
uvanlig at spesialistforeningene involverer seg i en så liten sak som 5 dagers
observasjon tross alt er. Og øyelegeforeningen argumenterer i sitt svar med at
denne etterutdanningen har fagpolitiske
konsekvenser for ortoptistene. Ingen optiker blir ortoptist av denne utdanningen
Dekan Janne Dugstad på Avdeling for
optometri og synsvitenskap forteller at det
er problemer med gjennomføringen av en
praksisuke for kurset i pediatrisk optometri
og ortoptikk.
10
Optikeren 3/2010
med 5 dagers observasjonspraksis, om de
er redde for det. Det er vanskelig å forstå
at det å skolere optikerne som arbeider
med barn ute i førstelinjen, og la dem
få innblikk i hvordan øyeavdelingene
håndterer barna de henviser, har noe annet enn positiv effekt både for barnet og
tverrfaglig samarbeid. Det kan ikke være
negativt for noen!
- Formålet er bedre vurdering av barn
Dugstad forteller at formålet med utdanningen er å gjøre optikere i praksis i stand
til å vurdere barn bedre, blant annet om
henvisning av pasienten er nødvendig eller ikke. Det å forstå egne begrensninger
er også en del av kurset. Barn som kommer til optiker er i utgangspunktet barn
som ikke faller inn under en offentlig
ordning. Utdanningen er forskningsbasert, kvalitetssikret og akkreditert på
masternivå, hvor utdanningspersonellet
fyller kravene (PhD) til å undervise på
masternivå. Flere ortoptister underviser
på kurset, selv om ingen av dem er norske eller arbeider i Norge. Kunnskapsdepartementet har for øvrig godkjent oppstart av utdanningen.
- Et etter min mening positivt innspill fra øyelegeforeningen, går ut på at
optikere som skal jobbe spesialisert med
barn bør ha et formalisert samarbeid med
øyelege. Dette er i tråd med samhandlingsreformen og noe som vi gjerne diskuterer videre med øyelegene. De støtter
også prinsipielt faglig kompetanseheving
som kan gi økt rekruttering av optikere til
offentlige stillinger , sier Janne Dugstad.
På spørsmål om hva som nå gjøres
for at disse under 10 kursdeltakerne skal
få fullført sin utdanning, svarer hun at
AFOS har lagt fram problemet for Helseog omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, som er kjent med gjennomføringen av etterutdanningen.
så
Nå og med
g
for dejeve
sk nner
i
o
h rnh
LACREONTM-teknologi for
fuktighet som aldri tar slutt
100
% Kumulativ fuktemiddel
bevart i linsen (ug/linse)
80
60
Ikke noe
tap av
fuktemiddel
under bruk
40
20
0
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Forandringer i linsens egenskaper under
bruk er en viktig årsak til at linsene føles
ubehagelige mot slutten av dagen.
Med LACREON™-teknologien blir et
fuktighetsbevarende middel innkapslet
i Etafilcon A-materialet, og det bevares
i linsestrukturen1.
Fuktemiddelet simulerer mukuslagets
naturlige fukteegenskaper. Det frigis
ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens
hydrofile egenskaper, og gir dermed
betraktelig bedre komfort mot slutten
av dagen.
Tid (timer)
Komfort som varer fra morgen til sen kveld
1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006.
UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området.
ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2010.
Nyheter
Kjempegod Brillekjøp i ferieland
idé fra
C-Optikk
Ta med deg brilleseddel hvis du skal kjøpe brille i Thailand,
er Roar M. Stenslands råd i denne artikkelen, men regn ikke
med at det er billig. Som mangeårig overvintrer i Thailand
vet Stensland hva han snakker om!
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Som kjent skal optiker alltid levere ut
bruksanvisning sammen med brillene.
Blant annet er det viktig at brillebrukerne vet at de skal ta brillen av med begge
hender og ikke bare en. Det er også viktig
at de vet at de ikke skal legge brillen fra
seg med glassene ned og at de vet hvordan brillen skal rengjøres.
C-Optikk-medlemmene har i lang
tid levert ut bruksanvisning med denne
informasjonen til alle sine kunder. Nytt
er at de i tillegg har trykket bruksanvisningen på pussekluter som de deler ut. Se
bilde!
Vi gratulerer C-Optikk med en kjempegod idé!
Tekst: Roar M. Stensland, Phuket, Thailand
Her på Phuket har antall brillebutikker
eksplodert de siste 5 årene. Moderne fine
butikker, påfallende store lysmengder,
de har åpent utover mørke kvelder, og
du finner stort sett bare kjente designfatninger. Du finner ikke enkle rimelige
fatninger som for eksempelvis lesebriller.
Du betjenes av unge vakre damer som
behersker autorefraktor. Noen har skilt
med ”optiker” andre med ”optometrist”.
Når en reiser spørsmålet om hvor de har
studie fra, er de bare hoderystende, kun
korte kurs fra en weekend og opp til en
uke.
Jeg har vært inne i mange av disse
forretningene og samtlige har autorefraktor, prøvekasse og noen få foropterhode. Det finnes ikke et håndinstrument,
tonometer eller spaltelampe, heller ikke
hos de som selger linser. Når en spør om
de måler øyetrykket forstår de ikke spørsmålet. De har tilsynelatende aldri hørt
om det. Men å selge kostbare briller, ja
det kan de. Og gjett om turistene kjøper
”billige” briller. Nei, de er faktisk ikke helt
billige, det er noe bare turistene tror. Det
er vanskelig å få kjøpt en lesebrille under
8000 Bht, 1.600,00 kr. Flott fatning, men
kun ubehandlede plastglass, enkle sph.
Jeg har bosted sammen med mange
svensker, de fleste i presbyop alder med
meg som eldstemann. Fra tid til annen
kommer brillekjøpere som er skuffet av
forskjellige grunner, og ber om råd. De
fleste forstår at når brillen er ferdig innslipt har jeg ingen råd å gi. De som hen-
vender seg med spørsmål om reklamasjon, blir hva jeg har erfart, mottatt med
at de ikke kan forstå, da dette er en førsteklasses brille. For de som spør meg før
de kjøper brille er mitt råd følgende: Ha
med dere en oppdatert brilleseddel hjemmefra, synsundersøkelsen her nede er for
primitiv.
For ca. 4 måneder siden ble en dame
i presbyop alder laserbehandlet for sin
hypermetropi. Etter behandlingen var det
en restrefraksjon Vs. +2,25. Hs. emmetrop. Hvilket råd skal en gi? For noen dager siden kom en beboer her og viste meg
begeistret 4 par briller som var betalt med
115.000 Bht, 23.000,00 kr. Men under
samtalen forteller han om synsopplevelser som fikk meg til å stusse. Jeg sendte
han til sykehus her og konsulterte øyelege. Tensjon 28/37 og langt fremskreden
glaukom. Sunn og frisk mann i slutten av
femtiårene, tidligere passasjerflyver, flyr
nå eget helikopter hjemme. Refraksjonert hos optometrist her i Phuket for to
uker siden.
Jeg nekter å tro at dette glaukom hadde blitt oversett hos optiker på våre breddegrader. Derfor er mitt råd til potensielle brillekjøpere i ferieparadisene: Ha en
oppdatert brilleseddel med hjemmefra.
Når noen har fortalt deg at brillekjøp i utlandet betaler hele ferieturen, så tenk deg
om. Det er nemlig tøv og tull, og du har
ingen reklamasjonsmulighet.
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
12
Optikeren 3/2010
Nyheter
NOFs leder om fortid
og framtid
Styreleder Hans Torvald Haugo ønsket landsmøtet og generalforsamlingen velkommen til Trondheim med å oppsummere de viktigste
tingene som styrene jobber med. Før avreise søndag ettermiddag
holdt han et innlegg om framtidens muligheter og utfordringer.
Referert av Inger Lewandowski
Medlemskap og organisasjon
i prosjekt 2012
I 2009 ble det på generalforsamlingen i
Synsinformasjon (SI) kjent at Brilleland
hadde valgt å melde seg ut, en nyhet som
ble mottatt med beklagelse, men likevel
med respekt for valget som var fattet.
Hans Torvald Haugo kunne fortelle at
organisasjonen har hatt god dialog og
meningsutveksling med Brilleland, selv
om SI ikke har klart å møte Brillelands
ønsker på en slik måte at de har valgt å
melde seg inn igjen. Prosjekt 2012 som
ble presentert som et punkt både under
landsmøteforhandlingene og på generalforsamlingen, går ut på å nedsette et
utvalg som skal se på organisasjonsmodellen, forholdet mellom de to organisasjonene, NOF og SI, reglene for inn- og
utmeldinger og for medlemskap.
- Målet er å finne organisasjonsformer og tilhørende vedtekter som vil tjene
bransjen i fremtiden, som det er bredest
mulig enighet om, som ikke inneholder
store fortolkningsmuligheter og som
er enkle å praktisere, sa Hans Torvald
Haugo.
Et diskusjonsutkast skal fremlegges
på årsmøtene i 2011 for så å bli bearbeidet fram mot endelig vedtak på årsmøtene i 2012.
Merverdiavgift
og reklamasjonsrett
To store og viktige prosjekter som kan
komme til å koste mye for Synsinformasjon er utredning av spørsmål rundt merverdiavgift og spørsmålet om to eller fem
års reklamasjonsrett på briller. Dette er
prinsipielt viktige saker for hele bransjen,
som kan føre til at styrene må bruke av
oppspart kapital, sa Hugo.
14
Optikeren 3/2010
Sekretariatet
Bemanningen i sekretariatet er økt og
kostnadsbesparende rutiner reduserer
driftsutgiftene på kort og lang sikt. Andelen ekstern hjelp reduseres. Dessuten
har styrene fokus på færre prosjekter og
sier nå nei til flere henvendelser med
bakgrunn i nettopp vedtatte strategier og
fokus på nytteverdien for bransjen.
Verdens Synsdag og Optometry
Giving Sight
Samarbeidet med Norges Blindeforbund
om Verdens synsdag vil fortsette også i
2010. Optometry Giving Sight (OGS) er
nå fullverdig etablert i Norge og det arbeides med å synliggjøre og profilere den
viktige jobben som ligger her.
Markedsinformasjon
Nyhetsbyrået Newswire har på vegne av
organisasjonene sendt ut en rekke pressemeldinger i løpet av året som har gått,
og flere av dem har blitt gode nyhetssaker
i aviser over hele landet.
Mange saker i styrene
Til tross for at styrene har blitt flinkere
til å prioritere saker, blir listen over saker
som har vært oppe lang og spenner fra
utdanning, internasjonalt arbeid, samarbeid med andre organisasjoner og faggrupper til høringsuttalelser, kommunikasjon, statistikk og kjedekontakt.
Hans Torvald Haugo avsluttet sin velkomsttale med å fortelle at Norges Optikerforbund i større grad enn før nå inviteres av myndighetene til å være med på
råd når endringer skal gjennomføres.
- Dette må vi tenke på som en stor
seier, sa han. – Tidligere fikk vi aldri være
med der utviklingen skjer – mens det nå
er et ønske om å lytte til våre råd!
Fremtidens optiker
Under tittelen ”Er du tøff nok for fremtiden?” holdt Hans Torvald Haugo siste
innlegg på fagkonferansen søndag ettermiddag. Her skisserte han mulige
fremtidsscenarier, hvor blant annet effektivisering og innsparing i det offentlige
helsevesenet vil åpne for at private aktører får innpass på flere områder enn før.
Bedre teknologi vil bidra til å minske skillelinjene mellom helsefagene. Antagelig
vil fremtidens optiker stille mer diagnoser, men hva skjer med refraksjonen? Vil
den bli glemt av optikerne? Ønsker vi at
andre skal ta over denne delen av faget?
- Det er viktig at vi optikere skal gi råd
ut fra dokumenterte kunnskaper og ikke
følelser, sa Haugo, og trodde at dette er
noe man vil bli utfordret på.
En aldrende befolkning
På grunn av en aldrende befolkning vil
framtidens samfunn ha mer av alle slags
øyesykdommer, AMD, DM, katarakt etc.
Spørsmålet blir hvem som skal ta seg av
disse. Skal det utdannes flere øyeleger?
Eller kan man se for seg at det dukker
opp nye yrkesgrupper?
- I Storbritannia har helsemyndighetene nylig gått i spissen for å gi foreløpig
30 optikere videreutdanning i terapeutiske medikamenter. Det var ikke et uttalt
ønske fra optikerorganisasjonene, men
myndighetene så nytten av at optikere
har denne typen kompetanse og fikk saken igjennom, fortalte Haugo. – Mon tro
om norske optikere vil bruke terapeutiske
i fremtiden? Spørsmålet er om samfunnet
ønsker dette.
Alt går fortere enn før og teknologien
vil føre til flere likeheter innen ulike helsefag. Helse-Norge må spare penger og
det blir et spørsmål om fordeling av de
Nyheter
ressursene som finnes. Forsvarlighetsprinsippet gir muligheter til glidende
overganger mellom faggruppene, men
det krever kompetanse. Knappe ressurser og krav til effektivitet må ikke senke
kravet til etikk og moral. Fra myndighetene vil det stadig komme økte krav til
produktivitet, og fra pasienten vil kravet
være bedre kommunikasjon.
Mange muligheter for optometrien
Optometriens muligheter er mange,
mente Hans Torvald Haugo. Optometrien er et ungt og dynamisk fag, som er
på fremgang over hele verden. Optikeren
har kunnskap som er nyttig for befolkningen, og optometrien er tilpasningsdyktig,
samtidig som konkurranse ikke er et nytt
fenomen for denne yrkesgruppen, da de
fleste driver innen det private. I tillegg er
det i Norge mye positiv tilbakemelding
fra myndighetene.
En engasjert Hans Torvald Haugo talte til
landsmøte- og fagkonferansedeltakerne i
Trondheim. Foto: Inger Lewandowski
Optikeren 3/2010
15
Profil: Hans Bjørn Bakketeig
Anonym i Norge
– heltestatus i Moldova
Hans Bjørn Bakketeig ble på årets landsmøte tildelt samfunnsprisen
for sitt uegennyttige arbeid for synshemmede i Moldova – et land hvor
han har kontakt med folk på alle nivåer, fra synshemmede Daniel (14)
til ministre og samfunnstopper.
– Det som driver meg er gleden ved å se at det nytter, sier han til
Optikeren.
Tekst: Inger Lewandowski
Hans Bjørn Bakketeig ler når jeg sier at
det finnes folk som mener at han er en
helt i Moldova, men han bekrefter at det
faktisk er sant.
- Jeg har et stort kontaktnett med
mange gode samarbeidspartnere der
nede, og myndighetene vil gjerne ha
meg ned. Ved mitt neste besøk i slutten
av mai har statsministeren invitert til en
stor rundebordskonferanse om synshemmede, sier han stolt.
Vi sitter i et møterom på Hans Bjørn
Bakketeigs arbeidsplass, Hjelpemiddelsentralen i Hordaland. Utrustet med en
stor blomsterbukett fra Norges Optikerforbund i forbindelse med at Hans Bjørn
Bakketeig mottok NOFs samfunnspris,
ble jeg kort tid forut hentet på Bergen
Lufthavn Flesland. Og blomstene som
skulle blitt overlevert i forbindelse med
NOFs landsmøte få dager tidligere, blir
tatt godt imot. Hans Bjørn ble nemlig
forhindret fra å komme til Trondheim på
grunn av ettervirkningene av askeskyene
og vulkanutbruddet på Island.
- Myndighetskontakt helt nødvendig
Hvordan har du greid å få kontakter helt opp
på høyeste politiske nivå i Moldova?
- Da jeg var der nede i januar i år, sier
Hans Bjørn (og avslører at den planlagte
mai-turen blir den tredje i 2010) – ville visesosialministeren vite hva vi i organisasjonen Hjelp Moldova faktisk gjør. Vi på
vår side vil gjerne vite hva myndighetene
ønsker, for det er viktig at landet selv tar
mer ansvar for blant annet synssenteret
som ble etablert for et år siden. Visesosialministeren ønsket å diskutere dette
med statsministeren, som nå altså har tatt
initiativet til en rundebordskonferanse.
Hans Bjørn Bakketeig er klar på at
det er utrolig viktig å ha god kontakt med
16
Optikeren 3/2010
myndighetene. – Uten denne kontakten
blir vårt arbeid i all fremtid avhengig av
pengestøtte utenfra, mens målsettingen
jo må være at oppgavene etter hvert tas
over av de lokale fagfolkene og det offentlige systemet.
Men veien fram til kontakten med statsministeren har sikkert vært lang. Hvordan begynte ditt engasjement?
- Egentlig startet mitt bistandsengasjement i Polen i 1995. Bakgrunnen var en
artikkel i Synspedagogen av Arne Tømta,
hvor han fortalte om sitt arbeid i Polen.
Jeg ble så tent på dette at jeg tok en telefon til Arne og tilbød min hjelp til prosjektet ”Trygt ly”. Her var jeg engasjert
helt til jeg ble kontaktet av organisasjonen ”Hjelp Moldova” i 2000.
Organisasjonen Hjelp Moldova
Hans Bjørn forteller at Hjelp Moldova
som startet sitt arbeid i Moldova i 1994,
gjennom alle årene har hatt et nært og
godt samarbeid med den moldovske organisasjonen Sociatate Filantropica Help.
Bistand har blitt gitt til mange prosjekter
og formål opp gjennom årene, blant annet rent drikkevann til en landsby, rehabilitering av barnehager og skoler og
rehabilitering og renovering av bad og
sanitæranlegg på flere sykehus. I tillegg
er det gitt mye utstyr til sykehusene fra
ulike givere i Norge.
- Vi sørger alltid for at det utstyret vi sender til Moldova er i stand og fullt brukbart, sier Hans Bjørn og forteller at det
totalt er sendt rundt 60 trailerlass (verdi
10 talls millioner) med forskjellig utstyr.
I tillegg er det donert to brannbiler og
2-3 ambulanser. Giverne og støttespillerne er mange, og i hele sju år støttet
Utenriksdepartementet forskjellige pro-
sjekter med til sammen 7 – 8 millioner
kroner. Offentlig støtte fra staten Norge
var et svært viktig bidrag som gjorde det
lettere å få kontakter i Moldova. Nå har
organisasjonen sterke støttespillere som
Statoil og Grieg Foundation, foruten en
hel rekke andre.
Blindeskolen i Belti
Etter at Hans Bjørn kom med i organisasjonen har den etter hvert konsentrert
seg stadig mer om hjelp til synshemmede, og har nylig bestemt at dette skal
være hovedsatsingsområdet framover.
Som liten organisasjon er det ikke mulig
å hjelpe over alt. Likevel er ikke dette til
hinder for at en tuberkuloserammet familie i 2009 fikk et splitter nytt hus.
- Og i år har de fått ei ku, ler Hans Bjørn
og viser meg bilder fra innvielsen av det
nye huset som ble en høytidelig sak, hvor
den russiskkatolske presten velsignet alle
rommene før familien kunne flytte inn,
og bilde av kua (eller var det en kalv?)
sammen med en strålende fornøyd eier.
En av de første oppgavene Hans
Bjørn Bakketeig fikk i organisasjonen var
knyttet til en internatskole for blinde og
svaksynte i landets neststørste by, Belti,
i Nord-Moldova. Tidligere leder i Hjelp
Moldova, Arne Kåstad, skriver i et brev
til Norges Optikerforbund: ”Det fantes
ingen fremtid for disse barna. Stedet var
bare en oppbevaringsplass. Vi bestemte
oss for å forsøke å skaffe utstyr og kompetanse, slik at de blinde og svaksynte
kunne fungere i samfunnet senere. Vi
tok kontakt med Hjelpemiddelsentralen
i Hordaland og kom dermed i kontakt
med Hans Bjørn. …. Dette ble starten på
et eventyr! Et eventyr der Hans Bjørn var
arkitekten, pådriveren og inspiratoren.”
Hans Bjørn selv forteller gjerne om
Profil: Hans Bjørn Bakketeig
Hans Bjørn Bakketeig
fikk NOFs samfunnspris for 2010.
Foto: Inger Lewandowski
Optikeren 3/2010
17
Profil: Hans Bjørn Bakketeig
- Men vi trenger stadig utstyr, blant annet
mangler vi en del i den nordlige delen av
landet, og jeg vil benytte anledningen til
å oppfordre kollegaer og andre som leser
dette til å tenke på Moldova hvis de har
utstyr som de selv ikke trenger. Vi trenger også økonomisk støtte til innkjøp av
synshjelpemiddel/briller til de synshemmede.
I ”moldova-nytt” (som ligger ute på
Internett) betegnes kompetansesenteret
for svaksynte som kronen på verket etter
åtte års målrettet arbeid. Åpningen for et
år siden gikk ikke stille for seg. Viseministeren for sosialdepartementet klipte
snora sammen med Hans Bjørn og Tatiana, og de ble alle intervjuet på moldovsk
dagsrevy i beste sendetid. Før Hans Bjørn
Bakketeig ble engasjert i Moldova fantes
det ikke noe tilbud til de synshemmede.
”En makeløs person denne Hans Bjørn
fra Norge,” uttalte den fremste eksperten
på synshemning i Moldova, oftalmolog
og professor dr Valeriu Cusnir.
Hans Bjørn Bakketeig intervjues av den Moldovske dagsrevyen i forbindelse med åpningen av
Kompetansesentert for svaksynte i april i 2009. Foto: Kåre Ness
oppgaven som gjorde et sterkt inntrykk
på ham. Han startet opp med å kartlegge
behovet og oppdaget blant annet at flere
av barna på skolen faktisk verken var
blinde eller svaksynte, men manglet korreksjonsmiddel.
- Men jeg så at denne måten å arbeide
på ble feil, sier Hans Bjørn. – Jeg forstod
at vi måtte skaffe utstyr og lære opp folk
der nede til å ta seg av synstestingen og
kartleggingen, og da det ikke finnes optikere, ble det øyelegene som måtte læres
opp. (- Vi har for øvrig vært i kontakt med
universitetet med tanke på oppstart av
en utdanning av optikere, skyter han inn
som et apropos.)
Utdanning av øyeleger
- Dermed startet et utdanningsopplegg
for øyelegene, og per i dag har alle offentlig ansatte øyeleger (ca 200) gjennomgått et tre dagers kurs i svaksyntoptikk. Optiker Jan Idar Løndal var lenge
med på dette opplegget. Det samme var
Jon Engebretsen fra Multioptikk. Morten
Evensen gjorde en meget god jobb med å
montere utstyr.
Man skulle tro at øyelegene ville ta
imot et svaksyntkurs med åpne armer,
men slik var det ikke. De ønsket rett og
slett ikke å ta i bruk utstyret som var skaffet til veie og var svært skeptiske til nye
metoder. Men heldigvis ble de etter hvert
18
Optikeren 3/2010
overbevist om at utstyret burde tas i bruk
og at metodene var gode. Det at øyelegene måtte dele skolebenken sammen førte
også til at de har fått et mye bedre forhold
seg imellom. Slik var det ikke før.
Øyelege Jan Askvik har gjennom
flere kurs introdusert moderne øyekirurgi
for sine kollegaer i Moldova. Seks sykehus har fått operasjonsutstyr for cataract
(fako) og ulike typer lasere.
Nytt kompetansesenter
En av øyelegene som deltok på svaksyntkurset var Tatiana Ghidirimschi, som siden har blitt en uerstattelig støttespiller
for Hjelp Moldovas arbeid og en svært
god venn av Hans Bjørn.
- Tatiana tar nå sin doktorgrad på
svaksyntoptikk, og er leder for vårt nye
kompetansesenter som ble åpnet for et
år siden, forteller han. – Kompetansesenteret driver opplæring og får henvist
vanskelige tilfeller fra de offentlige øyepoliklinikkene rundt omkring i Moldova.
Alle disse har for øvrig fått nødvendig
synsprøve- og øyelegeutstyr av oss. Mye
av dette er kommet fra norske øyelegesentre, noe kom inn etter en notis i Optikeren, mens atter annet er blitt kjøpt
nytt. Mitt og øyelege Jan Askviks nettverk
er viktige. Norske leverandører er svært
positive, og ikke mange tjener penger på
oss! sier Hans Bjørn fornøyd.
Ventet en hel dag
i porten
Tidligere leder i Hjelp Moldova Arne Kårstad skriver i brevet til Norges Optikerforbund at nær 2000 barn har blitt utredet og at
det fleste av disse har fått hjelp.
- Ja, totalt dreier det seg nok om nær
4000 personer, barn og voksne, som har
blitt utredet. Mange av disse har fått individuelle løsninger som er finansiert av
innsamlede midler. I løpet av det første
året kompetansesenteret har eksisterte
har mellom 600 og 700 fått hjelp.
Det var altså på blindeskolen i Belti
det hele begynte, og til ”moldova-nytt”
forteller en mor om sønnen Daniel som
stod en hel dag og ventet ved skoleporten
på at Hans Bjørn skulle komme. Han trivdes ikke ved blindeskolen og Hans Bjørns
besøk ga håp om hjelp. Etter et besøk ved
synssenteret i hovedstaden Chisinau og
grundig utredning og testing av Tatiana
og Hans Bjørn kunne han og moren dra
hjem med nytt lese-TV, lupebrille og briller med filter. Han var klar for vanlig klasse i vanlig skole.
- Det er enkeltskjebner som går inn
på meg, sier Hans Bjørn. – Kanskje særlig
multifunksjonshemmede barn som ofte
er etterlatt i Moldova med besteforeldre
mens foreldrene er på jobb i utlandet.
Han innrømmer at oppholdene i
Moldova kan være en sterk påkjenning
og kontrasten til Norge desto større.
– Alle drar i meg og har ønsker, og jeg kan
ikke hjelpe alle! Det kan være tøft, og det
Profil: Hans Bjørn Bakketeig
kan ta tid å bearbeide følelsene når jeg
har kommet hjem.
- Gir meg et kick å lykkes
Hva er det som driver deg?
- Jeg synes jeg er ubeskrivelig heldig som
får drive med dette. Jeg kan se at det vi
gjør nytter og at det gjør en enorm forskjell for folk der nede. Og det er et
fantastisk folkeslag, som har svært lite.
Eksempelvis tjente Tatiana som øyelege
50 US dollar per måned. Det er under
FNs fattigdomsgrense! Hyggelig er det
å oppleve at øyelegene sier at ”dere kom
til oss med kompetanse, utstyr og sosialt
samvær”.
- Dessuten er jeg glad i utfordringer
og føler nok et slags kick når jeg kommer
dit jeg vil, og for meg er det en stor glede
i det å kunne hjelpe. Hver ny tur byr på
et nytt program, som ofte må endres på
kort varsel. Fleksibilitet er en nødvendighet. Dette arbeidet har uten tvil vært min
beste kompetanseheving.
Idealisme og ulønnet arbeid
Hans Bjørn Bakketeig kom inn i organisasjonen Hjelp Moldova i 2000 og overtok ansvaret for synshemmede kort tid
etter. Fra 2008 er han organisasjonens
leder. Alt skjer på fritiden og i feriene, og
alt er ulønnet arbeid.
- Vi har ingen administrasjonskostnader.
Alle jobber gratis! Kun reise og opphold
betales av organisasjonen. Det er også
viktig å merke seg at ingen i Moldova får
penger. Drift av senteret som de første tre
årene betales av Hjelp Moldova, går via
organisasjonens konto i Moldova. Det
er også viktig at vi aldri lover noe vi ikke
er ett hundre prosent sikre på at vi kan
holde. Vi sier som oftest at vi skal gjøre så
godt vi kan. Det å love noe som vi siden
kanskje må trekke oss på, er det samme
som å svekke tilliten hos våre samarbeidspartnere!
Hans Bjørn benytter også anledningen til å rose Hjelpemiddelsentralen i
Hordaland, hvor han har vært ansatt i 23
år. Her trives han svært godt og har stadig
masse utfordringer og et variert arbeid.
Dessuten bidrar hjelpemiddelsentralen
med utstyr og er positive til det arbeidet
som gjøres i Hjelp Moldova gjennom tilrettelegging av Hans Bjørns arbeid, slik
at han ved behov kan reise til Moldova.
Også Hans Bjørns kone og barn er positive, selv om de ikke selv deltar direkte i
arbeidet i Moldova.
- Men min kone er god på korrektur og
hun hjelper til med å skrive søknader etc,
En bruker rørt til tårer kan for første gang se bokstavene på leseprøven.
Foto: Kåre Ness
sier Hans Bjørn, som gjennomsnittlig er
i Moldova fem ganger i året og som har
kontakt med samarbeidspartneren Tatiana og andre hver eneste uke året igjennom.
Jazz og godt humør
Du jobber mye med å hjelpe Moldova, men
har likevel tid til å engasjere deg i Osøren
Blues og Jazzfestival.
- Ja jeg har økonomiansvaret for festivalen. Musikk er glede og som gammel musiker er dette noe som passer meg! Før i
tiden spilte jeg nemlig trommer i et band!
Det passer jo godt inn med det som blir
sagt om deg at du alltid har et godt humør og
at du ofte er sistemann til sengs i godt lag.
- Jeg liker meg sosialt, og synes ikke det
er noen grunn til ikke å være i godt humør. Kanskje jobber jeg litt mye, men
det betyr også at det er viktig å ha noen
å snakke med, slik at man ikke brenner
inne med ting, avlutter Hans Bjørn Bakketeig som gleder seg til å dra til Moldova
i slutten av mai. Der venter ikke bare ministere og samarbeidspartnere, men også
små og store synshemmede på ham. For
mange betyr besøket hans intet mindre
enn et nytt liv!
Faktarubrikk
• Størrelse Moldova: 33.843 kvadrat-
kilometer (Norge: 324.000 kv.km)
• Innbyggertall Moldova: ca 4,3
millioner (Norge: 4,7 mill.)
• Brutto nasjonalprodukt: 10 mrd
USDollar (Norge: 373 mrd USDollar)
• Forventet levealder Moldova: 70 år
(Norge: 80 år)
• Informasjon om organisasjonen Hjelp
Moldova kan leses på :
www.hjelp-moldova.no
• Filmen ”Europas Bakgård”, lagd av
Corax Film, blir vist på NRK i løpet av
våren. Her blir man kjent med hver-
dagen i Europas fattigste land, hvor
utdanning, helsesystem, landbruk og
industri har gått i oppløsning etter
Sovjetunionens fall.
(Kilde: www.corax.no)
• Hjelp Moldova vurderer å ta med
optikere og andre ned til Moldova
høsten 2010. Interesserte kan melde
seg til Hans Bjørn Bakketeig på
e-post: [email protected]
• Synsprøveutstyr trengs fortsatt til
Nord-Moldova. Ta kontakt med Hans
Bjørn hvis dere har noe som dere
ønsker å gi bort.
Kilder: www.cia.gov, www.hjelp-moldova.
no og Hans Bjørn Bakketeig
Optikeren 3/2010
19
Fagkonferanse
Alexander Skau:
Medisinske henvisninger
Skau er overlege ved øyeavdelingen i Bodø og for tiden leder av
Norsk Oftalmologisk Forening. Hans anliggende var å forbedre
henvisningene fra optiker til (øye)lege.
Referert av Stein Bruun
En god henvisning er helt avgjørende
for å kunne prioritere pasienter – rett
behandling til rett tid og på rett sted.
Henvisninger er lovpålagt i Helsepersonelloven (HPL). Optikere har ikke lenger
noen egen regulerende forskrift, forsvarlighetsprinsippet i HPL §4 er det som
gjelder.
Henvisninger er et verktøy som dekker
flere formål:
• Rekvirering av øyeblikkelig hjelp
• Søknad om konsultasjon eller
innleggelse
• Formidling av administrative og
helsefaglige opplysninger
• Grunnlag for vurdering og
prioritering av den enkelte pasient
• Opplysning til interne og eksterne
registreringer med hensyn til
kapasitet/ventelister
Når det gjelder henvisningsrett bekreftet Skau at dette er noe optikere har hatt
hele tiden og ikke bare ved øyeblikkelig
hjelp. Problemet har vært at optikerhenvisninger ikke har utløst ”epikrisetakst”
slik som ved henvisning fra allmennlege
– altså et økonomisk og ikke et faglig
forhold. Som kjent er denne forskjellsbehandlingen ikke lenger aktuell.
Henvisningsskjemaet
Når det gjelder selve henvisningen understreket Skau nødvendigheten av å
fylle ut begge sider i henvisningen, del en
skal beholdes av spesialisten, den andre
sender han (spesialisten) til Helfo – Helseøkonomiforvaltningen. Det er viktig å
føre på både fødselsnummer og personnummer – 11 siffer. Optikere skal i henvisningen bruke ICPC kodeverket (det
samme som allmennpraktikere) og ikke
ICD10. I dette kodeverket er F 1 – F 29
symptombasert beskrivelse, mens F 70 –
F 99 er diagnoser (tentative)
For å gi mottaker av henvisningen et
godt beslutningsgrunnlag må følgende
momenter være med under anamnesen:
• Plager
• Debut
• Varighet
• Heriditet
• Tidligere øyeplager/skader
• Er eventuelt under behandling/opp følging av andre.
Det er meget viktig å stille de rette spørs-
målene, for eksempel flytere? lysglimt?
nedsatt visus? smerter? Dato og underskrift fra henviser er nødvendig, stempel
med navn (og ID-nummer) er praktisk.
Husk at en henvisning er personlig knyttet til henviseren (optikeren) og ikke
bare til et firma.
Alle relevante funn må med, bruk
eventuelt vedlegg.
Det å kunne prioritere riktig innebærer både etikk, likhetsprinsippet og god
samfunnsøkonomi.
LEON-prinsippet
er fastslått av WHO. Saksgangen ved
behandling av henvisninger til spesialist innebærer også at henvisningen kan
bli returnert fordi viktige opplysninger
mangler eller er mangelfulle. Hvem som
har rett til helsehjelp eller ikke, kan være
vanskelig å avgjøre. Skau brukte her som
eksempel AMD av eksudativ type med
metamorfopsier og hurtig synstap som
en tilstand med rett til helsehjelp, mens
en ”tørr”, stabil AMD ikke i samme grad
har denne retten.
Screening i øyefaget
Skau kom til slutt inn på effekten av
screening i øyefaget. Generell screening
kan fort bli lite kostnadseffektivt og kan
føre til unødige henvisninger – falske positiver. Han nevnte som et slående eksempel at dersom man ønsket å ”screene”
for malingt melanom i øyet måtte man
undersøke 140 000 øyne for å finne ett
tilfelle (24 000 øyne ved alder >65 år.)
Det finnes imidlertid enkelte områder
der screening kan ha tilfredsstillende
kost-nytte effekt, som for eksempel ved
diabetes, kanskje også ved måling av IOP.
Skau ønsket som et mål å arbeide for
et tilfredsstillende samarbeide mellom
optikere og øyeleger, både på det lokale
plan og på organisasjonsplanet.
Øyelege og leder i øyelegeforeningen
Alexander Skau i munter passiar med
Tone Walberg. Foto: Inger Lewandowski
20
Optikeren 3/2010
Reduserer
REFLEKSER
5 hindringer til klart syn.
BELEGG
www.essilor.no
www.crizal.com
RIPER
STØV
VANN
KLARE OG RENE CRIZAL GLASS.
Essilor® and Crizal® are registred trademark of Essilor International. © Photos GETTY / CORBIS.
BELEGG PÅ VANLIGE GLASS.
Fagkonferanse
Trevor Warburton:
Record keeping – How
to stay out of trouble
Warburton er optometrist som har arbeidet i privat praksis i
Manchester siden 1979. Blant mange verv innen optometrien er han
også rådgiver for AOP (Association of Optometrists) i spørsmål
og tvister som regulerer optometriens kliniske hverdag.
Referert av Gaute Mohn Jenssen
Trevor Warburton:
Screening
and diabetic
retinopaty
Trevor Warburton tok oss igjennom screeningsprosedyrer for
diabetes retinopati.
Referert av Therese Backe Martiniussen
I følge Trevor Warburton beveger England
seg i retning USA når det gjelder økning
av antall klager og rettssaker mot optikere. Vår beste forebygging og forsvar mot
dette er enkelt sier han med et smil om
munnen – gjør de rette tingene og journalfør dem!
Det er viktig å nedtegne negative
funn, samt hva du selv sier og hva pasienten sier. Warburton sa at man må
skrive ned hva man faktisk finner og hva
man ikke finner, i tillegg til de råd som
optikeren gir, og konklusjonen. Ulike optotekniske forhold som montering, reparasjoner etc bør nedtegnes. Også eventuelle faglige råd som gis pasienter utenom
utprøvingsrommet anbefales kartotekført. Dette kan være informasjon gitt per
telefon, i venterommet, gitt med skriftlig
etc.
Warburton anbefalte at vi sammenlikner våre egne eldre kartotekkort med
dagens for å se om de nyere journalene
gjenspeiler at optometrien har beveget
seg betydelig i øyehelseretning.
Ut i fra sitt engasjement i AOP har
Warburton erfart at det er særlig tre problemområder innen patologi som går
igjen når det gjelder pasientklager. Dette
gjelder glaukom, netthinnerifter og avløsning samt våt AMD. I forhold til dette
presenterte han ulike case fra virkeligheten. Ett av disse omhandlet en 45 år gammel myop mann som alltid hadde oppgitt
at han så ”floaters”, men at han mente
det hadde tilkommet flere den siste tiden.
Hos et besøk hos optiker var visus etter
ny refraksjon helt normal og ny brille ble
anskaffet. Pasienten kom tilbake til opti-
22
Optikeren 3/2010
ker etter en uke fordi han synes han så
noe dårligere med venstre øye. Visus ble
målt til 0,8 men korrigert til 1,0 med en
svak økning i refraksjonen. Nytt venstre
glass ble skiftet uten kostnad. Etter ytterligere to uker opplevde pasienten flere
flytere denne gang ledsaget med lysglimt.
Han fikk en påfølgende netthinneavløsning og gikk til søksmål mot optikeren.
Warburton mente at denne saken kunne
bli vanskelig å forsvare fordi optikeren
ikke hadde dilatert, og det fantes ikke
bevis på at pasienten verken hadde fått
en perifer netthinneundersøkelse, blitt
kontrollert for pigmentceller i fremre del
av glasslegemet (Schafer’s sign) eller blitt
informert (muntlig eller skriftlig) om mulige følger av sin tilstand.
Jo før en pasient kommer til behandling for en våt AMD desto bedre. Det er
derfor viktig at optiker henviser disse pasientene så raskt som mulig. Her anbefalte Warburton oss blant annet å spørre
aktuelle pasienter grundig om hvordan
de selv oppfatter sin synsreduksjon, hvor
raskt den har inntrådt etc. Videre må Amsler test benyttes og hva vi faktisk har
gjort og spurt om må ned på papiret.
Når det gjelder elektronisk kartotekføring var Warburton opptatt av at det
jevnlig tas sikkerhetskopi som lagres på
et trygt sted. Han minnet oss om at 31%
av databrukere har mistet all informasjon
og at det egentlig kun er et tidsspørsmål
før 100% av harddiskene vil kollapse!
Ved innføring av screeningundersøkelser må det vurderes om kostnadene ved
å undersøke mange friske personer står i
forhold til nytten som funn av sykdom vil
ha for den enkelte pasient eller samfunn.
Dersom en sykdom ved hjelp av screening kan oppdages så tidlig at den lett
kan behandles, vil undersøkelsen ha stor
verdi. Screening av diabetikere passer inn
i denne definisjonen.
Noen av grunnene til at vi ikke oppdager diabetes retinopati er dårlig bildekvalitet, feiltolkinger, ikke brukt rødfri
filter og det at ikke bildene blir forstørret
nok. Warburton viste flere eksempler på
tolking og feiltolking av bilder.
Optikere kan være med på å screene
diabetikere i et tett samarbeid med andre helseprofesjoner, mener Warburton.
Han jobber på en av klinikkene der de tar
imot diabetikere direkte fra fastlegen for
fotografering. Disse klinikkene som driver med fotografering av diabetikere, blir
sammenlignet og kvalitetssikret slik at
alle bruker samme prosedyre og gjør de
samme vurderingene. Den som graderer
må dokumentere minst 500 undersøkelser i året samt gjennomgå en prøve på
nettet. Personen får da en godkjenning i
retinal screening.
Tidligere ble det tatt 7 bilder av sentrale fundus, men Warburton tar nå kun
2 sentrale bilder (macula og disk), dette
for å spare tid. Han anbefaler minimum 3
megapixler og stor skjerm med høy oppløsning for å kunne gjøre en best mulig
jobb.
Diabetikere er i økende antall, og det
er viktig at optikere vet hva de skal se etter for å kunne gjøre jobben som helsearbeider i førstelinjetjenesten.
model: skaga 3682
G E N U I N E
design: gustav kristensson
S C A N D I N AV I A N
www.scandinavianeyewear.com
E Y E W E A R
S I N C E
1 9 4 8
Fagkonferanse
Per Nordal:
Øyelege-optiker:
Samarbeid, grenselinjer
og konfliktområder
Øyelege Per Nordal er nestleder i øyelegeforeningen og arbeider i
privat praksis i Oslo. Han snakket om egne erfaringer fra samarbeid
med optiker, grenselinjer mellom øyelegemedisinsk praksis og optikervirksomhet sett fra øyelegenes side, og mulige konfliktområder.
Referert av Gro Horgen Vikesdal
Nordal startet sitt innlegg med å fortelle
at dette var et emne som opptok øyelegene mye, og som har vært diskutert på
hvert eneste årsmøte, i hvert fall de siste
10 årene. Videre innledet han med litt
informasjon om hver av yrkesgruppene.
Øyeleger er utdannede leger og får spesialiseringen etter 4 år i spesialistpraksis
eller ved øyeavdeling, kurs i spesialiseringsperioden og 1 år med sideutdannelse. Cirka halvparten av øyelegene
arbeider ved øyeavdelinger på sykehus,
og halvparten privat, de aller fleste med
full trygdeavtale. Kun noen få øyeleger er
helprivate, det vil si med full egenbetaling
fra pasient.
Optiker er utdannet og autorisert
helsepersonell, de har god kunnskap om
refraksjonering og øyets normalsituasjon
og patologi. Optikere arbeider i butikk,
hjelpemiddelsentraler, sykehus eller i industrien. Tidligere var optiker håndverker,
men det er nå lenge siden. Det er over 40
år siden optikerne begynte å refraksjonere, imot øyelegenes vilje. Alle er nå
enige om at optikerne skal refraksjonere
og måle trykk. De skal tilpasse briller og
kontaktlinser, samt screene kundene for
øyesykdommer, det er ”case finding”, og
det er et enormt marked. Optikerne trues
av internettsalg av briller og kontaktlinser
og søker naturlig nok nye arbeidsområder, fra både øyelegenes og ortoptistenes felt. En konsultasjon hos optiker er
en full sjekk hvis ikke kunden etterspør
noe annet. Dette kan være problematisk
hvis øyelegen henviser til optiker kun
for brilleutmåling; da trenger de ikke full
sjekk. Muligheten for samarbeid mellom
øyelege og optiker er store. Optikerne er
24
Optikeren 3/2010
mange, de ser mange pasienter, og de er
velutdannede og flinke til å sende videre.
Mange øyeleger er glade for at optikere
nå har mulighet til å henvise direkte. Vi
ønsker alle at øyesykdommer skal diagnostiseres tidlig og få rask behandling!
Mulige konflikter
Hva protesterer så øyelegene på? De
ønsker ikke at optikerne skal være miniøyeleger. De liker det ikke hvis optikere
går ut over sine arbeidsområder. De synes muligens at kunden betaler dyrt for
en screening av liten verdi. Dette er en
internasjonal konfliktsituasjon og gjelder
ikke bare i Norge. Øyelegene er imot for
mange unødige henvisninger, de ønsker
ikke at optikere overtar en del pasientgrupper, og de liker ikke at optikere gir
pasienten ”falsk trygghet”. Som eksempel på unødige henvisninger nevner
Nordal ”optomap” som et instrument
som finner mye unormale funn hos friske
pasienter som ikke trenger oppfølging.
Videre synsfelt som kan være vanskelig
å tolke, eller falske høye trykk på grunn
av at pasienten kniper igjen øyet ved lufttonometri. Hva er egentlig case-finding
eller screeningsverdien av å undersøke
øyebunnen til hele befolkningen hvert
andre år? Netthinneavløsning kan jo skje
uka etter fundusundersøkelsen. Men, vi
lever i et i-land, det gjøres mange undersøkelser selv om det ikke er reell fare
for sykdom, og det er betalingsvillighet
i befolkningen. Hvilke arbeidsfelter kan
så optikere overta? Et område kan være
diabetesscreening der det er relativt lett
å oppdage endringer. Glaukompasienter
vil øyelegene selv følge, men grensetrykk
kan følges opp hos optiker. Makulakontroller kan optikere også gjøre.
Hvis pasienten har vært hos øyelegen, er ikke nødvendigvis hele øyet undersøkt. Undersøkelsen hos øyelege skal
være medisinsk begrunnet, det er et krav
fra HELFO. Øyeleger tar bilde av mellom 20 og 40% av sine pasienter, det gjøres hvis det er endringer på papille eller
øyebunn. Mellom 20 og 40% av pasientene får målt synsfelt ved mistanke om
glaucom, nevrologisk sykdom eller sykdommer som går utover synsfeltet.
Øyelegens bekymringer
Øyelegene er bekymret over at samarbeidet mellom optikere, øyeleger og ortoptistene ble brutt på forbundsnivå. De
håper at øyelegeforbundet og optikerforbundet igjen kan møtes i en NOF-NOFkomité. De er også bekymret over markedsføringen til Interoptik-kjeden (hvis
de har Norges beste synsundersøkelse,
er da øyelegens nest best?) og optikerens høye undersøkelsespris for en undersøkelse med liten verdi. Lov om helsepersonell (som regulerer optikere) sier
at vi skal være nøkterne. Prinsippet om
forsvarlighet sier noe om egen begrensning (tolkning av funn, ressursbruk, dyrt
for pasient, markedsføring). Nordal sier
videre at det jo også har vært klager på
øyelegers markedsføring. Både for funduskamera da det var nytt på markedet,
og i det siste mot reklame for refraktiv
kirurgi. Så det er ikke bare optikere som
skal være nøkterne.
Norsk oftalmologisk forbund (øyelegeforeningen) er også bekymret over
at optikere bedriver massescreening, at
Fagkonferanse
de har begrenset kompetanse, og at de
annonserer at de gjør en medisinsk undersøkelse. I tillegg er det litt diskusjoner
rundt utsendelse av epikriser. Øyelegene
er bekymret over hvordan den medisinsk
sensitive informasjonen som en epikrise
er, blir håndtert i optikerpraksiser. Kan
for eksempel de som arbeider i butikken
få tilgang til den? Noen øyeleger mener
at optikere ikke trenger annen informasjon enn den som er relevant for uttak av
synshjelpemidler.
Per Nordal har selv veldig gode erfaringer fra samarbeid med optiker. Han
har i flere år jobbet ved Hansson synssenter og skal nå starte egen praksis
sammen med en annen øyelege. Der skal
de ha med seg en optiker. Et felt som egner seg ypperlig for samarbeid er blant
annet refraktiv kirurgi.
I fremtiden
Øyeleger ønsker godt utdannede optikere og ønsker nært samarbeid. De ønsker
ikke å gi fra seg oftalmomedisinen eller
kirurgien. Alle yrkesgrupper passer på sitt
– det er naturlig.
Målsetningen må være at øyeleger og
optikere kan snakke sammen om eventuelle konflikter og at vi blir bedre på hver
våre felter. Vi må jobbe for å skaffe gode
arbeidsvilkår for både øyelege og optiker.
Vi må begge jobbe for å gi befolkningen
optimal synshjelp og øyehelse.
Øyelege og nestleder i øyelegeforeningen Per
Nordal snakket om samarbeid, grenselinjer og
konfliktområder mellom optikere og øyeleger.
Foto: Inger Lewandowski
Optikeren 3/2010
25
Fagkonferanse
Ingeborg Camilla Sylling:
Behandlingslinje strabisme hos barn/ungdom
under 18 år
Sykehuset Innlandet har satt seg som mål å lage behandlingslinjer
(pasientforløp).
Referert av Stein Bruun
Ingebret Mojord:
Diagnose av
refraktive og
patologiske
anomalier ved
hjelp av corneatopografi
Referert av Stein Bruun
Sykehuset i Elverum har i lang tid hatt
et tverrfaglig opplegg for behandling av
strabisme. Andre behandlingslinjer er for
eksempel utarbeidet innen demensproblematikk og ved ADHD. Begrunnelsen
for dette arbeidet er
• Å få ned ventetiden
• Sikre at forundersøkelsene ikke blir
for gamle
• Sikre strukturen i avdelingen.
All strabismekirurgi i Hedmark fylke er
sentralisert til Elverum. 150 pasienter ble
behandlet etter ”linjen” i 2009. Linjen
Ingeborg Camilla Sylling Foto: Inger Lewandowski
26
Optikeren 3/2010
skal nå ut på høring og vil senere bli evaluert med jevne mellomrom og vil bli testet ut fra visse kriterier. Innholdet i gode
henvisninger vil være:
• Personalia
• Problemstilling
• Bakgrunn, tidligere sykdommer
• Aktuell sykehistorie
• Øyestatus
• Bruk av medisiner
• Navn på fastlege
Se for øvrig nettsiden til Sjukehuset Innlandet/kunnskapsegget/skjeling.
Cornea er meget viktig kunnskapsområde for optikere. 2/3 av all optisk brytning
i øyet skjer her. Ingebret Mojord minnet
oss om at det egentlig er tårefilmen vi
måler, det kan få betydning ved for eksempel ”tørt øye”. Tolking av funnene
påvirkes av flere faktorer:
• Aksial målinemodus
• Tangensial modus
• Lokalisering på cornea, særlig i
høydeplanet
• Refraksjon
• Bølgefront
Aksiale målinger vil kunne ”glatte” ut
overflatetopografien. Dette kan være
aktuelt ved tilpassing av kontaktlinser.
Tangensial målemodus er imidlertid å
foretrekke når man ser etter patologiske
forhold. Det finnes flere typer indekser
for assymetri: SAI (Surface Assymetri Index) og SRI (Surface Irregularity Index).
Et annet måleparameter kan være graden
av eksentrisitet.
Mojord gikk deretter over til å vise
eksempler på patologi der topografiundersøkelser kan spille en rolle. ”Map Dot
Fingerprint Dystrofi” er en slik tilstand. Et
annet tilfelle viste 11 dioptriers forskjell
(K-min/K-max) etter behandling med
Lasik. Atopisk keratokonjunktivitt er en
tilstand der corneas overflate kan bli meget uregelmessig. Topografi kan bekrefte
og lokalisere dette. Ptrygium, Marginal dystrofi(Terrien) og Pelucid dystrofi
(”Kissing Birds”) er alle eksempler på tilstander der topografi kan være nyttig.
Et annet viktig område er å følge
eventuell progresjon av keratokonus.
Dette er blitt meget aktuelt der man
vurderer behandling med CXL (Corneal
CrossLinking).
Avslutningsvis anbefalte Mojord
sterkt anskaffelse av en god topograf!
Fagkonferanse
Ingebret Mojord:
”Et rødt øye”
Fjorårets forbilde Ingebret Mojord, er en aktiv og uredd optiker
som liker å være i førstelinjetjenesten. Han holdt et underholdende
og nyttig foredrag om det å vurdere et rødt øye. Hans seanse
startet med en oppvekkende sirene; Vær OBS på røde øyne!
Referert av Therese Backe Martiniussen
Ingebret gjør det klart at vi må ha en mening, kunnskap og trening i hva man skal
gjøre med et rødt øye som spaserer inn i
butikken. Cornea er også vårt fagområde.
Mojord og Thoresen har en kundevennlig politikk der de gir ut telefonnummer til sine kunder og oppfordrer dem
til å ringe utenfor arbeidstid dersom det
dukker opp problemer.
Det er noen enkle spørsmål vi skal stille
oss når et øye er rødt:
• Hvorfor er det rødt?
• Når og hvordan oppstod
problemene?
• Er det vondt?
• Er det synstap? Fotofobi? Entopiske
fenomen?
• Hvordan er okulær og allmenn
helsetilstand?
• Er det andre faktorer? (Kontaktlinser
med mer)
• Beskriv funnene dine!
Graden av rødhet kan deles i tre. En dyprød farge kan være på grunn av blødning.
En noe lysere farge kan indikere dilatasjon av blodkar i choroidea mens en lyserød farge kan indikere problemer i conjunktiva. En kunstnerisk fremstilling av
rødhet og fargen rød ble gitt med mange
flotte bilder.
Man må ha en plan å jobbe etter. De forskjellige lærebøker har sine inndelinger.
Hver og en må finne sitt system å jobbe
etter.
Generelt kan man si at en inflammasjon kjennetegnes av rødhet, varme, hevelse, smerte og utflod. Et rødt øye kan
også skyldes hudproblemer. Boka Eye
and Skin Diseases anbefales.
Huden og det ytre øyet er utviklet fra
samme type celler i fosterstadiet slik at
forskjellige hudsykdommer slik som
acne rosacea, lupus, psoriasis og atopisk
eksem kan gi problemer i øyet. Dette er
noe optikere må ha kjennskap til. Inge-
bret tok fram flere eksempler rundt dette,
med mange illustrerende bilder.
Vi fikk presentert flere interessante
kasus som bekrefter at det kan være vanskelig å være helt sikker på hva den bakenforliggende årsaken til det røde øyet er.
De vanligste røde øyne en linseoptiker
treffer på er problemstillinger knyttet til
kontaktlinser. Det er da viktig å kunne
differensiere synstruende keratitter fra
mindre alvorlige tilstander.
Som en appell til slutt oppfordrer Ingebret oss til å ta utfordringen, være villige til å ta risken og sette ting i system for
å vurdere et rødt øye. Man vet ikke hva
det er før man har sett etter.
Ingebret Mojord Foto: Inger Lewandowski
Optikeren 3/2010
27
Stor glede da Arne Aarås ble tildelt Norges Optikerforbunds hederstegn i gull.
Foto: Gro Horgen Vikesdal
Utstillingsområdet ble ivrig besøkt Foto: Inger Lewandowski
Deltakere på fagkonferansen lørdag formiddag Foto: Inger Lewandowski
Hans Torvald Haugo tester ut megafonen som
kan brukes hvis alt annet slår feil under NM i
optometri. Foto: Inger Lewandowski
28
Optikeren 3/2010
Overdommeren på NM i
optometri i dyp konsentrasjon.
Foto: Inger Lewandowski
En av årets ferskeste deltakerne (Jorg Rishaug Kringstad, student første år)
følger ivrig med. Foto: Inger Lewandowski
Årets mest erfarene deltaker (Peder Evensen, 82 år) følger også ivrig med.
Foto: Inger Lewandowski
NM-finalistene tenker så det knaker.
Foto: Inger Lewandowski
Optikeren 3/2010
29
Fagkonferanse
Rakel Aurjord:
Hvordan jobber vi med
barn i fremtiden?
Pediatrisk optometri og ortoptikk- kliniske retningslinjer, henvisninger/
ikke henvisninger. Bruk av diagnostika.
Referert av Stein Bruun
Rakel Aurjord redegjorde først for projektgruppen barn og syn som fra 2009,
etter 12 års varighet, ble erstattet av en
ny gruppe. Gruppens mål er blant annet
å bidra til å gi alle barn lik rett til å bli undersøkt av faglig kvalifiserte personer i et
samarbeide.
I denne sammenheng ble ortoptistenes situasjon vurdert. Dette er en liten
yrkesgruppe som forventes ikke å øke
vesentlig i fremtiden. Det ble fremmet en
plan om å etterutdanne optikere til ortoptister i et antall av 7 hvert annet år på
HiBu.
Denne strategiplanen fra 1997 – 2010
ble presentert for helsedepartementet,
øyelegeforeningen og ortoptistforeningen. Den bygget på samarbeid med tilstøtende yrkesgrupper samtidig som den
30
Optikeren 3/2010
fremmet en viss grad av selvstendighet.
”Buskerudprojektet” ble fremlagt som en
modell på nettopp samarbeid med andre
profesjoner innenfor en ramme av selvstendighet. Prosjektet ble, som mange
husker, tildelt ”Det nytterprisen” i 2003.
En høring blant tilstøtende yrkesgrupper førte ikke til noe konstruktivt resultat, det ble hevdet at vi ville få en A og
en B-gruppe blant ortoptistene. Forutsetningen for optikeres ortoptikkutdanning
var blant annet bygget på 6 mnd praksis
på øyeavdeling – noe som viste seg meget
vanskelig å gjennomføre.
Ny strategiplan kom i 2005. I 2007 ble
det arrangert et møte med Helse Sør-Øst
der øyelegeforeningen ikke fant å kunne
stille deltaker. Samme år begynte et nytt
kurs på HiBu i pediatrisk optometri og
ortoptikk. Dette kurset er ikke ment å føre
frem til autorisasjon som ortoptist, men
snarere å øke optikeres generelle kompetanse på de aktuelle fagområder. Det er
for øvrig signalisert fra helsemyndighetene at man ikke ønsker dobbeltautorisasjon. Praksis er en del av kursopplegget.
8 kollegaer deltok på det første kurset, de
fleste med bakgrunn som sykehusoptiker. Vurderingen av kurset har vært meget positiv. Det har imidlertid vist seg at
øyelegeforeningen går i mot at kursdeltakerne skal få praksis på øyeavdelingene.
Aurjord stilte seg uforstående til dette.
Rakel Aurjord
Foto: Gaute Mohn Jenssen
Multigressiv® Mono
Det første multiasfæriske enstyrkeglasset med 3D freeform teknologi.
Rodenstocks merkevareportefølje
Progressive glass
Impression FreeSign®
Impression®
Multigressiv MyView®
Progressiv PureLife®
Progressiv ClassicLife®
Progressiv YoungLife®
Enstyrkeglass
Impression® Mono
Individuelle
Multigressiv® Mono
Styrkeoptimalisert
NY
Cosmolit
Perfalit
Klassiske
NY
Konvensjonell enstyrke
Multigressiv Mono
HE
T
Se bedre.
Impression Mono
Fagkonferanse
Espen Bakke:
Øyets sirkulasjon
Espen Bakkes foredrag tok oss igjennom en oversikt over øyets blodforsyning og sirkulasjonsfysiolgi. Artikkelen er en grov gjennomgang
av hans forelesning.
Referert av Therese Backe Martiniussen
Espen Bakke er øyelege PhD, optiker og
tidligere overlege med spesiale innen refraktiv kirurgi og keratokonus ved Øyeavdelingen Ullevål. Hans doktorgrad
dreide seg om kroppens sirkulasjon. Han
arbeider i dag ved Aker Brygge Synskirurgi.
Øyets sirkulasjon er spesiell og spennende. Det at vi kan se inn i øynene gjør
at vi kan visualisere blodårene og gjøre en
vurdering av hvordan sirkulasjonen er.
Sirkulasjonen er viktig for ulike sykdomstilstander i øyet og resten av kroppen.
Øyet får sin blodforsyning fra halspulsåren via den oftalmiske grenen av ca-
rotis interna. Hovedgrenen går inn i optisk nerve og forsyner indre retina mens
de korte og lange ciliærårene forsyner
fremre del av øyet. Dreneringen foregår
via vortex vener som er litt annerledes organisert i øyet enn ellers i kroppen.
Kappilærene går mellom arteriene og
venene. Det er her utvekslingen av næringsstoffer foregår. Fovea er en såkalt
avaskulær sone hvor utvekslingen av næringsstoffene foregår i vevet. Andre avaskulære vev i øyet er hornhinnen, linsen
og glasslegemet. Her utveksles næringsstoffer i kammervannet.
Det er flere metoder for å kunne stu-
dere øyets sirkulasjon. De har sine begrensninger slik at man må kunne vurdere flere forhold for å kunne danne et bilde
av hvordan sirkulasjonen er. Hastigheten
på blodstrømmen kan måles ved hjelp av
ultralyd eller laser. Fluoresceinangiografi
er også mye benyttet. Her kan man se
blokkeringer eller lekkasjer i blodstrømmen. Ved å vurdere og måle størrelsen
på blodkarene kan man gjøre sammenligninger over tid. Det er også vanlig å
gjøre dyreforsøk, men ikke all kunnskap
der kan føres direkte over til mennesket.
Nye instrumenter er i stadig utvikling for
å kunne gi bedre målinger.
Det er relativt sett lite blodstrøm i
øyet, men hvis man sammenligner blodstrøm pr gram vev kommer choroidea ut
som noe av det vevet som har høyest sirkulasjon. Noe av årsaken til dette er den
høye metabolismen i fotoreseptorene
som igjen krever en temperaturregulering.
Reguleringen av blodstrømmen styres av forskjellige substanser i blodet
samt av nerveregulering. Det er en autoregulering som gjør det mulig å opprettholde en konstant blodstrøm ved å
tilpasse den vaskulære motstand når perfusjonen øker.
Motstanden i karene bestemmer
blodstrømmen. Ved intraokulært trykk
over 60 vil sirkulasjonen falle og øyet
(netthinnen) kan skades.
Øyet er et sirkulatorisk komplekst
organ med relativt sett høyest blodgjennomstrømming i kroppen. Blodsirkulasjonen har betydning for flere øyesykdommer.
Øyelege og optiker Espen Bakke snakket om
øyets sirkulasjon. Foto: Gaute Mohn Jenssen
32
Optikeren 3/2010
Annonse
En sammenligning av
fysiske egenskaper hos
alt-i-ett-væsker
Susan E Burke, Ph.D. Principal Scientist.
Global Vision Care Research & Development, Bausch & Lomb, Rochester, NY.
Sunne tårer
Tårefilmen er den første optiske overflaten som
treffer lyset når det bryter inn i øyet. En sunn
balansert tårefilm er nødvendig for å ”jevne
ut” subtile defekter i de overfladiske cellene av
overflatevevet, hvilket i sin tur forbedrer kvaliteten på den retinale avbildningen1. Den gir også
næring til den ytre korneale strukturen, så vel
som smurning og beskyttelse av overflatevevet.
Tårefilmen er den vesentlige ”skjermvasken” for
øyet, den fjerner smuss og beskytter mot angrep fra skadelige mikroorganismer på øyet.
Sammensetning
Tårefilmen består av tre vesentlige lag – det ytre
lipidlaget, et væskelag (som består av viktige
salter, proteiner, biopolymerer, mineraler og andre osmolyter) og det innerste laget, som er et
mucinlag, som inneholder slim2. Flere biologiske
faktorer påvirker sammensetningen i tårefilmen,
som pH, som i sin tur påvirker tårefilmens
forsvarsmekanisme. Forstyrrelse av balansen i
tårefilmen kan medføre at øyet ikke beholder sin
naturlige stabilitet3,4.
Pleieprodukter og den naturlige
tårefilmen
Den viktigste funksjonen til alt-i-ett-væsker
(MPS) er å rengjøre og desinfisere kontaktlinser. Væsken må være kompatibel med øyet
for å minimere forstyrrelser på den okulære
overflaten når man setter inn en linse som har
ligget i væsken over natten. Væskens sammensetning er fremstilt for å være kompatibel
med øyet, for å minimere fysiologisk påvirkning
på tårefilmen og øyets vev. En av de faktorene
som påvirker biokompatibilieteten i en alt-i-ettvæske er de fysiske egenskapene hos den.5,6
Spesifikke egenskaper i en alt-i-ett-væske kan
måles med hensyn til biokompatibiliteten med
fysiologiske tårer – pH, osmolalitet, viskositet og
overflatespenning:
En studie ble nylig gjennomført for å måle disse
4 fysiske egenskapene i 7 alt-i-ett-væsker7
a. pH - pH hos fysiologiske tårer varierer avhengig av individuell okulær fysiologi og ligger
mellom pH 7.30 til pH 7.703
MPS A: B&L novel MPS (borsyre / poloxamin)
b. osmolalitet - Dette er et mål for vekten av
konsentrasjonen av komponentene som løses
opp i tårene
c. viskositet - Dette er et mål på hvor lett
tårefilmen rører på seg i termen “flyt” – en faktor
som påvirkes av “tykkelsen” av den
MPS B: borsyre / citrat / poloxamin
MPS C: borsyre / citrat / poloxamin
MPS D: trometamin / fosfat / poloxamer
MPS E: borsyre / poloxamin
MPS F: borsyre / poloxamin
MPS G: fosfat / poloxamer
d. overflatespenning - Et mål på hvordan
væsken interagerer med luft og væskeoverflaten agerer som et tynt elastisk skikt
Figur 2: Egenskaper til alt-i-ett-væsker sammenlignet med sunn tårefilm
Testvæske
pH ± SD
Osmolalitet, mOsm/
kg ±SD
Viskositet,
cP ± SD
Overflatespenning,
Mn/m ±SD
Sunne tårer
7.3-7.70a
244-344b
1-10c
42-46d
MPS A
7.50±0.02
285±1
1.15±0.02
44.4±0.2
MPS B
7.82±0.02
220±1
1.13±0.03
39.9±0.6
MPS C
7.83±0.01
272±2
1.29±0.01
39.2±0.2
MPS D
7.21±0.01
310±1
1.50±0.01
45.5±0.5
MPS E
7.30±0.01
281±1
1.56±0.02
45.8±0.1
MPS F
7.30±0.02
283±1
1.23±0.01
45.3±0.2
MPS G
7.19±0.01
292±1
1.20±0.02
49.8±0.3
cP=centipoise; mN=millinewton; mOsm=milliosmole; SD=standard deviation.
aMoses RA, Hart WMJ. Adler’s Physiology of the Eye, Clinical Application. St. Louis, MO: The C.V. Mosby Company; 1981.
bBenjamin WJ, Hill RM. Br J Ophthalmol. 1989;73(8):624-627.
cTiffany JM. Eye. 2003;17(8):923-926.
dNagyova B, Tiffany JM. Curr Eye Res. 1999;19(1):4-11.
Burke SE et al. Presented at: Annual Meeting of the American Academy of Optometry; November 11-14, 2009; Orlando, FL.
Resultatene ovenfor viser sammenhengen mellom de fysiske egenskapene i flere testede alt-i-ettvæsker. Kun 3 av 7 (MPS A, E og F) testede væsker viste at alle fire fysiske egenskaper var innenfor
det området som ble rapportert for fysiologiske tårer. Forstyrrelser i sammensetningen av tårefilmen
påvirker øyets arbeid til å gjenopprette den ønskede balansen og ytterligere kliniske studier er
nødvendig for å kvantifisere den kliniske signifikansen av disse målingene. Kanskje pleieprodukter
som er mer i tråd med tårefilmens egenskaper skulle kunne optimere forholdet mellom tårefilm,
kontaktlinse og pleiesystem.
Reference:
1 Tutt R, Bradley A, Begley C, Thibos LN. Optical and visual impact
of tear break-up in human eyes. Invest Ophthalmol Vis Sci 2000;
41: 4117-4123.
2 The Tear Film-structure, function and clinical Examination, Korb,
D.R., Craig, J., Doughty, M., Guillon, J.-P., Smith, G. Tomlinson, A.;
Butterworth-Heinemann: London, 2002.
3 Adler’s Physiology of the Eye, 7th Edition. R.A. Moses and W.M.
Hart eds. Mosby: St Louis, 1987, pp15-35
4 Carney, L.G,; Hill, R.M. J. Am. Optom. Asoc. 1979,(50),351.
5 Dalton, K.; Subbaraman, L. N.; Rogers, R.; Jones, L.Optom. Vis.Sc.
2008,(85),122.
6 Tang,I.; Wong, D.M.; Bliss, G. Current Eye Res. 1989(8)507
7 Physical properties of a multipurpose contact lens care solution.
Burke,S., Fridman, K,. Scheuer, M.S,.Barniak, B,B,. Poster at Americam Academy of Optometry Florida Nov.2009.
www.academyofvisioncare.com
Fagkonferanse
Rehabilitering av
svaksynte i Østerrike
og i Norge
Lørdag ettermiddag var satt av til en workshop om rehabilitering
av svaksynte. I tillegg til to inviterte foredragsholdere, optiker Peter
Gumpelmayer og synspedagog Sven Hauge, var også NAV-optikere
og representant fra Nav sentralt spesielt invitert. Generalsekretær
Tone Garaas-Maurdalen informerte om NOFs arbeid.
Referert av Gaute Mohn Jenssen
Norges Optikerforbund har i en årrekke
hatt optometrisk rehabilitering av svaksynte som et prioritert satsningsområde.
Prognosene tilsier at antall synshemmede blant annet i Norge vil øke betydelig i
årene som kommer på grunn av en generell økning av antall eldre. Mange opplever området som fragmentert og ustrukturert. Flere instanser, organisasjoner og
enkeltpersoner gjør en betydelig innsats
innenfor synsrehabiliteringen. Disse representerer både statlige, kommunale og
private aktører. Norges Optikerforbund
mener at en viktig og dårlig utnyttet ressurs i denne sammenheng er interesserte
private optikere. På bakgrunn av dette
hadde man satt opp en nesten 3 timer
lang ”workshop” med rehabilitering av
svaksynte som tema.
eneralsekretær i Norges OptikerforG
bund, Tone Garaas-Maurdalen, ønsket
velkommen og gav oss en kort historisk
oversikt over NOF sin innsats på området. Dette inkluderte blant annet møtevirksomhet med Rikstrygdeverket/NAV,
departementer og kommunenes sentralforbund, opprettelse av ”ORAS-utvalget”
og bistand til pasienter med synssaker
klaget inn for trygderetten.
The 4 Pillar Model
for Low Vision Rehabilitation
in Upper Austria
Peter Gumpelmayer er optiker i Østerrike
med spesiell interesse for svaksyntoptikk.
Hans utgangspunkt var at det i Østerrike
i 2004 ikke var noen form for koordinering av de få optikere som hadde spesia-
lisert seg innen svaksyntoptikk, og at det
kun fantes et provinsielt ”low vision”senter i landet. I løpet av 2004 ble følgende
strategier nedtegnet:
• opprette et landsdekkende nettverk
av svaksyntspesialister
• utvikle et utdannings og treningsprogram
• utvikle en ensartet
dokumentasjonsplattform
• anbefale en felles liste over utstyr
og hjelpemidler for svaksynt spesialistene
• kalkulere timekostnader for
utprøving og montering av utstyr/
hjelpemidler
• kommunisere med nødvendige
samarbeidspartnere som
oftalmologien, provinsadministra-
sjonen og forsikringsbransjen
Ut fra dette har det blitt utviklet en modell basert på følgende 4 pilarer: Utstyr
(undersøkelsesutstyr, måleutstyr, hjelpemidler), kvalifikasjoner (eksamensrettet
utdanning og løpende etterutdanning)
dokumentasjon og kvalitetssikring. Når
det gjelder dokumentasjon er det utviklet
et eget software-program som kan benyttes av personer med godkjenning som
svaksyntspesialister.
Ved hjelp av blant annet en felles
plattform som lister over utstyr, krav til
utdanning og etterutdanning og eget
databasert program for dokumentasjon,
Tone Garaas-Maurdalen og Sven Hauge var
begge aktive deltakere på workshopen om
rehabilitering av svaksynte.
Foto: Gaute Mohn Jenssen
34
Optikeren 3/2010
Fagkonferanse
håper man på å gi synsrehabiliteringen i
Østerrike et skikkelig løft, for som Gumpelmayer avslutningsvis sa:
”Optometry has to face the challenge to
provide its services towards the needs of
the people”.
Noen betraktninger
om å lykkes med samhandling
og hvordan
Sven Hauge, som ble utdannet synspedagog i 1977, har en lang merittliste
innenfor syn og synsrehabilitering. Han
har hatt en ”synsfot” innafor blant annet
Huseby kompetansesenter, optisk firma
Gundersen & Løken, Hjelpemiddelsentralen i Buskerud, SINTEF, Fylkesmannen i Buskerud, Sosial- og helsedirektoratet og voksenopplæringa i Oslo. Han
har vært med å utvikle prosjekter som
”synsnettverk Buskerud” og ”plassering
av døvetolkformidling til hjelpemiddelsentralene”.
De siste 10 årene har han ikke arbeidet med synsproblematikk, men er nå tilbake igjen på arenaen som synspedagog
i voksenopplæringa. Innenfor ”synsrehabiliteringsnorge” synes Hauge det har
skjedd lite de siste 10 årene. Han mener
det burde være et offentlig system som
tok hånd om synsrehabiliteringen. Hans
erfaring er at det nesten alltid er et sammensatt problem hos brukeren. Dette
gjør at det vil være behov for flere fagpersoner i rehabiliteringa som blant annet
øyelege, optiker, synspedagog, sosialkurator og ergoterapeut. Tverrfaglige team
med trygghet og respekt for hverandres
profesjoner er et viktig stikkord.
Et annet forhold som Hauge er svært
opptatt av, er å få på plass et sentralt register over synshemmede. Et velfungerende register er blant annet avgjørende
for å vite hvilke ressurser som må til for
å ha en god synsrehabilitering i Norge.
Også ordningen med synskontakter i
kommune ble berørt, og her viste Hauge
til Helsedirektoratets rapport. Denne viser blant annet at 65% av brukerne ikke
kjente til ordningen og at 55% ikke visste
hvordan de skulle komme i forbindelse
med synskontaktene. En annen rapport
Hauge viste til er ”Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering
ved hjernesalg”. Positivt her er at rapporten nevner at slagrammede bør ses av
synspersonell som øyeleger, optikere og
synspedagoger. (Planen har vært ute på
høring høsten 2009 og er per april 2010
ikke offentliggjort).
Peter Gumpelmayer presenterte et svaksyntsystem i Østerrike som bygger på fire pilarer.
Foto: Inger Lewandowski
Diskusjon
I den etterfølgende diskusjonen kom
man blant annet inn på temaer som
samhandlingsreformen (hvor den kommunale helsetjenesten vil få et større ansvar), tørr AMD (pasientene er ikke prioritert hos øyelegene og skyves ut i køen),
kurs/utdanning innen synsrehabilitering
(her ble det informert om at Høgskolen
i Buskerud er i ferd med å få på plass et
omfattende kurstilbud innenfor fagfeltet
synsrehabilitering i vid forstand), takster
for optikere som gjør svaksyntutredning,
dekking av klinisk arbeid med tilpassing
av kontaktlinser for keratokonuspasienter og behovet for et register over synshemmede. Mange viktige temaer for alle
som er opptatt av synsrehabilitering i
Norge.
Optikeren 3/2010
35
Fagkonferanse
Beste studentprosjekt 2009:
Hornhinnedonasjon – har DU
informert dine nærmeste?
Beste studentprosjekt 2009 omhandlet hornhinnedonasjoner
og holdninger til donasjon blant optikerstudenter og andre.
Referert av Gro Horgen Vikesdal
To av studentene som skulle presentere
prosjektet, var dessverre ”askefaste”,
men de resterende gjorde en glimrende
jobb. Fra september 2008 ble det vedtatt
i Norge at pårørende måtte gi sitt samtykke for benyttelse av hornhinner til donasjon, i stedet for presumert samtykke
som det tidligere har vært. Dette førte
til at det ble total stopp på hornhinnetilgang. Hornhinnetransplantasjon er den
mest utførte transplantasjon i verden.
Den største årsaken til at noen trenger
en ny hornhinne er keratokonus. Per i
dag er det 2-300 personer på venteliste
for transplantasjon, og ventetida er ca 6
måneder. Hornhinner kjøpes inn fra USA
til 10-12 000 kroner stykket.
Studentprosjektet hadde som mål å
kartlegge studenters holdninger til horn-
hinnedonasjon og organdonasjon, og å
utforme en informasjonsbrosjyre om temaet. Tallene fra studentundersøkelsen
ble sammenlignet med tall fra en undersøkelse som Helsedirektoratet utførte
blant befolkningen i 2008.
Resultater av undersøkelsen
865 studenter fra Høgskolen i Buskerud
deltok i undersøkelsen. Resultatene fra
undersøkelsen viser at ca 60% av studentene var positive til organdonasjon.
En annen undersøkelse utført av Helsedirektoratet viser at ca 80% av Norges
befolkning er positive. Det betyr at studenter ved Høgskolen i Buskerud er mindre positive enn folk flest, men kun 23%
ved HiBU mener at utdannelsen har noe
betydning for holdningen. (I den andre
undersøkelsen fant man at villigheten til
å donere økte med økt utdanningsnivå.)
Et viktig moment er at hele 66% ikke visste at det var mulig å donere hornhinner.
Undersøkelsen spurte også hvor
mange som hadde donorkort, 25% hadde
det, og 25% hadde tenkt å skaffe seg det.
92% av de spurte mente at hornhinnedonasjon burde være med på donorkortet,
noe det ikke gjør per i dag, da hornhinner
regnes som vev og ikke et organ.
Så hvordan skal vi få flere hornhinnedonorer i Norge? I Singapore har de et
sentralt donorregister hvor alle blir automatisk meldt inn når de er 21 år – og man
må aktivt melde seg ut hvis man ikke
ønsker å stå der. I USA blir alle som tar
førerkort spurt om de vil ha det stående
i førerkortet at de er donorer, så alle må
ta stilling til spørsmålet. Prosjektet har
vist at man ikke får færre donorer selv
om man krever samtykke, men vi må
gjøre noe aktivt for å få folk til å vise at
de ønsker å være donorer. Informasjon
er et viktig stykke på veien, og prosjektgruppen håper at optikere kan bidra ved
å gjøre informasjonsfolderen tilgjengelig
på venterommet eller i butikken.
Beste prosjektgruppe i 2009 kom
til Trondheim og la fram prosjektet sitt.
Fra v. Katrine Strand, Mukhtar Alame,
Liv Mei Trang og Åshild Aadland Dalane.
Ikke til stede: Tor Arne Svennson
og Sanna Butt Raza.
Foto: Inger Lewandowski
36
Optikeren 3/2010
Din komfort
Vår forskning
Optikeren 3/2010
37
Optikeren for 20 år siden…
Optikerkabareen a la carte
”Et lite øyeblikk”
Landsmøtet 1990 i Haugesund skulle
komme til å bli noe helt spesielt. 650 deltakere var ny rekord og den er ikke slått
ennå. NOFs formann, Svein Gustav Paulsen, oppsummerte i invitasjonen til møtet
noen av de viktigste årsakene: Godkjenningsordningen med optikerforskriften
var nylig trådt i kraft, Norsk Optometrisk
Forskningsinstitutt (NOFI) var blitt en
realitet og Tinius Olsens skole på Kongsberg hadde startet opp en utdanning for
optikerassistenter. Det rådet i det hele
tatt en stor fremskrittsoptimisme innen
faget.
rrangørene hadde ordnet med et spesiA
alfly fra Fornebu. Via buss og båt ble deltakerne fraktet til bestemmelsesstedet, på
båten ble det servert reker og (mye) vin.
Faglig spente programmet over mange områder. Mange var opptatt av kjedenes rolle og interessen for paneldebatten
var stor. Stor var også interessen for ferdigbrillenes betydning.
At over 600 deltakere fikk plass i festsalen var en logistikkbragd av de helt
store, noe hotell Rica skal ha all ære av.
Hotellet sendte da også i etterhånd et
takkebrev til forbundet!
et som virkelig skulle fenge deltakerne
D
var nok kabareen ”Et lite øyeblikk”. Her
deltok studenter, lærere og styret med
sang og dans. Inger Lewandowski hadde
en glitrende parodi på Tina Turner. Stein
Søtvedt fra Kongsvinger ledet det hele
med fast hånd.
De som ikke var på møtet skal vite at
det finnes en lydmessig ikke helt god video fra dette minnerike landsmøte.
Stein Bruun
Gorm Krogh (til v) og Petter Hagfors danset ”Svanens død”. Foto: Tell Chr Wagle
Inger Lewandowski som Tina Turner
Foto: Tell Chr. Wagle
Fra v. Hartvig Haukebø, Holger Holgersen,
Stein Bruun og Svein Gustav Paulsen hadde
diktet sang til ære for god mat på styremøtene.
Foto: Tell Chr. Wagle
38
Optikeren 3/2010
VI
TAR SUKSESSEN
SUKSESSEN
VIFORTSETTER
FORTSETTER
SUKSESSEN
VI
TAR
VI
SUKSESSEN
TIL
ROGALAND!
TIL
ROGALAND!
PÅ
ØSTLANDET!
iPÅ
hele
norge!
ØSTLANDET!
OG
TRENGERDYKTIGE
DYKTIGE
OPTIKERE
Å DRIVE
BUTIKKER
VITRENGER
TRENGER
OPTIKERE
TILTIL
Å DRIVE
BUTIKKER
HER:I: I:
OG
DYKTIGE
OPTIKERE
TIL
Å
DRIVE
BUTIKKER
VI TRENGER DYKTIGE OPTIKERE TIL Å DRIVE BUTIKKER HER:
STAVANGER SENTRUM
STAVANGER SENTRUM
FORUS
KirKenes
STOR-OSLO
FORUS
BRYNE
STOR-OSLO
Kristiansund
BRYNE
KONGSBERG
stor-oslo
KONGSBERG
orKanger
Som Specsavers-partner eier du virksomheten selv, og du har muligheten til å fokusere på kundene dine og på ditt
fagfelt som optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende
Somselskap
Specsavers-partner
du virksomheten
og du har
muligheten til å fokusere på kundene dine og på ditt
hele tiden blir eier
benyttet
for å gi degselv,
et selv,
forsprang
konkurrentene.
Som Specsavers-partner
eier du virksomheten
og du har på
muligheten
til å fokusere på kundene dine og på ditt fagfelt som
fagfelt
som optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende
optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende selskap hele tiden blir
For
ytterligere
Kontakt
Borgen
via har
e-post:
[email protected]
eller via
vårog på ditt fagfelt som
selskap
helefor
tiden
bliretbenyttet
for
giTone
degselv,
et forsprang
på
konkurrentene.
Som
Specsavers-partner
eier
du virksomheten
og du
muligheten
til å fokusere på kundene
dine
benyttet
å gi informasjon:
deg
forsprang
pååkonkurrentene.
rekrutteringsside:
www.specsaverspartnership.com
optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende selskap hele tiden blir
For ytterligere
informasjon: Kontakt
Trond
Brækkenvia
viae-post:
e-post: [email protected]
eller
via vår
For ytterligere
Kontakt
ToneA.Borgen
[email protected]
eller
via vår
benyttet
for å gi informasjon:
deg
et forsprang
på konkurrentene.
rekrutteringsside:www.specsaverspartnership.com
www.specsaverspartnership.com
rekrutteringsside:
For ytterligere informasjon: Kontakt Trond A. Brækken via e-post: [email protected] eller via vår
rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com
Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har
nå 1390 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla
bedriften
i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 64 butikker.
Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå mer enn 1200 butikker i
England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en
familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 60 butikker.
Specsavers
Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har
nå 1390 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla
bedriften
i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 64 butikker.
Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå mer enn 1200 butikker i
England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en
familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 60 butikker.
Med briller i bagasjen til
inkaenes rike
En kjølig novembermorgen reiser en gruppe på fire optikere
(Gunnar Lindgren, Michael Lindholm, Tonje Onshus og Ida Lian)
og to assistenter (Eilin Solevåg og Anne Ksiadz) fra Gardermoen
for å tilbringe tre uker i landet som tidligere var inkaenes rike.
Referert av Ida Lian
På vestkysten av Sør-Amerika, grensende til Ecuador og Colombia i nord, Brasil og Bolivia i vest og Chile i sør, finner
vi Peru. Et land som gjennom mange år
har vært preget av politisk ustabilitet og
økonomisk nedgang, samt undertrykkende regimer. Demokratiet ble innført
først i 1980, og situasjonen har begynt å
bedres noe, selv om en drøy tredjedel av
befolkningen fortsatt lever under fattigdomsgrensen.
Med synsprøveutstyr og briller
i bagasjen
I bagasjen finnes prøvekasser, retinoskop
og oftalmoskop, samt rundt 2500 briller. På Schiphol får gruppen sitt syvende
medlem, og vi møter vår uvurderlige altmuligmann og tolk fra den peruanske
ambassaden i Stockholm. Fjorten timer
senere lander vi i Lima. Oppholdet i hovedstaden er kort, men vi rekker å sortere
en god del briller VFA har lagret der fra
tidligere år, samt spise på den lokale kinarestauranten. Gruppen får også sitt åttende medlem, Mario. Han har gjennom
flere år samarbeidet med VFA i Peru og
fortjener tilnavnet sitt – Super Mario!
Under ett døgn tilbringes sammen
med Limas åtte millioner innbyggere før
turen går videre med fly til Piura hvor vi
blir hentet av representanten for Maple
Ethanol, en viktig samarbeidspartner for
VFA. Maple Ethanol er en del av Maple
Energy som i 1999 satte i gang sukker
og ethanolprosjekter i Peru. Etter en times kjøretur er vi fremme ved hotellet
som skal være hjemmet vårt den uken
vi skal tilbringe i Sullana. Dette er en region i den nordvestlige delen av Peru der
arbeidsledigheten ligger på rundt 40%.
Sullana er et relativt nytt sted på listen
over steder VFA arbeider i Peru. De fem
arbeidsdagene er godt strukturert, og vi
får virkelig bekreftelse på at jobben vi gjør
betyr mye for de som kommer til oss.
Ordbøker, tolk og gestikulering
Synsundersøkelsene inkluderer sjekk av
visus, objektiv refraksjon ved retinoskopi,
subjektiv refraksjon, samt screening for
katarakt, pterygium og pinguecula med
oftalmoskop. De fleste kan lese og snakke
spansk, så med hjelp fra ordbøker og tolk,
samt fantasifull gestikulering.
Den tiende dagen i Peru forlater vi
Sullana. Nesen er nå vendt mot Cajamarca, en kjølig by omtrent 2700 meter over
havet.
Alle de tre arbeidsdagene i Cajamarca
foregår ved Casa Urubamba, en skole for
barn av alenemødre i området. Campesinos (bøndene fra fjellandsbyene) møter
også opp her med sine karakteristiske
hatter og fargerike klær. Her får vi fantastisk hjelp av Olivia.
Over tusen synsprøver
og enda flere briller
I løpet av prosjektet i Peru gjennomførte
vi 1033 synsprøver og delte ut 1409 briller, hvorav 507 solbriller. Majoriteten av
de vi testet var mellom 36 og 65 år, og
hele 68% var kvinner. Vi har delt ut briller med styrker mellom -14,00 og +7,00,
og 67% av disse har vært lesebriller. Til de
som havnet utenfor dette styrkeområdet
eller hadde betydelig astigmatisme eller anisometropi, har vi fått brillene slipt
i Peru. Dette betales av prosjektet. Vi har
selv hatt med oss innfatningene, men
kjøpt glass og arbeid lokalt. Totalt ble det
laget 42 briller i landet, og VFAs samarbeidspartnere har vært behjelpelige med
utdeling av disse.
For oppdatert informasjon om arbeidsprosjekter i regi av Vision For All,
samt informasjon om hvordan man blir
medlem, besøk hjemmesidene til Vision
For All: http://visionforall.no.
Å delta på en slik arbeidsreise kan absolutt anbefales på det varmeste!
På vegne av prosjektgruppen Peru 2009,
Ida Lian. Takk også til uunnværlig altmuligmann og tolk: Jorge Hidalgo.
Det er en alvorlig sak å bli retinoskopert av
Tonje Onshus. Foto: Ida Lian
40
Optikeren 3/2010
Nye ambisjoner
Ny generasjon
Internasjonal fagmesse
for briller og optikk
Photos : Hervé Haddad
MESSEOMRÅDET
PARIS NORD VILLEPINTE
Kontakt i Norge: [email protected] Tlf: 22 50 88 88
Fagartikkel
En innføring i
bioinspirert design
Mange hverdagslige ting har hentet inspirasjon fra naturen, men vil
fremtidens øyepleieprodukter være bioinspirert av øyet? Dr. Peter
Vukusic og Professor Joe Barr ser på noen vanlige eksempler på
bioinspirert design og hvordan dette prinsippet
kan brukes på kontaktlinser.
Tekst: Dr. Peter Vukusic, Associate Professor School of Physics ved universitetet i Exeter og professor
Joe Barr, Vice President for globale kliniske og medisinske spørsmål og profesjonelle tjenester (synspleie) hos
Bausch & Lomb
Artikkelen ble første gang publisert i Optician 9. april 2010
Oversettelse til norsk: Bausch & Lomb
Innenfor biologien finnes det mange eksempler på svært funksjonell og tilpasset
design som dyr eller planter drar nytte av
i sin samhandling med hverandre og omgivelsene.
Vitenskapen søker ofte inspirasjon fra
naturen for å finne løsninger på teknologiske, biomedisinske eller industrielle
utfordringer. Bioinspirert design, som
noen ganger kalles biomimetisk design,1
har mange bruksområder innenfor hverdagslige produkter. En oppfinnelse som
ofte brukes som eksempel, er borrelås
(figur 1).
Mekanismen bak borrelås ble oppdaget av den sveitsiske ingeniøren George
de Mestral i 1941. Da han kom tilbake
etter å ha gått tur i Alpene med hunden
sin, la han merke til at det hadde samlet
seg frø fra borreplanter i hundepelsen.
Nærmere undersøkelser avslørte at frøene hadde mange små kroker ytterst på
beskyttelsespiggene. Med disse fikk frøene godt feste i løkkene som hadde dannet seg i dyrehårene.
De Mestral så at det var mulig å holde
sammen to syntetiske overflater ved å
lage et tilsvarende kunstig system med
kroker og løkker som kan festes til slike
overflater. Oppfinnelsen hans ble til slutt
patentert, og det ble satt i gang kommersiell produksjon. Siden dette har borrelås dekket en rekke funksjoner innenfor
ulike bruksområder hjemme og innenfor
vitenskap, industri og forsvar.
Dyreanalogier
I nyere tid har studier av biologi og
natur avdekket potensialet for mange andre bioinspirerte produkter. Blant disse
er gekkotape, en tape basert på samme
prinsipp som gekkoen bruker for å klebe føttene godt fast til jevne overflater
(figur 2).
Gekkoer er kjent for sin enestående
evne til å klatre. Dette gjør dem i stand til
å løpe raskt langs de fleste overflatetyper,
til og med vertikalt, og til å løsne de fastklebede føttene i løpet av millisekunder.
Gekkoens klebing til overflaten er avhengig av mikroskopiske grenlignende
fibre som dekker undersidene av føt-
tene. Disse fibrene, som kalles seta (vises
i bakgrunnen i figur 2), består av stivt,
fjærlignende hydrofobt keratin og er selvrensende. Dette gjør det mulig å feste og
løsne klebeflatene raskt, og de fungerer
godt gjennom mange måneders konstant
bruk der det ofte veksler mellom forskjellige grader av rene og skitne forhold.
Syntetiske overflater som er utformet
for å fungere på denne måten, er i tidlige
faser av utviklingen. Til nisjebruk vil gekkotape gi mye mer effektive og hensiktsmessige klebeegenskaper enn tradisjonell viskoelastisk polymerbasert tape.
Planting av frø
Selv om dyresystemet gir stort potensial
for bioinspirasjon innenfor teknologi, industri og biomedisin, har planter også
vært en verdifull inspirasjonskilde. Ett
eksempel er bladet på lotusplanten, som
har såkalt ”superhydrofobisitet”, som
ofte kalles ”lotuseffekten” på grunn av de
svært vannavstøtende bladene til lotusplanten (figur 3a).
Lotusbladet har protuberanser i mikroskala og hårlignende strukturer i nanoskala, kombinert med en voksaktig
overflatesammensetning. Når en regndråpe faller på bladet, danner den en
svært høy kontaktvinkel med overflaten,
og dermed dannes det en sfærisk perle
(figur 3b).
Mindre enn 5 prosent av overflateområdet på disse perlene er i kontakt
med bladet, og de ruller over overflaten
Figur 1: Krok- og løkkestrukturen som
understøtter borrelåsoverflatens klebende
egenskaper, brukes ofte som eksempel
på bioinspirert design
42
Optikeren 3/2010
Fagartikkel
Figur 2: Firfislen G gekko
med ett bein som henger
fast på en glassplate (foran)
og børstestrukturene på
festeorganene (bak). (Bilder
med tillatelse fra Stanislav
Gorb. Copyright (2005)
National Academy of Sciences, USA.)
når bladet vippes, godt hjulpet av overflatestrukturene og av luft som er fanget
under perlen. Dette fører til at de samler
opp og fjerner skitt og bakterier fra bladoverflaten2.
Eksempler på bruksområder som er
inspirert av denne effekten, er blant annet aerosol-basert spraylakk til bruk i
arkitektur, som gjør yttervegger vannavstøtende og selvrensende og eksterne
glassoverflater strukturerte for å gi en
selvrensende effekt.
Lys og farge
Bruk av bioinspirasjon ved design og
utvikling av bruksområder for optiske
funksjoner har utviklet seg kraftig i løpet
av det siste tiåret. Mange biologiske systemer har utviklet distinkte metoder for å
manipulere propagering av lys og farge.
Fotonikk bygger på prinsippene som
kan brukes til kraftig manipulasjon av
elektromagnetisk stråling når den interagerer med periodiske variasjoner i refraktiv indeks3. Enkle systemer, for eksempel
rillene på en CD-plate eller antireflekterende belegg på brilleglass er hverdagslige eksempler på dette fenomenet.
I disse eksemplene observeres spektralfarger på grunn av den diffraktive
effekten på CD-platens riller, mens det
observeres farget refleksjon fra linser på
grunn av interferens i belegget med flere
lag.
Denne formen for fargegenerering
er forskjellig fra den som dannes ved
lysabsorpsjon i pigmenter eller farger.
Sistnevnte dannes av kromoforer – pigmenter som selektivt absorberer noen
bølgelengder, samtidig som de sprer
andre – mens fotoniske systemer mani-
Figur 3a: Vann renner ned
langs overflaten på dette
lotusbladet (Nelumbo nucifera) på grunn av superhydrofobisitet. Når de små
vanndråpene ruller over
denne overflaten, samler
de opp partikler av skitt og
bakterier fra overflaten slik
at overflaten blir renere.
(Bilder med tillatelse fra Ralf
Pfeifer.)
Figur 3b: Vanndråper på
en treoverflate behandlet
med BASFs Lotus-spray,
som har gjort overflaten
ekstremt vannavstøtende
(superhydrofobisk). (Bilder
med tillatelse fra BASF.)
Figur 4a: Den svært
iøynefallende blåfargen
til Morpho-sommerfugler
(M rhetenor avbildet her)
oppstår på grunn av
koherent spredning av lys
i periodiske elementer av
nano- og mikronstørrelse
på og inne i sommerfuglens
vingeskjell.
Optikeren 3/2010
43
Fagartikkel
Figur 4b: L’Oreal har brukt inspirasjon fra biologiske fotoniske systemer for å designe en fotonisk basert kosmetikkserie.
(Bilder med tillatelse fra L’Oreal.)
pulerer lyset direkte gjennom koherent
spredning og gjør at noen bølgelengdebånd kan overføres via systemet mens
andre hindres. De båndene som hindres
i å bli overført, reflekteres og utgjør eller bidrar til fargeutseendet på systemet.
Vanlige eksempler på dette er de blå fjærene på en påfugl eller sølvskjellene på
noen fisker.
Hos visse dyre- og plantearter er fotonisk basert fargeutseende svært høyt
utviklet. Vi har for eksempel de strålende
blå selvlysende fargene på Morpho-sommerfugler (figur 4a). De intense fargene
og den iøynefallende skjønnheten til
disse artene skyldes en rekke koherente
spredningsstrukturer med mange lag,
som dekker skjellene på vingene. Den
lagdannede strukturen og ryggene gir
kraftig irisering og forbedrer i tillegg vinkelsynet til dyret4.
Kosmetikk til forfalskninger
Kosmetikkdesign har hentet inspirasjon fra Morpho og andre sommerfugler.
44
Optikeren 3/2010
L’Oreal har særlig vært en pioner innenfor bruk av biooptikk som inspirasjon
i kosmetikkindustrien. Ved å etterligne
måten som lys og farger blir manipulert
på i skjellene til Morpho-sommerfuglen,
men ved å bruke inerte syntetiske materialer til å danne en rekke periodiske
mikro- og nanostrukturer, har L’Oreal
forbedret estetikken i de kosmetiske produktene ved å bruke et design inspirert av
naturen (figur 4b).
Mange dyrearters visuelle utseende
består av optiske egenskaper som er
åpenbart iøynefallende for menneskeøyne, og andre optiske egenskaper som er
skjult slik at de er usynlige for menneskeøyne. Dette har gitt direkte bioinspirasjon
på andre uvanlige bruksområder - utstyr
for å avdekke forfalskninger. Selv om
mye av det kommersielle utviklingsarbeidet på dette området fremdeles er svært
hemmelig, kan patentsøk avsløre noe informasjon.
Papilio palinurus ser grønn ut for mennesker, men vingeskjellene består av om-
råder i mikronstørrelse med gule og blå
fargesentre side om side5. Menneskeøyet
kan ikke oppfatte slike små enkeltstående fargesenterområder, og derfor oppstår
det additive fargeblandingsprosesser som
skaper inntrykk av en helt grønn vinge.
I en syntetisk analogi oppstår potensialet for en skjult sikkerhetsfunksjon ut
fra måten en av de to enkeltfargene reflekteres på (figur 6). De blå fargesenterkomponentene alene danner en dobbel
reflektering av lys som faller inn fra de
skrånende sidene på hver flerlagsstruktur. Dette fører til at refleksjonen av blåfargen blir polarisert og gir den en egenskap som ikke finnes i den reflekterte
gule komponenten.
For avdekking av forfalskninger gir
syntetiske strukturelle variasjoner på
dette biologiske systemet store fordeler,
og dette er for tiden under utvikling for
å kunne produsere det siste innenfor valutarelaterte bruksområder, for eksempel
OVD Kinegram-produktet som vises i figur 5b.
Fagartikkel
Etterligning av det naturlige øyet
Bioinspirerte konsepter kan spille en viktig rolle ved utvikling av medisinsk utstyr
som gir enestående produkter for pasientene. Innenfor oftalmi prøver akkommodative intraokulære linser å etterligne
den naturlige krystallinske linsen så godt
som mulig. De beveger seg inne i øyet slik
at pasientene ser like klart på kort, middels og lang avstand. B+L Crystalens HD
er en intraokulær linse med forbedret akkommodativ optikk som gir pasientene
det beste fra begge verdener ved å forbedre dybdefokuset, og den er designet på
samme måte som den naturlige linsen.
Den hverdagslige måten Crystalens fungerer på - måten den faktisk beveger seg
i øyet - er så nær du kan komme den
naturlige linsen (figur 6).
På kontaktlinseområdet har vitenskapen allerede brukt bioinspirasjon på
kontaktlinsematerialer for å etterligne
egenskapene for den okulære overflaten,
og kommet frem til øyedråpeoppskrifter
som motvirker okulær dehydrering ut fra
forståelse og etterligning av fysiologien i
øyet.
Forståelse for menneskets tårefilm og
tårekomponenter kan også inspirere til
oppfinnelse av nye design som gir optimale løsninger for kontaktlinsebrukere.
Tårefilmen inneholder for eksempel proteiner og lipider som er svært viktige for
å beskytte og smøre hornhinnen og conjuctiva. Proteiner som lysozym og laktoferrin beskytter øyet mot infeksjoner på
en naturlig måte, basert på de antimikrobielle egenskapene de har.
Lipokalin i tårer er et protein som
bindes til lipider, og det er kjent for å
forhindre uttørking av hornhinneoverflaten. Teknologier som etteraper øyet ved
å beskytte strukturen og funksjonen til
lipokalin i tårer, kan opprettholde homeostase, noe som er viktig å ta hensyn til
ved bioinspirasjon.
Fremtiden
Å gi kundene en enda bedre opplevelse
ved kontaktlinsebruk er en av de viktigste oppgavene for produsenter og
leverandører av kontaktlinser og linsepleieprodukter. Innenfor markedsføring,
forskning og utvikling og produksjon
letes det konstant etter måter å komme
frem til nye design på, for å dekke dette
viktige kundebehovet. Naturen og menneskekroppen er fantastiske databaser
fulle av ideer og konsepter som det er
mulig å låne fra. Bioinspirasjon leder oss
Figur 5a og 5b: Den kraftige grønnfargen på vingene til Papilio palinurus er et resultat av additiv
fargeblanding, som oppstår gjennom mikroskopiske fargesentre plassert side ved side som
samtidig reflekterer strukturelle farger, gult og blått (venstre), fra samme enkeltstående fotoniske
nanostruktur. Slike egenskaper kan danne grunnlag for avanserte logoer som kan bidra til å forhindre forfalskninger på valuta (høyre).
Avstand
Middels
Nært
Figur 6.
B+L Crystalens HD™ - forbedret akkommodativ optikk (IOL), designet som naturlige linser.
i nye retninger som ikke er produkter av
våre egne begrensede erfaringer, men av
millioner av år med evolusjon i naturen.
Bioinspirerte materialer og behandlinger
er allerede på vei inn i alle helsepleiesegmenter, blant annet øyepleie.
Bioinspirerte bruksområder kan gi
synskorrigering med kontaktlinser samtidig som bruksopplevelsen er identisk til
naturlige forhold. Hvis polymerene som
brukes til å lage kontaktlinser ble utvunnet naturlig, eller hvis linsene er designet
slik at tåreflyten mellom linsen og hornhinneoverflaten etterligner biologien i
øyet, ville kundene sette linsene på øyet
og snart glemme at de bruker linser. De
ville kunne bruke linsen hele dagen i alle
slags miljøer, og likevel ikke føle irritasjon
eller ubehag.
Etter som øyevitenskapen avdekker
mer kunnskap om øyet og hvordan det
vedlikeholder seg selv, vil det komme flere produkter basert på dette mirakuløse
organet. Og når det skjer, kan vi hevde
at bioinspirasjon for kontaktlinsebrukere
har vært vellykket.
Referanser:
1. Sanchez C, Arribart H og Guille MMG.
Biomimetism and bioinspiration as
tools for the design of innovative
materials and systems. Nature Materials
2005; 4:4 277-288.
2. Barthlott W og Neinhuis C. The
lotus-effect: nature’s model for self
cleaning surfaces. International Textile
Bulletin (2001);1: 8–12.
3. Vukusic P og Sambles JR.
Photonic structures in biology. Nature
2003; 424:6950 852-855.
4. Vukusic P, Sambles JR, Lawrence CR
og Wootton RJ. Quantified interference
and diffraction in single Morpho
butterfly scales. Proc Roy Soc Lond B
1999;266: 1403-11.
5. Vukusic P, Sambles JR og Lawrence
CR. Structural colour: colour mixing
in the wing scales of a butterfly.
Nature 2000;404: 457.
Optikeren 3/2010
45
Fagartikkel
Alt-i-ett-væskers påvirkning
på tårefilmsprotein
Tekst: Dr Susan E Bruke, Principal Scientist, Global Vision care Research Development, Bausch & Lomb,
Rochester NY. Oversettelse til norsk ved Bausch & Lomb
Innledning
I løpet av tiårene har man utforsket effektene av tårefilmsproteinenes feste til
forskjellige overflater og kontaktlinser.
Proteiner fra tårefilmen kan fjernes på en
myk kontaktlinse i løpet av et par timer1.
Den kliniske påvirkningen er forverret
visus2, komfort3,4, fuktegenskaper5 og økt
risiko for inflammatoriske komplikasjoner, slik som papillær konjunktivitt6,7 og
akutt rødt øye8. Tårefilmsproteinenes
rolle er å forsvare øyet mot bakterier (mot
for eksempel streptokokker og stafylokokker) og bidra til overflatespenningen
i tårefilmen, som påvirker de naturlige
fuktegenskapene hos øyets vev. Forskerne ser i dag på måter å ta vare på proteinene i sin naturlige form i øyet og kun
ta bort de uønskede ”forandrede” eller
”denaturerte” proteinene som fester seg
på kontaktlinsen.
Over 400 forskjellige proteiner i
tårefilmen
Frem til nå har over 400 forskjellige proteiner i tårefilmen blitt identifisert. Av disse
har fire viktige proteiner vist seg å stå for
signifikante konsentrasjoner, nemlig:
• Lysozym
• Lipokalin
• Laktoferrin
• Sekretorisk IgA
Disse proteinene produseres i tårekjertelen9 og blandes i tårefilmen. Forskning
har vist at bakterier fester seg forskjellig
på ubrukte linser og linser som har vært
på øyet, der brukte linser viser et mindre
antall levedyktige bakterier10. Med tanke
på tårefilmens antimikrobielle egenskaper ved å naturlig produsere protein, kan
det tenkes at det er ønskelig å ha disse
proteinene værende på eller i en kontaktlinse.
De viktigste proteinene
Lysozym
Lysozym angriper bakteriens eksterne
struktur kjemisk, som gjør at bakterien
46
Optikeren 3/2010
dør. Lysozym er et relativ lite protein
som er kraftig positivt ladet, og dette er
årsaken til hvorfor lysozym raskt fjernes
på visse kontaktlinsematerial som har en
negativ ladning (joniske linsematerial,
FDA Group IV).
Lipokalin
Lipokalin forsterker lysozymets kapasitet
og bidrar til tårenes overflatespenning11.
Tårefilmen inneholder fettsyrer som kan
avaktivere lysozym. Lipokalinet binder
seg raskt til fettsyrer for å beholde lysozymets antimikrobielle aktivitet12.
Laktoferrin
Bakterier trenger jern for å vokse i antall,
og laktoferrin binder seg til fritt jern i tårefilmen for å redusere tilgjengeligheten for
bakterier, og dermed forhindre veksten.
Laktoferrin i seg selv binder seg til cellemembranet hos spesielle typer av bakterier, for eksempel streptokokker, stafylokokker og Pseudomonas, som forhindrer vekst.
Sammen med lysozym, har det vist seg
at laktoferrin er aktivt mot Staphylococcus
Epidermis13 noe som peker på synergieffekter mellom disse to proteinene.
Sekretorisk IgA
Mens produksjon av lysozym, lipokalin
og laktoferrin er forbundet til produksjon
av vann i tårekjertelen, er mekanismen for
frigjøring av sekretorisk IgA annerledes.
Når væskekomponentene i tårefilmen
reduseres i løpet av natten, minsker konsentrasjonen av øvrige proteiner, mens
sekretorisk IgA fortsetter å produseres.
Sekretorisk IgA som beskytter øyet ved å
hindre bakteriene å feste seg til øyets vev,
legger seg som en ”coating”og støter bort
bakterier som trekker til seg og ødelegger
hvite blodlegemer i tårefilmen.
Proteiner har 3-D struktur
Proteiner er lange kjeder av aminosyremolekyler — fremstilt av grunnstoffene
karbon, hydrogen, nitrogen, oksygen og
svovel. Proteinenes karakter er ikke bare
bestemt av rekkefølgen av molekylene i
en linje, men også hvordan disse kjedene
bindes sammen og arrangeres i en 3-D
struktur. 3-D strukturen defineres av proteinets omgivelse. I ”vann” vender den
hydrofobe andelen proteiner innover og
den hydrofile andelen er på utsiden av
3-D strukturen. Når proteiner fester seg
til den hydrofobe overflaten på en kontaktlinse, forandres molekylordningen
i proteinet, dvs. det denaturerer. Andre
faktorer påvirker også dets naturlige tilstand, slik som pH, varme og salter.
Opprettholde en
“naturlig” tårefilm
Den naturlige biologien hos tårefilmens
3-D proteiner, som lysozym, fungerer
som en beskyttelse for øyet mot mikroorganismer. Det har vist seg at denaturering av lysozym påvirker dets naturlige
3-D form, noe som reduserer den bakteriedrepende effekten. Ettersom lysozymet står for ca 20-40% av tårefilmens
totale proteinmengde, kan tiltak som
begrenser denatureringsprosessen være
ønskelig når man vil beholde den beskyttende funksjonen. Proteinets komplekse
molekylære struktur må bevares dersom
proteinet skal fortsette å ha en optimal
antibakteriell funksjon.
Det er viktig å forstå interaksjonen
mellom alle ingrediensene i alt-i-ettvæsker (Multipurpose Solution, MPS)
og komponentene i tårefilmen. Ingrediensene i væsken kommer i kontakt med
øyet når linsen settes inn etter den har
blitt rengjort, desinfisert og oppbevart i
væsken. Alt-i-ett-væsken kan påvirke
tårefilmskomponentene ved påvirkning
på proteinets denatureringsprosess og
påfølgende belegg på kontaktlinsen.
I en nylig gjennomført studie ble
mulighetene til en ny alt-i-ett-væske
under utvikling av B+L sammenlignet
med fire kommersielt tilgjengelige alt-iett-væsker med hensyn til å stabilisere
Fagartikkel
Percent of Lysozyme Stabilized by
Multipurpose Solutions
protein, først og fremst lysozym fra denaturering15. Resultatet viste en signifikant
forskjell i mulighetene til å opprettholde
lysozymet i sin naturlige tilstand. Det er
åpenbart at sammensetningen og de fysiske egenskapene i en alt-i-ett-væske
kan påvirke interaksjonen med lysozym.
Testvæsker: Fem MPS (en ny, og fire
kommersielt tilgjengelige) ble undersøkt.
MPS A: B+L nye MPS
(borsyre/poloxamin)
MPS B: borsyre/citrat/poloxamin
MPS C: borsyre/citrat/poloxamin
MPS D: trometamin/fosfat/poloxamer
MPS E: fosfat/poloxamer
Hvordan proteinet
kan tas bort
Straks proteinet har blitt denaturert på
linseoverflaten, vil man fjerne det raskt
for å slippe forverret synsskarphet og
komfort. Men nå finnes det måter å bevare de positive, naturlige antibakterielle
egenskapene, ved å velge ingredienser
som har blitt utviklet for å fjerne denaturert protein samt hjelpe til å bevare
balansen av naturlig protein på linsen.
Denne kjemiske proteinfjerningen benytter seg både av jonisk ladede molekyler og Van de Waals krefter for å løfte bort
løst bundet denaturert protein på samme
måte som en skånsom magnet.
Påvirkning på komfort og
tilfredsstillelse med sitt linsebruk
Komfort er viktig for linsebrukeren, og
det er en av de mest betydningsfulle faktorene for et fremgangsrikt linsebruk på
lang sikt. Pleieproduktene skal sørge for
at følelsen av en frisk linse opprettholdes
hele tiden. Øyets naturlige miljø har gitt
inspirasjon til nye tankemåter rundt linsepleie.
% Lysozyme Stabilized
100
80
60
40
20
0
PBS
PL
A
B
C
D
E
PBS - negative control
PL (0,56% Coco Phosphatidyl PG-Dimonium Cl in PBS) - positive control
Referanser:
1. Jones, L. et al. An in vivo comparison
of the kinetics of protein and lipid
deposition on group II and group IV
frequent-replacement contact lenses.
Optometry and vision science : official
publication of the American Academy
of Optometry 2000; 77: 503-510.
2. Gellatly KW, Brennan NA, Efron N.
Visual decrement with deposit
accumulation of HEMA contact lenses.
Am J Optom Physiol Opt 1988;
65:937–41.
3. Nilsson SE, Andersson L. Contact lens
wear in dry environments. Acta
Ophthalmol (Copenh) 1986;64:221–5.
4. Pritchard N, Fonn D, Weed K. Ocular
and subjective responses to frequent
replacement of daily wear soft contact
lenses. CLAO J 1996; 22:53–9.
5. Bleshoy H, Guillon M, Shah D. Influence
of contact lens material surface
characteristics on replacement
frequency. ICLC 1994;21: 82–93.
6. Grant T, Holden BA, Rechneberger J,
Chong MS. Contact lens related
papillary conjunctivitis (CLPC):
influence of protein accumulation and
replacement frequency. Invest
Ophthalmol Vis Sci 1989; 30
(suppl.):166.
7. Porazinski AD, Donshik PC. Giant
papillary conjunctivitis in frequent
replacement contact lens wearers:
a retrospective study. CLAO J
1999;25:142–7.
8. Kotow M, Holden BA, Grant T. The
value of regular replacement of low
water content contact lenses for
extended wear. J Am Optom Assoc
1987;58:461–4.
9. Tiffany, J. The normal tear film.
Developments in Ophthalmology 2008;
41: 1-20.
10. Williams, T. J., Schneider,
R. P. & Willcox, M. D. P. The effect
of protein-coated contact lenses on
the adhesion and viability of gram
negative bacteria. Curr Eye Res 2003;
27: 227-235.
11. Nagyova,B., Tiffany,J.M,, Components
responsible for the surface tension of
human tears.Current Eye Research
1999, Vol. 19, No. 1, Pages 4-11
12. Gasymov, O. K., Abduragimov, A. R.,
Yusifov, T. N. & Glasgow,
B. J. Interaction of tear lipocalin with
lysozyme and lactoferrin. Biochemical
and Biophysical Research
Communications 1999; 265: 322-325.
13. Flanagan, J. L. & Willcox, M. D. P. Role
of lactoferrin in the tear film. Biochimie
2009; 91: 35-43.
14. Masschalck, B., Van Houdt, R.,
Van Haver, E. G. & Michiels, C. W.
Inactivation of gram-negative bacteria
by lysozyme, denatured lysozyme, and
lysozyme-derived peptides under high
hydrostatic pressure. Appl Environ
Microbiol 2001; 67: 339-344.
15. Barniak,V.,Burke,S.,Venkatesh,S.,
Presented at ;Annual Meeting of the
American Academy of Optometry ,
November 11-14, 2009:Orlando,FL
Optikeren 3/2010
47
Nytt fra NOF
Nytt styremedlem
i NOF og SI
Pressemelding om
solbriller og syn
På landsmøtet og generalforsamlingen
ble Helle Falkenberg fra Kongsberg valgt
inn som nytt styremedlem for to år.
Følgende pressemelding ble skrevet
av Dag Øyvind Olsen i Newswire på vegne av Norges Optikerforbund og gikk ut
26. mars i år:
Foto: Inger Lewandowski
Markedsundersøkelse
TNS har nylig gjennomført en markedsundersøkelse for Synsinformasjon. Tallene er for tiden til bearbeiding og vil bli
presentert i sin helhet i Optikeren nummer 5.
En av de store nyhetene i denne markedsundersøkelsen er at det nå er 75%
av befolkningen over 15 år som bruker
briller og/eller kontaktlinser. Helt siden
1980-tallet har tallet variert mellom 65
og 67%. Hva som er årsaken til økningen disse seneste to årene er usikkert.
Muligens skyldes det at andelen eldre i
befolkningen har økt, men dette er et av
spørsmålene som nå analyseres.
Skuddsikre solbriller i påsken
Det har skjedd en revolusjon innen utviklingen av solbriller de siste årene. Mange
solbriller beskytter øynene mot langt mer
enn solstråler.
– Gode sportsbriller tåler at man skyter med stålkuler mot glassene. For aktive
nordmenn på sykkel- eller skitur beskytter briller mot blant annet kvister og
steinsprut, sier optiker og spesialrådgiver
Arvid Krogh i Norges Optikerforbund.
Alle solbriller som selges i Norge skal
være CE-merket. Det innebærer at de
beskytter mot skadelige UV-stråler. Men
glass og filtre i ulike briller har forskjellige
egenskaper, som gir tilleggseffekter.
– Gule glass gjør at du ser kontrastene bedre og passer derfor godt når du
driver med sport og går på ski i fjellet. Slike glass egner seg imidlertid ikke til bilkjøring, fordi fargeinntrykket endres. De
mørkeste solbrillene passer heller ikke til
bilkjøring, sier Krogh.
Husk barna
I påsken er det mange som får brennskader på øynene, såkalt snøblindhet.
– Store flater av snø og vann reflekterer
sollyset, og derfor bør man bruke solbriller enten påsken tilbringes ved kysten
eller i fjellet. Og ikke glem barna. Det er
veldig viktig å beskytte barn både mot
UV-stråler og fysiske øyeskader.
Eldre slurver ofte med å bruke solbriller,
mener Krogh.
– Det er uheldig, ikke minst fordi solstråler kan forårsake grå stær.
Ifølge spesialrådgiveren kan man få vondt
i hodet av å bruke en del billige solbriller,
fordi de har glass av dårlig kvalitet.
– Gode solbrilleglass er optisk slipt,
og det kan være verdt å spørre om når
man skal kjøpe nye briller.
Med styrke
Arvid Krogh har solgt solbriller i over 25
år, og mye har skjedd på solbrillefronten
på disse årene.
48
Optikeren 3/2010
– Tidligere var det vanskelig å finne gode
solbriller og sportsbriller med styrkeglass,
men nå har det kommet mange gode
slike briller, sier han.
Solbriller med styrke tilpasses hos
optiker, og de finnes i mange prisklasser.
Solbriller skal sitte godt, slik at de ikke
faller av når man er i aktivitet. De skal
dekke et stort felt rundt øynene for å gi
god beskyttelse også mot fysiske fremmedlegemer.
– Noen sportsbriller tåler det utroligste. Produsenter har lagt ut filmer på
YouTube der de skyter på brillene med
stålkuler, uten at de går i stykker. Men
de fleste trenger kanskje ikke skuddsikre brilleglass, sier spesialrådgiver Arvid
Krogh i Norges Optikerforbund.
Juridisk rådgivning
Advokat Trygve Nodeland gir i henhold
til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon
til våre medlemmer. Benytt e-post nodeland@kindemco eller telefon 22 34 61 00 /
920 42 955.
NOFs sekretariat
Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15
og 15.00 mandag – fredag
Direkte kontakt kan nås på telefon
eller mail:
Tone telefon: 23 35 54 55
e-post: [email protected]
Pelle telefon: 23 35 54 56
e-post: [email protected]
Berit telefon: 23 35 54 51
e-post: [email protected]
Bjørn telefon: 23 35 54 57
e-post: [email protected]
Inger telefon: 23 35 54 54
e-post: [email protected]
NOFs styreledelse
Leder Hans Torvald Haugo og nestleder
Anne Jervell kan nås på følgende mailadresser:
[email protected] og
[email protected]
Leserbrev
Beregning av honorar
for optikeres tilpassing av briller
– på tide å tenke nytt?
Det kliniske arbeidet optikere utfører er
fritatt for merverdiavgift. Utgangspunktet
for dette finner man i merverdiavgiftsloven (mval) § 5 b nr 1. Den tilhørende
forskrift nr 119 nevner ikke optikeres
tjenester spesifikt, men helsedelen av
optikeres tjenester antas å være unntatt
etter bestemmelsen i forskriftens § 2 nr
3 – ”tjenester som ytes av yrkesgrupper
med autorisasjon eller lisens etter lov av 2
juli 1999 nr 64”. Optikere faller inn under
denne loven da vi som kjent er offentlig
helsepersonell.
I Finansdepartementets merknader
til forskrift nr 119 er det uttalt følgende:
”Synsprøver og tilpasning av briller og kontaktlinser foretatt av optikere omfattes av
unntaket.”
Det er uansett viktig at alle ledere i
bransjen og i hver enkelt praksis selv forstår, og påser at alle medarbeidere forstår,
hva brilletilpassing er. Det er altså ikke
snakk om en betaling for verkstedarbeid,
sliping av glass eller lignende, men snarere et honorar for en klinisk tjeneste.
Norges optikerforbund har i samarbeid med advokatfirmaet Noraudit foretatt en ytterligere fortolkning av lovverket
bl.a. for å definere de kliniske tjenestene.
Det er denne tolkningen som ligger til
grunn for hvordan brilletilpassing hos de
fleste optikere regnes som fritatt for mva.
I et brev til Skattedirektoratet har
man definert Brilletilpassing på følgende
måte: ”Brilletilpassing i form av justering
av briller og tilpasning til pasienten/kunden (tidligere kalt arbeidstillegg og som ikke
må forveksles med arbeid som nevnt under
punkt 3), vinkling, trykkpunkter, anleggsvinkel, stanglengde og stegarmjustering”.
Skattedirektoratet stadfestet i et brev
til NOFs advokat i januar 2004 at de ikke
hadde noen bemerkninger til forbundets
tolkning.
På grunn av NOFs arbeid er det således liten grunn til bekymring for mvafritakets rettmessighet, såfremt optikerne
praktiser og beregner honorarene sine i
henhold til lovens intensjon.
Verden endrer seg - er det på tide
å tolke på nytt?
Jeg synes alt arbeid rundt oppmåling av
brille og brilleglass, og justering av brillene både før og etter selve produksjonen
av brillene, bør kunne inngå i brilletilpassingshonoraret. Dette fordi det er snakk
om en klinisk tjeneste som har til hensikt
å sikre at pasienten får best mulig syn og
synskomfort.
Annet arbeid som optikere utfører
som bør vurderes inkludert i mva-fritaket,
er rådgivning rundt valg av brilleglass og
synsløsning, samt det arbeidet som kreves for å verifisere at et ferdig produsert
synshjelpemiddel stemmer med det som
er foreskrevet og de tilpasningsmålene
som er tatt.
Vi selger stadig mer avanserte brilleglass. Herunder individuelle enstyrkeog flerstyrkeglass samt mange asfæriske
glass. Disse produktene krever mer nøyaktig måling og tilpassing enn tidligere.
Verdier som påvirker pasientens syn
og som følgelig er nødvendig for å utføre
en god brilletilpassing er blant annet følgende:
• Individuell PD, både fysisk og
”brille- pd”.
• Individuell høyde (også på individu elle og asfæriske enstyrkeglass)
• Brillens inklinasjon (pantoskopisk
vinkel)
• Brillens krumning
• Brillens toppunktsavstand (måles og
sammenlignes med toppunktsav-
stand brukt under synsunder søkelsen)
Målene kan foretas manuelt eller ved å
bruke datastyrte oppmålingssystemer
som Rodenstock Impressionist, Visu
point, Zeiss infral eller lignende. Begge
prosesser tar tid.
Det er umulig å gjøre en god jobb
med ”bøying” av en brille dersom man
ikke vet hvordan man skal bøye slik at
pasienten oppnår god synskvalitet.
Dersom man utfører dette kan det
fort ta 10 minutter å måle og tilpasse
korrekte verdier før brillen settes til produksjon. Ved henting sluttilpasses brillen,
og instruksjon om bruk skal gis (i denne
sammenheng informasjon om blant annet korrekt arbeidsavstand(er)) Da brukes fort ytterligere 5 minutter. Deretter
returnerer kunden ofte for retilpassing
noen ganger i løpet av brillens levetid.
Total arbeidstid estimerer jeg til rundt 2530 minutter per pasient.
Undertegnede er kjent med at det i
England benyttes en ”sjablong” for beregning av VAT. (Value Added Tax). I
denne sjablongberegningen ligger både
kliniske honorarer fra optikernes undersøkelser og klinisk honorar fra ”Dispensing Opticians”, den såkalte ”dispensing
fee”. ”Dispensing fee” er et honorar som
dekker optikerens rådgivning ved valg av
innfatning og brilleglass (for at disse skal
fungere godt for pasienten), oppmåling
av punktene overfor, kontroll av produktet for å sjekke at det stemmer med foreskrevet resept og tilpasningsmål, og så til
slutt selve tilpassingen (bøying).
De har altså således argumentert, og så
langt jeg vet fått gjennomslag for, et mer
omfattende avgiftsfritak enn det vi har
praktisert i Norge. Som eksempel har
optikerkjeden Leightons fått godkjent
av avgiftsmyndighetene at 45% av omsetningen vedrørende briller og 25% av
omsetningen vedrørende kontaktlinser,
er fritatt for VAT.
For å oppsummere, synes det derfor
naturlig å utfordre dagens praksis rundt
brilletilpassing, og hvordan norske optikere flest har beregnet seg frem til de forskjellige honorarene som benyttes.
Erik Robertstad
Optometrist
Interoptik Optiker Holt AS
Tønsberg
Optikeren 3/2010
49
Litt om mangt
Fortsatt gratis synstest til de over 60
Heilpraktikerutdanning
for optikere
Blind mann lærer å se
med tungen
Under valgkampen i Storbritannia tilbakeviste David Cameron i en fjernsynsdebatt at de konservative ville trekke tilbake
tilbudet om gratis synstest og brilleseddel
til de over 60. Dette var blitt hevdet av Labour i en brosjyre. – Dette er 100 prosent
feil, sa en talsmann for partiet senere til
Optician.
Kilde: opticianonline.net, mai 2010
Fagakademiet for øyeoptikk i Hankensbüttel i Tyskland tilbyr i samarbeid med
Integra-Heilpraktikerschulen optikere fra
og med denne våren en komplett utdanning som heilpraktiker. I tillegg til medisinsk grunnkunnskap som kreves for å
ta eksamen som heilpraktiker, vil det bli
undervist i den viktigste naturmedisinske
praksisen med hovedvekt på øyet.
Temaer som øyesykdommer, irisdiagnostikk og øyeakupunktur er hjørnestener i læreplanen. Utdanningens mål er
tillatelse til å diagnostisere og behandle
sykdommer og den såkalte ”Praxisreife”
for å kunne praktisere. For ikke bare å
kunne behandle øyesykdommer, vil det
bli gitt opplæring i naturmedisinske terapier som akupunktur, homøopati og
ernæringslære. Forretningsdrift avrunder
utdanningen. Totalkonseptet er så vidt
man vet enestående i Tyskland.
Kilde: DOZ, 2-2010
En britisk soldat, Craig Lundberg, som
mistet synet i Irak, tar i bruk ny teknologi for å få synet tilbake. Det hele dreier
seg om et lite apparat som ser ut som en
kjærlighet-på-pinne og som ligger på
tungen til Lundberg. Apparatet er festet
til et par solbriller som har et lite videokamera festet på fronten. Dette sender
signaler til apparatet og tungen. Hjernen
som tar imot signalene fra tungen, skjønner at stimuleringen ikke har noe med
smak å gjøre og sender signalene videre
til synssenteret i hjernen, som danner
bilder.
- Det føles som å slikke et ni volts
batteri eller som en prikkende søtsak,
forklarer Lundberg. – Jeg kan se linjer og
konturer av ting i svart og hvitt i et todimensjonalt bilde.
Foreløpig er apparatet, som kalles
BrainPort, bare en prototyp, men Lundberg tror at det har potensial til å endre
både hans eget og andre blinde personers
liv.
- Det gjør meg i stand til å gjenkjenne figurer og bokstaver og å plukke opp
objekter. Nå kan jeg rekke fram hånden
og plukke dem opp mens jeg før måtte
føle meg fram, sier han, men forsikrer at
han ikke vil kvitte seg med førerhunden,
Hugo, som han er veldig glad i.
Kilde: www.tv2.no og www.telegraph.co.uk
Råd til allergikere
Mange mennesker plages med allergi i
forbindelse med pollen, støv og kjæledyr. Minnesota Optometric Association
(MOA) har følgende råd:
Reduser lengden du bruker kontaktliser
og unngå antihistaminer. Øyeallergier
kan bli forverret ved kontaktlinsebruk
over lengre tid og ved bruk av vanlige legemidler som antihistaminer. Mens antihistaminer kan hjelpe ved typiske symptomer som rennende nese og nysing, kan
medisinene forverre okulære symptomer
fordi tårekvalitet og –kvantitet reduseres.
Snakk med optikeren om endring av rensemiddel eller om du kan bruke endagslinser.
MOA anbefaler også disse enkle rådene
for lindring av symptomer:
- Ikke gni øynene dine
- Vask hendene ofte med såpe og vann
- Vask sengetøy i varmt vann og
vaskemiddel
- Del aldri kontaktlinser eller
kontaktlinseetuiet med noen
- Del aldri og i enkelte tilfeller, unngå
bruk av øyemakeup.
Kilde: www.medicalnewstoday.com
50
Optikeren 3/2010
Glaukom-test ferdig
i 2011
Ny databasert teknologi som tester for
glaukom kan bli kommersielt tilgjengelig
neste år. Testen som kalles Motion Detector Test (MDT) er utviklet i et partnerskap
mellom eksperter ved Moorfields Eye
Hospital, UCL Institute of Ophthalmology og City University.
Instrumentet som tester pasientens
synsfelt har blitt utviklet for å tilby en rimelig og bærbar metode for å oppdage
glaukom i samfunnet. Testen gjøres i løpet av ca 90 sekunder per øye.
Foreløpig er testen beregnet kun på
voksne pasienter, men det vurderes også
å utvikle en utgave som kan brukes på
barn.
De som vil lese mer om instrumentet
som betegnes som ”en enkel løsning på
et globalt problem” kan gå inn på www.
moorfieldsmdt.co/uk.
Kilde: Optometry Today, 12.03.2010.
Linsene brukes
for lenge
På American Academy of Optometrys
konferanse før jul ble det presentert tall
som viser at mer enn halvparten av kontaktlinsebrukerne som skal skifte ut linsene sine hver 14. dag eller hver måned,
ikke følger angitt utskiftingstakt.
Det var 645 tilfeldig utvalgte kontaktlinsebrukere som ble valgt ut til å svare
på en online-undersøkelse. 43 prosent
av de som skulle skifte linser hver 14.
dag rapporterte at de skiftet linser som
angitt, mens tilsvarende tall for månedslinsebrukerne var på 36%. Alle de andre
innrømte at de brukte linsene sine til dels
betydelig lengre enn de skulle. Opp mot
hver fjerde linsebruker (i begge gruppene) oppga at de brukte linsene åtte uker
eller mer.
www.opticianonline.net
Litt om mangt
Kjønn og synshelse
Optometri i Riyadh
Undersøkelser de seneste årene viser
at kvinner har dårligere synshelse enn
menn. Av 50 millioner blinde mennesker
rundt i hele verden er nesten to tredjedeler kvinner i alle aldre. Ikke overraskende
finner vi de fleste i verdens fattigste regioner. Mesteparten av blindheten skyldes
utvikling av katarakt. Selv om behandling er tilgjengelig er det vanskeligere for
kvinner å komme ut av huset for å få behandling. Grunnen kan være mange barn
og stor husholdning.
Der hvor kvinner og menn samarbeider i medisinske team i Afrika for å redusere kataraktproblemene, har kvinnene
dårligere opplæring enn mennene.
Heldigvis reduseres nå antallet blinde
personer i Afrika og det ser ut til at dagens metoder er mer effektive enn for ti
år siden.
Kilde: articlebliss.com
Optikeryrket har alltid vært en verden
for menn, leser vi i Arab News, for selv
om en kvinne skulle eie en optisk forretning, så drives den alltid av menn.
Nå har imidlertid Noha Al-Shwaier som
er kvinne, utdannet som en av de første
optometristene i Saudi-Arabia og lærer
ved King Saud University, gjort en slutt
på dette. Hun eier og driver forretningen
Luminoptics, og hun tar seg selv av kundene uavhengig av om de er menn eller
kvinner. (!)
Til Arab News sier hun at dette har
vært en drøm gjennom lengre tid, og at
hun ikke synes det er vanskelig både å
eie og drive sin praksis. Selv er hun mer
opptatt av at kvinner i Gulf-statene er
nærsynte, noe hun mener skyldes vitaminmangel, spesielt vitaminene A, E, C
og B2.
Kilde: arabnews.com
Åtte laser-klager
i 2009
Tannleger og optikere
i samarbeid
Åtte pasienter har klaget etter å ha gjennomgått laseroperasjon ved en av de
private øyeklinikkene i fjor. De ligger
fortsatt til behandling hos Norsk Pasientskadeerstatning.
- Internasjonale unersøkelser viser
at 95 prosent av dem som blir operert er
fornøyd, mens 5 prosent er grader av misfornøyd, sier overlege Hilde Heger ved
øyeavdelingen på Ullevål universitetssykehus til NRK. På Ullevål får de henvendelser fra 3 – 4 misfornøyde pasienter i
måneden.
Heger forteller at de fleste klagene er
fra personer som har blitt operert for flere
år siden, og som ikke synes at de fikk noe
bedre syn.
Kilde: www.nrk.no
I Yorkshire i England har en tannlegekjede nylig inngått samarbeid med en optikerkjede. I første omgang planlegges det
å åpne fire nye partnerskapsforretninger
hvor det tilbys både tannlege- og optometriske tjenester. Den første forretningen vil bli åpnet i Huddersfield i juli måned. Siden vil det bli åpnet forretninger i
Castleford, Bradford og Wakefield.
Daglig leder i tannlegekjeden Ideal
Dental Care Peter Thompson mener at
optikere og tannleger har mye til felles.
– Begge har relativt likt syn på business
og måten vi ønsker å tilby service og behandling på, sier han. – Vi er opptatt av å
levere høy helsestandard sentralt i byer,
noe som gjøre det lett for kundene å få
flere typer behandling under ett tak.
Direktør Steve Keough i Premier Vision
uttrykker også stor tilfredshet med avtalen som er inngått. Begge tror at samarbeidet gir en stor mulighet for å utvikle
en nisje i markedet, og føler seg trygge på
at dette vil bli populært hos pasientene.
Kilde: www.denstistry.co.uk
Internasjonal fargesynskonferanse på
Kongsberg i 2011
International Colour Vision Society vil arrangere sin 21. konferansen på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg i perioden
fra 1.-5. juli 2011.
Kilde: Rigmor C. Baraas, AFOS, HiBu
Kravene til etterutdanningspoeng
diskuteres i UK
For fortsatt å kunne være registrert (og
godkjent) som optiker i UK, kreves det
at man over en treårsperiode samler et
visst antall etterutdanningspoeng (EUpoeng). Hittil har det vært likegyldig på
hvilken måte eller innenfor hvilke felt
man har tilegnet seg poengene, men det
kan det kanskje bli slutt på, for nå vurderes saken i General Optical Council.
Utdanningsdirektør Linda Kennaugh
fortalte nylig Optician at 96% av optikerne nå har fått tilstrekkelig mange poeng
over perioden fra 2007-2009, og færre
enn 200 ble tatt ut av registeret per 1.
april fordi de manglet poeng. Trevor Warburton som deltok på fagkonferansen i
Trondheim i april, fortalte at de fleste av
disse er eldre optikere som ikke lenger er
i arbeid.
Nær 60% av de totale EU-poengene
blir tilegnet gjennom fjernundervisning,
og noen fagområder eller kompetanser
dekkes bedre enn andre.
- Et stort antall optikere får poeng fra
et relativt smalt fagområde i forhold til
alt som tilbys, sa Kennaugh. Mange fikk
poengene sine i siste liten i stedet for å
samle dem opp gjennom alle tre årene.
Nå diskuteres det hvorvidt det skal
settes krav til at mer av EU-poengene
skal tilegnes på kurs hvor man fysisk
er til stede eller om noen av poengene
obligatorisk skal måtte tilegnes innenfor
bestemte områder. Slike områder kunne
eksempelvis være journalføring, kommunikasjon, jus, etikk og spørsmål om barn,
det vil si områder hvor man vet at det
gjøres feil. EU-poeng innen kontaktlinser
burde også være obligatorisk for optikere
som tilpasser linser.
Men som sagt, fortsatt er dette på et
diskusjonsstadium.
Kilde: opticianonline.net, april 2010
Optikeren 3/2010
51
Bransjenytt
Ny torisk endagslinse fra Johnson&Johnson
gir klart syn, stabil synsskarphet
1, 2
og bedre komfort – hele dagen
Nå lanserer Johnson & Johnson Vision
Care en ny endagslinse for astigmatisme:
1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM. Kontaktlinsen er utstyrt med
to av Johnson & Johnson Vision Cares
unike og egenutviklede teknologier, stabiliseringsteknologien Accelerated Stabilisation Design og den fuktighetsgivende
LACREON™-teknologien. I tillegg kommer den i 1528 parametrer, noe som er
det største styrkeområdet innenfor toriske endagslinser.
Johnson & Johnson Vision Cares
egenutviklede
stabiliseringsteknologi
Accelerated Stabilisation Design bidrar til
å holde linsen på plass og gir klart syn og
stabil synsskarphet uavhengig av hodebevegelser og aktivitet.1, 2
LACREON™ er en teknologi som
bidrar til at øynene holdes fuktige og behagelige selv mot slutten av dagen.3 Teknologien gjør at et fuktighetsbevarende
stoff kapsles inn i Etafilcon A-materialet.
Det fuktighetsbevarende stoffet holder
seg så i linsen4, også når brukeren blunker, og simulerer mucinlagets naturlig
fuktende egenskaper. Ettersom det ikke
frigjøres ved bruk, bidrar det til å bevare
tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile
egenskaper, og øker dermed komforten
betydelig på slutten av dagen. Den reduserte friksjonen gjør at øyelokket glir lettere over linsen.
1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM leveres i 1528 parametrer
med 12 akseretninger, 4 sylindere og sfæriske styrker fra +4,00D til –9,00D.5 Det
brede leveringsorådet gjør at man nå kan
3
tilpasse flere pasienter med astigmatisme
innenfor endagslinsekonseptet.
Kontaktlinsen har også UV-beskyttelse.6 1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM de lansert 26. april 2010.
For informasjon om
Johnson & Johnson Vision Cares
produkter, kontakt:
Helena Öijerfeldt
Product Manager, Johnson & Johnson Vision Care Nordics
Telefon: +46 8 626 53 19 el. 070-570 34 50
E-post [email protected]
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST® og
LACREON™ er varemerker som tilhører
Johnson & Johnson Vision Care, ©JJVC
2010.
Referanser:
1. Chamberlain P et al. A vision chart to
quantify disturbances in acuity during
wear of toric contact lenses.
Optom Vis Sci 2008; E-abstract 85079.
2. McIlraith R, Young G, Hunt C. Toric lens
orientation and visual acuity in
non-standard conditions. CLAE 2009
Epub ahead of print.
3. JJVC Data on file 2006.
4. Sheraton H et al. Chemical
Characterisation of 1•DAY ACUVUE®
MOIST™ and 1•DAY ACUVUE®
Contact Lenses. ARVO. 2006.
5. JJVC Data on file 2010.
6. UV-absorberende kontaktlinser
erstatter ikke solbriller ettersom de ikke
fullstendig dekker øyet eller området
rundt.
Minneteknologi
Den italienske vernebrilleprodusenten
Univet har virkelig lagt seg i selene for
å ta frem en vernebrille med høy bærekomfort, og høy bærekomfort har det
blitt.
Det ultramoderne designet i kombinasjon med nyskapende tekniske løsninger gir en bærekomfort helt utenom det
vanlige.
Det nyutviklede SoftPad®-systemet (patentanmeldt) representerer en helt ny
tenkning og konstruksjon når det gjelder
vernebriller. Brillestengenes konstruksjon
i kombinasjon med materialvalget sørger
52
Optikeren 3/2010
for at brillen tilpasser seg brukerens profil
automatisk og gir en ergonomisk perfekt
tilpassning.
Brillestengene er justerbare i lengderetningen. Linsen følger ansiktets fasong
perfekt for optimal beskyttelse. Brillen har godkjent anti-dogg(N) og antiripe(K) linse i polykarbonat samt myk og
selvjusterende nesebro i silikon. Den lave
vekten bidrar også til økt bærekomfort,
veier kun 26 gram.
Se www.lexow.no
ProVista-seminaret
2010
Det er i år 10. gang at ProVista-seminaret
arrangeres, og i år blir dagene 2 – 3 september. Rammen rundt arrangement i
fjor var så vellykket at vi gjentar det i år. Vi
samles derfor på igjen på Lyngørporten
hotell utenfor Tvedestrand for nyte siste
rest av en sørlandssommer, samtidig som
vi i godt faglig fellesskap lader opp for en
aktiv høst. I år tror vi at seminaret blir et
av de beste vi har hatt. Vi har som vanlig
samlet noen av de beste foredragholderne innen vårt fagfelt med presentasjoner
av det nye som foregår i bransjen vår. Vi
håper du får anledning til å komme, treffe
gode venner og kollegaer og ikke minst
lære av seminarets innhold.
Vi gjengir nedenfor litt av programmet for årets seminar:
Assessment of processing of visual information for education v/Lea Hyvärinen, MD, PhD, FAAP
Lea Hyvärinen er i Norge mest kjent som
øyelegen bak de såkalte ”Lea-testene”
som av Helsedirektoratet anbefales brukt
på helsestasjoner ved synsundersøkelser
av barn. Hun er også en av verdens fremste forskere på rehabilitering av synshemmede barn og personer med kombinerte
sansetap. Lea Hyvärinen er tilknyttet en
rekke universiteter i ulike land som professor og gjesteforsker. Presentasjonen er
godt illustrert med mange praktiske eksempler og holdes på nordisk/norsk.
Synsprofil, en ny metode for å beskrive synsfunksjonen hos barn og
voksne med synshemning v/Göran Cedermark, synspedagog, Resurscenter Syn,
Örebro.
Göran Cedermark arbeider som
synspedagog/ oftalmologassistent på Resurscenter syn i Örebro, hvor også spesialskolen Ekeskolan finnes. Han arbeider
med synsutredninger i et team som består av øyelege, ortoptist, neuropsykolog
m.fl. Han leder 4 universitetskurser på
Örebro universitet. (Barns synutveckling
l og ll på B-nivå/Synutveckling hos barn
l och ll på avancerad nivå). Han arbeider
også med et forskningsprosjekt med utvikling av bl.a. elektrofysiologiske metoder som f.eks. multifokal ERG og VEP.
Presentasjonen holdes på svensk.
Stamcelleforskning v/Aboulghassem
Shahdadfar, Forsker, PhD, Senter for øy-
Bransjenytt
Rodenstock presenterer et nytt enstyrkeglass,
Multigressiv® Mono
eforskning ved Oslo Universitetssykehus,
Ullevål
Foredragsholderen er en av Norges fremste forskere på området og har
en unik evne til å presentere et vanskelig tema på en forståelig måte. Temaet
er stamceller i behandling av ulike øyesykdommer. Vi har store forhåpninger
til denne type forskning som går ut på å
erstatte celler som er døde eller ikke fungerer i øyet. Dette åpner for en verden av
nye muligheter for behandling av mange
typer øyesykdommer som i dag fører til
blindhet eller svaksynthet. (Presentasjon
på norsk)
”Workshops”.
De tre ”hovedpresentasjonene” kommer
på seminarets første dag, torsdag den 2.
september. Vi fikk i fjor god erfaring med
å la deltakerne bruke store deler av andre dagen til å diskutere og fordype seg i
de aktuelle temaene. Dette vil vi kopiere
i år. Det legges derfor opp til noen minipresentasjoner i smågrupper den andre
dagen (3. september) med øvinger, samt
gode muligheter for diskusjoner med
foredragsholderen og de øvrige seminardeltakerne.
Mer informasjon og påmelding:
Mer informasjon om innhold, hvordan
man enkelt tar seg til Lyngørporten hotell
og påmeldingsskjema legges ut på www.
provista.no
Et multiasfærisk glass med 3D freeform teknologi
Det nye multiasfæriske enstyrkeglasset Multigressiv® Mono ble første gang
presentert på Opti-messen i München i
januar, og den innovative Multigressiv®
produktfamilien har fått et nytt medlem.
Takket være den innovative 3D freeformteknologien, har Rodenstock satt standarden innen optimaliserte enstyrkeglass.
High-Tech for bedre syn
Multigressiv® Mono har et multiasfærisk
overflatedesign og et finberegnet basekurvesystem, dette sikrer et optimalt
syn helt ut i kanten av glasset. Som alle
Rodenstock-glass følger også Multigressiv® Mono Rodenstock sin designfilosofi
”Prinsippet om Perfekt Balanse”. Dette
garanterer optimale synsfelt, perfekte binokulære egenskaper, og best dynamisk
syn.
Som med alle Rodenstocks merkevareglass, blir alle tilgjengelige materialer
for Multigressiv® Mono produsert under
svært strenge kvalitetskrav. Rodenstock
produserer glass med høyere krav enn
noen gang til renhet i materialene. Med
denne produksjonsprosessen, under helt
klinisk rene forhold, blir selv bittesmå
urenheter, inkludert partikler som er 100x
finere enn et menneskehår, filtrert ut av
materialene. I tillegg har alle Rodenstock-glass som en standard – uansett
klare eller fargede – UV-beskyttelse som
Den medlemseide optikerkjeden C-Optikk
satser stort på faglig oppdatering !
C-Optikk utbetalte i desember 2009 ut
2,5 millioner NOK til medlemsbedriftene
i etter – og videreutdanningsstøtte. Dette
må være den største satsningen på faglig oppdatering noen norsk optikerkjede
har gjort.
Faget er viktig
Som medlemseid kjede blir optikerfaget vektlagt på en helt spesiell måte sier
daglig leder i C-Optikk Helge Jakobsen.
Det er optikerne som eier butikkene som
har styringen på hvordan denne kjeden
skal utvikle seg videre, forteller han videre. Etter forslag fra administrasjonen
har styret i C-Optikk bestemt at en del
ikke bare beskytter øynene mot skadelige
UV-stråler, men også den sensitive huden
rundt øynene.
Enkel håndtering, enestående
lønnsomhet
Tilpassingen av Multigressiv® Mono er
enkel, kun asfærisk høyde er påkrevd.
Individuell PD kan valgfritt oppgis ved
bestilling. Dette gjør håndteringen av bestillingene enkel for optikeren. En annen
fordel er den enestående lønnsomheten prisen for dette innovative glasset er kun
marginalt høyere enn klassiske asfæriske
glass (f.eks Cosmolit).
Multigressiv® Mono er et merkevareprodukt som står for høyeste kvalitet, de
beste materialene og innovasjon som er
“Made by Rodenstock – 100% German
engineering”. Dette gir deg som optiker
sikkerhet når du anbefaler et høyteknologisk merkevareprodukt med tilhørende
garanti. I tillegg differensierer du deg i et
tøft marked og vil få mer suksess med
fornøyde sluttbrukere.
Mer informasjon, se www.rodenstock.no.
Kontakt
Rodenstock Norge AS
v/Hanne Mai Holst-Eriksen,
Produktansvarlig brilleglass/optiker
[email protected]
tel: 32 77 02 44
Innsliping av brilleglass utføres
av overskuddet for 2009 skal utbetales
butikkene i form av etter- og videreutdanningsstøtte. Summen av utbetalingen
er på omlag 2,5 millioner kroner og skal
kunne gi mange butikker muligheten til å
oppdatere seg faglig i året som kommer.
Årlige utbetalinger
Helge Jakobsen forteller videre at målet
er at denne utbetalingen skal komme på
slutten av hvert år. Fortsetter vi vår vekst
og beholder lønnsomheten skal utbetalingene bli enda større til neste år.
Helge Jakobsen, Adm. dir C-Optikk
Kontaktinformasjon: Telefon: 900 33 814,
E-post: [email protected]
SpeSialiSt på innSliping av garnityrbriller,
men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Optikeren 3/2010
53
Karrieremuligheter i Brilleland
Vi søker en
Brilleland AS er Norges største kapitaleide optikerkjede
med 68 butikker, over 450 ansatte og ca. 0,5 milliarder
i årlig omsetning. Brilleland forebygger og avhjelper
synsproblemer med optiske hjelpemidler av høyeste
kvalitet, og kan tilby et stort utvalg av kjente merkevarer,
både innenfor kontaktlinser, briller og solbriller. Kjeden
er en del av Synoptik Norge AS, med Interoptik som
søsterselskap. Totalt er kjedene ledende i det norske
optikermarkedet. Synoptik Norge AS er en del av Pearle
Europe, ledende innen optikerbransjen i Europa med
2600 butikker i 21 land. Brilleland er et stort foretak
med rike muligheter for personlig utvikling. Uansett om
dine evner og kunnskaper ligger innenfor det optiske,
det administrative, eller det salgsmessige. Vi hjelper
deg med den rette utdannelse og opplæring, slik at
du kommer til rette blant mange dyktige og hyggelige
medarbeidere.
dyKTIg OPTIKER
til vår avdeling i Bodø
Som optiker kreves det at du er opptatt av å yte
topp service. Ved å ha god produktkunnskap
samt evne til å formidle på en god måte
oppfattes du som en dyktig og troverdig optiker.
Vi er opptatt av at du skal ha mulighet til å
utvikle deg videre både som optiker, selger og
menneske.
NY JOBB?
Med mer enn 1000 butikker og 16 millioner kunder er Specsavers en av de mest
fremgangsrike optikerkjedene i Europa. Vår hemmelighet er faste, lave og oversiktlige priser. Undersøkelser viser at Specsavers Optikks konsept med lave priser
på moteriktige briller av høy kvalitet, er en suksess i Norge!
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og
mulighet for bonus. Søknadsfrist 15.06.2010.
Tiltredelse etter avtale.
Spørsmål om stillingen rettes til regionsjef
Susanne Persson på tlf +47 91 36 18 45 eller
mail [email protected].
Søknad og cv sendes til [email protected].
Optiker med
kontaktlinsekompetanse søkes
Både full og deltid stilling er aktuelt.
Synsenteret Synsam i Stavanger er blant Norges største
optikerforretninger. Vi er i dag 16 fast ansatte, hvorav 6 er optikere
(6 synsprøverom), også har vi øyelege på huset.
Synsenteret er kjent for å ha de mest trivelige kundene i Stavanger.
Årsaken er nok det gode humøret til de ansatte!
Les mer på www.specsavers.no
optiker og butikkmedarbeidere,
søkes til vår nye butikk i stavanger
1 optiker og flere butikkmedarbeidere søkes til vår nye,
flotte butikk i Stavanger.
Optiker, gjerne med linsekompetanse, men ingen betingelse.
Butikkmedarbeider vil ha som hovedoppgave salg, kundeveiledning
og ordrebehandling.
Erfaring fra salg og service ønskes.
Vi kan tilby en interessant og variert jobb, i et godt
arbeidsmiljø, med gode betingelser.
Lønn etter avtale.
Hvis du er interessert i jobb, ta kontakt med:
Lasse Thuestad
mobil 901 72 287
[email protected]
eller send søknad til:
Synsenteret Synsam
Kirkegt. 26
Postboks 608
4003 Stavanger
Søknaden blir selvsagt behandlet konfidensielt.
kontakt oss:
Spørsmål om stillingene rettes til Tony Conte på tlf: 41 65 92 24
eller e-post: [email protected]
Skriftlig søknad sendes til: Specsavers Norge,
Postboks 727 Sentrum, 0105 Oslo eller
e-post: [email protected]
Merket: Søknad Stavanger
Søknadsfrist: Snarest.
Bytt til Specsavers du også
OPTISK FORRETNING SELGES
Veldrevet optisk forretning i senter, sentralt i Oslo
vurderes solgt.
Bill. mrk. God lønnsomhet. Sendes redaktør
Inger Lewandowski, Leira 15, 3300 Hokksund
eller på mail til [email protected]
54
Optikeren 3/2010
Kirkegt 26, Postboks 608, 4003 Stavanger • Tlf 51 85 80 80 • Email: post @synsenteret.com
stilling_ledig.indd 1
03-02-09 13:30:37
OPTIKER TIL LILLESAND
Hel- eller deltid, gjerne med linsekompetanse.
Vi lover gode kolleger, hyggelig miljø og bra betingelser.
Mulighet for kompaniskap.
Ring Anne for nærmere info.
911 18 535 / 37272210
LILLESAND OPTIKK as
UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD
Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode 2010-3
•
•
•
•
•
•
Målgruppe:Autoriserteoptikeresomønskeråtilpasse
kontaktlinser.Gjennomførtogbeståttkurskvalifisererfor
spesialistautorisasjonikontaktlinsetilpassingetterlovom
helsepersonellm.v.av2.7.1999,ogegenforskrifthjemlet
idenne.
Kurssted:HøgskoleniBuskerud,StudiestedKongsberg,
Avdelingforoptometriogsynsvitenskap.
Opptakskrav:Spesialistutdanningenforutsetterfaglig
kompetansetilsvarendeoptikerutdanningenvedhøgskolen.
Offentliggodkjenteellerautoriserteoptikeremed1års
relevantpraksisharadgangtilkurset.Søkereblirprioritert
ihenholdtilopptaksreglement.
Vitnemål:Deltakernevilfåvitnemåletterbeståtteksameni
henholdtilgjeldenderegler.Desomharstudiekompetanseeller
godkjentrealkompetansefårgodtgjort30studiepoengtilbruki
akademisksammenheng.
Kursledelse:FørstelektorAnnE.Ystenæsogførstelektor
ireneLangeggen
Søknadsfrist:15.juni2010
•
•
•
•
•
Antalldeltagere:20.Dersomdetikkeblirnokkvalifiserte
søkere,vurderesdetomkursetkanavholdestilenhøyerepris,
medfærredeltakere.
Kursavgiftenerforeløpigstipulerttil:NOK42.500,Planlagtkursstart:mandag18.oktober2010.
Planlagtekursperioder:del1;ukene42,43og44;del2;
ukene3og4(2011)ogdel3;ukene12og13(2011).
Ytterligereinformasjon:HøgskoleniBuskerud,Studiested
Kongsberg,Postboks251,3603Kongsberg,telefon(sentralbord)
32869500.Kursinformasjonogsøknadsskjema(søknadsweb)
finnespåhøgskolenswebsiderhttp://www.hibu.no/AFOSSe:
Kurs,etter-ogvidereutdanning-spesialistutdanning
ikontaktlinsetilpassing.
SøKNADSFriSt:15.juNi2010
Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede innen optikk med 20 avdelinger i Oslo-området, Bergen, Vestfold og Trondheim. Krogh Optikk
er ledende innen høyprofilsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johansgt. 2 i Oslo, og den betjener alle våre
avdelinger og over 200 hyggelige medarbeidere.
Optiker TIL SPENNENDE JOBB
Til vår forretning på Ski søker vi selvstendige og utadvendte
optikere. Du må like å jobbe med høyprofilerte produkter og
være opptatt av kvalitet i alle ledd. Vi har et aktivt og spennende
miljø der ektraordinær kundeservice og topp faglig ekspertise
står i høysetet.
Til den rette person kan vi tilby en interessant og faglig utviklende
jobb, gode betingelser samt et stimulerende og meget sterkt
faglig miljø der kontinuerlig utvikling står på agendaen.
Tiltredelse: juni-august 2010.
Vi gleder oss til å motta din søknad, som du sender eller mailer til:
Øyvind Krogh, Brekkeveien 90, 1430 ÅS
[email protected]
Søknadsfrist: Snarest og senest innen 15. juni 2010.
kroghoptikk.no
Optikeren 3/2010
55
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
B - Economique
Tilby kundene dine vår mest behagelige endagslinse
– med blunkaktivert komfort!
Tradisjonelle endagslinser
lm
Tårefi
1
Tårefilmen er mindre stabil over linsens overflate.
2
Linsen behandles med fuktgivende stoff som holder
seg inne i linsen, og effekten reduseres dermed raskt
i løpet av dagen.
tlinse
k
Konta
Øye
DAILIES® AquaComfort Plus™
lm
Tårefi
e
ktlins
Konta
Øye
1
Fukting av linsens overflate skjer hele dagen ved hjelp
av frigjøring av et blunkaktivert stoff fra linsen.
2
Fuktgivende stoff inne i linsen er ikke bundet fast.
3
Fuktgivende stoff frigjøres til linsens overflate med
ulik hastighet. De små PEG-molekylene frigjøres raskere,
mens de lengre PVA-kjedene avgis mot slutten av dagen.
Det unike Triple Action Moisture™-systemet smører,
fukter og frisker opp hver gang du blunker!