docGT Walsheim medium 57pt Friske øyne
download 
Report Transcription
GT Walsheim medium 57pt Friske øyne
OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N°X N°6 Gt Walsheim light 35pt GT Walsheim Friske øyne medium 57pt Ingen selvfølge Enderum demoluptas etter slag queeller namdiabetes reic. Icillab les om im dette et vid på sidene que sidene 28-2916-32 VERDENS LOREM IPSUM SYNSDAG Detvid At handler quatqui omstrunda å dele kunnskap ndusam Les mer på side 18 8 XXXX 2014 2015 DESEMBER GENLOREM IPSUM FORSKNING SUNNE LOREM IPSUM BRANSJETALL RPvid At og retinale quatqui sykdommer strunda ndusam Les mer på side 47 38-39 Solid At vidøkonomi quatqui strunda i Optiker-Norge ndusam Les mer på side 52 52-53 WWW.OPTIKEREN.ORG Du endrer stil ETTER FØR DERFOR KAN du også endre øyenfarge NATURLIG VAKKER + VEDVARENDE KOMFORT1,2 3-i-1 fargeteknologi Gjør klarere Forandrer Definerer Du kan prøve virtuelt og finne den fargen som passer perfekt til deg på AIROPTIXCOLORS.COM Sofia forsterket sin øyenfarge med STERLING GRAY NYHET PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™ 9 tilgjengelige farger Viktige opplysninger om kontaktlinsen AIR OPTIX® COLORS (lotrafilcon B): Til nær-/langsynthet og kun til daglig bruk. Selv om linsene kun brukes av kosmetiske årsaker, er kontaktlinser medisinsk utstyr som kun må brukes i henhold til anvisningene og under oppsyn av en optiker. Det kan oppstå alvorlige øyeproblemer hvis flere personer bruker de samme kontaktlinsene. Selv om det er sjeldent, kan alvorlige øyeproblemer oppstå ved bruk av kontaktlinser. Bivirkninger som ubehag, mild brennende eller sviende følelse, kan forekomme. For å unngå disse problemene må du følge tidsplanen for bruk og bytte av kontaktlinser og følge instruksjonene om linsepleie som du får av optikeren. Be optikeren din om fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet. © 2014 Novartis 11/14 AOC14236JADi Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N°6 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F Professor Rigmor Baraas og biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm med øyet på Krona. Ferie uten briller og linser. Jakten på genfeil. 04Leder 15 Vet for lite om synsproblemer 05Aktivitetskalender 16 Kan kjæledyr se på TV? 40 Visuell ergonomi – viktig tema på stor verdenskongress i Australia 06 - Gjennombrudd på Stortinget - Synsergonomi - Optometridagene 18 Verdens synsdag 07 - NOF samlet troppene 08 - Fokus på helse eller produkt? - Bli en bedre optiker 10 - Sliter i mørke og lys - Optometrisk språk 11 - Se på øyet 12 - Rune Brautaset hedret i Sverige - opti ser fremover 55 - Du kan få briller av jobben 56 -Verdigjenstander kan DNA-merkes -Ny i optikkpartner 57 - Verdens mest innovative selskap 58 - Reforhandlet franchiseavtale - Nye linser med høyt vanninnhold 20 Åpen fagdag for 300 21 Seks kjappe med Nathan Efron 24 Mer enn trendy briller i Paris 26 Dejlig å være norsk i Danmark! 28 Syn og slag 31 Ferie uten briller og linser 32 ”Scandi-cool” og digital plattform for optikerbransjen - D&Company 42 Endagskonferanse i klinisk optometri på KI - Oppstart med suksess! - Netthinneforandringer ved MS - Myopi – nærmere en løsning på mysteriet? - Svensk optometri i vinden 47 Muligheter ved retinale sykdommer 49 Retinale dystrofier og jakten på genfeil 52 Jevn økning for optikerbransjen 37 Generalforsamling i World Council of Optometry 59 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet Forsidefoto: Optiker Norunn Bø på Voss Foto: Dag Øyvind Olsen OPTIKEREN NR 6, 2015 OPTIKEREN ANSVARLIG UTGIVER Dag Øyvind Olsen Redaktør Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post:[email protected] Epost: [email protected] www.optikerne.no OPTIKEREN www.optikeren.org [email protected] ROBUST FREMTID Redaktør Dag Øyvind Olsen E-post:[email protected] Epost: [email protected] Tlf: 92 45 00 39 Desember er en spesiell måned. Det er hektisk, mye skal gjøres unna i ukene før jul. Så er det noen hvileskjær innimellom med hygge og sosialt samvær, før roen senker seg på julaften. Plutselig var året omme, og det er tid for tilbakeblikk og refleksjon. REDAKSJONSKOMITÉ Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Maria Jahr, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen Stigende arbeidsledighet og mer usikre tider i norsk økonomi har så langt ikke påvirket optikerbransjen. Det er fortsatt mange ubesatte stillinger i butikkene, og bransjen drives med solid økonomi. I denne utgaven kan du lese om regnskapstallene for kjedene fra i fjor, og her er det ingen tegn til dramatiske endringer. ANNONSESALG Stina Olsen Epost: [email protected] Tlf: 23 25 54 50 Mobil: 92 29 28 74 Behovene for briller og kontaktlinser i befolkningen øker, og mange vil ha grundige synsundersøkelser. I den offentlige helsetjenesten vil trolig optikere få flere roller og oppgaver i fremtiden. Det er et viktig mål for Norges Optikerforbund, og som det jobbes jevnt og trutt med. Samfunnet vil ha økt nytte av optikere med solid faglig ballast i fremtiden. DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07 Oslo AS Opplag: 2300 PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år NR. MATERIELLFRIST ANNONSEFRIST UTG. DATO 6 1 27.10.15 07.01.16 04.11.15 13.01.16 16.12.15 17.02.16 2 22.02.16 02.03.16 06.04.16 3 02.05.16 11.05.16 15.06.16 Årets siste utgave av Optikeren speiler på mange vis mangfoldet innen faget, det er variert og omfattende. Vi har ekstra oppmerksomhet på øyesykdommer, et felt det det skjer mye. Du kan lese om synsrehabilitering av slagpasienter, retinale sykdommer og forskning på Retinitis pigmentosa. Vi har vært med på kliniske konferanser i Stockholm, Trondheim og på Gardermoen. Du får rapporter fra internasjonale kongresser i Colombia og Australia, og vi har vært på brillemesse i Paris. Optometrien er global, men også veldig lokal – nær der folk bor.£ Ha en hyggelig førjulstid! Dag Øyvind Olsen Redaktør [email protected] VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Se www.optikeren.org – For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. ISSN 0333-1598 ØMERKE ILJ T M OPPLAGSKONTROLLERT AKTIVITETSKALENDER Intuitivt syn Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til [email protected] dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. 16.-17. JANUAR Opti 2016, Internasjonal messe for optikk og design München, Tyskland www.opti.de 6.-7. FEBRUAR Optometridagarna Aroc Congress Center Vãsterås, Sverige www.optikerforbundet.se 27.-29. FEBRUAR Mido, Internasjonal messe for optikk og design Milano, Italia www.mido.it 5.-6. MARS Copenhagen Specs Trade Fair København, Danmark www.copenhagenspecs.dk 13.-14. MARS Optometry Tomorrow Hilton Birmingham Metropole Birmingham, Storbritannia www.optometrytomorrow.org 22.-24. APRIL NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og fagkonferanse Clarion Hotel Ernst Kristiansand, Norge www.optikerne.no Banebrytende teknologi: Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn og full stabilitet ved bevegelse. 1.-5. MAI ARVO – The Association for Research in Vision and Ophtalmology Washington State Convention Center Seattle, Washington, USA www.arvo.org Ta del i suksessen: Varilux S-serien utvider med S-design og S-design short 19.-22. MAI European Academy of Optometry and Optics Beuth University of Applied Sciences Berlin, Tyskland www.berlin2016.info For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. + + www.variluxsseries.no NYHETER GJENNOMBRUDD PÅ STORTINGET Politikerne er opptatt av at nordmenn skal få en bedre synshverdag. Stortinget vil at optikere skal brukes mer, og kunne avlaste spesialisthelsetjenesten. Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier samarbeidet med Institutt for optometri og synsvitenskap, Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse og Synsinformasjon gir håndfaste politiske resultater. (Foto: Kaia Means) De ønsker at det opprettes systematisk oppfølging av syn blant barn og unge. - Det er fantastisk å se at Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har satt syn og øyehelse på agendaen, og ønsker å innlemme det i primærhelsetilbudet, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Stortingsflertallet har nå vedtatt et tillegg til Primærhelsemeldingen som nevner optikere spesielt. Primærhelsemeldingen er et viktig styringsdokument for helsemyndighetene. Her legges føringene for fremtidens helsevesen. Et flertall fra AP, KrF, SP, V og SV skriver blant annet følgende: «Det bør etableres systematisk oppfølging av syn og øyehelse» og «Syn og øyehelse bør bli en del av primærhelsetilbudet. Bruk av optikere kan øke tilgjengeligheten og avlaste spesialisthelsetjenesten» Aktører i Helse-Norge sto i kø for å presentere sine budskap for Helse- og omsorgskomiteen som arrangerte åpen høring i høst. Blant dem var Norges Optikerforbund, Nasjonalt senter for optik syn og øyehelse, og Institutt for optometri og synsvitenskap. Budskapene fra disse tre nådde frem. - Vi har hatt et bra samarbeid for å få dette til. Å sitte i Stortingssalen når Primærhelsemeldingen ble diskutert, og å vite at alle partiene vil at optikere skal bli en integrert del av helsetjenesten, gjør oss stolte, sier Haugo. I høringen la han vekt på at synet er vår viktigste sans, og at dårlig syn både hos unge og eldre er en utfordring for samfunnet. Haugo ba om at syn må få større oppmerksomhet i kommunehelsetjenesten, og at optikere gjerne vil samarbeide med kommunene. Han presiserte at kompetansen til norske optikere aldri har vært bedre, og at optikere jobber nær der folk bor – med gode muligheter til å kunne gjøre enda mer for at befolkningen skal kunne se best mulig. - Det viste seg å være stor interesse for barn og syn, og vi fikk fram viktige poenger. Målet vårt på sikt er at optikere skal bli en del av primærhelsetjenesten. Slik er det jo ikke i dag, sier Haugo. £ 6 OPTIKEREN NR 6, 2015 SYNSERGONOMI Sverige har fått sin andre optiker med doktorgrad i synsergonomi. Susanne Glimne forsvarte sin doktorgrad ”Effects of glare on binocular vision and reading behaviour performing computer work”. Med dette har Sverige fått sin andre optiker som har tatt en doktorgrad i synsergonomi. Den første var Hillevi Hemphälä som fikk sin grad i 2014. Den har tittelen ”How visual ergonomics interventions influence health and performance - with an emphasis on non-computer work tasks”. £ OPTOMETRIDAGENE Har du lyst på faglig påfyll uten å reise så langt? Optometridagarna i Västerås i Sverige arrangeres 6.-7.februar med variert program. Det er ventet rundt 700 besøkende optikere, og 25 utstillere vil også delta på fagdagene, som arrangeres av Optikerforbundet i Sverige. Byen ligger midt i Sverige, og det tar bare en time med flybuss dit fra Stockholms flyplass Arlanda. £ Finland sliter med trang økonomi, og stigende arbeidsledighet, også blant optikere. Fem prosent av landets optikere står uten jobb, opplyser optikerforeningen i Finland. Samtidig selges det stadig mer fra optiske forretninger. £ N NOF SAMLET TROPPENE I Norges Optikerforbund er det flere utvalg, råd og komiteer som jobber flittig for medlemmene. Alle bidrar inn i fellesskapet. I høst møttes lederne av de ulike gruppene og NOF-styret for å lære av hverandre. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN I løpet av det siste året har mandater og retningslinjer for NOFs mange utvalg, råd og komiteer blitt oppdatert og justert. Målet er at grupperingene skal kunne jobbe selvstendig og effektivt, og være mer fristilt fra styret og administrasjonen. Arbeid skal som før godkjennes av styret, men et viktig mål er at lederne i hver gruppe skal ha en enda mer aktiv rolle enn før. Styreleder Sigrid Midtbø Storkås i Norges Optikerforbund sier at alle medlemmene bruker av sin tid for fellesskapet. - Det er viktig å beholde motiva sjonen og utvikle oss for å pushe NOF videre til medlemmenes beste. Hun ønsker gode diskusjoner som skaper fremdrift velkommen. Målet med møtet var å skape godt samarbeid mellom de ulike gruppene, samhandling, dele gode erfaringer, gi hverandre inspirasjon og ha mulighet til å søke råd. TRAFIKK OG SYN Olaug Skrøppa er ny leder av utvalget Trafikk og syn. Det årlige seminaret for sjåførlærerutdanningen ble holdt i november, og utvalget vil bli involvert i arbeidet med nye kliniske retningslinjer for trafikk og syn. Media er svært opptatt av trafikksaker, og det er ikke unaturlig at en talsperson fra utvalget kan fronte mediesaker for NOF. Det vil også bidra til at å vise at forbundet jobber bredt og med spesialområder. ETISK RÅD Etisk råd ledes av Simon Dørheim. Rådet behandler klager på medlemmer i NOF. De gir råd for å løse konflikter og føler at de blir hørt. Rådet har ikke sanksjonsmyndighet. Klager på optikerforretninger behandles av en egen klagenemnd i Synsinformasjon. Rådet skal arbeide for god etikk relatert til optikers yrkesutøvelse. Stort engasjement på samlingen for styret og lederne i NOFs råd, komiteer og utvalg. FAGLIG UTVALG Fagutvalgets viktigste oppgave er å opp datere de kliniske retningslinjene. I tillegg er det et rådgivende organ innen fagutvikling generelt. Fagutvalget, som ledes av Gro Horgen Vikesdal, arbeider for å bevare og utvikle optikerens rolle i samfunnet. Fagutvalget er aktivt med fem årlige fysiske møter. Her er det engasjerte faglige diskusjoner, og det arbeides nå med forslag til interne spesialiseringer og kompetanselister. Utvalget er opptatt av å vise at mange optikere er flinke til å ta etterutdanning. spesialistgodkjenningskomiteen. Rådet arbeider nå for å lage nye rutiner for disse godkjenningene. FORSKNINGSUTVALGET Forskningsutvalget ledes av Øyvind Krogh, og har jobbet mye det siste året med det pågående kartleggingsprosjektet der optikere registrerer sin egen praksis. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om optikeres rolle i helsetjenesten. Utvalget har i flere år arbeidet relativt selvstendig, og med høyt trykk. HUMANITÆRT UTVALG Et nytt utvalg skal nå startes opp for å koordinere Norges Optikerforbunds humanitære arbeid. Leder i utvalget blir Anne Norvik Jervell. Utvalget skal være NOFs rådgivende organ innen synsrelatert humanitært arbeid både i Norge og internasjonalt. SPESIALIST- OG KOMPETANSERÅD Anne Norvik Jervell er leder i det nyetablerte Spesialist- og kompetanse rådet. Rådet er en videreføring av REDAKSJONSKOMITEEN I OPTIKEREN Redaksjonskomiteen i Optikeren ledes av redaktør Dag Øyvind Olsen. Komiteen møtes 4-5 ganger i løpet av året. Her planlegges og evalueres utgivelsene av fagtidsskriftet. Medlemmene har bred faglig kompetanse og stor skriveglede, og bidrar i hver ut givelse med artikler og reportasjer. Optikeren vil i 2016 presentere arbeidet i Norges Optikerforbunds ulike råd, utvalg og komiteer. £ OPTIKEREN NR 6, 2015 7 NYHETER SKAL FOKUS VÆRE PÅ HELSE ELLER PRODUKT? I danske Optikeren nr 5 ble det nylig presentert en undersøkelse som ble gjort i henholdsvis to Nyt Syn-forretningeri København og i Bleshøy Optik i Sønderborg. Mens Nyt Syn-forretningene representerer vanlige optikerforretninger i Danmark, utmerker Bleshøy Optik seg med økt helsefaglig fokus og avansert teknisk synsundersøkelsesutstyr, i tillegg til å tilby vanlige optiske ytelser. Man ønsket å finne ut om kundene vurderte disse to typene optikerforretninger på forskjellig måte, og i så fall hvordan. Svarene viste at flertallet av alle kundene oppfatter optikere som helse- ©Colourbox Blant danske optikere er dette spørsmålet kanskje enda mer aktuelt enn i Norge. Mens det faktisk er flere årtier siden vi i Norge så store tilbud om gratis synsprøver, er dette fortsatt relativt vanlig i mange danske optikerforretninger. Men både i Norge og Danmark er det vanlig å markedsføre produkter med nedsatte priser og rabatter, og optikerfaget er et helsefag i begge land. personell. Når det gjelder om man ville henvende seg til øyelege eller optiker ved problemer som hodepine, uklart syn, dobbeltsyn, trette øyne eller tørre øyne, var forskjellene større. Mens gjennomsnittlig 77% av Bleshøy Optiks kunder ville henvende seg til optiker, ville bare 42% av Nyt Syns kunder henvende seg dit. Flertallet ville her gått til øyelege. Faktisk oppgir to tredjedeler av Nyt Syns kunder at de ikke visste at optikeren kan ”avhjelpe dobbeltsyn, undersøke for grå stær og andre BLI EN BEDRE OPTIKER! øyerelaterte sykdommer”. Blant Bleshøy Optiks kunder svarer 23% det samme. Det er altså stor forskjell på hvordan kundene oppfatter disse to typene optikerforretninger. Forfatterne tar opp spørsmålet om profesjonen derfor bør deles opp, slik at synsundersøkelsene foretas ett sted mens brillesalget foregår et annet sted. £ Kilde: Danske Optikeren nr 5 sept/okt ”Opfattelsen af optikeren” NOFs forskningsutvalgs store kartleggingsprosjekt er snart ferdig med sitt første år i full drift! Per dags dato leverer 52 optikere fra hele landet tallmateriale fra egen praksis. Mer enn 40 000 undersøkelser, herav 60% synsundersøkelser, er registrert. Hele 1500 henvisninger er lagt inn i det nettbaserte verktøyet. Den største henvisningsårsaken er grå stær (36%). Dette gir deg som kliniker et særdeles godt innblikk i egen praksis og daglig virke, men bidrar også til at bransjen får nødvendig informasjon og dokumentasjon Vi trenger flere som kan bidra, ta kontakt med forsknings utvalget for å få vite hvordan du kan bidra til at vi sammen får enda bedre tall. £ Send epost til [email protected] 8 OPTIKEREN NR 6, 2015 N Optikere over hele landet har talt – bli en del av c)optikk c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, stor kursaktivitet og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27. God Jul OPTIKEREN NR 6, 2015 9 NYHETER SLITER I MØRKE OG LYS Jo eldre vi blir, desto mer blendes vi av lav sol og møtende billykter i trafikken. Dersom du ikke er forberedt, kan det gå alvorlig galt. Se videoen Norges Optikerforbund har fått produsert og sendt ut til mediene! - Ser vi direkte på skarpt lys, dannes det etterbilder i øyet. Når vi flytter blikket, føler vi at vi ser en skygge. Det er skyggen som skaper problemer i trafikkbildet, sier daglig leder Per Kristian Knudsen i Norges Optikerforbund - i en presseutsendelse med video nyhetsbyrået Newswire har laget for NOF - og som er sendt medier over hele landet. Når du kjører ut av en tunnel risikerer du å bli fullstendig blendet av sterkt sollys. Da kan du i praksis miste synet i et sekund og kjøre i blinde i opptil 50 meter. Problemet med blending øker med alderen. Allerede i 40-årsalderen kan du merke at det er blitt vanskeligere å kjøre i mørket. Du blir lett blendet av møtende biler. - Det gjelder å se langt frem og planlegge kjøringen. Ta ned solskjermen i forkant om du nærmer deg en bakketopp, råder fagleder Bjørn Eng i Statens Vegvesen. £ Les hele artikkelen og se videoen her: http://www.newswire.no/art/10883 OPTOMETRISK SPRÅK Ikke siden «Ordbok for optikere» kom ut i 1987, er det laget noen samling av ord og uttrykk i faget på norsk. Nå har Kulturdepartementet bevilget 300 000 kroner til språkprosjektet «Optometrisk terminologi». TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN På norsk: synslaboratorie, synslaboratorium eller synslab? Dosent Magne Helland ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold leder prosjektet. Han gleder seg over at Kulturdepartementet har bevilget penger til å lage en ny ordbok i optometri. Den skal lages i samarbeid med Språkrådet og Norges Optikerforbund. - Optometri er et forholdsvis ungt fagfelt i Norge. I stor grad har utviklingen av faget, inkludert fagord og terminologi, vært basert på engelsk. Stadig vekk dukker det opp engelske 10 OPTIKEREN NR 6, 2015 ord og uttrykk som får fotfeste, før noen rekker å finne gode norske løsninger, sier han. Tilskuddet på 300 000 kroner ble bevilget av Kulturdepartementet i høst. Det gjør at prosjektet ”Optometrisk terminologi” kan komme i gang i 2016. Målet er å etablere en fritt tilgjengelig digitalisert ordliste med grunnleggende terminologi i optometri på bokmål, nynorsk og engelsk. Det eneste norske oppslagsverket som i dag finnes i optometri, er Jacob Hultgrens ”Ordbok for optikere” fra 1987. Siden den gang har mye skjedd i faget, og en rekke nye ord og termer har kommet til. - Innledningsvis er målet å dekke 5000 ord, sier Magne Helland. Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier at en gjennomgang og oppdatering av optometrisk fagterminologi er sterkt ønsket av NOF - som samarbeider nært med HBV om prosjektet.£ N 1 2 3 1. Professor Rigmor Baraas og biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm med øye-installasjonen. 2. Slik ser øyet ut på nært hold. 3. Jon Gjelle holdt kåseri om syn. SE PÅ ØYET Biblioteket på Krona på Kongsberg har fått et gigantisk interaktivt øye. Øyet hjelper deg å se hvordan det er å ha en synsfeil. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Øyet har et kamera plassert på toppen som følger med på det som skjer i rommet. Er det mange folk og mye bevegelse, utvider pupillen seg. Øyet skal visualisere fargesvakhet, nærsynthet og langsynthet. Ved å klikke på et panel, viser øyet hvordan du vil se med disse svakhetene. - Vi optikere hjelper folk til å se bedre, og dette er viktig folkeopplysning relatert til vanlige synsproblemer. Installasjonen bidrar til at folk forstår synet sitt bedre, og den gir god informasjon om optikk, syn og øyehelse, sa professor Rigmor Baraas under avdukingen. Øye-installasjonen er utviklet og levert av det danske firmaet Redia. Øyet er finansiert med midler fra Nasjonal biblioteket, og laget i samarbeid med fagmiljøet på HBV og biblioteket. Biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm håper at installasjonen skal vekke folks nysgjerrighet omkring øyne og syn. Ved øyet skal det også holdes vitenskapelige foredrag flere ganger i året. Under avdukingen holdt Jon Gjelle et kort foredrag om syn. Han fortalte at rundt 80 prosent av verdens blinde ikke ser fordi de mangler medisinsk hjelp eller briller. Han formante også forsamlingen til å bruke begrepet farge svak og ikke fargeblind. Fargesvake ser farger, men har problemer med å skille mellom rød og grønn, og kan for eksempel ha problemer med å se om biffen er gjennomstekt eller rosastekt. Øyet er unikt i sitt slag, og vil utvilsomt trigge interessen om øyne og syn. Det er en imponerende installasjon. Øyet virker levende, og bør oppleves av alle som besøker Krona på Kongsberg! £ OPTIKEREN NR 6, 2015 11 NYHETER RUNE BRAUTASET HEDRET I SVERIGE Optikerutdanningen ved Karolinska Institutet er en av to i Sverige. Den andre er lokalisert i Kalmar. Det har vært tider med turbulens og kritikk, men Rune Brautaset har klart å bygge forskning og videreutdanning og å løfte optometrifaget i Sverige til et høyere nivå. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: ANDREAS BERONIUS Han sier til KI Bladet at han også har vært opptatt av at bransjen må bidra for å styrke utdanningen. - Jeg har forsøkt å gjøre det tydelig for bransjen at om de vil ha skikkelige optikere, så får de bidra. Årets pedagog ved Karolinska Institutet er Grimstadmann og optiker Rune Brautaset. Synslaboratoriet ved KI holder åpent både kvelder og helger, og det er vel utstyrt. Det har bransjen bidratt til. Prisen han nå har mottatt, fremhever Rune Brautasets kliniske og vitenskapelige styrke. Han har også bidratt til at optikerutdanningen er raus og åpen. I 2003 var han den første optikeren i Sverige som disputerte en doktorgrad, og to år senere tok Rune Brautaset over som programdirektør for optiker utdanningen ved Karolinska Institutet. Han begynte da å bygge opp enheten for optometri. Et hvilerom har for eksempel blitt omgjort til et bønnerom. - Vi har mange studenter med utenlandsk bakgrunn. Jeg tror ryktet går om at vi anstrenger oss for at alle skal føle seg velkomne hos oss, sier Rune Brautaset. £ Siden har den driftige sørlendingen utviklet nye læremidler og nye nett baserte undervisningsformer. Han står for mangfold, utvikling og kvalitet. Han har stort engasjement innen pedagogikk og høy vitenskapelig kompetanse, heter det i juryens begrunnelse for prisen. OPTI SER FREMOVER Hvordan blir morgendagen for dagens optikere? Det er viktig tema for messen opti, som holdes i München 15.-17. januar. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Digital optometri med screening for å avdekke abnormaliteter og omfattende øyeundersøkelser gjør at optikernes arbeidshverdag er i konstant forandring – på samme måte som vi bruker øynene anner ledes med moderne teknologi som smarttelefoner og nettbrett. Dette er et tema for den store messen, som ikke bare dreier seg om mote, design og briller. Optisk utstyr som gjør at optikere kan avhjelpe øyeleger på en helt annen måte enn før, er viet stor plass på den tyske messen, som er blitt populær blant norske besøkende. Hva med fremtidens syn, hva skjer med smarte briller, hvilke mulig heter vil de gi oss, og hva er optikerens rolle i denne utviklingen? Bare disse temaene gjør messen et besøk verdt. For brilleinteresserte er det verdt å merke seg at opti har en egen messehall i 2016 for nye leverandører, og er et viktig utstillingsvindu for nye og uavhengige leverandører. £ 12 OPTIKEREN NR 6, 2015 opti har vokst seg til å bli en av de viktigste optiske messene i løpet av kalenderåret. Finske Kraa Kraa debuterte på messen i fjor med brillemateriale av kork og lær. N DERFOR kan kundene nyte oppfriskende komfort for hvert blunk BLUNKEAKTIVERTE FUKTIGHETSGIVENDE MOLEKYLER DAILIES® AquaComfort PLUS® kontaktlinseserie er de eneste endagslinsene med blunkeaktivert fuktighet* som gir enestående stabilitet i tårefilmen og oppfriskende komfort hele dagen – hver dag. 3 FUKTIGHETSGIVENDE MIDLER HPMC for en øyeblikkelig komfortdråpeeffekt,1 PEG og PVA jobber sammen for å gi komfort hele dagen.2,3 BLUNKEAKTIVERT FUKTETEKNOLOGI Fuktighetsmidler frigjøres hver gang du blunker, slik at tårefilmen holdes stabil. STABILITET I TÅREFILMEN4* Stabilitet i tårefilmen bidrar til et klart syn. PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™ *Basert på DAILIES® AquaComfort PLUS® sphere kontaktlinser. References: 1. Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. Objective clinical performance of ‘comfort-enhanced’ daily disposable soft contact lenses. Cont Lens Anterior Eye. 2010;33(2):88-92. 2. Compared to FOCUS® DAILIES® lenses; Alcon data on file, 2007. 3. Winterton L, Lally J, Sentell K, Chapoy L. The elution of poly (vinyl alcohol) from a contactlens: The realization of a time release moisturizing agent/artificial tear. J Biomed Mater Res B Appl Biomater. 2007;80B:424-432. 4. Laboratory study comparing release profiles; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2007. Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet. OPTIKEREN NR 6, 2015 © 2013 Novartis AG 9/13 2013-225-97379 13 NYHETER Supporting Your Vision with Japanese Quality 1 14 OPTIKEREN NR 6, 2015 DK: NO: SE: day spheric day multifocal day toric Tlf: 86 27 17 66 · Fax: 86 27 14 66 · Ordre: Web: www.visioncare.dk B2B · Mail: [email protected] Tlf: 67 59 27 27 · Fax: 67 59 27 28 · Ordre: Web: www.visioncare.dk B2B · Mail: [email protected] Tlf: 020 795045 · Fax: 020 792571 · Ordre: Web: www.visioncare.dk B2B · Mail: [email protected] R VET FOR LITE OM SYNSPROBLEMER Norge har ikke et nasjonalt synsregister, derfor vet vi ikke nok om folks synsproblemer. Oppfølgingen fra det offentlige er heller ikke god, for syn er noe man selv må ta ansvar for. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: GAUTE MOHN JENSSEN Nestleder Helle Falkenberg (t.h) i Norges Optikerforbund deltok på markeringen i Universitetets Aula i Oslo på Verdens synsdag. Her i samtale med en helsesøster, mor og datter. Etter fireårskontrollen er det ingen obligatorisk oppfølging av synet før man eventuelt skal ta førerkortet. Og også senere i livet er man selv ansvarlig for å gå til optiker for å følge utviklingen av synet. Det er ikke godt nok, mente et samlet fagpanel i samtaler på arrangementet til Norges Blinde forbund i Universitetets Aula i Oslo på Verdens synsdag. På arrangementet ble det vist korte og nyttige informasjonsfilmer som Blinde forbundet har fått laget, om velkjente øyelidelser for optikere, men som folk flest vet lite om - som glaukom og makula degenerasjon. Her deltok blant annet en helsesøster, en øyelege, mor og datter, og skuespiller Nils Ole Oftebro. Helle Falkenberg var optikernes stemme. Barn er flinke til å tilpasse seg ulike situasjoner, og tror ofte at det skal være sånn, når de ser dårlig. Derfor er det så viktig at foreldre er observante på signaler om at barna ikke ser godt nok. Nærsynthet utvikler seg gjerne i barne årene, og problemene oppstår ofte i 4.-5. klasse. Våre naboland har bedre oppfølging av syn og øyehelse enn Norge, og vi trenger mer kunnskap om nordmenns syn, mener Blindeforbundet - som er skuffet over at det ikke er satt av penger til et nasjonalt synsregister i Statsbudsjettet. Helle Falkenberg sa at man som foreldre skal kunne forvente at barna ser det samme som deg, når de begynner på skolen. Få dem til optiker om du er i tvil, og få synet undersøkt, opp fordret hun. Hun la vekt på at optikere finnes overalt, er lett tilgjengelige, og bør være første kontakt for bedre syn - og fikk helhjertet støtte fra øyelegen som deltok i s amtalen. Nils Ole Oftebro, den kjente skuespilleren, er blitt 70 år. Dermed er han i en aldersgruppe som gjør ham utsatt for mange synsrelaterte plager og sykdommer. Han ble både begeistret og overrasket da han fikk høre om hvor mye norske optikere kan. Han visste ikke at optikere har henvisningsrett til øyelege, og kan avdekke en rekke helseplager og øyelidelser med hjelp av avansert utstyr. £ OPTIKEREN NR 6, 2015 15 REPORTASJE KAN KJÆLEDYR SE PÅ TV? Etter at TV-skjermenes oppløsning ble bedre, kan både hunder og katter se på TV. For fugler kan det fortsatt være problemer. TEKST: INGER LEWANDOWSKI F or en del år tilbake het det at hunder ikke forsto hva som foregikk på TV, selv om enkelte hundeeiere hardnakket hevdet det motsatte. Nå er imidlertid forskerne enige med hundeeierne. TV-skjermenes oppløsning er blitt bedre, og både hunder og andre kjæledyr kan se bilder. Faktisk mener førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskole, Ernst Otto Ropstad, som har spesialisert seg på dyrenes syn, at dyrene nok ser like godt på de nye TV-ene som de ser for øvrig. Men Ropstad advarer mot å sette alle typer kjæledyr foran TV-en. Blant annet må fugler ha minst 100 bilder pr. sekund for å kunne se bildene som en film. Det betyr at hvis TV-en har lavere oppløsning, vil dette oppfattes som et vedvarende diskolys for en fugl, noe som vil være svært stressende og faktisk talt dyreplageri. Hunder ser ikke de samme fargene som mennesker. Grunnen er at de kun har 16 OPTIKEREN NR 6, 2015 to forskjellige typer tapper på netthinnen i øyet, mens mennesker har tre. Tappene påvirker også detaljsynet, noe som gjør at hunder har dårligere detaljsyn enn oss. Ut fra egen erfaring mener Ropstad at det kan være forskjeller fra en hunderase til en annen i forhold til hva de kan se, men det er ikke forsket på dette. Det kan også være forskjell fra en hund til en annen innenfor samme rase når det gjelder interessen for TV. Hvorfor vet man ikke. ©Colourbox Grunnen til at dyr tidligere ikke fikk noe ut av en film på TV, var at de gamle TV-ene bare kunne skifte opptil femti bilder pr. sekund. Dette var nok til at vi mennesker oppfattet dette som en film og ikke som enkeltbilder. Vi trenger bare mellom seksten og tyve bilder pr. sekund for å se bilder som en sammenhengende film, mens hunder trenger hele 70 bilder. Derfor så de bare flimring på de gamle TV-ene. Med mye bedre oppløsning på TV-skjermene kan altså hunden også se TV. I USA har man for lengst fått med seg dette, og resultatet er at det nå finnes egne TVkanaler for hunder! Også katter kan synes det er morsomt å se på TV, forteller professor Bjarne Braastad. Hans egne katter synes det er ekstra spennende hvis det er mus eller fugler på skjermen. Også hunder er mest interessert i dyreprogram. £ Kilde: forskning.no NYHET R Fra ACUVUE® MOIST FAMILIEN – Verdens mest ordinert merke av endagslinser* Hennes syn endrer seg. Hennes opplevelse er den samme. Nå kan du fortsette å gi enestående service også når hun får presbyopi Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som på en unik måte tilpasser det optiske designet til pupillens størrelse og gir stabilt syn med alle refraktive variasjoner og addisjonsstyrker. Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som tilpasser seg pupillen: INTUISIGHT™ Technology. PUPILLSTØRRELSEN varierer med alder og styrke. Individuelt utviklet med 61 avstandsstyrker (+6.00D til -9.00D i Myope Emmetrope Hyperope trinn på 0.25D) og 3 addisjonsstyrker. OPTISK DESIGN For illustrative formål. Pupillens areal kan variere med ~ 20 % under en gitt luminans. Konkurrerende linsedesign: fast optisk design. Fortsett å gi samme service som før, med en multifokal linse du kan stole på. * Data fra 3.parts kilder. ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST, LACREON® og INTUISIGHT™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. © Janssen-Cilag AS 2015. OPTIKEREN NR 6, 2015 VI792NO Besøk www.jnjvisioncare.no/multifocal for å få vite mer. 17 REPORTASJE VERDENS SYNSDAG Det foregår mange aktiviteter rundt om i Norge i forbindelse med Verdens synsdag. Optikere er involvert i flere av arrangementene. I årevis har Norges Blindeforbund markert dagen med et fagseminar på Oslo Universitetssykehus Ullevål, samt et arrangement beregnet på et større publikum i Universitetets aula. TEKST OG FOTO: GAUTE MOHN JENSSEN D 18 et var mange ledige plasser i øyeavdelingens auditorium denne formiddagen. Det var synd, fordi denne tilstelningen ga et spennende innblikk i hva som rører seg på forskningsområdet i regi av øye avdelingen. Dette arrangementet hadde fortjent å være bedre annonsert. Dagens konferansier, professor Bjørn Nicolaissen, ønsket velkommen og gav blant annet uttrykk for betydningen av det viktige bidraget Norges Blindeforbund gir til forskningen gjennom sitt forskningsfond. Nyvalgt forbundsleder Unn Ljøner Hagen ønsket også velkommen, og poengterte blant annet det gode og viktige samarbeidet vi har mellom ulike synsmiljøer i Norge. Han sa at man også jobber med å prøve ut lettere tilgjengelige stamceller fra slimhinnen i munnhulen samt fra orbitalt fettvev. Dette er i følge Shahdafar potente celler som er villige til å bli endotelceller for ulike formål. REKONSTRUKSJON AV HORNHINNENS ENDOTELLAG Seniorforsker Aboulghassem Shahdafar var opptatt av mangel på donorhornhinner i forbindelse med hornhinnetransplantasjoner. Han stilte spørsmålet om det var mulig å rekonstruere hornhinnens endotellag for på den måten å bidra til bedret tilgang til hornhinner. I følge Shahdafar kan man med utgangspunkt fra en donor få nok endotelceller til ti nye hornhinner. Dette skjer gjennom dyrking av stamceller fra endotelet. GRÅ OG GRØNN STÆR HOS PASIENTER MED PSEUDO EKSFOLIASJONSSYNDROM Olav Kristianslund, lege og doktorgradsstipendiat ved øyeavdelingen, gav oss innledningsvis grunnleggende informasjon om grå og grønn stær. Hva er det, hvem får det, hvorfor kan man få det, hvordan kan pasienten merke det, hvordan oppdages det av helse personell og hva gjør man med det? Når det gjaldt glaukom (grønn stær) sa Kristianslund at pseudoeksfoliasjonssyndrom er den viktigste OPTIKEREN NR 6, 2015 Fra venstre øverst: Synspedagog, Arne Tømta, Professor, Bjørn Nicolaissen, Overingeniør, Kristine Ustgård-Andersen, Lege og doktorgradsstipendiat, Olav Kristianslund og Seniorforsker, Aboulghassem Shahdafar risikofaktoren. Syndromet er relativt vanlig i Skandinavia. I den eldre del av befolkningen har 10–20% tilstanden. Den forårsakes av et ukjent materiale som avleires spesielt på linseforflaten, men også på andre strukturer i fremre del av øyet. Tegn på avleiring oppdages vanligvis ved bruk av spaltelampe. Det er ingen behandling for tilstanden. Pseudoeksfoliasjonssyndrom kan i følge Kristianslund føre til litt økt risiko i forbindelse med operasjon for grå stær ved at den nye kunstige linsen kan løsne flere år etter inngrepet. I tillegg til at øyeavdelingen har sett på dette, har de også skrevet artikler hvor de har sammenliknet hornhinnens tilstand og utvikling av etterstær i årene etter grå stær-operasjon hos pasienter med og uten pseudoeksfoliasjonssyndrom. I presentasjonen var fokuset rettet mot R forholdet mellom øyetrykk og glaukom i årene etter katarakt-operasjon hos pasienter med og uten pseudoeksfoliasjonssyndrom. Kristianslund viste til flere andre studier hvor man har funnet at det er en økt andel med glaukom blant de som har pseudoeksfoliasjonssyndrom, og at øyetrykket blir lavere etter en grå stær-operasjon. Spørsmålet han stilte videre var om det reduserte øyetrykket etter kataraktoperasjonen vil bidra til redusert risiko for glaukom? Materialet bestod av 51 pasienter med pseudoeksfoliasjonssyndrom og 102 pasienter uten, der alle var kataraktoperert. Disse ble undersøkt på nytt mellom seks og syv år senere. Før operasjonen var andelen av de med glaukom betydelig høyere i gruppen med pseudoeksfoliasjonssyndrom. I årene etter operasjonen falt trykket i begge grupper og ble gradvis mer likt over tid. Det var heller ingen vesentlig forskjell på nye glaukomtilfeller i årene etter kataraktoperasjonen mellom de med syndromet og de uten. Kristians lund sa avslutningsvis at ting kan tyde på at trykkfall etter grå stær-operasjon har en gunstig effekt på øyetrykket over flere år, ikke bare kort tid etter operasjonen. NORSK HORNHINNEBANK Hornhinnebanken er plassert på øye avdelingen på Ullevål og har blant annet tre ulike laboratorier. Overingeniør Kristine Ustgård-Andersen ved hornhinnebanken, sa at hornhinne transplantasjoner er den vanligste transplantasjonen på verdensbasis. Ca 150 000 operasjoner utføres årlig. Første hornhinnetransplantasjon ble utført i 1905. I Norge er det 300–350 operasjoner årlig, hvorav 150–200 gjøres på Ullevål. Når man vet at en ny hornhinne kan gi en person synet tilbake, sier det seg selv at dette er et svært viktig tiltak både for den enkelte pasient og for samfunnet. Hornhinnene kommer fra donorer og et uttak må skje innen 24 timer etter at døden inntrådte. I banken oppbevares hornhinnene i inntil fire uker ved ca 13 grader, og de tilføres næring. Gjennomsnittsalder på en donorhornhinne er ca 71 år. Det er pr. i dag venteliste for ulike typer hornhinnetransplantasjoner på grunn av for få donorhornhinner. For å kompensere for dette importeres det hornhinner blant annet fra USA. Hornhinnebanken har som mål å bli selvforsynte med donorhornhinner. BRUK AV LYKT FOR NATTBLINDE I følge synspedagog Arne Tømta fra Hurdal syn- og mestringssenter var ikke det sterkt innskrenkede synsfeltet hovedproblemet for en gruppe på ti personer med retinitis pigmentosa (RP), men overraskende nok ulike problemer knyttet til lys, blending og adaptasjon. Tømta spekulerte på om dette kunne skyldes at de fleste i gruppen fortsatt hadde en relativt god visus og at de hadde levd mange år med sin øyesykdom og gradvis vendt seg til sitt progredierende synstap. Tømtas erfaring var at mange med RP ikke opplevde at de så dårlig på grunn av redusert synsfelt før det var fem grader eller mindre. Ifølge Tømta er det en kjent sak at mange med RP bagatelliserer sitt synsproblem. Ved å stille spørsmålet om hvordan de klarte seg ute i mørket, kunne Tømta vise til svar som: «Nei, da går jeg ikke ut». «Da er jeg alltid sammen med noen». «Da tar jeg bestandig drosje». Ved intervjuer av de ti deltakerne kom det også frem andre svar som tydelig viste at øyesykdommen setter begrensninger i mange situasjoner. Ved forflytning opplevde deltakerne mest stress når forflytningen foregikk på ukjent sted i mørke, og minst stress ved forflytning på kjent sted i dagslys. Gruppen kunne velge mellom 43 forskjellige spesiallykter, og disse ble delt inn i fire grupper som håndlykter av ulik størrelse, samt hodelykter. Også andre hjelpemidler og tiltak inngikk i prosjektet. Ulike lykter/hjelpemidler ble valgt ut fra forskjellige oppgaver. Eksempler på oppgaver var å lese meny på en mørk restaurant, finne varer på et mørkt lagerrom, gå i byområder med varierende belysning, gå langs en landevei med hvite striper, men uten gatelys, og gå i skogsterreng på ujevnt underlag. Erfaringer fra prosjektet viste blant annet: • Hjelpemidlene bør prøves ut i den sammenheng de skal brukes. • Med hodelykt kan underlaget se flatt ut. Håndholdt lykt gir en lysstråle fra et lavere punkt og kaster skygge fra ujevnheter slik at disse oppfattes lettere. • Personer med progressivt synstap trenger et støtteapparat som følger dem over tid. • Lykter ble betraktet som de beste hjelpemidlene i flest situasjoner. Tømta ga oss et eksempel på nytten av lykt kombinert med enkel tilrettelegging. En person hadde 3-4 km arbeidsvei. Vedkommende hadde løst dette tidligere ved å ukependle. Ved å sette opp refleksbånd langs ruta og samtidig benytte lykt, klarte vedkommende å gå til og fra jobb. LIMBALE EPITELIALE STAMCELLER Ifølge Agate Noer, PhD og forsker ved Senter for øyeforskning på Ullevål, foregår det nydannelse og reparasjon av hornhinneepitelet hele livet. Dette skjer med bidrag fra limbale epiteliale stamceller som befinner seg i små krypter (Vogts palisader) i limbusområdet. Cellene er her utsatt for mindre UV-skader og oksideringsskader. Mangel på limbale stamceller (Limbal Stem Cell Deficiency, LSCD) kan i følge Noer forårsakes av brannskader, kjemiske skader, infeksjoner, StevensJohnson syndrom og gjentatte kirurgiske operasjoner. Dette kan resultere i tap av limbale stamceller til å regenerere hornhinneepitel. Videre kan det gi tap av limbus som en barriere mellom den avaskulære hornhinna og konjunktiva, noe som kan føre til kardannelse og konjunktival epitelialisering av hornhinna. Betennelser, smerte, lysømfintlighet og tap av syn kan også oppstå. Ved såkalt limbal stamcelleterapi for LCD, henter man ut en limbal biopsi fra et friskt donorøye. Limbal-biopsien har med deler både fra hornhinna og sklera. Epitelvev fra biopsien med limbale stamceller dyrkes i spesielle kulturer. Bruk av særskilte markører viser at både stamceller og hornhinneepitel er til stede. Bruk av elektronmikroskop viser lagdeling og andre forhold som i et normalt hornhinneepitel. Det dyrkede epitelet transplanteres så til pasienter med LSC. £ OPTIKEREN NR 6, 2015 19 REPORTASJE ÅPEN FAGDAG FOR 300 Specsavers slo på stortromma i hele Norden og inviterte optikere og studenter til åpne fagdager med verdensstjerner i internasjonal optometri. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN - I ni år har vi arrangert fagdager som har vært åpne for alle. For første gang har vi lykkes 100 prosent med det, for av de 300 deltakerne er det 130 her som jobber andre steder enn hos Specsavers, sa en fornøyd fagansvarlig Trine Johnsen. Hun er ikke bare fagansvarlig i Norge, men i hele Norden – og kunne fortelle at påmelding og oppmøte var strålende i alle nordiske land. Specsavers bruker mye penger på arrangementene. I Norge satte de opp buss for studentene fra Kongsberg. I Sverige fikk optometristudenter som ville være med fra Kalmar, flybilletter. For absolutt alle var deltakelse gratis. - Vi ønsker å gi hele bransjen et faglig løft, og det er i den stolte tradisjonen om å gi best mulig øyehelse til alle, uavhengig av folks lommebok, sier Trine Johnsen. Kontaktlinser og diabetes var hovedtemaer for fagdagen, med norske og internasjonale foredragsholdere. KONTAKTLINSER Anette Slyngborg snakket om hvorfor mennesker velger å bruke kontaktlinser. Det kan dreie seg om utseende, ytelse, at det er enkelt, eller at man rett og slett ikke liker briller. Den største frykten er helse, er det virkelig trygt, kan jeg stole på optikeren? For brukeren er det tørrhet som er den største bøygen, at kontaktlinser kan føles ubehagelige mot slutten av dagen, eller at den totale synsopplevelsen ikke er god nok. Prisen på kontaktlinsene er ikke av så stor betydning, viser undersøkelser. Drop-outraten for kontaktlinsebrukere i Norge er svært høy, og en evig hodepine for kontaktlinseprodusentene. Tall fra 2013 viser at det ble gjennomført 41 000 nye kontaktlinsetilpassinger, men samme år var det hele 23 000 som sluttet å bruke 20 OPTIKEREN NR 6, 2015 Fagansvarlig Trine Johnsen i Specsavers Øyelege Lars-Haakon Berger kontaktlinser her i landet. For presbyope er tallene enda høyere, og det har sammenheng med kompleksiteten det innebærer å skape godt syn for denne pasientgruppen. Mange er bekymret for øyehelse, men det har de lite grunn til, mener Slyngborg – ikke minst for barn. Det er nemlig barn som har minst risiko for at det skal oppstå komplikasjoner på øynene som følge av kontaktlinsebruk. Unge voksne lever aktive liv med aktiviteter både dag og kveld. For ikke å miste denne gruppen kontaktlinsebrukere må du tenke komfort i alt de foretar seg. For de godt voksne i gruppen 50 år pluss skal man tenke på å ta vare på synet på best mulig måte. Multifokale kontaktlinser gjør at synet blir bedre enn alternativene, mener Slyngbord. Hun sier optikere skal være bevisst at tårefilmen reduseres med alderen, at pupillestørrelsen også blir mindre, at myope har større pupiller enn hyper ope – og at man skal tenke på å endre design, ikke bare styrken på kontaktlinsene. DIABETES Øyelege Lars-Haakon Berger har jobbet på Rikshospitalet, men er nå medisinsk-faglig rådgiver ved øye avdelingen på Moss sykehus. Han tok for seg utfordringer knyttet til diabetes retinopati. Som en av de fremste årsakene til blindhet i Norge, er det viktig å ha kunnskap om øyebunnsforandringer som kan oppstå hos diabetespasienter. Alle pasienter med diabetes skal innrulleres i et oppfølgingsprogram hos øyelege, og som optiker er det viktig å kjenne til sykdommen slik at patologiske endringer kan oppdages, og pasienten kan henvises til riktig instans. I dag er det 350 000 nordmenn som har diabetes type 2. Halvparten av dem vet det ikke selv, ifølge Berger. Dagens behandling med insulin er effektiv, men slik var det ikke tidligere. - Uten insulin var type 1 diabetes dødelig. Det er fordi uten insulin kommer ikke sukker inn i cellene. Ubehandlet vil det føre til respirasjonsforstyrrelser og død. Føling er et tegn på at man har for lavt blodsukker. I øyet er det lekkasje og blødninger som skyldes for lite oksygen. Nydannelse av blodårer er et tegn på diabetes retinopati. - Etter 20 år har nesten alle type 1 og 60% av personer med type 2 diabetes retinopati. Et foto av øyebunnen som vurderes av øyelege, er nøkkelen til å finne ut om man har denne tilstanden. Behandlingen går ut på å få ned langtids-blodsukkeret. Mildere former for retinopati behandles ikke, mens i mer alvorlige tilfeller kan laserbehandling redusere risikoen for alvorlig synstap med 50 prosent. - Diabetes er en kjip sykdom. Den er kronisk, regelmessig, og problemene kommer. Oppdager du tilstanden er det viktig å henvise til fastlege og øyelege, og be pasienten selv ta kontakt med fastlegen, sa øyelege Lars-Haakon Berger. £ R SEKS KJAPPE MED NATHAN EFRON Denne professoren er et fyrverkeri på scenen, en strålende foredragsholder og spydspiss innen kontaktlinser. Alcon bragte Nathan Efron til Specsavers’ Norden-turné. Vi traff ham på Gardermoen. Hva synes du om at så mange slutter å bruke kontaktlinser kort tid etter at de er blitt tilpasset? I september fikk professor Nathan Efron overrakt Companion Order of the Order of Australia av generalguvernøren i Canberra. Det var i juni Dronning Elizabeth kunngjorde at hun tildelte den høyeste graden av den sivile ordenen til den markante og energiske optometriprofessoren. Han kommer opprinnelig fra Melbourne, har bodd mange år i England, og er nå ansatt ved Queensland University of Technology i Brisbane. Han bor på Gold Coast og er en fremragende ambassadør for Australia. - Det handler om komforten på slutten av dagen. Dersom vi kan få folk til å føle seg bra og ikke ha slitne eller tørre øyne på kvelden, er mye gjort. Det har vist seg særdeles viktig å lage kontaktlinser med svært glatte over flater, linser som glir lett på øyet. Du spår at endagslinsene snart vil være fullstendig dominerende. Hvorfor det? - Når kostnadene på slike linser nå er blitt så lave for bruker, vil de fleste innse at bekvemmeligheten er verdt prisen. Da vil de aller fleste være villige til å betale en årskostnad på 3-4 tusenlapper for god øyehelse og optimalt syn. I dag er halvparten av kontaktlinsene som brukes i Vesten endagslinser. Vi ser stadig færre komplikasjoner. Av de som får tilpasset myke kontaktlinser i Norge, er 60 prosent endagslinser. Den viktigste grunnen til at folk velger andre løsninger er en kostnad. Keratitter, hornhinnebetennelser er et tilbakevendende problem for kontaktlinser som brukes over lengre tid. Hva bør optikere være bevisste på? - Som optiker, sørg for å ha dokumentasjon av hva du ser i hver enkelt pasient. Ser du at noe ikke stemmer, gjør noe! Det er umulig å vite om det vil blusse opp til å bli en full infeksjon. Du la frem litt skremmende opp lysninger om fortynning av stroma blant kontaktlinsebrukere? - Kontaktlinser forårsaker fortynning av stroma, og det skyldes opphoping av keratocyte, fordi linsen berører øyet. Det kan føre til utløsning av inflammatoriske medier på hornhinnen. Dette forekommer selv om man Nathan Efron har publisert over 800 vitenskapelige artikler og skrevet eller redigert syv bøker, den siste «Contact Lens Complications 3. edition». Han er for tiden adm. direktør i Australian College of Optometry. benytter kontaktlinser laget i materiale av silikon hydrogel. Men man skal ikke få panikk. Med mindre pasienten snart skal gjennomføre refraktiv kirurgi på øyet, er det vanligvis ikke en trussel. Utviklingen innen kontaktlinser fortsetter for fullt. Hva vil det innebære? - Nå finnes det linser med så mange variasjoner som gjør at man har mange valg. Skreddersydde astigmatismelinser er et godt eksempel. Linser for nypresbyope er et annet. Selskapene blir samtidig bedre på monovision, og det er mye større bredde innen bifokale linser. Dessuten har materialene blitt mye bedre. Produsentene tar produktutvikling på alvor, og man har 3-4 adds å velge fra. Tørre øyne, som jo er et velkjent problem, gjør at det arbeides stadig med linser med gode fuktegenskaper. Australia har markert seg innen kontaktlinser i flere tiår. Hvorfor ble det slik? - Vi hadde nok mulighet til å gjøre mer, drive forsøk på 1980-tallet som man ikke kunne i USA på grunn av strengere regulering der. Så skyldes det selvsagt at vi var flere som virkelig interesserte oss for kontaktlinser, det var sterke personligheter som Brien Holden, og så var det litt tilfeldigheter. £ OPTIKEREN NR 6, 2015 21 REPORTASJE 22 OPTIKEREN NR 6, 2015 R OPTIKEREN NR 6, 2015 23 REPORTASJE Brillemodell med briller fra Andy Wolf. MER ENN TRENDY BRILLER I PARIS Silmo er ikke bare en luftig og elegant brillemesse der hele v erden viser seg frem. Det er også en møteplass for å lære og bli inspirert. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 24 OPTIKEREN NR 6, 2015 R 1 2 3 4 1. Andy Wolf: Østerrike er anerkjent for å lage briller i høy kvalitet, gjerne spesielle briller. Her er oppkjøpere på plass og får presentert Andy Wolfs kolleksjon – som er både stor og kommersiell, og ikke for sær. Selskapet kommer også til copenhagen specs i vinter. 2. Norske Karmoie har brushet opp sin utstilling i lekkert gull og svart. Her blir Lars Iversen intervjuet av journalist Maryanne Dransfield fra New Zealand. 3. Kineserne kommer: Det dreier seg langt fra om bare billigbriller i Kina, verdens største brilleprodusent. Produksjonen handler også i større grad om høykvalitet, og spesielle produkter – som disse brillene fra Interstellar Optical Co. i Wenzhou i Kina. Kineserne har reist til Europa for å være med på messe for første gang. 4. W-Eye «Airfir» ble kåret til årets solbrille på Silmo. D en som har vært på en stor internasjonal messe, uansett type, kan lett bli ør i hodet og sliten i bena dersom man vandrer planløst rundt. Derfor er forberedelser viktig. Se over kart og program før avreise, markér ut hva som fanger interessen, og gjør gjerne avtaler på forhånd om mulig. Fordi her er det noe for enhver. Obligatorisk hovedfokus er på brille produsenter, design og materialer. Men, en messe må være innovativ for å overleve, og det er viktig for Silmo. Denne messen har vært arrangert helt siden 1967, og den holder koken. Besøkstallene økte med fem prosent fra i fjor, og endte på 34 250. Utstillings arealet var på imponerende 33 000 kvadratmeter, og 892 utstillere er et svært høyt tall. Oppkjøpere fra kjeder og selvstendige butikker er i flertall, men det er også interessant for optikere å titte. Her kan man bli oppdatert på siste nytt innen medisinsk teknisk utstyr, synshjelpemidler som briller og kontaktlinser, og spesialprodukter. ÌÌ Children: Minima ”Junior Hybrid” Det er alltid knyttet stor spenning til prisutdelingene på Silmo, og her er en oversikt over vinnerne: ÌÌ Frame Technological Innovation: Blackfin ”Shark-Lock” ÌÌ Vision: Essilor ”Eyezen” og Johnson & Johnson Vision Care ”1-Day Acuvue Moist Multifocal” ÌÌ Material/Equipment: Luneau Technology ”Attitude” ÌÌ Low Vision: ”Blaze-EZ” ÌÌ Optic Frame: Masunaga ”GMS-106” ÌÌ Sunglasses: W-Eye ”Aifir” ÌÌ Sport Equipment: Seiko Optical Group ”Seiko X-Changer” ÌÌ Prix Special de Jury: Factory 900 ”FA-087” De faglige foredragene favnet bredt med en rekke kliniske temaer, i tillegg til det mer salgsrettede fokus. Messen er et besøk verdt – selv om man er en optiker som bare er sånn passe interessert i brilledesign. £ OPTIKEREN NR 6, 2015 25 REPORTASJE DEJLIG Å VÆRE NORSK I DANMARK! Det gjelder også på copenhagen specs. Messen går av stabelen 5. og 6. mars 2016 med det samme antall utstillere som i 2015. Selvsagt kommer alle de som vi er så glade i her i Skandinavia: Fleye, Lindberg, Ørgreen, Mykita, nine, Karmoie, Trend Optik med flere. Alle har med sine nyeste kolleksjoner – direkte fra Mido i Milano. I tillegg kommer det en rekke nye, små og spennende produsenter. Disse som du må lete etter med lys og lykte på de store messene, finner du enkelt og greit her. Messegeneral Morten Gammelmark har nemlig allerede lett og funnet produsenter med nye og annerledes konsepter. Det betyr at besøkende kan få et raskt innblikk i det som kommer. Hele 80 leverandører er på plass i Lokomotivverkstedet i København når messen åpner. - En av våre norske representanter, Karmoie, er ikke i tvil om nytten av å være til stede, sier Gammelmark. De oppfordrer alle norske optikere og deres ansatte til å ta en tur for å få et større innblikk i årets mote og for å gjøre en god handel i ro og fred uten kunder som venter i butikken. - copenhagen specs er en intim og avslappet messe hvor man finner et inspirerende utvalg av kjente og nye merker.Messen har en praktisk beliggenhet nær sentrum av København, så et besøk lar seg enkelt kombinere med alt byen ellers har å tilby. copenhagen specs må være en naturlig post på kalenderen til norske optikere, mener Lars Iversen i Karmoie. £ 26 OPTIKEREN NR 6, 2015 ÅRET E T S R Ø ET F PRØV D PRIS! TIL HALV HVORFOR ER DET VIKTIG AT DU ER MEDLEM? Det er NOF som jobber for din profesjon. Vi gir deg trygghet, kvalitet, stolthet, inspirasjon og fellesskapet i din hverdag. Vi arbeider for at du som optiker er en del av helseverdikjeden. Ikke vær en gratispassasjer. Bli en del av fellesskapet! Meld deg inn innen 1. februar via [email protected] Tlf.: 23 35 54 50 www.optikerne.no ©Colourbox VI ER MEDLEMMER I NORGES OPTIKERFORBUND, ER IKKE DU? R Find out more online at www.opti.de/en Save the date for opti 2016 now! Eye to eye with the future, in touch with the latest trends: come to opti 2016 and make your way into an inspiring future! Save the date now and keep your finger on the pulse. 15. – 17.1.2016 FAIRGROUND MESSE MÜNCHEN Contact: Expoervice ApS Ulrike Møgelvang [email protected] Tel. +45 61660098 OPTIKEREN NR 6, 2015 27 REPORTASJE Midt i arbeidet SYN OG SLAG Helsepersonell kan trenge mer innsikt i hvordan synet endrer seg etter et hjerneslag. Norunn Bø formidlet optikerkunnskap til ergoterapeuter på hjemstedet Voss. Denne spennende samhandlingen ble det masterprosjekt av. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 28 OPTIKEREN NR 6, 2015 R Midt i arbeidet H vordan kan lokalt helse personell samhandle bedre når synssituasjonen til slagrammede pasienter skal undersøkes? Kan optikere bidra i denne samhandlingen? Det var utgangspunktet for Norunn Bøs mastergradsprosjekt. Hun gjennomførte en kvalitativ studie. Først ble det gjort intervju med to ansatte ergoterapeuter ved Voss sjukehus som undersøker slagpasienters synsfunksjon. Testing, vurdering og oppfølging ble gjennomgått. Deretter fulgte en opplæringssekvens der man så på henvisningsskjema. Slik ble grunnlaget lagt for ergo terapeutenes undersøkelse, der alle slagpasienter ble synsvurdert. Slag pasienter som samtykket ble også undersøkt hos optiker. Resultat: Ergoterapeutene ble mer bevisst på å ivareta slagpasienters synsfunksjon. I denne studien ble det funnet at optikere kan ha en rolle i samhandling med annet helsepersonell vedrørende slagrammede pasienters synsfunksjon, og at den utprøvde systemrutinen fungerte hensiktsmessig. Norges Optikerforbund synes denne studien var spesielt interessant og relevant, og den ble derfor trukket frem under prisutdelingen av årets beste mastergradsprosjekter. NOF arbeider mot politikere og myndigheter for å vise at optikere kan samhandle mer og bedre med andre instanser i helse vesenet, ikke minst i kommunene. NOF synes også det er av spesiell interesse at dette er et kvalitativt studium, og at en optiker har formidlet optikerkompetanse til andre helseprofesjoner, i dette tilfellet ergoterapeuter. Det er syv år siden Norunn Bø fullførte sin optikerutdannelse. Vi treffer Norunn på jobb, på senteret på Voss der optikerforretningen har en sentral plass. Norunn Bøs masterprosjekt viser at samhandling mellom helsepersonell for oppfølging av slagpasienter er viktig. Ergoterapeutene ble mer be visst på å ivareta pasientenes synsfunksjon. For å kunne arbeide best mulig med prosjektet var Norunn Bø avhengig av å gjøre feltarbeidet på hjemstedet Voss. Hva var årsaken til at du valgte et så særegent tema for ditt mastergrads prosjekt? - Utgangspunktet var at jeg ønsket å se optikeren i en større sammenheng enn bare innenfor butikkens rammer. Siden jeg var hjemme med et lite barn, ble deler av oppgaven påbegynt i løpet av fødselspermisjonen, og det var også en grunn til at jeg ønsket å ha datainnsamlingen her på hjemstedet Voss. Det var da jeg valgte å jobbe med slagrammede pasienter. Hva var det første du la merke til i arbeidet? - Det mangler kunnskap om pasientgruppa, og så er den veldig sammensatt. Man kan være helt frisk, eller med spor etter slag i varierende grad. Derfor er det også vanskelig å skrive kliniske retningslinjer for denne pasientgruppa. Det er varierende oppfølging av slagpasienter, og få skriftlige rutiner. Dette blir ikke gjort likt rundt i landet, og det er ikke alltid retningslinjene blir fulgt, så oppfølgingen varierer fra sted til sted. Du valgte en kvalitativ studie. Det er sjeldent i optikerfaget. Hvordan endte du opp med det? - I min oppgave var det viktigste spørsmålet hvordan. Jeg kom ikke til å vurdere tallverdier eller størrelser som er målbart i en kvantativ studie. Derfor var det best egnet for å bruke kvalitativ metode. Jeg tok kurs i slik metodebruk i Drammen. Hvordan opplevde du samarbeidet med ergoterapeutene? - Ergoterapeutene ville vite mer. De var engasjerte, utrolig interesserte, positive og ærlige. Og de var praktisk innrettet. Det vanskeligste var rekrutteringen av pasienter. De står ikke akkurat i døra og venter på deg. Hva tenker du nå, etter at arbeidet er fullført? - Det er viktig å knytte gode personlige kontakter med annet helsepersonell. Du kan informere om hva du som optiker kan gjøre. Ved å vise tester av slagpasienter innså ergoterapeutene at man ikke alltid trenger å kontakte en øyelege. Så tenker jeg, hvem vet: hva er en ergoterapeut, og hva er en optiker? Det burde være mer kunnskap om hva ulike helsepersonell gjør. Det har vært en krevende prosess, men det har gått utrolig fint. Mitt råd er: vær forberedt når du vil samhandle. Ting kommer ikke av seg selv. £ OPTIKEREN NR 6, 2015 29 C REPORTASJE O P E N H A G E N S P E C S THE 5TH – 6TH OF MARCH 2016 GET YOUR FREE VISITOR BADGE AT WWW.COPENHAGENSPECS.DK LOKOMOTIVVÆRKSTEDET, OTTO BUSSES VEJ 5A, 2450 COPENHAGEN SV. 30 OPTIKEREN NR 6, 2015 R ©Colourbox FERIE UTEN BRILLER OG LINSER Det er ikke alle som passer like godt på brillene på ferie, og noen mister kontaktlinser som er vanskelig å få erstattet. Norske aviser har bragt flere artikler om hvor store problemer som kan oppstå når synshjelpemidlene plutselig blir borte. Den mest dramatiske historien er det Line Larsen fra Alta som forteller til avisen Altaposten. Hun opplevde at bagasjen forsvant på veien fra Finnmark til Tyrkia. Og i stedet for å ende opp i Alanya, havnet kofferten i svenske Arlanda (Stockholm). Problemet ble så stort fordi hun tilbragte nesten hele ferien i Tyrkia før hun fikk kofferten levert på hotellet – og i den lå endagslinsene hennes. Hun gikk i flere dager med samme linser. - Jeg forsøkte å finne linser i Side, byen der vi bodde, men fikk beskjed om at det kunne jeg bare få i nabobyen. Lene fikk hjelp av den lokale optikeren, og fikk til slutt tak i dagslinsene hun bruker hjemme. Det var først halvannen dag før hun skulle reise hjem at kofferten med kontaktlinsene dukket opp. Så lærdom man kan ta av dette er å alltid ta med kontaktlinsene i håndvesken når man skal på tur, og ikke sende dem i bagasjen. Journalist Truls Horvei i Haugesunds Avis er en mann med en egenskap mange kan kjenne seg igjen i – en som alltid legger fra seg brillene, uten å huske hvor de var. For Truls har dette blitt en dyrekjøpt erfaring, bok stavelig talt. På vei hjem fra sommerens ferie på Mallorca mister han brillene sine. Avinor finner dem ikke. Dermed bærer det til optikeren, han bestiller samme type som sist (og journalisten har reservebriller). Mistede briller dekkes ikke av forsikringen, forteller forsikringsselskapet. Men så dukker brillene opp, klemt mellom bilsetene. Dermed sitter journalisten igjen med to par gode, identiske blå briller fra optikeren – pluss reservebrillene. Og selv om en kollega mener han strengt tatt ikke trenger de nye brillene, er Horvei uenig. Han er tross alt notorisk distré, og fæl til å glemme brillene sine – som så mange av oss. £ OPTIKEREN NR 6, 2015 31 REPORTASJE ”SCANDI-COOL” OG DIGITAL PLATTFORM FOR OPTIKERBRANSJEN D&COMPANY 1 Nystartede D&Company har fått en flyvende start i Sverige. Hva kommer den store interessen av? Optikeren møtte de norske representantene og bestevennene, Dag Markus Andreassen og Cecilie Gjeitnes Sæterstøl – og snakket om skandinavisk mote og en bransje med behov for digitalisering. TEKST OG FOTO: MARIA JAHR Trenger optikerbransjen virkelig enda en leverandør? Cecilie (C): D&Company har så mange unike kvalitetsprodukter – så ja, og så er det selvfølgelig den digitale plattformen som er under utvikling. Vi regner med at den er klar våren 2016. Den enorme interessen i Sverige sier sitt – 60 butikker har allerede sagt at de vil starte opp snarest mulig, og det er like mange i Danmark. Hva kan dere fortelle om den digitale plattformen? Dag Markus (DM): Man savnet en god, digital plattform i bransjen – her 32 OPTIKEREN NR 6, 2015 finnes et stort potensiale for hver optiker til å få en bedre forretningsdrift. Målet med D&Company sin digitale plattform er enklere admini strasjon, bedre kommunikasjon med kundene og økt salg. C: Vi har gjort omfattende markedsundersøkelser, som blant annet har vist at 72% av kundene ønsker å kjøpe linsene sine hos optikeren sin dersom priser og leveransevilkår er det samme som andre steder. Vi tror at konseptet kommer til å lokke kunder tilbake til optikerbutikken. I den digitale plattformen finnes en webbutikk der optikeren under eget navn kan selge sine produkter til kunden. Gjennom plattformen ønsker vi at optikeren skal kunne gjøre sine bestillinger av innfatninger, glass og linser fra sine leverandører. Vi er i dialog med flere leverandører som ønsker å være med. I tillegg blir det mulig å få en bedre kommunikasjon med kunden før, under og etter besøket i butikken. Kunden kan på forhånd informere optikeren om for eksempel yrke, behov, medisinering, interesser og ønsker. Blir det da unødvendig med anamnese? DM: Absolutt ikke! Men det er en fordel å få informasjon på forhånd. Ikke bare sparer man tid, men optikeren kan være bedre forberedt og R 1. Cecilie og Dag Markus er selgere for D&Company Norge. D&Company er litt som «Dahlin og gjengen» med ikke-hierarkisk struktur inspirert av Google. 2. Adlens-briller, justerbare lesebriller. 3. Med 15 års erfaring innen netthandel er Peder Gyllenberg (til venstre på bildet) en nøkkelperson i Ralph Dahlins nystartede bedrift D&Company. 2 har mulighet å spørre om mer utvidet informasjon der det er nødvendig. Det gir bedre kvalitet og pasientsikkerhet, rett og slett. Muligheten til å følge opp – og for mersalg – øker. Kan dere gi noen konkrete eksempler på mulighet for mersalg? DM: Man kan sende en mail for å undersøke hvor fornøyd kunden er, eller man kan informere om nye produkter som kan være spesielt tilpasset kundens behov. Her er det masse muligheter! Kan dere fortelle litt om sortimentet og fokuset på det skandinaviske? C: D&Company har sterke varemerker med skandinavisk fokus: Marshall og Hyde’s, og i 2016 kommer Efva Attling og Tiger of Sweden. Adlens er justérbare lesebriller fra -6 til +3 med individuell justering for hvert øye. Vi har vårt eget merke Norr, som er ”affordable fashion” og en nordisk produksjon med gjennomført skandinavisk design. For ikke å glemme Covers (solbriller som du setter utenpå de vanlige brillene dine) som faktisk er KULE! Skandinaviske brands går veldig bra, og Norr er laget til skandinaviske ansikter. Det betyr at for eksempel jeg, 3 med mitt skandinaviske ansikt, passer i flere fasonger enn hva jeg er vant til. Jeg trodde ikke at jeg kunne ha runde briller – men det kan jeg nå. DM: Det skandinaviske motebildet formidler renhet og natur. Internasjonalt er det veldig fokus på betegnelsen «Scandi-cool»: det er detaljer, kvalitet og enkelhet i stil og linjer. Dere kommer fra motebransjen – er det noen utfordringer med bransjebyttet? DM: Den største utfordringen er å sette seg inn i de tekniske betingelsene med hensyn til glass/rammer, og hvordan øynene og glassene skal jobbe sammen. Vi har hatt noen runder med opplæring hos Optileks i Sverige, så det begynner nå å sitte. I begynnelsen var det helt «gresk»! Henrik Nääs, adm dir. i Optileks, er en av deleierne i D&Company. Han er en av mange flinke folk som er med. Mye er ellers likt i motebransjen og optikerbransjen. I begge bransjer jobber man med å finne det beste sortimentet for den respektive kunden. C: Å ha fokus på kvalitetsprodukter, det å være tilgjengelig og gi fantastisk service – det er slik vi er vant til å jobbe. Reisingen er heller ikke noe nytt for oss. I tillegg er jo briller, akkurat som klær, et moteprodukt. Hva er mote? Er alt lov? DM: Det meste er egentlig lov, men jeg synes det er viktig at man er gjennomtenkt og bevisst på hva man har på seg, uten at det virker overstylet. Man kan være bevisst på kvalitet, uten at man trenger å «flashe» en dyr stil. Mye av dette har vi tatt med oss i utviklingen av merket Norr. Hvordan fikk dere jobben? DM: Ralph Dahlin, som startet D&Company, fant oss gjennom en felles bekjent. C: Til oss sa han siden «Grattis med att ha kommit in i optikbranschen! Nu kommer ni aldrig vilja sluta – för det är så himla trevligt»! £ For mer informasjon se www.dcompany.se OPTIKEREN NR 6, 2015 33 REPORTASJE Experience life without glare. 395 NOK 34 OPTIKEREN NR 6, 2015 *Manufacturer suggested retail price. As the inventor of the polarized lens, our mission is to help you see more without having to pay extra for it. Try on a pair and see for yourself. R Alliance Optikk er en kjede med ca. 80 medlemsbutikker over hele landet. I Norden skjer samarbeidet via Nordic Vision Retail. Totalt utgjør dette ca. 275 butikker. Våre to årlige messer er viktige samlingspunkter for kjeden. Alliance Optikk har konkurransedyktige avtaler med de beste leverandørene på brilleglass, innfatninger og kontaktlinser. Bli medlem i en av Norges ledende optikerkjeder Vi tilbyr våre medlemmer alt som trengs for å kunne drive en god butikk: • • • • • • Egne nettsider Nettbutikk linser Nettkonsepter Kampanjer Annonsebank Butikkonsepter • • • • • • Egenkolleksjon innfatninger Bedriftsavtaler Forsikringer (brille og butikk) Butikkinnredning Faktura og Kortbetalinger Linseabonnement m.m. Det utbetales årlig «utbytte» av overskudd i kjeden. Vi ser etter nye medlemmer og ønsker oss optikere som brenner for faget. Vi fokuserer på kunden og ønsker å overgå deres forventninger. Ta kontakt for nærmere informasjon og et uforpliktende møte. Rolf Bøgeberg 90 15 51 16 – [email protected] Jan P. Dokken 90 91 12 95 – [email protected] Alliance Optikk AS – Storgt. 8 – 3611 Kongsberg Alliance Optikk søker flere fastoptikere til våre medlemsbutikker Se ledige stillinger på allianceoptikk.no OPTIKEREN NR 6, 2015 35 REPORTASJE Endagslinsen med samme fuktighetsinnhold 78% som øyet Clinical evaluation of Biotrue ONEday – dehydration data results (2012). Data on file. Biotrue ONEday is a medical device. Nå også med Biotrue® ONEday imiterer tårene – det beste fuktsystemet vi kjenner til. Derfor holder de samme naturlige fuktighetsnivå som øyet hele dagen. Bausch + Lomb Nordic AB, 800 10 440, [email protected] 36 OPTIKEREN NR 6, 2015 R GENERALFORSAMLING I WORLD COUNCIL OF OPTOMETRY General delegates’ meeting (GDM), eller generalforsamling på godt norsk, avholdes annet hvert år for World Council of Optometry (WCO). Denne gangen ble GDM arrangert i forbindelse med First World Congress of Optometry i Medellin, Colombia. TEKST OG FOTO: PER KRISTIAN KNUDSEN Nye og avtroppende medlemmer av WCOs Governing board O rganisasjonen styres mellom generalforsamlingen av et Governing Board med representanter fra alle WCOs syv regioner og presidentskapet (President, President-Elect, Past-President og Treasurer). I tillegg har man en mindre gruppe, Executive Committee, som har ansvar for oppgaver og prosjekter. I denne komiteen sitter presidentskapet og lederne i de fire komiteene. Hovedoppgavene til generalforsamlingen er å motta rapporter fra styrene og utvalgenes arbeid og møter de siste to årene, og å gi medlemmene rapporter på aktivitet, prosjekter, økonomi osv. WCOs syv regioner avga sine rapporter. Disse regionene er AFCO (Afrika), APCO (Asia-Stillehavet), ALDOO (Latinamerika), ECOO (Europa), EMCO (Midtøsten), American Optometric Association (Nord-Amerika – USA) og Canadian Association of Optometrists (Nord-Amerika – Canada). Som man ser av regionene, ledelsen og også av medlemsmassen, er WCO ganske tungt representert fra Nord-Amerika. Et annet viktig punkt på agendaen er å velge ny President-Elect, eller nestleder som vi ville kalt det. I det man velges som nestleder, innleder man et seks års løp i presidentskapet (to år som President-Elect, to år som President og to år som Past-President). Vår egen Tone Garaas-Maurdalen er nå i år ferdig med sine seks år. Det nye ledelsen består nå av President Dr. Uduak Udom, Nigeria, Past-President Dr. Susan Cooper, Canada, PresidentElect Dr. Scott Mundle, Canada, og Treasurer Dr. Peter Kehoe, USA. Det meste av aktivitetene i WCO ligger i utvalgene/komiteene, men WCO deltar aktivt via administrasjon og ledelse i å hjelpe land med utviklingen av optometri. De siste par årene har spesielt Brasil og Mexico hatt nytte av WCOs innflytelse. I forkant av GDM ble det avholdt delvis åpne møter i tre av de fire utvalgene/komiteene. De styrende organene Executive Committee og Governing Board hadde egne møter. Rapportene fra disse møtene ble også fremlagt på generalforsamlingen. Education Committee ledes av Prof. Gerald E. Lowther (USA). Komiteens hovedarbeid i perioden har vært å tilrettelegge for en e-læringsportal. Den gikk delvis på luften sist vinter, men trenger en kommunikasjonsstrategi og en videre strukturplanlegging fra WCOs side før den markedsføres bredt til alle medlemslandene. Plattformen er åpen og har 100+ foredrag, instruksjonsvideoer mm. som er CET–vurdert. Vårt eget NOFEP–system er ikke tilknyttet. NOF har vært i dialog med leverandøren av systemet, men avventer foreløpig til konseptet har satt seg. Legislation, Registration and Standards Committee ledes av Mr. Nigel St Rose (Trinidad). Dette er kanskje den tyngste komiteen i WCO, og var tidligere ledet av Dr. Bob Chapell (UK). De har jobbet med dokumentene ”Why Optometry”, og ”A Global Competency-Based Model of Scope of Practice in Optometry”. Den tredje oppgaven LRS-komiteen har ansvar for er Scope of Practice Questionnaire som utvikles, administreres og driftes av Per Kristian Knudsen i NOF/SI (fra i år også valgt OPTIKEREN NR 6, 2015 37 REPORTASJE inn i komiteen). Denne undersøkelsen har vært i gang siden 2008, og dataene har vært brukt til støtte for utviklingen av optometri i alle regionene de siste årene, også i ECOO hvor det i vår ble publisert en ny utgave av Blue Book. Denne kan lastes ned fra ECOOs nettsider: www.ecoo.info Public Health Committee ledes av Prof. Sandy Block (USA). Komiteen har til nå vært ledet av Prof. Kovin Naidoo, men pga. seksårsregelen for komiteene, går han av og overtar en annen komite. Utarbeidelsen av et kurs for å trene optikere lokalt i politisk kontakt er utviklet. I første omgang satser man på å utdanne ressursper soner på regionalt nivå, som så utvikler konseptet med lokal variasjon og som lærer opp personer i de ulike landene. En ny oppgave som komiteen prioriterer er å kartlegge optometrien i verden for å ha tallgrunnlag til lobby på verdensbasis. Dette arbeidet blir nå en del av Scope of Practice Questionnaire som er omtalt tidligere i denne artikkelen. Congress Standing Committee ledes av Prof. Kovin Naidoo (Sør-Afrika). Denne nye komiteens oppgaver er naturlig nok å ha ansvaret for World Congress of Optometry. I stedet for å dele ut priser på selve generalforsamlingen, ble det tradisjonen tro avholdt en egen Award Ceremony-middag med høytidelig markering av prisvinnerne. WCOs høyeste utmerkelse, Distinguished Service Award, gikk til Professor George Woo (Hong Kong), som tidligere har vært President i WCO (2009-2011). Siden hovedmøtene bare blir avholdt annethvert år ble det denne gangen delt ut tre International Optometrist of the year Awards. De gikk til Dr. Allen Jones (Canada), Dr. Bina Patel (Kenya/USA) og Dr Shehzad Naroo (UK). WCO har opprettet en ny pris: The Paul Berman* Young Leader Award. Prisen gikk til Mr France Nxumalo for sitt arbeid blant fattige i Sør-Afrika. World Council of Optometry’s kontorer flyttet i løpet av høsten 2015 til American Optometric Association’s (AOA) kontorer i St. Louis, og blir dermed USA-basert igjen. I overgangen vil Past-President Dr. Susan Cooper ha ansvaret i minst to måneder til ny daglig leder (CEO) er på plass. Neste generalforsamling er naturlig nok lagt til det som blir Second World Congress of Optometry i Hyderabad, India, 11.-13. september 2017. £ *Paul Berman (d. 2013) var en markant skikkelse innen optometrien, i tillegg til et aktivt humanitært arbeid er han kanskje mest kjent for sin innsats for synsundersøkelse av idrettsutøvere under Paralympics. Dette arbeidet startet i 1991 og pågår fortsatt. For de som vil lese mer om Paul Berman, så finnes det en artikkel i WCO World Focus 2014, en elektronisk publikasjon som finnes på WCOs nettsider: www.worldoptometry.org STIPEND 2016 38 OPTIKEREN NR 6, 2015 Norges Optikerforbund utlyser kontaktlinsestipend på opptil kr. 15000 til forskning og videreutvikling av kontaktologien. Dette stipendet gjelder for hele år 2016. Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere og studenter på kontaktlinsekurs. I søknaden skal det presiseres hva søknadsbeløpet skal benyttes til. Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan pengene er benyttet og dokumentere det faglige utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport. Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene og tar endelig beslutning om stipendutdeling. Søknadsfrist: 10. januar 2016 Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til fagsjef Hans Torvald Haugo E-post: [email protected] Telefon: 23 35 54 50 / 90 63 68 26 GI KUNDEN OPPLEVELSEN AV ET NYTT 100% MØRKESYN F UTNYTTELSE AV KUNDENS SYNSPOTENSIALE Hvor lenge tør du vente? Vår Rodenstock DNEye® Scanner tar markedets mest nøyaktige målinger av øynene. For første gang kan innflytelsen av akkomodasjon og forskjellige pupillestørrelser på aberrasjoner av høyere orden (HOA) for både glass og øyne bli inkludert i glassoptimeringen! Leveres på glassene i våre to beste kategorier. På ALLE synsavstander kan du tilby kunden din: • Skarpere kontraster • Mer naturlige synsinntrykk • Større synsfelter • Bedre mørkesyn Kontakt oss for mer informasjon om 100% utnyttelse av kundens synspotensiale med DNEye®! Dag Henrik Austad Erik Paulsen Arvid Lauvlid 915 95 245 915 95 244 915 95 246 OPTIKEREN NR 6, 2015 39 FAGARTIKLER VISUELL ERGONOMI – VIKTIG TEMA PÅ STOR VERDENS KONGRESS I AUSTRALIA TEKST OG FOTO: BODIL HELLAND OG MAGNE HELLAND, INSTITUTT FOR OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD International Ergonomics Association’s (IEA) 19. verdenskongress ble i år a rrangert i Melbourne i Australia fra 9. til 14. august. Denne konferansen som avholdes hvert tredje år, samlet i år over 900 delegater fra 44 nasjoner. Ergonomer, fysioterapeuter, arbeids- medisinere, psykologer og også noen optikere var blant deltagerne. Professor David Dunstan holdt åpningsforedraget: “Is too much sitting a health hazard?” Hans forskning har vært et samarbeidsprosjekt mellom flere universiteter, den austral ske regjeringen og industrien, og har blant annet sett på sammenhengen mellom makelig livsførsel og kroniske sykdommer. Målet er å redusere langvarig og omfattende sitting ved arbeidsplassen. Programmet har fått navnet «The stand up Australia program». Studien startet i 2009 og har hatt som overordnet målsetning å evaluere effekten av forskjellige strategier for «Stand Up, Sit Less, and Move More». Hans forskning slår fast at enkle tiltak på arbeidsplassen som for eksempel heve-/senkebord og tredemøller gir forbedret helsegevinst. VISUELL ERGONOMI En viktig del av programmet var foredrag, workshops og møtevirksomhet innenfor visuell ergonomi. Et av inn leggene her var ved Dr Jennifer Long, optiker og ergonom og fra 2014 president i den australske ergonomiforeningen (Human Factors & Ergonomics Society of Australia, www. ergonomics.org.au). Long er også leder i den tekniske komiteen for visuell ergonomi i IEA (www.iea.cc), og har i flere år hatt et nært samarbeid med Magne Helland. Han var leder av den tekniske komiteen før henne. Da Australia i år var vertskap for IEA-kongressen bidro Long med en åpningstale, hvor hun nevnte at også optikere bør tenke «Stand Up, Sit Less, and Move More» i sin arbeidshverdag. Long holdt i tillegg to avslutningsinnlegg på konferansens siste dag. Tre sentrale personer i International Ergonomics Association’s tekniske komitee for «Visuell ergonomi»: (fra venstre) Jennifer Long (Australia), Magne Helland (Norge) og Hillevi Hemphälä (Sverige). 40 OPTIKEREN NR 6, 2015 BELYSNING PÅ ARBEIDSPLASSEN Longs faglige foredrag handlet om belysning på arbeidsplassen og mulighetene for større grad av fleksibilitet for F den enkelte bruker, avhengig av alder, okulær og fysisk helse. Hun foreslår i sitt «paper» et design-for-all-konsept med noe redusert allmennbelysning i omgivelsene kombinert med en justerbar individuell arbeidsplassbelysning for å kunne gi fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker i forhold til valg av belysningsnivå. 1 Hun nevnte også at en reduksjon av den generelle rombelysningen trolig vil bidra til energisparing for bedriften. Men for å avgjøre et optimalt belysningsnivå i forhold til design-for-allkonseptet, er det behov for ytterligere forskning, kommenterte hun avslutningsvis. ET NORSK BIDRAG - UNIVERSELL UTFORMING OG DESIGN Knut Inge Fostervold, professor i psykologi fra Universitetet i Oslo, har i sin forskning gjort eksperimentelle studier også av øyebevegelser. Hans studier bekrefter at ved kartlegging av øyebevegelser er det mulig å avdekke detaljert informasjon om hvordan mennesker orienterer seg visuelt underveis i krevende situasjoner. Dette er spesielt aktuelt i komplekse visuelle omgivelser med flere skilt, informasjonstavler, og ulik grad av lyssetting. Økt grad av tilgjengelighet i offentlige bygninger er et viktig område innenfor dette med universell utforming. I tillegg til store og prangende inngangspartier i nye bygninger, finnes ofte lite synlige informasjonstavler. Målet ved Fostervolds studie var å undersøke øyebevegelsesmønstre og om dette kan utnyttes sammen med lysdesign for å oppnå forbedret universell design. Her vil kjennskap til lysdesign og bruk av forskningsresultater trolig kunne gi smartere lyssetting og økt grad av synlighet, og bedret tilgjengelighet både for eldre, funksjonshemmede, og andre. EN MEGET POPULÆR WORKSHOP Jennifer Long og Hillevi Hemphälä fra Universitetet i Lund holdt en visuell ergonomi- og belysningsworkshop. 2 Fra en workshop om «Visuell ergonomi». 1. En engasjert Jennifer Long forklarer forskjellen på belysningsstyrke og luminans. 2. Optiker Hillevi Hemphälä forteller om lyskilders fargegjen givelsesindeks, fargetemperatur og ikke-visuell flimmer. Her fikk deltagerne først en generell introduksjon til lys, lyskilder og belysningstekniske måleenheter. En praktisk del med bruk av luxmetre og luminansmålere inngikk også. Videre ble deltagerne introdusert for hvordan lyset påvirker arbeidstageren og visuell komfort. Rundt 40 svært interesserte og engasjerte konferansedeltagere deltok på workshopen. Magne Helland fungerte som ordstyrer og organisator. Hillevi Hemphälä er svensk optiker med masterutdanning og doktorgrad innen tematikken, og jobber nå på Universitetet i Lunds Avdeling for ergonomi og aerosolteknologi. Hun er også en sentral foreleser på masterkurs i Visuell ergonomi på høgskolen på Kongsberg. £ OPTIKEREN NR 6, 2015 41 FAGARTIKLER ENDAGSKONFERANSE I KLINISK OPTOMETRI PÅ KI – OPPSTART MED SUKSESS! TEKST OG FOTO: MARIA JAHR For første gang noensinne holdt, KIs enhet for optometri en endagskonferanse i klinisk optometri. Salen i Medisinske Foreningens lokaler på Campus Solna var med sine 250 tilskuere fullsatt. Programdirektør Rune Brautaset fortalte at interessen var enormt – det ble raskt så mange påmeldte, at han til slutt måtte slutte å reklamere for konferansen. Konferansen bestod av tolv forelesinger på 30 minutter som totalt ga åtte CET-poeng, fra optikere tilknyttet KI. Man presenterte forskning på forskjellige nivå – fra masterprosjekt til doktoravhandling. Det var også avsatt tid til å diskutere den optometriske fremtiden. Nå som svenske optikere med etterutdannelse får tilgang til diagnostiske medikamenter etter nyttår, var det flere som håpet på en mere klinisk utvikling av optometrien. En del var også bekymret for at mange med master-eksamen forlater klassisk optikervirksomhet for å jobbe på øyeavdelinger. Flertallet likte ideen om at ortoptikk snart kan bli en etterutdannelse. Optikeren fikk mulighet til å snakke med mange av deltakerne, som var meget godt fornøyde – alle syntes det var interessant, og spesielt likte man at alt var på 30 minutter, «perfekt for å orke holde konsentrasjonen på topp» som en optiker sa. Det var også satt av god tid til å mingle med leverandørene som var med og sponset konferansen. Mange ville se nærmere på hygieneproduktene fra Scander – for eksempel gel som 42 OPTIKEREN NR 6, 2015 Smartscope selger et håndholdt kamera som du blant annet kan ta fundusbilder med. desinfiserer uten å gi tørre hender, små hendige luftrensere med mer. RetCorr, som jobber med samsynstrening, tiltrakk seg også mye oppmerksomhet. Produktet, en spesiell bildeskjerm som gjør at du kan trene vergenser mens du ser på film eller spiller spill, er utviklet i samråd med Rune Brautaset og KI. En annen interessant leverandør var Smartscope, som selger et håndholdt kamera som du blant annet kan ta fundusbilder med, til en meget konkurransedyktig pris. Svensk optometri gleder seg sikkert til neste års endagskonferanse – da i større lokaler! £ ENDAG KONFE SRANSE Klinisk optom etri på KI F NETTHINNEFORANDRINGER VED MS ©Colourbox TEKST: MARIA JAHR Ulrika Birkeldh er optiker og doktorand på Karolinska Institutet. I sin forelesning fortalte hun om sykdommen MS, hvordan den påvirker øynene, og hva teknikken kan bidra med i MS-forskningen. Hun avsluttet med å fortelle om en pågående studie på KI om MS og det retinale nervefiberlageret. MS – Multippel sklerose – er en autoimmun sykdom som rammer det sentrale nervesystemet, CNS, som består av hjernen og ryggraden. Diagnosen stilles ofte ved 20-40 års alder og er vanligst blant kvinner. 17 000 personer har sykdommen i Sverige, og 500 nye personer får diagnosen hvert år. Ifølge det Norske MS-Forbundet er det 2,3 millioner mennesker i verden som har MS, og Norge er et av landene med høyest andel og hvor man har sett en kraftig økning de siste årene. Man har enda ingen forklaring på hvorfor. I dag lever 10 000 nordmenn med MS og hvert år får 400 diagnosen. Det finnes fire forskjellige typer MS: CIS (Clinically Isolated Syndrome), RRMS (attakkvis MS), PPMS (Primær progressiv MS), og SPMS (Sekundær progressiv MS). MS debuterer ofte med optikusnevritt (ON) – betent synsnerve, eller Internukleær oftalmoplegi (INO) – skader i hjernestammen, eller en kombinasjon av disse. Tegn på ON er blant annet smerte bak øyet, ulike grad av synsnedsettelse, endringer i fargesynet, og sentral synsfeltsdefekt. INO gir adduksjonsdefekt i ett eller begge øyne, og dobbeltsyn når man flytter blikket horisontalt. OCT VED MS OCT betyr Optical Coherence Tomography, og er en rask og ikke-invasiv teknikk som gir et tverrsnitt av netthinnen. Dagens OCT-apparater gir meget bra bilder med høy oppløsning. Tidligere har man trodd at MS kun ledet til demyelinisering. Nå vet man at både myelinet og axonene skades. Flere studier har vist at det retinale nervefiberlagret (RNFL) tynnes ut ved MS. Man har sett en mer uttalt fortynning av RNFL hos øyne som har ON. STUDIEN I Birkeldhs studie sammenligner man tykkelsen på RNFL hos MS-pasienter, med eller uten ON, med en frisk kontrollgruppe. Pasienter som er på kontroll hos nevrolog, undersøkes med Canon OCT HS100. Kravet er at de skal ha fått diagnostisert MS, og at de ikke har noen øyesykdommer. Hittil har 467 MS-pasienter og 70 fra kontrollgruppen blitt undersøkt. Studien viser at MS-pasienter, og spesielt de som har ON, får signifikant tynnere RNFL. Tapet av RNFL er ikke større hos pasienter som har ON binokulært, enn hos de med monokulær ON. Birkeldh avslutter med en oppfordring til alle optikere: Vær oppmerksom på unge pasienter med tynt RNFL, eller de som har en forskjell mellom RNFL i øynene på over 5 µm. Noen ON er veldig diskrete, så pasienten kan ha MS selv om ON ikke ses. Du kan som optiker gjøre en viktig forskjell! £ OPTIKEREN NR 6, 2015 43 FAGARTIKLER ENDAG KONFE SRANSE MYOPI – NÆRMERE EN LØSNING PÅ MYSTERIET? Klinisk optom etri på KI TEKST: MARIA JAHR FOTO: PRIVAT Hva forklarer den økende andelen myope i verden? Anna Lindskoog Pettersson forteller om nye innfallsvinkler og siste nytt. NETTHINNEBILDET – EN TRIGGER FOR MYOPI? Hvorfor blir noen myope? Arv s piller inn, men det er ikke helt kartlagt hvordan, og det forklarer heller ikke økningen av myopi. Økningen får vi nok tilskrive miljøet, og da ser man på faktorer som hvor mye tid man oppholder seg inne eller ute, hva slags type lys man er eksponert for, arbeidsavstand, statisk eller ikke statisk arbeid, og kosthold. Når vi vet hva som gjør oss myope kan vi lettere påvirke utviklingen og bremse økningen. Anna Lindskoog Pettersson jobber på KIs optikerutdanning som lærer og forsker, innen blant annet akkomodasjon og myopikontroll – kontroll av utvikling av nærsynthet. Myopi øker over hele verden, spesielt i Asia der man nå ser opp til 90% myope. Foruten myopien i seg selv, er det mange sekundære problemer som er mer alvorlige – for eksempel økt risiko for katarakt, glaukom, amotio, og unormal optisk disk. Risikoen øker med økt grad av myopi – et eksempel på det er myopisk makulopati, der risikoen øker opp til 40 ganger ved -6D, og opp til hele 250 ganger ved -9D! 44 OPTIKEREN NR 6, 2015 Senere års forskning har fokusert mye på netthinnebildet – er det en trigger for myopi og i så fall hvordan? Man pleier å si at 80% av sanseinntrykkene kommer via synet. Optikere undersøker i hovedsak det sentrale synet – men synet er mye mer enn det! For å illustrere tipser Lindskoog Pettersson om å se gjennom et sugerør, for det tar opp cirka den samme synsvinkelen som det sentrale synet. Det perifere synet gir oss mye informasjon, men ofte er vi ikke bevisst det. For eksempel: vi oppdager at noe beveger seg – og retter da det sentrale synet mot dette, eller vi får informasjon som hjelper oss ved avstands og dybdesyn slik at vi kan orientere oss i rommet. Man har testet om det går å påvirke myopiutviklingen gjennom å både nder- og overkorrigere – men har u funnet ut at det ikke har noen særlig effekt. Da konsentrerer man seg om den sentrale synsskarpheten. Man har også prøvd å påvirke akkomodasjon og vergens. Lindskoog Pettersson forklarer det sentrale netthinnebildet og det perifere netthinnebildet i et emmetropt (rettsynt) øye slikt: I det emmetrope øyet har lyset sitt fokuspunkt PÅ netthinnen som gjør at vi ser bra på avstand. Det sentrale netthinnebildet påvirkes av sfærestyrke, astigmatisme og akkomodasjon (ek.s et emmetropt øye som ikke klarer å akkomodere og derfor trenger lesebrille for å se på nært). Et skarpt netthinnebilde hjelper det binokulære synet. Det perifere bildet skapes av det lyset som faller skjevt inn i øyet, og skjæringspunktet i periferien havner IKKE på netthinnen men lager et hyperopt bildeskall – bak/ utenfor netthinnen. Det virker som at øyet trigges til å vokse og endre form på grunn av dette hyperope bildeskallet. Et lengre øye gjør at det perifere bildet havner PÅ netthinnen. Øyet blir lenger, mer myopt – slik at en emmetrop person utvikler myopi, den «rettsynte» blir «nærsynt». For en myop er netthinnebildet uklart sentralt (ligger foran netthinnen) mens det perifere bildet, i hvert fall i teorien, ©Colourbox F er tydelig da det ligger på netthinnen. For at det sentrale bildet skal bli tydelig korrigerer vi med briller med minusglass – og det blir klart for den myope på langt hold. Men det blir igjen et hyperopt bildskall – og igjen vil øyet vokse, slik at den myope blir mer myop. Er korrigering av myopien en ond sirkel som bare gjør alt verre? DEN IMPERFEKTE AKKOMODASJON Når vi ser på ting på nært, akkommoderer vi – hva skjer da med det perifere bildet? En sammenligning av flere studier har vist at vi ikke kan si noe som helst om det perifere bildeskallet da. Men de fleste mener at vi får en forskyvning mot et negativt – det vil si myopt – bildeskall. Derfor burde det være gunstig å akkomodere, det burde ikke øke myopien. Akkomodasjonen er ikke perfekt. Den gir alltid en viss mengde uklarhet, og akkomodasjonen ligger hele tiden og svinger. Disse svingningene er meget raske, og ettersom de ligger under persepsjonsnivå er det ikke noe vi merker. POTENSIALE FOR NOBELPRIS På KI ble man interessert i å se om det fantes et mønster i hvordan presisjonen, svingningene i akkomodasjonen, skiller seg mellom myope og hyperope. De myopes svingninger var større og hadde større spredning. Konklusjon ble at myope kan ha en annerledes perifer avbildning enn hyperope, noe som kan gi vanskeligheter med å finne fokus, spesielt monokulert, da binokulære ledetråder savnes og gir større svingninger, dårligere presisjon, og dårligere kvalitet på netthinnebildet. Anna Lindskoog Pettersson konkluderer med at vi bør korrigere myope – men at vi må prøve å motvirke det hyperope bildeskallet. Alternativer for myopikontroll er multifokale linser, eller Orto-Keratologi (kontaklinser du sover med som flater ut hornhinnen slik at myopien minsker). Et tredje alternativ er nye varianter av multifokale glass med soner tilpasset myopikontroll. Dette er enn så lenge på forskningsstadiet og har vist varierte resultater. Kunnskapen om myopi og myopikontroll er høyere enn noen gang, men gåten er fortsatt uløst. Den som en dag knekker koden kan regne med Nobelprisen, sier Anna Lindskoog Pettersson. £ OPTIKEREN NR 6, 2015 45 FAGARTIKLER ENDAG KONFE SRANSE SVENSK OPTOMETRI I VINDEN Klinisk optom etri på KI TEKST: MARIA JAHR FOTO: ANDREAS BERONIUS På Karolinska Institutets endagskonferanse i klinisk optometri, fikk Optikeren en prat med programdirektør Rune Brautaset. Det har skjedd mye positivt for svensk optometri og optikerutdanningen på KI – som for ikke lenge siden var truet med å bli lagt ned. søkertallet gått opp. Vi har 3,5 søkere pr. plass som har optikerprogrammet som førstevalg. Egentlig er det 45 plasser, men for å lykkes å få gjennom så mange tar vi inn 60 studenter, fordi vi vet at folk slutter underveis. En erfaring vi har gjort er at de som har ren naturfaglig bakgrunn, ikke presterer bedre enn andre. Det virker ikke som at forkunnskaper har så mye å si på hvordan du presterer som optikerstudent, men det avgjørende er engasjementet. Nylig var den studenten som fikk best resultater en som hadde gått media og kommunikasjon! En stund var Karolinska Institutets optikerutdanning i fare for å bli lagt ned. Hvordan går det nå? Nå er faren over, og mye positivt har skjedd. Vi kommer kanskje til å flytte til nye lokaler nærmere KIs Campus Solna, i og med at Øyesykehuset planlegger å flytte til det nye sykehusområdet rett over gata for KIs campus i Solna, er dette bare positivt for oss. En annen fin ting er at for hele KI kommer ansvaret for programmene til å bli flyttet ned til institusjonsnivå fra 1. januar 2016. Det betyr kortere beslutningsveier, og at vi får mer kontroll. Hvordan går det med søkere til Bachelor-programmet? Bra! Siden vi fjernet kravet om at man må ha ren naturfaglig bakgrunn, har 46 OPTIKEREN NR 6, 2015 Hva med Magisterprogrammet – eller heter det Master? Vi valgte magisterprogram (oversettes til one-year-master) ettersom vi fikk med det vi ville av utdanning på totalt fire år (Bachelor+Magister), og for at vi ville ha mange søkere. Magisterprogrammet startet på heltid i 2008, og fra høsten 2016 kommer det også til å gå på deltid over 2 år. Det er 30 plasser, og siden starten er det ca 25 studenter som går ut hvert år. Omtrent 5-6 av studentene går direkte fra Bachelor til Master. I tillegg forsøker vi til enhver tid å ha 3-4 doktorander. På Nordisk Optiker Råd snakket man om at til tross for at optikere i Sverige over tid har fått høyere anseelse, vil enkelte øyeleger ikke ta imot henvis ninger fra optikere. Hvorfor ikke? Ifølge loven om helsepersonell, som optiker ligger under, så skal optikere henvise ved mistanke om sykelige forandringer. Problemet er at noen øyeleger ikke vil ta imot hvis pasienten ikke har symptomer i tillegg. Det er altså når pasienten er symptomfri, men optikeren ser noe unormalt, at det kan bli problemer. Dere jobber i Sverige med å få «optometrist» som en beskyttet tittel. Kommer det til å bli to forskjellige yrker? To yrker blir det ikke, men optometrist blir på en måte en spesialisttittel. Vi har en dialog med Sosialstyrelsen om at de som får bruke medikamenter får denne tittelen. Hvor lang tid det kommer til å ta, er vanskelig å si. Hva er status på svenske optikeres rettighet til å bruke diagnostiske dråper nå? Saken ble først fremmet i 2008, og allerede da støttet øyelegene forslaget. Det var i juni 2013 at Sveriges Riksdag besluttet at optikere skulle få rett til å bruke diagnostiske dråper, men intet har skjedd siden. At det har tatt så lang tid skyldes et tregt byråkrati. Går det nå etter planen, iverksettes beslutningen 1.1.2016. Endelig! £ F MULIGHETER VED RETINALE SYKDOMMER TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN Hvordan er fremtidsutsiktene for å behandle retinale sykdommer og hva trenger vi å forstå for å komme dit? Maria Thereza Perez, dosent ved Universitetet i Lund, forteller om cellenes viktige arbeid på netthinnen og forskningsarbeidet som gjøres for å finne behandlinger. like tynn som et hårstrå. Den må være så tynn for å slippe inn lyset. Netthinnen er et av de vevene som trenger mest oksygen og næring for å gjøre sitt vanlige arbeid. Det tolker forskerne som at stavene bruker svært mye oksygen og næring for å kunne se i mørket, forklarer Perez. Maria Thereza Perez er dosent ved Universitetet i Lund. Optikeren var til stede på seminar om genetisk betingede netthinnesykdommer der Perez fortalte om funksjonen til tapper og staver, og hvordan fotoreseptorene forvandler lys til elektriske signaler som hjernen forstår. Alle cellene gjør et viktig arbeid i samspill med hverandre. STAMCELLEN OG CELLENES ARBEID I begynnelsen var stamcellen, og den første stamcellen delte seg og ble til for eksempel hornhinne, hud og muskler. Cellene i netthinnen kommer også fra den første stamcellen. Som vi vet, er cellene på netthinnen veldig følsomme. Noe av grunnen er at netthinnen er ekstremt tynn til å være et så viktig vev, Cellene arbeider og bygger opp restprodukter av sitt arbeid. Cellene må så renses for å fortsette arbeidet. Syklusen er rensing, arbeid, rensing, arbeid. Om noe ikke er som det skal med cellene, så rekker ikke restproduktene å renses bort. Da bygges de opp. Cellene utsettes for stress og det er når denne balansen ikke fungerer, at man ser at cellene kan dø. Dette kan skje som et resultat av en mutasjon. En mutasjon kan innebære ulike ting for cellen. Det kan være at et stoff som er viktig for cellen ikke produseres, eller at et stoff produseres, men ikke er helt normalt og derfor ikke passer inn med de andre molekylene i cellen. Dette kan skje ved for eksempel ischemi (dårlig blodtilførsel) og kan føre til at ulike celler i netthinnen ikke klarer seg på lang sikt. Det skjer også ved retinitis pigmentosa, maculadegenerasjon, glaucom og diabetes retinopati. RETINITIS PIGMENTOSA OG ULIKE BEHANDLINGSSTRATEGIER Det finnes ulike veier å gå – genterapi, nevroproteksjon, transplantasjon og å bruke ulike retinale implantat. Genterapi retter opp defekten og hindrer cellene fra å dø. Nevroproteksjon betyr at man beskytter en nervecelle, i denne sammenhengen gangliecellene på netthinnen. Når cellene har det dårlig, vil andre celler i omgivelsene prøve å produsere mer av stoffene som man tror hjelper cellene som er stresset. Disse molekylene kalles nevroprotektive, de beskytter de andre nervecellene som er under stress. Samspillet er slik at gliacellene tar hånd om nervecellene. Perez og andre forskere har sett at så fort cellene på netthinnen er under stress, produserer gliacellene mange typer ulike protein som man har lært er bra for nervecellene. Forskerne forsøker å finne ut hvilke proteiner som blir produsert og som gir beskyttelse. Disse forsøker man så å fremstille og så gi nervecellene et ekstra overskudd av disse proteinene. Når passer de ulike strategiene? Problemet med genterapi var at man måtte kjenne mutasjonen i genene. Derfor trodde forskerne nevroproteksjon skulle være løsningen, for da trengte man ikke kjenne mutasjonen. Det skulle være en universalløsning som skulle hindre cellene fra å dø. Nå tenker man at dette kanskje ikke er nok, slik at man kanskje må forsøke OPTIKEREN NR 6, 2015 47 FAGARTIKLER å kombinere genterapi med nevro proteksjon. Ved genterapi kan man transplantere celler, enten retinaceller for å erstatte de som har gått tapt, eller stamceller. Stamceller har den egenskapen at de kan bli hvilken celle som helst i kroppen. Retinale implantat brukes når mange celler har sluttet å fungere og det ikke går an å hindre at de som er igjen også slutter å fungere. Man prøver å gjenskape funksjonen til cellene ved hjelp av implantatet. Genterapi har kommet en lang vei de siste årene. På messen ARVO i 2001 ble en video av hunden Lancelot vist. Lancelot hadde blitt behandlet for en mutasjon i et gen som het RPE65. Videoen viste Lancelot før og etter genterapien. Før behandlingen gikk Lancelot på alle møbler. Allerede noen dager etter behandlingen kunne han unngå stoler og bord. Da folk så denne filmen skjønte man at her, endelig, fantes det et utrolig potensial. I fjor på samme messe var 15 år gamle Yannick Duwe til stede. Han hadde blitt operert for samme mutasjon, RPE65, på høyre øye i 2008 og venstre øye 2011. Bare noen dager etter operasjonen bøyde han seg ned og plukket opp en penn fra gulvet. Det var mange som hadde tårer i øynene denne dagen på ARVO. VIKTIG MED FORSKNING Forskerne vet at cellene dør på grunn av for mye eller for lite av et stoff. Perez og forskerkolleger jobber mye med å forstå prosessen som gjør at celler dør. Er det fordi cellene mangler et stoff, forsøker man å tilføre dette stoffet. Forskerne prøver å finne ut hvorfor de dør, hvordan de dør osv. Slik kan man prøve å finne måter å behandle på. 48 Optikere på Fagdag om genetisk betingede netthinnesykdommer: Arve Vassli fra NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Statped Midt, Hege Rosmo Lynghammer fra Specsavers og Siw Oddli fra NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag. cellene som har dødd. Rent kirurgisk er dette et fantastisk arbeid ettersom netthinnen er så utrolig tynn. Man setter inn retinaceller og stamceller og også noe midt i mellom. Retinacellene er og blir retinaceller, men stamceller kan bli hvilke celler som helst. De midt i mellom kan for eksempel bli ulike typer retinaceller. Det er viktig at cellene fungerer sammen med de andre cellene i vevet. Det jobbes med at cellene som opereres inn på netthinnen skal fungere bra til dette. Gullfisk har ekstremt aktive stamceller i netthinnen. Dette har de, tror man, fordi øynene deres vokser hele tiden. De har stamceller som deler seg kontinuerlig og blir til netthinneceller. - Kan de, så kan vi også, tenkte forskerne. Det er funnet mange molekyler som viser seg å være protektive/beskyttende for cellene. Ved å kombinere flere molekyler har man funnet at det blir en bedre beskyttende effekt. Nå forsøker forskerne å få stamcellene som finnes i menneskets netthinne til å bli mer aktive, slik at de kan erstatte cellene som har dødd. Kunsten er å få dem til å dele seg mer, men samtidig bremse når de har delt seg nok. Transplantasjon innebærer at man tar andre celler, for eksempel fra friske deler av netthinna, og setter inn under netthinnen slik at de tar plassen til de RETINALE IMPLANTAT PÅ NYE MÅTER Man kan forsøke å erstatte funksjonen til de cellene som har dødd ved å sette OPTIKEREN NR 6, 2015 inn implantat. Man utvikler en aktivisert netthinne med elektroniske komponenter. Det finnes ulike varianter. Et kamera på brillen sender et bilde til platen som er implantert under netthinnen. Denne kan skille lys og mørke, bokstaver og mønster. Det finnes ulike varianter plater til å implantere foran eller bak netthinnen. Perez forteller at man utvikler mikro tråder som reagerer på infrarødt lys. Disse er ti mikrometer i diameter. Man lager plater av mikrotrådene som det vokser celler på toppen av og det infrarøde lyset stimulerer cellene. En annen mulighet er nanotråder, noe Perez jobber med. Nanotråder er som solceller og kan lage elektriske felt som stimulerer cellene. Disse lysfølsomme nanotrådene gir bedre oppløsning. I nevrale kulturer har gliacellene en tendens til å ta over for nevronene. Man bruker vertikale nanotråder for å separere retinale nevroner og gliaceller, slik at dette ikke skjer. Man har også brukt nanotråder for å guide optiske nerveaksoner. På denne måten kan man designe overflater for å studere og kontrollere nevrale nettverk. Fremtidsutsiktene er spennende, og tiden vil vise hva som vil fungere best. £ F RETINALE DYSTROFIER OG JAKTEN PÅ GENFEIL TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN Å finne genfeil har stor betydning for å forstå sykdomsmekanismer. Det er også viktig for riktig prognose og terapi. Professor Eivind Rødahl fra Øyeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus forklarer hvorfor det er viktig å finne ulike genfeil og forteller om det spennende og utfordrende arbeidet med å finne dem. hvordan den som har fått sykdommen skal innrette livet sitt: står man for eksempel i fare for å bli blind raskt eller vil det ta lang tid? Terapeutisk kan det å finne genfeil ha betydning ved valg av medikament, men også ved genterapi. Ved genterapi er det en forutsetning at man vet nøyaktig hvilken genfeil som foreligger og hvilke gener som er påvirket. Professor Eivind Rødahl fra Øyeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus. I tillegg til å forstå sykdomsmekanismer gir det å finne genfeilen en presis molekylær diagnostikk. Hver for seg kan sykdommene som skyldes genfeil være sjeldne, men sammen blir de en stor gruppe som rammer mange mennesker. Det å kunne gi en presis diagnose er derfor viktig. Det kan forklare hvorfor man har fått denne sykdommen, noe som er viktig for pasienten. Det gir også informasjon om hvordan sykdommen oppstår. Noen ganger tar det lang tid før en sykdom utvikles, andre ganger kan det gå raskere. Informasjon om prognose er derfor viktig for pasienten. Informasjonen man får kan ha betydning for Rødahl påpeker også at genforskning gir grunnleggende informasjon om hvordan øyet utvikles. Hvilke signaler er vesentlig i celler inne i øyet? Hvordan kommuniserer celler inne i øyet med hverandre? Slike spørsmål prøver man å finne svar på. FLERE METODER FOR ”GENJAKT” De ulike metodene er koblingsanalyse, genomvide assosiasjonsstudier og Next Generation Sequencing. Ved koblingsanalyse prøver man å finne områder i arvestoffet som er assosiert med en bestemt sykdomstilstand. Dette er en metode for å finne et enkeltgen sterkt assosiert med sykdom. Sykdommene følger Mendelsk arv og det er viktig å finne ut hvilken arvegang man har. Familier har definert arvegang. Dette kan være autosomalt dominant, autosomalt recessiv eller x-bundet arvegang. Etter hvert som man har fått oversikt over arvestoffet, har man funnet noen markører som sitter med jevne mellomrom i arvestoffet. Det å kunne sekvensbestemme hele det menneskelige DNA gjorde at kunnskapen økte raskt. MARKØRER Mikrosatellitter er korte strekninger med baser. Disse basene er enkeltkomponentene i arvestoffet. Når man undersøker mikrosatellitter som markører, er det vanlig å undersøke ca 400 som er fordelt over hele arvestoffet. Det gir en relativt lav oppløselighet når man skal undersøke. Etter hvert har man kommet fram til områder i arvestoffet som varierer veldig mye fra fraksjon til fraksjon. Dette er SNP (single nucleotide polymorfism). Det er vanlig å undersøke ca 900 000. Ved hjelp av dette finner man områder i arvestoffet som er assosiert med sykdom. Congenital Stromal Cornea Dystrophy er en sykdom Rødahl og kollegene jobbet mye med for noen år tilbake. Dette er en sykdom som gir en uklar hornhinne. Den er autosomalt dominant. Rødahl viser et familietre over hvem som er affisert av sykdommen. Her er både kvinner og menn affisert. Hvis en syk person og en frisk person får barn sammen, blir nesten halvparten av barna syke. Sykdommen fås fra OPTIKEREN NR 6, 2015 49 ©Colourbox FAGARTIKLER både kvinner og menn. Rødahl og kollegene undersøkte mikrosatellitter og så på hver generasjon. Etter hvert klarte de å snevre inn området og fant fem markører som var assosiert med sykdommen. De kunne gå nærmere inn og sekvensbestemme markøren som var assosiert med forandringer i øyet. GENOMVIDE ASSOSIASJONSTESTER Dette er en metode for å finne flere gener som har betydning for utvikling av komplekse sykdommer. Hvis man for eksempel bare har en person fra en familie som er syk, kan man sammenlikne et stort antall friske og syke fra ulike familier. Typisk for slike asso- 50 OPTIKEREN NR 6, 2015 siasjonsstudier er at man har mange tusen individer, hvor man da forsøker å finne en assosiasjon mellom sykdom og markør. Et eksempel på hvor man har funnet et bestemt gen assosiert med en sykdom, er maculadegenerasjon. Pasienten har overhyppighet av forandringer i gen assosiert med betennelsesutvikling. I starten da man skulle prøve å sekvensbestemme, tok det nesten ti år før man var ferdig med å sekvensbestemme deler av arvestoffet. Nå kan man i løpet av timer gjennomføre en sekvensbestemmelse. Man kan sekvensbestemme hele eller deler av arvestoffet, det vil si hele genomet eller delene av genomet som er kodet for proteiner. Assosiasjonsstudier krever mye arbeid. Man må undersøke mange gener som kan ha noe med sykdommen å gjøre. Slik gjøres det: Man isolerer DNA fra en blodprøve, vanligvis fra de hvite blodlegemene i blodet. Man klipper opp disse i småbiter, så fisker man ut disse småbitene ved hjelp av syntetiske DNA-fragmenter som tilsvarer den sekvensen som du finner i alle deler av DNA-fragmenter. Alle bitene blir NEXT GENERATION SEQUENCING Next generation sequencing er en metode for å sekvensbestemme store deler av arvestoffet. F Rødahl påpeker at genforskning gir grunnleggende informasjon om hvordan øyet utvikles. sekvensert samtidig. Det er viktig at alle disse bitene sekvenseres mange ganger og til slutt har man avanserte dataprogrammer som setter sammen rekkefølgen på sekvensen. Det finnes begrensninger med metoden: Det er ikke alle delene av arvestoffet som er like lette å sekvensere. Det er heller ikke alle delene som er like lette å fiske ut. Når man gjør en sekvensering av delene som koder for proteiner, er det vanlig at man får ut ca 95-97%. Det vil alltid være noen deler man ikke klarer å sekvensbestemme, forklarer Rødahl. Det er ulike måter å finne variantene som er assosiert med sykdom. Når man har funnet variasjonene etter sekvensbestemmelsen, kan dette sammenliknes med andre personer som har samme sykdom. Slik kan man finne ut hvilke deler av variantene som er viktige. Man kan se hvordan variantene er i en familie, for eksempel hvordan barna er påvirket i forhold til foreldre og se dette i forhold til de ulike arvegangene. På denne måten kan man klare å avgrense hvilke varianter som er assosiert med sykdom. ETIKK Det er viktig at det er informert samtykke ved slike undersøkelser, og gjelder det barn må det være samtykke fra foreldrene. Rødahl forteller at de forsøker å skille mellom det som er diagnostikk og det som er forskning. Forskning dreier seg om å finne nye genfeil, og da må man ha godkjenning på forskningsprosjektet fra REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk). Man avgrenser hvilke gener man undersøker, og hvis man observerer mutasjoner i gener som gir risiko for annen sykdom og hvor man kan forebygge sykdom, så informerer man om dette. SCREENING Når man undersøker for kjente genfeil kan dette gjøres på mange forskjellige måter. Ved exomsekvensering undersøkes et genpanel og man ser etter feil der. Feil i mer enn 500 gener er assosiert med øyesykdom. De siste årene har det pågått et prøveprosjekt i samarbeid med Haukeland sykehus. Det ble valgt ut genpanel som er assosiert med netthinnesykdom. Dette er det samme genpanelet som ligger på nettsiden RetNet. Her kan man lese om Retinitis Pigmentosa og andre genfeil assosiert med netthinnesykdom og arvelige forbindelser. Det legges stadig til oppdatert informasjon. FREMGANGSMÅTE Ved en exomsekvensering får man ca 300 unike varianter. Rødahl og kollegene sjekker disse variantene for å se om de finner de kjente genene. Genene hvor disse er lokalisert filtreres mot gener som er kjent å gi netthinnesykdom. - Hvis vi finner en mutasjon som er kjent fra tidligere, så er sannsynligheten stor for at vi har diagnostikk. Noen ganger finner man en ny mutasjon, men i et kjent gen. Det må da undersøkes om dette kan være skadelig på noen måte. Det er en fordel om man kan sjekke flere familiemedlemmer for å se om de kan ha den samme mutasjonen. FIKK EN ”SNILLERE” DIAGNOSE ETTER GENFUNN Ved å teste flere familier har man gjort seg flere erfaringer, for eksempel ble kongenitt stasjonær nattblindhet en bekreftet diagnose. Nye svar ble funnet ved undersøkelse av en familie som de antok hadde tentativ tappstav dystrofi. Denne dystrofien er en alvorlig diagnose. Det viste seg at mutasjon er assosiert med kongenitt stasjonær nattblindhet. Dette er en ny diagnose og har en bedre prognose. Det var viktig å finne ut av dette for de som levde med sykdommen. Rødahl mener eksomsekvensering vil bli et viktig diagnostisk tilbud, men har begrenset kapasitet foreløpig. Det er viktig med gode kliniske opplysninger. Det er også en fordel å kunne bekrefte funn hos andre familiemedlemmer. £ OM SEMINARET Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge og Øyeavdelingen ved St. Olavs Hospital inviterte i sommer til fagmøte om genetisk betingede netthinnesykdommer. Pasienter med retinitis pigmentosa, optikere, øyeleger og andre interesserte møtte opp for å høre om utviklingen innen feltet. Ulike strategier for å finne behandlingsformer for arvelige netthinnesykdommer ble belyst denne dagen. OPTIKEREN NR 6, 2015 51 FAGARTIKLER JEVN ØKNING FOR OPTIKERBRANSJEN TEKST: INGER LEWANDOWSKI Høyere omsetning, flere solgte produkter, færre små forretninger og like god resultatgrad er stikkord når vi ser på utviklingen fra 2013 til 2014. C-Optikk har flest forretninger under sin paraply, og Krogh Optikk har de største forretningene. ØKNING I ANTALL SOLGTE PRODUKTER I 2014 rundet omsetningen på detaljnivået i optikerbransjen fire milliarder kroner eksklusiv merverdiavgift. Se figur 1. Forutsatt at tallene fra tidligere år er riktige, betyr dette at det har vært en økning på hele 22 prosent fra 2010 til 2014. Til sammenligning har konsumprisindeksen i samme periode økt med 6,3 prosent. Bare fra 2013 til 2014 har økningen i optikerbransjens omsetning vært på over åtte prosent, mens konsumprisindeksen var på to prosent. Dette betyr trolig at det ble solgt flere produkter i 2014. Dette understøttes av tallene i Synsinformasjons markedsundersøkelse fra 2014. Her kom det fram at 79% av alle over 15 år brukte briller, en økning på fire prosentpoeng fra 2010 (75%). 52 4500000 4000000 3500000 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 1: Total omsetning (ekskl mva) i kroner 900000 OMSETNINGSUTVIKLINGEN Alle kjedene og gruppene hadde omsetningsøkning fra 2013 til 2014. Synsam økte aller mest med 118 millioner fra året før, mens Interoptik hadde en økning på 98 millioner og Specsavers på 85 millioner. Se figur 2. 800000 I 2014 var det også Synsam som hadde høyest andel av totalomsetningen med 20%, tett fulgt av Specsavers med 18%. Interoptik og C-Optikk lå begge på rundt 15%, og Brilleland hadde 14% av total omsetning. Se figur 3. Ikke overraskende er det de optikerne som verken er i en kjede eller en gruppe 300000 OPTIKEREN NR 6, 2015 2007 700000 600000 2011 2012 2013 2014 500000 400000 200000 100000 0 Alliance Brilleland C-Optikk Frittstående Interoptik Krogh Specsavers Synsam Figur 2: Kjedenes/gruppenes omsetningsutvikling fra 2011 til 2014 F 0 Alliance Brilleland C-Optikk Frittstående Interoptik Krogh Specsavers Synsam Figur 3: Endringen i markedsandeler fra 2010 til 2014 16000 14000 12000 10000 8000 Selvstendige Kjede-eide 6000 4000 2000 LE AL Fr itt st åe nd e Sy ns am s h av er cs Sp e Kr og ik k In te ro pt ik pt O C- Br ill ela nd 0 Figur 4: Gjennomsnittlig omsetning pr. forretning og kjede/gruppe 140 120 100 80 60 2013 40 2014 20 Sy ns am k av er s cs Sp e pt ik O h Kr og In te ro pt ik Fr itt st åe nd e 0 CO pt ik k RESULTATGRAD Gjennomsnittlig resultatgrad har ikke endret seg fra 2013 til 2014. Se figur 6. 5 an d Konklusjonen må bli at det har blitt langt færre små optikerforretninger i Norge de siste fem årene. 10 lel FÆRRE SMÅ FORRETNINGER I 2009 fantes det blant alle forretningene som ikke var eid av en kjede, 120 forretninger med en omsetning på under fire millioner kroner. Tilsvarende antall er i 2014 sunket til 97 forretninger. Antallet enkeltmannsforetak har blitt betydelig mindre de siste fem årene. I 2009 fantes det totalt 159, mens tallet i 2014 hadde sunket til 46. De fleste enkeltmannsforetak er svært små og oppgir at de har en, to eller tre ansatte. Det er ingen opplysninger om disse jobber hel- eller deltid. 2010 2011 2012 2013 2014 Br il Antallet forretninger er altså omtrent det samme som i 2013, ca 600, mens det har vært små justeringer i antallet forretninger per kjede/gruppe. Se figur 5. Som i tidligere år er det C-Optikk som har flest forretninger (120), selv om Synsam nå har økt antallet forretninger til totalt 110. 15 Al lia nc e Som tidligere år er det Krogh Optikk som har de absolutt største forretningene med en gjennomsnittlig omsetning på 13,5 millioner kroner. De nest største forretningene har Specsavers med 9,9 millioner kroner i omsetning. Se figur 4. Lavest har de frittstående, men flere av disse er enkeltmannsbedrifter med stipulert omsetning etter oppgitt antall ansatte. Tallet kan derfor være både for lavt og for høyt. Som vi ser har de kjedeeide forretningene høyest omsetning (røde søyler). 20 li a nc e Som en naturlig følge av økt totalomsetning og samme antall forretninger som i 2013, har gjennomsnittlig omsetning pr. forretning økt, og er nå på 6,8 millioner kroner mot 6,4 året før. 25 Al (kalt frittstående ), som har stadig lavere andel av totalomsetningen. En grunn er at det har blitt stadig færre forretninger i denne kategorien. Figur 5: Antall forretninger i hver kjede/gruppe OPTIKEREN NR 6, 2015 53 FAGARTIKLER Når det gjelder hver enkelt kjede/gruppe er det verdt å merke seg at resultatgraden i C-Optikks forretninger har hatt en jevn stigning de siste årene, noe som har resultert i at de i 2014 lå helt på topp med en resultatgrad på 14,6. Dermed gikk de forbi Krogh Optikks resultatgrad på 14,4. Se figur 7. Interoptiks totale resultatgrad har sunket betydelig. Forklaringen finner vi i figur 8. hvor vi har delt opp resultatgraden i selvstendige og egeneide forretninger. Her ser vi at Interoptiks selvstendige forretninger fortsatt har en resultatgrad på elleve prosent, men at de egeneide forretningene har hatt et negativt resultat. Dette skyldes i hovedsak en avskriving av driftsmidler på nær 16 millioner. Fra Interoptik har jeg fått oppgitt at dette er en følge av skifte av revisor og endringer i prinsipper for avskrivingstid. Interoptiks tall for 2015 vil ifølge informasjonen se svært annerledes ut.£ RESULTATGRAD 12 10 8 6 4 2 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 6: Bransjens gjennomsnittlige resultatgrad (resultat i prosent av omsetningen) 18 16 14 12 10 2011 8 2012 6 2013 4 2014 2 cs Kr og Sp e Sy ns am av er s k ik pt O åe Fr itt st h e nd ik pt O C- In te ro pt ik k an d l el Br il Al lia nc e 0 Figur 7: Endringer i resultatgrad for hver av kjedene/ grupperingene i årene 2011-2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN 20 ÌÌ Tallene er hentet fra ravninfo.no Selvstendige 5 Kjede-eide 54 OPTIKEREN NR 6, 2015 Sy ns am av er s cs Sp e k pt ik O h In te ro pt ik nd e åe k pt ik lel O C- Kr og -5 Fr itt st ÌÌ Kjedekontorenes regnskap er ikke tatt med, med unntak av for Krogh Optikk, Brilleland og delvis Synsam, hvor tallene er med i totalen. Dette kan gi et noe skjevt bilde. an d 0 Al ÌÌ Det er kun sett på driftsregnskap og driftsresultat 10 Br il ÌÌ Omsetningen i enkeltmannsforetak er stipulert til 1 mill/ ansatt 15 li a nc e ÌÌ Alle tall er eksklusiv mva -10 Figur 8: Resultatgrad for selvstendige og egeneide forretninger i 2014 N Bransjenytt DU KAN FÅ BRILLER AV JOBBEN ©Colourbox Jobber du foran en skjerm til daglig, kan du få databrille betalt av jobben. Halvparten av oss er ikke klar over ordningen, viser ny undersøkelse. Rettigheten til såkalte databriller betalt av jobben er ukjent for mange nordmenn. 48 prosent har ikke hørt om den, viser en spørreundersøkelse YouGov har gjort for Norges Optikerforbund. Blant yngre er muligheten ukjent for to av tre. – Det er overraskende mange som ikke vet om denne over 20 år gamle bestemmelsen. Mange arbeidsgivere er nok heller ikke klar over den, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Ordningen er hjemlet som en forskrift fra Arbeids- og sosialdepartementet. Et generelt brillebehov skal ikke dekkes av arbeidsgiver. Men har du behov for andre briller enn de du bruker til daglig når du sitter foran skjerm, har arbeidsgiver et ansvar. Det gjelder oftest personer over 40-45 år. Også de som ikke bruker briller fast kan få databrille dekket av arbeidsiver. Hos yngre kan det for eksempel dreie seg om korrigering av svak langsynthet eller skjeve hornhinner som byr på problemer ved skjermarbeid. En databrille vil som oftest være en enstyrke-brille som er tilpasset avstanden til dataskjermen. OPTIKER AVGJØR Det eventuelle behovet en ansatt har for databriller avgjøres etter en syns undersøkelse hos optiker. Også undersøkelsen skal dekkes av arbeidsgiver. – Arbeidsgiver har ansvar for å sørge for at de ansattes syn blir ivaretatt mens de utfører jobben. Det burde være interessant å innta en proaktiv holdning, for ansatte gjør en dårligere jobb og arbeider tregere hvis de ser unødvendig dårlig, sier Haugo. Forskning har så langt ikke kunnet påvise at omfattende skjermbruk fører til øyeskader eller øyesykdommer. – Det er imidlertid godt dokumentert at mange får plager av omfattende skjermarbeid, studier konkluderer med en andel på opptil 60-70 prosent, sier dosent Magne Helland ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høg- skolen i Buskerud og Vestfold. Øyetretthet, en følelse av tørre øyne, fokuseringsproblemer, uklart syn og dobbeltsyn kan være tegn på at en databrille kan være til hjelp. Å måtte trekke seg litt unna skjermen for å se små detaljer godt, er en indikasjon på at du bør oppsøke optiker. – God ergonomi for ansatte står ofte på agendaen ellers i arbeidslivet. Databriller kan kalles tilrettelegging for visuell ergonomi, de gjør at man får gjort jobben på en mer komfortabel måte, sier Helland. SKJERM STRESSER SYNET Av arbeidstakere som bruker briller, har kun 14 prosent en databrille som er helt eller delvis betalt av arbeidsgiver, viser tidligere undersøkelser fra Norges Optikerforbund. Ytterligere 18 prosent mener de kunne hatt behov for slike. Øynene er ikke laget for å stirre på små ting og utføre nærarbeid over lengre tid. – Øynene er mer avslappet når de ser på ting langt unna. På nært hold må flere muskelsystemer anstrenges. Blikket må samles for å se enkelt på nært hold, en muskel rundt øyelinsen må anstrenges for å se skarpt, og muskulatur i regnbuehinnen endres for å gi litt mindre pupille, sier Helland. For å la øynene få slappe av litt, bør du ta jevnlige pauser fra skjermen. – Amerikanere har en fin huskeregel for dette, 20–20–20. Hvert 20. minutt bør du se mot noe som er minst 20 fot unna, i minst 20 sekunder. 20 fot tilsvarer seks meter, sier Magne Helland. Hvis sjefen lurer på hvor du har databrillebestemmelsen fra, finner du den her, nederst på side 25: http://www. arbeidstilsynet.no/binfil/download2. php?tid=77946 £ OPTIKEREN NR 6, 2015 55 NYHETER Bransjenytt NÅ KAN DU DNA-MERKE VERDIGJENSTANDER DNA-merking brukes for å forebygge innbrudd og tyveri, samt identifisere tyvegods og returnere gjenstander til den juridiske eieren. Når en gjenstand er merket med SelectaDNA vil politiet alltid kunne finne DNA-spor. Forsøk på å skrape eller brenne bort DNA- koden har vist seg ikke å nytte. SelectaDNA væsken inneholder små prikker som har en unik kode, noe som gjør det mulig å returnere hitte- og tyvegods til rettmessig eier. Politiet i Sverige og Danmark melder om inntil 85% reduksjon i vinningskriminalitet der metoden er tatt i bruk. Ved å merke gjenstander og boliger med oblater som forteller at verdigjenstandene kan spores tilbake til eier og knytte tyven til åstedet, har metoden en stor preventiv effekt mot vinningskriminelle. Politiet i Norge har godkjent metoden. Som en del av Grenseløsprosjektet kjører politiet nå et pilotprosjekt i Vestfold sammen med aktører fra næringslivet. Politiet bruker UV-lamper og mikroskoper som finner DNA-spor på hitteog tyvegods, og sjekker så disse opp mot et internasjonalt ISO-sertifisert eiendelsregister. Politiet er de eneste ! NESTE OPTIKEREN HAR TEMA DESIGN OG BRILLEMOTE! | MATERIELLFRIST: 07.01.16 | ANNONSEFRIST: 13.01.16 | | UTGIVELSE: 17.02.16 | 56 OPTIKEREN NR 6, 2015 som har mulighet til å gjøre søk i dette registeret. SelectaDNA letter også bruken av politiets bevisførsel og knytter kriminelle til åsted. - For ca 35 kroner pr. gjenstand kan forbrukere merke sine verdigjenstander og registrere disse i det internasjonale registeret. Den syntetiske DNAvæsken er nesten usynlig og ufarlig for mennesker. DNA-væsken ødelegger ikke gjenstander, og kan pensles på alt fra malerier og IT-utstyr til smykker og sportsutstyr. Safe4 Security Group AS har det norske agenturet på SelectaDNA. £ NY I OPTIKKPARTNER Merethe Grønnevik (31) er ansatt som avdelingsleder i bemanningsselskapet Optikkpartner. Grønnevik er utdannet optiker fra TEC i København, og hun har erfaring med butikkdrift siden 2009. Hun begynte i stillingen som avdelingsleder i Optikkpartner i november. 31-åringen er bosatt i Son, og er en aktiv optiker som driver med brettpadling, kajakk og toppturer. £ N John Hansen er leder for Essilors virksomhet i Norge. VERDENS MEST INNOVATIVE SELSKAP For femte år på rad har Essilor blitt rangert i Forbes’ liste som et av verdens topp hundre mest nyskapende selskaper. - Denne anerkjennelsen understreker Essilors strategi for vekst gjennom nyskapning, forteller Commercial Director for Essilor Norge, John Hansen. Essilor har i over 165 år satset på nyskapning innenfor sin kjernevirksomhet brilleoptikk, og er blant annet kjent for å ha skapt viktige gjennombrudd med progressive, organiske og fotokromatiske brilleglass. Selskapets kontinuerlige mål er å forbedre livskvalitet ved å forbedre syn. Essilorgruppen investerer 180 millioner Euro årlig i forskning og utvikling, og eier 7200 patenter. 40% av gruppens inntekter kommer fra produkter som er mindre enn fire år gamle. - Dette er en bransje som er i en rivende utvikling, fortsetter Hansen. I forsk ningsmiljøene gjøres det nå antagelser om at den første 200-åringen allerede kan være født, og i det perspektivet presenteres vi for en rekke helt nye utfordringer: Hvor lenge kan vi forvente at synet til et normalt, friskt menneske vil vare, og hvordan kan vi forhindre eller utsette den gradvise nedbrytningen av synsevnen som forårsakes av ytre påvirkninger? Hvordan påvirkes synet av f.eks. langvarig eksponering for LED-lyspærer – som avgir store mengder av det skadelige blåfiolette lyset som det relativt nylig er påvist at kan øke nedbrytningen av netthinneceller og forårsake AMD? Noen løsninger er allerede på plass i form av coatinger som filtrerer bort skadelige UV-stråler og skadelig blåfiolett lys, og vi vil takket være kontinuerlig satsing på forskning og utvikling se flere slike gode løsninger fremover. - Men vi vil også, om ikke så lenge, se en dreining mot preventiv og proaktiv øyehelse. Barn og syn var tema i siste utgave av Optikeren, og det er utvilsomt i de yngre aldersgruppene at en stor del av vekstpotensialet for vår bransje vil komme. Langvarig eksponering for nye lyskilder, smarttelefoner, lesebrett, PC, TV med OLED skjerm, osv. vil dreie fokuset mot skreddersydde løsninger for preventiv øyehelse. I dette perspektivet vil det forhåpentligvis, om ikke lenge, bli like naturlig og selvfølgelig å beskytte øynene med egnede briller som det er å kjøre bil med sikkerhetsbelte. Beskyttelsen må starte i tidlig alder for at den skal ha effekt senere i livet. - Det er vårt ansvar som bransje å sørge for dette gjennom folkeopplysning, effektiv markedsføring, dyktige fagpersoner som gir de beste rådene i butikkene og, ikke minst, fortsatt satsing på forsk ning og utvikling. Fremtiden er lys – ta vare på synet, avslutter Hansen. £ OPTIKEREN NR 6, 2015 57 NYHETER Bransjenytt INTEROPTIK MED REFORHANDLET FRANCHISEAVTALE NYE LINSER MED HØYT VANNINNHOLD I oktober signerte 95% av Interoptiks franchisetakere ny avtale med Interoptik AS. - Det har vært en utfordrende forhandlingsperiode, som heldigvis endte med positivt utfall. Vi er glade for at franchisetakerne viser oss tillit og vil være med på vår offensive satsing de neste årene, sier ny kjededirektør i Interoptik, Karina Langgård. - Vi er veldig fornøyde med å ha forhandlet frem det vi anser som bransjens beste betingelser. I tillegg er det av stor betydning for oss at vi er del av en kjede som satser på franchisedrift og tungt på faglig leveranse og utvikling, sier Erik Robertstad, en av franchisetakernes representanter i forhandlingsutvalget og eier av Interoptik Holt i Tønsberg.£ Alcon utvider sortimentet av sine populære Dailies Total1kontaktlinser i plusstyrker for langsynte. Det er vanninnholdet i disse linsene som gjør dem så spesielle. Vanninnholdet er på over 80 prosent på overflaten, og de opprettholder 100 prosent av overflate-lubrifikasjonen, selv etter en full dags bruk. Det igjen betyr svært høy komfort, skriver Alcon i en pressemelding. 62 prosent av alle kontaktlinsebrukere opplever tørrhet eller at de føler linsene som ukomfortable. Det er den viktigste årsaken til at man slutter å bruke kontaktlinser. Ifølge en undersøkelse Alcon har gjennomført, sier 85 prosent av brukerne at Dailies Total1-linsene oppleves som komfortable på slutten av dagen. £ Kilde: Pressemelding Har du kompetansen som forventes? – Videreutdanning gir faglig oppdatering og økt kompetanse Våren 2016 kan du ta følgende utdanninger hos oss: • • • • Tårefilm og tørre øyne Okulær allergi og inflammasjon Refraktiv kirurgi OCT i optometrisk praksis hbv.no/videre/optometri 58 OPTIKEREN NR 6, 2015 Søknadsfrist 15.januar 2016 F Med mer enn 75 butikker, over 1 million kunder og over 2 millioner solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no SER DU DEG OM ETTER NY JOBB? SPECSAVERS SØKER OPTIKERE Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du må være opptatt av å yte god service og flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding. Du vil jobbe tett sammen med engasjerte kollegaer og et dyktig team av optikerassistenter. Langsiktig satsing på faglig utvikling er en hovedårsak til Specsavers suksess i Norge, og alle ansatte kan benytte seg av et bredt tilbud av kurs (i butikk, klasserom eller via e-læring) fra Specsavers eget akademi. Drømmer du om en gang å drive en egen optikervirksomhet, har også Specsavers et skreddersydd utviklingsprogram for deg. Vi har behov for opptiker følgende steder: Bergen Bodø Fyllingsdalen Grønland Torg Mandal Hamar Harstad Haugesund Jessheim Kongsberg Trondheim Mosjøen Sandefjord Strømmen Ulset Lade Stokmarknes Førde Sørlandsenteret Ålesund v/Kjetil Løwø v/Hanne A. Veland v/Nina Herdlevær v/Børre Sand v/Kjetil Ramsland v/Eilert Vik v/Lars Einar Bergh v/Holger Holgersen v/Yabin Feng v/Anita Aakre v/Tone Myhren v/Mette Stensland v/Frode Leborg v/Svein Magne Roten v/Beate Hillestad Stokke v/Kjærsti Wiig v/ Ulf Larssen v/ Per Evensen v/ Pernille Bringsdal v/Joachim Nelvik 55 21 55 55 75 80 33 00 40 23 99 40 21 01 33 50 92 23 92 14 90 63 44 19 77 07 73 00 52 70 94 00 40 40 19 81 32 72 87 00 45 26 29 49 95 10 96 45 33 80 48 10 99 63 08 88 55 25 19 00 73 92 99 69 76 15 21 22 57 72 44 33 38 02 33 20 70 17 94 40 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]. [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Send søknad direkte til den aktuelle butikken, eller send en generell søknad til [email protected]. OPTIKEREN NR 6, 2015 59 STILLINGSANNONSER Brilleland er landets mest kjente optikerkjede, med 70 butikker og en omsetning på over 500 millioner kroner. Brilleland er den profesjonelle kjeden for folk flest, med variert og tidsriktig utvalg til lav pris. Hos Brilleland skal alle oppleve at de har råd til høy kvalitet, både når det gjelder briller, kontaktlinser og behandling. Vil du jobbe i folkets optikerkjede? Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer og spennende oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom gode råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere. Vi har fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk og utstyr. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger. BRILLELAND SØKER NÅ: Optiker til: Oslo, Bodø, Levanger, Narvik, Bergen, Madla, Strømmen, Jessheim, Larvik, Stavanger, Horten, Tønsberg, Åsane, Kristiansand (vikariat), Tromsø (vikariat) og Sandnes (vikariat). Fullstendige utlysninger og søknadsskjema finner du på: brilleland.easycruit.com/intranet/brilleland Har du spørsmål, kan du kontakte Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79, eller [email protected] 60 OPTIKEREN NR 6, 2015 Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. Vi har et stort fagmiljø og gir mulighet for å gjøre internasjonal karriere. S INNREDNING OG UTSTYR Innredning: Møreinnredning, lys eik, tilpasset 100kvm butikklokale. God stand. Komplett Norlux takbelysning kan følge med. Slitesterkt Sigdal kjøkken som er brukt på verksted og diverse eikehyller til bakrom er også for salg. Også dette i god stand. Kan bistå med skånsom nedrigg, pakking og sending. Diverse utstyr: Autorefraktor, automatforopter, spaltelamper, uniter, funduskamera (kowa non-myd). Ta kontakt med Frode Larsen, tlf: 97 53 69 11, eller e-post: [email protected] Postboks 174, 5445 Bremnes. Tlf: 53 42 85 30 Koren Optikk Trondheim er lokalisert på gateplan i Søndre gate 23 i Trondheim. Butikken ble etablert i 2011 og er medlem av C)optikk. Koren Optikk Trondheim søker optiker i 100 % stilling. Vi søker en optiker med gode kommunikasjonsevner og fokus på faglig kompetanse. Du må ha evne til å skape gode relasjoner til kunder, kolleger og samarbeidspartnere. Vi ønsker at du er resultatorientert og serviceinnstilt. Hos oss møter du et sterk faglig miljø og spennende oppgaver hvor du kan være med å påvirke den daglige driften. Lønn etter avtale. Søknad og CV sendes på epost innen 15.desember. Ved spørsmål kontakt Butikksjef Trine Flønes Bjarkøy 95788599 eller [email protected] for mer info. Colourbox Følgende kommer for salg medio oktober. Optiker rådgiver/ seniorrådgiver NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling og forvaltning av tekniske hjelpemidler, rådgivning, utredning og kursvirksomhet. Som et ressursog kompetansesenter har hjelpemiddelsentralen spisskompetanse innen alle fagområder på skole, arbeid, hjem og fritid. Vi har ledig fast stilling i synsgruppen som rådgiver (1434)/ seniorrådgiver (1364) avlønning kr. 459 700-kr. 510 100 (ltr. 54-60). Arbeids- og ansvarsområde utredning og hjelpemiddelformidling innen fagområde syn rådgivning og veiledning opplæring innen samtlige synstekniske hjelpemidler for synshemmede informasjons- og kursvirksomhet delta i utviklingsarbeid, med spesielt forkus på "arbeid først" til enhver tid holde seg oppdatert innen fagområde syn, samt synstekniske hjelpemidler, metode og regelverk Dine kvalifikasjoner godkjent utdanning som optiker kompetanse innen fagfeltet synshemmede og hjelpemiddelformidling gode kvalifikasjoner innen IKT, og evne til å tilegne deg kompetanse i bruk av optiske og digitale hjelpemidler for svaksynte evne til å arbeide målrettet og selvstendig, men også kunne samarbeide godt i synsfaglige nettverk personlige egenskaper tillegges stor vekt god skriftlig og muntlig fremstillingsevne sertifikat for bil Kontakt: Eva Berkhol Havro mob. 920 90 597 eller Bente Kaldheim mob. 959 26 113 Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Ref.nr: 2432-2015-18 Søknadsfrist: 7. januar 2016 Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger Søndre gt. 23, 7010 TRONDHEIM Tlf.: 73 50 50 10 [email protected] NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000 medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell. OPTIKEREN NR 6, 2015 61 FAGARTIKLER Vil du jobbe med oss som brenner for øyehelsefaget? Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med 70 butikker og en omsetning på 500 millioner kroner. Hos Interoptik møter du eksperter som tar ansvar for din øyehelse. Vi brenner for fag og kundeservice, og har stor kunnskap om produkter og merkevarer. Vi skal være kundens personlige optiker, som alltid finner de beste synsløsningene. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en arbeidsplass med godt miljø, faglige utfordringer, spennende oppgaver og dyktige kollegaer. Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby våre kunder det beste og siste innen øyehelse og synsløsninger, fra utstyr til trender. For deg betyr det gode muligheter for personlig og faglig utvikling. InteroptIk søker kontInuerlIg etter dyktIge optIkere tIl våre butIkker. Akkurat nå søker vi optiker til: • Levanger • Steinkjer • Asker • Haugesund • Skårer • Tromsø • Kristiansund. Utlysninger og søknadsskjema finner du på: synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik Har du spørsmål, kan du kontakte Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79, eller [email protected] Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. 62 OPTIKEREN NR 6, 2015 Er DU vår nye optiker? S Foto: Kimm Saatvedt / Palookaville Er du stolt av fagkompetansen din? Ønsker du å jobbe med avansert optisk utstyr? Er du opptatt av å tilby kundene den beste kundeservicen og å ha god tid til å komme med råd og veiledning til hver enkelt? Motiveres du av tydelige mål og oppfølging fra din leder, tilbakemeldinger fra kundene samt egen videreutvikling gjennom kursing og etterutdanning? Er du utadvendt og positiv, og bidrar til et godt faglig og kollegialt arbeidsmiljø? Liker du utfordringer og trives med kundekontakt og salg? Setter du, som oss, pris på fleksibilitet og raushet, og mener at fornøyde medarbeidere er nøkkelen til vår felles suksess og god trivsel på arbeidsplassen? Er du enten nyutdannet optiker, eller har flere års erfaring? Da vil vi høre fra DEG! Hva får du hos oss? • Et faglig utfordrende miljø, der du jobber sammen med andre optikere • Jobbe med det siste innen optisk utstyr – vi har blant annet Optomap i alle våre butikker • Fagkurs og gode muligheter for etterutdanning • En arbeidshverdag der kunden er i fokus og hvor det er satt av god tid til hver enkelt • Grundig opplæring • En variert og interessant arbeidshverdag • Godt arbeidsmiljø • Konkurransedyktige betingelser og lønn • Fleksible arbeidstider • Firmahytte Vi trenger deg til en av våre butikker i Oslo og Akershus. Du søker snarest ved å sende CV og søknad merket «optikeren» til [email protected]. Dersom du har spørsmål, kan du kontakte HR-avdelingen vår på 22 47 94 50. Vil du vite mer om oss? Besøk oss på kroghoptikk.no/Om-oss/ Vi gleder oss til å høre fra DEG! OPTIKEREN NR 6, 2015 63 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 0157 OSLO
