Optikeren 05-2013 - Norges Optikerforbund

Transcription

Nr 5 august 2013
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Minitema: Kasuistikk
MVA-feil hos optikere?
Patentert teknologi:
Gradert vanninnhold
sikrer kundene
enestående komfort
DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser består av et materiale
med en unik utforming laget ved hjelp av patentbeskyttet, banebrytende teknologi. Vanninnholdet øker
fra 33 % i linsekjernen til over 80 %* i overflaten, noe
som tilsvarer nesten det samme vanninnholdet som
i hornhinnen1. Dette gir kundene dine en enestående
komfort gjennom hele dagen.
Med en Dk/t på 156 ved –3.00D har DAILIES TOTAL1®
-kontaktlinser også en usedvanlig god oksygengjennomgang, noe som er viktig for at øyet holder seg
friskt i forbindelse med bruk av kontaktlinser.
La kundene dine oppleve komforten med
DAILIES TOTAL1® endagslinser allerede i dag.
KONTAKTLINSE MED VANNGRADIENT
Tverrsnitt av kontaktlinse
med verdier for vanninnhold.
WAT E R G R A D I E N T C O N TAC T L E N S E S
Ask your sales representative for details.
* Based on laboratory testing before application on eye; Alcon data on file, 2011.
1
Angelini TE, Nixon RM, DunnAC et al. Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized
with microrheology. ARVO2013;E-abstracts500, B0137.
2
Based on the ratio of lens oxygen transmissibilities, among daily disposable lenses, Alcon data on file, 2010
See product instructions for complete wear, care and safety information.
CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG.
© 2013 Novartis AG. 2013 132 49235
Innhold august 2013
Nyheter
Administrasjonens blide kvinnestemme er borte.................................. 6
Optikerutdanningen på KI vurderes nedlagt.......................................... 8
Et nytt lag funnet i cornea....................................................................... 10
Ny brosjyre fra Norges Blindeforbund.................................................... 12
Kosthold og øyehelse.............................................................................. 14
Optiker dømt etter at pasient mistet synet............................................ 16
Nytt legemiddel for behandling av diabetes macula ødem i UK........... 16
Kamera oppdager synstruende tilstander.............................................. 18
Dysleksi i Norge og Finland.................................................................... 18
Lønn er viktig for optikere....................................................................... 20
MVA-feil hos optikere.............................................................................. 22
Synsinformasjon ser behovet for mer MVA-informasjon....................... 22
33
Minitema: Kasuistikk
Kasus: Ikke-penetrerende okulært traume............................................. 24
Kasus: Solar retinopati............................................................................ 28
Kasus: En enkel løsning.......................................................................... 30
I dette nummeret av Optikeren presenteres flere pasientkasus. For en
pasient den involverte optikeren aldri glemmer – gikk optikeren tom for
Non Stop! Foto: Magne Helland
Kasus: Spesielle tilstander gir spesielle behov...................................... 32
Kasus: To kasus jeg aldri glemmer
– Fra sterkt minus til sterkt pluss?.......................................................... 33
– Gikk tom for Non Stop!......................................................................... 33
Kasus: Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål?.. 34
Fagartikler
Myke toriske kontaktlinser: Førstevalget for dine
astigmatismepasienter............................................................................ 36
Eye Lens Technology – Fremtidens brilleglass...................................... 42
Fagkonferanser
36
UPGRADE-dag med Johnson & Johnson Vision Care i København..... 46
Det årlige møtet i European Academy 2013 – Malaga........................... 50
Faste spalter
Leder: Spesielle kunder og pasienter..................................................... 4
Valg av myke toriske kontaktlinser er ikke alltid like lett. På side 36
finner du artikkelen: “Myke toriske kontaktlinser: Førstevalget for
dine astigmatismepasienter”. Foto: Magne Helland
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
MortenM i Optikeren............................................................................... 21
Språkspalte: Kasus og kasuistikker....................................................... 27
SJOVS, vol. 6. nr. 1 (2013)....................................................................... 35
Nytt fra NOF ............................................................................................ 52
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53
Bilder fra norsk optometri – Hvem er disse personene?....................... 54
Litt om forskning..................................................................................... 55
Bransjenytt............................................................................................... 56
Bokanmeldelse: Syn och belysning i arbetslivet................................... 60
50
Forsidebilde: Minitema for dette nummeret av Optikeren er kasuistikk. Forsiden
viser et bilde tatt av en 16 år gammel jente en dag etter et stygt fall med snøbrett
i en half-pipe. Lett synlig er en subkonjunktival blødning og en kraftig “blåveis”.
Foto: Magne Helland
Posterutstillingen ble flittig besøkt på årets møte i European
Academy 2013 i Malaga. Foto: Ellen Svarverud
Optikeren 5/2013
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Hans Torvald Haugo, Maria Jahr,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
6/201320.09.201321.10.2013
7/201311.11.201313.12.2013
1/201410.01.201411.02.2014
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
Spesielle kunder
og pasienter
Når to eller flere optikere møtes går samtalen som regel veldig lett. Det er mye å
snakke om, og er man personlige venner kan mange private og dagligdagse
samtaleemner også dukke opp. Med som
regel dreies tematikken ofte i retning av
forhold rundt en optikers jobbsituasjon
og daglige virke.
Hvilket kartoteksystem bruker du?
Hva tar du for en nytilpassing av toriske
myke kontaktlinser? Tilpasser du fortsatt
noen pasienter med formstabile linser?
Tar du ekstra betalt for måling av intraokulært trykk? Hva bruker du som standardundersøkelse av fundus? Har du
prøvd de siste progressive glassene? Det
er mye å snakke om, men det som oftest
blir samtaletema etter en kort stund er
nok forhold rundt spesielle kunder og
pasienter.
På et redaksjonskomitemøte i Optikeren sent i fjor ble det bestemt at dette
nummeret av tidsskriftet skulle være et
minitema for nettopp kasuistikk. Altså
det optikere ofte snakker om og diskuterer seg imellom – spesielle kunder og
pasienter. Vi valgte å gå ut med en veldig
åpen invitasjon. I et par foregående nummer av Optikeren ble det derfor invitert
til å bidra med innspill. Samme invitasjon
ble lagt ut på Optikerens Facebooksider
og sendt ut til grupper av masterstudenter og andre. Her valgte vi bevisst å
ikke sette opp detaljerte retningslinjer for
hvordan vi ønsket kasuspresentasjonene
eller kasuistikkene sendt inn. Vi lot det
være veldig åpent. Dette også for å vurdere hva som kom inn, og for å få innspill
og erfaringer for en eventuell utarbeidelse av retningslinjer.
I dette nummeret av Optikeren finner
du derfor flere varianter av kasuistikker.
Den enkleste varianten er kun i form av
et bilde. Forsiden prydes av det høyre
øyet til en ung jente som pådro seg en
“blåveis” og en subkonjunktival blødning
etter et stygt snowboardfall i en half-pipe.
Det som var spesielt med dette tilfellet,
var at det tok veldig lang tid før blødningen klarnet opp. I motsetning til typiske
angivelser i litteraturen på en oppklaring
etter en til tre-fire uker, tok det her hele
ti uker før blodet ikke var synlig lenger.
Et eksempel på en betydelig mer detaljert kasuistikk finner du på side 24. Her
tas det utgangspunkt i en 74 år gammel kvinne som fikk et støt mot det ene
øyet på en tur i skogen. For denne beskrivelsen blir det imidlertid gjort en litteraturgjennomgang og en omfattende
diskusjon med tips om blant annet undersøkelsesteknikker og tiltak for øyebeskyttelse. Denne kasuistikken avsluttes
med 16 kildehenvisninger. Imellom disse
to ytterlighetene er også flere litt kortere
kasuistikker presentert.
Knyttet til tematikken tar språkspalten opp ordene kasus og kasuistikk, og i
den nå etter hvert faste spalten “Hva mener du?” stilte vi to optikere på et masterkurs noen spørsmål knyttet til kasuistikker. De hadde da nettopp lagt fram hvert
sitt kasus på et arrangement på HiBu.
Artikler og stoff om spesielle kunder
og pasienter, og nye temanummer om
kasuistikk er noe som med sikkerhet vil
dukke opp i Optikeren mer eller mindre
regelmessig. Hvordan vil du helst ha kasuistikk presentert på trykk i Optikeren?
Send gjerne kommentarer og innspill til
[email protected].
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
24. september
Ultra-Wide Field Imaging of Central and Peripheral
Retinal Disease: What Do You See and What Does it
Mean? (Oslo)
3 NOFEP
Informasjon: Shera Anjaria ([email protected])
26.-27. september
ProVista Seminaret 2013 - Optisk rehabilitering
av synshemmede (Voksenåsen kulturog konferansehotell, Oslo)
www.provista.no/Kurs-og-kompetanse.aspx
Essilor presenterer
nye Visioffice2:
Ny design,
berøringsskjerm
og HD-kvalitet
26.-29. september
SILMO 2013 (Paris, Frankrike)
www.silmoparis.com
11.-13. oktober
Kontaktlinsekongress (Gøteborg, Sverige)
www.sklf.se/kontaktlinskongress-i-goeteborg11-13-oktober-2013.aspx
23.-26. oktober
American Academy of Optometry 2013
(Seattle, Washington)
www.aaopt.org
1. november
M.Sc. in Clinical Optometry, 2 years part time, starting
in November 2013 (Malmö, Sweden and Philadelphia,
USA)
Informasjon: Robert Andersson
([email protected])
Ta kontakt
med oss i dag
for en prat om
hvordan Visioffice
kan øke din
lønnsomhet!
10. desember
Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS)
http://kvm.hibu.no/
2014
10.-12. januar
OPTI 2014 – The International Trade Show for
Optics and Design (München, Tyskland)
www.opti.de
25.-27. april
NOF Landsmøte, SI Generalforsamling
og Fagkonferanse (Bodø)
www.optikerne.no
16.-18. mai
European Academy of Optometry and
Optics – EAOO 2014
www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm
5.-8. juni
BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014
(Birmingham, England)
www.bcla.org.uk
For mer informasjon og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett
informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
Med Visioffice kan du:
• Øke din inntjening betraktelig!
• Tilby noe unikt til dine kunder
• Synliggjøre kvalitetsforskjeller
for kunden
• Profesjonalisere kommunikasjonen
med din kunde
• Selge Varilux S-glass*
www.variluxsseries.no
*Skann QR-koden og se
hvor fornøyde kundene dine blir
med Varilux S-glasset!
Nyheter
Administrasjonens blide
kvinnestemme er borte
Berit Nerland som har vært administrasjonens blide stemme utad
i snart 25 år, sluttet denne sommeren. – I disse årene har det vært
store positive forandringer i bransjen, sier hun til Optikeren. Helst
tenker hun tilbake på gløden man hadde tidlig på 90-tallet.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Mange medlemmer vi savne den alltid serviceinnstilte Berit Nerland som
de stort sett bare møtte på telefonen de
senere årene. Tidligere møtte de henne
både på landsmøter og ellers hvor medlemmene møtte Norges Optikerforbund
og Synsinformasjon. I en alder av 66 år
har Berit nå takket for seg.
- Min arbeidssituasjon endret seg radikalt da jeg for noen år siden av helsemessige årsaker måtte gå ned i halv stilling, sier Berit til Optikeren. – Da kunne
jeg ikke lenger ta del i arbeidet på samme
måte som før, og var naturligvis ikke lenger en del av et til enhver tid oppdatert
team.
Hva husker du helst tilbake på?
- Jeg husker vel best den gløden vi hadde
på tidlig 90-tallet. Optikerne hadde nettopp fått offentlig godkjenning, og det var
stor optimisme i bransjen. Det var også
på denne tiden vi arrangerte landsmøtet i
Haugesund med 650 deltakere – et kjempestort løft, og utrolig moro for oss som
arrangører. Særlig fordi det ble så vellykket.
Berit forteller at hun syntes nettopp
avviklingen av landsmøtene og generalforsamlingene var noe av det morsomste.
Hun hadde ansvaret for gjennomføringen, og hun trivdes med det.
Informasjon på papir
- Kommunikasjonen med medlemmene
var den gangen svært annerledes enn
i dag. Jeg hadde ansvaret for et enkelt
ark med informasjon, vi kalte det Synspunkt, som ble sendt ut til medlemmene
hver annen uke. Siden fikk jeg ansvaret
for NOFUS-posten, en liten avis på 4-8
sider som kom ut en gang hver måned.
Poenget med disse utgivelsene var å fortelle medlemmene om hva som skjedde i
6
Optikeren 5/2013
administrasjonen og hva styrene var opptatt av og jobbet med. Selvsagt ble alle informasjonsblader sendt i posten, så det
var mye arbeid med å putte i konvolutter,
klistre navn og adresser og å frankere. Alt
er jo blitt så mye enklere med data.
- I disse årene satt jeg også i redaksjonskomiteen i Optikeren. Det var en veldig
trivelig tid, sier Berit, som alltid har vært
flink til og glad i å skrive.
- Vi feiret Dicks doktorgrad
med champagne
Hun filosoferer litt over sine 25 år i optikerbransjen.
- Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli her så
lenge, men jeg har jo skiftet kolleger hele
tiden, sier hun med et smil og forteller at
hun har ”overlevd” fem generalsekretærer og fem fagsjefer. Og hun har vært med
siden godkjenningsordningen og fram til
i dag med spesialistgodkjenning og kompetanseordning.
- Positive forandringer har skjedd de
siste årene, sier hun. – Nå er det jo mange som etter hvert har fått doktorgrad i
optometri. Jeg husker veldig godt da Dick
Bruenech som den første norske optiker fikk sin doktorgrad. Da feiret vi med
champagne!
Andre episoder som du husker?
- Landsmøtet i Haugesund har jeg allerede nevnt, og så husker jeg med glede
en sommeravslutning med kollegaer på
hytta til tidligere styreleder Jan Erik Arnestad. Det var en minnerik kveld hvor vi
sang oss inn i en varm sommernatt med
fullmåne.
Og hva nå, Berit? Er det pensjonisttilværelsen som venter?
- Det er nesten ett år til jeg fyller 67 år, og
jeg vil gjerne fylle året med eventuelle nye
baller som måtte dukke opp. Ser for meg
at jeg kanskje kan ta på meg noen mindre
vikariater andre steder hvis det passer.
Berit rister på hodet når jeg spør om
hun har noen hobbyer som hun vil dyrke.
- Nei, egentlig har jeg ingen hobbyer,
men jeg er glad i å lese, og jeg elsker å gå
ute i skog og mark. Tidligere var jeg veldig
opptatt av hagen, men for et par år siden
solgte vi huset og kjøpte oss en leilighet,
så det har falt bort.
Hedret med eksklusivt
armbåndsur
På Berit Nerlands siste dag på jobb var
det feiring med god mat og kake. Her ble
hun hedret på forskjellig vis. Største hederen kom fra organisasjonene, og Berit
ble både stum og himmelfallen da hun ut
av en stor ”skoeske” kunne pakke fram et
flott og eksklusivt armbåndsur.
- Dette var mye mer enn forventet, veldig
hyggelig og veldig overraskende, sa hun
til Optikeren i etterkant.
Vi på vår side vet at hederen som
Berit Nerland fikk var så fortjent, så fortjent… Bare det å ha vært høyre hånd for
5 generalsekretærer og 5 fagsjefer er en
prestasjon i seg selv, og når vi tenker på
alle hennes andre arbeidsoppgaver i tillegg, er det ingen liten innsats denne damen har gjort for faget og bransjen.
Vil savne kontakten med
medlemmene
Selv sier Berit at hun først og fremst kommer til å savne all kontakten med medlemmene. Det vil nok være gjensidig.
Mange medlemmer vil savne Berit Nerland, hennes service og hennes etterrettelighet. Optikeren takker Berit for hennes bidrag i bladet gjennom mange år, og
ønsker henne alt godt videre.
Nyheter
Berit Nerland fikk velfortjent heder og blomster på sin siste dag i Norges Optikerforbund og Synsinformasjons administrasjon.
Optikeren 5/2013
7
Nyheter
Optikerutdanningen på
KI vurderes nedlagt
I siste nummer av det svenske optikertidsskriftet, Optik (nummer 6/7
2013 – side 5), var overskriften på det første hovedoppslaget “KIs optikerutbildning hotas av nedläggning”. Omtale av en eventuell nedleggelse av optikerutdanningen på Karolinska Institutet (KI) fulgte kort tid
etter på NOFs nettsider. Hva i all verden skjer i Sverige?
Tekst: Magne Helland
Dette er nesten ikke til å tro. Min første
assosiasjon var til en dårlig “svenskevits”.
Med oppslag om saken midt på sommeren var en aprilspøk utelukket!
Ledelsen på KI må spare 25 millioner
Det som er hovedproblemstillingen er at
KI er en stor institusjon med svært mange
utdanningsprogrammer og omfattende
forskningsaktiviteter. Totalt er aktivitetsnivået og utgiftene for store i forhold til
det de får av tildelinger og statlige bevilgninger. Noe må spares inn eller kuttes
ut. Det forhøyede aktivitetsnivået, eller
“överutbildningen”, må reduseres i størrelsesorden 25 millioner svenske kroner
per år. Ett av de utdanningsprogrammene
som KI-ledelsen har valgt å vurdere er
nettopp optikerprogrammet. Ledelsen
har generelt gått ut med at innsparinger
ikke vil foregå etter “ostehøvelprinsippet”
(kutte litt her og der, eller redusere antall
studenter i enkelte program), men snarere ved at hele utdanningsprogrammer
vil bli vurdert lagt ned.
En meget vanskelig situasjon
For Rune Brautaset, optiker, dosent i
optometri og nå gjennom mange år ansvarlig for optikerutdanningen på Karolinska Institutet ble plutselig sommeren et rent mareritt. – Jeg har hatt denne
saken i hodet helt siden KI informerte
meg tidlig i sommer, får Optikeren som
en rask kommentar fra Stockholm. Videre
sier Rune: – Jeg har utarbeidet en 16-siders rapport der status for dagens optikerprogram kort oppsummeres og der
jeg overfor KI forklarer konsekvensene av
nedleggelse.
Den videre prosessen på KI går nå sin
gang med utredninger og møtevirksomhet. Den endelige beslutningen om hvordan KI skal spare inn 25 millioner kroner
8
Optikeren 5/2013
skal tas på et ekstraorinært styremøte 5.
september med en påfølgende frist for
løsningsforslag 9. september. KI-ledelsen
må så ta en endelig avgjørelse i løpet av
høsten i forbindelse med budsjettereing
for 2014.
Har fulgt svensk optikerutdanning
gjennom mange år
Undertegnede har fulgt optikerutdanningen på KI siden den startet opp i 1994 som
den første svenske optikerutdanningen
på høgskole-/universitetsnivå. Etter dette
har Sverige også fått en optikerutdanning
nummer to i Kalmar (nå Linneuniversitetet). Det er imidlertid utdanningen i
Stockholm som har ledet utviklingen. På
KI har de møysommelig bygget opp et
fagmiljø og utdanningsprogrammer for
optikere både på grunnivå, og med muligheter for høyere universitetsgrader opp
til doktorgrad. Fagstaben har blitt utvidet
med nye ressurspersoner og det akademiske nivået har gradvis og systematisk
blitt hevet. Avansert utstyr har blitt kjøpt
inn og laboratorier for klinisk virksomhet,
undervisning og forskning bygget opp.
De har videre vært flinke til å knytte til
seg internasjonale ressurspersoner innen
optometrien.
Ledende i Europa
Undertegnede har selv vært medlem i et
Vetenskapligt råd som det svenske Optikerförbundet hadde i perioden 2002
til 2006. Her ble ofte utdanningsforhold
diskutert. I 2006-2007 gjennomførte Utvärderingsavdelningen i det svenske
Högskoleverket en kritisk gjennomgang
og vurdering av samtlige grunnutdanninger innen medisin og helseomsorg på
svenske universiteter og høgskoler. Dette
inkluderte selvfølgelig også de to optikerutdanningene i Stockholm og Kalmar.
Her var undertegnede leder for bedømmergruppen. Og gjennom de siste årene
har flere av optikerne i fagstaben på KI
forsvart sine doktorgrader innen optometri. For to av disse doktorgradsdisputasene satt undertegnede i den akademiske
bedømmergruppen. Det svenske optikertidsskriftet har jeg lest siden midten
av 1980-tallet. Her har optikerutdanningen ofte vært omtalt, og fagmiljøet har
bidratt med utallige artikler og faglige
innspill. Undertegnede har således meget god innsikt i optikerutdanningen på
KI. Kort oppsummert er det optometriske
fagmiljøet på KI absolutt på høyde med
de beste utdannings- og forskningsmiljøene innen optometri i Europa. På enkelte
områder er de trolig også ledende!
Støtte fra norsk optometri
Fra norsk hold, dette både fra Norges
Optikerforbund og Institutt for optometri
og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud, gis det full støtte til Rune Brautaset
og optikerutdanningen på KI. Ikke bare
for svenske optometri vil en nedleggelse
være svært uheldig. – Norske bedrifter
vil også påvirkes av en eventuell nedleggelse, kommenterer generalsekretær
og fagsjef, Hans Torvald Haugo i NOF.
Han kommenterer videre at en redusert
tilgang på optikere i Sverige vil trolig
gjøre det svenske arbeidsmarkedet mer
attraktivt for både svensker og dansker,
noe som vil endre tilgangen på optikere
i Norge.
Det blir spennende å følge utviklingen i denne saken utover høsten. Skulle
KI-ledelsen finne på å legge ned en meget god grunnutdanning av svenske optikere, så vil dette på sikt være katastrofalt.
Sverige vil trenge dyktige optikere også i
fremtiden.
Se alt klart og tydelig med
en og samme kontaktlinse
Og her
Og her
Se skarpt her
Og her
Nr.1
i verden1
AIR OPTIX® AQUA Multifocal
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
FØR tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene
ETTER tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene
80,5 %
34,5 %
0,0 %
29,5 %
8,5 %
AIR OPTIX® AQUA PureVision®
Multifocal
Multifocal
kontaktlinser
kontaktlinser
5,0 %
5,5 % 3,0 %
nær
13,0 %
12,0 %
0,5 %
2,5 % 0,0 %
Proclear® ACUVUE® OASYS® SofLens® FREQUENCY 55
Multifocal
-kontaktlinser
Multifocal
Multifocal
kontaktlinser for PRESBYOPI kontaktlinser kontaktlinser
3,0 % 0,0 %
2,5 %
Andre
BIOMEDICS EP
kontaktlinser kontaktlinser
Mest foretrukne linse
I en klinisk evaluering hvor 221 optikere tilpasset AIR OPTIX® AQUA Multifokal kontaktlinser til ca. 10 kunder hver blant de som
hadde en preferanse (p<0,001). Summene overstiger 100 prosent på grunn av avrundinger.
*AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: Dk/t = 138 @ -3.00D. **In emerging presbyopes. ^Trademarks are the property of their
respective owners. Important information for AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: For daily wear or extended wear up to
6 nights for near/far-sightedness and/or presbyopia. Risk of serious eye problems (i.e., corneal ulcer) is greater for extended wear. In rare cases, loss
of vision may result. Side effects like discomfort, mild burning or stinging may occur.
References: 1. Based on third-party industry report, 12 months ending May 2012; Alcon data on file. 2. Rappon J, Bergenske P. AIR OPTIX® AQUA
Multifocal contact lenses in practice. Contact Lens Spectrum. 2010;25(3):S7-S9. 3. In a survey of 221 eye care professionals in the U.S. who fit over
2000 customers with AIR OPTIX® AQUA Multifocal contact lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2009.
See product instructions for complete wear, care, and safety information.
© 2013 Novartis AG. 2012-295-06536. CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG.
avstand
mellomavstand
AIR OPTIX® AQUA Multifocal
kontaktlinser med unik Precision
Profile Design for klart og tydelig
syn på alle avstander**
Les mer på airoptix.com og seethedetails.no
CV/HW/AOMF/PA/12052013/NO 91014695
Prosentandel (%) av optikere
kontaktlinser – optikernes valg
til kunder med presbyopi 2,3
Nyheter
Et nytt lag funnet
i cornea
Det er tid for å skrive om lærebøkene, leser vi i MailOnline. Britiske forskere har nemlig oppdaget et nytt lag langt inne i øyet. Laget er bare
0.001 mm tykt og kalles ”Dua´s layer” etter forskeren som oppdaget
det.
Tekst: Inger Lewandowski
Et hittil ukjent lag har blitt oppdaget i
det menneskelige øyet. Det var forskere
fra University of Nottingham som fant
det nye laget som bare er 0.001 mm tykt.
Funnet vil i stor grad kunne hjelpe kirurgene med å forbedre resultatene for pasienter som gjennomgår corneale inngrep
eller transplantasjoner.
Under et kirurgisk inngrep injiseres
en bitteliten luftboble i den corneale stroma. Hvis boblen går i stykker skades øyet.
Men hvis luftboblen injiseres under Duas
lag istedenfor over det, vil styrken i Duas
lag redusere risikoen for at boblen går i
stykker. Noen sykdommer i cornea kan
også bli påvirket av oppdagelsen av Duas
lag, og problemer med laget kan forklare
hvorfor man hittil ikke har funnet årsaken til mange øyesykdommer.
et nye laget har blitt oppkalt etter proD
fessor Harminder Dua som oppdaget det.
Han uttaler til tidsskriftet Ophthalmology at oppdagelsen betyr at laget kan
utforskes og at operasjoner kan gjøres
tryggere og enklere for pasientene.
Seks lag i cornea
Forskere trodde fram til nå at cornea
bestod av fem lag, forfra og bakover:
corneaepitelet, Bowmans lag, corneal
stroma, Descemets membran og korneal
endotelium. Det nye laget er plassert bak
i cornea mellom corneal stroma og Descemets membran. Til tross for at det er
bare 15 mikromillimeter tykt er det utrolig sterkt og sterkt nok til å stå imot et
trykk på en og en halv til to bar.
Forskerne fant eksistensen av laget
ved å simulere corneale transplantasjoner og inngrep i øyne som var donert til
forskning. Gjennom disse eksperimentene ble bittesmå luftbobler injisert inn i
cornea for å skille de forskjellige lagene.
Forskerne så deretter på de separerte lagene i et elektronmikroskop, noe som tillot dem å studerer lagene i mange tusen
gangers forstørrelse. Det var da de oppdaget det nye laget.
Forskere tror nå at corneale hydrops,
en oppsvulming av cornea som skyldes
oppsamlet væske hos pasienter med keratokonus, skyldes en rift i Duas lag, hvor
vann fra innsiden av øyet renner inn.
Kilde:
MailOnline, www.dailymail.co.uk
illustrasjon
10
Optikeren 5/2013
Øyeblikket når du helt klart ser meningen med livet.
Dette er øyeblikket vi lever for.
// PRECISION LENSES
MADE BY ZEISS
Mer enn 200 millioner mennesker stoler på ZEISS-kvaliteten i brillene sine – og de
øker med ytterligere to personer for hvert sekund. For oss hos Carl Zeiss Vision er det
ikke nok å utvikle presisjonsglass, vi skaper også hjelpemidler for å måle og analysere
øynene dine. Et arbeid med en over hundre år lang historie som fremdeles pågår.
www.zeiss.no/vision
Nyheter
Ny brosjyre fra Norges
Blindeforbund
Norges Optikerforbund (NOF) har hyppig og omfattende kontakt
med Norges Blindeforbund. Mange medlemmer av NOF formidler
også kontakt til Blindeforbundet til sine pasienter, spesielt gjennom
arbeid med pasienter med redusert synsfunksjon. Nå foreligger
en ny brosjyre.
Norges Blindeforbund har gitt ut en ny
brosjyre «Sliter du med synet? Da kan vi
hjelpe deg». Den presenterer tilbudene
til Norges Blindeforbund og hvorfor man
som svaksynt eller blind bør bli medlem.
Det er også en kupong som kan fylles ut
for å melde seg inn eller få mer informasjon.
-Vi setter pris på om optikere deler ut
brosjyren til aktuelle kunder, slik at flere
synshemmede får vite at det er hjelp å få
når synet svikter. Alt for mange går alt for
12
Optikeren 5/2013
lenge før de får vite om vårt tilbud. De
kan få alt fra hjemmebesøk av en likemann til kursopphold på våre tre flotte
sentre i Hurdal, Evenes og på Askøy, sier
informasjonskonsulent Mia Jacobsen.
Denne og andre brosjyrer fra Blindeforbundet kan lastes ned og bestilles fra
https://www.blindeforbundet.no/internett/
fakta-og-publikasjoner/brosjyrer/brosjyreoversikt. Alle brosjyrene kan også fås i lyd,
storskrift eller punktskrift.
NOF anbefaler alle optikere å ha
noen eksemplarer av brosjyren lett tilgjengelig for kunder og pasienter. Fint
lesestoff med nyttig informasjon for alle,
og viktig informasjon for alle svaksynte.
Blindeforbundets nye brosjyre kan bestilles
på internett
Innovative teknologier utviklet
for å gi enestående komfort,
skarpt syn og god helse
Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens
for langvarig komfort1,2
Tynn sone under øyelokket
Fuktighetsbevarende ingrediens
Gradvis forhøyning
Optisk sone
UV-blokkering
Stabiliseringspunkter
Vann
Gradvis forhøyning
Høy oksygentilførsel3
Linse
Oksygen
UVA- og UVB-blokkering beskytter mot
skadelig UV-stråling4
UVA
UVB
Synlig lys
UV-blokkering
Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og
skarpt syn for brukere med astigmatisme5,6
Gradvis forhøyning
Optisk sone
Stabiliseringspunkter
Gradvis forhøyning
Hos Johnson & Johnson etterstreber vi å levere kontaktlinser
som ikke bare har utmerket komfort og gir skarpt syn, men
som også er sunne for øynene.
Alle ACUVUE®-kontaktlinser er unikt utformet med innovative,
fuktighetsbevarende og UV-blokkerende teknologier som er
permanent innebygd i hver linse.
Du kan lese mer om dette på www.jnjvisioncare.no
NO
Også for
Also available for
skjeve
astigmats
hornhinner
DK
Også for
bygningsfejl
SE
Även för
astigmatiker
INNOVATION FOR HEALTHY VISION™
Alle ACUVUE ® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende
UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse.
1. Morgan PB, Maldonado-Codina C, Chamberlain P, Moody K. Ocularphysiology and comfort in neophyte subjects fitted with daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens and Anterior Eye 2013; 36: 118-125. 2. Data on
file JJVC 2012; survey with wearers of ACUVUE ® OASYS ® (n=1207) and ACUVUE ® OASYS ® for ASTIGMATISM (n=316), aged 18-64; in UK, Russia, Germany, Italy, France and Poland; conducted 2012. 3. Morgan P, Brennan N, et al.
Central and Peripheral Oxygen Transmissibility Thresholds to Avoid Corneal Swelling During Open Eye Soft Contact Lens Wear. Appl Biomater 92B:361-365, 2010. 4. Walsh K. UV radiation and the eye. Optician 2009; 237 (6204): 26-33.
5. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. OVS 2011; 88: E534-538. 6. McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33:23-26.
ACUVUE®, INNOVATION FOR HEALTHY VISION™, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, LACREON® og HYDRACLEAR® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013.
Nyheter
Kosthold og øyehelse
- Kostholdet kan påvirke synet og øyehelsen på flere måter,
både direkte og indirekte, sier optiker og klinisk ernæringsfysiolog
Siv Hilde Fjeldstad.
De siste årene er det gjort mye internasjonal forskning på næringsstoffers betydning for syn og øyehelse.
Tekst: Dag Øyvind Olsen, Newswire
– Svekket syn kan komme av øyesykdommer eller livsstilsrelaterte sykdommer. Noen slike tilstander kan påvirke
blodårene på netthinnen, som for eksempel høyt blodtrykk, diabetes type 2 eller
forhøyet kolesterol, sier Fjeldstad. Hun
sier et sunt kosthold og en aktiv livsstil er
med på å forebygge at slike livsstilssykdommer oppstår. Dessuten er begge deler en viktig del av behandlingen.
Naturlig er best
Grønnsaker, bær og frukt gir viktige vitaminer, mineraler og antioksidanter. Fet
fisk gir store tilskudd av omega-3.
– Så lenge man spiser variert kost,
er det ikke nødvendig å ta kosttilskudd.
Vitamin D er det eneste man ikke kan
dekke fra kosten med mindre man spiser
rikelig med fet fisk hver dag. Når man i
perioder får lite sol, som også gir D-vitamin, kan man gjerne ta tilskudd i form
av tran. Tran bidrar både med omega-3 og
vitamin-D.
Mange mennesker har livsstilssyk-
Blåbær er godt for synet. Foto: Colorbox.
14
Optikeren 5/2013
dommer som diabetes type 2 og høyt
blodtrykk, som begge kan resultere i redusert syn.
– Ved diabetes type 2 er sunn kost og
fysisk aktivitet sammen en viktig del av å
utsette sykdom og oppstart med medikamenter og insulin.
Blåbær og kål
Ifølge Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog i Bama, har det vist seg at blåbær
har en spesielt god effekt for å holde øynene friske.
– Også diabetikere som har fått øyesykdommen retinopati, kan ha nytte av
blåbær. Antocyanene i blåbær styrker
veggene i blodårene, spesielt i øynene.
Lutein er et stoff det finnes mye av
i mørke bladgrønnsaker som grønnkål,
spinat og karse.
– Tilstrekkelig lutein i kosten kan beskytte mot aldersbetinget øyesykdom, såkalt
makula degenerasjon, sier Arsky.
Aldersbetinget makula degenerasjon
(AMD) gjør etter hvert at synet forringes
slik at sentralsynet forsvinner og man sitter igjen med et perifert syn. Denne øyesykdommen er den vanligste årsaken til
sterk synshemming hos personer over
50 år i Norge. Det er gjort forskning på
spesifikke næringsstoffers betydning i å
forebygge eller forsinke utviklingen av allerede oppstått AMD.
– Foreløpig er det ikke holdepunkter
for å gi generelle anbefalinger om kosttilskudd, men vi vet at et kosthold rikt på
vitaminer og antioksidanter er viktig. Det
ser ut til å være viktig å spise sunt, ikke
røyke og være fysisk aktiv for å unngå
sykdommen, sier Siv Hilde Fjeldstad.
Grå og grønn stær
Vitaminene B, C og E er viktig for å forebygge en annen aldersrelatert øyesykdom, grå stær (katarakt). Og B-vitamin
finnes det mye av i grønnsaker. Grå stær
fører til at øyelinsen mister sin klarhet, og
det er den viktigste årsaken til synstap i
verden.
– I tillegg til å spise sunt, holde seg i
aktivitet, unngå å røyke og unngå overvekt, er det viktig å beskytte øynene med
solbriller. Dersom man eksponerer øynene for sol, kan det gi skader både på kort
og lang sikt, blant annet grå stær når man
blir eldre.
Grønn stær, glaukom, er en snikende
øyesykdom som ofte oppdages ofte når
optiker undersøker øynene og synsfunksjonen, samt måler trykket i øyet.
– Høyt øyetrykk indikerer ofte grønn
stær. I verste fall kan høyt trykk føre til
permanent synstap fordi synsnerven blir
skadet. Hvis sykdommen oppdages på et
tidlig stadium, kan mange få behandling
som redder synet, sier optiker og ernæringsfysiolog Siv Hilde Fjeldstad.
Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Denne artikkelen er skrevet for Norges
Optikerforbund.
Med foreløpig 74 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene
i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb
SER DU DEG OM ETTER NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER OPTIKERE
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet.
Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er glad i å jobbe med
mennesker, er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du er opptatt av å yte
god service og er flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker
i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding og vi jobber kontinuerlig med utvikling
av våre ansatte gjennom seminar og kurs.
Ta kontakt i dag dersom du vil være med videre på suksessen.
KONTAKT OSS:
Bodø
v/Hanne Veland
75 80 33 00
[email protected]
Bryne
v/Øyunn Larssen
98 02 75 81
[email protected]
Halden
v/Jørn Seim
90 67 10 23
[email protected]
Hønefoss
v/Mari Ann Norli
32 12 21 85
[email protected]
Kvadrat
v/Toril Taylor
95 92 11 43
[email protected]
Sørlandssenteret v/Ingrid Stenersen 95 88 65 24
[email protected]
Nyheter
Optiker dømt etter at
pasient mistet synet
En optiker i New Zealand ble suspendert for seks måneder og måtte
betale 10.000 dollar i erstatning etter at han ikke diagnostiserte en
tenåringsgutt for netthinneløsning, noe som resulterte i at gutten ble
blind på det ene øyet.
Det var helt tilbake til 2010 at 16 år gamle
Jared McGiven oppsøkte optikeren fordi
han ikke hadde bestått en synstest i forbindelse med førerprøve. Optikeren fant
at det var noe unormalt i Jareds høyre
øye, men identifiserte ikke netthinneløsningen. Han ba imidlertid om at gutten skulle komme tilbake til ham en uke
senere for en ny undersøkelse. Da ble
øyet dilatert og optikeren tok flere bilder.
Konklusjonen var at dette sannsynligvis
ikke var noe å bekymre seg for, og han ba
Jared komme tilbake om tre måneder for
ny konsultasjon.
Sen henvisning
Etter bønn fra guttens mor viste han øyebildet til en øyelege få dager etter. Øyelegen ba om å få henvist pasienten, men
optikeren ventet hele sju uker før dette
ble gjort. Øyelegen diagnostiserte netthinneløsning, og gutten ble operert. Men
fem operasjoner greide ikke å redde synet
hans, som måtte fjernes og erstattes av et
kunstig øye.
Foran retten innrømmet optikeren
skyld. Dommeren uttalte blant annet at
forsinkelsen i henvisningen var alvorlig og skadelig og langt under forventet
standard. Optikeren ble suspendert fra
praksis i seks måneder og pålagt å betale
gutten 10.000 dollar (ca 50.000 kr) i erstatning. Før han gjenopptar praksisen
sin må han jobbe under veiledning i en
periode på 18 måneder og gjennomgå
test for å vise sin kompetanse. Kostnadene for dette må han bære selv. Dommen
slo også fast at han ikke kan drive egen
optikerpraksis på tre år.
Nytt legemiddel
for behandling av
diabetes macula
ødem i UK
Tekst: Maria Jahr
Den 29. april meldte det biomedisinske firmaet Alimera Sciences at et nytt
medikament – Iluvien – nå er tilgjengelig
for behandling av diabetes makulaødem
(DMO). Iluvien administreres via et implantat som plasseres i pasientens øye og
fungerer i opp til 36 måneder. Dersom
medikamentet blir godkjent av The National Institute for Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia, for bruk
innen National Health Service (NHS),
betyr dette at Iluvien blir tilgjengelig for
en større gruppe pasienter med kornisk
DMO i England og Wales. Dette i første
omgang for pasienter som ikke viser tilfredsstillende resultater for de behandlingsformene som per i dag er tilgjengelige.
Kilde:
Optometry Today 3. mai 2013, Vol. 53:9
Kilde:
The New Zealand Herald,
www.nzherald.co.nz
Jared McGiven ble blind på høyre øye etter at
optiker fra New Zealand unnlot å henvise til
øyelegen. Foto: The New Zealand Herald
16
Optikeren 5/2013
Vi presenterer endagslinser
i et avansert silikon hydrogel-materiale
til samme pris som hydrogel linser
VERDENS FØRSTE
endagslinse i
silikonhydrogel materiale
eksklusivt tilgjengelig
for optikere
VERDENS FØRSTE
endagslinse for
astigmatisme i
VERDENS FØRSTE
endagslinse i
for presbyope
Enten kundene dine trenger
sfæriske, toriske eller multifokale
kontaktlinser kan clariti™ 1 day familien tilfredsstille behovet
– enkle og kundevennlige priser.
Eksklusivt tilgjengelig for deg som optiker
Affordable innovation
For mer informasjon og prøvelinser, kontakt Sauflon Norden AB på:
85 22 65 71 eller [email protected]
EKSKLUSIVT FOR OPTIKERE SIDEN 1985
www.sauflon.no
Nyheter
Kamera oppdager
synstruende tilstander
I Australia utvikles et kamera som skal ta høyoppløste stereo-bilder av
retina for å identifisere trekk som kan indikere reelle eller potensielle
øyesykdommer. Kameraet er tenkt brukt på steder hvor det er liten
eller ingen tilgang på optikere og øyeleger.
Et multispektralt bildebehandlingssystem som raskt identifiserer generelle
helselidelser og øyesykdommer som
glaukom og diabetisk retinopati blir snart
tilgjengelig i noen av de mest avsidesliggende regionene i verden, hvor tilgangen
til helsetjenester har vært dårlig.
Det intelligente retinale kamerasystemet (IRC) er utformet ved Vision Cooperative Research Centre (CRC) og har fått
økonomisk støtte fra den australske regjeringen. Systemet er forventet å fylle et
behov for øyehelse i ekstreme omgivelser,
slik som i noen australske aboriginsamfunn.
- Det å bo i fjerntliggende områder er
en alvorlig ulempe for pasienter på grunn
av mangelen på optikere og øyeleger, sa
Brien Holden, daglig leder i Vision CRC
og Brien Holden Vision Institute. – Det
nye kamerasystemet vil oppdage, måle
og bedømme potensialet for synstruende
sykdommer og på denne måten forhindre store forsinkelser i behandlingen av
de som trenger det i disse samfunnene.
Aboriginer vil være blant de første
som får tilgang til den nye teknologien,
men både privat og offentlig helsevesen
kan dra fordel av den. Mesteparten av
medisinsk utstyr av dette slaget som allerede finnes på markedet, er tilrettelagt for
en velstående befolkning, mener Holden.
Den multispektrale bildebehandlingsteknologien ble først utformet og
utviklet av professor Tom Cornsweet i
Quantum Catch LLC i Prescott, Arizona.
Systemet kan ta høyoppløste stereo-bilder av retina for å identifisere trekk som
kan indikere aktive eller potensielle øyetilstander. Forskerne i Vision CRC arbeider sammen med kolleger i USA, Kina,
India og Australia for å utvikle algoritmer
som er i stand til å måle og samle viktige
sykdomstrekk for å kunne sette en diagnose.
Prototyper vil snart bli levert for testing under virkelige forhold, og det forventes at kameraet vil bli tilgjengelig for
bruk i 2014.
Kilde:
www.photonics.com
Aboriginer i Australias outback vil være de første som kan dra nytte av det nye kameraet som er
under utvikling. Foto: Yay Micro
18
Optikeren 5/2013
Dysleksi i Norge
og Finland
Universitetet i Bergen kan fortelle at det i Finland bare finnes
halvparten så mange lesesvake
elever som i Norge takket være
tidlig kartlegging og spesialundervisning. I Norge vil Høyreleder
Erna Solberg innføre obligatorisk
språktest av alle arbeidssøkere
hos NAV.
Dysleksi har i år blitt trukket inn i valgkampen. I løpet av våren har det blitt
mer åpenhet rundt dysleksi, ikke minst
fordi hele tre partiledere har disse leseog skrivevanskene. Det dreier seg om
Høyres Erna Solberg, Venstres Trine Skei
Grande og KrFs Knut Arild Hareide.
Erna Solberg forteller til NTB at man
gjennom tester faktisk har funnet ut at
hele 40 prosent av de som sliter med
å komme inn på arbeidsmarkedet, har
dysleksi, til tross for at kun seks prosent
sier at de har leseog skrivevansker. Derfor ønsker partiet å innføre obligatorisk
språktest av alle, og å pålegge NAV å tilby
leseog skriveopplæring til alle arbeidssøkere som trenger det. Hun tror at nye
krav i arbeidslivet kan føre til at disse personene ikke lenger mestrer det.
Finland langt fremme
I en artikkel fra Universitetet i Bergen kan
vi lese at man i Finland har bare halvparten så mange lesesvake elever som i
Norge. Grunnen er tidlig kartlegging og
spesialundervisning. I de finske barnehagene finnes det spesiallærere som har
kunnskap og kompetanse til å kartlegge
og følge opp små barn med ekstra utfordringer. I skolen fortsetter spesialoppfølgningen, og 30 prosent av alle finske
skolebarn får spesialundervisning en eller
annen gang i løpet av skoletiden.
Resultatet i Finland er at bare åtte
prosent av elevene havner på det laveste
nivået på lesing i PISA-undersøkelsene,
men 15 prosent av de norske havner der.
Kilder:
Dagens Næringsliv, www.dn.no
og Universitetet i Bergen, www.uib.no
MD_NO0010_130705
MyDay™
Lansering 2.9.
Oppdag den optimale kombinasjonen av komfort, helse og brukervennlighet.
Med MyDay™ fra CooperVision kan kundene dine fokusere på andre ting enn kontaktlinsene sine.
Smart Silicone™ gir en effektiv økning av oksygengjenneomtrengeligheten samtidig som behovet for
silikon i linsen blir mindre, slik at det blir plass til mer hydrogel. Derfor er MyDay™ behagelig, bra for
øynene og enkel å bruke – den perfekte linsen både for kundene dine og for virksomheten din.
MyDay™ daily disposable
Ta kontakt med vår kundeservice på telefon 800 10 279 for mer informasjon eller gå inn på www.coopervision.no.
Nyheter
Lønn er viktig for optikere
Optikerbransjen har en utfordring i at flere enn før velger å forlate yrket. En arbeidslivsundersøkelse ble gjennomført tidlig i 2013. Spørsmålene rundt lønn er dekket i artikkelen ”Utdanning lønner seg” i
Optikeren nr. 3. Som leder i Norges Optikerforbund har jeg noen
kommentarer til tallene.
Tekst: Anne Norvik Jervell, leder Norges Optikerforbund
Det hjelper ikke å fylle på med flinke
optikere i den ene enden hvis våre ferdigutdannede kolleger slutter i faget. Norges Optikerforbund (NOF) er opptatt av
dette. Hvorfor har det de senere årene
vært en økning av optikere som ønsker
å arbeide med noe annet enn det de er
utdannet til?
Tidligere var man i samme jobb til
man mistet denne eller gikk av med pensjon. Slik er det ikke lenger. Det er ikke
bare innen optometri dette har endret seg.
Mange er mer rastløse nå enn tidligere.
Det er ikke uvanlig å bytte arbeidsgiver
flere ganger. Etter- og videreutdanning
betyr stadig mer for folk. Arbeidstakere
har forventninger til at økt kunnskap skal
gi mer penger i lønningsposen.
Arbeidslivsundersøkelsen viser at
optikere er opptatt av lønn. Historisk
sett har optikeren vært godt betalt. Det
har ikke vært uvanlig med tilleggsgoder
i form av for eksempel betalte faglige
kurs og reiser, akademisk videre- og etterutdanning, ulike typer tidsskrifter og
for mange, medlemskap i NOF. Muligheter for faglig påfyll er viktig for optikere.
Arbeidslivsundersøkelsen gir signaler om
at faglig påfyll, betalt av arbeidsgiver, ikke
lenger er regelen.
Skal optikeren være fornøyd med
å ligge litt under gjennomsnittet for en
norsk arbeidstaker på lønnsstigen? Tall
Statistikkartikkel
Statistikkartikkel
FAKTARUBRIKK 1
Fakta om respondentene
• 53% er ansatte i optikerforretning
• 13% er ansatte ledere/butikksjefer
i optikerforretning
• 18% er eiere av egen optikerforretning
• 16% er optikere i det offentlige, på
sykehus, innen utdanning, klinikker,
øyeleger, kjedekontor, leverandører
og lignende
• 85% er NOF-medlemmer
• 62% er kvinner
• 37% er menn
Alle fylker og alders-/ansiennitetsgrupper er representert.
Ferske tall fra arbeidslivsundersøkelsen viser at tendensen fra 2007
fortsetter. Utdanning lønner seg og gir uttelling i kroner og øre. I motsetning til undersøkelsen fra 2007 som viste at kvinner over 40 var de
med høyest lønn viser årets undersøkelse at det er menn som jevnt
over er lønnsvinnerne i 2013.
Tekst: Stina Olsen (administrator, NOF og SI)
Lønn etter ansiennitet
Gjennomsnitt pr. ansiennitet
Gjennomsnittslønn
600 000
550 000
500 000
Lønn NOK
Arbeidslivsundersøkelsen:
Utdanning lønner seg
450 000
400 000
350 000
300 000
mindre
enn 3
3-5
5-7
7-10
10-13
13-15
15-17
17-20
20-25
25-30 mer enn
30
Ansiennitet i år
Lønnsfordeling etter utdanning
og stilling
Tendensen fra 2007, som viste at optikere får et realt lønnshopp så snart de har
oppnådd kontaktlinsekompetanse eller
mastergrad, er fortsatt tilfelle i 2013. Utdanning er utvilsomt lønnsomt og gir uttelling i kroner og øre og det er optikere
med mastergrad som er gjennomgående
lønnsvinnere.
Gjennomsnittlig årsinntekt for en optiker
med kun grunnutdanning, uavhengig av
ansiennitet, arbeidssted og stiling er 372
800. For optikeren med videre- og/eller
etterutdanning etter grunnutdanningen
44
Den ansatte optikeren
Ser vi på den ansatte optikeren i forhold
til utdanningsnivå, finner vi at optikere
med grunnutdanning og videre- og etterutdanning har en gjennomsnittlig årslønn på 72 000 mer i året enn sine kolleger med kun grunnutdanning, mens
den ansatte optiker med mastergrad har
ytterligere 49 000 mer enn de med grunnutdanning og videre- og etterutdanning
(se figur 3). Den nyutdannede optikeren
som ansettes i optikerforretning har en
gjennomsnittlig årsinntekt på 369 000.
Denne gruppen representerer også hovedsakelig optikere med kun grunnutdanning, og i forhold til den nyansatte
gjennomsnittsoptikeren har den nyansatte optikeren i optikerforretning 10 000
mindre i gjennomsnittlig årsinntekt.
Den ansatt lederen
i optikerforretning
På lik linje med funnene i 2007 finner vi
færrest og lavest lønnssprik i denne stillingsgruppen. Den ansatt lederen i optikerforretning oppnår, som eneste stillingsgruppe, gjennomsnittlig årsinntekt
for gjennomsnittsoptikeren allerede i
oppstarten av sin karriere (se figur 2). Vi
ser også at stillingsgruppens inntektsnivå
har de minste differansene i forhold til
utdanning. Mens differansen mellom ansatte optikere med kun grunnutdanning
og masterutdanning ligger på hele 120
000 og tilsvarende på 128 000 for eiere,
er tilsvarende differanse for ansatte ledere på bare 75 000. Skillet mellom gjennomsnittlig årsinntekt for ansatte ledere
med mastergrad og grunnutdanning og
videre- og/eller etterutdanning er på bare
18 500 (se figur 3).
Den ansatte lederen blir altså godt
kompensert for sitt utvidede ansvar og
det kan se ut til at bransjen har en unison
enighet om hvordan dette ansvaret kompenseres, også i forhold til utdanningsnivå.
Eiere av egen forretning
og optikere ansatt
hos andre
Mastergradsoptikere som eier egen forretning eller arbeider hos andre i bransjen har den høyeste gjennomsnittlige
årsinntekten av alle med et gjennomsnittlig inntektsnivå på mellom 550 000
og 560 000 (se figur 3).
Lønnsforskjeller mellom
menn og kvinner
Som nevnt innledningsvis ser vi klart at
den mannlige optikeren har et generelt
høyere lønnsnivå enn sine kvinnelige
kolleger. Gjennomsnittlig årslønn for den
mannlige optikeren uavhengig av stilling,
ansiennitet, arbeidssted og utdanning er
på hele 62 800 mer enn for den kvinnelige. Den mannlige gjennomsnittsoptikeren ligger godt over gjennomsnittlig lønn
mens den kvinnelige ligger godt under,
og ser vi på de samme kriteriene i forhold
Fakta om gjennomsnittsoptikeren
• Begynnerlønn på 379 000
• Årsinntekt på 462 000
• Topplønn på 540 000
• Må arbeide i 7-10 år for å oppnå
gjennomsnittslønn
• Må arbeide i 25-30 år for å oppnå
topplønn
FAKTARUBRIKK 3
Fakta om den ansatte optikeren
• Gjennomsnittlig oppstartslønn
er 369 000
• Gjennomsnittlig årsinntekt
er 421 000
• Gjennomsnittlig topplønn
er 497 200,- og oppnåes
etter 25-30 år
• Den ansatte optikeren må arbeide
i 10-13 år for å oppnå gjennomsnittlig årsinntekt for gjennomsnittsoptikeren, og i ca 7 år for å oppnå
gjennomsnittslønn for ansatte
optikere.
Figur 1 Lønn etter ansiennitet for gjennomsnittsoptikeren
Lønn etter ansiennitet
Ansatt leder
Eier
650 000
550 000
500 000
450 000
400 000
350 000
300 000
mindre 3
3-5
5-7
7-10
10-13
13-15
15-17
17-20
20-25
25-30 mer enn
30
Ansiennitet i år
Figur 2 Lønn etter ansiennitet og stilling
Lønn etter stilling
600 000
500 000
FAKTARUBRIKK 4
Fakta om den ansatte lederen
i optikerforretning
• Gjennomsnittlig oppstartslønn
er 465 000
• Gjennomsnittlig årslønn er 507 000
• Gjennomsnittlig topplønn oppnås
etter 20-25 års ansiennitet og er
på 558 300
400 000
300 000
200 000
100 000
0
Ansatt optiker
Ansatt leder
Kun grunnutdanning
Eier
Grunnutdanning med KL og/
eller annen videreutdanning
Andre
Master
Figur 3 Lønn etter utdanning og stilling
Optikeren 3/2013
Optikeren 3/2013
I Optikeren nr 3, 2013 stod en lengre artikkel om lønninger i optikerbransjen. Denne bygde på en undersøkelse foretatt av Synsinformasjon.
20
Andre
Gjennomsnittslønn
600 000
Lønn NOK
er gjennomsnittlig årsinntekt 462 900, og
for optikeren med mastergrad 517 300.
Differansen i gjennomsnittlig årsinntekt
mellom de tre utdanningsnivåene er store. Det er viktig å presisere at differansen
til optikere med kun grunnutdanning er
ekstra stor ettersom det er en klar overrepresentasjon av relativt nyutdannede
optikere med kun 0-5 års arbeidserfaring
i denne gruppen, mens fordelingen i ansiennitet mellom mastergradsoptikeren
og de med videre- og/eller etterutdanning er mer normalfordelt. Det er viktig
å ha dette i bakhodet under videre lesing.
Lønn NOK
Arbeidslivsundersøkelsen 2013 ble hovedsakelig sendt ut via e-post men også
noen per brev til alle autoriserte optikere
som er registrert i Norges Optikerforbunds kontaktliste i februar i år. Undersøkelsen kartlegger lønns- og trivselsforhold blant optikere som fortsatt arbeider i
bransjen. Totalt 1500 optikere ble invitert
til å delta, hvorav 546 responderte og 457
fullførte. Vi har altså oppnådd en svarprosent på hele 36,4%.
Beregninger av gjennomsnittslønn
for gjennomsnittsoptikeren (se figur og
faktarubrikk 1) gir oss et generelt innblikk
i lønnsnivå og lønnsutvikling i bransjen,
uten at det gir oss det beste sammenligningsgrunnlaget i en sammensatt bransje. Ser vi på tilsvarende gjennomsnittslønn og lønnsutvikling per ansiennitet
basert på ansettelsesforhold og stilling,
men fortsatt uavhengig av utdanning, er
gjennomsnittslønnen for en ansatt optiker 421 000 per år, for en ansatt leder
507 000 per år, og for en eier 510 000 per
år. For optikere innenfor andre områder
i bransjen er tilsvarende gjennomsnittslønn på 502 000 (se figur 1 og 2).
FAKTARUBRIKK 2
Gjennomsnittsoptikeren Gjennomsnittlige tall beregnet av den totale
årsinntekten til optikere uavhengig av
ansiennitet, stilling og utdanning.
Optikeren 5/2013
45
Nyheter
MortenM i Optikeren
fra Statistisk sentralbyrå SSB (2012) viser
at ansatte i akademiske yrker og høyskoleyrker i privat sektor har en årslønn som
er betydelig høyere enn det som er gjennomsnittslønnen til en optiker. Ja – faktisk også høyere enn hva vi kan forvente
som topplønn. Arbeidslivsundersøkelsen
viser at optikere oppnår topplønn først
etter 25-30 år i yrket. Er dette akseptabelt?
Er optikere for dårlig til å forhandle
lønn og goder med arbeidsgiveren? Trolig
kunne vi være litt mindre beskjedne når
det gjelder å kreve lønn.
Forrige arbeidslivsundersøkelse i
2007 viste at kvinnelige optikere hadde
noe høyere gjennomsnittslønn enn sine
mannlige kolleger. I dag er dette endret.
Kvinnelige optikere tjener ifølge tallene
betraktelig dårligere enn sine mannlige
kollegaer. Er det gode grunner til at kvinner skal tjene dårligere enn menn for den
samme jobben?
Bransjen er opptatt av rekruttering.
Dagens unge er opptatt av lønn og hva de
kan forvente seg etter endt utdannelse.
Erfaringen etter å ha besøkt utdanningsmesser i forbindelse med rekrutteringsarbeidet viser at det er viktig å ha gode
svar på ungdommens spørsmål. Ønskes
fortsatt økt søkertall til optometristudiet
må det også fokuseres på lønnsnivået i
bransjen. Optikere må tilbys fornuftig
lønn for det ansvaret de har og det viktige
arbeidet de gjør. Optikerbransjen vil tape
kampen om de gode hodene hvis ikke
lønnen tåler sammenlikning med andre
bransjer. Det kreves også en fornuftig
lønnsutvikling gjennom en optikers yrkeskarriere for å stimulere til at de skal
stå i jobben så lenge som mulig.
Det at det tar lang tid å oppnå en
gjennomsnittslønn i bransjen, og at
denne samtidig er lavere enn lønnsnivået ellers i samfunnet, er underlig når
arbeidsoppgavene til optikere er utvidet,
kompetansen er høyere enn tidligere og
konkurransen på arbeidsmarkedet er
større enn før. Dette bør arbeidsgiversiden ta tak i. Hvis ikke lønnsnivået i bransjen har utviklet seg i takt med lønnsnivået ellers i samfunnet, er det lett å forstå
hvorfor andre yrkesgrupper har en bedre
rekruttering enn vi.
Utdannelse bør lønne seg i form av
mer penger i lønningsposen. Faglig oppgradering tilfører nye impulser i arbeidsdagen og gir dermed økt arbeidslyst.
Arbeidslivsundersøkelsen viser at å
tilby relevant og interessant etterutdannelse er en viktig trivselsfaktor for ansatte
optikere. Du får rett og slett en lykkeligere
ansatt hvis du som arbeidsgiver ser dette!
Arbeidsgiversiden bør legge til rette for
og stimulerer sine optikere til videre- og
etterutdanning. Dette er, ut fra tallene i
undersøkelsen, en god investering for å
beholde sine ansatte.
Norges Optikerforbund er en profesjon- og interesseorganisasjon som
arbeider for deg som optiker, for din
anerkjennelse og for at du skal yte dine
pasienter best mulig synshjelp. NOF er
ingen arbeidstakerorganisasjon som forhandler lønn og goder. Dette hindrer oss
ikke i å være opptatt av at våre medlemmer skal få den anerkjennelsen de fortjener - også i form av lønn.
Optikeren har fått klarert bruk at tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans
egentlige navn, er nok mest kjent for et
langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator
med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side.
Totalt over ti tusen enkelttegninger over
en periode fra 1979 fram til 2012.
Hans humoristiske tegninger, oftest
med tydelig kontur og jevne fargeflater,
utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng.
Med daglige tegninger over så mange
år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert
humor har undertegnede også tatt var på
mange MortenM-tegninger.
For tegningen i dette nummeret av
Optikeren har MortenM åpenbart tatt tak
i stedsnavnet Blindleia. Og for deg som
ikke fulgte med i VG i MortenMs glansperiode – sokken innførte han i sine tegninger i forbindelse med Orderud-saken
i 1999. Den gikk igjen i utallige tegninger
i årene som fulgte.
Kilde:
www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/
lonnansatt/aar
www.optikerne.info/optikeren/
optikeren200705.pdf
Optikeren 5/2013
21
Nyheter
MVA-feil hos optikere
Skatteetatens kontroller av optikerbransjen viser at det er lett å trå feil
når man driver virksomhet både innenfor og utenfor MVA-området.
Tekst: Erik Nilsen, avdelingsdirektør for Kontroll og rettsanvendelse i Skatt øst
De aller fleste optikere driver både avgiftspliktig salg av briller, kontaktlinser
og solbriller, og avgiftsunntatt virksomhet
med synsundersøkelser og tilpasning av
briller. Og da gjelder det å holde tunga
rett i munn: Slik delt virksomhet kan
være utfordrende når man skal fradragsføre MVA på innkjøpte varer og tjenester
som er til bruk i både den avgiftspliktige
og den avgiftsunntatte delen av virksomheten.
Loven sier
Loven gir rett til fradrag for MVA for
anskaffelser som er ”til bruk” i den av-
giftspliktige virksomheten. MVA på synsundersøkelsesutstyr og lignende som
gjelder de varene og tjenestene som er
unntatt avgift, kan derimot ikke fradragsføres.
Når det gjelder anskaffelser til felles
bruk for både avgiftspliktig og avgiftsunntatt virksomheten kan bare en forholdsmessig andel av MVA fradragsføres. Dette gjelder for eksempel MVA på strøm,
telefoni og husleiekostnader, som da er
utgifter knyttet til begge typer virksomhet. Dette ble også lagt til grunn i en dom
fra Oslo tingrett fra oktober 2011.
Bruk skjønn
Optikeren må gjøre et forretningsmessig
forsvarlig skjønn ved fordelingen av dette
forholdsmessige fradraget. For eksempel
kan man bruke omsetningstall og arealmeter gulvflate til bruk i avgiftspliktig /
avgiftsunntatt virksomhet for å avgjøre
hvor stor andel av MVA som gir rett til
fradrag.
Erik Nilsen, avdelingsdirektør for Kontroll og
rettsanvendelse i Skatt øst
Kontroller avdekker feil
Skatt øst gjennomførte i 2012 stikkprøvekontroller i optikerbransjen. Kontrollene viser at en stor del av de kontrollerte
virksomhetene gjorde feil ved fradragsfø-
ringen av inngående merverdiavgift, og
ikke skilte mellom den avgiftspliktige og
avgiftsunntatte delen av virksomheten.
Kontrollene gir en pekepinn på at
virksomheter i optikerbransjen bør følge
ekstra med og se om de fører MVA som
det skal i forhold til regelverket.
Konsekvenser
Hvis man under en kontroll av Skatt øst
viser feilaktig fradragsføring av inngående MVA, risikerer man vedtak om
tilbakeføring av fradragsført MVA, forsinkelsesrenter og ileggelse av tilleggsavgift – og det kan fort komme opp i høye
beløp: I gjennomsnitt ble de kontrollerte
virksomhetene etterberegnet for 100 000
per virksomhet, og én virksomhet kom
opp i hele 710 000.
Skatt øst anbefaler på generelt
grunnlag næringsdrivende som er usikre
på regnskapsføring og regelverket å søke
profesjonell hjelp. ”Det er en investering
som kan spare en for mye frustrasjon,”
avslutter Erik Nilsen, avdelingsdirektør
for Kontroll og rettsanvendelse i Skatt
øst.
Skatt øst vil følge opp med ytterligere
kontroller av bransjen.
Synsinformasjon ser behovet for mer MVA-informasjon
Daglig leder i Synsinformasjon (SI), Per Kristian
Knudsen. Alltid på hugget via epost og telefon.
22
Optikeren 5/2013
Daglig leder i Synsinformasjon (SI), Per
Kristian Knudsen, sier i en kommentar
at han er overrasket over omfanget etter Skatt østs kontroller. Informasjon om
MVA-håndtering er gitt medlemmene i
Synsinformasjon på ulike måter.
Han mener at MVA-reglene er forholdsvis enkle å forholde seg til, men
krever at man setter seg inn i hvordan
prinsippene for MVA-håndtering i optikerbransjen er tenkt i utgangspunktet.
Skjønn er alltid en vanskelig faktor, men
omsetning og areal er gode nok nøkler til
at dette også skal være håndterlig.
Undersøkelsene viser at organisasjonen
trenger å informere medlemmene oftere
også på skattemessige temaer. Han oppfordrer flere til å kontakte administrasjonen for råd og veiledning der de måtte ha
behov for dette.
-Vi er i god dialog med Skatt øst og
har invitert dem til å holde foredrag om
optikerbransjen og MVA på vårens fagkonferanse i Bodø, sier Knudsen.
Minitema: Kasus
Kasus: Ikke-penetrerende
okulært traume
Kasus: Ikke-penetrerende okulært traume med risiko for strukturelle
og funksjonelle endringer av øyets bakre segment.
Tekst og foto: Norunn Bø
SAMMENDRAG
Med okulært traume menes skader som
oppstår ved slag eller støt mot øyet eller nærliggende strukturer. I denne kasusen vil tematikken omhandle mulige
skader i øyets bakre segment som følge
av et ikke-penetrerende okulært traume.
Blødninger i netthinnen og vitreous, samt
ødem i netthinnen, skade av fotoreseptorene, makulahull og rifter i netthinnen
er velkjente komplikasjoner til okulært
traume som ikke lager hull på selve øyet.
Hovedårsaken til okulære traumer er
sportsskader, men også enkelte yrker er
utsatte for slag eller støtskader mot øyet.
I denne kasusen ses det nærmere på en
71 år gammel kvinne som etter et uhell
i skogen, fikk et støt mot sitt høyre øye.
Hun har ingen symptomer som lysglimt
eller floaters. Fundus ble undersøkt med
spaltelampe sammen med D90, fundusfotografering, BIO (binokulært indirekte
oftalmoskopi) og OCT (optical coherense tomography). Alle teknikker viste
jevne funduser uten uregelmessigheter.
Kasuistikken diskuterer risikoen for sekundære strukturendringer på de mest
utsatte strukturer i bakre segment, også i
forbindelse med kvinnens alder.
Nøkkelord: okulært traume, retinale endringer, netthinneavløsning, bruddskader i orbita, optisk nevropati, øyevern.
BAKGRUNN
Retinale endringer forårsaket av ikke-penetrerende okulært traume
Etter et slag eller støt mot øyet kan det
oppstå ulike endringer i netthinnen, deriblant commotio retinae (fig.1), traumatisk
makula hull (TMH), retinal nekrose (celledød), brudd i netthinnen og netthinneavløsning (Kimura et al., 2012). Commotio retinae er et ødem i netthinnens
bakre pol. Ødemet er et resultat av oppsvulming av akseonene til fotoreseptore24
Optikeren 5/2013
ne, Müller celler, og indre og ytre segment
av fotoreseptorene. Ved alvorlig okulært
traume kan endringene bestå i sammenbrudd i fotoreseptorene og i retinalt
pigmentepitel (RPE), samt nedbryting av
den ytre blod-netthinne-barrieren (Hui
et al., 1993). TMH er beskrevet at oppstår
Figur 1, Commotio retinae, sees som en
hvitaktig forandring på netthinnen etter ikkepenetrerende okulært traume (Rodriguez et
al., 2003).
enten som en umiddelbar hulldannelse i
makula etter et okulært traume, eller som
en forsinket nedbrytning av traumatisk
induserte cystoide-forandringer i makula.
Et plutselig synstap kan derfor forklares
med umiddelbar hulldannelse, mens et
synstap som oppstår etter en tid etter
et okulært traume, kan forklares med at
cystelignende forandringer utvikles til et
makulahull (Bosch-Valero et al., 2008).
Netthinneavløsning forårsaket av
ikke-penetrerende traume
Netthinneavløsning er karakterisert av at
RPE splittes fra fotoreseptorene. Denne
delingen av netthinnelagene fører til
brudd i netthinnen, og væske fra vitreous vil kunne sive inn i det subretinale
hulrommet. På grunn av at fotoreseptorene er helt separert fra RPE vil den
visuelle funksjonen være svekket i det
utsatte området (Kaufman et al., 2011).
Symptomer kan inkludere synsfeltutfall i
det korresponderende området, lysglimt
og plutselig økning av floaters. Netthinneavløsning er mest vanlig hos pasienter med degenerativ myopi og hos eldre.
Andre mulige årsaker er okulært traume,
svulster, degenerasjon av netthinnen og
forminskning av vitreous etter katarakt
operasjon (Millodot, 2000). Når netthinneavløsningen skjer på grunn av okulært
traume, er det fordi traume forårsaker at
netthinnen blir skyvet bort fra sin normale posisjon. Dette kan både føre til brudd
i netthinnen (små rifter) og til at vitreous
blir mer flytende, som igjen vil disponere
for at det subretinale hulrommet vil kunne fylles opp av væske. Risikoen for å få
netthinneavløsning økes derfor dersom
en pasient har fått et okulært traume.
Av alle som får netthinneavløsning, viser epidemiologiske studier til at 10-20%
skyldes okulært traume (Liu et al., 2013).
Bruddskader i orbita
Et mer kraftig okulært traume kan også
forårsake bruddskader i orbitas benstrukturer. De mest vanlige bruddskadene i
orbita rammer det zygomatiske benområdet (fig. 2) (Kaufman et al., 2011). Den
laterale veggen er spesielt utsatt for traume da den ligger ytterst i ansiktet, uten
annen beskyttelse rundt. Bruddskader i
det zygomatiske benområdet er ofte assosiert med bruddskader i orbitas inferior
og mediale vegg også, ofte kallet «blowout fractures». Inferior og mediale vegg
er de to tynneste benstrukturene i orbita.
Brudd her kan skyldes økt intraokulært
trykk på grunn av posterior forskyvning
av øyet eller på grunn av direkte slag eller
trykk mot den intraorbitale kant (Song et
al., 2009).
Minitema: Kasus
Optisk nevropati forårsaket av traume
Sykdom eller skade i optisk nerve resulterer i optisk nevropati og synstap. Optisk
nerve og aksoner fra gangliecellene kan
bli skadet indirekte i uhell som gir kraftige rystelser, for eksempel bilulykker eller andre ulykker som gir slag eller støt
mot hode. Sjeldnere skjer det at optisk
nerve blir direkte skadet. Eksempler på
dette kan være skader påført av en kule
fra et våpen, bit av et brukket ben i orbita eller ved at en del av optisk nerve blir
revet bort. I tilfeller der aksoner fra retinale ganglieceller blir ødelagte, vil de ikke
kunne regenereres. Etter 1-2 uker etter
traume mot optisk nerve vil gangliecellene dø (Kaufman et al., 2011).
KASUSPRESENTASJON
Pasient
Pasienten er en 71 år gammel svært aktiv
norsk kvinne. Hun fikk for en uke siden
et slag på øyelokket på høyre øye. Opplevelser med smerter, innskrenket synsfelt,
lysglimt eller floaters kan ikke rapporteres. Hun har ingen tidligere historie med
øyeskader eller sykdommer.
UNDERSØKELSER
Anamnese
Etter at pasienten fikk et slag på høyre
øyelokk, bestilte hun time hos optiker
for å undersøke øyet for skader. Uhellet skjedde under arbeid med motorsag i
skogen. Hun hadde akkurat fjernet visiret fra ansiktet da en kvist plutselig spratt
mot øyet. Kraften kvisten utgjorde mot
øyet beskriver pasienten som et dunk,
mer enn et slag. Øyet var lukket når
kvisten traff, men hun fikk allikevel noe
rusk inn på øyet. I 2-3 dager kjente hun
seg sår på øyet. Det ble aldri rødt eller
pussdannelse. Hun har heller ikke hatt
smerter, fått økt antall floaters, observert
lysglimt eller skygger i synsfeltet. Hun
har ikke hatt diplopi. For 30-40 år siden
fikk hun en gren inn på det venstre øyet
uten påfølgende øyeskade, og har ellers
aldri hatt noen sykdommer på øynene
eller vært hos øyelege noen gang. Hun
tar ingen jevnlige medikamenter og har
ingen generelle sykdommer som diabetes, generell hypertensjon eller hjerte- og
karsykdommer. Hun har aldri røykt. Det
er ingen øyesykdommer i hennes familie
som hun kjenner til.
Optometriske undersøkelser
Ved refraksjon ble det funnet økt hypermetropi med +0,25 på begge øynene, OD
Figur 2, Oversikt over orbitas benstrukturer. (Kilde/figur: Saude T. (1992): Øyets anatomi
og fysiologi. Tell Forlag)
+1,25 -1,00 X 110 med visus 0,8 og OS
+2,25 -1,00 X 70 med visus 1,0. Binokulær
visus 1,2-2 og addisjon 2,50. Øyestilling,
motilitet, binokulære forhold og pupillereaksjoner var normale. Amsler grid viste
ingen sentrale synsfeltutfall eller metamorfopsier.
Undersøkelse av fremre segment
viste rolige og bleke forhold i conjunctiva
med klare cornea. Huden over øyelokkene var hel og normal på farge. Linsene var
svakt gulnet på begge øyne, med enkelte
uklarheter i bakre linsekapsel på høyre
øye. Kammervinkel ble vurdert som åpen
med Van Herrick grad 4. Intraokulært
trykk (IOT) og sentral corneatykkelse ble
målt med et lufttonometer (Topcon TRK1P). Trykket ble målt til 15 og 16 mmHg
og sentral corneatykkelse 0,545 og 0,565
mm på henholdsvis høyre og venstre øye.
Pupillene ble dilatert med Tropikamid
0,5 % for fundusundersøkelse. Først ble
fundus vurdert med spaltelampe og D90.
Vitreous var klar og uten synlige floaters
eller blødninger. Optisk nervehode så
friskt ut og cup-disk-forholdet ble vurdert til 0,4 vertikalt, med jevn og fin brem.
Fundus og makula var ellers jevn. Blodåreforløpet på fundus så normalt ut med
arterie-vene-forhold på 2/3 og et jevnt
blodårekaliber uten veneavklemminger.
Videre ble perifere fundus undersøkt med
BIO (binokulært indirekte oftalmoskopi).
Det ble ikke funnet synlige hull eller rifter. Deretter ble fundus undersøkt med
OCT og fundusfotografering (3DOCT2000 Topcon). Det var her normale forhold ved optisk nerve, og nervefiberlaget
ble klassifisert med normal tykkelse i
forhold til pasientens alder. I makula er
det normal tykkelse ou (fig.3 og 4). OCT-
Figur 3, OCT av pasientens makula på høyre
øye. Over netthinnen skimtes den avløste
vitreous.
Figur 4, OCT av pasientens makulaområde på
venstre øye.
scannet viser fullstendig avløst vitreous
ou. Fundusfotografiene bekrefter en jevn
fundus uten blødninger (fig.5 og 6).
FUNN
Pasienten ser godt og har ikke fått nye
symptomer som lysglimt eller floaters etter uhellet i skogen. Sammenlignet med
synsundersøkelse foretatt to år tidligere
er visus redusert fra 1,0 til 0,8 på høyre
Optikeren 5/2013
25
Minitema: Kasus
Figur 5, Fundusfotografi av høyre øye.
Figur 6, Fundusfotografi av venstre øye.
øye. På venstre øye er visus stabil sammenlignet med tidligere år. IOT er normalt og ingen av de ulike fundusundersøkelsene viser brudd, blødninger eller
ødem i netthinnen, verken sentralt eller
perifert. Bakre viterous er avløst fullstendig på begge øynene, uten synlige vedvarende fester.
DISKUSJON
Pasientens uhell i skogen med støt mot
øyet gir grunnlag for å undersøke pasientens bakre segment med tanke på ødem,
blødninger, rifter og hull. Bruddskader i
orbita utelukkes fordi anamnesen ikke
tilsier verken smerter eller diplopi, og
fordi undersøkelser bekrefter at øyestillingen og motilitet er normal (Rhim et al.,
2010). Optisk nevropati kan også utelukkes da det ikke er snakk om synstap, som
i slike tilfeller kan variere fra mild til total
blindhet. At optisk nervehode og netthinnen ser normale ut gir ikke grunnlag for
å utelukke optisk nevropati, da dette er
vanlig for denne tilstanden (Samardzic
et al., 2012). IOT på 15 og 16 mmHg for
henholdsvis høyre og venstre øye regnes som normale verdier. En ikke uvanlig følge av okulært traume er hypotensjon, som er unormalt lavt IOT (Millodot,
2000). Hvis IOT forblir unormalt lavt vil
26
Optikeren 5/2013
dette kunne føre til komplikasjoner som
involverer det meste av okulært vev og
dermed påfølgende korresponderende
synstap. Eksempler på komplikasjoner
er makulaødem, diskødem, makulapati,
corneaødem, grunt forkammer, choroidal
blødning og netthinneavløsning (Aminlari and Callahan, 2004). Å måle IOT på
pasienter som har hatt et okulært traume
er derfor svært viktig for å sikre pasientens syn (Ding and Zeng, 2012). Sammen
med IOT bør også kammervinkelen vurderes. Van Herrick ble hos denne pasienten vurdert som åpen og grad 4. Det som
bør letes etter, er om slaget mot øyet har
forårsaket en åpnere kammervinkel enn
normalt. Et slag mot øyet med påfølgende trykkbølge gjennom øyet, kan gi en
tilbaketrukket iris og dermed en åpnere
kammervinkel. Denne tilstanden kalles
«angle recession». 6-9% av pasienter med
«angle recession» vil utvikle glaukom etter 10 år etter påført okulært traume. Anbefalt undersøkelsesmetode for innsyn i
kammervinkelen er gonioskopi, og vil til
å begynne med kunne vise en uregelmessig utviding av ciliærlegemet. Etter lengre
tid med «angle recession» vil den synlige
kløften kunne bli mørkere med fibrose og
hyperpigmentering (Kanski et al., 2011).
Undersøkelse av kammervinkel med gonioskopi ville derfor vært nyttig i denne
pasientens tilfelle. En annen undersøkelse som er vesentlig å utføre ved mistanke om skader etter okulære traumer,
er pupillereaksjonen. Det som letes etter
er om det er anisokori, som er ulik pupillestørrelse, eller om det er relativ afferent
pupilledefekt hos pasienten. Normalt
skal pupillene trekke seg sammen raskt
og likt ved direkte belysning og ved indirekte belysning. Indirekte belysning vil si
belysning av det andre øyet. Dersom lysrefleksen er nedsatt i et øye kan en skille
mellom afferent og efferent defekt ved
hjelp av svingende sveip med en pennelykt, fra øye til øye. Er pupilledefekten
afferent på et øye, vil ikke pupillen trekkes sammen ved direkte belysning, mens
den blir sammentrukket ved indirekte
belysning. Pupillen blir altså utvidet når
pennelykten skifter fra indirekte og over
til direkte belysning. Dette kan tyde på
at det ligger en skade enten på netthinnen eller i optisk nerve. En efferent pupilledefekt vil verken gi sammentrukket
pupille ved direkte eller indirekte belysning, mens det uanfektede øyet reagerer
på begge belysningsteknikkene. En slik
pupilledefekt kan gi indikasjoner på at
det er skade enten på tredje hjernenerve,
okulomotorius, eller at det er en defekt på
selve pupillemuskulaturen (Rodriguez et
al., 2003).
Undersøkelse av retinale endringer
For å undersøke sentrale del av netthinnen ble spaltelampe sammen med D90
brukt, i tillegg til OCT og fundusfotografering. Ingen av de benyttede teknikkene
kunne påvise blødninger, ødem, hull eller
rifter. Det er allikevel viktig å foreta alle
undersøkelsene for å ha journalførte utgangsmålinger som et sammenligningsgrunnlag, dersom endringer oppstår senere enn spontant etter påført traume.
For TMH kan dette bety flere dager etter
uhellet (Bosch-Valero et al., 2008). Pasienten kom til synsundersøkelse først en
uke etter uhellet, så risikoen for påfølgende senere utvikling av TMH er derfor
liten. OCT utelukker ødem i netthinnens
sentrale område, mens fundusfotografiene dokumenterer at fundus er fri for
blødninger. Det at bakre vitreous er separert fra netthinnen regnes som normalt
i forholdt til pasientens alder, da dette
oppstår hos 65% av mennesker over 65
år (Barak et al., 2012).
For å undersøke netthinnens perifere
del ble BIO benyttet. Med BIO og dilatert pupille er det mulig å se helt ut til ora
serrata. Det som spesielt letes etter i etterkant av et okulært traume, er netthinneavløsning og rifter som kan disponere
for netthinneavløsning. Det finnes ulike
typer rifter og brudd i netthinnen, eksempelvis kan det være hull i netthinnen,
uregelmessige rifter, hestesko-formede
rifter og større rifter. En studie har vist at
pasienter som fikk netthinneavløsning
etter et okulært traume med påviste rifter perifert, fikk det innen seks uker etter uhellet (Johnston, 1991). Selv om ikke
denne pasienten har fått påvist rifter eller
brudd i perifer netthinne, får hun informasjon om å ta kontakt dersom symptomer som lysglimt, skygge i synsfeltet
og plutselig økning av floaters oppstår.
Pasienten blir bedt om å ha lav terskel
for å ta kontakt. I tillegg avtales en ny
kontroll om seks måneder da de samme
undersøkelsene av bakre segment vil bli
foretatt. Disse vil da sammenlignes med
beskrevne negative funn og lagt til grunn
for videre oppfølging.
Øyebeskyttelse
Pasienten er en svært aktiv eldre dame
som jobber både i skogen, i hagen, med
Minitema: Kasus
bilen og i huset. Hun viste uro og bekymring for øynene og synet gjentatte ganger
i løpet av synsundersøkelsen. At det ble
benyttet ulike teknikker for å undersøke
øyets bakre segment fant hun beroligende, i tillegg til at kun negative funn kunne
rapporteres til pasienten. På grunn av sin
bekymring og uro, var hun svært motivert
til å være mer påpasselig med bruk av
øyebeskyttelse i fremtiden. Hennes hjelm
med visir, som også dekker hele ansiktet,
er riktig øye- og ansiktsbeskyttelse for arbeid med motorsag. Visiret på slike hjelmer består ofte av en metallnetting, som
lar brukeren unngå problematikken med
hardt fysisk arbeid og dugg på visiret. Til
annet arbeid ville gjerne vernebriller blitt
valgt som øyevern, og glassene i disse er
ofte laget av polycarbonat. Polycarbonat
er svært støtsikkert og regnes som åtte
ganger sterkere enn annet materiale, noe
som gjør det til et materiale å foretrekke
i vernebriller. Vanlige brilleglass er bare
4-5% så støtsikre som glass av samme
tykkelse laget av polycarbonat. Vanlige
briller blir derfor ikke ansett som brukbare for å verne øyene (Rodriguez et al.,
2003).
Visusreduksjon fra 1,0 til 0,8 på høyre
øye skyldes mest trolig uklarheter i bakre
linsekapsel. Pasienten ønsker ny undersøkelse av øynene om 6 måneder.
KONKLUSJON
Fundusundersøkelser,
trykkmålingen
og pasientens anamnese gir alle negative funn i forhold til endringer som kan
oppstå i pasientens bakre segment etter
et okulært traume. Hun er informert om
tiltak dersom symptomer skulle oppstå,
og hun ble ellers oppfordret til nøye bruk
av øyebeskyttelse ved videre arbeid som
krever dette.
Referanser:
AMINLARI, A. & CALLAHAN, C. E. 2004.
Medical, laser, and surgical
management of inadvertent
cyclodialysis cleft with hypotony. Arch
Ophthalmol, 122, 399-404.
BARAK, Y., IHNEN, M. A. & SCHAAL, S.
2012. Spectral domain optical
coherence tomography in the diagnosis
and management of vitreoretinal
interface pathologies. J Ophthalmol,
2012, 876472.
BOSCH-VALERO, J., MATEO, J.,
LAVILLA-GARCIA, L., NUNEZ-BENITO,
E. & CRISTOBAL, J. A. 2008.
[Spontaneous closure of full thickness
traumatic macular holes]. Arch Soc Esp
Oftalmol, 83, 325-7.
DING, C. & ZENG, J. 2012. Clinical study
on Hypotony following blunt ocular
trauma. Int J Ophthalmol, 5, 771-3.
HUI, Y. N., WU, Y. Q., XIAO, Q. S.,
KIRCHHOF, B. & HEIMANN, K. 1993.
Repair of outer blood-retinal barrier
after severe ocular blunt trauma in
rabbits. Graefes Arch Clin Exp
JOHNSTON, P. B. 1991. Traumatic retinal
detachment. Br J Ophthalmol, 75,
18-21.
KANSKI, J. J., BOWLING, B., NISCHAL,
K. K. & PEARSON, A. 2011. Clinical
ophthalmology : a systematic
approach, Edinburgh, Elsevier
Saunders.
KAUFMAN, P. L., ALM, A., LEVIN,
L. A. & ADLER, F. H. 2011. Adler’s
physiology of the eye, Edinburgh,
Saunders Elsevier.
KIMURA, M., NISHIMURA, A. &
SUGIYAMA, K. 2012. Localized
vitreous adhesion to the retina after
ocular contusion with a baseball. Clin
LIU, X., WANG, L., WANG, C., SUN, G.,
LIU, S. & FAN, Y. 2013. Mechanism
of traumatic retinal detachment in blunt
impact: A finite element study.
J Biomech.
MILLODOT, M. 2000. Dictionary of
optometry and visual science, Oxford;
Boston, Butterworth-Heinemann.
RHIM, C. H., SCHOLZ, T., SALIBIAN, A. &
EVANS, G. R. 2010. Orbital floor
fractures: a retrospective review of 45
cases at a tertiary health care center.
Craniomaxillofac Trauma Reconstr,
3, 41-7.
RODRIGUEZ, J. O., LAVINA, A. M. &
AGARWAL, A. 2003. Prevention and
treatment of common eye injuries in
sports. Am Fam Physician, 67, 1481-8.
SAMARDZIC, K., SAMARDZIC, J.,
JANJETOVIC, Z., SAMARDZIC, I.,
SEKELJ, S. & LATIC-HODZIC, L. 2012.
Traumatic optic neuropathy - to treat or
to observe? Acta Inform Med, 20,
131-2.
SAUDE, T. 1992. Øyets anatomi
og fysiologi, Asker, Tell.
SONG, W. K., LEW, H., YOON, J. S., OH,
M. J. & LEE, S. Y. 2009. Role of medial
orbital wall morphologic properties in
orbital blow-out fractures. Invest
Ophthalmol Vis Sci, 50, 495-9.
Språkspalte
Kasus og
kasuistikker
Ordet kasus kommer av det latinske casus som betyr tilfelle, hendelse eller omstendighet. Det brukes innenfor en rekke
fagområder, og i medisin beskriver ordet
en problemstilling knyttet til en pasient.
I denne forbindelsen er Kasus intetkjønn
og heter kasus også i flertall. Eksempler
innen optometri er problemstillinger
knyttet til større ametropier, binokulære
problemer, dårlig fungerende korreksjon,
kontaktlinsekomplikasjoner og øyesykdommer.
Når selvet kasuset skal formidles
snakker vi derimot om kasusdiskusjoner,
kasuspresentasjoner eller kasusrapporter.
Disse formidlingsmåtene kan ha mange
ulike format og går til dels inn i hverandre
begrepsmessig. Som hovedregel er en kasusdiskusjon en åpen og uformell muntlig erfaringsutveksling mellom den som
presenterer kasuset og tilhørerne, mens
en kasuspresentasjon er mer formell og
gjerne presentert muntlig med visuell
informasjon til tilhørerne. Kasusrapporten er skriftlig og kalles i norsk medisinsk litteratur oftest kasuistikk. Både
kasuspresentasjoner og kasusrapporter
har generelt et mer rigid format og søker
å vurdere og diskutere problemstillingen
opp mot evidensbasert litteratur. Kasusbeskrivelser er et begrep som brukes om
en kortfattet vurdering av problemstillingen uten at det er krav om referanser
eller utdypende diskusjon. I alle tilfeller
skal pasienten anonymiseres!
Vurdering og diskusjon av pasientkasus er en viktig del av en klinisk hverdag.
Problemstillingen kan være svært uvanlig
og gi ny kunnskap, men like interessant
er mer vanlige kliniske problemstillinger
som stimulerer til diskusjon av årsaksforhold, aktuelle differensialdiagnoser og
behandlingspraksis. Ofte hører vi fortsatt
at det engelske ordet case brukes, noe
som synes helt unødvendig siden vi har
fullgode norske ord.
For Optikerens språkspalte – send
gjerne inn kommentarer og innspill til
[email protected].
Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker,
Høgskolen i Buskerud
Optikeren 5/2013
27
Minitema: Kasus
Kasus: Solar retinopati
Denne pasientbeskrivelsen omhandler en etnisk norsk kvinne,
født 1981, utdannet innen helse og omsorg. Hun pådro seg en
solar retinopati – en tilstand som representerer skade på øyets
retina, spesielt macula, på grunn av uforsvarlig eksponering
for sterkt sollys.
Tekst og foto: Hans Torvald Haugo
Sommeren 1999 mistet pasienten synet
etter å ha sett på sola i noen sekunder av
gangen. Føler nå en lys flekk i synsfeltet
rett frem. Ellers ingen store synsmessige
problemer. Informasjonen i kasuspresentasjonen er hentet fra ulike undersøkelser. Pasienten kom til meg første gang i
forbindelse med en kontaktlinsekontroll.
Hun har vært til flere øyeleger og optikere i forbindelse med ulike kontroller og
undersøkelser. Informasjon i denne presentasjonen er hentet fra noen av disse.
Informasjonen er betydelig forkortet i
forhold til den informasjonsmengden
som foreligger.
Pasienten fikk konstatert solar retinopati etter hendelsen av øyelege. Ingen
tiltak iverksatt i forhold til dette. Visus har
i perioden siden hendelsen variert i noen
grad. Dette både subjektivt og målbart
objektivt.
Kasuset viser viktigheten av god
informasjon i befolkningen slik at
folk ikke ser direkte på sola uten god
nok beskyttelse. Dette gjelder til enhver tid, og spesielt ved solformørkelser og liknende, som vekker nysgjerrigheten hos mange.
14. juni 2000
Kommer da hun ønsker en undersøkelse
av brillestyrken. Forteller at hun for ca
ni måneder siden var sist hos øyelege.
Hun hadde ved denne undersøkelsen
visus HØ 0,6+, VØ 0,9+ med egen brille
-1,00DS OU. Visus er subjektivt bedret
siden hendelsen på feriestedet Kos. Ingen symptomer eller visuelle problemer
utover dette. Det er ikke satt i gang ytterligere utredning eller oppfølgning fra
øyelege i forbindelse med konstatert solar
retinopati. Hun skal ta kontakt ved behov.
Lurer på kontaktlinser – men velger å avvente.
28
Optikeren 5/2013
20. oktober 2003
Kommer for en synsundersøkelse. Har
gått ukorrigert over lang tid. Kontaktlinser har gitt problemer med tørrhet – dette
etter kort tids bruk. Kontaktlinsene faller
ut, hun må gni mye for bedre komfort etc.
Pupille: 5 mm OU, reaksjon 3 OU, -RAPD
Ishihara HØ: 7/7, VØ: 7/7
VØ måles som dominant (det høyre er
målt som det dominante tidligere, dvs
endring av okulær dominans)
Det er en liten subjektiv exofori på avstand, liten målbar på nært (anslagsvis
3-4)
Lang I stereo normal uten korreksjon.
Føler en liten lys flekk sentralt i synsfeltet rett frem på begge øynene. Har en
del hodepine.
19. august 2009
Kommer i forbindelse med en retilpasning av kontaktlinser
23. mai 2012
Kontaktlinsekontroll
Diskusjon
Solar retinopati representerer skade på
øyets retina, spesielt macula, fra for lang
eksponering av sterkt sollys eller annet
sterkt lys. Tilstanden oppstår oftest etter
at en har sett direkte på sola eller andre
lyskilder. Skaden som oppstår forstyrrer
den fotokjemiske prosessen i øyet. Det
er ikke snakk om en type forbrenning av
vevet, slik mange tror. Typisk oppstår det
en nedsettelse av visus samt sentral og
parasentrale scotomer. Visusnedsettelsen
kan være varig, men kan også gå over i
løpet av uker eller måneder.
Endringene på fundus vil variere.
Typisk er bilaterale endringer. Disse kan
være fra små til store, avhengig av eksponeringstid, styrke på lyset med mer. Ofte
vil det oppstå en gulaktig endring sentralt, som så vil endres til en mer rødaktig
endring omgitt av pigmenter. Tilstanden
vist på bildene er således typisk.
I denne aktuelle kasusen ser vi at eksponering av sollys kan forekomme selv
om mediene i Norge advarte mot å se på
solformørkelsen uten beskyttelse. Pasienten forteller at det var ”mange andre”
på ferieøya som gjorde det samme som
henne. Spørsmålet er da om informasjon
til den enkelte, for eksempel under ordinære undersøkelser hos optiker, vil virke
mer preventivt
Forløpet hennes er typisk. Det er ikke
normalt å gi noen behandling utover å
følge opp selvtilhelningen som foregår.
Visusvariasjoner kan forekomme, som i
denne kasusen. I dette tilfellet er dominansen endret fra HØ til VØ. Sannsynelig
fordi HØ er sterkest rammet.
En artikkel om solar retinopati basert
på pasienthenvendelser til norske optikere etter en solformørkelse i 1999 er
tidligere publisert i Optikeren (Helland,
2003).
Referanser:
Helland Magne (2003): Solar retinopati –
Pasienthenvendelser til norske optikere
etter solformørkelsen 11. august 1999.
Optikeren, nummer 3, side 38-44..
Minitema: Kasus
Dagens gitte brillestyrke: 14 juni 2000
OD
OS
BIN
SPHCYL AXE PRI BAS VA SPHCYL AXE PRI BAS VA B.VA ADD
RX
-0,75 0,8+
-0,75 1,01,0+--Ny RX 0,25 ned for egen brille. Ingen endring.
Dagens gitte brillestyrke: 20 oktober 2003
OD
OS
BIN
RX
-1,00
-0,25
60
0,5+
-1,00
0,8+
1,0-
0,75
Anbefaler ny brille. Kan hjelpe på hodepinen da hun går ukorrigert per nå.
Dagens gitte brillestyrke: 19 august 2009
OD
OS
BIN
RX-0,75-1,25 55
0,8 -1,25-0,25 45
1,0- 1,0- 0,75
Velger å gi full sylinderstyrke begge øyne.
Dagens gitte brillestyrke: 23 mai 2012
OD
OS
BIN
RX-1,00 1,25
50
0,8+ -1,50 -0,25 10
1,0 1,0+2 0,75
Noe mer myopisering siden forrige.
Pasientens høyre øye
Pasientens venstre øye
Optikeren 5/2013
29
Minitema: Kasus
Kasus: En enkel løsning
Fra Hamar kommune mottok hjelpemiddelsentralen i juni 2012 en
henvisning fra en ergoterapeut med spørsmål om lesehjelpemiddel til
en eldre synshemmet dame. Det ble anbefalt et hjemmebesøk
på grunn av «høy alder og nedsatt funksjonsnivå».
Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen
Epikrise: Sammen med henvisningen
fulgte det med epikrise fra øyelege og
kopi av brilleseddel fra optiker. Siste kontroll hos øyelege hadde vært i 2008, mens
optiker var besøkt i juni 2011. I følge notatet fra øyelegen hadde hun status med
intraokulært linseimplantat og tørr AMD
på begge øyne. Visus med refraksjon var
oppgitt til 0,7 på høyre øye og 0,2 på venstre.
I følge brilleseddel fra optiker som
var fra juni 2011 var visus med refraksjon
redusert til 0,4- og fingertelling på henholdsvis høyre og venstre øye. Brilleseddelen var i etterkant påført med håndskrift: «Visus HØ er betraktelig svekket
siste året iflg opplysninger vi har fått.»
Hjemmebesøk
I dette tilfellet var et hjemmebesøk ikke
vanskelig å forsvare. Brukeren som ble
besøkt fylte 101 år 2 uker seinere. Og som
hun sa selv: «Jeg har nedsatt hørsel, nedsatt syn og er dårlig til beins. Jeg er derfor
aldri ute av leiligheten lenger». Men hun
var helt klar og et av hennes største savn
var at hun ikke lenger klarte å lese lokalavisen. Riktignok klarte hun overskrifter
og noen mellomoverskrifter, men den
vanlige teksten var «umulig».
Skiaskopering og refraksjonering i
hjemmet viste ingen forskjell fra egen
brille som var 1 år gammel. Visus var nå
0,2 på høyre øye og kun håndbevegelse
venstre side. Amsler tavle var negativ for
høyre øye og viste et stort sentralt skotom
på venstre side. Hun bemerket at «bilderammer kunne oppfattes som buklete».
Fra lokal optiker hadde hun en egen nærbrille med addisjon på 4,0. Det var denne
brillen hun benyttet ved lesing av større
tekster. På Keeler nærprøve leste hun A10
(2x) fint med egen lesebrille. Hun hadde
fra før en god leselampe og generelt var
belysningen i leiligheten bra.
30
Optikeren 5/2013
Hjelpemiddel
Hennes forstørrelsesbehov for lesing
av vanlig tekst var ikke spesielt stort. På
grunn av redusert førlighet, håndskjelving og svekket armmuskulatur ble flere
forskjellig optiske løsninger prøvd. Dette
innbefattet forsterket addisjon, håndluper, stativlysluper og «visolettluper». Etter denne innledende prøvingen var hun
selv helt klar på hva som fungerte best.
Hun holdt opp visolettlupen og sa: «Denne er bra, vi trenger ikke å prøve mer».
Hvorfor
En såkalt visolettlupe (hvilket er et produktnavn) har mange ulike betegnelser
som lupestein, lysstein, blokklupe og
bordlupe. På engelsk brukes ord som
flat-field magnifier, bright field magnifier,
paperweigt magnifier og «thick plano
convex magnifier». På tysk kalles den ofte
for lesestein. Nært beslektet er såkalte lupelinjaler som imidlertid kun har forstørrende effekt i vertikal retning når de plasseres horisontalt over en tekstlinje.
Denne typen luper baserer seg på et annet prinsipp enn andre optiske luper/
linser. En lysstein er en hemisfærisk linse som plasseres direkte i kontakt med
objektet. Forstørrelsen bestemmes av
forholdet mellom tykkelse, krumningsradius og brytningsindeks og varierer
normalt mellom 1,8 og 2,2x. Avbildningen av objektet ligger svært nær det opprinnelige objektet, så her er det ikke redusert avstand som gir forstørrelsen slik
det er med andre plusslinser. En redusert
avstand til lupa påvirker ikke synsfeltet
slik som ved andre optiske luper. Det er
kun diameteren på lyssteinen som bestemmer antall ord man ser. Heller ikke
den vante leseavstanden blir påvirket av
denne typen luper. Det betyr at man kan
fortsette med den nærbrillen man har
fra før. I det omtalte tilfellet hadde den
synshemmede en lett forsterket nærbrille
som ga en leseavstand på 25-30 cm. For
å oppnå denne leseavstanden samt få en
behagelig lesestilling, satt hun i godstolen med et såkalt putebrett på fanget. Putebrettet bygger opp til riktig leseavstand
og er lett å vinkle/tilpasse. Ved å benytte
en lysstein sammen med egen nærbrille
og putebrett oppnådde hun god nok forstørrelse til å lese vanlig avistekst uten at
den vante «leseergonomien» ble påvirket. Hun kunne fortsatt lese overskrifter
og større tekster med brillen og benytte
lyssteinen i tillegg når hun ønsket å lese
hele artikkelen.
Styrke
Dersom forstørrelsesbehovet dekkes av
en lysstein kan dette være et velegnet
hjelpemiddel for mange synshemmede
fordi:
• Den ikke påvirker leseavstanden
og i liten grad tilvant leseergonomi
• Eventuell binokulær lesing
opprettholdes
• Den samler lyset i rommet og gir et
godt opplyst bilde av objektet
• Den gir få reflekser fra
linseoverflaten
• Den gir ingen aberrasjoner ut mot
kanten av linsa slik at bildet er like
tydelig hele veien
• Den hviler på underlaget og kan
benyttes uavhengig av håndskjelving
• Den kan kombineres med andre
optiske hjelpemidler slik som en
forsterket nærbrille. Dersom man
har et forstørrelsesbehov som en
forsterket nærbrille brukt aleine er
lite egnet til på grunn av for kort
leseavstand eller for stort
konvergensbehov, så kan en
fordeling av forstørrelsen mellom
brille og lysstein være velegnet.
• Bruken er for de aller fleste
selvforklarende
Minitema: Kasus
En enkel løsning. «Denne er bra, vi trenger ikke å prøve mer». For denne pasienten fungerte en visolettlupe veldig greit.
Tidligere var disse lupene laget i glass og
ble derfor tunge. I dag produseres de i
plast og leveres i en rekke ulike diametere. For å unngå riper i overflaten som
hviler på underlaget kan denne flaten
være svakt uthulet eller lyssteinen kan
være plassert i en ramme som gjør at den
ikke er direkte i kontakt med objektet.
For vår bruker var dette enkle hjelpemidlet midt i blinken nettopp fordi det var
enkelt og forståelig i bruk, det gav den
lille restforstørrelsen som manglet i forhold til vanlig avistekst og det påvirket
ikke hennes tilvante leseergonomi.
Optikeren 5/2013
31
Minitema: Kasus
Kasus: Spesielle tilstander
gir spesielle behov
Tekst: Stein Bruun
Optiker Paal Arne Nævdal (M.Sc.) er
fagansvarlig optiker for Brilleland og har
vel som sådan sett mange interessante
pasienttilfeller. Det kasus han presenterte
for årets fagdager på vårens landsmøte
i Bergen var mildest talt meget spesielt.
Det dreier seg om en ung kvinne, 23
år gammel ved første gangs besøk hos
Nævdal i august 2003. Hun hadde juvenil revmatoid artritt som grunnlidelse og
hadde i den forbindelse som barn hatt
gjentagende bakre uveitter. Hun var også
sterkt hørselshemmet. Rx viste ved syns-
undersøkelse en lett hyperopi kombinert
med lett astigmatisme, visus 1,0 ou. Noe
symptomer i form av «slitenhet» (astenopi?) ved PC-bruk og annet nærarbeide.
Hun fikk ordinert Rx som en nærbrille.
I mars 2007 tar hun kontakt med
Nævdal på nytt, da med samme refraksjon, men visus på høyre øye redusert
til 0,2. Snarlig undersøkelse hos øyelege
førte ikke til noen avklaring med hensyn
på visusreduksjonen. 25. august samme
år meldte hun seg på Legevakten med
symptomer i form av tåkesyn, lysglimt og
svarte flekker i synsfeltet, stadig på høyre
side. Henvises da til øyeavdelingen på
Haukeland sykehus.
Visus høyre ukorrigert 0,1, med hullblende 0,2. På venstre nå redusert til 0,8.
Bilateralt påvises det nå korpuskulær lysvei, på høyre også en korpusblødning.
Innskrenket synsfelt a.m. Donders. Det
ble satt i gang massiv behandling med
topikale steroider.
Det følger nå en lang rekke med
undersøkelser. Visus høyre reduseres til
lyssans 1-2 meter. Det utføres bl.a. fluoresceinangiografi, men denne viser normale forhold. Får etterhvert også systemiske steroider, IOP holder seg sidelikt
på 23 mmHg. I oktober 2007 var visus på
høyre øye redusert til lyssans. Ultralyd
viser korpusavløsning på høyre. Undersøkes nevrologisk med MR/VEP/spinalpunksjon med tanke på mulig MS. Dette
ble ikke påvist. Enkelte episoder med redusert allmenntilstand (febril, oppkast).
Ved siste undersøkelse på Haukeland
høsten 2010 var visus på høyre øye steget noe, fra lyssans til fingertelling 1 – 2
meter. Pasienten ble også innlagt på nevrologisk avdeling på grunn av krampeanfall.
Diagnosen var problematisk. Man
endte opp med Susacs syndrom, en meget sjelden tilstand. Prøver ble sendt til
USA og funnet forenlige med antiendoteliale antistoffer – noe som kan støtte
diagnosen Susacs syndrom.
Optiker Paal Arne Nævdal presenterer et
spesielt kasus. Foto: Gaute Mohn Jenssen
32
Optikeren 5/2013
Minitema: Kasus
«To kasus jeg aldri glemmer»
- Fra sterkt minus til sterkt pluss?
Av Stein Bruun
Vi er tilbake i slutten av 1960-tallet. Undertegnede hadde kort tid før blitt ansatt
som optiker på Øyeavdelingen ved Ullevål Sykehus i Oslo. En dag fikk jeg en
telefon fra en gammel skolevenn. Han
var i turnustjeneste i en innlandskommune etter avsluttet medisinstudium.
Saken gjaldt en gutt på 10 år som hadde
begynt å vise en avvikende adferd. Han
ville ikke gjøre lekser og var i det hele tatt
blitt et problem for både foresatte og lærere. Foreldrene tok ham med til lege for
en medisinsk undersøkelse. Turnuskandidaten var på angjeldende tidspunkt alene
på legekontoret. En generell medisinsk
undersøkelse viste normale somatiske
forhold. Turnuskandidaten la imidlertid
merke til at han hadde en tendens til å
holde lesematerialet på en uvanlig kort
avstand. Det kom frem at han hadde vært
hos øyelege og der blitt fortalt at han var
sterkt nærsynt. Han hadde fått briller på
minus 8 ou. Han nektet plent å bruke
denne korreksjonen og ble nesten aggressiv når han ble bedt om å ta den på.
Turnuskandidaten fikk en mistanke om et
synsrelatert problem. Etter litt frem og tilbake i telefonen, ble det satt opp en time
på Ullevål.
Det kunne bekreftes at han holdt en
lesetest helt inn på 10 cm. Ved cyclo-skia
var det først liten respons. Dette endret
seg raskt og omslaget kom på ca. +10!
Med + 8 i prøvebrillen kom smilet frem
og hele gutten forandret attityde.
Diskusjon
Som meget ung høygradig hyperop, var
han i en tidlig livsfase i stand til å akkommodere inn sin hyperopi. Med tiltagende
alder reduseres hans fysiologiske akkommodasjonsamplitude såpass at han ikke
lenger er i stand til fullt ut å kompensere.
Situasjonen blir da den at han får en varierende visusnedsettelse og betydelig
astenopi. Etterhvert som hans akkommodasjon reduseres ytterligere gir han opp
å kompensere. Det paradoksale i en slik
situasjon er da at relativ avstandsforstørrelse benyttes i form av kort leseavstand.
Han får altså et uskarpt, men forstørret
retinalbilde. Dette kan anamnestisk og
observasjonsmessig (feilaktig) oppfattes
som myopi. Det ble for sikkerhets skyld
også utført en atropinskia, men uten signifikant forskjell fra cyklopentolat. Skia er
en utmerket måte å «avsløre» slike tilfeller på.
- Gikk tom for Non Stop!
Av Stein Bruun
I forbindelse med HVPU-reformen i1993
falt det i mitt lodd å se på en del pasienter
med psykisk utviklingshemning. Det aktuelle kasus var en gutt med Downs syndrom. Han var tilnærmet språkløs, men
fungerte ellers etter forholdene ganske
bra. Downs kan som kjent innebære betydelig øyeproblematikk, slik som keratokonus, katarakt, strabisme, refraksjonsfeil
etc. En høyst uformell visustest for denne
gruppen der det er mistanke om synsnedsettelse, er «Non Stop-testen». Her
kan man variere kontrastforholdet ved
å kombinere fargen på sukkertøyet med
fargen på testarket. Således gir svart Non
Stopp på hvit bakgrunn maksimal kontrast, mens f.eks. rødt sukkertøy på rød
bakgrunn gir minimal kontrast. I tillegg
til fargen kan man også variere testavstanden. En stor motivasjonsfaktor ved
denne testen er at pasienten kan få spise
testobjektet etter endt testing!
Den aktuelle dagen var det slutt på
Non Stop i skuffen. Jeg fortsatte testingen
ved å benytte forskjelligfargede plastnåler
med kulehode av den typen som brukes
til korktavler. I et uoppmerksomt øyeblikk var han lynraskt fremme med hånden for deretter å putte nålen i munnen.
Etter grundig undersøkelse måtte det
bare konstateres at testobjektet var på vei
nedad mot tarmsystemet! Etter en kommunikasjon med røntgenavdelingen, ble
det tatt noen bilder av magesekk- traktus
og der nålen ble påvist. Hva gjør man så?
Etter litt frem og tilbake ble det besluttet å
avvente naturens gang. Hans boligpersonale ble informert om hva som var hendt.
De fikk det heller udelikate oppdrag å
følge med på avfallsproduktet. Etter et
døgns tid ble testobjektet observert! Det
hadde tilsynelatende ikke oppstått noen
komplikasjoner, f.eks. i form av blødninger – melena. Non Stop-testen er enkel
og billig, den største komplikasjonen er
at helsepersonellet går i skuffen og spiser
opp testobjektet!
Optikeren 5/2013
33
Minitema: Kasus
Hva mener du?
Vi stiller to optikere noen aktuelle
spørsmål?
I denne spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe
på synsprøverommet, om vanskelige kunder eller pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett
eller annet som rører seg innen faget og bransjen. Med kasuistikk som minitema for dette nummeret
av Optikeren, og med en gruppe erfarne optikere og mastergradsstudenter (Avansert kliniske metoder
I – bakre segment) som nettopp har presentert sine kasuistikker på et arrangement på HiBu, spør vi to
av kursdeltagerne:
1) Hva er ditt førstevalg av teknikk for rutineundersøkelser av øyets bakre segment?
2) Undersøker du rutinemessig bakre segment hos alle nye pasienter?
3) Du har nylig presentert en kasuistikk på et arrangement. Hvor mye bedre har du blitt på denne pasientenes
tilstand ved forberedelsene til en slik presentasjon?
4) Hvor sterkt ønsker du å lese om kollegaers kasuistikker i Optikeren (… på en skala fra 0 = helt uinteressant,
til 10 = veldig viktig stoff)?
Hege Anita Stene
Brilleservice AS Bodø
Ingen kjedetilknytning
(www.brilleservice.no )
Ansatt optiker
Autorisert siden 2004
Terese Olsen
Synssentrum AS – Specsavers Optikk Trondheim
Specsavers
(www.synsentrum.no)
Ansatt optiker
Autorisert siden 2012
1) Spaltelampe og Volk 90!
2) Ja!
3) Jeg har blitt bedre på denne typen pasienter. Jeg har nok
brukt en god del timer på bakgrunnsstoff i forhold til
kasuistikken. Så ja, jeg har blitt bedre!
4) 10! Det er absolutt viktig tematikk!
1) Volk!
2) Ja! Jeg undersøker fundus på alle, uansett.
3) Jeg lærte veldig mye av skriveprosessen i forkant av selve presentasjonen. Kanskje mest i forhold til
differensialdiagnose.
4) 10! Veldig viktig stoff!
34
Optikeren 5/2013
Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science
SJOVS, vol. 6.
nr. 1 (2013)
The Contact Lens Specialist
Symposium
Scandinavian Journal of Optometry and Visual
Science (SJOVS- www.sjovs.org) har kommet med
en ny utgave som inneholder en spennende fagfellevurdertoversiktsartikel. Vi gjengir her sammendraget.
28 and 29 September 2013 The Renaissance Hotel, Bath Road, London Heathrow Join our keynote speakers Pat Caroline, Eef van der Worp and Randy Kojima on an exciting journey through optics -‐ from understanding the surface of the eye, to optimal contact lens fitting. Our exhibition will guide you through lens choices, as well as offer advice on how to build a successful sustainable business. Pat Caroline Eef van der Worp Randy Kojima For the full program, registration, prices, details and further information, visit the CLSS website -‐ www.clss.eu Topics covered: Myopia Control, Anterior Ocular Shape, Topography, Multifocal Lenses, Soft lens fitting & Corneal Crosslinking, Corneal Lenses, Fitting the irregular Cornea & Orthokeratology, Scleral Lenses The Renaissance Hotel is situated
on Bath Road close to London’s
Heathrow Airport.
Hornhinnetransplantasjon
ved keratokonus
Sven Jonuscheit, Michael J. Doughty
IVision Sciences, Department of Life Sciences, Glasgow Caledonian University, Cowcaddens Road, Glasgow, G4 0BA, UK
Sammendrag
Denne oversiktsartikkelen tar for seg alminnelig ubredte metoder for hornhinnetransplantasjon ved moderat og langtkommet keratokonus. Målet med denne artikkelen er å gi førstelinje
helsepersonell innen øyehelsetjenste oversikt over to alminnelig
utbredte metoder for hornhinnetransplantasjon, penetrerende
og fremre lamellær keratoplastikk. De mest vanlige operasjonsmetodene, resultater av prosedyrene, vanlige komplikasjoner og
prognose blir diskutert. Resultater fra pågående studier ved et
senter for hornhinnetransplantasjon i Glasgow, Skottland, blir
lagt frem og diskutert.
Nøkkelord: Hornhinne, hornhinne-transplantasjon, keratoconus,
penetrerende keratoplastikk, fremre lamellær
keratoplastikk, endotel
*Korrespondanse:
[email protected]
Overnight
accommodation can be booked directly with the hotel on a
preferential rate, please call +44-20-88976363, and quote the
CLSS conference when booking.
Optikeren 5/2013
35
Fagartikkel
Myke toriske kontaktlinser:
Førstevalget for dine
astigmatismepasienter
I denne artikkelen forklares hvordan nyere forskning har avkreftet flere
myter og feilaktige oppfatninger om myke toriske kontaktlinser.
Tekst og figurer: Anna Sulley og Dr. Graeme Young
Denne artikkelen ble først publisert i
Optician i 2011 (Soft torics: first choice
for your astigmatic patients). Artikkelens
utarbeidelse og oversettelse er støttet av
Johnson & Johnson Vision Care.
Tidligere ble tilpassing av myke, toriske
kontaktlinser ansett som noe særegent
som var forbeholdt noen ytterst få. I dag
har myke, toriske linser fått allmenn aksept. Men kan enda flere pasienter med
astigmatisme bruke toriske kontaktlinser? Hvor godt fungerer de nyeste designene, og hvor enkle er de å tilpasse?
Og hvis dine pasienter med astigmatisme
ikke bruker dem, hvorfor ikke?
Nyere studier har gitt svar på disse
spørsmålene, og har i tillegg gitt innblikk
i pasienters og tilpasseres holdninger til å
korrigere astigmatisme.
Kan flere pasienter med
astigmatisme bruke toriske
kontaktlinser?
Få tilpassere ignorerer sylinderglass ved
korrigering med briller, men andelen
brukere som får tilpasset myke, toriske
linser er lavere enn det man kunne forvente dersom alle med astigmatisme som
bruker myke linser hadde fått fullkorreksjon.1
Nesten halvparten av potensielle brukere av myke kontaktlinser (47 prosent)
har astigmatisme på ≥0,75 D på minst ett
øye (figur 1), som er det nivået hvor man
vanligvis vil vurdere toriske kontaktlinser.
For nærsynte er forekomsten enda høyere (55 prosent).2 Tall fra bransjen anslår
at bare én av fem tilpassinger av myke
kontaktlinser i Storbritannia i 2010 var av
toriske linser (19 prosent).3
Trenddata4 anslår at det skrives ut
36
Optikeren 5/2013
en høyere andel av toriske linser (35 %),
men det er fremdeles lite i forhold til potensialet. Personer med astigmatisme har
også en tendens til å være overrepresentert blant såkalte kontaktlinse-dropouts,
noe som viser at dårlig syn som følge av
ukorrigert astigmatisme er en medvirkende faktor til at folk slutter med kontaktlinser.5-8
En markedsundersøkelse utført i
Storbritannia og Italia i år, sier noe om
hvilke barrierer som står i veien for tilpassing av myke, toriske linser. Selv om
tilpassere er klar over at toriske linser er
et bedre alternativ for pasientene, er man
fortsatt av den oppfatning at tilpassing av
slike linser er komplisert og tidkrevende.9
Bekymringer for økt stoltid, behovet for å
forklare astigmatisme og hvordan toriske
linser fungerer, i tillegg til en tendens til å
overvurdere pasientenes tilfredshet med
sin nåværende korreksjon er blant utfordringene.
Forretningsmessige hensyn som for
eksempel at man tror at pasientene ønsker den billigste løsningen, eller at toriske linser er mindre lønnsomme enn
andre alternativer, er til hinder for enkelte tilpassere. Noen mangler tro på
egne tilpassingsferdigheter eller kunnskap om de nyeste produktene. Det kan
være at tilpasserne vurderer at graden av
astigmatisme er for lav til at det er behov
for toriske linser, eller tar for gitt at astigmatismen blir tilstrekkelig korrigert
med sfæriske linser. Videre kan det være
mindre sannsynlig at de vurderer toriske
linser for dem som bruker linser av og til.
Har de som har astigmatisme
kjennskap til myke, toriske linser?
En studie som nylig ble utført i Storbritannia, ga mer innsikt i hvilke grunner
pasienter med astigmatisme har for ikke
å bruke toriske linser.10 Forskningen inkluderte tre grupper pasienter med astigmatisme: brukere av sfæriske linser,
«dropouts» fra kontaktlinser og brillebrukere som aldri hadde brukt kontaktlinser
før.
De vanligste årsakene til at de som
brukte sfæriske kontaktlinser ikke valgte
toriske, var at de ikke var klar over at det
fantes linser som korrigerer astigmatisme
eller at de faktisk hadde astigmatisme.
Andre årsaker var at toriske linser var for
dyre eller at tilpasseren ikke hadde lagt
det frem som et alternativ. En medvirkende faktor for såkalt «dropouts» blant
linsebrukere med astigmatisme var at
kontaktlinsene ikke oppfylte deres spesifikke synsbehov.
For brillebrukere med astigmatisme
var årsakene til ikke å bruke kontaktlinser knyttet til en overbevisning blant
disse om at det var mer praktisk med briller eller at linser ville være ubehagelige å
bruke. Pris ble også vurdert til å være en
faktor i denne gruppen.
En online spørreundersøkelse blant
600 med astigmatisme og 200 uten astigmatisme, har også vist at det er få
synskorrigerte forbrukere i Storbritannia
som kjenner til toriske linser.11 Selv om
nesten alle (94 prosent) var interessert i
å lære mer om astigmatisme, visste kun
55 prosent av de som har astigmatisme at
toriske linser var et alternativ. Anbefaling
fra tilpasser, var den mest avgjørende faktoren i deres valg av kontaktlinser.
Disse funnene tyder på at det er et
behov for økt kommunikasjon mellom
tilpassere og pasienter, samt at tilpasserne tar i bruk en mer proaktiv metode for å
informere om toriske linser og fordelene
ved disse.
Figure 1: Prevalence of threshold astigmatism by patient (Px) andFagartikkel
eye2
Figur 1: Forekomst av astigmatisme ved ulike terskler per pasient (Px) og øye2
80%
Eyes
70%
Px Both Eyes
60%
Px One Eye
Prevalence
50%
N=11,624
40%
30%
20%
Figure 2:
Number of trial fit attempts 10
10%
0%
0.50DC
0.75DC
1.00DC
1.25DC
1.50DC
1.75DC
2.00DC
Cylinder (D)
Figur 2: Antall forsøk på tilpassing per deltakergruppe10
100
Spherical wearers
Drop outs
Neophytes
80
% Eyes
Hvilke alternativer finnes innen kontaktlinser for de som har astigmatisme?
Tilpassere har en rekke muligheter når
det gjelder tilpassing av kontaktlinser til
personer med astigmatisme. Myke, toriske linser kommer nå i et stort utvalg
materialer, til ulike modaliteter og byttefrekvenser. Med dagens linsesortiment er
det svært enkelt å prøve ut myke, toriske
linser på pasienter med astigmatisme –
like enkelt som å tilpasse sfæriske linser.
Nye produksjonsteknikker gir forbedret
reproduserbarhet og optisk kvalitet. Designet av linsene gjør at de er mer forutsigbare når det gjelder tilpassing, orientering og stabilisering, i tillegg til at de nå
finnes med flere parametre.
Ved korneal astigmatisme er sfæriske
formstabile linser (GPL) et alternativ.
Disse linsene gir god synskvalitet og er
relativt enkle å tilpasse, men er vanligvis
mindre behagelige å ha på enn myke linser. Ved høy grad av astigmatisme kan de
være vanskelige å tilpasse, men det kan
være en god idé å bruke bakflatetoriske
formstabile linser i tilfeller der selv myke,
toriske linser ikke er tilfredsstillende. Andre alternativer kan være hybridlinser,
linser med stor diameter eller, i ytterst
sjeldne tilfeller, sklerale formstabile linser. Alle har sin plass ved tilpassing av
kontaktlinser for pasienter med astigmatisme.
Ved liten grad av astigmatisme kan
det være at tilpasseren blir fristet til å
tilpasse myke, sfæriske linser med økt
tykkelse eller materiale med høyere modulus, i den tro at en tykkere eller stivere
linse vil draperes mindre rundt hornhinnen og dermed maskere mer astigmatisme. Studier viser imidlertid ingen signifikant maskeringseffekt med noen av
strategiene.12-14
Enkelte mener at bruk av myke, asfæriske linser kan gi forbedret syn ved lav
grad av astigmatisme, sammenlignet
med myke, sfæriske linser. Det er imidlertid lite belegg for dette i litteraturen.
Okulære aberrasjoner varierer betydelig
fra person til person, og det kan forklare
hvorfor det har vært så variable resultater med denne typen linser. Ved tilpassing
av en asfærisk linse til personer med lav
grad av astigmatisme, ble synet redusert
med større pupiller, og samsvarte ikke
med den synsskarphet som oppnås med
full astigmatismekorreksjon.15
Pasienter med unilateral astigmatisme er en annen gruppe som bør evalu-
60
94
86
84
40
16
20
14
5
1
0
0
0
1
2
3
Figure 3: Lens orientation at one-week assessment10
No. of Trial Fits
Figur 3: Linserotasjon ved evaluering etter én uke per deltakergruppe10
84% orientate within
5°of zero
70
62
60
52 52
Spherical wearers
Drop Outs
Neophytes
% Eyes
50
40
30
22
24
20
20
10
8
5
1
0
0
2
0
0
2
1
7
4
9
10
6
6
2
2
0
2
0
0
1
1
0
0
0
0
>20
16-20
11-15
6-10
Inferior-temporal rotation
1-5
0
1-5
6-10
11-15
16-20
>20
Inferior-nasal rotation
Optikeren 5/2013
37
Fagartikkel
eres. En studie som nylig ble utført viste
at en overraskende stor andel av pasienter – nesten halvparten – har signifikant
astigmatisme (≥0,75D) på kun ett øye.2
De pasientene i denne gruppen som mest
sannsynlig behøver astigmatismekorreksjon, inkluderer de med astigmatisme på
det dominante øyet, skrå akse, lav sfærisk
styrke, store pupiller eller som tidligere
har opplevd utilfredsstillende syn.
For presbyope pasienter med astigmatisme har man mindre å velge blant
når det gjelder enkle kontaktlinser, men
motivasjonen til å være fri fra briller kan
være sterk. Noen pasienter kan trenge en
godt gjennomtenkt kombinasjon av kontaktlinser og briller til ulike oppgaver og
situasjoner.
Multifokale formstabile linser egner
seg vanligvis bedre til de som allerede
bruker formstabile linser og krever igjen
ytterligere tilpassingsferdigheter. Hvor
godt bifokale formstabile linser for alternerende syn fungerer, kommer an på
øyelokkets tonisitet og posisjon. Asfæriske multifokale linser derimot, egner seg
dårligere for eldre presbyope, personer
med kritiske behov i forhold til avstandssyn eller med store pupiller.16 Myke, toriske, multifokale linser (f.eks. Proclear®
Multifocal Toric) er et nyttig tilskudd, selv
om de fleste på nåværende tidspunkt er
spesialtilpassede linser med et begrenset
utvalg av materialer.
Hvordan fungerer de nyeste myke,
toriske designene?
Nyere studier har gitt oss en bedre forståelse av faktorene som har innvirkning
på linsetilpassing, og sørget for en reevaluering av tilpassing av myke, toriske linser.17-19
En nylig utført litteraturstudie av utviklingen innen torisk linsedesign og
toriske linsers betydning for synskorreksjon, tok for seg de ulike metodene
som brukes til rotasjonsstabilisering:
prismeballast, periballast, «thin zone»
(også kjent som «double slab-off» eller dynamisk stabilisering), trunkering
og bakflate- og forflate-toriske linser.20
Studien konkluderer med at nyere linsedesign ofte gir redusert linserotasjon
og forbedrer rotasjonsstabiliteten. Bedre
reproduserbarhet, hyppigere utskiftinger,
utvidede parametre, høy permeabilitet og
bedre fuktegenskaper har også bidratt til
økt suksess.
Prismeballast var den første metoden
som ble brukt for å stabilisere linsen på
38
Optikeren 5/2013
øyet. Designene er siden blitt bedre, og
man har fått prismefri optikk og tynnere
linseprofiler med forbedret oksygengjennomtrengelighet. Med såkalte «thinzone»-linser kan hoveddelen av linsen
produseres i tykkelser som nærmer seg
sfæriske linser med tilsvarende styrker,
og det gir bedre komfort og øker oksygengjennomtrengeligheten – selv om det
noen ganger går på bekostning av rotasjonsstabiliteten.
Edrington20 bemerker at ASD-linser
(Accelerated Stabilisation Design) blant
«thin-zone»-designene er mer stabile
ved store øyebevegelser, er mindre påvirket av tyngdekraften og viser en mer
stabil reorienteringsrate enn andre design. Andre forfattere har undersøkt
ASD-linsenes yteevne sammenlignet
med tradisjonelle design.21 I prismeballast- og «dual-thin zone»-design er det
interaksjon mellom linsen og øyelokket,
selv når linsen er korrekt plassert. Med
ASD-linser er det, når linsen er korrekt
plassert, mindre destabiliserende interaksjon med øyelokkene. Trykket fra øvre
og nedre øyelokk sørger for kontinuerlig
orientering og stabilisering av linsen.
Det har vist seg at disse linsene orienteres raskere og mer nøyaktig enn linser
med prismeballast eller såkalte «dualthin zone»22, og er signifikant mer stabile
ved påsetting samt ved store øyebevegelser enn linser med prismeballast.23 Studier har også vist at ASD-linser fungerer
bedre enn andre design når brukerne er
liggende, under påvirkning av tyngdekraft eller ved ekstreme blikkretninger og
kroppsstillinger.24,25
Nyere design med prismeballast forsøker å minimere den destabiliserende
interaksjonen med det nedre øyelokket.26
Det er tegn på at de siste forbedringene
i linsedesign med prismeballast har forbedret noen aspekter ved deres yteevne.
For eksempel viser moderne design med
prismeballast reorienteringshastigheter
som svarer til ASD-linser, og de reorienterer generelt raskere jo lengre vekk de
er fra den normale orienteringsposisjonen.23,27
Tradisjonell måling av visus gjenspeiler ikke fullt ut erfaringen til brukere av
myke toriske linser fra det virkelige liv,
siden denne registrerer den beste visus
som oppnås i løpet av testperioden, selv
om den kun oppnås forbigående.22,25
En nyere studie viste at visus reduseres
umiddelbart etter store øyebevegelser. I
følge studien burde man overveie å bruke
mer dynamiske metoder for vurdering av
synskvalitet siden linsestabilitetsmålingene tilsynelatende ikke er i stand til å
forutsi synskvalitet.25
Hvor enkelt er det å tilpasse dagens
myke, toriske linser?
Nyere forskning avkrefter noen av misforståelsene om tilpassing av myke, toriske linser og viser hvor enkelt og raskt
man kan tilpasse de nyeste designene.10
Studien inkluderte 200 personer med astigmatisme som aldri hadde brukt toriske
linser. De hadde avstandskorreksjoner på
+4,00 D til -9,00 D og astigmatisme på
mellom -0,75 DC og -3,00 DC på begge
øyne.
Tre pasientgrupper – brukere av sfæriske kontaktlinser (SW), «dropouts»
fra kontaktlinser (DO) og brillebrukere
(Neo) - ble utstyrt med én av to myke,
toriske linser med ASD-design: endagslinsen 1-DAY ACUVUE® MOIST® for
ASTIGMATISM eller en silikonhydrogellinse for utskifting hver 14. dag ACUVUE® OASYS® for ASTIGMATISM.
Hvis brukerne ble kategorisert etter graden av astigmatisme, var 60 prosent i den
lave sylindergruppen (<1,50 D på minst
ett øye) og 40 prosent i den høye sylindergruppen (≥1,50 D på minst ett øye).
En stor andel av øynene (88 prosent)
ble tilpasset på første forsøk, spesielt
blant eksisterende brukere av sfæriske
linser (94 prosent) (figur 2). Den første
innledende tilpassingen tok i gjennomsnitt 22 minutter, og brillebrukere tok
bare litt lengre tid (25 minutter). Størstedelen av linsene orienterte i nullposisjonen (figur 3), orienteringsposisjonen var
stabil over tid, og linsene viste akseptabel
sentrering og bevegelse. ASD-designet
viste seg å være allsidig, siden linsetilpassingen ble vurdert akseptabel hos alle
unntatt to personer etter én uke, og ingen
av deltakerne i studien hadde behov for
påfølgende endringer.
Hvor godt synes brukerne at de nye
designene fungerer?
Bekymringer for at pasientene kan mislykkes med bruk av myke, toriske linser er
også med på å hindre tilpassere i å anbefale disse. Som nevnt viser imidlertid en
nyere studie med toriske ikke-brukere at
denne bekymringen er misforstått.10
Med bakgrunn i de personene som
gjennomførte den en-måned-lange studien med gode resultater, var suksessraten høy – 92 prosent. Videre var det like
Fagartikkel
sannsynlig at tidligere «dropouts» lyktes
som brukere av sfæriske linser. Disse resultatene kan sammenlignes med resultatene fra en britisk studie i 2002 med tidligere «dropouts» som på nytt ble utstyrt
med kontaktlinser.5 Suksessraten etter
en måned for tidligere «dropouts» var 94
prosent i den nye studien sammenlignet
med suksessraten etter en måned på 69
prosent for tidligere «dropouts» som ble
tilpasset med myke, toriske linser 10 år
tidligere. Denne forskjellen i suksessrate
kan nok kanskje tilskrives forbedringer i
myke, toriske linser i løpet av tiåret som
er gått.
Den nye studien så også på suksessrater i forhold til forhåndsbestemte
kriterier relatert til linseorientering og
passform, visus, subjektiv synsoppfatning og komfort. Linsene skulle ha stabil
orientering etter stabilisering, god sentrering og bevegelse, og binokulær visus
innenfor én linje av brillevisus, samt ligge
innenfor topp tre bokser når det gjelder
syn og komfort. Samlet sett var suksessraten høy, med 75 prosent, og selv om resultatet var best blant brukere av sfæriske
linser (80 prosent), var resultatene oppmuntrende for «dropouts» (74 prosent)
og nye brukere (70 prosent). De strenge
kriteriene undervurderer sannsynligvis
den reelle suksessraten.
Interessant nok, så det ikke ut til at
sannsynligheten for suksess kunne forutsies av alder, kjønn eller grad av astigmatisme. Suksessraten ut fra disse kriteriene
var identisk for eldre pasienter (>45 år)
sammenlignet med yngre pasienter og
var kun marginalt bedre for lavere grader av astigmatisme (<1,50D på minst
ett øye) enn for høyere grader av astigmatisme. Nærsynte viste tendens til å ha
bedre resultater enn langsynte, selv om
ingen av disse forskjellene var statistisk
signifikante.
Selv om brukere av sfæriske linser,
med lav til moderat grad av astigmatisme,
sannsynligvis er de beste kandidatene til
oppgradering til toriske linser, kan mange
tidligere «dropouts» og nåværende brillebrukere i alle aldre og med ulike refraksjoner ha svært gode resultater.
Vil mine astigmatismepasienter
kunne se like godt som med brillene
sine, og vil det føles komfortabelt?
Forskning viser at tilpassere er bekymret
for at myke, toriske linser kanskje ikke
oppfyller pasientens forventninger, spesielt i forhold til syn.9 I følge den siste
studien kan imidlertid synet bli minst like
godt, om ikke bedre, med myke, toriske
linser som med andre korreksjonsmetoder.10
Alle tre gruppene med astigmatismepasienter oppnådde en gjennomsnittlig monokulær visus med ASD-linsene
som var innenfor én bokstav fra 6/6, og
en gjennomsnittlig binokulær visus som
var omtrent en halv linje bedre enn 6/6.
Som forventet var visus med de toriske
linsene signifikant bedre i gruppen med
brukere av sfæriske linser, sammenlignet
med deres vanlige linser. For de andre to
gruppene kombinert (dvs. brillebrukere),
var visus sammenlignbar med deres habituelle briller. Resultatene for synskvaliteten gjenspeilet resultatene for visus.
Tilpassere kan kanskje også oppfatte
toriske linser som mindre behagelige enn
sfæriske linser, men denne studien tyder
på noe annet. I gruppen med brukere av
sfæriske linser var komfort og symptomer
sammenlignbare med hensyn til toriske
og sfæriske linser. Studiedesignen gjentok den mest sannsynlige rekkefølgen
for bruk av linser i normal praksis og gir
derfor en viss innsikt i den opplevelsen
som brukere av sfæriske linser har når de
skifter til toriske.
Hvilke kommersielle fordeler finnes
ved tilpassing av toriske linser?
Selv om de nyeste designene av myke,
toriske linser gir kliniske fordeler for de
med astigmatisme, spiller også kommersielle hensyn en rolle i valg av kontaktlinser. Forskning tyder på at noen tilpassere oppfatter kontaktlinser som mindre
lønnsomme enn briller, eller mener at
den tiden som brukes på å informere om
toriske linser kan være bortkastet dersom
pasientene ikke er innstilt på å oppgradere sine linser.9 Det er også ting som tyder på at pris har betydning for at de med
astigmatisme ikke bruker myke, toriske
linser.10
I forhold til lønnsomhet er det store
fordeler ved å bruke kontaktlinser fremfor briller. En undersøkelse foretatt av
London Business School viste at selv om
lønnsomheten ved kontaktlinser innledningsvis er dårligere, er den på middels
lang sikt bedre enn ved briller alene.28
Toriske linser er en voksende sektor hva
angår verdi. Bransjedata for første halvdel av 2011 viser at det britiske markedet
for toriske linser vokste nesten dobbelt så
fort som for sfæriske linser (7,2 prosent
vs. 3,7 prosent).29
nkelte forfattere har foreslått å bruke
E
kontaktlinser som et hjelpemiddel ved
utprøving av briller for å gi pasientene
mulighet til å prøve kontaktlinser.30 Det å
få pasientene til å prøve linsene i praksis
slik at de kan oppleve fordelene, er et viktig verktøy for å bryte ned barrierene.
En ny studie introduserte konseptet
«pris-per-bruk», basert på linseutskiftning og antall dager i uken linsene brukes. Studien viste at toriske linser har en
pris per bruk som tilsvarer sfæriske linser.31
Ved oppgradering fra sfæriske til toriske linser, er det nødvendig å foreta en
grundig utspørring for å avdekke eventuelle problemer med brukernes nåværende korreksjon, samt forklare tilleggsegenskapene og fordelene ved toriske linser i
forhold til disse problemene. Ved å stille
et enkelt spørsmål som for eksempel «På
en skala fra 1 til 10, hvor fornøyd er du
med synet ditt?» kan du introdusere en
linse som gir bedre syn, som så kan demonstreres på tavlen ved å holde opp en
sylindrisk overkorreksjon.
Konklusjoner
På tross av økende bruk, kan fortsatt
flere med astigmatisme bruke myke, toriske linser. Anbefaling fra tilpassere er
den mest avgjørende faktoren i valget av
synskorreksjon. Mange av de som har astigmatisme er imidlertid enten ikke klar
over at kontaktlinser, og spesielt myke,
toriske linser, er et alternativ, eller de
vet ikke at de har astigmatisme. Av alle
tilgjengelige alternativer tilbyr myke, toriske linser en rekke fordeler i forhold til
andre korreksjonsmetoder, og de egner
seg for et bredt spekter av pasienter.
De nyeste myke, toriske linsene gir forutsigbar og stabil tilpassing i både dynamiske og statiske situasjoner. En stor
andel av astigmatismepasientene som på
nåværende tidspunkt ikke bruker myke,
toriske kontaktlinser, kan raskt og enkelt få tilpasset myke, toriske linser og
vil oppnå stor grad av suksess. De som
bruker sfæriske kontaktlinser får bedre
syn når de får tilpasset myke, toriske linser, og det går sjelden ut over komforten.
Brillebrukere oppnår syn og komfort som
kan sammenlignes med briller, når de får
tilpasset disse linsene.
Mange astigmatismepasienter som på
nåværende tidspunkt ikke bruker myke,
toriske kontaktlinser, vil kunne gjøre
dette med gode resultater, uavhengig av
alder eller refraktiv status.
Optikeren 5/2013
39
HOVEDPUNKTER VEDRØRENDE
MYKE, TORISKE LINSER
• Ordinering av toriske linser er
økende, men fortsatt er det flere
med astigmatisme som kan bruke
kontaktlinser
• Personer med astigmatisme er ofte
ikke klar over at toriske kontaktlinser
er et alternativ for dem
• Myke, toriske linser gir en rekke
fordeler for alle typer astigmatisme
• De nyeste myke, toriske linsene gir
fordeler i forhold til tradisjonell design
og et klart, stabilt syn i situasjoner
i det virkelige liv
• Det er raskt og enkelt å tilpasse
toriske linser med moderne
linsedesign
• Tilpassere kan forvente at
tilpassingen av myke, toriske linser
gir gode resultater til et bredt spekter
av pasienter
• Syn og komfort ved bruk av briller
og myke, toriske kontaktlinser er
sammenlignbart
Referanser:
1. Morgan PB and Efron N. Prescribing
soft lenses for astigmatism. Cont Lens
Anterior Eye 2009;32:2 97-98.
2. Young G, Sulley A and Hunt C.
Prevalence of astigmatism in relation
to soft contact lens usage.
Eye & Contact Lens 2011;37:20-25.
3. GfK UK disposable fits audit, FY 2010.
4. Morgan P. Trends in UK contact lens
prescribing 2011. Optician
2011;242:6314 14-15.
5. Young G, Veys J, Pritchard N et al. A
multicentre study of lapsed contact
lens wearers. Ophthal Physiol Opt
2002;22:516-527.
6. Young G. Why one million contact lens
wearers dropped out. Cont Lens
Anterior Eye 2004;27:1 83-85.
7. Rumpakis J. New data on contact lens
dropouts: an international perspective.
Rev Optom 2010:147:1 37-42.
40
Optikeren 5/2013
8. Richdale K, Sinnott LT, Skadahl
E et al. Frequency of and factors
associated with contact lens
dissatisfaction and discontinuation.
Cornea 2007;26:168-74.
9. Qualitative market research,
UK & Italy, 2011.
10.Sulley A, Young G, Osborn K, et al. A
multi-centre study of astigmatic
non-users of soft toric contact lenses.
BCLA Conference 2011, Poster
Presentation.
11.Astigmatism Consumer Awareness and
Usage Study. Bruno and Ridgeway
Research Associates, 2007.
12.Cho PC and Woo GC. Vision of low
astigmats through thick and thin
lathecut soft contact lenses. Cont Lens
Anterior Eye 2001;24:153-160.
13.Bernstein PR, Gundel RE and Rosen
JS. Masking corneal toricity with
hydrogels: does it work? Int Contact
Lens Clinic 1991;18: 67-70.
14.Edmondson LL, Edmondson W and
Price R. Masking astigmatism Ciba
Focus Night & Day vs Focus Monthly.
Optom Vis Sci, 2003;80 (supp) 184.
15.Morgan PB, Efron SE, Efron N et al.
Inefficacy of aspheric soft contact
lenses for the correction of low levels
of astigmatism. Optom Vis Sci
2005;82:9 823-828.
16.Bennett ES. Contact lens correction
of presbyopia. Clin Exp Optom
2008;91:3 265-78.
17.Young G, Hunt C and Covey M. Clinical
evaluation of factors influencing toric
soft contact lens fit. Optom Vis Sci
2002; 79:11-19.
18.Young G. Reassessing toric soft lens
fitting. CL Spectrum 2005;20:1 42-45.
19.Sulley A. A turning point in toric soft
lens design. Optician 2009;237:6192
20-24.
20.Edrington TB. A literature review:
The impact of rotational stabilization
methods on toric soft contact lens
performance. Cont Lens Anterior Eye
2011;34:3 104-110.
21.Hickson-Curran S and Rocher I. A new
daily wear silicone hydrogel lens for
astigmatism. Optician 2006;232:6067
21-25.
22.Zikos GA, Kang SS, Ciuffreda KJ et
al. Rotational stability of toric soft
contact lenses during natural viewing
conditions. Optom Vis Sci 2007;84:11
1039-45.
23.Young G, McIlraith R and Hunt C.
Clinical evaluation of factors affecting
soft toric lens orientation. Optom Vis
Sci 2009;86:11 E1259-66.
24.McIlraith A, Young G and Hunt C. Toric
lens orientation and visual acuity in
non-standard conditions. Cont Lens
Anterior Eye 2010; 33:1 23-26.
25.Chamberlain P, Morgan PB, Moody
KJ et al. Fluctuation in visual acuity
during soft toric contact lens wear.
Optom Vis Sci 2011;88:4 E1259-66.
26.Whittaker G. A clinical evaluation of the
Biomedics Toric. Optician
2002;224:5867 15-18.
27.Tan J, Papas E, Carnt N et al.
Performance standards for toric soft
contact lenses. Optom Vis Sci
2007;84:5 422-428.
28.Ritson M. Which patients are more
profitable? CL Spectrum 2006;21:3
38-42.
29.GfK UK disposable fits audit,
June 2011.
30.Atkins NP, Morgan SL and Morgan
PB. Enhancing the approach to
selecting eyewear (EASE): A multi centre, practice-based study into the
effect of applying contact lenses prior
to dispensing. Cont Lens Anterior Eye
2009;32:3 103-107.
31.Efron N, Efron S, Morgan P et al.
‘Cost-per-wear’ of contact lens
replacement. Clin Exp Optom
2010;93:4: 253-260.
•
Anna Sulley is Clinical Affairs Manager
EMA at Johnson & Johnson Vision Care
and Dr Graeme Young is managing
director of the clinical research
organisation Visioncare Research Ltd.
INSPIRERENDE
DYNAMISK
INNOVATIV
messeom
rådet
ffektEN
Internasjonal fagmesse for optikk- og brillebransjen
Kontakt i Norge : Promosalons / Franske Fagmesser - Tlf: 22 50 88 88 - E-post: [email protected]
Fagartikkel
Eye Lens Technology –
Fremtidens brilleglass
Denne artikkelen er tidligere publisert i
Der Augenoptiker i 2011 (Technologie
– Brillengläser der Zukunft). Artikkelens
utarbeidelse og oversettelse er støttet av
Rodenstock.
Innledning
Siden Rodenstock introduserte Individual Lens Technology (ILT) og de første
Impression® brilleglassene på markedet
i 2000, har individuelle brilleglass inntatt
en viktig posisjon på markedet verden
over. En annen milepæl innen oftalmisk
optikk var introduksjonen av det progressive glasset FreeSign® i 2007. Denne
unike designfriheten gjorde det for første
gang mulig å tilpasse plasseringen og
størrelsen på synssonene til de individuelle personlige synsbehov, og synsvanene
til personen som hadde på seg brillene1.
To år senere ble denne friheten også
overført til Ergo® nærkomfort glass2 og
utviklet ytterligere.
Eye Lens Technology
Nå setter Rodenstock igjen standarden:
Individual Lens Technology blir til Eye
Lens Technology (EyeLT). Med optimaliseringen av glassene tar ILT hensyn til
individuelle parametere, prinsippet om
perfekt balanse, fritt design av glass og
unik skreddersøm. Nå blir ILT til EyeLT,
og EyeModel blir tilført Impression®
glassene. EyeModel tar ikke bare hensyn
til de individuelle parameterne, men også
Listings Lov for syn på avstand og nær,
samt effektiv nærastigmatisme.
EyeLT fra Rodenstock representerer
et langsiktig konsept for bedre syn. Dette
konseptet, som første gang ble presentert
Figur 1: Avstandssyn – øynenes rotasjon ved
øyebevegelser i samme retning i følge Listings
Lov for syn på avstand. En horisontal linje i
rommet blir avbildet på korresponderende
netthinneposisjoner.
42
Optikeren 5/2013
på Opti i 2011 omfatter tre trinn. EyeModel er trinn 1 og kom på markedet i mars
2011.
Bakgrunn
Med progressive glass har det inntil nå
kun vært mulig å endre den sfæriske
verdien for syn på nær i form av en addisjon. Cylinderstyrken og aksen har blitt
overført fra avstandsrefraksjonen, da noe
annet ikke har latt seg gjennomføre fra et
teknisk perspektiv. Med EyeLT har Rodenstock klart å mestre disse utfordringene. For første gang er det nå mulig å
realisere en nærrefraksjon som er uavhengig av avstandsrefraksjonen i et progressivt glass.
Det finnes en rekke årsaker for nærastigmatisme3,4,5,6,7,8,9,10.
Det finnes fysiologiske årsaker: Ved
øyebevegelser skjer det en rotasjon av
øynene. På grunn av denne rotasjonen
må ulike cylinderakser implementeres i
brilleglassene avhengig av blikkretning.
Dette er beskrevet som Listings Lov11,12,13.
En annen årsak – av ren geometrisk/
optisk natur – er den såkalte nærastigmatismen. Denne krever en annen cylinderstyrke ved syn på nært hold enn ved syn
på avstand. Og til slutt er det individuelle anatomiske årsaker som kan føre til
nærastigmatisme grunnet asymmetrisk
akkomodasjon, f.eks. gjennom tilting av
øyelinsen. Samspillet mellom disse og
deres effekt er detaljert beskrevet i teknisk litteratur3,4,5,6,7,8,9,10.
Inntil nå er det antatt at det ikke er
mulig å korrigere for denne nærastigmatismen i et progressivt glass3,4,5,6,7.
Det faktum at forskjeller i cylindrisk
korreksjon mellom avstandssyn og nærsyn ikke kunne korrigeres i progressive
glass tilhører nå fortiden, takket være
EyeModel. Rodenstock, med sin kjernekompetanse innen optimalisering og
produksjon av individuelle brilleglass,
kan nå kalkulere og produsere slike progressive glass for første gang.
EyeModel: Listings Lov og Effektiv
Nærastigmatisme
Under optimaliseringen av individuelle
progressive glass tar EyeModel hensyn til
øyets naturlige øyebevegelser for syn på
avstand og nær. Nå blir i tillegg til Listings Lov for avstandssyn14,15,16, som allerede har blitt tatt hensyn til siden år 2000,
også Listings Lov for syn på nær11,12,13 implementert. Sammen med den effektive
nærastigmatismen åpner EyeModel opp
en ny dimensjon for personer med astigmatiske synsfeil – og det betyr bedre syn
for mer enn 80 % av kundene!
Listings Lov for avstandssyn beskriver øynenes rotasjon for øyebevegelser i
samme retning (versjoner) for syn på avstand (Figur 1). Siden øynene utfører små
rotasjonsbevegelser ved perifere øyebevegelser, er det nødvendig med fleksible
cylinderakser som er tilpasset øynenes
rullende bevegelser.
Ved blikk på nær er det derimot øyebevegelser i motsatt retning (vergenser).
Derfor er beskrivelsen av øyerotasjonsbevegelsene i følge Listings Lov for syn
på avstand ikke overførbar til syn på nær
(Figur 2). I lang tid har det ikke eksistert
en korrekt fysiologisk beskrivelse for vergenser.
Respektive modeller har imidlertid
blitt utviklet innen fysiologisk forskning
de siste årene11,12,13. I henhold til disse
prøver begge øyne å avbilde en horisontal
linje i rommet på korresponderende netthinneposisjoner. For å garantere dette må
øynene nødvendigvis rotere annerledes
ved konvergens enn ved syn på avstand
(Figur 3).
Cylinderaksen kalkulert i følge Listing Lov er avhengig av blikkretning og
konvergens, som igjen er en funksjon av
objektavstand, pupilledistanse, cylinder,
verteksavstand og øyebevegelse. Her, i
kontrast til Listings Lov for syn på avstand, gjelder det at cylinderaksens endring blir større ved
- mindre objektavstand
- større øyebevegelser
- større pupilledistanse
Rodenstock har nå overført disse funnene til brilleglass og for første gang justert
de eksakte cylinderaksene i glassene etter
de virkelige øyebevegelsene (Figur 4).
De røde linjene i figur 4 viser områdene i glasset hvor øynene roterer ved
øyebevegelser. Cylinderaksen er justert
Fagartikkel
her sammenlignet med den bestilte cylinderaksen i følge Listings Lov for syn
på avstand og nær. Resultatet er perfekte
mellom- og nærsoner, f.eks. øker visus
for syn på nær og synsfeltene blir større.
Effektiv Nærastigmatisme
I tillegg til å ta hensyn til Listings lov for
syn på avstand og nær, klarte Rodenstock
å integrere enda en ny funksjon i de avanserte progressive glassene – korreksjon
av effektiv nærastigmatisme3,4,5,6,7. Effektiv nærastigmatisme betyr at et cylindrisk
glass som har blitt optimalisert for avstandssyn ikke er perfekt for syn på nær
(Figur 5).
Ved syn på nær endres bølgefrontens
forløp seg sammenlignet med syn på
avstand på grunn av avstanden mellom
glasset og øyet. Konsekvensen av dette
er at man trenger en høyre cylinderstyrke
for å korrigere astigmatismen på nær.
Derfor er effektiv nærastigmatisme en
ren geometrisk-optisk effekt som oppstår
på grunn av avstanden mellom glasset og
øyet og objektavstanden.
Den effektive nærastigmatismen blir
større jo
- høyere cylinderstyrke
- mindre objektavstand
- mindre addisjon
- større toppunktsavstand
Effektiv nærastigmatisme påvirker verdien til den cylindriske korreksjonen. Dersom den blir tatt hensyn til i brilleglasset,
blir også nære objekter skarpt avbildet på
netthinnen (Figur 6).
I tillegg til økt visus drar kunden også fordel av et større synsfelt i nærdelen.
Figur 2: Syn på nær – øynenes rotasjon ved øyebevegelser i motsatt retning i følge Listings Lov f
or syn på avstand. En horisontal linje i rommet blir ikke avbildet på korresponderende netthinneposisjoner.
Figur 3: Syn på nær – øynenes rotasjon ved øyebevegelser i motsatt retning i følge Listings Lov
for syn på nær. En horisontal linje i rommet blir avbildet på korresponderende netthinneposisjoner
også ved konvergens.
Fordeler for brillebrukere
Den forbedrede ytelsen til de progressive
glassene blir kalt EyeModel effekten, og
kan vises basert på følgende eksempel:
Impression®
Refraksjonsverdier (=bestillingsverdier)
Avstandssyn: SPH 0.25 CYL 3.50 AKSE 5
ADD 1.50
Glassverdier
VISUS 1.0
Nærsyn: SPH 1.75 CYL 3.50 AKSE 5 VISUS 0.9
ens de respektive glassverdiene (bruksM
verdiene) leder til optimal visus på 1.0
for syn på avstand, resulterer den astigmatiske feilen forårsaket av effektiv
nærastigmatisme og Listings Lov i en
Figur 4: Justering av cylinderaksen i glasset til Listings Lov for syn på avstand og nær.
Venstre: uten Listing
Midten: med Listing for syn på avstand
Høyre: med Listing for syn på avstand og nær (syn gjennom venstre glass, cylinderakse 0°)
redusert visus for syn på nær. Dette fører til innskrenkede synsfelter i mellomsonen, og spesielt i nærdelen, og fører til
syvende og sist til en ytelsesreduksjon17
(Figur 7).
Dersom EyeModel nå blir tatt i betraktning, forblir bruksverdiene for avstandsdelen av glasset uendret, mens
bruksverdiene for syn på nær blir justert
for EyeModel effekten.
Impression® EyeLT
Refraksjonsverdier (=bestillingsverdier)
ADD 1.50
Glassverdier
VISUS 1.0
Nærsyn: SPH 1.69 CYL 3.61 AKSE 8 VISUS 1.0
Fordi Listings Lov for nær og effektiv
Optikeren 5/2013
43
Fagartikkel
Figur 5: Sløret syn på nær grunnet effektiv nærastigmatisme
Figur 6: Klart syn fordi effektiv nærastigmatisme blir tatt hensyn til.
Figur 7: Synsfelter uten EyeModel: Her er cylinderverdien som kommer av effektiv
nærastigmatisme og cylinderaksen som kommer av Listings Lov for syn på nær ikke korrigert
44
Optikeren 5/2013
nærastigmatisme blir tatt hensyn til, mottar brillebrukerne bedre korreksjon i nærområdet. EyeModel effekten sørger for en
økning i glassets ytelse17 på opptil 25%
for kunden. På denne måten får kunden
glede av perfekt syn på alle avstander
(Figur 8).
Ingen tilleggsmålinger er nødvendige
for forbedret syn på nær. Dette betyr at
optikeren bestemmer refraksjonsverdier for avstand og addisjonsstyrke som
vanlig. Rodenstock kalkulerer så den respektive nye cylindriske effekten (effektiv
nærastigmatisme) inkludert den nye cylinderaksen for syn på nær (Listings Lov
for syn på nær).
Den effektive nærastigmatismen kan
føre til en differanse på opptil 0.5 D mellom avstands- og nærcylinder. I tillegg fører øyets naturlige rotasjonsbevegelse til
en endring i cylinderakse på opp til 7° for
syn på nær. Derav kan en samlet astigmatisk feil (EyeModel effekt) på mer enn
1.0 D oppstå, noe som kan halvere visus
på nær. Siden ca. 80% av alle bestillinger
involverer cylindriske brilleglass, vil majoriteten av alle brukere av progressive
brilleglass dra fordel av EyeModel. Det
følgende diagrammet (Figur 9) viser Eye
Model effekten som en funksjon av addisjon og cylinder. Det viser at EyeModel
effekten avtar opp til en addisjon på 2.50
D, fordi effekten av nærastigmatisme blir
mindre etter hvert som addisjonen øker,
mens feilen i cylinderakse forblir nesten
konstant grunnet samme konvergens og
uendret objektavstand. Over en addisjon
på 2.50 D øker den på grunn av kortere
objektavstand, og den dertil medfølgende
større feilen i cylinderakse.
Figur 10 viser EyeModel effekten som
en funksjon av objektavstand og cylinder.
Her kan man se at ved nære objekter og
høy cylinder, kan den samlede astigmatiske feilen være betydelig høyere enn 1.0
D. Denne feilen elimineres av i alle Eye
Lens Technology brilleglass.
Sammendrag
På grunn av Eye Lens Technology kan
Rodenstocks portefølje av individuelle
progressive brilleglass, bestående av Impression® Mono Aveo, Impression®
FreeSign, Impression®, Impression®
Fashion Curved, Impression Ergo FS®
og Impression® Ergo, tilby bedre syn
på mellomavstand og spesielt på næravstand (siden mars 2011). Dette har
blitt bevist ved interne studier hvor testpersoner har vurdert syn med Eye Lens
Fagartikkel
Technology som veldig godt. Gjennom
EyeModel er det mulig for brillebrukere
å ha betydelig bedre og mer komfortabelt
syn på nær.
Referanser:
1. G. Esser, W. Becken, W. Müller, D.
Uttenweiler, “Impression FreeSign”,
DOZ 7 (2007)
2. I. Schwarz, M. Zimmermann, “Mehr
Nähe erleben – Designtuning für
Nahkomfortgläser“, DOZ 4 (2009)
3. J. Tischer, ”Die Praxis der
Augenglasbestimmung“ ,
Pg. 128-130 (2006).
4. H. Diepes, ”Refraktionsbestimmung,“
Pg. 396-398 (2004).
5. H. Presser, ”Brille und Auge“, Pg.
74,75,116,196,216 (2001).
6. Methling, ”Bestimmen von Sehhilfen“
Pg.117 (1996).
7. D. Kalder, „Gleitsichtgläser“, S. 168,
WVAO-Bibliothek Band 16 Mainz (2003)
8. M. Jalie, “The Principles of Ophthalmic
Lenses,” p. 331 -345, The Association
of Dispensing Opticians (1977).
9. A. H. Tunnacliffe, “Introduction to Visual
Optics,” p. 116-117, ABDO College of
Education (1993).
10. Bennett & Rabbetts`, “Clinical Visual
Optics,” p. 134- 136,
Butterworth-Heinemann (2007).
11. A. M. F. Wong, “Listing’s Law: Clinical
Significance and Implications for Neural
Control,” Survey of Ophthalmology 49.
563-575 (2004).
12. C. M. Schor, “Neuromuscular
Plasticity and Rehabilitation of the
Ocular Near Response,” Optom. Vis.
Sci. 86: 788-802 (2009).
13. M. S. Banks, I. T.C. Hooge, B. T.
Backus, “Perceiving slant about a
horizontal axis from stereopsis,”
J. Vision 1. 55-79 (2001).
14. R. Dorsch, F. Seve, H. Altheimer,
P. Baumbach, ”The significance of
Listing´s Law on the design of
spectacle lenses,” Vision and its
Applications, OSA Technical Digest (Optical Society of America, 2000),
paper MB2
15. L. Ferman, H. Collewijn, AV van den
Berg, ”A direct test of Listing´s law
I. Human ocular torsion measured
in static tertiary positions,” Vision Res.
27(6):929-38 (1987)
16. L. Ferman, H. Collewijn, AV van den
Berg, ”A direct test of Listing´s law II.
Human ocular torsion measured under
dynamic conditions,” Vision Res.
27(6):939-51 (1987)
17. G. Esser, D. Uttenweiler,
“Die Performance individueller
Gleitsichtgläser,” DOZ 12 (2005)
Figur 8: Forbedrede størrelser på synssonene med EyeModel gjennom nøyaktig tilpassing av cylinderakse og cylinderstyrke
Figur 9:
EyeModel effekten (total astigmatisk feil) som
en funksjon av
den forskrevede
cylinderstyrken
for avstandssyn
og addisjonen.
Figur 10:
EyeModel
effekten som
en funksjon av
den forskrevede
cylinderstyrken
for avstandssyn
og objektavstanden.
Forfattere:
Nicke, Katrin, Dipl. - Augenoptikerin/
Optometristin (FH)
Welk, Andrea, Dipl.-Ing. (FH)
Schwarz, Ilka, Dipl.-Ing. (FH)
Esser, Gregor, M.Sc., Dipl.-Ing. (FH)
Research & Development
Rodenstock GmbH
Isartalstr. 43, 80469 Munich
Email: [email protected]
Internett: www.rodenstock.com
Optikeren 5/2013
45
Fagkonferanse
UPGRADE-dag med
Johnson & Johnson Vision
Care i København
Den 3. mars 2013 inviterte Johnson & Johnson til UPGRADE-dagen på
Scandic Hotel Sydhavnen i København. Det var det andre året på rad at
alle kontaktlinseoptikere og andre som arbeider med kontaktlinser hadde
mulighet til å delta på en hel dag med foredrag på høyt faglig nivå og
inspirerende foredrag om å drive praksis og få suksess. Dette kun med
anerkjente forelesere. I pausene kunne man innhente inspirasjon og viten
fra interaktive kliniske stasjoner og ikke minst utveksle erfaringer med
kollegaer fra bransjen. Temaet i år var: ”Raising the bar higher”
Tekst og foto: Annette Slyngborg (MSc. in Clinical Optometry, Kontaktlinseautorisert optiker.
Slyngborg Optometric Consulting
Professional Affairs Consultant for Johnson & Johnson Vision Care Nordic)
(Omtale av denne konferansen har tidligere blitt publisert i Danmark (Optikeren) og
Sverige (Optik). Da tilsvarende arrangement ble avlyst i Norge har vi fått tillatelse
til å publisere denne oversatte versjonen
av Annette Slyngborgs danske artikkel.
Utarbeidelsen av artikkelen er blitt støttet av et utdanningstilskudd fra Johnson
& Johnson Vision Care, som er en del av
Johnson & Johnson AB).
Foredragene dekket både meget fagspesifikke emner som optimalisering av
kontaktlinsekomfort og håndtering av
komplikasjoner ved Caroline Christie fra
City University i London. Caroline er en
velkjent og meget anerkjent foredragsholder i UK. Vi hadde også fornøyelsen av
å høre Ella Ewens som er Medical Affairs
Manager for Johnson & Johnson i UK og
Irland, med et foredrag om betydningen
av ernæring og livsstil for god øyehelse
og forebygging av visse øyesykdommer.
Der var dessuten fokus på å drive en
fremgangsrik kontaktlinsepraksis, med
konkrete råd og tips av autorisert optiker
Peter Karvik fra Sverige, som vi også hadde fornøyelse av å høre på fjorårets UPGRADE-dag. Eliteroer og OL-gullvinner
Eskild Ebbesen talte om viljen og veien
fram til suksess.
Intervju av enkelte deltagere
Utover å ha blitt inspirert av foredrag og
ha fått relevante kunnskaper og opp46
Optikeren 5/2013
levelser, samt materialer fra de kliniske
workshops, er det også viktig med erfaringsutveksling når man møter tidligere
studiekamerater eller kolleger. Jeg forsøkte i løpet av pausene å finne ut av hva
optikerne hadde fått ut av dagen.
Dogan Polat fra Louis Nielsen syntes
godt om foredraget om øyehelse, fikk ny
inspirasjon til å videreformidle informasjon og vil nok snakke mer med kundene
om UV-stråling.
Anders Kurtzmann også fra Louis Nielsen fikk noen gode verktøy til nye tiltak,
forskjellige små ting til ny informasjon
ved kundebesøkene, og vil gjerne foreslå
kontaktlinser hver gang.
Lone V. Pedersen fra Profil Optik deltok også på UPGRADE-dagen i fjor, og
da besluttet hun fremover å spørre alle
kundene om de ville prøve kontaktlinser. Det har vært en stor suksess, med
omkring 50% positive og ca. 20% som
fortsatte med kontaktlinser. I år var hun
mest begeistret for å få ny viten om forebygging av AMD og vil gi kundene mer
veiledning. Hun synes det er behov for
ytterligere viten og evidens for veiledning
om ernæring ved tørre øyne. Ved frokosten snakket jeg også med noen optikere,
som er litt betenkte på å gi kostholdsveiledning. De vil være helt sikre på at det er
veldokumentert og synes at det er behov
for ennå mer sikre fakta fra undersøkelser. Det tyder på at det er interesse og behov for mer utdannelse i dette emnet.
Andreas R. Pedersen og Maria Keldu fra
Heiko Stumbeck likte godt Peter Karviks
foredrag om å sette mål og tenke mer bevisst over hva man gjør i hverdagen.
De har blitt inspirert til å omformulere en
del utsagn til kundene og til å få arrangert
at man kan observere og spørre hverandre mer i praksisen og på denne måten
bli inspirert til bedre pasientkommunikasjon. Dette til kundenes og pasientenes
fordel.
Ninette Kongstad fra Thiele fikk mest ut
av Caroline Christies foredrag om kontaktlinsekomfort og komplikasjoner i
quizform. Hun bestemte seg for å bruke
fluorescein på alle pasientene i tiden
fremover.
Interaktive kliniske stasjoner
I pausene var det mulig å snakke med
Johnson & Johnson-personalet på forskjellige stasjoner. Det ble tatt bilder av
hud og øyne, samt utlevert diverse materiell til bruk i den daglige praksisen i
kundekommunikasjonen og til demonstrasjoner i klinikken.
Materialegenskaper
Linda Alnor fra Johnson & Johnson Vision Care hadde på kreativt vis lagd
kontaktlinser av modellervoks på et modelløye, som viste forskjeller på kontaktlinsers kantdesign, og hun demonstrerte
også forskjellen på friksjonskoeffisienten,
CoF (gnidningsmotstand) på forskjellige
Fagkonferanse
materialer. Det er tydelig at CoF er en
viktig materialegenskap som har stor betydning for komfort gjennom dagen. Lav
CoF gir glattere overflate, som øyelokkene lettere glir på. ACUVUE® linser som
1-DAY ACUVUE® MOIST®-familien,
1-DAY ACUVUE TruEye® og ACUVUE®
OASYS®-familien har innbygget fuktestoffer som simulerer naturlige tårer
og ikke blunkes vekk, hvilket gir bedre
komfort også mot slutten av dagen og
dermed mindre risiko for drop-out. Ved
denne stasjonen var det stor interesse for
de nye gradingskalaene fra THE VISION
CARE INSTITUTE®, som vi fikk ulevert
til bruk i klinikken. Det var også mulig å
få det toriske hjulet, et annet godt verktøy som viser hvilke akseretninger du
kan få i 1-DAY ACUVUE® MOIST® for
ASTIGMATISM og ACUVUE® OASYS®
for ASTIGMATISM. Forskjellige kliniske
artikler var også tilgjengelige.
Fotografering av hud
Der var stor interesse og til og med kø til
stasjonen med et spesielt kamera for undersøkelse av UV-skader i huden. Reveal
kameraet brukes mer og mer i dermatologiske klinikker. Det viser mørke flekker
som er tegn på UV-skader i de dypere
hudlag. Vi er de senere årene gjennom
gjentatte kampanjer blitt fortalt om viktigheten av å beskytte huden mod UV-lys
for å unngå rynker og hudkreft, men det
er ikke nok fokus på beskyttelse av øynene. Vi kan som optikere bli bedre til å
informere om UV-strålers skadelige effekt på øynene og de omliggende strukturer, samt når og hvordan vi best beskytter øynene. Mange tenker ikke på at det
spesielt om formiddagen og på sen ettermiddag, når solen står lavt, er viktigst å
benytte solbeskyttelse foran øynene.
UV-flourescens fotografering
av øynene
På samme måte som vi ikke ser skadene
i huden før senere i livet, må vi også være
oppmerksomme på at øynene skades av
UV-stråling og at disse forandringene
også oppstår over tid. Det er spesielt
snakk om pinquecula, pterygium og kortikal katarakt. Disse tilstandene kan nå
også graderes med en ny graderingsskala
utviklet av THE VISION CARE INSTITUTE®. På en av stasjonene tilbød Thomas
Agerholm fra Johnson & Johnson Vision
Care at man kunne få tatt et UV-fluorescens-bilde av sitt eget øye. Det er snakk
om et spesielt kamera, et såkalt Coroneo-
Dogan Polat
Anders Kurtzmann
Ninette Kongstad
Optikeren 5/2013
47
Fagkonferanse
Eye Hospital, samt vært ekstern underviser og veileder. Hun er Associate Director of Contact Lenses på City University
i London. Vi har hatt gleden av Carolines
forelesninger en del ganger før i Danmark, og denne gangen var overskriftene:
“Strategies for improving Contact Lens
Comfort” og “Complications that drives
UPGRADE”.
Foreleserne viste engasjement og entusiasme på UPGRADE-dagen i København.
kamera, oppkalt etter opphavsmannen
Minas Coroneo, som oppdaget PLF-effekten. Den perifere lysfokuseringseffekten innebærer at det oppstår en spesielt
markant bestråling der lysstrålene samles
på den nasale delen av konjunktiva og i
den nasale delen av øyelinsen, fordi lys
og UV-stråling i større grad kommer inn
mot øynene fra temporalsiden. Disse bildene avslører meget tidlige tegn på celleforandringer i konjunktiva.
Alle ACUVUE® linser har klasse 1 eller 2 UV-filter. Kontaktlinser med UV-filter er et godt supplement til tettsluttende
solbriller og bredbremmede hodeplagg
når man vil beskytte øynene optimalt.
Vi kan informere våre kunder om at UVstrålingen også kan være høy på gråværsdager. Vi ser jo at fargeskiftende glass blir
mørke også på gråværsdager. Det kan føles litt pussig å gå med solbriller og hatt
på slike dager, så her har vi et godt argument for å oppgradere kontaktlinser til
linser med UV-blokkerende effekt, slik at
man er beskyttet alle dager, i alt slags vær.
Det ble utlevert en masse forskjellig
materiale, så som informasjonsbrosjyrer
til å dele ut til kunder om hvordan man
kan beskytte øynene mot UV-stråling og
UV-indeks-målekort, som er et lite plastkort man kan ha i lommeboken. Når det
tas frem utendørs kan en se på en farget
skala, hvor høyt UV-indeksen er på det
aktuelle tidspunktet, samt få råd om behovet for øyebeskyttelse. Det samme lille
kortet kan også brukes av optikeren til å
demonstrere hvor effektivt UV-filter de
forskjellige linsene har. Man legger en
kontaktlinse på den fargede stripen, som
48
Optikeren 5/2013
skifter farge etter hvor kraftig UV-strålingen er. En vil da se på fargen under kontaktlinsen om UV-strålingen blir absorbert i linsen. Det fantes også materiell til
bruk i butikken og på synsprøverommet,
f.eks. informasjonsark om UV-skader til
bruk i kommunikasjonen med kundene.
Det er også utviklet en meget god gradingsskala for vurdering av UV-skader på
øyet og dets omgivelser, spesielt opp mot
pinquecula, pterygium og katarakt. Alt
dette materialet kan du etterspørre ved å
kontakte din Acuvue® Account Manager.
THE VISION CARE INSTITUTE®
På en av stasjonene kunne man få informasjon om instituttet i Praha, hvor det
holdes kurs i regi av Johnson & Johnson,
samt demonstrasjon i bruken av firmaets utdanningsportal. THE VISION CARE
INSTITUTE® i Praha har en hjemmeside www.thevisioncareinstitute.cz med
mye informativt materiell som man kan
lese på skjermen eller laste ned. Det er et
nytt utdanningskonsept som er designet
for at man skal kunne lese om et aktuelt
klinisk emne når man har 15 minutter til
overs. Man kan melde seg på et ”Educational Moment” på hjemmesiden. Det
første emnet her er om MGD (Meibomian Gland Dysfunction). Det neste emnet
vil være LWE (Lid Wiper Epitheliopathy).
Log deg inn, og meld deg på allerede i
dag.
Intervju med foredragsholdere
Etter dagens program får jeg en kort prat
med Caroline Christie, som har arbeidet som senior optometrist på Moorfields
Hva synes du er det viktigste budskapet i
dine forelesninger i dag?
Det er viktig å tilpasse de riktige linsene
til pasienten, og ikke omvendt. Vi skal
tenke på linsens kompatibilitet med væsken og tilpasse individuelt og samtidig
ta hensyn til pasientens miljø, behov for
bæretid, refraksjon og generelle helsetilstand. Når vi snakker om betydningen av
materialegenskaper er det underforstått
at kontaktlinsen er korrekt tilpasset.
Husk at en stor prosentdel av drop-out
skjer innenfor de første tre månedene.
Jeg har nettopp blitt spurt om hvilken linse
som er best. Har du et svar på dette?
Der finnes ikke en linse som er best til
alle.
Du var inne på at LWE (Lid Wiper Epitheliopathy) er den viktigste indikatoren på tørre
øyne og nedsatt komfort med kontaktlinser.
Hvilken av de forskjellige materialegenskaper er viktigst for å unngå LWE?
Det er friksjonskoeffisienten (smøreevne)
som har størst sammenheng med komfort. Ved lav friksjon glir øyelokkene lettere over linsen. Linsens modulus (stivhet)
og fukteevne har også en viss betydning.
Dk/t er ikke den viktigste faktoren.
Peter Karvik får jeg også en kort prat
med etter arrangementet. Han har
mange rådgivende konsulentfunksjoner
innen faget, skriver artikler og underviser,
blant annet på THE VISION CARE INSTITUTE® i Praha. Dette spesielt i emner
relatert til kommunikasjon og tørre øyne.
Ved dette arrangementet har han holdt et
motiverende foredrag om hvorfor en vital
kontaktlinseklinikk er viktig, og hvordan
man oppnår suksess på området. Jeg får
lyst til at vite litt mer om hans egen hverdag og praksis i Sverige.
Hvordan får du integrert nye prosedyrer/metoder i din egen praksis?
Først må man ta en avgjørelse om hva
som bør endres, og ikke bare fortsette
som sedvanlig. Deretter er det viktig at
Fagkonferanse
forandringene forankres i hele teamet i
butikken. Det fungerer oftest best å fokusere på en forandring av gangen i stedet
for å forsøke å endre for mye på en gang.
Kan du gi et eksempel på noe dere har gjennomført som har gitt fremgang?
Vår satsing de siste årene med å arbeide
aktivt med problematikken rundt tørre
øyne har vært utrolig fremgangsrik.
Jeg er også heldig og får veksle noen få
ord med Eskild Ebbesen. Han er invitert til UPGRADE-dagen for å gi oss et
innblikk i hvordan man blir en vinner,
hvordan man oppnår nødvendig motivasjon, og hvordan man skaper et godt
samarbeid. Eskild har vunnet adskillige
OL-medaljer som roer, men han har også
en cand. scient.-grad i idrettsfysiologi og
benyttes ofte som foredragsholder. Han
arbeider også med helsetester og helsefremmende prosjekter i ulike bedrifter og
virksomheter.
man utvikler seg. Prosessen er fantastisk.
Ella Ewens er utdannet i New Zealand, er terapeutisk kvalifisert optometrist
med spesiell interesse for kontaktlinser.
Hun har fullført en undersøkelse av linsetilpasning av keratokonuslinser basert
på et dataprogram. Nå arbeider hun som
Medical Affairs Manager for Johnson &
Johnson Vision Care i UK og Irland. Hun
skriver artikler og underviser blant annet på THE VISION CARE INSTITUTE®
i UK. På dette arrangementet har hun
forelest om ”Prolonging ocular health”
med fokus på betydningen av kosthold
og livsstil og forebygging av øyesykdommer og forandringer forårsaket av UVstråling. Jeg sender Ella en email i ettertid
med noen spørsmål om hvordan vi kan
integrere emnet i hverdagen, en melding
hun besvarer samme dag.
Vi hører ofte foredrag om alt som skal til, og
hvor fantastisk det er å vinne i idrettens verden. Jeg får lyst til at spørre om hvordan man
motiverer seg selv når det ikke er innenfor
sannsynlig rekkevidde å vinne?
Når man gjerne vil vinne er det en god
start å velge en av de grenene der man
faktisk har størst sjanse for å gjøre det
godt. Den viktigste motivasjonen er å se
fremgangen, glede sig over å bli bedre og
det at man utvikler seg fra utgangspunktet og dyrker det å utvikle seg. Det er en
fantastisk prosess, uansett om det dreier
seg om å trene seg opp til toppform før
OL og arbeide for å vinne, eller om det
dreier seg om å bli bedre til å løpe, å nå
et mål om å løpet et maraton og bli blant
de 300 beste.
Vi optometrister i Danmark er litt tilbakeholdende med å spørre om og veilede om kosthold og livsstil. Hva vil du anbefale oss for å
komme i gang med å integrere dette perspektivet i vår daglige praksis?
Vi må huske at pasienten/kunden kommer til oss primært for å få råd og veiledning om øynene og synet, ikke kun for å
få en refraksjon og en brilleseddel med
styrken.
Man kan i anamnesen stille enkle spørsmål om allmenn helsetilstand,
eventuell medisinbruk og familiehistorie.
Du kan forklare at diabetes og hypertensjon, så vel som medikamenter, kan ha en
påvirkning på synet og øyehelsen. Dette
for å begrunne dine øvrige spørsmål. Når
det spørres om yrke og hobbyaktiviteter er det en god sjanse for å få innsikt i
om pasienten har en sunn og aktiv livsstil uten at en blir alt for pågående med
mange spørsmål.
Hvordan tror du vi kan overføre erfaringene
fra sportsprestasjoner til en hverdag i et optikerteam?
I et team kan man godt føle seg presset
og kanskje bli lei av det. Dette spesielt
når noe nytt skal innføres, kanskje nye
metoder som kan være utfordrende. Det
er OK å føle seg usikker når noe er nytt.
Man skal ta det som en utfordring for å
bli bedre.
Man blir jo ikke en dårligere optiker
av å prøve noe nytt eller ta i bruk en ny
teknikk som man er litt usikker på. Snarere tvert i mot. I en slik situasjon har en
muligheten til å bli en enda bedre optiker,
og det er fantastisk når man merker at
Benytter du et eget spørreskjema?
Hovedspørsmålene kan være:
1. Hvordan er din generelle helse?
Noter spesielt tilstander som,
diabetes, hjerte-karsykdommer,
hypertensjon og høyt kolesterol.
2. Spør på samme måte om
sykdommer i familien.
3. Tar du noen medikamenter? Hvilke?
4. Røyker du? Hvor mye per uke?
5. Drikker du alkohol? Hvor mange
enheter per uke?
6. Beskytter du dine øyne mot solen,
og hvordan?
Det er også viktig å kjenne familiehistorien med hensyn på glaukom, AMD og
katarakt. Dette fordi glaukom er arvelig,
og fordi AMD og katarakt også har arvelige komponenter, men i noe mindre grad.
Har du en spesiell prosedyre for å gi korrekt
veiledning opp mot pasientens øyesykdom eller problem?
Tilbyr råd og veiledning for spesielle
grupper, hvor det finnes bevis for at diett/livsstil/kosttilskudd kan ha en positiv
effekt. En kan også utlevere et ark med
alle fakta omkring de samme ting til dem
som ønsker mer informasjon. Noen hovedgrupper omfatter:
• Tidlig AMD
• Avansert AMD
• De med familiehistorie med AMD
• Pasienter med tørre øyne
Takk for en god dag til Johnson &
Johnson Vision Care Nordic
Min egen opplevelse av denne dagen har
været ytterst positiv. Det har vært en god
stemning blant de fremmøtte optikerne
og foredragene har på hver sin måte vært
utbytterike. Personlig har jeg ikke helt fått
integrert informasjonen om UV-beskyttelse i mine daglige rutiner, men det er
nå besluttet at dette skal skje etter i dag.
Nå skal kundene spørres om: ”Hvordan
beskytter du dine øyne mot UV-stråling?”
og så skal det informeres om risikoen
ved ikke å gjøre noe og mulighetene for
å være proaktiv. Det har også gjort inntrykk at vi har store drop-out-tall for linsebrukere i Danmark. Vi må legge hodene
i bløt og finne ut av hvordan vi kan gjøre
kontaktlinsekundene mer tilfredse. Kanskje må vi være mer oppmerksomme på
linsekomforten mot slutten av dagen. Til
sist en stor takk til Johnson & Johnson for
å arrangere en slik faglig og hyggelig dag
for interesserte optikere.
Optikeren 5/2013
49
Fagkonferanse
Det årlige møtet i European
Academy 2013 – Malaga
European Academy of Optometry and Optics (EAOO) sin årlige konferanse ble
denne gangen holdt i Malaga 19. – 21. mai 2013. Konferansen ble arrangert
for femte gang og er åpen for optikere, optikerstudenter, synsforskere og alle
andre som er tilknyttet optikk og optometri.
Tekst og foto: Ellen Svarverud (førsteamanuensis/optiker, Høgskolen i Buskerud)
Faktaboks 1: EAOO – hva er det?
European Academy of Optometry and
Optics (EAOO, også kalt Academy) ble
opprettet i 2009 og er en organisasjon
som arbeider for å utvikle profesjonen
samt støtte og promotere livslang læring
for optikere, synsforskere og alle andre
som er involvert i øyehelsearbeid i Europa.
Det overordnede målet for organisasjonen
er å støtte Bologna-deklarasjonen som
søker harmonisering av hva som bør være
standarden for optometrisk praksis. Tanken er at profesjonen har størst potensiale
for utvikling dersom optikere, forskere og
utdannere har et felles forum der tanker
og kunnskap kan deles.
Academy er registrert som en ideell
organisasjon i Storbritannia. Den britiske
organisasjonen College of Optometrists i
London stiller egne ansatte til rådighet for
sekretariatet. Organisasjonen har et styre
og en utdanningskomité som fungerer
som rådgiver for styret. Både styret og
utdanningskomitéen har medlemmer fra
mange forskjellige europeiske land slik at
det skal være lettere å sikre at organisasjonen representerer de ulike utdanningssystemene og profesjonsstandardene i
Europa. På møtet i Malaga overtok Dr
Paul Murpy (Irland/Canada) presidentskapet etter Professor Roger Crelier (Sveits).
http://www.eaoo.info/
Optometriprofesjonen i Europa varierer
enormt, fra å ikke eksistere i enkelte land
til å tilby terapeutisk behandling i Storbritannia. Det beste med Academy sine
konferanser er at optikere fra ulike faglige
ståsted innen privat eller offentlig praksis,
utdanning og optikerorganisasjoner møtes og diskuterer utfordringer og lærer av
hverandre. På møtet i Malaga deltok over
300 delegater fra mer enn 40 land over
hele verden. I løpet av tre dager var det
et bredt tilbud av kliniske og vitenskaplige foredrag og postere, workshops samt
foredrag og diskusjoner om utdanning
og profesjonsbygging. Ikke minst var det
50
Optikeren 5/2013
god anledning til å bli kjent med andre
som er interessert i optikk og optometri.
Denne gangen holdt tre andre organisasjoner konferanser samtidig; World
Council of Optometry (WCO), European
Council of Optometry and Optics (ECCO)
og den spanske optikerforeningen (Colegio Nacional de Ópticos-Optometrists).
Spesielt hyggelig for oss nordmenn var
det å hylle Tone Garaas-Maurdalen for
det arbeidet hun har gjort som president
i WCO.
Bredt utvalg av foredrag og postere
Som ved mange internasjonale konferanser var programmet i stor grad basert
på innsendte konferansebidrag fra delegatene. Dette resulterte i et bredt faglig
program med mange temaer som var interessante både for klinikere, forskere og
utdannere.
Professor Brien Holden fra Australia
og Dr Eef van der Worp fra Nederland var
årets hovedforedragsholdere. Holdens
foredrag ga innsikt i hvordan teknologi
kan bidra til å møte syns- og øyehelseproblemer på verdensbasis. Foredraget
fokuserte spesielt på den globale myopiepidemien og de utfordringene som følger med alvorlige og synstruende retinale
endringer hos høygradig myope. Retinale
endringer som følge av myopi er i ferd
med å bli et betydelig øyehelseproblem i
en stadig aldrende befolkning. Han pekte
på viktigheten av at samfunnet, myndighetene og industrivirksomhetene tar ansvar i å sørge for at mennesker, uansett
hvor de bor i verden, får best mulig øyehelsehjelp.
Foredraget til van der Worp var svært
inspirerende og handlet om tilpassing av
formstabile kontaktlinser med stor diameter – på hvilke utfordringer som finnes
og ikke minst hvilke fortrinn disse har. De
siste årene har det blitt flere produsenter
av slike sklerallinser og det har blitt høyere kvalitet når det gjelder produksjon,
design, reproduserbarhet og oksygengjennomgang, samt at kostnadene har
gått ned. Dette muliggjør at flere pasienter med irregulære hornhinner kan få
anledning til å oppleve den overlegne
synskomforten en formstabil linse kan gi
og til at eventuell hornhinnekirurgi kan
utsettes eller ikke lenger være nødvendig.
Foredragsholderen ga en innføring i den
anatomiske formen til limbusområdet og
fremre del av sklera og diskuterte hvilken betydning dette har for tilpassing av
sklerallinser. Videre diskuterte han oksygentilførsel til øyet, og sa at det er uklart
hvilke mekanismer som er involvert. Til
tross for at det trolig er ganske dårlige
oksygenforhold for hornhinnen, er det likevel få komplikasjoner som skyldes dårlig gjennomgang av oksygen hos sklerallinsebrukere i dag.
I tillegg til hovedforedragsholderne
var det i alt 20 foredrag som dekket mange ulike emner. Videre har antall postere
økt kraftig i omfang de siste årene, og
det var mange konferansedeltakere som
benyttet anledningen til å dele klinisk
kunnskap og erfaring med kolleger eller
til å diskutere ulike faglige problemstillinger og forskningsresultater. I år var
det over 100 postere og det var spesielt
gledelig å se at mange studenter hadde
benyttet sjansen til å presentere egne
forskningsresultater. I år var også Norge
representert – Pelle Knudsen og Tone Garaas-Maurdalen presenterte en poster om
samarbeidet som WCO og NOF har hatt
siden 2008 om implementering av the
global online Scope of Practice (SoP) questionnaire. Dette er et pågående prosjekt
med et nettbasert verktøy hvor medlemmer av WCO og andre interesserte kon-
Fagkonferanse
Professor Roger Crelier (Sveits) (til høyre) overrekker presidentskapet til Dr Paul Murpy (Irland/Canada).
tinuerlig kan fylle inn informasjon om
utvikling av optometri og optikk i sine
land. Dette gjør at WCO får oversikt over
utdanning, generelle trender og nøkkelutfordringer i profesjonen på global basis.
Videre hjelper dette WCO i deres arbeid
for at optometri skal ha en selvsagt rolle
i helsesektoren og styrke viktigheten av
profesjonen som en førstelinje syns- og
øyehelseaktør.
Diskusjonsforum, kasusdiskusjoner
og workshops
De siste årene har omfanget av diskusjonsforum, presentasjon og diskusjon
av kliniske kasus og diskusjoner i faglige interessegrupper økt. Det er stor interesse for disse sesjonene som er åpne
for at også tilhørerne kommer med sine
erfaringer og synspunkter. Dette er en
fin måte å bli kjent med andre som er tilknyttet fagfeltet, samt lære mer om hva
som foregår i andre land. Kliniske kasus
inkluderte blant annet plutselig oppstått
synstap hos en ung pasient, tilpassing
av kontaktlinser hos en pasient med en
altfor tynn hornhinne etter mislykket
refraktiv kirurgi og synstrening som alternativ til kirurgi hos et barn med strabisme. Enkelte av diskusjonsforumene
var klinisk rettet mens andre var rettet
mot utdanning eller mot utvikling av fagprofesjonen. Undertegnede presenterte
hvordan vi i Norge har gått frem for å
utdanne optikere på godkjenningskurs
slik at de kan få rettigheter til å bruke diagnostiske medikamenter, og fikk mange
tilbakemeldinger på at dette så ut til å
være en god løsning. Det var også muligheter for å delta på workshops hvor
man blant annet kunne få en innføring i
synstrening og mer avanserte spaltelampeundersøkelser, samt lære om de nyeste
metodene for tørt øye-evaluering og behandling, tilpassing av formstabile kontaktlinser hos keratokonuspasienter og
forskjellige måter å fotografere øyet på.
EAOO Fellows
Dette var tredje året Fellows ble tatt
opp i Academy – disse kan bruke tittelen FEAOO bak navnet sitt. Det var sju
kandidater i år, og disse ble alle Fellows
på grunnlag av sin betydelige innsats og
engasjement for optometri og optikk på
lokalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå.
EAOO har utarbeidet retningslinjer for
fellowships og det betyr at det er mulig
for optikere og andre som er tilknyttet
optometri å søke om opptak.
Faktaboks 2: Medlemskap i EAOO
EAOO tilbyr medlemskap til individuelle personer, utdanningsinstitusjoner og
organisasjoner. Også optikerstudenter
som tar bachelorgrad eller høyere grader
innenfor optometri eller synsvitenskap kan
melde seg inn til betydelig redusert kontingent. Både Norges Optikerforbund og
Institutt for optometri og synsvitenskap er
medlemmer, og i tillegg har enkelte norske
optikere individuelt medlemskap.
Som medlem i EAOO har du muligheten til å komme i kontakt med optikere,
forskere og utdannere fra hele verden.
Den årlige konferansen er en viktig arena,
men Academy har også interessegrupper for ulike fagområder via nettsidene og
tilbyr nyhetsbrev. I tillegg får medlemmer
direkte nett-tilgang på det fagfellevurderte
optometriske tidsskriftet Ophthalmic and
Physiological Optics.
Dersom du ønsker å bli medlem kan
du gå til EAOO sine nettsider: http://www.
eaoo.info/en/member/how-do-i-becomea-member.cfm
Dersom du kan tenke deg å søke om
fellowship kan du gå til denne siden:
http://www.eaoo.info/en/about-us/academy-fellowship/index.cfm
Optikeren 5/2013
51
Nytt fra NOF
Videreutdanning autorisasjon som
ortoptist
Tekst: Hans Torvald Haugo, generalsekretær/fagsjef
Norges Optikerforbund
Våren 2013 ble noen optikere autorisert
som ortoptister etter søknad til Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell
(SAK). Bakgrunnen for søknaden var
norsk utdanning innen området fra HiBu,
ferdig loggbok samt refleksjonsnotat. Autorisasjoner på dette grunnlaget er nå satt
på vent da SAK ønsker at Helsedirektoratet skal komme med sine vurderinger i
saken.
Fagpolitiske mål
Det fagpolitiske målet har vært å gå til
myndighetene for å synliggjøre og få aksept for at optikerne med denne solide
kompetansen er positivt for pasientene.
Så kan arbeidet med å sørge for at disse
fagpersonene får samfunnstjenlige rettigheter, som refusjonsordninger for arbeidet de utfører, settes i gang. Norges
Optikerforbund er av den klare mening at
optikere med fullført utdanning, loggbok
og refleksjonsnotat har en kompetanse
som tåler sammenlikning med andre fagmiljøer.
Norges Optikerforbund mener ikke at
det er formålstjenlig å tenke at alle skolebarn i Norge skal screenes, eller at det
skal legges opp til ordninger som sluser
mange barn gjennom øyeundersøkelser.
Forbundet mener at det er klart samfunnstjenlig at barn, der det er mistanke
om synsproblemer, bør få en enklere vei
inn i øyehelsetjenesten enn i dag. Refusjon for optikers arbeid vil være en anerkjennelse i så måte.
En urettferdighet
Norges Optikerforbund er opptatt av befolkningens tilgang til øyehelsetjenster.
Tilgangen for barn og ungdom har vært
et av forbundets arbeidsområde over
mange år. Befolkningens muligheter for
hjelp til samsynsrelaterte problemer har
det også vært arbeidet med lenge.
Dagens modell gir en urettferdighet i
forhold til barn som bor i området med
høy tetthet av øyeleger sammenliknet
med barn som ikke har like lett tilgang.
Norges Optikerforbund har ved ulike anledninger synliggjort at deler av optikers
arbeid burde betales via det offentlige slik
52
Optikeren 5/2013
at ulikheter relatert til øyehelsehjelp for
denne pasientgruppen jevnes ut.
Optikerprofesjonen har lange tradisjoner for å sørge for kunnskap før de
ber om rettigheter. Historien har vist
at dette er en fornuftig vei å gå ovenfor
myndighetene. Norges Optikerforbund
og Synsinformasjon har jobbet sammen
med høgskolen over mange år for å etablere en solid og samfunnstjenlig akademisk plattform for læring om samsyn
og ortoptikk, både hos barn og voksne.
Dette tilbudet gis nå i mastergraden
innen optometri og synsvitenskap i en
egen fordypning i ortoptikk og pediatrisk
optometri.
Det er allerede flere optikere som har
tilegnet seg denne kunnskapen via videreutdanning ved høgskolen. Etter fullført
utdanning har mange sørget for å fylle ut
en satt loggbok samt å skrive refleksjonsnotater. Dette betyr at de er optikere med
solid spesialkunnskap innen fagområdet
ortoptikk. Norges Optikerforbund har
hele tiden ment at dette er faglig kompetanse som det er behov for i samfunnet,
og at det er behov for bedre tilgang for
pasientene til denne kunnskapen.
Hva har skjedd?
Våren 2013 informeres Norges Optikerforbund om at en optiker på selvstendig
grunnlag har søkt om autorisasjon som
ortoptist. Bakgrunnen for søknaden har
vært kompetansen som ligger i videreutdanningskurset gitt på Kongsberg. SAK
vurderer søknader om autorisasjon ut
fra faglige kriterier. Personer som mener
at de har en utdanning eller på annen
måte har kunnskap til å utføre helsepersonelloppgaver, kan søke Statens autorisasjonskontor (SAK) om autorisasjon.
Autorisasjonskontoret kan gi autorisasjon etter individuell vurdering. SAK innhenter selv den informasjonen de ønsker
i forbindelse med søknader, noe de også
gjorde i dette tilfellet.
SAK vurderte kompetansen gitt på
HiBu som god nok til å gi autorisasjon.
Optikere som søkte om autorisasjon på
gitte grunnlag fikk søknaden innvilget.
Det er per i dag gitt tre autorisasjoner
med denne bakgrunnen, så vidt Norges
Optikerforbund er kjent med.
Norges Optikerforbund informerte
både Norske Ortoptisters Forening og
Norsk oftalmologisk forening om SAKs
avgjørelse rundt autorisasjon. Vedtaket
fattet hos autorisasjonsmyndighetene
har skapt reaksjoner hos ortoptistene.
Disse reaksjonene har ført til at SAK har
bestemt seg for å avvente nye autorisasjonsspørsmål fra optikere med særskilt
kompetanse. Saken er sendt til Helsedirektoratet for vurdering.
Norges Optikerforbund har beklaget
ovenfor direktoratet at autorisasjonsprosessen har stanset opp. Samtidig ser
forbundet frem til at Helsedirektoratet
vurderer og fatter vedtak i saken. Norges
Optikerforbund er av den klare mening
at god tilgang til ortoptiske tjenester er
et samfunnsansvar, og at det er autorisasjonsmyndighetene som skal vurdere
samt avgjøre hvem som skal kunne benytte tittelen ortoptist.
Allerede i dag er det mange optikere
som arbeider med samsynsproblematikk.
Arbeidsoppgavene er derfor ikke ukjente
for optikere. En stor forskjell ligger i at
ortoptistene har tilgang på refusjon, noe
optikere ikke har. Optiker med særskilt
kompetanse innen ortoptikk og pediatrisk optometri er velegnet til å samarbeide tett med øyelege, barnelege, PPT,
skole og helsesøster og andre helseprofesjoner. Norges Optikerforbund mener
at denne type arbeid utført av optiker bør
dekkes via det offentlige.
Norges Optikerforbund har tidligere
arbeidet for et tett samarbeid med ortoptistene for å bedre pasientenes muligheter for å få tilgang på ortoptiske tjenester. Ønsket om samarbeid står fremdeles
fordi det vil være til pasientenes beste om
ulike helseprofesjoner samarbeider tett.
Utfordringene innen øyehelsevesenet vil
øke. Øyelegenes KONUS-rapport viser
tydelig at fremtiden ikke blir som fortiden. Ulike helsepolitiske miljø kommer
stadig med påminnelser om at de kommende utfordringene blant annet skal
løses ved tettere samarbeid, oppgaveglidning og større overlapp mellom helseprofesjonene. Fagdirektør Folke Sundelin i
Helse Sør-Øst har pekt på optikeren som
en del av løsningen i forhold til dagens
kapasitetsproblem. Faglig utvikling som
av myndighetene er vurdert til pasientenes nytte er et ledd i naturlig utvikling av
helsevesenet. En slik utvikling har alltid
vært til stede. Det er også myndighetene
som til enhver tid bestemmer hvilke pasientgrupper som skal ha tilgang på offentlig betalte helsetjenester. Disse vurderingene må en regne med gjøres ut fra
en samfunnsnyttevurdering. Derfor ser
Norges Optikerforbund frem til å høre
hva Helsedirektoratet sier om SAKs vurderinger rundt autorisasjon av ortoptister.
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 4-2013 ble vi tipset av Tone Myhren om nettstedet “Medscape Ophthalmology”. Hun sendte
stafettpinnen videre til en annen optiker i Trondheim, Audun Erik Stensø i Krogh Optikk Nordre. Her er hans
tips om et godt optikernettsted!
Nettstedets overskrift:
Myopia: Prevention and Control
URL (Nettadresse):
www.myopiaprevention.org
Kort om nettstedet:
Nettstedet har en lettfattelig og oversiktlig fremstilling av myopi og myopiutvikling, samt at det setter fokus på mulige
årsaker og hvordan utviklingen kan påvirkes.
sjon om de mulige årsakene til deres myopiutvikling og hva optikeren kan bidra
med.
Eventuelt andre forhold:
Jeg gir ofte adressen til pasienter som er
spesielt interessert i myopi og ortokeratologi.
Utfordringen til neste tips går til Ragnhild
Erlandsen i Synsam Norge AS.
Hvorfor er den nyttig for optikere:
Optikere møter nærsynte i sin praksis
hver dag. Jeg tror flere trenger informa-
Godt nettsted for studenter
For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn nok et internettips fra professor Rigmor Baraas på HiBu. Hun
er meget sentral i IFOS fagmiljø for fargesyns- og retinaforskning, men også leder for IFOS masterprogrammer. Og ikke minst er hun opptatt av studentenes ve og vel. Her tipser hun om et nettsted designet kun for
optometristudenter.
Nettstedets overskrift:
optometrystudents.com
URL (nettadresse):
www.optometrystudents.com
Kort om nettstedet:
Målet med nettstedets er å utvide tankesettet til personer som ønsker å bli optiker
og optikerstudenter i forhold en grundig
forståelse av øyehelse. Nettstedet ønsker
også å gi studentene en mulighet til å
bli mer involvert i optometrifaget og å gi
dem en sjanse til å bidra til å flytte faget
og profesjonen fremover.
Eventuelt andre forhold:
Ta en titt og la deg inspirere! Som sagt er
dette et amerikansk nettsted, men optometrifaget er internasjonalt. Det meste av
det rent faglige rundt syn og synsproblematikk gjelder også i Norge.
Rigmor Baraas
([email protected])
Institutt for optometri og synsvitenskap
Fakultet for helsevitenskap
Høgskolen i Buskerud
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Mye fagstoff, men også informasjon relatert til det å være student og muligheter
for friår. En fin måte å følge med på hva
som skjer i USA når det gjelder optometrifaget.
Optikeren 5/2013
53
Bilder fra norsk optometri –
Hvem er disse personene?
Optikeren har mottatt flere hyggelige henvendelser etter forrige nummer
(4-2013), hvor vi gjenga en bildekollasj fra norsk optometri. Bildet under
inngikk i kollasjen på side 25.
Tekst og figur: Magne Helland
Som en kommentar til dette bildet mottok vi en epost fra Ingeborg Ludahl i Kristiansen Optik Synsam i Sandefjord. Hun
hadde samme bilde hengende i kjelleren
i butikken. På baksiden av dette bildet var
samtlige navn påført for hånd, og datert
til et kurs som ble holdt i 1958. Hun kommenterte videre at John Arild Kristiansen
(helt til høyre i bildet) er bestefar til Baard
Kristiansen som nå har butikken i Sandefjord.
Det aktuelle bildet vil sammen med
en rekke andre gamle bilder fra norsk
optometri inngå i optikksamlingen på
Lågdalsmuseet på Kongsberg. I samar-
1?
9?
54
Optikeren 5/2013
beid med Lågdalsmuseet og Gunnar Tveten ønsker Optikeren å sikre at optikksamlingen blir mest mulig komplett. Vet
du hvem personene på bildet er? Send
oss gjerne en epost til adressen [email protected].
Her er listen Ingeborg Ludahl fant på
baksiden av bildet i Kristiansen Optik
Synsam i Sandefjord:
Ragnvald Kaldheim (Sauda)
Einar Bjerkholt (Arendal)
Roar M. Stensland (Mosjøen) (5)
Astrid Amundsen (Tønsberg) (4)
Karl M. Tveter (Jevnaker)
J. A. Kristiansen (Sandefjord) (8)
Kursleder (praksis) Kjell Holmen
(Kongsberg) (10)
Kursleder (teori) Johan Spiten
(Kongsberg) (ikke avbildet)
Ole Bengt Andresen (Moss)
Odd Skjellerud (Lillehammer)
Hågen Bromstad (Steinkjer)
Karl Mo (Odda)
Ivar Monsen (Mo i Rana)
2?
3?
10
4
5
11?
6?
7?
12?
8
Litt om forskning
Hvordan påvirker lav
luftfuktighet tårefilmen?
I denne studien ble et kammer med mulighet for å kontrollere både temperatur
og relativ luftfuktighet benyttet. Lufttemperaturen ble holdt konstant på 21°C
i begge testsituasjoner. Den relative luftfuktigheten i de to testsituasjonene ble
valgt til å være henholdsvis 40% (“normale” omgivelser) og 5% (“tørre” omgivelser). Av øyevariable ble følgende målt
på forsøkspersonene; tårefordampning,
non-invasive break-up time, tårefilmens
lipidlag-tykkelse, osmolaritet, øyekomfort, tåreproduksjon og øyets overflatetemperatur. Tolv friske forsøkspersoner
uten plager med øyetørrhet inngikk i
studien (10 menn og 2 kvinner, gjennomsnittsalder 29,8 ± 3,3 år). For disse
ble samtlige parametere mål etter 15 minutter i “normal”-situasjonen. For testing
i“tørr”-situasjonen ble de valgte parameterne målt hvert tjuende minutt (0, 20, 40
og 60 minutter). De to testsituasjonene
ble variert i rekkefølge.
Det ble funnet en signifikant endring
i tårefordampning (P = 0,00), non-invasive break-up time (P = 0,00), tårefilmens
lipidlag-tykkelse (P = 0,00), øyekomfort
(P = 0,00) og tåreproduksjon (P = 0,00). De observerte tårefilmvariablene etter en times eksponering i “tørre” omgivelser i en time var sammenlignbare med
tilsvarende parametere for pasienter med
diagnostiserte “tørre” øyne.
Abusharha AA, Pearce EI (2013): The effect of
low humidity on the human tear film. Cornea.
Apr;32(4):429-34.
Kan tilpassing av
keratokonuslinser gjøres
enklere?
I denne studien ønsket man å sammenligne to alternative metoder for å komme raskt fram til optimal basiskurve for
formstabile keratokonuslinser. Den ene
metoden var bruk av en programvare
(FITSCAN) integrert i et instrument for
kartlegging av hornhinnens topografi
(Orbscan II TM z). Den andre metoden
var tradisjonell klinisk vurdering av linsens sentrering, bevegelse og passform av
en erfaren kontaktlinsetilpasser. Åttifem
øyne med diagnostisert keratokonus hos
femtifem pasienter inngikk i undersøkelsen. De hadde ulik grad av keratokonus –
noe som ble inndelt i tre kategorier; mild,
moderat og alvorlig. Denne inndelingen
ble basert på gjennomsnittlige keratometrimålinger.
Den tradisjonelle tilpassingen ble basert på valg av en første prøvelinse basert
på K-mål og undersøkelse av hornhinnens topografi. Valgt linse ble så vurdert
etter 20 minutter på øyet. Man ønsket å
oppnå en linse som sentrerte godt, beveget seg tilstrekkelig ved blunking og
viste en såkalt “3 point touch” ved fluoresceinvurdering. Her ble flere linser testet inntil optimal tilpassing ble oppnådd.
FITSCAN-tilpassingen ble gjort via de
topografiske målingene og beregninger
og animasjoner foretatt av programvaren.
Her ble tilpassingen modifisert via flouresceinvurderinger på skjermen.
Undersøkelsens hovedfunn er at
FITSCAN kan være til hjelp for valg av
prøvelinser ved keratokonustilpassinger.
Dette ved å redusere antall prøvelinser
før endelig linsevalg, noe som igjen reduserer tiden tilpasseren må tilbringe i
prøverommet (“chair time”) og pasientens eventuelle ubehag ved utprøving av
mange prøvelinser. Da FITSCAN imidlertid valgte basiskurver som i gjennomsnitt
var 0,22 mm flatere enn det som ble funnet med den tradisjonelle kliniske metoden, bør dette kompenseres ved å velge
første prøvelinse 0,22 med mer krummere enn foreslått FITSCAN-verdi.
og unormale andre forhold knyttet til
persepsjon og syn. Helt avslutningsvis
konkluderes arbeidet med at nye forklaringsteorier for dysleksi, og da spesielt
knyttet til hjerneaktivitet, magnocellulære- og proprioseptive forhold, er en god
begrunnelse for at flere øyeleger bør sette
seg inn i dette feltet.
Quercia P, Feiss L, Michel C (2013): Developmental dyslexia and vision. Clin Ophthalmol.
2013;7:869-81.
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.
no.
Mandathara PS, Fatima M, Taureen S, Dumpati
S, Ali MH, Rathi V (2013): RGP contact lens fitting in keratoconus using FITSCAN technology.
Cont Lens Anterior Eye. Jun;36(3):126-9.
Utviklingsdysleksi
og syn?
Dette er en oversiktsartikkel skrevet av
tre franske øyeleger. Artikkelen er basert på systematiske litteratursøk i PubMed og totalt er 114 kildeanvisninger
benyttet. Artikkelen er del inn i avsnitt
som omtaler; “Low-level and high-level
processing in reading”, “Eye movements
in dyslexia”, “Visual parameters in dyslexia”, Visual attention and dyslexia”,“Spatial attention, spatial representation, and
dyslexia” og “Visual therapy for dyslexia”.
Oppsummert konkluderer artikkelen
med at utviklingsdysleksi forekommer
hos opp til 10% av skolebarn og utgjør et
signifikant helseproblem. Videre vektlegger forfatterne at flere studier dokumenterer en forekomst av øyebevegelsesavvik
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Optikeren 5/2013
55
Bransjenytt
Norske pasienter med øyesykdommen VMT
og makulahull kan nå behandles uten kirurgi
- Jetrea® er et gjennombrudd for
pasienter med vitreomakulær
traksjonssyndrom (VMT). Den
nåværende behandlingen er
observasjon eller kirurgi, som ofte
resulterer i synskader1,2
- VMT er en progressiv tilstand, som
ubehandlet kan true synet3,4,5,6
- En enkel intravitreal injeksjon med
Jetrea® er effektiv i behandlingen
av VMT og lukking av makulahull
sammenlignet med placebo på dag
28 (p<0,001).1 Jetrea®, en intravitreal injeksjonsbehandling til VMT og makulahull med en
diameter på opp til 400 mikrometer, er
nå tilgjengelig i Norge meddeler øyelegemiddelfirmaet Alcon, en divisjon av
Novartis. Inntil i dag har det kun vært
to alternativer til pasienter med VMT og
makulahull; en periode med observasjon
etterfulgt av kirurgi ved en såkalt vitrektomi operasjon. Den lange observasjonsperioden frem til de visuelle symptomene
forverres, kan gi sykdomsprogresjon,
komplikasjoner og i visse tilfeller kan det
oppstå irreversible synsskader.5, 7, 8,9,10,11 På
grunn av risikoen for komplikasjoner ved
operasjonen, er det oftest kun pasienter
som er sterkt påvirket av symptomene
fra VMT og makulahull som blir operert.
Dette er ofte pasienter i sen fase av sykdommen.1,2 Studiene som godkjennel-
56
Optikeren 5/2013
sen er basert på, er publisert i New England Journal of Medicine. Disse viste at
pasienter som ble behandlet med Jetrea®
fikk positive resultater sammenlignet
med placebogruppen. Traksjoner fra
VMT ble frigjort og makulahullet ble lukket på dag 28.1 På dag 28 hadde 26,5%
av pasientene som ble behandlet med
Jetrea®, fått frigjort traksjonene (sammenlignet med 10,1% i placebogruppen
[P < 0,001]).1 I tillegg ble makulahullet
lukket hos 40,6% av pasientene som ble
behandlet med Jetrea® (sammenlignet med 10,6% i placebogruppen [P <
0,001]).1 De vesentligste bivirkningene
med Jetrea® i studien (>2%) inkluderte:
flekker i synsfeltet, fotopsier, konjunktival
blødning, injeksjonsrelaterte øyesmerter,
sløret syn, nedsatt synsstyrke og retinalt
ødem. Disse bivirkninger ble generelt
ansett for å være milde til moderate og
forsvant uten komplikasjoner.1 Alcon har
ervervet rettighetene til å markedsføre
Jetrea® utenfor USA fra det belgiske biofarmasøytiske selskapet ThromboGenics.
ThromboGenics markedsfører legemidlet
i USA. For mer informasjon, Mikkel Bo Johansen, Head of Market Access, Denmark & Norway at Alcon - a Novartis
company, +45 36 36 45 44, [email protected]
Referanser:
1. Stalmans P, Benz MS, Gandorfer
A et al. Enzymatic vitreolysis with
ocriplasmin for vitreomacular
traction and macular holes.
N Engl J Med 2012;367:606–615
2. Jetrea® Summary of Product
Characteristics. ThromboGenics
NV. Belgium
3. Schneider EW, Johnson MW. Emerging
nonsurgical methods for the
treatment of vitreomacular adhesion:
a review. Clin Ophthalmol.
2011;5:1151-1165
4. Hikichi T, Yoshida A, Trempe C. Course
of vitreomacular traction syndrome. Am
J Ophthalmol. 1995;119(1):55-61
5. Carpineto P,Di Antonio L,Aharrh-Gnama
A et al. Diagnosing and Treating
Vitreomacular Adhesion.
Retina 2011 69-73
6. Bottós, Juliana, et al. Vitreomacular
Traction Syndrome. Journal of
Opthalmalic and Vision Research.
2012;7(2):148-161
7. Sebag J. Anomalous posterior
vitreous detachment: a unifying
concept in vitreo-retinal disease.
Graefe’s Arch Clin Exp Ophthalmol.
(2004) 242:690–698
8. ICO Guidelines MH 2010/A - ICO
International Clinical Guidelines.
November 2010
9. Sugiyama A, et al. Reappraisal of
spontaneous closure rate of idiopathic
full-thickness macular holes. Open
Ophthalmol J. 2012;6:73-74
10. Barak Y, Ihnen M, Schaal S. Spectral
domain optical coherence tomography
in the diagnosis and management
of vitreoretinal interface
pathologies. J Ophthalmol. 2012.
doi:10.1155/2012/876472
11. Gallemore RP, et al. Diagnosis of
vitreoretinal adhesions in macular
disease with optical coherence
tomography. Retina. 2000;20(2):
115-120
12. Dugel P. Retina Today April 2012;50
Bransjenytt
DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser fra Alcon –
den første og eneste kontaktlinsen med gradert
vanninnhold – er nå patentert i Europa
Patentbeskyttet banebrytende teknologi
og materialutforming som gir dramatisk
endret vanninnhold i kjernen og på overflaten av kontaktlinsene
Alcon har løpende forpliktet seg til å
levere innovative produkter som dekker
behovene hos kontaktlinsebrukere
Alcon, som er verdensledende innen
øyehelse og en del av Novartis, melder at Det europeiske patentkontoret
(EPO) nylig har godkjent patentet på
Alcons teknologi med DAILIES TOTAL1® kontaktlinser som har et gradert
vanninnhold. Patentet fra EPO merkevarebeskytter kombinasjonen av teknologi og materialer som skiller DAILIES
TOTAL1®-kontaktlinser fra alle andre
kontaktlinser på markedet. Sentralt i
denne banebrytende innovasjonen er
den vanngraderte teknologien som har
gjort det mulig for forskerne hos Alcon å
optimalisere egenskapene i linsekjernen
og linseoverflaten, uavhengig av hverandre. Dette medfører at kontaktlinsene er
usedvanlig behagelige å bruke, også mot
slutten av dagen.
”Patentsøknaden
for
DAILIES
TOTAL1®-kontaktlinser
gjennomgikk en svært streng vurderingsprosess
i to år før den endelig ble godkjent av
EPO”, sier Erich Baumann, OD og leder
av forsknings- og utviklingsprogrammet
for DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser.
”Godkjennelsen av patentet gjenspeiler Alcons ønske om å lage innovative
øyeprodukter som øker livskvalitet ved
å hjelpe mennesker til å se bedre. Det er
også en anerkjennelse av vårt utrettelige
arbeid i Alcon innen forskning og utvikling for å drive innovasjonen innen synspleie videre.”
Forskningen bak de patenterte
kontaktlinsene med gradert
vanninnhold
DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser med
gradert vanninnhold inneholder en gradert overgang fra 33% vann i linsekjernen
til mer enn 80%* vann i linseoverflaten
og tilnærmet 100% i den aller ytterste
overflaten, noe som er nesten det samme
som i hornhinnen. Den avanserte DAILIES TOTAL1®-kontaktlinsen er spesielt
utformet for å optimalisere komforten
ved bruk. Linsene har eksepsjonell smøreevne og den høyeste oksygengjennomgangen av alle endagslinser. Dette gir
overlegen komfort, også mot slutten av
dagen.
Overflaten på DAILIES TOTAL1®kontaktlinser med gradert vanninnhold
er sammensatt av et mykt hydrofilt polymernettverk. Den eksepsjonelt lave modulusen og den svært gode smøreevnen i
overflaten reduserer påvirkningen av øyets ømfintlige vev til et minimum. Med en
Dk/t på 156 i sentrum av en –3,00D-linse,
har DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser
også en usedvanlig god oksygengjennomgang, noe som er viktig for at øyet
holder seg friskt i forbindelse med bruk
av kontaktlinser.
Opplysninger om patentet:
1. I en klinisk studie med 80 forsøks personer. Registrerte data hos
Alcon, 2011
2. Angelini TE, Nixon RM, DunnAC et al.
Viscoelasticity and mesh-size at the
surface of hydrogels characterized
with microrheology. ARVO2013;
E-abstracts 500, B0137
* Basert på laboratorietesting før
innsetting på øyet; registrerte data hos
Alcon, 2011
Nummer: 2461767B1
Tittel: “Silicone Hydrogel Lenses with
Water-Rich Surfaces”
Henrik Bo Larsen, Head of
Professional Affairs Nordics
Mobiltlf.: +45 2113 2007, E-post: henrik.
[email protected]
Minibank som
snakker
Salangen-nyheter.com kan melde at minibanken på Sjøvegan nå er tilrettelagt
for at blinde og svaksynte skal kunne
ta ut penger uten hjelp. En talende minibank er noe som har kommet til flere
banker i landet, melder de.
Systemet fungerer slik at brukeren
ved hjelp av et hodesett kan høre hvilke
taster man trykker på og uttakssum. Den
gamle boksen i minibanken er byttet ut
med en ny, hvor man kan plugge inn hodesett.
Kilde: www.salangen-nyheter.com
Opti-bokser på
Opti -14
De senere årene har optikkmessen opti i
München reservert og samlet små stands
for unge firmaer i ett område. Hensikten
er at disse skal kunne presentere seg til
en noe rimeligere penge og ikke forsvinne mellom de store standene. På opti
-14 som arrangeres i tiden 10.-12. Januar
2014 har messen satt av hele 12 slike bokser til nyetablerte firmaer. Her står unge
og små firmaer i midtpunktet og får stor
oppmerksomhet både av optikere og
journalister.
Die internationale Messe für Optik und
Design, 10.-12.01.2014 München
SILMO 2013
fornyer seg
Med et omfattende og komplett spekter
av produkter, stilarter og merker byr SILMO 2013 på et omfattende informasjonsog arrangementsprogram.
Blant årets nyheter er LA MANUFACTURE og FASHION STYLE, La Manufacture gir nøkkelinformasjon om materialer, former og farger for nye briller,
mens Fashion Style viser 100 franske og
internasjonale dame- og herretøymerker,
både luksus, casual og moderne merker.
Formålet er å vise spennende kombinasjoner av mote og briller som en helhet.
Promosalons Norge/Franske
Fagmesser, T: 22 50 88 88
E-post: [email protected],
www.silmoparis.com
Optikeren 5/2013
57
Bransjenytt
Øker butikkenes
ekspertise med
Visioffice
Essilor lanserer Visioffice 2, det ledende teknologiske verktøyet for
individuell tilpasning av brilleglass. Nå ytterligere forbedret og med
flere innovative funksjoner.
Visioffice er et unikt instrument for oppmåling og nøyaktig sentrering av brilleglass. Visioffice med Eyecode foretar utmåling av tilleggsparameter som kun er
mulig med dette instrumentet. Eyecode
avdekker øyets optiske rotasjonssenter
og måler individuell avstand til glasset. I
tillegg gir det både optikeren og kunden
en rekke servicefunksjoner (blant annet
informasjonsvideoer og hjelp til innfatningsvalg).
På verdensbasis har over 12 000 optikere allerede anskaffet en Visioffice. Fem
år etter den første lanseringen tar Essilor
nå ett steg videre: Essilors partner Activisu har redesignet og videreutviklet både
hardware og software for å gjøre brukeropplevelsen for optikere og deres kunder
enda bedre.
Visioffice 2 har forbedret teknologi:
• Activisu har omskrevet
softwaren helt for å forbedre
brukeropplevelsen. I tillegg har de
lagt tilrette for og muliggjort
fremtidige utviklinger. Softwaren kan
tilpasses de fleste skjermstørrelser.
• Nytt HD-kamera gir bedre bilde
og høyere målingsnøyaktighet
• HD 16/9 berøringsskjerm gir bedre
brukervennlighet og raskere
målinger
• Intel i5 prosessor PC gir bedre ytelse
• Tilkobling mot Visiostaff
(utmålingsapp for iPad) øker
kapasiteten
Visioffice setter standarden for
utmåling og sentrering
Essilor og Activisu-teamet har komplettert prosessen for utmåling kjent fra de
første Visioffice-maskinene med nytt
HD-kamera og økt brukervennlighet.
Dette gjør at målingsnøyaktigheten har
blitt enda bedre.
- I en uavhengig undersøkelse, der
German Optician´s Research Association
sammenlignet alle sentreringssystemer,
ble Visioffice rangert som den beste på
grunn av sin nøyaktighet og repeterbarhet. Med Visioffice 2 har vi oppnådd enda
høyere målingsnøyaktighet takket være
forbedret kapasitet på maskinvaren, sier
58
Optikeren 5/2013
Pascal Thomet, utviklingsdirektør i Activisu.
Softwaren inkluderer en lisens for måling av pasientens naturlige hodestilling.
Totalt har Visioffice fire enestående målingsparametre: ØRSA (øyets optiske rotasjonssenter), det dominante øye, hode/
øye-koeffisient og hodestillingsmåling.
Visioffice 2 – ny, elegant og mer brukervennlig
• Moderne og ergonomisk design
• Større kamerarekkevidde: Alle
pasienter, fra barn til høye personer,
kan nå nyte godt av fordelene ved en
Visioffice-utmåling, f.eks. Eyecode.
Visioffice 2 øker butikkens
ekspertise
Visioffice 2 er et interaktivt salgsverktøy
med flere HD-videoer. Dette gjør Visioffice 2 til en nyttig salgsstøtte for optikeren, som et demonstrasjonsverktøy for
å forklare og vise kvalitetssforskjeller og
fordeler ved forskjellig typer glass.
***
For mer informasjon, ta kontakt med Essilor
v/Instrumentavdelingen på tlf. 32 72 60 00
eller e-post [email protected]
Bransjenytt
Synsam styrker
butikksjefene
Synsams tidligere driftssjef, Mette Hopsdal, er ansatt i den nyopprettede stillingen som ”Sjef for kompetanse og rekruttering”. Hun skal
først og fremst formidle sine kunnskaper om ledelse og verdiskapning
til Synsams butikksjefer og gjøre disse til bedre og tryggere ledere.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- Synsams konsept er å skape en kundeopplevelse basert på Service, Kvalitet og
Mote i hvert kundemøte, forklarer Mette
Hopsdal.
– Utfordringen er å få alle ansatte i
butikkene til å levere det vi lover kundene
i reklamen, samtidig som de beholder og
bruker sin egen personlighet. Verdiene
skapes alltid der menneskene er. Jeg synes det er utrolig spennende at Synsam
tar dette på alvor.
Kundemøter
- Vi er opptatt av å sette kundemøtene i
fokus, og da er den lokale butikklederen
og hennes/hans team helt avgjørende for
hva kunden opplever, forklarer administrerende direktør i Synsam Norge, Johan
Baklund. – Derfor har vi nå opprettet en
egen stilling i vår ledergruppe som har
ansvaret for å trene våre butikksjefer til
å utvikle de lokale kundeteamene videre.
Dette er stillingen Mette har tiltrådt. I tillegg har vi opprettet enda en ny stilling
som vi kaller ”sjef for kundemøtet”. Denne siste besettes av Olav Torgersen.
Baklund forklarer at Mette og Olav
har hver sine oppgaver i forhold til butikkene og butikksjefene. Mens Mette skal
bygge opp de lokale teamene og utvikle
butikksjefene i deres aktive lederrolle,
skal Olav organisere praktisk utveksling
av Beste Praksis mellom butikkene både
i synsundersøkelsesrommet, på kontoret
og i butikken.
- Kundemøtene er de kritiske øyeblikkene, sier Baklund. – Derfor skal vi
bruke mye ressurser på å få teamet i butikken til å utvikle disse og å lære av hverandre. Et eksempel kan være viktigheten
av å legge fram alle aktuelle valgmuligheter for kundene. Mange kvier seg for å
gjøre nettopp det, men i vår bransje som
er engasjert i helse og syn, er dette utrolig
viktig. I kundemøtene er det vi som er eksperten, og det er utrolig dårlig faglighet
hvis vi ikke proaktivt informerer kunden
om hvilke muligheter som finnes. Enkelte
butikker er flinkere enn andre på nettopp
dette, og de blir nå engasjert til å fortelle
andre om hvordan de gjør det i praksis.
Det tas eksempler og hentes inspirasjon
fra ”beste praksis”-butikkene. Olav har
ansvaret for dette.
Utvikling av gode ledere
- Ofte er butikksjefen blitt valgt som butikksjef fordi han eller hun er en dyktig
optiker, men optikere har naturlig nok
sjeldent lært noe særlig om det å være
leder. De er optikere og trenger kurs og
opplæring i administrasjon og ledelse,
sier Mette Hopsdal. Hun tror for øvrig
at man framover også skal vurdere ikkeoptikere til rollen som butikksjefer.
– Kombinasjonen full timebok og proaktiv ledelse er ofte vanskelig å få til. Derfor
kan det av og til være lurt om andre enn
optikeren tar lederoppgavene, sier hun,
men presiserer at det kommer helt an på
personen. - Det er ingenting som tilsier
at en dyktig optiker ikke også kan være
en dyktig butikksjef dersom man har forståelse for at optikk og ledelse er to ulike
fagfelt som krever ulike egenskaper. Det
viktigste er å ha riktig person på riktig
sted.
Mette Hopsdal og Johan Baklund forteller at butikklederne i Synsam jevnlig
møtes til samlinger, lokalt og nasjonalt.
I tillegg har de et intranett hvor de kan
diskutere både faglige spørsmål og beste
praksis.
- Vi ønsker å nå målene gjennom
medarbeiderne våre, sier Johan Baklund.
- Og for å få medarbeiderne våre til å trives og blomstre så må vi ha selvstendige,
trygge ledere i butikk. Derfor har vi ansatt
Mette i denne stillingen.
Og at Mette Hopsdal er den rette til å ta
seg av dette, er lett å tro. Hun er utdannet
lærer, men har jobbet med ledelse i hele
sitt yrkesaktive liv.
Johan Baklund forteller at Synsams
ambisjon er å øke antallet butikker fra
100 som nå til 150 uten å ansette flere på
hovedkontoret. En formidabel oppgave.
Mette Hopsdal og Johan Baklund er opptatt
av å gjøre optikerforretningenes møter med
kundene så gode som mulig.
Optikeren 5/2013
59
Bokanmeldelse
Syn og belysning
i arbeidslivet
I mangel av en tilsvarende bok på norsk
kan Syn och belysning i arbetslivet sterkt
anbefales også for norske optikere. Selv
om boken ikke dekker dybdeinformasjon
innen alle relevante områder, gir den en
meget grei oversikt over et felt som mange optikere tidligere betegnet “arbeidsplassoptometri”. I dag ser man ofte noe
bredere på feltet og inkluderer synskrevende situasjoner også utenom jobben.
Da kan “synsergonomi” og “visuell ergonomi” være vel så greie betegnelser.
På omslaget bakerst i boken beskrives innholdet slik (fritt oversatt til norsk):
“Emnet synsergonomi handler først og
fremst om å optimalisere synsforhold og
belysning. Men også om enkelte forhold
som ikke har direkte med syn å gjøre, for
eksempel dagslysets betydning for årvåkenhet, helse og velbefinnende. Denne
boken, Syn och belysning i arbetslivet,
beskriver synsergonomiske prinsipper
med bakgrunn i synsfysiologi og belysningslære. Det er ingen kokebok med
nøyaktige oppskrifter på hvordan man
skal tilrettelegge hver enkelt arbeidsplass.
Forskjeller mellom arbeidsplasser og folk
som arbeider der, er alt for store for at
dette skulle være mulig. Eventuelle tiltak
må derfor baseres på de spesielle forholdene som gjelder på den enkelte arbeidsplass og de arbeidstagerne som arbeider
der. Målsettingen med denne boken er å
øke forståelsen for ulike forhold ved god
synsergonomi og god belysning. Med
denne kunnskapen kan leseren lettere
analysere sin egen arbeidsplass og bruke
de synsergonomiske retningslinjene som
presenteres i boken.”
Målgrupper for boken er alle som har
ansvar for god synsergonomi og belysning. I bokens forord listes eksempler
på slike yrkesgrupper opp. Her nevnes
blant annet verneombud, arbeidsledere,
arbeidsmiljøingeniører, ansatte innen bedriftshelsetjenesten, ergonomer, arkitekter, optikere, el-installatører og prosjektplanleggere.
Boken er delt inn i følgende syv kapitler:
•Synergonomi
•Synen
•Ljuset
•Arbetsobjektet
60
Optikeren 5/2013
• Synens samspel med den omgivande
miljön
• Samspelet mellan seende och
arbetsställningar
•Övrigt
Forfatteren av boken, Per Nylén, er dosent i industriell arbeidsvitenskap og sakkyndig innen blant annet synsergonomi
og optisk stråling på det svenske Arbetsmiljöverket. Han er også forsker, underviser og prosjektveileder på magisterprogrammet for arbeidsmiljøingeniører
på Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i
Stockholm. Per Nylén har arbeidet med
arbeidsmiljøproblematikk siden 1980,
og har fått viktige innspill til boken fra
en ergonom (Ann-Kristin Nyström), en
optiker (Hillevi Hemphälä) og en belysningsekspert (Peder Wibom). Dette tverrfaglige samarbeidet er utvilsomt med på
å gi boken verdifulle bidrag. Gode løsninger innen synsergonomi krever ofte godt
tverrfaglig samarbeid.
Boken er skrevet på et lettfattelig og
greit svensk språk og inneholder over 60
relevante figurer/bilder (langt de fleste i
farger).
Av nyere momenter som er tatt med
kan det nevnes at boken også har med
korte omtaler av moderne lyskilder som
LED og OLED (side 44-45) og diskuterer valg av tekststørrelse i forhold til leseavstand (side 61) og anbefalt arbeidsavstand i forhold til skjermstørrelse (side
81). For eventuelle problemer for folk
med fargesynsdefekter er også et svensk
utviklet hjelpemiddel (Seekey) kort beskrevet (side 66-67).
Under “övrigt” finnes blant annet
omtale av aktuelle lover og regler (for
Sverige), en opplisting av standarder på
området, korte avsnitt om øyeskader og
øyebeskyttelse, og et eget avsnitt hvor en
del yrker med spesielle visuelle utfordringer blir diskutert. Helt til slutt i boken er
fire nyttige vedlegg tatt med (1: Rekvisisjon arbeidsbriller (Svensk Förening
för Företagsoptiker), 2: Enkel sjekkliste
belysning/synsergonomi for ikke-spesialister, 3: Detaljert sjekkliste belysning/
synsergonomi og 4: Sjekkliste basiskrav
ved bestilling (Att tänka på vid planering
av ny eller ändrad belysning)).
Boken vil fungere som en meget god
introduksjonsbok til feltet synsergonomi
for optikerstudenter i bachelorstudiet.
For optikere som allerede arbeider innen
feltet vil det ikke være så mye nytt, men
boken kan allikevel anbefales. Dette både
for å ha en mest mulig komplett samling
med referansebøker innen feltet synsergonomi, men også for å få presentert en
del kjent stoff med kanskje nye innfallsvinkler.
I boken forord, sier forfatteren (fritt
oversatt til norsk): “Bokens formål er å
hjelpe leseren til å peke på muligheter
for synsergonomiske forbedringer på arbeidsplasser, forhold som andre sjelden
legger merke til før de er utbedret. Etter
anmelderens mening oppfyller boken
forfatterens ønskede formål.
Boken kan eventuelt bestilles direkte fra
forlaget (www.prevent.se/Webbshop/
Produkter/Syn-och-belysning-i-arbetslivet/).
Per Nylén
Syn och belysning i arbetslivet
Prevent, Stockholm 2012
122 sider
ISBN 978-91-7365-148-6
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for optometri og synsvitenskap
(IFOS)
[email protected]
The Contact Lens Specialist
Symposium
28 and 29 September 2013 The Renaissance Hotel, Bath Road, London Heathrow Join our keynote speakers Pat Caroline, Eef van der Worp and Randy Kojima on an exciting journey through optics -‐ from understanding the surface of the eye, to optimal contact lens fitting. Our exhibition will guide you through lens choices, as well as offer advice on how to build a successful sustainable business. Anne Myklebust har vært ansatt hos Optikk
Partner siden mars 2012 og sier følgende:
Aller best trives jeg med variasjonen og det
å bli kjent med nye steder og folk og de
utfordringene som følger med det. Jeg liker
den fleksibiliteten som vikarjobbingen gir,
samtidig som jeg føler trygghet ved å være
fast ansatt hos OptikkPartner med de rettighetene og rammene som det gir.
Sammenlignet med en vanlig fast optikerjobb er forskjellene at jeg stadig må forholde
meg til ukjente kollegaer og ukjente butikkrutiner og –prosedyrer, og at jeg i enda større
grad møter nye kunder og problemstillinger.
Det krever at man er omstillingsdyktig.
Jobben på synsprøverommet er i stor
grad den samme. Jeg får bruke mer av arbeidstiden på optikkfaglige ting. Det setter
jeg pris på. Jeg kan også i større grad legge
premissene for arbeidshverdagen min selv,
det vil si hvor mye og når jeg vil jobbe. Det
synes jeg er en stor fordel.
Pat Caroline Eef van der Worp Randy Kojima For the full program, registration, prices, details and further information, visit the CLSS website -‐ www.clss.eu Topics covered: Myopia Control, Anterior Ocular Shape, Topography, Multifocal Lenses, Soft lens fitting & Corneal Crosslinking, Corneal Lenses, Fitting the irregular Cornea & Orthokeratology, Scleral Lenses The Renaissance Hotel is situated
on Bath Road close to London’s
Heathrow Airport.
Overnight
accommodation can be booked directly with the hotel on a
preferential rate, please call +44-20-88976363, and quote the
CLSS conference when booking.
OptikkPartner trenger flere dyktige
medarbeidere i sitt team. Send en epost eller
ta en telefon hvis du vil vite mer.
E-post: [email protected],
telefon (+47) 91 31 47 29
Optikeren 5/2013
61
Innsliping av brilleglass utføres
Alcon søker nordisk
pp
Specialist
p
((CAS))
Clinical Application
Alcon er et global farmasøytisk og medisinsk utstyrsselskap med virksomhet i over
75 land og produkter som er tilgjengelige i ca 180 land. Selskapet spesialiserer seg
i forskning, utvikling, produksjon og markedsføring av produkter innen øye. Alcon
AS Nordic er delt inn i tre salgsdivisjoner: Pharmaceutical, Surgical og Vision Care
og er i dag den nest største divisjonen i Novartis.
“To be the most trusted leader in eye care”
Nordisk Clinical Application Specialist
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Alcon er i utvikling og styrker derfor den nordiske organisasjonen med
en Clinical Application Specialist (CAS) for å jobbe med våre kjente og
markedsledende lasere.
Clinical Application Specialist (CAS) er ansvarlig for klinisk opplæring
av våre eksisterende laserkunder og for våre nye laseroppstarter i
samarbeid med salgs- og teknisk divisjon. Stillingen er feltbasert med
reisevirksomhet.
Vi søker deg som er optiker. Du bør være detaljorientert, god til å
planlegge og ha gode kommunikasjons- og formidlingsevner. Du er
flink til å avdekke kundens behov og er serviceminded. Full
produktopplæring vil bli gitt
gitt.
Vi tilbyr en spennende jobb, i et hektisk og faglig miljø. Skulle dette
fange din interesse, ta kontakt med Marianne Goodchild-Sjursen på
e-post: [email protected], eller på
telefon:
l f
+47
47 98 80 96 22
Optiker søkes til
Tønsberg Optiske
Hyggelig, faglig bevisst & selvstendig
Optiker med Kontaktlinsekompetanse
søkes til 1-årig vikariat,
med sannsynlig forlengelse.
(Se hovedannonse Optikeren mai.)
Linnéuniversitetet söker
Universitetslektor i
optometri
Vår slogan er ment å
fortelle mye om oss:
«Fordi personlig service betyr noe...» !
Søk hos oss da vel! Velkommen! Hedvig,
Trine, Nina & Knut.
[email protected]
Läs mer om anställningarna på Lnu.se
Välkommen till ett universitet där allt är möjligt!
Linnéuniversitetet är Sveriges nyaste universitet,
ett modernt, internationellt universitet i
Småland. Vi finns i Kalmar och Växjö med
35 000 studenter och 2 000 anställda.
62
Optikeren 5/2013
Tønsberg Optiske AS
LEDIGE STILLINGER
OPTIKERE OG BUTIKKSJEF
Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med nesten 100 butikker. Hos oss møtes du av
medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning
blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og
leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 400 butikker og en omsetning på SEK m 3000.
Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer
Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment, og
ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby en spennende og utviklende optikerjobb
i landets ledende optikerkjede, faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger.
Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under.
Ledige stillinger
Optik er:
• Synsam Haugesund Amanda
• Synsam Frogner
• Optikus Synsam, Oslo
• Synsam Nesodden
• Synsam Aker Brygge
• Synsam Bryne/Jæren
• Synsam Stavangerområdet
Ledige stillinger
Butikksjef:
• Synsam Drecker Optikk Storslett
Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb
Har du spørsmål kan du kontakte sjef kompetanse og rekruttering, Mette Hopsdal på telefon 90 100 197.
Du kan også kontakte oss på epost: [email protected]
Optikeren 5/2013
63
B - Economique
C O O R MED I A. C O M
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
blioptiker.no
er en informasjonsog
rekrutteringsportal for optikerstudiet og optikeryrket.
Bli med og øk oppmerksomheten
rundt yrket og utdanningen ved å
besøke blioptiker.no og dele den
med venner og kolleger.
› UTDANNING
Informasjon om studiet og studietiden.
› YRKET
Les om de mange mulighetene en
optikerutdanning kan gi deg.
› BILDER OG FILMER
fra studielivet og intervjuer
med studenter.
› LINKER
Linker til studiesteder, kontaktinformasjon og sosiale medier.
“Bli optiker” har også egen side på Facebook, hvor du kan holde deg
oppdatert på nyheter og konkurranser. Facebook.com/blioptiker

Optikeren 05-2013 - Norges Optikerforbund

Transcription

Similar documents

Hva er dette? (4

OPTIKEREN 6-2013

Optikeren 03-2012

Optikeren 05-2011 - Norges Optikerforbund

Det er på landsmøtet det skjer!

OPTIKEREN 6-2012

Normal synsfunksjon HK Falkenberg

Luftforsvarets medisinske krav til luftpersonell