Den første julen uten barn

Transcription

Diskuter på
Vi skaper trygge familieforhold for barn med to hjem
Foreningen 2 Foreldre
Medlemsblad nr. 4 - Desember 2014 - Årgang 28
g
o
l
u
j
d
o
G
r
å
t
t
y
n
t
god
Skifte etter
ugift samliv
Side 6
Godt familievern
til barns beste
Side 10
Med rett til å
være til stede
Side 12
Forfatter Sølvi Foss forteller
Den første julen
uten barn
Se side 4
Leder
Leder:
NR 4-2014
Gi dine innspill til
Likeverdig foreldreskap
I mai varslet barne-, likestillings- og
inkluderingsminister Solveig Horne
oppstart av arbeidet med en ny
familiemelding. Horne understreket
familiens betydning for barns oppvekstvilkår, viktigheten av velfungerende familier, og viktigheten av
tiltak for å støtte opp om familien og
sikkerhetsnettet når familien svikter.
Sentrale temaer i den varslede familiemeldingen vil
være blant annet være trygge
familier og godt foreldreskap,
likestilt foreldreskap, valgfrihet
og fleksibilitet, gode oppvekstvilkår. Omsorgssvikt, vold og
overgrep og barnefattigdom er
også temaer som vil behandles
i den kommende familiemeldingen.
For F2F som jobber for å
skape trygge familieforhold
for barn som har to hjem er
det gode nyheter at likeverdig
foreldreskap igjen blir satt på
dagsorden fra regjeringshold.
Regjeringen er i «innspillsmodus», og F2F har vært på
to innspillsmøter med Solveig
Horne i høst. Fokus har bl.a.
vært å belyse likeverdig foreldreskap, og hvordan dette
kan oppnås. Våre innspill har
både rettet seg mot endringer
Innholdsregister
i lovverket og omhandlet familiepolitikk og foreldreskap i en
bredere sammenheng, hvor
også andre virkemidler enn
lovendringer har blitt foreslått
for å skape en bedre livssituasjon for barn og foreldre i den
reorganiserte familien.
Horne virker oppriktig interessert i å høre om de kollektive
erfaringene som er samlet
opp i brukerorganisasjonene
som f.eks. F2F, og hun tar
med våre konstruktive innspill
inn i det videre arbeidet med
familiemeldingen. Regjeringen
tar sikte på å legge frem sin
stortingsmelding om familiepolitikken våren 2016.
Vi tror det har vært viktig at
F2F har stått som en bauta for
likeverdige omsorgsløsninger
for felles barn siden oppstarten
av F2F i 1985. Vårt tankegods
vinner stadig større gjenklang i
folket. Nå er det på tide at lovgivningen og praktiseringen av
denne blant barnelovsystemets
profesjoner følger etter.
Det har ikke bestandig vært
like lett for F2F å komme i
dialog med departementet,
men nå har det definitivt åpnet
seg et mulighetsvindu slik at vi
får komme til orde med våre
innspill om hvorfor vi mener
likeverdig foreldreskap er en
viktig basis uansett foreldrenes
innbyrdes relasjon, og hvordan
vi kan bevege oss mot likverdig
foreldreskap som barnelovens
utgangspunkt og norm.
Vi ønsker at flest mulig av F2Fs
medlemmer sender oss forslag
til tiltak - enten det er forslag
til lovendringer eller forslag til
endringer i praktiseringen av
loven - for å forbedre livssituasjonen for barn og foreldre
i reorganiserte familier. Om vi
kan vise til sterkt engasjement
fra medlemsmassen vil det
kunne gi sterkere signaler til
departementet. Innspill fra de
som har følt hvor skoen trykker er alltid viktige.
Kjenn din besøkelsestid. Vis
ditt engasjement i saken. Gi 15
minutter av din tid og skriv din
topp tre liste over foreslåtte
tiltak, og send dette til F2F på
e-post: [email protected]. F2F samler opp de beste forslagene og
spiller inn til departementet.
God Jul og Godt nyttår!
Statistikken viser at 25% av
de som bryter sine samliv nå
velger likeverdige løsninger for
barna sine. Disse endringene
har ikke kommet av seg selv.
Rune Harald Rækken
Medlemsbladet F2F
ÅRGANG 28
UTGIS AV:
ISSN 1892-1612
POSTADRESSE:
Postboks 94
1451 Nesoddtangen
VEiledning:
Mandag-torsdag
kl. 1800-2100
Telefon: 880 08 845
Juridisk rådgivning:
Mandag-fredag
[email protected]
Kontakt oss:
E-post: [email protected]
Telefon: 880 08 845
Hjemmeside: www.f2f.no
Redaktør:
Ketil Petersen
Ansvarlig redaktør:
Rune Harald Rækken
Leder
Side 2
Den første julen
uten barn
Side 4
Skifte etter
ugift samliv
Side 6
F2F-seminar 2014
Side 8
Godt familievern
til barns beste
Side 10
Med rett til å
være til stede
Side 12
Side 4
Produktivitetstap som
følge av samlivsbrudd
Side 16
Helt på kanten...
Vitser og Sudoku
Side 20
Kryssordet
Side 23
Layout:
Ketil Petersen
[email protected]
Møt F2F på
digitale medier
Side 26
Trykk:
United Press, 2014, Latvia.
www.unitedpress.no
F2F svarer på
dine spørsmål
Side 27
Vil du annonsere i
medlemsbladet?
Be om mediaplan.
Godt familievern
til barns beste
Side 10
F2F veiledningstelefon
880 08 845
Opphavsrett til signerte
artikler beror hos forfatteren.
Usignerte artikler står for
redaksjonens regning.
Neste nummer:
Mars 2015
Den første julen uten barn
God dag, mann
- økseskaft!
Side 14
Redaksjonen:
Peter Meidell
Tips oss:
E-post: redaksjon@f2f
Innhold
Buskerud:
Vakt: 1800-2100
Mandag
Alle dager:
905 74 583
Oslo/Akershus:
Vakt: 1800-2100
Tirsdag
Hordaland:
Vakt: 1800-210
Torsdag
Rogaland:
Vakt 1800-2100
Onsdag
Leder Foreningen 2 Foreldre
2
F2F medlemsblad nr. 4/2014
3
Julefeiringen
Den første julen uten barn:
å finne glede med jul rett etter
et samlivsbrudd.
Julefeiringen
Kjenner du på julegleden i år? Ser du
frem til disse dagene? Blir dette en fin
jul for deg? Eller kjenner du kanskje at
dette er dager da triste følelser ligger
i rommet? Julen er jo som livet ellers,
med plass til alt. Hvordan har ditt år
vært i år?
Tekst:Sølvi Foss
Årets siste måned er noe for
seg selv. Desember kommer
på den mørkeste tiden av året,
lastet med adventslys, stjerner
og glitter. Det er uker fylt av
juleønsker, og spørsmål om
hva vi ønsker oss til jul. Men
det er ikke alle ønsker som
kan oppfylles. Kanskje var det
et forhold som gikk i stykker,
en trygghet som ble borte,
eller savnet av noen vi ikke
skal være sammen med. Det
er ikke alle som gleder seg til
jul! Dette kan være vanskelig å
ta inn over seg midt i vår egen
førjulslykke.
Vissheten om at vi tilhører en
familie er viktig, og i julen er
familieidyll i fokus. Julen er
full av dager hvor det er tid til
å være sammen. Vi inspireres
og oppmuntres til å planlegge hyggelige aktiviteter, gi
hverandre gaver, spise gode
middager og ha fokus på våre
nærmeste.
Men virkelighetens familieliv
er ikke alltid like harmonisk.
Hvert år er det mange tusen
barn og voksne som opplever
samlivsbrudd. Det er sterke
følelser, uro, konflikter og
usikkerhet i mange hjem. For
noen ender dette med at de
4
voksne flytter fra hverandre,
og en er ikke lenger en sammensveiset enhet som skal
feire de store dager sammen.
Etter bruddet
En familie reorganiseres ved
et samlivsbrudd, og barna får
nå sin nærmeste familie i to
hushold. Etter bruddet vasser
barn og voksne likevel videre i
forventninger om at julen skal
være en deilig familiehøytid,
samtidig som de kanskje føler
at deres egen familie har gått
fullstendig i stykker. Ett hus
er blitt til to hjem, og de kjenner på følelsen av at barnet
skal sendes som en julepakke
mellom de voksne i årene
framover. Hvordan blir julen
nå? Desember er den rare
måneden hvor så mye forsterkes. Det gode blir ekstra godt
og det vonde blir ekstra vondt.
Vårt forhold til familien blir så
synlig i slike dager.
Vi voksne forsøker å organisere det nye livet. Vi har dårlig
samvittighet fordi vi ikke klarte
å holde familien samlet, og nå
skal vi håndtere alt det ukjente.
Det avtales uker med barn og
uker uten barn, og ferier og
høytider skal heretter fordeles
på best mulig måte. En jul hos
mamma, og en jul hos pappa.
Fakta Sølvi Foss
• Forfatter av boken «Lappeteppefamilier – hverdagsliv med
mine, dine og våre barn» (Gyldendal 2013)
• Utdannet cand.polit og familieterpeut og jobber som HR/
Informasjonsdirektør.
• Lever selv i en «Lappeteppefamilie» med 5 mine, dine og våre
barn i alderen 5-17 år.
Vi tenker jo at en avtale skaper
et visst system når alt annet
føles kaotisk. Likevel finnes det
ikke noe stykke papir som kan
beskytte oss mot den smerten
vi kjenner når de store dager
nærmer seg, og vi ikke skal
være sammen med våre egne
barn.
Julegleden er borte
Den som selv har opplevd et
samlivsbrudd vet at den aller
første julen uten barn gjør
Julefeiringen
ekstra vondt. Julen har jo fram
til nå vært en familiehøytid.
Mange voksne mener til og
med at julen ble noe ekstra
spesielt etter at de selv ble
foreldre, fordi egne barndomsminner om forventning, spenning og glede ble noe som de
fikk gjenoppleve på nytt. Det er
en overgang å gå fra å være en
familie til å bli alene igjen. En
jul uten egne barn blir derfor
noe som rører ved følelser dypt
inne i oss, og det blir vanskelig
Min første jul uten barn ble en
annerledes jul. Mine foreldre
og mine brødre inviterte meg
til å feire jul sammen med
dem, men jeg klarte det ikke.
Tanken på å skulle spise julemiddag sammen med store og
små slektninger føltes helt uutholdelig. Jeg ville bare juleaften
skulle komme - og forsvinne
så fort som mulig. Det eneste
jeg så frem til var romjulen,
hvor min sønn skulle komme
til meg tredje juledag. Den
første juleaften uten ham feiret jeg derfor sammen med
venner. Det ble først en lunsj
sammen med en god venn
som selv var uten barn denne
julen. Selve kvelden tilbrakte jeg sammen med en nær
venninne. Hun var i samme
situasjon og hadde også gruet
seg til akkurat denne kvelden.
Vi la bort familietradisjoner,
og tok en venninnemiddag.
Sølvguttene som sang julen
inn, ble erstattet med en god
film. Vi la oss tidlig, og begge
syntes det var godt å få dagen
unnagjort. I ettertid er jeg
takknemlig for at ingen presset meg til å feire tradisjonell
jul, og det var godt at mine
nærmeste forsto at jeg måtte
gjøre noe annerledes akkurat
dette første året.
vi savner dem når de er i sitt
andre hjem. Det er nok savn
for barn i brudd; ofte savner de
pappa når de er hos mamma,
og er de hos pappa er det
mamma som savnes. Savnet
blir gjerne ekstra sterkt på
slike dager.
Da er det viktig at vi voksne
legger bånd på våre egne såre
følelser overfor dem, og at
vi gjør vårt beste for å støtte
våre barn. I stedet for å si at
vi savner barna, kan en heller
fokusere på hvor fint det blir
når vi ses igjen: «God jul lille
venn! Kos deg i julen! Dere får
det helt supert, og så gleder
jeg meg til vi ses om noen
dager.» Hører du stemningen?
Å glede seg har et positivt
fortegn. Å savne er trist. De
triste følelsene bør vi voksne
alltid håndtere på egen hånd,
og må aldri legge dette over på
barna våre.
Gi og ta
Det er ikke alle ønsker som
kan oppfylles selv om det er
jul. Jeg håper at dere som
har gått fra hverandre kan ha
barnet i fokus og være fleksi-
ble, rause og vise omtanke for
hverandre. Husk at dere var to
om å skape dette barnet som
dere er så glade i. Sammen
kan dere fortsatt være gode
foreldre for barnet, selv om
det har vært et samlivsbrudd.
I år er det kanskje den ene av
dere som er heldig og har barn
på julaften, neste år er rollene
byttet om. I fellesskap kan dere
likevel gjøre mye for at barnet
deres får en fin jul hvert eneste
år framover.
All lykke til!
Tips for julen
• Planlegg: Snakk tidlig med
den andre forelderen
om
praktisk
gjenomføring av julen.
Dette skaper trygghet og
forutsigbarhet for barna.
• Bli enige: Snakk med
den andre forelderen
om
gaver.
Unngå
å utkonkurrere hver andre. Barn trenger ikke
dobbelt så mange gaver etter
et samlivsbrudd.
• Unngå dårlig samvittighet
hos barna: Fortell barna at
du har en fin jul også når
barna ikke feirer sammen
med deg. Barn skal ikke ha
dårlig samvittighet i julen.
• Gi og ta: Bruk fornuften og
tenk barnets beste hele
tiden. Det er ikke nødvendig
å tviholde på samværsavta ler, eller være rigid for å
gjøre det vanskelig for en
eks. Begge voksne må for søke å tenke hva barnet
faktisk trenger i julen. Da
kan barnet få gode dager
sammen med sine nærmes te. Husk at neste år er rolle ne byttet om, så begge voks ne er tjent med å samar beide.
• Vær raus og inkluderende:
Ingen skal være ensomme i
julen. Tenk på tvers av nye
og gamle familier når du
planlegger julens familie middager. Har barnet noen
besteforeldre som bør invi teres? Kan du og eksen feire
sammen?
• Ha tålmodighet: Julen kan
være en sår tid etter et
ferskt samlivsbrudd. Det
tar tid å skape gode jule tradisjoner. Hvis noe ikke
fungerer i år, går det kanskje
bedre neste år.
Tiden er en venn
Tiden leger noen sår, og nå
mange år senere vet jeg at
julaften kan bli fin, både med
og uten barn. Den første julen
var bare fullstendig ukjent
mark. Det er likevel viktig at
vi får lov til å være ærlige om
at noen høytider er vonde å
komme igjennom. Det som
likevel aldri er lov, er å gi barnet dårlig samvittighet! Ingen
barn skal noen gang føle dårlig
samvittighet for at de feirer
annenhver jul sammen med
henholdsvis mamma og pappa.
Barna skal ha det fint, uavhengig av hvem de er hos, og
vi skal ikke tynge dem med at
Illustrasjonsfoto
5
Skifte etter ugift samliv
– Det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap:
I dag velger stadig flere å leve sammen
uten å inngå ekteskap. Et samliv mellom to mennesker opphører imidlertid
alltid, enten opphøret skjer ved samlivsbrudd eller ved død. Når et samliv
tar slutt skal verdier fordeles mellom
partene.
Tekst: Advokat
Marie Sølverud
Dette kalles et skifte. Mens
skifte ved opphør av ekteskap er utførlig lovregulert,
både når ekteskapet opphører
ved død og ved samlivsbrudd,
finnes det ingen tilsvarende
lovregulering av oppgjøret når
samboere går fra hverandre.
I 2009 ble samboere med felles barn gitt en begrenset rett
til arv etter hverandre, men
ektefeller er fortsatt bedre stilt
etter arveloven. I et rettslig
perspektiv bør derfor par som
ønsker å leve sammen reflektere over hvilke rettsvirkninger de ønsker når samlivets tar
slutt. Ekteskapslovens regler
for deling gjenspeiler det livsfellesskapet som eksisterer
mellom ektefeller. Samboere
som ønsker de samme rettighetene må selv sørge for å
sikre seg disse, gjennom avtale
og testament.
Formuesordningen mellom
samboere
Mens hovedregelen for ektefeller er felleseie, jf. ekteskapsloven § 58 etablerer ikke samboerskap noen formuesordning mellom partene. I et
rettslig perspektiv betraktes
samboere som enslige, med
hver sin formue. Samboere
6
Mens inngåelse av ekteskap
etablerer et gjennomregulert
formuesfellesskap mellom partene er altså samboerskap som
sådan uregulert. Ved oppløsning av et samboerskap må
derfor oppgjøret som hovedregel skje etter eiendomsgrensene. Deling etter eiendomsgrensene betyr at hver samboer
Fra utgangspunktet om deling
etter hvem som eier hva, gjelder to unntak:
- For det første kan en sam boer på visse vilkår ha rett
til å overta felles bolig og
innbo til skiftetakst etter
reglene i husstandsfellesskapsloven.
-
kan likevel eie formuesgoder
i sameie, men dette gjelder
også for ektefeller, og har
ikke betydning for formuesordningen.
I motsetning til hva ordlyden
skulle tilsi innebærer ikke felleseie at ektefeller eier verdiene
i fellesskap. Ektefeller kan på
samme måte som alle andre
eie en gjenstand alene, eller
i sameie. Formuesordningen
felleseie får først betydning
når ekteskapet tar slutt, ved at
de verdier som er skapt under
ekteskapet i utgangspunktet
skal deles likt, etter at det er
gjort fradrag for gjeld. Når
ekteskapet tar slutt er det derfor ikke nødvendig å ta stilling
til hvem av ektefellene som
eier hva. Unntaket er verdier
av formue som ektefellene tok
med seg inn i ekteskapet eller
som senere er ervervet ved arv
eller gave. Disse har ektefellen
rett til å holde utenfor delingen
etter ekteskapsloven § 59.
Illustrasjonsfoto
beholder sine eiendeler, og
sin gjeld. Hovedutfordringen
ved skifte etter ugift samliv er
derfor ofte å fastslå hvem som
er eier av hva.
Skifte etter samlivsbrudd
Ved fastleggingen av hvem
som eier hva er de reelle eierforholdene avgjørende. Det
er altså i utgangspunktet ikke
avgjørende hvem som har
betalt for tingen eller hvem
som formelt er registrert som
eier. Dersom en eiendel er
betalt, anskaffet eller registrert
på den ene samboeren må det
imidlertid påvises et særskilt
stiftelsesgrunnlag for at begge
parter skal anses som eier av
tingen. Foruten avtale kan slikt
stiftelsesgrunnlag være at samboerne har en så sammenfiltret
økonomi at det ikke er mulig
å fastslå hvem som eier hva.
Midler samboere tar med seg
inn i samboerskapet kan som
den klare hovedregel ikke gå
over til å være i sameie mellom partene, uten at partene
særskilt avtaler dette. En vanlig problemstilling er at den
ene parten tar med seg inn i
samlivet en helt eller delvis
lånefinansiert bolig. Dersom
den andre parten gjennom et
lengre samliv betaler forbruksutgifter og utfører hus- og
omsorgsarbeid kan det oppstå
spørsmål om det er oppstått
sameie i boligen ved såkalt
indirekte bidrag.
Tankegangen bak indirekte
bidrag som grunnlag for sameie er at innsatsen til den ene
samboeren frigjør tid og midler for den andre til å investere,
for eksempel i bolig. Dersom
det indirekte bidraget er stort
nok, og foregår over lang nok
tid vil man etter norsk rett
anse det som rimelig at partene
er blitt sameiere i boligen.
Vurderingen er likevel sammensatt, og som den klare
hovedregel skal det ikke være
kurant å endre eierforhold
uten avtale. Det tryggeste er
derfor å fastsette eierforholdene gjennom avtale, eller at
begge parter formelt registres
som eiere.
For det andre kan en samboer i særlige tilfeller tilkjennes vederlag dersom vedkommende har tilført den
andre parten en betydelig
økonomisk fordel og rimelighetshensyn også tilsier at
det tilkjennes vederlag.
Muligheten til å overta felles
bolig og innbo etter samlivsbrudd gjelder når partene har
bodd sammen i minst to år,
eller de har, har hatt eller
venter barn sammen. I tillegg
krever husstandsfellesskapsloven § 3 at «sterke grunner»
taler for at den ene parten
overtar boligen.
Kravet om sterke grunner tilsier at det foretas en konkret
skjønnsmessig vurdering av
partenes interesser og behov.
Som veiledende norm har lovgiver lagt til grunn at det bør
være en klar overvekt av hensyn som taler for å tilkjenne
et husstandsmedlem rett til
å overta en bolig som eies av
et annet husstandsmedlem.
Omsorg for barn er et hensyn
som vil veie tungt.
Høyesterett har slått fast at det
ved oppløsning av samboerskap kan være rom for vederlagskrav basert på alminnelige
berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger (Rt. 1984 s. 497 og
Rt. 2000 s. 1089). Dette betyr at
en samboer som har tilført den
andre en betydelig økonomisk
fordel kan ha et vederlagskrav
mot den andre, men at det
må vurderes konkret om et
slikt krav er rimelig (Rt. 2011
s. 1168). Terskelen for når
et vederlagskrav er rimelig
synes imidlertid å ligge høyt.
I mangel på klare kriterier for
rimelighetsvurderingen vil det
derfor være forbundet stor
risiko ved å gå til søksmål med
påstand om vederlag.
Selv om man skulle vinne
frem med et vederlagskrav
er det også strenge kriterier
for beregningen av vederlagets størrelse. I rettspraksis
er det slått fast at en samboer
maksimalt kan kreve tilbake
det som faktisk er tilført den
andre samboeren. I en dom fra
2011 (Rt. 2011 s. 1168) kunne
kvinnen i samboerskapet vise
til en betydelig innsats både
ute og hjemme i løpet av de
seksten årene samlivet varte. I
en periode på syv år tjente hun
også nær det dobbelte av mannen. Etter samlivet tok slutt
hadde mannen opparbeidet
seg verdier for om lag 5 millioner kroner, mens kvinnen
sto tilbake som ubemidlet.
Høyesterett kom til at kvinnens innsats gav grunnlag for
et vederlagskrav mot mannen,
men ville maksimalt tilkjenne
henne et vederlag på 200 000
kroner. Forholdsmessig utgjorde dette 4 % av den formuen
mannen hadde bygget opp
under samlivet.
Reglene for skifte etter ugift
samliv er kompliserte og uklare, og gir utvilsomt grobunn
for konflikt. Dersom samboere ikke klarer å komme til
enighet er de i tillegg henvist
til å reise sivilt søksmål, mens
ektefeller har rett til offentlig
skifte. For å minimere risikoen
for konflikt, og unngå økonomisk- og psykisk belastning
ved en eventuell rettssak er
det derfor hensiktsmessig at
partene inngår en samboeravtale. Samboeravtalen bør
fastslå hvem som er eier av hva,
og hvordan eierforhold skal
fastlegges i fremtiden. Parter
som har felles økonomi kan
for eksempel avtale at ting som
anskaffes til felles bruk under
samlivet skal anses å være i
sameie. Ved et eventuelt skifte
etter samlivsbrudd vil partene
da ha rett til en halvpart hver
av tingenes verdi.
Skifte når samlivet opphører
ved den ene partens død
I 2008 ble det vedtatt regler
for arv og uskifte for samboere
med felles barn. Endringene
trådte i kraft 1. juli 2009 og
arveloven § 28b gir nå samboere som har, har hatt eller
venter barn sammen rett til
en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G).
Grunnbeløpet utgjør per 1. mai
2014 kroner 88 370. Samboers
arv går foran barnas pliktdelsarv, som etter arveloven § 29 i
utgangspunktet skal utgjøre to
tredjedeler av avdødes samlede
formue.
Gjenlevende ektefelle har ifølge arveloven § 6 rett til fjerdeparten av arven når avdøde
har livsarvinger. En ektefelles
minstearv skal likevel tilsvare minst 4G ved dødsfallet,
uten hensyn til livsarvingene.
Forskjellen mellom samboere
og ektefellers arverett blir derfor først reell når en fjerdepart
av arven utgjør mer enn 4G.
I stedet for å ta arv etter
avdøde kan gjenlevende samboer velge å sitte i uskifte etter
arveloven § 28c. Uskifte gir den
gjenlevende parten rett til å
overta førstavdødes formuesgoder, uten å måtte gjøre opp
arven med arvingene. Retten
til uskifte gjelder likevel ikke
overfor avdødes særkullsbarn.
For samboere omfatter uskifteretten felles bolig og innbo,
samt bil og fritidseiendom med
innbo dersom dette tjente til
ektefellenes personlige bruk.
Samboers uskifterett er noe
begrenset i forhold til ektefeller som kan sitte i uskifte
med hele felleseie. Når avdøde
ektefelle hadde verdier i særeie
vil det også beregnes arv til
gjenlevende ektefelle av disse.
En samboer som velger å sitte i
uskifte har derimot ikke rett til
arv av verdier som ikke inngår
i uskifteboet.
En viktig konsekvens av uskifte
er at gjenlevende blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld.
Ved valget mellom arv etter
loven og uskifte bør derfor
nettoverdien av avdødes eiendeler som inngår i uskifteboet
overstige 4G for at uskifte skal
lønne seg for gjenlevende.
Samboeres rett til arv etter
arveloven er fravikelig og samboere står derfor fritt til å innskrenke eller utvide arveretten
ved testament. Adgangen til å
tilgodese samboer i testament
begrenses likevel av barnas
pliktdelsarv, som altså skal
utgjøre to tredjedeler av arvelaters formue. En innskrenking
av arveretten krever at den
andre samboeren får kunnskap
om dette.
For samboere uten felles barn
gir loven adgang til å begunstige samboer i testament
med inntil 4G, uten hensyn
til særkullsbarnas pliktdelsarv.
Bestemmelsen har først og
fremst interesse for samboere
med liten formue, slik at 4G
overstiger den frie tredjedelen
som testator uansett råder fritt
over ved testament. Samboere
uten livsarvinger (barn eller
barnebarn) kan fritt disponere over hele formuen ved
testament.
Samboeres rettsstilling er
betraktelig styrket gjennom
lovendringen i 2008. Likevel
er ikke samboere og ektefeller likestilt etter arveloven,
og samboere bør derfor vurdere om arvelovens regler i
tilstrekkelig grad gjenspeiler
det livsfellesskapet partene
deler. Ønsker partene å sikre
hverandre ytterligere kan dette
gjøres gjennom testament og
gjennom å begunstige hverandre i forsikring.
7
F2F-seminar 2014
F2F-seminar 2014
F2Fere spiller hverandre gode:
av personlige egenskaper. I
de tilfeller der foreldrene selv
ikke blir enige om hvordan
omsorgen for barnet skal organiseres så må det gjøres en
vurdering av begge foreldre
som omsorgspersoner, før det
avgjøres hvem av dem barnet
skal bo fast hos, eller om
barnet skal bo fast hos begge.
F2F-seminar 2014
Årets seminar for tillitsvalgte og ressurspersoner ble avholdt på Radisson
Blu Airport Hotell, Gardermoen helgen
8.-9. november. Målet med samlingen
var å planlegge fremtiden gjennom å
gi og motta kunnskap og inspirasjon
for videre utvikling av F2F, for å styrke
vår profil og synlighet i det offentlige
rom. Det ble en hektisk helg.
Tekst:Sølvi Leander
Temaer som markedsplanlegging, videreutvikling av
veiledningstjenesten
og
organisasjonsutvikling sto på
dagsorden. Vi hadde besøk av
to eksterne foredragsholdere
som ga oss aha-opplevelser
i tur og orden. Skuespiller,
daglig leder og partner i
For.Andre AS, Mina Saunte,
ønsket å gjøre oss bedre i
stand til å spille hverandre
gode, og hun ble fulgt opp av
forretningsmann og eventyrer Bjørn Heidenstrøm. De
utfylte hverandre gjennom
sine spennende foredrag over
temaer som kroppsspråk, presentasjonsteknikk og profilering, markedsplanlegging og
om hvordan man faktisk kan
oppnå de målene man setter
seg. Sentralt var motivasjon,
kommunikasjon, inspirasjon
og måloppnåelse. Med andre
ord en bevisstgjøring for å få
ordene og visjonene fra papiret over til praktisk handling.
F2F ønsker å utvikle organisasjonen videre og vi ber om innspill fra medlemmer om deres
behov og ønsker for hvordan
F2F skal være framover og
hva F2F bør prioritere. Det
8
ble i løpet av samlingen etablert en prosjektgruppe som
skal analysere nåsituasjon og
gjennom ulike alternativer for
en solid organisasjon tilpasse
oss til morgendagens arbeid
for å nå foreningen mål. Vi
ønsker å ha medlemmene over
det ganske land i fokus fordi
målet er at livssituasjonen skal
bli bedre for barn og voksne
i alle reorganiserte familier.
F2Fs visjon om å skape trygge
familieforhold for barn med 2
hjem ligger som en grunnmur
i arbeidet F2F gjør. I mandatet
til prosjektgruppen som ser
på fremtidig prioritering og
organisering for F2F presiseres
det også at ulike løsningers
styrker og svakheter skal synliggjøres. Prosjektets forslag
fremlegges for hovedstyret 1.
februar 2015. Vi forventer at
dette også kan komme opp
som sak på landsmøtet 2015.
I tillegg til faglig jobbing var
det også tid for sosialt samvær
og hygge. Det er ingen tvil om
at det er svært nyttig at både
lokale og sentrale tillitsvalgte
i F2F møtes fra tid til annen.
Det var en svært tilfreds og
inspirert gjeng som avsluttet
med en bedre lunch før hjemreise søndag.
Hvem er F2F?
Foreningen 2 Foreldre er en
foreldre-barn organisasjon
etablert i 1985 og har eksistert i snart 30 år. Foreningens
drives på frivillig basis. Vi
har cirka 1000 medlemmer
tilknyttet en rekke fylkeslag
over hele landet, og jobber
med å veilede foreldre og barn,
besteforeldre og annen familie, bonusforeldre og andre
berørte av samlivsbruddet for
å finne de beste løsninger i
hverdagen etter et samlivsbrudd.
F2F skaper trygge familieforhold for barn med to hjem
Noe av det vi mener må på
plass for at disse barna skal
ha en best mulig hverdag er:
• Likeverdig foreldreskap med
felles omsorg må være
hovedprinsipp i barneloven
• Automatisk felles foreldre ansvar for alle foreldre
• En trygde- og stønadsordning som belønner
samarbeidende foreldre
Likeverdig foreldreskap
Dette innebærer at man viderefører den omsorgsform de
fleste praktiserer for barna
sine når de bor sammen, også
hvis foreldrene flytter fra hverandre.
Dette betyr at barnet har
god og hyppig kontakt med
begge foreldrene etter samlivsbruddet og at foreldrene
har samme ansvar, rettigheter
og plikter i forhold til barnet.
Det betyr ikke at barnet må
bo nøyaktig 50 % av tiden hos
hver av foreldrene.
Barnet skal gis rett til to
foreldre fra fødselen
Alle som blir foreldre, enten
de er gift eller ikke, enten de
bor sammen eller ikke når
barnet blir født, skal automatisk ha felles foreldreansvar.
De skal i det minste ha rett
til informasjon om barnet fra
helsevesen og skole, til å delta
i avgjørelsen om barnets navn,
tilhørighet til trossamfunn, gi
samtykke hvis barnet skal ha
pass eller flytte utenlands og
delta i andre større beslutninger vedrørende barnet.
Begge foreldre skal omtales
som likeverdige omsorgspersoner for barna, ikke hovedomsorgs- og samværsforelder.
Den økonomiske støtteordningen staten tilbyr enslige
forsørgere i form av støtte
til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, dobbelt småbarnstillegg,
skatteklasse 2 osv skal deles
mellom foreldrene etter hvor
mye de har faktisk omsorg for
barnet. I dag er det slik at man
mister deler av støtten hvis
foreldrene bestemmer seg for
at barnet skal være (tilnærmet)
like mye hos begge foreldrene.
De som har flere barn løser
ofte dette med å ha omsorg for
ett barn hver, hvilket skaper
merarbeid for alle.
Noen få foreldre stiller ikke
opp for barna sine, og ønsker
ikke samvær. Disse «straffes»
for dette økonomisk ved at
bidraget som fastsettes blir
langt høyere enn for dem som
har regelmessig og omfattende
omsorg for barna sine. På
samme måte ønsker vi reelle
sanksjonsmuligheter mot de
foreldre som motarbeider barnas kontakt med den andre av
Forretningsmann og eventyrer Bjørn Heidenstrøm.
foreldrene. Alvorlig grad av
ubegrunnet samværsboikott
bør føre til at vedkommende
forelder blir ansett uegnet som
omsorgsperson.
F2F jobber for likeverdig foreldreskap ved aktivt å delta i
den offentlige debatten som
vaktbikkje og pådriver. Vi er
høringsinstans for styrende
myndigheter ved utforming
av regelverk og lover som
regulerer forholdet mellom
barn og deres foreldre, deltar i brukerutvalg, arrangerer
seminarer og politikermøter,
deltar i aktuelle forskningsprosjekter osv.
Hva mener F2F?
Alle barn har rett til to foreldre! Foreldrenes samlivsstatus påvirker ikke deres livsviktige funksjon som barnets
nærmeste støttespillere. Begge
foreldre er like viktige i denne
sammenheng. FNs konvensjon
om barnets rettigheter understreker barnets rett til å motta
omsorg fra -og ha regelmes-
sig kontakt med begge sine
foreldre.
Ansvaret som foreldre innebærer at man skal skille mellom sine egne behov og barnets behov i samliv og etter
eventuelt samlivsbrudd. Altfor
mange foreldre glemmer dette
når det stormer som verst.
Hvordan vil barna ha det?
Noe av det barn er aller mest
redd for er å miste en av foreldrene sine. Når de blir spurt
om hva som er spesielt viktig
for dem i en samlivsbruddsituasjon svarer de at de ikke vil
miste noen av foreldrene. De
vil at foreldrene skal respektere hverandre, ikke snakke
stygt om hverandre, og at foreldrene skal ha en klar avtale
som sikrer at de får være mye
og ofte sammen med begge
foreldre.
Hvem er egnet som omsorgsperson?
Hvem som er den beste
omsorgsperson for barnet
bestemmes ikke av kjønn, men
Dagens barnelov som nærmest
krever at foreldrene skal presses inn i ulikeverdige roller
overfor egne barn etter samlivsbrudd, øker konfliktnivået
mellom foreldrene ved den
uheldige posisjoneringen en
ofte ser i fasen rett etter samlivsbrudd. Dette skaper vinnere og tapere, der vinneren
er den som får hovedomsorgen for barnet og dermed
kan ta større avgjørelser om
barnets dagligliv alene, vanligvis beholder hjemmet, samt
mottar alle de økonomiske
støtteordningene fra staten
og får bidrag fra en samværsforelder som i verste fall også
må ta kostnaden ved å gå til
rettssak for å kunne gi barnet
den omsorgen det har krav på..
Barna må beskyttes
Barn er spesielt sårbare og
trenger ekstra vern. Vi mener
at straffeloven, og ikke barneloven, skal sikre barn mot
vold fra foreldre. Barneloven
skal regulere generelle forhold mellom barn og foreldre.
Barneloven skal være normativ og si noe om hvordan vi
som samfunn forventer at foreldre innretter livet for barna
og seg selv etter samlivsbrudd.
Barna trenger å få rettsbeskyttet sitt forhold til foreldrene
Samværsretten må rettsbeskyttes. I dag kan hovedsomsorgshaver boikotte samvær uten at det får konsekvenser, og på den måten kan de
påføre barnet sorg og savn
etter en av foreldrene og tap
av foreldreressurser og ofte
kontakten med en hel fami-
liegren, uten konsekvenser for
sine handlinger. Barneloven
gir barnet en selvstendig rett
til å ha kontakt med begge
foreldre, og da må barneloven
også ha ordninger som sørger
for at dette gjennomføres dersom den ene part saboterer
lovens bestemmelser.
Hva tilbyr vi?
• veiledning til medlemmer i
spørsmål/saker relatert til
jus, økonomi og praktiske
forhold
• hjelp til selvhjelp til foreldre
etter samlivsbrudd
•
hjelp til å finne gode
løsninger for barna sine
også når mor og far ikke er
kjærester lenger
• veiledning til pårørende:
besteforeldre, bonusforeldre
og andre som berøres av
samlivsbruddet
• oppdatert informasjon
gjennom medlemsbladet
som inneholder aktuelt stoff
relatert til samlivsbrudd og
forholdet mellom barn og
foreldre
• tilgang til forskning inn samlet gjennom 30 års virke
•
landsdekkende kontaktnett gjennom fylkeslag med
ulike medlemsaktiviteter,
eller lokale kontaktpersoner
•
nettside, lukket diskusjonsforum på Facebook, veiledningsvideoer på Youtube,
nyheter mm
• foredrag og kurs for alle
som ønsker å lære om aktu elle problemstillinger knyt tet til samlivsbrudd, og
hvordan takle dette på best
mulig måte: familievern kontorer, barnehager, sko ler, leger, advokater, fami lie psykologer, organisasjo ner, bedrifter mm.
9
Godt familievern til barns beste
Barneombudet mener:
for barnet, eller at de i alle fall
har klart å finne fram til en
løsning de som foreldre har
kunnet enes om.
Godt familievern
til barns beste
«De ble enige om en avtale, og
spurte aldri meg. Nå må jeg gå
på familievernkontoret, fordi
jeg er så vanskelig»
(Gutt, 14 år.)
De aller fleste foreldre er fullt
ut i stand til både å snakke
med barna sine og se deres
behov. Likevel er det et faktum at et samlivsbrudd ofte
er svært krevende for foreldrene personlig. Når man har
hodet fullt av både praktiske og
økonomiske utfordringer, og i
tillegg kanskje sliter med tunge
følelser som sorg og sinne er
det naturlig nok utfordrende
å holde fokus på det viktigste
– nemlig barnet.
Samlivsbrudd og konflikter mellom
foreldre har store følger for barna.
Familievernkontoret kan spille en
avgjørende rolle for å ivareta barnas
rettigheter ved samlivsbrudd. Foreldre
bør bruke familievernet mer, og familievernkontorene må styrkes for bedre
å ivareta barn etter samlivsbrudd.
Tekst: Barneombud
Anne Lindboe
De fleste barn som blir bedt
om å fortelle om den dagen
de fikk vite at foreldrene deres
skulle skille lag, klarer å huske
dagen i detalj:
«Selv når hendelsen er noe
tilbake i tid kan de beskrive
nøyaktig hvor de satt, hvilke
klær foreldrene hadde på seg,
og hva de hadde spist til middag den dagen de ble fortalt om
samlivsbruddet»
(Familieterapeut)
Barn reagerer ofte med sinne,
fortvilelse og sorg når de skjønner at familien ikke skal være
sammen lenger. Slike reaksjoner er både naturlige og helt
forståelige. Hvordan barna vil
takle bruddet på sikt kommer
an på flere forhold. Sentralt her
er selvsagt barnets foreldre og
hvilket tilbud som finnes for
familier som går gjennom et
samlivsbrudd.
Barna må bli hørt
I rapporten «Barnets stemme stilner i stormen» set-
10
Selv om foreldrene tilsynelatende er enige om en løsning
når de kommer til familievernkontoret, er det viktig å
sikre at barnet faktisk har blitt
sett og hørt når det skal lages
en avtale om noe så sentralt i
livet til et barn som bosted og
samvær. Barneombudets klare
inntrykk er at barn selv ønsker
å bli sett, og få anledning til å
komme med sine erfaringer og
synspunkter i trygge rammer.
ter Barneombudet søkelyset
på systemet som skal ivareta
familier som går gjennom samlivsbrudd. Ett av hovedbudskapene i rapporten er at barn i
større grad må bli involvert i
prosessen når foreldrene går
i fra hverandre. Dette gjelder
særlig i familievernet.
Barn må få mulighet til å sette
ord på hva samlivsbruddet
innebærer for dem. Ikke minst
må barnet få en reell sjanse
til å påvirke i spørsmålet om
hvor det skal bo og hvilken
samværsordning som vil være
den beste for det etter bruddet mellom foreldrene. Det
handler ikke om at barnet skal
bestemme, men at barnet skal
få en mulighet til å komme
fram med sine synspunkter og
tanker om sin nye livssituasjon.
I dag er det slik at barn svært
sjeldent involveres når foreldrene deres er til mekling i
familievernet. Barnets synspunkter og tanker blir brakt
inn i meklingen via foreldrene.
Det kan gjøre det vanskeligere for foreldrene sammen
med mekleren å finne fram til
Godt familievern til barns beste
«Snakk med barnet før dere
tar avgjørelser.»
(Råd fra Barneombudets
ekspertgruppe.1)
Barneombud Anne Lindmoe
Foto: Marius Hauge for Barneombudet
en løsning som faktisk er til
barnets beste. Barneombudet
mener at alle barn bør få tilbud
om en egen samtale på familievernkontoret i forbindelse med
at foreldrene er til mekling.
Hva når foreldrene er enige?
Et stort antall foreldre kommer
til familievernkontoret med
en ferdig løsning for barnet.
De tenker at de har kommet
til en avtale som er den beste
For barn vil det ofte være
enklere å være åpne om egne
ønsker og behov når barnet
slipper å ta hensyn til foreldrenes følelser. Barn forteller
ofte at de kvier seg for å si sin
mening fordi de er redde for
hvordan foreldrene vil reagere.
Tilbud om en egen samtale vil
bidra til at barnet får mulighet
til å snakke fritt uten å være
redd for å såre foreldrene sine,
eller å si ting de tror kan føre
til uenighet mellom foreldrene.
Barneombudet har derfor
anbefalt myndighetene at:
Mekler bør ha plikt til å tilby
barn en egen time ved familievernkontoret/hos ekstern
mekler når foreldrene er til
mekling.
Den høye konflikten
For en ikke ubetydelig andel
av de mange barna som opplever at foreldrene går fra
hverandre, er konflikten mellom foreldrene intens og/eller
langvarig. Noen saker havner
også for domstolen, og antallet
barnefordelingssaker for retten er økende. I tillegg meldes
det både fra praksisfeltet og
forskningen om at andelen
gjentatte søksmål er stigende.
For barna medfører dette både
uro og uforutsigbarhet. En ting
er ikke å vite hvordan hverdagen vil bli etter neste domstolsbehandling. Noe annet, og
langt mer belastende, er det å
måtte leve i en krigslignende
sone mellom to foreldre.
Vi vet i dag at konflikter mellom foreldre er blant de viktigste årsakene til psykiske og
sosiale problemer blant barn
som ikke bor sammen med
begge foreldre. Dette gjelder
særlig når foreldrene involverer barna i problemene, og
forsøker å få dem til å ta parti
mot den andre forelderen.2
Både gutter og jenter i en
selvmordsstudie Folkehelseinstituttet har utført blant
ungdom oppga at en relasjonskonflikt var hovedårsaken til
selvmordsforsøket. Som utløsende faktor kunne konflikten
være i familien eller i forhold
til venn, kjæreste eller annen
nær person. Som bakenforliggende forhold var hovedårsaken til selvmordsforsøket
knyttet til foreldrekonflikter.
Dette er svært urovekkende.
80 % av alle barnefordelingssaker som går til domstolen
forlikes. Dette viser at det et
stort potensiale for å finne
fram til løsninger på et tidligere stadium - i familievernet.
Flere saker som forlikes tidlig
vil føre til foreldre vil få løst
uenighetene seg imellom på en
mykere måte. Tidlig intervensjon i disse sakene er viktig for
å forhindre at konfliktene øker
mellom foreldrene i perioden
mellom meklingen og domstolsbehandlingen.
Barneombudet har derfor
anbefalt myndighetene at:
Det bør innføres flere timer
obligatorisk mekling, for eksempel tre timer som tidligere
ordning.
Bruk familievernet
Grunnlaget for en god barndom er å få utvikle seg innenfor trygge og forutsigbare rammer. Foreldre skal blant annet
fungere som gode veiledere og
ikke minst som gode eksempler på hvordan livet kan leves.
Foreldre som ikke makter å
samarbeide om det viktigste
etter et samlivsbrudd – det
å være foreldre sammen –
utsetter barna sine for store
belastninger. Selv om de kan
være gode foreldre hver for
seg, håndterer mange ikke en
sentral dimensjon ved foreldrerollen: det å kommunisere
om barnet på en god måte med
den andre forelderen.
«Foreldrene mine er ikke venner og fungerer dårlig i samarbeid. De unngår hverandre
og prøver å ha så lite kontakt
som mulig.»
(Gutt, 17 år.)
Det er heller ikke uvanlig at
foreldre bruker barna som
budbringer når de har noe de
skulle ha sagt til den andre
forelderen. Det å være sendebud oppleves som slitsomt
og vanskelig for de barna
Barneombudet har vært i kontakt med.
«Hvis jeg måtte videreformidle
det pappa sa til mamma, så
kjeftet hun på meg for det
han sa.»
(Jente, 17 år.)
Når foreldrene har store samarbeidsvansker er sjansene
høye for at belastningene for
barnet blir så store at de kan gi
psykiske og sosiale følger som
vil vare livet ut. Som forelder
er det viktig å ha dette for øye,
og søke hjelp når samarbeidsklimaet blir vanskelig, eller
frustrasjonen over ekspartneren blir så stor at den styrer
hvordan man omtaler den
andre overfor barna.
«Foreldre må ikke snakke stygt
om hverandre.»
(Råd fra Barneombudets
ekspertgruppe.)
Det er faktisk avgjørende for
barnas helse og utvikling at en
takler å være foreldre sammen
med ekspartneren sin. Når
man som foreldre sliter med
samarbeidet med den andre
forelderen, uavhengig av om
det har gått kort eller lang tid
siden bruddet, er det viktig
å søke hjelp. Et godt foreldresamarbeid etter et samlivsbrudd er sentralt for å
forhindre problemutvikling
hos barna. En økt satsing på
familievernet vil være et godt
tiltak ikke bare for å forebygge
konflikteskalering, men også
for å forebygge foreldrekonflikter generelt.
Barneombudet anbefaler derfor foreldre å benytte familievernets rådgivningstjeneste.
1
Ekspertgruppe besående av
barn som har erfaringer med
det å leve mellom to foreldre
som er i konflikt med hverandre etter et samlivsbrudd
(2011)
Thuen(2004) Livet som deltidsforelder – i Skjørten (2010)
s. 101
2
11
Med rett til å være til stede
Tredeling av foreldrepermisjonen:
Med rett til å
være til stede
Tredelingen av foreldrepermisjon bør
innføres i Norge. Med en tredeling
vil vi kunne oppnå en styrket og mer
harmonisk familie, en stor samfunnsøkonomisk besparelse i form av flere
i arbeid, og samtidig slå et slag for
likestilling og integrering.
Tekst: Warren S. Eversley
Det er med stor forundring
jeg har fulgt debatten om tredeling av foreldrepermisjon,
og vært vitne til den brede
skepsisen og motstanden mot
ordningen. Jeg registrerer at
mange norske kvinner påberoper seg en rett til å være hjemme med barna sine i opp mot
et år med full lønn etter fødsel
som følge av (blant annet)
den store påkjenning kvinnekroppen utsettes for under
en graviditet og fødsel. Ingen
kan bestride at det er en stor
belastning på kvinnens kropp
og psyke, men samtidig konstaterer jeg at medisinsk teknologi har utviklet seg såpass
at selve fødselen er mindre
risikofylt og barnas levekår
i de formative årene er mye
bedre enn tidligere. Så vidt jeg
vet finnes det ingen forskning
eller etnologiske studier som
vil underbygge noen som helst
påstand eller antydning om
at dagens mødre er psykisk
og fysisk mindre i stand til å
restituere seg etter en fødsel
enn tidligere generasjoner.
Hvorfor enkelte grupperinger
vil ha oss til å tro at norske
12
mødre, som kanskje de eneste
i verden, har utviklet seg i en
negativ retning, er et mysterium for meg.
Det er ikke kvinnen selv som
har forandret seg, men det
samfunnet hun befinner seg
i har gjennomgått en betydelig forskyvning mot en mer
individualistisk norm. Der vi
før hadde foreldre, søsken,
øvrige familiemedlemmer og
nesten hele bygden som medhjelpere, er vi i dag mer eller
mindre alene med ansvaret for
å oppdra våre egne barn. Med
det økte ansvaret har vi i tillegg
fått en stor porsjon usikkerhet som vokser i samme fart
som kunnskapen om pleie
og omsorg for barn. Er det
riktig av et opplyst samfunn å
forvente av dagens mødre at
hun skal slite mer eller mindre alene med å finne riktig
ammeteknikk, tilpasse dusjing
og andre gjøremål til barnets
dagsrytme og samtidig sørge
for tilstrekkelig voksenkontakt
og konversasjon slik at hun kan
holde sin mentale kapasitet
ved like? Forestillingen om at
den biologiske moren, i kraft
av å være kvinne, er unikt i
stand til omsorg for barnet
hennes er uten fundament.
Begge kjønn er like mye i stand
til pleie og omsorg for barn
(Les gjerne «The role of the
father in Child Development»
av professor Michael E. Lamb). At menn er relativt lite til stede
i barneoppdragelse er egentlig
et kulturelt snarere enn biologisk fenomen og et uttrykk
for samfunnsutviklingen og
politiske prioriteringer.
Historisk sett har fødselspengeordningen utviklet seg fra
å være en stønadsordning for
mødrene i ukene rundt fødselen, til å bli en lang stønadsperiode som kan benyttes av
både mor og far. I forkant av
at svangerskapspermisjonen
i Norge ble utvidet til ett år,
var ett av argumentene nettopp at det ville muliggjøre
en deling av permisjonstiden
mellom mor og far. Denne
utviklingen representerer et
endret fokus fra kvinners biologiske rolle til foreldrenes
omsorgsrolle. Reformene som
er gjennomført har i stor grad
vært motivert ut fra hensynet
til barnets omsorgsbehov og
familie- og likestillingspolitiske
hensyn. Det er imidlertid fortsatt sider ved regelverket som
motvirker målet om større
likestilling mellom mor og far
i forhold til omsorgen for små
barn. Spesielt er rettighetenes
utforming i forhold til sosiale
stønader med på å videreføre
det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Hvorfor er rettighetene til fedre gjort avhengige av mors sysselsetting,
mens mors rettigheter tildeles
helt uavhengige av fedrene?
I dagens foreldrepermisjonsordning har far status som
en sekundær omsorgsperson,
noe som harmonerer dårlig
med den politiske målsettingen om å få fedrene til å ta en
større del av omsorgsansvaret.
Ved skilsmisse er de offentlige støtteordninger som trer
i kraft vesentlig mer kvinneorientert og konfliktskapende.
Overgangsstønad og tilsvarende ordninger forutsetter
at man har blitt «alene om
omsorgen» for barnet og derfor er det attraktivt og ønskelig
for noen å redusere samvær
med den andre forelderen for å
bli kvalifisert som stønadsmottaker. En støtteordning som
forutsetter fravær av omsorg
fra den andre forelderen kan
neppe være med på å «sikre
likestilte foreldreskap» eller at
«barnet får god kontakt med
begge sine foreldre».
Barnet trenger to kompetente
foreldre og det er derfor uvurderlig for barna (og moren) at
også fedre er aktivt til stede
i barnas live fra starten av.
(Ref Lysbakken “Fedre som
har vært alene hjemme med
barn under foreldrepermisjonen følger dem opp bedre
enn fedre som ikke har hatt
aleneansvar for barnet under
foreldrepermisjonen. Dessuten
bruker fedre som tar ut fedrekvote mindre tid på jobb også
når barna blir eldre.”). Vi
vet også at foreldre som tar
utgangspunkt i likeverdighet
på hjemmefronten har en lave-
Med rett til å være til stede
re skilsmissehyppighet, og i
tilfelle samlivsbrudd vil de ha
et bedre grunnlag til å samarbeide og finne gode omsorgsløsninger. Flere rapporter og
studier (blant annet Sorg uten
blomster – Synovate MMI
etter initiativ fra Foreningen
2 Foreldre, 2006) har også
påpekt de store kostnadene
samfunnet blir påført i form
av sykefravær tilknyttet samlivsbrudd.
Dagens permisjonsordning er
et fantastisk og generøst velferdsgode til småbarnsforeldre,
og dagens politiske styring
(fedrekvoten) bidrar positivt til
ønskede samfunnsendringer,
dvs. likeverdighet og likestilling både på hjemmefronten
og i arbeidslivet. I en likestilt fødselspengeordning bør
hver av foreldrene gis rett til
fødselspenger på basis av sin
egen opptjening, uavhengig
av den andres tilpasninger
både før og etter fødselen. Det
eneste vilkåret bør være at den
som mottar fødselspenger er
hjemme og tar seg av barnet
og ikke er i arbeid. Det framgår
av Sem-erklæringen fra 2001
at den daværende regjeringen ville «gi fedre selvstendig
opptjeningsrett til pappapermisjonen og øke omfanget av
denne». Island har allerede
innført en tredeling av fødselspermisjonen.
Lovgivningen bør sette klare
og tydelige føringer for hvordan vi, som samfunn, ønsker
at vi skal være og opptre som
enkeltmennesker i en sosial
kontekst, og tilrettelegge for
at samfunnet kan tilpasse seg
disse normer. Loven bør ikke
tilpasse seg og etterligne samfunnets tilstand, men heller
være premissgiver. Slik kan vi
være den opplyste, rettferdige
og humane nasjon vi ønsker å
hevde vi er.
En tredeling av foreldrepermisjon vil
• gi trygge rammer rundt mor
og barn rett rundt fødselen,
i det fedrene vil være mer til
stede og kan bedre avlaste
mor og støtte familien.
• lette hverdagen for de små barnsfamilier (f.eks. innvan drerfamilier) som ikke har
noe etablert nettverk som de
kan støtte seg til.
• lette tilbakekomsten til
arbeidslivet for kvinner etter
fødsel og styrke likestillingen
i arbeidslivet
• kunne gi kvinner som vil
raskere tilbake i jobb reelle
muligheter for å komb inere karrieren med familie
livet idet kravene for til
pasning
av
arbeids plassen for ammende mødre,
for eksempel, vil bli større.
Det er nå slik at kvinner alltid
må alltid påregne et visst fravær fra jobben i forbindelse
med fødsler. Er det ikke på
tide at menn også bør kunne
regne med et betydelig fravær
fra jobben og at fedres verdi
som omsorgsperson er anerkjent? Spørsmålet er derfor
ikke om en tredeling bør innføres – men snarere hvordan
den best kan tilpasses dagens
familiekonstellasjoner og
familiesituasjoner.
Illustrasjonsfoto
13
God dag, mann - økseskaft!
Budskapets avsender og mottaker:
middagsbordet eller en koseprat i armkroken, er i alle fall
situasjonen en annen når ting
skal sies i forbifarten til en
eks som kanskje allerede ligger i noen annens armer eller
som akkurat har gjort deg til
gjeldsoffer i en rettssak.
God dag, mann
- økseskaft!
Har du hørt ordtaket før? Om den
gamle mannen som hørte dårlig og
så møtte han en kjenning– og siden
han ikke helt ville innrømme den sviktende hørselen, antok han at personen
spurte hva han holdt på å lage, og
svare deretter. Han laget økseskaft.
Tekst: Mor som roper i natten
Nå lager vi riktignok ikke
økseskaft selv lengre, ja de
færreste har vel ikke en gang
bruk for øks i løpet av sitt liv –
men likevel har setningen blitt
stående som et begrep på personer som svarer på noe helt
annet enn det spørsmålet var.
I en kommunikasjonsprosess
så har man gjerne en avsender
som sender et budskap til en
mottaker, der mottakeren gir
respons tilbake på budskapet.
Enkelt i teorien, men ikke like
enkelt i praksis. Derfor har
modellen også et moment som
heter støy.
Den gamle mannens hørselsskade kan være et eksempel
på sådan, og har vi ikke alle
engang vært med på hviskeleken der vi skulle hviske
ordet videre til det ble helt
ugjenkjennelig? Eller hva med
hønsefjæra som ble til en hel
flokk? Ja noen påstår sågar at
enkelte politikere gjør det med
overlegg. Kanskje drar du på
smilebåndet nå og kjenner
deg litt igjen – men sannheten
er at i tiden før og etter en
14
bruddsituasjon er det ekstremt
masse støy.
Den partneren man tidligere
kunne ha en tilnærmet normal samtale med, skjønner
plutselig ingenting av hva du
forsøker å si – og du lurer i alle
fall på hva i granskauen han/
hun holder på med? Og hva
med barna, hvorfor oppfører
de seg slik?
All verdens gode intensjoner
og lykkeønskninger blir tolket
som den berømte stormen i
vannglasset, men med orkan i
kastene. Halve sms-meldingen
består av smilefjes for riktig
å understreke at du ikke har
vondt i sinne, men gjør tydeligvis bare vondt verre. Kanskje
er du en av de som ligger på
kne og roper til høyere makter,
kanskje er du en av de som
gror svart i sinnet av tanker
på hvordan du skal ta igjen –
bare dette eksemplet viser litt
det forskjellige utgangspunktet
man har, enten man er mottaker eller avsender.
Og det handler selvsagt om
koding og dekoding av budskapet – hvordan skal du avtale
ting som omhandler barnet
God dag, mann - økseskaft!
om dere ikke er på samme
«frekvens»?
Som foreldre som bor
sammen, er man som regel
samarbeidspartnere for å gi
barnet en best mulig oppvekst,
i en reorganisert familie (som
vi kaller det i F2F) er man
fortsatt samarbeidspartnere
med dette målet for øye. For
mange slår dessverre pendelen
om til konkurranse – «dette
skal jeg vinne». I det øyeblikket
endres også kulissene for det
som normalt ville vært god
kommunikasjon.
Kommunikasjon er ikke bare
ordene som blir sagt, men
også blikk, mimikk, kroppsholdning og stemmebruk.
Enten konversasjonen tidligere
bestod av korte setninger over
Illustrasjonsfoto
Ofte er man på forskjellige
steder i prosessen, det finnes
de som opplever at partneren
en dag kommer hjem fra jobb,
spiser middag, for deretter å
opplyse at denne har funnet
en annen og flytter neste dag–
til der man har svelget hårete
kameler i årevis. For der det
har vært følelser, tar det tid
før disse «røttene visner» - og
selv om de blir kappet rett
over - kan også fantomfølelser
gjøre vondt. Mens det i et forhold som har vært smertefullt
over tid har vært en effektiv
katalysator til å fjerne alle
følelser – og man er glad man
endelig er fri.
Den største kilden til støy er
kanskje fravær av tillitt. At
man ikke klarer å stole på
hverandre lengre. Det handler
nok litt om hvordan bruddet
skjedde – men jeg tror at hvis
man har bodd sammen med
en ålreit og fornuftig person
tidligere – så vil også personen
komme til seg selv igjen en dag.
målet... Noen ganger må man
virkelig lure…
Ja, ja, folk og motivasjon kommer i mange utgaver, men
i bunn og grunn så ønsker
hvert enkelt individ å ha det
bra – men lykke kommer
ikke av å brøle beskjeder til en
annen – for om du bjeffer, får
du garantert bjeff eller grynt
tilbake – og i alle fall ikke et
smil og svanesang. Så kanskje
skulle man børste støvet av den
svært anvendelige gyldne regel;
du skal gjøre mot andre slik du
vil andre skal gjøre mot deg.
Hvordan vil du bli behandlet?
Med eller uten respekt? Med
eller uten forståelse for de
problemer reorganiseringen
krever? Ønsker du hjemmelaget kort på fars-/morsdag? Og
kanskje få låne ungene i tillegg?
Ja da må du faktisk også være
med å lage et kort de kan gi
bort, og la ungene komme når
det er slike dager.
Nå er det imidlertid ikke slik at
hjemmelaget kort er like viktig
for alle foreldre, men alle har
NOE som er mer viktig enn
andre ting. Så hva er viktig
for deg, og hva er viktig for
din eks partner? Har du hørt
om boken «Kjærlighetens 5
språk»? Har du ikke lest den
mens du var i et forhold,
burde du i alle fall lese den
etterpå. Den handler egentlig
om at vi har forskjellige måter
å «lese» kjærlighet på – men
prinsippet kan også brukes
på relasjoner og vennskap.
Heldig er de barna som får
det beste fra begge to. Så da
står vi vel egentlig igjen med
en ting da, selve viljen – for
der det er vilje, er det alltid en
farbar vei….
Ha ha, tenker du kanskje – det
er lettere sagt enn gjort – du
kjenner ikke min eks…Men
egentlig er de beste svarene
bare ett spørsmål eller tre
unna. Det er bare det at vi noen
ganger trenger hjelp til å stille
dem… (og vi trenger noen til
høre når svarene avviker fra
den adferd som blir fremvist).
De alle fleste ekser, enten det
er mødre eller fedre, er fornuftige og empatiske mennesker
som vil barnas beste.
Mitt råd: respekter hverandre,
bruk hverandres sterke sider
til det godes tjeneste og utfyll
hverandre – og lag en plan for
hvordan dette skal fungere i
to hjem.
(pssst; å stille spørsmål som
«hva er viktig for deg?» «hva
tenker du om det?» « hva
mener du med det?» fungerer
også bra i et forhold;-) – og
husk respekter svarene, selv
om du ikke er enig – er de
viktig for motparten – og du vil
vel kanskje vite mest mulig om
din kjære også? Og husk, det
er hverdager det et mest av!)
Illustrasjonsfoto
Man kommer til et vendepunkt der man kan si «jeg er
glad i deg, og ønsker deg det
beste – og hvis ikke jeg er det
beste for deg, så håper jeg du
får det bra med den du velger».
Men du har også de som ikke
var så hyggelig å bo sammen
med, og der problemene som
var i forholdet vedvarer etter
bruddet. I et slikt forhold var
det kanskje vanskelig å bli sett
og verdsatt for den man var?
Kanskje følte man seg tråkka
på og manipulert? Kanskje var
man bare en brikke i noens
spill….noen som bare skulle
ha en mann eller kone – eller
kanskje var selve formeringen
15
Produktivitetstap som følge av samlivsbrudd!
Hvordan kan organisasjoner forebygge?
Produktivitetstap som
følge av samlivsbrudd
Samlivsbrudd er noe som statistisk
sett rammer mange mennesker, og
dermed også mange ansatte og organisasjoner. De fleste arbeidsgivere vil
i løpet av sin fartstid ha ansatte som
gjennomgår en slik krise. Dette kan
potensielt påføre dem et produktivitetstap. Det sentrale spørsmålet
i denne sammenheng er hvordan
organisasjoner kan forebygge et slikt
produktivitetstap som følge av samlivsbrudd?
Tekst: Torbjørn Simonnes
Dette spørsmålet ble problemstillingen for min masteroppgave i endringsledelse ved
Universitetet i Stavanger, som
jeg skrev våren 2014. Som del
av prosjektet gjennomførte jeg
et kvalitativt studie i fem ulike
organisasjoner i Stavangerregionen. Hovedfokuset lå på
hvorvidt disse hadde konkrete tilbud til ansatte som
gjennomgår samlivsbrudd, og
hvilke forestillinger de hadde
om organisasjoners rolle når
en ansatt er i en slik krise.
De fem organisasjonene var
Stavanger kommune, Lyse AS,
IVAR, Sparebank 1 SR-bank
og Wintershall.
Samlivsbruddet sin konsekvens for arbeidsgiver
I forskningsprosjektet «Sorg
uten blomster» stilte man
følgende spørsmål: ”Er det en
sammenheng mellom sam-
16
livsbrudd og sykefravær?”
Rapporten gir et forsiktig
anslag på det totale antall dager
en ansatt enten er helt fraværende fra sin arbeidsplass, i
forbindelse med samlivsbrudd,
eller er på jobb uten å gjøre
sine vanlige arbeidsoppgaver.
Dette utgjør 46 dager, eller
omtrent 2 månedsverk.
Tar man utgangspunkt i
SINTEF (2013) sin beregning,
koster én fraværsdag ca. kroner 2 600 for arbeidsgiver.
Dersom man tar utgangspunkt
i dette tallet, vil totalkostnaden for arbeidsgiver være ca.
kroner 120 000 per ansatt per
samlivsbrudd. Man kan derfor
trygt si at samlivsbrudd representerer en merkbar kostnad
for arbeidsgiver. Og fordelene
ved å utvikle gode tilbud til
ansatte som gjennomgår samlivsbrudd må dermed kunne
sies å være åpenbare. Dersom
arbeidsgiver kan klare å redu-
sere antallet dager med fravær
eller redusert arbeidsevne (46
dager i snitt) med noen få prosent, vil selv dette representere
en kostnadsreduksjon.
Et lite innblikk i de fem
utvalgte organisasjonene
sine tilbud
Stavanger kommune er den
største organisasjonen som har
blitt undersøkt, med sine 9000
ansatte. Deres tilbud til ansatte
som gjennomgår samlivsbrudd
består blant annet av å kunne
henvise disse til et opplegg
de kaller ”På Talefot”. Dette
er et team bestående av to
kliniske sosionomer. Her kan
ansatte henvises til samtaler
og oppfølging. Tilbudet består
av 6 timer per ansatt, hvor den
ansatte må dekke halvparten
av utgiftene selv. Dette tilbudet ble benyttet av 90 ansatte
i 2013, og utgjør dermed ca. 1
prosent av alle ansatte. En av
de to informantene som ble
intervjuet hevdet at ”det viser
i alle fall at tilbudet er kjent,
og at tilbudet benyttes. Man
kan jo lure på om det er lite i
en organisasjon som er så stor,
men jeg vil si at når det er 90
stykker som bruker det så er
det nokså godt kjent egentlig”.
I tillegg kan ansatte som har
særlige behov bli henvist til
familievern, psykolog eller psykiater. Noen blir også henvist
til sykehus, gjennom fastlegen.
Stavanger kommune kan også
tilby Mindfullness-kurs, og
”ha det bra, gjør det bra-kurs”
som er et samarbeid med
Bjørnson-psykologene. I tillegg
tilbyr man opp til 12 dagers
velferdspermisjon med lønn.
Dette er imidlertid en mulighet, snarere enn en rettighet.
Stavanger kommune har sin
egen bedriftshelsetjeneste som
også kan ta imot ansatte som
har behov for samtale. Det er
stort sett bedriftshelsetjenesten som henviser ansatte til
”På Talefot” og eventuelt de
andre tilbudene nevnt ovenfor.
Stavanger kommune er en
IA-bedrift, og har en policy på
det å tilrettelegge arbeidsdagen
til ansatte som har behov for
det. For eksempel kan den
ansatte få jobbe hjemme for
en periode.
IVAR (interkommunalt vann,avløp- og renovasjon), med
sine 210 ansatte, er den minste organisasjonen som ble
undersøkt. Når det gjelder
tilbud til ansatte som gjennomgår samlivsbrudd svarte
de to informantene følgende:
IVAR har ingen rutiner som
sier at ”vi kan tilby det, eller
det”. Men vi har en kultur,
og uskrevne regler, der vi er
veldig snare til å si at ”hvis
du trenger hjelp, så har vi en
bedriftshelsetjeneste, som vi
jobber veldig tett opp mot”.
Denne bedriftshelsetjenesten
har kompetent personell, og
har tilknyttet seg psykologer.
Informantene hevder at det er
en jevn strøm av ansatte som
bruker dette tilbudet, uten at
det er snakk om veldig mange.
De aller fleste snakker med
bedriftslegen, uten å bli henvist
videre til psykolog. I tillegg til
å ha et nært samarbeid med
bedriftshelsetjenesten, tar både
HMS-lederen og HR-lederen
imot enkeltansatte for samtale, enten på kontoret eller
på telefon. IVAR tilbyr også
stressmestringskurs for ansatte
som er i vanskelige situasjoner,
for eksempel samlivsbrudd.
IVAR tilbyr tilrettelegging av
arbeidsdagen for ansatte som
trenger dette, eksempelvis gradert sykmelding. IVAR har
ellers en livsfaseorientert personalpolitikk, som gjør at de
tilrettelegger for ansatte som
har behov for dette grunnet
den livsfasen de er i.
Lyse AS er et norsk industrikonsern innen energi og
telekommunikasjon. Med sine
1000 ansatte utgjør de en
stor organisasjon. I møte
med ansatte som gjennomgår
samlivsbrudd synes bedriftshelsetjenesten også her å ha en
sentral rolle. Ansatte henvises
til Lyse sin bedriftslege, som
videre kan henvise til psykolog. Lyse har ingen policy på
hvor mye psykologhjelp som
kan gis, dette blir opp til hver
enkelt enhetsleder å vurdere.
Lyse AS har forsikring i forhold til uføre, død og annen
pensjon, men ikke helseforsikring. Hjelp fra det offentlige er
derfor aktuelt.
Human Resource-avdelingen
(HR) i Lyse AS spiller en
betydelig rolle: Noen ganger
tilbyr vi (i HR) å ta en samtale
med den ansatte selv, og rådgi
denne personen i forhold til
det offentlige hjelpeapparatet.
Vi har ikke full kunnskap, men
en viss kunnskap om hvordan
systemet der ute fungerer. Det
er viktig å be de rette instansene om den rette typen hjelp.
Lyse tilbyr fleksibel arbeidstid
til sine ansatte. Dette kan
nyttiggjøres dersom en ansatt
kommer i en krise, og trenger
noen dager fri. Om behovet
skulle være større, er det mulig
å søke om velferdspermisjon,
med eller uten lønn. Lyse AS er
en IA-bedrift. Dette innebærer
blant annet at bedriften følger
oppsettet fra NAV i møte med
ansatte som blir langtidssykmeldte.
Sparebank 1 SR-bank er Sørog Vestlandets ledende finanshus med 54 kontorer i 34
kommuner, fra Grimstad i
sør til Bergen i nord. De har
omtrent 1300 ansatte, og har
sitt hovedkontor i Stavanger.
Denne organisasjonen har
ingen bedriftshelsetjeneste.
Den sa de opp for 2 år siden,
blant annet fordi tjenesten
ikke var helt tilfredsstillende. SR-bank har imidlertid
helseforsikring, og tilbyr alle
ansatte opp mot 13 timer gratis psykolog hvert år. Dersom
behovet for psykolog er akutt
har de også tilknyttet seg en
tjenesteleverandør med navn
seg, blant annet på grunn av
en økende snittalder i organisasjonen. SR-bank er, i likhet
med Stavanger kommune og
Lyse AS, en IA-bedrift, og jobber systematisk med å få ned
sykefraværet. Tilrettelegging
av arbeidsdagen for ansatte
er en viktig sak for ledelsen i
SR-bank. Det varierer likevel
litt blant linjelederne hvor
flinke de er til å tilby tilrettelegging til sine ansatte.
Wintershall er Tysklands største produsent innen råolje
og naturgass, og har holdt
på siden 1930. Wintershall
Norge er en nokså ny organisasjon. Likevel har de rukket
å få 500 ansatte. Bedriften har
nylig fått sin egen plattform,
etter samarbeid med Statoil.
Wintershall Norge har sitt
hovedkontor i Stavanger. I
forbindelse med
Sam
oppga mendrag a
ve
vm
Unive i endringsl asterrsitete
e
t i Sta delse ved
v
våren
2014. anger,
”Psykolognett”,
som brukes mest i forbindelse
med ran eller andre krisesituasjoner: Da treffer de på psykologer veldig raskt, og da er vi
ganske rause. Hvis det betyr
at den ansatte har bruk for
noen timer, og tar med både
ektefelle og familie for å få det
til, eller tidligere ektefelle, så
blander ikke vi oss oppi det. I
mitt hode så er det et spytt i
havet i det vi holder på med.
Om det da koster oss 10.000
kroner så er det en god investering. Det representerer bare
noen få dager med sykefravær.
SR-bank kan henvise til en
psykiater, som kan ta seg av
ansatte med psykosomatiske
problemer. Utover dette, henviser SR-bank til det offentlige helseapparatet. SR-bank
vurderer å knytte seg til en
ny bedriftshelsetjeneste, da
man ser at dette kan lønne
kraftig vekst
h a r
Wintershall blitt IA-bedrift.
Informanten min vektlegger
dette valget, med tanke på
hvordan organisasjonen følger
opp ansatte som gjennomgår
samlivsbrudd: istedenfor å ha
fokusert veldig mye på det
med samlivsbrudd, så har vi
sagt at folk kommer i ulike former for livskriser, med varierende intensitet, og varierende
hyppighet selvfølgelig. Du kan
være i krise i forbindelse med
samlivsbrudd, eller i forbindelse med død og alvorlig
sykdom i nær familie, eller i
forbindelse med foreldre som
er i slutten av livet. Slike situasjoner som dette er eksempler
på faser i livet til den ansatte
hvor arbeidsgiver er nødt til å
foreta seg noe. Informanten
min uttrykker videre at dette
i praksis handler om tilret-
telegging, for eksempel at den
ansatte får redusert arbeidsmengden sin for en periode,
eller får ha hjemmekontor.
Wintershall har drevet omfattende opplæring av sine ledere
for å sikre at denne livsfasepolitikken blir mer enn bare ord.
Wintershall har også bedriftshelsetjeneste. De har egne
bedriftssykepleiere som de selv
har ansatt, men kjøper også
helsetjenester fra et eksternt
selskap. Ansatte som er i en
krisesituasjon kan derfor henvende seg til både bedriftsleger
og bedriftssykepleiere. Om
behovet for mer spesialisert
hjelp melder seg i denne sammenheng, kan man henvise
videre til psykolog. I tillegg
til livsfasepolitikk og bedriftshelsetjeneste, har Wintershall
helseforsikring for alle ansatte.
Dette dekker blant annet gratis
psykolog, og er en tjeneste som
den ansatte kan bruke uten å
måtte varsle arbeidsgiver.
Hva skal til for å forebygge
produktivitetstap som følge
av samlivsbrudd?
Det finnes ingen enkel fasit
på dette spørsmålet, men
det er likevel noen faktorer
som synes å være innlysende,
på grunnlag av teori og de
funn som ble gjort i de fem
organisasjonene i Stavangerregionen.
Et godt og trygt arbeidsmiljø
vil i mange tilfeller kunne bidra
til at ansatte som gjennomgår
samlivsbrudd lettere kommer
på jobb, til tross for krisen
som de går gjennom. Et godt
arbeidsmiljø kan eksempelvis
innebære god stemning på
arbeidsplassen, opplevelse av
tilhørighet og gode arbeidsforhold. For noen ansatte er
det kanskje ikke så mye mer
som skal til for å kunne klare
å holde seg i jobb.
Forts. neste side...
17
Arbeidsmiljøet går på mange
måter i tospann med organisasjonskulturen, som blant
annet består av verdier og
holdninger. Å ha en verdi av
åpenhet på arbeidsplassen vil
kunne legge til rette for at den
ansatte lettere kan informere
og fortelle om situasjonen sin.
En annen verdi som kan virke
forebyggende er å ha et ressursperspektiv på de ansatte.
Dette betyr at arbeidsgiver ser
på den ansatte som en verdifull ressurs som det er verdt å
investere penger og tid i.
I mange tilfeller kan det også
være avgjørende at nærmeste
leder klarer å bygge tillit til
sine ansatte, blant annet ved
å vise at man bryr seg, eksempelvis ved å ta initiativ til enkle
samtaler, hvor konfidensialitet
blir vektlagt. Tillitsbygging vil
kunne bidra til at ansatte i
større grad informerer om
sine problemer når de oppstår. Dette kan på sikt være
med på å underbygge en sunn
åpenhetskultur. Lederen har
også en helt sentral rolle når
det gjelder tilrettelegging på
arbeidsplassen og oppfølging
av ansatte som er sykmeldte.
I den sammenheng kan det
vært lurt av leder å informere
sine ansatte om hvilke tilbud
som finnes. Ellers vil en god
dialog mellom leder, ansatt og
fastlege kunne bidra til at sykmeldingsperioden forkortes.
Formaliserte tilbud kan også
vise seg å spille en viktig rolle.
Dette kan for eksempel være
bedriftshelsetjeneste med
videre henvisning til psykolog eller annet, ulike kurs,
velferdspermisjoner eller helseforsikringer. Selv om mange
kriserammede ansatte kanskje
ikke trenger mer enn en samtale med lederen, og eventuelt
litt tilrettelegging, vil enkelte
ha behov for mer. Disse har
ikke alltid overskuddet til selv
å finne den hjelpen de trenger.
I disse tilfellene vil det være en
stor fordel å kunne tilby dem
formalisert hjelp.
Det kan i tillegg, av ulike årsaker, være en fordel at ansatte
kan få hjelp uten å gå gjennom
lederen. Her kan de formaliserte tilbudene, ofte gjennom
bedriftshelsetjenesten, komme
til nytte. Det kan være fri-
gjørende for den ansatte å få
kunne fortelle om alt, uten å
måtte bekymre seg over hvilke
konsekvenser det måtte få for
relasjonen til lederen.
F2F på Facebook
Diskuter med oss på Facebook
Oppsummering
Mye tyder på at organisasjoner
kan spare betydelige pengebeløp ved å ha et tilbud til
ansatte som gjennomgår samlivsbrudd. Oppsummert kan
man si at et godt arbeidsmiljø,
en god organisasjonskultur,
god ledelse og gode formaliserte tilbud vil kunne bidra til
å forebygge produktivitetstap.
De overnevnte faktorene vil
trolig også kunne bidra til å
redusere generelt sykefravær
og det påfølgende produktivitetstapet.
A D V O K AT F I R M A E T S Ø LV E R U D M N A
Fradrag i skattepliktig inntekt
for pengegaver til frivillige
organisasjoner
Medlem av
Advokatforeningen
Slik får du fradraget:
Din gave skal stå ferdig påført i selvangivelsens post 3.3.7.
Hvis ikke, skal du ikke føre beløpet selv, men ta kontakt
med den aktuelle organisasjonen og be dem rapportere
gavebeløpet på ditt fødselsnummer.
Advokat
Marie Sølverud
Advokatfullmektig
Daniel Skram Otteskred
Advokatfullmektig
Trude Haugsdal
Advokatfullmektig
Marie Emilie
Haaland Axelsen
Pengegave til F2F
Foreningen 2 Foreldre er en forhåndsgodkjent organisasjon. Ønsker du å gi oss en gave, bruker du kontonummer 7874.05.54823. Merk innbetalingen med gave og
ditt fødselsnummer slik at vi får meldt inn din gave til
skattemyndighetene for skattefradrag på din selvangivelse.
18
ADVOKATFIRMAET SØLVERUD
Advokatfirmaet Sølverud er et lite advokatfirma med høy
kompetanse på sine fagområder.
Firmaet har spesialisert seg innenforfølgende rettsområder:
Følgende vilkår må være oppfylt for å få fradraget:
• Organisasjonen må være forhåndsgodkjent.
• Gaven må være på minst 500 kroner.
• Gaven må være forhåndsutfylt i selvangivelsen.
• Maksimalt fradrag kr 16.800,(Satsene gjelder for inntekståret 2014)
Tlf.: 55 32 60 20
Mob.: 997 90 293
Fax: 55 32 60 21
John Lundsplass 1 - 3. etasje, 5007 Bergen
Web: solverud.no
Våre kontorer
NYHET!
Nå også fillialkontor
på Bragernes Torg 13 i
Drammen
Barnerett/barnevern/
skiftesaker
• Daglig omsorg
• Foreldreansvar
• Saker i fylkesnemda
• Skifte arv/skillsmisse
Forsikringsrett/
erstatningsrett
• Generell personskade
• yrkesskade
• Trafikkskade
Arbeidsrett
• Drøftelsesmøter
• Forhandlingsmøter
• Erstatningssaker
etter oppsigelse
Firmaet tar også på
seg oppdrag innen:
- Fast Eiendom
- Kontraktsforhold
- Staffesaker
- Husleieforhold
- Bistandsadvokat
- Psykisk helsevern
- Familierett
- Arverett
- Ugift samliv
- Trygderett
- Utlendingsrett
- Skatt
- Avgift
Firmaet bistår klienter over hele Norge, og vektlegger en
profesjonell og tett oppfølging av klient i enhver fase av saken.
Firmaet har lang erfaring innenfor nevnte fagområder hva angår
rådgivning og prosedyreerfaring. Ta kontakt for en uforpliktende
samtale om din sak. Det vurderes alltid om du har krav på fri
rettshjelp. www.rettsrad.no.
Advokatfirmaet Sølverud har et stor uformelt nettverk
av samarbeidspartnere innen de fleste juridiske områder.
Org nr. 993765023. Kontonr. 90151699145.
Prisen for våre advokattjenster er kr 1.275,- pr./time + mva.
Advokatfirmaet Sølverud har samarbeidet
med Foreningen 2 Foreldre i 4 år.
med i
li
b
g
o
e
id
s
også.
vår
u
å
d
p
k
r
o
e
o
k
b
li
e
k
c
k
a
li
K
et på F
m
u
r
o
f
s
n
jo
s
u
disk
på dine
r
a
v
s
a
n
n
u
et klikk
Du er bare g synspunkter på dineåd
spørsmål oKanskje du har noen r
meninger. andre også...
å dele med
eldre
r
o
f
2
n
e
g
in
n
m/fore
o
.c
k
o
o
b
e
c
a
www.f
19
Helt på
kanten...
To murere fra Trondheim sto
på en byggeplass og sparket
hverandre i skrittet. En mann
kom forbi og spurte forferdet
om det ikke gjorde vondt. De to
murerene svarte i kor:
-Nei, vi har da på oss vernesko.
det hadde han ikke, så da gikk vi
til båtavdelinga. Om han hadde
stor nok bil å dra båten med?
«Nei», sa han, og da gikk vi til
bilavdelinga.
- Fantastisk, sa direktøren, og alt
dette startet med en fiskekrok?
- Nei, svarte selgeren. Han skulle
egentlig bare ha tamponger til
kona si og da sa jeg at han like
godt kunne dra på fisketur siden
helga likevel var ødelagt!
Direktøren på varehuset var
imponert over den nye selgeren.
Første dag på jobb og så hadde
han et salg på over en million.
Hvordan klarte han det?
- Jeg begynte bare med å selge
kunden en stor fiskekrok. Så
spurte jeg om han hadde båt, og
3
2
5
3
4
9
7
5
2
1
1
6
7
2
8
3
4
6
1
20
7
3
3
6
9
1
6
4
2
5
2
2
3
7
9
2
Spør oss
om dine
utfordringer
i forbindelse
med samlivsbrudd
Har du utfordringer i hverdagen, er det saker du lurer
på eller juridiske spørsmål i forbindelse med dine barns
rettigheter etter samlivsbrudd. Eller har du problemer i
forbindelse med barn du aldri har levd sammen med?
Alle saker som trykkes vil være anonyme.
Våre samarbeidende advokater er spesialisert på barneloven
og har i god F2F-ånd alltid fokus på barnas rettigheter i
forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd.
Adresse: Postboks 94, 1451 Nesoddtangen
eller e-post til [email protected]
F2F trenger
deg!
Nedenfor ser du en oversikt over ulike aktiviteter du kan
delta i for å bidra i F2F sitt viktige arbeid for barn med
2 hjem. Registrer dine ønsker ved å sende oss en
mail - [email protected]
Personlig kontakt:
• Besøk
• Ringe til medlemmer
• Stå på stand
• Verve nye medlemmer til F2F
• Verve F2F partnere
Aktiviteter du kan gjøre hjemmefra
• Leserinnlegg (må sendes via fylkeskontakt)
• Bidrag til hjemmesider (må sendes via webansvarlig)
• Distribuere løpesedler i nærområdet
Praktisk arbeid i forbindelse med møter
/ arrangementer
• Organisere møter / arrangementer
• Steke vafler /Koke kaffe
• Underholdning
• Faglig deltagelse
• Annet - Kom med tips
Økonomiske bidrag
• Støtte foreningen med månedlige bidrag
• Støtte foreningen med annonseinnrykk
• Annet - Kom med tips
Se flere Sudoku-oppgaver på www.mennesket.no
9
4
2
En ansvarlig far setter seg ned
med sin sønn en dag og spør
om han har hørt om “blomsten
og bien”. “Det vil jeg ikke vite!”
sier sønnen. “Lov meg at du ikke
sier noe om det!” bedyrer gutten
mens tårene triller nedover kinnet hans. Faren blir svært forundret, og spør gutten hva som
er galt. Åh, pappa! Da jeg var 6
ble jeg fortalt at julenissen ikke
fantes. Da jeg fylte 7 fortalte du
at påskeharen ikke var virkelig.
Og da jeg var 8 sa du at tannfeen
bare var oppspinn… Hvis du
nå skal fortelle meg at voksne
ikke har sex – har jeg virkelig
ingenting å leve for.
Superlett nr. 27755
2
6
3
1
En ung mann kom inn på en
bensinstasjon og spurte damen
bak disken:
«Har dere noe lite, bustete som
ser artig ut, og som jeg kan
henge på innsiden av frontruta?»
Da snudde damen seg mot mannen sin ute på verkstedet og
ropte:
«Alf, det er noen her som vil
kjøpe deg…”
«Kona og jeg diskuterte noen
greier i går...»
«Hva dreide det seg om?»
«Jo altså, jeg sa at hvis jeg noen
gang havnet i en sånn komatøs
tilstand og ble avhengig av en
maskin for å leve og ble tilført
væske fra en flaske, så kunne
hun bare trekke ut kontakten.»
«Hva sa hun til det?»
«Hun sa ikke stort. Hun bare
reiste seg, trakk ut kontakten
til TVen og helte ut ølen min!»
Fyll inn i brettet slik at hver rad, hver kolonne og hver 3x3
boks inneholder tallene 1 til 9. Det er bare 1 løsning for hver
oppgave
Lett nr. 6747959
8
Kvinnen kom ut på kjøkkenet
hvor hun fant mannen gående
rundt med en fluesmekker i
hånden.
«Hva gjør du, kjære?» spurte
hun.
«Jakter på fluer!» svarte han.
«Aha, har du fått tatt noen?»
spurte hun.
Jepp! 3 hanner og 2 hunner»
svarte han. Nysgjerrig spurte
hun:
«Hvordan kan du
se om det var en han eller en
hun?
Han svarte så overbærende:
«Tre satt på en ølboks og to
andre på telefonen.»
Send oss et brev eller en e-post og kanskje er det din
sak vi belyser i neste nummer av F2F sitt medlemsblad.
Sudoku
7
F2F informerer
Helt på kanten
1
7
7
5
5
3
2
6
4
9
8
4
7
8
8
1
9
2
Rabatt på advokattjenester
En rekke advokater har vært villig til å tilby våre medlemmer en svært god timepris: Fra kr. 1 000, + mva
pr. 1.1.14. Ordinære timepriser ligger fra kr 1 100,- til kr 1 600,-. Et års medlemskap i F2F er dermed raskt
tjent inn igjen hvis du har behov for assistanse fra advokat. Husk å oppgi ditt medlemsnummer , og be om
timepris når du kontakter advokaten.
Bergen
Advokat Marie Sølverud
Mob.: 99790293
Oslo/Drammen
Advokat Morten Engesbak
Tlf.: 22400640 - Mob.: 90758744
Oslo
Advokat Per Slinde
Tlf.: 21512050 - Mob.: 90143509
Bergen
Advokatfirmaet Høgseth DA
Advokat Mona Øvrebø
Tlf: 55 18 12 00
Oslo
Advokatfirmaet Høimyr
Advokat Lill Hege F. Høimyr
Tlf.:23120635 - Mob.: 93051616
Oslo
Advokat Håvard E. Bjørnstad
Tlf.: 22933867 / 23120635 Mob.: 93051616
Drammen
Advokat Vidar Borgersen
Tlf.: 32850820
Oslo
Advokat Erik Mørch
Tlf.: 22557920
Stavanger
Advokathuset-Stavanger
Advokat Berit Johannessen
Tlf.: 51 31 14 00 / 920 84 329
Trondheim
Advokatfirmaet Advit DA
Advokat Erik Widerøe
Tlf.: 73807210 - Mob.: 92688900
Larvik
Advokat Renathe Danielsen
Mob.: 41376030
21
F2F Informerer
F2F hovedstyret
2013-2015
Leder
Rune Harald Rækken, Oslo og Akershus
Tlf.: 905 23 845 - E-post: [email protected]
Organisatorisk nestleder
Sølvi Leander, Oslo og Akershus
Kasserer
Per Vidar Bredesen, Oslo og Akershus
Styremedlemmer
Hans Tau Hatlestad, Hordaland
Warren Eversley, Hordaland
Ketil Petersen, Trøndelag
Ove Hansen, Telemark
Varamedlemmer
1. Hans Christian Flaathen, Oslo og Akershus
2. Monica Kleffelgård Hartviksen, Nordland
Barnas ønskeliste
Barnombudets ønskeliste
på vegne av barn som har
opplevd samlivsbrudd.
Kryssordet
Kryssordet
• Bo i nærheten av hverandre.
Rundens kryssord:
Klarer du å finne ut hvilket ord vi skal
fram til? Nå står julen for døren og
mange har forventninger til hva som ligger
i pakkene under treet. Hva er det så mange
barn ønsker seg tror du?
10
• Vær venner.
• Ikke krangle i nærheten av meg.
3
2
8
• Spør meg om hva jeg mener, men
ikke la meg bestemme hva som skjer.
7
• Ikke konkurrer om hvem som
er den beste forelderen.
• Ikke betro deres følelser til meg.
4
• La meg beholde mitt gamle nærmiljø.
1
• Ikke bruk meg som budbringer.
• La meg få beholde mitt liv.
6
D R
Samlivsbrudd
- Hva med barna?
Tlf.: 880 08 845
Besøk oss på www.f2f.no
22
L
9
L
Hva kan vi gjøre?
Har du forslag til endringer som kan
gjøre vår internettportal www.f2f.no
enda bedre?
Snakk med
oss først!
I
Er det noe på hovedsiden, medlemssidene,
aktuelt eller i kunnskapsbasen som mangler?
Er vår utvelgelse av dagens nyheter fra aviser/
magasiner god nok? Er det ellers noe du ønsker
å finne på sidene våre?
5
11
12
Bestikksett • Bok • Kortholder • TV • Smørebord • webkamera • Dykkerutstyr • Kikkert • Headsett • Veske • Kappsag • Lego •
Foodprosessor • Turbukse • Sengesett • Ball • Skjerf • Snowracer • Sukkerspinnmaskin • Stressball • Varmeovn • Skritteller
Ønsker du å annonsere på våre sider kan dette
gjøres for kr 900,- pr. måned eller kr 1 900,- pr. år.
• Yogamatte • Reise • Kettlebell • Drill • Febermåler • Modellfly • CD • Lue • Solcellepanel • Penger • Gavekort • Nettbrett
PS: Sjekk at du er registrert med riktig informasjon i din
profil – du må selv oppdatere denne. Logg
deg inn med e-postadresse og passord. Vi hjelper deg
med nytt passord om nødvendig.
Bakeformer • Svømmeføtter • Hansker • Strykejern
• Barbiedukke • Pledd • Laptop • Ryggsekk • Pute • Isbrodder • Øks • Varmesåler • Stekepanne • Akebrett • Værstasjon •
Hva ønsker mange barn seg til jul? _____________________________________
23
Annonse
F2F informerer
Støtt F2F! Vi hjelper barn og foreldre som har opplevd samlisbrudd til å få en
bedre hverdag, gjennom politisk jobbing for å få en ny og bedre barnelov, og
gjennom råd og veiledning i praktiske og juridiske spørsmål til medlemmene.
Medlemskontingent F2F
F2F opplever at behovet for
foreningen er økende. Vi mottar henvendelser på telefon og
e-post daglig, og siden F2F er
en frivillig organisasjon, skal
alt betjenes gjennom våre tillitsvalgtes fantastiske innsats.
pet for i alle år. Foreningens
innsats preget forslaget, men
den politiske behandlingen
resulterte i at det fortsatt er
igjen et stykke til likeverdig
foreldreskap som lovnorm
etter samlivsbrudd.
I tillegg kan du gjennom ditt
medlemskap bidra til at F2F
fortsatt kan opprettholde og
videreutvikle et godt rådgivningstilbud til alle de foreldre,
besteforeldre og steforeldre
som trenger hjelp. Gjennom
et medlemskap i F2F, enten du
velger fullt medlemskap eller
støttemedlemskap, bidrar du
til å sikre trygge familieforhold
for barn med to hjem.
Vi fortsetter påvirkningsarbeidet når politikerne skal
bestemme lovteksten til ny
barnelov. F2F ble av Barneog Likestillingsdepartementet
bedt om å sitte i regjeringens
barnelovsutvalg i 2007-2008.
Utvalget la frem forslag til
ny barnelov (NOU 2008-9),
og lovforslaget var ment å ta
utgangspunkt i likeverdig foreldreskap, slik F2F har kjem-
Som medlem får
du også fordeler som:
1.F2F Medlemsblad
2.Tilgang til F2Fs
rådgivningstelefon og
kompetansebase på
WEB, med aktuell
forskning, nyheter,
diskusjonsforum,
veiledningshefte mm.
3.Opptil 40 prosent
rabatt på advokat tjenester, rimelig
advokatmekling
m/godkjent mekler,
mm.
4.Gratis juridisk veiled ning av rettshjelper
24
Medlemskapstyper:
Fullt medlemskap:
Du får tilgang til alle medlemstilbud, rabatter osv, samt stemmerett på årsmøte, valgbarhet
til verv i F2F og medlemsblad.
Kr 450,- pr. kalenderår
(Du får kr 50,- i rabatt for
betaling via vår nettside)
Støttemedlemskap:
Du støtter foreningen, får
tilgang til medlemsweb og
får medlemsblad, men får
ikke øvrige medlemstilbud,
rabatter, stemmerett osv.
Kr 300,- pr. kalenderår.
Familiemedlemskap:
Fullt medlemskap for hovedmedlem og for hvert husstandsmedlem.
Kr 450,- for første medlem og
kr 100,- pr husstandsmedlem
pr. kalenderår.
25
F2F på nett
Vet du at F2F er tilgjengelig på mange
populære nettsider i tillegg til vår egen
hjemmeside og veiledningstelefon?
Scan QR-koden med din telefon og følg oss!
Se vår hjemmeside, meld deg inn og skaff deg
den kunnskapen du trenger!
Her finner du artikler, tidsskrifter,
lover, regler og råd/veiledning.
www.f2f.no
Spør oss
Spør oss:
F2F svarer på dine spørsmål
Omsorgsløsning
og samlivsbrudd...
Spørsmål:
Jeg flyttet tidligere i år ut av
huset der jeg bodde med min
kone, en sønn på 6 år og en
stedatter på 14 år. Grunnen
til at jeg flyttet ut var store
vanskeligheter i vårt samliv.
Min ekskone er veldig sint på
meg og har vært det siden jeg
flyttet ut. Jeg får stadig høre at
jeg mistet alle mine rettigheter
som far da jeg valgte å flytte
fra henne. Alt samvær er nå
på hennes premisser og hun
dikterer samværet som det
passer henne.
Har hun lov til dette? Hva sier
loven? jeg ønsker meg en 50/50
løsning, men er usikker på om
hun går med på dette. Hva må
jeg i såfall gjøre?
Svar:
Hvis du ikke allerede har gjort
det; klikk deg inn på www.
lovdata.no og “barnelova” og
les spesielt kapitlene 5 og 6
som har bestemmelser om
foreldreansvar, barnets faste
bosted og normer for samvær.
I din situasjon forutesetter jeg
at dere begge har del i foreldreansvaret til felles sønn på
6 år. Se forøvrig barnelovens
§ 35, 1. ledd der det fremgår
antitetisk (motsetningsvis)
at dere automatisk har felles foreldresansvar når dere
bor sammen når barnet fødes.
“Felles foreldreansvar” er et
misvisende uttrykk da det gir
inntrykk av at alt er såre vel og
foreldrene er rettslig likestilt til
felles barn som det har felles
ansvar for. Men desseverre;
nei! I barnelovens § 36, 1. ledd
står det så pent “Foreldra kan
gjere avtale om at barnet skal
bu fast hos anten ein av dei
eller begge.” Det å gjøre avtale
om at barnet skal registrereres
fast boende hos “ein av dei”
er en fallgrube for den andre
forelder (les far). Den barnet
da blir registrert hos får da
særretter på bekostning av den
andre forelder. Disse særrettene er listet opp i barnelovens
§ 37. Den alvorligste retten
er her at den andre forelder
(samværsforelderen) ikke kan
sette seg i mot “kor i landet
barnet skal bu”.
Selv om det ikke var lurt å
flytte ut av hjemmet før alle
avtaler var på plass har barnet
F2F sin jusstjeneste, ved
registrert rettshjelper Peter
Meidell, svarer på spørsmål.
Skriv kort og konsis litt om
din bakgrunn. Samlivetsform,
barnets (barnas) alder,
distanse mellom hjemmene,
hvor lenge siden bruddet og evt.
ønsket ordning. Hva fungerer
ikke, eventuelle tidligere beslutninger av retten, samværsavtale osv.. Tjenesten er gratis.
[email protected]
26
Som dere vet har F2F en telefontjeneste som svarer
på spørsmål i kjølvannet av samlivsbrudd eller andre
barnelovsrelaterte problemstillinger. Spørsmålene
kan dreie seg om nær sagt alt, fra omsorgsordninger
til hvem som skal betale for utgifter til konfirmasjon
og tannregulering. Her er noen typiske ”gjengangere”;
absolutt ikke mistet rettighetene sine til å se deg. Husk
alltid; det er barnets rett til å se
deg, ikke din rett til å se barnet,
som er det grunnleggende.
Barneloven er i prinsippet
kjønnsnøytral, far og mor er
like viktige for barnet og morspresumsjonen, at mor var
viktigst for barnet da det var
lite, forsvant med barneloven
av 1981.
Ta umiddelbart kontakt med
familiekontoret i kommunen
der mor og barn bor. Innkall til
et meklingsmøte på kontoret
der. Meklingsattest mottar
du allerede etter den første
meklingsmøte, uansett om
motparten møter opp eller
ikke. En gyldig meklingsattest,
ferskere enn 6 måneder, er en
betingelse for å kunne gå til
sak om foreldreansvar, barnets
faste bosted og om samvær
når saken gjelder felles barn
under 16 år. Når du går til
møtet har du ingen grunn til
å gå med “lua i hånden”. Det
er barnets rett til å se deg som
er det grunnleggende, ikke din
rett til samvær med barnet.
Husk alltid; det er barnets
beste som er det grunnleggende utgangspunkt for alle
rettslige og utenomrettslige
beslutninger om barn.
Ett forhold du bør være spesielt klar over; Hvis dere frivillig
velger at barnet bor fast hos
begge, jfr. § 36, 1. ledd, så
vil denne bostedsordningen,
som i debatten omtales som
“delt bosted” innebære at dere
fortsetter den likestilte rettslige posisjon til felles barn
som dere praktiserte frem til
samlivsbruddet. Dere blir da
begge registrert som bostedsforelder for barnet og vil være
likestilte A-foreldre til det.
“Delt bosted”vil imidlertid ikke
si at dere slavisk må praktisere
en bostedsbrøk (=omsorgstidsbrøk) på 50/50. Den kan ha
alle andre brøker forutsett at
brøken anses å være til barnets beste. Mange praktiserer
40/60. Du bør kanskje være
raus med tiden du her gir
mor, men vær ikke raus med
din rettslige stilling og du bør
stå fast på at barne registreres
i folkeregisteret som boende
begge steder fast (jfr. § 36, 1.
ledd, i.f.).
Vår forening arbeider for at
lovens utgangspunkt bør være
at barnet bor begge steder
fast og at foreldrene likestilles
rettslig. Vi mener den forelder
som påberoper seg en særrett,
f.eks. å være alene bostedsforelder for barnet, har bevisbyrden og bør måtte kunne bevise
rettslig at det er gode grunner
for denne særretten.
Slik du fremstiller saken virker
det som det ikke er noen tid
å miste og at du umiddelbart
også bør ta kontakt med en
advokat. Liste over advokater
som kan barnerett og innrømmer rabatt til F2F medlemmer
finner du lengre fram i bladet.
27
B
B Économique
Returadresse:
Postboks 94
1451 Nesoddtangen
Ta kontakt med F2F før konflikten er
et faktum, gjør det for barnas skyld!
F2F er her for deg!
-Det er ikke skyhøy lønn som
bestemmer betydningen av et arbeid.
-Det er ingen timeliste som kan forklare
hvor mye du har gitt av deg selv.
-Den største jobben er nettopp den som
ingen kan sette en prislapp på.
-Den viktigste tiden du gir,
er den du aldri målte.
Har du noe på hjertet?
Send F2F-redaksjonen din historie
på e-post: [email protected]
25% av samlivsbruddene
gir sykefravær!
Ta kontakt for et bedriftsmedlemskap-/seminar!
Tar du bilder?
Har du et godt bilde vi kan
bruke på vår framside?
Send oss bildet på e-post
og bli med å sette ditt
preg på bladet!
Snakk med våre
advokater på nettet
De gir deg råd og veiledning til
hvordan du kan løse juridiske
eller personlige utfordringer.
F2F på Facebook
Vær med å diskuter det som
angår deg og barna!
Logg inn på din side med din
e-postadresse og passord.
Glemt passord?
Adresseendring eller behov for
noen å snakke med, ta kontakt
med oss på telefon 880 08 845
eller send en e-post: [email protected]
Fornyet ditt medlemskap?
Husk det er din kontingent som
gjør F2Fs virksomhet mulig!
Mottar du ikke post fra oss?
Oppdater din medlemsprofil
på din side - www.f2f.no
Neste utgave:
Mars 2015
Samarbeid om barna krever dialog
Når samtalen med din eks er over, kan du oppsummere ved å stille deg selv noen spørsmål;
- Fikk samtalen en god start og en god avslutning?
- Var stemningen positiv?
- Hvem styrte samtalen, og hvordan var taletiden fordelt?
- Lyttet du aktivt?
- Klarte vi å avslutte og konkludere i forhold til vårt felles ansvar for barna?
- Var det tilløp til konflikt, og hvordan ble det i så fall håndtert?
- Ble avtaler, planer og mål presist nok formulert?
- Fikk jeg sagt det jeg ønsket på en måte som ble forstått?
- Fikk jeg tak i hva min eks mente om samtalen?
Tillit skaper samarbeid og det bygges i hverdagen
– Lykke til med samarbeidet, for barnas skyld!

Den første julen uten barn

Transcription

Similar documents

Dynamisk Posisjonering av Fôroppsamler®

XXX XXX XXX Fargeforståelse er også noe menn har nytte av Hvem

VEILEDNING FOR UTFYLLING AV SAMBOERAVTALE Det er

Lokal Tillit 2014 nr. 2 - Oslo/Akershus Handel og Kontor

Velkommen til Familievernkontoret i Follo!

Livshjulet - Steinkjerlandbruk.no

Hold stenhårdt fast på greia di

four wheel drive - medlemsblad for norsk land rover klubb leders or

SEVEN har sanger til mange formål. Leter du etter sang til en

kvinner&familie

Det norske eventyr