Hold stenhårdt fast på greia di

Hold
stenhårdt
fast på
greia di
Kunsthall Oslo
2013
Hold stenhårdt fast på greia di
Norsk kunst og kvinnekamp 1968–89 / Norwegian art and feminism 1968–89
Synnøve Anker Aurdal – Siri Anker Aurdal – Anne Breivik – Ingegjerd Dillan – Jeannette Christensen
Lill-Ann Chepstow-Lusty – Brit Fuglevaag – Elisabeth Haarr – Morten Juvet – Per Kleiva – Berit Soot Kløvig
Sonja Krohn – Eva Lange – Wencke Mühleisen – Sidsel Paaske – Elsebet Rahlff – Terje Roalkvam
Zdenka Rusova – Willibald Storn – m. fl./a. o.
Hold stenhårdt fast på greia di
Norsk kunst og kvinnekamp 1968–89
Kunsthall Oslo er stolte av å kunne presentere utstillingen
Hold stenhårdt fast på greia di, den første større
samleutstillingen om norsk kunst og kvinnekamp fra 60-tallet
til 80-tallet.
Feministiske ideer bidro til radikale endringer i den norske
samtidskunstens metoder og tematikk, og med denne
utstillingen presenteres for første gang en oversikt over
de mange sporene feminismen etterlot seg på kunstfeltet.
Utstillingen viser også billedkunstnernes kreative bidrag til
offentlighetens bilde av kvinnebevegelsen og hvordan også
formale problemstillinger kan reflektere en radikal kjerne av
aktivistisk praksis, fra den formale frigjøringen i 60-tallets
avantgarde, gjennom utviklingen av politisk bevissthet og
organisert kamp på 70-tallet og til 80-tallets desillusjon.
Utstillingen viser flere ikoniske feministiske arbeider sammen
med arbeider som ikke før har vært vist, innenfor en tidslinje
av plakater, grafikk og fotografier. Brit Fuglevaags tekstile
verk Mot omskjæring fra 1970, video og fotodokumentasjon
av Wencke Mühleisens performance og et nytt opptrykk av
avisa fra utstillingen Samliv i Bergen Kunstforening blir vist
side om side med ikke tidligere utstilte verk av Berit Soot
Kløvig, tegninger av Sidsel Paaske og Zdenka Rusova. Store
installasjoner av Siri Anker Aurdal og Elisabeth Haarr er
rekonstruert. Aurdals blir nå vist for første gang siden 1968.
Påvirkningen fra feministiske ideer og den tidlige
kvinnebevegelsens politiske kamp har manifestert seg
i på flere måter i norsk kunst. Først ser vi at ideer fra
internasjonal avantgarde utvikles i en norsk sammenheng.
I andre halvdel av 60-tallet åpner innflytelsen fra
neo-konstruktivisme, post-minimalisme, popkunst og
performancekunst den norske kunstpraksisen, ikke bare
for en kritisk bruk av massemedienes bilder, men også for
å bruke sosiale situasjoner som et eget medium. Gjennom
70-tallet ser vi hvordan ideer fra nyfeminismen påvirker både
innhold, teknikk, materialbruk og formale problemstillinger,
særlig innen skulptur og tekstilarbeider.
Etter 1968 ser vi en dreining mot aktivisme,
egenorganisering og krav om politisk deltakelse, noe
som skapte nye plattformer for politisk aksjonisme. Dette
inkluderer organisasjoner med spesifikt feministisk fokus
som Nyfeministene, Brød og roser og den revitaliserte
Kvinnefronten, samt steder som Kvinnehuset og
trykkverkstedet Sfinx og publikasjoner som Sirene.
Mange kunstnere bidro i disse sammenhengene med
grafiske arbeider og illustrasjoner som støttet feministiske
ideer. Vi ser imidlertid et skille mellom definerte aktivister
som produserer formalt konservative arbeider, og definerte
modernister som sporadisk produserer propaganda.
Historien er selvfølgelig ikke så enkel. Utstillingen Samliv,
som åpnet i Bergen Kunstforening i 1977 og i tillegg ble vist
i Tromsø og i Kunstnernes Hus i Oslo, skilte for eksempel
Kuratert av/Curated by:
Eline Mugaas, Elise Storsveen
& Kunsthall Oslo
Veileder/Advisor:
Jorunn Veiteberg
Avis designet av/Newspaper
designed by: Ulf Carlsson
Repro: John Nelander
2
Takk til/Thanks to:
Alle kunstnerne og deres
familier/All of the artists
and their families
Anna-Karin BratteliAaserud
Kyrre Haugen Bakke
Ulf Carlsson
Wenche Gulbransen
Jon Gundersen
ikke mellom kunst og politisk aktivisme. En gruppe Bergenkunstnere med utgangspunkt i tidligere medlemmer av den
situasjonist-inspirerte Gruppe 66, tok initiativ til et stort
samarbeidsprosjekt som ønsket å stille spørsmål – og gi
svar – innen alle de tabubelagte temaene rundt seksualitet,
kjønnsroller, prevensjon, seksualhygiene, pornografi og
kjønnspolitikk. Samarbeidet mellom alle slags legestudenter,
kunststudenter og radikale samfunnsvitere resulterte i en
«informasjonsutstilling» som var både svært kontroversiell og
svært vellykket og trakk over 70 000 besøkende. Samliv er
et unikt kunstaktivistisk prosjekt som fortjener langt større
annerkjennelse enn det har fått.
Denne utstillingen er et resultat av store mengder research,
samarbeid og velvilje fra de deltagende kunstnerne og deres
familier, men den er ikke noe vidtfavnende dokument over
en tidsepoke. Vi håper at utstillingen ikke bare står på egne
ben, men at den også kan oppleves som et utgangspunkt
for fremtidige prosjekter.
Ustillingstittelen «Hold stenhårdt fast på greia di» er lånt fra
et verk av Sidsel Paaske fra 1973.
Hold stenhårdt fast på greia di
The influence of second-wave feminist ideas, and the political
struggles of the emergent women’s movement, on art in
Norway was manifest through two different processes. The
first is the development of the methods of the international
avant-garde in the Norwegian context. From the second
half of the 1960s, the influence of neo-constructivism, postminimalism, pop art and performance art opened art
practice to both the critical use of mass-media imagery
and the inclusion of social situations. The bohemian
internationalism of these early works shows women artists
claiming new identities and exploring what would later be
seen as feminist concerns. Through the 1970s, the explicit
influence of second-wave feminist ideas produces new themes
and new formal approaches, particularly in sculpture and
textile work.
The second is the post-68 turn towards activism, selforganisation, and the demand for political participation.
New platforms were created for political and cultural
action, including specifically feminist organisations
like Nyfeministene, Brød og Roser and the revitalised
Kvinnefronten, spaces such as Kvinnehuset and the print
workshop Sfinx, and publications including Sirene. In these
contexts, many artists contributed graphic and illustration
work promoting feminist causes, though a division surely
existed between full-time art-activists producing formally
conservative work and full-time modernists producing
occasional propaganda.
Norwegian art and feminism 1968–89
Kunsthall Oslo is pleased to present Hold stenhårdt fast
på greia di, the first major exhibition to consider the
connections between artistic practice and the feminist
movement in Norway.
This exhibition presents, for the first time, an overview of the
many ways in which second-wave feminist ideas contributed
to a transformation of the accepted subjects and methods
of contemporary art in Norway, as well as the creative
contribution that artists made to the public representation of
the women’s movement. From the formal liberations of the
60s avant-garde, through the developing political awareness
and organised struggles of the 70s, to the disenchantment of
the 80s, the exhibition also aims to show some of the ways in
which formal art production was influenced by a radical core
of activist practice.
The exhibition sets some of the iconic works of Norwegian
feminist art alongside previously unseen pieces in the context
of a timeline of artworks, prints, posters and photographs.
Brit Fuglevaag’s textile work ’Mot Omskjæring’ (’Against
Female Circumcision’) from 1970, video and photographic
documentation of Wencke Mühleisen’s Actionist-informed
confrontational performances and a new edition of the
newspaper published for the Samliv exhibition in Bergen
Kunstforening in 1977 will be presented alongside previously
unexhibited sculptures by Berit Soot Kløvig and drawings by
Sidsel Paaske and Zdenka Rusova. Major installations by Siri
Anker Aurdal and Elisabeth Haarr have been reconstructed;
Aurdal’s neo-constructivist sculptural/social space has not
been seen since it was first presented in 1968.
Mie Haarr
Gisle Harr
Hanne Heuch
Svein Hovde
Morten Krohg
Gunhild Leden
Steinar Lundstrøm
Tove Pedersen
Espen Rahlff
Sissel Ree Schjønsby
Elisabeth Seljelid
Eyolf Kløvig Soot
Eva Storsveen
Carl Størmer
Torstein Tvenge
Nasjonal Biblioteket
Kunst på arbeidsplassen
The story is not, of course, so simple. The exhibition Samliv,
which opened at Bergen Kunstforening in 1977 and toured
to Tromsø and to Kunstnernes Hus in Oslo, offers a strong
counter-example to this division between art and political
life. A group of artists from Bergen, centred around former
members of the Situationist-influenced Gruppe 66, initiated
a grand collaborative project that aimed to ask, and answer,
all of the taboo questions around sexuality, gender, sexual
and reproductive health, pornography and sexual politics.
Working with medical students, art students, and radical
social theorists of all kinds, they produced an ’information
exhibition’ that was both highly controversial, and highly
successful, with over 70,000 visitors. Samliv remains a
unique art-activist project that deserves wider recognition.
This exhibition is the result of a great deal of research,
collaboration, and also goodwill on the part of the
participating artists and their families, but it is not, of course,
a comprehensive document. This perspective on the period
is under-represented in both national collections and critical
histories in Norway and much remains to be done in order
to correct the record. We hope that this project stands as a
presentation on its own terms, but also that it can be seen as
a platform for future work in this area.
The title of the exhibition, Hold stenhårdt fast på greia di, is
the title of a drawing by Sidsel Paasche from 1973. It defies
an easy English translation, so we have not attempted to
offer one. A naive reading would be ’Hold on to your thing’,
but it contains more innuendo (employed by Paaske with
gender roles reversed), more poetry, and a specific collision of
formality and Oslo slang.
Produced by/produsert av:
Kunsthall Oslo:
Will Bradley
Elisabeth Byre
Mathilde Carbel
Rachel Dagnall
Øyvind Mellbye
Kathrine Wilson
Forsiden: Fra Kvinnefrontens sommerleir.
Utstillingen er støttet av/
This exhibition has been
kindly supported by:
Kunsthall Oslo er støttet av/
Kunsthall Oslo is
supported by:
Fritt Ord
Bildende Kunstneres
Hjelpefond
Vederlagsfondet
1. Poster. 2. Poster. 3. Poster. 4. Poster. 5. Poster. 6. Fra Kvinne kjenn din kropp. 7. Fra utstillingen Samliv, 1977. 8. Fra utstillingen Samliv, 1977. 9. Strikk med plantefarvet garn
10. Bjørg Mathisen, Innestengt aggresjon, 1973. 11. Poster. 12. Poster. 13. Poster. 14. Poster. 15. Poster. 16. Faith Ringgold, Woman Free Yourself. 17. Poster. 18. Poster
3
4
1. Wencke Mühleisen, poster. 2. Elsebet Rahlff, poster. 3. Wencke Mühleisen, foto fra performance. 4. Marie Høeg og Bolette Berg.
5. Tove Pedersen, Søndagsmorgen. 6. Wencke Mühleisen, foto performance.
Berit Soot Kløvig. 1. Maske, skulptur, 1970. 2. Utsmykking Klingenberg Kino. 3. Mor Gud, skulptur, 1970. 4. Berit Soot Kløvig, avisutklipp.
5
6
Siri Anker Aurdal. 1. Antwerpen 1979. 2. Omgivelser, Kunstnernes Hus, 1968. 3. Antwerpen 1972. 4. Antwerpen 1972. 5. Omgivelser, Kunstnernes Hus, 1968. 6. Lekeskulptur, Trosterud skole, 1971.
7. Omgivelser, Kunstnernes Hus, 1968. 8. Lekeskulptur, Trosterud skole, 1971. 9. Lekeskulptur, Trosterud skole, 1971. 10. Siri med modell av Omgivelser, 2012. 11. Omgivelser, Kunstnernes Hus, 1968.
Siri Anker Aurdal. 1. Omgivelser, Kunstnernes Hus, 1968. 2. Lekeskulptur, Trosterud skole, 1971.
7
8
Brit Fuglevaag. 1. Mot Omskjæring, 1970. 2. Huldra, 1970. 3. Form I, 1971. 4. Tidlig form, 1969. 5. Fra VG. 6. Britt på verkstedet, 1965. 7. Form I, 1970.
Sidsel Paaske. 1. Fra Sidsels fotoalbum, mai-natt 1966 i parken med Kjartan Slettemark og Jan Erik Vold. 2. Bilde av smykke, 1980. 3. Brent fyrstikk, 1965.
4. For Vietnam, 1968. 5. Hekt, 1964. 6. Katalog, Ungdomsbienalen, 1966. 7. Radka Toneff med smykket Det hemmelige smilet, 1975. 8. Smykke. 9. Tegning, 1970.
9
10
1. Lill-Ann Chepstow-Lusty, forside av Løvetann. 2. Vi er mange. 3. Magdalena Abakanowicz. 4. Fra Kvinnefront. 5. Jenteloven, LP-omslag.
1. Anja Breien. 2. Synnøve Anker Aurdal, Dikt selv. 3. Button. 4. Kvinnefronten. 5. Sister Corita Kent, Power Up. 6. Button. 7. Fra Kvinnefront. 8. Dea Trier Mørch.
9. Måne mens, fra Vannbæreren. 10. Siri Anker Aurdal med tegning. 11. Poster. 12. Amtmandens døtre. 12. Eva Lange, Frø.
11
12
1. Suffragetter, 1900. 2. Poster. 3. Lill-Ann Chepstow-Lusty, Frank. 4. Terje Roalkvam, Manstyle, 1977. 5. Fra Sirene. 6. Oddvar Torsheim, Kone til son min. 7. Fra Kvinnefront. 8. Henny Lie, poster.
Lill-Ann Chepstow-Lusty, fra Pål La Roid, en fotonovelle.
13
14
1. Suzanne Brøgger, Fri oss fra kjærligheten. 2 Marit Heggenhougen, poster. 3. Button. 4. Button. 5. Vits. 6. Fra utstillingen Samliv, Seksualopplysningsplansje. 7. Patti Smith.
8. Anja Breien, Hustruer. 9. Fra Vi er mange. 10. Ingegjerd Dillan, Bryt lenken, grip kjeden. 11. Fra Kvinne kjenn din kropp. 12. Per Kleiva, Kom, ble brukt som vignett i Sirene de første årene.
1. Magdalena Abakanowicz. 2. Fra utstillingen Samliv, P-pille mannen, 1977. 3. Ingegjerd Dillan, Kvinne trå ut i ditt liv. 4. Astrid Skåtun, Keiserinnens nye klær, fra Samliv.
5. Ellen Lenvik, Røde seil II, 1973. 6. Fra Strikk med plantefarvet garn. 7. Overskrift fra Sirene.
15
16
Fra boken Strikk med plantefarvet garn.
Wencke Mühleisen, performance på Club 7.
17
18
1. 1.mai-demo, fra Kvinnefront. 2. Poster. 3. Fra Sirene. 4. Fra Kvinnefront. 5. Sommerleir, fra Kvinnefront. 6. Poster. 7. Strikkeoppskrift fra Kvinnefront. 8. Fra Vannbæreren.
1. Niki de Saint Phalle. 2. Poster av Faith Ringgold. 3. The Slits. 4. Hanne Borchgrevink. 5. Poster. 6. Elisabeth Haarr, Homage til Dolly Parton, 1978. 7. Fra Kvinnefront.
8. Fra Vi er mange. 9. Fra utstillingen Samliv. 10. Fra utstillingen Samliv. 11. Niki de Saint Phalle. 12. Fra Kvinne kjenn din kropp.
19
20
Zdenka Rusova. 1. Zdenka med tegning. 2. Foto. 3. Tegning. 4. Tegning. 5. Zdenka med tegning. 6. Zdenka med tegning. 7. Tegning. 8. Tegning. 9. Tegning.
Elisabeth Haarr. 1. Signal, 1985. 2. The Eagle Tries Again, 1982. 3. Foto. 4. Elisabeth med deler av Portrett av en trendsetter.
21
22
Siri Anker Aurdal, Plexiglass mobil, installasjon, 1968.
Elisabeth Haarr, Portrett av en trendsetter, installasjon, 1983.
23
24
Lill-Ann Chepstow-Lusty. 1–7. Foto.
1. Fra utstillingen Samliv. 2. Elsebet Rahlff, Brudestoff. 3–6. Elsebet Rahlff, Konkret tekstil. 7. Fra Ungdomsbiennalen, 1966. 8. Fra utstillingen Samliv.
25
26
1. Synnøve Anker Aurdal, Kvinnefronten. 2. Synnøve Anker Aurdal, Kvinnefronten. 3–4. Synnøve Anker Aurdal, beskjed. 5. Bok av Sidsel Paaske. 6. Magdalena Abakanowicz. 7. Poster. 8. Bok av Sidsel Paaske.
9. Poster. 10. Poster. 11. Cary Grant. 12. Irma Salo Jæger, installasjon. 13. Beskjed, Synnøve Anker Aurdal. 14. Fra Sirene. 15. Beskjed, Synnøve Anker Aurdal.
1. Poster, Wencke Mühleisen. 2. Fra Sirene. 3. Fra Sirene. 4. Poster. 5. Fra Sirene. 6. Poster. 7. Fra Sirene. 8. Poster.
9. Thera Mjaaland, fotografi. 10. Fra Sirene. 11. Elisabeth Haarr, poster for Kvinnefronten 12. Poster.
27
28
1. Ingegjerd Dillan. 2. Fotografi. 3. Guerrilla Girls, poster. 4. Fra Vi er mange. 5. Kjerringrokk, LP. 6. Poster. 7. Sidsel C. Karlsen, Sweet Little Sixteen. 8. Wencke Mühleisen, performance.
9. Egil Storeide, poster. 10. Morten Juvet, Brev til de strevsomme mødre, detalj. 11. Fra utstillingen Samliv. 12. Fra Kvinnefront. 13. Fra Sirene.
1. Fra Bonytt. 2. Ungdomssosialisten, poster 3. Sister Corita Kent. 4. Poster. 5. Hanne Borchgrevink. 6. Gro Jessen. 7. Elsebet Rahlff og Gitte Dæhlin, Livmor. 8. Niki de Saint Phalle.
29
30
1. Poster. 2. Faith Ringgold, Freedom Woman Now. 3. Elisabeth Haarr, Frustrasjonsteppe, 1981. 4. Vits. 5. Poster. 6. Fra Sirene. 7. Poster. 8. Fujireklame.
9. Jenny Holzer. 10–12. Poster. 13. Fra Kvinnefront. 14. Dea Trier Mørch. 15. Fra www.kampdager.no. 16. Skulptur av Gitte Dæhlin.
Sidsel Paaske, fra skissebok, 12. Mai 1976.
Siste side: Liberation now!, bokomslag.
31
Hold
stenhårdt
fast på
greia di
32