Dalane Tidende22.R.080313 (Lesetilgang).qxd

22 DA L A N E T I D E N D E
Fredag 1. mars 2013
AKS-skryt på
arbeidslivskonferanse
GODT SAMARBEID: AKS har vært en god samarbeidspartner for Helge Emil Hatlestad og Hege Beate Grydeland. Onsdag fortalte de historiene sine til de rundt 50 deltakerne på
FOTO: FRØYDIS BREDELI
Arbeidslivskonferansen i Dalane.
Virker AKS sine tiltak for å få folk tilbake
i jobb? Ifølge Helge Emil Hatlestad og
Hege Beate Grydeland gjør de det.
FRØYDIS BREDELI
[email protected] 4000 8532
Hatlestad og Grydeland var invitert til å fortelle sine historier på
Arbeidslivskonferansen
for
Dalane i regi av AKS onsdag formiddag. AKS står for Arbeidskompetanse & Service as, og bedriften
holder til på Lindøyveien i Egersund.
På
“Jeg har fått den
konfejobben jeg har
ransen
ønsket meg.”
sto
Hege Beate Grydeland
rekruttering av arbeidskraft i fokus,
og den var myntet spesielt på
arbeidsgivere som ville vite mer om
hvordan AKS kan hjelpe til med å
skaffe tiltrengt arbeidskraft.
Hege Beate Grydeland og Helge
Emil Hatlestad var begge lenge ute
av arbeidslivet. Historiene deres
om hvordan samarbeidet med AKS
ga resultat, var eksempler på at det
nytter. I dag er begge i jobb.
Før de to slapp til, fikk Tønes
mikrofonen og sang blant annet
“Lyset”, der teksten samsvarte spesielt godt med innholdet i konferansen. Tønes har nemlig sett “det
gode komme rekende fra høyst
uventa hold.”
regiondirektør Hallvar Weens innslag nettopp tittelen; Ta alle i
bruk!
– Vi har ikke råd, verken som
samfunn eller i bedriftslivet til å la
være å nytte de ressursene folk sitter inne med. For meg er disse historiene kjent; jeg vet fra før at AKS
gjør en god jobb, men det er viktig
å gi statistikken ansikt, sier han.
Hatlestad og Grydeland hadde
begge havnet i statistikken for langtidsledige. Begge fikk erfare at de
mistet motet av å være sjukemeldt
over lengre tid.
Psykisk sperre
Flere hoder og hender
Hege Beate Grydeland fortalte forIdeen til å la historier fra virkelig- samlingen at AKS hadde hjulpet
heten som arbeidsløs være en del og lagt til rette for ulike former for
av programmet, fikk arrangøren praksis. Nå har hun fått den jobpå Solamøtet
ben hun har
tidligere i år. “Beskjeden både fra Nav ønsket seg og
Også der hand- og legen var: “Nå trenger vil gjerne lære
let det om å ta i du et spark i rauå.”
mer. Hun vil
bruk ressursene
Helge Emil Hatlestad videre.
folk faktisk har.
Også Helge
Det betyr mye i ei tid hvor det er Emil Hatlestad er storfornøyd i sin
bruk for flere hoder og hender. På nye jobb i firmaet Polygon. Det gikk
AKS-konferansen hadde NHOs bare to måneder fra han kom på
var det ingen støtte å hente.
Beskjeden både fra Nav og legen
var: “Nå trenger du et spark i
rauå.” De mente altså at jeg var for
god til å gå hjemme. Jeg syntes
synd på seg selv, men etter en
prat med den vennlige konsulenten Kari Kindervåg på AKS fant jeg
ut at jeg kunne da
alltids gå på det
“Vi har ikke råd, verken som
forteller
samfunn eller i bedriftslivet til å kurset,
han.
la være å nytte de ressursene
Hatlestad angrer
ikke på det. Kurset
folk sitter inne med.”
Hallvar Ween, regiondirektør i NHO ble et vendepunkt,
der han gikk fra å
– Jeg befant meg i min egen lille være engstelig og usikker til å
verden, trakk meg bort fra sosiale kjenne seg trygg og respektert.
– Nå stortrives jeg i jobben, men
sammenhenger og trodde ikke
lenger jeg var brukende til noen jeg hadde aldri kommet dit jeg er
verdens ting, fortalte han og la til at nå uten AKS sin hjelp. Jeg er dem
han tenkte at uføretrygd ville bli det evig takknemlig, sa han.
I tillegg til suksesshistoriene fra
neste. Men så kom det et brev fra
Nav om at han var påmeldt et kurs de som har fått hjelp av AKS, bidro
Gjert Tønnessen fra BIS Industrier
på AKS.
og Ståle Klippen fra Nor Engros
Kurs ble vendepunkt
med sine erfaringer fra samarbei– Jeg ble forbanna og gikk til legen det med AKS, sett fra arbeidsgiverfor å få medhold i at jeg ikke siden. Klippens entydige melding
kunne gå på noe kurs. Men der var at de er kjempefornøyde.
kurs på AKS til han fikk jobbtilbud.
Det var i januar i fjor.
Ganske effektivt, synes han.
Forut for det hadde han hatt to og
et halvt år uten framdrift. Det som
startet som en ryggskade, endte
som en psykisk sperre mot å
komme tilbake til arbeidslivet.
Bussjåfører må ta det rolig
– Bussjåføren kjører altfor
fort, ifølge elever som i
vinter har vært redde og
nervøse på den smale og
svingete skoleveien fra
Nesvåg til Åvendal.
FRØYDIS BREDELI
[email protected] 4000 8532
Nylig ble det skrevet en avviksrapport om skoleskyssen på fylkesvei
33 i Sokndal. Mens kloakksaneringen langs Rekefjord pågår, kjøres elevene om Åvendal og får
dermed en 25 kilometers ekstra
busstur.
Rektor Karen Arnø Grastveit ved
Sokndal skole har fylt ut skjemaet
til Kolumbus og skriver at elevene
har klaget over at de er redde og
nervøse når sjåførene kjører fort.
Øystein Nybø, som er skoleskysSærlig er de engstelige i svingene, sansvarlig i Kolumbus, sier til DT at
der de frykter at de
de fikk rapporten for
kan kollidere. I tillegg “Skoleskyssen
fjorten dager siden og
blir elevene bilsjuke, skal kjennes
at de har tatt saken
heter det i rapporten trygg. Punktum!” opp med sjåførene.
fra rektor.
– Skoleskyssen skal
Øystein Nybø,
Det blir pekt på at
skoleskyssansvarlig i kjennes trygg. PunkKolumbus, tum! sier han, og legdet oftest er på vei
hjem fra skolen at elevene opple- ger til at de tar alle slike meldinger
ver den raske kjøringen.
seriøst.
– Når vi får slike rapporter, tar vi
dem straks opp med transportørene. Sjåførene er pliktet til å holde
en fart som er avpasset med forholdene. Gjør de ikke det, er det kritikkverdig. Vi håper og tror at når vi
fokuserer på dette, så tar sjåførene
det på alvor. De får rett og slett
beskjed om å ta det roligere. Dette
er en dårlig vei, der det ikke er bra
å kjøre fort, sier Nybø.