VIKING - Norsk arkeologisk selskap

Forfatterveiledning
VIKING
Norsk Arkeologisk Selskap
FORFATTERVEILEDNING ................................................................................. I Om Viking ..................................................................................................................... 1 Informasjon til forfatterne ........................................................................................... 2 Forfatternes ansvar ........................................................................................... 2 Innlevering ......................................................................................................... 2 Tilbakemelding fra redaksjonen ..................................................................... 2 Korrektur........................................................................................................... 2 Særtrykk og forfatterkopier ............................................................................ 2 Artikkelen ...................................................................................................................... 3 Oppsett ............................................................................................................... 3 Sammendrag...................................................................................................... 3 Språklige retningslinjer .................................................................................... 3 Sitater ................................................................................................................. 3 Tegninger og fotografier................................................................................... 4 C14-dateringer .................................................................................................. 4 Tabeller .............................................................................................................. 5 Takksigelser ....................................................................................................... 5 Noter ................................................................................................................... 5 Referanser i teksten ...................................................................................................... 6 Én forfatter ........................................................................................................ 6 To forfattere ...................................................................................................... 6 Tre eller flere forfattere.................................................................................... 6 Flere verk sitert på samme sted ....................................................................... 6 To eller flere referanser til samme forfatter i samme år ............................... 6 To forfattere, samme etternavn, publisert samme år .................................... 7 To forfattere, samme etternavn, ulikt publikasjonsår .................................. 7 Etater, firmaer eller lignende som forfatter ................................................... 7 Flerbindsverk .................................................................................................... 7 Tekster under trykking .................................................................................... 7 Aviser ................................................................................................................. 7 Personlig kommunikasjon, upublisert ............................................................ 8 Litteraturhenvisinger ................................................................................................... 9 Bok, én forfatter ................................................................................................ 9 II
Bok, flere forfattere .......................................................................................... 9 Redigert bok eller artikkelsamling .................................................................. 9 Oversatt bok ...................................................................................................... 9 Opptrykk eller nyutgivelse av en bok ........................................................... 10 Etater, firmaer eller lignende som forfatter ................................................. 10 Flerbinds verk ................................................................................................. 10 Titulert bind eller monografi i en serie ......................................................... 10 Artikkel i et tidsskrift ..................................................................................... 10 Avisinnlegg og -artikler .................................................................................. 11 Artikkel i redigert bok eller monografi ........................................................ 11 Artikkel i et redigert volum i en serie ........................................................... 11 Foredrag presentert på konferanse eller møte ............................................. 11 Akademisk avhandling ................................................................................... 11 Tekster under trykking .................................................................................. 12 Upublisert tekst, arkivmateriale .................................................................... 12 Primærkilder ................................................................................................... 12 Nettsider og elektroniske dokumenter .......................................................... 13 Oppsett av litteraturliste ................................................................................ 13 III
Om Viking
Viking, med undertittelen Norsk arkeologisk årbok, er et tidsskrift som kommer ut én
gang i året og blir utgitt av Norsk Arkeologisk Selskap. Tidsskriftet har blitt utgitt siden
1936, og har vært et viktig forum for presentasjon av arkeologisk forskning i Norge.
Vår ambisjon å formidle forskning av høy kvalitet, skrevet på en måte som kan
leses av et allment publikum med interesse for arkeologi. Artikler som tar for seg norsk
arkeologisk virksomhet i utlandet og andre fag som er relevante for arkeologisk teori og
metode er også av interesse. Språket er fortrinnsvis norsk (bokmål eller nynorsk), men
redaksjonen mottar også artikler på dansk eller svensk. Viking distribueres til Norsk
Arkeologisk Selskaps medlemmer og fagbiblioteker i mange land.
Tidsskriftet er klassifisert som en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 i
CRIStin. Det innebærer en uavhengig redaksjon, bred distribusjon og fagfellevurdering
av publiserte artikler. Viking drives av fire redaktører på frivillig basis og en
redaksjonssekretær lønnet på timebasis.
1
Informasjon til forfatterne
Forfatternes ansvar
Tidsskriftet har ikke mulighet til å betale for artikler eller illustrasjoner, kopiere tekst,
bearbeide figurer, skrive abstract, oversette eller utføre andre lignende tjenester –
forfatterne er selv ansvarlige for å ordne dette.
Det er forfatterne, og ikke Viking, som er ansvarlige for at eventuelle
medforfattere blir riktig håndtert og at artikler og illustrasjoner blir levert i riktig format
slik at de er publiseringsklare. Forfatterne er ansvarlige for å skaffe skriftlig tillatelse til å
benytte figurer, tabeller og annet materiale som er beskyttet av norske eller internasjonale
opphavsrettigheter.
Før en artikkel blir publisert må forfatteren kunne vise frem skriftlige tillatelser til
å benytte eventuelt upublisert materiale (f.eks. presentasjoner fra seminarer eller
personlig kommunikasjon).
Hvis en artikkel har flere forfattere må forfatteren som kommuniserer med Viking
kunne vise at alle medforfatterne er villige til å publisere den versjonen som blir akseptert
av redaksjonen.
Innlevering
Alle artikler skal sendes til Vikings redaksjonssekretær via e-post ([email protected]). Figurer sendes også via e-post eller digitale
fildelingsprogrammer, som f.eks. Dropbox.
Tilbakemelding fra redaksjonen
Alle innleverte artikler vil bli vurdert av redaksjonen. De som er aktuelle for trykking vil
i tillegg bli vurdert av en anonym fagfelle utenfor redaksjonen. Alle forfattere vil deretter
motta en kort vurdering av artikkelen, med en begrunnelse for hvorfor den enten har blitt
antatt uten forbehold, antatt med endringer eller refusert.
Før redaksjonen velger å trykke arbeidet, må forfatterne bearbeide artikkelen etter
de råd og retningslinjer som er gitt. Artikler som ikke følger de formelle retningslinjene
for referanser og stil vil bli returnert.
Korrektur
Etter endelig innlevering vil det bli foretatt en språklig gjennomgang av manuskriptet.
Det blir gjort elektronisk (i Words retteprogram) og korrekturen vil deretter bli sendt
forfatteren for en rask gjennomlesning. Det er ikke mulig for forfatterne å gjøre andre
endringer på dette stadiet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å gjøre mindre
endringer i alle artikler til sist.
Særtrykk og forfatterkopier
Viking sender ikke ut særtrykk av artikler, men alle forfatterne vil motta en digital kopi.
Vi oppfordrer til å gjøre denne digitalt tilgjengelig via egenarkivering. Alle forfattere og
medforfattere vil motta én fysisk kopi av nummeret de har bidratt til, flere utgaver må
bestilles via Norsk Arkeologisk Selskap ([email protected]).
2
Artikkelen
Artikkelen skal være på norsk, svensk eller dansk, og være mest mulig feilfritt. Artikler
som fyller mer enn 30 sider (inkludert illustrasjoner, tabeller, sammendrag og litteratur),
vil bare unntaksvis bli antatt. Benytt skriftstørrelse 12, skrifttype Times New Roman og
linjeavstand 1,5.
Oppsett
Øverst på første side angis forfatterens navn og arbeidssted. Deretter følger manuskriptets
tittel. Ved behov kan undertittel benyttes. Tittelen skrives i fet skrift med store og små
bokstaver, skriftstørrelse 12, Times New Roman.
Avsnitt skal markeres med tabulatorinnrykk. I første linje etter en overskrift
brukes ikke innrykk og manuskriptet skal ha flytende høyremarg (som i dette
dokumentet).
Overskrifter i brødteksten skal være i fet skrift i skriftstørrelse 12, Times New
Roman. Underoverskrifter bør unngås, men hvis nødvendig skal de skrives i kursiv, i
skriftstørrelse 12, Times New Roman.
Sammendrag
Artiklene skal ha et engelsk sammendrag på 150–200 ord, hvor også tittelen skal
oversettes til engelsk. Forfatteren må selv sørge for korrekturlesing. Sammendraget settes
etter artikkelen, og før litteraturlisten, under overskriften Summary.
Språklige retningslinjer
Viking forholder seg til offisielle norske rettskrivnings- og tegnsettingsregler. Eksempel:
Tankestrek (–) benyttes mellom sifre og tallord for å markere strekning, periode eller
omfang og omtrentlige talloppgaver. Eksempler: (Brøgger 1951:65–66), 750 e.Kr.–1000
e.Kr., fem–seks pilspisser.
Både radikale og moderate varianter av bokmål og nynorsk er tillatt, men vi vil
etterstrebe at språkføringen innad i hver enkelt artikkel er så konsekvent som mulig.
Kursivering skal benyttes for å markere ord som er skrevet i et annet språk, titler
på bøker, tidsskrifter, dikt og andre litterære verk. Utenlandske ord og fraser som er en
del av dagligtalen skal ikke kursiveres (f.eks. a priori, vis-à-vis). Artikkeltitler som
nevnes i teksten skal markeres med sitattegn («»).
Forkortelser bør unngås. Ibid. eller op. cit. skal ikke benyttes, det samme gjelder f.
og ff. «Figur» skal ikke forkortes. Unntak er akronymer for lange titler på institusjoner og
begreper som går igjen i teksten (men de skal alltid introduseres etter første gangen den
fulle tittelen blir benyttet). Eksempel: Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Metriske enheter skal alltid forkortes. Eksempel: 7 km, 2000 m, 22 cm.
Tips! Nettsider som http://www.korrekturavdelingen.no/ og
http://www.sprakradet.no/ kan være nyttige verktøy.
Sitater
Sitater på færre enn fire linjer bør skrives inn i teksten og må følges av en referanse.
Eksempel: «Delvis vil dette at hesten har fulgt med i grava kunne forklares ved det
kameratskap som uvegerlig måtte vokse fram mellom folk og hester i ei tid, da det ikke
3
fans kjøreveier, og en derfor måtte ri på hesteryggen om en ville fram» (Gjessing
1943:60).
Sitert tekst på fire linjer eller mer bør skilles ut fra den resterende teksten med én
linjes mellomrom over og under sitatet og skriftstørrelse 10. Eksempel:
Horse’s teeth occur in cremation deposits, burnt scorched and unburnt. Without being an
immediate part of the funeral feasts, they may still be assosicated with them. One is reminded of
Ibn Fadlan’s description of the burial rites of the Oguze in the 920s: horses were slaughtered and,
while the meat was eaten by the guests at the funeral, the hides were mounted on stakes with head
and feet appended […]. (Gräslund 1980:60)
Merk: Klammer blir benyttet for å markere tillegg og endringer foretatt i originalteksten.
Når det blir lagt trykk på, eller uthevet noe, skal dette indikeres på følgende vis:
(Gräslund 1980:60; min utheving/kursivering/understreking). I de tilfeller hvor tekst blir
oversatt bør dette informeres om etter sitatet, og oversetter skal vises til. Eksempel:
(oversatt av Gräslund 1980:60) eller (oversatt av forfatteren).
Tegninger og fotografier
Alt illustrasjonsmateriale skal leveres digitalt sammen med manuskriptet. Illustrasjonene
skal ha minst 300 dpi oppløsning, og minst 400 dpi hvis det er tekst i bildet. Redaksjonen
vil i samarbeid med trykkeriet vurdere størrelse og eventuell beskjæring.
Forfatterne angir i teksten hvor figurene ønskes plassert på følgende måte:
Figur 1
Illustrasjonstekster settes i kursiv til sist i manuskriptet, etter litteraturlisten. Alle figurer
skal ha referanse til rettighetshaver. Eksempel: Figur 1. Funnstedet for den korsformete
spennen fra… Foto: Jan Johansen, Arkeologisk museum i Stavanger.
C14-dateringer
I løpende tekst vektlegges det at informasjon om dateringen er tilpasset teksten og at den
er entydig. I tilfeller hvor det fremkommer flere opplysninger i tabell- eller diagramform
kan opplysninger om C14-dateringer eksempelvis oppgis slik: 54 f.Kr.–46 e.Kr. (UBA12345, tabell 2). I Viking benyttes ikke «cal» som forkortelse for «kalibrert alder». BC og
AD er ikke tillatt, bruk istedenfor f.Kr. og e.Kr.
I tilfeller hvor C14-dateringer ikke presenteres i tabell må laboratorienummer, kalibrert
alder og ukalibrert alder oppgis. Disse opplysningene kan eksempelvis oppgis slik:
Ildstedet er datert til 54 f.Kr.–46 e.Kr. (UBA-12345, 2145±24 BP).
Kontekst
Felt A, ildsted S1
Felt B, fegate S3
Felt B, ovn S2
Datert materiale
Lab.-ID
Datering før nåtid Kalibrert alder (ett
(BP)
sigma)
Bjørk (Betula sp.) med
TRa-1135
egenalder <15 år
Hassel (Corylus avellana) UBA-17805
Or (Alnus sp.)
UBA-18532
Kalibrert alder (to
sigma)
2280±35
399–237 f.Kr.
404–209 f:Kr.
2000±27
1800±25
40 f.Kr.–46 e.Kr.
141–251 e.Kr.
51 f.Kr.–65 e.Kr.
132–322 f.Kr.
Tabell 2. C14-dateringer fra boplassen Ringen. Dateringene er kalibrert ved hjelp av Oxcal v. 4.2.3.
(Bronk Ramsey 2009; Reimer mfl. 2013).
Merk: Ved presentasjon i tabeller oppgis laboratorie-ID, datering før nåtid (BP) og den
kalibrerte dateringen med ett og to sigmas avvik. I tillegg må det fremkomme annen
4
relevant informasjon knyttet til kontekst og dateringsmateriale. Det oppgis også referanse
til kalibreringskurven og kalibreringsprogrammet som har blitt benyttet.
Ved bruk av kalibreringsdiagrammer sorteres prøvene etter kontekst og/eller alder. I
tilfeller hvor de sorteres etter alder plasseres de eldste prøvene øverst. I diagrammet må
det opplyses om laboratorienummer og alder før nåtid. Det må også henvises til
kalibreringskurven og kalibreringsprogrammet som har blitt benyttet. Referert litteratur
legges inn i litterturlisten. Se figur 2 for eksempel.
Figur 2. C14-dateringer fra gravfeltet Ringen (jf. Bronk Ramsey 2009).
Tabeller
Tabeller skal leveres digitalt i Excel- eller Word-format. Bruk arabiske tall. De skal ikke
plasseres i teksten, der skal det bare henvises til ønsket plassering på følgende måte:
Tabell 1
Når man lager tabellene bør man tenke på de fysiske begrensningene tidsskriftet
setter. Eksempelvis vil en tabell med 13 kolonner ofte bli plassert sidelengs for å få plass
på én side, bredere tabeller vil måtte deles opp eller forminskes.
Takksigelser
Skal i et eget avsnitt, titulert «Takk» og plasseres etter hovedtekst, men før det engelske
sammendraget.
Noter
Noter bør kun benyttes dersom det er absolutt nødvendig. Som i tilfeller hvor
informasjonen er helt essensiell, men vil ødelegge tekstflyten. Notene skal samles under
overskriften «Noter», i skriftstørrelse 10, etter teksten, men før engelsk tittel og
sammendrag. I teksten markeres noter med opphøyde tall.
5
Referanser i teksten
Viking har valgt å basere sin forfatterveiledning på Society of American Archaeologist’s
Styleguide. Vi har inkludert de mest brukte referanseoppsettene, gjort noen mindre
endringer og tilpasset den til norske skriveregler. For flere utfyllende referanser se:
http://www.saa.org/AbouttheSociety/Publications/StyleGuide/tabid/984/Default.aspx.
Sidetall skal alltid følge når man har benyttet direkte sitat i teksten, når andre
forfatteres idéer er direkte parafrasert eller når bestemte idéer eller data blir referert til fra
en lengre tekst. Det skal benyttes hele sidetall, eksempel: 312–315, ikke 312–15. Når du
viser til en figur, tabell og lignende skal sidetall ikke inkluderes, med mindre separat
tilleggsinformasjon fra den samme siden blir vist til også. Eksempel: (Gundersen
2013:figur 3).
En god tommelfingerregel er at alle oppføringer i litteraturlisten skal inneholde
nok detaljer til at det vil være enkelt for en interessert leser å finne den. Alt som står i
kursiv bør være søkbart. Det innebærer at det for eksempel er artikkelsamlingens tittel,
ikke artikkelens tittel, som skal kursiveres i de tilfellene hvor man refererer til artikler
publisert i samlinger (se Artikkel i redigert bok eller monografi).
Én forfatter
(Brøgger 1916) eller Brøgger (1916).
To forfattere
(Brøgger og Shetelig 1951) eller Brøgger og Shetelig (1951).
Tre eller flere forfattere
(Christensen mfl. 1992) eller Christensen mfl. (1992)
Merk: «Mfl.» skal kun benyttes i tekstreferanser. I litteraturlisten skal navnene til
samtlige forfattere og redaktører inkluderes.
Flere verk sitert på samme sted
(Andrén 1997, 2004; Lund 2009; Roesdahl 1993, 2001; Steinsland 2005).
Merk: Semikolon blir benyttet for å separere tekster skrevet av ulike forfattere, og komma
for å skille mellom ulike tekster av samme forfatter. Referanser skal alltid føres
alfabetisk. Flere tekster av samme forfatter føres kronologisk stigende.
To eller flere referanser til samme forfatter i samme år
(Brøgger og Shetelig 1953a, 1953b; Østigård 2006a, 2006c) eller Brøgger og Shetelig
(1953a, 1953b) og Østigård (2006a, 2006c)
Merk: Rekkefølgen bestemmes av når referansen opptrer i teksten. Når en person (eller
personer) både har skrevet og redigert publikasjoner innenfor samme år, og begge er
sitert, skal den redigerte teksten markeres på følgende måte: (Andrén, red. 2011) eller
Andrén (red. 2011). Redigerte verker skal bare markeres på denne måten når det også
finnes en annen referanse til samme forfatter med samme publikasjonsår. Den forfattede
6
publikasjonen har fortrinn over den redigerte i både sitater og referanser. Eksempel:
(Andrén 2011; Andrén, red. 2011) eller Andrén (2011) og Andrén (red. 2011).
To forfattere, samme etternavn, publisert samme år
(H. Glørstad 2012; Z. Glørstad 2012) eller H. Glørstad (2012), Z. Glørstad (2012)
Merk: Når to forfattere med samme etternavn og samme publikasjonsår blir sitert skal
den første initialen inkluderes for å unngå tvetydighet. Ellers brukes kun etternavnet.
To forfattere, samme etternavn, ulikt publikasjonsår
(Glørstad 2010; Glørstad 2012) eller Glørstad (2010), Glørstad (2012)
Merk: Det vil i litteraturlisten fremgå at det dreier seg om to ulike forfattere.
Etater, firmaer eller lignende som forfatter
(Norsk institutt for kulturminneforskning [NIKU] 2011)
(Miljøverndepartementet [MD] 2005)
(Norges offentlige utredninger [NOU] 2002:01)
(St. meld. nr. 16 2004–2005)
Merk: Navnet på etat, firma og lignende skal skrives i sin helhet, men hvis referansen vil
opptre mer enn én gang i teksten, skal det forkortes til allment kjente akronymer. I de
etterfølgende referansene benyttes akronymet: (NIKU 2011), (MD 2005), (NOU 2002:01)
eller NIKU (2011), MD (2005), NOU (2002:01).
Flerbindsverk
(Goldhahn 2005:1:106–108, 2:24–30) eller Goldhahn (2005:1:106–108, 2:24–30)
Merk: I dette eksempelet viser «1» og «2» til volumnummeret.
Tekster under trykking
Forestående bok eller artikkel i tidsskrift til trykk (Østigård 2013), (Gansum i trykk) eller
Østigård (2013), Gansum (i trykk)
Årstall brukes dersom trykkeår er fastsatt, og «i trykk» dersom verket er antatt for
publisering, men trykkeåret er usikkert.
Aviser
(Dagbladet 2010:8)
Merk: Dette formatet gjelder kun hvis teksten man refererer til ikke har forfatter.
7
Personlig kommunikasjon, upublisert
(Jan Johansen, personlig kommunikasjon 2009) eller Jan Johansen (personlig
kommunikasjon 2009)
Merk: Personlig kommunikasjon bør brukes så lite som mulig, og bør aldri brukes dersom
det er mulig å få den samme informasjonen fra en publisert tekst. Skriftlig tillatelse til å
benytte informasjonen må bli gitt av personen(e) med opplysningene, og fremvises ved
forespørsel. Tekstreferanser som viser til personlig kommunikasjon skal bare vises til i
teksten, ikke i litteraturlisten.
8
Litteraturhenvisinger
Litteraturlisten begynner på en ny side, under tittelen Litteratur. Alle referanser som har
blitt vist til i teksten skal føres i litteraturlisten (med unntak av personlig kommunikasjon)
og samtlige tekster ført i litteraturlisten skal være vist til i teksten.
Litteraturlisten skal være alfabetisk ordnet etter etternavn. Fornavn og
mellomnavn skal skrives ut. Initialer kan benyttes i tilfeller hvor forfatteren er kjent ved
initialer (f.eks. A.W. Brøgger). Hvis man har benyttet to eller flere arbeider av samme
forfatter skal disse føres kronologisk, to eller flere tekster av samme forfatter skrevet i
samme år skal føres i den rekkefølgen de først opptrer i teksten (1991a, 199b; se
eksempler nedenfor).
Titler skal gjengis nøyaktig. Det betyr at eventuelle grammatikalske og andre
språklige feil ikke skal korrigeres og at hvorvidt det er punktum, komma, kolon eller
lignende mellom hovedtittelen og undertitler vil variere fra referanse til referanse.
Bok, én forfatter
Solberg, Bergljot
2003 Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.Kr.–1030 e.Kr. 2. opplag. Cappelen Akademisk,
Oslo.
Rygh, Oluf
1885 Norske Oldsager. Kammermeyer, Christiania.
Merk: «2. opplag» viser til at man benytter en nyere utgave, uten endringer. Bruker man
en revidert utgave skal dette markeres slik: «2. utgave».
Bok, flere forfattere
Christensen, Arne-Emil, Anne Stine Ingstad og Bjørn Myhre
1992 Osebergdronningens grav. Vår arkeologiske nasjonalskatt i nytt lys. Schibsted,
Oslo.
Merk: Bare den første forfatterens etternavn skal komme før fornavn. Benytt komma for å
skille mellom forfatterne når det er flere enn to bidragsytere.
Redigert bok eller artikkelsamling
Anfinset, Nils og Melanie Wrigglesworth (red.)
2012 Local Societies in Bronze Age Northern Europe. Equinox, Sheffield.
Scarre, Chris (red.)
2009 The Human Past. World Prehistory and the Development of Human Societies. 2.
utgave. Thames & Hudson, London.
Oversatt bok
Hedeager, Lotte
1999 Skygger av en annen virkelighet. Oldnordiske myter. Oversatt av Kåre A. Lie. Pax,
Oslo.
Sturluson, Snorre
1979 Noregs kongesoger. Oversatt av Steinar Schjøtt og Hallvard Magerøy. Det Norske
Samlaget, Oslo.
9
Opptrykk eller nyutgivelse av en bok
Rygh, Oluf
1999 [1885] Norske Oldsager. Tapir, Trondheim.
Merk: Denne formen skal kun brukes i tilfeller hvor det er vesentlig for forfatterens
argumentasjon å vise at mange år skiller den originale publikasjonen og den opptrykte
utgaven. Den korresponderende tekstreferansen vil være (Rygh 1999 [1885]).
Etater, firmaer eller lignende som forfatter
St.meld. nr. 16
2004–2005 Leve med kulturminner. Det kongelige miljøverndepartement.
Norges offentlige utredninger
2002:01
Fortid former framtid – Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk og
høringsuttalelsene.
Flerbinds verk
Goldhahn, Joakim (red.)
2005 Mellan sten och järn. Rapport från det 9:e nordiska bronsåldersymposiet,
Göteborg 2003-10-09/12, bind I. GOTARC, Series C, Arkeologiska skrifter, nr.
59. Göteborgs universitet, Institutionen för arkeologi, Göteborg.
Henriksen, Petter og Trond Berg Eriksen (red.)
2005–2007 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 16 bind.
Kunnskapsforlaget, Oslo.
Merk: Referansen må være entydig på om ett eller flere bind, eller hele bokserien har blitt
benyttet – og hvilket bind i hvert tilfelle.
Titulert bind eller monografi i en serie
Myhre, Bjørn
1980 Gårdsanlegget på Ullandhaug I. Gårdshus i jernalder og tidlig middelalder i
Sørvest-Norge. AmS-Skrifter, vol. 4. Arkeologisk museum, Stavanger.
Merk: Kursiver tittelen på bindet eller monografien og list deretter opp serienavnet,
bind/nummer, utgiver og publikasjonssted i formatet som er vist ovenfor.
Artikkel i et tidsskrift
Nordby, Camilla Celine
2012 Gjemt og glemt? Harpikstetninger fra eldre jernalder – en forskningshistorisk
gjennomgang i lys av tingenes hierarki. Viking 75:75–92.
Indrelid, Svein
1975 Problems Relating to the Early Mesolithic Settlement of Southern Norway.
Norwegian Archaeological Review 8(1):1–18.
Merk: Hvis utgavenummeret er tilgjengelig skal dette inkluderes i parentes etter
volumnummeret.
10
Avisinnlegg og -artikler
Omland, Atle og Christopher Prescott
2002 Afghansk kulturarv – fortsatt i norsk eie? Aftenposten 17. januar 2002:18. Oslo.
Artikkel i redigert bok eller monografi
Bjerck, Hein B.
2007 Mesolithic Settlements and Shell Middens (?) in Norway. I Shell Middens in
Atlantic Europe, redigert av Nick Milner, Oliver E. Craig og Geoffrey N. Bailey, s.
5–30. Oxbow Books, Oxford.
Merk: Alle redaktørene, med fullt navn, skal være med i litteraturlisten.
Artikkel i et redigert volum i en serie
Rødsrud, Christian
2004 Gravfelt fra førromersk jernalder. I Mellom himmel og jord. Foredrag fra et
seminar om religionsarkeologi. Isegran 31. januar – 2. februar 2002, redigert av
Lene Melheim, Lotte Hedeager og Kristin Oma, s. 274–290. Oslo Arkeologiske
Serie, vol. 2. Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo,
Oslo.
Merk: Når enkeltbind har individuelle titler skal volumtittelen stå i kursiv. Ellers vil
serietittelen stå i kursiv. Redaktøren(e)s navn følger volumtittelen eller
serietittelen og volumnummer, sidetall kommer etter det.
Foredrag presentert på konferanse eller møte
Kershaw, Jane
2011 Cultural identity and the means of exchange: Scandinavian bullion use in England.
Presentasjon lagt frem på det 34th Annual conference of the Theoretical
Archaeology Group, Liverpool.
Merk: Det er nødvendig med skriftlig tillatelse fra forfatterne.
Akademisk avhandling
Mjærum, Axel
2004 Å gi øksene liv. Et biografisk perspektiv på slipte flintøkser fra sørøstnorsk tidligog mellomneolitikum. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi. Universitetet i
Oslo, Oslo.
Skandfer, Marianne
2002 Tidlig, nordisk kamkeramikk. Typologi – kronologi – kultur. Upublisert
doktorgradsavhandling, Universitetet i Tromsø, Tromsø.
Merk: Formatet benyttes når man viser til en upublisert versjon, og tittel kursiveres derfor
ikke. Hvis avhandlingen har blitt publisert, bør det refereres til den publiserte utgaven.
11
Tekster under trykking
Gjerpe, Lars Erik og Axel Mjærum (red.)
2012 Jordbruksbosetning og graver i Tønsberg og Stokke. E18-prosjektet Vestfold.
Varia, vol. 85. Kulturhistorisk museum, Forminneseksjonen, Oslo, i trykk.
Merk: Dette formatet skal bare benyttes dersom teksten har blitt antatt for publisering.
Tekst som har blitt levert, men fremdeles ikke er antatt og er under vurdering bør vises til
som upublisert tekst. Benytt den informasjonen som er tilgjengelig vedrørende den
kommende publikasjonen. Formatet skal kun brukes dersom det er sikkert at artikkelen
eller boken vil bli trykket det året. Erstatt årstall med «i trykk» dersom teksten er antatt,
men publiseringsår er usikkert.
Upublisert tekst, arkivmateriale
Tekstreferanser vil være arkivbestemt, det er derfor umulig å sette opp én mal. Det er
viktig å inkludere navnet på arkivet, tittelen på arbeidet (hvis det finnes), hva slags type
materiale det dreier seg om (f.eks. brev og identifikasjonsnummer), dato (hvis kjent), og
den geografiske posisjonen til materialet. Eksempler:
Molaug, Petter B.
2011 Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Nordenga bro, Bjørvika, Oslo.
Arkeologisk prøveboring og utgravning for Statens Vegvesen 2008–10. NIKU
oppdragsrapport nr. 170/2011. Riksantikvarens arkiv, Oslo.
Paasche, Knut, Jens Rytter og Petter B. Molaug
1995 Innberetning. Sørenga delprosjekt I 1992–93. Riksantikvarens utgravningskontor
for Oslo, Riksantikvarens arkiv.
Thun, Terje
2010 Brev fra Terje Thun, NTNU. Datert 20. januar 2010, til NIKU, Oslo.
Riksantikvarens arkiv.
Merk: All bruk av upubliserte tekster krever skriftlig tillatelse fra forfatterne, med unntak
av arkeologiske og andre offentlig tilgjengelige rapporter. Hvis årstall ikke er tilgjengelig
skal man anslå et årstall (f.eks. ca. 1960, ca. 1970-tallet).
Primærkilder
Hvis det refereres til tekster som har blitt oversatt og deretter publisert skal de vanlige
malene for tekstreferanser og litteraturlisten benyttes, dette gjelder blant annet ved bruk
av norrøne kilder som Håvamål. Det er foretrukket at man da viser til redaktøren og/eller
oversetteren av den bestemte utgaven man benytter.
Holm Olsen, Ludvig (red.)
1993 Håvamål. Aschehoug, Oslo.
Merk: En tekst regnes kun som en primærkilde dersom man faktisk har benyttet
originaldokumentet (se Upublisert tekst, arkivmateriale ovenfor). Dersom teksten har
forfatter skal han eller hun vises til.
12
Nettsider og elektroniske dokumenter
Med forfatter:
Ystgaard, Ingrid
2014 Krig og samfunn i jernalderen. Elektronisk dokument,
http://norark.no/aktuelt/krig-og-samfunn-i-jernalderen, besøkt 3. desember 2014.
Merk: Tittel skal kun kursiveres dersom dokumentet har en tittel.
Uten forfatter:
Askeladden
2008 Riksantikvarens database for kulturminner. Elektronisk dokument,
http://159.162.103.56/sok/index.jsp, besøkt 4. april 2011.
Merk: Korresponderende referanse i teksten til databasen vil være (Askeladden 2012)
eller Askeladden (2012). Hvis datoen for siste oppdatering av nettsiden er
tilgjengelig skal den vises til som publiseringsår, ellers benyttes lesedatoen.
Oppsett av litteraturliste
Andrén, Anders
2008 Lies about Gotland. I Facets of Archaeology. Essays in Honour of Lotte Hedeager
on her 60th Birthday, redigert av Konstantinos Chilidis, Julie Lund og
Christopher Prescott, s. 47–55. Oslo arkeologiske serie, vol. 10. Unipub, Institutt
for arkeologi, konservering og historie, UiO, Oslo.
Bang-Andersen, Sveinung
2005 Paleolitikum. I Norsk arkeologisk leksikon, redigert av Einar Østmo og Lotte
Hedeager, s. 286–287. Pax, Oslo.
Bronk Ramsey, Christopher
2009 Bayesian analysis of radiocarbon dates. Radiocarbon 51(1):337–360.
Bronk Ramsey, Christopher
2013 OxCal v. 4.2.3. Elektronisk dokument, http://c14.arch.ox.ac.uk, besøkt 30.
november 2014.
Hedeager, Lotte
1997a Skygger af en anden virkelighed. Oldnordiske myter. Samleren, København.
1997b Odins offer. Skygger af en shamanistisk tradition i nordisk folkevandringstid. TOR
29:265–278.
2011 Iron Age myth and Materiality. An Archaeology of Scandinavia AD 400–1000.
Routledge, London.
Hodder, Ian (red.)
2012 Archaeological Theory Today. 2. utgave. Polity, Cambridge.
Kristoffersen, Siv
2012 Mytologi i gull. Fortellinger i brakteater og dikt. AmS-Småtrykk vol. 84. AM
forlag, Stavanger.
Kildahl, Mari
2013 Gravkeramikk sier mer om liv enn død. Elektronisk dokument:
13
http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2013/rodsrud.html,
besøkt 12. januar 2013.
Kulturhistorisk museum
2013 Horsepower – oldtidshesten i myter, kult og krig. Elektronisk dokument,
http://www.khm.uio.no/besok-oss/historiskmuseum/utstillinger/skiftende/horsepower.html, besøkt 20. januar 2013.
Reimer Paula J., Edouard Bard, Alex Bayliss, J. Warren Beck, Paul G. Blackwell,
Christopher Bronk Ramsey, Caitlin E. Buck, Hai Cheng, R. Lawrence Edwards, Michael
Friedrich, Pieter M. Grootes, Thomas P. Guilderson, Haflidi Haflidason, Irka Hajdas,
Christine Hatté, Timothy J. Heaton, Dirk L. Hoffmann, Alan G. Hogg, Konrad A.
Hughen, K. Felix Kaiser, Bernd Kromer, Sturt W. Manning, Mu Niu, Ron W. Reimer,
David A. Richards, E. Marian Scott, John R. Southon, Richard A. Staff, Christian S. M.
Turney, Johannes van der Plicht
2013 IntCal13 and Marine13 Radiocarbon Age Calibration Curves 0–50,000 Years cal
BP. Radiocarbon 55(4):1869–1887.
Renfrew, Colin og Paul Bahn (red.)
2005 Archaeology. The Key Concepts. Routledge, London.
Stylegar, Frans-Arne
2013 Klokkestøperen. Elektronisk dokument:
http://arkeologi.blogspot.no/2013/01/klokkestperen.html, besøkt 31. januar 2013.
Sylvester, Morten
2012 Myrpinner og fuglefangst – gamle tolkninger og nye dateringer. Viking 75:93–
108.
Merk: Titler skal skrives i henhold til originalspråkets standard rettskrivingsregler,
inkludert diakritiske markører. Benytt tabulatorinnrykk mellom årstall og tekst.
14