Adresseavisen juli 2011

26 Nyheter Økonomi
Onsdag 6. juli 2011
Vil ikke redde
flere EU-land
økonomisk
Helsingfors: Finland vil
kreve garantier mot å delta i
flere økonomiske redningsaksjoner for land i eurosonen. Finlands nye finansminister varsler at landet vil
kreve garantier mot å bidra
til flere krisehjelppakker i
eurosonen, og mener at private investorer må bære mer
av byrden. – Vi vil redusere
Finlands ansvar. Den nye
regjeringen er tøffere når det
gjelder land i krise enn hva
den forrige regjeringen var,
sa Finlands nye finansminister Jutta Urpilainen i et
tv-intervju med YLE. Slike
garantier kan være aksjer i et
selskap som behandler kriselandets eiendom, foreslo
Urpilainen.
●
Sjømateksporten økte
med1,9 mrd.
Oslo: Eksporten av norsk
sjømat økte med 1,9 milliarder kroner i første halvår i år
sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Tall fra
Eksportutvalget for fiskviser
at eksportverdien kom opp i
25,9 milliarder kroner. Eksporten i juni gikk imidlertid
ned med 425 millioner kroner sammenlignet med juni i
fjor. Årets første seks måneder viser eksportrekord av
laks. Verdien kom opp i 15
milliarder kroner, en økning
på 1,2 milliarder kroner, eller
8,6 prosent, sammenlignet
med i fjor.
●
Klokka tikker
for gjeldsavtale
Washington: Trass heftige ordvekslinger mellom
amerikanske politikere kan
en avtale om å heve gjeldstaket være like om hjørnet.
Ingen tør tenke på konsekvensene dersom Republikanerne og Demokratene ikke
blir enige om å heve gjeldstaket på 14.300 milliarder dollar innen fristen 2. august.
Selv et svært kortvarig mislighold av gjelden vil kunne
få finansmarkedene verden
over til å skjelve. Mislighold
vil dessuten kunne føre USA
tilbake i resesjon. Faren nå er
at det går så mye prestisje i
saken at enkelte politikere
maler seg inn i et hjørne.
●
Ingen avklaring om vindkraft til havs
● Oslo: Olje- og energidepartementet er ikke klar til å
trekke noen konklusjon om
hvilke områder som kan
åpnes for vindkraft til havs.
– Foreløpig er det ingen
entydige konklusjoner om
hvilke områder som er best ut
fra hensynet til miljø- og
arealbruksinteresser eller
andre mulige interessekonflikter. Vi mener derfor at alle
de 15 områdene som er utpekt, bør utredes ytterligere
før man gjør en prioritering .
Gassklare:
Bortenfor
bygningene
som huser
papirmaskinene på
Fiborgtangen
kommer trolig
produksjonsanlegget for
biogass. Olav
Dehli t.v. i
Fiborgtangen
Vekst, Håvard
Wollan i Biokraft, NTNUprofessor Stein
Østerhus og
Marianne
Langvik i Biokraft ivrer for
prosjektet.
Foto:
KJELL A. OLSEN
Skogn blir størst i
Norges største biogassfabrikk skal stå
klar i Skogn om halvannet år.
Papirslam og substrat laget av selvdød
fisk skal foredles til høyverdig
buss-drivstoff.
– Etter en
samlet
vurdering
fremstår
Skogn og
samarbeidet
med Fiborgtangen
Vekst og
Norske Skog
som det
beste
valget.
Fylkeskommunale AtB, med
sine 170 gassbusser i
Trondheim, kommer til å ta
unna storparten av biogassen
fra Skogn.
– Målet er å komme i gang med
en biogassproduksjon tilsva-
HÅVARD
WOLLAN, daglig
leder i Biokraft AS
FAKTA
rende 75 GWh (7,5 millioner kubikkmeter metangass) per år
rundt årsskiftet 2012–13. Over
tid ser vi for oss en fordobling av
produksjonen, sier daglig leder
Håvard Wollan i Biokraft AS.
Trondheimsselskapet
Bi-
Drivstoff av fisk og papir
Biokraft AS i Trondheim utvikler i
samarbeid med oppdrettsnæringen, bransjeorganisasjoner
og bl.a. NTNU løsninger for
håndtering av biomasse og foredling til klimanøytral bioenergi.
● Trønderenergi er største
aksjonær i Biokraft.
● Datterselskapet Biokraft Marin i
Selva lager fyringsolje og biogasssubstrat av selvdød oppdrettsfisk.
● Substratet skal fraktes til Skogn
og blandes med slam fra Norske
Skogs papirproduksjon på Fiborgtangen.
●
Denne blandingen blir hovedråstoff for biogassproduksjonen i
Skogn.
● Norske Skog og SIVA er de største eierne i Fiborgtangen Vekst AS,
som ble etablert i 2009 som et
kompetanse-knutepunkt for biomasseforedling.
● Fiborgtangen Vekst skal utvikle
ny industri basert på moderne
teknologi og fornybare naturressurser.
●
okraft har inngått et forpliktende samarbeid med Fiborgtangen Vekst med sikte på å få
etablert landets
største biogassfabrikk i Norske
Skog
Skogns
nære nabolag.
Et industriselskap som ennå
ikke er stiftet,
Svein Aurstad
skal stå for byggingen av produksjonsanlegget på Fiborgtangen.
Rundt en tredjepart av råstoffet som skal danne grunnlag for
biogassproduksjonen, vil være
substrat produsert av Biokraft
Marin i Selva i Agdenes. Substratet er i sin tur laget av selvdød fisk og annet oppdrettsavfall som ikke er egnet til bruk
som fôr.
Slipper å brenne slam
Bioslam fra Norske Skog Skogns
avispapirfabrikk – anslagsvis
100 000 tonn våtorganisk masse
per år – vil utgjøre resten av råstoffgrunnlaget for biogassproduksjonen. Mye av dette slammet går i dag til forbrenning og
varmeproduksjon, rett og slett.
– Dette er en lite effektiv form
for utnyttelse av bioslam. Vi har
som mål å utnytte så mye som
mulig av biomassen til annet
– Biogass er
ikke bare
for busser
og lastebiler.
MARIANNE
LANGVIK, prosjektleder i Biokraft AS
Økonomi Nyheter 27
Onsdag 6. juli 2011
På handletur ved
Triumfbuen
Paris: Norge har så vidt
begynt eiendomsoppkjøp
i verdens storbyer. Først
kom London og i går Paris.
Før årsskiftet skal
Oljefondet etter planen
kjøpe eiendom i Tyskland.
Senere kan handleturen
gå til USA og Asia.
Gårsdagens investering i
syv store bygg i Paris vakte interesse i Frankrike og blant
internasjonale medier. Karsten Kallevig slår ut med armene ute ved paradegaten
Champs-Élysées for å vise
størrelsen på kontorbygget
midt i Paris som nå har fått
Oljefondet som stor eier.
– Dette passer oss.
biogass
enn varme, og foredling til biogass blir et viktig skritt på den
veien, sier Olav Dehli, daglig leder i Fiborgtangen Vekst, til Adresseavisen.
Skogn fremfor Trondheim
Håvard Wollan forteller at Biokraft har brukt mye tid på å
vurdere lokaliseringsalternativer for biogassanlegget. Man
har sett på tomter i Trondheim,
men kommet til at byområdet
SVEIN AURSTAD, adm. direktør i Norske Skog Skogn
sproduksjon i stor skala.
Busselskapet AtB har et årlig
biogass-behov på 45–50 GWh.
Årsproduksjonen på Fiborgtangen vil i starten ligge på 75 GWh.
– Størrelsen på leveransene til
Trondheimsmarkedet og AtB
gjør det forsvarlig å plassere
produksjonsanlegget for biogass i Skogn. Vi regner for øvrig med at markedet for biogass
som drivstoff vil øke forholdsvis
raskt. Vi vet at Volvo og andre
bilprodusenter jobber med løsninger for å få mer av langtransporten over på metangass, sier
daglig leder Wollan i Biokraft.
– Biogass er ikke bare for busser og lastebiler. Du skal ikke
lenger enn til Østersund for å se
mange gassdrevne personbiler i
trafikk. Sverige ligger i det hele
tatt langt foran oss: Der borte
går nå mer enn 30 000 kjøretøyer på biogass. I Norge er antallet
fremdeles lavere enn 1000, sier
prosjektleder Marianne Langvik
i Biokraft AS til Adresseavisen.
ASBJØRN GRAVÅS 95198 721
[email protected]
Fiskeavfall fra
opddrettsnæringen
Skogn
FOSEN
Biogassanlegg
Her produseres:
Biogass drivstoff
Agdenes
Biokraft Marin AS
Her produseres:
Klimanøytral fyringsolje
Biogass substrat
og
Drivstoffgass
til AtB i Trondheim
Bi
Allianse i fisk og papir
Dehli mener et samarbeid mellom oppdrettsnæring og papirindustri er sjeldent. I dette tilfellet oppleves det av begge parter som naturlig og riktig. Det
var for øvrig Sparebank 1 SMN,
som er medeier i Fiborgtangen
Vekst og bankforbindelsen til
Biokraft, som førte de to sammen i vinter.
– Vi har slam, Biokraft har fiskebasert substrat. I fellesskap
skal vi kunne arbeide oss frem til
en beslutning om å realisere biogassprosjektet. Svært mye ved
dette er «rett i tiden», sier adm.
direktør Svein Aurstad i Norske
Skog Skogn, som er klar til å
stille tomtearealer på Fiborgtangen til disposisjon både for
tankene som skal motta råstoff
og for selve produksjonsanlegget.
ville bli for trangt for et så vidt
ruvende byggverk.
– Etter en samlet vurdering
fremstår Skogn og samarbeidet
med Fiborgtangen Vekst og
Norske Skog som det beste valget, slår Wollan fast.
Olav Dehli i Fiborgtangen
Vekst mener det ligger mange
fordeler i å behandle råstoffet
fra Biokraft og Norske Skog i en
felles produksjonsprosess. Sammen med biomasse-mengdene
gir det industrielle miljøet og
den gode logistikken på Fiborgtangen, grunnlag for biogas-
– Vi har slam, Biokraft har
fiskebasert substrat.
as
s substrat
Trondheim
Biogass
Bussdepot
Sandmoen
Kilde: Biokraft og Fiborgtangen Vekst/Fakta: Asbjørn Gravås
Grafikk: [email protected]
Axa venter
Det er stekende ettermiddagssol. Noen steinkast mot
nordvest venter ledelsen i forsikrings- og eiendomsgiganten Axa på sine nye norske
partnere. Franskmennene er
fulle av lovord om Norges
Banks «langsiktighet». Bygget som Kallevig peker på er
nesten ferdig oppusset og huser en prestisjebetont Adidasbutikk med adresse ChampsÉlysées samt kontorer rundt
hjørnet inn mot en rundkjøring. Kallevig snakker om
langsiktighet og behov for å
spre risikoen for Oljefondet.
Kjøpet av 50 prosent av selskapet som eier syv store
bygg i Paris på til sammen
156 000 kvadratmeter for
702,5 millioner euro (ca. 5,5
milliarder kroner) er det andre store eiendomskjøpet fra
Oljefondets side i løpet av de
siste seks månedene. Den
første var vinterens kjøp av 25
prosent i Crown Estate, som
eier halve Regent Street i
London. – Hva gjør dere hvis
gjeldskrisen og usikre tider i
Europa fører til et garasjesalg
ute i deler av Europa? – Ja, da
håper jeg at vi kan hjelpe til.
Vi stiller uten gjeld
– Hva med Hellas, som også
skal tilby eiendommer for
salg? – Vi skal nok følge med,
men ser ingen grunn til å forandre strategien. Forhåpentlig blir det en investering i
Tyskland i løpet av året.
– Hva med USA og Asia?
– Jeg kan godt tenke meg en
utvikling der vi gjør noe mer i
Europa før årsskiftet. Så
kunne det være aktuelt med
et team som i løpet av 2012 ser
på mulighetene i USA. Og i
2012–2013 kunne det være
nyttig å se på nøkkelmarkeder i Asia, sier Kallevig. Det
var franskmennene som tok
kontakt med Kallevig rundt
årsskiftet. Opprinnelig ville
de ha fondet med på et annet
prosjekt, men det sa Oljefondet nei til. – Sjansene er vel til
stede for at Oljefondet før eller siden går på en eiendomssmell? – Ingen kan unngå å
trå feil. Vi snakker om investeringer for flere tiår, sier Kallevig.
ULF PETER HELLSTRØM
[email protected]