en feStuke - Den Frie Evangeliske Forsamling

Transcription

årgang 109
de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
7–2013
Åpenhjertig
intervju med
Pelle Hörnmark
Sommerstevnet
i Drammen
– en festuke
Herre, la øynene våre bli åpnet!
(Matt 20,33)
sommerstevne
Eskorte: En politimotorsykkel med blålys dannet fortroppen der
kortesjen sakte beveget seg fra Drammenshallen mot Bragernes Torg.
Forbi Knoffen: Motorsyklene beveger seg sakte
forbi Knoffen. I dag skal ikke forkynnelsen foregå her,
men på byens torg.
Stor
stas
da stevnet
flyttet ut på Bragernes Torg
Mange fulgte med på ord og toner da Sommerstevnet forflyttet seg
fra Drammenshallen til Bragernes Torg.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
E
Bukett: På scenen stiller barna seg opp for å
synge mens Ole Kristian Iglebæk introduserer.
Frodig: Torget blir fullt og
barna stiller seg fram for å synge sine sanger.
tter formiddags
møtet lørdag ble
alle i salen bedt
om å bruke ut
gangen bak platt
formen. Da kom
man ut på riktig side av hall
en i forhold til å starte opp
toget fra Drammenshallen
mot Bragernes Torg. Fremst
i toget kjørte politiet med
motorsykkel og blålys. Bak
embedsmannen kom stevne
deltakere på tunge motor
sykler. Foran de spaserende
var et banner som viste at
her kommer deltakere fra
De frie evangeliske forsam
lingers
Sommerstevne.
Flagg fra misjonslandene
var også med.
Forkjørsrett: All trafikk måtte
stanse idet politimotorsykkelen ble
parkert midt i krysset. Med banneret høyt
hevet hadde frie venner «forkjørsrett»
fram til Bragernes Torg.
Trafikken måtte stanse der De frie
venner marsjerte gjennom gatene,
over jernbanetorget (bildet på
forsiden), broen over Drammens
elva opp til Bragernes Torg.
– På grunn av et dårlig kne kunne
jeg ikke være med å gå, forteller
forstander i Knoffen, Vidar Aronsen.
– Derfor kjørte jeg bil og kom først
fram. Jeg stod på torget og fikk ta imot
toget med politi, blålys, motorsykler og
et stort banner som klart signaliserte
hvem vi var. Det var virkelig rørende. Vi
fikk markert oss i byen med herlig sang
og forkynnelse.
I tillegg til stevnedeltakerne overvar
flere
hundre
friluftsmøtet
på
Bragernes Torg. Barna fra stevnet sang
flere sanger med bevegelser, ledet av
Cecilie Hagby. Lovsangsteamet One80
fra Kristiansand sang flere av sine
sanger mens tilhørerne klappet takten.
Mads Pedersen sang også et par
sanger før Ole Kristian Iglebæk holdt
en kort, men vekkende appell.
Travelt torg: Med banner og flagg fra
flere nasjoner ankom stevnedeltakerne et
pyntet Bragernes Torg som allerede sydet
av torghandel og lørdagsaktiviteter.
Frydefullt: Mens bandet One80 gjør seg
klar, fryder markerte frivenner seg over at
Herrens budskap lyder på torget i Drammen.
Lydhørt publikum: En stor lytterskare fulgte med da
lovsangsteamet One80 sendte ord og toner utover Drammen gjennom kraftige høyttalere.
– Dette har vært en kjempeopplevelse.
Vi har markert oss i Drammen og forkynt
et vekkende budskap til befolkningen,
kommenterer Vidar Aronsen. – Jeg
ruslet litt rundt for å se hvordan folk
tok dette. Mange satt og fulgte med på
det som skjedde. Sangen, musikken,
appellen, de fleste lyttet og virket
interesserte.
Friluftsmøtet på torget resulterte i
at mange utenforstående kom på
kveldsmøtet lørdag. Blant annet et
ektepar fra Peru som hadde bedt om å
finne en menighet de kunne gå i.
– De tok kontakt med oss på torget og
spurte hvor denne kirken holdt til. Vi
inviterte dem til hallen og gikk sammen
med dem til Knoffen for å viste hvor
vi vanligvis har våre møter. De sa de
ville begynne å gå her. Også en iransk
familie på fire, som nylig har flyttet fra
Sunnmøre, sa de ville begynne og gå
i menigheten. Dette er høydare, stråler
Vidar Aronsen.
Kort tid etter at torgmøtet var ferdig,
kom en liten regnskur.
ÅRGANG
109
7–2013
ISKE FORSAM
LINGER
I NORGE
Åpenhjerti
g
intervju me
Pelle Hörnm d
ark
DE FRIE EVANGEL
Det vistes i bybildet
da De frie venner
marsjerte over
Jernbanetorget mot
Bragernes Torg.
Foto: Oddwin
Solvoll
N R 7 - a u g u st 20 13
Sommerstev
i Drammen net
– EN FESTU
KE
Herre, la øynen
e våre bli åpnet!
(Matt 20,33)
Lørdag holdt De frie venner friluftsmøte på
Bragernes Torg. Det brakte flere til kveldsmøte
og noen sa de ville begynne på gå i Knoffen.
Det er sjelden misjonærene
treffer hverandre i uformelle
sammenhenger. Det
ble det anledning til i
2
misjonærsamlingen
før stevnestart.
10
Les intervju med
stevnegeneral
Vidar Aronsen som
tross dårlig kne humpet rundt
og holdt orden over alt.
Her har han fått seg en vaffel
for å bøte på all trimmen.
12
Det var mye
aktivitet på
den store
misjonsdagen,
22
lørdag. De dyktigste fikk
delta i loddtrekning om et
flott action-kamera.
Det var lagt ned
et stort arbeid
for at barna
26
skulle trives
på stevne. Det gjorde de,
etter alt å dømme.
4
august 2013
Innholdsfortegnelseside
Stevnemøte på Bragernes Torg
Med Gud i hverdagen
DGB for 25 og 50 år siden
Olje fra Sareptas krukke
Olaf Dahl: Bevar hjertet
Menighetsliv
Samling for misjonærer
Landsmøte med forhandlinger
Stevnekommentar: Fest!
35 fra Volda til Sommerstevne
Tale: Per Arne Dahl
Tale: Maria Lura
Tale: Gordon Tobiassen
Sommerstevne på TV
Det svinger av jazz
Veiledertjenesten
Intervju og konsert med Kutless
Camping og stevne hører sammen
Grillmat og vafler fra telt
Høy aktivitet for misjon
Ung og fri: SommUs Beach Party
Barnas sommerstevne
Intervju med Pelle Hörnmark
Månedens preken
DFEFs første tid i Finnmark
Gratulasjoner: Inger og Olav Fjalestad
Info fra BUR
Skråblikk
Nytt fra DFEF
Thorleifs hjørne
Stevneavslutning med nattverd
2
6
6
7
8
9
10
11
12
13
14
14
15
16
17
17
18
20
21
22
24
26
28
30
32
34
34
35
37
39
40
Leder
Foran et
vegkryss
Nye utfordringer står i kø idet sommeren er
på hell og hverdagens rutiner siger innpå oss
igjen. Mange av oss har benyttet sommerens
muligheter til å gjøre noe annet. Noen har sikkert
vært på stevner og ladet batteriene, fysisk ved å
kople av, men også mottatt en åndelig opplading
gjennom god forkynnelse og å kjenne at Jesus er
nær.
I Sommer-Norge er det ikke mangel på stevner
å reise til. Alle har sine særpreg. Vi tjener den
samme Gud på ulike måter i sang, vitnesbyrd
eller med kanonpredikanter fra den andre siden
av kloden.
Tidlig i høst kommer valget mot oss som et
gigantisk veikryss. Vi skal som enkeltmennesker
og som nasjon igjen velge politisk retning for
landet. Det høres kanskje anonymt og fjernt ut,
men er meget jordnært – for ikke å si – kirkenært.
Å velge hvilke politiske partier som de neste fire
år skal styre landet, er ikke bare å melde inn egne
prioriteringer i forhold til vegbygging og hvordan
bli kvitt helsekøene. Vi velger også i hvilken
grad vi skal ha mulighet i dette landet til å utøve
religionsfrihet.
Helt siden Hans Nielsen Hauge utfordret prestenes enerett til å tale Guds ord, har vi i Norge
hatt utstrakt frihet til å praktisere vår gudstro. Det
handler ikke bare om hvilket navn vi nevner
når vi folder hendene og løfter blikket.
Det handler om kristendomsundervisn
ing i skolene, bordbønn i barnehagene,
kirkeskatt, skattefritak på frivillige gaver,
private skoler med kristen formålspara
graf og mye annet.
Vi ønsker ikke at nasjonens ledere skal
bruke sin politiske makt til å styre statlige
midler bort fra dem som på religiøst
grunnlag ikke kan vie homofile eller
vil ansette dem sin organisasjon. Vi vil ikke at
lovgiverne skal tvinge frem lover som fratar leger
retten til å reservere seg fra å utføre abortinngrep.
Vi krever at menneskelivet blir godt ivaretatt fra
det begynner til det ender naturlig.
Å tukle med dette er å innføre en religionsfrihet
betinget av at man er enige med regjeringens syn.
Dette har vi anledning til å gjøre noe med i
kommende valg. Der kan vi bruke den stemmen
vi har som en demokratisk rettighet til å påvirke
utfallet av valget. Der kan hver og en vektlegge
de prioriteringer man selv mener er viktige og
stemme på det partiet man mener fremholder
dette på beste måte.
Ja, for det er vel de færreste som er helt enige i
alle deler av et politisk parti. I så fall ville det ha
vært flere tusen partier og den demokratiske
modell pulverisert.
På den bakgrunnen er det et tankekors når kristne
politikere ikke har klart å samle seg under én
felles fane. Den politiske kraften til å gjennom
føre sine saker, blir svekket. Ved å splitte opp
meningsfeller – personer som i hvert fall har til
nærmet samme grunnsyn – i flere fraksjoner, er
det ikke til å unngå at helheten blir svekket. Man
får kanskje et parti å stemme på som i større grad
har samme meninger som en selv, men styrken til
å gjennomføre dette, blir svekket.
Vegkrysset kommer oss ubønnhørlig i møte den
9. september. Vi kan bare oppfordre alle til å gjøre
sin borgerplikt. Den 10. vet vi hvilken veg folket
som helhet valgte.
Godt valg!
NR 7 2013
5
Med Gud i hverdagen
Nåden
«Den dyre nåde er den
skjulte skatt i åkeren
som får en mann til med
glede å selge alt han har,
det er den kostelige perle
som får kjøpmannen
til å ofre alt sitt gods,
det er Kristi kongelige
herredømme som får
etterfølgere til å rive ut
øyet som forarger ham,
det er Jesu kall som får
disiplene til å forlate sine
følge ham.»
garn for å Bon
hoeffer)
(Dietrich
Av Bjarne Staalstrøm
Nåden er tilværelsens grunn
element, som luften vi puster i,
som oksygenet oppholder alt liv.
Den er der alltid. Den slår ned i
oss når vi lider og er i uro. Den
rammer oss når vi vandrer gjennom
meningsløshetens og tomhetens
mørke dal. Den rammer oss når vi
har følelsen av at vår isolasjon og
ensomhet er dypere enn vanlig,
når selvforakten og skrøpeligheten
herjer oss. Når vi i ensomme
stunder ikke holder ut oss selv, vår
tvil, vår likegyldighet, vår svakhet,
vår angst, vår rastløshet og mangel
på fasthet og retning. Den rammer
oss når den fullkommenhet og
hellighet uteblir som vi har lengtet
etter år etter år, og vi skuffes over at
de gamle driftene hersker over oss,
når fortvilelsen knuser all glede og
alt mot.
Av og til bryter et lys gjennom
mørket, og en stemme roper: Du
er godtatt slik du er! Jeg kjenner
ditt navn! Ikke kjemp, ikke forsøk å
være noe annet, nåden bærer deg,
den fyller alle dine tomrom, den er
over din tro og din tvil! Du er min.
Dét er nåden. I samme øyeblikk
det går opp for deg, da erfarer
du nåden. Du er kanskje ikke blitt
bedre enn før. Du tror ikke mer enn
før. Men i det øyeblikk du overgir
deg til nåden, slår forsoningen bro
over fremmedgjørelsens kløft og
du skjønner at du er i Gud. Denne
erfaringen krever ingenting – ingen
ting av religiøse eller moralske
bestrebelser, bare at du tar imot.
I lyset av nåden kan du se andre rett
i øynene, fordi nåden gjenforener
liv med liv, menneskene med
Gud og med hverandre. Bare i
nådens fellesskap er kjærligheten
fullkommen. I lys av nåden forstår vi
hverandre, ikke bare hverandres ord,
men betydningen bak dem, selv når
de er skarpe eller sinte. For i nåden
er også formaningen, bekymringen
for hverandre. I nåden tar vi ansvar
for hverandre, fordi nåden bryter
isolasjonens murer. I nåden får
vi anledning til å godta oss selv,
derfor kan vi i nåden også godta
andre – slik som de er – og forstå,
tilgi, rekke ut vår hånd. Bare nåden
er i stand til å overvinne det tragiske
skillet mellom menneskene og
skape enhet. Nåden er den urkraft
som løfter menneskene fra de
dype avgrunner og bærer som på
strømmene av en flod – like inn til
Guds hjerte. Det eneste du virkelig
trenger i verden – er Guds nåde. Når
du har nåden – har du alt. Og det er
bare én måte å få den på – det er å
ta imot.
(Paul Tilich)
r siden
å
0
5
g
o
5
2
–
dskap
Det gode bu
Eben-Ezerstiftelsen i Lillesand
Venneflokken på ca. 20 medlemmer bygget bedehus i millionklassen
Av Bj. Staalstrøm
Vi befinner oss i utkanten av Lillesand sentrum, egentlig på et industrifelt. Her ligger det
et vakkert bedehus i kirkestil, med romslig tomt og et tilliggende garasjebygg. På skiltet utenfor
på veggen står det «Visjonsmenigheten» – vi leste det selvfølgelig som «Misjonsmenigheten».
Innenfor ser vi noe vi aldri før har sett i en fri forsamling. På hver stol ligger det et
sanghefte og pent oppå den – en Schibboleth.
I det romslige og praktiske kontoret snakker vi med forstander Yngvar Lorentzen.
20 personer var tilstede i møtet som besluttet å bygge et gudshus til 1,1 millioner
kroner. Vi ga 1/2 million kroner for en stor tomt med rikelig parkeringsplass og vei
og vann.
Bygningen ble bestilt fra fabrikk og plassert på grunnmuren. Vi gjorde isolasjon
og innredning på dugnad, forteller forstander Lorentzen.
6
august 2013
Det praktfulle bedehuset til
Visjonsmenigheten i Lillesand.
e
Ol j e f r a
re p t a s k r u
kk
Sa
Livets GPS
En praktisk nyvinning har de siste årene
gjort sitt inntog i bilparken - en liten
skjerm med kart. Kartet kan forstørres
eller forminskes etter om du vil se
helheten eller detaljer i området du
befinner deg. Vi kaller innretningen
GPS – Globalt posisjoneringssystem.
Det er ikke bare i biler man bruker GPS.
Den er også meget nyttig i båter, fly
og når du går i skog og mark. Har du
en god GPS kan den med en meters
nøyaktighet fortelle deg hvor du er og
hvilken retning du skal gå for å komme
til ditt bestemmelsessted.
Kjører du bil og skal finne fram i en
ukjent by, kan du taste inn en adresse
på GPSen, så viser, eller til og med
forteller den med tydelig stemme, når
du skal svinge til høyre og venstre og
ta deg fram dit du skal. Glemmer du å
svinge, eller på annen måte kommer
ut av kursen GPSen har lagt for deg,
er den rask å beregne en ny rute som
tar deg til målet. Det er som om du er
lokalkjent selv om du aldri har vært på
stedet før.
Det er godt og trygt å bli ledet av noen
som er kjent – selv om det bare er en
elektronisk innretning.
Velsignet pinsestevne
på Svennevik
Tekst og bilder Ingleif Tobiassen
Pinsestevne på Svennevik er en
gammel tradisjon som strekker
seg helt tilbake til 1921. Det er
ikke bare en tradisjon, det er en
opplevelse av Den Hellige Ånd.
Gustav Svennevik fortalte ofte
hvordan Den Hellige Ånd falt
over forsamlingen. Lovsangen
brøt løs og verdslige som
var samlet noe hundre
meter borte kom løpende
for å se hva som hadde
skjedd.
Det prektige Evangelieteltet
vakkert plassert i Svennevik, og
god søkning til Gordon Tobiassen
og Kristian Iglebæks kampanje.
Livet er som en reise gjennom ukjent
terreng. Vi vet aldri hvilke hindringer
eller utfordringer vi vil møte. Det kan
være veivalg på en konkret reise eller
andre viktige livsvalg som utdannelse,
jobb, valg av livsledsager og så videre.
Slike valg er viktige da de legger
føringer for hvordan livet videre vil bli.
Da Israels folk vandret gjennom
ørkenen var Gud på en spesiell måte
veileder for dem. Han gikk foran
dem og viste riktig vei, om dagen
som en skystøtte, om natten som
en flammende ild. Ørkenvandrerne
behøvde aldri tvile på at de gikk riktig
når de bare fulgte Herrens veiledning.
For oss er Guds ord en veileder og Den
hellige ånd en GPS på livets vandring.
Det er godt og trygt å bli ledet av
en som er kjent. Det gjelder bare å
være lydhør, for Den hellige ånd taler
ofte med svak stemme. Den kan lett
overdøves av støy.
Når du kjører bil, følger GPSen og ikke
svinger der den ber deg, får du aldri
kjeft for at du ikke fulgte anvisningene
den ga. Den kommer ikke med
bebreidelser eller gir opp. Den vil
aldri hoppe ut av dashbordet, ta tak i
rattet og svinge for deg. Kjøringen og
veivalget er ditt ansvar. GPSen gir bare
veiledning, så er det opp til oss om vi vil
følge veiledningen.
Det er på mange måter det samme i det
virkelige liv. Jesus lovet at sannhetens
Ånd skal veilede oss. Han skal gjøre
kjent for oss det som skal komme (Joh
16,13). Om vi vil legge vinn på å studere
Ordet og søke Guds vilje, kan vi velge
selv. Den hellige ånd gir veiledning.
Så er det opp til oss om vi vil følge
veiledningen. Den hellige ånd vil aldri
tvinge oss til et bestemt valg. Den sier
ikke «der kan du se», når vi ikke fulgte
veiledningen og det gikk galt. Tålmodig
sier den: Her er veien. Vandre på den.
OS
Kom til meg …
så skal jeg gi deg
steintavlene, loven
og budene som jeg
har skrevet ned for å
veilede dem
(2 Mos 24,12).
Det ble slutt med banningen
Spurgeon og gråsteinsmureren
En gang gikk Spurgeon forbi en gråsteinsmurer som nesten for hvert
eneste hammerslag bante og svor. Spurgeon la sin hånd på hans
skulder, så vennlig på ham og sa: «Du er en riktig flink kar til å banne, du. Kan du også
be?» Med en ny ed på sine lepper svarte han: «Jeg tenker ikke det». Da tok Spurgeon
fram fem skilling (5 kr), rakte ham dem og sa: «Dersom du vil love meg at du aldri skal
be, kan du få disse». «Det var lett tjente penger», svarte mannen med en ed og puttet
pengene i lomma.
Da Spurgeon var gått, begynte mannen å tenke nøyere over dette og syntes det var
besynderlig. Da han kom hjem spurte hans hustru hva som var i veien, hvortil han
svarte: «Det er Judaspenger!» hvorpå han kastet pengene i ilden. Hustruen fant dem,
tok dem ut og fikk endelig vite at han hadde fått dem av Spurgeon.
Mannen gikk tilbake med pengene, og nå fikk Spurgeon anledning til å ha en lang
samtale med ham. Han ble omvendt, døpt og opptatt i menigheten og var hele tiden
et virksomt medlem. Fra den stund ble hans hjem et fredens hjem.
Foran sommerleirene
De Frie Evangeliske Forsamlingers sommerleirer har gått over til tradisjon. En stor
skare juniorer og ungdom ser fram til de forskjellige leiruker med glede.
NR 7 2013
7
sommerstevne
Bevar hjer
det gir en god
Det du lar slå rot i hjertet ditt vil gi deg en god eller dårlig framtid.
Derfor er det viktig å bevare hjertet.
V
isste du at vår felles
kjente er syk? Det er visst
noe med hjerte.
En sykdom som rammer
hjertet, fører nesten
alltid til en annerledes
framtid. Ikke å undres over at Bibelen
formaner: Bevar ditt hjerte fremfor
alt du bevarer, for livet utgår fra det
(Ordsp 4,24). Dersom vi gir plass til
nedbrytende krefter i hjertet vil det ha
betydning for framtiden.
Frykt Herren = god framtid
Foreldre vil gjerne at barna skal få
en lykkelig framtid. Men hva er det,
hvordan kan vi definere det? Jeg tror at
en god framtid har mer i seg enn god
økonomi. Det har også med verdighet
å gjøre. Dette kommer ikke av seg selv.
Jeremias sier at Gud har fredstanker for
oss. De gir framtid og håp (Jer 29,11). En
god framtid for oss beror på at vi velger
den rette veien. Peter siterer nesten
ordrett fra Salmene: Den som vil
8
august 2013
elske livet og se gode dager, må holde
tungen borte fra det som er ondt, og
leppene borte fra svikefull tale (1 Pet
3,10).
Å frykte Herren gir en god framtid.
Feilen lå i hjertet
Det første mordet vi leser om i
Bibelen skyldes misunnelse, religiøs
misunnelse. Kain merket at Gud så
med velvilje på Abels offer. Jeg har hørt
at Kains feil var at han ofret grøde fra
åkeren sin. Personlig tror jeg ikke det.
Kains feil lå i hans hjerte. Hvis hjertet
er rett, kan vi ofre hva det måtte være
til Herren. Noe hadde tatt bolig i Kains
hjerte og ledet ham til en gal handling.
Om en annen mann står det at da han
ble utvalgt av Gud kom han under
Åndens kraft og fikk et annet hjerte
(1 Sam 10,9). Det ble sagt om Saul at
han var en mann uten feil.
Men det kom en dag da Saul møtte
Goliat, en mann større og mektigere
enn seg selv. Det var ikke Saul, men
en ung gutt som felte kjempen. Da
kvinnene hyllet ham og sang: Saul har
felt 1.000, men David har felt 10.000,
skjedde det noe i Sauls hjerte. Han ble
misunnelig på David og stod ham etter
livet.
Hvordan gikk det med Saul? Han endte
livet ved å styrte seg på sitt eget spyd
på Gilboafjellet. Det Saul lot gro i hjerte
påvirket sterkt hans framtid.
Vi lever i en annen tid, men ormegiften
er den samme. Det finnes mange
mennesker som har vokst opp i gode
hjem, fått utdannelse og omsorg.
Likevel har synd kommet inn i hjertet
og ødelagt dem.
Gud, bevar vårt hjerte!
Bibelen taler om at den som velsigner
andre skal arve velsignelse. Når
unge forkynnere står fram og kanskje
lykkes mer enn oss eldre, hva gjør vi
da? Velsigner vi dem? Pass på så ikke
misunnelse får slå rot i hjertet.
Men igh etsliv
rtet –
framtid
Vær raus
Gudsfrykt har med raushet å gjøre. Når et menneske viser
sin raushet ved å velsigne, velsigner Gud rikelig tilbake.
Da David etter hvert ble konge over Israel vant han seier
over sine fiender. Da kom det en tanke over ham: Er det
ingen av Sauls hus jeg kan vise godhet mot? Jo, det var én,
krøplingen Mefiboset, Jonatans sønn. Han fikk all Sauls
landeiendom og spiste daglig ved kongens bord. David
viste raushet selv om Saul hadde stått ham etter livet.
Dagen i dag har med framtiden å gjøre. Den som sår
sparsomt vil høste sparsomt. Dette gjelder ikke bare med
penger, men på alle livets områder. Derfor: Så raushet
i stedet for begjær, innsatsvilje i stedet for latskap,
tålmodighet i stedet for vrede og ydmykhet i stedet for
hovmod.
Da er det håp for framtiden!
Olaf Dahl holdt denne bibeltimen på
Sommerstevnet 2013 over tema:
Framtid og håp.
...som en
vakthytte på
agurkåkeren
Sommeren kalles av mange for agurktid, spesielt i
mediene. Alle tar fri. Det er lite virkelige nyheter å
skrive om. Uvesentlige og uviktige saker ender opp
med å få masse oppmerksomhet. Det er dødtid,
og når uviktige ting for slik oppmerksomhet kan
det fort få negative konsekvenser.
I Jes 1,8 finner du begrepet om en vakthytte på
agurkåkeren. Den står der som et stakkarslig
minne om en fruktbar og rik tid. Midlertidige
vakthytter ble bygget for at noen skulle våke over
agurkåkeren frem til høsten. Etter innhøstningen
var det bare denne plankehytta som stod igjen i
en fullstendig ribbet åker. Lite ser så dødt ut som
en agurkåker som er ferdig innhøstet. Hytten var
eneste tegn på at det her hadde skjedd noe.
Sions datter, Herrens rest er det som blir omtalt
som en slik vakthytte. Jeg ser på vårt eget land
i dag. Norge er fylt av tomme og falleferdige
bedehuslokaler. De er bleke minner om noe som
en gang har vært. Nå er mange glemt og forlatt. De
er minner om at Norge har hatt rike innhøstninger.
Minner om vekkelse og en tid hvor folk søkte til
Guds hus. Byggene er bare et skall. Menneskene
som søkte dit er ikke der lenger. Deres vitnesbyrd
har stilnet. Dørene er stengt. Parkeringsplassene
har grodd igjen.
I slike tider dukker agurknyhetene opp med sitt
store fokus på ting som egentlig ikke er viktige.
Avsporinger som skaper splid og uenighet.
De stjeler fokuset fra det som betyr noe. Gud
innbyr oss til å igjen vende blikket mot ham.
Gi akt på Jesus. Vi trenger et nytt fokus på det
som er virkelig, ekte og sant. Med det kommer
forventningen om en ny tid over Norge. Da kan vi
kle oss i arbeidsklær fordi det er tid for høst.
Rose Høiland
SBI ressursteam
NR 7 2013
9
Godt for misjonærene å samles
I blant er det godt for misjonærene å komme sammen og samle trådene.
Det gjorde noen av DFEFs misjonærer i MHUs treff i forkant av Sommerstevnet.
Tekst og foto: Rose Høiland
Misjonærersamling: May-Lise og Gunnar Standal reiser snart ut til Brasil, mens Anita og Jan Bjarne reiser til Argentina med sønnen Jan Levi.
Blant DFEFs samlede gruppe av
misjonærer, skjer det stadige endringer.
Misjonærsamlingen mandags kveld
med MHU viste dette tydelig.
19 personer var til stede i samlingen,
medregnet MHU-medlemmer. Noen
hadde akkurat kommet hjem. Andre var
på vei ut. Noen var på korte hjemme
besøk og flere virker i misjon med
Norge som base.
Nærhet
Samlingen er viktig for de som kommer.
Med hele verden som arbeidsplass, er
det sjelden at misjonærene får tid til å
være sammen med sine kolleger. Det
er godt å lytte til de andre og få dele
litt av det som ligger en på hjertet. For
MHU skaper samlingen større nærhet,
og saksdokumentene blir mer enn ark
å lese på. De får et ansikt. Det styrker
engasjementet.
Flere har uttrykt at samlingen er
et høydepunkt og selv om det ikke
er med i det offisielle sommer
stevneprogrammet, har denne sam
lingen utviklet seg til å bli en vital del
10
august 2013
av Sommerstevnet for misjonærer og
MHU.
Misjonærstatus
Slik er i korte trekk status for misjon
ærene som var til stede på samlingen:
Familien Aarenes kom nettopp hjem
etter et år i Hongkong. De opplevde en
rik tid der for hele familien. Nå ønsker
de å fortsette engasjementet med å
organisere turer fra Norge.
May-Lise og Gunnar Standal reiser ut
igjen etter ti år i Norge. De gleder seg
til å bidra som mentorer og veiledere
for pastorer, eldstebrødre og deres
ektefeller i CIBI.
– Å reise ut igjen kjennes godt. Det er i
Brasil Gud vil ha oss, forteller May-Lise
Standal.
Anita og Jan Bjarne Skrøvje har leid
ut huset. I september reiser de på
ubestemt tid til Argentina. De vil reise
til El Mollar hvor de skal være med
å bygge opp en kafèvirksomhet som
vil styrke menighetens og de kristnes
økonomi der.
Irene og Jan Andre Langåker har
kommet hjem. De har alt funnet seg
til rette i Norge. Det blir korte turer til
Argentina fremover, og engasjementet
i Argentina-misjonen fortsetter, men
med Norge som base.
Turid Dahl tilbringer sommeren i
Norge. Til høsten vender hun tilbake til
Brasil. Hun forteller om en rik tid både i
menigheten og prosjektet.
Rose og Rino Høiland planlegger korte
turer til Mexico, og virker fra Norge.
Berit og Per Arild Weiby har virket med
oppstarten av et nytt bistandsprosjekt i
Swaziland. De reiser tilbake til høsten.
Olaug og Berner Solås reiser ut i
korte tidsrom, og bistår menighetene
og misjonærene i Argentina. Sist var
Berner i Peru, hvor de har hatt direkte
overføring fra møter i Tucuman. Der har
det skjedd fantastiske ting. Om du savner noen misjonærer på
denne lista, er fordi de ikke var til stede
på samlingen.
Et Landsmøte med
grundig informasjon
DFEFs teologi
En av orienteringssakene til Lands
møtet var hvor langt MHU har kommet
med arbeidet med å skriftliggjøre
DFEFs teologi. Haldor Aasebø
orienterte:
Etter et Landsmøtevedtak har MHU
satt i gang arbeid for å få retnings
linjer om DFEFs teologi ned på
papiret. MHU har satt sammen et
representativt utvalg av personer til
en komité som arbeider med dette.
– Etter en tid fant vi at vi ikke var fornøyde
med denne sammensetningen. Vi tar
dette så alvorlig at vi må gå en runde
til og gjøre denne jobben på nytt,
informerte Aasebø.
– MHU har fått dette oppdraget av
Landsmøtet. Vi vil gjøre en god jobb
før vi legger den fram, sa Halvor
Aasebø.
Årets Landsmøte var primært et informasjonslandsmøte. Det medførte at det i år
ikke var valg eller forhandlinger av vesentlig art på sakslisten. Til gjengjeld var det
god anledning til å informere grundig om DFEFs ulike virkegrener hjemme og i
DFEFs misjonsland.
Det gjorde MHUs leder Haldor Aasebø og misjonsog
hjemmesekretær,
Bjørn S. Olsen på
en utmerket måte.
Mellom innslagene
med informasjon og
møter, hygget folk seg
i hverandres selskap.
Helt spontant oppstod
en «rekkemassasje» av
tre frie venner.
MHU ønsker fokus på nyplanting
Misjons- og hjemmeutvalget ønsker Pastor og grunnlegger av menigheten
å sette fokus på planting av nye Nytt Liv Sunnhordland, Frank Håvik,
menigheter. Derfor har «Visjon for fortalte fra menighetsplantingen.
Norge» blitt etablert.
Denne menigheten har nylig sluttet
– Vi er ikke bekymret for at enkelte seg til De frie venner.
menigheter legges ned, men at det ikke Bjørn Olsen informerte om arbeidet i
er et stadig tilsig av nye menigheter, organisasjonen for menighetsplanting,
gir grunn til bekymring, sa Haldor
Aasebø da han orienterte om saken.
Hva betyr det å plante en menighet?
En god
Det innebærer at grasrota må
start:
tennes. Det er nødvendig at menig
– Det er nød
heter og enkeltpersoner starter en
vendig å
forsamling der det ikke har vært det
begynne
før. Nyplanting er noe annet enn
med barna
revitalisering. Det siste er når en
for at ikke
menighet som har sunket i antall og
menig
drift, får en ny start.
hetene
MHU kan ikke starte menigheter
skal dø ut,
rundt om i landet. Det må gjøres
sa Bjørn
av de lokale menighetene. De
S. Olsen i
må selv se mulighetene for ny
Landsmøtet.
menighetsdrift i nærheten av der de
På stevnet
allerede driver sin virksomhet.
var det
– MHU ønsker å stimulere til at
mange barn
enkelt
menigheter tenker ekspan
og trivsels
sjon. Der ønsker vi å bidra, sa Haldor
faktoren
Aasebø og inviterte til kommentarer.
virket være
meget høy.
DAWN, som DFEF er med i, og som
skal har en stor konferanse i mars 2014.
– Før hadde vi en omreisende
barneevangelist. Det er nødvendig
å begynne med barna for at ikke
menighetene skal dø ut, sa Bjørn S.
Olsen.
NR 7 2013
11
sommerstevne
!
t
e
d
r
e
t
e
h
,
Fest
Vidar Aronsen
om Sommerstevnet:
Stevnegeneral Vidar Aronsen lader opp med Cola og vaffel der han humper rundt med et
kranglevorent kne og sjekker at alt er i orden og alle har det bra.
En festuke over all
forventning, er stevnegeneral
Vidar Aronsens konklusjon
etter De frie venners
sommerstevne i Drammen.
I
det De frie evangeliske for
samlingers sommerstevne går
mot slutten tar vi en prat med
stevnegeneral Vidar Aronsen,
forstander i menigheten Knoffen,
Drammen. Noen minutter tidligere
mottok han blomster av MHU for
innsatsen han har lagt ned i årets
sommerstevne. «Han har humpet rundt
over alt», ble det sagt om Aronsen som
fortsatt sliter etter en kneoperasjon.
12
august 2013
– Hvordan synes du denne uken har gått,
spør Det gode budskap.
– Det har gått over all forventning. Det
har vært en festuke. Folk har tydeligvis
trivdes. Jeg har bare fått positive
tilbakemeldinger både i forhold til
stevnets innhold og arrangementet
rundt.
Aronsen sier de har jobbet mye med
detaljer. Det er bare tre år siden
menigheten
Knoffen
arrangerte
sommerstevne sist, så de husker hvilke
punkter som kunne forbedres.
– Vi er tross alt ikke så stor menighet,
cirka 170 totalt og sammen med
Mjøndalen, som er noe mindre, og
andre menigheter i distriktet, har
vennene lagt ned et betydelig arbeid.
De har vært fenomenale til å stå på.
– Midt i alt dette har du «humpet rundt»,
som det ble sagt om deg. Er du ikke redd
for å få tilbakeslag?
– Nei, jeg føler meg i fin form. Dette er
første uken jeg går uten krykker på 14
måneder. Jeg har ikke hatt vondt, men
får ikke rettet benet helt ut og er derfor
litt låghalt ennå.
– Hva har vært stevnets høydepunkt for
deg?
– Det har vært
variert, livsnær og
god forkynnelse.
Den angår oss i
hverdagslivet.
Jeg har blitt inspirert
og fornyet.
Torgmøtet var en kjempeopplevelse.
Vi fikk markert oss i byen med herlig
sang og forkynnelse. Det resulterte
i at mange utenforstående kom på
kveldsmøtet. Dette er høydare, stråler
Vidar Aronsen.
– Har du oversikt over hvor mange som
var på stevnet?
– Det har jeg dessverre ikke. Vi satt
ut 900 stoler i salen. Men det har
ikke vært helt fullt. Kanskje var det
700 på de best besøkte møtene. Det
tror jeg vi skal være fornøyde med
tatt i betraktning at menighetene på
Østlandet ikke er så store. Vi har vært
opptatt av at de som er her skal ha det
topp, ikke hvem som ikke kom, sier
Vidar Aronsen. – Det er de som har gått
glipp av noe.
Det sosiale har på en særskilt måte
stått sentralt i dette stevnet. Foran
Drammenshallens inngang var det satt
opp et vaffel- og grilltelt. Der kunne
man kjøpe et enkelt måltid, noe godt
å bite i og drikke mens man summet
rundt med andre.
– Det er en del av stevnefølelsen.
Været var på topp og folk gikk ikke
rett hjem etter møtet. Samtidig hadde
de unge sine sammenkomster etter
møtet i eget telt. Jeg var der en av
kveldene til klokken halv to. Det var
flott å se hvordan de unge minglet, fikk
nye venner og hadde det fint sammen.
Dette er viktig for fellesskapet, mener
Aronsen. Har du en bestevenn fra
en annen menighet, kommer du på
stevnet for å treffe vedkommende.
Dette kan gi livslange vennskap, sier
han.
– Hvordan har det gått på barnas- og
ungdommenes sommerstevner?
– De som har jobbet
med dette har gjort
en fantastisk innsats.
Forkynnerne
der har vært
kjempemotiverende.
Noen fra menigheten kom og fortalte
at sønnen deres hadde blitt frelst på
barnemøte. Det var stort. Den åndelige
tyngden har vært der samtidig som de
har hatt det veldig gøy.
– To ord om økonomi.
– Det er den store utfordringen. Leie
av hall og leie av lydanlegg er vel de
største utgiftene. I øyeblikket har vi
ikke den fulle økonomiske oversikten.
Men jeg har en god magefølelse på
at vi skal komme i havn økonomisk.
Vi har solgt mye vafler og grillmat.
Der har vi gode inntekter, men også
utgifter, så oversikten har jeg ikke, men
magefølelsen er god.
Siden det er ferietid for mange rett
etter stevnet, har det ikke vært mulig
for Det gode budskap å få en endelig
økonomisk oversikt før bladet går i
trykken. Vi får derfor nøye oss med
Aronsens magefølelse og heller
komme tilbake til saken om den skulle
vise seg å ikke holde stikk.
– Jeg er veldig fornøyd og takknemlig,
er Aronsens konklusjon i det stevnet er
i ferd med å gå mot slutten. – Fest heter
det! roper han etter oss og humper
videre mot nye oppgaver.
I lag: – Vi gjør det for å fremme
fellesskapet, sier Gunnar Andås (til venstre),
som står i bresjen for å arrangere fellessturer
fra Volda til Sommerstevnet. I år var 35 fra
Volda på stevnetur. Foto: OS
35 fra Volda
til Sommerstevnet
Det er en bevisst tanke som ligger bak
når Gunnar Andås tar initiativet til at
35 personer fra Volda reiser i samlet
tropp til Sommerstevnet i Drammen.
To busser og fem personbiler var i
reisefølget.
Gunnar Andås forteller at de i Betel,
Volda, har tatt opp hva de mener
menigheten er gode på og hva de
kunne få bedre til. Da har det kommet
frem at de kunne trenge å ha mer
samfunn med hverandre.
– Vi trenger rett og slett å gjøre ting i lag
for å bli bedre kjent med hverandre. Da
vil menigheten bli styrket, sier Andås. –
Etter den første turen i 2010 ble folk litt
tryggere på hverandre. De tar lettere
kontakt og det blir mer fellesskap.
Siden da har han arrangert fellesturer
til Sommerstevnet hvert år.
Under stevnet holder vennene fra
Volda sammen og gjør også andre ting
i lag i tillegg til å delta i møtene.
– Det er sikkert kjekt for stevnet at
vi kommer en stor delegasjon fra
Volda, men vi gjør det først og fremst
for vår egen del, smiler den driftige
turarrangøren, Gunnar Andås.
NR 7 2013
13
sommerstevne
Tematime med Per Arne Dahl:
Du er mer enn dine feil og mangler
Fredag var det presten og
sjelesørgeren Per Arne Dahl
som talte til Sommerstevnet
i to møter. Per Arne Dahl er
leder for Institutt for sjelesorg
og samliv på Modum bad,
og forfatter av en bok med
tittelen Håp. Som forfatter og skribent
er det som oftest tro, håp og kjærlighet
som er prestens tema. Med sin slående
formuleringsevne
ble
fredagens
to første sesjoner innholdsrike og
tankevekkende med en omskriving av
1 Kor 13,13:
Og størst blant dem
er kjærligheten.
Så var da tittelen
for hans tematime:
Og størst blant
dem er håpet.
Grensen mellom det gode og det onde
går ikke mellom mennesker, men tvers
gjennom mennesker, sa Dahl. Vi har
alle områder i livet der vi er fattige,
uansett materiell velstand. Vi har alle
noe vi ikke er stolte av i våre liv, vi er
som mennesker mer like enn ulike.
Derfor har Jesus noe å si til oss i dag:
Du er mye mer enn det du skammer
deg over. Du er mye mer enn den
barneoppdragelsen du kunne tenke
deg å gjøre en gang til. Du er mye mer
enn ditt samlivsbrudd.
Da Jesus kom til kvinner og menn var
det alltid for å si: Du er mer enn ditt
stussligste øyeblikk. Du er mer enn din
verste blemme.
*
Det gode budskap vil bringe hele Dahls
håps-tale i et senere nummer som
månedens preken.
Maria Lura:
Kristus er mitt håp
Paulus sier i 1 Kos 15 at hvis ikke Kristus
har stått opp er deres tro unyttig. Derfor
er oppstandelsen selve kjernen i det
kristne budskap. Derfor er Kristus vårt
håp.
Når vi snakker om at Jesus er vårt håp,
snakker vi ikke om den jordiske Jesus.
Vi snakker om den oppstandne Kristus.
Dette med oppstandelsen er veldig
radikalt og omfattende. Det er ikke bare
en hendelse. Det innebærer også en
berøring av Guds finger.
Vi skal nå se på tre sider ved den
oppstandne Kristus som vårt håp. Det
første er oppstandelsen og livet. Det
var dette han sa til Marta da Lasarus
var død: – Jeg er oppstandelsen og
livet. Et annet sted sier han at jeg er
kommet for at dere skal ha liv og liv i
overflod. Bibelens budskap er at vi alle
i utgangspunktet var falne. Derfor gikk
Jesus til Golgata og i oppstandelsen
14
august 2013
ble han en
livgivende ånd.
Hans liv ble
tilgjengelig for
deg og meg.
Dette er vårt håp!
For det andre:
Hvilken hensikt
har Gud med
å
tilveiebringe
frelsen? Vi kan si
at han har til hensikt å skape en bygning.
Ikke en hvilken som helst bygning.
Jesus svarte en gang fariseerne: Riv
ned dette templet og jeg skal bygge det
opp igjen på tre dager. Da snakket han
om sin oppstandelse. I tillegg til å stå
opp selv reiste han opp sitt kollektive
åndelige legeme. Vet dere ikke at dere
er Guds tempel og at Guds ånd bor inni
dere, sier Bibelen.
Det tredje punktet handler om døden.
Når døden har inntrådt er det ingen
Vårt håp er at Kristus er
oppstanden, sa Maria Lura i sin bibeltime.
naturlig makt som kan reversere
den. Det er bare en kraft som overgår
dødens makt. Det er den kraft som
oppreiste Kristus fra det døde. Det er
det liv jeg nå eier som aldri kan dø.
Det er Kristus, det evige liv. Døden har
ingen makt over den som er gjenfødt i
Gud.
Dette er vårt håp i dag.
Gordon Tobiassen:
Endetidens håp
Temaet vi skal behandle i ettermiddag
er endetidens håp. Vi skal trekke opp
noen linjer og tar utgangspunkt i
Jesaia og 2 Peters brev (Jes 46,9 og 2
Pet 1,19). Her står det om Gud som er
allmektig, en Gud som er allvitende og
er allesteds nærværende.
Når det gjelder endetidens håp
begynner Bibelen med «I begynn
elsen… »
I åpenbaringen står
det at Gud er alfa.
Det betyr at Gud
er opphavet til alt.
Men det står også at
Gud er omega. Det
betyr at Gud skal
avslutte alt han har
påbegynt.
Nå er vi på vei mot avslutningen.
Hvordan kan vi vite det? På grunn av
tiden.
Tidshusholdning
Vår tid er organisert i uker på syv dager.
Også Bibelens opererer med syv
tidshusholdninger.
Det er en mektig tanke at i begynnelsen
var Gud alene alt. Det var starten. Vi skal
ikke gå inn på alle tidshusholdningene,
men nevne at på Patriarkenes tid og i
Lovens tid ble folk frelst på samme
måte som vi i dag – ved å tro på Jesus
Kristus. Da Jesus kom, kom han med
nåde og sannhet.
Forkynner: Gordon Tobiassen holdt seminar
med tema: Endetidens håp.
Vi har i dag kommet til avslutningen
av den sjette tidshusholdning, Menig
hetens tid. Så kommer den syvende
tid, Rikets tid. Det er et interessant
studium, ikke minst om Israels
posisjon.
Sagt i
stevnet
Synd og sinne
– Det er ikke synd å bli sint, men
det er lett å synde når du er sint,
sa Per Arne Dahl i andre del av sin
tematime.
Profetisk klokke
Den profetiske klokken viser tiden.
Personlig tror jeg at vi har kommet til
avslutningen av Nådens tid. Bibelen
opererer med tre dager: Kristi dag:
den dagen Han kommer for å hente
brudeskaren; Herrens dag: den dagen
Han kommer for å åpenbare seg som
kongenes konge og opprette Fredsriket
og til sist den ytterste dag: det er selve
dommen foran den store hvite tronen.
Ti tegn
Det er ti tegn som viser at vi står ved
avslutningen av vår tidshusholdning:
Kunnskapen skal bli stor (Dan 12,4).
Israels gjenopprettelse (Jes 66,810). Jødene vender hjem (Jer 23,78). Jerusalem og hedningenes tid
(Luk 21,24). Direkte internasjonal
kommunikasjon (Åp 11,3 og 7-10).
Tider med førførelse og forfølgelse
(Mat 24,4). Krig, opprør, hunger,
pest og jordskjelv (veene) (Mat
24,7-8). Etisk/moralsk forfall (Mat
24,36-39). Evangeliseringens tegn
(Mat 24,14). Midtøsten og de store
endetidsbegivenheter (Sak 14,12-15).
Hva er endetidens håp? Det er at Jesus
tar kontroll. Han skal føre retten fram
til seier. Vi ser trinn for trinn hvordan
profetiene går i oppfyllelse. Han
som opprettet alt skal avslutte alt og
opprette en ny himmel og en ny jord,
avsluttet Gordon Tobiassen.
Per Arne Dahl
Selg det
til en svenske
David Flanders som er kjent for
sine humoristiske innslag, startet
en av sine taler til SommUungdommen med følgende sitat
fra 5 Mosebok: Dere skal ikke
spise noe selvdødt dyr. Du kan gi
det til innflytterne i byene dine,
så han kan spise det, eller du kan
selge det til en fremmed (5 Mos
14,21).
– Hvis du kommer over et påkjørt
rådyr som ligger i veikanten, kan
du ikke ta det og bruke til mat. Men
jeg anbefaler at du tar det med og
kanskje selger det til en svenske,
hvis du har en slik i nabolaget, sa
Flanders til stor begeistring og
avsky for ungdommene.
Han påstod også at DFEF står
for David Flanders evangeliske
fellesskap.
David Flanders
NR 7 2013
15
sommerstevne
TV-bil: Utenfor en sideinngang til hallen har Terje Hushovd
parkert senderbilen. Herfra styres kameraene i hallen og
programmene sendes over satellitt til de tusen hjem.
Sommerstevnet på TV
Store deler av Sommerstevnet ble kringkastet på TV og
kunne sees av dem som kan ta inn Kanal 10.
J
eg brenner for å få evangeliet
ut til dem som ikke går i noen
menighet til vanlig. Det sier
Terje Hushovd til Det gode
budskap. Terje som tilhører
Salem, Mjøndalen, har gått i
bresjen for at Kanal 10 skal sende det
meste av stevnet til de tusen hjem.
– De fleste bibeltimer og kveldsmøtene
blir sendt direkte. Det andre gjør vi
opptak av og sender det siden, forteller
Hushovd som er frivillig arbeider i
Kanal 10.
Bak i den store Drammenhallen
opprettet Kanal 10 et lite studio hvor
de hanket inn interessante personer og
intervjuet dem mellom møtene. Det
ble sendt mye om DFEF og arbeidet i
inn- og utland i stevneuken.
Kanal 10 sender over satellitten Thor
5 som er den vanligste satellitten over
Norge. De som har parabolutstyr og
kan ta inn sendinger fra Thor 5, får inn
Kanal 10. Canal Digital formidler også
Kanal 10s programmer. Ellers kan man
se programmene på web-tv: www.
kanal10norge.no.
16
august 2013
Kanal 10 Norge er opprettet for å nå inn
i alle hjem i Skandinavia og formidle
friske og attraktive TV-programmer
med Jesus i sentrum, informerer de
på sine nettsider, www.kanal10norge.
no, hvor man også kan se sendingene
på web-tv. Kanalen legger vekt på
vekkelseskristendom slik at mennesker
lett kan settes på valg. Programmene
skal vise evangeliet slik det formidles
fra hele kristenheten. Kanal 10
Norge ønsker å være en profetisk røst
basert på Guds ord og Åndens ledelse.
De søker å nå mennesker i Skandinavia
med evangeliet og være en røst for de
forfulgte kristne og en støtte for det
jødiske folket og landet Israel.
Redigerer: Inni senderbilen betjener Øyvind
Rygg produksjons- og senderutstyret.
Inspirert: Jazz er en stilart som formidler glede og begeistring. Det kan vi godt benytte i
kristne sammenhenger, sa Trygve Sverreson som ledet Jazzkafeen torsdag kveld i munter stil.
Det svinger
av jazz
Det het Jazzkafé, men mat og
drikke måtte man fortære utenfor. I
folkehøyskolen Danviks aula var det
bare jazz torsdag fra klokken 22.
Det var Trygve Sverreson, pianist i
Knoffen, som hadde tatt initiativ til
jazz-samlingen med gruppen K6 –
streetband.
– Hensikten er å skape samhold
og glede med en musikkstil
som er litt utradisjonell i våre
sammenhenger, men ikke ulik
de fries stil, forteller Trygve. Han
medgir at jazz som musikkstil
møtte stor motstand blant
kristne i starten, sikkert fordi
den ble relatert til øl-buler og
røykfylte lokaler.
Trygve Sverreson ble interessert i
musikkstilen som 15-åring. Da spilte
han sammen med en guttegjeng – de
hadde lett for å jazze opp sangene de
øvde på.
– Det er noe med jazzen som skaper
gyngende flyt og glede, reflekterer
Sverreson.
Den første jazzkafeen hold Trygve
i 2010 da Sommerstevnet også ble
avholdt i Drammen. Da tok han initiativ
til sosial samling etter kveldsmøtet
med sang og spill.
– Vi øvde inn et lite repertoar til
den samlingen. Siden har vi utvidet
repertoaret vårt, forteller han.
Trygve Sverreson har forståelse for at
enkelte kan være skeptiske til å jazze
opp kristne sanger. Han tror det kan
bunne i holdninger fra gammelt da
jazz-stilen ble forbundet med røykfylte
lokaler.
– Jazz er en stil, ikke synd. Hvis det
fører galt av sted kan det være feil,
men det gjelder så mye. Musikk er
en viktig del av DFEFs gudstjeneste.
Improvisasjon og utøvelsen er viktig.
Jazzens stil formidler glede og
begeistring. Det kan vi godt anvende i
kristne sammenhenger, mener Trygve
Sverreson.
Kvinner i bresjen for
veiledningstjenesten
Det er viktig at de som trenger det har mulighet til å
snakke med noen, også under store stevner. Det sørger
Omsorgsrådet for.
Det er stort sett forkynnere og
misjonærer som bidrar til veiledningen
i møtene under De frie venners stevner,
men andre er også velkomne til å være
med, om de har kvalifikasjoner og
deltar i veiledningsmøtet til i forkant av
stevnet. Det er Omsorgsrådets oppgave
å legge til rette for veiledningstjenesten
under Sommerstevnet.
I år var det et flertall av kvinner som
møtte opp. Leder for Omsorgsrådet,
Kjell Ohldieck tror at Omsorgsrådet
er det første valgte organ i DFEF med
kvinnelig flertall. Det er kanskje ikke
så underlig når kvinner dominerer
omsorgsyrkene også i arbeidslivet.
Evy Martinsen og Hanna Marie Hoel,
begge i omsorgsrådet, deler gjerne
tanker de gjør seg for den ventende
oppgaven sammen med forkynner
Maria Lura.
Målet er å være tilgjengelig og til stede
for de som trenger det. Tilstedeværelse
er viktig.
– Det er viktigere å være der om ingen
benytter seg av det, enn at noen
trenger det og ingen er der, mener
Hanna Marie Hoel
Det er nok ikke de store sjelesørgeriske
problemene man får i fanget på et slikt
stevne. Folk kommer frem til forbønn
gjerne fordi de har helseproblemer,
ønsker et nytt møte med Herren, vil
ha stadfestelser på et kall eller de vil
legge av seg byrder.
Kvinnelige veiledere: Hanna Marie Hoel,
Evy Martinsen og Maria Lura hadde flere gode
råd å komme med til dem som skal være med i
forbønnstjenesten.
Forkynnelsen bestemmer også mye
hvem som søker frem. Det er jo ofte
det budskapet som forkynnes, folk vil
gi respons på.
Det er viktig å behandle folk med
respekt. Lytte til det de sier, og ikke
minimalisere problemet. Det er viktig at
forbønnen skjer på en passende måte
slik at folk blir ivaretatt, og kjenner seg
trygge.
Det var ikke mange som møtte til
samlingen i forkant, men det mente
trioen at betydde lite.
– Vi har flere veiledere for hånden,
forteller de.
NR 7 2013
17
sommerstevne
En
rocka
stil
som ikke rokker troen
– Han tok våre sår på seg da
han døde på korset. Nå er vi
uten sår og skrammer. Derfor
kalte vi oss Kutless, sa Jon
Micah Sumrall, vokal i bandet
Kutless.
G
utta kommer opp
rinnelig fra Portland,
Oregon. De har nå
turnert i 11 år i hele
verden. Musikken er
for dem et verktøy til å
dele Guds kjærlighet med mennesker.
– Musikk kan bevege mennesker. Vi
ønsker å hjelpe mennesker til å forstå
Gud bedre og vokse i relasjon med
Jesus.
De synger alt fra morsomme rock´n
roll-sanger
til
refleksjonsog
tilbedelsessanger. Deres ønske er
at folk åpner seg, lytter og fokuserer
på det som faktisk betyr noe, nemlig
Jesus.
18
august 2013
Kristenrock: Disse guttene utgjør det kristne bandet Kutless. Det er Kyle Peek på trommer,
James Mead, gitar; Nick DePartee, gitar; Neal Cameron på bass og Jon Micah Sumrall er vokal.
Bandet elsker Norge. Her har de vært
flere ganger. Spesielt velkomne har
de følt seg denne gangen da de fikk
gjensyn med gamle venner.
Det er en ivrig gjeng jeg har foran meg.
De har mye på hjertet, og det er Jon
Micah Sumrall og James Mead som
leder an i samtalen. De startet bandet
og de kan fortelle at de merker stor
endring i den nye generasjonen som
vokser frem i Norge.
– De er energiske, så klare og vil dele
med andre. Det er tydelig at de unge
vil vokse mer og kjenne mer. Vi ser en
enorm åpenhet. Det begeistrer oss,
sier de to.
– Hvilke råd vil dere gi unge mennesker
i dag?
– Følg Guds ord. Les Ordet. Den beste
bibelkommentaren er Guds ord. Mange
velger det som er kulturelt akseptert.
Bibelen sier kanskje noe annet. Den
bør være autoriteten i livet, og ikke
samfunnet, mener James. Jon Micah
fortsetter:
– Mitt fundament er Bibelen. Jeg kan
ikke bare velge litt her og der, og endre
mening etter hva kulturen bestemmer.
Kulturen sier lite om hva som er sunt
for oss.
– Tro ikke alt du hører, selv ikke i
menigheten. Sjekk det med Guds ord.
Sjekk om det er slik. Sjekk om det er
sant. Bibelen nevner de som sjekker
alle ting mot Guds ord. Den oppfordrer
oss til å være som disse.
Gjengen er nettopp ferdig med
lydsjekk. De er kjempefornøyde
med lyden og ser frem til konserten i
Drammenshallen før turen går videre
til neste stevne og ny konsert.
Konsert med Kutless:
d
y
l
d
o
g
g
o
e
y
M
g
n
i
n
m
e
t
s
d
o
g
d
e
m
I følge bandet var
lydforholdene de beste de
har hatt i Kutlesskonserten
i Drammenshallen.
I overkant av 200 mennesker fant
veien til Drammenshallen for å høre
Kutless torsdag i stevneuken. Alle
fikk utdelt ørepropper ved inngangen.
Med det var folk advart om at ville bli
mye lyd. For noen ble det kanskje for
mye, for andre gav Kutless mersmak.
Det amerikanske kristenrock-bandet
har mer enn 800 000 likes på
Facebook. Noen nye følgere har de
nok fått etter konserten, om det ikke
er nok til å få en million. For flere av
SommU-deltakerne var dette første
møte med bandet.
Minnestikke: David Joseph Fagerland fikk
en trommestikke av trommis Kyle Peek, et
minne han gjerne tar vare på.
David Joseph Fagerland var en av
de som var spesielt begeistret.
Han spiller selv trommer og gitar. I
avslutning av konserten fikk han en
trommestikke av trommeslager Kyle
Peek.
Han sier til Budskapet:
– Kjempebra konsert. De fikk ut
evangeliet slik at vi unge forstod det.
God lyd: I følge bandet, var lydforholdene i
Drammenshallen den beste de har hatt.
sommerstevne
Rimelig ferie:
Elisabeth Håvik Simonsen
viser frem «Tabernaklet».
Campere i Drammen:
Campingliv og sommerstevne
hører sammen
For flere er camping den enkleste måten å få med seg
stevnet på. Noen hadde reist fra sør og vestlandet, men
mange hadde valgt camping i Drammen til tross for at de
ikke bodde så langt fra.
I
enden av fotballbanen, ved
Drammenshallen, hadde årets
campinggjester slått seg til med
campingvogner og telt. Campingen
ble en fredfull plass midt i en travel
by, på et travelt stevne. Det var lett
og finne seg til rette der, med kort vei
til butikken og møtene. Camping er
kos om man skal tro de ferierende
stevnedeltagerne.
Elisabeth Håvik Simonsen pleier å
feriere i telt.
– Det blir gjerne rundt
tre uker i telt hver eneste
sommer, kan hun fortelle.
Med tenåringer i huset har
hun nå skaffet seg et større
telt. Teltet har nettopp fått
tilnavnet
«Tabernaklet».
Det var mens ungdommene
i huset hadde vært på leir.
– Telt er helt topp, sier
Elisabeth til Budskapet og
viser frem den romslige
plassen. – Vi har oppblåsbare
madrasser, forteller hun videre mens
hun peker inn mot det «aller helligste».
– Vi gjør det enkelt med brødmåltider,
og på kvelden kjøper vi mat i grillteltet.
Elisabeth anbefaler telt som et godt
alternativ. Det er en rimelig måte å
feriere på.
I andre enden av campingen har
familien Helland slått seg ned med
combicampen sin. Den ble innkjøpt for
tre år siden, og Morten kan fortelle at
de ikke har noen planer om å bytte til
campingvogn.
– Her har vi det bra. Se bare de fine
sengeplassene, viser Eva- Lise. De
starter ferien sin med sommerstevne,
deretter går turen nedover Europa med
combicampen. Hvor de ender vet de
ikke. Den ene stemmer for Østerrike,
den andre Italia, men det er det som er
kjekt med campinglivet. Man kan ta livet
med ro og trenger ikke å bestemme alle
ting på en gang. Å starte europaferien
med sommerstevne, var en god start.
Langveisfarende: Morten og Eva-Lise Helland trives på tur i combicamp med to barn.
Vaffelteltet
ble stevnets
møtepunkt
Stor omsetning i vaffel
og grillteltet i år.
Vaffelsjefer: Per Mikkelsen og Eva
Mikkelsen hadde alt under kontroll.
Populært møtested: Fullt hus i teltet.
Grillmester:
Kjell Engen håndterer grillen.
M
inst 100 liter vaffel
røre
gikk
med.
Kaffekannen trengte
stadig nytt påfyll.
Grillmaten fikk ben
å gå på etter kvelds
møtet, og kjøleskapet måtte stadig
fylles med mer brus. Men vaffelsjef
Per Mikkelsen og matsjef Eva
Mikkelsen hadde full kontroll på
teltet, vaktlistene og maten.
– Nå har vi gjort det en gang før.
Alle vet hva de skal gjøre, forteller
Eva Mikkelsen før hun forsvinner ut
for å instruere kveldens grilltropp i
dagens oppgaver. Når så mange skal
betjenes på engang må det gå så
effektivt og knirkefritt som mulig.
Det fine været gjorde muligens
vaffelteltet til det mest attraktive
treffpunktet på hele stevnet. Fra
klokken 11 på morgenen til 24 på
kvelden kunne du få kjøpt vafler. I det
fine været fant mange veien dit i løpet
av stevnedagene. Det var også tilfeldig
forbipasserende som kom, og lurte på
om de kunne få kjøpe vaffel.
Vaffelteltet
hadde
en
ypperlig
plassering rett utenfor hallen, ikke langt
fra lekeplassen. Sitteplasser var det
både i og utenfor teltet. Her kunne alle
trives, både store og små. Samtalene
strakk seg ut til langt på natt. Det ble
nok den viktigste møteplassen for
mange.
REH
Friluftspisere: Flere sitteplasser ute.
sommerstevne
Misjonsprat: I misjonsmøtet ble menighetslederne Stein Engen, Drammen;
Leif Frode Svendsen, Vedavågen og Arvid Alsaker, Åkrehamn, intervjuet av misjonssekretær
Bjørn S. Olsen og misjonær og medlem i MHU, Rose Høiland.
Aktiv misjonsdag
L
Klatreglade Utenfor hallen var reist et
åtte meter høyt klatretårn. Her er det misjonsog hjemmesekretær Bjørn S. Olsen og tidligere
MHUmedlem Roy Wareberg som prøver å
komme opp til unådde folkeslag. Olsen er
stadig på vei opp og nådde til slutt bjella mens
Wareberg er sliten og tar heisen ned.
Misjonsstrikk
Trude Elisabeth Gebuhr Martinsen fra Betania, Rygge, har
tatt med seg ting hun har strikket, og selger det til inntekt for
Borghild og Eddie Bakkes misjonsarbeid i Spania.
– Jeg har strikking som hobby og selger alt til inntekt for misjonen,
sier Trude. Hun selger for det meste til sine kolleger. I fjor ble
nesten 10.000 kroner sendt til Bakkes misjonsvirksomhet.
22
august 2013
ørdag i stevneuken stod i
misjonens tegn med både
forkynnelse og aktiviteter.
– Klippen er født i vekkelse,
sa forstander i Klippen,
Vedavågen,
Leif
Frode
Svendsen og viste til søstermisjonen
som startet i 1951 og støttet DFEFs
arbeid i Finnmark. – I dag har vi
misjonsarbeid gjennom misjonærene
Olaug og Berner Solås i Argentina og
Turid Dahl i Brasil. Vi driver også et
prosjekt i Ukraina, fortalte Svendsen.
– Det er ikke bare misjonærene som
har et kall, det har også menigheten.
Vi er privilegerte som har misjonærer i
menigheten, slo han fast.
– Misjon er hovednerven i menigheten,
sa Stein Engen fra Knoffen, Drammen.
– Gå ut, var Jesu budskap. Det har vi
Kampglede: Det er ikke lett å se hvem som er inni, men de to guttene
bryter … til den ene går overende. Med tykk polstring er det nesten
ingenting som gjør vondt. Vinneren hopper like godt oppå taperen.
tatt på alvor og driver misjonsarbeid i
Latvia, støtter arbeid med bibeltrykking
og innførsel til Kina og nå reiser MayLise og Gunnar Standal enda en gang
ut til Brasil i misjonens tjeneste.
Engen fortalte at de i menigheten hver
uke har ett av sine misjonsland som
hovedfokus. I løpet av året er det to
store misjonsdager der menigheten
er samlet hele dagen til fest, mat og
misjonsengasjement.
– Jeg tror vår styrke er at vi ikke er så
stor menighet. Det er våre nære venner
vi sender ut, sa Arvid Alsaker fra Saron,
Åkrehamn. – Vi hadde bedt Gud sende
ut misjonærer. Plutselig er det noen av
våre nære, som er aktive i menigheten,
som bekjentgjør kall. Vi ønsket ikke å
miste dem i menigheten, men lot dem
reise. Siden har vi hatt nær forbindelse
til Irene og Jan Andre Langåkers
arbeid i Argentina. Det har vært en stor
velsignelse for menigheten, sa Alsaker.
May-Lise Standal og Olaug Solås
fortalte om sine kallsopplevelser. Et
Rodeoklar: Misjonær Berner Solås prøver
sitt misjonslands aktivitet (Argentina), … men blir
hensynsløst kastet av oksen. Men hatten satt godt.
personlig og konkret kall er nødvendig,
mente de, da misjonsarbeidet iblant
kan ha store utfordringer som ellers
kan gjøre deg motløs.
Om ettermiddagen var det stor
misjonsfest i Drammenshallen med
aktiviteter som skulle henspeile på
ulike misjons
utfordringer. Det var
også informasjonsstands fra de ulike
misjonsland.
I hallen var satt opp en rodeo-okse
(Argentina), man kunne prøve
seg på boksing (Mexico), fekting
(Spania) og sumobryting (Japan).
Ute var det et åtte meter høyt
klatretårn. Det skulle representere
vanskelighetene med å nå unådde
folkeslag som befant seg på
toppen.
Det var stor aktivitet rundt de ulike
apparatene. For klatretårnets ved
kommende var det trekning om et
Hero 3 action-kamera for de som
nådde toppen og kunne ringe med
bjella.
Snill boksing: Hannah Alsaker (t.v.) og
Julia Langåker har en hyggelig boksekamp med
overdimensjonerte boksehansker.
Misjonsvinner
De som nådde toppen av klatretårnet fikk et lodd med
et unådd folkeslag på. Tidlig i kveldsmøtet lørdag trakk
møtelederne en vinner blant loddene. Benjamin Vea (t.h.) var
den heldige vinner av action-kameraet Hero 3, silver edition
som han her får overrakt av misjonsog hjemmesekretær
Bjørn S. Olsen.
NR 7 2013
23
sommerstevne
Carina Falk og Guro Fredheim venter på
ungdommer som vil registrere seg
God deltagelse
på SommU
Det var to spente jenter som satt med
SommU registreringen.
Det var ikke mange forhåndspåmel
dte, så ingen visste helt
hvordan det ville bli. Snart kom den
ene ungdommen etter
den andre for å melde seg på.
Hele 114 påmeldte endte det med
, noe som var veldig bra
sammenlignet med sist SommU
ble arrangert i Drammen.
Det var tydelig at det var ungdom
mer til stede under årets
stevne, siden alle aktiviteter og
arrangementer lå så nær
hverandre.
De 114 deltagerne var godt fornøyd
e med årets SommU.
REH
d
n
a
r
t
s
s
e
n
r
e
g
a
på Br
Avslapping: Sommer og sol
var velkomment for SommUdeltagerne.
SommU tok med sirkuskiosken
og gikk på stranda
Midt i sentrum, langs Drammenselven, har
drammenserne sørget for strandmuligheter. Solen
skinte under årets sommerstevne, og det var SommU
gjengen spesielt glade for. På stranda var det duket
for en rekke strandaktiviteter som beachvolley, bading
og soling. Sirkuskiosken var med, og flere nøt en iskald
slush i det fine været.
Det var nok å finne på under SommU i år. På ettermiddagene
ble det arrangert ulike aktiviteter som bowling.
Ungdommene deltok også i den store misjonsfesten på
lørdagen. Mange av ungdommene var med som medledere
på Barnas sommerstevne og da var det godt med en pust i
bakken midt på dagen med litt avslappende aktiviteter.
r
e
m
m
o
d
g
n
u
e
d
y
ø
n
r
o
F
på SommU
Vi spurte noen ungdommer hvordan de
har likt seg på SommU.
1. Hvordan har det vært på SommU? Hva var det beste?
2. Har noe rørt spesielt ved deg?
3. Hva synes dere om de “voksnes” møter?
Når kvelden kom var det ungdomsmøte og mingle-telt ut i de
små timer, selvfølgelig etter å ha deltatt på kveldsmøtet.
SommU var i år preget av stor trivselsfaktor. Solen, Drammen by
og et godt gjennomført opplegg hadde nok noe av skylda, men
et budskap som grep ungdommene, trøkk i møtene og lovsangen,
bør nok gis mesteparten av æren for den gode atmosfæren på
SommU.
REH
Harald, Amalie og Reb
ekka har likt seg veldig
godt på SommU og føle
r de har blitt utfordret
i sitt kristenliv.
Harald Gamst 18 år:
1. Det har vært helt konge, supert, og bra med folk. Det
beste var møtet hvor Hans Martin talte. Det var en rå tale,
og bra lovsang.
2. På møtet med Hans Martin gikk jeg frem for å si ja til å gå
ut. Det gav meg guts, og lyst til å komme meg ut.
3. Det første møtet jeg kom på var med Pelle Hörnmark. Jeg
kjente det hjalp meg etter en litt tung tid med dødsfall i
familien.
Amalie Josefine Govertsen 17 år:
1. Det har vært et veldig bra opplegg. Møtene har vært helt
topp. Bra å være så mange samlet.
2. Kjenner jeg har blitt utfordret på mange områder, spesielt
gjennom forkynnelsen.
3. Jeg synes det har vært bra å komme på resten av møtene,
at alle generasjoner er samlet og står sammen
Rebekka Valsgård 17 år:
1. Det har vært veldig bra, med masse liv, bra møter og gøy
å være sammen med mange ungdom. Drammen har
vært et bra sted å være på. Alt er nært.
2. Jeg har blitt utfordret på det å gå ut og ikke bare holde
meg i menigheten.
3. Det er godt å se de voksne og være med Gud sammen
med de voksne. Jeg liker at hele familien kan være
samlet.
NR 7 2013
25
sommerstevne
På møte:
Her har Barnas
sommerstevne
kommet inn på det
ordinære møtet
hvor de utfordrer
de voksne til å
være med på
leken Mann, pistol,
gorilla, ledet av
Cecilie Hagby og
doktor Digg (med
ryggen til).
Barnas sommerstevne
Rytter: En dag var det dyrehage på stevneområdet. Her
sitter Rode Natalie Sunnhordvik til hest mens pappa Frode
passer på og Thea Susanne Juelsen leier hesten sin, Connie.
Lager såpe: Victoria Bjørnstad fra Lier og Mattea
Gudvangen fra Konnerud lager et såpestykke.
26
august 2013
H
an var skummel, i hvert fall litt skummel, der
han listet seg fram og stjal en hel kasse med
penger. Mellom 50 og 60 barn fulgte nøye med
på dramaet som utspant seg.
Storeslem gjorde mange gale ting. Så kom en
stemme over høyttalerne:
– Hvorfor stjeler du fra meg?
– Hvem er du?
– Jeg er Jesus, han du stjeler fra.
Da ble Storeslem forskrekket for han trodde han stjal fra en rik
mann, ikke fra Jesus. Så fikk han dårlig samvittighet.
Nå kom doktor Digg (Kåre Skuland) og hjalp Storeslem og ba
for ham så han kunne bli frelst. Da byttet han til et nytt navn:
Storeklem. Så ble han sendt ut i verden for å fortelle andre om
Jesus.
Nå kunne doktor Digg fortelle nesten den samme historien om
en som het Saulus. Han gjorde og mye galt mot Jesus. Men da
han ble frelst byttet han navn til Paulus og reiste rundt i verden og
fortalte andre om Jesus.
– Vi er ca. 70 barn på barnesamlingene, forteller Cecilie Hagby,
leder for Barnas sommerstevne. – Til helgen runder vi nok 100. Vi
har mange flinke hjelpere til å ta seg av barna, og så lenge det skjer
spennende ting er det ikke vanskelig å holde noenlunde ro, sier hun.
Barna får hele tiden meningsfulle budskap fortalt på en morsom
måte. Det er gøy for barna nå, og noe å tenke tilbake på når de kommer
hjem.
– På dagtid har vi også mye aktiviteter, forteller Cecilie. – Da er det
mer tid til å
være sosial og vi
spiser sammen.
Det er morsomt
for barna å
bli kjent med
andre.
Jul og sommer:
Mille Helene
Gjertsjø-Halvorsen
har laget et juletre
og en sommerfugl i
PlayMais.
Tørrdåp: Her sier doktor Digg (Kåre Skuland)
noen velvalgte ord før Storeslem blir døpt og blir til
Storeklem.
Morsom
læring
Benedikte
Fagerhol
Vartdal fra Ørstad,
har vært med på
barnemøtene
og
trives veldig godt.
Det er morsomt med
skuespillene og doktor
Digg har mange rare
påfunn.
– Jeg lærer mye og
har det morsomt i barnesamlingene, sier Benedikte som gjerne
kommer igjen neste år.
Tevling: Barna er ikke sene om å
komme fram til doktor Digg når det er konkurranse.
Trivelig: Linn Michelle Grimstad fra Vigeland,
koser seg med en geit. Men den er mest opptatt av å
spise av det saftige gresset.
Kjempekult på stevne
– Det beste er aktivitetene, er de tre kameratene fra nesten motsatte
ender av landet, enige om. Det er fra venstre Jan Levi Skrøvje fra
Mandal, Andreas og Simon Gamst fra Hammerfest.
– Vi har det kjempekult på stevne og er med i barnesamlingene,
forteller Jan Levi.
– Doktor Digg er kul. Han deler ut «medisiner», gotteri, til dem som
har gjort noe bra eller er lei seg, sier Andreas.
– Hver dag forteller han historier fra Bibelen og lager morsomme
skuespill, sier Simon.
Nå er det pause og de tre guttene balanserer på et slags klatrestativ.
NR 7 2013
27
sommerstevne
Svenske Pingst har fått en røff leder i
Pelle Hörnmark. Han kjører motorsykkel,
dykker og jakter. Pelle Hörnmark var
hovedtaler i Sommerstevnet.
Pelle Hörnmark –
Sommerstevnets
røffe hovedtaler
E
n av hovedtalerne i Som
merstevnet var svenske
Pelle Hörnmark. Vi vet
at han er leder for Pingst
og har vært misjonær i
Etiopia. Så veldig mye mer
vet vi ikke.
– Hvem er Pelle Hörnmark, hva kan vi si
om ham?
– Han er gift med Tina og far til tre barn,
liker å kjøre motorsykkel og dykke. Han
vokste opp i et kristent hjem. Liker
forandring og gjøre nye ting.
– Det virker som om du prøver å si at du
er litt røff?
– Jeg er kanskje litt slik. Jeg liker
utfordringer, liker at det er litt even
tyrlig. Derfor kjører jeg en Suzuki
Intruder 1400 motorsykkel. I Afrika
hadde jeg en offroader, 600 ccm. Den
brukte jeg til og fra møtene. Jeg hadde
også to hester og red en del.
– Når dykket du sist?
– Det var i fjor i Eilat og en gang utenfor
Zanzibar, Tanzania. Jeg har også hatt
nattdykk i Norge. Det var eventyrlig.
Det gnistret i morild.
En villstyring
– Du sier du vokste opp i en pinsefamilie.
Hvorfor sitter du ikke pent og pyntelig på
møter med press i buksene?
– Det var slik jeg ble oppdratt. I tenårene
hadde jeg en frigjøringsprosess hvor
jeg skar ut fra det mønsteret. Jeg har
alltid holdt meg til Herren, men en tid
var jeg ganske nær kanten.
– Er det plass til en villstyring i menig
heten?
– Nei, det er det ikke alltid. Det burde
vært bedre plass. Min erfaring er at de
som krever litt plass rundt seg også har
stor skaperkraft. Det burde vi ta vare på.
– Når kom det store skillet i livet ditt?
– Det var en markert endring da jeg
som 18-åring ble åndsdøpt. Jeg stod
tålmodig i kø og ventet på å bli bedt
for av Niilo Yli-Vainio, den finske
vekkelsespredikanten. Da gikk jeg i
bakken, lo og gråt i tre timer.
Misjonær – uinteressert i misjon
– Hvordan kom du til Afrika?
– Jeg var egentlig ikke så interessert i
misjon. En tid var jeg ungdomspastor
i Pingstkyrkan i Jönköping og delte
kontor med en misjonær. Jeg er
utdannet som bygningsingeniør og
han ville ha meg med til Etiopia for å
bygge et vanntårn. Da jeg så hvordan
de kristne der levde, at de ble forfulgt
og kastet sten på når de skulle på møte,
fikk jeg behov for å flytte dit og være en
del av den lidende kirken. Da var jeg 25
år. Det gikk noen år. Jeg var vel 29 da
jeg reiste dit som misjonær sammen
med Tina og våre to barn.
– Der hadde vi ekte problemer. Det
handlet om å overleve. Folk levde
nær hverandre og hjalp når behovene
oppstod. Det passet meg veldig godt.
Vi har også problemer – og de er ekte
nok, men det er en viss forskjell på å
ikke få den jobben du søkte, mot å gå
rundt til slektninger for å samle penger
til medisiner for ditt barn. Får du ikke
penger nok, kan barnet dø.
Imot Pingst, men er leder
– Hva liker du å gjøre en tidlig morgen?
– Er det sommer, så spiller jeg kanskje
golf. På høsten kan jeg sitte på post
og jakte rådyr. Jeg driver med litt
forskjellig.
– Hvordan ble du leder av Pingst?
– Jeg var egentlig imot dannelsen av
Pingst. Nå står jeg som leder. Noen sier
det er som å sette en krypskytter til å
vokte skogen. Nei, når kirkesamfunnet
er opprettet, har jeg en formening om
hvordan det bør drives. Det gjør vi i et
fellesskap, det er ingen enmannsjobb.
– Hvor lærte du om lederskap?
– Det lærte jeg mest om den tiden jeg
var blant enkle pastorer og ledere i
Afrika. De var fattige, noen så fattig at
de ikke engang eide sine egne sko når
de kom på konferanse. Skoene var lånt.
Men de leste sin bibel og kunne vinne
mennesker for Jesus. De hadde ikke
lest noen av de siste moderne bøkene
om vekkelse og lederskap, men de
hadde fått kunnskapen på andre måter.
Dem lærte jeg mye av.
– Har du våget å gå ut på de visjoner du
har sett?
– Å, det er lett å feige ut. Noe har jeg vel
våget, men det er lett å sette sperrene i
nærheten av det bekvemme. Der har vi
vel alle noe å jobbe mot, smiler Pelle
Hörnmark.
Lasse:
Oppfinner med pianotalent
I familiemøtet søndag tok møteleder
fram en ung gutt og snakket med
ham. Det fremkom at gutten kunne
spille piano og møteleder ba han
spille et stykke. Da satt Lasse Hagby
Høydal (11) seg til keyboardet og spilte
så følsomt og fint, senere buldrende
sterkt stykket River flows in you.
Etter møtet måtte vi ha en prat med
gutten.
– Hvor lenge har du spilt piano?
– Jeg har spilt i ca. to og et halvt år.
– Hvor lenge har du øvd på det stykket
du spilte, du kunne det tydeligvis
utenat?
– Det har jeg øvd på i to
måneder.
– Du spiller veldig bra, har
du tenkt å bli musiker?
– Nei, det tror jeg ikke.
Egentlig har jeg mest
lyst til å bli oppfinner.
Jeg liker godt elektronikk
og sånn. Nå holder jeg
på med en fjernstyrt bil
med bensinmotor. Den
kan kjøre i 80 kilometer i
timen, svarer Lasse før han
skynder seg videre.
NR 7 2013
29
Månedens preken
å
p
k
a
t
å
F
e
j
l
i
v
s
d
u
G
v
i
l
t
t
i
d
d
e
m
Pelle Hörnmark i Sommerstevnet:
Alle vet hvor viktig mat og drikke er. Men Jesus sa at noe var
enda viktigere i hans liv: Min mat er å gjøre hans vilje som har
sendt meg, sa han. Det er noe du må få tak på: Guds vilje med
ditt liv.
J
eg håper at du i kveld skal
kjenne at du er elsket av Gud.
Gud har en tanke med ditt
liv. Det er noe som er svært
viktig i våre liv, det er å være
med å tjene Jesus Kristus. Er
du her som ikke kjenner ham har du
en fantastisk mulighet nå til å overgi
livet ditt i hans hender og kjenne hans
fantastiske plan med livet ditt.
La oss lese fra Johannes evangelium
om den samaritanske kvinnen (Joh
4,27-34). Jeg elsker Jesus på flere
30
august 2013
plan. Jeg elsker at han brydde seg om
denne kvinnen ved brønnen utenfor
Samaria. Jeg elsker Jesus fordi han
møter mennesker akkurat der de er. Var
det noen som holdt seg blant fotfolket,
så var det han. Jeg elsker ham for at
han døde på et kors og at han forlot
alle mine synder. Jeg elsker ham fordi
jeg tror han var medvirkende til at min
kone begynte å elske meg.
Forståelig språk
Noe jeg synes er spesielt bra med
Jesus er at han snakker så folk forstår.
Alle vet hvor viktig
mat og drikke er.
Har du noen gang vært
fryktelig tørst, vet du hvor godt
det gjør med litt vann. Har du vært
uten mat lenge, vet du hvor godt det
er med en skive brød.
Dette bildet bruker Jesus og sier
at det noe som er enda viktigere i
livet. Min mat er å gjøre hans vilje
som har sendt meg og fullbyrde
hans verk, sa han.
Jeg vet ikke hva du synes er
viktig i livet. Men det jeg vet
er at hvis du ikke får tak i det Gud har
tenkt med livet ditt, så kommer det
til å bli et rop i ditt hjerte om å få tak i
akkurat det. Du kan tjene store penger,
bygge deg et herskapshus, ha en hytte
fint plassert ved vannet, anlegge egen
brygge og kjøpe en sprek båt. Du har
likevel ikke fått tak i det Gud tenker
med livet ditt. Så kan du vandre ut på
bryggen, sette deg på kanten og dingle
med bena i vannet og tenke: – Var det
ikke mer?
Dette møter jeg hele tiden. Jeg treffer
mennesker på 50, 60 år som har lykkes
med alt i livet. Likevel bærer de på et
savn. Finnes det ikke noe mer for meg
i livet?
Kjære venn! Du kan søke hele livet, få
anerkjennelse av andre og tjene mye
penger. Men hvis du ikke får tak i den
hånden Gud rekker mot deg, om du
ikke får klarhet i at han har en plan med
livet ditt og erkjenne at det er viktig at
Gud er fornøyd med livet ditt, har du
mistet det viktigste.
Et godt, sparsomt liv
For to år siden snakket jeg med en av
mine kolleger, en pastor som fylte 65
og skulle pensjoneres, hva han følte
når han så seg tilbake. Jeg vet hvordan
det er å være pinsepastor i Sverige.
Han hadde flyttet fra sted til sted. Han
hadde rykket barna opp fra den ene
skolen etter den andre. De har grått
og vært lei seg når de måtte finne nye
venner på nye steder. Han har måttet
selge huset, noen ganger med tap
andre ganger med bedre hell. Han har
kjørt med biler ingen andre ville ha. Han
har aldri hatt fri både jul og nyttår, aldri
hatt full sommerferie i ett strekk. På
mitt spørsmål holdt denne 65-åringen
tommelen og pekefingeren så nær det
lot seg gjøre og sa: Det er ikke så mye
jeg ville forandre i livet mitt.
Det kan være det mest meningsfulle
du gjør, å bruke huset ditt til Guds ære,
bilen din, båten, grillen, campingvog
nen, alt kan brukes til Herrens ære. Jeg
har et godt råd til deg: Tenk på det, lev
i det.
Disiplene
undret
seg over
J e s u s .
Alle hadde
gått langt. De
var sultne og
tørste. De gikk
inn til byen og
kjøpte mat. Da
de kom tilbake
satt Jesus og
snakket med
en kvinne – en
samaritansk
kvinne. Da de
bød ham på mat, svarte
han at han hadde mat å
spise som de ikke visste om.
Frihet fra konkurranse
Jeg har oppdaget at jo mer jeg
forstår av hva Gud har tenkt med
livet mitt, dess friere og bedre blir
livet. Det er en enorm frihet å ikke
konkurrere med andre på min alder:
Å bygge det vakreste hjemmet og det
fineste huset, prøve å få den høyeste
status. Jeg er glad jeg ikke er med i den
konkurransen.
I Brevet til efeserne 2, står det at vi er
skapt i Kristus til gode gjerninger, som
Gud på forhånd har lagt ferdige for at
vi skulle vandre i dem.
Vi skal ikke vandre på
måfå. Gud har lagt noe
ferdig for deg. Hvem
du enn er kan Gud ta
tak i deg og gjøre noe
med livet ditt.
Det beste er å våkne
om morgenen og be:
Slipp Gud til med
Gud, gjør noe med livet sin plan i ditt liv, sa
mitt i dag. Gi meg noe i Pelle Hörnmark til en
dag, Gud!
lydhør forsamling i
Du som er god til å Sommerstevnet.
spille fotball, gjør det
så Gud blir glad. Jeg
beundrer amerikanske
spillere som vrenger av seg skjorta.
Under er det tatovert: Jesus is Lord,
Jesus er herre. Jeg har sansen for at de
som springer riktig fort, takker Gud for
at han har gitt dem denne gaven. De
gjør det til Guds ære.
Bruk den gaven du har til å tjene den
hensikten Gud har lagt i ditt liv.
Min erfaring er at hvis du vil ha tak
i dette, bør man ta imot Jesus som
frelser. Man bør bli døpt og fylt med
Den hellige ånd. Det er nødvendig for
å forstå at Gud har en tanke med ditt liv.
Bli fornyet
I Romerbrevet står det at vi skal la
sinnet fornyes så vi kan dømme hva
som er Guds vilje. Skal man få tak på
hva Gud har tenkt, må man leve med
et åpent sinn. Jeg kan ikke gå rundt
og tenke at alt må være slik det var på
70-tallet da jeg ble åndsdøpt. Bibelen
sier at vi trenger fornyelse i livet. Gud
vil gjøre noe nytt i livet ditt.
Peter ble forundret da Gud talte til ham
i et syn og ba han gjøre noe nytt. Han
var bare innstilt på å gjøre alt slik han
hadde gjort før. I Jesaja 55 står det at
Guds planer er så mye høyere enn dine
planer som himmelen er høyere enn
jorden.
Det kan hende at du må strekke deg
litt for være i Guds vilje. Strekk deg så
mye du kan og la Gud slippe til med sin
plan!
I neste nummer av DGB gjengir vi
en annen av Pelle Hörnmarks taler i
Drammen.
DFEFs første tid i Finnmark
Da DFEFs virksomhet i Finnmark feiret 20 årsjubileum,
i 1935, ble det utgitt et jubileumshefte. Vi gjengir et
redigert utdrag fra dette jubileumsheftet, noe som vil
gi et lite innblikk i virksomheten i denne landsdelen de
første 20 årene.
H. Eilertsen foran Bedehuset i Balsfjord, Troms.
Herren kaller sitt vitne
Det er nesten så en ikke kan tro det er tilfelle at det ligger så langt tilbake i tiden som
20 år siden virksomheten i Breivikbotn begynte, skriver Henrik Eilertsen som forteller
om sin frelsesopplevelse.
H
østen 1916 fikk vi høre
at disse folk, frie venner
kalte man dem, (men
de fikk også andre navn
mann og mann imellom,
som barakker og annet)
skulle bygge bedehus i Breivikbotn.
Nå begynte snakket for alvor: «Hva er
dette og hva skal det bli til?»
Nåja, huset ble bygget og arbeidskraft
syntes ikke å mangle. Både den
kvinnelige og mannlige del var
representert. Sommeren 1917 ryktes
det at man skulle ha stevne der, en
foreteelse som var fremmed for stedet.
En søndag ettermiddag sitter vi en del
kamerater og spiller kort. Plutselig
avbryter vi kortspillet og blir enige om
å gå til Betel på møte. Ingen av oss,
formoder jeg, tenkte at vi var på vei
til Guds hus. Unge som vi var tenkte
vi lettsindig, spøkte og lo. Ikke særlig
mange var samlet til dette møtet.
Demanda Eilertsen talte først, deretter
Anna Solberg (nå gift med Hans Gamst),
som var en av de nyankomne. Hun var en
av dem vi kaller for «de stille i landet».
Møtet lakket mot sin avslutning.
Plutselig reiser hun seg igjen, og nå
er det ikke lenger den beskjedne og
tilbaketrukne. Nei, det er en med
myndighet og kraft som taler. Hvert ord
syntes å ville knuse oss. Demanda reiser
seg og tyder (tolker). Hvert ord rammer
– ikke tankene, men samvittigheten.
De lettsindige menn sitter med bøyde
hoder. De ikke bare gråter, de storhulker
så hjertet er nær ved å briste. Det ble
likevel ikke noe gjennombrudd.
32
august 2013
Herren hadde begynt å gripe inn i mitt
liv. Blant mine mange syndevaner var
også den at jeg var slem til å banne,
omtrent i hver setning. Stor var derfor
min forbauselse da jeg hele neste
uke, uten selv å legge vinn på det, ikke
uttalte ett bannskapsord.
Vinteren 1918 kommer ikke mindre
enn fire stykker med lokalbåten for ta
opphold på Betel. Det ble møter og
selvfølgelig gikk vi dit. Troppen bestod
av Demanda Eilertsen som vi kjente fra
før, Astri Schie som vi så vidt hadde sett,
mens Valborg Gommerud og Dagmar
Borgersen var nye.
Det var midt i fiskesesongen, men så
ofte vi fikk anledning var vi på møtene.
Merkelige folk: ingen inngangspenger,
ingen kollekt, ingen utlodning. Min mor
som jeg mente hørte til de innviede,
ble «pumpet» gang på gang: «Hva er
deres lønn, hvem lønner dem?» Mor
svarte litt unnvikende: «De har ingen
lønn, de reiser i tro til Gud.»
Vinteren gikk og våren kom. Det ble
påske. Dette året falt påskedagen på
1. april. Da ble min stefar, min bror Ole
og jeg innbudt til å overvære en festlig
tilstelning.
Vi kom til Betel etter å ha gått myra
fram og tilbake og nølt en del ganger.
Ole gikk inn, min stefar likeså. En etter
en kom de som skulle være med. Der
kom Harald Gamst gående. Uten å si et
ord grep han meg under armen. Før jeg
visste ordet av det stod jeg i bislaget.
Vi hygget oss med sang og musikk. Så
kom bevertningen. Den gikk fort unna.
Det var altså ikke maten som var det
fornemste. Nå ble det sang med fynd
og klem, så vitnesbyrd og bønnemøte
til slutt.
Ole og jeg satt ved siden av hverandre.
Da bønnemøtet begynte kom Agnes
Møgster bort til meg og spurte om
jeg ville bli en kristen. Det ble en lang
samtale oss i mellom, så henvendte
hun seg til Ole. Til min forbauselse
bøyde han kne side om side med
Agnes. Nå ble det liv i leiren med
fryderop og takk til Gud som hadde
vunnet en sjel. Snart lå også jeg på kne
ved benken. Hadde det vært glede i
flokken da Ole bøyde seg ble det ikke
mindre nå. «Velkommen, Gud velsigne
deg», var hilsningene etterpå. Hva jeg
følte glemmer jeg aldri. Det var som en
lun vårvind etter en kald og mørk vinter.
Men fristeren ville ha meg til å tro at
det bare var en aprilspøk …
To år senere og atter vår. En ung
mann er på vei til dampskipskaien i
Breivikbotn sammen med sin mor. At
han ikke skal på en av sine vanlige turer
til sjøs er tydelig ettersom han ikke
har med oljehyre, sjøstøvler, stamper
og liknende. Han skal ut i Mesterens
tjeneste. Kanskje var det tvil hos andre
om hans kall, men hans mor tvilte aldri.
Det kastets loss og skipet siger fra kai.
På dekk står den unge mann og vinker
inntil alt forsvinner bak en odde. Så
lister han seg så langt bak på båten
som mulig for å finne et sted hvor han
usjenert kan bøye kne og utøse sitt
hjerte for Herren. Det er nedskriveren
av disse linjer.
Storsteinnes i Balsfjord juli 1935
Henrik Eilertsen
«Vranglærere» til Nordkapp
Av Nils Pedersen
N
ordkapp
–
hvem
kjenner ikke dette
navnet? Værbitt og
stolt reiser det mektige
fjellet seg opp av
Nordishavets blå flate.
Om sommeren blir stedet besøkt av
tusener av turister fra alle land der det
er omstrålet av midnattssolens herlige
glans som forgyller fjell og daler og
får selv det brusende Nordishavet til å
glitre som sølv.
Noen kilometer fra Nordkapp ligger
et lunt lite sted, et fiskevær ved navn
Skarsvåg. Til dette stedet kom for ca.
19 år siden to bibelkvinner, Dorothea
Klem og Demanda Eilertsen. De sa at
Herren hadde ledet dem til å besøke
dette stedet.
Dette med Herrens ledelse var
en fremmed tale for de fleste her.
Visstnok trodde de på Gud og de fleste
håpet nok på at de til sist skulle bli
forenet med ham, men et virkelig liv i
fortrolighet med Gud, var fremmed for
de fleste.
Det så ikke lyst ut for losji og hus til å
ha møter i da det ble kjent at disse to
kvinner ikke tilhørte statskirken. Likevel
åpnet Herren så det ble både hus til å
bo i og til å holde møter.
På møtene kjente vi en forunderlig
dragende makt. Ja, selv vi som var
ufrelste forstod at det disse søstre
talte om, var akkurat det vi innerst inne
lengtet etter.
En tid gikk. Atter kom to av disse for
underlige mennesker som av mange
ble betraktet som vranglærere siden
heller ikke disse stod i statskirken. (På
den tid ble all gudsdyrkelse som ikke
sorterte under statskirken aktet for å
være meget farlig.) Denne gang var
det to unge brødre, to finnmarkinger;
H. Eilertsen og O. Gamst begge fra
Breivikbotn. Også disse to fikk vanske
ligheter med hus til møter, men Herren
seiret.
Flere år har gått. Enkelte av de da
levende er hensovet. Stedet har vært
besøkt av en rekke frie vitner og båret
frukt. Nå er vi i Skarsvåg en liten flokk
som har smakt og prøvet at Herren er
god.
Bernhard Pedersen, som til å begynne
med var ufrelst og stod meget steilt
imot, åpnet etter hvert sitt hjem for
de frie vitner. Hans troende hustru
som i mange år hadde bedt til Gud,
fikk sitt ønske oppfylt. Nå er Bernhard
Europas nordligste
bedehus i Skarsvåg.
Pedersen frelst og med ham omtrent
alle av hans mange barn. Gud hører
bønn.
Nå har vi vårt eget lokale, som Herren
også har benyttet Pedersen til å ordne
med. Flokken har vokst. Nye kamper vil
komme. Men vi reiser vårt Eben-Eser
idet vi ser på den svunne tid og sier:
Hitinntil har
Herren hjulpet.
80 og 75 årsjubilanter
Olav Fjalestad var 80 år
14. juli. Inger Fjalestad var
75 år 2. august.
Det er nesten ufattelig, Olav Gunerius
Fjalestad er allerede 80 år. I dag er han
en av våre nestorer i De frie venner.
Gjennom 53 år har han hittil tjent
bevegelsen som misjonær, predikant,
forstander
og
misjonssekretær.
Ennå har han ikke avsluttet sin
forkynnertjeneste i De frie venner, og
det gleder oss alle.
Olav og Inger Fjalestad rundet henholdsvis
80 og 75 år i sommer. Foto: Rose Høiland.
Olav ble født i Nissedal den 14. juli
1933. Han gikk på framhaldsskole,
handelsskole og treårig teknisk
aftenskole i 1950-53. I 1957 gikk han
på Ørebromisjonens bibelskole. På
bibelskolen traff han Inger Solveig
Linnea Ek som senere ble hans kone.
I Det gode budskap nummer 26,
1957, ble han presentert og anbefalt
som misjonskandidat. Han arbeidet
som montør i tiden 1957-60 samtidig
som han virket som evangelist.
Misjonsoppdraget hans ble forsterket
i Det gode budskap nummer 23, 1960.
Søndag den 9. oktober 1960 hadde
menigheten i Møllergata 38 i Oslo
avskjedsmøte for ham. Swaziland var
hans reisemål.
Tilreisende fra flere frie forsamlinger
rundt om var samlet, og lokalet
var så godt som fullt av trofaste
misjonsvenner. Forsamlingen i 38 var
hans utsendermenighet, der har han
Bekjentgjøring av
BURs årsmøte 2013
BURs årsmøte avholdes fredag den 20. september 2013 klokken 19
på Solstrand Camping i Lindesnes kommune.
Hver gruppe vil få tilsendt innkallelse og sakspapirer i posten, i august.
Saksliste:
1. Valg av
- Møteleder
- 2 referenter
- 2 til å undertegne protokollen
- 2 til tellekorps
2. Godkjenning av saksliste
og forretningsorden
3. Godkjenning av
årsberetning for 2012
4. Godkjenning av r
egnskap for 2012
5. Arbeidsprogram for 2014
6. Valg av revisor
- Forslag til ny revisor: BDO
7. Valg av
- 3 styremedlemmer for 2 år
- 2 varamedlemmer for 1 år
- 2 medlemmer til valgkomiteen
8. Hva skjer `a?
Valg:
Følgende personer
i styret er på valg:
- Lars Barkve, Spangereid (tar gjenvalg)
- Elin Myra, Spangereid
(tar gjenvalg)
- Stian Lauvås, Vedavågen
(tar ikke gjenvalg)
- Anne Karin Gamst, Våle
(tar ikke gjenvalg)
- Christina Huru, Stavanger
(tar ikke gjenvalg)
Nye kandidater:
- Snefrid Vikanes, Stord
- Hans Martin Skagestad,
Kristiansand
- Thomas Natvig, Kristiansand
Med vennlig hilsen
DFEFs Barne- og ungdomsråd
Vidar Tjomsland
Administrasjonsleder
INFO FRA BUR
NYTT BUR-KONTOR
BUR har i løpet av sommeren flyttet
sitt kontor til Solstrand.
Ny postadresse er:
Postboks 124
4523 Lindesnes
BUAK 2013
Husk påmeldingsfristen til BUAK som
er 1.september for å få konferansen til
lavest pris.
Påmelding gjøres via www.checkin.no
MER INFO.…
For mer informasjon, se våre
hjemmesider www.dfef.no/bur.
Kontaktinformasjon
DFEFs Barne- og Ungdomsråd
Postboks 124
4523 Lindesnes
Tlf/Mob: 93022579
E-post: [email protected]
Internett: www.dfef.no/bur
På leserbrevsiden kan leserne skrive innlegg med sine
egne meninger. Send gjerne dine meninger på dgb@dfef.
no. Det gode budskap eller DFEF, går ikke nødvendigvis
god for innholdet i leserbrevene. Redaksjonen forbeholder
seg retten til å forkaste og forkorte innlegg. Alle innlegg
skal undertegnes med fullt navn.
hatt sitt tilhold helt fra han kom til Oslo
tidlig på 1950-tallet.
Jeg har lært å kjenne Olav som en mann
med godt kjennskap i Guds ord. Klar i sine
meninger, rakrygget og vennlig. Ved sin
beskjeden og gode ferd har han vunnet seg
mange venner. I ”gamle 38” ( dagens M40)
har han alltid vist trofasthet, og vært avholdt
som forkynner. Både ute på misjonsmarken
og hjemme i Norge har han vist seg å være
et arbeidsjern som sto på med sine oppgaver
til de var fullført.
Inger Solveig Linnea Fjalestad (født Ek)
kom til verden i Vadstua i Sverige i den 2.
august 1938. Hun gikk på Ørebromisjonens
bibelskole i 1957-58. I 1960 flyttet hun til
Oslo og utdannet seg som sykepleier ved
Ullevål sykehus i 1960-61. Deretter virket hun
som evangelist i to år i Sverige.
Som Olavs forlovede satt hun på plattformen
i Møllergt 38 i 1960 under hans avskjedsmøte.
Det føltes nok ganske vemodig. Men to år
senere var hun klar med sin utdannelse og
reiste til Swaziland og sin forlovede. Det ble
bryllup lørdag den 9. juni.
Olav hadde strevet og kavet for å få deres nye
hjem på Edwaleni ferdig. Et gjestehus var blitt
ominnredet, tilbygget et kjøkken, soverom
og veranda. Deres bryllup var det første blant
våre misjonærer i Swaziland. Til festmåltidet
ble det slaktet en ku. Sammen med maisgrøt
skulle det mette den store skare av misjonærer
og Swazi-boere som deltok.
Olav har vært rikt velsignet i livet ved at han fikk Inger
ved sin side. Hun er en kvinne som har vist troskap
og offervilje. Alltid stått ved sin mann i tjenesten
og ikke ”mistet” noe av det kall Gud ga henne som
arbeider i Guds rike.
Sin familie med mann, barn, svigerbarn og barnebarn
har hun tatt godt vare på og vis dem og oss andre
hva Gud kjærlighet og omsorg er. Vi gratulerer dem
begge på det hjerteligste på etterskudd og håper vi
får beholde dem lenge i blant oss.
Det trengs penger
til selvhjelp
Undertegnede har besøkt menighetene som Eddie og Borghild
Bakke driver i Spania. Det var en fantastisk tur. Det er menigheter
med veldig god forkynnelse og frisk sang, inderlige bønnemøter og
ivrige kristne. Det var omsorgsfulle og hjertelige mennesker. Men
arbeidsledigheten i landet har økt betraktelig siden jeg var der for tre
år siden. Landet er helt ute og kjører økonomisk. Det er ikke mange av
menighetsmedlemmene som har jobb for tiden. Hjelp til selvhjelpstiftelsen Sions Berg, som Borghild og Eddie driver, har tidligere startet
opp frisørsalong og en bruktbutikk som fortsatt er i drift. Menigheten
må i dag hjelpe flere økonomisk da ikke alle får arbeidsledighetstrygd
i Spania. Men nå ligger forholdene praktisk til rette for å kunne starte
en barnehage og en kafé. Det er behov for barnehageplasser. Kafeen
er tilknyttet en kjede hvor det selges kake, is og kaffe. Gjennom disse
to prosjektene kan tre til fem familier bli hjulpet.
Men det som mangler for å få til disse to prosjektene er penger. Vet
at mange av leserne her støtter arbeidet fast. Men jeg tillater meg å
foreslå følgende: Hva om hver familie gir en sommergave på 2000 kr
eller oppover. De mangler 320 000 kr for å få til disse to prosjektene.
Det burde la seg gjøre.
Kontonummer er: 2801 30 68269. Skriv på betalingen at det er til
Sions berg. Dette er spennende. Nå er Borghild og Eddie kommet
til Norge. Hva om vi kunne greidd å få samlet inn beløpet før de drar
tilbake til Spania? Å, det hadde vært så bra.
Mvh
Randi Kvendset,
Vanvikan
Skråblikk på Ordet
Inger har alltid vært flink til å uttrykke seg og
har evnen til å inspirere. Dette viste hun ikke
minst under sin evangelisttid før hun reiste til
Swaziland. Hun ble en klar forsterkning både
for misjonen i Swaziland, og ikke minst for sin
mann Olav.
Leserbrev
Frank Søgaard
Forstander i M40
NR 7 2013
35
Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes
Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes
Skipsteknisk konsulentvirksomhet
Velkommen til
Gavelstad
Gårds- og turisthotell i
Vestfold
Strandveien 33 • 3050 Mjøndalen
[email protected] • www.sirnesas.no
– Hotellet med en
familiær tone, et interiør
som skaper trivsel og
natur som tilfredstiller
alle behov
Tlf: 33 15 59 99
www.gavelstad.no
Bestill et abonnement på
telefon 33 06 54 54
Nytt fra misjonsog hjemmekontoret
Stor takk til arrangørene av
Sommerstevnet 2013 i Drammen
På vegne av Misjons- og hjemmeutvalget vil vi rette en stor takk til
arrangørene av sommerstevnet 2013 i Drammen. Et stevne uten
at noen har ytret noe negativt, verken på arrangement eller på
innhold, kan vi ikke huske å ha opplevd tidligere.
En stor takk til de over 100 fotsoldater som gjorde alt fra å steke vafler
og grille, til å vaske toaletter og sørge for at alle fikk parkert. Takk til
alle medarbeidere på Barnas sommerstevne og på Sommu13.
Vil også fremheve teknikerne som sørget for at vi fikk god lyd og
gode bilder på storskjermene. Lyssettingen på scenen fremstod
også veldig bra.
Takk til alle musikere, møteledere og forkynnere som sørget for
at innholdet i møtene ble variert og innholdsrikt. Vi tror at møtene
har evighetsbetydning.
Takk til hovedkomiteen som har brukt over to år på å planlegge
disse dagene i Drammen, og sørget for at alt var nøye gjennomtenkt
og forberedt.
Til sist, takk til alle dere fra fjernt og nær som kom og tok del i
fellesskapet disse dagene. Vi møtes på Solstrand neste år.
Misjons
kalenderen
mai/juni 2013
Denne gang rappor
terer vi for to måneder. I mai kom det inn
18.130,- mens det i juni kom inn 17.530,- Totalt
hittil i år har det kommet inn 129.180,-, mens det i
tilsvarende periode i fjor kom inn 139.930,-. Dette
betyr en reduksjon i gave på over 10.000,- gitt via
misjonskalenderen.
Misjonskalenderens konto
8220.02.84069
Schibboleth
Vi kan informere om at vi nå har mottatt et nytt parti med
sangboken vår, Schibboleth. Boken er trykket på litt tynnere papir,
noe som medfører at sangboken er litt tynnere og lettere enn
tidligere. Sangboken kan bestilles fra vårt administrasjonskontor
på telefon 33045656 eller pr. epost [email protected]. Bøkene
koster 150,- pr. stk. Ved kjøp av 10 stk. ytes mengderabatt.
En stor takk til Olav Magne Bjørnsen og Thore Nilsen som har
forestått gjenopptrykkingen.
DAWN-konferanse
DFEF står som medarrangør av DAWN-konferansen som går
av stabelen 27. – 29. mars 2014. DAWN-konferansen har fått
tittelen: «SENDT, for noe større» og er en nasjonal konferanse
for menighetsplanting. Vi vil oppfordre lederskapet i de lokale
menigheter til å sette av tid og delta på denne konferansen.
Målet med konferansen er å:
Misjons- og
Hjemmekontoret
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
Konto: 8220.02.84050
Redaktør
Oddwin Solvoll
Fluaveien 14, 1597 Moss
Tlf: 970 26 449
Misjons- og
Hjemmesekretær
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
Ekspedisjon
Det gode budskap
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Annonsekonsulent
Geir Myra Tlf: 902 02 801
• gi større momentum for de ulike kirkesamfunn, org
anisasjoner og nettverk til å nå ut til nye mennesker
og plante nye fellesskap.
• gi hjelp til å forstå de ulike kulturer vi møter i planting
av nye fellesskap i Norge.
• gi erfaringsoverføring fra de som lever i menighets
planting til en ung generasjon som er representert på
konferansen.
Les mer om konferansen på våre nettsider.
Momskompensasjonsordningen
For de av våre menigheter som ikke selv kommer
til å benytte seg av muligheten til å søke om
momskompensasjon for 2012 vil vi be om at de sender
menighetens årsregnskap for 2012 til Misjons- og
hjemmekontoret slik at vi kan legge denne til grunn
for vår sentrale søknad. Regnskapet sendes enten pr.
epost til [email protected] eller til postadresse: DFEF,
Skinnenevegen 236, 3178 Våle.
Kontorsekretær
Tina Celand
Heianveien 83, 3175 Ramnes
Mobil: 938 22 579
Kontakt Tina Celand
Tlf: 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,–
til utland. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme
den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned).
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder
Haldor Aasebø
Høgevegen 12, 6260 Skodje
Mobil: 928 80 077
E-post: haldor.aasebo@
skodje.kommune.no
Konto 3000 15 47522
Trykk 07-gruppen
Grafisk design Reklamehuset Wera
www.wera.no
DGB på nett
www.detgodebudskap.no
NR 7 2013
37
Betesda Eiken
Onsdag
annenhver
Torsdag
Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior
kl. 19.00 one80 tennplugg
kl. 19.00 – 21.00 Bønn
kl. 19.30 Møte
kl. 20.00 one80 (en gang i måneden)
Velkommen
Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge
Søndag kl 18.00 Møte
Fredag kl 19.00 Møte
Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse
Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog
Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984
Epost: [email protected]
www.solstrand-camping.no
/solstrandcamping
Betania Åseral
Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)
Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)
Søndag kl.11.00/19.00 Møte
www.betaniaaseral.no
Tlf: 382 56 437 - Fax: 382 59 221
Postboks 102, 4520 Lindesnes
Velkommen
Torsdag Fredag
Søndag
Søndag kl 11.00 Høytidsmøte
kl 19.00 Sang og musikkmøte
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld
For oppdatert program:
www.sionmoster.no
Velkommen til DFEF i Stavanger
www.evangeliehuset.net
Tirsdag kl. 18.30 Bønn
Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte
Søndag kl. 17.00 Møte
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
19:30: Bønnemøte
18:30: Junior
20.30: Ungdomsmøte
11:00: Søndagskule • 18:00: Møte
Velkommen til SION
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Den Frie Evangeliske Forsamling
Fløenbakken 57, Bergen
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Velkommen til DFEF i Bergen!
Klippen
Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE
Søndager Møte kl 18
Formiddagstreff
(kl 11 fra St.Hans til skolestart) Første onsdag i mnd kl 11 fra
feb–juni og sept–des
Torsdager kl 19
Varierer med møte, bønn og
samtale (og sangkafe kl 18)
Velkommen til Klippen
Annenhver torsdag kl 1730–1900
Mottak av klær til Øst Europa
(ikke januar og sommerferie)
E-post [email protected]
Tlf 90621552
www.floenkirken.no
Sommerleir i de italienske alper
I det 13. århundre var den lille
italienske byen Torre Pellice et sted
hvor forfulgte kristne flyktet for å
slippe unna døden. Selv om italienske
kristne i dag ikke opplever situasjonen
så dramatisk, blir de likevel ofte sett på
med mistenksomhet. I denne alpebyen
arrangerte også i år OM den årlige
sommerleiren. Nesten 130 barn kom
hver dag, de aller fleste fra ikke-kristne
familier. Ungene hadde mer enn nok
å gjøre med sport (basketball, slåball,
fotball, volleyball og dans), de sang
sanger på italiensk og engelsk, gjorde
håndarbeid og deltok på samlinger
hvor lederne presenterte det kristne
budskapet og ba sammen med barna.
– Leiren var kjempebra fordi det var så
mange forskjellige aldersgrupper som
kom for å lære og vokse sammen. Det
å drive både med sport, håndarbeid
og musikk hjalp de med forskjellige
temperament til forstå ting bedre, sa
Lynz fra USA.
– Det var mulig å gjøre alt det vi hadde
planlagt. Det kan vi bare takke Gud
for. Han hjalp oss slik at programmet
gikk som det skulle og været var bra.
Ikke minst talte han til barnas hjerter
gjennom Den hellige ånd og det var
stor velsignelse over leiren.
Barna og betjeningen på OMs sommerleir 2013 i Italia. Foto: OM
Gud sendte også nok hjelpere og
ledere. I tillegg til OM-teamet, kom det
frivillige fra lokale menigheter og en
gruppe på nesten 25 fra USA.
Hver dag startet med en fellessamling
som inkluderte leirdans, en introduksjon
til dagens tema, og en bønnestund.
Neste post på programmet var en og
en halv time med sport. Hvert team fikk
delta i en ny sport hver dag, ledet av
trenere fra USA, Barbados, Nigeria og
Italia. Deretter hadde de ti gruppene en
samling hvor de fikk høre fortellinger
fra Bibelen. Hvert barn måtte ha med
seg sin egen matpakke som de spiste
etter bibeltimen.
– Det var interessant å se hvordan
mennesker
kan
kommunisere
med hverandre selv om det var
språkproblemer. Man måtte ty til både
følelser og kroppsspråk, sier Brooke
som var en av de amerikanske lederne.
– Jeg var imponert over hvor mange
som kom og hvordan lederne klarte
både å underholde dem og holde styr
på dem.
Etter lunsj var det fritid, noe som ga
barna anledning til å leke med venner
eller å få sine ansikter og negler malt.
Håndarbeid og musikktimene ble ledet
av et team fra Crossroads Church i
Newvan, Georgia. Hver dag byttet de
på med å synge lovsanger på italiensk
og engelsk. Resten av dagen gikk så
med til mer sport, mer mat og til slutt
en fellessamling.
– Det var bare helt utrolig å se hva som
skjedde denne uken, sa Michel, en
annen av lederne. – Mange av barna
i min gruppe hadde aldri bedt før og
visste ingenting om bønn. Mot slutten
av uken kunne de alle be og takket for
det som var positivt i sine liv og ba om
hjelp for det som var negativt.
Leiren sluttet som vanlig med en
«Olympiade» hvor barn og foreldre
kunne delta i lek og spill.
Torleif Sørlie
Misjonær og personalleder i
Operasjon Mobilisering
NR 7 2013
39
Returadresse:
Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle
Høytidelig avslutning: Et langbord var dekket med nattverdens ingredienser, brød og kalk.
I en verdig seremoni dannet dette avslutningen for årets Sommerstevne.
Forkynner: Mangeårig misjonær og
forstander i drammensmenigheten Knoffen,
Gunnar Standal, forrettet nattverden.
Nattverd
De frie evangeliske forsamlingers Sommerstevne avsluttet søndag 14 juli med
brødsbrytelse. Det var en høytidelig handling ledet av tidligere Knoffen-forstander
og misjonær Gunnar Standal.
En uke i strålende vær, med sterke og reflektive møter og hyggelige sosiale
fellesskap var til ende. Å nyte Herrens måltid sammen var en verdig og god
avslutning.
Forening: På to lange
rekker fikk alle komme fram
og ta del i fellesskapet.
Alle velkommen: I innledningen til selve nattverden
presiserte Gunnar Standal at alle var velkommen til
nattverdsmåltidet. Det åpnet for en fin familieseanse der
alt fra de helt unge til godt voksne kunne delta.
Annet brød: Ved et eget bord betjente Olaug
Solås brød og vin for dem som hadde behov for
glutenfritt. Ulike bord, fellesskapet var det samme.

en feStuke - Den Frie Evangeliske Forsamling

Transcription

Similar documents

DFEFs misjonsarbeid i Swaziland opplever positiv framgang – og

Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna Maja og

lastes ned her - Den Frie Evangeliske Forsamling

“Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv

– Den beste bibel4 skolen i landet

Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere”

SK -nytt - Positiv Oppvekst