“Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv

Transcription

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
Nr. 1 januar 2009 • Årgang 105
Frelsesarmeen Ungdom har mistet 1, 2
millioner i statsstøtte fordi de ikke vil
ansette homofile eller samboende soldater.
Dette vil få ringvirkninger for alle kristne
barneog ungdomsorganisasjoner, også
vårt eget BUR, og viser hvordan den sosiale
ensrettingen mer og mer styrer landet vårt.
LES MER SIDE 10 og 11
Ruben Dahl fra Klippen Vedavågen arbeider
for tiden ved slumprosjektet ”Livets Tre” i
Sao Paolo, Brasil. Her fungerer han som en
”SFO-onkel” for de mange barna, og har en
herlig tid sammen med varme og livsglade
brasilianere. LES MER SIDE 19 og 20
Kraftskolen SBI har et fantastisk elevkull dette året, hvor flere
av ungdommene har konkrete kall over livet sitt. Her gjelder
det ikke å følge den store massen, men heller finne sin egen
vei sammen med Jesus. Les mer om skolen på side 2, 36 og
ungdomssidene.
Tone Dysjaland står i en veldig givende
misjonstjeneste i Spania, hvor hun er en
ressursperson i et spennende og voksende
menighetsarbeid ut fra turistbyen Alfas
del Pi. Les mer om hennes tjeneste på
misjonssidene LES MER SIDE 28 og 29
“Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den,
selv når han blir gammel” Ordspråkene 22, 6
Den unge jenta fikk i stedet et usunt syn
på djevelen, var i veldig opposisjon,
var mye for seg selv, fikk angstanfall og
spottet GUD. Hun vurderte selvmord og
drev med selvskading. Heldigvis fikk
hun nåde til å be en spesiell bønn før
nesten alt begynte å gå på tverke.
– Jeg ba til Gud om å ta vare på meg,
uansett hva som kom til å skje. Egentlig,
inni meg, var det jo Jesus jeg ønsket inn
i livet mitt. Uansett hvor mange ganger
jeg trakk tilbake den bønnen, ba jeg
om at Gud måtte holde fast på denne
bønnen.
På vei mot fortapelsen
Midt i sinne og opprør reiste hun 15
år gammel på en misjonsleir i regi av
Ungdom i oppdrag.
FARGERIK: Her ser vi Benedikte fra hennes første teamtur til Niger i 2006. Til høyre i bildet ser vi misjonær Terje Liverød.
Benedikte vil leve 100 prosent for Gud
Fokus Møte med elev fra
Kraftskolen SBI
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Privat
Benedikte Fleischer
Alfheim var sint tenåring
i opposisjon mot Gud
og sin egen familie. Men
i dag er det kun en ting
som gjelder: Å følge
Jesus og gå hele veien
med Herren.
SOLVOLL: Det er veldig inspirerende
å møte elevene ved Kraftskolen
SBI. Mange av elevene har konkrete
misjonskall og satser alt for å følge
Jesus. Benedikte Fleischer Alfheim (20
år) var en sint tenåring i opposisjon
mot Gud og familie, men har blitt totalt
forvandlet ved Guds kraft og kjærlighet.
– Jeg er oppvokst i et kristent hjem, og
var allerede i femårs-alderen bevisst på
at jeg ville tjene Jesus som misjonær
– og gjerne som martyr. Vet ikke helt
hvorfor, men i oppveksten tenkte jeg
ofte på at jeg ville drive med misjon, og
ønsket ikke et kjedelig kristent liv, sier
Benedikte frimodig.
2
Fikk ufattelig sinne
Men en traumatisk opplevelse i
barndommen snudde livet på hodet for
en lille jenta.
– Jeg ble fylt av et veldig sinne, spesielt
mot pappa, som egentlig ikke hadde
gjort meg noe. I mange år skapte jeg
masse problemer for mamma og pappa
og søsknene mine. 14 år gammel tenkte
jeg mye på Gud og kunne egentlig ikke
forstå hvorfor Gud var kjærlighet siden
han kunne tillate folk å havne i helvete.
Jeg kunne jo ikke tenke meg å sende
min verste fiende dit, og mente jeg
faktisk var mer god enn Gud.
– Raskt skjønte jeg at djevelen hadde tak SPENNENDE: Benedikte er her sammen med noen unge menn, i en tradisjonell utrustning og
på meg, prøvde å komme meg til Gud
klar til å danse.
igjen, men følte jeg var fanget. I et av
møtene så jeg et bilde hvor jeg var på vei
mange herlige stunder alene med Jesus.
Ble helt forvandlet
ned et stort hull med flammer i bunnen.
Desperat prøvde jeg å kravle oppover,
Neste dag var det en helt ny Benedikte
I mars reiser Benedikte tilbake på team
kjempet for livet, men fikk ikke feste. Jeg
som våknet opp etter en urolig natt.
til sitt kjære Niger, denne gang i regi av
kikket litt opp og der dukket det opp en
Kraftskolen SBI. Med et misjonskall over
hånd like foran ansiktet mitt og jeg hørte
– Jeg var helt forvandlet, hvor tankene
livet sitt, er hun ikke helt sikker på hva
en stemme: Ta tak i hånden min! Der og
mine var snudd på hodet og kristne verdier framtiden vil bringe.
da bestemte jeg meg for å søke Gud igjen. var plantet inn i meg. Siden reiste vi til
Latvia, og før vi skulle ut og evangelisere
– Det er liten sannsynlighet for at jeg
De neste årene var turbulente for den unge hadde vi en kort bønnestund. Totalt
tar opp utdannelsen innen tegning, form
jenta, hvor hun levde «på nåden».
uventet ble jeg fylt av en utrolig kjærlighet og farge. Akkurat nå er jeg ikke sikker
– Guds kjærlighet og når jeg lukket opp
på hva jeg skal gjøre til høsten, men har
– Gradvis forsvant frykten, men jeg var
øynene fikk jeg en ufattelig kjærlighet til
lyst til å leve 100 prosent for Gud, slutter
ikke like trofast mot Gud, festet og drakk,
alle jeg så. Det var nesten som jeg ikke
Benedikte.
og ba hver gang om unnskyldning. Jesus
visste hvor jeg skulle gjøre av meg, sier
døde jo for meg på korset, tilgir meg og
Benedikte.
derfor kan jeg leve som jeg vil. Samtidig
forstod jeg at det var dumt å be om
Siden har alt dreid seg om Jesus –
KJÆRLIGHET: Her ser vi Benedikte sammen med
tilgivelse, i og med at jeg visste jeg ville
og det å tjene han. Tre ganger har
barn og kvinner i Niger. Hun har stor kjærlighet for
gjøre det igjen.
hun vært i Niger, hvor hun i fire og
folket i landet og vil veldig gjerne formidle Jesus til
en halv måned i fjor evangeliserte
dem.
Gjennombruddet kom for to år siden, det
blant kvinner og barn i det muslimske
også på en misjonsleir i regi av Ungdom i
landet.
oppdrag.
– Som nyfrelst syntes jeg Salme 23
– I et av møtene hadde vi et spesielt
var kjedelig – for jeg ville ha full
dramastykke, hvor vi skulle skrive
action for Jesus hele tiden. Men Gud
syndene vi hadde gjort opp på en lapp.
har stoppet meg opp; for å lære meg
Disse lappene ble lagt i en pose som hang
ikke bare å gjøre, men å være! Ikke
på korset og siden brent. En av lederne
bare må jeg søke Gud for hva jeg skal
kom bort til meg i etterkant og spurte om
gjøre, men for hvem han er. Jeg må
hun kunne be for meg. Ærlig svarte jeg at
innrømme at det har vært kampfullt
det kunne hun, men påpekte at de syndene her så langt, men åndelig sett har jeg
jeg ikke hadde skrevet på lappen ville
lært å være alene med Jesus. Nedenfor
jeg ikke bli kvitt. Hun ba for meg, men
skolen har jeg en åker jeg besøker med
respekterte ønsket mitt og ba ikke over
jevne mellomrom og her har jeg hatt
dette.
3
nr. 1 • januar 2009
Jesus kommer snart:
Er du et ”endetidstegn”?
”Mine barn! Det er den siste time...”
1. Johannes 2, 8
Leder ved redaktør
Leif Frode Svendsen
Norge er i dag preget av en
frafallstid uten like, og vi
nærmer oss midnattstimen
– vi venter på ropet:
”Brudgommen kommer”.
Du skal vite at i vår tid er
det stor risiko for å sovne
åndelig sett. Vi er nemlig
inne i de siste minuttene før
midnatt, søvnen kommer
listende over oss. Og det
gjelder å holde seg åndelig
våken.
Tør du ransake deg selv?
Vi lever i en helt spesiell tid av denne
verdens historie. Johannes kaller
denne tiden den siste time. Gjennom
adventstiden og julen har vi hatt
hovedfokuset på at Jesus kom til vår
jord som Frelser. Et budskap om frelse
og fred.
Mindre og mindre blir fokuset i mange
menigheter satt på at Jesus snart
kommer igjen. En dag er det for sent å
motta frelse og fred fra Gud. I Matteus
25 kan vi lese Jesu lignelse om de ti
brudepikene. Her leser vi: «Da det
trakk ut før brudgommen kom, ble de
alle trette og sovnet». Legg merke til
at det trakk ut før brudgommen kom.
Helt siden Jesus forlot disiplene ved
Oljeberget nær Jerusalem har kristne
gjennom alle tider ventet på løftet:
«Denne Jesus som ble tatt bort fra dere
opp til himmelen, skal komme igjen på
samme måte som dere har sett han fare
opp til himmelen».
Særlig gjennom spesielle vekkelsestider
har dette budskapet blitt løftet
opp og det har ved Guds ånd blitt
skapt en veldig lengsel etter Jesu
gjenkomst. Norge er i dag preget av
en frafallstid uten like, og vi nærmer
oss midnattstimen – vi venter på ropet:
«Brudgommen kommer». Du skal vite
at i vår tid er det stor risiko for å sovne
åndelig sett. Vi er nemlig inne i de siste
minuttene før midnatt, søvnen kommer
listende over oss. Og det gjelder å holde
seg åndelig våken. Tør du ransake deg
selv?
- Merker du at Jesus er med deg
gjennom dagens gjøremål?
- Opplever du bønnesvar? At Jesus er
nær når du ber og leser i Guds ord?
- Merker du gleden over å være født på
ny?
- Gleder en økonomisk gevinst deg mer
enn det å kjenne Herrens nærvær?
Du tenker kanskje på flere tegn som
viser oss at Jesus snart kommer igjen?
De fleste profetiene rundt Israel
er oppfylt. Jesu ord om jordskjelv,
hungersnød, krig og forfølgelse av
kristne er oppfylt og eksempelvis er
akselerasjonen i antall jordskjelv per år
skremmende.
Men tenker du på deg selv som et
«endetidstegn»? Vi kan lese om at
«kjærligheten skal bli kald hos de
fleste», «frafallet skal bli stort» i de
siste tider. For de som holder seg våkne
i dette mørket, er løftene strålende
og mektige om velsignelse, kraft og
vekkelse.
BUR må omlegge?
Vi håper at kristenfolket nå
aktivt melder seg ut av disse
partiene og åpenlyst viser sin
avsky mot en politikk som gjør
alt for å kvele kristne verdier.
Barne- og ungdomsrådet (DFEF
BUR) er veldig viktig for barneog
ungdomsarbeidet i bevegelsen. Men
en regjering som er veldig hissig på å
motarbeide kristen virksomhet i Norge
ønsker nå å stoppe statsstøtten til kristne
barneog ungdomsorganisasjoner.
BUR har over mange år mottatt flere
millioner i støtte, og mye av disse
pengene har kommet menighetene til
del.
Nå er det på tide at kristenfolket reiser
seg imot dagens regjering og blir en
4
maktfaktor til valget 2009. Sosialistisk
Venstreparti har vært en katastrofe i
forhold til kristne verdier, lover og
regler i denne regjeringsperioden og
har dessverre fått Arbeiderpartiet og
Senterpartiet med seg på lasset.
Vi håper at kristenfolket nå aktivt
melder seg ut av disse partiene og
åpenlyst viser sin avsky mot en politikk
som gjør alt for å kvele kristne verdier
og ikke minst, utrydde Guds ord fra det
«kristne» landet Norge.
Bildet
Saron i 40...
Saron feiret i slutten
av november i fjor sitt
40 års jubileum. I den
forbindelse ble det
laget et billedarkiv
fra tidligere tider,
og kanskje kjenner
du igjen noen av
barna, eller lederne
deres? I neste nr. av
Klassikeren kan du
lese mer om historien
til DFEF Saron
Åkrehamn, Karmøy.
Historiske glimt
50 år siden
10. januar 1959
Hjem til herligheten
104 år siden
15. januar 1905
Spørsmål og svar
Enda engang har Herren hentet hjem en av sine trofaste tjenere. Einar
M. Gramnes er ikke mere. Midt under et broderringsmøte i Mjøndalen
fikk han hjembud. Han hadde nettopp talt, og både han og de forsamlede
var dypt grepet av hva han hadde båret frem. Han satte seg ved siden av
brødrene Kolshus og Svartdal, rettet seg ut, og – så var han over grensen.
At dette broderringsmøtet ble en underlig stund, sier seg selv...
Er det å være gjenfødt (1. Peter 1, 3 og 23) det
samme som å være født av Gud? 1. Joh 3, 9.
Noen påstår at ingen er født av Gud og andre
sier at alle mennesker er født av Gud. Hva er
sannheten her?
SVAR: Sannheten ligger midt imellom de
to påstandene. Gjenfødt og født av Gud er
det samme. De to apostler uttrykker det kun
forskjellig. Jesus sa: ”Født på ny” (Joh 3). Det
er alt den samme sak. I Kristi oppstandelse
ligger evighetslivet og ved dette ord fødes vi
av Gud (1. Pet 1, 3 og 23). Det vil si at vi tar
imot Ordet om Kristi død og oppstandelse
og dermed virkeliggjøres den oppstandne
Kristus inni våre hjerter, så vi tjener i hans
oppstandelseskraft (Fil 3, 10). Og derved har
vi altså fått Guds natur i oss (2. Pet 1, 4), da
Gud har født oss ved sin sæd, ved Ordet og vi
kan ikke synde (1. Joh 3, 9).
25 år siden
15. januar 1984
Ungdom søker Gud i Skudenes
”Mens høststormer med kraftig torden og regnbyger har rast over karmøy i
høst”, har det i menigheten i Ebeneser på Skudenes, vært en ”stille susen”
av vekkelsesluft. Det er særlig ungdom er berørt og i møte etter møte har
noen latt seg frelse... Dåpsvannet kom i bevegelse og lørdag 13. November
ble 16 stk. begravet med Kristus. To uker senere var det dåp igjen og
denne gangen var det 5 unge som ble døpt.
5
Norgesvenn som
gir alt for Jesus i Ukraina
Portrettet/ Anatolij Rachinets
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Norgesvennen Anatolij
Rachinets er en sentral
personlighet innen
kristenheten i Ukraina.
Anatolij Rachinets (29 år) var elev ved
Smyrna Bibelinstitutt fra 1996 til 1998
og har mange gode venner i Norge.
– Norge er verdens beste land – noe
jeg sier til alle – og mener av hele mitt
hjerte! Jeg liker den kristne atmosfæren
og trives i norske menigheter.
Imponerende er det også å merke
misjonsengasjementet rundt om i hele
verden. Over hele Ukraina ser jeg
«merker» av dette, hvor det et sted var
bygd opp et radiostudio med utstyr
og midler fra Norge, i et fengsel
hadde fangene støvler fra det norske
militæret, i Moldova er det bygd
opp en stor skole for barn. Dette
store misjonsengasjementet er
imponerende og det er ikke uten
grunn at Norge er et velsignet
land, sier Anatolij til Det Gode
Budskap.
Den høyt utdannede diplomaten
har hatt flere tilbud om arbeid i
utlandet, men har valgt å stå på
muren for Jesus i Ukraina. Han
er nestleder for Bibelselskapet i
Ukraina, og fungerer som daglig
leder for virksomheten.
– Hovedoppgaven min er å
holde god kontakt med de 14
kirkesamfunnene som er med
i selskapet, noe som betyr
regelmessige møter
med representanter
for ulike kirker.
Gjennom De
Forente
Bibelselskaper, som sprer Bibelen
i over 200 land, har jeg all kontakt
med utenlandske samarbeidspartnere.
Spesielt Det Norske Bibelselskap har vi
god kontakt med og samarbeider med
dem om flere prosjekter, sier Anatolij.
Hjerte for Guds sak
Det er ikke uvanlig med opp til femseks reiser i måneden, hvor han er borte
alt fra fire til 14 dager. Foruten dette
har han et veldig stort hjerte for DFEFs
søsterbevegelse i Ukraina, og er aktivt
med gjennom forkynnelse og flere
prosjekter.
– Tidligere hadde jeg på frivillig basis
hovedansvaret for ungdomsarbeidet i
bevegelsen, men overlot dette arbeidet
til andre for et halv år siden. Men er
fortsatt med som ressursperson i forhold
til flere prosjekter. Gud har lagt på
mitt hjerte å være med å arrangere en
konferanse for våre pastorer i Poljana,
Karpatene. Mange av disse får aldri
mulighet å reise noe sted. Flere av dem
gir vi støtte til reise og opphold, og det
er ikke tvil om at dette tilbudet betyr
utrolig mye for mange av våre ledere,
sier Anatolij.
Tolker fra engelsk og norsk
På frivillig basis er han også en
ressursperson i forhold til bevegelsens
samarbeidspartnere i utlandet.
– Vi har selvsagt kontakt med flere
menigheter og personer i DFEF, pluss
noen frie pinsemenigheter i USA. Jeg
reiser med gjester, prøver å sette fokus
på hvilke behov som finnes og tolker fra
engelsk og norsk til russisk.
Selv har han det siste året fått
anbefaling som forkynner og pastor i
bevegelsen og forkynner regelmessig i
forskjellige menigheter. Med sin enorme
arbeidskapasitet var han også i fjor med
på en større evangeliseringskampanje i
hovedstaden Kiev.
– Jeg var med i et planleggingsteam
6
som i fire måneder forberedte en
evangeliseringskampanje med
Franklin Graham på Olympiastadion.
Gjennom fire kvelder var over 100
000 mennesker innom møtene og 14
900 mennesker søkte frelse. Det var
til stor inspirasjon for meg personlig,
og jeg håper å være med på flere slike
arrangement.
Anatolij er oppvokst i Karpatene, i
den lille byen Poljana. Faren hans,
Vasilie er i dag en markant kristenleder
i Ukraina og veldig respektert. Som
mange andre pastorer, som vokste opp
under kommunistveldet, har de fostret
opp barn som i dag er ryggraden i
det kristne arbeidet i landet. Foruten
et lite opprør i tenårene, har Anatolij
alltid vært en kristen og helt siden
ungdomsårene hatt lederansvar.
I dag ser han fortsatt stort behov for
hjelp fra Norge.
– Jeg har møtt utrolig mange
mennesker som har sagt at hvis det
ikke hadde kommet hjelpesendinger
fra Norge på nittitallet ville de ikke
klart seg. I dag er behovene like store,
fattigdommen er dessverre like sterkt til
stede, spesielt utenfor de store byene.
Mot grensen til Russland i nord og øst
er det veldig stor nød. Våre pastorer har
et sterkt fokus på at først og fremst må
vi dekke de åndelige behovene, slik at
hjertene blir forandret. Derfor trenger vi
hjelp til å bygge opp menighetslokaler,
som er hemmeligheten til å forandre
byer og bygder.
Norgesvennen er selvoppofrende i sin
tjeneste og har lite fokus på seg selv
og egne behov. Foruten lønnen han
får fra bibelselskapet, som er veldig
lav, mottar han ikke noe fast støtte
fra Norge. På hobbybasis importerer
han litt biler fra Tyskland og tjener litt
penger på dette. For øyeblikket bor
han på UETS, en bibelskole utenfor
Kiev, hvor han disponerer en liten
hybel. Drømmen er å kjøpe seg egen
leilighet, men det er umulig med
dagens situasjon. (Kunne du tenke deg
å være med å støtte Anatolij med en
kjærlighetsgave? Du kan gi din støtte til
3361.13.20952. Merk gaven Anatolij)
PORTRETTET:
Så døden i ansiktet
I 2001 og 2002 var Anatolij Rachinets nær ved å
bli drept i to alvorlige trafikkulykker. Men begge
gangene har han reist seg opp igjen og tjener i
dag Jesus som aldri før i Ukraina.
I 2001 skulle Anatolij hjelpe til i
forbindelse med en hjelpesending. Det
var en flott sommerdag i august og
som vanlig kjørte han friskt mot det
avtalte møtepunktet.
i timen. Vi kjørte rett over veien,
mellom noen elektriske stolper og
landet på slovakisk side av grensen.
Jeg ble kastet i frontruten og tilbake i
setet, som knakk.
– I en sving kom plutselig en minibuss
imot meg, i min kjørebane, i ferd
med å kjøre forbi en lastebil. Jeg fikk
ikke tid til å reagere og krasjet front
mot front. Girkassen ble slått opp
mellom setene og motoren kvestet
det ene beinet. Heldigvis hadde jeg
sikkerhetsbelte på meg, men det kuttet
meg opp over hele kroppen. Hodet slo
jeg i rattet og havnet med en gang i
koma, forteller Anatolij.
Anatolij var ved bevissthet og gikk
ut av bilen. Sjåføren var heldigvis
uskadet, men var litt forfjamset.
Gjennom seks måneder gikk han
gjennom flere store operasjoner og
trente seg «frisk» igjen. Men bare ett
år etter skulle den behjelpelige tolken
møte nok en hjelpesending.
– Jeg skulle møte en gruppe med en
hjelpesending i Kiev og måtte reise
fra Poljana. En kamerat kjørte meg til
flyplassen. Kort tid før vi var framme
ville jeg betale litt kjørepenger, og tok
av meg sikkerhetsbeltet for å få tak i
lommeboken. I et T-kryss løftet jeg
opp hodet og fikk se at kameraten min
var sovnet bak rattet – i 110 kilometer
7
– Jeg ringte til broren min, som kjørte
meg til flyplassen. Jeg hadde en kraftig
hjernerystelse, og var i ferd med å bli
bevisstløs, men var veldig oppsatt på å
møte denne norske gruppen. Jeg tørket
blod ved innsjekkingen og ble egentlig
nektet å være med på flyet. Men jeg
gav henne en liten pengesum og fikk
være med. Jeg satte meg ned i flyet og
etter det husker jeg ingenting, men i
Kiev ble jeg kjørt direkte til sykehuset.
Her påviste de at jeg hadde brukket
noe i nakken, tre skiver var sklidd ut
og jeg hadde masse småkutt. Men jeg
reiste meg opp igjen!
Til tross for ulykker og lidelse står
Anatolij på som aldri før i Herrens
tjeneste. Og akkurat uttrykket tjener
betegner vår bror på en veldig god
måte. Ikke få fra Norge har fått mye
praktisk hjelp, blitt tolket og støttet av
den unge, nasjonale lederen.
Aktuelt
Synspunkt:
Reidar Gamst
Det var en
sterk uke på
SBI da James
Godly fra Ghana
besøkte stedet.
Undervisningen
på bibelskolen
gjorde at mange
av elevene fikk
møte Jesus på en
vidunderlig måte,
og fikk hjelp til å
komme inn i en
dypere relasjon til
Jesus.
På møtene ble
flere døpt i Den
Hellige Ånd, andre
fikk profetier fra
Herren over sine
liv som bekreftet
det han allerede
har talt. Ja, noen
opplevde Den
Hellige Ånd som
en ild i sitt indre.
Tjenester ble
stadfestet, og
nådegaver forløst.
Har vi behov for at Ånden faller, og at hjertene blir tent i brann?
Budskapet var klart. Det handler
om kjennskap, total avhengighet
og hjelp av Jesus, og kjærligheten
til han. James Godly var til rik
velsignelse, og Herren brukte han
på en sterk måte. En sa det slik;
«jeg blir aldri den samme igjen».
Mange barn fikk også et møte med
den levende Jesus.
Trenger vi at Ånden faller over
oss. Har vi behov for at hjertene
skal bli satt i brann. Har dette
sammenheng med hvilken hunger
den enkelte har for å kjenne Jesus
Kristus mer og mer for hver dag.
Styrer kjærligheten til Jesus oss,
eller bare kunnskapen vi har til
han. Trenger vi hjelp fra Jesus
for å leve ut hans liv. Ja, mange
spørsmål kunne vært stilt, men er
faktisk av grunnleggende karakter.
Om hungeren etter å lære Jesus
mer å kjenne er borte, bør vår
første bønn være slik James
Godly delte det på bibelskolen:
«Jesus, fyll meg med en hunger
etter å kjenne deg mer». Da er det
heller ikke så vanskelig å gjøre
han kjent. I Hoseas 6;3 står det
et veldig viktig ord: «Så la oss
lære å kjenne Herren! La oss søke
med iver å lære ham å kjenne!
Hans oppgang er så viss som
morgenrøden, og han kommer til
oss som regnet, som et senregn
som væter jorden».
Når du møter mennesker for første
gang, er det veldig spennende.
For eksempel når du begynner i
en ny jobb, på en ny skole eller
lignende. Du kjenner ikke dem
du møter, og alt begynner med et
førsteinntrykk. Etter hvert oppstår
det en trang til å bli bedre kjent
med kanskje en enkelperson av
dem du har møtt. Derfor vil du
være sammen med han/henne,
og bli bedre kjent. Om det blir
et vennskap, fortsetter du å være
sammen med det mennesket for å
bli ennå bedre kjent.
Reidar Gamst
Da du møtte Jesus for første gang,
kjente du den første kjærligheten.
Du kunne ikke være uten han
i noen timer engang. Du elsket
å være sammen med han, og
kjærligheten til han bare vokste
for hver dag. Ja, av hele hjertet
kunne du si; Jeg elsker deg,
Jesus. Denne kjærligheten er helt
avgjørende for hvordan livet ditt
blir, og hvordan du lever. Livet
blir kjærlighetsstyrt, mer og mer
ettersom kjennskapen til han blir
større. Ikke nok med det, men du
hungrer også hele tiden etter å bli
ennå mer kjent med han. Det gir
deg en voldsom hunger etter Guds
ord, for det blir som mat for deg.
Derfor blir du bibelavhengig når
du elsker Jesus.
Da begynner det også å brenne en
annen ild i hjertet, at du ønsker å
gjøre han du elsker kjent. Og det
er du totalt avhengig av at Jesus
hjelper deg med. Derfor begynner
du å lytte til han, hva han vil du
skal gjøre for å gjøre han kjent.
Når Jesus begynner å snakke med
deg ved Den Hellige Ånd, merker
du også at du er et menneske.
Frimodighet er ingen selvfølge,
og du får den ikke av deg selv.
Du kjenner deg totalt avhengig av
Jesus, og at han må hjelpe deg. Da
oppstår også en annen tørst; At du
trenger å bli fylt av Den Hellige
Ånd som kan gjøre gjerningene
gjennom deg. Veldig spesielt å
oppleve hvordan da Den Hellige
Ånd gjør deg i stand til å formidle
Jesus. Og det på alle områder du
trenger det. Både til å be, vitne,
synge, lovsynge, be for syke, og
ikke minst lede mennesker til
Jesus, og mye mer enn det. Ja,
livet ditt blir så spennende og
interessant at du overraskes gang
på gang hvor stor Jesus egentlig
er. Du trodde du kjente han godt,
men oppdager at du kjenner han
virkelig ikke så godt likevel. Han
er så mye større, og hungeren etter
han blir bare ennå sterkere.
8
Christina Ek
Det blir ikke mer liv i menigheten
enn hver enkelt beveger seg i av
kjennskap til Jesus Kristus. Den
kjennskap som går stadig dypere i
relasjonen til Jesus. Av og til blir
en menighet statisk og teknisk.
Det er ikke lenger kjærligheten og
kjennskapen til Jesus som styrer.
Nei, mer egne meninger og tanker
om hvordan ting skal være. Da
blir kanskje den ytre rammen bra,
men innholdet uteblir.
Andre menigheter beveger seg
innenfor bestemte rammer.
Eller for å si det på en annen
måte, ut fra den kjennskap en
har fått gjennom årene til Jesus
Kristus. Mange har levd i sterke
personlige forhold til Jesus
Kristus. Brannen var så sterk, og
de var villige til å gjøre hva som
helst for å gjøre han kjent. Etter
hvert har denne brannen minket.
Her kan en menighet stoppe helt
opp, og står også i fare for bare
å bli historisk. En er blitt mest
komfortabel med bare å bli minnet
om den kjennskapen en egentlig
har fra før, og som holder en på
sparebluss.
Mye kunne vært sagt om
dette. Men viktigst av alt er at
erkjennelsen og ydmykelsen
kommer tilbake både i det
personlige og menighetens liv.
Vi trenger igjen å søke Jesus
Kristus av hele vårt hjerte, fordi
vi trenger mer av han og hans
hjelp. Generasjonene trenger stå
sammen, i ydmyk erkjennelse at
vi så desperat trenger mer av han
i menighetene. Poenget er ikke å
søke bare fantastiske opplevelser,
men at Jesu liv skal flyte i
menigheten på en slik måte at det
flyter videre ut til bygd og by. Det
kan ikke skje uten at vi igjen blir
totalt avhengig av Guds hjelp og
at den første kjærligheten til Jesus
Kristus kommer tilbake. Det er
kjærligheten til han som åpner
våre liv, og holder hungeren oppe
i oss til å bli mer kjent med han.
Roy Wareberg
Lyder Engh er
kanskje den
forkynneren i De
Frie Evangeliske
Forsamlinger som
har satt dypest
spor etter seg. Han
utgav flere bøker
og var kjent for en
veldig åpenbaring
over Kristus i
Guds ord. I 1941
avholdt han flere
bibeltimer i Oslo,
og disse ble skrevet
ned. Aasland og
Garbels Boktrykkeri
utgav en bok med
utgangspunkt i
disse talene. I DGB
fremover vil vi
gjengi disse talene,
og håper dette vil
hjelpe leserne til å
bli bedre kjent med
den skjulte Kristus.
Den skjulte Kristus
Del 3a: Lammets sinn overfor
skapningen
Vi må betrakte den ukjente Kristus. Om
Han var ukjent for disiplene før pinsedag,
burde han ikke være fremmed for oss i dag.
I vers 15 i 2. Kor 5 sier Paulus noe om det
som foregikk med han innen han fikk se
den virkelige Kristus. ”I det vi har oppgjort
dette med oss selv at en er død for alle, for
at de som lever ikke lenger skal leve for seg
selv, men for Han som er død og oppstått
for dem.”
Når den troende erkjenner at Kristi død også
innebefatter hans død med Kristus, vil han
få oppleve Kristus på en ny måte, han vil
møte Kristus på korsets oppstandelsesside
og oppleve Han i Hans herlighet.
”Disiplene fulgte Jesus, men de
visste ikke at de fulgte et Lam”
Det var naturlig for Paulus i hans nye
Kristusforhold å se bort fra alt det kjødelige.
Med ”kjød” mener han ikke her det ”syndige
kjød”, men det som ligger på det jordiske
og menneskelige plan. Dette innbærer en
velsignet frigjørelse, en dyrebar lettelse
for Ånden. Å være frigjort fra hensynet til
menneskets stilling i kjødet, og fra hensynet
til sin egen stilling i kjødet, det vil si at
naturlig – og utlukkende ta hensyn til deres
stilling i Kristus, er særlig nødvendig for
Herrens tjenere.
”Har vi og kjent Kristus etter kjødet”. Det
går altså an å kjenne Kristus på kjødelig
vis. Jeg har pekt på Kristi åndelige vesen og
natur, i skikkelse av et lam. Disiplene fulgte
Jesus, men de visste ikke at de fulgte et
Lam. Og da det gikk opp for dem, stanset de.
De støtte seg mot Lammet – og falt.
I Åpenbaringen 14 leser vi om en skare som
”følger Lammet hvor det går”. Det er bare
lam som følger Lammet. Den vei Lammet
går, kan bare lam gå. Det er ikke først og
fremst en ytre vei, for den så disiplene, og de
fulgte også den og søkte å etterligne den. Det
er hva de fleste kristne også gjør i dag. De
søker å kopiere Jesu ytre handling, og de tror
at det er å følge Lammet. Men Lammets vei
er først og fremst en skjult vei – Åndens vei
– den guddommelige naturs vei – en sinnets
vei.
9
“Han taler heller ikke bare om
etterlignelse og kopiering, eller
et forsøk på å ligne Han, men
være LIK Han”
Noen vers i Fil 2, 5 – 8 vil vise oss dette.
”La dette sinn være i dere som og var i
Kristus Jesus, hans om da Han var i Guds
skikkelse, ikke aktet det for et røvet bytte å
være Gud lik, men av seg selv gav avkall
på det, og tok en tjeners skikkelse på seg, i
det Han kom i menneskers lignelse, og da
Han i sin ferd var funnet som et menneske,
fornedret Han seg selv så Han ble lydig
inntil døden, ja korsets død.”
Her taler ikke Paulus om en ytre
etterfølgelse av Kristus, men om en indre
etterfølgelse – vandringen i Kristi sinn. Han
taler heller ikke bare om etterlignelse og
kopiering, eller et forsøk på å ligne Han,
men være LIK Han. ”La dette sinn være i
dere.” Vær lik Han i det indre, ha den indre
natur, stå under de samme indre lover som
Kristus ved å ha det samme sinn som Kristus
hadde.
Han sier heller ikke: Kjemp for å vinne
dette sinn, men la det være, som om det
hele berodde på ikke å drive det ut, men
la det forbli. Disse vers avtegner en ytre
fornedrelse hos Kristus trinn for trinn.
Fra det ufattelige forhold mellom Han og
Gud, når det står: ”Han som... var i Guds
skikkelse... Gud lik...” – til dette ”ble han
lydig inntil døden, ja korsets død.” Denne
trinnvise fornedrelse hos Kristus gjelder
bare dens ytre form. For gjennom denne
ytre gradvise fornedrelse ser vi det samme
sinn. Han hadde det samme sinn der oppe
i herligheten, som der borte på korset. Det
skjedde ingen gradvis fornedrelse i det
indre, i Hans sinn – men dette sinn ledet
Han fram på en gradvis fornedrelsessvei.
Og på den måten kom Hans sinns innerste
vesen først til syne på nederste trinn. Det er
det gså på det øverste, men innhyllet i Hans
herlighet. På det nederste trinn avsløres det
som bodde i hans sinn også på det øverste.
På vanærens nederste trinn triumferte dette
sinn – det er utløst.
FORTSETTER NESTE NUMMER.
AKTUELT:
- Regjeringen ønsker
ikke trosfrihet!
Enrettingspolitikk fra den norske
regjering
Frelsesarmeens barn
og ungdom (FabU)
mister statstøtten.
Fordelingsutvalget
i departementet
begrunner sitt avslag
om statstøtte med
at organisasjonen
diskriminerer
homofile. Dette
kan på sikt ramme
DFEFs Barne- og
ungdomsråd.
FabU mister 1, 2 millioner i støtte
fordi de ikke vil ansette soldater i
armeen som enten er homofile eller
samboende. Til DagenMagazinet opplyser
ekspedisjonssjef Haktor Helland i Barneog familiedepartementet at kristne
organisasjoner som har forbud mot heterofile
eller homofile samboere er utelukket fra
støtte. Dette vil også ramme DFEF BUR og
administrasjonssekretær Vidar Tjomsland
(bildet) er ikke overrasket over utviklingen.
– Med et slikt «kjør» som det har
vært mot de kristne barneog
ungdomsorganisasjonene de siste årene
er jeg ikke overrasket over at de endelig
klarte å «ta» en av dem. Jeg reager sterkt
på at myndighetene, som selv er så opptatt
av at ingen skal bli diskriminert, selv
diskriminerer andre på grunn av deres tro og
livssyn, sier Tjomsland.
Det har kommet sterke reaksjoner fra andre
kristne organisasjoner og politiske partier.
Til DagenMagazinet uttaler Rolf Kjøde,
styreleder fra NORME at spørsmålet er
kjempeviktig. «Det blir en test på om
den sosialdemokratiske ensrettingen skal
styre Norge, eller om vi skal ha et virkelig
liberalt samfunn, og ikke bare et såkalt
liberalt samfunn.» Kjøde lover kamp om
denne saken, ikke minst i forbindelse med
at Stortinget skal drøfte Gravir-utvalgets
innstilling om trossamfunns rett til å ha en
egen etisk overbevisning.
Både politikere i Kristelig Folkeparti og
Framskrittspartiet forventer at startsråden
omgjør vedtaket, slik at politikerne på
denne måten ikke får sensurere ulike
organisasjoner hvis de er uenige i hva de står
for.
Tjomsland peker på at de kristne barneog
ungdomsorganisasjonene ønsker å påvirke
politikerne til å omgjøre vedtektene.
– BUR har ikke konkrete planer i denne
saken framover, utover at vi ønsker å stå
sammen med de andre organisasjonene
10
for på den måten å være en felles front
mot myndighetene. Det er startet en dialog
angående hva som må gjøres framover – og
her vil BUR være med.
– Hva skjer hvis vår egen barneog
ungdomsorganisasjon mister cirka 600 000
kroner i statsstøtte?
– Vi har ikke per dags dato fått noen melding
om at vi mister støtten, men grunnen til dette
kan være at søknaden om støtte for 2009
ikke er behandlet enda. Hvordan det blir for
oss får vi først vite i februar, da det offisielle
tildelingsbrevet blir tilsendt organisasjonene.
Vi står jo for det samme som de fleste
kristne barneog ungdomsorganisasjonene,
og vi antar vi ligger i faresonen, selv om
våre vedtekter ikke er veldig klare i forhold
til ledernes livsførsel. Det kan hende at vi
får krav om å klargjøre våre vedtekter for å
åpne opp for homofile og samboere.
Tjomsland utfordrer enhver kristen til kamp
om denne saken.
– Den enkelte kan sende brev og oppfordring
til fylkets stortingsrepresentanter og fortelle
hva de mener om saken. I hverdagen kan
vi også på en klar måte holde fram våre
meninger og synspunkter, slik at folk
forstår at ikke alle står for det samme som
regjeringen.
– Med dagens regjering har det blitt mer
utfordrende å drive kristen virksomhet i
landet vårt. Har du en kommentar til dette?
– I Barne- og likestillingsdepartementet,
legg forøvrig merke til navnet, som har
laget det nye regelverket for de kristne
barneog ungdomsorganisasjonene har en
homofil statssekretær. Han har stått fram
og sagt han er stolt over hva han har fått
til. Navnet på departementet ble forøvrig
forandret av dagens regjering, fra Barneog familiedepartementet til Barne- og
likestillingsdepartementet, som sier noe om
fokuset og retningen for denne regjeringen.
Tjomsland presiserer til slutt at han ikke hater homofile,
men ønsker at kristne organisasjoner selv skal få velge
sine ledere.
– Heldigvis er det slik at Gud elsker alle mennesker, og
ønsker at alle skal komme til sannhetserkjennelse. Men
denne saken handler ikke om å diskriminere homofile,
men heller om at kristne organisasjoner skal ha rett til
å velge sine egne ledere ut fra egne etiske krav, uten at
styremaktene skal inn og diktere og styre vår tro og lære.
I bunn og grunn handler denne saken derfor om trosfrihet.
Dagen er faktisk kommet hvor politikerne i dette landet
dikterer hva vi skal lære og tar fra oss statstøtten om vi
ikke gjør det. Derfor er dette ikke bare en sak for barneog ungdomsorganisasjonene, men alt Guds folk.
Oven påtent?
Leirene planlegges
som normalt
Politiet tror noen tente på Oven Leirsted i
Råde. Men til tross for at hovedbygget brant
ned til grunnen, planlegges leirene som
planlagt til sommeren.
OVEN: Fredag 28. November ble
et arbeidsutvalg utpekt til å bygge
opp og videreutvikle leirstedet.
Foto: Arkivet; Moss Avis
Hvis mulig, vil hovedbygget
reises før sommeren, men hvis
ikke dette er mulig, vil styret finne alternative måter å få gjennomført
leirene på.
Brannen på Oven
På Oven Leirsted sine hjemmeside kan du lese: ”Bygget har brent,
men vi er i også i brann: Vi vil ha leir!”
- Vi jobber ut fra en teori om at brannen ble antent, sier førstebetjent
ved Råde lensmannskontor Per Opstad i en kommentar til Moss Avis.
Søndag niende november ble hovedbygget på leirstedet totalskadet i
brann, og en helt fersk rapport fra brannstedet gir nå politiet grunn å
tro at noen stod bak brannen. I rapporten kommer det blant annet fram
at det ble funnet brannbar væske ved forsamlingslokalet i Råde.
Politiet har mottatt en rekke vitneutsagn i saken, men har foreløpig
ingen mistenkte. Tidligere er en bilfører som ble observert i området
i det tidspunktet brannen startet bedt om å melde seg, uten at dette er
skjedd.
- Vi håper alle som kan vite noe om saken tar kontakt med Råde
Lensmannskontor, sier Opstad. Politiet ser veldig alvorlig på saken.
- Det er alvorlig at noen kjører rundt med sånne hensikter som dette,
sier han i en kommentar til Moss Avis.
Positivt er det at brannen har skapt et fornyet fokus på Oven Leirsted
– og alt tyder på at leirstedet vil komme styrket ut av det som først
virket som en katastrofe.
11
Fornyelse av den første kjærlighet
Vil skape lengsel
etter vekkelse med regionale konferanser
Regional konferanse
Tekst: Kjell Arve Tolås
Foto: Johannes Ådnanes
Dette var temaet da
vi 3.-5. desember var
samlet på Brandøy
leirsted som ligger i Bjoa
i Vindafjord kommune
til regional konferanse
for Sunnhordland,
Haugalandet og Karmøy.
Jan Honningdal
ledet lovsangen
sammen med Daniel
Lexander
Håkon Tolås tolker
Dennis Greenidge
BRANDØY: Bakgrunnen for
konferansen er et kall Herren har lagt
på hjertene til de 4 initiativtagerne
Bernard Brown, Dr. Günter Krallmann,
Dennis Greenidge og Jan Honningdal,
som ledet lovsangen. De har alle
fått lagt ned i seg en lengsel etter at
Gud igjen må gjeste vårt land med
en dyptgående vekkelse, som starter
med Guds folk. De ønsker å løfte frem
viktigheten av å leve i Guds nærvær
og ved hans hjerte, for der finnes livets
kilde til styrke og hemmeligheten til
hvile. Guds nærvær bringer åpenbaring,
renselse og utfrielse. I hans nærvær
er det fred, glede og tilfredsstillelse.
Herren har gitt dem en samstemt visjon
om å gjennomføre regionale I HANS
NÆRVÆR konferanser slik at alle
landsdeler kan bli dekket.
bort fra Guds Ord, er det viktigere
enn noensinne at vi legger ned
konkurranseånden og styrker
fellesskapet forsamlingene imellom.
Gjennom sitt ord viser Herren oss
viktigheten ved å leve i lyset med
våre liv og la Herren få fylle oss med
ærefrykt for ham så vi kan leve i renhet,
tilbedelse, bønn, hellighet og innvielse.
Dette er ikke en ny bølge, men de
gamle veier Herren løfter frem i sitt
ord. Og det er her vekkelsen har sitt
utgangspunkt.
Den første konferansen ble holdt
i vår på Dvergnestangen utenfor
Kristiansand. Morten Helland og Kjell
Arve Tolås var til stede der og så
viktigheten av å legge til rette for en
lignende konferanse på Vestlandet, og
det var denne som ble gjennomført på
Brandøy.
Vi vil rette stor takk til initiativtagerne
Bernard Brown, Dr. Günter Krallmann,
Dennis Greenidge og Jan Honningdal
som alle fikk nåde til å betjene oss på
en sterk måte sammen med Daniel
Lexander på piano og Håkon Tolås som
tolket.
Men den aller største takken går til
Herren for at han fikk røre ved den
enkelte deltaker. Det ligger noe godt
igjen i våre hjerter som har inspirert oss
til å leve I HANS NÆRHET.
Målet med konferansen var å inspirere
de lokale menighetene til troskap og
utholdenhet i det store kall Herren har
gitt hver enkelt forsamling.
I en tid der vi merker at åndskampen
hardner til og vårt folk vender seg
Dr. Günter
Krallmann
Det var god
stemning rundt
matbordet
Bernard Brown
12
Budskapene var ransakende og brakte
sønderknuselse og nød, men også
tilbedelse og overgivelse. Ekstra sterkt
var det da vi på fredag ettermiddag
fikk være med på å be for hverandre og
betjene hverandre.
Det var deltakere både fra Bremnes,
Moster, Kvinnherad, Stord, Haugesund
og Karmøy på konferansen.
Vi har latt to deltakere svare på tre
spørsmål.
1. Har du hatt utbytte av å være på
konferansen?
Kåre Gåsland, Bremnes, Pinsemenigheten Klippen
1. Her har vært en rik
forkynnelse som både
ransaker og utfordrer
på flere områder.
Men det er en
ransakelse innpakket
i Guds kjærlighet
som gir legedom
og oppreisning.
Det skaper også
fornyelse av den
første kjærligheten til
Jesus. Jeg har også
fått oppleve et fint
og godt fellesskap
sammen med troende fra flere kristne båtlag som har et
felles ønske om å se Guds hånd virksom.
2. Hvilke impulser tar du med deg
hjem til menigheten?
3. Er vekkelsens tid forbi?
liv. Det er Guds godhet som driver oss til omvendelse. 2. Jeg tar med meg hjem til menigheten vissheten om at
Gud har fredstanker for forsamlingen, ikke tanker til
ulykke, men å gi den FRAMTID og HÅP. Guds tanker for
menigheten er guddommelige og mangfoldige. Det er et
flott perspektiv.
3. Nei, heldigvis er ikke vekkelsens tid forbi, men Guds
menighet må våkne. Og den må leve i ærefrykt for Gud
og innvie seg i bønn og fordype seg i Guds ord. Tro
overvinner og bønn utretter.
2. Jeg vil ta med tilbake til menigheten viktigheten av å ta tid
sammen med Jesus og søke ham for å bli mer lik ham, bli
mer delaktig i hans tanker og planer og hans hjerte for vår
menighet og det vi skal være på vår plass.
3. Vekkelsens tid er ikke forbi. Den er nå! Jeg har hatt tro
på dette før også, men er blitt inspirert på nytt og fått en
forsterket tro på vekkelse. Det finnes en mengde bønnebarn
som skal høstes inn. Jes. 49;24-25. Vi bør sette nytt fokus
på at sjelene må vinnes mens det er dag. Jesus var ute blant
folket og møtte deres behov der. Vi ber om og venter på at
folket skal komme til våre samlinger. Men vi må be om å få
vandre i de ferdiglagte gjerninger Gud har for oss hver dag.
Han vil bruke oss midt i hverdagen.
Gunn Hammersland, DFEF Sion Mosterhamn
1. Ja, forkynnelsen
var både
ransakende og
oppmuntrende.
Det er til stor
oppmuntring når vi
får høre forkynt om
at Guds inderlige
godhet har nådd
oss. Og det er
inspirerende å bli
minnet om GUDS
SANG over mitt
13
Prekenen
Prekenen:
Misjonær Tore Johannessen
Fra
www.bibelundervisning.com
Den Hellige Ånd
er et talerør for
Gud. Gud taler til
oss gjennom sin
Hellige Ånd. Joh.
16;13: «Men når han
kommer, sannhetens
Ånd, skal han
veilede dere til hele
sannheten. For han
skal ikke tale av seg
selv, men det han
hører, skal han tale,
og de kommende
ting skal han
forkynne dere ».
Gud taler i dag! De samme ordene som Peter
talte ut på pinsedag gjelder for oss i dag
også: Apg. 2;16-17 «Men dette er det som
er sagt ved profeten Joel: Det skal skje i de
siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min
Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres
døtre skal tale profetiske ord. Deres unge
menn skal se syner, og de gamle blant dere
skal ha drømmer. Selv over mine treller og
trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min
Ånd, og de skal tale profetiske ord.»
Har Gud talt til deg?
Det kan hende at Gud har talt til deg, men
du har kanskje ikke vært klar over at det har
vært ham. Samuel var ikke klar over at det
var Gud som hadde talt til ham de to første
gangene Gud gjorde det (1. Sam. 3), så det
er stor mulighet for at han kan ha talt til deg
også uten at du har vært klar over det. Jeg
vil nevne litt mer konkret de forskjellige
tingene Gud taler igjennom og kanskje vil
du gjenkjenne ting som gjør at du ser at
Gud også har talt, eller også vil det inspirere
deg til å høre mer etter Guds stemme. Det
å lære seg til å høre Guds stemmer kan
sammenlignes med å lære seg et nytt språk.
Det er ikke mulig å lære seg et språk uten å
prøve og å feile. Etter hvert som du prøver
deg fram vil du lære å høre og forstå det.
Hvordan Gud taler
Måten Gud taler til oss på er gjennom:
Profetier, syner, drømmer, visjoner, bilder,
hørbar stemme, indre stemme og gjennom
sitt ord. De to siste er kanskje hva du er mest
kjent med, men jeg tror at i den tiden som
ligger foran oss vil vi også oppleve de andre
tingene mye sterkere (Apg. 2;16-17).
Profetier
Hvis du har fått en oppmuntring der noen
skrev eller sa til deg at Gud er glad i deg, og
har en fantastisk fremtid for deg, og det var
noe du trengte akkurat da, da har du opplevd
at noen har snakket profetisk til deg. Gud
talte til deg gjennom en annen person. Du har
sikkert også opplevd at et skriftsted som du
fikk av noen, eller som du leste selv, ble til en
veldig oppmuntring for deg. Da har du også
hørt Gud tale til deg. Jeg skal snakke mer om
profetier i neste kapittel
(se www.bibelundervisning.com).
i Oppdrags grunnlegger Loren Cunningham
så en visjon. I sin biografi om hvordan
YWAM (Ungdom i Oppdrag) ble til skriver
han: «Jeg så plutselig for meg et verdenskart,
men kartet var levende og beveget seg!
Jeg satte meg opp, ristet på hodet og gned
meg i øynene. Det var et syn. Jeg så alle
verdensdelene. Bølger slo mot kystene på
den ene verdensdelen etter den andre og
vek tilbake, for så å komme igjen helt til de
dekket hele verden fullstendig. Jeg hev etter
pusten. Mens jeg så på, forandret scenen seg
og bølgene ble til unge mennesker. Det var
ungdommer på min egen alder og enda yngre,
som dekket alle landene. De snakket med folk
på gatehjørner og utenfor barer. De gikk fra
hus til hus, og forkynte evangeliet. Overalt
viste de den samme omsorgen for folk». (Er
det virkelig deg Gud, Prokla Media)
Visjoner
Visjoner er tanker og mål du har som er
inspirert av Den Hellige Ånd. Hvis du har
et mål om å se fem mennesker frelst på din
skole i løpet av året, er dette en visjon du har
som er inspirert av Den Hellige Ånd. Han vil
at alle skal se sannheten om hvem Gud er.
Drømmer
Kanskje du har hatt noen drømmer som har
vært fra Gud, sjekk listen under og se om du
kjenner igjen noe av det.
Får drømmen deg til å søke Gud?
Er Guds nærvær der når du våkner?
Gjentar drømmen seg?
Opplever du at drømmen gir deg symboler
(som Daniel opplevde)?
Vekker drømmen deg plutselig?
Kommer drømmen igjen og igjen tilbake til
deg når du er våken?
Bilder
Du ser bilder istedenfor å høre ord. Det kan
f.eks. være et kunnskapsord, men kommer
som et bilde isteden.
Hørbar stemme
Det er ikke ofte dette skjer, men det skjer
også i dag. Paulus opplevde en hørbar
stemme da Gud møtte ham på vei til
Damaskus (Apg. 9).
Syner
Indre stemme
Syner er å se bilder i våken tilstand. Ungdom
Dette er kanskje den vanligste måten å høre
14
Guds stemme på. Ofte skjer dette ved
et inntrykk du fikk eller bare en enkel
tanke som kom til deg. Jeg vet at Gud
snakker daglig til oss på denne måten,
og Han er mer villig til å tale til oss enn
det vi er til å lytte. Jeg kan ofte oppleve
at jeg har en samtale med Gud i tankene
mine. Hvordan vet jeg at det er Gud?
Ofte vet jeg at det er Han fordi jeg får
svar og løsninger som jeg aldri ville ha
tenkt på selv. Dette høres på en måte
litt motsigende ut, men jeg vet at det
fungerer slik. Når jeg ber for noen får jeg
også ofte tanker og informasjon om den
personen, tanker og informasjon som jeg
egentlig ikke vet om vedkommende. Når
jeg da ber det ut og det stemmer får jeg
også en bekreftelse på at Gud har talt til
meg gjennom den indre stemme.
Gjennom Bibelen
Hvis du har opplevd at du har lest et
skriftsted mange ganger før uten at det
betydde noe spesielt for deg, og du leser
det en gang til og det plutselig betyr noe
for deg, da har du også hørt Guds stemme.
Jeg husker jeg opplevde mye av dette
i tiden like etter at jeg ble døpt i Den
Hellige Ånd. Det var spesielt ett skriftsted
som talte mye til meg. Jeg opplevde at
jeg hadde mange festningsverk rundt meg
som gjorde at jeg ikke helt så hvem jeg
var i Gud og hva jeg kunne gjøre for ham.
Skriftstedet jeg fikk da jeg ba og bladde
i Bibelen var: (Jes. 2;12) «Dine høye
festningsmurer støter han ned, han jevner
dem med jorden og styrter dem i støvet»
(NO 78/85). Jeg opplevde at dette var et
løfte Gud gav meg gjennom sitt ord, og
jeg har sett oppfyllelsen av det når jeg ser
meg tilbake.
Noen personlige eksempler på at Gud
taler: Når jeg ber for andre, som jeg
nevnte ovenfor, opplever jeg ofte at jeg får
tanker fra Gud. Til å begynne med trodde
jeg at tankene jeg fikk kom fra meg selv,
men jo mer jeg har turt å si ut de tankene
jeg har fått, jo mer har jeg opplevd å få
bra respons i etterkant. Det er også ofte
slik ennå at jeg ikke er helt sikker på dette
i begynnelsen når jeg ber, men etter hvert
merker jeg at jeg er på rett spor, ofte ved
at jeg merker en sterkere grad av salvelse
over meg. Her følger noen konkrete
eksempler på hvordan jeg har erfart det å
høre Guds stemme.
Jeg er så lei!
En gang noen kamerater og jeg hadde
en lovsangsstund sammen, fikk jeg et
kunnskapsord fra Gud. Like før vi skulle
begynne på en lovsang fikk jeg tanken:
«Jeg er så lei av at Gud ikke hører
bønnene mine». Da jeg spurte etter denne
lovsangen om det var noen som tenkte
akkurat disse frustrasjonstankene, svarte
en av kameratene mine at det var akkurat
det han hadde tenkt like før vi begynte på
den siste lovsangen.
Gatebarn
Da jeg skulle til Etiopia med den DTS’en
jeg gikk på i 95/96, søkte vi Gud om hva
han hadde på hjertet for den praksisturen
vi skulle på. Vi delte oss inn i grupper og
spurte Gud. Det var fire personer på min
gruppe. Da vi skulle dele hva vi opplevde
Gud hadde sagt til oss, hadde alle fått:
Gatebarn. Det viste seg at de som ledet
UiO-basen i Etiopia nettopp tenkte på å
starte opp arbeid blant gatebarn (noe vi
ikke visste før vi kom til Etiopia). Dette
var en bekreftelse for dem om hva slags
arbeid de skulle satse på. Jeg var usikker
til å begynne med om jeg hadde hørt fra
Gud, for jeg hørte ingen veldig stemme
som sa: Gatebarn! Men det var som en
helt vanlig tanke. Etter hvert som du lærer
deg til å høre etter Guds stemme, vil du
mer og mer klare å skille ut hva som er
tanker fra deg selv og hva som er fra Gud;
du vil få en visshet i ditt hjerte når det er
fra Gud.
Gud gav meg et bilde
Jeg har også opplevd at Gud har talt til
meg gjennom et bilde i mitt sinn en gang.
Jeg skulle på en leir, og for å komme meg
til den leiren var jeg veldig avhengig av
å ha en bil. Den bilen som jeg hadde var
det noe galt med. Jeg satte den inn på
verksted, men de fant ikke ut hva som var
galt med den. På vei hjem fra verkstedet
15
i bilen min ba jeg: «Jeg vet at det er din
vilje at jeg skal på denne leiren, og du ser
at jeg trenger denne bilen i morgen, derfor
ber jeg om at innen jeg kommer hjem
skal du vise meg hva som er galt med
den». Like før jeg kom hjem fikk jeg i en
tiendedel av et sekund se et bilde på hva
som var galt med bilen, jeg så nøyaktig
hva det var. Jeg stoppet bilen, gikk ut av
den, og skrudde til en skrue som Gud
hadde vist meg var løs og dagen etter dro
jeg på leir.
Shanfolket
En annen opplevelse hadde jeg under
bønneskolen jeg gikk på våren 1997. På
skolen ble det oppfordret til å be Gud
for å få et unådd folkegruppe å ha et
hjerte for og be for. Den 1. mai under
en lovsangsstund ba jeg til Gud: «Kan
du gi meg et unådd folkeslag å be for?».
Mens jeg hadde øynene lukket, så jeg
plutselig et navn for meg. Jeg så det veldig
tydelig for meg hvordan det var stavet.
Navnet jeg så var: SHAN. Jeg nevnte det
ikke for noen, men tenkte at jeg senere
kunne undersøke om dette virkelig var
et unådd folkeslag. Jeg hadde aldri hørt
dette navnet før. Cirka en måned senere
kom Alv Magnus, leder for Ungdom i
Oppdrag Norge og Norden, for å talte
på bønneskolen. Han hadde nylig vært i
Thailand, og der, fortalte han entusiastisk,
hadde han kommet i kontakt med personer
som kom fra et unådd folkeslag, og navnet
på dette folkeslaget var: SHAN!
I dag jobber jeg i Thailand og når ut til
dette unådde folkeslaget, Shan. Som vi kan se ut i fra disse historiene, er
det ikke så komplisert som vi vil ha det til,
å høre hva Gud sier. Vi trenger ikke alltid
å få det skrevet på veggen.
Brudens strålende
skjønnhet (del 3)
”Hvem er hun... Ren som solen og fryktelig som
hærskarer med sine banner” (Høysangen 6,10).
Høysangen
Torbjørn Arnesen
HØYSANGEN: Når bruden
beskrives som ”ren som solen”
avdekker det hvordan hun ser
ut i Herren. Hun har blitt en
fullkommen ny skapning og alt det
gamle er forbiganget. Tenk at hun
som engang ikke bare var i mørke,
men var mørke, er nå som solens
lys i Herren. Som Herren er sol er
hun det også.
Vi vet at både månen og
solen hører himmelen til
(himmellegemer). Månen er som
tidligere beskrevet et bilde på
nåden, og når solen beskriver
hvordan vi ser ut i Kristus, bør det
ikke herske noen tvil om at hun er
både farlig og fryktinngytende på
alt som har med mørkets makt å
gjøre. I en verden som fremdeles
ligger i det onde.
Dette til tross, får hun være på
Gud være takk som alltid lar
oss vinne seier i Kristus står det
i 2. Kor 2, 14. Bannerførende
hærskarer lever ikke i nederlag,
men proklamerer med sine banner
at de er seiersrike.
Skjult i Jesu forsoning kan vi som
bruden triumfere over anklageren.
Fagre, rene og fryktelige løfter vi
vårt banner i kraft av Lammets
blod: Et seierstog er på vei til
Himmelen!
Nød
Denne dagen ønsker
jeg alltid skulle vare
Latter og glede –
hår som ble farget
musikk som dunker
kaffen er varm
og gitaren spiller
lyden av legoklosser
og klinkekuler som triller
familien er i huset
alle er hjemme –
dagen blir et minne
jeg aldri vil glemme
Der vandrer så mange der ute i mørket,
det er så mye håpløshet, sult og tørke.
De fryser og skjelver og er full av angst,
det er få som synes de er noe fangst.
Vi som er kommet inn i lyset skal lyse,
få dem inn i varmen, så de slipper å fryse.
I himlen skal vi gå hånd i hånd,
la oss starte her nede i samme ånd.
Marit Hobbesland
Gunn Synnøve Hammersland, Mosterhamn
16
- del 5
Jeg tror de hellige bibelversene står i boken her.
Jonas holdt stolt fram den gamle Bibelen.
frammarsj som en hærskare med
sine banner, hvor ikke engang
dødsrikets porter kan holde
stand. Med en framtid full av håp
marsjerer hun taktfast mot høylys
dag. Gjennomstrålet helt igjennom
av det himmelske liv hun lever, kan
hun synge seierens sang, og gå fra
kraft til kraft og fra seier til seier.
Denne dagen
Solskinnsord:
Jakten på gullpengene
Få se! Torbjørn grep etter boken, men bommet og
ramlet framover slik at Jonas også ramlet overende.
Bibelen, ropte Jonas. Den falt ut av hånden hans og
ned mot gulvet.
Begge kameratene så forbauset på den lille Bibelen.
De hørte et lite klikk når den traff gulvet. Hva var
det? Torbjørn var nysgjerrig. Jonas tok opp Bibelen
og oppdaget at flere sider var løsnet.
Det er syv sider som har løsnet. Torbjørn var
oppskjørtet nå! Tenk, tenk om det er de syv
bibelversene? Forsiktig trakk Jonas til seg de syv
sidene. På den første siden var et bibelvers uthevet
med mørkere skrift.
Jomfru
Marias
synål
Bakgrunn:
Jonas Stray er en
liten, men dyktig
skattejeger på 11 år.
Han har oppdaget
informasjon om
en skatt under
Avaldnes-kirken på
Karmøy. Sammen
med kameraten
Torbjørn satser han
på å finne den store
gullskatten...
”En jomfru som
var lovet bort til
Josef, en mann
av Davids ætt.
Jomfruens navn
var Maria”
Lukas 1,27
«De syv hellige bibelvers» – Jonas kunne ikke
helt tro at Bibelen kunne vise dem veien til skatten
under Avaldsnes-kirken. Men Olav den Hellige og
biskop Grimkjell hadde jo sagt det. Han leste videre
i boken.
«Skattekammeret er formet som et kors og peker
mot Jerusalem. Foruten en stor mengde gull og
sølv, er det i korset samlet opp gaver fra Richard
2 av Normandie, som bodde i Cadiz, Frankrike.
Olav den Hellige overlot så ansvaret over til biskop
Grimkjell og reiste østover til kongesetet og Norges
hovedstad Borg.»
Hvor er bibelversene? Jonas forstod ikke så mye
av all denne historikken. Kanskje det står noe i
den gamle Bibelen? Han fant fram den gamle, lille
boken og slo opp på første side.
«Bibelen med de syv hellige bibelvers» stod det
skrevet med en rar håndskrift inni omslaget. Under
stod det noen uforståelige tall som ikke Jonas
forstod så mye av.
Mens han prøvde å lese litt i begynnelsen av den
gamle Bibelen hørte han det gikk i døren nede.
Jonas, Jonas, Jonas! Det var Torbjørn som ropte.
Jeg er her oppe, på rommet mitt. Kom – vær rask.
Han måtte smile av Torbjørn som kom løpende inn
på rommet. Han bøyde seg framover og pustet som
en hval. J-jeg har l-løpt hele v-veien hjemme-f-fra,
stammet han heseblesende. Har d-d-du f-funnet ut
noe?
17
Det er fra Lukas 1;27, men jeg forstår ikke hva som
står her. Jonas så spørrende på Torbjørn. Har du en
Bibel? Jonas gikk raskt bort til nattbordet sitt og
fant et nytestamentet han hadde fått på Junioren.
«En jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av
Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.»
Hæ? Dette var jo helt gresk for meg! Torbjørn
så spørrende over på kameraten sin. Men han
fikk ikke noe svar. Jonas hadde fått det spesielle
«tenkeblikket» sitt.
«Jomfru Maria?» Nei, dette forstod ikke Jonas mye
av. Les litt i den andre boken, kanskje vi finner noe
mer ut av det der? Torbjørn var ivrig nå. Kanskje vi
finner svaret der?
«Biskop Grimkjell jobbet videre med å pynte
den gamle kirken. Rundt på jordene hadde
kongens bønder funnet flere bautasteiner, og
biskop Grimkjell ba dem hente syv av de flotteste
steinene. Den største ble satt ved kongedøren i
sør. En annen lang bauta ble gravet ned i jorden på
nordsiden. Denne ble så, på mystisk vis, velsignet
av Erkeengelen Mikael, og siden er det kjent at den
dagen «Jomfru Marias synål» berører veggen vil
dommedag komme.»
Jomfru Marias synål, nesten brølte kameratene i
kor. Yippie, det er jo det første sporet, jublet Jonas.
Fortsettes i neste nummer!
KOS PÅ ROMMET: Alle elevene har egne rom, og her
er Ida (til venstre) på besøk hos Sølvi. Fullstappet
av herlig bibelundervisning er det godt å slappe av
med spillet Sjipo av og til.
Sølvi Tømmerbakk fra
Rygge opplever stadig
å bli utfordret som elev
ved tjenestelinjen ved
Kraftskolen SBI. For den
unge jenten er det å søke
Guds rike aller først mye
viktigere enn all verdens
utdannelse.
Kaster bort et herlig år
på Kraftskolen SBI
KraftskolenSBI - Møte med
Sølvi Tømmerbakk
SOLVOLL: Sølvi Tømmerbakk, som
nesten hele livet har tilhørt DFEF
Betania Rygge, er en av tre elever ved
tjenestelinjen på Kraftskolen SBI.
– I fjor tok jeg avbrekk fra hjelpepleien
for å gå på bibelskole. Jeg hadde egentlig
bestemt meg for kun å ta ett års pause
for siden å utdanne meg til sykepleier.
Holdningen min var jo at jeg nesten
«kastet bort» et år av livet mitt på
Kraftskolen SBI, spesielt siden jeg ikke
fikk noe studiekompetanse ut av det. Men
gjennom fjoråret var jeg veldig urolig og
ville egentlig ikke «kaste bort» enda et år,
sier Sølvi.
Veldig usikker ba hun ofte Gud om
ledelse, og en morgen, før hun gikk ned til
frokosten ba hun om et bønnesvar. Skulle
hun fortsette, som hun egentlig kjente på,
eller skulle hun fortsette på hjelpepleien.
– Vel nede i matsalen møtte hun en eldre,
ukjent mann som var på besøk. Han kom
rett bort til meg og utfordret meg til å
gå enda et år på bibelskole. Det var jo et
klart hint fra Gud og et bønnesvar, men
jeg hadde vanskelig for å akseptere det.
Men før jeg reiste på sommerferie leverte
jeg inn søknadspapirene, men var fortsatt
veldig usikker.
Hundre tusen bekreftelser
Gjennom hele sommeren ble det bedt og
tenkt mye, som Sølvi selv sier det: «Jeg ba
om hundre tusen bekreftelser, fikk mange
bekreftelser», men bestemte seg ikke før
hun var helt nødt til å gi svar tilbake til
skolen.
– Med bestemmelsen fikk jeg endelig fred.
Sølvi opplevde tidlig at Gud talte til henne
om at hun skulle tjene Jesus på heltid.
– Jeg er jo vokst opp i et godt kristent
hjem, men i 11 års alder var jeg ikke
fornøyd med bare å tro. Jesus måtte jo få
hele livet mitt og jeg ville leve for han.
I hemmelighet leste jeg i Bibelen om
kvelden, men en dag tok mamma meg på
«fersken». Tankene mine kretset ofte rundt
dette med misjon, og jeg var sikker på at
Gud hadde en plan for meg og ville bruke
meg til å hjelpe noen andre.
Den unge jenta var så frimodig at hun ba
om et tegn fra Gud.
– Gud, hvis du virkelig vil at jeg skal
gjøre noe for deg, må du vise deg for meg
18
her og nå. Jeg gav Gud en tidsfrist på
fem minutter og ventet på en overnaturlig
åpenbaring. Plutselig fikk jeg øye på noe
utenfor vinduet, et spesielt lysglimt – og
jeg forstod det var Gud. Det gjorde meg
først redd, siden fred og undring på hva
Gud kunne bruke meg til.
Helt vilt fremmede folk
Siden har hun fått mange bekreftelser på
kallet Gud gav henne for åtte år siden.
– Kjempemange ganger har folk kommet
bort til meg, helt vilt fremmede folk og
fortalt meg at Gud skal bruke meg til noe
spesielt. I denne tiden tenkte jeg mye
og engang tenkte jeg meg at kallet ville
ødelegge ungdomstiden min og kunne
ikke gifte meg. Livet mitt ville bli som et
fengsel og jeg måtte leve i sølibat. Ikke
lenge etterpå kom en dame bort til meg
på et møte og sa frimodig: «Du skal ikke
bekymre deg for ungdomstiden din og
heller ikke for dette med mann og barn».
Og hun fikk rett, for jeg har en herlig
ungdomstid.
Hun er enda ikke helt sikker på hva Gud
helt konkret vil hun skal gjøre en gang.
– Tidligere var jeg veldig fokusert på at
jeg en dag i framtiden skulle tjene Gud,
men nå er jeg mye mer opptatt av å følge
Gud nå. Barnearbeid har lenge ligget
meg på hjerte, mens jeg dette året har
fått øynene mer opp for ungdomsarbeid.
Under uken med James Godly falt
mange ting på plass i livet mitt og
akkurat nå kjenner jeg fred for å
arbeide med ungdommer og utvikle
tjenesten innen dette.
Allerede er hun engasjert i
ungdomsarbeid og tenbibelskolen
gjennom Kraftskolen SBI, som har
samlinger for ungdom en gang i
uken. Gjennom tjenestelinjen, andre
året på skolen, har hun allerede fått
flere utfordringer.
– Jeg har blitt grillet en del i
forhold til preking og har deltatt
i flere møter allerede. Spennende er det
også å starte opp et ungdomsarbeid her
på skolen med alt hva det innebærer av
utfordringer, sier Sølvi.
Utfordret hele tiden
Hun og de to andre elevene på
tjenestelinjen følger en del av
undervisningen til bibellinjen, men
får også individuell undervisning og
oppfølging.
– Det er utrolig mye bra undervisning
og jeg blir egentlig utfordret hele tiden.
Under uken med James Godly falt mye
på plass for meg. Jeg hadde en del
frustrasjoner i forhold til kristenlivet
generelt og det å tjene Jesus – det var
akkurat som noe manglet i livet mitt. Men
allerede første kvelden, etter et bønnemøte
fikk jeg en spesiell hilsen fra Gud: «Gud
kjenner deg; ser din lengsel og vil ta deg
dit du skal være – bare du vil». Også noen
tanker jeg hadde om at jeg ikke var god
nok og ikke kunne søke Gud ble tatt bort:
«Du trenger ikke å være perfekt, for Guds
kjærlighet er større enn du kan ane. Gud
ser til hjertet vårt». Du kan gjerne si at jeg
fikk en solid opptur, sier Sølvi ærlig.
Hun anbefaler veldig gjerne Kraftskolen
SBI til andre.
– Du vil få en mye bedre grunnvoll i
kristenlivet ditt etter et opphold her, og du
vil oppleve at Jesus vil forme deg til å bli
et lys for han.
Hva som skjer videre i livet, er Sølvi
usikker på, men helt overbevist er hun om
at det betyr å leve 100 prosent for Jesus.
– Mest naturlig ville det kanskje å få seg
en utdannelse, men jeg er veldig usikker
i forhold til dette. Aller mest har jeg lyst
til å tjene Jesus på fulltid og gå hele veien
med han. Kanskje mange vil si at det vil
være fornuftig å få seg en utdannelse, men
jeg synes det aller viktigste er å være i
Guds vilje med mitt liv, slutter Sølvi.
Helt sikkert er det at dette ikke er det siste
vi hører fra den ivrige Rygge-jenta.
Coladrikkeren Ruben:
- Onkel for slumbarn i Brasil
Ungdom/ Ruben Dahl i Brasil
Foto: Privat
Ruben Dahl fra Klippen
Vedavågen har tatt
seg en herlig pause fra
videre utdannelse for
å arbeide blant fattige
slumbarn i Sao Paolo,
Brasil.
ONKEL RUBEN: Mange av barna tørster
etter voksenkontakt og liker godt å
sitte på onkels trygge og gode fang.
19
forskjellige idrettsaktiviteter og hjelpe de
andre «onklene og tantene» med å passe
på barna.
Høydepunktet for Ruben er helt klart å
spille fotball med barna.
– De tar spillet kjempeseriøst, noe
som kan skape mange morsomme og
utenkelige situasjoner. På samme tid
liker jeg også å sette meg ned med barna
for mer «rolige» aktiviteter som å pusle
puslespill. Mest kjedelig var det med alle
øvelsene på julesanger. Med trøtte barn
og voksne kan det bli ganske så kjedelig å
synge de samme sangene 10 ganger på rad
– følte vel vi sang hver eneste sang rundt
1000 ganger.
I begynnelsen kommuniserte
ungdommen fra Karmøy kun med
fingerspråk.
FADDERBARN: Denne gutten mottar støtte fra
Norge for å være på prosjektet, og har gjennom
«Livets Tre» muligheten til å bryte ut av slum og
fattigdom.
BRASIL: Ruben Dahl (19 år) fra Klippen
Vedavågen arbeider for øyeblikket for
slumbarnprosjektet «Livets Tre» i Sao
Paolo, Brasil. Etter tre år på idrettslinjen
ved Kopervik Videregående Skole var han
klar for nye utfordringer.
– Jeg hadde lyst til å prøve noe helt nytt,
noe spennende og være til hjelp for andre.
Tanten min, Turid Dahl, virker jo som
misjonær i Brasil og det ble naturlig å
samarbeide med henne. Det var heller ikke
et minus at Brasil er et eksotisk land, sier
Ruben Dahl.
Han bor i en firemannsbolig med tre andre
ungdommer fra Norge.
– Vi bor bare 100 meter fra selve
menighetssenteret og prosjektet. Stedet er
litt avsides, men rett over veien har vi en
bensinstasjon og en motorcrossbane. Ny
TV og tilgang til 80 kanaler og koselige
naboer gjør at jeg stortrives.
Onkel Ruben
På prosjektet føler han seg som en «SFOonkel» (SFO = skolefritidsordning).
– Hver dag kommer det barn inn fra
slummen i to puljer, og mitt ansvar
er å være delaktig i barnas aktiviteter
gjennom dagen. Det vil si alt fra måltider,
– Gjorde barna noe bra, var det tommelen
opp. Portugisisk er veldig forskjellig fra
norsk, men takket være en lærer som har
hatt privattimer med oss norske to ganger
i uken kan jeg ha korte samtaler med litt
mer mening enn «hva heter du?» og «hvor
gammel er du?».
Ruben har hele livet vært aktiv på Klippen
Vedavågen, og har teambesøk bak seg
både til Ukraina og Peru. Så fattigdom
hadde han sett på nært hold før.
– Selvsagt gjør det noe med deg å se
folk som befinner seg i en situasjon mye
verre enn din egen. Mange av barna har
det tilfredstillende hjemme, men du har
også de som har det vanskelig. Jeg må
innrømme jeg blir satt skikkelig ut når jeg
møter barna i slummen, og de stolt viser
meg hjemmet sitt – som egentlig ser ut
som en søppelplass. Med hånden på hjertet
kan jeg si at jeg har forandret meg en del,
blitt mer moden og takknemlig. Dessverre
møter du en del veldig late brasilianere,
som ikke tenker lenger enn dagen i dag.
Dette går selvsagt ut over barna. Heldigvis
finner du familier hvor begge foreldrene
arbeider og klarer å komme seg ut av
slummen, men det er dessverre bare et
fåtall. På prosjektet er det viktig at barna
lærer seg at det er mulig å komme seg
ut av slum og fattigdom, oppmuntrer
ungdommen til å ta seg videre utdannelse
og støtter flere som går på universitetet.
Mer enn et lite «nikk»
Til tross for mye nød, er Ruben imponert
over brasilianerne.
20
– Selv om de ikke eier så mye, har de en
utrolig livsglede. Jeg setter også pris på
den måten du blir tatt imot når du møter
nye folk. Hjemme i Norge er folk mye
«kaldere» og du får knapt et lite nikk,
mens folk her har mye bedre tid og er mye
mer gjestfrie og «varme».
I menigheten på senteret er det også en
positiv tid.
– Menigheten er veldig bra og
inkluderende, og vokser stadig. Bare
på den tiden jeg har vært her har flere
blitt frelst. Enda er det ikke så mange
ungdommer, men det er veldig mye barn
på møtene. Selv om det er både folk fra
middelklassen og veldig fattige, betyr alle
like mye og du blir imponert over at alle
får like stor respekt, uavhengig av hvilken
status de har.
Misjon:
side 21:
• Misjonskalender
• Nytt fra MHU
side 22:
• Misjonskvitteringer
side 23:
• Fokus på Mexico
side 24-25:
• Fokus på Ukraina
Han peker også på at det er flere behov
ved slumprosjektet «Livets Tre».
side 26-27:
– Det er behov for flere datamaskiner og
et badebasseng. Og det er alltid behov for
flere som kan være med å støtte prosjektet.
side 27-29:
Tre liters colaflasker
Tilslutt: Ruben anbefaler gjerne andre
ungdommer til å gjøre det samme som
han.
– Ja, jeg vil absolutt anbefale andre til å
gjøre det samme. Men vent ikke for lenge,
reis mens du er ung. Helt garantert vil
tiden her bety utrolig mye for deg; du får
mange nye venner og lærer deg et nytt
språk. Jeg anbefaler ungdom å jobbe et par
måneder før de reiser, slik at de får spart
opp litt penger og dermed får mer ut av
oppholdet her nede.
Begeistret forteller han videre om
fantastiske tre liters colaflasker og hvor
attraktiv utlendinger er blant damene… Vi
forstår at han stortrives, men innrømmer
også at det er ting han savner med Norge.
– Planen er å reise hjem i mars, og jeg
gleder meg selvsagt til å treffe familie
og venner igjen. Deretter skal jeg kjøpe
kebab, som jeg savner noe veldig her
nede. Mer langsiktig er planen å studere
tre år ved vernepleien i Sandnes.
Les mer om Ruben og hans tilværelse i
Brasil på følgende blogg:
Rubenibrasil.blogg.no
• Fokus på Argentina
• Fokus på Spania
500.000
Misjonskalenderen november 2008
Finanskrise. Har du hørt ordet før? Tja,
hvem kan vel ha unngått å ha hørt det i
løpet av de siste månedene. Store forsider
i avisene, hovedinnslag på nyhetene,
samtaleemne rundt lunsjbordet på
arbeidsplassene. Finanskrise… Bare du, og
dine nærmeste, vet hvordan du opplever
finanskrisen. Er den en realitet for deg, eller
er det bare noe vi blir fortalt av andre. Har
du fått lavere kjøpekraft det siste halve året?
De av oss som er så heldige å ha beholdt
jobbene våre, opplever ikke finanskrisen på
samme måte som de som har blitt permittert
eller har fått oppsigelser. For de sistnevnte
er krisen et faktum, for oss andre er det bare
noe som ligger og skaper frykt i bakhodet.
Faktum er at de fleste av oss faktisk kommer
bedre ut av det på grunn av finanskrisen.
Renten på lån har gått ned med nesten 2%.
For en familie med 1,5 millioner i gjeld
utgjør det en innsparing på kr. 30.000,- i
året. Bensin- og dieselprisen har sunket
med inntil kr. 3,- pr. liter siden den var
på det høyeste. For en bilist som fyller
drivstofftanken 3 ganger i måneden kan
dette utgjøre en innsparing på ca. kr. 500,- i
måneden.
Det å gi til Herrens sak er ikke noe vi
oppfordres til å gjøre når vi har råd til det,
når budsjettet går med overskudd og vi
ikke har noe annet å bruke pengene på. Nei,
det å gi til Guds rike er en investering. En
investering som gir mye bedre avkastning
enn rentene i banken, eller aksjekursene og
fondssparing. En investering inn i Guds
rike vil øse velsignelser ut over deg i rikt
mål. Hvem har ikke lyst til å oppleve det?
I november måned kom det inn 8.150,kroner mindre i 2008 enn i 2007. Dette
utgjør en prosentvis nedgang på nesten
25% for måneden. Totalt i november
kom det inn kr. 23.300,- mot kr. 31.450,samme måned i fjor. Hittil i år har vi
samlet inn 306.015,- kroner gjennom
misjonskalenderen. I tilsvarende periode i
fjor hadde vi samlet inn 287.185,- kroner.
Dette betyr at vi fortsatt har en prosentvis
god økning fra i fjor til i år, men målet om
å nå kr. 400.000,- kan virke litt langt ute
av rekkevidde.
400.000
306.015
300.000
200.000
100.000
0
Nytt fra misjonsog hjemmeutvalget
Medieutvalget og
Brannen på Oven
ny redaktør til Det Gode Budskap
Som det ble informert om i forrige
nummer av Det Gode Budskap, har
nåværende redaktør sagt opp sin stilling
fra medio 2009. I den forbindelse har
MHU, etter ønske fra Medieutvalget,
nedsatt en gruppe som skal evaluere
utvalget sin rolle og organisering i
fremtiden. Gruppen skal også arbeide
med å finne den rette person til å overta
redaktørstillingen. Etter planen skal den
nedsatte gruppen legge frem sitt arbeid
på MHU sitt møte i mars..
Det er nedsatt en komité
som skal utarbeide planer for
gjenoppbygging av Ovenleiren. Siden
DFEF stiftelsen står som eier av Oven
leirsted, har MHU to representanter
med i denne komiteen. Disse er Kjell
Tangen og Bjørn S. Olsen. MHU vil
oppfordre vennene rundt i landet til å
støtte den innsamlingsaksjonen som er
satt i gang for å samle inn midler slik at
Ovenleiren kan fremtre i en bedre stand
enn det tidligere har vært, slik at også i
fremtiden kan flere barn og unge møte
Jesus på leirene.
i perioden de er på rundreise og legger
opp til møter både formiddag og kveld
på søndagene. Vi ber menighetene om å
stille seg positive til besøk når de får en
henvendelse fra oss vedrørende dette.
Familien Bjerkeng kommer også
hjem på ferie i sommer, de vil delta på
DFEF sitt sommerstevne på Solstrand
i tillegg til å besøke enkelte av sine
støttemenigheter i Sør-Norge.
Misjonærer på rundreise
I perioden 23. april til 10. juni 2009
kommer misjonærene Rose og Rino
Høiland (bildet) til å være på rundreise
til menigheter i sør Norge. De vil
ha med seg sine nære medarbeidere
Tita og Luis, for å presentere disse
for misjonsvennene i Norge. Høiland
ønsker å besøke flest mulig menigheter
21
MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 30. sept. 2008
SWAZILAND
Swaziland-misjon
Barnearbeid kr. 139.700,00
Kasserer: Berit Weiby
Sødal Terrasse 3 B, 4630
Kristiansand
Bankgiro: 3060.22.48492 (NB ny
konto).
SØR-AFRIKA
Santa og Torleif Sørlie
Innkommet kr. 137.553,00
Kasserer: Kjell Tangen
Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim
Bankgiro: 8220.02.84298
Postgiro: 0532 1358308
INDIA
Anna Marie Grøthe
Kasserer: Roald Halvorsen
Nyli Ringv.30, 4844 Arendal
Bankgiro: 7310.30.46065
Postgiro: 0530 1825058
Skolestip.ordningen etter A.
Hogstad
Evang.arbeid. kr. 9.300,00
Skolestipend: kr .103.211,00
Kasserer: Sverre Hornkjøl
Fjellsveien 100, 3035 Drammen
Bankgiro: 2200.52.42499
Postgiro: 0540 0841146
SRI LANKA
Svend T. Svendsen
Kasserer: Elise Klokk
Storsteinvegen 11, 6100 Volda
Bankgiro: 3991.40.10431
JAPAN
Kjersti og Vidar Aronsen
Bibelspredning kr. 320.200,00
Evangelisk arb. kr. 500,00
Skolearbeid kr. 6.000,00
Gave India kr. 5.000,00
Kasserer: Ståle Pettersen
Klarinetten 3 B, 3033 Drammen
Bankgiro: 6138.06.24345
Postgiro: 0530 1875772
Lisbeth og Harald Bjerkeng
Innkommet
kr. 108.523,00
Kasserer: Magnus Bjerkeng
Museumsveien 2
1807 Askim
Bankgiro: 3000.18.03693
Inga og Roald Lidal
Innkommet
kr. 240.697,00
Kasserer: Jorunn Løklingholm
5440 Mosterhamn
Bankgiro: 3495.20.41810
Postgiro: 0530 3188349
Barnehjem
kr. 239.596,50
Kasserer: Turid Linnerud
Postboks 50, 1801 Askim
Bankgiro: 1100.10.88655
Eva og Geirr Standal
Innkommet
kr. 258.032,00
Evang.arbeid
kr. 58.050,00
Diverse
kr. 15.000,00
Kasserer: Tanja Naglestad
Glapsalen, 4521 Spangereid
Bankgiro: 3138.10.25244
PAPUA NEW GUINEA
Hanna Marie Hoels PNGprosjekt
Innkommet
kr. 48.760,00
Evang.drift
kr. 27.000,00
Kasserer: Ruth Frantzen
Skaga, 5382 Skogsvåg
Bankgiro: 3624.13.47952
Postgiro: 0540 0465519
ARGENTINA
Irene og Jan Andrè Langåker
Innkommet
kr. 167.420,90
Prosjekt
kr. 41.130,00
Kasserer: Alf Inge Flokketvedt
Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik
Bankgiro: 3361.12.24422
Anita og Jan Bjarne Skrøvje
Innkommet
kr. 151.914,00
Kampanjevirks. kr. 73.650,00
Kasserer: Tor Arne Lohne
Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal
Bankgiro: 3138.51.24557
Postgiro: 0540 0761053
Olaug og Berner Solås
Innkommet
kr. 191.654,00
Kasserer: Marit Einarsen
Rundhagen 11, 4276 Vedavågen
Bankgiro: 3361.64.08998
Barnehjemmet Los Sarmiento
Barnehjem
kr. 66.319,00
Kasserer: Per Tønnesen
Romsaas Allè 22, 2050 Jessheim
Bankgiro: 3108.07.07560
Postgiro: 0530 5652573
BRASIL
Turid Dahl Stokland
Innkommet
kr. 189.829,00
Sosialt arbeid
kr. 45.700,00
Kasserer: Anne Maud Sjøen
Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen
Bankgiro: 3361.11.39360
underhold
Bankgiro: 3361.11.39379 sos
arb.
Ragnhild Kihle
Innkommet
kr. 24.071,50
Skoleprosjekt
kr. 21.031,00
Kasserer: Harald Aasheim
Valeurgt. 7 A, 3181 Horten
Bankgiro: 1638.11.54487,
underhold
Postgiro: 0532 0873950 til
skoleprosjekt
Barnehjemmet i Cambara
Sosialprosjektet ”Nytt Håp”
Innkommet
kr. 374.937,00
Kasserer: Grethe Gravdal
Nysæterneset 37, 5415 Stord
Bankgiro: 3361.10.37185
May-Lise og Gunnar Standal
Innkommet evang.arb. kr.
58.540,00
Kasserer: Turid og Finn Oddvar
Rygh
Austadveien 70, 3034 Drammen
Bankgiro: 5140.05.39425
Postgiro: 0530 2907848
MEXICO
Rose og Rino Høiland
Innkommet
kr. 134.911,00
Evangelisk arb. kr. 31.500,00
Kasserer: Bykirken v/Beate Lie
Larsen
Postboks 224 Sentrum, 3101
Tønsberg
Bankgiro: 9004.05.21207
GRØNLAND
DFEF Grønlandsmisjonen
Innkommet
kr. 20.000,00
Kasserer: Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72, 1791 Tistedal
Bankgiro: 1607.55.04482
Postgiro: 0823 0798800
FRANKRIKE
Åse og Stig Andreasson
Innkommet
kr. 62.724,00
Kasserer: Marianne Lekardal
Ramsøy, 5310 Hauglandshella
Postgiro: 0537 4506481
SPANIA
Borghild og Eddie Bakke
Innkommet kr.164.488,00
Evang. arbeid kr. 79.300,00
Støtte til husleie kr. 45.000,00
Støtte til musikannlegg
kr. 30.000,00
Kasserer: Arna Fossdal
Fossdal, 4400 Flekkefjord
Bankgiro: 3030.23.38651
Tordis og Daniel Dahl
Evang. arbeid kr. 0,00
22
Kasserer: Mette Olsen
Skutebergv. 26, 4276 Vedavågen
Bankgiro: 3361.64.08920
Postgiro: 0530 2703452
Tone Dysjaland
Innkommet
kr. 125.673,00
Kasserer: Unni Sele
Turnveien 2, 4352 Kleppe
Bankgiro: 3290.20.33717
LATVIA
Daina og Lars Gundersen
Innkommet
kr. 54.039,00
Kasserer: Øyvind Gamst
Vinneslia 13, 3057 Solbergelva
Bankgiro: 5194.05.02865
Postgiro: 0531 4826657
UT PÅ TUR: Alle disse tok imot Jesus
under en spesiell, utfordrende leir.
Bakerst, til høyre fra midten ser
du misjonær Rino Høiland, som
brenner for dette arbeidet.
De Frie Evang. Forsamlinger
Østeuropamisjonen «En
hjelpende hånd»
Kasserer: Ådne Fardal Klev
Fokvelland, 4580 Lyngdal
Bankgiro: 3085.30.12625
Postgiro: 0530 1619725
UKRAINA
Arbeid i L`viv
Nasjonale arbeidere kr. 5.000,00
Kasserer: Vidar Tjomsland
Omlandsneset 11, 4616 Mandal
Bankgiro: 3138.25.45470
NORGE
Misjons- og Hjemmeutvalg
Innkommet
kr. 17.538,61
Møllergt.40, 0179 Oslo
Bankgiro: 8220.02.84050
Arbeid i Nord-Norge
Kasserer: Liv-Berit Gundersen
Magnus Barfotsgt.62
3046 Drammen
Bankgiro: 2200.26.61334
Postgiro: 0532 1271881
Misjonen i Mexico
Tekst og foto: Rose Høiland
Misjonær Rino
Høiland er
førstehjelpsinstruktør fra
Sivilforsvaret og
med bakgrunn i
ekstremsport, har
Rino blitt en viktig
del av et spesielt
leirarbeid i Mexico.
Dette opplegget
kalles NIKO Camp,
et opplegg som
misjonæren elsker,
da kan han nyte
livet i villmarka
og gjøre alle de
tingene han liker
best.
Alle ble frelst på NIKO Camp
MEXICO: I tre år nå, har menigheten i
Culiacan arrangert en grensesprengende og
utfordrende camp. Ungdommer og andre
vågale blir dratt ut i villmarka hvor de blir
utfordret på alle plan, fysisk, mentalt og
åndelig. Personlige rettigheter legges til side i
noen dager. På NIKO vet ingen av deltakerne
hva som skal skje, og listen over tillatt utstyr
er svært begrenset. Såpe og deodorant glimrer
med sitt fravær, og du kan ikke være redd for
litt svettelukt.
Hvis jeg skulle fortelle om alt som faktisk skjer
på NIKO, ville jeg gått imot alle retningslinjer.
Bare de som har vært på NIKO vet akkurat
hva som skjer. Det er hele poenget. For vet
du hva som kommer til å skje, forsvinner noe
av læringen. Noe kan jeg si. NIKO forandrer
deg. Du blir ført ut i noe som er ukjent og
utfordrende, og du må lære deg å takle hva som
enn måtte komme.
Det derimot alle vet, er at aktivitetene på NIKO
foregår utendørs, og du må regne med tøffe,
fysiske anstrengelser. Her blir du ført med
på en ferd som gir deg et nærmere kjennskap
til Gud, og ikke minst deg selv og dine egne
begrensinger. Budskapet på NIKO er sterkt, og
du blir stilt på mange valg. NIKO kommer fra
gresk og betyr å overvinne/overkomme. Her
lærer man ved å gjøre. Du lærer om ansvar og
teamarbeid. Du lærer om overgivelse, og det
å stole på andre. NIKO anbefales for alle over
14 år som ønsker å lære mer om seg selv, om
teamarbeid, og om det å være en leder.
NIKO arrangeres mange steder over hele
verden på ulike språk, bla. i Østerrike og
Sveits. Rino har vært med siden det ble
startet i Culiacan. Som førstehjelpsinstruktør
fra Sivilforsvaret og med bakgrunn i noe
ekstremsport, har Rino blitt en viktig del av
dette arbeidet. Han koser seg på NIKO, da
kan han nyte friluft og villmarka, og gjøre
alle de tingene han liker best. Ungdommer fra
Culiacan og andre steder i Mexico har kommet
for å delta på NIKO.
23
Og nå denne siste gangen i oktober arrangerte
vi faktisk NIKO for et kull på 30 elever fra en
videregående skole.
Det var en spesiell situasjon fordi nesten ingen
var kristne, så opplegget måtte tilpasses. Da
rektor på skolen ville at vi skulle arrangere
NIKO, sa vi fra at her ville alle deltakerne lære
om Gud, og de ville bli stilt på valg. Rektor
sa at det gjorde ingenting. Dette ville skolen.
Så da ble det NIKO, og ute i marka, gjennom
busker, kratt og kaktus fikk disse ungdommene
møte seg selv, og de ble stilt på valg om å følge
Jesus. På slutten av campen tok alle imot Jesus.
Det var en sliten men oppglødd Rino som kom
hjem igjen etter noen intense dager.
Uansett hvor utfordrende noen måtte synes
NIKO er, må det også understrekes at de
aller fleste får mersmak. Det er utrolig mye
moro, og etterpå får man gå rundt med et
hemmelighetsfullt smil om munnen når noen
spør om hva de gjorde på.
Neste NIKO i Culiacan arrangeres en gang
i februar. Ellers kjenner jeg ikke til at det er
egne NIKO leirer i Norge enda, men siden det
arrangeres i regi av Ungdom i oppdrag er det
ingen umulighet.
UTFORDRENDE:
Hvem tør å hoppe
utenfor fossen? Her
utfordres den enkelte
til å hoppe i det!
Måtte Dimitri
betale for frelsen?
UKRAINA: Dimitri Makarchuk vokste
opp under kommunistveldet i Ukraina, og
selv om han som liten gutt var med sin
kristne bestemor på noen møter, var han en
overbevist ateist.
- Jeg og min kone trodde ikke på Gud, på
det overnaturlige. Men så ble vi foreldre og
opplevde alles store redsel, vår datter var
veldig syk. Hver eneste natt i seks måneder
gråt hun. Vi forsøkte alt, oppsøkte de beste
leger, men ingenting hjalp. Mer og mer
slitne ble vi mer og mer desperate, og jeg
kom i et øyeblikk på at jeg som liten hadde
lært meg Fader Vår. Ufattelig nok virket
bønnen, selv om vi bortforklarte det som
tilfeldigheter, sier Makarchuk.
Dimitri Makarchuk (til venstre), her
sammen med dyktig medarbeider,
drømmer om å starte opp en kristen
avis i Ukraina.
Fokus på Ukraina
Journalisten Dimitri
Makarchuk trodde
ikke på Gud – på det
overnaturlige. Men
en krise i familien fikk
han på andre tanker.
I dag drømmer han
om å bygge opp en
kristen avis i Ukraina.
Under perestrojkaårene hadde den unge
journalisten veldig mye å gjøre og med den
spesielle hjemmesituasjonen var presset
uholdbart.
- Vi var så utrolig utslitt og tenkte at det
kanskje kunne hjelpe hvis vi døpte barnet.
Derfor oppsøkte vi flere ortodokse kirker, og
ønsket samtale om det åndelige tomrommet
vi opplevde i livene våre. Men i stedet for
samtale fikk vi tilbud om å kjøpe et spesielt
ikon, et kors – de kunne bare tilby materielle
ting. Jeg utfordret den ene presten: ”Jeg er
ateist, tror ikke på noen Gud. Kan du fortelle
meg hva det vil si å tro på Gud?” Nei, først
måtte jeg kjøpe et spesielt kors i aluminium,
som var veldig dyrt – deretter kunne vi
samtale.
Fortvilet besøkte jeg min bestemor og
fortalte om besøket hos de ortodokse.
Hun anbefalte meg til å besøke hennes
forsamling i Donetsk, Filadelfia og prate
med pastoren der.
- Vi fikk en avtale om samtale, og selv
om de ikke kunne døpe barnet, ville de
velsigne det i søndagsmøtet. Vi kom akkurat
i det møtet begynte og fikk beskjed om at
velsignelsen ville skje under avslutningen.
Underveis undret vi oss over at lokalet var
helt tomt for ikoner, her var det lydanlegg
og ikke minst, jentungen var rolig som et
lam, noe som var helt unormalt.
Vet ikke hvem Herren er...
Vel oppe på plattformen utfordret pastor
24
presset inn i noe og gav klar beskjed om
det, min omvendelse måtte skje frivillig.
På denne tiden ledet jeg et populært
TV-show og hadde mange lukrative
oppdrag jeg måtte takke nei til hvis jeg ble
en kristen.
Vladimir den populære journalisten å be en
bønn først.
Men dagen kom da også Makarchuk måtte
ta et valg.
- Jeg hadde aldri bedt en bønn før og
forklarte at jeg ikke trodde på Gud. Pastoren
utfordret meg til å be til det jeg var kommet
til, om å snakke til det jeg lengtet etter.
Enkelt stotret jeg fram: ”Ja, Herre, jeg vet
ikke hvem du er, men ønsker at mitt barn
skal bli frisk, jeg er glad i henne og vil at
hun skal bli en klok og lykkelig jente.”
Deretter tok pastoren over og jeg ble
veldig imponert over bønnen hans, som var
grammatisk perfekt og salvet.
- Jeg skulle til å gå over en vei da en bil
kom i veldig stor fart og nesten kjørte over
meg. Paff og skjelvende ble jeg stående
og hørte med et Guds stemme: ”Det kunne
vært din død.” På andre av veien fikk jeg
øye på en død katt og jeg tenkte: Den fikk
ikke muligheten. I mine tanker hadde jeg
jo tenkt at jeg kunne bli en kristen som
60-åring, ikke 34 år gammel. Men vi har
ingen garanti for at vi lever så lenge og på
det første møtet ble jeg frelst, og har siden
tilhørt menigheten.
Like etter forbønnsstunden fikk Makarchuk
ideen om at han måtte betale for
velsignelsen.
- Pastoren utfordret videre hele forsamlingen
til å be for barnet, og fem hundre mennesker
ropte ut sine proklamasjoner, talte i tunger
og det hele ble litt skremmende for oss.
Mens de ba fikk jeg en åpenbaring om min
synd, og det var som en mektig ild i salen.
Jeg pustet inn Guds herlighet og ble fylt
av lykke. Dette måtte jo betales for! Hvor
mye skulle jeg legge igjen til pastoren? Han
ble sjokkert over meg og fortalte at de ikke
forventet betaling.
Hva gir glede og håp?
Til tross for den mektige opplevelsen
fortsatte ikke den lykkelige familien å gå
til møtene. Men etter to måneder fikk faren
til Makarchuk en alvorlig kreftdiagnose og
gikk på kort tid gjennom seks operasjoner.
- Jeg ville jo gjøre alt for å glede han, og
brukte all min fritid på sykehuset. For å
gjøre dagene enklere leste jeg fra bøker,
dikt og vitser til min far. Tilslutt tok jeg
med meg gitaren og sang for han, og måtte
på grunnlag av det synge på alle rommene.
Selv om de ble lykkelige denne korte tiden,
merket jeg at pappa og de andre mer og mer
mistet håpet. Men en dag kom to søstrer
fra Filadelfia, og de forkynte håpet i Jesus
Kristus. De delte ut testamenter og klarte
å skape nytt håp i de triste ansiktene. Jeg
forstod at de klarte det som jeg aldri klarte,
å skape håp.
En dag fikk de beskjed om å ta faren hjem,
et stort, betent arr i magen ville ikke gro og
Her ser vi Makarchuk (venstre) i samtale med token Anatolij (til høyre) og en frivillig medarbeider
fra menigheten Filadelfia i Donetsk.
de kunne ikke gjøre mer for han.
Finns ingen Gud!
- Vi pleide han hjemme hos oss, og det
var utrolig slitsomt for min kone og meg.
Heldigvis kom søstrene fra Filadelfia
fortsatt på besøk, og en dag kom jeg hjem
til et nytt hjem. Min far var mye bedre, og
min kone var lykkelig, for hun hadde fått
snakket ut med søstrene fra menigheten.
”Du gjør som du vil, men jeg går på møte
på søndag. Som sagt – så gjort, hun gav
sitt liv til Jesus og ble herlig frelst.
Hun fikk til slutt med sin mann til møtene,
men han møtte opp som en veldig negativ
journalist, klar til å avsløre bløffen med
religionen.
- Jeg fortalte meg selv: Det finnes ingen
Gud, men ble mer og mer berørt i møtene.
Noen eldstebrødre tok meg til sides og
roste konen min. De mente jeg ikke måtte
stå i mot Guds kall. Jeg ville ikke bli
Med til historien hører det også at faren
ble frelst og levde i tre år med den
alvorlige sykdommen.
Visjon om kristen avis
Journalisten Dimitri Makarchuk drømmer om
å bygge opp en kristen avis med ukentlige
utgivelser i Ukraina.
alt av utstyr, som datautstyr og digitale
fotokameraer. Håpet er at kanskje noen fra
Norge kan hjelpe oss i gang, undres den
erfarne journalisten.
UKRAINA: I tiden etter at tidligere
Sovjetunionen ble oppløst har det pågått
store vekkelser i Øst-Europa og tusenvis
av menigheter er grunnlagt. I forhold til
media har fortsatt våre kristne venner i
øst en lang vei å gå, men ting er på gang
i forhold til å starte en kristen avis ut fra
Donetsk.
Det er befriende å oppleve holdningen han
og pastorteamet har til dette med Guds
plan. Ja, de kjenner fred for å satse på
denne avisen, men stresser ikke i forhold
til de midlene og det utstyret som trengs.
Her gjelder det å gå i takt med Gud, og
ikke gå forbi eller foran. Kommer det ikke
midler til alt ustyret med en gang, arbeides
det med å legge en fastere grunnvoll på
andre måter, spesielt gjennom bønn og
innvielse.
Journalisten Dimitri Makarchuk har tilhørt
menigheten Filadelfia i 15 år og har nå
ønske om å starte opp en avis som kan
utgis en gang i uken.
- Siden jeg har bakgrunn som journalist
føles det naturlig å stille talentene mine
til tjeneste for menigheten og Guds
rike. Vi vil først prøve oss med en enkel
avis med 20 sider, med vitnesbyrd,
bibelundervisning og saker fra
menighetsliv og ikke minst; sette fokus på
hva Gud gjør i andre land gjennom
misjon, sier Makarchuk.
Han har full støtte fra pastorteamet i
menigheten Filadelfia i Donetsk og håper
på sikt at avisen kan drives med egne
inntekter.
- Vi har allerede fått kontakt med flere
frilansmedarbeidere fra andre steder som
liker å skrive. Vi har blitt lovet hjelp fra
pastorer, kunstnere og forfattere som vil
bidra med stoff. Og på sikt håper vi jo at
avisen kan bli en avis for hele landet.
Foreløpig har menigheten lovet støtte til
prosjektet, som vennene tester ut skritt for
skritt.
- Allerede har vi fått stilt kontorlokaler
til disposisjon, men trenger egentlig
25
(Kunne du tenke deg å støtte
oppstarten av denne avisen?
Det trengs spesielt flere bærbare
datamaskiner og digitale
fotokameraer. Ta kontakt med
redaktøren hvis du kan bidra med
noe, eller gi din gave til konto:
3361.13.20952. Merk gaven: Kristen
avis)
Vil ha en menighet
med liv og Ånd!
ARGENTINA: Familien Langåker
har flyttet ut fra storbyen Cordoba til
leirstedet i Rio Ceballos. Her har de
mange drømmer for arbeidet.
- Vi ønsker ikke bare en menighet hvor
”hjulene går rundt”, men hvor det er liv
og Ånd. Ønsket er at barne-, tenåringsog ungdomsarbeidet skal bli utrolig
attraktivt for byen. Videre ønsker vi å se
lykkelige og sterke ekteskap, som igjen
skaper lykkelige og sterke familier,
som igjen skaper en lykkelig og sterk
menighet. Selvsagt lengter vi etter å se
mennesker bli satt i frihet – lengter etter
vekkelse i byen og andre byer rundt oss.
Mange mennesker som ligger under for
hekseri og mørkets makter ønsker vi å
se oppreist, sier ekteparet til Det Gode
Budskap.
TRAVEL; MEN LYKKELIG: Familien Langåker
er inne i sin andre periode som misjonærer i
Argentina.
Fokus på Argentina
Tekst: Leif Frode Svendsen/Irene Langåker
Foto:Privat
Misjonærene Irene og
Jan Andrè Langåker
ønsker ikke en
menighet hvor bare
”hjulene går rundt”,
men hvor det er liv og
Ånd.
Blikket festet på?
Det går slag i slag for familien, hvor
uforutsette ting kan velte om kull
dagens aktiviteter.
- Vår største utfordring i tjenesten
er helt klart å holde blikket festet på
Han som er troens opphavsmann og
fullender. La meg forklare litt rundt
det. På mandags morgen, etter at vi
hadde vært sammen med menigheten
fra klokken 10.00 om morgenen til
22.00 om kvelden står vi opp klokken
06.30 for å sendte barna på skole
og barnehage. Men to av barna har
vannkopper, trenger pleie og planene
om å få gjort en del denne dagen går i
vasken. I forbindelse med bygging av
nytt menighetslokale har vi besøk fra
Norge, og Jan Andre kjører sammen
med Torgeir Grindhaug til Cordoba
for å få gjort unna noe. Jeg gjør unna
noe husarbeid, gir de små medisiner og
smører dem inn med salve, for så å bli
avbrutt av en telefonoppringing. Det er
Graciela, sekretæren på leirplassen og
aktiv i menigheten, som ringer. Hun kan
fortelle at en av de nyfrelste kvinnene
hadde kommet til henne, forslått og
blødende. Mannen hennes hadde på
søndagen, mens kona var på møte, gått
til en heksedoktor med et problem.
26
Derfra gikk han til en kamerat, hvor
han drakk seg full og kom hjem i et
forferdelig humør. Vel hjemme kjeftet
han rasende på kona og slo henne, og
finner til slutt helt ute av kontroll to
kniver som han vil drepe barna sine
med. Scenen som utspiller seg kan
vi bare forestille oss, men heldigvis
ender det med at han sovner på gulvet.
Tidlig om morgenen følger hun barna
til skolen før hun søkende etter hjelp
kommer til leirplassen. Tidligere hadde
hun blitt slått, men aldri før hadde barna
blitt truet, og tør ikke å ta barna med
hjem. Etter et par telefoner beslutter vi
å gjøre klar en leilighet på leirplassen til
henne, og får ordnet det slik at hun kan
gå til politiet, lege osv.
Dagen fortsetter, hvor noen arbeidsfolk
nå arbeider med å utbedre huset på
grunn av flere, større lekkasjer på badet
og i flere vinduer.
Få del i hans herlighet
Ruben kommer hjem fra skolen, og
Jan Andre og Torgeir kommer hjem
fra Cordoba, etter å fått tak i 1/3 av
de tingene de var på jakt etter. Ikke
uvanlig i Argentina! Like etter middag
får vi besøk av en av ungdommene våre
som går på bibelskole. Han har noen
problemer han må prate med oss om.
Men hva gjør jeg med Ruben og Daniel,
som har en haug med lekser de skal
gjøre? Under samtalen tikker det inn en
melding fra jentehuset i Cordoba. En
av jentene har problemer med moren
som har stukket av fra en voldelig
mann... Jan Andrè tar et lite besøk til
ekteparet Tangen og forklarer dem
hva som har skjedd gjennom dagen.
Hjemme sitter jeg og tenker på alt jeg
burde ha gjort, samtalen med mamma,
en mail og to som burde blitt skrevet til
Norge, oppdatering av hjemmesiden,
forberedelse av et møte til lørdagen...
Utfordringen i en travel hverdag ligger
helt klart på å holde blikket på han som
er troens opphavsmann og fullender. Og
som det står videre i Hebreerne 12, 5
– 13: ”Og dere har glemt formaningen
som taler til dere som til sønner: Min
sønn, forakt ikke Herrens formaning! Bli
heller ikke motløs når du refses av Ham.
For den Herren elsker den formaner Han,
og Han hudstryker hver sønn Han tar
seg av. Når dere må holde ut formaning,
så er det Gud som behandler dere som
sønner. For hvilken sønn er det som en
far ikke formaner? Men hvis dere er uten
formaning, som alle har fått sin del av, da
er dere uekte barn og ikke sønner. Hvis vi
har hatt menneskelige fedre som formante
oss, og vi har hatt ærefrykt for dem, skal vi
ikke da mye mer underordne oss åndenes
Far og få leve? For de andre formante oss
i noen få dager, slik de syntes det var best.
Men Han formaner til vårt beste, så vi
kan få del i Hans hellighet. Nå er det slik
at ingen formaning synes å være til glede
mens den står på, men bare smertefull.
Men etterpå skaper den rettferdighetens
fredfulle frukt hos dem som er blitt
oppdratt ved den. Derfor, styrk de slappe
hender og de matte knær, og gjør stiene
rette for føttene deres, slik at det halte ikke
skal gå ut av ledd, men heller bli legt.”
Takker Gud for at de får være i Argentina
Til tross for travle hverdager, opplever
ekteparet at de er i Guds vilje og opplever
glede over misjonstjenesten.
- Selvsagt savner vi familie, venner og
menigheten Saron hjemme i Norge. Men
hver morgen når vi våkner fylles vi med
takknemlighet: ”Takk Gud for at vi får
være her i Argentina og tjene deg!” Det
høres kanskje usannsynlig ut, men for oss
er det en sannhet.
Positivt er det at ekteparet kan glede seg
over at arbeidet vokser, og fadderprosjektet
i Cordoba er inne i en positiv utvikling.
- Flere står på liste i Norge for å få sitt eget
fadderbarn, og dette er noe vi vil arbeide
med framover. Til jul er det vanlig at alle
barna får nye klær, noe som er litt av en
jobb når det gjelder 170 barn. Etter nyttår
må vi kjøpe inn utstyr til skolestart, sier
ekteparet.
Å tjene Jesus i misjonen er absolutt ikke
noe kjedelig liv, det krever alt av oss, men
gir mye glede og mening. Misjonærene
Irene og Jan Andre har reist ut etter et kall
fra Gud, og ingenting annet kan tilfredstille
et menneske mer enn akkurat det; å være i
Guds vilje og plan med sitt liv.
Stoler til Marbella!
Med nytt lokale i sentrum av Marbella ser
misjonærene Bakke positivt på framtiden for
menigheten som i dag teller 70-80 latinere og
spanjoler.
SPANIA: Venneflokken i Marbella
flyttet for kort tid siden inn i et nytt og
moderne lokale i Marbella. Allerede
under det andre møtet fikk folk fra
menigheten kontakt med folk i gaten
utenfor inngangsdøren og ser positivt på
framtiden.
Bakke har for øyeblikket pastoransvaret
for menigheten, men har med seg tre
dyktige og bibelkyndige eldstebrødre.
Med nytt lokale tilkommer det alltid
en del utgifter, blant annet koster
innleggelse av vann og kloakk opp
mot 1500 euro. Det vil også gå med
en del penger for å gjøre lokalet
mer hensiktsmessig i forhold til alle
aktivitetene som planlegges. Og med
et stort trosskritt i forhold til doblet
husleie er det ikke ”flust” med midler
blant vennene.
Fra Norge hadde misjonærene håpet
på hjelp til nye stoler. Med fliser på
27
gulvet blir det veldig mye bråk med
de hvite campingstolene. De få andre
vanlige stolene er veldig gamle og
dårlige. Under kakerlakk invasjonen i
et det gamle lokalet måtte alle stolene
rengjøres med høytrykkspyler og
sprayes med gift, noe som ikke gjorde
situasjonen bedre. Og i hver stol var det
opp til 10-20 kakerlakker som hadde
gjemt seg...
Kunne du tenke deg å støtte vennene
med en gave til stoler, har misjonærene
Bakke en egen prosjektkonto. Merk
gaven ”stoler”.
Informasjon til givere:
Evangelisk arbeid
Borghild og Eddie Bakke
Kasserer: Arna Fossdal
Fossdal, 4400 Flekkefjord
Bankgiro: 3030.23.38651
- Denne oppgaven er omfattende. Og jeg
gjør alt fra å ajourføre medlemslister,
lager medlemskort, ser til at det alltid er
tilgjengelig disippeltreningsmateriell,
lager oversikter over møteverter, hvem
som skal vaske og lede brødsbrytelsen, all
arkivering og oppbevaring, har korrespondansen med lokale myndigheter og
Elims hovedkontor, tar imot telefoner,
organiserer kalenderen til pastor
Emilio, tar imot besøk, har ansvar for
besøkende som kommer og reiser,
bestiller kontormateriell, lager måneds- og
ukeplaner (på spansk og engelsk) og har
ansvar i flere prosjekter og aktiviteter.
”KONTORROTTE”: Gjennom
tjenesten som sekretær på
kontoret har Tone Dysjaland en
hånd med i det aller meste som
skjer i menigheten i Alfaz del Pi.
Snakk om arbeidskapasitet!
- Jeg skulle helst hatt flere dager i uken,
sier Tone smilende.
Mer fokus på evangelisering
En utfordring framover er nettopp å fostre
fram nye folk som kan ta over en del av
kontor-arbeidet.
Misjonær som arbeider i kulissene
- vil ”puffe” andre fram
Misjonstjeneste i Spania
Misjonær Tone
Dysjaland blir
jublende glad
når hun ser
lovsangsledere og
cellegruppe-ledere
hun har trent opp
bli mye dyktigere
enn henne selv. Alt
handler nemlig om
å bygge Guds rike –
ikke Tones rike.
SPANIA: Misjonær Tone Dysjaland står
i et spennende arbeid ut fra en voksende
menighet i byen Alfaz del Pi, som ligger i
provinsen Alicante på Costa Blanca kysten.
I dette området har Tone arbeidet siden 1995
og opplevd både ned- og oppturer. Men i dag
har hun funnet sin plass og er aktivt med å
bygge Guds rike.
- Jeg er med i et team som arbeider med
menighetsplanting. For tre og et halvt år
siden startet vi et arbeid i byen Pedreguer,
hvor jeg først hadde ansvaret for lovsangen
i cellegruppene. Arbeidet vokste og det ble
naturlig å plante en menighet og i halvannet
år reiste jeg opp to ganger i uken for å trene
arbeidere innen musikk og lovsangstjenesten,
og deltok i møtene. Denne menigheten klarer
seg veldig godt selv i dag, sier Dysjaland.
Hun og teamet har gått videre og bygger
for tiden opp en forsamling i byen La Roda,
Albacete.
- Her arbeider vi på samme måte, hvor vi i
teamet reiser opp to søndager i måneden, vi
28
deltar i møtet og jeg lærer to ungdommer å
spille keyboard og gitar.
Disippeltrening
Misjonæren fra Jæren er bevisst sin
misjonstjeneste.
- Mange tenker kanskje at du som misjonær
skal stå i spissen, på talerstolen, men jeg vet
at min tjeneste er annerledes. Min oppgave
er å arbeide bak i kulissene og ”puffe” andre
folk fram. Kall det gjerne disippeltrening;
det å bygge mennesker. For jeg vil vandre
sammen med de jeg tjener, bli en del av
folket og være som en mor med hyrdesinn for
dem. Bygger og fostrer vi solide mennesker
med Guds tanker og karakter får vi solide
menigheter.
Når det å bygge Guds rike blir det sentrale,
blir du opptatt av å tjene, og du merker at
dette er Tones hovedfokus. Hvor behovene er
størst, går hun inn og gjør en innsats. Det gjør
at hun blant annet er menighetens sekretær.
- Jeg ønsker å gå enda mer ut i
evangeliseringsarbeidet, forkynne mer,
være enda mer hyrde og gi mer tid til å
bygge opp en cellegruppe i La Nucia.
Tomas, Joshua og Pepa er med i denne
gruppen foreløpig, og visjonen vår er at
arbeidet skal spire og gro videre der oppe.
Besøkstjenesten er noe som også ligger
på mitt hjerte, og det er flere som tidligere
har vært med som jeg kunne tenkt meg å
få med i menigheten igjen. Ønsket mitt
er også å bruke mer tid på min venninne
Magdalena sin ufrelste familie, hvor jeg
litt etter litt har vunnet stor tillit og har nå
”åpne dører” til å formidle Evangeliet.
Jublende glad over andres
framgang
STÅR SAMMEN: Tone står sammen med flere i tjenesten, noe som er viktig, nødvendig og helt klart
en stor berikelse i misjonstjenesten. Her ser vi henne sammen med pastorparet Emilio og Yvonne
Sevilla.
og se frem til dagen da mange blir bedre
arbeidere enn meg, sier Tone.
Spania, som har under en prosent
evangeliske kristne, er i desperat behov
for flere arbeidere.
- Vi trenger arbeidere med hyrdesinn,
arbeidere som er skolerte når det gjelder
språk, (i byen Alfaz del Pi er det registrert
90 forskjellige nasjonaliteter – og 24 av
disse er representert i menigheten) og som
brenner for å nå nasjonene for Kristus.
Sekretæren for ordføreren i byen, som jeg
har god kontakt med, har poengtert at hvis
Gud ønsker å gjøre noe i et øyeblikk og
berøre mange nasjoner, må det skje i Alfaz
del Pi......, slutter Tone.
Det er utrolig inspirerende å treffe DFEFs
misjonærer i Spania. På hver sin måte
står de i et voksende arbeid – og brenner
for menneskers frelse. Tone har virkelig
funnet sin plass, og er til rik velsignelse
gjennom sin misjonstjeneste. Hun er
nok ikke den første du legger merke til,
men er sentral gjennom sitt arbeid ”bak
kulissene”. Herlig er det også at hun står
i et arbeid i vekst. I hovedmenigheten i
Alfaz del Pi har de i dag 85 innskrevne
medlemmer, men er sjelden mindre enn
120 sjeler på møtene.
Husk på Tone i dine bønner – og med
dine offer. På muren i Spania trenger hun
virkelig en Aron og en Hur (2. Mosebok
17,12), som kan holde hendene oppe i
kampen.
CELLEGRUPPE: Fra venstre ser vi Joshua, Thomas, (Tone) og Pepa som drømmer og ber om å
bygge opp en menighet i byen Polop.
Gjennom en prosess på 13-14 år i Spania,
føler hun at hun er i ferd med å nærme seg
det hun drømte om i begynnelsen.
- Gud har vært trofast og nå lever jeg
endelig i det som jeg så for meg – det å
være misjonær. Enda har tjenesten ikke
kommet til sitt fulle, men jeg stortrives
og opplever tjenesten veldig verdifull
og hensiktsmessig. Nå får jeg ”bakke”
opp og ”heie” fram andre. Derfor håper
jeg å fostre fram en dyktigere kontorist
enn meg selv – det hadde gjort meg
jublende glad. Å se andre lovsangsledere
og cellegruppeledere gjøre det bedre
enn meg, gjør meg også glad – for det er
jo målet. Ønsket er jo ikke å herske og
regjere, men heller tjene og ”bakke opp”
29
1908, ga dette støtte til ny frikirkelig
virksomhet i Ski.
STASELIG: ”Nye” Betel i 1914.
Karl Andersen og hans hustru
Karoline, tok initiativet til det første
møtet – et bønnemøte – i Ski. Dette
ble holdt søndag formiddag 1. nov.
1908. Karl Andersen ble i dette møte
valgt til forsamlingens leder. Jørgen
Dammen fra Enebakk, Martin Midje
fra Drammen og Carl Dahl fra Ski var
også til stede. Om Kristian Aarmo var
på det første møte, vet vi ikke. Men det
er helt klart at han hadde god kontakt
med Dammen og Dahl om hva som
skjedde i Ski, da han tidlig ble involvert
i forberedelsene til byggingen av
menighetshuset.
Betel, DFEF i Ski er blitt 100 år.
Forhistorien til etableringen
av menigheten finnes det en
god del informasjon om, i
lokalavisen, Det Gode Budskap
og ikke minst i dagbøker,
notater og ved skildringer
fra barn av de som gikk her i
begynnelsen.
Frank Søgaard:
100 år med Betel i Ski
Betel Ski - 100 år
Tekst:Frank Søgaard • Foto: Fra arkivet
OPPSTILLING: Venner samlet til stevne i 1914, flott
antrukket og med flotte instrumenter.
GRUNNLEGGER: Carl Dahl var en av flere som var
med å bygge opp menigheten.
KLASSIKEREN: Erik Andersen
Nordquelle kom til Oslo som forstander
i DFEF i 1899. Støperimester Karl
Andersen var en av de som fattet
interesse for Nordquelles forkynnelse,
og ble med i virksomheten der.
Han hadde tidligere sine røtter i
Indremisjonen. Folk fra alle kristne
organisasjoner «kom innom» møtene i
Oslo, for å høre Nordquelle tale. Han
hadde et sterkt budskap om frigjørelse
og renselse fra all synd, og dette lengtet
folk etter. Til Oslo kom det også en del
ungdommer fra Drammen, Enebakk,
Båstad og Ski.
Noen av disse var Jørgen Dammen,
Enebakk, Kristian Aarmo, Båstad,
Martin Midje, Drammen, og Carl Dahl,
Ski. De ble kjent med hverandre i Oslo
omkring årene 1905-06, alle var født
i 1885 og aktive for Guds sak på sine
hjemsteder.
I Oslo møtte de Karl Andersen. Carl
Dahl var den som ble mest kjent med
ham, og som til en viss grad må ha
påvirket Karl Andersen til «å få hjerte
for Ski». Carl Dahl kom flyttende til Ski
i 1905.
Ski var på den tid i rivende utvikling
som et sentrum for handel og industri,
30
og et knutepunkt for Østfoldbanens
østre og vestre linje. Bakgrunnen for
dette var:
Sjette juni 1873 vedtok Stortinget
å bygge Smaalensbanen.
Anleggsarbeidene, som sysselsatte
ca 3000 mann på det meste, startet
opp i 1875. Under et besøk av kong
Oscar og dronning Sophie i august
1878 ble linjen mellom Råde og Hølen
prøvekjørt. Vestre linje ble offisielt
åpnet 2. januar 1879, og østre linje ble
åpnet i 1882.
Det var ingen – eller liten – kristen
virksomhet mellom Oslo og Ski i årene
like etter forrige århundre. De sterke
møtene hos Nordquelle i Oslo resulterte
ofte i at de som besøkte møtene fra
ulike steder i Norge, fikk inspirasjon
til å starte opp møter på sine egne
hjemsteder. Overalt hvor dette skjedde
ble disse gruppene – forsamlingene av
mennesker – kalt «De Frie Venner».
Dette var ikke et navn de satte på seg
selv, men et navn som «ikke kristne»
satt på dem.
Kristian Aarmo, Jørgen Dammen,
Martin Midje og Carl Dahl hadde frem
til 1908 bygget opp et godt vennskap og
Carls Dahl ønsket også vekkelse på sitt
hjemsted – Ski. Da Karl Andersen på
grunn av forandring i sitt arbeidsforhold
måtte flytte til Ski på sensommeren
Det første offentlige møte blant vennene
ble holdt den påfølgende søndag, i
hjemmet til Johannes Hansen. Søndagen
etter ble det holdt møte i hjemmet til
våpensmed Julius Holmen. Tre stuer,
kjøkken, yttergang og trapp, all ledig
plass var pakket av folk, det var blitt
vekkelse i Ski.
Fra våren 1909 og utover virket
evangelist Kiserud og misjonær Skaug
i Ski. Henrik Engstrøm, Mattias
Støve, Jørgen Dammen, Nordquelle
og flere frie predikanter deltok i årene
fremover, og flokken vokste under Den
Hellige Ånds hjelp. Den «nyfrelste»
ungdommen Hans Ersrud, som var
selger for Singer symaskiner i Ski,
deltok også med vitnesbyrd i møtene.
Alle disse hadde ofte vært i Torvgata
7 og hørt Nordquelle tale, og var satt i
brann av hans forkynnelse.
I forsamlingens første virkeår
annonserte de ikke sine møter i avisen i
Ski. En vesentlig årsak til dette var nok
at det kom så mye folk til samlingene
at det ikke var plass til flere. Ryktene
om møtene spredte seg fort blant folk,
og dette var annonsering god nok.
Men det skal ikke unngås å nevne at
lederne i flokken ønsket minst mulig
oppmerksomhet fra det offentlige, da
«tungetalevekkelsen» i Oslo med E.A.
Nordquelle og T.B. Barratt var blitt
til en form for belastning for de frie
venneflokkene rundt om i Norge, også
i Ski.
Allerede tre dager etter det første møte
i ski, fjerde november stod det å lese i
avisen i Ski:
«Vanvittige tungetalere. Legpredikant
flykter naken til skogs. Fire
sinnsforvirrede i et hus».
Dagen før det andre møte i Ski, syvende
november skrev den samme avisen:
«Tungetale-raseri på Sørlandet». Avisen
fulgte opp med en ny artikkel 23.
jan 1909: «Tungetalertull», og en ny
artikkel 27.1.1908, med tittelen; «En
uhyggelig historie, religiøst foredrag
forbudt av politiet. Predikant avslørt».
Sjette mars1909 skrev avisen om –
«Tungetale og sinnsforvirring».
Avisen i Ski hadde tydelig lagt seg på
en anti-linje med hensyn til hva som
var i ferd med å skje i det frikirkelige
landskapet, og søkt etter stoff som
kunne knyttes opp til slik virksomhet.
For vekkelsen var jo stadig godt
stoff i pressen. Til det bidro ikke
minst en tragedie i Sandsvær, hvor
en sinnssyk pinsevenn drepte sin
onkel. Man overveide på den tid i
Justisdepartementet å gripe inn mot
vekkelsens virksomhet i Oslo og ellers
i landet.
Støperimester Andersen ble meget syk
rundt året 1910, og Jørgen Dammen
ble da valgt til menighetens første
forstander og leder. I menighetens
første år var det husmøter, og ved større
arrangement leide menigheten lokale i
Ski sentrum og i Nordby.
HERLIG SANG: Dette er bilde av den første
menighetsmusikken i Betel Ski
GOD MANN: Kristian Aarmo var en av de sentrale
fra menighetens første tid.
SMILENDE: Martin Midje.
I 1914 ble menighetshuset Betel
bygget, i 1915 ble menigheten «en
juridisk person» med eldsteråd innsatt
ved håndspålegging og et styre for
menighetens eiendom.
I 1912 brøt det ut en vekkelse blant
vennene som varte i mange år, frem
til 1921. E. Nordquelle, H. Ersrud,
M. Støve, J. Hedin, T.B. Barratt,
M.K. Kleppe, M. Midje, J. Dammen,
31
A. Karlsen (Askim), og flere andre
pionerpredikanter i DFEF, talte i
møtene. På de årlige Sankthansstevnene i Ski, var det samlet opp til
2000 deltakere. Fra Moss og Oslo var
det enkelte år satt opp ekstratog fra
disse byene.
Jørgen Dammen ble i 1923 syk og
døde av sykdommen i 1928. Året før
var det blitt splittelse i menigheten,
da noen ønsket at Betel skulle bli en
menighet under «Barratts innflydelse»,
en pinsemenighet. Betel ønsket ikke
dette, men en del gikk ut av menigheten
og dannet da Pinsemenigheten Salen.
Disse to tingene resulterte i noen vonde
år for menigheten Betel. Kristian Aarmo
ble innsatt som ny leder av Dammen
FORSTANDER: Jørgen Dammen ble tidlig
menighetens leder og forstander.
STEVNE: Dette bildet er fra 1914, antagelig
fra det første stevnet som ble avholdt i det nye
menighetslokalet.
før han døde, og Aarmo gjorde en
enestående innsats for Betel i årene som
kom, og ledet virksomheten mot en
ny tid. Den «nye tiden» resulterte i en
vekkelse i årene 1937-39. Forkynneren
den gang var Ruben Dammen, sønn
av Jørgen, som også var vokst opp i
menigheten. Mange ungdommer kom
da med i virksomheten, og menigheten
gikk inn i krigsårene som en til dels
sterk menighet.
Gjennom årene 1945 til 2000 har
menigheten opplevd både oppgangstider
og nedgangstider. Dessverre mest
nedgangstider. Mye kan skrives om
disse årene, hvor en trofast liten flokk
alltid var der som et solid grunnlag
for menigheten, i bønn for sterkere
tider med vekkelse og fremgang for
Guds sak. I 1999 var virksomheten
så godt som på «nullpunktet», og en
grundig snuoperasjon måtte til om
ikke menigheten skulle legges ned.
Adolph Jørgen Dammen var nettopp
flyttet tilbake til Ski fra Oslo og ble
menighetens nye leder. Han kontaktet
Frank Søgaard, og sammen laget de en
plan for «Nye Betel», med målbevisst
arbeid over en fem års periode.
Ganske raskt etter dette døde Dammen,
og Frank Søgaard ble valgt til
menigheten leder, og senere forstander.
I de årene som er gått siden denne femårs planen ble startet, har det virkelig
blitt en «snuoperasjon» i Betel som taler
om en menighet i vekst og fremgang for
Guds sak. Menigheten har markert seg
i bybildet, og i byens kristne miljø på
en sterk måte. Internettarbeidet drives
aktivt, og menighetens Web-TV og
Web-Radio blir flittig besøkt av brukere
fra inn- og utland. Møteaktiviteten er
økt, og et ukentlig informasjonsblad om
møtene, og et månedlig menighetsblad
ble startet for fire år siden og sendes til
mange målrettede adresser i nærmiljøet.
Om noen skal takkes spesielt for sin
innsats i Betel gjennom mange år, må
det være Eva og Marit Midje og Hans
B. Hansen. Våre venner er i alderen 87
til 90 år. Eva og Marit Midje er nieser
av Martin Midje, og Hans B. Hansen er
nevø av Carl Dahl. M. Midje og C. Dahl
som var to av flere som startet Betel.
Betel i Ski er fortsatt på offensiven.
Om utviklingen går like bra de neste
tre årene, som de tre foregående, blir
Betel etter hvert en stor menighet, i et
lite lokale. Dette gir virksomheten nye
32
utfordringer, som de er klare til å gå
inn i.
Menigheten ledes i dag av forstander
Frank Søgaard, og et lederråd som
består av Jonny Hermansen, Magnus
Bjerkeng, Kay Langsholt, Arild Lybeck,
Sveinung Svendsen, Odd Sagbakken,
og Sigurd Killerud.
Virksomheten er kommet såpass langt
i sitt arbeid for «Nye Betel», at det på
årsmøte 2009 vil bli innsatt eldstebrødre
og tjenere i overensstemmelse med
DFEFs praksis.
Tidligere i år fikk menigheten en
forespørsel om fusjon med Pinsekirken
Salen. Etter en del forhandlinger og
samtaler omkring dette har menigheten
takket nei til tilbudet, men menighetene
har som en konsekvens av samtalene
opprettet et godt og nært samarbeid.
VÅRTUR
TIL ISRAEL
3. til 12. mars 2009
Bli med på en begivenhetsrik tur, hvor bibelhistorien blir fornyet
og den aktuelle
situasjonen belyst.
Se Israel i sin vakreste
vårskrud, bli venn
med israelvenner og
få en reise av varig
betydning.
Med Gud i hverdagen
av Bjarne Staalstrøm
”Vi slutter å være
lykkelige i det øyeblikk
vi begynner å anstrenge
oss for å være det.
Når et menneske blir
opptatt med å føle etter
om de ulike delene
av kroppen fungerer
som de skal, da blir
man virkelig syk. Det
er med lykken som
med sunnheten; den
er først og fremst en
sinnstilstand. Man
regner seg ikke for
et sykt menneske
som klager over at de
er syke selv om de i
virkeligheten er friskere
enn de fleste. Slik er
det også med vår lykke
(Fontelle).”
Ring 97 17 45 88
og vi sender deg vårt
detaljerte program.
Shalom fra dine
reiseledere:
Grete og Øystein
Østerhus
(begrenset antall plasser)
Tirsdag kl. 18.30: Bønn
Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte
Søndag kl. 11.00: Møte
kl. 19.00: Møte
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
Lykke
–3
Begrepene sykdom og lykke er et
paradoks. Jeg har møtt mennesker
som har vært plaget av en eller
annen kronisk sykdom, men som
allikevel har funnet sin del av
glede og lykke i livet. På den andre
siden har jeg møtt enda flere friske
mennesker – som slett ikke har
vært spesielt lykkelige. Selvfølgelig
finnes det ikke et menneske som
er lykkelig fra vuggen til graven.
Filosofen Emmanuel Kant fikk
engang spørsmålet om han hadde
hatt et lykkelig liv. Han svarte: ”Det
ville være løgn å si at jeg har vært et
lykkelig menneske, men jeg har hatt
mine lykkelige stunder.”
mirakler, men når det hjelper er det
kanskje allikevel berettiget.
Det finnes også en slags sjelelig
hypokonderi, en tilbøyelighet til ”å
male fanden på veggen” selv om
livet eller er upåklagelig. Hvis man
forventer at livet skal være uten
motgang, vil man selvfølgelig bli
skuffet. Jeg tror personlig en viss
type helbredelsespredikanter har
livets rett. Det kan være meget galt
å si til et sykt menneske at det er
frisk, trass i sin sykdom. Men noen
ganger helbreder det mennesker
med sykelig selvopptatthet når
predikanten sier: ”Du er frisk – i
Jesu navn!” Noen tror på det og
forandrer sinnelag. Det handler
mer om psykologi enn kristelige
Filosofen Fontelle har sikkert rett:
”Vi slutter å være lykkelige så snart
vi begynner å anstrenge oss for å
være det.” Eller: ”Da jeg lykken vil
eie, sprang den fra meg på alle mine
veier, men da jeg lykken ville bringe,
dalte den over meg på englevinger”.
Det finnes neppe tvil om det: ”Den
som bringer solskinn inn i andres
liv kan ikke holde det borte fra
seg selv.” Du kan sikkert begynne
med det samme, en telefon, et brev
til en venn eller en overraskende
blomst til en som føler seg glemt, en
snarvei til lykken du leter etter.
Mye i vårt liv bygger på slike
illusjoner.
Jeg har en god venn som trass i
en hjertefeil går lange turer. Han
koser seg i skog og mark, eller etter
vannene med fiskestanga. Dette
er hans motto: ”Jeg går sakte og
hviler ofte, og med tiden på min
side når jeg mine mål.” Så lenge
man har mål å kjempe mot, selv
om de er aldri så beskjedne, vil
livet ha mening og man kan ha sine
lykkelige stunder.
Les Gal 6, 7-10
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Møter hver fredag og søndag
kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Torsdag kl. 19.30
Søndag kl. 11.00 og 19.00
Øystein Østerhus m/ flere taler i møtene
Velkommen til
Evangeliehuset i Stavanger
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
33
Hobby
men alternativet er verre…
Refleksjoner
Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK
Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES
av Kjell Andenæs
Manager/operator for Carten Shipping as
Vil du ha
en bank som
kjenner deg?
Janne Larsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 35 96
Mange kjenner oss som banken for kristne
organisasjoner i Norge. Det du kanskje
ikke vet, er at vi også kan være din bank.
Vi har lang erfaring med oppfølging av
personkunder over hele landet.
Ta kontakt på telefon 38 17 35 00
eller www.sparebankenpluss.no for
mer informasjon. Det er alltid hyggelig
å prate med kjentfolk.
7EPXZIVOIX1ERHEP
8PJ*E\
Hva er din lånerente?
De fleste av oss har hørt om den globale kredittkrisen, men ikke alle
er klar over hvordan dette påvirker hverdagen. Kort sagt berører
dette alle som har lån, gjennom at lånene har blitt dyrere.
Har du de beste rentebetingelsene?
Aldri har forskjellen mellom den laveste og den høyeste renten i
markedet vært større. De fleste godtar ofte vilkårene som banken
deres tilbyr uten å benytte seg av de store mulighetene som
befinner seg i markedet.
Dette gjør vi enkelt, raskt og gratis for deg. Vi gjør jobben som både
du og banken ellers ville gjort, men banken betaler oss for deres
tidsbesparelser.
Ta kontakt for et uforpliktende tilbud.
Med vennlig hilsen
Besøksadresse:
Askeladden Finans AS
Hovedgaten 39 ,
Mangor Aanensen
4250 Kopervik
Tlf: 52 85 85 30
Tilknyttet agent av Vaagen Asset Management ASA
Hva kan vi gjøre?
Gjennom stordriftsfordeler refinansier vi boliglånet ditt til den beste
renten iht. rentebarometeret.
Adresse til Solstrand:
DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid
gjennom hele sommeren.
Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender,
selskaper og konferanser/seminarer.
Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det
ventelister.
Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping.
leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk
w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o
34
Solstrand Camping
Postboks 102
4523 Sør-Audnedal
Telefon: 38 25 64 37
Mobil: 916 18 148
Faks: 38 25 92 21
E-post: [email protected]
Dette er en formulering vi
ofte hører og bruker. Det
kan dreie seg om større
eller mindre plager og
ugreier som møter oss
i livet, men som vi tross
alt opplever som mer
akseptable enn dødens
alternativ – vi vil gjerne
befinne oss blant de
levende. En kontrast til
dette er Paulus’ perspektiv
på livet her på jorden, og
på det som senere skal
skje. Det kommer veldig
tydelig frem i 2. Kor. 5:18, der han avslutter med
å stadfeste at vi ”vil heller
være borte fra legemet og
hjemme hos Herren”.
Selvsagt er det svært naturlig for oss å
holde fast på den kjente tilværelsen vi
lever her på jorden. For de fleste av oss
gir livet mange fine opplevelser både for
kropp, sjel og ånd, selv om vanskeligheter
og motgang må påregnes. Skaperverket
reflekterer dessuten også noe av Guds
storhet og herlighet.
Det vil være helt unaturlig for ungdom
å ønske seg bort fra denne verden. Når
vi senere når middagshøyden har vi som
regel meningsfylte oppgaver på alle plan.
Men som eldre og ofte skrøpelige burde
det være naturlig for oss å tenke som
Paulus, og sukke etter en ny, himmelsk
kledning i stedet for å klamre seg fast til
vårt sterkt begrensede jordiske legeme (2.
Kor. 5:1-2).
Én som tenkte som Paulus var gamle
Engeset i Volda, faren til jordmor og
misjonær Lilly Engeset. Han hadde
hjerteproblemer, følte seg gammel og
trett, og var ikke motivert for at livet
hans skulle trekke i langdrag. Han ble
på et tidspunkt innlagt på sykehuset, og
forberedte seg selv og familien på at nå
var det slutten, samtidig som han gledet
seg over det han hadde i vente. Han ble
meget skuffet over å bli utskrevet med en
ny, velfungerende pacemaker!
Jeg skal ikke skryte på meg en sterk
himmellengsel. Jeg er imidlertid rimelig
overbevist om at dersom vi prøver å
bevisstgjøre oss den herlighet vi er lovet
etter døden, vil det styrke både gleden
og freden i våre liv. Vi kan ganske enkelt
prøve å se alternativet som noe klart bedre
enn livet her – og ikke noe verre. Det kan
vi gjøre når vi får det rette perspektivet, og
får se vår begrensede tilværelse her nede i
lys av den himmelske herlighet.
Noe av det som preger tilværelsen vår
her på jorden er at vi lever i tiden, alt
skjer langs tidsaksen. Alt vi har opplevd
må vi hele tiden legge bak oss i mer eller
mindre glemsel, mens vi i utgangspunktet
ikke vet noe sikkert om i morgen. All vår
opplevelse av virkeligheten skjer «i nuet»,
det er der vi lever. Vi kan ikke fange
verken fortid eller fremtid, vi beveges
ubønnhørlig langs tidsaksen.
Alle våre behov er også underlagt tiden.
Et behov bygger seg opp over tid,
tilfredsstilles i et lite øyeblikk, og så
øker behovet igjen. Vi voksne kultiverer
gjerne denne prosessen, men et spedbarn
eksponerer den fullt ut: barnet blir sultent,
skriker, får mat, og blir snart sultent igjen.
Motstykket til dette er Herren selv. Han er
tiden – Han har samlet alt til ett: «Jeg er
Alfa og Omega, den første og den siste,
begynnelsen og enden». (Åp. 22:13)
Sansene våre er også en begrensning idet
vi kun kan sanse det som hører dette livet
til, vi kan ikke sanse det himmelske. Selv
Moses fikk ikke skue Herren fullt og helt
(2. Mos. 34:5-6). Han fikk dog en unik
opplevelse, som en forsmak på det som
hører himmelen til. Noe av det samme kan
vi troende få erfare iblant. Men Paulus slår
fast hovedregelen om at «vi vandrer i tro,
ikke i beskuelse» (2. Kor. 5:7).
35
Hva har vi så i vente etter at den siste
fiende – døden – er overvunnet
(1. Kor. 15:26)? Vi har lett for å forestille
oss himmelen som en forlengelse av det
jordiske, bare mye større og bedre – vi
skal stå ved floden og svinge palmegrener.
Dette er velmente forestillinger, men
de tjener etter min mening mer til å
menneskeliggjøre det guddommelige, enn
til å forherlige det.
Når vi er vi tatt ut av tiden går alt over i
en annen tilstand. Alle våre behov blir til
enhver tid tilfredsstilt, som i en sum. Alfa
og Omega har gått sammen i en høyere
enhet!
Vår sønn Kjetil hadde som liten stor glede
av å bygge Lego. Han var også vel kjent
med himmelen der han visste at vi skulle
tilbringe tilværelsen etter døden. Noe
engstelig og spent spurte han en gang sin
mor: «Er det Lego i himmelen?». Moren
ga da et av sine mange kloke svar: «Ja,
dersom du trenger det er det der!»
Her på jorden er det guddommelige, nye
livet vi fikk ved gjenfødelsen begrenset
av et «dødens legeme» (Rom. 7:24), eller
«hytte» som Paulus også kaller det i 2.
Kor. 5 (v. 4). Etter døden blir vi overkledd
med «vår bolig fra himmelen» (v. 2),
derved blir «det dødelige oppslukt av
livet» (v. 4). Da blir vi fullkomne, og vi
kan sanse alt det himmelske!
Ved anledninger der vi mennesker tangerer
det guddommelige, er dette ofte forbundet
med en opplevelse av lys. Det beskrives
en rekke steder i Guds ord – lyset hører
det himmelske til. I vår tilværelse etter
døden er alt lys – skygge og mørke
er helt borte, alt er gjennomskinnelig.
Om Bruden, Lammets hustru, det nye
Jerusalem, skriver Johannes: «Den hadde
Guds herlighet. Den strålte som den mest
kostbare edelsten, som krystallklar jaspis».
(Åp. 21:11). Og videre: «Staden trenger
ikke lys fra solen eller månen. For Guds
herlighet opplyser staden, og Lammet er
dens lys». (v. 23).
Alternativet er ikke verre, det er så
uendelig meget bedre – vi kan bare glede
oss!!
Knut Gunnar
Tømmerbakk er selvlært
innen TV-arbeidet, men
står allerede bak flere
vellykkede produksjoner.
Han brenner for å tjene
lokalmenigheter og spre
ut evangeliet i Europa.
Med hjerte for den lokale menighet
KraftskolenSBI
Presentasjona av fast lærer
Foto: Privat
SOLVOLL: Knut Gunnar Tømmerbakk
kan skrive under på at livet med Jesus
består av både oppturer og nedturer. Men
gjennom alt har han og kona Hilde Karin
bevart troen og brannen for Jesus. En ild
som først ble tent i desember 1988.
– En gruppe som hadde brutt ut fra
statskirken og lengtet etter et dypere
forhold til Gud, begynte å be for familien
vår. Dette startet en vekkelsesprosess hvor
flere ble frelst, og selv ble jeg med på en
del møter. Selve avgjørelsen om å overgi
seg helt til Jesus satt langt inne. Men en
dag på vei hjem kom Gud meg nær på en
helt spesiell måte. Du kan gjerne si at Den
Hellige Ånd overbeviste meg og det gikk
plutselig opp for meg at det er en åndelig
virkelighet. Gud er virkelig – djevelen
FAMILIEN: Sammen med Hilde Karin og tre barn er
Knut Gunnar bosatt i Tønsberg.
fins, og ved første anledning gikk jeg på et
møte og bekjente gjennom brødsbrytelsen
min nye tro, sier Knut Gunnar.
Ivrig bibelleser
Den 24 år gamle ungdommen ble totalt
forvandlet.
– Jeg var aldri en som likte å lese bøker,
men moren min fikk sjokk da jeg kjøpte
meg min egen bibel. «Hva skal du med
den», lurte hun på. Men hun ble vitne til
at jeg dag etter dag leste i flere timer, og i
løpet av det første halve året hadde jeg lest
gjennom hele Bibelen. Familien min håpte
jo at jeg skulle bli frelst, men det måtte
jo være måte på. Men jeg hadde tatt mitt
valg, ble veldig overgitt og begynte på
bibelskolen Livets Ord i Uppsala etter et
halvt år. Her gikk jeg i to år.
I 1992 gjorde han som mange andre
kristne i Norge, reiste til Bergen og ble en
del av Levende Ord.
– I ettertid har jeg og kona innsett at det
var noe usunt i menigheten hele veien,
men på samme tid var det mange utrolig
positive ting som skjedde og mange som
ble frelst.
Etter 12 gode år i Bergen, hvor familien
hadde etablert seg med nytt hus på Sotra,
kjente ekteparet for å gjøre noe helt nytt.
– Vi hadde bygd hus på drømmeplassen,
brukt tid til å bygge opp hagen, men kom
til et punkt hvor vi på ny måtte overgi oss
til Herren. Danmark lå på våre hjerter, og
ikke lenge etter flyttet vi dit.
36
Ropte til Gud i fortvilelse
Eiendomsmegleren mente at huset ville bli
solgt med en gang, uten at det skjedde.
– Det kom ingen på første visning! Og
vi ønsket å selge huset før Levende
Ords Sommerkonferanse, fordi vi hadde
planlagt å flytte til Danmark like etter
konferansen, men fikk ikke napp. Det var
en voldsom åndelig kamp for meg, det var
tøft og jeg ropte til Gud i fortvilelse. Like
etter fikk vi besøk på døren, av en som
hadde vært interessert i huset tidligere.
Han ville kjøpe huset, men ønsket å overta
det så raskt som mulig. Det var et herlig
bønnesvar og bekreftelse for oss.
I Århus skulle familien Tømmerbakk
være med å bygge opp en bibelskole, som
skulle bli et ressurssenter for Europa i
forhold til ledertrening.
– Vi stod sammen med Inger og Asbjørn
Kristiansen i dette spennende arbeidet,
og det var veldig skuffende da prosjektet
ble avsluttet etter 1 år på grunn av for
store kostnader ved utbyggingen. Etter
krisen i Levende Ord, Bergen, startet vi
å bygge opp en menighet som bar navnet
«Familiekirken». Krisen i Bergen påvirket
mange mennesker, og selvfølgelig da
også arbeidet vårt negativt. Med «halen
mellom beina» dro vi skuffet og trette
hjemover og bosatte oss i Tønsberg.
Planen var å legge vrak på visjonen Gud
hadde gitt om Europa og få oss vanlige
jobber, sier Knut Gunnar ærlig.
Profetisk tiltale snur
situasjonen
Sommeren, etter at de kom tilbake
til Norge, startet han og Hilde
misjonsorganisasjonen New
Beginning Europe, med en visjon
om å støtte og hjelpe mennesker å
nå Europa med evangeliet.
– Gud talte til både meg og Hilde
Karin om ikke å gi opp visjonen vår.
Siden har vi forstått at dette såkornet
i Danmark måtte dø, og klarere har
vi sett at Gud vil bygge opp lokale
menigheter med egne bibelskoler
over hele Europa. Siden traff jeg
Terje Liverød, og sammen startet vi
Kraftskolen.
Siden ble Kraftskolen slått sammen
med Smyrna Bibelinstitutt, noe
Knut Gunnar gleder seg over.
– Jeg ønsker virkelig at elevene
får et sterkt Gudsforhold, ikke
minst at de får bygd opp en sterk
bønnerelasjon med Jesus. For at
det skal skje en forvandling av by
og bygder i Norge, trenger vi også
å trene pionerer, sier Knut Gunnar
ivrig.
Helt blank på TV
Selv har han ansvaret for skolens
nye valgfag – TV. Et fagområde han
for tre år siden var helt «blank» på.
– Som yrkesaktiv har jeg i
mange, mange år drevet innen
byggebransjen i forhold til
brannsikring. En tid drev jeg også
eget firma innen dette fagfeltet.
Derfor hadde jeg teknisk innsikt,
men følte meg helt blank i forhold
til TV. Men for tre år siden, i en
kafeteria i Tønsberg begynte Gud
å tale detaljert til meg, om en del
ting som jeg ikke trodde gjaldt meg
personlig. Men jeg skrev ned alt
som ble gitt meg, tok vare på det
og trodde jeg skulle gi det videre
til noen andre. For ikke lenge siden
fant jeg fram denne profetien og den
beskriver nærmest alt som vi er med
på i dag. Gjennom tiden som kristen
har jeg mer og mer blitt opptatt av
å bygge Guds menighet, og ikke
mitt eget arbeid. Sterkt ligger det
derfor på meg å støtte og oppmuntre
lokale menigheter. Og dette er
grunnen til at jeg har engasjert meg i
TV-arbeidet.
Bryt ut av isolasjonen
Knut Gunnar tror klart at mange
menigheter kan bryte ut av
isolasjonen gjennom TV.
– Djevelen vil helt klart isolere
menigheten, og stoppe all
evangelisering. Nå kan folk stå
fram, på sin egen, enkle måte og
formidle budskapet til titusener
gjennom TV-mediet.
Han er selvlært i yrket, men står
allerede bak flere vellykkede
produksjoner, sammen med gode
medarbeidere. Blant annet har et
opptak med «Syng med oss» fra
Karmøy, blitt sendt 10-12 ganger på
Visjon Norge, noe som sier litt om
populariteten. Gjennom julen vil
også Visjon Norge sende en spesiell
julemusikal fra DFEF Knoffen
Drammen.
– Vi tror dette bare er begynnelsen,
kall det gjerne en knoppskyting,
noe som skyter fram og vi kjenner
ikke konturene av det enda. Men
vi kommer til å sende programmer
fast både på TV Visjon Norge med
programserien «Kristen Norge
rundt», hvor en vil presentere
forskjellige menigheter, også fra
DFEF. På Frikanalen vil vi sende
en programserie kalt «Fra hjerte til
hjerte».
Å produsere TV er kjent for å være
veldig kostbart?
– Vi disponerer egen TV-buss
med fullt utstyr, og for å reise opp
arbeidet, trenger vi virkelig støtte
til å bære administrasjonen. Hele
arbeidet blir realisert gjennom støtte
fra noen enkeltpersoner, men på sikt
er vi helt avhengig av å motta en
bredere støtte.
Allerede har flere menigheter i
DFEF hatt besøk av Tømmerbakk
og hans team, og han oppmuntrer
flere menigheter til å ta kontakt.
– Vi er veldig interessert i å
komme oss ut. Kanskje er det
noe positivt som skjer i barneog
ungdomsarbeidet i menigheten?
Uansett er vi takknemlige for
innbydelser, slutter den ivrige
TV-arbeideren.
37
KOMMENTAR, Leif Frode Svendsen:
Herlig elevkull
ved Kraftskolen SBI
Du blir oppmuntret av å møte elevene ved
Kraftskolen SBI. Årets elevkull er rett og
slett dynamitt, hvor mange av elevene har
konkrete kall over livet sitt og kun tenker
på en karriere i Guds rike.
Det har blåst friskt rundt Kraftskolen SBI de siste
årene, hvor mange har vært undrende til utviklingen.
Rektor Reidar Gamst og styret valgte for å redde
skolen å orientere seg ut av DFEF og knyttet til
seg ressurspersonene Knut Tømmerbakk og Terje
Liverød.
I praksis er det ikke så mye som er forandret ved
selve opplegget på skolen. Flere av lærerne kommer
i dag utenfra bevegelsen, men dette har bare vært en
berikelse for elevene. Fortsatt er flere av «våre egne»
forkynnere engasjert i undervisningen.
Det er veldig oppmuntrende å møte elevflokken ved
skolen – og ikke minst bli kjent med vitnesbyrdene
bak ansiktene. Her er mye «gull», ungdommer som
brenner for Jesus og har konkrete kall fra Gud over
livene sine. Og bare etter et halvt skoleår kan elevene
ivrig vitne om at Herren har ledet dem videre og de
er veldig fornøyd med skoleopplegget.
Spesielt uken med James Godly fra Ghana sitter
igjen hos de fleste, hvor den ydmyke forkynneren
fikk være med å forløse ungdommer til dåpen i Den
Hellige Ånd og bruk av nådegavene. I en tid hvor
det er nok av teoretisk kristendom, er det fantastisk
at ungdommer får oppleve Guds kraft på et personlig
plan. Mange fikk profetier over livene sine og fikk
stadfestet Guds kall.
Ingen er i tvil om at det er til stor berikelse for DFEF
å ha sin egen bibelskole, hvor unge mennesker kan
bli utrustet til liv og tjeneste i våre menigheter og
innen misjon.
I forhold til Kraftskolen SBI er nok mange fortsatt
skeptiske, og det vil ta tid å bygge opp tillit hos alle i
DFEF til skolekonseptet og de nye ressurspersonene
Tømmerbakk og Liverød. Her har rektor Gamst og
hans medarbeidere fortsatt en jobb å gjøre. Mye vil
også stå og falle på at skolen får over 15 elever de
neste årene. Ungdommer tent i brann for Jesus er nok
skolens beste reklame – og den beste måten å vise at
den vågale satsingen til skolestyret og rektor Gamst
ikke var en feilsatsing.
Å treffe årets elever gjør uansett noe med deg –
ikke minst skaper det håp å møte ungdommer som
er forvandlet ved Guds kraft og satser alt på å tjene
Jesus.
Vestlandet kupper Sommerstevnet
Bjørn Rino Jakobsen fra Sion Mosterhamn leder
Hoved-komiteen for Sommerstevnet på Solstrand
7. – 12. juli 2009.
Sommerstevnet 2009
Tekst Leif Frode Svendsen
SOMMERSTEVNET: Sion
Mosterhamn har tatt på seg
hovedansvaret for stevnet på
Solstrand. Bjørn Rino Jakobsen,
som er eldstebror i Sion og en av
styremedlemmene i DFEFs Barne- og
ungdomsråd, er valgt som leder for
stevnets hovedkomité.
Med seg i komiteen har han allerede fått
med seg mange dyktige medarbeidere.
Johannes Ådnanes, leder for DFEF
Medieutvalg og ansvarlig for DGBs
layout og Mangor Mannes, DFEF
Saron Åkrehamn er med i forhold til
informasjon og markedsføring. Alf Inge
Flokketvedt, fersk banksjef i Skudenes
og Aakra Sparebank på Karmøy har tatt
ansvar i forhold til økonomisiden.
I programkomiteen, som velger
talere og møteledere er forkynnerne
Morten Helland, Kjell Arve
Tolås, Roy Wareberg (med som
Misjons- og hjemmeutvalgets
representant), Hilde Aasebø Reme
(leder for Barnekomiteen) og
Hans Martin Skagestad (leder for
ungdomskomiteen) med.
Enda har ikke vennene på Mosterhamn
fått inn en leder i forhold til det
tekniske, selv om det allerede er klart
at mange fra Sion Mosterhamn vil være
med å ta ansvar for rigging og rydding
av hallen.
Solstrand Camping tar seg av all
innkvartering og matservering.
I neste nummer av Det Gode Budskap
vil vi bringe mer nyheter i forhold til
programmet.
En Herrens tjenerinne er gått bort
Minneord over Evelyn Ohldieck
I Evelyn og Johans gjestfrie hjem hadde de ofte besøk av
mange av De Frie Venners predikanter. Misjonen har også
vært hennes hjertesak, så det var naturlig at det var Evelyn
som var leder og kasserer i søstermisjonen gjennom
mange år. De mange aktivitetene i menigheten har i de
siste årene gjort at søstermisjonen har hatt sjeldnere
samlinger, men Evelyn har banet vei og fått det til. Alle de
smørbrødfat og kaker
hun har stilt opp med, og ellers alt hun har gjort i det
Redaktør:
Leif Frode Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 Vedavågen
Mobil: 480 03 520
[email protected]
DGB på nett:
www.detgodebudskap.no
Ekspedisjon/forretningsadresse:
Olav Magne Bjørnsen
Rogalandsgt. 32
4011 Stavanger
Telefon: 51 52 45 14
Fax: 51 53 63 36
Mobil: 907 46 331
38
stille, er det alene Gud som vet om.
Evelyn hadde hjertestans for ca. 15 år siden og har siden
hatt en stor hjerteoperasjon. Derfor skrantet helsen, men
Evelyn stod på likevel og lot seg ikke hindre i å tjene
Herren med alle de gode evnene og egenskapene hun
hadde.
Evelyn Ohldieck sovnet stille og rolig inn natt til 18.
oktober. Gordon Tobiassen forrettet i begravelsen som
foregikk fra Betania. Han flettet en fin minnekrans over
livet hennes.
Borte fra legemet, hjemme hos Herren.
Vi lyser fred over hennes gode minne.
Fra vennene i Betania
Ingrid Evenstad
Kontonr: 3000 15 47522
Trykk: Hegland Trykk
Layoutmedarbeider:
Johannes Ådnanes
Det gode budskap kommer ut
11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 525,- pr. år.
Portotillegg kr. 50,- til utland.
Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og
adresseforandring skal rettes til
forretningsfører.
Innsendt stoff til bladet må
innkomme den 20. i måneden
før utgivelse (ca. den 15. i hver
måned)
Nytt fra misjonsog hjemmeutvalget:
Berit Johannessen avsluttet sin
tjeneste på kontoret etter 18 år
Vi vil på denne måten få takke Berit for et langt
og trofast engasjement for bevegelsen gjennom
sin stilling som kontorsekretær på misjonsog hjemmekontoret. Hun har arbeidet under 3
forskjellige misjonsog hjemmesekretærer, og er
den som har sørget for kontinuitet i arbeidet.
DFEF i Norge
Evelyn Ohldieck begynte i Betania Grimstad i slutten
av 50-årene og har vært trofast med siden. Hun har vært
et spesielt omsorgsmenneske for sin egen familie, og
for gamle og syke i menigheten. De som var ensomme
og trengte hjelp fulgte hun til lege og til og med helt til
Radiumhospitalet, hentet og kjørte dem til møter og hjalp
dem på flere måter. I barnearbeid og ellers i menigheten
har hun gjort mange tjenester.
Misjons- og Hjemmeutvalget
Møllergata 40
0179 OSLO
Telefon: 23 35 47 50
Telefaks: 23 35 47 51
Konto: 8220.02.84050
Misjonskalenderen:
Konto: 8220.02.84123
De siste årene har også hennes ektemann Åge, gjort
en daglig dugnadsjobb på kontoret. Vi vil takke
dere begge to for den innsatsen dere har gjort,
og ønsker dere Guds rike velsignelse over liv og
tjeneste videre.
Kontorsekretær:
Tina Celand
Gjelstadveien 16,
3178 Våle
Mobil: 938 22 579
E-post:
[email protected]
Misjons- og
Hjemmesekretær:
Harald Elvegaard
Øvre Grindheim
5440 Mosterhamn
Telefon: 53 42 58 33
Mobil: 975 83 807
E-post:
[email protected]
39
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder:
Werner Lidal
5440 Mosterhamn
Telefon: 53 42 64 42
Mobil: 404 03 562
E-post:
[email protected]
B-BLAD
Returadresse:
DET GODE BUDSKAP
Rogalandsgt. 32
4011 STAVANGER
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse
JULEKOS: Gode venner samlet til adventsfest på
Arken Råholt.
Adventsgrøt på Arken
På bedehuset Arken på Råholt har de hatt
adventsgrøtfest. Det var samlet om lag 50 personer
da Hans Westli ønsket velkommen lørdag 6.
desember.
Arken på Råholt
Tekst og foto: Kjell Hvale
RÅHOLT: Fellesmusikken fra Eidsvoll
var med, og det var mye sang og musikk
under grøtfesten. Andakt ved Hans Westli
før vi fikk grøt og kaffe med kaker, samt
salg av husflid og loddsalg.
70 års jubileum
Menigheten Arken på Råholt tilhører De
Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) og
kan i år feire sine 70 år. Huset ble bygget
i 1938 av familien Furulund, som noen år
tidligere hadde gått ut fra en menighet på
Eidsvoll Verk. Forskjellig syn på en del
teologiske spørsmål gjorde at flokken delte
seg. Noen ble værende på Håpet, som
nå er stedets pinsemenighet, og en flokk
bygget Arken og stiftet egen menighet der.
Teologisk står disse menighetene svært
nær hverandre, og hadde i mange år et
godt og fruktbart samarbeid.
Men liten tilvekst på Arken har gjort
at det er liten virksomhet der for tiden.
Men de som driver huset og holder det
ved like fikk ved denne festen et godt
økonomisk tilskudd til dette, slik at Arken
fortsatt kan være tilgjengelig til evangelisk
virksomhet. Kan hende det kommer dager
da vår velstand blir rokket ved, og da kan
det være godt å ha et tilfluktssted for de
som søker dypere mening med livet.
Slike tider har vi opplevd i Norge før.
SANGGLEDE: Fellesmusikken i sving under festen.
DYKTIG:
Bernhard
Bergheim, en
erfaren traver
på trekkspillet.

“Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv

Transcription

Similar documents

– Den beste bibel4 skolen i landet

Klik her for at se hvem, der har bidraget til udvikling af kriterierne for

Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna Maja og

www.repentandpreparetheway.org www.repenteurope.org Profeti av

Som De kanskje vil vite hadde vi ca. 6 tusen frivilli- krig

DFEFs misjonsarbeid i Swaziland opplever positiv framgang – og

Jan Bygstad - Josafat.no

Norsk

en feStuke - Den Frie Evangeliske Forsamling

Adventistkirken Betel

lastes ned her - Den Frie Evangeliske Forsamling

Det blir som vanlig litt servering under møtet Mvh Elisabet Stray, Leder

MAGASINET - Doxa Bibelsenter

Salmesangens nødvendighet - Norsk hymnologisk forening

Agder Energi Varme AS

Erindringer - Kristenbloggen

Liturgier for Metodistkirken (alle liturgiene samlet)

Det nytter! - Bønnetjenesten for Norge

Taler fra generalkonferansen - The Church of Jesus Christ of Latter

ISS Norge AS

Telefon- og adressekatalog - Norsk Transportarbeiderforbund

Forbundets telefonkatalog - Norsk Transportarbeiderforbund