docNR. 1 MARS 2012 56.ÅRg. - værøya.no
download 
Report Transcription
NR. 1 MARS 2012 56.ÅRg. - værøya.no
NR. 1 MARS 2012 56.ÅRg. 2 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Fra angst, via håp, til tro Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven, og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp… (Luk 24,1-3). Døden er trofast og til å stole på. Alle kropper jeg som prest har begravd, har blitt værende i jorden. Med samme stabilitet som tyngdekraften, holder døden oss innenfor de gitte rammer for livet. Det hender vi i glimt tror at vi har overvunnet både tyngdekraft og død. Men til slutt kommer alt vi har kastet opp i luften ned igjen og selv den sprekeste olding må en gang si farvel. Påskedagen er starten på et rykte som sprer seg: Døden har mistet grepet. Én morgen måtte selv den best bevoktede grav gi tapt og revne. Én soloppgang rokket det urokkelige og forandret alt. Det var ikke slik at forvandlingen skjedde momentant, tro skapes sjelden i løpet av korte sekunder, og Jesu venner hadde den samme iboende treghet den gang som nå. Men noe skjer. Kvinnenes sorg har ikke lammet deres hukommelse. De husker ordene hans når de bare blir minnet om dem. De beveger seg, de løper. De starter historiens største trosbevegelse. Fra angst, via håp til tro. ● Påskeangst. Kvinnenes angst ved graven var annerledes enn den i Getsemane eller på Golgata. Påskedagsangst er forvirringens angst, for oppstandelse var langt fra deres tanker. Vi som har fasiten godt lagret i hjernebarken, vil fort gå glipp av denne rystelsen: Graven er tom! Ting er ute av posisjon, kreftene er ute av kontroll, vannet renner feil vei. Det er ikke til å tro. Det er bare til å bli vettskremt av. ● Påskehåp. Den første spire av håp kommer ikke før de blir minnet på ordene hans. Da er ikke den tomme grav et blivende sted. Graven er forlatt, det er Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 3 Påskestemning over Værøy. Flyfoto, tatt under innflygning til Bodø lufthavn. Foto: Geir A. Granviken ikke der vi finner ham. Han skal aldri bruke den graven igjen. Likevel svinger det fortsatt mellom angst og håp. Det er fortsatt så vanskelig å tro! Han er annerledes, han går gjennom stengte dører, de kjenner ham ikke igjen. Og oppstandelse var langt fra deres tanker. Men håpsryktene tar tak i det øyeblikk mennesker får møte han og husker hans ord. ● Påsketro. Oppstandelsestroen fødes gjennom angst og håp. Oppstandelsestroen er ikke noe som vi er mer eller mindre flinke til å skape i Kirken. Det var ikke slik at troen vokste fram i Kirken. Det var omvendt. Det var en Kirke som vokste fram omkring troen. Det hadde aldri vært noen kirke hvis den ikke hadde blitt født nedenfra, ut av enkle mennes- kers møte med Jesus, den oppstandne. Troen fortsetter å skje, fordi Jesus fortsetter å møte oss. Han deler seg ikke ut proporsjonalt med vår tro og mottakelighet. Han bare deler seg ut! Jeg har ingen illusjoner om å skulle unnslippe døden. Jeg vet ikke om jeg vil det engang, for ting kan ikke fortsette sånn som det er nå. Ikke med en kropp som blir eldre og en verden som virker sliten. Men påsketroen spirer forsiktig og forteller meg det som gir håp og mot til dagene: Døden får ikke det siste ord. Når kornet er lagt i jorden, vokser det nye livet fram. God påske! Sjur Isaksen Tidl. Sogneprest i Værøy og Røst 4 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 – Så langt har DAT vært veldig positive og løsningsorienterte, sier ordfører Tor Arne Andreassen. Her sammen med direktør Jesper Rungholm i DAT. Foto: Tove Andreassen Dansker starter flyging til Røst Rune Kr. Ellingsen Nylig ble det klart at det er det danske flyselskapet Danish Air Transport (DAT) som har vunnet anbudet på flyrutene i Lofoten og Narvik for de neste fem årene. Det danske flyselskapet flyr i dag ruter på Vestlandet, og får gode skussmål fra sine kunder der. Røstværingene er forsiktige optimister, selv om DAT skal fly med begrenset passasjerkapasitet i begynnelsen. Dette er fordi de ikke får tak i Dash 8-fly til ruta før de skal begynne å fly i april. Men dette skal ifølge direktør Jesper Rungholm komme i orden utpå sommeren. Både politisk ledelse og næringsliv på øya ser med forventning på at det nye flyselskapet skal starte opp flygninger. I januar var direktøren i DAT på besøk på Røst, og gav et veldig godt inntrykk. 5 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 – Jeg har fått et veldig godt inntrykk av DAT etter dagens møte på Røst. De er åpne, positive og løsningsorienterte. De vil samarbeide med nærings- og reiselivet på Røst, og er opptatt av at vi skal få det samme tilbudet som tidligere, sier Røstordfører Tor Arne Andreassen (Ap). Også næringslivet på øya er forsiktige optimister. – Vi er positive, men har jo ennå ikke fått erfare hva de faktisk klarer å levere. Ikke minst er vi avhengige av fortsatt trekantforbindelse mellom Røst, Bodø og Leknes. DAT åpnet også for å starte en tredje avgang fra Røst enkelte dager i uka. Det høres jo veldig bra ut, sier fiskekjøper Gøran Greger ved John Greger AS. Ulykkesvinteren 1962 Gunnar Andreassen Vinteren 1962 begynte med litt rundfisktråling på de små feltene rundt Værøy, for å prøve å ta oppsigfisken. Min far Bjarne og de andre båtene hadde allerede startet i romhelga. Jeg fikk være med i skoleferien, og vi var da på Hantaran på yttersiden, og fikk to fine sjøvær. Ellers var mannskapet min bror Martin Arne og Knut Langbakk. Mandag 15. januar lå de østpå, på Kvitholmfeltet, det egentlige vinterfisket var ennå ikke ordentlig begynt, så det var ennå rundfisktråling. På ettermiddagen så de lyset fra en brann på havet lenger vest for øya (i retning Røsthavet). De fikk gjennom radiotelefonen greie på at ”Tamp” var forlist etter en eksplosjon om bord, og at skipper Heiberg Hardie var omkommet. Båten gikk ned og det var så vidt sønnen Keir og den tredje av mann- skapet berget seg. De to greide seg ved å binde blåser til håndtakene på en av romlukene og fløt på dette til hjelp kom til. Keir hadde skader etter eksplosjonen, han var i maskinrommet da eksplosjonen oppsto. Den båten som først kom til, var ”Prøven” med skipper Bjarne Pedersen. Ved sjøforklaringen kom det fram at det sannsynligvis var lekkasje fra et propananlegg i byssa som hadde medført at motoren, en ny dobbelsylindret 80 HK Normo, hadde tatt bunntenning. Eksplosjonen slet stemplene av veivakslingen, med den følge at trykket sendte toppene opp i styrhuset, der Heiberg sto, samt forårsaket hull i bunnen, med den konsekvens at båten sank svært fort. I tillegg brøt det ut brann som vistes på lang avstand. 6 Dette var en trasig åpning på året, spesielt siden den hadde gått mange år siden sist noen fra Værøy hadde omkommet på havet. Siste forlis skjedde 20 år tidligere, i Skarvholmleia på Røst, da ”Trio” og ”Perly” forliste i brottene 23. april 1942 og ni staute Værøyværinger mistet livet. Men det skulle bli verre: Fredag 2. februar var det endelig blitt såpass vær at båtene kunne komme seg på havet. Pappas båt ”Midnatsol” var ute, de drev med lina på yttersida, utenfor Flæsa, sammen med mine onkler Leif og Bernhard på ”Nordkuling” og ”Polarlys”. Hele flåten ellers var også ute, for det Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 hadde vært uvær noen dager, og bruket måtte røktes, til tross for kolossalt med tungsjø. På land var det en fin dag, med stille vær og sol. Før skolen sluttet den dagen, begynte det å gå rykter om forlis. I siste skoletime så vi to øvrighetspersoner komme til skolen. Vi satt som på nåler og fryktet for at de skulle komme inn i vårt klasserom. Men etter en stund så vi dem forlate skolen sammen med noen av våre skolekamerater, og da skjønte vi at noe fryktelig var skjedd. Vi fikk etter hvert vite at ”Nordbakken” var forlist i Skarvholmleia på nordsiden Det var en alvorlig brottsjø som knuste ”Nordbakken” i Skarvholmleia i 1962. I år er det 50 år siden havariet skjedde. Vraket av Nordbakken ble funnet og slept til land, og ble liggende flere år i Sørlandsvågen. 7 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Værøybåten ”Lomen” ble også rammet av brottsjøene i Skarvholmleia i 1962. Men båten og mannskapet berget seg. Her ses “Lomen” ved innseilinga til Værøy havn en god del år senere av øya og at til sammen seks mann var omkommet. En av mannskapet, Fridtjof, som også var sønnen til skipper Bernhard Olsen, berget seg. Han ble reddet av ”Lomen”, som også ble skadet i samme brottet. Men skipper Angell Eilertsen gikk inn i brottene for å hjelpe. En redningsdåd ble utført, de satte livet sitt på spill for å hjelpe, i beste tradisjon, slik det alltid har vært blant fiskere. Men Fritjofs far Bernhard, broren Harald, Torvald Eriksen og unggutten Jan Kristiansen mistet livet denne dagen. I tillegg var to tilreisende fiskere mannskap på garnbåten. Båten ble senere på dagen berget og slept i land. Den lå lenge på leira på Tyvneset, men ble etter hvert fjernet. Livet gikk videre, slik det alltid gjør. For oss ungene viste det at arbeidet til mannfolkene på øya, var farlig, og at inntekten som fisket gav, kunne ha store kostnader. 8 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 – Jeg vil være en prest som er tilstede for menneskene her ute, sier nyslått sogneprest til Røst, Gaute Granlund til kirkebladet. Foto: Rune Kr. Ellingsen Ny sogneprest på Røst Rune Kr. Ellingsen Den 16. januar tiltrådte Gaute Granlund fra Kvinesdal i Agder som ny sogneprest på Røst. Granlund var ferdig utdannet teolog høsten 2010, og har siden den gang hatt to vikariater i Trondheim og i Oslo. Nå har han altså kommet til Røst. – Velkommen til oss! Hva i all verden var det som fikk deg til å søke deg til Røst? – Det kommer en tid i hver manns liv da han må finne ut hva han vil for noe. I teologien er det lett å bli sittende i vikariater rundt forbi. Jeg ville ha noe fast, og en menighet som jeg kunne bli kjent med. Så hadde jeg jo hørt mye om 9 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Røst fra før. Blant annet hadde jeg Thomas Wagle som lærer mens jeg tok teologi grunnfag, forteller Gaute. Han ble født med en ansiktslammelse som gjør at han har begrenset mimikk. Men glimtet i øyet, det har den nye sognepresten. – Ja, for meg er humor et viktig kommunikasjonsverktøy. Jeg er glad i en god spøk. Før tilsettelsen reiste Gaute til Røst for å se seg om og danne seg et inntrykk av stedet han tenkte på å si ja til å reise til som sogneprest. Dette skjedde tidlig i desember i fjor. Og vi husker vel alle hva slags vær vi hadde da. – Det var sterk storm og helt mørkt ute. Da tenkte jeg: «Min Gud, min Gud, hvor- for har du forlatt meg», forteller han. – Men jeg ble så utrolig godt tatt i mot, og møtte en masse hyggelige mennesker på de dagene jeg var her. Så etterpå var det et enkelt valg å si ja til jobben som sogneprest på Røst. Som en av sine første gjerninger som prest måtte Gaute holde begravelse for en 27 år gammel mann. Kirken var så full at folk måtte stå i gangen. Hele samfunnet var lammet av sorg. Samholdet i sorgen gjorde inntrykk på nypresten, som har de aller beste ambisjoner for den nye jobben sin. – Jeg ønsker å være en god prest. En prest som er til stede for menneskene her ute, avslutter han. Fra Røst Menighetsråd Menighetens juletrefest Menighetens barnefest ble avholdt i romjula, 27.12.2011. Det ble en trivelig og vellykket juletrefest, i tradisjonell stil, med sang, leker og gang rundt juletreet. Hilde-Beate Johansen, Trine Christensen og Anita Josdal stod for arrangementet. Røst Menighet takker for at de fikk bruke Fiskarheimen selv om daglig leder, Rihno Jassal var bortreist. 50-års konfirmanttreff 50-års konfirmanttreff er satt til første helg i juli hvert år. Dato for årets treff blir 29. juni til 1. juli. Konfirmasjon Konfirmasjon i Røst kirke blir lørdag 2. juni kl. 12.00 10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Værøyværing styrer «Røst» Magnus Eilertsen Som 16-åring bestemte Kjetil Fagertun (39) seg for å prøve sjølivet. Grunnskolen på Værøy var nå unnagjort, og livet som fisker virket både spennende og forlokkende – og det gav mersmak. Etter godt og vel 18 år om bord i fiskebåten, satset værøværingen videre, og tok kystskipperkurs. Det ene førte til det andre, og Kjetil kastet seg deretter løs på toårig fordypning i nautikk på Tromsø Maritime skole. I dag er Kjetil Fagertun tilbake i hjemlige farvann – som overstyrmann på lokalbåten B/F «Røst». – Jeg husker godt min første arbeidsuka på havet høsten 1988, forteller Kjetil. Jeg var med som mannskap på autolinetur med fiskefartøyet «Tindskjær». Det herjet en skikkelig nordvestkuling ute på havet, og de to første dagene av turen var jeg litt i tvil om dette var noe for meg. Jeg var nok rammet av kronisk sjyverk, minnes Kjetil. Men etter to dager uten inntak av føde, kom skipperen med en brødskive påsmurt med kaviar, og ba meg spise litt. Jeg tok et par tygger, og etter det følte jeg meg «krute god», og var dermed helt kurert for sjyverken. Som fisker har Kjetil vært med flere båter fra Værøy, og fisket med mange ulike brukstyper. Både garn, autolina, not og snurrevad står oppført på Kjetils fiskerCV. I perioden 1993/94 avtjente værøyværingen sin verneplikt ved et fort i Lødingen. Litt senere på 90-tallet kjøpte Kjetils bror, Torgeir, seg egen fiskebåt – og Kjetil var med ham på havet som fast mannskap gjennom en årrekke. – Årene som fisker har helt klart vært en opplevelsesrik og artig tid, oppsummerer Kjetil Fagertun. Fisket var liksom livet, ja det var jo knyttet en helt egen livsstil til fiskeryrket – i positiv forstand. De ulike redskapstypene og sesongfiskeriene hadde hver sin sjarm. Jeg kan blant annet trekke fram det gode notfisket etter sild inni fjordene på 90-tallet. Garnfisket kom man bestandig i god form av. Snurrevad er også et godt og effektivt fiskeredskap som jeg har mye erfaring med. I 2007 flyttet Kjetil fra Værøy til Tromsø. Her hadde han funnet sin kjærlighet, Rita. Fra nå av ble det altså pendling mellom Nordens Paris og sesongfiskeriene ut fra Værøy. Tidlig på vinteren i 2008 skadet Kjetil kneet sitt, under sildefiske utenfor kysten av Møre. Det skulle viste seg at kneskaden var omfattende og krevde sykehusoperasjon, samt en lengre hvileperiode i etterkant av operasjonen. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 20121 11 Kjetil Fagertun i skipperstolen om bord i bilferga «Røst». Her har han brovakt på overfarten mellom Bodø og Røst. Brovakta er 6-6, det vil si 6 timer på vakt og 6 timer av vakt. Slik rulleres brovakta mellom de to navigatørene på ferga. Foto: Magnus Eilertsen – Da passet det perfekt å hive seg på skolebenken, og ta kystskipperkurs høsten 2008, siden jeg likevel ikke kunne være med på fisket den høsten på grunn av skaden og operasjonen. Jeg tok kystskipperkurset i regi av en utdanningsbedrift i Tromsø. I 2009 var jeg friskmeldt igjen og klar for fiske, sier Kjetil Fagertun. Men i løpet av vinteren slo jeg opp igjen kneskaden, og plagene med kneet fortsatte. Da bestemte jeg meg for å søke på styrmannslinja ved Tromsø Maritime skole. Papirene fra kystskipperkurset fungerte som en inngangsbillett, jeg fikk tilbud om plass og takket ja, smiler Fagertun. Et par år senere, nærmere bestemt 16. juni 2011, var to års fordypning i nautikk unnagjort for værøyværingen. Kjetil var da kvalifisert til å ta ut D3-sertifikatet. Bare et par uker etter siste eksamen, fikk 12 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Kjetil tilbud om et vikariat som navigasjonsoffiser om bord i hurtigruteskipet «Polarlys». Dermed ble Kjetils første styrmannsjobb kvittert ut på selveste hurtigruta. – Vikariatet om bord i «Polarlys» var en meget spennende og interessant inngangsportal til styrmannsjobben, forteller Kjetil Fagertun. Dessuten var det jo midt i høysesongen, det var sommer, sol og lyse netter, så det ble også en rik naturopplevelse i tillegg til det rent faglige. var ledig et langvarig vikariat som overstyrmann om bord i B/F «Røst». 24. oktober i fjor høst trappet derfor Kjetil opp på lokalferga «Røst» i Bodø, brettet opp ermene og gjorde seg klar til å navigere på hjemmebane – mellom fylkeshovedstaden, Røst, Værøy og Moskenes. Så vidt vi vet, er Kjetil den første værøyværingen som har navigatørjobb på det lokale fergesambandet. I slutten av september var vikariatet om bord i hurtigruta over, og det ble en liten runde med jobbsøking, før det på ny ble napp. Det skulle nemlig vise seg at det – Nå blir jeg værende om bord i B/F «Røst» til vikariatet går ut. Så får vi se hva det blir til etter det. Her om bord trives jeg godt, arbeidsmiljøet er meget bra og så får jeg jo vært en snartur innom Værøy nesten hver dag i turnusperioden, avrunder Kjetil Fagertun. Lundehundtreff Festival på Værøy Denne sommeren er det duket for lundehundtreff på Værøy. Norsk lundehundklubb kan i år feire 50årsjubileum, og det er planlagt mange aktiviteter på Værøy i forbindelse med treffet og jubileet. Arrangementet vil pågå i tidsrommet 25.-29. juli. I år som i fjor blir det arrangert musikkfestival på Værøy. Årets Værøyfestival går av stabelen helga 13.-14. juli, og arrangøren lover mange musikalske godbiter. Les mer om lundehundtreffet på nettsiden til norsk lundehundklubb: www.lundehund.no Blant annet er «Unit Five» med Tore Hansen og Ketil Stokkan klare for festivalen. Mer informasjon om festivalen vil komme etter hvert. 13 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 10. september 2011 ble kunstgressbanen på Værøy åpnet ved at Terje Hansen foretok høytidelig snorklipping. Idrettslagsleder Rita Adolfsen til venstre bistår snorklippinga. Foto: Leif Arne Olaussen Glede over ny kunstgressbane Magnus Eilertsen I høstutgaven av Kirkebladet kunne vi meddele at arbeidet med kunstgressbanen på Værøy var i skarp rute. Det var i utgangspunktet planlagt å arrangere høytidelig åpningsseremoni våren 2012. Men takket være iherdig innsats fra mange hold, stod kunstgressbanen klar til innvielse og bruk langt tidligere enn antatt. Dermed kunne man allerede 10. september 2011 foreta den offisielle åpningen av kunstgressanlegget. Alt var duket for en underholdende og begivenhetsrik markering ute i havgapet denne høstdagen. På slaget 12:12 kunne en stolt Terje Hansen utføre den høytidelige snorklippingen på indre bane, 14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Juniorjentene til Værøy IL og Røst IL, her samlet i skjønn forening under turneringa som ble arrangert i forbindelse med åpningen av den nye kunstgressbanen på Værøy. Foto: Leif Arne Olaussen og erklære kunstgressmatta for åpnet! Like etterpå fulgte Værøy mannskor opp med munter sang for de mange frammøtte tilskuerne. Pål Arnesen framførte også et musikalsk bidrag i velkjent stil. Og deretter var det klart for avspark og den store ilddåpen; åpningsturnering der vertene Værøy IL tok imot fotballag fra Røst, Reine og Flakstad. Det ble spilt mange gode kamper mellom juniorlagene, og kunstgresset bestod «testen» med stor glans. Under hele turneringa var det åpen kafé på idrettshuset. Blant gjestene på åpningsdagen var Geir Larsen fra Fotballforbundet, og styret i Røst idrettslag og styret i Reine idrettslag. Artisten Ole Paus var også invitert til Værøy denne festdagen. Han kom utover til øya, og holdt konsert samme kveld under festmiddagen som ble arrangert på kroa. Godt og vel 100 gjester, deriblant de tilreisende, dugnadsarbeiderne og kommunestyret, deltok på middagskalaset. Leder i Værøy idrettslag, Rita Adolfsen er svært fornøyd med kunstgressmatta og gjennomføringen av åpningsarrangementet. Hun sier at banen er et kjempestort løft for hele lokalsamfunnet, og retter en solid takk til alle som har bidratt til at prosjektet ble realisert. Nå 15 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 gjenstår det bare å få på plass lyktestolper og god flombelysning rundt anlegget. – Vi har allerede merket store positive effekter som følge av kunstgressbanen, sier Rita Adolfsen entusiastisk. Flere medlemmer er strømmet til Værøy idrettslag, og nå har vi fått reetablert aktiviteten rundt seniorlagene, både for herrer og kvinner. I tillegg er det pr i dag hele fem fotballag på juniornivå som trener jevnlig på kunstgresset. Det lover godt for framtiden. Rita Adolfsen avslører at det blir mer fotballaction på Værøy våren 2012. Da skal det blant annet avholdes en enda større turnering på den nye kunstgressmatta. Og til overmål skal det arrangeres fotballskole på Værøy 16. og 17. juni – med Alaget til Tromsø IL! En hilsen fra London Unni Buschmann-Brown Jeg har bodd i England siden desember 1985, men er født og oppvokst på Røst. Jeg glemmer aldri mine røtter, og prøver å besøke Røst så ofte jeg kan. Som ekte Røstværing kjører jeg stolt rundt i London med de tre skarvene fra Utrøst bak på bilen! Søndagen var vakker og solrik, men jeg var egentlig ikke i noe godt humør. Massakren i Norge hadde skjedd helga før, og som nordmenn flest i utlandet følte jeg sorgen og tristheten veldig sterkt, og hadde et stort behov for å være i Norge og ikke i England. Det var en nydelig dag, så jeg tenkte jeg skulle ta meg en tur ut. Jeg bestemte meg for å dra til en av parkene i nærområdet som jeg ikke hadde besøkt tidligere. Det var mye trafikk på hovedveien, så jeg valgte en annen vei. Men en trafikkork på denne veien gjorde at jeg måtte ta enda en avstikker for å komme meg fram. På den måten kom jeg faktisk fram til parken ”Emmets Garden” raskere enn planlagt. Så var jeg altså kommet til hagen, og begynte å gå innover stien. Først gikk jeg forbi et gjerde, og la ikke merke til at det var en port der. Men et par som kom inn på samme tid som meg, gikk inn der, så da la jeg merke til det, og gikk dermed inn porten jeg også. Så jeg gikk forbi dette paret, som hadde stoppet på en ujevn steinhelle. Jeg gikk 16 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 i tjernet, og det var ingen andre i nærheten. Jeg måtte prøve å komme meg opp, jeg visste at det dreide seg om sekunder. Så med ungen under høyre arm prøvde jeg å komme meg opp, mens jeg hele tiden skrek etter hjelp, men ingen kom. Lille Patrick og hans redningskvinne fra Røst, Unni Buschmann-Brown. nedover mot noen busker. Da jeg kom forbi buskene kunne jeg se tjernet i denne såkalte ”Steinhagen”. Men jeg ble stående som naglet fast da jeg så det, for i dette tjernet var det noe jeg ikke i min villeste fantasi hadde trodd jeg noen gang skulle fått sett. I tjernet var det noe som lignet på et par barnebein, og som så vidt bevegde seg. Mens jeg stirret på dette, prøvde hjernen å finne en logisk forklaring. Jeg gikk raskt ned til kanten av tjernet, og de to små barneføttene rørte seg ikke mer. Jeg droppa veska, og hoppet uti tjernet, grep tak i en fot, og skjønte dermed at dette var et druknet menneskebarn. Jeg ropte høyt etter hjelp, og dro barnet opp av vannet, alt i løpet av et par sekunder. Men han var helt livløs, vi var fremdeles Etter flere forsøk skjønte jeg at det ikke gikk, og måtte legge den livløse lille gutten på kanten av tjernet, sånn at jeg kunne bruke begge hendene på å komme meg opp. Endelig oppe grep jeg gutten i føttene, og med den andre handa støttet jeg ryggen. Jeg ristet godt i ham. Men ingenting skjedde. Jeg kunne ikke huske hvordan en gjorde munn til munn på en baby, men bestemte meg for å riste i ham igjen. Jeg husker at jeg sa ”live”, for jeg ønsket så sterkt at han skulle overleve. Det var rett etter at jeg hadde sagt ”live”, at den lille brystkassen begynte å bevege seg! Det var rett etter dette øyeblikket at de første kom til. Like etterpå kom faren til gutten. Jeg ga gutten til faren, og sa at det var ikke lenger nødvendig med opplivning fordi han pustet selv. Faren tok tak i gutten og la ham på gresset, og nå kom folk løpende fra alle kanter. Noen ringte ambulansen. Mammaen til gutten kom også løpende. Foreldrene til gutten begynte å klandre seg selv. Mammaen trodde nemlig at pappaen holdt et øye med gutten, og pappaen trodde mammaen gjorde det samme. Jeg hadde noe viktig å si til dem, Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 og det var at de ikke måtte klandre seg selv, men heller ta dette som en viktig lærepenge. Jeg følte at det var viktig å få sagt til dem at de måtte heller glede seg over at gutten deres, lille Patrick på 18 måneder, var i live, i stedet for å klandre seg selv. Jeg fortalte også at jeg kom fra et øysamfunn der det dessverre skjer at mennesker av og til drukner. Videre fortalte jeg at min onkel døde på det viset da han var 5 år, og at broren min, Harry, ble berget på mirakuløst vis da han var i 5årsalderen – og at jeg selv også ble berget da jeg var 7 år etter at jeg hadde falt i vannet mens vi lekte på isflak. 17 Noen ganger kan man få følelsen av at det som skjer, ikke er tilfeldig, men at det er ei sterk, god og usynlig hånd som kan gripe inn når det trengs. For meg er det ikke tvil om at jeg var ”ledet” dit, akkurat da, og at barndommen på Røst, og også erfaringer fra andre kritiske øyeblikk i livet, spiller inn på den beste måten når det nå engang røyner på. Jeg møtte familien to uker etter hendelsen, de hadde ikke ord for hvor glade de var for at Patrick lever. Det er ikke tvil om at jeg har fått meg enda en familie her i England, en som nok alltid vil ha et godt øye til Norge, og spesielt den lille øya lengst uti Lofoten! Her er familien til lille Patrick sammen igjen etter den dramatiske nesten-ulykken. Unni Buschmann-Brown fra Røst reddet livet til Patrick. Fra venstre: mamma Aina, Patrick, Unni Buschmann-Brown, pappa Phillip og broren Stanley. 18 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Velkommen, Gaute! Hans-Arne Hansen Søndag 22. januar feiret røstfolket innsetting av Gaute Granlund som prest, med Røst som hovedarbeidsfelt. Det hele ble behørig feiret med innsettelsesgudstjeneste i kirka, kirkekaffe på Menighetshuset og middag på Røst Bryggehotell. Da må vi tilbake til salig Querini et lite øyeblikk. For snart 600 år siden, slik han beskriver det, hadde røstfolket godt innarbeidede rutiner ved det å ha kirke/prest på stedet. I hundreårene etterpå har vi ikke alltid vært begunstiget med en lokal kirkens tjener. I sin bok om Værøy og Røst spanderer Reinert Svendsen et helt kapittel på – ”Det presteløse tidsrum, 1819-1831” – da styrmand Christoffer Eriksen, Værøy bestyrte kallet ved det at han ”måtte føre kirkens regnskaber, samt holde bøn med almuen, sjunge de forordnede salmer, og oplæse noget fra bibelen eller postillen på søndager.” Biskopen innvilget han dog en godtgjørelse – stor kr. 48 i dagens valuta. Fram til 1987 delte vi prest med Værøy. Med et upålitelig Røsthav imellom, og dertil lunefulle meteorloger, sier det seg selv at vi ofte ble utsatt for vakanser. Lokale folk, oftest klokkeren, måtte trå til ved for eksempel fødsler som tilsa hastig hjemmedåp, sognebud eller begravelser. Presten kom til i ettertid og fant som regel ”alt såre godt.” Nåvel. Men det er nå kjekt å ha sitt eget. Værøy og Røst – to små selvstendige menigheter langt utenfor folkeskikken. Hver sin prest, men ikke verre stelt enn at de begge vikarierer for hverandre ved behov. Så – til saken: Det har vært en ære og en glede å få ønske Gaute prest hjertelig velkommen ut til oss. Til å begynne med vil vi kanskje fremstå som et litt særegent folkeferd. Da finnes det trøst i ei remse fra en gammel barnesang: ”Alle er forskjellig, men det er utenpå.” For inni er vi ikke så verst, eller? Og – etter det vi vet om Gautes alder, så er vi kanskje sikret prest i nærmere 40 år… Hjertelig velkommen! Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 19 Barnehagen på besøk i kirka På bildet ser vi Fjellstua barnehage på besøk i Nykirka på Værøy 13. januar i år. Barnehagen er jevnlig på besøk her, noe kirketjener Randi og prest Magne setter stor pris på. Barna får synge, male og se flanellograf. Påsken i Værøy-kirkene Fredag 6. april: kl.: 11.00 Langfredagsgudstjeneste i Gammelkirka. Søndag 8. april: kl.: 09.00 Vi synger påskesanger ved Fyret. kl.: 10.00 Frokost i menighetssalen. kl.: 11.00 Gudstjeneste i Nykirka. Mandag 9. april: kl.: 11.00 Gudstjeneste med nattverd på Omsorgssenteret. 20 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Nytt fra Værøy menighetsråd Arild Jenssen – leder i Værøy menighetsråd Forrige menighetsnytt handla om jula og feiring av Jesu fødsel. Når dette leses venter vi allerede på påska og Jesu lidelse og død. Vi skulle ønske at vi kunne sette opp en fast liste over det som skjer både i og utenom kirka. Det kan vi ikke enda, men er i full gang med litt lengre planlegging. Inntil videre ber vi dere være flinke til å se etter plakater. For det skjer ganske mye. En gang i måneden har Randi ansvaret for Barnetreff. Det er på lørdager. En gang i måneden har Edith og Turhild søndagskole, også det på lørdager. Formiddagstreff arrangeres første onsdag i hver måned. Her er det Annie som har hovedansvaret. Presten vår og Randi har treff med barnehagen og elever fra skolen. I tillegg er de begge ute på besøk, enkeltvis og også sammen. Er det noen som ønsker besøk så er det bare å ta kontakt med kirkekontoret. Tirsdager er det andakt på Senteret. Her er planen at vi skal kunne være der hver tirsdag uavhengig om presten er på øya. Til dette har det vært fint om noen kunne melde seg til å være med. Disse andaktene er også for alle andre enn de som bor der. Det jobbes aktivt med oppstart av barnekor. Vi håper dette er i gang når dette leses. For å finne vår egen gudstje- nesteordning her på øya skal det senere holdes menighetsmøter for at vi sammen kan finne den form vi ønsker videre fra (senest) 1.12.2012. Det jobbes intenst for å finne fagfolk til å sluttføre Gammelkirka. Er det noen som leser bladet og kjenner noen, så ta kontakt med kirkekontoret. Det samme gjelder fagfolk for å tette lekkasjer på Nykirka. Nå arbeides det også med ny oppvarming i Nykirka, samt sluttføring av det elektriske vedlikeholdet. Menighetsrådet ønsker alle ei god påske og hjertelig velkommen til kirka til dokker som er på øya i denne tida. Konfirmanter Vikarprest Magne har undervisning for årets konfirmanter. På grunn av opplæring er han ute i praksis og også i Tromsø på undervisning. Han holder kontakt direkte med konfirmantene opp tidspunkt for læretimene. Det er planer for konfirmanttur også dette året. Selve konfirmasjonsdagen er som vanlig 1. pinsedag. 50-års konfirmantene har fått sine innbydelser og vi ønsker velkommen til treff i helga 14. og 15. juli. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 21 Belysning på kirka Menigheta ønsker også på denne måten å sende vår takk til Super’n. Det er de som har sponset lyspærene til flomlyset. Hjertelig takk også til Per Egil for god hjelp slik at kirka har vært opplyst og synbar gjennom den mørkeste årstida. FOTO: Benjamin Strandquist Prestetjenesten på Værøy og Røst På Røst tok menigheten avskjed med avtroppende sokneprest Kristina Dyson i fjor vår, og har nå tatt i mot påtroppende sokneprest Gaute Granlund 22. januar. Takk til Kristina og velkommen til Gaute! Nypresten er oppvokst i Flekkefjord og utdannet ved Universitetet i Oslo. Han viste allerede ved innsettelsen at han synger bra, og har meldt interesse for Røst-koret. Det er planen at han i tillegg til hovedtjenesten på Røst, skal ha noe tjeneste i Bodø-området, særlig med tanke på samarbeid i prostiet. På Værøy er Magne Oftedal fortsatt prestevikar, foreløpig fram til 30.juni. Han følger nå en etterutdanning for prester, og har hatt praksis i Saltstraumen i Bodø. Magne er en av flere i vårt bispedømme som trer inn i prestetjeneste etter et langt yrkesliv i andre sammenhenger. Sokneprest Marie Elisabeth Mjaaland har fortsatt helsemessige begrensninger, og det planlegges nå en avskjedsgudstjeneste for henne på Værøy i løpet av våren. Hun skal gå inn i prostiprestetjeneste med base i Bodø. Elin Vangen Domprost 22 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Tusen takk for gaven ! Gavelisten denne gang er fra perioden 1. september til 31. desember 2011. I denne perioden er det totalt kommet inn 28.500 kroner til driften av Kirkebladet. Hjertelig takk til alle dere som har hjulpet til slik at ”Kirkeblad for Værøy og Røst” fortsatt kommer ut – nå i sitt 56 år! En stor takk – og ønsker om en trivelig påskehøytid fra redaksjonen. Bjørn Einar Høgseth NN Lillian og Harry Hansen Frits P Kvalnes Kirsten Wasshaug Øyulf Dragvik Roy Philip Hansson Gudny Waler Kristian Frithjof Raanes Finn Friis Martha Rebekka Ryeng Berit Brali Tone May Andreassen Gunnar Næstby Lofoten Viking AS Kari Margareth Indset Marit Irene Olsen NN Marie og Torbjørn Tunset NN Anna Midtgaard Stig Hansen Kjell Olsen Peder Johan M Pedersen Gunnar 350,00 100,00 300,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 100,00 200,00 200,00 500,00 300,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 100,00 300,00 250,00 Wollert Andreassen 250,00 Kirsti Hardy 200,00 Kåre Johan Nordhus 200,00 Beate Margareth Hansen 200,00 NN 200,00 Jakob Johan Stamnes 500,00 Agnar Håkon Dragvik 450,00 Marit Skaue Nicolaisen 300,00 Toril Målfrid Harri Nikolaisen 200,00 Sonja Helene Bakken 200,00 Bjørn Magne Jensen 200,00 Åse Rist Mosken 200,00 Bjørg Williamsen 200,00 Thore Johan Kristensen200,00 Beate Margareth Hansen 200,00 Audhild K.R. Johansen 200,00 Kristian Agnar Nilsen 200,00 Augusta Aldersjøen 200,00 Judith Olsen 150,00 NN 100,00 Svein Konrad Røstgård 200,00 Johanne Marie Andreassen 200,00 Arne Jakobsen 200,00 Leif Grønli 200,00 Kirsten Wasshaug 200,00 Anne Marit Evensgård 150,00 Aina Johansen 500,00 Kent Gunnar Johansen 200,00 Svanhild Mathilde Berg200,00 NN 250,00 Reidun B Ødegaard 200,00 Mary Nilsen 200,00 Kjell Helge Holm 200,00 Grete Ranveig Kristensen 200,00 Peder Johan M Pedersen 200,00 Magnhild Johanna Pedersen 200,00 Bjørg Johanne Greger 200,00 Henny Agda Torun Jacobsen 200,00 Werner M Hausen 250,00 Leif Sigurd Lilleaas 300,00 Arvid Kvalnes 300,00 John Eivind Torsteinsen200,00 Erling Randel 200,00 Bent Ove Olsen 200,00 Iren Lillian Syvertsen 200,00 E og J Andreassen 200,00 NN 200,00 Frank Håkon Fagertun 200,00 Oluf L Torsteinsen 100,00 Agnes W Marthinsen 200,00 Aud og Arnold Johansen 200,00 23 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Astrid Rasmussen Inger Hansen Sven Karstein Andreassen Nils C Bordevik Karin Sofie Langbakk Arnfinn Torbjørn Ellingsen Tormod Taralsen Hjørdis Olsen NN Laila og Svein Hansen Ole Konrad Pettersen Torgeir Elvin Pettersen Magne Bratfoss Odd Asmund Hartvig Hardy Rita Jenssen Øines Roger Jakobsen Annie Jakobsen Jostein Eilertsen Eyvind Hallgeir Sundsvold Harald Lorentzen NN Sølvi J Hardie 200,00 200,00 200,00 400,00 400,00 050,00 100,00 150,00 150,00 200,00 200,00 200,00 300,00 400,00 250,00 150,00 200,00 200,00 200,00 300,00 200,00 Gregersen 200,00 Bente Ellinor Chr Wikstrøm 250,00 Elise og Ole Petter Adolfsen 200,00 Heidi Johanna Mathisen200,00 Per Magne Mikaelsen 300,00 Aud Sigrun Pedersen 200,00 Gunhild Eliassen 100,00 Johanne Jensen 100,00 Einar Solås 150,00 Oddfrid Mikalsen 200,00 Jim Arnar Jørgensen 200,00 Ingrid Anna Fosshaug 200,00 Emil Konrad Johansen 300,00 Ågoth Carlsen 100,00 NN 200,00 Nelly og Julian 250,00 Jorunn Lund Olsen 300,00 NN 200,00 Solveig Alise Holtan 100,00 Evy Lillian Myhr Hansen 100,00 Susanne Marie Thommesen 200,00 Otto Bugge 150,00 Lilly og Henrik Nilsen Tor Henrik Andreassen Inger Johanne Strandbakke Sigurd Hammer Oddvar Stamnes Lillian Mathisen Håkon Bernhard Fagertun NN Åse Fagerslett Frøydis Jensen Sæther Jan Arve Larsen Aud og Jann Andreassen Elin Libakk Hildur Wold Vesla Ring 250,00 300,00 200,00 100,00 150,00 200,00 200,00 200,00 150,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 Aud Torill Halvorsen 200,00 Tilsammen 28 500,00 Kirkebladet kvitterer for kr 28.500,- og takker for de mange gavene! Med hilsen fra Kirkebladets redaksjon Åpningstider ved menighetskontoret på Værøy Vi minner om åpningstidene ved menighetskontoret på Værøy: Mandager og onsdager fra kl 10 til kl 14 er kontoret åpent. Stikk gjerne innom, eller ring oss på telefonnr 760 95 240. Utenom kontortiden kan vi nås på følgende e-postadresser: [email protected] eller [email protected] 24 Takk Hjertelig takk for blomster og telefoner i forbindelse med vår kjære pappa, Anders J. Hansens bortgang, 2.11.2011. Takk til alle dere som kom med kaker og annet godt. Takk til Liv, Arild, Hilmar, Wigdis, Odd og Randi for god hjelp. Tusen takk til alle ansatte på Værøy omsorgssenter, for god pleie og omsorg, de tre årene pappa bodde der. En stor takk til alle som deltok i begravelsen. Stig, Beate og Espen m./fam. Takk Hjertelig takk for all vennlig deltagelse ved vår kjære mor Marie (Maia) Pedersen`s bortgang. Takk for blomster og hilsener, for vakker sang og musikk og takk til alle som bidro til at minnesamværet i Menighetssalen ble en verdig avskjed med mor. Vi ønsker også å takke personalet på Omsorgssenteret for god pleie og omsorg de årene mor bodde der. Peder, Ruth, Edel og Ole Rikard Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Takk Takk for all vennlig deltagelse og alle vakre blomsterhilsener ved vår kjære far Dag`s begravelse 25. januar 2012. Takk til Birgit, Susan og Harald for all hjelp og omtanke. Takk til Rolf-Helge, Lisbeth og Trine. Takk til tante Mette og tante Kari for pynting i kirka. Takk til Susanne, Fred og Per for vakker musikk. Takk til Fred-Roar og Lars Robin. Takk til Værøy kommune som inviterte til minnestund. Takk til Magnus som tok ansvar og fikk ferdig denne utgaven av kirkebladet. Hege, Marit, Tor Ove, Fredrik og Lina Takk Hjertelig takk for all oppmerksomhet i anledning min 85 års dag den 6. januar 2012. En spesiell takk til Else Berit og Raymond som holdt selskap og gjorde dagen så fin. Hilsen Elsa Johansen Takk Hjertelig takk for all vennlig deltakelse ved vår kjære mor, Betsy Karlsens bortgang. Takk for blomster og hilsninger. Takk til personalet på Helsesenteret for god pleie og omsorg. Takk til Nils-Kristian for all hjelp og støtte. Turid, Kjell og Britt Elin m/ familier 25 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Takkehilsen fra Omsorgssentret Takker hjerteligst for besøk, underholdning og gaver i året 2011. Håper at mange kommer innom oss i år og bidrar med besøk og sang. Varme hilsninger fra oss på Omsorgssentret på Værøy svingte til en bløtkake for å gi oss litt kaffekos på fellesstua. Det gjorde du fort, men jeg så hvordan det tok på kreftene dine. Du var sterk, Henny! Jeg fikk bud om å komme inn til deg da du var lagt inn på sykehjemmet. Du hadde en stund som var ganske bra. Vi fikk kaffe og vi koste oss. Du holdt hånden min, du så på meg og smilte. Den gode stunden varte ikke lenge. Smertene kom tilbake, jeg ba adjø og gikk. Jeg fikk en følelse over meg – dette er siste gang jeg ser Henny. Jeg har bare gode minner etter deg, Henny, og din mann. Jeg savner deg. 20. februar 2011 døde du. MINNEORD Til minne om Henny Leonora Kristine Rånes Vi hadde mange fine og dype samtaler, og snakket både om livet og døden. Du klaget aldri tross dine smerter, men prøvde heller å skjule sykdommen. Jeg merket hvor vondt du hadde det og du sa til meg at styrken kom fra Han der oppe. Du bar sykdommen med verdighet og du sa til meg at ” hadde jeg ikke hatt Gud med meg, hadde jeg aldri klart å leve med smertene.” Vi var naboer i ca. 52 år sør på øya, og ble også naboer da vi begge flyttet på omsorgssenteret. Du ofret deg også her, ”Da kom dagen og siste time, livets vei til ende var. Takk for dagen, takk for minner, takk for alt du gav av deg.” Fred over ditt minne. Aud Karlsen MINNEORD Bår-Ivan Pettersen Kjære Bår-Ivan. Bår-Ivan, nå har du endelig fått fred. En nabogutt og en storebror er gått bort, så altfor tidlig. Du var et varmt og fantastisk menneske. Ingenting vondt bodde i deg. At du i dag ikke er blant oss mer, er 26 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 ufattelig. Et stort tomrom er lagd. Det vil med tiden leges, men ikke helt. Nå er det sårt. Å tenke på at jeg aldri mer skal få høre din smittsomme latter eller få se ditt gode smil, er fjernt og uvirkelig. Du var en av mine bestevenner, en god støttespiller som hadde råd og svar på det meste. I dag tenker jeg tilbake på alt vi fikk oppleve sammen, alle minnene, alle de gode samtalene, de gode og tunge stundene vi har delt. Du ville alle dine venner og familie det beste. Du var hjelpsom, snill, god og omtenksom. Du var der for meg og mange andre. Jeg får ta med meg alle dine gode ord, råd, ditt smil og din latter, og ta godt vare på det. At du var liv laga er ingen tvil. ”Sov, sov lille mann. Livet er en drøm. Over mørke morildvann seiler du mot nattens land. Bølger nynner mot din båt. Livet er en drøm. Dyp er sjøen, salt og våt – som av mange øynes gråt. Bare synke, synke ned! Livet er en drøm. Der i søvnens sjø et sted. Vil vår uro finne fred? Drøm, drøm lille vår. Livet er en drøm. Hvor vi kommer fra, hvor vi går – er det ingen som forstår. Gro, gro lille frø. Livet er en drøm. Mørket mumler over vær Ø.” Takk for du alltid var der for meg, takk for alt. Glad i deg, Bår-Ivan. Hvil i fred og sov godt, kjære venn. Siste hilsen Cecilie Skaar Jensen MINNEORD Mona Edvarda Marie Skavhaug Kjære Mona. Når dette skrives er det fem måneder siden du reiste dit du selv flere ganger sa du ønska å dra. Etter at du ble syk og ikke kunne være aktiv lengre, var du klar på hva du ønska deg. Men vi var også stadig innom det du brant for her nede, kirka, foreningsliv og det å møtes. Du hadde klare meninger om hva du ønska skulle skje i kirka. Selv om du ikke lengre kunne delta slik du ønska, var ønskene klare og rene. Menigheten vil her takke deg for alt du har gitt i foreningsliv, ungdomslaget og i kirka. Du påtok deg lederjobben når ingen andre ville ha den. Og det var viktig for deg at noe skjedde i kirka, og det var viktig at kirkene ble vedlikeholdt. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 Du var ekstra opptatt av søndagskolens videre eksistens, og det er godt å vite at den fortsatt er i gang. Vi formidler gjerne ønsket ditt her og ber de som har barn sende de på søndagskolen. Takk for alt du gav, Mona, og alt du var for veldig mange. Det er fortsatt rart å ikke se deg på formiddagstreffet eller i kirkebenken. Men vi er takknemlige for at du fikk lov å ta den reisen du så sterkt ønska. Så er det vår jobb å videreføre det du brant for. Takk fra Værøy menighet MINNEORD Knut Hans Eilertsen Fredag 3. februar 2012 fikk du ditt ønske oppfylt, og sovnet stille inn. Du hadde Augusta og din søster Karin sammen med deg. Du hadde et største ønske om å få være hjemme ved ditt sykdomsforløp, og få ha din kjære Augusta ved din side. Dét ønsket ble oppfylt. I juni 2011 var vi på ferie i Kristiansund, vi visste at du hadde plager med en fot, og som du var sikker på var isjas, og det skulle nok gi seg etter en tid. Dette hadde du jo vært plaget med før, minnet du om. Vi ringte til sykehuset da du ble innlagt, og du hadde fått den tunge beskjeden om at det var kreft som hadde rammet deg. 27 Dette var et stort sjokk, som vi ikke var forberedt på. Vi besøkte deg på sykehuset da vi var på hjemtur, du var optimistisk, og sa at dette skulle gå bra. Og håpet var jo hos oss alle at de skulle klare å hjelpe deg. Det ble noen ganger til sykehuset som var slitsomme, men håpet om en bedring var der; i alle fall noen år til. Dessverre, sykdommen hadde fått et kraftig tak, og den videre behandling var smertelindring. Du fikk reise ut av sykehuset, og ditt ønske om å få være hjemme lot seg ordne. Vi har alltid vært venner. Du og Augusta var våre forlovere, og fadder til Alf Jarle. Da ungene var små, var vi ofte sammen og hadde mange trivelige kvelder med mang en diskusjon og latter rundt bordet hos dere; det ble et samlingspunkt for oss naboer. Med tiden ble besøkene mindre, men vi har alltid visst at vi hadde hverandre som venner, og skal nå gjøre vårt beste for å holde denne kontakten med familien. De som lærte Knut å kjenne, vet at bedre servicemann finnes det vel få av. Det var mange drosjepassasjerer som gledet seg til taxiturene med Knut, og hans dansemusikk fra bilstereoen. Hjelpsomhet og rettferdighet var Knut sine varemerker. Ved et av vårt siste besøk fremhevet du 28 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 vårt langvarige vennskap, og at ditt opphold på jorda gikk mot slutten. Du var også sikker på at du fikk det bra etter livsløpet; ditt ønske var inderlig og ærlig. Til slutt var ønsket innfridd, du sovnet stille og fredelig. Kjære Knut, ditt liv på jord er endt, skjønt vi forsto, håpet vi jo at mesterens vilje var jo ikke det at du lengre skulle få være med. Nå er striden over, og du ønsket har fått, savnet blir stort, og vi deg aldri glemmer. Dine kjære minner vi dypt i hjertet gjemmer. Hvil i fred vår venn. Judit og Harald Til minne om Dag Andreas Sørli Kjære Dag. Det er nesten ubegripelig at du ikke lenger er i blant oss. Som Kirkebladets mangeårige redaktør og redigerer, hadde du akkurat fått sendt ut årets første e-post til resten av redaksjonen. Her takket du blant annet for samarbeidet i fjor, og håpet på et trivelig år. Det var den aller siste e-posten vi fikk tilsendt fra deg. Samme helga døde du uventet i ditt hjem på Værøy. Våre tanker går først og fremst til Dag sin nærmeste familie. De har mistet en kjær familiemann – en god og omsorgsfull far, svigerfar, bestefar og bror. Dag hadde en stor og vid krets av venner og bekjentskaper, både på Værøy og en rekke andre steder. Vi er mange, mange som nå kjenner på savnet og det store tomrommet etter Dag sin bortgang. Værøy har også mistet sin lokalhistoriske ankermann. Kirkebladet har mistet sin kunnskapsrike og erfarne skribent og redaktør. Det vil bli et stort og tungt savn etter Dag sine mange artikler og redaksjonelle ferdigheter. Kjære, Dag. Vi er dypt og evig takknemlig for alle dine bidrag, alt det arbeidet du påtok deg i frivillighetens ånd – både i forbindelse med Kirkebladet og all din velvilje i så mange andre sammenhenger. Du var en sann ildsjel. Ord blir fattige når 29 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 din innsats for fellesskapet skal beskrives. Vi lyser fred over Dag Sørlis minne. Værøy menighet og Kirkebladets redaksjon ja det er mangt som har engasjert Dag. Dag fikk også to perioder som ordfører. I tiden som ordfører var han blant annet spesielt opptatt av et godt samarbeid mellom kommune, næringsliv og fiskere. Han var en pådriver til etableringen av fryseriet og isanlegget, og det var ikke få sykkelturer rundt om for å få dette i havn. Minnetale Dag Sørli Det var søndag 15. januar vi fikk det triste budskap at Dag Sørli var gått bort. Vi er i dag samlet for å ta en siste avskjed, en avskjed som for oss er så ufattelig trist og tung. Våre tanker er i dag og dagene fremover spesielt hos Hege og Marit, og Dags barnebarn og svigerbarn, som har mistet et fotfeste i livet. La oss i tiden framover vise vår omsorg, slik at dagene for dem kan bli litt lettere. Dag var ikke opptatt av heder og ære, men fikk allikevel oppleve å motta både Nordland fylkes kulturpris, Værøy kommunes kulturpris, og sist og ikke minst Kongens Fortjenestemedalje i sølv. Dag sin kunnskap vil bli dypt savnet, la oss håpe og tro at noen av oss kan videreføre noe av hans virke og engasjement; det vil være i Dag Sørlis ånd. Vi lyser fred over Dag Sørlis minne. Harald Adolfsen Ordfører Dag kom som de fleste vet til Værøy i 1963 som lærer, og hadde som mål å være på øya i ett år. Og som han sa det ved flere anledninger; det ble et langt år, ja det ble et helt liv! Dag Andreas Sørli Dag var svært opptatt av øyas ve og vel, og han var engasjert på mange arenaer. Har startet svømmeklubb, han bestyrte bygdekino, han var bygdebokforfatter, han dreiv bokforlag og ikke minst hadde han et stort engasjement for kirkebladet; «Ingen kjenner dagen før solen går ned.» Enda en gang er øyfolket blitt minnet om de harde realitetene i dette ordtaket. Dag Andreas Sørli forlot oss så brått og uventet søndag 15. januar 2012, 71 år gammel. Det var umåtelig trist, ube- MINNEORD 30 skrivelig tungt og nærmest uvirkelig å motta beskjeden om Dag sin bortgang. Dag Sørli kom til Værøy som vikarlærer i 1963. Han skulle egentlig bare undervise på Værøy et lite år før ferden gikk videre til et nytt sted. Men han trykte øya så sterkt til sitt hjerte, at han etter hvert slo seg ned permanent, stiftet familie og ble boende her resten av livet. Helt siden Dag bosatte seg ute i havgapet, satte han sitt preg på værøysamfunnet. Både som lærer, forfatter, historieformidler, forlegger, skribent, redaktør, fotograf og ikke minst som filmfotograf, har Dag Sørli etterlatt seg en arv som på mange måter er helt unik og uerstattelig. Dag snakket ofte varmt om folket her ute, om øya og om fiskeriene, tradisjonene, naturen og alle mulighetene og attraksjonene som fantes på Værøy. Han hadde et uendelig stort hjerte for Værøy – og en genuin interesse for å ta vare på lokalhistorie, og formidle denne videre til dagens værøyværinger og kommende slekter. Hans engasjement strakte seg dessuten langt utenfor Værøys grenser, noe Lofotboka Forlag og den mangeårige utgivelsen av årboka «Lofotboka» er billedlige eksempler på. Jeg tror nok det kunne vært skrevet mange bokbind om Dag Sørli sitt liv, Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 hans virke og innsats. Derfor blir det vanskelig å sammenfatte alt i et minneord. Dag brukte ofte å si til meg at «kunsten, unge mann, det er å få sagt mye uten å bruke for mange ord». Dag Sørli sa også mye annet klokt; han var en kreativ, idérik og optimistisk sjel, og han inspirerte og engasjerte folk rundt seg på en helt spesiell måte. Som medmenneske var Dag hyggelig og blid, imøtekommende, omtenksom, gavmild og tjenestevillig. Han utstrålte et stabilt, godt humør, og det manglet ikke på humor og selvironi i Dag sin tilværelse. Dag behersket både skrive- og fortellerkunsten til det fulle; han tok seg god tid til å lytte til andre mennesker – og han hadde alltid nyttige råd å komme med. Dag satte stor pris på de gode samtalene, gjerne over en kopp kaffe – og med noe munter og avslappende musikk fra platesamlinga som spilte i bakgrunnen. Det er nok ingen overdrivelse å si at Dag sine interesser spant over et sjeldent vidt spekter, det være seg reising til fremmede kulturer, frimerkesamling, fotball, lesing, politikk, historie og samfunnsdebatt – bare for å nevne et lite utdrag. Dag Sørli hadde bestandig en masse planer og nye prosjekter på gang. Han så alltid framover, tenkte langsiktig og lå som regel langt foran skjema med det 31 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 meste han holdt på med. Jeg fikk gleden av å bli kjent med Dag, og har arbeidet mye sammen med ham, både i forbindelse med skriving, fotografering, redigering og produksjon av ulike trykksaker. Det var alltid en stor berikelse å gå på besøk til Dag, og tilbringe tid sammen med ham. Han hadde bestandig mye på hjertet. I hans selskap gikk praten og diskusjonene, replikkene og humoren, hånd i hånd hele tiden. Like over nyttår startet Dag og jeg planleggingen av en ny rekrutteringsbrosjyre om fiskeryrket, som skulle motivere ungdommer i Lofoten til å satse innen fiskeriene, og som skulle utgis av Værøy Fiskarlag og Lofotboka Forlag. Dag mente at dette var et glimrende prosjekt, og noterte sirlig ned forslag til stoff, innhold og bildemateriale som vi skulle ha med. Men vi kom ikke lenger. For alt har sin tid. Dag sitt aller siste punktum kom veltende så plutselig, som en bråttsjø, fra blikkstille hav. Det var så mye vi ikke fikk fullført og gjort. Men alle de gode minnene vil leve videre – som en lindrende trøst. Takk for alt du gav og den du var. Du vil bli dypt savnet, og aldri glemt. Magnus Eilertsen KIRKEBLADET FOR VæRøy OG RøST REDAKTøRER: Magnus Eilertsen (fung.) 8063 Værøy Tel: 760 95 240 e-mail adresse: [email protected] Tove Andreassen 8064 Røst e-mail adresse: [email protected] Trykk: NR 1 Arktrykk A/S Mysen Bankgiro: 4509 23 32350 Innleveringsfrist Husk at innleveringsfristen for artikler, minneord, takk og annet til Kirkebladets sommerutgave er 5. mai 2012. 32 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2012 RøST: Døpt: Jan Monrad Adolfsen Phillip Jensen Død: Betsy Levie Karlsen Bår-Ivan Pettersen VæRøy: Døpt: Lilli-Mari Solli Død: Marie Alise Pedersen Født: 10.08.2011 Døpt: 16.10.2011 Født: 14. 04.2011 Døpt: 11.12.2011 Født: 31.01.1917 Død: 29.10.2011 Anders Jakob Hansen Født: 28.01.1927 Død: 02.11.2011 Oline Marie Olaussen Født: 23.11.1919 Død: 02.12.2011 Født: 08.12.1926 Død: 27.11.2011 Begravelsen var fra pinsemenigheten Sion. Dag Andreas Sørli Født: 10.09.1940 Død: 15.01.2012 Knut Hans Eilertsen Født: 24.04.1947 Død: 03.02.2012 Født: 30.09.1984 Død: 28.01.2012 Født: 30.01.1995 Døpt:13.11.2011 Vigde: Magnus Eilertsen og Lise Varhaug 09.07.2011 Vielsen fant sted i Tromsø domkirke. Ingrid-Annette Solli Født: 25.10.2000 Døpt:13.11.2011 Forsidebildet: Kveldssol bakom Vedøya og Storfjellet på Røst. Fotograf er Ingeborg Tangeraas
