dockirkebladet for værøy og røst - værøya.no
download 
Report Transcription
kirkebladet for værøy og røst - værøya.no
NR. 4 DESEMBER 2012 56. ÅRG. 2 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 miste. Gjennom fellesskap og nærvær tror og håper jeg at smerten over et tap kan bli enklere å bære og at nettopp der ligger kimen til livet som skal fortsette. Livet og døden Det er mandag i starten av en uke som leder fram mot Allehelgensdag. Allehelgensdag er en gammel festdag for kirkens helgener. I mange av Den norske kirkes menigheter blir det arrangert minnegudstjenester hvor pårørende inviteres spesielt, man tenner lys og leser navnet på dem som er blitt stedt til hvile i løpet av det siste året. Allehelgensdag er en dag for fellesskap og ettertanke. Døden kommer i mange former. Som et knyttneveslag eller som en stille og ventet venn. Noe av det sterkeste dette året på Røst har vært å bevitne det fellesskapet som inntreffer i forbindelse med dødsfall og gravferd. I våre mest sårbare situasjoner er det helt essensielt å vise at vi er der for hverandre. Noen stiller opp med praktisk hjelp, mens andre kan bidra med en klem eller en kopp kaffe. Jeg tror ikke vi må være redde for å ta kontakt med mennesker som sørger. Sorg er ingen sykdom, men en naturlig reaksjon på det å Gjennom 1000 år har kristendommen preget vårt land, og våre liv, og gitt vår tanke og vår kropp et hjem. Jeg tenker at kirken er et hjem for alle, og kirken skal være et hjem som verner om alt det som gjør oss til mennesker: Kirken skal først og fremst verne om det uangripelige, de mektige og skjøre øyeblikk som menneskene deler sammen, smerte og glede, liv og død. Ved å vise omsorg for hverandre følger vi Jesu lære om å elske og å se hverandre. Store ord som kan fylles av enkle og hverdagslige handlinger. Vi er inne i den mørke årstiden. Da er det ekstra viktig å se hverandre, tenne lys, invitere på kaffe og fellesskap. Jeg vil avslutte denne andakten med en bønn fra vår kirkes begravelsesritual: ”Gud, hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys. I deg er det vi lever, rører oss og er til. Bevar oss i liv og død i din kjærlighet. Amen” Med ønske om gode dager i den mørke årstiden. Ta gjerne kontakt om det skulle være noe. Jeg ønsker å være tilstede, jeg har tid og taushetsplikt. Gaute Granlund Sogneprest til Røst Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 FN-dagen markert på Røst skole Tove Andreassen Onsdag 24. oktober ble FN-dagen markert på Røst skole. Da var alle elevene og lærerne samlet i skolens aula for å markere denne viktige dagen. Lærer Kristine Kolmannskog ledet det hele og snakket om at det ikke er en selvfølge at alle lever i et godt og trygt land slik som oss. Lærerne hadde laget et fint og godt opplegg. 1.-4. klasse sang ”Barnas verden”. Elever fra 5. og 6.klasse fortalte om hva UNICEF er, 7. klasse fortalte om hva FN er og gjør. Tre elever fra 9. klasse sang ”Til Ungdommen.” Alle sammen sang, ”Stopp, IKKE mobb.” Det hele ble avsluttet ved nok en allsang, ”En himmel full av stjerner.” Det ble en fin og verdig markering av FN-dagen på Røst. 3 4 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 ...”for kjæk og edel Daad” Dag Sørli Historien om lofotfiskeren er en historie fylt av drømmer og dramatikk. Drømmen om den store lotten og rikdom kunne raskt bli lagt i grus av storm og svart hav. Historien handler også om dramatiske forlis og tapper redningsdåd. Noen av disse historiene er sirlig nedtegnet i oppsynets protokoller. En redningsdåd utenfor Ballstad i 1871 fikk ekstra mye omtale, kanskje ikke minst siden høvedsmannen Ole Andreas Benjaminsen ble tildelt et sølvbeger for ”kjæk og edel Daad” av Norges og Sveriges konge - Carl XV. Ole Andreas Benjaminsen var den gang hjemmehørende i Vega, men flyttet senere til Værøy og ble en kjent handelsmann her vest i havet. I Reinert Svendsens bok ”Historiske efterretninger om Værøy og Røst” som kom ut i 1916, blir redningsdåden som Benjaminsen utøvde ved Ballstad beskrevet. Denne historien, som så mange andre historier, finnes i flere varianter, og sogneprest Svendsen har rimeligvis fortalt historien slik han har hørt den. Svendsen oppgir for øvrig ingen kilde for beretningen. Svendsens beretning er spennende nok, men er ikke helt slik den blir beskrevet av oppsynsbetjent og lensmann H. Olsen i Ballstad. Det var Olsens beretning som ble brakt videre til ”rette vedkommende” og som endte med kongens sølvbeger. Her skal vi gjengi oppsynsbetjent og lensmann Olsens beretning i en mer moderne språkdrakt. Vinterfisket 7. mars 1871 startet som en helt vanlig dag under lofotfisket. Fram til nå hadde fisket vært brukbart og været laglig – og denne dagen så ikke ut til å bli noe unntak. Rett nok var det et lett sydvestlig drag i lufta da fiskeflåten la ut for Ballstad. Nå lå flåten spredd ut over feltet. De som hadde hatt kortest vei, var allerede i ferd med å trekke bruket. Ole Benjaminsen og hans mannskap på tre var imidlertid så vidt kommet ut på feltet og var i ferd med å trekke bruket da de merket at vinden tok til å øke. I løpet av kort tid økte vinden til storm fra sydvest og havet blir pisket hvitt. Fiskerne får det travelt med å berge bruk og komme seg til land. De vet at nå kan det gjelde liv. I Ole sin åttring bestemmer de seg raskt. Bruket blir kuttet og de setter kursen mot land. I det vanskelige været skjer det ulykker. På vei inn mot land får de øye på en ått- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 5 Utsnitt av maleri av Eilert Eilertsen, malt i 1999. ring som ligger med kjølen i været. Fem mann klamrer seg til kvelvet som hogger i den sterke sjøen og vinden. Vraket er i vill drift mot de frådende brenningene rundt et lite skjær. To båtlag har allerede forsøkt å komme de forulykkede fiskerne til unnsetning, men begge lagene har måttet gi opp. Alt håp synes nå å være ute for det ulykkelige båtmannskapet. Redningsdåden I stor fart nærmer Ole sin åttring seg vraket. Om bord fatter mannskapet en rask beslutning. De vil forsøke å komme de fem forulykkede til unnsetning. De konstaterer at heller ikke de vil makte å ro seg opp til kvelvet, og bestemmer seg for å forsøke en helt annen redningsmetode. De vil seile tvers over kvelvet. I de få sekundene det tar å seile over kvelvet, må de stå klare og forsøke å gripe fatt i de fem fiskerne som klamrer seg til det urolige vraket. Det er en dristig og livsfarlig manøver de gir seg i kast med. Den aller minste feilberegning og begge båtene vil bli knust og alle vil bli bølgenes rov. Så treffer de vraket. Vekten av Oles åttring presser kvelvet ned, og i brøkdelen av et sekund griper sterke armer fatt i de på kvelvet. Med store anstrengelser blir fire mann dratt om bord. Den femte man- 6 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 nen, Peder Ulriksen, også han fra Vega og høvedsmann på den forliste båten, klarer på en mirakuløs måte å gripe fatt i ripa på Oles båt. Sterke hender hjelper han om bord i redningsbåten. Alle fem er nå kommet om bord. Det er i siste sekund, for nå ser de at vraket driver inn i brenningene og blir knust. Også redningsbåten er nær ved å havne i bråttene, men høvedsmannen klarer som ved et under å styre forbi. han faar oplyst at være en i sin Hjembygd særdeles agtet Mand samt i god Formuesforfatning, hvorfor man antager at en saadan Belønning helst bør tilstaaes i en anden Form ende Pænge”. Oppsynets antegnelser Det er mange som har sett den utrolige redningsaksjonen, og oppsynsbetjent og lensmann H. Olsen i Ballstad fører hendelsen i pennen. Denne ”antegnelsen” blir så sendt videre til oppsynssjefen som på sin side ekspederer saken videre til ”Det Indre Departement”. Oppsynssjefen skriver blant annet: ”Ved Kgl. Resol. Af 27de Mai d. A. er det naadigst bestemt… I henhold hertil skal man anmode det ærede Dept. om til utbetaling at anvise Guldsmed Thue hersteds 20 Spd. for Forfærdigelse af det i Reolutionen omh. Sølvbæger”. ”Lensmanden har i henhold til det saaledes anførte andraget paa at en Belønning maa blive tilstaaet Ole Benjaminsen som Nå kan man i arkivene følge den videre utviklingen i saken. I et internt notat fra ”Det Indre Departement” av 7. juli 1871 til ”Finans Departementet” står det å lese: Slik havnet altså sølvbegeret for tapper og edel dåd på Vega før det til slutt havnet på Værøy hos handelsmann Benjaminsen i Røstnesvågen. Begeret er fortsatt i familiens eie. Etterord Dag Sørli (1940-2012) var en svært dyktig skribent og en ivrig historiesamler og historieformidler. Han kom til Værøy i 1963. På fritiden engasjerte han seg sterkt i lokalsamfunnet, og bidro i stor grad til at mye av Værøys historie er blitt nedtegnet og tatt vare på. Sørli har blant annet forfattet bygdebøkene og gitt ut hele 34 årbøker for Lofoten. Han la også ned mye arbeid som redaktør og skribent i Kirkebladet. Denne artikkelen er skrevet i jula 2011, og er Dag Sørli sin aller siste artikkel til Kirkebladet. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 7 8 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 – Fiske etter krabbe er jo helt nytt for oss på Røst. Så langt har det gått over all forventning, sier garn- og nå krabbefisker - Tor-Henrik Andreassen ombord på «Orion». Foto fra Røst: Rune Kr. Ellingsen Krabbe i vinden Rune Kr. Ellingsen Det er Røst Sjømat i samarbeid med lokale fiskere som har tatt initiativet til dette. I en oppstartfase leier de ut teiner til fiskerne. Og krabben, som er stor og av svært god kvalitet, leveres levende til et sted like sør for Florø. Noe å satse på – Dette er nok noe å satse på fremover, sier skipper Tor-Henrik Andreassen på «Orion». Han driver med 150 teiner, og ligger på ca. Fire kilo krabbe per teine per dag. På vinteren driver han med garn. – Dette fisket passer jo utmerket for denne årstiden. Sesongen er fra september til januar, og da er det jo både dårlig vær og dårlig med annet fiske her ute. Vi driver jo innaskjærs. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 – Hvordan er prisen på krabbe? – Vi får kr. 8,60 per kilo samfengt. Da slipper vi også å sortere etter kjønn. Så det må man jo si er bra. 9 Værøy-sjarken”Kristin Marita” har også fisket krabbe i høst. Skal fortsette Bryggeformann Thomas Hansen ved Røst Sjømat er like fornøyd, og ønsker både å videreføre satsingen, og øke antall teiner. – Ja, vi mener dette har gått veldig bra. Problemet er faktisk at fiskerne ikke har nok teiner. Så vi vil gjerne doble antallet teiner, dersom fiskerne ellers er interessert i det og har pågangsmot. I tidligere år har krabbene vært et problem for fiskerne, når de får dem i store antall i garnene. – For 15 år siden fantes det jo nesten ikke krabbe på Røst. Så dette er veldig bra. Når avsetningen i tillegg er upåklagelig og vi får skryt for kvaliteten, er dette helt klart et prosjekt som vi ønsker å videreføre til neste år, avslutter Hansen. Tradisjonelt er det vinterfisket etter skrei som har vært hovedaktivitet på Røst. Høstene har vært preget av lite aktivitet. Nå er det fem båter som driver med krabbefiske. 10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 Jul i gamle dager Hans-Arne Hansen ”Det kimer nu til julefest” sang vi på skolen i god tid før jul. For – julesangene måtte ”sitte”til den store kvelden – juleavslutning på skolen. Og nå snakker jeg om ting som ligger 50-60 år tilbake i tid. Om ”Gammelskola” med tre klasserom og ingen festsal eller aula. Det ene rommet ble gjort om til ”teater” med kateterplatået som scene, og ulltepper til sceneutstyr. Der fremførte vi klassevis våre sanger, sketsjer, tablåer eller hva det måtte være. Noe av underholdningen var vel lagt oss i fanget av lærerinna – trolig hentet fra et eller annet pedagogisk hefte. I min klasse var det ganske mange kreative sjeler, så mye av våre bidrag var sjølkonstruerte. Flere dyktige skuespillertalenter hadde vi også, så jevnt over høstet vi jubel og applaus. Tatt i betraktning at vi stort sett var uten påvirkning fra ytre medier, ja, – så var vi slettes ikke så verst. Sett i ettertidens lys. Rom nr. 2 ble ryddet for alt innbo. Bare pedalorgelet fikk stå – til akkompagnement av julesangene. For midt på gulvet tronet juletreet! Og DET skulle gås rundt mens vi sang. Fullt hus, og flere ringer rundt treet. De aller minste i innerste ringen, så etter størrelsen utover. Vi gikk og sang, sang og gikk med eller uten orgelakk. Og jeg mener å huske at vi LIKTE det. I rom nr. 3 var det en form for servering. Medbragt julegodt – forsmak på julebaksten – ble levert inn til en felles ”kasse”, og så servert i fellesskap. KAKAO! Heim med kakaoflekk på nygenseren. Den som Bergljot hadde fått ferdig i siste liten. Oj, oj! Med julepakkene var det samme prinsippet. Medbragt pakke ble levert inn i felles-sekken, for så å bli delt ut uten hensyn til navn og rang. Egentlig et greit kollektivt prinsipp, eller? Alle fikk pakke – når nissen endelig kom. Og nissen kom, han. Dog etter sju evigheter, minst – syntes vi. Scenekunsten til ende brakt. Kaker og kakao fortært. Julegangen unnagjort og pakken trygt i anorakklomma. Hva mer var det å vente på? Glade og fornøyde rusket vi hver til vårt. Litt vemodige, riktignok, for det var et helt laaangt år til neste gang. Men... ...julaften var jo like rundt hjørnet! ”O jul med din glede, og barnslige lyst…” Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 11 Høstfarger Magnus Eilertsen Breivika og Nordlandsnupen i all sin prakt – her opplyst av høstsola tidlig en morgen. Foto: Magnus Eilertsen I vår oppjagede og til dels rotløse tid kan det være rent befriende for kropp og sjel å ta seg en utflukt i Vår Herres vakre og mektige natur. Og selv om årstiden høst kan være både mørk, fuktig og vindfull, så glimter høsten noen ganger til med et eventyrlig fargespill som kan ta pusten fra de aller fleste... En soloppgang i november måned kan få fjellknausene til å skinne nærmest som rent gull. Da gjelder det å ha kameraet klart, slik at man kan få foreviget det fantastiske lyset som reflekteres i fjell og landskap. Men et fotografi klarer ikke å formidle alt; det er visse stemninger som bare kan oppleves ved å være tilstede ute i naturen, i nærkontakt med elementenes storslåtte og kontrastfylte virkelighet... 12 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 Barnehjemmet My Home i Sierra Leone gir håp til barn som har mistet alt. De får mat, skolegang, husrom og masse kjærlighet og omsorg. Foto: Rune Kr. Ellingsen Barnehjemmet vokser Rune Kr. Ellingsen – Ting går veldig bra der nede nå, sier initiativtaker Leif Arild Jensen til menighetsbladet. Han har nettopp kommet tilbake etter et besøk ved hjemmet. Høsten 2010 var han på skolen på Røst og holdt bildeforedrag om prosjektet sitt. – Vi har leid en etasje til i bygningen vi holder til i. Barna har vokst fysisk, og trenger mer plass. Samtidig så vi at vi kunne ta inn fire barn til. Så nå er det 14 barn og fire ansatte ved hjemmet. Vi vil ikke at My Home skal bli større enn det er nå. Det skal være et hjem for barna, ikke en institusjon, og vi er veldig fornøyde slik det er nå. Vi er imidlertid fortsatt avhengige av støtte og økonomiske bidrag for å kunne holde på. Og vi setter stor pris på den støtten vi har fått fra kirken og privatpersoner på Røst. Vil du vil lese mer om barnehjemmet i Freetown eller støtte dem økonomisk? Gå inn på nettsidene deres på www.maao.no, eller bruk kontonummer 5081 07 93667. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 13 Julehilsen Arild Jenssen - leder i Værøy menighetsråd Jula er her atter en gang, og vi har helt fra september sett og hørt reklame om det vi kan få kjøpt oss til julefeiringa også dette året. Det er langt mindre fokus på det som egentlig er julas budskap. Liker vi det ikke må nok hver enkelt av oss ta litt ansvar for at dette fortsatt får utvikle seg. Det vi kan gjøre nå framover er å kjenne på hva som er mest riktig akkurat for hver enkelt av oss. Se om vi kan lukke øre og øye for all reklame som vi selv ikke ønsker. Og heller ta tak i det som ikke er sagt eller gjort, og unne oss tid til å gjøre noe med det. Det kan bli en rikdom å ta med seg i 2013. Som menighet må vi også evaluere og kjenne på både det som er gjort og ikke gjort i dette året. Som leder er jeg både glad og stolt over alt det som har skjedd. Dette har ikke vært mulig uten de flotte ansatte vi har og alt det frivillige arbeidet som er lagt ned både praktisk og åndelig. I tillegg til alle arrangementene så er det kommet på plass et mer organisert samarbeid mellom menighetene på øya. Ny gudstjenesteordning er godkjent, og Trosopplæringsplanen antas også å være godkjent når dette leses. Det arbeides fortsatt med å få en helhetlig diakoniplan på plass før året er omme. Her tar menighetsrådet seg den tid som trenges for at dette skal bli en plan alle kan bli fornøyd med, og som kan bli til hjelp for alle innbyggere. Men vi gjør lite med gode planer hvis det ikke er mennesker som både bruker planene og som kan bidra til at planene kan settes ut i livet. Her har vi et stort ansvar. Ikke minst det valgte menighetsråd. Derfor blir det en stor og viktig jobb inn i det nye året. Kjenner du på behovet for å bidra, eller har behov for at noen ser og hører deg, så ta kontakt. Har du ellers noe du ser ikke fungerer, eller noe du ønsker skulle skje i menigheten, så meld ifra. Det vi ikke vet kan vi ikke gjøre noe med, mens vi kan få gjort noe med det vi får kjennskap til. Menighetsrådet ønsker alle ei rik og velsigna jul, og har som nyttårsønske at mange av dere tar kontakt slik at vi sammen kan få et begivenhetsrikt og godt nytt år. Igjen, hjertelig takk for god innsats og omtanke, og velkommen til kirkene i et spennende nytt år. 14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 Nye veinavn innført på Værøy Magnus Eilertsen I henhold til nye bestemmelser i den såkalte matrikkelloven, må hver kommune tildele veinavn og adressenummer til stort sett alle typer bygninger. Kommunestyret i Værøy fattet endelig vedtak i saken i sitt møte 7. november 2012. Da hadde spørsmålet om innføring av veinavn vært ute på høring og dessuten vært gjenstand for diskusjon i en arbeidsgruppe som ble oppnevnt for et år siden. I mange tilfeller ble lokale stedsnavn lagt til grunn for valget av veinavn. På en del strekninger ble det valgt å kun anvende selve stedsnavnet, og sløyfe endingen -veien. For eksempel hadde arbeidsgruppa innstilt navnet ”Markveien” på strekninga fra Rådhuset til ”endestasjonen” i Marka. Kommunestyret valgte imidlertid navnet Marka på dette veistykket. Ellers ble det noe drøfting knyttet til hvorvidt man skulle skrive Måstad eller Mostad. Valget falt til slutt på Mostad. Veien mot Torvvågan skal for øvrig hete Mostadveien etter ønske fra beboerne der. Røstnesvågen: Veien fra moloen via krysset til Heliport og forbi Heliport. Foto: Magnus Eilertsen Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 15 På dette fotografiet fra 2002 ser vi veistrekningene som nå har fått navnet Åtteveien, Sponga, (deler av) Sørland, Vågstranda, Vågen samt Mostadveien. Foto: Magnus Eilertsen Veien opp til radarstasjonen på fjelltoppen Heia har fått navnet NATO-veien. Foto: Magnus Eilertsen 16 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 Ny barnehageavdeling for de minste på Værøy Bakerst fra venstre ser vi ”barnehagetantene” Eirin H. Christensen, Carina Torstensen og Gerd Helene Svea. Barna fra venstre er: Benjamin Sørheim, Leah Eliassen, Kristian Kristiansen, Nathaniel Kvalnes, Verners Kalnins, Daniela Røstgård, Johannes Andreassen og Frida Eriksen. Foto: Magnus Eilertsen 9. august 2012 ble det åpnet en ny barnehageavdeling for de aller minste i ”rådmannsboligen”på Åtteveien. Avdelinga har fått navnet ”Sjøstjerna”, og ved oppstarten var det åtte blide barn i aldersgruppa 1-2 år som hadde fast plass her. Til neste høst fyller barnehagen på Værøy 30 år! Kirkebladet vil komme tilbake med en fyldig jubileumsreportasje i løpet av neste år. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 17 Gassferga MF ”Værøy” ble døpt 26. oktober 2012 MF ”Langegode” og MF ”Værøy” er de første av i alt fire gassferger som skal gå til og fra Lofoten. Fergene ble døpt av kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap), som er gudmor for MF ”Landegode”, og fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo, som er gudmor for MF ”Værøy”. Foto: Helen Tymi Ruud Ved ettermiddagstid fredag 26. oktober 2012 ble MF ”Værøy” døpt ved kaia i Bodø. Ifølge administrerende direktør i Torghatten Nord, Bjørn Laksforsmo, skal de to nye gassfergene begynne å gå seinest 1. januar 2013. – Vi har behov for å gjøre ferga helt klar og gjøre oss ferdig med nødvendig treningsarbeid før fergene kan begynne å gå, fortalte han til Avisa Nordland. 18 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 1962-minner – fra høsten Gunnar Wollert Andreassen I august 1962 begynte vi på framhaldsskolen. Det var et åttende skoleår som var etablert for å forberede elevene på enten realskole (teoretisk retning) eller yrkesutdanning (praktisk retning). Klassen vår hadde hatt skolebestyrer Kyrre Finn i fire skoleår. Han var en lærer med store kunnskaper, spesielt i historie, men han var også en god pedagog i de andre fagene vi hadde. Men nå fikk vi nye fag og ny lærer. Dette var Asmund Berg, han var nettopp kommet tilbake til Værøy, og fikk ansvaret for den teoretiske retningen på framhaldsskolen. Fagene vi fikk, var en forsmak på realskolepensumet som noen av oss skulle til med fra høsten 1963, men da måtte vi reise fra Værøy – det var ikke mulighet for videregående opplæring på Værøy da. I tillegg til nye skolefag var fritiden fylt med arbeid og lek. Arbeidet utover høsten var å egne hyseline etter skoletid og ellers hjelpe til hjemme. Noen ganger ble det også muligheter til å være med på havet – det var jo også da en og annen fridagen fra skolen. Lek var stort sett fotball, men noen av oss guttene fikk en annen interesse; nemlig sang i guttekor. Otto Holmen hadde i noen år hatt guttekor, og min bror Lennart hadde vært med der. Når guttene kom i stemmeskiftet, var det slutt. Men de fleste av oss var ennå ikke kommet i stemmeskiftet, og vi møtte trofast på øvelser utover høsten. Vi skulle synge i kirka, på juletrefester og lignende. Triste nyheter på radio Mandag 22. oktober var alt-stemmene i guttekoret hjemme hos Otto Holmen på stemmeøvelse. Vi hadde hørt om at det hadde vært et forlis siste natt, men visste ikke mer om det. Vi tok pause rett før klokka 19, og benket oss på kjøkkenet, der Kanutte serverte nystekte fiskekaker. Så kom ekstra nyhetssending, og nyhetsoppleseren fastslo at 41 mennesker hadde mistet livet ved forliset til hurtigruteskipet «Sanct Svithun». Dette var jo en fæl hendelse, og jeg tror de fleste av oss som var der, husker spesielle detaljer fra denne kvelden. Da nyhetene var slutt, ba Otto en bønn for de omkomne og vi ba Fadervår sammen. I radioen spiltes Nærmere deg min Gud, og hver gang jeg hører den, er jeg tilbake på kjøkkenet hos Kanutte og Otto. Mandagens ønskekonsert gikk ut og radioen hadde kun nyhetssendinger om ulykka og salmer resten av kvelden. Forliset Søndag 21. oktober 1962, om lag kl 13 (en time etter ruten) avgikk nordgående hurtigruteskip «Sanct Svithun» Trondheim. Skipet fulgte den vanlige leia ut til Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 19 41 mennesker mistet livet da hurtigruteskipet ”Sanct Svithun” forliste 21. oktober 1962. Bildet har vi lånt fra boka ”Mayday fra Sanct Svithun” Buholmråsa fyr ved sørenden av havstykket Folda, neste anløp var Rørvik. Klokken var 19:55 ved passering Buholmråsa fyr og det var vaktavløsning i styrhuset. Kaptein, 1. styrmann og los avløste overstyrmann, 2. styrmann og los. Det var dårlig vær denne dagen med striregn og sterk sørvest kuling til liten storm. De styrte etter kurs 335 grader, men skulle etter kartet endre til 35 grader etter passering av Buholmråsa. Rormannen fra kl 20 til 21 fikk aldri beskjed om å endre kursen. Da ny rormann kom på kl 21, ble styrt kurs 335 grader gjentatt av begge rormennene og losen ble også informert om dette. Noe før klokken 21 var kapteinen kommet på broa. De så lyset fra et fyr og mente det var Grinna fyr, og fant ut at de var i feil posisjon og derfor ble kursen korrigert noe. Med feil posisjon (de var langt vest for der de mente de var) førte denne nye kursen skipet rett opp i en grunne med navn Oksen ved Nordøyan fyr. Klokken 21:55 grunnstøtte «Sanct Svithun» og fikk revet opp bunnen i lasterommet og lugarer midtskips. Det ble slått alarm og nødsignal ble sendt ut over radio. Grunnet feil frekvens oppnås kontakt med Rørvik radio først klokken 22:04. «Sanct Svithun» meldte at skipet sto på grunn ved Grinna fyr og ba om assistanse. Rørvik radio formidlet det videre til skip i området og blant annet godsbåten «Ursa» og sydgående hurtigrute «Ragnvald Jarl» gikk mot Grinna fyr. Om lag klokken 22:45 gikk strømmen – 20 og radioen ombord på «Sanct Svithun» ble taus. Klokken 23:15 var skipet gått ned. Ombord på «Sanct Svithun» var det denne kvelden til sammen 89 personer; passasjerer, mannskap og postekspeditører. Det var tilstrekkelig med redningsmateriell og livbåter om bord. På Nordøyan fyr var de ansatte på fyret uvitende om dramatikken som foregikk på havet sør for fyret. Om lag 01:30 hørte fyrbetjenten at det smalt en stein mot vinduet, han gikk ut og fikk høre at det var mannskap fra «Sanct Svithun» som sto der. Han vekket fyrmesteren før han ringte til Rørvik radio og fortalte det. Først da gikk det opp for redningsledelsen at skipets besetning måtte ha tatt feil av fyrene. Redningsfartøyene ble dirigert mot Nordøyan, men det var for sent, kun de som hadde kommet seg i livbåter og på den største flåten overlevde. Årsaken Det hadde skjedd noe ingen trodde var mulig i moderne tid, et skip fullt av navigasjonshjelpemidler hadde feilnavigert og hadde forlist 18 nautiske mil ute av kurs. Årsaken til ulykken kunne være forårsaket av misforståelse mellom los og rormann. På denne tiden var det vanlig å sløyfe første siffer når en anga kursene. Så når skipet gikk 350 grader og losen ga ordre om 42 grader og senere 35 grader kan dette ha blitt misforstått av rormannen til 342 grader og 335 grader. Manglende kontroll av kompasset fra offiserenes side var sannsynligvis også en utløsende årsak. Skipet skulle ha skiftet kurs fra 350 grader Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 til 35 grader for å gå mot Nærøysundet og Rørvik, men det skjedde aldri, noe som førte til en av de største norske skipstragedier i fredstid. Årsaken til «Sanct Svithun»-tragedien vil aldri bli helt klarlagt da alle på den siste vakten; kaptein, los, 1. styrmann og rormann omkom. Dermed er det ingen som vet sikkert hva som har foregått i styrhuset i denne tiden, så dette er tatt ut fra antagelser under etterforskningen. 48 personer ble reddet, mens 41 omkom denne natten på Folda. Avslutning Dette året hadde vært et år fylt av ulykker på havet, og vi ble atter en gang minnet på at å bo ved havet er risikofylt. Samme kveld fikk vi vite om Cuba-krisen. Sovjetunionen hadde utplassert utskytningsramper for atomraketter på Cuba, og frakteskip var underveis med atomraketter. USAs president Kennedy satte hardt mot hardt og en uke senere snudde frakteskipene. Også på Værøy følte vi en viss redsel, vi hadde en nybygd radarstasjon på Heia, og den skulle visstnok være et mål for krigshandlinger. Freden senket seg, og vinteren nærmet seg. Vi som skulle konfirmeres hadde våre første samlinger i kirka med Haarek Midtgaard før han sluttet på Værøy og Røst. Vi skulle konfirmeres neste sommer, men nypresten var ennå ikke ansatt. Julegavene ble etter hvert pakket opp. Jeg fikk en Hvem-Hva-Hvor bok i julegave fra Jarle. Der var det en test for farge- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 blindhet, og nå skjønte jeg hvorfor lærerne hadde reagert på mine fargevalg opp gjennom skoletiden; jeg var fargeblind. Dette fikk jeg erfare tredje juledag: Vi hadde vært på yttersiden med rundfisktrålen, og var på tur på land. Innenfor Lamholmen skulle jeg styre, mens pappa og de andre var i lugaren for å få seg mat. Jeg fikk beskjed om å styre etter den grønne sektoren på fyret, og gjorde det. Det gikk noen små snøbyger, men jeg syntes det gikk bra. Plutselig så jeg en støtte fare forbi på babord side, den skulle jo være til styrbord. Jeg hadde vett nok til å slakke 21 opp, og pappa kom opp i lugarkappa. Jeg fortalte om Hallbøstøtta på babordsida, og han kom helt opp og så fyret. Da kom det: «Er du fargeblind, glunt, du e jo heilt inne i rødsektoren?» Jeg måtte jo innrømme at jeg visstnok var fargeblind, og ble fratatt oppgaven som rormann med det samme. Jeg var på tur opp i Torvvågen – det kunne ha blitt enda en ulykke – men det gikk jo bra. Et nytt år sto for døren, med store forandringer både for meg personlig og for samfunnet ellers. I 1962 var radarstasjonen på Heia nettopp bygd og tatt i bruk. Dette bildet er fra 1983. Foto: Sjøforsvaret 22 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 TUSEN TAKK FOR GAVEN ! Gavelisten er fra tidsrommet 1. juni til 31. august 2012. Kirkebladet har i denne perioden mottatt kroner 29.350,-. Vi ønsker å rette en stor takk til alle som har gitt gaver til Kirkebladet for Værøy og Røst, og på den måten sørget for at driften av Kirkebladet kan fortsette som før. Redaksjonen ønsker alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år! Nikoline Jakobsen Tore Holst Andersen Svein Dahl Janne Marina Larsen Einar B. Kåre Østensen Svenn Gunnar Antonsen NN Johanne Jensen Siv Bøifot Oddvar T. Strømnes Espen Hansen Toril Justad Arne Roald Karlsen Leif Evjen Terje Arnesen Svein Kalsaas Odd Asmund Hartvig Hardy Arnt Greger Jakobsen Wenke Løland Jan Birger Mathisen Oddvar Aksel Kristian Sjursen Hallvard Magne Hagen Audhild Marie Hansen Frank Oskar Odinsen Perry Karsten Gidske Susanne Marie Thommasen 200,00 300,00 200,00 200,00 300,00 200,00 200,00 100,00 100,00 200,00 150,00 200,00 300,00 200,00 200,00 200,00 500,00 400,00 300,00 300,00 300,00 250,00 250,00 200,00 200,00 200,00 200,00 Helga J. E. Fagertun Lydia Kristiansen Karin B. Holmeide Olsen Randi Lisbeth Jensen Fritjof Jarle Edvardsen Elin Perly Pettersen Lillian og Harry Hansen Anne Britt Bang Edith Marion Nybakk Peder Pedersen Svein Konrad Røstgård Karin Staurvik Solfrid og Gunnleif Berntsen Bjørn Johansen NN NN Solveig Sivertsen Randi og Johnny Didriksen Trond Storåker Jim Arne Olsen Thore Johan Kristensen Bjørg Nilsine Dorthea Storås Kirsten Wasshaug Annie Jakobsen NN NN 200,00 150,00 200,00 200,00 100,00 300,00 300,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 100,00 500,00 300,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 Didrik Konrad E. Varan 300,00 200,00 Anne-Marie Wensell Kurt Asbjørn Kristiansen 200,00 Anne-Cathrine Lie Foss 200,00 200,00 Gudny Waler May Rønnaug Alfhild 200,00 Jensen Frida Hjørdis Olaussen 200,00 200,00 Torbjørn Johnsen Sølvi J. Hardie 200,00 Gregersen Eva Annie Stokkebekk 200,00 200,00 Laila Sørensen 200,00 Lydia Lauvås 200,00 Kristian A. Nilsen Tone May Andreassen 150,00 Svein Erik Wedum 100,00 Olsen 100,00 Jenny Eriksen Nelly og Julian Nilsen 300,00 200,00 Inger Marie Rånes Inger Karlsen Kalvøy 200,00 Agnes W. Marthinsen 200,00 300,00 Ansgar Pedersen 300,00 Roald Breivik 200,00 Arne Hans Tverbakk 200,00 NN 200,00 Petter Fagertun 200,00 Karin og Leif Grønli Per Magne Mikaelsen 300,00 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 Frida Breivik 200,00 Jorid Olsen 150,00 Tormod Toraldsen 100,00 R. Hass 100,00 Knut Kristian Endresen 200,00 Åse Rist Mosken 200,00 Alcie Jørgensen 150,00 Kitty og Marthin 100,00 Berntsen Johanne Anita Hanssen 200,00 300,00 Beathe Jenssen Johnny Hermann 200,00 Skavhaug 200,00 Magne Bratfoss 200,00 E og J Andreassen 100,00 Petra Pedersen 200,00 Signe Berntsen 200,00 Gunnar Næstby Johanne Jørgine Berntsen 500,00 200,00 Åse Helene Kvalnes Petrine N. Andreassen 100,00 300,00 Arvid Kvalnes Audhild K. R. Johansen 200,00 Elsa Reidun Marie 200,00 Buschmann Frank Oskar Odinsen 200,00 200,00 Åsny Solli 200,00 Harald Nilsen Irene Lovise Johansen 250,00 250,00 Johanne M. Nilsen 200,00 NN 200,00 NN 200,00 Harald Frithjof Finn 200,00 Thor Ekrem Aud og Arnold Johansen 200,00 100,00 Jenny Eriksen 300,00 Edel Anna Østreng 200,00 Egil Arne Skavhaug Evy Lillian M. Hansen 200,00 Sigfrid Edit Leonore 200,00 Indrestrand 200,00 Åse Solfrid Jensen 200,00 Roy Philip Hansson 100,00 Ivar Ole Hansen Trivelig sangkveld 23 200,00 K. og A. Sjursen 500,00 Hege Sørli Ingunn Terese Fagervik 200,00 Hjalmar Martinussen 200,00 Bjørn Hermann Hardy 300,00 200,00 Rolf Egil Brun 200,00 Svanhild Torjuul 200,00 Åse Fagerslett Astrid Helene Andersen 200,00 150,00 Jan Erik Larsen Hildegunn M. Pettersen 200,00 300,00 Gunnar Raanes 200,00 Unn Børresen 200,00 Karin Bensvik 150,00 Vesla Ring 100,00 Bjørg Værnes 100,00 Julie Esekiassen Brit Anita Esekiassen 100,00 John Sverre Esekiassen 100,00 100,00 Jarle Esekiassen Til sammen 29.350,00 Juletre-fest ! Søndag den 30. desember kl. 17.00 blir det juletrefest på Omsorgssenteret på Værøy Servering av kaffe og kaker. Sang av Anne Margrethe og Dagfinn Arntsen. Hege og Odd Gunnar Bordervik hadde sangkveld på Værøy omsorgssenter lørdag 10. november. Alle er hjertelig velkommen! 24 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 Menighetsinformasjon - Røst Signe Anita Josdal - Røst Menighetsråd Vi har hatt en høst der det har skjedd diverse forandringer, både på menighetskontoret og i menighetsrådet. Nå har menighetssekretær Hilde Beate Johansen sluttet i sin stilling, både som menighetssekretær og barne- og ungdomsarbeider. Stillingen er lyst ut og det er allerede kommet inn søkere. Det blir tiltredelse i stillingen 1. desember. Menighetskontoret er bemannet i høst selv om det ikke er ansatt noen i Hilde Beates sted. Signe Anita Josdal er vikar i stillingen på menighetskontoret. Røst Menighet hadde dugnad på kirkegården i sommer og da ble bl.a. kirketårnet på kirkegården malt opp igjen. Vi takker alle som deltok på dugnaden. Det ble arrangert turbingo i samarbeid med Røst kommune/Ruskonsulenten. Det ble et kjempegodt oppmøte selv om været ikke var det aller beste. Gaute prest har presentert konfirmantene for menigheten på en gudstjeneste i høst. Det er fine konfirmanter som helt sikkert får et godt samarbeide med Gaute. Røst Menighet vil ha sine vanlige aktiviteter for høsten: Den årlige julekonserten som Røstkoret har i kirken avholdes som vanlig. Den er noe alle gleder seg til. Det blir gudstjeneste i kirken julaften, og menighetens juletrefest på Fiskarheimen, blir som vanlig 3. juledag. Her må vi be folk følge med på oppslag, både for å få vite dag og tidspunkt. Det vil også bli hengt opp oppslag om det skulle være andre aktiviteter. 50 års-konfirmanter 2013 Menighetsrådet minner om at det blir 50-års konfirmanttreff på Røst, som vanlig første helga i juli. Da ønsker Røst Menighetsråd ei god og velsignet julehøytid til alle og takker alle frivillige for samarbeidet i 2012! Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 25 Takk Tusen hjertelig takk for blomster, all hjelp og omtanke i forbindelse med Ludvik Noralf Christensens sykdom og bortgang. En spesiell takk til et fantastisk personale ved Værøy Omsorgssenter. Julie, Robert, Bente og Inger-Synnøve med familier Takk Takk for oppmerksomheten i anledning min 93-årsdag. Aslaug Pedersen Takk En hjertelig takk for all vennlig deltakelse ved vår kjære Kåre Nordhus’ bortgang. Vi takker for blomster, telefoner, sms-er og besøk i hjemmet. Judith m/fam. Takk Hjertelig takk for oppmerksomheten i anledning min 85-årsdag den 20.10.2012. Takk for gaver, blomster og hilsener. Ragnhild Olaussen Takk Hjertelig takk for oppmerksomheten i anledning min 80-årsdag 4. september. Takk for blomster, gaver og telefoner. Takk til alle som kom og feira dagen sammen med meg på Kroa. En stor takk til dem som hjalp til på festen. Det ble en minnerik dag for meg. Tusen takk alle sammen. Gunhild Eliassen Takk En stor og hjertelig takk til alle bidragsyterne som har levert stoff til Kirkebladet for Værøy og Røst gjennom 2012. Red. Takk Klokker og kirketjener Randi Christensen har i år jobbet 25 år i Værøy menighet. På menighetsmøtet til Værøy menighet den 16. september fikk Randi en gave samt en pengesjekk fra menigheten. Fellesrådet på Værøy vil takke Randi for den flotte jobben hun har gjort og fortsatt gjør for menigheten. En spesiell takk også fra de andre ansatte i menigheten. Gaveoverrekkelse til Randi Christensen for lang og tro tjeneste i Værøy menighet. 26 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 var han også delaktig i vannverket. Hans lange erfaring var viktig for blant annet påvisning av vannledninger. Kåre var allerede involvert i legging av vannledningsnettet på 1960-tallet og hadde første hånds kjennskap til alle ledningstraseer på Røst. Det var gull verd ved lekkasjesøking. Helt til det siste hadde han god kontakt med arbeidskollegaene på teknisk enhet. MINNEORD Kåre Nordhus til minne Det var et sjokk for oss alle da vi fikk høre om din sykdom, og at du kun fikk leve en måned etter at du fikk konstatert kreft. Kåre var en stabil arbeidskar for Røst kommune gjennom mange år. Ved fylte 67 år ønsket Kåre å få fortsette arbeidskarrieren i kommunen. Det fikk han selvfølgelig og han fortsatte helt til han var 69 år. For Røst kommune var Kåre synonymt med vannverket. Kåre var oppsynsmann med hovedansvaret for vannverket. Det var en jobb han skjøttet meget godt. I perioder med tørke og problemer med rensningen hadde Kåre en campingseng på vannverket hvor han overnattet og overvåket prosessen slik at befolkningen skulle få vann. Etter at Kåre hadde sluttet I tillegg til oppgavene på vannverket var Kåre veldig allsidig. Han var vaktmester, sjåfør, lufthavnbetjent, brannmann, helsearbeider og mye annet. På 1970-tallet var ikke kommunal organisasjon utbygd og Kåre måtte være med på mange rare oppdrag som lå utenfor hans arbeidsinstruks. Han ble ofte tilkalt til sykestua for å hjelpe til med tunge løft når noen døde og skulle legges i kista. Kåre stilte selvsagt opp og hjalp til. Kåre hadde en sterk arbeidsmoral som var viktig for arbeidsgiver. Kåre ønsket ikke noe fokus på seg selv, men var opptatt av å få jobben gjort. Han hadde også sterke meninger om hvordan ting skulle utføres og kunne delta i sterke diskusjoner internt. Det var ikke alltid enighet, men når diskusjonene var ferdig var vi alltid like gode venner. Kåre, vi takker deg for gode år i Røst kommune. Minne om deg lever videre. Tom Ragnar Pedersen Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 Til minne om Kåre Nordhus Kjære Kåre... Du reiste så fort fra oss at jeg ikke fikk tid til å si farvel. Det er nesten utrolig at du er borte. Store, sterke deg. Jeg vil få lov til å takke deg for all din omsorg for meg og min familie opp gjennom årene. Ikke minst da jeg var på seiltur på de syv hav. Du sendte stadig oppmuntrende e-poster og små oppdateringer fra Røst på SMS på satellittelefonen. Dette var lyspunkter i hverdagen, spesielt når jeg var ute på flere uker lange havkryss. ”Runemann” brukte du å kalle meg. Du gav min sterkt bekymrede mor små oppmuntrende ord når dere møttes, og du var veldig stolt og glad på mine vegne. Som tidligere sjømann visste du hvor mye spennende jeg fikk oppleve. Men også hva som ventet meg der ute på havet, og hvor farlig og slitsomt det kunne være. Nå er du altså borte. Tusen takk for ditt vennskap, og for at du var der for meg, Kåre. Jeg ønsker deg alt mulig godt der du er nå, og lyser fred over ditt minne. Runemann 27 MINNEORD Reidun Andreassen Reidun kom til Værøy som 7-åring. Hun var født i Molde. Reidun vokste opp hos mor Olea og far Oska i ”Gåran”, sammen med sine søsken, Arne, Oddvar og Ragnhild. Der hadde hun en trygg og god heim. Da han Odd blei født i 1947 var det til tider ei vanskelig tid for ho Reidun. Det var ikke enkelt å være alenemor på denne tiden. Reidun traff han John i 1950, de giftet seg i 1953, og samme året ble han Tor-Arne født. De bodde på loftet hos mor og far i Marka fra 1953-1958. I 1956 kom ho Bente til verden. Ho Reidun snakket ofte om denne tiden og mintes godt når hun hysjet på ungene og ville ha dem til å ta hensyn til mor og far. Da pleide han far Toralf å komme opp i loftstrappa og si: ”Reidun, barnehjertet blør.” De hadde ei god tid på loftet hos mor Anna og far Toralf selv om det var trangt med tre barn. I 1958 bygde de nytt hus og gleden var stor for alle. I 1961 kom minstemann Rolf-Jarle til verden. Ungene til ho Reidun minnes ho mamma på denne måten: Ho mamma styrte heimen med trygg og fast hånd,… i fjøset, og med oss ungene – i tillegg begynte ho å jobbe på fileten i Røstnesvågen først på 1970-tallet. 28 Ho hadde en fantastisk omsorg og omtanke for oss alle i familien. Ho var vanskelig å lure, selv om vi prøvde oss på mange forskjellige måter. Ho gikk som regel ikke å la seg til å sove skikkelig før alle var kommet heim. Ho sendte han pappa flere ganger ut på mopeden for å se etter oss om det blei seint. Etter hvert flytta vi ungan heimefra. Men det var bestandig så godt å komme heim på besøk. Da var alltid bordet dekket med god mat. Det var en spesiell ting som vi alle ønsket skulle være på bordet… og det passet ho mamma alltid på å ha: Vaffelkaka med kjøttrull på… Mamma tenkte mye på hva hun skulle servere oss når vi kom på besøk, maten var viktig. Det var alltid sånn at neste måltid blei planlagt mens vi satt og spiste. Ka ska vi ha til middag i morgen… Strikking har vært mammas hobby og det er mang en genser, votter og lester som hun har strikket til både barn, barnebarn og oldebarn. Ho strikka så jevnt og fint… Mamma har alltid vært veldig heimekjær, ho var glad i heimen og trivdes best der. Hun og pappa kunne dra på besøk til Røst eller Bodø, men de blei ikke lenge. Ho mamma fant ikke ro på seg til å være borte fra heimen i lang tid,… hun måtte heim å se til huset… Mamma var svært opptatt av barnebarna og etter hvert oldebarna også. Hun for- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 hørte seg ofte om hvordan det gikk med dem. Hadde vi i familien det bra så hadde ho mamma det bra… Ho syntes spesielt det blei vanskelig med familien til Odd som bodde så langt borte. Hun fikk liksom ikke den kontakten med dem som ho ønsket. Den dagen da ho fikk budskapet om Odd sin bortgang gikk det svært inn på henne. Ho hadde ei vanskelig tid etter dette, noe vi alle så godt forsto… Ho mamma var glad i sang og musikk og hun likte godt når vi ungene sang og spilte sammen. Vi vokste opp i en god og trygg heim der det var rom for diskusjoner, varme, kjærlighet og omsorg… Ho mamma og han pappa var alltid så nær hverandre. De var aldri redde for å vise oss at de var glade i hverandre. Takk mamma, for heimen vi fikk… De siste årene har ho Reidun slitt med sykdom og dårlig helse. Hjertet ble bare svakere og svakere, men at 17. mai skulle bli hennes siste levedag var ingen forberedt på. Reidun og John sto opp som vanlig og spiste frokost sammen. Utpå dagen ble ho Reidun syk. Om kvelden 17. mai sovnet hun stille og rolig inn på Værøy sykehjem med mange av familien rundt seg. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 Livet handler om ”Å sette spor”. Ho Reidun har satt mange og gode spor etter seg. Nå må vi fortsette uten henne. Vi får la alle de gode minnene ”bære oss videre”, - til vi møtes igjen… Takk, kjære du…for ALT du var… Du lever videre i våre hjerter… Din John Tor-Arne med familie Bente m/ familie Rolf Jarle m/ familie MINNEORD Ludvik Noralf Christensen Ludvik kom til verden 16.12.1926, rundt kl 17:00 på ettermiddagen. Siden det var et hus som rommet flere familier og aktiviteter, ble han født midt under lefsebakingen. Hans foreldre var Konstanse Marie og Karl Wold Christensen. Han var eldst i en søskenflokk på 5, fire gutter og en jente, Herløf, Bjarne, Karl og Reidun. 29 Ludvik var en aktiv gutt og allerede ni måneder gammel gikk han. 4. november i 1949 giftet han seg med Julie Elide Breivik født 4. april i 1926. Til barna gav han alltid uttrykk for at han hadde skutt gullfuglen da Julie sa ja, kjærligheten mellom dem var så sterk og deres omsorg og trofasthet mot hverandre var forbilledlig. Det var stor stas da Robert ble født den 27. november i 1950, Ludvik var så stolt over å ha fått en så flott sønn. 5. desember i 1956 kom Bente til verden, og gleden var ikke mindre da, alle barna har følt seg spesielle i Ludviks nærvær. Inger-Synnøve så dagens lys den 30. oktober i 1961 og skulle tilbringe den første natten i en kommodeskuffe omgjort til seng. Det ville hun ikke, og Ludvik har fortalt henne mange ganger om at hun ikke roet seg før hun fikk ligge trygt i pappas armer den natten. Ludvik gikk tidlig ut i yrkeslivet; han startet i fiskerinæringen. Da han var 21 år kjøpte han båt sammen med faren og brødrene sine. Båten het HAVGLIMT og Ludvik var en driftig fisker. Midt på 60-tallet sluttet han som fisker og gikk på land. I den perioden var han blant annet med på å bygge skolen. I 1966 fikk han førerkort og omtrent samtidig ble han ansatt hos Willy Wold. Da Willy kom inn på Stortinget 1. desember i 1969, ble Ludvik bedt om å drive fiskeforretningen og å overta trelastutsalget, og da tok han opp en kassekreditt på 30 80 000 kr og satte heimhuset i pant. I 1976 ble Agnetehuset kjøpt og i 1977 ble det nye forretningsbygget påbegynt. Det kan nevnes at Ludvik skjøt ut hele tomten selv, mitleveransen kom fra Julius Jakheln i Bodø, og mot slutten av perioden hadde de hatt så mye reduksjon i ”mitsafen” at de ba tynt om å få en rekvisisjon; den fikk Ludvik på lensmannskontoret. Det nye bygget ble innflyttet sommeren 1978 og i 1983 ble den ytterligere utvidet med ”butikkdelen”. Forretningen ble i mange år drevet sammen med Robert, som sier at Ludvik var en utrolig god arbeidskollega og også en spesielt god kamerat. Ludvik var pådriver for å tenke nytt og det var han som sørget for at forretningen utvidet tilbudet med blandingsmaskin for maling. Han var framsynt og løsningsorientert i alle ting og hadde stort pågangsmot. Like før han ble 60 år kjørte han opp til ”2. klassen”, da det ble kjøpt inn stor lastebil med kran. Han var aktiv yrkessjåfør helt til han selv leverte inn dette sertifikatet i august 2011. Så sent som i august i år fornyet han sertifikatet for personbil. Da Robert med sin familie flyttet til Tromsø i 1989, drev Ludvik videre. Hans svigersønn, Arne Langbakk ble ansatt 1. april 1994, og overtok som daglig leder i 1995. Ludvik var levende opptatt av driften fram til sin død og de siste årene tok han spesielt ansvar for vedlikehold av bygg og eiendeler. Stor var hans glede da nye eiere overtok forretningen og de ansatte var sikret videre arbeid og at tilbudet kunne fortsette til beste for øya Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 i Ludviks hjerte. Han mente oppriktig at det ikke kunne finnes en bedre plass å bo enn på Værøy. Ludvik var opptatt av andres ve og vel og var oppriktig interessert i andre mennesker, barn som voksne. Det gledet han når det gikk bra med folk og de lyktes i sin virksomhet. Det lå han på hjertet at innbyggerne skulle støtte opp om driften av Byggtorget AS og de nye eierne fordi han ville at de skulle lykkes og fordi han ante konsekvensen av en øy uten dette tilbudet. Etter hvert ble familien utvidet med svigerbarn, barnebarn og oldebarn og alle følte seg sett, inkludert og velkommen i møte med Ludvik. Til og med Elias i Christines mage var han veldig opptatt av og han var så glad da Christine var trygt tilbake i Oslo, for som han sa det; ”han så at hun hadde blitt så ”nedsegen” de siste dagene og var så redd for at det skulle skje noe på Værøy. Da han hørte at hun var kommet trygt til Gardermoen, to dager før han døde, sa han; ”nå kan jeg få sove godt i natt”. Da Bente fikk konstatert hofter ute av ledd og måtte ligge 9 måneder i gips på sykehuset, tok han seg jobb i Vågan for å kunne besøke henne hver lørdag. Det var 2,5 mil hver vei på sykkel på dårlige grusveier under alle slags værforhold. I årene etterpå bar han Bente alle steder det var vanskelig for henne å komme fram. Bente følte at han alltid forstod hva hun slet med. Ludvik var travelt opptatt med stadig nye Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 prosjekter, men alle de nærmeste opplevde at han alltid hadde tid til dem og de merket hans store kjærlighet. Ludvik hadde lagt sitt liv i Guds hender fra han var helt ung og han var levende opptatt at andre skulle få merke Guds omsorg og godhet i sine liv. Det kan nevnes at han blant annet ba daglig for alle han var onkel på og var opptatt av hvordan det gikk med hver og en av dem. Ludvik var ubeskrivelig lojal og opptatt av andres ve og vel. Han var alltid med å hjelpe oss alle med ulike prosjekter. Da Roar skiftet tak på huset sitt i 2006, kjørte han til Sortland for å hjelpe til, der dukket han opp kl. tre på natten. Under arbeidet ønsket han å ta matpause på taket, men fikk ikke gehør for dette. Ludvik fikk tilbringe den siste tiden med alle sine nærmeste rundt seg og han nøt godt av omsorg fra sine og han var så heldig at han også hadde stor helsefaglig ekspertise rundt seg, ikke minst gjennom sitt barnebarn Annette som er kreftsykepleier. Det har vært et privilegium for alle de nærmeste å få gi noe tilbake til denne hedersmannen. Ludvik hadde et stort ønske, det var å leve lengre enn Julie sånn at hun skulle slippe å bli alene, det ønsket fikk han ikke oppfylt, men vi som er igjen skal gjøre vårt beste for å kompensere litt for alt hun har mistet i sin elskede mann. Det lyses fred over Ludviks gode minne! Familien 31 KIRKEBLADET FOR VÆRØY OG RØST REDAKTØRER: Magnus Eilertsen 8063 Værøy Tel: 760 95 240 e-mail adresse: [email protected] Tove Andreassen e-mail adresse: [email protected] Trykk: NR 1 Arktrykk A/S Mysen Bankgiro: 4509 23 32350 Innleveringsfrist Neste utgave av Kirkebladet er påskenummeret. Innleveringsfristen for stoff som skal være med i Kirkebladets påskeutgave er 25. januar 2013. RØST: Døpt: Elise Susanne Hansen Født: 22.04 2012 Døpt: 02.09.2012 Mina Adine Storåker Født: 31.03.2012 Døpt: 21.10.2012 Død: Ingrid Marie Raanes Født: 19.04.1921 (på Røst) Død: 06.10.2012 (i Bodø) Steinar Martin Arntsen Født: 07.03.1958 (på Røst) Død: 19.10.2012 (i Bodø) Kåre Johan Nordhus Født: 30.01.1939 Død: 27.09.2012 VÆRØY: Død: Oddrun Westberg f. Hansen (bosatt i Åkersberga) Født: 15.09.1940 Død: 13.04.2012 Thomas Eriksen Født: 25.03.1950 Død: 12.10.2012 Begravet fra Pinsemenigheten Sion. Ludvik Noralf Christensen Født: 16.12.1926 Død: 22.10.2012 Begravet fra Pinsekirken. Forsidebildet: Mørketid og tomme fiskehjeller på Værøy før vinterfisket braker løs. Foto: Benjamin Strandquist
