Førebuing

Førebuing
28.05.2015
NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning
Elevar og privatistar
Nynorsk
Hariton Pushwagner: “A Day in the Life of Family Man: Almost there” (1988-89)
Nynorsk
Nynorsk
Informasjon til førebuingsdelen
låmkoB
neledseslederebrof lit nojsamrofnI
.gadeloks ksirotagFørebuingstida
ilbo re negadsevarer
slederéin
ebrdag.
oF .gFørebuingsdagen
ad né rerav neditser
esobligatorisk
lederebroF skoledag. Du kan
Førebuingstid
ditseslederebroF
.gnindsamarbeide
eliev åf go nmed
ojsamandre,
rofni efinne
nnif ,einformasjon
rdna dem eog
diefå
brarettleiing.
mas nak uD
åP .ttenretnI va kurPå
b tførebuingsdagen
redulkni ,ttallit reler
dim
eplhjelpemiddel
ejh ella re negtillatne,
adsesleinkludert
derebrof bruk
åP av Internett. På
alle
Hjelpemiddel
reldimeplejH
mos yøtkrev erdneksamen
a go ttenrer
etnalle
I arhjelpemiddel
f ttestrob ttalltillatne
it reldimbortsett
eplejh efrå
lla rInternett
e nemasog
ke andre verktøy som
.ttallit ekki rellehkan
re rbrukast
emmargtil
orp
kommunikasjon.
seslettesrevO .nOmsetjingsprogram
ojsakinummok lit seer
kurheller
b nakikkje tillatne.
Bruk av kjelder
.neledsesleEksamensoppgåvene
derebrof enned i eneter
skknytte
et lit tetil
ttytekstane
nk re eneivdenne
agpposførebuingsdelen.
nemaskE
redlik va kurB
.negadsnDu
ema
skal
sketa
åpmed
eniddeg
enedette
tatonheftet
go tetfog
ehnotata
etted gdine
ed depå
meksamensdagen.
at laks uD
åp sigppo ditlla edHvis
laksdu,ni dtillegg
neslevil
ravbruke
seb i randre
edlik ekjelder
rdna eki usvaret
rb liv gditt,
gelliskal
t i uddu
sivalltid
H føre dei opp på
go rettafrofein
igpslik
po lamåte
ks uDat.m
ed lit mkan
arf finne
ennif fram
nak ntil
ere
sel Du
ta eskal
tåmføre
kils opp
ne forfattar og
lesaren
dei.
tfirkstu rekurb udfullstendig
sivH .rutartittel
ettil n
enbåde
na golærebøker
rekøberæog
l edannan
åb åp llitteratur.
ettit gidneDersom
tslluf du bruker
på
.otadsgnitsalden utskrifter
go esserdeller
attensitat
gitkafrå
yøInternett,
n igppo udskal
laksdu
,ttføre
enreopp
tnI anøyaktig
rf tatis renettadresse
lle
og
nedlastingsdato.
ttig tlartnes lit esleånppolåm åp ngetennejk dem negnindelievsnemaske eS
mo nojsamrofnI
Sjå
neknel re
dneksamensrettleiinga
u ,reh ud rennif negnimed
ndelikjenneteikn
evsnemaskEpå
.nmåloppnåing
emaske giltfirktils sentralt gitt
Informasjon om
negniredruv
dnederebrofeiduts refinn
gnindu
delher,
ievsnunder
emaslenka
kE
skriftleg eksamen.:eEksamensrettleiinga
vurderinga
/edneagerediv-nestudieforberedende:
maskE/gniredruV/on.ridu.www//:ptth
Eksamensveiledninger
http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/
lit reslengetden etsis s'F samohT ,”éfak åp reksenneM“ :llejK ,nesdliksA
retskeT
91kafé”,
galrofThomas
rebotkOF's
,nesiste
tehnnedte
emla gnelser til
Askildsen, Kjell: “Menneske3r 8på
Tekstar
almenheten, Oktober forlag 1983. Utdrag
”ereht tsomlA :naM ylimaF fo efiL eht ni yaD A“ :).duesp( rengawhsuP notiraH
Hariton Pushwagner (pseud.):
Day
-sys/ku.o“A
c.m
iugin
.citthe
ats/Life
/:ptof
th Family
)98-88Man:
91( Almost there”
-notira(1988-89)
H/879146http://static.guim.co.uk/sys1254431/9/8/2102/serutciP/_strA/strA/segami
images/Arts/Arts_/Pictures/2012/8/9/1344521641978/Hariton51.30.11 otadsgnitsaldeN gpj.100-somlA-srengawhsuP
Pushwagners-Almos-001.jpg Nedlastingsdato 11.03.15
1002.90.12 netsopnetfA ,»yb rots i gilekkyl go netiL« :ennaH ,reiL
21.09.2001
,lmth.5052Lier,
556-Hanne:
yb-rots-«Liten
i-gilekkog
yl-lykkeleg
go-netiL/irstor
etehyby»,
n/oAftenposten
n.ybolso.www
//:ptth
http://www.osloby.no/nyheter/Liten-og-lykkelig-i-stor-by-6552505.html,
5102.30.40 otadsgnitsaldeN
Nedlastingsdato 04.03.2015, omsett til nynorsk
sneleppaC .W .J ,øns i resoR :)der( imilaS dilahK arf ,»temmejH« :duaD ,azriM
Mirza, Daud: «Hjemmet», frå 8
Khalid
891 ,rSalimi
etnes k(red):
sitsisRoser
aritnA/i gsnø,
alrofJ. W. Cappelens
forlag/Antirasistisk senter, 1988
tgaletterlit gilkårpS .5291 nnurgnets åP ,”ttanybrotS“ :floduR ,nesliN
Nilsen, Rudolf: “Storbynatt”, På stengrunn 1925. Språkleg tilrettelagd
4102/5 eddiv go llejF ,»tseb nemiehllejf nem – arb etroB« :tropS datsgokS
Skogstad Sport: «Borte bra – men fjellheimen best», Fjell og vidde 5/2014
0102–0591 reyb i ttasob gninklofeb snedreV :nokiskeL eksroN erotS
51.30.1
1 otadsgbefolkning
nitsaldeN ybosatt
b/on.lni sbyer
//:sp1950–2010»
tth
Store Norske Leksikon:
«Verdens
https://snl.no/by Nedlastingsdato 11.03.15
2102.90.80 dnaldroN asivA ,”?tednal åp gilekkyl reM“ :adniL ,mlohrotS
5102.30.40 otad
sgnitsalde
N ece“Meir
.5396lykkeleg
226elcitpå
ra/rlandet?”,
etehyn/oAvisa
n.na.wNordland
ww//:ptth08.09.2012
Storholm,
Linda:
http://www.an.no/nyheter/article6226935.ece Nedlastingsdato 04.03.2015,
omsett til nynorsk
)gardtu( tednabmas-NF ,»modgnu go gniresinabrU«
modgnu-go-gniresinabrU/gniresinabrU/gninklofeB/ameT/on.nf.www//:ptth
51.30.1(utdrag)
1 otadsgnitsaldeN
«Urbanisering og ungdom», FN-sambandet
http://www.fn.no/Tema/Befolkning/Urbanisering/Urbanisering-og-ungdom
Nedlastingsdato 11.03.15, omsett til nynorsk
8NOR1049
va 2 ediS Førebuing
eslederebroF 9Side
4012RO
avN8
Storbynatt
Jeg går og drømmer i den lange gate
på bunnen av den milevide by.
Så langt jeg øyner løper denne flate,
som skinner med en glans lik valset bly
i skjæret fra de høye buelamper.
For det er natt. Og det er lyst og godt
her nede på de asfalterte dybder.
Forlengst er dagen og dens mørke gått.
Nå er tiden da de gode sover.
En klokke slår den annen time inn.
Det runger langsomt fra et sted høyt over
de mange buelampers hvite skinn.
Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellom vegg og vegg.
En kvinne smyger hånden i min lomme,
og henger ved meg som en sulten klegg.
Storbynatt
En prikk av lys blir synlig langt derhenne
hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
Det dirrer av en lyd jeg skulle kjenne ...
Og prikken ble en bil. Men den er vekk.
Jeg hører motorsurret langsomt svinne
innedrømmer
mellom disse
Jeglangt
går og
i dentause
langehus.
gate
Men
fjernt,
som
fra
en
kjempestor
konkylie
på bunnen av den milevide by.
byen
sitt monotone
sus. flate,
Såslår
langt
jegutøyner
løper denne
som skinner med en glans lik valset bly
Og varm
lykke
jeg her og kjenner:
i skjæret
fraavde
høyegår
buelamper.
i
dette
dyp
har
jeg
mitt
mingodt
rot.
For det er natt. Og det erhjem,
lyst og
For
her
er
allting
skapt
av
menneskehender
–
her nede på de asfalterte dybder.
fra lyseterned
til stenen
ved min
fot. gått.
Forlengst
dagen
og dens
mørke
Her blinker ingen stjerner gjennom natten
stumme
omsover.
en evighet,
Nåsom
er tiden
da trusler
de gode
her
hvisker
ikke
mulmet
En klokke slår den annen mot
timemitt
inn.øre
uforståelige
hemmelighet.
Detsin
runger
langsomt
fra et sted høyt over
de mange buelampers hvite skinn.
Rudolf Nilsen, 1925
Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellom vegg og vegg.
En kvinne smyger hånden i min lomme,
og henger ved meg som en sulten klegg.
buelampe gammeldags gatelys
derhenne der borte
Foto: Oslo Byarkiv
NOR1049 Førebuing
En prikk av lys blir synlig langt derhenne
hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
Det dirrer av en lyd jeg skulle kjenne ...
Og prikken ble en bil. Men den er vekk.
Jeg hører motorsurret langsomt svinne
langt inne mellom disse tause hus.
Men fjernt, som fra en kjempestor konkylie
slår byen ut sitt monotone sus.
Og varm av lykke går jeg her og kjenner:
i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er allting skapt av menneskehender –
fra lyset ned til stenen ved min fot.
Her blinker ingen stjerner gjennom natten
som stumme trusler om en evighet,
her hvisker ikke mulmet mot mitt øre
sin uforståelige hemmelighet.
Rudolf Nilsen, 1925
buelampe: gammeldags gatelys
derhenne: der borte
Foto: Oslo Byarkiv
Side 3 av 8
Hjemmet
Hjemmet
Urbanisering og ungdom
låmkoB
Befolkninga
Det er bare bygninger
neledseisverda
ledereerbryngre
of lit nenn
ojsanokon
mrofnI
gong, og mange reiser inn til til byane for
rundt
Det meg
er bare bygninger
.gadeloks ksirotagilbo re negadseslederebroåF prøve
.gad né rlykka.
erav neditseslederebroF
ditseslederebroF
meg i deres
.gnindeliev åf go nojsamrofni ennif ,erdna dem ediebramas nak uD
Jegrundt
er fanget
Jeg er fanget i deres
Globalt er nesten 20 prosent av menneska i verda
klør
åklør
P .ttenretnI va kurb tredulkni ,ttallit reldimeplejh ella re negadseslederebrof åP
reldimeplejH
alderen
mosom
øten
kreen
v efugl
rdna go ttenretnI arf ttestrobungdom
ttallit reldi im
eplejh e15–24
lla re neår.
maDet
ske kontinentet som
JegJeg
er
fugl
ers ysom
Der er og
70
.ttasitter
llit ekkinnestengt
i relleh re remmargorpseslettesVerdens
rhar
evOflest
.nojbefolkning
saunge
kinummenneske,
mokerlityngre
sekurer
benn
nAfrika.
aknoensinne.
som
som
sitter innestengt
mange
søker
til byene
å prøve
lykken.
prosent
under
25 år ifor
mange
land.
Dei unge søker
i et bur
elykka
t lit tetog
tynflytter
k re enetilvabyar
gppoover
snemheile
askE verda. Der møter
i et bur .neledseslederebrof enned i enetskGlobalt
edlik va20kurB
år rnesten
Lengter etter
utaske åp enid enetaton go tetfutgjør
.negaådsbre
nem
eh etteungdom
d ged deimalderen
at laks 15-24
uD
dei
mange
utfordringar,
og
dei
er
ein
veldig
sårbar
Lengter
etter å vinger
bre ut og
prosent av verdens befolkning. Det kontinentet som
sine skjønne
manglande
tilgang
unge
det i
åskjønne
pavsted
sigppo dvinger
itlla edog
laks ,nid nesleravseb i har
redel
dlflest
ikav
erdbefolkninga.
na ekmennesker
urb liv ggArbeidsløyse,
eller
it i Afrika,
ud sivH hvor
fly
sine
som
25utfordringar
år. Unge
påkier
bustad
er
go rettaav
frobetong
f igppo laks uD .med lit mmange
atilrf utdanning
ennland
if nakern70
eog
reprosent
smangel
el ta etå
m
ls under
ne
er fanget
fly Jeg
avsted
tfirkstu rekurb ud sivH .rutarettil nenna gsøker
osom
rekølykken
bdei
eræunge
l eog
dåbflytter
å
p
l
e
t
t
i
t
g
i
d
n
e
t
s
l
l
u
f
til
byer
over
hele
verden.
møter. Dei siste åra har finanskrisa
som rager over meg og
.otfanget
adsgnitsav
aldbetong
en go esserdatten gitkayønDer
iggjort
ppmøter
o uden
d lade
kvanskelege
s mange
,ttenretutfordringer
nI asituasjonen
rf tatis relog
le erendå
en veldig
Jegberører
er
verre.
det blå
sårbar del av befolkningen. Arbeidsledighet,
som
Jegrager
vil
ttigikke
tlover
artsitte
nemeg
s liog
t eog
sse
leånppolåm åp ngetennejk dem negnindelievsnemaske eS
manglende
tilgang
til unge
utdanning
og mangel
m
o npå
oijsbolig
amroifnI
lever
dag
n
e
k
n
e
l
r
e
d
n
u ,rbli
eh ud rennif negnin85
delprosent
ievsnemaav
skEalle
.nem
askemenneske
giltfirks
Jeg vildet
mine
berører
blåtanker skal
nårene
egniredruv
er
utfordringer
som
møter
de
unge.
De
siste
:ednedeutviklingsland.
rebrofeiduts regnDei
indeminst
lievsneutvikla
maskE landa har den
til virkelighet
har
finanskrisen
ytterligere
forsterket
JegMen
vil ikke
sitte
og
se
/
e
d
n
e
a
g
e
r
e
d
i
v
n
e
m
a
s
k
E
/
g
n
i
r
e
d
r
u
V
/
o
n
.
r
i
d
u
.
w
w
w
//:ptth den vanskelige
forholdsvis
største
ungdomsbefolkninga.
I dei ti
jeg kan bare drømme
situasjonen.
JegFor
vil jeg
mine
tankeri skal
bli
minst utvikla landa i Afrika er gjennom­snittsalderen
er
lit rfanget
eslengetbetongens
den etsis s'F samohT ,”85
éfaprosent
k åp rekav
senalle
neMunge
“ :llejmennesker
K ,nesdliksAlever i dag i
retskeT
1638år91eller
klør
til virkelighet
galroyngre,
f rebotkog
O ,nesten
netehne30
mla prosent av dei unge
utviklingsland.
De
minst
utviklede
landene
har
den
på dette kontinentet er verken i skule eller arbeid.
Jeg prøver å klatre fra avgrunnen
Men jeg kan bare drømme
forholdsvis
I de ti
”
e
r
e
h
t
t
s
o
m
l
A
:
n
a
M
y
l
i
m
a
F
f
o
e
f
i
L
e
h
t
n
i
y
a
D A“ :).duestørste
sp( renungdomsbefolkningen.
gawhsuP notiraH
men blir fanget og igjen
minst
utviklede
landene
i
Afrika
er
gjennomsnitts-sysInnan
/ku.oc.2020
miug.civil
tatsover
//:pthalvparten
th )98-8891(av dei unge
Forkastet
jeg erned
fanget i betongens
-notiraH/8791461254431/9/alderen
8/210216
/seår
ruteller
ciP/_yngre,
strA/stog
A/snesten
egami30 prosent av
menneska unge
i Afrika
bu i rbyar,
og majoriteten av dei
Jeg er deres fange
klør
kontinentets
er
verken
i
skole
51.30.11 otadsgnitsaldeN gpj.100-somlA-srengawhsuPeller arbeid.
vil bu i slumområda. Desse ungdommane er hardt
Jeg prøverogå klatre fra avgrunnen
Innen
2020
vil over halvparten av unge mennesker
Jeg sitter klistret
fast
til
asfalten
seksuell i
1002.90.12 netsopnetfA ,»ybråka
rots iav
gilefattigdom,
kkyl go netimenneskehandel,
L« :ennaH ,reiL
men blir fanget og igjen
Afrika bo i byer, og majoriteten av disse vil bo i
,lmth.5052556-yb-rots-i-gilekkyl-go-utnytting
netiL/retehog
yn/høg
on.ybarbeidsløyse.
olso.www//:pttDei
h lever ofte i
slumområder. Disse ungdommene er hardt rammet
Daudned
Mirza, 1988
kastet
510samfunn
2.30.40 otder
adsgkriminalitet
nitsaldeN
valdelege
og høg risiko
av fattigdom, menneskehandel, seksuell utnyttelse
for HIVarbeidsledighet.
gjer at dei er i einlever
spesielti sårbar
situasjon.
Jeg er deres fange
sneleppaC .W .J ,øns i resoR :)der( imilaog
S dhøy
ilahK arf ,»temmejH« :De
duaD ,azrofte
iM voldelige
samfunn
av HIV
og
8891hvor
,retnkriminalitet
es ksitsisaritog
nA/høy
galroforekomst
f
Ungdom
og
urbanisering
høyrer
tett
saman.
Men
gjør at de er i en spesielt sårbar situasjon.
Jeg sitter klistret fast til asfalten
verken ungdom som gruppe eller fattige i byar har
Urbanisering og ungdom
tgaletterlit gilkårpS .5291 nnurgnets åP ,”ttanybrotS“ :floduR ,nesliN
Ungdom og urbanisering hører tett sammen. Men
vore prioriterte i bistandsprosjekt og internasjonal
i byer har
4102/5 eDaud
ddivMirza,
go ll1988
ejF ,»tseb nemiehllverken
eutviklingshjelp.
jf nemungdom
– arb etrsom
oBI «perioden
:gruppe
tropS daeller
t1970
sgokfattige
S til 2000
gikk berre
blitt prioritert i bistandsprosjekter og internasjonal
fire prosent av all internasjonal
bistand til utvikling
0102–0591 reyb i ttasob gninklutviklingshjelp.
ofeb snedreV :noIkiperioden
skeL eksr1970
oN erotiltS2000 gikk bare
organisasjonar
til
utvikling i
51.30.1fire
1i urbane
otprosent
adsgniområde,
tsav
aldall
eNinternasjonal
ybog
/onmedan
.lns//:sbistand
pmange
tth
jobbarstrøk,
med og
barn,
er mange
ungdom
ei gruppe som
får lite
urbane
mens
organisasjoner
jobber
2102.90.80 dnaldroN asivA ,”?tedmed
nmerksemd.
al åbarn,
p gilekerkyungdom
l Busetnadsprogrammet
reM“ :aden
niLgruppe
,mlohrsom
otS fårtilliten
FN,
5102.30.40 otadsgnitsaldeN ece.53962oppmerksomhet.
2UN-Habitat,
6elcitra/reteherynein
/on.av
nbosetningsprogram,
a.dei
wwwfå
//som
:ptth jobbarUNFNs
aktivt med
Habitat,
er
en
av
få
som
jobber
aktivt
med
urban
urban ungdom.
)gardtu( tednabmas-NF ,»modgnu go gniresinabrU«
ungdom.
modgnu-go-gniresinabrU/gniresinabrU/gninklofeB/ameT/on.nf.www//:ptth
51.30.11 otadsgnitsaldeN
8 NOR1049
va 2 ediS Førebuing
FN-sambandet
FN-sambandet
eslederebroF 9Side
4014RO
avN 8
Reklame fra Skogstad. Se vedlagt lavoppløst pdf. Sender papirversjonen til 07 så dere kan
lage en pdf med høyere oppløsning.
Bildetekst som skal stå under reklamen:
Reklame for sportsklær. Fra tidsskriftet Fjell og vidde 5/2014
Reklame for sportsklær. Fra tidsskriftet Fjell og vidde 5/2014
NOR1049 Førebuing
Side 5 av 8
låmkoB
Liten
og
lykkelig
i
stor
by
Liten og lykkeleg
i stor by
neledseslederebrof lit nojsamrofnI
.gadeloks ksidyll
irotagilboer
re nut
egad–
sesno
lederer
ebrodet
F .gad nbest
é rerav nå
editvekse
seslederebropp
oF
Landleg
ditisebyen.
slederebroF
i abyen.
Landlig idyll
.gner
induteli–evnå
åfer
godet
nojsbest
amroåfnvokse
i ennifopp
,erdn
dem ediebramas nak uD
der
åOslo
P .ttefylles
nretnIav
vabarn.
kurb tDen
redu“farlige
lkni ,ttallbyen"
it reldim
eplejh ellahar
re nskrevet
egadseom
sledoppvekst
erebrof åPi Oslos indre
eldimeplejH
barn
Oslo
tillegg
eit rstort
mblir
osblir
yfylt
øteksponert
krav
ev barn.
erdnafor
gDen
o tforurensing,
te«farlege
nretnI arfbyen»
ttrafikk
testroder
b ttallit rbydelane
elbydeler.
dimeplejih–Oslo.
eI lltillegg
a re–neI til
m
aet
skstort
e til aktivitetssinenabolaga
nabolag
og.tblir
tkriminalitet,
alliteksponerte
ekki relleteller
h refor
riedag
m
ma102
rgor000
psesbarn
lettesrevO .noaktivitetstilbod
jstilbud,
akinumhar
mobarn
k lit isieOslo
kOslo
urb har
nogså
ak barn
barn
forureining,
trafikk
medmed
steder
der deder
møtes.
Men møtast.
samtidigMen
er
ungdommer
mellom
og 18
år.barn
Og og
og og
kriminalitet,
har
i dag 0102
000
sine,
stader
dei kan
elebli.
dsesPå
ledtierår
ebhar
rof ebarnetallet
nned i enetisket lit tettynOslo-barn
k re enevamer
gppoavhengig
snemaskEav at foreldrene
flere vil.ndet
redlik av
va at
ku r B
ungdommar.nmellom
0aog
Ogenfleire
avhengig
gadsnesten
nem
sk17
e18
å000,
p år.
enen
id
etatonvilgo tetfsamtidig
ehstiller
ettedopp.
ger
ed Oslo-barn
dI een
m stor
at laby
ksmer
uerDungene
mer
byen vokstemed
økning
det bli. På ti år har barnetalet i byen vakse
foreldra stiller opp. I ein stor by er ungane
sårbare, og de trenger mer oppfølging.
som i prosent overgår den totale folkeåpnesten
sigppo 17
ditlla
ed laein
ks ,nid nessom
leravisprosent
eb i redlik ermeir
dna esårbare,
kurb liv ggog
ellitdei
i udtreng
sivH meir oppfølging.
med
000,
Fallhøyden blir
større,
sier forskeren.
veksten.
Nå slår
forskereauke
i hjel myten
om
g
o
r
e
t
t
a
f
r
o
f
i
g
p
p
o
l
a
k
s
u
D
.
m
e
d
l
i
t
m
a
r
f
e
n
n
i
f
n
a
k
n
e
r
e
s
e
l
t
a
e
t
å
m
k
i
l
s ne forskaren.
er større
enn
den
totale
veksten
i
folketal.
Fallhøgda
blir
større,
seier
attdet
firkser
tu alle
rekuforeldres
rb ud sivHplikt
.rutaåreflytte
ttil nebarna
na go rekøberæl edåb åp lettit gidnetslluf
Nosine
slår
forskarar
i omgivelser
hel myten
om
at nalle
ut
i
landlige
så
.otadsgnitsalden go esserdattenfort
gitkde
ayøn igppo ud lLiden
aks ,tteregistrerer
nretnI arf togså
atis reatlleOslo-barn har en
foreldre
har
plikt
til
å
flytte
barna
sine
ut
i
Hilde
Liden
registrerer
sterk følelse av å være også
midt i at
detOslo-barn
offisielle har
begynner å bevege seg utenfor stuen. I en
landlege
i det offisielle
i mediebildet.
ny bok
om
opp
ipbyen,
ttigomgivnader
tlartbarn
nes lisom
t eslså
evokser
ånfort
ppoldei
åm åbegynner
ngetetar
nnå
ejk deei
mNorge.
nsterk
egninkjensle
dDe
eliekjenner
vsneav
maåseg
skvere
e igjen
eS midt
mo nojsamrofnI
n
e
k
n
e
l
r
e
d
n
u
,
r
e
h
u
d
r
e
n
n
i
f
n
e
g
n
i
n
d
e
l
i
e
v
s
n
e
m
a
s
k
E
.
n
e
m
a
s
k
e
g
i
l
t
f
i
r
k
s
– De har
egne historier
knytte
til det
forskerne
et oppgjør
røre
seg utanfor
stova.med
I eigamle
ny bokfordomom barn
Noreg.
Deiofte
kjenner
seg att iåmediebiletet.
negniredruv
:
e
d
n
e
d
e
r
e
b
r
o
f
e
i
d
u
t
s
r
e
g
n
i
n
d
e
l
i
e
v
s
n
e
m
a
s
k
E
de
ser
på
TV
og
leser
i
avisene.
De
vet
mer.
–
I
Norge
har
byen
vært
sett
på
som
som veks opp i byen, tek forskarane eit
– Dei kan ofte knyte eigne historier til det
/mens
edneabygda
geredier
v-nemaskE/gnirhvor
edruV/on.Johan
ridu.wwer,
w/har
/:ptsett
th Stortinget og
syndefull
umoralsk,
oppgjer
medoggamle
fordommar.
dei serKarl
på TV og les
i avisene.
Dei veit kvar
kan
fortelle
sine
egne
historier
om
teateret
uskyldig og ren. Det er ikke lenger dekning
og
kan
lit reslengetden etsis s'F samohT ,”éfak åp Karl
rekseJohan
nneM“ er,
:llejhar
K ,nsett
esdlikStortinget
sA
eller
kinoen.
Det
gir
en
trygghet
og
en
for
disse
mytene,
og
det
er
på
tide
at
vi
reegen
tskeT
– I Noreg har det vore vanleg å sjå på byen 3891fortelje
eigne
galrof resine
botkO
,netehistorier
hnemla om teateret
forankring i det store samfunnet, mener
tenker på nytt, sier psykolog Oddvar
som syndefull og umoralsk, mens bygda
eller kinoen. Det gir ein tryggleik og ei eiga
Skjæveland,
som
er
ekspert
på
hvordan
de
”ereht tog
somrein.
lA :naDet
M yler
imaikkje
F fo elenger
fiL eht ni yaD A“ :)forankring
.dLiden.
uesp( rengi adet
whsstore
uP notsamfunnet,
iraH
er uskuldig
meiner
fysiske omgivelsene påvirker oss.
-sys/ku.oc.miug.citats//:ptth )98-8891(
grunnlag for desse
mytane, og det er på tide Liden.
i at det
-notiraH/8791461254431/9/8/2102/sForskerne
erutciP/_ster
rA/heller
strA/sikke
egamenig
i
at vi
tenkjer
på
nytt,
seier
psykolog
Oddvar
30.11 opp
otadisbyen
gnitsaldeN gpgjennomsiktige
j.100-somlA-srenog
gabeskyttende
whsuP
aspektet
Han mener tvert imot at5å1.vokse
Skjæveland,
som er
ekspert
korleis
dei
Forskarane
hellerikke
ikkje
einige
i at den
ved livet påerlandet
finnes
i byen.
I en
på mange måter
er bedre
ennpå
å vokse
opp
1
0
0
2
.
9
0
.
1
2
n
e
t
s
o
p
n
e
t
f
A
,
»
y
b
r
o
t
s
i
g
i
l
e
k
k
y
l
g
o
n
e
t
i
L
«
:
e
n
n
a
H
,
r
e
i
L
fysiske
omgivnadene
påverkar
oss.
gjennomsiktige
og
beskyttande
sida
ved
av Oslos store ungdomsundersøkelser
på landsbygda. – Bybarn får flere impulser
lmtlandet,
h.50525og
56-lærer
yb-rottidlig
s-i-gileåkkyl-go-netiL/relivet
tesvarer
hynpå
/onlandet
.ybolso.ikkje
www/finst
/at
:ptde
thi opplever
ungdommene
enn barn,på
byen. I einærav dei
5
1
0
2
.
3
0
.
4
0
o
t
a
d
s
g
n
i
t
s
a
l
d
e
N
miljøet
sitt
som
et
småsamfunn
med
mange
håndtere
mange
ulike
koder
og
kulturer.
Han meiner tvert imot at å vekse opp i
store ungdomsundersøkingane i Oslo svarer
kontrollerendeatfaktorer.
– Tidligere
ble
Byen
har
et
mangfold
av
tilbud
og
muligbyen på
mange måtar er betre enn å vekse
ungdommane
dei opplever
nærmiljøet
sneleppaC .W .J ,øns i resoR :)der( imilaS dilahK arf ,»temmejH« :duaD ,azriM
både
rusmiddelbruk
og
kriminalitet
forklart
heter
som
stimulerer
barna,
mener
opp på landsbygda. – Bybarn får fleire
889sitt
1 ,resom
tnes keit
sitssmåsamfunn,
isaritnA/galrof der det er
med
at
byungdom
manglet
et nettverk
Skjæveland.
Psykologen
peker
blant
annet
impulsar enn barn på landet, og lærer
mange kontrollerande
faktorar.
– Tidlegare
rundt
seg,
men
det
kan
se
ut
til at dette ikke
på studier som
viser
at
bybarn
er
mer
t
g
a
l
e
t
t
e
r
l
i
t
g
i
l
k
å
r
p
S
.
5
2
9
1
n
n
u
r
g
n
e
t
s
å
P
,
”
t
t
a
n
y
b
r
o
t
S
“
:
f
l
o
d
u
R
,
n
e
s
l
i
N
tidleg å handtere mange ulike kodar og
kunne ein forklare både rusmiddelbruk og
stemmer. I stedet tror vi det henger
fysisk aktive, de har flere fritidsaktiviteter
kulturar. Byen har eit mangfald av tilbod og
kriminalitet med at byungdom mangla eit
og flere
grupper
å
finne
venner
i.
De
er
4102/5 eddiv go llejF ,»tseb nemiehllejf nem – sammen
arb etroBmed
« :tropatStilgang
datsgokog
S muligheter er
moglegheiter
som
stimulerer
barna,
mener
nettverk
rundt
seg,
men
det ser
ut som
større, mener Anders Bakken,
forsker
ved
ikke mer utsatt for kriminalitet enn andre
Skjæveland.
Psykologen
trur vi
10støtte
2–059av
1 rHilde
epeikar
yb i tLiden,
tasblant
ob gforsker
nianna
nklofeb sneom
drNorsk
eVdette
:nokinstitutt
isikkje
keL estemmer.
kfor
sroforskning
N erotSI staden
om oppvekst,
barn. Han 0får
på ved
studiar
somfor
viser
at bybarn er meir
saman
attthungdommane har
51Hun
.30.11 otadsdet
gnvelferd
itsheng
aldeNog
ybaldring
/on.lnmed
s/(NOVA).
/:sp
Institutt
samfunnsforskning.
fysisk aktive, dei har fleire fritidsaktivitetar
meir tilgang og større moglegheiter, meiner
2102.90der
.80dei
dnakan
ldroNfinne
asivAvenner.
,”?tednal åp gAnders
ilekkyl reBakken,
M“ :adniLforskar
,mlohrotved
S Norsk institutt
og fleire grupper
5102.30.40 otadsgnitsaldeN ece.5396226elcitra/retehyn/on.na.wwAftenposten
w//:ptth 21. september 2001
Dei er ikkje meir utsette for kriminalitet enn
for forskning om oppvekst, velferd og
andre barn. Han får støtte av)gHilde
ardtu( Liden,
tednabmas-Naldring
F ,»modg(NOVA).
nu go gniresinabrU«
forskarmved
odgnInstitutt
u-go-gnirfor
esinsamfunnsforskning.
abrU/gniresinabrU/gninklofeB/ameT/on.nf.www//:ptth
51.30.11 otadsgnitsaldAftenposten
eN
21. september 2001
Ho har skrive om oppvekst i dei indre
8 NOR1049
va 2 ediS Førebuing
eslederebroF 9Side
4016RO
avN 8
Værøy i ett år.
Han forteller hvordan det var å komme til et sted som er så lite
at alle kjenner alle. Det lukter tørrfisk overalt, men til slutt blir
du så vant til det at du ikke kjenner lukta. Vennskap bygges på
tvers av alder, og man blinker i veikryss som ikke eksisterer.
Nå er han tilbake i Oslo igjen, tilbake i leiligheten han forlot til
fordel for Værøy.
– Er det noe du savner fra Værøy?
Jegferdig
savner
å hafragod
tid. usikker
Sette meg
Benjamin–var
utdannet
BI, men
på omned
han uten å tenke på alle
haddegjøremålene
valgt riktig yrkesvei.
Dermed endtesom
han som
og oppgavene
skallærervikar
gjøres, på
sier han.
Benjamin
var
ferdig utdanna frå BI, men usikker på om han hadde vald rett yrkesveg.
Værøy
i ett
år.
Hverdagen
ganskepåannerledes
Oslo enn da han jobbet på
Dermed
enda han
som er
lærarvikar
Værøy
i eitt
år.isom
Han forteller
hvordan
det var å komme
til et
sted
er så lite
skolen
på
Værøy.
Nå
er
det
studier,
to
studentforeninger
og Det
to
fortel
korleis
det
var
å
kome
til
ein
stad
som
var
så
at alle
Han
kjenner alle. Det lukter tørrfisk overalt, men til slutt liten
blir at alle kjenner alle.
luktar
tørrfisk
overalt,
men
tiltar
slutt
blir
duVennskap
så vand tilbygges
det at du
somkjenner
tiden.
du
så deltidsjobber
vant
til det
at du ikke
lukta.
på ikkje kjenner lukta. Du
byggjer
vennskap
på tvers
av alder,
og
i vegkryss
som
eigentleg
eksisterer.
tvers
av alder,
og på
man
blinker
i var
veikryss
som ikke
eksisterer.
– Året
Værøy
et blinkar
refleksjonsår
for meg,
jegikkje
ville
tenke
er
Nohan
er han
tilbake
i Oslo
att,tilbake
tilbakeiileiligheten
leilegheita han
han forlot
reiste til
frå til fordel for Værøy.
Nå
tilbake
i Oslo
igjen,
overVærøy.
hva jeg vil her i livet. Selve lærerjobben var også veldig
fordel
– Erfordet
noko du saknar frå Værøy?
lærerik.
––Er
det
noe du
savner
fra Setje
Værøy?
Eg
saknar
å ha
god tid.
meg ned utan å tenkje på alle gjeremåla og
– Jeg savner
ha god
tid.skrevet
Sette
megdagbok
ned uten gjennom
å tenke på alle
oppgåvene
somåskal
gjerast,
seier han.
Benjamin
har
hele året og tenkt mye
gjøremålene
og
oppgavene
som
skal
gjøres,
sier
han.
Kvardagen
er ganske
annleis
i Oslo enn då av
hanåjobba
på skulen
på Værøy.
på lykke.
Blir man
lykkeligere
bo på
landet?
er ganske
annerledes i Oslo og
enntoda
han jobbet på
NoHverdagen
er det studium,
to studentforeiningar
deltidsjobbar
som tek tida.
De som
bor
landet,
tror de er lykkeligere
ennegfolk
i byen,
skolen
på–Værøy.
Nåvar
er
detpå
studier,
to studentforeninger
og to over kva
på Værøy
eit
refleksjonsår
for meg, eg ville tenkje
vil her
– Året
deltidsjobber
som
tar tiden.
tror
at bylivet
i livet.fordi
Sjølvede
lærarjobben
var også kun
veldighandler
lærerik. om å være vitne til rus–Benjamin
Året
på
Værøy
var
et
refleksjonsår
for
meg,året
jegog
ville
tenke
har skrive
dagbok gjennom
heile
tenkt
mykje
på lykke.
misbruk,
prostitusjon
og å måtte
frykte
terror
hver
eneste dag.
over
hva
jeg
vil
her
i
livet.
Selve
lærerjobben
var
også
veldig
Blir ein
å bu på vil
landet?
Delykkelegare
fleste påavbygda
nok være mer ulykkelige i byen enn på
lærerik.
– Dei som bur på landet, trur dei er lykkelegare enn folk i byen, fordi dei trur at
bygda,harmen
folk
fra Værøy
lykkeligere
Benjamin
skrevet
dagbok
gjennom er
heleikke
året og
tenkt mye enn de som bor i
bylivet berre handlar om å vere vitne til rusmisbruk, prostitusjon og å måtte vere
på lykke.
BlirAlle,
man lykkeligere
av å bode
på landet?
uansett
hvor
er like
problemfokuserte
redd byen.
for terror
kvar einaste
dag.
Dei flestebor,
på bygda
vil nok
vere meir ulykkelegeuansett,
i
– De som bor på landet, tror de er lykkeligere enn folk i byen,
Benjamin.
byen forteller
enn på bygda,
men folk frå Værøy er ikkje lykkelegare enn dei som bur i byen.
fordi de tror at bylivet kun handler om å være vitne til rus-
Mer lykkelig på landet?
Meir lykkeleg på landet?
AvisaBenjamin.
Nordland 08.09.2012
Alle, uansett
kvar du bur,
like frykte
problemfokuserte
uansett,
fortel
misbruk,
prostitusjon
og å er
måtte
terror hver eneste
dag.
De fleste på bygda vil nok være mer ulykkelige i byen enn på
Avisa Nordland 08.09.2012
bygda, men folk fra Værøy er ikke lykkeligere enn de som bor i
byen. Alle, uansett hvor de bor, er like problemfokuserte uansett,
forteller Benjamin.
Verdens befolkning bosatt i byer 1950-2010 med prognose for utviklin
2015-2050. Prosent av befolkningen i landene i henholdsvis nord og sø
Verdens befolkning bosatt i byer 1950-2010 med
for utviklingen 2015-2050.
Avisaprognose
Nordland 08.09.2012
Prosent av befolkningen i landene i henholdsvis nord og sør:
Verdens befolkning bosatt i byer 1950-2010 med prognose for utviklingen
2015-2050. Prosent av befolkningen i landene i henholdsvis nord og sør:
https://snl.no/by
https://snl.no/by
https://snl.no/by
NOR1049 Førebuing
NOR1049 Forberedelse
Side 7 av 8
Mennesker på kafé
En av de siste gangene jeg var på kafé var en sommer en søndag, det
husker jeg godt, for nesten alle gikk uten jakke og slips, og jeg tenkte:
er det kanskje ikke søndag likevel?, og det at jeg tenkte akkurat det,
gjør at jeg husker det. Jeg satt ved et bord midt på gulvet, og rundt meg
satt en masse mennesker og spiste kaker eller smørbrød, sjelden mer
enn en ved hvert bord. Det så nokså ensomt ut, og siden jeg ikke hadde
snakket med noen på en god stund, ville jeg ikke hatt noe imot å veksle
om ikke mer enn noen få ord med en eller annen. Jeg tenkte lenge på
hvordan det skulle la seg gjøre, jo mer jeg studerte ansiktene rundt
meg, desto vanskeligere virket det, det var som om alle var uten blikk,
verden er sannelig blitt deprimerende. Men jeg hadde nå fått den ideen
at det ville være hyggelig om en eller annen sa et par ord til meg, så
jeg fortsatte å tenke, det er det eneste som hjelper. Og etter en stund
visste jeg hva jeg skulle gjøre. Jeg slapp lommeboken ned på gulvet, lot
som om det skjedde helt uforvarende. Den lå ved siden av stolen, helt
synlig for flere av de som satt rundt meg, og jeg så mange som skulte
ned på den. Jeg hadde trodd at en eller kanskje to ville ha reist seg for
å ta den opp og gi den til meg, jeg er jo en gammel mann, eller i det
minste ropt til meg, for eksempel: «De har mistet lommeboken Deres på
gulvet.» At en aldri kan slutte å håpe, så mange skuffelser en ville spart
seg. Til slutt, etter flere minutter med skuling og venting, lot jeg som
om jeg plutselig hadde oppdaget at jeg hadde mistet den, jeg turde ikke
vente lenger, jeg var redd for at et av de skulende menneskene plutselig
skulle fare opp, kaste seg over lommeboken og styrte på dør. Ingen
kunne jo være helt sikre på at det ikke var en del penger i den, det
hender jo at gamle mennesker ikke er fattige, at de til og med er rike,
verden er jo sånn, de som ranet til seg i sin ungdom eller i sine beste
år, de får lønn for det i sin alderdom.
Sånn er altså mennesker på kafé blitt, så pass lærte jeg da, en lærer
så lenge en lever, hva nå det skal være godt for, like før en skal dø.
Av Kjell Akildsen, 1983