Medlemsskriv nr 6 desember 2002

Medlemsnytt nr 2
Årgang 9
Innhold
Kjenner du jorda di?
3
Sett fokus på jordstrukturen
– og øk avlingen!
4
Bedre bruk av blautgjødsel–
Næringsinnhold, behandling
og lagring
8
Næringsinnhold i storfetalle
10
Kampen mot skurv i potet
13
Valg av beisemidler
16
Landbruksmaskiner på
offentlig veg
18
Setter grønnsaker på kartet
19
Fagdag: Innstilling og bruk
av sentrifugalspreder 20
Grøftetilskudd
21
Økologisk rådgivning 21
Notisboka 2013
17
Styrets samansetning og
valkomité for 2013
22
Vi ønsker våre
medlemmer en
god våronnstid!
1
April 2013
2
Kjenner du jorda di?
God jordstruktur er viktig for å få en god avling - dette oppnås gjennom
samspill mellom det biologiske livet i jorda, kjemiske og fysiske forhold. Jord
med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking og dårligere
utnyttelse av jordas egne og tilførte ressurser. Det er viktig at du blir godt kjent
med jorda di for å oppnå et best mulig resultat.
Av Lene Birgit Berg
Vent med jordarbeidinga til jorda er
lagelig
Målet er å ha en lett smuldrende jord med
passende blanding av aggregater som lar
vann og luft bevege seg fritt i jorda. Da får
vi gode forhold for jordlivet som gir effektiv
næringstransport og optimale forhold for
planteveksten. Vellykket jordarbeiding
forutsetter at jorda er «lagelig» før du
begynner….men når er den lagelig og
hvordan kan vi finne ut dette?
Unngå pakkskader
Pakkskader er hele tiden et tema.
Skadevirkningen av jordpakking varierer
med jordarter og fuktighetsforhold.
Pløying hjelper mot pakkskader i
matjordlaget, men ikke på pakkskader
dypere enn det - plantenes røtter trenger
en god jordstruktur også dypere enn
plogen når. Pakking i pløyesjiktet kan gi
store avlingsskader, og skadene kommer
før pakkingen er synlig. Dersom
pakkingen er så alvorlig at den er synlig,
kan avlingssvikten være så stor som mer
enn 20%. Skadene kan rettes opp med
riktige tiltak, men koster både tid og
penger. Pakkskader dypere enn 40 cm
regnes imidlertid som uopprettelige. Her
ligger vi foreløpig bedre an enn danskene
og svenskene, men det er viktig å ha
fokuset på denne faren siden klimaet ser
ut til å gå mot mildere tider også hos oss –
Bilde: Markdag med tema jord og jordstuktur i
2012. Foto: :Lene Berg
nedbøren øker og vi kan ikke lenger regne
med hjelp av telen i like stor grad som før.
Telen har mye å si for jordstrukturen her
opp i nord, men den har størst påvirkning i
toppsjiktet. Slik vintrene våre har vært i
det siste er det heller ikke alltid at telen
rekker å sette seg skikkelig før snøen
melder sin ankomst. Dette påvirker
jordstrukturen negativt i og med at vi ikke
får denne ekstra hjelpen i å løsne jorda.
Bli kjent med jorda di
3
Det gjelder å ha is i magen og viljestyrke
nok til å la tunge maskiner stå et par
dager ekstra for å unngå å ødelegge jorda
di. Skaff deg kunnskap om jorda på
nettopp ditt jorde og ta de riktige valgene
for din jordarbeidingspraksis. Det mest
gunstige tidspunktet for jordstrukturtesting
er når kulturen på jordet har nådd
tilnærmet full utvikling. Du kan med enkelt
utstyr ta jordstrukturtester av jorda di selv,
eller kontakte oss for hjelp. Vi arrangerer
kurs i jordstrukturtesting til høsten der
både teori og praksis blir presentert,
deltagerne får også prøve selv.
En enkel praktisk test:
Klem jorda kraftig inne i hånda,
jorda skal smuldre og ikke dele seg i
større klumper. Da er jorda tørr nok
for jordbearbeiding om våren. Men
jorda på overflaten tørkes ut først.
For å unngå store skader lengre ned
i jorda bør denne testen også gjøres
med jord som ligger 10 cm ned i
matjordlaget.
Sett fokus på jordstrukturen – og øk
avlingen!
Jordstruktur er annet og mer enn blott å redusere pakkingen av jorden. Sett
plantenes behov i fokus og vurder om den enkelte behandlingen vil gi økt
avling – før hver ny behandling !
Det finnes en rekke muligheter for innsats, som ikke krever nyinvestering.
Gunnar Schmidt, Maskinteknisk rådgiver
best mulige vekstbetingelsene for
plantene – stil spørsmålet: ”Har plantene
bedre betingelser for vekst, når jeg har
utført denne behandlingen ?” før hver
innsats.
Noe så simpelt som for mye fukt i jorden
ved bearbeidingen kan gi en jord, der er
så kompakt at plantenes vekst begrenses.
En annen feil, som ofte ses, er at øverste
jordsjiktet er blitt til ”mel” forut for såingen
av korn – årsaken er en kombinasjon av
feil redskap og for mye kjøring.
”Jordstruktur og jordpakking er vel
samme saken? ”
Jordpakking er bare en del av emnet
jordstruktur. Jordens innhold av ulike
”byggekomponenter” (leir, silt, sand og
stein, samt planterester og humus), samt
partiklenes leiring mot hverandre er
bestemmende for egnetheten som
voksested. Å forbedre forholdene for
jordstrukturen, med det målet å øke
avlingen er annet og mer enn blot å senke
jordpakkingen. Sett fokus på å skape de
4
Foto 1: Kjørestriper i korn – forårsaket av kjøring til jordarbeiding, der det var for fuktig og med hjul, hvor
lufttrykket var for høytestriper i korn.
protein og planteolje, alt etter arten av den
enkelte plante.
Plantenes vekst påvirkes og bestemmes
av flere faktorer enn bare lys, vann og
CO2 Overordnet påvirkes og bestemmes
plantenes vekst av en rekke ulike faktorer,
som er:
A) Lys (fra solen)
B) Varme
C) Oksygen
D) Vann
E) Næringsstoffer
F) Jordstruktur på voksestedet
Faktorer som påvirker planteveksten
Hovedgrunnlaget for all plantevekst og
dannelse av biomasse er fotosyntese,
hvor grønne blade på plantene i en
kjemisk prosess produserer organisk stoff
og oksygen, av vann, karbondioxid og
sollys. Den kjemiske reaksjonen ser slik
ut: 6CO2 + 6H2O + Sollys = C6H12O6 +
6O2.
Reaksjonshastigheten på den enkelte
kjemiske prosessen påvirkes og av
temperaturen. Hovedreglen for kjemisk
reaksjon er at ved økende temperatur,
øker reaksjonshastigheten. Dette gjelder
og for planter, men her når man ofte en
øvre temperaturgrense, hvoretter plantene
ved økene temperatur begynner å minke
hastigheten på vekst. Da en rekke andre
grunnstoffer deltar i vekstprosessen,
fremkommer det og andre produkter,
Ingen av de anførte faktorene kan
unnværes. Når en av disse kommer ut av
balanse eller finnes i mindre mengde enn
det, planten trenger, begrenses veksten.
Ved plantedyrking er det årlige spørsmålet
for mange: hvorfor ble avlingen ”bare” det,
5
det ble ? Sakt på annen måte, så er
spørsmålet: hva var det som begrenset
avlingen ?
måte blir lett for den enkelte dyrkeren å
avgjøre om man er utenfor skiven, på
skiven eller mitt i blinken med hensyn til
jordstrukturen.
Listen over hva som må til for å få
plantene til å vokse, kan og oppfattes som
en kjede, hvis styrke aldri er større enn
styrken på svakeste lenken. Den lenken
som er svakest, er den, som er
begrensende for veksten og dermed
legger fast nivået for avlingen. Hvis man
da setter in og øker styrken på ”svakeste
lenken”, forflyttes det svakeste punktet
hen på annen plass på kjeden, og så kan
man ta en runde på nytt, for å optimalisere
på punktene.
Optimal jordstruktur
Jordens sammensetting av ulike
komponenter har stor innflytelse på
jordstrukturen og vekstpotensialet.
Komponentene består av selve
jordmaterialet, leir, silt, sand og stein,
samt planterester og humus. Sistnevnte 2
har avgjørende innflytelse på den
biologiske aktiviteten i moldsjiktet,
herunder på mengden av meitemark.
Biologisk aktivitet – herunder mengden av
meitemark, i moldsjiktet er viktig, både for
å skape mer luft-, og luftbyte i moldsjiktet,
og for å frigjøre næringsstoffer fra
planterestene, slik at den nye veksten kan
få nytte av de.
Når man ser på listen ovenfor og spør
seg: Hvilke faktorer kan jeg som bonde
gjøre noe med? Da vil enkelte rask si at
det jo bare er ”næringsstoffer” og
”jordstruktur” man har innflytelse på. På
andre side, så går en god del av alle
øvrige faktorene på listen i grep med
”næringsstoffer” og med ”jordstruktur”.
Figur: Optimal
plassering av frø
og jordmasse
Den optimale jordstrukturen er den, som
gir den enkelte planten optimale
betingelser for vekst.
I praksis er det oftest jordpartikler,
aggregater og klump, som er leiret mot
hverandre og bare er påverket av egen
vekt. I tillegg gjerne en enkel, svak
komprimering ved lagelig eller tør jord,
med et redskap, som påfører et trykk på
rundt 0,5 kg/cm2( = 0,5 Bar), målt på
jordoverflaten.
Foto 2: Overflaten er jevnet med slodd. Bemerk at
det er veldig lite klump igjen på overflaten. Ved
gjentatt kjøring med slodden er det stor risiko for at
øverste sjiktet blir bare ”mel”.
I plantedyrkingen er det faktoren ”optimal
jordstruktur”, som er vanskeligst å
definere, slik at det på enkel overskuelig
6
 Minst mulig kjøring og
jordarbeiding, for å få fram den
optimale vokseplassen
 Når veksten er sådd: overflaten må
ha aggregater (knoller) igjen av en
vis størrelse.
 Dekk og hjul med maks. 0,8 Bar
lufttrykk
 Bruk faste kjørespor.
 Senk vektbelastningen pr hjul og
aksling, hvis muligt
 Vennteig så pass bred at snuing
med såmaskin kan skje uten
rygging
 På eng: minst mulig kjøring i
vekstsesongene. Og kjør da mest
mulig i spor, som allerede finnes.
Påvirkning av jordstrukturen
Jordstrukturen påvirkes av:
 Enhver form for kjøring på- og
bearbeiding av jorden.
 Jo mer fuktig jorden er på
tidspunktet for kjøring og
bearbeiding, desto mer av
porevolumet i jordmassen blir
ødelagt,
 Innhold av planterester,
 Humusinnhold (langsomt
nedbrytelige planterester),
 Arten av dyrkete vekster; korn
bidrar lite til å vedlikeholde
mengden av planterester og humus
i moldsjiktet, mens gras og
oljevekster gir betydelig bidrag til
mengden av planterester og
humus.
 Vekster med pælerot (oljevekster)
evner å sette røttene dypt nedover,
også i jordsjikt som har blitt
komprimert, men her blir
avlingsmengden redusert på grunn
av den komprimerte jorden. Når
røttene har råtnet seg bort, er det
nye porer, som røttene fra andre
vekster kan bruke.
Virkning på sikt
 Nedmolding av halm
 Bytt ut ensidig dyrking av bygg,
med vekstskifte med bygg, havre,
oljevekster og gras.
Bemerk at hovedparten av ovennevnte er
innsats, som kan utføres bare ved å endre
adferd – altså uten man behøver å kjøpe
inn nytt utstyr!
*) For raskere å få fram lagelig eller tør jord, er det noen
steder behov å sette inn med tiltak rundt utbedring- eller
nyetablering av grøfter og drensledninger
Innsats for en jordstruktur, som gir økt
avling
Virkning på kort sikt:
 Kjør bare på- og jobb i jorden, når
den er lagelig eller tør *)
Foto 3: Bra såbedd på lerjord. Bemerk de grove knollene på overflaten – disse er et bra vern mot
gjenslamming.
7
Bedre bruk av blautgjødsel–
Næringsinnhold, behandling og lagring
Selv om husdyrgjødsla er mye verdt for den enkelte bonde er det viktig å vite
hva den inneholder for å kunne bruke den mest mulig optimalt. Den må også
behandles og lagres «riktig» med tanke på miljø og klima
Av Erik Aaberg
Husdyrgjødsla – «bondens gull» – blir mer
og mer verdt etter hvert som prisen på
mineralgjødsel stiger. Det er allikevel
viktig å vite hva den inneholder, spesielt
av hovednæringsstoffene N-P-K, for å
kunne bruke den mest mulig optimalt.
forskjeller i næringsinnhold på den enkelte
gard i løpet av sesongen.
Standardverdiene som brukes i
gjødslingsplanprogrammet Skifteplan er
vist i Tabell 1.
Tabell 2 viser noen eksempler fra
analyseprogram rundt 1990, henta fra
boka Husdyrgjødsel og et
husdyrgjødselprosjekt i Oppland og
Hedmark.
Næringsinnhold
Næringsinnholdet i blautgjødsel av storfe
og gris varierer mye fra gard til gard..
Forskjeller i fôring er en av årsakene til
dette. En annen av hovedårsakene er ulik
vannmengde som tilsettes i
gjødsellageret. Dette kan også gi store
Tabell 1 Standardverdier for de vanligste blautgjødseltypene i Skifteplan
Gjødseltype
Storfe, blautgjødsel
Slaktegris, tørrfôr, blautgjødsel
Slaktegris, våtfôr, blautgjødsel
Tørrstoff,
%
7,1
8,5
5,0
Kg pr tonn
Total-N
NH4-N
Fosfor
Kalium
3,6
6,0
4,0
2,1
3,8
2,5
0,7
1,7
1,0
3,7
2,7
1,8
Tabell 2. Gjennomsnittsverdier fra mange prøver rundt 1990. Etter Kval-Engstad
Gjødseltype
Antall
prøver
Blautgjødsel storfe, Østlandet
Blautgjødsel storfe, Vestlandet
Blautgjødsel storfe, Nordland
Vannblanda gjødsel, Vestlandet
70
89
64
86
Blautgj. storfe, Oppland/Hedmark
161
Tørrstoff,
%
9,0
7,9
8,6
5,0
8
Kg pr tonn
Total-N
NH4-N
Fosfor
Kalium
5,0
3,6
4,0
2,4
2,9
2,1
2,4
1,4
0,8
0,6
0,7
0,4
3,8
3,6
2,7
1,8
3,3
1,8
0,6
3,7
For blautgjødsel av storfe stemmer
skifteplanverdiene bra med mange av
gjennomsnittsverdiene i tabell 2, det er
tørrstoffinnholdet som varierer slik at dette
er viktig for den enkelte gardbruker å vite.
Dette kan måles med en tørrstoffmåler.
For grisegjødsel er det langt færre verdier
som ligger til grunn for standardverdiene,
og siden fôring av gris har endret seg en
del de siste 20 åra vil vi her anbefale å få
tatt prøver av egen gjødsel.
Denne tørrstoffmåleren av flytevekttype gir en
på en enkel og rask måte kjennskap til
tørrstoffprosent i husdyrgjødsla. En slik kan
kjøpes fra Agromiljø AS; www.agromiljo.
minutter og svaret vises som kg
nitrogen/m3 gjødsel. I pakningen inngår
også en fosfor- og TS-måler.
Analyser gjødsla på egen gard
For å få en riktig analyse av egen
husdyrgjødsel anbefaler vi at det sendes
inn ei representativ prøve til analyse på et
laboratorium. Prøva bør tas av godt
omrørt gjødsel slik at en får et godt mål.
Når en har gjort dette kan tørrstoffmåleren
brukes for å finne verdiene. På
tørrstoffmåleren fra Agromiljø finnes det
referansetall for NPK i tabell på hylsteret.
Behandling og lagring av
husdyrgjødsel
I praksis er det bare en lagringsmetode
som er i bruk nå til dags; vanlig lagring i
tett kjeller eller åpen kum. Skilt lagring der
fast og flytende gjødsel lagres hver for
seg finnes bare igjen på noen få bruk, og
våtkompostering er det heller ikke mange
som driver med lenger.
Plantetilgjengelig nitrogen kan også måles
ved hjelp av en AgrosN-måler (Bilde 2.)
som også kan kjøpes fra Agromiljø. De
fleste enheter i Norsk Landbruksrådgiving
har også en slik en, om enn en noe eldre
utgave.
Tilsetning av vann, gyllemetoden, er
nødvendig for å få tynn nok gjødsel til
dagens spredeutstyr og spredemetoder.
Den vi følgelig ha lavere tørrstoffprosent,
men har mange fordeler. Ammoniakktapet
vil være lavere og gjødsla vil trenge lettere
ned i jorda ved spredning. Ved lang
transport av blautgjødsla fra lager til jorde
bør en begrense vassinnblandinga noe,
både av økonomiske og miljømessige
grunner
Ulike tilsetningsstoffer til husdyrgjødsel
forhandles av flere ulike firmaer og
betegnes i noen tilfeller som «lurium».
Enkelte av firmaene som selger de har
ofte dårlig dokumentasjon, men driver
aggressiv markedsføring. De lover bedre
utnytting av næringsstoffene, mindre
ugras, mindre lukt, mer homogen og
Bilde 2: N-måler
Denne måler innholdet av nitrogen i både
fast og flytende gjødsel. Målingen tar ca. 5
9
lettflytende gjødsel. Ikke alt dette er like
lett å kontrollere, men i en test ved
Bioforsk Øst Løken fant de at tilsetting av
5 % vatn ga like stor bedring av
flytbarheten av husdyrgjødsla som bruk av
de prøvde tilsetningsmidlene. Vår
anbefaling er derfor å kontakte
landbruksrådgivinga før innkjøp av slike
stoffer.
og eng bør ikke brukes. Anbefalt dosering
av mikrokalk eller biokalk er opp til 1 tonn
per 100 m3 gjødsel. Mange bruker mindre
enn dette, men i enkelte deler av landet
brukes det opptil 3 tonn biokalk per 100
m3 gjødsel. Kalken kan tilsettes
regelmessig i løpet av
innefôringssesongen, eller direkte i
gjødsellageret noen dager før spredning.
Med såpass store kalkmengder som 1
t/100 m3 møkk, vil en dekke ca halvparten
av vedlikeholdsbehovet for kalk ved å
spre 3 t husdyrgjødsel/daa.
Et av stoffene som brukes en del enkelte
steder i landet er tilsetting av mikrokalk
eller biokalk, finknust kalkstein. De vanlige
kalktypene som brukes til kalking av åker
Næringsinnhold i storfetalle
Påstander som «kun jordforbedring» og «lite næringsinnhold» er vanlige
påstander fra gardbrukerne nå det er snakk om talle. Som rådgiver ønsket jeg
å «motbevise» dette. Med bakgrunn i blant annet dette startet vi i 2009 opp et
treårig prosjekt om spredning og bruk av talle der næringsinnhold var et av
hovedtemaene.
Av Erik Aaberg
Siden det er storfetalle det fins mest av i
regionen; store dyr, store mengder totalt
og et stort antall dyr som går på talle, ble
det fokusert på det i dette prosjektet. Det
ble tatt ut 8 prøver i 2009, 15 prøver i
2011 og 2 prøver i 2012. Alle disse
prøvene var av halmbasert storfetalle.
Tabell: Stofetalle, resultat av prøver
TS%
Snitt
Maks
Min
19,3
25,8
12,8
Total-N
(kg/tonn)
5,2
7,9
3,2
NH4-N
(kg/tonn)
0,6
2,1
0,06
Samlet resultat av alle de 25 prøvene av
storfetalle i perioden 2008-2012 er vist i
tabellen over. Dette er talle av forskjellig
alder, men vi så ingen sammenheng
P (kg/tonn
K (kg/tonn)
1,2
2
0,45
4,9
9,3
0,89
mellom alder på tallen og næringsinnhold.
Variasjonene skyldes bl.a. lagringstid og
fôring. Det ble derfor tatt ut prøver som
var lagret i ulik tid, men det var vanskelig
10
å finne noen sikre forskjeller mellom ulik
lagringstid. Vi mener her å ha fått gode
gjennomsnittstall for storfetalle.
Maksimumsverdiene, spesielt den ene
høye verdien for NH4-N har vi ingen
forklaring på, mens minimumsverdiene
kan skyldes ekstensiv drift, kun fôring med
grovfôr og noe at det er brukt noe flis som
strømiddel.
det tillatt å bruke 3,5 tonn storfetalle per
dekar. Talle regnes å ha en egenvekt på
rundt 0,7 dvs det går 700 kg storfetalle på
en kubikk.
Det beste er å spre den med vogn for
mest mulig jevn spredning, men har du
ikke dette i nærområdet er spredning i
hauger på jordet og utoverjevning med
egnet redskap en grei løsning. Det mest
vanlige er å pløye ned tallen, men
moderate mengder spredd jevnt med
vogn kan spres etter pløying og harves
ned. Dette vil gi bedre gjødselvirknig.
I følge husdyrgjødselforskriften er det
tillatt å bruke 17 kg total-N i
husdyrgjødsel. Det vil si at med
utgangspunkt i gjennomsnittsverdiene er
Bilde; Paal Kjølseth sprer storfetalle på markdag på Lena i oktober 2011. Foto; Erik Aaberg
11
12
Kampen mot skurv i potet
Skurv er en av de «3 store» sammen med grønne knoller og mekaniske
skader når man ser på kvalitetsfeil ved potetleveranse. Sammen utgjør disse
feilene 54% av kvalitetstapene til både mat og industripotet
Av Tonje Aspeslåen
Forekomsten av skurv varierer mellom år
og vekstforhold. Ser man på de siste
årene, var det i 2008 mest skurv, minst i
2009 og 2011. Skurv kan være så mangt;
vi har flatskurv, nettskurv, vorteskurv,
blæreskurv og svartskurv, mens
overflateskurv vesentlig består av
sølvskurv, nettskurv og svartprikk. Noen
skurvtyper vet vi mye om, mens andre er
mer krevende. Skurv kan komme av sopp
og bakterier og der er derfor varierende
hvilke tiltak man kan gjøre for å redusere
forekomsten, da det alltid vil være forhold
som fremmer en type skurv, mens
andrekurvtyper svekkes.
Kartlegging av skurvtyper
I løpet av prosjektperioden ble det sendt
inn 247 prøver fra de ulike pakkeriene.
Dette resulterte i følgende funn (tabell 1):
13
Tabell 1: Resultat etter Bioforsk sitt Skurvprosjekt i perioden 2008-2012. Resultater fremstill her er hentet fra
Bioforsk Fokus 2011 og presentasjoner fra sluttseminar april 2013.
Skurv
Forekomst i
prøvene
Sorter med tendens til
mer/mindre angrep
Annet
Flatskurv
50-70%
Mandel, Saturna og Folva
Dekket 6-7% av overflaten
Vorteskurv
70%
Asterix og Beate
Dekket 0,7-2% av overflaten.
Vanskelig å skille vorteskurv og
flatskurv
Sølvskurv
100%
Asterix
11-13 % av overflata
Svartprikk
80%
Saturna og Bruse
Kan være vanskelig å skille fra
sølvskurv
Svartskurv
80%
Noe mindre i Asterix?
0,8% av overflata
Blæreskurv
80% av
prøvene
Noe mer i Asterix?
0,2-1,7% av overflata
Ikke vurdert
Funnet i 60% av prøvene med
flatskurvsymptomer
Rotsårnematoder 60%
Som man ser ut fra tabell 1, er det visse
sorter som peker seg ut i positiv eller
negativ retning når det gjelder de ulike
skurvtypene. Problemer med sølvskurv og
Asterix er noe de fleste er kjent med.
Dette er greit å ta med seg når man skal
vurdere tiltak inn mot vekstsesongen.
Om man i tillegg har lysgrodd potetene
slik at de kommer raskt i gang og har
kontroll på jord og jordtemperatur, har
man gjort mye for å gi best mulige forhold
til poteten. Litt avhengig av hvilken skurv
man sliter mest med, har opptak og
innlagring mye å si for hvordan dette kan
utvikle seg på lager. Det finnes ikke en
fasit for bekjempelse av alle skurvtyper,
men det finnes noen tiltak som kan
redusere problemene, bare man vet hva
man skal kjempe i mot. På neste side
følger en enkel oversikt over de vanligste
skurvtypene og forslag til tiltak.
Praktiske konklusjoner fra skurvprosjektet
Generelt kan man si at det ikke finnes
poteter som er resistente mot ulike typer
skurv. Friske settepoteter gir den beste
utgangspunktet for å unngå store
forekomster av de aller fleste skurvtyper.
14
Skurv
Tiltak

Flatskurv
Streptomyces
spp.
Vorteskurv
Spongospora
subterranea










Sølvskurv
Helminthosporium
solani





Svartprikk
Colletotrichum
coccodes








Svartskurv
Rhizoctonia
solani



Blæreskurv
Polyscytalum
pustulans





Bilde
Finnes oversikt over sorter som er
mer/mindre mottakelige
Godt vekstskifte
Vanning i knolldanningsfasen
Senking av pH
Pakking av jord
Friske settepoteter
Godt vekstskifte, 5-6 år
Friske settepoteter
Variasjon mellom sortene
Smitte kan komme via husdyrgjødsel
dersom de har blitt fôret med smittet
potet
Meldefemmilen kan også være vert
Mins 3 års vekstskifte
Friske settepoteter
Beising
Rask opptørking og rask nedkjøling
etter opptak
Rent lager
3-4 års vekstskifte
Friske settepoteter
Sortsforskjeller?
Kort tid mellom risdreping og opptak er
positivt
Rask nedkjøling
Beising hjelper
Må kombinere flere tiltak
Unngå setting i kald og fuktig jord/
dårlig drenert jord
Kort tid mellom risdreping og opptak er
positivt
Høye N og P verdier i jord kan øke
forekomsten
Mistenker jordsmitte- men det er
vanskelig å finne klare bevis for dette.
Finnes kun i søtviverfamilien
Friske settepoteter
Tidlig opptak under tørre forhold er
positivt
Rask opptørking
Beising ved innlagring
15
Flatskurv i mandel.
Symptomene kan variere
en del mellom ulike sorter.
(Foto: Bioforsk)
Vorteskurv (Foto:
plante.doktor.dk)
Sløvskurv i hvit og rød potet
(Foto: Bayer)
Svartprikk kan tokles som
sølvskurv, men man kan
finne små prikker om man
ser godt etter (Foto:ipt)
Svarskurv (Foto: Bayer)
Blæreskurv (Foto: Bioforsk)
Valg av beisemidler
Høy kvalitet på settepoteten er en viktig forutsetning for en vellykket
potetavling. I tillegg til å legge alle agronomiske forhold best mulig til rette for
en god vekst, er bruk av beisemidler også et godt hjelpemiddel. Ved valg av
beisemidler må man se på settepotetkvalitet, valg av sort og faren for smitte
ute på jordet.
Av Tonje Aspelsåen
Maxim-nytt beisemiddel
sølvskurvsvake sorter som Asterix som
ikke skal rett til levering.
Vi har per april 2013 6 aktuelle
beisepreparater til bruk i potet. Nytt av
året er beisemidlet Maxim 100 FS fra
Syngenta, aktivt virkestoff er fludioksonil.
Middelet blir oppgitt å ha best effekt mot
sølvskurv ved bruk ved innlagring, men
har også god virkning ved bruk på våren.
Sølvskurv er et økende problem for
omsetting av både konsum og industri
potet og er økende med lenge på lager.
Maxim 100 FS virker foruten mot
sølvskurv også mot blæreskurv, svartprikk
og noe mot flatskurv.
Blande med Prestige?
Prestige er et middel som skal virke mot
svartskurv og tidlige angrep av sikader og
tege. Det kan være aktuelt å blande
Prestige med Maxim 100 FS, men da bør
man tenke på blandingsforholdet:
Reduser Prestige dosen til 2/3 dose (400
ml/tonn), men oppretthold dosen med
Maxim 100 FS(250 ml/tonn).
Koster det mer enn det smaker?
Beising er og blir en ekstra utgift i et ellers
så tøft marked. Kollega Ole Morten
Nyberg i Hedmark Landbruksrådgiving har
utført følgende utregning: Prisen blir
spesiell høy ved blanding av Prestige og
Maxim, ca. 450 kr/t eller ca. 120 kr/daa.
Splitter vi dette videre opp med en
potetpris på 3kr/kg trenger vi å sikre 40 kg
ekstra salgbar avling for å forsvare
behandlingen.
Beising med Maxim 100 FS gjør at
sporene og spirehyfer, samt mycel
hindres å trenge inn i plantevevet.
Spredning fra settepotetene reduseres og
det blir mindre smitte på de nye knollene.
Midlet er kontaktvirkende og har derfor
begrenset effekt på eventuell jordsmitte.
Enn så lenge har vi begrensa erfaringer
med Maxim, men vurder om det kan være
verdt å teste det ut på settepotetarealet og
eventuelt i produksjon av spesielt
En blanding med Prestige og Maxim 100 FS vil kunne forsvares med 40 kg ekstra
salgbar avling per daa.
16
Tilgjengelige beisemidler i potet
Tabell 1: Beisemidler i potet, utarbeidet av Borghild Glorvigen, NLR
Preparat
Maxim 100
FS*
Monceren
DS 12,5
Virksomt
stoff
Fludiosonil
Pencycuron
Virker mot
Virkemekanisme Beising høst
Beising vår
Dosering
Svartskurv,sølvskurv,svar
tprikk,flatskurv (+ foma,
fusarium og blæreskurv
v/høstbeising
Kontaktmiddel
Rullebord
Rullebord, setter
250ml/t
Nei
Strø i setter,
beiseagregat i
setter
2 kg/t
Nei
Rullebord,
setter, før
spiring
600 ml/t
600 ml/t
Svarskurv
Kontaktmiddel
Menceren
FS 250*
Pencycuron
Svartskurv
Kotnaktmiddel
Prestige
Pencycuron+
imidakloprid
Svartskurv + tidlige
angrep av sugende
insekter
Kontaktvikrend
e/systemisk
Nei
Rullebord,
setter, før
spiring
Tolklofosmet
yl
Svartskurv
Kontaktmiddel
Ved innlagring og
ved sortering
Ved
sortering,
ved setting
200-300 ml/t
Imazalil
Fomaråte, fusariumråte,
sølvskurv og blæreskurv
Systemisk
Imiddelbart
opptak
Nei
150ml/t
Rizolex
FW*
Fungazil
100 SL
50
etter
*Husk rask opptørking etter behandling
Forutsetninger for et godt beiseresultat ligger i detaljene:
 Minst mulig jord på knollene
 God dekking av beisemiddel på hver en knoll
 Rask opptørking etter beising
 Riktig dosering
Notisboka 2013
Vi har nå nye notisbøker for sesongen 2013 på lager. Kjekk å ha i lomma for å notere alt
som noteres skal. Eksklusivt og begrenset opplag, så her gjelder det å være førstemann til
mølla! Pris: 160,17
Landbruksmaskiner på offentlig veg
I landbruksområder blir vegnettet trafikkert med landbruksmaskiner som stadig
blir større og større. Daglig oppstår situasjoner som setter liv og helse i fare.
Av Torodd Østerås
Seksjonssjef trafikant og kjøretøy
Statens vegvesen
Statens vegvesen forstår at det er
nødvendig å bruke vegnettet til kortere og
lengre transporter med ulike typer
landbruksmaskiner. Samtidig er vi svært
opptatt av at det skal være trygt å ferdes
på vegene. For alle!
Vær bevisst
Det aller viktigste er at de som ferdes på
offentlig veg med landbruksmaskiner og
redskap er bevisst sitt ansvar og tar
nødvendige sikkerhetsforanstaltninger.
Helt grunnleggende viktig er det å huske
at alle kjøretøy som er beregnet for
transport av personer eller last er
registreringspliktige. Det finnes enkelte
unntak for saktegående traktorer,
motorredskap og tilhengere, men også de
skal være i forskriftsmessig og forsvarlig
stand, og ha godkjent lys og bremseutstyr.
Gjør deg synlig- på rett måte
Kontrollene Statens vegvesen
gjennomfører viser ofte også at lysbruken
på landbruksmaskiner ikke er i henhold til
regelverket. Arbeidslys både forover og
bakover blender andre trafikanter og
skaper farlige situasjoner i trafikken.
Enkelte synes å tro at ved å kjøre med
roterende gult lys på traktoren eller
treskeren kan trafikkregler fravikes i stort
monn. Slik er det ikke. Vegtrafikklov og
trafikkreglene gjelder for alle som ferdes
på vegene.
Bred redskap og last som stikker utenfor
kjøretøy skal være tydelig merket og
synlig forfra og bakfra. Videre er det svært
viktig at last sikres på forsvarlig måte.
Gjennom Statens vegvesens kontroller
opplever vi dessverre at det syndes mot
bestemmelsene på dette området. Det
kjøres altfor ofte med farlig redskap som
for eksempel rundballespyd og pallegafler
som stikker fram mot møtende trafikk.
Disse farkostene er livsfarlige for andre
trafikanter. Det kjøres også med bred og
usikret last som setter andres liv og helse
i fare.
Alle som kjører bredt, stort og
saktegående kjøretøy må sørge for å
merke og sikre godt, bruke lovlig lys og
vise hensyn overfor andre. Bruk speilet,
slipp fram andre, unngå unødvendig
irritasjon og fare.
Ta kontakt
Statens vegvesen har trafikksikkerhet som
sitt aller viktigste fagområder og vil ha økt
18
fokus på kontroll av landbruksmaskiner. I
tillegg veileder vi deg gjerne om hvordan
du kan redusere faren for trafikkuhell,
sikre last og merke maskiner og redskap
slik at man reduserer risikoen for alvorlige
uhell.
Ta kontakt med en av våre
trafikkstasjon for mer informasjon
Setter grønnsaker på kartet
Flere innbyggere gir behov for økt matproduksjon i Norge. Nye kart viser hvor
den beste jorda for bestemte grønnsaksslag befinner seg. Først ute er
Vestfold fylke.
Av Lene Birgit Berg .Kilde: www.forsknin.no
Fokus på tidligkulturer
NLR Viken er opptatt av potensialet som
ligger i økt satsning på tidligkulturer, og
mener det kan være god lønnsomhet i å
dyrke grønnsaker på egnede områder ved
hjelp av disse kartene som også viser
egnethet for tidligkulturer. «Disse kartene
gir et riktigere bilde av arealets reelle verdi
for produksjon av grønnsaker som den
norske forbrukeren lengter etter når sola
varmer også på utsiden av plasten» sier
Rådgiver Tajet ved NLR Viken. Bedre
lønnsomhet i dyrking av tidligkulturer gir
bonden økonomi til en større
arbeidsinnsats per dekar enn ved annen
produksjon.
Bedre oversikt over jordkvaliteten
Befolkningsvekst og sentralisering har gitt
økt etterspørsel etter arealer til bygging av
veier, boliger, butikker og industri. Ofte er
dette god jord som egner seg til
produksjon av mat. Samtidig øker
etterspørselen etter norskprodusert mat.
En bedre oversikt over jordkvaliteten vil
kunne gjøre det enklere for bønder og
arealplanleggere å velge riktig jord til riktig
formål. Målet med kartene er å bidra til
bedre utnyttelse av naturressursene.
Kartene er lansert etter initiativ fra
VestfoldMat og Fylkesmannens
landbruksavdeling i Vestfold, med støtte
fra VRI Vestfold. Kartene er inndelt i tre
soner etter jordforhold, helling og klima for
å avgjøre hvor godt et område egner seg
for grønnsaksdyrking. Kombinert med
kunnskap om hvor de ulike grønnsakene
trives best eller vokser best, kan
jordeksperter produsere egne temakart for
de ulike grønnsakskulturene.
Så gjenstår det å se om dette kan
lanseres også i Oppland med tid og
stunder.
19
Fagdag: Innstilling og bruk av
sentrifugalspreder
På de aller fleste jorder spres mineralgjødsla ved hjelp av en
sentrifugalspreder, og innkjøp av mineralgjødsel er for de fleste en vesentlig
utgift hvert år. Rett innstilling er avgjørende for at gjødsla spres i rett mengde
og jevnt fordelt over jorda- noe som kommer både lommebok og plantene til
gode.
Av Tonje Aspeslåen
Norges Vel har i mange år tilbudt testing
og praktiske råd ved bruk av
sentrifugalspredere over hele landet. En
test består av følgende:
sentrifugalspreder, og har satt av to dager
i slutten av mai til dette. Vi legger opp til å
holde to fagdager på to ulike lokasjoner
per dag. En fagdag inneholder testing av
opp til 4-5 spredere, men ellers kan så
mange som vil komme for å se og høre.
 Sjekk av basisutstillinger på
sprederen
Vi har lagt opp til følgende program:
 Kontroll av mengde og
sidefordeling av mineralgjødsel
28.05.2013- 08.30-11.30 Kolbu
 Kontroll av spredejevnhet på jordet.
12.30-15.30 Brandbu
29.05.2013- 08.30-11.30 Torpa
Vi i NLR Oppland ønsker å tilby våre
medlemmer muligheten til å teste sin
12.45-15.45 Fåberg
Påmelding ønskes
snarest dersom du
ønsker å stille med
spreder!
Påmelding:
[email protected]
Mob 958 55 399
Bilde: Testing av
mengde og
sidefordeling. Foto:
Norge Vel
20
Grøftetilskudd
Endelig har landbruksdepartementet kommet så langt at de har sendt ut utkast
til forskrift om grøftetilskudd til høring. Høringsfrist er 31. mai. Regelverket
skal være på plass før sommeren – sier departementet. Kanskje det blir før
sommeren er over.
Av Jostein Skretting
Departementet sier følgende:
«Departementet har valgt å gi ordningen
navnet forskrift om tilskudd til
drenering av jordbruksareal. Begrepet
drenering har en bredere betydning enn
begrepet grøfting, og departementets
forslag innebærer at det er mulig å få
tilskudd til flere alternative måter å
drenere på.»
jordbruksareal, får en straks mistanke om
at det som tidligere var regnet som
selvdrenert jord ikke er tilskuddsberettiget.
Dette vil de få tilbakemelding på.
Ellers er det som kjent tidligere inntil 1.000
kroner pr. dekar i støtte for ny
systematisk grøfting. Det åpnes for
tilskudd på10 kroner pr. løpemeter grøft til
målretta grøfting av blauthull og annen
usystematisk grøfting, også begrenset til
1000 kroner pr. dekar. Beregnet tilskudd
under 5.000 kroner utbetales ikke.
Dette er positivt, men når de i et annet
avsnitt slår fast at tilskuddet er tenkt å
stimulere til vedlikehold av allerede grøftet
Økologisk rådgivning
Er du interessert i økologisk landbruk og kunne tenke deg å se på hvilke
muligheter du har på din egen gård? Kontakt oss i NLR Oppland!
Av Tonje Aspeslåen
Økologisk Førsteråd-ØFR
Økoplan
Dette er et tilbud til alle gårdbrukere
uavhengig av medlemskap.
Landbruksrådgiver kommer på
gårdsbesøk og vurderer mulighetene for
omlegging til økologisk drift med
utgangspunkt i gårdens ressurser og
gårdbrukernes mål. Det utarbeides en
skriftlig tilbakemelding med
dekningsbidragskalkyler. Tilbudet er gratis
og uforpliktende
Alle som melder seg inn i Debioordningen må utarbeide en Økoplan.
Planen skal vise hvordan gården skal
drives økologisk med tanke på
produksjoner, omfang og driftsmåte.
Norsk Landbruksrådgiving tilbyr rådgiving
til alle som skal utarbeide Økoplan
21
Rådgivingsavtale
næringsbalanse, nybygg, omsetning,
foredling osv. Rådgiver vil sammen med
gårdbrukerne sette opp en arbeidsavtale.
Flere fagpersoner kan knyttes til arbeidet i
rådgivingsavtalen for å finne gode
løsninger for hvert enkel gårdsbruk.
Dette er et tilbud om individuell oppfølging
på gården. Avtalen kan gjelde
omleggingsrådgiving, planlegging av nye
økologiske produksjoner, forbedringer av
eksisterende produksjon, økonomi,
Styrets samansetning og valgkomité for
2013
Årsmøtet ble avholdt på Bjørnen i Odnes 03.april 2013 med totalt 9 stemmeberettiget. Det
ble ingen endinger i styret sammensetning, og vi er glade for at styreleder og styremedlem
ville stille til gjenvalg. Et stabilt styre er viktig for å opprettholde et jevnt driv i
organisasjonen. Vi ønsker å gratulere Ole Festad Lund med nok en periode som styrelder,
Knut Moe som styremedlem og til Gjermund Lyshaug som ny 1.vara til styret.
Styret 2013
Periode
Navn
Innstilling
Styreleder
1 år
Ole Festad Lund, Lena
På valg i 2014
Nestleder
2 år
Bjørn Austad Hvaleby, Gran
På valg i 2014
Styremedlem
2 år
Kjell Skutbergsveen, Åsmarka
På valg i 2014
Styremedlem
2 år
Knut Moe, Lena
På valg i 2015
Ansattes
representant
Tonje Aspeslåen
Varamedlemmer 1 år
til styret
1. Gjermund Lyshaug, Aust-Torpa
Ny 2013
2. Asbjørn Lundhagen, Kolbu
3. Hanne Kjersti Glæserud
Valgkomiteens medlemmer 2013
 Jan Sverre Seierstad, Reinsvoll,
Leder
 Hans Bjørge, Gran
 Eivind Mæhlum, Lillehammer
Hans Kristian Engseth, AustTorpa
Valgkomiteens varamedlemmer
2013:
 Petter Foss, Kapp
 Kristen Granum, Fall
 Andreas Andersgård, Øyer
 Einar Teslo, Brandbu,
22
23
24