• "Sosial angst/fobi hos barn og unge, forståelse, forebygging og

Transcription

5.-7. juni 2013 Storefjell
• "Sosial angst/fobi hos barn og
unge,
forståelse, forebygging og
behandling.
• Tore Aune
• Ph.D.
• Psykologspesialist
• Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT)/Bufetat
1
(NUPP
UPPThe Norwegian Universal Preventive Program for Social Anxiety (N
UPP-SA)
Angst og angstrelaterte
vansker blant barn og unge.
Er det mulig å forebygge
Tore Aun
e Ph. D
Psykolog
spesialist
Psykolog
isk institu
tt
NTNU/ Bu
fetat
Trøndelag
- Nord
2
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
for SocialforAnxiety
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
Fra beskjedenhet til sosial angstlidelse
blant barn og unge: Er det mulig å forebygge?
En empirisk randomisert studie,
-hvor en undersøker effekten av et forebyggende,
grupperelatert behandlingsopplegg.
Med hensyn til reduksjon av fremtidig (prospektiv)
utbredelse (insidens) av sosial angstlidelse og
komorbide vansker hos barn og unge i alderen 10 – 14 år.
3
(NUPP
UPP-SA)
4
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
5
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
Angstsforstyrrelse (1/2)
• Utarmende forstyrrelse
• Opptrer ofte i ungdomsalderen
• 5 – 21 %
• Barn opplever ikke selv at de er engstelige
• Mindre barn, uttrykkes ofte som sinne, klengende atferd
• Viktig at foreldre, lærere og helsearbeidere
oppdager angstforstyrrelser hos barn
6
(NUPP
UPP-SA)
7
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
Angstforstyrrelse (2/2)
• Evolusjon -> overlevelsesmekanisme
• Frykt reaksjon
• Sterkere enn heroin
• Nevropsykologisk utvikling
• Skille angst fra depresjon
• Persepsjon -> blir styrt
• Katastrofetenkende
• Affekt, Arousal, Atferd, interpersonlig
8
(NUPP
UPP-SA)
9
(NUPP
UPP-SA)
10
(NUPP
UPP-SA)
11
(NUPP
UPP-SA)
Hvordan gjennomførte vi dette?
• Spørreundersøkelse blant alle barn og unge
i alderen 10 – 14 år i to sammenlignbare kommuner
• Det gjennomføres et lavterskelintervensjonsprogram i en (1) kommune
• Ny undersøkelse ett og to år
etter den første undersøkelsen
• Evt. behandlingsopplegg for de som har
en sosial angstlidelse
12
(NUPP
UPP-SA)
Ulike
Angstlidelser
13
(NUPP
UPP-SA)
Angstlidelser
Angst og angstlidelser er
karakterisert av en forstyrret
oppfatning av trusselen i
situasjoner og/eller
feiltolkning av indre stimuli.
14
(NUPP
UPP-SA)
Helse og trivsel
Spørreskjemaet
15
(NUPP
UPP-SA)
Helse og trivsel
Spørreskjemaet
• Bakgrunnsopplysninger
• Livshendelser
• Idrett, mosjon og kultur
• Mobbing
• Depresjon og angst
• Resiliens
• ATQ Automatic thought questionnaire
• NB Mange spørsmål om det samme ???
16
(NUPP
UPP-SA)
Sosial
Angstlidelse
17
(NUPP
UPP-SA)
Sosial Angstlidelse (DSM IV) (1/3)
1. Vedvarende frykt for sosiale situasjoner eller
situasjoner som krever prestasjoner.
Personen frykter situasjoner hvor han/hun kan
ydmykes eller hvor noe pinlig kan skje.
2. Eksponering for situasjoner som ovenfor
vekker alltid angst
3. Frykten oppleves av personen selv
som overdrevet eller urimelig
18
(NUPP
UPP-SA)
4.
Fryktede situasjoner er enten unngått eller utholdt,
men da med intenst stress
5.
Unnvikelse og/eller den forventede angstopplevelsen
og ubehaget fryktes
–
19
Situasjonene påvirker markert barnets/ungdommens
normale rutiner, arbeid, akademiske fungering og
sosiale fungering. Situasjoner kan gjennomføres,
men da med markert ubehag.
(NUPP
UPP-SA)
20
6.
Dersom individet er under 18 år, så må vansken
ha vart over en 6 mnd. periode
7.
Viser ubehag eller tilbaketrekning i sosiale
situasjoner hvor barnet kan bli i fokus for
oppmerksomhet eller evaluering
(NUPP
UPP-SA)
Situasjoner som
ofte trigger angsten
21
(NUPP
UPP-SA)
Situasjoner som ofte trigger angsten (1/2)
Situasjoner som barn med sosial angstlidelse frykter :
– Spise offentlig
– muntlige fremføringer
– ta eksamen og små-prøver
– ringe en klassekamerat og spørre om leksa
– ta telefonen
– spørre læreren om hjelp eller for å
få han til å forklare noe
22
(NUPP
UPP-SA)
Situasjoner som ofte trigger angsten (2/2)
• Ustrukturerte situasjoner (for eksempel i friminuttene)
• Gym- og/eller musikktimene hvor en skal vise noe
• Ringe og spørre en venn om de skal treffes
• Ta initiativ til eller starte en samtale
• Bestille mat i en restaurant
• Spørre læreren om hjelp
23
(NUPP
UPP-SA)
Varianter av
sosial angstlidelse
24
(NUPP
UPP-SA)
Varianter av sosial angstlidelse
• Spesifikk (avgrensede situasjoner, prestasjoner)
– Generaliert (3 eller flere situasjoner)
– Unnvikende personlighetsforstyrrelse
• Forløp
–
Gradvis forverring, vanligvis fra midt i tenårene
– Som voksen: Ofte plutselige utbrudd
(oftest med panikkanfall)
– Kan være kronifisert og livsvarig
• Prevalens
– 5-13 % av den generelle populasjon
– Ratio K/M: 3/2 I gen. pop., 1:1 I klinikken
25
(NUPP
UPP-SA)
Er det et forventet utviklingsmessig
fenomen eller sosial fobi?
• Evaluer graden av angsten: Er det skriking,
raserianfall, panikkanfall, frysesituasjoner
og somatiske klager.
Hvor vedvarende er angsten?
I hvilken grad innvirker angsten på
barnet/ ungdommens liv.
26
(NUPP
UPP-SA)
Forbigående episode av sosial angst.
• Er forventet og skaper relativt liten
interferens/vansker mht fungering for den
jevne ungdom.
• Er assosiert med begrensede sosiale
situasjoner (for eksempel muntlige
fremføring; erting)
27
• Blir overskygget av summen av positive
erfaringer og tilbakemeldinger fra
jevnaldrende, foreldre og lærere
(NUPP
UPP-SA)
(habituering).
Ungdomstid er;
• En normativ periode av økt selvbevissthet
og bekymringer mht forhold som utseende,
sosial kompetanse og redsel for negative
evaluering
• En kritisk periode for å inngå venneforhold,
gruppeidentifikasjon og identitet.
28
(NUPP
UPP-SA)
Utviklingsmessig oppgaver knyttet til
ungdomstiden.
• Etablere varige sosial relasjoner
• Økt emosjonell uavhengighet fra familien
• Inngåelse av kjæresteforhold
• Begynner å tenke mer langsiktig mht
langsiktige mål.
29
• Utvikle mer selvstendighet mht ulike typer
(NUPP
UPP-SA)
kompetanse
og self-efficacy.
Hvorfor øker sosial angst i sen barndom og
ungdomstid!
• Komplekse sosial-kognitive ferdigheter utvikles; for
eksempel konfliktløsning, relasjonsferdigheter og
selvbevissthet.
• Sosial sammenlignings ferdigheter blir dannet; For
eksempel perspektiv taking.
• ”Godkjent/annerkjennelse i venngruppen”
• Økt akademiske/skolemessige krav
• Større forventning til økt sosial uavhengighet.
30
(NUPP
UPP-SA)
Hvordan virker sosial angst
(LaGreca & Stone, 1993)
• Ungdom/jenter:
-Mindre akseptert og opplever mindre
støtte fra jevnaldrene.
-Mindre attraktiv
-Færre nære venner
-Opplever mindre intimitet, sosial støtte
og kameratskap.
Ungdom/Gutter
-Mindre akseptert og opplevde støtte fra
jevnaldrene.
-Mindre romantisk attraktiv for andre.
-Mindre kompetanse i sosial situasjoner
-Opplevd mindre sosial støtte.
31
(NUPP
UPP-SA)
Sosial angstlidelse;
Påvirkning i voksenliv
• Større sjanse for å falle ut av videregående
skole for jentene. Guttene ser ut til å fø
større vansker på høyskoler/universitetet.
• Mindre trening og erfaring mht å få seg
arbeid.
• Lavere frekvens mht sosial deltakelse i
nærmiljøet.
• Økte sosiale- og trygdeutgifter
32
(NUPP
UPP-SA)
Behov hos ungdommer med sosial angstlidelse.
• Ungdom med høy sosial angst og sosial fobi
lider i stillhet og over lang tid.
• Et kritisk knutepunkt fra ungdomstid til
voksen-liv, flere og ikke færre sosial
støttepunkter er nødvendig.
• Dersom tilstanden forblir uidentifisert, er
konsekvensene av SAL betydelig; virker inn
på et individs arbeidsmessige, emosjonelle
og sosial fungering.
33
(NUPP
UPP-SA)
Kliniske trekk og følgetilstander
• Starter tidlig, sjelden bedring og forverrer seg
opp i sen ungdomstid og voksen alder
• Den mest vanlige angstdiagnosen (voksne)
• Høy komorbiditet med andre angst-diagnoser
• Leder til depresjon i ungdomstiden (selvmord)
• En direkte ”gangsti” til alkohol og stoffmisbruk
i sen ungdomstid/ tidlig voksen alder
34
(NUPP
UPP-SA)
Prediksjoner;
i sosiale situasjoner
35
(NUPP
UPP-SA)
Prediksjoner; i sosiale situasjoner
Situasjoner som involverer andre mennesker
• Oppleves pinlig
• Får meg til å føle meg ydmyket eller latterliggjort
• Fører til avvisning av andre
• Resulterer i at jeg ikke blir akseptert, likt eller inkludert
36
(NUPP
UPP-SA)
Typiske tanker
• Det jeg sier høres dumt ut!
• Jeg er kjedelig!
• Jeg kommer til å dumme meg ut
• De andre vil se at jeg er nervøs
• Jeg aner ikke hva jeg skal si
• Jeg kommer til å bli rød som en tomat
• Jeg kommer til å miste kontrollen
• Jeg kommer til å skjelve eller riste så mye at…
37
(NUPP
UPP-SA)
Hva ønsker vi
å få vite noe om ?
38
(NUPP
UPP-SA)
Hva ønsker vi å få vite noe om ? (1/2)
• Hvor utbredt er sosial fobi blant barn og
ungdom i alderen 10 – 14 år?
• Hvordan vil en lavterskelintervensjon,
rettet spesielt mot sosial angst,
redusere utviklingen av en fullblomstret sosial fobi,
komorbide forstyrrelser og/eller ledsagevansker?
39
(NUPP
UPP-SA)
Hva ønsker vi å få vite noe om ? (2/2)
• I hvilken grad er det mulig å predikere/forutsi
hvem som står i fare for å utvikle sosial angstlidelse
blant barn og ungdom?
• Kunne evaluere forebyggende arbeid
på en ”mer” vitenskaplig måte
40
(NUPP
UPP-SA)
Hvorfor ønsker vi
å vite mer om dette?
41
(NUPP
UPP-SA)
Hvorfor ønsker vi å vite mer om dette?
• Mer kunnskap mht. hvordan engstelighet og utrygghet
utvikler seg hos barn og ungdom. Kunne sette inn enklere
og mindre omfattende tiltak på et tidlig tidspunkt
• Engstelighet og spesielt sosial angst blant barn og ungdom
øker sjansen for å utvikle depresjon med 70%
Sosial angst er en sterk prediktor mht. å utvikle rusmisbruk
• Utvikle metoder for å kunne identifisere og forebygge
vansker hos barn og ungdom
42
(NUPP
UPP-SA)
Hvorfor skal vi forebygge utviking
av sosial angstlidelse?
• Prevalens
–
–
–
–
–
Wittchen et al.,(1999), 7.3% (Kjønnsforskjeller)
Essau (1999) 1.6% (Ingen kjønnsforskjeller).
Storch et al., (2004), 19.8% (kjønnsforskjeller).
Epkins (2002), Morris & Masia (1998) > 30%.
Aune (2004), 7.7 % (kjønnsforskjeller)
• Incidens
– Muller (2002) 2.8 %
– Incidens blant barn og unge ?
43
(NUPP
UPP-SA)
av sosial angstlidelse? (1/2)
• Det er ca.10-15 % som kommer til behandling
(Masia-Warner, 2005)
• Når de først mottar behandling så er vanskene så store
at de allerede har skapt store negative konsekvenser
44
(NUPP
UPP-SA)
av sosial angstlidelse? (2/2)
• Elever med subkliniske skårer utvikler ofte
helsevansker senere i livet (van Os & Jones;1999)
• Ca. 40-45 % av dem som mottar behandling
har ingen effekt av behandlingen (Hofmann, 2006)
• SAL < 15 år, stor sjanse for utvikling av
depresjon og rusproblematikk. (Lecrubier, 1998)
45
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
46
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
Hva gjør vi i èn kommune?
• To timer undervisning til alle lærere
47
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
• En time undervisning til foreldre
48
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
• 8 timer undervisning til helsesøstere
49
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
• To timer undervisning til PL, PPT,
sosialkontor og barnevern
50
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
• To stk. brosjyrer (voksen og barneutgave)
51
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
• To stk. brosjyrer
(voksen og barneutgave)
• Egen web-side: www.beskjedenhet.no
52
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
• To stk. brosjyrer
(voksen og barneutgave)
• Egen web-side: www.beskjedenhet.no
• Benytte lokalavisa
53
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
Elevene
•
54
En time med undervisning
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
Elevene
55
•
•
Arbeidshefte
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
Elevene
56
•
•
Arbeidshefte
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
Elevene
• En time med undervisning
• Arbeidshefte
• Brosjyre
57
(NUPP
UPP-SA)
Intervensjon
Elevene
• En time med undervisning
• Arbeidshefte
• Brosjyre
• Stil/fortellinger
Samlet tid; minimum 3 timer
58
(NUPP
UPP-SA)
Forutsetning for å drive
forebyggende arbeid
59
(NUPP
UPP-SA)
Forutsetning for å drive forebyggende arbeid
• Primær diagnose
• Relativ høy prevalens
• Forløper til andre komorbide lidelser
• Sammenheng mellom initialt nivå
og utvikling av lidelsestrykk
60
(NUPP
UPP-SA)
Kessler et al. (2005) (1/2)
Life-time prevalence and Age-of-Onset distributions of
the DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication.
• Mental disorders are highly prevalent
• Life-time prevalence is, if anything, underestimated
• Age-of-onset distributation for most affective disorders
are consentrated in a relatively narrow age-range
during the first two decade of life
61
(NUPP
UPP-SA)
Kessler et al. (2005) (2/2)
Life-time prevalence and Age-of-Onset distributions of
the DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication.
• Later onset disorders (mood & substance abuse) occur
in large part as temporally comorbid conditions..
• Given the enormous personal and social burdens
of mental disorders, it is important to focus on early
intervention aimed at preventing the progression of
primary disorders and the onset of comorbid disorders
62
(NUPP
UPP-SA)
Aune, T. & Stiles, T. C. (1/2)
(The Effect of Social Anxiety, Depression and Stressful Life Events on
the Development and Maintenance of Syndromal Social Anxiety: Age
and Sex Differences. (JCCAP, 2009).
Prevalens:
• 13.2% ved punktprevalens (kjønnsforskj.)
• 4.9% ved ett-års-prevalens (kjønnsforskj.)
• 5.1% ett års insidens. (ingen kjønnsforskj.)
63
(NUPP
UPP-SA)
Aune, T. & Stiles, T. C. (2/2)
(The Effect of Social Anxiety, Depression and Stressful Life Events on
the Development and Maintenance of Syndromal Social Anxiety: Age
and Sex Differences. (JCCAP, 2009).
• Initialt nivå av sosial angst predikerer både
utvikling og opprettholdelse av SAL.
• SAL predikerer utv av depresjon, mens depresjon
predikerer ikke utv. av SAL.
• Stressfulle livshendelser predikerer utv.
men ikke opprettholdelse av SAL.
64
(NUPP
UPP-SA)
Helse og trivsel
Alle er vi redde for noe
65
(NUPP
UPP-SA)
Helse og trivsel
Alle er vi redde for noe (1/2)
Naturkatastrofer, dyr, høyder,
kroppslige smerter og sosial situasjoner, for eksempel:
– Snakke med andre
– Sammenkomster, fester, bursdager, møter osv
– Snakke offentlig, -mens andre hører på
– Svare på spørsmål i klassen
66
(NUPP
UPP-SA)
Helse og trivsel
Alle er vi redde for noe (2/2)
– Redd for oppmerksomhet, at ting skal bli pinlig og flaut.
– Redd for å få kritikk
– Gym- og musikktimene
– Gruppearbeid
Andre er redd for å bli alene, for eksempel mobbere
67
(NUPP
UPP-SA)
Helse og trivsel
Mini og Rosenborg
68
(NUPP
UPP-SA)
Helse og trivsel
Mini og Rosenborg (1/2)
• God-fot teorien til Rosenborg
– Gjøre hverandre gode, støttende kommentarer
• Hvordan kan Dere støtte hverandre?
• Eks. Mini som møter en stor kraftig back
• Eks. Du skal i bursdagsselskap
69
(NUPP
UPP-SA)
Helse og trivsel
Mini og Rosenborg (2/2)
• Negative/ skumle tanker
• Positive/ mestringstanker
• Tendens til å overdrive det som er farlig
• At vi tørr å ta sjansen/prøve
70
(NUPP
UPP-SA)
Helse og trivsel
Mobbere
71
(NUPP
UPP-SA)
Helse og trivsel
Mobbere
• Egentlig et lavt selvbilde
• Må tøffe seg og hevne seg på andre
• ”Liten på jord, men tøff i ord”
• Hvordan fungerer mobbing?
– ”Mobbemodellen”
– (MYTE)
• Viktig med støtte fra ”tilskuerne”
(Inngripen/støttende kommentarer)
72
(NUPP
UPP-SA)
Hva kan vi
gjøre i skolen?
73
(NUPP
UPP-SA)
Hva kan vi gjøre i skolen?
Klassemiljø
• Et trygt anerkjennende miljø
• Lære elevene å ta vare på hverandre
• Et inkluderende miljø, hvor en lærer
å ta vare på hverandre
• Det er lov å drite seg ut
• Å gjør feil er en del av læringsprosessen
• Latterligjøring blir det slått ned på
74
(NUPP
UPP-SA)
Individuelt (1/2)
• Snakke med eleven, få tak i tankene deres.
Hva vil skje? Hva betyr det? Hva er det verste?
Få tak i katastrofetankene.
• Bli enig om en gradvis eksponering.
For eksempel mht å lese, svare på spm., stille spm.
• Organisering av gruppearbeid og lignende
75
(NUPP
UPP-SA)
Individuelt (2/2)
• Ikke gjør dem bjørnetjenesten ved
ikke å eksponere dem? Men …..
• Hjelpe dem med henvisning til riktig instans
• Ta det opp med foreldre!
76
(NUPP
UPP-SA)
Resultat
77
(NUPP
UPP-SA)
Mean Spai-C scores at pre- and posttest
10
Intervention municipality
Control municipality
9,5
9
8,5
8
7,5
7
6,5
6
Pre
Post
Time
78
(NUPP
UPP-SA)
Follow-up results for the intervention group.
10
Intervention municipality
Control municipality
9,5
9
8,5
8
7,5
7
6,5
6
Pre
Post
One-year follow-up
Time
79
(NUPP
UPP-SA)
Resultat
Signifikante forskjeller mellom kommunene mht:
• Subjektive opplevelse av sosial angst p < .0001
• Effektstørrelse .2 og .83
• Størst effekt hos de elever med syndromale skårer
• Reduksjon og forskjell mht. andre angstlidelser
• Færre ”nye” som beveger seg inn i det syndromale nivå
• Ingen signifikant reduksjon mht depresjon og
for eksempel mobbing
80
(NUPP
UPP-SA)
81
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
Prevention intervention
Primary or secondary problems/disorders
15%
10%
16.6%
13.2%
12.1%
5%
Lifetime prevalence
in percent %
Social Phobia
13 years of age
Substance abuse
20 years of age
Major depressive dis.
30 years of age
Mean age of onset
Kessler et al., 2005
82
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
15%
16.6%
5%
Lifetime
prevalence in
percent %
13.2%
12.1%
10%
Prevention
intervention
Social Phobia
13 years of age
Substance abuse
20 years of age
30 years of age
Mean age of onset
83
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
15%
16.6%
5%
Lifetime
prevalence in
percent %
13.2%
12.1%
10%
Prevention
Intervention
Social Phobia
13 years of age
Substance abuse
20 years of age
30 years of age
Mean age of onset
84
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
Visjon
Alle 8. klassinger i Norge skal gjennomgå NUPP-SA programmet!
Implementering av programmet i alle landets kommuner (2-3 år)
85
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
Visjon
86
1.
Alle 8.klassinger i Norge skal gjennomgå NUPP-SA programmet!
2.
NUPP-SA blir implementert i andre vesteuropeiske land
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
Prosjektfase II
Implementering av programmet i alle landets kommuner (2-3 år)
87
(NUPP
UPP(NUPP
UPPThe Norwegian
The Norwegian
UniversalUniversal
Preventive
Preventive
Program Program
Social (N
Anxiety
UPP-SA)
(N
UPP-SA)
Takk for oppmerksomheten
Tore Aun
e
HINT – H
øgskolen
i
Nord-Trø
ndelag
tore.aune
@HINT.n
o
88
(NUPP
UPP-SA)

• "Sosial angst/fobi hos barn og unge, forståelse, forebygging og

Transcription

Similar documents

Om fobiske reaksjoner-4 - Erik Arntzen sin hjemmeside

Betongstol/Lister

1 Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse

Effekt av psykososiale tiltak for forebygging og behandling av

Helseeffekter av arbeid - Nasjonalt kunnskapssenter for

Utfordrende atferd

Program- og påmeldingsoversikt for TIPS konferanse.

Vurdering av byttbarhet - Statens legemiddelverk

Effekt av tiltak rettet mot innsatte foreldre og deres barn

Hele publikasjonen - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Identifisering, diagnostisering og oppfølging/behandling av

Hele publikasjonen - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

View/Open - Bora - Universitetet i Bergen

Mylnor og kvernar i Noreg etter uppteljingar i 1927-29. 2. bolken