1 Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse

Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse
Tidsbruk
Del 1
Demonstrasjon – 20 minutter
Øvelse – 30 minutter x 2
Del 2
Demonstrasjon – 20 minutter
Øvelse – 30 minutter x 2
Del 1 – Utarbeidelse av modellen
1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og
fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
2.) Deltakerne går sammen og gjør det samme. Bytt roller.
3.) Drøft i plenum. Legg særlig vekt på at mange av prosessene som vedlikeholder sosial
angstlidelse er felles, samtidig som de spesifikke utformingene varierer fra pasient til pasient.
Det gjelder både hvilke situasjoner som plagene dukker opp i, type negative tanker og
forventninger, ulike angstsymptomer, samt variasjon i intensiteten, unngåelsesmønstrene og
sikkerhetsatferden for å kontrollere angst.
Del 2 – Informasjon om behandlingen og forventningssjekken
1.) Behandler og kursdeltaker fortsetter. Behandler gir informasjon om at behandlingen
innebærer at man skal oppsøke situasjoner som gir angst og både arbeide på tankeplanet
og med å gjøre ting annerledes. Gi informasjon om at behandler er med til å begynne med
for å hjelpe til med gjennomføring oppgavene og for å rettlede og justere underveis.
• Gi informasjon om å:
• trene på ytre oppmerksomhet
• slutte med å kontrollere angstsymptomer
• slutte med sikkerhetsatferd
• undersøke de negative tankene og mentale bildene
• gjøre ting på nye måter
• Ta forventningssjekken (se under)
2.) Deltakerne går sammen og gjør det samme. Bytt roller.
3.) Drøft i plenum
1
Intervjuguide – modellen for sosial angstlidelse
1. Sosial situasjon
• Fortell om en situasjon i det siste der du opplevde å være anspent og selvbevisst i en
sosial situasjon. Hvor var du? Når var det? Hvem var der? Hva skjedde?
2. Hvordan følte du deg?
• Hvilke kroppslige symptomer fikk du? Hva merket du i kroppen? Hvordan var det med
det mentale, konsentrasjonsevnen osv?
• Kartlegg vanlige angstsymptomer.
3. Negative tanker
• Kan du si litt om hva du var redd for kunne komme til å skje?
• Tenk hvis…
• Hva ville skje hvis du fortsatte å ha symptomene?
• Intervju konkret om pasientens ideer om:
• å være i søkelyset for andres kritiske vurdering.
• negative tanker om seg selv og oppførselen sin
• å ha negative egenskaper, væremåter eller atferd som er merkbar for andre
• at andre tenker dårlig om ham/henne
4. Sikkerhetsatferd
• Hvordan kom du deg gjennom situasjonen? Hvilke knep brukte du? Hvilke knep
bruker du ellers? Hva gjør for å kontrollere angsten og uroen? Hva gjør du for å
hindre at andre legger merke til det som er feil eller tenker negativt om deg?
• For hver sikkerhetsatferd kan man spørre:
1. Hvordan hjelper dette deg?
2. Forhindrer dette noe negativt fra å skje?
5. Selvfokusert oppmerksomhet
• Hvor går oppmerksomheten din i situasjonen? Er den rettet innover eller utover?
• Hjelper dette deg å komme igjennom situasjonen? Hvordan konkret hjelper
det?
• Er det noen mindre bra med dette?
6. Indre bilde av seg selv
• Har du noe inntrykk av hvordan du ser ut eller virker i situasjonen?
• Hvis jeg var der hva ville jeg se da?
• Hvordan ville jeg konkret kunne se at du var engstelig, rar osv?
7. Gi informasjon om behandlingen
• Trene på å skifte oppmerksomhet, slutt med sikkerhetsatferd og forsøk på å kontrollere
symptomene, undersøk hvorvidt negative tanker stemmer, øve i situasjoner i den
virkelige verden, avskjære bekymring på forhånd og grubling i etterkant.
8. Ta forventningssjekken og avtal å gå i gang med behandling.
2
1. Sosial situasjon
3. og 6. Negative tanker
Om å være i fokus, om egne feil, om synlighet av feilene,
bilde av seg selv, hva andre tenker pga det de legger merke til
5. Selvfokus
4. Sikkerhetsatferd (knep)
2. Fysiske og mentale symptomer
på angst
…………………………………………………………………………………
3
4
Forventningssjekk ved angstbehandling
På en skala fra 0 – 100, 0 er minimum tiltro; 50 er passende tiltro, og 100 er maksimum
tiltro:
0 – 100
•
Hvor logisk synes du denne type behandling virker?
______
______
•
Basert på det vi har snakket om, ville du anbefalt
denne behandlingen til en venn som er plaget av angst?
______
______
•
Hvor mye tro har du på at du vil greie å gjennomføre
behandlingen?
______
______
•
Hvor mye tro har du på at behandlingen vil være til
hjelp for deg?
______
______
Dersom pasienten oppgir skårer lavere enn 70, spør om årsaken til at pasienten ikke har større
tiltro til fremgangsmåten. Følgende spørsmål kan benyttes:
•
Hva er det som gjør at du er usikker på om denne behandlingen kan hjelpe deg?
Her kan du gjerne forhøre deg om hvorfor pasienten for eksempel satte 65 og ikke en lavere
skåre, for eksempel 45. Et slikt spørsmål kan, ut fra prinsipper fra motiverende intervju, føre
til økt ”endringssnakk”, der pasienten får satt ord på positive grunner til å velge å sette i gang
med angsttrening og slik få styrket sin indre motivasjon.
Eventuelle misforståelse oppklares, og behandler og pasient forsøker å finne løsninger på
mulige utfordringer. Det legges vekt på at pasienten og behandler sammen finner løsninger
som er spesialtilpasset pasienten. Samtidig formidler behandler hele tiden en holdning om at
angst, også sosial angst, ikke er farlig eller skammelig, men tvert om en naturlig del av det å
være menneske. Det handler ikke å bli angstfri, det er ingen av oss, men mer om å få bukt
med angsten for at andre skal se at vi har angst. Så gjøres en ny vurdering av pasientens
forventninger til behandlingen. Her kan de ”nye” skårene skrives opp ved siden av de
”gamle”.
5