DLE/Elsikkerhet Norge - Installatørmøte 2011

Transcription

DLE/Elsikkerhet Norge - Installatørmøte 2011
DSB’s instruks overfor DLE i 2012
Hvilke endringer innebærer denne?
Boliger, hytter og lignende:
For 2012 videreføres ordningen med kontroll av
nyere installasjoner
(som innebærer at ressursen på periodisk kontroll av 5% av
boligmassen innen netteiers forsyningsområde omprioriteres)
Ressursene skal rettes mot kontroll av alle NYE
anlegg
– Med nye installasjoner forstås helt nye elektriske anlegg, som ikke har
vært tilkoblet forsyningsnettet tidligere
– Vesentlige omgjøringer av det elektriske anlegget regnes om ny
installasjon
1
DSB’s instruks overfor DLE i 2012
Elektroentreprenører, prosjekterende og elektroreparatører
Alle registrerte virksomheter innenfor netteiers
forsyningsområde skal i løpet av en treårsperiode være
gjenstand for minst en systemrevisjon. Verifikasjoner av
utførte anlegg skal utføres etter ny tabell i vedlegg 1
DLE skal avholde årlig informasjonsmøte for
elektromontørene i 10 % av virksomhetene i
forsyningsområdet.
2
DSB’s instruks overfor DLE i 2012
Antall verifikasjoner
Det skal minst gjennomføres 6 / 8 / 12 / 16 verifikasjoner av utført arbeid pr. virksomhet
pr. år, avhengig av ant. montører i firmaet (0 ≤ 10 / 9 ≤ 25 / 24 ≤ 100 / ≥ 99 )
Byggeplasskontroll
20 % av kontrollene, FKE / FSE og provisorisk anlegg prioriteres
(Mulige avvik ved anlegget som bygges kan kommenteres i rapporten, men de vil først kunne påpekes
som avvik etter at utførende har gjennomført sluttkontroll og utferdiget erklæring om samsvar.)
”Ulovlig arbeid”
DLE skal prioritere oppfølging av saker hvor det avdekkes eller meldes om ulike former
for ulovlig arbeid. Dette vil kunne gjelde:
- Virksomheter som ikke er registrert i det sentrale registeret over virksomheter som
prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg
- Virksomheter uten faglig ansvarlig som oppfyller kravene i fke § 11
- Utenlandske faglig ansvarlige og elektrofagarbeidere som ikke har godkjenning fra DSB
til å kunne arbeide selvstendig i Norge
- Elektrofagarbeidere (med eller uten formell tilknytning til en registrert virksomhet) som
selvstendig tilbyr tjenester i markedet (”innleie” av installatør)
3
DSB’s instruks overfor DLE i 2012
Prosjekterende
Enhver som er ansvarlig for prosjektering av elektriske anlegg, har i
henhold til fel § 12 et selvstendig ansvar for å utstede erklæring om
samsvar. Dette ansvaret kan ikke skyves over på utførende. Det
forutsettes også at prosjekterende kan dokumentere at det er foretatt en
risikovurdering som er lagt til grunn for prosjekteringen.
Når prosjektering og utførelse ikke utføres av en og samme virksomhet,
skal det kontrolleres om det foreligger egen erklæring om samsvar for
prosjekteringen. Det skal dessuten vurderes om påviste avvik ved
verifikasjon av det utførte anlegget kan tilbakeføres til prosjekteringen.
Eventuelle avvik legges til grunn for oppfølging av den prosjekterende
virksomheten.
Aktuelle temaer for tilsyn med prosjekterende virksomheter vil være:
- Kvalifikasjoner (ikke forskriftsregulert)
- Rutiner for risikovurdering
- Rutiner for utstedelse av erklæring om samsvar
4
DSB’s instruks overfor DLE i 2012
DLEs aktive informasjons- og påvirkningsarbeid skal minst omfatte
følgende:
1. Ved kontroll av boliger og lignende, gi minimum 20 min. informasjon til eier/bruker om
bruk og vedlikehold av elektrisk utstyr og anleggets levealder. DSB har lagd en
brosjyre til hjelp og veiledning som ligger på DLE-web.
2. Gi tilbud om minst to timer undervisning til mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved alle
skoler innenfor netteiers forsyningsområde. Dette kommer i tillegg til en eventuell
internettbasert undervisning.
3. Gi tilbud om tilpasset elsikkerhetsinformasjon til hjemmehjelpen/hjemmesykepleien.
4. Delta aktivt under Brannvernuka i samarbeid med brannvesenet.
5. Delta aktivt under Aksjon boligbrann i desember.
6. Besvare henvendelser fra publikum om bruk av elektrisitet og elektrisk utstyr.
7. Besvare henvendelser fra elektrobransjen og andre næringsvirksomheter.
8. DLE må holde seg oppdatert på hva som finnes av rutiner for varsling (elektronisk)
ved feil på utstyr.
9. Arrangere minst ett årlig informasjonsmøte for alle registrerte elvirksomheter.
10. Montørmøter som beskrevet.
5
Kontrollerte anlegg 0-2 og 2-10 år
7000
6000
6000
5000
4000
3000
3000
Kontrollerte anlegg med avvik
Kontrollerte anlegg uten avvik
3000
2000
1000
0
Kontrollerte anlegg
Kontrollerte anlegg totalt i Eidsiva i perioden
1.1.2010 til 11.5.2011 både 0-2 og 2-10 års anlegg
Totalt
2 500
2 000
2 000
2 000
1 500
Serie1
1 000
900
900
500
200
0
Avvik dokumentasjon
og lignende §12, 13
og 14
Avvik merking §32
Avvik jording §21 og Avvik avdekning §20
19
Avvik for øvrig
Fordeling av feil og avvik samlet for både 02 og 2 -10 års kontrollerte anlegg
1 200
1 000
1 000
1 000
800
600
Serie1
400
200
0
Kontrollerte anlegg uten avvik
Kontrollerte anlegg med avvik
Kontrollerte anlegg 0-2 års i perioden
1.1.2010 til 11.5.2011
1000
900
900
800
700
650
600
500
Serie1
400
400
300
250
200
100
0
Avvik dokumentasjon og
lignende §12, 13 og 14
Avvik for øvrig
Avvik jording §21 og 19
Avvik merking §32
Fordeling av feil og avvik for bare 0-2 års
anlegg i perioden 1.1.2010 til 11.5.2011
Installatørmøter i Eidsiva 2011
Stikkprøvekontroller Avvik 0 -2 år og
2 -10 år:
2011
Steinar Myrvåg
10
Hva finner totalt 0-2 år og 2-10 år
1.1.10 til 11.5 11(Eidsiva)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Periode 1.1.2010 til 11.mai 2011
Ca 6000 kontrollerte anlegg 0-2 og 2-10 totalt
Ca halvparten av disserapportene er rapporter med avvik
1/3 del eller ca 2000 av disse er 0-2 år, mens 2/3 er ca 4000 er 210år anlegg.
Av de ca 3000 med avvik er det i snitt 2 avvik pr rapport dvs 6000
avvik totalt.
Grovt sett er det ca 2000 avvik knyttet til dokumentasjon og
lignende §12,13 og 14.
Ca 900 avvik er knyttet til merking § 32
Ca 900 avvik er innen for jording jordfeilvern jordelektrode og
generell jording av utstyr § 21 og §19
Ca 200 avvik i forb. med avdekning § 20 feil
Resterende ca 2000avvik fordeler seg på de øvrige poster
11
Hva finner vi spesielt for 0-2 år 1.1.10
til 11.5 11 forts…(Eidsiva)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Det er kontrollert ca 2000 anlegg 0-2 år i denne perioden
Det er avvik på ca 1000 av disse
Det er ca 2200 avvik totalt på disse 0-2 års kontrollene.
Det er ca 400 avvik i hht § 32 på dvs merking
Det er ca 250 avvik knyttet til § 21 og 19 dvs jording,
jordelektrode/utjevning og jordfeilvern og lignende
På§ 12 og 13 dok og samsvar er det ca 900 avvik
De resterende ca 700 avvik knytter seg til de øvrige poster i
kodelisten http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf19981106-1060.html
Ved 0-2 års anl. utgjør ca 60% av avvikene merking og
dokumentasjon til sammen.
Ca 10% av avvikene knytter seg til jording og jfv dvs §21 og §19
Resterende avvik knytter seg til de øvrige poster
12
Litt Kommentarer stikkprøvekontroll- og revisjon- og
montørmøter i Eidsiva
•
Grunnlag for statistikk:
– Det er vesentlig bedre grunnlag gjennom så vidt mange utførte
stikkprøvekontroller som er utført i 10 og 11 enn vi har hatt tidligere.
•
Avvik ved stikkprøver som er utført:
– Det er ikke mange meget alvorlige fysiske avvik men fortsatt er for mange
mindre- og middels alvorlige fysiske feil hos noen av virksomhetene.
– I de tilfeller det er for mange fysiske avvik er det satt som systemavvik hos
vedkommende virksomhet.
– Vi er av den oppfatning at det ofte skyldes for dårlig etterlevelse av egne rutiner
ved sluttkontroll.
– Merking er fortsatt ikke på plass i tilstrekkelig grad hos flere. Det er for mange
unødvendige avvik hos enkelte her både på nye 0-2 og 2-10 års anlegg.
– Dokumentasjon er som tidligere nevnt en utfordring mht. å få det på plass i den
enkelte installasjon/leilighet/bolig og/eller å synliggjøre den.
•
Montørmøter:
– Det er avholdt en del montørmøter i etterkant (samme dag) etter revisjon. Det er
bra mottatt og vi fortsetter med det til neste år ut fra dsb-instruksen.
– Det kunne nok ha vært ønskelig med flere deltagende montører på disse
møtene av …
13
Litt Kommentarer forts…(Eidsiva)
•
Systemrevisjoner utført så langt i 2011:
–
–
–
•
•
•
•
Vi har utført ca 40 revisjoner så langt i år og er ferdig med de som skal gjennomføres.
Det er som tidligere nevnt skilt på anmerkning og avvik i systemsammenheng begge deler
krever skriftlig tilbakemelding.
Status for sitt firma vil oppsummert komme frem i rapport fra systemrevisjon ca 3.hvert år
30% av de totale ca 125 virksomheter i Eidsiva.
Totalt sett har vel de fleste et potensial for forbedring på ulike områder.
Noen utmerker seg likevel med få avvik og god etterlevelse av egne
rutiner.
Ting kommer uansett ikke av seg selv så det er stadig påminnelse og
fokus innen for det enkelte firma som fortsatt duger…
Likevel vil jeg berømme de aller fleste for at det gjøres en bra innsats for
å få ting på plass.
De aller fleste har blitt mer bevist på sluttkontroll og etterlevelse av egne
rutiner.
14
Mye stilte spørsmål og problemstillinger knyttet til Norm og
forskrift.
Installatørmøte høst 2011
Utarbeidet av:
Steinar Myrvåg
Elsikkerhet Norge AS
15
Spørsmål nr 1
823 i NEK 400 2010 sikkerhetsutstyr
Bolignormen 823 i NEK 400 2010 stiller krav til konkrete
innretninger for å kunne oppfylle krav til beskyttelse.
Dersom det er kun en leverandør på markedet for et utstyr eller
en innretning for å kunne oppfylle krav i normen eks. delnorm
823 i NEK 400 2010. Kan en da som installatør fremholde at det
ikke er konkurranse, og at normen på det grunnlag kan fravikes.
16
Svar på spørsmål 1
823 i NEK 400 2010 sikkerhetsutstyr
Normen beskriver elsikkerhetsnivået vi ønsker, ikke
konkurransenivået.
Altså er det ikke anledning til å fravike pga. dette.
Dette har vi sett med bla. Jordfeilautomater, da dette kom.
Bare én leverandør var på markedet da. Det samme med
avløpsmuffe (tjømemuffe).
17
Spørsmål nr 2
823 i NEK 400 2010 El-opplegg i hytte som ikke har
hatt strøm tidligere ?
Installasjon i hytte som ikke har hatt el-opplegg tidligere:
Er det mulig å fravike krav i 823 i NEK 400 2010 der det skal utføres installasjon i
eks. en eldre hytte som ikke tidligere har hatt el-opplegg. Hytten er bl.a ikke isolert
i hh.t TEK- krav men har isolasjon som var vanlig på det tidspunkt som den ble
bygget.
18
Svar på spørsmål 2
Kan ikke se hvordan man skal kunne forsvare dette.
Ved utvidelser av elanlegg, kan man følge bestemmelsen
som var gjeldende da anlegget ble bygd, men når det ikke
er noe gammelt anlegg, må dagens bestemmelser følges.
19
Spørsmål nr. 3
I hvilke tilfelle skal det kreves montert komfyrvakt?
Eksempler som krever avklaring:
1. Når kjøkkenet i et eldre hus renoveres (strippes for innredning og opplegg, alt
nytt)
2. Når den gamle komfyren hives ut og den gamle kursen blir for svak og sikr.str.
må økes.
3. Når det monteres ny innredning med ny komfyr, men eks. opplegg kan
benyttes.
4. Når kjøkkenet i et eldre hus renoveres (strippes for innredning og opplegg,
men eks. komfyropplegg beholdes).
5. Når eks. komfyr fjernes, og det monteres komfyrtopp og stekeovn, og det
legges ny kurs til stekeovnen (opplegg for gammel komfyrkurs benyttes for
platetopp
20
Svar på spørsmål 3
I hvilke tilfelle skal det kreves montert komfyrvakt?
•
•
•
•
•
Svarene ligger i hovedsak i el-sikkerhet nr 78 (62)
Bruk av ny norm i kombinasjon med gamle anlegg krever at det
gjennomføres en risikovurdering.
Utgangspunktet er at el-sikkerhetsnivået ikke skal reduseres.
Det er anledning å bygge på elementer i det som er igjen fra det
eksisterende anlegget. Dvs. at en bygger videre på den elsikkerhet og
de krav som ligger til grunn for det eksisterende el-opplegget.
Dersom alt strippes (det er ikke igjen noen elementer å bygge videre
på) må reviderte norm legges til grunn. Det vil da si at sist revidert
norm legges til grunn.
• Eier bør uansett anbefales om å velge dagens løsning da
dette vil være formålstjenlig m.h.t el-sikkerhet ….
21
Spørsmål NR 3 A.
Komfyr vakt
•
•
•
Komfyr vakt,
Må komfyrvakt innstaleres, hvis det er fastmontert platetopp, og
denne har innebygget sikkerhetsfunksjon for overoppvarming / tid.
Hvis ja , hva er da krav til dokumentasjon.
22
Svar på Spørsmål NR 3
Komfyr vakt
A.
Komfyr vakt,
Det er forutsetning at
komfyrvakten er en del
av den faste
installasjon.
23
Spørsmål og svar NR 4.
Uttak for ”hjemmekino”
•
Hvordan skal dette tolkes. Er det krav om oppsetting av
stikkontakter (6 uttak hvorav 2 kan være beregnet for europlugg)
der det er satt opp antenneuttak for TV?
24
Spørsmål nr 4.
Uttak for ”hjemmekino”
Svar
Har sett både i normguiden og i montørhåndboken.
Ja det er slik det er tenkt i NEK 400 pkt. 823.537.06. Der det eksempelvis
er et stort soverom/oppholdsrom, som det er montert antenneuttak for TV
og musikkanlegg osv, skal det ut fra nevnte punkt i normen settes opp det
antall stikk som er sagt i normen (6 uttak hvorav 2 kan være beregnet for
europlugg).
Dette er begrunnet ut fra at den antagelse og faktum at det vil bli benyttet
som ungdomsrom/”hule” i en senere tidsfase.
Dette er bl.a bekreftet fra Harald Aasen som sitter som medlem i NK 64,
der dette har vært tema slik punktet er utformet i NEK 400 2010
25
Spørsmål nr 5
Overspenningsbeskyttelse i leilighetsbygg
•
Jeg har fått en forespørsel fra en av medlemmene våres om
overspenningsvern. Hva mener dere er riktig ihht plassering av
overspenningsvern i et leilighetskompleks
•
Kan det eksempelvis monteres et overspenningsvern felles for
10 leiligheter i en felles hovedtavle
26
Svar på spørsmål nr. 5
Overspenningsbeskyttelse i leilighetsbygg
Det skal plasseres et overspenningsvern kl. II i hovedfordelingstavlen for boligens elektriske
installasjon som står i 823.534.1 (s 486)
Et felles overspenningsvern for flere leiligheter vil ikke dekke kravet til bl.a tilgjengelighet
for den enkelte beboer/eier. Det går også en grense for hva et kl. 2 vern kan ha som
dekningsområde og kunne gi tilstrekkelig og nødvendig beskyttelse.
Dette er jo tema som må vurderes sammen med vernleverandør.
Å sette et overspenningsvern felles for 10 leiligheter vil kunne by på problemer ut fra
både, betjening/vedlikehold og dekningsgrad.
Her har normkomiteen uttalt at det skal være et overspenningsvern for hver bolig (boenhet)
altså for hvert sikringsskap. (hovedfordelingstavlen for boligens elektriske installasjon).
Også i leilighetskompleks.
Konklusjon når det gjelder leilighetskompleks vil da være at det fortrinnsvis eller normalt
gjøres slik:
Sette et overspenningsvern for fellesanlegget. Videre et overspenningsvern pr. leilighet
(settes i skapet i selve leiligheten). Dette er slik det er tenkt i 823 i følge bl.a Holtan og
Ormbostad.
27
Spørsmål nr 6
Beskyttelse mot overspenninger i IT-nett
• Hei, mener bestemt at krav til overspenningsvern
er 360V og ikke 280V, som er montert i et
nyanlegg.
• etter NEK 400-2010 gjelder IT-nett, er det slik? og
i tilfelle hvor står det?.
28
Svar på spørsmål nr 6
Beskyttelse mot overspenninger IT-nett
•
•
•
•
Ja det stemmer:
Nasjonalt avvik for Norge: Se side 242 og 243 i NEK 400
2010. Gjelder for IT-nett
Minste varig driftsspenning (Uc) skal være 360Vfor det
primære overspenningsvernet ved allment IT fordelingsnett
Det sekundære overspenningsvernet skal plasseres så
nær verneobjektet som mulig. I et 230 V IT-system skal
overspenningsvernet ha en høyeste varige driftsspenning
(Uc) mellom fase og jord på minimum 440 V. Tilsvarende
verdi fase-fase skal være minimum 275 V.
29
spørsmål nr 7
Beskyttelse av selve overspenningsvernet ved IT-luftnett
•
Er det krav til beskyttelse av selve overspenningsvernet
ved IT –nett der det er utstrakt luftnett??
•
30
Svar på spørsmål nr 7
Beskyttelse av selve overspenningsvernet ved IT-luftnett
Ja det er det på grunn av fare for brann ved havari av overspenningsvern. Dette
kan være et problem ved driftfrekvente overspenninger som følge av høyspent
jordfeil som kan bevirke spenningsøkning mellom faser og jord på lavspentsiden i
forsyningsnettett der det er utstrakt luftnett..
•
Pga fare for brann ved havari av overspenningsvern tilknyttet et allment ITeller TT- system uten distribuert felles beskyttelsesleder (f. eks luftstrekk) skal
primært vern beskyttes mot havari ved at det:
•
•
•
•
•
1. Plasseres i egen ubrennbar kapsling i fordelingen, eller
2. Ha et forankoblet støtstrømssikkert, tidsforsinket
jordfeilvern (S-type) med merkeutløsestrøm ikke høyere
enn 300mA, eller
3. Være konstruert slik at risikoen for havari ved jordfeil i høyspenningsnettet er
vesentlig redusert
31
spørsmål nr 8
Utjevningsforbindelse til vannledning
Utjevningsforbindelse til vannledning. Det er som regel "litt" kopper rør i
forbindelse med inntakskran / vannmåler. Dette står gjerne tett inntil
varmtvannsbereder som nå er fast tilkoblet.
Trengs det da egen utjevning til vannledning.
32
Svar på spørsmål nr 8
Utjevningsforbindelse til vannledning
omtalt i Elsikkerhet nr 61:
Dersom vannrøret inn til boligen er av isolerende materiale (PVC eller
lignende) og vannrørene i boligen er av isolerende materiale med rør i
rør system, er det ikke nødvendig med utjevningsforbindelse til
vannrøret eller hovedvannkran.
Det er følgelig heller ikke nødvendig å legge utjevningsforbindelse til
Samlestokken eller skapet for samlestokken dersom dette står
i en isolert vegg.
33
spørsmål nr 9
kabelkanal til å skjøte med Wagoklemmer
Skal sette opp en nytt sikringsskap og må dermed skjøte noen kurser ,
Kabler.
Dem ønsker å bruke en kabelkanal til å skjøte med Wagoklemmer i den,
den blir ca. 1 til 1,5m.
34
Svar på spørsmål nr 9
kabelkanal til å skjøte med Wagoklemmer
Wagoklemmer skjøting av kabel…
For orden skyld har jeg sett i normguiden til NEK 400 samt diskutert med Just Erik
Ormbostad vedr. pkt 526 i normen og da spesielt hva han mener om kabelskjøting med
wagoklemmer i kanal. (Just Erik er ikke medlem av NK 64)
Dette(el. tilsvarende problemstilling) har nok vært til diskusjon i NK 64 spesielt ved siste
revisjon av normen nå i 2010: Ormbostad mener og sier i denne sammenheng:
Hvis det benyttes kabelkanal må det benyttes enten:
1. Kabelskjøt presshylser og krympestrømpe (glattskjøt)
2. Dersom det benyttes wagoklemmer må skjøt foregå i boks i kanal (med
strekkavlastning) og ikke i skjøtig direkte i selve kanalen uten boks.
Dette begrunnes bl.a ut fra at det skal /kan foregå trekking av flere kabler i ettertid og
forskipling eller påkjenning av en (”vafs”) med skjøter direkte i kanal ikke er akseptabelt
35
spørsmål nr 10
Utstyrsdokumentasjon
•
•
•
Det er krav om utstyrsdokumentasjon for installert utstyr og
bruksanvisning for den elektriske installasjon og mulige
begrensninger for bruken.
Hva menes med omfang, og hva er eventuelt endret/skjerpet
i 823 når det gjelder dokumentasjon på bolig?
Bruksanvisning hva innebærer dette rent konkret, eksempel
36
Svar på spørsmål nr 10
Utstyrsdokumentasjon
• Eier/bruker skal selvsagt få overlevert
bruksanvisning, inkl. montasjeanvisning, for alt
elektrisk utstyr som er installert.
• Det er dog ikke nødvendig med bruks/montasjeanvisning for stikkontakter og vanlige
funksjonsbrytere (”lysbrytere”)
37
Svar på spørsmål nr 10 forts…
Utstyrsdokumentasjon Bruksanvisning
• Eier/bruker skal instrueres i bruk av både den faste
installasjonen, -og bruk av elektrisk utstyr.
• Jevnlig test av jordfeilbryter
• Overspenningsvern må sjekkes jevnlig
• Samsvar mellom lyskilde, lampe og dimmer.
• Brukerveiledning for drift og vedlikehold av
styringssystemer
• Plassering av møbler/tepper (skjult varme)
• Skjulte uttak (ventilator), servicebrytere,
38
spørsmål nr 11
Isolasjonsmåling der det er ømtålig utstyr
• I forbindelse med isolasjonsmåling av el-anlegg der det
er montert ømtålig utstyr. Det kan dreie seg om alt fra
frekvensstyrte grunnvannspumper til elektronisk utstyr
i boliger eller andre type bygg.
• Fra tid til annen kommer produsent av utstyr med
beskjed om at deres utstyr tåler begrenset testspenning
ved isolasjonsmåling.
• Eksempelvis Grundfos pumper.
• Der det er montert utstyr som krever spesiell
forsiktighet ved at det ikke tåler isolasjonsmåling med
500 V. Da må det vel tydelig merkes i el-fordelingen og
vedkommende kurs??
39
Isolasjonsmåling
Vedr.:
isolasjonsmåling
ved periodisk elkontroll.
Det stilles fra tid til
annen spørsmål rundt
forsiktighetsregler og
risikomomenter ved
isolasjonsmåling,
såkalt ”megging”, i
forbindelse med elkontroll av bestående
og nye el-anlegg.
Dette notatet er
utarbeidet med tanke
på å klargjøre og
informere overfor
publikum og andre
som henvender seg
om slike saker.
Dersom utfyllende
informasjon er ønsket,
vennligst kontakt
undertegnede.
Fakta:Ved installasjonskontroll av nye og gamle installasjoner skal det utføres kontrollmåling
av isolasjonstilstanden mellom spenningsførende deler/leder og jord. Målespenning er
normalt minimum 500 V (likespenning). Våre instrumenter kan maksimalt påføre 1000 V.
Elsikkerhet Øst AS utfører nærmere 10 000 slike kontroller i løpet av et. I alle disse elkontrollene inngår isolasjonsåling som en viktig og nødvendig kontrollmåling som ut fra
gjeldende normer og regler (del 6 i NEK 400) skal utføres.
Målingen utføres uten unntak med alt tilfeldig utstyr tilkoplet. Dvs at isolasjonsmåling av
anlegget skal skje med apparater og utstyr tilkoplet.
Det er altså ved alle disse målinger helt ordinært og nødvendig at apparater er tilkoplet.
Målingene utføres for å avdekke eventuelle farlige feil og mangler ved isolasjon/jording. De
aller fleste isolasjonsfeil (jordfeil) oppstår på tilkoplet utstyr (komfyr, fryser, kjøleskap,
varmepumper, varmtvannsbereder og annet jordet forbrukerutstyr). Alt slikt utstyr skal også
ut fra relevante normer for utstyret kunne tåle spenningspåkjenning mot jord. Nedenstående
tabell viser hvor stor spenning (spennigsholdfasthet) forskjellig utstyr skal tåle.
Det er altså ut slik at utstyret skal være innkoplet og faktisk kunne tåle denne nødvendige
isolasjonstesten. Som tabellen viser er laveste tålegrense for finelektronikk satt til 1,5 kV
(1500 V). Normalt bruker vi altså 500 V og utstyret vårt kan kun levere 1000 V. Dette skulle
gi rikelig margin.
Forsiktighetsregler ved måling av isolasjonstilstand:
Målingen av isolasjonstilstanden utføres som sagt vanligvis med hele el-anlegget innkoplet og
måles samlet for en hel kurs eller pr. sikringsskap. Dette innebærer at det vil ligge
belastningsobjekter (ohmske motstander) mellom fasene i måleoppsettet.
Dersom det påvises isolasjonsfeil på en enkelt kurs og en ønsker å måle et konkret
utstyr/objekt må en utvise en viss forsiktighet. Det gjelder da at ved ømtålig utstyr (data og
finelektronikk) bør man kople faseledningene sammen på vedkommende utstyr før
måling foretas. Dette er en forsiktighetsregel for å unngå om mulig at det40
oppstår
spenningsspisser mellom fasene i måleoperasjonen.
Støtspenningsholdfasthet og utstyr:
Samme som foregående tabell men angir type utstyr pr. kategori
C
41
Baderom
Dusjvegger (hengslet).
Det dukket opp et
spørsmål her om
hvilken ”figur” i
montørhåndboka vi
skal legge til grunn på
bad ved valg av soner
da det er brukt
dusjvegger som kan
klappes inn mot
veggen og vanlig
dusjkabinett?
Det er ikke noe tekst
eller figur som gir et
konkret svar på dette
slik vi ser det. Er bl.a.
figurer vedr. dusjkar
(men det er ikke bilde
av dusjvegger i eks.
kabinett) og
dusjforheng, men
hvem skal vi bruke?
Det jeg fortalte om bad som ble tolket i NK 64 forrige uke var følgende:
Dersom vi har dusjvegger med dør som er beregnet på benytte ved dusjing for å hindre at
vannet spruter utover gulvet,
vil sone 1/0 begrense seg til innenfor dusjdørene når de er lukket. Utenfor dusjdørene vil
det være sone 2.
Det innebærer at dusjdører som er fritt bevegelige og dusjvegger med dører kan/vil
begrense område 1/0 på samme måte som dusjkar og badekar. Utenfor dusjdørene blir
det sone 2. Her kan vi da plassere bl.a vaskemaskin, forutsatt at stikkontakten
plasseres utenfor sone 2. Sone 2 vil da være 60 cm utenfor dørene.
Tolkningen blir lagt ut på NEK s hjemmeside med det første.
Ha en fin dag.
Dusjkabinetter
I et dusjkabinett (med dusjkar) vil dusjkabinettets vegger avgrense sone 1.
Sone 2 vil omfatte området mellom dusjkabinettet og 60 cm utenfor fra
dusjkabinettets døråpning.
Områder med dusj avgrenset med dører
I mange bad etableres det dusjnisjer eller andre områder hvor det benyttes
dører for å avgrense området, bl.a. for å forhindre vannsprut utover gulv og
annet inventar.
For slike områder, vil dørene, når de benyttes for å avgrense vannsprut ved
dusjing, avgrense sone 0 og sone 1. Sone 2 vil omfatte området mellom
dørene og 60 cm utenfor dørene.
42
spørsmål nr 12
Bruk av jordfeilbrytere
• Når og hvor er det krav om bruk av jordfeilbrytere ved
IT og TN nett?
• Hva er kravet til utløsestrøm?
43
Svar på spørsmål nr 12
411.3.3 (+823)Tilleggsbeskyttelse
• 30 mA jordfeilbryter skal benyttes for:
• Alle forbrukskurser i boliger, leiligheter og
fritidsboliger og Stikkontakter til og med 20 A i
områder for barn og
• Stikkontakter til og med 20 A beregnet for
allmenn bruk(butikker, hoteller og lignende)
• Flyttbart utstyr inntil 32 A for utendørs bruk
• Spesielle installasjoner regulert i del 7 og 8
44
Svar på spørsmål nr 12 forts..
Jordfeilvern i allment IT nett
• Alle andre forbruker kurser må ha forankoblet
jordfeilvern, men utløsestrømmen kan være
høyere enn 30 mA
• max utløsestrøm 0,5 mA pr. KVA trafo
• Gjelder ikke ved ”egen” trafo
45
Installatørmøter i Eidsiva 2011
Utfordringer i forbindelse med dokumentasjon av
el-anlegg
2011
Steinar Myrvåg
46
Utfordringer
•
I mange tilfeller er ikke dokumentasjon tilgjengelig eller lar seg
ikke fremvise ved vårt besøk på grunn av bl.a:
– Eier tar ikke vare på…
–
–
–
–
Har rotet bort….
Fritidsboliger: dokumentasjon ligger hjemme hos eier
Fremtidig juridisk eier er ikke den som har mottatt dokumentasjonen
Dokumentasjon leveres til byggentreprenør eller oppdragsgiver der det er
større leilighetskomplekser/flermannsboliger.
– ++
•
Det er pr. dags papirformat som gjelder i hht. dsb sine krav.
– Andre løsninger er / blir vurdert av dsb, om det kan være tilstrekkelig med
elektronisk løsning. Som f.eks kan tenkes å gjøres tilgjengelig gjennom en
webportal eller lignende.
– Det er jo også et spørsmål om hvem som skal eller må ha tilgang på
dokumentasjon for et gitt anlegg.
– Hvor tilgjengelig skal den være og i hvilket format og for hvem.
47
Dagens løsninger på levering av
dokumentasjon:
Dagens aksepterte løsning
• Dagens mest brukte løsning er at dokumentasjon sendes ut sammen
med faktura.
– Her ser vi klart at de som merker og synliggjør dokumentasjon med merketape eller
medfølgende iøynefallende tekst om at dette er en form for ”garantierklæring” eller
lignende har vesentlig mindre avvik på at ”eier ikke kunne fremvise
dokumentasjon”.
•
At dokumentasjon legges igjen på stedet f.eks i lomme i el. ved
sikringsskapet.
– De få som leverer dokumentasjon på stedet har lite eller få avvik på at
dokumentasjon ikke kunne fremvises ved dle/kontrollselskap besøk.
48
Mulige fremtidige løsninger på
leverintilgang av dokumentasjon:
Mulig web-løsning??
• En løsning med en web-portal hvor dokumentasjon ble lagret og gjort
tilgjengelig for den som har behov for tilgang til dokumentasjon for elanlegg.
• Her kan en tenke seg at de som har behov for å ha tilgang og se
dokumentasjon, blir gitt tilgang gjennom brukernavn og passord.
• Dette kunne få slutt på de gjentagende og stadige diskusjoner om
dokumentasjon er utarbeidet og levert til eier.
• Sannsynligvis vil det i en slik løsning uansett kreve at eier får det som
trengs for betjening og sikker bruk av sitt anlegg/utstyr i papirformat?
(bruksanvisning)
49
Hva sier de sentrale myndigheter dsb og
bransjeorganisasjoner NELFO:
Dsb region øst-norge sier bl.a v/dle koordinator Roy Halvorsen…
•
Utfordringen med CD eller minnepinne, er at ikke alle kan lese dem. Vi vet
heller ikke så mye om hva fremtiden vil bringe. Så inntil videre, mener jeg at
dokumentasjon skal forefinnes i fysisk format. Men vi setter dette opp på
agendaen til neste møte i nettverksgruppen for DLE, så får vi se hvor vi
ender…
Nelfo sier bl.a v /Terje Hansen:
•
•
Vi er i dialog med DSB på "høyt nivå" for å etablere en ny
elsikkerhetsgruppe. Tilsvarende er det dialog med Rep. skapet i Faglig
forum for å gå videre med Buskerudprosjektet også i andre
regioner. Hvorvidt vi får til noe tilsvarende som vi hadde i 2006/7
sammen med DSB er uklart, men de strammer opp sin organisasjon og
skiller el. og brann slik at de får en ren el-avdeling med Shurke som
leder. Vi får se Dersom det er problemer med dokumentasjon ol hos
deg kan dette løse lokalt vil jeg tro. Det må bero på manglende vilje.
Vi kommer tilbake når jeg har mer klart
50
Enn så lenge….
•
•
Det er da slik at vi enn så lenge må forholde oss til dagens løsning
hvor formatet er papirbasert og med de utfordringer det utgjør.
Så en klar oppfordring er:
Fortrinnsvis:
•
Rutiner ved utsendelse av dokumentasjon til eier, må forbedres slik at
en sikrer at den fremtidige eier får overlevert den nødvendige
dokumentasjonen for sitt anlegg. Den beste løsning er at den
plasseres i egen lomme i sikringsskapet. Dette gjelder spesielt der
utbygger ikke er den fremtidige eier.
Alternativt:
•
•
Det anbefales å merke og synliggjøre dokumentasjon på en enkel og
tydelig måte som tilkjennegir at det er en form for garantierklæring
som skal oppbevares i anleggets levetid (merketape eller lignende).
Garantierklæring må oppbevares og tas vare på!!
51