Partner nr 2 - 2011

Nummer 2 | 2011
Lettere å lære
17-åringene Katinka, Sondre og Sofie
Louise har fått en ny skolehverdag,
med KlimaTak™.
Side 10
Gjerrighet ga pris side 16
Gir bort energiråd side 18
innhold
innhold
leder:
Ventilasjonsutgave
YIT og ventilasjon
Det viktige
innemiljøet
I årets andre nummer av Partner er
hovedfokuset VENTILASJON. Dette er
et fagområde YIT lenge har arbeidet med,
og utviklingen har vært stor.
ved Trygve B. Thøgersen
Våre løsninger for ventilasjon og
styring av inneklimaet i bygg er i dag
markedsledende i Norge.
De fleste av oss har nok opplevd å komme inn i et bygg hvor
luften er både innestengt og tung. Blir vi der lenge, kan
hodepinen fort komme snikende og vi blir ukonsentrerte.
Dette er et typisk tegn på dårlig eller manglende ventilasjon.
I tillegg har teknologien vunnet plass
i utlandet.
Vi har løsninger for alle typer
yrkesbygg, fra mindre kontorlokaler
YIT ønsker å endre dette. Derfor har vi ventilasjon som et av våre fokus­
områder. Vi ønsker å jobbe for at innemiljøet i alle bygg skal være optimalt.
Med blant annet vår egenutviklet teknologi, KlimaTak, har flere ansatte,
skolebarn og barnehagebarn fått en bedre hverdag. I denne utgaven av
Partner, kan du lese om elevene ved Eid videregående skole i Nordfjordeid
som har fått det bedre etter at skolen gjorde noe med ventilasjonsanlegget.
Som forsker Ragnhild Wiik sier, styres 20 til 25 prosent av folks produktivitet
på jobb og av innemiljøet. Derfor er det skremmende at innemiljøet hos
40 prosent av grunnskoler og videregående skoler på landsbasis ikke er
godkjent av helsemyndighetene.
Selv om YIT har kommet langt med å utvikle løsninger som skal sikre et bedre
innemiljø, har vi fremdeles en vei å gå. Derfor skal vi i tiden fremover ha
fokus på nettopp dette, og være mer synlige på hva vi kan tilby våre kunder.
Vi håper dette nummeret av Partner kan tilføre ny kunnskap, og gi inspirasjon
til hvordan vi sammen kan jobbe for å skape bygg hvor det er godt å være.
Jeg ønsker deg god lesing og en riktig god sommer.
til store industrianlegg. Løsningene er
hovedsakelig basert på egenutviklet
og patentbeskyttet teknologi.
4 NorSea og KlimaTak
8 Eksperten
9 KlimaTak som innovasjon
En av dem er KlimaTak, som vi har
eneretten til å tilby, produsere, levere
og montere.
10 Skjerpet av innemiljøet
KlimaTak er et trekkfritt og nærmest
lydløst anlegg for ventilasjon og kjøling.
Vi kaller det byggets tekniske motorvei,
hvor ventilasjon, elektro, data, tele og
sentralstøvsuger er samlet sammen
i taket.
18 Energikurset
16 Priset for gjerrighet
21 Engstelig for inneklimaet
22 Down under Oslo City
26 Portrettet
Skolebygg
Les om hvordan YIT forandret
skolehverdagen til videregåendeelevene i Nordfjordeid.
Side 10
Kolofon:
Nummer 2–2011 Opplag 15 000
Kundemagasin for YIT AS
Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad,
0603 Oslo. Tlf: 22 87 40 00
Ansvarlig redaktør: Knut Gaaserud
I redaksjonen: Marit Gann og Erling
Mellemstrand
Redaksjonen avsluttet 1. juni 2011
Forsidefoto: Øystein Torheim
Produksjon, layout og design: Gazelle Press
SIDE 2
Les mer om:
Fikk pris
NORSEA
Over 50 bedrifter fra inn- og utland
har latt seg inspirere av taket til
NorSea-bygget i Stavanger.
Side 4
Noen ganger kan det lønne seg
å være gnien. Det fikk YIT erfare
da de var med på å bygge nye
Sparebank 1 i Trondheim.
Side 16
SIDE 3
kundecase norsea
kundecase norsea
Hva er
det med dette
bygget ?
Over 50 bedrifter fra inn- og utland har
tatt turen til NorSea-bygget i Stavanger.
Tekst og foto Lise Vangerud
D
et kan se ut som et hvilket som
helst annet kontorbygg, både
utvendig og innvendig. Men
følelsen du får når du går inn i lokalene til
NorSea Group på Tananger i Stavanger,
er ikke nødvendigvis som i alle andre bygg.
– Hva er det dere har gjort med dette
bygget? Hvorfor er det så fantastisk å
være her, var spørsmålene som kom
på løpende bånd like etter at det 4000
kvadratmeter store kontorbygget stod
ferdig i 1999.
Over femti bedrifter fra inn- og
utland har siden den gang tatt turen
til kontor­bygget i kystbyen, kun for å
oppleve følelsen «alle» snakket om.
SIDE 4
Hemmeligheten ligger i taket. NorSea
Group var nemlig en av de første
bedriftene som installerte KlimaTak
fra YIT.
Holdt det hemmelig
Ifølge direktør Torleiv Brimsø i NorSea
Group var det en tilfeldighet at det
ble KlimaTak. Bedriften, som driver
baseservice og logistikktjenester for
olje- og gassindustrien, hadde i flere
år bygget og leid ut kontorbygg til
leie­takere i hele landet. Men etter å ha
fått tilbakemeldinger om at mange av
byggene hadde dårlig luft, måtte noe
gjøres.
SIDE 5
»
kundecase norsea
kundecase norsea
Behagelig på kontoret. – Når folk
sitter og svetter andre steder, har vi det
svalt, sier Hedvig Emsøy i NorSea Group.
”
Inneklimaet
ble noe helt
annet, og
bidro til at
folk virkelig
trivdes på
arbeids­plassen.
Torleiv Brimsø
Direktør i NorSea Group
KlimaTak:
limaTak er et trekkfritt og
K
nærmest lydløst anlegg for
ventilasjon/kjøling uten bruk
av isvann i himlingen
»
Brimsø var lei av minimumsløsninger
på ventilasjonsanlegg, og ønsket å oppfylle leietakernes krav om bedre inneklima på arbeidsplassen. Etter et møte
med markeds­sjef Erling Mellemstrand i
YIT, tok det ikke lang tid før Brimsø hadde
bestemt seg for hva han ville teste ut.
Uten å nevne det med et ord til kollegaer,
skrev han under avtalen om å installere
KlimaTak i bygget. En alt-i-ett-løsning
hvor blant annet ventilasjon, elektro og
data blir samlet på ett sted – nemlig i
taket. Han ble lovet et ventilasjons­anlegg
som skulle gi mindre trekk, være energi­
sparende og nærmest lydløs.
Dersom han ikke skulle bli fornøyd,
hadde Mellemstrand lovet å bruke kvelder
og helger på å bygge om anlegget til
SIDE 6
KlimaTak kalles byggets
Tok sjansen. Direktør Torleiv Brimsø i NorSea Group var en av de første som installerte
KlimaTak fra YIT. Det er kollega Hedvig Emsøy glad for.
et tradisjonelt ventilasjonsanlegg. Det
slapp han.
Flere blide fjes
Det tok ikke lang tid før kollegaene merket
at noe var gjort annerledes.
– Virkningen av dette ser jeg på folks
blide fjes. Med en gang var det en overveldende begeistring. Inneklimaet ble
noe helt annet, og bidro til at folk virkelig
trivdes på arbeidsplassen, sier Brimsø og
forteller at også sykefraværet i bedriften
har gått ned.
Spesielt på varme sommerdager er
effekten av KlimaTak merkbar.
– Når folk sitter og svetter andre steder, har vi det svalt. Det er en helt annen
hverdag, sier administrasjonsansvarlig
Hedvig Emsøy i NorSea Group.
Inspirerte flere
Siden YIT startet med KlimaTak på
”
Det er en
helt annen
hverdag.
Hedvig Emsøy
Administrasjonsansvarlig
i NorSea Group
midten av 90-tallet og frem til i dag, er
det rundt 300 bygg fra Lindesnes i sør til
Kirkenes i nord som har installert Klima­
Tak for å bedre innemiljøet. I Rogaland
installerer YIT KlimaTak i 40 prosent av
private næringsbygg. Hovedvekten er
kontorbygg, men også skoler, barne­
hager, sykehus og rehabiliterings­sentre
står på listen. Mange av dem hentet
inspirasjonen fra det nokså lille bygget
i Tananger.
tekniske motorvei, og er
en føringsvei for tekniske
installasjoner. Ventilasjon,
elektro, data, tele og sentral­
støvsuger samles i taket
YITs KlimaTak har vært på
markedet siden 1995, men
har blitt kontinuerlig utviklet
til dagens konsept
KlimaTak fra YIT dekker
i dag omtrent 1,5 millioner
m2 i private og offentlige eide
bygg i Norge
SIDE 7
klimatak
eksperten
Godt eksempel. KlimaTak trekkes frem
som viktig innovasjon i byggenæringen.
Luften
styrer deg
– Målet er at vi kan gå inn for å trekke frisk luft,
sier forsker Ragnhild Wiik. Hun har forsket på
hvordan innemiljøet påvirker oss.
Tekst Lise Vangerud FOTO Signe Christine Urdal
Etter å ha undersøkt 12 bedrifter i 10 ulike kontorbygninger på
Vestlandet, med til sammen ca. 650 ansatte, kan forskningssjef
Ragnhild Wiik ved International Research Institute of Stavanger
(IRIS) slå fast at produktivitetsgevinsten du får ved å bedre spesielt
luft- og lysforhold, er vesentlige. Det fysiske innemiljøet har like
stor innvirkning på produktiviteten som det psykososiale miljøet.
Hva gjør luftkvaliteten med oss?
– Inneluften er med på å styre hvordan du har det, i dette tilfellet
på kontoret. Såkalt luftvelvære, som omfavner blant annet
temperatur, luftfuktighet, lukt og trekk, betyr veldig mye. Hvis
man opplever at luftkvaliteten er dårlig, oppstår det symptomer
som tyder på «Sick Building Syndrom». Typiske symptomer er
hodeplager, trøtthet, tørr hud, tørre slimhinner og hoste. Man
blir mer mottakelig for sykdom.
Hvordan gjenspeiler dette seg i prestasjonene
til de ansatte i en bedrift?
– Hvis du har vondt i hodet og er trøtt, er det selvinnlysende at
det påvirker produktiviteten. Innemiljøet avgjør hvor effektivt
man jobber. Vi har funnet ut at i normale kontorbedrifter, kan 20
til 25 prosent av folks produktivitet på jobb styres av innemiljøet.
Den eneste grunnen til at vi har kontorbygg, er at ansatte trenger
et innemiljø for å gjøre jobben sin. Så lenge hodet og hjernen er et
arbeidsverktøy, er det viktig at bedriften lager gode forhold for
hjernen. Likevel er det viktig å påpeke at den totale produktiviteten
til et menneske ikke bare bestemmes av innemiljøet, men også av
for eksempel evner, kompetanse og hvordan vi har det utenom
jobben.
SIDE 8
Ragnhild Wiik
Forskningssjef i IRIS
På hvilken måte kan KlimaTak bidra til dette?
– Resultatene fra forskningen vår indikerer sterkt på at KlimaTak
ligger langt fremme i å skape et behagelig inneklima, spesielt
med hensyn til god luftkvalitet og redusert lyd. Dessuten er det
fint å se på. Undersøkelsene viser at innemiljøstyrt produktivitet
er høyere i bygg med KlimaTak enn i bygg uten slikt tak. Vi undersøkte en bedrift som hadde flyttet fra et bygg uten KlimaTak til
et bygg med KlimaTak. Forskningsresultatene viste at de fysiske
symptomene som hodeplager og trøtthet forsvant hos mange av
de ansatte etter at de flyttet.
Hvilke utfordringer gjenstår for å kunne oppnå
et optimalt inneklima i et bygg?
– Selv om KlimaTak gjør mye, løser det foreløpig ikke alt. Jeg
mener man må komme frem til enda bedre teknologiske løsninger
for også å kunne bedre luftfuktigheten i et bygg. Det med luft­
fuktighet er en glemt variabel. Man har i forskning vært opptatt
av temperatur og forurensning, men ikke luftfuktighet. Det er
gjort forskning som viser at det dannes mer rynker i rom med
tørr luft og at den såkalte influensasesongen kan skyldes tørr
inneluft. Luftfuktigheten innendørs bør optimalt være rundt
40 prosent. Dessverre er den mye lavere store deler av året.
Om vinteren ligger den ofte på mindre enn 20 prosent i norske
kontorbygg. Den største utfordringen blir derfor å kontrollere
samspillet mellom temperatur og luftfuktighet, slik at man får en
godt balansert luft. Målet for en bedrift bør være at ordtaket om
at man går ut for å trekke frisk luft, endres til at man kan gå inn
for å trekke frisk luft.
KlimaTak som innovasjon
Senter for byggnæringen ved BI trekker frem YITs KlimaTak
som et godt eksempel på teknisk innovasjon.
Tekst Lise Vangerud FOTO Shutterstock
–K
limaTak er et godt
eksempel på innovasjon
i næringen og et produkt
som er et resultat av at ulike aktører har
samarbeidet tett, sier Lena Bygballe,
leder av Senter for byggenæringen ved
Handelshøgskolen BI.
Det kommer frem i studien «En
kunnskapsbasert bygge-, anleggs- og
eiendomsnæring», hvor målet har vært
å analysere og diskutere hvilken rolle
BAE-næringen vil spille i norsk næringsliv i fremtiden og i et kunnskapsbasert
Norge.
– Det har vært en påstand om at bygge­
næringen er lite innovativ, og studien
viser også at den generelt sett har lavere
innovasjonstakt enn norsk industri for
øvrig. Det gjøres imidlertid mye bra, og
det er viktig å få frem de gode eksemplene.
Vi har derfor valgt å trekke frem KlimaTak som ett av flere gode case som viser
ulike typer innovasjoner i næringen, sier
Bygballe.
De har sett på hvordan KlimaTak
har blitt utviklet og kommersialisert, at
det har vært en prosess fra å ta tak i noe
eksisterende og stadig videreutvikle det
til noe bedre. Hun trekker frem samspillet
med ulike aktører, både leverandører og
forskningsinstitutter, som viktig i denne
innovasjonsprosessen.
SIDE 9
skolebygg
skolebygg
Skjerpet av
innemiljøet
Etter at elevene i Eid fikk ny videre­gående
skole, har det skjedd noe med konsentrasjonen.
Tekst Lise Vangerud Foto Øystein Torheim
SIDE 10
»
SIDE 11
skolebygg
skolebygg
Fakta:
E
id vgs ble etablert i 1922
A
real: 10.250 m2
R
ehabilitert og bygget om
i perioden 2007 - 2009
F
unksjon: Videregående skole
for allmennfag og yrkesfag,
opera, kino og bibliotek
3
50 elever og 80 lærere/
administrasjon
Merker ingenting. – Egentlig tenker jeg ikke så mye på luften her, og det er vel et godt tegn, sier Daniel Ryland
(t.v.) som går teknikk og indistruell produksjon. Her sammen med klassekameraten Matthias Zehentbauer.
OM JOBBEN:
H
ele ombyggingen kostet
46,8 millioner kroner
”
Når man
kommer inn på
skolen, kjenner
man fort at det
er godt å være
her.
Fornøyd. – Dette har vært et spennende prosjekt,
sier Anders Bekken ved YIT i Nordfjordeid som har
ledet ventilasjonsarbeidene i prosjektet.
L
uften var så tung at de ble ukonsentrerte. Om vinteren kunne det
bli så kaldt i klasserommet at de
måtte stå inntil varmeovnen for å varme
seg, mens om sommeren stod vinduene
på vidt gap.
Slik beskriver elevene Katinka Brodal
(17) og Sofie Louise Holmøy (17) ved Eid
videregående skole i Nordfjordeid deres
gamle skole. En beskrivelse som flere
elever i landet trolig kjenner seg igjen i,
hvis vi skal tro medieoppslagene om at
flere skoler har for dårlig inneklima.
Men de siste to årene har følelsen
SIDE 12
Y
IT leverte teknisk total­
leveranse med elektro,
ventilasjon, rør og sentralt
driftskontrollanlegg
Henrik Aabrekk
Driftstekniker på Eid vgs
vært annerledes for elevene på Eid.
I april 2009 kunne de gå inn i en splitter
ny videre­gående skole. I tillegg til nye
lokaler, var også noen av de eldre lokalene
beholdt og rehabilitert. Det meste så nytt
ut, men også opplevelsen av å være på
skolen hadde endret seg.
– Vi merker at det er bedre luft og at
konsentrasjonen er bedre. Forskjellen på
denne og den gamle skolen er stor, sier
jentene.
Blir ikke like trøtt
I utgangspunktet var det ikke et krav at
Bedre i klasserommet. På den gamle
skolen måtte elevene Katinka Brodal (17, t.v.),
Sondre Garlid (17) og Sofie Louise Holmøy
(17) ofte ha vinduene åpne for å unngå dårlig
luft. Det slipper de nå.
skolen måtte installere et så avansert
ventilasjonssystem som de nå har gjort.
Men da YIT la frem sitt forslag om KlimaTak og annen tilpasset ventilasjon, var
det ifølge ledende driftstekniker Henrik
Aabrekk på Eid vgs et enkelt valg.
– Det er dyrt å ventilere, men viktig.
Når man kommer inn på skolen, kjenner
man fort at det er godt å være her, sier
Aabrekk.
Selv om de ventilerer mye, forteller
han at de har et samlet energiforbruk på
mindre enn 105 kWh/m2 per år. Dette er
mye lavere enn kravene for en skole og
kultursal.
Utdanningsleder Trygve Espe har jobbet
på skolen siden 1978 og forteller at de på
den gamle skolen hadde sommer­dager
hvor det kunne være en lidelse å være
SIDE 13
»
skolebygg
skolebygg
”
Full kontroll. Ventilasjonen styres fra et stort teknisk rom på
skolen. Her har driftstekniker Henrik Aabrekk full oversikt.
Her har
vi levert
teknikk for
flere typer
bygg på et
og samme
prosjekt.
Anders Bekken
YIT
Ble uvel. – I andre bygg har jeg blitt svimmel hvis det har vært dårlig
luft, men her på skolen merker jeg ikke det, sier Christoffer Frantzen (16).
»
Merker forskjell. Katinka Brodal (17 t.v.),
Rosandra Leirgulen (17) og Sofie Louise Holmøy
(17) synes det er lettere å konsentrere seg
når luften på skolen er god.
inne, fordi temperaturen var oppe i 30
grader.
– Både kulde og varme ga mye utslag på
den gamle skolen. Nå er det helt forandret.
Med det nye ventilasjonsanlegget blir jeg
heller ikke så fort trøtt, sier Espe.
SIDE 14
han får mer overskudd på den nye skolen enn han gjorde
på den gamle.
– Utsetter barna for luftforurensning
Halvparten av landets skoler har ikke godt nok innemiljø.
Store utfordringer
Prosjektet er hittil det største YIT i
Nordfjordeid og Førde har sluttført.
Den største utfordringen var å levere
ventilasjonsanlegg som skulle passe til
flere ulike funksjoner. I tillegg til å være
en skole med standard klasserom, har
skolen flere yrkesfaglige avdelinger, som
blant annet elektro og teknisk industriell
produksjon. Mens KlimaTak ventilerer
klasserommene, valgte man på grunn av
takhøyde og funksjon å installere poseventilasjon på verkstedene. Skolen har
også en egen operasal, hvor det blant
annet er plassert ventiler under hvert
sete, slik at man får trekkfri ventilasjon
for publikum.
Blir ikke trøtt. Utdanningsleder Trygve Espe forteller
Luft under setet. Eid videregående skole har også en egen operasal. For at ventilasjonen skal være
så god som mulig, er det plassert ventiler under hvert sete.
– Eid vgs var et spennende prosjekt.
Det var også spesielt å få være med på
å planlegge og beregne en så flott opera­
sal, med tanke på lyd, lys, temperatur og
luft. Her har vi levert teknikk for flere
typer bygg på et og samme prosjekt, sier
Anders Bekken som ledet ventilasjons­
arbeidene i prosjektet.
Innemiljøet ved 40 prosent av grunnskoler og videregående skoler på
landsbasis er ikke godkjent av helse­
myndighetene. Det sier leder Tore
Andersen i Norsk forum for bedre
innemiljø for barn (NFBIB).
I 1996 kom det en forskrift fra
helsemyndighetene som stilte krav
til innemiljøet på landets skoler.
Skolene hadde tre år på seg til å oppfylle kravene, men undersøkelser som
utdannings- og helsedirektoratet har
utført de siste årene (senest i 2010),
viser at 40 prosent av skolene fortsatt
ikke er godkjent. I tillegg antas det at
flere av skolene som var godkjent
for 12 år siden, ikke nødvendigvis
oppfyller kravene i dag. Dermed kan
nær halvparten av skolene i landet ha
klasserom med dårlig luftkvalitet og
ventilasjon.
– Dette er en uforskammet stor
andel og er med på å skape et helseproblem og et pedagogisk problem.
Kommunepolitikerne må ta ansvar,
sier Andersen.
Ofte er folk bekymret når det er
snakk om luftforurensning fra biltrafikk
og svevestøv. Men Andersen er overrasket over at befolkningen ikke kobler
dårlig innemiljø og ventilasjon i skolebygg som et luftforurensnings­problem.
– Vi oppholder oss 90 prosent
av leve­tiden inne i bygninger. Der har
vi høyere luftforurensning enn hva vi
har ute. Barn er mer på skolen enn de
er ute, derfor utsetter man barna for
luftforurensning når innemiljøet er
dårlig, sier Andersen.
Han oppfordrer alle elever til
å klage til kommunen dersom innemiljøet på skolen går ut over læringsmiljøet. Om kommunene ikke følger
opp klagene, bør klagene sendes til
fylkesmannen.
SIDE 15
aktuelt energipris
aktuelt energipris
Fakta:
Sparebank 1-bygget:
B
rutto gulvareal, BTA:
ca. 22 000 m2
E
ntreprisekostnad:
ca. 450 mill. kroner
Fornøyd. Utbyggingsdirektør
Jørgen Løfaldli ønsket et inneklima
i toppklasse, og er svært fornøyd
med resultatet.
Ambisiøst. – Å bli Norges mest
energigjerrige bygg er et ambisiøst
mål, sier markedssjef Hans Martin
Sivertsen ved YIT i Trondheim.
S
tøtte fra Enova: 2 mill. kroner
M
erinvesteringer til energi­
effektive løsninger: 27,5 mill.
kroner
E
nergikilde: fjernvarme
Kilde: Miljøenheten ved Trondheim
kommune/www.adressa.no
Slik blir bygget
energigjerrig:
B
ygget er høyisolert, uten
kuldebroer og luftlekkasje
Gjerrig bygg. Nye Sparebank 1 i Trondheim er
et av landets mest energigjerrige bygg. YIT har
levert både rør, ventilasjon og elektro til bygget.
Spesiell ventilasjon. I stedet for at luften blåses ut fra taket,
går all luft inn i lokalet gjennom ventiler i gulvet.
Priset for gjerrighet
YIT har vært med på å bygge et av landets
mest energigjerrige bygg. Det ble det pris av.
Tekst Lise Vangerud FOTO SPAREBANK 1
«Bygget har satt en ny standard for
energibruk i kontorbygg som fram­
tidige utbyggere vil bli målt opp mot.»
Slik lød deler av begrunnelsen fra juryen
i Trondheim kommune da de overleverte
årets energisparepris til Sparebank 1-bygget
i trønderbyen, hvor YIT har levert alle
tekniske installasjoner.
– Det har vært et stort fokus på
inneklima og miljø i arbeidet med dette
bygget, og denne prisen viser at noen
har lagt merke til det. Det er artig, sier
SIDE 16
markeds­sjef Hans Martin Sivertsen ved
YIT i Trondheim.
Det var under arkitektkonkurransen
om hvem som skulle tegne det nye
bygget at ideen om et lavenergibygg
ble lansert. Byggherren ønsket å ha
et energikrav på under 85 kWh/m2. Et
gjennom­snittlig norsk kontorbygg ligger
i dag på 288 kWh/m2. Om de skulle klare
å holde dette målet, var uvisst. Men fra
driftsfasen i november og frem til nå, har
energien blitt målt til under 80 kWh/m2.
Det vil si at banken er et av landets mest
energigjerrige næringsbygg.
Luft fra gulvet
YIT har levert både rør, ventilasjon og
elektro til bygget. De jobbet tett med
byggherren, arkitekter og tekniske råd­
givere for å finne løsninger som gjorde
at de ville nå energimålet.
– Vi hadde ambisiøse mål. Å bli Norges
mest energigjerrige bygg og ha Norges
beste innemiljø og inneklima, er heftige
målsetninger, sier Sivertsen.
Bygget har fått en spesiell form
for ventilasjonssystem som er relativt
uprøvd her i landet. I stedet for at
luften blåses ut fra taket, slik den gjør
P
assiv utnyttelse av sol­energi
B
etong i gulv og vegger
stabiliserer energien
i tradisjonelle ventilasjonsløsninger, blåses
all luft inn i lokalet gjennom ventiler i gulvet. Gulvet er foret opp 50 centimeter, og
dette hulrommet benyttes som føringsvei for både ventilasjon, varme, strøm,
tele og data.
”
Fokuset på
energi­­sparing
skulle ikke gå
på bekostning
av inneklima.
Hans Martin Sivertsen
Markedssjef i YIT
– I utgangspunktet tilbød YIT sitt
KlimaTak-konsept for prosjektet, men
i løpet av samspillfasene ble «gulv­
løsningen» utviklet og til slutt valgt,
sier Sivertsen.
For å spare energi, styres varme
og ventilasjon i forhold til aktuell tid,
person­belastning og luftkvalitet.
Hodepinen borte
Utbyggingsdirektør Jørgen Løfaldli forteller at fokuset på energi og inneklima
henger sammen med miljøprofilen
banken ønsker å ha. De ville vise at det
er mulig å få et lavt energiforbruk i et
nytt og moderne kontorbygg.
Men fokuset på energisparing skulle
ikke gå på bekostning av inneklima.
Løfaldli forteller at de ønsket at de
ca. 500 ansatte i banken skulle få et
innemiljø som var helt i toppen.
– Det er utfordrende å få til dette, men
B
ehovsstyring av lys- og
luftmengde
Energispareprisen:
P
risen deles ut av Trondheim
kommune hvert år. Den skal
gå til en virksomhet eller et
prosjekt som har gjennom­
ført fremtidsrettede energi­
sparetiltak i bygninger, anlegg
eller industri i Trondheim
J
uryen bestod av vara­ordfører
Knut Fagerbakke i Trondheim
og fagpersoner fra Enova,
Næringsforeningen og NTNU
vi har allerede hørt at hodepine­plagene
flere ansatte hadde i det gamle bygget,
er helt borte. Det er en dokumentasjon
på at vi er på rett vei, sier Løfaldli.
SIDE 17
tema
kundecase
energimerking
statkraft
tema
kundecase
energimerking
statkraft
Energi­kurset
De skal være A-merket, passive og bærekraftige. Kravene
til fremtidens bygg er mange. Jens Petter Burud i YIT reiser
land og strand rundt for å gi råd i energivirvaret.
Tekst Silje Ensrud og Lise Vangerud Foto Joakim S. Enger
N
oen har vært i bransjen lenge,
andre er helt ferske. Noen jobber
kommunalt, andre privat. Men de
50 kunnskapshungrige som har møtt opp
i salen på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg,
er der av samme grunn. De skal la seg
inspirere og lære av mannen som har tatt
ordet foran dem. Jens Petter Burud er
utviklingssjef innen energi og teknologi i
YIT, og har møtt opp for å «rydde opp» og
gi råd i det som for mange innen bygge­
bransjen oppleves som et stort virvar.
Nemlig kravene som stilles til fremtidens
energigjerrige bygg. Hvordan skal man
nå Arnstad-rapportens krav om nesten
null­energinivå for nybygg i 2020, og
hvordan får man toppkarakter på
energimerking i de fleste bygg?
Før gjennombruddet
Vi skrur tiden tilbake til 2004. Oljeog energidepartementet har innkalt til
presse­konferanse. I salen sitter spente
journalister fra dagspresse og tekniske
ukeblader, som har hørt rykter om at
boliger og næringsbygg skal få energi­
karakterer i fremtiden. Bak en av mikrofonene, midt i søkelyset, sitter Burud.
Den gang som seniorrådgiver i Enova.
Han har jobbet intenst med prosjektet
”
De strenge kravene
gjør at det er mye man må
holde seg oppdatert på.
Jens Petter Burud
Utviklingssjef i YIT
SIDE 18
Energimerking: Utviklingssjef Jens Petter
Burud i YIT gikk gjennom hva som skal til for
at et bygg får toppkarakter i energimerking.
De 50 fremmøtte fulgte nøye med.
»
SIDE 19
tema
kundecase
energimerking
statkraft
trender
Engstelig for
inneklimaet
Fokuset på energisparing kan føre til at
inneklimaet blir glemt, frykter Erling
Mellemstrand og Ola Vestad i YIT.
Tekst Lise Vangerud FOTO SHUTTERSTOCK
På kurs for å lære. Teknisk ingeniør Fritz Rye Andersen i Nøtterøy kommune og prosjektingeniør Britt Thomassen i Raaen Entreprenør deltok på energi­
seminaret i Tønsberg. Målet var å få forståelse for energikravene og hvordan de skal forholde seg til disse i planlegging av nye bygg.
»
i fire måneder. Han viser frem et karakter­
system som går fra A til F, og uttaler til
Aftenposten at dette energi­sertifikatet
forhåpentligvis vil tre i kraft allerede fra
1. januar 2006. Først den 18. desember
2009 vedtar politikerne forskriften, og
1. januar i fjor trådte den i kraft.
Mangler informasjon
I løpet av fjoråret var det kun rundt
1700 yrkesbygg som ble energimerket.
For å få flere til å få øynene opp for de
nye kravene, og hvordan YIT kan bidra
til at de blir oppnådd, har Burud holdt
en rekke energiseminarer. Denne våren
har han vært i Agder, Telemark og Vestfold.
– De strenge kravene gjør at det er
mye man må holde seg oppdatert på.
Vi i YIT holder oss oppdatert på dette
området og hva som lønner seg å gjøre,
SIDE 20
og ønsker å dele denne kunnskapen med
våre kunder, sier Burud.
Økt kunnskap
Prosjektingeniør Britt Thomassen i Raaen
Entreprenør og teknisk ingeniør Fritz Rye
Andersen i Nøtterøy kommune var to av
deltakerne på seminaret i Tønsberg.
– Jeg har mer kunnskap og forståelse
for energikravene nå. Klima- og miljøspørsmål er også noe vi må forholde oss
til, derfor er det fint å få kunnskap om
hva vi kan gjøre, sier Thomassen.
For Rye Andersen var seminaret
viktig for planleggingen av fremtidens
bygg.
– Vi bygger mye nytt i kommunen,
både skoler og sykehjem. Derfor er det
fint å høre hva YIT kan gjøre for at vi oppnår kravene til nye og rehabiliterte bygg,
sier han.
Fakta:
Energimerking
E
t karaktersystem som
evaluerer byggets energi­
kvalitet
E
nergimerking ble pliktig fra
1. juli 2010
E
nergimerking resulterer i en
energiattest. Attesten har en
gyldighetsperiode på 10 år,
men kan fornyes ved ønske
E
nergiattesten skal inneholde
energimerke, oppvarmings­
merke, energibruk, tiltaksliste
og sammendrag
Kilde: NVE og Wikipedia
E
nergisparing og miljøvennlige
bygg er i tiden, og bringer for
mange mye positivt med seg.
Men Erling Mellemstrand ved YIT i
Rogaland og Ola Vestad ved YIT i Oslo
er skeptiske til den kommende trenden.
– Jeg er redd energisparing vil gå
på bekostning av godt inneklima, sier
Mellemstrand.
Han og Vestad er bekymret for at mange
bedrifter fokuserer så mye på å spare
energi, at de glemmer konsekvensene av
det. Trenden er at ventilasjonsanleggene
skal bruke minst mulig energi for å tilføre
luft til byggene. I seg selv er det bra, men
det må aldri gå på bekostning av inne­
klimaet, mener de.
Innestengt luft
– Jeg er veldig skeptisk til at trenden ser
ut til å gå mot å bruke mindre luftmengder,
i stedet for å bruke nok luft for å oppnå
et godt inneklima, sier Vestad.
Han og Mellemstrand viser til situasjonen på 80-tallet, hvor det ble brukt
mindre luft i ventilasjonsanleggene.
Det førte til klager fra mange bygg, hvor
ansatte var plaget med tung og innestengt luft. Dette førte igjen til dårlig
produktivitet og plager for de som oppholdt seg i byggene. Bruken av lite luft på
denne tiden, skyltes at kunnskapsnivået
om ventilasjon ikke var høyere.
Hvorfor er trenden at flere vil bruke
mindre luft?
– Det henger sammen med å redusere
energibruken. Det koster mye å ventilere
et bygg. Når du skal varme opp uteluft på
vinteren fra for eksempel minus 10 til å
bli pluss 19 grader inne i bygget, og kjøle
ned luften fra for eksempel 26 varme­
grader til 17 grader om sommeren, så er
det veldig energikrevende, sier Mellemstrand.
– Vi må stå på våre faglige standpunkter
og klare å overbevise hvor viktig det er å
ha god ventilasjon. Vi skal være på vakt,
slik at energisparing ikke går på bekostning
av inneklima.
De håper heller trenden blir at bygg
velger å installere flere ventilasjons­
aggregater i etasjene. I stedet for å ha
et stort anlegg som må stå på når det
er få mennesker i et bygg, kan man med
flere små aggregater styre hvor og når
ventilasjonen skal brukes.
Er på vakt
Både Mellemstrand og Vestad frykter
at bruk av såkalt omluft, hvor den brukte
luften tilføres rommet på nytt, er noe
som vil komme tilbake.
Hvordan skal dere forhindre at denne
trenden skjer?
Erling Mellemstrand
og Ola Vestad
SIDE 21
kundecase
kundecasestatkraft
oslo city
kundecase
kundecasestatkraft
oslo city
Som en fotballbane. Serviceingeniør Ivar Ruud-Johansen (f.v.), servicemontør
Erik Beckmann og tekniker Henrik Wold befinner seg i vifterommet under Oslo City,
som er like stort som gressmatten på Ullevaal stadion.
Over dem vrimler
en halv million
mennesker hver
eneste dag. Men
teknikerne som
jobber seks
etasjer under
hovedstadens
største kjøpesenter
møter ingen av
dem.
Tekst OG FOTO Silje Ensrud
Down under Oslo City
SIDE 22
SIDE 23
kundecase oslo city
kundecase oslo city
Fin utsikt. Tekniker Henrik Wold og servicemontør Erik Beckmann tar
seg også tid til å nyte utsikten fra hovedstadens største kjøpesenter.
Fakta:
Oslo City:
H
ar ca. 50.000 besøkende
hver eneste dag
O
slos største kjøpesenter
på 79.791 m2
S
enteret eies av Vital forsikring
ASA, og ble kåret til Nordens
beste kjøpesenter i 2010
S
enteret har 90 butikker og
spisesteder fordelt på fem
etasjer
På taket. Ventilasjonsanlegget på Oslo City-taket kontrolleres.
Kilde: Miljøenheten ved Trondheim
kommune/www.adressa.no
Om jobben:
3
1 ventilasjonsanlegg for
både butikker og kontorer
har blitt kontrollert
A
nlegget i kjelleren på Oslo
City er 2800 m2 stort, og
inneholder 1 million kubikk­
meter med luft
430
filter har blitt byttet ut,
og det har gått med 180 timer
til vedlikeholds­jobben
Under bakken. Også på innsiden skal ventilasjonsanlegget kontrolleres.
–H
old på tupéen, dere!
Serviceingeniør Ivar
Ruud- Johansen vrenger opp
døren som leder inn til to enorme vifter. Det
blåser opp til storm, til tross for at vi befinner
oss langt, langt under både kjøpesenter og
t-banelinjer. Vi har tatt heisen ned til etasje
U6 i Oslo City, og det er like før vi kjenner
propper i ørene. Her har servicemontør Erik
Beckmann og tekniker Henrik Wold byttet
ut 430 ventilasjonsfiltre de siste tre ukene.
YIT har i løpet av vinteren utført et enormt
vedlike­holdsarbeid av ventilasjonsanlegget.
Ren luft i vinden
Det skulle tatt seg ut med klam og tung
SIDE 24
”
Det stilles
større krav
til filtrering
av luft enn
tidligere.
Ivar Ruud-Johansen
Serviceingeniør i YIT
luft på hovedstadens desidert største
kjøpesenter. Her har ren luft fått høy
prioritet, noe et vifterom på størrelse
med gressmatta på Ullevaal stadion
indikerer.
– Dimensjonene på denne jobben er
større enn vi vanligvis jobber med. De
første dagene var det vanskelig å orientere seg. Da var det godt å kjenne noen
lokale vaktmestere, forteller Erik Beckmann.
Bransjen merker godt at fokuset på
velfungerende ventilasjonsanlegg er
større enn noensinne.
– Det stilles større krav til filtrering
av luft enn tidligere. Før kunne filteret
stoppes av trekkfugler, fleiper service­
ingeniør Ivar Ruud-Johansen.
Tonen er mild og munter mens vi
beveger oss opp fra kjelleren. Via bakveier tar vi oss opp til taket på Oslo City,
hvor deler av vedlikeholdsarbeidet har
blitt utført.
– Vi skal ikke klage på utsikten, sier
Henrik Wold mens han speider utover
Bjørvika. Han har hatt verre arbeidsdager.
Ringen er sluttet
Stor jobb. Tekniker Henrik Wold har sjekket 430
slike filtre i ventilasjonsanlegget.
Det var Norsk Viftefabrikk som i sin
tid installerte ventilasjonsanlegget på
Oslo City i 1988. Nå som bedriften har
blitt en del av YIT, oppleves det som
å være tilbake der man startet. På en
god måte.
– Ringen er sluttet. Det er ganske artig
å tenke på at vi hadde installasjons­jobben
nettopp her, medgir Ruud-Johansen.
I løpet av arbeidstiden kan de fort
glemme at de jobber på et kjøpesenter
midt i byen. Hele dagen kan gå uten at
de treffer på et eneste menneske.
– Man blir ganske overrasket når
man kommer ut av bygget og oppdager
at solen steker. Plutselig har det blitt
vår mens vi har holdt på nede i dypet,
avslutter Wold.
SIDE 25
kundecase
portrettet
statkraft
kundecase
portrettet
statkraft
Hekta på inneklima
Hun ser alltid opp når hun kommer inn i et nytt bygg,
og har forlatt en butikk fordi luften var for dårlig.
Ingelin Skadal har jobbet med ventilasjon i 22 år.
Tekst Lise Vangerud Foto Øystein Torheim
–O
Inneklima:
Ifølge WHOs definisjon består
inneklima av fem delområder:
Temperaturpåvirkning
Lukt-, duft- og
forurensnings­påvirkninger
Profil:
Lyd- og støypåvirkninger
Navn: Ingelin Skadal
Lys- og synspåvirkninger
Alder: 46
Andre mekaniske
påvirkninger
Stilling: Avdelingssjef ved
YIT i Førde
Utdanning: Sivilingeniør fra
NTNU
Sivil status: Gift, med tre barn
m jeg blir frustrert av dårlig
ventilasjon? Jeg opplever
bygg med dårlig luftkvalitet
som umoderne. Jeg får inntrykk av at byggeier ikke kjenner konsekvensene av dårlig
inneklima og den dårlige opplevelsen det
gir av bygget.
Ingelin Skadal legger ikke skjul på at 13
år i YIT, med ventilasjon som fag, har satt
sine spor. Mens en parkettselger trolig ser
ned når han kommer inn i et rom, retter
Skadal nese og øyne mot taket.
– Alle som jobber i faget er ekstra vare
på innemiljø, som eksempelvis luftkvalitet,
bakgrunnsstøy og temperatur. Det er bare
slik det er, ler Skadal, som de siste 11 årene
har jobbet som avdelingssjef ved YIT i Førde.
Hun har opplevd å måtte gå ut av en
klesbutikk på hjemstedet Førde på grunn
av dårlig luftkvalitet. Luften var så full av
støv fra klærne i lokalet, at hun nesten
ikke klarte å se. Øynene ble så tørre at hun
måtte forlate lokalet.
– Siden jeg bruker linser merker jeg
ekstra godt om det er dårlig luftkvalitet i et
rom. Men her ville jeg nok ha lagt merke til
det uansett, sier Skadal.
Stort ansvar
Etter å ha jobbet på byggherresiden i flere
år, hadde hun lyst til å prøve seg som entreprenør. Skadal, som den gang var 33 år, ville
lære mer om faget gjennom å ha ansvar
SIDE
SIDE26
26
for selve planleggingen og utførelsen av
anleggene. Derfor takket hun i 1998 ja til
stillingen som prosjektleder i YIT. I dag har
hun tilbakelagt cirka 50 prosjekter, med
stort og smått.
Hvorfor er det så gøy å jobbe med
ventilasjon?
– Når du jobber med ventilasjon, jobber
du ikke bare med selve anlegget, men med
innemiljø og energi. Det er tilfredsstillende
og gøy å jobbe tett med kunde, arkitekt
og byggentreprenør for å utvikle gode og
smarte løsninger som gir godt innemiljø.
Hektisk hverdag
Etter at hun satte seg i lederstolen, har
fokuset blitt mer enn ventilasjon. Arbeids­
dagen er hektisk. Det blir mye møter og
dypdykk i problemstillinger som skal løses.
– YIT i Førde er en tverrfaglig avdeling
med mye spesialkompetanse innen de ulike
tekniske fagene. Det er spennende å ha all
denne kompetansen tilgjengelig i egne rekker, og vi lærer mye av hverandre på tvers
av fagene.
I dag er det kun seks damer av totalt 58
medarbeidere på Førde-kontoret, så hun
har tydelig valgt et mannsdominert yrke.
– Det er synd at vi ikke er flere kvinner.
Jeg tror det ville vært med på å modernisere
bransjen og gjort oss mer innovative og
mer fokuserte på design og opplevelse av
byggene.
SIDE 27