Erling Hassel, Rissa utmarksråd

Stjørdal 6.-7. november 2014
Rissa Kommune
Fosen
Rissa Kommune
Fakta Rissa Kommune
 Totalareal på ca. 621 000 da.
 Landareal på ca. 590 000 da.
 Godkjent hjorteviltareal på ca. 409 000 da.
 Det jaktes hjortevilt over hele kommunen.
 Elg, hjort og rådyr.
Kommunens organisering i Viltforvaltningen:
 Viltansvarlig i kommunen i ca. 5 % stilling.
 Politisk valgt viltnemd med 3 medlemmer.
 Medlem av Hjorteviltregion 1 Fosen.
 Det er et mål i kommunen at rettighetshaverne mest
mulig selv skal stå for forvaltningen.
Grunneier/Rettighetshaveres Organisering:
 Hele kommunen er organisert i grunneierlag.
 Det finnes 39 grunneierlag av forskjellig størrelse.
 37 grunneierlag er organisert i Rissa Utmarksråd, noe
som utgjør ca. 99% av arealet.
 2 grunneierlag på ca. 2000 da hver, står utenom
utmarksrådet.
 Rissa Utmarksråd styrer viltforvaltningen på oppdrag
fra kommunen.
Historien bak dagens modell:
 Kurs i hjorteviltforvaltning for alle





grunneiere/jegere i 2003.
Ny bestandsplan hjortevilt (elg) 2004.
Konkrete mål i bestandsplanen.
Ansvaret for forvaltningen ble flyttet fra
kommunen og over på grunneierne.
Hele kommunen ble et vald.
Rissa Utmarksråd ble dannet.
Hjorteviltforvaltning
Man skal ikke tro og mene…
Man skal vite….
 Deltok i Elgundersøkelsene i Nord- Trøndelag,
Bindal og Rissa 2005 – 2010.
 Aktiv i å søke kunnskap.
 Pådriver for økt samarbeid hjorteviltforvaltningen på
Fosen.
 Årlige beitetakseringer.
 Aldersbestemmelse av all voksen elg med jevne
mellomrom.
 Har tidlig tatt i bruk nye hjelpemidler som f.eks.
Hjorteviltregistret, Sett og Skutt mm.
Hjorteviltregion 1 Fosen
Sør-Trøndelag er delt opp i fire ulike hjorteviltregioner.
Deltagerne i disse regionene er kommunene og
representanter for grunneierorganisasjonene.
Intensjonen med disse regionene er at
forvaltningen og rettighetshaverne skal ha et
treffpunkt mot de omkringliggende områdene slik
at bestandene av hjortevilt skal kunne forvaltes
best mulig.
Nord Trøndelag
Sør Trøndelag
Hjorteviltregion Fosen
 Arbeidet startet i 2009, men liten interesse fra det




offentlige.
Rettighetshaverne fortsatte arbeidet og førte bl.a. til
felles bestandsplaner og avskytingsmodeller for 2
kommuner.
Det offentlige med kommunene og fylkeskommunene
i NT og ST igjen med i 2012.
Ny hjorteviltregion ble vedtatt i 2014.
Kun 5 kommuner ble «frivillig» med.
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og
Rissa 2005 - 2010
Sluttrapport
NINA Rapport 588
Materialet og resultatene som presenteres i denne rapporten
er svært omfattende. Aldri tidligere er det merket så mye elg
innenfor et så lite område i Norge og aldri har det vært samlet
inn så mye detaljert informasjon om elgens bevegelse og
arealbruk. I tillegg har vi inkludert mye data fra elg felt i
forskjellige deler av studieområdet.
Samlet sett bidrar dette materiale med et utfyllende
bilde av elgens bestandsøkologi, og vil utgjøre et viktig
bidrag for forvaltningen av elg i Nord-Trøndelag og
tilgrensende områder i årene som kommer.
Våren 2014 ble det sendt søknad om endring av jakttid
elg i Rissa Kommune. Kommunen ønsket å utsette
elgjakta til 5. okt. og jakte t.o.m. 10. nov.
Hovedpunktene for søknaden var:
 Muligheter for å ta ut trekkende elg.
 To av de kommunene vi har dokumentert felles
elgbestand med, har utvidet jakttid. (begge i NT)
 Ro under brunsten.
 Fredning av okser til høybrunst var over.
Elgundersøkelsene i Nord- Trøndelag, Bindal og
Rissa 2005 - 2010
Basert på sannsynlighetsmodellen som er vist som en
kurve i Fig. 4.7.17, kan vi anslå tidspunktet der flest
elgkyr brunster innenfor de forskjellige aldersgruppene.
For de tre eldste aldersgruppene var toppbrunsten
mellom 29. september og 2. oktober (Tabell 4.7.1),
mens åringskyrne i gjennomsnitt brunster en drøy uke
senere (11. oktober).
Det faktum at åringskyrne brunster senere enn de eldre
elgkyrne samsvarer med resultatene fra andre
elgbestander i Norge (Garel mfl. 2009).
NINA Rapport 588
Resultat:
AVSLAG
Avslaget ble gjort på grunn av klager fra nabokommuner,
grunneierlag og jaktlag fra egen kommune.
Følgende klager kom inn:
 Rissa kom til å skyte elg som tilhørte
nabokommunene.
 Dårlig vær, snø osv.
 Alt var så mye bedre før….
 Utestengelse av småviltjegere.
 Forskjeller i tolkning/praktisering av lovverket mellom
Sør og Nord Trøndelag.
 To av kommunene Rissa har felles elgstamme med, har
utvidet jakttider. Begge tilhører NT.
 Totalt meningsløst at viltansvarlige i NT og ST sitter på
hvert sitt kontor og forvalter en «felles»
hjorteviltstamme, de skulle selvfølgelig ha delt
kontor!!!
 Utrolig frustrerende for «hjorteviltforvalterne i en
kommune» at støy og synsing vinner fram i en
høringsprosess, og seirer over kunnskap og demokrati.
Er Merkeprosjektet i Nord Trøndelag, Bindal og Rissa
verdiløst?
Skal virkelig all den kunnskap som ble hentet inn dette
prosjektet og andre lignende prosjekter ikke bli brukt
aktivt i forvaltning ?
Kommunenes myndighetsansvar innebærer at det må
utøves faglig skjønn i mange saker. Det kreves
fagkunnskap og lokalkunnskap for å utøve et godt skjønn
i viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. En
lokaltilpasset forvaltning vil nødvendigvis føre til noe
forskjellig praksis mellom områder, og
fylkeskommunene vil ha en viktig funksjon i å veilede og
samordne kommuner innenfor sin region.
Hjorteviltforskriften
§ 4 Interkommunalt samarbeid
To eller flere kommuner bør samarbeide om felles mål
for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å
samordne bestandsplanleggingen over
kommunegrenser. Fylkeskommunen kan pålegge
kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det regnes
som nødvendig for å ivareta bestands- eller
samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå.
Takk for
meg!