docBorgenposten 2011 - Borgen Vel i Asker
download 
Report Transcription
Borgenposten 2011 - Borgen Vel i Asker
Desember 2011 Kjære alle beboere på Borgen! Dette året har det skjedd en god del i området til Borgen Vel. Noe av det vil dere finne fine artikler om i årets avis, men det er ikke plass til alt. Derfor følger en liten årsoppsummering her: Året startet litt turbulent med at kommunen leide ut grendehuset til Asker Somali Community Club uten å informere nabolaget skikkelig. Slike saker er alltid vanskelige og for å få til godt samarbeid mellom nye naboer er informasjon og kommunikasjon en forutsetning. Når informasjonen fra kommunen i denne saken var knapp, ble den dessverre mer tilspisset enn ønskelig. Etter at beslutningen var et faktum ble Asker Somali Community Club tatt godt i mot i området og trives i dag i Grendehuset. Vi har også fått erfare svært god dialog med kommunen. Etter møte med Lene Conrad i ”Lene-timen”, er vår idé om nærmiljø-stier tatt godt i mot med pengestøtte fra kommunen. Vi nærmer oss nå utsetting av skilt som viser forslag til korte turer i nærmiljøet. Borgen Vel har også arbeidet med å få nærområdet vårt renere, og setter opp skilt om å huske å bruke pose. Sammen med Borgenposten har en del mottatt et klistremerke som kan settes på restavfallsøppelkassen. På den måten viser man hundeeiere i området at det er greit at de kaster hundeposen sin der. Vi oppfordrer til å bruke dette for å bidra til et renere nærmiljø! En annen sak styret i år har brukt mye ressurser på, er å få til en avtale for området med en bredbånd-/kabel-tv-leverandør. Vi har sluttforhandlet med Get og fått en veldig god avtale, synes vi selv. Dette innebærer at vi har opprettet Borgen kabellag. Vi håper så mange som mulig slår til på denne, slik at du får billigere bredbånd og/eller kabel-tv. Tilbudet kan også benyttes om man allerede har avtale med Get i dag. Fjorårets Borgenposten tok for seg nærsenterutbyggingen som skal skje visà-vis Borgen Ungdomsskole. Siden den gang er det kommet et par nye forslag fra utbygger, der kommunen tydeligvis har en del innsigelser. Borgen Vel har vært aktive, vi har avholdt et eget møte om saken og hatt Arne Sunde fra Spor arkitekter på årsmøtet vårt. Nå har vi også og sendt inn et alternativt utbyggingsforslag, utarbeidet av arkitekt og nabo Borghild Holsvik, som rimer bedre med reguleringsplanen og utbyggingsplanen. Fortsatt har den kommunale behandlingen av saken ikke startet. Kjell Inge Røkke og Anne Grete Eidsvig har donert 20 ballbinger til Asker Kommune, og Borgen Vels søknad om ballbinge på vegne av elevene ved Hagaløkka skole ble innvilget. Når står ballbingen der, etter godt samarbeid med styreleder Gustav Gulliksen og dugnadsgjengen fra Hagaløkka Sameie. Enda en seier er at vi har fått på plass flere fartsdumper i Trettestykket, etter iherdig påtrykk og trafikkmåling de to siste årene. Ønsker du å følge kontinuerlig med på hva Borgen Vel arbeider med, besøk oss på www. borgenvel.no! Til slutt vil styret igjen takke Arne Helgesen, Solveig Øien Berg, Bente Solbakken og Elin Brusletto for fantastisk innsats i Borgenposten-komiteen i førjulsstria i år igjen. En god jul og et godt nytt år ønsker Trine Holand, Styreleder, Borgen Vel Styret i Borgen Vel 2011-12. Fra venstre: Helge Gjervik, Beate Kåresen, Frank O. Nygård, Jim R. Hansen, Lars Petter Berg, Trine Holand og Hans Erik Robbestad. Johan Grasmo var ikke til stede da bildet ble tatt. ”Borgenposten er en lokal avis som distribueres i Borgen Vel og Borgen Skogs sitt område. Den er utgitt av Borgen Vel. I redaksjonen sitter Arne Helgesen, Solveig Øien Berg, Bente Solbakken og Elin Brusletto. Opplag 2000 stk. Internettadresse: www.borgenvel.no. Epostadresse: [email protected]” –2– Foto: Tomas Frithjof Jakobsen Ragnhild Simensen – kjoledesigner med systue på Englagård Ragnhild Simensen bor på Borgen og jobber som lærer på Holmen skole i det daglige. Hennes store hobby er å sy og lage kreasjoner av forskjellige materialer – aller helst av noe som har vært noe annet før. Kanskje har du sett en av kjolene hennes i nærmiljøet? Vi tok en prat med Ragnhild for å høre mer. - Hvordan fikk du denne store interessen for å sy? - Jeg har alltid likt å holde på med å lage og skape ting, og er fascinert av gamle skatter. Det å kunne lage noe som bare jeg har, er vel drivkraften og ideen bak «hobbyen» min. - Hvordan kom du i kontakt med Englagård (tidligere Borgentoppen barnehage)? - Jeg hadde behov for litt større plass, slik at alle sysakene kunne ligge til neste dag, og fikk høre om at Englagård hadde rom til leie. Englagård leier ut rom til leietakere som driver med forskjellige aktiviteter. Her er det kafé, stort sett åpen i helgene, og du vil også kunne oppleve diverse utstillinger. - Har du hatt noen utstillinger selv? - Ja, jeg har hatt et par utstillinger i galleriet på Englagård, Galleri – E, samt Bogstad gård. Jeg fikk også en bestilling om å sy et par kjoler til HIV/AIDS dagen 1.desember, og det var en morsom utfordring! - Lager du bare til slekt og venner og deg selv, eller kan andre også skaffe seg en fin kjole fra deg? - Jeg selger jo selvfølgelig til slekt og venner, som du sier, men nå kan kjolene mine også kjøpes i butikkene ”Conzept” på Grünerløkka og ”Smykker og Sånt” i Vollen. Astrid H. Sagård Fra traust Mariusgenser til lekker og praktisk kjole Fra HIV/ AIDS-dagen, der Ragnhilds kondomkjole vakte stor oppmerksomhet (Foto: NRK Østlands sendingen) Ragga-design er spennende kjoler med hovedvekt på redesign. Ragnhild Simensen og Eva Kjeldsen står bak både design og produksjon, og er opptatt av tanken på miljøbevissthet også når det gjelder klær. Her kombineres kvalitetsstoffer med materialer hentet fra gamle klær fra slekt og venner. Designet er lekent og personlig, og du må ikke bli overrasket om du finner en humoristisk melding på ryggen eller en søt applikasjon på ermet. Hvert plagg har sjel, og når du tar på deg en Raggakjole vet du at det er ingen som har maken. Hver kjole bærer sitt eget unike design. Kjolene lages i flere størrelser, og har en gjennomarbeidet passform og kvalitet som gjør dem behagelige og brukervennlige. –3– Englagård – et sted med mange muligheter I 2007 skrev vi i Borgenposten ”Dette er blitt et sted med masse muligheter, initiativtakerne har mange ideer, følg med!”. Kunstkollektivet som ble etablert i 2007 av Tine Blix og Mari Jupskås huser i dag 17 personer. Jeg tok turen til Søndre Borgen for å finne ut hva som skjer der nå, fire år senere. I kaféen treffer jeg Mari og Tine. De forteller at i tillegg til bildende kunstnere som har atelier i husene vil vi finne to menn som komponerer musikk og skriver tekster. Senteret rommer også skrivestue for to forfattere, en keramiker, en smykkedesigner, en som lager installa sjoner og to som jobber med Raggadesign. ”Raggadesign?” spør jeg undrende. De forklarer at det er å sy om fra gamle klær, og på min runde rundt i husene fikk jeg se de flotte kjolene som var sydd om. Hudpleie Fra kafeen går jeg opp trappa og følger skiltet til Englagård Hudpleie. En deilig lukt møter meg når jeg åpner døra. Her treffer jeg eier og daglig leder, Vivi og Jeanette Rudolfsen, som nettopp har startet opp salongen. Jeanette forteller at hun er utdannet hudpleier og negledesigner, og at hun tidligere jobbet på Face it i Asker. Entusiastisk forteller Jeanette at de har brukt måneder på å etablere salongen på loftet med inventar og produkter. Jeg legger merke til hvor ryddig det er i alle hyllene. Rekke på rekke med for meg ukjente navn, men produktnavnet Dermalogia kjente jeg igjen. Etter nyttår skal Jeanette starte med kropps-shaping og jeg ser for meg en treningssal! Men neida. Dette er permanent fettfjerning uten kirurgi for ansikt og hele kroppen. Jeg lærer mange nye ord når jeg spør hva hun tilbyr; som diamantsliping, syrepeeling, innslusing av fukt, tenåringsbehandling med acnemaskin. Fjerning av uønsket hårvekst får du også utført her på loftet. Etter praten bestiller jeg meg en time for ansiktsbehandling. Dette har jeg ikke gjort tidligere, og legger meg spent ned i stolen - eller er det sengen? Jeg blir spurt om relevante fakta før hudanalysen gjennomføres. Hudtype og tilstand blir kommentert, og ut fra dette får jeg en spesialtilpasset behandling. Dette var virkelig behagelig og avslappende, og ikke lett å komme opp fra stolen etter endt behandlingen. Som førstegangskunde ga dette virkelig mersmak, i hjemmekoselige omgivelser og til gunstige priser. Vil du lese mer, følg med på www. englagardhudpleie.no eller ta kontakt på tlf 918 47 788. Tankefeltsterapi På vei inn i det andre huset møter jeg Hilde Kronstad, naboen min, og blir med inn på hennes kontor på loftet for å høre –4– mer om hva hun holder på med. Hilde er tankefeltsterapeut og har jobbet på Englagård allerede i et og et halvt år. ”Hva er tankefeltteknikker (TFT)? ” spør jeg. ”Det er en metode som kombinerer vestlig kognitiv tankegang med spørreteknikker for å avdekke problemer, og Østens kunnskap om kroppens energibaner. I akupunktur bruker man nåler på energipunktene i kroppen, mens man i TFT bruker lett fingerbanking mot de samme punktene.” Jeg spør hvorfor hun begynte med tanke feltsteknikker, og Hilde forteller at hun slet med angst i 11 år og hadde prøvd mye for å få bukt med den. Ved en tilfeldighet kom hun over en bok om tankefeltsterapi, og leste deretter enda mer på nettet om denne formen for hjelp. Hilde forteller videre: ”Jeg tok kontakt med en Mads Uldal-terapeut, og kom til en hyggelig behandler. Etter bare 5 klokketimer ble jeg faktisk bra! Det vil si at for første gang på 11 år kunne jeg gå ut av huset uten angst. Før TFT kunne jeg ikke gå på Rimi engang! Behandlingen ga meg friheten tilbake, og jeg ble så fascinert at jeg begynte på utdannelsen for å få vite enda mer”. Videre forteller hun at de gode tilbakemeldingene hun får gir henne energi og lyst til å jobbe videre med fagfeltet for å hjelpe enda flere. TFT brukes ved blant annet slanking, smerter, dysleksi, søvnløshet og mye mer. Hilde er en godkjent og kvalitetssikret Mats Uldaltankefeltsterapeut. Om tankefeltsteknikkene kan hjelpe deg? Ta kontakt med Hilde på tlf 938 43 271, eller gå inn på www.matsuldal.com På vei ut av huset treffer jeg på Anne Lise Zwaig som holder på å lage alternative julekuler til en installasjon. Anne Lise limer avisutklipp på kulene, og hvert utklipp har sin historie fra virkeligheten. Kafé hver søndag Jeg avslutter rundturen på kaféen, og får en herlig kopp kaffe laget fra kaffebønner dyrket i Tanzania, selvsagt merket Fairtrade. ”Kom innom på søndagsturen din”, oppfordrer Mari. Kaféen drives idealistisk av jobbfellesskapet og er åpen hver søndag. Har du noe du vil vise fram, og trenger et sted i hyggelig fellesskap med andre, kan du komme innom og avtale med Tine eller Mari på tlf 412 23 986. Det er utstillinger i Galleri-E helt fram til sommeren, bortsett fra i januar og februar. Kaféen er forresten til utleie, så trenger du et koselig og stemningsfullt lokale kan du ta kontakt. Nå venter alle på snø, og da skal det lages snømenn i hagen. Der finnes forresten den fredede eika med den sjeldne soppen eikehårskåla. Solveig Øien Berg –5– Gøy i gymsalen! Det er mandag, klokken er 16.50, og jeg har akkurat fått byttet sko og tatt frem musikken vi skal bruke da døra går opp og et forventningsfullt barneansikt titter inn. Jeg rekker så vidt å si «hei» før barnet løper inn med far i hælene. Raskt fylles salen opp av flere barn og lettere stressede mammaer og pappaer som løper, klatrer, prater sammen, og gjensynsgleden er stor. Salto, min lille turn-panda, og jeg setter oss i ringen sammen med alle barna og foreldrene. Alle barna får hilse på Salto og si navnet sitt før vi starter å løpe, hoppe, hinke, rulle, være trillebår og kjøre «karusell». Foreldrene har fått senket skuldrene og koser seg sammen med barna. En trollmann stikker også innom treningen, før vi finner frem alle apparatene som barna får klatre på, hoppe ned fra, balansere over Bukkene Bruse-broen, stupe kråke m.m. Ukas høydepunkt Som trener for denne flotte gjengen er det en fryd å se så mange barn og voksne slippe hverdagens bekymringer og stress en liten stund og bare ha det moro sammen. Og ikke minst få lov til å følge barnas utvikling og se mestringsgleden de så sterkt viser. Mange foreldre forteller at dette er ukens høydepunkt, og at barna allerede tirsdag morgen begynner å spørre om når de skal på turning neste gang. Plutselig har 45 minutter gått og vi sender opp en turnrakett før vi går hjem. Det blir fort litt trangt i døra da en gjeng med 4-5 års gamle gutter og jenter er ivrige etter å komme i gang med sin trening. Aktivitetene er nesten de sammen som i timen før, men her er barna uten foreldrene. Timen går så altfor fort, og når vi samles i ringen til slutt, hører jeg: «Jamen, vi fikk jo ikke lekt «stiv heks!». Disse barna kunne fint holdt på en god stund til, men det er flere som vil trene, nå er det 1.-2. klasse sin tur. De trener etter NGTFs konsept Idrettens grunnstige, hvor det er 100 øvelser som skal læres og godkjennes, og på veien vanker det bronse, sølv, gullmerke og diplom i premie. Jentene, for det er dessverre bare jenter med denne høsten, har begynt å lære å stå på hodet, og de øver og øver og øver, og «Kathrine, se på meg!» høres mang en gang i løpet av timen. Når dette leses har vi akkurat avholdt vår årlige juleoppvisning, hvor alle gymnastene samles og viser frem noe de har trent på i høst. Tilsvarende oppvisning har vi i månedsskiftet april/mai, og det arrangeres også årlige Kretsturnstevner for barn (fra 6 år), ungdom og voksne. –6– Gym og turn Spør du «mannen i gata» hva de tenker på når de hører begrepet «Gym og turn», vil nok majoriteten tenke konkurranseidrett, turn menn og kvinner og RG (rytmisk gymnastikk), hard og mye trening. Men majoriteten av oss i turnmiljøet holder på med det fordi vi synes det er moro, sosialt og god trening for alle aldre og mestringsnivåer. Og det er en idrett du kan holde på med fra du begynner å gå og til du blir 100 år. Gymnastikk og turn er det beste grunnlaget for all idrett. Det gir god kroppsbeherskelse, styrke, utholdenhet og koordinasjon. Og mange av dagens toppidrettsutøvere bruker turn og gymnastikk som en del av treningen sin. Trening for mange Aerobicpartiet er trening for voksne hvor man får trent kondisjon, styrke og bevegelighet. Vi trener til musikk, øvelsene tilpasses deltagerne og man kan velge den intensiteten man selv orker. Det er både menn og kvinner på treningen og vi har plass til flere. Oppvisningstroppen for voksne består av en gruppe damer som øver inn oppvisningsprogram og som reiser rundt på stevner i inn- og utland. I juli 2011 var vi deltagere på Gymnaestrada i Lausanne sammen med 21.000 andre gymnaster fra hele verden, et av verdens største idrettsarrangement. Asker Turnforening har følgende partier på Rønningen Skole hver mandag: kl. 17.00 – 17.45 Gymlek med foreldre Kl. 17.45 – 18.30 Barneturn 4-5 år Kl. 18.30 – 19.15 Turn 1.-2. klasse Kl. 19.15 – 20.30 Aerobic/ sirkeltrening for voksne kl. 20.30 – 21.30 Oppvisningstropp for voksne I tillegg har vi tilbud i SFO-tiden på tirsdager. For mer informasjon om idretten og Asker Turnforening sitt tilbud: www.askerturn.no www.gymogturn.no Kathrine Helgesen –7– Syv år i utlandet, men alltid hjem til norsk jul på Borgen Etter mangeårig skolegang i utlandet, lærer man virkelig å sette pris de norske juletradisjonene. Ikke en eneste jul er blitt feiret utenfor landets grenser, tradisjoner er bevart, velsmakende retter står på bordet og julemusikken er lite forandret siden barndommen. Jeg minnes stasen og stemningen ved å gå på skøyter på den lille banen på Trette stykket, tenne lysene på julerognen ved skøytebanen sammen med gode naboer og slalåmkjøring i Vardåsen. Førjulstiden på Rønningen Skole og Borgen Skole står også sterkt i minnet, med baking av lussekatter, tenning av adventslys og snøballkrig i friminuttene. Norsk student på amerikansk skole i Moskva For nesten syv år siden flyttet jeg til Russland under pappas utestasjonering. Jeg gikk tre år på den Anglo-amerikanske skolen i Moskva. Skolen rommet hele 62 nasjonaliteter. Det var forøvrig her jeg hadde Graduation i 2008, mottok IB Sertifikat og iført svart kappe kastet den firkantete studenthatten høyt til værs samtidig med medstudentene. Jeg deltok ivrig i elevaktiviteter, samlet inn donasjoner til barnehjem i Moskva, var på skolelaget i softball og fotball og var med i turneringer arrangert av internasjonale skoler i andre deler av Europa. Jeg var på Foran universitetet i Moskva –8– klassetur til Sankt Petersburg og badet i den iskalde Baikalsjøen i Sibir, der vi vandret langs jernbanelinjen til den transsibirske jernbanen. Julen i Moskva var fremmedartet. Det var vel så mye fokus på nyttårsaften, som på julen som kom i begynnelsen av januar. Julepynt i form av knall rosa, oransje, blått og glorete farger. Det blinket gatelangs i takt med lysene fra de store kasinoene og plastjuletrærne. Mitt første møte med landets kulde var da jeg i sterk snøstorm og mer enn minus tretti, med øynene lukket, forsøkte å gå til nærbutikken. Andre ganger var det ren idyll å merke stillheten senke seg da et hvitt teppe av snø la seg mens jeg trasket over den røde plass. Kreml sto knallrød mot den hvite snøen, og i det fjerne kimte klokkene til den store katedralen. elsker» sunget. Oppmøtet av nordmenn var enestående, og britene jublet som takk for den årvisse gaven gitt i takknemlighet for hjelpen under krigen. Den 17. november fikk jeg æren av å tenne juletreet i Kingstons hovedgågate (samme tre som Mr. Bean stjal i episoden der han dirigerte frelsesarmeorkesteret). Tidlig start og grønn førjulstid i London I 2008 ankom jeg studentbyen Kingston upon Thames i utkanten av neste metropol, London. Jeg tar nå det avsluttende året av et fireårig studium bestående av journalistikk, kommunikasjon og media. Da julen kom til London i år... når var nå det? Jo, mens løvverket ennå var knallgrønt og høsttegnet milevis unna, ble julelysene tent i Kingston og resten av London. Etter uker med kritiske kommentarer til mine engelske venner om at julen ikke er en årstid, men en høytid i slutten av desember, ble jeg selv bitt av basillen. Til tross for et kommersielt og hektisk preg, er det likevel en riktig hyggelig og god stemning i Londons førjulstid. 1. desember ble det store juletreet på Trafalgar Square i London tent, og «Ja vil Fra Christmas pudding til tradisjonell norsk julemat En julestjerne er kjøpt, og julelys pryder vinduet på studiorommet mitt her i Kingston. Stearinlys skaper stemning, mens det på arbeidsplanen står 10.000 ord i eksamensessayene. I butikkene bugner det av Christmas puddings, julekaker, og alt britene setter pris på i sine mattradisjoner. Mens julen på tredje måned ”ringes” inn av Mariah Carey med ”All I want for Christmas is You” og Wham med ”Last Christmas” i høyttalerne på kjøpesentrene, strekker jeg meg stadig lengre opp i hyllene etter norsk laks, grovbrød og Jarlsbergost som de selger her. Savnet etter variert norsk mat har gnaget i alle disse år. Uansett gleder jeg med veldig til å komme hjem til Borgen 21. desember. Pappa kommer hjem fra utestasjoneringen i Houston samme dag (med Amerikakoffert?), og når familien igjen samles vil julefreden endelig kunne senke seg over barndomshjemmet på Trettestykket. Cecilia M.G. Rekdal –9– Loppemarked på Borgen Det er klar høstluft og lav sol fra nesten blå himmel. Det er snart november, og tid for høstens store loppebegivenhet på Borgen skole. Undertegnede debuterer som korpsmor og har satt av hele helga til dugnad. Kommentarene har vært mange: “Stakkars deg, ja, jeg skal i alle fall ikke ha barn i korps…” Men vent - det er jo ikke synd på meg! Datteren min har stor glede av å snart beherske et blankt, flott instrument, og her står jeg og selger hamburgere i det fine været til mange fornøyde og hyggelige kunder. Hyggelig handel ”Det er så hyggelig å stikke innom når det er loppis på Borgen”, sier noen forbipasserende. ”En treffer så mange naboer og kjente. Det er ikke så nøye om vi kjøper så mye, men vi tar oss en matbit og ser oss rundt. Nå føler jeg meg nesten som en innfødt her! Det er bra”, smiler hun i det familien rusler videre. En bekjent kommer bærende på en stor blomstrete pappeske. ”Du skjønner, jeg har meldt meg på re-design-kurs i Oslo. Vi skal få tak i brukt tøy og stoffer som vi liker fargen på, og så er det meningen at vi skal sy nye klær av dem. “Third-hand” kalles det. Denne blå slåbroken skal bli til en OnePiece Dugnadsgjengen kan melde om godt vareutvalg og spesielt stor etterspørsel etter smånisser Loppesjef Kai Evensen er godt fornøyd med besøket - og med været til sønnen min, og denne store skinnjakken kan bli et skjørt til meg.” En ungdom fra korpset ser etter pappa som jobber i elektroavdelingen. Hun har funnet den perfekte julegaven til lillebror. Kanskje pappa kan låne henne litt penger? En engasjert dame må låne litt lagerplass borte ved grillen. Hun holder på å bygge ny hytte og trenger passende inventar. Fillerye, kommode, et fargerikt syskrin og mere til stables på et trygt sted før hendene vaskes og hun er klar for en saftig hamburger. Viktig inntekt Noen kreative aspiranter er med i lekeavdelingen og lager sitt eget dokketeater. Kanskje det kan bidra til å øke omsetningen? Det kan komme godt med, for alle fritidsaktiviteter koster – så også korps. “Dette, og vårens loppemarked, er til sammen korpsets viktigste inntektskilde. Utgifter til dirigenter for aspiranter, juniorer og hovedkorps, samt noter og instrumenter skal dekkes, og medlemskontingenten ville blitt skyhøy om – 10 – ikke det var for loppemarkedene. Går det bra, kan vi også sponse litt på seminarer og korpsturer neste år”, sier Kai Evensen, som er loppesjef i Borgen skolekorps. Vi har tatt oss noen få minutter pause i en av de mange sofaene som er til salgs på området, og jeg spør hvordan han synes det går. “Jo, det er mange mennesker her, omtrent så mange som forventet, og været er godt, som vi alltid har hatt så lenge vi har vært her på Borgen. Vi er veldig fornøyde med å ha flyttet fra parkeringshuset i Asker, der vi var noen år tidligere. Her er det hyggelig med mange, mindre rom, hyggelig kafeteria og en møteplass ute. Det er primært folk i nærområdet som er målgruppen vår, og nå er vi innstilt på å utvikle loppemarkedet her og gjøre det bedre og bedre.” Godt miljø Som far – hva tenker man om det å ha barn i skolekorps? “Korpset er et veldig godt fritidstilbud, synes jeg. Det er et godt miljø her på tvers av aldersgruppene. De store passer på de små, og barna har det veldig fint sammen. Det eneste er at vi ønsker oss flere gutter. Før het det jo “guttemusikken”, men nå vet jeg ikke hvor det har blitt av guttene. (Så dermed er oppfordringen gitt!) Og det der om at vi har så mye dugnadsarbeid – det er en inngrodd myte, dessverre. Vi har ikke annet enn disse to helgene hvert år – og det er virkelig hyggelig. Vi foreldrene tar i et tak sammen og får det til.” Stor dugnadsinnsats Irene og sønnen Marius (juniortrommis) fra Borgen er helt enige. De står og selger julenips i avdelingen “ting og tang”. “Det er kjempeartig å være med å jobbe”, sier Irene. ”Det er mange hyggelige folk, både i dugnadsgjengen og blant dem som handler. En del vil gjerne prute litt vel mye, men korpset skal jo liksom tjene litt på dette, så vi prøver å være litt standhaftige, da.” ”Og så var det kult å sove ute i natt”, legger Marius til, som har vært med pappa ut og holdt vakt over møblene i to netter. ”Det var nok av gode sofaer å sove i”, smiler han, og er bare bittelitt trøtt i dag. Vi selger de siste burgerne, vasker og rydder etter to dagers salg, og det føles godt når jeg rusler sliten, men fornøyd hjem søndag kveld. Jeg har følelsen av å ha vært med på en liten bit av noe stort for korpset, og ikke minst for nærmiljøet vårt og for miljøet. Jeg er glad at så mange har oppdaget at gjenbruk er miljøvennlig, økonomisk og trendy. Og så er det jo så trivelig! Elin Brusletto Noen av kundene ser etter helt bestemte varer. Andre kommer bare for å kikke eller slå av en prat. – 11 – Reidar Tangvald-Pedersen til minne Reidar Tangvald-Pedersen, Borgen gård, døde 8. februar i år, 95 år gammel. Reidar var født i 1916, vokste opp i bakken – alt dette Porsgrunn og kom fra en familie med røtter for ikke å skjemme fra sjøfart og internasjonal handel. I unge området. Reidar år var Reidar aktiv i ski- og friidrett, og ble var stolt av det blant annet Telemarksmester i 110m hekk trivelige og fine og i stafett. nabolaget – et Da krigen brøt ut arbeidet han som resultat av hans ung skipsmeglerassistent i New York. særdeles gode I 1942 meldte han seg til tjeneste i det samarbeid med norske flyvåpen og ble utdannet i Little Asker kommune. Norway i Canada. Etter ferdig utdannelse Reidar var ble Reidar overført til Royal Air Force i alltid blid, hyggelig England hvor han arbeidet med de super og en utadvent person – en gentleman og hemmelige radarstasjonene som varslet hedersmann som alltid ønsket å hjelpe tyske flyangrep, V-1 og V-2 rakettene rettet andre. Han var glad i mennesker og mot London. Han hadde mange minner og meget samfunnsinteressert, og ble derfor opplevelser fra krigsårene i Amerika og et naturlig og sosialt midtpunkt i sitt England. Reidar ble hedret for sin innsats nærmiljø. Hans gode humør smittet alltid både av norske og engelske myndigheter og over til dem han møtte og for disse ble hele livet var han en ivrig forsvarsmann. dette en berikelse. Han stilte alltid aktuelle Etter frigjøringen traff han sin Liv spørsmål, var samtidig flink til å lytte og de giftet seg i 1946 og flyttet inn på til andre, alltid positiv, men hadde klare Borgen gård. Han fortsatte sitt yrke meninger i samfunnsspørsmål. som skipsmegler i Oslo, men etablerte I tillegg til Reidars aktive og innholdsrike senere sitt eget meglerfirma med kontor liv, var han preget av kjærligheten til landet, i drengestua på Borgen gård, med familien og Borgen gård. Familien har spesialområde skipsmegling, salg og alltid betydd mye for ham, med stolthet av transport av trelast. barn, barnebarn og oldebarn. Reidar hadde Reidar engasjerte seg tidlig i Borgen Vel, ikke noe usagt med noen og det lød aldri og var mannen som like etter krigen fikk et vondt ord om andre mennesker. Han NSB til å bygge Bondivann stasjon under var en utrolig snill mann, alltid vennlig og forutsetning at vellet bygget vei ned til imøtekommende, tolerant og interessert, jernbanelinjen. Reidar var også med på å tålmodig og raus. Han var ikke opptatt å stå stifte Lions Club Blakstad og sto senere i første rekke selv – han var beskjeden av som fadder for Lions Club Borgen i 1973. type og fremhevet aldri seg selv. Han løste denne oppgaven på en fin og Reidar hadde det privilegium å være profesjonell måte, og LC Borgen ble en frisk og aktiv nesten hele sitt liv. De siste klubb det står all respekt av. årene ble han merket av alder og sviktende Planleggingen av den store utbyggingen helse, men humøret forble det samme. av Borgen Skog var et av Reidar TangvaldReidar Tangvald-Pedersen vil bli husket Pedersens livsverk. Som grunneier hadde av alle som han møtte på sin vei, og ikke han et klart bilde av hvordan utbyggingen minst for de mange løft han gjennomførte i med 150 tomter skulle utformes. Han sitt nærmiljø. Borgen har mistet en av sine ønsket ikke blokker eller rekkehus, men hedersmenn. eneboliger som skulle passe inn i det vakre Våre tanker går til Liv med et trofast og naturskjønne landskapet. Hans ønske ekteskap med Reidar i 64 år og til barna var ingen hus på toppene, ingen trailere Brit og Siss med deres familier, barnebarn eller campingvogner lagret i havene, og oldebarn. telefon- og TV-ledninger skulle legges i Arve Wiborg – 12 – Vardeborg – et levende gårdsbruk anno 2011 Mens gårdsbrukene og et titalls husmannsplasser på Borgen er lagt ned og nesten gått i glemmeboken, har Isachsens gård Vardeborg klart å stå imot alle angrep fra reguleringssjefer, kommunearkitekter og byråkrater. Vi kan fortsatt glede oss over å ha en levende bondegård som nærmeste nabo. Barn til og fra skole ser jeg stopper opp og slår av en prat med dyrene. Dette er en fin opplevelse på skolevei! Sola varmer over Vardeborg denne forsommerdagen. Dyrene på gården ligger og sløver og drøvtygger i bakkehellinga nedenfor våningshuset. De har alle forsynt seg godt av det duggfriske gresset i tidlige morgentimer. Snart skal alle dyrene på ”sommerferie”. I hele tre og en halv måned skal de gå fritt og kose seg med variert og godt sommerbeite i Vestmarka. Vi veifarende som haster forbi på Borgenveien legger også merke til en kar som står midt ute i en stor potetåker. Det er Odd Isachsen som steller med årets potetavling. Med handredskap luker og fjerner han møysommelig alt ugress. Rad opp og rad ned. Her skal verken vassarve eller andre vekster få ta over og stjele næring fra spede potetspirer. En operasjon han gjentar både to og tre ganger om sommeren. Nysgjerrig går jeg bortom og slår av en prat. Odd retter ryggen og forteller beskjedent at i år har de bare satt poteter på fire dekar mot tidligere åtte. Han sier videre: ”Du skjønner at i disse lavkarbotider får vi ikke solgt potetene til menneskeføde slik som før. Mesteparten av potetavlingen går derfor til dyrefôr. Et godt tilskudd til buskapen som ellers fores kun med høy og grasprodukter.” Etter at dyrene er dratt på fellesbeite i marka er det snart tid for første slåttonn. I god tid før sola snur er de første fôrballene høstet, og ligger som en perlerad bortetter åkerkanten. – 13 – Med stor viten forteller Odd at det trolig har bodd folk som har livnært seg på gården helt siden eldre jernalder. Altså helt tilbake til ca. 500 år før vår tidsregning. Fredete gravhauger og registrerte rester av stolpehus på del av eiendommen mellom Borgenveien og Jutemyrveien vitner om eldgammel bosetting på Borgen. Det er blitt sent på høsten, men vinteren lar vente på seg. De 18 oksene som var på beite i Vestmarka er for lengst hjemme igjen. Velfødde og flotte kom de tilbake. De som skal leve videre går fortsatt og beiter på jordet nedenfor våningshuset. Selv om kalenderen for lengst er bladd over til november, er det enda noen gresstuster å gomle på. Ytterligere to innhøstinger har resultert i hele 160 grasballer, som skal sikre vinterforrådet for dyrene på gården. Jeg banker på hos Odd, og blir som alltid godt mottatt. Varmen fra en solid vedovn luner godt i det sure høstværet. På veggene henger noen gamle bilder og minner om strevsomme ekspedisjoner fra polare strøk. Odd forteller at hans far, (polarforskeren Gunnar Isachsen), var nøye med å sørge for at alle viktige dokumenter og bilder som dukket opp etter 1914 ble overlatt nasjonalmuseet. Våningshuset brant dessverre helt ned til grunnen i 1914, og mange uerstattelige opptegnelser og observasjoner fra hans arbeid i arktiske strøk gikk tapt. Nåværende hovedbygning var med på Verdensutstillingen i Frogner parken i 1914 og innkjøpt derfra. Den har klart seg godt gjennom snart 100 år. Familiens historie Odd forteller at gårdsbruket er på ca 75 dekar. Herav 45 dekar dyrkbar mark. Han vokste opp på Vardeborg som nest yngst av en søskenflokk på åtte. Alle de eldre søsknene skaffet seg god utdannelse og det ble tidlig bestemt at Odd skulle overta gården. Tidlig krøkes som god krok skal bli!, heter det. Skal man drive gård så trengs det utdannelse og erfaring. Derfor fikk Odd seg sommerjobb på et lite småbruk i Uvdal i Buskerud i 1937. Her var det bratte bakker og ulendt, så ljåen var det naturligste redskap. Det ble mange tunge tak når høyet enten måtte bæres eller kjøres med hest og slede på bar mark. Det var trivelig og lærerike dager, men ”lønna” var kun kost og logi. I enda tre somre tok han sommerjobb som ulønnet lærling for å skaffe seg jordbrukserfaring. I 1939 døde far, Gunnar Isachsen. Mor drev gården videre, mens Odd måtte ut i lønnet arbeide for å kunne skaffe kapital til gårdsdriften m. m. Skogen ble hans arbeidsplass under krigsårene, 1940-1945. Tømmerfløting hørte også til og bidro til spennende dager. Skogskolen la grunnlaget for større utfordringer. Amerikansk skogsdrift fristet og Amerika ble hans arbeidsplass i mange sesonger fra 1945 til 1955. Det er så mye jeg har lyst til å spørre om. Odd legger vekt på at det er Øivind som eier og driver. ”Jeg hjelper jo bare til litt på gården,” sier Odd beskjedent. Sønnen Øivind, som også har stor interesse for gårdsdriften, driver maskinell helårsdrift i skogen og setter stor pris på den gode hjelpen han får hjemme. Det er interessant å få vite mer om både gård og oppvekst. – 14 – I 1957 stiftet Odd familie og kunne skovlehjul, som trengte 15 minutters avløse mor, Marie Steenstrup, som oppvarming før den kunne startes. hadde drevet gården med stor innsats og omtanke i hele 15 år etter at hennes Dyrene er dog det viktigste på gården. mann Gunnar døde. Odds kone Marta kom De er alle av rasen Norsk Rødt Fe og får til fra et lite småbruk i Sogn på Vestlandet. en hver tid den beste omsorg. Fjøset, eller Sammen drev de gården. De satset på driftsbygningen, ble oppført i 1910 og har melkeproduksjon, bær, poteter og høy, klart seg godt gjennom 100 år. Kalvene går samt ungdyr. Tidlig i 60-årene gikk de etter inne på ferist og har tørre fine forhold i hvert over til ren kjøttproduksjon. Martas fjøset. De voksne oksene går fritt ut og inn erfaring fra det lille småbruket hjemme hele året. Liggeplassene inne er belagt med viste seg å være til stor nytte. Hun vokste halm. Denne skiftes ut daglig med greip, og opp i en søskenflokk på 14 og hadde måttet er et tungt og krevende arbeid. lære seg å ta ansvar. Odd kan ikke få fullrost ”Greit om det kom litt snø snart, så hennes uvurderlige innsats hjemme på jeg kan få frest litt snø over høyballene. gården mens han selv drev med skogsdrift. Det holder frosten ute og letter fôringen ”Etter lange dager i skogen var det godt betraktelig.”, sier Odd og titter ut i tåka. å komme hjem om kveldene. Fjøsstellet Takk for beundringsverdig innsats! var unnagjort og maten sto alltid klar på Både du og din sønn Øivind bidrar fortsatt bordet,” forteller Odd tankefullt. til at Vardeborg gård er en viktig del av Etter at hans kjære kone Marta døde i oppvekstmiljøet på Borgen! Måtte ”den 2002 fortsatte han som før med gårdens siste bonden på Borgen” fortsatt gå i arv mange gjøremål. Traktor og maskiner er og være et levende gårdsbruk i mange i dag uunnværlige. Han ler og rister litt generasjoner! på hodet når han tenker på den første Arne Helgesen traktoren som kom til gårds under krigen. Det var en én-sylindret Lanz Bulldog med – 15 – Fra skisse til realisering Endelig kan vi stolt vise bildet av ny Bondivann bru som er under oppføring. Vi har i over 5 år hatt en midlertidig flytebru etter at hengebrua fra 50-tallet ble stengt i 2005 av sikkerhetsmessige grunner. Vi kunne i november se at den nye brua ankom Bondistranda i deler. Der ble stålbrua sveiset sammen og fraktet på lektere langs Bondivann til sin endelige plassering. Prosjektleder Jan Richard Eriksen i Asker kommune kan fortelle at brua etter planen skal åpnes for ferdsel før jul. Han legger til at noe finpuss vil bli utført til våren. Dette gjelder asfaltering av både gangveier og på selve brua, samt istandsetting av arealene rundt brua. Flytebrua vil bli først fjernet til våren, etter asfalteringen, slik at forbindelsen mellom Borgen og Bondi ikke blir stengt. Vi ble forespeilet ny bru ferdigstilt i 2008, men diskusjoner om materialbruk, estetikk og kostnader har pågått i kommunen og blant de politisk valgte. Politikerne ønsket en billigst mulig bru og derfor ble det valgt en stålbru i stedet for trebru, som var rådmannens forslag i sin tid. Prislappen på ny bru ble til tilslutt 12 millioner. Gangforbindelsen er viktig for å binde sammen Borgen med Bondiområdet. Fra Borgenområdet brukes brua som skolevei, vei til idrettsanleggene ved Risenga og Askerhallen. På østsiden av Bondivann bygges det nå 200 nye leiligheter og det er regulert med ytterligere 600 boliger fra Asker langs Bondivann på Bondisiden. Brua vil derfor også være en viktig adkomstvei til Bondivann stasjon. I tillegg benyttes brua flittig som turvei, turistforeningen har blåmerket sommerrute over brua. Merket turvei kan følges ned til Blakstadbukta langs Askerelva. Går du andre veien går merket turvei helt opp på Vardåsen! Og det blir slutt på at enkelte bokstavelig talt går i vannet ved oversvømmelser! Vi gleder oss til å ta den nye brua i bruk. Solveig Øien Berg – 16 – Kildesorteringsanlegg for Barlindbekken/Trettestykket En gruppe på 16 boligenheter samt sammen om et slikt opplegg. I boligsameier Grendehuset og slalåmbakken har finner man det flere steder i Asker. gått sammen om å etablere et felles Det er laget en kontrakt for deltagerne, kildesorteringsanlegg. Det består av fire og valgt et styre på 3 personer som skal dunker – plast, papir, rest- og matavfall. virke i 2 år. Dunkene vil få lås og hver enhet Kommunen har stilt grunn til disposisjon nøkkel. Man regner med at det anlegget kan ved endholdeplassen for Borgen-bussen. forenke kildesorteringen for medlemmene Anlegget ble høytidlig åpnet 20. oktober, av fellesskapet. med snorklipping og Budstikka tilstede. Det er fremdeles plass til flere Initiativtakeren til det hele har vært medlemmer. Er du interessert, ta kontakt Inger Urbye i Trettestykket 69. Hun med Inger Urbye på telefon 995 76 221. har vært pådriver i snart ett år og kan Per Gjetrang nå se resultatet av iherdig innsats. Vi har også fått god hjelp av Kommunen. Byggesøknaden ble godkjent i løpet av tre dager, og de meldte på noen ekstra enheter for henholdsvis Grendehuset og slalåmbakken. Forhold som har vært avgjørende for å være med på dette, er både pris og det å slippe å ha tre dunker som skal holdes tilgjengelige og snefrie. Som det sto i Budstikka, blir den årlige besparelsen for en husstand ca 1450 kroner. Hver enhet har skutt inn 7800 kr. Ifølge Kommunen er dette første gang de ser at privatboliger går – 17 – Borgen Oldis 25 års jubileum i 2012 Musikkorpset som hvert år danner fortroppen i 17.mai-toget fra Huldreveien til Borgen ungdomsskole har snart eksistert i 25 år. Vi kjenner igjen Borgen Oldis på de røde uniformene, vissnok samme type kjeledresser som ble benyttet av FINAs personell på deres bensinstasjoner! For å få vite mer om 25 års jubilanten kontakter jeg leder John-Inge Sandvik. Han kan fortelle at Borgen Oldis ble stiftet av noen ivrige skolekorpsforeldre som stadig hang i hælene på skolekorpset. ”Noen av oss hadde spilt for 15-20 år siden, og det kriblet i fingrene etter å prøve på nytt. Sommeren 1987 gjorde vi alvor av å gå ut med innbydelse og oppfordring til samtlige skolekorpsforeldre i Borgen skolekorps om å bli med på høstens store prosjekt. Stor interesse Over all forventning meldte 12-14 foreldre seg som interesserte og omtrent halvparten hadde spilt i yngre dager, mens den andre halvparten aldri hadde spilt noe instrument og ville veldig gjerne lære. Noen få hadde egne instrumenter som ble hentet fra kjeller og loft og pusset støv av, mens de som ikke hadde instrument selv fikk låne av Borgen Skolekorps. En helg i oktober satte vi oss på skolebenken for å friske opp noter, mens andre måtte lære noter. Instruktør var en tidligere musikant fra skolekorpset, Anita Frøyset, som også ble vår første dirigent. I dag er dirigenten Camilla Bjerkelund.” Sjarm og spilleglede ”Vi hadde vår debut 17. mai 1988, men vi var ikke i stand til å spille særlig mye på egenhånd, og måtte derfor spille mer på sjarmen enn på instrumentene… Det var lurt, for det resulterte i at vi fikk god rekruttering allerede rett i etterkant av 17.mai. De som hadde drømt om en korpskarriere kunne endelig realisere drømmen, enten man var 25 eller 50 år. Det var jo ikke noe ”farlig” å melde seg inn i Borgen Oldis – her var alle velkommen uansett om du kunne spille eller ei. Kravene var at man var sosial og hadde lyst til å lære seg å spille.” Han legger til at de etter hver 17.mai de første årene fikk mange nye medlemmer, og plutselig var de faktisk blitt ganske spillbare. Fina reklame Nysgjerrig spør jeg om de røde kjeledressene, og John-Inge forteller videre: ”De røde kjeledressene fikk vi av oljeselskapet Norske Fina, som hadde tilhold på Drengsrud gård. Kjeledressene var arbeidsantrekk på bensinstasjonene deres. FINA ble vår oppdragsgiver og sponsor i 10 år, og ga oss mange flotte og morsomme spilleoppdrag i begynnelsen”. Han legger til at høydepunktene nok var spilleoppdrag under Holmenkollbakkens 100 års jubileum, for Kong Harald i forbindelse med en seilerregatta og som oppvarmingsband for Big Chief på et av Finas arrangementer. ”Er det noen som har vært med fra starten?”, spør jeg. Jeg får da vite at det – 18 – fremdeles er 4 aktive medlemmer som har vært med siden oppstarten i 1987. Jeg er litt spent på hva som kreves for å bli med i korpset og hva de yngste synes om å være med i et ”oldis”-orkester? ”For å bli medlem er kravene svært liberale og det er ingen opptaksprøver, men man må disponere eget instrument og ha en sosial innstilling til medlemskapet. Et stikkord for oss er ”gatekorps”, vi liker å spille der folk er. Det er en fordel at man prioriterer å møte på øvelsene og spilleoppdragene våre.” På hjemmesiden kan vi lese at man bør møte forberedt og ha med alle repertoar-notene på øvelsene. I tillegg må man følge med på siden for å få nødvendig informasjon. Han legger til: ”Når det gjelder alderssammensetningen er den ”voksen”, og gjennomsnittsalderen er nok økende. Men vi er alle unge til sinns. Vi tar ikke oss selv alt for høytidelig, noe som gjenspeiles i navnet, men vi er seriøse når vi opptrer. Her går yngre, det vil si 30-åringer, godt sammen med både 60- og 70-åringer. Eldstemann er 84 og et av de mest ivrige medlemmene.” Videre lurer jeg på om de ønsker å bli større? Lederen forteller: ”Vi var rundt 50 medlemmer for noen år siden. Av forskjellige grunner er vi nå bare 42. Det er klart at vi alltid vil ønske nye medlemmer velkommen og dette er jo også en glimrende anledning til å oppfordre leserne til å ta kontakt med oss. Et stort korps lyder bedre, og ikke minst gjør det oss mindre sårbare mot fravær. Vi ønsker oss nye medlemmer på alle instrumenter.” initiativ. Da blir de gjerne værende. Korps er gøy! Gå inn og les mer om oss på www. borgenoldis.no. Korpset har god økonomi og vi holder ikke på med loppemarked eller andre salgsaktiviteter, så det burde ikke skremme noen. Besetningen er svært stabil, men en del utskiftninger vil det alltid være. Svært mange har vært medlemmer i 10-20 år.” Du kan høre Borgen Oldis spille i Vardåsen kirke julaften. Nyttårskonsertene er deres største prosjekt hvert år. John-Inge legger til: ”Her inviterer vi også med oss yngre og lovende lokale musikanter slik at de får vise seg frem for et stort publikum. Det blir sjette gangen når vi 8. januar 2012 setter oss på scenen i Teatersalen i Kulturhuset. Vi oppfordrer alle til å komme og høre oss spille noe mer enn marsjer. Billetter kan kjøpes i billettluka i kulturhuset.” Vi kan legge til at neste års jubileumstur går til Sørøya i Finnmark med et følge på nærmere 60 personer som drar på en 5-dagers tur. John-Inge Sandvik legger til: ”Vi gleder oss allerede. Vi pleier å dra på Korps er gøy en årlig tur i inn- eller utland, men denne Og hva med rekruttering til Borgen Oldis? turen blir spesiell!” Da får jeg til svar at det faktisk et vanskelig Nå kjenner du uniformskoden, at Borgen punkt. ”Vi har forsøkt å annonsere, men Oldis spiller for fornøyelsens skyld og det er dyrt og erfaringene er ikke så gode. hvordan du kan bli medlem. Så har du lyst, Ellers er det medlemmene selv som driver møt opp i Vardåsen kirke på musikkøvelser PR og som i hovedsak klarer å skaffe nye mandager mellom kl. 19.15 og 21.45! medlemmer. Noen har faktisk etter å ha Solveig Øien Berg hørt og sett oss i aksjon kommet på eget – 19 – Oppsjømyrene naturreservat Du har kanskje lagt merke til de nye skiltene om Naturreservat når du har gått tur i lysløypa fra Borgen til Dikemark? Langs lysløypa ligger tre av fem myrer som ble fredet 4. september 1981. Formålet med fredningen av Oppsjømyrene naturreservat er å bevare et rikt myr område med meget interessant og variert vegetasjon og flere sjeldne arter. I tillegg er Oppsjøen registrert som en såkalt prioritert naturtype; kalksjø. Det er et kalkrikt vann med stort potensiale for å huse et rikt mangfold av flora og fauna. Oppsjømyrområdet er småkupert, og myrene ligger i forsenkninger omgitt av åser, med overvekt av tett barskog. Vi har nedbørsmyrer, som kun får tilført vann gjennom nedbøren, og jordvannsmyrer, som i tillegg til nedbørsvann også har kontakt med grunnvannet eller sigevann fra lisidene rundt myra. Kalkrike bergarter dominerer og gir grunnlag for en rik flora. De fleste hovedtyper av myrvegetasjon er representert på Oppsjømyrene. fikk bedre grobunn. Konsekvensen av dette var at andre arter fikk dårligere vilkår til å overleve. I dag er det forsøk med å tette igjen grøftene for å gjenskape landskapet og om mulig bedre vilkårene for de truede artene. Undervisning i gapahuk Den store variasjonen innen et meget begrenset område har stor pedagogisk verdi i forbindelse med undervisning, skriver Direktoratet for naturforvaltning på hjemmesiden sin. Rett ved myrene og skiløypa finner vi en ny gapahuk. Jeg blir fortalt at det er Rønningen skole som står bak oppføringen av uteplassen, og jeg ringer skolen og får snakke med Eva Amble. Jeg er nysgjerrig, og spør Eva om hva som er bakgrunnen for å sette opp gapahuk. ”Vi søkte Sparebankstiftelsen DnB Nor og vi ble bevilget 77.000 kroner til bålplass, gapahuk og hinderløype”. Vi leser på hjemmesiden til Sparebank Smalmarihånd. stiftelsen at Foto: Kim Abel/Naturarkivet.no de gir gaver til allmennyttige formål, og prioriterte formål i 2011 har vært kulturminner og ut i naturen. Eva Fredede orkidéer legger til: ”Skolen Her vokser en rekke plantearter som og SFO bruker er i ferd med å bli sjeldne i lavlandet i nærmiljøet i Sør-Norge. Blant annet finnes de sjeldne Vardåsen som og fredede orkidéartene knottblom, arena for læring, myrflangre og smalmarihånd. Disse står lek og fysisk på den norske rødlista, det vil si liste over utfoldelse. Vi er i truede arter. tillegg Turskole i Utbredelsen av orkidéene har gått regi av DNT Oslo tilbake på grunn av menneskelige inngrep og omegn samt i myrene, leser vi på de nye skiltene som er Asker Turlag, satt opp. På midten av 1950-tallet grøftet og benytter man for å få tørrere skogbunn slik at trær naturområdene i – 20 – det kan bli en god kvalitet på denne type undervisning selv om læreren ikke må være en friluftsfantast. Ved god tilrettelegging, slik at vi slipper å bære med oss alt utstyr i tillegg til at elevene kan sitte tørt og spise ute på nedbørsdager, kan vi lettere hjelpe alle til gode friluftsopplevelser.” Dugnadsgjeng ”Hvordan skal dere vedlikeholde denne flotte uteplassen framover?”, spør jeg. ”Alt hittil er gjort på dugnad, og det må vi få til framover også. Dersom det finnes interesserte som kan tenke seg å bidra, så er det veldig bra å ha en dugnadsgjeng som kan være primus motorer i vedlikeholdet”. ”Kan også vi andre bruke plassen?” ”Ja, selvsagt”, svarer Eva, ”området er åpent for alle. Men de som skal benytte ildstedet ved gapahuken må ta med seg sin egen ved, eller fylle opp med ved i etterkant. Den veden som vi nå har der, er båret opp av elevene og noen foreldre.” Eva er tydelig stolt av prosjektet og har en oppfordrig til alle leserne: ” Gå deg en tur og se hvor fin gapahuken er, og bruk den gjerne!” Knottblom. Foto: Kim Abel/Naturarkivet.no Vardåsen til aktiviteter som orientering og ski. I tillegg til kroppsøvingsfaget knyttes mål for fagene norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk også til uteskolen. SFO bruker også dette området i sine aktiviteter.” Jeg spør videre hvordan de har satt opp gapahuken, og Eva kan fortelle at det er foreldregruppen som har engasjert seg og satt opp gapahuken på dugnad. I tillegg har det også vært elevdugnader, der elevene blant annet har båret fram all torv til taket på gapahuken og ryddet på byggeplassen. Hun legger begeistret til: ” Vi gleder oss veldig til å ta gapahuken i bruk til uteskolen vår. I dagens «resultatfokuserte» skole, slik det ofte kommer til uttrykk i media, kan det fort føles som at mer praktisk rettede aktiviteter ikke har stor nok verdi, og tar for mye tid til å kunne forsvare at vi bruker særlig tid på det. Vi er mange som ser stor verdi både faglig og sosialt av å flytte undervisningen ut. Gapahuken sikrer at Kan du tenke deg å være med i en dugnadsgjeng, så ta gjerne kontakt med Rønningen skole. De som vil låne leirplassen i skolens åpningstid (8.30-17.00) på hverdager og ved overnatting kan kontakte Rønningen skole, telefon 66 75 40 22, for å høre om gapahuken er ledig. Etter hvert kan skolen tenke seg et elektronisk bookingsystem. – 21 – Solveig Øien Berg Myrflangre. Foto: Kim Abel/ Naturarkivet.no Kjære Borgenbeboere Til deg som ønsker å være aktiv i nærmiljøet på Borgen og samtidig ha et internasjonalt bankende hjerte! Test ut deg selv: • Kunne du likt å være med på å arrangere et par aktivitetsdager ute i naturen på Borgen for barn og familier? Arrangere skikurs for innvandrere? • Hva med å spa litt sand i sekker som skal selges på bensinstasjoner (våre inntekter), med det resultatet at helseprosjekter i fattige land kan gjennomføres?! • Hva med å treffes sammen med andre aktive Borgenbeboere på medlemsmøter – prat med nogo attåt og foredrag, turer, teater, institusjonsbesøk? (Utgifter fra egen lomme.) • Hva med å selge tulipaner en vårdag i april til inntekt for kurs for lærere på skolene, bl.a. på Borgen, som skal bevisstgjøre barn på å kunne stole på seg selv og ta egne valg (rusforebyggende tiltak). Dersom du svarte fra Tja til Ja: Da ønsker vi deg med Tja! til å være vår gjest en stund! Og du med Ja! er nesten overmoden til å bli medlem i LC Borgen Lions. Velkommen! Lions har ca 13.000 medlemmer og 500 klubber i Norge. Lions er en humanitær verdensomspennende organisasjon med et nettverk av klubber i mer enn 200 land. Lions Norge er med på mange prosjekter både i eget land og andre land. I Uganda og Malawi behandles årlig 140.000 og 6.000 opereres mot øyesykdommer og blindhet. Målet er å redde synet til 25 millioner blinde i verden! Mer informasjon om Lionsorganisasjonen finner du på: www.lions.no Vil du være med, så heng på! Send sms til 928 67 094 eller mail til: [email protected] Skriv ditt navn og telefonnr/mailadresse – så blir du kontaktet! Bjørg Andås Ohnstad (president) Soppens ballerina – 22 – Vi er på turorientering og har stø kurs mot Askeladd-post nr. 8D, som ligger like ved Bøsetra i Vestmarka. Plutselig viser hun seg, denne forunderlige skogens dronning. Med næring fra en eldgammel bjørkestamme har hun utviklet seg til en ”Soppens ballerina”. Duggfrisk og flott står hun der og tar imot oss på denne gamle setervollen. Vi beundrer henne og tar et par bilder. Så fortsetter turen mot post nr. 8D, mens tankene går tilbake til svunne tider på 1800-tallet, da det fortsatt bodde fastboende familier her på Bøsetra. Arne Helgesen Stiprosjektet til Borgen Vel Styret i Borgen Vel er en aktiv gjeng. Som vi ser av lederartikkelen i år, har de mange prosjekter på gang. Et av dem er ”Stiprosjektet”. Jeg blir nysgjerrig. ”Hva innebærer dette?”, spør jeg Frank Nygård, styremedlem i Borgen Vel, og sti-ansvarlig. ”På Borgen er vi så heldige at bebyggelsen jobber for å få på plass ekstra søppelkasser ligger tett opp til mye vakker natur. ved innfallsportene.” Borgen Vel ønsker at flere skal benytte Han forteller at kommunen har vært seg av det, og kanskje oppleve nye sider en god støttespiller i prosessen. ”Idéen ved området. Derfor vil vi merke tre ble luftet for Lene Conradi på en “Leneturstier som grenser mellom bebyggelsen time” og hun var entusiastisk. Videre har og skogen. Oppmerkingen av stiene skal vi fått økonomisk støtte fra kommunen skje i løpet av våren 2012. Vi skal sette gjennom Ingeborg Fønstelien. Det har gjort opp informasjonstavler ved de tre mest det mye enklere for oss å gjennomføre naturlige innfallsportene for vårt område. det økonomisk, men også det å vite at Videre blir løypene merket grundig så man kommunen stiller seg bak prosjektet er til lett finner frem. Løypene er ikke ment å god hjelp.” være særlig krevende – vi vil ha alle ut på ”Hva skjer videre?” ”Akkurat nå er tur”, forteller Nygård. vi i sluttfasen på designet av skiltene. ”Hvilke grupper av befolkningen Planen er at vi skal sette opp litt større har dere i tankene når dere jobber med informasjonstavler på tre steder; ved dette prosjektet?” ”Det er stadig mange kirken, øverst i Askeladdveien og ved som flytter til Borgen, og mange vet Grendehuset. Vi har sett dette som tre ikke hvilke turmuligheter som finnes naturlige inngangsporter for området i nærområdet. Foreldre som triller vårt. Videre skal det settes opp mange små barnevogn, bevegelseshemmede, eldre og skilt for tydelig å vise hvor løypa går. Vi andre vil kanskje sette pris på litt hjelp til vil trolig innkalle til dugnad når de mange å komme seg ut på tur andre steder enn små skiltene skal settes ut, så følg med på langs hovedveiene. Vi vil så gjerne vise frem www.borgenvel.no i løpet av våren!”, sier hvor fine turområder vi har, at de ligger Frank Nygård, og avslutter: ”Vi vil så gjerne så nær og ikke trenger å være krevende! at flere skal få øynene opp for hvor fint Spesielt ønsker vi å invitere de av oss som område vi bor i.” Hans oppfordring er: ”Når er oppvokst i andre kulturer til å oppleve det blir litt varmere i været igjen, er det gleden av naturen og stillheten i skogen. bare å finne frem joggesko, ta med deg en Vi ønsker også å vise hvor Den Norske venn og komme deg ut – så vil du oppdage Turistforeningens stier starter, for på den hvor heldige vi er som bor på Borgen!” måten å oppfordre folk til å utforske mer av Elin Brusletto Borgen og Vardåsen.” ”Hvordan har prosessen vært?” ”Idéen til turstier ble skapt av Terje Mostue. Han og jeg jobbet med dette gjennom 2010 og inn i 2011. Nå er han ikke lenger i styret til Borgen Vel, så jeg har tatt over hovedansvaret – fortsatt godt hjulpet av Terje”, forteller Nygård. ”Parallellt holder Beate Kåresen på med et prosjekt for å få flere til å bruke pose til å plukke opp hundeskitt. Vi prøver å se dette litt i sammenheng med tursti-prosjektet, og – 23 – Nye boliger i Borgenbråten Vi har sett at det bygges bak Borgen ungdomsskole. Her skal det bli noe stort, men hva? Jeg finner noe informasjon på kommunens nettsider, men vil gjerne vite mer - og ja, hele tre representanter fra Asker kommune og en representant fra NCC vil møte meg på byggeplassen en tidlig mandag morgen. ”Her skal det bygges 22 boliger for funksjonshemmede sammen med et flott aktivitetshus”, forteller Mari Amundsgård, prosjektleder og kontaktperson fra Helseog omsorgsavdelingen i kommunen. Hun vet hva beboerne og de ansatte trenger, og har gitt mange innspill til prosjektleder Lars Hanstensen i perioden før byggestart. Hanstensen forteller at de bygger tre enheter. Et hus for multihandicappede, et for de andre beboerne, de fleste over 18 år, og et aktivitetssenter med både aktivitets rom, sanserom og fysioterapirom. Gro Huseth, virksomhetsleder for de ansatte på alle de tilpassede boligene i Asker, følger også godt med på byggeprosessen. ”Bygget kommer i grevens tid”, sier hun. ”Det er veldig stor etterspørsel etter både boliger for funksjonshemmede og for aktivitetssenter nå. Terapibassenget på Gullhella er også fullbooket, så nå gleder vi oss til at det skal bli ferdig her. ” Passivhus Torbjørn Rastad, prosjekteringsleder for NCC forteller at de har fått et veldig spennende oppdrag av kommunen denne gangen. ”Dette blir Asker kommunes første passivhus. Ikke noe varme skal gå tapt, og isoleringen er spesielt god. Dette fører til at veggene noen steder er over 50 cm tykke!”, forteller han engasjert. I tillegg skal det bores rundt atten brønner på tomta, 200m ned i bakken. ”Her skal det sirkulere vann i rør, og vannet skal hente ut overskuddsvarme fra grunnen, der det er rundt 6°C hele året. Dermed får vi det som kalles jord til vann-varmepumper”, forklarer han videre. ”Borgen skole har allerede benyttet seg av det samme systemet, så nå høster vi erfaringer fra dette prosjektet, og tror det skal bli bra. Det å skulle bygge svømmebasseng er også en spennende utfordring, som vi ser fram til å fullføre.” Representantene fra Helse- og omsorgsavdelingen setter pris på at vannbåren varme skal sikre de funksjonshemmede miljøvennlig og stabilt inneklima – 24 – Torbjørn Rastad fra NCC viser hvor terapibassenget skal ligge Et godt sted å være Gro Huseth er opptatt av at alle de nye beboerne skal få et godt botilbud tilpasset den enkeltes behov. Dette er en stor utfordring som må planlegges allerede før bygget påbegynnes, for behovene er veldig forskjellige. Beboere med omtrent samme behov får bo i hver sin leilighet tilknyttet fellesarealer for 4-6 enheter. Mange av dem har behov tjenester 24 timer i døgnet, og rundt 60 ansatte vil komme til å være innom bygget. Huseth skal i tiden framover ansette mange nye, og er opptatt av at dette skal være en god arbeidsplass. ”Samarbeidet med familiene er også viktig. Vi håper at foreldre og søsken av beboerne også vil trives her og bruke området aktivt”, sier hun, og viser en plan med både Slik skal byggene se ut når de står ferdige til høsten gangveier og lekeplass rundt husene. Noen av beboerne vil benytte aktivitetssenteret på dagtid, men Asker har også mange tilrettelagte arbeidsplasser, som Asker produkt i Gamle Borgenvei, der noen av beboerne vil ha arbeidet sitt. Omfattende anleggsperiode ”Dette er et stort og omfattende prosjekt, og overlevering til kommunen skjer ikke før i desember 2012, men allerede i januar får vi tak på det innerste huset”, forteller Torbjørn Rastad fra NCC. ”Det neste huset får tak i løpet av mars, og til sommerferien vil alle de tre byggene se ferdige ut utvendig. I september neste år skal vi nok bli ferdig med utomhusarbeidene også”, lover han. Nå håper han at det har gått greit med trafikken i området, da hele vann-og avløpssystemet til eksisterende bebyggelse på andre siden av veien må legges om i desember, så når dette leses, er nok det verste over, forsikrer han. Vi tar en tur ut av brakkeriggen og inspiserer byggearbeiden. Sola står opp på en rødglødende himmel denne kalde vintermorgenen. ”Vi ser fram til å kunne flytte inn i nye lokaler”, avslutter Mari Amundsgård. ”Spesielt er vi glad for å komme til et så flott område med gode turmuligheter og flotte omgivelser.” Elin Brusletto – 25 – Vardåsen skibakke – sakte, men sikkert mot bedre tider Vi har sett det har skjedd noe i bakken når vi har gått kveldstur i Trettestykket, og en gang i blant leser vi en kort notis i Budstikka. Men hva skjer egentlig med slalåmbakken vår? Vi kontaktet Bjørn Erik Olsen, avdelingsleder for Idrett og Friluft i Asker kommune, og fikk gode svar på våre spørsmål. - Hva slags oppgraderinger er gjort dette året, og hvorfor? - Det som har skjedd nå er planering av terrenget i bakken, for å oppnå en mest mulig hensiktsmessig og effektiv snølegging av bakken. Ellers er Bjørn Erik Olsen, det foretatt ettersyn av ansvarlig for Idrett belysningen i bakken, og Friluft i Asker prepareringsmaskinen kommune. er overhalt og nye belter anskaffet og et nytt billettsystem leveres før sesongåpning. Dette er alt sammen kostbare utbedringer. - Er det skjedd noe med hensyn til henting av vann fra Bondivatn? - Vi venter stadig på NVEs beslutning om konsesjon for vannuttak til snøproduksjon fra Bondivatn. Den er lovet i løpet av høsten 2011, så da bør den foreligge i nær fremtid. Vi er spente på hvilke vilkår som knyttes til konsesjonen. Dette handler blant annet om krav til vannføring i Blakstadelva med tanke på fiskevandring og rødlistearter som lever her (muslinger etc.). Det må være en minstevannsføring i elven for å sikre disse artenes eksistensgrunnlag. Å kunne oppnå et akseptabelt vannuttak til snøproduksjonen i skisenteret kan muligens medføre behov for påfyll av vann fra Semsvannet gjennom Askerelva, nettopp for å sikre minstevannsføringen i Blakstadelva. Dette vil som sagt klargjøres i en eventuell konsesjon med vilkår fra NVE. Når konsesjon eventuelt foreligger fra NVE, må saken sendes til Jernbaneverket, i og med at vi skal borre i fjellet under jernbanen (og husene deres i Trettestykket!) for å føre vannet opp til skisenteret. Jernbaneverket vil ikke behandle saken før NVE har avgitt sin beslutning. Jeg håper at dette kan foreligge raskt, slik at arbeidet kan settes ut på anbud og prosjektet utlyses i markedet for gjennomføring i løpet av 2012, og at ny vannforsyning til snøproduksjonsanlegget i skisenteret dermed kan være klart før neste sesong. Det er avsatt 25 millioner kroner i kommunens budsjett til dette. - Er det annet enn kuldegrader vi venter på for å komme i gang med forberedelsene til denne sesongen? Og hvis kuldegradene og snøen kommer for å bli – hvor lang tid tar det før bakken er i gang? - Vi er avhengige av kulde for å kunne produsere snø. Ved stabil kulde (minst tre til fem minusgrader), vil det med dagens utstyr ta omlag tre uker å snølegge hele bakketraséen. - Hvem er det som står for driften av bakken nå? - Det er inngått nok en midlertidig driftsavtale med Martin Rønning AS. Dette er samme driftsoperatør som har hatt ansvaret de siste sesongene. - Åpner varmestua samtidig som bakken åpner? Brukes den til andre formål også, og i så fall hva? - Vi har hatt diskusjoner med idrettslagene – 26 – om driften av alpinstuen, men det er ikke helt avklart om driftsprofilen her enda. Idrettslagene har utfordringer med å holde alpinstuen åpen i skisenterets åpningstid. - Hva med fremtidsplaner? Det har vært diskutert en del utvidelser (et løp til osv.), men er dette med i handlingsplanene for de kommende år? - Når tilbakemelding fra NVE vedrørende konsesjon og vilkår foreligger, kan vi se nærmere på videre utviklingsplaner. Det har vært et ønske og gitt mye oppmerksomhet til dette i komité for teknisk, kultur og fritid. Fra tidligere er det regulert en sydlig trase, samt at brukergruppene/idrettslagene har skissert en utviklingsmulighet ned til Gullhella stasjon (lysløypetraséen), med planfri kryssing av jernbanen og ny alpinstue her. I tillegg er det planlagt parkeringsløsning felles med jernbanen. Videre er det flere som tar til orde for sommerbruk av bakketraséen til eksempelvis sykkel - downhill eller BMX/ dirtbike. Dette kan være spennende utviklingsmuligheter. Disse tingene er ikke kostnadskalkulert, og bevilgninger/avsetning i budsjett og handlingsplan er ikke gjort. En slikt saksutredning vil kunne utgjøre et grunnlag for beslutninger om fremtidig videre utvikling, nivå, kvalitet etc. I Bærum ser jeg via Budstikka forslag om å kunne benytte deler av alpinbakketraséene til hundeluftegårder. Dette kan også være en spennende idé! I Asker kommune har Asker Jeger- og fiskerforening etablert en slik løsning på Sem, og denne er svært vellykket. Vi er altså fremdeles ikke helt i mål hva angår forbedring av snøproduksjonsanlegg og planer for utvidelse, men vi får håpe at i alle fall NVE-konsesjon og tillatelse fra Jernbaneverket kommer på plass i tide til neste sesong. Den som venter på noe godt skal jo ikke vente forgjeves – og Borgenposten lover å følge opp! Bente G. Solbakken Hvem skal hedres med ”Borgengutten” i år? Utdeling av Borgengutten er et samarbeid mellom Lions Klubb Borgen og Borgen Vel. Borgengutten har vært i dvale fra 1970, men nå skal han vekkes til live igjen. Borgengutten skal deles ut til en ungdom som en vandrepremie i ett årlig hopprenn i alderen 13-18 år som er bosatt i Borgeni Borgenbakken, med Helleik Lønne som området. Vi ber dere sende inn navn på rennleder. kandidater som har utmerket seg innen Vinnere av Borgengutten har vært: Frank kulturaktiviteter som dans, musikk, teater, Bøe, Ole Petter Jupskås, Birger Lønne, kunst, idrett eller liknende. Årets vinner vil Lars Petter Berg og Asbjørn Kaarstein. bli utropt på Lions Klubb Borgen sitt årlige Borgengutten er nå utstilt i lokalhistorisk arrangement Borgenlekene i mars. Borgen del i Asker Bibliotek, og Lions klubb Borgen Vel vil bidra med 1000 kr i premie og Lions har påtatt seg ansvaret for å administrere Klubb Borgen med heder og ære og et gutten. diplom som bevis til vinneren. Borgengutten er en bronsestatue laget Forslag til kandidater med begrunnelse av forfatter Mette Newth i 1964. Denne sendes innen 15. februar 2011 til gav hun til maler Hans Normann Dahl, Lions Klubb Borgen ved Per O. Hagen, han bodde den gang på Borgen. Hans Drengsrudveien 61A 1383 Asker – eller pr. Normann Dahl satte opp Borgengutten mail til [email protected] – 27 – Ima Eriksen – lokal kunstner inspirert av sol og varme En mørk høstdag i november sitter jeg i et lyst og hyggelig atelier i nabohuset vårt, omgitt av bilder jeg har skimtet fra vårt eget vaskeromsvindu. Ima Eriksen, min gode nabo gjennom nesten 16 år, inspireres av sol og lys – og det synes på de vakre bildene hun nå skal vise meg. Jeg har med meg Harald, min yngste sønn, og hans relativt nye kamera, og vi starter med en tur rundt i huset – eller kanskje galleriet ville vært en riktigere betegnelse?! Det er i alle fall fullt av Imas kunst, og ikke vanskelig å se at nettopp solen og lyset er viktige inspirasjonskilder. Harald knipser mens jeg hører mer om bildene og deres historie. Ektemannen Knuts favoritt henger over peisen, det har motiv fra fjellet og har selskap av en utstoppet fugl på peishyllen. Et av bildene Ima selv er mest glad i henger på soverommet, og er vel nokså representativt for hennes kjærlighet til sjøen og varmen. Etterhvert setter vi oss i atelieret hennes her hjemme, omgitt av bilder og avisutklipp. Det er ikke bare Borgenposten som er interessert i Imas kunst – både Budstikka og Tønsbergs Blad har hatt artikler og portretter av henne. Fra rosemaling til maleriutstillinger i Kulturhuset Ima er opprinnelig fra Bekkestua, men flyttet til Oslo som 13-åring. Der ble hun i 10 år, før hun flyttet til Asker – Blakstad Hilsen fra «the maids» fra siste opphold på Kanariøyene Hageby først – i 1964. Og det var der det hele begynte; hun ble med på et rosemalingskurs i Vollen og ble bitt av basillen. Hun malte mye; stoler, fat og mye annet – og en del av det finnes nå på hytta på fjellet. Interessen og skapergleden har nok alltid vært der, selv om hun begynte i voksen alder. Som 10-åring kopierte hun bilder som hang på veggen hjemme – og syntes selv hun klarte det mye bedre! I 1966 spurte læreren, Elnes, om noen ville male bilder – og da var det gjort. I 1972 flyttet hun og Knut inn i nybygget hus på Borgen. Etter flere år med kontorjobb, satt Ima med skulderog nakkeproblemer som resultat. Som 48-åring omskolerte hun seg, tok tegning, form og farge og ble aktivitør, en jobb der hun kunne bruke det hun kunne. For 15-20 år siden sluttet hun å jobbe, og kunne vie seg til malingen helt og fullt. Hun har tatt mange kurs og hatt mange utstillinger – men å leve av å være kunstner er vanskelig, selv med stort salg blant annet i forbindelse med utstillinger både i det gamle og det nye Kulturhuset. I februar/mars neste år er det biblioteket som skal huse bildene hennes. Sol og varme på Nøtterøy og Kanariøyene Ima og Knut har sommerhus på Nøtterøy. Der har hun et eget atelier/galleri i annekset til hytta, der folk kommer innom både for å se, snakke og handle. De fleste av bildene hennes henger der. Mange vil at hun skal male hytta deres, men det gjør hun bare i spesielle tilfelle – hun vil helst slippe å «male på kommando», og maler bare for venner og gode naboer. Fjellet, havet, blomster og mange kurs i skjærgården på – 28 – En solbrun Ima foran et utvalg av sine bilder Tjøme gir inspirasjon og glede, og alt dette finnes i et av bildene som henger hjemme, et landskapsbilde fra stedet de pleier å møtes for å male om sommeren. Det er om sommeren hun maler mest – igjen fordi lyset og solen gir henne lyst. Knut er svært glad i å gå i fjellet, men på grunn av en slitt hofte klarer ikke Ima lenger å følge med ham på dette. De har derfor i mange år reist to ganger i året til Kanariøyene – i november og februar, tre-fire uker ad gangen. Varmen gjør godt for Ima, som når hun er hjemme bruker bassenget nede på Bondi til svømmetrening. På Kanariøyene kan hun svømme i havet med samme temperatur! De har etter hvert bygget seg opp en hyggelig vennekrets der nede, og der kan Knut gå i fjellet – med Den Norske Turistforening! – mens Ima blant annet kombinerer fysikalsk behandling med malekurs. Fysioterapeuten Britt Torp driver fysikalsk behandling på Plahteskogen Fysikalske på Høvik, men er på Kanariøyene hele vinteren. Der gir hun behandlinger og malekurs i skjønn forening. Om sommeren er hun på Nøtterøy hos Ima og maler! Olje og akvarell Teknikken Ima bruker er stort sett oljemaling, men til Kanariøyene tar hun normalt bare med seg akvarellblokk og – utstyr. Det er lettere å ha med seg, og det er fort gjort å lage akvareller av blomster og natur. Unntaket kom sist påske, da hun deltok på et kurs med Åke Berg – da måtte oljemalingen og lerretet med! Det meste av det hun maler er figurativt, med motiver fra naturen. På dette kurset fikk hun også prøve seg på litt mer non-figurativ kunst – men det er nok fremdeles den mer naturtro kunsten hun sverger til. Sist hun var nede, i november i år, fikk hun i «hjemmelekse» av en venninne å male de blomstene hun så – men det er ikke lett når vintermørket har senket seg her hjemme. De reiser nedover igjen i februar neste år – og det spørs om ikke blomstene får vente til da! Og kanskje får hun samme gode tilbakemelding på bildene sine som hun fikk nå, og ikke bare fra sine malevenner og kursinstruktører. En dag lå det en lapp på rommet: «We like your pictures. They are very beatiful!!! The maids, Nisa – Vanessa». Det spørs om ikke slike hendelser kan være like inspirerende som lyset og havet! – 29 – Når hun ikke maler, eller er på trening i svømmehallen, er det kryssord som er den store hobbyen. Det kan man drive med hvor som helst – og ikke minst på de lange flyturene til og fra Gran Canaria! Familien er med I starten var det Knut som rammet inn bildene, men med økende mengde har han måttet gi seg med det. Nå hjelper han til med opphenging av bilder til utstillinger – en nitidig og utfordrende jobb. I alle fall én datter har åpenbart arvet Imas talent, og har tatt mange kurs. Etter en ikke så kunstnerisk start med økonomiutdannelse, har hun utdannet seg videre til lærer, bor på bondegård og har fått seg et atelier med glasstak på låven – og maler mye, om enn på hobbybasis. Hun går i motsetning til sin mor mer i non-figurativ retning, men er likevel «representert» på veggene hjemme hos sine foreldre! Også barnebarna setter pris på kunsten – og ER til dels kunsten. På en vegg henger tre herlige portretter, malt etter fotografi. Tenk å kunne forevige sine barnebarn på den måten! Et av barnebarna, Tine, er nå 19 år, og hun har «tinget» et bilde som henger på kjøkkenet. Det er mange år siden hun proklamerte: «Det bildet skal ikke selges, bestemor, for det skal jeg ha!». Inspirasjon fra en reise i Provence En av Imas favoritter – sol og sjø, naturligvis Stadig læring Ima har gått utallige kurs, både i Syden og her hjemme. Hun har blant annet gått flere kurs hos Unni Haldorsen, som tidligere bodde i Trettestykket, og som sikkert noen av våre lesere husker. Hun har også vært flere ganger på Nutheim i Telemark, hos Erling Grøstad. Hun kunne nok gjerne holdt kurs selv også (og mange har spurt), men trives best med å male sammen med andre og på den måten lære bort og lære av hverandre. Stor produksjon – og stort salg Det er blitt mange bilder etter hvert. I tillegg til å rette på ting hun har gjort før, maler hun nok 10-15 nye bilder hvert år – omtrent like mange som hun selger. Har du lyst til å bli nærmere kjent med og kanskje til og med kjøpe et bilde av Ima, er det flere muligheter til det. Allerede nå er to utstillinger avtalt (i tillegg til hennes eget «sommergalleri» på Nøtterøy): I mars blir det utstilling av 12 bilder i Asker Bibliotek, og i perioden 15/8 til 15/9 neste år blir det mange bilder å se på NaKuHel. Blir dette for lenge å vente, og du trenger en «helt-i-siste-liten»-gave, er Ima åpen for besøk i Trettestykket 66! Bente G. Solbakken – 30 – Hilsen fra soknepresten: Juleevangeliet i ny språkdrakt Vi har hund hjemme i Jerpefaret. Vanilla har ofte tatt oss med ut på tur til toppen av Vardåsen eller langs med Drengsrudvannet. Hun vil gjerne ut hver dag. Hun bebreider oss ikke når det blir for lite tur, men blir glad når vi skal ut å gå. En dag vi kom hjem hadde hunden tatt for seg bibelen som lå på bordet i stua. I bokstavelig forstand hadde hun spist av den. Ok, tenkte jeg, nå kommer det ny bibeloversettelse. Ny bibel blir det uansett i stua dette året. Men det må være måte på ”hunger” etter Herrens ord. Jeg kom til å tenke på profetens ord: ”Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede i mitt hjerte.” (Jer. 15.16) Jeg blar i den nye bibelen. Midt i oktober ble den lansert. Den er solgt i over 50000 eksemplarer allerede, halvannen måned etter lanseringen. Jeg leter etter juleevangeliet. Det står i Lukas-evangeliet kapittel 2. Jeg kjenner det igjen. Her er det lite forandring. Rett nok har ”herberge” blitt til ”husrom” og ”velbehag” har blitt til ”glede” i englesangen. Men for øvrig: Det er omtrent de samme ordene vi leser. 2015 år etter selve hendelsen blir den samme fortellingen formidlet verden rundt, i katedraler og under torvtak, i hjemmene og ute på gatene. Gammel - og samtidig ny. Jeg vil ha den som den er. Ordene og fortellingen har høytid og varme i seg. Jeg blir glad når jeg leser den. Jeg får lyst til at den skal være en del av livet mitt hele tiden. Byen Betlehem med det unge foreldreparet, Barnet i krybben, gjeterne på marken, englene som sang, stjernen som lyste. Det gir håp, ordene er som lys som skinner i mørket. Den nye bibelen gir mersmak. Hunden får ikke spise den opp. Jeg vil lese mer. Det er 17000 færre ord i den nye oversettelsen, språket har blitt bedre. Det er ny språkdrakt i en ny tid. Jeg blar også i den gamle oversettelsen fra 1930, den jeg fikk til konfirmasjonen i september 1967. Min mor døde 7 år senere, men jeg har merket meg ordene hun hadde skrevet inn i konfirmasjonsbibelen: ”Guds ord er en lykte for din fot og et lys på din sti” (Salme 119,105). Ordene er de samme i den nye bibelen. Juleevangeliet lyser som en stjerne på himmelen med håp til oss. De gamle ordene er gull verdt. Den nye bibelen hermed anbefalt som julelektyre. ”Vi har òg en ledestjerne, og når vi den følger gjerne, kommer vi til Jesus Krist.” Med ønske om at det må bli en jul med håp, og et nytt år med fred for enda flere mennesker. Velsignet høytid! Dag Håland Sokneprest ”Jeg fant dine ord og spiste dem” – 31 – Mot olympiske bragder på ski med tupp både foran og bak At Borgen har fostret mangt et idrettstalent, er noe vi alle kjenner til. I fjor hadde vi et portrett av en nå pensjonert olympier, Halvard Hanevold – i år ser vi nærmere på et talent som er på vei oppover. Per Christian Fosse fra Kari Trestakks vei er en talentfull «gærning» på 21 år som nå reiser verden rundt for å konkurrere og bli god innenfor en type freestyle alpin – twintip. Nok en gang sitter jeg på Kaffebrenneriet i Asker og intervjuer en som tilsynelatende er født med ski på beina. Per Christian, eller PC, som han kalles, var 14 år da han begynte å kjøre snowboard i Vardåsen. Etter hvert ble det Bærum Skiklubb, og etter to år på brett gikk han over til å kjøre twintip – og gjorde det bra og fikk fine plasseringer i konkurranser i Norge. Det internasjonale gjennombruddet kom med en 2. plass i Japan den fjerde sesongen – og etter det har det gått bra. Etter et par år med mye skader, er han nå skadefri og tilbake der han var. I starten av sesongen var han syv uker på New Zealand, og hanket inn noen gode plasseringer. Tilbake etter alvorlig skade Når jeg spør PC hva han tror er de viktigste grunnene til at han gjør det så bra, svarer han: «Litt talent – og mye viljestyrke!». For å komme langt, må man ville være best, og ha mye stå-på-vilje. «Dessuten er jeg nok en nokså dårlig taper,» sier han med et smil. For et og et halvt år siden ble han utsatt for en stygg ulykke mens han var i Østerrike på et treningsopphold. Han fikk to små hjerneblødninger, en ødelagt synsnerve og en skadet konsentrasjonsnerve, og det var ikke gitt at han skulle komme tilbake for fullt. Men han ville fortsette å stå på ski, og elsker den frihetsfølelsen det gir. «Det er dette jeg født til,» sier han, «og jeg ville tilbake i toppen». Det er nokså høy risiko knyttet til sporten han driver med, og det krever svært mye trening. Det er helt sentralt å alltid ha skifølelsen – en skifølelse som innebærer mye mer enn å kjøre fort! Her er man opp/ned rett som det er, og man hopper gjerne over 30 meter … Det mentale er også utrolig viktig, og selv om det ikke trenes eksplisitt på dette, har han etter såpass mange år med trening bygget seg opp en trygghet og styrke som kommer godt med. Han er 100% fokusert når han kjører – og det må han være. «Med så høy risiko må jo familien være konstant redde for deg?» spør jeg, og han svarer: «Det er mest fatter’n som er bekymret, og særlig etter skaden i Østerrike – så jeg må alltid ringe hjem etter konkurranser og si at jeg er i live.» Det er veldig viktig for både «fatter’n» og resten av familien å få den bekreftelsen. Livet som «proff» PC er innstilt på å leve av sporten sin så lenge han er skadefri og kroppen tåler det, og tror han kommer til å fortsette med å jobbe med ski-relaterte ting også etter at karrieren som aktiv er over. Man knytter mange kontakter underveis, og det er mange veier å gå etterpå, for eksempel til de forskjellige ski- og utstyrsleverandørene. PC har tatt rørleggerutdannelse, men fikk aldri gått læretiden – det ble for vanskelig å kombinere med å skulle reise verden rundt for å stå på ski. Nå består livet stort sett av trening, konkurranser og filming – for eksempel filmet Aftenposten ham på New Zealand i høst, og har hatt en «føljetong» – 32 – nordmenn reiser To og en halv uke før selve konkurransen for å trene. på aftenposten.no som fulgte ham gjennom både konkurranser og aktivitetene ved siden av. Det siste avhenger jo av stedene han er på – men mest av alt er det ski, trening og papirarbeid dagene går med til. Med verden som lekeplass Det blir mye reising , og PC forteller at han nok er på reisefot halve året, 160-200 reisedager er helt normalt. Bare siden sesongstart i august har han hatt 80 dager. Han reiser over hele verden, og har opplevd mange forskjellige kulturer. «Jeg har for eksempel skjønt at nordmenn ikke er så åpne,» sier han, «i USA kan du sitte i en skiheis og prate med helt ukjente folk – det kan du ikke i Norge.» Det er også morsomt å oppleve at «alle» har en forbindelse til Norge, i alle fall der han reiser i USA. Foreldrene og søsteren følger jo med ham når de kan, men har naturlig nok ikke anledning til å reise med ham over hele verden. De er gjerne med når han deltar i en konkurranse i London i oktober hvert år, og normalt også til noen norske konkurranser, for eksempel i Trysil. Men ellers må de følge med på nettet – mens PC flyr jorda rundt. Man blir nokså selvstendig av å reise alene. PC forteller at han syntes det var nokså skummelt i starten, men at det blir en vane det også, som det meste annet. Første gang han var på egenhånd, var da han var i Japan som 16-17-åring – det var bare han og en kompis. Også i Østerrike, da det gikk så galt, var han nesten alene. Den unge mannen foran meg fremstår som spill levende og full av fart og energi, og sier at han nok er både rastløs og utålmodig – men han liker å ha god tid, og virker veldig planmessig og konsentrert rundt reising og det han driver med. Ikke alle i hans miljø er det, forteller han. Twintip er blitt OL-gren For snaue tre måneder siden ble det bestemt at twintip skal være en OLgren, og dette betyr at både PC og hans landslagskamerater nå sikter mot OL i 2014. Det er rundt 50 aktive på PCs nivå i verden, og blant disse ligger han i topp ti-gruppen. Han har vært på landslaget i ett år, sammen med folk fra Oslo, Voss og Hafjell spesielt – og bare PC fra Borgen og Asker! Norge, Sverige og USA har gjennomgående de beste kjørerne, og fra Norge skal det sannsynligvis sendes tre til OL. Da gjelder det å holde tempoet oppe, for å sørge for å bli blant dem! Det er viktig for sporten at det har blitt Medieprofil OL-gren. Det medfører mer økonomisk En sjarmerende «villbasse» som PC er støtte, muligheten til å trene med alltid attraktiv for mediene, ikke minst Olympiatoppen, få hjelp ved skader, hjelp til etter at idretten hans ble OL-gren. Du har organisering av reiser osv. – man får rett og nok sett ham både i Budstikka, Aftenposten slett mer tid til å fokusere på å stå på ski. og på TV. Tidligere i år sjarmerte han Frem mot OL blir det mye trening og seerne i senk ved blant annet å lage konkurranser, og når vi treffes er det bare fiskepinner «som mamma ville vært noen dager igjen til han skal sette kurs veldig stolt av» på TV, da NRK sendte for USA og «Dew Tour» i Colorado, en av serien «Oppdrag Sognefjorden». Hans de største konkurransene for twintip og deltagelse der kom i stand etter at han snowboard i året. Selve konkurransen vant en konkurranse i Hemsedal. På det er 15. desember, men han og fem andre tidspunktet hadde han ingen sponsorer, – 33 – men han ble kontaktet av en som hadde noen «på gress». Petter Bolstad endte opp med å bli en slags manager for PC, og siden han også var produsent for serien, fikk PC tilbud om å være med på denne fantastiske reisen. Her samlet NRK en gjeng med «gærninger» som bodde sammen på en båt i syv uker, og viste frem det de driver med. Om de fremstår som gærne, sier PC at de er helt som alle andre – bortsett fra at de trenger det lille «rushet» risikosporten gir dem. Og selv PC lot seg imponere: «De basehopperne er helt ubeskrivelige!» Deltagerne i programmet holder kontakten, men det er ikke lett når alle er på reisefot hele tiden. Det er en oppfølger på gang – men mer får jeg ikke vite … Borte bra – og hjemme bra PC skryter av det gode miljøet i idretten han driver med. «Det er mye bra folk, et flott miljø og mye moro, og nettverket blir stort med både skikompiser og leverandører,» forteller han. Men han holder kontakten med sine barndomsvenner, og når han er hjemme er det dem han henger med. Han fremhever gode miljøet på Borgen, og alle de gode vennene han har fra oppveksten. Når han er hjemme, er det venner og trening det går i. Han trener mye på Idrettshøyskolen, og da er det generell trening av kondis og styrke (»Du må være i toppform for å holde på med dette,» sier han) og mye skadeforebyggende trening. Jeg ser at PC begynner å bli urolig i stolen, og skjønner at det er på tide å gi seg. Nå skal han hjem og pakke, og få seg noen turer på ski før han reiser til Colorado. Der blir han til 20. desember, så er det julefeiring med familien på Borgen, så er det tilbake til USA i en måned. Frem til mars er det bare konkurranser og trening, og så blir det en del filming – «og slik går nu dagan,» sier PC med en latter. Jeg takker for praten, og sitter igjen med et helt annet bilde av PC enn jeg hadde før vi møttes. «Gærningen» til Dag og Martine har vist seg å være en reflektert og moden kar, med vilje og evne til å nå langt. Jeg gleder meg til å følge ham i 2014! Bente G. Solbakken PC i fritt svev, som på årets forsidebilde (alle bilder av PC er tatt av profesjonell fotograf) – 34 – Borgen kabellag Borgen kabellag ble nylig etablert med formålet å organisere alle husstandene på Borgen til en felles prisavtale på basisproduktene fra Get. Kabellaget har forhandlet frem meget gode priser på: • Internett via bredbånd (hastighet 2/1 Mbit med mulighet for individuell avtale om høyere hastighet) • Kabel TV med 40 digitale kanaler og 2 valgfrie bonuskanaler • HD PVR dekoder med pause og opptaksmulighet av TV programmer Alt dette får du nå gjennom kabellaget for bare kr 389 pr måned, mot kr 720 i veiledende pris fra Get. Kabellagets interimsstyre består av: Styreleder Hans Erik Robbestad (Trettestykket) Styremedlem Tom Bruun(Bukkene Bruses vei) Styremedlem Helge Bull Gjertsen (Søndre Borgen) Styremedlem Arne Frogner(Vettre antennelag) På kabellagets oppstartsmøte på Borgen skole 24. november møtte det mer enn 150 personer. Det ble der orientert om at kabellagets styre i lengre tid har vurdert alternative signalleverandører og fremforhandlet en meget god avtale med Get. Omfattende informasjon ble sendt ut både via mail og post og har allerede lagt grunnlaget for et stort medlemstall. Ved opptelling 1. desember var det registrert 216 andelseiere. Dette er en anseelig størrelse på kabellaget og en god del flere enn det interimsstyret hadde håpet på. Styret er like fullt klar til å betjene andelseierne på best mulige måte og jobber nå intenst og målrettet mot oppstart. Eksisterende Get-kunder ble konvertert i uke 50. Resterende blir konvertert i løpet av de to første månedene av 2012. For disse vil det bli foretatt et individuelt løp for å avdekke muligheten og praktiske forhold rundt en tilknytning. Get har ansvaret for denne prosessen. Vi har regnet på at medlemmene til sammen vil spare mer enn kr 750.000 pr år med denne avtalen. Vi kan også orientere om at Get snart vil lansere en tjeneste som gjør at kabellaget kan kommunisere med medlemmene via TV-en. Vi venter spent på denne løsningen og vil vurdere om vi skal ta den bruk. Vi har også åpnet for B-medlemskap til kr 0 som er for dere som har en hybelleilighet og som vil ha eget abonnement for denne. B-medlemskap krever at du har et ordinært medlemskap på hovedleiligheten. Ønsker du å bli andelseier i Borgen kabellag, kan du sende en mail til [email protected]. Oppgi navn, adresse og mobilnummer så kontakter vi deg. Hans Erik Robbestad Fra venstre: Tom Bruun, Arne Frogner, Helge Bull Gjertsen og Hans Erik Robbestad Foto: Arne Helgesen – 35 – Trykk: Jans Trykkeri AS Riktig God Jul og Godt Nytt År! Foto: Tomas Frithjof Jakobsen
