Borgenposten 2010 - Borgen Vel i Asker
Transcription
Borgenposten 2010 - Borgen Vel i Asker
Desember 2010 Kjære alle beboere på Borgen! Når du nå har årets Borgenposten i hånden tenker du kanskje: ”Hva slags blad er nå dette?”, dersom du nylig har flyttet inn i området. Eller kanskje du tenker: ”Å, så koselig, Borgenposten i år igjen!” Uansett om du vet lite eller mye om Borgenposten og Borgen Vel, setter vi pris på at du titter gjennom vår årlige næravis. Borgen Vels styre består i år av syv styremedlemmer. Vi har hatt fullt opp med små og store saker som angår nærområdet vårt i hele år. Den kanskje største saken som angår alle, er nærsenteret som skal bygges vis-à-vis Borgen Ungdomsskole, og som skal romme både matbutikk og legesenter. Det snakkes også om apotek og en kafé. I tillegg til selve nærsenteret skal det bygges leiligheter, i samsvar med Asker kommunes strategi om å bygge flere leiligheter for å fristille eneboliger i kommunen til nye generasjoner. Oppstartsvarsel er gitt, og Borgen Vel og alle andre berørte har kommet med tilbakemeldinger. Vi venter nå på at planen skal legges ut til offentlig ettersyn og vil følge saken nøye i året som kommer. Andre saker vi har arbeidet med det siste året er et turstiprosjekt , der vi ønsker å få merket opp nærområdet vårt med ”lavterskelrunder”. Rundene skal både gå på asfaltert vei og i skogen. Vi har vært i møte med kommunen, som er svært positive. Budstikka har også lagt merke til planene, og laget i høst en artikkel om dette. Arbeidet vil starte opp til våren når snøen går. Vi har delt styret inn i ulike grupper fordelt på sakene vi arbeider med: Noen arbeider med å opprette nabosone i Trettestykket, en arbeider opp mot kommunen for å få turområdet vårt renere med mindre fare for å tråkke i hundemøkk, andre arbeider med å oppdatere hjemmesidene eller følge opp kommunen på hvordan det går med grendehuset ved slalåmbakken (som er kommunens eiendom, og dessverre står og forfaller). Borgen Vels område er stort geografisk (se kart på www.borgenvel.no) og et av de største vellene i Asker. Vi har også en god og sunn økonomi. I kraft av vår størrelse har vi derfor mulighet til å få til mye! Midt i velområdet vårt ligger Borgen Skog, som for mange år siden meldte seg ut av Borgen Vel. Nå som vedlikeholdet av velveiene til Borgen Skog blir overtatt av kommunen, ligger alt til rette for en mulig sammenslåing igjen i 2011. Dette håper vi at vi får til neste år, så velområdet igjen er samlet - sammen står vi sterkere! Vi håper at du setter pris på arbeidet vi gjør for området vårt, og at du tar kontakt dersom det er saker som opptar deg. Ønsker du å følge velarbeidet kontinuerlig, er det beste stedet å følge oss på: www.borgenvel.no. Du kan også sende oss en e-post til: [email protected] dersom du ønsker å stå på informasjonslisten vår. Til slutt vil jeg takke Borgenpostenredaksjonen, ved Bente G. Solbakken, Solveig Øien Berg, Arne Helgesen og Elin W.G. Brusletto som lager denne flotte avisen for oss i år – som tidligere år. Uten disse fire ildsjelene, ingen Borgenposten! Med ønske om en god jul og et godt 2011, Trine Holand, Styreleder, Borgen Vel Styret i Borgen Vel 2010/11: Fra venstre, nisser: Johan Grasmo (styremedlem), Hans Erik Robbestad (nestleder), Terje Mostue (styremedlem), Frank Nygård (styremedlem). Jenter: Beate Kåresen (sekretær), Trine Holand (styreleder), Elisabeth Brattum (kasserer) –2– Halvard Hanevold – merittert og pensjonert skiskytter Etter 5 OL, 15 VM og 18 år på landslaget har Halvard Hanevold nå gitt seg som skiskytter. Han gir seg ikke uten å ha satt spor: 40 år gammel tok han sin 40’ende pallplassering i sitt aller siste internasjonale renn, og avsluttet deretter karrieren med å beseire Emil Hegle Svendsen i spurten om kongepokalen under NM i Simostranda i april 2010. Før dette har han sanket 3 OL-gull, 5 VM-gull og 14 andre OL- og VM-medaljer, i tillegg til 10 seire og 40 pallplasseringer i verdenscupen i skiskyting. Foto: Berglund & Berntsen Er det rart man blir litt ydmyk før man treffer en sånn kar? Jeg sitter på Kaffebrenneriet i Asker sentrum en lørdag formiddag i november, og tenker at en andreplass i langrennsstafett i 8. klasse er litt lite å fare med i dette selskapet ... Ingen grunn til bekymring – Halvard viser seg å være en svært hyggelig fyr, som egentlig er ganske lei av å snakke om seg selv og hva han har fått til. Det blir to interessante timer over hver vår bolle med café au lait og mange ”sidesprang” til det som skulle være en kort samtale rundt oppvekst på Borgen og hva det har hatt å si for hans idrettskarriere. Vi håper vel og tror alle sammen at det var vårt flotte nærmiljø som er direkte årsak til de gode resultatene! Og jada, det var da i alle fall med og bidro. Halvard flyttet til Barlindbekken som femåring, og derfra var ikke veien lang til lysløypa. Da han begynte på Rønningen skole, var mor hjemmeværende, og ingen hadde hørt om SFO ennå – så da var det ut i skogen med kamerater og leke. Når jeg spør hva det beste med å vokse opp på Borgen var, svarer Halvard ikke uventet at det må være skogen, naturen og skiløypene. Han trekker også frem de andre aktivitetsmulighetene som lå rett utenfor stuedøren, med slalåmbakken og islagt grusbane om vinteren og tennisbane om sommeren. Det var som 10-åring at skiløpingen satte fart – far hadde vond rygg, og trakk med seg Halvard ut i lysløypa. Dette var moro, og snart begynte han å gå renn i Asker Skiklubb. En annen morsom aktivitet var skyting på miniatyrskytebanen til Asker Skytterlag (i Huldreveien), og da det viste seg at han fikk nokså god dreis på både det og skiene, ble han anbefalt å begynne med skiskyting. Han og noen kompiser ble dermed med på den spede starten til skiskyttermiljøet i Asker Skiklubb, og de la ned mye tid og krefter der. ”Så du viste deg å være talentfull både på ski og med skyting, da?” spør jeg. ”Nei, tvertimot,” svarer han, ”jeg var alltid sist og ble betraktet som talentløs til jeg var rundt 16 år – da begynte det å gå litt bedre.” Han mener en del av forklaringen på dette er at God start, men ikke alltid først i mål i de første årene –3– han hadde en voldsom treningsiver, en drøm om å bli god, og en målbevisst natur. ”Du kan ikke bestemme deg for å bli god, ” sier han, ”men du kan bestemme deg for å gjøre alt du kan for å bli det.” Og nå løsner praten for alvor, for nå er vi inne på det han egentlig liker å snakke om – og det han nå har gjort til sitt nye levebrød. Halvard er i dag en ettertraktet foredragsholder, spesielt for næringslivet, og han snakker blant annet om motivasjon, prestasjonsutvikling og vinnerkultur. Han trekker frem noe av det viktigste han Kjekke tenåringsgutter – Andreas M. Edvardsen, Kjetil Kristiansen og Halvard Hanevold, 17-18 år gamle formidler: Det å takle nedturer på en god måte, og å ha et langsiktig perspektiv, er typisk for dem som lykkes. Å bruke mulighetene, og gjøre alt som står i din makt for å nå målet, men å være avslappet på de tingene som er utenfor din kontroll. ”Nå husker jeg hverken hvem som har sagt det eller riktig ordlyd, men det er sagt noe veldig klokt om dette et sted,” sier Halvard. ”Noe sånt som: Gi meg styrke til å fokusere på det jeg kan gjøre noe med, og ikke på det jeg ikke kan gjøre noe med – gi meg visdom til å skille de to fra hverandre – og gi meg vilje til å bruke denne visdommen.” (Red.anm.: Det er Frans av Assisi som har sagt disse bevingede ord: “Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen.”) Den siste tiden før han la opp, handlet mange av trenersamtalene hans om å orke å gjennomføre, og ”gå den siste kilometeren”. Det handler om å være bevisst i det man gjør. Skal man prestere som toppidrettsutøver, er det viktig å sette seg i ”prestasjonstilstand” – være bevisst på hvem man er sammen med, hvem som gjør at man presterer bra, og bevisst på hvilke situasjoner man gjør det bra i. Halvard er tydelig på at han ikke er best alene; på trening har han likt å få tilbakemeldinger underveis, både fra trenere og lagkamerater. Det er viktig å ha det bra og trives med det man gjør, og skyve unna det som gjør at du ikke har det bra – og dermed ikke presterer. Underveis i praten er det tydelig at Halvard er svært rasjonell og analytisk anlagt, og at dette er egenskaper han også har brukt i sin tilnærming til trening og konkurranse. Ikke så overraskende da, kanskje, at han har utdannet seg til sivilingeniør parallellt med satsningen på skiskyting. I 2002 var han ferdig med studiene på NTH, nå NTNU, i Trondheim, innenfor retningen industriell økonomi og teknologiledelse. ”Hadde det vært mer snø i Bergen, ville det nok blitt Handelshøyskolen,” sier Halvard. ”Jeg har alltid vært interessert i næringslivet, og har fulgt med, både på mine sponsorbedrifter og annet.” Etterhvert i studiene – han brukte 10 år totalt, mot 5 normalt – ble det også mer og mer foredragsvirksomhet, og han skjønte at dette var noe han kom til å fortsette med. Fokuset skiftet fra finans til bedriftsadministrasjon, organisasjon og ledelse. Han har holdt foredrag siden 1998, og bruker naturlig nok erfaringen fra sitt område – samtidig som han forsøker å gjøre det relevant for dem han snakker for. På hjemmesiden hans www.hanevold.com kan man lese mer om hvilke temaer han ofte dekker. Foredragene utvikles sammen med hans samboer Sandra Keith – tidligere skiskytter hun også. Hun fungerer også som ”coach”; en å sparre med for Halvard. ”Det at jeg holdt Ut på tur, aldri sur! –4– på så lenge, skyldes nok ikke minst at jeg trivdes med den livssituasjonen jeg hadde. Det var ikke bare målet om å ta gull som drev meg, men også det at jeg generelt sett liker å jobbe mot mål, og at jeg skapte meg et liv rundt idretten mens jeg holdt på, med studier og foredrag – og at jeg hadde muligheten til å reise sammen med Sandra. Det er ikke fysikken som gir begrensinger for store idrettsprestasjoner når man blir eldre, men motivasjonen – og den kan være vanskelig å opprettholde hvis man mangler noe i livet sitt. For meg var ”ting på plass”; det var gøy å holde på slik jeg gjorde. Jeg likte å bo på hotell også, jeg!” Igjen kommer Halvard inn på dette med å være langsiktig og bevisst. ”Det er viktig for idrettsutøvere å bygge et liv rundt idretten, og ha på plass mer enn det som er viktig for deg akkurat nå – da blir det for kortsiktig. Å være langsiktig ved siden av kan for eksempel bety utdannelse, som i mitt tilfelle.” Halvard mener dog at han ville hatt problemer med å fullføre en full masterutdannelse ved siden av skiskytingen i dag; det har blitt mer profesjonelt og krevende. Likevel mener han det er viktig å være bevisst på og planlegge for det som kommer etterpå. Det er mange smarte idrettsutøvere – men det kan bli tøft når idrettskarrieren er over hvis de ikke har rukket noe annet enn å trene mens de holdt på. Til tross for at Halvard har reist mye, har han aldri følt at han ”savnet et hjem”. ”Jeg har sett mange flotte steder, og jeg har fått reise sammen med kjæresten min, så jeg har trivdes veldig godt,” sier han. Han gir likevel Sprek i kroppen, motivert i hodet (foto: Berglund & Berntsen) uttrykk for at det er godt å nå ha fått ”et stille liv” på Borgen og en base å ha alle tingene sine, selv om det fremdeles er mye reiseaktivitet. Halvard og Sandra er nemlig nå godt installert på Borgen Skog, og han er glad for å være tilbake. ”Det beste med Borgen, eller Asker generelt, egentlig, er nærheten til naturen og sjøen, og at det er så stille og rolig,” sier Halvard. Det eneste negative han kan trekke frem er trafikken på E18 – og der er vi vel mange som deler hans frustrasjon ... Halvard er altså ”tilbake til start”, i alle fall hva gjelder bosted, og stortrives. Han har flere gamle venner i idrettsmiljøet og fra barndom og ungdom i Asker Skiklubb. Sandra er trener for skiskytterjentene i Asker Skiklubb, og Halvard har vært med som ”støttemannskap” på treningssamling. Du verden som tiden går når man har det hyggelig! Før jeg vet ordet av det er siste rest av kaffen kald og vi har snakket om mye mer enn jeg hadde planlagt – det har vært rent utfordrende for en Borgenposten-journalist å holde oss på ”lokalsporet”! Før vi forlater Kaffebrenneriet spør jeg ham om hvordan det er å være ”kjendis” i lokalmiljøet, og han sier at det merker han lite til; de gangene han blir kontaktet, er det bare hyggelig. ”Jeg kjører jo mest bil og løper i skogen, og blir ikke akkurat nedrent,” sier han avslutningsvis. Men én ting har han lært seg: Når det er Halloween, har han bunkret opp nok godterier – for DEN kvelden har han mye besøk! Bente G. Solbakken –5– Borgengutten har kommet frem i lyset igjen Dette er historien om Borgengutten, som var aktiv på Borgen på 1960 tallet. Han har vært i dvale frem til 2010 og skal være fremme i lyset i tiden som kommer. Lions Klubb Borgen har fått ansvaret for å ivareta Borgenguttens liv fremover. Borgengutten er en bronsestatuett laget av forfatter Mette Newth i 1964. Denne ga hun til maler Hans Normann Dahl, som den gang bodde på Borgen. Dahl satte opp Borgengutten som en vandrepremie i et årlig hopprenn i Borgenbakken, med Helleik Lønne som rennleder. Hopprennet var et arrangement som samlet mange ungdommer i nærmiljøet. Rennet ble holdt fram til 1970. Vinnere av Borgengutten har vært: Frank Bøe (1964, 1966), Ole Petter Jupskås (1965), Birger Lønne (1967, 1969), Lars Petter Berg (1968) og Asbjørn Kaarstein (1970). Fra 1970 og frem til 2009 har Borgengutten vært oppbevart hos den siste vinneren, Asbjørn Kaarstein. Karene som hadde napp i vandrepremien ville at den skulle bli synlig i lokalmiljøet igjen, og helst for hele Asker. Men spørsmålet var hvordan den flotte Borgengutten skulle kunne gjenoppstå på samme måte som da han var et samlingspunkt i hopprennet i Borgenbakken på 60-tallet? Etter hvert fikk Birger Lønne og Lions Klubb Borgen kontakt og vi kom i fellesskap frem til en fin måte å presentere Borgengutten og hans historie på. I august i år ble Borgengutten overlevert til Asker Bibliotek hvor Birger Lønne, forfatter Mette Newth, Elin Blom Poulsson fra Asker Bibliotek og Per O. Hagen fra Lions Klubb Borgen var til stede. Statuetten vil i fremtiden være utstilt i lokalhistorisk del i Asker Bibliotek og Lions klubb Borgen har påtatt seg ansvaret for å administrere gutten. Lions klubb Borgen har i samarbeid med representant for tidligere vinnere, Birger Lønne, blitt enig om statutter for Borgengutten. Formålet er at Borgengutten skal få en plass i Borgenbefolkningens bevissthet. Statuttene for å få ett ”napp” i vandrepremien er følgende: Borgengutten utdeles til en ungdom i alderen 13-18 år som er bosatt i Borgenområdet. Denne personen må ha oppnådd særdeles gode resultater innen kulturaktiviteter. Årets vinner vil bli utropt på Lions Klubb Borgens faste arrangement Borgendilten, som holdes i slutten av september hvert år på Borgen Skole. Det vil bli utarbeidet et diplom som overrekkes vinneren. Vinnerens navn vil bli presentert sammen med Borgengutten i Asker Bibliotek. Vi i Lions klubb Borgen ber om er å få forslag til kandidater som har oppnådd særdeles gode resultater innen kulturaktiviteter. Vi snakker her om kulturaktiviteter i vid forstand. Forslag til kandidater med begrunnelse sendes innen 1. september hvert år til: Lions Klubb Borgen ved Per O. Hagen Drengsrudveien 61 A, 1383 Asker (93418070) eller til Bjørg Ohnstad, Borgentoppen 60, 1388 Borgen (92867094). På forhånd takk! Lions Klubb Borgen ved Per O. Hagen –6– Lek? Læring? Eller fullstendig kaos? For oss som jobber i Rønningen SFO er det viktig at barna er trygge og liker å være hos oss. For å oppnå det, blir det i tillegg til å ha et egnet og engasjert personale, også nødvendig med gode rutiner når 80 barn er samlet. Det er ikke sikkert (faktisk er det lite sannsynlig) at den første ansatte foreldre spør når de skal hente barnet sitt; «Hvor er Kari?», kan svare på det. Én ansatt vet ikke hvor alle barna er til enhver tid, men personalet samlet vet det. Så for oss er svaret avvisende til at det er kaos, men gjennom vårt tilbud mener vi at lek og læring går hånd i hånd. Vi har tatt et valg i forhold til omfanget av aktiviteter som tilbys. Vi mener det er viktig at barna kan leke på tvers av aldersgrupper, selv igangsette den leken de ønsker og dermed ha en arena hvor de kan leke uten for mye voksenstyring. Det må ikke tolkes slik at det ikke finnes regler for hva som er lov og ikke lov, eller at barna er overlatt til seg selv. Vi ansatte er der for å støtte og veilede barna der hvor det trengs. I alle generasjoner opplever vi i dagens samfunn at vi blir mer og mer institusjonalisert. Mister vi da noe på veien, og kanskje særlig de som befinner seg i barndommen? Ja, mener mange. En viktig del av sosialiseringen og kompetansen som kreves av et menneske, skjer i «det frie», det som ikke er styrt og tilrettelagt, men hvor man selv er med å skape og gjøre seg erfaringer. Jesper Juul holdt foredrag i Asker Kulturhus 2. november, og en av påstandene som der ble fremmet var at barn aldri har hatt et så begrenset liv som nå, selv med et stadig større fokus på barns rettigheter og hvordan oppdragelsen bør være. Han brukte ordet «tvangsinstitusjonalisert». At vi på Rønningen har tro på at det mange omtaler som frilek, betyr ikke at vi ikke legger til rette for aktiviteter. Vi holder til i skolens underetasje og benytter flotte spesialrom daglig. Gymsal og kunst- og håndverksrom er begge populære. På sistnevnte produseres det i høyt tempo, mot jul trappes produksjonen ytterligere opp. I gymsalen kan vi blant annet spille dansk stikkball, bruke slengtau, spille innebandy og ikke minst har vi en klatrevegg som er unik til barneskole å være. Det er populært å buldre og enda mer populært når sikringsutstyret tas frem, og man kan prøve seg på å nå taket. Maten er også en viktig del av SFOhverdagen. Ikke bare som ren næring, men i det hyggelige og lærerike samværet som finner sted rundt bordet. Spørsmålet de fleste av oss møter mot slutten av skoledagen og magen begynner å rumle, er ikke sjelden: «Hva er det til mat på SFO i dag?». Annenhver høst gjennomfører vi en brukerundersøkelse. Vi setter stor pris på at de fleste foreldrene tar seg tid til å svare, fordi det er en viktig rettesnor i vårt arbeid. Undersøkelsene de siste årene har vist at vi gjør mye riktig, og det gir oss inspirasjon til å stå på videre! Anita Bakken Markussen, SFO-styrer, Rønningen skole –7– Høstfest på Hagaløkka skole På Hagaløkka skole har vi en tradisjon med å arrangere høstfest i november. I år var det som vanlig mange mennesker og god stemning. Barna inviterer foreldrene inn i klasserommene for at de kan få et inntrykk av hva de holder på med der, og det arrangeres et allmøte i gymsalen med sang, musikk, diktlesing, rollespill og fløytespill. 1. klasse startet det hele med en ”Refleksvise” og en antimobbesang som heter ”Stopp – ikke mobb”, før alle voksne og barn sammen stemte i en typisk Hagaløkka-sang, ”Vi er barn fra forskjellige land”. Konferansierene fra 6. og 7. klasse introduserte denne sangen på følgende måte: ” På Hagaløkka er vi barn fra forskjellige land, selv om vi alle også er norske. Det er viktig for oss å fortelle til alle at vi klarer oss veldig bra sammen. Vi leker og lærer sammen, og vi lærer mye av hverandre hver dag.” Helt til slutt sang vi selvfølgelig ”Hagaløkkasangen”, den er alltid med når vi har allmøte. Etter seansene i klasserommene og i gymsalen, var det å smake på maten som familiene hadde tatt med seg. På felles matbord flere steder på skolen var det matretter fra ”alle verdens land”. Fantastiske smaker, flott atmosfære og mange glade og fornøyde voksne og barn. Det blir nok høstfest neste november også. Førjulsfest for pensjonister på Hagaløkka skole I desember arrangeres det også fest mye læring av gode holdninger og god på Hagaløkka. På programmet står folkeskikk. da ”Eldrefesten”, en førjulssamling for Dersom det er pensjonister bosatt på pensjonister i boområdet, samt pensjonerte Borgen som ikke står på invitasjonslisten, lærere og elevenes besteforeldre. Dette og som har lyst på en hyggelig formiddag er også en lang tradisjon på Hagaløkka på Hagaløkka skole, er det bare å ringe til skole. I år skal elevene fremføre ”En skolen for nærmere opplysninger. julefortelling” av Charles Dickens. Elevene Inn mot juleferien roer det hele seg på skal både dramatisere, synge og spille Hagaløkka skole, med litt juleverksted, diverse instrumenter selv. Etterpå blir det pynting i klasserommene, spising av servering av kaker og kaffe, samt litt sang julegrøt, gang rundt juletreet og et og konkurranser for gjestene. Elevene er stemningsfullt juleallmøte den siste dagen verter denne dagen, og det er imponerende før jul. å se hvordan de løser denne oppgaven på Bjørn Erik Sørensen, en høflig og respektfull måte. Her er det rektor, Hagaløkka skole –8– Færre vegger gir mindre klasser Borgen ungdomsskole er et flott arkitektonisk bygg, med spennende pedagogiske løsninger. Et bygg gir rammer og muligheter til virksomheten som er i den. I sommer valgte vi å endre rammefaktorene ved å gjøre om elevenes klasserom fra rom for 15 elever til rom for 30 elever. Dette var et av alternativene fra arkitektens hånd. Dette har gitt en organisatorisk endring fra klasser på 45 til klasser på 30 elever. Etter noen måneders drift oppleves dette som en klok løsning. Kostnaden, foruten den økonomiske, har vært at 9. trinn måtte endre gruppetilhørighet. Det har elever og foreldre tatt med stor tålmodighet og fleksibilitet. Peter W. Dyve, rektor, Borgen Ungdomsskole –9– Et æresmedlems skolestil Arne Helgesen er opprinnelig fra Saltdalen i Nordland, men har bodd på Borgen siden 1974. Etter en opprydding på loftet dukket denne hyggelige stilen fram, og vi i redaksjonen fikk overtalt ham til å dele den med oss. ”Lyden fra vekkerklokka avbryter brutalt mine drømmer. Det er blitt morgen. Jeg knytter nevene, gjesper og strekker meg så det knaker i senga. Sola står rett inn gjennom det åpne vinduet. En varm sommerbris gufser inn over meg sammen med kvitrende fuglestemmer. Det er min tur til å gjete krøttera i dag, så jeg må opp tidlig for å følge med dem opp på fjellet. Om noen minutter er jeg nede i tjernet, litt nedenfor huset, og får meg et friskt morgenbad. Jeg legger meg til tørk i det varme solskinnet og nyter denne vakre sommermorgen. Men en travel dag venter. Snart kjenner jeg duften fra frokostbordet. Det er stekt skinke, så jeg løper straks opp og får i meg noen tykke brødskiver. Etterpå drikker jeg et par glass melk. Nå hører jeg at bjellene klinger. Det er krøttera som kommer fra fjøset. Flokken består av 6 voksne kuer, 4 kviger og 3 kalver. Geitene og killingene får ikke være med i dag, da det går rykter om at det er sett rovdyr på fjellet. De 6 kuene heter Litago, Røfin, Rosa, Morfin, Dagros og Svarta. Jeg pakker sekken med nista, Æresmedlem og mangeårig redaksjonsmedlem i Borgenposten Arne Helgesen – skrivefør allerede i ung alder kikkerten og blåsehornet, som er laget av et krummet bukkehorn. Så bærer det av gårde. Hunden vår, Snabben, kommer med hele buskapen og vi begynner på buveien som fører opp til fjells. En svak vind fra sør rasler i løvet på trærne og holder den nakne ryggen min passe varm. En gjøk sitter oppi lia og varsler om godt vær, så jeg gleder meg til en fin dag på fjellet. Kuene lengter visst også til å komme til fjells, for de tar bare noen få munnfuller med grønn kløver, som står i veikanten. Nok til å stille den verste hungeren på. De vet nok at oppe på fjellet blir de ikke så mye plaget av klegg og andre innsekter. På en knapp time er jeg kommet over skoggrensen med buskapen. Snakk om her er friskt og lett! Nedenfor meg, ligger dalen med elva og gårdene. Der nede stenger de bratte liene av for utsikten på alle kanter, mens her oppe på fjellet er det flott utsikt til milevis med fjellpartier, som til slutt forsvinner i en blålig dis. Jeg finner ei fin grønn slette hvor dyra kan finne sitt ”daglige brød”. Jeg fordriver tida med å lage seljefløyter. Men jeg må stadig være på vakt med kikkerten for folk har nylig sett spor etter gaupe i fjellet. Jeg har konstruert meg et slags solur ved hjelp av et kompass. Jeg tar det fram av sekken. Jeg finner snart ut at klokka er omtrent halv ett. Det er tid for å spise. Jeg tenner et lite bål og griller et par brunostskiver. Litt svartbrent, men rene delikatessen. Nå har kuene lagt seg og ligger og koser seg og tygger drøv. Jeg strekker meg også dovent ut mellom et par mosegrodde tuer, sammen med Snabben. Sola steker fremdeles og jeg slumrer snart inn. Tiden går og jeg sover. Plutselig bråvåkner jeg av at Snabben knurrer og bjeffer og sliter i meg. Jeg skjønner fort at noe er i veien. Jeg farer opp og gnir meg i øynene. Hva er det jeg ser? Alle kuene er helt ville. De spenner, stanger – 10 – Gaupa – flott og farlig og brøler. Snabben og jeg legger på sprang bort mot kyrne. Et fremmed dyr er kommet inn i flokken. Jeg bruker kikkerten. – Å nei, ei stor gaupe! Det går en iling gjennom kroppen. Jeg blir helt forskrekket og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg nærmer sakte og tirrer Snabben til å ta den. Snabben er en tapper buhund som og blåste SOS signalet så kraftig jeg bare vet å passe på husdyra. Den setter av gårde kunne. Tre korte, tre lange, og tre korte med illsinte bjeff. Selv tar jeg bukkehornet utblåsinger ljomet utover dalen. Jeg gjentok og blåser det kraftigste jeg kan. En dette mange ganger i håp om at noen hørte tordnende lyd fra bukkehornet går gjennom signalene og forsto at jeg trengte hjelp. Jeg lufta. Gaupa svetter høyt i været av redsel løp tilbake til kyrne. Snabben logret med og seiler på ryggen, men den kommer seg halen og var nok glad for at jeg endelig unna Snabben i siste liten. kom tilbake. Naboen vår hadde heldigvis Makta som rår! Tenker jeg mens jeg ser hørt signalene mine fra bukkehornet. Som etter den feige angriperen, som gjør lange gammel sjømann oppfattet han fort at det byks og forsvinner inn i et skogholt. Jeg får var ordentlige SOS signaler han hørte. Han roet kuene, men mange har fått merke de fattet mistanke om at signalene kom fra det kvasse klørne fra gaupa. En liten kalv er så store bukkehornet som ungene på Osbakk skadet at blodet renner fra dype sår. Den alltid hadde med seg når de var i fjellet. ligger på bakken og skjelver både av angst Han løp bortover til min far og fortalte at og smerter. Røfin står ved siden av kalven han hadde hørt signalene fra bukkehornet, sin og passer på den. Jeg er nokså fortvilet og at han trodde noen trengte hjelp oppe over situasjonen. – Hva gjør jeg nå? ”Gode på fjellet. Far ble med naboen og sammen råd er dyre”, er det et ordtak som sier. Ikke satte de avsted opp mot fjellet. tør jeg forlate dyrene for å hente hjelp. Jeg Jeg ventet i spenning på om noen hadde vet at gaupa fortsatt er i nærheten og kan hørt meg. Kuene var fortsatt oppskaket, komme tilbake for å angripe kalven på nytt. men holdt seg i ro, mens de stadig skottet Jeg får en ide! Jeg snakker med Snabben mot skogholtet hvor gaupa forsvant. Etter og får han til å sitte og passe på buskapen, en ”evighet” dukket endelig far og naboen mens jeg løper opp på Kvithammaren, som opp. De ble fort klar over situasjonen. ligger et stykke unna. Herfra har jeg fri sikt Kalven hadde flere åpne sår som måtte ned mot bygda. I ”Speideren” hadde vi lært forbindes. Far dro av seg skjorta og rev den kodesignalet for SOS. Dette skulle vise seg i strimler. Så surret de alle skjorteflakene å komme godt med i denne situasjonen. rundt de åpne sårene. Kalven reiste seg Jeg tok bukkehornet, rettet det mot dalen etter hvert. Noe fortumlet, men vi forsto – 11 – at den nok kunne gå hjem selv, med litt hjelp fra de voksne. Far lagde et reip av bjerkevier som han brukte som tau rundt kalven for å støtte denne på veien hjem. Turen nedover lia ble lang denne ettermiddagen. Mor tok imot oss med nystekte vafler og bringebærsyltetøy. Gjett om det smakte! Kalven kom seg heldigvis fort etter noen dager. Sårene grodde fint, men den var veldig skeptisk til å gå til skogs igjen. Men ”Tiden leger alle sår”, og etter hvert løp og danset kalven som om ingenting hadde hendt.” Bukkehornet – brukbart også til morsesignalering Nabosone - Sikrere mot innbrudd Hans Erik Robbestad i Borgen Vel ønsker å bidra til at nærmiljøet hans skal bli mindre attraktivt for innbruddstyver som herjer på Østlandet, og er i gang med prosjekt «NABOSONE» i Trettestykket. Dette høres jo ut som et veldig positivt prosjekt. “Hvorfor startet du?” Hans Erik forteller: «Innbyggerne i Asker og flere andre kommuner har de siste årene blitt rammet av flere innbruddsbølger. Ofte har innbruddene skjedd om natten mens folk har vært hjemme. Dette har gjort mange utrygge, spesielt i eneboligfelt hvor man bor mer spredt, som her i Trettestykket”. “Hvordan fikk du vite om NABO?” ”Jeg leste i ulike medier at både lokalområder og flere Vel i Norge, deriblant Vollen Vel, har innført et samarbeid mellom innbyggerne basert på råd fra Stiftelsen Nabohjelp. Disse har også opprettet nettsiden www.nabo.as. Konseptet som kalles NABO har som hovedmål å arbeide for trygghet, trivsel og inkluderende sosial samhørighet i boområder. Samtidig skal det motarbeide kriminalitet, trakassering, mobbing og ulykker. Konseptets målgruppe er innbyggere som vil beskytte bomiljøet sitt mot en negativ utvikling. Dette gjelder spesielt for områder med mange barn, ungdommer, eldre og innflyttere. Dette tenkte jeg kunne være noe for mitt eget nærmiljø”, forteller han. Hans Erik foreslo for det forrige styret i Borgen Vel at dette tiltaket skulle gjennomføres på Borgen. Forslaget ble positivt mottatt, og som initiativtaker fikk Hans Erik selvsagt ansvar for å drive prosessen videre. Stiftelsen Nabohjelp rådet ham til å starte med et testområde på under 50 hustander innenfor et avgrenset område. Og valget falt på Trettestykket 28-71, omtrent fra bussholdeplassen og gjennom rundingen. “Hva skjer videre,” spør vi med nysgjerrighet. ”Vi gjennomførte en spørreundersøkelse før sommeren 2010 blant naboene våre, og over halvparten av dem svarte at de ville være med. Det er svært viktig med stor oppslutning for at vi skal kunne gjennomføre, så disse tilbakemeldingene var positive. «NABO»skilter er allerede mottatt og vi venter nå på innspill fra Asker Velforbund og Nabohjelp for flere anbefalinger om samarbeidet. Anbefalingene skal vi presentere for beboerne i området, og vi håper å holde et møte på nyåret”, forteller han entusiastisk. Redaksjonen – 12 – Snøvinter på Borgen Fra Asker og Bærums Budstikke onsdag 07. februar 1951 har vi sakset dette bidraget. Mye sne ... ! Ja det får beboerne på Borgen i Asker erfare. Brøytekantene er nå så høye og veien så smal at det er vanskelig å få plogen til å gå uten å ødelegge redskapen. Biler kan vanskelig kjøre opp til Borgen som veien er nå. Hva det betyr kan man kanskje tenke seg, når man vet at her oppe ligger Søndre Borgen pleiehjem med mange pasienter. At drosjene ikke kan kjøre til Borgen er ganske naturlig. Men hva i tilfelle brann her oppe? Slukningsmateriell kunne vanskelig komme frem, ei heller syketransport. Borgenveien har vært svært sterkt kritisert gjennom mange år – og kanskje med rette , men så er den vel også en av Askers tyngste og vanskeligste veier å holde vedlike. Denne veistrekningen fra Drammensveien og ut til Kullebund er et av Asker kommunes ”Stedbarn”, som kommunen ikke har større forpliktelser overfor enn et årlig bidrag – i år kr. 1500. Dette bidrag burde no forhøyes hvis vi skal greie å holde veien forsvarlig vedlike året rundt. Dessuten er det mange og gode skatteytere som bor på Borgen som gjerne vil ha del i de kommunale goder som man har ellers i bygda, i form av en god og farbar vei både sommer og vinter. At beboerne på Borgen også selv arbeider for å holde veien vedlike er selvsagt. Vi har Borgen vel, men det er begrenset hva vellet kan makte økonomisk. Formannen i Borgen vel – gartner Berg – har hatt en stri tørn i vinter med snørydding, men det er grense for hva han og mannskapene kan makte en slik snøvinter. Det var ingen annen utvei enn å mobilisere vellets arbeidsføre mannfolk til Fra snøvinteren 1951 (lånt av Nina Skogedal). å måke av brøytekantene på den ca. 2 km lange veien. Dugnaden foregikk lørdag og søndag 4.ds. Det var gledelig å se at oppfordringen ble fulgt av så mange – og snømåkingen gikk med godt humør og glede. Et godt utslag av god samfunnsånd og samkjensle. Også eldre folk – som til dels var svake etter sykdom – møtte opp med spade og deltok i arbeidet, til beste for Borgen vel og for oss alle. Alle sammen bør ha den hjerteligste takk og honnør for sin innsats som kan stå som mønster for mange andre. Men de av vellets medlemmer som ikke hadde anledning, eller av annen grunn ikke deltok i dugnaden, kunne kanskje oppnå en indre glede og tilfredshet ved å yte et lite bidrag til vellets slunkne kasse. Der er å håpe at våre myndigheter i Asker ville stille seg så velvillig og hjelpsomme som råd er – om vårt lille Borgen vel måtte be om litt hjelp i en vanskelig situasjon. – 13 – Urtekosmetikk fra Borgenbråten Charlottes Urtekosmetikk oppdaget jeg først for et år siden midt på Karl Johans gate i Oslo, under Matstreif 2009. Det var stor aktivitet på standen med norske håndlagde naturprodukter fra Borgen i Asker! Min nysgjerrighet var pirret og jeg avtalte tid for å få vite mer. Lotte Felix, kvinnen bak Charlottes Urtekosmetikk, en ungdommelig men godt voksen kvinne, åpnet døren, og herlige dufter strømmet mot meg. Tidligere på dagen hadde Lotte produsert såper på kjøkkenet sitt. Ja det er riktig, kjøkkenbenken er fabrikken, men nytt, eget fabrikk-kjøkken er under planlegging. “Hvorfor startet du med urtekosmetikk,” spør jeg. Lotte svarer at hun alltid har vært opptatt av økologiske varer og hva man spiser. Hun sier at hun lenge har hatt spesiell interesse av urter og å trekke urteteer. For lenge siden startet hun med plantefarging, og det var i denne forbindelse at interessen for urter oppsto. Hun fortsetter med at de fleste av oss ikke tenker på hva vi spiser eller hva vi smører på huden! Alt vi tilfører huden går inn i Lotte Felix med egenkomponert billedvevteppe i bakgrunnen blodomløpet i kroppen vår, og påvirker oss mer enn vi tror. Lotte prøver å være ingrediensene som brukes. Drømmen er så miljøvennlig hun kan, og kjøper selv allikevel å ha sitt eget lille butikklokale i økologiske og kortreiste produkter når det tillegg. er mulig. Hun er andelshaver i Øverland De som kjøper produktene er stort sett Andelslandbruk, som finnes på Øverland voksne kvinner, men etter hvert er det også gård, og ikke uventet dyrkes det økologiske blitt mange ungdommer med forskjellige urter og grønnsaker der. Som andelshaver hudplager som er kunder. Menn er litt mer høster hun sin andel på sommeren og skeptiske, men også de begynner å komme. høsten. Øverland gård eies forresten av Lotte forteller at hun også skreddersyr Norges Vel. produkter til dem som måtte trenge det, og For mange år siden gikk hun på det er mulig å få prøve. kurs for å lære mer om urter og urters Grønn hverdag har testet ut to av virkning på hud og i kropp. Deretter kremene og begge fikk ”Best i test”. Grønn startet hun med å produsere egne hudHverdag er en organisasjon hvis formål er og hårprodukter. Familie og venner ble å inspirere alle til å leve mer miljøvennlig. interessert i produktene, og hun fikk Etter oppslaget i Grønn hverdag ble det gode tilbakemeldinger og måtte lage oppsving på salget og stor etterspørsel mer. Dermed var det i gang, og Lotte ble etter de økologiske og naturlige produktene å finne med sine produkter på Bondens til Lotte. marked. Men først med nettbutikk på Ingrediensene skaffes fra egen urtehage egen hjemmeside tok salget av! Her fikk og fra ville planter i nærområdet. Blant hun også mulighet til å legge ut mye de ville urtene som plukkes er hestehov. nyttig informasjon om produktene, og om – 14 – Lotte i egen urtehage Virkestoffene blir trukket ut i vann, olje Hun har også brikkevevde belter og bånd eller sprit, avhengig av hva de skal brukes til Øst-Telemarksbunaden og beltestakken i. Det blir en del eksperimentering - eller liggende for salg. Og det er faktisk skal vi si forskning. Eteriske og vegetabilske vevrommet som det nå er planer om å oljer kjøpes både fra en gammel læremester bygge om til fabrikk-kjøkken. i Sverige og fra et lite destilleri på Kreta. Charlottes Urtekosmetikk ønsker Sheasmør og ”African black soap” kjøpes å opplyse og inspirere, og en svært fra Ghana. Produktene er produsert under informativ hjemmeside finner du på www. Fair Trade av et kvinnekooperativ i Gumu, urtekosmetikk.no. Her kan du lese om alle Ghana. produktene og ingrediensene. Oppskrifter Jeg fikk en omvisning på ”lagrene”, der kan du også finne hvis du vil prøve selv. også dagens produksjon av såper sto i Jeg anbefaler leserne et besøk hos Lotte rekke og rad til lufting før de skulle pakkes. i Borgenbråten 67, men ring på forhånd Jeg spurte hvordan såpene ble laget og det og avtal tid. Hun kan være på posten for å Lotte fortalte minnet meg om barndommen sende pakker! og min mors ”kok-såper”. Men min mors Lotte treffes på telefon 66 78 35 14 eller såper luktet ikke så deilig! Lottes såper ga mobil 950 55 497. en fantastisk duft i hele huset. Solveig Øien Berg Lotte er en allsidig dame viser det seg. – 15 – Nytt nærsenter på Søndre Borgen Vi skal få vårt eget nye nærsenter her på Borgen! Planene har ligget der helt siden kommuneplanen ble vedtatt i 2007, men for mange kom likevel meldingen om at et av de stadig færre grønne jordene i Asker skulle legges under asfalt som en overraskelse. ”Vi har behov for tett bebyggelse i sentrumsnære strøk” argumenterte Tor Arne Midtbø, kommuneplanlegger i Asker Kommune, da han allerede i mars besøkte Borgen Vels generalforsamling og fortalte om utbyggingsplanene på Borgen. Spor Arkitekter varslet i juli at jordet nord for Borgen skole skulle reguleres. De er engasjert av Veidekke og Rema 1000 for å utforme planen. Tiltaket ble da fremstilt slik: Arkitekter kort la fram de foreløpige skissene. Tilbakemeldingene lot ikke vente på seg, men konkrete svar var det foreløpig få av. Borgen Vel er kritiske til at det nå planlegges 50 bo-enheter, mot 30 som var ”Eiendommen omfattes av Asker vedtatt i kommuneplanen. Ønsket er at kommuneplan med formål nærsenter det skal bygges færre, men større enheter. og bolig. Deler av omliggende veinett Vellet er dessuten bekymret for trafikken inngår i planen. Det foreslås å bygge som en ny matbutikk vil medføre, både de ca 2300 m2 næring og ca. 50 boliger 80 parkeringsplassene som er skissert, i to- og tre-etasjes bebyggelse. I og det at en stor butikk vil kunne trekke tillegg til dagligvareforretning tas til seg trafikk utenfra. ”Det er vanskelig å det sikte på å etablere apotek, frisør, forstå at det skal være behov for så mange blomsterforretning og kafé samt kontor parkeringsplasser”, sa Trine Holand i for leger og tannleger.” Borgen Vel på møtet. ”Da jeg talte hvor mange det er utenfor Rema på Drengsrud, Kommunen er positiv til utbygging. kom jeg til 29.” I kommuneplanen fastslås det allerede Vellet legger også i sin uttalelse spesielt at Borgen skal være samlingssted og vekt på begrepet nærsenter, med en møteplass for den vestre delen av Asker. oppfordring om å bygge et lite og intimt Dagens nærsenter skal suppleres med nærsenter for oss i nærmiljøet. Vellet privat service, samt leiligheter med heis, foreslår at de fleste parkeringsplassene bl.a. rettet mot seniorgruppen. Mange gjemmes under bakken, og at de som må håper nok også på at Søndre Borgen være på bakkenivå deles opp med hyggesykehjem en dag skal kunne nyttes av lige, grønne rabatter, trær og brolegging. Askers innbyggere slik at disse også kan ha Vellet påpeker videre at det vil være glede av knutepunktet. Byggehøyden skal positivt og miljøskapende at senteret først være to etasjer eller ca. 7m for nærsenteret og fremst tilrettelegges for gående og og to eller tre etasjer for boligbebyggelsen. syklende, barn og eldre, med gode, sikre og Mange ble engasjert av varslingen, og hyggelige adkomster, samt benker og bord. skrev lange brev til arkitektfirmaet med Så vidt vi vet, var ikke fylkesrådmannen sine synspunkter. Mange tok også ordet representert på møtet, men i høringspå informasjonsmøtet som ble avholdt uttalelsen ble det blant annet lagt vekt på på Borgen skole i september. Det kom at det ikke legges bebyggelse i den øvre langt flere enn arrangørene hadde tenkt delen av planområdet. Dette for å bevare seg, og temperaturen ble høy på mange opplevelsen av det gamle kulturmiljøet i måter. Kommuneplanleggeren hadde en området. Trær av betydning for miljøet som innledning om boligsituasjonen i Asker ligger langs grusveien øst i planområdet og på Borgen før arkitekt Sunde fra Spor anbefalte de også å bevare. – 16 – Mange av de som tok ordet denne septemberkvelden, er nære naboer til planområdet. De hadde allerede gått sammen og forfattet et langt skriv med mange gode råd og innspill til arkitekter, politikere og utbyggere, og mange av tankene ble luftet under møtet. De ønsker blant annet at den øverste boligblokken blir fjernet fra planen, noe de også får støtte fra fylkesrådmannen i. De ønsker videre at høyspentmasten legges i jorda, at næringsbygget blir mindre enn foreslått og at boligene bygges i god kvalitet. De avslutter med følgende oppfordring: ”Vi er mange som jobber for å skape et godt bomiljø på Borgen. Vis dere tilliten vår verdig: Bygg Søndre Borgen så det blir en berikelse for oss alle.” Vi i Borgenposten slutter oss til oppfordringen og venter i spenning på planutkastet som kommer på nyåret. Rett før Borgenposten gikk i trykken, ble det avholdt møte mellom SPOR arkitekter og kommunen. I møtet kom det opp mange interessante synspunkter knyttet til veinett, høyspentlinje og plassering av bebyggelsen. De ble i møtet enige om å arbeide videre etter et planmønster som er annerledes, og trolig bedre enn det som ble lagt frem ved varsling. Bebyggelsen helt øverst i nord-øst vil trolig utgå, og det vil bli tatt hensyn til trærne langs gangveien ved østgrensen. Elin W.G. Brusletto Bruktmarked på Borgen I løpet av dette året har Vardåsen menighetsråd tatt initiativet til å etablere et bruktmarked i kirkens underetasje. Et ca. 500 kvadratmeter stort areale blir brukt til dette, og er åpent hver tirsdag ettermiddag/kveld gjennom store deler av året. Gjenstander kan leveres i kirkekontorets åpningstider. Slik ønsker vi å bidra til at brukte ting kan komme til nytte for andre ved gjenbruk. Det er også en kjærkommen inntekstkilde for det omfattende arbeidet som skjer i kirken. Ta gjerne en tur innom en tirsdag mellom kl. 17 og 20. Dag Håland, Sogneprest, Vardåsen kirke – 17 – Sjelden sopp funnet på Søndre Borgen Har du gått tur forbi Søndre Borgen sykehjem? Du har kanskje nytt synet av gamle trær og utsikt både mot fjorden og opp mot Vardåsen etter hvert som du går? Vi ser av de gamle husene at her har det vært drevet jordbruk i flere hundre år. Det gamle kulturlandskapet gjemmer på mange hemmeligheter. En av dem har vært soppen eikehårskål, som først ble oppdaget i fjor. Slik ser den altså ut: Eikehårskåla måler 2,5mm i diameter ”Dette funnet er veldig spesielt”, sier biolog Kåre Homble på telefon fra Nannestad, der han til daglig dyrker korn og samtidig opprettholder verdifullt kulturlandskap. ”Soppen er nemlig mangeårig, og finnes kun på tørre eikestammer”. ”Du kan finne eikehårskåla på den store eika som du kan kjøre rundt med bil oppe ved sykehjemmet, og den som er inne på nord-vestre hjørnet Den gamle eika på Søndre Borgen viser seg å være vert for en sopp det knapt finnes maken til. Maria Johansen og Kamilla Sonerud synes det er spennende å lete etter Eikehårskåla. av tunet til det hvite huset, rett ved søppelstativet.” ”Dette er de to første funnene av denne soppen i Akershus noensinne,” kan han fortelle. Tidlig i november var han tilbake i Asker og fant ytterligere tre eiker ute på Konglungen med eikehårskål på. ”Dermed har vi nå registrert 100 eiker i Vestfold, 10 i Aust-Agder, tre i Telemark – og nå tre i Akershus. Alle er ganske store, gamle eiker, funnet i jordbrukslandskap som er åpent, varmt og fuktig.” Soppen er registrert som sårbar i ”The 2010 Norwegian Red List for Species”, som en representant for landets kulturlandskapsarter. Inntil 2009 var soppen kjent fra færre enn 60 lokaliteter i Europa, og i Norge var den kun registrert tre steder. I artikkelen Homble har skrevet i tidsskriftet Listera forklarer han nærmere: ”Eikehårskål er en liten begersopp med – 18 – fruktlegemer som kan bli opptil 2,5 mm i diameter. Navnet Artsepitetet tricolor, som betyr 3-farget, har den fått fordi de kortstilkete begerne har kvit stilk, lys brunt sporedannende lag (hymenium) og hår på utsida som er blå, fiolette eller grå. (…) Eikehårskålas små fruktlegemer kan sannsynligvis bli mange år gamle. De er festet med hyfer som sitter bare ytterst i eikebarken, og de vokser bare når eikestammene er ordentlig bløte, og det er de ikke store deler av året. Det kan være fra ett til over tusen fruktlegemer på ei eik. Når det er få, sitter de alltid bare på den sida av treet som tørker opp sist etter at stammene har vært gjennomvåte, det vil si på nordøst-sida, og alltid i ”hodehøgde”, 150-180 cm over bakken. “ Så om du igjen går en tur på Søndre Borgen, så ser du enda mer enn du så før. Nå ser du en sjelden arv fra fortidens kulturlandskap, en utholdende eikehårskål. Elin W.G. Brusletto Diwali på Borgen skole Fredag 12. november var det igjen klart for indisk lysfest på Borgen skole, i regi av Indisk Kvinneforening i Asker. Mange indere og noen få etniske nordmenn, deriblant undertegnede, Inger Urbye fra Borgen og Asker Velforbund og biblioteksjef og ansvarlig for Asker Kulturhus Live Gulsrud, var møtt opp for å nyte indisk mat, se fantastisk dans både av barn og voksne – og til slutt danse med selv. Leder av Indisk Kvinneforening i Asker, Alka Rani Goyal, innledet med å fortelle om bakgrunnen for feiringen. Bente G. Solbakken Datter og mor på fest – Neha og Alka To erfarne damer viser oss hva de kan med litt “Bollywood-dans” – 19 – Nyheter om Bondivann bru I 2006 skrev vi i Borgenposten om at ny bru over Bondivann var under planlegging, og at den skulle stå ferdig i 2008. Året etter fulgte vi opp saken, men det var ikke satt av midler, og man jobbet for å få lagt prosjektet inn i prioriteringslisten for utbygging i området. Nå vet vi at våren 2011 starter man opp med bygging av nye boliger på østsiden av Bondivann, og jeg kontaktet kommunen for å høre siste nytt om Bondivann bru. Saksbehandler for prosjektet i kommunen er Per Øystein Funderud. Han kunne fortelle at ny bru over Bondivann er behandlet i høst som en egen sak i formannskapet. trebrua som var planlagt. Stålbrua er estimert til å bli en til to millioner kroner billigere. Finansiering av den nye brua ligger inne i rådmannens budsjettforslag for 2011 med 10 millioner kroner. Dersom rådmannens forslag blir vedtatt i desember, ligger det an til at ny bru bygges i løpet av 2011-12. Videre arbeid med planlegging og gjennomføring av brua vil først settes i gang når budsjettet er vedtatt. Politikerne har også vedtatt å bygge en stålbru som er vurdert rimeligere enn den opprinnelige Bondivann bru er i dag en midlertidig flytebru. Kommunen valgte å stenge den gamle trebrua fra 1950-årene etter en kontroll for ca. fem år siden. Gangforbindelsen er viktig for å binde sammen Borgen med Bondiområdet. Fra Borgenområdet brukes brua som skolevei, vei til idrettsanleggene ved Risenga og Askerhallen. Fra Bondiområdet brukes den som adkomstvei til Bondivann stasjon. I tillegg benyttes brua flittig som turvei. Solveig Øien Berg Skisse av nye Bondivann bru – 20 – Nærmiljøkonferanse med innbyggerne i fokus organisasjoner, næringsliv og kommunen i Borgen-sonen. Nærmere 60 deltakere, med ordfører og rådmann i spissen, deltok i aktive gruppesamtaler og en mengde gode forslag til kortsiktige og langsiktige tiltak. Alle tilbakemeldingene var svært positive, og FAU ved Borgen ungdomsskole vil nå følge opp med en ny konferanse 24. mars 2011. Peter W. Dyve, rektor, Borgen Ungdomsskole Alle midler tas i bruk I desember i fjor arrangerte Borgen ungdomsskole en nærmiljøkonferanse med fokus på følgende spørsmål: Hvordan vil du at miljøet på Borgen skal være i dag og om fem år? Målet for konferansen var å sette nærmiljøet på dagsorden, og sammen bestemme hvordan gode møteplasser i nærområdet bør være. Videre ville vi videreutvikle samarbeidet mellom frivillige Fruktbare diskusjoner – 21 – Barndomsminner fra Vassbund og Kullebund I hellinga ned mot Bondivann lå det tidligere to gårder, Vassbund og Kullebund, derav navnene på veiene og på rekkehusbebyggelsen i Vassbunn og Kullebunn. Ruth Hove, hennes datter Gunvor Hove Strand og tidligere hyttenabo Nina Skogedal forteller historier fra oppveksten. Ruth Hove forteller at hun ble født på Kullebund gård i 1919. Kullebund var delt i to gårder, Kullebund og Vassbund. Historien begynner før 1900 med Ruths oldefar, som hadde to sønner, Martin og Hans Kullebund. Ruths farfar Martin fikk Vassbund, selv om Ruths far Ole hadde odelen og skulle overta Vassbund, men han begynte ved jernbanen som lokomotivpusser. Historien forteller at han visst aldri pusset et lokomotiv! Gun og tante fra Oslo utenfor låven i Vassbund gård i 1964 Ole, født 1893, fikk da i stedet tre mål tomt. Faren hans, Martin, ønsket å gi ham flere jorder, men Ole syntes det var nok tomt å holde orden på! Ole overdro så Vassbund gård til sin søster Maren, som var født 1891. Maren giftet seg med Nils Lundstrøm, en svensk murer som da ble gårdbruker. Maren og Nils var barnløse. Nils kjørte i tillegg varer for Samvirkelaget med hest og vogn. Samvirkelaget på Bondi – 22 – lå der hvor sykkelbutikken ligger i dag, altså på den andre siden av Bondivann. Gårdbrukerparet i Vassbund hadde to fosterbarn, Trygve og Ragnar. Disse to gikk med melk til Tvaradamene som hadde hytte på fjellknausen rett ovenfor der Rimi ligger. Søstrene Kullebund, Ruth (Hove), Liv og Gun klengte seg på når Trygve og Ragnar gikk dit, for hos Tvaradamene vanket det godteri fra Oslo! Godteriene satt de på fjellet (ovenfor Rimi) og delte. Gunvor gikk også til Tvaradamene 30 år senere, men da med blomster. Til denne generasjonen vanket det også godterier. Men så tilbake til Ruth. Ole Kullebund, altså Ruths far, bygde hus på sin tre mål store tomt ca. i 1920, og huset fikk navnet Kveldsro. Alle hus hadde egne navn den gang. Eierne i Kullebund fikk ikke barn, så Ruth gledet seg til at nye folk skulle flytte Kopplammet Pelle ble matet med tåteflaske, Kullebund gård Hyttefolk og fastboende utenfor Bondiblikk inn på gården slik at det kanskje ble noen å leke med. For i 1920-årene var det få hus og ikke mange lekekamerater. Det var familien Andreassen med åtte barn som flyttet inn i Kullebund, og Ruth fikk flere jevnaldrende gode venninner. Venninnene og alle barna på Borgen gikk på Drengsrud skole, så skoleveien var lang - for den gang fantes verken Rønningen eller Borgen skole. Fritidssyslene var mange. Jentene fra Kullebund og Kveldsro startet en egen klubb som het Syvstjernen, og på hvert møte ble det skrevet en protokoll. Hva tror du de skrev? Jo, alt fra hva de spiste til oppdiktede historier, forteller Ruth. Det var i Kullebund at Ruth lærte å danse. Lek og dans til sveivegrammofon var det også på Trettestykket på lørdagskveldene om sommeren. Trettestykket var den gang en stor grønn slette inne i skogen, – 23 – domshjemmet helt til 2002. Moren til Ruth, Margrethe, flyttet fra Kveldsro til sin svigerinne Lundstrøm i Vassbund gård i 1953, og bodde der til hun flyttet til en ny leilighet i Huldreveien i 1969. Barnebarnet Gunvor hjalp til med flyttelasset, med husgeråd i trillebår! Forferdelig flaut for en 14 åring. Gården Vassbund ble revet på begynnelsen av 1970-tallet, og 36 rekkehus ble bygd. Ruth og søstrene utenfor Kveldsro og lå der som Borgen tennisbane ligger i dag. Den gang var infrastrukturen annerledes enn i dag. Bondivann stasjon ble først åpnet i 1952, og samtidig ble brua over Bondivann bygget. Samvirkelaget, butikken, lå på den andre siden av Bondivann. I sommerhalvåret ble båt benyttet for å komme på butikken, mens om vinteren gikk man over isen. På vår og høst når isen var usikker gikk man helt om Asker for å komme til Samvirkelaget. Ruth og hennes familie bodde i barn- Ruth har aldri ønsket eller tenkt på å flytte et annet sted enn Borgen, hun tenker på Kveldsro som det var. Har bare gode minner og synes det var veldig koselig. Og hvordan kom Nina til Borgen? I mai 1941 dro Ninas far med sykkel til Asker for finne en tomt med utsikt, passende til hytte. Tomten ble kjøpte fra Nils Lundstrøm samme år, til 600 kroner pr. mål. Tømmerhytta ble fraktet fra Telemark til Vollen med båt i 1945, og fra Vollen til Borgen med hest og vogn. Året etter fikk John Lie, Ninas far, tillatelse til å sette opp hytta, som fikk navnet Bondiblikk. Hytta er i dag ombygd til helårsbolig som flere andre i Borgen-området. Familien Lie var ikke de eneste fra Oslo som hadde fritidshus i området. Hyttefolket og lokalbefolkningen hadde mye moro sammen, og et yndet tilholdssted var hos Ingrid og Alfred i Kullebund gård. Der vanket både Nina og Gunvor også. Solveig Øien Berg Tett kirketak? Kirken på Borgen har i 2010 blitt kjent for taklekkasjer. Utover høsten har det vært satt opp stillas både utvendig og innvendig i kirken. Overlysvinduene er blitt fjernet og blir erstattet med en type kunstig belysning, for å ivareta særpreget med lys ovenfra. Arbeidet med taktettingen ser ut til å være sluttført ved dette årets utgang, og vi er takknemlige for at Asker kommune har tatt ansvar og fulgt opp disse manglene ved kirkebygget. Nå ser det ut til at vi er blitt kvitt vannlekkasjene. Stillaset fjernes når arbeidet er fullført. Dag Håland, Sogneprest, Vardåsen kirke – 24 – Lite, men godt Kjonebråten i gamle dager Da eieren av Søndre Borgen, Bartholomeus Bensen, døde i 1786 ble gården solgt på auksjon. Hele bygda møtte opp og Ellef Hansen fikk tilslaget på 351 daler. Men enken etter Bartholomeus Bensen, Karie Pedersdatter, holdt imidlertid igjen retten til å bo nede i Kjonebråten for resten av livet. For øvrig sammen med ”1 røe Koe med hviid Hoved, kaldet Schutte og 2 Souer”, slik det står skrevet i historiske notater. Så gikk det noen år, og gården skiftet eier flere ganger. I 1801 solgte Ellef Hansen gården til sin sønn Nils Ellefsen for 899 Riksdaler. Karie vandret hen, og snart var alle spor etter ”Kjona” borte. I 1913 ble Anna Bjørset eier av Søndre Borgen. Anna Bjørset, som underviste i husstell, språk, dans og musikk, og drev pensjonatskole på Søndre Borgen, solgte bruket til gartner Bjarne Berg i 1929. Han var fra Bolteløkka, og kona hans, Kjersti Flaagen, fra Gran. De hadde fast ansettelse hos Løvenskjold Vækerø, men møtte altså sine lengsler i disse steinete bakkene på Borgen. Bruket var uten driftsbygning, men de flyttet det gamle klubbhuset på Dælenenga, som de fikk til nedrivning, og innredet det for hest, ku, gris og fjærkre her på Borgen. Alle ville være med og hjelpe til. Onkel Sverre, tante Astrid, ungene Gulbrand, Marit og Kåre og senere deres tilkomne. Ikke minst Gulbrands kone Torbjørg, som fremdeles bor på bakkekammen øverst på Kjonebråten, var til god hjelp, i tillegg til et utall venner og bekjente. De skaffet seg lastebil, vanningsanlegg og torvplass for salg av sine gartnerprodukter på Furulund ved Lysaker. Dessuten leide de jorden på Solbrå i Asker, og Marit hadde huspost hos Nordahl Grieg. Det store hjulet begynte langsomt å svinge og siden har det gått som en drøm, det vil si, man kunne glede seg over arbeidet som en egenverdi, inntil man ble innhentet av alderen, og en får vel også ta med nye forhold innen landbruket. Odd Isachsen – 25 – Hvor hører du vel hjemme? En juletresang gir meg noe å tenke på: Jeg gikk meg over sjø og land Da møtte jeg en gammel mann Han spurte så, han sa da så: Hvor hører du vel hjemme? Jeg merker meg setningen: “Hvor hører du vel hjemme?” Jul handler om tilhørighet og identitet. Det er sjelden vi er til de grader tilbake til utgangspunktet som i julen: Vi skal helst gjøre det og lage til slik vi har gjort det før. I spørsmålet om tilhørighet og identitet handler det om dette: Hvem er jeg, hvor kommer jeg fra? Hva er meningen med livet? Det klinger med også i juleevangeliet: ”Og alle drog av sted, hver til sin by.” Josef og Maria med barnet i magen dro ”hjem” til Betlehem. De var innflyttere i Nasaret og fikk lang reisevei for den store folketellingen. For egen del – i alle fall når jeg lar tanken fly: Jeg er tilbake på Madla, på gårdsbruket hjemme, med høy på låven, kyr i fjøset, griser i grisehuset og høner i hønsehuset. Det er noe av min barndom. Også dette: Tente lys på et vakkert dekket julebord, med velduftende mat servert. Far som åpner bibelen og leser juleevangeliet. Mange er på reisefot i disse dager. Vi er svært mobile og flyttbare, og kan reise langt bort på kort tid. I Asker og på Borgen er det mange innflyttere. Noen reiser hjem til jul. De fleste skaper sin egen jul. Hvor hører du vel hjemme? Handler det om å slå rot et sted? Det vil som regel være avhengig av hvor du har mennesker som står deg nær. Julen handler om tilhørighet og identitet. For meg også på et dypere plan. Troen på Jesus som Guds sønn som kommer til menneskene med fred og frelse er en del av denne tilhørighet og identitet for meg. Om stallen i Betlehem er jeg gjerne med og synger: ”Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt.” Jeg tror det blir noe grunnleggende rastløst over oss når vi ikke har en slik type tilhørighet, forankring og identitet. Som enkeltpersoner og som fellesskap av mennesker. Kanskje kirken opp til høyre på veien til Borgen er en del av denne identitet. Signalene gis i julens tekster og sanger. Barn i skoler og barnehager hører om det: En frelsers fødsel i en stall i Betlehem. Hva er vårt folk og vår kultur uten denne fortellingen? Kunstnere og komponister og forfattere formidler det. Og hvem er det ikke som nynner på en julesang med kristen tekst i disse dager? I julen handler det også om å finne hjem: Identitet, tro, tilhørighet. Vi er invitert til å høre til hos Gud. Høre til i gledens og håpets budskap om fred på jorda og frelse for menneskene. ”Vi står rundt krybben og smiler, for vi er fremme nå”…. God jul og et godt nytt år ønskes dere alle! – 26 – Dag Håland, sogneprest, Vardåsen kirke Kjære Borgenbeboere Samfunnet vårt er i stadig endring og nye utfordringer står i kø. Vi på Borgen har også våre utfordringer som på en eller annen måte skal løses. Borgen Lions, som er en frivillig organisasjon, er svært opptatt av at vårt lokalmiljø skal bli så harmonisk som mulig. Derfor besluttet Borgen Lions for mange år siden å finansiere opplæringen av alle skolene på Borgen med undervisningsprogrammet ”DET ER MITT VALG». Dette fortalte vi om i fjorårets Borgenposten. Lions har også et program for barnehagene. Programmet er utviklet av Liv Skanche Ruud (tidligere lærer ved Borgen ungdomsskole) og Gunnar Malmin, med støtte fra Helsedirektoratet. på Borgen vil bli en prioritert oppgave fremover. Vi har derfor måtte omdisponere våre midler. I mange, mange år har Borgen Lions gitt våre eldre (70 +) en julehilsen til jul. Dette vil nå opphøre, og midlene vil bli benyttet til å styrke ”DET ER MITT VALG”. Dessverre er det slik at det å prioritere også er å ta noe vekk. Vi ber om forståelse fra de av dere som nå er blitt 70 + for at midlene nå heller går til forebyggende arbeid på Borgen. Vi ønsker alle på Borgen en riktig god jul! Opplæringen av ansatte i barnehagene Lions Club Borgen ønsker dere alle Riktig God Jul og Godt Nytt År – 27 – Vardåsen i lav kveldssol sett fra Borgentoppen.