Borgenposten 2010 - Borgen Vel i Asker

Desember 2010
Kjære alle beboere på Borgen!
Når du nå har årets Borgenposten i hånden
tenker du kanskje: ”Hva slags blad er nå
dette?”, dersom du nylig har flyttet inn i
området. Eller kanskje du tenker: ”Å, så
koselig, Borgenposten i år igjen!” Uansett
om du vet lite eller mye om Borgenposten
og Borgen Vel, setter vi pris på at du titter
gjennom vår årlige næravis.
Borgen Vels styre består i år av syv
styremedlemmer. Vi har hatt fullt opp med
små og store saker som angår nærområdet
vårt i hele år.
Den kanskje største saken som angår alle,
er nærsenteret som skal bygges vis-à-vis
Borgen Ungdomsskole, og som skal romme
både matbutikk og legesenter. Det snakkes
også om apotek og en kafé. I tillegg til selve
nærsenteret skal det bygges leiligheter, i
samsvar med Asker kommunes strategi
om å bygge flere leiligheter for å fristille
eneboliger i kommunen til nye generasjoner.
Oppstartsvarsel er gitt, og Borgen Vel
og alle andre berørte har kommet med
tilbakemeldinger. Vi venter nå på at planen
skal legges ut til offentlig ettersyn og vil følge
saken nøye i året som kommer.
Andre saker vi har arbeidet med det
siste året er et turstiprosjekt , der vi ønsker
å få merket opp nærområdet vårt med
”lavterskelrunder”. Rundene skal både gå
på asfaltert vei og i skogen. Vi har vært i
møte med kommunen, som er svært positive.
Budstikka har også lagt merke til planene, og
laget i høst en artikkel om dette. Arbeidet vil
starte opp til våren når snøen går.
Vi har delt styret inn i ulike grupper fordelt
på sakene vi arbeider med: Noen arbeider
med å opprette nabosone i Trettestykket,
en arbeider opp mot kommunen for å få
turområdet vårt renere med mindre fare
for å tråkke i hundemøkk, andre arbeider
med å oppdatere hjemmesidene eller følge
opp kommunen på hvordan det går med
grendehuset ved slalåmbakken (som er
kommunens eiendom, og dessverre står og
forfaller).
Borgen Vels område er stort geografisk (se
kart på www.borgenvel.no) og et av de største
vellene i Asker. Vi har også en god og sunn
økonomi. I kraft av vår størrelse har vi derfor
mulighet til å få til mye! Midt i velområdet
vårt ligger Borgen Skog, som for mange år
siden meldte seg ut av Borgen Vel. Nå som
vedlikeholdet av velveiene til Borgen Skog blir
overtatt av kommunen, ligger alt til rette for
en mulig sammenslåing igjen i 2011. Dette
håper vi at vi får til neste år, så velområdet
igjen er samlet - sammen står vi sterkere!
Vi håper at du setter pris på arbeidet vi
gjør for området vårt, og at du tar kontakt
dersom det er saker som opptar deg. Ønsker
du å følge velarbeidet kontinuerlig, er det
beste stedet å følge oss på:
www.borgenvel.no. Du kan også sende oss
en e-post til: [email protected] dersom du
ønsker å stå på informasjonslisten vår.
Til slutt vil jeg takke Borgenpostenredaksjonen, ved Bente G. Solbakken, Solveig
Øien Berg, Arne Helgesen og Elin W.G.
Brusletto som lager denne flotte avisen for
oss i år – som tidligere år. Uten disse fire
ildsjelene, ingen Borgenposten!
Med ønske om en god jul og et godt 2011,
Trine Holand,
Styreleder, Borgen Vel
Styret i Borgen Vel 2010/11: Fra venstre, nisser: Johan
Grasmo (styremedlem), Hans Erik Robbestad (nestleder),
Terje Mostue (styremedlem), Frank Nygård (styremedlem).
Jenter: Beate Kåresen (sekretær), Trine Holand (styreleder),
Elisabeth Brattum (kasserer)
–2–
Halvard Hanevold
– merittert og pensjonert skiskytter
Etter 5 OL, 15 VM og 18 år på landslaget har Halvard Hanevold nå gitt seg
som skiskytter. Han gir seg ikke uten å ha satt spor: 40 år gammel tok han sin
40’ende pallplassering i sitt aller siste internasjonale renn, og avsluttet deretter
karrieren med å beseire Emil Hegle Svendsen i spurten om kongepokalen under
NM i Simostranda i april 2010. Før dette har han sanket 3 OL-gull, 5 VM-gull
og 14 andre OL- og VM-medaljer, i tillegg til 10 seire og 40 pallplasseringer i
verdenscupen i skiskyting.
Foto: Berglund & Berntsen
Er det rart man blir litt ydmyk før man treffer
en sånn kar? Jeg sitter på Kaffebrenneriet
i Asker sentrum en lørdag formiddag i
november, og tenker at en andreplass i
langrennsstafett i 8. klasse er litt lite å fare
med i dette selskapet ...
Ingen grunn til bekymring – Halvard viser
seg å være en svært hyggelig fyr, som egentlig
er ganske lei av å snakke om seg selv og hva
han har fått til. Det blir to interessante timer
over hver vår bolle med café au lait og mange
”sidesprang” til det som skulle være en kort
samtale rundt oppvekst på Borgen og hva det
har hatt å si for hans idrettskarriere. Vi håper
vel og tror alle sammen at det var vårt flotte
nærmiljø som er direkte årsak til de gode
resultatene!
Og jada, det var da i alle fall med og
bidro. Halvard flyttet til Barlindbekken som
femåring, og derfra var ikke veien lang til
lysløypa. Da han begynte på Rønningen skole,
var mor hjemmeværende, og ingen hadde
hørt om SFO ennå – så da var det ut i skogen
med kamerater og leke. Når jeg spør hva det
beste med å vokse opp på Borgen var, svarer
Halvard ikke uventet at det må være skogen,
naturen og skiløypene. Han trekker også
frem de andre aktivitetsmulighetene som lå
rett utenfor stuedøren, med slalåmbakken og
islagt grusbane om vinteren og tennisbane om
sommeren.
Det var som 10-åring at skiløpingen satte
fart – far hadde vond rygg, og trakk med seg
Halvard ut i lysløypa. Dette var moro, og
snart begynte han å gå renn i Asker Skiklubb.
En annen morsom aktivitet var skyting på
miniatyrskytebanen til Asker Skytterlag (i
Huldreveien), og da det viste seg at han fikk
nokså god dreis på både det og skiene, ble han
anbefalt å begynne med skiskyting. Han og
noen kompiser ble dermed med på den spede
starten til skiskyttermiljøet i Asker Skiklubb,
og de la ned mye tid og krefter der.
”Så du viste deg å være talentfull både
på ski og med skyting, da?” spør jeg. ”Nei,
tvertimot,” svarer han, ”jeg var alltid sist og
ble betraktet som talentløs til jeg var rundt
16 år – da begynte det å gå litt bedre.” Han
mener en del av forklaringen på dette er at
God start, men ikke alltid først i mål i de første årene
–3–
han hadde en voldsom treningsiver, en drøm
om å bli god, og en målbevisst natur. ”Du kan
ikke bestemme deg for å bli god, ” sier han,
”men du kan bestemme deg for å gjøre alt du
kan for å bli det.”
Og nå løsner praten for alvor, for nå er
vi inne på det han egentlig liker å snakke
om – og det han nå har gjort til sitt nye
levebrød. Halvard er i dag en ettertraktet
foredragsholder, spesielt for næringslivet,
og han snakker blant annet om motivasjon,
prestasjonsutvikling og vinnerkultur. Han
trekker frem noe av det viktigste han
Kjekke tenåringsgutter – Andreas M. Edvardsen, Kjetil
Kristiansen og Halvard Hanevold, 17-18 år gamle
formidler: Det å takle nedturer på en god
måte, og å ha et langsiktig perspektiv,
er typisk for dem som lykkes. Å bruke
mulighetene, og gjøre alt som står i din makt
for å nå målet, men å være avslappet på de
tingene som er utenfor din kontroll. ”Nå
husker jeg hverken hvem som har sagt det
eller riktig ordlyd, men det er sagt noe veldig
klokt om dette et sted,” sier Halvard. ”Noe
sånt som: Gi meg styrke til å fokusere på
det jeg kan gjøre noe med, og ikke på det jeg
ikke kan gjøre noe med – gi meg visdom til
å skille de to fra hverandre – og gi meg vilje
til å bruke denne visdommen.” (Red.anm.:
Det er Frans av Assisi som har sagt disse
bevingede ord: “Gud, gi meg sjelefred til å
godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til
å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til
å se forskjellen.”)
Den siste tiden før han la opp, handlet
mange av trenersamtalene hans om å orke å
gjennomføre, og ”gå den siste kilometeren”.
Det handler om å være bevisst i det man gjør.
Skal man prestere som toppidrettsutøver, er
det viktig å sette seg i ”prestasjonstilstand”
– være bevisst på hvem man er sammen
med, hvem som gjør at man presterer bra,
og bevisst på hvilke situasjoner man gjør
det bra i. Halvard er tydelig på at han ikke
er best alene; på trening har han likt å få
tilbakemeldinger underveis, både fra trenere
og lagkamerater. Det er viktig å ha det bra og
trives med det man gjør, og skyve unna det
som gjør at du ikke har det bra – og dermed
ikke presterer.
Underveis i praten er det tydelig at Halvard
er svært rasjonell og analytisk anlagt, og at
dette er egenskaper han også har brukt i
sin tilnærming til trening og konkurranse.
Ikke så overraskende da, kanskje, at han
har utdannet seg til sivilingeniør parallellt
med satsningen på skiskyting. I 2002 var
han ferdig med studiene på NTH, nå NTNU,
i Trondheim, innenfor retningen industriell
økonomi og teknologiledelse. ”Hadde det
vært mer snø i Bergen, ville det nok blitt
Handelshøyskolen,” sier Halvard. ”Jeg har
alltid vært interessert i næringslivet, og har
fulgt med, både på mine sponsorbedrifter
og annet.” Etterhvert i studiene – han
brukte 10 år totalt, mot 5 normalt – ble det
også mer og mer foredragsvirksomhet, og
han skjønte at dette var noe han kom til å
fortsette med. Fokuset skiftet fra finans til
bedriftsadministrasjon, organisasjon og
ledelse. Han har holdt foredrag siden 1998,
og bruker naturlig nok erfaringen fra sitt
område – samtidig som han forsøker å gjøre
det relevant for dem han snakker for. På
hjemmesiden hans www.hanevold.com kan
man lese mer om hvilke temaer han ofte
dekker.
Foredragene utvikles sammen med hans
samboer Sandra Keith – tidligere skiskytter
hun også. Hun fungerer også som ”coach”; en
å sparre med for Halvard. ”Det at jeg holdt
Ut på tur, aldri sur!
–4–
på så lenge, skyldes nok ikke minst at jeg
trivdes med den livssituasjonen jeg hadde.
Det var ikke bare målet om å ta gull som drev
meg, men også det at jeg generelt sett liker
å jobbe mot mål, og at jeg skapte meg et liv
rundt idretten mens jeg holdt på, med studier
og foredrag – og at jeg hadde muligheten
til å reise sammen med Sandra. Det er ikke
fysikken som gir begrensinger for store
idrettsprestasjoner når man blir eldre, men
motivasjonen – og den kan være vanskelig
å opprettholde hvis man mangler noe i livet
sitt. For meg var ”ting på plass”; det var gøy
å holde på slik jeg gjorde. Jeg likte å bo på
hotell også, jeg!”
Igjen kommer Halvard inn på dette med å
være langsiktig og bevisst. ”Det er viktig for
idrettsutøvere å bygge et liv rundt idretten,
og ha på plass mer enn det som er viktig for
deg akkurat nå – da blir det for kortsiktig. Å
være langsiktig ved siden av kan for eksempel
bety utdannelse, som i mitt tilfelle.” Halvard
mener dog at han ville hatt problemer med
å fullføre en full masterutdannelse ved
siden av skiskytingen i dag; det har blitt mer
profesjonelt og krevende. Likevel mener han
det er viktig å være bevisst på og planlegge
for det som kommer etterpå. Det er mange
smarte idrettsutøvere – men det kan bli tøft
når idrettskarrieren er over hvis de ikke har
rukket noe annet enn å trene mens de holdt
på.
Til tross for at Halvard har reist mye, har
han aldri følt at han ”savnet et hjem”. ”Jeg
har sett mange flotte steder, og jeg har fått
reise sammen med kjæresten min, så jeg har
trivdes veldig godt,” sier han. Han gir likevel
Sprek i kroppen, motivert i hodet (foto: Berglund &
Berntsen)
uttrykk for at det er godt å nå ha fått ”et
stille liv” på Borgen og en base å ha alle
tingene sine, selv om det fremdeles er mye
reiseaktivitet. Halvard og Sandra er nemlig nå
godt installert på Borgen Skog, og han er glad
for å være tilbake. ”Det beste med Borgen,
eller Asker generelt, egentlig, er nærheten
til naturen og sjøen, og at det er så stille og
rolig,” sier Halvard. Det eneste negative han
kan trekke frem er trafikken på E18 – og der
er vi vel mange som deler hans frustrasjon ...
Halvard er altså ”tilbake til start”, i alle
fall hva gjelder bosted, og stortrives. Han
har flere gamle venner i idrettsmiljøet og
fra barndom og ungdom i Asker Skiklubb.
Sandra er trener for skiskytterjentene i Asker
Skiklubb, og Halvard har vært med som
”støttemannskap” på treningssamling.
Du verden som tiden går når man har det
hyggelig! Før jeg vet ordet av det er siste rest
av kaffen kald og vi har snakket om mye mer
enn jeg hadde planlagt – det har vært rent
utfordrende for en Borgenposten-journalist
å holde oss på ”lokalsporet”! Før vi forlater
Kaffebrenneriet spør jeg ham om hvordan det
er å være ”kjendis” i lokalmiljøet, og han sier
at det merker han lite til; de gangene han blir
kontaktet, er det bare hyggelig. ”Jeg kjører jo
mest bil og løper i skogen, og blir ikke akkurat
nedrent,” sier han avslutningsvis. Men én
ting har han lært seg: Når det er Halloween,
har han bunkret opp nok godterier – for DEN
kvelden har han mye besøk!
Bente G. Solbakken
–5–
Borgengutten har kommet
frem i lyset igjen
Dette er historien om Borgengutten, som var aktiv på Borgen på 1960 tallet.
Han har vært i dvale frem til 2010 og skal være fremme i lyset i tiden som
kommer. Lions Klubb Borgen har fått ansvaret for å ivareta Borgenguttens liv
fremover.
Borgengutten er en bronsestatuett laget
av forfatter Mette Newth i 1964. Denne
ga hun til maler Hans Normann Dahl, som
den gang bodde på Borgen. Dahl satte opp
Borgengutten som en vandrepremie i et
årlig hopprenn i Borgenbakken, med
Helleik Lønne som rennleder.
Hopprennet var et arrangement
som samlet mange
ungdommer i nærmiljøet.
Rennet ble holdt fram til
1970.
Vinnere av
Borgengutten har vært:
Frank Bøe (1964, 1966),
Ole Petter Jupskås
(1965), Birger Lønne
(1967, 1969), Lars Petter
Berg (1968) og Asbjørn
Kaarstein (1970).
Fra 1970 og frem til
2009 har Borgengutten
vært oppbevart hos den
siste vinneren, Asbjørn
Kaarstein. Karene som hadde
napp i vandrepremien ville at den
skulle bli synlig i lokalmiljøet igjen, og
helst for hele Asker. Men spørsmålet var
hvordan den flotte Borgengutten skulle
kunne gjenoppstå på samme måte som da
han var et samlingspunkt i hopprennet i
Borgenbakken på 60-tallet? Etter hvert
fikk Birger Lønne og Lions Klubb Borgen
kontakt og vi kom i fellesskap frem til en fin
måte å presentere Borgengutten og hans
historie på.
I august i år ble Borgengutten overlevert
til Asker Bibliotek hvor Birger Lønne,
forfatter Mette Newth, Elin Blom Poulsson
fra Asker Bibliotek og Per O. Hagen fra
Lions Klubb Borgen var til stede. Statuetten
vil i fremtiden være utstilt i lokalhistorisk
del i Asker Bibliotek og Lions klubb Borgen
har påtatt seg ansvaret for å administrere
gutten.
Lions klubb Borgen har i samarbeid
med representant for tidligere
vinnere, Birger Lønne, blitt enig
om statutter for Borgengutten.
Formålet er at Borgengutten
skal få en plass i Borgenbefolkningens bevissthet.
Statuttene for å få ett ”napp”
i vandrepremien er følgende:
Borgengutten utdeles til
en ungdom i alderen 13-18
år som er bosatt i Borgenområdet. Denne personen
må ha oppnådd særdeles
gode resultater innen
kulturaktiviteter. Årets vinner
vil bli utropt på Lions Klubb
Borgens faste arrangement
Borgendilten, som holdes i
slutten av september hvert år på
Borgen Skole. Det vil bli utarbeidet
et diplom som overrekkes vinneren.
Vinnerens navn vil bli presentert sammen
med Borgengutten i Asker Bibliotek.
Vi i Lions klubb Borgen ber om
er å få forslag til kandidater som har
oppnådd særdeles gode resultater innen
kulturaktiviteter. Vi snakker her om
kulturaktiviteter i vid forstand.
Forslag til kandidater med begrunnelse
sendes innen 1. september hvert år til:
Lions Klubb Borgen ved Per O. Hagen
Drengsrudveien 61 A, 1383 Asker
(93418070) eller til Bjørg Ohnstad,
Borgentoppen 60, 1388 Borgen
(92867094). På forhånd takk!
Lions Klubb Borgen ved Per O. Hagen
–6–
Lek? Læring? Eller fullstendig kaos?
For oss som jobber i Rønningen SFO er det viktig at barna er trygge og liker å være
hos oss. For å oppnå det, blir det i tillegg til å ha et egnet og engasjert personale, også
nødvendig med gode rutiner når 80 barn er samlet. Det er ikke sikkert (faktisk er det
lite sannsynlig) at den første ansatte foreldre spør når de skal hente barnet sitt; «Hvor
er Kari?», kan svare på det. Én ansatt vet ikke hvor alle barna er til enhver tid, men
personalet samlet vet det. Så for oss er svaret avvisende til at det er kaos, men gjennom
vårt tilbud mener vi at lek og læring går hånd i hånd.
Vi har tatt et valg i forhold til omfanget av
aktiviteter som tilbys. Vi mener det er viktig
at barna kan leke på tvers av aldersgrupper,
selv igangsette den leken de ønsker og
dermed ha en arena hvor de kan leke uten for
mye voksenstyring. Det må ikke tolkes slik
at det ikke finnes regler for hva som er lov
og ikke lov, eller at barna er overlatt til seg
selv. Vi ansatte er der for å støtte og veilede
barna der hvor det trengs. I alle generasjoner
opplever vi i dagens samfunn at vi blir mer
og mer institusjonalisert. Mister vi da noe på
veien, og kanskje særlig de som befinner seg
i barndommen? Ja, mener mange. En viktig
del av sosialiseringen og kompetansen som
kreves av et menneske, skjer i «det frie»,
det som ikke er styrt og tilrettelagt, men
hvor man selv er med å skape og gjøre seg
erfaringer. Jesper Juul holdt foredrag i Asker
Kulturhus 2. november, og en av påstandene
som der ble fremmet var at barn aldri har hatt
et så begrenset liv som nå, selv med et stadig
større fokus på barns rettigheter og hvordan
oppdragelsen bør være. Han brukte ordet
«tvangsinstitusjonalisert».
At vi på Rønningen har tro på at det mange
omtaler som frilek, betyr ikke at vi ikke legger
til rette for aktiviteter. Vi holder til i skolens
underetasje og benytter flotte spesialrom
daglig. Gymsal og kunst- og håndverksrom er
begge populære. På sistnevnte produseres det
i høyt tempo, mot jul trappes produksjonen
ytterligere opp. I gymsalen kan vi blant annet
spille dansk stikkball, bruke slengtau, spille
innebandy og ikke minst har vi en klatrevegg
som er unik til barneskole å være. Det er
populært å buldre og enda mer populært når
sikringsutstyret tas frem, og man kan prøve
seg på å nå taket.
Maten er også en viktig del av SFOhverdagen. Ikke bare som ren næring, men
i det hyggelige og lærerike samværet som
finner sted rundt bordet. Spørsmålet de fleste
av oss møter mot slutten av skoledagen og
magen begynner å rumle, er ikke sjelden:
«Hva er det til mat på SFO i dag?».
Annenhver høst gjennomfører vi en
brukerundersøkelse. Vi setter stor pris på
at de fleste foreldrene tar seg tid til å svare,
fordi det er en viktig rettesnor i vårt arbeid.
Undersøkelsene de siste årene har vist at vi
gjør mye riktig, og det gir oss inspirasjon til å
stå på videre!
Anita Bakken Markussen,
SFO-styrer, Rønningen skole
–7–
Høstfest på Hagaløkka skole
På Hagaløkka skole har vi en
tradisjon med å arrangere
høstfest i november. I år var det
som vanlig mange mennesker og
god stemning. Barna inviterer
foreldrene inn i klasserommene
for at de kan få et inntrykk av
hva de holder på med der, og det
arrangeres et allmøte i gymsalen
med sang, musikk, diktlesing,
rollespill og fløytespill.
1. klasse startet det hele
med en ”Refleksvise” og en
antimobbesang som heter
”Stopp – ikke mobb”, før alle
voksne og barn sammen stemte
i en typisk Hagaløkka-sang, ”Vi er barn fra
forskjellige land”. Konferansierene fra 6.
og 7. klasse introduserte denne sangen på
følgende måte: ” På Hagaløkka er vi barn
fra forskjellige land, selv om vi alle også
er norske. Det er viktig for oss å fortelle til
alle at vi klarer oss veldig bra sammen. Vi
leker og lærer sammen, og vi lærer mye
av hverandre hver dag.” Helt til slutt sang
vi selvfølgelig ”Hagaløkkasangen”, den er
alltid med når vi har allmøte.
Etter seansene i klasserommene og
i gymsalen, var det å smake på maten
som familiene hadde tatt med seg. På
felles matbord flere steder på skolen
var det matretter fra ”alle verdens land”.
Fantastiske smaker, flott atmosfære og
mange glade og fornøyde voksne og barn.
Det blir nok høstfest neste november også.
Førjulsfest for pensjonister på
Hagaløkka skole
I desember arrangeres det også fest
mye læring av gode holdninger og god
på Hagaløkka. På programmet står
folkeskikk.
da ”Eldrefesten”, en førjulssamling for
Dersom det er pensjonister bosatt på
pensjonister i boområdet, samt pensjonerte
Borgen som ikke står på invitasjonslisten,
lærere og elevenes besteforeldre. Dette
og som har lyst på en hyggelig formiddag
er også en lang tradisjon på Hagaløkka
på Hagaløkka skole, er det bare å ringe til
skole. I år skal elevene fremføre ”En
skolen for nærmere opplysninger.
julefortelling” av Charles Dickens. Elevene
Inn mot juleferien roer det hele seg på
skal både dramatisere, synge og spille
Hagaløkka skole, med litt juleverksted,
diverse instrumenter selv. Etterpå blir det
pynting i klasserommene, spising av
servering av kaker og kaffe, samt litt sang
julegrøt, gang rundt juletreet og et
og konkurranser for gjestene. Elevene er
stemningsfullt juleallmøte den siste dagen
verter denne dagen, og det er imponerende
før jul.
å se hvordan de løser denne oppgaven på
Bjørn Erik Sørensen,
en høflig og respektfull måte. Her er det
rektor, Hagaløkka skole
–8–
Færre vegger gir mindre klasser
Borgen ungdomsskole er et flott
arkitektonisk bygg, med spennende
pedagogiske løsninger. Et bygg gir
rammer og muligheter til virksomheten
som er i den. I sommer valgte vi å endre
rammefaktorene ved å gjøre om elevenes
klasserom fra rom for 15 elever til rom
for 30 elever. Dette var et av alternativene
fra arkitektens hånd. Dette har gitt en
organisatorisk endring fra klasser på
45 til klasser på 30 elever. Etter noen
måneders drift oppleves dette som en
klok løsning. Kostnaden, foruten den
økonomiske, har vært at 9. trinn måtte
endre gruppetilhørighet. Det har elever
og foreldre tatt med stor tålmodighet og
fleksibilitet.
Peter W. Dyve,
rektor, Borgen Ungdomsskole
–9–
Et æresmedlems skolestil
Arne Helgesen er opprinnelig fra Saltdalen i Nordland, men har bodd på Borgen
siden 1974. Etter en opprydding på loftet dukket denne hyggelige stilen fram, og
vi i redaksjonen fikk overtalt ham til å dele den med oss.
”Lyden fra vekkerklokka avbryter brutalt
mine drømmer. Det er blitt morgen.
Jeg knytter nevene, gjesper og strekker
meg så det knaker i senga. Sola står rett
inn gjennom det åpne vinduet. En varm
sommerbris gufser inn over meg sammen
med kvitrende fuglestemmer.
Det er min tur til å gjete krøttera i dag, så
jeg må opp tidlig for å følge med dem opp
på fjellet. Om noen minutter er jeg nede i
tjernet, litt nedenfor huset, og får meg et
friskt morgenbad. Jeg legger meg til tørk i
det varme solskinnet og nyter denne vakre
sommermorgen. Men en travel dag venter.
Snart kjenner jeg duften fra frokostbordet.
Det er stekt skinke, så jeg løper straks opp
og får i meg noen tykke brødskiver. Etterpå
drikker jeg et par glass melk.
Nå hører jeg at bjellene klinger. Det er
krøttera som kommer fra fjøset. Flokken
består av 6 voksne kuer, 4 kviger og 3
kalver. Geitene og killingene får ikke
være med i dag, da det går rykter om at
det er sett rovdyr på fjellet. De 6 kuene
heter Litago, Røfin, Rosa, Morfin, Dagros
og Svarta. Jeg pakker sekken med nista,
Æresmedlem og mangeårig redaksjonsmedlem i
Borgenposten Arne Helgesen – skrivefør allerede i ung alder
kikkerten og blåsehornet, som er laget av
et krummet bukkehorn. Så bærer det av
gårde. Hunden vår, Snabben, kommer med
hele buskapen og vi begynner på buveien
som fører opp til fjells. En svak vind fra
sør rasler i løvet på trærne og holder den
nakne ryggen min passe varm. En gjøk
sitter oppi lia og varsler om godt vær, så jeg
gleder meg til en fin dag på fjellet. Kuene
lengter visst også til å komme til fjells, for
de tar bare noen få munnfuller med grønn
kløver, som står i veikanten. Nok til å stille
den verste hungeren på. De vet nok at oppe
på fjellet blir de ikke så mye plaget av klegg
og andre innsekter.
På en knapp time er jeg kommet over
skoggrensen med buskapen. Snakk om
her er friskt og lett! Nedenfor meg, ligger
dalen med elva og gårdene. Der nede
stenger de bratte liene av for utsikten på
alle kanter, mens her oppe på fjellet er det
flott utsikt til milevis med fjellpartier, som
til slutt forsvinner i en blålig dis. Jeg finner
ei fin grønn slette hvor dyra kan finne sitt
”daglige brød”. Jeg fordriver tida med å lage
seljefløyter. Men jeg må stadig være på vakt
med kikkerten for folk har nylig sett spor
etter gaupe i fjellet. Jeg har konstruert meg
et slags solur ved hjelp av et kompass. Jeg
tar det fram av sekken. Jeg finner snart ut
at klokka er omtrent halv ett. Det er tid
for å spise. Jeg tenner et lite bål og griller
et par brunostskiver. Litt svartbrent, men
rene delikatessen. Nå har kuene lagt seg
og ligger og koser seg og tygger drøv. Jeg
strekker meg også dovent ut mellom et par
mosegrodde tuer, sammen med Snabben.
Sola steker fremdeles og jeg slumrer snart
inn. Tiden går og jeg sover.
Plutselig bråvåkner jeg av at Snabben
knurrer og bjeffer og sliter i meg. Jeg
skjønner fort at noe er i veien. Jeg farer opp
og gnir meg i øynene. Hva er det jeg ser?
Alle kuene er helt ville. De spenner, stanger
– 10 –
Gaupa
– flott og farlig
og brøler. Snabben
og jeg legger på
sprang bort mot
kyrne. Et fremmed
dyr er kommet inn i
flokken. Jeg bruker
kikkerten. – Å nei,
ei stor gaupe! Det
går en iling gjennom
kroppen. Jeg blir
helt forskrekket og
vet ikke helt hva
jeg skal gjøre. Jeg
nærmer sakte og
tirrer Snabben til å
ta den. Snabben er en tapper buhund som
og blåste SOS signalet så kraftig jeg bare
vet å passe på husdyra. Den setter av gårde
kunne. Tre korte, tre lange, og tre korte
med illsinte bjeff. Selv tar jeg bukkehornet
utblåsinger ljomet utover dalen. Jeg gjentok
og blåser det kraftigste jeg kan. En
dette mange ganger i håp om at noen hørte
tordnende lyd fra bukkehornet går gjennom signalene og forsto at jeg trengte hjelp. Jeg
lufta. Gaupa svetter høyt i været av redsel
løp tilbake til kyrne. Snabben logret med
og seiler på ryggen, men den kommer seg
halen og var nok glad for at jeg endelig
unna Snabben i siste liten.
kom tilbake. Naboen vår hadde heldigvis
Makta som rår! Tenker jeg mens jeg ser
hørt signalene mine fra bukkehornet. Som
etter den feige angriperen, som gjør lange
gammel sjømann oppfattet han fort at det
byks og forsvinner inn i et skogholt. Jeg får
var ordentlige SOS signaler han hørte. Han
roet kuene, men mange har fått merke de
fattet mistanke om at signalene kom fra det
kvasse klørne fra gaupa. En liten kalv er så
store bukkehornet som ungene på Osbakk
skadet at blodet renner fra dype sår. Den
alltid hadde med seg når de var i fjellet.
ligger på bakken og skjelver både av angst
Han løp bortover til min far og fortalte at
og smerter. Røfin står ved siden av kalven
han hadde hørt signalene fra bukkehornet,
sin og passer på den. Jeg er nokså fortvilet
og at han trodde noen trengte hjelp oppe
over situasjonen. – Hva gjør jeg nå? ”Gode
på fjellet. Far ble med naboen og sammen
råd er dyre”, er det et ordtak som sier. Ikke
satte de avsted opp mot fjellet.
tør jeg forlate dyrene for å hente hjelp. Jeg
Jeg ventet i spenning på om noen hadde
vet at gaupa fortsatt er i nærheten og kan
hørt meg. Kuene var fortsatt oppskaket,
komme tilbake for å angripe kalven på nytt.
men holdt seg i ro, mens de stadig skottet
Jeg får en ide! Jeg snakker med Snabben
mot skogholtet hvor gaupa forsvant. Etter
og får han til å sitte og passe på buskapen,
en ”evighet” dukket endelig far og naboen
mens jeg løper opp på Kvithammaren, som
opp. De ble fort klar over situasjonen.
ligger et stykke unna. Herfra har jeg fri sikt
Kalven hadde flere åpne sår som måtte
ned mot bygda. I ”Speideren” hadde vi lært
forbindes. Far dro av seg skjorta og rev den
kodesignalet for SOS. Dette skulle vise seg
i strimler. Så surret de alle skjorteflakene
å komme godt med i denne situasjonen.
rundt de åpne sårene. Kalven reiste seg
Jeg tok bukkehornet, rettet det mot dalen
etter hvert. Noe fortumlet, men vi forsto
– 11 –
at den nok kunne gå hjem selv, med litt
hjelp fra de voksne. Far lagde et reip
av bjerkevier som han brukte som tau
rundt kalven for å støtte denne på veien
hjem. Turen nedover lia ble lang denne
ettermiddagen. Mor tok imot oss med
nystekte vafler og bringebærsyltetøy. Gjett
om det smakte!
Kalven kom seg heldigvis fort etter noen
dager. Sårene grodde fint, men den var
veldig skeptisk til å gå til skogs igjen. Men
”Tiden leger alle sår”, og etter hvert løp og
danset kalven som om ingenting hadde
hendt.”
Bukkehornet – brukbart også til morsesignalering
Nabosone - Sikrere mot innbrudd
Hans Erik Robbestad i Borgen Vel ønsker å bidra til at nærmiljøet hans skal bli
mindre attraktivt for innbruddstyver som herjer på Østlandet, og er i gang med
prosjekt «NABOSONE» i Trettestykket.
Dette høres jo ut som et veldig positivt
prosjekt. “Hvorfor startet du?” Hans Erik
forteller: «Innbyggerne i Asker og flere
andre kommuner har de siste årene blitt
rammet av flere innbruddsbølger. Ofte har
innbruddene skjedd om natten mens folk har
vært hjemme. Dette har gjort mange utrygge,
spesielt i eneboligfelt hvor man bor mer
spredt, som her i Trettestykket”.
“Hvordan fikk du vite om NABO?” ”Jeg
leste i ulike medier at både lokalområder
og flere Vel i Norge, deriblant Vollen Vel, har
innført et samarbeid mellom innbyggerne
basert på råd fra Stiftelsen Nabohjelp.
Disse har også opprettet nettsiden
www.nabo.as. Konseptet som kalles NABO
har som hovedmål å arbeide for trygghet,
trivsel og inkluderende sosial samhørighet
i boområder. Samtidig skal det motarbeide
kriminalitet, trakassering, mobbing og
ulykker. Konseptets målgruppe er innbyggere
som vil beskytte bomiljøet sitt mot en
negativ utvikling. Dette gjelder spesielt for
områder med mange barn, ungdommer,
eldre og innflyttere. Dette tenkte jeg kunne
være noe for mitt eget nærmiljø”, forteller
han.
Hans Erik foreslo for det forrige
styret i Borgen Vel at dette tiltaket skulle
gjennomføres på
Borgen. Forslaget ble
positivt mottatt, og som
initiativtaker fikk Hans
Erik selvsagt ansvar for
å drive prosessen videre.
Stiftelsen Nabohjelp
rådet ham til å starte
med et testområde på
under 50 hustander
innenfor et avgrenset
område. Og valget falt på Trettestykket
28-71, omtrent fra bussholdeplassen og
gjennom rundingen.
“Hva skjer videre,” spør vi med
nysgjerrighet. ”Vi gjennomførte en
spørreundersøkelse før sommeren 2010
blant naboene våre, og over halvparten
av dem svarte at de ville være med. Det
er svært viktig med stor oppslutning for
at vi skal kunne gjennomføre, så disse
tilbakemeldingene var positive. «NABO»skilter er allerede mottatt og vi venter nå på
innspill fra Asker Velforbund og Nabohjelp
for flere anbefalinger om samarbeidet.
Anbefalingene skal vi presentere for
beboerne i området, og vi håper å holde et
møte på nyåret”, forteller han entusiastisk.
Redaksjonen
– 12 –
Snøvinter
på Borgen
Fra Asker og Bærums Budstikke
onsdag 07. februar 1951 har vi sakset
dette bidraget.
Mye sne ... !
Ja det får beboerne på Borgen i Asker
erfare. Brøytekantene er nå så høye og
veien så smal at det er vanskelig å få plogen
til å gå uten å ødelegge redskapen. Biler kan
vanskelig kjøre opp til Borgen som veien
er nå. Hva det betyr kan man kanskje tenke
seg, når man vet at her oppe ligger Søndre
Borgen pleiehjem med mange pasienter. At
drosjene ikke kan kjøre til Borgen er ganske
naturlig. Men hva i tilfelle brann her oppe?
Slukningsmateriell kunne vanskelig komme
frem, ei heller syketransport.
Borgenveien har vært svært sterkt
kritisert gjennom mange år – og kanskje
med rette , men så er den vel også en av
Askers tyngste og vanskeligste veier å holde
vedlike.
Denne veistrekningen fra
Drammensveien og ut til Kullebund er
et av Asker kommunes ”Stedbarn”, som
kommunen ikke har større forpliktelser
overfor enn et årlig bidrag – i år kr. 1500.
Dette bidrag burde no forhøyes hvis vi skal
greie å holde veien forsvarlig vedlike året
rundt.
Dessuten er det mange og gode
skatteytere som bor på Borgen som gjerne
vil ha del i de kommunale goder som man
har ellers i bygda, i form av en god og farbar
vei både sommer og vinter.
At beboerne på Borgen også selv
arbeider for å holde veien vedlike er
selvsagt. Vi har Borgen vel, men det er
begrenset hva vellet kan makte økonomisk.
Formannen i Borgen vel – gartner
Berg – har hatt en stri tørn i vinter med
snørydding, men det er grense for hva
han og mannskapene kan makte en slik
snøvinter. Det var ingen annen utvei enn å
mobilisere vellets arbeidsføre mannfolk til
Fra snøvinteren 1951 (lånt av Nina Skogedal).
å måke av brøytekantene på den ca. 2 km
lange veien.
Dugnaden foregikk lørdag og søndag
4.ds. Det var gledelig å se at oppfordringen
ble fulgt av så mange – og snømåkingen
gikk med godt humør og glede. Et godt
utslag av god samfunnsånd og samkjensle.
Også eldre folk – som til dels var svake etter
sykdom – møtte opp med spade og deltok i
arbeidet, til beste for Borgen vel og for oss
alle.
Alle sammen bør ha den hjerteligste
takk og honnør for sin innsats som kan
stå som mønster for mange andre. Men
de av vellets medlemmer som ikke hadde
anledning, eller av annen grunn ikke deltok
i dugnaden, kunne kanskje oppnå en indre
glede og tilfredshet ved å yte et lite bidrag
til vellets slunkne kasse.
Der er å håpe at våre myndigheter
i Asker ville stille seg så velvillig og
hjelpsomme som råd er – om vårt lille
Borgen vel måtte be om litt hjelp i en
vanskelig situasjon.
– 13 –
Urtekosmetikk fra Borgenbråten
Charlottes Urtekosmetikk oppdaget jeg først for et år siden midt på Karl Johans
gate i Oslo, under Matstreif 2009. Det var stor aktivitet på standen med norske
håndlagde naturprodukter fra Borgen i Asker! Min nysgjerrighet var pirret og
jeg avtalte tid for å få vite mer.
Lotte Felix, kvinnen bak Charlottes
Urtekosmetikk, en ungdommelig men
godt voksen kvinne, åpnet døren, og
herlige dufter strømmet mot meg.
Tidligere på dagen hadde Lotte produsert
såper på kjøkkenet sitt. Ja det er riktig,
kjøkkenbenken er fabrikken, men nytt, eget
fabrikk-kjøkken er under planlegging.
“Hvorfor startet du med urtekosmetikk,”
spør jeg. Lotte svarer at hun alltid har
vært opptatt av økologiske varer og
hva man spiser. Hun sier at hun lenge
har hatt spesiell interesse av urter og å
trekke urteteer. For lenge siden startet
hun med plantefarging, og det var i denne
forbindelse at interessen for urter oppsto.
Hun fortsetter med at de fleste av oss ikke
tenker på hva vi spiser eller hva vi smører
på huden! Alt vi tilfører huden går inn i
Lotte Felix med egenkomponert billedvevteppe i bakgrunnen
blodomløpet i kroppen vår, og påvirker
oss mer enn vi tror. Lotte prøver å være
ingrediensene som brukes. Drømmen er
så miljøvennlig hun kan, og kjøper selv
allikevel å ha sitt eget lille butikklokale i
økologiske og kortreiste produkter når det
tillegg.
er mulig. Hun er andelshaver i Øverland
De som kjøper produktene er stort sett
Andelslandbruk, som finnes på Øverland
voksne kvinner, men etter hvert er det også
gård, og ikke uventet dyrkes det økologiske
blitt mange ungdommer med forskjellige
urter og grønnsaker der. Som andelshaver
hudplager som er kunder. Menn er litt mer
høster hun sin andel på sommeren og
skeptiske, men også de begynner å komme.
høsten. Øverland gård eies forresten av
Lotte forteller at hun også skreddersyr
Norges Vel.
produkter til dem som måtte trenge det, og
For mange år siden gikk hun på
det er mulig å få prøve.
kurs for å lære mer om urter og urters
Grønn hverdag har testet ut to av
virkning på hud og i kropp. Deretter
kremene og begge fikk ”Best i test”. Grønn
startet hun med å produsere egne hudHverdag er en organisasjon hvis formål er
og hårprodukter. Familie og venner ble
å inspirere alle til å leve mer miljøvennlig.
interessert i produktene, og hun fikk
Etter oppslaget i Grønn hverdag ble det
gode tilbakemeldinger og måtte lage
oppsving på salget og stor etterspørsel
mer. Dermed var det i gang, og Lotte ble
etter de økologiske og naturlige produktene
å finne med sine produkter på Bondens
til Lotte.
marked. Men først med nettbutikk på
Ingrediensene skaffes fra egen urtehage
egen hjemmeside tok salget av! Her fikk
og fra ville planter i nærområdet. Blant
hun også mulighet til å legge ut mye
de ville urtene som plukkes er hestehov.
nyttig informasjon om produktene, og om
– 14 –
Lotte i egen urtehage
Virkestoffene blir trukket ut i vann, olje
Hun har også brikkevevde belter og bånd
eller sprit, avhengig av hva de skal brukes
til Øst-Telemarksbunaden og beltestakken
i. Det blir en del eksperimentering - eller
liggende for salg. Og det er faktisk
skal vi si forskning. Eteriske og vegetabilske
vevrommet som det nå er planer om å
oljer kjøpes både fra en gammel læremester bygge om til fabrikk-kjøkken.
i Sverige og fra et lite destilleri på Kreta.
Charlottes Urtekosmetikk ønsker
Sheasmør og ”African black soap” kjøpes
å opplyse og inspirere, og en svært
fra Ghana. Produktene er produsert under
informativ hjemmeside finner du på www.
Fair Trade av et kvinnekooperativ i Gumu,
urtekosmetikk.no. Her kan du lese om alle
Ghana.
produktene og ingrediensene. Oppskrifter
Jeg fikk en omvisning på ”lagrene”, der
kan du også finne hvis du vil prøve selv.
også dagens produksjon av såper sto i
Jeg anbefaler leserne et besøk hos Lotte
rekke og rad til lufting før de skulle pakkes.
i Borgenbråten 67, men ring på forhånd
Jeg spurte hvordan såpene ble laget og det
og avtal tid. Hun kan være på posten for å
Lotte fortalte minnet meg om barndommen
sende pakker!
og min mors ”kok-såper”. Men min mors
Lotte treffes på telefon 66 78 35 14 eller
såper luktet ikke så deilig! Lottes såper ga
mobil 950 55 497.
en fantastisk duft i hele huset.
Solveig Øien Berg
Lotte er en allsidig dame viser det seg.
– 15 –
Nytt nærsenter på Søndre Borgen
Vi skal få vårt eget nye nærsenter her på Borgen! Planene har ligget der helt
siden kommuneplanen ble vedtatt i 2007, men for mange kom likevel meldingen
om at et av de stadig færre grønne jordene i Asker skulle legges under asfalt
som en overraskelse. ”Vi har behov for tett bebyggelse i sentrumsnære strøk”
argumenterte Tor Arne Midtbø, kommuneplanlegger i Asker Kommune, da
han allerede i mars besøkte Borgen Vels generalforsamling og fortalte om
utbyggingsplanene på Borgen.
Spor Arkitekter varslet i juli at jordet nord
for Borgen skole skulle reguleres. De er
engasjert av Veidekke og Rema 1000 for å
utforme planen. Tiltaket ble da fremstilt
slik:
Arkitekter kort la fram de foreløpige
skissene. Tilbakemeldingene lot ikke vente
på seg, men konkrete svar var det foreløpig
få av.
Borgen Vel er kritiske til at det nå
planlegges 50 bo-enheter, mot 30 som var
”Eiendommen omfattes av Asker
vedtatt i kommuneplanen. Ønsket er at
kommuneplan med formål nærsenter
det skal bygges færre, men større enheter.
og bolig. Deler av omliggende veinett
Vellet er dessuten bekymret for trafikken
inngår i planen. Det foreslås å bygge
som en ny matbutikk vil medføre, både de
ca 2300 m2 næring og ca. 50 boliger
80 parkeringsplassene som er skissert,
i to- og tre-etasjes bebyggelse. I
og det at en stor butikk vil kunne trekke
tillegg til dagligvareforretning tas
til seg trafikk utenfra. ”Det er vanskelig å
det sikte på å etablere apotek, frisør,
forstå at det skal være behov for så mange
blomsterforretning og kafé samt kontor
parkeringsplasser”, sa Trine Holand i
for leger og tannleger.”
Borgen Vel på møtet. ”Da jeg talte hvor
mange det er utenfor Rema på Drengsrud,
Kommunen er positiv til utbygging.
kom jeg til 29.”
I kommuneplanen fastslås det allerede
Vellet legger også i sin uttalelse spesielt
at Borgen skal være samlingssted og
vekt på begrepet nærsenter, med en
møteplass for den vestre delen av Asker.
oppfordring om å bygge et lite og intimt
Dagens nærsenter skal suppleres med
nærsenter for oss i nærmiljøet. Vellet
privat service, samt leiligheter med heis,
foreslår at de fleste parkeringsplassene
bl.a. rettet mot seniorgruppen. Mange
gjemmes under bakken, og at de som må
håper nok også på at Søndre Borgen
være på bakkenivå deles opp med hyggesykehjem en dag skal kunne nyttes av
lige, grønne rabatter, trær og brolegging.
Askers innbyggere slik at disse også kan ha
Vellet påpeker videre at det vil være
glede av knutepunktet. Byggehøyden skal
positivt og miljøskapende at senteret først
være to etasjer eller ca. 7m for nærsenteret
og fremst tilrettelegges for gående og
og to eller tre etasjer for boligbebyggelsen.
syklende, barn og eldre, med gode, sikre og
Mange ble engasjert av varslingen, og
hyggelige adkomster, samt benker og bord.
skrev lange brev til arkitektfirmaet med
Så vidt vi vet, var ikke fylkesrådmannen
sine synspunkter. Mange tok også ordet
representert på møtet, men i høringspå informasjonsmøtet som ble avholdt
uttalelsen ble det blant annet lagt vekt på
på Borgen skole i september. Det kom
at det ikke legges bebyggelse i den øvre
langt flere enn arrangørene hadde tenkt
delen av planområdet. Dette for å bevare
seg, og temperaturen ble høy på mange
opplevelsen av det gamle kulturmiljøet i
måter. Kommuneplanleggeren hadde en
området. Trær av betydning for miljøet som
innledning om boligsituasjonen i Asker
ligger langs grusveien øst i planområdet
og på Borgen før arkitekt Sunde fra Spor
anbefalte de også å bevare.
– 16 –
Mange av de som tok ordet denne
septemberkvelden, er nære naboer til
planområdet. De hadde allerede gått
sammen og forfattet et langt skriv med
mange gode råd og innspill til arkitekter,
politikere og utbyggere, og mange av
tankene ble luftet under møtet. De ønsker
blant annet at den øverste boligblokken
blir fjernet fra planen, noe de også får
støtte fra fylkesrådmannen i. De ønsker
videre at høyspentmasten legges i jorda,
at næringsbygget blir mindre enn foreslått
og at boligene bygges i god kvalitet. De
avslutter med følgende oppfordring: ”Vi
er mange som jobber for å skape et godt
bomiljø på Borgen. Vis dere tilliten vår
verdig: Bygg Søndre Borgen så det blir en
berikelse for oss alle.”
Vi i Borgenposten slutter oss til
oppfordringen og venter i spenning på
planutkastet som kommer på nyåret.
Rett før Borgenposten gikk i trykken, ble
det avholdt møte mellom SPOR arkitekter
og kommunen. I møtet kom det opp mange
interessante synspunkter knyttet til veinett,
høyspentlinje og plassering av bebyggelsen.
De ble i møtet enige om å arbeide videre
etter et planmønster som er annerledes, og
trolig bedre enn det som ble lagt frem ved
varsling. Bebyggelsen helt øverst i nord-øst
vil trolig utgå, og det vil bli tatt hensyn til
trærne langs gangveien ved østgrensen.
Elin W.G. Brusletto
Bruktmarked på Borgen
I løpet av dette året har Vardåsen
menighetsråd tatt initiativet til å etablere
et bruktmarked i kirkens underetasje. Et
ca. 500 kvadratmeter stort areale blir
brukt til dette, og er åpent hver tirsdag
ettermiddag/kveld gjennom store
deler av året. Gjenstander kan leveres i
kirkekontorets åpningstider. Slik ønsker
vi å bidra til at brukte ting kan komme
til nytte for andre ved gjenbruk. Det er
også en kjærkommen inntekstkilde for det
omfattende arbeidet som skjer i kirken. Ta
gjerne en tur innom en tirsdag mellom kl.
17 og 20.
Dag Håland,
Sogneprest, Vardåsen kirke
– 17 –
Sjelden sopp funnet
på Søndre Borgen
Har du gått tur forbi Søndre Borgen sykehjem? Du har
kanskje nytt synet av gamle trær og utsikt både mot
fjorden og opp mot Vardåsen etter hvert som du går?
Vi ser av de gamle husene at her har det vært drevet
jordbruk i flere hundre år. Det gamle kulturlandskapet
gjemmer på mange hemmeligheter. En av dem har vært
soppen eikehårskål, som først ble oppdaget i fjor.
Slik ser den altså ut: Eikehårskåla
måler 2,5mm i diameter
”Dette funnet er veldig spesielt”, sier biolog
Kåre Homble på telefon fra Nannestad,
der han til daglig dyrker korn og samtidig
opprettholder verdifullt kulturlandskap.
”Soppen er nemlig mangeårig, og finnes
kun på tørre eikestammer”. ”Du kan finne
eikehårskåla på den store eika som du kan
kjøre rundt med bil oppe ved sykehjemmet,
og den som er inne på nord-vestre hjørnet
Den gamle eika på Søndre Borgen viser seg å være vert for en
sopp det knapt finnes maken til.
Maria Johansen og Kamilla Sonerud synes det er spennende å
lete etter Eikehårskåla.
av tunet til det hvite huset, rett ved
søppelstativet.”
”Dette er de to første funnene av denne
soppen i Akershus noensinne,” kan han
fortelle. Tidlig i november var han tilbake
i Asker og fant ytterligere tre eiker ute på
Konglungen med eikehårskål på. ”Dermed
har vi nå registrert 100 eiker i Vestfold, 10
i Aust-Agder, tre i Telemark – og nå tre i
Akershus. Alle er ganske store, gamle eiker,
funnet i jordbrukslandskap som er åpent,
varmt og fuktig.” Soppen er registrert som
sårbar i ”The 2010 Norwegian Red List for
Species”, som en representant for landets
kulturlandskapsarter. Inntil 2009 var
soppen kjent fra færre enn 60 lokaliteter i
Europa, og i Norge var den kun registrert
tre steder.
I artikkelen Homble har skrevet i
tidsskriftet Listera forklarer han nærmere:
”Eikehårskål er en liten begersopp med
– 18 –
fruktlegemer som kan bli opptil 2,5 mm
i diameter. Navnet Artsepitetet tricolor,
som betyr 3-farget, har den fått fordi de
kortstilkete begerne har kvit stilk, lys
brunt sporedannende lag (hymenium)
og hår på utsida som er blå, fiolette eller
grå. (…) Eikehårskålas små fruktlegemer
kan sannsynligvis bli mange år gamle.
De er festet med hyfer som sitter bare
ytterst i eikebarken, og de vokser bare når
eikestammene er ordentlig bløte, og det er
de ikke store deler av året. Det kan være
fra ett til over tusen fruktlegemer på ei eik.
Når det er få, sitter de alltid bare på den
sida av treet som tørker opp sist etter at
stammene har vært gjennomvåte, det vil
si på nordøst-sida, og alltid i ”hodehøgde”,
150-180 cm over bakken. “
Så om du igjen går en tur på Søndre
Borgen, så ser du enda mer enn du så
før. Nå ser du en sjelden arv fra fortidens
kulturlandskap, en utholdende eikehårskål.
Elin W.G. Brusletto
Diwali på Borgen skole
Fredag 12. november var det igjen klart
for indisk lysfest på Borgen skole, i regi
av Indisk Kvinneforening i Asker. Mange
indere og noen få etniske nordmenn,
deriblant undertegnede, Inger Urbye
fra Borgen og Asker Velforbund og
biblioteksjef og ansvarlig for Asker
Kulturhus Live Gulsrud, var møtt opp for å
nyte indisk mat, se fantastisk dans både av
barn og voksne – og til slutt danse med selv.
Leder av Indisk Kvinneforening i Asker,
Alka Rani Goyal, innledet med å fortelle om
bakgrunnen for feiringen.
Bente G. Solbakken
Datter og mor på fest – Neha og Alka
To erfarne damer viser
oss hva de kan med litt
“Bollywood-dans”
– 19 –
Nyheter
om Bondivann bru
I 2006 skrev vi i Borgenposten om at ny bru over Bondivann var under
planlegging, og at den skulle stå ferdig i 2008. Året etter fulgte vi opp
saken, men det var ikke satt av midler, og man jobbet for å få lagt
prosjektet inn i prioriteringslisten for utbygging i området. Nå vet vi
at våren 2011 starter man opp med bygging av nye boliger på østsiden
av Bondivann, og jeg kontaktet kommunen for å høre siste nytt om
Bondivann bru.
Saksbehandler for prosjektet i kommunen
er Per Øystein Funderud. Han kunne
fortelle at ny bru over Bondivann er
behandlet i høst som en egen sak i
formannskapet.
trebrua som var planlagt. Stålbrua er
estimert til å bli en til to millioner kroner
billigere.
Finansiering av den nye brua ligger inne
i rådmannens budsjettforslag for 2011 med
10 millioner kroner. Dersom rådmannens
forslag blir vedtatt i desember, ligger det an
til at ny bru bygges i løpet av 2011-12.
Videre arbeid med planlegging og
gjennomføring av brua vil først settes i
gang når budsjettet er vedtatt. Politikerne
har også vedtatt å bygge en stålbru som er
vurdert rimeligere enn den opprinnelige
Bondivann bru er i dag en midlertidig
flytebru. Kommunen valgte å stenge den
gamle trebrua fra 1950-årene etter en
kontroll for ca. fem år siden.
Gangforbindelsen er viktig for å binde
sammen Borgen med Bondiområdet. Fra
Borgenområdet brukes brua som skolevei,
vei til idrettsanleggene ved Risenga og
Askerhallen. Fra Bondiområdet brukes den
som adkomstvei til Bondivann stasjon. I
tillegg benyttes brua flittig som turvei.
Solveig Øien Berg
Skisse av nye Bondivann bru
– 20 –
Nærmiljøkonferanse med
innbyggerne i fokus
organisasjoner, næringsliv og kommunen i
Borgen-sonen.
Nærmere 60 deltakere, med ordfører
og rådmann i spissen, deltok i aktive
gruppesamtaler og en mengde gode forslag
til kortsiktige og langsiktige tiltak.
Alle tilbakemeldingene var svært
positive, og FAU ved Borgen ungdomsskole
vil nå følge opp med en ny konferanse 24.
mars 2011.
Peter W. Dyve,
rektor, Borgen Ungdomsskole
Alle midler tas i bruk
I desember i fjor arrangerte Borgen
ungdomsskole en nærmiljøkonferanse med
fokus på følgende spørsmål: Hvordan vil du
at miljøet på Borgen skal være i dag og om
fem år?
Målet for konferansen var å sette
nærmiljøet på dagsorden, og sammen
bestemme hvordan gode møteplasser
i nærområdet bør være. Videre ville vi
videreutvikle samarbeidet mellom frivillige
Fruktbare diskusjoner
– 21 –
Barndomsminner
fra Vassbund og Kullebund
I hellinga ned mot Bondivann lå det tidligere to gårder, Vassbund
og Kullebund, derav navnene på veiene og på rekkehusbebyggelsen i
Vassbunn og Kullebunn. Ruth Hove, hennes datter Gunvor Hove Strand og
tidligere hyttenabo Nina Skogedal forteller historier fra oppveksten.
Ruth Hove forteller at hun ble født på
Kullebund gård i 1919. Kullebund var delt i
to gårder, Kullebund og Vassbund. Historien
begynner før 1900 med Ruths oldefar, som
hadde to sønner, Martin og Hans Kullebund.
Ruths farfar Martin fikk Vassbund, selv om
Ruths far Ole hadde odelen og skulle overta
Vassbund, men han begynte ved jernbanen
som lokomotivpusser. Historien forteller at
han visst aldri pusset et lokomotiv!
Gun og tante fra Oslo utenfor låven i
Vassbund gård i 1964
Ole, født 1893, fikk da i stedet tre mål
tomt. Faren hans, Martin, ønsket å gi ham
flere jorder, men Ole syntes det var nok
tomt å holde orden på! Ole overdro så
Vassbund gård til sin søster Maren, som
var født 1891. Maren giftet seg med Nils
Lundstrøm, en svensk murer som da ble
gårdbruker. Maren og Nils var barnløse.
Nils kjørte i tillegg varer for Samvirkelaget
med hest og vogn. Samvirkelaget på Bondi
– 22 –
lå der hvor sykkelbutikken ligger i dag,
altså på den andre siden av Bondivann.
Gårdbrukerparet i Vassbund hadde to
fosterbarn, Trygve og Ragnar. Disse to gikk
med melk til Tvaradamene som hadde hytte
på fjellknausen rett ovenfor der Rimi ligger.
Søstrene Kullebund, Ruth (Hove), Liv og
Gun klengte seg på når Trygve og Ragnar
gikk dit, for hos Tvaradamene vanket det
godteri fra Oslo! Godteriene satt de på
fjellet (ovenfor Rimi) og delte. Gunvor gikk
også til Tvaradamene 30 år senere, men
da med blomster. Til denne generasjonen
vanket det også godterier.
Men så tilbake til Ruth. Ole Kullebund,
altså Ruths far, bygde hus på sin tre mål
store tomt ca. i 1920, og huset fikk navnet
Kveldsro. Alle hus hadde egne navn den
gang.
Eierne i Kullebund fikk ikke barn, så
Ruth gledet seg til at nye folk skulle flytte
Kopplammet Pelle ble matet med tåteflaske, Kullebund gård
Hyttefolk og fastboende utenfor Bondiblikk
inn på gården slik at det kanskje ble noen å
leke med. For i 1920-årene var det få hus og
ikke mange lekekamerater. Det var familien
Andreassen med åtte barn som flyttet inn i
Kullebund, og Ruth fikk flere jevnaldrende
gode venninner. Venninnene og alle barna
på Borgen gikk på Drengsrud skole, så
skoleveien var lang - for den gang fantes
verken Rønningen eller Borgen skole.
Fritidssyslene var mange. Jentene fra
Kullebund og Kveldsro startet en egen
klubb som het Syvstjernen, og på hvert
møte ble det skrevet en protokoll. Hva tror
du de skrev? Jo, alt fra hva de spiste til
oppdiktede historier, forteller Ruth.
Det var i Kullebund at Ruth lærte å
danse. Lek og dans til sveivegrammofon
var det også på Trettestykket på lørdagskveldene om sommeren. Trettestykket var
den gang en stor grønn slette inne i skogen,
– 23 –
domshjemmet helt til 2002. Moren til
Ruth, Margrethe, flyttet fra Kveldsro til sin
svigerinne Lundstrøm i Vassbund gård i
1953, og bodde der til hun flyttet til en ny
leilighet i Huldreveien i 1969. Barnebarnet
Gunvor hjalp til med flyttelasset, med
husgeråd i trillebår! Forferdelig flaut for en
14 åring.
Gården Vassbund ble revet på
begynnelsen av 1970-tallet, og 36 rekkehus
ble bygd.
Ruth og søstrene utenfor Kveldsro
og lå der som Borgen tennisbane ligger i
dag.
Den gang var infrastrukturen annerledes
enn i dag. Bondivann stasjon ble først
åpnet i 1952, og samtidig ble brua over
Bondivann bygget. Samvirkelaget, butikken,
lå på den andre siden av Bondivann. I
sommerhalvåret ble båt benyttet for å
komme på butikken, mens om vinteren
gikk man over isen. På vår og høst når isen
var usikker gikk man helt om Asker for å
komme til Samvirkelaget.
Ruth og hennes familie bodde i barn-
Ruth har aldri ønsket eller tenkt på å
flytte et annet sted enn Borgen, hun tenker
på Kveldsro som det var. Har bare gode
minner og synes det var veldig koselig.
Og hvordan kom Nina til Borgen? I mai
1941 dro Ninas far med sykkel til Asker
for finne en tomt med utsikt, passende
til hytte. Tomten ble kjøpte fra Nils
Lundstrøm samme år, til 600 kroner pr.
mål. Tømmerhytta ble fraktet fra Telemark
til Vollen med båt i 1945, og fra Vollen til
Borgen med hest og vogn. Året etter fikk
John Lie, Ninas far, tillatelse til å sette opp
hytta, som fikk navnet Bondiblikk. Hytta er
i dag ombygd til helårsbolig som flere andre
i Borgen-området. Familien Lie var ikke
de eneste fra Oslo som hadde fritidshus i
området. Hyttefolket og lokalbefolkningen
hadde mye moro sammen, og et yndet
tilholdssted var hos Ingrid og Alfred i
Kullebund gård. Der vanket både Nina og
Gunvor også.
Solveig Øien Berg
Tett kirketak?
Kirken på Borgen har i 2010 blitt kjent for
taklekkasjer. Utover høsten har det vært
satt opp stillas både utvendig og innvendig
i kirken. Overlysvinduene er blitt fjernet
og blir erstattet med en type kunstig
belysning, for å ivareta særpreget med lys
ovenfra. Arbeidet med taktettingen ser ut
til å være sluttført ved dette årets utgang,
og vi er takknemlige for at Asker kommune
har tatt ansvar og fulgt opp disse manglene
ved kirkebygget. Nå ser det ut til at vi er
blitt kvitt vannlekkasjene. Stillaset fjernes
når arbeidet er fullført.
Dag Håland,
Sogneprest, Vardåsen kirke
– 24 –
Lite, men godt
Kjonebråten i gamle dager
Da eieren av Søndre Borgen, Bartholomeus
Bensen, døde i 1786 ble gården solgt på
auksjon. Hele bygda møtte opp og Ellef
Hansen fikk tilslaget på 351 daler. Men
enken etter Bartholomeus Bensen, Karie
Pedersdatter, holdt imidlertid igjen retten
til å bo nede i Kjonebråten for resten av
livet. For øvrig sammen med ”1 røe Koe med
hviid Hoved, kaldet Schutte og 2 Souer”, slik
det står skrevet i historiske notater.
Så gikk det noen år, og gården skiftet
eier flere ganger. I 1801 solgte Ellef Hansen
gården til sin sønn Nils Ellefsen for 899
Riksdaler. Karie vandret hen, og snart var
alle spor etter ”Kjona” borte.
I 1913 ble Anna Bjørset eier av Søndre
Borgen. Anna Bjørset, som underviste i
husstell, språk, dans og musikk, og drev
pensjonatskole på Søndre Borgen, solgte
bruket til gartner Bjarne Berg i 1929. Han
var fra Bolteløkka, og kona hans, Kjersti
Flaagen, fra Gran. De hadde fast ansettelse
hos Løvenskjold Vækerø, men møtte altså
sine lengsler i disse steinete bakkene på
Borgen. Bruket var uten driftsbygning,
men de flyttet det gamle klubbhuset på
Dælenenga, som de fikk til nedrivning, og
innredet det for hest, ku, gris og fjærkre
her på Borgen. Alle ville være med og
hjelpe til. Onkel Sverre, tante Astrid,
ungene Gulbrand, Marit og Kåre og senere
deres tilkomne. Ikke minst Gulbrands
kone Torbjørg, som fremdeles bor på
bakkekammen øverst på Kjonebråten,
var til god hjelp, i tillegg til et utall venner
og bekjente. De skaffet seg lastebil,
vanningsanlegg og torvplass for salg av sine
gartnerprodukter på Furulund ved Lysaker.
Dessuten leide de jorden på Solbrå i Asker,
og Marit hadde huspost hos Nordahl Grieg.
Det store hjulet begynte langsomt å svinge
og siden har det gått som en drøm, det
vil si, man kunne glede seg over arbeidet
som en egenverdi, inntil man ble innhentet
av alderen, og en får vel også ta med nye
forhold innen landbruket.
Odd Isachsen
– 25 –
Hvor hører du vel hjemme?
En juletresang gir meg noe å tenke på:
Jeg gikk meg over sjø og land
Da møtte jeg en gammel mann
Han spurte så, han sa da så:
Hvor hører du vel hjemme?
Jeg merker meg setningen: “Hvor hører du
vel hjemme?” Jul handler om tilhørighet og
identitet. Det er sjelden vi er til de grader
tilbake til utgangspunktet som i julen: Vi skal
helst gjøre det og lage til slik vi har gjort det
før.
I spørsmålet om tilhørighet og identitet
handler det om dette: Hvem er jeg, hvor
kommer jeg fra? Hva er meningen med livet?
Det klinger med også i juleevangeliet:
”Og alle drog av sted, hver til sin by.” Josef
og Maria med barnet i magen dro ”hjem” til
Betlehem. De var innflyttere i Nasaret og fikk
lang reisevei for den store folketellingen.
For egen del – i alle fall når jeg lar tanken
fly: Jeg er tilbake på Madla, på gårdsbruket
hjemme, med høy på låven, kyr i fjøset, griser
i grisehuset og høner i hønsehuset. Det er noe
av min barndom. Også dette: Tente lys på
et vakkert dekket julebord, med velduftende
mat servert. Far som åpner bibelen og leser
juleevangeliet.
Mange er på reisefot i disse dager. Vi er
svært mobile og flyttbare, og kan reise langt
bort på kort tid. I Asker og på Borgen er det
mange innflyttere. Noen reiser hjem til jul.
De fleste skaper sin egen jul. Hvor hører du
vel hjemme? Handler det om å slå rot et sted?
Det vil som regel være avhengig av hvor du
har mennesker som står deg nær.
Julen handler om tilhørighet og identitet.
For meg også på et dypere plan. Troen
på Jesus som Guds sønn som kommer til
menneskene med fred og frelse er en del
av denne tilhørighet og identitet for meg.
Om stallen i Betlehem er jeg gjerne med og
synger: ”Der er min lengsel hjemme, der har
min tro sin skatt.”
Jeg tror det blir noe grunnleggende
rastløst over oss når vi ikke har en slik
type tilhørighet, forankring og identitet.
Som enkeltpersoner og som fellesskap av
mennesker. Kanskje kirken opp til høyre
på veien til Borgen er en del av denne
identitet. Signalene gis i julens tekster og
sanger. Barn i skoler og barnehager hører om
det: En frelsers fødsel i en stall i Betlehem.
Hva er vårt folk og vår kultur uten denne
fortellingen? Kunstnere og komponister og
forfattere formidler det. Og hvem er det ikke
som nynner på en julesang med kristen tekst i
disse dager?
I julen handler det også om å finne hjem:
Identitet, tro, tilhørighet. Vi er invitert til
å høre til hos Gud. Høre til i gledens og
håpets budskap om fred på jorda og frelse for
menneskene.
”Vi står rundt krybben og smiler, for vi er
fremme nå”….
God jul og et godt nytt år ønskes dere alle!
– 26 –
Dag Håland,
sogneprest, Vardåsen kirke
Kjære Borgenbeboere
Samfunnet vårt er i stadig endring og nye utfordringer står i kø. Vi
på Borgen har også våre utfordringer som på en eller annen måte
skal løses.
Borgen Lions, som er en frivillig
organisasjon, er svært opptatt av at
vårt lokalmiljø skal bli så harmonisk
som mulig. Derfor besluttet Borgen
Lions for mange år siden å finansiere
opplæringen av alle skolene på Borgen
med undervisningsprogrammet ”DET ER
MITT VALG». Dette fortalte vi om i fjorårets
Borgenposten.
Lions har også et program for barnehagene.
Programmet er utviklet av Liv Skanche
Ruud (tidligere lærer ved Borgen
ungdomsskole) og Gunnar Malmin, med
støtte fra Helsedirektoratet.
på Borgen vil bli en prioritert oppgave
fremover. Vi har derfor måtte omdisponere
våre midler.
I mange, mange år har Borgen Lions gitt
våre eldre (70 +) en julehilsen til jul. Dette
vil nå opphøre, og midlene vil bli benyttet
til å styrke ”DET ER MITT VALG”. Dessverre
er det slik at det å prioritere også er å ta
noe vekk. Vi ber om forståelse fra de av
dere som nå er blitt 70 + for at midlene
nå heller går til forebyggende arbeid på
Borgen.
Vi ønsker alle på Borgen en riktig god jul!
Opplæringen av ansatte i barnehagene
Lions Club Borgen
ønsker dere alle
Riktig God Jul og
Godt Nytt År
– 27 –
Vardåsen i lav kveldssol
sett fra Borgentoppen.