Livet på Borgen. Rapport om levekår og
Transcription
Livet på Borgen. Rapport om levekår og
Livet på Borgen Rapport om levekår og oppvekstsvilkår på Borgen 2015. Grunnlagsdokument for områdeutvikling. Utgiver: Asker kommune november 2015 Tittel: Livet på Borgen. Rapport om levekår og oppvekstsvilkår på Borgen 2015. Grunnlagsdokument for områdeutvikling. Trykk: Arba Datainnsamling og analyser i Borgenprosjektet er gjort parallelt med tilsvarende arbeid med Folkehelseplan for Asker kommune. Livet på Borgen bygger på funn i Kartlegging av helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Asker kommune. Gruppen som har jobbet med begge disse prosessene består av folkehelsekoordinator og sosiolog Heidi Kristine Syrdahl Rustand, kommuneoverlege og spesialist i samfunnsmedisin Meera Prakash Grep, prosjektleder for Borgenprosjektet og cand.philol. Gyrid Anne Mangersnes, SLT koordinator og sosiolog Lars Sjøløkken, rådgiver og samfunnsøkonom Alf Harald Holmboe, rådgiver i oppvekst og cand. Polit. Jo-Rasmus Holt Zachariassen. Erfaringsbasert kunnskap og lokale data er hentet inn fra rådmannens stab, virksomheter, NAV, politi, frivilligheten, innbyggere og næringsliv. Vi takker for bidragene. November 2015 2 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Forord Sammenliknet med de fleste andre i verden har de fleste innbyggerne i Asker gode leve- og oppvekstsvilkår. Asker er en ressurssterk kommune med en mangfoldig befolkning. Rapporten Livet på Borgen gir oss innsikt og mulighet til å se på et kjent område i kommunen med nye øyne. Den er bestilt av Asker kommunes politikere og skal gi oss et grunnlag for videre utvikling og prioriteringer. Det er første gang kommunen gjør et så omfattende og grundig kartleggingsarbeid for et avgrenset geografisk område. Rapporten viser mye som allerede er kjent, den utfordrer kanskje noen myter, og den legger fram ny kunnskap som både er oppsiktsvekkende og urovekkende. Det er nyttig og utfordrende. Hovedfunnene utfordrer politikere, Asker kommunes ledere og ansatte og lokalsamfunnet til å skape et bærekraftig og fremtidsrettet lokalsamfunn sammen. Rapporten viser at mange barn i Borgenområdet lever i relativ fattigdom, og at dette har innvirkning på oppvekstmiljøet. Den viser videre at det er flere som står utenfor arbeidslivet på Hagaløkka/Askerlia enn Borgen plansone1 og Asker generelt. Sosiale fellesskap, engasjerte voksne og foreldre som ønsker det beste for barna sine påvirker oppvekstsvilkårene i Borgenområdet på en god måte. Her er det ressurser. Skoler og barnehager er samtidig med på å gi barn likeverdige muligheter for utvikling, uavhengig av oppvekstsituasjonen. Rapporten viser at de sosiale nettverkene i nærmiljøene er sterke, men har liten kontakt med hverandre. Her er det er store muligheter for å styrke lokalsamfunnet gjennom bedre samhandling, tilrettelegging og koordinert innsats i nærmiljøene. Livet på Borgen viser at offentlige tjenester gjør en god jobb hver især, noe som er bra. Det er mindre heldig at de samme tjenestene ikke er gode nok på samhandling og koordinering. Dette er det all mulig grunn til å ta tak i. Samhandling og koordinert innsats er nødvendig for å sikre at tjenestene blir best mulig. Rapporten slår fast at den internasjonale befolkningen utgjør nesten halvparten av innbyggerne i Hagaløkka/Askerlia mot omtrent en femtedel av befolkningen i Asker for øvrig. Dette er en ressurs for fellesskap og lokalsamfunn. Samtidig vet vi at enkelte grupper med internasjonal bakgrunn er overrepresentert i gruppen med levekårsutfordringer. Askersamfunnet er internasjonalt, og i årene som kommer vil det være viktig fortsatt å legge til rette for mangfold og god integrering. Asker kommune ønsker å bidra til at den enkelte innbygger opplever tilhørighet, anerkjennelse, mestring, og utvikling. Deltakelse i samfunnets små og store fellesskap spiller derfor en viktig rolle. For noen er dette lett, for andre er det vanskeligere. Lykkes vi med å forstå hva som er vanskelig og å gjøre noe med det, kan vi bedre legge til rette for at alle har likeverdige muligheter for å være delta. Rapporten Livet på Borgen er et kunnskapsgrunnlag for en fremtidig utvikling av Borgenområdet. Innbyggere, politikere, kommune, næringsliv, frivillige, lag og organisasjoner må jobbe sammen for å utnytte ressursene best mulig. Det er et felles ansvar: å skape fremtidens lokalsamfunn. Hilsen Lars Bjerke, rådmann 1 Borgenområdet består av plansonene Askerlia/ Hagaløkka og Borgen. Se kart og forklaring bakerst i dokumentet. 3 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Innhold Forord .................................................................................................................................................. 3 Bakgrunn og forankring ....................................................................................................................... 7 Sammendrag ....................................................................................................................................... 8 Del 1: FORUTSETNINGER ....................................................................................................................... 11 1.1 Metode ........................................................................................................................................ 11 1.2 Begrensninger og avgrensinger ................................................................................................... 11 1.3 Verdimessig fundament .............................................................................................................. 12 1.4 Forståelsesramme ....................................................................................................................... 13 1.5 Dokumentets oppbygning ........................................................................................................... 19 DEL 2: FAKTA OM BORGEN.................................................................................................................... 20 2.1 Borgen fra da til nå ...................................................................................................................... 20 2.2 Offentlige tjenester på Borgen .................................................................................................... 21 2.3. Levekår ....................................................................................................................................... 23 Området ........................................................................................................................................ 23 Hovedfunn ..................................................................................................................................... 23 Befolkning ...................................................................................................................................... 24 Flyttemønstre ................................................................................................................................ 28 Internasjonal befolkning................................................................................................................ 33 Utdanning ...................................................................................................................................... 38 Inntekt ........................................................................................................................................... 40 Sosiale forhold ............................................................................................................................... 41 Bolig ............................................................................................................................................... 44 Bilhold ............................................................................................................................................ 46 Helse i hele befolkningen .............................................................................................................. 46 Refleksjon og tolkning ................................................................................................................... 48 2.4 Oppvekst...................................................................................................................................... 51 Hovedfunn ..................................................................................................................................... 51 Barnehage...................................................................................................................................... 52 Skole og fritid................................................................................................................................. 53 Trivsel på skolen ............................................................................................................................ 53 Skole og fremtid ............................................................................................................................ 55 Særskilte vedtak ............................................................................................................................ 56 Resultater ...................................................................................................................................... 58 4 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Dropout ......................................................................................................................................... 59 Foreldrenes syn på skole ............................................................................................................... 60 Kriminalitet og vold ....................................................................................................................... 61 Rus ................................................................................................................................................. 61 Trivsel og aktivitet i lokalmiljøene ................................................................................................. 62 Helse i den unge befolkningen ...................................................................................................... 64 Refleksjon og tolkning ................................................................................................................... 67 2.5 Perspektiver på Borgen ............................................................................................................... 70 Innbyggernes Borgen..................................................................................................................... 70 Virksomhetenes Borgen ................................................................................................................ 74 Omverden ...................................................................................................................................... 76 2.6 Kommunens virkemidler ............................................................................................................. 78 Politisk behandling ........................................................................................................................ 78 Tiltak og aktiviteter........................................................................................................................ 79 2.7 Videreutvikling av Borgenområdet ............................................................................................. 81 DEL 3: VEDLEGG..................................................................................................................................... 82 3.1: Kunnskapsgrunnlag .................................................................................................................... 82 Hva er «levekår»? .......................................................................................................................... 82 Utdanning og arbeid ...................................................................................................................... 83 Bolig og bomiljø ............................................................................................................................. 85 Vedvarende lavinntekt .................................................................................................................. 87 Folkehelse ...................................................................................................................................... 88 Integreringsperspektiver på levekår ............................................................................................. 89 Hva er «oppvekstsvilkår»?............................................................................................................. 90 Likeverdige muligheter for UTVIKLING .......................................................................................... 90 Risiko- og beskyttelsesfaktorer ..................................................................................................... 90 Fellesskapenes betydning.............................................................................................................. 90 Fritid .............................................................................................................................................. 91 Læringsarenaer.............................................................................................................................. 91 Frivillighet i endring ....................................................................................................................... 92 Migrasjon som utfordring for deltakelse....................................................................................... 93 3.2 Oversikt over kunnskapsgrunnlaget ............................................................................................ 95 3.3 Oversikt over datamaterialet ...................................................................................................... 98 3.4 Tabelloversikt .............................................................................................................................. 98 5 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 3.5 Nøkkeltall for Borgen, sammenliknet med Asker og Norge ...................................................... 104 3.6 Kart over området ............................................................................................................... 106 3.7 Aktiviteter i nærmiljøet ............................................................................................................. 107 6 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Bakgrunn og forankring Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen sier i paragraf 12 at «Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.»2 Lov om folkehelsearbeid sier i paragraf 4 at «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen» 3. Formålet med Borgenprosjektet er definert som «å styrke leve- og oppvekstsvilkårene gjennom å arbeide med bomiljøet, kultur- og fritidstilbud og kvaliteten i barnehager og skoler.»4 Dette dokumentet er en ståstedsanalyse som skal utgjøre beslutningsgrunnlag for videre områdeutvikling av Borgenområdet5 gjennom prosjektområdene Aktiv nærmiljøutvikling og Bærekraftige Borgen6. Dokumentets formål Formålet med dette dokumentet er å presentere fakta om Borgen som kunnskapsgrunnlag for innretting av innsats for å styre leve- og oppvekstsvilkårene i området. Det inneholder levekårsdata og data som sier noe om barn og unges oppvekstsvilkår, og kvalitative data som gir perspektiver på funn i det kvantitative datamaterialet. Analysen av funn gjøres innenfor en forståelsesramme av forskningsbasert kunnskap om mange ulike relevante forhold7. Livet på Borgen vil foreligge i to versjoner. Foreliggende dokument, og en kortere fremstilling av hovedfunn og nøkkelkunnskap om området. 2 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131#KAPITTEL_3 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2 4 Asker kommunes Handlingsprogram for 2014 5 Borgenområdet omfatter Askerlia/ Hagaløkka plansone og Borgen plansone. Se forklaring og kart under Området. 6 Vedtatt i Formannskapet 16.12.14. https://www.asker.kommune.no/Lokalpolitikk/Motekalender-ogsakspapirer/ 7 Dette dokumentet vil også kunne være et kunnskapsgrunnlag som kan brukes som grunnlag for samfunnsutvikling i Asker kommune generelt og utvikling av andre områder enn Borgen, eller områder utenfor Asker. Kunnskapsgrunnlaget belyser sentrale problemstillinger knyttet til levekår, oppvekstsvilkår og det som utgjør mulighetene for sosial integrasjon og samfunnsdeltakelse gjennom engasjement, deltakelse og medvirkning. 3 7 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Sammendrag Rapporten Livet på Borgen gir et innblikk i levekår, oppvekstsvilkår og nærmiljø på Borgen. Sammenliknet med nasjonale og regionale tall er det gode levekår i alle områder i Asker kommune, og det er også slik at alle områder har innbyggere med levekårsutfordringer. Rapporten viser at det er forskjeller i levekår. Slike forskjeller kan føre til at sosial ulikhet oppstår, med konsekvenser både for en enkelte og de sosiale felleskapene. Dette fremkommer i de fleste soner i Asker. De fleste som bor i Borgen området (Borgen plansone og Askerlia/ Hagaløkka plansone) har gode levekår. Gruppen med mindre gode levekår er liten men utgjør likevel en større del av befolkningen her enn i Asker for øvrig. Levekårsprofilen på Borgen har et stort spenn. Dette gjelder befolkningssammensetning med hensyn til aldersfordeling, internasjonal bakgrunn, inntekt, utdanning og sosiale forhold. Befolkningssammensetningen på Borgen/Hagaløkka sett i forhold til Asker for øvrig viser - Flere aleneforsørgere og små husholdninger (i begge soner) Flere førstegangsetablerere og barnefamilier i Askerlia/Hagaløkka plansone Flere eldre i Borgen plansone Mange med høyere utdanning, men forskjell mellom sonene. Større internasjonal befolkning, ulik profil mellom plansonene. Mest arbeidsinnvandrere i Borgen plansone og flere med flyktning-bakgrunn i Askerlia/ Hagaløkka plansone. Det er positiv befolkningsendring i begge sonene. I Askerlia/Hagaløkka plansone skyldes det fødselsoverskudd, mens i Borgen plansone skyldes det i hovedsak positiv netto innflytting Sosiale forhold viser - Inntektsulikheter i området / mellom sonene Svakere tilknytning til arbeidslivet med flere arbeidsledige i Askerlia/ Hagaløkka plansone, men allikevel på nivå med landsgjennomsnittet Mange barn i området lever i husholdninger som har under 50% av medianinntekt – vedvarende lavinntekt. Flere som på ulike måter mottar hjelp og støtte enn andre steder i Asker. (begge soner) De fleste eier sin egen bolig. Den relative fattigdommen er i Borgen plansone og Askerlia/Hagaløkka plansone er antakelig større enn andre områder i Asker. Dette fordi det er stor forskjell mellom plansonene i medianinntekten. I Borgen plansone ligger medianinntekten over snittet for Asker. Det er forskningsmessig belegg for at det er strukturelle ulikheter som spesielt rammer særlig levekårsutsatte grupper, og at disse vil ha en opphopning av negative livshendelser, og færre muligheter for å håndtere dem. 8 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Det er levekårsforskjeller i området. Dette øker den relative fattigdommen og preger de sosiale rammene og nettverkene. For å bedre barns levekår8 er det først og fremst de voksne som må løftes og hjelpes. Barn som lever under dårligere levekår vil ha behov for at strukturene rundt dem bidrar til at konsekvensene av den sosiale ulikheten utjevnes. Det vil si at offentlige tjenester, virksomheter og sivilsamfunnet må legge til rette for at disse barna får likeverdige muligheter for utvikling og læring gjennom oppveksten. Kunnskapsbasert og målrettet arbeid i og på tvers av eksisterende strukturer kan skape positiv endring. Barnas egen fortelling om det å være barn på Borgen er overveiende positiv. Samtidig er det mange barn som lever i familier med levekårsutfordringer, for eksempel lever mer enn hvert 5. barn i husholdning med lavere enn 50% av medianinntekten som økonomisk grunnlag i deler av området. Det er flere mottakere av hjelp fra barnevernet, færre som deltar i fritidsaktiviteter, og flere som rapporterer at de har dårlig råd. Av forhold som har betydning for barns emosjonelle utvikling finner vi at det er flere som bor i familier med én forsørger, flere som får positiv støtte og forventning hjemmefra til skole og utdanning, flere som rapporterer større nærhet til foreldrene sine enn andre steder i Asker. Samtidig er det flere som har foreldre som får bistand fra barnevernet. Det er mindre rus blant voksne. Det er større andel barn som har foreldre med levekårsutfordringer, dårlig økonomi og utfordringer med språk. Dette kan medføre at en større andel barn har foreldre med dårligere sosiale nettverk. Av forhold som har betydning for barns sosial utvikling finner vi at nabolagene er homogene i nærområdene, men veldig forskjellig når man ser området under ett. Det er mange beboere som beskriver gode nabolag og bomiljøer. Det er mange aktiviteter i nærmiljøene, men strukturelt ulik bruk av dem både innenfor kultur og idrett. Av fritidstilbud er det idrett og musikk som dominerer. Vi finner også at det er flere enn i andre områder i Asker som ikke deltar i organisert fritidsaktivitet. Når det gjelder deltakelse i barnehage, skiller Borgen plansone seg ut med lavere deltakelse enn Asker for øvrig og Norge, mens Askerlia / Hagaløkka plansone har høyere deltakelse enn Asker for øvrig og Norge. Unge er fornøyde med mulighetene i nærområdene men ønsker seg flere steder å drive egenorganisert idrett. Det er to store trossamfunn med stor aktivitet. Blant ungdommene er det mer vold blant guttene enn for øvrig i Asker, men mindre rus og kriminalitet generelt. Av forhold som har betydning for kognitiv utvikling viser datamaterialet (Ung Data og skoledata) at foreldre støtter skolearbeidet i større grad enn andre steder i Asker. Det er høyere skår på hjemskolesamarbeid enn Asker og Norge. Borgenområdet er på nivå med eller høyere enn landssnitt på leksehjelp og forventninger om å gjøre det bra hjemmefra. Generelt er det tilfredshet blant foreldre med læringsarenaene, med noen unntak. Vi finner god trivsel på skolene, høyere enn både landsgjennomsnitt og Asker siste året. Når det gjelder mobbing ligger Borgenområdet på snitt med Asker, og har hatt positiv utvikling de senere år. Materialet viser at barna er like motivert/ litt høyere enn andre barn i Asker for skole. Flere tror de vil ta høyere utdanning enn i Asker og Norge, men… flere tror de vil bli arbeidsledige. Det er flere barn med enkeltvedtak på spesialundervisning og flere barn med vedtak om særskilt norsk på barneskolen og ungdomsskolen. Fagresultatene fra skolene er, utenom regning, høyere enn landssnittet på nasjonale prøver alle trinn. Eksamen siste år viser høyere resultater enn Asker på norsk og matte. Engelsk og sidemål er marginalt under snitt for Asker. Det er 8 Slik de defineres ved måling av levekårsindikatorene. Opplevd livskvalitet har andre dimensjoner i tillegg. Se kunnskapsgrunnlaget. 9 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 verdt å merke seg at andelen elever med fritak fra nasjonale prøver er lavere på Borgen ungdomsskole enn i Asker, Akershus fylke og landet for øvrig. Borgen er ett av de 4 mest sårbare områdene i Asker i forhold til dropout/ utmelding av skole. Skoler og barnehager ser ut til å ha en utjevnende effekt på konsekvenser av sosiale ulikheter. Det er flere tiltak og metoder i bruk i skoler og barnehager i området for å oppnå dette, og det er driftsmessig ressurskrevende. Av forhold som sier noe om helsemessig utvikling finner vi at det i området er mer karies blant 5 åringer enn noe annet sted i Asker. Unge er mer fornøyd med egen helse og mindre aktive. Det er som tidligere nevnt mindre rus og kriminalitet, men mer vold blant gutta. Hvis vi legger til grunn at antall vedtak om spesialundervisning sier noe om barns individuelle forutsetninger, kan vi si at i barneskolealder er det flere som har individuelle utfordringer, vi ser færre slike utfordringer blant ungdomsskoleelever. Behov for spesialundervisning kan være begrunnet i forhold som ikke gjelder barnets iboende evner, men som er konsekvens av strukturelle ulikheter, men som har fått utslag i barnets evne til å mestre læringssituasjonen.9 Rapporten viser at det er flere barn som lever i utfordrende sosiale forhold, noe som har innvirkning på de individuelle ressursene. De fysiske omgivelsene kan bidra positivt for mennesker med alle slags bakgrunner og utfordringer og har betydning for fellesskapsbygging. De aller fleste har fortellinger om nabolag med mennesker som bryr seg om hverandre og om lokalsamfunnet sitt. Det er likevel mange fortellinger om lite og/ eller segregert samhandling og betydelige forskjeller i tolkning av felleskapenes funksjon og betydning som utgjør en stor utfordring for lokalbefolkningen. Foreldrerollen og medborgerrollen er de viktigste stedene dette kommer til uttrykk og kan skape disintegrasjon i lokalsamfunnet. Det er stort engasjement for utvikling av området. Asker kommune ønsker å bidra til at den enkelte innbygger opplever tilhørighet, anerkjennelse, mestring, og utvikling. Borgenområdet karakteriseres av heterogenitet langs mange linjer; alder, inntekt, aktivitetsnivå og kulturell bakgrunn. Mangfold er en ressurs i samfunnet. Deltakelse i samfunnets små og store fellesskap spiller derfor en viktig rolle. For noen er dette lett, for andre er det vanskeligere. Lykkes vi med å forstå hva som er vanskelig og å gjøre noe med det, kan vi bedre legge til rette for at alle har likeverdige muligheter for å være delta. Materialet viser at inntektsulikhet er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker disse mulighetene. Inntektsulikheten har igjen mange og sammensatte bakenforliggende årsaker. Utviklingen i området viser en økning av utfordringer innenfor sosiale forhold. Kulturell heterogenitet er i hovedsak en ressurs, men i Borgenområdet er den ikke utnyttet godt nok som en ressurs. Det er mange veier frem mot bedre integrering av grupper som av ulike grunner faller utenfor, eller melder seg ut av fellesskapene. Det er sterk og tydelig vilje til å utvikle lokalsamfunnet for å styrke leve- og oppvekstsvilkår. Politikere, beboere, virksomhetene, tjenestene, frivilligheten og andre partnere er allerede på banen. 9 I levekårsløftet for Storhaug i Stavanger er det for eksempel et mål at alle barn skal kunne prestere etter sitt evnenivå på læringsarenaene. Antakelsen er at man må jobbe differensiert for å skape likeverdige muligheter på tvers av ulike forutsetninger. 10 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Del 1: FORUTSETNINGER 1.1 Metode Sosiokulturelle stedsanalyser, der et sted betraktes som en sosial og kulturell konstruksjon og et samfunnsmessig produkt, kan gi en verdifull kunnskap til bruk i arbeid med stedsutvikling10. Vi har gjort en analyse av sosiale og kulturelle forhold der vi har benyttet flere metoder og gjennomført en bred analyse av materialet har vi hentet inn fra mange kilder11. Fremgangsmåte Analysen baseres på registerdata fra ulike kilder, kvalitativt materiale12, relevant forskning13, samt gjennomgang av litteratur om sammenliknbare områder og prosjekter. Indikatorene14 er valgt med utgangspunkt i forskning på levekår, oppvekstsvilkår og samfunnsdeltakelse, eller medborgerskap, og brukes for å beskrive en nå-situasjon og gjøre vurdering av behovet for handling og endring for å skape bedre levekår, oppvekstsvilkår og innbyggermedvirkning. Rapporten er jobbet frem i dialog med virksomheter, beboere og kommunens administrasjon. Materialet er omfattende men er ikke uttømmende. Vi mener likevel at det er tilstrekkelig som beslutningsgrunnlag for videre innsats i områdeutviklingen, og vise hvilke videre undersøkelser som bør gjøres. Begreper Analysegruppens definisjoner på begrepene levekår og oppvekstsvilkår, og utdypende bakgrunn for vår forståelse- og bruk av begrepene finnes i kunnskapsgrunnlaget i vedlegget. Levekår og oppvekstsvilkår er tett forbundet med hverandre, særlig for barn og unge. Noe av datamaterialet kan både presenteres under levekår og under oppvekst. Vi har valgt å presentere det som mest direkte har betydning for-, eller er en virkning i barn og unges oppvekstsvilkår under oppvekst. 1.2 Begrensninger og avgrensinger Analysen skal forståes som: - Et øyeblikksbilde; den sier noe om nåsituasjonen og tendenser på bakgrunn av historisk utvikling, men kan ikke brukes til å forutsi fremtiden. - En helhetlig tilnærming, derfor er det mange fagtemaer og ulike perspektiver som brukes. - Dynamisk, fordi det er et stort engasjement som skaper raske endringer og utvikling lokalt. Datamaterialet er basert på en geografisk avgrensing av Borgenområdet. Den geografiske inndelingen varierer i ulike deler av materialet. SSB materialet er delt inn i plansoner basert på grunnkretsene15. Skolekretsene har en annen inndeling, men plansonene til sammen og barneskolekretsene Hagaløkka og Rønningen til sammen utgjør omtrent samme område. Ungdomsskolen har elever fra flere barneskoler. Ung Data-materiale baserer seg på skolekretsene i hele landet, og Borgen ungdomsskole i vårt materiale. Tjenestene har registrert sine data på 10 Sosiokulturelle stedsanalyser. Veileder, Akershus fylkeskommune 2007 s. 3 For oversikt over datamaterialet se vedlegg. 12 Omfatter blant annet informasjon fra Erfaringskonferanse for Borgen 12.9.14, Nærmiljøkonferanse for Borgen 29.1.15, innhenting av erfaringsbasert kunnskap fra alle virksomhetene i området og strukturerte samtaler med beboere. Erfaringsdata gir tilgang til- og innsikt i samtidens temaer. 13 Oversikt over kunnskapsgrunnlaget – se vedlegg 14 Oversikt over indikatorer – se vedlegg 15 Se kapittel Levekår under Fakta om Borgen for definisjon og kart. 11 11 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 forskjellige måter, for eksempel etter postnummer. Våre vurderinger av funnene er derfor i noen tilfeller skjønnsmessig, i noen tilfeller kvalitetssikret med signifikanstester. Det er begrenset hvor bastant man kan konkludere utefra kvantitativt materiale fra ulike kilder sett i sammenheng. Skjønnsmessige vurderinger er kvalitetssikret ved hjelp av kvalitativt materiale der det er mulig. 1.3 Verdimessig fundament Når vi skal undersøke et samfunn, kan vi måle det mot noen samfunnsidealer. Hvilke samfunnsidealer skal vi legge til grunn? Det er vanlig å snakke om Norge som et velferdssamfunn. Et fellesskap som vi som enkeltmennesker og som fellesskap kan «ferdes vel» i. Det verdimessige fundamentet for denne rapporten er Asker kommunes visjon: Asker – mulighetenes kommune, og verdiene åpenhet, troverdighet og gjensidig respekt. Visjonen «angir muligheten for å lykkes i forhold til ambisjoner, ønsker og behov på individ og samfunnsnivå.» I tråd med visjonen formuleres et mål: «Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn.» Menneskerettighetene16, med sine 9 tilleggskonvensjoner som ivaretar spesielt utsatte grupper, ligger til grunn for analysen av Borgenområdet på den måten at de er et universelt uttrykk for hvilke rettigheter som må være ivaretatt for å sikre levekår, oppvekstsvilkår og myndiggjorte innbyggere som kan delta i samfunnsutviklingen.17 I tråd med menneskerettighetene er begrepet likeverdige muligheter en definisjon av hva som er gode levekår og gode oppvekstsvilkår i utviklingen av Borgenområdet. Det tilligger internasjonale, nasjonale og lokale myndigheter et ansvar for å sikre borgerne disse rettighetene. I arbeidet med analysen har vi søkt å formulere noen foreløpige hypoteser på individnivå for å ha en ramme for måling av livskvalitet og levekår. Vi legger i dette dokumentet denne forståelse av hva det å «ferdes vel» med likeverdige muligheter kan bety for Askers innbyggere. Denne forståelsen vil videre kunne være gjenstand for debatt både blant politikere, innbyggere og i kommunens tjenester og virksomheter. Askers innbyggere - opplever- og bidrar til mestring og selvstendighet i sin egen og andres hverdag - opplever, oppdager og skaper mening i eget og andres liv - opplever og skaper anerkjennelse og inkludering - opplever og skaper trygghet og sikkerhet, både i egne liv og som en del av samfunnet. - har likeverdige muligheter for samfunnsdeltakelse på alle nivåer. Formulert på individnivå, rommer beskrivelsen en oppfatning av hvordan Askers innbyggere skal ha det i spennet mellom individ- og felleskapsfokus. Det er det ulike politiske og faglige syn på hvordan frihet og felleskap balanseres til beste for både individ og samfunn. Vi legger likevel til grunn at det 16 http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter Menneskerettighetene anerkjenner enkeltmenneskets behov for sikkerhet og opplevelse av trygghet, og definerer rettigheter som skal gi den nødvendige trygghet og likeverdige muligheter for utvikling. De beskriver slik menneskets verdighet og rett til liv, frihet og sikkerhet. De er bygget på verdier som ansees som universelle og utleder rettigheter som gjelder alle mennesker på tvers av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. 17 12 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 individuelle og samfunnsmessige perspektivet er viktig og at en god samfunnsutvikling vil forplikte individ og felleskap gjensidig til å sikre borgerne likeverdige muligheter. 18 1.4 Forståelsesramme Sosial integrasjon Et samfunn kan være heterogent på ulike måter, for eksempel sosioøkonomisk, aldersmessig, politisk eller religiøs overbevisning, knyttet til kjønn, legning eller ulike kulturelle bakgrunner. Integrasjon er et nøkkelbegrep som refererer til hvordan ulike deler eller elementer i sosiale systemer kobles sammen og inngår i en helhet til et nytt og felles sosialt system. Sosial integrasjon blir da prosessen der ulike sosiale grupper blir gjort til – eller gjør seg selv til en del av en helhet.19 Vi bruker begrepet medborgerskap som en betegnelse for denne prosessen. For å beskrive graden av sosial integrasjon må vi sette sammen informasjon fra ulike kilder. Man kan snakke om økonomisk, politisk og sosial integrasjon. Hvis integrasjon beskriver en likestilling mellom minoritet og majoritet, kan man måle om individer eller grupper har liten eller stor grad av integrasjon. Svært liten grad av integrasjon vil betegnes som marginalisering og kunne føre til utenforskap i forhold til samfunnets mange fellesskap. Økonomisk integrasjon viser til arbeidsmarkedet, og politisk og sosial integrasjon viser til prosesser med identitetsdannelse, sosial integrasjon og politisk engasjement.20 Resultatet av en vellykket integrasjonsprosess kan kalles akkulturasjon. I figuren under brukes begrepet inkludering om dette. «Akkulturasjon er altså en lang og flytende prosess der individene beveger seg parallelt langs to kulturelle dimensjoner: I den ene dimensjonen tar individet inn over seg aspekter ved den nye kulturen – mens den andre dimensjonen handler om at visse deler av opprinnelseskulturen modifiseres»21. Akkulturasjon er da sammensmeltingen mellom individuelle, kulturelle og samfunnsmessige forhold. 18 Filosofen K.E. Løgstrup definerer god politikk: «Gøre brug af den gyldne regel som politisk idé er med samfundsindretningen at lade folk bære sig ad, som om de elskede næsten, vel vidende at de ikke gør det.» K.E. Løgstrup, Politica, bind 2 (1969) Politik og etik s 21 19 SNL: https://snl.no/integrering Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn. En studie om integrasjon og sosial kapital. Guro Ødegård, Senter for Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2010-6. 21 Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn s 30 20 13 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 For å undersøke prosessen kan man se på individuelle ressurser (som utdanning), nettverksressurser (deltakelse i lag og organisasjoner) og kontekstuelle eller strukturelle ressurser (hvilke tilbud og muligheter finnes i samfunnet).22 Likeverdige muligheter fremmer integrasjon. Strukturelle og sosiale ulikheter hemmer sosial integrasjon. Sosial kapital kan forståes som nettverk og tillitt mellom mennesker. Robert Putnam introduserer i «Bowling alone» fra 2000 begrepene «bonding» og «bridging» for å beskrive dynamikker mellom individer og grupper. Bonding er en sammenbindende dynamikk som skjer i homogene grupper med sterke lojalitetsbånd, og bridging viser til gruppeoverskridende aktivitet mellom ulike grupper. Michael Woolcock føyer til enda en kategori, «linking», som viser til sammenkoblende aktivitet som lokale, regionale og statlige myndigheter kan bestå. Forståelsen av akkulturasjon som prosess er nyttig i analysen av Borgen fordi den hjelper oss å forstå og beskrive prosesser som fremmer eller hemmer sosial integrasjon. Vi antar at hvis beboerne gir uttrykk for stolthet og engasjement for området sitt, har de en positiv tilhørighet, en sterk stedsidentitet og slik gode forutsetninger for å delta på lokale hendelser, og medvirke i ulike fora som påvirker stedets utvikling, eller samfunnsutvikling generelt. Medborgerskap i praksis Å delta i samfunnet handler om å være aktiv på mange ulike nivåer. Fra å være tilstede på ulike arenaer, til å melde seg aktivt til tjeneste i styrer, prosesser og til maktposisjoner. 22 Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn s 18 14 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Medborgerskap kan fremme inkludering, og viser til engasjement og aktiviteter som dreier seg om kollektive goder, og har betydning for enkeltmennesket og for felleskapet. Det er ikke nødvendigvis et mål at alle innbyggere skal delta i styrer og maktposisjoner i samfunnet, men det er et mål at alle skal kunne delta på arenaer som gir muligheter for påvirkning av faktorer som har betydning i eget og andres liv. For å fremme medborgerskap må myndighetene sørge for at innbyggerne har ferdigheter og kunnskaper23 som trengs for å være reelt delaktige i både politikk og samfunnsliv og i beslutningsprosesser som angår dem personlig, og tilgang til arenaer og prosesser der samfunnsutviklingen skjer. Fellesskap bidrar til at man ikke er ensom, selv om man kan føle seg ensom sammen med andre. Sammen med andre kan man bidra til å skape en god hverdag for seg selv og sine nærmeste, og for de man deler nabolag, lokalsamfunn og storsamfunn med. Denne forståelsen viser at fellesskapet har en funksjon for den enkelte og samtidig betydning utover den enkelte – betydning for storsamfunnet. Tolkningen av fellesskapets betydning og funksjon(er) vil variere med synspunkter og bakgrunn. Denne variasjonen er i utgangspunktet en ressurs, men hvis det er forestillinger om fellesskapets betydning og funksjoner som er motsetningsfylte, ikke avklarte i et fellesskap, eller tolket (men ikke riktig) hos hverandre, kan det oppstå urealistiske forventninger til fellesskapets deltakere og til hva man skal yte inn i et felleskap. Dette kan skape splid i lokalsamfunn, blant foreldre i en barnehage, på en skole eller i en frivillig aktivitet. 23 NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning. 15 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Det skjer for tiden et paradigmeskifte i synet på kommunens rolle. Innovasjonsstrategien konkretiserer dette i Asker kommune24. «Samskapings-kommunen» betegner en samfunnsutvikling der innbyggere og kommune sammen skaper det gode lokalsamfunn, med ulike roller men rundt samme mål. Denne modellen vektlegger at alle mennesker er en ressurs- og har ressurser som kan brukes i utvikling av lokalsamfunnene. Alle innbyggere er medborgere. Tidligere har kommunene i stor grad lagt vekt på å være en servicekommune, og det fremtredende synet har vært at kommunen skal yte service overfor sine «kunder» - innbyggerne. Da begrenses utviklingsmulighetene av ressursene i kommunen og dens ansatte. I det nye synet på kommunens rolle har «kundene» blitt aktive samfunnsborgere som selv tar initiativ, preger dagsorden og deltar på egne premisser i å skape det gode lokalsamfunn sammen med andre. Engasjement og deltakelse skaper stolthet og tilhørighet, motvirker ensomhet og styrker sosiale bånd, og er slik både et resultat av – og et verktøy i å skape gode oppvekst- og levekår. Derfor ønsker vi i analysen å undersøke i hvilken grad innbyggerne på Borgen har tilhørighet til «stedet» sitt, stolthet over omgivelser, kultur og fellesskap som preger området, og hvem er aktive i lokalsamfunnet og på hvilke arenaer. Sosiale ulikheters betydning for medborgerskap Strukturelle ulikheter Studier viser at fordelingen av goder og byrder er systematisk ulikt fordelt i befolkningen25. Det er vel etablert at det finnes sosiale ulikheter innenfor kultur26, idrett27 oppvekst2829, helse30 og levekår31 for øvrig. Sosiale ulikheter har som konsekvens at enkelte grupper har dårligere forutsetninger til å «ferdes vel» gjennom livet. Vi kan måle dette på bakgrunn av kunnskap om hvordan ulike forutsetninger har påvirkning på det som måles. (helse, utdanning, deltakelse osv…) Alle kategoriene kan deles inn i objektive måleindikatorer, som er tallfestede størrelser som kan defineres i forhold til en gitt standard, og subjektive; hva opplevelsen er. I forhold til økonomi kan man bruke objektive måleindikatorer og sammenlikne med faste nivåinndelinger. Opplevelsen av dårlig råd vil derimot kunne defineres av hvilken forventning man har og hva man selv synes er dårlig råd. Når vi snakker om vedvarende lavinntekt (tidligere betegnet som fattigdom) i Norge og i Asker snakker vi om relativ fattigdom. Årsaker til strukturelle ulikheter 24 https://www.asker.kommune.no/Om-Asker-kommune/KomInn/Innovasjonsstrategi/Blikk-for-muligheter/ Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. Telemarksforskning s 19 26 Demokratisering av kulturen? Om sosial ulikhet i kulturbruk og – deltakelse. Per Mangset. Telemarksforskning TF-notat nr 7/2012 27 Idrett og inkludering i Akershus. Eksisterende tiltak og behov for støtte. Trygve B. Broch. Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett Rapport 2015 28 Oppvekstrapporten 2013. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 29 Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. Karin Gustavsen Telemarksforskning TF-rapport nr 283, 2011 (Røde kors) 30 Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. Sammendragsrapport. Espen Dahl, Heidi Bergsli og Kjetil A. van der Wel. Fakultet for samfunnsfag/ Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus 2014 31 Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Anders Barstad Cappelen Damm Akademisk forlag 2014. 25 16 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Forskning viser at vi finner årsaker til ulikheter både på individ- og samfunnsnivå, og det er påvist at flere systematiske sosiale ulikheter reproduseres gjennom generasjoner32. Påvirkningsfaktorer finnes i sosiale, økonomiske og kulturelle forhold, og disse vil påvirke hverandre gjensidig. Hvis man har dårlig helse kan det påvirke både muligheter for jobb, og dermed økonomi og bolig, og de kan påvirke våre opplevelser av tilhørighet, anerkjennelse og inkludering. Dårlig økonomi kan tilsvarende påvirke helse, mulighet for å delta i aktiviteter og dermed tilhørigheten til felleskapene. Når blir ulikhet et problem? Forutsetninger for å delta i samfunnets forskjellige fellesskap vil preges av ulikheter i leve- og oppvekstsvilkår, og ha ulik grad av valgbarhet for individet. Toleransen for ulikhet skal på den ene siden romme valgte ulikheter utefra preferanser, og samtidig ikke tolerere ulikheter som individet «utsettes» for og som stiller det dårlige enn andre for å klare seg godt i oppvekst og i samfunnet generelt og som påvirker likeverdigheten i mulighetsrommet til den enkelte. Grensene for hva som er tolererbare ulikheter er også et politisk spørsmål. Økonomiske forhold Økonomiske forhold omfatter alle forhold som har betydning for hvilken ressurstilgang man har, og muligheten for å påvirke denne. Økonomiske forhold har stor innvirkning på kulturelle og sosiale forhold. Det er påvist at inntektsulikhet kan forverre samfunnsforholdene ved at tillitt, solidaritet og fellesskapsinteresse reduseres når vi får store ulikheter i befolkningen33. Økonomiske forhold kan også skape sosial ulikhet i helse. Det er et stort fagfelt som beskriver sammenheng mellom økonomiske forhold og fysisk og psykisk helse hos barn, unge og voksne. Flere studier viser hvordan helse i barndommen påvirker levekår og livskvalitet som voksen. Inntekt er den viktigste indikatoren for økonomiske forhold. Forholdet til arbeidsmarkedet, og hvilken bistand man må ha fra samfunnet er derfor sentrale tema for å forstå og beskrive de økonomiske forholdene. Sosiale forhold Sosiale forhold omfatter både det som utgjør velferd, og det er som utspilles i relasjoner mellom mennesker i det sosiale rom. Et generelt utviklingstrekk er at de intime relasjonene, som familie, er i endring. De lokale relasjonene, gruppene, som naboskap, kan være noe svekket de senere årene, mens undersøkelser viser at vennerelasjoner er styrket.34 Tillitt og organisasjonsdeltakelse er de to viktigste målene på beholdningen av sosial kapital35. Vi vet at tilgangen til sosial støtte og sosial kapital er viktig for psykisk helse og livskvalitet blant barn. Barns tilgang til sosial kapital avhenger sterkt av foreldrene. Når foreldrene har sterke sosiale nettverk, er dette er ressurs for barn. Foreldrenes sosiale aktiviteter henger sammen med blant annet ressurser som utdanning og inntekt. Multivariate analyser bekrefter også at når barn og unge opplever 32 Referanselisten viser til både rapporter og litteratur som behandler dette. Sosiale ulikheter s 38 34 Levekår og livskvalitet s 329 35 Sosial kapital – tillittsnivå til omgivelsene, forståelse av normer for adferd, engasjement for fellesskapet og solidaritet. Sosial kapital. Teorier og perspektiver – en kunnskapsoversikt med vekt på folkehelse s 9. 33 17 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 økonomien i familien som dårlig, korrelerer det med både mindre kontakt med venner og deltakelse i fritidsaktiviteter.36 Kulturelle forhold Kulturelle forhold omfatter både kulturlivet, livsform eller handlingsmønstre og fortolkningsrammer37. Kultur er mønstre av mening og handling, sett av oppfatninger og verdier som deles av flere. Kultur er stadig i endring, og påvirkes av alder, kjønn, bakgrunn, sosiale lag osv…38 Mennesker med ulik bakgrunn vil ha ulike forståelser av fellesskapets betydning og funksjon. Basert på verdier som demokrati, rettferdighet og mangfold argumenterer Kulturutredningen39 for å løfte kulturvirksomhet som samfunnsskapende kraft fordi det gir grunnlag for demokrati, sosiale fellesskap og økonomisk verdiskapning. Viktige strategier for å oppnå dette er å sikre likeverdig tilgang til kulturelle fellesgoder og gi støtte til former for kulturvirksomhet som ulike grupper i befolkningen oppfatter som meningsfulle. Kulturutredningen viser at det ikke er slike likeverdige muligheter i dag på grunn av individuelle og strukturelle barrierer som hindrer deltakelse. Religiøs overbevisning har for mange betydning for mønstre av mening og handling. En offentlig utredning har anbefalt en politikk som baseres på et livssynsåpent samfunn for å sikre alle likeverdige rettigheter til religionsutøvelse, eller til å la være40. Den anbefaler åpenhet og likeverdige muligheter for å legge sin religiøse overbevisning til grunn for sine handlingsmønstre innenfor rammene av sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. Analysen skal belyse hvilke forhold på Borgen som påvirker likeverdige muligheter, medborgerskap, leve- og oppvekstsvilkår. 36 Levekår og livskvalitet s 343. Gullestad 2002 i NOU 2010:7 s. 36 38 NOU 2010:7 s. 36 39 NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2013-4/id715404/ 37 40 NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-20131/id711212/?docId=NOU201320130001000DDDEPIS&ch=1&q= 18 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 1.5 Dokumentets oppbygning Del 1:Forutsetninger Metode Begrensninger og avgrensning Verdimessig fundament Forståelsesramme Del 2: Fakta om Borgen Borgen fra da til nå Offentlige tjenester på Borgen Levekår Oppvekst Perspektiver på Borgen Kommunens virkemidler Videreutvikling av Borgenområdet Del 3: Vedlegg Kunnskapsgrunnlag Oversikt over datamaterialet Tabelloversikt Nøkkeltall Kart over området Aktiviteter i nærmiljøene 19 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 DEL 2: FAKTA OM BORGEN En stedsanalyse er en beskrivelse av stedet fra mange perspektiver. Jo flere perspektiver, jo mer lærer vi om stedets betydning, funksjon og identitet. Denne stedsanalysen presenterer fakta om Borgen før vi ser på ulike perspektiver på stedet. 2.1 Borgen fra da til nå Borgen er, i følge Asker og Bærumleksikonet,41 området som avgrenses av Bondivann, Drammensveien og Vardåsmarka, og er et høydeplatå med vid utsikt over Askerbygda og Oslofjorden. Bosettingen er blant de eldste i Asker med funn fra tidlig jernalder. Den første boligen ble bygget for over 300 år siden. Frem til 60-tallet bestod bebyggelsen av de store gårdene, og ganske mange hytter som ble brukt av, blant annet, Oslofolk. Fra den tiden beskriver beboere42 et område det var godt å vokse opp i, med rikelig med aktivitetsmuligheter både sommer og vinter, og tette sosiale bånd. Det var mange samlende arrangementer som påske på Vardåstoppen, 17. mai feiring og St. Hans feiring. Området hadde tradisjon for at man hjalp hverandre med søm, barnetilsyn osv… Det beskrives en sterk kvinnekultur der kvinnene måkte, hugde ved og bar vann. Mennene var bortreist med jobb og bare hjemom i helgene. Askers bygdeoriginal oppholdt seg mye her i området fordi han alltid fikk mat, fikk solgt noe selvlaget kjøkkenutstyr og ikke ble plaget. Under krigen huset området både motstandsmenn og internerte landsmenn. Da Finnmark var nedbrent, bosatte Asker kommune mange familier i hytter som ikke var i bruk. Den nåværende Borgenveien ble bygget i 1960-åra. Borgenområdet ble bygget ut i perioden 19681972 med 1400 boliger. Formålet med byggingen var å hjelpe folk inn i boligmarkedet. Området har nå et mangfold av type boliger med både eneboliger, leiligheter og ulike typer småhus, men de ulike boligtypene ligger for det meste geografisk samlet. Det vil si at den ene delen av området (Fra Borgenveien mot Vardåsmarka) hovedsakelig består av eneboliger og småhus, mens den andre delen (Fra Borgenveien mot Bondivann) har blokkbebyggelse. Området har siden utbyggingen hatt noen av Askers rimeligste boliger. Borgen er sentrumsnært og har slik god forbindelse videre med kollektivtransport. Deler av området er støyutsatt fra E-18 og fra toglinjene. Det er én vei inn i området, og den kan sies å utgjøre en slags barriere mellom områder med like boligtyper. Det er bussforbindelse inn i området fra Asker sentrum, med buss som går en gang i timen, og noe oftere morgen og ettermiddag. Det er store uteområder, både blant blokker og hus, og inn i marka. Store deler av området er i skrånende terreng. Uteområdene rundt bebyggelsen er pent opparbeidet og i hovedsak godt vedlikeholdt. Inn mot E-18 har området også en betydelig andel næringslivsaktører. Det finnes en rekke møteplasser i området: skolene, seniorsenteret, Kulturhagen, grendehus, kirka, idrettsanlegg og ballbinger, skibakke, helsestasjonen og uteplassene mellom blokkene. Det foreligger planer for utvikling av området: Områdeplan for Drengsrud Helsehus på Søndre Borgen Kommunedelplan E-18 Nærsenteret ved Søndre Borgen 41 Asker og Bærumliksikonet s 107-109 Den gang Borgen var Asker perle. Kari Brustad Silihagen. (Hefte som ble gitt prosjektleder. Ikke utgitt, men artikkelen er gjengitt i Borgenposten utgitt i mai 2015) 42 20 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Bygging av boliger flere steder i området, til sammen ca 300 nye boliger. 2.2 Offentlige tjenester på Borgen Offentlige tjenester i denne sammenheng omfatter kommunale virksomheter, kommunale og statlige tjenester, samt aktører i sivilsamfunnet. Tabell 1 Oversikt over tjenester Virksomhet Ressurshelsestasjon for flerkultur Borgensonen barnehager: Borgen barnehage Søndre Borgen barnehage Østhellinga barnehage Lilleborgen barnehage (privat) Borgenskog barnehage (privat) Rønningen barneskole Antall ansatte 3,6 årsverk Antall brukere 969 barn 60 årsverk 230 barn 8,5 årsverk 37 barn 12 årsverk 50 barn 21 årsverk Hagaløkka barneskole 32 årsverk Borgen ungdomsskole Asker internasjonale skole (privat) Nova ungdomsklubb Borgen seniorsenter Søndre Borgen sykehjem 37 årsverk 16 årsverk 175 elever 80 SFO 250 elever 70 SFO 340 elever 130 elever Borgenbråten omsorgsbolig 68 årsverk Borgenfaret (privat) 2 boliger for enslige mindreårige flyktninger Asker kulturskole Barnevernet 1,85 årsverk 1,4 årsverk 58 årsverk 12 årsverk 30 pr dag i snitt 50 brukere pr uke 28 langtidsplasser 25 korttidsplasser 7 akuttplasser 22 leiligheter 12 brukere aktivitetssenteret 10 leiligheter 10 barn 72 86 Tjenester som leverer inn i området: Barne- og familieenheten (BFE): Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), logopedtjeneste, Blakstadbukta, spesialpedagogisk førskoleteam (SPFT), vernepleier, Askerbasen, familieveiledere, psykologisk forebyggingsteam (PFT), 21 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 ambulant team – psykisk helse, Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT), Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS), fysioterapitjenesten, ergoterapitjenesten, svangerskapsomsorg, inntaksteam, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom/gutter, utekontakten, rådgiver flerkultur. Helse og omsorg: Hjemmesykepleie, NAV, flyktningeteamet, rusteamet, psykisk helse, kommunal fastlege, kreftkoordinator, boligkontoret (boligsosialt utviklingsprogram), Kultur og fritid: Kulturskolen, Den kulturelle skolesekken, biblioteket, leksehjelp/ Røde Kors, Radar – Kulturhuset og Nova ungdomsklubb. Sivilsamfunn43: Velforeninger, styrer for boligsameier, frivillige organisasjoner, trossamfunn, idrettsklubber. 43 Se egen oversikt i vedlegget 22 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 2.3. Levekår Levekår er et utrykk for hvordan vi har det, og er viktige forutsetninger for vår velferd. Slik er det et normativt begrep.44 Området I forbindelse med statistikk- og analysearbeid i Asker kommune, er kommunen delt inn i 25 plansoner, bygd opp av SSBs grunnkretser. Etter anbefalinger fra SSB, har hver plansone et innbyggertall på over 1500 innbyggere. Videre er plansonene bygd opp rundt stedsutviklingen i Asker. Borgenområdet består av to av disse plansonene, Hagaløkka/ Askerlia og Borgen. Per 1. januar 2015 var det til sammen ca. 5300 innbyggere i hele Borgenområdet, hvor ca. 2950 bodde på Hagaløkka/Askerlia og 2350 bodde i plansonen Borgen. Kart over Borgenområdet og plansoneinndeling Hovedfunn Sammenliknet med nasjonale og regionale tall er det gode levekår i alle områder i Asker kommune, og det er også slik at alle områder har innbyggere med levekårsutfordringer. Datagrunnlag viser likevel forskjeller som fører til sosial ulikhet, som igjen kan påvirke mange forhold for den enkeltes leve- og oppvekstsvilkår. Dette fremkommer i de fleste soner i Asker. Datamaterialet i denne rapporten viser at det er ulikhet i levekår blant befolkningen i Borgenområdet. Gruppen med mindre gode levekår er liten, men utgjør likevel en større del av 44 Sosial ulikhet i oppvekst s 21. 23 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 befolkningen her enn i Asker for øvrig. Levekårsprofilen på Borgen har et spenn fordi det er mange ulikheter mellom sonene i området. Dette gjelder særlig med hensyn til kulturell mangfold, inntekt, utdanning og sosiale forhold. Det er stor forskjell mellom plansonene i medianinntekten. I Borgen plansone ligger medianinntekten over snittet for Asker. Det mest alvorlige funnet er at mer enn hvert femte barn Askerlia/Hagaløkka lever i en husholdning med mindre enn 50 prosent av en vanlig middels inntekt å leve av. Dette er en viktig påvirkningsfaktor på oppvekstmiljøene, og har antakelig også betydning for de sosiale fellesskapene i området. Ulikheter i ressurser kommer også til uttrykk gjennom en svakere tilknytning til arbeidslivet på Hagaløkka/Askerlia enn Borgen plansone og Asker forøvrig. Det er høy mobilitet på Hagaløkka/Askerlia i forhold til både Borgen plansone og Asker forøvrig. Lav boligpris og høy mobilitet samt svakere ressurser kan tyde på at Hagaløkka/Askerlia er et etableringsområde. Den internasjonale befolkningen utgjør nesten halvparten av innbyggerne i Hagaløkka/Askerlia og cirka en femtedel av befolkningen i Asker for øvrig. Enkelte grupper med internasjonal bakgrunn er overrepresentert i gruppen med levekårsutfordringer. Det er grunnlag for å hevde at det er strukturelle ulikheter som spesielt rammer særlig levekårsutsatte grupper, og at disse vil ha en opphopning av negative livshendelser, og færre muligheter for å håndtere dem. Voksnes levekårsutfordringer påvirker barnas oppvekst i dag, og deres muligheter for fremtiden. Konsekvenser av ulikheter kan skape skillelinjer i nærmiljøene. Ressurser styres av voksne, og påvirker barns muligheter for utvikling. Å bidra til å gi voksne bedre levekår er derfor å investere i barns fremtid. Borgenområdet har mange ressurser som påvirker oppvekstsvilkårene positivt: sosiale fellesskap, engasjerte voksne, ønsker om barnas beste. Skoler og barnehager gjør en viktig jobb med å gi barn likeverdige muligheter for utvikling, uansett hva slags ressurssituasjon som er rundt dem. Slike ressurser kan endre uønskede konsekvenser som dårligere levekår kan gi. Befolkning Per 1.1.2015 var det totalt 5281 innbyggere i hele Borgen-området, hvorav 2933 bodde på Hagaløkka/ Askerlia og 2348 bodde på Borgen. Denne befolkningen utgjorde ca. 9 % av Askers befolkning. 24 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 2 Aldersfordeling befolkning på Borgen Alder 0 - 5 år 6 - 18 år 19 - 29 år 30 - 66 år 67 - 79 år 80 + Sum Hagaløkka/ Askerlia 268 545 418 1384 248 70 2933 Borgen 147 376 352 1110 263 100 2348 Hele Borgenområdet 415 921 770 2494 511 170 5281 Kilde: SSB, 1.1.2015 Tabellen over viser en oversikt over antall personer som er bosatt på Borgen og hvordan disse er fordelt mellom plansonene og aldersgrupper. Tabell 3 Befolkningssammensetning, andel av total befolkning i regionen Alder 0 - 5 år 6 - 18 år 19 - 29 år 30 - 66 år 67 - 79 år 80 + Totalt Hele landet 7,2 % 15,8 % 14,8 % 48,1 % 9,7 % 4,3 % 100,0 % Akershus 7,6 % 17,5 % 12,5 % 49,4 % 9,4 % 3,7 % 100,0 % Asker 7,6 % 18,4 % 12,2 % 48,6 % 9,2 % 4,0 % 100,0 % Hagaløkka/ Askerlia 9,1 % 18,6 % 14,3 % 47,2 % 8,5 % 2,4 % 100,0 % Borgen 6,3 % 16,0 % 15,0 % 47,3 % 11,2 % 4,3 % 100,0 % Hele Borgenområdet 7,9 % 17,4 % 14,6 % 47,2 % 9,7 % 3,2 % 100,0 % Kilde: Kompas (SSB), 1.1.2015. Ut i fra tabellen over ser vi at det er en ganske lik befolkningssammensetningen for hele Borgenområdet og Asker. Den aldersgruppen med størst forskjeller er unge voksne i alderen 19 – 29 år. På Borgen-området utgjør denne gruppen 2,4 % flere enn i Asker. Når vi sammenligner plansonene på Borgen ser vi derimot større forskjeller, særlig for de yngste aldersgruppene. Disse gruppene er større på Hagaløkka/ Askerlia enn i plansonen Borgen. Barn i barnehagealder 0 – 5 år utgjør nesten 3 % flere på Hagaløkka/ Askerlia, og andelen barn i skolealder 6 – 18 år utgjør 2,6 % mer av befolkningen på Hagaløkka /Askerlia enn i plansone Borgen. For de eldre gruppene, er andelen større i plansonen Borgen. 25 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 4 Prosentvis befolkningsendring 2005 - 2015 Alder 0-5 år 6-18 år 19-29 år 30-66 år 67-79 år 80 + Sum Asker kommune 9,4 % 9,4 % 28,0 % 14,5 % 33,2 % 9,4 % 17,0 % Hagaløkka/ Askerlia -1,5 % 17,2 % -0,2 % 3,7 % 53,1 % -1,5 % 7,4 % Borgen 24,6 % -7,2 % 17,7 % 3,9 % 55,6 % 24,6 % 11,2 % Hele Borgenområdet 6,4 % 5,9 % 7,2 % 3,8 % 54,4 % 6,4 % 9,1 % Kilde: Kompas (SSB). Det bor færre i alder 67-79 år i Hagaløkka/Askerlia plansone i forhold til Borgen plansone. Asker samlet ligger mellom disse. Alderssegmentet har økt mer enn i resten av Asker i løpet av de siste ti årene i begge sonene. Det kan tyde på at befolkningen har eldes og fortsatt bor i sine eneboliger på Borgen plansone. Trenden i tabellen ovenfor viser at den eldre befolkningen i Borgen plansone øker mens den ikke gjør det i Hagaløkka/Askerlia plansone. Slik sett betyr det at befolkningen i Hagaløkka/Askerlia plansone er gjennomgående yngre enn Borgen. Ca. halvparten av befolkningen er mellom 30-66 år slik som resten av Asker, men Hagaløkka/Askerlia plansone og Borgen plansone har flere i alder 19-29 år enn resten av Asker. Dette kan tyde på at flere i etableringsfase bor i Borgenområdet. Sammenholdt med data om at færre i Askerlia/ Hagaløkka tar høyere utdanning kan vi si at det sannsynligvis er en større andel av denne aldersgruppen som går ut i jobb fremfor studier. Mange eier bolig i området på tross av større andel husholdninger med lavinntekt. Dette gir et bilde av en viss ressurs på tross av økonomiske forutsetninger. Denne aldersgruppen er sannsynligvis også foreldre til de minste barna. Det er en lavere andel av små barn (0-5 år) i Borgen plansone enn Hagaløkka/Askerlia plansone (6,3 mot 9,1). Dette tyder på at familier med småbarn i første omgang etablerer seg i Hagaløkka/Askerlia plansone. Sammenhold med informasjonen om at det er en betydelig høyere andel eldre i Borgen plansone, kan man hevde at det muligens er få familieboliger på markedet i dette området. Det har likevel vært en betydelig økning av små barn i Borgen sone de siste 10 årene. Det er sannsynlig at flere barnefamilier flytter inn i Borgen plansone etter hvert som den eldre generasjon flytter ut/dør ut og kan være uttrykk for en trend i bosettingen. Gruppen barn 6-18 år har vokst betydelig i Hagaløkka/Askerlia plansone, mens samme gruppe er blitt redusert i Borgen plansone. Dette må sees i sammenheng med at barnekullet 0 – 5 år var store i 2005 og at disse barna nå er blitt eldre og tilhører aldersgruppen 6 – 18 år. Det kan også være et uttrykk for at familier med litt eldre barn flytter ut av Borgen plansone – muligens etablerer seg fra leilighet/rekkehus til enebolig andre steder i Asker. Befolkningsvekst Endring i antall mennesker i et området er avhengig av hvor mange som blir født og dør, samt hvor mange som flytter ut og inn i et området. Positiv nettoflytting øker folketilveksten, siden det betyr at flere personer flytter inn enn ut av regionen. Negativ nettoinnflytting reduserer folketilveksten siden 26 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 flere flytter ut enn inn av regionen. Størrelsen på en befolkning over tid er avhengig av fødselsoverskudd45 og nettoflytting.46 Tabell 5 Samlet fødselsoverskudd i Asker kommune 2010-2014 Fødselsoverskudd 200 147 150 118 100 50 77 96 88 74 71 64 45 45 42 71 58 55 23 70 65 58 67 34 15 0 -4 -50 -43 -64 -49 -100 Kilde: Kompas (SSB). Fødselsoverskudd i Hagaløkka plansone er høyest i hele Asker, men det er flere plansoner med høy fødselsoverskudd. Dette vil typisk være steder hvor unge mennesker i etableringsfaser bosetter seg. Borgen plansone har et betydelig lavere fødselsoverskudd enn Hagaløkka plansone. Plansonen ligger relativt lavt sammenliknet med alle plansoner i Asker. Dette kan tyde på en eldre befolkning i Borgen plansone, hvilket bekreftes av aldersfordeling beskrevet tidligere. 45 46 Fødselsoverskudd defineres som antall fødte minus antall døde Nettoflytting defineres som antall personer som flytter inn minus antall personer som flytter ut. 27 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 47 Tabell 6 Gjennomsnittlig årlig fødselsrate per 1000 innbyggere i perioden 2010-2014 Fødte per 1000 fruktbare kvinner 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Fødte per 1000 fruktbare kvinner Kilde Kompas (SSB). Hagaløkka/Askerlia plansone har høyest fødselsrate i Asker. Borgen plansone har en betydelig lavere fødselsrate. Dette betyr at fruktbare kvinner i Borgen plansone sannsynligvis føder færre barn enn fruktbare kvinner i Hagaløkka plansone. Dette kan ha en sammenheng med at en stor del av kvinner i denne aldersgruppen i plansonen Borgen er mellom 15-24 år, og at en stor andel av kvinner i denne gruppen på Hagaløkka/ Askerlia er i alderen 25 – 34 år. Hagaløkka/Askerlia og Borgen plansoner har omtrent like mange kvinner i den siste delen av fertil alder 35-45 år Flyttemønstre Asker Totalt flyttet ca. 18 000 personer ut av Asker kommune i perioden 2010 - 2014, hvor av ca. 15 % flyttet til utlandet og ca. 85 % flyttet til andre steder i Norge. I samme periode flyttet ca. 21 700 personer til Asker kommune, hvorav ca. 76 % kom fra andre steder i landet og ca. 24 % fra utlandet. Det betyr at Asker har hatt en nettoinnflytting på ca. 3 700 flere personer i løpet av de fem årene.48 Sammenholder en utflytting og innflyttings strømmer ser en at det flytter flere mennesker fra utlandet til Asker enn omvendt. Dette kan til dels forklare den økende internasjonale befolkningen i Asker. Totalt så flyttet ca. 16 800 personer fra ett sted til et annet i Asker kommune, som utgjør et gjennomsnitt på ca. 3 350 internflytting per år. 47 Fødselsrate defineres som antall fødte per 1000 kvinner i alder 15 -44 år. Nettoflytting må ikke forveksles med befolkningsvekst som beregnes på bakgrunn av antall fødte, døde og nettoinnflytting. 48 28 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 7 Årlig gjennomsnittlig flyttinger per 1000 innbygger i perioden 2010-2014 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Innflytting Utflytting Kilde: Kompas (SSB). Innflytting på sonenivå (Fra andre steder i Asker, resten av landet og utlandet): Innflyttingsfrekvensen varierer mellom sonene49. Lavest frekvens var det i Bleikeråsen plansone som hadde en innflyttingsfrekvensen på 71 personer per 1000 innbygger i gjennomsnitt per år, som utgjorde totalt 676 personer i hele perioden. Høyest innflyttingsfrekvens var det i Berger /Nes /Slependen plansone med en årlig gjennomsnittlig innflytningsfrekvens på 157 per 1000 innbygger, som totalt utgjorde 1990 personer. Sammenlignet med de andre sonene, ligger innflyttingsfrekvensen i Hagaløkka/Askerlia og Borgen plansoner midt på treet. I Hagaløkka/Askerlia og Borgen plansoner utgjør dette en årlig gjennomsnittlig innflyttingsfrekvens på ca. 120 personer per 1000 innbygger. I gjennomsnitt har det flyttet inn ca. 350 personer årlig til Hagaløkka/Askerlia plansone og ca. 270 i Borgen plansonen. Fraflytting på sonenivå (Til andre steder i Asker, resten av landet og utlandet): Fraflyttingsfrekvensen varierer mellom sonene. Lavest fraflytting var det i Bleikeråsen plansone som hadde en årlig gjennomsnittlig fraflyttingsfrekvens på 77 personer per 1000 innbygger (totalt 729 personer i hele perioden). Høyest fraflytting var det fra Asker sentrum med en årlig gjennomsnittlig fraflyttefrekvens på 140 per 1000 innbygger (totalt 1536 personer). Fraflyttingsfrekvens på Hagaløkka/Askerlia plansone var relativ høy med en gjennomsnittlig fraflyttingsfrekvens på 123 personer per 1000 innbygger (totalt 1 757 personer), og det kun tre plansoner i Asker som hadde en høyere fraflyttingsfrekvens enn Hagaløkka/ Askerlia. Dette betyr at det er høy mobilitet i Hagaløkka/Askerlia plansone. Fraflyttingsfrekvens i Borgen plansone var noe lavere enn Hagaløkka/Askerlia plansone med en årlig gjennomsnittlig frekvens på 107 personer pr 1000(totalt 1224 personer). 49 Innflyttingsfrekvens betyr andel av befolkningen per 1000 innbygger. 29 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Nettoflytting i Hagaløkka/Askerlia plansone i denne perioden har vært lik null. Likevel ser vi at det har vært en betydelig inn- og utflytting i sonen (123/1000 personer). Dette tyder på stor mobilitet men ingen befolkningsvekst på grunn av flytting. Dette kan ha sammenheng med lite bolig bygging i området i denne perioden. Dette betyr at befolkningsøkning i sonen de siste fem årene følger bare av fødselsoverskudd. Borgen plansone har hatt en positiv netto innflytting. Sammenholdt med en relativ lav fødselsoverskudd betyr det at befolkningsøkning i Borgen plansone hovedsakelig skyldes positiv netto innflytting. Internflytting(internt i sonen): Tabell 8 Årlig gjennomsnittlig flyttinger internt i plansonene per 1000 innbygger i perioden 2010-2014 Kilde: Kompas (SSB). Figuren over viser en oversikt over flytting internt i plansonene. Internflyttefrekvensen varier mellom sonene, og plansonene Høn/Øvre Vakås og Borgen hadde minst internflytting i forhold til folketall, med en gjennomsnittlig årlig frekvens på 6 og 7 personer per 1000 innbygger i perioden 2010-2014. I den andre enden av skalaen ligger Hagaløkka/Askerlia med den høyeste årlige gjennomsnittlige flyttefrekvensen på 26 personer per 1000 innbygger. 30 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 9 Nettoflytting i perioden 2010 - 2014 Aldersgruppe 0-5 år Asker 2010-2014 Hagaløkka/ Borgen plansone Askerlia 1205 -3 6-18 år 604 16 53 69 19-29 år -564 48 -64 -16 30-66 år 2466 -41 86 45 67-79 år 10 -9 -16 -25 80-89 år 17 -5 7 2 90 – år -3 -3 -3 -6 3735 3 115 118 Totalt 52 Borgen området 49 Kilde: Kompas (SSB). *Antall personer etter aldersgrupper. I Hagaløkka/Askerlia plansone har det flyttet totalt flere 0-5 år fra sonen enn til sonen. Dette tallet sier ikke noe om hvor mange er født og fortsatt bor i sonen. Borgen plansone har en betydelig netto innflytting av den yngste alders gruppe. Det er et liknende bilde for 6-18 års gruppe. Etablerings-aldersgruppe 19-29 år har en betydelig netto innflytting til Hagaløkka/Askerlia plansone mens Borgen plansone har en betydelig netto fraflytting. Dette kan også være flytting mellom Borgen og Hagaløkka/Askerlia plansoner. Trenden på Borgen tilsvarer trenden for Asker. Det er sannsynlig at nettofraflytting i denne aldersgruppe er ungdom som flytter fra foreldrehjemmet for å studere i andre kommuner. Aldergruppen 30-66 år spenner over flere livsfaser. Det er vanskelig å tolke tallene på grunn av dette. Denne gruppen har en netto fraflytting fra Hagaløkka/Askerlia plansone men netto tilflytting til Borgen plansone. Det er nærliggende å tolke dette som etablering i områder med rekkehus etterhvert som familiene er mere økonomisk robuste. I den eldre aldersgruppen flytter det flere mennesker fra området enn til i Hagaløkka/Askerlia plansone. Samlet sett for denne gruppen skjer det samme i Borgen plansone. Det er flere som har flyttet til enn fra i aldersgruppe 80-89 år. Dette har sannsynligvis sammenheng med at Søndre Borgen sykehjem ligger i Borgen plansone. For å si noe om motiver for flytting inn og ut må det gjøres nærmere undersøkelser. 31 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Innflytting fordelt på hvor de flytter fra Tabell 10 Innflytting fordelt på hvor de flytter fra i perioden 2010 – 2014 2010-2014 Asker Borgen området Hagaløkka/ Askerlia Borgen plansone Andre steder i Asker 0 1038 (35,7 %) 715 (40,6 %) 514 (38,4 %) Andre steder i landet 16614 (76,5 %) 1445 (49,7 %) 809 (46,0 %) 636 (47,5 %) Utlandet 5114 (23,5 %) 425 (14,6 %) 236 (13,4 %) 189 (14,1 %) 21728 2908 1760 1339 Fra Totalt Kilde Kompas (SSB). * Antall personer og andel av alle som innflytter etter hvor de flytter fra i perioden 2010 – 2014. Hagaløkka/Askerlia plansone har noe høyere innflytting fra andre steder i Asker enn Borgen plansone men forskjellene er små. Det samme gjelder innflytting fra andre steder i landet. Det er større andel av de som flytter som kommer fra utlandet til Borgen plansone enn Hagaløkka/Askerlia plansone. Det er likevel flere mennesker som flytter til Hagaløkka/Askerlia plansone enn Borgen plansone fra utlandet siden befolkningstall er større. Utflytting fordelt på hvor de flytter til. Tabell 11 Utflytting fordelt på hvor de flytter til i perioden 2010 - 2014 Til Asker 2010-2014 Hagaløkka/ Borgen området Askerlia Borgen plansone Andre steder i Asker 0 1041 (37,3 %) 753 (37,3%) 479 (39,1%) Andre steder i landet 15359 (85,4 %) 1510 (54,1%) 896 (51,0%) 614 (50,2%) Utlandet 2634 (14,6%) 239 (8,6%) 108 (6,1%) 131 (10,7%) Totalt 17993 2790 1757 1224 Kilde Kompas (SSB). * Antall personer og andel av alle som flytter ut etter hvor de flytter til i perioden 2010 – 2014. Andelen som flytter fra er like stor i begge plansoner for både andre steder i Asker og andre steder i landet. Større andel av de som flytter reiser til landet førøvrig og noen færre til utlandet enn til Asker for øvrig. I antall er personer det likevel et større antall personer som flytter fra Hagaløkka/Askerlia plansone. Fra flytting til utlandet utgjør en mindre andel enn innflytting fra utlandet. 32 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Internasjonal befolkning50 I Asker kommune utgjør den internasjonale befolkningen omlag 19 % (11223 personer) av befolkningen. Det er et bredt kulturelt mangfold i Asker, og innbyggerne kommer fra mer enn 100 nasjoner. Fordeling av internasjonal og etnisk norsk befolkning: Tabellen nedenfor viser at fordeling og utvikling av andel etnisk norske og internasjonal befolkning er likt i Asker og Borgen plansone. I begge områder øker andel internasjonal befolkning i 2010 til 2014. I denne perioden har mye av innflytting til Asker bestått av arbeidsinnvandring (se senere tabell). Askerlia/Hagaløkka har en betydelig større andel internasjonal befolkning og denne er også økende. Økning av internasjonal befolkning i Askerlia/Hagaløkka plansone består av hovedsakelig personer med flyktning-bakgrunn. Tabell 12 Befolkningssammensetning etter ulike befolkningsgrupper 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 2010 2015 2010 Asker 2015 Borgen-plansone Etnisk norske 2010 2015 Hagaløkka/Askerlia Internasjonal befolkning Kilde: SSB (1.1.2010 og 1.1.2015). 50 Internasjonal befolkning er i denne sammenheng tilsvarende SSBs definisjon for innvandrere og norsk fødte med innvandrer foreldre. 33 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Internasjonal befolkning etter regionbakgrunn Tabellen nedenfor viser hvor stor andel internasjonal befolkning fra ulike regioner utgjør av totale antall internasjonal befolkning for følgende områder: Hele landet, Akershus og Asker. Tabell 13 Internasjonal befolkning Regionbakgrunn Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Hele landet 51 % 13 % 31 % 1% 3% 0% Akershus 52 % 9% 35 % 1% 2% 0% Asker 56 % 10 % 28 % 2% 3% 0% 16 % 18 % 19 % Andelen av hele befolkningen Kilde: SSB (1.1.2015). *Andelen fra ulike regioner av hele den internasjonale befolkningen Den øverste delen av tabellen viser internasjonal befolkning fra ulike regioner som en andel av all internasjonal befolkning. Den nederste raden viser andel av alle internasjonal befolkning som en andel av hele befolkningen. Asker har en høyere andel internasjonal befolkning enn Akershus og hele landet. Dette skyldes i hovedsak arbeidsinnvandring fra Europa. Tabell 14 Endring i innvandring fra 2005-2015 % - vis endring fra 2005 – 2015 Regionbakgrunn Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Sum Hele landet 171 % 139 % 73 % 30 % 74 % 97 % Akershus 157 % 164 % 110 % 21 % 79 % 78 % Asker 126 % 151 % 122 % 5% 74 % 96 % 121 % 133 % 120 % Kilde SSB (1.12015) I de siste ti årene har andelen internasjonal befolkning økt like mye som hele landet. Akershus har hatt en høyere vekst enn Asker. Ser vi dette i sammenhengen med tabellen over, betyr dette at allerede i 2005 så hadde Asker en høyere andel internasjonal befolkning enn resten av Akershus. Internasjonal befolkning etter landbakgrunn I tabellene under gis en oversikt over de nasjonalitetene med flest innbyggere i Asker samt endring de siste fem år. 34 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 15 Antall personer og endringer i antall for de 10 største innvandrergruppene i Asker kommune Landbakgrunn Antall Endring 2010 - 2015 Polen[Poland] Sverige[Sweden] Somalia Danmark[Denmark] Pakistan Litauen[Lithuania] Iran India Tyskland[Germany] 1811 799 515 452 444 407 405 396 364 759 99 91 33 84 343 124 170 -7 Storbritannia[United Kingdom] 346 49 Kilde SSB (1.12010 og 1.1 2015). Siden 2010 har den internasjonale befolkningen vokst med ca. 44 %. Det har vært en økning fra Litauen fra 2011 og India det siste året. Polakker er den raskest voksende gruppe i Asker og er hovedsakelig arbeidsinnvandrere. Det samme gjelder innvandrere fra Litauen og India. Fordeling av internasjonale befolkningsgrupper i Asker varierer. Noen er mere jevnt fordelt i de fleste soner som for eksempel polakker, mens andre har i større grad samlet seg i enkelte soner. Mer generelt kan det se ut til at den internasjonale befolkningen med bakgrunn fra land med mye arbeidsinnvandring fordeler seg jevnt over hele kommunen. Dette gjelder også de personer med landbakgrunn som har en lang innvandringshistorie i Norge. Polske arbeidsinnvandrere bosetter seg jevnt i alle plansoner og mange bor sannsynligvis i sokkelleiligheter. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra land som i hovedsak har mye flykninger, ser ut til å etablere seg mer konsentrert på mindre steder. Dette er gjerne de sentrumsnære sonene. Hagaløkka/Askerlia plansone Per 1.1.2015 var hele befolkningen i Hagaløkka/ Askerlia på 2933 personer. Ca. 48 % av disse hadde internasjonal bakgrunn. Det er mer enn 39 nasjoner representert i plansonen og tabellen under viser en oversikt over antall personer og landbakgrunnen til de 10 største internasjonale befolkningsgrupper i denne plansonen. Flertallet av innvandrere er fra land med krig og konflikter, noen med lengre botid, men flest fra land som sannsynligvis har kortere botid. Tabellene under for Hagaløkka/Askerlia, Borgen og hele Borgenområdet, viser antall innvandrere fra gitt region i hele kommunen, antall i sonen og hvor mange disse utgjør av total antall av gruppen. 35 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 16 Andel internasjonal befolkning fra ulike regioner i Asker og plansoner Hagaløkka/Askerlia og Borgen Andel av hele befolkningen Andel av innvandrere Tidligere ØstEuropa (linkl EU-land) Region Asker Hagaløkka/ Askerlia Borgen Hele Borgen-regionen 31,50 % 29,40 % 24,40 % 28,10 % Øvrige Europa, USA, Canada, Asia, Afrika og Australia, New Latin Amerika Zealand 28,70 % 7,30 % 24,40 % 11,70 % 39,90 % 63,30 % 51,10 % 60,20 % Samlet 17,00 % 44,70 % 18,80 % 33,10 % Kilde SSB (Leverkårsdata, 1.1.2013). Nasjoner med flest innbyggere i sonen: Tabell 17 Antall personer og endringer i antall for de 10 største innvandrergruppene i Hagaløkka/ Askerlia Asker Hagaløkka/Askerlia % av hele Asker Endring i sonen 2010 - 2015 Somalia BosniaHercegovina[BosniaHerzegovina] 515 212 41 % 56 196 108 55 % -15 Kosovo Afghanistan Pakistan India Irak[Iraq] Polen[Poland] Iran Eritrea 196 230 444 396 290 1811 405 192 107 88 86 78 72 62 50 50 55 % 38 % 19 % 20 % 25 % 3% 12 % 26 % -23 67 10 46 -3 42 6 45 Landbakgrunn: Kilde SSB (1.1.2010 og 1.1.2015). Tallene ovenfor viser antall mennesker i gitt gruppe i hele kommunen, antall i sonene og hvor mange disse utgjør av total antall av gruppen. I perioden 1.1.2010 – 1.1.2015 har antall mennesker med internasjonal bakgrunn i Hagaløkka/ Askerlia vokst med ca. 30 % fra ca. 1090 til ca. 1420 personer. Tabellen ovenfor viser at ca. 40 % med somalisk bakgrunn i Asker bor i Hagaløkka/Askerlia plansone. Det er mange med somalisk bakgrunn som også er bosatt i Asker sentrum (11 %), Drengsrud/Vardåsen (8 %), Bleikeråsen (7,5 %) og Semsveien (5 %) plansoner. Denne gruppen, i likhet med andre flyktninger, bosetter seg sannsynligvis etter tilbud om kommunal bolig. 55 % av somaliere bor sentrumsnært. 36 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Over halvparten av innflyttere fra Bosnia og Kosovo har også bosatt seg i Hagaløkka/Askerlia plansone. De resterende 45 % er bosatt spredt i kommunen. Dette mønster er ulikt bosettingsmønster for polakker som er fra samme region. Det kan tenkes at arbeidsinnvandrere med bedre tilknytning til arbeidsmarkedet bosetter seg mer spredt enn flyktninger som både har dårligere tilknytning og er traumatiserte. Det er å bemerke at flyktninger fra Bosnia og Kosovo sannsynligvis ankom landet i forbindelse med krigen på Balkan på 90 tallet. Slik sett burde disse være relativt godt integrert og kan tale imot hypotesen ovenfor. Afghanske flyktninger har også bosatt seg i stor grad på Hagaløkka (38 %). Det er en enklave i Gjellum plansone, men de er for øvrig mindre spredt bosatt. Irakere og eritreere har også en samling i Hagaløkka/Askerlia plansone og grupperinger i andre plansoner, men i mindre grad enn flyktningene fra Somalia og Kosovo/Bosnia. Av pakistanere og indere bor ca. 20 % i Hagaløkka/Askerlia plansone. Disse er hovedsakelig arbeidsinnvandrere og familiegjenforening. Resterende er relativt jevnt fordelt i kommunen. Arbeidsinnvandring fra Litauen er også spredt bosatt. Av dette synes det som om flyktninger i større grad bosetter seg samlet, mens arbeidsinnvandrere er mer spredt. Borgen plansone Per 1.1.2015 var det 2348 personer bosatt i plansonen Borgen, og av disse var ca. 19 % internasjonal befolkning. Det er færre nasjonaliteter representert i denne plansonen enn på Hagaløkka. De fleste med internasjonal bakgrunn i Borgensonen er fra land med mye arbeidsinnvandring. Tabell 18 Antall personer og endringer i antall for de 10 største innvandrergruppene i Borgen plansone Landbakgrunn: Asker Borgen 2015 % av hele Asker Endring i sonen 2010 - 2015 Polen[Poland] India Sverige[Sweden] Iran Danmark[Denmark] Vietnam Somalia Afghanistan Pakistan Tyskland[Germany] Litauen[Lithuania] Bosnia-Hercegovina[BosniaHerzegovina] 1811 396 799 405 452 202 515 230 444 364 407 62 35 31 25 23 20 17 17 17 12 11 3% 9% 4% 6% 5% 10 % 3% 7% 4% 3% 3% 43 12 3 10 14 4 -2 12 17 -5 11 196 10 5% 10 Kilde SSB (1.1.2010 og 1.1.2015). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har økt med ca. 41 % fra 1.1.2010 til 1.1.2015. Borgenområdet (Hagaløkka/Askerlia og Borgen): Hele befolkningen: 5281 Internasjonal befolkning: 1869 (ca. 35 % av hele befolkningen) 37 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Antall nasjoner med fler enn 5 innbyggere: 43 nasjoner De nasjonene med flest innflyttere: Tabell 19 Antall personer og endringer i antall for de 10 største innvandrergruppene i hele Borgenområdet Landbakgrunn: Asker Hele Borgenområde 2015 % av hele Asker % vis endring i sonen 2010 2015 Somalia Polen[Poland] Bosnia-Hercegovina[BosniaHerzegovina] India Kosovo Afghanistan Pakistan Irak[Iraq] Iran Vietnam 515 1811 229 138 44 % 8% 30,90 % 160,40 % 196 118 60 % -4,10 % 396 196 230 444 290 405 202 113 107 105 103 79 75 69 29 % 55 % 46 % 23 % 27 % 19 % 34 % 105,50 % -21,30 % 303,80 % 35,50 % -7,10 % 27,10 % 11,30 % Kilde SSB (1.1.2010 og 1.1.2015). Samlet i hele Borgenområdet har antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre økt med ca. 33 %. Dette utgjør 354 arbeidsinnvandrere eller familiegjenforening fra Polen, India og Pakistan. Det er 782 mennesker fra land med konfliktbakgrunn: Somalia, Bosnia, Kosovo, Afghanistan, Irak, Iran, Vietnam. Denne gruppen av internasjonal befolkning har, i følge forskning på tilknytning til arbeidslivet, antakelig en svakere tilknytning til arbeidslivet og lave levekår sammenliknet med resten av Askers befolkningsgrupper. Utdanning Utdanning kan deles i 3 nivå: grunnskole, videregående og høyskole/universitet. I SSB-statistikk deles utdanning i lav utdanning, høyere utdanning, samt om en har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i videregående skole. Høyere utdannelse forstås som utdanning etter grunnskolenivå. Lav utdanning forstås som utdanning på grunnskolenivå. Tall som brukes her (fra SSB) omfatter også personer som har fullført skoleløpet men strøket i ett eller flere fag. Tall om hvor mange som har sluttet på videregående skole i løpet av rettighetstiden er mer presist, betydelig lavere, og finnes under oppvekstsvilkår. Vanlig studietid i videregående er tre år, og man har rett til videregående opplæring i en periode på 5 år. SSB opererer derfor med oppnådd kompetanse innen 5 år og da for gruppen 2129 år siden det er i denne alder de fleste fullfører videregående skole og oppnår denne kompetansen. 38 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 20 Utdanningsnivå 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Hele landet Akershus Lav utdanning, 30-39 år Asker Høy utdanning, 30-39 år Hagaløkka/ Askerlia Borgen Hele borgenområdet Ikke oppnådd kompetanse i løpet av 5 år, personer 21-29 år Kilde SSB (1.1.2013, Levekårsdata). Figuren over viser høyeste oppnådde utdannelse for personer i alderen 30 – 39 år. Utdanningsnivået på Hagaløkka/Askerlia er lavere enn i plansonen Borgen og Asker kommune. Utdanningsnivået er generelt sett høyt i Asker, men det er en geografisk fordeling mellom plansonene. Det er høyt utdanningsnivå i Borgen plansone, på nivå med Asker. Utdanningsnivået i Hagaløkka/Askerlia plansone er lavere enn Borgen plansone og Asker, samt noe lavere enn landet for øvrig. Når andelen personer med lav utdanning er høy, har dette sammenheng med lavt utdanningsnivå hos unge mennesker, men også antall eldre (flere av disse har ikke videregående utdannelse). Lav utdannelse fra hjemlandet (eller ikke godkjent utdannelse) vil også gi høye tall for lavt utdannede uten at det sier noe om ressurser i gruppen. Den internasjonale befolkningen er sammensatt. Nasjonalt er andel innvandrere med lang utdannelse dobbelt så høyt som andel nordmenn med lang utdannelse. Samtidig er det også en litt større andel innvandrere med grunnskole som høyest fullført utdannelse. Til tross for flere tiltak for å motvirke frafall siden 1994 er tallene for frafall relativt stabile (2007 gutter 26 %, jenter 14 %). Disse tallene sier noe om gjennomføring og oppnådd kompetanse innenfor rettighetstiden. Mange kan fullføre videregående opplæring også etter rettighetstiden. Det er store sosiale ulikheter i risiko for frafall. Frafallet synker med foreldrenes utdanningsnivå. Frafallet er også større i befolkningen fra Asia, Afrika og Sør-Amerika og Øst Europa. Det er en større risiko for å falle utenfor arbeidsliv om en har frafalt videregående utdanning. Ca. en av fem unge voksne som ikke fullfører videregående skole er registrert som brukere av offentlige velferdsytelser. En del av disse vil likevel være i arbeid når de er 31 år.51 51 Barstad s. 239 39 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Asker ligger lavere enn landet for øvrig på frafall – henholdsvis 30,2 % og 26,8 %. Borgen plansone har frafall noe lavere enn Asker kommune. Hagaløkka/Askerlia plansone har 37,5 % frafall. Se for øvrig kapittel om oppvekst. Inntekt Inntekt er en viktig levekårsindikator som sier noe om tilgangen til ressurser. Størrelsen på inntekten påvirker muligheten til å delta på boligmarkedet, tilgang til helseressurser, utdanning og fritidsaktivitet. Det er et høyt inntektsnivå i Asker, og sammenlignet med hele landet, har Asker en langt høyere medianinntekt.52 Tabell 21 Medianinntekt og andel barn og personer i lavinntektshusholdninger 6 390000 380000 5 384600 370000 360000 4 350000 3 325000 355000 340000 330000 2 320000 310000 1 300000 0 290000 Hele landet Personer EU-50 Akershus Barn EU-50 Asker Median inntekt etter skatt, EU Kilde SSB (1.1.2013, Levekårsdata). * Lavinntektshusholdninger er her definert som personer og barn som lever i familie som har 50 % eller mindre enn medianinntekten per forbruksenhet etter EU-standard, hvor medianinntekten for hele landet er utgangspunkt for alle regionene. Figuren over viser en oversikt over medianinntekten i de ulike områdene og andel personer og barn under 18 år som lever i lavinntektshusholdninger etter EU sin standard.53 52 Medianinntekten regnes ut ved at man plasserer inntektene i stigende rekkefølge og plukker ut den inntekten som deler fordelingen i to like store deler. Det betyr at det er like mange personer som tjener mindre og mer enn medianinntekten. Plansonene og Asker tar utgangspunkt i en annen medianinntekt enn hele landet Folk fra Asker vil defineres som lavinntektshusholdninger hvis husholdningen har en medianinntekt på 192 300, mens i hele landet vil de som tjener 160 800 eller mindre defineres som lavinntektshusholdninger. 40 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 22 Medianinntekt og andel personer som lever i lavinntektshusholdninger i Asker og regioner, 1.1.2013 25,0 20,0 450000 384600 400000 424000 15,0 350000 10,0 300000 5,0 250000 279300 0,0 200000 Asker Hagaløkka/ Askerlia Personer EU-50 Barn EU-50 Borgen Hele borgenområdet Median inntekt etter skatt, EU Kilde SSB (1.1.2013,Levekårsdata) *Lavinntektshusholdninger er her definert som personer og barn som lever i familie som har 50 % eller mindre enn medianinntekten per forbruksenhet etter EU-standard, hvor medianinntekten til Asker er utgangspunkt for alle regionene. Det er en betydelig forskjell i median inntekt mellom Borgen og Hagaløkka/Askerlia plansoner. Antall lavinntektshusholdninger er betydelig høyere i Askerlia/ Hagaløkka enn både Borgen, Asker og resten av landet. Inntekt og sosial inklusjon Inntekt har stor betydning for livskvalitet inntil den er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov. I Norge er inntektene stort sett tilstrekkelig for å dekke grunnleggende behov. Etter dette har inntekt en mindre betydning for livskvalitet, men forskjeller i inntekt har en negativ innvirkning på livskvalitet og skaper sosial avstand. Forskjellen mellom median inntekt i Hagaløkka/Askerlia og Borgen plansoner, bidrar antakelig til å påvirke den sosiale avstanden. Høyere forekomst av mennesker utenfor sysselsetting (uføre, arbeids- og avklaringspenger samt sosialhjelp) i Hagaløkka/Askerlia plansone vil bidra til at flere her opplever flere negative konsekvenser av sosial ulikhet, sammenlignet med Asker for øvrig. En gruppe som står utenfor arbeidslivet men som ikke nødvendigvis føler seg utenfor, er hjemmeværende kvinner. Disse vil mer sannsynligvis være i familier med lavinntekt siden familien kun lever av én inntekt. For å avklare hvor mange kvinner som er ufrivillig uten sysselsetting kan vi se på antall arbeidsledige kvinner. Sammenholdt med totalt antall kvinner i sonene vil en kunne få frem kvinner som ikke har arbeidsinntekt/trygd og samtidig ikke er meldt arbeidsledig. Disse vil sannsynligvis være kvinner som velger å være hjemmeværende. Lav median inntekt per forbruksenhet kan ha sammenheng med at familien velger å ha en inntekt slik at mor kan være hjemme med barn. Da vil en kunne ha en lav inntekt men likevel ikke en opplevelse av fattigdom. Fra strukturerte intervjuer og erfaringsdata fra virksomheter kan det se ut til at det er flere kvinner som i dag er hjemmeværende som ønsker seg ut i jobb. Sosiale forhold Sosiale forhold kan beskrives med data med følende variabler: arbeids- og avklaringspenger (AAP), registrert arbeidsledighet, ungdomsledighet, sosialhjelpsmottak, overgangsstønad, barn med barnevernstiltak. Variablene er også utrykk for offentlige tjenester og å være utenfor arbeidslivet, og bør sees i sammenheng med dette. 41 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 23 Sosiale forhold 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Hele landet Akershus Asker Hagaløkka/ Askerlia Borgen Hele borgen Kilde SSB (1.1.2013, Levekårsdata). *APP: Personer 18-66 år som mottar arbeidsavklaringspenger/Hele befolkningen i alderen 18-66 år, Registrert arbeidsledighet: Registrert arbeidsledige 15-74 år/Folkemengde 15-74 år. Sosialhjelpsmottakere: Sosialhjelpsmottakere 16+ år/Folkemengde 16+ år. Overgangsstønad, kvinner: Kvinnelige mottakere 16-39 år/Folkemengde 16-39 år. Barn med barnevernstiltak: Personer 0-17 år med barnevernstiltak/Folkemengde 0-17 år. AAP, sosialhjelp og barnevernstiltak: Hagaløkka/Askerlia plansone har et høyere antall personer som mottar AAP, sosialhjelp og andel barn med barnevernstiltak enn landet, Akershus og Asker. Borgen plansone har noe høyere andel sosialhjelpsmottakere enn Asker, men ligger på nivå med landet for øvrig. Det er behov for å beskrive sosialhjelpsgruppen nærmere. Registret arbeidsledighet er høyere i Hagaløkka/Askerlia plansone enn landet for øvrig, Asker og Borgen. Det er en høyere forekomst av barnevernstiltak i Hagaløkka/Askerlia plansone enn Asker, Borgen plansone og landet for øvrig (6,3 %). Dette kan ha sammenheng med forekomsten av lavinntektsfamilier, da en del barnevernstiltak avlaster familiene økonomisk - uavhengig av deres evne til å ivareta sin foreldreplikt. Borgen har også noe høyere antall barnevernstiltak enn Asker men likevel lavere enn landet for øvrig (3,7). Vi har ikke data om landbakgrunn til mottakere av AAP, sosialhjelp og barnevernstiltak. Familieforhold Familieforhold kan beskrives gjennom følgende variabler: aleneboende, par med små eller store barn (barn under eller over 5 år), par uten hjemmeboende barn, mor eller far med barn (eneforsørger), enfamiliehusholdning med voksne barn (dette kan være både par og kun en forelder), flerfamiliehusholdning. 42 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 24 Familie forhold 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 11 Hagaløkka/ Askerlia 12 Borgen Aleneboende Par med små barn Mor/far med barn Flerfamiliehusholdning med barn Hele borgensonen Asker Par uten hjemmeboende barn Par med store barn Enfamiliehusholdning med voksne barn Tabell 25 Familieforhold Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med små barn Par med store barn Mor/far med barn 11 Hagaløkka/ Askerlia 45,0 % 13,7 % 12,5 % 9,2 % 7,6 % 8,1 % 4,0 % 12 Borgen 27,3 % 25,7 % 9,7 % 15,0 % 4,9 % 12,7 % 4,7 % 896 Hele Borgensonen 37,8 % 18,5 % 11,4 % 11,5 % 6,5 % 10,0 % 4,3 % 2200 Region En familiehusholdning med voksne barn Flerfamiliehusholdning med barn Antall husholdning er 1304 31,8 % 20,9 % 12,6 % 15,4 % 5,9 % 10,2 % 3,3 % 22817 Asker Kilde SSB (Folke- og boligtelling 2011).Tabellen viser en oversikt over andel av husholdningstype av totalt antall husholdninger i region. I Hagaløkka/Askerlia plansone er det høyere forekomst av aleneforsørgere med små barn og store barn enn Asker for øvrig. I Borgensonen er det færre enn gjennomsnittet i Asker. Dette er også reflektert i tallene om antall husholdninger. I Hagaløkka/Askerlia plansone er det færre familier med hjemmeboende voksne barn. Sammenholdt med større frafall fra videregående utdanning og lavere utdanning, kan dette tyde på at flere voksne barn melder flytting og begynner i jobb i istedenfor å studere. I tillegg kan en høyere andel med AAP eller sosialhjelp bidra til at færre bor hjemme hos sine foreldre. Disse forhold kan også bidra til at aldergruppen 19-29 år er relativt stort i området. 43 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Det er mange aleneboende i Hagaløkka/Askerlia plansone. Borgen plansone har færre aleneboende enn gjennomsnittet i Asker. Dette kan ha sammenheng med lavere boutgifter på Hagaløkka. Bolig Det er flere sosialhjelpsmottakere som får støtte til bolig i Borgen området enn ellers i Asker. Det store flertallet av barn som bor i husholdninger som mottar bostøtte fra NAV, bor på Borgen.54 Tabell 26 Boligmasse fordelt på størrelse bolig 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 11 Hagaløkka/ Askerlia 1 rom 12 Borgen 2 rom Hele borgenområdet 3 rom 4 rom 5 rom Asker 6 rom Tabell 27 Boligmasse fordelt på størrelse bolig Region 11 Hagaløkka/ Askerlia 12 Borgen Hele Borgenområdet Asker 1 rom 2% 1% 2% 3% 2 rom 13 % 13 % 13 % 12 % 3 rom 21 % 11 % 17 % 16 % 4 rom 38 % 13 % 28 % 20 % 5 rom 20 % 20 % 20 % 21 % 6 rom 6% 41 % 19 % 29 % Antall boliger 1216 761 1977 19105 Kilde Kompas ( 1.1.2011, SSB). Boligmassen: Følgende oversikt bygger på 2011 tall for enebolig, leiebolig, leiebolig, størrelse på bolig og kommunale bolig. 54 Tall fra NAV for 2010-2013 44 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 28 Bolig typer fordelt på andel av alle boliger 100 % 90 % 80 % 70 % annet 60 % blokk 50 % Tomannsbolig Rekkehus 40 % Enebolig 30 % 20 % 10 % 0% 11 Hagaløkka/ Askerlia 12 Borgen Hele borgenområdet Asker kilde kompas (1.1.2013, SSB). Plansonene er inndelt etter homogenitet i boligtype. Dette er en viktig bakgrunnsinformasjon når man ser på statistikk for boligtyper i området. I Hagaløkka/Askerlia plansone er det registrert eneboligandel på 0,7 %, 22,3 % rekkehus og en boligblokkandel på 77 %. Det er også registrert høy forekomst av blokker i Asker sentrum – 51 %. Det er registrert 34 % blokker på Slependen/Berger og 33 % på Gullhella plansoner. Det er flest et-roms leilighet i Asker sentrum og på Blakstad. Det er noen et-roms leiligheter på Hagaløkka. Hagaløkka har endel to-roms leiligheter men flest (60 %) 4roms og 3-romsleiligheter. Ca. 25 % av boligene i Hagaløkka/Askerlia plansone er 5- el 6- roms leiligheter. Disse er på grunn av størrelsen sannsynligvis rekkehus/enebolig. Vi har ikke tilgang på tall på størrelsen av boligen. Eie/leie forhold Tabell 29 Leie/eieforhold som andel av alle husholdninger Region 11 Hagaløkka/ Askerlia Leier boligen Eier egen bolig 17 % 83 % Antall husholdninger 1303 12 Borgen 22 % 78 % 893 Hele Borgensonen Asker 19 % 20 % 81 % 80 % 2196 22806 Kilde: SSB (Folke- og boligtelling 2011). Andelen husholdninger som leier utleieboliger er på ca. 15 % på Hagaløkka/Askerlia plansone, mens Borgen plansone har 21 % utleieboliger. Sett under ett leier 19 % av Askers husholdninger utleieboliger. Utleieboliger kan være både frittstående boliger, rekkehus, leiligheter i blokk og leieenheter i eneboliger. Hagaløkka/Askerlia plansone har mindre utleie enn Borgen plansone. Borgen har en betydelig andel eneboliger. Dette kan tyde på at utleieenheter i Borgenplansone er deler av eneboliger. Det er en mindre forekomst av utleieenheter i Hagaløkka/Askerlia plansone enn forventet, samtidig som boligstørrelse er hovedsakelig 3 og 4 roms leiligheter. I følge Utleiemegleren er det vanskeligere å få leieinntekter som avspeiler høy standard i blokkene. Av dette kan det utledes 45 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 at standarden i blokkleilighetene er lavere enn andre steder i Asker, eventuelt at beliggenheten også påvirker prisen. Forekomsten av kommunalboliger på Hagaløkka/Askerlia plansone er ca 50 og Borgen plansone ca 30. Totalt i Asker er det ca 870 kommunale boliger. Nav yter bostøtte til rundt 315 voksne i Asker, og disse husholdningene omfatter 262 barn.55 Av disse bor 207 voksne og 119 barn i Borgenområdet, flest i Borgen plansone. Bilhold Tabell 30 Bilhold Plansoner Ingen bil Andel husholdninger 1 bil eller flere 11. Hagaløkka/ Askerlia 33 % 67 % 12. Borgen Hele borgen Asker 23 % 77 % 29 % 71 % 21 % 79 % Kilde: SSB (Folke- og boligtelling 2011). Borgenområdet har den høyeste andelen husholdninger som ikke har bil i Asker. Det kan være flere grunner til det: miljøbevissthet, manglende økonomi, nærhet til sentrum eller kollektivtilbud. Sammenholdt med annen informasjon om området, er det grunn til å tro at det for flere enn andre steder i Asker er en økonomisk prioritering som ligger til grunn. Helse i hele befolkningen I folkehelserapporten om oversikt over helsetilstand finnes helsedata kun på kommunenivå pr i dag. Statistikken kan kobles mot alder og kjønn men ikke landbakgrunn. Nasjonale og internasjonale rapporter kan gi grunnlag for noen antagelser om helsa til den internasjonale befolkningen i Borgenområdet samt den etniske norske befolkningen siden disse grupper sannsynligvis vil følge de samme trender som finnes nasjonalt i Norge/lokalt i Asker og nasjonalt i opprinnelsesland. Dette siste gjelder kun for første generasjons innvandrere siden andre generasjons innvandrer vanligvis tilpasser seg norsk livsstil og vil da få en likere helseprofil som etniske norske. Landprofiler for ikke smittsomme sykdommer utarbeidet av WHO viser trender i hjemlandet. Rapport fra NAKMI: Innvandrerhelse - variasjoner i kreft typer og oversiktsartikkel om innvandrer helse av Svein Blom (Samfunnsspeilet 2011) gir også en del innsikt i innvandrerhelse til ulike grupper av innvandrere. Generelt sett har innbyggere i Asker god helse. Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte-kar lidelser, kreft, lungesykdommer og psykisk helse plager preger bildet i Asker som landet for øvrig. I levekårsundersøkelsen blant den internasjonale befolkningen 2005/2006 fremstår flere i denne gruppen som sykere enn befolkningen for øvrig. De har like mange sykdommer som befolkingen ellers men opplever helseproblemene som mer alvorlig. De rapporterer mer psykisk helseproblemer enn befolkingen for øvrig. Kvinner rammes hardere enn menn og helsen svekkes mer med alderen. Mennesker med gode sosiale og materielle ressurser er mindre utsatt for helseproblemer (Svein Blom, Samfunnsspeilet 2011). Det er vist en sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden. Alle mennesker kan ha bedre helse ved høyere ressurstilgang – enten det er kognitive, sosiale eller materielle ressurser. I Askerlia/ 55 Tall fra NAV 2013 46 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Hagaløkka plansone er det en høyere andel personer med lav sosioøkonomisk status, inkludert lav utdanning enn Asker forøvrig. Vi kan dermed forvente en øket grad av helseproblemer i dette området. Beboere med internasjonal bakgrunn i Hagaløkka/Askerlia plansone fordeler seg med ca. 60 % fra Asia, Afrika, Latin Amerika ca. 30 % fra øst Europa og ca. 7 % fra øvrige EU og USA. Nedenfor følger en kort oversikt over helseproblemer en kan forvente i gjeldende plansoner med utgangspunkt i de største befolkningsgruppene. I tillegg til kunnskap om helsen i disse gruppene er det viktig også å se på sosioøkonomiske forhold samt hvorvidt vedkommende har vært utsatt for traumer eller kommer som arbeidsinnvandrer. De 10 største gruppene er presentert i synkende størrelse, med Norge i tillegg56: Tabell 31 Helse etter befolkningsgruppe Norge Hovedgrupper av kroniske sykdommer og tilstander som fører til øket sykelighet og død i den vestlige verden inkludert Norge, er hjerte-kar sykdommer (hjerteinfarkt og hjerneslag), diabetes, KOLS, kreft (bryst, lunge, tarm), psykiske lidelser (lette til moderate) inkludert selvmord og rus, overvekt og skader inkludert lårhalsbrudd. Dødsfall i Norge har gått betydelig ned siden 1990 for de fleste befolkningsgrupper, men minst for menn i alder 25-29 – knyttet til rus og ulykker. Norge har hatt mindre nedgang enn andre land for denne gruppen. Somalia Menn rapporterer sykelighet på nivå med menn i Norge generelt. Kvinner ligger så vidt høyere enn kvinner generelt. I hjemlandet er det hovedsakelig infeksjonssykdommer, ernæringssykdommer og fødselskomplikasjoner samt skader som tar livet av folk. NCD utgjør 19 % av dødsårsaker, mest hjerte-kar og kreft. Det er 38 % tobakk bruk hos menn, 4 % kvinner mens overvekt er 24,5 % kvinner og kun 13 % menn. Meget lav alkohol konsum Innvandrer fra Bosnia rapporterer relativt lav sykelighet. I hjemlandet er 91 % av dødsårsakene fra NCD med hjerte-kar 56 % og kreft 19 %, KOLS 5 % og diabetes 3 %. Høyt bruk av tobakk, høy forekomst fedme og høyt blodtrykk. Lav alkohol konsum kvinner men noe høyere for menn enn i Norge. WHO database viser at kun 30 % av dødsfallene skyldes NCD hvorav hjerte-kar og kreft er hyppigst. Lite diabetes og KOLS. 29 % overvekt hos kvinner og 22 % hos menn (hvilket er høyere enn andre land fra regionen). Lav forekomst av alkohol og tobakk konsum. WHO landsprofil viser kun 37 % død av NCD, med hjerte-kar og kreft som hyppigst. Lite KOLS og diabetes. Lav bruk av alkohol og tobakk og lite fedme. Ca. 23 % høyt blodtrykk. Pakistan har den fjerde største forekomst av helseproblemer. Både India og Pakistan har høy forekomst av diabetes. I Pakistan er omtrent halvparten av dødsårsaker fra NCD, hvorav hjerte-kar, kreft og KOLS er størst. Hjerte-kar er økende, spesielt hos kvinner. Det er relativt høy forekomst av høyt blodtrykk og kvinnene er overvektig (24,5 %). 40 % av mennene bruker tobakk. Meget lav alkohol Bosnia – Hercegovina/ Kosovo Afghanistan Eritrea Pakistan/India 56 Kartleggingen av helsetilstand i Asker kommune. 47 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Irak Iran konsum. Høyest forekomst av helseproblemer (sammen med Tyrkia). Landsprofil viser kun 38 % dødelighet av smittsomme sykdommer og skader. Hjerte-kar sykdommer 33 % og kreft 10 % KOLS og diabetes også hyppig. Iran har tredje høyest forekomst av helseproblemer. Ca. 30 % av befolkningen har høyt blodtrykk, 30 % av kvinner overvekt og 40 % av mennene bruker tobakk. Hele 46 % av dødsårsaker er hjerte-kar sykdommer, kreft står for 13 %, KOLS og diabetes er også hyppig. I motsetning til andre land i området er døs av ikke smittsomme sykdommer og skader kun 24 % NCD =Ikke smittsomme sykdommer De hyppigst forekommende somatiske lidelser hos innvandrer i levekårsundersøkelsen fra 2005/2006 var diabetes, stoffskifte sykdom, magesår, angina, benskjørhet og leddgikt mens det i befolkning for øvrig var mer vanlig med eksem, astma, allergi, KOLS, urinlekkasje, høyt blodtrykk og kreft. Gjennomgående er det høyere forekomst av psykiske helseproblemer og rapportering på mere alvorlig helseproblem generelt hos innvandrere enn etniske norske. Det er likevel likheter i helse som er mest slående med høy forekomst av ikke smittsomme sykdommer som hjerte-kar lidelser og kreft. Dette har sammenheng med at dødsårsaker som er hyppig forekommende i hjemlandet som skader og komplikasjoner under og etter graviditet ikke forekommer i Norge da samfunnet forebygger skader i større grad i Norge og helsetjenestene er bedre og mer tilgjengelig for gravide. Refleksjon og tolkning Levekårs statistikk viser at en større del av befolkningen i Hagaløkka/Askerlia plansone lever under lavere sosioøkonomiske forhold enn gjennomsnittet i Asker og Borgen plansone. Dette kan ha som konsekvens at evnen til å tilfredsstille sosiale behov er nedsatt. Levekår i Borgen plansone er høyere enn i Hagaløkka/Askerlia plansone. Det er usikkert hvor stor betydning dette har for opplevelse av livskvalitet. Etter de grunnleggende behov er dekket øker ikke livskvalitet nødvendigvis i takt med inntekt over det som dekker det livsnødvendige. Det er viktigere ikke å tjene under gjennomsnittet enn å tjene betydelig høyere enn gjennomsnittet. Erfaringsbasert kunnskap viser at de fleste som har gitt uttrykk for misnøye med forholdene i Borgen området har vært bosatt i Borgen plansone eller uten for området. Det kan tenkes at enkelte befolkningsgrupper med internasjonal bakgrunn og lav inntekt ikke oppfatter det som et problem, men et valg å ha én inntekt og bo tettere for å kunne ivareta familien og for å kunne sende penger til hjemlandet. Erfaringsbasert kunnskap har vist at en del innvandrerkvinner er ufrivillig utenfor arbeidsmarkedet. Til tross for toleranse for lavere inntekt når det grunnleggende behov er dekket vet vi at lave sosioøkonomiske forhold og ressurser fører til dårligere helsetilstand, svak arbeidstilknytning, større grad av avhengighet av fellesskapet og vil i et samfunnsperspektiv være viktig å endre. Det har vært en økning i befolkningen på Borgen de siste årene. I Hagaløkka/ Askerlia skyldes dette primært det høye fødselsoverskuddet, mens i Borgen-plansonen skyldes økningen i hovedsak en positiv nettoflytting inn til plansonen. 48 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 I tråd med økt internasjonalisering av det norske samfunnet, øker andelen befolkning med internasjonal bakgrunn i begge plansoner, men mest i Askerlia/ Hagaløkka plansone. Økningen i Asker er på nivå med landet, og noe lavere enn i Akershus. Generelt i Asker kan det synes som om arbeidsinnvandrere bosetter seg mer spredt enn grupper som kommer fra konfliktområder. Antakelig er det mekanismer rundt tilrettelegging for flyktninger som påvirker bosettingen. Nordisk forskning på boligsegregering viser at det primært er sosioøkonomiske årsaker til bostedsvalg. I undersøkelser blant ulike etniske folkegrupper kommer det frem at motivasjon for valg av bosted styres av preferanser knyttet til kvalitet på bomiljø, slik som grønne områder, stabilitet, offentlig transport, gode skoler og liknende, og er konsistente på tvers av ulike etnisiteter. Forskning viser også at det ikke er støtte for at innflyttere primært bosetter seg for å bo sammen med samme etniske gruppe. Grupper med like levekårsutfordringer vil derimot ofte bosette seg i samme områder på grunn av pris og tilgjengelighet i boligmarkedet. Det bor flere i alder 66-79 år i Borgen plansone enn Asker og færre i Hagaløkka/Askerlia plansone. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det er et etablert bomiljø i Borgen plansone hvor befolkningen har gode levekår og vil da sannsynligvis bli boende og leve til høy alder. Etter hvert ser vi tegn til at yngre barnefamilier flytter inn ettersom de eldre dør ut/flytter til institusjon. Hagaløkka/Askerlia plansone har mange eneforsørgere med barn, og få husholdninger med hjemmeboende voksne barn og få par med store barn (6-17 år). Det kan tenkes at eneforsørgere har lave sosioøkonomiske kår og flytter til områder som de kan etablere seg i, innbyggere med store barn bor andre steder da de sannsynligvis får bedre råd etter hvert. Det er sannsynlig at familier med lave sosioøkonomiske kår heller ikke har mulighet til å støtte sine voksne barn økonomiske slik at disse bor hjemme kortere enn i familie med gode sosioøkonomiske kår. Vi kan anta at barna ikke tar høyere utdanning og bor hjemme, men har lavere utdannelse og begynner å arbeide og flytter for seg selv. Det er høyere antall første gangs etablerere 19-29 år Hagaløkka/Askerlia plansone. Det kan tenkes at disse flytter videre etter hvert som deres levekår bedrer seg og dermed bidrar til den relative høye mobiliteten som finnes i Hagaløkka/Askerlia plansone. Det er både en høy fødselsrate og en befolkningsvekst på bakgrunn av fødselsoverskudd i plansonen. Plansonen bidrar betydelig til fødselsoverskudd i Asker. Innflyttingsfrekvensen i plansonene på Borgen ligger midt på treet sammenlignet med de andre plansonene i Asker. Av de som flytter inn er det mange som kommer direkte fra utlandet, og flertallet av disse er mennesker med ulike innvandringsbakgrunn som ønsker å etablere seg i det norske samfunnet. De som kommer direkte fra utlandet, krever mer tilrettelegging for å kunne integrere seg i det norske samfunnet enn personer med internasjonal bakgrunn som først har bodd andre steder i landet. Funnene viser også at 4 av 10 av de som flytter til plansonene på Borgen flytter fra andre steder i Asker. Uflyttingsfrekvensen er høyere i Hagaløkka/ Askerlia plansone og noe lavere i plansonen Borgen. Ut i fra vårt datamateriale er det vanskelig å slå fast årsaken til den høye utflyttingsfrekvensen. Det vi vet fra annen forskning er at sosioøkonomiske forhold og endring i bosettingsområder er sentrale årsaker til mobilitet i et område. For å kunne avdekke dette, trenger man levekårs- og sosioøkonomiske data over tid. 49 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Utdannelse er forbundet med lavere dødelighet og bedre helse. Viktigste effekt er å lære å lære57 som fører til evne til selvfølelse, problemløsning, kontroll og styring over eget liv. Det er lavere utdannelses nivå i Hagaløkka/Askerlia plansone enn Borgen plansone og Asker. Dette kan ikke forklares av høyt antall eldre. Sannsynligvis har den internasjonale befolkningen lavere utdanningsnivå eller ikke-godkjent utdanning i Norge enn befolking for øvrig, og det kan ha sammenheng med en høyere dødelighet og dårligere helse samt en dårligere selvfølelse, problemløsning og styring over eget liv. Høyere frafallstall kan også være en forklarende faktor i forhold til en svakere tilknytning til arbeidslivet. Svakere tilknytning til arbeidslivet bekreftes av et høy antall med AAP og sosialhjelp. Registret arbeidsledighet i Hagaløkka/Askerlia plansone er på nivå med landet men høyere enn Borgen plansone og Asker for øvrig. Under innhenting av erfaringsbasert kunnskap har det vært en tendens fra de intervjuede til å forutsette at alle innvandrere i området har lave levekår. Vi kan ikke utfra eksisterende statistikk utlede at det er befolkning med bakgrunn fra Asia, Afrika og sør Amerika som utgjør den lave sosioøkonomiske gruppen da vi ikke har kjennskap til landbakgrunn for de som mottar arbeidsledighet trygd, AAP eller sosialhjelp. Det bor også 52 % etnisk norske i Hagaløkka/Askerlia plansone og det er mulig at noen av disse også har lave levekår. Statistikken tyder på at det er færre utleieenheter i Hagaløkka/Askerlia plansone og Borgen plansone enn ellers i Asker. Dette er uventet når det er hovedsakelig blokkleiligheter på Hagaløkka. Det kan tenkes at prisnivået på leiligheter i Hagaløkka plansone fører til at til tross for lave levekår har beboere i sonen likevel råd til å eie leilighet i blokk. Vi finner heller ikke holdepunkter for at det er høy forekomst av kommunale boliger eller kommunalt støttet leieboliger i Hagaløkka/Askerlia plansone. De fleste med bostøtte bor i Borgen plansone. Dette betyr at det økte tallet på velferdsytelse i området ikke styres av sosiale tjenester via kommunale boliger og kommunal leie men andre mekanismer. Det er sannsynlig at det er rimeligere å eie bolig på Hagaløkka enn Borgen /Asker. Dette er sannsynligvis hovedforklaring på at det bor mange med lave økonomiske levekår i området. Det er flere husholdninger uten bil i Hagaløkka/Askerlia plansone enn Borgen plansone og Asker forøvrig samt landet. Sammenholdt med kollektivtransport tilbudet vil dette kunne føre til begrensinger for deltagelse i Askersamfunnet. Lavere andel med bil har sammenheng med lave sosioøkonomiske kår men kan også tyde på god nok kollektiv transport. Bruk av kollektiv transport må avklares for å vite om det dreier seg om økonomiske årsaker eller godt utbygget kollektiv tilbud. 57 Barstad s 236 50 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 2.4 Oppvekst Når vi skal undersøke oppvekstsvilkårene på Borgen setter vi sammen informasjon primært fra disse kildene: - Hva sier levekårsdata om forhold som påvirker barns oppvekst? Hva sier ungdatamaterialet om barn og unges opplevelse av sin oppvekst? Skoledata gir fakta om forhold som i særlig grad gjelder skolene. Foreldreundersøkelsen gir informasjon om hvordan de voksne opplever skolen. Brukerundersøkelser knyttet til kommunale tjenester gir informasjon om opplevelsen av tjenestene. Fra fremstillingen av levekår vet vi at det er noen hovedutfordringer som voksne har i området som også påvirker barns oppvekstsvilkår: - Husholdningssammensetning med vekt på familieforhold Grad av utdannelse Tilknytning til arbeidslivet Økonomi Behov for bistand i økonomiske og sosiale forhold Forskning viser oss at det finnes beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer knyttet til oppvekstsvilkår. Dette er komplekse og sammensatte forhold som redegjøres for i kunnskapsgrunnlaget. Beskyttelsesfaktorer kan bidra til at barn som har vanskelige kår likevel kan føle seg trygge, og ha gode muligheter for utvikling kognitivt, sosialt, helsemessig og emosjonelt. Slik beskyttelse kan skape resiliens.58 Risiko forstås her som sårbarhet, barrierer og hindringer for gode oppvekstsvilkår. Utfra det samlede datamaterialet kan vi slå fast at de fleste på Borgen (begge plansonene) har mange positive premisser for oppvekst. Det er likevel data som viser at oppvekstmiljøene har flere risikofaktorer ved seg. Hovedfunn Barn og unge på Borgen sier selv at de trives. Som i andre områder av Asker sier de fleste at de har gode venner, men noen er ensomme. De beskriver skolemiljøene sine som gode, og har høy motivasjon for læring. Mange tror de vil ta høyere utdanning, men flere enn andre steder i Asker tror at de vil bli arbeidsledige. Ungdomsundersøkelser viser at ungdom i Borgenområdet har noe redusert tro på fremtiden sammenliknet med andre ungdommer i Asker. Resultatene på barne- og ungdomsskolene i Borgenområdet viser at de har elever som leverer resultater på nivå med- eller bedre enn Asker snittet i flere fag, og bedre enn landssnittet på nasjonale prøver -med unntak av regning. Det er flere elever som stryker i fag eller slutter på skolen i den tiden de har rett til 58 ”Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik” (Borge, A.I.H. (2010). Resiliens, Risiko og sunn utvikling, 2utg. Oslo: Gyldendal forlag.) I denne definisjonen er det lagt vekt på at resiliens omhandler prosesser mellom individ og miljø. (http://www.forebygging.no/Artikler/20142012/Resiliens---hvorfor-klarer-noen-barn-seg-pa-tross-av-risiko/) 51 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 videregående utdanning. Hvorvidt de fullfører videregående utdanning på et senere tidspunkt, er uvisst. Blant barn og unge finner vi mer karies, noe mer ensomhet og noe mer depressivt stemningsleie blant gutter. Det er allikevel flere som rapporterer at de er fornøyd med egen helse og det er mindre bruk av helsetjenester både blant unge og voksne. I Borgensonen er det mindre rusbruk hos både voksne og ungdommer enn ellers i Asker. Det er en faktor som sannsynligvis spiller en positiv rolle for både barn, unge og voksnes psykiske og fysiske helse. Barnevernet yter hjelp til flere her enn i mange andre områder i Asker. Dette kan være begrunnet i flere forhold rundt barn, for eksempel foreldres helse eller økonomiske evne. Å få hjelp fra barnevernet sier ikke nødvendigvis noe om foreldreevne. Ifølge rapporten er ungdom på Borgen noe mindre aktive på fritiden enn andre ungdommer i Asker, både med trening og annen organisert virksomhet. Det er også flere barn som ikke deltar på SFO eller benytter Kulturskolens tilbud. Dette kan ha sammenheng med foreldres økonomi. Barn og unge sier de savner møteplasser ute og inne når de snakker om fritid og nærmiljøet. Barnehage 463 barn går i barnehage i Borgensonen (omfatter mer enn Askerlia/ Hagaløkka og Borgen plansone.) og det tilsvarer 83% av barna. Av disse er det 252 barn som tilhører Rønningen og Hagaløkka skolekretser. Det er 64 barn i disse skolekretsene som nå har plass i andre barnehager. Noen få har plass utenfor kommunen. I de fleste tilfeller så er dette etter eget valg. 79.9% av barna i Askerlia/ Hagaløkka plansone alderen 0-5 år går i barnehage, mens 61.2% av barna i Borgen plansone i alderen 0-5 år går i barnehage. Dekningen er noe lavere enn etterspørsel, slik at noen må få tilbud om plass utenfor sonen for eksempel i Solvangsonen. Det er også vanskeligere med plasser etter hovedopptaket enn i andre soner. Barnehagedekningen i Borgensonen er på samme nivå som andre soner, da er Vardåsen skolekrets med i beregningen. Det er hovedsakelig området i Rønningen og Hagaløkka skolekretser som har underdekning av plasser, og erfaring tilsier at de som tilbys plass innenfor Vardåsen skolekrets, takker nei. Statistisk materiale viser at Hagaløkka plansone sammen med Asker sentrum plansone er det området der flest husholdninger ikke disponerer bil (33%). Det kan bety at det i disse områdene er særlig viktig med barnehageplass nær bosted og offentlig kommunikasjon. I kommuneplanen er det foreslått noen utbyggingsprosjekter i området som retter seg mot barnefamilier, og prognosen viser at området vil få vekst på ca 50 barnehagebarn fram til 2019. Tallene under viser antall barn i barnehage og bruk av barnehage i den internasjonale befolkningen. Opplysningene er hentet fra Oppad og viser kun antall ut fra navn på foresatte og barn. Det sier ingenting om språkkunnskapene. 52 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 32 Barnehagedeltakelse i internasjonal befolkning fødselsår 2009 2010 2011 2012 2013 2014 antall barn Minoritetspråklige* 72 63 67 92 62 32 i barnehage pr i dag** 37 34 28 37 39 15 36 29 25 27 13 Kilde: Oppad *Her er det gått ut fra navn på foresatte og barn. ** Noen barn som ikke er registrert i barnehage pt, har hatt plass. Disse har enten flyttet uten at det er registret i folkeregisteret, er bortreist/i utlandet på jobb el, noen har nettopp flyttet hit og venter på barnehageplass. Tallene viser at de fleste i de eldste kullene går i barnehage, mens i kullene med de minste barna er det mindre bruk av barnehage. Skole og fritid For å undersøke ulike sider ved skolen som læringsarena har vi sett på indikatorer som sier noe om: - Trivsel/ Mobbing Synet på skole og fremtid Motivasjon Vedtak om spesialundervisning og særskilt norskopplæring Resultater på nasjonale prøver og eksamen. Dropout Hjem-skole Foreldres syn på skole For å undersøke livet utenom skolen har vi sett på følgende indikatorer: - Kriminalitet og vold Rus Trivsel og aktivitet i lokalmiljøene Helse Undersøkelsene avdekker både et ressursbilde og et utfordringsbilde. Trivsel på skolen Fra Skoledata ser vi at på ungdomsskolenivå er det en høyere trivsel på Borgen ungdomsskole enn i landet i 2014, på samme nivå som Asker forøvrig. På barneskolene ligger det likt eller noe over både Asker og landsgjennomsnittet. Dette samsvarer med funn i Ungdata. En indikator på trivsel kan også være tall på mobbing. Tallene på barneskolene på mobbing sett sammen med tallene på trivsel viser et paradoks: det er høyere trivsel på barneskolene enn i Asker forøvrig og landsgjennomsnittet, og samtidig er tallene for mobbing noe høyere i skoledatamaterialet, men i mindre grad i Ungdatamaterialet. Det er derfor ikke helt klart hva det betyr at det er høyere skår på mobbing i en av flere kilder. 53 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 33 Trivsel Trivsel Norge Asker Borgen ungdomsskole 95 96 95 91 91 96 96 93 91 89 88 86 2013 - Trives du på skolen? 2014 - Trives du på skolen? 2013- Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 2014 - Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Kilde: Skoledata Tabell 34 Trivsel Trivsel Norge 91 94 92 92 94 Asker 100 Rønningen 95 79 2013 - Trives du på skolen 2014 - Trives du på skolen 94 96 Hagaløkka 88 94 2013 - Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene 95 96 98 96 2014 - Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene Kilde: Skoledata 54 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 35 Mobbing Utsatt for mobbing Har du blitt utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida i løpet av de siste 14. dagene? Har du blitt utsatt for plaging eller trusler fra andre unge via Internett eller mobil i løpet av de siste 14. dagene? 8 8 6 6 5 5 5 4 3 3 3 2 Asker Hovedgården 3 2 Landøya 2 Risenga Solvang Torstad Borgen Vollen Kilde: Ungdata Skole og fremtid Figuren under viser oss at ungdom på Borgen, så vel som i Asker og Norge generelt, trives på skolen. Ser vi på målingene for andelen som gjør lekser utenfor skoletid og andelen som har ambisjon om høyere utdanning etter videregående, ser vi at unge i Asker generelt og Borgen spesielt ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Vi ser at en noe høyere andel unge på Borgen oppgir at de tror de vil bli arbeidsledige noen gang, sammenlignet med de nasjonale tallene og Askertallene. Tabell 36 Skole og fremtid, prosent Skole og fremtid Norge 95 95 94 87 Asker Borgen 87 78 73 79 61 14 Trives på skolen Lekser Tror de vil ta høyere utdanning 13 16 Tror de vil bli arbeidsledig 55 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Kilde: Ungdata Tall fra skoledata viser at på barneskolenivå er motivasjonen for skole, interesse for læring og lyst til å gjøre skolearbeid høyere enn i Asker og i landet. På ungdomsskolenivå er det på nivå med landsgjennomsnittet, så vidt under Askernivå. Dette funnet i forhold til læringsinteresse og motivasjon kan henge sammen med funn om at barn og unge rapporterer å ha mer støtte og interesse hjemmefra for skolearbeid og hjelp til lekser enn landsgjennomsnitt, og i noen tilfeller mer enn Asker for øvrig. Det kan være en indikasjon på at det finnes et driv blant både barn og foreldre i sonen som er en positiv faktor i læringsmiljøet. Særskilte vedtak Skolene i Borgensonen skiller seg noe ut med hensyn til antall med vedtak om spesialundervisning. Rønningen og Hagaløkka barneskoler ligger noe høyere enn Asker og landsgjennomsnittet i andel barn med vedtak om spesialundervisning. Hagaløkka har en markert økning de siste 3 årene, mens Rønningen har mindre økning og en synkende tendens når man ser på de tre siste årene. Borgen ungdomsskole derimot, har en lavere andel unge med vedtak om spesialundervisning enn både Asker og Norge.59 Tabell 37 Andel elever med enkeltvedtak 1-7 trinn Andel elever med enkeltvedtak, 1-7. trinn Hagaløkka skole Rønningen skole Norge Asker 11,95 11,92 9,97 10,24 9,04 8,82 8,24 5,86 2014-15 2013-14 2012-13 2011-12 6,12 6,40 2010-11 Kilde: Skoledata 59 Utdanningsdirektoratet - skoleporten 56 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 38 Andel elever med enkeltvedtak 8-10 trinn Andel elever med enkeltvedtak, 8-10. trinn Borgen ungdomsskole Norge Asker 10,85 8,38 9,17 9,48 2012-13 2011-12 6,95 2014-15 2013-14 2010-11 Kilde: Skoledata Antall barn med vedtak om særskilt norskopplæring er stigende på alle skolene, og ligger over Askersnittet. Dette avspeiler befolkningssammensetningen sammenliknet med Asker for øvrig. At tallet går ned fra barneskole til ungdomsskole – selv om ungdomsskolen også omfatter elever fra en tredje barneskole – viser at tiltakene som gjøres for disse barna har god effekt. 57 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 39 Hvor mange elever får særskilt norskopplæring, prosent Hvor mange elever i alt får særskilt norskopplæring Borgen ungdomsskole Hagaløkka skole Rønningen skole Asker 41,5 % 38,2 % 18,8 % 16,5 % 37,9 % 36,6 % 35,3 % 18,1 % 16,2 % 15,3 % 16,3 % 16,3 % 13,1 % 13,5 % 10,5 % 2014-15 2013-14 2012-13 2011-12 2010-11 Kilde: skoledata Resultater På Borgen ungdomsskole viser eksamensresultatene for siste år at elevene gjør det bedre enn Askergjennomsnittet i norsk og matematikk. På engelsk og norsksidemål ligger de 0.1 karakter under Asker. Eksamensresultatene har variert de siste årene. I 2010-2011 var de på samme nivå som Asker, mens årene i mellom har de ligger under med opptil 0.5 karakter. Resultatene på de nasjonale prøvene viser også at elevene stort sett gjør det bedre enn landsgjennomsnittet i alle fag. Det er mindre fritak fra nasjonale prøver på Rønningen og Hagaløkka barneskoler enn ved andre skoler i Asker. Resultatene kan bety at skolene er velfungerende læringsarenaer på den måten at de bidrar til at barn og unge kan prestere på sitt evnenivå. Dette betyr at skolene evner å jobbe på en måte som utjevner noen av de strukturelle sosiale ulikhetene vi vet er i området. 58 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 40 Nasjonale prøver 2014, Rønningen og Hagaløkka, 5.trinn Nasjonale prøver 2014 Hagaløkka skole Rønningen skole Asker kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk 52 53 52 51 50 Lesing 51 53 53 51 50 Regning 48 51 Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver, 5 trinn. 53 51 50 Tabell 41 Nasjonale prøver 2014 Borgen ungdomsskole Nasjonale prøver 2014 Borgen ungdomsskole Asker kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk 8. trinn 51 54 52 50 Lesing 8. trinn 50 53 51 50 Regning 8. trinn 49 53 51 50 Lesing 9. trinn 54 58 55 54 57 54 53 Regning 9. trinn 54 Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver Dropout Avbruddsstatistikk viser imidlertid at det er noen som ikke klarer å fullføre videregående opplæring. Asker og Bærum kommuner er på nivå med landssnitt når det gjelder hvor mange som slutter på skolen i løpet av perioden på 5 år med rett til videregående utdanning. Til forskjell fra tall fra SSB og Folkehelseinstituttet omfatter disse tallene de som har skrevet seg ut av skolen, og inkluderer ikke de som bytter skole eller stryker i ett eller flere fag. I Asker kommune er dette tallet ca 3 %. Nasjonalt er det en trend at stadig fler av de som tar studiespesialiserende retning ikke fullfører videregående. I Asker og Bærum er det omtrent en tredjedel av de som ikke fullfører mens de har studierett som går på SSP. Blant programfag og yrkesfag er det svært varierende grad av avbrudd med færrest avbrudd på Naturbruk, mat og restaurantfag, elektrofag og idrett, og mest i helse og oppvekst, Medier og kommunikasjon, TIP og 3. påbygg. Elever som slutter rapporterer selv at personlige årsaker/ sykdom og manglende motivasjon er den viktigste grunn til avbrudd. Svært få melder at det er fordi de har valgt feil eller har fagvansker at de slutter. Erfaringsbasert kunnskap viser at det er økende forekomst av psykososiale problemer som grunn for avbrudd. Dette er i tråd med utviklingen i landet for øvrig. Jenter øker mest i avbrudd, selv om det fortsatt er flere gutter enn jenter som slutter. Mer enn tre fjerdedeler av de som slutter på videregående skole i Asker og Bærum har norsk som morsmål. I 2013-2014 sluttet 10 elever med bakgrunn fra Borgen ungdomsskole. 59 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 42 Avbruddstatistikk VGO fra ungdomsskolene i Asker2012-13 og 2013-14 Avbruddstatistikk VGO fra ungdomsskolene i Asker 2013-14 17,3 15,2 2012-13 19,7 18,7 16,7 15,216,0 10,7 9,1 9,3 8,0 2,7 8,0 4,5 9,1 7,6 8,0 3,0 1,3 Kilde: Akershus fylkeskommune Foreldrenes syn på skole Foreldreundersøkelsen gjennomføres årlig. Den gir informasjon om foreldres opplevelse av innhold og kvalitet i skoletilbudet. Spørsmålene omfatter lærerens rolle, sin egen og barnets rolle i skolehverdagen, tilgjengelighet av informasjon og eventuelt iverksettelse av nødvendige tiltak, helhet i tjenestetilbudet, brukermedvirkning, brukertilfredshet, leksehjelp og sfo på barneskolene. Foreldrene er mer tilfredse med leksehjelp enn i Asker for øvrig på begge barneskolene i sonene. Alle tre skolene i området har foreldre som rapporterer at barna trives bedre på skolen enn i Asker for øvrig. Det er tilfredshet med samarbeidet mellom hjem og skole, selv om det på to av skolene er noe lavere skår på brukermedvirkning. Det vil si at det er et uutnyttet potensiale av foreldres ønske om innsats inn mot skolen. Alle tre skolene rapporteres det om bedre trivsel, høyere grad av at barnet blir møtt med respekt fra voksne og ro og orden i gruppa enn Asker for øvrig. Både Hagaløkka og Borgen ligger lavere enn Asker for øvrig med hensyn til opplevelsen av helhet i tjenestetilbudet og overganger. Rønningen ligger noe over snittet for Asker. Vi ser at det er stor forskjell på opplevelsen av SFO på de to barneskolene. Vi vet at det er en betydelig høyere andel av barna på Rønningen enn på Hagaløkka som går på SFO, og tallene kan reflektere det. Foreldre på Rønningen er gjennomgående mer fornøyde med SFO. Det er en sortering på dette spørsmålet om du har eller ikke har SFO plass, så vi kan ikke si at foreldre som ikke benytter seg av tilbudet kan ha svart. Oppsummert kan vi si at foreldreundersøkelsen støtter andre fortellinger om at det er tilfredshet med tjenestetilbudet på skolene, i noen tilfeller mer enn Asker for øvrig, men ikke på alle indikatorer. Materialet kan indikere at det er både engasjerte elever og støttende, engasjerte foreldre på alle skolene. At de imidlertid rapporterer mindre tilfredshet med det som kan hjelpe dem selv til å være enda mer informert og aktive, er en positiv ressurs i området. 60 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Rapportene om SFO kan bekrefte en svært ulik bruk av fritidsaktiviteter i de ulike skolekretsene, og kan henge sammen med økonomiske utfordringer som følger av foreldre med levekårsutfordringer i deler av området. Kriminalitet og vold Andel unge på Borgen ungdomsskole som oppgir at de har begått kriminelle handlinger som nasking, tagging eller innbrudd, er noe lavere sammenlignet med tall for hele Asker. Ifølge politiets statistikk på registrert kriminalitet, er dette relativt jevnt fordelt mellom politiets inndeling av soner. Borgen er med andre ord ikke overrepresentert som område når det gjelder antall anmeldte saker sammenlignet med Asker for øvrig. Data fra Politiet viser at blant anmeldte forhold i området, er det overveiende flest anmeldelser av forhold begått av etnisk norske. I Ungdatamaterialet ser vi derimot at flere unge som går på Borgen ungdomsskole oppgir at de har vært innblandet i slåssing, opplevd trusler om vold og blitt skadet på grunn av vold. I diagrammet under oppgis andel av gutter som har opplevd vold i en eller annen forstand. Det er klart flest gutter som oppgir å ha opplevd vold. Tabell 43 Vold. Andel: utsatt for vold minst en gang siste 12 måneder. Prosent. Trusler om vold Blitt slått uten å få synlige merker Fått sår eller skade på grunn av vold 11 8 17 9 8 10 7 7 15 12 5 7 16 16 14 8 8 8 23 20 10 21 13 8 Kilde: Ungdata Rus Tabellen under viser at elever ved Borgen ungdomsskole ligger tettere på landsgjennomsnittet når det gjelder rusrelaterte spørsmål enn andre områder i Asker, som ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Det er for eksempel færre av elevene på Borgen som oppgir å ha drukket seg beruset, sammenlignet med tallene fra Askerskolen. Mønsteret et likt mors og fars alkoholvaner. Unge på Borgen rapporterer at deres foreldre drikker mindre og sjeldnere enn foreldre ellers i Asker. Det er også færre på Borgen ungdomsskole som oppgir at de kan skaffe hasj og færre som faktisk oppgir å ha røyket hasj, sammenlignet med gjennomsnittstallene for Asker. 61 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 44 Rusmidler. Andel: prøvd minst en gang siste 12 måneder. Prosent. Rusmidler Norge Asker Borgen 24 19 17 11 7 3 6 19 11 7 3 2 2 Røyker Snuser Drukket seg beruset Kan skaffe hasj 4 2 Brukt hasj Kilde: Ungdata Trivsel og aktivitet i lokalmiljøene Figuren under viser oss at unge i Norge i dag stort sett oppgir å ha gode venner. Det er likevel verdt å merke seg at relativt mange, både i Asker generelt og på Borgen, oppgir at de ikke har en fortrolig venn. Dette gjelder hver tiende elev i Askerskolen. Videre viser tallene at ungdom i Asker og på Borgen trives i nærmiljøet sitt og er fornøyde med sine foreldre. Tall i undersøkelsen viser at unge på Borgen ungdomsskole i større grad oppsøker sine foreldre og nære familie om de har et personlig problem de ønsker å snakke ut om, sammenlignet med Askerskolen gjennomsnittlig. Tabell 45 Venner og trivsel. Andel: Svært fornøyd eller litt fornøyd. Prosent. Trivsel Norge 90 90 90 89 87 Asker Borgen 87 71 Fortrolig venn Fornøyd med vennene 75 83 84 84 73 Fornøyd med lokalmiljøet Fornøyd med foreldrene Kilde: Ungdata Av figuren under ser vi at elever ved Borgen ungdomsskole er noe mindre aktive i ulike fritidsorganisasjoner og trener noe mindre sammenlignet med Askertallene og de nasjonale tallene. 62 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Videre ser vi at færre i Borgen og Asker oppgir å være ute om kvelden, shopper mindre og sitter mindre foran datamaskinen sammenlignet med de nasjonale tallene. Kategorien shopping omfatter også det å oppholde seg i områder med butikker uten å handle. Tabell 46 Fritid Fritid Norge 88 88 Asker Borgen 80 61 65 57 39 45 38 25 25 33 23 26 28 28 19 15 Kilde: Ungdata Tabell 47 Tilbud til ungdom. Andel: Svært fornøyd eller nokså fornøyd. Prosent. Asker 76 80 Borgen 78 82 65 79 72 49 Lokaler for å treffe Kollektivtilbud (buss, andre unge på fritiden tog, e.l.) (fritidsklubb, ungdomshus, e.l.) Kulturtilbud (kino, konsertscener, bibliotek, e.l.) Idrettsanlegg Kilde: Ungdata Figuren over viser at unge på Borgen er mer fornøyde med nærmiljøet sitt enn Asker for øvrig, med unntak av tilgang til idrettsanlegg. 63 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Helse i den unge befolkningen Tannhelse 65 % av 5 åringene i Borgen krets var uten hull i tennene. Til sammenligning var tallet for hele Asker kommune 86 %. Forekomsten av karies i seg selv trenger ikke tyde på nedsatt generell helse men kan være et varsel om dårlig tannhelse i voksen alder. Fra den norske tannlegeforeningens tidsskrift 2006: Vi har i dag nok kunnskap til å holde karies under kontroll hos barn (57). Vi har en egen barnekonvensjon i FN som spesifikt nevner at barn skal sikres den høyest oppnåelige helsestandard og at det skal gis tannbehandling i narkose til barn som mangler mestringsevne. Likevel lider fremdeles mange barn rundt om i verden, nettopp på grunn av symptomer og følger av sykdommen karies. Dette representerer også et etisk problem. Basert på en litteraturoversikt over konsekvensene av karies i primærtannsettet kan det konkluderes med at karies i det primære tannsettet har stor betydning både for den orale og generelle helse for individet, på kort så vel som på lang sikt. Jo tidligere forebyggelsen av karies starter, jo større blir den langsiktige helsegevinsten. Implikasjonen av dette må være å oppgradere betydningen av det primære tannsettet og gi det førsteprioritet i kontrollen av sykdommen karies. Egenrapportert helse hos ungdom i Ungdata undersøkelsen. Av figuren under kan vi lese at tre av fire ungdom i Norge i dag er fornøyd med helsen. Ser vi på andelen som oppgir at de er plaget av ensomhet og depressivt stemningsleie, er det allikevel grunn til bekymring. Om lag hver femte elev ved Borgen oppgir å være ensom, samtidig som om lag hver tiende rapporterer at de sliter med depressivt stemningsleie. Tabell 48 Helse Helse Norge 72 73 Asker Borgen 74 18 Fornøyd med helsa 18 20 Plaget av ensomhet 12 12 13 Depressivt stemningsleie 7 5 6 Mobbing Kilde: Ungdata I figuren under ser vi at det større andel jenter som rapporterer depressivt stemningsleie enn andel gutter. Figuren viser oss også at det er flere gutter på Borgen som rapporterer inn dette, samtidig som det er færre jenter, sammenlignet med Asker under ett. 64 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 49 Depressivt stemningsleie Depressivt stemningsleie Asker Borgen 20 16 9 4 Gutter Jenter Kilde: Ungdata Tabell 50 Andel som har benyttet helsetjeneste siste år, gutter Andel som har benyttet følgende helsetjenester minst en gang siste år. Gutter. Helsesøster/skolelege Asker 31 Vollen Borgen Risenga Hovedgården 4 38 34 64 31 16 27 64 8 23 34 57 36 34 65 4 39 Legevakt 60 10 33 Vanlig lege 60 10 24 Solvang Landøya 8 33 Torstad Helsestasjon for ungdom 36 57 10 27 48 38 Kilde: Ungdata 65 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 51 Andel som har benyttet helsetjeneste siste år, jenter Andel som har benyttet følgende helsetjenester minst en gang siste år. Jenter. Helsesøster/skolelege Asker 44 Vollen Borgen 10 50 32 33 9 44 58 11 39 13 Landøya 41 11 52 33 64 51 Legevakt 62 5 Risenga Hovedgården Vanlig lege 61 8 30 Torstad Solvang Helsestasjon for ungdom 35 66 35 56 33 60 14 21 68 37 Kilde: Ungdata 57 % av gutter Borgen skole har brukt fastlege siste året hvilket er noe lavere enn andre skoler. 64 % av jentene har brukt fastlege – hvilket er midt på tre i forhold til andre skolekretser. Borgen skiller seg ut ved lite bruk av helsesøster/skolelege. Kun 24 % av guttene og 30 % av jentene har brukt helsesøster/skolelege. Tabell 52 Måltider Andel som spiser frokost, lunsj og middag minst to ganger i uka. Frokost Lunsj Middag Asker 89 94 99 Vollen 90 95 100 Borgen 87 95 98 Torstad 87 93 98 Solvang 93 Risenga 90 90 Landøya 90 95 100 Hovedgården 89 95 98 95 99 99 Kilde: Ungdata 66 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Ungdom på Borgen skole ligger lavest på andel som spiser frokost, høyt på lunsj og middag. Tabell 53 Seksualitet Gutter Jenter Asker Borgen 85 75 70 66 15 15 Har du hatt samleie Brukte du med noen? prevensjon sist gang du hadde samleie? 12 9 Har du hatt samleie Brukte du med noen? prevensjon sist gang du hadde samleie? Kilde: Ungdata På Borgen er det en høyere bruk av prevensjon for begge kjønn og noe lavere forekomst for samleie hos jentene enn Asker. Dette til tross for at ungdommene har lite kontakt med helsesøster og ikke høyere kontakt med helsestasjon for ungdom enn Asker for øvrig. Dette kan tyde på andre årsaker til disse forskjeller f.eks. ulike kulturer for seksuell debut og bruk av prevensjon. Refleksjon og tolkning Mange barn fra området beskriver hvor fornøyde de er med stedet og arenaene de ferdes på60. På individnivå ser vi at mange barn trenger ekstra oppfølging på Borgen: Eksempelvis er det høyere antall vedtak om spesialundervisning og særskilt norskopplæring, og vedtak om assistanse fra barnevernet. Mange barn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og dette vet vi svekker de individuelle forutsetningene på mange måter for en god oppvekst. Dette kan påvirke adferd og muligheter for å delta på bursdager, på aktiviteter eller til å ha lekebesøk hjemme på lik linje som venner. På familienivå ser vi at det er mange som lever i delte familier. Vi vet ikke noe om årsakene til det, for eksempel om det er på grunn av samlivsbrudd, eller om det er høy andel ikke-gjenforente familier med internasjonal bakgrunn blant disse. Bomiljøene er ulike; deler av området har flest beboere som er godt voksne, med økende antall barnefamilier som flytter inn ettersom eneboliger blir ledige, og områder som først og fremst består av barnefamilier, mange med små barn. Det er mange som får ekstra hjelp med språk, og det er en risiko for at det oppstår situasjoner der foreldre og barn behersker ulike språk best som sitt førstespråk. Det kan derfor være grunn til å tro at det er språkbarrierer som vanskeliggjør oppdragelse og familiefellesskap i dette området. Gjennom samtaler med beboere kommer det frem at mange opplever at språk- og kulturelle barrierer 60 Video «Mangfoldige Borgen» og intervjuer barn fra Hagaløkka gjorde med hverandre i forbindelse med arrangementet «Borgen i våre hjerter» 12.2.2015. 67 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 vanskeliggjør lokalsamfunns- forståelsen og rolleforståelsen, særlig blant foreldre. Det er grunn til å tro at ulike syn på kjønnsroller i familien og i samfunnet også kan bidra til det. Det er ikke gode nok veilednings- og samhandlingsverktøy for å overkomme barrierene. Vi vet også at foreldres manglende sosiale nettverk kan ha stor betydning for barnas oppvekstsvilkår, og i dette området er det særlig manglende tilknytning til arbeidslivet som kan forårsake dette. Konsekvensene av å leve under dårlige økonomiske forhold viser seg også ofte i sosiale relasjoner og muligheter for deltakelse i større sammenhenger. At barn som har dårligere sosioøkonomiske forutsetninger deler skolehverdag med barn av noen av Askers mest ressurssterke materielt sett, forsterker sannsynligvis opplevelsen av relativ fattigdom. Dette øker sannsynligheten for at barn og unge tar i bruk mestringsstrategier som er kontraproduktive i forhold til sin egne utvikling, og det begrenser mulighet for likeverdighet på mange arenaer. Økonomisk betingede ulikheter går ofte i arv, og årsakene er mange og sammensatte. Økonomiske ulikheter skaper vansker for fritid og aktiviteter, ved deltakeravgifter, utstyr m.m Dette fører til segresjon også på fritidsarenaene. På samfunnsnivå ser vi på strukturelle forhold som påvirker trygghet og likeverdige muligheter. Graden av trygghet kan henge sammen med grad av deltakelse. Gjennom samtaler har vi fått kjennskap til at det er en frykt for barnevernet som gjør seg gjeldende blant internasjonale foreldre og at dette antakelig preger relasjonen mellom foreldre og barn, og foreldre i mellom, samt i hvilke grad disse foreldrene deltar i fellesskap. Det er flere strukturelle barrierer i forhold til samfunnsdeltakelse på Borgen. I forhold til de fysiske omgivelsene er det mange beboere som beskriver elementer som bidrar til å skape utrygghet; høy fart på veiene, manglende gang- og sykkelstier enkelte steder, underganger som oppleves som skumle, enkelte uteområder man ikke ønsker å ferdes i, for dårlig bussforbindelse – særlig på kveldstid og for lite strøing av glatte veier. Det er også lokale diskusjoner om bevaring av grøntområder og planlegging av trafikk i forbindelse med videre områdeutvikling. Helsestasjonen melder at det er mange med internasjonal bakgrunn som ikke deltar i barselgruppene som de setter sammen. Utfra det kvinnene selv forteller er det grunn til å anta at de treffer andre voksne i lik situasjon, men innenfor sine etniske grupper. Det er grunn til å tro at det finnes segregerte mødre fellesskap. Vi finner at andelen barn som går i barnehage er høy. Likevel melder virksomhetene om større fravær hos barn med foreldre som er hjemme. Dette gir dårligere muligheter for stabil jobbing med språk, læring og sosiale nettverk. Inntaksreglene som er forskjellige i private og kommunale barnehager bidrar til segregering av barnegruppene. De private barnehagene har opptak i små geografiske og homogene områder, mens de kommunale har fortrinnsrett for minoritetsspråklige og rekrutterer fra områdene de private ikke dekker. Skolene ser, utefra datamaterialet, ut til å skape positiv endring i utjevning av konsekvenser av sosiale ulikheter. Virksomhetsledere i barnehage og skole forteller at de bruker ekstra mye ressurser, både med hensyn til tid og midler/ bemanning, for å få til dette. Flerkulturelle miljøer optimaliserer læringsmiljøene til et punkt der minoritetsspråklige ikke får snakke norsk nok til å utvikle språket sitt61. I skolene i Borgenområdet er ikke dette et gjennomgående problem, men det er en utfordring 61 NOU 2010:7 68 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 at enkelte trinn på Hagaløkka har en høy andel minoritetsspråklige. Forskning viser at mange av de som kategoriseres som minoritetsspråklige er reelt tospråklige.62 Hvis det er tilfelle er de en ressurs og ikke en belastning i et sammensatt miljø. Dette vet vi for lite om til å kunne konkludere med at det er en negativ faktor for læringsmiljøet på Hagaløkka der andelen som trenger særskilt norskopplæring er over 50 prosent. Det vi kan si noe om, er at når man kommer til ungdomsskolen er prosentandelen sunket til 16 prosent. Selv når man korrigerer for at det kommer elever fra to andre skoler til Borgen gir dette en klar indikasjon på at arbeidet med begrepslæring og språk på Hagaløkka – som kommer alle, ikke bare de med vedtak til gode – har stor betydning. Skolene melder at det er krevende å følge opp de mange og individuelle behovene innenfor stramme økonomiske rammer. Flertallet av beboerne som har gitt uttrykk for hva de mener, har ressursfokuserte beskrivelser av området som etnisk heterogent, og har samtidig fokus på viktigheten av å bevare et læringsmiljø som i tilstrekkelig grad er «innenfor» i forhold til risiko for forringelse av læringsmiljø på grunn av språkvansker63. Befolkningssammensetningen viser at det er 48 prosent innvandrere i Hagaløkka/ Askerlia plansone og 19 prosent i Borgen plansone. Faglig er det ikke nok holdepunkter til å kunne si at elevsammensetningen forringer barns muligheter for kognitiv utvikling. Resultatene viser at elevene presterer like godt og bedre enn mange andre i Norge og i Asker. Vi kan likevel hevde at bekymringen noen beboere har rundt dette er et premiss i de sosiale utviklingsmulighetene. Som i alle skolekretser, er det noen som flytter barna sine til private skoler og andre skoler i nærheten. Tallene for Borgenområdet ligger nært opptil mange andre områder i Asker. Vi vet imidlertid ikke nok til å kunne si at motiver for flytting kan knyttes utelukkende til etnisk sammensetning av barnegruppene. En liten gruppe beboere gir uttrykk for at den etniske sammensetningen av barnegruppen på Hagaløkka går utover oppvekstsvilkår og livskvalitet for deres barn. Ut fra datamaterialet finner at deres syn ikke er representativt for området64. Det er likevel antakelig av betydning for oppvekstmiljøene og er med på å prege lokalsamfunnets oppfatning av seg selv. Det kan synes som om det er de voksne som er opptatt av etnisk sammensetning av barnegruppene som problematisk. Kulturskolen melder at bruken av kulturtilbudene er skjevfordelt både i barnehagene og skolene, og blant enkeltbarn, og at det skyldes ulike økonomiske forutsetninger i virksomhetene og familiene. Det er grunn til å tro at lav inntekt i mange tilfeller utgjør en reell barriere mot deltakelse, eventuelt i samspill med andre faktorer. Prisen på tilbudet kan særlig hindre barn i lavinntektsfamilier fra å delta på en del kultur- og fritidstilbud som de ellers ville deltatt i. Gustavsen og Hjelmbrekke (2009:12) konkluderer således – i sin studie av kommunale kulturskoler – med at: ”Forklaringen på at fattigdomsutsatte barn og unge i mindre grad enn andre barn og unge ser ut til å delta i kulturskoletilbudet, er flerdelt. Prisnivået ser ut til å være en sentral forklaring65”. I forhold til andre fritidsaktiviteter, inkludert sfo, viser det seg at økonomi antakelig er den viktigste barrieren som både skaper og opprettholder ulikheter. Rapporten Idrett og inkludering i Akershus66 slår fast at dette også er gyldig for idretten, men advarer mot å forstå det som at dette bare rammer 62 NOU 2010:7 s 35 Blant annet dokumentet «En mer balansert elevsammensetning på Borgen» ved FAU Hagaløkka/ arbeidsgruppe. https://www.asker.kommune.no/Lokalpolitikk/Motekalender-og-sakspapirer/ 64 Det viser materialet fra nærmiljøkonferansen, intervjuene og erfaringskunnskapen fra tjenestene. 65 https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2006.pdf s 23 66 Trygve B Broch (2015): Rapporten Idrett og inkludering i Akershus 63 69 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 ikke-vestlige innvandrere. Rapporten viser at lavere sosioøkonomiske lag er etnisk sammensatte. Dette viser at det på fritidsarenaen ikke er likeverdige muligheter for deltakelse, og det har stor betydning for barns oppvekstsvilkår. Forskning viser at økonomiske barrierer finnes blant alle deler av befolkningen. Man kan ikke knytte den eksklusivt til den internasjonale befolkningen. Samtidig vet man at barn med internasjonal bakgrunn utgjør over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier67. På Borgen tror vi at sosioøkonomiske forskjeller er en mye viktigere variabel i barns oppvekstsvilkår enn kulturell og språklig bakgrunn.68 Det er mange ressurser i området: man jobber systematisk i tjenestene med å forstå og utjevne forskjeller. De fleste innbyggerne ser og vil dyrke det positive med å være en del av et flerkulturelt lokalsamfunn. Det synes å være tette bånd innad i ulike befolkningsgrupper, selv om det ikke synes å være så mange fungerende bånd på tvers av grupper. Det kan synes som om opplevelsen av trygge nærmiljøer til en viss grad er sterkere hos barna enn de voksne, og at dette henger sammen med synet på heterogene Borgen. Forhold som problematiseres henger sammen med levekårsforskjeller og systematiske sosiale ulikheter som særlig rammer voksne, men som barn og unge lever konsekvensene av. De voksnes rolle i forhold til barn og unges oppvekstsvilkår er helt sentral – både foreldrerollen, den voksne som bryr seg, eller den voksne som har diskriminerende praksis bidrar til å forme barnas muligheter. Det kan være at det er ulike syn på fellesskapenes funksjon og betydning, foreldrerollen og medborgerrollen som skaper skillelinjer og motsetninger i lokalmiljøene. 2.5 Perspektiver på Borgen I dette avsnittet benytter vi funn fra hele datamaterialet for å underbygge de sentrale perspektivene til innbyggerne og fra de kommunale virksomhetene som leverer tjenester på Borgen. Innbyggernes Borgen Det er noe ulike opplevelser av Borgen som sted i ulike befolkningsgrupper og aldersgrupper. Vi har valgt å dele inn i tre overordnede grupper: Barn og unge, voksne og seniorer. Noe av datagrunnlaget er fra nærmiljøkonferansen som ble avholdt i januar 2015. Oppsummeringene av ressursbeskrivelsene derfra ser slik ut: 67 Barn som lever I fattigdom. Regjerings strategi (2015-2017) s 14. «Derimot er det solid empirisk dekning for å fastslå at nordmenns kulturbruk stadig i høy grad er systematisk differensiert etter sosiale bakgrunnsfaktorer, særlig ut ifra utdanningsnivå, yrkesstatus, alder og bosted, men også ut ifra kjønn. Det er ingen generell tendens til at disse forskjellene forsvinner, selv om det har skjedd og skjer viktige endringer på enkelte kulturbruksområder og innenfor enkelte sosiale sjikt.» «Derimot er det solid empirisk dekning for å fastslå at nordmenns kulturbruk stadig i høy grad er systematisk differensiert etter sosiale bakgrunnsfaktorer, særlig ut ifra utdanningsnivå, yrkesstatus, alder og bosted, men også ut ifra kjønn. Det er ingen generell tendens til at disse forskjellene forsvinner, selv om det har skjedd og skjer viktige endringer på enkelte kulturbruksområder og innenfor enkelte sosiale sjikt.» https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2006.pdf s 47 68 70 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Oppsummeringen av utfordringsbildet ser slik ut: Barn og unge Gjennom samtaler med barn i barnehager og på alle skolene kommer dette frem: - Liker å leke i skogen og gå tur til gapahuken Jeg kan ord på mange språk Har ingen å gå på ski med på min avdeling i barnehagen Liker å mate dyra i barnehagen Alle er snille mot hverandre – det er så godt miljø her Lærerne er greie og omtenksomme og oppfinnsomme Biblioteket er bra Vi er veldig sosiale sammen på skolen De som er store bryr seg om de som er mindre – det er fint med fadder- og mentorordninger 71 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 - Det er mange hudfarger og alle er forskjellige. Hos oss går ingen alene. Jeg liker at vi kan gå på ski rett ved der vi bor Jeg liker skogen og vannene Det hadde vært fint med svømmehall og bedre skøyteis Vi trenger en stor sklie på skolen. Det er fint med scene på skolen Vi har PALS på skolen. Da lærer vi om anerkjennelse og sånn Det er så fint her, jeg liker utsikten. En mor ringte og fortalte om en aha- opplevelse: hun hadde spurt barnet sitt «hvor mange i klassen din er egentlig norske?» Svaret hun fikk var «HÆ? Hva mener du? Alle er jo norske. Men pappan til Ali er fra Somalia – var det det du mente?» Barn betegnes som «fargeblinde» i mange stedsanalyser, og dette kan også sies om Borgen. Det synes å være ulike syn på bruken av uteområder i barns fritid. På Rønningen forteller elever når de skal beskrive fritiden sin at de gjerne går ut for å leke mellom blokkene. «… men veldig ofte kommer det noen sure ut på terrassen sin og ber oss om å leke et annet sted fordi vi bråker. Da går vi heller inn og spiller data eller no’». Andre beskriver et yrende liv av lekende barn utenfor blokkene. Det er gjennomgående positive beskrivelser av miljøet mellom barna. Dette er deres subjektive opplevelse av stedet. Voksne De fleste voksne med barn på Borgen gir uttrykk for at de er fornøyd med omgivelsene, fornøyd med tjenestene og ser dem som viktige ressurser i barnas oppvekst. Det er en gruppe som er bekymret for språk, læring og utvikling av sosiale ferdigheter hos barna. Årsaken til dette tilskrives «sammensatt elevmasse», og gjelder særlig for en gruppe foreldre med barn på Hagaløkka barneskole. For denne gruppen er det viktig å jobbe for at barna skal være i omgivelser med et flertall av like barn, både med hensyn til kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn. Foreldre på Borgen gir, i likhet med mange andre foreldre, uttrykk for at «trygg oppvekst» er det viktigste når det definerer gode oppvekstsvilkår.69 Dette definerer de gjennom å beskrive god kjennskap til hverandre «at man tør å ta en telefon til hverandre» og samarbeid mellom foreldre om oppdragelse, fritidsaktiviteter og plikter i forhold til barnehage og skole. De beskriver hvordan mulighetene for å bli kjent og knytte bånd til andre foreldre minsker etter hvert som barna blir større og mer selvstendige i «hente-bringe-situasjoner», og i organisering av egen lek med andre barn. Foreldrene i workshopen beskriver et behov for å jobbe med utvikling av foreldrerollen og tydeliggjøring av samarbeidsarenaene for å styrke nettverksbyggingen. Kommunikasjon, informasjonsinnhold, forventningsavklaring, aktiviteter som binder sammen og mer bruk av tolketjeneste og enkeltmennesker som har spesielle roller i nærmiljøet er noe av det de løfter frem som sentralt i utviklingen av foreldrerollen og tydeliggjøringen av samarbeidsarenaene. Foreldrene etterlyser også bedre kjennskap til de ulike kulturene som er representert i nærmiljøene for å være trygg på adferdskoder og «hva som er greit» når barn leker sammen med hensyn til mat, skikk og bruk, grensesetting og liknende. 69 Workshop for alle FAU og Suene i Borgensonen 22.1.15. 72 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Foreldre er ikke en ensartet gruppe. I Borgen-området har foreldre veldig ulike vilkår for utøvelsen av sin foreldrerolle. Noen har godt med ressurser og har store hus. Andre har økonomiske utfordringer som begrenser barnas muligheter for å delta på ulike arenaer, og mindre boliger. Det er ulike forutsetninger for å knekkede sosiale koder. En del foreldre er meget aktive i sin egen og barnas fritid med frivillig innsats som trener, heiagjeng og kakebakere, og som styremedlemmer. I norsk sammenheng er det slike frivillige oppgaver vi teller og vurderer grad av frivillig innsats med. Noen foreldre har en «usynlig» frivillig innsats – det vil si at den ikke lar seg måle med våre tradisjonelle indikatorer på frivillighet. Denne typen frivillighet finnes antakelig i alle etniske miljøer, men er «usynlig» når vi måler samfunnsdeltakelse gjennom å måle tradisjonelle frivillige oppgaver. I en samtale med en kvinne svarer hun først «nei» på spørsmål om hun gjør noe for andre. På oppfølgende spørsmål om det hender at hun passer barn svarer hun bekreftende og fyller på med at hun også lager mat for andre og handler for noen som ikke klarer det selv. Dette er også frivillig innsats, men forståes ikke slik fordi den er forskjellig fra forventningene og normene om frivillighet slik disse defineres i idretten, i foreldresamarbeid på skolen og på alle øvrige arenaer hvor frivillighet spiller en rolle. I dette eksempelet var kvinnen somalisk, men det kunne like gjerne vært en amerikaner eller en etnisk norsk. Det er noen paradokser som kommer frem i synet på integrering blant ulike deler av befolkningen. På den ene siden snakker etniske nordmenn varmt om behov for bedre integrering av internasjonale befolkningsgrupper. Samtidig forteller mødre med innvandrerbakgrunn at de har opplevd i barselgrupper at «norske» mødre henvendte seg systematisk til andre «norske» i gruppen. Mødrene det gjaldt følte seg ikke så velkommen, og heller ikke at gruppen ble relevant nok for dem. Vi vet ikke om de «norske» mødrene kanskje hadde akkurat samme opplevelsen i den samme gruppen. Det vi vet er at det er uttalte ønsker om å få barselgrupper til å fungere bedre som sammensatte grupper. Slike gap mellom ønsker og faktiske opplevelser kan ha betydning for at mødrefellesskapene i stor grad synes å være segregerte. Generelt deltar internasjonale mødre mindre i barselgrupper enn etnisk norske. Tilsynelatende har grupper med ulik etnisk og sosioøkonomisk status felles syn på betydningen av nettverk for barnas oppvekstsvilkår, men allikevel fungerer dette ikke godt nok lokalt. Det synes å være et paradoks at etnisk norske beskriver at innvandrere ikke ønsker å ha fellesskap med dem, mens innvandrere beskriver det som utfordrende og vanskelig å få innpass og føle seg velkomne, samtidig som de ser viktigheten av nettverk rundt barna og gjerne ønsker dette selv. Felles for alle foreldre vi har hatt kontakt med er et ønske om at barna skal ha gode oppvekstsvilkår, og et ønske om å kunne bidra mest mulig til dette gjennom sin foreldrerolle. Vi ser av tallene fra tjenester som yter ekstra støtte til familier at Borgen har høyere forekomst av foreldre som ber om, eller blir pålagt hjelp til dette. Seniorer Det finnes ulike aktiviteter for seniorer på Borgen. Noen er organisert gjennom menighetene, organisasjoner og seniorsenteret, og noe er uformelle treffpunkter av mer privat karakter. Seniorsenteret på Borgen har færre brukere sammenliknet med andre seniorsentre i Asker, og melder behov for å utvikle tjenesten for å treffe større del av målgruppen lokalt. De melder også om vansker med å rekruttere frivillige blant innbyggerne. Den sosioøkonomiske kartleggingen forteller at vi antakelig har svært ulike grupper også innenfor dette alderssegmentet. Store økonomiske 73 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 ulikheter, ulikheter i helse (det er noe høyere antall brukere av hjemmetjenester enn i Asker for øvrig) og ulike kulturelle preferanser. Det er behov for bedre kunnskap om hvordan disse gruppene opplever området sitt og livskvaliteten sin. Denne analysen har svært lite kvalitativ data om dette. Virksomhetenes Borgen Erfaringskonferansen som ble arrangert 12.9.14 samlet nærmere 60 deltakere. Rådmannens ledergruppe ved fagdirektørene presenterte fagområdene og virksomhetsledere, mellomledere og ansatte drøftet utfordringer og ressurser i drift av tjenestene i Borgensonen. I tillegg har vi, gjennom analysearbeidet, hentet inn erfaringskunnskap fra alle virksomhetene og tjenestene i området. I tabellen under presenteres funn fra virksomheter i sektorene helse og omsorg, kultur og fritid og oppvekst. 74 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 54 Innspill fra erfaringskonferanse 12.9.14 Utfordringer Helse og omsorg Kultur og fritid Muligheter Dårlig offentlig kommunikasjon kveld og helger/ ansatte har vanskelig for å komme seg på jobb til institusjoner Rekruttering av fagpersonale Store sosiale forskjeller Skillet mellom blokkene og eneboligene Språkutfordringer, kan være vanskelig med samhandling Kulturforskjeller (både ifht landbakgrunn og sosiokulturelle ulikheter), vanskelig å samarbeide (psykisk uhelse og rus) Kommunen mangler kompetanse på kulturforskjeller/ kommunikasjon blant annet blant ansatte eks Borgenbråten, foreldremøter etc. Brukere med utfordrende diagnoser har vansker med å finne plass i fellesskap Økonomiske terskler for deltakelse. Omdømme Ujevnt tilbud i barnehagene (god økonomi til «ekstratilbud» i de private, få muligheter i de kommunale.) Vet vi hvilke tilbud innbyggerne ønsker? Kartlegge deltakelse i organisert og uorganiserte aktiviteter Uorganiserte aktiviteter: behov for å definere hva og hvor. Oppvekst Mange utfordringer knyttet til ulike økonomiske forutsetninger. (Deltakelse på fritid, sfo mm, utstyr til aktivityeter osv..) Barnefattigdom (stor ulikhet) Høye boligutgifter Mange familier som strever Kulturelle utfordringer knyttet til forståelsen av betydningen av fellesarenaer som sfo, barnehage, fritidsaktiviteter Språk: utfordring i fht til samhandling med voksne om barn, oppdragelse, kulturforståelse Andel flerspråklige ansatte uten tilstrekkelig språkkompetanse i barnehagene Verdimangfold mht oppdragelse, holdninger til utdanning, hverdagsliv Kulturforståelse hos oss som jobber med gruppene det gjelder, tar lang tid å finne ut av det Sosiale utfordringer: Lite samhandling på fritidsarenaene mellom folkene som bor der Mange føler seg «alene» - Hvordan hjelpe dem? Balanse i barnegruppene, forskjeller mellom private og kommunale barnehager. Utfordring når de møtes i skolen. Fravær/ frafall vgs/ ungdskole Økonomiopplæring/ personlig økonomi til ungdomsskoleelever for å forebygge økonomiske problemer. Hjelp til egen bolig. Mange gode samarbeidsrelasjoner i nærmiljøet Omsorgsboligene kan bidra i nærmiljøet med å fremme større aksept for annerledeshet Engasjerte pårørende er en ressurs Medvirkningsprosesser Tverrfaglig samarbeid Frigjøre lokaler Etablere kulturarena Islagte baner om vinteren Gratis kulturaktiviteter for alle (Jfr. Tall fra Kulturskolen på hvem som benytter tilbud) Behov for parsellhager. Foreldre må tillate at barna får være ute å leke. Skolene bør være mer åpne for innbyggerne på kveldstid og i helgene. Hinder: idrettsklubbene okkuperer lokalene. Gratis lokaler for bursdagsferiring Foreldredrevne kurs og klubber Leksehjelp Etablere møteplasser som gir hjelp til å løse praktiske problemer, svare på spørsmål/ gi forklaringer Helsestasjon for voksne, hjelp til små og store hverdagsproblemer. Eldresenterdeltakere som bidrar i skolen. Ønsker økt samarbeid Åpen barnehage viktig – kan utvides med språkkurs? SMS varsling når mange og øker fremmøte Samlokalisering av tjenester kan øke kontaktflaten Skoler og barnehager i området melder om at de bruker svært mye ressurser på å utjevne konsekvensen av sosiale ulikheter. De har mange tiltak, de fleste av dem utenfor ordinære typer tiltak som det finnes telleordninger og beregningsgrunnlag for ressurser for. På ungdomsskolen har de, for eksempel, mange mestringssamtaler før ordinære TFS samtaler finner sted. Både barnehager og skoler bruker mye tid på å etablere tillitt i sårbare og utsatte familier, fordi disse ofte har med seg 75 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 traumer fra tidligere system-erfaringer. Tidsbruk i forbindelse med foreldresamarbeid er annerledes når man må bruke tolk. Virksomhetene beskriver slik en «tidlig innsats» som går utenpå de strukturene og systemene som finnes, og at de har måttet klare å prioritere det innenfor like ressursrammer som andre områder i Asker som ikke har et så komplekst bilde med hensyn til levekårsutfordringer og kulturelt mangfold. Skolen og barnehage får en spesiell funksjon for familier som får hjalp fra flere etater. Det får implikasjoner for måten de kan og bør jobbe på. Omverden Fremstillingen av Borgen i media det siste året har endret seg noe fra først og fremst en konfliktfokusert presentasjon av enkeltsaker til å fokusere mer på positive hendelser og arrangementer i nærmiljøene. Antakelsene om store utfordringer og konfliktlinjer i nærmiljøene er likevel ikke helt borte. Når andre medier enn de lokale viser til området bruker de problemfokuset som ble skapt høsten 2014 som utgangspunkt, og befester slik en oppfatning av dette i opinionen. Majoriteten av befolkningen er uenig i fremstillingen. Fra nærmiljøkonferansen, på spørsmål om hva deltakerne skulle ønske at andre forstod om Borgen som sted, sier de: - Det positive ved å høre til et flerkulturelt område At det er færre konflikter enn det som står i media At det er bor trivelige folk der Allsidig bebyggelse Skolekretser er viktig! Det er stor forskjell om du bor i rekkehus eller blokker Naturen, stillheten, naboskapet At mangfold er en berikelse At det er plass til alle Foreldre har også rapportert at barnas syn på stedet sitt står i motsetning til fremstillingen i media. Vi ser at mange antakelser om Borgen ikke stemmer med funn i vårt datamateriale. Det er antakelig dynamikker i sving som bidrar til å opprettholde et bilde av Borgen som et sted med mange utfordringer, selv om bildet er betydelig mer sammensatt. Borgen har hatt ulike fortellinger knyttet til seg gjennom tidene. Mange som er vokst opp i Asker vil kunne bekrefte det. Fra tiden rundt andre verdenskrig beskrives et lokalsamfunn som et sted der man hadde tette nettverk som omsluttet de som måtte trenge det. Den store og raske utbyggingen på slutten av 60- og begynnelsen av 70tallet førte til en stor endring i lokalsamfunnet og Borgen fikk rykte i Asker som et sted der det var mer bråk, flere med levekårsutfordringer, gjengmentalitet og lignende. I perioden etter utbyggingen har det også vært et område preget av utfordringer med kriminalitet, rus og en «røff» omgangstone. Med etablererboliger som var rimelige, ble befolkningssammensetningen etter hvert preget av flere med dårligere økonomi. Det var også mange kommunale boliger i området, som bidro til en opphopning av mennesker med ulike utfordringer i livet. At boligene fortsatt har karakter som etableringssted for mennesker med strammere økonomi, bidrar til å holde liv i forstillingen om at miljøet på Borgen er røft. Som vi vet er det relativt sett færre kommunale boliger i dette området enn man skulle tro utfra Borgens rykte. Det er antakelig dynamikker i sving som bidrar til å opprettholde et bilde av Borgen som et sted med 76 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 mange utfordringer, selv om datamaterialet viser at bildet er betydelig mer sammensatt og at mange antakelser om området ikke stemmer. 77 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 2.6 Kommunens virkemidler Asker kommune har mange virkemidler for å påvirke og utvikle levekår, oppvekstmiljø og lokalsamfunn. Helhetlig samfunnsplanlegging og forvaltning sammen med gode velferdstjenester tilpasset innbyggernes behov er eksempler på slike virkemidler. Å legge til rette for innbyggermedvirkning er et annet eksempel. Kommunestyret vedtar strategier, planer og prosjekter som gir føringer for hva som bør prioriteres og hvordan lokalsamfunnet skal videreutvikles. Borgenprosjektet er et av dem. Borgenprosjektet har vært ramme for ulike tiltak siden prosjektet ble iverksatt gjennom vedtak i Kommunestyret 14.05.13. Det er satt av 1.5 millioner kroner årlig. Midlene skulle først brukes til umiddelbare tiltak i skole og barnehage, samt til prosjektledelse. Andre fase har bestått av nettverksarbeid og utarbeidelse av kunnskapsgrunnlaget. Neste fase vil være et samarbeid med hele lokalsamfunnet og aktuelle offentlige og private aktører for å videreutvikle Borgenområdet. Politisk behandling • Kommunestyret 14.05.13 • Komité for oppvekst 23.04.13, 28.05.13, 20.08.13, 28.10.14 • Komité for Helse og omsorg 29.10.14 • Komité for Kultur, teknikk og fritid 30.10.14 • Formannskapet 04.06.13,17.09.13, 16.09.14, 16.12.14, 24.02.15, 17.03.15, 20.10.15 • Innvandrerrådet 03.06. 13 Frivillighetsutvalget: 01.09.14, 30.10.14, Dialogkonferanse om mangfold og integrering 12.05.15 Ad-hoc-utvalg for Borgen har fra januar – oktober 2015 hatt følgende medlemmer: Lene Conradi (H), leder Marianne Knarud (H) Ingvild Tautra Vevatne (V) Ivar Kristensen (Ap) Trond Ellingsen (Frp) 78 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Utvalgets mandat for perioden, referater og rapport finnes på www.asker.kommune.no Fra og med oktober 2015 er det opprettet et nytt ad hoc-utvalg med følgende sammensetning: Lene Conradi (H), leder Håvard Espelin (H) Marianne Riis Rasmussen (Ap) Trond Ellingsen (Frp) Marit Meyer (V) Kristin Bjelke (MDG) Tiltak og aktiviteter Tiltak forankret i politiske vedtak 2012-2015 Opprettelse av prosjektet og årlig ramme (1.5 millioner kroner) Investeringsmidler til Hagaløkka (5 millioner kroner) (2015) Opprettelse av politisk sammensatt utvalg for Borgen (ad hoc-utvalg) (Fra 2015) Prosjektleder / nærmiljøkoordinator (Fra mai 2014) Tiltak iverksatt i skole og barnehage (2013-2016): - Ny barnehage på Søndre Borgen (2012) - 1 stilling for å styrke lese- og skriveopplæringen for alle elever på Hagaløkka skole (perioden skoleårene 2013-2016). - 1 stilling for å styrke overgangen mellom Borgen Barnehage og Hagaløkka skole (perioden skoleårene 2013-2016) - Kompetanseheving gjennom «Kompetanse for mangfold» (2014) - Asker kommune er realfagskommune (fra 2015) og satser på blant annet Hagaløkka/ Borgen - Pilot for bruk av ny digitale verktøy på Hagaløkka/ Borgen (1,3 millioner kroner.) (2015) - Mulig endring av skolekretsgrenser, mulig ny skole på Borgen, og fritt skolevalg behandles i saken «Skole og barnehagebehovsplan» i 2016 - Asker Aliens har tilbud til barn som ikke deltar på SFO på Hagaløkka, og i midttime på Borgen ungdomsskole (fra 2013-). Foreningen Borgen nærmiljøsentral er etablert (2015) Innredning av underetasjen i Vardåsen kirke foreslått avsatt i budsjett 2016 (10 millioner kroner) Helsehus etablert på Søndre Borgen (2015) Ressurshelsestasjon for flerkultur lagt til Borgen (2013) Øvrige tiltak i Borgenprosjektet Midler fra Fylkesmannen (750 000 kroner for 2015) Kommunikasjonsmedarbeider juni-desember 2015 Aktiv nærmiljøutvikling Aktivitetskalender for Borgen høst 2015 Facebooksiden Med hjerte for Borgen Nettverksbygging gjennom deltakelse på møter i vel, FAU/ brukerråd, sameiestyrer, lokale arrangementer og workshops 79 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Deltakelse i interimsstyret for Borgen Nærmiljøsentral Midler til ulike lokale aktiviteter. Planer og strategier som er vedtatt i perioden med relevans for utviklingen av Borgenområdet Strategi for kvalitet i oppvekst (vedtatt 2015) Strategisk næringsplan (vedtatt 2015) Innovasjonsstrategi (vedtatt 2015) Kommunedelplan for folkehelse (vedtatt 2015) Kulturplan (vedtatt 2015) Frivillighetsmeldingen (vedtatt 2013) Boligstrategi (vedtas i løpet av 2015) Planlagte utbyggingsprosjekter på Borgen Nærsenter Idrettspark Flerbrukshall ved Asker internasjonale skole og ved Borgen ungdomsskole Boligprosjekter 80 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 2.7 Videreutvikling av Borgenområdet Mennesker med ulike forutsetninger, ressurser og utfordringer skal sikres likeverdige muligheter for deltakelse i samfunnet, tilhørighet til fellesskap og muligheter for mestring og utvikling. Et fremtidsrettet lokalsamfunn har kvaliteter som gjør at enkeltmennesker og grupper inkluderes i samfunnsdeltakelse på ulike nivåer. Et fremtidsrettet lokalsamfunn ser og forstår forhold som påvirker mulighetene for samfunnsdeltakelse, og evner å bruke ressurser og virkemidler for å overkomme barrierer. I Asker, og på Borgen, skal vi være åpne og involvere medarbeidere, politikere, innbyggere og andre samfunnsaktører. Ny viten og kunnskap skal benyttes til å skape ny praksis og bærekraftig samfunnsutvikling. Kultur for tillitt, læring, initiativ og kreativitet skal utvikles. Samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjonene og næringsliv skal etableres. Denne rapporten danner grunnlaget for den fremtidige utviklingen av Borgenområdet. Det er opplagt mange muligheter til å både styrke og bruke ressursene blant innbyggerne, og i området, til det beste for området og alle som bor der. De tilgjengelige virkemidlene kan styrkes og må brukes. Noe er allerede igangsatt, og nye løsninger for fremtiden skal skapes. Innbyggere, politikere, kommune, næringsliv, frivillige, lag og organisasjoner kan jobbe sammen for å finne ut hvordan Borgenområdet får en god og bærekraftig utvikling. Asker kommune ønsker derfor, med kunnskapsgrunnlaget som fundament, å invitere til en videre prosess der vi sammen skal - beskrive de viktigste utfordringene sette tydelige mål finne løsninger definere roller og ansvar Dette vil kunne utgjøre et veikart for felles videre utvikling av Borgenområdet. Utviklingen av lokalsamfunnet på Borgen vil i stor grad avhenge av at vi sammen mobiliserer for en felles innsats. 81 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 DEL 3: VEDLEGG 3.1: Kunnskapsgrunnlag Dette avsnittet er skrevet etter en gjennomgang av offentlig utredningsarbeid, hovedsakelige siste 5 årene. Det er også hentet inn perspektiver fra relevant forskning. Kunnskapsgrunnlaget skal ikke forstås som en vitenskapelig gjennomgang av all relevant litteratur, men en samling elementer som kan belyse analysen. Det omfatter temaer under levekår og oppvekstsvilkår. Det er lagt inn fotnoter med henvisning til faglitteratur for å gjøre det mulig å finne frem til utdypende kunnskap. Hva er «levekår»? Levekår kan defineres som «den tilgangen individet har på ressurser som de kan bruke på ulike arenaer for å kontrollere og styre livene sine».70 Ressurser kan være individuelle, slik som utdanning, inntekt, formue og helse, eller kollektive, slik som miljø. Ressursene kan videre være medfødte eller ervervede.71 Velferd kan defineres som å få dekket sine grunnleggende behov. Disse kan operasjonaliseres som levekår, helse og livskvalitet72. Det er vanlig å snakke om 4 pilarer i velferdspolitikken: helse, utdanning, inntekts-sikring og bolig73. Det er klare sammenhenger mellom bolig, utdannelse, helse og arbeid, men det er ikke alltid så lett å se hva som påvirker hva.74 Levekårsforskningen dreier seg om de objektive målene på velferd – forskjellige aspekter ved en persons livssituasjon som skal måles så objektivt som mulig. Klassiske komponenter i levekårsundersøkelser er økonomi/materielle ressurser, arbeid, kunnskap/utdanning og fysisk helse. Dette kalles også sosiale indikatorer. Kollektive ressurser som kan knyttes til levekår er for eksempel antall kulturtilbud, tilgang, fordeling og kvalitet av offentlige tjenester og miljøproblemer i nærmiljøet. Livskvalitet tar for seg den subjektive opplevde velferden. Velferd i denne sammenheng er det overordnede begrepet som dreier seg om hvordan vi har det. Sosiale indikatorer kan også brukes i studier av den subjektive opplevde livskvaliteten. Man kan undersøke egenrapportert lykke, tilfredshet, psykiske problemer og sosiale relasjoner for å drøfte den subjektive livskvaliteten. Sosiale relasjoner er her knyttet til graden av- og kvaliteten på kontakt med familie og venner som igjen kan knyttes til opplevelsen av ensomhet og utenforskap, tillit og fortrolighet. Levekår er altså en sammensatt størrelse der mange faktorer måles og sees i sammenheng med hverandre. «Levekår skapes nemlig som et resultat av ressurser, seleksjon til ulike arenaer og den fordelingen som foregår på de enkelte arenaene. En ressurs som utdanning kan for eksempel realiseres på arenaen arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet reguleres av ulike seleksjonsmekanismer, der for eksempel dårlig helse kan innebære at noen ikke får adgang. Normer eller tradisjoner kan også føre til at enkelte grupper foretrekkes framfor andre, for eksempel at menn favoriseres eller at yngre 70 Meld.St 17 (2012-2013) Byggje – bu – leve s 37 NOU 2009:10 Fordelingsutvalget s . 72 Anders Barstad deler grovt sett velferdsforskningen inn i to hovedkategorier – levekår og livskvalitet i Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Anders Barstad Cappelen Damm forlag 2014. 73 Meld. St 17 (2012-2013) s 15 74 Meld St 17 s 40 71 82 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 foretrekkes framfor eldre. (…) Vi75 finner at barn og unge som bor i familier med lav sosioøkonomisk posisjon, i langt større grad enn andre barn erfarer opphopning av negative livshendelser. De ulike livshendelser påvirker hverandre negativt. For eksempel vil et barn som bor i en familie der foreldrene mottar offentlig inntektssikring og ikke er i lønnet arbeid, være langt mer fattigdomsutsatt enn andre barn. Dette øker risikoen for dårlige boforhold. De samme barna vil også oppleve langt større helseproblemer hos foreldrene enn andre barn. Dette kan igjen påvirke barnets egen helse, som i sin tur kan virke inn på barnets skolegang. I arbeidet med å bekjempe fattigdom er det derfor viktig at vi inntar et helhetlig perspektiv» 76. For å påvirke levekår og opplevelsen av livskvalitet, er det mange forhold man kan jobbe med. Asker kommune har gjennomført en omfattende kartlegging av innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse.77 Der finner vi at levekårene for innbyggere i Asker kommune ligger over landsgjennomsnitt og sammenliknbare kommuner. Vi finner likevel at det er store forskjeller internt i kommunen. Utdanning og arbeid Utdanning I Stortingsmelding nr 49 (2003-2004) vektlegges særlig muligheten for å mestre skole og utdanning som viktig for barns oppvekstsvilkår og muligheter for gode levekår. Det er positivt for barn å være en del av samfunnets institusjoner som barnehage, skole og sfo. Det er viktig med gode overganger mellom de ulike arenaene. Skoler som klarer å innrette sin virksomhet slik at man utjevner konsekvenser av sosiale forskjeller, har positiv betydning for barns oppvekst. «Det norske velferdssystemet kjennetegnes av et bredt tilbud av offentlig finansierte tjenester. Velferdstjenestene benyttes av alle innbyggere i Norge gjennom hele livet. Tilbudet i for eksempel barnehage, skole og helsetjenester påvirker mulighetene og livskvaliteten til hver enkelt, og dermed forutsetningene for deltakelse i samfunnslivet. Hvis tilgangen til og kvaliteten på tjenestene er godt tilpasset brukerne, kan de bidra til sosial utjevning og rettferdig fordeling. Hvis tjenestene ikke er det, kan de bidra til forskjellsbehandling og større sosial ulikhet.»78 Forskning har vist at høy utdannelse er forbundet med lavere dødelighet og bedre helse. Gjennom utdanning kan man bygge ressurser som selvfølelse, evne til problemløsning og en generell opplevelse av kontroll og styring over eget liv79 En kan si at den viktigste effekt er å lære å lære80. Dagens utdanningssystem bygger ressurser, men konsekvensen av sosiale ulikheter kan også forsterkes ytterligere. De som mestrer systemet vil kunne høste goder i form av lønn og prestisje gjennom å lykkes i arbeidsmarkedet, mens de som ikke lykkes vil bære negative konsekvenser. 75 ”Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring” (Gustavsen 2011)(…) viser at vi finner systematiske sosiale ulikheter i oppvekst der det er den samme gruppe barn og unge som er utsatt på områdene vi har studert» Se neste fotnote. 76 SIMBA – sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune TF-notat nr: 302 2012 Karin Gustavsen, Ranveig Van Der Meij, Heidi Jøndahl Nilsen og Heidi Braathen https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2173.pdf s 48 77 Kartlegging av helsetilstand som kunnskapsgrunnlag for Kommunedelplan forFolkehelse i Asker kommune. Planen er på høring frem til august 2015. 78 Meld.St nr 6-2012 s 132 79 Edgerton m.fl. 2012 – henvisning i Barstad s 236 80 Levekår og livskvalitet, Barstad s 236 83 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Det er forventet en utvikling der vi får prosentvis flere med høyere utdanning enn i dag i Norge siden eldre med lav utdanning dør ut og unge med høy utdanning øker. Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning men sammensetning er fortsatt at noe flere menn har høyere utdanning. Flere annengenerasjons kvinner med internasjonal bakgrunn tar høy utdanning. Kvinner med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør-Amerika har generelt lavere utdanning enn andre grupper. Den internasjonale befolkningen har ulik grad av utdanning. Innvandringsgrunn og i hvilken grad man kommer fra konfliktområder gir indikasjoner på grad av utdanning. Generelt utjevnes forskjellene i utdanningsnivå med økt botid, og 2. og 3. generasjons innvandrere utgjør flertall av studenter på flere fagområder innenfor høyere utdanning. Arbeid Norge har siden etterkrigstiden utviklet et samfunn hvor arbeidstilknytning er avgjørende både for økonomiske ressurser men også for deltakelse i samfunnet og sosial kontakt. Det er en nær sammenheng mellom økonomiske ressurser og arbeidstilknytning. Sysselsetting kan motvirke vedvarende lavinntekt og ensomhet. Tilknytning til arbeidslivet er en av de viktigste enkeltfaktorene som bestemmer levekår. Offentlige utredninger har pekt på betydningen av å få flere i arbeid, både med hensyn til levekår, oppvekstsvilkår og integrering generelt. Tilknytning til arbeidslivet er et sentralt element for alle levekårsutsatte, ikke bare befolkning med internasjonal bakgrunn, selv om de er overrepresentert i kategorien arbeidsledige, både nasjonalt og i Asker. Tilknytning til arbeidslivet er en viktig faktor med hensyn til utenforskap, men betydningen varierer med hvilken sosio-økonomiske bakgrunn man har. Jo lavere sosioøkonomisk status, jo større fare for opphopning av negative påvirkningsfaktorer. Tilknytning til arbeidslivet har i økende grad sammenheng med gjennomføring av et ordinært skoleløp. Norge vil i større grad vil være et samfunn med stor andel internasjonal befolkning. Den internasjonale befolkningen er sammensatt av mennesker og grupper med svært ulike forutsetninger. De som kommer fra områder uten fungerende utdanningssystem har dårligere forutsetninger og en lengre vei frem til arbeidslivet enn de som kommer med egen fullført utdannelse. For å bevare den norske velferdsmodellen i fremtiden er det avgjørende at flest mulig er i arbeid. NOU 2011:7: Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid og NOU 2011:14: Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak81 viser at aktivisering og sysselsetting, utdanning, voksenopplæring og grunnleggende kvalifisering, bedre bruk av medbrakte kompetanse, deltakelse i demokrati og sivilsamfunn, fellesskap; verdier og konfliktløsning og bokonsentrasjon av internasjonale folkegrupper i byområder er viktige elementer for å bevare den norske velferdsmodellen i fremtiden. Sysselsetting varierer mye med alder, utdanningsnivå og helse og den er lavest blant ungdom og eldre. Høyere utdanning øker mulighetene for arbeid og gir ofte bedre arbeidsbetingelser. Dette igjen kan føre til større mulighet til å kunne arbeide ved sykdom (fleksibel arbeidstid, letter fysisk arbeid). De siste årene er det de med lav utdanning, mennesker med funksjonshemminger, enkelte innvandrergrupper, og kvinner fra Asia, Afrika og Sør-Amerika som har særlig lav sysselsetting. Når det gjelder kvinnene med internasjonal bakgrunn vet vi ikke om det å være ute av arbeidslivet er selvvalgt for å være hjemmearbeidende eller utrykk for manglende tilgang til arbeidsmarkedet. Antall trygdeårsverk (helserelaterte ytelser og arbeidsledighetstrygd) har samlet sett øket i takt med 81 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2011-14/id647388/ 84 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 befolkningsøkningen. Samtidig har sysselsettingen målt i årsverk økt betraktelig. Slik sett er det «flere i arbeid» og ikke «stadig flere på trygd» Bolig og bomiljø I St. meld. nr 17 (2012-2013) «Byggje - bu - leve»82 er det definert tre hovedmål: • Boliger for alle i gode bomiljø • Trygg etablering i eid eller leid bolig • Boforhold som fremmer velferd og deltagelse I nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd 2014 - 202083 er følgende mål definert: • Alle skal ha et godt sted å bo • Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet • Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Å bo trygt, det vil si mestre sin bosituasjon84, er en forutsetning for å kunne delta i arbeidsliv, utdanning og kunne ta vare på egen helse. Derfor er det en tett kobling mellom bolig og likeverdige muligheter85. Boligen er også ramme for et sosialt liv og gir en tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Boligforhold kan både utjevne levekårsforskjeller, og skape og opprettholde dem. Mange prioriterer boforhold høyt når de skal beskrive hva som er viktig i sin livskvalitet. Bolig er ofte et uttrykk for allerede eksisterende ressurser i et område. Prisene er et resultat av etterspørsel og tilbud. Boforhold omfatter alle sider ved det å bo: utforming av boligen, lokalisering, bomiljøet, boligøkonomien og eventuell oppfølging og tjenester.86 Den internasjonale befolkningen er overrepresentert i lavinntektsgruppen. Dette har betydning for mulighetene i boligmarkedet. I den nasjonale strategien vektlegges behovet for innovasjon og sosialt entreprenørskap for å skape god samhandling og bedre samfunnets handlingsevne, og planlegge for gode bomiljøer. «Det er behov for ytterligere nytenkning og fokus på samfunnsplanlegging som virkemiddel for å forebygge og redusere opphopning av sosial ulikhet. Dette er viktig både for å forebygge utvikling av nye utsatte bomiljøer, og for å styrke lokale, regionale og nasjonale myndigheters evne til å utvikle områder som er attraktive og tilgjengelige for grupper, også med ulike sosioøkonomiske ressurser.»87 Kommunene skal legge til rette for god utforming av omgivelser, gode bomiljø og gode oppvekstsvilkår. Gode nabolag I Norge har vi et forhold til begrepet «nabokjerring». Begrepet viser til en slags positiv sosial kontroll der voksne bryr seg om hverandre og hverandres barn. Sosiale nettverk kan ha stor betydning for 82 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-17-20122013/id716661/ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Bolig-for-velferd/id753950/ 84 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-17-20122013/id716661/ 83 85 Menneskerettighetserklæringens artikkel 25: Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. 86 87 Meld. St 17 s 9 Bolig for velferd s 27 85 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 enkeltmennesker og for samfunnet. De kan forhindre sosial eksklusjon. Slik fremmer de deltakelse, gode levekår og gode oppvekstsvilkår, og hemmer dårlig helse som følge av ensomhet. I nabolag og hverdagsrelasjoner er støttende voksne viktig for barn, og å være i miljøer med nulltoleranse for mobbing og diskriminering. Kvaliteten på de sosiale nettverkene i lokalsamfunnene er slik av betydning. Kvaliteten kan påvirkes av i hvilken grad et lokalsamfunn er stabilt, og i hvilken grad det er stor utskiftning av befolkningen. Sosiale nettverk som evner å være inkluderende vil bedre kunne forhindre negative effekter av mye utskifting av beboere. Nabolag som er flerkulturelle er en ressurs for barn i deres oppvekst. Det som først og fremst kjennetegner barn og unge som vokser opp i flerkulturelle samfunn, kan være evne til å bevege seg mellom, og oppleve tilhørighet til, et stort spekter av sosiale miljøer.88 Et av de mest fremtredende globale utviklingstrekkene er økt internasjonalisering, så barn som vokser opp i internasjonale lokalsamfunn vil ha fordel av det senere i livet. Boligsegregering? Er det slik at det finnes strukturer, kulturer eller strategier som fører til en etnisk segregering av nabolag? Nordic welfare states and the dynamics and effects of ethnic residential segregation (NODES) er et omfattende forskningsprosjekt i de nordiske landene. Foreløpige resultater viser til at den etniske segregeringen ikke nødvendigvis øker med økt internasjonalisering. Det er forskjell på hva man legger til grunn ved valg av nabolag og boligtype på den måten at etnisk norske legger større vekt på eie av bolig og status i området mens internasjonal befolkning i større grad leier, og er mindre opptatt av stedets status. Det er en utbredt antakelse at mennesker med internasjonal bakgrunn ønsker å bo i nabolag med andre med lik landbakgrunn som dem selv, men forskningen peker på andre elementer som viktigere for valg av nabolag: Natur og grønt, trygghet, barnevennlig, rolig, stabilt naboskap, offentlig transport, by-sentrum og livsstils-muligheter89. Søholts forskning viser tvert om et ønske om å bo i blandede nabolag der den sosiale kontrollen i «egen» gruppe ikke er så sterk. Innvandrere selv vektlegger at kontakt med majoriteten er avgjørende for vellykket integrering, men vanskelig å få til. Aadne Aasland viser at de ønsker uformell kontakt med nordmenn, mens nordmenn ønsker at de skal melde seg inn i organisasjoner. Dette viser ulikhet i tolkningen av fellesskapenes betydning og funksjon. Han viser også at kommunenes bosetting av flyktninger påvirker segregeringen av innflyttere særlig fra Asia/ Afrika/ Latin Amerika. Inkluderingsutvalget90 sier om bokonsentrasjon at «(…)det er andre årsaker enn bokonsentrasjon som skaper utfordringene, bl.a. lav sysselsetting, høy ledighet, lav inntekt mv. Bokonsentrasjon kan over tid skape utfordringer som i dag er ukjente. Utvalget tilrår derfor en forsterket innsats i områder med de største dokumenterte levekårsutfordringene til fordel for alle som bor i området uavhengig av bakgrunn.(…) Det er en utfordring at personer med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt har dårligere levekår enn 88 NOU 2010:7 s 43 Susanne Søholt på Forskningsrådets presentasjon av resultater fra studien høsten 2014. 90 NOU 2011: 14 s 14 89 86 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 befolkningen for øvrig, og derfor også i større grad bor i områder med levekårsutfordringer. Utvalget anbefaler fortsatt områdeløft for å bedre levekår og sikre stedsutvikling i utsatte områder, og en rekke tiltak som kan fremme sosial og geografisk mobilitet, og bedre byutvikling og boligpolitikk.»91 I hvilken grad- og om konsentrasjon av internasjonale befolkningsgrupper i boområder har betydning for integrering og deltakelse, er altså spørsmål som er sammensatte og antakelig et samspill mellom mange ulike faktorer. Forskning viser at opprinnelig befolkning enkelte steder flytter fra- eller unnlater å flytte til områder når andelen internasjonal befolkning passerer rundt 70%. Dette er kjent som «white flight». I Norge er det noen forskere som finner at dette har skjedd enkelte steder rundt Oslo, men det er omstridt om motivasjon for flytting er knyttet kun til befolkningssammensetningen. Vedvarende lavinntekt Mangel på økonomiske ressurser kan beskrives som fattigdom eller lavinntekt. Mens fattigdom er uønsket og krever moralsk handling fra samfunnet er lavinntekt et mer nøytralt begrep og kan hevdes å være selvvalgt. Det finnes absolutte og relative mål på fattigdom. Absolutte mål er når inntekt ikke er tilstrekkelig for å dekke grunnleggende behov. Relative mål er når det oppstår en manglende evne til sosial forpliktelse som følge av å være medborger i samfunnet. Dette innebærer en lavere evne til å tilfredsstille sosiale behov og dermed relativt fattigdom. Det er systematiske forskjeller i hvilke grupper som rammes av lavinntekt. Lavinntekt defineres ofte som innenfor 60 % eller 50 % av medianinntekten i et samfunn. Familiebakgrunn, utdanning og innvandringsstatus spiller blant annet en vesentlig rolle.92 Økonomiske forhold kan påvirke opplevelsen av anerkjennelse og inkludering direkte, særlig for barn og unge. Voksne opplever ofte tap av selvfølelse og evne til å ivareta seg og sin familie. Dette påvirker barna som lever sammen med voksne som har det slik. Undersøkelser viser også at barn i lavinntekts-familier i mindre grad bruker kulturskoletilbud, og fritidsaktiviteter som idretts- og friluftsliv. Både barn og voksne preges av skam over å være annerledes, mangel på opplevelser, utstyr og dårlige boliger. Både barn og voksne utvikler mestringsstrategier - som sosial tilbaketrekning- for å takle dette. De voksne har påvirkningsmulighet på egen situasjon gjennom å overkomme hindringer og skaffe seg arbeid. Barn, derimot, er maktesløse i forhold til å leve i fattigdom. Dette vises også i en generell holdning til fattigdom; barn og unge er «verdige trengende», mens «skyldspørsmålet» rettes mot voksne.93 Studier viser også hvordan fattigdom påvirker sosiale forhold. En dansk studie viser blant annet at pedagoger i større grad snakker «til» barn fra lavere sosiale lag, og «med» barn fra høyere sosiale 91 NOU 2011;14 s 20 NOU 2009: 14 Fordelingsutvalget s 23 https://www.regjeringen.no/contentassets/8aeb49e1528f414091fc1cc36ec1137b/no/pdfs/nou200920090010 000dddpdfs.pdf 93 Sosiale ulikheter s 63 92 87 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 lag.94 Økonomi kan også være en barriere i forhold til læring og identitet. Dette viser hvordan disse dimensjonene spiller sammen og påvirker hverandre. I følge rapporten «Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring» har sosial eksklusjon og barnefattigdom de senere år utviklet seg til å få en tydeligere etnisk profil. Den beskriver hvordan innvandrere er betydelig mer utsatte for vedvarende økonomisk fattigdom. Hovedforklaringen på dette er vanskelig tilgang til arbeidsmarkedet. Det er barrierer som utdanning, språk, kulturforståelse og utenlands-lydende navn som fører til diskriminering som er de viktigste årsakene. Det er store forskjeller mellom ulike grupper av befolkningen, og mellom generasjonen. For noen grupper handler det ikke om mangel på utdanning. Mange har jobber som de er overkvalifisert for, fordi de ikke får jobber som er i tråd med deres eget utdanningsnivå. Forskere finner at sannsynligheten for å få sosialhjelp øker med antall levekårs problemer.95 De hevder også at sosialhjelpsmottak i liten grad bidrar til å redusere fattigdomsratene96. Av dette kan en konkludere med at sosialhjelp alene – uten å endre levekår – ikke fører til endring av forholdene for sosialhjelpsmottakere. Eksempel: Skjevfordeling av kulturelle opplevelser hos barn I en studie av kommunale kulturskoler97 slår forskerne fast at det alt i alt står fast at det er et betydelig ”gap” mellom de med høy og de med lav inntekt når det gjelder bruk av de fleste kulturtilbud, og det er høy grad av systematisk differensiert bruk av kulturtilbud etter sosiale bakgrunnsfaktorer. 98Det er grunn til å tro at lav inntekt i mange tilfeller utgjør en reell barriere mot deltakelse, eventuelt i samspill med andre faktorer. Prisen på tilbudet kan særlig hindre barn i lavinntektsfamilier fra å delta på en del kultur- og fritidstilbud som de ellers ville deltatt i. Forskerne konkluderer med at: ”Forklaringen på at fattigdomsutsatte barn og unge i mindre grad enn andre barn og unge ser ut til å delta i kulturskoletilbudet, er flerdelt. Prisnivået ser ut til å være en sentral forklaring99”. Folkehelse Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse.100 Gode levekår og sosial inkludering er fundamentet for å nå målet om flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Sentrale elementer er grunnleggende økonomisk trygghet, tilknytning til utdanning og arbeidslivet og trygge oppvekstsvilkår101. Oversikt over Folkehelsen i Asker 2014 har identifisert disse levekårsutsatte gruppene: 1. (stor) Barnefamilie med lavinntekt 94 Sosiale ulikheter s 48 Dølvik et al 2008 – Sandefjord i Barstad Levekår og livskvalitet. 96 Hatland et al 2006 - Sandefjord) i Barstad Levekår og livskvalitet 97 Gustavsen og Hjelmbrekke (2009:12) https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2006.pdf s 23 98 https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2006.pdf s 47 99 https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2006.pdf s 23 100 Folkehelseloven §3 101 St meld 19 (2014-2015) 95 88 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 2. 3. 4. 5. 6. Arbeidsledig Marginalisert ungdom/frafall fra skole Dårlig bostandard Lever i områder med sosial ulikhet i helse Språkproblem102 I forslag til kommunedelplan for folkehelse i Asker kommune er disse innsatsområdene foreslått: Levekår Inkludering Levende nærmiljø Psykisk helse Aktive eldre.103 Integreringsperspektiver på levekår Det er en opphopning av levekårsutfordringer i enkelte deler av den internasjonale befolkningen. Dette kan føre til opphopning av negative livshendelser, som en følge av komplekse sammenhenger knyttet til levekårsutfordringer. Derfor har myndighetene utredet dette perspektivet spesielt i flere NOU’er104 og kommet frem til blant annet at aktivisering og sysselsetting, utdanning, voksenopplæring og grunnleggende kvalifisering, bedre bruk av innvandreres medbrakte kompetanse, deltakelse i demokrati og sivilsamfunn, fellesskap; verdier og konfliktløsning og bokonsentrasjon av internasjonale befolkningsgrupper i byområder er viktige fokusområder. De konkluderer med at det er muligheter for utvikling av et klassedelt samfunn fremover, basert på funn av at innvandrergrupper er overrepresentert som levekårsutsatte. De anbefaler levekårsløft for den delen av innvandrerbefolkningen som er dårligst stilt for å motvirke utviklingen av klassedeling. «Inkluderingsutvalget tilrår en helhetlig og tidlig innsats for å forebygge vedvarende lavinntekt og for å unngå at det skapes sosiale forskjeller langs etniske skillelinjer. Hovedstrategien vil være å motvirke lavinntekt og fattigdom gjennom grunnleggende kvalifisering, bedre bruk av medbrakt kompetanse, og et godt utdanningssystem som gir læring for alle, slik at sysselsettingsandelen øker. Utvalget anbefaler særlig å styrke mulighetene til sosial mobilitet for barn og unge med innvandrerbakgrunn. Flere innvandrere, og særlig innvandrerkvinner og de fra landgrupper med lav sysselsetting, må komme i fast og varig arbeid. Strategien innebærer å foreta et kollektivt løft av de gruppene som kommer aller dårligst ut, gjennom en særlig innsats for de svakeste gruppene.»105 Myndighetene har ansvar for å tilby likeverdige offentlige tjenester. Brukerperspektivet skal sikre likeverdige tjenestetilbud, og tolketjeneste pekes på som et viktig element for å sikre dette.106 102 Gruppene samsvarer med definerte grupper i St. meld 31 (2006-2007) Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion. 103 Kommunedelplan for folkehelse i Asker kommune «Glad i Asker» s 5 104 NOU 2011:7, NOU 2011:14, og Mld St nr 6 (2012-2013) 105 NOU 2011:14 s. 14 106 https://www.regjeringen.no/contentassets/30fcdca70a59402c9bd79b62ce24b397/nou2014_8.pdf 89 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Hva er «oppvekstsvilkår»? Likeverdige muligheter for UTVIKLING Den viktigste indikatoren for barns oppvekstsvilkår er mulighetene for utvikling kognitivt, sosialt, helsemessig og emosjonelt. Barns velferd har to perspektiver; både et nåtidsperspektiv – hvordan de har det nå – og et fremtidsperspektiv - hvordan de har det nå har betydning for hvordan de vil kunne ha det i fremtiden. Litteraturen bruker begrepene «being» og «becoming»107. Barns oppvekstsvilkår omhandler muligheten for å realisere nåtidige og fremtidige mål. Vi definerer oppvekstsvilkår som det som utgjør mulighetene for sikre og trygge108 forhold, og likeverdige muligheter, både i nåtids- og fremtidsperspektiv. Kvaliteten på oppvekstmiljøet bestemmes av en rekke faktorer både i- og rundt barnet. Materielle faktorer, familierelasjoner og emosjonell, kognitiv, sosial og helsemessig utvikling er indikatorer for oppvekstsvilkår. Det er mange aktører i barns oppvekstmiljø. Risiko- og beskyttelsesfaktorer Risiko- og beskyttelsesfaktorer, (eller hva som hemmer eller fremmer) i forhold til oppvekst kan deles i individ- familie- og samfunnsnivå, og kan måles som subjektive og objektive faktorer. På individnivå handler det om egenskaper og adferd hos det enkelte barn. På familienivå er det relasjonen mellom foreldre og barn, grad av konflikt og oppdragelsesstrategier sentralt. På samfunnsnivå er læringsarenaene sentrale sammen med levekår. De viktigste påvirkningsfaktorene for en god oppvekst er, i følge forskere, materielle forhold som for eksempel relativ fattigdom109, familierelasjoner, manglende omsorg og/ eller helse hos omsorgspersoner, deltakelse og mestring og gjennomføring av utdanningsløp på læringsarenaer som barnehage og skole, nabolag, utenforskap forårsaket av økonomiske, kulturelle og sosiale forhold. Når vi skal undersøke trygghet og likeverdige muligheter ser vi på: er det stabile og gode bomiljøer, trygge omgivelser, som sikker skolevei, hvordan er kriminaliteten i området, hva sier tallene om forekomst av mobbing og vold, og hva sier barn og unge selv at de opplever: i hvilken grad føler de seg trygge? Og hva er det eventuelt som skaper utrygghet? Er det forhold i omgivelsene? I relasjoner til andre barn? Voksne? I familien? Barnehage og skole er arenaer for meningsdannelse og holdningsdannelse både blant barn og deres foreldre. Familiens levekår og helsesituasjon har betydning, likeledes familiens sosioøkonomiske situasjon og om foreldrene er i jobb.110 Fellesskapenes betydning Deltakelse i fellesskap er av avgjørende betydning for barns utvikling. Felleskapene er nære – som familie, og mer strukturelle – som læringsarena, fritid og nabolag. Familierelasjoner er en av de faktorene som har størst betydning for barns oppvekst111. I familien er gode relasjoner, støtte og involvering fra foreldre og det å bo sammen med godt utdannede foreldre 107 Levekår og livskvalitet s 332 Trygghet som begrep er ikke nok dekkende, derfor bruker vi også «sikkerhet». Sikkerhet er alltid viktig. Å alltid være trygg i den forstand at man aldri utfordres i ytterkanten av det man er vant til å takle kan være et hinder for utvikling. Robuste mennesker har erfaring med å håndtere utrygghet. 109 Viser til opplevelsen av dårlig råd, og at den avhenger av hvilke omgivelser man har rundt seg. Det er verre å ha dårlig råd i et rikt nabolag. 110 NOU 2010:7 s 37 111 Oppvekstrapporten 2013 s 145 108 90 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 i jobb positive faktorer i et oppvekstperspektiv, både i forhold til «being» og «becoming». I samfunnets møte med barn er det viktig å innta et helhetlig familieperspektiv. Det vil si at kunnskap om levekår og livskvalitet for de voksne har betydning for hvordan man kan hjelpe barn. I nabolag og hverdagsrelasjoner er støttende voksne viktig, og å være i miljøer med nulltoleranse for mobbing og diskriminering. Et av de mest fremtredende globale utviklingstrekkene er økt internasjonalisering, så barn som vokser opp i internasjonale lokalsamfunn vil ha fordel av det senere i livet. Slik er internasjonale nabolag en ressurs i barns oppvekst. Fritid I et større perspektiv er barns mulighet for deltakelse og medvirkning i samfunnslivet gjennom aktiviteter av stor betydning både for å motvirke sosialt utenforskap, men også for å utvikle forståelse av demokrati, samfunnsstruktur, motvirke psykisk uhelse og marginalisering.112 Ulikheter i muligheter for deltakelse og medvirkning vil derfor være en betydelig faktor i barn og unges oppvekstsvilkår. Læringsarenaer I det offentlige rom er det positivt for barn å være en del av samfunnets institusjoner som barnehage, skole og sfo. Det er viktig med gode overganger mellom de ulike arenaene. I Stortingsmelding nr 49 (2003-2004) vektlegges særlig muligheten for å mestre skole og utdanning. «Utdanning anses som det viktigste innsatsområdet for å forebygge et samfunn med store økonomiske og sosiale forskjeller i befolkningen, og for å hindre systematiske forskjeller som følger etniske skillelinjer.»113 Det optimale læringsmiljøet er miljøet som har flerkulturperspektivet som normalperspektivet.114 Det er også en positiv faktor at det er god morsmålsopplæring, og tospråklig fagopplæring. I barnehage og skole er det en positiv faktor å ha nulltoleranse for diskriminering og mobbing. Blant mange innvandrere er det spesiell motivasjon til mestring i skolen som kalles «innvandrerdriv». Det har både med bakgrunn og troen på sosial mobilitet å gjøre. Når man legger til rette for å styrke og bevare familierelasjoner gjennom at skolen fremmer tospråklighet, gir dette disse elevene mer likeverdige muligheter for læring og utvikling.115 Dette «innvandrerdrivet» kan være en positiv ressurs for andre barn gjennom å skape kultur for å lære og mestre i skolen. «Det er ikke dokumentert at det er en utfordring i seg selv at det er en høy andel elever med innvandrerbakgrunn på en del skoler. Derimot er det åpenbart kritisk for integreringen dersom det finnes elever som ikke er en del av et læringsmiljø der norsk både er opplæringsspråket og fellesspråket i hverdagen.»116 Skoler som klarer å innrette sin virksomhet slik at man utjevner sosiale forskjeller har positiv betydning for barns oppvekst. 112 Å vokse opp s. 78 Gjengitt i NOU 2010:7 s 39 114 NOU 2010:7 115 NOU 2010:7 s 57 116 NOU 2011;14 s 20 113 91 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Gode oppvekstsvilkår kan på bakgrunn av dette oppsummeres som at barn lever under forhold der det kan være i trygg interaksjon med både de som står nærmest, og de som de møter i hverdagen sin. Hverdagen gir mulighet for deltakelse på ulike arenaer som skole/ barnehage, fritidsaktiviteter, uformell lek med andre, trygge voksne både i familien og i aktivitet, og i nabolag. Barnet vokser opp i sikre og trygge omgivelser der det kan utfolde seg i fysisk aktivitet og i samspill med andre. Gode oppvekstsvilkår gir barn likeverdige muligheter for å overkomme personlige hindringer for deltakelse, slik som helse, økonomi, vanskelige familieforhold, og kulturelle barrierer som språk og forståelse av kulturelle koder, uavhengig av forutsetningene. Under slike forhold kan man si at barn og unge har anledning til å utvikle sin sosiale kapital – sitt tillittsnivå til omgivelsene, forståelse av normer for adferd, engasjement for fellesskapet og solidaritet.117 Når vi tilsvarende summerer opp negative påvirkningsfaktorer for oppvekst, ser vi i familiesammenheng at manglende økonomiske ressurser er hinder for utvikling. Konfliktfylte familierelasjoner, opplevelse av rus, psykisk uhelse og vold i hjemmet har også potensielt negativ påvirkning på barns utvikling. Foreldres manglende sosiale nettverk får betydning for barn og unge. Stigmatisering og diskriminering fra voksne i nærmiljøet er en hemmer for utvikling. Barn av mennesker med traumatisk bakgrunn er spesielt sårbare fordi foreldrene er sårbare og muligens preget av det de har vært igjennom. Særlig gjelder dette mennesker som kommer fra konfliktområder og krigssituasjoner. Barna blir sårbare både i forhold til sykdom, psykiske vansker som følge av traumer, tap av sosiale kontakter, økonomisk status, mening i livet, endring i identitet og opplevelse av trygghet for seg og sine - hos foreldrene. Barn som vokser opp med voksne som strever med sin nye identitet kan oppleve å komme i skvis mellom kulturer, og dette kan hemme utvikling på flere måter. Hvis det i tillegg oppstår språkbarrierer mellom voksne og barn, er dette av stor betydning. I storsamfunnet finner forskerne at manglende deltakelse i fellesskap, fra barselgruppe til barnehage og fritidsaktiviteter skaper systematiske ulikheter i muligheter for utvikling. Forskning viser at sosiokulturell status kan ha betydning for relasjonen mellom skole og hjem og mellom lærer og elev. I skolesammenheng vises at monokulturelt miljø kan ha en negativ effekt på barns utvikling. Frivillighet i endring Forskning viser at frivilligheten er i endring. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillighet har gjennom en periode på 5 år hatt fokus på frivillighet. De skriver i sin sluttrapport: «Frivillighet er i større grad enn tidligere en arena for de ressurssterke, mens personer med lav inntekt, utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet oftere faller utenfor. Nye arenaer for frivillighet knyttet til internett og sosiale medier vokser frem. Forskjellene øker også mellom by og land. Organisasjonslivet er sterkere enn før preget av organisert individualisme enn før. Båndene mellom organisasjon og deltaker blir færre og løsere, frivillig arbeid blir mer uforpliktende og motivasjonsgrunnlaget knyttes mer til selvutvikling og –realisering. Dette reiser spørsmålet om folkebevegelse-modellen, basert på medlemsutvikling og bred sosial mobilisering, er en bærekraftig modell for frivillig organisert aktivitet i framtida eller om vi er på vei inn i en ny type organisasjonssamfunn.118 (…) Innad i organisasjonene blir aktivitetene i økende grad utført av faste ansatte med faglig utdannelse. Administrasjonen spesialiseres og byråkratiske rutiner vinner terreng. 117 118 Sosial kapital. Teorier og perspektiver – en kunnskapsoversikt med vekt på folkehelse. S. 9 ”Frivillighet i Norge” Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor s. 12 92 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Det er synkende interesse for å delta i frivillige organisasjoner som arbeider for å ivareta overordnede samfunnshensyn og verdier, mens organisasjoner som tilbyr aktiviteter som dekker den enkeltes personlige behov og interesser får økt tilslutning. (…)Individene i vår tid har større rom for å velge ulike roller, posisjoner og identiteter. Det får konsekvenser for hvordan de forholder seg til kollektive grupper. Motivasjonen bak frivillig deltakelse synes i dag å være mer sammensatt. På den ene siden er det et ønske om å fremme overordnede verdier, på den andre siden dekke egne behov.119» Frivilligheten går i retning av en individualisering. Forståelsen av fellesskapene og deres rolle i livene våre er følgelig også i endring. Når vi skal jobbe med å utvikle deltakelse, frivillighet og medvirkning, må vi forstå at individuelle motiver og perspektiver OG forståelsen av fellesskapenes rolle i livene våre må påvirke våre holdninger og handlinger når vi skal invitere til deltakelse og medvirkning. Deltakelse i et fellesskap som har en funksjon utover det rent sosiale kan beskrives som en bytterelasjon120 mellom den enkelte og fellesskapet. For at bytterelasjonen skal være balansert er det en forutsetning av de enkelte og fellesskapet har en avklart forventning til hverandre - til hva det innebærer å være i ulike roller i fellesskapet. Det blir spenning i relasjonen hvis man har ulike forventninger til hverandre og til båndene seg i mellom. Viktige avklaringer er knyttet til forståelsen av fellesskap, roller, motivasjon og overføring av makt. Migrasjon som utfordring for deltakelse Migrasjonsbakgrunn kan utgjøre en barriere for deltakelse og medvirkning, av ulike årsaker. Barrierene kan være sosialt, økonomisk, helsemessig eller kulturelt betinget – og ofte vil flere faktorer være sammenvevde. Migrasjon kan slik påvirke individuelle ressurser, nettverksressurser og kontekstuelle eller strukturmessige ressurser knyttet til sosial integrasjon. Enkelte grupper har levekårsutfordringer og manglende demokratisk skolering som er en barriere i forhold til deltakelse og medvirkning. På individuelt nivå kan migrasjon og påfølgende minoritetsposisjon i et nytt samfunn gi økt risiko for somatiske og psykiske lidelser121. Migrasjon medfører tap av sosiale kontakter og økonomisk status og mye av det som inngir trygghet og bekreftelse av egen identitet og verdi122 . Ifølge forskerne er det majoritetssamfunnet og myndighetene som må ta et større strukturelt ansvar for å utjevne forskjeller og gi likeverdige forutsetninger og muligheter for samfunnsdeltakelse123. Studien Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn124 viser at immigranter generelt har lavere deltakelse i foreningsliv enn opprinnelige innbyggere. Denne konklusjonen støttes av mange ulike studier. Innvandrerforeninger som i utgangspunktet fremstår som segregerte og innadvendte kan tjenes som plattform for utadrettet og overskridende kontakt med majoritetssamfunnet. Bonding i slike grupper er en forutsetning for bridging, og den skjer der foreningene har bevissthet om viktigheten av sammenbinding med andre aktører i lokalsamfunnet – 119 ”Frivillighet i Norge” Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor s. 71 ff ”Forpliktande frivilligheit” Når tradisjonell og moderne organisering møtast i dei frivilliges praksis. Masteroppgave ved Gunnhild Nag. Kapittel 3. 120 121 NOU 2010:7 s 29 (Austveg (1994); Oppedal m. fl. (2008); Austveg (2005);St Mld. Nr 20 (2006-2007); Ahlberg og Duckert (2006) 122 NOU 2010:7 s 30: Spesielt for flyktninger vil det være en stor utfordring å skulle håndtere ettervirkninger av menneskerettighetsbrudd og ulike typer traumatisering samtidig som man skal tilpasse seg en ny kultur. Ettervirkninger av traumer, som posttraumatisk stresslidelse/depresjon/angst, gir nedsatt initiativ og konsentrasjon og kan vanskeliggjøre tilpasningsprosessen og språklæringen. Verken for den umiddelbare eller for den senere langtidstilpasningen vil det således være likegyldig hvorfor man er blitt migrant (Eitinger 1981). 123 Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn s 25 124 Foreningsliv I et flerkulturelt lokalsamfunn. 2010 93 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 og fellesskapets funksjon og rolle som samfunnslim. Myndigheter kan bidra med strukturelle ressurser og fasilitere nettverksarbeid (linking) som kan styrke bridgingen. En vellykket akkulturasjon oppstår når både majoritet og minoritet deltar i prosessene med økonomisk, politisk og sosial integrasjon. 94 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 3.2 Oversikt over kunnskapsgrunnlaget Rapporter og litteratur Demokratisering av kulturen? Om sosial ulikhet i kulturbruk og –deltakelse. Per Mangset. Telemarksforskning TF-notat nr 7/2012 Idrett og inkludering i Akershus. Eksisterende tiltak og behov for støtte. Trygve B. Broch. Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett Rapport 2015 Å vokse opp. 2012 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Oppvekstrapporten 2013. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Oppvekststatus 2014, BufDir: http://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/ Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. Karin Gustavsen Telemarksforskning TFrapport nr 283, 2011 (Røde kors) SIMBA – sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune TF-notat nr: 302 Forfatter(e): Karin Gustavsen, Ranveig Van Der Meij, Heidi Jøndahl Nilsen og Heidi Braathen 2012 Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. Sammendragsrapport. Espen Dahl, Heidi Bergsli og Kjetil A. van der Wel. Fakultet for samfunnsfag/ Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus 2014 Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Anders Barstad Cappelen Damm Akademisk forlag 2014. Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn. En studie om integrasjon og sosial kapital. Guro Ødegård, Senter for Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2010-6. Politik og etik i Politica, Bind 2 . Professor dr.theol. K.E. LØGSTRUP 1969 Utanförskapet s ekonomiska sociotoper. Socioekonomisk analys på stadsdelsnivå inom ramen för Healthy Cities. Avrapportering från pilotfas. Ingvar Nilsson & Anders Wadeskog. SEE AB 2012 Unge fra innvandrerfamilier og sosial kapital for utdanning Jon Lauglo NOVA Notat 6/2010 Menneskerettighetserklæringen, FN125 Store Norske leksikon Frivillighet i Norge. 2013. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor126 Forpliktande frivilligheit Når tradisjonell og moderne organisering møtast i dei frivilliges praksis. Masteroppgave ved Gunnhild Nag.127 125 126 http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Andre-rapporter/2013/2013-0012 95 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Sosial kapital. Teorier og perspektiver – en kunnskapsoversikt med vekt på folkehelse. Borge, A.I.H. 2010. Resiliens, Risiko og sunn utvikling, 2utg. Oslo: Gyldendal forlag. http://www.forebygging.no/Artikler/2014-2012/Resiliens---hvorfor-klarer-noen-barn-seg-pa-trossav-risiko/ Offentlige utredninger: NOU 2009: 14 Fordelingsutvalget128 NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014129 NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk.130 NOU 2011:7: Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid. NOU 2011:14: Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak131 Melding til Stortinget nr 6, 2012-2013: En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap.132 Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve133 Melding til Stortinget nr 34 Folkehelsemeldingen— God helse – felles ansvar 134 Melding til Stortinget 22 (2010-2011): Motivasjon, mestring, muligheter. Ungdomstrinnet.135 NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet136’ Strategi: Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015 - 2017137 Strategi: Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020)138 Lovdata: https://lovdata.no/ Stedsanalyser: 127 https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/7803/Master%20thesis_Gunnhild%20Nag.pdf?sequence=1 https://www.regjeringen.no/contentassets/8aeb49e1528f414091fc1cc36ec1137b/no/pdfs/nou2009200900 10000dddpdfs.pdf 129 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2013-4/id715404/ 130 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-20131/id711212/?docId=NOU201320130001000DDDEPIS&ch=1&q= 131 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2011-14/id647388/ 132 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-6-20122013/id705945/ 133 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-17-20122013/id716661/ 134 https://www.regjeringen.no/contentassets/ce1343f7c56f4e74ab2f631885f9e22e/no/pdfs/stm20122013003 4000dddpdfs.pdf 135 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-22-2010--2011/id641251/ 136 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/hoeringsdok/2010/201003005/nou_2010_7.pdf 137 https://www.regjeringen.no/contentassets/ff601d1ab03d4f2dad1e86e706dc4fd3/barn-som-lever-ifattigdom_q-1230-b.pdf 138 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/boby/nasjonal_strategi_boligsosialt_arbeid.pdf 128 96 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Ammerud: ”Vi her på Ammerud” - et lokalsamfunn i Groruddalen. Guri Mette Vestby, Katja Johannessen. NIBR-rapport 2010:29 Søndre Nordstrand: Utviklingen av. Søndre Nordstrand. Deltakelse og medvirking fra innbyggerne. Marit Ekne Ruud og. Guri Mette Vestby. NIBR-rapport 2011:19. Groruddalen – rapport: innsatser i utsatte byområder – erfaringer fra Groruddalssatsingen. PerØystein Lund. Oslo kommune 2014 Veitvet – Sletteløkka: Sosial stedsanalyse av Veitvedt – Sletteløkka i Groruddalen. Vibeke Nenseth, Mattias Gripsrud. TØI rapport 999/2008 Linderud: Bolig- og befolkningsutvikling i delbydel Linderud. Katja Johannessen og Torunn Kvinge. NIBR-notat: 2011:101 Lindeberg: Å bo på Lindeberg – beboeres erfaringer med området. Marit Ekne Ruud, Katja Johannessen. NIBR rapport 2014:11 Haugenstua: Sosiokulturell stedsanalyse av Haugenstua. Kari Anne Klovholt Drangsland, Bente Beckstrøm Fuglseth og Knut Hidle. Rapport FoU-rapport nr. 11/2009 Fjell: Fjell 2020 Forprosjektrapport 2010 Fossum Stover: Ikke publisert stedsanalyse. Grunnlagsdokument for områdeløft 2011. Bydel Bjerke: Utfordringsnotat om demografi og levekår i Bydel Bjerke. Notat 1/2011 Slettebakken: Områdesatsing i Bergen: www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00171/Omr_desatsing_i_Ber_171191a.pdf Jessheim: Jessheim i vekst. Ungdom, møteplasser og byutvikling. Marit Ekne Ruud, Ingar Brattbakk, Ellen Haug, Kristina Nordlund, Ole Falk Fredriksen. Prosjektrapport 387, Byggforsk Planer og strategier, Asker kommune https://www.asker.kommune.no/Samfunnsutvikling/Strategiske-planer/ Kommuneplan139 Handlingsprogram 2014 og 2015140 Planer innenfor temaområder141 Oppvekst (barn, unge og familie) Helse og omsorg Idrett og friluftsliv Kultur Vei, vann og trafikk Miljø Næringsliv142 Frivillighet Blikk for muligheter! Asker kommunes innovasjonsstrategi143 Planer og strategier som er vedtatt i perioden med relevans for utviklingen av Borgenområdet Strategi for kvalitet i oppvekst (vedtatt 2015) Strategisk næringsplan (vedtatt 2015) Innovasjonsstrategi (vedtatt 2015) Kommunedelplan for folkehelse (vedtatt 2015) 139 https://www.asker.kommune.no/Samfunnsutvikling/Kommuneplan/ https://www.asker.kommune.no/Documents/Om%20Asker%20kommune/Handlingsprogram/Handlingsprog ram_2015-2018.pdf 141 https://www.asker.kommune.no/Samfunnsutvikling/Strategiske-planer/ 142 https://www.asker.kommune.no/Samfunnsutvikling/Strategiske-planer/Naringsliv/ 143 https://www.asker.kommune.no/Om-Asker-kommune/KomInn/Innovasjonsstrategi/Blikk-for-muligheter/ 140 97 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Kulturplan (vedtatt 2015) Frivillighetsmeldingen (vedtatt 2013) Boligstrategi (vedtas i løpet av 2015) 3.3 Oversikt over datamaterialet Type data Fra virksomheter og tjenester Kvalitativt Kvantitativt Innbyggere Kvalitativt Kvantitativt Kilde Erfaringskonferanse 12.9.14 Innhentet fra virksomhetsledere februar 15 Workshop med ressurshelsestasjonen november 14 Skoledata; elevundersøkelse, foreldreundersøkelse Ung Data Politiet i Asker, anmeldte forhold Boligkontoret, oversikt over antall kommunale boliger NAV – antall sosialhjelpsmottakere med boligstøtte Data om virksomhetene Nærmiljøkonferanse 29.1.15 Møter med FAU og brukerråd Hagaløkka, Rønningen, Borgen og Vardåsen skoler og arbeidsgruppe Hagaløkka FAU Møte med Borgen vel og Drengsrud vel, elevråd Rønningen, kontakt med beboergrupper, enkeltbeboere, Vardåsen menighet, Somalisk trossamfunn, Warya idrettsklubb Workshop med beboere om medvirkning i tilknytning til UN Habitat sin «Askerkonferanse» om ungdom og medvirkning. Workshop med foreldre fra FAU og SU i hele sonen om foreldresamarbeid Møte med Fellesrådet for boligsameiene Video med barn fra Hagaløkka fra Borgen i våre hjerter Mangfoldige Borgen (video til konferanse om kompetanse for mangfold) Strukturerte samtaler med kvinner gjennom helsestasjonen og NAV Kartlegging/ Beskrivelse av arenaer for aktivitet og medvirkning 3.4 Tabelloversikt Indikator, datakilde og beskrivelse Indikatorer Datakilde/beskrivelse Tabell 2 Aldersfordeling befolkning på Borgen Tabell 3 Befolkningssammensetning, andel av total befolkning i regionen Tabell 4 Prosentvis befolkningsendring 2005 - 2015 Kompas (SSB): Antall personer i aldersgruppen i regionen 1.1.2015 SSB(tabell 07459) og Kompas(SSB): (Folkemengde i aldersgruppe / Hele befolkning) *100 Kompas (SSB): ((Antall personer i aldersgruppe per 1.1.2015 minus antall personer i aldersgruppen per 1.1.2010)/Antall personer i aldersgruppen per 1.1.2010) *100 98 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 5 Samlet fødselsoverskudd i Asker kommune 2010-2014 Kompas (SSB): Fødselsoverskudd = antall fødte minus antall døde i en gitt periode Tabell 6 Gjennomsnittlig årlig fødselsrate per 1000 innbyggere i perioden 2010-2014 Tabell 7 Årlig gjennomsnittlig flyttinger per 1000 innbygger i perioden 2010-2014 Kompas (SSB): Fødselsrate = (antall fødte/ antall kvinner i alderen 15-44 år) * 1000. I rapporten brukes gjennomsnittet av årlig fødselsrate i perioden 2010-2014 Kompas (SSB): Ut/innflyttingsfrekvens = (Antall som flytter ut/inn av en plansone/middelbefolkningen i plansonen)*1000. I rapporten brukes gjennomsnittet av årlig ut/innflyttingsfrekvens i perioden 2010-2014. Kompas (SSB): Internflyttingsfrekvens = (Antall som flytter internt i plansonen/middelbefolkningen i plansonen)*1000. I rapporten brukes gjennomsnittet av årlig internflyttingsfrekvens i perioden 2010-2014 Kompas (SSB): Nettoflytting = antall personer som flytter inn minus antall personer som flytter inn i perioden. I rapporten brukes samlet antall i perioden 2010-2014 Kompas(SSB): (Antall personer som har flyttet fra tidligere bosted til region i perioden/Antall personer som totalt har flyttet til regionen i perioden)*100 Kompas(SSB): (Antall personer som har flyttet nytt bosted fra region i perioden/Antall personer som totalt har flyttet til regionen i perioden)*100 Kompas(SSB) og SSB (Spesialbestilt): Internasjonal befolkning = SSB sin definisjon av Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Etnisk norske = folketall - internasjonal befolkning. 1.1.2010 og 1.1.2015 SSB (tabell 07108 og tabell 07459): (Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn i region 1.januar / hele befolkningen i region 1. januar) * 100 SSB(tabell 07108 og tabell 07459): (Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn i region 1.1.2015 - Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn i region 1.1.2005)/Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn i region 1.1.2015)*100 SSB (Spesialbestilt) og kompas(SSB): (Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn 1.januar/hele befolkningen 1.januar)*1000 Tabell 8 Årlig gjennomsnittlig flyttinger internt i plansonene per 1000 innbygger i perioden 20102014 Tabell 9 Nettoflytting i perioden 2010 - 2014 Tabell 10 Innflytting fordelt på hvor de flytter fra i perioden 2010 – 2014 Tabell 11 Utflytting fordelt på hvor de flytter til i perioden 2010 - 2014 Tabell 12 Befolkningssammensetning etter ulike befolkningsgrupper Tabell 13 Internasjonal befolkning Tabell 14 Endring i innvandring fra 2005-2015 Tabell 15 Antall personer og endringer i antall for de 10 største innvandrergruppene i Asker kommune Tabell 16 Andel internasjonal befolkning fra ulike regioner i Asker og plansoner Hagaløkka/Askerlia og Borgen Tabell 17,18 og 19 Antall personer og endringer i antall for de 10 største innvandrergruppene i region Tabell 20 Utdanningsnivå SSB(Spesialbestilt levekårssett) og Kompas(SSB): (Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn i region/Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i region)*100, 1.1.2013. SSB (Spesialbestilt) og kompas(SSB): (Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn 1.januar/hele befolkningen 1.januar)*1000 SSB (spesialbestilt levekårssett): Personer 30 - 39 med ulike utdanningsnivåer/ Personer 30-39 år med oppgitt utdanning. Statistikken omfatter bosatte personer per 1.1.2013 og deres utdanningsnivå, 1.1.2012 99 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 21 Medianinntekt og andel barn og personer i lavinntektshusholdninger Tabell 22 Medianinntekt og andel personer som lever i lavinntektshusholdninger i Asker og regioner, 1.1.2013 Tabell 23 Sosiale forhold Tabell 24 og 25 Familieforhold Tabell 26 og 27 Boligmasse fordelt på størrelse bolig Tabell 28 Bolig typer fordelt på andel av alle boliger Tabell 29 Leie/eieforhold som andel av alle husholdninger Tabell 30 Bilhold Akershusstatistikken (SSB) SSB(tabell 08764 og tabell 06947): Medianinntekten etter skatt per forbruksenhet etter EUstandard. Andel barn i Lavinntektshusholdninger = (Antall personer i alderen 0-17 år som lever i husholdninger som tjener 50 prosent eller mindre enn medianinntekten etter EUskala)/(hele befolkningen i alderen 0-17 år), 1.1.2013. *I denne statistikken er medianinntekten for hele landet som utgangspunkt Andel personer i Lavinntektshusholdninger = (Antall personer som lever i husholdninger som tjener 50 prosent eller mindre enn medianinntekten etter EU-skala)/(hele befolkningen), 1.1.2013. *I denne statistikken er medianinntekten for hele landet utgangspunkt som er lavere enn medianinntekten i Asker. SSB (spesialbestilt levekårssett): Samme definisjoner som i tabell 21 bortsett fra at her brukes medianinntekten til Asker som utgangspunkt når man regner ut personer og barn i lavinntektshusholdninger som er høyere en Norge, slik at andelene blir noe høyere. SSB (Spesialbestilt levekårssett): Arbeidsavklaringspenger(AAP): Personer 18-66 år som mottar arbeidsavklaringspenger/Hele befolkningen i alderen 18-66 år per 1.1.2013 Registrert arbeidsledighet: Registrert arbeidsledige 15-74 år/Folkemengde 15-74 år, per 1.1.2013 Sosialhjelpsmottakere: Sosialhjelpsmottakere 16+ år/Folkemengde 16+ år, per 1.1.2013 Overgangsstønad, kvinner: Kvinnelige mottakere 16-39 år/Folkemengde 16-39 år, per 1.1.2013 Barn med barnevernstiltak: Personer 0-17 år med barnevernstiltak/Folkemengde 0-17 år per 1.1.2013 SSB(Folke- og boligtelling tabell 03536): Andelen av alle husholdninger = Antall husholdninger av ulik type i region/antall husholdninger totalt i regionen, små barn = yngste barn 0-5 år, store barn = yngste barn 6-17 år, voksne barn er yngste barn 18 år og oppover, i husholdningstypen mor/far med barn = yngste barn i alderen 0-17 år, 2011 Kompas (SSB): Antall boliger med antall rom/ antall boliger totalt, 1.1.2011 Kompas(SSB): Antall boliger av type/ totalt antall boliger, 1.1.2013 SSB (Folke- og boligtellingen tabell 10179 og tabell 03536): Leie: Antall husholdninger som Leier bolig/antall husholdninger totalt) Eier: Antall husholdninger som eier bolig / antall husholdninger totalt, 2010 SSB (Folke- og boligtellingen tabell 10181 og tabell 03536): Ingen bil = antall personer som ikke har bil/antall husholdninger totalt. En eller flere = antall personer som eier én eller flere biler/antall husholdninger totalt. (2011) 100 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 32 Barnehagedeltakelse i internasjonal befolkning Oppad: *Her er det gått ut fra navn på foresatte og barn. ** Noen barn som ikke er registrert i barnehage p.t, har hatt plass. Disse har enten flyttet uten at det er registret i folkeregisteret, er bortreist/i utlandet på jobb el, noen har nettopp flyttet hit og venter på barnehageplass. Tabell 33 Trivsel Skoledata: 2013 Asker kommune 10. trinn - 702 Borgen - 66. 2014 Asker kommune 10. trinn - 749, Borgen - 107 Trives du på skolen? Andel: Trives svært godt – Trives godt. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Andel: Alltid – Ofte Skoledata: 2013 Asker kommune 7. trinn - 686, Hagaløkka 33, Rønningen - 23, . 2014: Asker kommune 7. trinn - 704, Hagaløkka - 16, Rønningen - 22. Trives du på skolen? Andel: Trives svært godt – Trives godt. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Andel: Alltid – Ofte Ungdata: Basistall: n=2075. Andel som har svart "minst hver 14. dag" på spørsmålet: Blir du utsatt for plaging/trusler/utfrysing av andre på skolen eller i fritida? Prosent. Ungdata: Basistall: n=2075. Andel som har svart "helt enig" eller "litt enig" på spørsmål om skole og fremtid. Prosent. Tabell 34 Trivsel Tabell 35 Mobbing Tabell 36 Skole og fremtid, prosent Tabell 37 Andel elever med enkeltvedtak 1-7 trinn Tabell 38 Andel elever med enkeltvedtak 8-10 trinn Tabell 39 Hvor mange elever får særskilt norskopplæring, Prosent Skoledata: Andel elever av totalt antall elever ved skolene/ i kommunen Skoledata: Andel elever av totalt antall elever ved skolene/ i kommunen Skoledata: Andel elever av totalt antall elever ved skolene/ i kommunen Tabell 40 Resultater for nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver: Gjennomsnitt av elevenes resultater målt mot et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10, 5 trinn. Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver: Gjennomsnitt av elevenes resultater målt mot et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. Akershus fylkeskommune: Veiledningstjenesten teller antall elever som skriver seg ut av VGO i Asker og Bærum. Resultatene er basert på samtaler og spørreskjemaer brukt i disse samtalene. Ungdata: Basistall: n = 2075. Andel som har blitt utsatt for vold minst en gang siste 12 måneder. Prosent. Tabell 41 Nasjonale prøver 2014 Borgen ungdomsskole Tabell 42 Avbruddstatistikk VGO fra ungdomsskolene i Asker Tabell 43 Vold. Andel: utsatt for vold minst en gang siste 12 måneder. Prosent Tabell 44 Rusmidler. Andel: prøvd minst en gang siste 12 måneder. Prosent. Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Tobakk: Andel som har svart at de bruker tobakk (røyk og snus) "minst ukentlig" på spørsmålet: Røyker/snuser du? Alkohol: Andelen som svarer at de minst en gang siste 12 måneder har "drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset". Kan skaffe hasj: Andelen som svarer "ja" på spørsmålet: Hvis du ønsker å få tak i marihuana eller hasj, tror du at du vil klare å skaffe deg stoffet i løpet av 101 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 to til tre dager? Brukt hasj: Andelen som svarer at de minst en gang siste 12 måneder har "brukt hasj eller marihuana". Prosent. Tabell 45 Venner og trivsel. Andel: Svært fornøyd eller litt fornøyd. Prosent. Tabell 46 Fritid Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som har svart "svært fornøyd" eller "litt fornøyd" på spørsmål om vennskap, foreldre og trivsel. Prosent. Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Aktiv i fritidsorganisasjon: Andel som har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner sist måned: Idrettslag, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Trener ukentlig: Andel som svarer «minst ukentlig» på spørsmålet: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Ute om kvelden: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater». Shopping: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «shoppet eller ruslet rundt i butikker for å se». Lønnet ekstrajobb: Andel som svarer at de minst én gang siste uke har «hatt lønna ekstrajobb». Datamaskin: Andel som svarer «to timer eller mer» på spørsmålet: Tenk på en vanlig gjennomsnitts-dag. Hvor lang tid bruker du på datamaskin utenom skolen? Prosent. Tabell 47 Tilbud til ungdom. Andel: Svært fornøyd eller nokså fornøyd. Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som har svart "svært fornøyd" eller "litt fornøyd" på tilbud til ungdom. Prosent. Tabell 48 Helse Basistall: n = 2075 (USK). Fornøyd med helsa: Andel som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med helsa di? Plaget av ensomhet: Andel som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av ensomhet i løpet av sist uke? Depressivt stemningsleie: Andel som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. Mobbing: Andel som svarer «minst hver 14. dag» på spørsmålet: Blir du utsatt for plaging/trusler/ utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Prosent. Tabell 49 Depressivt stemningsleie Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Depressivt stemningsleie: Andel som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting (samleskår). Kjønn. Prosent. 102 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Tabell 50 Andel som har benyttet ulike helsetjenester siste 12 måneder, gutter. Tabell 51 Andel som har benyttet ulike helsetjenester siste 12 måneder, jenter. Tabell 52 Måltider Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som har benyttet ulike helsetjenester siste 12 måneder. Gutter. Prosent. Tabell 53 Seksualitet Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som oppgir at de har hatt samleie med noen og om de som brukte prevensjon sist gang de hadde samleie. Kjønn. Prosent. Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som har benyttet ulike helsetjenester siste 12 måneder. Jenter. Prosent. Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som spiser frokost, lunsj og middag minst to ganger i uka. Prosent. 103 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 3.5 Nøkkeltall for Borgen, sammenliknet med Asker og Norge Tallene er fra SSB, Ung Data, data fra virksomhetene, skoledata, Folke- og boligtellingen 2011. Askerlia/ Hagaløkka plansone Borgen plansone Asker Norge Levekår Demografi/ Alder: 0-5 9% 6% 8% 7% 6-18 19% 16% 18% 16% 19-29 14% 15% 12% 15% 30-66 47% 47% 49% 48% 67-79 8% 11% 9% 10% 80+ 2% 4% 4% 4% Folkemengde (antall) 2 933 2 348 59 571 5 165 802 Inntekt: Medianinntekt* 279 300 424 000 384 600 321600 *plansonene og Asker tar utgangspunkt i en annen medianinntekt enn hele landet Folk fra Asker vil defineres som lavinntektshusholdninger hvis husholdningen har en medianinntekt på 192 300, mens i hele landet vil de som tjener 160 800 eller mindre defineres som lavinntektshusholdninger Stønader: Sosialhjelp 5.3% 2.8% 2.1% 2.8% Overgangsstønad 2% 1.2% 1.3% 2.3% Utdanning: Høyere utdanning (30-39 41.8% 59.4% 60.4% 45.9% år) Lavere utdanning(30-39 23.1% 11.4% 12.7% 17% år) Ikke oppnådd 37.5% 25.2% 26.8% 30,2% kompetanse (21-29 år*) Tilknytning til arbeidslivet Arbeidsledige 2% 1.2% 1% 1.6% AAP 9.1% 4.2% 4.5% 5.3% Uføre (18-44år) 2.2% 1.5% 1.5% 2.9 % Internasjonal 48 % 19 % 19 % 16 % befolkning: Bolig Eie 83 % Leie 17 % Levekår: Barn som lever i lavinntektshusholdninger 20.5 % (EU -50) Familie: Aleneboende 45,0 % Enslige forsørgere 7,6 % Fler 4,0 % familiehusholdninger 78 % 22 % 80 % 20 % 77 % 23 % 5.8 % 7.1 % 8.6 % 27,3 % 4,9 % 4,7 % 31,8 % 5,9 % 3,3 % 39,6 % 5,6 % 3,5 % 104 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Hjelp fra Barnevernet Barnehagedeltakelse 6,3 % 79.9 % 3,7 % 61.2 % 2,3 % 77.6 % SFO Rønningen 74.5 % Hagaløkka 65 % Asker 84 % 4,1 % 76.4 % Norge 62 % Nasjonale prøver 2014, Rønningen og Hagaløkka, 5.trinn Nasjonale prøver 2014 Hagaløkka skole Rønningen skole Asker kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk 52 53 52 51 50 Lesing 51 53 53 51 50 Regning 48 51 Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver, 5 trinn. 53 51 50 Nasjonale prøver 2014 Borgen ungdomsskole Nasjonale prøver 2014 Borgen ungdomsskole Asker kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk 8. trinn 51 54 52 50 Lesing 8. trinn 50 53 51 50 Regning 8. trinn 49 53 51 50 Lesing 9. trinn 54 58 55 54 57 54 53 Regning 9. trinn 54 Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver Eksamenskarakterer Borgen 2014-2015 ungdomsskole Asker kommune Nasjonalt Engelsk skriftlig 4.0 4.1 3.7 Matematikk 3.5 3.6 2.9 3.5 3.6 3.4 3.1 3.5 3.1 Norsk hovedmål skriftlig Norsk sidemål skriftlig 105 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 3.6 Kart over området 1.4 106 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 3.7 Aktiviteter i nærmiljøet Trossamfunn Idrett Musikk Andre aktiviteter Foreninger Den norske kirke, Vardåsen Asker somaliske trossamfunn Asker skiklubb Vox Cordis Leksehjelp Lions Asker snowboard og freestyle klubb I Musicanti Dei Dintorni Kodeklubb (programmering) Somali community club Asker Taekwondo klubb Borgen Oldis Y´s men Asker Turn Borgen skolekorps Babysang Pluss – Gudstjeneste ungdom, Vardåsen kirke Asker crew NOVA Asker Pakistansk Kultur og Familie Forening Holmen tropp og turn Svømming med Somali community club Warya idrettsklubb Trim hjerte/styrke Seniorsenteret Breakdans Asker fotball Speiderne Hagahogget Telemarkski Stay Active Knøttesang Minising Dialoggruppe – Vardåsen kirke Intarnasjonal kvinnekafe – Vardåsen kirke Bibelstudier – Vardåsen kirke Torsdagstreff – Vardåsen kirke Bønnesamling – Vardåsen kirke Foreldredrevne kurs tilknyttet skole/ SFO/barnehage Borgendilten (Lions) Borgen i våre hjerter Risenga Fleridrettslag Indisk festival Dikemark idrettsforening Firefemklubb Allsidige Askerbøringer Velforeninger /styrer Boligsameier, Fellesrådet styret Drengsrud vel Borgen Vel Skidag (Lions) Asker Miniracing Club Seniorsenteret Åpen Barnehage Bruker Borgen ungdomsskole: 2014/15: Holmen tropp og turn, Asker skiklubb håndball og volleyball, Asker turnforening 2015/16: Asker Fotball United, Holmen tropp og turn, Asker turnforening, Asker skiklubb 107 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 Bruker Rønningen skole: 2014/15: Asker turnforening, Asker skiklubb, volleyball og barneidrett, Allsidige Askerbøringer 2015/16: Asker Turnforening, Asker Skiklubb, Allsidige Askerbøringer,Risenga Fleridrettslag (nystartet) Bruker Hagaløkka skole: 2014/15: Asker Teakwondo, 2015/16: Asker TaekwonDo Klubb Fotballbaner, grusbaner, kunstgress: Dikemark IF, Asker fotball, Asker skiklubb, Warya IL, 108 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 109 Livet på Borgen- Asker kommune 2015 110 Livet på Borgen- Asker kommune 2015