FEMMEREN I ANGREP

Transcription

FEMMEREN I ANGREP
Femmeren i angrep
Trener III
1
FEMMEREN I ANGREP
Mye tid og tankevirksomhet har vært nedlagt for å utvikle den defensive lagorganiseringen. Det er stor
enighet om nødvendigheten av å strukturere denne fasen av spillet. Hva så med angrepsspillet? Hvor
mye skal man organisere angrepsspillet uten at systemhockeyen kveler kreativiteten og de
spektakulære prestasjonene? Undersøkelser viser at det er vanskelig å lage mål når motstanderen har
fått etablert sitt forsvar. Videre er det flere som hevder at et godt forsvarsspill er avhengig av et
strukturert angrepsspill. Dette er spørsmål som fører oss inn på lagtaktikk og offensiv organisering.
La oss hente fram igjen spilleprinsipp-modellen og se nærmere på prinsippene for angrepsspill.
SPILLEPRINSIPP- MODELLEN
ANGREP
Score mål
FORSVAR
Vinne pucken
Hindre mål
Gjennombrudd
Hindre gjennombrudd
Bevegelse
Dybde
Bredde
Balanse
Dybde
Konsentrering
Skape/utnytte rom
Hindre rom
La oss definere angrepsspillet:
Et lag er i angrep når det har pucken eller er i ferd med å erobre den, uavhengig av hvor
på banen. Alle spillere på det laget som har pucken er angripere.
2
SPILLEPRINSIPPENE (angrep)
Score mål
Å score mål er den åpenbare hensikten med å spille angrep. Imidlertid er det ikke alltid en ønsker å
angripe selv om en har pucken. Det finnes situasjoner hvor det er viktigere å få tiden til å gå enn å
score flere mål. Likeledes finnes det situasjoner hvor en foretrekker å miste pucken på gunstige
områder fremfor å forsøke å score mål. Spill i undertall, samt spillerbytter, kan være eksempler på
slike situasjoner.
Gjennombrudd
I angrep er prinsippet om gjennombrudd overordnet angrepsprinsippene om dybde, bredde og
bevegelse. Gjennombruddet er en nødvendig forutsetning for å lage mål, mens de øvrige
angrepsprinsippene er å betrakte som hjelpemidler. God dybde, bredde og bevegelse letter
gjennombruddet, men er ikke noe mål i seg selv.
Å score mål forutsetter som regel, men ikke alltid, ett eller flere mindre gjennombrudd. Hvis pucken
passerer en eller flere motspillere i banens lengderetning er et gjennombrudd oppnådd. Dersom pucken
i tillegg havner hos en medspiller er gjennombruddet vellykket. En gjennombruddspasning er som
regel forbundet med større risiko enn en pasning til siden eller bakover på banen.
Noen lag er villige til å ta en stor risiko ved ofte å forsøke en gjennombruddspasning straks de har
erobret pucken, selv om en feilpasning kan bli kostbar. Andre lag er ikke villige til å ta den samme
risikoen, men setter sikkerheten i høysetet. Konsekvensen blir at disse lagene oftere beholder pucken i
laget for deretter å foreta et kontrollert angrep.
Dybde
Dybde i angrep dreier seg om forholdet mellom puckfører og medspillere. Dybden er god dersom
puckfører har flere pasningsmuligheter. Både ved flyvende og etablert angrep er det viktig at spillerne
ikke ligger på linje, men i forskjellig høyde på banen. En presset puckfører har behov for
pasningsmuligheter bakover og til siden, en upresset puckfører har behov for pasningsalternativer
framover på banen.
Bredde
Mot et forsvar i god balanse er bruk av banebredden et effektivt hjelpemiddel fordi det tvinger
forsvarerne til å spre seg slik at det blir rom å spille i. Ofte er det ønskelig med spillere i alle tre
korridorer. I etablert angrepsspill vil skifte av angrepspunkt kunne bidra til at balansen hos det
forsvarende laget svekkes.
Bevegelse
God bevegelse er en forutsetning for et godt angrepsspill og skiller ofte veldig klart mellom gode og
mindre gode lag. Bevegelse omfatter alle spillerne. Stor bevegelse framover på banen med mange
spillere innebærer en risiko og legger et stort ansvar på puckfører. En feilpasning eller en mislykket
avdribling vil få mye større konsekvenser enn hvis de øvrige spillerne ikke hadde tatt disse
initiativene.
Nok en gang står vi ovenfor en sentral avveining – stor bevegelse og stor risiko kontra mindre
bevegelse og større sikkerhet.
3
Støtte
Behovet for støtte er avhengig av presset på puckfører. Stort press og kort avstand til puckfører fordrer
mye støtte.
Kreativitet
Kreativitet i ishockey fordrer godt blikk og gode dribleferdigheter, samt evnen til raskt å registrere en
spillesituasjon og handle i tide. En kreativ spiller vil være i stand til å velge uforutsigbare løsninger.
BETEGNELSER I ANGREPSSPILLET
For å få den nødvendige forståelsen av prinsippene i angrepsspillet er det utviklet betegnelser for de
ulike situasjonene. Det er viktig å være klar over at betegnelsene er funksjonelle, dvs. at de er knyttet
til situasjonen og ikke til spillere. Betegnelsene er nyttige hjelpemidler i ishockey, som kjennetegnes
av stadig skiftende situasjoner i et svært høyt tempo.
Puckfører
Puckfører er den viktigste angrepsspilleren. Den ultimate gevinsten for puckfører er å score eller passe
til en medspiller som er i scoringsposisjon. Dette er ikke alltid mulig og ofte må puckfører nøye seg
med å etablere et offensivt press (vinne is) ved å ta pucken inn i neste sone, legge pucken dypt inn i
angrepssonen eller spille pasning til en medspiller som er nærmere motstanderens mål. I en del
situasjoner må puckfører konsentrere seg om å kontrollere pucken ved å beskytte den eller spille en
støttepasning bakover eller til siden. Hvis motstanderen erobrer pucken må han straks omstille seg fra
angrep til forsvar.
Angripere uten puck
Dersom laget er i angrepssonen må angriperne uten puck gjøre seg spillbare i skuddsektoren eller sette
sperre for puckfører/spillere uten puck. De må jobbe med returer, styringer og dekke målvakten. For å
etablere et offensivt press må de gjøre seg spillbare i banens lengderetning, skape is foran puckfører
eller sette sperre. For å opprettholde puckkontroll må de gjøre seg spillbare for en støttepasning
bakover eller til siden. Dersom laget mister pucken må de foreta en rask omstilling til sin defensive
rolle.
TYPER AV ANGREP
Vi kan skille mellom to hovedtyper av angrep:
1. Overgang fra forsvar til angrep - raske angrep etter å ha erobret pucken mens
motstanderen er i ubalanse (offensiv overgang)
2. Angrep mot etablert forsvar – kontrollerte angrep når motstanderen er i balanse
OVERGANG FRA FORSVAR TIL ANGREP (offensiv overgang)
Undersøkelser viser at mange mål og målsjanser skapes etter en offensiv overgang. Dette er naturlig
fordi ishockey for en stor del består av korte sekvenser hvor pucken stadig skifter eier. Dersom
motstanderen har rukket å organisere sitt forsvar og er i balanse vil det være vanskelig å bryte
4
igjennom. En konsekvens er at overgangen fra forsvar til angrep blir en viktig fase i angrepsspillet.
Analysene fra de siste internasjonale mesterskapene viser at samtlige lag med suksess har benyttet seg
av offensive overganger. Det som imidlertid skiller lagene er hvordan de opptrer for å vinne pucken og
starte en overgang. Noen lag velger en lav presshøyde ved at de trekker seg tilbake til midtsonen, som
oftest i form av et styrespill. Dette gir lav risiko, samt at de lokker motstanderen opp i banen og
dermed kan utnytte bakrommet. Andre lag velger å presse høyt for å vinne pucken i nærheten av
motstanderens mål. Dette er en kraftkrevende måte å spille på, men effektiv hvis en lykkes. Dette
krever at spillerne leser og velger i høyt tempo og med større risiko for feilvalg. Denne måten å spille
på kan virke motiverende på spillerne og være underholdende for publikum. Uavhengig av spillestil er
det nødvendig at spillesystemet er konstruert slik at laget raskt kan endre fra forsvar til angrep (og fra
angrep til forsvar).
UTNYTTELSE AV OVERGANGEN FRA FORSVAR TIL ANGREP
Spillefasen er krevende og fordrer mye av treningstiden.
Til forskjell fra trening av etablert angrep kan trening av overgangsfasen virke skremmende, ukjent og
kaotisk. Spillesituasjonen i forbindelse med en overgang vil ofte være uoversiktlig, slik at innøvde
samhandlingsmønstre ikke kan være styrende fordi de tar for lang tid. Situasjonene der og da vil ofte
være styrende, likevel ser vi at enkelte lag (Tsjekkia) har utviklet samhandlingsmønstre basert på at
spillere ”lukter” overgangen og starter innøvde bevegelser rett før eller straks etter at laget har erobret
pucken.
Ved denne type angrep gjelder det først og fremst å angripe raskt for å utnytte ledig is.
Spill, spilleøvelser med stor grad av kamplikhet og forskjellige typer av smålagsspill er velegnet til å
utvikle godt blikk hos puckfører, se rom og bevegelse tidlig. Denne type øvelser krever hurtig teknikk
(få berøringer) og setter særlig store krav til pasninger og pasningsmottak.
VINNE PUCKEN OFTE I SPILL
En avgjørende forutsetning for å starte overganger er at en klarer å erobre pucken i spill. Et effektivt
forsvarsspill er grunnlaget for gode angrep. Førsteforsvareren blir særlig viktig fordi han ofte blir
puckfører etter å ha erobret pucken. Generelt kan vi si at det er gode muligheter for overganger
uavhengig av hvor på banen en vinner pucken.
Angrepssonen
Hvis en lykkes med å erobre pucken dypt i angrepssonen bør en forsøke å avslutte hurtig ved å bryte
inn på stengene eller utnytte dybden og søke en direkte avslutning fra skuddsektoren.
Mangelfulle klareringer bør utnyttes med hurtige backavslutninger fra blålinja med spillere foran
målet for å ta hånd om returer og styringer eller dekke målvakten. Nyere undersøkelser tyder på at jo
nærmere motstandermålet en erobrer pucken, jo større er muligheten for å score eller skape en
målsjanse. I tillegg til å nekte motstanderen en overgangsmulighet er dette bakgrunnen for at flere lag
ofte velger et høyt press dersom dette er mulig.
Midtsonen
Hvis en løper som backchecker ved å sette press på puckfører klarer å erobre pucken kan han vende
opp raskt og spille en pasning i lengderetningen. Spiller på gjennombrudd i midten kan skape ledig is
på kantene og bidra til at motstanderen blir stillestående.
En back som bryter eller plukker opp løse pucker i området rundt egen blålinje bør også vende opp og
utfordre med pasninger i lengderetningen. I noen tilfelle kan det være effektivt å vri spillet til motsatt
side, hvor det ofte er mye ledig is.
5
Oppspill mot aggressiv forechecking
En strategi er å forsøke å overspille motstanderen dypt i egen forsvarssone dersom denne forsøker seg
med aggressiv forechecking etter å ha mistet pucken. Dette er krevende og fordrer at en overbelaster
området rundt pucken for å gi puckfører tilstrekkelig støtte.
Et eksempel på et slikt utspill kan være at en løper avlaster i pasningslommen på pucksiden. Dersom
han får pucken gir backen som spilte pasningen støtte. Den andre backen screener eller gjør seg
spillbar. En løper støtter i midtkorridor. Løper på motsatt side holder bredden og dybden og kan stikke
og true åpen is i midtsonen. En annen mulighet er å legge ut pucken til ledige områder i midtsonen slik
at spillere kan følge etter og ta med seg pucken i lengderetningen (alternativt setter press på
motstanderen).
I en del tilfeller vil det være fornuftig å nøye seg med å klarere egen sone. Mangelfulle klareringer vil
ofte resultere i backavslutninger fra blålinja. Hvis pucken havner i midtsonen eller angrepssonen er det
viktig at hele femmeren raskt flytter etter, enten for å gjenvinne pucken, eller for å etablere forsvaret
høyere oppe på banen (lengre unna eget mål).
TIDSFAKTOREN
Tidsaspektet er sentralt. Tiden jobber alltid for det forsvarende laget, det er en direkte sammenheng
mellom hvor lang tid det tar før puckfører setter i gang angrep og hvor stor sjansen er for å lykkes for
å score mål eller skape en kvalifisert målsjanse. Tidligere undersøkelser viste at motstanderen trengte
ca. tre sekunder på å omstille seg fra angrep til forsvar. På bakgrunn av fokuset på overganger er det
rimelig å anta at tiden for å omstille seg er ytterligere redusert. Det er tillatt å holde pucken i laget,
men i et utviklingsperspektiv bør en alltid prøve å utnytte potensialet i et angrep. Enkelte ganger i
forbindelse med å trygge en ledelse eller ved spillebytte vil dette ikke være like åpenbart.
Sentrale læringsmomenter
Press på puckfører
Rask igangsetting i banens lengderetning eller til siden
Gjennombruddspasning eller passere førsteforsvarer i stor fart
Unngå støttepasninger
Få berøringer pr. spiller
Stor bevegelse og initiativ på øvrige spillere
Utvikle tekniske ferdigheter
o Bevegelighet på skøyter
o Akselerasjon
o Puckkontroll
o Pasninger og mottak, også ved spiss vinkel
Hvordan trene
Spill på hel bane (med flyvende bytter)
Kamplike øvelser (på hel bane)
Smålagsspill/spillvarianter
Spesifikke tekniske ferdigheter
GRAD AV KONTROLL HOS MOTSTANDER VED EROBRING AV PUCK
Erobring av pucken når motstanderen tilsynelatende har god kontroll gir svært gode
overgangsmuligheter fordi motstanderen er mentalt uforberedt. Ofte er mange spillene på vei framover
for å skape pasningsalternativer, noe som kan føre til posisjonell og/eller numerisk ubalanse.
6
Gunstige situasjoner
Linjene - avdribling på angrepsblå
Pasning med dårlig vinkel fra bak forlenget mållinje i vår forsvarssone
Spiller som mister pucken på vei ut fra rundvantet i vår forsvarssone
Tversoverpasning som blir brutt
Returer
Støttepasning som blir brutt
Dårlig mottak
Spillebytter
Mangelfull klarering
Undertall
Skudd fra back som blir stoppet av forsvarer
Skudd fra back som ikke treffer mål og havner i midtsonen/egen sone
I ”gråsonen” under spill kan motstander ofte ”lukte”/forutse tap av puck og ta sine forholdsregler for å
opprettholde balansen dersom laget mister pucken. Eksempelvis kan en hardt presset puckfører uten
støtte velge å legge pucken dypt inn i angrepssonen i forbindelse med et spillebytte.
Typer av angrep etter puckerobring
1.
2.
3.
4.
Motstander tilsynelatende full kontroll
Motstander mister gradvis kontrollen over pucken under spill
Gjenvinningsangrep
Spillebytter
ANGREP MOT ETABLERT FORSVAR
Angrep mot etablert forsvar er når motstanderen har rukket å organisere sitt forsvar og er i både
numerisk og posisjonell balanse. Eget lag kontrollerer pucken, hovedsakelig i egen sone, men også i
midtsonen og angrepsonen.
Undersøkelser viser at det scores relativt få mål etter at motstanderen har rukket å etablere sitt forsvar.
Samtidig ønsker motstanderen å vinne tilbake pucken på gunstige områder av banen. Resultatet kan bli
at det angripende laget reserverer seg noe. Ofte vil det å ikke miste pucken på ugunstige områder av
banen måtte balansere forsøkene på å ta risiko for komme til avslutninger.
Et kontrollert utspill fra egen sone krever bevegelse, samhandling og timing mellom flere spillere for å
skape og utnytte tid/rom. Alle må vite hva de skal gjøre og når de skal gjøre det. For å oppnå dette er
det konstruert et utall forskjellige oppspillsvarianter. Før en velger sine egne oppspill er det nødvendig
å ha klart for seg de vanligste forsvarsvariantene som en vil bli stilt ovenfor.
Hvis motstanderen enten avstår fra, eller mislykkes med aggressiv forechecking, er det vanlig å
etablere et lavere press, ofte i form av et styrespill. Det er viktig å raskt kunne oppfatte om
motstanderen har endret forsvarstaktikk.
Oppspill mot styrespill i midtsonen
Her gjelder det å skape bevegelse hos motstanderen slik at styreformasjonen sprekker opp.
For eksempel kan en sende ut en (eller to mann) høyt i midtsonen slik at motstanderen må avgi en eller
flere spillere. Samtidig kan en fylle på med en ny spiller dypt i denne sidekorridoren hvor det ofte vil
være ledig is. Plasskifte mellom to eller flere spillere gir stor fart samtidig som motstanderen ofte kan
7
bli relativt stillestående. En spiller kan true rom inne i motstanders forsvarsformasjon. Det kan også
være effektivt at en spiller går ned og henter pucken og eventuelt dropper tilbake til back som støtter
og deretter vrir oppspillet til motsatt side. En ambisiøs spillemåte kan være å forsøke å spille seg inn i
angrepssonen. Dette vil ofte være risikofylt og setter store krav til bevegelse, kortpasninger, mottak og
puckkontroll.
Ofte vil det imidlertid være slik at det angripende laget reserverer seg noe og satser på å vinne linjene
for deretter å legge pucken dypt inn i angrepssonen, enten som en pasning eller for en gjenvinning.
Innbryting i angrepssonen
Som oftest er midtsonen overbefolket etter et oppspill mot et etablert forsvar. Eget lag er innstilt på
angrep og svært sårbare hvis en mister pucken. Her er det viktig å ha retningslinjer for hvor stor risiko
en er villig til å ta.
Innbrytningsalternativer
Kortpasninger rett før angrepsblå
En spiller fører pucken inn, eventuelt med avdriblinger
Pucken spilles dypt inn i sonen, diagonalt eller langs vantet, enten som en pasning eller for
gjenvinning.
Angrepssonen – flyvende angrep
Forsøke å komme til hurtige avslutninger samtidig som en benytter angrepsprinsippene bredde og
dybde til å lage trekantformasjoner:
Midtmann som sleper (tradisjonell)
Midtmann på mål
Puckfører bryter på tvers, de to øvrige setter trykk på mål
o Puckfører vender opp og backene blir alternativer ved 2. bølge
Dersom en ikke lykkes med å score ved en flyvende avslutning må femmeren ha retningslinjer for
etablert angrepsspill i angrepssonen.
Angrepssonen – etablert spill
Analyser av kamper på høyt nivå viser at det scores forholdsvis få mål under etablert angrepsspill i
angrepssonen, men innskjerping av regeltolkningen for holding og hekting, samt takling bakfra bidrar
til å gi det angripende laget mer handlingsrom. Dette gjør at muligheten for å skape sjanser øker.
Alternativt øker sjansen for at motstanderen pådrar seg en utvisning og med et effektivt overtallspill
kan en dermed indirekte få uttelling for etablert spill i angrepssonen.
Viktige momenter
Balanse i angrepet, hva skjer hvis vi mister pucken?
Sperre for puckfører eller øvrige spillere
Vende bort/beskytte pucken
Skape overtallssituasjoner – ”Give and go”
Direkte avslutninger etter pasninger på tvers eller i banens lengderetning
Direkte avslutninger etter pasninger fra bak forlenget mållinje
Puckfører angripe stolpene
Rullere med 2 eller 3 spillere i rundvantet (jo lengre tid med puckbesittelse, jo større fare
for en defensiv overgang), eventuelt med avslutning fra back på pucksiden eller motsatt
back som sklir inn i skuddsektoren
Backskudd som treffer mål
8
Spillere foran mål for å styre, dekke målvakten og ta hånd om returer
INNLÆRING
Trene lagdeler og hele femmeren, utnytte spillematerialet, utnytte sterke sider, skjule de svake.
Viktig å lykkes med innlæringsfasen.
Når – hvor – hvordan spille opp, et eller flere oppspillsalternativer
Når – hvor – hvordan starte en bevegelse på flere spillere samtidig, dette stiller store krav
til timing
Fokusere på få og sentrale elementer
Variere mellom instruksjons – og problemmetode
”Fryse” situasjoner
Kort og konsis veiledning
Honorere kreative løsninger
Skape trygghet – diskutere løsninger
Hvordan trene
5 mot 0 …. 5 mot 5
Spill på hel bane med styrt igangsetting
VALG AV ANGREPSSTRATEGI
Hvilken angrepsstrategi en velger vil være avhengig av en rekke forhold:
Filosofi
Skape ut fra egen kraft ↔ spille på motstanderens feil
Eget lag og spillesystem
Egne ferdigheter
Viljen til risiko
Motstander sitt forsvarssystem
Presshøyde
Tidspunkt og stillingen i kampen
Baneforhold, isens befatning
Utvikling kontra resultat
Nivå og alder
9