Langsua Nasjonalpark brosjyre

Langsua
Villmark med
urskogpreg og
langstrakte vidder
2°
Langsua nasjonalpark
Endelig på toppen av Skaget (tø)
Langsua nasjonalpark
3°
Lundsætra (tø)
Urskog, langstrakte ­
vidder og kulturlandskap
I Langsua Nasjonalpark finner du lavfjellsnatur
med gamle barskoger, frodige bjørkelier, rasmarksområder og store vidder med myrer og våtmark.
Her kan du oppleve villmark som praktisk talt
ikke er berørt av moderne tekniske inngrep, hvor
skogen kan kalles urskog. De mange vide, åpne
myrene og våtmarkene, som ligger langt unna
veier, kraftlinjer og bebyggelse, kan gi helt spesielle
naturopp­levelser. Folk har brukt disse områdene i
uminnelige tider. Mange steder bærer landskapet
spor etter beitebruk gjennom setring og fédrifter.
Eventyrlige barskoger i Ormtjernkampen (tø)
4°
Langsua nasjonalpark
Skitur mot Langsua (gh)
Langsua nasjonalpark
5°
Fiskefangst ved Fjelldokka (gh)
NA TUROP PL EVEL SER
Det rolige landskapet i Langsua-området utgjør et viktig
og lett tilgjengelig friluftsområde hele året. Jakt, fiske,
fotturer og skiturer er populære aktiviteter.
Det finnes et godt utbygd og velbrukt sti- og løypenett. På
tur til fots eller på ski kan du oppleve stillheten i ­naturen.
Trår du varsomt kan du oppleve det spesielle fugle- og
dyrelivet som disse områdene har å by på.
DNT-hytta på Liomseter er et populært turmål (tø)
Fjellstyrene har mange hytter og åpne buer. Det ligger
også sju turistforeningshytter (DNT) innenfor verneområdene, med Liomseter som den eneste betjente. Det
finnes egne løyper for hundekjøring og flere steder kan
du delta i organisert hesteridning. Området er populært
for sykkelturister.
Flere vassdrag i området har godt ørretfiske, særlig i
større vann og elver. Vil du oppleve vassdragsnaturen,
kan du leie båt eller kano av reiselivsbedriftene i området.
Husk jakt- og fiskekort.
Gode sykkelmuligheter langs Dokkvatnet (tø)
6°
Langsua nasjonalpark
Naturskjønt ved Tjyruverket mellom Mjødokka og Dokkvatnet (tø)
Langsua nasjonalpark
7°
Dokkvatnet omkranset av myr, bar- og bjørkeskoger (tø)
LA NDSKAP
Villmark med urskogpreg
Store vidder
Bratt opp fra Dokkvatnet ligger flere topper som utgjør
den tidligere nasjonalparken Ormtjernkampen. I disse
hellingene og rasmarkene ligger gran- og furuskoger
som ikke er berørt av hogst og annen utnytting. Her står
levende og døde trær i et alpint klima med kjølige somre
og kalde vintre. På lune steder med høy luftfuktighet og
på gamle, døde trær trives mange mose-, lav- og sopparter som er knyttet til urskog, og som derfor har blitt
relativt uvanlige i Norge.
Mellom Skaget-Langsua og Ormtjernkampen overtar et
rolig, bølgende viddelandskap med myrer og våtmarker,
rik fjellbjørkeskog og tilstøtende rasmarker. De ­endeløse
myrene er svært varierte. Myrkanter og mindre myr­
partier kan bestå av rikmyr med mange spesielle ­planter.
Store, urørte myrområder og våtmarker er i dag en
­sjelden naturtype, som ofte er rammet av oppdyrking og
drenering. I Langsua-området kan du derimot oppleve et
svært rikt fugleliv knyttet til myr og våtmark, blant annet
storlom, stjertand, svartand, småspove, svømmesnipe,
trane og jordugle.
Barskog med urskogpreg i Ormtjernkampen (tø)
Vid utsikt over langstrakte vidder (tø)
stulen
Slangen
Dalseter H.Hotel
1517
1513
1053
Nedre
Oskampen
Heimdalsvatnet
1779
Jo
Haugseter
n
Hersjømyrin
ge
ve
m
i
e
nh
Kaldfjorden
tu
Sand-
Espedalsvatnet
NR
Skriurusten
Skreddalsfjellet
Storeskag
Bennlibygda
Austlisæter
Svatsum
802
980
Liomseter
Østre
Hynna NR
1124Nordre
Haldorbu
Haldorbu LVO
Suluhøgda
Bødalen
GAUSDAL
Bergset
1211
Reinsåsen
Dokkfaret LVO
Kjølaåne NR
906
Heggenes
Etn
Røssjøen NR
1070
Skardberga NR
Synnfjell
866
Spåtind
bygdi
Parkering
Nythun
Valdres
Nythun
lufthavn
Skrautvål
Betjent turisthytte
Ubetjent turisthytte
Gardlibygdi
Leira
Strondafjorden
Parkering vinter
Nord-
Etnedal
Fagerlund
Rust
Binnhovdknatten
1165
2
4
ETNEDAL
Danebu
Åbjøra
Aurdal
6
791
735
8
Km
Turrtind
941
Øverlibygdi
Vålhovd
Åmot
929
0
Skartlibygda
NordTorpa
Gamlestølen
Danebu
Åbjør
Hugulia
bygdi
Leirin
Ulnes
Selvbetjent
turisthytte
Strand
Bakke-
sommer
D
ka
ok
SteinsetCampingoppstilling
Fagernes
Landskapsvernområde
363
1137 Overnatting
Lenningen
1414
Naturreservat
Nasjonalpark
Skjellbreida
1098
801
1345
TEGNFORKLARING
Gomobu
DokkfløySynnseter vatnet
kampen
Rabbalen
Rogne
Røn
735
Svarthammer
e
Volbu
Moane
Vollen
Slidre-
Vaset
Oppsjømyra NR
Storlægeret
LVO
1325
Rundemellen
1137
Kittilbu
Djuptjern-
Vangsjøen
Mostølen
1128
Fullsenn
Hegge
1001
Vestre
958
720
Vest-Torpa
Dokka
Skammestein
Ga
us
a
1134
Yddin
Valtjern-
Svatsum
fjellet
981
LANGSUA
NASJONALPARK
1097
fjorden
Skei
Frøysesætra
Søre
1686
ØYSTRE SLIDRE
1361
Storkvelvbu
Langsua
Skaget
Beitostølen
1244
Øvre
Ongsjø-
1554
Kjølastølen
Prestkampen
Lonhaugen
1124
1032
1233
1126
Strand
Nordre
V i n s tr e
Fagerhøy
1446
vatnet
Øyvatnet
e
Espedalen
1433
1589
Gråhøi
1054
Lauvåsen
Storhøliseter
998
Kvitfjellet
SØR-FRON
a
Espedalen LVO
Vin
st
r
Heimdalshøe
Ruten
Ruten
1624
Kartproduksjon: Fylkesmannen i Oppland 08/2011 - Kartgrunnlag: Statens kartverk
Sikkilsdalsseter
1148
Lunde
10°
Langsua nasjonalpark
Kongsspir (tø)
Langsua nasjonalpark
Brudespore (tø)
11°
Myrhauk (tø)
Elg (tø)
PLA NTER, DYR OG SOPP
Naturlig furuskog og granskog som ikke er blitt hogd
eller ryddet danner urskoglignende forhold. Trærne i en
slik skog har ulik alder, og døde trær kan finnes i alle
grader av nedbryting. Dette er bakgrunnen for at det
enkelte steder innenfor nasjonalparken forekommer
mange sjeldne hattsopper i skogbunnen og flere såkalte
urskogskjuker på liggende eller stående døde trær.
På lysåpne og kulturpåvirkete steder i Langsua nasjonalpark vokser skjeggklokka. Dette er skjeggklokkas eneste
forekomster i Nord-Europa, med Alpene og Karpatene
som nærmeste voksesteder. I områder som er preget av
setring/stølsdrift eller fédrifter kan du også finne andre
sjeldne planter, som håndmarinøkkel og fjellnøkleblom.
Mogop (tø)
Skjeggklokke (tø)
Et stort antall ulike fugler er registrert i området. Blant
­truete fuglearter finnes det bergand, myrhauk, brus­hane,
fjellmyrløper og dobbeltbekkasin, som alle er ­knyttet
til myrer og våtmark. Flere sjeldne planter ­trives også
i myrområdene. Langsua-området er landets ­viktigste
vokse­plass for finnmarksstarr. I rikmyrene kan du finne
ulike orkidéer og den sårbare huldrestarren.
Fjellmyrløper (tø)
Småspove (tø)
12°
Langsua nasjonalpark
Langsua nasjonalpark
13°
Tilgrensende verneområder
Gode beiter særpreger setrene/
stølene i området (tø)
Restaurert fangstgrav for elg (gh)
H ist orie
Langvarig bruk av fjellet
Folks bruk av Langsua går flere tusen år tilbake. De eldste
kulturminnene er spor av fangst- og veidekultur. En rekke
fangstanlegg og dyregraver viser hvordan veidefolket
utnyttet terrenget for å skaffe seg bytte lenge før skytevåpnene gjorde sitt inntog. Senere fant folk ut hvordan
man kunne utvinne jern av myrmalm. De enorme myr­
flatene ble et viktig område for jernframstilling, og jern
fra slike myrer i Sør-Norge fant veien langt ut i verden
som eksportvare.
Mange steder er landskapet preget av utstrakt husdyrhold. Tidligere var det vanlig at store fédrifter med storfé
ble drevet opp hit for å utnytte de frodige fjellbeitene.
Tilholdsplassene for fédriftene kalles felægre, og har gitt
opphav til mange stedsnavn i området. Fortsatt brukes
områder som sommerbeite for hest, og du kan møte
store hoppefølger med hingst.
Haldorbu landskapsvernområde (58,6 km2) har store
myr- og våtmarkspartier. Stølsdriften har påvirket ­naturen
og skapt beitemarker og slåttemyrer.
Storlægeret landskapsvernområde (23,3 km2) er stølsområder med åpne slåtte- og naturbeitemarker, myrer,
vann og elver.
Dokkfaret landskapsvernområde (19,2 km2) følger øvre
deler av Dokka-vassdraget, med bekker, elver og vann,
gammel furuskog og seterlandskap.
Espedalen landskapsvernområde (183,4 km2) er et stort
og variert område med fattig- og rikmyr, gammel ­barskog,
setervoller, seterslåtter og naturbeitemark.
Kjølaåne naturreservat (19,1 km2) består av myr og
­våtmark med kilder, meandrerende elver, rikmyr og
­spesielle myrutforminger.
Røssjøen naturreservat (24,1 km2) har større og mindre
vann, store myrer og tørre rygger med gammel bar- og
høgstaudebjørkeskog. Området er beitepåvirket.
Skardberga naturreservat (11,6 km2) har kupert terreng
med gammel fjellgranskog. Her vokser sjeldne planter,
sopp og lav.
Oppsjømyra naturreservat (14,8 km2) er et stort myrområde med rikmyr, naturbeitemark, gammel granskog og
høgstaudebjørkeskog. Flere sjeldne fuglearter hekker her.
Hynna naturreservat (64,3 km2) består av myrer, sumper,
vann, tjern, bekker, elver og skogholt med gammel granskog. Her lever mange sjeldne fugler.
Hersjømyrin naturreservat (44,9 km2) har myrer og
­våtmark som huser mange truede og sjeldne fuglearter.
Totalt vernet areal i Langsua-området er på 1000 km2.
Seterbruk/stølsdrift har lang tradisjon i Langsua-området.
Den dag i dag møter du kyr og andre beitedyr i fjellet, og
det er tydelig at husdyrbeite og sanking av fôr og ved har
preget landskapet i uminnelige tider.
Sommerstid nytter store hestefølger området (tø)
14°
Langsua nasjonalpark
Langsua nasjonalpark
15°
Kort om
Langsua nasjonalpark
Turmulighetene er mange i området, her fra Liomseter (TØ)
I en nasjonalpark
er du naturens gjest
• Gå hvor du vil, på beina eller på ski.
Alt som har motor er i utgangspunktet forbudt.
• Rast hvor du vil, og overnatt gjerne i telt.
Rydd opp etter deg, og ta med søpla hjem.
• Du kan tenne bål, men husk det generelle
bålbrenningsforbudet i skogsmark mellom
15. april og 15. september. Vis hensyn når du
sanker ved.
• Du kan plukke bær, matsopp og vanlige planter
til eget bruk. Vis hensyn til kulturminner, ­
vegetasjon og dyreliv. Ta ekstra hensyn i ­
hekke- og yngletida.
• Benytt deg av mulighetene til jakt og fiske.
Husk jakt-/fiskekort. Ikke bruk levende fisk som
agn. Du må heller ikke ta med deg levende fisk
fra ett vassdrag til et annet.
• Du kan ta med deg hund, men husk båndtvang
i perioden 1. april til 20. august.
ISBN (Trykt) 978-82-7072-937-1 ISBN (pdf) 978-82-7072-938-8
Layout: Guri Jermstad AS. Tekst: Tanaquil Enzensberger
Foto: Geir Høitomt (GH) og Thor Østbye (TØ). Forsidebilde: Fra Ormtjernkampen (TØ)
Hvor:
Gausdal, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Sør-Fron og Nord-Fron
kommuner i Oppland fylke.
Slik kommer du til Langsua nasjonalpark:
Fv. 204, mellom Fagernes og Gausdal ved Holsbru Kafé og Kittilbu
Utmarksmuseum er viktige innfallsporter. Fra Holsbru går det veg til
Liomseter. Langs Rv. 51 er det sommeråpen stølsveg fra Robølegrenda i
Øystre Slidre til Yddin og Storeskag. Jotunheimvegen, som tar av fra Rv.
51 ved Vinstervatn, tangerer nasjonalparken. Veger som tar av fra Fv. 255 i
Espedalen og Fv. 250 fra Dokka mot Synnfjell fører inn i området.
Informasjon om overnattings- og servicetilbud:
Beitostølen Turistinformasjon, tlf. 61 35 94 20, www.valdres.com
Gausdal Turistkontor, tlf. 975 62 000, www.gausdal.com
Hytter:
Det er flere overnattingstilbud du kan benytte deg av. Hyttene har ulike
eiere. Den Norske Turistforening (DNT) har én betjent og seks selvbetjente
­hytter, mens Gausdal Fjellstyre har flere utleiehytter og buer du kan benytte i
­området. Undersøk på forhånd hvem som eier hytta og om den er åpen.
Tips:
Lettførte stier til toppen av Ormtjernkampen og Skaget gir gode naturopp­
levelser og flott utsikt over nasjonalparken og nærliggende verneområder.
Kart:
Espedalen 1: 50 000, Fullsenn 1: 50 000, Synnfjell 1: 50 000,
Turkart Huldreheimen 1: 100 000
Opprettet: 2011
Areal: 537,1 km2
Tilgrensende verneområder:
Haldorbu landskapsvernområde
Storlægeret landskapsvernområde
Dokkfaret landskapsvernområde
Espedalen landskapsvernområde
Kjølaåne naturreservat
Røssjøen naturreservat
Skardberga naturreservat
Oppsjømyra naturreservat
Hynna naturreservat
Hersjømyrin naturreservat
Forvaltning: Fylkesmannen i Oppland, tlf. 61 26 60 00.
www.fylkesmannen.no/oppland
Oppsyn: Statens naturoppsyn, tlf. 73 58 05 00
Trykk: GRØSET™
Mer informasjon:
www.norgesnasjonalparker.no
NORGES
NASJONALPARKER
Norges nasjonalparker – vår felles naturarv
Vi oppretter nasjonalparker for å ta vare på store
naturområder – fra hav til fjell. For ­naturens egen
skyld, for oss og for kommende ­generasjoner.
Nasjonalparkene rommer storslagen natur med
variert dyre- og planteliv, fosser og breer, høye
fjell, endeløse vidder, dype skoger, vakre fjorder
og kystområder. I tillegg finner du kulturminner
som viser hvordan områder ble brukt tidligere.
I nasjonalparkene finnes et mangfold av muligheter for gode og spennende naturopp­levelser.
Bruk den flotte naturen vår – på naturens
­premisser.
Velkommen til Norges nasjonalparker!
www.dirnat.no