Myrer gård i Sørum I

MYRER GÅRD - SLEKTSFORSKNING VED PER OTTO ASAK
Myrer er gård nr. 77 i Sørum. Gården ligger på et høydedrag mellom Jeksla og Leira. Like vest for gårdstunet
gikk Kongeveien mellom Oslo og Nidaros. Landskapet rundt Myrer er sterkt prega av skredgroper etter større
leirskred som gikk i førhistorisk tid etter siste istid, da klimaet var fuktigere og varmere enn i dag.
I Skytilen nr. 3/1991 og i Sørum-Speilet nr. 6/2005 er det tidligere publisert historier om ”Fyll, hor og drap”,
som foregikk på Myrer omkring 1700.
Myrer var i 1577 fullgård, og vi veit ikke om at gården var øde i middelalderen, men det at gården lå under
Frogner kirke, kan likevel tyde på en kortere ”ødetid”. Frogner kirke eide Myrer helt til 1835. Alle bøndene på
Myrer fram til dette året var leilendinger. Skattematrikkelen fra 1647 viser at Myrer har ei skyld på 1,5
skippund korn.
Omkring 1660 fikk Myrer to brukere, Ola Narvesen Myrer deler gården mellom sønnen Arve og svigersønn(?)
Amund Syversen. Så lenge den samme slekta bor på gården behandles Myrer under ett.
Myrer sag
På Myrer skal det stått ei flomsag. Den er nevnt i 1610. Brukere av saga var Haftor Skrøiver, Lars Gran og
Narve Myrer. Flomsaga kan ha stått i Jeksla, men denne bekken har lite fall, så det er muligheter for at
flomsaga stod i Ausenbekken, som har større fall. Ausenbekken kommer fra Ulvemyra og renner ut i Jeksla
mellom Skrøiver og Myrer.
KRONOLOGISKE DATA
Det er avdøde John F. Jacobsen (merket JFJ) som har gitt Per Otto Asak opplysningene om skiftene på Myrer
1756 og 1770. Øvrige kilder er Statsarkivet.
1528:
1557:
1593-1642:
1635:
1642-1666:
1647:
1675:
1689:
1689:
1697:
Ivar er bruker
Hans
Narve, bondeseglet er NH (H for Hansen?)
Det blir opplyst at Narve betaler husmannsskatt. Det betyr at det bor en familie til på gården.
Ola Narvesen, sønnen, født ca. 1600.
Ola er bruker. Skylda er satt til 1,5 skpd tunge. (Korn av god kvalitet.) Frogner kirke eier.
Arve Olsen (sønnen) født ca. 1635 og Amund Syversen (svigersønn) gift med Anne
(Olsdatter?).
En større sak om fyll, hor og sjøldrap. Her endte Arve Myrers sønn Halvor Arvesen sine dager.
(Se Skytilen nr. 3/1991, side 8-13)
Arve Olsen og Gulbrand Embretsen, født Ausen, var brukere. Eier var Frogner kirke. Gulbrand
er ikke nevnt i manntallet 1701, og må nok være død før det. Gulbrand ser ut til å ha flere
barn, men bare Synnøves skjebne er kjent. Hun er nevnt på Ausen i følge ”skoskatten” 1711.
Seinere ble hun gift med Jonas Trulsen Berger, Skedsmo.
Arne Knutsen fikk bygsel på 3 fjerding=3/4 skippund korn. Selv om Myrer hadde vært delt for
en stund siden, kan vi nå sikkert regne med at det var to forskjellige familier på Myrer.
Side 1 av 6
MYRER GÅRD - SLEKTSFORSKNING VED PER OTTO ASAK
BRUK NR. 1 - OPPISTUA
Her fortsetter den gamle slekta på Myrer å bo en stund til.
1701:
1711:
1716:
1723:
1723:
1760:
1765:
1776:
1789:
1791:
Manntall. Arve Olsen 64 år, medarbeider sønnen Paul Arvesen, 20 år.
Skoskatten. Der nevnes Arve Olsen, gift med Ragnhild Semmingsdatter.
Barn hjemme: dattera Kari Arvesdatter.
Ny bruker på Myrer er Gulbrand Torgersen fra Søndre Frogner. Han var da blitt gift med Kari
Kristensdatter.
Gulbrand er oppført som bruker av Oppistua Myrer.
Skifte etter Arve Olsen Myrer. Enka er Ragnhild Semmingsdatter. Arve var om lag 90 år, og
hadde vært gift tidligere. Første gang med Kirsten Gulbrandsdatter fra Oppsal. Hun var mor til
barna nevnt i skiftet: Paul (ugift) og Sara, gift med Jon Jakobsen, som bodde på Myrerstuen
under gården. Familien hadde kontrakt med den nye brukeren Gulbrand Torgersen.
Gulbrands sønn Gunner Gulbrandsen blir gift med Ingeborg Olsdatter fra Oppsal. Gunner ble
også hans medbruker på Myrer, men var død allerede året etter, og enka Ingeborg ble straks
attgift med Halvor Hansen, som fra 1764 brukte hele Oppistua Myrer. Halvor var trolig sønn
på Nestua Myrer.
Skifte etter Kari Kristensdatter. Enkemann: Gulbrand Torgersen. Barn: Torger Leirud
(født1717), Kristen Hol (født 1718), Gunner Myrer (født1721), Rønnaug (født1715), Mari
(født1728) og Truls (født ca. 1732) oppgitt til 30 år i 1762.
Skifte etter Ingeborg Olsdatter. (Hun var trolig død i barsel.) Enkemann Halvor Hansen. Barn
som nevnes i skiftet er: Gunner, 11 år, Ola, 9 år, Mari, 13 år (avdød sønn Hans, født 1769).
Sønnen Gunner ble seinere gift til Holt i Skedsmo.
Halvor Hansen dør i 1797, 60 år gammel (se Nestua).
Ola Kristoffersen fra Nordre Frogner betaler 0,48 riksdaler i skatt for gårdsbruket. Ingen
formue.
Frogner kirke bygsler formelt gården til Ola Kristoffersen, som har brukt gården noen år. Hans
etterkommere bor fremdeles på Oppistua Myrer.
Gjennom mora si tilhørte Ola den gamle Evenætta fra Mo, og var samtidig knytta til
Børkeætta. Ola Kristoffersen var gift 2 ganger, 1. gang med Anna Halvorsdatter (fra Vilberg?),
død 1804. Ola ble 2. gang gift med Kari Olsdatter fra Nedre Vilberg, født 1774.
Med Kari fikk Ola barna:
1)
Ola, 1808-1840, ugift.
2)
Kristoffer, født 1811, (se neste).
3)
Andreas, født 1817, ukjent skjebne.
1833:
Skifte etter Ola Kristoffersen Myrer. Boet blir delt mellom tre sønner: Ola, Kristoffer og
Anders, som hver fikk 30 riksdaler og 17 shilling. Sønnen Kristoffer overtar gården.
Kristoffer Olsen, 1811-1889 blei i 1841 sjøleier på Myrer. Svigerfaren, Jens Olsen
Haugliødegården, hadde i 1835 kjøpt Nestua Myrer av Frogner kirke, og fem år seinere kjøpte
han også Oppistua Myrer. S jøl bosatte Jens Olsen seg på Nestua Myrer, men fikk dattera
Kristine gift til Oppistua. Kristine Jensdatter, 1817-1884. Kristine blir da det nye bindeleddet
mellom Oppistua og Nestua Myrer.
Side 2 av 6
MYRER GÅRD - SLEKTSFORSKNING VED PER OTTO ASAK
Kristoffer og Kristine hadde følgende barn:
1)
Karine, født 1846, gift med Lars Larsen Stensrud, til USA.
2)
Otto, født 1849, gift med Thea Nikolaisen.
3)
Johan, født1852, død1888, ugift.
4)
Andreas, født 1854, overtok Oppistua.5)Jens, født1854 (tvilling), til Eidsvoll.
6)
Martin, født1858, kjøpmann i Kristiania.
7)
Bernt, født 1858, kjøpmann i Kristiania.
1883:
Gården ble overtatt av sønnen Andreas Kristoffersen Myhrer, født 1854. Andreas var 1. gang
gift med Maren Halvorsen fra Egner, Sørum (1858-1887). Andreas ble 2. gang gift med Karine
Jensen Åmot Gjerdrum.
I folketellingen 1900 nevnes Andreas med døtrene Minda og Helga. Med kona Karine nevnes
barna: Anna, 12 år, Bergljot, 8 år, Kristoffer, 6 år, Jens, 4 år, Reidar, 2 år og Sigurd, ½ år. De
fikk også sønnen Johannes, født 1903. Familien i Oppistua har også ei pleiedatter i tillegg til de
åtte som er nevnt.
BRUK NR.2 - NESTUA MYRER
Vi kan starte med at Amund Syversen var gift inn i den gamle slekta på Myrer, se foran. Men etter Amunds død
blir brukerforholdene ganske uklare. Gulbrand Embretsen skal etter vitneutsagn være Amunds svigersønn.
Gulbrand var bruker der på 1680-tallet.
1691:
1695:
1697:
1706:
1711:
Skifte etter Amund Syversen, enke Kari Larsdatter. De hadde sønnen Hans, død før 1717.
Det ser ut til at Amunds enke Kari Larsdatter spilte en større rolle i brukerrekken på Nestua
Myrer omkring 1700. Kari ble attgift med en Knut Kristoffersen, enkemann og bror til Amund
Hval. Det er uvisst om denne Knut ble bruker av Myrer, men han døde der.
Skifte på Myrer etter Knut Kristoffersen. Enken er Kari Larsdatter, og her nevnes ingen barn.
Arne Knutsen får bygsel på Nestua Myrer, som er halve gården. Det er første gangen eieren
Frogner kirke angir et bruk av halve Myrer. Tidligere oppfattes alle brukere på Myrer som
medbrukere på hovedbølet. Man kan sjølsagt gjette på at Arne kunne være sønn av Knut, som
hadde giftet seg inn i familien, fra et tidligere ekteskap, men han er ikke nevnt i skiftet 1695.
Drap på Myrer. Arne Knutsen blir drept av Ola Jonsen, tjenestedreng. Han kan være den
samme som Ola nordlending, som bodde på Myrer i 1689, og som nevnes i saken om
sjøldrapet den gangen. Ola blir dømt fra livet ved halshogging.
(Se Sørum-Speilet nr.6 /2005)
Retterstedet kan ha vært der folk i min ungdomstid kalte for ”Gælihaugen”. ”Gælihaugen” var
en bakketopp på Gauteidvegen hvor det forekom kollisjoner fordi vegen var ganske
uoversiktlig der. Nå er ”Gælihaugen” utslettet, og vegen er ganske oversiktlig på dette stedet i
dag. Men kommer ordet ”Gælihaugen” fra at det egentlig var et rettersted, at galgen for Ola
Jonsen stod der i 1706? Ja, det er det lov til å lure på.
Enken etter Arne Knutsen hette Guro Olsdatter. Hun ble oppattgift med Lars Halvorsen.
Skoskatten forteller at enken Kari Larsdatter bor her sammen med Guro Olsdatter. Det
opplyses at hennes mann er ute i hæren. En gammel ”huskone”, Marte Amundsdatter, bor
her. (Trolig datter av en tidligere bruker.)
Side 3 av 6
MYRER GÅRD - SLEKTSFORSKNING VED PER OTTO ASAK
1717:
1723
1731:
1738:
1756:
1762:
1769:
1776:
1779:
1780:
1789:
1792:
1796:
1797:
1801:
1812:
1833:
1835:
1850:
1852:
Skifte etter Kari Larsdatter. Hun hadde vært gift tre ganger. Fra sitt første ekteskap har hun en
avdød datter Marte, som var gift med en Hans, og siden med en Embret. Her nevnes som
arving datterdatter Anne Hansdatter, som før 1717 var gift med Gulbrand Gunnersen.
1723-matrikkelen har oppført Lars Halvorsen som bruker, og han har vært det i minst 10 år.
Skifte etter Guro Olsdatter. Enkemann: Lars Halvorsen, født ca. 1690. De hadde barna Kirsti,
født 1710 (se neste), Eli, født 1713, Kari, født 1717, Marte, født1719 og Anne, født 1722.
Lars deler bruken med svigersønnen Hans Kristensen, gift med Kirsti.
Oppgivelsesskifte etter Lars Halvorsen Myrer. Skiftebrev fra 1731 lagt ved. Her opplyses
arvinger: Kirsti, hjemme, Eli, gift med Gulbrand Hansen under Øvre Vilberg, Kari, gift med
Kristen Hol. På vegne av dattera Marte møter ektemannen Håken Ramstad i Fet. Se skifte
1731. (Avskrift etter JFJ.)
Manntallet. Hans Kristensen. Tre døtre bor hjemme.
Hans Kristensen er død, 60 år gammel. En erklæring om at Kirsti Larsdatter er enke, og det
nevnes tre døtre: Eli, Ingeborg, og Marte (død 1768, 18 år gammel). Kirkens bygsel er gitt til
Ola Andersen Leirud på 15 lispund. Ola var gift med dattera Eli. Ingeborg ble1770 gift med
Tarald Hol i Fet.
Bygselbrev på en part på 7,5 lispund gitt til Halvor Hansen i Oppistua Myrer. Halvor, født ca.
1737, er visstnok sønnen på Nestua Myrer, sjøl om han ikke er nevnt i erklæringen fra Kirsti.
Han viser stor interesse for å overta gårdsbruket.
Skifte etter Eli Hansdatter. Enkemann Ola Andersen. Barn: Berte, 9 år. (Hun blir seinere gift til
Torgenrud, Skedsmo, se notat under Leirud.) Halvor fortrenger nå Ola, som ender opp som
husmann under sin egen odelsgård Leirud.
Halvor Hansen bygsler nå hele Nestua Myrer.
Halvor Hansen betaler 1.48 rdl. i skatt av gårdsbruket. Han har ingen formue.
Halvor Hansen overlater halve bruken til sønnen Ola Halvorsen.
Ola Halvorsen dør bare 23 år gammel. Enken var Åse Larsdatter (fra Fet?). Åse blir samme år
attgift med Torger Sveinsen fra Børke.
Halvor Hansen dør, oppgitt alder 60 år. Torger står som bruker aleine.
Folketelling. Torger,47 år, Åse, 41 år, Else, 4 år, Ingeborg, 2 år. Hustruens farsøster, Marte
Halvorsdatter, 70 år, enke 2. gang.
Åse Larsdatter dør.
Torger Sveinsen dør.
Kirkens skjøte til Jens Olsen Haugliødegården, Skedsmo. Han blir den første sjøleier på Myrer i
historisk tid.
Jens Olsen, født 1790, var fra Høgslund i Skedsmo. (Far: Ola Embretsen.) Han ble gift med
Anne Kristensdatter Søndre Berger, Skedsmo, født 1794. Jens må ha jobbet seg opp som
sjøleier. Han hadde alt i 1822 kjøpt plassen Gislerud ødegård av bonden på Haugli, Jens
Larsen. Denne plassen eide han til 1840, fem år etter at han kjøpte Nestua Myrer, og samtidig
som han kjøpte Oppistua for sin datter. Jens og Berte hadde barna Kristine (se Oppistua),
Berte gift til Mellomstua Leirud og sønnene Hans og Anders som begge blei på Nestua Myrer.
Jens Olsen, født 1790/91 er den eldste person så vidt jeg veit som er fotografert i Sørum.
Ingen som er bosatt i bygda kan finne sitt fødselsår så langt tilbeke som 1790. Jens ble
fotografert i 1770-åra, og var da en meget gammel mann.
Auksjon hos Jens Olsen Myrer. Jens var da 60 år. Om Jens hadde fått dårlig råd og trengte
penger, eller om han bare ønsket å kvitte seg med ting han ikke trengte, sies det ingenting
om.
Jens deler Nestua mellom sønnene Anders og Hans. Sønnen Anders var gift med sitt
Side 4 av 6
MYRER GÅRD - SLEKTSFORSKNING VED PER OTTO ASAK
1865:
1875:
1890:
1893:
1900:
søskenbarn Anne Marie, født 1827, datter av Ole Kristensen Søndre Berger og Marie
Hansdatter, født Ullereng. Sønnen Hans var gift med Marte Jensdatter Svennerud.
Folketelling som forteller mye om familien. Nestua, bruk nr.1 løpenummer 137a: Gårdbruker
er Anders Jensen, 37 år og hustru Anne Marie, 39 år. Barn: Jens Ch., 14 år, Ole, 13, Carl, 7,
Hans, 5, Marie, 9, Lina, 3. Faderen Jens, 76 år, moderen Anne, 72 år har føderåd.
Bruk nr.2 løpenummer 137 b: Gårdbruker Hans Jensen, 41 år og hustru Marte jensdatter, 50
år. Barn: Julius, 3 år, Anne Marie, 10 år. Tjenestefolk: Johan Hansen, 20 år og Ellen Jakobsen,
23 år. Dette bruket ble kalt for Mellomstua Myrer.
Folketelling som viser noen forandringer: Anders Jensen hadde overlatt gården til sønnen Ola
Andersen, født 1853 (13 år i 1865), og han og kona hadde flytta til Haugliødegården. Her
bodde barna Hans, født 1861, Otto, født 1866, Mari, født 1857 og Lina, født1863. Eldste sønn
Jens Ch., født 1852, ble skolelærer. Dattera Lina ble gift Guldal på Strømmen. Anders døde på
Skyset i Nittedal 1896, og Ole bodde også der da. Anders stod som eier av Nestua Myrer til
1890.
I mellomstua Myrer bodde fremdeles familien Hans Jensen, far til fotografen Julius Myrer,
som seinere tok familienavnet Myhre.
Anders Jensen selger Nestua Myrer til sønnen Karl Andersen, født 1859. (Carl 7 år i 1865.) Han
var gift med Regine, født Jakobsen 1855. De var foreldre til Magda og Ruth Myhrer. Regines
foreldre var Jakob Larsen Åslia, født 1827 og Marie Evensdatter, født1821 på Søgar’n Ausen.
Hans Jensen selger Mellomstua til Karl Johansen. Han var først gift med Anne Myrer, som
døde tidlig. Siden ble han gift med Anne Kristin Håkensen fra Fet.
Folketellingen viser at Karl Andersen og Regine bor i Nestua sammen med to døtre. I
dagligtale bare kalt for ”Karl A” til forskjell fra Karl i Mellomstua. I Mellomstua bor Karl
Johansen, født 1859 i Skedsmo sammen med hustru Anne Kristin, født 1850 og dattera Helga,
født 1889. Her bor fotografen Julius Myhre, født 1863 sammen med sin tante Kristine
Jensdatter, født 1854 (”sindsyk”).
HUSMANNSPLASSEN MYRERSTUA, OGSÅ KALT MAURTUA
Plassen lå på grensen mot Leirud. Den lå like ved den gamle Kongeveien, nå Gauteidvegen. Navnet Maurtua
kommer neppe av insektet maur i bokstavelig forstand, men alt i 1706 er Maurtua nevnt som et skjenkested for
de reisende. Det kan tyde på at det til tider var stor trafikk på stedet, og dermed fikk kallenavnet navnet
”Maurtua”. Det var også lett å omdøpe Myrerstua til Maurtua.
1711:
1723:
1770:
Da bodde Hellik Myrerstuen her sammen med sin kone Berte Kristoffersdatter. Hellik
jobbet ved artilleriet. Det er skifte etter Hellik i 1734, da på Maurtua under Leirud (se
der).
Bondens svigersønn Jon Jakobsen bodde på ”Myretuen” under Myrer.
Det er skifte etter Kirsti Larsdatter Øri? (de siste bokstavene nesten uleselige) under
Myrer. Hun er nok den samme som enka på Nestua (se der). Her nevnes barna: Halvor
Hansen, myndig, Lars Hansen, 16 år, Eli, myndig, Ingeborg, gift med Tarald Hol, Fet
(avskrift etter JFJ).
Side 5 av 6
MYRER GÅRD - SLEKTSFORSKNING VED PER OTTO ASAK
Tilleggsinformasjon:
Ake på rattkjelke i Myrerbakkene.
Jeg kan huske at vi gutta fra Ausengrenda dro for å prøve bakkene ved Myrer for avveksling fra bakkene på
Ausenvegen. Torger Kopperud i Norgar`n Ausen og Bjørn Hønsen i Åslia husker jeg var med på akinga. Bakken
fra Myrer ned til Jeksla var en fartsfylt sprintetappe. Det gikk fort, men det var fort slutt også. Så prøvde vi oss
på Maurtubakken ned fra Leirud og ut på Myrersletta. Den var mye lenger og mer å utfordre. Dette var
akebakken Rolf Jensen på Leirud brukte mest, og jeg fikk tilbud om å sitte på med ham for å lære bakken å
kjenne. Det var på 1950-tallet, da trafikken på Gauteidvegen var liten, så det gikk godt an å ake på denne
vegen.
Også på Gauteidvegen ned fra Haugli mot Leirsund var det noen som prøvde seg på ”Geiteryggen”. Den ble
regnet som farlig fordi den i ”bånn” møtte Branderudvegen, og samtidig hadde en brå sving. Men det var dem
som akte der også.
I dag er disse bakkene forandret, siden Gauteidvegen blei retta ut, og den beryktede ”Gælihaugen” mellom
Myrer og Skrøiver er blitt helt borte.
Side 6 av 6