docFylkesmannens tilrådning
download 
Report Transcription
Fylkesmannens tilrådning
FYLKESMANNEN I BUSKERUD SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM VERNEPLAN FOR SKOG Juvsåsen, Sigdal Knipetjennåsen utvidelse, Krødsherad Nøreimsbekken, Gol Gulsvikelvi, Flå Rankedal, Ringerike Viulkastet, Ringerike Vikerfjell, Ringerike Fosseteråsen, Øvre Eiker FYLKESMANNEN I BUSKERUD, JULI 2015 Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Verneforslag .................................................................................................................................................. 3 Saksbehandling ............................................................................................................................................ 6 Viktige endringer under behandlingen av verneplanen ........................................................................... 6 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser ..................................................................... 7 Høring............................................................................................................................................................. 8 Generelle merknader til verneplanen....................................................................................................... 10 Merknader til det enkelte område som foreslås vernet ......................................................................... 13 7.1 Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, 2 655 dekar ............................................................. 13 7.2 Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, 2 086 dekar ......................................... 17 7.3 Nøreimsbekken naturreservat, Gol kommune, 1 102 dekar....................................................... 18 7.4 Gulsvikelvi naturreservat, Flå kommune, 774 dekar.................................................................... 19 7.5 Rankedal naturreservat, Ringerike kommune, 373 dekar .......................................................... 20 7.6 Viulkastet naturreservat, Ringerike kommune, 192 dekar .......................................................... 24 7.7 Vikerfjell naturreservat, Ringerike kommune, 83 418 dekar ....................................................... 25 7.8 Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker kommune, 2 188 dekar .............................................. 32 Eksterne vedlegg: Forslag til verneforskrift og kart for de enkelte områdene Forsidebilde: Verneforslaget for Fosseteråsen, bilde tatt fra toppen av Fosseteråsen mot vest. Foto: Tom Hellik Hofton 2 1. Verneforslag Fylkesmannen i Buskerud legger med dette fram forslag om vern av åtte skogområder i Buskerud. Områdene ligger i kommunene Sigdal, Krødsherad, Gol, Flå, Ringerike og Øvre Eiker. Verneforslagene berører areal eid av private skogeiere og Opplysningsvesenets Fond. De private skogeierne har tilbudt arealene til frivillig vern som naturreservat. Totalt areal i verneforslaget er ca. 92 788 dekar. Oversikt over Fylkesmannens tilråding: Navn Kommune Juvsåsen Sigdal Knipetjennåsen Krødsherad Nøreimsbekken Gulsvikelvi Rankedal Viulkastet Vikerfjell Fosseteråsen Gol Flå Ringerike Ringerike Ringerike Øvre Eiker Til sammen: Total-areal dekar 2 655 Eier Antall berørte skogeiendommer Privat og OVF*/ Miljødirektoratet Privat 2 086 (utvidelsen) 1 102 774 373 192 83 418 2 188 Privat Privat Privat Privat Privat Privat 3 Verneverdi *** 1 (utvidelsen) ** 4 4 1 1 50 1 eiendom med 4 sameiere 5 5 *** *** *** ** 92 788 Fylkesmannen meldte oppstart av vernearbeid for syv områder 18. mars 2015, og for ett område 10. april 2015. Utkast til verneplan ble sendt på lokal og sentral høring 13. mai 2015 med høringsfrist 17. juli 2015. Det er inngått avtale mellom staten og skogeier om utvidelse av Knipetjennåsen naturreservat. For de andre verneforslagene er avtale ennå ikke undertegnet. Skogeierne har likevel ønsket at høringen skulle gjennomføres. Arbeidet med erstatningsberegninger og forhandlinger har tatt lenger tid enn antatt, men vi har fått tilbakemelding fra de skogsakkyndige om at de regner med det bør være mulig å oppnå avtale i flere av områdene i løpet av kort tid. Fylkesmannens tilråding skjer med forbehold om at det oppnås enighet med grunneier og at avtale undertegnes. Verneverdier De foreslåtte områdene har regional eller nasjonal verneverdi, og de er etter Fylkesmannens vurdering kvalifisert for vern etter naturmangfoldloven. De oppfyller flere av manglene som blir påpekt i ”Evaluering av skogvernet i Norge” (Framstad m. fl. 2002, 2003). Noen av de viktigste punktene er: - Arealer med skog under naturlig dynamikk - Store, noenlunde intakte og sammenhengende skogområder (50-100 km2) - Viktige forekomster av rødlistearter - Rike skogtyper - Truete og sjeldne naturtyper, herunder bekkekløfter 3 Andre interesser Det har vært drevet aktivt skogbruk i verneforslagene fra gammelt av, men de fleste av de foreslåtte områdene er lite preget av aktivt skogbruk sammenlignet med omkringliggende skog. Jakt er en viktig interesse i alle områdene. Noen av områdene er mye brukt til friluftsliv, særlig gjelder dette Vikerfjell. I andre har friluftsliv begrenset interesse, dette gjelder særlig bekkekløftene og de to elveskråningene ved Viul. Alt areal i verneforslagene er LNF-område i kommunenes arealplaner. Spesielle forhold er beskrevet under de enkelte områdene. Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldloven § 33. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av verneområder i ulike vernekategorier. Formålet med det enkelte verneområdet avgjør hvilken vernekategori som blir brukt. I §§ 35 – 39 angis de ulike vernekategoriene og hvilke kriterier som må ligge til grunn. Naturreservat er den strengeste verneformen etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd. For skogvern legges normalt naturmangfoldloven § 37 til grunn, og den lyder slik: ”Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.” Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kap II De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Fylkesmannen har gjort følgende vurderinger: 4 Kunnskapsgrunnlaget § 8 Det foreligger god dokumentasjon av arter og naturtyper i områdene. Dette er dokumentert i egne rapporter, og høringsutkastet gir et sammendrag av verdiene. Utvidelsen av Knipetjennåsen er ikke beskrevet i en egen rapport, men området er kartlagt som en del av frivillig vern-registreringen under første runde av vern i Knipetjennåsen og beskrivelsen av kjerneområdene er lagt inn i Naturbase. Det er videre gjort skogregistreringer som grunnlag for avtalen med private skogeiere. Direktoratet for mineralforvaltning uttaler til høringen at det må fremskaffes informasjon om mineralressursene i verneforslagene slik at vernemyndighetene kan ha godt nok beslutningsgrunnlag for å ta stilling til vern. Dette er kommentert i kap. 6 under behandlingen av høringsuttalelser. Føre-var-prinsippet, § 9 Vi mener at konsekvensene av vernet i forhold til naturmangfoldet er godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i denne saken, slik at det er liten fare for at vernet vil ha ukjente konsekvenser for verneverdiene. Det er normalt lite behov for skjøtsel for å opprettholde verneverdiene i denne typen verneområder, men dette må vurderes fortløpende. Behov for styrking av forvaltning og oppsyn blir meldt til Miljødirektoratet med denne tilrådingen. Restriksjonene som innføres med vernevedtaket vil bidra til å bevare verneverdiene. Den brukes som tillates vil etter Fylkesmannens mening ha liten negativ virkning på disse, og effekten vil således være positiv. Økosystemtilnærming og samla belastning, § 10 Vi mener at vernet ikke vil ha negativ betydning for samla belastning på økosystemene eller samla belastning på verneverdiene i området. Vernevedtak kan i enkelt tilfeller føre til økt bruk av området til naturopplevelse og undervisning, men vi mener dette ikke vil ha vesentlig betydning dersom vernet følges opp med nødvendig oppsyn og informasjon, eller skjøtsel ved behov. Gjennom verneforskriftene reguleres aktivitet i området slik at det ikke skal iverksettes tiltak som kan forringe verneformålet. Forskriftene åpner imidlertid for tiltak vi anser at normalt ikke vil gi negativ påvirkning på reservatet. Dette må også følges opp med oppsyn og informasjon. Ved det mener vi den samla belastningen ikke vil være av negativ betydning for områdene. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, § 11 Siden bruken som tillates etter Fylkesmannens vurdering vil ha liten negativ virkning, får dette prinsippet mindre betydning. Nødvendige kostnader til forvaltning, oppsyn, informasjon og skjøtsel må bæres av staten. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, § 12 Dette punktet omfatter også lokalisering og avgrensing av tiltaket. Verneforslagene inkluderer i hovedsak de verneverdiene som bør inkluderes, og Fylkesmannen oppfatter avgrensning av områdene som god. Til en viss grad er det tatt med arealer som er påvirket av nyere inngrep, dette er gjort for å inkludere verdifulle områder eller for å få en håndterlig vernegrense. 5 2. Saksbehandling Det er gjort naturfaglige registreringer i Nøreimsbekken og Gulsvikelvi gjennom bekkekløftregistreringen i 2008. I områder med skog som er tilbudt til frivillig vern er det gjort naturfaglig registrering fortløpende. På Sigdal prestegårdsskog (Opplysningsvesenets Fonds eiendom) ble det gjort naturfaglig registrering i 2013. Fylkesmannen har fått tilbud om frivillig vern fra alle de private skogeierne som er berørt av verneforslagene. Det er gjort skogtakst som grunnlag for erstatningsforhandlingene, men beregninger og forhandlinger har tatt tid. Så langt er det kun i Knipetjennåsen det er inngått avtale om vern. Skogeierne i de andre områdene har imidlertid ønsket at verneplanen startes opp før avtale er inngått, og at planprosessen kan pågå parallelt med forhandlingene. Det er dermed usikkert om og når det oppnås enighet om avtale. Fylkesmannen sender likevel områdene til Miljødirektoratet med anbefaling om vern. Fylkesmannen meldte oppstart av planarbeid 18. mars og 10. april 2015. Uttalelsene til oppstartsmeldingen er oppsummert som vedlegg til høringsdokumentet. Verneforslag ble sendt på høring 13. mai 2015, med uttalefrist 17. juli 2015. På bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser sender Fylkesmannen nå sin tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og sender sin tilråding til Klima- og miljødepartementet, som deretter forbereder saken og legger forslag om vernevedtak fram for Kongen i statsråd. Etter vedtak ved kongelig resolusjon vil erstatningen til de private skogeierne bli utbetalt i tråd med avtalene. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatene blir merket og skiltet. Grensemerkingen blir normalt utført av jordskifteretten. Statens naturoppsyn har ansvaret for annen skilting. Navn Juvsåsen Presttjennmarka Tilbud Febr 2011 Knipetjennåsen Nøreimsbekken Gulsvikelvi Rankedal Viulkastet Vikerfjell Fosseteråsen Mars 2014 Jan 2012 Des 2014 Des 2014 Des 2014 Des 2014 Mai 2012 Avtale Ikke inngått April 2015 Ikke inngått Ikke inngått Ikke inngått Ikke inngått Ikke inngått Ikke inngått Oppstart 18. mars 2015 18. mars 2015 Høring 13. mai 2015 13. mai 2015 18. mars 2015 18. mars 2015 18. mars 2015 18. mars 2015 18. mars 2015 18. mars 2015 10. april 2015 13. mai 2015 13. mai 2015 13. mai 2015 13. mai 2015 13. mai 2015 13. mai 2015 13. mai 2015 Tilråding Tas ut i påvente av utvidelse 30. juli 2015 30. juli 2015 30. juli 2015 30. juli 2015 30. juli 2015 30. juli 2015 30. juli 2015 3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Etter høringen er ett område tatt ut av verneplanen, det er Presttjennmarka i Sigdal kommune. Verneforslaget for Presttjennmarka omfattet kun areal eid av Opplysningsvesenets Fond, men det verneverdige arealet strekker seg ut over grensa for denne eiendommen. I høringsperioden har det vært kontakt med en nabo som er interessert i å vurdere frivillig vern. Fylkesmannen anbefaler derfor at videre verneprosess utsettes til vi har fått avklart en eventuell utvidelse. Området har viktige naturverdier, og Fylkesmannen vil jobbe for å få en rask saksgang videre. 6 Fylkesmannen anbefaler at de åtte andre områdene vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven § 37. Fylkesmannen foreslår ingen endringer av navn på områdene etter høringen. For seks av områdene foreslår Fylkesmannen ingen endringer i grensene (Knipetjennåsen, Nøreimsbekken, Gulsvikelvi, Rankedal, Viulkastet, Fosseteråsen). I ett område foreslås det noen mindre endringer i grensa (Juvsåsen). For Vikerfjell er det gjort noen større endringer i grensa etter høringen. Det er gjort flere endringer i forskriftene for områdene. Se nærmere nedenfor. 4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet bestemmer hvem som er forvaltningsmyndighet for verneområder. Dette er i hovedsak Fylkesmannen, men forvaltningsmyndigheten er i noen tilfeller delegert til kommunene. Av de berørte kommunene er det foreløpig ingen som har fått delegert forvaltningsmyndighet for sine verneområder, men Gol kommune har nylig søkt om delegasjon. Siden verneformålet i stor grad er knyttet til gammel skog under naturlig dynamikk, vil det være lite behov for skjøtsel i verneområdene. Unntaket er de to små verneforslagene på Viul som har mye lauvskog og rike og varierte naturtyper. Her kan det være aktuelt med skjøtsel for å sikre de spesielle naturverdiene og hindre en utvikling mot grandominans. I Vikerfjellområdet er det relativt stor friluftslivsaktivitet. Her kan det være behov for noe aktiv tilrettelegging, blant annet for å redusere vegetasjonsslitasje. Det blir som regel utarbeidet informasjonsplakat eller annen informasjon om reservatene. I forskriftene åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette kjenner Fylkesmannen ikke til at det er andre problemstillinger som vil kreve store ressurser økonomisk eller arbeidsmessig. Behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert, og ved behov vil det bli søkt om midler fra Miljødirektoratet på vanlig måte. Statens naturoppsyn har oppsynsansvar for alle verneområder, og de vil organisere oppsyn i nye naturreservater etter vernevedtak. Vi anbefaler at oppsynsbehovet ses i sammenheng med verneplan for Tyrifjorden. Denne planen ligger nå i Klima- og miljødepartementet. I Fylkesmannens tilråding om verneplan for Tyrifjorden anbefalte vi en økning i ressurser til forvaltning og oppsyn, og sa at det kan være behov for inntil en hel stilling til oppsyn. Flere reservater med skjøtselsbehov og nærheten til store befolkningsgrupper gjør at det er behov for en betydelig oppsynsinnsats. 7 5. Høring Verneplanen er sendt på høring til alle berørte grunneiere og en rekke lokale, regionale og sentrale høringsinstanser. Lokale og regionale instanser Ringerike kommune Krødsherad kommune Gol kommune Flå kommune Sigdal kommune Øvre Eiker kommune Buskerud fylkeskommune Norskog Norges Skogeierforbund Viken Skog Buskerud Bondelag Buskerud Bonde- og Småbrukarlag v/ Einar Grimelid Forum for natur og friluftsliv – Buskerud Ringerikes Turistforening Naturvernforbundet i Buskerud v/ Per Øystein Klunderud Buskerud Natur og Ungdom v/ Nora Eid Haugen Buskerud botaniske forening v/ Kristin Bjartnes NOF Buskerud v/ Anne Sørensen Buskerud Orienteringskrets Buskerud Skikrets Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud Forsvarsbygg EB NETT AS EB kraftproduksjon Ringeriks-kraft Nett AS / Viul Kraft AS Krødsherad e-verk Hallingdal kraftnett AS Midt nett Buskerud AS Øvre Eiker Nett AS Telenor Servicesenter for nettutbygging Statens Vegvesen Region Sør Vikerfjell Skiløyper v/Asbjørn Wilhelmsen Ringerike Trekkhundklubb v/ Steffen Torgersbråten Sentrale instanser AVINOR AS Biologisk institutt Den Norske Turistforening Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Forsvarsbygg Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftsrådenes Landsforbund Jernbaneverket Kjemisk Forbund 8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Luftfartstilsynet Natur og Ungdom NHO Reiseliv Norges Bondelag Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Fjellstyresamband Norges Geologiske Undersøkelser Norges handikapforbund Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges Luftsportforbund Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Orienteringsforbund Norges Skogeierforbund Norges vassdrags- og energidirektorat Norsk Biologforening Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Botanisk Forening Norsk Industri Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for skog og landskap Norsk Organisasjon for Terrengsykling, c/o Endre Storløkken Norsk Orkideforening, v/Steinar Samsing Myhre Norsk Ornitologisk Forening Norsk Sau og Geit Norskog Norsk Zoologisk Forening NSB hovedadministrasjonen NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi NTNU, Ringve botaniske have NTNU, Vitenskapsmuseet Oljedirektoratet Riksantikvaren SABIMA Statens landbruksforvaltning Statens Kartverk Statkraft SF Statnett SF Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene Statskog SF Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage 9 Vegdirektoratet Villreinrådet i Norge v/ Øystein Landsgård WWF - Norge 6. Generelle merknader til verneplanen Generelle merknader ved høring Språkrådet og Kartverket minner om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister og til stedsnavntjenesten. Språkrådet har kommentar til navnet Juvsåsen, se i kap 7.1, ellers mener de at navnene er dekkende og har ingen kommentarer. Kartverket påpeker at de ikke kan se at det er utarbeidet kart for områdene i henhold til Miljødirektoratets spesifikasjon. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) påpeker at det foreligger lite informasjon om mineralressursene i området, og at dette bør fremskaffes for å ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag ved vedtak om vern. Slike ressurser representerer store verdier, som kan bli båndlagt ved vern. DMF beskriver følgende mineralressurser som er registrert i NGU sine databaser: - Rankedal og Viulkastet ligger i randsonen av Eggemoen grusforekomst som er en av Norges største sand- og grusforekomster. DMF ber om at det utredes konsekvensen for framtidig ressursutnyttelse, samt hvor mye av grusforekomsten som blir båndlagt. - I Juvsåsen er det registrert flere mineralressurser både innenfor (nikkel) og like utenfor (molybden) verneforslaget. DMF kan ikke konkludere om dette er interessant for framtidig utnyttelse, og ber om at det gjennomføres kartlegging før videre behandling av verneområdet. NGU har ingen registrerte forekomster innenfor de andre verneforslagene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort en enkel gjennomgang av verneforslaget og kan ikke se at de foreslåtte naturreservatene er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. NVE påpeker at det er vanlig at lokale netteiere er høringsinstanser, og at de ikke kan se at det er tilfelle her. Landbruksdirektoratet påpeker at beite er tillatt. Ber om at det åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppsetting av gjerder, samt vedlikehold av disse, eller nødvendig motorferdsel i den forbindelse. I de områdene det er veier som skal brukes til drift av bakenforliggende skog, bemerker Landbruksdirektoratet at det i vernebestemmelsene ikke er åpnet for eventuelle nødvendige oppgraderinger av veiene. Det er heller ikke åpnet for nødvendig motorferdsel på veiene i forbindelse med drift av bakenforliggende skogareal. De ber Fylkesmannen vurdere å åpne for dette, dersom det er nødvendig for drift av bakenforliggende skogareal. 10 Forsvarsbygg opplyser at forbud mot start og landing med luftfartøy medfører at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Forsvarsbyggs utgangspunkt er at områdene, som i hovedsak er dekket av skog, ikke gir mulighet for landing med helikopter. Risikoen for at et av Forsvarets helikoptre skal lande innenfor verneområdene anses som svært lav. Forsvarsbygg mener det er tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra dette forbudet i samtlige verneforslag, slik det er gjort i forslaget for Vikerfjell. Hensikten er ikke å skaffe Forsvaret generell landingstillatelse, men å knytte eventuelle forbud til den type virksomhet som utgjør en reell trussel for verneområdene, samt unngå uhensiktsmessige flykart. Statens Vegvesen har ingen merknader til syv av de foreslåtte områdene. De har kommentarer til verneforslaget for Rankedal og for Viulkastet, dette er tatt inn i kapittel syv om de enkelte områdene. Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positiv til vern, og ønsker at uberørt natur kan brukes til fots og på tråsykkel. De mener strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven § 2 bare bør innføres der tungtveiende vernehensyn tilsier det. Dersom det ikke er registrert rødlistearter på skogbunnen der ferdselen foregår, er det ikke behov for å begrense ferdsel på stier og veier. NOTS ber om at restriksjoner mot ferdsel med sykkel tas ut av forskriftene og at ferdsel heller begrenses på bestemte sårbare stier i forvaltningsplan. Kartlegging og bruk av stier og gamle ferdselsveier er positivt og bidrar til kulturminnevern. NOTS mener at gjengroing ofte er et større problem enn bruk, og at sykling kan være med på å holde gamle stier oppe. De ber om at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikkemotorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring, etc.) – altså at det kan sykles på "tilfrosset snødekt mark". NOTS har kommentarer til enkeltområder, dette er tatt inn i kapitlene for de respektive områdene. Fylkesmannens kommentarer Innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister Fylkesmannen viser til at vernevedtak vanligvis omfatter områder fra flere fylker. Det er derfor hensiktsmessig at innmelding til Sentralt stedsnavnregister skjer på sentralt nivå, ved at enten Klima- og miljødepartementet eller Kartverket sørger for innmelding. Kart Angående kartgrunnlaget antar vi at Kartverket påpeker at kartdata for verneforslagene ikke er lagt ut på Naturbase under Foreslåtte verneområder. Fylkesmannen har nå sendt foreslåtte verneområder til Naturbase. Informasjon om mineralske ressurser Fylkesmannen viser til at ingen av de foreslåtte områdene er så store at de omfattes av krav om konsekvensutredninger. I saksbehandlingen tas det utgangspunkt i eksisterende kunnskap, men det blir ikke gjort nye registreringer. Innenfor de rammene Fylkesmannen har i verneplanarbeidet, ser vi det ikke som mulig å gjøre registreringer i forhold til potensielle næringer eller aktiviteter som ikke er pågående. Det ligger heller ikke noe krav til miljøforvaltningen om at de skal framskaffe ny kunnskap innen ulike tema. Gjennom høringsrunden kan berørte parter legge fram kunnskap om andre interesser i de aktuelle områdene. De tre områdene der det er registrert mineralforekomster har svært høy verneverdi. Fylkesmannen vurderer kravene i naturmangfoldloven som ivaretatt gjennom 11 verneplanprosessen, og tilrår at verneforslagene fremmes. Fylkesmannen tar informasjonen om de mineralske ressursene inn i beskrivelsen av de aktuelle områdene i denne tilrådingen. Høring til lokale netteiere Fylkesmannen har sendt høringen til alle de lokale netteierne. NVE står på lista over sentrale høringsinstanser, og de fikk kun tilsendt den adresselista, mens de lokale netteierne står på lista over lokale og regionale instanser. Gjerder for husdyrbeite I bekkekløftene, Nøreimsbekken og Gulsvikelvi, anser vi at det er lite aktuelt med beite, og det er heller ikke ønskelig med gjerde i disse to områdene. Fylkesmannen ser imidlertid at det kan være behov for gjerde for husdyr i enkelt av områdene. Gjennom en søknadsprosess kan forvaltningsmyndigheten sikre at gjerder blir satt slik at det ikke er til skade for verneformålet. For Vikerfjell, Viulkastet, Rankedal, Juvsåsen, Fosseteråsen og Knipetjennåsen vil Fylkesmannen foreslå at det tas inn i forskriftene en mulighet for å gi dispensasjon for oppsetting av gjerde, samt motorferdsel for dette. Det tas inn et punkt i forskriften § 7 som sier: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Videre tas det inn et punkt i § 7 som gir mulighet for dispensasjon for motorferdsel ved oppsetting av gjerder. Motorferdsel for drift av bakenforliggende skog Det er kun i Juvsåsen det det går vei gjennom reservatet som brukes til drift av bakenforliggende skog, se kommentar i kap 7.1. Start og landing med Forsvarets luftfartøy Fylkesmannen er enig i Forsvarsbygg sin argumentasjon og ser at sannsynligheten for at Forsvaret skal lande akkurat i disse områdene er liten. Det kan derfor ikke anses som noen stor trussel mot verneformålet. Spørsmålet er også drøftet av forsvaret og Miljødirektoratet tidligere, og i 2014 ble dette punktet tatt inn i alle forskriftene for skogvern. I forskriften for VIkerfjell er dette punktet med i høringn. For alle de andre områdene som tilrås i denne saken, anbefaler Fylkesmannen at det tas inn et punkt i § 6 som sier: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Forsvarets landing og start med luftfartøy. Sykling i stier Fylkesmannen mener det er riktig å ha strengere bestemmelser for friluftsliv i vernede områder enn det friluftsloven åpner for på generell basis. Dette skyldes både forekomster av spesielt sårbare arter og naturtyper, og et ønske om at vernede områder skal fremstå som lite preget av slitasje. Vi er enig i at stiene i enkelte verneområder trolig kan tåle sykling og riding. I denne verneplanen vurderer vi imidlertid at sykling kan gi for stor belastning på flere av områdene. Dette er vurdert for hvert enkelt område i kap 7. Sykling i skiløyper Sykling langs skiløyper vinterstid er en ny type aktivitet som i liten grad har blitt vurdert i tidligere verneprosesser. Vi konstaterer at dette ser ut til å være en aktivitet som er i vekst og som kan bli et attraktivt friluftslivtilbud i fremtiden. Fylkesmannen mener effektene utenfor verneområdene bør vurderes før en eventuelt åpner for slik bruk i vernede områder. På sikt kan det eventuelt, etter konkrete vurderinger, gis dispensasjon for å sykle i bestemte løyper, dette kan også vurderes gjennom forvaltningsplan. 12 Fylkesmannens tilråding Gjerder for husdyrbeite Fylkesmannen foreslå at det tas inn i forskriftene en mulighet for å gi dispensasjon for oppsetting av gjerde, samt motorferdsel for dette. Det tas inn et punkt i forskriften § 7 som sier: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Videre tas det inn et punkt i § 7 som gir mulighet for dispensasjon for motorferdsel ved oppsetting av gjerder. Start og landing med Forsvarets luftfartøy For alle områdene som tilrås i denne saken, anbefaler Fylkesmannen at det tas inn et punkt i § 6 som sier: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Forsvarets landing og start med luftfartøy. 7. Merknader til det enkelte område som foreslås vernet 7.1 Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, 2 655 dekar Juvsåsen ligger 3-5 km nord for Prestfoss i Sigdal kommune. Området har stor økologisk variasjon i topografi, lokalklima, fuktighet, rikhet og løsmasser. Dette gir også svært stor variasjon i vegetasjonstyper. Verneforslaget berører to private eiendommer samt Sigdal prestegårdsskog. Denne var tidligere eid av Opplysningsvesenets fond, men er nå kjøpt av Miljødirektoratet med tanke på dels vern og dels makeskifte for private skogeiere som avgir skog til vern. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet er å bevare et skogområde med svært stor økologisk variasjon og med mange ulike skogsamfunn representert. Området består av overveiende gammel naturskog rik på død ved og med tydelig preg av tidligere tiders skogbranner. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold på grunn av stor forekomst av høyproduktiv, lavereliggende skog, mye gamle trær og død ved i ulike nedbrytningsstadier og mye løvtrær, særlig osp. Artsmangfoldet er svært høyt, særlig av karplanter og vedboende sopp, og det er registrert en rekke krevende og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37. Planstatus Hele arealet er LNF-område med spredt boligbygging. Mineralske ressurser I NGU sine databaser er det registrert flere mineralressurser både innenfor (nikkel) og like utenfor (molybden) verneforslaget. Inngrepstatus Det ligger ei lita hytte med uthus innenfor verneforslaget. 13 En traktorvei krysser verneforslaget sør for Holmenhytta, denne må brukes for drift av bakenforliggende skog. Holmensetervegen traktorveg/vinterveg går gjennom verneforslaget fra bygda til skogområdene ved Glessjøen. Grunneierne ønsker å oppgradere denne veien, se nedenfor. I søkket vest for Juvsåsen har det blitt tatt ut nikkel i et lite dagbrudd. Der er også en gammel hustuft. Ved Oksåsen har det vært en gammel bjørnestilling som er delvis sammenrast. Dette kulturminnet ønsker grunneier kunne restaurere / gjenoppbygge i tråd med gamle bilder, og Fylkesmannen er positiv til det. Utenom dette finnes det noen gamle hesteveier. Lokale høringsuttalelser Guttorm Tovsrud og Andreas Ramstad (skogeiere) forutsetter at Holmensetervegen kan oppgraderes til helårs traktorvei, veiklasse 8. Dette er viktig for skogsdrift på den indre del av eiendommene. Alternativet er at de må ut på offentlig vei, noe som blir en lang omvei. Mulighet for denne vegen er en forutsetning for at skogeierne skal inngå avtale om vern. Skogeierne ønsker grensejusteringer ved Vardåstjenn. De forutsetter at bilveiene til Vardåstjenn og Holmenhytta, som går langs grensa for reservatet, skal kunne oppgraderes til veiklasse 3, og ber derfor om at vernegrensa legges så langt ut fra veien at dette ikke hindres. De presiserer at det må kunne legges tømmer på begge sider av veien og dette krever seks meter fra veiskulder. Videre ønsker de at grøfta areal nord for Vardåstjenn ikke blir en del av makeskiftearealet. Stier og hesteveier, blant annet Prestvegen, Malmveien og en hestevei i Juvsåsen, må tegnes inn på vernekartet og kunne ryddes. Sigdalsløypa, en skiløype som krysser KroktjennHolmenhytta, må kunne ryddes og tegnes inn på vernekartet. De påpeker at felt storvilt må kunne hentes ut med ATV. De påpeker noen feil i områdebeskrivelsen i høringsutkastet. Nedre Sigdal Idrettsforening ved Orienteringsgruppa har utarbeidet nytt orienteringskart for området og arrangerer turorientering og mindre treningsløp innenfor forslag til verneområde. De ønsker å fortsette denne aktiviteten. Sentrale høringsuttalelser Språkrådet finner bare Juvåsen i Sentralt stedsnavnregister (SSR), og har bedt Kartverket om å reise formell navnesak. Kartverket påpeker at skrivemåten Juvåsen var et resultat av feil avskrift. Dette skal være Juvsåsen, og de har nå rettet dette i registeret slik at Juvsåsen nå er eneste godkjente skrivemåte på denne lokaliteten i Sigdal. Det er derfor ikke nødvendig med navnesak. Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) mener det er uheldig at det ikke tillates sykling på stier fordi det ikke blir et sammenhengende sykkelnett, og peker særlig på at Holmensetervegen. De påpeker også at det ser ut som skiløypene i området er unøyaktig inntegnet. 14 Fylkesmannens kommentar Fylkesmannen har vært på befaring i Juvsåsen sammen med skogeierne og de skogsakkyndige og sett på blant annet Holmensetervegen og grensejusteringene ved Vardåstjenn. Holmensetervegen Dette er en ferdselsveg som i uminnelige tider har vært et viktig bindeledd mellom bygda og de indre skogsområdene i forbindelse med skogsdrift, jakt og fiske. Den har vært brukt som traktorveg der den nederste halvparten er brukt både sommer og vinter, mens den øverste delen bare har vært kjørt om vinteren. Skogeierne ønsker å kunne oppgradere veien slik at den kan brukes hele året, og dette vil innebære rydding av enkelte trær samt noe grunnarbeid, bl.a. drenering av våte partier. Fylkesmannen ser at det er flere forhold som gjør denne saken spesiell. Som erstatning får skogeierne makeskifte med prestegårdsskogen, og de vil ha stor nytte av denne traseen i forbindelse med drift av makeskiftearealene. I og med verneforslaget er det ikke andre muligheter for transport gjennom området, og de må da ut på offentlig vei som er mye lenger. Arbeidet er tenkt gjort nå i høst. I områder som er foreslått vernet skal det normalt ikke skje tiltak i form av nye tekniske inngrep eller oppgradering av eksisterende anlegg. På grunn av de spesielle forholdene ved denne saken mener Fylkesmannen likevel det er akseptabelt at Holmensetervegen blir utbedret. På deler av strekningen vil arbeidet være vedlikehold av eksisterende traktorveg, på resten er det en oppgradering og mindre omlegging av eksisterende vinterveg. I og med at området ikke er vernet ennå, skal saken ikke behandles som en dispensasjonssak, men Fylkesmannen har, i overenskomst med Miljødirektoratet, bekreftet overfor skogeierne at tiltaket er i orden for vernemyndighetene. Vegen vil bli merket som traktorveg på vernekartet. Fylkesmannen anbefaler at bruk av de to traktorvegene skal være generelt tillatt i forbindelse med skogsdrift og uttransport av felt elg og hjort. Det må også kunne gis tillatelse til motorferdsel på Holmensetervegen til transport av materialer og utstyr til hytte. Disse punktene foreslås derfor tatt inn i forskriften. Grensejusteringer ved Vardåstjenn Der vernegrensa går langs bilveger ønsker skogeierne mulighet for å utvide vegene, samt å legge tømmer langs vegen. Fylkesmannen kan ikke se at dette vil være til skade for verneformålet, og tilrår at grensa justeres slik at den ligger minimum 6 meter fra veien. Unntaket er langs myrkant der det vil være uheldig med utfylling, og der grensa ligger om lag 3 meter fra vegen. Nord for Vardåstjern er det noen grøfter som munner ut i tjernet. Det grøfta arealet ligger utenfor verneforslaget, men renner inn i foreslått reservat. Ved eventuelt vedlikehold av grøftene vil det være behov for å grave opp helt ned til tjernet. Fylkesmannen mener dette ikke er ønskelig innenfor verneområdet, og tilrår at dette løses ved at arealet med grøfter tas inn i reservatet og ikke blir en del av makeskiftearealet. Dette utgjør om lag 7 dekar. Stier og løyper Fylkesmannen har oppdatert vernekartet med skiløype og stier fra Sigdal kommunes sti- og løypeplan. Skogeierne påpeker at traseen for skiløypa ikke stemmer helt med faktisk kjøretrasé. De påpeker også at de gamle ferdselsveiene Malmvegen og Prestvegen fortsatt mangler på vernekartet. Fylkesmannen vil sjekke dette og eventuelt ettersende oppdatert kart til Miljødirektoratet. 15 Bruk av sykkel I Juvsåsen er det store og til dels sårbare naturverdier, og Fylkesmannen ønsker ikke å åpne for at det skal være tillatt å sykle på alle stier. Det er imidlertid tillatt å bruke sykkel på traktorveger, og i og med at Holmensetervegen blir omgjort til traktorveg, blir det mulighet for en gjennomgående sykkelforbindelse gjennom Juvsåsen. Bruk av ATV til utkjøring av felt storvilt I høringsforslaget er det hjemmel i forskriften § 7 til å gi dispensasjon for uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjøretøy. I tråd med vanlig praksis er dette ikke generelt tillatt, men søknadspliktig slik at det eventuelt kan settes vilkår for kjøringen. Turorientering og idrettsarrangementer Den foreslåtte forskriften for Juvsåsen har forbud mot idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. Dette omfatter også å utplassere orienteringsposter i reservatet, da slike poster kan medføre mye konsentrert ferdsel med medfølgende slitasje og forstyrrelse. Det kan etter søknad gis dispensasjon for arrangementer eller utplassering av poster i de vernede områdene. Fylkesmannen har erfaring for at større arrangementer i enkelte tilfeller kan ha betydelig negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene avhenger av type aktivitet, omfang, tidspunkt og sårbarheten i det berørte området. Derfor mener Fylkesmannen at idrettsarrangementer eller andre større arrangementer som hovedregel bør vurderes i forhold til verneformålet før gjennomføring. Ved å kreve søknad kan forvaltningsmyndigheten vurdere de effekter som det konkrete arrangementet kan medføre på verneverdiene, og om det er behov for å sette vilkår ved en eventuell dispensasjon. Slik kan omfang, tidspunkt og lokalisering styres slik at aktiviteten i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene som er vernet. Dessuten vil forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av tidligere gitte dispensasjoner kunne vurdere den samlede belastningen i området. Siden forvaltningen av verneområder har som mål at verneverdiene skal opprettholdes i et langt tidsperspektiv, må restriksjonsnivået i verneforskriftene settes med utgangspunkt i føre-var-prinsippet. Samtidig skal forvaltningen av verneområdene ikke være strengere enn det som er nødvendig for å ivareta verneformålet på lang sikt. Det vil ofte være mulig å finne løsninger som både ivaretar verneformålet og sikrer slik aktivitet, blant annet gjennom å tilse at omfang, trasévalg og tidspunkt for gjennomføringen ikke kommer i konflikt med verneverdiene. En eventuell søknad bør sendes i god tid for å få en best mulig gjennomgang og vurdering av saken. Arrangementer som gjennomføres årlig i tilnærmet lik form kan få flerårige dispensasjoner. Forbudet omfatter ikke mindre grupper, arrangementer med inntil 30 deltakere er generelt tillatt. Større idrettsarrangementer bør være søknadspliktig slik at man har muligheten til å stille vilkår. Dersom slike arrangementer kan være til skade for verneformålet, bør de fortrinnsvis legges utenfor verneområdene. Bestemmelsene i verneforslaget vurderes som hensiktsmessig, både av hensyn til ivaretakelse av verneverdiene og bruken av områdene. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Juvsåsen vernes som naturreservat med endring i grense som beskrevet ovenfor og med følgende endringer i forskrift: 16 - - Endring i § 4 nr 6: Vedlikehold av eksisterende hytter endres til Vedlikehold av eksisterende bygninger. Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel på traktorveier avmerket på vernekartet i forbindelse med skogsdrift. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Det tas inn mulighet i § 7 for å gi dispensasjon for motorferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder. 7.2 Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, 2 086 dekar Knipetjennåsen naturreservat ligger om lag 4 km øst for Noresund i Krødsherad kommune. Et areal på 4 867 dekar ble i februar 2014 vernet som naturreservat. Nå foreslås en utvidelse med 2 086 dekar på østsiden av eksisterende reservat. Totalarealet blir 6 953 dekar. Verneforslaget består av ei bratt, sør- og østvendt li ned mot Krøderen og Hamremoen. Flere bekkeløp går gjennom området. Verneforslaget har fattige bergarter med lite løsmasser og stedvis bart fjell i dagen. Fattige skogtyper dominerer, men lokalt er det små forekomster av rikere berggrunn som gir grunnlag for rikere vegetasjonssamfunn. Det er stort sett barblandingsskog med blåbærgranskog og bærlyngfuruskog, og furu og gran er de vanligste treslagene. Spredte innslag av bjørk og osp, og forholdsvis mye myr. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Knipetjennåsen har gammel barblandingsskog og forekomster av interessant lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37. Planstatus LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. Enkelte lokaliteter med ras og skredfare. Nederst kommer det inn litt areal med LNFR for spredt fritidsbebyggelse – Framtidig. Inngrepstatus På Åsen er det ei hytte og et uthus, det går en gammel traktorvei opp hit. Det er også ellers noen stier og gamle driftsveier inn i området, disse er avmerket på vernekartet. Lokale høringsuttalelser Kristin Lindberg (skogeier) har muntlig uttrykt ønske om at stier og gamle hesteveier skal merkes på vernekartet slik at de kan ryddes og holdes ved like. 17 Sentrale høringsuttalelser Norsk Organisasjon for Terrengsykling reagerer på at det i forskriften for Knipetjennåsen åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til rydding av nye stier og bruk av hest utenfor eksisterende traseer. NOTS stiller spørsmål ved begrunnelsen for at nye stier ikke skal kunne benyttes av syklende. Fylkesmannens kommentar Stier og gamle ferdselsårer Fylkesmannen er enig i at eksisterende stier og ferdselsårer i så stor grad som mulig bør avmerkes på vernekartet. Det vil da være generell adgang til å rydde og holde de ved like. Vi har i samarbeid med skogeier avmerket gamle ferdselsårer på kartet. Sykling Innenfor reservatet er det både stier, traktorveier og skogsbilveier. I Knipetjennåsen er det relativt lite myrareal, og Fylkesmannen mener det ikke er særskilte forhold i Knipetjennåsen som skulle tilsi at stiene ikke kan benyttes til riding og sykling. Denne vurderingen ble også gjort i forbindelse med det forrige vernevedtaket for Knipetjennåsen. Fylkesmannen foreslår at det blir gjort en endring i forskriften § 5 b) ved at ordet traseer byttes ut med stier. Teksten blir da mer entydig og i samsvar med vernekartet. Det blir da tydelig at det er tillatt å ri og sykle på stiene. Fylkesmannen mener at den generelle tillatelsen til å rydde stier og veier, samt ri og sykle, bør være knyttet til de stiene og veiene som er avmerket på vernekartet. Dette er viktig for å kunne ha en kontroll med bruk og eventuell slitasje. Forskriften for Knipetjennåsen åpner for at det skal kunne gis dispensasjon til riding utenom sti, men en slik tillatelse vil bli gitt innenfor et begrenset areal og/eller omfang. Det er ikke ment å gi en generell åpning for å ri utenom stier. Dersom Fylkesmannen gir tillatelse til å rydde nye stier vil det ikke automatisk være tillatt å sykle der. Det må vurderes i det konkrete tilfelle og eventuelt gis en dispensasjon. Gjerde for beiting: se Kapittel 6 Generelle merknader. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Knipetjennåsen vernes som naturreservat med grense som under høringen og med følgende endringer i forskriften: - Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Landing og start med Forsvarets luftfartøy. - § 5 b) endres til: Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom på eksisterende veger og stier inntegnet på vernekartet. - Det tas inn et punkt i forskriften § 7: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Videre tas det inn et punkt i § 7 som gir mulighet for dispensasjon for motorferdsel ved oppsetting av gjerder. 7.3 Nøreimsbekken naturreservat, Gol kommune, 1 102 dekar Nøreimsbekken ligger i de lange, bratte, nordvendte liene sørøst for Gol sentrum. Verneforslaget omfatter bekkekløfta og en tørr åsrygg og et fuktig søkk øst for hoved kløfta. Berggrunnen består av migmatitt og migmatittisert gneis med sparsomt løsmassedekke. Lokalklimaet i bekkekløfta er stabilt og fuktig. 18 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare en svært verdifull bekkekløft med særlig verdi knyttet til gammel, rik og ekstremfuktig bekkekløftskog med tilhørende mangfold av lav, moser og karplanter. Området har også forekomster av rike skogtyper og gammel granskog rik på død ved. Det er en målsetning å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og eventuelt videreutvikle dem. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37. Planstatus LNF-område med angitt hensynssone bevaring naturmiljø. Retningslinje angående ivaretakelse av naturmiljø: I sone for ivaretakelse av Frygisk slørsopp (BN1), og for ivaretakelse av nasjonal verdifull bekkekløft langs Nøreimsbekken (BN2) kan hogst bare foretas etter spesiell godkjenning. Inngrepstatus En ny traktorvei går opp lia vest for Nøreimsbekken. Den krysser bekken ca. 650 moh. og fortsetter på østsiden opp til Nøreimshytta. Veien går store deler av strekningen innenfor verneforslaget, men hytta ligger like utenfor grensa. Langs østsiden av bekken går det en gammel hestevei. Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Nøreimsbekken. Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Nøreimsbekken. Fylkesmannens kommentar Fylkesmannen anbefaler grense som under høringen, og med en endring i forskriften. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Nøreimsbekken vernes som naturreservat med grense som under høringen og med følgende endring i forskrift: - Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7.4 Gulsvikelvi naturreservat, Flå kommune, 774 dekar Gulsvikelvi ligger sør i Flå kommune, vest for nordenden av Krøderen. Over en strekning på ca. 4 km, i høydelaget 210-560 moh. danner elva ei relativt stor, nord- til østvendt bekkekløft. Bekkekløftmiljøet er meget velutviklet og variert, med svingete kløfteløp, trang dalbunn og bratte skråninger som rives opp av mange bergvegger. Elva danner en rekke fossefall, det høyeste på ca. 20 meter. Terrenget er kronglete og mange steder tilnærmet utilgjengelig. Naturgrunnlaget er variert, med stor spennvidde i topografi, eksposisjon, lokalklima og rikhet, noe som gjenspeiles i vegetasjonstypene som også viser stor variasjon. På skyggesida og i øvre deler er blåbærskog vanligste skogsamfunn. Solsida er helt annerledes med varmere lokalklima og rikere berggrunn og med mye større dekning av rike skogtyper. 19 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med en velutviklet bekkekløft med sitt biologiske mangfold, og områdets naturlige økologiske prosesser. Området har særlig verdi knyttet til stabilt fuktig bekkekløftskog med rikt mangfold av lav, sopp og karplanter. Området har særskilt betydning for bevaring av sjeldne og truede lavarter. Videre er verdiene knyttet til stor forekomst av gamle trær og død ved av gran og løvtrær. Det er en målsetning å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og eventuelt videreutvikle dem. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37. Planstatus I kommuneplanen er dette LNF-område hvor øverste del av verneforslaget er område som skal reguleres etter PBL - framtidig. En områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet ble vedtatt av Flå kommune i februar 2015 med en rekke felt for fritidsbebyggelse og andre fritids- og turistformål. Planen berører de øverste 150 meter av verneforslaget med areal der formålet er LNF-område. Inngrepstatus Enkelte traktorveier går inn i verneforslaget. Gulsvikvegen Nord går langs nordvestsiden av kløfta opp til Gulsviksætran og krysser verneforslaget over en sidebekk. Denne veien har blitt vesentlig utbedret de senere årene. Traseen er også lagt noe om, og dette berører kanten av kløfta og kjerneområder et par steder, på tross av at godkjenning er gitt under forutsetning av at det skulle tas særskilt hensyn til registrert bekkekløft. Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Gulsvikelvi. Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Gulsvikelvi. Fylkesmannens kommentar Fylkesmannen anbefaler grense som under høringen, og med en endring i forskriften. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Gulsvikelvi vernes som naturreservat med grense som under høringen og med følgende endring i forskrift: - Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7.5 Rankedal naturreservat, Ringerike kommune, 373 dekar Verneforslaget omfatter den bratte elveskråningen fra Eggemoen og ned mot Randselva der denne danner en stille meanderbue ved Viul. Brattskråningen kan minne om et sørvendt amfi. De øvre og midtre delene består av sandige sedimenter, mens den nedre består av marin leire med enkelte raviner. Store mengder grunnvann presses ut i overgangen mellom de permeable sand- /grus-sedimentene og den kompakte leiren under. Dette fører til at det er nivåer med 20 utpregete kildehorisonter, fra diffuse vannsig til punktkilder med småbekker nedenfor. Gamle og nyere spor etter ras forekommer. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare en elveskråning med leirraviner og med en unik sonering fra tørr, rik sandfuruskog til frisk edelløvskog og ekstreme gråorkildeskoger. Videre er formålet å bevare områdets betydning for sjeldne naturtyper og stort biologisk mangfold. De spesielle naturtypene huser flere sjeldne arter av karplanter og fugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37. Planstatus Alt areal er LNF-område. Mineralske ressurser I NGU sine databaser er det registrert at Rankedal og Viulkastet ligger i randsonen av Eggemoen grusforekomst som er en av Norges største sand- og grusforekomster. Inngrepstatus En traktorvei går gjennom området nede ved elva. I vest ligger et pumpehus ved elva, derfra går det ledninger som fører vannet opp til en glattkjøringsbane som ligger like ovenfor reservatet. Lokale høringsuttalelser Ola Tronrud AS påpeker at verneforslaget vil komme i konflikt med kryssløsning for fremtidig trase fra Eggemoen til Nymoen, påkobling til dagens E16 og avkjøring til Eggemoen Aviation & Technology park. Rankedal grenser til det stedet på Eggemoen hvor det er mulig å etablere et direkte kryss mellom E16 og industriområdet og Viulveien. De har forståelse for at verneforslaget har stor verdi, men ber om at en kan se på avgrensingen slik at det kan kombineres med fremtidig kryssløsning og utvikling av næringsparken. De påpeker at dette er viktig for videre vekst i regionen. Sentrale høringsuttalelser Statens vegvesen (SVV) påpeker at verneforslaget berører deler av området som er avsatt til ny E16 på strekningen Nymoen – Eggemoen - Olum. Dette er en nasjonalt viktig veg som går mellom Bergen og Gävle i Sverige. Det er vedtatt reguleringsplan for strekningen Eggemoen – Olum, og det er startet opp arbeid med kommunedelplan for strekningen Nymoen – Eggemoen. Det planlegges nå for 2 kjørefelt, men på grunn av trafikkpotensialet må man ta høyde for at det en gang i fremtiden skal kunne bygges fire felt på denne strekningen. Spesielt om Rankedal: Det vil bli utarbeidet et planforslag forbi Rankedal der E16 får to felt skilt med midtdeler og kryss inn til Eggemoen, men endelig trasé er ikke fastlagt. Det blir trolig overlapp mellom foreslått verneområde og vegen. På motsatt side av vegen er det en vedtatt reguleringsplan for utvikling av næringstomter, og den utbyggingen er påbegynt, samt at det er påbegynt en ny reguleringsplan i samme området. Statens Vegvesen mener det bør unngås vern av arealer som er nødvendige for vegen, og endelig beslutning om vern bør avvente til linjeføring og kryss er bestemt. Det påpekes også konflikt i forhold til vedlikehold 21 av sidearealet til vegen (hogst m.m.). SVV opplyser at det siktes mot å ha ferdig planarbeidet i 2016. Viulkastet: Det er vedtatt en reguleringsplan på strekningen Eggemoen – Olum som passerer forbi Viulkastet. Det vil imidlertid trolig bli en omregulering på grunn av ny utforming/plassering av kryss og eventuelt endret vegtrase. Også her ber Statens Vegvesen om at verneforslaget ikke blir vedtatt ennå, i påvente av endelig avklaring av kryss og vegtrase. Statens Vegvesen ønsker en dialog med Fylkesmannen for å finne frem til en løsning på konflikten, og ber om at vedtak om vern avventer denne avklaringen, og at verneplanene da tilpasses løsningen. Verneplanen bør utsettes til det foreligger endelig beslutning om linjeføring av E16 og plassering av kryss. Dersom verneplanen ikke kan vente forutsetter vegvesenet at grensen legges utenfor 50 meter byggegrense for veien. Norsk Organisasjon for Terrengsykling mener det er vanskelig å se at sykling vil medføre slitasje i Viulkastet og Rankedal når traktorveier tillates vedlikeholdt, og ettersom de er vurdert til å tåle motorkjøretøy. Fylkesmannens kommentar Forholdet til ny E16 (Rankedal og Viulkastet kommenteres samlet her) I løpet av høringsprosessen (15. juni 2015) hadde Fylkesmannen et møte med Statens Vegvesen for å avklare problemstillinger og vurdere mulige løsninger. Statens Vegvesen ønsker fortsatt dialog med Fylkesmannen for å finne en løsning på konflikten. Statens Vegvesen og Ola Tronrud AS ønsker at verneplanen utsettes til reguleringsplanen for ny E16 er vedtatt, hvis ikke bør grensen legges utenfor 50 meter byggegrense for veien. Fylkesmannen vil påpeke at de to verneforslagene ved Viul er svært spesielle. Den naturfaglige undersøkelsen viser at områdene har store naturverdier knyttet til det rike artsmangfoldet med en rekke rødslistede arter, og til den spesielle soneringen fra tørr, rik sandfuruskog til ekstreme kildeskoger. Det har også forekomster av sjeldne naturtyper. Skråningene er utsatt for småras på grunn av Randselvas graving, og slike aktive meandersvinger er sjeldne i våre dager. Begge lokalitetene er så rike og unike at de er vurdert som nasjonalt verdifull. De bratte elveskråningene har en høyde på nesten 100 meter, og verneforslaget omfatter kun elveskråningen. Grensa sammenfaller med eiendomsgrense, og det går på toppen av skråningen der terrenget flater ut. Siden lokalitetene er så små, er de ekstra sårbare. Et inngrep her kan gi stor effekt, og vi kan ikke se at det er mulig å gjøre reduksjoner i verneforslagene uten å miste vesentlige verneverdier. Vi ser også at selv om tiltaket blir lagt utenfor verneforslaget, kan det gi negative effekter på naturverdiene, særlig knyttet til avrenning av salt og annen forurensing. Fylkesmannen ser at det fra utbyggers side kan være en fordel å ha alle muligheter åpne videre i prosessen. Vi vil imidlertid påpeke at de registrerte naturverdiene må tas hensyn til i nye planer, uavhengig av om områdene blir vernet eller ikke. Rankedal: Fylkesmannen ser at det er en konflikt mellom viktige samfunnsinteresser i dette området. Både verneforslagene og veiplanene er klassifisert som av nasjonal verdi. Vedtatt reguleringsplan for utvikling av næringstomter og planarbeid for nye reguleringsplaner på motsatt side av vegen, gjør et alternativ med forskyving av vegtraseen mindre ønskelig fra utbyggers side. Igangsatt reguleringsplan for næring/industri på Eggemoen er på om lag 700 22 dekar, og igangsatt reguleringsplan for Eggemoen flyplass og næringspark er på om lag 2 500 dekar. Fylkesmannen vil påpeke at verneforslaget er svært lite i forhold til de arealene som det er igangsatt planarbeid for. Rankedal har store naturverdier knyttet til det rike artsmangfoldet med en rekke rødslistede arter, og til den spesielle soneringen fra tørr, rik sandfuruskog til ekstreme gråorkildeskoger. Her er forekomster av en rekke sjeldne arter av karplanter og fugl, samt svært sjeldne naturtyper. Vi mener derfor det bør være mulig å finne en løsning der veiplanen tilpasses slik at den unngår verneforslaget. Viulkastet: Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for utbedring av E16 forbi Viulkastet, men også her ber Statens Vegvesen om at verneforslaget ikke blir vedtatt ennå, i påvente av endelig avklaring av kryss og eventuelt endret vegtrase. Viulkastet har store naturverdier knyttet til den spesielle og svært rike sandfuruskogen. Slike kalkrike, bratte sandfuruskoger er svært sjeldne. Lokaliteten har forekomster av en rekke sjeldne arter av sopp og karplanter samt sjeldne naturtyper. Avstanden mellom verneforslaget og grensa for den vedtatte reguleringsplanen varierer fra 20 til 100 meter. Konflikten her knytter seg altså ikke til den vedtatte reguleringsplanen, men til at SVV mener det kan være behov for endringer i kryssløsning og linjeføring. På motsatt side av veien er det skog, deler av denne omfattes av vedtatt reguleringsplan for Trollmyra avfallsplass. Verneforslaget er svært verdifullt, og Fylkesmannen mener det bør være mulig å finne en løsning der veien tilpasses slik at den unngår konflikt med verneforslaget for Viulkastet. Fylkesmannen vil også påpeke at naturverdiene i området må tas hensyn til ved en eventuell endring i reguleringsplanen uavhengig av om området blir vedtatt vernet eller ikke. Konklusjon: Fylkesmannen tilrår vern av Rankedal og Viulkastet. Fylkesmannen tilråding gir en oppsummering av konflikten mellom veiplan og verneplan, og den sendes Miljødirektoratet sammen med kopi av høringsuttalelsene. Sykling Fylkesmannen viser til at det er flere kildeframspring i verneforslaget, og viktige verneverdier er knyttet til kildeskoger og andre fuktige vegetasjonstyper. Traktorveiene er ofte fuktige og sølete, og Fylkesmannen mener sykling kan gi uheldig slitasje. Dette kan også gjelde motorferdsel, men den motorferdselen som er tillatt på traktorveien i Rankedal er av svært begrenset omfang. Det gjelder i hovedsak uttransport av felt storvilt og eventuelt ved behov for vedlikeholdsarbeid på et pumpehus, og vi vurderer ikke dette til å utgjøre noen stor fare. Fylkesmannen anbefaler at forbudet mot sykling i Rankedal opprettholdes. Gjerde for beiting: se Kapittel 6 Generelle merknader. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Rankedal vernes som naturreservat med grense som under høringen og med følgende endringer i forskriften: - Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Landing og start med Forsvarets luftfartøy. - Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Det tas også inn i § 7 at det kan gis tillatelse til motorferdsel for oppsetting av gjerde. 23 7.6 Viulkastet naturreservat, Ringerike kommune, 192 dekar Verneforslaget omfatter de bratte, østvendte sandskråningene fra Eggemoen og ned mot Randselva nord for Viul. Lokaliteten har store arealer av en velutviklet, brattlendt “kalksandfuruskog”. Denne typen virker unik for brattskråningene mot Randselva i Ringerike. Fuktigheten tiltar nordover, og den bratte lia kan grovt sett deles i fire soner: Øverst en meget rik (kalk)sandfuruskog, deretter frisk lågurtblandingskog dominert av bjørk og gran, så forekomster av sesongfuktig skavgras-kildeskog dominert av furu og gråor, og nederst mot elva forekommer fuktig, mer eller mindre kildepåvirket gråorskog. Flere kildeframspring finnes noen meter ovenfor vann-nivå. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare en elveskråning med kalkrik sandfuruskog og med flere ulike, sjeldne kildeskogsamfunn som skavgras-kildeskog, kildepåvirket gråorskog. Videre er formålet å bevare områdets betydning for sjeldne naturtyper og rikt biologisk mangfold. Området har store forekomster av kalkkrevende karplanter og sopparter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37. Planstatus Alt areal er LNF-område. Mineralske ressurser I NGU sine databaser er det registrert at Rankedal og Viulkastet ligger i randsonen av Eggemoen grusforekomst som er en av Norges største sand- og grusforekomster. Inngrepstatus En gammel traktorvei går inn i området øverst og ned til elva. Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Viulkastet. Sentrale høringsuttalelser Statens vegvesen, se uttalelse og Fylkesmannens kommentarer under kap 7.5, Rankedal. NOTS mener det er vanskelig å se at sykling vil medføre slitasje i Viulkastet når traktorveier tillates vedlikeholdt, og ettersom de er vurdert til å tåle motorkjøretøy. GPS data fra Strava (nettsted hvor syklister deler GPS- logger fra sine aktiviteter) indikerer at mange sykler en sti som ikke er inntegnet på verneplankartet for Viulkastet. Den passerer gjennom et hjørne av det foreslåtte området ved Storkastet (0,1 km). Fylkesmannens kommentar Se Fylkesmannens kommentarer i kap 7.5, Rankedal når det gjelder uttale fra Statens Vegvesen. Sykling: Fylkesmannen viser til at det er flere kildeframspring i Viulkastet, og viktige verneverdier er knyttet til kildeskoger og andre fuktige vegetasjonstyper. Traktorveiene er ofte fuktig og sølete, og Fylkesmannen mener sykling kan gi uheldig slitasje. Dette kan også gjelde 24 motorferdsel, men den motorferdselen som er tillatt på traktorveien i Viulkastet er av svært begrenset omfang. Det gjelder i hovedsak uttransport av felt storvilt, og vi vurderer ikke dette til å utgjøre noen fare. Vi ser at det er en del sykling på veier og stier i det flate skogområdet ovenfor verneforslaget, men mener at sti eller traktorvei i elveskråningen ikke bør benyttes til sykling. Fylkesmannen anbefaler at forbudet mot sykling i Viulkastet opprettholdes. Gjerde for beiting: se Kapittel 6 Generelle merknader. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Viulkastet vernes som naturreservat med grense som under høringen og med følgende endringer i forskriften: - Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Landing og start med Forsvarets luftfartøy. - Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Det tas også inn i § 7 at det kan gis tillatelse til motorferdsel for oppsetting av gjerde. 7.7 Vikerfjell naturreservat, Ringerike kommune, 83 418 dekar Verneforslaget ligger nord i Ringerike kommune, vest for Sperillen. Det er et stort og sammensatt område som omfatter Vikerfjell, Gyranfisen og Treknatten, samt deler av Urdevassfjellet. Mellom disse forekommer mindre fjelltopper, lavfjellsplatå, myrområder og vann, samt skogkledde daler og lisider. Hele verneforslaget er dominert av fattige bergarter, og dette gjør at området preges av fattige vegetasjonstyper. På toppene er det mye bart fjell. Tykke løsmasseavsetninger finnes i Vidalen og ved Fossholmfjellet, men ellers er morenemassene forholdsvis tynne. Torv og myr finnes rikelig. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og variert område med skog, fjell, vann og myr, med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Skogen er lite påvirket av nyere tids inngrep og med innslag av urskognære arealer. Reservatet har særskilt verdi for det biologiske mangfoldet ved at det inneholder store forekomster av sjeldne og sårbare lavarter knyttet til gamle og døde trær, og at de store, sammenhengende gammelskogsområdene gir leveområde for arealkrevende naturskogarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37. Planstatus Alt areal er LNF/LNFR i kommuneplanen for Ringerike. Det meste av verneforslaget med unntak av arealet lengst sørvest ligger innenfor kommunedelplan for arealet vest for Sperillen. Alt areal er LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. Høyereliggende del med fjell, fjellskog og myr er skravert som Hensynsone landskap. Vassfaret og Vidalen LVO og Sandvatnet NR er skravert som båndlagt etter lov om naturvern. Det er noen små arealer med ras- og skredfare ved Eidsvasskollen. 25 Inngrepstatus Det går flere skogsbilveier inn i området. En bilvei går nord for Sandvatnet og østover til Fjellsetra. Ringerike kommune har gitt tillatelse til en øst-vest-forbindelse mellom denne og veien som går forbi Vikersætra. Det går også en skogsbilvei litt inn i verneforslaget fra Vidalen og inn til like nord for Sandvasskollen. Lengst nord går det en skogsbilvei inn på østsiden av Fossholmfjellet. I sørøst går det en skogsbilvei inn langs østsiden av Søre Urdevatnet og inn til Østre Urdevatnet. Det ligger noen hytter og skogshusvære spredt i verneforslaget. Så vidt vi kjenner til er det ikke kraftlinjer eller regulerte vann innenfor verneforslaget. Lokale høringsuttalelser Ringerike Trekkhundklubb påpeker at løypene de er ansvarlig for i Vikerfjell ikke er hundeløyper, men allbruksløyper/flerbruksløyper. Gunnar og Bjørn Viker har eiendommene gnr/bnr 294/11, 295/17 og 294/91 der det er to hytter, stabbur, skjul og båthus. De opplyser at det i 1940 ble anlagt kjørevei for hest, senere brukt som traktorvei, til eiendommene. De bruker ATV og snøskuter langs veien for å frakte inn varer og utstyr og ønsker å opprettholde denne bruken. Alternativt ønsker de at vernegrensa blir flyttet slik at deres hytter blir liggende utenfor verneområdet. Eivind Slorby har eiendommen gnr/bnr/fn 296/1/40. Han ønsker at eiendommen vurderes tatt ut av verneområdet. Dersom vernegrensa blir opprettholdt ber han om at det blir adgang til å sette opp tilbygg, gjennomføre hogst og vedsanking, rydding av vegetasjon på hyttetomter samt vedlikehold av stier til hyttene. Det er viktig at snøskutertransport av ved og utstyr o.l. til hyttene ikke blir søknadspliktig. Elsrud Gård v/Ole Erik Anfinnsen Elsrud og Bente Elsrud Anfinnsen mener navnet Vikerfjell er et godt og etablert navn for hele fjellområdet. Elsrud Gård har merknader til flere av punktene i forskriften: §4 Området er et viktig rekreasjons- og friluftsområde for hytteeiere og lokalbefolkningen. De mener det bør gjøres endringer i § 4 for å sikre friluftsinteressene og tilrettelegging for disse. Videre bør det inkluderes et generelt unntak for miljøtilpassede reiselivsaktiviteter. I høringsdokumentet er miljøtilpasset reiselivsvirksomhet søknadspliktig, men det sies også at mange aktiviteter er generelt tillatt også som miljøtilpasset reiseliv. De etterlyser en klargjøring av hvilke aktiviteter som vil være søknadspliktige. De mener at det bør presiseres at aktiviteter som er tillatt som generelt friluftsliv, også er tillatt som miljøtilpasset kommersielt reiseliv, jf. punkter under. - pkt 9 - Sykkelstier, ridestier og trekkhundløyper må også inn her. Alternativt bør det stå kun "stier og løyper", dette er dekkende for alle typene ferdselstraseer. - pkt 9 – Det bør også være generelt unntak for oppsetting av nye skilt og merker langs eksisterende stier og løyper. - De mener det bør være generelt unntak for idrettsarrangementer som følger etablerte stier og løyper og som har start og mål utenfor verneområdet. 26 - Miljøtilpasset reiseliv bør inn som generelt tillatt. Det bør ikke være nødvendig å søke og ha en plan dersom en skal gjennomføre aktiviteter som det er generelt unntak for som del av generelt friluftsliv, for eksempel ta med noen få gjestejegere/guidet jakt. "Mobil" lavvo benyttet i reiselivsvirksomhet bør kunne stå oppe i sesongen i likhet med jakttårn. §5 De mener at det bør gjøres følgende endringer i pkt 2: - pkt 2 - Stier må inkluderes. Det bør være tillatt å sykle og ri på stier også. - pkt 2 " Mange steder sykles det langs skiløypene vinterstid med spesialsykler. Dette kan bli et viktig friluftslivstilbud i fremtiden og bør være tillatt. §6 Som en del av miljøvennlig reiseliv og jakt kan det være aktuelt å benytte hest for uttransport av felt storvilt istedenfor motoriserte kjøretøy. De mener derfor dette må være generelt tillatt. §7 Store skogarealer vil bli vernet, og da blir andre aktiviteter som for eksempel naturbasert reiseliv en viktigere del av næringsgrunnlaget på eiendommene. Det kan derfor bli behov for økt tilrettelegging og/eller motorisert ferdsel. De mener det bør gjøres følgende endringer i § 7 slik at det åpnes flere muligheter til å søke om dispensasjon: - pkt 5 – Det bør åpnes for å søke dispensasjon for mindre infrastruktur som en del av miljøtilpasset reiseliv, f.eks. lavvo, gapahuk, benker, tilrettelagt bålplass og utedo. - pkt 7 – Det bør kunne søkes om oppgradering og utvidelse av stier og skiløyper, samt sykkelstier og trekkhundløyper. Begrepet "stier og løyper" dekker ski, gå, hund, hest og sykkel. - pkt 9 – Det bør også kunne opprettes nye sykkelstier, ridestier og trekkhundløyper. Dette kan løses ved å skrive "stier og løyper". - pkt 11- Her må det stå "bygninger" istedenfor "hytter". Det må være mulighet for motorferdsel til næringsbygg i landbruket også. Det er vanskelig å forutse hvilke næringsformål det kan være aktuelt å søke om motorferdsel for i framtiden, derfor bør punktet gi mulighet for å "søke om dispensasjon for motorferdsel innenfor rammene av motorferdselloven". Gjennom søknadsbehandlingen vil det uansett være anledning til å vurdere om tiltaket er i strid med formålet med vernet eller ikke. - pkt 12c- Her må sykkelstier, ridestier og trekkhundløyper inn. Dette kan løses ved å kun skrive "stier og løyper". - pkt 12d- Dette punktet synes å gjelde øvingskjøring for uttransport av bufe. Det synes uklart hva som egentlig menes med dette. - pkt 12- Noen av stikkordene i parentes virker mer begrenset enn punktet de viser til. Dette gjelder særlig § 7 pkt 4, § 7 pkt 5 og § 7 pkt 9. De foreslår nye punkter om aktiviteter/tiltak det kan søkes om dispensasjon for: Helikoptertransport hele året. Oppgradering og utvidelse av bygninger. Motorferdsel knyttet til næringsaktivitet tilknyttet eiendommer i området. Andre tiltak knyttet til næringsaktivitet tilknyttet eiendommer i området. 27 Sentrale høringsuttalelser NOTS mener det er uheldig at det ikke tillates sykling på stier fordi det ikke blir et sammenhengende sykkelnett. Verneforslaget er smalt, og noen stier har korte strekk gjennom området der det ikke vil være tillatt å sykle. NOTS mener det er uheldig at gjennomgående stier blir «klippet opp» og savner naturfaglig begrunnelse for dette. Fylkesmannens kommentar Hytteeiendommer Det har i høringsperioden og ved oppstartsmelding kommet flere uttalelser fra hytteeiere som mener at hyttene bør tas ut av verneområdet, eller som har en rekke ønsker om tiltak som skal tillates. I området ved Malotjern ligger hyttene ganske tett, samtidig som dette området har viktige naturverdier. Fylkesmannens ønsker primært at det er så få tekniske inngrep som mulig innenfor reservatet fordi det krever mye oppfølging i form av f.eks. informasjon og dispensasjonssøknader. For hytteeierne kan det være en ulempe med strengere bestemmelser enn de ellers ville hatt, og en kilde til konflikt i forhold til forvaltningsmyndigheten. Konkrete tema er muligheten for utvidelse og påbygg på hytter, hogst og vegetasjonsrydding for vedsanking og utsikt/lysforhold, varetransport samt rydding og klopplegging av sti til hyttene. Vi må derfor vurdere om naturverdiene er så viktige at de forsvarer å ha hyttene innenfor reservatet. Etter høringen har Fylkesmannen kommet til at vi vil anbefale å ta ut et areal på om lag 800 dekar. Dette skyldes ønske om å redusere konfliktpotensialet i forhold til hytteeiendommene. Det er også et område som er betydelig påvirket av tekniske inngrep, og som er preget av forholdsvis intensiv bruk. Gjennom denne grenseendringen tas 13 hytter ut fra verneforslaget, alle festehytter under gnr/bnr 296/1. Denne grenseenringen er også i tråd med skogeiers ønske. Konkret om arealet Fylkesmannen anbefaler å ta ut: De fleste av hyttene ligger ved Malotjern, og her er det i den naturfaglige registreringen påvist flere verdifulle forekomster. Langs to innløpsbekker nordvest for Malotjern ligger et kjerneområde (kjerneområde nr 18) med gammel granskog. Dette har fått verdi B (viktig) særlig på grunn av forekomster av mjuktjafs (VU) og mange biologisk gamle trær. Dette vil i sin helhet bli liggende utenfor vernegrensa. Spredt rundt i området er det flere forekomster av ulvelav (VU). Mellom Sandvatnet og hyttefeltet ved Vikersætra er verneforslaget forholdsvis smalt, og ved denne grenseendringen blir det ennå litt smalere, noe som også er uheldig. De største og viktigste naturtypelokalitetene i dette området blir imidlertid fortsatt inkludert i verneforslaget, og her er det rike bestander av både mjuktjafs og ulvelav. Fylkesmannen vurderer det slik at verdien i verneforslaget ikke blir vesentlig forringet av at grensa endres slik at de disse hyttene blir liggende utenfor. Grunneier er vel kjent med og oppmerksom på forekomstene, og gjennom informasjon til allmenheten kan en prøve å spre kunnskap om både naturverdier og bevaring. Det er fortsatt to festehytter på samme eiendom innenfor Fylkesmannens tilråding. Disse ligger lenger inne i verneforslaget, vest for Sæterelva. Den ene ligger innenfor et av kjerneområdene, og Fylkesmannen mener både beliggenheten og verdiene her tilsier at dette arealet bør inkluderes i vernet. Hyttene er festet, men grunneier er i gang med en prosess for å skille de ut som egne tomter. Hyttene ønskes unntatt fra vern ved at hyttetomtene tas ut og blir liggende som ca. 3 dekar ikke-vernet areal. Fylkesmannen vil ettersende informasjon og oppdatert kart i løpet av august, så snart prosessen med fradeling er i orden. I løpet av høringen har Fylkesmannen blitt gjort oppmerksom på ei hytte like innenfor grensa for verneforslaget, ved Nordre Flåtjern. Vi har ikke vært klar over denne hytta tidligere, og 28 eier har ikke vært med på høringen. Dette er ei hytte på punktfeste. Fylkesmannen foreslår å ta ut 2-3 dekar slik at denne hytta blir liggende utenfor vernegrensa. Hytteeiendommer der det er avgitt høringsuttalelse (Slorby, Viker) Ved endringen ovenfor blir Eivind Slorby sin hytte 296/1/40 liggende utenfor verneforslaget. Eiendommene til Bjørn og Gunnar Viker ligger ikke innenfor det arealet ved Malotjern som Fylkesmannen tilrår å ta ut av verneforslaget, men litt nord for Vikersætra. Tomtene er på til sammen cirka 17 dekar, og de ligger vel en halv kilometer innenfor vernegrensa. En grenseendring her for å ta ut hyttene vil snevre inn sammenhengen østover til Elsrudkollen. Fylkesmannen anser det som uheldig og vil ikke tilrå det. Viker tar også opp behovet for motorisert transport til hyttene. I og med at veien opp til disse hyttene har vært brukt som traktorvei, mener Fylkesmannen den bør registreres som traktorvei på vernekartet. De vil da kunne få dispensasjon til bruk av ATV for frakt av ved og utstyr til eiendommene. Miljøtilpasset reiseliv Elsrud Gård etterlyser en klargjøring av at tiltak som er generelt tillatt friluftsliv også er generelt tillatt som miljøtilpasset reiseliv. Fylkesmannen vil understreke at det ikke skilles mellom kommersiell aktivitet og annen type aktivitet. Vurderingene går på om tiltaket kan være til skade for verneverdiene eller ikke. Tiltak innen reiseliv eller annen kommersiell virksomhet som ikke er i strid med verneforskriften og som ikke kan skade verneformålet vil være tillatt. I tillegg er det en hjemmel i § 7 nr. 5 for å søke om dispensasjon for ytterligere tiltak i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet. I forbindelse med en slik søknad skal de foreligge en plan for virksomheten. Dette trenger ikke å være noen omfattende plan, men det er viktig at søker har et mål for aktiviteten og har tenkt gjennom omfang, tidsrom og varighet og mulige effekter m.m. Elsrud Gård ønsker primært at miljøtilpasset reiseliv skal være generelt tillatt. Konkret nevner det at det skal være mulig å få tillatelse til f.eks. oppføring av lavvo, gapahuk, benker, tilrettelagt bålplass og utedo. Fylkesmannen er enig i at dette kan være eksempler på tiltak som kommer inn under betegnelse miljøtilpasset reiseliv. Dette kan en søke om dispensasjon for etter forskriften § 7 nr. 5, og Fylkesmannen mener det er viktig at slike tiltak er søknadspliktige. Forvaltningsmyndigheten vil da gjøre en vurdering av de konkrete naturforholdene og i forhold til naturmangfoldloven sine prinsipper om bærekraftig bruk og forvaltning. Gjennom saksbehandlingen kan det sikres at omfang, lokalisering og tidspunkt for aktiviteten blir slik at det i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene. Det vil også være mulig å vurdere den samlede belastingen på området. Vikerfjell er et område som i lang tid har vært mye brukt både i næring og til friluftsliv. Omfanget kan også øke i tiden framover, og det kommer stadig nye former for friluftsliv. Det er derfor viktig å ha en kontroll med hva som skjer og en oversikt over samlet belastning. Samtidig skal restriksjonsnivået ikke være strengere enn nødvendig for å ivareta verneformålet, og det vil ofte være mulig å finne løsninger som både ivaretar verneformålet og åpner for enkel tilrettelegging for miljøtilpasset reiseliv. Elsrud Gård mener det kan være aktuelt å benytte hest for uttransport av felt storvilt istedenfor motoriserte kjøretøy som en del av miljøvennlig reiseliv. De mener derfor dette må være generelt tillatt. Bruk av hest er generelt ikke tillatt utenfor bilveier og traktorveier. 29 Fylkesmannen er imidlertid enig i at hestetransport er et godt alternativ til motorisert ferdsel, og vi vil tilrå at det tas inn som generelt tillatt. Gjelder kun uttransport av felt elg og hjort. Stier og løyper og tiltak knyttet til disse På vernekartet er det avmerket de stier og løyper som Fylkesmannen har funnet kartdata på, eller fått tak i kart over. Vi har fått informasjon om flere stier og gamle ferdselsveier i området som vi ikke har funnet på noe kart, og som derfor ikke er inntegnet på vernekartet. Dette ønsker vi å følge opp etter et eventuelt vernevedtak gjennom en forvaltningsplan der sti- og løypeplan vil være en viktig del. Fylkesmannen er enig i at alle tiltak som kan tillates i stier og skiløyper også bør kunne tillates i sykkelstier og hundeløyper/flerbruksløyper som er avmerket på kartet. Vi foreslår derfor å endre formuleringene flere steder i forskriften fra stier og skiløyper til stier og løyper, noe som vil omfatte alle typer stier og løyper. Elsrud Gård mener det bør være et generelt unntak for oppsetting av nye skilt og merker langs eksisterende stier og løyper. Fylkesmannen vil påpeke at skilt kan bli prangende og markerte innslag i landskapet, eller at de kan bli satt opp på steder der det ikke er ønskelig med stor ferdsel og slitasje. Vi har også eksempler på at det kan bli satt opp flere ulike utforminger av skilt og stimerker. Dette er uheldig, og Fylkesmannen anbefaler derfor at oppsetting av nye skilt og merker er søknadspliktig. Vi vil påpeke at det videre vedlikehold er foreslått generelt tillatt. Sykling på stier Det har kommet noen høringsuttalelser med ønske om at det skal være generelt åpent for å sykle på veier og stier i reservatet. I Vikerfjell er det store arealer med myr, og dette gjør at Fylkesmannen er skeptisk til at det skal være generelt tillatt å sykle på stier. Vikerfjell er et mye brukt område til friluftsliv, og det kan innebære en fare for vegetasjonsslitasje. Samtidig ser vi at det trolig er flere stier som kan tåle sykling enn den ene som er avmerket som sykkelsti på vernekartet. Fylkesmannen anbefaler at det blir utarbeidet en forvaltningsplan etter vernevedtak der stier og løyper er et viktig tema. Forskriften åpner for å gi tillatelse til nye stier og løyper, og dette omfatter også eventuelt nye sykkelstier. Hundeløype Fylkesmannen har antatt at betegnelsen hundeløype har vært dekkende og at det har gitt nyttig informasjon til brukerne. Men i tråd med Ringerike Trekkhundklubb sitt innspill vil vi endre navnet til flerbruksløyper i tegnforklaringen på vernekartet. Idrettsarrangement og andre større arrangement Elsrud Gård mener det bør være generelt unntak for idrettsarrangementer som følger etablerte stier og løyper og som har start og mål utenfor verneområdet. Det er noen etablerte arrangement i Vikerfjell. Den foreslåtte forskriften for Vikerfjell har forbud mot idrettsarrangementer eller andre større arrangementer, men det kan etter søknad gis dispensasjon for arrangementer. Fylkesmannen har erfaring for at større arrangementer i enkelte tilfeller kan ha betydelig negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene avhenger av type aktivitet, omfang, tidspunkt og sårbarheten i det berørte området. Derfor mener Fylkesmannen at idrettsarrangementer eller andre større arrangementer som hovedregel bør vurderes i forhold til verneformålet før gjennomføring. Ved å kreve søknad kan forvaltningsmyndigheten vurdere de effekter som det konkrete arrangementet kan medføre på 30 verneverdiene, og om det er behov for å sette vilkår ved en eventuell dispensasjon. Slik kan omfang, tidspunkt og lokalisering styres slik at aktiviteten i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene som er vernet. Dessuten vil forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av tidligere gitte dispensasjoner kunne vurdere den samlede belastningen i området. Siden forvaltningen av verneområder har som mål at verneverdiene skal opprettholdes i et langt tidsperspektiv, må restriksjonsnivået i verneforskriftene settes med utgangspunkt i føre-var-prinsippet. Samtidig skal forvaltningen av verneområdene ikke være strengere enn det som er nødvendig for å ivareta verneformålet på lang sikt. Det vil ofte være mulig å finne løsninger som både ivaretar verneformålet og sikrer slik aktivitet, blant annet gjennom å tilse at omfang, trasévalg og tidspunkt for gjennomføringen ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Det er viktig at arrangøren søker forvaltningsmyndigheten i god tid før gjennomføringen, slik at det kan skapes en dialog om omfang og lokalisering som for eksempel plassering av orienteringsposter, dersom det er behov for dette. Arrangementer som gjennomføres årlig i tilnærmet lik form kan få flerårige dispensasjoner. Forbudet omfatter ikke mindre grupper, arrangementer med inntil 30 deltakere er generelt tillatt. Større idrettsarrangementer bør være søknadspliktig slik at man har muligheten til å stille vilkår. Dersom slike arrangementer kan være til skade for verneformålet, bør de fortrinnsvis legges utenfor verneområdene. Bestemmelsene i verneforslaget vurderes som hensiktsmessig, både av hensyn til ivaretakelse av verneverdiene og bruken av områdene. Påbygg påbygninger Vanlig vedlikehold av bygninger vil være generelt tillatt etter vern. Den foreslåtte verneforskriften gir ikke anledning til påbygg og utvidelse av bygninger. Dette er en generell praksis for naturreservater, og fylkesmannen vil ikke tilrå at det kan gis dispensasjon for det. Motorferdsel Fylkesmannen er enig med Elsrud Gård i at det kan være behov for motorferdsel for transport av ved, utstyr og materialer til alle slags bygninger, ikke bare til hytter. Fylkesmannen tilrår at dette tas inn i at forskriften § 7 nr. 12. Fylkesmannen foreslår at slik transport skal kunne foregå på skogsbilveier eller traktorveier i tillegg til på snødekt mark. Dette hadde falt ut i høringsforslaget, men tas inn i tilrådingen. Transport av utstyr og materiale bør normalt foregå med beltegående kjøretøy på snøføre eller på eksisterende veier. Fylkesmannen mener helikoptertransport i utgangspunktet ikke er ønskelig, og dette har også Miljødirektoratet vært tydelig på i sine tilrådinger. Fylkesmannen tilrår derfor ikke å ta dette inn i forskriften. I et naturreservat er det et mål at motorferdselen blir begrenset til et minimum, og Fylkesmannen ønsker derfor ikke at det tas inn i forskriften en hjemmel for å søke om dispensasjon for motorferdsel innenfor rammene av motorferdselloven, og motorferdsel knyttet til næringsaktivitet. Verneforskriftens § 8, jf. naturmangfoldloven § 48 kan brukes i helt spesielle tilfeller og på bestemte vilkår, men bruk av denne paragrafen skal vurderes restriktivt. 31 § 7 nr. 12 gir mulighet for dispensasjon til øvingskjøring for formål nevnt i § 6 første ledd, som gjelder f.eks. ambulanse, politi, brann og redningsvirksomhet. Fylkesmannen mener at slik øvingsvirksomhet i hovedsak bør skal skje utenfor verneområder, men på grunn an områdets størrelse, åpner verneforskriften for Vikerfjell for at det kan gis tillatelse også innenfor reservatet. Fylkesmannen er enig i at noen av stikkordene som i parentes i § 7 virker mer begrenset enn det de viser til. Dette er ikke hensikten, muligheten for motorferdsel gjelder hele punktet. Disse stikkordene er ikke nødvendige, og i tilrådingen foreslår Fylkesmannen å ta de ut. Gjerde for beiting: se Kapittel 6 Generelle merknader. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Vikerfjell vernes som naturreservat med de endringer i grense og forskrift som er beskrevet ovenfor. Fylkesmannen anbefaler følgende endringer i forskriften: - Benevnelsen stier og skiløyper endres til stier og løyper for å få fram at det omfatte alle typer løyper. Gjelder i §§ 4 nr 9, 7 nr 7, 7 nr 8 og 7 nr 9. - § 6 annet ledd nr 2 endres til: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet legg er ikke til hinder for: Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget eller med hest. - Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. - § 7 nr 11 endres til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Motorferdsel for preparering av skiløype og flerbruksløype. - § 7 nr. 12 endres til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Motorferdsel på snødekt mark eller på skogsbilveier og traktorveier for transport av ved, utstyr og materialer til bygninger i reservatet. - I § 7 nr 13 tas det inn at forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: motorferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder. 7.8 Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker kommune, 2 188 dekar Fosseteråsen ligger lengst sør i Øvre Eiker kommune, på åsen mellom Eikeren og Sandsvær. Dette er et småkupert ås-område med flere vann og stor topografisk variasjon. Verneforslaget ligger ved de store, sammenhengende vannene Øksne, Tistillen og Burvannet. Det består av en større del øst for Tistillen og et mindre delområde vest for vannet. Berggrunnen består av granitt, og løsmassedekket er gjennomgående tynt. Langs ryggene er det mye berg i dagen. Dette gjør at fattige gran- og furuskogssamfunn dominerer helt. På åsryggene dominerer furuskog, i hellinger og dalsøkk er det hovedsakelig blåbærskog. Rikere skog er begrenset til ganske små partier, i første rekke i sørvestskrenten øst for Tistillen. I 2014 ble et nærliggende areal på 568 dekar undersøkt med tanke på mulig frivillig vern. Tilleggsarealet har isolert sett begrensede naturverdier. Det ligger imidlertid som et bindeledd mellom verneforslaget for Fosseteråsen og Markenrud naturreservat i Hof kommune som ble vernet i 2010, og dette gir området en viktig landskapsøkologisk funksjon. Dette 32 utvidelsesarealet har ikke vært med i høringsforslaget og kan derfor ikke inkluderes i denne tilrådingen. Grunneierne utelukker ikke at dette arealet kan inkluderes i verneområdet senere. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et variert skogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er spesielt ved at det har nesten utelukkende eldre og gammel skog, noe som er svært uvanlig i åslandskapet mellom Lågen og Eikeren. Særlig viktig er forekomstene av gammel naturgranskog rik på død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37. Planstatus Hele verneforslaget er LNF-område. Inngrepstatus Øksne, Tistillen, Burvannet og Brånevann er regulert med 10 meter reguleringshøyde, (413403 moh.). Det går en gammel traktorvei fra Tistilstua og østover gjennom verneforslaget, med bru over sundet mellom Øksne og Tistillen. I høringen ble denne omtalt som sti, men den er kjørbar med traktor og har vært benyttet som traktorvei. Fylkesmannen har derfor endret betegnelsen på vernekartet og i forskriften. Utenom dette kjenner vi ikke til at det er andre tekniske inngrep. Lokale høringsuttalelser Uttale fra skogeierne via Viken Skog: På vernekartet er det markert en sti sør på Fosseteråsen. Dette er en vei som er benyttet som traktorvei, og den bør benevnes som traktorvei/slepe både på kartet og i forskriften. Skogeierne ønsker at traktorveien skal kunne vedlikeholdes og brukes til nødvendig motorferdsel. De ønsker også at bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning skal være tillatt på traktorveien. Brua over Tistillen ved enden av traktorveien må inn på vernekartet. Statkraft har ansvaret for brua, og den vil ha behov for vedlikehold, muligens også oppgradering. Dette må inn i forskriften, alternativt kan grensa justeres slik at brufestet faller utenfor verneområdet. For utkjøring av felt storvilt benytter skogeierne i dag jernhest, men en av eierne har anskaffet sekshjuling og ønsker generell adgang til bruk av denne. Sentrale høringsuttalelser NOTS mener det må begrunnes hvorfor det ikke er gitt noen beskrivelse av stier og traktorveier eller begrunnelse for et forbud mot sykling. I Fosseteråsen passerer en gjennomgående sti (0,8 km) i ytterkanten av området. Verneplankartet viser ikke beliggenheten til Fossetra eller hvor en gammel setervei går. Fylkesmannens kommentar Traktorvei, bruk til motorferdsel og sykling Traseen sør på Fosseteråsen er forholdsvis gjengrodd, men Fylkesmannen er enig i at den bør benevnes som traktorvei i og med at den har vært i bruk som det. Vi foreslår derfor at sti endres til traktorvei i forskriften og på vernekartet. Fylkesmannen er enig i at denne veien vil 33 kunne tåle motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort, og foreslår at det tas inn som en unntaksbestemmelse. Sykling Traseen sør på Fosseteråsen er slik at Fylkesmannen mener det er uproblematisk at den åpnes for bruk til sykling og bruk av hest. Vi foreslår at det tas det inn i § 5 at bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er tillatt. Fylkesmannen har ikke kjennskap til andre stier/veier innenfor vernegrensa enn denne, men skogsbilveiene rundt verneforslaget er godt egnet for sykling. Bruk av ATV til uttransport av felt elg og hjort I tråd med vanlig standard i verneområder er det ikke åpnet generelt for bruk av For utkjøring av felt elg og hjort blir det med dette generelt tillatt å kjøre på traktorveien samt å benytte jernhest. Fylkesmannen ønsker ikke at det skal være generelt tillatt med andre terrenggående kjøretøy, men foreslår at det åpnes for å kunne gi tillatelse til dette etter søknad. Når det gjelder brua over Tistillen ligger denne helt i grensa av reservatet, og vi er derfor enig i at det kan være hensiktsmessig med en grensejustering slik at brufestet faller utenfor reservatet. Vedlikehold av bru/brufeste Fylkesmannen mener det er hensiktsmessig at vernegrensa følger vannkanten. Brufestet ved sundet i Tistillen blir da liggende innenfor reservatet. Vedlikehold er generelt tillatt i forskriften § 4 nr 6, (vedlikehold av anlegg). Eventuell dispensasjon for motorferdsel er hjemlet i § 7 nr. 5. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Fosseteråsen vernes som naturreservat med grense som under høringen, og med følgende endringer i forskriften: - - Forskriften § 4 punkt 9 endres til: Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: Vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Forskriften § 5 punkt 2 endres til: Utenom på traktorvei avmerket på vernekartet er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt. Nytt punkt i forskriften § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på traktorvei inntegnet på vernekartet. Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Følgende punkt tas ut av forskriften § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Merking av eksisterende sti avmerket på vernekartet. Nytt punkt i forskriften § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjøretøy. Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Det tas også inn i § 7 at det kan gis tillatelse til motorferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerde. 34
