Meteorologi kompendium

Transcription

Meteorologi kompendium
MET-kompendium
Atmosfærens stabilitet
Fronter
Skyer
Utarbeidet av Morten Rydningen
Atmosfærens stabilitet
• Det er luftens temperatur som gir oss vind og
vær.
• Luften varmes opp av bakken, bakken varmes
opp av sola
• Luft som heves/senkes forandrer temperaturen
sin adiabatisk
• Tørradiabatisk temperaturendring er 1oC/100m
• Fuktig-adiabatisk temperaturendring er
0,5oC/100m
SFK
2
Atmosfærens stabilitet
• Når en luftmasse blir løftet eller senket endrer
den sin temperatur tørradiabatisk så lenge den
ikke er mettet av fuktighet. Når temperaturen
har sunket til DP temperaturen vil videre heving
og nedkjøling foregå fuktig-adiabatisk.
• Det er et viktig poeng at når en luftmasse heves
eller senkes vil temperaturendringen foregå
enten tørr- eller fuktig-adiabatisk uavhengig av
temperaturen målt i den omgivende luften
SFK
3
Atmosfærens stabilitet
• I en STABIL atmosfære vil den omgivende luften
være varmere enn en vilkårlig luftmasse som
heves.
• I en INSTABIL atmosfære vil den omgivende
luften være kaldere enn en vilkårlig luftmasse
som heves.
• I en BETINGET INSTABIL atmosfære vil den
omgivende luften være enten varmere, eller
kaldere enn en vilkårlig luftmasse som heves.
Dersom den luftmassen som heves kjøles fuktigadiabatisk (er mettet) er atmosfæren instabil,
men kjøles den tørradiabatisk er atmosfæren
stabil.
SFK
4
Stabil atmosfære
Stabil atmosfære med bakkeinversjon
Stabil atmosfære
Målt temperatur
Høyde
Høyde
Fukt adiabatisk
Tørr adiabatisk
Temperatur
Temperatur
• Atmosfæren er stabil fordi den adiabatiske temperaturendringen
som følge av heving av luft vil sørge for at den luften som blir hevet
alltid vil være kaldere enn den omgivende luften.
SFK
5
Instabil atmosfære
Instabil atmosfære
Målt temperatur
Fukt adiabatisk
Høyde
• Atmosfæren er intabil
fordi den adiabatiske
temperaturendringen
som følge av heving av
luft vil sørge for at den
luften som blir hevet
alltid vil være varmere
enn den omgivende
luften.
Tørr adiabatisk
Temperatur
SFK
6
Betinget instabil atmosfære
Betinget instabil atmosfære
Målt temperatur
Fukt adiabatisk
Høyde
• Her ser vi at målt
temperatur ligger
mellom fuktig- og
tørradiabatisk kurve.
• Det vil gi en stabil
atmosfære dersom
hevet luft kjøles
tørradiabatisk, fordi
omgivende luft da vil
være varmere enn
hevet luft.
• Dersom hevet luft
kjøles fuktig-adiabatisk,
vil atmosfæren være
instabil. Omgivende luft
vil da være kaldere enn
hevet luft.
Tørr adiabatisk
Temperatur
SFK
7
Fronter
Frontbølge
Vindpilene på tegningen til
venstre angiver de mest
alminnelige vindretninger
omkring et frontsystem. Foran
varm–fronten (linjen med røde
buer) er det syd– eller sydøst
vind. I varmsektoren er det
oftest sydvest vind, og bak
kaldfronten vest– eller nordvest
vind.
Hvis det er et egentlig lavtrykk i
toppen av frontbølgen, vil det
nord for lavtrykket være
østavind. Vindspranget, fra den
ene side av fronten til den
andre, er av og til meget bratt,
og kan, når fronten passerer et
gitt sted, skje innenfor ganske
få sekunder – især når det
dreier seg om kaldfronter.
SFK
8
Fronter
Kaldfront
En kaldfront skubber
varm luft opp i et tårn
av cumulusskyer, og
etterfølges av byger og
sterk vind. Virkningene
av en kaldfront kan
være voldsomme, men
kortvarige.
SFK
9
Fronter
Varmfront
En varmfront varsles av
et stort område av
cirrusskyer og regn. Det
er ikke så voldsomt som
en kaldfront, men kan
vare meget lenge.
SFK
10
Okklusjon
• En okkludert front eller okklusjon er
en værfront som oppstår når
en kaldfront tar igjen en varmfront.
Varmsektoren mellom varmfronten og
kaldfronten blir løftet oppover, fordi den
varme luften er lettere enn den kalde.
SFK
11
Varm Okklusjon
En front blir kalt varmfront når
varmluft erstatter kaldere luft, og
kaldfront når kaldluft erstatter
varmere luft.
Området mellom en kaldfront og en
varmfront blir kalt en varmsektor. Når
en kaldfront tar igjen en varmfront, blir
varmsektoren løftet til vers, og
kaldluften bak kaldfronten kommer i
kontakt med luften foran varmfronten.
Hvis kaldluften bak kaldfronten er
varmere enn kaldluften foran
varmfronten snakker vi om en varm
okklusjon.
SFK
12
Kald Okklusjon
En front blir kalt varmfront når
varmluft erstatter kaldere luft, og
kaldfront når kaldluft erstatter
varmere luft.
Området mellom en kaldfront og en
varmfront blir kalt en varmsektor. Når
en kaldfront tar igjen en varmfront, blir
varmsektoren løftet til vers, og
kaldluften bak kaldfronten kommer i
kontakt med luften foran varmfronten.
Hvis kaldluften bak kaldfronten er
kaldere enn luften foran varmfronten
blir det kalt en kald okklusjon.
SFK
13
Består stort sett av
iskrystaller.
Ci
Cirrus
SFK
1
14
Dannes ofte ved
oppløsning av Cs.
Består stort sett av
iskrystaller.
Cc
Cirrocumulus
SFK
2
15
Strukturløse. Gir
himmelen et
melkehvitt utseende.
Består stort sett av
iskrystaller.
Cs
Cirrostratus
SFK
3
16
Består stort sett av
vanndråper.
Ac
Altocumulus
SFK
4
17
Danner ofte et
trevlet eller stripet
slør. Øverst er det
iskrystaller, nederst
er det vanndråper.
Faller ofte noe
nedbør som ikke når
bakken, men som gir
undersiden et
slørete utseende.
As
Altostratus
SFK
5a
18
Danner ofte et
trevlet eller stripet
slør. Øverst er det
iskrystaller, nederst
er det vanndråper.
Faller ofte noe
nedbør som ikke når
bakken, men som gir
undersiden et
slørete utseende.
As
Altostratus
SFK
5b
19
Ulne baller, består
hovedsakelig av
vanndråper
Sc
Stratocumulus
SFK
6
20
Jevne og ulne.
Lysegrå og likner
tåke. Består som
oftest av
vanndråper.
St
Stratus
SFK
7
21
Formløse, diffuse,
tette og grå. Avgir
jevn nedbør i lange
perioder. Små
iskrystaller i de
øverste lagene, små
vanndråper i de
nederste.
Ns
Nimbostratus
SFK
8
Nimbo- delen av
skynavn indikerer at
22
skyen er regn- førende
Enkeltstående tette
skyer. Likner ofte på
blomkål. Inneholder
normalt vanndråper.
Cu
Cumulus
SFK
9
23
En videreutviklet Cu.
Nedenfra virker Cb
mørk og truende.
Inneholder vanndråper og iskrystaller i store
mengder. Dette er
en farlig skytype
som vi må unngå
når vi er ute og flyr.
Cb
Cumulonimbus
SFK
10
24
Linse eller
sigarformet sky.
Oppstår i visse
værsituasjoner, ofte
når vind blåser på
tvers av fjellkjeder
Altocumulus
lenticularis
SFK
25

Similar documents