docTrykk i bildet
download 
Report Transcription
Trykk i bildet
Bekken i fokus Medlemsblad for LKB Østfold Nr 3 2012 Årgang 9 Legers empati påvirker pasientenes sykdom Trenger regler for tilrettelegging på jobben Tidlige tiltak ved tegn på nedsatt arbeidsevne Rettighetskurs ØSTFOLD Landsforeningen for kvinner med Bekkenløsningsplager Et medlemsblad for LKB Østfold Tilsluttet Norges Handikapforbund 1 Et medlemsblad for LKB Østfold STYRET I LKB ØSTFOLD I LKB ØSTFOLD STYRET STYRET I LKB ØSTFOLD Styret ST TYRET I LK KB ØSTFOLD D Leder 2 A Aagaard Bekke en i Fokus re edaksjon Tone Camilla Lillestølen Maria E-post Marita Herstad Redaktø ør Sarpsborg tone.lillest mail.com Tone Camitolen@getm illa Lillestøle en Leder Maritaa Herstad Telefon 69 14 67 87 gjerne imot tip ps. Vi tar g Sarpsborg gMobil 41 31 42 67 HAR DU U NOEN INNS SPILL, TIPS, Redaksjjon: Maria Aag gaard 67 87 69 14 Telefon E-post [email protected] INNLEG GG, ARTIKLER R, Tone Ca amilla Lillestøle en Sarpsborg g 41 31 42 Mobil 4 67 Styrem medlem/ SKILDRINGER ELLER Tone Lillestølen Maria A Aagaard ToneCamilla Camilla Lillestølen REISES Leder Leder 41 21 Mobil 72 7 89 MENIN NGER, SEND DE ET TIL OSS. E-post Sekretæ ær Maria L. Aagaard Marita Herstad Styremedlem Sarpsborg Telefon: 69mail.com 14 67 87 E-post tone.lillesttolen@getm Sarpsborg Telefon 69 14 67 87 sendesimot til: tip Innlegg Mobil: 413 14 26741 21 72 89 gjerne ps. Vi targg [email protected] Mobil Mobil 41 31 42 67 Prost KU rogsvei HAR DU NOEN29 INNS SPILL, TIPS, [email protected] Maria Aag gaard E-post [email protected] arpsborg 1710 Sa E-post [email protected] INNLEG GG, ARTIKLER R, e-post: [email protected] tone.lillestolen Sarpsborg g Styrem medlem/ REISES SKILDRINGER ELLER Marita He erstad 41 21 Mobil 72 7 89 MENIN NGER, SEND DE ET TIL OSS. Sekretæ ær Maria L. Aagaard Styremedlem Korrekttur: Halden E-post Marita Herstad Sarpsborg Styret Erika N Nesteng Marita Herstad Økomoni- Telefon g sendes til: Innlegg 69 18 39 79 41 21 72 89 [email protected] Mobil Sørumsand Prost Krogsvei 29 Mobil: 412 99 511 ansvarlig 41 29 95 11 [email protected] Mobil og trykk: Layout E-post arpsborg 1710 Sa Mobil 41 29 95 11 [email protected] ST TYRET I LK KB ØSTFOLD D Bekke en i Fokus69re kk, Halden. 17 1edaksjon 91 07 HFTryk E-post e-post: [email protected] tone.lillestolen E-post [email protected] Redaktø Opplag::ør225 stad@yahoo maritaher o.no Marita He erstad Tone Cami illa Lillestøle en Leder Marita a Herstad Korrekttur: Halden g Sarpsborg mité: Valgkom Erika N Nesteng Marita Herstad Økomoni- Sabina Haansen 18 39 79 Redaksj Marita jon: Herstad 41 21 95 11 67 87 69 14 Telefon Hanne Sørumsand C. Sigholt Sekretær Tone Ca amilla Lillestøle en ansvarlig Hege A.29 Wendel herstad@yahoo o.no maritah Sarpsborg g Sekretær 95 11 og trykk: Layout 41 31 Mobil 42 4 67 miØkonom MobilCamilla Lillestølen 41 29 95 11 Halden Maria A Aagaard Anette Simonsen 97 48 4 06 Tone Leder kk, Halden. 69 17 1 40 91 07 HFTryk 98 62 52 62 Mobil E-post ansvarlig E-post [email protected] Marita Herstad Mobil 59 31 74 @online.no anesim@ Mobil: 911 34 566 99 Sarpsborg Opplag: : 225 E-post stad@yahoo maritahertolen@getm o.no tone.lillest Erika N Nesteng 69 39 81 8 58 [email protected] E-post Telefon [email protected] 69 14 67 87 g gjerne imot tip ps. Vi tar ve.no sab-m@on nline.no irka@liv mité: Valgkom Mobil 41 31 42 67 HAR DU U NOEN INNS SPILL, TIPS, SabinaAag Ha ansen Marita Herstad 41 21 95 11 Maria gaard E-post [email protected] Hanne C. Sigholt INNLEG GG, R, Revisor : ARTIKLER Sekretær herstad@yahoo o.no maritah Sarpsborg g miØkonom Styrem medlem/ REISES SKILDRINGER ELLER nnSimonsen Hultberg97 6948 8206 48 Evy Gun Halden Anette 41840 98 21 6272 5289 62 41 Mobil 7 MENIN NGER, SEND DE ET TIL OSS. huldra@ @halden.net lig ansvar Sekretæ ær Maria L. Aagaard Mobil 99 59 31 74 @online.no anesim@ Styremedlem Styremedlem Maria L. Aagaard E-post Erika N Nesteng 69 39 81 8 58 1. Varra Sarpsborg E-post [email protected] g sendes til: Innlegg Bekken i Fokus redaksjon eirikaag@ sab-m@on nline.no [email protected] online.no Mobil: Mobil 412 17 28941 21 72 89 Prost Krogsvei 29 Redaktør: Innlegg sendes til: Valgkomité: [email protected] E-post [email protected] arpsborg 1710 Sa Hanne C. Sigholt Revisor:Maria L. Aagaard Prost Krogsvei 29 e-post: tone.lillestolen [email protected] nn Hultberg Evy Gun 18 72 82 48 1710 Sarpsborg Mobil: 416921 89 Marita He erstad huldra@ @halden.net Ansvarlig redaktør: e-post: E-post: [email protected] Korrekttur: Halden 1. Varra Tone Lillestølen Erika N Nesteng Herstad ØkomoniBekken i Fokus redaksjon Ønsk ker [email protected] nMarita noen snakke med? 79 69 å 18 39 Telefon Marita Herstad Sørumsand Redaktør: Innlegg sendes Valgkomité: ansvarlig 95 11til: 41 29 og trykk: m) Layout eddsyndrom Like h hjelper like: Vi er kvinnerMobil som selv har bekkenl løsningsplag er (bekkenle Redaksjon: Layout og trykk: Mobil: 41 29 95 11 Mobil 41 29 95 11 Bekken i fokus redaksjon Hanne C. Sigholt Prost Krogsvei 29 Maria kk, Halden.L.69Aagaard 17 1 91 07 HFTryk E-post HFTrykk, LKB Ø Camilla Østfold har Lillestølen likemanns og g rettighetsh hjelpere som m kan svare på spørsmål lmaritaherstad@@yahoo.com om: Tone Halden. E-post [email protected] 1710 til: Sarpsborg 41 21 72 89 Opplag::Mobil: 225 Innlegg sendes Valgkomité: Redaktør: stad@yahoo maritaher o.no ngstilbud • Behandling gs – og treni Maria Aagaard Tlf.: 69 Prost Krogsvei 29 17 91 12 Thore Simonsen Tone Camilla Lillestølen Ansvarlig redaktør: e-post: E-post: [email protected] • 1710 Rettighete er Marita Herstad Opplag: 170 Revisor: mité: Valgkom Sarpsborg Kersti Klevjer Thøgersen Tone Lillestølen [email protected] duHaansen nhverdagsråd noen åC.dsnakke med? Sabina Marita Herstad 41 21 95 11 • ker Praktiske h Hanne C. Sigholt Ønsk Evy Gunn Hultberg 69 18 82 48 Ansvarlig redaktør: Hege.A. Wendel [email protected] Marita Herstad Hanne Sigholt Sekretær• Litteratur herstad@yahoo o.no maritah Sarpsborg g om bekkenl øsningsplage er Tone Camilla Lillestølen Like h hjelper like: Vi er kvinn er som selv har bekkenl løsningsplag er (bekkenle eddsyndrom m) [email protected] miØkonom Redaksjon: Layout og trykk: Mobil: 41 29 95 11 Halden Anette Simonsen 97 48 4 40 06 Layout: 62 Mobilandre 62svare •og Eller ehjelpere ting98 du vilm52 snakke LKB Ø Camilla Østfold har Lillestølen likemanns g rettighetsh som kan på lmaritaherstad@@yahoo.com om: lig ansvar Tone HFTrykk, Halden. Mobil 99om 59Revisor: 31spørsmål 74 @online.no anesim@ Redaksjon: Allkopi v/ Silja Digranes E-post ngstilbud • Behandling gs – og treni Erika N Nesteng 69 39 81 8 58 Maria Aagaard Tlf.:E-post 69 17 91 12 [email protected] Tone Camilla Lillestølen Evy Gunn Hultberg sab-m@on nline.no irka@liv ve.no • EMANNSH Rettighete er TA KO ONTAKT M MED LIKE HJELPERE E, HUSK V VI HAR T TAUSHET TSPLIKT! Marita Herstad Opplag: 170 Revisor: Maria Aagaard Telfon: 69 18 82 48 Trykk: Allkopi Vi tar gjerne imot Kersti tips. •Klevjer Praktiske h hverdagsråd d Hanne C. Sigholt Evy Gunn Likemann Thøge ersen 69 [email protected] 14 17 41 91 35 52 60 0Hultberg 69 18 82 48 Marita Herstad Revisor : HAR DU NOEN INNSPILL, TIPS, INNLEGG, ARTIKLER, REISESKILDRINGER ELLER MENINGER, SEND DET TIL OSS. • Opplag: Litteratur om bekkenløsningsplage Hege Wendel Likemann 170ølen Tone Cam 69 er milla Lillestø 14 67Evy [email protected] 41 31 42 67 7 Hultberg 69 18 82 48 e ting du vil snakke om huldra@ @halden.net Likemann Anette• Simonsen S Eller andre 97 48 40 06 0 Likemann agaard 41 21 72 89 9 1. Varra Maria Aa LKBs formålsparagraf Bekken ii Fokus redaksjon Vi tarTAgjerne mot tips! Likemann Marita H Herstad 41 29 95 TSPLIKT! 111 KO ONTAKT M MED LIKE EMANNSH HJELPERE E, HUSK V VI HAR T TAUSHET LKB skal søke imot å ivareta til kvinner medtil: bekkenløsningsplager ved å spre informasjon Redaktør: Innlegg sendes Valgkomité: Vi tar gjerne tips. interessene Likemann Kersti Klkvinner, evjerreiseskildringer Thøge ersenpårørende 69 14 17det 41 til oss. 91som 35 52 60 0 Har du noen innspill, tips, innlegg, artikler, eller meninger, send om lidelsen til rammede deres og helsepersonell i kontakt Hanne Sigholt ProstARTIKLER, KrogsveiREISESKILDRINGER 29 Maria L.kommer Aagaard HAR DUC. NOEN INNSPILL, TIPS, INNLEGG, ELLER MENINGER, SEND DET TILmed OSS. Likemann LKB Tone 69 14 milla Lillestø ølen for økt kunnskap 67forskning 87 41 31 42 67 7 disse kvinnene. skalCam videre arbeide og på området, samt behan1710 Sarpsborg Mobil: 41 21 72 89 Likemann Anette Simonsen S 97 48 40 06 0 dlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner medE-post: bekkenløsnings-plager. (§ 2 i Ansvarlig redaktør: e-post: [email protected] Likemann Maria Aa agaard 41 21 72 89 9 LKBs formålsparagraf vedtektene av 2003) Tone Lillestølen LKBs formålsparagraf LKB skal søke å ivareta interesseneMarita til kvinner å spre Ønsk ker [email protected] n noen å ved snakke med? Marita Likemann Hmed bekkenløsningsplager Herstad 41 29 95 111 Herstad LKB skal søke å ivareta interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre informasjon informasjon om lidelsen til rammede kvinner, deres pårørende og helsepersonell som kommer LKBs virksomhet Like h hjelper like: Vi er kvinn er som selv har bekkenl løsningsplag er (bekkenle eddsyndrom m) i kontakt med disse kvinnene. LKB skal videre arbeide for økt kunnskap og forskning på Redaksjon: Layout og trykk: Mobil: 41 29 95 11 om lidelsen til rammede kvinner, deres pårørende og helsepersonell som kommer i kontaktDiagmed LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid og likemannsarbeid. området,LKB samtØstfold hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner medpå spørsmållmaritaherstad@@yahoo.com og Øbehandlingstilbud, har Lillestølen likemanns g rettighetsh hjelpere som m kan svare om: Tone Camilla HFTrykk, Halden. disse kvinnene. LKB skal videre arbeide for økt kunnskap og forskning på området, samt behannosearbeid motavmyndighetene og de offentlige innstanser, samt helsepersonell. Inforbekkenløsnings-plager. (§ 2rettes i vedtektene ngstilbud • 2003) Behandling gs 69 – og treni Maria Aagaard Tlf.: 17 91 12 dlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner bekkenløsnings-plager. 2i masjonsarbeid går hånd i hånd med diagnosearbeidet, ogmed rettes mot kvinner som selv(§har • Rettighete er LKBs virksomhet Marita Herstad Opplag: 170 Revisor: vedtektene av 2003) plagene, deres pårørende, helsepersonell og offentligheten. Likemannsarbeidet rettes både LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid, og likemannsarbeid. • informasjonsarbeid Praktiske hverdagsråd h d Hanne C. Sigholt Evy Gunn Hultberg 69 18 82 48 mot kvinnene og deres pårørende. Diagnosearbeid rettes mot myndighetene og de offentlige innstanser, samt helsepersonell. LKBs virksomhet • Litteratur om bekkenl øsningsplage er [email protected] Informasjonsarbeid går hånd i hånd med diagnosearbeidet, og rettes mot kvinner som selv har LKBspårørende, virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid og likemannsarbeid. DiagLKB plagene, deres helsepersonell•og offentligheten. Likemannsarbeidet rettes Eller andre e ting du vil snakke om både nosearbeid rettes mot myndighetene og mot kvinnene og pårørende. Er enderes interesseorganisasjon for kvinner de offentlige innstanser, samtog helsepersonell. Informed bekkenløsningsplager, styres av lagets masjonsarbeid går hånd i hånd med diagnosearbeidet, mot kvinner som selv har økonomiske forhold, i tillegg til styremedlemmenes kapasitetog ogrettes innsats. LKB TA KO ONTAKT M pårørende, MED LIKE EMANNSH HJELPERE E, offentligheten. HUSK VI V HARLikemannsarbeidet T TAUSHET TSPLIKT!rettes både plagene, deres helsepersonell og Er en interesseorganisasjon for kvinner og styres av lagets Vi tar gjerne imot tips.medKlbekkenløsningsplager, Likemann Kersti evjer Thøge ersen 69 14 17 41 91 35 52 60 0 mot kvinnene deresTIPS, pårørende. økonomiske forhold, i tillegg tilog styremedlemmenes kapasitet og innsats. HAR DU NOEN INNSPILL, INNLEGG, ARTIKLER, REISESKILDRINGER ELLER MENINGER, SEND DET TIL OSS. 2 Likemann Et medlemsblad for LKB Østfold Tone Cam 69 14 67 87 milla Lillestø ølen 41 31 42 67 7 LKB Likemann Anette Simonsen S 97 48 40 06 0 Er en interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager, og styres av lagets Likemann Maria Aa agaard 41 21 72 89 9 LKBs formålsparagraf økonomiske forhold, i tillegg til styremedlemmenes kapasitet og innsats. Likemann Marita Herstad H 41 29 95 111 LKB skal søke å ivareta interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre informasjon Leder og redaktør Hei alle sammen! Ja, i skrivende stund kan en si at høsten snart er på hell og vinteren setter inn med minusgrader og snø, eller det som verre er slaps og speilglatte veier. Om litt under fire uker er julen godt i gang. Uff, hvor har tiden blitt av? Dagene og ukene går så altfor fort. Det er sikkert svært mange som meg som sliter med tidsklemma og å få tidskabalen til å gå opp! I høst har NHF hatt nedskjæringer på arbeidsstokken, og mange ansatte har måttet gå. Det er utrolig trist for dem det gjelder, men også for hele NHFs organisasjon, noe vi er en del av. Medlemmer merker kanskje ikke så mye av det i det vanlige, men de som har benyttet seg av råd og veiledningstjenesten, mister dette tilbudet. Nå er det opp til regionene og landsforeningene og prøve å lose de som trenger det videre til NAV, kommune, hjelpemiddelsentraler, advokater osv. Man kan høre på regionkontorene, eller snakke med en likemann. Men den svært gode tjenesten som NHFs veiledningstjeneste gjorde, er nok borte for alltid. Siden siste medlemsblad har vi hatt sommeravslutning, middag for senoritaer, medlemsmøte og tur til badeland. Du finner små referater inne i bladet og litt bilder. NHF Øst har arrangert to dialogmøter og to kurs for alle som er brukerrepresentanter i råd og utvalg. Det er: rådene i kommune og fylkeskommune, utvalgene til NAV lokalt og fylke og NAV hjelpemiddel eller helseforetak fylke eller høyere opp i systemet. Det er kjempefine møter og kurs og som vi to brukerrepresentanter i LKB Østfold kan delta på. Personlig har jeg vært så heldig at jeg har fått vært på alle fire arrangementene. NHF Øst har også hatt høstkonferanse som Marita og Hege deltok på, Foruten årsmøte er høstkonferansen regionens viktigste arrangement, og det er derfor veldig bra at LKB Østfold var tilstede (referat i bladet). NHF Øst har også hatt kurset ”Samarbeid Øst” som Marita og jeg var på, Der var fokus på at lagene skulle innlede samarbeid med hverandre, landsforeningslag med landsforeningslag, kommunelag med kommunelag og landsforeningslag med kommunelag. Det ble også lagt vekt på hvor viktig det er at lagene har egne hjemmesider og at de oppdateres jevnlig, helst hver uke. NHF Øst hadde rettighetskurs der jeg var kursleder og Hege var deltaker (referat i bladet). LKB arrangerte likemannshelg i Trondheim og Marita og jeg deltok (referat i bladet). Som brukerrepresentant i fylkeskommunen har jeg fått være med på kartlegging av bibliotek i Østfold. Vi er ikke riktig ferdig for i år. De få vi ikke klarer i år fortsetter vi med de på nyåret. Det er veldig artig og svært nyttig å kartlegge så det er tilgjengelig for alle også for bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, astmatikere og allergikere. Hvis du som medlem, og bor i Sarpsborg, har en sak til f.eks. NAV, kommunen eller hjelpemiddelsentralen, som kan være lik for mange bekkenkvinner, så send det til meg! Jeg skal da bringe det videre til et handikappolitisk utvalg, hvor jeg er sekretær. Der kan vi ta opp saker på generelt grunnlag. Hvis du ikke har vært inne på lagets hjemmeside er det: www.lkbostfold.no Vi har fått mye skryt for hjemmesiden og den er svært godt besøkt. Gå inn og ta en titt du også! Dato for de første arrangement i 2013 er i skrivende stund ikke fastsatt. Vi sender ut innbydelser ca 4 uker før. Håper mange støtter opp om vårens arrangementer! Tilslutt ønsker jeg dere alle en riktig God Jul og et riktig Godt Nytt År! Lad opp batteriene og kos dere med familie og venner, så ses vi til året Med vennlig hilsen Tone Camilla Lillestølen Innhold Legers empati påvirker pasientens sykdom 4 - Trenger regler for tilrettelegging på jobben 6 Viktig med tiltak ved tegn på nedsatt arbeidsevne 8 Bekkenløsning i Den norske mor og barn-undersøkelsen 8 Lage noe småting til jul? 11 Kom i form i vinterhalvåret! 11 Et inkluderende og tilgjengelig samfunn for alle 12 Bli bevisst kurs i Egypt – for økt velvære! 13 Sommeravslutning i LKB Østfold 14 Medlemsmøte15 Middag for Senoritaer15 Familiedag på badeland 16 Avspenningsteknikker17 Referater18 Lkb likemannskurs18 Referat hjelpemiddelmesse øst 18 Nhf Øst høstkonferanse18 NHF Øst Rettighetskurs19 Meld inn din familie i LKB Østfold 21 Send inn ditt svar! 22 LKB Østfold trenger din e-postadresse! 22 Ønsker du noen å snakke med? 22 Snart er det jul igjen! 23 Runde julekaker23 3 Artikler Legers empati påvirker pasientens sykdom De italienske diabetespasientene løp større risiko for bestemte komplikasjoner dersom legen deres hadde lavt målt empati i forskernes test. (Illustrasjonsfoto: Colourbox) Av: Marianne Nordal journalist 21. september 2012 Forskere analyserte sammenhengen mellom legers empati og sykdomsutfall blant over 20 000 diabetespasienter i den italienske provinsen Parma. medisinsk utfall som gjør det mulig å generalisere funnene til å gjelde ulike kulturer og helsesystemer. Det sier en av forskerne, Mohammadreza Hojat ved Department for Psychiatry and Human Behavior ved amerikanske Thomas Jefferson University, i en pressemelding. Italia har, i likhet med Norge, et offentlig helsevesen uten helseforsikringsordninger, der økonomiske forutsetninger for å få god legehjelp i liten grad spiller inn. - Legges stor vekt på empati Helsekriteriet som ble undersøkt hos pasientene var om de ble innlagt med bestemte metabolske komplikasjoner i løpet av ett år. Det ble gjort fordi slike komplikasjoner kan tenkes å kunne forhindres av en god oppfølging fra lege. Blant legene med høy empatiscore ble 29 av 7224 innlagt, mens hele 42 av de 6434 pasientene til legene som scoret lavt ble lagt inn med slike komplikasjoner. Dette er en stor nok forskjell til at de italienske og amerikanske forskerne bak studien mener at legenes empati spilte inn på pasientenes helse. De har publisert funnene i tidsskriftet Academic Medicine. I pasientklager er ofte manglende empati og dårlig kommunikasjon årsaken til at pasienten er misfornøyd, ifølge en artikkel på forskning.no i fjor, der forsker ved Senter for medisinsk etikk, Reidar Pedersen var intervjuet. • Les: Mangelfull kunnskap om legers empati Men det legges stadig større vekt på å kommunisere godt med pasienten – det er viktig i alle møter mellom lege og pasient, sier Trond Markestad. Han er professor i klinisk medisin på Universitetet i Bergen, der han underviser medisinstudenter. Markestad er også leder i Den norske legeforenings Råd for legeetikk. 4 - Det å få en god kontakt mellom pasienten og legen kan gjøre at pasienten får en større tillit til og trygghet på at det han eller hun gjør i behandlingen er riktig. - Kan spare tid på empati Noe som ikke sto så sentralt tidligere, men som også er blitt viktigere i legegjerningen, er å se den helhetlige sammenhengen i pasientens helse, forteller Markestad. - Dette er den biopsykososiale modellen, altså å se på pasientens rolle i sitt miljø og det å se mennesket som helhet. Det er pasienten som eier sykdommen sin, og vi legger fokus på å lytte til pasienten, sier han. - Vanskelig å måle empati Vi mangler forskning på legers empati, konkluderte Reidar Pedersen med i sin studie. Men Markestad mener knapp tid og empati bør være forenelig, og vel så det. Noe av problemet er at det ikke er så lett å måle legers empati. Som i den nye studien, bruker man ofte selvrapportering fra personene som testes. - Erfaringen viser faktisk at du sparer tid på å være god til å kommunisere med pasienten, sier han. - Gjelder også psykologene Studien fra det italienske helsevesenet er ikke den første forskningen som viser hvordan forholdet til behandleren kan spille en rolle i hvor godt det går for meg og deg som pasienter. Trond Jacob Markestad (Foto: Haukeland sykehus) - Det er et veldig stort omsorgsfokus både i utdanning og etterutdanning av leger i Norge. - I grunnutdanningen legges det nå mer enn tidligere vekt på god kommunikasjon med pasienten, etikk og det å vise empati. Personlige egenskaper hos legen spiller inn, men alle kan lære å bli mer empatiske, mener Markestad. (Foto: Colourbox) Reidar Pedersen påpekte i artikkelen på forskning.no i fjor at tidspress kanskje kan være et forhold som kan redusere empatien hos en travel fastlege. - Jo, folk er forskjellig, men alle kan lære å bli bedre, sier Markestad. Spørsmålene var 20 i tallet, og legene rangerte svarene sine på en sjutrinns-skala fra sterkt enig til sterkt uenig. Forskerne har også brukt den samme målemetoden i en tidligere studie. - Den nye studien tar hypotesen vår et skritt videre. Sammenlignet med den første studien, er det mange flere pasienter og leger med, vi måler et annet - Diabetes er vanskelig å leve med, og det at du føler at du har helsepersonale rundt deg som er støttende og forståelsesfulle – er rimelig at kan gjøre utslag, sier han. - Men empati er vel delvis en personlig egenskap – vil ikke noen alltid ha mindre empati enn andre? Testet for empati I studien ble empatien hos de 242 legene målt med Jefferson Scale of Empathy (JSE). Legene svarte på spørsmål som tok utgangspunkt i at empati handler om å forstå pasientens bekymringer, smerter og lidelse, og å ha et ønske om å hjelpe vedkommende. I den forrige studien så de en klar sammenheng mellom to målbare helseverdier i pasientenes kropper, og legenes empatiscore. Den gangen var antallet pasienter bare rundt 200. Han er ikke overrasket over at legenes empati så ut til å påvirke helseutfallet til diabetespasientene i den italienske studien. Spørsmålene som legene skal besvare, fungerer ikke alltid godt i å måle det de skal, ifølge Pedersen. Ifølge Trond Markestad er det et stort fokus på empatirelatert opplæring i legeutdanningen, men Pedersen mener på sin side at vi fortsatt vet for lite om hvordan denne egenskapen faktisk utvikles på legestudiet. En norsk doktoravhandling finner blant annet at terapeuter gir dårligere behandling når kjemien mellom dem og pasienten skurrer. – Man har undersøkt flere sider ved kommunikasjonstrening og empati. Men vi vet lite om hvordan det å lære seg biomedisin og ulike undersøkelsesmetoder påvirker empatien. Enkelte studier tyder på at legene blir for opptatt av å stille diagnose og velge riktig behandling, og mindre opptatt av å finne ut hva dette betyr for pasienten, sa han til forskning.no ifjor. Både terapeutens personlige egenskaper, som det å se seg selv som ufeilbarlig, og et dårlig forhold til enkeltpasienten kan påvirke kvaliteten på behandlingen negativt, ifølge avhandlingen til Helene Amundsen Nissen-Lie som avla denne på Psykologisk Institutt ved UiO. Referanse: S. Del Canale, et. al. The Relationship Between Physician Empathy and Disease Complications: An Empirical Study of Primary Care Physicians and Their Diabetic Patients in Parma, Italy. Academic Medicine. September 2012. • Les: Terapeuter bør gå i seg selv 5 Artikler - Trenger regler for tilrettelegging på jobben Tilrettelegging for gravide på jobb er ofte helt opp til kvinnene selv å kjempe for. Ofte føler de det er lettere å få sykmelding av legen, ifølge en ny doktoravhandling. Søndag 30. september 2012 Av: Marianne Nordal journalist I samarbeid med Høgskolen i Bergen Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo. Gravide som kvinnen hun har intervjuet, søker støtte i nettforaene. Men en del gravide kvinner syns det er vanskelig å gå til arbeidsgiveren sin for å be om tilrettelegging eller avlastning på jobb, blant annet fordi de føler at de ikke blir tatt på alvor. Noen syns det er lettere å gå til legen og be om sykemelding enn å gå til sjefen, ifølge Haukeland Fredriksen. For å unngå situasjoner som favoriserer de gravide som har størst forhandlingsmakt mot sjefen i sin arbeidssituasjon trenger vi et system eller regelverk som sikrer at alle gravide med helseplager har lik rett til tilpasning og avlastning på jobb. (Foto: Colourbox) Slik systemet er i dag, er det opp til den gravide selv å skulle forhandle med sjefen sin om behovet for tilrettelegging på jobb. Og gravide kvinners forhandlingsmakt overfor arbeidsgiver varierer fra person til person, forklarer Eva Haukeland Fredriksen. Trenger regelverk som sikrer tilpasning “Jeg vet at graviditet ikke er en sykdom, og at jeg ikke er syk. Men hva er jeg da?” spør en av kvinnene i en nettdebatt som Haukeland Fredriksen har analysert til doktorgraden hun har avlagt . Haukeland Fredriksen arbeider og underviser ved Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi på Høgskolen i Bergen, men avla doktorgraden ved 6 Disse forventningene blir ikke til i et vakuum, mener Haukeland Fredriksen. Hun mener at media må ta en del av ansvaret for superkvinnedyrkingen. - Media viser bilder av gravide kvinner i syvende måned på spinning og en gravid Kari Traa som hopper i fallskjerm. Men media viser samtidig til høye sykemeldingstall, og en mistro til gravide kvinner som ikke klarer å yte som før skinner ofte igjennom, sier forskeren. - Mange er redd for å bli sett på som unnasluntrere, at de skal få mindre interessante arbeidsoppgaver og være en belastning for andre hvis de ber om tilpasning eller blir sykemeldte, sier Haukeland Fredriksen, som er utdannet både fysioterapeut og sosiolog. I doktorgraden sin har hun analysert kvinners forventninger og erfaringer om jobb og helse i graviditeten. Ansvaret bør ikke hvile på den gravides skuldre, men løftes opp på et høyere, politisk nivå, fortsetter hun. Haukeland Fredriksens forskning viser at mange gravide kvinner har svært høye forventninger til seg selv og hva de kan mestre. De forventer at de skal klare å jobbe, trene og takle hverdagen som før, og tar det som et personlig nederlag hvis det ikke går slik. Mindre stigmatisert mer regelverk? Noen kvinner tar dette til seg, andre gjør det ikke. Noen ender med å presse seg for langt på jobb i forhold til hva helsen kan tåle. Kun halvparten av norske, gravide kvinner som mener at de trenger tilrettelegging på arbeidsplassen får det. - Det er stor forskjell på forhandlingsmakten til en gravid 18-åring med gatekjøkkenjobb og en 40-åring i en høytstående lederstilling. Men det skal ikke være sånn at du må være tøff nok for å få hjelp, sier Haukeland Fredriksen. medlemmer i en pasientforening for kvinner med bekkenløsningsplager. Funn herfra ble satt opp mot bildet som media tegner av hvordan det er å være gravid. Hun tror at gravide med svangerskapsplager ville føle seg mindre stigmatisert med et bedre regelverk for svangerskapsomsorg i ryggen, der gravide får tilrettelagt for sine behov uavhengig av deres individuelle forhandlingsmakt. - Det skal ikke være sånn at du må være tøff nok for å få hjelp, sier førsteamanuensis, Eva Haukeland Fredriksen. Marthe Berg-Olsen Ingen eureka-løsning Men spesialtiltak for gravide kan ha utilsiktede, negative effekter også. Det konkluderer Haukeland Fredriksen i doktoravhandlingen. - Gravide kvinner er allerede en sårbar gruppe på arbeidsmarkedet. Fremhever den gravide superkvinnen Forskeren har brukt bekkenløsning som utgangspunkt for analysen av kvinners forventninger og erfaringer med hvordan man kan balansere jobb og helse i graviditeten. - Spesielle tiltak for denne gruppen kan gjøre dem enda mer utsatte, og i verste fall kan gravide bli skvist ut av arbeidsmarkedet, tror Haukeland Fredriksen. Hun har sammenlignet diskusjoner i åpne nettfora for gravide med intervjuer av Bli trodd I en del norske kommuner er det laget ordninger der den gravide sammen med en jordmor og arbeidsgiver kommer frem til gode løsninger, slik Ikke alle er like fornøyde og upåvirkede i svangerskapet som dette, og sliter med plager og det å skulle møte samfunnets krav under graviditeten. (Foto: Colourbox) som pauser, kortere arbeidsdag og endring av arbeidsoppgaver. Når dette blir etterfulgt ser vi at behovet for sykemeldinger går ned. Dette er vel og bra, mener Eva Haukeland Fredriksen, men likevel ikke helt uproblematisk. - Har vi som kvinner virkelig så lite makt at vi trenger å ha med oss en fagperson til arbeidsgiveren vår for å bli trodd? spør hun. - Pass på deg selv ”Omstridt legitimitet” er et sentralt begrep i Haukeland Fredriksens forskning. Det vil si at det er uenighet om vanlige svangerskapsplager, som bekkenløsning, skal legitimere en spesiell beskyttelse i form av tilrettelegging, avlastning eller sykemelding. Bekkenløsning er en kontroversiell og subjektiv lidelse, og diagnosen stilles ofte kun på bakgrunn av pasientens egen opplevelse av smerte og funksjonsnedsettelse. Mange gravide kvinner med bekkenløsningsplager er i tvil om tilstanden er alvorlig nok til å be om spesiell tilrettelegging eller fritak fra daglige plikter. I nettdebattene står kvinnene sammen, og danner en annen stemme om hvordan det er å være gravid, enn den som ofte er å finne i avisene. - Budskapet i nettdebattene er ”lytt til kroppen din”, ”vi må passe på oss selv” og ”det som er bra for mor, er bra for barnet”. Dette står i sterk kontrast mot ”gravide klarer alt”-holdningen i media, sier forskeren. 7 Artikler Viktig med tidlige tiltak ved tegn på nedsatt arbeidsevne Forebyggende tiltak i arbeidslivet er en effektiv måte å hjelpe arbeidstakere til å bli stående i jobben, viser en ny undersøkelse fra det finske Arbetshälsoinstitutet. Ved hjelp av en modell for tidlig støtte, kunne man identifisere de enkelte arbeidstakerne som viste tegn på sviktende arbeidsevne, og derfor hadde behov for individuell støtte og oppfølging. Hentet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt Ifølge studien er lederens rolle sentral i arbeidet med oppfølging av arbeidstakerens arbeidsevne. Studien viser at det også er viktig å forankre arbeidet i bedriftskulturen, slik at det blir en naturlig del av arbeidsplassens normale virksomhet. Viktig å sette inn tiltak i tide Forskere ved det finske instituttet uttrykker at ledere bør ha tilgang til opplæring og en modell for hvordan man oppdager tidlige tegn på nedsatt arbeidsevne, og hvordan man tar opp spørsmål knyttet til arbeidsevnen. Slik vil det bli enklere for lederne å vite hvordan man skal følge opp tegn på nedsatt arbeidsevne videre. Å arbeide på en slik måte gjør det lettere å oppdage faktorer som påvirker arbeidsevnen og å ta opp problemer til diskusjon. Det gir et godt grunnlag for å kunne sette inn nødvendige tiltak i tide, fremmer studien. Tidlige støttetiltak kan omfatte fleksible løsninger for arbeidstid, endringer i turnus, kompetanseutvikling og optimering av arbeidsbelastningen. Disse tiltakene kan være både midlertidige og permanente. Ved behov kan tiltak også samordnes med bedriftshelsetjenesten. I denne studien undersøkte man hvor godt modellen for tidlig støtte lot seg integrere i arbeidslivet, og om den kunne bidra til å opprettholde og forbedre arbeidevnen til de undersøkte. Studien ble gjennomført i to organisasjoner innen varehandel, og data ble samlet inn ved hjelp spørreskjema i løpet av en oppfølgingsperiode på tre år. Studien hadde også en intervensjonsdel hvor lederne i organisasjonene deltok. Disse fikk opplæring i, og var med i, utviklingsarbeid der formålet var å forbedre ferdighetene i å gi tidlig støtte til arbeidstakere med tegn på nedsatt arbeidsevne. Skreddersydde løsninger for behovene på arbeidsplassen Tilnærmingen var basert på utviklingssamtaler med de ansatte og modeller for tidlig støtte som lederne i samarbeid med HR-ansatte utarbeidet spesifikt for den enkelte organisasjonen. Ledere fikk bedre oversikt over arbeidsevnen og ble flinkere til å tilby ansatte flere former for støtte. I oppfølgingsperioden fikk de ansatte bedre tilgang til tidlig individuell hjelp for å bli stående i jobben, og mange av de ansatte mente flere forandringer hadde skjedd til det bedre. Fremfor alt var det enklere å ta opp spørsmål knyttet til arbeidsevne med leder i tillegg til at bedriftsledelsens holdning til tiltak for å støtte personalets arbeidsevne var mer positiv. Flere mente også at det hadde blitt vanligere å diskutere forhold rundt arbeidsevne med kolleger. Bekkenløsning i Den norske mor og barn-undersøkelsen MoBa er forkortelsen for Den norske mor og barn-undersøkelsen. MoBa er et samarbeidsprosjekt mellom Medisinsk Fødselsregister og Folkehelseinstituttet. Over 100 000 svangerskap ble inkludert i perioden 1999 - 2008. De siste barna som deltok ble født i 2009. Blant veldig mange spørsmål i spørreskjemaene var det også noen som omhandlet bekkenløsning. Forskere og klinikere har blitt oppfordret til å ta del i forskningen. Av: Anne Randi Høidahl Hvor mange deltok i MoBa undersøkelsen? I 2006 i artikkelen ”Mor-og-barn-undersøkelsen skal gi nye svar” i Tidsskrift for Den norske legeforening skriver P. Magnus: ”Litt over 40 % av de spurte har 8 sagt at de vil være med. Når kvinnen deltar, gjør omtrent 80 % av partnerne det samme. Deltakelse innebærer at den kommende mor avgir en urinprøve og en blodprøve i uke 17 og en blodprøve etter fødselen (…). Hun gir også tillatelse til at det tas en blodprøve fra navlestrengen. Videre skal tre spørreskjemaer besvares i løpet av svangerskapet og fire etter fødselen frem til barnet er sju år. Skriftlig gir kvinnen også tillatelse til at det kan hentes inn opplysninger fra helseregistre og fra sykehusene. For den kommende far innebærer deltakelse at han avgir en blodprøve og svarer på et spørreskjema.” Kan MoBa finne ut hvordan de som får bekkenløsning kan hjelpes? I nyhetsbrevet fra 2007 ble foreldrene Alicia Zuñiga og Per Birger Bø intervjuet. De har tre gutter. Alicia sa ja til å delta i Mor og barn -undersøkelsen i 2000. Hun har vært plaget av bekkenløsning under alle tre svangerskapene, og var det fortsatt da hun ble intervjuet og den yngste gutten var 3 år gammel. Hun håpet at resultater fra MoBa kan gi svar på hvorfor noen kvinner får bekkenløsning og hva slags hjelp som fungerer: ”– Hvis vårt bidrag kan føre til kunnskap som forebygger at folk blir syke eller gjør at de kan få bedre behandling, er det veldig bra,” sier Alicia. Forstå årsaker til langvarige sykmeldinger i svangerskapet I Protokollen fra juli.2005 for Den norske mor og barn -undersøkelsen, pekes det på at prosjektet har betydning for å forstå årsaker til langvarige sykemeldinger i svangerskapet. Undersøkelsen kan si noe om hvordan sykdom og sosiale forhold påvirker risikoen for uføretrygding i det lange løp: ”Mange kvinner opplever at sykdommer som debuterer i svangerskapet, slik som bekkenløsning, kan ha stor betydning for senere helse og deltakelse i yrkeslivet.” Smerter fra bekkenleddene – de gravide selv rapporterte I MoBa undersøkelsen var det de gravide selv som ga opplysningene om de hadde bekkenløsning eller ikke. De fylte ut spørreskjemaene selv og svarte på spørsmål om de hadde smerter fortil i symfysen og på begge sider ved iliosakralleddene bak i bekkenet. I Nyhetsbrev 2007 fra MoBa det lagt fram data fra de 50 000 gravide som hadde deltatt til da. 5 % av de gravide oppga å ha bekkenløsning i 17. uke i svangerskapet. 20 % rapporterte bekkenløsning ved 30. svangerskapsuke. I følge Nyhetsbrev 2012 fra MoBa rapporterte ei av sju gravide at hun hadde smerter fra leddene i bekkenet da hun var 30 uker ut i svangerskapet. 11 prosent av førstegangsfødende som deltok i undersøkelsen og 18 prosent av de andregangsfødende, rapporterte at de hadde bekkenløsning. 21 prosent av mødrene som hadde to eller flere svangerskap bak seg hadde slike smerter. Doktorgrad og forskningsartikler om bekkenleddsyndrom basert på data fra MoBa M.Sc. og manuellterapeut Elisabeth K. Bjelland bruker betegnelsen bekkenleddsyndrom når kvinnene har smerter fra alle tre ledd: Symfysen foran og fra begge iliosakralledd bak. Hun disputerte for graden PhD fredag 13. april 2012. Bjelland er ansatt ved Avdeling for psykosomatikk og helseatferd ved Folkehelseinstituttet og har vært knyttet til Institutt for klinisk medisin, Akershus universitetssykehus, Universitetet i Oslo. Hennes doktoravhandling har tittelen «Pregnancyrelated pelvic girdle pain: reproductive risk factors and prognosis». Hun har publisert flere forskningsartikler med bakgrunn i sin forskning på data fra MOBa. Bjelland og medarbeidere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, har funnet mange faktorer som sier noe om risiko for å få bekkenløsning i svangerskapet og om bekkenløsningen vil vare ved etter fødsel. Hormoner ser ut til å spille en rolle. Jo verre smerter i svangerskapet – jo større risiko for vedvarende smerter Å ha smerter fra symfysen og begge iliosakralledd samtidig, altså det Bjelland kaller bekkenleddsyndrom (på engelsk pelvic girdle pain) var mest alvorlig. I svangerskapsuke 30 rapporterte 15 % av kvinnene at de hadde bekkenleddsyndrom. 2,5 % rapporterte om alvorlig grad av bekkenleddsyndrom. ½ år etter fødselen hadde 18,5 % av kvinnene som fikk bekkenleddsyndrom i svangerskapet, fortsatt smerter i ett eller to bekkenledd. 3.0% hadde fortsatt bekkenleddsyndrom med smerter fra alle tre bekkenledd. 0.5% hadde alvorlig bekkenleddsyndrom. Jo verre bekkensmertene hadde vært i svangerskapet, jo lenger tid tok det å bli bra igjen etter fødselen. Jo flere fødsler - jo større risiko for å få bekkenløsning Førstegangsfødende hadde lavest risiko for å få bekkenløsning. Risikoen for å få alvorlig bekkenleddsyndrom var over doblet for andregangsfødende og tredoblet for tredjegangsfødende sammenlignet med førstegangsfødende. Jo yngre alder ved første menstruasjon - jo større risiko for å få bekkenløsning Bjellands forskning viser at faktorer som bestemmer når ei jente får sin aller første mens kan bety noe for om hun får bekkenleddsyndrom når hun blir gravid. Risikoen for å få bekkenløsning i et framtidig svangerskap, er større jo yngre kvinnen var da hun fikk sin aller første menstruasjon. Blant deltakerne i MoBa fikk 20.6% bekkenleddsyndrom av dem som hadde fått sin første mens før de var 11 år. 16.3% av dem som fikk mensen da de var 12 år, og 12.7% av dem som fikk mensen etter 14 års alder hadde bekkenleddsyndrom i svangerskapet. Blant kvinner som fikk sin første menstruasjon tidlig og som også var overvektige, var det spesielt høy forekomst av bekkenleddsyndrom. 9 Artikler Lage noe småting til jul? Angst og depresjon i svangerskapet øker risikoen for vedvarende smerter etter fødsel Kvinner som rapporterte om angst og depresjon i svangerskapet hadde dårligere prognose seks måneder etter fødsel for å bli kvitt bekkenleddsmertene. Om den gravide opplever angst eller depresjon ser det altså ut til at sjansene hennes for å bli bra igjen av bekkenleddsyndrom etter fødselen, påvirkes negativt. Dette gjelder også når det i forskningen korrigeres for andre faktorer. Bjelland tenker at kanskje har disse kvinnene økt oppmerksomhet mot smerten, kanskje tolker de smerten annerledes enn kvinner uten angst og depresjon. Hun viser til at depressive personer i større grad har katastrofetanker. Angst og depresjon kan bety at kvinnene da får uhensiktsmessige bevegelsesmønstre, er mindre i fysisk aktivitet og sjeldnere deltar i sosiale aktiviteter. Men sammenhengen mellom vedvarende bekkenleddsyndrom og angst eller depresjon, kan også skyldes nevrofysiologiske mekanismer. Kvinner med angst og depresjon kan ha mindre effektiv smertehemming, og de kan være mer sårbare for at langvarig smerte kan påvirke sentralnervesystemet. Protokoll Den norske mor og barn-undersøkelsen 07.07.2005 http://www.fhi.no/dav/03D960589D.pdf Hva kan hjelpe ved bekkenleddsyndrom? Bjellands forskning viser at symptomer på angst og depresjon, tungt fysisk arbeid, tidligere ryggsmerter, ung alder og lavt utdanningsnivå var risikofaktorer for å få bekkenleddsyndrom i svangerskapet. Fysisk aktivitetsnivå før svangerskapet eller røyking i svangerskapet betydning ikke noe for utvikling av bekkenleddsyndrom. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/14710528.12029/abstract 7,7 % av de gravide brukte krykker som hjelpemiddel ved gange. Men krykker er ikke alltid anbefalt. Elisabeth K. Bjelland mener at helsepersonell bør identifisere og følge opp gravide med sterke bekkenleddssmerter i svangerskapet. Spesielt viktig er dette om de gravide har angst og/eller depresjon. Hun peker på at tilrettelegging av gravides arbeidsplass kan bidra til å forebygge bekkenleddsmerter. Det samme kan tiltak for å redusere overvekt hos kvinner i fertil alder. I Am J Obstet Gynecol.: “Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact of parity” av Bjelland EK, Eskild A, Johansen R og Eberhard-Gran M. Epub 2010 May 26. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ pubmed/20510180 I et intervju i TV2 i april 2012 sa Bjelland: ” – I dag anbefales kvinner å trene i svangerskapet, men hos kvinner med bekkenløsning kan trening medføre økte smerter. Derfor må treningen ofte reduseres eller tilpasses under selve graviditeten. Men det er viktig å få trent seg opp etter svangerskapet.” Og: ” – De må kunne forholde seg til smertene på en bra måte. Jeg kjenner disse kvinnene og de trenger ofte å redusere antall gjøremål.” Her har jeg funnet opplysningene: Nyhetsbrev 2012 fra Den norske mor og barnundersøkelsen http://www.fhi.no/dav/4c2e70c7e6.pdf Nyhetsbrev 2007 fra Den norske mor og barnundersøkelsen http://www.fhi.no/dav/6709671a5b. pdf 10 Hvordan: Mål og klipp/kutt til mønsterark. Lim de utklipte papirbitene på fyrstikkesken. Klipp til eller print ut ett bilde, klipp til ramme og lim disse sammen, så på esken. Lag et stempelavtrykk, og klipp til sånn du vil ha og lim på. Hvis du vil ha mer pynt som snøfnugg eller bling kan du gjerne det. Mor-og-barn-undersøkelsen skal gi nye svar – artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening 22.06.2006 http://tidsskriftet.no/article/1395412 Mor og barn-undersøkelsen - Antall tidligere fødsler øker risikoen for bekkenløsning http://www.fhi.no/ eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_558 7&MainArea_5661=5587:84683:15,1216&MainLe ft_5587=5544:84683::0:5675:3:::0:0 MoBa - Hvorfor plages noen kvinner av bekkenløsning etter fødsel? Publisert 15.11.2012 http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg= MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,1216:1:0:0 :::0:0&MainLeft_5565=5544:100154::1:5569:1:::0:0 I BJOG: “The effect of emotional distress on persistent pelvic girdle pain after delivery: a longitudinal population study” av EK Bjelland, B Stuge, B Engdahl og, M Eberhard-Gran. Article first published online: 26 Oct 2012 I BJOG: “Age at menarche and pelvic girdle syndrome in pregnancy: a population study of 74 973 women” av Bjelland EK, Eberhard-Gran M, Nielsen CS og Eskild A.. Epub 2011 Sep 6. http://www.ncbi.nlm. nih.gov/pubmed/21895953 ”MoBa undersøkelsen. Tidlig menstruasjon kan gi bekkenløsning under graviditet” artikkel på sidene til TV2 publisert 18.04.2012, av Nina Aasmundsen http://www.tv2.no/gmn/tidlig-menstruasjon-kan-gibekkenloesning-under-graviditet-3757944.html Dette trenger du: Fyrstikker, lim, mønsterark, ensfarget ark, bilde og stempel. Med dette utstyret pluss farget te-lys og evnt Toffifee kan du og lage evnt dette: Fyrstikker kjøper du på matbutikken, bilde kan søkes opp på nett eller kjøpe ferdige klipputark på hobbybutikkene. Lim finnes og på matbutikk og/eller på hobbybutikker. Stempel og mønsterark får du tak i på hobbybutikker evnt bokhandlere Kom i form i vinterhalvåret! Av: Vidar Rekve, 29.11.2011 Vil du komme i bedre form, men er usikker på hva kroppen din tåler? Her finner du noen råd om tilpasset mosjon/trening som kan gi deg mange gleder i den mørke årstida, og som reduserer faren for feil belastning av kroppen. Det kan være vanskelig å motivere seg for aktivitet hvis kroppen ikke er helt i form. Smerter i knær, hofter og rygg kan sette en stopper for ambisjonene om å komme i bedre form. Faktum er at riktig tilpasset aktivitet i de fleste tilfeller lindrer smerter og bidrar til vektreduksjon. Det gir deg et friskere og sunnere hjerte, og kan til og med være med å lindre depresjon. For å nå disse målene er det viktig at aktiviteten er inspirerende. • Velg en aktivitet som du syns er inspirerende. Varier gjerne aktiviteten for å unngå belastningsskader. • Nøkkelen til kontinuerlig trening ligger i å starte gradvis. Det er lett å bli ivrig i starten, men det tar ofte lengre tid for kroppen å tilpasse seg til belastning enn hodet! • Et tips for å komme i gang med treningen er å kle på seg treningstøy når du har bestemt deg for å trene. Det er vanskeligere å ombestemme seg om treningstøyet allerede er på. • Vinterstid kan dørstokkmila føles ekstra lang. Tenk etter hvor deilig det er å komme inn etter en tur ut i kulden! • Ski: Vintersesongen gir utmerkede muligheter for både langrenn og alpint. Å gå på ski gir lite belastning for vonde ledd og er utmerket kondisjonstrening. Hvis du velger å kjøre slalom eller andre typer alpint, vil du få god styrketrening for lårene, og dessuten balanse- og koordinasjonstrening. • Gå tur: Om snøen lar vente på seg, går det fremdeles an å gå tur i skog og mark! Varier gjerne med å gå på mykt underlag og i kupert terreng. Når du kjenner at formen blir bedre, kan du legge inn variasjonen 5 min. gange, 5 min. løping. Finn en lysløype eller ta med hodelykt. • Snømåking og leking i snøen: Man trenger ikke å trene for å være aktiv. Snømåking eller lek i snøen kan gi fin mosjon. Å dra unger på kjelke langs lite trafikkerte veier er god trim. For å få litt ekstra kondisjonstrening kan du legge inn litt ekstra fart i motbakkene. • Skøyter: De fleste steder finnes enten et islagt vann eller en ishall hvor man kan gå på skøyter. Å gå på skøyter gir god balanse- og koordinasjonstrening og er lite belastende for kroppen. Litt avhengig av dine ferdigheter så kan du også få god kondisjonstrening. • Aktiviteten bør vare minst 20–30 min. og være lett anstrengende til anstrengende. Det vil si at du skal bli varm og svett under aktiviteten. • Ved oppstart av trening får man ofte smerter i muskler og ledd. Dette er til en viss grad normalt. Muskelstølhet er et naturlig resultat etter treningsstart. Det er lov å ha lettere smerter i ledd under trening, men prøv å unngå stor belastning som gir nattsmerter eller økende smerter i ledd dagen etter trening. Fysioterapeuten din kan hjelpe deg med å legge opp et treningsopplegg med spesifikke styrkeøvelser for å unngå belastningsskader. 11 Artikler Et inkluderende og tilgjengelig samfunn for alle Bli bevisst kurs i Egypt – for økt velvære! Av: Kenrick Jackson Kurs, ferie, samvær med andre, guidede turer og avslapning. Sted: Luxor i Egypt med New Paradise reiseklubb, se www.terapiegypt.com Det er i vår egen tilstedeværelse vi finner svarene vi søker. Via enkle og morsomme øvelser vil du kunne bli bevisst deg selv på en ny måte, lære å frigjøre deg fra hindringer, få større tilgang på dine ressurser og oppleve magiske energier i Egypt`s skattkammer. Pris: ca 7.700 for hotell i dobbeltrom, 3 måltider om dagen, guidede utflukter, all transport og 18 timers kurs m/kompendium. Flybillett i tillegg: Pr. i dag ca kr. 4.200,- (fra Oslo) inkl. mat, visum og transfer. Tidligere kursdeltakere hos meg får kr. 500,- i rabatt. • Hvordan øke energinivået ditt? • Hvordan tiltrekke deg det du ønsker? • Utvid kontakten med din intuisjon, din klarfølthet, den 6 sans. • Lær å se meningen i det du opplever og finn skjulte ressurser i deg. Det er et lite hotell hvor kun vi er gjester disse dagene. Hygienen blir satt i høysetet så ingen trenger å engste seg for maten. Nydelig egyptisk vegetarmat samt fisk og kjøttretter blir servert. Alle rom har aircondition, vifte, balkong, og baderom med dusj og WC. Det er en stor takterrasse med utsikt til Kongenes dal og Nilen. • Kjenne din egen aura. Mennesker med funksjonshemninger er over hele verden mer utsatt for vold enn andre, er fattigere, får mindre utdannelse, har vanskeligere for å få arbeid og for å finne egnet bolig. Vi har mindre mulighet til å delta i sosialt liv og politisk aktivitet. Over en milliard mennesker har en funksjonshemning, i Norge er vi nesten en femtedel av befolkningen. 3. desember var FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Årets tema var å fjerne hindringer for å skape et inkluderende og tilgjengelig samfunn for alle. Funksjonshemming er både en viktig årsak til fattigdom, og en virkning av fattigdom. Fattigdom kan føre til funksjonshemming gjennom underernæring og feilernæring, dårlig tilgang på helsetjenester, dårlige sanitære forhold og farlige bo- og arbeidsforhold. På den andre siden kan funksjonshemming føre til fattigdom ved dårlig tilgang på utdannelse, helsetjenester og arbeid. I Latin-Amerika er 82 prosent av funksjonshemmede fattige. De færreste funksjonshemmede barn i regionen får gå på skole. Mangel på tilgjengelighet, transport og hjelpemidler stopper dem. I Honduras er såvidt over halvparten av de funksjonshemmede analfabeter, mens under en femtedel er analfabeter i hele befolkningen. Det blir anslått at bare en femtedel av de vanlige skolene i Brasil er tilgjengelige for bevegelseshemmede, i Mexico er bare en tiendedel av skolene tilgjengelige. I Malawi og Swaziland har under halvparten av unge funksjonshemmede fått gå på skole. Ifølge Verdensbanken er arbeidsløsheten i Guyana 57 prosent for funksjonshemmede voksne. I Serbia er sytti prosent av funksjonshemmede fattige, og i Sri Lanka er nitti prosent av de funksjonshemmede fattige og uten arbeid. Utviklingshjelp og programmer mot fattigdom må ta med de funksjonshemmede for å lykkes. FN sier det slik: “Erfaring viser at når hindringene for at de kan delta fjernes og mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta fullt ut i samfunnslivet, så tjener hele lokalsamfunnet deres på det. Hindringene som møter funksjonshemmede er derfor skadelige for samfunnet som helhet, og tilgjengelighet er nødvendig for å oppnå framskritt og utvikling for alle.” I Norge er bare 41 prosent av funksjonshemmede i arbeid, mot 75 prosent i hele befolkningen. Over en fjerdedel av funksjonshemmede uten arbeid ønsker å jobbe. I august i år la Arbeidsforskningsinstituttet fram en rapport som viste at samfunnet kan tjene mer enn ti milliarder over ti år på å få fem prosent flere funksjonshemmede i arbeid. Samtidig viste deres undersøkelse at en del arbeidsgivere heller vil innkalle en ukvalifisert person med kriminell bakgrunn til intervju, enn å kalle inn en kvalifisert synshemmet person. Det er vanskelig å slippe inn i arbeidslivet når du har en funksjonshemning. Funksjonshemmede møter mange hindringer og barrierer. De fysiske hindringene er mest kjent. Fordommer og diskriminering skapt av frykt og uvitenhet er ofte verre å oppleve. FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter skal «fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter», står det i artikkel 1. Konvensjonen ble vedtatt i desember 2006 og slår fast at funksjonshemmedes rettigheter er vanlige menneskerettigheter. De landene som slutter seg til konvensjonen forplikter seg til å fremme og sikre disse rettighetene. Konvensjonen ser på funksjonshemming som noe som oppstår i forholdet mellom en persons funksjonshemning og de holdningene og fysiske hindrene som stopper full deltakelse i samfunnet. Kurset består av teori og øvelser: Norske Inger Jøndal driver stedet sammen med egyptiske Mohamed el Tayeb, som er egyptolog. Han er engelsktalende og vil guide oss på utflukter til noen av Egypts mest kjente templer og gravsteder, båtreise på Nilen, shopping på marked, besøk hos gullsmed, i alabast/papyrus verksted, parfyme og glassblåseverksted, m.m. For bilder og mer utfyllende informasjon på www.terapiegypt.com. • Intuitive tankefelt teknikker, TFT, grunn- og videregåendenivå • inkl. chakra og aura balansering. • Energibevissthet • Meditasjon. • Manifestasjon. • Visualisering og fantasireiser. Send gjerne invitasjonen til andre som kan være interessert. • Utvikling av intuisjon og klarfølthet. Vennlig hilsen Annett Furuseth • Felleshealing. Praktisk informasjon Tid: Høst 2013, uke 42. Interessert? Du kan bestille allerede nå eller holde av plass. Det er plass til 18 deltakere. For mer info om meg, se: www.blibevisst.com. Ta kontakt om du lurer på noe: mob. 92 81 69 43 og [email protected]. Norge var blant de første landene som underskrev konvensjonen i 2007, men har ennå ikke ratifisert den så den blir folkerettslig forpliktende for oss. Det har regjeringen foreslått skal skje i juni 2013. Når funksjonshemmede ikke få delta fullt og helt i samfunnet, hemmer det ikke bare vår egen livsutfoldelse, det går også ut over våre familier, venner og naboer. Det er på høy tid at Norge ratifiserer konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Husk Grasrotandelen! LKB Østfolds organisasjonsnummer er: 989 102 540 Takk for din støtte! 12 13 Artikler Sommeravslutning i LKB Østfold Lørdag 2. juni hadde LKB Østfolds sommeravslutning på Mysen Putball og Paintballpark, noe som har blitt en fast tradisjon til glede for hele familien. Ungene gleder seg fra år til år, de har det artig og treffer sine venner fra året/årene før. Voksne kan slappe av og kose seg, samtidig som en kan glede seg over ungenes lek og moro, eller delta selv hvis en har lyst til det. Av: Tone Camilla Lillestølen I vår var det opphold men en ganske så kald vind. Barna gledet seg enormt til denne dagen, og alle dens aktiviteter, og været la ingen demper på ungens iver. Både gutter og jenter kjørte ATV (4-hjuling). Nytt i år var en liten militærjeep som de hadde veldig moro med. Badestampen var full av unger som koste seg i det varme vannet. I år hadde vi dessverre ingen hester, da det var litt feil med bestillingen, og det var noen unger litt lei seg for. Det var også i år andre gjester i parken, og de spilte paintball. Flere barn hadde stor glede av og følge litt med på dem i innhegningen i skogen, og samle paintballkuler etter de var ferdige. På grunn av den sure vinden spiste vi inne i lavvoen for første gang. Alle hadde med seg sin egen mat og det smakte fortreffelig, og det gikk så unna på maten, at grillkokkene slet med å få alt ferdig til sultne munner. Vanligvis har vi stafett med hoppetau, potetløp og sekkeløp samt taukonkurranse. I år rakk vi ikke stafetten, da alle ungene var så opptatt med sitt! Alle barna fikk tradisjonen tro, utdelt hver sin godtepose til sist! Det var en flott dag for liten og for stor! Håper vi sees til neste år! Medlemsmøte Tone Camilla Lillestølen Torsdag 27. september kl. 18.30 hadde LKB Østfold medlemsmøte i kantina på hjelpemiddelsentralen på Greåker. Vi hadde for første gang medlemsmøte sammen med en annen landsforening, og det var LFPS Østfold (Polio). Denne kvelden var EnklereLiv invitert til å informere og vise frem sine produkter. Vi var ikke så mange LKBére, men desto flere polioter. Etter informasjonen og fremsvining av produkter kunne vi selv ta alle produktene i nærmere øyesyn. Alle produktene var lagt ut på et langbord og det var litt av et spekter! Fra ganske billige og hverdagslig duppeditter som vi alle kunne trenge, til det aller dyreste rundt kr. 2000. Det var lagt ut tykke produkthefter og bestillingslister, så det var bare å studere og kikke til øynene ble store og våte og bestille det en hadde behov for. Etterpå ble det servering av snitter og kaffe. Det var 2 snitter til hver og det smakte deilig! Takker til kjøkkenkomiteen til LFPS Østfold som hadde dekket på, kokt kaffe og serverte snittene. De var kjøpt på Henry´s og var kjempegode! Takker også styret i LFPS Østfold for at vi fikk slå oss sammen med dem på dette koselig og informative medlemsmøte! Se gjerne på hjemmesiden: enklereliv.no Der ligger noen av produktene. EnklereLiv har også butikk i Fredrikstad. Middag for Senoritaer ble holdt på Kina Plaza i gågaten i Sarpsborg torsdag 30. august Tone Camilla Lillestølen Vi var 4 bekkendamer som møtte frem. Det var 5 påmeldte, men vi fikk 1 forfall. Denne kvelden møtte et medlem som ikke hadde fått vært med på dette før, og det var veldig koselig for oss alle. Vi hadde en utrolig hyggelig kveld, koste oss med masse god mat – som vanlig, praten og latteren satt løst og vi var inne på en masse forskjellige temaer. Når kroppene våre sa fra at nå var det nok, brøt vi opp. 14 Vi håper at flere lar seg friste til å komme på neste treff på nyåret, til hyggelig samvær og god mat, en vanlig kveld i uke! 15 Artikler Familiedag på badeland Til våre medlemmer Lørdag 3. november hadde vi i LKB Østfold en deilig dag på badeland i Sarpsborg. Vi møtte opp før kl. 12 og koste oss med vannaktiviteter for hele familien så lenge vi orket. Det var utrolig mange andre tilstede, så lydnivå var veldig høyt! Vi i lkb østfold har kjøpt inn ulike hjelpemidler som medlemmer kan leie mot depositum på kr 300,-. Må hentes og leveres, eller betale frakt begge veier! Av: Tone Camilla Lillestølen Det var flott å se gamle kjente fra forrige gang, og andre arrangementer! Veldig moro var det at vi hadde med en helt ny familie, der mammaen akkurat hadde meldt seg inn i LKB Østfold. Familien hadde også med seg den minste deltakeren fra oss. Deltakerne var fra babyer til tenåringer og oss voksne. Det var fritt frem for å boltre seg i alle bassengene, og bruke skliene, noe alle unger syntes var helt topp! Andre koste seg i varmtvannsbassengene, benyttet boblebad eller badstue. Ta kontakt med marita eller tone, se side 2. Hjelpemidlene det her er snakk om er freebag som er vist under her, den har et fantastisk bruksområde, både for støtte og avlastning. I tillegg til denne lilleutgaven har vi også kjøpt inn to freebagger som er noe lengre, slik at man får ekstra god støtte når man ligger, den er kun egnet til bruk inne. Mange har god erfaring med å legge liggeunderlaget under overmadrassen i sengen for å få en bedre sove komfort. Disse kan dere medlemmer låne/leie mot et lite depositum. Med en tykkelse på 7,5 cm gir dette meget god isolasjon. Underlaget har fått en mykere overflate for ekstra komfort. Vi hadde roll-upén med oss, plassert godt synlig det vi hadde småbord som var reservert for oss. Der kunne vi henge håndklær over stolene og sitte og hvile litt hvis en hadde behov for det, eller sitte og prate. Denne har jeg selv brukt ved flere anledninger, noe som har gjort til at jeg kan dra på teltturer igjen faktisk. Kl. 14.00 fikk vi servert pizza som vi satt rundt på bordene. Noen hadde også bestilt pølse og pommes frites. Alle fikk også brus og sluch. Maten smakte utmerket, alle koste seg, men mange barn hadde nesten ikke tid til å spise, de ville ut og bade igjen. Alle deltakerne var veldig fornøyde med dagen og ganske slitne når de vendte nesen hjemover. Vi har også tre veldig gode liggeunderlag med luft som er meget enkle å fylle og tømme for luft. Disse kan være greie å ha med seg på ferie eller på hytta om man ikke helt vet hvordan madrassene i senga er på stedet. Avspenningsteknikker Kilde: http://treningstips.org/ avspenningsteknikker/#ixzz26CE28jDO I en hektisk hverdag er det lurt å sette av litt tid til avspenning. Både for psyken og kroppen. Det finnes en rekke måter å gjøre dette på. Her presenterer vi en enkel og effektiv metode. Tips! For å få best utbytte kan det være smart å sette av en fast tid til avspenningsøvelser hver dag. På den måten får du best effekt. Legg deg behagelig til rette i et lunt rom (viktig at det ikke er for kaldt), og sørg for at du ikke blir forstyrret på en stund. 16 Illustrasjonsfoto: © Dreamstime.com • Ligg bare rolig og forsøk å fokusere på ingenting en stund. • Ligg bare stille og kjenn etter at du puster rolig med magen. • Reis deg opp og fortsett med dagens gjøremål. • Hver gang du merker at en forstyrrende tanke komme inn i sinnet ditt, forsøker du å skyve den bort med en gang. Fokuser kun på pusten din (Dette blir enklere med litt øvelse). • Denne metoden er veldig enkel, men effektiv. Nesten alle former for meditasjon går ut på det samme, nemlig å fri seg det virrvarret av tanker vi til enhver tid tenker. • Fokuser på tærne dine. Se for deg i ditt indre at de blir avslappet og varme. Fortsett så med føttene, leggene, lårene osv. Jobb deg systematisk oppover mot hodet. Bruk god tid på hver kroppsdel. Du vil faktisk oppdage de kjennes avslappet og varme med denne metoden. • Meditasjon gir oss fred i sinnet, og gjør oss bedre skikket til å takle dagliglivet. Yoga er også en en utmerket form for avspenning. 17 Referater Referater Lkb likemannskurs drift av et lokallag der. Ingen i Administrasjonen har lov å ta ut utbytte av denne arven. Av: Marita Herstad 19-21 oktober reiste Tone Camilla Lillestølen og jeg av gårde til Gardermoen for å ta fly til Værnes og likemannshelg sammen med mange flotte LKB damer fra hele landet. Det hele startet med mange timers forsinkelse på Gardermoen, men vi traff kjentfolk fra eget og andre LKB lokallag, så timene fløy av gårde med latter og prat. Da vi endelig ankom hotellet på Hell, måtte vi i all hast ta med bagasjen inn i møtelokalet for å få med oss slutten på fordraget som ble holdt. Det ble holdt foredrag om den vanskelige samtalen, og hvordan man bør opptre ved slike samtaler og hvilke samtaler man ikke bør begi seg innpå, men heller videresende de til spesialhelsetjenesten. Det var et veldig lærerikt likemannskurs. Vi tok også opp dette med å ha likemannsarbeid pr e-post og hvordan fordele disse mellom lokallags likemenn. Dette syns jeg ble en god og konstruktiv diskusjon mellom likemennene, hvor løsningen ble veldig bra sett med mine øyne som det heter. Vi fikk også en god innføring i sex og singelliv av Ragnhild Kuntze fra LKB Oppland. Her satt latteren løst og galgenhumoren var tynt til det ytterste. Det viktige budskapet Ragnhild ville dele med oss, tror jeg var hvor viktig det er med kommunikasjon mellom mann og kvinne i disse sårbare situasjonene. Av: Tone Camilla Lillestølen Hovedtrekkene ved ny uføretrygd er. Skal gi økonomisk trygghet for de som ikke kan jobbe. Bedre mulighet for å kombinere uføretrygd og arbeid. God alderspensjon også til uføre Nhf standen hadde gratis servering av kaffe og vafler til alle. Dette var veldig populært og utstillere og publikum benyttet seg av tilbudet om og om igjen. Standen hadde også 5 kafébord der slitne publikummere kunne sette seg og kose seg med kaffe, vafler og sukkertøy og slå av en prat med kjente. Denne standen var nok den mest besøkte og travleste av alle. Nytt beregningsprinsipp for uføretrygd. Uføretrygden beregnes ut fra inntekten du har når du blir ufør, samt uføretrygden skattlegges som lønn. For utfyllende informasjon vedrørende ny alderspensjon eller ny uføretrygd, henvises til www. nav.no Messen var godt besøkt og det var mange som også tok turen innom kafeen ved siden av vestibylen i løpet av besøket på hjelpemiddelmessen. Nhf Øst høstkonferanse Av: Marita Herstad 18 Quality Hotel & Resort Sarpsborg 26.-27. oktober Hovedtrekkene ved ny alderspensjon er: Alle kan kombinere arbeid og pensjon. Alle sparer opp sin egen pensjonsbeholdning. Alle år teller med i pensjonsopptjeningen. Pensjon levealders justeres. De nye opptjeningsregler gjelder for alle født i 1963 eller senere. For alle født i perioden 1954 og 1962 gjelder en kombinasjon av gammelt og nytt regelverk og for alle født i perioden 1943 til 1953 gjelder de gamle reglene. 24.-25. Oktober arrangerte nhf oslo og nhf øst hjelpemiddelmesse øst på ekeberghallen. Begge dagene var hallen åpen mellom 10-17. Det var 50 utstillere og det var stort spekteret på utstillingsvarer. Nhf oslo og nhf øst hadde en 100 kvadratmeter stor stand med langbord med publikasjoner, deriblant også lkbs infobrosjyrer, lkbs foldere og lkb østfolds likemann- visittkort. Lkb østfolds roll-up var på plass sammen med flere andre roll-uper. Leder av region Øst, Tove Larsen, informerte oss om hva som var skjedd i regionen og hva regionskontoret arbeidet med av saker for tiden. Blant annet ble det informert om noen endringer i forskriftene når det gjaldt minnegaver. Endringene var hvis gaven NHF Øst Rettighetskurs Pensjonsreformen Elin L. Borling, seniorrådgiver fra NAV Østfold informerte om Pensjonsreformen - ny alderspensjon og ny uføretrygd. Referat hjelpemiddelmesse øst I september var det duket for NHF Øst’s høstkonferanse, denne gangen var arrangementet lagt til Gardermoen. Hege Wendel og jeg (Marita Herstad) reiste av gårde og gledet oss til en nyttig og lærerik helg. Vi ble også informert av forbundsleder Arne Lein om den økonomiske utfordringen til NHF i tiden som kommer. De blir pålagt flere kutt for å klare de innsparinger organisasjonen er nødt til å ta for å overleve økonomisk. Grunnen til disse drastiske innsparingene er endring i tildeling av bingomidler. Før kunne disse inntektene til NHF være på rundt 1 mill og er nå redusert til omkring 250.000. Lein informerte også om at NHF Øst er selvfinansierende, men første halvår gikk de med underskudd. var under 5000,- som ikke var spesifisert, skulle gå til NHF sentralt. Om gaven var over 5000,- skulle gaven fordeles mellom NHF sentralt og det aktuelle lokallaget. Regionen var heller ikke fornøyd med de nye lokalene sine på Ski og er på leting etter nye, et kriterie i letingen er at lokalene må være sentralt beliggende. Det er gjort vedtak på bruk av en arv som er tildelt Rakkestad. Arven skal bl.a. brukes til evt. oppstart og Etter mye nyttig informasjon og seriøse diskusjoner var det duket for den sosiale biten med middag. Det var mange nye og hyggelige mennesker å bli kjent med. Maten var nok dessverre ikke den beste jeg har fått servert, men stemningen rundt bordet gjorde til at det ikke ble så ille likevel. Etter middagen samlet alle seg i og rundt sofagruppene ved baren. Her gikk praten lett, latteren satt løst og stemningen var høy. Noen var oppe lengre enn andre og noen glemte visst å legge seg denne natten J Konklusjonene må være at dette var en lærerik og bra. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging NAV ved avdelingsdirektør Eva S. Kjølstad, fortalte kort om brukerutvalget ved Nav Hjelpemiddelsentral i Østfold. Videre tok hun opp brukerpass, oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunen og hjelpemiddelsentralen, utviklingen på hjelpemiddelområdet (Samhandlingsreformen, Holterapporten med mer) og endringer i hva som kan fås via Folketrygden Brukerpass er en avtale mellom bruker og hjelpemiddelsentralen i fylket. Skal gi økt innflytelse på valg, utprøvning, utskifting, reparasjon og nytt hjelpemiddel. Det forutsettes erfaring og kompetanse om eget hjelpemiddelbehov. Hovedfunn fra evaluering er at brukere mener det fungerer bedre med brukerpass, særlig i forhold til ventetid og innflytelse. Nav i Østfold mener dog at ordningen ikke har avgjørende betydning og at de fleste brukerpass har «gått ut på dato». Og at de mener at alle brukere skal være i dialog med dem, ikke bare de med brukerpass. Dette igjen medfører en utfordring for NAV på serviceinnstilling og holdning, samt et økonomisk ansvar. Oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunen og hjelpemiddelsentralen. Samarbeidet er regulert i en kommuneavtale, som gjelder over hele landet. Avtalen sier noe om formålet, lovgrunnlaget samarbeidet er bygget på, identifiserer brukerne og hvordan ansvar skal fordeles. Vårt samarbeid er mye praktisk rettet mot de som jobber nært opp til bruker i kommunen. Kommunene har et ansvar for sine innbyggere og står ansvarlige og «oppdage, utrede og følge opp» behov for hjelpemidler og tilrettelegging. Hjelpemiddelsentralen har et overordnet ansvar i fylket, men har ikke myndighet til å detaljstyre hvordan kommune løser sine oppgaver. Utvikling på hjelpemiddelområdet. Samhandlingsreformen øker kommunens ansvar. Krever forebygging og tidlig innsats. Noen oppgaver flyttes fra sykehus til hjemkommuner og kommuner overføres penger for å ivareta oppgavene. En ny felles lov for helse- og omsorgstjenester i kommunene og en klageinstans, Fylkesmannen. Letter lokal hjelp og bredere kommunalt tilbud. Holte-rapporten (NOU 2010:5), Aktiv deltagelse, likeverd og inkludering. Et helhetlig hjelpemiddeltilbud. Her skisseres fem hovedutredninger. Brukere av hjelpemidler med sammensatte og komplekse behov. En aldrende befolkning og endret sykdomsbilde. Deltagelse og inkludering av flere med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Kompetanse, innovasjons og globalisering. Utvalget har konkludert med at det er behov for å justere dagens hovedmodell. Dette innebærer at utvalget foreslår forbedringer i dagens organisering, finansiering og regelverk. De peker på følgende reformbehov som de viktigste. Behov 19 Referater for økt brukermedvirkning, større valgfrihet og forenkling. Behov for et mer robust og fleksibelt system i lys av den demografiske utviklingen, endringer i sykdomsbildet og den teknologiske utviklingen. Behov for en harmonisering av virkemidler for å oppnå mer helhetlige løsninger. Behov for en bedre arbeidsretting av virkemidler på hjelpemiddelområdet – flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeid og utdanning. Behov for et kompetanseløft, satsing på forskning, utvikling og innovasjon. Holte-rapporten kan hentes på: www. regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/2010/nou2010-5.html?id=602627 I statsbudsjettet for 2012, ligger det inne innskrenkninger på: Utstyr for å lage mat, spise og drikke. Noe utstyr til trening. Røykeforkle og røykteppe. Gjenanskaffelse av skumgummimadrass. Støttehåndtak og gripetang. Endringer i statsbudsjettet. Mulighet for gruppe 2 bil, for de under 18 år med sterkt redusert gangfunksjon. Ytterligere fokus på tilrettelegging for deltagelse i arbeidslivet. Videreføring av ordning med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Fortsatt strykning av ordningen med funksjonsassistent i arbeidslivet. Pasient- og brukerombudet. Pasient- og brukerombudet startet med å fortelle litt om historikken. Og at i tillegg til sykehussaker jobber de med saker vedrørende, fastleger, legevakt, fengselshelsetjeneste, fysioterapi, hjemmesykepleie, sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste. Praktisk bistand, hjemmehjelp, støttekontakt, avlastning, brukerstyrt personlig assistanse, tiltak for rusmiddelavhengige, omsorgslønn, omsorgsbolig og psykisk helsearbeid. De jobber ikke med økonomisk sosialhjelp, midlertidig husvære og miljørettet helsevern Alle har rett til å henvende seg, også anonymt. Forvaltningen har plikt til å svare ombudet. Det skal være fri adgang til lokaler hvor tjenester ytes. Alle har rett til å uttale sin mening og foreslå tiltak. Ombudet har plikt til å informere tilsynsmyndigheten og plikt til å gjøre ordningen kjent, selvstendig og uavhengig. Det klages på: Helsehjelpen/tjenestetilbudet, komplikasjoner/pasientskader, oppførsel, brudd på taushetsplikt, journalføring, mangel på informasjon, samarbeidsproblemer, bruk av tvang, saksbehandlingen. For ytterligere info vedrørende ombudet henvises til www.pasientogbrukerombudet.no/fylke/19/Ostfold/ Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Mål! Kvalitet. Møte pasienter og/eller brukere på en bedre måte. Rett behandling på rett sted til rett tid. Koordinerte tjeneste og redusere behovet for helsetjenester. Dempet vekst i bruk av sykehus og en større del av helsetjenestene skal ytes av kommunehelsetjenesten. Strategier! Folkehelsesatsing. Satsing på rehabilitering. Desentralisering der dette kan skje uten å svekke kvaliteten. Pasient- og brukerinnflytelse. Avtalte behandlingsforløp. Forpliktende samarbeid. Bruk av IKT. Kvalitetskrav til fastlegene. Og satsing på 20 utdanning, rekruttering, forskning og innovasjon. For å gjennomføre samhandlingsreformen er det nødvendig med et bredt spekter av virkemidler, rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Disse framgår av lover og nasjonal helseog omsorgsplan. Og det er summen av virkemidler som skal bidra til en kurskorrigering som skal sikre kvalitet og bærekraft i årene som kommer. Ny lov erstatter kommunehelsetjeneste- og sosialtjenesteloven. Kommunens plikter samles i den nye loven og kommunens plikter angis mer overordnet og generelt i dagens lovgiving. Pasient og brukeres rettigheter samles i pasient- og brukerettighetsloven. Helsepersonelloven gjelder for alt personell. Og den tydeliggjør krav om samarbeid og samhandling. Kommunen skal legge til rette for samhandling dersom det er nødvendig for å tilby tjenester etter loven. Dette være seg ulike del-tjenester innad i kommunen eller andre tjenesteytelser. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommunen, RHF og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig skal virke som en enhet. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. Lovfesting av plikten til å yte øyeblikkelig hjelp. Lovfesting av plikt til å sørge for døgnopphold for helse- og omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp. Plikten til døgnopphold skal kun gjelde for de pasientgruppene som kommunen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Tas sikte på ikrafttredelse 1. januar 2016. Endring av fastlegeforskriften, mer i forskrift og mindre i avtaleverket. Økt kvalitet, prioritering av oppgaver, tydelig nasjonalt rammeverk og bedre kommunal styring. Pasient og brukers rettigheter. Rett til medvirkning, samtykke, journalinnsyn, til å stå på liste hos fastlege. Barns rett til medvirkning og barns partsrettigheter under saksbehandlingen. Og rett til vedtak. Plikt og rett til individuell plan. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder ikke, men rettssikkerhetsgarantiene i pasientrettighetsloven og helsepersonelloven skal gjelde, slik som i dag. Fylkesmannen skal være felles regional tilsynsinstans også for spesialisthelsetjenesten. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten endres slik at den gjelder tilsyn med helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn skal fortsatt ha overordnet faglig ansvar. Egen bestemmelse om tilsyn i den nye loven: Regulerer lovlighetstilsyn og gir Statens helsetilsyn hjemmel til å gi pålegg. behandling og kostbare biologiske legemidler. Unntak II: Gjelder ikke privatpraktiserende avtalespesialister, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige og opphold i private opptreningsinstitusjoner. Unntak III: Det er et tak på inntil 4 DRG-poeng (ca. 30 000 kr) for en enkeltbehandling. For utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering, er forskriftene ment å gi et økonomisk insentiv til å bygge opp gode kommunale tilbud (før, istedenfor og etter). Forskriftene skal ikke regulere hvor og i hvilket omfang pasienten skal få behandling. Som i dag skal denne vurderingen: foretas av helsepersonell, å basere seg på en medisinsk- og helsefaglig forsvarlighetsvurdering. Hege Wendel Kommunal medfinansiering. Hovedregel: Kommunen skal betale 20 % av sykehusregningen fra 1.1.2012 for somatiske pasienter. Unntak I:Gjelder ikke operasjoner, fødsler, nyfødt- Meld inn din familie i LKB Østfold LKB Østfold trenger flere medlemmer. Mange melder seg inn, men vi ser at det hvert år er noen som ikke betaler medlemskontingent, eller melder seg ut når en har blitt bra eller mye bedre. Dette håper vi å kunne snu! Vi håper flest mulig velger å fortsette sitt medlemskap i LKB Østfold, og på den måten støtte foreningen og LKBs interessepolitiske arbeid for økt kunnskap og forskning på området, samt behandlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsningsplager. Når midler skal tildeles går det svært ofte på antall betalte medlemmer, og her teller alle typer medlemskap! LKB Østfold håper at flere medlemmer melder inn sine familier i LKB Østfold. Prisene ser dere under! Husstandsmedlem (ektefelle eller samboer) kr. 150,- Juniormedlem (barn inntil 16 år) kr. 50,- For nye som vil melde seg inn i LKB: Klageordning. Klagereglene samles i pasient- og brukerrettighetsloven. Fylkesmannen skal være felles klageinstans – også for spesialisthelsetjenesten. I hovedsak videreføres dagens regler om klageinstansens kompetanse. Det vil fortsatt gjelde noe ulike ordninger for klager på helsetjenester og klage på tjenester som i dag er regulert i sosialtjenesteloven. Og Fylkesmannen kan treffe nytt vedtak i saken. Hovedmedlem Ved klage på vedtak om helsetjenester: Fylkesmannen skal, som i dag, legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Ved klager på vedtak som ikke gjelder helsetjenester: Fylkesmannen skal legge ”stor vekt” på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Husk også å sette inn oppfordring om e-postadresser. Sett på telefon og mobil også! Pårørendemedlem (annen familie utenfor hjemmet) Interessemedlem (behandlere og helsepersonell) Student (kopi av studentbevis må legges ved) kr. 300,kr. 300,- kr. 300,- kr. 150,- Sidemedlem i et annet av NHFs lokallag/Landsforeningslokallag kr. 30,- Ta med en oppfordring om: Husk å melde adresseforandring når du flytter, enten til LKB Østfold v/leder, eller til NHF sentralt. 21 Diverse LKB Østfold trenger din e-postadresse! For å lette vårt arbeid i LKB Østfold, ber vi om at du sender oss din e-postadresse. Styret ser fordelen av at en del informasjon, innbydelser, forandringer i planer osv. går via e-post. E-post er en enklere måte å sende ut informasjon til dere medlemmer på, og vil spare miljø, tid og penger. Snart er det jul igjen! Nå nærmer vi oss den store høytiden. Man vasker så huset er skinnende rent, baker sju sorter kaker og lager pepperkakehus med barna. Mange har også juleverksted og lager julepynt og julegaver sammen med barna. Men et lite tips, er å ikke slite seg helt ut før jul. Det blir jul allikevel. På forhånd takk! Har du flyttet, skiftet E-postadresse eller mobilnummer? Husk å melde fra til: [email protected] LKB Østfold ønsker alle medlemmer og lesere E-post sendes til: en riktig [email protected] God Jul og et riktig Godt Nytt År! Send inn ditt svar! Vi har prøvd oss på å sende ut invitasjoner på e-post og har fått mange tilbakemeldinger fra medlemmer som ikke ønsker dette. I brevet ville styret ha svar på følgende spørsmål: Vil du ha invitasjoner o.l. på e-post eller via post Vil du ha medlemsblad på e-post eller via post Ønsker du noen å snakke med? “Kvinne hjelper kvinne” (Likemann) Like hjelper like: Vi er kvinner som selv har bekkenløsningsplager (bekkenleddsyndrom) LKB Østfold har likemanns og rettighetshjelpere som kan svare på spørsmål om: • Behandlings – og treningstilbud Vil du ha årsmøtepapirer på e-post eller via post • Rettigheter • Praktiske hverdagsråd Hvor lang til før et arrangement vil du ha innbydelsene. 2-3-4 uker? • Litteratur om bekkenløsningsplager • Andre ting du vil snakke om Vi fikk svært få svar. Vi har sendt ut på mail til de som har svart de vil det. Resten har fått i posten. Oppfordringen går derfor ut igjen til de medlemmene som ikke svarte. Send inn ditt svar! 6 Runde julekaker 1l melk 100g gjær 250g margarin 250g sukker 1 ½ ts kardemomme 1 ½ kg hvetemel TA KONTAKT MED LIKEMANNSHJELPERE, HUSK VI HAR TAUSHETSPLIKT! Likemann Kersti Klevjer Thøgersen 69 14 17 41 / 91 35 52 60 Likemann Tone Camilla Lillestølen 69 14 67 87 / 41 31 42 67 Fint om du gir beskjed om telefon og mobil også. Likemann Anette Simonsen 97 48 40 06 E-post sendes til: Likemann Maria Aagaard 41 21 72 89 [email protected] Likemann Marita Herstad 41 29 95 11 100g rosiner (kan sløyfes) 100g sukat (kan sløyfes) Fremgangsmåte Varm melken til den er lunken Ca 37OC og rør ut gjæren. Bland sammen alt det tørre. Margarin og sukker smeltes og blandes med melken, bland deretter det flytende inn med de øvrige tørre ingrediensene til en fast deig. Sett til heving i 30-40 minutter. Del deigen i 6 like store emner, som bakes ut til runde julekaker. Etterheves i 30 minutter. Forvarm ovnen til 225OC, brødene skal stekes i ca en time 22 23 Bassengtrening med refusjonsmuligheter LKB Østfold har bassengtrening i varmtvann på Blekkspruten aktivitetssenter på Rolvsøy hver onsdag. Damene går i vannet kl 11.00. Etter trening koser de seg med matpakke og kaffe, og prater om løst og fast. Dette er blitt en hyggelig, sosial del av hverdagen for de som deltar. Nye medlemmer er også hjertelig velkomne. LKB Østfold har hatt fast bassengtrening her siden 1996. Det er også bassengtrening for gravide i egne grupper på fredager, for info kontakt Blekkspruten på tlf 69 34 78 10. Vi søker hvert år om midler til å støtte våre medlemmer. Nytt fra 2011 er at LKB Østfold vil gi støtte til alle medlemmer som trener i varmtvannsbasseng, - også utenom Blekkspruten. Midler vil bli fordelt to ganger i året etter innsendte kvitteringer. NB! Husk å sende kvitteringer på e-post til [email protected] i god tid. Fordeling i juni og desember. Kvitteringene må følge regnskapsåret, dvs. fra januar til desember samme år (2012)! Kvitteringer som går på desember og påfølgende januar godtas ikke! 24
